Arendals Tidende uke 1-24

Æresmedlem

maskinsjef Øyvind Wettergreen utnevnt til den 39-ende æresmedlem i Sjømandsforeningens 175 år lange historie.

Se side

Side 4

Vi trenger ikke torvjord

Helt fram til det siste har hagejord kjøpt i sekk vært synomymt med torvjord.Dette er i ferd med å snu fordi vi har blitt oppmerksomme på at det finnes mange store ulemper ved torv, både for globalt klima, lokalt

Utbygging i Kirkegaten

Bystyret tok ikke klagen fra Fortidsminneforeningen Agder avdeling og lokallag Aust-Agder til følge i reguleringsplan for Kirkegaten 1 og 3.

Stor entusiasme for «Klikkekart»

leder

KI og veksten i forvaltningen GRÜNDER

Kunstig intelligens er blitt vår nye hverdag. Da vi for få år siden begynte å snakke om maskiner som tenkte og handlet på egen hånd, med de farer og fordeler som lå i dette fremtidsperspektivet – har vi nå stupt rett inn i denne virkeligheten.

Arendals-basert gründerbedrift har skapt en ny standard for markedsledende internasjonalt teknologifirma.

I fjor presenterte Halfdan Mørland sitt såkalte «klikkekart» som en gave fra Slekt og data Aust-Agder til byjubileet. Der man ved å

klikke på et Arendals-kart fra 1884 får en masse data om bygningen og beboerne, også bilder så langt det

økosystem.

Side 12-13

Side 2

Side 6-7

Side 16-17

Side 12

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker

Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder

Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent

Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Leder

KI og veksten i forvaltningen

Kunstig intelligens er blitt vår nye hverdag. Da vi for få år siden begynte å snakke om maskiner som tenkte og handlet på egen hånd, med de farer og fordeler som lå i dette fremtidsperspektivet – har vi nå stupt rett inn i denne virkeligheten. En utvikling som går lynraskt og som på kort tid har nådd –og nærmest hver dag – når og erobrer nye områder.

Mulighetene synes nærmest ubegrenset. Det har da også næringslivet forstått å anvende til sin fordel i konkurranse og for økt lønnsomhet, og vi vil i tiden som kommer se resultatene i form av en dreining fra arbeidsinnsats fra administrative gjøremål til utførende handlinger på tjenestenivå. I dette ligger et annerledes arbeidsmønster enn hva vi er vant med.

For å ta et eksempel som viser at samfunnet allerede er i ferd med å endre karakter ser vi i utdanningsmønsteret. For få år siden skulle vi alle bli akademikere, søknaden til det vi kalte gymnas, senere med forskjellig navn til dagens studiekompetanse for teoretiske fag, har snudd. I forfjor var det rekordstor søknad til praktiske fag, i år er det flertall for videregående yrkesopplæring. I Norge har vi en enorm stor stab i offentlig. Forvaltning. Trolig dreier det seg om over 500 000 personer som har sitt daglige arbeid i departementer, direktorater, diverse tilsyn og all verdens andre statlige organisasjoner, institusjoner, verk og vesen for uten Statsforvalternes stab. I tillegg kommer de fylkeskommunale forvalterne og kommuneadministrasjonene.

Uten å ta det for annet enn en populistisk uttalelse, så er det jo hevdet fra tid til annen at Norge har en administrasjon for å holde styre på nasjonens drøyt 5 millioner innbyggere, som er like stor som andre land med et mangedoblet innbyggertall. Når vi tenker på lønnsutgiftene og andre kostnader til alle de som forvalter oss, så betaler vi en kolossal andel av kongerikets samlede ressurser til denne administrasjonen. Samtidig som dagens system binder opp tusener av mennesker som trengs ute i

de offentlige tjenestene som operativt politi, helsefagarbeidere, lærere og ikke minst innen forskning og utvikling.

Det kan tenkes at ungdommen selv har forstått viktigheten av å utdanne seg til praktiske yrker. Om det er bevisst eller ikke, så er det likevel i tegn i tiden på en strukturendring i samfunnet.

Det som syne så være et digert hull i samfunnsdebatten er hvordan KI kan påvirke forvaltningen. Hvordan vi kan bygge ned offentlig administrasjon, rett og slett hvor mye arbeidsinnsats i den offentlige forvaltningen som kan gjørs overflødig ved KI. Både i stat og kommuner.

Som et eksempel kan vises til den pågående diskusjonen mellom politikere og kommunens administrative ledelse om behovet for de ulike tjenestene knyttet til de forskjellige omsorgstjenestene. Det utredes og utredes, brukes konsulenter og foretas beregning ut estimater – arbeid som ut fra dagens kjente faktorer og variabler kan gjørs raskere og mer presist enn ved bruk av menneskelig innsats. Og som endatil kan oppdateres fortløpende. Og slik kan en fortsette, med oppgaver som KI kan overta innen planog reguleringsarbeid, budsjetteringer og planlegging – ja i det meste som det brukes administrative menneskelige ressurser på i dag.

Det er debatten om disse mulighetene og begrensningene som synes å mangle helt i dag. Både i kommuner og på fylkes- og statlig nivå.

Hvorfor? Kanskje fordi det administrativ nivå går i skyttergravene for å forsvare sine posisjoner og interesser, og fra politikernes side av frykt for å måtte ta mer selvstendig ansvar og bli mer eksponert for konsekvensene? Ikke godt å vite.

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens

Trykk: Amedia Trykk og

Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846

Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Nettside: www.arendalstidende.no

aktuelt

HEDER TIL EN HEDERSMANN:

Øyvind Wettergreen ble utnevnt til æresmedlem i Sjømandsforeningen

Arendal Sjømandsforening avviklet sist onsdag sin 175 ordinære generalforsamling. Da ble maskinsjef Øyvind Wettergreen utnevnt til den 39-ende æresmedlem i foreningens 175 år lange historie.

REDAKSJONEN

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

Øyvind har over 30 års medlemskap i Arendals Sjømandsforening. Han er en av de ivrigste til å hegne om foreningens ve og vel og har innehatt en rekke tillitsverv opp gjennom årene. Den godt voksne maskinsjefen som har pløyd alle verdens hav – selv Mjøsa der han hadde sommerjobb som pensjonist på «Skibladner» i flere sesonger - har også stilt opp til dugnadsarbeid i foreningens Hus. I tillegg til å være blant det «faste inventaret» på foreningens månedlige torskeaftener og andre arrangementer. Han har også gjort i stor og uvurderlig innsats i forenings besøkstjeneste som han berømmes for.

Et æresmedlemskap i Arendals Sjømandsforening er en æresbevisning som henger meget høyt. Og det var et synlig rørt foreningsmedlem som takket for utnevnelsen da han fikk medaljen i banner hengt over nakken og mottok diplomet og blomster.

- Dette æresmedlemskapet betyr svært mye for meg, detter er en forening jeg har tilbrakt mye tid i og som har gitt meg svært mye igjen, sa han blant annet.

Generalforsamlingen valgte nok en gang Lars Vidar Moen som formann, han er nå den nest lengtsittende formannen i forenings historie. De øvrige i styret er nå sikkerhetsleder Morten Bogenes, ny, stuert Tore Kjell Sparsaas, skipselektriker Leif H. Pedersen, skipselektriker Ole Chr. Kjenes og maskinsjef Svein Nilsen.

Skipsfører Kjell Andersen gikk ut av styret etter eget ønske og ble takket for sin tjenestetid med blomster.

Generalforsamlingen ble denne gangen avviklet uten etterfølgende festlighet.

STOR INNSATS: Maskinsjef Øyvind Wettergreen ble onsdag utnevnt til æresmedlem i Arendals Sjømandsforening for sitt lange medlemskap, sitt utrettelig arbeid til foreningens beste og for sin store innsats med besøkstjenesten. Her ved utnevnelsen fortatt av foreningens formann, Lars Vidar Moen.

Dette fordi foreningen skal feire sitt 175 års jubileum den 26. april.

- Da blir det stor festlighet, der vi har invitert flere gjeste. Blant dem formennene i det fire andre sjømannsforeningene i Agder, havnefogden i Arendal, tidligere generalsekretær og i Norges

Forsvarsforening og flere ander, sier Moen til Arendals Tidende.

BYSTYRET:

Dette er bystyrets helse- og omsorgsplan i åtte punkter:

Etter det turbulente såkalte oppklaringsmøte hva i bystyret om hva man egentlig har vedtatt og ment i tidligere vedtak om sykehjemsplasser, bemanning og Solhaug er dette hva politikerne landet på:

Bystyret vedtak

1. Vi skal ha flere, ikke færre sykehjemsplasser denne bystyreperioden.

2. Alle i Arendal kommune skal få rett hjelp til rett tid og på rett sted.

3. Det skal ikke være nedgang i sykehjemsplasser eller i bemanning i denne bystyreperioden, heller ikke periodevis reduksjon.

4. Ingen beboere skal flyttes fra Solhaug før riktig tilbud er på plass. For å opprettholde nødvendig sengekapasitet, og unngå midlertidig nedgang i antall plasser, skal prosessen med nedleggelse av 5.6.7 etasje stanses nå. Lokalene kan inntil ombygging starter disponeres til brukere med behov som er bedre tilpasset byggets tilstand per i dag.

5.Solhaug skal ikke nedlegges eller avvikles, men skal videreutvikles for de eldre i kommunen.

A: Arendal bystyre ber Arendal eiendom å igangsette et forprosjekt for ombygging av 5.6 og 7 etasje ved Solhaug til omsorgsbolig og evt. dagtilbud for eldre.

B: Arendal bystyre ber Arendal eiendom og kommunedirektøren utrede muligheten for utvidelse ved de kommunale

INN FOR LANDING: Ordførereren robert nordli og resten av byrådet ble til slutt enige.

institusjonene med flere korttidsplasser i påvente av ferdigstillelse av helsehuset/ sykehjemsplasser. Det bes om at utredninger belyser økninger fra 4 plasser eller mer ved den enkelte institusjon.

6. Arendal bystyre ber administrasjonen om å sørge for best mulig informasjon og ivaretakelse herunder best mulige flytteprosesser for berørte pasienter, pårørende og ansatte knyttet til flytting av pasienter til andre sykehjem.

7. Økonomi: I den grad det som følger av dette vedtaket påløper utgifter ut over det som allerede er vedtatt i HØP 24-27, bes kommunedirektøren legge frem forslag til inndekning ved behandling av 1. tertialrapport.

