Nudging – hva er det?

NUDGING – hva er nå det?

Nudging er et uttrykk som har dukket opp i forskning og artikler de siste årene. Men hva er nudging? Hva går nudging ut på?

Av Gry Jakhelln, fagansvarlig NTpF

Nudge, eller «dult» på norsk, er små planlagte grep som endrer adferd på en forutsigbar måte, uten å forby eller endre økonomiske forutsetninger. Nudging kommer fra boken “Nudge” og i boken defineres begrepet som “any aspect of choice arcitectur that alters behavior in a predictable way without forbidding any options or significantly changing the economic incentives. A nudge must be cheap and easy to avoid” (Hansen, 2017).

Nudging er den systematiske, evidensbaserte og vitenskapelig funderte utvikling og implementering av nudges i forsøk på å skape atferdsendring ved hjelp av dult/ nudges. Nudging har et sterkt vitenskapelig fundament i adferdsøkonomi. Det er mye forskning på gang om nudging og økende interesse for hvordan adferdsøkonomiske virkemidler kan påvirke til sunnere valg. Det er foreløpig få studier, fordi vi «lever i det nå». Forskningen gjort til nå, finner at nudging virker. WHO sin plan for forebygging av livsstilssykdommer vektlegger at omgivelsene bør gjøre det enkelt, praktisk og kostnadseffektivt å gjøre sunnere valg (Lekhal, Bugge, Schøll, Slapø, & Karevold, 2019). Vi trenger verktøy utover kun informasjon for å få folk til å følge kostholdsråd.

Kritikk av nudging har vært at man ikke opplyser folk ved bruk av nudging. Men folkeopplysning forutsetter at folk treffer rasjonelle valg. Er man realistisk vet vi at de aller fleste valgene vi treffer er irrasjonelle. Vi trenger virkemidler utover det rasjonelle for å påvirke folks adferd. Opplysning og kampanjer er viktig, men ikke nok. Nudging kan bidra til en additativ effekt.

TEORIER PÅ VALG

“Dual process” er en teori som går ut på at vi har to systemer for å foreta valg.

System 1 er intuisjonssystemet. Det bruker vi når vi tar raske emosjonelle, intuitive beslutninger. Mange av hverdagens valg, for eksempel hva vi skal kjøpe på butikken eller i kantinen, blir gjort lynraskt, uten at vi tenker nærmere over det. Nudging virker på det raske tankesystemet, der vi kjører på autopilot og griper etter det første vi får øye på.

System 2 er analysesystemet. Her tar man beslutninger som er rasjonelle, grundige og analytiske. Vi bruker fornuften og veier opp fordeler og ulemper. Vi bruker for eksempel dette systemet ved valg av utdanning og når man skal kjøpe hus.

Valg vi ikke overveier nøye, men som går på autopilot tar vi mange av i løpet av en dag. Slike ubeviste valg kan være nøkkelen til å endre adferd. Adferd er kompleks, og vi gjør ikke nødvendigvis det vi vet er best for oss. Vi følger ikke alltid rasjonelle mønstre. Det kalles «the knowledge-action gap». Vi gjør forutsigbare «feilslutninger». Vi påvirkes også av hvordan andre handler og handler ikke utelukkende basert på egeninteresse. Litteraturen viser at vi kan påvirke valg ved for eksempel nudging.

PLASSERING AV SUNN MAT SOM NUDGING

Rapporten «Fra kunnskap til handling - Mulighetsrommet: Hvordan påvirke forbrukere til å velge sunnere» (GreeNudge; Sifo; Nofima; sykehuset i Vestfold, 2021), går igjennom forskning som finnes om å påvirke forbrukerne. De finner at plassering av varer, merking, pris (prisjustering) og posisjonering var alle relativt effektive metoder for å påvirke valg hos forbrukere. Butikker som har frukt og grønt i begynnelsen av butikken, selger mer frukt og grønt. Vi trenger ofte en påminnelse om å få med oss nok frukt og grønnsaker enten vi er i butikken, i kantinen eller på et hotell. Ved å legge de sunne produktene bedre til rette og synlig for folk, gjør at vi tar gode valg for helsen. «GreeNudge har undersøkelser som viser at nudging av frukt og grønt virker spesielt godt for de som spiser minst av dette i dag. Det er en positiv mulighet for butikken til å bidra til å fremme god folkehelse og få økt salg av denne produktkategorien» sier Samira Lekhal, seksjonsoverlege ved senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset Vestfold og Greenudge (Opplysningskontoet for frukt og grønt, 2020).

