Norsk Tollblad nr 03-2022

Var dette året det var så bratt?

Det året jeg ble født ga Øystein Sunde ut plata (og sangen) med tittelen som står i overskriften. Halvparten av oss har nok hørt på ham, men jeg håper den andre (yngre) halvparten i alle fall har hørt OM ham.

red.anm

Med tekster som for mange den gangen ble oppfattet som tullete og usammenhengende, handler låta i alle fall om at det var et veldig spesielt år. Et år man vil huske fordi det var så mye utenom normalen som skjedde. Så også i 2022.

Om det ikke har vært "så bratt at det var vondt å spise speilegg ", eller at vi har "hoppa rundt og sto, mens jeg satt " så har det vært et år fylt av mye aktivitiet, og stadig vekk "NT gjør ting vi ikke har gjort før". Politsk debatt i Arendal, høringer på Stortinget, presseoppslag og varslinger til Finansdepartementet, historiske forhandlinger om 2.5.3, deltakelse på kvinnekonferanse, egen omfattende medlemsundersøkelse, start av hy tteutleie, Karius, utdelinger av tusenvis av kroner til støtte fra det nye Velferdsfondet, innføring av Månedens fordel, nye orienteringer mot Europa og feiring av egen NT-Dag for å nevne noe. Og alt dette i et "innkjøringsår" for nye NT etter omorganiseringen på landsmøtet i fjor, med et helt nytt forbundsstyre, nye lokale avdelinger og nye grensedragninger for hva som skjer lokalt, i divisjon eller på etatsnivå. Dette skulle jo bli et rolig år hvor vi fikk hentet inn alle de prosjektene vi har satt i gang, men ennå ikke landet, ferdigstiltt alle dokumenter og retningslinjer vi skulle laget. Så kan vi legge til at det aldri har vært større " fl yt" i medlemsmassen, med 62 medlemmer som har sluttet, samtidig som 92 har meldt seg inn. I tillegg er det også 20-30 som har endret medlemskapet fra ordinært til fordelsmedlemskap etter at de har gått av i etaten. Selv i nedgangstider opplever vi vekst, og vi viser tydelig at vi har noe å tilby som de andre fagforeningene ikke har. Vi er virkelig et forbund for alle ansatte i etaten! Og veldig flotte kolleger slår medlemsundersøkelsen vår fast - det kan du kose deg med med "Ofte skinner lykkens stjerne ganske nær " på samme plate.

Og skulle du til formodning ha en sjef eller kollega du ikke trives like godt med alltid, eller om du synes det er tråkige tider i Tolletaten om dagen, så er det hjelp å få i den ironiske "Hvis dine ører henger ned ", en sang så ironisk korrekt at den er brukt som pedagogisk verktøy mot mobbing på skolen!

Nå er det litt lettvindet poenger å hente i å bruke musikk og tekster for å beskrive situasjonen i etaten og NT, men samtidig så er det mye nyttig å hente fra kunsten. God kunst får oss til å reflektere, se ting fra andre perspektiver og lære noe nytt - ikke minst om oss selv. Så derfor har jeg flere gode eksempler fra Sundes verden. Det er så mange albumtitler som treffer oss i etaten om dagen. Tenk om oppfølgeralbumet hadde endret en vokal fra "Ikke bare Tyll ", om du vil bruke O eller U er opp til deg, men det kunne vært vårt felles soundtrack. "Hærtatahørt " (halvparten av hvert) er nesten oppdelingen mellom Grense- og varedivisjon, mens smådivisjonene hører mer hjemme i "Du må´kke komme her og kommer her ", om vi tåler å spøke med utfordringene mellom hvem som egentlig bestemmer. Alle som nå hiver seg på etterutdanning og EVU-bachelor ser vel for seg å kunne bli "Overbuljonterningpakkmesterassistent ", så har man i alle fall tittel - om ikke mer i lønn. Forbundsleder Schaug synger høyt om at "Nå er grensa nådd " (det gjør kanskje også harryhandlerne på vei tilbake fra Svinesund?), mens på IDF-møtet i etaten så kores det på "Sånn eré bare ". Selv venter jeg i spenning på at finansminister Vedum og hans kumpaner gir oss krisepakken på 300 millioner - da sier jeg "Kjekt å ha ". Det hadde helt sikkert kommet til nytte en vakker dag! Og så håper jeg å slippe et gjenhør med debutplata til Sunde "1001 fNatt " (sorry Øystein, det flotte albumet må ofres for å få til en ironisk avslutning på denne artikkelen).

God jul, en trivelig romjul og et enda brattere nytt år ønkes dere alle.

NT-Dagen, fra idé til gjennomføring side 6-9 Hele NT-Norge har feiret burdag - jippi!

Statsbudsjettet - en pyntet virkelighet? side 10-12 Begrunnelsene i budsjettet stemmer ikke helt med virkeligheten

Er karriereutvikling satt i system nå side 16-19 Da er Karius her, og der er det fortsatt huller...

På direktesendt stortingshøring side 24-25 NT påvirker finanskomiteen på Stortinget.

70% vurderer å slutte i Tolletaten side 26-31 Svarene på NTs medlemsundersøkelse MLT2023

Bedre enn fryktet, men langt fra nok side 32-33 Forslaget til statsbudsjett 2023

Europeisk tollvesen mot 2040 side 34-38 NT har vært ute i Europa og hatt møter i NTO og UFE

Politiske møter i høst side 39 Forbundet har møtt de fleste partier på Stortinget i år

Ber om 300 millioner i krisepakke side 40-41

NT mener noe må gjøres umiddelbart og har bedt Vedum om penger

Snart er bare tollerne på TV2 side 42-43

NT arrangerte direktesendt debatt under Arendalsuka

Lokalt lønnsoppgjør side 44-48 Lønnsoppgjøret på sentralt og divisjonsnivå er ferdig for i år

NT på og med Lederkonferanse side 49

Forbundsledelsen ble invitert til Tolletatens konferanse - og etterpå arrangerte NT sin egen

Lei flotte hytter til rimelige priser side 50-51 Som medlem i NT har du tilgang til å leie ferieboliger svært billig

Status fra lønnsutvalget side 13-15 Reallønnsutvikling etter ansiennitet

Medlemsfordeler i Nordea side 20-23 Ny brosjyre fra NTs bankpartner

Divisjonsnytt side 52-59 Siste nytt fra NTs divisjonstillitsvalgte Velferdsfondet side 57 Frist for å søke neste gang er 1. mai

Medlemsfordeler i Gjensidige side 60-65 Siste nytt fra NTs divisjonstillitsvalgte

Red.Anm side 2 Redaktørens blikk på verden

Kronikk side 4-5 Forbundslederen har ordet

Leserbrev side 66-67 Leserbrev fra våre medlemmer

FORSIDEFOTO: NORSK TOLLERFORBUND

DU DET BLIR BEDRE?

Dette året har vært en bergog dalbane av dimensjoner. Oppturene og nedturene har vært store, men når jeg oppsummerer året så håper jeg vi har nådd bunn og nå er på vei opp!

Etaten har aldri noensinne mistet så mange ansatte på et år. For bare Grensedivisjonen sin del nærmer vi oss 100 ansatte som har sagt opp, pluss 20-30 som har valgt seniortilværelse. I tillegg har vi resten av etaten der turnoveren også er høy. Totalt for etaten nærmer vi oss flere hundre kollegaer. Dette preger oss alle sammen og det er mange vi savner.

Som forbundsleder har jeg fått flere telefoner de siste månedene, fra medlemmer som spør om de skal takke ja til den nye jobben. De lurer på om jeg har troen på en bedre tid, om jeg har troen på at «tollerne» igjen vil ha en karriere i etaten og ikke minst en lønn man kan leve av.

For det er nemlig sånn - veldig mange av de som har sluttet, ønsker egentlig ikke å forlate Tolletaten. Vi er alle utrolig glade i etaten vår, oppgavene og kollegaene. Vi har troen på samfunnsoppdraget og vi ønsker å gjøre en forskjell.

Men de siste årene har vi mistet troen på personalpolitikken, mulighetene i egen etat og verdien av kompetansen vår. I tillegg til at mange ikke lenger kan leve av lønnen etaten tilbyr. Medlemsundersøkelsen vi nylig gjennomførte bekreftet dette med overveldende tall.

Jeg kan ikke svare på spørsmålet jeg har fått flere ganger. Det vitner om stor kjærlighet til etaten når man kommer og ber om sånne råd, men her må den enkelte ta den beslutningen selv for jeg kan ikke love noe som helst. Jeg kan bare love at vi gjør alt vi kan for å påvirke til endring, bedring og en ny tid.

Det jeg derimot kan si er at jeg ser en vilje hos arbeidsgiver som vi tidligere ikke så. En vilje som gir meg både håp og motivasjon. Vi går fremover, men jeg er bekymret for tempoet. Det går for sakte og på et tidspunkt er det kanskje for sent.

Etaten står ovenfor tre hovedutfordringer nå. Det er budsjett som rommer det faktiske oppgavevolumet til etaten, det er ressurser og det er lønn. Alle tre punktene går nemlig til slutt ut over det viktigste, nemlig samfunnsoppdraget og etatens evne til å være en effektiv kontrolletat. Så lenge vi er enige om dette, så er vi i det minste på samme side av veien.

Imidten av desember skal jeg legge frem medlemsundersøkelsen for etatsledelsen, noe jeg ser frem til. Resultatet av undersøkelsen er ikke lystig lesning. Heller tvert imot. Men undersøkelsen gir oss en start og et

nullpunkt. Her var vi i 2022 og fremover må det være et mål at disse tallene SKAL bli bedre. Etaten og NT må anerkjenne hvor skoen trykker, vi må la være å lage unnskyldninger for resultatet, vi må rett og slett ta det innover oss og bli bedre.

Sett tilbake på et utrolig krevende år, så jeg veldig glad for å kunne vise til noen endringer eller resultater. Vi kan diskutere om det er lite eller mye, men det er i hvert fall noe og det er viktig å anerkjenne. For ingen av delene kommer av seg selv:

• Seniorpolitikk

• Historisk 2.5.3-forhandling

• KARIUS innføres

• Ny mobilitetsavtale

• Hjemmekontor

Dette er en start og jeg håper fremgangen fortsetter i 2023. For vi har en lang vei igjen.

GOOOD

Mer en etat gr uppe r gjen n stor etat, der alle ereveier, st, der alle ønn man av. JUL

Karin Tanderø Schaug

Den 9. juni d.å. på forbundsstyremøte nr 3 i 2022, besluttet forbundsstyret at vi skulle opprette NT-Dagen.

Intensjonen med denne dagen er å feire nye NTs bursdag samt markere en stolthet rundt det å være NT-medlem og NT-tillitsvalgt.

Det ble satt ned en arbeidsgruppe som skulle være ansvarlige for selve gjennomføringen. Denne gruppa besto av en representant fra hvert område. Etter hvert var det mange som meldte sin interesse for å være med, og vi opplevde et stort engasjement rundt om i landet. Fra helt i nord til helt i sør, fra hver en krok!

VAFFELLUKT

Et ønske fra NT sentralt var at denne dagen skulle bære preg av «god, gammaldags dugnadsånd».

Vi ønsket at lukten av vafler, nystekte boller eller annen annen hjemmebakst skulle spre seg på pauserommet eller i lokalene hvor dette skulle arrangeres.

Samtidig var det viktig at det var gjennomførbart for hvert enkelt tollsted, både i forhold til arbeidsoppgaver, bemanning og tilstedeværelse.

I tillegg ble det bestilt t-skjorter og litt annet materiell som

skulle gjøre NT enda mer synlige denne dagen.

FEIRING PÅ 34 STEDER

T-skjorter og premier ble sendt ut til de fleste tollsteder i det ganske land. Det som ikke ble sendt i posten ble hentet i Tollbugata av involverte og engasjerte medlemmer, eller de ble tatt med til de aktuelle tollsteder av avdelingstillitsvalgte. 34 tollsteder ble involvert. De resterende sju tollstedene var uten bemanning eller feiringen ble slått sammen med et annet sted. Det ble laget quiz’er eller andre konkurranser lokalt på de forskjellige kontorene. I tillegg lagde vi en fotokonkurranse hvor alle i hele landet kunne delta. Det ble laget facebookarrangement og nyhetsbrev så dagen kunne holdes varm fra morgen til kveld.

7. NOVEMBER

GRATULERER med dagen, NT. Endelig var dagen her! Vaffel- og svelerøre sto klart.

...fortsetter fra forrige side

Vaffeljern og steketakke ble varmet opp. Boller ble lagt på fat og smoothie ble helt i glass. Kaker ble delt opp og t-skjortene ble tatt på. Alle var klare for årets koseligste dag!

De aller fleste ansatte ble, en eller annen gang i løpet av arbeidsdagen, møtt av NTrepresentanter med et stort smil, iført blå t-skjorter. Det vanket vafler, sveler, kaker og kaffe, eller noe annet godt. Det ble tatt masse flotte bilder til fotokonkurransen og det ble gjettet på sukkertøy i flasker eller spørsmål på quiz. Tilbakemeldingene vi fikk på facebook eller på andre sosiale arenaer denne dagen var udelt positive. Det var latter og smil, og god stemning hele dagen! Misnøye om lønnsog arbeidsvilkår ble lagt til side og fokuset var

kun på å ha en hyggelig dag med verdens beste kollegaer! Vi på forbundskontoret har dele ut premier etter beste evne til alle som deltok i fotokonkurransen (hele 45 vinnere har fått premier!).

EN ÅRLIG HAPPENING

Bursdag er ikke noe man har bare én gang – det har man hvert år! Det betyr at denne dagen skal gjentas i framtida! Alle som var med og arrangerte dagen, er invitert til å være med og evaluere arrangementet. Det er helt sikkert ting som kan løses annerledes eller som kan gjøres på en annen måte. Alt dette skal vi nå finne ut av,

sånn at dagene i framtida bare blir bedre og bedre!

TUSEN TAKK

På vegne av oss på forbundskontoret ønsker jeg å rette en stor takk til alle dere som gjorde denne dagen til det den ble! Uten dere hadde vi ikke fått det til! Det er veldig mange av våre tillitsvalgte som har engasjert seg i dette, og jeg har lyst til å rette en spesiell takk til Martine Jensen og Marthe Aas Rye på Svinesund og Linda Karlsen på Ørje. Dere bidro i stor grad med å dra dette i gang sammen med oss og hjalp oss veldig med planlegging og gjennomføring.

Det er veldig gøy å se hvilket engasjement som er der ute blant våre alle medlemmer! Jeg vil også takke alle som stakk innom en stand, et pauserom eller der NT-Dagen ble arrangert. Jeg håper dette tiltaket var med på å bidra til en hyggelig dag på jobb!

Nina

NT-Dagen 2022:

• NT-Dagen feires lokalt på tjenestestedene. 36 av 41 lokasjoner hadde egne arrangement 7. november eller dagene deretter.

• ca 75 tillitsvalgte stilte opp med baking, steking, på stand m.m.

• Det kom inn ca 200 bilder i fotokonkurransen. Der ble 14 trukket ut som vinnere. I tillegg ble 31 premiert i lokale konkurranser på lokasjonene.

• NT mottok videogratulasjoner fra det europeiske UFE, det nordiske NTO, våre "grannar" i Sverige med Tull/Kust, fra YS Stat, og naboforbundet KY.

• Man kunne følge feiringen (og du kan fortsatt se bilder og videohilsner der) på www.norsktollerforbund/ntdagen

Hva er NT-Dagen

Norsk Tollerforbund har røtter tilbake til 1904 og 1906 med de to organisasjonene Norsk Tolltjenestemannsforbund og Norsk Tolderforening som etterhvert ble til Norsk Tollerforbund med en sammenslåing i 1980.

Men NT har aldri tidligere hatt én dag som er slått fast som vår grunnleggingsdato. Det ønsker vi nå å gjøre noe med!

I 2021 gjennomførte Norsk Tollerforbund sin største omorganisering siden sammenslåingen i 1980. Organisasjonsendringene ble vedtatt på landsmøtet som varte fra 5-7. november, og i etterkant har det nye forbundsstyret i NT vedtatt at 7. november er "nye NT" sin "fødselsdag" - og at denne skal markeres og feires hvert år. Vi feirer ikke bare ettårsjubileum, men hele vår historie.

Forbundsstyret er tydelige på at forbundets feiring dreier seg om medlemmene og de lokale tillitsvalgte - grunnfjellet i vårt flotte fagforbund. Derfor vil alle markeringer foregå ute på arbeidsplassene der medlemmene er.

Hvordan det feires er litt forskjellig fra sted til sted og det hele gjøres på dugnad blant tillitsvalgte og medlemmer. Det viktigste er at vi skal være synlige i arbeidsmiljøet og vise frem at vi er stolte av å være en del av det fine fellesskapet Norsk Tollerforbund er.

Vi skal feire at vi er medlemmer i Norsk Tollerforbund og vise at vi er stolte medlemmer i et flott forbund!

Det skal vi gjøre med å få alle til å kjenne på fellesskapsfølelsen, være med å skape god stemning på hver enkelt arbeidsplass og spre følelsen av samhold, inkludering og stolthet. Fra Svinesund til Svalbard, fra Trysil til Helsfyr, fra 2 til 200 – alle skal se og møte tillitsvalgte og andre medlemmer denne dagen!

STATSBUDSJETTET

TOLLETATEN? VISSTE IKKE AT DERE HADDE ANSVARET FOR SÅ MYE? TRODDE DERE VAR I JUSTISDEPARTEMENTET? HAR IKKE POLITIET HJEMMEL TIL Å KONTROLLERE VARER? KAN IKKE POLITIET GJØRE JOBBEN DERES? DETTE ER SPØRSMÅL SOM VI BLIR MØTT MED AV POLITIKERE.

innlegg fra: forbundskontoret v/Stein Borvik, politisk rådgiver

Tollserien i TV2 har visstnok styrket etatens rykte, troverdighet og tillitt hos vanlige folk på gata.

Men hva hjelper det når de som bestemmer (på Stortinget) ikke er kjent med, eller kanskje ikke bryr seg om hvordan det egentlig står til i etaten.

SPAREBLUSS

Alle i etaten er kjent med at bemanningssituasjonen er kritisk mange steder. Det er stor mangel på tollere i grensekontrollen, ekspedisjon, fastsettelse, saksbeamfaglig og andre steder hvor tollfaglig kompetanse er nødvendig.