8. Politisk sekretariat utvides med en 100% stilling. Sekretærfunksjoner i alle politiske lovpålagte råd og utvalg skal være fra politisk sekretariat. Inndekningen tas som beskrevet i posisjonens budsjettforslag fra

stab organisasjon og utvikling sin allerede vedtatte ramme.

Under behandlingen i bystyret 29. februar ble det fremsatt fem hovedforslag, får vi kalle et, og en rekke endringsforslag til de forskjellige forslagene før det hele endte opp i enigheten om de åtte punktene som ligger i vedtaket.

aktuelt

SMARTIS FRA ARENDALS-FIRMA:

Gjør grønt-produksjon enklere med

Arendals-basert gründerbedrift har skapt en ny standard for markedsledende internasjonalt teknologifirma.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Bedriften Agdir fra Arendal har funnet en viktig nisje i markedet for landbruksteknologi. En nybakt avtale med internasjonalt markedsledende Soil Scout, posisjonerer gründerne mot store internasjonale markeder.

Når du tenker på teknologi, tenker du ofte på hardware: de fysiske dingsene, som telefon eller pc. Programvaren (software) inni dingsen er imidlertid likeså viktig. God programvare kan bokstavelig talt ta over verden. Bare tenk på Microsoft.

Den Arendals-baserte gründerbedriften Agdir har forstått kraften i god programvare. Som eneste leverandør i Norge, har de utviklet en løsning som gjør grøntproduksjon smartere og enklere.

- Alle data og informasjon vi har, og kommer til å få, er verdiløs uten god software. For mer lønnsom og bærekraftig matproduksjon, er en software som vår helt nødvendig, sier daglig leder og medgründer i Agdir, André Skoog Bondevik.

Markedsledende teknologi

Soil Scout er internasjonalt markedsledende innen trådløs nedgravd jordsensorikk. Samarbeidsavtalen de inngår med Agdir gjør programvaren Agdir Farm til standardløsning for alle sensorene de selger.

- Å slå seg sammen med Agdir har vært et av de beste valgene vi har gjort. Mens vi har fokusert på banebrytende hardware, har Agdir mestret software-siden, sier Jalmari Talola, CEO i Soil Scout. Med den nye avtalen på plass, åpnes en kundegruppe på hundretusenvis av nye

MATPRODUKSJON: - Bare i EU er det flere millioner gårder som skal produsere framtidas mat. Deres behov for god programvare er like stort som her til lands, sier André Skoog Bondevik i bedriften Agdir.

Mindre potetavlinger i sør og øst

Potetavlingene var drøyt 50 000 tonn lavere i 2023 enn i 2022. Grasavlingene var også merkbart lavere enn året før. (SSN)

med ny teknologi

grøntprodusenter opp for Arendalsbaserte Agdir.

- Bare i EU er det flere millioner gårder som skal produsere framtidas mat. Deres behov for god programvare er like stor som her til lands, sier Bondevik.

Suksessfullt samarbeid

Agdir og Soil Scout har allerede samarbeidet med hverandre en stund. Den lille Arendalsbedriften har tydelig imponert

den betydelig større partnere som allerede leverer til markeder verden over. Soil Scout beskriver samarbeidet som en ubetinget suksess så langt.

- På ett år har Agdir imponert med sin evne til å introdusere ny teknologi til bønder, og med evnene til å tilpasse seg bondens skiftende behov i usikre tider, avslutter CEO Talola.

Fem organisasjoner anmelder Statkraft

Norske Lakseelver, Naturvernforbundet, Norges jeger- og fiskerforbund, Sabima og Reddvillaksen og anmelder Statkraft for brudd på Vannressursloven og straffeloven i forbindelse med slamutslippet til det nasjonale laksevasdraget Surna i Møre og Romsdal i 2022.

Fra før har Statsforvalteren, Surnadal kommune og Surna elveeierlag anmeldt Statkraft for den samme saken.

-D ette er en svært alvorlig sak med store, negative konsekvenser for vassdragsnaturen. Vi mener at Statkraft som regulant har brutt både straffeloven og aktsomhetsplikten i Vannressursloven. Det er derfor vi velger å anmelde. Det totale skadeomfanget er ennå ikke kartlagt, men vi er redd for at utslippet vil påvirke laks, sjøørret og den generelle elveøkologien negativt i mange år fremover, sier fagsjef Christian Hagstrøm i Norske Lakseelver.

Det var under rehabilitering av Foldsjø dam, ett av reguleringsmagasinene til Trollheim kraftverk, at bunnlukene i dammen ble åpnet og enorme mengder slam ble ført ut i det nasjonale laksevassdraget Surna, via elva Folda. Utslippet foregikk over flere dager og førte til at slam fordelte seg utover en strekning på nesten 30 kilometer av den lakseførende delen av elva og videre ut i den nasjonale laksefjorden, Halsafjorden. Både villaksen og elvemusling er oppført på rødlista over truede arter, og utslippet påvirker fremdeles leveområdene til disse artene negativt.

SLIK SER DEN UT: Soil Scout jordsensor.

aktuelt

GAME STREET HOUSE:

Må fremlegge en realistisk finansieringsplan dette året

Game Street House Arendal må innen oktober 2024 legge fram en realistisk investeringsplan og hvordan driften skal finansieres. Dersom tomten ikke tas i bruk til et «gamehouse» innen utgangen av 2025 faller leieavtalen bort. Dette vedtok et enstemmig bystyre i møte 29. februar.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

En finansieringsplan skulle vært lagt fram for kommunen i fjor høst, men lyktes ikke å hente inn kapital. Daglig leder i Arendal Eiendom KS foreslo derfor med bakgrunn i fremlagt budsjett og disposisjonsavtalens forutsetninger at avtalen inngått med Game Norge bortfaller og tomten avsettes til boligformål/tjenesteyting.

- For å lykkes med driften av Game Streethouse Arendal så er organisasjonen avhengig av å etablere et betalingstilbud på dagtid. Usikre inntekter basert på tilskuddsordninger og salg av tjenester til det offentlige innebærer en betydelig risiko for at tilstrekkelige midler ikke blir bevilget. Daglig leder vurdere på nåværende tidspunkt at det ikke vil være realistisk å finansiere 22 250

040 kr i løpet av våren 2024. Videre utgjør de usikre inntektene en risiko for underskudd og nedleggelse av driften dersom bygget realiseres. Driftsbudsjettet kan derfor ikke godkjennes av daglig leder, heter det fra eiendomssjefen.

Det registreres at det er et stort og ekte engasjement for å lykkes med etableringen av GAME Streethouse Arendal, ikke minst har Ungdommens bystyre gått sterkt inn for saken. Det er gitt tilbakemelding fra flere faglige miljøer om at dette er et godt fritidstilbud for barn og unge med et spesielt fokus på de som ikke finner sin plass i det tradisjonelle idretts- og kulturtilbudet.

Game Norge har fremlagt investeringsplan

og driftsbudsjett. Dokumentasjonen fra Game Norge ligger vedlagt. Bygget er estimert til 28 500 040 kr eks. mva. Da er byggekostnader, reguleringsgebyr, arkitektrådgivning, aktivitetsanlegg, interiør og byggherrefunksjon inkludert.

Game Norge planlegger å søke om tilskudd fra fylkeskommunen, stiftelser, fond og næringsliv ila. våren 2024. Det gjenstår 22 250 040 kr (brutto) før bygget er fullfinansiert. Budsjettert mva refusjon utgjør 4 800 000 kr. Nettobeløpet utgjør dermed 17 450 040 kr før bygget er fullfinansiert. Game Norge har så langt ikke lykkes i å bli søknadsberettiget i Kulturdepartementet for spillemidler.

NYTT: Slik kan Game Street House Arendal bli seende ut. (FOTO: ESPEN INSAM TRY/ BYGG DETALJERING AS)

Du finner oss her: Saits Medisinske - Vestre Strandgate 32, 4612 Kristiansand (2. etasje)

Salongen Langenes - Søgne Zans Hud og Spa - Flekkefjord

Hudpro Selinas Hudpleie - Froland Balanse Vibekes Dagspa - Tromsø

HEIMEVERNET:

aktuelt Agder og Rogalands største militærøvelse

Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08 gjennomfører nå sin største militærøvelse for året, den varer fem til 14. mars. Forsvaret har rekvirert hele Agder og Rogaland som øvingsområde, og 23 HV-områder gjennomfører årets trening samtidig.

– Øvelsen er koordinert med politiet, og HV-soldatene er lett kjennbare i norsk uniform. Annen mistenkelig aktivitet skal som vanlig varsles politiet, sier Øystein Nilsen.

Under disse dagene avholdes det feltøvelse, hvor avdelingene vil trene på å løse oppdrag innenfor sine primærfunksjoner. Det vil bli militær trafikk på enkelte veier. Løsammunisjon og lysraketter vil bli brukt og man kan påregne noe støy hele døgnet.

–Det viktigste for meg er at øvelsen er relevant og at det vi trener på, er noe konkret som vi kan få brukt for senere, informerer oberstløytnant Nilsen.

Distriktssjef for HV-08, oberstløytnant Øystein Nilsen har kalt øvelsen for Jøssing.

– Navnet Jøssing stammer fra andre verdenskrig og Altmark-operasjonen i Jøssingfjorden. Najonal Samling brukte Jøssing som skjellsord for nordmenn som var britiskvennlige. Folk flest i Norge tok dette navnet til seg, og det ble fort et utrykk for gode nordmenn, forteller Nilsen.

Øvelse Jøssing går samtidig som øvelse Nordic Response som foregår i Troms og Finnmark. Her øver 20 000 norske og allierte soldater på å forsvare Norge. For at Forsvaret skal være i stand til å forsvare landet, må det øves jevnlig.

Distriktet deltar også på Nordic Response med innsatsstyrke Varg som vil operere i Finnmark. Varg rekrutterer stort sett soldater fra Agder, men har årlig trening i Troms og Finnmark.

Heimevernet sine hovedoppgaver:

• HV bidrar til nasjonal krisehåndtering

• HV gjennomfører vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter

• HV støtter det sivile samfunnet, herunder bistår politiet

HEIMEVERNET : Året største militærøvelse i gang på Agder og Rogaland og var til og med i morgen der soldater fra Heimevernet 08-deltaer.

Unge med innvandrerbakgrunn boklesere

I 2023 var det barn og unge med innvandrerbakgrunn som i størst grad leste bøker på fritiden, og spesielt unge jenter i alderen 9 til 15 år. Denne gruppen besøkte også folkebibliotek mest. (SSB)

Flertallet søker seg til yrkesfag på vg 1

1 mars var fristen for å søke videregående opplæring. 56,5 prosent har søkt seg til yrkesfag på vg1.

