Håndbok for takhager

URBAN DYRKING Tips & triks

AAR4912 Ekspert i Team - Urban Dyrking V책ren 2016 NTNU Fakultetet for Arkitektur og Billedkunst

1

Gruppa vil rette en stor takk til Henrik “hest” og Jakob “jaguar”, som har vært fasilitatorer/ læringsassistenter i landsbyen vår, og til Stig Andre Larssæther, landsbylederen vår, som ordnet med finansiering til å trykke boka.

Vi takker også Bjørn Inge Melås og Månebakken borettslag for å ha stilt opp og svart på alle spørsmålene vi har hatt underveis.

2

Innhold Forord 3 Urbane hager 5 Tips & triks

7

Gjør det selv

17

Planter i hagen

31

Mat fra hagen

41

Egne notater 51

3

4

Forord Denne boka har sprunget ut fra et prosjekt i Eksperter i team, et fag for masterstudenter ved NTNU. Tema for prosjektet er urban dyrking og takhager, og gruppa vår har jobbet med taket på Månebakken borettslag i Trondheim som konkret case. Underveis i arbeidet vårt kom vi over mange gode idéer og tips, og vi ønsket å samle disse for å spre informasjon om urban dyrking, og for å inspirere både beboerne i Månebakken og andre til å begynne med dyrking i byen. Boka er ment som et springbrett til urban dyrking, og henviser videre til steder med mer informasjon. Den inneholder altså ikke alt du trenger, men er ment som et startpunkt for alle med en liten gartner i magen.

Tipsene er skrevet ned med det trønderske klimaet i bakhodet, men bør være generelle nok til at de kan brukes også andre steder i landet.

5

6

Urbane hager Urban dyrking er dyrking i by. Dette kan være alt fra privat dyrking på tak eller i bakgårder, til dyrking i parsellhager eller urbant landbruk i større skala. Det har etterhvert vokst fram mange former for urban dyrking. Det finnes blant annet geriljadyrkere som dyrker opp ledige jordflekker i byen, i New York finnes en skolehage på toppen av taket til skolen, og i Oslo har Herligheten parsellhage vokst opp i det tidligere industriområdet på Loallmenningen i Bjørvika. Vi håper dette bare er starten, og at grønne initiativer spretter fram i alle byens kriker og kroker.

7

8

Tips og triks til den urbane gartner

9

Grasrotinitiativer Mer om urban dyrkning

Mat og jord, der du bor, MAJOBO, er en nettverksorganisasjon som motiverer til handling. MAJOBO tar en aktiv del i å motivere til flere slike handlinger. De ønsker å dele kunnskap på frønivnå, og hjelpe med konkrete tips til hvordan man kan gå fram som egen kjøkkenhagemester. Du finner mer informasjon og kurs på www.majobo.no.

TagTomat er et dansk initiativ som vil inspirere til urbane dyrkingsløsninger. Finn ut mer på www.tagtomat.dk.

The High Line er en offentlig park i New York drevet på dugnadsinitiativ av Friends of the High Line. Dette er en fin kilde til inspirasjon, som viser noen av mulighetene som finnes i storbyer. Mer innformasjon finner du på www.thehighline.org.

I Trondheim er det i ferd med å vokse fram et grasrotinitiativ av samme type som MAJOBO. Trondheim kommune ønsker også å støtte opp om urbane dyrkingsinitiativer.

10

Tips til deg som vil dyrke selv av MAJOBO

Se an lysforholdene. Skal du plante i et nordvendt vindu eller i en skyggefull hage, så er forutsetningene dårligere, og du må velge sorter med omhu. Vekster med store blader kan være greit å få til, da de ikke krever så mye lys. Rips og rabarbra er gode dersom du har litt mer plass enn en vinduskarm, men ikke full sol. Dersom du ikke har nok naturlig lys, kan du hjelpe til med ekstra kunstig belysning.

Vekstvilkår. Sørg for god jord og god drenering. Dersom røttene blir stående i vann, så mugner de. Legg et potteskår eller litt leca i bunnen av potten slik at vannet blir drenert og hullene ikke tettes av jorda. Legg i en fiberduk slik at jorda ikke renner ut når du vanner. Dersom du setter et fat under potta, kan det lønne seg å legge noen steiner under potta, slik at potta ikke blir stående i vann. Gjødsle en gang i uka, og la jorda tørke opp mellom hver vanning. Spesielt urter tåler godt litt tørke.

11

Jordblanding. Det beste er å blande sin egen jord av halvparten økologisk plantejord og halvparten med sandholdig jord. Det er ofte lite næring i den jorda en får kjøpt på hagesenteret, den inneholder stort sett torv. De som er tilleggsgjødslet er godt merket.

En jordblanding med sand, torv, leir og kukompost er ok til priklede planter.

