Norsk Tollblad 03-2009

Norsk

Tollblad

03/09 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

Velkommen til foreningsverden side 8-9

Norsk Tollerforbund

Energityven

red.anm

Den har helt garantert vært på besøk hos deg også, energityven. Den skumle skapningen som tapper deg for tiltakslyst og fjerner fokuset fra der det bør være i jobb og privatliv.

I alle aspekter i livet handler det om å prestere. Å levere en god jobb, nå målene, være en god ektemake eller forelder, en god venn og ikke minst god mot seg selv.

Livet til hver enkelt av oss kan sammenlignes med en toppidrettsutøvers oppgaver i konkurranser, men vi må levere hver dag - hele tiden. Høres det søkt ut? Kanskje, men det ligger noen direkte sammenlignbare trekk her.

Hvor ofte har vi ikke sagt om fotballspillere som ikke gjør det godt nok på banen, at de ”ikke har dagen”. ”Han har tankene et helt annet sted”, eller det er ”ting utenfor banen som opptar for mye av fokuset om dagen”.

Da er det enerigtyven har vært der. Han kommer til oss også. Når vi sitter i et møte, står ovenfor ett kontrollobjekt eller behandler en sak skjer det mer eller mindre ofte at vi ikke har hodet helt med oss i det vi skal holde på med.

Vi irriterer oss over noe. Noe som er bestemt av andre, noe som er sagt til eller om oss, eller noe vi har gjort - eller oftere ikke fått gjort.

Denne tyven gjør seg ofte synlig i at ting går litt tregere, vi glemmer ting og vi sitter rundt og klager og syter på situasjonen onkring oss, kolleger - og spesielt ”ledelsen”.

Tidligere landslagstrener i kvinnehåndball, Marit Breivik, var det som presenterte denne tyven for meg her om dagen. Nå som jeg har ett navn på ham blir det kanskje lettere å håndtere ham også. Jeg klarer nok ikke bli kvitt ham, men han er identifisert og siktet i saken.

Grepene du kan ta er like selvfølgelige som de er enkle: Situasjoner du ikke kan gjøre noe med - Kom deg over dem og gå videre! Situasjoner du kan gjøre noe med - Gjør noe med dem!

Og ikke minst gi deg selv litt tid til å rekke over ting Noe så enkelt som å ta et lite steg tilbake, organiser tankene dine og planlegg NÅR oppgavene må gjøres.

Tyven vil fortsatt være der, men innesperret - som tyver skal være.

Så ta et steg tilbake, nyt ferietiden og la tankene din havne der DU vil at de skal være.

Steinar MK K

side 2 Norsk Tollblad

nr. 3-2009

INNHOLD

www.norsktollerforbund.no

UTGIVELSE NR 3/2009

Reportasjer

Ett E tt nytt ny kull tillitsvalgte er lagt i støpeskjeen

side 8-9

NTs N Ts opp opplæringsprogram starter opp igjen med Trinn I

Byen B yen e´ Bergen...

Mekling forbi deadline

side 20

Sentralstyret S entrals på reise til TVN og VNT

T.E.A.M. T .E.A.

side 21

Marit M arit Brevik Br gir råd og tips til tillitsvalgte

Konfl K onflikthåndtering i Oslo

side 23

OATF O ATF kkurser sine tillitsvalgte

Til T il mi minne

side 27

8-9

Første F ørste lleder i YS, Egil Sandberg er gått bort

Lik L ik re rett til å være forskjellig

side 30-31

DU D U oppfordres opp til å si din mening om likestilling

Meninger

Red.Anm R ed.A

side 2

M

ed hensyn til årets lønnsoppgjør håpet redaktøren og undertegnede at deadline for dette nummer skulle være perfekt timet. Bladet var ment å inneholde informative artikler om en ny tilpasset tjenestepensjon. Men, slik ble det altså ikke.

Redaktørens R edaktø blikk på verden

Kronikk K roni

Krevende mekling

side 3

Forbundslederen F orbund har ordet

Vii må sitte rundt det samme bordet V

side 4-5

Fungerer F ungere medbestemmelsen etter hensikten?

Å arb arbeide i utsett

side 12-13

Debattinnlegg D ebattin fra Lisbeth Angeltveit

Formalisere F orma gjennom kompetanseløft

side 24-25

10-11

Leserinnlegg L eserin fra Trond Hoseth

Tidsånden T idså

side 26

Leserinnlegg L eserin fra Trygve Gjermstad

”War ” War of the Worlds”

side 28-29

Leserinnlegg L eserin fra Børre Berg

Faste Spalter

Spor S por ffra fortiden

side 6-7

Tilbakeblikk T ilbakeb i tollerhistorien

Medlemmene viktigst

Min M in F Forening

side 10-11

Statusrapport S tatusra fra Sør-Norge tollerforening

Min M in F Forening

side 14-15

Statusrapport S tatusra fra Nord-Norge tollerforening

Min M in F Forening

21

side 18-19

Tema-artikkel T ema-a fra Personalforeningen i Tad

Forsiden: ”Trinn I”, foto: Karl Martin Husebæk

Medlemsblad M e for Norsk Tollerforbund (NT) Tilsluttet: T ilssl Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S) Y rkke Fo Forbundsleder: or Paul-Gunnar Zindel Pau u paul.gunnar.zindel@toll.no pau u Telefon: 22 86 03 19 Tele e Mobil: 41 63 09 75 Mo ob

Kasserer: Hans Helge Fredriksen hans.helge.fredriksen@toll.no Telefon: 69 30 40 43

Redaktør: Re ed Steinar Myhre Knutsen Ste ei tollblad@online.no tol llb Telefon: 90 59 16 18 Tele e Telefax: 69 36 22 55 Tele e

Politisk Rådgiver: Stein Borvik stein.borvik@toll.no Telefon: 22 86 03 17

nestleder 1. n Fredrik Fre ed Støtvig fredrik.stotvig@toll.no fre ed Telefon: 22 86 03 18 Tele e Mobil: 95 13 04 25 Mo ob

Når denne leder skrives står vi foran en pinsehelg.

Det er meldt om et fantastisk vær på de kanter jeg bor, med temperaturer i overkant av 25 grader.

Dette passer bra, for da blir ikke akklimatiseringen fra den pågående meklingen så stor. Som dere sikkert skjønner; meklingen i årets oppgjør har vært utrolig krevende. Partene ble altså enige om å forlenge meklingsfristen med en uke. Dette tror jeg var veldig klokt.

Det er en underdrivelse å si at det vi nå driver med er vanskelig og viktig, det blir for milde adjektiver. Når dere får dette bladet har vi forhåpentligvis funnet en løsning - eller vi er i konflikt for første gang siden 1984.

Hjemmeside: www.norsktollerforbund.no Trykkeri: Møklegaards Trykkeri AS 1601 Fredrikstad www.moklegaard.no Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2009

Opplag: 2200

Redaksjonen avsluttet: 01. juni 2009

Postadresse: Norsk Tollerforbund Postboks 8122 Dep. 0132 OSLO

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer: 26. august 2009 eller etter avtale med redaktør

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen De es

meklingen, men det får jeg dessverre ikke lov til. Lov om offentlige tjenestetvister sier at alt som skjer i mekling skal foregå under streng taushetsplikt. Dette gir som dere skjønner en utfordring for oss som forhandlere. Vi kan ikke fortelle dere alt det vi ideelt sett gjerne vil. Det er kun meklingsmannen som har lov til å ytre seg under mekling, samt å fremlegge et eventuelt resultat. At enkelte velger å se bort fra dette må de stå for selv.

Vi får håpe at vi har kommet frem til et resultat når dere leser dette. Et resultat som både vi som jobber i offentlig virksomhet i dag kan leve med – og et resultat som våre fremtidige kollegaer (og potensielle medlemmer av NT) kan leve med.

Nå håper jeg dere setter pris på å få nok en utgave av Norsk Tollblad i postkassen. Vår ærede redaktør leverer nok en gang i henhold til frister et godt produkt, midt i store oppussingsprosjekter på hjemmebane og i en travel jobbhverdag.

Dere lesere og tillitsvalgte på ulike nivåer leverer også nok en gang artikler med stor spennvidde, men med det fellestrekk at alle er genuint opptatt av den etaten vi har vårt virke i.

Jeg registrerer at ”rikssynserne” er på banen igjen i disse dager. De mener en hel masse om både det ene og det andre med hensyn til pensjonsordningene i offentlig sektor.

De som er viktigst for meg, med hensyn til å mene noe om et eventuelt resultat av en tilpasset tjenestepensjon, er dere medlemmer. Derfor håper jeg virkelig dere bruker muligheten dere har i uravstemningen. Når denne vil bli gjennomført, er dessverre ikke mulig å si i skrivende stund. I slike kompliserte forhandlinger/meklinger er jeg glad for at NT er medlem i et fellesskap; nemlig YS. YS generelt og YS-Stat besitter høy kompetanse på Han flott sommer disse spørsmålene. alle sammen!

I tillegg til rent faglig kompetanse må videre nevnes en imponerende arbeidskapasitet og formidlingsevne. I det hele er det betryggende å se den kompetanse som arbeidstakersiden, samlet sett, besitter. Videre er det historisk å være vitne til en samlet fagbevegelse i offentlig sektor har stått skulder ved skulder gjennom forhandlinger og mekling. Jeg håper vi klarer å stå distansen ut. Jeg skulle så gjerne formidlet mye mer fra

Paul-GUnnar Zindel side 3 tollblad@online.no

Norsk Tollerforbund

www.norsktollerforbund.no

Vi må sitte rundt det samme bordet!

– REELL MEDBESTEMMELSE ER EN KRITISK SUKSESS-

FAKTOR FOR FORBUNDET - OG ETATEN

vanskelig å få politisk gjennomslag for saker der vi vet at arbeidsgiver har et helt annet syn.

Må være i forkant

Norsk Tollerforbund (NT) har gjennom noen år nå bevisst jobbet med det vi kaller politisk påvirkningsarbeid.

Jeg har alltid ment at Tollvesenet med sine ressurser og sin kompetanse burde være mye mer på ”hugget” når det gjelder å skaffe seg nye arbeidsoppgaver og kanskje tenke nytt på etatens oppgaver og satsingsområder. NT har derfor opp gjennom tiden hatt en rekke møter med politikere for å synliggjøre vårt ståsted i forskjellige saker.

Derfor er det gledelig at etatsledelsen nå er mye mer proaktiv i den retning enn det vi tidligere har vært vant til. Det meste av satsingsforslagene for 2009 støttes fullt ut av NT, og mange av dem er forslag vi selv har foreslått tidligere.

Sammen om målet

Spesielt siden DUP-prosessen har vi sett viktigheten av å jobbe opp i mot de ulike politiske partier.

En god dialog

Det er et tids- og ressurskrevende arbeid og til tider ganske så frustrerende for en utålmodig tillitsvalgt som helst vil se resultatene umiddelbart. Det er også vanskelig å kunne vise til konkrete resultater, nettopp fordi politiske prosesser tar tid. I tillegg er det helt avgjørende at vi har en god dialog med etatsledelsen i dette arbeidet. Det er som regel

Artikkelforfatteren, Fredrik Støtvig, er forbundets 1. nestleder og arbeider til daglig ved NTs forbundskontor i Oslo.

side 4 Norsk Tollblad

Stort sett har ledelsen og vi tillitsvalgte samme mål. Vi ønsker alle at etatens resultatmål nåes, og vi ønsker en flott arbeidsplass med interessante arbeidsoppgaver, karrieremuligheter og et godt arbeidsmiljø. Vi kan derimot være uenige i veien som skal gås for å nå målet.

Skal vil lykkes enda bedre enn det vi gjør i dag må vi kunne samarbeide enda bedre og tettere, slik at vi i det minste vet om hverandres veivalg. Med en god dialog kan man kanskje også endre vei og gå den sammen.

Hvis det ikke blir ført reelle drøftinger og forhandlinger vil dette kunne resultere i mye unødig støy og misnøye blant tillitsvalgte og ansatte. Det er bare å skjele til andre etater og organisasjoner hvor samarbeidet for lengst har strandet, noe som er skadelig for de ansatte og for virksomhetens omdømme. Det er sjelden at tolletaten blir uthengt i media, og det er sjelden det er politiske drakamper om etatens oppgaver, satsingsområder,

hjemler m.m. Dette mye takket være for den gjensidige rolleforståelsen og den interne dialogen mellom partene på alle nivåer vi har hatt gjennom en årrekke.

Skal NT på den ene side og ledelsen på den andre side sitte på hver sin tue, kan det fort kunne oppstå misforståelser, unødvendige strider og i verste fall kan dette føre til mistillit.

Historisk lederkabal

Med en delvis ny toppledelse i etaten er reell medbestemmelse viktigere enn noen gang. Det er nå historisk å kunne konstatere at toppledelsen i tollvesenet nå ikke har en eneste person med tollfaglig bakgrunn. Kunne dette ha skjedd i politiet eller Forsvaret? Hadde det for eksempel vært mulig for Forsvaret og ha en toppledelse uten ledere med militær bakgrunn? Jeg tror ikke det.

Jeg mener det var et stort feilgrep at ingen av de interne

søkerne med tollfaglig bakgrunn nådde opp i konkurransen. Dette gir visse negative signaler til den tollfaglige andelen i etaten. Det å ha personer i ledergruppa som har vært ute i ”felten” og som vet hva den praktiske tollerhverdagen innebærer er utrolig viktig. Det å kunne faget, historien og kulturen er viktig, og all denne kunnskapen burde ledergruppen innehatt.