I fjor søkte rekordmange seg til yrkesfag, og også i år er det mange søkere til disse utdanningsprogrammene.

Det er ca. 11 000 med ungdomsrett som har søkt skoleplass ved fylkeskommunens videregående skoler for skoleåret 2024/2025. Av disse har 4546 søkt vg1. På dette nivået er det 43,5 prosent som søker studieforberedende utdanningsprogram og 56,5 prosent som søker yrkesfag.

Ordinær søknadsfrist til videregående opplæring var 1. mars. Søkertallet til videregående opplæring på vg1 er høyere enn elevtallsprognosene våre skulle tilsi.

– Dette er gledelig å se, da vi ønsker å kvalifisere flere for å fylle regionens behov for kompetent arbeidskraft i årene som kommer, sier Aina Bjørndal, avdelingsleder for inntak og elevtjenester i Agder fylkeskommune.

Mange søkere på yrkesfag

I fjor var det rekordmange som søkte seg til yrkesfag, med en økning på hele fire prosentpoeng, sammenlignet med året før.

– Vi trenger flere fagarbeidere, så det er positivt å se at innsøkingen til yrkesfag ser ut til å stabilisere seg på et høyt nivå, da det kun var en beskjeden nedgang på 0,3 prosentpoeng ved årets innsøking, sammenlignet med fjorårets rekord, forteller Bjørndal.

De tekniske fagene hadde størst økning i fjor, og med unntak av en nedgang på bygg- og anleggsfag, er det også slik dette året.

– At restaurant og matfag har en økning er også en ønsket utvikling, og et resultat av viktig rekrutteringsarbeid ved skolene våre. Vi trenger også flere helsefagarbeidere i tiden fremover, og tallene her viser en relativt stabil tilstrømning til helsefaget. Og dersom vi inkluderer søkertallene for voksne, er det en økning i dette fagområdet totalt sett, sier Bjørndal.

– For å dekke markedets etterspørsel etter høyere utdanning, er det også behov for studieforberedende tilbud. Innenfor de studieforberedende utdanningsprogrammene ligger den største økningen på studiespesialisering. Det er positivt, da vi trenger et solid grunnlag for å opprettholde et bredt programfagtilbud på vg2 og vg3, sier hun.

På yrkesfag er dette utdanningsprogrammene med størst endring:

• Økning med 1,4 prosentpoeng til teknologi og industrifag (fra 435 til 512 søkere)

• Økning med 0,8 prosentpoeng til frisør, blomst, interiør og eksponeringsdesign (fra 101 til 147 søkere)

• Økning med 0,7 prosentpoeng til elektrofag (fra 317 til 371 søkere)

• Nedgang med 1,5 prosentpoeng til byggog anleggsfag (fra 403 til 367 søkere)

For studieforberedende utdanningsprogrammer er dette de største endringene:

• Økning med 0,8 prosentpoeng til studiespesialiserende (fra 1146 til 1269 søkere)

OPPSIKTVEKKENDE TALL: Hele 56,5% har søkt yrkesfag.

(Foto: Pixabay.com)

aktuelt

REGULERINGSPLANEN FOR KIRKEGATEN:

Avgjørelsen ligger nå hos Statsforvalteren

Bystyret tok ikke klagen fra Fortidsminneforeningen

Agder avdeling og lokallag Aust-Agder til følge i reguleringsplan for Kirkegaten 1 og 3. Saken går videre til Statsforvalteren for endelig avgjørelse.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Dermet opprettholdt bystyret enstemmig sitt tidligere vedtak fra desember i fjor. Området er del av riksantikvarens register over byområder av nasjonal verdi, det såkalte NB!- registeret. Fortidsminneforeningen har deltatt i

prosessen med merknader under reguleringsarbeidet, og de mener at de hensynene som skal tas i slike områder ikke er godt nok ivaretatt. De påpeker flere mangler ved utredningene etter deres syn.

Kommunaldirektøren mener klagen ikke inneholder opplysninger som ikke er kommet frem i planprosessen, og at det dermed ikke er grunnlag for å oppheve bystyrets tidligere vedtak. Kommune direktøren vurderer videre at det heller ikke er gjort saksbehandlingsfeil.

Det aktuelle planområdet ligger i et kulturmiljø av høy nasjonal verdi. Nye 3D skisser som er laget, viser ifølge klager at tiltaket vil medføre betydelige nær- og fjernvirkninger. Nødvendig konsekvensutredning av kulturminner og

konsekvenser for byliv og byrom er ikke gjennomført, mener de, og hensynet til kvartalets plassering i bybildet, nærheten til fredet kirkebygg Trefoldighetskirken og beliggenheten langs det som er foreslått som trasé for gjenåpnet kanal tilsier at konsekvensutredninger er helt nødvendig.

De viser videre til at økt høyde på bebyggelsen vil gi konsekvenser for solforhold langs kanaler og på Kanalplassen, og ny bebyggelse kan påvirke fundamenter og muligheten for å etablere kanalen langs bebyggelsen. Derfor mener de at de at det er begått saksbehandlingsfeil ved at reguleringsplanen ikke forholder seg til overordnet planstrategi eller plan som belyser sentrumsområde som helhet.

- Økt høyde på bebyggelsen i fremste

rekke mot sjø vil naturlig nok sette premisser for kommende planstrategier som skal sette retningslinjer for hele den historiske delen av Arendal sentrum.

I forhold til det freda kirkebygget Trefoldighetskirken kan de heller ikke se at hensynet til kirkens fremtoning i bybildet er tilstrekkelig hensyntatt. De mener også at Kommunen har vist manglende interesse for de innspill som er kommet inn og til hvilke kvaliteter byen besitter når de nå overkjører hensynet som skulle vært gitt til kulturmiljøet av nasjonal verdi, skriver Fortidsminneforeningen videre i klagen.

Kommunen vil tillate høyere bygninger i Kirkegaten.

(Foto: Arkiv)

Tid og penger strekker ikke til kulturliv

Mange sier at de gjerne skulle vært oftere på kino, teater, konsert og idrettsarrangementer, men at de ikke finner tid eller penger til å delta i kulturlivet så ofte som de skulle ønske. (SSB)

Økt ledighet i Agder i februar

Fredag 1. mars var 6 074 personer registrert som arbeidssøkere hos NAV Agder. Dette er 183 flere enn forrige måned og 886 flere enn for ett år siden.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

- Antall arbeidssøkere øker i februar, mens det vanligvis blir færre ledige i denne måneden. Vi ser imidlertid en økning i permitterte og ukrainske fordrevne i februar, sier direktør i NAV Agder, Øyvind Vedal.

Det er 3466 helt ledige i Agder. Dette er en nedgang på 36 siden forrige måned og 495 flere enn for ett år siden.

Helt ledige i prosent av arbeidsstyrken er på 2,2 prosent i Agder, i landet er 2,1 prosent av arbeidsstyrken helt ledige. Blant arbeidssøkerne i fylket er 655 permittert. Dette er 47 flere enn i januar og 52 færre enn for ett år siden. Økningen er størst i Kristiansand (14), Arendal (8) og Lyngdal (8). Siste måned har 110 ukrainere registrert seg som arbeidssøkere hos NAV i Agder. Antallet ukrainske arbeidssøkere er nå oppe i 658 personer i Agder (11 prosent av alle arbeidssøkere).

Av disse er 320 i arbeidsrettede tiltak gjennom NAV og 50 er delvis i jobb.

De øvrige 287 er helt ledige. - I Agder er nærmere 1000 ukrainere i dag i introduksjonsprogrammet. Mange av disse er ferdige i programmet de nærmeste månedene.

I Norge er det et tydelig mål at denne gruppen raskt skal bidra i arbeidslivet. Med det store antallet ukrainere som nå er bosatt i Agder, er det viktig at flest mulig er i arbeid og bidrar til verdiskapning, sier Øyvind Vedal. Nye arbeidssøkere Den siste måneden har 960 personer registrert seg som nye arbeidssøkere hos NAV. Dette er 232 flere enn samme periode i fjor. Næringene med størst økning i ledigheten er bygg- og anleggsvirksomhet (93), varehandel og reparasjon av motorvogner (87) og industri (77). Fortsatt høy etterspørsel I februar er det registrert 2 736 nye stillinger i Agder. Det er flest stillinger innen helse, pleie og omsorg (623) og butikk og salgsarbeid (271). Dette er 605 flere stillinger enn samme måned i fjor. Hittil i år er det utlyst 5 701 stillinger i Agder, det er 179 flere stillinger enn i fjor på samme tid.

Bilde:

AGDER: Direktør i NAV Agder, Øyvind Vedal forteller om økende ledighet i Agder.

40%

rabatt til 31. mars

Se hele kampanjen og priseksempel

Stor entusiasme for Halfdans

I fjor presenterte Halfdan Mørland sitt såkalte «klikkekart» som en gave fra Slekt og data Aust-Agder til byjubileet. Der man ved å klikke på et Arendals-kart fra 1884 får en masse data om bygningen og beboerne, også bilder så langt det finnes.

NILS P. VIGERSTØL post@arendalstidende.no

Tjenesten er tilgjengelig og gratis for bruk av alle via linker som ligger ute både på bibliotekets hjemmeside og på siden til den nasjonale foreningen Slekt og data.

- Denne måten å formidle historie på ble veldig godt mottatt og brukes av mange nå, sier Mørland. Selv har han stor interesse for slektsforskning og har vært leder av Aust-Agder avdelingen i sju år. I alt har denne fylkesavdelingen 350 medlemmer og er blant de største i landet. Noe som i seg selv forteller om den store lokale interessen på våre kanter.

Nå er også andre byer interessert i tilsvarende kart, og Halfdan og foreningen er allerede i gang med et i Tvedestrand.

Manglet tapet

Halfdan fikk ideen til dette prosjektet, som på mange måter revolusjonerer slektsforskningen og gjør data mer tilgjengelig, da han drev med noe oppussing hjemme. Han manglet en bit tapet på et vindu som skulle blendes, derfor monterte han inn et historisk kart over Arendal fra 1884.

- Jeg gikk stadig å så på dette kartet, og

FLERE INTERSSERT: Halfdan Mørland fikk ideen til denne geniale måten å skaffe seg kunnskap om historien til hvert enkelt hus i gamle Arendal slektsforskning. Nå skal et tilsvarende kart lages fra Tvedestrand.

tenkte en dag at det skulle vært moro å vite mer om de som bodde der den gangen, forteller Halfdan.