Behovet er særlig stort i Grensedivisjonen (GD) og Vareførselsdivisjonen (VD). Mer enn 100 ansatte har sagt opp (eller fått permisjon uten lønn) det siste året. I tillegg har mange gått av med pensjon. Dette tilsvarer at nærmere 10% av tollerne har sluttet på ett år, uten at dette synes å ha

skapt særlig uro på overordnet nivå. Dette faktum er i alle fall ikke meddelt politikerne gjennom hva som står i statsbudsjettet. Her er ikke dette omtalt i det hele tatt.

Jeg antar at noen hadde reagert om 10% av alle sykepleiere, politifolk eller lærere hadde sluttet på ett år.

STATSBUDSJETTET 2023

I regjeringens forslag til statsbudsjett har departementet i proposisjon 1 S på side 7684 en beskrivelse av ståa i etaten, føringer og prioriteringer for 2023 og forslag til budsjett for 2023.

Vi er overrasket over at disse sidene ikke inneholder en eneste setning om etatens tollerflukt, men at etaten mangler skarpskodde jurister og IT- folk.

Kontrollresultatene for 2021 blir beskrevet som tilfredsstillende selv om antallet kontroller og resultater har stupt sammenliknet med foregående år. Noe som tilskrives som en følge av pandemien. Videre er departementet godt fornøyd med arbeidet om å gjøre

EN «PYNTET» VIRKELIGHET

etaten mer effektiv, utviklingsorientert og digitalisering av oppgaver.

VIKTIGE PRIORITERINGER

Digitalisert systemstøtte på kontrollomådet og ekspressfortolling er viktige prioriterte områder for 2023. Treff- satsningen er viktig for forbedret systemstøtte for kontrollaktiviteter og innføringen av ekspressfortolling.

Treffsatsningen vil ventelig ha en totalkostnad på over 834 millioner kroner (fra 2019- 2024). Videre er det viktig at etaten følger opp ICS2 avtalene (om vareførsel).

ANPR-løsningen skal evalueres i sin helhet i 2023 med en påfølgende anbefalt oppfølging.

Kontrollen med vareførsel til/ fra Svalbard skal være et prioritert område for 2023. Dagens midlertidige minimumsløsning

skal utvikles i tråd med det alminnelige deklarasjonsprinsippet som gjelder ellers i landet. Det skal med tiden utvikles løsninger som passer til det stedlige kontrollbehovet.

Etaten skal i 2023 i kontrollarbeidet bli enda mer målrettet for å tilpasse kontrollen mot organiserte kriminelle aktører.

OPPLEVD OPPDAGELSESRISIKO -

FIKSJON ELLER VIRKELIGHET?

Hovedmål 2 for etaten er å skape høy grad av etterlevelse av tollregelverket hos næringslivet og folk flest.

Høy etterlevelse oppnås gjennom høy grad av opplevd oppdagelsesrisiko, noe som i realiteten betyr at folk følger reglene så lenge de tror at risikoen for å bli tatt er høy. I denne sammenheng er den reelle

...fortsetter på neste side

FOTO: PETER MYDSKE/STORTINGET

...fortsetter fra forrige side

oppdagelsesrisikoen ikke viktig. Tilsvarende målsetninger er vanlig og eksisterer både i Skatteetaten, hos vegmyndighetene og i politiet. Den vanligste er at de fleste overholder fartsgrensene når man passerer en fotoboks, i den tro at den kan være aktivert.

En forutsetning for at denne preventive effekten skal funke er at ingen «avslører virkeligheten», som kan være at ingen fotobokser i området er aktivert.

I statsbudsjetter er det angitt at næringsaktører og vanlige folk i stor grad etterlever tollregelverket fordi Tolletaten er synlig og at organisert kriminalitet avdekkes gjennom kontroller som er basert på risikoanalyser og etterretning. Dette er ikke korrekt.

Toll-serien på TV2 er god reklamere for tolleryrket, men den kan skape et inntrykk av høyere tilstedeværelse og oppdagelsesrisiko enn virkeligheten.

Virkeligheten er at synlige tollere på grensen er sterkt redusert mange tjenestesteder. Faktisk og relevant etterretningsinformasjon for operative tollere er redusert og gjort vanskeligere tilgjengelig enn før og større beslag blir nesten utelukkende avslørt

gjennom faktisk tilstedeværelse på grensa.

Dårligere kontrollresultater for 2021 og enda dårligere resultater første halvår i år bekrefter dette.

Organiserte kriminelle har selvfølgelig forstått dette for lenge siden og har innrettet seg deretter.

BUDSJETTILDELING 2023

Med bakgrunn i det som er beskrevet om etaten i dokumentet, ambisjoner, prioriteringer og forventet pris- / lønnsvekst, kan det forstås at politikere ikke nødvendigvis vil synes at forslaget er elendig for etaten. Det foreslås en økning i rammene på 2,4 %. På lønn og drift økes budsjettet med 4,6%. Mange andre etater har fått vesentligere dårlige rammer.

Det er synd at ikke etatens virkelighet er beskrevet i budsjettet. Det hadde gjort jobben mye lettere for NTs forbundsledelse som i disse dager prøver å påvirke finanspolitikerne til å foreta viktige og riktige valg.

Stein

REALLØNNSUTVIKLING

ANSIENNITET I TOLLETATEN

Hvordan utvikler egentlig lønnen seg gjennom et langt arbeidsliv? Lønnsutvalget har sett på reallønnsutvikling etter faktisk ansiennitet i Tolletaten.

Nedenfor finner dere status pr. 1. januar i år. Vi har da sett på lønnsutvikling sortert etter etatsansiennitet, for alle ansatte uavhengig av stilling. Ledere er ikke tatt med (figur 1).

Definisjonenpåreallønnsveksterlønnsvekstetteratprisstigningertrukketfra. Prisstigningomtalesnormaltsomkonsumprisindeks(KPI).

Blå grafer viser reallønnsutvikling fra 2019, oransje fra 2016. Årstallene henviser til startdato og faktisk ansiennitet i etaten. Det vi ser er at lønnen øker aller mest de første 10 årene man er ansatt. De mellom 10 og 20 år i etaten har også en rimelig utvikling, men så begynner det å stagnere.

De som har vært her lengst opplever ofte en faktisk reallønnsnedgang på slutten av arbeidslivet.

HVORDAN ER LØNNSUTVIKLING I ANDRE SEKTORER?

Er dette særskilt for Tolletaten, kan man jo da lure på? Tekna har sett på lønnsutviklingen gjennom arbeidslivet i alle sektorer. Finner de det samme i statlig sektor generelt, som vi ser internt i Tolletaten? Og hva med i privat eller kommunal sektor?

Det korte svaret er ja. Utviklingen er ganske

på neste side

...fortsetter fra forrige side

sammenfallende uavhengig av hvor man jobber. Det er lett å tenke at det normale er å sakte, men sikkert jobbe seg fram og videre opp på karriere- og lønnsstigen gjennom årene i arbeidslivet. Også Teknas lønnsvekstkurve under viser at det går brattest oppover for de unge (figur 2).

Det er naturlig nok de med flest år og erfaring som tjener mest. Men legger du merke til starten, går det i bratt oppover de første årene av arbeidslivet, før lønnsvekstkurven flater ut. Etter dette vil man ikke oppnå like mye i lønnsvekst og kurven vil dale sakte nedover mot pensjonsalderen.

HVILKE ENDRINGER HAR SKJEDD I 2022?

For det første så har jo konsumprisindeksen (KPI) skutt i været. Den generelle prisstigningen har i skrivende stund steget 7%

i 2022! Prognosene for hele 2022 var at KPI skulle øke med ca. 3,5%. Når vi statsansatte så fikk 3,84% i lønnsøkning pr. 1. mai, skulle dette ha vært et bra løft. I stedet opplever vi alle å ha mindre å rutte med etter at brød, melk, klær, strøm og drivstoff er betalt. Vi har i praksis nesten alle en reallønnsnedgang.

Men, Norsk Tollerforbund har jo hatt en del lønnsforhandlinger i løpet av året, og jeg var nysgjerrig på hvordan disse har påvirket lønnsveksten gjennom året:

• I mai hadde NT en særskilt 2.5.3-forhandling for alle tollbetjenter, tollinspektører og de lavest lønnede førstetollinspektørene.

• 1. september ble det på sentralt nivå i de lokale forhandlingene bestemt å heve minimumsnivået for:

• Førstetollinspektør til LT 52

• Tolloverinspektør til LT 54

• Tollrevisor til LT 55

• Spesialrevisor til LT 58

Samtidig ble førstetollinspektører og tolloverinspektører i LT 54 (som ikke fikk på 2.5.3) løftet ett lønnstrinn.

Hvordan har så dette slått ut i forhold til grafen vi så på pr. 1. januar? Jeg har gjort sorteringene på nytt med data pr. 1. oktober (figur 3):

LØNNSUTVALGET BESTÅR AV:

• Irene Skancke Bratteberg, forbundsstyret og NT-V

• Stein Nordgård, forbundsstyret og NT-D

• Lise Arntzen (vara) NT-M

• Geir Arild Tønnessen (vara) NT-O

Spesielt 2.5.3-løftet traff mange av de yngste i etaten, og statistikken viser nå at det kun er de ansatt etter 2013 som har hatt en positiv reallønnsutvikling så lang i 2022. Tross galopperende økning i KPI, har de hatt en faktisk oppgang i reallønn. Men, som alltid vil dette skille seg fra person til person, her snakker vi snittet for gruppen.

De som har vært ansatt mer enn 25 år i etaten har i snitt en reallønnsnedgang på mer enn -3%. Det er ille, men er det arbeidsgiver eller fagforeningene sin feil? Nei. Differansen på forventet KPI og faktisk KPI så lang i 2022 er 3,5%, altså omtrent det samme som mange er i minus. Hadde 2022 vært et normalår ville lønnsutviklingen altså ikke vert så verst. Pandemi, krig og klima har påvirket oss i veldig stor grad. Det er altså økte utgifter til mat, strøm, drivstoff, renter osv. som gjør det svært trangt for mange. Dette gjelder jo alle i Norge, ikke bare tollere. Men det er naturligvis lettere

å håndtere en reallønnsnedgang om man tjener godt i utgangspunktet.

Samtidig er det helt tydelig at de som har vært lenge i etaten opplever en betydelig mindre lønnsutvikling enn de som er ferskere. Heving av minimumsnivå er aldri feil, men det vil jo også alltid gjøre at de som etter mange år har karret seg over minimumsnivå, nå opplever å bli tatt igjen. Reallønnskalkulatoren som lønnsutvalget har utviklet går ned på individnivå, og ble aktivt brukt i forberedelser til lokalt oppgjør for å kunne prioritere de som over tid har kommet dårligst ut.

Nå blir det spennende å se hva 2023 bringer, vil konsumprisindeksen normalisere seg? Hvis ikke vil det måtte bli tidenes lønnspott for å kompensere for den generelle prisøkningen.

– JEG VIL STARTE MED Å SI AT NORSK TOLLERFORBUND ER FORNØYD MED AT KARIUS ENDELIG ER LANDET.

innlegg fra: forbundskontoret v/Karin Tanderø Skaug, forbundsleder

Etaten har lenge hatt behov for en enhetlig og forutsigbar praksis når det kommer til karriere og kompetanseutvikling for tollfaglig ansatte.

Ordningen har derfor vært ønsket av Norsk Tollerforbund i mange år. Ser man hen til Alexander Fauchald (tidligere leder i Oslo og Akershus Tollerforening) sitt forslag om ny personellordning fra 2016, er dette en «avart» av det forslaget sett med NTs øyne.

VIKTIG Å KOMME I GANG

Veien hit har vært lang og brokete. Det er det ingen tvil om. Og vi er fortsatt ikke i mål. Det er flere mangler ved det som nå legges frem, i tillegg til at både tillegg og lønn bør heves ytterligere. Vi ser likevel viktigheten av at KARIUS iverksettes nå. Mye er satt på vent, nye utlysninger er langt på overtid i tillegg til at lønn og funksjonstillegg ikke utbetales før KARIUS er i gang. Vi har klart

å etablere en grunnstruktur. Det er vi veldig fornøyde med og vi er nå klare for at det rulles ut.

HULLER I KARIUS

Det er flere ansvarsområder/oppgaver som må jobbes videre med. Her kan vi blant annet nevne båtførerne våre. Dette ansvarsområdet verken er definert som funksjon eller stilling på tross av at NT har tatt det opp mange ganger som en stor mangelvare i KARIUS.

E-kontakter er ikke landet. Arbeidsgiver synes ikke å ta stilling til om det er en funksjon, stilling eller oppgave?

KO-pulten på Gardermoen er mangelfull ettersom den står med uendret stillingskode. Vi mener KO-pult må defineres som vaktleder og få samme stillingskode og lønnsnivå.

Hovedinstruktør Konflikt - Stillingskode bør endres når man får denne funksjonen. Det krever særlig høy realkompetanse for

denne type tjeneste, og bør lønnes som tolloverinspektør. AT-instruktører må også sees videre på.

Det er i utgangspunktet definert få funksjoner som for eksempel VD kan benytte seg av. Vi hadde sett det som både hensiktsmessig og riktig å definere flere funksjoner også her. Det kan virke som VD vil basere seg på utlysning av stilling eller fordele oppgaver i tråd med styringsretten. Da med de styrker og svakheter det medfører. Funksjoner har et minus ved at det til en viss grad er midlertidig, men det har en styrke ved å sikre intern konkurranse. Dette mener vi vil være en fordel for alle divisjonene.

STILLINGSKODE OG LØNNSNIVÅ

Når det kommer til selve lønnsnivået så legges det i stort opp til minimumslønnen til førstetollinspektør eller tolloverinspektør. Vi hadde et sterkt ønske om å heve dette ytterligere da det ikke oppfattes som karrierefremmende eller økonomisk attraktivt å ligge på minimum ltr 52 eller 54. Her er vi rett og slett skuffet over arbeidsgiver og mener de kunne strukket seg betydelig lengre.

Arbeidsgiver på sin side er tydelig på at dette kun er et minimumsnivå og det blir opp til divisjonene om de ønsker å lyse det ut i høyere lønnsspenn. Vi håper derfor at divisjonene faktisk gjør det.

MIDLERTIDIGHET

Det store spørsmålet, og kanskje det viktigste, er spørsmålet om midlertidighet. Det har vært avgjørende for NT, nettopp for faktisk å begrave utsettordningen en gang for alle.

Det er likevel sånn at alle funksjoner er midlertidig da det i realiteten er en oppgave som ligger under arbeidsgivers styringsrett.

Det er en største forskjellen på stilling og funksjon. Partene har diskutert dette grundig og vi opplever nå å ha samme forståelse. Ved utlysning av funksjoner vil ALLTID kvalifikasjonsprinsippet være gjeldende. Det krever i tillegg saklig begrunnelse å frata noen en funksjon dersom de selv ønsker å beholde den.

Ved utlysninger vil det være ansettelseslignende prosesser og beslutninger skal kunne etterprøves.

OPPSUMMERT SÅ LANGT

Det er fortsatt mangler i forhold til funksjonene. I tillegg mener vi lønnsnivået og kompensasjonene burte vært betydelig høyere.

MEN

• Vi får på plass en struktur som skaper forutsigbarhet, er helhetlig og skaper likebehandling.

• Vi skaper interne karriereveier.

• De som tildeles funksjoner fremover vil få lønn og tillegg fra første dag.

• Prosessen er i tillegg ryddig, gjennomsiktig og i tråd med regelverk.

Arbeidsgiver har i tillegg vært tydelig på at KARIUS er et levende dokument, og at det vil være rom for endringer dersom det blir nødvendig. NT kommer til å følge nøye med på hvordan dette utspiller seg i divisjonene og vi vil ha løpende dialog med arbeidsgiver slik at KARIUS ble bra både for den ansatte, for ledere lokalt og for arbeidsgiver sentralt.

ER KARRIEREUTVIKLING

...fortsetter fra forrige side

FAKTA OM KARIUS:

Karriereutviklingssystemet definerer og beskriver noen av mulighetene for karriereutvikling og kompetansebygging i Tolletaten. Premisser for systemet er

• Kompetanseheving er nøkkelen til all karriereutvikling

• Automatiske opprykk innenfor stillingskategorien tollinspektør de første årene, med kontinuerlig videreutvikling av realkompetansen.

• Det skal lønne seg å drive kompetanseutvikling

• Karriereveiene består av et normalavansement, spesialistfunksjoner, og særskilte fagstillinger, samt bevegelsen mellom disse

• Karriereveiene er konkretisert og synliggjort i instrukser og i lønnspolitikken

Tolletaten er tydelige på at dette er et system som nå tas i bruk, men det skal utvikles over tid. I første omgang er systemet i hovedsak rettet mot funksjoner og stillinger for tollere, men også med muligheter for å skaffe seg ledererfaring og gjøre seg kvalifisert til å søke på lederstillinger. Arbeidet med å synliggjøre planer og innhold for kurs og sertifiseringer i Kompetanseportalen gjenstår.

AVANSEMENT I KARIUS

Det er to måter å avansere i det nye karrieresystemet på:

• Normalavansement: Ansatte får automatisk opprykk i fast stilling etter ansiennitet og innfridde krav til ferdigheter og kompetanse. Dette gjelder fra Tollinspektør, via Tollinspektør II (TIN II) til og med Tollinspektør III (TIN III) for tollere, og er en nyvinning i etaten. I tillegg kan ansatte avansere gjennom å søke på ny stilling eller ved ordinære

lønnsforhandlinger som tidligere.

• Kvalifisering: Ansatte kan ta neste steg på karriereveien ved å bli tildelt en midlertidig funksjon etter arbeidsgivers styringsrett. Krav til ferdigheter og kompetanse må være innfridd. For tollere gjelder dette for førstetollinspektør (FTIN) og tolloverinspektør (TOIN).

FUNKSJONENE I TOLLETATEN ER DEFINERT

I KARIUS er det definert hvilke funksjoner etaten skal ha og innholdet i disse. Å inneha en funksjon har være med å utvikle din karriere. I motsetning til en stilling så er en funksjon en midlertidig tildeling av oppgaver innenfor rammene av arbeidsforholdet. Det skal gjennomføres en ansettelseslignende prosess før tildeling av funksjoner.

Den som har en funksjon vil få viktig arbeidserfaring, god kompetanseutvikling og en lønnsmessig kompensasjon (se neste avsnitt). Enkelte av funksjonene (teamlederfunksjoner) kan også over tid kvalifisere som ledererfaring, noe som igjen gir muligheter til å tilfredsstille krav til utlyste lederstillinger.

Som nevnt over er dette et system som skal utvikles over tid, men arbeidsgiver og fagforeningene er enige om et utvalg funksjoner som er med fra starten for å få KARIUS i gang. Se skissen under for liste over funksjonene som nå er definert og hvem av dem som har minstekrav på lønnstrinn, funksjonstillegg og varighet (se figur 1).

