NB_mag_03.2011

NBmagasinet 03.2011 Omslag_Layout 1 16.03.11 12.17 Side 1

nb

magasinet.no

Skillevegger i glass:

- Slipp lyset inn i bygget

14. Årgang Nr. 03-2011.

Næringsmagasinet for Hordaland. Opplag 15.395

Kommuneprofil: Fusa

Bemanning:

Tilbyr skoleplass til utenlandske familier Haukås Næringspark

Rektor June Murison

FORRETNINGSLOKALER I ETABLERT BYGGSENTER TIL LEIE PÅ ASKØY • • • • • • •

Florvågvegen 21 – like ved Kleppestø Arealer fra ca. 155 m² til ca. 975 m² Meget god tilgjengelighet og parkering Flott beliggenhet mot sjø med dypvannskai Oppført i 2007 med meget gode kvaliteter Montèr og kjøkkenleverandør etablert Frank Mohn AS bygger nytt hovedkontor på naboeiendommen

SALG Henvendelse: Kyte Næringsmegling AS – tlf: 55 55 33 50 RÅDGIVNING Geir Nordstad - mobil 94 79 38 70

www.kyte.no

UTLEIE

NBmagasinet 03.2011 Omslag_Layout 1 16.03.11 12.17 Side 2

Mangel på kvalifisert arbeidskraft

Sysselsettingsutviklingen i kunnskapsnæringen har i lang tid styrket seg betydelig mer enn øvrig næringsliv. - Norsk næringsliv blir mer og mer kunnskapsintensivt for hver dag som går, forteller sjefanalytiker Rune Foshaug i Abelia.

Kunnskapsbedriftene forventer vekst i sysselsettingen de to neste årene. Det fremkommer av Næringslivets økonomibarometer for 1. kvartal 2011. – Vi er nå tilbake til den situasjonen vi hadde før finanskrisen med mangel på kvalifisert arbeidskraft, sier sjefanalytiker Rune Foshaug i Abelia.

næringen i fylker som Hordaland, Rogaland, Oslo og Akershus, sier Foshaug.

- De positive anslagene for markeds- og sysselsettingsutviklingen i kunnskapsbedriftene viderefører trenden fra før finanskrisen satt inn. Sysselsettingsutviklingen i kunnskapsnæringen har i lang tid styrket seg betydelig mer enn øvrig næringsliv. Norsk næringsliv blir mer og mer kunnskapsintensivt for hver dag som går.

Kunnskapsbedriftene i Abelia ser positivt på markedsutsiktene i 2011 og 2012. De forventer en vekst i sysselsettingen på 2,9 prosent for 2011 og 3,6 prosent for 2012. Denne veksten er sterkere enn gjennomsnittet for norsk næringsliv som ligger på hhv 1,6 prosent og 2,1 prosent. Det er særlig rådgivere og konsulenter innenfor teknisk, faglig og vitenskaplige tjenesteytingen, samt IKT-næringen, som nå forventer gode markedsutsikter fremover.

Næringspolitikk for fremtiden At kunnskapsnæringens betydning i norsk økonomi øker bør få betydning for næringspolitikken. Næringspolitikken må foreta en kursendring bort fra en tradisjonell industrilogikk, hevder Foshaug.

- Vi må tåle at noen bedrifter og næringer legges ned så lenge de nye som vokser frem baseres på kunnskap som den sentrale innsatsfaktoren. I en verden med økende global konkurranse vil tilgang på kompetent arbeidskraft bety mer enn prisen på råvarer, elektrisitet og maskiner.

Mangel i Hordaland - Norsk kunnskapsnæring er nå i ferd med å få den samme utfordringen som den hadde i tiden før finanskrisen, nemlig å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Det rapporteres nå om økt behov for kvalifisert arbeidskraft i kunnskaps-

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

HUSgruppen as Vi hjelper deg fra start til mål, enten det er komplette ombyggingsoppdrag eller bare systeminnredning.

Kunde

Leietaker

«SAMSPILLMODELL»

Kunde

Prosjektledelse Prosjekteringsledelse

Anleggsledelse HMS-Ledelse Miljøledelse

VVS

EL-Data Tele

System Vegger

Himlinger

www.naeringshus.no

BERGEN: Tlf. 55 57 15 00

Etablert på Vestlandet og Østlandet

Mobile Vegger

Data gulv

www.innomhus.no

DRAMMEN: Tlf. 95 77 45 02

Utgiver: Tabloidsats AS ı Tel: 56 15 12 20 ı Fax: 56 15 12 29 ı Storebotn Næringspark, 5300 Kleppestø ı www.tabloidsats.no Abonnementpriser: 1 stk årsabonnement kr. 299,- 3 stk årsabonnement kr. 399,- 5 stk årsabonnement kr. 499,Abonnement bestilling: Telefon: 56 15 12 20 - Fax: 56 14 46 20

Tabloidsats

Øvrige Ark-fag

Anleggsledelse HMS Miljøkrav

Kontorlokaler til leie på Kokstad, Landås og Åsane KOKSTADVEIEN 46 I Kokstadveien 46 har vi tidsriktge kontorlokaler til leie. Lokalene ligger i byggets 2. og 3. etasje.

Arealer fra 50-500 kvm som kan tilpasses leietaker.

Bygget har heis og god parkering.

For nærmere opplysninger om eiendommen, ta kontakt med: Ståle Simonsen, tlf. 911 40 255 eller Henrik Lund, tlf. 922 35 239.

Sentralbord: 55 23 60 00

NATTLANDSVEIEN 89 I Nattlandsveien 89 er det ca. 200 kvm kontorlokaler til leie. Sentralt beliggende på Landås, i gangavstand fra bybanen. Arealet kan leies samlet eller deles opp. Arealene ligger i byggets 3.etg. med adkomst via heis. Fast parkering like ved.

For nærmere opplysninger om eiendommen, ta kontakt med: Ståle Simonsen, tlf. 911 40 255 eller Henrik Lund, tlf. 922 35 239.

Sentralbord: 55 23 60 00

STORBOTN 110, ÅSANE I Storbotn Næringspark i Åsane har vi ledig en hel etasje i nyoppført bygg.

Kontoretasjen, som ligger i 3 etg med heis, kan tilpasses leietaker. Arealer fra 300-800 kvm. Posten Norge er hovedleietaker i bygget.

Det er god parkering på området.

For nærmere opplysninger om eiendommen, ta kontakt med: Ståle Simonsen, tlf. 911 40 255 eller Henrik Lund, tlf. 922 35 239.

Sentralbord: 55 23 60 00

Haukås Næringspark

Grunnarbeid til Coop Obs

Haukås Næringspark er på omlag 250 mål totalt. Trekanten midt i bildet utgjør 90 mål og eies av Haukås Handelspark AS. Her kommer blant annet Coop Obs Bygg med et bygg på 8000 kvm. - Vi bygger fortrinnsvis for utleie, og tenker langsiktig her, sier prosjektutvikler i Profier, Gaute Henriksen.

Det skal skje mye med veier og infrastruktur rundt Haukås Næringspark, noe som kommer både handel og industri til gode. Og om et knapt år åpner Coop Obs Bygg dørene.

Det er et stort område som er under utbygging mellom hovedveien og Bergen travpark, og det er planlagt både handel, industri, kontor, verksted og lager for å nevne noe. Totalt er området på rundt 250 mål, og det er Haukås Handelspark AS og Hordaland fylkeskommune som er de to største aktørene.

- Det er etablert et sameie som har bekostet ny vei inn i området. Med våre 90 mål er vi den aller største, og arbeidet med den store Coop Obs Bygg er godt i gang. Dette bygget er et topp moderne anlegg på 8000 kvadratmeter. Grunnarbeidene er i gang, og det planlegges åpning i februar 2012, forteller prosjektutvikler i Profier, Gaute Henriksen.

4

NB-Magasinet - 03-2011

Vis-à-vis Coop Obs Bygg har Profier et handelsbygg under planlegging, og det er stor interesse fra potensielle leietagere innen hus & hjem.

Parkeringsplassen vil deles mellom de to byggene.

- Det vil gi en god kombinasjon med Obs Bygg. Det er planlagt over to plan, og blir totalt 8000 kvadratmeter, med mulighet for en tredje etasje, som vil gi 4000 kvm ekstra.

- Selger dere tomter?

- Vi bygger fortrinnsvis for utleie, men det er klart at det er mulig for én aktør å kjøpe et bygg. Vi tenker langsiktig og vil jobbe med å utvikle området, men vi ønsker som sagt kontroll over hva som skal bygges.

Eikåstunnelen Henriksen trekker frem alle veiprosjektene i området som svært positive, selv om mange hadde sett at den nye Eikåstunnelen allerede stod ferdig.

- Planlagt byggestart på tunnelen er nå til høsten.

Byggestart har vært utsatt etter at det ble stilt krav om 4-feltsvei og to tunnelløp. Denne løsningen er jo

den beste. Nå vil til og med det ene feltet gå rett til oss, sier Henriksen.

Nye kryss Det blir nytt kryss ved det nye IKEA-bygget og rundkjøringen i Vågsbotn blir over dobbelt så stor.

Krysset til næringsparken blir lysregulert slik at det blir enkelt å komme ut på hovedvegnettet.

- Det vil gi god kommunikasjon til og fra, og jeg ser for meg rundt 1000 arbeidsplasser i Haukås Næringspark totalt. Bare i vårt område blir det fort opp mot 500 arbeidsplasser på sikt.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

Bygg godt i gang

I februar 2012 åpner Coop Obs Bygg dørene til sitt 8000 kvm store byggvaresenter. Øystein Kahrs i Coop Hordaland er svært tilfreds med å etablere et så godt tilbud innen byggevarer til innbyggerne i Bergen nord, Arna og Nordhordland. - Vi har lenge ønsket å åpne i dette området, og det får vi nå ved å etablere oss i Haukås Næringspark.

NB-Magasinet - 03-2011 5

Fremtidens energieffektive

Teknologier som i prosjektet LECO er valgt å gi et spesielt fokus, kan gå under fellesbetegnelsen «energieffektiv funksjonsoppnåelse». I dette inngår behovstyrt ventilasjon, behovstyrt elektrisk belysning, og behovstyrt solavskjerming, som på «Forum Chriesbach», Dübendorf, Sveits (Foto: http://www.environment.tau.ac.il/)

På tross av mål om redusert energibruk gjennom forskriftskrav og det faktum at bygningsteknologi og -installasjoner stadig forbedres og effektiviseres, virker det ikke som om tiltakene har hatt effekt når det gjelder yrkesbygg.

Å utvikle ny kunnskap om energieffektive løsninger for yrkesbygg er en målsetning for forskningsprosjektet Low Energy Commercial Buildings (LECO).

Det 4-årige forskingsprosjektet er inne i sitt avsluttende år. Bakgrunnen for etableringen av prosjektet er erkjennelsen av at energiforbruk knyttet til yrkesbygg utgjør ca. 36 TWh, eller omlag 45 prosent av

energiforbruk i bygninger totalt sett (2007), og at potensialet for energieffektivisering av denne delen av bygningsmassen ved bruk av eksisterende teknologi, antas å være omlag 6,5 TWh (2020).

Energistatistikk for yrkesbygg viser i tillegg en svak økning, i motsetning til boligbygg, som har vist en svak nedgang.

Produsent og leverandør av KOLLEGA glassvegger og systeminnredninger Din lokale leverandør av avfallsutstyr Spar plass og kostnader med kildesortering Enklere transport av avfallet Kan bidra med at din bedrift tilfredstiller kravene til miljøsertifisering Emballasjepresser og komprimatorer gjør jobben enklere, ryddigere og billigere

KVALITET OG GODE LØSNINGER Tlf: 55 24 68 00 Fax: 55 24 68 02

6

NB-Magasinet - 03-2011

w w w. b e r g e n b y g g i n n r e d n i n g . n o

post@thorsengruppen.no

thorsengruppen.no

Tlf. 55 98 70 40 Kokstaddalen 27, 5257 Kokstad

næringsbygg

I utvikling med

Sense, og Erichsen og Horgen.

Ved sammensetningen av partnere er det lagt vekt på å fange opp fagområder som vil være viktige premissgivere for bygningers energibruk, i kombinasjon med spisskompetansen de ulike firmaene representerer. En post.doc stilling hos NTNU ved Institutt for byggekunst, historie og teknologi er også finansiert gjennom prosjektet.

Målsetningen for prosjektet har vært ambisiøs, og det var i starten utfordrende å «tune seg inn» på de svært lave energitallene. I lys av dette er det interessant å observere at parallelt med dette arbeidet har «passivhus», «A-merket» og «nullenergibygg» vokst fram som dagligdagse begreper innenfor deler av bransjen.

En interessant studie av fem kontorbygg avdekket tildels store variasjoner mellom markedsført og faktisk energibruk. Studien viste også at selv relativt godt fungerende og energieffektive bygg manglet vesentlige måledata som kunne ha hjulpet driftspersonell til å redusere energibruken ytterligere.

