Page 1

sofie xiaofen gjerull rolf melheim

1 KINESISK MANDARIN PORTEN TIL MIDTENS RIKE

TELL FORLAG


INNHOLD Kart 

s. 4

Forord 

s. 7

Uttaleregler for pinyin 

s. 8

Tone – og uttaleøvelser 

s. 10

Oversikt over radikalene i kinesisk 

s. 12

De mest brukte strekene i kinesisk 

s. 22

Innhold leksjonene 

s. 24

Leksjon 1 

s. 26

Leksjon 2 

s. 32

Leksjon 3 

s. 40

Leksjon 4 

s. 52

Leksjon 5 

s. 64

Leksjon 6 

s. 74

Leksjon 7 

s. 84

Leksjon 8 

s. 92

Lekjson 9 

s. 104

Leksjon 10 

s. 116

Ordliste 

s. 132

Bildereferanser

s. 142


Russland

Mon

Afg. Pak.

KATMANDU

Myanamar

Bengalbukta


ULAN BATOR

ngolia INDRE NordKorea

Gulehavet

SørKorea

Lanzhou

Øst-Kinahavet

TAIWAN

Filippinene Sør-Kina-havet


6


FORORD

Kjære elev, foreldre og lærer VELKOMMEN TIL PORTEN TIL MIDTENS RIKE Vi gleder oss til ta å deg med på en spennende reise til et nytt språk, en ny og annerledes kultur og et annerledes land. Når du har valgt å lære kinesisk, har du tatt et modig og klokt valg. Kinesisk kan for mange virke fremmedartet og vanskelig, men du vil fort oppdage at det tross alt er mange likheter mellom norsk og kinesisk. En lærer i kinesisk har en gang sagt at «Kinesisk er ikke vanskelig, men heller ikke lett», og det har han helt rett i. Kinesisk er verdens største språk. Når man bruker benevnelsen kinesisk, mener man vanligvis mandarin. I dag er mandarin det felles talespråket i Kina, og alle kinesere må lære mandarin i skolen. Flere hundre millioner kinesere har mandarin som morsmål. Ordforrådet er rikt, sannsynligvis størst i verden på grunn av den sterke skriftkulturen og den lange historien. Denne læreboka legger hovedvekt på å lære å forstå og å snakke kinesisk. Av den grunn legger vi stor vekt på lydskriften pinyin, som betyr sammensatte lyder, dvs. konsonanter og vokaler i kombinasjon. Pinyin skrives med latinske bokstaver, noe som forenkler innlæringen, og som erfaringsmessig fører til at man raskere kommer i gang med å snakke språket. I starten er det viktig at man legger stor vekt på riktig uttale og riktige toner. Selv om hovedfokuset er på lydskrift og muntlig kommunikasjon, skal man ikke glemme de kinesiske tegnene. Når det gjelder tegn, er målet for undervisningen gjenkjenning. For å oppnå dette kreves en del skrivetrening. Men ikke overdriv dette, slik at det – siden antall undervisningstimer hver uke er begrenset – blokkerer for lytte- og tale-

treningen. Vi legger også under Huskehjelp vekt på å forklare tegnenes oppbygning, slik at de skal bli lettere å huske. Noen av disse tegnforklaringene er kompliserte, men vi har likevel valgt å ta dem med fordi de er interessante og gir kulturkunnskap om et tidligere godseierpreget, statsstyrt jordbrukssamfunn. NOEN GODE TIPS TIL DEG SOM SKAL LÆRE KINESISK:

• Ta dine egne notater. Skriv ned og oppbevar all grammatikk, alle oppgaver og besvarelser i en arbeidsbok. • Lag «flashcard» til alle tegnene. • Lær tegn gjennom radikaler og tegnets deler. Dette vil gjøre det lettere å gjenkjenne, huske og reprodusere kinesiske tegn. • Bruk fantasien og lag dine egne huskeregler til tegnene. • Lær setninger framfor løsrevne enkeltord. • Snakk så mye kinesisk som mulig med medelever og lærere. • Oversett mest mulig av tekstene til kinesisk ordstilling – samtidig som du også oversetter til korrekt norsk. Da lærer du noe om forskjellene i grammatikk og syntaks mellom de to språkene. • Repeter mye og les høyt. Særlig bør mye brukte setninger prioriteres og gjentas så ofte som mulig. • Ikke vær redd for å gjøre feil!

