sofie xiaofen gjerull rolf melheim
1 KINESISK MANDARIN PORTEN TIL MIDTENS RIKE
TELL FORLAG
INNHOLD Kart
s. 4
Forord
s. 7
Uttaleregler for pinyin
s. 8
Tone – og uttaleøvelser
s. 10
Oversikt over radikalene i kinesisk
s. 12
De mest brukte strekene i kinesisk
s. 22
Innhold leksjonene
s. 24
Leksjon 1
s. 26
Leksjon 2
s. 32
Leksjon 3
s. 40
Leksjon 4
s. 52
Leksjon 5
s. 64
Leksjon 6
s. 74
Leksjon 7
s. 84
Leksjon 8
s. 92
Lekjson 9
s. 104
Leksjon 10
s. 116
Ordliste
s. 132
Bildereferanser
s. 142
Russland
Mon
Afg. Pak.
KATMANDU
Myanamar
Bengalbukta
ULAN BATOR
ngolia INDRE NordKorea
Gulehavet
SørKorea
Lanzhou
Øst-Kinahavet
TAIWAN
Filippinene Sør-Kina-havet
6
FORORD
Kjære elev, foreldre og lærer VELKOMMEN TIL PORTEN TIL MIDTENS RIKE Vi gleder oss til ta å deg med på en spennende reise til et nytt språk, en ny og annerledes kultur og et annerledes land. Når du har valgt å lære kinesisk, har du tatt et modig og klokt valg. Kinesisk kan for mange virke fremmedartet og vanskelig, men du vil fort oppdage at det tross alt er mange likheter mellom norsk og kinesisk. En lærer i kinesisk har en gang sagt at «Kinesisk er ikke vanskelig, men heller ikke lett», og det har han helt rett i. Kinesisk er verdens største språk. Når man bruker benevnelsen kinesisk, mener man vanligvis mandarin. I dag er mandarin det felles talespråket i Kina, og alle kinesere må lære mandarin i skolen. Flere hundre millioner kinesere har mandarin som morsmål. Ordforrådet er rikt, sannsynligvis størst i verden på grunn av den sterke skriftkulturen og den lange historien. Denne læreboka legger hovedvekt på å lære å forstå og å snakke kinesisk. Av den grunn legger vi stor vekt på lydskriften pinyin, som betyr sammensatte lyder, dvs. konsonanter og vokaler i kombinasjon. Pinyin skrives med latinske bokstaver, noe som forenkler innlæringen, og som erfaringsmessig fører til at man raskere kommer i gang med å snakke språket. I starten er det viktig at man legger stor vekt på riktig uttale og riktige toner. Selv om hovedfokuset er på lydskrift og muntlig kommunikasjon, skal man ikke glemme de kinesiske tegnene. Når det gjelder tegn, er målet for undervisningen gjenkjenning. For å oppnå dette kreves en del skrivetrening. Men ikke overdriv dette, slik at det – siden antall undervisningstimer hver uke er begrenset – blokkerer for lytte- og tale-
treningen. Vi legger også under Huskehjelp vekt på å forklare tegnenes oppbygning, slik at de skal bli lettere å huske. Noen av disse tegnforklaringene er kompliserte, men vi har likevel valgt å ta dem med fordi de er interessante og gir kulturkunnskap om et tidligere godseierpreget, statsstyrt jordbrukssamfunn. NOEN GODE TIPS TIL DEG SOM SKAL LÆRE KINESISK:
• Ta dine egne notater. Skriv ned og oppbevar all grammatikk, alle oppgaver og besvarelser i en arbeidsbok. • Lag «flashcard» til alle tegnene. • Lær tegn gjennom radikaler og tegnets deler. Dette vil gjøre det lettere å gjenkjenne, huske og reprodusere kinesiske tegn. • Bruk fantasien og lag dine egne huskeregler til tegnene. • Lær setninger framfor løsrevne enkeltord. • Snakk så mye kinesisk som mulig med medelever og lærere. • Oversett mest mulig av tekstene til kinesisk ordstilling – samtidig som du også oversetter til korrekt norsk. Da lærer du noe om forskjellene i grammatikk og syntaks mellom de to språkene. • Repeter mye og les høyt. Særlig bør mye brukte setninger prioriteres og gjentas så ofte som mulig. • Ikke vær redd for å gjøre feil!
Vi ønsker deg av hele vårt hjerte lykke til! SOFIE XIAOFEN GJERULL
ROLF MELHEIM
7
INNLEDNING
UTTALEREGLER FOR PINYIN Kinesiske tegn er ikke en alfabetisk skrift. De fleste tegn er bilder eller malerier som viser noe fra virkeligheten eller noe abstrakt. Tegnene inneholder et betydningselement kalt radikalen (rotelementet), som gir hint om betydningen. I tillegg kan noen sammensatte tegn ha et element som viser til uttalen. Fordi uttalen endrer seg over tid, kan denne imidlertid være forandret.