Kompetanseprosjekt LECO ble, med støtte fra Norges forskningsråd, etablert som et «kompetanseprosjekt med brukermedvirkning» (KMB), ved at forskere fra SINTEF satte seg sammen med en del utvalgte industripartnere for drive prosjektet med følgende målsetning: Gjennom samarbeid mellom forskningsressurser og bransjeaktører, utvikle ny kunnskap om energieffektive løsninger for yrkesbygg slik at: • Eksisterende bygninger vil kunne redusere sin energibruk med 50 prosent (150 kWh/m2år).

• Nye bygg vil trenge bare 25 prosent (75 kWh/ m2år) av dagens energibruk.

• Legge grunnlaget for å etablere bygg med energibehov lik 10 prosent (30 kWh/m2 år) av dagens energibruk.

• Tiltakene skal la seg gjennomføre med akseptabel lønnsomhet (livssyklus kostnader analyse (LCC).

Ambisiøs målsetning Prosjektpartnere er Entra Eiendom, Skanska, VENTAL Hunter Douglas project, Entro, Rambøll, YIT, Per Knudsen Arkitektkontor, Opto

Energieffektiv funksjonsoppnåelse Teknologier som i prosjektet er valgt å gi et spesielt fokus, kan gå under fellesbetegnelsen «energieffektiv funksjonsoppnåelse». I dette inngår behovstyrt ventilasjon, behovstyrt elektrisk belysning, og behovstyrt solavskjerming.

Dette er teknologier som ikke kan frikoples fra bygningens øvrige klimatisering eller energisystem, og som nødvendigvis må beregnes og utredes slik at tiltak innenfor ett område ikke får negative konsekvenser på andre. Rapporter og artikler er publisert, med god respons internasjonalt, og prosjektet har gitt god innsikt i bruk av termoaktive elementer, som et kombinert oppvarmings- og kjøleelement i moderne kontorbygg.

Tiltak innenfor eksisterende bygningsmasse har også fått fokus, gjennom å ha fulgt noen reelle rehabiliteringsprosjekter, med energiambisjon så langt byggherre har ønsket å gå.

Alle oppnådde resultater finnes på www.sintef.no/Projectweb/LECO/

Bydrift tilbyr en rekke tjenester og utfører oppdrag i hele Bergensområdet.

Vi vedlikeholder veier, rydder offentlige rom, utformer parkanlegg, legger stein, utfører grunn- og betongarbeid, samt leverer alle tjenester relatert til vann og avløp - også beredskapstjeneste.

Bergen Bydrift leverer kompetente og punktlige entreprenørtjenester til offentlige og private kunder.

GRUNN- OG BETONGARBEID | VEI OG UTEAREALER | VANN OG AVLØP GRØNTANLEGG OG OFFENTLIGE ROM | OVERVANNSANLEGG SKILTING | BOLIGOMRÅDER, EIENDOM OG INDUSTRI

Kilde: SINTEF Byggforsk Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

NB-Magasinet - 03-2011 7

Skreddersyr i glass

Alf Karlsen i Hole Glass har jobbet med interiørglass i mer enn 40 år og har fulgt trendene tett. De siste ti årene har bruken av glass nærmest eksplodert når det gjelder bruk i interiørløsninger.

Da skipsreder Hilmar Reksten fikk bygget Rekstenbyggene på Paradis, så ble det gjort ved hjelp av de beste arkitekter og interiørkonsulenter.

– Man ville aldri ha bygget noe slikt i dag, det ville blitt for dyrt, sier Christian Foss, som er en av eierne av bygget. Rundt 10 millioner kroner kostet opppussingen i 2007/08, og Foss legger ikke skjul på at det er et eksklusivt og kostbart bygg.

- Hilmar Reksten laget en eiendom med en unik historie, en historie vi ønsket å videreformidle.

Bygget ble i sin tid reist med fantastiske kvaliteter i marmor, edeltre, teak og heltre, og dette er tatt vare på. Men for å gjøre bygget mer hensiktsmessig med tanke på at det er et kontorbygg, var det behov for at enkelte rom ble delt opp i cellekontor. Her kom Hole Glass inn i bildet.

- Det er utrolig mye man kan gjøre med glass, og på dette bygget fikk vi vist mye hva som er mulig. Blant annet har vi delt opp et større rom til mange kontorer, samtidig som man ikke ødelegger eller skjuler det originale miljøet, forteller prosjektleder i Hole Glass, Alf Karlsen. - Du kunne ikke satt opp gipsvegger her!

Bolig og næringsbygg Karlsen kan fortelle at bruken av glass i interiørløsninger øker voldsomt, både i private hjem og i næringsbygg. Dette henger sammen med flere forhold.

- Blant annet har dagens teknologi muliggjort langt sikrere, fleksible og økonomiske løsninger enn det som har eksistert tidligere. I tillegg har man blitt mer observant på de positive trivsels- og helsefordelene glassløsninger fører med seg.

Hole Glass har som eneste leverandør i Hordaland gått til innkjøp av produksjonsutstyr for herding og laminering av glassløsninger og kan levere et bredt produktspekter til interiørbruk.

- Vi ser at markedet for denne typen glassløsninger er økende og trendene tyder på at dette også vil fort-

RsV Gruppen Vi utfører: RsV - Renhold AS

RsV - Maling & Gulv AS

• Daglig renhold av kontorer, skoler, sykehus og industri • Vask av vinduer • Hovedrengjøring, nedvask • Oppskuring og boning av gulv • Rens av tepper • Byggrengjøring “Ren Bygg”

• • • •

Innvendig og utvendig maling Tapetsering Gulvbelegg Nybygg - rehabilitering

RsV -Bygg AS • Byggledelse • Tømrer- og snekkerarbeid • Rehabilitering • Ombygging

RsV -Holding AS • Administrasjonsselskap

Litleåsveien 49C. Postboks 46 – Ulset. 5872 Bergen. Tlf.: 55 95 07 30 • Fax: 55 95 07 31 www.rsvgruppen.no - post@rsvgruppen.no

8

NB-Magasinet - 03-2011

sette i årene som kommer. Det koster å investere i slikt produksjonsutstyr, men samtidig får vi «fri tilgang» på akkurat det glasset vi trenger til en hver tid, og slipper å vente i en bestillingskø.

Skreddersøm Karlsen er klar på at den økende bruken av glass henger sammen med at man nå kan få skreddersydde løsninger som både ivaretar sikkerhet og trivsel på helt nye måter. Man har nye teknikker for herding og laminering av glass som åpner for økt bruk når det gjelder gulv, vegger, speil, dusj, baderom generelt, vegger og møterom. De nye produksjonsteknikkene medfører også at holdbarheten på glasset nærmest vil være evigvarende ved riktig bruk og vedlikehold.

Karlsen tar oss med inn på et hjørnekontor. Til tross for at man sitter i cellekontor, så kan man se fra det ene kontoret til det andre, fra yttervegg til yttervegg.

- På denne måten får vi tatt vare på byggets kvaliteter – vi bevarer et miljø.

- Man får ikke mye privatliv?

- Nei, det er ikke lett å gjemme bort rotet, sier Karlsen og smiler. - Det blir en blanding av åpen løsning og cellekontor. Du har ditt eget rom, men kollegaen kan se deg.

Sollys og nye bruksområder I tillegg til fokus på økt sikkerhet har man også fått øynene opp for de trivselsfaktorer bruken av glass fører med seg. Glassløsninger utnytter langt bedre dagslyset, noe som blir spesielt viktig i vinter- og mørketider.

- Riktig utnyttelse av dagslyset kan være energibesparende ved at man reduserer behovet for elektrisk belysning store deler av året. Godt dagslys er viktig for trivsel og inneklima, både på jobb og i hjemmet. Det er en fin måte å slippe lyset innover i bygningen på, i stedet for å dele det av med tette vegger. Spesielt de siste 10 årene har helglass blitt populært, samtidig som arkitekter har blitt mer spennende i uttrykket. Vi lærer mye gjennom å være med på slike jobber, og får testet ut og finner hvilke løsninger og fester som fungerer til ulike oppgaver. Interiørglass åpner for at man kan leke med ulike farger og lys/skyggevirkninger. Interiørglass kan for eksempel skape spennende kontraster mellom glass og andre materialer som stein, tre og stål, sier Karlsen.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

Godt håndtverk og gode løsninger Ta oss med i planleggingen på ditt neste prosjekt

M I N D E

SNEKKERI AS - Man kan skreddersy glassløsningene slik at de harmonerer med eksisterende interiør.

Glass kan således både være anonymt, moderne og foredle på en gang, forklarer prosjektleder Alf Karlsen i Hole Glass. Bedriften har blant annet hatt det meste av glassarbeidet i Rekstenbyggene på Paradis. - Herding og laminering av glass gir økt sikkerhet og lengre levetid. (Foto: Dag Folkestad)

FJØSANGERVEIEN 109, 5073 BERGEN Tlf.: 55 20 54 54, Faks 55 20 54 55. firmapost@minde-snekkeri.no www.minde-snekkeri.no

Produsent av spesialinnredning til næringsbygg

Størst på Vestlandet - Vi leverer ferdig montert www.faginnredning.no post@faginnredning.no tlf. 56 58 90 66

NB-Magasinet - 03-2011 9

Økonomi

Afrika – mulighetenes marked Vridning i BNP Verdens økonomiske tyngdepunkt har flyttet seg fra OECD-landene mot utviklingslandene og de fremvoksende økonomiene. OECD-landene står i dag for 60 prosent av verdens BNP, men hvis trendene fortsetter vil dette ha minsket til 40 prosent innen 2030 i følge anslag fra OECD selv.

Samtidig øker også handelen mellom utviklingsland.

Mens verdenshandelen firedoblet seg mellom 1990 og 2008, har handelen mellom utviklingsland tidoblet seg. For en rekke afrikanske land har Europa blitt marginalisert som handelspartner på bekostning av BRIC-landene. Vi snakker i mange tilfeller om det økonomene kaller «decoupling», det vil si at veksten i mange fattige land fortsetter selv om OECD-landene er i krise.

Spaltist i NBmagasinet mars: Kjell Roland, daglig leder Norfund – Statens Investeringsfond for Næringsutvikling i Utviklingsland

Finanskrisen og den påfølgende gjeldskrisen har vist oss at forholdet mellom risiko og avkastning i verdens land og regioner er svært forskjellig fra hva vi trodde: Lav risiko og lav avkastning i OECD-land og høy risiko og høy avkastning i fremvoksende markeder har vist seg å skjule et mer nyansert bilde.

Risikoen er større enn antatt i verdens mest velorganiserte og likvide finansmarkeder, inkludert en rekke EU-land, mens risikoen synes mindre i mange raskt voksende og veldrevne utviklingsland. Ikke minst er lønnsomheten i mange utviklingsland god.

Vi gjennomlever for tiden den dypeste strukturendringen i verdensøkonomien siden krigen.

Arbeidskraften til milliarder av mennesker er blitt en del av den globale økonomien de siste 20 årene, med Kina og India som noen av de mest kjente eksemplene.

10

NB-Magasinet - 03-2011

Afrika vokser raskt Imidlertid har tradisjonelle forestillinger om Afrika som håpløshetens kontinent stått i veien for å se den positive utviklingen kontinentet har hatt det siste tiåret. Selv om mange land i Afrika sør for Sahara i dag karakteriseres som fremvoksende økonomier, kommer de helt i skyggen av BRIC-landene. Men Afrika er nå en av verdens raskest voksende regioner. En analyse gjort av The Economist viser at over det siste tiåret har seks av de ti raskest voksende økonomiene i verden vært i Afrika sør for Sahara. Av BRIC-landene er Kina det eneste på listen, på andreplass bak Angola. Og frem mot 2015 er syv av verdens ti raskest voksende økonomier ventet å ligge sør for Sahara.

Forklaringen på den økonomiske suksessen det siste tiåret er større politisk og økonomisk stabilitet og reformer som har gjort det enklere å drive næringsvirksomhet. Antall væpnede konflikter har gått kraftig ned, og mange afrikanske land fører en fornuftig budsjettpolitikk som har bygget ned utenlandsgjelden og redusert inflasjonen. Statsfinansene gjorde det faktisk for første gang mulig å føre en motsyklisk politikk da effektene av finanskrisen slo til i 2009.

Naturressurser Innen 2040 forventes det at Afrika har verdens største yrkesaktive befolkning med en størrelse på 1,1 milliarder – større enn Kinas. 40 prosent av befolkningen bor i byer, omtrent det samme som i Kina og flere enn i India, og andelen er økende. Stadig flere av de yrkesaktive går fra jobber i landbruk til urbane jobber, og dette bidrar til en middelklasse i sterk vekst. Kombinert med fordelaktige demografiske

forhold, sitter Afrika på 60 prosent av verdens urørte dyrkbare jord og en stor andel av verdens naturressurser – blant annet 10 prosent av verdens oljereserver, 40 prosent av gullforekomstene og store deler av verdens fornybare energiressurser.