Tilsettingene er i boks og ikke reversible. Som vi skrev i NTNytt nr 3 ønsker vi selvfølgelig de nye lederne velkommen til etaten og vi vil gjøre vårt ytterste for å samarbeide godt med dem. Jeg er overbevist om at NT fortsatt vil være en seriøs aktør opp i mot ledergruppa, - en som mer enn gjerne vil komme med gode råd og innspill i mange viktige saker. Det som er helt avgjørende er at vi blir invitert med i prosessene som har betydning for de ansatte i etaten.

Her har vi i dag noe å gå på!

Krav og satsing

Medbestemmelsen kunne som sagt vært bedre, men det er mye positivt som skjer om dagen. Jeg synes jeg fornemmer en helt annen ”drive” blant de ansatte nå, enn for bare et par år siden. Jeg tror mange føler de blir satset på og at de har en tolldirektør som setter tydelige krav, men som absolutt verdsetter det arbeidet som blir gjort av den enkelte.

Rekruttering

Det er ikke lenge siden Norsk Tollerforbund etterlyste bemanningsøkning og nyrekruttering av aspiranter. Den gangen ble vi ikke hørt. Det ble skyldt på kapasitetsmangel på Tollvesenets Kompetanse Senter (TKS), samt andre satsingsforslag og prioriteringer. Det å sitte som sentralt tillitsvalgt å se at enkelte arbeidsmiljøer nær sagt smuldret opp var frustrerende. Det er

derfor gledelig at etaten har løst kapasitetmangelen på TKS og satser på nyrekruttering. Det er tollsteder i dag hvor det ikke har vært rekruttert nye medarbeidere på mange år, og som i disse dager får påfyll av nye kolleger.

Det er sunt for en arbeidsplass - både med tanke på resultatoppnåelsen, men selvsagt også for arbeidsmiljøet, samt en fornuftig alderssammensetting.

Rekruttering og etatsutdannelsen vår er på mange måter bærebjelken i etaten. Jeg håper etatsledelsen fortsetter å prioritere rekruttering i årene som kommer. NT har tidligere etterlyst en langsiktig rekrutteringsplan som tar høyde for avganger og naturlig turnover.

Det tar noe tid å utdanne tollere, så her må man være i forkant.

Etaten tåler ikke 10 års rekrutteringsstopp en gang til!

Ikke ”ferdigtygd”

Vi setter oss mer enn gjerne ned for å se på denne utfordringen, og andre forhold som vil komme i fremtiden. Det er vesentlig at vi er med i utarbeidelsen når det gjelder strategiplan, etatsutdannelsen, satsingsområder og budsjettarbeid m.m. Reelle drøftinger er ikke å få noe på bordet ”ferdigtygd” fra ledelsen, da er det som regel vanskelig å endre på noe og det kan fort gå prestisje i ting. Da drar vi sjelden i samme retning, og lite blir forankret i organisasjonen. Den utviklingen er etaten ikke tjent med!

Fredrik side 5

nr. 3-2009

tollblad@online.no

Spor fra fortiden Norsk Tollblad lar denne gangen leserne slippe til med sine spor fra fortiden. Stine Bråthen fra OATF har kommet over en gjengivelse av en historie fra 1945 - om tollere som stod rakrygget ovenfor Quisling når han var ved ”makten”. Johs. Spjeldnæs, en tidligere toller på Fornebu har ført historien i pennen som stod på trykk i Lørenskog Vel i 1945.

Videre har pensjonert toller og skipsentusiast Finn Viker sendt oss ett nytt bilde av båter som har vært innom havnene våre i svunnen tid.

Har du noen gamle utklipp eller bilder å dele med leserne tar norsk Tollblad gladelig imot bidrag til denne spalten.

Valutakontroll under krigen: ”Jeg har kommet over en tollerhistorie i ”Lokalavisen”, en gratis lokalavis for Lørenskog (”Romerikes største gratisavis!” som de kaller seg). I avisen har de alltid utdrag eller fortellinger fra ”gamle dager”. I nevnte nummer er det et utdrag fra ”Lørenskog Vel” Nr. 3, fra 16. juli 1945. Historien handler om en tollkontroll av V. Quisling, og er skrevet av Johs.

Spjeldnæs som den gang tydeligvis var toller på Fornebu”, Stine Bråten. faksimile fra: Lokalavisen 01/09.

Norsk Tollerforbund

www.norsktollerforbund.no

Et nytt kull tillitsvalgte er lagt i støpeskjeen været. Etter at en deilig lunsj var satt til livs av 26 skrubbsultne deltakere, begynte selve kurset. Det var kursansvarlig Lisbeth Angeltveit som ønsket oss velkommen, og hun introduserte Stein Borvik som hadde første økt.

Den første oppgaven vi fikk var å presentere oss selv for resten av forsamlingen, og det var flere som kviet seg for å stå slik foran et til da ukjent publikum. Det gikk selvfølgelig bra, alle klarte å uttale sitt eget navn og skissere i raske trekk sivil status, stillingsbeskrivelse og fritidsinteresser.

Egenutvikling og motivasjon

Så var det endelig duket for kurs i foreningslivets regler og statutter, og for min egen del var jeg rykende fersk i faget, som nyvalgt styremedlem siden slutten av mars i år. tekst: Camilla Høgden, Oslo foto: Karl Martin Husebæk, Åsnes

Kurset skulle foregå på Bardøla, så jeg reiste grytidlig mandags morgen til hovedstaden og fant flere ferskinger stående å sparke i grusen foran Tollboden.

Etterpå ble vi delt inn i grupper som marsjerte opp på grupperommene for å løse de første flokene. Det ble etter hvert i disse gruppene man ble best kjent, i og med at vi jobbet sammen hele resten av uka. Lisbeth og Stein avrundet, og plutselig var middagen servert. De fleste hadde nok klart for seg at det var tett program dagen etter, og det var ikke mange som drøyde i baren etter at en treretters middag var konsumert.

Tirsdag morgen hadde Ivar Wigaard ankommet, og han holdt oss strengt i tøylene både denne dagen og den neste. Vi jobbet med egenutvikling og motivasjon til samspill, vekselvis i grupper og i plenum. Vi lærte om aktiv lytting, NGT, ”Bestemors lov”, samt ulike metoder og modeller for problemløsing og debatt, og det var klisjéaktig nok både lærerikt og artig. Tirsdagskveld var det buffet, og kanskje fordi vi ble tidligere ferdig med spisingen, eller fordi det var mer stemning for å bli enda bedre kjent på dette tidspunktet, så ble det mer å gjøre for bartenderen.

Det er så utrolig å oppleve at representantene på dette kurset er så solidariske og uselviske at de som hadde brukt mest i baren kvelden før, og dermed økt inntjeningen til hotellet, i tillegg var de som var mest forsiktige ved frokostbuffeen påfølgende morgen.

Presentasjon: Å være tillitsvalgt betyr blant å kunne videreformidle informasjon til medlemmene. Deltakerne fikk øve seg gjennom å danne ”Lillevik tollerforening”.

Anita, en ”åpenbaring” Onsdagens første økt var av flere grunner litt tung å komme gjennom, men etter den første kaffekoppen var tømt gikk alt så mye lettere, og Wigaard klarte å lose oss gjennom stoffet. Etter kaffepausen kom Paul-Gunnar Zindel. Han presenterte NT/YS med flotte foiler om oppbygning, målsetninger og struktur, og vi avsluttet akkurat i tide til vassballturneringen. Det ble en noe ujevn match, og det ene laget vant, uten at jeg føler behov for å utdype noe særlig. Middag ble det uansett på både vinnere, tapere og tilskuere.

Torsdag morgen så jeg en åpenbaring.

Hun heter Anita Grandal, og er et oppkomme av motivasjon og tiltakslyst. Hun så ikke mørkt på å bryne oss i foreningslivets plikter og gleder, og tok tak med begge hender. Etter et par timer kunne samtlige på stående ordre forklare simpelt flertall, protokoll, kontravotering osv, osv. uten særlig betenkningstid. Etter lunsj hadde Paul-Gunnar Zindel og Fredrik Støtvig en time på seg til å forklare oss årets store

Ukjent publikum Det bar av gårde med buss oppover bakke, og nedover bakke, og så opp mot toppen igjen, og jeg tror de sa cirka 900 høydemeter over havet, så åpenbarte hotellet seg i all sin prakt i det fine Avkjølende aktivitet: ”Vassball” er blitt et fast innslag under oppholdene på Bardøla.

side 8 Norsk Tollblad

Bestemors lov: Ivar Wigaard ga de nye tillitsvalte et par harde økter om egenutvikling, motivasjon og samspill. ”Bestemors lov” og problemløsningsmodeller var noen av temaene deltakerne fikk lære om.

kampsak: pensjon. Jeg har ingenting å si på deres motivasjon, innsikt i saken, eller veltalenhet, men jeg var knapt et hakk klokere etterpå. Temaet er en gigant, og jeg har 35 år igjen i arbeidslivet! Jeg vil bare uttrykke en dypfølt takknemlighet for at jeg er medlem i en forening/forbund som kan forhandle på mine vegne. Takk!

Velkommen til Lillevik Nå gjenstod bare sjarmøretappen, det vi hadde gru-gledet oss til hele uka, nemlig årsmøtet i Lillevik Tollerforening. Kort fortalt: Alle gruppene fikk utdelt tidenes trolig verste innkalling til årsmøte, som vi skulle gå gjennom og finne forsvarsargumenter for eller angrepsstrategier mot. En gruppe ble trukket ut som Styret, med stor S, og jammen ble det haraball. Dette må bare oppleves - det kan ikke gjenfortelles, men det var en veldig snedig måte å få anvendt ny kunnskap på. Dagen ble avsluttet med fireretters middag, semi-finale i Grand Prix, liveband og gjesteopptreden v/Anita Grandal. Veldig artig. Fredagen rakk vi så vidt frokost og utsjekking før oppbruddet var et faktum og alle dro hver til sitt. Dog med et løfte om å møtes igjen på NTs Trinn II. Jeg vil også avslutningsvis rette en stor takk til Lisbeth Angeltveit som med stø hånd fikk alle gjennom det fastsatte programmet helt uten forsinkelser eller komplikasjoner av noe slag. Alle vet at det er gjort et dyktig stykke arbeid når ingen har lagt merke til at alt har gått glatt hele veien. Fantastisk godt gjort.

Tusen takk alle sammen, og på gjensyn.

side 9 nr. 3-2009

tollblad@online.no

Norsk Tollerforbund

www.norsktollerforbund.no

Kontinuitet i Sør år skal planen vedtas av medlemmene på årsmøtet.

Grovt skissert er SNTs handlingsplan delt i to, og består av strategiske mål og konkrete mål.

Strategiske mål

Nok et foreningsår er godt i gang for Sør-Norge Tollerforenings del.

Etter en del utskiftninger i styret i 2008, ble det gjenvalg for alle på årsmøtet i 2009, og det betyr at alle i styret er kjent med oppgavene. Styret gjennomførte et styrebyggekurs i fjor, hvor vi også utarbeidet en handlingsplan. Også for inneværende år har vi valgt å utarbeide en handlingsplan som skal være styrende for hva vi skal jobbe med. Foreløpig er dette en plan utarbeidet og vedtatt av styret, men fra neste

De strategiske målene er knyttet opp mot lønn og arbeidsmiljø. I den forbindelse vil vi trekke frem et eget punkt om oppfølging av at det avholdes årlige medarbeidersamtaler.

Medarbeidersamtaler har sitt utspring i arbeidsmiljøloven. De er et viktig redskap for ledere og medarbeidere ved at man med disse samtalene kan oppnå samsvar mellom arbeidsoppgaver, planer og avklaring av forventninger.

Videre kan de bidra til å sikre arbeidsmiljøforhold, kompetansetiltak og oppfølging. Arbeidstakere bør ha slik samtale en gang i året. I vår region har regionledelsen i samråd med foreningen utarbeidet et eget forventningsnotat som også skal inngå som et element i grunnlaget for vurdering av lønn til den ansatte. Dette har vært viktig med tanke på en klar rollefordeling i de lokale lønnsoppgjørene. Partene er enig i at det er arbeidsgiver som i utgangspunktet må vurdere de individuelle kriteriene som skal legges til grunn ved lønnsopprykk ut fra arbeidsutførelse. For å sikre at arbeidsgiver og arbeidstaker kan ha en dialog om dette i medarbeidersamtalen, er forventningsnotatet til god hjelp for begge parter.

Videre er forventningsnotatet til god hjelp for både arbeidsgiver og arbeidstaker med tanke på å forberede seg til samtalen, gjennomføring og ikke minst med tanke på oppfølging frem mot neste medarbeidersamtale.

Konkrete mål De konkrete målene i handlingsplanen er i stor grad knyttet opp mot informasjon mot medlemmene, samt kompetanseheving av styremedlemmene spesielt og medlemmene generelt. Å få informasjon ut til medlemmene er utfordrende og viktig. Utfordringen er å gi den på rett måte, til rett tid og med rett mengde. Det gjør at vi bruker mange ulike informasjonskanaler. Foruten styremøtereferater, utgir vi SNT-nytt, bruker regionens intranettsider, foruten å avholde informasjonsmøter på hvert enkelt tollsted minst en gang pr. år. På årsmøtene, som vanligvis avholdes som en samling fra lunsj til lunsj, har vi nå innført foreningens time i et forsøk på å gjøre styret mer tilgjengelig for innspill og diskusjon.