Ren plantejord er ofte for næringsrik og kan svi de aller minste plantene, derfor må du passe på å så i en litt mindre næringsrik jord.

Begynn enkelt. Start med noen få planter du liker, og utvid etter hvert, f.eks. urter og plukksalat. Brytsukkerert, ruccola, bladspinat, koriander, bladpersille, timian, salvie og oregano er eksempler på arter som er enkle å få til.

12

Vær tålmodig. Ikke la deg friste til å så for tidlig. Dersom plantene ikke får nok lys, vil du ikke få noen god avling. Dersom det i tillegg er varmt i rommet, (men lite lys) vil plantene strekke seg, få en svak struktur og knekke. Motsatte forhold, lite varme og mye lys, gir tette, lave og grønne vekster med god struktur.

Les instruksjonene på pakka. De ulike vekstene har ulike krav til vokseforhold og stell.

Plant gjerne vekstene med sammenfallende krav på samme sted, da blir de lettere å stelle.

Ikke så for tett. Da må du plante om tidligere for at vekstene ikke skal konkurrere med hverandre.

13

Kompost. Vekstene trenger gjødsel, og den beste måten å få god gjødsel er å holde egen kompost. Dersom du ikke har hage, kan du vurdere markkompost under kjøkkenbenken. Dersom du bor i Oslo, kan du kjøpe kompost i sekker fra Renovasjonsetaten. Brenneslevann er også en effektiv kilde til gjødsel. Høner er supert, de har krutt i avføringen og gir dessuten verdens beste husleie i form av ferske egg.

Renovasjonselskapene rundt omkring holder ofte gratis kompostkurs for kommunens innbyggere. Sjekk hjemmesiden til ditt lokale renovasjonsselskap.

Det er lov å jukse litt. Urter fra butikken (helst økologiske om du finner det)kan kuttes og settes i vann slik at de danner røtter. Deretter potter du dem og setter dem i vinduskarmen. De kan også deles og pottes om direkte. Butikkurten har nemlig ikke nok plass i den lille beholderen den selges i. Men dersom du deler den opp, kan du få den til å vare lenge.

14

Kartlegg ressursene rundt deg.

Mennesker, naboer, organisasjoner, skoler, barnehager osv. Hvem kan tenke seg å bidra?

Hvilke kompetanse besitter de ulike personene?

Naturlige ressurser (vann, solforhold, vindretning, jordforhold). Dette legger premissene for hva dere kan dyrke. Dersom jorda ikke er bra nok på stedet, kan dere bygge plantekasser eller plante i et gammelt badekar eller lignende.

Gjenstander, materialer, se etter gjenbrukspotensial! Det som er søppel for andre kan bli supre vekstbeholdere. En europall kan bli en flott benk eller en vertikal hage dersom den settes på høykant.

Se på beliggenheten. Dersom du ønsker å dyrke i en offentlig park, må dere først få tillatelse fra grunneier. Hør med kommunen, det kan tenkes at de er interessert i et samarbeid.

15

Planlegg. Hva vil dere dyrke? Fordel oppgaver. Vær realistiske i forhold til hvor mye tid dere ønsker å legge ned i fellesskapsprosjektet. Begynn enkelt første året så kan dere eventuelt utvide neste år.

Så rett i jorda. Det som ikke trenger forbehandling innendørs kan såes rett i jorda. Økologiske frø kan kjøpes på nett, fra blant annet Runåbergs Frøer eller Solhatt. Velg frø etter de forholdene dere har på dyrkestedet.

Spør andre om råd. Det finnes mange gode bøker å få kjøpt, blant annet Hannahs hage av Ellen-Beate Wollen, Planlegging av den økologiske hagen av Marianne Leisner eller Kjøkkenhage av Kirsty McKinnon.

16

Inspirere flere! Del det dere gjør, fortell om erfaringene deres, både gode og mindre gode. Slik kan dere inspirere flere til å bli med på laget eller til å starte sine egne prosjekter.

Spis! Tilbered måltider sammen og inviter til høsttakkefest!

Lykke til med en ny, givende hobby!

17

18

“Gjør det selv” for den urbane gartner

19

Vertikal urtehage Slik gjør du: Steg 1 - Skaff en europalle.

Steg 2 - Dekk til med dekkduk på den ene siden.

Steg 3 - Fyll i jord.

Steg 4 - Plant urter og sett på høykant.

20

Dyrking i bruskasser Slik gjør du: Steg 1 - Finn bruskasser og stable dem.

Steg 2 - Fyll jord i bruskassene.

Steg 3 - Plant i bruskassene.

Bruskasser er perfekte ĂĽ bruke for ĂĽ enkelt skille mellom de ulike plantevekstene eller mellom eierne av dyrkningskassene.