Men for mange er det nok mer overraskende at Afrika er en av de mest lønnsomme regionene i verden å investere i. En artikkel i McKinsey Quarterly i fjor sommer fremhevet at avkastning på utenlandske investeringer er høyere i Afrika enn i noen annen utviklingsregion. En studie gjengitt i Harvard Business Review i 2009 viste at avkastningen på børsnoterte selskaper i Afrika i perioden 2002 til 2007 var omtrent 70 prosent høyere enn for sammenlignbare selskaper i Kina, India, Indonesia og Vietnam. Og i en rapport fra Boston Consulting Group sist juni, så konsulentselskapet nærmere på 40 av de raskest voksende selskapene med globale aspirasjoner i Afrika, og fremhevet dem som illustrerende for Afrikas økonomiske oppvåkning og lyse fremtid. Afrikanske regjeringer innfører stadig flere økonomiske reformer som gjør det lettere å investere i og drive selskaper i Afrika.

- Mest lønnsomt Norfunds erfaringer er de samme. Våre investeringer i Afrika er mer lønnsomme enn de vi gjør i Asia og Mellom-Amerika. Vår påstand er at det er lettere å gjøre investeringer i Uganda og Mosambik enn i Kina og Russland. Skal Afrika fortsette suksessen det siste tiåret er det viktig med en fortsatt kraftig økning i investeringer i lønnsomt næringsliv som skaper vekst på samme måte som i Kina og India.

Skal norske investorer skape langsiktige verdier må de flytte kapitalen dit veksten er høy og man får betalt for risiko. Det innebærer å vekte opp de fremvoksende økonomiene.

Kjell Roland, daglig leder Norfund – Statens Investeringsfond for Næringsutvikling i Utviklingsland

Vi møblerer kysten

Trond Hauge

Karl Willy Jakobsen

Kontakt oss på telefon 55 55 16 90 eller se www.assterling.no

AS Sterling, Vågsgaten 12, 5161 Laksevåg, Tlf: 55 55 16 90, Fax: 55 55 16 91, salg@assterling.no www.assterling.no NB-Magasinet - 03-2011 11

Nybygg

Totalforandring i DnB Nor flytter og Arenum rives

Det blir flere nye bygg i Solheimsviken i løpet av to og et halvt år, når DnB Nor flytter inn. Rivingen av Arenum er i gang, og «Nye Arenum» får tre funksjoner; hotell, kongress- og messesenter.

Rivingen av messehallen Arenum er i full gang, og om to og et halvt år vil Solheimsviken fremstå i helt ny drakt.

I 2009 ble GC Rieber Eiendom AS tildelt eiendomsprisen for sin utviklingen av Solheimsviken Næringspark.

I juryens begrunnelse het det blant annet «eiendomsutvikleren har på en god måte greid å videreføre de lange, industrihistoriske tradisjonene dette spesielle området i Bergen besitter og flettet disse inn i moderne, funksjonelle lokaler for de nye virksomheter som i dag er etablert i området. Eiendomsutvikleren har også hatt blikk for god og dynamisk arkitektur ved å la

12

NB-Magasinet - 03-2011

hvert bygg få sin egen form, men samtidig la de ulike bygningene spille på lag med hverandre.»

Finanssentrum Nå blir området enda mer utvidet, når arbeidet med nye 43.428 kvadratmeter skal bygges. Dette inkluderer arealer for parkering av sykler og privatbiler, og skal være ferdig 1. september 2013.

- Det er inngått langsiktig leieavtale mellom partene

om oppføring av nytt administrasjonsbygg for DnB Nor konsernet i Solheimsviken, sier Bjart Nygaard, adm. dir. i GC Rieber Eiendom. - Prosjektet er utviklet i tett samarbeid med DnB NOR, og det har vært et omfattende arbeid hvor dyktige team fra begge parter har deltatt.

Alle funksjonene til DnB Nor, foruten bankfilialene, skal flyttes til Solheimsviken. Livselskapet Vital eies av DnB Nor og skal flytte fra Fyllingsdalen til Solheimsviken høsten 2013.

- Dere får en veldig stor bygningsmasse i Solheimsviken?

Solheimsviken

(Illustrasjon: Petter Bogen Arkitektkontor AS) - Vi har rundt 40.000 kvm her i dag. Nå har arbeidet på det nye bygget startet, og i tillegg planlegger vi det nye Arenum-prosjektet som vil på 20-30.000 kvm. Totalt sett får vi godt over 100.000 kvm i Solheimsviken om noen få år, forteller Nygård.

Nye Arenum Det har lenge vært et ønske å bygge et kombinert hotell og messesenter, og reguleringsplanen er godkjent av Bystyret.

- Vi må gjennom en liten klageprosess med fylkesmannen, men er klare til å få videre. Det nye Arenum-pro-

sjektet får tre funksjoner; hotell, kongress- og messesenter, noe som vil gjøre bruksverdien større, sier Nygård.

Stor prosjekt Det nye bygget som nå er påbegynt er tegnet av Petter Bogen Arkitektkontor AS i Oslo på bakgrunn av en arkitektkonkurranse. Det er i hovedsak ett bygg, men er sammensatt av fem «deler». På den måten ser det mindre dominerende ut i bebyggelsen.

Hovedentreprenør på nybygget er LAB Entreprenør AS.

- Prosjektet er klart det største som er gjennomført i konsernet GC Rieber Eiendom, med en totalverdi på over 1 milliard kroner

Dag Folkestad/NBmagasinet.no ag@tabloidsats.no

NB-Magasinet - 03-2011 13

Bemanning

– Det er nok en del bedrifter som går glippp av gode kandidater fra utlandet. Det koster mye penger å rekruttere, og International School of Bergen er et virkemiddel som kanskje flere skulle vurdere når de rekrutterer, sier rektor June Murison. Her er det elever fra 5.trinn som jobber sammen med barnehagen på ISOB.

14

NB-Magasinet - 03-2011

«DET Å HA PLASSER TILGJENGELIG PÅ EN INTERNASJONAL SKOLE ER OFTE BRUKT AV MULTINASJONALE SELSKAP I EN REKRUTTERINGSPROSSESS, FORDI DETTE KAN VÆRE UTSLAGSGIVENDE NÅR DEN AKTUELLE KANDIDATEN VURDERER Å FLYTTE TIL BERGEN ELLER TA IMOT ET JOBBTILBUD HER»

Rekruttering fra utlandet

Internasjonal skole gjør regionen mer attraktiv For å tiltrekke seg utenlandsk arbeidskraft til bergensregionen er det viktig å kunne tilby barnefamilier engelskspråkelig skolegang.

International School of Bergen (ISOB) har som formål å tilby en internasjonal akkreditert skoleutdanning som tjener bergensregionen og dens forretningsliv.

- Alle kan søke til oss, men vi gir høyest prioritet til barn av internasjonale, mobile familier. Skolen er drevet av en stiftelse, er non-profit-basert, og er det eneste engelskspråklige grunnskoletilbud i Hordaland, forteller rektor June Murison.

ISOB kom igang i 1975 som Bergen American School. De ti første årene var skolen forbeholdt barna til personalet som jobbet for utenlandske oljeselskap, men på midten av 80-tallet endret skolen navnet sitt til International School of Bergen for bedre å vise at det ikke lenger var amerikanske selskap som dominerte.

- Samtidig åpnet skolen sine dører til barn fra andre bransjer i bergensregionen. Disse barna representerte helst andre miljøer, som shipping og forskning.

Ulike elevkonstelasjoner Skolen tilbyr i dag undervisning for et stort spekter elever, med veldig ulik bakgrunn.

- Vi har barn hvor begge foreldrene er utlendinger.

Noen av disse har bare et arbeids- eller forskningsopphold i Norge som varer i ett til tre år, før de reiser hjem. Samtidig er enkelte av familiene i denne kategorien også fast bosatt i Norge. Så har vi familier hvor far eller mor er norsk og den andre er utenlandsk.

Disse familiene har vanligvis internasjonal erfaring eller jobber i bransjer hvor de har jobbet, eller forventer å jobbe, i utlandet. Til slutt har vi familier hvor begge foreldre er norske. Disse familiene har også gjerne hatt et opphold i utlandet og barna har gått på en engelskspråklig skole i utlandet, og foreldrene ønsker at de skal fortsette i et internasjonalt miljø når de er kommet tilbake, forklarer Murison.

Det er også elever som er norske, som snakker norsk, men fordi de har bodd i utlandet og gått på en fremmedspråklig skole, så er ikke norskkunnskapene deres på lik linje som deres jevnaldrende. Da kan ISOB benyttes som en overgangsperiode, til norsken kommer bedre på plass.

Firma bestiller plasser ISOB har blitt en viktig støttespiller for næringslivet i bergensregionen, og gjør næringslivet mer attraktivt for utlendinger, blant annet gjennom INN Bergen.

- Vi har firma som bestiller plasser hos oss slik at de har en viss fleksibilitet med ansatte. Hvis et firma bestiller tre plasser hos oss, så kan de disponerer disse for et helt skoleår. Det betyr at de kan begynne skoleåret med en familie med to barn og en familie med ett barn. Om den ene familien flytter i desember, og blir erstattet av en ny familie med barn i helt andre klassetrinn, så kan vi fortsatt garantere at vi kan ta imot de nye barna. Denne type ordning gir bedriftene større fleksibilitet. Hvis de vet at de skal begyne et prosjekt i januar, så kan de bestille plasser hos oss, og bruke disse når de ansatte etter hvert flytter hit. Det å ha plasser tilgjengelig på en internasjonal skole er ofte brukt av multinasjonale selskap i en rekrutteringsprossess, fordi dette kan være utslagsgivende når den aktuelle kandidaten vurderer å flytte til Bergen eller tar imot et jobbtilbud her.

Et «hemmelig» virkemiddel Murison har opplevd at mange blir overrasket når de får vite at det fins en internasjonal skole i Bergen.

- Det høres ut som et godt trekkplaster for bedrifter som rekrutterer i utlandet?

- Absolutt. Men det at det er mange bedrifter som ikke er klar over at vi eksisterer gjør nok at de går glippp av gode utenlandske kandidater. Det koster mye penger å rekruttere, og ISOB er et virkemiddel som kanskje flere burde vurdere i prosessen. Vi hører ingenting fra bemanningsbyråer og headhuntere.

- Tilsvarer dette norsk skole i utlandet?

- Vi følger ikke norske læreplaner, men bruker læreplanene til International Baccalaureate Organisation,

og våre elever deltar med gode resultater i norske nasjonale prøver og internasjonale prøver som tilsvarer PISA. - Hvilke bedrifter er det som har «sine» elever hos dere?

- Det varierer fra skoleår til skoleår, men Schlumberger, CGG Veritas, AGR Group og Baker Hughes er de største hos oss dette skoleåret.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

FAKTA Internationa l School of Bergen Ble startet i 19 75 som Bergen American Scho ol (skiftet navn midt på 80-tallet) Drevet av en st iftelse Eneste engelsks pråklige grunns koletilbud i Horda land Har barnehage fra 3 år og grun nskole som dekk er 1.-10. klasse Skolen håper å kunne sette i ga ng en videregåen de skole fra hø sten 2011, men dett e er avhengig av en godkjenning fr a Internationa l Baccalaureate Organisation.

Har i innevære nde skoleår 36 forskjellige nasjon aliteter repres entert blant elevene, og 10 blant de ansatte 34 ansatte, 186 elever Rektor: June M urison

NB-Magasinet - 03-2011 15

Bemanning

- Det løsner i norsk næringsliv

Netto forventet bemanning har gått ned det siste året. Størst stagnasjon er det i produksjonsbedrifter, men også blant arbeidsgivere i bygg og anleggsbransjen er det færre som vil oppbemanne sammenlignet med forrige kvartal. - Den nedadgående trenden kan tyde på at arbeidsgiverne har et tilstrekkelig nivå på bemanningen, sier konsernsjef Maalfrid Brath i Manpower. (Illustrasjonsfoto: Dag Folkestad)

Selv om Norge er på vei ut av lavkonjunkturen, står man foran et kvartal hvor arbeidsgiverne vil være avventende til nye ansettelser. Ni av 10 arbeidsgivere sier at de ikke kommer til å gjøre noe med bemanningen i annet kvartal i år, og bare fem prosent planlegger oppbemanning.

Netto forventet bemanning har gått ned de siste fire kvartalene, og færre vil oppbemanne i annet kvartal sammenlignet med tilsvarende kvartal i fjor, viser Manpowers arbeidsmarkedsbarometer for andre kvartal 2011.

- Det er overraskende at vi ikke ser sterkere oppbemanningsplaner hos arbeidsgiverne. Alt tyder på at det løsner i norsk næringsliv, og etterspørselen etter arbeidskraft øker hos oss. Derfor er vi litt overrasket over at det totalt sett ikke ligger an til noen vårløsning i arbeidsmarkedet enda, sier konsernsjef Maalfrid Brath i Manpower.

Størst stagnasjon i produksjon Den største tilbakegangen finner vi hos arbeidsgi-

16

NB-Magasinet - 03-2011

vere i produksjonsbedriftene. Her har andelen som forventer å oppbemanne gått ned fra 19 prosent i første kvartal til 2 prosent i annet kvartal. 1 prosent planlegger nedbemanning.