HVA ER PINYIN? Pinyin 拼音, eller Hanyu Pinyin 汉语拼音, hanspråkets pinyin, er det offisielle systemet for å angi tegnenes uttale med alfabetisk skrift. Vi kan oversette pinyin med stavelyder, som er som hos oss: konsonanter og vokaler i kombinasjon. Korrekt pinyin skrives også med toner, eller aksenter - som det finnes fire av. Tonene plasseres over vokalene slik som angitt nedenfor.
TONENE:
1. tone: Høy, jevn tone som holder seg på
samme nivå gjennom hele ordet: mā (kortform for mamma).
2. tone: Begynner lavt og stiger kort, som om
man sier noe litt spørrende: Duu... ? Kalles den stigende tonen: má (hamp).
3. tone: Lav tone som faller litt før den stiger: mǎ (hest).
4. tone: Tone som begynner høyt, er kort og faller brått. Som når man sier bestemt: Nei! Kalles den fallende tonen: mà (å skjelle ut).
Nøytral tone: Uten tone (av og til kalt 5. tone): ma (spørrepartikkel).
8
1.TONE
2.TONE
3.TONE
4.TONE
5 4 3 2 1
Det er ofte 2. tone og 4. tone som er vanskeligst for oss å lære. Når man uttaler ord i 3. tone, kan man tenke seg at det står to like vokaler der. Eksempel: nǚ (kvinne) [nyy].
HVOR SKAL TONEMERKET STÅ? «a» og «e» tar alltid tonemerket. (Ingen stavelser finnes på mandarin der begge disse opptrer sammen.) Hvis kombinasjonen «ou» finnes, tar «o» tonemerket. Eksempel: gǒu (hund). I alle andre tilfeller tar siste vokal tonemerket. Eksempel: liù (seks).
INNLEDNING
BOKSTAVENE Lydskriften pinyin ligger tett opp til norsk. Noen avvik finnes imidlertid. Vi velger her å ikke ta med bokstaver som det erfaringsmessig er lett for oss å uttale. Det som nedenfor står i hakeparentes [ ... ], er ikke en offisiell lydskrift, men ment som et hjelpemiddel for raskere å få til riktig uttale. Viktigst er det selvsagt å lytte til læreren og de innleste lydfilene.
o: Nær o: dōng (øst) [dong].
Nær å: duō (mange) [doå].
y: y er foran vokalen i nesten stum. Eksempel: yī (en) [i].
Ellers uttales y nær norsk j – med en svak y foran. Eksempel: yáng (sau) [jang].
ü: Nær y: nǚ (kvinne) [nyy]. u: Nær o: bù (ikke) [bo]. Men etter j, q, x og y
c: Nær norsk ts: cóng (fra) [tsong].
uttales u nær norsk y med svakt rundede lepper (u er her egentlig en ü). Eksempler:
q: Nær tj: qī (syv) [tji].
• qù (å gå, dra, reise) [tjy].
x: Nær den vislelyden som finnes i «k» i det
• yù (jade) [y].
KONSONANTER:
norske ordet kino. Eksempel: xī (vest) [xi].
zh: Nær dsj: zhōng (midt i) [dsjong]. VOKALER:
a: Uttalen av a i pinyin varierer noe.
Nær norsk e: tiān (himmel) [tjienn]. Gjelder ord som ender på -ian. Nær a: ān (fred) [ann]. Nær æ: sān ((tallet) tre) [sæn].
DIFTONGER:
– ao: Nær aou: Eksempel: hǎo (bra) [haou]. – iu: Nær iou: liù (seks) [liou]. – ou: Nær åou: gǒu (hund) [gåou]. – ui: Nær uei: huì (å kunne) [huei].
e: Nær e: fēn ((en) del) [fenn]. Nær a: èr (to) [ar]. Nær ø: hē (elv) [hø].
9
INNLEDNING
TONE- OG UTTALEØVELSER PINYIN
TEGN
OVERSATT
PINYIN
TEGN
OVERSATT
1. tone + de andre tonene
3. tone + de andre tonene
Shāndōng
山东
Shandong (en provins: Fjellene øst)
Běijīng
北京
Beijing/Peking
Zhōngguó
中国
Kina
Fǎguó
法国
Frankrike (Lovenes land)
kāishǐ
开始
å begynne
Nǐ hǎo
你好
God dag / Hei!
gōngzuò
工作
arbeid
mǐfàn
米饭
(kokt) ris
gēge
哥哥
eldre bror
wǎnshang
晚上
kveld
2. tone + de andre tonene Chángjiāng
长江
Yangtsekiang
Huánghé
黄河
Den gule flod
rénkǒu
人口
befolkning
báicài
白菜
kinakål
míngzi
名字
navn
10
4. tone + de andre tonene Sìchuān
四川
Sichuan (en provins: Fire elver)
dìtú
地图
kart
Shànghǎi
上海
Shanghai
zàijiàn
再见
ses igjen; på gjensyn
dìfang
地方
et sted
INNLEDNING
Hei!
