Om avtaler og hvordan du kan bruke denne boken
En avtale er en overenskomst — slik som en skriftlig kontrakt — mellom to parter som begge lover å gjøre noe. Den kan for eksempel gå ut på at du avtaler å kjøpe en bil eller en bolig til en bestemt pris, og at selgeren aksepterer den prisen. Ved å skrive under på et dokument bekrefter dere avtalen og gjør den offisiell.
Denne boken handler om en spesiell type avtale som kalles atferdsavtale, og som er rettet mot å endre atferd — både din egen og barnets — på en positiv måte og uten noe element av straff. De viktigste momentene i en atferdsavtale er at barnet lover å gjøre en oppgave og får en belønning når den oppgaven er fullført.
Bruk av atferdsavtaler er en enkel, men virkningsfull metode, der barnet er delaktig i å løse atferdsproblemene og oppnår egne mål. Slike avtaler har solid støtte i forskningen. I tillegg til de tre doktorgradsavhandlingene som har bidratt til å opplyse og utvikle
avtalemetoden vi har beskrevet i boken Sign Here: A Contracting
NÅ SNAKKER VI! • 12
INTRODUKSJON
Book for Children and Their Parents, har mange forskningsstudier vist at atferdsavtaler for barn har god effekt, både på skolen, klinisk og hjemme (se litteraturlisten).
Selv om atferdsavtaler har vist seg å være et allsidig og effektivt verktøy som fører til bedre stemning hjemme, er dette verken en mirakelkur eller en type intervensjon som er riktig i alle situasjoner. Effektive avtaler skaper motivasjon på kort sikt, og familien beveger seg i retning av mer positive og samarbeidende relasjoner og samhandling. De fleste atferdsavtaler kan fases ut når barnet begynner å merke at det følger en naturlig belønning av å fullføre oppgaver og bruke nye ferdigheter.
Veiledning for foreldre som leser denne boken
La oss se nærmere på hvordan denne boken er bygget opp, og hvordan du kan bruke den.
Nå snakker vi! er skrevet i to deler. Den første består av ni fortellinger for barn, og den andre er en veiledning for foreldre.
Du kan lese fortellingene i del I (Les sammen) først, og deretter del II (Lag egne avtaler).
Du kan også gå direkte til del II, som beskriver trinn for trinn hvordan du går frem for å lage og gjennomføre en atferdsavtale. Gå til fortellingene når de nevnes, eller vent med å lese dem til du er ferdig med veiledningen.
De to delene er beskrevet mer detaljert nedenfor.
OM AVTALER OG HVORDAN DU KAN BRUKE DENNE BOKEN • 13
DEL I: LES SAMMEN (FORTELLINGER FOR BARN)
De ni fortellingene for barn illustrerer hvordan fire familier inngår atferdsavtaler for å oppnå mål og løse ulike problemer. Fortellingene er et lite kurs i hvordan atferdsavtaler for barn kan bygges opp. De beskriver også vanlige problemer som kan oppstå, og hvordan de kan løses.
Fortellingene henger sammen, men kan leses hver for seg eller i tilfeldig rekkefølge. Du ønsker kanskje å lese en eller flere fortellinger for, eller sammen med, barnet ditt. Større barn kan ha glede av å lese de illustrerte fortellingene selv.
Spørsmålene under «Nå snakker vi» etter hver fortelling er tilrettelagt for å sette i gang samtaler med barnet.
DEL II: LAG EGNE AVTALER (VEILEDNING FOR FORELDRE)
Den andre delen av boken inneholder veiledende informasjon for foreldre. De første fem kapitlene dekker det grunnleggende når det gjelder atferdsavtaler, og hvordan slike avtaler inngås:
• Hva er en atferdsavtale?
• Å velge oppgave
• Å velge belønning
• Å skrive en avtale
• Å g jennomføre avtalen
De siste to kapitlene behandler spesielle situasjoner:
• Bildeavtaler for barn som ikke kan lese
• Hvis barnet ikke vil prøve en atferdsavtale
NÅ SNAKKER VI! • 14
Slik er fortellingene knyttet til veiledningsdelen
I veiledningskapitlene viser vi til relevante fortellinger. Her er en oppsummering av hvordan de er forbundet med hverandre, og de viktigste læringsmomentene.
• I «Leken må vente» inngår Jesper (10 år) en avtale om å rydde det rotete rommet sitt. Dette lærer du: Hvordan du setter opp en avtale med de tre hovedbestanddelene: oppgave, belønning og oppgaveregistrering.