I 2008 brukte de enkelte styremedlemmer mye tid på kompetanseheving. Dette anser vi som en viktig suksessfaktor for styret for å kunne være oppdatert og ha kompetanse på de ulike områdene som berører vårt arbeid. I medbestemmelsesmøter med regionledelsen og i ulike forhandlingssituasjoner er det viktig at vi kan regelverket.

Også i år satser vi på kompetanseheving, og har i skrivende stund både styremedlemmer og medlemmer på NTs grunnkurs trinn I.

Eksterne kurs Flere tillitsvalgte har gjennomført kurs i tjenestemannsrett (DIFI), samt kroppsspråkkurs i inneværende foreningsår. SNT har god erfaring med å sende styremedlemmer på eksterne kurs. Dette er intensive kurs, gjerne over en til to dager, med svært kompetente forelesere. Vi anbefaler alle tillitsvalgte å se kursprogrammet til

Skanner-koret: De nye medlemmene i skannergruppen Kristin Andresen (fra venstre), Kjell Øyvind Grønnerød, Ragnar Olsen, Morten Thorbjørnsen, Vijay Sharma, Bent Vinje og Frank Robert Hübenbecker (fung tollstedssjef for anledningen) feiret dagen med selvkomponert sang i anledning overføringen av ny skanner fra TØN til TSN.

side 10 Norsk Tollblad

DIFI på DIFI.no. Her er det mange inter- trykk. Om alt går etter planen er målet å flytte tollstedet innen april/mai 2010. essante emner for oss tillitsvalgte.

Ting i tiden

Lønnsoppgjøret

Som vi har skrevet om tidligere er Tollregion Sør-Norge (TSN) en region i stadig endring. Den store endringen om dagen er at vi endelig har fått overført skanneren fra Tollregion Øst-Norge (TØN).

Den 27. april ble scanneren offisielt overført fra TØN til TSN. Gruppa som skal betjene scanneren i vår region har hospitert i TØN i 12 uker, og er nå klare for kontroll på egen hånd. De er godt fornøyd med at de fikk en såpass lang og god opplæringstid, og det er seks motiverte og entusiastiske tjenestemenn som allerede har vært på kontroll, blant annet i Haugesund.

Gruppa skal dekke et stort område fra Tollregion Oslo og Akershus til og med Tollregion Vest-Norge. Nye vaktlister er satt opp og med et såpass stort kontrollområde er det mange ting som skal koordineres og tas hensyn til. De er pr. i dag inndelt i to grupper og samordnes av en tjenestemann ved Skien tollsted.

Man kan det jo diskutere om det er vårens vakreste eventyr, for noen vil vel knapt ha tid nok til overs til å nyte våren. En stor takk til de som gjør forhandlingsjobben for oss! Når denne artikkelen leveres er oppgjøret langt inne i mekling og således i en spennende og avgjørende fase.

Det at årets mellomoppgjør omhandler tjenestepensjon er det selvfølgelig knyttet stor spenning til. Hva kan partene komme frem til? Hvilke modell får vi? Får vi den informasjonen vi trenger for å kunne gi medlemmene tilfredsstillende informasjon om et eventuelt forslag til ny tjenestepensjon? Blir det lokale forhandlinger i år?

Spørsmålene er mange, og for oss som sitter i styret er det mange utfordringer og spørsmål knyttet opp mot årets lønnsoppgjør.

Flytting av tollsted Planen om å flytte Skien tollsted til Brevik er forhåpentligvis i sin sluttfase. Regiondirektøren er inne i sluttforhandlinger med en byggeier for å flytte tollstedet til Brevik, nærmere bestemt Korvetten, og regner med å ha undertegnet en avtale når dette står på

Offisiell åpning: Morten Thorbjørnsen, Kjell Øyvind Grønnerød, Bent Vinje (skjult), Vijay Sharma, Ragnar Olsen og Kristin Andresen er de tjenestemennene som skal betjene skanneren, og de pakkes her ut av avdelingssjef Per Wikøren.

til hvordan en eventuell lønnsnemnd skal løse oppgaven med å legge frem en løsning på ny tjenestepensjon.

Med tanke på tjenestepensjon er det nok slik at de fleste arbeidstakere har kommet opp mot midtveis i livet før man for alvor begynner å tenke på fremtidig pensjon, naturlig nok. Samtidig bør endringene i tjenestepensjonen interessere de yngre arbeidstageren vel så mye - uansett hvor langt frem i tid man måtte synes det er. Tjenestepensjonen er en del av ”kontrakten” med arbeidsgiver og selv om pensjonisttilværelsen kan virke langt frem, er det viktig å innse at årets oppgjør får utslag også for de yngste. Uten å bli for teknisk kan man vel si at endringer i dagens ordning får større betydning for de yngste enn de eldste, litt avhengig av hvilke overgangsordninger man kommer frem til.

Informøter Da er det på tide å ønske alle medlemSom forening ønsker vi også i år å avholde infomøter på de enkelte tollstedene mer av NT en fantastisk sommer! i regionen, og hovedemnet blir nok årets oppgjør med spesielt fokus på tjenestepensjon. Så får tiden vise om det blir informasjon før en eventuell uravstemming hvis det blir tid til det, eller informasjon om et Lill Anita Stensland sekretær SNT utfall etter tvungen lønnsnemnd.

Skulle årets oppgjør ikke la seg løse Erik-Bredo Schelbred ved mekling er det knyttet stor spenning leder SNT

side 11 nr. 3-2009

tollblad@online.no

Norsk Tollerforbund

www.norsktollerforbund.no

Å arbeide i utsett – en utsatt ordning? likt. Noen utvalgte var imidlertid til dels skjermet fra denne rulleringen, og det var de som hadde søkt og fått spesielle stillinger og/eller som var ansett som ressurspersoner på sine områder.

Uten begrunnelse

Da jeg startet min karriere i tollvesenet i 1990 i Bergen hadde vi 3-måneders rullerende utsett der de fleste av oss byttet avdeling hver 3. måned.

På den måten var vi stort sett innom de fleste arbeidsoppgavene i tollvesenet i løpet av et års tid, og som unge tollbetjenter var det greit å få omsatt teori fra tollskolen til praksis på alle områder. Vi så selvsagt spesielt frem til månedene vi fikk lov å jobbe turnus, for da ble det litt ekstra i lønningsposen.

Skjermet noen

Innen de typiske tollfaglige arbeidsfeltene som ekspedisjon og kontroll praktiseres det fremdeles mange steder ulike utsettsordninger. Dette er særlig utbredt på grensen (kanskje spesielt Svinesund/Ørje?) og omfatter ofte turnustjeneste.

Så lenge tjenestemenn er på utsett kan endring av tjenestetype eller arbeidstid skje med

Personalpolitikk: De fleste som jobber med ekspedisjonsvirksomhet, slik som her ved Helligskogen/Kilpis, er på utsett. Å holde ansatte i det uvisse om hvor lenge de får arbeide ved ett og samme sted er valgt personalpolitikk.

Store konsekvenser: Å arbeide i grensekontrollen medfører som oftest utsett. Usikkerheten om hvor lenge man blir værende der skaper store familiemessige, sosiale og også økonomisk uforutsigbare fremtidsrammer for de fleste.

Utsettsordningen var aksep- kun to - 2 ukers forvarsel og tert og ble ansett for å være uten begrunnelse fra ledelsens rettferdig når alle ble behandlet side. For tjenestemenn på utsett vil usikkerheten for endringer i turnuslister, arbeidsfelt og kanskje også arbeidssted være svært belastende over tid.

Man får en uforutsigbar arbeidssituasjon som særlig går Artikkelforfatteren, Lisbeth Angeltveit, arbei- ut over privatlivet. Det er vander til daglig ved Bergen regiontollsted. Hun er skelig å planlegge både fritid og inne i sin andre periode i sentralstyret og har privatøkonomi, da for eksempel overtatt vervet som 2. nestleder. Med det har hun også opplærings- og kursansvaret i Norsk plutselig bortfall av turnustillegg kan være en vesentlig ulempe.

Tollerforbund.

Etter som tiden har gått har

side 12 Norsk Tollblad

etaten blitt mer og mer spesialisert, og i min region har man for lenge siden gått vekk ifra rullerende utsett, som beskrevet over. Tjenestemennene er nå fordelt på de ulike avdelinger etter arbeidsgivers ressursbehov og de fleste opplever dette som trygt og forutsigbart. De som er på avdeling for grensekontroll er imidlertid fremdeles ”utsatt for” hyppige endringer i turnuser her også.

Tollregion Vest-Norge er (foreløpig) kanskje i en særstilling hva angår eksternt tilsatte i lokalforvaltningen, det vil si tjenestemenn uten tollfaglig utdanning, så som jurister, økonomer

og andre konsulenter som stort sett arbeider med saksbehandling eller revisjon. Vi har også mange tollfaglige som har søkt og fått eksternt utlyste stillinger som rådgivere/konsulenter mm.

Prisen å betale Forskjellen på tollfaglige tilsatte og tilsatte som har søkt og fått en eksternt utlyst stilling er at det er bare de tollfaglige som er på utsett og som blir flyttet mellom avdelinger/kontorer uten

en forutgående prosess. Er dette prisen å betale for at man har en enhetlig allround-utdanning som toller? Som generalist kan man jobbe innen alle tollmessige fagfelt, mens de som har søkt og fått en stilling anses for å være spesialist på sitt (lille?) fagområde og skjermes for slike uforutsigbare endringer som de tollfaglige på utsett.

Landsstyret behandler Et tema som har vært oppe til debatt i landsstyret er nettopp denne utsettsordningen. Et sentralt spørsmål som er stilt fra Øst-Norge tollerforening er om tjenestemenn i operativ tjeneste i grensekontroll eller ekspedisjon på grensen skal måtte fungere på utsett i hele sin jobbkarriere i etaten, og ikke bare i opplæringstiden og som nyutdannet.

Bør man ikke etter en viss tid kunne påregne mer forutsigbarhet i arbeidssituasjonen?

Har sine fordeler også

Ordningen med utsett medfører ellers ikke bare ulemper for tjenestemennene. Mange setter pris på å forandre arbeidsfelt i ny og ne uten at man nødvendigvis må søke på stillinger. Så lenge et skifte er greit for både arbeidsgiver og arbeidstaker har vi en vinn-vinn-situasjon. Problemet er når endringer er uønsket. Da risikerer man å få misfornøyde og umotiverte medarbeidere som ingen er tjent med.

Mindre verdt når man kan alt

Et annet moment i diskusjonen er om lønnsnivået i organisasjon påvirkes som følge av praktisering med utsett i forhold til å utlyse stillinger. Erfaringer tilsier at stillinger som har vært lyst ut eksternt ligger på et høyere lønnsnivå enn stillinger på utsett, dvs. at spesialister jevnt over lønnes høyere enn generalister. Et spørsmål man da bør stille er om kravene til kunnskap

er så store at det kreves spesialister alle steder.

Omdiskutert personalpolitikk Utsett er uansett en form for personalpolitikk. Om dette er en god personalpolitikk er omdiskutert, men arbeidsgiver kan ha mye å vinne på å ha en god dialog med tjenestemennene om temaet. Som vanlig i arbeidslivet kommer man nok lengst med dialog og åpenhet. Ting som kommer som lyn fra klar himmel er ofte kilde til misnøye og frustrasjon. Medarbeidersamtaler med den enkelte tjenestemann, drøftinger med tjenestemannsorganisasjonene og generell stor åpenhet om hvordan ledelsen tenker på dette området er nok viktige elementer for å få ordninger som fungerer optimalt.

Lisbeth side 13

nr. 3-2009

tollblad@online.no

Nytt fra Nord-Norge

Tollerforening

på årsmøte - og som vi sier i nord – ha det steike artig! Og gjett om vi hadde! Litt trist for de som ikke tok seg tid eller hadde anledning til å delta. Dette var et årsmøte/ seminar som vil bli husket i lang tid!

år vært finske tjenestemenn som har utført tolltjeneste for norsk regning. Når antallet reduseres gir det behov for flere tjenestemenn på disse grensene. For å løse bemanningssituasjonen har man i første omgang kjøpt fire finske årsverk, slik at finske tjenestemenn har blitt værende og finnene har rekruttert nye til russisk grense. Nå vurderes det å kjøpe ytterligere årsverk. Dette er ikke veien å gå.

For å få en stabil bemanning på norsk/finsk grense vil det være bedre å rekruttere norske tjenestemenn. Det vil også være samfunnspolitisk riktig i disse finanskrisetider.

En moderne arbeidsgiver?

Våren har kommet for fullt også til nord, og vi har fått en solid forsmak på sommeren etter beste 17. mai vær i manns minne. tekst: Ragnar Dahl, NNT

En uke uten en sky på himmelen er sjelden kost i Tromsø. La oss håpe sommeren blir like fin. På foreningssiden har vi flere utfordringer som vi jobber med.

Den spesielle tollersjela I februar hadde vi et svært vellykket årsmøte i Kautokeino, hvor ca 50% av medlemmene var samlet. Vi hadde leid inn landslagstrener for U-23 landslaget i fotball, Roger Finjord, og han ga en herlig innsprøyting i motivasjon, det å være stolt av røttene sine og det å være et team. For det er det vi er – et veldig bra team, som er stolte av å jobbe i Tollvesenet! Jeg tror ikke at det finnes en etat med så sterk sjel som i Tollvesenet, og det er noe etatsledelsen må ta vare på og bygge videre på.