21

Salatkasser Slik gjør du: Steg 1 - Skaff en fruktkasse i plast som ikke er tett i bunnen.

Steg 2 - Skaff et stor stykke markduk som ikke er vanntett.

Steg 3 - Kle fruktkassen med markduken og klipp eller brett kanten inn.

Steg 4 - Fyll med jord.

Steg 5 - Så tre rader med forskjellige typer salat.

Steg 6 - Etter 2-3 uker kan du så to rader til mellom de andre radene.

Vannes jevnlig.

Steg 7 - Så nye rader etterhvert som salaten spises opp.

22

Jordbærtårn Slik gjør du: Steg 1 - Skaff 2 store plastpotter eller bøtter. Dersom det ikke allerede er hull i bunnen av bøtta, borr hull.

Steg 2 - Borr 12 store hull i bøtta.

Tre jordbærplantene gjennom hullene.

Fyll i med jord helt opp i den nederste bøtta.

Steg 3 - Stikk hull i korken på flaska.

Steg 4 - Sett flaska opp ned i den andre bøtta og sag av bunnen slik at flaska ikke stikker langt opp fra bøtta.

Flaska skal fylles med vann, slik at det kommer vann ned til den nederste bøtta.

Steg 5 - Fyll bøtta med jord halveis og resten med stein. Roter bøtta hver til annenhver uke for at alle plantene skal få sol.

23

Opp-ned tomat- og basilikumbøtte Slik gjør du: Du trenger: Jord En tomatplante, ca. 15-20 cm høy En tilitersbøtte med solid hank Steg 1 - Skjær et hull i bunn av bøtta med en diameter på ca. 5 cm.

Steg 2 - Fjern det meste av jorda rundt røttene på tomatplanta, og før planta forsiktig opp i hullet, slik at røttene stikker opp i bøtta, mens planta henger ned under. Pass på at stilken ikke blir skadet mens du gjør dette. Om et par blader brekker, er ikke dette like farlig.

Steg 3 - Nå holder du planta forsiktig på plass mens du fyller på med jord.

Steg 4 - Vann og gjødsle jevnlig. Nå kan du plante basilikum på toppen av bøtta. De to plantene trives godt sammen, og smaksmessig egner de seg også ypperlig sammen.

Steg 5 - Heng bøtta på en plass med mye sol og lite vind.

Dette tipset er hentet fra Helene Gallis’ bok “Dyrk byen!”.

24

Lag din egen kompost Slik gjør du: Steg 1 - Velg et sted. De fleste velger å plassere kompostbingen på et skjult sted, men det kan også være praktisk å plassere den i nærheten av utekjøkkenet. Både sol og skygge fungerer fint, men dersom bingen plasseres i skyggen vil det sannsynligvis være nødvendig å fylle på med vann innimellom.

Kompostbinger får du kjøpt på de fleste hagesentre. Skaff en kompostbinge med lokk for å holde lukten ute. Det bidrar også til å holde fuktighetsnivået innenfor det optimale.

Steg 2 - Følg instruksjonene som følger med for å montere bingen.

Steg 3 - Legg 5-10cm med hageavfall i bunnen.

Steg 4 - Legg i matavfall. Fyll opp med omtrent like mye hageavfall som matavfall.

Steg 5 - Overvåk fuktighetsnivået. Dersom det er for mye fuktighet, legg i mer hageavfall.

Dersom det er for tørt, fyll på med vann.

Steg 6 - Vend komposten annenhver uke. Det er viktig med nok oksygen for at komposten skal brytes ned.

25

Matavfall: matrester, frukt, grønnsaker, eggeskall, middagsrester

Hageavfall: blader, gress, kvister, ugress

26

Dette bør man ikke kaste i kompostbingen: Animalske produkter og fettete matrester.

NĂĽr er komposten ferdig?

Komposteringsprosessen kan ta alt fra noen mĂĽneder til flere ĂĽr avhengig av temperatur og avfall.

Test: Plant karsefrø i jorda fra kompostbingen; dersom det spirer er avfallet ferdig kompostert og kan taes i bruk.

27

Hønsehold i byen

Legg gode hønseplaner Høner krever omsorg. Før man skaffer seg høns i borettslaget er det viktig å avtale hvem som skal ha ansvaret for å mate dem og vaske hønsegården.

De kan godt leve i 7-8 år.

Sørg for å ha et lystett hønsehus der hønene kan lukkes inn om natta.

De må også ha varme i hønsehuset om vinteren. Minimum til fasiliteter må være et hønsehus med rugekasser, vagler, fôr- og vannbeholdere, tette beholdere til fôrsekkene og et sandbad i hønsegården.