• I «Smutthullet» prøver Jesper ut grensene for ryddeavtalen og tuller med familien sin. Dette lærer du: Hvordan en oppgave skal beskrives i detalj slik at alle forstår hva den betyr, og at det er greit å endre en avtale som ikke fungerer.
• I «Regnestykket» vil Peter (10 år) bli flinkere i matte. Dette lærer du: Hvordan du lager en egenavtale om å bli flinkere i et skolefag, og hvordan du definerer oppgaven slik at du kan lykkes.
• I «Vær snill mot dyrene» lærer Maja (4 år), som har en autismespekterforstyrrelse, å være snill mot familiens husdyr. Dette lærer du: Hvordan du setter opp en avtale med bilder for et barn som ikke kan lese, og hvordan belønningen kan tilpasses slik at den fungerer.
• I «Lise hjelper til» er foreldrene til Lise (14 år) på jobb og vil at hun skal begynne å forberede middagen etter skoletid. Dette lærer du: Hvordan du setter opp en avtale om en plikt hjemme.
• I «Selvstendighet» har Theodor (10 år), som har en autismespekterforstyrrelse, problemer med å gjøre seg klar i tide slik at han rekker skolebussen. Dette lærer du:
OM AVTALER OG HVORDAN DU KAN BRUKE DENNE BOKEN • 15
Hvordan du lager en avtale som inneholder både ord og bilder og en sjekkliste som barnet kan bruke.
• I «Søskenavtale» gjør Jesper og Lise en avtale seg imellom som er til fordel for begge to. Dette lærer du: Hvordan søsken kan inngå en atferdsavtale.
• I «Nå er det mamma og pappa sin tur» gjør Jesper og Lise en avtale med foreldrene om at foreldrene skal anerkjenne det de får til, og slutte å mase på dem. Dette lærer du: Hvordan en atferdsavtale kan være rettet mot foreldrenes atferd.
• I «Nye venner» er Theodor lei seg for at han ikke har noen venner på skolen. Moren og atferdsspesialisten har et møte med læreren om hvordan de kan hjelpe Theodor med å lære å få nye venner. Dette lærer du: Hvordan du setter opp en avtale som gjør at barnet lærer en sosial ferdighet, og hvordan en avtale mellom hjem og skole inngås.
Det er en glede å kunne tilby informasjon og et verktøy som kan hjelpe deg i din viktige rolle som forelder. Vi håper at du og hele familien oppnår positive resultater og blir fornøyd med avtalene!
Tilhørende nettsted
Du finner avtaleskjemaer og andre ressurser for inngåelse av egne atferdsavtaler på tell.no/nsv
NÅ SNAKKER VI! • 16
OM AVTALER OG HVORDAN DU KAN BRUKE DENNE BOKEN • 17
DEL I Les sammen
NÅ SNAKKER VI! • 18
Leken må vente
Det er meningen at Jesper skal være stille etter skoletid, for faren hans går på jobb om kvelden og må sove. Storesøsteren Lise skal begynne med middagen før moren kommer hjem fra jobb. Begge barna vet at de skal gjøre disse tingene, men ofte gjør de det ikke likevel.
Jesper og Peter løp gjennom plaskregnet på vei hjem til Jesper etter skolen. De to vennene dundret opp trappen, rev opp døren til rommet til Jesper så håndtaket smalt i veggen, og kastet seg ned på gulvet for å få igjen pusten.
«Det er for vått til å leke ute, men vi kan vel spille ferdig kampen vi startet i friminuttet,» sa Peter og tok tak i en ball.
«Kom an, da!» ropte Jesper mens han hoppet opp med armene ut til siden for å blokkere skuddet til Peter.
Peter driblet ballen i tregulvet noen ganger før han tok to kjempelange skritt og kastet ballen gjennom det lille basketnettet som hang på veggen. Begge guttene fikk fatt i ballen, og de ramlet rundt på gulvet og lo mens de holdt den fast.
LEKEN MÅ VENTE • 19 1
Det ble brått slutt på moroa da faren til Jesper, Jon, dukket opp i døren. Han så trøtt og misfornøyd ut.
«Jesper, hva er det som foregår?» sa faren. «Du vet jo at jeg jobber om natten og må sove om dagen. Leken må vente! Vi får snakke om dette senere.»