你好!
Kina
中国
Navn
名字
På gjensyn!
再见
11
INNLEDNING
OVERSIKT OVER RADIKALENE I KINESISK RADIKAL NR.
RADIKAL
1
一
en, alene; først; himmelen
2
丨
3
12
NORSK
PINYIN
ANTALL STREKER
VARIANTER
yī
1
linje, bevegelse
shù
1
丶
punkt, prikk
diǎn
1
4
丿
skråstrek, bevegelse; å kaste
piě
1
乀 乁
5
乙
andre, neste
yǐ
1
乚 乛
6
亅
krok
gōu
1
7
二
to, dobbel; å gjenta
èr
2
8
亠
et lokk, et dekke
tóu
2
9
人
person, folk
rén
2
10
儿
føtter, barn, sønn
ér
2
11
入
å gå inn; inngang
rù
2
12
八
åtte; å dele
bā
2
13
冂
dørramme, boks
jiōng
2
14
冖
beskyttelse; over
mì
2
15
冫
is
bīng
2
16
几
bord, alter; hvor mange
jī, jǐ
2
17
凵
boks, beholder, grop
qǔ
2
18
刀
kniv
dāo
2
19
力
styrke, kraft, makt
lì
2
20
勹
å pakke inn, dekke
bāo
2
21
匕
øse, skje, kniv
bǐ
2
22
匚
boks, kurv
fāng
2
亻
丷
刂
INNLEDNING
23
匸
boks, skrin; å skjule
xǐ
2
24
十
ti; perfekt
shí
2
25
卜
spådomskunst; å velge
bǔ
2
26
卩
segl (autoritetssymbol)
jié
2
27
厂
klippe, høyde; klippebolig
hàn
2
28
厶
privat, vanlig
sī
2
29
又
igjen; hånd
yòu
2
30
口
munn, åpning
kǒu
3
31
囗
innhegning, mur
wéi
3
32
土
jord, leire, territorium
tǔ
3
33
士
lærd; adelig
shì
3
34
夂
å gå sakte
suī
3
35
夊
å gå med besvær
zhī
3
36
夕
skumring, natt
xī
3
37
大
stor; eldst
dà
3
38
女
kvinne, jente
nǚ
3
39
子
barn, sønn, mester
zǐ
3
40
宀
tak, hus
gài
3
41
寸
en tomme, lengde, hånd
cùn
3
42
小
liten, ung
xiǎo
3
43
尢
halt; å anstrenge seg
yóu
3
44
尸
lik, kropp, ånd
shī
3
45
屮
plante som spirer
chè
3
ナ
尣
艹
13
INNLEDNING
14
46
山
fjell, høyde
shān
3
47
川
elv, vann, lavland
chuān
3
48
工
arbeid, profesjon
gōng
3
49
己
en selv, personlig; tråd
jǐ
3
50
巾
tøystykke, håndkle
jīn
3
51
干
trestamme; tørr
gān
3
52
幺
silketråd; noe lite
yāo
3
53
广
klippe, skur, vid, enorm
guǎng
3
54
廴
å skride fram; reise
yǐn
3
55
廾
hender forent; å løfte
gǒng
3
56
弋
å skyte med en bue
yì
3
57
弓
bue; å bøye
gōng
3
58
彐
snute på gris; bust, pensel
jì
3
59
彡
langt hår; ornament
shān
3
60
彳
å gå sakte; vei
chì
3
61
心
hjerte, kjerne, forstand
xīn
4
62
戈
våpen med langt skaft
gē
4
63
户
dør, hus, familie
hù
4
(戶)
64
手
hånd, person, faglært
shǒu
4
扌
65
支
gren; å støtte opp, heve
zhī
4
66
攴
å banke lett, slå
pū
4
67
文
språk, skrift, kultur
wén
4
68
斗
et kornmål, en krukke
dǒu
4
巛 巜
彑
忄
攵
INNLEDNING
69
斤
øks; en halv kilo
jīn
4
70
方
side, firkant, område, sted, plass, retning, metode
fāng
4
71
无
ikke, negativ, uten
wú
4
72
日
sol, dag, dato
rì
4
73
曰
å si, rope
yuē
4
74
月
måne; måned
yuè
4
75
木
et tre, en stokk; treverk
mù
4
76
欠
å puste, gjespe, mangle
qiàn
4
77
止
å stoppe, forby
zhǐ
4
78
歹
å brekke i to; dårlig; død
dǎi
4
79
殳
en hånd og et våpen
shū
4
80
母
mor
mǔ
4
81
比
å sammenlikne, etterlikne
bǐ
4
82
毛
hår, fjær, pels
máo
4
83
氏
klan, familie
shì
4
84
气
damp, luft, livsenergi
qì
4
85
水
vann, elv
shuì
4
氵
86
火
ild, sinne; å haste
huǒ
4
灬
87
爪
klo, negl
zhǎo
4
爫
88
父
far
fù
4
89
爻
å blande seg med; bevegelse
yáo
4
90
爿
et trestykke
qiáng
4
91
片
en planke, tynn skive
piàn
4
毋
丬
15
INNLEDNING
16
92