HVORDAN

PÅVIRKER KARIUS LØNN OG ANNEN ØKONOMISK KOMPENSASJON?

Det er lønnspolitikken som styrer

lønnsutviklingen til de ansatte i Tolletaten. NT er en av fagforeningene som er med på å forhandle frem denne. I lønnspolitikken settes det blant annet minimums lønnstrinn til de ulike stillingene, og i forbindelse med KARIUS har enkelte at stillingsbetegnelsene fått økt sine minstesats for lønnstrinn (se over).

Det innføres også en enhetlig kompensasjon for å ha funksjoner. Hensikten er at lik funksjon skal gi lik kompensasjon. Denne varierer fra 1000-1500 kroner i måneden, og noen funksjoner er bestem i egen avtale (hundeførere og praksisveiledere). Se funksjonstilleggene i skissen over.

Funksjonstillegget får man kun så lenge man innehar funksjonen.

Når man ikke lenger har funksjonen beholder man uansett minimums lønnstrinn og

minimums stillingsbetegnelse, Dette for å reflektere den kompetanseutviklingen man har hatt mens man har innehatt funksjonen.

OVERGANGSLØSNINGER

Det er ikke endelig avklart alt med hvordan overgangen til det nye KARIUS skal foregå, også for de som innehar funksjoner i dag.

De som allerede sitter i funksjoner vil få nytt funksjonstillegg (og eventuelt minimums lønnstrinn) gjeldende fra 1. november i år. For de ansatte som motter høyere funksjonstillegg enn hva som står i skisse over vil det bli en prosess med de tillitsvalgte for å ivareta hver enkelt det gjelder.

Om du går inn på etatens intranett vil du kunne lese mer om hva arbeidsgiver skriver om KARIUS.

FIGUR 1: TOLLETATEN

Medlemsfordelene dine i Nordea

Velkommen til et av markedets beste banktilbud

Fordeler ved å være kunde i Nordea

Spar penger på boliglånet

Bolig er den største utgiften for folk flest, og det kan være mange tusen kroner å spare ved å søke om boliglån eller flytte lånet til Nordea. Medlemskapet ditt gir deg nemlig en av markedets aller laveste boliglånsrenter – både nå og over tid.

Det er ingen etableringsgebyr ved flytting av boliglånet, og søknaden du sender oss, er helt uforpliktende.

Priseks.: Boliglån 50 % 2 mill., o/25 år, nom. rente 3,04 %, eff. rente 3,13 %, tot.: 2 872 766,-. Pris pr. dato 01.09.2022 for nye lån og kan bli endret.

Så mye kan du spare ved å flytte lånet til medlemsbanken

LånesumVed0,5 prosentpoeng lavererente

Ved0,25 prosentpoeng lavererente 4 mill. kroner i lån20 000 kr/år10 000 kr/år 2 mill. kroner i lån10 000 kr/år5 000 kr/år

På nordea.no kan du enkelt fylle ut søknadsskjema for boliglån – det er fort gjort. Og gir du oss ditt samtykke, innhenter vi opplysninger om inntekt og gjeld direkte fra Skatteetaten, slik at du slipper å laste opp lønnsslipper og skattemelding. Velger du å flytte boliglånet ditt, tar vi oss av alt det praktiske med overføring av lånet fra banken du har i dag.

Enkel betaling

Som kunde i Nordea kan du betale med mobilen din overalt, enten med Apple Pay eller Google Pay. Vi har også lansert smarttilbehør – en ny og enkel betalingsmåte med ring, nøkkelring eller armbånd. Betal enkelt, smart og trygt overalt.

Spar og invester fra mobilen

Hos oss kan du velge mellom aksjefond, rentefond eller kombinasjonsfond. Nordea har også en rekke fond med fokus på bærekraft. Få full visuell oversikt over sparingen din i mobilbanken. Kjøp og selg fond, følg med på utviklingen over tid og endre månedlig sparebeløp direkte i appen.

Medlemsfordeler på pensjon

Som medlem får du svært gode pensjonsbetingelser gjennom YS pensjon. Du kan samle pensjonen din fra ulike innskuddsordninger på ett sted og få full oversikt i mobilløsningen, Nordea Boost.

En av markedets beste priser på billån

Skal du kjøpe ny eller brukt bil, får du betingelser på billån som er blant de aller beste i markedet. Hos oss får du inntil 100 % finansiering og inntil 10 års nedbetalingstid. Medlemstilbudet gjelder når du søker billån på nett. Gå inn på nordea.no og send oss en søknad.

Låneeksempel:

Ved lånebeløp kr 150.000 med 65 % finansiering og nedbetaling over 5 år. Etableringsgebyr kr 2 000 og termingebyr kr 60, nominell rente 4,10 % per år gir effektiv rente 5,66 % per år. Totalt kr 171.960,- Pris pr. dato 01.09.2022 for nye lån og kan bli endret.

Vissteduatduogsåfårmedlemsprispåforsikringerhos

Velkommen til oss

Det er enkelt å være kunde i Nordea. Du kan gjøre det meste selv på nett, og mobilbanken har du med deg overalt.

Du får gode tjenester til hele familien, og kundesenteret vårt hjelper deg når du trenger det.

Som medlem av et YS-forbund kan du være trygg på at du har tilgang til en av markedets beste bankavtaler i mange år fremover

Mandag 17. september var Norsk

Tollerforbund på Stortinget og Finanskomiteens åpne høring for statsbudsjettet 2023.

Forbundsleder Karin Tanderø Schaug fikk tildelt sine tre minutter til å legge frem Norsk Tollerforbunds innspill til det fremlagte forslaget til statsbudsjett for 2023.

TOLLETATEN ER EN SAMFUNNSBESKYTTER

NT har tidligere sendt inn forslag til en krisepakke for Tolletaten og varslet om den pågående ressurskrisen i etaten. Derfor var det naturlig å møte for finanskomiteen og legge frem disse bekymringene til budsjettet.

Du kan se hele innslaget i videoen på NTs nettsider, og lenger ned kan du lese hele innlegget til forbundsleder Schaug (merk at i videoen er det også med spørsmål fra finanskomiteen og svarene fra NT)

Her kan du også lese brevet som NT sendte til Stortingets finanskomite i forkant av høringen.

INNLEGGET I TEKSTFORMAT:

"Vi ønsker å innlede med hva som faktisk tolletatens samfunnsoppdrag.

Vi skal sikre at lover og regler for grensekryssende vareførsel etterleves. Det betyr at Tolletaten har en stor rolle som samfunnsbeskytter og en sentral del av totalforsvaret til landet.

STORTINGSHØRING

Tolletaten er i en ekstremt krevende situasjon når det kommer til ressurser. Det er det viktigste for oss å få frem i dag. Og fremlagte budsjett vil bidra til å forverre dette. Vi registrerer at departementet i statsbudsjettet anerkjenner ressursutfordringer med IT og jurister, men vi er veldig skuffet over at det ikke er et søkelys på tollfaglige ressurser og da spesielt operative ute på grensen.

Her mister vi ansatte hver eneste uke nå og svekkelsen er så mye som opp mot 20 % og økende. Det er ikke lenger noe tvil om at grensen vår aldri har vært så åpne som den er nå.

Vi opplever at det lenes for mye på etterretning og analyse i budsjettet. Det er ingen tvil om at etterretning styrker Tolletaten. Norsk Tollerforbund er enig i dette. Men det hjelper lite med både kameraer, analyser og etterretning hvis vi ikke har ressurser lenger til å ta kontrolloppdragene. Det må være en balanse mellom mannskap og teknologi. For teknologi alene tar ikke et eneste beslag. Vi må ha kjøtt og blod på grensen!

Vår påstand er at de fleste resultatene i dag gjøres på bakgrunn av tollernes tilstedeværelse, kompetanse og erfaring. Vi tør også påstå at dette er og vil alltid være Tolletatens største styrke. Det må ikke undervurderes.

Som eksempel ønsker vi å vise til nedgang i resultater de siste årene. Finans forklarer mye av nedgangen med pandemien, men det mener vi blir for enkelt,

Vi har aldri tidligere vært svakere og færre på grensen enn vi er nå i 2022, og det er hovedårsaken til nedgangen i resultater.

Budsjettet som er fremlagt har ikke rom for å styrke operativ bemanning. Tross tiden vi lever i hvor vi nå tydelig ser viktigheten av vår rolle på grensen. Vi trenger å styrkes

med minst 400 ekstra årsverk i tillegg til et budsjett som evner å heve lønnsnivået som sikrer at vi klarer å beholde dagens ansatte.

I tillegg dette gir heller ikke dagens budsjett rom for en styrking av verken utstyr eller kontroll fasiliteter. I nord så står man enkelte steder helt uten kontrollgarasje, kun et hus garasje med plass til en Skoda, andre steder har vi satt opp telt. Det jobbes i gamle eneboliger fra 60 tallet og det er dypt kritikkverdig å se de lokasjonene som faktisk er flere steder i landet.

Vi har nå tollbåter som ligger til kai eller selges, biler som må byttes ut og skannere med utgående serviceavtaler. Det er kostbart, men en operativ etat koster!

Vi har ikke råd til å undervurdere viktigheten av den sentrale rollen Tolletaten har i Norge. Gjør vi det så vil det gå ut over sikkerheten til landet og vil medføre enorme utgifter og skader i andre enden."

70% VURDERER Å SLUTTE

NORSK

TOLLERFORBUND

HAR

I

HØST GJENNOMFØRT EN OMFATTENDE MEDLEMSUNDERSØKELSE. ENKELTE AV SVARENE ER SJOKKERENDE LESING OG UNDERSTREKER DEN KRITISKE

SITUASJONEN DE ANSATTE OG TOLLETATEN BEFINNER SEG I.

Funnene i undersøkelsen gir all grunn til at alarmklokkene må ringe både i Finansdepartementet og på Stortinget.

– DET ER RETT OG SLETT VELDIG

ALVORLIG

– Det er mye som rører seg i vår organisasjon i disse dager og temperaturen er på mange møter til å ta og føle på. Våre medlemmer fortsetter å miste kollegaer til andre virksomheter, oppgavene våre løses i form av overtid altfor mange steder i landet og vi sliter mer og mer med å fylle «må-oppgavene», sier forbundsleder Karin Tanderø Schaug om resultatene i undersøkelsen.

– Vi mister ansatte og medlemmer pga lønn, men også på grunn av oppgavene som må løses med altfor for få folk. Det er ikke rom for å gjøre det mange brenner for, nemlig god operativ kontroll. Vi er inne i en historisk negativ spiral og jeg håper etatsledelse, departement, og politikere i og utenfor regjering snart tar ansvar og faktisk gjør noe med dette, sier hun videre.

30. september sendte Norsk Tollerforbund et «krisebrev» til Finansdepartementet, et forslag til en redningspakke for Tolletaten. Sammen med henvendelsen sendte ble det også delt ferske tall fra medlemsundersøkelsen samt støtteerklæring fra våre søskenforbund i Norden.

– Tolletaten trenger umiddelbare bevilgninger til lønn, ressurser og lokaler. Det er hovedbudskapet. Siden møtet i vinter fortsetter ansatte å søke seg ut, etaten får større og større utfordringer med å løse samfunnsoppdraget og resultatene er synkende. Dette er rett og slett veldig alvorlig etter vårt syn, mener Schaug.

VIL KOMME OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER

...fortsetter fra forrige side

Medlemsundersøkelsen er ment å gjentas årlig eller annethvert år slik at den kan måle utvikling og trender over tid. Årets undersøkelse fikk en veldig god respons hvor over 73% av NTs medlemmer besvarte undersøkelsen, noe som også gjør at den har god nok svarprosent til å brukes i videre forskning.

– Tall fra vår ferske medlemsundersøkelse viser faktisk at over 70% av de som svarte på undersøkelsen sier at de vurderer å søke seg ut av etaten. Over 30% har allerede søkt andre jobber. Og dette kommer i tillegg til de som allerede har sluttet! forteller forbundslederen.

Men undersøkelsen viser også at penger løser ikke alt. Vi må også se i egen etat. For det som seiler opp til å bli en like stor utfordring er at over 80% av de som svarte sier de opplever mulighetene for karriere og utvikling i egen etat som dårlig eller veldig dårlig. Dette er selve sykdomsbildet og noe vi må ha fokus på fremover. Det gjøres allerede grep, men det er for lite og det går for sakte.

Et nylig nyhetsbrev skrevet av Kristian Mentzoni som er avdelingstillitsvalgt for NT-avdeling Oslofjord (inkludert Moss), har skapt mange reaksjoner, kanskje fordi det pirket borti noe helt sentralt. Budskapet er nemlig akkurat dette. Hvordan har mange av dagens ansatte det i egen etat når det kommer til følelsen av verdsettelse og verdi? Svarene i NTs medlemsundersøkelse var

TOLLETATEN!

helt tydelig. Kanskje på det punktet den var mest tydelig. Over 80% sier at de opplever karrieremulighetene som dårlige eller veldig dårlige. Har tollfaglig ansatte muligheter til karriere i egen etat?

Etatsledelsen er tydelig på at det er ja, men over 80% av medlemmene svarer altså at de ikke opplever det sånn.

– Vi er i en kritisk fase i vår etat. Vi mister kollegaer i en fart vi aldri før har opplevd. Og det er som sagt flere grunner til dette, forklarer NTs forbundsleder.

– Jeg vet vi får til mindre uten styrkede budsjetter. Lønnsnivå må opp og ressursene må styrkes og det koster betydelig. Faktisk så mye som opp mot en halv milliard. Men vi må også se i egen etat. For det er her vi faktisk skal løse dette uansett hvilke budsjetter vi får. For en ting er sikkert. Dette går ikke over av seg selv. Vi har kanskje håpet og trodd at ting vil roe seg ned og stabilisere seg. Medlemsundersøkelsen viser det motsatte. Vi har kanskje kun sett toppen av isfjellet i forhold til det som kommer. Vi advarer etatsledelsen

på det sterkeste om å undervurdere dette budskapet, avslutter Karin Tanderø Schaug.

INNDELINGEN

Selve undersøkelsen er delt inn i tre hovedkapitler.

• Ett om Motivasjon

• Ett om Lønn

• Ett om trivsel

Til slutt stilles det spørsmål om konsekvensene fra de svarene man har avgitt i de tre første kapitlene. Det går i korthet ut på om man ser for seg å bli værende i etaten, søke annen jobb eller hvor lyst man ser på sine egne karrieremuligheter.

For å kunne gå dypere i analysen er det mulig å hente ut svar fordelt på hvilken divisjon man er ansatt i, hvor lenge man har vært ansatt i etaten/alder og kjønn.

Det er bevist unnlatt å gå inn på laveste nivå som kan identifisere nærmeste leder, seksjon eller avdeling - dette for å hindre å henge ut både enkeltpersoner og lokasjoner - dessuten

...fortsetter på neste side

...fortsetter fra forrige side

er det ønskelig å vise etaten som helhet. KAPITTEL 1 - MOTIVASJON

Hvordan står det til med motivasjonen til ansatte i Tolletaten?

Vi vet at motivasjon er det som skjer for at handlinger skal settes i gang. Den indre, menneskelige motivasjonen oppstår dersom faktorene selvbestemmelse, kompetanse og tilhørighet er oppfylt. Motivasjon er en faktor som setter i gang og styrer adferden vår, utvikler kompetansen, øker kreativiteten, setter mål og øker engasjementet. Det var derfor naturlig at emnet motivasjon

var et element vi ønsket å se nærmere på i undersøkelsen.

Hovedfunnene i spørsmålene om motivasjon var at egen motivasjon i hverdagen ikke er høyere enn 35%, samt at like mange svarer at de er høyt motiverte. Vi fant at 60% motiveres av samfunnsoppdraget til etaten, og 90% svarte at den aller største motivasjonen de fant for å gå på jobb var kollegene deres. Under 5% mente at mulighetene i etaten var en motivasjonsfaktor.

KAPITTEL 2 - LØNN

Medlemsmassen opplever i all hovedsak en arbeidsgiver med dårlig lønn- og personalpolitikk. Dette er i tråd med de signalene vi har fått gjennom flere år. Når vi i tillegg ser prosentandelen som vurderer å si opp ( 73% ) viser det høy risiko for at betydelig med ansatte vil si opp de neste årene.

Av andre alvorlig funn, er det faktum at ansatte opplever gjennomføring av 2.5.1 som uryddig. Det er ikke tillitt til prosessen. Dette kan bidra til ytterligere fare for oppsigelser.

Vi har målt medarbeidersamtale der funnene vil beskrives nærmere i hovedrapporten. Spørsmålet om lønnssamtale linker vi likevel til denne delen da det er to seperate samtaler den ansatte kan og skal ha med sin leder.

Som dere vil se, er det liten grad av lønnssamtaler i Tolletaten. I tillegg oppleves samtalene å ha lav grad av verdi. GD skiller seg ut, men alt i alt er resultatene dårlige for alle divisjonene.

En av årsakene kan være er at førstelinjeledere har liten påvirkning på lønnsoppgjørene. Det er i tillegg mangel på prosedyrer på hvordan lønnssamtaler skal håndteres på en profesjonell måte. Dette er tilbakemeldinger vi får fra nivå 4 ledere.

KAPITTEL 3TRIVSEL

«Se meg, lytt til meg, snakk med meg, respekter meg og ha tillit til meg»

Undersøkelsen knyttet til trivsel, har målt opplevd grad av anerkjennelse og verdi i Tolletaten. Funnene viser at mer en halvparten opplever å ha liten verdi. I svarene om hva arbeidsgiver kan gjøre for å synliggjøre sin anerkjennelse av den enkelte, er det økt lønn og riktig lønn i forhold til oppgaver og andre kollegaer vi kan trekke frem.

Videre savnes uttrykt anerkjennelse og verdsettelse av arbeidsutførelsen og kompetansen, i form av tilbakemeldinger, ris og ros. Man opplever at ledere ikke vet hva man egentlig driver med og kan, og at ledere på flere nivåer er usynlige. Det etterlyses også økt anerkjennelse av tollfaglige med etatsutdannelse. Kompetansen må likestilles med annen kompetanse i etaten. Økte mulighet for kompetansehevende tiltak, kurs, karriere- og utviklingsmuligheter, samt meningsfylte oppgaver vil også gi annerkjennelse. Bedre seniorpolitikk ønskes.

Undersøkelsen har også målt grad av trivsel. Nesten alle trives med sine kollegaer, og en høy andel liker arbeidsoppgavene og stedet de jobber på. Om lag 2/3 opplever et godt arbeidsmiljø. Trivselen knyttet til oppgaver og organisatorisk plassering viser at kun 18 % trives bedre etter OU. Hele ...fortsetter på neste side

...fortsetter fra forrige side

58 % mener at oppgaver og plassering var bedre før.