28

Hønsemat Høner trives med en blanding av hønsefôr og kjøkkenavfall. Tørre rundstykker og vasne grønnsaker blir hønene kjempeglade for. Unngå rå poteter, avokado, fettete og sterkt krydret mat. De elsker ugress. Hønene trenger mye kalsium for å lage nye eggeskall. Ta gjerne vare på eggeskall, knus det fint og strø det utover hønsematen.

Lovgiving Det er tillatt å holde høns i tettbygde strøk. Forutsetningene er at man unngår å sjenere naboer med støy og lukt, samt at man sørger for god dyrevelferd.

Det finnes også restriksjoner når det gjelder kontakt mellom villfugl og høns; dette for å minimere faren for fugleinfluensa.

Bier

Ren Honning har en prægtig beroligende Indvirkning paa nervesvage Mennesker. Den som regelmessig før han gaar i Seng, tar ind 2-3 Spiseskeer Honning, sover rolig og føler sig tilfrisknet og styrket, naar han vaagner om Morgenen.

“Oldemors kjerringråd”, side 64-65

Bier er nyttedyr Birøkt kan være en fin hobby, men man må være forberedt på å bli stukket en gang i blant. Det anbefales imidlertid at man går på kurs før man starter med birøkt, og slike kurs arrangeres av Norges birøkterlag. Gjennom dem kan man også få kjøpt bier.

Bier er ikke spesielt aggressive, og det drives med birøkt omtrent overalt. Man bør likevel ta hensyn til naboer, og biene bør plasseres lengst mulig unna der folk er. Bikuber kan imidlertid fungere fint i et urbant miljø. Det er prosjektet Bybi fra Oslo et eksempel på. Mer informasjon om urban byrøkt finnes på www.bybi.no.

Alle planter trenger pollen for å formere seg, og bier er viktige for å få spredt pollenet. Med bier i nærheten kan avlingene bli større og få bedre kvalitet.

(All informasjon om birøkt er hentet fra Norges birøkterlags hjemmesider: www.norges-birokterlag.no)

29

Bygg ditt eget drivhus Det er ikke så vanskelig å bygge et eget drivhus. Man kan bygge drivhus av glass eller plast, og i alle størrelser. Det aller enkleste er å bygge opp et rammeverk og legge plastfolie over, men dette blir naturlig nok ikke så holdbart. Alternativt kan man kjøpe et ferdig drivhus, eller bygge et selv av aluminium og glass eller av gamle vinduer. Mulighetene er med andre ord mange. Det viktigste er at veggene slipper igjennom godt med lys, at det er tilpasset vindforholdene der drivhuset skal stå, og at drivhuset har mulighet for lufting.

Mye mer informasjon finner du i boka “Veksthuset i hagen” av Jon Stene, som er tilgjengelig gratis på Nasjonalbibliotekets nettsider: www.nb.no. I tillegg bugner Google av gode forslag til enkle løsninger.

PS: Mens du planlegger hvordan du skal bygge et stort drivhus, kan du lage et lite drivhus til vinduskarmen. Det gjør du enkelt ved å kutte av toppen på en brusflaske, fjerne merkelappene og sette den opp ned over en liten blomsterpotte. Husk at litt luft må slippe inn til planten.

30

Vanningssystem i hagen Har du en gammel hageslange, er det lett å lage et automatisk vanningssystem til hagen. Man tar hageslangen og legger den utover hagen slik at den strekker seg gjennom alle beddene som trenger vanning. Deretter stikker man små hull på slangen der den ligger i bed som skal vannes.

Slangen bør ende i et endestykke som er tett, slik at man opprettholder trykk i slangen og hindrer vannsvinn. Monter slangen på hagekrana, og la den stå på med svakt trykk i perioder med lite regn eller om du er bortreist i en periode.

Vær oppmerksom på at siden hageslanger ofte er laget av fleksibelt materiale, kan den tette seg selv. Dersom dette skjer, kan man sette inn små kapillærrør for å lede vannet ut av hageslangen.

31

32

Planter i hagen

33

Planter i hagen All informasjon om dyrking i denne delen er hentet fra “Norsk hageleksikon: pryd- og nyttevekster inne og ute” (1982), som er tilgjengelig gratis på Nasjonalbibliotekets hjemmesider: www.nb.no. I denne boka finnes også mye detaljert informasjon om hver plante, inkludert info om dyrking, høsting og skadedyr, med mer. Her er det spesielt verdt å merke seg informasjonen som finnes om jordsmonn og gjødsling, da ulike planter har ulike behov.

Feil jordsmonn og gjødsling kan påvirke både smak og hvordan planten gror og utvikler seg.

