Page 1

Åpning av nettverk for unge slagrammede

Aust

Uke 24 | Onsdag 20. juni 2018 | 2. Årgang | Gratisavis for hele Aust- Agder

I pose og sekk Side 18-19

Hvor vandrer hoggormen? Side 23

Unge som rammes av hjerneslag føler seg ofte alene, og mange opplever å bli d ­ eprimerte. Nå har Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke (LHL) startet et nettverk for unge ­slagrammede og deres pårørende. Side 2-3


2

SØRLANDSAVISEN

NYHETER

SA

NYHETER

Åpning av nettverk for un

NYTT NETTVERK: Vemund og Maria oppfordrer alle som har behov for det, til å ta kontakt med nettverket for unge som rammes av hjerneslag, LHL Hjerneslag Ung.

Unge som rammes av hjerneslag føler seg ofte alene, og mange opplever å bli deprimerte. Nå har Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke (LHL) startet et nettverk for unge slagrammede og deres pårørende, i A ­ rendal. På Henris Kafe på Langbryggen i Arendal sitter et knippe mennesker som alle deler en ­ inngående kjennskap til hjerne­ slag (apopleksi). Hjerneslag er noe mange forbinder med eldre, og riktignok er gjennomsnitts­alderen for hjerneslag i Norge 75 år.

og forteller korte, men gripende historier om veien tilbake til en relativt normalisert tilværelse etter et hjerneslag. For mange har det gått tilsynelatende bra. Noen vil, eller skal, tilbake i jobb, men mange har falt utenfor arbeidslivet for godt. Ingen av disse menneskenes ­historier er like, men felles for dem alle er at de er under gjennom­ snittet unge for å ha blitt rammet av hjerneslag, og at veien har vært ekstra tung å gå alene. LHL har derfor satt i gang et nettverk for

Gripende

Likevel, de fleste som har møtt opp denne tirsdags etter­middagen, er unge, eller midt i livet. Ikke så mange kjenner hverandre fra før, likevel reiser de seg, en etter en,

Redaktør

Tomas Fordelsen tof@sorlandsavisen.no Tlf: 419 27 299

Økonomispalten

Morgan Omdal post@sorlandsavisen.no Tlf: 93450112

unge som rammes av hjerneslag, og for deres pårørende. Unge som rammes av hjerneslag er en ­ marginalisert gruppe i befolkningen, og et nettverk for informasjon­utveksling, støtte og hjelp, har derfor lenge vært et behov. For Vemund Jensen (41) og ektefellen Maria Dalby (39) ble dette en plutselig og aktuell ­situasjon da Vemund en morgen i april 2017 brått ble rammet av hjerneslag.

Daglig leder

Odd Bjørn Jensen obj@sorlandsavisen.no Tlf: 404 04 250

Journalist

Birte Runde post@sorlandsavisen.no Tlf: 97191630

  – Jeg skulle stå opp med ungene den morgenen, gjøre dem klare for skolen og et tidlig morgenmøte på jobb. Plutselig merket jeg at noe var galt, ­forteller Vemund. Han vekket Maria, som reagerte instinktivt.   – Jeg ba ham smile-prate-løfte, jeg husket så godt ordene fra en kampanje jeg hadde sett tidligere, men han kunne alle tre tingene.

Produksjonssjef

Mediegrafiker

Torbjørn Lillebø tli@sorlandsavisen.no Tlf: 920 47 345

Journalist

Arnt Georg Arntzen aga@sorlandsavisen.no Tlf: 95 80 29 69

Svein Knutsen skn@sorlandsavisen.no Tlf:913 02 394

Journalist

Arne Lunde alu@sorlandsavisen.no Tlf: 918 84 590

Journalist

VELKOMMEN: Maria Dalby og Vemund Jensen, initiativtagere til LHL Hjerneslag Ung

Likevel ringte vi legen, og de sendte en ambulanse. Jeg tenkte; «å nei, nå har jeg gjort en fjær til fem høns», smiler Maria. Vemund ble sendt til sykehuset, hvor de raskt konstaterte at han hadde

Mediegrafiker

Jan Erik Balle Alquist jeb@sorlandsavisen.no Tlf: 410 44 687

Per Kristian Pedersen pkp@sorlandsavisen.no

hjerneslag. Etterhvert kom kon­ sekvensene. Armen fungerte dårlig og beinet føles rart. Han ble sliten og fikk tinnitus. Tungen fungerte ikke helt som den skulle, noe som preget uttalen. I tillegg gikk han

Mediegrafiker

Rune Jobsen rfj@sorlandsavisen.no Tlf:404 04 252

Journalist

Ivar Eidsaa ioe@sorlandsavisen.no Tlf: 971 29 865

Mediekonsulent

Wenche Eriksen post@sorlandsavisen.no Tlf: 410 20 737

Mediekonsulent

Tommy B. Jensen post@sorlandsavisen.no Tlf:404 04 51

Mediekonsulent

Anita Johnsen post@sorlandsavisen.no Tlf: 481 81 265

Sørlandsavisen arbeider etter reglene for god presseskikk som finnes nedfelt i Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Dersom man mener at disse reglene er brutt oppfordres man til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også anledning til å klage saker inn for Pressens Faglige Utvalg, Boks 456 Sentrum, 0101 Oslo, tlf. 22 40 50 40, faks 22 40 50 55 eller e-post: pfu@np-nr.no

Telefonnr. 37 06 39 00 - Tvende Media AS - Org.nr. 983 753 442 / post@­sorlandsavisen.no / annonser@sorlandsavisen.no / Trykk: Amedia

sorlandsavisen.no


NYHETER

SØRLANDSAVISEN

nge slagrammede men ulike tilstander, som for eksempel hjertesykdommer, og eventuell medisinbruk, særlig enkelte P-piller, ser ut til å spille en større rolle hos denne yngre gruppen slagrammede. Ved et hjerneslag blir blod­ tilførselen til hjernen brutt, enten i form av en blodpropp (hjerneinfarkt), eller en sprekk i blodkaret (hjerneblødning). Avhengig av område og omfang, vil skadene ofte være svært f­ orskjellige fra person til person, noe som gjør rehabiliteringsprosessen utfordrende.

– Dårlig tilpasset tilbud

Enkelte får svært alvorlige skader etter et slag, blant annet fysiske konsekvenser som synstap, lammelser eller tap av kontroll på blære og tarm, psykososiale konsekvenser, som hukommelseproblemer, eller psykiske konsekvenser, som personlighetsforandring og afasi – vansker med både å bruke og å oppfatte språk.   – Behandlingstilbudet er ofte tilpasset eldre, og er dårlig tilpasset unge med ansvar for familie og jobb, forteller Tommy Skar, generalsekretær i LHL Hjerneslag.

g.

inn i en dyp depresjon. Det var en tøff tid.