Det mest elegante, tenkte han, var å ha et digitalt interaktiv kart og hente ut

opplysninger ved å trykke på huset. Men noe slikt fantes ikke, så han kontaktet den mest datakyndige i Slekt og data Norge, Morten Thorvaldsen.

- Han tente på ideen slik jeg mente det måtte gjøres for å få en enkel og

brukervennlig løsning og gikk i gang. Resultatet ble veldig bra, og så lett å bruke som jeg ønsket. Det var også min forutsetning for å bruke tid og krefter å dette, at tilbudet skulle være gratis for alle, sier Halfdan.

Halfdans «Klikkekart»

Arendal på, og ble med i utviklingen av et helt nytt tilbud til alle som interesserer seg for historie og

Da kartet var utviklet måtte husene en «fylles opp» med relevant innhold.

Da brukte jeg en folketelling fra 1885 og la inn alt det som vare relevant der, det samme med branntakster og andre dokumenter som har latt seg fremskaffe. Og ikke minst gamle bilder. Samlet sett gir disse opplysningene en god og samlet dokumentasjon fra hver av husene, sier han.

Den jobben med å «fylle husene» i gamle Arendal har tatt ham uendelig mange timer gjennom de siste tre årene.

- Men som pensjonist har jeg jo god tid, og dette arbeidet interesserer med, sier han. Og godt kjent er han i både Arendal og blant befolkningen som han har skodd gjennom sine 50 år i familiens skotøyforretning.

Kunstig intelligens

Mye av det arbeidet Halfdan la ned for å gi husene innhold gjøres nå med kunstig intelligens. Med å mate datamaskinene med matrikkelnummeret, ordner nyvunnet

teknologi det mest grunnleggende. Men det må likevel en god del håndarbeid til, spesielt i å vedlikeholde og fylle på med mer innhold etter hvert som nye biter av historien dukker opp.

- Det kan være dokumenter som har vært ukjent, eller bilder som plutselig kommer for dagen. Særlig dette med bilder er spennende, de som måtte sitte på gamle bilder må gjerne ta kontakt så skal vi få lagt de inn, sier Halfdan.

DIGITALT «KLIKKE-KART»: Kartet over Arendal by slik den så ut i 1884 etter de to fryktelige bybrannene i 1863 og -68. De røde feltene er oppført i mur slik forskriftene ble etter ødeleggelsene. Alle bygningene i det som den gangen var Arendal kommune laer seg «klikke» på for å få de historiske dataene, hentet fra folketelling, branntakster og diverse byhistoriske skrifter og foto.

hjem & hage

HVA SLAGS JORD BØR VI BRUKE:

Plantene i hagen trenger

Nordmenn er blitt hagegale og gjennom hele sesongen kjører man i skytteltrafikk til hagesenterene for å kjøpe sekker med jord.

ØIVIND

CROMPTON post@arendalstidende.no

Helt fram til det siste har hagejord kjøpt i sekk vært synomymt med torvjord. Dette er i ferd med å snu fordi vi har blitt oppmerksomme på at det finnes mange store ulemper ved torv, både for globalt klima, lokalt økosystem. Det har begynt å komme alternativer!

Hva er negativt med torv?

Torvmyrer er fantastiske karbonlagre, men det forutsetter at de får ligge urørt. Dessuten er torvmyrer viktige biotoper for skogens beboere og forbipasserende, og en vesentlig aktør for å unngå flommer. Myra kalles av enkelte forskere norges regnskog.

Torv har ikke egen næring og evner dårlig å holde på det den tilføres. Den må derfor gjødsles mye og jevnlig. Torv tørker lett ut og når den er helt tørr er den vanskelig å vanne opp igjen. Den faller sammen etter et år i krukken og blir kompakt, dette er nok forklaringen på at vi kjøper så mange sekker. Torven blåser lett bort fra hagen. Torv er ikke noe gøy sted for mikrolivet.

Skikkelig jord

Med skikkelig jord menes det jord laget av godt omdannet kompost, eller av naturen selv over mange år. Ett sted hvor mikroliv trives. God jord er ikke bare brun masse hvor røttene kan rusle, det er levende samfunn.

Småkryp er bra

Masse små kryp lever i jorda og jobber med å bedre jordstruktur, og omdanne jorda til næringsstoffer plantene kan nyttegjøre seg av. Levende jord greier seg nesten helt selv. Den lagrer og produserer næringen fortløpende slik at det er rik og jevn tilgang på mat til plantene. Og, planter som mates jevnt og rett holder seg friskere og frodigere.

Torvuttak

Uttak og bruk av torv har i mer enn tusen år påvirket myrene i Norge. Tidligere ble torven blant annet brukt som brensel, men i nyere tid blir den hovedsakelig brukt som dyrkingsmedium og jordforbedringsmiddel.

Klima- og miljødepartementet har bedt Miljødirektoratet gjøre en vurdering av konsekvensene ved utfasing av bruk av torv i Norge. I rapporten gjør de rede for dagens uttak og bruk av torv og tilgjengelige erstatningsprodukter og miljøkonsekvensene av materialene som inngår i disse.

De har undersøkt konsekvensene av en utfasing for klima, naturmangfold og andre miljøverdier, og konsekvensene av en utfasing for både torvnæringen og brukerne. Herunder både private hagebrukere, hagesentre og profesjonelle dyrkere.

Konsekvensene av en utfasing vil være avhengig av innretning og sammensetning av virkemidlene, og hvor raskt en

utfasing skal gjennomføres.

De negative effektene på klima, naturmangfold og andre miljøverdier reduseres mer jo hurtigere utfasingen skjer, forutsatt at erstatningsproduktene ikke har større negativ effekt. For å sikre dette, tilpassing av dyrkingssystemer til erstatningsproduktene, og utvikling av nye produkter med egnede egenskaper kreves det tid.

Miljødirektoratet sier at det bør derfor lages en plan for hvordan videre utfasing av uttak og bruk av torv kan gjennomføres. Det er etter deres syn vanskelig å se hvordan en slik plan er forenelig med åpning av nye torvuttak.

Dagens uttak av torv foregår på et areal som er anslått å være på mellom 10 700 og 14 600 daa. Uttaket av torv fra norske myrer foregår i dag i all hovedsak på nedbørsmyr med djup torv – såkalte høgmyrer. Myrene dreneres med grøfter, vegetasjonen og det øverste torvlaget fjernes, og den underliggende torven tas ut.

I perioden 1990-2015 var det gjennomsnittlige årlige uttaket av torv rundt

220 000 m3. De siste fem årene er det tatt ut rundt 330 000 m3 årlig. Dette genererer en torvrelatert omsetning på rundt 180 millioner kroner årlig. Dyrkingsmedier og jordforbedringsmidler må ha tilfredsstillende egenskaper for å sikre god plantevekst. Mediet må sikre god fysisk forankring og gi tilstrekkelig vann- og lufttilgang for røtter. Det må være rent for smitte, tungmetaller, miljøgifter, plantevernmidler, og være stabilt over tid. Torven har disse egenskapene og er derfor godt egnet. I tillegg er den lett, og er uten næring, noe som gjør det mulig for profesjonelle dyrkere å kontrollere næringstilgang. Dette gir forutsigbar vekst med tilpasset næringstilførsel. Dyrkingsmedier uten næring er mindre egnet for private forbrukere.

Det finnes tilgjengelige erstatningsprodukter på markedet i dag, men disse er hitill ikke fullgod ertatning for de profesjonelle dyrkerne.

Ulike brukere vil også ha ulike krav til dyrkingsmediet og blandinger av erstatningsprodukter må derfor tilpasses til ønsket bruksområde.

UTTAK AV TORV: Det skal utfases uttak av torv i norge. (Foto: Pixabay.com)

trenger ikke torvjord

For at konsekvensene av å erstatte torv med andre produkter skal bli positiv må man også ta hensyn til miljøkonsekvensene av erstatningsmaterialene.

Bruk av myr til torvuttak fører til tap av naturmangfold og andre økosystemtjenester, og spesielt er høgmyrer utsatt. Dette er naturtyper som er truet i Norge og i Europa. Ved torvtekt forsvinner alt dyreog planteliv på den opprinnelige myra, og alle andre viktige økosystemtjenester (f.eks. flomkontroll, rekreasjon) opphører. Det beste tiltaket for å opprettholde naturmangfold og økosystemtjenester vil derfor være å forhindre at nye myrområder tas i bruk.

Restaurering mot funksjonell myr vil være den beste etterbehandlingen med tanke på konsekvenser for naturmangfold og andre økosystemtjenester. Også restaurering mot andre våtmarkstyper vil generelt ha klare positive effekter. Virkemidler som rettes mot begrensninger i uttak av torv vil ha størst effekt på naturmangfold og økosystemtjenester.

Myr generelt, og høgmyr spesielt, utgjør store karbonlagresom har blitt til gjennom tusener av år med langsom torvdannelse.

Ved å fjerne det produktive laget av myren og i tillegg ta ut torven, forhindres gjenvekst og fortsatt karbonlagring gjennom torvdannelse. Det gjenværende torvlaget brytes ned og over tid vil dette ødelegge karbonlageret permanent. (Informasjonen her er hentet fra Miljødirektoratet)

Lang behandlingstid

Det tar desverre alfor lang tid før mijødepratementet klarer å legge fram et klart forslag til forbud mot uttak av torv. De skal etter en plan være en utfasing og at det etter 2030 ikke lenger skal kunne brukes torv av produsentene og at vi som holder på i vår egen hage ikke skal kunne kjøpe torvjord fra og med 2025.

Storbritania ligger foran oss i løpet og forbyr torv forprivate brukere fra og med i år, 2024.

For alle oss hobbygartnere

Det er ingen grunn til at vi som holder på hjemme i hagen skal bruke jord med torv. Den har ikke noe som plantene våre trenger. Det er mye bedre å bruke den jordan du allerede har, og da gjerne med litt hjemmelaget kompost, gressklipp, gjødsel, hageavfall, eller at du kjøper plantejord uten torv. Det blir nok en tilvenningsfase fordi jorda vil oppføre seg annerledes enn torv i krukker. Det blir allikevel bedre.

Tallene fra felleskjøpet i fjor viser at de solgte dobbelt så mye torvfri jord som året før, og Coop sier at etterspørselen etter torvfri jord økte med 17% på våren 2023.