En svakhet ved undersøkelsen er at det i kategoriene 0-7 års tjenestetid er få svar fra VD og smådivisjonene, og at grunnlaget derfor kan være noe tynt.

KAPITTEL 4 - KARRIEREUTVIKLING

80% ser for seg svært dårlige eller dårlige muligheter for en karriere i Tolletaten. Og ca 70% vurderer mulighetene til en karriere etter OU til å være dårligere, enn før OU. Høye tall som tilsier at etaten har en lang vei å gå for at de ansatte skal se muligheter for å gjøre seg en karriere.

8 av 10 ser ingen mulighet for et karriereløp innad i etaten. Det kan nok ha en sammenheng med at de ansatte ser at tollfaglig kompetanse ikke når opp ved utlysninger, selv om de tollfaglige oppfyller krava i utlysningsteksten.

Ca 50% ønsker ikke å ta EVU, spørsmålet åpner for kommentarer i fritekst, og gjennomgående leser man at de ansatte ikke ser nytten av å bruke mye tid på EVU, siden man ikke får “noe igjen for en bachelor, i form av lønn”.

34% av de ansatte har søkt seg jobb utenfor etaten de siste 5 åra. Og 73% vurderer å slutte eller pensjonere seg. Sammenfallende tall, som viser at etaten fortsatt kan risikere å miste mange ansatte i tiden framover. Ikke bare ved naturlig avgang som pensjonister, men mange søker seg også aktivt ut av etaten.

Lønn er den største grunnen til at ansatte ønsker seg bort fra Etaten, mens karrieremuligheter er en god nr 2 med 58%. Økes lønna, øker også sannsynligheten for at de ansatte blir. For at ansatte skal stå til 67, så sier 90% at lønn er det viktigste virkemiddelet!

BAKGRUNNEN FOR MEDLEMSUNDERSØKELSEN

NTs hensikt med å lage en slik omfattende og tidkrevende undersøkelse er å få frem et helhetlig og ærlig bilde på hvordan den enkelte ansatte faktisk har det når de kommer til de nære tingene; lønn, motivasjon, opplevelse av ivaretakelse, muligheter osv.

Norsk Tollerforbund ønsker også å måle hvordan man som fagforening oppfyller sin del av ansvaret, og ikke minst hvordan arbeidsgiver oppfyller sitt ansvar. Hensikten er ikke å "angripe" arbeidsgiver, men vi skaper et nullpunkt i år - og vi vil i årene som kommer se om svarene blir annerledes og om det er en utvikling i den ene eller andre retningene. NT vet mye om sine medlemmer, NT vet mye om hvor skoen trykker. Nå kan NT dokumentere det ovenfor både arbeidsgivere, politikere og media.

Norsk Tollerforbund har satt seg noen mål som

man håper bruk av undersøkelsen kan bidra til å oppnå:

• Nt ønsker at alle ansatte skal oppleve etaten som et godt sted å jobbe

• NT ønsker en etat der alle grupper opplever anerkjennelse i form av lønn, muligheter og verdi

• NT ønsker en etat med høy grad av tillit, til hverandre, til ledelsen og til de ansatte

• NT ønsker en etat de ansatte er stolte av og som fremsnakkes

• NT ønsker EN etat.

Denne undersøkelsen har ingenting med medarbeider-undersøkelser som Tolletaten selv samler inn, men det vil overraske NT sterkt om ikke arbeidsgiver stiller seg 100% bak de målsetningene NT her oppgir.

OM MEDLEMS-UNDERSØKELSEN:

Norsk Tollerforbunds medlemsundersøkelse om Motivasjon, Lønn og Trivsel i Tolletaten (MLT2022) ble sendt ut til 1149 medlemmer den 5. september 2022 og stengt for svarinnhenting den 26/09-2022.

Undersøkelsen er sendt ut til verifiserte epostadresser til NTs medlemmer slik at kun medlemmer har hatt anledning til å svare,

samtidig som svarene er fullt ut anonyme.

Deler av svarene er allerede hentet ut og benyttet i brev til både Finansdepartementet og til bruk i henvendelser fra og til ulike medier.

Hele eller deler av undersøkelsen er ment å gjentas hvert år eller annethvert år for å kunne måle utvikling og trender.

NT har startet et analyseprosjekt av årets undersøkelse, noe som vil resultere i en rapport hvor alle svarene blir presentert. Denne rapporten vil brukes både inn mot Tolletaten og deles med politikere og media. Rapporten vil i sin helhet være offentlig.

Arbeidsgruppen består av:

• Karin Tanderø Schaug, forbundsleder

• Stine Bråten, NT VD-O

• Jostein Halvorsen, NT-Ø

• Ron Erling Pedersen, DTV-Grense

• Rune Gundersen, Forbundsstyret

• Steinar Myhre Knutsen, Kommunikasjonsansvarlig

Deler av rapporten er ferdigstilt og vil blir presentert for Tolletatens ledergruppe 13 desember. Denne presentasjonen vil bli å finne på NT Nett.

Som takk for deltakelsen er 21 respondenter trukket ut og har fått tilsendt en oppmerksomhet fra Norsk Tollerforbund.

Norsk Tollerforbund vil i tillegg takke alle som har bidratt med å svare i denne undersølelsen og vi håper minst like mange vil delta under MLT2023.

BEDRE ENN FRYKTET, MEN

EN ØKNING, MEN OGSÅ ETT KUTT

Totalt sett økes budsjettet med 2,4%, noe som ikke er i nærheten av å kompensere fullt ut for pris- og lønnsveksten. Men det er likevel bedre enn tidligere år da det nå heller ikke kommer et "ostehøvel-kutt".

Norsk Tollerforbund understreker at behovet for en krisepakke i Tolletaten er like sterkt tilstede da dette budsjettet ikke gir særlig handlingsrom for verken økte ressurser eller varig øking av lønnsnivåer. Den krisen vi er iog kommer til å være i en god stund fremover - løses ikke gjennom dette statsbudsjettet. Noe som heller ikke var ventet.

Norsk Tollerforbund mener at det er et trangt budsjett som gir lite rom for både investeringer og lite handlingsrom for utvikling av lønns- og karriereveier internt i etaten. Det betyr at det fortsatt er en reel fare for at Tolletaten vil måtte redusere åpningstider og/eller stenge ned enkelte tollsteder pga ressursmangel. I tillegg vil vi få en langt lavere oppnåelse av samfunnsoppdragene og resultatmålene gitt av departementet. I hovedsak grunnet personellmangel.

DET KUNNE VÆRT VERRE

En fattig trøst er at vi har opplevd å få enda trangere utgangspunkt tidligere. Isolert sett er ikke årets budsjettforslag et dårlig budsjett for Tolletaten. Problemet er at etaten har utfordringer som ikke lar seg løse over normale budsjettprosesser. Derfor vil

NT fortsette å påvirke og jobbe for at det tildeles en egen krisepakke for etaten.

Det er positivt å lese at departementet erkjenner at det har vært en stor økning i både volum og kompleksitet i varestrømmene til og fra Norge. Det erkjennes også at resultatene er langt lavere enn tidligere år, selv om mye av dette også kan forklares med pandemien. Dog er det skuffende at ikke personellsituasjonen belyses bedre i budsjett-teksten. Det skrives om de grepene som er gjort mtp universitetsutdanning, intern etterutdanning, og til dels, mangel på enkelte kompetansepersoner, men masseflukten av tollfaglig operativt personell nevnes ikke med et ord.

NT stiller seg også skeptisk til måten departementet beskriver at "i 2021 har Tolletaten særlig prioritert økt synlig nærvær på grensen". Dette er en påstand som ikke stemmer helt med den virkeligheten mange av våre tillitsvalgte rapporterer om. Å korrigere en slik oppfattelse blant politikerne er en viktig del av jobben til NT for å få frem hvor alvorlig ressursmangelen faktisk er, og er kritisk for å kunne få i stand en krisepakke.

ØKTE KOSTNADER

Det må nevnes at den tilførte kontrollsonen på Svalbard spiser av de tildelte midlene, da det ikke gis ekstra midler for dette oppdraget. De 26 millionene det er forventet å koste må tas av eget budsjett, noe "spiser" av økningen. Det er likevel verdt å merke seg at investeringsbudsjettet er redusert med 32 millioner fra i fjor, slik at økningen i driftsbudsjettet er 75 millioner (4,6%) fra i fjor. "Svalbard-posten" finansieres med like deler fra drift- og investeringsbudsjettet.

Skulle det tilkomme flere oppdrag enn det som er tildelt gjennom statsbudsjettet, noe som ikke er utenkelig ut i fra den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i for tiden, forventer NT at dette helfinansieres

Regjeringen har lagt frem sitt forslag til Statsbudsjett for 2023. Tolletaten var forberedt på kraftige kutt, men ser nå ut til å komme bedre ut av det enn man fryktet på forhånd.

LANGT FRA NOK

som en tilleggsbevilgning. Noe annet vil ytterligere forverre den negative utviklingen vi er i mtp lønn og ressurser, slik at oppdragsløsningen vil få enda lavere oppnåelse både i kvantitet og kvalitet.

KRAV TIL TOLLETATEN

Finansdepartementet mener at med dagen budsjettforslag skal etaten kunne levere resultater på minst samme nivå som før pandemien. I tillegg skal etaten jobbe for at andelen av varer som fristilles ved grensepassering, kontra etterfortolling, økes.I dag er det kun 13,4% som fortolles ved grensepassering og med det er det et stort potensiale før Tolletaten har informasjon om ALLE varer før de krysser grensen. Ekspressfortolling og Treff-prosjektet vil bli viktig verktøy fremover.

ANDRE NYHETER SOM TREFFER DEG I

BUDSJETTFORSLAGET

Som fagforeningsmedlem så øker fradraget

til 7700 kroner, en dobling fra 2021 (opp fra 5800 i 22). Det betyr noe mindre skatt, og at den reelle kostanden av å være organisert reduseres. Det er også en liten økning i kilometergodtgjørelsen i reisefradraget for de som pendler, samtidig som grensen også heves noe.

For deg som kontrollerer de reisende kan det bli nye kvoteregler å forholde seg til, da Regjeringen foreslår å halvere kvoten for sigaretter og tobakk.

Ellers vil andre medier kunne forteller mer utdypende om hva som som treffer deg som privatperson mtp endret skattetrykk og andre avgifter (f.eks på elbiler), men i hovedsak kan man si at den forventede skatteletten for de som tjener under 750.000, vil utgjøre ca kroner 1.400 i mindre skatt for en som tjener ca 500.000 pr år.

Budsjettet ble endelig vedtatt i Stortinget 1. desember 2023.

FOTO: SIGBJØRN KISERUD/STORTINGET

EUROPEISK TOLLVESEN

I HØST HAR NORSK TOLLERFORBUND DELTATT PÅ KONGRESSER I BÅDE NORDISK TOLLTJENESTEMANNS ORGANISASJON (NTO) OG SOM GJEST I UNION OF FINANCE PERSONELL IN EUROPE (UFE). I TILLEGG HAR FORBUNDSLEDER DELTATT I NORDISK SKATTE ORGANISASJON (NSO) GJENNOM YS STAT.

skrevet av:

Steinar Myhre Knutsen Norsk Tollblad

Det nordiske samarbeidet samles til kongress hvert år, i tillegg til kvartalsvise videokonferanser. I år var det Finland og de to organisasjonene Tullivikamiesliitto og Tullilitto som var vertskap i Helsinki.

En fast del av programmet er å presentere landrapportene, som er en statusoppdatering på både samfunnssituasjonen, Tolletaten og fokusområdene for fagforeningen i hver land.

ØKT FOKUS OG SATSING PÅ OPERATIVE TOLLERE I NORDEN

Mens vi i Norge sliter fælt med ressurssituasjonen og dårlige budsjetter er situasjonen snudd flere steder i Norden. I Danmark har de nær doblet antallet ansatte i Toldstyrelsen i Skat i løpet av få år, mens de også oppbemanner de operative ressursene både i Sverige og på Island. Det henger også sammen med økte budsjetter i de respektive landene etter flere år med

Den norske toll-lua er med på utstillingen i Schengen. Vi er altså i det gode europeiske toll-fellesskap, selv om vi er utenfor EU.

kutt og nedbemanninger der også. Om Norge fortsetter å se til sine naboland, så er det lov å håpe det snur også her.

En av sakene som ble drøftet var problematikken med bruk av pepperspray på andre siden av grensen når man jobber med og for nabolandets tolletat, slik som f.eks mellom Norge og Finland. Der jobber man sammen, men den norske tolleren kan ikke bære pepperspray da stasjonen ligger i Finland. Fagforeningene på begge sider av grensen jobber nå sammen om tvinge frem en løsning. Mye av den samme problematikken finner vi også igjen i det svensk-norske samarbeidet.

Det ble også skrevet en felles uttalelse, en "joint statement" hvor alle organisasjonene støttet Norsk Tollerforbunds krav til den norske regjeringen om en redningspakke for Tolletaten. Denne uttalelsen er lagt frem for Finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Kongressen debatterte også NTOs plass og solidaritet med det øvrige organisasjonslivet i Europa i forkant av besøket til UFE.

Du kan laste ned den felles uttalelsen her på Norsk Tollerforbunds nettsider.

ØKT SAMARBEID I UFE

I 2014 gikk fire av NTO-landene ut av den europeiske Union of Finance Personell in Europe (UFE), Finland hadde allerede forlatt denne noen år før. Grunnen var i hovedsak en protest mot måte denne organisasjonen ble ledet på, samt mangelen på gjennomslagskraft. NTO-landene, deriblant Norge, ønsket i stedet å prøve ut andre områder å påvirke i Europa for en periode.

Helt siden utmeldingen har UFE ønsket de nordiske organisasjoner tilbake. I mellomtiden har NTO undersøkt hvilke andre arenaer som kan være aktuelle. Deriblant Nordisk Råd, EPSU og CESI med flere. Konklusjonen kan sies å være at disse organisasjonene er vanskelige å bli med i på egen hånd og deltakelse krever også en del større engasjement enn NTO og NT kan bidra med i dag.

Så har UFE gjort en del strukturelle endringer de siste årene og spesielt presidiet (de som leder organisasjonene mellom kongressene) har vært mer aktive enn på lenge. Presidenten (som ble gjenvalgt i år) Florian Köbler, er også svært progressiv og aktiv i å dra organisasjonen fremover. Det merkes med et stadig større fotavtrykk inn mor EU-organene, og er noe NTO håper vil fortsette å økes.

Det er viktig for NTO og NT å være solidariske med andre fagforeninger i Europa og pr i dag så mangler det en slik plattform. Det er også viktig å ta del i den informasjonsflyten som kommer fra EUorganene om toll og utviklingen av statlige arbeidsplasser, samt å ha et forum å kunne påvirke det som fattes av avgjørelser i Europa. Derfor har NTO økt sitt samarbeid med UFE de siste årene, hvor UFEpresidenten har deltatt på NTOs kongress i fjor, og Norge, Sverige og Island gjestet årets UFE-kongress i Luxembourg i høst.

...fortsetter på neste side

Karin Tanderø Schaug (NT), Gudbjörn Gudbjörnson (TFI, Island) og Johan Lindgren (Tull/Kust, Sverige) på UFEkongressen i Luxembourg.

...fortsetter fra forrige side

En UFE-kongress er delt i to deler, hvor tollkomiteen og skattekomiteen møtes hver for seg. Her deler landene sine statusrapporter, samt at lederen av Tollkomiteen presenterer beretningen fra året som har gått. I tillegg enes man ofte om en eller flere resolusjoner, som enten er meningsytringer, eller pålegg om at UFE skal jobbe i en eller annen retning. For NT som forening er det et langt klyv opp å delta i debatter som dreier seg faglige tollspørsmål på det statlige nivået i EU, men lærerikt og ikke minst et varsku om hvilke trender som kommer til Norge etter hvert gjennom EØS og andre EU-tilpasninger.

Den andre delen omhandler den tverrfaglige politikken for ansattes rettigheter i EU, spesielt statlige ansatte og i en enda snevrere grad, de ansatte i skatte- og tolletater. Her er det også ofte rom for både faglige gjesteforelesere og gode debatter, samt at man enes om resolusjoner og prioriteringer for UFE-presidiet frem til neste kongress (som avholdes normalt annethvert år).

Noe av de mer spennende tankene som ble fremmet på kongressen er å ansette en fast "lobbyist", en slags forbundssekretær med base i Brüssel - som vil kunne være tett på EU-organene og muligens også representere UFE i andre organisasjoner som CESI og EPSU. En slik stilling vil kunne gjøre UFE langt mer oppdaterte på informasjon fra EU, samt i stand til å påvirke mer direkte og på en langt tidligere tidspunkt.

TOLLETATENE I EUROPA I 2040?

En av de konkrete tingene UFE har deltatt i er den ferske forskningsrapporten fra EU om visjonen for Tolletatene i EU til EUs Tolletat - Future of Customs 2040. Det er en rapport som også har havnet på Tolldirektørens bord og vi anbefaler en gjennomlesing. Du finner rapporten på Norsk Tollerforbunds nettsider (søk på UFE). Her er det også lenker til en rekke videoer som forklarer rapporten på en visuell og lettfattelig måte.

Rapporten er laget av Joint Research Center og tar for seg fem fokuspunkter for fremtidens tolletater:

• Styring og organisasjonsstruktur - Behovet for lik organisering, ITsystemer som snakker sammen og felles risikoanalyser.

• Teknologi - Hvordan bruke de dataene som samles inn, "best practice"prinsippet.

• IT-systemer - Felles standarder og samme programvare.

• Utstyr - Økt standardisering av det utstyret som brukes operativt på grensene.

• Forenkling - Spesielt på lovgivningsområdet. Rapporten anbefaler også at det lages et eget felles akademi for å trene opp tolltjenestemenn.

Disse punktene har bred støtte blant alle Tolletatene som har deltatt i arbeidet med rapporten.

På vei mot EU? Hans Helge Fredriksen og Karin Tanderø Schaug fra NT og Johan Lindgren fra svenske Tull/Kust på vei til møte i EUs konferansesenter i Luxembourg.

Fremtiden er vanskelig å spå og rapporten beskriver derfor fire ulike scenarioer basert på ulike grader av økonomisk utvikling og geopolitiske konfliktnivåer for fremtiden:

Scenario 1 er i en verden med fred og god økonomisk utvikling i Europa. EU er et godt sted å være. Tolletaten jobber da for samfunnets fortsatt positive utvikling. Fryd og gammen-alternativet.