Vi ønsker deg av hele vårt hjerte lykke til! SOFIE XIAOFEN GJERULL

ROLF MELHEIM

7


INNLEDNING

UTTALEREGLER FOR PINYIN Kinesiske tegn er ikke en alfabetisk skrift. De fleste tegn er bilder eller malerier som viser noe fra virkeligheten eller noe abstrakt. Tegnene inneholder et betydningselement kalt radikalen (rotelementet), som gir hint om betydningen. I tillegg kan noen sammensatte tegn ha et element som viser til uttalen. Fordi uttalen endrer seg over tid, kan denne imidlertid være forandret.

HVA ER PINYIN? Pinyin 拼音, eller Hanyu Pinyin 汉语拼音, hanspråkets pinyin, er det offisielle systemet for å angi tegnenes uttale med alfabetisk skrift. Vi kan oversette pinyin med stavelyder, som er som hos oss: konsonanter og vokaler i kombinasjon. Korrekt pinyin skrives også med toner, eller aksenter - som det finnes fire av. Tonene plasseres over vokalene slik som angitt nedenfor.

TONENE:

1. tone: Høy, jevn tone som holder seg på

samme nivå gjennom hele ordet: mā (kortform for mamma).

2. tone: Begynner lavt og stiger kort, som om

man sier noe litt spørrende: Duu... ? Kalles den stigende tonen: má (hamp).

3. tone: Lav tone som faller litt før den stiger: mǎ (hest).

4. tone: Tone som begynner høyt, er kort og faller brått. Som når man sier bestemt: Nei! Kalles den fallende tonen: mà (å skjelle ut).

Nøytral tone: Uten tone (av og til kalt 5. tone): ma (spørrepartikkel).

8

1.TONE

2.TONE

3.TONE

4.TONE

5 4 3 2 1

Det er ofte 2. tone og 4. tone som er vanskeligst for oss å lære. Når man uttaler ord i 3. tone, kan man tenke seg at det står to like vokaler der. Eksempel: nǚ (kvinne) [nyy].

HVOR SKAL TONEMERKET STÅ? «a» og «e» tar alltid tonemerket. (Ingen stavelser finnes på mandarin der begge disse opptrer sammen.) Hvis kombinasjonen «ou» finnes, tar «o» tonemerket. Eksempel: gǒu (hund). I alle andre tilfeller tar siste vokal tonemerket. Eksempel: liù (seks).


INNLEDNING

BOKSTAVENE Lydskriften pinyin ligger tett opp til norsk. Noen avvik finnes imidlertid. Vi velger her å ikke ta med bokstaver som det erfaringsmessig er lett for oss å uttale. Det som nedenfor står i hakeparentes [ ... ], er ikke en offisiell lydskrift, men ment som et hjelpemiddel for raskere å få til riktig uttale. Viktigst er det selvsagt å lytte til læreren og de innleste lydfilene.

o: Nær o: dōng (øst) [dong].

Nær å: duō (mange) [doå].

y: y er foran vokalen i nesten stum. Eksempel: yī (en) [i].

Ellers uttales y nær norsk j – med en svak y foran. Eksempel: yáng (sau) [jang].

ü: Nær y: nǚ (kvinne) [nyy]. u: Nær o: bù (ikke) [bo]. Men etter j, q, x og y

c: Nær norsk ts: cóng (fra) [tsong].

uttales u nær norsk y med svakt rundede lepper (u er her egentlig en ü). Eksempler:

q: Nær tj: qī (syv) [tji].

• qù (å gå, dra, reise) [tjy].

x: Nær den vislelyden som finnes i «k» i det

• yù (jade) [y].

KONSONANTER:

norske ordet kino. Eksempel: xī (vest) [xi].

zh: Nær dsj: zhōng (midt i) [dsjong]. VOKALER:

a: Uttalen av a i pinyin varierer noe.

Nær norsk e: tiān (himmel) [tjienn]. Gjelder ord som ender på -ian. Nær a: ān (fred) [ann]. Nær æ: sān ((tallet) tre) [sæn].

DIFTONGER:

– ao: Nær aou: Eksempel: hǎo (bra) [haou]. – iu: Nær iou: liù (seks) [liou]. – ou: Nær åou: gǒu (hund) [gåou]. – ui: Nær uei: huì (å kunne) [huei].

e: Nær e: fēn ((en) del) [fenn]. Nær a: èr (to) [ar]. Nær ø: hē (elv) [hø].