Deprimert

Der de sitter sammen på Langbryggen i Arendal et knapt år etter, virker historien de f­ orteller uvirkelig. Vemund har stått på for å få en god rehabiliterings­prosess, og det har kostet mye.   – En skal være frisk for å være syk, ler Vemund, og sier han sjelden tatt nei for et nei.   – Jeg har bedt mye om hjelp, og ikke godtatt avslag. Men jeg er heldig, jeg er omgitt av ressurs­sterke mennesker. Jeg har hatt fokus på å være åpen både med depresjonen og de andre ­konsekvensene fra dag èn, forteller han.Han forklarer at depresjonen var nevrologisk, utløst av sjokket hjernen ble påført. I dag framstår han som en velfungerende familiefar.   – Tungen krøller seg stort

sett bare på fest, spøker han. 41-åringen er opptatt av at andre skal få muligheten til å oppleve den støtten han selv fikk, det å kjenne noen som har møtt de samme utfordringene og følelsene som en selv. På Kongsgård, enheten for ­spesialisert rehabilitering ved Kristiansand sykehus, ble han kjent med en mann som hjalp ham videre gjennom gode samtaler.   – «Syteklubben» kalte vi det. Å møte en person som ham var viktig, han ble noen å ta ut gørra på. Det er jo visse grenser for hvor mye folk rundt en orker å prate om, og hva folk forstår, sier han.

Kosthold og livsstil

For det er mye å forstå om hjerneslag, og mye som er ­vanskelig å prate om. Nettopp derfor har Maria og Vemund tatt initiativet til at LHL Hjerneslag Ung åpner sitt nettverk i Arendal denne uken.

Hjerneslag defineres som en alvorlig diagnose. Hvert år rammes omtrent 12 000 ­ mennesker, av disse er 20 prosent under 65 år, ifølge LHL. Den viktigste risikofaktoren for hjerneslag er høyt blodtrykk, og selv om arv spiller inn, viser studier også en sammenheng mellom kosthold og livsstil når det gjelder hjerneslag for aldersgruppen 18-55 år, gruppen LHL definerer som «ung». I følge Tromsø-undersøkelsen, utført av Universitetet i Tromsø, er det i perioden 1995-2010 ­registrert en nedgang i antallet som rammes av hjerneslag i Norge. Nedgangen gjelder derimot ikke kvinner i alderen 30-49 år, ifølge undersøkelsen. Den sier videre at risikofaktorene for hjerneslag er i stor grad de samme for denne gruppen som i andre deler av befolkningen,

Skar er tilstede i Arendal for å formelt åpne nettverket som Vemund og Maria har tatt ­initiativ til.   – Vi ser at erfarings­utveksling er langt viktigere for denne gruppen enn de andre gruppene LHL representerer, forteller generalsekretæren. Han understreker at unge og voksne møter andre utfordringer i rehabiliteringsfasen etter et slag enn det eldre slagrammede gjør, spesielt siden de ofte har hatt aktive liv, eller spilt en forsørgerrolle i familien.   – Folk føler seg alene og har nok med alle utfordringene i tiden etter slaget, og mange føler mangel på forståelse. Dette gjør at de ofte mister sine nettverk, og føler seg ensomme, sier Skar. Ikke minst gjelder dette voksne som tilsynelatende ikke har plager lenger, såkalte skjulte utfall, som forventes å håndtere familie og

3

DENNE ARTIKKLENE HAR TIDLIGERE VÆRT I ARENNDALS TIDENDE

arbeidsliv som før. Dette er det mange som ikke klarer.   – Depresjon og angst rammer mellom 20-30 prosent av denne gruppen, i tillegg får mange det vi kaller fatigue, eller utmattelse, rett og slett. Mange opplever den ekstra belastningen det er å ­mistenkes for rusmiddelbruk, hvilket ikke er en uvanlig ­situasjon for mange som får tap av tale etter hjerneslag, forklarer Skar. Dermed er viktigheten av LHLs nye informasjons-kort, som slag­ rammede nå skal få tilgang på, svært avgjørende. Disse er det et tydelig behov for, mener Skar, og skisserer en typisk historie;   – Du har den typiske unge damen som blir stoppet av dørvakten på et utested i byen, fordi hun på grunn av sin uklare tale blir antatt å være for full. Kvinnen har ikke rørt alkohol, men sliter med konsekvensene av et tidligere hjerneslag. Slike situasjoner er normalt for slagrammede, og da kan et offisielt LHL ­informasjons-kort vært fint å ha i lommeboken, presiserer Skar.

– Ta kontakt

Ifølge Skar har nettverkene for unge har hatt stor effekt, og hjulpet mange, og han er derfor ikke i tvil om at dette er et godt initiativ. Nettverket i Agder er ikke alene, ei heller er det LHLs første. Siden 2015 har LHL på landsbasis nå elleve regionale nettverk for unge med hjerneslag. I løpet av 2018, håper Skar at slike nettverk kan bli opprettet i alle landets fylker. Buskerud og Nordland står for tur etter Agder.   – I enkelte regioner har nettverket blitt veldig stort. I Rogaland for eksempel, arrangerer de familieturer og treff for både slagrammede og pårørende. Men innholdet er det jo nett­verket selv som bestemmer, utifra ønsker og behov, sier Skar. Han legger til at det er veldig viktig og nå ut til alle dem som sitter alene med dette.   – Nå trenger dere ikke være alene lenger! Ta kontakt med LHL Hjerneslag Ung – Agder, enten på Facebook, nettsiden til LHL, eller med Maria og Vemund direkte. Her kan dere få hjelp, støtte og informasjon! oppfordrer Skar.


4

SØRLANDSAVISEN

NYHETER

SA

NYHETER

Slutten på en fantasti Klara Wergeland fyller 80 år 28. juli. Hun har samlet inn penger til indisk barnehjem i 30 år. AV ARNT GEORG ARNTZEN

Så godt som daglig tar hun bussen fra Indre Årsnes til Kristiansand. Allerede på busstoppet prater hun til dem hun treffer om barnehjemmet sitt og får dem engasjert til å støtte opp om det. På Markens treffer hun nye mennesker. Det er imponerende å tenke på alle millionene Klara har samlet inn til sitt indiske barnehjem.

Startet i 1988

Det hele startet i Høvåg i 1988. Damen bak denne utrolige historien heter altså Klara Wergeland, en trofast og 80 år gammel dame som i 30 år trofast har sendt penger hver måned til barnehjemmet i Ramachandrapuram, et sted i det sørvestlige India. Klara har med sin store iver i alle år samlet inn penger nok til mat og hjem til barn i alderen 4 til 18 år. Barnehjemmet har de siste årene hatt hele 50 barn. I løpet av de 30 årene som har gått, har medhjelpere i Norge kommet og gått, men Klara har stått last og brast på sin post i medvind og motvind. Motvind er det alltid når penger skal samles inn. Klara har trofast formidlet fra sitt brennende hjerte til kjente og ukjente, budskapet om sitt hjertebarn, barnehjemmet sørvest i India, i et tettsted langt fra moderne storbyer som bl.a. Mumbai, et sted som for oss her i Norge fortoner seg som rene villmarken. Vi snakker om et landsens sted der infrastruktur og utviklingen de siste 20-30 årene nærmest har stått stille, og svært langt borte fra det moderne høyteknologiske India som vi så ofte hører om.