Norske hageelskere er tydeligvis mye raskere og oppdaterte enn våre politikere og departement. Fortsett slik.

SETT SPADEN I JORDA: Det er på tide at hageeiere går over til torvfri jord. (Foto: Pixabay.com)

Grønt er skjønt

Her på sørlandet har vi en foregangsbedrift i torvfri jordproduksjon, Grønn vekst som er sørlandet største aktør som lager torvfri jord for salg i hagesentre og butikker.

De hadde ikke tid til å vente på at myndighetene innfører forbud og produserer torvfrie jordsekker i stor skala.De har nå en kapasitet til å fylle opptil 4 millioner sekker med torvfri jord i året. De mener selv at de har klart å kopiere egenskapene tir torven, og dette er

nyheter for plante produsentene rundt omkirng i landet, og for vinduskarm enusiastene. De produserer goså en god såjord. Grønn vekst har nå 20 produksjonsannlegg i forbindelse med avfallsplasser i Norge, og resirkulerer organiske og mineralske birodukter, og produserer 250.000 tonn med kompostjord i året. Du kan kjøpe sekker med kompostjord på din lokale avfallsplass, eller ta med deg hengeren og fylle opp med jord.

kronikk

HANS INGE MYRVOLD, STORTINGSREPRESENTANT, FRÅ HORDALAND

Me må sette grenser for å hindre rus og ungdomskriminalitet

Sett i lys av den tragiske hendinga i Os i Bjørnafjorden for kort tid sidan, der politiet har sikta ein ungdom under 18 år for drapsforsøk, er det naudsynt ta opp debatten om rus- og kriminalitetsførebygging. Dette er alvorleg, og føyer seg inn i eit nyhendebilete som refererer slike hendingar oftare og oftare. Ungdom og foreldre verte sterkt bekymra. Viktigheita av trygge oppvekstkår for ungdomen vår har sjeldan vore så naudsynt som no. Rus- og kriminalitetsførebygging er ei av dei viktigaste kjerneoppgåvene til politiet. Samstundes har me som innbyggjarar eit stort ansvar. Eit ansvar for å fylgje med, vise omsorg og å setje grenser for ungdommen vår når vi møtast i familien, på institusjonar og i det friviljuge lag- og organisasjonslivet.

Frå Ungdata si siste undersøking er det mange urovekkande funn. Mellom anna tilkjennegjer 18 prosent av alle ungdomsskuleelevar at dei har hamna i slåstkamp. Vidare rapporterer den same gruppa ungdomar at 16 prosent er tilbudt narkotika.

Dette er ei utvikling Senterpartiet ser svært alvorlig på. Me må alle sjå på måten me tilnærmar oss ungdom på og tørre å setje grenser for kva som er greitt og kva

som ikkje er greitt. For ofte vel me som foreldre og føresette å distansere oss til desse utfordringane, i staden for å ta praten med ungdommen vår.

Når utfordringane verte for store er det lett å la for eksempel skule og kommune invitere til foreldremøte med representantar frå politiet og helsetenesta. Når praten i mange høve skulle vore tatt langt tidlegare rundt frukost- eller middagsbordet.

Regjeringa vil om kort tid kome med sin førebyggings- og behandlingsreform. På Stortinget raser debatten om bruk og oppbevaring av narkotika.

Høgre og Venstre er dei sterkaste røystene for ei straffefrigjering av å gå rundt med doser med illegale rusmiddel som kokain, amfetamin og cannabis. Høgre har diverre stadfesta at dei igjen går til val på dette standpunktet i 2025.

For Senterpartiet er det uaktuelt å gjere det straffefritt med narkotika. Dette kan skape grunnlag for auke i kriminaliteten, særleg blant ungdom. Me må tore sette tydelege grenser for kva som er rett og galt.

Eg vil gjerne utfordre Høgre sine ordførarar på om dei støtter sitt parti i dette synet, og vil opne opp for at det skal verte

straffefritt å gå rundt med narkotika i sitt lokalsamfunn.

Rusbruk er ein av dei største faktorane for avhengigheit, fylgjekriminalitet og vald. Me kjenner godt til politiet sitt varsla behov om auka ressursar til førebyggingsarbeid. Samstundes verte det paradoksalt om me frå Stortinget si side skal opne opp og gjere rusbruk straffefritt.

Politikken om straffefrigjering som Høgre og Venstre fremjar skyv dei tunge

rusmisbrukarane framfor seg, og gløymer det breie lag av ungdomar. Vi må ivareta begge gruppene. Dei som treng hjelp skal få det, men straffefrigjering er ikkje vegen å gå.

Skal me som samfunn etablere gode rammer og sikkerheitsnett for ungdomen vår, må me stå saman i arbeidet. Me som vaksne må sei tydeleg nei og gje ungdommen vår klare rammer.

HVA SKJER:

Stabilt for lokalavisene

Ferske opplagstall viser nok en gang at folk er glade i lokalavisene! Landslaget for lokalaviser (LLA) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) la fram nye opplagstall for avisene sist onsdag.

Totalopplaget for de over 110 lokalavisene som er tilknyttet LLA øker med drøye 2000, en økning på 0,6 prosent. Rundt halvparten LLAs lokalaviser går frem, rundt halvparten tilbake.

Det viser tallene når vi sammenligner netto opplagstall for andre halvår 2023 med andre halvår året før. Tomas Bruvik er generalsekretær i LLA. Bruvik kommenterer opplagstallene slik:

– Det er gledelig å se at lokalavisene står sterkt blant folk landet rundt. Våre stabile opplagstall viser at redaktørstyrte lokalaviser lager journalistikk som er verdt å betale for. Lokalavisene er også en nyttig markedskanal for nasjonale og lokale annonsører, sier LLAs generalsekretær. – I neste uke deltar nærmere 200 avismedarbeidere og bransjefolk på LLA landsmøte på Hamar. Da skal vi kåre Årets lokalavis, samtidig som vi skal diskutere morgendagens utfordringer. Blant annet

deltar en rekke ungdomspolitikere på årets store høydepunkt for lokalavisene, sier Tomas Bruvik.

Blant LLAs lokalaviser er det nok en gang Kronstadposten i Alta som er opplagsvinner. Lokalavisa har nå et opplag på 2855, en økning på 917 eksemplar i løpet av ett år. Dette er en økning på nesten 50 prosent!

Tom Erik Nilsen, redaktør i Kronstadposten, sier dette om den flotte opplagsøkningen:

– Vi har lagt ned et hardt arbeid etter lansering av nettavisen for et drøyt år siden. Allerede nå ser vi resultatene. Kronstadposten er strålende fornøyd med opplagsøkningen, samtidig som vi fortsatt er sultne på å ta enda større steg i tiden framover. Vi er en gjeng på bare seks medarbeidere, som brenner for de gode, lokale sakene, sier Nilsen.

Dag og Tid, Hallingdølen, Lister og Lindesnes er fire andre aviser som gjør det veldig godt målt i antall eksemplar. I tillegg har Klæbuposten på nytt en flott prosentvis fremgang på over 75 % og 464 eksemplar. Totalopplag for LLAs aviser 2. halvår i fjor er 364.317.

Bilde:

REDAKTØRSTYRT: LLAs generalsekretær Tomas Bruvik sire at de stabile opplagstallene viser at redaktørstyrte lokalaviser lager journalistikk som er verdt å betale for.

Mening

Vårt mål er at alle skal glede seg til å gå på skolen

MENING

Det er uholdbart at stadig flere elever sier de opplever mobbing i skolehverdagen. Selv om de aller fleste trives godt på skolen og ikke opplever mobbing, er hvert tilfelle av mobbing et tilfelle for mye.

Arbeiderpartiet er ikke fornøyd før skolen er trygg for alle elever. Derfor har vi i statsbudsjettet satt av penger til viktige tiltak mot mobbing. Målet er en trygg og god skolehverdag for alle elever. Arbeidet med å motvirke mobbing må stå øverst på dagsorden for alle som jobber i og med skole. Skolene må forebygge og oppdage utrygge miljøer eller mobbing og gjøre noe med det før sakene blir store og vanskelige. Jeg mener det er vår oppgave å gjøre alt vi kan for at barn og unge har det bra, og er inkludert i felleskapet.

I statsbudsjettet har vi satt av penger til å prøve ut lokale beredskapsteam. Beredskapsteamene vil gi skolene tettere oppfølging av dedikerte ressurspersoner for å sikre raskere og bedre innsats der skolemiljøet ikke er godt.

Vi har styrket Læringsmiljøprosjektet. Læringsmiljøprosjektet er et tilbud til barnehager, skoler og kommuner som har slitt lenge med dårlig skolemiljø, og som har behov for veiledning utenfra. Skoler som har deltatt har gått fra å være over snittet til under snittet

i mobbeandel. Prosjektet viser gode resultater, og det er et lyspunkt å se at skoler som jobber systematisk kan få til forandring.

Tall fra høsten 2023 viser en økning i antall elever som tar kontakt med statsforvalterne for å få hjelp i skolemiljøsaker. Tallene viser at skolene må bli bedre til å oppdage og håndtere mobbing før de blir store og vanskelige. Derfor har vi prioritert penger til statsforvalterne, for at flere skal få hjelp raskere.

Dette kommer i tillegg til de tiltakene vi allerede har, som for eksempel veiledningstilbud og støtte til kompetanseutvikling.

Mobbing er et stort samfunnsproblem, og barn som blir mobbet er mer utsatt for sykdom og problemer senere i livet. Arbeiderpartiet vil skjerpe innsatsen mot mobbing på skolen og prioritere det forebyggende arbeidet. Vi har alle et ansvar for å ta et oppgjør med mobbing, både på skolen og på arbeidsplassen. Alle fortjener en oppvekst fri for mobbing.

Vårt mål er at alle skal glede seg til å gå på skolen. Ingen skal være redde for å oppleve mobbing verken på skoleveien, i friminuttene eller i timen. Vi skal gjøre alt vi kan for at ingen skal oppleve mobbing!

Elise Waagen, utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet

Foreldre må støtte opp om lærerne

Det er vi foreldre som kjenner barna våre best, men vi må stole på at læreren er den som vet hvordan barna våre lærer best.

At vi bryr oss og vil det beste for barna våre er bra. Men på samme måte som de fleste av oss stoler på fastlegen vår når det kommer til helse, må vi stole på lærerne når det kommer til undervisning.

Det betyr ikke at vi foreldre ikke skal si fra når noe er galt, og det må være god dialog mellom foreldre og skole.