Vi registrerte at redaktøren i Norsk Tollblad var på leting etter tollersjela i nord, og vi vil være veldig overrasket om han ikke fant den. I Kautokeino hadde 38 tjenestemenn satt av en hel helg for å møte kollegaer fra hele regionen, delta på et spennende seminar, motta nye impulser, høre på forbundsleder Zindel og delta

sside id de 14 4

Vi er stolte av å jobbe i Tollvesenet, og da skulle vi ønske at Tollvesenet kunne fremstå som en mer moderne og mer tilrettelagt arbeidsgiver enn det er i dag. La oss nå komme med noen eksempler på ting vi jobber med: Tollaspiranter som er under utdanning tilbys losji i form av et hotellrom i gangavstand til TKS. Dette er i utgangspunktet veldig bra, men det er ikke dermed sagt at det ikke finnes forbedringspotensiale. I tilfeller hvor aspiranter har småbarn eller spedbarn kan det være vel tøft å kun ha et hotellrom som eneste alternativ. For de som har vært gjennom fasen med å ha spedbarn vet hva det medfører av ekstra plassbehov til barnevogn, leker, stellebord, stelleutstyr etc.

I tillegg er det upraktisk å ha et spedbarn med seg inn i klasseromsundervisningen.

Slik det praktiseres i dag er det etter ordningen ”take it, or leave it”, men hva med å finne en middelvei som er bedre for alle parter? Hotellrommet er langt fra gratis og koster ca 1000 kr/natt. Det ville vært bedre å gitt rom for at elever med spesielle behov kunne leid leilighet fremfor å måtte bo på hotell og heller dekket dokumenterte kostnader til husleie/strøm? Det ville gitt mulighet for at aspiranten kunne hatt med seg barnepasser, slik at barnet var ivaretatt på dagtid og man fullt og helt kunne konsentrert seg om studiene i visshet om at barnet var ivaretatt på dagtid. Tollvesenet ville hatt en betydelig kostnadsbesparelse og i tillegg fremstått som en fleksibel, moderne arbeidsgiver med vilje til å tilrettelegge for aspiranter med små barn.

Mange vel etablerte For deltakere på kurs ved TKS tilbys også samme hotell som for tollaspiranter. Mange av tjenestemennene er vel etablerte familiefolk. For de som deltar på kortvarige kurs er dette en grei ordning, men for de som deltar på langvarige kurs som f.eks tollrevisorutdanningen så kunne man også her gjort endringer til det bedre. Det er ikke så artig for en mor eller far å være adskilt fra sine barn i ukevis pga at man kun får et fåtall hjemreiser. I stedet er man henvist til et hotellrom i

helgene. I dag er det slik at regionene betaler hjemreisene av sitt budsjett, mens TKS/ TAD betaler hotelloppholdet av sitt budsjett. Hadde man vært fleksible på tvers av regionene/TAD så ville uten tvil den beste løsningen vært at man hadde helgependlet.

Da kunne man kuttet hotellkostnadene fra fredag til søndag eller mandag, avhengig av hvordan timeplanen var lagt opp.

Dette ville gitt en besparelse som ville vært høyere enn fly/togbilletter hjem for deltakeren på kurset. Alternativt kunne en løsning vært at kursdeltakeren fikk dekket hjemreise inntil det beløpet hotellrommet kostet. Belastningen for å ta videreutdanning ville blitt vesentlig mindre, og det ville gjort dette enda mer attraktivt. I tillegg ville Tollvesenet styrket seg som arbeidsgiver ved å være villige til å tilrettelegge forholdene. Også her en vinn – vinn situasjon. Vi stiller oss undrende til at etaten ikke er villige til å innføre disse løsningene, da det vil spare budsjettmidler.

Lite gjennomtenkt regelverk Samtidig undrer vi oss over den praksis elever/deltakere på kurs ved TKS må innordne seg vedrørende overnatting i helgene.

Slik det er i dag må de si ifra innen tirsdag dersom de ikke skal være på hotellet i helgene. Skal de ikke være der må de flytte sakene sine ut slik at hotellet skal disponere rommet og Tollvesenet spare penger.

Dersom man ikke har gitt beskjed og ikke benytter hotellrommet må elevene betale hotellrommet selv. Dette på tross av at man ikke tilbys hjemreise, annen innkvartering eller mottar kompensasjon for dette.

Dette blir helt feil! Så lenge man er elev/deltaker på kurs ved TKS og ikke har ordninger som skissert ovenfor med hjemreise i helgene, så er dette hotellrommet hjemmet til tjenestemannen så lenge man er elev/deltaker på TKS, enten man bor der i helgene eller ikke. Det må stå fritt opp til tjenestemannen om du skal reise på en spontanbestemt hyttetur i helgen eller ei, uten å bli straffet for det i form av å betale en overnatting du ellers har krav på.

Dette er et lite gjennomtenkt regelverk, og det er neppe drøftet med organisasjonene.

Kjøp av finske årsverk Finsk tollvesen omorganiserer sin etat og styrker sin tilstedeværelse ved den russiske grensen på bekostning av bemanningen ved den norske grensen, hvilket igjen gir utfordringer for norsk tollvesen. Det har i mange

Budsjettkrise Budsjettet er i år strammere enn noensinne, og det merkes godt på alle områder. Det kuttes ned der det er mulig å kutte, og enda hardere kutt er varslet fra Regiondirektøren.

Dette medfører at utskifting av tjenestebiler må settes på vent, man kan ikke delta med så mange deltakere som ønsket på seminarer/ kurs, overtid kuttes ned til et minimum av det som er nødvendig samt at det er mulig regionen må si nei til aspirantplasser ved TKS om det ikke tilflyter regionen lønnsmidler.

Til nå har TKS satt begrensningen i antall aspiranter det har vært mulig å rekruttere, men nå kan det bli budsjettet som setter begrensningen. Med tanke på at vi står overfor en boom med kommende pensjonister og samtidig vil ha utfordringer i bemanningen på den norsk/finske grense er dette ikke en lystig situasjon.

TAD og TNN har ikke fått de økonomiske midlene man hadde bedt om for å sette i gang nødvendige byggeprosesser. Dette betyr at kontrollgarasje ved Neiden tollsted og nytt tollbygg på Polmak tollsted med tilhørende kontrollgarasje er utsatt. Tjenestemenn må derfor nok et år gå vinteren i møte i visshet om at skal det kontrolleres, så skal det kontrolleres utendørs uansett hva gradestokken måtte vise av antall minusgrader.

Ett år gamle biler Fremover må det foretas kutt der det er mulig. Ett sted det er mulig å kutte kostnader er å kjøpe ett år gamle fremfor splitter nye tjenestebiler. Da vil man få raskere levering, garantien gjelder fortsatt, barnesykdommene på bilen vil være lav og prisen vil være vesentlig lavere. Minuset vil være at man ikke kan få skreddersydd tjenestebilen og at det koster mye å ettermontere utstyr, som ikke koster mye på nye biler. Dette er imidlertid en tanke som

bør tenkes i dager det knapt er ressurser til å drive samfunnsbeskyttende kontroll.

Storskog Som eneste tollregion har TNN direkte grense mot 3.land(Russland). Dette medfører at det er stort fokus på dette området.

De eksisterende byggene har allerede blitt for små i forhold til trafikken, og det er ventet at trafikken av både reisende og den kommersielle delen vil øke i de kommende år. Det er derfor nedsatt en prosjektgruppe som skal se på den fremtidige organiseringen ved Storskog/Kirkenes og kartlegge behov for kontor og kontrollokaler samt behov for spesielt utstyr. Her samarbeider tollvesenet, politiet og grensevakten og det er også opprettet en dialog med Mattilsynet, som vil være en viktig aktør på grensen mot 3. land.

Undervisningsgodtgjørelse.

NNT jobber med at de i regionen som underviser skal få den undervisningsgodtgjørelse de har krav på. Dette er forhandlet sentralt og i PM nr 6, 11. november 1997 fra TAD er satsen satt til kr 160 pr time for intern undervisning, og det er inngått protokoll mellom TAD og organisasjonene 13. desember 2000 om at satsen for intern undervisning er økt fra 160 til 260 kr timen. AAD økte satsen i PM nr 33/2002 med kr 45 pr time, slik at satsen man skal ha er 305 kr/timen. Dette er det man skal ha for intern undervisning, selv om det i utlysningsteksten står at noe undervisning må påberegnes. Det blir det samme som det står at turnustjeneste, reise eller overtid må påregnes. JA, det må påregnes, MEN du skal ha kompensasjon for dette.

Skorpelunsj

har reist med fly eller NSB vet at det ikke lar seg gjøre.

FAD er klare på hva som kreves før trekk skal kunne foretas og riksrevisjonen har lagt seg på samme linje. Det er derfor ingen grunn til at TAD og regionene skal videreføre den praksis det har innført med trekk i lunsj for en påspandert baguett og et wienerbrød. Dette er i den store sammenheng en bagatell, men allikevel urettferdig mot den som får merutgifter for å delta på møter i arbeidsgivers regi.

Pensjon – verdt å streike for!

I disse dager foregår forhandlingene i årets mellomoppgjør. Det er et vanskelig oppgjør, da man skal enes om den fremtidige pensjonsordningen. Dette vil være viktig for de fleste i Tollvesenet. I 1967 var det 3,8 årsverk i arbeid pr pensjonist, mens i 2050 vil antallet være 1,6 årsverk. Dette er tall hentet fra NAV. Det er derfor forståelig at Staten tar opp pensjonsordningen til forhandling, da regnestykket for fremtiden ikke går i balanse.

Det som er viktig er at pensjonen blir så forutsigbar og så god som mulig. Å kreve 2/3 av siste års bruttolønn er et godt utgangspunkt, så får vi se hva tilbudet blir. Ettersom den enkelte blir klar over hva det virkelig forhandles om i år, merker jeg at streikeviljen er stor.

Pensjon er viktig for oss – det handler om fremtiden, om enn noe frem i tid.

Skorpelunsj er et artig uttrykk. Det ble innført på landsstyremøte når det ble debattert arbeidsgivers praksis på om det skulle trekkes for påspandert lunsj eller ikke når en fylte ut reiseregninger. Trekket for påspandert lunsj er på 170 kr, og det signaliserer også ganske klart hva slags lunsj som skal forventes før det skal foretas Styret i Nord-Norge Tollerforening betrekk. En rettesnor er at det skal være mulig å forsyne seg så mye som en ønsker og nytter anledningen til å ønske alle sammen spise seg god og mett. Dersom ikke dette er en riktig god sommer! mulig skal det ikke foretas måltidstrekk.

Det vil være helt urimelig at en som er på På vegne av styret i Nord-Norge Tollerforening reise i inntil 12 timer, og som har krav på 260 kr i diettgodtgjørelse, skal ha 90 kroner til å Ragnar Dahl Leder kjøpe seg frokost og middag for. For de som

sside id de 15

pü Bardøla!

Kos deg pü Geilo i sommer! Sykkeltur i vakker høyfjellsnatur, stølsbesøk med dyreliv, fisketur pü Hardangervidda, actionfylt rafting, ridning i villmarka, shopping i Geilo sentrum og mye, mye mer!

Bardøla ligger midt blant de gode høyfjellsopplevelsene. Hos oss für du god mat, hyggelig atmosfÌre og mange spennende aktiviteter for hele familien. Skapt med et hjertelig og personlig engasjement i gjestenes velvÌre. Bo i moderne rom pü hotellet, – eller mer tilbaketrukket i en av vüre koselige og velutstyrte tømmerhytter. Velkommen til oss!

Torsdag

Fredag

Lørdag

Kl. 10.30 – 12.00 Smi en krok Pü Geilosmiu besøker vi smeden. Det er varmt i essa og vi lar barna smi sin egen jernkrok. Det blir ogsü en liten omvisning inne i fabrikklokalene –hos en robot! Oppmøte i resepsjonen kl. 10.00.

Mandag

Kl. 10.30 – 12.00 Juniorkonditori Barna für utlevert emner og deig. Under veiledning lÌrer barna litt om baking, pynting og smaking!

Aktiviteten foregür pü Bardøla Høyfjellshotell.

Tirsdag

Kl. 10.30 – 12.00 Utebading I oppvarmet utebasseng lar vi barna svømme, leke og delta pü noen enkle øvelser under oppsyn.

LĂŚrerikt og svĂŚrt avslappende!

Aktiviteten foregür pü Bardøla Høyfjellshotell.

Onsdag

Kl. 10.30 – 12.00 Pusle og tenke Barna skal sammen med vür aktivitetsleder ta fatt pü ulike utfordringer. Det blir store puslespill, hodebryoppgaver og problemstillinger som ikke er helt dagligdagse. Aktiviteten foregür utendørs ved Dr. Holms Hotel.

Kl. 10.30 – 12.00 Smi en krok Pü Geilosmiu besøker vi smeden. Det er varmt i essa og vi lar barna smi sin egen jernkrok. Det blir ogsü en liten omvisning inne i fabrikklokalene –hos en robot! Oppmøte i resepsjonen kl. 10.00.

Kl. 09.30 Pü leting etter Huldra Guidet tur oppunder Hallingskarvet – med historiefortelling og leting etter Huldra. Varighet ca 3 timer.

