12
NYHETER
TIRSDAG 11. MARS 2008 6
NYHETER
LØRDAG 9. FEBRUAR 2008
NYHETER
Prestekrise:
Boplikt eller ikke boplikt
Utgifts fra sta
Prestene i Den norske k er underlagt boplikt med og plikt til å bo i den tjene boligen som er tillagt stil gen. Etter kirkeloven § 33 kommunene pålegges å st tjenestebolig til rådighet presten på stedet. Staten s i disse tilfellene dekke ko munens utgifter til tjeneste ligen. Ved kongelig resolus 1. juni 2007 ble det fast nye regler for statens refus til kommunene for å ho prestebolig. De nye regle gjelder fra refusjonsåret 20 og erstatter tidligere reg Refusjonen er langt sterkere knyttet opp mot kommune faktiske utgifter til bolige over tid. Etter det gamle gelverket var kapitaltilskud for hver bolig basert på f rentning av gjennomsnittli anskaffelseskostnader for a kommunale presteboliger. E ter det nye regelverket skal k pitaltilskuddet forrente fakt anskaffelseskostnad for d enkelte bolig over en perio på 25 år, med lineær nedskr ning av anskaffelseskostnad i perioden. Det nye regelverk etablerer en mer direkte sam menheng mellom kommune utgifter til den enkelte bol og utgiftsrefusjonen fra state Dette gir en bedre fordelin av refusjonen i forhold til d faktiske utgiftsforløpet f hver bolig.
Vil avskaffe boplikt for prester
– Avleggs og forhistorisk, sa varaordfører Tormod Vågsnes, KrF. Han vil avskaffe boplikten for prester. Et enstemmig driftsstyre gikk inn for å sjekke muligheten for å selge hele presteboligen og gi sogneprest Rannveig Aas Olsbu rett til å kjøpe egen bolig hvis hun vil.
Det er snakk om et betydelig beløp som må skaffes til veie dersom presteboligen i Barbu skal rustes opp i tråd med behovet. Rundt 700 000 kroner er prislappen på herligheten.
Prester får svi
Bopliktsordningen skader prester landet rundt rent økonomisk.
– Det er belastende for prester også. De får problemer og blir tvunget til å bo i en bygning de ikke eier, dermed har de ikke anledning til å kjøpe seg hus og betale gjelden på samme tidspunkt i livet som mange andre. Når de blir eldre sitter de der og har helt andre forutsetninger enn folk på samme alder, sa Einar Halvorsen, H. – Vi lurer prester til å stå strip-
Føler seg lurt – Vi er ført bak lyset, dette er møtet, hadde vi aldri gjort det alvorlig. Jeg føler meg rett og på denne måten. Jeg reiste en slett lurt, sier Tormod Vågsnes prinsipiell sak. etter at han får vite at arbeidet – Noen har sagt ja. Renovepå Barbu prestebolig allerede ringen har kostet mer penger er påbegynt. enn de først trodde, de har fått – Jeg vil vite hvem som har kalde føtter og spurt oss om satt i gang dette arbeidet, før mer penger uten å informere saken er politisk behandlet. om at arbeidet er i gang. Nei Jeg forstår meget godt prestens dette finner jeg meg ikke i, sier reaksjon, men hadde driftssty- Vågsnes til Arendals Tidende. ret blitt informert om saken på Politikeren lover etterspill.
FORSLAG: KrFs Tormod Vågsnes vil at den nye presten skal få valgmulighet. Et samlet Planutvalg vil nå sjekke om det er lov å selge hele presteboligen og la presten selv bestemme om hun vil kjøpe egen bolig.
pet for egen bolig når de er pensjonister. Har vi mulighet til å gi presten en annen vei å gå, fisket varaordfører Tormod Vågsnes, Krf.
Lovlig eller ikke
Jan Kløvstad i Venstre tok til orde for at han ville støtte en eventuell ordning så fremt det tjente pre-
sten. Noe resten sluttet seg til. sant er; - Dette er et problem for Etter litt diskusjon tok Vågsnes alle kommuner i hele landet, det tyren ved hornene og kom med skader ikke å sjekke hvilke musitt uortodokse forslag. ligheter dere har. – Selg hele presteboligen og gi Så sagt, så gjort. Et enstemmig presten rett til å bestemme selv driftsstyre gikk inn for å undersøhvor hun vil bo, sa Vågsnes. ke muligheten for om det faktisk Er dette lov, var neste spørsmål er lov å selge presteboligen og som kom på tapetet. ønsker å spørre presten selv hva Geir Skjeveland svarte som hun ønsker i denne saken.