Jon gikk, og Peter var rask med å gå hjem. Jesper fant faren på badet, der han sto og barberte seg.
«Unnskyld, pappa. Jeg mente ikke å vekke deg. Jeg glemte å være stille.»
«Du vet at de fleste er så heldige at kan jobbe om dagen,» sa Jon. «Men jeg jobber om natten, og da må jeg få sove om dagen. Jeg liker det ikke, jeg heller.»
Jesper tenkte på hvor trøtt faren
pleide å se ut når han kom hjem om morgenen og resten av familien
NÅ SNAKKER VI! • 20
nettopp hadde stått opp.
«Jeg skal prøve å ikke gjøre det igjen,» sa Jesper.
«Det sier du alltid, men du fortsetter å vekke meg likevel. Vi må finne en løsning — noe som fungerer.»
Jesper var veldig lei for at han hadde vekket faren, men han var også lei seg fordi faren var sint på ham.
Moren til Jesper, Eva, kom hjem fra jobb. Jesper hørte henne rope fra kjøkkenet at søsteren hans, Lise, skulle legge fra seg mobilen og begynne med middagen.
«Hei, mamma,» sa Jesper da han kom inn på kjøkkenet. «Hvordan har du hatt det i dag?»
«Fint — helt til jeg kom hjem til et rotete hus og oppdaget at Lise ikke har begynt med middagen,» svarte Eva. «Og apropos det — har du gitt hunden mat og gått ut med søppelet?»
«Jeg ble vekket igjen av Jesper og kameraten hans, Peter,» sa Jon idet han kom inn på kjøkkenet.
«Jesper, det er ikke mye vi ber deg om. Hvorfor kan du ikke gjøre de få tingene vi forventer?» spurte Eva.
Jesper følte at alle kjeftet på ham.
Voff-voff-voff! Nå var det hunden sin tur å klage. Teddy satt ved den tomme matskålen sin og bjeffet. Jesper ga Teddy en porsjon hundemat, som han slukte.
«Kom da, Teddy,» sa Jesper og tok med seg søppelposen.
LEKEN MÅ VENTE • 21
Hunden fulgte ham ut. Mens Jesper kastet søppelet, løp Teddy og hentet en gul ball som han ville at Jesper skulle kaste. Teddy slapp ballen ved føttene til Jesper, og Jesper kastet den tvers igjennom hagen. Teddy spurtet etter, hentet ballen og slapp den ved føttene til Jesper igjen. Så satte han seg ned og logret.
«Du er i det minste fornøyd,» sa Jesper til hunden. «Alle de andre i familien er bare sinte hele tiden. Jeg får trøbbel hver eneste dag.»
Jesper tok opp ballen og kastet den igjen.
«Når alle maser sånn på hverandre, skulle jeg ønske at jeg var et annet sted — til og med på skolen,» sa Jesper.
Jesper lekte med Teddy til moren ropte at det var middag.
Det ble ikke noe bedre da de spiste. Alle klagde og var i dårlig humør.
«Jesper og Lise, jeg er lei av å be dere om å rydde etter dere,» sa Eva.
«Det siste jeg vil se når jeg kommer hjem fra jobb, er et rotete hus.»
«Hvis dere har tid til å henge på mobilen, har dere tid til å rydde vekk tingene deres,» la faren til.
«Dere kjefter jo alltid på oss,» sa Lise. «Gjør ditt! Gjør datt!» «Jeg er lei av at alle alltid er sinte på hverandre,» sa Jesper.
Eva løftet hendene for å få dem til å være stille.
«Nå er det nok,» sa hun. «Nå må dere slutte å snakke og høre på meg. Vi er en familie, og vi må finne ut av ting sammen. Etter middag får vi ha familiemøte. Det er på tide å gjøre noen forandringer her.»
Da de hadde spist, og alle hadde satt sine egne tallerkener i oppvaskmaskinen, satte de seg rundt kjøkkenbordet igjen.
«Greit, alle sammen, familiemøtet er satt,» sa Jon. «Alle skal få si sin mening. Jeg tror at alle blir mer fornøyd hvis dere barna bare gjør pliktene deres.»
«La meg gjøre det helt klart hva vi forventer av dere,» sa Eva. «Jesper, når du kommer hjem fra skolen, må du være stille så pappa får sove, rydde rommet ditt, mate hunden og gå ut med søppelet.»