Oppmøte i resepsjonen kl. 09.30. Avreise fra Turistinformasjonen kl. 10.00.

Barn fritt – voksne betaler kr 295,- per person.

Søndag

Kl. 17.00 – 18.30 Rappellering Bli med pü luftige svev og skikkelige utfordringer.

Vi tar med barna til vür lille fjellvegg, og lÌrer dem ü rappellere. En aktivitet alle kan mestre! Oppmøte i resepsjonen kl. 16.30.

Kl. 17.00 – 18.30 Barnebowling La barna fü utfolde seg pü bowlingbanen! Vi legger til rette, slik at barna für en artig og fartsfylt inneopplevelse! Aktiviteten foregür pü Dr. Holms Hotel.

Kl. 17.00 – 18.30 Matverksted for smükokker Alle barn für kokkehatt og forstykke. Vi lager enkle og spennende retter og lÌrer triks som barna ogsü vil ha glede av nür de kommer hjem. Aktiviteten foregür pü Dr. Holms Hotel.

Kl. 17.00 – 18.30 Juniorkonditori Barna für utlevert emner og deig. Under veiledning lÌrer barna litt om baking, pynting og smaking!

Aktiviteten foregür pü Bardøla Høyfjellshotell.

Kl. 17.00 – 18.30 Pusle og tenke Barna skal sammen med vür aktivitetsleder ta fatt pü ulike utfordringer. Det blir store puslespill, hodebryoppgaver og problemstillinger som ikke er helt dagligdagse. Aktiviteten foregür utendørs ved Dr. Holms Hotel.

WWW TRYKKSAKERIET NO s

SOMMER

Ukesprogram for barn – Bardøla og Dr. Holms – Sommer 2009 Ukesprogrammet gjelder for perioden 1. juli t.o.m. 9. august

Kl. 17.00 – 18.30 Barnebowling La barna fü utfolde seg pü bowlingbanen! Vi legger til rette, slik at barna für en artig og fartsfylt inneopplevelse! Aktiviteten foregür pü Dr. Holms Hotel.

Ta med badetøyet, sü kan dere avslutte med en dukkert i bassenget. Dette er pü eget ansvar og uten oppsyn.

For fullstendig informasjon om aktiviteter pĂĽ Geilo, se www.geilo.no.

DING: PĂ…MEL av hotellene

Sofias CafĂŠ & Bar Intim atmosfĂŚre og kreative oppskrifter. Eget konditori.

Barocken Orkesterbar Dans og underholdning med bar og peisestue.

Geilomat Produksjon av kvalitetsmat med lokal tradisjon.

Tennisbane To tennisbaner rett bak hotellet.

Skøytebane Belyst skøytebane.

Utleie av skøyter.

Hallingtunet Stemningsfullt og tradisjonsrikt for spesielle anledninger.

Utendørsog innendørs svømmebasseng Godt for kropp og sjel.

Sylvias velvĂŚre Opplev en stille stund for deg selv med deilig hud- og aromaterapi.

Geilo Fotklinikk Ulike behandlinger for føtter, negler og tÌr.

SOMMERRABATT!

Alle medlemmer av Norsk Tollerforbund für i sommer 20 % rabatt* for overnatting pü Bardøla. * Rabatten gjelder i perio

den 15. juni – 31. august

2009

Bardøla Høyfjellshotell Bardølaveien 33 3580 Geilo telefon: +47 32 09 41 00 faks: +47 32 09 41 01 post@bardola.no www.bardola.no

g til et Pümeldin .00 dagen før ører før kl. 22 ten. Vi utf . e it v ti k a selve ltakere antall de uansett

Norsk Tollerforbund

www.norsktollerforbund.no

35-års jubileum for direktoratets forening det mye lag, medspillere og andre idrettslige begreper her. Det er fordi han hele tiden spilte på fellesskapet, og viktigheten av at alle skulle se at hver brikke i spillet, eller virksomheten som det heter hos oss, er like viktige for å få et godt resultat.

Et lite smil

Personalforeningen i TAD avholdt årsmøte 23. april 2009 med en liten markering av foreningens 35års jubileum i år. tekst: Kirsten Ofverlind / Geir Tore Gudbrandsen foto: privat

Personalforeningen ble stiftet 25. september 1974 etter sammenslåingen av Avgiftsdirektoratets Funksjonærforening, stiftet 11. august 1924, og Tolldirektoratets Personalforening, stiftet 17. august 1959.

Dette som en følge av sammenslåing av Tolldirektoratet og Avgiftsdirektoratet.

Godt oppmøte: Tidligere forbundsleder Ragnhild Folgerø (til venstre), 1. nestleder Fredrik Støtvig og nyvalgt leder Kirsten Ofverlind (nr. 2 fra høyre) kunne koste på seg et fornøyd smil over god deltagelse på årsmøtet i PiT.

Årsmøtet Årsmøtet startet kl.14.00 i kantinen i Schweigaardsgate 15. Nils O.Voldum ble valgt til møtesekretær. Det var 30 medlemmer og to gjester til stede, Fredrik Støtvik fra NT og Kjell Wangen fra Pensjonistforeningen.

Styrets årsmelding ble gjennomgått og leder Britt Hilde Øiseth gjennomgikk de viktigste punkter i styrets beretning, herunder

omorganiseringen av TAD og lønnsoppgjør.

Under lønnsoppgjøret ble det særskilt pekt på Tollvesenets håndhevelse av Senioravtalen (fellesbestemmelsene pkt 5.9.1). Der heter det at man fra fylte 62 år har rett til 8 dager fri med lønn, samt 6 dager som det kan forhandles om lokalt. De siste 6 dagene har det vist seg vanskelig å forhandle om lokalt.

Vår tolldirektør er av en annen oppfatning i forhold til seniorers ønsker ved å stå lengre i jobben. Dette er en sak som det nye styret kommer til å følge videre.

Valg Thore Simenstad la frem valgkomiteens innstilling og redegjorde for komiteens arbeid, og utfordringer med hensyn til stor utskifting i styret, idet leder, nestleder, kasserer og styremedlem ikke ønsket gjenvalg. Valgkomiteen innstilling til ny styresammensetning ble enstemmig vedtatt.

Britt Hilde Øiseth overrakte klubba til ny leder Kirsten Ofverlind som takket for tilliten. Hun kunne fortelle at da hun ble Overtok klubben: Kirsten Ofverlind overtar ledervervet i PiT etter Britt Hilde Øiseth (til høyre)

side 18 Norsk Tollblad

spurt om å være leder trengte hun ikke lang betenkingstid for å svare ja. Motivasjonen til å overta vervet som leder er absolutt til stede.

Etter tre år uten noen form for foreningsarbeid føler jeg nytt engasjement og ser frem til å ta de utfordringene som kommer på en best mulig måte i samarbeid med det nye styre. Jeg setter veldig stor pris på den kompetanse som er i styret og ikke minst at Britt Hilde fortsetter som vararepresentant i styret.

Det er en god følelse å overta ledelsen av en velfungerende forening etter Britt Hilde.

Etter årsmøtet orienterte Fredrik Støtvik fra NT om årets lønnsoppgjør og utfordringen i år med å få på plass en tilpasset tjenestepensjonsordning, samt AFP-ordning i offentlig sektor.

der han hele tiden sammenlignet virksomheten, for vårt vedkommende tollvesenet, med et godt sammensatt lag. Der alle deler/ arbeidsområder er like viktige. Det er det han mener med ”go´fot”-teorien.

Han pratet videre om hva som kjennetegner et godt miljø, hvordan vi skaper et godt lag og hva vi mener med en verdi.

Svaret på det spørsmålet var egentlig like godt som det var enkelt. Fellesskap. Spille på lag. Stå opp for dine medspillere. Og støtte dem når det trengs. Som dere ser er

Og noen ganger er det ikke mer enn et lite smil, eller et hei når vi møtes, som skal til for å oppmuntre en annen. Husk det, og husk en ting til: Det er oss selv det kommer an på.

Avslutningsvis kan det jo nevnes at hans fotballbakgrunn helt klart gjenspeilet foredraget. Men etter tilbakemeldingene å dømme var ikke det akkurat negativt for tilhørerne. Følgende kommentar kan vel heller tyde på at foredraget må ha gjort et visst inntrykk. Flere av de fremmøtte uten særlig interesse for idrett, og fotball spesielt sa etterpå: ”Dette var så bra at jeg nesten har begynt å like fotball”.

Etter foredraget fortsatte vi med feiring av 35-års jubileum med deilig tapas og drikke som seg hør og bør i hyggelig samvær.

Heder og ære: Fredrik Støtvig takker Britt Hilde Øiseth for hennes langvarige innsats som leder for PiT.

Motivasjonsforedrag Personalforeningen i TAD hadde i forbindelse med årsmøtet engasjert Roger Finjord til å holde et to timers motivasjonsforedrag for våre medlemmer.

Finjord er spillerutvikler i Finnmark Fotballkrets, samt landslagstrener U23 damer. Han ble for øvrig varmt anbefalt av Nord-Norge Tollerforening, som hadde hatt ham som foredragsholder tidligere.

Og etter å ha hatt ham to timer her hos oss, kan vi varmt anbefale ham videre. Finjord holdt et meget godt motivasjonsinnlegg,

side 19 nr. 3-2009

tollblad@online.no

Norsk Tollerforbund

www.norsktollerforbund.no

Byen e´ Bergen og laget er...VNT Together - Everyone - Achieves -More Sentralstyrets rundreise i regionen var denne gangen kommet til Tollregion Vest-Norge. tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Første møte med TVN var et besøk i tollsonen på Flesland. Ronny Andreassen ga de tilreisende en orientering om hvordan det er å arbeide som toller på norges nest største flyplass.

Utvider turnusen Idag er det 12 mann som skifter på å dekke opp 2035 flyankomster daglig. I tillegg til oppdrag på Flesland dekker gruppen også opp tre ukentlige fergeanløp. Med døgnbemanning på flyplassen har det lenge vært ønsket å utvide gruppen med flere tjenestemenn, og det blir en realitet i nær fremtid. Takket være økt rekruttering vil det jobbe 18 stk i turnus, med en minimumsbemanning på

Byens tak: Litt severdigheter bør man få med seg når man er på tur. Fløibanen var selvskreven i Bergen, hvor regiondirektøren spanderte lunsj på de tilreisende.

to personer. Da blir det også muligheter Bård Ynnesdal, ga sammen med resten av for kontroll, og ikke bare ekspedisjonsvirk- styret ett innblikk i hvilke utfordringer somhet. de strir med for tiden. Sammenslåing av avdelinger, lokaliteter, bemanning og turnusproblematikk er kjente temaer som de Foreningsmøte Det har blitt fast fleste foreninger bryner seg på. Senere på program at sentralsty- dagen var det duket for et medlemsmøte, ret møter lokalforenin- hvor lokalforeningens medlemmer fikk gen når sentralstyre- høre nytt fra NTs Paul-Gunnar Zindel og møtene legges utenfor Fredrik Støtvig, samt benytte anledningen Oslo. Så også denne gang. Leder i VNT, til å stille egne spørsmål.

Regiondirektør Ivar Sletten tok imot sentralstyret dagen derpå. Regionen ble presentert i tall og bokstaver og på den måten fikk sentralstyret hørt om problemstillinger og utfordringer - og ikke minst hva man er fornøyd med i TVN, fra både ledelsens og fagforeningens ståsted.

En god historie: Forbundsleder Zindel og regiondirektør Sletten foran den praktfulle tollboden. Det er lov å håpe at man finner en løsning i Bergen slik at man fortsatt kan bruke den.

Inne i selve bygningen guidet Sletten de besøkende gjennom byggets historie (innfelt).

Fakta om TVN • • • • • • • •

side 20 Norsk Tollblad

187 tjenestemenn 41,3 mrd i inntekter i 2008 92 millioner i budsjett 1,2 millioner innbyggere i regionen 24000 bedrifter, hvorav 553 er registrerte særavgiftspliktige 8500 km kystlinje med 21500 årlige skipsanløp 6 internasjonale flyplasser Består av regiontollstedet i Bergen samt tollstedene Stavanger, Haugesund og Ålesund. I tillegg to tollkontorer på Måløy og i Egersund (planlagt nedlagt).

Få nordmenn har opp- Teamutvikling må kunne sies å være Breviks spesialfelt. Siden 1994 har hun fått nådd mer som trener enn norske håndballjenter til å jobbe sammen Marit Breivik. YS fikk ta som lag og prestere sitt beste i mesterskap del i hennes erfaringer etter mesterskap. og råd.

Mestvinnende tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

arbeidsmetode. Når man jobber med et lag skulle man tro det var selvsagt, men det er forskjell mellom hva man er og hvordan man velger å jobbe, skal vi tro håndballguruen.

– Med team som metode skal hver og en delta i ALLE prosesser, forklarer hun.

– Ingen fortjener å være med på et be416 landskamper har hun stått som dre lag enn hva man er villig til å være med lagleder på sidelinjen. I tillegg til å lede på å skape selv, utdyper Breivik. laget i kamp er det lagt ned en formidabel mengde arbeid i å motivere, utvikle og Hvem og hva og hvem foredle spillerne mellom hvert mesterskap, Den fullsatte salen med ansatte og tilsom har innkassert 13 medaljer - og det litsvalgte i YS-forbundene fikk to timer edleste i EM, VM og OL. Med en slik me- med en sprudlende og blid Breivik, med rittliste må den tidligere læreren ha noen hennes erfaringer om hvordan man finner gode råd å gi fagforeningsledere til hvor- den enkeltes kvalifikasjoner og hvilke gode dan de kan lede sine team også? egenskaper som skal utvikles.