Det kan være fint å starte med noen planter som er lette å få til. Når man mestrer disse, kan man gå videre til mer avanserte vekster. Noen lette planter er krydderurter (med unntak av basilikum), salat (ruccola, bladsalat), sukkererter (spesielt brytsukkerert), tomater, gulrot, mais, reddik, paprika, agurk, grønnkål, jordbær, gressløk, asparges, rabarbra, rips, bringebær, potet og bønner.

En del av disse plantene finner du omtalt i boka; andre må du lete opp informasjon om selv. Her er boka vi har vist til ovenfor en god kilde. På nettsida vi har vist til ligger det også mange andre nyttige bøker tilgjengelig.

34

Løken er hardfør, og kan plantes ute på en solrik plass. Den kan sås fra midten av april til mai, og høstes ved behov, da umoden løk også kan spises.

“Løg overhodet er et fortræffeligt Lægemiddel mod svækket Fordøielse.”

“Oldemors kjerringråd” (1996), s. 63.

Agurken er en lite hardfør art, og bør derfor dyrkes i drivhus. Den kan sås i februar eller mars i drivhus, men trenger da kunstig lys og oppvarming.

Agurken krever også mye vann, så kunstig vanning er å anbefale.

35

Reddik er en hardfør grønnsak som kan stå både ute og i drivhus. Står den ute, trenger den imidlertid gode forhold. De kan sås i uoppvarmet drivhus, så lenge det ikke er frost.

Reddiken kan sås fra mars-april, og har relativt kort veksttid.

“Gaa saa meget som muligt i Solen. Saavel syge som sunde bør lægge sig disse Ord paa Hjerte, thi Sollyset har den største Indflydelse paa Bevaringen af Sundheden saavel som paa Helbredelsen av Sygdomme”.

“Oldemors kjerringråd”, s. 69

Paprikaen er en middels til lite hardfør art, som bør stå i drivhus. Den bør plantes i 20-25˚C; med andre ord enten inne eller i et oppvarmet drivhus.

Man kan høste paprika omtrent tre måneder etter at planten ble sådd.

36

Tomat er en middels til lite hardfør art, som kan dyrkes både ute i potte og i drivhus. Tomaten krever mye varme, og temperaturen bør ikke komme under 15˚C eller over 27˚C. I oppvarmet drivhus kan de høstes fra mars til november. Tomaten bør sås inne og settes ut når temperaturen er passende. Planten bør bindes eller støttes opp. Om tomatene dyrkes i potte, bør de settes på et lunt og solrikt sted.

Tomaten inneholder rikelig med A- og C-vitaminer, mineraler og antioksidanter.

“Det er vanskelig å tenke noe annet enn gode tanker mens du spiser en hjemmedyrket tomat.”

Lewis Grizzard, sitert på www.ordtak.no

Gulrota er en hardfør grønnsak. Det finnes mange gulrotsorter, og noen egner seg for tidlig såing, mens andre bør sås senere. Derfor kan man også så gulrot fra april (dersom klimaet er passende) og utover sommeren.

De tidligste sortene kan høstes fra de er på tykkelse med en finger, og deretter kan man høste utover sommeren, og fram til septemberoktober.

Gulrota er imidlertid ofte plaget av gulrotflue, som gir mark i røttene.

Dette problemet kan løses ved å legge fiberduk over gulrotplantene.

Visste du at når du koker og moser gulrøtter, frigjør du antioksidanter i gulrota. Dette gjør at kokte og moste gulrøtter inneholder tre ganger så mye antioksidanter som rå gulrøtter.

Foruten antioksidanter, finner du også mye A-vitamin, jern, kalium og fiber i gulrota.

37

Salat er en middels hardfør til hardfør plante, og kan dyrkes hele året i drivhus med oppvarming og kunstig belysning i den mørkeste perioden om vinteren. Om sommeren gror den også fint utenfor drivhus, og kan sås når jorda er fri for frost i april-mai og fram til august. Salat har forøvrig ikke så stort lysbehov, og kan derfor stå på mindre gunstige plasser i hagen.

Gjør som Skipper’n - spis spinat!

Spinat er en hardfør sort som bør stå et sted der den delvis er i skygge. Den kan sås i april-mai, og fram til juli, og kan høstes om våren, forsommeren og høsten. Midtsommers kan det imidlertid bli for varmt til at spinaten får god kvalitet.

38

Grønnkålen er veldig hardfør, og kan gro og høstes ute hele året. Frost vil gavne smaken, heller enn omvendt.

Den bør plantes fra slutten av mai til slutten av juni, og bladene har best smak mens de er små.

Grønnkålen er rik på både vitaminer, antioksidanter og mineraler, spesielt A-vitamin, C-vitamin og jern.

“Ja, ethvert Græs- eller Halmstraa mellem Læberne har den velgjørende Virkning at forhindre, at Munden bliver Tør”.