9


INNLEDNING

TONE- OG UTTALEØVELSER PINYIN

TEGN

OVERSATT

PINYIN

TEGN

OVERSATT

1. tone + de andre tonene

3. tone + de andre tonene

Shāndōng

山东

Shandong (en provins: Fjellene øst)

Běijīng

北京

Beijing/Peking

Zhōngguó

中国

Kina

Fǎguó

法国

Frankrike (Lovenes land)

kāishǐ

开始

å begynne

Nǐ hǎo

你好

God dag / Hei!

gōngzuò

工作

arbeid

mǐfàn

米饭

(kokt) ris

gēge

哥哥

eldre bror

wǎnshang

晚上

kveld

2. tone + de andre tonene Chángjiāng

长江

Yangtsekiang

Huánghé

黄河

Den gule flod

rénkǒu

人口

befolkning

báicài

白菜

kinakål

míngzi

名字

navn

10

4. tone + de andre tonene Sìchuān

四川

Sichuan (en provins: Fire elver)

dìtú

地图

kart

Shànghǎi

上海

Shanghai

zàijiàn

再见

ses igjen; på gjensyn

dìfang

地方

et sted


INNLEDNING

Hei!

你好!

Kina

中国

Navn

名字

På gjensyn!

再见

11


INNLEDNING

OVERSIKT OVER RADIKALENE I KINESISK RADIKAL NR.

RADIKAL

1

en, alene; først; himmelen

2

3

12

NORSK

PINYIN

ANTALL STREKER

VARIANTER

1

linje, bevegelse

shù

1

punkt, prikk

diǎn

1

4

丿

skråstrek, bevegelse; å kaste

piě

1

乀 乁

5

andre, neste

1

乚 乛

6

krok

gōu

1

7

to, dobbel; å gjenta

èr

2

8

et lokk, et dekke

tóu

2

9

person, folk

rén

2

10

føtter, barn, sønn

ér

2

11

å gå inn; inngang

2

12

åtte; å dele

2

13

dørramme, boks

jiōng

2

14

beskyttelse; over

2

15

is

bīng

2

16

bord, alter; hvor mange

jī, jǐ

2

17

boks, beholder, grop

2

18

kniv

dāo

2

19

styrke, kraft, makt

2

20

å pakke inn, dekke

bāo

2

21

øse, skje, kniv

2

22

boks, kurv

fāng

2


INNLEDNING

23

boks, skrin; å skjule

2

24

ti; perfekt

shí

2

25

spådomskunst; å velge

2

26

segl (autoritetssymbol)

jié

2

27

klippe, høyde; klippebolig

hàn

2

28

privat, vanlig

2

29

igjen; hånd

yòu

2

30

munn, åpning

kǒu

3

31

innhegning, mur

wéi

3

32

jord, leire, territorium

3

33

lærd; adelig

shì

3

34

å gå sakte

suī

3

35

å gå med besvær

zhī

3

36

skumring, natt

3

37

stor; eldst

3

38

kvinne, jente

3

39

barn, sønn, mester

3

40

tak, hus

gài

3

41

en tomme, lengde, hånd

cùn

3

42

liten, ung

xiǎo

3

43

halt; å anstrenge seg

yóu

3

44

lik, kropp, ånd

shī

3

45

plante som spirer

chè

3

13


INNLEDNING

14

46

fjell, høyde

shān

3

47

elv, vann, lavland

chuān

3

48

arbeid, profesjon

gōng

3

49

en selv, personlig; tråd

3

50

tøystykke, håndkle

jīn

3

51

trestamme; tørr

gān

3

52

silketråd; noe lite

yāo

3

53

广

klippe, skur, vid, enorm

guǎng

3

54

å skride fram; reise

yǐn

3

55

hender forent; å løfte

gǒng

3

56

å skyte med en bue

3

57

bue; å bøye

gōng

3

58

snute på gris; bust, pensel

3

59

langt hår; ornament

shān

3

60

å gå sakte; vei

chì

3

61

hjerte, kjerne, forstand

xīn

4

62

våpen med langt skaft

4

63

dør, hus, familie

4

(戶)