For å oppnå resultater er dette en arbeidsmetode som krever mye tid, og det Kan ikke velge team Selv om mange skulle tro at landslagstre- må organiseres.

– HVEM skal skape/utvikle HVA neren kan velge og vrake sine spillere/medarbeidere på øverste hylle, er det en myte sammen med HVEM, var ett av ”postulatene” til trønderkvinnen, som avsluttet sin hun avkrefter med en gang.

– Det er begrenset hvor mange som be- karriere som landslagstrener nå i mai, men finner seg på det høyeste nivået innen hånd- ikke før hun rakk å bli utnevnt til Ridder ballen, og det handler derfor om å foredle av St.Olavs Orden for å være en rollemoog utvikle dem man har til rådighet. Slik er dell innen idretten.

Nå som hun er på full fart inn i ordet på arbeidsplasser ellers også, påstår hun og overfører med det sine erfaringer rett inn ganisasjonsyrket med sitt verv i Rosenborg kan vi glimte en rollemodell til hvordan i hvilken som helst arbeidsplass.

Hun har selvsagt team som næringsliv og forening kan ledes også?

side 21 nr. 3-2009

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

Konflikthåndtering i OATF De viktigste kulturbegivenhetene i verden er de som omgir oss i hverdagen

Oslo og Akershus Tollerforening arrangerte dagskurs i konflikthåndtering den 4. mai 2009. tekst: Stine Bråten foto:

Kirsti Dahl, OATF

Foreningens plasstillitsvalgte og styret var inviterte, og i alt 24 deltakere møtte opp for å lære om hvordan de kan bistå parter i en konflikt og håndtere konflikter som oppstår på arbeidsplassen.

Kursholder Kathinka Mohn er advokat og forhandler i YS-forbundet Parat. Hun er en dyktig og kunnskapsrik foreleser som også er benyttet av Norsk Tollerforbund i andre sammenhenger. Mohn hadde en gjennomgang av både de psykologiske og juridiske sidene ved en konflikt og forklarte hvor viktig det er at en konflikt blir løst før den eskalerer. Videre snakket hun om forebyggende og reparerende tiltak og om bakover - kontra fremoverskuende fokus i konflikten. Deltakerne fikk innblikk i hva som ligger i trakassering og mobbing og lærte om hvem som er de tillitsvalgtes viktige støttespillere.

Engasjerte plasstillitsvalgte stilte mange bra spørsmål. Etter lunsj dreide kurset over mot arbeidsgivers styringsrett og omsorgsplikt. Til slutt ble ulike saksbehandlingsprinsipper gjennomgått.

Gjennom hele dagen ble temaene knyttet opp mot ulike bestemmelser i arbeidsmiljøloven, avtaler, gode eksempler og rettspraksis. Dette var med på å gjøre kurset interessant for deltakerne.

Siden 1842 har vi støttet alt som varmer oss som lever og bor her på Røros

Årsmøte i Øst-Norge Det ble avholdt årsmøte i ØstNorge tollerforening den 27. februar 2009. Foreningen har etter årsmøtet følgende nye styresammensetning: Leder: Nestleder: Sekretær: Kasserer: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: 1. vararepresentant: 2. vararepresentant: 3. varerepresentant: 4. vararepresentant: 5. vararepresentant:

John Søberg Raymond Høyden Ketil Karlsen Jan Stenberg Ann-Kristin Malmberg Rune Langnes Anne Beate Riegels Karl Martin Husebæk Solveig Ødegård Hansen Lars Bjørnar Brynhildsen Rune Orderud Elin Odden

Endringer i toppen: John Søberg overtar som leder, mens Raymond Høyden (bildet) nå er nestleder. Forrige leder, Anne Beate Riegels, har valgt å ”trappe ned”, men sitter fortsatt i styret som styremedlem.

side 23 tollblad@online.no

Norsk Tollerforbund

www.norsktollerforbund.no

Formalisere gjennom et kompetanseløft? oppnås gjennom læring, men den konkrete læringen kan være forankret til forskjellige livserfaringer – til utdanninger, og arbeidserfaring eller personlige initiativ.

I tilknytning til dette snakkes det gjerne om skolelæring, yrkeslæring og selvlæring. De «skolelærde» har vanligvis en formalkompetanse og dermed forhåpentlig også en realkompetanse. De «yrkeslærde» har vanligvis realkompetanse, men ikke nødvendigvis formalkompetanse på basis av en bestemt utdanning. De «selvlærde» kan ha realkompetanse, men sjelden formalkompetanse.

I dagens samfunn stilles det stadig større krav til Kontinuerlig utvikling For å skape realkompetanse kvalitet, effektivitet og kreves således en best mulig til resultat. Dette stiller rekruttering gjennom yrkesrelevante og personlig berikende utigjen store krav til oss danningstilbud. Dessuten må reog hvordan vi løser opp- levante arbeidsplasser innrettes slik at kompetansen både kan gavene våre. vedlikeholdes og videreutvikles. innsendt av: Trond Hoseth, tolloverinspektør TMN

Det generelle grunnkravet er at en arbeidsplass er organisert slik at den fremmer positive egenskaper og hemmer negative.

Det positive her omfatter både å vedlikeholde det verdifulle og en kontinuerlig videreutvikling i takt med nye krav, kunnskaper og perspektiver på området. Det negative på dette området kan blant annet omfatte ensidig rutineoppgaver, faglig stagnasjon og utbrenning.

Ulike etater gjør ulike grep for å møte fremtidige utfordringer.

Eksempelvis har Politiet omorganisert etatsutdanningen fra en etatskole til en Høyskole slik at alle studenter nå oppnår Bachelor-grad. Andre etater rekrutterer ferdige utdannede personer med formalkompetanse og de formelle kvalifikasjoner som er forenlig med de oppgaHva gjør Tollvesenet? ver som skal løses.

Hovedvekten av oss tilsatte er rekruttert fra lavere utdanFormal- og realkompetanse ningsinstitusjoner (videregåI forbindelse med fagutdan- ende skole) og opplært i etatning benyttes gjerne begrepene spesifikke fag ved TKS eller den formalkompetanse og realkom- gamle Tollskolen. I en verden petanse i relasjon til visse stan- utenfor Tollvesenet – vil denne darder. Det første, formalkom- ”utdannelsen” ansees som kurs petanse, er knyttet direkte opp og den opparbeide arbeidserfatil bestemte utdanninger, og en ringen som en realkompetanse eventuell autorisasjon, mens det tilpasset oppgaveløsningene i andre refererer til de standarder Tollvesenet. Realkompetansen som ligger i livets krav. I alle til- er som kjent den kunnskapen feller er kompetansen noe som du har tilegnet deg gjennom

side 24 Norsk Tollblad

f.eks. lang arbeidserfaring. Et mindretall av de ansatte rekrutteres som ferdig utdannede jurister, økonomer eller som andre akademikere, og hentes direkte inn i spesifikke jobber. Disse har såkalt formalkompetanse – dvs at de har den formelle ”skolelærde” utdannelsen som direkte kvalifiserer dem til ulike jobber på ulike nivå i privat og offentlig sektor. Disse er også direkte kvalifiserte til ulike videreutdanningsløp innenfor ulike høyskolesystem.

tjenestemenn - med enorme kunnskaper om tollfaget og menneskekunnskap – faller noen ganger dessverre igjennom når f.eks. nye medarbeidere på visse nivå skal ansettes – nettopp på grunn av at formalkompetansen settes foran realkompetansen.

Her teller muligens det formelle mer enn det menneskelige og tollfaglige, uten at jeg skal si at en som ikke er tollutdannet ikke er dyktige på det menneskelige plan.

Hva gjør Statens Vegvesen?

”Taus” kunnskap

Tollvesenets rolle som samfunnsbeskytter er et begrep som i større grad søkes innarbeidet i Tollvesenet. Rollen ivaretas hovedsaklig av den såkalte ytre tjenesten i Tollvesenet, gjennom tilstedeværelse på grensen av dyktige og motiverte tjenestemenn med meget høy grad av realkompetanse og ”taus” kunnskap.

Kunnskapen dokumenteres kun gjennom oppnåelse av svært gode og målbare oppnådde resultater og påfølgende beslagstatistikker. Opplæringen skjer gjennom kurs som grunn- og etterutdanning samt ”selvlæring”.

Denne tjenesten er en ”glemt” del av Tollvesenet jf målbar og formell kompetanse – da kunnskapen her ikke er formelt dokumentert.

Dette bør det iverksettes tiltak for å bøte på, og målgruppen i første omgang bør være alle operative tjenestemenn i den såkalte ytre kontrolltjenesten.

Må settes i system

Gledelig nok ser jeg at TKS nå tilbyr ansatte ulike kurs som gir kvalifiserende studiepoeng og formalkompetanse– både som en del av grunnutdanningen – men også som et tilbud om etterutdanning etter søknad. Det er også innledet et samarbeid med høyskolesystemet. Dette er en god start - men dette må settes i system for å dekke alle deler av kompetansebehovet til etaten. Dyktige

I løpet av 5 år skal nærmere 800 ansatte gjennomføre etter- og videreutdanning ved Universitetet i Agder. Studiet kalles kjøretøy- og kontrollvirksomhetsstudiet – KKS. På grunn av forventede krav fra EU om sertifisering av ansatte innenfor kjøretøy- og kontrollvirksomhet, og en sterk satsning på kompetansehevning, har Vegvesenet gitt UIA i oppdrag å skape et eget studium.

Mange ansatte er i gang med kurs og studier, og vil etter hvert bli godt kvalifisert for å tilfredsstille fremtidige jobbkrav. Studiet skal også føre til en enhetlig praksis i Vegvesenet, slik at alle kontrollaktiviteter blir utført på samme måte over hele landet.

Studentene vil få studiepoeng for flere av kursene, og flere av dem vil etter hvert få universitetsgrad. Slik studiet er lagt opp i dag, kan studiet inngå i en selvvalgt bachelor. Alle ansatte kan delta på studiet, men det er i utgangspunktet bare de med generell studiekompetanse som får studiepoeng. De uten generell studiekompetanse får kun kursbevis, men gjennomgår en realkompetansevurdering hvor svært mange av studentene oppfyller kravene til studiepoeng.

Mer informasjon om studiet kan ”googles” fram med søkeord; kjøretøy- og kontrollvirksomhetsstudiet eller KKS. Universitetet i Agder har planer om å utvide studiet slik at ansatte i Tollvesenet,

Politiet og bilbransjen kan delta.

Andre etater har allerede uttrykt ønske om et fremtidig samarbeid for et tilpasset utdannelsesløp for sine kontrollører.

Kriminalomsorgen

Stortingsmelding nr.

37 (2007-2008) - Straff som virker - varsler endringer for flere sider av KRUS (etatens opplæringssenter) sin virksomhet, og det stilles nye krav til både utdanning og forskning. Målet skal være å fremme en kunnskapsbasert praksis i kriminalomsorgen.

Gjennom forskning, evaluering og dokumentasjon skal det utvikles ny kunnskap, gis støtte til god praksis og et erfaringsbasert grunnlag for beslutninger. Det er bestemt at etatsutdanningen skal søkes godkjent av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) for å kunne gi studiepoeng.

Møte fremtidens krav?

Jeg vil sterk anmode Tollvesenet til å ta opp hansken, møte fremtiden, tenke langsiktig og strategisk – og sette i verk utredninger med det mål å få et kompetanseløft og tilby ansatte kompetanseheving gjennom studiepoeng og vitnemål slik som andre statsetater nå gjør.

Et vitnemål ansees uansett som et verdipapir – selv om hver enkelt arbeidstaker i seg selv er en verdifull ressurs for Tollvesenet.

Gode medarbeidere er enhver bedrifts viktigste ressurs. Vår kunnskap bør kunne ”veksles” inn i formalkompetanse og påfølgende vitnemål/ ”verdipapir”. Våre ansattes kunnskap er uten tvil stor, og mye av oppgaveløsningene i Tollvesenet er rimelig komplekse.

Sett i lys av våre viktige arbeidsoppgaver, gode og målbare resultater som samfunnsbeskyttere, og ikke minst med hensyn til den enorme pengestrømmen av statlige inntekter som genereres gjennom Tollvesenet, - bør et kompetanseløft være lettsolgte

argumenter over for Finansdepartement og det politiske miljø. I tillegg kan en ønsket synergieffekt være at Tollvesenet blir en enda mer attraktiv arbeidsplass med tanke på nyrekruttering.

På eget initiativ kunne jeg ønske at vi kunne startet et ”pilotprosjekt” med å formalisere og systematisere den eksisterende kunnskapen som finnes i Tollvesenet innenfor faget søkshund.

Tollvesenets hundetjeneste har stor nasjonal og internasjonal anseelse og kompetanse, den fungerer virkelig bra i praksis, men kunnskapen er ikke formelt dokumentert. Maler for grunnopplæring og videreutdanning er laget og følges, veiledningssystemer gjennom instruktør/ veiledningsordning er etablert, sertifiseringer gjennom godkjenningsprøver og regodkjenningsprøver er iverksatt, ulike kvalitetssikringssystemer likeså, så mye av jobben er allerede gjort.

Utfordringen

Det er alltid et spørsmål om økonomi og kostnader - men til syvende og sist blir det vel egentlig et spørsmål om Tollvesenet har råd til å la være?