Opprørt sogneprest – Jeg er totalt uvitende om at dette har vært en sak. Renoveringen er jo i gang. Kommunen renoverer og fikk så vidt jeg vet startsignal før jul, sier sogneprest Rannveig Aas Olsbu som er sjokkert over kommunens håndtering av saken.
det. Nå er det jo i gang. Jeg ønsker å bo der, fordi vi har kjørt hele linja. Vi har solgt huset og flyttet på landet. Jeg trodde saken fra kommunen var helt klar, sier hun.
også her politikerne kan møte sin overmann, for selv om viljen er god kan de vanskelig overprøve Bispedømmerådet.
Totalt uvitende
Renovering av presteboligen Overingeniør i kommunen, Svein Håkon Jørgensen, bekrefter at arbeidet på Barbu prestebolig er i gang. Det påbegynte arbeidet som maling, flikking og riving, faller i følge Jørgensen godt innenfor de ordinære driftsmidler som allerede er satt
Stiftsdirektør i Agder og Telemark bispedømmekontor, Tormod Stene Hansen, vil ikke ta stilling til om boplikten for prester skal opphøre. Han innrømmer at dagens regler skaper utfordringer. Nå skal fremtidens bopliktspolitikk opp til debatt i rådet.
Sognepreststillingen i Mandal prosti med særskilt ansvar for Valle, Sprangereid og Vigmostad sogn, har mottatt ni søknader fordelt på to kvinner og sju menn. Til sogneprest stillingen i Skien prosti med Klevstrand sogn som tjenestested har fem søkt seg til stillingen, fordelt på en kvinne og fire menn. Men i Arendal er ikke kapellanstillingen ”ettertraktet”, kun én har søkt stillingen.
Brekkstang
vært håndhevd på over 20 år i Arendal, og boplikten har allerede vært til debatt i driftsstyret, og det blir neppe siste gang.
Utdrag av mentets ko til nytt reg
Kommunale forskjeller
En grunn for at Presteforeningen fortsatt holder på ordningen som politikere i Arendal og Aas Olsbu kaller utdatert, kan være kommunale forskjeller. For prester som søker seg til små sogn, langt ut på landet, kan et huskjøp skape problemer når de etter ti år kanskje skal flytte til en ny stilling i landet og ikke får solgt boligen. På den annen side er storbyer, slik som Oslo også en utfordring. Her er det så kostbart at det ikke er alle prester som kan klare omkostningene ved å kjøpe bolig som skal ligge innenfor menigheten. Flere politikere synes også det er urimelig at kommunen må være ansvarlig for å koste bolig til prester, mens andre prester som ønsker å bosette seg får til gjengjeld ikke lov til å kjøpe egen bolig som en konsekvens av boplikten og taper følgelig penger.