Men vi kan ikke akseptere at lærerne må forholde seg til stadig flere tidstyver i hverdagen, inkludert sene telefoner, SMSer og e-poster fra foreldre. Dette stjeler tid og energi som burde brukes på undervisning.

Ansvaret for at elever oppfører seg ordentlig og gjør det de skal kan ikke bare ligge på lærerne. Som foreldre bør vi tenke over hvordan vi snakker om lærere og skole mens barna våre hører på, og om vi har lært dem å vise respekt for læreren og medelevene sine.

Som kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun mener jeg det er bra for barna våre å lære at det ikke alltid er egne

behov som kommer først, men at det å bidra til fellesskapet og de rundt seg, er vel så viktig.

Vi må sørge for at de gode lærerne vi har ikke slutter i skolen.

Arbeiderpartiet skal bidra med det vi kan. Vi vil få flere fagfolk inn i skolen, som miljøarbeidere, helsesykepleiere og andre, slik at lærerne kan bruke tiden sin til å faktisk undervise. Vi satser på en mer praktisk skole, får mobilen ut av klasserommet, og skal sikre en god balanse mellom skjerm og papir.

Målet er å la lærere være lærere, og at alle elever skal oppleve læring og mestring

i skolehverdagen.

Elise Waagen, utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet

Fallende overskudd og oljeinntekter

Offentlig forvaltnings overskudd er beregnet til 837 milliarder kroner i 2023. Selv om overskuddet historisk sett er svært høyt er det likevel en nedgang fra året før, noe som i stor grad kan forklares av fallende petroleumsinntekter. (SSB)

Arbeiderpartiets mål er at folk skal få bedre råd

MENING

Prisveksten er på vei ned. Rentetoppen ser ut til å være nådd. Arbeidsledigheten er lav. Selv om de høye prisene og rentene biter hardest i folks lommebok akkurat nå, er det gode grunner til å håpe på at bedre økonomiske tider er i sikte.

Fra tidlig i vår regjeringstid har Norge og landene rundt oss levd med økende prisvekst og press i økonomien. Det har hatt store konsekvenser for mange. I en tid der renter og prisstigning på matvarer bokstavelig talt forsyner seg av familiebudsjettet, blir politikk viktigere, og hvordan vi prioriterer i politikken, enda viktigere.

En av erfaringene vi gikk inn i regjeringskontorene med var dessuten at Norge etter åtte år med Høyre var blitt et mer urettferdig samfunn.

Når vi samtidig har blitt sterkt utfordret av internasjonale kriser og uro – med ettervirkninger av pandemien, krig i Europa og energimangel – gjør det at folk i Norge i sum har fått det tøffere. Folk har fått dårligere råd. Trygg økonomisk styring har derfor vært – og er – regjeringens hovedoppgave. Politikken gir nå resultater:

• En fersk rapport fra Norges Bank forteller at forventningene til lønnsveksten er 5,1 prosent, mens forventet prisvekst er 4,5 prosent. Det ligger altså an til økt

kjøpekraft for nordmenn i løpet av året.

• Både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå forventer at prisveksten skal gå så mye ned at også rentene kan settes ned i 2024.

Dette er veldig godt nytt

Samtidig holder vi folk i jobb. Siden denne regjeringen overtok, har 150 000 (!) flere kommet i jobb i Norge. Flere tusener som tidligere sto utenfor utdanning og arbeid, opplever nå tryggheten ved å ha en jobb.

Og når flere er i arbeid, har vi også mulighet til å styrke velferden. Det har vært viktig for Arbeiderpartiet og Senterpartiet å gjøre det vi kan her og nå for å stille opp for folk i en krevende tid. Vi prioriterer derfor rimeligere og mer tilgjengelig velferd for alle:

I år setter vi ned barnehageprisen til et historisk lavt nivå med et kutt på 1000 kroner i måneden fra august. Samtidig utvider vi gratis kjernetid i skolefritidsordningen til 3. trinn.

Vi øker barnetrygden, studiestøtten og reisefradraget for pendlere. Vi reduserer ferjeprisene og prisene på flyruter i Nord-Norge og Vestlandet. Vi har innført en god strømstøtte.

Sammen med SV har vi også økt sosialhjelpssatsene, bostøtten, barnetillegget

og pensjonen for enslige minstepensjonister. Elever i videregående opplæring får mer i borteboer- og utstyrsstipend. Med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering er det slutt på at de på toppen kommer først i køen når de store pengene skal fordeles og de viktige sakene avgjøres.

8 av 10 har fått lavere eller uendret skatt etter at vi kom inn i regjering. Samtidig bidrar de som har store og ekstraordinære inntekter noe mer, nettopp for at vi skal kunne styrke velferdstilbudene som gir folk trygghet i en vanskelig tid.

Det er rettferdig

I åtte år med Erna Solberg som statsminister fikk de rikeste i Norge store skattekutt, mens regninga ble sendt til vanlige folk gjennom blant annet dyrere

barnehager og økte utgifter for pendlere. I tillegg gjennomførte høyreregjeringen en rekke smålige og usosiale kutt, som rammet dem med minst hardest. Og dagens Høyre? Samtidig som vanlige folk sliter med tykkere regningsbunker, bruker de sin tid på å argumentere for å kutte i skattene til de aller rikeste, og de foreslår å fjerne retten til uføretrygd for de under 30 år.

Det sier Arbeiderpartiet og Senterpartiet klart nei til. Vi ønsker et sterkere fellesskap gjennom sosial utjevning og velferd for alle, som ruster oss best mulig til å komme gjennom en krevende tid. Nå ser vi heldigvis tegn til lysning i andre enden.

Rigmor Aasrud, parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet

Få naturen og klimaet på partiprogrammet!

Vi trenger en politikk som løser dagens store miljøutfordringer og gir oss en bærekraftig fremtid for kommende generasjoner.

Det er fortsatt lenge til stortingsvalget, men allerede nå bestemmes politikken som kommer til å definere Norge i siste halvdel av 2020-tallet. Alle de politiske partiene jobber nemlig med å skrive sine politiske programmer for neste stortingsperiode.

Hundretusenvis av partimedlemmer skal det neste året sy sammen sine partiers valgløfter, etter innspill fra minst like mange bedrifter, privatpersoner og interesseorganisasjoner. Deriblant oss i miljøbevegelsen.

Vi i WWF Verdens naturfond mener at den aller viktigste oppgaven i programarbeidet blir å skjerpe natur- og klimapolitikken. Vi vet alle hva som må til for å løse natur- og klimakrisen –utslipp må kuttes raskt og i stort omfang, og naturtapet må stanses.

NRKs banebrytende journalistikk har vist at 79 kvadratmeter norsk natur går tapt hvert minutt. Et stort flertall av den norske befolkningen sier at nok er nok, og at det nå må bygges ned mindre natur. Norge skal også levere på den globale naturavtalen som slår fast at vi skal verne og bevare 30 prosent av hav- og landområder og restaurere 30 prosent av ødelagt natur innen 2030. Vi trenger derfor at alle partier vedtar programformuleringer som forplikter dem til å stanse nedbyggingen av natur og starte restaureringen av naturen som er ødelagt.

Klimaendringene er en raskt økende trussel mot mennesker og natur verden over. Mer ekstremvær som flom, ras og tørke er konsekvenser som allerede rammer hardt, også norske lokalsamfunn. Derfor må alle partier vedta politikk som forplikter dem til utslippskutt, og til omstilling fra fossil til fornybar energi som er rettferdig og skånsom mot naturen.

Samtidig øker konfliktnivået i takt med at kampen om kraft og arealer tiltar. Men klima og natur er uløselig sammenknyttet og kan ikke settes opp mot hverandre. Både natur- og klimakrisen drives av vårt overforbruk. Jo mer vi klarer å dempe forbruket, desto lavere konfliktnivå og lettere å håndtere avveiningene om klimahensyn og naturhensyn. Her må politikken vise vei. Det betyr langt større satsing på energisparing, ombruk, resirkulering og sirkulærøkonomi.

Nøkkelord for en ansvarlig miljøpolitikk for siste del av 2020-tallet som bør stå i alle partiprogrammer er derfor en politikk som:

- reduserer avtrykket fra produksjon og forbruk - kutter utslipp - stanser tap av natur

Spørreundersøkelser viser at et stort flertall av velgerne er bekymret for både klimaendringer og naturtap, og ønsker seg mer offensiv politikk. Nå er det opp til partiene å finne de vinnersakene som får flere til å stemme!

Karoline Andaur Generalsekretær i WWF Verdens naturfond

Mening

Ta kontrollen over vårt velferdssamfunn!

MENING

Norge har i de siste 30-40 årene dessverre utviklet seg til at mer og mer av vårt velferdssamfunn styres etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Det benyttes flere systemer etablert av konsulentfirma for store internasjonale selskaper slik at offentlige velferdsoppgaver mer og mer overføres til private aktører. NPM (New Public Management) er ett av systemene.

Sosialdemokratier i vestlige land har dessverre tatt til seg NPM og andre systemer utviklet etter amerikanske prinsipper og som passer dårlig inn i samfunn som har som mål å sette de menneskelige behov i førersete. Velferdsoppgavene skal ikke baseres kun på statistikker, innsparing på budsjetter, byråkratisering etc. Det viktigste vil være de menneskelige behov, ikke en politikk styrt etter bedriftsøkonomiske prinsipper.

Arbeiderpartiet vedtok et nytt partiprogram i 2021 som blant annet tar et oppgjør med NPM som system. Samtidig ble det programfestet at det skal gjøres et arbeid med å ta bort dette systemet og heller basere det på et tillitsbasert system. Det enkleste er å programfeste hvilken politikk som skal føres, og følge dette opp i praktisk politikk er en helt annen øvelse.

Det bør derfor settes klare krav til at nettopp Arbeiderpartiet følger opp det som står i programmet.

Sosialdemokratiets 3. vegs politikk, ført ann av blant annet tidligere statsminister i Storbritannia Tony Blair,

har styrt politikken mer og mer etter høyresidens prinsipper om mer konkurranseutsetting og privatisering. Samt salg av viktige offentlige oppgaver til store multinasjonale konsern. New Zealand er et skrekkens eks. på hva en slik politikk vil føre til avnegativ utvikling av et velferdssamfunn.