“Oldemors kjerringråd”, s. 66

Rødbeter er hardføre, og gror fint utenfor drivhus. De kan sås fra april-mai til juni, og kan høstes i hele sesongen fra de har nådd en diameter på ca. 3-4 cm. De kan også lagres utover høsten og vinteren; da bør de høstes så seint som mulig, men før det er fare for frost.

Rødbeten er en god kilde til fosfor, kalsium og jern.

39

Blomkålen er relativt hardfør. Det finnes ulike sorter som egner seg for såing og høsting til ulike tider, og ved å kombinere forskjellige sorter, kan blomkålen sås fra mars til juni og høstes fra tidlig om sommeren og utover høsten. De tidligste sortene bør sås inne og settes ut etterhvert.

“Oppå Lauvåsen veks det jordbær fine jordbær, raue jordbær hele væla er bære jordbær, finn et strå og træ dom på Oppå Lauvåsen veks det gutter fine gutter, lange gutter, hele væla er bære gutter, finn et strå og træ dom på”.

- Fra “Vise for gærne jinter” av Alf Prøysen “Det er med ‘pigen’ som med blomkålen, begge skal ‘yde’ lett motstand”.

- fra “Blindveien” av Edith Schuster

Jordbær bør plantes på lune og varme plasser, og kan høstes fra slutten av juli i Trøndelag.

Jordbærplanten er flerårig, og kan overvintre ute. Man skaffer lettest nye jordbærplanter ved å kjøpe ferdige planter, eller bytte til seg avleggere.

Jordbærplanta sprer seg selv, så når du først har jordbær i hagen, er det lett å skaffe flere.

Jordbær er rike på antioksidanten fenol og C-vitamin.

40

Potet er en middels hardfør plante.

Den kan sås når jorda har nådd en temperatur på 8-10˚C, og må høstes før frosten setter inn.

Poteter kan høstes hele sesongen, men det er anbefalt å dyrke sorter som kommer tidlig i egen hage, i og med at poteten er både billig og god i butikken hele høsten. Man planter potet ved å legge settepoteter ut i jorda. Vil man ha ekstra tidlig høsting kan man la potene spire før man setter dem ut.

Man bør sette potetene så tidlig som mulig, og man kan starte med høsting av de tidlige sortene rett før blomstring, omtrent to måneder etter at potetene er satt.

Sett meg i muld så får du ære og gull, sett meg i stein så får du gnage på bein, sa poteten.

“Ligesom Planterne kun kan trives og vokse, hvor der er godt Lys, saaledes behøver Menneskene og Dyrene ogsaa Lys for at kunne bevare deres Sundhed og Liv”.

Oldemors kjerringråd, s. 70

Rips, solbær og stikkelsbær er bærbuskplanter i slekta ribes.

De trives godt i vanlig hagejord, og kan stå i sol eller halvskygge.

Bærene egner seg godt til gelé, syltetøy og saft, og også til dessert og kaker. Om man vil starte med en av disse bærbuskene, er det lettest å starte ved å skaffe seg en avlegger.

41

Krydderurter skal plantes på en solrik plass. Ulike krydderurter kan gjerne plantes sammen i et jordstykke med helning (eller i en vertikal urtehage, se seksjonen med tips og triks), der urtene med størst vannbehov plantes nederst.

Rosmarinen er flerårig, men bør overvintre inne, og kan settes ut i maijuni. Det er derfor en fordel å plante den i potte, slik at det er lett å flytte den. Den er varmekjær og bør stå på en solrik plass.

Oregano er en hardfør plante, som kan overvintre ute. Den bør plantes på en solrik plass.

Basilikumen er lite hardfør, og bør stå på et lunt sted med mye sol. Den er ikke flerårig, og bør sås i april ved en temperatur på ca. 13˚C, før den settes ut i mai-juni.

42

Dillen er hadfør, og bør dyrkes på en solrik plass. Om man sår med jevne mellomrom fra april til juni, har man dill gjennom hele sommeren.

Kruspersille kan dyrkes som flerårig, men det anbefales å dyrke den som ettårig, i og med at bladene har best smak det første året. Den bør vokse på et sted med delvis skygge.

Persillen kan sås inne i mars, og plantes ut etter 6-7 uker, eller den kan sås ute fra april til juni. Den kan høstes når den har nådd en høyde på 15 cm.

Gressløken er hardfør og flerårig, og sprer seg selv utover i hagen. Den kan overvintre ute. Kan stå i full sol eller på et sted med halvskygge. Man kan også ta opp litt av gressløken i september og plante den i en potte som man setter inn, så har man gressløk hele vinteren. Gressløken kan sås i potter i mars, og settes ut i mai.

Peppermynte er en hardfør type mynte som kan overvintre ute. Den er en staude, og sprer seg derfor utover i hagen. Peppermynten bør plantes tidlig om våren.