Historikken

Barnehjemmet ble startet av Peri Sastry i 1985, som døde i 1994. Da han døde ble barnehjemmet overtatt av hans kone Laxmi Krupakar som da måtte overta det fulle ansvaret for barnehjemmet i tillegg til å ta hånd om deres to barn på fire og fem år. Laxmi er en

driftig, myndig og modig kvinne i 50-årene med stor kjærlighet til barna, og er en brennende kristen. I tillegg til å drive barnehjemmet er Laxmi lærer ved en offentlige skole. Barnehjemmet har tilholdssted i familiens eget bolighus. Laxmi selv bor på et rom på 25 kvadrat. Resten av huset stilles til disposisjon for 50 barn med tillegg av fire-fem voksne som hjelper til med å lage mat og gjøre rent. Som lønn for arbeidet får de mat, og noen av dem også et sted å bo.

Spesielt og unikt

Noe av det spesielle og unike med denne historien er at Klara selv aldri har vært i India og besøkt barnehjemmet. Andre har opp gjennom årene besøkt barnehjemmet for Klara og kommet med gode tilbakemeldinger i form av rapporter og bilder. Barna på barnehjemmet lærer om Jesus, og troen på at Jesus er med dem i livet er en selvfølge. Bønn og sang om Jesus hører hverdagen til, i tillegg til skolegang. Utover dette er det få andre aktiviteter. Her i Norge er det en selvfølge at barn leker fritt og trygt utenfor hjemmet. Det er ingen selvfølge for barna ved barnehjemmet i India, da det i området utenfor er mange farer som lurer. Kriminaliteten er stor og verden utenfor kan være svært utrygg, spesielt etter mørkets frembrudd da det finnes svært lite eller ingen gatebelysning. Bjarne Rasmussen fra Kristiansand har kjent Klara i noen år, og for en tid tilbake reiste han til India for å besøke barnehjemmet i fem-seks dager. Tilbakemeldingen var flott og Bjarne kunne fortelle om et møte med 50 barn i alderen 4 til 18 år som strålte av glede på tross av stor fattigdom og nød. Som en avskjedshilsen for besøket fra Norge fikk alle barna hver sin gave; en liten pose inneholdende en leskedrikk, litt sjokolade og en

Her ser vi Klara Wergeland stige ombord i bussen, for å påny dra til Kristiansand for å samle inn mer penger til barnehjemmet s

pose med chips - alt kjøpt på et lokalt marked. Prisen for hver pose samlet var en amerikansk dollar, eller seks norske kroner. Det å oppleve barnas glede, ansikter som strålte over å få sin egen pose med smågodt til en verdi av seks norske kroner, var en gave få av barna hadde opplevd før.

Hvem er barna?

Mange av barna er foreldreløse, mens andre har en mor eller far

som ikke har anledning til å gi dem mat eller et sted å bo. Mange av foreldrene ligger under for alkohol og andre rusmidler, og kan ikke ta hånd om sine egne barn. I dag er situasjonen den at barna i India trenger støttespillere som kan videreø¯re det fantastiske arbeidet Klara en gang var med på å starte for 30 år tilbake.

Få som Klara

– Vi er alle originaler, og Klara er

en av dem. Det er få mennesker i denne verden som alene har samlet inn flere millioner kroner for å gi barn i India en bedre hverdag, et hjem, mat og klær. Til sammen flere hundre barn har vært innom barnehjemmet i disse 30 årene. Dette er barn som ikke har hatt noe annet alternativ enn gata, enten fordi deres foreldre er døde, at foreldrene ganske enkelt bare har forlatt dem, eller at foreldrene ligger under for rus og ikke kan


NYHETER

SØRLANDSAVISEN

5

isk rørende historie?

Klara Wergelands barnehjem har mange fornøyde barn.

Barnehjemmet og barna trenger stabilitet og det er derfor ønskelig med faddere.   – Skulle du ikke ha anledning til  være fadder, men likevel ønsker å gi en gave, setter vi selvsagt stor pris på det. Alle gaver er kjært velkommen og ingen gave er for liten. Det er ikke gavens størrelse som teller, det er hjertet og givergleden bak enhver gave. Ønsker du tilsendt informasjon og en DVD, gi oss beskjed så sender vi dette fritt i posten til deg, sier Bjarne.

sitt.

forsørge sitt eller sine barn. At Klara aldri selv har vært i India og besøkt barnehjemmet, men likevel vært engasjert, sier vel sitt om bragden og iveren for barna i alle disse årene. Flere av Klaras bekjente og støttespillere har derimot besøkt barnehjemmet en rekke ganger og sett arbeidet på nært hold, og kommet tilbake med gode rapporter, forteller Bjarne som selv er blant dem som har vært i India og besøkt det flotte

barnehjemmet Klara har samlet inn penger til.

Faddere ønskes

en ende, Klaras intet unntak. Vi trenger økonomisk støtte og faddere til 42 barn. Seks av barna har allerede en fadder.

  – Selv om Klara stort sett hver dag setter seg på bussen til byen, makter hun ikke å gjøre den jobben hun så gjerne vil gjøre og har gjort i 30 år. Alt arbeid har

For å kunne hjelpe barna til et meningsfylt liv er vårt ønske at barna får hver sin fadder. Til nå har vi fått skes faddere, noe vi er glade for, men skulle gjerne hatt 42 faddere til. Kan noen ta ansvar for ett av barna ville det være flott, fortsetter Bjarne Rasmussen.

På et tidspunkt i livet innhenter alderen oss alle, noe de siste årene har vært tilfelle for Klara.

Det koster 350 kr pr. måned å være fadder til et barn, noe som dekker husrom, mat og klær.   – Vårt ønske er at fadderne får minst én oppdatering årlig og minst ett bilde årlig av det barnet de er fadder for. Vi trenger en dyktig hjelper til å drifte vår Facebook-side samt hjelp til å lage en ny nettside og drifte denne. Se gjerne www.barnehjemmet.no.

Kassa er tom

Når krybben er tom, biter hestene, er et kjent utrykk. Nå er ´Krybbenª tom.   – Dette handler derimot ikke

om hester, men om barn, barn i sin beste alder som kanskje øyner håp og har drømmer om et liv et annet sted en på gata. Vi har per dags dato kun penger noen måneder frem i tid. Endrer ikke den økonomiske situasjonen seg raskt vil Klaras fantastiske livsverk måtte avsluttes, og barna går en usikker fremtid i møte. Mange av giverne som har vært i årenes løp er gått bort på bakgrunn av høy alder, og dette er en stor årsak til at gaveinntektene er redusert til et minimum de siste årene, der kun en og annen ny giver er kommet til.   – Skulle noen finne det riktig å starte en aksjon i sosiale medier til inntekt for barnehjemmet, er de velkommen til å gøre det, bare det gjøres med visdom og verdighet. Om noen ønsker dette er det viktig å ta kontakt med oss slik at vi er kjent med hva som gjøres. Alle bidrag er kjært velkommen. Alle gaver går uavkortet til barnehjemmet, ingen administrasjonskostnader. All arbeidet som utføres, gjøres på dugnad!