Arbeidsgivere i bygg og anleggsbransjen er også mer avventende og det er færre som vil oppbemanne sammenlignet med forrige kvartal og år. 16 prosent forventet oppbemanning for første kvartal, og 3 prosent forventer oppbemanning i andre kvartal. Men viktigst; ingen oppgir at de planlegger å nedbemanne.

- Det er fremdeles finansbransjen som er de største optimistene, med 14 prosent som forventer oppbemanning og 5 prosent som vil nedbemanne. Selv om forventningene også har gått tilbake for denne bransjen, er det her vi finner de mest optimistiske arbeidsgiverne og slik har det vært i flere år på rad.

Bedre på Sør-Vestlandet Arbeidsgivere i fire av fem regioner har lavere bemanningsforventninger til kommende kvartal sammenlignet med første kvartal i 2011. Den største tilbakegangen finner vi hos arbeidsgiverne i NordNorge. Også arbeidsgivere i hovedstaden er mer forsiktig. I Stor-Oslo var det 17 prosent som forventet oppbemanning i første kvartal og bare 7 prosent

som sier det samme for andre kvartal.

På Sør-Vestlandet er det mer optimisme å spore. Her går andelen av de som vil oppbemanne opp fra forrige kvartal. I første kvartal var det hele 17 prosent som forventet nedbemanning og 9 prosent som forventet oppbemanning i denne regionen. I andre kvartal er det 7 prosent som forventer oppbemanning, og ingen planlegger nedbemanning.

- Det er positivt, for dette er en landsdel hvor det har vært lave prognoser. Det kan være flere årsaker til at ikke flere planlegger å oppbemanne. Den nedadgående trenden kan tyde på at arbeidsgiverne har et tilstrekkelig nivå på bemanningen. Dessuten er det muligens flere som har måttet finne nye løsninger på å få gjort like mye, men med færre ansatte. De siste årenes økonomiske utfordringer har fått flere arbeidsgivere til å fokusere på økt produktivitet istedenfor å øke bemanningen, sier påpeker Brath.

I europeisk målestokk ligger Norge ligger midt på treet når det gjelder forventninger til økt bemanning, etter å ha ligget i det klart øverste sjiktet.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

• Rekruttering • Bemanning • Headhunting

Din lokale samarbeidspartner for rekruttering og bemanning fra inn- og utland • Bygg og Anlegg • Industri og Mekanikk • Transport og Logistikk

• Offshore • Ingeniører • Prosjektledere

VI JOBBER FOR DEG!

Faste stillinger

Midlertidige stillinger

www.skutevikenpersonell.no

Prosjektinnleie

Telefon 55 32 00 88 NB-Magasinet - 03-2011 17

Bemanning

Ser etter den beste matchen

- Vær ærlig når du rekrutterer Målet med å rekruttere en ny arbeidstaker til en bedrift må være at vedkommende skal skape verdier for sin nye arbeidsgiver. Men like viktig er det at arbeidsgiveren kan tilby utfordrene oppgaver for den nyansatte.

- Når jeg jobber med å finne en kandidat til en lederstilling for en kunde, så er det viktig at vi avdekker flere forhold; ikke bare må vedkommende være en verdiskaper for bedriften, han eller hun må også trives med jobben, samt få muligheten til å utvikle seg selv. Jeg mener dette bør vektes 50/50. Hva er vitsen med å skaffe en arbeidstaker som etter noen år går videre, og så må prosessen startes på nytt igjen, spør Johnny Færøy, daglig leder i Garuda. Han understreker at kundene har store forventninger til en grundig prosess når de velger et rekrutteringsselskap til å gjøre jobben.

- Vi fokuserer mindre på kvantitet, og vektlegger heller å rekruttere ledere som skal sette sitt preg på næringslivet. De som er motiverte for å gi sitt bidrag.

- Er det mulig å finne denne 50/50-matchen?

- Helt klart. Det er viktig å se kandidaten, ikke bare oppdragsgiveren. En ingeniør som får utvikle seg og trives med arbeidsoppgavene produserer mye mer.

Kandidater vi har inne til kartlegging bruker mye tid på oss, da er det bare rett og rimelig at vi bruker tid på dem. Å være ærlig er viktig i denne bransjen, ellers slår det bare tilbake på oss selv.

- Vi bruker alltid mye tid på å utarbeide en grundig kravspesifikasjon for stillinger vi skal rekruttere til; hva går stillingen ut på, hovedansvarsoppgaver, forventninger, hvem du skal samarbeide med og liknende. Dette danner grunnlaget for hvem vi skal lete etter. Så gjelder det å finne den som i en totalitet matcher best, sier Johnny Færøy i Garuda. (Foto: Dag Folkestad)

AB Service Systemer Bergen AS

VINTER VEDLIKEHOLD vi feier - vi brøyter - vi salter

For å sikre våre kunder et godt vintervedlikehold har vi styrket vår stab og utvidet vår maskinpark. Dette gir deg som kunde trygghet for at ditt uteareal blir brøytet og saltet og godt ivaretatt.

Ta kontakt med oss for timepris eller fastpris på ditt prosjekt.

Ring 4178 2000 - tilbud@abss.no se www.abss.no for flere av våre tjenester

AB Service Systemer - Vi setter service i system!

18

NB-Magasinet - 03-2011

«DET HANDLER IKKE OM HVA MAN KAN, MEN HVORDAN MAN BRUKER SINE KUNNSKAPER OG EVNER» Egenrekruttering Å drive rekruttering i oppgangstider er ikke bare enkelt. Når etterspørselen på arbeidskraft er stor, har man da lett for å senke kravene til kandidatene?

- Arbeidsgivere bør være bevisste på hvem de ansetter. Det koster å få tak i folk, og det koster å gjøre feil. Alle vet at markedet svinger, og får man ikke tak i de rette folkene, så er det fort gjort at bedriften vil slite i nedgangstider. Har man derimot fått tak i de beste hodene – de som leverer – så vil man ha bedre forutsetninger for å kunne gjøre det godt også i nedgangstider. I det minste overleve, sier Færøy.

Han oppfordrer bedrifter til å ha fokus på kompetanseheving av sine ansatte . Det er nemlig ikke sikkert man alltid trenger nytt blod.

- Det er gjerne gode muligheter for at man har de rette folkene allerede, men at det er behov for å videreutvikle disse.

Annerledes næringsliv Færøy har selv vært leder i mange år, men ønsket å bruke sin ledererfaring i rekrutteringsbransjen, og samtidig få anledning til å prege næringslivet i Bergen på en annen måte.

- Bergen er en artig by hvor patriotismen står veldig

sterkt. Her betyr nettverk mye. Spør man «nettverket» om tips og hjelp til å finne de beste kandidatene, er det imponerende god respons å få. Jeg har inntrykk av at man i Bergen hjelper hverandre, at man vil hverandre vel. På den måten blir næringslivet sterkere.

- Hvordan jobber dere?

- Vi er opptatt av å skape en trygg ramme for kandidatene. For å kunne gjøre en god jobb for alle parter, må vi få kandidatene til å føle seg vel i møte med oss.

Da blir hele prosessen bedre og vi får et riktigere bilde av kandidatens personlighet og egenskaper.

Dessuten virker det som om rekrutteringsbransjen er i ferd med å snu, at den går fra det litt gamle konservative til noe mindre høytidelig og mer menneskeorientert.

- Men er det ikke slik at de beste kandidatene allerede er i jobb?

- Joda, og dette er noe av utfordringen og noe av forklaringen på at en stor del av virksomheten er headhunting. De beste har som regel en spennende jobb og leser ikke stillingsannonser for selv å søke.

Gjennom et godt nettverk i næringslivet, gode kandidatbaser og god kjennskap til markedet, kartlegger vi hvem som kan være potensielle kandidater.

Når vi inviterer de aktuelle til en samtale om egne karrieremuligheter kommer de fleste vel vitende om at prosessen er konfidensiell til de selv ønsker å gå ut med det. Om det blir en god match avdekkes gjennom en grundig prosess. Skulle det ikke klaffe så er gode relasjoner til nytte for begge parter.

Karriererådgivning Er du fornøyd med din egen jobb og arbeidsplass, eller er du på jakt etter noe nytt?

Da kan Færøy komme med noen tips til hvordan du kan finne ut hva du egentlig ønsker å jobbe med.

- Skriv ned en liste over alle arbeidsoppgavene du har trivdes med. La det synke noen dager før du begrunner hvorfor og gjerne hva du kunne tenke deg mer av – dermed får du et veldig bevisst forhold til hva du har lyst å jobbe med. Om du også setter opp en liste over arbeidsgivere som har slike arbeidsoppgaver, vet du hva du skal se etter eller hva som er viktig for deg når nye muligheter dukker opp.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

ISS Facility Services AS - Hordaland Integrated facility services SKADESERVICE • Vannskader • Brannskader • Innbo • Gjenoppbygging • Mugg/sopp/råte • Offshore/marine • Teknisk renovering

RENHOLD • Daglig renhold • Næringsmiddel • Inne /vedlikehold • Matter • Hygieneservice

SUPPORT SERVICE • Telerespons • Sentralbord • Helpdesk • Resepsjon • Internlogistikk • Skanning • Planteservice • Hente og bringe post • Skadedyrservice • Matvaretrygghet

• Kontraktsledelse • Tjenester fra alle fagområder CATERING • Kantine- og personal restauranter • Arenaer • Events • Rigg og Forpleining • Kaffemaskiner og vare/snackautomater • Frukt og Smartlunsj

EIENDOM • Grøntanlegg • Snø/feing/strø • Avfalltransport • Vaktmester • Elektro • Ventilasjon • Flytteservice • Skadesanering • Eiendomsdrift- og forvaltning

PERSONALHUSET • Jobbsenter • Rekruttering • Personalutleie • Lederutvelgelse • Omstilling

FOR INFORMASJON/TILBUD OM VÅRE TJENESTER KONTAKT: Mob: 900 53 480 - e-mail: kenneth.oen@iss.no Kenneth Oen: Skadedyr og Matvaretrygghet Øyvind Blindheim: Renhold, Catering, kontorstøtte Mob: 400 10 033 - e-mail: oyvind.blindheim@iss.no Mob: 400 11 911 - e-mail: stig.alsager@iss.no Stig Alsager: Kaffe- og serveringsautomater Mob: 469 25 518 - e-mail: jarle.bjorklund@iss.no Jarle Bjørklund: Eiendomstjenester

Ole Andre Ribsskog: Frukt og Smartlunsj Erik Ravnanger: Rigg og Forpleining Steffen Aksdal: Personalhuset Helge Bull Madsen: Skadeservice

Mob: 551 14 670 - e-mail: energi@smartkost.no Mob: 930 63 264 - e-mail: erik.ravnanger@iss.no Mob: 400 11 666 - e-mail: steffen.aksdal@personalhuset.no Mob: 916 12 394 - e-mail: helge.bull.madsen@iss.no

A WORLD OF SERVICE NB-Magasinet - 03-2011 19

OM

«VI HANDLER VARER OG TJENESTER FRA BYGGENÆRINGEN FOR OVER TRE MILLIARDER I ÅRET. MANGE VIL DERFOR MERKE VÅRE SKJERPEDE KRAV»

Skjerper miljøkravene Statsbygg ønsker å ta førersetet når de nå skjerper sine miljøkrav til rådgivere, entreprenører og leverandører. - Ambisjonen er å være ledende på å planlegge, bygge og forvalte miljøriktige bygg og uteområder.

For å bli best i klassen, eller i det minste gå foran med et godt eksempel, er det mye som skal planlegges.

- Skal vi være ledende på dette, så betyr det at vi vil stille stadig strengere miljøkrav til våre leverandører. Vi handler varer og tjenester fra byggenæringen for over tre milliarder i året. Mange vil derfor merke våre skjerpede krav, sier administrerende direktør Øivind Christoffersen i Statsbygg. Ønsker nullutslipp Innskjerpingen vil skje gradvis i henhold til Statsbyggs nye miljømål for 2011-2014 og langsiktige miljøambisjoner fram mot 2030. På sikt har Statsbygg ambisjon om at alle nybygg skal være nullutslippsbygg – bygget av materialer med lavest mulig klimagassutslipp og minimalt med helse- og miljøskadelige stoffer. Videre vil Statsbygg at nasjonale føringer for miljøvennlig by- og stedsutvikling skal være førende for nye lokaliseringer når staten eier eller leier en bygning.

Fem pilotprosjekt Innen 2014 må Statsbygg bygge opp og ha kompetanse til å gjennomføre nybygg på passivhusnivå, mens bygninger som totalrehabiliteres skal ligge på lavenerginivå. Før den tid vil Statsbygg sette i gang minst fem pilotprosjekt. Klimagassutslipp fra nybyggprosjekter skal dokumenteres.