64

hånd, person, faglært

shǒu

4

65

gren; å støtte opp, heve

zhī

4

66

å banke lett, slå

4

67

språk, skrift, kultur

wén

4

68

et kornmål, en krukke

dǒu

4

巛 巜


INNLEDNING

69

øks; en halv kilo

jīn

4

70

side, firkant, område, sted, plass, retning, metode

fāng

4

71

ikke, negativ, uten

4

72

sol, dag, dato

4

73

å si, rope

yuē

4

74

måne; måned

yuè

4

75

et tre, en stokk; treverk

4

76

å puste, gjespe, mangle

qiàn

4

77

å stoppe, forby

zhǐ

4

78

å brekke i to; dårlig; død

dǎi

4

79

en hånd og et våpen

shū

4

80

mor

4

81

å sammenlikne, etterlikne

4

82

hår, fjær, pels

máo

4

83

klan, familie

shì

4

84

damp, luft, livsenergi

4

85

vann, elv

shuì

4

86

ild, sinne; å haste

huǒ

4

87

klo, negl

zhǎo

4

88

far

4

89

å blande seg med; bevegelse

yáo

4

90

et trestykke

qiáng

4

91

en planke, tynn skive

piàn

4

15


INNLEDNING

16

92

tann, elfenben

4

93

okse, ku

niú

4

94

en hund; voldsom

quǎn

3

95

mørk, okkult

xuán

5

96

jade, juvel; ren, vakker

5

97

melon, gresskar

guā

5

98

takstein, leirvarer

5

99

søt; søtt; å skjemme bort

gān

5

100

å bli født, vokse, leve; elev

shēng

5

101

å bruke; nyttig

yòng

5

102

risfelt, åker, gård

tián

5

103

en rull tøy, en fot

5

104

sykdom

bìng

5

105

to skritt; å bevege seg framover

5

106

hvit, klar, ren

bái

5

107

skinn, lær, pels

5

108

en skål, et kar

mǐn

5

109

øye; innsikt, mål

5

110

lanse, spyd

máo

5

111

pil; rett fram; å sverge ed

shǐ

5

112

stein, mineral

shí

5

113

ånd; å åpenbare, vise

shì

5

114

spor, sti; å tråkke på

róu

4


INNLEDNING

115

korn, ris, avling

5

116

hule, grotte, grav

xuè

5

117

å stå oppreist, starte, etablere

5

118

bambus

zhú

6

119

ris, kjerne

6

120

silke; tynn tråd

3

121

krukke; urne

fǒu

6

122

nett

wǎng

6

123

sau, geit

yáng

6

124

fjær

6

125

gammel, ærverdig, erfaren

lǎo

6

126

og ennå; men

ér

6

127

plog

lěi

6

128

øre; å høre

ěr

6

129

pensel; hurtig

6

130

kjøtt, fruktkjøtt

ròu

6

131

undersått, tjener, embetsmann

chén

6

132

en selv; personlig, naturlig

6

133

å ankomme; til

zhì

6

134

en morter; å føye sammen

jiù

6

135

tunge

shé

6

136

å konfrontere; feilaktig

chuǎn

6

137

båt, skip

zhōu

6

(糸)

17


INNLEDNING

18

138

seig, hard, sta; fortvilelse

gèn

6

139

farge, sjarm

6

140

gress

cǎo

3

141

tiger; vill, tapper

6

142

insekt; temperament

chóng

6

143

blod, energi; nært slektskap

xuě

6

144

å gå til fots, reise; vei

xíng

6

145

klær

6

146

西

vest

6

147

å se, møte; idé

jiàn

4

(見)

148

horn, hjørne (en krukke)

jiǎo

7

149

å snakke, mene; språk

yán

2

150

kløft, trang dal

7

151

bønne, ert; et kar

dòu

7

152

gris

shǐ

7

153

et smidig dyr med klør; mystisk

zhì

7

154

skjell, penger

bèi

4

155

rød, purpurrød; lojal

chì

7

156

å gå, løpe; fra

zǒu

7

157

en fot, base

7

158

kropp, mave; en selv

shēn

7

159

vogn

chē

4

160

med sterk smak; bitter

xīn

7

(貝)

(車)


INNLEDNING

161

tidlig morgen; lykke

chén

7

162

å gå fort, reise

chuò

3

163

landsby, by, regjeringssenter

7

164

vin

yǒu

7

165

å skille mellom, sortere

biàn

7

166

landsby, hjemsted; innside

7

167

metall, gull

jīn

5

168

lang, sterk

cháng

4

(長)

169

port, åpning, hus

mén

3

(門)

170

en haug, høyde; rikelig

8

阝(v)

171

en slave, underordnet

8

172

en fugl med kort hale

zhuī

8

173

regn

8

174

grønn (blå/svart), naturens farger

qīng

8

175

ikke; feil; å klandre

fēi

8

176

ansikt, overflate, side

miàn

9

177

dyrehud, lær; å forandre

9

178

garvet, mykt lær

wěi

4

179

en løk

jiǔ

9

180

lyd, tone, musikk

yīn

9

181

hode; blad, ark, side

6

(頁)

182

vind, støy, stil

fēng

4

(風)

183

å fly, sveve

fēi

4

(飛)

阝(h)

(韋)

19


INNLEDNING

20

184

å spise; mat, ris

shí

3

185

186

飠 食

hode, leder

shǒu

9

velduftende; krydder, røkelse

xiāng

9

187

hest

3

188

bein, skjelett, ramme

9

189

høy, luftig

gāo

10

190

langt hår, man

biāo

10

191

å kjempe om makten

dòu

10

192

vin til ofring

chàng

10

193

gryte med tre føtter

10

194

spøkelse; ånd

guǐ

9

195

fisk

8

(魚)