6

SØRLANDSAVISEN

NYHETER

DISSE ARTIKKLENE HAR TIDLIGERE VÆRT I ARENNDALS TIDENDE

Klappet og klart for Arendalsuka Øystein Djupedal ­presenterte stolt hoved­­­­­ pro­grammet i Arendalsuka for bystyre­ politikerne. Nå håper han på publikumsrekord. Arendalsuka går av stabelen 13. august. I år som i fjor blir det fem dager med debatt, parti­timer og kulturinnslag med flere av landets fremste politikere og debattanter.

Debatt

Allerede på mandag 13.august, første dag i den politiske uka, vil det være fullt program. Det blir åpningsfest med Scheen Jazzorkester, debatt om menneske­ rettigheter og demokrati og partitimer. Den store samtalen, som holdes tirsdag, er en samtale mellom Anne Grosvold, tid­ ligere statsminister Kåre Willoch og sjef for FNs miljøprogram Erik Solheim, der det diskuteres temaer som migrasjon, fattigdom og Brexit.   – Dette er noe alle bør få med seg, sier Djupedal. Djupedal er hovedprogram­ komitéleder for Arendalsuka. Han er stolt over hvor stort arrange­ mentet har blitt, og over hvor stor etterspørsel de får fra aktører, både fra sponsorer og politiske profiler.   – Sponsorene våre er hånd­plukket. Vi får mange

PROGRAM: Komitéleder Øystein Djupedal presenterte Arendalsuka sitt hovedprogram for bystyret torsdag. 

henvendelser, men vi vil ikke ha flere enn vi har nå. Dette er ikke noe kommersielt prosjekt, og vi har de midlene vi trenger for å få det til, forklarer han. Til nå er det 200 aktører som skal ha stand under Arendalsuka, men Djupedal legger til at det nok vil bli mange flere.   – Vi har ennå ting vi jobber med. Alle landets viktigste aktører vil være her. Statsrådene vil være her lengre enn noen gang før, smiler han fornøyd.

Undersøkelse

Komitélederen kan fortelle at Respons Analyse den siste tiden har jobbet med å gjennomføre en spørreundersøkelse som skal representere hele landets ­befolkning. Undersøkelsen skal vise hvor stor tillitt innbyggerne har til demokratiske institusjoner, og tallene presenteres i løpet av uka. Planen er å utføre samme undersøkelse i årene fremover for å se på utviklingen. Et av årets høydepunkter er et møte med den kjente skuespilleren Liv Ullmann. Hun vil sammen

med Anne Grosvold snakke om karrieren sin, liv hennes og me-too kampanjen. Skuespilleren vil også offentliggjøre ting som ikke tidligere har vært kjent for allmennheten. Kjente politikere og debattanter som statsminister Erna Solberg, Jonas Gahr Støre, Trine Skei Grande og Siv Jensen deltar i den store partilederdebatten som finner sted i Kulturhuset tirsdag fra klokken 21.30.

Ung

For barn og ungdom har

Foto: Helene Walle

Arendalsuka Ung satt opp et eget program som har sin offisielle åpning onsdag med et demokra­ ti-tog. 44 aktiviteter med debatter, skattejakt, konserter og teaterfor­ estillinger inviterer barn og unge til å engasjere seg politisk. Arendalsuka er et initiativ som ble startet for å få til en politisk debatt på en offentlig arena. Den første Arendalsuka var i 2012, og siden har det bare eskalert. I 2017 fikk arrangementet rundt 80 000 besøkende i løpet av fem dager, og komitéleder Djupedal håper at det i år kan bli enda større.

Enighet om leirskole på Hove nasjonalpark, og er et tilbud for elever som går i sjette til tiende klasse.

Hove leirskole får en kommunalt ansatt pedagog. Det bestemte bystyrepolitikerne torsdag. Leirskolen på Hove venter sine første elever i uke 24. For å bli medlem i Norsk leirskoleforening er det et krav om å ha en kom­ munalt ansatt pedagog i minimum 30 prosent stilling, som vil gi økt reklame for skolen.

God tro

Alle politikerne var enige om at dette er et godt prosjekt som vil være med på å løfte Arendal og Raet nasjonalpark. Hvis leirskolen

LEIRSENTER: Hove leirsenter får en ny kommunalt ansatt pedagog i 30 prosent stilling. Arkivfoto

i tillegg får bli medlem i Norsk Leirskoleforening, får leirskolen en plass i deres medlemsblad, som for leirskolen er ekstra reklame som kan føre til høyere besøkstall og popularitet.

  – I uke 24 får vi besøk av 80 elever, hele Birkenes skole. Da får vi prøvd oss, ler rektor Gro Vale.

Leirskolen

Hove leirskole ligger midt i Raet

Leirskolen har kapasitet til å ta imot 75 elever per uke og som en kystleirskole handler store deler av tiden om aktiviteter nær kysten, som kajakkpadling, opplæring i sjøvettregler og seiling. Sesongen på leirskolen er ti uker før sommerferie og ti uker etter sommerferie, hvert år.

å ta en ny vurdering av stillingen hvert tredje år, i tilfelle det vil være behov for å redusere framfor å øke.   – Jeg kan love dere en ting, denne leirskolen blir suksess. Tenk deg hvilke tilbud leirskolen kan gi og hva den konkurrerer mot. La oss ikke sende ut et usikker­ hetssignal, la oss heller sende ut et signal om at dette er noe vi har troa på, sa Kristoffer Lyngvi-Østerhus fra Høyre.

Gladsak

Enstemmig

På sikt håper Jelena Høegh-Omdal fra Arbeiderpartiet at leirskolen vil vokse slik at også den 30 prosent stillingen kan bli høyere med tiden. Fremskrittspartiet var også enige i at en ny kommunal p ­ edagogisk stilling vil være bra for leirskolen, men de ba om å legge til rette for

Og valget ble slik: en ny kommunalt ansatt pedagog i ­ 30 prosent fikk alle stemmene i bystyret. At stillingen skal vurderes hvert tredje år, derimot, var det kun FrP som stemte for, og forslaget falt med 5 stemmer mot 33.


SØRLANDSAVISEN

7


8

ANNONSØRINNHOLD

SØRLANDSAVISEN

LETT TILGJENGELIG: Outlet´n finner du i Markens gate, vis á vis Geheb. F.v.: Konsept- og produktutvikler, Ole Nielsen, og Kjedesjef, Stig Rønningen.

Outlet´n satser på Sørlandet Nisje-kjeden slår et slag for bysentra rundt forbi og beroliger med at de ikke vil flytte til noe kjøpesenter med det første. Outlet´n er en norsk outlet-kjede med sport- og fashion-produkter som åpnet i Markens tidlig i april. Samtidig ble en butikk opprettet midt i Arendal sentrum, nærmere bestemt i Friholmsgaten 3. Den første helga i juni fikk Mandal sin egen Outlet´n, og nå til helga åpner de en filial i Lillesand på nesten 350 kvadratmeter.

Populært tøy

I sine syv butikker i Sør-Norge tilbyr de både originale merkeklær og rimeligere alternativer til ungdom og voksne i alle aldre. Sko og tilbehør vil du også finne, og utvalget skiftes hyppig - noen ganger så ofte som ukentlig. Kjeden produserer også en del tøy og sko selv, og dette bærer navnet Triathlon.

  – Våre boxershorts og sokker av bambus er det veldig stor etterspørsel etter. Vi har kun myke pakker, men de er til gjengjel veldig populære, smiler kjedesjef, Stig Rønningen.