牙
tann, elfenben
yá
4
93
牛
okse, ku
niú
4
牜
94
犭
en hund; voldsom
quǎn
3
犬
95
玄
mørk, okkult
xuán
5
96
玉
jade, juvel; ren, vakker
yù
5
97
瓜
melon, gresskar
guā
5
98
瓦
takstein, leirvarer
wǎ
5
99
甘
søt; søtt; å skjemme bort
gān
5
100
生
å bli født, vokse, leve; elev
shēng
5
101
用
å bruke; nyttig
yòng
5
102
田
risfelt, åker, gård
tián
5
103
疋
en rull tøy, en fot
pǐ
5
104
疒
sykdom
bìng
5
105
癶
to skritt; å bevege seg framover
bō
5
106
白
hvit, klar, ren
bái
5
107
皮
skinn, lær, pels
pí
5
108
皿
en skål, et kar
mǐn
5
109
目
øye; innsikt, mål
mù
5
110
矛
lanse, spyd
máo
5
111
矢
pil; rett fram; å sverge ed
shǐ
5
112
石
stein, mineral
shí
5
113
示
ånd; å åpenbare, vise
shì
5
114
禸
spor, sti; å tråkke på
róu
4
王
礻
INNLEDNING
115
禾
korn, ris, avling
hé
5
116
穴
hule, grotte, grav
xuè
5
117
立
å stå oppreist, starte, etablere
lì
5
118
竹
bambus
zhú
6
119
米
ris, kjerne
mǐ
6
120
纟
silke; tynn tråd
sī
3
121
缶
krukke; urne
fǒu
6
122
网
nett
wǎng
6
123
羊
sau, geit
yáng
6
124
羽
fjær
yǔ
6
125
老
gammel, ærverdig, erfaren
lǎo
6
126
而
og ennå; men
ér
6
127
耒
plog
lěi
6
128
耳
øre; å høre
ěr
6
129
聿
pensel; hurtig
yù
6
130
肉
kjøtt, fruktkjøtt
ròu
6
131
臣
undersått, tjener, embetsmann
chén
6
132
自
en selv; personlig, naturlig
zì
6
133
至
å ankomme; til
zhì
6
134
臼
en morter; å føye sammen
jiù
6
135
舌
tunge
shé
6
136
舛
å konfrontere; feilaktig
chuǎn
6
137
舟
båt, skip
zhōu
6
⺮
(糸)
罒
17
INNLEDNING
18
138
艮
seig, hard, sta; fortvilelse
gèn
6
139
色
farge, sjarm
sè
6
140
艹
gress
cǎo
3
141
虍
tiger; vill, tapper
hǔ
6
142
虫
insekt; temperament
chóng
6
143
血
blod, energi; nært slektskap
xuě
6
144
行
å gå til fots, reise; vei
xíng
6
145
衣
klær
yī
6
衤
146
西
vest
xī
6
覀
147
见
å se, møte; idé
jiàn
4
(見)
148
角
horn, hjørne (en krukke)
jiǎo
7
149
讠
å snakke, mene; språk
yán
2
150
谷
kløft, trang dal
gǔ
7
151
豆
bønne, ert; et kar
dòu
7
152
豖
gris
shǐ
7
153
豸
et smidig dyr med klør; mystisk
zhì
7
154
贝
skjell, penger
bèi
4
155
赤
rød, purpurrød; lojal
chì
7
156
走
å gå, løpe; fra
zǒu
7
157
足
en fot, base
zú
7
158
身
kropp, mave; en selv
shēn
7
159
车
vogn
chē
4
160
辛
med sterk smak; bitter
xīn
7
艸
言
(貝)
(車)
INNLEDNING
161
辰
tidlig morgen; lykke
chén
7
162
辶
å gå fort, reise
chuò
3
163
邑
landsby, by, regjeringssenter
yì
7
164
酉
vin
yǒu
7
165
釆
å skille mellom, sortere
biàn
7
166
里
landsby, hjemsted; innside
lǐ
7
167
钅
metall, gull
jīn
5
金
168
长
lang, sterk
cháng
4
(長)
169
门
port, åpning, hus
mén
3
(門)
170
阜
en haug, høyde; rikelig
fù
8
阝(v)
171
隶
en slave, underordnet
lì
8
172
隹
en fugl med kort hale
zhuī
8
173
雨
regn
yǔ
8
174
青
grønn (blå/svart), naturens farger
qīng
8
175
非
ikke; feil; å klandre
fēi
8
176
面
ansikt, overflate, side
miàn
9
177
革
dyrehud, lær; å forandre
gé
9
178
韦
garvet, mykt lær
wěi
4
179
韭
en løk
jiǔ
9
180
音
lyd, tone, musikk
yīn
9
181
页
hode; blad, ark, side
yè
6
(頁)
182
风
vind, støy, stil
fēng
4
(風)
183
飞
å fly, sveve
fēi
4
(飛)
阝(h)
辨
(韋)
19
INNLEDNING
20
184
饣
