Utstillingen Spor på LY 2022

Page 1

Tom Ståle Engebretsen///

Det er mange av oss. Vi som vokste opp med at det tok litt tid, før vi fikk se bildene som ble tatt. Vi som husker at våre foreldre tok bilder av oss som barn. Så måtte vi vente på at bildene skulle komme fra Postfoto eller Kodak. Dette var inngangen til en moderne foto utvikling. “Så enkelt at selv mor kan.” Jepp. Det stod slik i den ettervert utskjelte Kodak annonsen. Uansett var det en lang prosess før bildet ble tatt og vi satt med bildet i hånda. Minnet fra turen vi var på. Eller stranda vi badet på, om sommeren. Dette var en teknisk prosess som faktisk ble gjort tilgjengelig for allmuen til en overkommelig pris. Bildet ble tatt med et enkelt pocket kamera. Ladet med film. Det som ble en negativ. Det som måtte fremkalles før man kunne produsere et bilde på papir. Et spesial papir dette også. Alle kjenner historien. Vi trodde foto var allemannseie. Så kom det digitale. Trenger virkelig ikke å si noe mer om den utviklingen...

Analog foto idag er blitt en nisje. Hvorfor i all verden skal man betale dyrt for film, fremkalling og kopiering? Det holder med et digitalkamera. Feil. Så inderlig feil. Mulig det analoge fotografiet er utdøende. Men enn så lenge er det nok entusiaster til å holde liv i leverandører av både film og materiell. Råvarene er blitt kostbare. Noe som gjenspeiler hvor ekslusivt det er å drive med denne interessen. Men kan jeg egentlig noengang slutte?

Bildene til denne utstillingen er alle tatt på vei til Ullevålseter

Jeg ble med på det digitale. Jeg gjorde det. Jeg jobbet i fotobransjen. Vi solgte digitalkameraer. Vi gravde vår egen bransjedød. Foto interessen dalte i takt med stadig bedre digital kameraer. Gleden med fotografi forsvant for min del. Det jeg levde og åndet for ble borte.

Fugl Fønix reiser seg. Et aldeles helt for jævlig plastikk kamera ble frelsen. Min beste venn Helene, hadde dette kameraet. En Diane F, og jeg fikk låne det. Det ble min ny-renessanse. Det tok mange år før hun fikk plastikk kameraet tilbake. Altså… Hvor lenge skal denne historien vare? Jeg skal korte ned litt. Kameraet ble med overalt. Ladet med sort/hvitt film. Det vikstigste ble turene i Nordmarka`s E6: Strekningen Sognsvann-Ullevålseter. For hver tur, skulle jeg ta en filmrull. 12 eksponeringer. Dette som endel av turopplevelsen i norsk natur.

Jeg prøver å lage kunst. Jeg vil det. Jeg vil det så mye at fokuset blir helt feil. Naturen drar meg stille tilbake. Ro ned ambisjonene. Lev i det du ser og opplever. Kameraet er øyet. Mine øyne. Dette ble roen og opplevelsene til mine Ullevålseter turer. -Og bare så det er klart: Jeg løper ikke ned dørene der oppe. Men de gangene jeg tar turen, så er det en voldsom følelse av frihet og nytelse. Angrer aldri på en slik tur. Plastikk kameraet Diane F ble erstattet av plastikk kameraet Holga. Dessverre ser man at kvaliteten har sine begrensinger. Men jeg er ikke et sekund i tvil om at fotogleden kom tilbake pga disse kameraene. Lubitel 166 er dagens utstyr. Og en vakker dag blir det kanskje en Hasselblad som jeg egentlig alltid har ønsket meg.

Et sted å trives er mørkerommet. Det er i mørkerommet bildene blir til. Det er her det skjer en helt egen magi. Man skaper sitt eget bilde. Valget av sort/hvitt har alltid vært der. Det å fjerne fargene åpner for fantasien og vi må selv tilføre bildet den koloritten som hjernen synes passer. Vi trenger ikke det tydelige. Vi lar noe få leve uten det åpenbare. Noe som etter min mening gir uttrykk for at bildene får et lengre liv. Et digitalt perfekt fargebilde har vi lest ferdig på få sekunder. Sort hvitt bilder holder magien mye lengre.

Jeg har lang erfaring fra mørkerom da jeg hadde tilgang til dette i hjemmet mitt, da jeg bodde på Ekeberg i 8 år. Det var en tid jeg jobbet i fotobransjen. Jeg fikk mine beste Oslo venner gjennom Oslo Kamera Klubb. Det var en tid for kunnskap, interesse og

Foto installasjon i Galleri 1B

lærdom om fotofaget og om mørkerom. En Kaiser forstørrer. Skåler med fremkalling, stopbad, fixering og skylling. De som har vært i et mørkerom kjenner lukten av alt dette. Jummi! Rød lampe i taket, slik et fotopapir skal ha, før det blir et bilde i kjemikaliene.