196

fugl

niǎo

5

(鳥)

197

salt; tykk saus

7

198

鹿

hjort

11

199

hvete

mài

7

200

hamp, fiber; nummen

11

201

gul; å visne

huáng

11

202

hirse

shǔ

12

203

svart

hēi

12

204

broderi

zhǐ

12

205

frosk

mǐn

8

206

gryte med tre føtter

dǐng

12

(馬)

(鬥)

(麥)

(黽)


INNLEDNING

207

tromme; å spille

13

208

rotte, mus

shǔ

13

209

nese

14

210

jevnt; på samme nivå

6

(齊)

211

齿

tann; alder

chǐ

8

(齒)

212

drage; keiserlig

lóng

5

(龍)

213

skilpadde

guī

7

(龜)

214

fløyte

yuè

17

Tegn som står i parentes i kolonnen Varianter betyr at tegnet er uforenklet og ikke lenger brukes i Kina, Singapore og Malaysia (men brukes fortsatt blant annet i Hongkong og Macao).

21


INNLEDNING

DE MEST BRUKTE STREKENE I KINESISK

Flere av disse strekene finnes i det kinesiske tegnet (yǒng: evig) – som brukes ofte når kinesiske kalligrafer skal øve på de grunnleggende strekene.

Diǎn

prikk, punkt. Finnes i tegnet 六 (liù: seks).

Héng

horisontal strek. Finnes i tegnet 一 (yī: tallet en).

Shù

vertikal strek. Finnes i tegnet 十 (shí: ti).

Shùwāngōu Shùgōu Tí Piě Nà

vertikal strek med liten hake. Finnes i tegnet 你 (nǐ: du, deg).

stigende strek. Finnes i tegnet 把 (bǎ: å gripe, ta).

fallende strek venstre. Finnes i tegnet 八 (bā: åtte).

fallende strek høyre. Finnes i tegnet 入 (rù: å gå inn i).

Héngzhé

22

vertikal strek med bøy og krok. Finnes i tegnet 也 (yě: også).

horisontal strek med bøy. Finnes i tegnet 口 (kǒu: munn, åpning). Merk at på tross av bøyen, regnes héngzhé i ordbøker bare til å ha en strek.


INNLEDNING

REKKEFØLGEN NÅR MAN SKRIVER: 1.

Horisontale streker først, deretter vertikale: 十 (shí: ti).

2.

Alltid fra topp til bunn: 三 (sān: tallet tre).

3.

Fra venstre til høyre: 儿 (ér: barn, sønn).

4.

Venstrehellende før høyrehellende: 人 (rén: menneske).

5.

Midtre strek først, deretter venstre og så høyre: 小 (xiǎo: liten).

6.

Utside før innside: 月 (yuè: måne; måned).

7.

Tegn lukkes etter at rammen er fylt: 国 (guó: rike, land).

8.

Enkeltpunkt (prikk) kommer til sist: 我 (wǒ: jeg).

23


INNHOLD

LEKSJON

KOMMUNIKASJON

SPRÅK

SPRÅK, KULTUR OG SAMFUNN

Leksjon 1

Nǐ hǎo!

• Å lære pronomenene wǒ 我 jeg, meg og nǐ 你 du, deg.

Å lære noen kinesiske normer for høflighet.

你好! Hei! / God dag!

• Å kunne hilse på hverandre og si «På gjensyn». • Å lære noe om kinesisk setningsstruktur. • Å lære noen norsk-kinesiske navn.

Leksjon 2

Zhōngguó, Nuówēi 中国 , 挪威 Kina og Noreg

• Å kunne seie noko om Noreg og Kina på kinesisk. • Å lære å bruke verbet shì 是 å vere / ja og bù shì 不是 å ikkje vere / nei.

Å lære noko om geografien og administrasjonen i Kina.

• Å lære å bruke fleirtalssuffikset -men 们. • Å lære å bruke adjektiva dà 大 stor og xiǎo 小 liten. Leksjon 3

Nǐ shuō Zhōngwén ma?

• Å lære å bruke spørrepartikkelen ma 吗 .

你说中文吗?

• Å lære å bruke ne 呢 som spørrepartikkel.

Snakker du kinesisk?

• Å kunne si hvilke fremmedspråk en selv snakker, og fortelle noe om andre språk.

Å lære noe om språksituasjonen i Kina, de kinesiske tegnene og kinesisk kalligrafi.

• Å lære å bruke adverbene hěn 很 svært og yě 也 også. • Å lære å bruke genitivspartikkelen de 的 -s; sin, sitt, sine. • Å lære flere personlige pronomen. Leksjon 4

Nǐ duō dà le? 你多大了? Kor gammal er du?