å spise; mat, ris
shí
3
185
首
186
飠 食
hode, leder
shǒu
9
香
velduftende; krydder, røkelse
xiāng
9
187
马
hest
mǎ
3
188
骨
bein, skjelett, ramme
gǔ
9
189
高
høy, luftig
gāo
10
190
髟
langt hår, man
biāo
10
191
斗
å kjempe om makten
dòu
10
192
鬯
vin til ofring
chàng
10
193
鬲
gryte med tre føtter
lì
10
194
鬼
spøkelse; ånd
guǐ
9
195
鱼
fisk
yú
8
(魚)
196
鸟
fugl
niǎo
5
(鳥)
197
卤
salt; tykk saus
lǔ
7
198
鹿
hjort
lù
11
199
麦
hvete
mài
7
200
麻
hamp, fiber; nummen
má
11
201
黃
gul; å visne
huáng
11
202
黍
hirse
shǔ
12
203
黑
svart
hēi
12
204
黹
broderi
zhǐ
12
205
黾
frosk
mǐn
8
206
鼎
gryte med tre føtter
dǐng
12
(馬)
(鬥)
(麥)
(黽)
INNLEDNING
207
鼓
tromme; å spille
gǔ
13
208
鼠
rotte, mus
shǔ
13
209
鼻
nese
bí
14
210
齐
jevnt; på samme nivå
qí
6
(齊)
211
齿
tann; alder
chǐ
8
(齒)
212
龙
drage; keiserlig
lóng
5
(龍)
213
龟
skilpadde
guī
7
(龜)
214
龠
fløyte
yuè
17
Tegn som står i parentes i kolonnen Varianter betyr at tegnet er uforenklet og ikke lenger brukes i Kina, Singapore og Malaysia (men brukes fortsatt blant annet i Hongkong og Macao).
21
INNLEDNING
DE MEST BRUKTE STREKENE I KINESISK
永
Flere av disse strekene finnes i det kinesiske tegnet (yǒng: evig) – som brukes ofte når kinesiske kalligrafer skal øve på de grunnleggende strekene.
Diǎn
prikk, punkt. Finnes i tegnet 六 (liù: seks).
Héng
horisontal strek. Finnes i tegnet 一 (yī: tallet en).
Shù
vertikal strek. Finnes i tegnet 十 (shí: ti).
Shùwāngōu Shùgōu Tí Piě Nà
vertikal strek med liten hake. Finnes i tegnet 你 (nǐ: du, deg).
stigende strek. Finnes i tegnet 把 (bǎ: å gripe, ta).
fallende strek venstre. Finnes i tegnet 八 (bā: åtte).
fallende strek høyre. Finnes i tegnet 入 (rù: å gå inn i).
Héngzhé
22
vertikal strek med bøy og krok. Finnes i tegnet 也 (yě: også).
horisontal strek med bøy. Finnes i tegnet 口 (kǒu: munn, åpning). Merk at på tross av bøyen, regnes héngzhé i ordbøker bare til å ha en strek.
INNLEDNING
REKKEFØLGEN NÅR MAN SKRIVER: 1.
Horisontale streker først, deretter vertikale: 十 (shí: ti).
2.
Alltid fra topp til bunn: 三 (sān: tallet tre).
3.
Fra venstre til høyre: 儿 (ér: barn, sønn).
4.
Venstrehellende før høyrehellende: 人 (rén: menneske).
5.
Midtre strek først, deretter venstre og så høyre: 小 (xiǎo: liten).
6.
Utside før innside: 月 (yuè: måne; måned).
7.
Tegn lukkes etter at rammen er fylt: 国 (guó: rike, land).
8.
Enkeltpunkt (prikk) kommer til sist: 我 (wǒ: jeg).
23
INNHOLD
LEKSJON
KOMMUNIKASJON
SPRÅK
SPRÅK, KULTUR OG SAMFUNN
Leksjon 1
Nǐ hǎo!
• Å lære pronomenene wǒ 我 jeg, meg og nǐ 你 du, deg.
Å lære noen kinesiske normer for høflighet.
你好! Hei! / God dag!
• Å kunne hilse på hverandre og si «På gjensyn». • Å lære noe om kinesisk setningsstruktur. • Å lære noen norsk-kinesiske navn.
Leksjon 2
Zhōngguó, Nuówēi 中国 , 挪威 Kina og Noreg
• Å kunne seie noko om Noreg og Kina på kinesisk. • Å lære å bruke verbet shì 是 å vere / ja og bù shì 不是 å ikkje vere / nei.
Å lære noko om geografien og administrasjonen i Kina.