Energibruken i eksisterende bygg skal ned med fem prosent innen 2014, og ytterligere fem prosent innen 2020. Olje-, gass- og el-kjeler skal gradvis utfases som hovedkilde for oppvarming. Statsbygg vil også sette krav til at de 5-10 mest brukte materialene i alle nye byggeprosjekter skal ha miljødeklarasjon.

Pådriver for andre - Vi ønsker å være et forbilde og en pådriver for å løse miljøutfordringene i BAE-næringen, sier Christoffersen. - Vi vil derfor stille stadig strengere miljøkrav, samtidig som vi oppfordrer bransjen til å bygge opp sin miljøkompetanse, og vil gi dem pilotprosjekter å bryne seg på. Vi vil stadig videreutvikle vår egen miljøkompetanse og stille strengere miljøkravkrav til vår egen virksomhet.

På sikt har Statsbygg ambisjon om at alle nybygg skal være nullutslippsbygg – bygget av materialer med lavest mulig klimagassutslipp og minimalt med helse- og miljøskadelige stoffer. – Vi oppfordrer bransjen til å bygge opp sin miljøkompetanse, sier administrerende direktør Øivind Christoffersen i Statsbygg. (Foto: Statsbygg)

20

NB-Magasinet - 03-2011

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

Frykter ugunstig rente NHO vil ha en politikk som demper presset på boligprisene. Ellers kan vi få renter norsk økonomi ikke er tjent med.

- Investeringer i infrastruktur vil utvide bo- og arbeidsmarkedsregionene og redusere presset på boligprisene i sentrale strøk. Strukturelle forhold i boligmarkedet kombinert med manglende utvikling av infrastruktur i Oslo-regionen er en alvorlig flaskehals i norsk økonomi. Høye boligpriser som skyldes lav boligbygging over flere år kan føre til at rentene må settes opp raskere enn resten av norsk økonomi er tjent med, sier NHOs sjeføkonom Tor Steig. Øker bemanningen Næringslivets Økonomibarometer viste sist gang en antydning til sysselsettingsvekst, og denne synes nå å ha festet seg. I følge Steig planlegger bedriftene å øke antall ansatte med 1,6 prosent – mest innen tjenestesektoren og byggevirksomhet. Og neste år varsles en ytterligere økning på 2,1 prosent.

- Det er høye tall i norsk sammenheng, sier Steig og viser til økonomibarometeret som kom nå i mars. 1900 medlemsbedrifter er spurt om utsiktene for 2011 og 2012.

Lav investeringslyst Men tross bemanningsvekst og like gode markedsvurderinger som før finanskrisen, er det overraskende få bedrifter som planlegger nye investeringer. Steig peker på at det har vært en betydelig svekkelse av konkurranseevnen på ett år, noe som kan være hemmende for investeringslysten i Norge.

- Med 50 prosent høyere timelønnskostnader enn våre konkurrentland i EU, gir dette en betydelig omstillingsutfordring for norsk næringsliv.

Sjeføkonomen mener situasjonen stiller store krav til inntektsoppgjør og innretningen av den økonomiske politikken:

NHOs sjeføkonom Tor Steig påpeker at det har vært en betydelig svekkelse av konkurranseevnen på ett år, noe som kan være hemmende for investeringslysten i Norge. – Dette stiller store krav til inntektsoppgjør og innretningen av den økonomiske politikken. (Foto: NHO) - Bruken av oljepenger over statsbudsjettet må begrenses fordi internasjonale renter vil forbli lave lenge, samtidig som den sterke kronekursen gjør det nødvendig å begrense renteøkningene i Norge. Handlingsregelens 4-prosentregel gir for mye stimulans i finanspolitikken dersom NHO-bedriftenes optimistiske prognoser for norsk økonomi slår til.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

Systeminnredning

tlf: 55 70 67 77 www.bergenbyggsystem.no Tømrerarbeid, glassvegger, systemvegger, himlinger og datagulv.

Skaper et moderne og stilrent kontorlandskap

Tlf. 56 30 35 90 | Fax 56 30 35 91 www.hodneland.as | post@hodneland.as

NB-Magasinet - 03-2011 21

Kommer:

TEMA

Bil 28. april

vil NB-Magasinet ha ekstra fokus på

firmabiler og varebiler.

Hva er siste nytt?

Hva passer din bedrift?

Bilforhandlere som ønsker å nå ut med sitt budskap til 15.395 bedrifter/kontorer i Hordaland, tar kontakt med våre konsulenter på telefon 468 469 55, innen 4. april 2011.

www.nbmagasinet.no -Også som e-magasin på nettet!

22

NB-Magasinet - 03-2011

Likestilte arbeidsplasser

Triveligere og mer effektive

I utdanningssektoren er det vanligst at kvinner opplever at arbeidsplassen er likestilt. I motsatt ende finner man typiske mannsdominerte yrker, som industriproduksjon og bygg og anlegg. (ill.foto: iStockphoto)

Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser det ut til at det genererer både en ekstra positiv stemning og et mer effektivt arbeidsklima.

- Medarbeidere som arbeider på likestilte arbeidsplasser beskriver oftere arbeidsplassene sine som effektive, trivelige og at det er en bedre stemning der. Det forteller meg at likestilling på arbeidsplassen vil merkes på bunnlinja i bedriften, sier konsernsjef i Manpower Maalfrid Brath, og viser til deres Work Life-undersøkelse.

Hun legger til at forskjellen er størst når det gjelder nettopp den positive stemningen. Andelen som mener at stemningen er positiv, øker med hele 27 prosentenheter på arbeidsplasser som er likestilte sammenlignet med arbeidsplasser med ulike muligheter for kvinner og menn.

Mer likestilt i Norge enn Sverige Det viser seg at norske kvinner jevnt over føler seg mer

likestilte enn svenske kvinner. 22 prosent av de norske kvinnene mener at kvinner diskrimineres på en eller annen måte på arbeidsplassen mot 35 prosent av de svenske kvinnene. Forskjellen gjør seg gjeldende allerede før kvinnene kommer ut i arbeidslivet, og dobbelt så mange kvinnelige svenske studenter tror at de kommer til å bli diskriminert i arbeidslivet om man sammenlikner med deres norske studentsøstre.

- Det er litt overraskende at kulturforskjellene er såpass merkbare mellom våre to naboland og at norske kvinner føler seg såpass mye mer likestilte enn de svenske, konstaterer Brath.

Utdanningssektoren mest likestilt Kvinner og menn i ulike bransjer har varierende opplevelser av hvor stor likestillingen er på arbeidsplassen.

- I utdanningssektoren er det vanligst at kvinner opplever at arbeidsplassen er likestilt. Det kan ha noe med at det i mange år har vært et flertall av kvinner på disse arbeidsplassene. Verst er det innen typisk mannsdominerte yrker, som industriproduksjon og bygg og anlegg, der flest kvinner opplever at vilkårene er ulike for kvinner og menn, påpeker Brath.

I kategorien industriproduksjon, finner vi dessuten de største variasjonene i opplevelse mellom menn og kvinner. Hele 86 prosent av mennene innen industriproduksjon mener at vilkårene er like for kvinner og menn – men bare 56 prosent av kvinnene opplever det på samme måte.

Flere menn betyr mer diskriminering Kvinner som arbeider med mange menn opplever i større grad at de diskrimineres i arbeidslivet.

Mønsteret er tydelig: Bare 7 prosent av kvinnene på arbeidsplassen der majoriteten av mellomlederne er kvinner, mener at kvinner diskrimineres på arbeidsplassen, mens hele 24 prosent mener det samme på arbeidsplasser der majoriteten av mellomledere er menn.

- Dette er svært interessante tall, og de viser at det er viktig å tilstrebe et godt mangfold av menn og kvinner på alle nivåer i virksomhetene, fortsetter Maalfrid Brath.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

NB-Magasinet - 03-2011 23

Det du trenger

Fagguiden

Her finner du oversikt over kvalitetsleverandører

på vestlandet

Ventilasjon Storebotn 7 5300 Kleppestø

Gulv

telefon: 56 15 01 47 fax: 92 97 86 08

BETONGGULV A/S Vi er en bedrift som har spesialisert oss på det komplette gulv.

«Det ligger i luften» Energi - Ventilasjon - Varme

• Alle typer gulvstøp • Epoxy-belegg • Flytsparkel • Gulvbehandling

epost: firmapost@r-torgersen.no www.r-torgersen.no

Adresse: P.b. 54, 5207 Søfteland • Besøksadresse: Gåssandveien 7, Søfteland Tlf: 56 30 41 70 • Fax: 56 30 70 78 • post@betonggulv.no • www.betonggulv.no

El- og teleinstallatør

Blikkenslager -Varmepumper -Varmegjenvinning -Ventilasjon -Tak & Fasader -Beslag KOBBER- OG BLIKKENSLAGERMESTER

Indre Arna Tlf: 55 39 19 00 Fax: 55 39 19 01

Osterøy Tlf: 56 19 39 00 Fax: 56 19 39 01

www.thunestvedt.no

Egil Lerø & Sønner as

KLEPPEVEIEN 77, POSTBOKS 3, 5321 KLEPPESTØ TLF.: 56 15 22 10 -alt en Kobber- og Blikkenslagermester skal være

www.egillero.no - Epost: post@egillero.no

Reklame tjenester

Brann sikring

Har din bedrift behov for:

Brosjyrer, Magasiner, Annonser eller websider DIN SIKKERHET - VÅRT ANSVAR

STOREBOTN NÆRINGSPARK

5300 KLEPPESTØ 56 15 11 20 FAX. 56 15 11 25 WWW.SPRINKLERVEST.NO TLF.

Brannvern

Tabloidsats er et expressbyrå som raskt får deg i mål.

Alt innen grafiske produksjoner - prøv oss!

Telefon 56 15 12 20, Telefax 56 14 46 20 firmapost@tabloidsats.no www.tabloidsats.no

Industriporter

Totalleverandør av brannslokkemateriell Tlf: 55 11 42 10

Brannteknisk rådgivning - HMS Kursvirksomhet Kontroll og Service Sikkerhetsmerking Førstehjelpsutstyr

www.car-bo.no ep epost: info@car.bo.no

Storebotn 48, Storebotn Næringspark, 5300 Kleppestø tlf: 56 15 75 75 fax: 56 15 75 70 firmapost@brannvern.no www.brannvern.no

® Ä ç Ý ã Ù ® Ö Ê Ù ã Ù ͕ ½ Ä Ù ç » Ê ¦ Ö Ù ® ò ã Ö Ê Ù ã Ù

Rørleggertjenester

IKT

Sotra Rør & Sanitær AS Vi tilbyr: • Rørleggertjenester • Installasjoner i bolig • Installasjoner for næringslivet • VA-anlegg

Sotra Rør & Sanitær AS Tellnes Næringspark, 5357 Fjell tlf: 56 33 61 50 fax: 56 33 62 65 epost: firmapost@sotraror.no www.sotraror.no

Ledig plass Ønsker du din annonse her?

Ta kontakt med Tabloidsats AS Telefon 56 15 12 20

Glass & Fasader

ALT I GLASS OG ALUMINIUM Midtunlia 73 - 5224 Nesttun Tlf: 55 28 29 20

Faks: 55 28 35 10 Vakttlf Glass: 908 85 531 Vakttlf Aut.dører: 415 32 332

Eiendomsmarkedet

Stephane Bergfald Trotta, Aberdeen Asset Management

God butikk i Bergen I investeringsmarkedet er etterspørselen høy etter eiendom med lange kontrakter og sikre leietagere, mens interessen for eiendom med noe mer risiko - kortere kontrakter, prosjekter - er forholdsvis beskjeden. - Til våre eiendommer i Bergen opplever vi jevn etterspørsel etter de fleste type lokaler som kontor, lager, butikk og noe produksjon.

I 2010 kjøpte Aberdeen eiendom til en verdi av en drøy milliard for sine norske fond og mandater, og omlag 1/3 av dette var i Bergen. Resten av kjøpene var i Østlandsområdet og Midt-Norge.

- Vi solgte to eiendommer i Norge i fjor, hvorav en i Bergen. Salget ble initiert på grunn av god pris, ikke fordi eiendommen var «dårlig» eller at vi ønsket å vekte ned i Bergen. Aberdeen ser fortsatt etter mulige kjøp i de største byene, Bergen inkludert.

- Hvordan var 2010 for dere?

2010 var et bra år for næringseiendom i Norge. Lave renter og bedre økonomiske utsikter gjorde at mange investorer igjen fant investeringer i næringseiendom attraktivt og investeringsvolumet økte kraftig. Vi så at verdien for de beste eiendommene og eiendom med lange leiekontrakter var vinnerne. I tillegg ser vi at verdieffekten av god utleiejobbing er stor - redusere ledighet, reforhandle kontrakter og forlenge leietid. I snitt økte verdien av våre eiendommer med 5,8 prosent i 2010, men det var store forskjeller fra eiendom til eiendom. Flere av eiendommene våre som økte mest i verdi ligger i bergensområdet. Leiemarkedet stabiliserte seg i 2010, etter at ledigheten økte og leieprisene falt i 2008 og 2009.