Tilgjengelig i sentrum

Kjeden ønsker å konkurrere på både pris, kvalitet og kundeservice, og mye av hemmeligheten ligger i at de fører sin egen merkevare og driver engros i tillegg til å selge direkte til forbruker. Videre er det et poeng for dem å være godt tilgjengelig.   – Vi ønsker å være en del av sentrumskjernen, og være der folk er naturlig. Det skal være liv i ei gågate, men det er synd om den skal være preget av de største kjedene. Du skal kunne finne små nisjebutikker der. Alle våre butikker er derfor lokalisert i gågata, midt i sentrum. Vi ser ingen grunn til at alt skal trekkes inn i store kjøpesentre. Turister utgjør en stor del av kundegruppen vår, og de handler

heller i gågata, hvor de får med seg atmosfæren av byen, enn på et kjøpesenter.

Stadig nye varer

Rønningen er ikke enig i ryktet om at cruise-turistene ikke legger igjen penger i byene de besøker.   – Hos oss er det god handel, informerer han. For også å være interessant blandt de fastboende, passer vi på å fornye varesortimentet hyppig, forsikrer han. Kjedesjefen innrømmer at vareutvalget apellerer mest til menn, men at dette er noe de jobber med å endre slik at også kvinner vil synes det er attraktivt å handle der. Nå håper Rønningen at nedre kvartal av Markens gate kan bli permanent bilfri.   – Dette er jo gågate bare visse deler av året, men når det er bilfritt opplever vi flere besøk enn ellers. Når gaten er helt stengt midt i høysesongen, er besøket meget bra, påstår han.

Satser i sør

En av grunnene til kjedens popularitet, tror han tilskrives gjenkjennelsesfaktoren.

EGET MERKE: Triathlon er Outlet´n sitt eget merke.

  – Vi lager innredningen vår selv. Derfor er den unik. Alle våre helårsbutikker er dessuten strukturert på samme måte.

gjør at kjedesjefen har fullt overblikk slik at kvaliteten på alt av vareutvalg til kundeservice blir kontinuerlig opprettholdt.

Snart på nett

  – Det er viktig for å holde kundene fornøyd. Derfor vil vi også opprette en nettbutikk til høsten, for dem som ønsker å fylle opp garderoben sin med våre butikker og som bor å andre kanter av landet, tilføyer Stig.

Foruten filialene i Kristiansand, Mandal og Lillesand, eksisterer Outlet´n også i Vennesla, Grimstad, Arendal og Lillehammer. Den tette geografiske spredningen på butikkene


SØRLANDSAVISEN

9


10

SØRLANDSAVISEN

MENINGER

SA

MENING

SEND INN DITT INNLEGG

meninger@sorlandsavisen.no Legg gjerne med bilde - Papirutgave onsdag

Norske sjøfolk må tilbake på norske skip

LEDER:

Grillkos til besvær På grunn av den økende skogbrannfaren i ulike deler av landet, inkludert Sørlandet, har enkelte butikk-kjeder og enkeltstående butikker valgt å la være å selge engangsgriller frem til skogbrannfaren er over. Miljøpartiet De Grønne ønsker å forby engangsgriller totalt, ikke bare av hensyn til skogbrannfaren men hovedsaklig til miljøet, ettersom det tar 90 år før aluminiumsfolien i dem brytes ned i naturen. Mostanderne skriker «overformynderi» og mener deres frihet til å ta engangsgrillen med ut for å sote noen ostepølser, hvor og når det måtte passe i lystig lag, bør gå foran naturens ve og vel. Eller, rettere sagt tror de vel ikke så mye på miljøtrusselen.

Foto: Colourbox.com Vidar Kleppe Tidligere stortingsrepresentant og politisk nestleder for Demokratene

Tiårene etter andre verdskrigen var en stor opptur for norsk skipsfart. Norske sjøfolk var på alle hav og i alle havner. Slik er det ikke lengre. Norsk skipsfart trenger i følge næringen selv 10 000 sjøfolk i løpet av de neste årene, men norsk ungdom er redde for å utdanne seg til jobber de frykter vil bli utflagget til utlendinger. Demokratene mener derfor at skipsfarten må gi så gode rammebetingelser at det igjen kan ansettes norske sjøfolk på norske skip. En gang i tiden var Norge en stormakt innen skipsfart. Norske skip med dyktige norske sjøfolk satte preg på havner over hele verden. Under Andre verdenskrig ytet den norske flåten et viktig bidrag til de alliertes seier. På 80-tallet ble det

opprettet et norsk skipsregister, NIS, som gav rederiene mulighet til å seile under norsk flagg, men med utenlandsk besetning.

norske havner, på ferger som anløper Norge, og ikke minst i olje- og gassvirksomheten utenfor norskekysten meget viktig.

Resultatet var gitt på forhånd: Norske sjømenn og kvinner i utenriks skipsfart ble utkonkurrert og satt på land. Dette var dypt tragisk for Norge som sjøfartsnasjon. Det er ikke bare arbeidsplassene i utenriks sjøfart som er truet. Regjeringen endret med virkning fra 1. januar 2005 utlendingsforskriften slik at det ble gjort unntak for krav om arbeidstillatelse for utenlandske sjøfolk på skip i fart mellom norske havner.

Da er det meget skuffende å registrere At Høyre, FrP og Venstre regjeringen i mai 2018 nok en gang sviktet norske sjøfolk da Color Line fikk lov til å si opp minimum 700 hundre norske sjøfolk som jobber på ferjene mellom Norge og utlandet.

For meg og Demokratene er kampen for å beholde norske ansatte på skip som seiler mellom

Utgiver:

Kristiansand

Tvende Media Postadr. PB 383, 4846 Arendal Produksjonssjef: Torbjørn Lillebø Tlf: 92 04 73 45 E-post: tli@tvende.no

Avgjørende for om Norge fremdeles skal og kan være en sjøfartsnasjon er om stortingspartiene i fremtiden vil gi gode nok nasjonale rammevilkår som gjør at norske sjøfolk i fremtiden kan seile på alle verdens hav - i rødt, hvitt og blått. Alt for norske sjøfolk og Norge sier jeg!