• Å lære å stille nokre viktige spørsmål og svare på dei: Kva heiter du? Kvar kjem du frå? Kor gammal er du?

Å lære noko om den tradisjonelle kinesiske kalenderen.

• Å lære eit høflegheitsuttrykk som blir mykje brukt ved avskjed. • Å lære nokre tal. • Å lære å bruke setningspartikkelen le 了. Leksjon 5

Nǐ shì xuéshēng ma? 你是学生吗? Er du skoleelev?

• Å kunne stille spørsmål om hva du gjør til daglig, og hvilke språk du lærer på skolen. • Å lære å bruke spørreordet nǎr 哪儿 hvor. • Å lære å bruke verbet zài 在 å være på / i et sted, som også kan fungere som en preposisjon: i, på. • Å lære å bruke posisjonsordet shàng 上 å være på; over.

24

Å lære noe om det kinesiske skolesystemet.


INNHOLD

LEKSJON

KOMMUNIKASJON

SPRÅK

SPRÅK, KULTUR OG SAMFUNN

Leksjon 6

Nǐ jiā yǒu jǐ kǒu rén?

• Å kunne stille spørsmål om kor mange familiemedlemmer ein har, kven dei er, og gi svar på slike spørsmål.

Å lære noko om befolkningspolitikken i Kina.

你家有几口人? Kor mange medlemmer har familien din?

Leksjon 7

Zhè shì shénme? 这是什么? Hva er dette?

• Å lære å bruke peikeordet zhè 这 denne, dette. • Å kunne bruke måleordet kǒu 口 medlem. • Å lære å bruke pekeordet nà 那 den, det i entall og flertall.

Å lære noe om det kinesiske kjøkkenet.

• Å lære å bruke pekeordet zhè 这 denne, dette i flertall • Å lære ord for noen mat- og drikkevarer.

Leksjon 8

Nǐ xiǎng chī shénme? 你想吃什么? Kva vil du ete?

• Å lære å bruke hilseuttrykket Zǎoshang hǎo! 早上好 ! God morgon!

Å lære noko om bordvanar i Kina.

• Å lære å bruke hjelpeverbet xiǎng 想 å vilje, ønskje, ha lyst til, sakne. • Å lære å bruke liǎng 两 to, som framfor måleord blir brukt i staden for talet èr 二 to. • Å lære å bruke måleordet gè 个 stykke. • Å lære å bruke guo 过 for avslutta handling. • Å lære å bruke høflegheitsuttrykket qǐng 请 vær så snill.

Leksjon 9

Xiànzài jǐ diǎn le? 现在几点了? Hvor mye er klokka nå?

• Å lære å spørre om hvor mye klokka er, og å svare. • Å lære å bruke tidsadverbet diǎn 点. • Å bli kjent med en svært vanlig setningsstruktur i kinesisk: subjekt + tidsadverbial + verbal + objekt.

Å lære noe om dagsrytmen i kinesisk dagligliv og arbeidsliv.

• Å lære å bruke verbmarkøren le 了 for å uttrykke avsluttet handling. • Å lære å nekte setninger som viser avsluttet handling. • Å lære noen flere tall. Leksjon 10

Zhù nǐ shēngrì kuàilè! 祝你生日快乐! Gratulerer med dagen!

• Å lære å bruke spørreordene jǐ 几 her i betydningen hvilken og shénme shíhòu 什么 时候 når.

Å lære noe om kinesiske festivaler og fridager.

• Å lære å spørre om måned og dato og å svare. • Å lære å si (fortelle om) egen fødselsdato. • Å lære å si «Gratulerer med dagen». • Å lære flere tall.

25


Nǐ hǎo! 你好! Hei! / God dag!

LÆRINGSMÅL Å lære pronomenene wǒ 我 jeg, meg og nǐ 你 du, deg. Å kunne hilse på hverandre og si «På gjensyn». Å lære noe om kinesisk setningsstruktur. Å lære noen norsk-kinesiske navn. Å lære noen kinesiske normer for høflighet.

26

1


LEKSJON 1

TEKST

GLOSER

TEKSTEN MED PINYIN A B

Nǐ hǎo! Wǒ shì Lìlì. Nǐ hǎo! Lìlì. Wǒ shì Mǎdīng.

A B

Zàijiàn, Mǎdīng. Zàijiàn, Lìlì.

TEKSTEN MED TEGN A B

你好!我是丽丽。 你好! 丽丽。我是马丁。

A B

再见,马丁。 再见,丽丽。

OVERSETTELSE A B

Hei! / God dag! Jeg heter (er) Lilly. Hei! / God dag! Jeg heter (er) Martin.