Utvikler på Kokstad Aberdeen Asset Management er et av Europas ledende selskaper innen kapital- og eiendomsforvaltning, og i Norge forvalter selskapet 85 eiendommer, eller nærmere én million kvadratmeter innen både kontoreiendom, kjøpesentre, hotell, lagerbygg og produksjonsanlegg.

- I Bergen har vi mye spennende på gang. I Kokstadveien 23 har vi rammetillatelse på et kontorbygg på like i underkant av 15.000 m2 hvor vi nå jobber mot større aktører for inngå leieavtaler på bygget. Her får større bedrifter mulighet til å få sitt eget bygg som er eksponert direkte på Flyplassveien,

samtidig som det blir et moderne kontorbygg med effektive arealer, gode parkeringsforhold i tillegg til et eget Bybanestopp i umiddelbar nærhet.

- Kokstad har slitt litt de senere årene?

- Kokstad er et meget spennende område som vil få et oppsving som følge av nye veier og bedre infrastruktur. Bare åpningen av den nye Knappen-tunnellen har gjort trafikksituasjonen mye bedre. Vi jobber nå med en ny reguleringsplan for tomten, slik at vi kan fortsette å utvikle denne i takt med etterspørselen til området.

Flere planer På Kilden Senter på Nordås har Aberdeen startet en større oppussing av arealene og lager plass for flere butikker. I løpet av året skal de også starte arbeidene med å føre opp et nytt bygg som vil ligge vegg-i-vegg med dagens senter.

- I tillegg har vi planer for Damsgårdsveien 161 - 171 hvor vi skal pusse opp fasader og innvendige arealer.

Som første ledd i denne oppgraderingen åpnet vi i midten av mars ny kantine i bygget. På denne eiendommen har vi også en rammetillatelse på et nytt bygg som vi håper å kunne starte byggearbeidene med i år. Bygget er ca. 1000 m2 og tillatelsen for dette bygget åpner også for 25 båtplasser som skal knyttes opp mot brukere i bygget. Det har derfor i første omgang vært naturlig å henvende seg mot maritime bransjer.

- Hva ser dere etter når dere skal bygge nytt eller kjøpe?

- Eiendom med god teknisk standard/begrenset fremtidig oppgraderingskostnader, beliggenhet nær offentlig kommunikasjon eller god parkeringsdekning/ adkomstmuligheter med bil, og ved nybygg er det jo viktig at leiekontrakt er på plass før byggestart.

Vi bygger ikke spekulativt.

Stabilt i 2011 Første kvartal av 2011 har vært betydelig roligere enn slutten av fjoråret, men trenden for eiendomsverdiene er fortsatt positiv.

- Vi tror investorer gradvis vil begynne å etterspørre mer «normal» eiendom, ikke bare eiendommer med lange kontrakter. Vi tror utleiemarkedet vil være stabilt i 2011, med kun mindre endringer i ledighet og leiepriser.

- Hvilke områder er mest ettertraktet?

- Vi ser fortrinnsvis etter kontor- og handelseiendom i de største norske byene.

- Hva kan du si om mangler, hva er det for lite av?

- Det er få selgere av de beste eiendommene, som dagens investorer etterspør, og det er få investorer som etterspør mer gjennomsnittlig eiendom.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

NB-Magasinet - 03-2011 25

Eiendomsmarkedet

Ledige næringslokaler i Strandgaten 223.

Fra 20 kvm til 200 kvm.

Ledig næringseiendom?

Prøv en annonse på eiendomsmarkedet i NBmagasinet.

Bestill på tlf.: 56 15 12 20

Er du på jakt etter nye lokaler?

Se mer info på våre nettsider www.odfjell-eiendom.no

Ta kontakt med oss, for nærmere opplysninger

Tlf.: 55 55 78 30 - Fax: 55 55 78 33 www.vestrheim-eiendom.no - brattaule@vestrheim-eiendom.no

Nygårdsgaten 114, 5008 Bergen, tlf.: 55 21 50 00

Lokaler til leie - Tlf. 815 44100 Myrdalsvegen 22 - Åsane Moderne bygg med fleksible kontorløsninger.

3. etasje Ca. 815 kvm

Kontakt Hilde.Loland@vital.no Tlf: 913 02 720

Fortunen 1 - Bergen sentrum Meget sentrale lokaler med en fantastisk utsikt over Vågen.

4. etasje Ca 440 kvm

Kontakt Bente.Sorensen@vital.no Tlf: 934 07 182

Rosenkrantzgt. 3 - Bergen sentrum Flotte lokaler i Bergen Sentrum.

Felleskantine i 1. etg.

6. etasje Ca. 500 kvm

Kontakt Bente.Sorensen@vital.no Tlf: 934 07 182

Markeveien 1 B og C - Bergen sentrum Meget sentrale lokaler, små enheter, ledig i løpet av våren.

5. etasje ca. 125 kvm (kontor) 6. etasje ca. 125 kvm (kontor) 8. etasje ca. 100 kvm (kontor) Kontakt Bente.Sorensen@vital.no Tlf: 934 07 182

Vital Eiendom AS forvalter ca. 1,3 mill. kvm. eiendom og er med dette en av Norges største eiendomsforvaltere. Vital Eiendom AS er et selskap i DnB NOR konsernet. Hovedtyngden av våre eiendommer ligger i Oslo, Bergen, Trondheim og i Sverige.

For ytterligere informasjon, kontakt oss på e-post: utleie@vital.no, tlf. 815 44 100, www.vital.no/eiendom eller finn.no

26

NB-Magasinet - 03-2011

Eiendomsmarkedet

450 KVM. NÆRINGSLOKALER TIL LEIE I STOREBOTN NÆRINGSPARK Bygget ligger i populære Storebotn Næringspark på Askøy. Her er det nå opp mot 100 bedrifter etablert.

Sentral beliggenhet. Kun 5 min. fra Askøybroen og ca. 15. min. fra Bergen sentrum.

• 14 kontorer • Resepsjon • Møterom • Stort spiserom • Arkiv • Treningsrom • Fiber

Lokalene er til leie delt eller samlet.

• Gode parkeringsmuligheter.

• Vakthold • Ledig etter avtale.

For ytterlige opplysninger kontakt: Frode Ødegård • Tlf.: 99 23 68 55 • frod-o@online.no Odd Magne Erichsen • Tlf.: 92 64 82 50 • oddmagne@omeas.no Storebotn Eiendom, Co/ Ome Regnskap AS, Storebotn Næringspark, 5300 Kleppestø

Næringseiendom til leie i Fusa

1 etg.: Ca. 1000 kvm. Produksjonshall med kjølelager og frys. Garderober. Garasjeport. 2. etg.: Ca. 1000 kvm.

Resepsjon, kontorer, møterom og lager. 3 etg: Ca. 800 kvm. Kontorfelleskap og klasserom. Eiendommen ligger særs pent til på Lammaneset, ca. 12. min. fra Fergeleiet Venjaneset, like ved sentrum av Eikelandsosen.

Lokalene leies ut delt eller i sin helhet. Eiendommen har dypvannskai, gode parkeringsforhold og er tilknyttet fiber. Produksjonslokalene i 1. etg. kan benyttes av industri som ikke har utslipp til nærmiljø.

For mer informasjon og bilder, se vår hjemmeside www.bolaks.no Ta kontakt ved å sende e-post til bjorg@bolaks.no eller ring Bjørg Mette Holmefjord Antonsen på telefon 56 58 06 00 eller 91 84 68 59.

www.bolaks.no NB-Magasinet - 03-2011 27

Fusa Kommune:

Rikt næringsliv som håper

Den mye omtalte Kyststamvegen vil være et stort positivt løft for hele næringslivet på Vestlandet. - Med Kyststamvegen vil Fusa bli et viktig fremtidig kommunikasjonsknutepunkt nord–sør/øst–vest, sier daglig leder i Fusa utviklingsselskap AS, Terje Raunsgard.

Oppdrett, mekanisk industri og treindustri er de tre viktigste næringene i Fusa. Og det er verdt å merke seg at Fusa kommune kan være stolt av næringslivet sitt; Fusa er nemlig topp 10 i NHO sitt norgesmesterskap i næringsliv.

- Fusa kommune har mer industri og landbruk enn gjennomsnittet i Hordaland. Arbeidsplassdekningen var i 2010 på 100,6 prosent, og næringslivet er spesielt sterkt innen mekanisk industri, oppdrett (se egen sak, red.anm.) og treindustri, forteller daglig leder i Fusa utviklingsselskap AS, Terje Raunsgard. Også innen andre næringer markerer Fusa seg. For eksempel sender Lift Up AS rensesystem for oppdrettsnæringen over hele verden og Hordaland rørteknikk AS leverer element til rensing av kullkraftverk til Kina.

Raunsgard viser stolt til NHO sitt norgesmesterskap i næringsliv, hvor Fusa har vært representert på Topp 10-lista de siste årene.

28

NB-Magasinet - 03-2011

- Kommunene blir målt på fire ulike parameter; vekst, lønnsomhet, nyetablering og størrelse på næringslivet. Fusa gjør det spesielt godt på lønnsomhet.

- Hva jobber Fusa utviklingsselskap med?

- En viktig intensjon for etableringen av utviklingsselskapet i 2007 (etablert av Fusa kommune og Fusa kraftlag, journ.anm.) var å få mer aktivitet i tomtesalg og boligbygging. Derfor kjøpte vi de kommunale boligtomtene. Men vi skal også være et aktivum innen næringsutvikling, både bedriftsrettet og mer generelt for hele Fusa.

Industri Fusa har de siste 30 årene utviklet seg til å bli en viktig industrikommune. Tar man med naboområdene i Kvam og Kvinnherad er det innenfor en radius på tre mil bygget opp et stort kunnskapsmiljø innen mekanisk industri, hovedsaklig knyttet til skip og skipsnæring.

Frank Mohn Fusa AS er den største arbeidsplassen i regionen, og har tilholdssted på Venjaneset.

- Nå bygger Framo Engeneering stort på Askøy, hva tenker du om det?

- Frank Mohn Fusa skal fortsatt være på Venjaneset, men for en kommune er det likevel aldri kjekt at arbeidsplasser blir flyttet ut, sier Raunsgard.

Også bedriften Fjellstrand AS har med sine har 130 ansatte bygget seg stort opp, og har spesialisert seg på hurtiggående passasjerbåter og ferger.

- Fjellstrand er ledende innen denne teknologien og driver kontinuerlig videreutvikling. Fusa mekaniske industri AS har valgt å spesialisere seg som underleverandør til industrien, og har maskinering, sveising, forkromming og herding med avanserte maskiner som sitt spesialområde. Ølve industrier har valgt en annen spesialisering og lager maskiner med hovedvekt på levering til nærings- og nytelsesindustrien.

Satsing på lokalkompetanse Felles for disse bedriftene er at de er etablert på grunnlag av kunnskap og kompetanse innen sine fagfelt. Bedriftene har også satset bevisst på å videreutvikle både kunnskap, kompetanse og teknologi. Det

på Kyststamvegen gjør de gjennom utstrakt bruk av internopplæring.

- En viktig faktor i kompetansebyggingen har vært samarbeidet mellom skole og arbeidsliv. Samarbeidet starter allerede på grunnskolenivå, men det er mellom Fusa videregående skole og bedriftene at samarbeidet er tettest. Spesielt gjennom TAF-ordninga. Videregående skole blir da gjennomført på fire år, der eleven får teoretisk utdanning på skolen og praktisk erfaring som lærling i en bedrift. Etter fire år får man fagbrev, i tillegg til kompetanse til å gå videre på høyskole, forklarer Raunsgard.

Mekanisk industri i regionen har i stor grad utlandet som marked. I tillegg til kunnskap om tekniske fag på ulike nivå, har industrien også behov for kompetanse innen språk, økonomi, personalforvaltning, logistikk og planlegging.

Trevirke Fusa har mye granskog, men som Raunsgard sier, «treet skaper mest vekst etter at det har blitt felt».

- Med utgangspunkt i lokale sagbruk og snekkerbedrifter har det vokse frem et mangfold av virksomheter. Typisk er det også at det i dag er 3. og 4. generasjon som sitter som ansvarlig. Det gir næringslivet kontinuitet og kvalitet.

Agnar Skåtun AS startet som en bygdesag for tre generasjoner siden. I dag arbeider 16 mann med å levere trelast til store deler av Vestlandet. På Nore Fusa industriområde har Vestlandske limtreindustri AS siden 1975 laget limtrekonstruksjoner - bruksområdene er alt fra dragere og sperr til komplette bærekonstruksjoner.

Naboen Øystein Boge AS har spesialisert seg på listverk og panel.

- Leigland bygg AS har utviklet seg til et stort og moderne byggefirma med oppdrag over hele Hordaland. I tillegg er det mange mindre bygningsfirma i Fusa, som har lokalmarkedet som det viktigste.

Nye veiprosjekt Nåværende kommunikasjon har ikke vært til hinder for at næringslivet i Fusa har både regionen, landet og verden som nedslagsfelt. Med flere nye veiprosjekt på beddingen, gir det mulighet for vider utvikling av næringslivet.