Tips oss: Tips oss om lokale saker post@­sorlandsavisen.no Tlf: 37 06 39 00 Annonsebestilling: annonser@­ sorlandsavisen.no Tlf: 37 06 39 00

Distribusjon: Norpost AS Tlf. 22 07 94 00 E-post: post@norpost.no www.norpost.no Trykk: Amedia

Man kan klage på kommunen og be dem tømme søppelkassene og engangsgrilldeponiene på rasteplasser og i parker litt hyppigere. Man kan si at der finnes større miljøtrusler man i stedet bør ta tak i. Man kan etterspørre pant på engangsgriller, hvilket er blitt gjort i flere år fra forskjellige hold. Det spørs bare om det vil hjelpe å lokke med pant når folk ikke tar hintet om å droppe grillen når skogbrannfaren er så overhengende som nå. Pantordningen fungerer jo bare marginalt når det gjelder å hindre folk i å kaste tomflasker. Et annet argument for å totalforby det elskede og hatede objektet er at det er vanskelig å grille mat på en engangagrill uten å brenne det. Ettersom maten ligger for tett på kullet, blir maten lett å svi. Og sortbrent kjøtt er i følge forskningen kreftfremkallende. Hvor vanskelig er det å lage en provisorisk grill, egentlig? Kanskje en holdningskampanje vil gjøre susen, hvor det harry aspektet med den blir fremhevet. Jeg ser for meg grilldresser, Crocks, en avdanket campingvogn, umoderne frisyrer og billig-øl. Oversminkede damefjes og menn med uflidd skjegg og ølvom. Sot overalt, og kjøtt som tar fyr når fettet drypper ned i de altfor høye flammene. En bedre idé hadde kanskje vært å få en kjendiskokk til å slakte konseptet med engangsgrill. Det blir jo ikke god mat av det uansett, når smaken er preget av tennvesken kullet er innsatt med. Nei, forby hele driden. Nok mas nå. Vi kan lage bål.

Redaktør

Tomas Fordelsen tof@sorlandsavisen.no

Sørlandsavisen Kristiansand arbeider etter reglene for god presseskikk som finnes nedfelt i Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Dersom man mener at disse reglene er brutt oppfordres man til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også anledning til å klage saker inn for Pressens Faglige Utvalg, Boks 456 Sentrum, 0101 Oslo, tlf. 22 40 50 40, faks 22 40 50 55 eller e-post: pfu@np-nr.no


SØRLANDSAVISEN

11


12

SØRLANDSAVISEN


SØRLANDSAVISEN

13


14

SØRLANDSAVISEN


SØRLANDSAVISEN

15


16

SØRLANDSAVISEN


SØRLANDSAVISEN

17


18

SØRLANDSAVISEN

MOTOR

SA

Motor

I pose og sekk

En GTI-bil kan være en fiks miks: en praktisk bil med sportsbilegenskaper, til en pris som ikke er hinsides. Ingen har mer erfaring med dette enn Volkswagen. AV MORTEN ABRAHAMSEN / NTB

Storebror Volkswagen Golf har en lang GTI-tradisjon, mer enn 40 år, og kan beskyldes for å ha skapt hele GTIsjangeren. Lillebror Polo har derimot lite GTI-historie. Det har vært noen til og fra, men i Polo-modellens 43-årige levetid har GTI-innslaget virket mer tilfeldig enn hos Golf. Med en helt ny generasjon Polo ser det ut til at Volkswagen har et mer seriøst forhold til den kvikke utgaven. GTI-versjonen kommer omtrent samtidig med lanseringen av modellen. Forrige generasjon Polo hadde også en GTI-modell, så her kan en ny merkevarebygging være etablert.

Fornuftig og sprek

Sett i et historisk perspektiv kan det være verdt å tenke på at dagens Polo GTI er vel 30 centimeter lengre og 300 til 400 kilo tyngre enn første generasjon Volkswagen Golf i standardmodell. Men

BUSS-FLY-CRUISE

SJARMERENDE

Nattopera i Verona

10.-13.SEPT. Kr. 4490,-

26.-30.AUGUST Kr. 6890,-

VILNIUS

CARMEN

Gotland med middelalderfestival Blomsterrivieraen 8.-12.AUGUST Kr. 7190,RORBUFERIE i

Lofoten 4.-13.JULI Kr. 14590,solskinnsøya

Overnatting, transport, mat, reiseleder, opplevelser & nye reisevenner inkludert!

WWW.DAGAASBO.NO

37 15 70 31

Den Italieneske

23.-28.SEPTEMBER Kr. 7190,-

vel så interessant for dem som vil ha en kompakt og kvikk bil, er det at dagens Polo GTI har 90 hestekrefter mer enn den første Golf GTI. Under panseret er det en noe tammere versjon av den firesylindrede turbomotoren på to liter som man finner i dagens Golf GTI. Men 200 hestekrefter i en bil som veier 1,2 tonn er langt fra puslete. Og her er man ved kjernen av en GTI-bil. I utgangspunktet er slike biler basert på et fornuftig og praktisk produkt, som så har fått en seriøst sprek motor. Da blir det gode muligheter for å få både i pose og sekk. Biler som både fungerer som greie bruksbiler, og som noe i nærheten av en sportsbil når det behovet dukker opp. Med en startpris på 350.000 kroner trenger ikke Polo GTI bety en total rasering av lommeboka. Velfungerende GTI-biler kan by på mye moro for pengene. Det er heller ikke slik at Volkswagen bare har sluppet

Litt for veloppdragen

Styringen er kvikk og presis, og fri for dødgang i senter, som moderne elektroniske enheter ofte har. Den er ganske stiv, det går ut over komforten, samtidig gjør det at bilen drar seg gjennom svinger uten særlig krengning og er stabil til tross for ganske kort akselavstand De dagene vi hadde bilen, var det glimrende kjøreforhold med varme og tørre veier, og vi opplevde aldri noen problemer med understyring. Noe som fort kan oppstå når masse krefter skal ned i bakken via forhjulene på en liten og lett bil. Girkassen er av DSG-typen, som kan kjøres som vanlig automat eller styres via

cruise i middelhavet Skottland med

SICILIA MALTA 25.okt-2.nov. Kr. 9890,-

cruise til madeira &

kanariøyene Marseille-Malaga

Finnmark rundt Madeira-Lancarote med Tenerife-Civitavecchia

Tromsø

ned 200 hestekrefter i motorrommet og latt det være med det. Polo GTI har en annen styreenhet, et annet understell og noen kosmetiske detaljer som skiller den fra en standard Polo.

10-17.JULI Kr. 13690,-

Rhindalen med 19.nov-1.des. Kr. 12790,-

VAKRE

Military tattoo TOSCANA 12.-16.AUGUST Kr. 7995,-

Elvecruise langs Donau Budapest-Bratislava Melk-Wien 23.-29.AUGUST Kr. 13890,-

16.-23.OKTOBER Kr. 7990,-

Warszawa Sommer i

9.-12.JULI Kr. 4995,-

Den fantastiske

fly direkte fra Kjevik

Den evige stad

idylliske

SPENNENDE KRETA MØREKYSTEN 22.-28.JULI Kr. 8995,- 6.-13.OKTOBER Kr. 10995,-

cruise i middelhavet PROVENCE Bornholm VINFESTIVAL ROMA fra venezia med 9.-13.SEPTEMBER 20.-24.AUGUST Kr. 7290,- 28.august-3.sept. Kr. 8490,Kr. 7990,- 16.-21.september Kr. 7790,Sør-England med

Knödelfest i St. Johan

Stonehenge TYROL 18.-26.SEPT. Kr. 10890,-

17.-21.september Kr.6790,-

Bari-Kefalonia Venezia og vakre Portoroz Korfu-Kotor Dubrovnik-Trieste 18.-26.oktober Kr. 10995,-

slovenias riviera Albir - Costa Blanca fly direkte fra Kjevik

2.-12.OKTOBER Kr. 12990,- 20.-27.OKTOBER Kr. 9195,-


MOTOR

SØRLANDSAVISEN

SVINGETE VEIER: Volkswagen Polo GTI trives på svingete vei. Den er ikke så stor, men bilen er stabil og passe sprek for norske veier. 

hendler på rattet. Den er kvikk, men kan finne på å overstyre selv om man har den i manuell. Dette er unødvendig, og en del av det som trekker opplevelsen litt ned. For bilen føles litt for veloppdragen. Den slipper seg aldri heltløs,detkommerikkelikemye knatring og lyd fra eksosanlegget somdetgjørhosstorebroren.Polo

GTImanglernoenbajastrekk.Det er på en måte som om den er for veslevoksen. På den positive siden gjør det at denerveldiggreisomenbruksbil, men x-faktoren er fraværende.