Scenario 2 er en verden med langt mer uro, men med et EU som står sterkt og med god økonomisk vekst. EU er mer isolert og Tolletatene får flere oppgaver med grensekontrollen. Innbyggerne tåler større inngrep av overvåkning og sikkerhetstiltak for å bevare sitt levesett. Et beskyttet EU med høy levestandard i en verden av konflikter.

Scenario 3 er Tolletater under sterkt press. Verden er konfliktfyllt og økonomien i EU er svært dårlig. Det er en kamp om ressurser og politisk og økonomisk polarisering, noe som gjør det vanskeligere å finne felles løsninger og systemer. Den "mørke middelalderen er tilbake" med tomme lommebøker og store konflikter.

Scenario 4 er en verden i fred, men med et EU i økonomisk nedgang. Immigranthåndtering, miljø og matsikkerhet er viktige oppgaver. "Peace and love" med dårlig økonomi.

EU-VISJONEN

Rapporten konkluderer med en felles visjon for Tolletatene i EU mot 2040 og beskriver mulige fremdriftsplaner (roadmaps) for å jobbe frem mot denne visjonen:

Fra Toll i EU til EU Toll

I 2040 opererer vi ikke lenger som én, vi er én

I 2040, vi, EU Toll, beskytter samfunnet, miljøet og EUs økonomi gjennom effektiv tilrettelegging av lovlig handel og intelligent risikobasert overvåkning av varestrømmene.

Smart bruk av moderne teknologi, avansert tverrfaglig kunnskap, tett integrasjon og støtte til alle relevante retningslinjer og prinsipper og sofistikert datainnhenting, deling og (risiko-) analysekapasiteter har gjort EU Toll til en mektig og intelligent administrasjon til tjeneste for EUs samfunn, miljø og økonomi. Dens kapasitet til å forstå og overvåke varestrømmer og håndtere

På besøk i Schengen. På grensen mellom Luxembourg, Tyskland og Frankrike tester forbundsleder Karin Tanderø Schaug et symbolsk skilderhus med åpen grensebom som tegn på at grensene i Schengenlandene ble åpnet.

...fortsetter fra forrige side

risiko forbundet med handel har satt Tolletaten i stand til å fullføre sine kjerneoppgaver smidig og med minst mulig hinder til tjeneste for den legitime handelen og en åpen EU-økonomi.

Vi, EU Toll, er proaktive, arbeider sømløst med våre oppdragsgivere og er dedikerte til innovasjon og bærekraft. Vi er referansepunktet for tollvesen verden rundt.

HVA NÅ MED NT OG UFE?

Foreløpig er det ikke vedtatt om NT eller hele/ deler av NTO skal gjenoppta medlemskapet i UFE. Det er mange gode grunner til det, men det er fortsatt en del avklaringer som må gjøres. Det vil bli flere runder i NTO og i NTs forbundsstyre om dette temaet før det fattes en endelig beslutning om medlemskap og i hvilken form.

NT ønsker at hele NTO skal være med, og gjerne ha med oss flere organisasjoner fra Norge og Sverige - det vil gjøre Norden til en stor partner i UFE med en veldig stor andel av stemmene - noe som igjen kan føre til at Norden kan være med å sette dagsorden. Frem til da vil både NT og NTO fortsette den gode dialogen man i dag har med presidiet i UFE og utvikle den informasjonsflyten man har bygget opp.

Så vil neste år avdekke mer om hva som skjer med medlemskap eller ikke. Kostnadsmessig er dette en svært lav kontingent for NT da det kun er snakk om noen få kroner pr medlem, samt at reiseutgifter er svært redusert etter innføring av videomøter mm.

Nordisk famile: Forbundsleder Karin Tanderø Schaug presenterer landrapporten fra Norge under NTO-kongressen i Helsinki.

Nordisk UFE-utvalg: Hans Helge Frediksen og Karin Tanderø Schaug sammen med svenske Johan Lindgren (i midten) gjestet UFE-kongressen. I tillegg deltok NTs internasjonale rådgiver, Steinar Myhre Knutsen, og islandske Gudbjörn Gudbjörnson.

NTS POLITISKE MØTER I HØST

Det er ingen tvil om at Norsk Tollerforbund har en avgjørende rolle når det kommer til å lære våre folkevalgte hva Tolletaten faktisk er og viktigheten av den.

Under NTs debatt under Arendalsuka i sommer kom det tydelig frem fra samtlige av debattantene at Tolletaten var ukjent og at det er en virksomhet som få politikere engasjerte seg i. NT har derfor denne høsten brukt mye tid og ressurser på akkurat det, nemlig politisk påvirkning.

500 ÅRLIGE MILJONER

For realiteten er at der politikerne engasjerer seg og legger press, der skjer det ting. Tolletaten opplevde litt av det når Frp kom i regjering i 2013 og vi fikk en styrking av 123 årsverk, ANPR og etter hvert blålys. Siden det har det vært stille…

Det å påvirke et statsbudsjett tar mange år, men forventningene var likevel til stede når Vedum fremla 2023-budsjettet. Og de er til stede nå som det forhandles. Det er her vi kan lese om vi har lykkes eller ei.

Målet til NT er en styrking av årlige budsjettrammer på over 500 millioner. I tillegg er det kortsiktige målet en krisepakke på 300 millioner. Dette må til for å snu den negative utviklingen av etaten og gjøre oss til en sterk kontrolletat med høy beredskap - og kontrollevne.

MØTER MED ALLE SIDER

Som partipolitisk uavhengig snakker NT like godt med rød-grønne og blå-blå regjeringsalternativer.

• 13. september møtte vi Roman Linneberg Eliassen fra SV.

• 21. oktober møtte vi Frp ved Espen Espeset og Hans Andreas Limi.

• 9. november kom Senterpartiet til Tollbua. Her møtte Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Indrefjord og Per Martin Sandtrøen.

• 10. november møtte vi Høyre ved Mahmound Farahmand.

• 25. november møtte NT Arbeiderpartiet. Fra NT stiller forbundsleder Karin Tanderø Schaug og nestleder Nina Sypriansen Monsrud.

Tema på samtlige møter er den krevende budsjettsituasjonen som Tolletaten befinner seg i. Vi har fokus på økt varevolum, større kompleksitet, økt reisevirksomhet, flere regelverkseiere, flere oppgaver osv. Dagens budsjett er reellt settt enorme kutt når vi ser på utviklingen over mange år.

Et annet viktig budskap er hva konsekvensene er for Norge, sikkerheten og totalberedskapen når tolletaten stadig svekkes. Tolletaten er en del av totalforsvaret og ved en svekkelse av Toll, utgjør det en stor sikkerhetsrisiko for landet vårt.

Målet er økte ressurser, en betydelig økning av lønnsnivå og utbedring av flere lokasjoner og utstyr.

Nordisk UFE-utvalg: Hans Helge Frediksen og Karin Tanderø Schaug sammen med svenske Johan Lindgren (i midten) gjestet UFE-kongressen. I tillegg deltok NTs internasjonale rådgiver, Steinar Myhre Knutsen, og islandske Gudbjörn Gudbjörnson.

Budsjett

BER OM 300 MILLIONER I EGEN

Forut for fremleggelsen av Statsbudsjettet har Norsk Tollerforbund bedt finansministeren om en særskilt finansieringsløsning til Tolletaten.

28. januar i år sendte Norsk Tollerforbund et varsel til Finansminister Trygve Slagsvold Vedum og hans departement hvor det ble varslet om de alvorlig utfordringene knyttet til lav lønn blant mange av Tolletatens tollfaglig utdannede.

LANGVARIG PROSESS

NT har kontinuerlig gjennom året jobbet for å skape forståelse blant politikere og i Finansdepartementet for alvoret i situasjonen. NT har kommet med forslag til løsninger og søkt støtte til disse. Det har vært møter i departementet, med politiske fraksjoner og komiteer og nå senest debatten under Arendalsuka. Alt dette kulminerer nå i forslag til redningspakke for Tolletaten - sendt til Finansdepartementet og finansminister Vedum 30. september.

NT skriver beskriver i forslaget til

Forbundsleder Karin Tanderø Schaug foran Finansdepartementet i forbindelse med møtet i mars, nå har NT sendt inn forslag om økonomisk redningspakke til Tolletaten. Trygve Slagsvold Vedum (innfeldt) har nå muligheten til å rydde opp i forgjengernes økonomisk saldering av Tolletaten.

foto: Norsk Tollblad / Benjamin A. Ward/Stortinget (innfeldt bilde)

KRISEPAKKE TIL TOLLETATEN

redningspakken at Tolletaten må ta store grep for å reversere den negative spiralen man er i mtp stadig personellflukt og større og større mangel på operative ressurser. Dagens budsjettrammer, selv om de øker noe i forslaget til budsjett for 2023 (les egen sak her), gir ikke handlingsrom for de avgjørende grep og endringer som kreves.

FERSKE TALL FRA EGEN

UNDERSØKELSE

NT kan vise til at dagens ansatte søker seg stadig ut av etaten, med lønnstilbud tolletaten ikke har mulighet til å møte. Dette understrekes ettertrykkelig i den ferske medlemsundersøkelsen som viser at over 70% vurderer å slutte i etaten, og over 30% har allerede søkt seg etter jobb utenfor Tolletaten.

Videre vises det til at studentene fra UiS har allerede signalisert til NT at det gjennomsnittsnivået som tollfaglige har i dag ikke er interessant med tanke på å søke stilling etter endt utdanning. Det må derfor sikres handlingsrom innen 2024 som gjør det attraktivt å søke Tolletaten som arbeidsgiver. Uten det planlagte påfyllet fra nyutdannede studenter to år fra nå og hvert år fremover forsterkes krisen fra kritisk til uhåndterbar.

Med innhentet statistikk vises det til at tollfaglig ansatte får stillinger i andre statlige virksomheter og tilbys i gjennomsnitt rundt 130.000 mer i lønn enn i Tolletaten. Dette er stillinger som ikke krever annet enn vår erfaring og realkompetanse.

TJENER BEVISELIG LANGT MINDRE

ENN ANDRE I STATEN

For å understreke uføret man står i viser NT også til gjennomsnittlig årslønn (inkludert variable tillegg) var for statsforvaltningen 656´ i 2021. Pr. 1.1 2022 ligger de tollfaglige stillingskodene 110.000 under dette i årslønn (inkludert variable tillegg).

Snittet for hele tolletaten med lederstillinger ligger også langt under, med nærmere 58.000 lavere gjennomsnittslønn. Dette er uholdbare forskjeller i staten og er ene og alene forklaringen til at ansatte søker seg andre steder. I et marked med svært lav arbeidsledighet så er tollernes muligheter i arbeidsmarkedet større enn på lenge, og historisk mange ansatte har og vil komme til å bytte arbeidsgiver i år og neste år.

300 MILLIONER SOM STRAKTSTILTAK

Norsk Tollerforbund ber om 300 millioner kroner. I første omgang. Dette må til for å iverksette aktive tiltak for å motvirke ytterligere avgang blant ansatte, samt helt nødvendige anskaffelser, oppgraderinger av kontrollutstyr, lokaliteter m.m. Det er svært mye penger, men det må også til for å sikre at vi har en fungerende Tolletat også i årene som kommer. Kostnadene med å måtte bygge opp en helt ny Tolletat etter at denne ikke lenger leverer på samfunnsoppdraget vil potensielt være mangedoblet denne summen.

STØTTE FRA NORDISKE TOLLORGANISASJONER

Andre nordiske land har de siste årene innsett at Tolletatene må styrkes, noe vi ser med tydelighet i Sverige, Danmark og Island spesielt. Både antallet ansatte og budsjettene har blitt betydelig styrket - og da med fokus på den operative grensekontrollen.

Gjennom Nordisk Tolltjenestemanns Organisasjon har NT fått støtte gjennom en felles uttalelse fra alle de seks organisasjonene som er med der - denne uttalelsen er også sendt Finansministeren sammen med forslaget om økonomisk redningspakke.

Du kan laste ned de ulike dokumentene på NTs nettsider: https://www.norsktollerforbund.no/ post/ber-om-300-millioner-i-egen-krisepakke-til-tolletaten

ÅPNE GRENSER - SNART ER

Gjestene i panelet var på hver sin måte svært støttende til å løse Tolletatens utfordringer, selv om man selvsagt ikke fikk lagt frem konkrete løsninger eller lovnader om økte budsjetter der og da.

– Jeg opplever at vi fikk innrømmelser fra både politikere og tolldirektør, sier forbundsleder Karin Tanderø Schaug etter debatten

INVITERTE TIL FLERE MØTER

Stortingsrepresentantene ønsket seg flere møter og møtepunkter med både Norsk Tollerforbund og Tolletaten, for å lære mer om hvordan man løser samfunnsoppdraget og hva som må til for å løse de problemene vi har med rekruttering og lønnsnivå.

– Det er ingen tvil om at det er lite kompetanse om etaten på Stortinget og dette må vi fortsette å jobbe med. Politikerne virket interessert og søkende i tillegg til at vi ble invitert til ytterligere møter. Det

blir spennende og her har vi mye å hente, forteller Schaug.

SVÆRT POSITIVT MED ETATSLEDEREN TILSTEDE

– Vi i Norsk Tollerforbund satte også pris på at Tolldirektøren stilte til denne debatten og svarte på vegne av seg og etaten. Temaet er utrolig viktig og helt sentralt for våre medlemmer og det var avgjørende at tolldirektøren faktisk stilte til debatt, mener hun.

Tolletaten er for øvrig også tilstede med eget stand under Arendalsuka, Tolldirektøren og kommunikasjonsdirektør Kim Gulbrandsen er tilstede med en tollbåt i havna sammen med flere ansatte som representerer etaten på en flott måte. Børmer har også et travelt program hvor han deltar på flere arrangementer i løpet av uken.

Under Arendalsuka er det mange debatter (ca 180 arrangementer på fire dager) og det er mange organisasjoner og foreninger som "skriker" ut om sine behov. Det er derfor ikke her man forventer umiddelbare svar og løsninger.

Forbundsleder Karin Tanderø Schaug i debatt med (fra høyre) Helge Andre Njåstad (FrP), Kjerstin Wøyen Funderud (SP) og Lise Christoffersen (Ap). Tolldirektør Øystein Børmer (til venstre), var i salen og hørte på debatten før han inntok podiet sammen med Schaug og moderator Aslak Bonde for en avsluttende dialog.

foto: Norsk Tollblad

TOLLERNE BARE PÅ TV2

– Vi opplever at Børmer i all hovedsak støttet vår beskrivelse av situasjonen, både når det kommer til ressursutfordringer og lønnsnivå. Dette var viktig med tanke på at partiene skal tilbake og jobbe videre med problemstillingen. Vi er mange statlige virksomheter som kjemper om budsjettmidler og da er det avgjørende at etaten også anerkjenner situasjonen til etaten, sier forbundslederen.

STORT NEDSLAGSFELT

Norsk Tollerforbund opplever å ha fått mye oppmerksomhet og fått problemstillingen frem i lyset, både direkte knyttet til dette arrangementet og også de nyhetssakene som har vært i ulike medier i år. Det er ikke mediene som gir økte budsjetter, men det er ingen tvil om at oppslagene har ført til at vi nå ser at flere politikere fatter interesse for å lære mer og forhåpentligvis bidra til å bedre budsjettsituasjonen i Tolletaten - noe som igjen kan gi tolldirektøren rom for å lage bedre løsninger med tanke på lønns- og karriereutvikling, ansettelses- og seniorpolitikk med mere

– Blant forbundene vi kan sammenligne oss med har vi langt flere seere av debatten og arrangementet på Facebook har blitt sett av tusenvis - det er svært høye tall for en liten "interesseorganisasjon" for Tolletatens rundt 1500 ansatte. I en uke hvor "alle" slåss om oppmerksomhet må vi kunne si at alt arbeidet med å planlegge og tilrettelegge for denne debatten har truffet godt, sier kommunikasjonsrådgiver i NT, Steinar M. Knutsen.

INTERVJUET AV TV2

Debatten har for Norsk Tollerforbund vært et virkemiddel for å sette fokus på problemene også utenfor etaten. Nå vil NT følge opp interessen som politikerne har vist og ta de på ordet med å invitere til møter - enten enkeltvis med politiske representanter,

med parti- eller stortingsgrupper, eller tverrpolitiske møter med komiteer på Stortinget.

Etter debatten var også TV2 på pletten og intervjuet forbundsleder Schaug og tolldirektør Børmer.

– Vi har på ingen måte løst problemene vi har med manglende ressurser, altfor dårlig lønnsnivå og en masseflukt av ansatte med denne debatten. Men for å løse problemer må vi først anerkjenne at det faktisk er et problem, og der opplever vi at vi har kommet flere steg videre - både med politisk interesse for forståelse og at etaten selv erkjenner at vi må finne gode løsninger, avslutter forbundsleder Karin Tanderø Schaug.

Husk at du fortsatt kan se debatten på våre nettsider: https://www.norsktollerforbund.no/post/ etter-debatten-%C3%A5pne-grenser-snart-er-bare-tollernep%C3%A5-tv2

Forbundsleder Karin Tanderø Schaug og Tolldirektør Øystein Børmer i dialog i etterkant av den politiske debatten.

SENTRAL FORHANDLING

De sentrale forhandlingene i det lokale lønnsoppgjøret er nå ferdig. Nå står forhandlingene i divisjonene for tur.

Fra NT sin side har det vært viktig med nye minimumsnivåer som nedfelles i lønnspolitikken, da NT mener det sikrer en sterkere lønnsutvikling fremover.

LITEN POTT TIL FORDELING I ÅR

Potten i år var på langt nær stor nok til å dekke de kravene NT hadde, og vi skulle ønske det hadde vært mer å forhandle om. Tidligere i år har arbeidsgiver sammen med NT gjort enkelte grep gjennom 2.5.3-forhandlinger for å gjøre varige endringer i lønnspolitikken, men NT er tydelige på at det må enda mer til. Derfor vil arbeidet med å påvirke både arbeidsgiver og politikere for å øke midlene som brukes til å rette opp den manglende/skjeve lønnsutviklingen for mange medlemmer.

Blant annet jobbes det nå med funksjoner og nytt karriereutviklingssystem (Karius - se egen artikkel). Den ekstremt høye faren for å miste betydelig kompetanse i Tolletaten fordrer at det gjøres fortløpende tiltak, også utenom disse årlige lokale forhandlingene vi har vært igjennom nå.

NT og arbeidsgiver har blitt enige om dette i de sentrale forhandlingene etter Hovedtariffavtalen 2.5.1:

Arbeidsgiver og de tillitsvalgte i NT og NTL Tolletaten har blitt enige om å heve minimumslønnen for enkelte tollfaglige stillingskategorier, og å gi lønnsopprykk til enkelte grupper av tollfaglig ansatte.