I dag er det i overkant av én time å kjøre til Bergen fra Eikelandsosen, med om lag samme tid over Venjaneset – Hatvik, eller om man velger å kjøre om Tysse.

Arbeidet med tunnel bak Tysse tar til i år og skal stå klar i 2014, noe som vil redusere kjøretiden en del. Men vel så viktig er det at dette vil gi vesentlig bedre vei.

- Nytt fergeleie på Årsnes har kuttet ned reisetiden mot Odda–Haukelid–Oslo, og det er vedtatt utbygging av lange tunneler på strekningen Haukelid–Seljestad. Det vil gjøre denne fjellovergangen vesentlig sikrere i tillegg til å bedre transportøkonomien, sier Raunsgard, som er veldig opptatt av å få den nye Kyststamvegen gjennom kommunen.

- Dette er veldig spennende, og ikke minst viktige, planer som vil bety mye for

hele regionen. Traseen gjennom Fusa er desidert den billigste og den enkleste å bygge. (I løpet av de neste to årene vil Fusa få vesentlig bedring i kommunikasjonen, og) Forutsatt at progresjonen av Kyststamvegen blir holdt, så kan vi i løpet av de neste 15 årene kjøre til Bergen på 15-20 minutter!

Samler regionen Kyststamvegen vil først og fremst være et stort positivt løft for hele næringslivet på Vestlandet, i følge Raunsgard.

- Om lag 60 minutt reisetid fra Leirvik til Bergen vil bety at hele denne regionen i mye større grad blir én nærings- og boregion. For næringslivet vil det gi sikker og rask kommunikasjon og dermed grunnlag for vekst. For folk flest vil det bety at man vil kunne velge bosted mer uavhengig av arbeidsplass langs denne kommunikasjonslinja. Fusa har en svært sentral plassering på aksen Leirvik-Bergen.

Det betyr kort reisetid til Bergen, og etter hvert vil man få bedre tilkobling østover mot Kvinnherad, Odda og ikke minst Haukelid/Østlandet. Raunsgard ser på Fusa som et viktig fremtidig kommunikasjonsknutepunkt nord–sør/øst–vest.

- Det er opplagt at dette vil gi Fusa nye muligheter for vekst og utvikling både for næringsliv, service og Fusa som bokommune.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

ELEKTROTAVLER • 5640 Eikelandsosen • Tlf. 56 58 03 00 • Faks. 56 58 03 01 • Epost: elmoas@online.no

Attraktive næringsareal for salg/ leie Nore Fusa industriområde ligger sentralt i Hordaland, ved Holmefjord i Fusa kommune. På området er flere bransjer representert, med en blanding av tradisjonsrike og nyetablerte bedrifter.

50 mål ledig næringsareal for salg eller til leie.

Tilrettelagt med vei, vann, kloakk og fiber.

Dypvannskai på området.

Nore Fusa industriområde ligger ved Rv 48 • 10 min til Eikelandsosen • 50 min til Åsane Ny tunnel ved Tysse vil fra 2014 redusere reisetiden til Bergen vesentlig. Kyststamvei Stavanger – Bergen vil etter planene passere like ved industriområdet.

For mer informasjon: • www.norefusa.no • E-post til post@fusautvikling.no • Kontakt Fusa Utviklingsselskap AS på telefon 56 58 18 90

www.norefusa.no

NORE FUSA INDUSTRIOMRÅDE NB-Magasinet - 03-2011 29

Fusa Kommune:

Oppdrettsnæringen – et Både direkte og indirekte står oppdrettsnæringen for en vesentlig verdiskaping i Fusa, og i overkant av 100 årsverk er knyttet til oppdrett i kommunen. Disse produserer nærmere 1000 vogntog hvert år.

Nordmenn har reist på fiske så lenge det har bodd folk i landet, men oppdrett av fisk er en nokså ny næring. Fusingene var tidlig ute med å temme fisken, og Magne Bolstad startet oppdrett av ørret i dammer på land allerede i 1966. Etter hvert ble laksen viktigst for oppdretterme i Fusa. Bolstad fikk konsesjon for oppdrett av laks i 1970, og sammen med brødrene Holmefjord ble Bolaks AS grunnlagt i 1975. I dag er bedriften den største aktøren innen oppdrett i kommunen, og produserte i fjor omlag 10.000 tonn rund laks, tilsvarende 25 millioner middager.

- Vi satt omsettingsrekord i 2010 med nærmere 350 millioner kroner, forteller en stolt daglig leder, Bjørg Mette Holmefjord Antonsen. - I tillegg til matfiskproduksjon, driver vi med rognproduksjon, og leverer rogn til settefiskprodusenter over hele Norge og til Skottland.

Lokalt engasjement Norsk oppdrett er i dag i stor grad preget av store nasjonale og internasjonale firma, men i Fusa er hovedtendensen fortsatt slik at eierne sitter lokalt.

- Det er basert på at lokale oppdrettsfirma bevisst har satset på å videreutvikle kompetanse, kunnskap og teknologi. Det har vært avgjørende for å kunne utvikle næringen til å bli rasjonell, økonomisk og bærekraftig. I tillegg satses det på lokale krefter gjennom at man på Fusa videregående skole kan ta grunnutdanning og få fagbrev på vanlig måte og gjennom ordningen TAF-marine. Oppdrett setter krav til høy kompetanse innen flere fagfelt som biologi, tekniske fag, språk og økonomi, sier Terje Raunsgard, daglig leder i Fusa utviklingsselskap AS. - Oppdrettsnæringen har vokst frem til å bli en svært viktig verdiskaper i Fusa. I hele produksjonskjeden, fra smolt, matfisk, foredling, utstyr og transport, ble det i 2009 omsatt for 867 millioner kroner.

God produksjon Bjørg Mette Holmefjord Antonsen startet som sommerhjelp og helgevakt allerede da selskapet ble startet i 1975. Fem år senere ble hun fast ansatt, og siden 2001 har hun fungert som daglig leder.

- Hva er det som gjør Fusa så godt egnet for oppdrett av fisk?

- Vi produserer rogn og matfisk av laks på gode lokaliteter med godt utstyr, og 40 dyktige ansatte gjør sitt til at produksjonen blir god. Bolaks er i tillegg nesten alene om å ha lokaliteter i Fusa nå, og det gjør sitt til

at vi har god kontroll på den biologiske produksjonen.

- Hvordan ser 2011 ut så langt?

- Det ser veldig bra ut så langt. Vi har frisk fisk og prisene er gode.

Eksportindustri I hovedsak går all produksjonen til eksport, i første rekke til europeiske land, men også i andre deler av verden serveres det Fusa-laks på middagsbordet.

Bolaks sin største kunde holder til i Nederland.

- Laksen vår blir pakket i kasser med vår Bolaks-logo på, men man vil ikke finne den under eget navn i butikken. Kjøper du en Salma-laks, så kan det være en Bolaks-laks. Vi slakter vår fisk hos Bremnes Seashore, og er også leverandør inn til SalmonBrands som produserer Salma-laksen, sier Holmefjord Antonsen.

Hun understreker at bedriften har fokus på produksjon av god, sunn og trygg mat, samtidig som de skal tjene penger. Visjon og motto er «Erfaring – vår framtid».

- Vi skal drive kostnadseffektivt gjennom å være nytenkende og kvalitetsbevisste i alle ledd. Vi skal være våre kunders førstevalg, basert på deres erfaring og tradisjon, og vi ser det er viktig å kunne vise til sporbare og trygge produkt. Vi ønsker å tilby en trygg og sikker arbeidsplass med fokus på HMS. Det er mye snakk om sykdom innen oppdrettsnæringen, og for oss er derfor fiskevelferd, fiskehelse og det ytre miljø vektlagt gjennom hele produksjonen.

Gjennom å ha engasjerte og kompetente medarbeidere skal vi sikre at kvalitetssystemet holdes levende til en hver tid slik at myndighets- og kundekrav opprettholdes.

Sjøvei og Kyststamveg Det meste av transporten fra Bolaks går med båt, men Holmefjord Antonsen er klar på at planene for Kyststamvegen vil være positive.

- Kyststamvegen vil få aktivitet rundt oss, og Fusa vil bli en mer attraktiv plass å bosette seg.

- Hvordan er det å drive i Fusa?

- Det er greit å drive næring her, men jeg legger ikke skjul på at vi fortsatt ønsker oss flere gode lokaliteter i sjøen for produksjon. Norsk oppdrettsnæring har mange lover, forskrifter og ulike tilsyn å forholde seg til, men det er likt uansett hvilken kommune du er i.

AS Bolaks har fokus på å drive etter gjeldende lovverk. I tillegg så sertifiserer vi hele vår produksjon etter GlobalGap-standarden, som har veldig fokus på det ytre miljø og HMS både for folk og fisk.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

Det kommer mye oppdrettslaks fra Fusa, og Bolaks satt omsetting Antonsen. Den store steinen i bakgrunn «falt ut av berget» under

sunt næringsliv

gsrekord i 2010 med nærmere 350 millioner kroner. - 2011 ser veldig bra ut så langt, sier daglig leder, Bjørg Mette Holmefjord arbeid med ny vei. «Her er en stein formet som en laks», sa entreprenøren.

5strake Ordfører i Fusa kommune, Hans Vindenes.

Vindenes representerer Senterpartiet og har vært ordfører siden oktober 2003.

1. På hvilken måte legges det til rette for næringen i kommunen?

Fusa utviklingsselskap er et viktig redskap for næringsutvikling i kommunen. Når jeg spør næringen hva jeg som ordfører eller kommunen bør gjøre for næringsutvikling er svaret entydig: Få bedre infrastruktur, og arbeid for en fergefri kyststamveg.

2. Hva er det siste grepet dere har gjort for næringen?

Fusa kommune har samfunnsdelen av kommuneplanen ute på høring. I denne planen har vi laget mål og strategier både for å støtte opp om eksisterende næringer og tilrettelegging for nye næringer.

3. Er det noen nye tiltak på trappene?

Vi starter nå opp arbeidet med arealdelen i kommuneplanen. Her er det viktig å sikre nok næringsareal både for bedrifter som allerede holder til i kommunen, og for de som ønsker å etablere seg.

4. Hva kjennetegner en god næringskommune?

En god næringskommune er en åpen kommune hvor både administrasjonen og ordføreren tenker næringsutvikling.

5. Hvor er dere om fem år?

Fusa kommune har et rikt og variert næringsliv som vil videreutvikle seg. Eikelandsosen vil fremover utvikle seg til å bli et handelssenter for nabokommunene, mens handelsnæringen i sentrum, med Fjord`n senter i spissen, vil få en god utvikling.

Dessuten er arbeidet med fergefri kyststamveg gjennom Fusa startet opp!

NB-Magasinet - 03-2011 31

Kort men godt

Nye byggeregler samlet på ett nettsted

Solid økning i nybygging Det var de mest folkerike kommunene som sto for den største økningen i igangsetting av byggevirksomhet i 2010.

Næringsbygg, boligblokker og studentboliger trakk opp tallene.

Foreløpige tall tyder på at boligbyggingen økte markant i januar 2011, sammenlignet med året før. Antall igangsatte boliger gikk opp med 28 prosent, mens bruksareal i alt derimot er på nivå med januar i fjor.

I januar er det registrert igangsatt 413.100 kvadratmeter bruksareal til næringsbygninger.

Dette er 22 prosent lavere enn i samme periode i 2010.

Det er imidlertid vanlig med store svingninger innenfor næringsbygg. Årsaken er at det kan bli igangsatt flere store næringsbygg noen måneder, og få eller ingen andre måneder.

Slike markante svingninger er derimot ikke like vanlig for boligbygg, så heller ikke i januar i år.

Da ble det gitt igangsettelsestillatelse for nærmere 3000 nye boliger, en oppgang på 639 boliger sammenlignet med januar 2010.

Bygg registrert satt i gang.

Foreløpige tall: 2010 2011 Antall boliger 2 325 Næringsbygg 527,3

Prosent 2 964 413,1

27,5 -21,7

Fritidseiendommer (hytter), garasjer for private og annet som ikke er næring 135,3 140,7 3,9 Kilde: SSB

32

NB-Magasinet - 03-2011

Statens bygningstekniske etat har samlet den nye elektroniske veilederen på byggeregler.be.no/ (ill: skjermdrop av nettsiden)

Statens bygningstekniske etat (BE) lanserer den elektroniske veiledningen til de nye byggereglene; «Byggeregler på ett sted».

- Med denne nettløsningen har alle brukerne av plan- og bygningsloven og byggeforskriftene fått et funksjonelt og helhetlig hjelpemiddel. Omfanget og funksjonaliteten virker lovende, sier statssekretær Dag-Henrik Sandbakken i kommunal- og regionaldepartementet.

- Dette er veiledning de mange praktikerne der ute trenger for å gjennomføre intensjonen med de nye byggereglene, nemlig effektive byggeprosesser og bygg med høy kvalitet, sier Sandbakken.