Strøkent interiør

Den nye Polo har dog et ess

i ermet som hever den over andre tilsvarende biler og langt på vei også biler av en langt mer omfangsrik størrelse: interiøret. Hererdetensværtvelfungerende, heldigital skjerm foran føreren som er mer premium enn i mange biler som kaller seg premium. Kvalitetsfølelsen er generelt høy,

ikke minst når man tenker på at detteegentligerensmåbil.Somen GTI-bil balanserer den det praktiske og det morsomme på et bra vis, selv om den kunne hatt noe mer galskap på lur. Polo GTI har likevel blitt en bil som byr på en fin mengde kjøreglede til en pris som slett ikke er

19

Foto: Morten Abrahamsen / NTB

avskrekkendenårmanserhvasom følger med. Volkswagenharlangerfaringmed slike biler. Når Polo nå vokser seg større, er det bare rett og rimelig at den også skal ha en skikkelig GTI-bil. Så gjenstår det å se om Volkswagen tar den helt ut med en vill R-versjon også.


20

SØRLANDSAVISEN


SØRLANDSAVISEN

21


22

SØRLANDSAVISEN

FAKTA & HISTORIE

SA

FAKTA & HISTORIE

Hvor vandrer hoggormen? Mens folk flest prøver å unngå hoggorm, prøver forskerne å fotfølge dem. AV KJERSTI BUSTERUD / NTB

Hvor langt forflytter hoggormen seg? Og vil den finne veien hjem hvis den flyttes et stykke unna? Det er blant spørsmålene Dag Dolmen har forsøkt å finne svar på. Dolmen er hoggormekspert og forsker ved NTNU Vitenskapsmuseet, og sammen med Eva Tilseth har han de siste årene holdt på med radiomerking av hoggorm.   – For tre år siden startet vi med å teipe radiosendere på hoggorm når de kom ut av hiet om våren. De ble også merket med mikrochiper slik at vi kunne identifisere hvert enkelt individ, forteller han. Å teipe noe på skinnet til en hoggorm er ingen varig løsning, siden de skifter ham.   – Så godt det lar seg gjøre har vi funnet igjen hoggormene og satt på en ny radiosender, slik at vi har kunnet følge dem gjennom hele sesongen, forteller han.

Drar ikke hjem

Undersøkelsen er inne i sin fjerde sesong, og hoggormene merkes nå bare med mikrochip og tusj. Foreløpig viser undersøkelsen at noen hoggormer trekker kort, mens andre trekker langt. Og med langt mener han ikke lenger enn rundt én kilometer. – Vi har også forsøkt å forflytte dem en kilometer for å se om de da vil trekke hjem, men det virker ikke slik, sier Dolmen. Merkingen av hoggorm har også gitt god oversikt over hvor disse dyrene oppholder seg om sommeren.   – Hoggormen liker seg gjerne de samme stedene som oss mennesker. Om våren soler de seg i varme skråninger, og det er da det er vanligst å se dem, sier Dolmen. Om sommeren, derimot, er hoggormen gjerne bare ute morgen og kveld, og gjemmer seg for varmen midt på dagen.   – Om sommeren trekker rundt 80 prosent av hoggormene til gamle hogstfelt – de samme

HJEMMEKJÆR: Hvor mye beveger hoggormen egentlig på seg i løpet av sommeren? Ikke så veldig mye, har forskerne funnet ut. 

stedene folk gjerne går for å plukke bringebær, forteller han.

Hoggormentusiaster

Det er ikke bare forskerne som oppsøker hoggorm. I Norsk Herpetologisk Forening finnes mange entusiaster som tar turen ut i skog og mark for å lete etter slanger.   – Vi er en organisasjon for dem som har herptiler som kjæledyr, men også for dem som driver med såkalt feltherpetologi, det som på engelsk kalles herping, forteller presseansvarlig i foreningen, Stein Ivar Ramberg. Hoggormen har en spesiell status blant mange av dem som leter etter herptiler i norsk natur.   – Det er nok litt ekstra stas med hoggorm siden den er den eneste giftslangen i Norge, sier han. På Facebook-gruppen «Hoggormens venner» deles det bilder, og folk konkurrerer i å finne årets første hoggorm.

Foto: Terje Pedersen

  – Noen jobber også mer systematisk, og bidrar til forskningsprosjekter og leverer data til Artsdatabanken, forteller Ramberg.

naturtyper hoggormen liker, og merker når de er på et sted det er sannsynlig å finne noe, forteller han.

er kanskje litt flere enn for femti år siden. Klimaet er blitt mildere, og det passer hoggormen godt, sier Dolmen.

Slangesafari

Seiglivede myter

Ifølge hoggormforsker Dolmen finnes det mange myter om hoggorm. En av dem er mediene gjerne med på å reprodusere, nemlig den om at «i år er det hoggormår».

Bare litt farlig

Ramberg tar selv turen ut hver vår for å finne hoggorm.   – Tidlig om våren har hoggormen noen samlingspunkter der det er ganske tett med orm. Jeg har noen faste slike steder som jeg vender tilbake til, forteller han. Gode hoggormsteder er imidlertid noe man ofte ikke snakker høyt om. Hoggormen er fredet, og hoggormens venner vil ikke at ormene skal bli forstyrret – eller at noen skal bli bitt.   – Vil du se hoggorm, vil jeg anbefale å få noen med litt erfaring til å bli med deg ut. Folk flest kan gå årevis uten å se en hoggorm. Entusiastene, derimot, er innstilt på en egen «hoggormfrekvens» – de lærer seg å kjenne igjen hvilke

  – En hoggorm formerer seg bare annethvert år, og de fleste ungene dør. Derfor vil man ikke få de samme toppene som man for eksempel ser i lemenbestanden. At man ser mange hoggormer på samme sted om våren, er helt naturlig, og betyr ikke at det er hoggormår, sier han. En påstand kan han imidlertid kan strekke seg til å være enig i, er den om at antallet hoggorm øker.   – Det finnes ingen eksakte tall på hoggormbestanden, men det

At hoggormen kan være farlig, har bidratt til mange skremmende myter.   – Noen tror den kan hypnotisere byttet, det stemmer ikke. Jeg har også hørt påstander om at den kan bite seg selv i halen og trille av gårde som et hjul. En vanlig myte er også at hoggormunger er ekstra giftige, og at moren må passe seg for ikke å bli bitt, sier Dolmen. Fasiten er at moren er immun, men du bør passe deg – ikke fordi hoggormunger er ekstra giftige, men fordi de er ekstra kvikke. Som hoggormvenn må Dolmen dessuten understreke at ­hoggormen aldri angriper.   – En hoggorm angriper ikke. Den forsvarer seg, sier han.