• Å lære å bruke fleirtalssuffikset -men 们. • Å lære å bruke adjektiva dà 大 stor og xiǎo 小 liten. Leksjon 3
Nǐ shuō Zhōngwén ma?
• Å lære å bruke spørrepartikkelen ma 吗 .
你说中文吗？
• Å lære å bruke ne 呢 som spørrepartikkel.
Snakker du kinesisk?
• Å kunne si hvilke fremmedspråk en selv snakker, og fortelle noe om andre språk.
Å lære noe om språksituasjonen i Kina, de kinesiske tegnene og kinesisk kalligrafi.
• Å lære å bruke adverbene hěn 很 svært og yě 也 også. • Å lære å bruke genitivspartikkelen de 的 -s; sin, sitt, sine. • Å lære flere personlige pronomen. Leksjon 4
Nǐ duō dà le? 你多大了？ Kor gammal er du?
• Å lære å stille nokre viktige spørsmål og svare på dei: Kva heiter du? Kvar kjem du frå? Kor gammal er du?
Å lære noko om den tradisjonelle kinesiske kalenderen.
• Å lære eit høflegheitsuttrykk som blir mykje brukt ved avskjed. • Å lære nokre tal. • Å lære å bruke setningspartikkelen le 了. Leksjon 5
Nǐ shì xuéshēng ma? 你是学生吗? Er du skoleelev?
• Å kunne stille spørsmål om hva du gjør til daglig, og hvilke språk du lærer på skolen. • Å lære å bruke spørreordet nǎr 哪儿 hvor. • Å lære å bruke verbet zài 在 å være på / i et sted, som også kan fungere som en preposisjon: i, på. • Å lære å bruke posisjonsordet shàng 上 å være på; over.
24
Å lære noe om det kinesiske skolesystemet.
INNHOLD
LEKSJON
KOMMUNIKASJON
SPRÅK
SPRÅK, KULTUR OG SAMFUNN
Leksjon 6
Nǐ jiā yǒu jǐ kǒu rén?
• Å kunne stille spørsmål om kor mange familiemedlemmer ein har, kven dei er, og gi svar på slike spørsmål.
Å lære noko om befolkningspolitikken i Kina.
你家有几口人？ Kor mange medlemmer har familien din?
Leksjon 7
Zhè shì shénme? 这是什么？ Hva er dette?
• Å lære å bruke peikeordet zhè 这 denne, dette. • Å kunne bruke måleordet kǒu 口 medlem. • Å lære å bruke pekeordet nà 那 den, det i entall og flertall.
Å lære noe om det kinesiske kjøkkenet.
• Å lære å bruke pekeordet zhè 这 denne, dette i flertall • Å lære ord for noen mat- og drikkevarer.
Leksjon 8
Nǐ xiǎng chī shénme? 你想吃什么？ Kva vil du ete?
• Å lære å bruke hilseuttrykket Zǎoshang hǎo! 早上好 ! God morgon!
Å lære noko om bordvanar i Kina.
• Å lære å bruke hjelpeverbet xiǎng 想 å vilje, ønskje, ha lyst til, sakne. • Å lære å bruke liǎng 两 to, som framfor måleord blir brukt i staden for talet èr 二 to. • Å lære å bruke måleordet gè 个 stykke. • Å lære å bruke guo 过 for avslutta handling. • Å lære å bruke høflegheitsuttrykket qǐng 请 vær så snill.
Leksjon 9
Xiànzài jǐ diǎn le? 现在几点了？ Hvor mye er klokka nå?
• Å lære å spørre om hvor mye klokka er, og å svare. • Å lære å bruke tidsadverbet diǎn 点. • Å bli kjent med en svært vanlig setningsstruktur i kinesisk: subjekt + tidsadverbial + verbal + objekt.
Å lære noe om dagsrytmen i kinesisk dagligliv og arbeidsliv.
• Å lære å bruke verbmarkøren le 了 for å uttrykke avsluttet handling. • Å lære å nekte setninger som viser avsluttet handling. • Å lære noen flere tall. Leksjon 10
Zhù nǐ shēngrì kuàilè! 祝你生日快乐！ Gratulerer med dagen!
• Å lære å bruke spørreordene jǐ 几 her i betydningen hvilken og shénme shíhòu 什么 时候 når.
Å lære noe om kinesiske festivaler og fridager.
• Å lære å spørre om måned og dato og å svare. • Å lære å si (fortelle om) egen fødselsdato. • Å lære å si «Gratulerer med dagen». • Å lære flere tall.
25
Nǐ hǎo! 你好! Hei! / God dag!
LÆRINGSMÅL Å lære pronomenene wǒ 我 jeg, meg og nǐ 你 du, deg. Å kunne hilse på hverandre og si «På gjensyn». Å lære noe om kinesisk setningsstruktur. Å lære noen norsk-kinesiske navn. Å lære noen kinesiske normer for høflighet.