Endring av minimumslønnstrinn i fire tollfaglige stillingsbetegnelser:

Det er i tillegg enighet om:

• Førstetollinspektører i LT 54 pr 1. aug. 2022 som ikke fikk lønnsopprykk i ekstraordinære lønnsforhandlinger i mai 2022 heves til LT 55.

• Tolloverinspektører i LT 54 pr 1. aug. 2022 heves til LT 55

Nå skal det forhandles videre i divisjonene og alle avdelingene er i full gang med å samle inn krav og forberede disse forhandlingene. Av den opprinnelige potten på snaue 6,5 millioner er det en rest på 4.937.619 kroner som det skal forhandles om med følgende inndeling i divisjonene:

• Grensedivisjonen: 3.000.461,-

• Vareførseldivisjonen: 872.014,-

• Smådivisjonene: 1.065.144,-

Det er gjennomført egne forhandlinger for ansatte på AKA/UNIO-avtalen.

PS. På grunn av utfordringer med omlegging av lønnssystemet under LO/YS-avtalen har hovedsammenslutningene i staten blitt enige om å utsette fristen for gjennomføring av årets forhandlinger til 30. november 2022. Virkningstidspunktet er uansett 1. mai 2022 og de fremforhandlede beløpene vil bli etterbetalt med virkning denne datoen. Partene har som mål å gjennomføre lønnsforhandlinger så snart som mulig etter at korrekt lønnsgrunnlag som følge av omleggingen er klart.

LOKAL FORHANDLING

Norsk Tollerforbund fikk forhandlet frem at største delen av potten i de ulike divisjonene gikk til våre medlemmer.

Eksempelvis gikk 93,6 av potten i GD til våre medlemmer, som i snitt fikk 3.726 kr.

Det er gledelig å kunne melde at det grundige arbeidet NT legger ned i forkant av forhandlingene gir konkret resultat i bedre uttelling for våre medlemmer!

2.5.1Resultatialledivisjonenefordeltpåstillinger

StillingstittelAntallfåtttildeling

Tollinspektør40 Førstetollinspektør37 Tolloverinspektør138 Tollrevisor1

Spesialrevisor11 Renholder4

tabell 1

Fagarbeidermedfagbrev2 Konsulent10 Førstekonsulent7 Seniorkonsulent3 Rådgiver40 Seniorrådgiver52 Fagdirektør4 Seksjonssjef22 Underdirektør4 Avdelingsdirektør7 Avdelingsleder1 Totalt383

LØNNSOPPGJØRET I SMÅDIVISJONENE

ble ferdig i torsdag og dere skal nå ha blitt informert av nærmeste leder.

Hvis det ikke skjer kan dere ta kontakt med meg, Susann eller Geir Tore for å få se protokollen. Vi har taushetsplikt fra selve forhandlingene og har ikke lov til å si hvorfor et enkelt medlem fikk eller ikke fikk. Dette er din leders ansvar å svare på. Hvis noen ikke får god tilbakemelding fra sin leder kan dere kontakte meg, så kan jeg ta det videre til HR.

Selve oppgjøret er litt bittersøtt i og med at

vi fikk igjennom veldig mange av våre krav. Men vi var også sterkt uenige i arbeidsgivers prioriteringer. Mer om det senere.

50% av alle som hadde sendt oss kravbrev fikk minst ett lønnstrinn. I tillegg fikk vi igjennom en god del endringer på tittel som kanskje kan gi grunnlag for lønnstrinn senere. Prorata hadde vi krav på 65% av potten, men vi klarte å forhandle oss frem til 67%. Det er veldig bra.

Det som ikke var bra i år var at arbeidsgiver prioriterte lederne mye høyere enn andre ansatte. Ledere har derfor fått en veldig stor del av potten, ca 20%, selv om lønnsmidlene pro rata bare utgjør 10%. Vi skal ta dette opp med NT sentralt og lønnsutvalget for å se på løsninger/strategier. At lederne drar fra andre

...fortsetter på neste side

LOKALT

ansatte på lønn er ikke innenfor de signaler sendt av regjeringen og næringsministeren.

Når dette er sagt forhandlet vi også lønn for Lederforeningen i NT i år. På vegne av dem klarte vi å få igjennom 75% av deres høyt prioriterte ledere og flere av de lavere prioriterte.

Et annet tema i oppgjøret er fordeling mellom kjønn. Vi var veldig nøye med å fremme 50% på hvert kjønn i vårt første krav til arbeidsgiver. Men fordi potten var liten i år ble forhandlingene veldig vanskelige med tanke på fordeling. Det ble rett og slett ikke mulig å få til et balansert resultat. Da måtte vi eventuelt lagt inn krav på tillegg til medlemmer som ikke hadde sendt kravbrev til oss og som vi ikke hadde noen gode begrunnelser på. Lønnsutvalget fant sammen ut at vi ikke kunne gjøre dette.

Til slutt må jeg nevne at arbeidsgiver også bidro med noe ekstra midler da vi sammen

klarte å finne ansatte som etter grundig vurdering kunne forhandles på HTA 2.5.3 (seniorpolitikk/beholde). Vi er veldig glade for dette. Vi anslår at dette åpnet opp for at 3-5 flere ansatte kunne få lønnstillegg etter HTA 2.5.1.

Oppgjøret i år var veldig vanskelig og jeg ønsker å takke spesielt Susann (nestleder), Geir Tore (styremedlem), Rangnar Dahl (lederforeningen) og ikke minst Irene Skancke Bratteberg (NTs sentrale lønnsutvalg) for all bistand.

Stian Aasetre DivisjonstillitsvalgtNT-Direktoratet

LØNNSOPPGJØRET I VAREDIVISJONEN

NTs forhandlingsteam har bestått av VDs to divisjonstillitsvalgte Steinar Nyløkken og Stine Bråten.

VI hadde med oss leder av NTs lønnsutvalg, Irene S. Bratteberg som sitter på all statistikk på lønnsutvikling i etaten.

Kravene i år ble utarbeidet med bakgrunn i NTs tariffkonferanse, VDs egen lønnskonferanse, og innspill fra tillitsvalgte i de to VD-styrene og lederforeningen. Et mål var å unngå å skape større urettmessige skjevheter enn de vi finner i dag, samtidig som lønn alltid vil skape nye forskjeller fordi ikke alle tilgodeses hvert år. Kravene ble fremmet i prioritert rekkefølge.

Vi la vekt på å få endret enkeltes stillingskode etter hva vi mente var riktig i forhold til oppgaver og ansvar. Ellers var «dårlig lønnsutvikling» den viktigste og største

men siden veldig mange i VD har hatt reallønnsnedgang, og potten kun var på 872 000, var det ikke mulig å få med alle. Vi prioriterte også uinnfridde krav fra 2021, likere lønn for likt arbeid og ansvar i flere av seksjonene. Videre var gjennomført utdanning også en prioriteringsgrunn. I tillegg ble det fremmet krav på enkelte med verv i VD.

Resultatet etter forhandlinger med arbeidsgiver og NTL ble at 69 ansatte i VD ble tilgodesett med 1 til 3 trinn og/eller fikk endret stillingskode. Vi fikk gjennom vårt krav om å flytte opp konsulenter som har jobbet her i mange år til førstekonsulenter. Det ble i forkant av de ordinære 2.5.1-forhandlingene også gjennomført 2.5.3-forhandlinger der flere seniorer ble tilgodesett etter «beholde»bestemmelsen. Her brukte arbeidsgiver cirka en halv million av egne driftsmidler, noe vi synes er veldig bra!

LØNNSOPPGJØRET I GRENSEDIVISJONEN

Da vi i NT (avdelingstillitsvalgte og undertegnede) startet arbeidet med lønnsoppgjøret i GD i september så vi raskt at man fort brukte opp den potten som var tildelt. I år var rammen tre millioner, mens vi til sammenligning hadde over syv millioner i 2021. Dette resulterte i at vi måtte gjøre noen tøffe prioriteringer innenfor den planen vi hadde lagt.

Det som var utgangspunktet for vår prioritering denne høsten var dårlig lønnsutvikling. Denne prioriteringen vi også i stor grad hadde i fjor. Da var imidlertid potten over dobbelt så stor, og vi kunne ha flere prioriteringer innenfor samme oppgjør. Vi har tilgang til lønnshistorikken til alle

ansatte i GD og har full kontroll på denne. I tillegg har vi egne tabeller som lønnsutvalget i NT har laget for oss, og her kan vi hente ut den statistikken vi ønsker. I år valgte vi å ta

...fortsetter på neste side

Stine Bråten

...fortsetter fra forrige side

utgangspunkt i lønnsutvikling siden 2019 i forhold til KPI (konsumprisindeksen). Det vil si at hvor mye du har hatt i prosentvis lønnsutvikling i 2019, 2020 og 2021 sett opp mot prosentvis økning i KPI for samme periode utgjør din lønnsutvikling siden 2019.

Vi hentet opp en oversikt over de som hadde en lønnsnedgang som var mer enn minus to, og kom da helt ned til minus 8,3 prosent. Dette utgjorde ca. 250 ansatte hvor det utpekte seg to grupper, der halvparten lå på en lønnsutvikling på rundt minus to prosent og den andre halvparten lå på en lønnsutvikling fra minus fire prosent og nedover. Hovedfokuset vårt ble derfor på den gruppen som hadde minus fire prosent eller mer, rett og slett fordi de har hatt dårligst lønnsutvikling siden 2019. Dette ble da utgangspunktet for utarbeidelse av vårt krav. Vi ønsket også å treffe de som har falt litt mellom to stoler og ikke fått noe i forhold til det siste års 2.5.3-forhandlinger og sentrale (lokale) 2.5.1-forhandlinger, med blant annet nytt minstenivå på avlønning av de forskjellige stillingskodene. Veldig mange av disse lå mellom lønnstrinn 55 og 60, noe som vi for så vidt visste fra før. Dette ble derfor vår første prioritet. Vår andre prioritet var de som lå mellom minus to prosent og minus fire prosent.

LOKALT

LOKAL FORHANDLING

tabell 6

Når det gjelder selve forhandlingene er det alltid utfordrende da vi som fagforening ikke skal ha noen formening om den enkeltes arbeidsinnsats. Dette fordi vi har ingen forutsetninger for å mene noe om dette, og kan kun legge objektive årsaker til grunn for

vårt krav. Arbeidsgiver derimot har grunnlag for å si noe om dette, og ønsker derfor kanskje å premiere ekstraordinær arbeidsinnsats og prøve å utligne lønnsforskjeller innenfor samme arbeidsområde. Dette gjør at kravene som vi har, kontra de kravene som arbeidsgiver har blir veldig ulike. Dette fører til at mange ikke skjønner resultatet når dette foreligger. Men det er viktig å huske på at dette er forhandlinger, og vi er flere parter som krever vår del av potten. Med dette som bakteppe vil jeg si at vi er fornøyde med det resultatet vi har fått til, og konstaterer at vi har fått gjennomslag for våre viktigste prioriteringer.

Da har jeg prøvd å forklare hvordan vi tillitsvalgte i Grensedivisjonen har valgt å løse årets lønnsoppgjør. Resultatet som foreligger er det vi fikk til, ut ifra objektive kriterier og i forhandlinger med flere parter. Hvis du ønsker ytterligere oppklaringer så er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med meg eller din områdetillitsvalgt.

Ron Erling Pedersen DivisjonstillitsvalgtGrense

I november deltok leder og nestleder i Norsk Tollerforbund på Tolletatens lederkonferansen på Gardermoen. Dagen etter arrangerte NT og NTs lederforening sin egen konferansen (les mer om den på NT Nett).

For første gang fikk NT anledning til å sitte i panelet og stille tolldirektøren de spørsmålene vi ville. Her er et lite utdrag av hva det ble spurt om:

HVORDAN HAVNET ETATEN I DENNE SITUASJONEN?

Dette er alvorlig for alle parter. Det er alvorlig for Norge, for etaten og ikke minst den enkelte ansatte.

Vi ble lovet i 2013 en rendyrket, robust og sterk Tolletat. Nå skulle vi virkelig skinne. Istedenfor står vi på kanten av stupet og må senke kontrollnivået. Det er en enorm fallitt erklæring og de som må betale for det er de ansatte. Som har stått brask og bram i dette hele veien. Gjennom toll /skatt, bytte av tolldirektører, OU og pandemi. Ledere som har stått i dette sammen med sine ansatte. Har du som tolldirektør feilet i få frem konsekvensene av kutt i driftsbudsjettene? Har vi vært blendet av satsingen på digitalisering og ikke sloss godt nok mot blå blå regjering, ABE reformen, digitalisering og effektiviseringskrav?

DIGITALISERING OG EFFEKTIVISERING

Det snakkes mye å frigjøre ressurser til kontroll. Både i GD og VD. Det skal løse litt av «floken» vi sitter i. Det er naturlig å tenke det og det høres nok flott ut i departementet og for regjeringen. Men hvordan er det tenkt i praksis? Mange av de som sitter for eksempel inne, jobber med vareførsel, tvinn, omberegninger, info osv. Er planen at de skal ut i grensekontroll? Eller skal de omskoleres og vil følge videre med sine seksjoner.? Alle som jobber med ekspedering, skal ut i kontroll? Jeg opplever at ledelsen blir svevende og veldig lite konkrete når dette diskuteres. For ene spørsmålet er om ledere bør forberede seg på at ansatte kan miste jobbene sine, det andre spørsmålet er hvem som faktisk skal sikre tollfaget vårt fremover. For uansett digitalisering og effektivisering- det er tollfaget, kompetanse og erfaring med det som ligger i bunn i alt vi driver med. Jeg er veldig bekymret for at ansatte må betale en unødvendig pris og at etaten tar ut effektiviseringsgevinster for tidlig.

PÅ ETT ELLER ANNET TIDSPUNKT VIL STORTINGET STILLE SPØRSMÅL OM BALANSEN I ETATEN.

Vi er en operativ etat, men hva er operativ tjeneste? Når GD stadig blir mindre og mindre, mens divisjonene i Tollbugt står likt eller øker… Da blir balansen unaturlig. I tillegg oppleves det for mange at veien til toppen er lang, at staber bygges ut og byråkratiet øker. Gruppeoppgavene om samhandling i går gikk jo litt på dette. Dette er for øvrig også spørsmål som flere partier på Stortinget allerede har stilt NT. Har tolldirektøren noen tanker om dette nå som vi stilles til veggs på egne prioriteringer?

SOM TILLITSVALGTE, OG JEG SNAKKER PÅ VEGNE AV ALLE FAGFORENINGENE I ETATEN, VI ØNSKER IKKE Å SETTE ANSATTE OPP MOT HVERANDRE.

Alle roller og oppgaver er viktige i dette bildet. Men jeg må spørre - hvorfor hører vi bare snakk om å legge ned tollsteder? Bygge ned operativ virksomhet, Med all respekt for alle deler av etaten, men det er faktisk kjernevirksomheten vår. Vi har diskutert mye hvem som er viktigst. Og NT mener alle er viktige. Men mange spør seg uansett… tollerne vil klare seg mer enn bra nok alene på grensen og beslagene vil komme uansett. For uansett hvordan man vrir på problemstillingen, Tolletaten måles på resultater av beslag. Nå er vi også der at vi skal måles på beslag basert på etteretning. Ergo, det er avgjørende med god balanse mellom ressurser ute og ressurser inne for å nå målene.

VI ØNSKER Å STILLE SPØRSMÅL OM STRATEGIEN MED AT MAN MÅ HA ET LØNNSTILBUD FOR

Å MØTES PÅ 2.5.3. Resultatet av dette er et nytt lønnsnivå for de som har søkt andre jobber. … Nå har vi følgende grupper tollfaglige, med hvert sitt lønnsnivå: ITO- de nyeste helt uten erfaring, Vi har de som har søkt jobb, men takket ja til 2.5.3. Også har vi de som har jobbet her lenge, men ikke utfordret arbeidsgiver med å søke seg ut. Gruppen i midten begynner å bli ganske stor og skaper en ny form for misnøye…. Det kan nesten vi virke som etaten ønsker at resten skal søke nye jobber og på den måten kan arbeidsgiver plukke de de vil beholde. Er det en måte å kvitte seg med ugresset? For det kan nå synes at den faktiske markedsverdien er 7-10 lønnstrinn opp for tollfaglig kompetanse. At det ligger på rundt lønntrinn 63-65, og for ledere, godt over ltr 75. Fra fagforeningens side så vil vi jo mene at markedsverdien er satt i ganske stor grad, både på ledernivå og ansatt nivå. OG dessverre henger kanskje de ansatte med høyest kompetanse og mest erfaring betydelig etter. Er det på tide å rive av plasteret og ta de grepene som er nødvendig. Kostnaden vil komme uansett og spørsmålet er hvem etaten ønsker å gi den lønnen til. Nye kollegaer eller dagens ansatte…

Medlemsfordeler

LEI FLOTTE HYTTER TIL

Alle medlemmer i NT (også fordelsmedlemmer og pensjonister) leie våre to helårs ferieboliger på Sjusjøen og i Myrkdalen ved Voss.

Det koster kun fra 150-300 kroner dagen, eller 500 for en helg!

PRISER

Det er veldig rimelige utleiepriser og nøyaktig hva det koster avhenger av leieperiode og varighet. Prisene oppdateres kontinuerlig på hyttetrekksiden og det er den prisen du ser som er den du skal betale (endres ikke etter bestilling). Når de ulike sesongene er fremkommer av søkekalenderen på www. hyttetrekk.no/nt

Prisene er satt lavt men vil bli justert underveis, så sørg for å se prisen på hyttetrekk.no/nt når du bestiller.

Du finner all informasjon om hyttene på vår hjemmeside.

HVORDAN SØKE

Norsk Tollerforbund bruker samme bookingsystem som Tolletaten (hyttetrekk. no) så måten å søke på er kjent for mange. MEN: du må huske på å opprette en EGEN profil på NTs hyttetrekk med ditt medlemsnummer. Du kan ikke bruke samme konto på NTs ferieboliger og Tolletatens feriehjem. Du finner innlogging til NT-side her https://www.norsktollerforbund.no/ferieboliger

Første gangen oppretter du en egen profil på hyttetrekk.no/nt (du kan ikke bruke den samme som i Tolletaten), bruker du ditt medlemsnummer i NT. Alle medlemmer har nå fått tilsendt sitt medlemsnummer fra vårt medlemsregister (i form av en faktura som ikke skal betales!). Du kan også be om å få det fra din lokale avdelingstillitsvalgt, eller sende en melding til medlem@norsktollerforbund.no

PS: Når du logger inn kan du bli bedt om en autorisasjonskode. Du kan i så fall bruke NT2022 for å "tvinge" gjennom registrering.