LEKEN MÅ VENTE • 23
«Jeg mener jo å gjøre alt det der,» sa Jesper.
«Men når jeg har vært på skolen hele dagen, har jeg lyst til å ha det gøy når jeg kommer hjem, og så glemmer jeg det.»
«Du kan ha det gøy — men du må gjøre pliktene dine først,» sa Jon. «Det er ikke greit at du ikke gjør de tingene.»
«Jesper er ikke den eneste som ikke gjør det han skal her hjemme,» la Eva til. «Lise, jeg synes du er på mobilen og sender meldinger eller spiller spill hver eneste dag når jeg kommer hjem fra jobb.»
«Mamma,» sa Lise, «selv om jeg begynner med middagen før du kommer hjem, så kjefter du likevel om at jeg er for mye på mobilen. Det føles som alt vi gjør er feil.»
«Greit, greit,» sa Eva. «Alle har noe de er misfornøyd med. Men vi er jo en familie, og vi er glade i hverandre, ikke sant? Vi kan samarbeide og få til forandringer som er bra for alle.»
«Ja, mamma,» sa Jesper.
«Du har rett, kjære,» sa Jon.
«Jeg har en idé,» sa Lise. «Det er noe som kanskje høres rart ut, men vi gjør det i engelsktimene, og det funker kjempefint.»
«Hva er det, da?» spurte Jon. «Hvis du vet om noe som kan hjelpe, må vi få høre om det.»
«Vi inngår avtaler med læreren om å fullføre forskjellige oppgaver,» sa Lise. «Det kan for eksempel være at vi skal levere inn hjemmeoppgavene i tide eller lese ekstra bøker.»
NÅ SNAKKER VI! • 24
«Hva har skoleavtaler med oss her hjemme å gjøre?» spurte Eva forvirret.
«Hva er det for noen avtaler?» spurte Jesper.
«De kalles atferdsavtaler. Vi skriver under på at vi skal gjøre en oppgave, og så får vi noe til gjengjeld etterpå,» svarte Lise. «Så når vi gjør det læreren ber oss om på skolen, gir hun oss en belønning når vi er ferdige.»
«Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være nødvendig med en avtale for å gjøre noe man skal gjøre uansett,» sa Jon.
«Moren din og jeg har aldri hatt sånne avtaler med foreldrene våre.»
«Det er sant, Jon, men hvis en sånn avtale kan få dere barna til å gjøre det vi ber dere om, er det kanskje det vi trenger,» sa Eva.
«I avtalene skal det også stå hvilken belønning vi får når vi er ferdige med oppgavene vi lover å gjøre,» sa Lise.
«En belønning?» spurte Jon. «Det er jo som å betale dere for ting dere skal gjøre uansett. Dere burde være fornøyd uten å få noe.»
«En belønning trenger ikke være en ting,» sa Lise. «Belønningen kan være at vi gjør noe gøy sammen.»
«Det høres bra ut — hvis det kan bidra til at dere barna tar mer ansvar,» sa Jon. «Og hvis vi har det mer gøy sammen, blir det jo hyggeligere her hjemme også.»
«Mener du det? Kan vi prøve?» spurte Lise.
«Ja, vi får gjøre det, da,» sa Jon.
«Hvordan lager vi en avtale?» spurte Jesper.
«Avtalene er som regel skrevet på et ark,»
sa Lise. «Når to personer inngår en avtale, går begge med på alt som står i avtalen.»
«Men hva får dem til å gjøre det som står i avtalen? Hvordan kan et papir får noen til å gjøre noe?» spurte Jesper.
«Når du er ferdig med oppgaven, får du belønningen som står i avtalen,» sa Lise. «Hver gang jeg er ferdig med en ny del av det nettbaserte leseprogrammet på skolen, får jeg lese hva jeg vil i ti
minutter. Jeg kan til og med ha med meg et ukeblad på skolen.
Men før du underskriver avtalen, må du være enig i alt som står der. Avtalene må være rettferdige for alle også.»
NÅ SNAKKER VI! • 26
«Så jeg skriver ikke under på avtalen hvis jeg ikke synes at belønningen er rettferdig for det jeg lover å gjøre. Er det det du mener?» spurte Jesper.
«Det er helt riktig. Og så er det én ting til som gjør at avtalene fungerer,» sa Lise. «Et offisielt emblem.»
«Hva er det for noe?» spurte Jesper.