Eneste søker Lars Peder Holm, avventer svar på om han får jobben som kapellan i Barbu, samt fritak fra boplikten. Saken behandles i Agder og Telemark bispedømmeråd 20. februar. I følge nytilsatt sogneprest i Barbu, Rannveig Aas Olsbu, kan søknaden om fritak by på problemer. Hun har tidligere uttalt til avisen at det kan se ut til at bispedømmerådet bruker bopliktregelen som en brekkstang for å øke presset mot Kirkerådet. Det betyr at Holm, som allerede har bolig i Arendal, kan få problemer. Bo- Til debatt plikten for kapellaner har ikke Etter det avisen kjenner til er det
en aldersgrense der prestefore- bestemmer bispedømmet hvem Hansen. ningen ser med mildere øyne som skal bo, eller få fritak i disse. – Men er det å legge best mulig på et fritak fra boplikten, men Hansen er enig at boplikten ska- til rette for prestene å kreve at de presten må da helst nærme seg per utfordringer, og at det er store skal bo i en prestebolig, hvis de 60 år. Kapellanen i Arendal som kommunale forskjeller. selv ikke ønsker dette? venter på svar er kun 35 år. – Det er viktig for oss at det – Som jeg har sagt, ser jeg utStiftsdirektør i Agder og Te- skal være mest mulig lik be- fordringene, men også fordelene. lemark bispedømmekontor, Tor- handling, vi ønsker å legge best Vi forholder oss til de regler demod Stene Hansen ønsker ikke mulig til rette for prestene, sier partementet har avgjort, svarer å kommentere bopliktsaken til Holm som skal opp 20.februar. Det han kan si er at bispedømmerådet skal ha en gjennomgang uavhengig av enkeltsaker om hvordan de skal takle bopliktpolitikken i Agder og Telemark i tiden fremover. På spørsmål om hvordan de stiller seg i bopliktsa- Prest og eneste søker til kappelanstillingen i ker, vil ikke Hansen uttale seg, Barbu, Lars Peder Holm, sier han avventer svar men sier han forholder seg etter de reglene som er bestemt av de- på om han får jobben som kapellan i Barbu, og partementet. Det er på det rene at innvilget fritak fra boplikten før han ønsker å flere prester før Holm har fått fri- kommentere saken. Boplikten for kapellaner har tak og Hansen bekrefter ovenfor avisen at alder- og, bosituasjon ikke vært håndhevd i Arendal de siste 20 åra. har betydning for søknaden. – Jeg har som jobbsøker ikke krav saken, men synes det er godt å få på noe, men at jeg er eneste søker debatten om boplikt på dagsorVanskelig konflikt gjør saken spesiell, sier Holm. den, han kommer sågar med et I Norge eier Opplysningstjenesforslag som kunne løst betydelige tens fond halvparten av prestebo- Eget valg konfl ikter i Arendal på sikt. ligene, mens resterende boliger Kappelansøk eren ønsker i mid– En mulighet hadde vært å ligger under kommunal regi, altså lertidig ikke å lage noe styr rundt la en god del av stillingene til
Agder og Telemark bispedømme avgjør 20.februar om søker på kappelanstillin g, Lars Peder Holm må innordne seg under boplikten, eller om han gis fritak. FOTO: Presteboligen i Barbu.
Hansen. – Så bispedømmet utøver ikke press på Kirkerådet for å få avviklet boplikten? – Jeg forholder meg til regelverket departementet har gitt, du må snakke med dem, svarer
Hansen. Etter det avisen kjenner til har Presteforeningen vedtatt i generalforsamling at boplikt er ønskelig. Bispedømmerådet blir i denne spesielle bopliktssaken satt i en vanskelig posisjon. Holm som
er eneste søker, er også medlem av Presteforeningen som altså som fagforening ønsker boplikt. Holm ønsker i dette tilfellet fritak. Han er etablert med eget hus på Tromøya, noen få kilometer fra Barbu.
Tror på økt fleksibilitet
nede Arendals prestene arbeider Faksimile Tidende lørdag 4. feb. 2008 i dag i
en hver tid være uten boplikt. På den måten ville det være lettere å rekruttere inn prester i kirkelige stillinger som er etablert med egne boliger. Det bør i større grad være et botilbud til prester som rekrutteringsmulighet, ikke en plikt. Det hindrer en god del fra å søke prestestillinger”.
Før en kommune pålegges holde prestebolig, plikter b spedømmerådet å forelegg saken for Opplysningsvese nets fond, for å gi fondet mu ligheten til å foreta en kon kret vurdering av om det e hensiktsmessig at fondet sel foretar kjøp av presteboligen Staten har det finansielle an svaret. Kommunens ansvar e å anskaffe boligen og hold denne i stand. Bispedømmerådene har myndighet til å innvilge fritak fra boplikt for pres som bor i kommunal pre stebolig. Ved innvilgelse av fritak, reises spørsmål om
Takket ja til kapellanstilling Vi forholder oss til de regler departementet har avgjort.
ikke kirkelige stillinger. For å rekruttere disse tror Holm at man må øke fleksibiliteten med tanke på ”prestekrisen” som brer seg over landet.
Agder og Telema
Prestekrise
– Ordningen slik den er i dag blir for rigid, og alle er tjent med en større fleksibilitet, tror Holm. Over halvparten av de utdan-
AVVENTENDE: Lars Peder Holm. Arkivfoto.