SØRLANDSAVISEN

23


24

SØRLANDSAVISEN


25

SØRLANDSAVISEN

ARENDAL 25.-28. JULI 2018

CANAL STREET JULIE BERGAN / SIGVART DAGSLAND / TØNES / ADAM DOUGLAS / THE MAIN LEVEL / REAL ONES ELEPHANT9 / TORE RENBERG / HKEEM / ELLEN ANDREA WANG / JAH ARK & NICO D / LISA BØRUD MK’S MARVELLOUS MEDICINE / GOOD TIME CHARLIE / CAMILLA SUSANN HAUG / SIMPELTHEN INGER MARIE GUNDERSEN / THE HARVEY STEEL SHOW / NATALIE SANDTORV / SIMEN LYNGROTH BÅRD RANNEKLEIV BAND / SOLVEIG ANDERSEN / KRISSY MATTHEWS / UNDERWING SANDRA POINT JAZZBAND / LAWRENCE SCOTT WEIBY / BUSHMAN’S REVENGE BARE BARN BAND / THOMAS F BAND / INDRE TORUNGEN BRASS BYTEATERET: MELLÅM HOLMÅR & SKJÆR

Billetter kan kjøpes på ticketco.no eller i døra (1 time før konsert) Info: www.canalstreet.no

FOTO: MONA HAUGLID / LAYOUT: JUBODESIGN / EDGE ADVICE

CLAWFINGER / 10cc / KIM LARSEN MADCON / VIOLET ROAD / JANOVE


26

SØRLANDSAVISEN


SØRLANDSAVISEN

27


28

SØRLANDSAVISEN

SPILL & MORO

SA

SPILL & MORO

1. Forrige uke kunne vi lese om en norsk skuespiller som skadet seg under filminnspilling. Han fikk flammende væske over seg. Hvilken skuespiller er det snakk om?

1. Hvilken karakter? Foto: Rolling Stone

2. Hvor langt fra blinken står en skiskytter? a) 25m b) 50m c) 75m 3. Hva heter realityserien Donald Trump var programleder for fra 2004 til 2015? 4. Stavet på norsk, hvilke land i verden begynner på bokstaven “J”? 5. Hva er kallenavnet til golferen Suzann Pettersen? 6. Hva heter Sveriges største kanalsystem (båtkanal)? 7. Hvilken bilfabrikant markedsfører sine luksusbiler i USA og Canada under navnet Acura? 8.Hva heter den enorme bygningen som huser USAs forsvarsdepartement? 9. Hva het de to romantiske komediene fra 1990-tallet hvor Meg Ryan og Tom Hanks spilte mot hverandre? 10. Hvilken Spice Girl var den første som forlot gruppen? Noe solosuksess kan det neppe påstås at hun fikk. Vil ha navn og hennes kallenavn i gruppen. 11. Hvilket ord brukes som betegnelse på slaver under vikingtiden? 12. Hva heter den muslimske søster­organisasjonen til Røde Kors? 13. Hva står TGIF for når det er snakk om restaurantkjede?

2. Hva er undertittel på den nye «Jurassic» filmen som har ­premierer i juni? Foto: United International Pictures

14. Hva heter direktøren/kurator ved Bomulds­fabrikken her i Arendal? 15. Det fonetiske alfabetet er en quizklassiker. Hva er den fonetiske lyden til følgende bokstaver: a) M b) O c) R d) N e) A 16. I etterkant av Champions League finalen mellom Real Madrid og Liverpool var det spesielt to navn som var en snakkis. En for et helt fantastisk brassespark og en for to helt grusomme keepertabber. Hvilke to navn vil jeg fram til? 17. Hvilken kjent norsk musikkfestival kunngjorde nylig at de avlyser grunnet dårlig billettsalg? De har til nå holdt det gående siden 1992. 18. Hvor har du betennelse om du lider av artritt?

20. Hva kalles kjøp og salg av varer man vet er tyvegods? 21. Hva heter den kjente grisefrøkenen fra «The Muppet show»?

Løsning

Foto: side2

19. Meghan Markle er nå hertuginne av Sussex. Men hennes navn Meghan er egentlig hennes mellomnavn. Hva er hennes fornavn?

3. Hva heter hun?

1. Omarosa Manigault 2. Elisabeth Meyer 3. Kunstnernes Hus 4. “Rigels øyne” 5. Anders Danielsen Lie 6. “Snøfall” 7. Fire (Tyskland, Frankrike, Spania, Portugal) 8. Ragnhild Ås Harbo 9. Cul de sac 10. Iram Haq 11. Pedofili 12. Lillestrøm 13. Siv Jensen 14. Rødøy Bildequiz: 1. 1979 2. Radio 1 3. 1993


SØRLANDSAVISEN

29


30

SØRLANDSAVISEN


SØRLANDSAVISEN

31


SA BAKSIDEN Insta

Ukens oppskrift

#sorlandsavisen @ sivbenteu #jorbær #reddal

@gulle.g Summer

Grillede sommer­koteletter

Ukens hjemløse

med bearnaisesmør

Sommerkoteletter er god grillmat, om du behandler dem fint. Koteletter er ofte godt saltet, og kan slippe en del værsk, om du har for kald grill. Her kommer en rett med god fennikelsalat, ovnstekte nypoteter og bearnaissmør.

Ingredienser | 4 personer 1) 4 stk koteletter. Ca 1-1,2 kg. 2) 12-16 poteter med skall. 3) 1 pose ruccola. 4) 1/4 agurk i biter. 5) 1 gulrot, delt og i skiver. 6) 1/2 rødløk. 7) 1/4 fennikel finsnittet.

Slik gjør du: Start med poteter som oljes, krydres med salt, peppermiks og hvitløk. Stekes i ovn, ca 30-35 min. De skal være myke. Fyr opp grillen. Den skal ikke være for kald. Grill koteletter i ca 10-12 min. La så hvile så safter setter seg. Grønt blandes sammen. Smøret kjøres med punkter 11)-14). Formes i matpapir, og legges litt kjølig. Server med smør på topp, og ved siden av.

8) 3 passe båter melon Piel del Sappo 9) 2 ss mais. 10) 250 gr smør. 11) 1/3 fl bearnaise essens. 12) Fersk estragon og salvie. 13) 2 ss sitron, 2 ss kikkoman. 14) Salt og peppermiks. «Lille Mille» er en fin, voksen og trivelig hunnkatt, og hun kommer fra Risør. Hun er en bestemt dame, men veldig sosial og interessert i det som skjer, og har et våkent blikk. Lille Mille er veldig glad i å bli klappet og kan godt sitte litt på armen, og hun har veldig fin myk pels. Hun er sterilisert, vaksinert og ID-merket. Lille Mille er klart

til å flytte, og vil nok trives like godt som alene-katt som et av flere dyr i familien. Beauty bor for tiden hos forvert, men kan gjerne besøkes. E-post: post@dbaa.no Facebook: Dyrenes Beskytter Aust-Agder

Tsavisen uke 24 2018  
Tsavisen uke 24 2018