Er du inne før trekning vil du kunne velge helger eller uker i forbindelse med ferier. Velg når du vil søke og du er med i trekningen. Det er tre søkeperioder i året (Trekningen for frem til og med påske er gjort, og NT vil sende ut nyhetsbrev i god tid før sommerens uker legges ut for søknad.)

Når trekning er foretatt ligger alle ledige helger og plukkdager ute. Da er det førstemann til mølla, og du kan gå inn og velge de dagene du vil. Gå deretter til menypunkt 4. Mine Søknader i menyen til venstre for å betale. Her kan du også angre din bestilling.

MedlemmeravtidligereOsloogAkershustollerforeningogBergentollernes Velforeningharienovergangsperiodefortrinnsrettvedleie.Detteivarets automatiskavhyttetrekk.no,ogfølgesoppavEiendomsutvalget.

HVORDAN INNVILGES SØKNADENE:

Alle medlemmer (ordinære, fordelsmedlemmer, livstidsmedlemmer og studentmedlemmer) har rett til å søke. Der som det er likt på "prikker" har ordinære medlemmer fortrinn. Er det flere søkere

Hytta på Sjusjøen ved Lillehammer

for samme periode med likt antall prikker så trekkes det mellom søkerne. Får man tildeling gis man en prikkbelastning som fører til at man kommer bakover i køen ved neste søknad. Prikkene slettes etter en viss tid. Eneste unntak er medlemmer med fortrinnsrett (se note i forrige avsnitt). Disse vil så lenge avtaleperioden varer alltid har fortrinnsrett på tildeling av "sin" hytte.

INFORMASJON OM REISEVEI, HYTTEREGLER, MV

På https://www.norsktollerforbund.no/ ferieboliger kommer det hele tiden mer informasjon og bilder fra hyttene, men allerede nå ligger det et informasjonsskriv både på vår nettside og når du er inne på hyttetrekk.no hvor du kan lese blant annet:

• Beskrivelse av hytta (antall rom, sengeplasser, standard, fasiliteter, elbillading mm)

• Hvordan komme dit

• Hytteregler, utvask

• Aktivitetsforslag i nærområdet

• Kart

Vi vil jobbe med å omgjøre mye av denne

PRISER

informasjonen til bruk på våre nettsider, og det vil komme nye hyttebrosjyrer etter hvert. I den forbindelse vil vi veldig gjerne at dere sender oss bilder fra når dere bruker hyttene. Bruk kontaktskjemaet på https:// www.norsktollerforbund.no/ferieboliger for å laste opp bilder!

FLERE FORDELER KOMMER

Allerede i vinter vil vi kunne tilby 20% rabatt på skikort ved alpinsenteret i Myrkdalen. Hvordan du bestiller dette vil vi gi ut eget NTNytt på i januar, samt at det vil bli lagt ut på våre nettsider her: https://www.norsktollerforbund. no/ferieboliger

Det kommer også en egen avtale om rabatt på hotellet rett i nærheten av hytten, om man har behov for å leie flere sengeplasser om man reiser flere familier sammen f.eks. Det er også mulig å få andre rabatter på hotellet om det er lokale foreninger som ønsker å benytte hytten til styresamlinger eller lignende og trenger flere fasiliteter.

BRUK hyttene våre, ta VARE på dem og ha god NYTTE av vår flotte MEDLEMSFORDEL!

Finner du ikke ditt medlemsnummer kan du kontakte NTs Medlemsservice, men husk å sjekk eposten sendt fra vårt medlemsregister 19/08-2022 som er en null-faktura som inneholder informasjon om ditt medlemsnummer.

Leiligheten på Myrkdal ved Voss

ETTER EN UVANLIG LANG PERIODE MED VENTING BLE DET ENDELIG FORHANDLINGER I GRENSEDIVISJONEN, HVOR DET PÅ FORHÅND VAR KLART AT DET IKKE VAR ALL VERDEN Å FORHANDLE OM.

skrevet av:

Ron Erling Pedersen Divisjonstillitsvalgt Grense

Det var også visstnok veldig vanskelig for AD å få ansattkalkulatoren som er grunnlaget for forhandlingene oppdatert og feilfri, noe de heller ikke klarte før forhandlingene startet.

Det vi så når vi i NT (avdelingstillitsvalgte og undertegnede) begynte å jobbe med lønnsoppgjøret i GD i september, var at vi veldig fort brukte opp den potten som var tildelt.

MINDRE POTT - TØFF PRIORITERING

Dette resulterte i at vi måtte gjøre noen tøffe prioriteringer innenfor den planen vi hadde lagt. Det som var utgangspunktet for vår prioritering var dårlig lønnsutvikling, en prioritering vi også i stor grad hadde i fjor. Da var imidlertid potten over dobbelt så stor og vi kunne ha flere prioriteringer innenfor samme oppgjør.

Vi har tilgang til lønnshistorikken til alle ansatte i GD og har full kontroll på denne. I tillegg har vi egne tabeller som lønnsutvalget i Norsk Tollerforbund har laget for oss, og her kan vi

egentlig hente ut den statistikken vi ønsker. I år valgte vi å ta utgangspunkt i lønnsutvikling siden 2019 i forhold til KPI. Det vil si at hvor mye du har hatt i prosentvis lønnsutvikling i 2019, 2020 og 2021 sett opp mot prosentvis økning i KPI for samme periode, det utgjør din lønnsutvikling siden 2019.

250 ANSATTE MED MED STOR LØNNSNEDGANG

Vi hentet opp en oversikt over de som hadde en lønnsnedgang som var mer enn minus to, og kom da helt ned til minus 8.3 prosent. Dette utgjorde ca. 250 ansatte som der det utpekte seg to grupper, der halvparten lå på en lønnsutvikling på rundt minus to prosent og den andre halvparten lå på en lønnsutvikling fra minus fire prosent og nedover. Hovedfokuset ble derfor på den gruppen som hadde minus fire prosent eller mer, rett og slett fordi de har hatt dårligst lønnsutvikling siden 2019 og at dette jo var vårt utgangspunkt for utarbeidelse av vårt krav.

Vi ønsket også å treffe de som har falt litt mellom to stoler i forhold til det siste års 2.5.3-forhandlinger og sentrale (lokale) 2.5.1-forhandlinger med blant annet nytt minstenivå på avlønning av

GRENSEDIVISJONEN

Førstetollinspektør og Tolloverinspektør. Veldig mange av disse lå mellom lønnstrinn 55 og 60, noe som vi forsavidt visste fra før.

ARBEIDSGIVER MÅ VURDRERE

Når vi så kommer til forhandlingene så er dette alltid utfordrende fordi vi som fagforening skal ikke ha noen formening om den enkeltes arbeidsinnsats fordi vi har ingen forutsetninger for å gjøre det, og kan derfor kun legge objektive årsaker til grunn for vårt krav.

Arbeidsgiver derimot har grunnlag for å si noe om dette og ønsker derfor å kanskje premiere ekstraordinær arbeidsinnsats og prøve å utligne lønnsforskjeller innenfor samme arbeidsområde. Dette gjør at kravene som vi har, kontra de kravene som arbeidsgiver har blir veldig forskjellige. Dette gjør at mange ikke skjønner resultatet når dette foreligger.

KLARE FOR NY MODELL?

Så kan man si at dette da bare er masse bortkastet tid og at man haller bare kan

dele hele potten på alle ansatte og så får alle litt. Ja, det kan kanskje være riktig det og Norsk Tollerforbund har prøvd på dette tidligere, men som vi vet har dette ennå ikke skjedd. Vi som forbund er absolutt med på å se på andre innretninger for fremtidige lønnsoppgjør, men vi må ha med arbeidsgiver på laget for å kunne få dette til.

Da har jeg prøvd å forklare hvordan vi tillitsvalgte i Grensedivisjonen har valgt å løse årets lønnsoppgjør. Resultatet som foreligger er det vi fikk til, ut ifra objektive kriterier og etter beste evne. Hvis du ønsker ytterligere oppklaringer så er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med meg eller din områdetillitsvalgt.

Om du er fornøyd eller misfornøyd med årets oppgjør, håper jeg uansett du får en god jul og et lite pusterom med venner og familie før 2023 kommer og tar oss.

Ron

DET HAR BLITT HØST OG VI HAR RUNDET TO ÅR MED NY ORGANISERING. VI SNAKKER OM DEN ENNÅ FORDI VI FORTSATT IKKE HAR «LANDET» ELLER KOMMET I MÅL.

skrevet av:

Stine Bråten Divisjonstillitsvalgt Vare

Vi tillitsvalgte opplever at det er på både godt og vondt. VD har fått nasjonale enheter, og grensesnittene har måttet gå seg til. Vi kommer egentlig aldri i mål. Det er snakk om å lære å leve med uforutsigbarheten og å vite at det rundt neste hjørne kan skje noe nytt. På IT-fronten har det «poppet» opp nye systemer. Vi sikter mot økt digitalisering, som i staten og samfunnet ellers. Turnus i VD kan bli en realitet fortere enn vi aner, men ingen har ennå satt dette på agendaen.

SUPER INNSATS

Et stort antall ansatte har de siste årene gjort en enorm innsats for at organisasjonen skal utvikle seg. Mange har deltatt og deltar i prosjekter og utvalg. En god del har fått endret sine arbeidsoppgaver, fast eller midlertidig. Nye kollegaer har kommet til og bidratt med annen kompetanse. Noen har vært med på å skape nye arbeidsmåter for andre, eller blitt lært opp til selv å bruke nye arbeidsteknikker. Enkelte har byttet

arbeidssted, og ikke minst har flere jobbet mye ekstra utover normal arbeidstid, som har gitt overtid eller store fleksitidssaldoer. Uansett hvor i VD man jobber, har de fleste bidratt litt ekstra for arbeidsgivers innovasjon av Tolletaten og for å holde saksbehandlingsfrister. Samtidig har vi blitt noen hoder færre.

FORVENTNINGER

For økt innsats ønsker man også mer penger og anerkjennelse. Opplevelsen av å ikke bli verdsatt nok for den ekstra innsatsen man yter, for den arbeidskraften man er, gjør noe med folk. Har man samme oppgaver som sidemann, forventer man å få samme betaling for jobben. Når det er år siden sist man fikk noe ekstra utover ti tusen kroner i mai, ønsker man et større lønnshopp. De som har gjennomført kompetansehevende tiltak håper at de blir lagt merke til i form av noen kroner ekstra. Tar man på seg ulike verv Tolletaten må ha, ved siden av ordinære oppgaver, forventer man å få uttelling for dette etter en stund. Og svekket kjøpekraft i samfunnet gir opplevelse av smalhans. Reelt sett vil jo da de som tjener dårligst, ha det tøffest. Og mange opplever nå at de tilhører denne kategorien.

I løpet av denne tiden har ganske mange kjent på store og hyppige endringer, og det kommer jevnlig signaler om mer.

VAREFØRSELDIVISJONEN

GRADSSYSTEMET

Som toller med et langt arbeidsliv for Tolletaten, er vi vant til konformitet, som ikke nødvendigvis er heldig for en organisasjon i utvikling. Vi har hatt et gradssystem å lene oss på, og pleide å finne vår plass i en ensartet gruppe. Vi hadde en felles forståelse av etatskulturen, normer og regler. VD har fortsatt et gradssystem, men ikke som GD som har fått KARIUS. Der er det ikke mye som favner VD. Den laveste tollfaglige graden i VD omtales nå som «juniorstilling» når den lyses ut, og er oftest en rekruttering fra GD til VD. Snart er det rekruttering fra UiS.

De høyeste stillingene, rådgiverstillingene, tilhører ikke gradssystemet. De er forbeholdt noen, og er mer utilgjengelige for andre. Det er altså ingen forutsigbarhet i opprykk, eller noe karrieresystem å delta i. Det finnes heller ingen garantier om lønnsopprykk hvis man har slitt for nye studiepoeng på skolebenken. Gradssystemet i VD viser ikke lenger noen reell rangordning, hvem som er overordnet og underordnet, eller hvem som har myndighet. Tittel forteller på den ene siden hvem som er tollfaglige, og på den andre siden hvem som har mest utdanning. Altså hvem som er lavest og høyest lønnet, sagt litt flåsete, men med stor sannhet og uten å nevne unntak, for heldigvis finnes de.

Lønnsforskjellene mellom hver «grad» skaper rik og fattig. Jeg vil si som Darwin (1872) at en gruppe som tenker og handler likt, står sterkt, og gir sine medlemmer beskyttelse. Jeg heier på en måte på den utdøende konformiteten, for den gir også et snev av rettferdighet.

LØNNSPOLITIKKEN

Ser vi alt det ovennevnte om ekstraordinær innsats i lys av lønnspolitikken, er det mange som oppfyller kravene i denne om både å være utviklingsorienterte og ha bidratt til etatens mål om å bli en enda mer

brukervennlig forvaltningsetat. De siste årene mer enn noen gang. Ansatte har, til tross for at de har stått i omstilling, vist stor endringsvillighet og profesjonalitet. Og jeg vil si at alle har vært fleksible som i tilpasningsdyktige, eller på andre måter. Ikke minst har fine mennesker bidratt til et godt arbeidsmiljø ved å være navigatører for det sosiale i sitt fagmiljø og sin seksjon.

Nesten alle finner seg selv igjen i lønnspolitikken. Der står det at alle skal ha en rimelig lønnsutvikling, og det skal jobbes for lik lønn for samme arbeid og arbeid av lik verdi, kompetanse, erfaring og ansvar. Fasiten er at lønnspolitikken ikke er en fasit, men et arbeidsdokument i personalpolitikken, og at ulik kompetanse lønnes svært forskjellig.

IKKE TILGODESETT

Det ble kanskje ikke din tur i år, og ikke i fjor. Lotto? Ikke helt. Det er ikke penger til alle. Og det er ganske fortvilende. Hvert år når forhandlingene er sluttført, viser resultatet at mange av de man sammenligner seg med jobbmessig, eller kollegaer som allerede har den lønnen man selv drømmer om, har blitt tilgodesett. Det er ikke lett å akseptere, og det er betimelig at det stilles spørsmål. Særlig når man ser at det finnes lønnsmidler i VD som brukes på nye «uforståelige» stillinger.

Uten åpenhet benyttes også en bestemmelse i Hovedtariffavtalen der arbeidsgiver kan vurdere lønnsplasseringen for nytilsatte i en stilling innen 12 måneder, og dermed gi et lønnsløft på denne måten. Dette kommer noen få til gode, og bra er det, for få er overbetalte.

VERDSETTING

Er vi ikke like mye verdt alle som én? Det oppleves altså ikke sånn. Og samme hva man sier, så BLIR det større og større

...fortsetter på neste side

Divisjonstillitsvalgte

...fortsetter fra forrige side

forskjeller i lønn innad i VDs arbeidsstokk. Dette skyldes nye stillinger som utlyses til en levelig og markedsorientert lønn. Er kollegaen min så mye bedre enn meg at forskjellen i lønn mellom oss kan forsvares?

For den enkelte er det vondt å erkjenne at Tolletaten ikke godt nok verdsetter den særegne tollerkompetansen og erfaringen de med kjernekompetansen har opparbeidet seg. At det man har gitt for etaten i en årrekke ikke teller på langt nær like mye som en treeller fem-årig formalkompetanse, svir. Dette gjelder for øvrig i hele etaten. Nyansatte plasseres på et nivå man selv vet man ikke vil nå de nærmeste ti årene. Om man ikke skifter jobb da.

Hvordan vi har det i VD og i Tolletaten i dag, kan du lese om et annet sted i dette bladet, for der gjengis resultater av NTs egen medlemsundersøkelse. Mye handler om nettopp følelsen av manglende anerkjennelse i Tolletaten.

FORTSETTELSEN

Flere spør om det kan fortsette på denne måten? Vi har store lønnsutfordringer i VD, ikke bare i GD, som jeg håper arbeidsgiver vil innrømme og gjøre noe med. Heldigvis har ledelsen i VD endelig gjort et forsøk på å beholde seniorer, ved å gjennomføre en forhandling på særlige grunnlag med de tillitsvalgte, før det lokale lønnsoppgjøret. Dette er grep vi håper vil fortsette, men ikke bare på seniornivå, og fordi vi har en ny seniorpolitikk.

GD har hatt et ras av folk som har sluttet. VD kommer dit om kort tid, og det skjer ikke bare på grunn av alderspensjon, men også fordi yngre, dyktige kollegaer finner bedre betalte jobber utenfor etaten. Jeg lurer på om arbeidsgiver egentlig forstår viktigheten av å beholde tollfaglig kompetanse i VD? Og forstår de at det ikke bare er innovasjon og utvikling som er viktig, men at kontrollen

i den registrerte vareførselen er vel så viktig som i den uregistrerte? Må det en krig i Europa til for å forstå det?

OPPFORDRING

Jeg oppfordrer arbeidsgiver til å begynne å verdsette kompetansen til de som allerede er her. Kontrollressursene i VD må ikke svekkes ytterligere. Tallene viser en nedadgående pil i resultatene siden omorganiseringen. Eksempelvis kan nevnes på etterkontrollområdet. I tillegg har den fysiske kontrollen i den registrerte vareførselen gått ned med flytting av oppgaven til GD. Og hvordan står det til med store IPR-saker? Klart etterretning er viktig, men de gode produktene de leverer må kunne føre til at det blir gjennomført målrettet kontroll der det er nødvendig. Da er det viktig å ha nok og riktige kontrollressurser, for å slippe at Tolletaten kommer i en situasjon hvor vi må ta uønskede bortprioriteringer på kontrollområdet.

TA VARE PÅ GULLET

Eldrebølgen kommer. For å gjøre den langsom må det tas enda flere lønns- og stillingsgrep for å sikre kompetanseoverføring. Tolletaten skal fortsatt kunne løse oppgavene sine. Ikke gamble med at all viktig kompetanse finnes utenfor etaten. Ikke tro at vi løser samfunnsoppdraget ved at tollerkompetansen forsvinner i VD. De som har gjort en formidabel innsats for framtidens tolletat, gidder på et tidspunkt ikke å bidra mer hvis de ikke får nok igjen for det. God ansattpolitikk er viktig for etaten og for den enkelte. Noen grep er tatt, men behovet er større. Ta vare på gullet du har, du som sitter på pengesekken!

God jul og godt nytt år!