Så kjære Tolldirektør – tar du utfordringen med å vurdere et tilsvarende kompetanseløft lik det Vegdirektoratet har vært fremsynte nok til å iverksette og som Kriminalomsorgen er i ferd med å gjøre? Vi i hundetjenesten tar gjerne opp hansken med å få formalisert vår kompetanse!

side 25 nr. 3-2009

tollblad@online.no

Norsk Tollerforbund

Tidsånden

- ELLER BARE ÅNDSFORLATT FOR TIDEN?

lederfunksjon er å motivere medarbeiderne til innsats. Det kan gjøres på flere måter. Jeg tillater meg ved denne korsvei å spørre om det er det man gjør ved å skrelle bort fagkompetansen fra sentral ledergruppe og dermed overlate mye av den daglige ledelse til nivået under – i alle fall i en innskoleringsfase?

I noen tilfeller vil man da oppleve at den som ble veid og funnet for lett faktisk også må gjøre mye av den reelle jobben, men uten karrieremessig gevinst. Er det en god motivasjonsfaktor?

lederoppgaver i direktoratet? Om ikke, er det likevel tydelig at vi som har denne oppfatningen, ikke har greid å overbevise tolldirektøren om det – verken som enkeltmennesker eller fagforening.

Denne erkjennelse bør kanskje få oss til å tenke nytt om hvilke standpunkter vi inntar? Har vi det riktige fokus? Har vi evnet å markedsføre oss selv, og den unike kompetansen vi har – ikke bare fra den tollfaglige skolering men også gjennom tiårs praksis? Har vi gjort de riktige valg for innretting av den tollfaglige kompetansen? Burde vi likevel tatt skrittet mot en tollfaglig høyskole?

spekulasjon Rett før påske ble det Kynisk Hva er det man egentlig signaklart – det som noen av liserer ved en slik politikk? Er det Helt uinteressant Sist det var utdeling av toposs har undret på lenge, eksempelvis at de som har vært så naive å tro at den tollfaglige i min region kunne hodenemlig hvordan den en- kompetansen er noe verd – de bør pjobb jegeren fortelle at uten minimum delige lederkabalen i di- tenke om igjen? Underforstått: 3 års høyskoleutdanning var man dere bør ikke søke lederstillinger helt uinteressant. Det ble en vekrektoratet kom til å bli. dere tidligere var gode nok for? innsendt av: Trygve Gjermstad, TMN

En langvarig prosess har kulminert med ansettelser som til slutt ikke har levnet plass til noen med tollfaglig bakgrunn i denne kretsen. Til og med den fagavdelingen med størst tollfaglig innslag skal nå ledes uten tollfaglig kompetanse på toppen.

Egne blomster

Dette er ikke spesielt overraskende for undertegnede.

Samfunnet preges i stor grad av forestillingen om ledelse som en vekstprosess med best resultat i fremmede hager, og Tollvesenet er intet unntak. Siden omorganiseringen i 2004 har dette også vært stadig mer synlig i regionene. Beslutningsvegringen rundt de siste ansettelsene i direktoratet kunne fra mitt utsiktspunkt likevel aldri tjene som noe godt signal om utfallet – dersom det faktisk er noe poeng å slippe til egne blomster.

I vår tid er det en opplest sannhet at den kanskje viktigste

side 26 Norsk Tollblad

ker for noen av oss som nesten fyller dette kravet - i tillegg til den tollfaglige grunnkompetansen, lang variert praksis og formell lederkompetanse. Hva forteller dette oss som arbeidstakere, med eller uten ambisjoner? En av de eksternt rekrutterte ledere jeg har møtt i vår hage var av den klare oppfatning at dersom du ikke når opp i egen organisasjon må du søke karriere i en annen.

Er det slike ledere vi ønsker?

Blant disse kritiske betraktninger må det være klinkende klart at jeg ikke ønsker å kritisere dem som har fått disse jobbene, verken i direktoratet eller regionene. De som uten tollfaglig kompetanse aksler ledertrøya innen typiske tollfaglige fagområder er modige, og jeg ønsker dem all mulig suksess. Ansvaret Har vi riktig fokus for denne praksisen tilligger anTil innvortes ettertanke må vi settelsesmyndigheten, og den tjenestemenn ved denne korsvei bør få våre klare synspunkter. gjerne stille oss noen kontrollspørsmål knyttet til vår egen rolle Vennlig hilsen i denne utviklingen. Er det virkelig så dårlig fatt med oss at ingen tollere lengre er gode nok for tyngre Trygve Er det en kynisk spekulasjon i det faktum at disse folka med tollfaglig bakgrunn uansett sitter i klisteret med en kompetanse som få andre vil betale godt for? - eller er det rett og slett en manglende forståelse for hvilken verdi denne kompetansen har – også som medlemmer av etatens toppledelse?

Vi er nok mange som synes dette er et særdeles dårlig signal overfor tollerstanden i sin alminnelighet og de som over år har fungert i disse og liknende lederjobber i særdeleshet. Av frykt for egen karriere vil nok de fleste tie om dette, så den oppgaven faller naturlig på en som trolig har mindre å tape. Har tolldirektøren tenkt gjennom hvilke signaler han nå gir de berørte og alle oss andre?

www.norsktollerforbund.no

Til minne om Egil Sandberg Egil Sandberg, tidligere oberstløytnant og første leder av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS, gikk bort 22. mars, 86 år gammel, etter lengre tids sykeleie. tekst og foto: YS

Sandberg ledet YS gjennom de første viktige etableringsårene, fra stiftelsen i januar 1977 og til april 1981. Egil Sandberg hadde vært formann i Yrkesorganisasjonenes Hovedsammenslutning - YH, en forhandlingsorganisasjon i statsoppgjørene.

Innflytelse i samfunnet

Gjennom Sandberg var YH en av initiativtakerne til dannelsen av YS, som den gang ble den nest største hovedorganisasjonen i Norge etter LO. Han ledet organisasjonen i en periode der fokuset var rettet mot å få innflytelse i samfunnet, få innpass i ulike regjeringsoppnevnte utvalg og råd og å oppnå anerkjennelse hos motpartene på arbeidsgiversiden. Dette lyktes Sandberg med, samtidig som YS opplevde stor medlemsvekst og da særlig ved opptak av nye forbund.

Perioden var også preget av samfunnsmessige utfordringer.

Her er det verdt å nevne pris- og inntektsstoppen fra høsten 1979, avløst av inntektsreguleringsloven fra januar 1980. Sandberg hadde også ansvaret for interne, organisasjonspolitiske milepæler, som innføring av en kollektiv forsikringsordning på linje med den LO hadde. Sandberg var videre med på å danne PRIFO (Parat i dag), opprettet for å organisere medlemmer i privat sektor og som har blitt en betydningsfull aktør i arbeidslivet.

Ansvarlig aktør

Egil Sandberg var genuint opptatt av at YS skulle bli en viktig og ansvarlig samfunnsaktør. Jeg vil særlig fremheve hans lederegenskaper og evne til samarbeid. Etter at han gikk av som leder av YS i 1981 var han hele tiden der for YS. Sandberg var ikke redd for å stille kritiske spørsmål til etterfølgende YS-ledere, men han

delte like gjerne ut ros når det var på sin plass.

Egil Sandberg har betydd mye for YS og vil ikke bli glemt. Med Egil Sandberg er en av ildsjelene i norsk arbeidsliv gått bort.

På vegne av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund,

Tore Eugen Kvalheim

Årsmøtet i OATF Oslo og Akershus Tollerforenings årsmøte ble gjennomført uten de helt store diskusjonene den 27. mars 2009.

Femtiseks medlemmer hadde møtt frem, og disse fikk innledningsvis høre 1. nestleder Fredrik Støtvig i NT komme med økonomiske betraktninger rundt det forestående mellomoppgjøret. Deretter holdt NTs leder, Paul-

Gunnar Zindel, et innlegg om det store stridsspørsmålet i årets oppgjør - pensjonsreformen.

Styrets og hyttekomiteens beretninger og regnskap ble banket gjennom uten merknader.

Forslaget om innføring av en stipendordning ved utdanning for medlemmene ble trukket av styret etter en debatt. Rapporten fra stipendutvalget skal gjennomgås, og justeringer foretas før saken eventuelt legges frem på neste årsmøte. De øvrige innsendte forslag ble imidlertid vedtatt.

Valgkomiteens forslag ble godkjent, med en kampvotering om 3. styremedlemsplassen.

Valgkomiteen hadde forslått Gry R. Kristiansen, og det kom benkeforslag på Camilla Nordengen.

Dermed måtte det avstemning til der Gry R. Kristiansen trakk det lengste strået med 23 mot 21 stemmer.

OATFs styre ser nå slik ut: Leder: Ketil Gaare Blix Nestleder: Jon Thesen Sekretær: Alexander Fauchald Kasserer: Børge Nicolaysen 1. styremedlem: Stine Bråten 2. styremedlem: Jon Arne Pettersen 3. styremedlem: Gry R. Kristiansen 1. vararepresentant: Lilly Ruud 2. vararepresentant: Nina S. Monsrud 3. vararepresentant: Anders Vålbekk

side 27 nr. 3-2009

tollblad@online.no

Norsk Tollerforbund

www.norsktollerforbund.no

”War of the worlds” notorisk kjent som en ”damenes venn” og det var det nok de fysiologiske forskjeller han tok for seg i sitt uttrykk. For å følge ham litt på veien så kan vi vel være enig om at det hadde vært en lidderlig trist tilværelse om ”Homo Sapiens” hadde vært tvekjønnet.

Selv er jeg så heldig at jeg er far til både jente og gutt. I så måte har jeg i løpet av et langt liv over en serie med kaffekopper og litt tilbaketrukket i min amerikanske gyngestol kunnet følge de ymse forskjeller på kjønnene fra og med spedbarnsstadiet.

Indre ro

Jeg vet at jeg skriver for et spesielt oppegående publikum som ikke har hue bare til å bære hatten på. innsendt av: Børre Berg, Drammen

Mine lesere har etter få sekunder avdekket at overskriften kommer fra boken til H.G.Wells som omhandler invasjon fra planeten Mars, og at boken ble senere dramatisert av selveste Orson Welles.

Tilnærmelsen

Mitt leserinnlegg tar for seg forskjellige måter å se eller tilnærme seg tingenes tilstand på ut i fra om en er gutt/jente, toller/jurist eller ung/gammel. Dette kan i noen henseende være så forskjellig at vi kan snakke om de forskjellige verdener og det kan stundom oppstå en liten krig mellom disse planetene.

La meg nå i denne anledning komme med litt kjøtt på beinet om de forkjellige synsvinkler;

Jentene kontra guttene

En vis lærer som jeg hadde på tollskolen for desennier siden sa alltid; ”Skål for forskjellen mellom mann og kvinne”. Jeg er underlagt taushetsplikt og kan ingenlunde røpe lærerens navn. Kroppen var

side 28 Norsk Tollblad

gjerne utfører håndarbeid av det ymse slag er ofte innen de hjemlige sysler, mens guttas prat tar for seg sport, nyhetsbildet med dets fasetter eller forslag hva vi skal gjøre med Josef Fritzl.

Jentene er ofte dobbelt fokusert på hva slags gardiner huset skal ha allerede i det stadiet at mannen i huset skrur gipsplater.

Blåste i barten

Tollvesenet var ikke spesielt tidlig ute med å rekruttere det såkalt ”svake” kjønn. Selv om flere kvinner hadde begynt i kontorjobber i Tollvesenet allerede i etterkrigstida så var det først på midten av sekstitallet at ble dørene låst opp for Evadøtre som skulle bli tollere. Over det nye feminine innslag så rynket de eldre samordningslederne pannen noe og blåste litt i barten mens de pattet på rullingsen.

Her i Drammen så ble det dårlig med inkvireringsoppdrag med det første på jentene, da de jo kunne påtreffe nakne besetningsmedlemmer i gangene på skipene. Men takk og pris så har Evadøtrene inntatt vår kjære etat og preget den på sin måte.

På tross av forskjellige tankeverdener hos gutter og jenter så tror jeg at hemmeligheten med et godt arbeidsmiljø er å få den rette mix av de to kjønn på arbeidsplassen. Det har dessverre vist seg at BARE kvinner som arbeider i fellesskap kan lage intriger som setter Agatha Christies kriminalfortellinger fullstendig i skyggen.

Det er for øvrig intet under at jentene har i snitt ca.5 års lengre levealder enn gutter. De er jo utstyrt med en ballast kalt ”indre ro” allerede fra spedbarnsstadiet.

Mens min kjære sønn brant adskillige kalorier på å krabbe høyt og lavt og sitte i ro maks 15 sekunder av gangen så kunne min datter sitte og kle av og på en dukke i flere timer. Dersom de i lekenes hete slo seg litt så søkte de trøst hos meg. Var smertene av det alvorlige slag så ble moderen oppsøkt. Moren hadde i ungenes sinn en usynlig aura av støtte og trøst som jeg som far bare kunne drømme om.

Våre tankeverdener og praktiske hemisfærer er skilt allerede fra barnestadiet. Og mens årene går så forsterker det rosa preget hos jentene og det blå hos guttene. Det viser seg også at på tross av iherdig innsats FOR likestilling fra damene med ekkosandaler og palestinaskjerf, så er ikke fre- Uten bordduk kvensen av de som sitter når de Et tollkontor med BARE manntisser stor i håndverksyrkene. folk blir stundom en stereotyp verden med spisebord uten bordduk, enkle og innsnevret samtaLunsjpraten Når vi ser hva som opptar leevner til lunsjen og oppvarming oss og interesserer oss så er av mat i mikrobølgeovn!