Arbeiderpartiet bør føre ann for å endre samfunnets politikk fra markedsstyrt politikk til politikk styrt etter de menneskelige behovene som finnes. De rike og velstående klarer seg uansett, men befolkningen ellers har behov for et trygt og godt velbygget velferdssamfunn. Markedet tar ikke menneskelig hensyn, men teller kun kroner. Politikk er å ville, som tidligere statsminister i Sverige Olof Palme sa det så godt.

For styret LO i Østre Agder Steinar Rasmussen - leder

Lavere sysselsetting blant innvandrere

68,2 prosent av innvandrarane i alderen 20-66 år var sysselsette i 4. kvartal 2023. Dette var 1 prosentpoeng lågare enn året før. I resten av befolkninga låg delen sysselsette uendra på 79,8 prosent. (SSB)

Det norske forsvaret må styrkes betydelig

MENING

Det norske forsvaret har over flere tiår blitt nedskalert. Det er en utvikling vi i Senterpartiet har advart mot. Særlig etter Russlands annektering av Krim i 2014.

Etter tiår med nedskalering, er ikke oppskaleringen gjort i en håndvending.

I vårt første statsbudsjett begynte vi styrkingen av forsvaret. Så fort Senterpartiet og Arbeiderpartiet kom i regjering, før krigen i Ukraina, utpekte vi en forsvarskommisjon og en totalberedskapskommisjon. Dette for å få en best mulig styrking av forsvaret og beredskapen i landet vårt.

Det er over 30 år siden forrige forsvarskommisjon. Forsvarskommisjoner blir nedsatt når Norge og norsk sikkerhet står overfor særlige veivalg og omveltninger. Det er ikke tvil om at vi lever i en ny sikkerhetspolitisk tid preget av uro og usikkerhet.

Siden 2021 har vi økt forsvarsbudsjettet med 40 prosent.

Etter Russlands invasjon av Ukraina kom regjeringen med strakstiltak for å styrke Forsvaret. Pengene var særlig rettet mot å styrke beredskapen i nord og mer trening, øving og seiling. Med mer trening avdekkes også nye behov. Vi får økt behov for personell, mer vedlikehold, men avdekker også flere sårbarheter vi må finne løsninger på.

Høyre har kritisert regjeringen for å ikke gi et presist bilde av økningen i det norske forsvarsbudsjettet fordi vi inkluderer Nansen-programmet som en økning av det norske forsvarsbudsjettet. Norsk støtte inkluderer militær, sivil og humanitær hjelp, og er helt nødvendig for Ukraina i deres frihetskamp. Ukrainas frihetskamp er også vår frihetskamp.

Det norske bidraget har også en verdi for oss her hjemme. Samtidig som ukrainerne kjemper en kamp også for vår sikkerhet, gir støtten viktige erfaringer som er med på å styrke den norske forsvarsevnen.

Når Norge bidrar til å støtte et land som er i krig, styrker dette det nasjonale forsvaret. Støtten til Ukraina er organisert som en militær operasjon, en krevende operasjon der forutsetningene endrer seg raskt.

Denne operasjonen krever omfattende logistikkplanlegging, koordinering både nasjonalt og internasjonalt, planer og

gjennomføring for utdanning og trening, samvirke med allierte og ikke minst erfaringsutveksling og erfaringslæring både militært og med forsvarsindustrien. Denne kunnskapen er med på å styrke det norske forsvaret.

Situasjonen i Ukraina har vist at Norge har behov for økt volum i Forsvaret. Det betyr at vi må prioritere økte bevilgninger til Forsvaret, selv om det vil kunne ha innvirkning på andre satsningsområder. Vi må øke vår forsvarsevne på kort sikt, samtidig som vi forbereder Forsvaret på å vokse på lengre sikt.

Senterpartiet var det første partiet i Norge som gikk inn for at vi skal bruke to prosent av norsk produksjonsevne på forsvaret og som er i tråd med våre NATO-forpliktelser. Regjeringen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet kommer til å bli den første regjeringen som oppfyller to-prosent-målet. I arbeidet for å nå målet er vi opptatt av å bruke midlene på en måte som fyller på og styrker forsvaret på en mest mulig hensiktsmessig måte.

Heimevernet må styrkes. De er viktige for forsvarets tilstedeværelse over hele Norge. Og når forrige regjering nærmest halverte antall HV soldater i vårt distrikt sto Senterpartiet på for å prøve å begrense dette mest mulig.

I 2023 styrket vi heimevernet på landsbasis med 500 soldater hvor 200 av disse gikk til vårt heimevernsdistrikt, og vi har økt andelen heimevernsområder som øver årlig fra 70 til 80 prosent.

I statsbudsjettet for 2024 fikk vi på plass 100 millioner kroner ekstra til heimevernet. 50 millioner går til nye våpen og 50 millioner til trening og kompetanseheving. For vi trenger både å gi mer øving og bedre utstyr til heimevernssoldatene vi har. Så er vi klar over at prisvekst og inflasjon har gjort at vi får mindre for pengene, derfor skal vi fortsette styrkingen.

Regjeringen besluttet i februar i fjor å kjøpe 54 stridsvogner av typen Leopard 2.

Vi skal oppgradere 9 Bell 412-helikoptre til støtte for Hæren.

Vi skal bruke 12,5 milliarder kroner på å styrke det nasjonale luftvernet.

Vi investerer beløp i hundremillionersklassen på bedre boliger og kvarter for forsvarsfolka våre. For de skal ha gode forutsetninger for å gjøre den enormt

viktige jobben de gjør for oss alle. Som Stortingsrepresentant fra Agder jobber jeg mye for fortsatt militær tilstedeværelse og aktivitet på Kjevik i arbeidet med langtidsplanen etter at skolesenteret på Kjevik ble vedtatt flyttet i forbindelse med forrige langtidsplan. Vi må forvalte de ressursene vi har på en best mulig måte, Kjevik er en godt vedlikeholdt militærleir og fortsatt aktivitet på Kjevik er også viktig for Heimevernsdistriktet vårt.

Den forrige langtidsplanen som Høyreregjeringen vedtok, la opp til å fase militær aktivitet ut av vår landsdel. Og med en nærmest halvering av antall HV soldater i distriktet vårt ville det bli tilnærmet ingen militær tilstedeværelse igjen på Sørlandet.

Det var lite klokt av Høyreregjeringen,

og vi er i gang med å rette opp.

Forsvaret og beredskapen vår må styrkes betydelig og med langtidsplanen som er på trappene skal vi vise hvordan forsvaret skal styrkes ytterligere i årene fremover.

Gro-Anita Mykjåland Stortingsrepresentant for Agder Parlamentarisk nestleder for Senterpartiet

kultur

Bjørg Øygarden – fra sin dagbok

I regi av Arendals

Dramatiske Selskab (ADS) lager jo både små og store teateroppsetninger, og 20. mars går teppe opp for den minste. På scenen står Bjørg Øygaerden alene som skuespiller.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

- Jeg hadde ikke tenkt jeg skulle lage noen forestilling i det hele tatt. Jeg skulle bare endelig få tatt meg sammen til å lese de gamle dagbøkene mine, dem jeg skrev fra jeg var 11 til 24 år. Men jeg hadde ikke lest langt før jeg skjønte at dette var stoff til en forestilling. Møtet med fortiden satte i gang så mange tanker at de bare måtte ned på papiret og videre ut på scenen, skriver Øygarden i en pressmelding til Arendals Tidende.

Hun forteller at tankene beveget seg mellom det fullstendig tullete og det dypt alvorlige. Mellom absurde betraktninger om forskere fra verdensrommet eller mordlystne gamlekjærester og såre minner om å være nybakt student og ikke kjenne noen.

- Og v eien gjennom dagbokverdenen spente fra en følelse av å lese noe jeg ikke kunne begripe at jeg hadde skrevet, til det jeg kjente meg så altfor godt igjen i. Jeg ble overgitt, rørt, imponert, forundret og ikke minst temmelig flau. Det er ikke for ingenting at det tok så lang tid før jeg klarte å lese disse dagbøkene. Her er store ord og sterke følelser, stormfulle forelskelser og digre drømmer. Vi møter Leonardo di Caprio, Bjørn Eidsvåg, Donny Osmond og Anne Frank. Vi får også forvirrede førstemaitog, ubegripelig dansk og skumle dater. Og det blir kronglete vennskap, identitetsforvirring, flytting hjemmefra og alt det andre som er viktig i disse merkelige årene.

Forestillingen beveger seg et skritt i retning standup-formatet - For første gang spiller jeg faktisk meg selv og bruker erfaringer fra livet mitt. Og siden jeg står på scenen alene –også det for første gang – er jeg jo ekstra

spent på hvordan det skal gå. Det vil si: ikke helt alene. Musiker Mette Karlsen er der også, og hun synger og spiller noen av de sangene som var viktige for

meg i de årene dagbøkene dekker. Og bak scenen er Anne Bjørkvik med som regissør, skriver hun til avisen.

KULTURKALENDEREN

Vi gir deg en oversikt over noe av det som skjer på kulturfronten den neste måneden. Har du et arrangement du ønsker omtalt i Kulturkalenderen, eller på vår nettavis Sorlandsavisen.no? ta gjerne kontakt med oss på post@sorlandsavisen.no

KO KO

Tirsdag 12. mars, 18:30

Onsdag 13. mars, 17:00 Onsdag 13. mars, 18:30 Store Torungen

Få med deg denne tøysete, glade og spennende musikkteaterforestillingen for hele familien!

I «Ko ko» møter vi gjøkungen Jørgen som klekkes i lerkenes rede. Det blir en tøff start på livet for en som ikke kan synge vakre toner, men bare si «ko ko». Hvordan skal Jørgen klare å finne veien til foreldrene, som har trukket sørover til Tropiske Afrika?

HANS INGE FAGERVIK DATO

Onsdag 13. mars 19:00 Lille Torungen

RELEASEKONSERT «HJERTE I NORD»

Hans Inge Fagervik markerer sine 50 år som profesjonell artist I 2024, med nytt album, nummer 20 i rekken. 11 nye låter og tittelen er, HJERTE I NORD.

KARL BJORÅ ENSEMBLE

Torsdag 14. mars 20:00 Lille Torungen

FASCINERENDE OG MANGFOLDIG

Karl Bjorå har sine røtter på Evje og i Arendal, men skaper verdensmusikk som favner norsk folkemusikk, jazz, americana, post-rock, klassisisme og så mye mer. Dette resulterte i det fantastiske og grensesprengende debutalbumet «Whimsical Giant» som kom i 2021, hvor Aftenposten omtalte Bjorå som «en gitarist for vår tid» og ga albumet svært god anmeldelse. På scenen i jazzklubben får publikum møte seks knallsterke musikere som vil gi publikum en musikalsk reise hvor grenser er visket ut.