Bispedømmerådet kan forandre bopliktens bestemmelser i oktober - Stiftsdirektør i Agder og Telemark bispedømmekontor, Tormod Stene Hansen
Lars Peder Holm har takket ja til kapellanstillingen i Barbu, det ble offentliggjort under gudstjenesten forrige søndag. Bispedømmerådet vedtok at alle stillinger som er utlyst der bolig ikke er klargjort, automatisk vil få fritak for boplikten dersom de søker. Dette er jeg selvfølgelig veldig glad for, sier Holm til avisen.
Utvalg kan bestemme
Men samtidig som bispedømmerådet innrømmet at dagens boligsituasjon skaper sosialpolitiske problemer og nå åpner for fritak fra boligplikten, vedtok de samtidig at fra møtedatoen 20.februar skal ingen nye stillinger lyses ut, før bolig er avklart og tilgjengelig. I møtet vedtok Agder og Telemark bispedømmeråd å nedsette et utvalg med mandat til
å utforme boligpolitiske retningslinjer for Agder og Telemark. Bestemmelsen vil forløpig gjelde til oktober i år. Da går fristen ut for utvalget som er gitt mandat til å fremme endringer i bopliktens sentralt fastsatte bestemmelser. Administrasjonen får i oppgave å sette sammen utvalget som bør bestå av representanter fra bispedømmerådet, administrasjonen, PF og prostene, skrives det i protokollen. Fra bispedømmerådet er Terje Hærås valgt. Stiftelsesdirektøren gis fullmakt til å gi fritak for boplikt for de som per dags dato har søkt stilling med boplikt, uten bolig tilgjengelig nå.
Forandringens tid
Bispedømmerådet er kjent med at sen ferdigstillelse av tjenesteboliger forhindrer innflytting og skaper personalpolitiske problemer. Huseier forventes derfor å sørge for at boligene ferdigstilles snarest med tilfredsstillende standard. – Dette er et skritt i riktig retning. Tidene forandrer seg og det
At Bispedømmerådet nå åpner for fritak synes jeg er en modig avgjørelse. - Lars Peder Holm
er viktig at regelverket følger etter, sier Holm. Han mener boplikten i sin tid var et gode, nå stikker systemet kjepper i hjula fordi verden går fremover. – Det er behov for et mer smidig regelverk. At Bispedømmerådet nå åpner for fritak synes jeg er en modig avgjørelse som kan skape presidens i andre lignende saker landet rundt. Det er personer som sitter der
ute med boplikt uten boliger, de har nå en anledning til å søke om fritak, sier han. Men som det står i vedtaket gjelder dette ”smutthullet” kun for allerede utlyste stillinger. Etter bestemmelsene skal nå stillinger kun lyses ut dersom det er bolig tilgjengelig, det gjenstår å se om utvalget endrer bopliktens bestemmelser og muligens fjerner hele boplikten for godt. Svaret får vi i oktober .
Agder bispedømme med Tele som sitt område, ble opprett Rogaland ble utskilt som et e 2005 er navnet endret til Agd spedømmet består i dag av 1 menigheter og hadde pr. 01.0 Den norske kirke.
Prosjektbudsjettet:
Agder og Telemark bispedømmeråd vedtok prosjektbudsjettet for 2008 med en samlet ramme for ungdomsprosjekter på 2 156 500,,for SMM-prosjekt 456 000 kroner, og for innsamlet midler på 217 200 kroner. Stillingen som ungdomskonsulent opprettes som fast stilling fra 1. august 2008 og det skal arbeides videre med å finansiere en større del av stillingen over statsbudsjettets bevilgninger. Stillingen som misjonskonsulent i 80 prosent stilling opprettes som fast stilling fra samme dato. Erik Weaman tilbys stillingen som ungdomskonsulent, mens stillingen som misjonskonsulent lyses ut på ordinær måte.
Krav til samlivsform:
I møtet ble det også vedtatt at det skal stilles særlige krav til samlivsform. Følgende formulering benyttes ved utlysning av prestestillinger: Opplysninger om samlivsform vil kunne bli innhentet og vektlagt ved tilsetning. Forslaget ble vedtatt med seks mot en stemme.