43

44

Oppskrifter til den urbane gartner

45

Myntete Du trenger:

Slik gjør du:

Ferkse mynteblader Vann Honning Sukker

Skyll en håndfull mynteblader i kaldt vann. Kok opp vann. La mynten ligge i vannet i ca 10 min. Ha i honning eller sukker dersom du ønsker en søt te. Server.

Mynten kan også tørkes og brukes til te senere.

46

Grønnsakssmoothie Du trenger:

Slik gjør du:

1 gulrot 1/2 agurk 1 grønt eple 1 håndfull spinat Noen mynteblader

Miks alt i en blender til det er flytende og alle klumper er borte.

Server.

47

Bondeomelett Du trenger:

Slik gjør du:

800 g kjøttdeig 10 stk egg 2 ss margarin eller olje til steking 2 dl vann 1 ts salt 1⁄2 ts pepper ca 3-400g ferdigkokte poteter 1⁄2 stk purre 2 stk tomat

Bondeomeletten kan lages med middagsrester og selvvalgte grønnsaker, eller du kan følge oppskriften nedenfor. Mindre porsjoner bondeomelett kan også lages i stekepanne.

Stek kjøttdeig i en stekepanne med margarin eller olje.

Pisk sammen egg, vann, salt og pepper.

Skjær potet, tomat og purre i skiver.

Legg kjøttdeig, potetskiver og purre lagvis i en ildfast form. Hell over eggeblandingen. Legg tomatskivene på toppen. Dekk til formen med aluminiumsfolie og stek bondeomeletten i stekeovnen på 220 °C i ca. 20 minutter.

(Oppskriften er tilpasset fra www.matprat.no)

48

Rotgrønnsakssuppe fra hagen Du trenger:

Slik gjør du:

I denne oppskriften kan du bruke de grønnsakene du har tilgjengelig. Nedenfor finner du et forslag:

Skrell grønnsakene, og kutt dem opp i passelige biter. Kok grønnsakene med buljong i 15-20 minutter. Smak til med mer buljong ved behov. Serveres rykende varm. Pynt gjerne suppa med friske urter fra hagen.

Et par beter (rødbeter anbefales, for de gir suppa en fin, varm farge) 1 søtpotet 2-3 gulrøtter 1 løk 1/2 purre 1 persillerot 1 pastinakk 1/2 sellerirot 1 l buljong (grønnsak, kjøtt eller kylling)

Suppa kan serveres som et vegetarmåltid med brød, men smaker ekstra godt med kyllingboller (se oppskrift på neste side).

(Oppskriften er inspirert av oppskriften på rotgrønnsaksuppe på Monicas matverden - www.monicasmat.blogspot.com)

49

Kyllingboller med kruspersille fra hagen

50

Du trenger:

Slik gjør du:

400 g kyllingkjøttdeig 1 ts paprikapulver 1 ts hvitløkpulver eller tre fedd frisk hvitløk 1/2 ts salt 1/2 ts pepper 1/2 ts spisskummen noen dusker frisk kruspersille fra hagen 1/2 dl matfløte

Bland alle ingrediensene godt sammen, og form boller i passelig størrelse (hvis de skal brukes i suppa på forrige side, kan det være en fordel at de er ganske små).

Ha bollene i en suppe, eller server dem med frisk salat og poteter fra hagen.

(Oppskriften er inspirert av oppskriften på kyllingboller på Monicas matverden - www.monicasmat.blogspot.com)

Hønsefrikassé og -suppe Du trenger:

Slik gjør du:

4-5 personer

Kok høna i ca. halvannen time i lettsaltet vann. Ta deretter opp høna og del den opp i passelige serveringsstykker. Hold disse varme. Skum deretter krafta.

1 høne 2 l vann 1 ts salt Til suppa: salt 1 gulrot Til frikasséen: 2 ss hvetemel 2 dl fløte eller en boks vikingmelk diverse selvvalgte grønnsaker, gjerne fra hagen, for eksempel gulrot, purre, sukkererter, blomkål, brokkoli, erter, etc.

Ta av en passelig mengde kraft til suppa, og smak den til med salt. Et par minutter før servering rives gulrota oppi suppa. Suppa egner seg godt som forrett til frikasséen.

Del opp grønnsakene og kok dem så vidt møre i lettsalta vann. Ta vare på litt av grønnsakskrafta til sausen, og legg grønnsakene og hønsekjøttet på et fat.

Kok opp hønsekrafta med fløte/vikingmelk, og spe ut med grønnsakskraft dersom det trengs for å få mer saus. Lag meljevning av hvetemel og vann, og ha i nok til at sausen blir passelig tykk. Ha litt av sausen over grønnsakene og kjøttet, og server resten ved siden av. Retten serveres med poteter.