KULTURKALENDEREN

NB: Du finner Arendal Kulturhus sitt Høstprogram sammen med TS-avisen på over 100 dagligvarer, utsalgssteder og offentlige avisstativer i Østre Agder, helt gratis!

LADIES NIGHT

Fredag 15. mars 18:30 Store Torungen

Etter stor suksess rundt i landet så kommer endelig humorgallaen Ladies Night til Arendal med en knallsterkt lineup. På scenen står noen av Norges mest talentfulle og morsomme entertainerne, klare for å gi deg en helaften du sent vil glemme

Anne Kat Hærland, en av landets mest erfarne og kjente komikere, en standuplegende som fremdeles er mer aktuell og drøyere enn de fleste, vel vitende om at dersom hun gjør like mye narr av seg selv som alle andre, kan ingen gjøre noe annet enn å le. Hun engasjerer publikum fra start til slutt.er en mester i å balansere seriøsitet og underholdning

Odd Magnus Williamson, er en mester i å balansere seriøsitet og underholdning. Godt kjent fra «Torsdag kveld fra Nydalen» og har hatt stor suksess med sitt eget standupshow de seneste årene. Det blir aldri et kjedelig sekund når «Odda» står på scenen.

Trine Lise Olsen vil sette scenen i fyr og

Et glass til

Publikumssuksessen fra Christiania Teater med Sven Nordin, Ingar Helge Gimle, Christian Skolmen og Nader Khademi har høstet høye terningkast overalt og ble tidlig utsolgt i Arendal.

Lærerne Martin, Tommy, Nikolai og Peter sliter med både motivasjonen, selvtilliten og kontakten med elevene sine. De bestemmer seg for å teste teorien om at mennesket er født med en halv promille for lite i blodet.

Teorien går ut på at alkohol åpner sinnet for omverdenen og får kreativiteten til å blomstre. Resultatet er oppsiktsvekkende. Både undervisningen og selvtilliten forbedrer seg, og vennene begynner for alvor å kjenne seg levende igjen. I takt med at glassene fylles opplever noen fremgang, mens andre sporer av. Det blir tydelig at alkohol har sine positive sider, men også at den slags dristige forsøk kan ha alvorlige konsekvenser for både jobben og privatlivet.

Stykket er basert på den Oscar-vinnende danske filmen «Druk» som har gjort stor internasjonal suksess, høstet strålende

flamme med sin treffsikker timing og sine sarkastiske replikker. Hennes opptreden tilfører en ekstra dosis humor og engasjement, og hun vil garantert å levere et minneverdig bidrag til Ladies Night i Arendal.

Rigmor Galtung, en av Norges første kvinnelige stand-up komikere. Senere kjent for sine imitasjoner som Gro H Brundtland, Herborg Kråkevik, Siv Jensen, Erna Solberg og nå Sophie Elise. Gled dere til å oppleve en av Norges beste innenfor imitasjoner. Lattergaranti!

Hilde Lyrån, fikk sitt gjennombrudd i «Mot i Brøstet» på Tv2 og har etter det hatt stor suksess på revy, musikal og show scenen. I 2008 ble hun tildelt Leif Justers ærespris for sin innsats på norske revyscener, og i 2019 ble hun tildelt årets ærespris i Musikkteaterprisen. Med sitt komiske talent er stjernen fra Oslo perfekt for årets humorgalla. Vi gleder oss til å se henne på scenen.

Therese Alvseike, på hjemmebane

briljerer på scenen med sin fortellerevne om morsomme, men også tabubelagte temaer rundt graviditet og småbarnsliv, selvsagt med en stor dose selvironi og elleville observasjoner. Therese får publikum til å gapskratte av sin stand up på scener over hele landet og vi gleder oss til å sende henne ut på scenen i Arendal.

Mia Gundersen, Norges ubestridte

diva, samtidig som hun alltid er tilstedeværende. Med sitt smittende smil og sjarm fanger hun alles oppmerksomhet. De siste årene har vi sett henne i «Norske Talenter», en rekke musikal scener og ikke minst «Stjernekamp». Denne kvelden skal du få se henne i tospann med Hilde Lyrån. Noe nytt og veldig spennende, som dere får oppleve først. Gled dere.

anmeldelser og ikke minst vunnet Oscarprisen for beste internasjonale film. «Et glass til» er en morsom, rørende, og tankevekkende historie om vennskap, frihet, kjærlighet - og alkohol. Sett av 30.000 på Christiania Teater i Oslo.

(Foto: Fredrik Arff)

Stort bildekryssord 11 2024

SUDOKU

LETT

Side: 1/6

UKE 11 – 2024

UKE 11 – 2024

Mange bekymringer kan raskt bli færre. Snakk med våre fagfolk om hjerte- og karsykdommer.

NÅDELØS

Ring Hjertelinjen

23 12 00 50

Chat med oss på nasjonalforeningen.no/hjerte

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

Mandag 11. mars

Minikryssord:

DAGENS KRYSSORD

Vannrett

1. Verktøy

Vannrett

8. Innrede

1. Verktøy

Loddrett

Loddrett

1. Melding

2. Uthus

1. Melding

8. Innrede

9. Beroligende middel

10. Helhetsinntrykk

9. Beroligende middel

11. Bremsesystem

10. Helhetsinntrykk

13. Norrøn gud

11. Bremsesystem

14. Harme

13. Norrøn gud

14. Harme

16. Utstråling

19. Arver

16. Utstråling

19. Arver

20. Løvtre

20. Løvtre

Vannrett:

Vannrett:

2. Uthus

3. Går av 4. Gjøing

3. Går av

4. Gjøing

5. Prøve ut 6. Punkt

5. Prøve ut

7. Rovdyr

6. Punkt

11. Ekstrakt

7. Rovdyr

11. Ekstrakt

12. Bifallsrop

12. Bifallsrop

15. Falsk nøkkel

17. 1 av 12

15. Falsk nøkkel

18. Skip

17. 1 av 12

18. Skip

1. Verktøy 8. Innrede

1. Verktøy 8. Innrede

9. Beroligende middel

9. Beroligende middel

10. Helhetsinntrykk 11. Bremsesystem

10. Helhetsinntrykk

11. Bremsesystem

13. Norrøn gud 14. Harme 16. Utstråling

13. Norrøn gud

19. Arver 20. Løvtre

Loddrett:

14. Harme 16. Utstråling

19. Arver 20. Løvtre Loddrett:

Prosjekterer

og leverer alle

næring

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

typer installasjoner

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK

og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

VÅRT BUTIKKUTSALG

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

• El-installasjoner • Internkontroll

• El-installasjoner

• El-installasjoner

• Internkontroll

• Telefonsystemer

• Telefonsystemer

• Dataspredenett

• Telefonsystemer

• Dataspredenett

• El-installasjoner

• El-installasjoner

• El-installasjoner

• Internkontroll

• Internkontroll

• Brannalarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Internkontroll

• Internkontroll

• Brannalarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Telefonsystemer • Dataspredenett

• Dataspredenett

• Adgangskontroll

• Tyverialarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-overvåking

• Adgangskontroll

BUTIKKUTSALG

• TV-overvåking

• Telefonsystemer • Dataspredenett

• Adgangskontroll

• TV-overvåking

• Adgangskontroll • TV-overvåking

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

• TV-overvåking

• Adgangskontroll

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

Gåselia 12, 4847 Arendal

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

Gåselia 12, 4847 Arendal

• TV-overvåking

El-installasjonerTelefonsystemer For pristilbud InternkontrollDataspredenett Tlf 37 00 26 00

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

E-post: post@eea.no

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

BrannalarmsystemerAdgangskontroll Gåselia 12 - 4847 Arendal

Gåselia 12, 4847 Arendal

E-post: post@eea.no www.eea.no

Tyverianlegg TV-overvåkning Pb. 1638 - Arendal

Frolandsveien 6, 4847 Arendal

Gåselia 12, 4847 Arendal

E-post: post@eea.no

www.eea.no

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

E-post: arendal@bravida.no

E-post: post@eea.no

www.eea.no

www.bravida.no

Åpent:

www.eletro-entreprenoren.no

Gåselia 12, 4847 Arendal

www.eea.no

E-post: post@eea.no

E-mail: post@eletroentreprenoren.no

Åpent: Hverd. 7.30 - 15.30 Lørdag stengt

Åpent: Hverd. 7.30 - 15.30.Lørdag stengt

www.eea.no

Åpent:

Åpent: Hverd. 7.30 - 15.30 Lørdag stengt

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

Vi sender 24 timer i døgnet!

Øya!

Naturlos - 2/10 Naturlos er en serie i samarbeid med Friluftsrådet Sør hvor vi blir med på guidede turer. I denne episoden skal vi til Tromlingene, en øygruppe utenfor Tromøy i Arendal, for å se på fugler.

Anders Tveit -

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

Visste du at..

I Arendals Tidende jobber 14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke..

Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!

Alltid på nett:

Du finner alltid siste

Arendals Tidende på Arendalstidende.no

Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.

Grimstad Musikkorps - i vesterled!

Korpset ønsker velkommen til vårkonsert søndag 17.mars kl. 17.00 i Dramatoriet på Dahlske Videregående skole.

Denne gangen knaller Grimstad Musikkorps til med en celtisk konsert. Vi setter kursen mot vest, og publikum kan glede seg til å høre irske, skotske og engelske musikktradisjoner sammen med et korps

som har preppet sitt anglofile repertoar siden januar. Svein Harberg vil lose oss gjennom denne konserten som blir fylt opp med energiske, spennende og engasjerende musikalske opplevelser for både utøvere og publikum. Grimstad Musikkorps vil servere noen utdrag fra korpslitteraturens mesterverk, samt fantastiske og stemningsfulle melodier som speiler den irske og skotske

atmosfæren. Dirigent er Nils Tore Brunvatne. Konserten har fri adgang, og det blir pause med salg av kaffe, brus og kake. Og skulle du ellers ha lyst til å støtte korpset, så setter vi stor pris på det. Vi har Vipps. Håper du kommer, velkommen til alle!

Annonsering:

Ønsker du din annonse i lokalavisen?

Vi hjelper deg gjerne!

Tommy Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 51

Odd Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 50

Anita Johnsen

Tlf: 48 12 12 65

Wenche Eriksen

Tlf: 41 02 07 37

Jørn Dønnestad

Tlf: 97 53 26 00