Det er egentlig litt rart: Jeg har alltid sett for meg at min alderdom skal handle om dette mørkerommet. Der jeg skal holde på med å lage bildene mine. Et håndverk jeg skal jobbe med og kose meg med. Jeg krysser fortsatt fingrene for at det blir sånn. Er ikke så gammel enda. Men dæven det går fort nå. I mellomtiden har tilgangen til mørkerom vært vanskelig. Jeg drømmer om mitt eget velutstyrte sted, når jeg blir voksen… Godt er det da å vite at det finnes en mulighet til å leie et slikt rom.

Cyan mørkerom drevet av Stig Marlon Weston er et slikt sted. Jeg hadde en gjestevisitt der for noen år siden.

Det hører med til historien at mange av disse bildene fikk et liv. Fra en opplevelsesrik dagsutstilling på Kulturisten på Nesodden hvor jeg fikk et eget badehus til disposisjon. Badehusene på Flaskebekk brygge var full av kunst og kunstnere. Jeg viste frem bilder fra bl. a. Røros og sørlandet. Noen av bildene mine fra Nordmarka ble også vist i en egen foto installasjon i verdens minste galleri: Galleri 1B i Ullevålsveien, drevet av Nils-Petter Aaland.

Nå har jeg altså vært i mørkerommet på Cyan igjen. Mange år uten “trening” ble en liten utfordring. Øvelse og praktisering er viktig for ettvert håndverk. Men gudskjelov sitter noe fast i ryggmargen. Alle bildene til denne utstillingen er helt ferske. Nå er det LY som er stedet. Drevet av en fotovenn fra OKK tiden. Takk til Christer Bell som stiller lokalene til disposisjon for denne utstillingen.

Så håper jeg bildene mine klarer å formidle en sann og ekte fotoglede.

Tom Ståle Engebretsen

Fra Kulturisten Foto: Helene Fjell
“Store Åklungen II”
“Store Åklungen IV”
“Bjørketre”
“Svartkulp”
“Bregne”
“Strå”
“Isvariant IV”
“Isvariant III”
“Isvariant I”
“Isvariant II”
“Mjødurt ved tjern”
“Kvisten”
“Store Åklungen I”
“Store Åklungen III”
På bakrommet: “Isvariant V” /// “Isvariant VI” /// “Isvariant VII” /// “Skigard”
“Skogbunn” /// “Stråtjern”

Utstillingen SPOR på LY 5.-30. mai 2022

FOTOGRAFIER: Tom Ståle Engebretsen

Lubitel 166 kamera/// Ilford Infrared film/// Store Åklungen I

Lubitel 166 kamera/// Ilford delta 400 iso film/// Kvisten

Holga kamera/// Ilford delta 400 film/// Mjødurt ved tjern

Lubitel 166 kamera/// Ilford Delta 400 film/// Strå Holga kamera/// Ilford Delta 400 film/// Bregne Holga kamera/// Ilford delta 400 film/// Bjørketre Holga kamera/// Ilford delta 400 film/// Store Åklungen II Holga kamera/// Kodak Tmax 400 film/// Store Åklungen III Holga kamera/// Kodak Tmax 400 film/// Store Åklungen IV

Lubitel 166 kamera/// Ilford delta 400 film/// Svartkulp

Diane F kamera/// Ilord delta 100 film/// Isvariant I

Diane F kamera/// Ilford Delta 400 film/// Isvariant II

Diane F kamera/// Ilford Delta 100 film/// Isvariant III

Diane F kamera/// Ilford Delta 400 film/// Isvariant IV

Diane F kamera/// Ilford Delta 400/// Isvariant V

Diane F kamera/// Ilford Delta 100/// Isvariant VI

Diane F kamera/// Agfa Agfapan 100/// Isvariant VII

Diane F kamera/// Agfa Agfapan 100/// Skigard Holga kamera/// Kodak Tmax 400/// Skogbunn

Lubitel 166 kamera/// Ilford Delta 400/// Stråtjern

Katalog: Tekst og design: Tom Ståle Engebretsen Utstilling: Ly, Toftes gate 41A, 0552 OSLO Satt med Gill Sans Kontaktinfo: tlf: 90133016 mail: tseart@gmail.com instagram: @tomstaleengebretsen web: www.tseart.blogspot.com Oslo 2022

Pilot Bok Nr 5
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.