26
1
LEKSJON 1
TEKST
GLOSER
TEKSTEN MED PINYIN A B
Nǐ hǎo! Wǒ shì Lìlì. Nǐ hǎo! Lìlì. Wǒ shì Mǎdīng.
A B
Zàijiàn, Mǎdīng. Zàijiàn, Lìlì.
TEKSTEN MED TEGN A B
你好！我是丽丽。 你好! 丽丽。我是马丁。
A B
再见，马丁。 再见，丽丽。
OVERSETTELSE A B
Hei! / God dag! Jeg heter (er) Lilly. Hei! / God dag! Jeg heter (er) Martin.
A B
På gjensyn, Martin. På gjensyn, Lilly.
Hei!
PINYIN
TEGN
OVERSATT
nǐ
你
du, deg
hǎo
好
god, bra
wǒ
我
jeg, meg
shì
是
å være
zài
再
igjen, gjentatt
jiàn
见
å se, møte
zàijiàn
再见
på gjensyn, ses igjen
lì
丽
vakker (b.f.)
Lìlì
丽丽
Lilly
mǎ
马
hest; et familienavn
dīng
丁
mann, fagmann, kube; et familienavn
Mǎdīng
马丁
Martin
Når det står (b.f.) bak oversettelsen, betyr det at tegnet aldri opptrer alene. B.f. står for bundet form.
你好!
NYTTIGE ORD OG UTTRYKK Nǐ hǎo! 你好！ er det vanligste hilseuttrykket i Kina. Det brukes til alle døgnets tider når noen møter hverandre. Når man går videre eller forlater noen etter et besøk, brukes nesten alltid Zàijiàn! 再见 !
27
LEKSJON 1
TEGNET Struktur og logikk, radikalen (r) og strekrekkefølgen
nǐ | 你 Menneske 亻(rén) (r) + et gammelt tegn 尔 (ěr) som betød du.
hǎo | 好 Kvinne 女 (nǚ) (r) + barn 子 (zǐ).
Huskehjelp: Mor og barn har det bra sammen.
wǒ | 我 Hånd 手 (shǒu) + spyd, øks 戈 (gē) (r). 我 stammer fra en periode da det var vanlig for individet (jeg) å bære våpen.
shì | 是 Sol 日 (rì) (r) + rett, vertikal 正 (zhèng).
Huskehjelp: De to delene viser en sol som står høyt på himmelen. Sola er viktig for menneskets eksistens – det å være.
zài | 再 En vekt med to armer som henger i en bjelke + en dørramme 冂 (jiōng) (r). Vekten må kjøpmennene bruke igjen og igjen for å veie varer.
28
LEKSJON 1
jiàn | 见 (r) En person som står og har øyekontakt med deg, et møte.
lì | 丽 Bilde av hodet til en vakker hjort med et 一 (yī) stort gevir og to prikker 丶 (diǎn) (r) som øyne.
mǎ | 马 (r) Bilde av en galloperende hest.
dīng | 丁 Kanskje bilde av en 一 (yī) (r) støpeblokk for spiker betjent av en fagmann.
GRAMMATIKK SETNINGSSTRUKTUREN
Ordstillingen på kinesisk er normalt subjekt – verb – objekt (S-V-O). Eksempel: PINYIN
TEGN
OVERSATT
Wǒ shì Lìlì.
我是丽丽 。
Jeg er Lilly.
Denne setningsrekkefølgen er også vanlig på norsk. Vi kaller slike språk ofte for SVO-språk. Når setningene får flere ledd, endrer dette seg imidlertid noe. Opptrer tids-, måtes- og stedsuttrykk (TMS) i setningen, står de nesten alltid langt framme og foran verbet, noe de ikke behøver å gjøre på norsk. Det kan derfor være lurt å merke seg og huske godt følgende ganske utbredte mønster: Subjekt + TMS (tid-måte-sted) + verbal + objekt: S-TMS-V-O
De fleste ord i eksemplet under har du foreløpig ikke lært, men av den norske oversettelsen kan du se den kinesiske ordstillingen: PINYIN
TEGN
OVERSATT
Lìlì zuótiān kuàikuàide zài fángjiān lǐ kàn le liǎng běn shū.
丽丽昨天快 快地在房间 里看了两本 书。
Lilly i går hurtig på rommet leste to bøker.