Statens bygningstekniske etat legger samtidig ut byggeblankettene til gratis bruk i tillegg til den elektroniske gratisløsningen ByggSøk. Alt er tilpasset de nye byggereglene.

Produktene som nå gjøres tilgjengelige for kommunene, byggenæringen og andre brukere av byggereglene, er resultat av et omfattende og krevende utviklingsarbeid som etaten har gjennomført. Dette har pågått parallelt med utvikling av nye forskrifter og dels etter at de nye byggereglene trådte i kraft 1. juli 2010.

Det er lagt opp til en dynamisk veiledning som kan endres når det er behov for det. Sidene vil også inneholde temaveiledninger fra BE og rundskriv fra departementet.

Rekordmange vannsk Det ble meldt om 102.590 vannskader i Norge i fjor, viser tall fra Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNO). Den gamle rekorden ble satt i 1996, med 80.550 vannskader.

De siste årene har antall vannskader variert mellom 60-70.000 per år. Forsikringsselskapene måtte ut med rekordhøye 4,3 milliarder kroner i erstatninger for fjorårets skader, noe som er en økning på hele 1,4 milliarder fra året før.

- Dette er alarmerende tall, og ingenting tyder på at det blir en vesentlig reduksjon i antall vannskader denne vinteren, sier forskningsleder Lars-Erik Fiskum ved Vannskadekontoret ved SINTEF Byggforsk.

Frostfaren ikke over Etter en lang kuldeperiode uten problemer tror mange at faren er over. Men det er fortsatt stor sjanse for frostsprengte rør og kostbare vannskader.

Frost i vannrør skyldes vanligvis at rørene er uheldig plassert i bygningen, for eksempel i yttervegger, i kalde kjellere og andre uoppvarmede rom, i dårlig isolerte konstruksjoner og på steder med kald trekk.

- Ved lange kuldeperioder går telen dypere, og mange kjellere begynner å nærme seg nullpunktet.

I kalde kjellerrom bør man derfor få temperaturen over på plussiden, opplyser Fiskum.

Husk å sjekke arbeidstillatelsen her i landet. Likevel ser vi at enkelte arbeidsgivere ikke er flinke nok til å følge dette opp, sier avdelingsdirektør Karl Erik Sjøholt i UDI. I snitt mottar UDI over 1 000 henvendelser til arbeidsgivertelefonen i måneden. I tillegg er det mange som kontakter UDI på e-post.

Straffbart - UDI vurderer alltid politianmeldelse der vi blir klar over at en arbeidsgiver har ansatt personer uten arbeidstillatelse. Den såkalte aktsomhetsnormen i straffebestemmelsen gjør at en arbeidsgiver plikter å sjekke om en person de ønsker å ansette har tillatelse til å jobbe i Norge.

Kan føre til utvisning I tillegg er det selvfølgelig slik at personer som jobber uten å ha en arbeidstillatelse selv har et ansvar for hva de gjør. Det å arbeide uten en tillatelse betyr at de bryter utlendingsloven, og slike brudd kan føre til et utvisningsvedtak.

Asylsøkere har mulighet til å søke om en midlertidig arbeidstillatelse, men det er et krav at de leverer pass eller nasjonalt identitetskort som er godkjent av UDI.

- UDI vurderer alltid politianmeldelse der vi blir klar over at en arbeidsgiver har ansatt personer uten arbeidstillatelse, sier Karl Erik Sjøholt (foto: UDI)

Utlendingsdirektoratet (UDI) har politianmeldt over 100 arbeidsgivere de siste årene, fordi de har ansatt personer som ikke har lov til å arbeide i Norge.

Det er straffbart å bruke arbeidskraft som ikke har arbeidstillatelse.

- UDI har siden 2007 hatt en arbeidsgivertelefon for å kunne gi arbeidsgivere et raskt og enkelt svar på om personen de ønsker å ansette har lov til å jobbe

kader i 2010 For å unngå frostsprengte rør må du: • stenge hovedvanntilførselen ved fravær uten tilsyn • lukke alle lufteventiler og vinduer • ved frostfare fylle alle vannlåser, sluk og toalettskåler med frostvæske • om mulig ikke senke temperaturen i boligen/hytta lavere enn til ca 10 ºC • unngå uheldig plassering av rør og sanitærutstyr i kalde kryperom, yttervegger, golv og tak

Av sanitærinstallasjoner er vannrør og tappearmatur mest utsatt for frost. (Foto: SINTEF Byggforsk)

Flere nye foretak Det ble registrert 12.500 nye foretak i fjerde kvartal 2010, noe som gir en økning på seks prosent i forholdt til fjerde kvartal året før.

Ser man året under ett ble det registrert totalt 49.172 nye foretak i fjor, 8 prosent flere enn 2009.

Det er første gang det har vært økning i tallet på nyregistrerte foretak siden 2006.

Det ble registrert 4703 nye norskregistrerte utanlandske føretak (NUF) i 2010. I 2001 var det under 200 nye slike foretak. Dette er dermed den organisasjonsformen med størst økning de siste ti årene. Talet på nye enkeltpersonforetak hadde en økning på rundt 25 prosent, mens tallet på nye aksjeselskap har økt med 13 prosent i denne tiårsperioden.

Flest nye foretak fins blant faglig, vitskapelig og teknisk tjenesteyting. Over 14 prosent tilhørte denne næringen i 2010. Nærmere seks av ti nye foretak ble registrerte på Østlandet.

Kilde: SSB

NB-Magasinet - 03-2011 33

Aktuell jus

Ferdigstillelse – forholdet mellom NS 3431 og planog bygningsloven At et byggverk er ferdigstilt betyr ikke det samme i NS 3431 som i plan- og bygningsloven. Det kan få store konsekvenser for generalentreprenørene – særlig etter ikrafttredelsen av ny plan- og bygningslov. Problemet er at endrede vilkår har redusert effekten av midlertidig brukstillatelse som bindeledd mellom standardens og plan- og bygningslovens krav til ferdigstillelsesgrad. Etter tidligere plan- og bygningslov kunne entreprenøren normalt sette sin lit til at midlertidig brukstillatelse forelå på tidspunktet han hadde innkalt byggherren til overtakelsesforretning. Slik er det ikke lenger.

Ferdigstillelsesbegrepet I NS 3431 defineres byggherrens krav til ferdigstillelsesgrad av vilkårene for når han har grunnlag for å nekte overtakelse, jf. NS 3431 pkt. 35.4. Det fremgår av bestemmelsen at byggherren kan nekte overtakelse hvis det ikke foreligger avtalt prøving, innregulering eller dokumentasjon eller hvis det ”… ved overtakelsesforretningen påvises slike mangler at disse eller utbedringen av dem vil hindre den forutsatte bruk av kontraktarbeidet i en grad som gir byggherren rimelig grunn til å nekte overtakelse.”

Kontraktarbeidet kan med andre ord være ferdig selv om det gjenstår arbeider.

I plan- og bygningsloven (pbl.) er regelen at tiltaket avsluttes ved ferdigattest, jf. pbl. § 21-10 første ledd.

I utgangspunktet kreves det at tiltaket er fullstendig ferdigstilt når ferdigattest søkes. Bestemmelsen åpner imidlertid for at kommunen kan gi ferdigattest ”… der det foreligger bagatellmessige overtredelser …” av krav gitt i eller i medhold av loven.

Forholdet er altså at kommunen kan kreve en høyere ferdigstillelsesgrad for ferdigattest enn byggherren kan kreve ved overtakelse.

Midlertidig brukstillatelse som bindeledd Hvis ferdigattest hadde vært en forutsetning for bruk, ville manglende ferdigattest normalt være tilstrekkelig til å nekte overtakelse. Konsekvensen ville da være at byggherren kunne kreve den samme ferdigstillelsesgraden ved overtakelse som kommunen kunne kreve for ferdigattest, hvilket stemmer dårlig overens med tanken bak NS 3431 pkt. 35.4.

Frem til den nye plan- og bygningsloven trådte i kraft kan man trolig si at konflikten mellom kommunens og byggherrens krav har blitt løst av lang kommunal saksbehandlingstid og lemfeldig behandling

34

NB-Magasinet - 03-2011

av søknader om midlertidig brukstillatelse. Det var sjelden at forholdet mellom standarden og loven kom på spissen, fordi kommunen pliktet å behandle en anmodning om midlertidig brukstillatelse innen én uke og brukstillatelse skulle anses som gitt hvis fristen ble overskredet, jf. SAK § 23 nr. 1 bokstav h).

Normalt klarte ikke kommunen å håndtere søknaden i løpet av én uke, så entreprenørene kunne stort sett legge til grunn at midlertidig brukstillatelse forelå på tidspunktet for overtakelse. Slik er det ikke lenger.

Vilkårene i den nye plan- og bygningsloven § 21-10 tredje ledd er nesten lik vilkårene i den tidligere loven. Det er likevel på det rene at man har ønsket et nytt regime. Faktisk har man i forarbeidene gått så langt som å antyde at det bør gjøres endringer i entreprisekontraktene for å nå dette målet, jf.

Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) s. 326: ”Departementet ønsker å presisere at det bør være ett endelig skjæringstidspunkt for ferdigstillelse, i stedet for to, som i dag. Det framheves derfor at kommunene skal kreve ferdigattest for alle søknadspliktige tiltak, og at kontraktspartene bør legge ferdigattesten til grunn for overtakelse, i stedet for den midlertidige brukstillatelsen som i dag. Det samme gjelder tidspunktet for lånekonvertering, utgangspunkt for forsikringsavtaler med videre.”

Der er likevel ikke først og fremst den hevede terskelen for midlertidig brukstillatelse som ødelegger bindeleddet mellom standarden og loven. I den gamle saksbehandlingsforskriften var regelen at anmodning om midlertidig brukstillatelse skulle behandles av kommunen innen én uke. Konsekvensen av fristoverskridelse var, som tidligere nevnt, at brukstillatelse skulle anses gitt under forutsetning av at tilta-

Av advokat Tor André Ulsted Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA

ket var i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av loven, jf. SAK § 23 nr. 1 bokstav h). Hvis entreprenøren sørget for å sende søknad om midlertidig brukstillatelse samtidig som byggherren ble innkalt til overtakelsesforretning, kunne han altså stort sett legge til grunn at rett til bruk forelå på tidspunktet overtakelsesforretningen ble gjennomført. Slik er det ikke lenger. I den nye byggesaksforskriften av 2010 (BSAK) er regelen at kommunen skal behandle søknad om midlertidig brukstillatelse innen tre uker, jf. BSAK § 7-1 første ledd bokstav c). Fristen er altså forlenget med to uker. Og i tillegg er virkningen av fristoverskridelse tatt bort – bygget kan ikke tas i bruk før tillatelse faktisk foreligger.

Konsekvensen av ny plan- og bygningslov er at entreprenøren ikke kan legge ubetinget til grunn at midlertidig brukstillatelse foreligger på det tidspunkt overtakelsesforretningen er tenkt gjennomført. Det kan skyldes at arbeidet ikke er ferdigstilt i en slik grad at tiltaket, etter kommunens skjønn, ikke oppfyller de nye kravene for midlertidig brukstillatelse. Eller det kan være fordi kommunen ikke klarer å overholde fristen på tre uker. Uansett medfører dette en betydelig risiko for entreprenøren, som muligens tvinger frem en løsning hvor han må ferdigstille arbeidet i en slik grad at ferdigattest kan søkes før byggherren innkalles til overtakelsesforretning.

Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA, www.steenstrup.no tlf. 55 30 10 00

NBmagasinet 03.2011 Omslag_Layout 1 16.03.11 12.17 Side 3

Vinner du kampen om de beste hodene?

Vi lykkes med å rekruttere dyktige personer til stillinger som daglige ledere, tekniske sjefer og prosjektledere for bygg- og anleggsbransjen. Kontakt oss for referanser.

• Rekruttering • Executive Search • Kandidatvurdering

Bruk Garuda ved din neste ansettelse.

Besøk oss på www.garuda.no eller ring 55 11 71 30

NBmagasinet 03.2011 Omslag_Layout 1 16.03.11 12.17 Side 4

Miljøriktige lokaler

EIENDOMSPRISEN 2007

Godt arbeidsmiljø skaper trivsel og glede. FAV Eiendom er blant de ledende innen eiendomsmiljø og enerigibesparelse.

Kontakt oss i dag på telefon 05588 Hotel Havnekontoret

FAV-bygget – Minde. Enerigmerking

Slottsgaten 1

Kanalveien 62

Kontor

Kontor - Undervisning

Kanalveien 54

Kontor - Undervisning - Næring

Damsgaard Brygge

Gamlehaugvegen 20 (Hovedkontor)

Tollbodallmenningen 1B

Kontor - Undervisning - Butikk - Lager

Kanalveien 88

For nærmere opplysninger:

Vi står på for våre kunder!

«You name it»

Ta kontakt med Odd Fondevik Mobil: 917 19 443 Telefon: 05588 - 55 11 77 10 favgruppen@fav.no I www.fav.no

Vi tilpasser: •Salg •Utstilling •Kontor Vi tilbyr: •Eksklusive kontorer •God parkering