Forsøk gjort i kantiner på skoler i Danmark viste at ved å flytte brus og energidrikker nederst i kjøleskapet, slik at de sunne alternativene kom i øyehøyde, gjorde at salget av de sunne alternativene økte. Denne formen for nudging får omgivelsene til å jobbe for oss (Ringgaard, 2021).

Merkeordningen «3 om dagen»

Det er dessverre mange som ikke kjenner til kostholdsanbefalingen om tre porsjoner magre meieriprodukter per dag. Opplysningskontoret har derfor laget «3 om dagen»-merket. En slik merkeordning kan virke som et nudge og kan påvirker forbruker i valg av mat og drikke.

Andre virkemidler for å påvirke til sunnere matvalg kan være forbud, økonomiske insentiver som skatt og subsidier av sunne matvarer, og økt kunnskap og kompetanse om sunn mat. Men disse virkemidlene treffer ikke alle. Merkeordninger kan gi ytterligere økt effekt sammen med andre virkemidler i dagligvarebutikken.

Nysgjerrig på mer kunnskap om dette? Hva med å begynne med nettsidene og rapportene referanselisten. Andre prosjekter fra Greenudge (Greenudge, 2021) som kan være av interesse for tannpleiere:

SunnereBarn tilbyr kostnadsfritt kunnskapsløft gjennom kurs, opplæringsmateriell for barnehager, og SFO Kristin Fjæra Eng gjennomfører doktorgrad. Prosjektet inngår i det nasjonale kompetanseprogrammet «Fra kunnskap til handling» - et kompetanseprogram med overordnet mål om å fremme gode kostholdsvaner og forebygge overvekt hos barn og unge. Dette prosjektet vil evaluere tiltak for å fremme bedre kosthold og økt matglede i barnehage og SFO basert på data fra GreeNudge (Greenudge, 2021).

FORSKNINGSRAPPORT: THE BEHAVIORAL INSIGHTS OF HEALTH CHOICES

Rapporten oppsummerer forskning om hvordan man kan nudge/dulte helsevalg knyttet til sunnere kosthold, mindre forbruk av tobakk og alkohol og økt fysisk aktivitet. Videre ser rapporten på hvilke implikasjoner funnene har for politikkutforming (Karevold, Slapø, & Lekhal, 2017). Oppdragsgivere: Nordisk ministerråd og Helse- og omsorgsdepartementet.

Merkeordninger som nøkkelhull og meierienes «Tre om dagen» er eksempler på «nudging». De var omtalt i forrige nummer av «Tannstikka».

REFERANSER

Greenudge. (2021, 05 06). Greenudge.org. Hentet fra Greenudge: https://greenudge.org/ Greenudge. (2021, 05 06). Sunnere barn.no. Hentet fra https://www.sunnerebarn.no/ GreeNudge; Sifo; Nofima; sykehuset i Vestfold. (2021). Fra kunnskap til handling. Mulighetsrommet: Hvordan påvirke forbrukere til å veldge sunnere? Hansen, P. G. (2017, Feb). inudgeyou. com. Hentet fra Hvad er nudging?: https://inudgeyou.com/wp-content/ uploads/2017/08/OP-DK-What_is_nudging. pdf Karevold, K. I., Slapø, H., & Lekhal, S. (2017). The behavioral insights of health choices. Nordic council of Miniters; Grenudge, Sykehuset i Vestfold. Lekhal, S., Bugge, A. B., Schøll, A., Slapø, H., & Karevold, K. I. (2019, 03 18). Adferdsøkonomiske virkemidler i helsefremmende arbeid: hvordan kan utfoming av restauranter og kantiner fremme sunnere valg? Norsk tidsskrift for ernæring. Opplysningskontoet for frukt og grønt. (2020, 11 10). Hentet fra Nyhetsbrev November 2020. Opplysningskontoret for Meieriprodukter. (2021). melk.no. Hentet fra Merkeordningen “3 om dagen”: https://www.melk. no/Kosthold-og-helse/3-om-dagen/ Merkeordningen-3-om-dagen Ringgaard, A. (2021, mars 29). forskning.no. Hentet fra Et enkelt triks fikk elever til å velge bort brus og endergidrikk: https://forskning. no/forebyggende-helse-mat-og-helseovervekt/et-enkelt-triks-fikk-elever-til-a-velgebort-brus-og-energidrikk/1835503