Kristiansand
6
Marianne Laukvik og og Sjouke Eekma helt til høyre på bildet, utgjør sammen med Joke Verwaard, styret i den nederlandske foreningen.
Foto: Ivar EIdsaa
Egen nederlandsk forening – Det er mange nederlendere eller andre med relasjoner til Nederland som bor her i distriktet. Derfor ville vi etablere en egen forening hvor vi kan møtes, ha sosial omgang, og støtte hverandre dersom det skulle være behov. ›ivar@lokalavisenkristiansand.no Ivar Eidsaa Joke Verwaard er oppvokst i Belgia, studerte i noen år i den nordhollandske byen Groningen, har belgisk mor og nederlandsk far. – Jeg kom til Norge for seks år siden som utvekslingsstudent på videregående. Da bodde jeg i Brumunddal, før jeg tok universitetsutdannelsen i Tromsø, forteller hun. Hun møtte underveis en kjekk kar fra Stavanger. De to giftet seg, og da han ønsket å komme nærmere Rogaland, mens Joke skulle ta sin master i Kristiansand, flyttet paret først til Rogaland og så til Sørlandets hovedstad, hvor de har bodd siden. – Jeg trives veldig bra i Norge. Det er det ettehvert mange nederlendere som gjør. Flere har kommet til. Noen arbeider her for kortere eller lengre tidsrom, og det er etter hvert flere som har valgt å
bosette seg i Norge, forteller hun. Møtes på den store festdagen Før hun fikk jobb i Næringsforeningen for Kristiansandsregionen, jobbet hun i Body Shop, og fikk med selvsyn se hvor mange nederlendere som bor og virker i Norge. – Men vi hadde ingen arena hvor vi kunne møtes, sier hun. Det var da hun traff Marianne Laukvik som nettopp har åpnet eget kunstgalleri at ideen om en venneforening drevet på samme måte som tilsvarende i Stavanger, ble født. – Marianne har bodd i Nederland i 13 år, og kjenner miljøet. Jeg kjente også mange, så da bestemte vi oss for å gå i gang, forklarer hun. Det ble mailet og SMS`et, og samme dagen som Willem-Alexander ble kronet til ny konge i Nederland med prinsesse Maxima som ny dronning, møttes det en stor gjeng nederlendere i Arteriets lokaler i Lumberveien. En flott kveld – Det ble en flott kveld. Det er jo fint å kunne møtes, og ikke minst snakke språket. Det var egentlig pussig å erfare at jeg hadde visse problemer med å ta hva norske ord og uttrykk blir på morsmålet. Morsmålet må brukes, og i forenin-
gen får vi mulighet til det, sier hun. Samme kveld som gjengen møttes, ble foreningen stiftet, mat fra hjemlandet ble spist, og den store dagen ble behørig feiret. – Det var en flott kroning, smiler Joke. – Kroningen fant sted samme dag som vi tradisjonelt feirer Koningeinnedag, en stor festdag for oss nederlendere, forklarer hun. Koninginnedag er en nasjonal festdag i Nederland, på de Nederlandske Antille og Aruba. I 1949 ble den flyttet fra dronning Wilhelminias fødselsdag 31. august til 30. april. Feiringen begynner natten til 30. april, som kalles koninginnenacht (dronningnatten). Lange tradisjoner 31. august 1885 ble den aller første prinsessedagen organisert på Wilhelminas femårsdag, fjorten år før den første Koninginnedag ble arrangert. Årsaken til feiringen var at man ønsket å gi den nasjonale enheten et tydelig uttrykk. Etter at kong Vilhelm III døde i 1890, gikk man over fra å feire prinsessedag til å feire Koninginnedag. Denne dagen utviklet seg etter hvert til en festdag for barna. Dronning Beatrix overtok som regent 30. april 1980 ble det bestemt at denne dagen skulle holdes i hevd som festdag. Til minne om hen-
Kvelden startet i Arteriets lokaler i Lumberveien, som nå stiller ut arbeider fra Dolph Kessler og Jan Loman.
nes inntreden som statsoverhode, innvielse som dronning av kongeriket Nederlandene, og for å hedre hennes mor. – Det er jo også fint å kunne spise nederlandsk mat. Som nordmennene liker kjøttkaker og andre typisk norske retter, stod det nederlandsk gauda. I Nederland er flere av rettene inspirert fra Indonesia, fra den tiden Indonesia var nederlandsk koloni. Det smakte med nederlandsk/indonesisk tapas, smiler hun. Aktiv forening Joke Verwaard sier den nederlandske foreningen vil forsøke å
invitere til flest mulig aktiviteter. – Det er jo fint å bygge nettverk. Men vi vil også arrangere sosiale sammenkomster, markere store dager i vår historie og tradisjon, få muligheten til å snakke nederlandske og spise mat fra hjemlandet, sier Joke Verwaard.