Det vesentlige her er at du husker ordstillingen: S-TMS-V-O. Husk også at ordstillingen i kinesisk er mye mer fast enn i norsk og andre europeiske språk. I tillegg spiller bruk av partikler (enkelttegn med grammatikalsk betydning) en stor rolle i kinesisk. Dette skal vi komme tilbake til senere. 29
LEKSJON 1
VANLIGE GUTTENAVN:
VANLIGE JENTENAVN:
Hépíng
和平
Fred
Jiànhuá
建华
Bygg Kina
Jīnlóng
金龙
Gulldrage
Jūn
军
Hæren
Shènglì
胜利
Seier, triumf
Wěi
伟
Stor, mektig
Wèidōng
卫东
Beskytt Østen
Wénhuá
文华
Edelt Kina
Yǒng
勇
Modig, tapper
Guìyīng
桂英 Fremragende Osmantus (Osmanthus fragrans) *
Jìng
静
Rolig, fredelig
Lìjuān
丽娟
Vakker og yndig
Línglíng
玲玲
Flink, rask
Měi
美
Vakker
Mǐn
敏
Kvikk, følsom, smidig
Xiùyīng
秀英
Vakker og fremragende
Yùlán
玉兰
Jade, orkide
* Osmanthus fragrans: Hver vår preger guìhuā 桂花 Osmantus-treet - med sine søtlige, velduftende blomster - turiststedet Guìlín 桂林 Osmantus-skogen og Lí jiāng 漓江 Li-floden i Sør-Kina, og hele området dufter av parfyme.
OPPGAVER 1.
Halvparten av elevene går rundt i klasserommet og hilser på kinesisk til dem som sitter. Presenter deg ved å si navnet ditt. Den eleven du snakker med, gjør det samme overfor deg. Til slutt sier dere på gjensyn og navnet på den andre personen. Gjør det samme med flere medelever.
2.
Skriv fem fortellende setninger på norsk. Finn subjektet, verbalet og de andre grammatikalske leddene.
3.
Velg deg et kinesisk navn. Se for eksempel www.mandarintools.com for å få hjelp til
å velge et kinesisk fornavn. Betyr det norske navnet ditt noe, kan det ofte være lurt å velge det tilsvarende på kinesisk. For eventuelt å få vite mer utførlig hva tegnet/tegnene betyr, kan du søke på www.mdbg.net. Få også hjelp av læreren din hvis du står fast. 4.
Lag en tegning av deg selv, og lag en gruppeplakat sammen med de andre i gruppen. Når du har valgt deg et kinesisk navn, skriv det under tegningen av deg selv. Overskrift på plakaten: Nǐ hǎo 你好
2.
Legg tegnene i riktig rekkefølge, slik at de lager setningene dere har øvd på.
3.
Hør gjennom lydfilene i nettressursen. Øv deg på uttalen og legg spesielt merke til tonene.
HJEMMELEKSE 1.
30
Lag flashcards med de nye tegnene. Marker radikalen med rødt. Skriv tegnet med pinyin, en norsk oversettelse og et nyttig setningseksempel med pinyin bak på kortet. Ta godt vare på kortene dine. Disse skal du bruke mye i løpet av skoleåret.
LEKSJON 1
OM HØFLIGHET I KINA I verden finnes det mange forskjellige kulturer og like mange høflighetsritualer. Likevel kommer man langt ved å vise normal høflighet – så det er, blant alle forskjellene, tydeligvis en slags fellesnevner – nemlig det å vise respekt for den eller de man møter. I Kina er det vanlig å uttrykke seg gjennomtenkt og høflig. Det vanligste hilseuttrykk er Nǐ hǎo!, som kan oversettes med Hei! God dag! eller Står til? Uttrykket brukes til alle døgnets tider.
Når man skal treffe noen, er det viktig å ha med seg en liten gave. Det kan være blomster, kaker, sjokolade og lignende. Den som skal motta gaven vil ofte i første omgang avslå, men tar til slutt likevel imot. Kineserne er vanligvis mer indirekte enn oss nordmenn. De sier uhyre sjelden direkte nei til en forespørsel. Isteden vil de unnskylde seg og si at man har en avtale.
Det er svært vanlig å kalle utlendinger offentlig for wàibīn, utenlandsk gjest, mens man bruker lǎowài, gamle utlending, i en mer anonym sammenheng. Ordet gammel lǎo er i denne sammenheng brukt med respekt, akkurat som når en kineser kaller en som er eldre enn seg og mer erfaren – Lǎo Wáng, gamle Wang. Er vedkommende yngre enn seg sier man vanligvis Xiǎo Wáng, unge Wang. Man viser ikke sterke følelser offentlig i Kina. Det er ikke høflig å gi klem eller kyss på kinnet, i alle fall ikke hvis man er av forskjellig kjønn. Når man møtes, skal man rett og slett håndhilse, og håndtrykket bør ikke være for hardt. Kineserne framhever nesten aldri seg selv. Å vise beskjedenhet regnes som god tone. Roser man en kineser, vil han eller hun ofte benekte at det du sier er tilfelle.
OPPGAVER 1. Hvilke kallenavn er det vanlig å bruke
overfor utlendinger i Kina?
2. Hvordan hilser man når man møter en
bekjent i Kina?
3. I Kina regnes det å vise beskjedenhet som
god tone. Hva menes med det, og hva kan være grunnen til det?
4. Hva er vanlig å ha med som gave når man
skal treffe noen?
5. På hvilken måte er skikkene og normene
forskjellige i Norge og Kina?
31