A B

På gjensyn, Martin. På gjensyn, Lilly.

Hei!

PINYIN

TEGN

OVERSATT

du, deg

hǎo

god, bra

jeg, meg

shì

å være

zài

igjen, gjentatt

jiàn

å se, møte

zàijiàn

再见

på gjensyn, ses igjen

vakker (b.f.)

Lìlì

丽丽

Lilly

hest; et familienavn

dīng

mann, fagmann, kube; et familienavn

Mǎdīng

马丁

Martin

Når det står (b.f.) bak oversettelsen, betyr det at tegnet aldri opptrer alene. B.f. står for bundet form.

你好!

NYTTIGE ORD OG UTTRYKK Nǐ hǎo! 你好! er det vanligste hilseuttrykket i Kina. Det brukes til alle døgnets tider når noen møter hverandre. Når man går videre eller forlater noen etter et besøk, brukes nesten alltid Zàijiàn! 再见 !

27


LEKSJON 1

TEGNET Struktur og logikk, radikalen (r) og strekrekkefølgen

nǐ | 你 Menneske 亻(rén) (r) + et gammelt tegn 尔 (ěr) som betød du.

hǎo | 好 Kvinne 女 (nǚ) (r) + barn 子 (zǐ).

Huskehjelp: Mor og barn har det bra sammen.

wǒ | 我 Hånd 手 (shǒu) + spyd, øks 戈 (gē) (r). 我 stammer fra en periode da det var vanlig for individet (jeg) å bære våpen.

shì | 是 Sol 日 (rì) (r) + rett, vertikal 正 (zhèng).

Huskehjelp: De to delene viser en sol som står høyt på himmelen. Sola er viktig for menneskets eksistens – det å være.

zài | 再 En vekt med to armer som henger i en bjelke + en dørramme 冂 (jiōng) (r). Vekten må kjøpmennene bruke igjen og igjen for å veie varer.

28


LEKSJON 1

jiàn | 见 (r) En person som står og har øyekontakt med deg, et møte.

lì | 丽 Bilde av hodet til en vakker hjort med et 一 (yī) stort gevir og to prikker 丶 (diǎn) (r) som øyne.

mǎ | 马 (r) Bilde av en galloperende hest.

dīng | 丁 Kanskje bilde av en 一 (yī) (r) støpeblokk for spiker betjent av en fagmann.

GRAMMATIKK SETNINGSSTRUKTUREN

Ordstillingen på kinesisk er normalt subjekt – verb – objekt (S-V-O). Eksempel: PINYIN

TEGN

OVERSATT

Wǒ shì Lìlì.

我是丽丽 。

Jeg er Lilly.

Denne setningsrekkefølgen er også vanlig på norsk. Vi kaller slike språk ofte for SVO-språk. Når setningene får flere ledd, endrer dette seg imidlertid noe. Opptrer tids-, måtes- og stedsuttrykk (TMS) i setningen, står de nesten alltid langt framme og foran verbet, noe de ikke behøver å gjøre på norsk. Det kan derfor være lurt å merke seg og huske godt følgende ganske utbredte mønster: Subjekt + TMS (tid-måte-sted) + verbal + objekt: S-TMS-V-O

De fleste ord i eksemplet under har du foreløpig ikke lært, men av den norske oversettelsen kan du se den kinesiske ordstillingen: PINYIN

TEGN

OVERSATT

Lìlì zuótiān kuàikuàide zài fángjiān lǐ kàn le liǎng běn shū.

丽丽昨天快 快地在房间 里看了两本 书。

Lilly i går hurtig på rommet leste to bøker.

Det vesentlige her er at du husker ordstillingen: S-TMS-V-O. Husk også at ordstillingen i kinesisk er mye mer fast enn i norsk og andre europeiske språk. I tillegg spiller bruk av partikler (enkelttegn med grammatikalsk betydning) en stor rolle i kinesisk. Dette skal vi komme tilbake til senere. 29


LEKSJON 1

VANLIGE GUTTENAVN:

VANLIGE JENTENAVN:

Hépíng

和平

Fred

Jiànhuá

建华

Bygg Kina

Jīnlóng

金龙

Gulldrage

Jūn

Hæren

Shènglì

胜利

Seier, triumf

Wěi

Stor, mektig

Wèidōng

卫东

Beskytt Østen

Wénhuá

文华

Edelt Kina

Yǒng

Modig, tapper

Guìyīng

桂英 Fremragende Osmantus (Osmanthus fragrans) *

Jìng

Rolig, fredelig

Lìjuān

丽娟

Vakker og yndig

Línglíng

玲玲

Flink, rask

Měi

Vakker

Mǐn

Kvikk, følsom, smidig

Xiùyīng

秀英

Vakker og fremragende

Yùlán

玉兰

Jade, orkide

* Osmanthus fragrans: Hver vår preger guìhuā 桂花 Osmantus-treet - med sine søtlige, velduftende blomster - turiststedet Guìlín 桂林 Osmantus-skogen og Lí jiāng 漓江 Li-floden i Sør-Kina, og hele området dufter av parfyme.