«Det er et eget godkjenningsstempel,» svarte Lise. «Det er akkurat som når de stempler et brev på postkontoret for å garantere at det kommer frem på en bestemt dato. Da blir det en mer formell garanti. Når vi setter familiens offisielle emblem på en avtale, blir vi minnet på at vi må ta det vi har lovet å gjøre, på alvor.»
«Hva er det offisielle emblemet vårt, da?» spurte Jesper.
«Det er noe av det som er gøy med avtaler,» sa Lise. «Det er som regel en liten tegning, men det kan være hva som helst. Du liker jo å tegne, så du kunne lage et offisielt emblem for familien vår.»
LEKEN MÅ VENTE • 27
«Vel, mamma og pappa,» fortsatte Lise. «Siden dere synes det er greit å prøve avtaler, melder jeg meg frivillig til å inngå den første avtalen.»
«Jeg vil også ha en,» sa Jesper.
«Greit,» sa Jon. «Det er ingen grunn til at dere ikke kan ha en avtale hver.» «Min skal handle om å begynne med middagen,» sa Lise.
«Min skal være at jeg ikke skal vekke pappa når jeg kommer hjem fra skolen,» sa Jesper.
«Kanskje vi bør tenke igjennom hva vi vil at det skal stå i avtalene våre, alle sammen,» sa Eva. «Så kan vi sette dem opp i morgen kveld.»
«Og jeg kan lage et offisielt emblem som minner oss på at vi mener alvor med det vi lover,» sa Jesper.
Jesper gikk på rommet sitt for å tegne et emblem. Han skjøv en stabel med ting på skrivebordet til siden, fant frem fargeblyantene og begynte å lage skisser av forskjellige ideer. Etter noen forsøk hadde han funnet ut hvordan han ville gjøre det. Så gikk han i gang med å tegne den endelige versjonen.
Neste morgen ba Jesper alle om å komme inn på rommet hans for å se på familiens eget offisielle emblem. Han hadde tapet det fast på veggen med et blankt ark over. Da alle var til stede, fjernet Jesper det øverste arket og avdekket emblemet, som var en tegning av huset deres.
«Så fint det ble, Jesper,» sa moren.
«Det var jammen et fint emblem!» sa Lise.
«Jeg liker det også,» sa Jon. «Men jeg liker ikke at det er så rotete her inne.» Jesper så seg om i rommet sitt.
NÅ SNAKKER VI! • 28
Han måtte innrømme at det var veldig rotete.
«Du har rett, pappa,» sa Jesper. «Kanskje den første avtalen min skal handle om å rydde rommet, i stedet for om å være stille.»
«Det synes jeg er en veldig god idé,» sa Eva. «Pappa og jeg har virkelig ikke lyst til å mase på deg om rydding hele tiden.»
«Finn frem papir, Jesper. Jeg skal vise deg hvordan du lager den første avtalen,» sa Lise.
Jesper klarte å finne en penn og et blankt ark under alt rotet på skrivebordet.
«Greit,» sa Lise. «På venstre side skriver du hvilken oppgave du skal gjøre. Og på høyre side skriver du hvilken belønning du skal få for å gjøre oppgaven.»
LEKEN MÅ VENTE • 29
Jesper skrev: «Oppgave: Rydde rommet.»
«Mamma og pappa, hva skal belønningen være?» spurte han.
«Vel,» sa faren, «hva tror du om denne belønningen? Hvis du holder rommet ditt ryddig hele uken, skal vi finne på noe hyggelig sammen på lørdag — bare du og jeg.»
«Mener du det? Så kult!» sa Jesper.
Jesper skrev: «Belønning: Gjøre noe hyggelig sammen med pappa på lørdag.»
Lise forklarte at til slutt måtte de ha familiens offisielle emblem og underskriftene på avtalen.
Jesper tegnet emblemet på avtalearket. Så skrev han og faren navnene sine nederst på arket.
«Da har vi en avtale. Så får vi se hvordan den fungerer i dag,» sa Jon. «Jeg sover når du kommer hjem fra skolen, og jeg gleder meg til å se at rommet ditt er helt ryddig når jeg våkner.»
Nå snakker vi
• Hvilke problemer har denne familien?
• Hvorfor bestemmer de seg for å inngå avtaler?
• Er det noen problemer i din familie som du tror at en avtale kan hjelpe på?
• Tror du at avtalen som Jesper og faren hans har inngått, kommer til å fungere?
NÅ SNAKKER VI! • 30