STILLE FØR STORMEN? NÅR JEG SKRIVER DETTE ER

DET 20. JULI, MIDT I SOMMERFERIEN 30 VARMEGRADER UTE. NESTE STYREMØTE I FORENINGEN ER UKER UNNA OG DE FLESTE ER PÅ VELFORTJENT FERIE.

skrevet av:

Stian Aasetre Divisjonstillitsvalgt de sentrale divisjoner

red.anm: Dette innlegget er skrevet til Norsk Tollblad i august som ble avlyst. Noe av innholdet kan derfor virke utdatert.

I august starter vi opp arbeidet i lokalavdelingen. NT-D har fått godkjent av økonomiutvalget i NT at vi kan ha opplæringstiltak på julemøtet vårt.

Dette må planlegges, hvis vi skal får det til. Vi skal også arrangere NT-dagen i Tollbugata og kanskje på Mo i Rana i tillegg.

LØNNSOPPGJØRENE

Så har vi lønnsoppgjøret. I oktober skal de siste 30% av oppgjøret fra forhandlingene mellom hovedorganisasjonene og KDD fordeles ved lokale forhandlinger. Vi skal sende ut kravbrev til alle våre medlemmer i september. Kravbrevene og strategien som ble lagt i tariffkonferansen til NT i juni vil sammen med lønnspolitikken være avgjørende for hvem som skal prioriteres fra NT-D sin side.

Når det gjelder det sentrale oppgjøret er mye skrevet om dette allerede. Det viktigste for våre medlemmer er de generelle endringene i hovedlønnstabellen hvor alle lønnstrinn ble hevet med minst 10.000. Med heving på 1.7% på lønnstrinn over 64. I tillegg har vi noen få førstekonsulenter hos oss. Disse vil få ett lønnstrinn fra de sentrale

forhandlingene. Alle sentrale tillegg gis med virkningsdato fra 1. mai. Men utbetalingene var da jeg skrev dette forsinket fra HR på grunn av omlegging av IT-systemer.

Tillegget til førstekonsulenter viser at det er mulig å få igjennom grupper i de sentrale oppgjørene. Vi tar gjerne imot innspill på grupper i direktoratet som bør prioriteres og begrunnelser for dette. Men det er en lang vei å gå mot arbeidsgiver og vi vil trenge gode begrunnelser.

ENDRINGER I HOVEDTARIFFAVTALEN

Siden det var et hovedoppgjør, ble det også endringer i teksten i Hovedtariffavtalen. Fra den bør våre medlemmer merke seg er at ansatte som har vært ute i permisjon skal vurderes lønnsmessig når de kommer tilbake. Dette vil blant andre treffe våre liaisoner. Det er også gjort presiseringer i det som gjelder stedfortjenertjeneste med tanke på at den som vikarierer skal ha lønnen til den man tjenestegjør for (forutsatt samme arbeids og ansvarsområde). Det står i riksmeklerens møtebok at det også skal settes i gang arbeide med å se på reisetid og Hjemmekontorordningen (forsikring/ kostnader/arbeidsmiljø).

Når det gjelder Norsk Tollerforbunds dag, er

utformingen under planlegging. Det er satt ned en gruppe i NT som skal se på dette. Susann Nilsen vil bidra fra NT-D. Pr nå vil dagen trolig bli arrangert 7. november for å markere datoen da «nye NT» ble opprettet. Tanken er at dette kan bli en dag for å rekruttere nye medlemmer og gi tilbake til eksisterende.

Rekruttering er spesielt vanskelig for oss i NT-D da nyansatte i de små divisjoner ofte er eksterne og ikke tollere i bunn.De er også gjerne medlem av en konkurrerende fagorganisasjon allerede da de blir ansatt, er veldig attraktive i arbeidsmarkedet og de ser gjerne på NT som en organisasjon bare for tollfaglige. Det kan riktig nok bli endringer i mix av eksterne/interne om et par år når EVU tollerne er ferdige med studiene.

Disse vil forhåpentligvis bli attraktive for direktoratet slik at de små divisjonene også ansetter medarbeidere med praktisk erfaring i tollfaget. Uansett har vi i NT-D et behov for å «rebrande» oss selv. Vi trenger å skape en egen identitet slik at vi viser utad at vi er der for alle ansatte uansett utdanning og bakgrunn.

OVERTALLIGHET

Vi vet at arbeidsgiver har informert de ansatte som jobber med dokumentforvaltningen i AD om at det sees på bemanningen. Det er snakk om at ansatte kanskje kan bli overtallige fordi manuelle oppgaver blir automatisert. Det virker litt fjernt nå vi hører at de som jobber der har problemer fordi de har alt for mye å gjøre. Vi vil kunne bistå medlemmene våre for å finne gode løsninger i samspill arbeidsgiver.

Etter sommeren skal vi også arrangere sommermøtet for de som har verv i lokalavdelingen. Vi ser på om vi skal ha en informasjonsdel før den hyggelige sommerlunsjen.

KONTAKT NT-D

Leder i NT-D har fått ny epost (stian.aasetre@ norsktollerforbund.no) og alias (NT-D@ norsktollerforbund.no). Denne mailadressen vil brukes i lønnsoppgjøret til høsten. Den nye kontoen er til NTs egne IT-løsning som er uavhengig arbeidsgivers nett. Dette gir foreningen bedre kontroll på egne data og sikrer tilgang dersom det skulle bli streik.

TØRR VILTHISTORIE HELT PÅ GRENSEN

Hørt om den svenske elgen som svømte over elva og ble rein? Deretter falt den ned en skrent og ble lam og da var det hjort. Da slaktet ble smuglet over Svinesund og stoppet i tollen ble den rådyr.

Takk for meg!

Du kan spare mye ved å bruke medlemsfordelene

Disse forsikringene er spesielt lavt priset for medlemmer i YS-forbundene, og bygger på Gjensidiges beste forsikringer.

YS Innbo – en av markedets beste innboforsikringer

Du kan velge mellom en ubegrenset innbosum eller 500 000 kroner. Forsikringen gir økonomisk erstatning og bistand ved blant annet brann-, tyveri-, vann- og uhellskader, i tillegg til

• ID-tyveri

• tyveri av sykkel og el-sykkel (inntil 30 000 kroner)

• veihjelp til sykkel og elsykkel

• reparasjon av knust mobilskjerm

• bekjempelse av veggedyr, skjeggkre og kakerlakker

Les mer om alle fordelene ved YS Innbo på gjensidige.no/ys

Er du under 30 år, får du 30 % rabatt på den delen av premien som ikke settes av til naturskader. Nye medlemmer får 50 % rabatt på YS Innbo første året.

Online Trygghet er inkludert i YS Innbo Havner personopplysninger om deg i feil hender, kan det få store konsekvenser – større enn ved innbrudd. Derfor er tjenesten Online Trygghet inkludert i YS Innbo. Har du familie, kan Online Trygghet brukes av inntil fem familiemedlemmer, i tillegg til deg.

Priser 2023

ForsikringssumDistrikt 1Distrikt 2Distrikt 3 500 000 kroner1 052855817 Ubegrenset1 9671 5751 498

Distrikt 1: Oslo. Distrikt 2: Asker, Bergen, Bærum, Drammen, Kristiansand, Lillestrøm, Lørenskog, Nesodden, Nordre Follo, Stavanger, Tromsø, Trondheim. Distrikt 3: Landets øvrige kommuner.

YS Hytteinnbo – samme lave pris

YS Hytteinnbo er lik Innbo Pluss, og gir dekning for inntil 1 million kroner.

Prisen for YS Hytteinnbo i 2023 er 465 kroner for hele året.

Bare 465 kroner per år for YS Hytteinnbo

YS Uførekapital med forskudd

Enten du er forsørger eller ikke, bør du ha en uføreforsikring. YS Uførekapital med forskudd er svært prisgunstig og gir månedlige utbetalinger når du har vært minst 50 % arbeidsufør i sammenhengende 12 måneder. Månedsbeløpet utgjør 1 % av forsikringssummen hvis du er 100 % ufør, og reduseres tilsvarende ved lavere uføregrad. Ved varig uførhet vil uføreforsikringen kunne gi en engangsutbetaling som tilsvarer forsikringssummen minus det du eventuelt har fått i forskudd.

Forsikringen kan kjøpes frem til du fyller 50 år, og forutsetter medlemskap i folketrygden og godkjent helseerklæring. Forsikringssummene trappes ned fra du fyller 50 år. Forsikringen opphører når du fyller 55 år. Selv om du har forsikring gjennom arbeidsgiver, vil uførhet gi en betydelig nedgang i inntekt. YS Uførekapital med forskudd vil gi deg en ekstra økonomisk støtte, helt skattefritt.

YS Familieulykkesforsikring

Forsikringen dekker varig medisinsk invaliditet som følge av ulykke for deg, ektefelle/samboer, og barn under 21 år som er registrert på samme folkeregistrerte adresse som deg. I tillegg dekkes behandlingsutgifter som følge av ulykke med inntil 50 000 kroner for tannbehandling og inntil 15 000 kroner for annen behandling. Utbetalt erstatning avhenger av invaliditetsgrad og familiesammensetning på skadetidspunktet. Prisen i 2023 er 1 243 kroner for hele året.

YS Livsforsikring

Alle som er forsørgere bør ha en livsforsikring. Den kan sikre de etterlatte en engangsutbetaling på over 4 millioner kroner, som for eksempel kan brukes til å nedbetale gjeld. Både du og ektefelle/samboer kan kjøpe forsikringen til YS-pris.

Selv om du allerede har en livsforsikring gjennom jobben, er det ikke sikkert at den er stor nok til å dekke behovet ditt.

YS Livsforsikring 2023 – pris i kroner per år

Du kan kjøpe forsikringen frem til du er 70 år, og den varer ut det året du fyller 75 år. Forsikringssummen trappes gradvis ned fra du fyller 50 år. Forsikringen forutsetter medlemskap i folketrygden og godkjent helseerklæring.

Du kan velge mellom tre ulike forsikringssummer: • 12 G som I 2023 er 1 337 724 kroner

• 24 G som i 2023 er 2 675 448 kroner • 36 G som i 2023 er 4 013 172 kroner

AlderPris 12 GPris 24 GPris 36 G

18–35 år 337 674 1 011 36–40 år5941 1881 782 41–45 år9541 9082 862 46–50 år1 4572 9144 371 51–55 år1 8633 7265 589 56–60 år2 2254 4506 675 61–65 år2 3384 6767 014 66–70 år2 9335 8668 799 71–75 år4 7159 43014 145

Lav YS-pris på Alvorlig sykdom

Forsikringen passer for deg som ønsker ekstra økonomisk trygghet hvis du skulle bli rammet av en alvorlig sykdom. Alvorlig sykdom kan for eksempel være kreft, hjerteinfarkt, hjerneslag, MS eller alvorlig leddgikt.

Forsikringen gir en engangsutbetaling som du kan bruke som du vil, enten til å nedbetale gjeld, eller dekke ekstra utgifter – og eventuelt inntektstap – som du eller dine pårørende får på grunn av sykdommen. Både du og ektefelle/samboer kan kjøpe forsikringen til YS-pris.

G er folketrygdens grunnbeløp. G-en som gjelder i 2023 for YS er 111 477 kroner.

Andre YS-fordeler

Som YS-medlem får du også svært gode priser på andre Gjensidigeforsikringer.

Bilforsikring

med inntil 32 % YS-rabatt

Bil Kasko er Norges mest kjøpte bilforsikring. Som medlem får du inntil 32 % rabatt på bilforsikring. Du får også 2 000 kroner i redusert egenandel ved en kollisjonsskade per år.

Husforsikring med svært lav

YS-pris

Husforsikringen vår er en av Norges beste på gjenoppbygging av totalskadde hus. Med fullverdigaranti betaler vi alle kostnader for å bygge opp et nytt hus, uansett standard og alder på det gamle huset.

Reiseforsikring med 28 % YS-rabatt

Den gjelder fra du drar hjemmefra, enten du skal på en liten tur i nabolaget eller på ferie i utlandet. Du får blant annet

• dekket egenandelen ved skade på leiebil – på feriereiser med minst én overnatting

• ulykkesdekning som gjelder hele døgnet, uavhengig av om du er på reise eller ikke

• svært god dekning ved forsinkelse

• ubegrenset forsikringssum for reisegods (maks 40 000 kroner per enkeltgjenstand). Verdigjenstander erstattes samlet med 40 000 kroner

• bedre dekning ved skadet/tapt mobiltelefon. Egenandelen er 1000 kroner

Andre YS-rabatter på skadeforsikringer

Som medlem får du også 20 % avtalerabatt på andre private individuelle skadeforsikringer, som for eksempel på hytte-, båt- og hundeforsikring. YS Innbo, YS Hytteinnbo, YS Livsforsikring, YS Uførekapital med forskudd og YS Familieulykkesforsikring er allerede svært lavt priset. Det er derfor ikke avtalerabatt på disse. Det er heller ikke rabatt på individuelle personforsikringer.

YS Egen Bedrift

Er du selvstendig næringsdrivende, kan du få YS-rabatter på næringslivsrelaterte forsikringer.

Nyhet: Forsikring for deg som eier elsparkesykkel eller andre små elektriske kjøretøy

Som medlem får du 20 prosent rabatt på den nye elsparkesykkelforsikringen som er lovpålagt fra 1. januar.

Få full oversikt i Gjensidige-appen

Singel person, 29 år, med leilighet i OsloYS-prisPris fordelskunde i Gjensidige YS-medlemmet sparer YS Innbo med 30 % ungrabatt (0,5 mill.) 7462 5621 856 YS Uførekapital med forskudd på 10 G (5 G + 5 G)5 3666 094728 Reiseforsikring med 28 % YS-rabatt1 6571 888 231Bilforsikring til YS-pris (Nissan Leaf 2019)8 65510 4351 780 Total besparelse 4 595 Gift person, 33 år med ektefelle 33 år, to små barn og enebolig på Jevnaker YS-prisPris fordelskunde i Gjensidige YS-medlemmet sparer YS Innbo (ubegrenset forsikringssum)1 498*3 3991 901 YS Livsforsikring 24 G for begge1 3486 6125 264 YS Uførekapital med forskudd på 10 G (5 G + 5 G) for både seg og ektefelle, begge 34 år 12 52014 1821 662 YS Familieulykkesforsikring 38 G1 2432 4501 207 Hus Pluss til YS-pris4 8665 561695 Bilforsikring til YS-pris (VW Tiguan 2019)8 5229 195673 Reiseforsikring for hele familien1 5961 818222 Barneforsikring 4 7204 720Total besparelse 11 624

Som et resultat av OU ble det 01.10.2020 opprettet en egen maritim innsats seksjon i området Oslofjord med fokus på lystbåtkontroll og sekundært lastefartøy.

INNSENDT AV: ANDERS BRODAL RUUD, NT-O

Siden den tid har situasjonen vært uavklart for hvordan båtførerne – samt andre spesialfunksjoner – skal innplasseres i tolletaten under KARIUS prosjektet.

Ikke spesialfunksjon

Da ledelsen i GD nylig valgte å ikke ta med båtfører som spesialfunksjon føler flere tjenestepersoner i seksjonen at de nå er akterutseilt. Det betyr kort og godt at noe av mannskapet står igjen på kaia da skipet seiler.

For noen dreier overraskelsen seg om bare mangelen på selve anerkjennelsen fra arbeidsgiver mens andre kan si den kjente strofen -hva var det jeg sa?!

Mellom tre stoler

Båtførere er derfor blitt en udefinert gruppe

Båtførere

som har falt mellom tre stoler i prosessen med avklaring av hva som skal være spesialfunksjoner.

• Ikke favner vi under noe vaktlederfunksjon.

For øvrig trenger vi det ikke heller.

• Ikke favner vi under noe gradssystem ombord.

Vi har flat struktur. Den som til enhver tid sitter i førersetet har ansvaret ombord. Enkelt og greit.

• Ikke favner vi under spesialfunksjon. Til sist er vi heller altså ikke en spesialfunksjon.

Etter mitt syn finner man ikke et mer klassisk eksempel enn at båtførere nettopp er akkurat en spesialfunksjon som krever spesielle ferdigheter og kompetanse. Et økende fremtidig krav til ulike sertifikater og kurs er et kort eksempel på det.

Det å skulle navigere 10 tonn båt i stummende mørke i marsjfart mellom holmer og skjær i den mørke delen av årstiden er altså ikke definert som en spesialfunksjon i vår etat. Det er unødvendig å fortsette argumentasjonen her. Risikobildet er absolutt til stede.

Hva slags retorikk arbeidsgiver legger til grunn i sitt syn fremstår som en gåte.

Vi er en liten gruppe båtførere på totalt 11 tjenestepersoner med

• tre stk i Kristiansand

• en stk i Sandefjord

• fire stk i Oslo og

• tre stk på Svinesund. Pluss vår seksjonsleder i Kristiansand.

I løpet av to år har tre båtførere gitt seg i maritim seksjon og gått videre eksternt/ internt i etaten.

Vi kan bare håpe at ikke flere velger seg ut av seksjonen etter dette.

Etterspurt maritim kompetanse

Vi liker jobben og arbeidsoppgavene våre

akterutseilt!

godt! Trives bra og prøver å ikke la oss påvirke av det som skjer rundt om i etaten. Flere av båtførerne er over gjennomsnittet opptatt av det som flyter på sjøen. Interesse skaper engasjement i tollerarbeidet!

Vi stiller personell med etterspurt fartøyskompetanse på kort varsel og bidrar til oppdragsløsning både på Svalbard og i Kirkenes med kontroll av fartøy. En helt ny vinkling på arbeidsdagen. Vel og bra at vår kompetanse i etaten er etterspurt men arbeidsgiver kan ikke la være å definere vår rolle. Maritim seksjon Oslofjord skulle være et satsningsområde og etter to år oppleves det bare delvis ettersom det ikke satses på personellet.

I skrivende stund ligger det nå flere ulike typer stillinger i tolletaten ute på Finn.no. Har lagt merke til flere ganger tidligere at det brukes bilder av tollkryssere i jobbannonsene. Denne gangen brukes et bilde av T/K Svinør i samtlige annonser. Min personlige mening er at det ikke bør brukes bilder av tollkrysserne så lenge det ikke

satses på båtførerne som opererer dem. Det gir rett og slett en bismak.

Men bevares – hovedpoenget er at det selger jobbannonsen til tolletaten og det ser jo unektelig bra ut. Fartsfylt og spennende i godt vær!

Arbeidsgivers ansvar

Arbeidsgiver har et soleklart ansvar for å innplassere alle båtførere. De har valgt å ikke gjøre det til tross for at det ble opprettet en helt ny maritim seksjon. Uheldig.

Havner er bygd for båter. Båter er ikke bygd for havner. Det er på høy tid at det blir ryddet opp og båtførere får status som spesialfunksjon.

Med hilsen

ILLUSTRASJONSFOTO: NORSK TOLLBLAD