OPPGAVER 1.

Halvparten av elevene går rundt i klasserommet og hilser på kinesisk til dem som sitter. Presenter deg ved å si navnet ditt. Den eleven du snakker med, gjør det samme overfor deg. Til slutt sier dere på gjensyn og navnet på den andre personen. Gjør det samme med flere medelever.

2.

Skriv fem fortellende setninger på norsk. Finn subjektet, verbalet og de andre grammatikalske leddene.

3.

Velg deg et kinesisk navn. Se for eksempel www.mandarintools.com for å få hjelp til

å velge et kinesisk fornavn. Betyr det norske navnet ditt noe, kan det ofte være lurt å velge det tilsvarende på kinesisk. For eventuelt å få vite mer utførlig hva tegnet/tegnene betyr, kan du søke på www.mdbg.net. Få også hjelp av læreren din hvis du står fast. 4.

Lag en tegning av deg selv, og lag en gruppeplakat sammen med de andre i gruppen. Når du har valgt deg et kinesisk navn, skriv det under tegningen av deg selv. Overskrift på plakaten: Nǐ hǎo 你好

2.

Legg tegnene i riktig rekkefølge, slik at de lager setningene dere har øvd på.

3.

Hør gjennom lydfilene i nettressursen. Øv deg på uttalen og legg spesielt merke til tonene.

HJEMMELEKSE 1.

30

Lag flashcards med de nye tegnene. Marker radikalen med rødt. Skriv tegnet med pinyin, en norsk oversettelse og et nyttig setningseksempel med pinyin bak på kortet. Ta godt vare på kortene dine. Disse skal du bruke mye i løpet av skoleåret.


LEKSJON 1

OM HØFLIGHET I KINA I verden finnes det mange forskjellige kulturer og like mange høflighetsritualer. Likevel kommer man langt ved å vise normal høflighet – så det er, blant alle forskjellene, tydeligvis en slags fellesnevner – nemlig det å vise respekt for den eller de man møter. I Kina er det vanlig å uttrykke seg gjennomtenkt og høflig. Det vanligste hilseuttrykk er Nǐ hǎo!, som kan oversettes med Hei! God dag! eller Står til? Uttrykket brukes til alle døgnets tider.

Når man skal treffe noen, er det viktig å ha med seg en liten gave. Det kan være blomster, kaker, sjokolade og lignende. Den som skal motta gaven vil ofte i første omgang avslå, men tar til slutt likevel imot. Kineserne er vanligvis mer indirekte enn oss nordmenn. De sier uhyre sjelden direkte nei til en forespørsel. Isteden vil de unnskylde seg og si at man har en avtale.

Det er svært vanlig å kalle utlendinger offentlig for wàibīn, utenlandsk gjest, mens man bruker lǎowài, gamle utlending, i en mer anonym sammenheng. Ordet gammel lǎo er i denne sammenheng brukt med respekt, akkurat som når en kineser kaller en som er eldre enn seg og mer erfaren – Lǎo Wáng, gamle Wang. Er vedkommende yngre enn seg sier man vanligvis Xiǎo Wáng, unge Wang. Man viser ikke sterke følelser offentlig i Kina. Det er ikke høflig å gi klem eller kyss på kinnet, i alle fall ikke hvis man er av forskjellig kjønn. Når man møtes, skal man rett og slett håndhilse, og håndtrykket bør ikke være for hardt. Kineserne framhever nesten aldri seg selv. Å vise beskjedenhet regnes som god tone. Roser man en kineser, vil han eller hun ofte benekte at det du sier er tilfelle.

OPPGAVER 1. Hvilke kallenavn er det vanlig å bruke

overfor utlendinger i Kina?

2. Hvordan hilser man når man møter en

bekjent i Kina?

3. I Kina regnes det å vise beskjedenhet som

god tone. Hva menes med det, og hva kan være grunnen til det?

4. Hva er vanlig å ha med som gave når man

skal treffe noen?

5. På hvilken måte er skikkene og normene

forskjellige i Norge og Kina?

31

Porten til midtens rike  

Kinesisk for ungdomsskolen

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you