(Hvis du ønsker å bruke høns fra egen hage i frikasseen, finnes det instruksjoner for slakting og flåing av høns i Henriette Schønberg Erkens “Stor kokebok for større og mindre husholdninger”).

Denne er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider: www.nb.no.

51

Ripsgelé Du trenger:

Slik gjør du:

1 kg rips 4 dl vann

Rips som skal brukes til gelé må plukkes tidlig. Ripsen skal plukkes etter at den har blitt rød, men mens den fortsatt har en skarp, syrlig smak. Da har den fortsatt rikelig med pektin, som er et naturlig stivelsesmiddel som finnes i rips.

per liter sur saft: 1 kg sukker I tillegg trenger du sileduk og stativ, og denaturert sprit (for eksempel rødsprit)

Skyll bæra. Kok opp vannet, og tilsett bæra. Kok i ca 10-15 minutter, til bæra ser utkokte ut og all safta er ute av bæra. Hell bæra i et sileklede til avrenning, og la det renne i minst en halv time. Du kan gjerne la det stå over natta. Du kan klemme litt på kledet for å få ut mer saft, men unngå å klemme for mye, da det kan gjøre geleen grumsete.

Ta pektinprøven for å undersøke om det er nok pektin i safta til at geleen blir stiv. Bland 1 ts saft med 1 ts denaturert sprit i en liten kopp. Hvis det danner seg en geléklump i løpet av en halvtime, er det nok pektin i safta til at geléen blir stiv. Dersom det ikke danner seg en geléklump kan man tilsette Certo fruktpektin (grønn pose), som fås kjøpt i matbutikker.

Følg instruksjonene på pakka.

Nå koker du opp den usukrede safta med sukker. La det koke i 10-15 minutter. Nå kan du ta geléprøven for å se om geléen er stiv: Dypp en tørr skje i den kokende safta, og la safta renne av skjea. De første dråpene vil renne lett av, men de siste dråpene er seigere, til de til slutt blir hengende igjen på skjea. Dersom dette skjer, er geléen ferdig. Pass på at geléen ikke koker for lenge; da blir den seig, og ikke stiv.

52

Ha den ferdige geléen på rene, steriliserte glass. Du steriliserer glassene ved å koke glass og lokk i en kjele. Dette er viktig for å gi geléen lang holdbarhet. Fjern eventuelt syltetøy langs kanten med en ren klut, og skru på lokket.

Hagekake Du trenger:

Slik gjør du:

2 egg 2 dl sukker 2 dl hvetemel 1 ts bakepulver

En fin kake som passer godt med det utvalget av bær som til enhver tid er i sesong, og som man har tilgjengelig.

3 dl bær 50 g hakka mandler 50 g kaldt smør Til pynt: friske bær og blader

Pisk egg og sukker til stiv eggedosis. Bland mel og bakepulver ha deretter dette i eggedosisen. Ha bakepapir i en springform, og smør denne med smelta smør/ margarin og strø med semulegryn. Hell røra i formen, og dryss bær og mandler oppå. Ha gjerne et dryss med sukker på også. skjær smøret med ostehøvel, og fordel det over kaka. Stekes på nederste rille i ca. 35 minutter på 175˚C. Pynt kaka med friske bær og blader, og server gjerne med krem eller is til.

53

54

Egne notater

55

56

57

58

59

60

61

62

Fra venstre: Theodor Braatøy, Marie Skara, Karen Langsholt Holmqvist, Julia Velken Kverneland og Mads Løkeland Slåke

63

Matproduksjon i urbane strøk skyter fart, og denne internasjonale trenden har også nådd Norge. Kan dyrking på taket løse utfordringer med lokal matproduksjon i den tette, klimavennlige byen? Kan takhagen skape sosial bærekraft, nye fellesskap og nye næringsmuligheter etterhvert som byen vokser seg stadig tettere?

Denne boka har sprunget ut fra et prosjekt i Eksperter i team, et fag for masterstudenter ved NTNU. Tema for prosjektet er urban dyrking og takhager, og gruppa vår har jobbet med taket på Månebakken borettslag i Trondheim som konkret case. Underveis i arbeidet vårt kom vi over mange gode idéer og tips, og vi ønsket å samle disse for å spre informasjon om urban dyrking, og for å inspirere både beboerne i Månebakken og andre til å begynne med dyrking i byen.

Boka er ment som et springbrett til urban dyrking, og henviser videre til steder med mer informasjon. Den inneholder altså ikke alt du trenger, men er ment som et startpunkt for alle med en liten gartner i magen. Tipsene er skrevet ned med det trønderske klimaet i bakhodet, men bør være generelle nok til at de kan brukes også andre steder i landet.

64