BARE mannfolk sammen kaltankebanene SÅ forskjellige at det er rart mann og kvinne går ler jeg ”stekepannedynastiet” sammen. Bare sitt og lytt til fordi jeg tror at man i gitte hyUTELUKKENDE hva de forskjellige grupperinger belsituasjoner sistnevnte innretsnakker om i lunsjpausene. Jen- benytter tenes samtaleområde mens de ning som oppvarmingskilde til

middagsmat, og serverer boksøl uten glass da gjester slenger innom. For å avslutte med en liten selvopplevet epistel om guttas verden og jentenes verden så skisseres følgende historie; Jeg skulle grave ned et jordspyd på hytta mens kona mi holdt på med innearbeid. Det var sort myrjord jeg gravet i og den er grei så lenge den er tørr.

Men så plutselig, mens jeg holdt på, så kom det et forferdelig regnskyll. Det bøttet ned og jeg var så våt og møkkete at en grevling som nylig har gravet ut sitt hi er ordentlig antrukket i sammenlikning. Det var så jævlig at jeg kjente jeg hadde gråten i halsen.

Plutselig så kommer den bedre halvdel ut på trappen og sier. ”Børre, er du ferdig snart?

Gardinene er nå hengt opp og du må bare se dem”!

Tollerne kontra juristene

Jeg har gjennom et langt liv i tollvesenet møtt jurister i de forskjelligste settinger. Som vitne i retten, samtaler med advokater og politijurister eller på annen måte. Alltid er jeg som toller blitt meget ærbødig behandlet og har ingen ting å klage på. Imidlertid så undrer jeg meg stundom litt over de forskjellige roller som juristene spiller.

Først og fremst har jeg umåtelig respekt for juristen innen dennes fagområde. En liten historie fra Drammen tollsted underbygger min ytring; En meget oppegående kollega på kontrollsjefens forværelse hadde for en del år siden til de grader satt seg inn en lov med tilhørende forskrift og ville i så måte konfrontere den nyansatte jurist på kontoret med noen problemstillinger om lovteksten.

Den utmerkede jurist Narve Løvø satte seg godt tilbake i sin stol og satte fingertuppene sammen mens han hørte på. Etter et kvarters ivrig innlegg fra min kollega så avbrøt juristen

høflig min kollega og sa; ”Hør nå her, har du gått inn på forarbeidene til lovteksten?” Deretter holdt han et lengre kåseri om hvordan han tolket loven, tilhørende forskrift og kommentarer. Min kollega ble satt fullstendig til side og følte seg som på epleslang mens innehaver av eplehagen plutselig står ved foten av treet. Det faktum at Løvøs brilleglass fortørret hans øyne noe gjorde ikke saken bedre for min kollega!

Unison forbrødring

For mange år siden var jeg på tillitsmannskurs i Norsk Tollerforbunds utmerkede regi på et hotell i Hallingdal. En kveld hadde vi et lystig lag i kontrollerte former hvor blant annet en lovmann fra direktoratet var med. Vi tok for oss problemstillinger i forskjellige kontrollsituasjoner og var meget enige om at kjeltringene som bedrev bruktbilimport med ”stillbare” fakturaer skulle vi ta! Det var nesten en trolsk stemning i unison forbrødring mot skruppelløse bilimportører!

Den ivrige lovmann sluttet så etter en stund i etaten, begynte i et advokatfirma og så plutselig kommer det brev til vårt kontor i Drammen fra samme mann hvor han forsvarer nettopp en av de ovennevnte kanaljer! Den dagen gikk jeg hjem fra jobb med en særdeles høy hjertefrekvens og forstod at det er visse ting i livet som man ikke skal skjønne.

De unge kontra de eldre

En stund tilbake så hørte jeg et radiokåseri som inneholdt en formanende tale til de unge. Det gikk blant annet på de unges pengeforbruk, tilnærmelsen til det annet kjønn og høflighet overfor de eldre i samfunnet. Jeg nikket gjenkjennende til innholdet, men fikk så høre at talen var skrevet ca. 1000 år før Kristi fødsel!

Det var forskjeller mellom generasjonene da og det skal det av naturlige årsaker alltid være. Da vi var ferdigutdannet på tollskolen

for en menneskealder siden så fikk vi et godt råd; ”Ligg nå litt lavt i terrenget overfor de eldre medarbeiderne og ikke vit alt!”

Det er ikke noe rart at det kan oppstå konflikter mellom en nyutdannet toller hvor det formelig bruser i blodet og en som har tråkket i etaten i 40 år og som teller pensjonspoeng.

Knirkefri tilværelse

Men det er ofte små ting i hverdagen som bidrar til en knirkefri tilværelse mellom generasjonene! Det å være litt rund i tonen i sine formuleringer eller å banke på døra før man entrer sjefens rom. Det å kunne lytte og forstå at en sak ofte har to sider. Det å skjønne at man stundom SKAL forstå tingene litt forskjellig.

Medarbeidere med lang fartstid er gull for etaten. De har fulgt de forskjellige prosesser og kan fortelle hvorfor resultatet er blitt slik.

Og neste gang den nyutdannede tollinspektør får høre av den erfarne at ”Vær nå litt forsiktig med språkbruken i rapporten og spar på kruttet”, så kan det tenkes at man selv har gått i fella for 30 år siden og har de beste hensikter overfor villdyret i tolleruniform!

Tollerhilsen fra

Børre B side 29

nr. 3-2009

tollblad@online.no

Lik rett til å være forskjellig

Norsk Tollerforbund

”Bussen snirklet seg sakte frem blant støyende, sinte og tutende biler på vei til nok en lang uke på jobben. Bussen var smekkfull av tause mennesker som knapt nok hadde våknet til den nye dagen. tekst: Hilde Henriksen, OATF

Han satt bakerst i bussen og lurte på hvordan dagen hans skulle bli. Etter endelig å ha tatt skrittet og søkt på drømmejobben hadde han jublet hemningsløst da han fikk den. Dagen i dag var den første dagen i resten av hans liv og han både gledet og gruet seg.

Stillheten

Sjefen møtte han i resepsjonen og geleidet han inn i kontorlandskapet. Nysgjerrige blikk fra et titalls kollegaer blikk fulgte han og han kjente seg opprømt og spent. Under lunsjen tok han mot til seg og satte seg sammen med de andre. De vanlige høflighetsfrasene ble utvekslet før alle vendte oppmerksomheten sin mot matpakka. Etter at maten var fortært og nykokt kaffe var neste mål på menyen, begynte samtalen å summe rundt bordet.

En godt voksen mann vendte seg til ham og de snakket sammen om løst og fast. Han visste at snart kom spørsmålet som han hadde gruet seg til å svare på. Og jo da, her kom det: ”Er du gift?” Han kjente rødmen bre seg i ansiktet og svarte jo det var han.

Neste spørsmål var selvfølgelig: ”Hva jobber kona di med da?”. Han orket ikke lenger å lyve og sa: ”Han jobber som lege.” Stillheten som senket seg var påtagelig.”

Fri fantasi

Denne lille historien er produktet av fri fantasi fra artikkelforfatterens side, men kunne like godt vært hentet fra virkeligheten. Hvordan historien ender er det opp til oss å avgjøre. Betyr det egentlig noe at kollegaen vår har en annen seksuell orientering? – og diskriminerer vi kollegaen vår på grunn det?

Ut fra egen erfaring fra min arbeidsplass, spiller seksuell orientering overhodet ingen rolle lenger.

Men dessverre er det ikke slik alle steder.

Likestillingspolitikken til YS omfatter likestilling på grunnlag av kjønn, etnisitet, religion/livssyn, funksjonsevne og seksuell orientering. Som en følge av dette ble undertegnede spurt i 2006 om jeg kunne delta i en arbeidsgruppe som skulle se på problemstillingene rundt seksuell orientering. Jeg satt da i sentralstyret og følte at det naturlig å si ja. Jeg trodde at mitt engasjement i saken ville være kortvarig, men akk, hvor feil kan man ta.

Siden da har jeg sittet som fast medlem i gruppen og vil sitte der så lenge diskriminering av kollegaer på grunn av deres seksuelle orientering er et problem!

Vel, kanskje ikke akkurat det, men diskriminering er et problem som ikke blir borte over natta.

prosjekt mellom ulike arbeidsgivere og fagforbund, som arbeidet sammen mot diskriminering i arbeidslivet på bakgrunn av seksuell orientering. Målet med prosjektet var å skape arbeidsplasser hvor det var fritt frem for å være seg selv, uavhengig av seksuell orientering.

Prosjektet som varte fra 2002 til 2007, kulminerte i et utdanningsopplegg for arbeidsgivere og tillitsvalgte som brukes den dag i dag.

Noen av ideene fra dette prosjektet er mulig å adoptere til våre forhold og det arbeides i disse dager med å realisere noen av disse. Du kan lese mer om dette prosjektet på www.frittfram.se.

”Kureringsvoldtekter” Norge har vært den aller flinkeste i klassen på verdensbasis når det gjelder å sikre rettigheter til homofile og lesbiske. Ny ekteskapslov er bare ett eksempel på det. Nye utfordringer står likevel i kø og det er ingen grunn til å hvile på laurbærene. Homofile og lesbiske i mange land lever under et utilbørlig press og med en konstant redsel for vold.

I den senere tid har massemedia flommet over av rapporter om voldtekter av lesbiske utført av gjenger med menn som hevder at dette vil kurere lesbiske. I Sør-Afrika ble en kjent kvinnelig fotballspiller voldtatt og drept på en bestialsk måte av en slik gjeng i april i fjor.

I kjølvannet av denne saken oppgir menneskerettighetsgrupper i landet at de mottar 10 henvendelser hver uke av lesbiske kvinner som har vært utsatt for slike ”kureringsvoldtekter”.

Politisk nødvendig

Arbeidsgruppen arbeider for tiden med flere saker, blant annet med synliggjøring av homofile, lesbiske og transepersoner i arbeidslivet. Derfor har man funnet det politisk nødvendig å delta i paraden under ”Skeive dager” i Oslo i juni i år.

Det er ikke første gang YS deltar under paraden.

For noen år siden tok Tore Eugen Kvalheim med seg familien og gikk i paraden som en av representantene for YS. For arbeidsgruppen er det viktig at man ikke føler at man må være homofil, lesbisk eller transe for å delta i paraden. Det holder lenge at alle deltar for å vise at vi ikke aksepterer diskriminering på grunn av seksuell orientering.

Derfor er oppfordringen: Vis din solidaritet med kollegene dine og bli med i paraden under mottoet: Blanda Drops Fritt fram Homo eller hetero?

Under arbeidet i arbeidsgruppen deltok underLik rett tegnede på en konferanse i Stockholm som samartil å være forskjellig! beidsprosjektet ”Fritt Fram” holdt. ”Fritt Fram” var et

side 30 Norsk Tollblad

www.norsktollerforbund.no

Blanda drops Homo eller hetero?

Lik rett til å være forskjellig!

Jobben er viktig for de fleste av oss. Mange tør likevel ikke å være åpne om sentrale sider av livet sitt, fordi de er redde for å bli diskriminert av kolleger og arbeidsgiver.

Enten du er hetero eller homo – vis fagforeningssolidaritet: Vær med og gå under YSͲ fanen i paraden under Skeive dager i Oslo 27. juni!

Ta gjerne på deg arbeidsuniformen din!

Påmelding sendes til hege.hero@ys.no hege.hero@ys.no innen 15. mai 2009

side 31 nr. 3-2009

tollblad@online.no

B-PostAbonnement Returadresse: Norsk Tollerforbund Postboks 8122 Dep. 0032 OSLO

SPESIALPRIS TIL YS-MEDLEMMER KJØP REDNINGSVEST OG GJØR SJØLIVET TRYGGERE

SPAR Kr 500

REGATTA FREESAFE KUN KR 599,(ordinært kr 1.099,-) One-size; fra 40 kg og oppover.

REGATTA ACTION KUN KR 269,-

A-20557/05.09/Foto: Sverre Chr. Jarild

SPAR Kr 100

(ordinært kr 369,-) fra 30 til 40 kg.

ELIAS REDNINGSVEST Kun kr 298,- (ordinært kr 398,-).

Leveres i tre størrelser SPAR – Baby under 5 kg Kr 100 – 5-15 kg med beverhale – 15-30 kg med skrittstropp

BENYTT DEG AV VÅRT SPESIALTILBUD UT AUGUST 2009 – MAKSIMUM FIRE REDNINGSVESTER PER KUNDE Tilbudet gjelder for de første 500 kundene som har eller tegner en av Gjensidiges gunstige personforsikringer: – dødsfallsforsikring som sikrer dine etterlatte økonomisk trygghet dersom du faller fra.

– uføreforsikring som sikrer deg selv en økonomisk startkapital dersom du blir ufør.

– familieulykkesforsikring som dekker ulykkesskader som medfører varig medisinsk invaliditet.

Alle disse forsikringene er spesialpriset for YS-medlemmer.

BESTILL REDNINGSVESTENE HOS GJENSIDIGE PÅ TLF 03100.

Porto og ekspedisjonsgebyr på kr 99,- kommer i tillegg.

Forventet leveringstid er ca 2 uker.