Hafslund&Navestad barneskoler 2015

Velkommen til Sarpsborgskolen A N V / E D S N T U L A S F b arnesk D HA ole ka lender

rs

2015-2 01

6

Kjære elever og foresatte!

Vi ønsker nye og gamle elever med foresatte velkommen til skoleåret 2015/2016 ved skolene i Sarpsborg kommune. Etter en lang og forhåpentligvis flott sommerferie begynte skolen 17. august. For dere som har møtt skolen for første gang, er det en stor milepel i livet. Vi håper alle 1. klassinger gledet seg til å begynne på skolen. Hvis du som foresatte, er bekymret for noe, må du ta kontakt med skolen. Alle elever vil møte 190 skoledager som skal inneholde læring, gleder, vennskap, slit, gode og dårlige resultater og tro på at arbeid nytter.

Dette skoleåret har vi som jobber i skolen, fokus på å tilrettelegge undervisningen vår slik at du får bedre hjelp, mer hjelp, forstår mer og trives godt på skolene våre. Skolene i Sarpsborg skal dette året ha fokus på lesing, regning, realfag, vurdering for læring og god klasseledelse.

Vi har store forventninger til deg fordi du er elev ved en skole Sarpsborg. Du skal utnytte evnene dine og jobbe systematisk med stoffet. Når du trenger hjelp, ber du om det! Du kan også jobbe med lærestoffet i leksehjelptimene på skolen.

4000 elever og 900 ansatte skal hver dag tilbringe store deler av dagen på skolen. Med respekt for hverandre og felles regler kommer dette til å gå bra. Skolen skal legge til rette slik at dere har gode relasjoner med medelever og ansatte på skolen.

Det å være foreldre til et skolebarn kan være både morsomt og utfordrende. Vi ønsker at dere står sammen med oss i arbeidet med å tilrettelegge undervisningen for ditt barn/ungdom og i kravet til at hver enkelt gjør sitt beste. Trenger dere hjelp eller støtte til noe? Ta kontakt med oss før problemet har vokst seg stort! Vi er klare til innsats, er dere?

Vi ønsker alle elever og foresatte et skoleår fylt med lærdom og trivsel. Lykke til!

Kirsti Skaug Kommunesjef for oppvekst

Kristia Svendsen Driftssjef skole, konst.

Til foreldre og foresatte Vi ønsker alle velkommen til et samarbeid om våre elever for skoleåret 2015-2016!

Målet er at vi sammen skal vi få til et skoleår der elevene skal få et godt utbytte av det som er vårt viktigste mål: LÆRING! Det er viktig at elevene skal trives og føle seg trygge – da legges grunnlaget for god læring! Dere som foreldre er også viktige bidragsytere til at elevene får en positiv holdning til skole – og læring. Vi håper at vi sammen kan bidra til denne holdningen. Det vi sammen skal få til handler om å være åpne for et godt samarbeid!

Dette er tanken bak skolens visjon «Jeg er, jeg kan, jeg vil» Denne visjonen – og også dere foreldre - har naturlig nok store forventninger til oss om å se deres barn, ta godt vare på dem og sørge for at de lærer. Vi på Hafslund og Navestad barneskoler skal gjøre vårt beste – og sammen skal vi få det til!

Skolen og elevrådet har sammen jobbet for å skape god trivsel på Hafslund og Navestad barneskoler, og vi har valgt å delta i et trivselsprosjekt. I korte trekk betyr det at noen elever vil ha som oppgave å være trivselsledere i storefri, og legge til rette for forskjellige aktiviteter i skolegården.

Skolens visjon  Jeg er, je g kan, jeg vil  Vi ønsker med føle seg verd dette at alle skal sa ansvarlige fo tte, dyktige og r seg selv og andre  Dette bety r at elevene skal hver enkelt av bli får en selvtilli sett, slik at de t som gjør dem og et selvbilde i egne mulighe stand til å se sine te jobbe seg fra r og å kunne mover ut fra dette

Hilsen Paal Olav Lislerud Rektor Hafslund/Navestad barneskoler

leter etter Finn måneden du de fargede ed raskt m

t! merkene neders

AUG

SEP

OKT

NOV

DES

JAN

FEB

MAR

APR

MAI

JUN

JUL

Adresse:

Åpningstid:

Hafslund/Navestad barneskoler Administrasjon: 07.30 – 15.30 SFO: 07.00 – 16.30

Kontaktlærer

E-post

1A

Ingunn Ørseng

inoe@sarpsborg.com

1B

Trude Elven

tred@sarpsborg.com

1N

Turid Hansen

tubh@sarpsborg.com

2A

Hege Jellum

heau@sarpsborg.com

2B

Karina Ravneng

karj@sarpsborg.com

2N

Julie Christiansen

juch@sarpsborg.com

3A

Birgitte Slang

bibs@sarpsborg.com

3B

Frank Jellum

frje@sarpsborg.com

3N

Jane Delebekk

jade@sarpsborg.com

4A

Bjørn Inge Jensen

bije@sarpsborg.com

4B

Rose-Mari Raknes

rir@sarpsborg.com

4C

Lars Omar Lund

loml@sarpsborg.com

.com

4N

Elisabeth Due

eldu@sarpsborg.com

om

5A

Anders Kallekleiv

anka@sarpsborg.com

5B

Trine-Lise Strand

tlst@sarpsborg.com

5C

Svein Erik Hansen

seeh@sarpsborg.com

6A

Irene Kolberg

ire@sarpsborg.com

6B

Ole Martin Jensen

omje@sarpsborg.com

6C

Monica Christiansen

mch@sarpsborg.com

7A

Odmund Kingsrød

odki@sarpsborg.com

7B

Eva Hanstad

evha@sarpsborg.com

7C

Malin Jevne

maan@sarpsborg.com

Postadresse til Hafslund/Navestad barneskoler er: Postboks 237 1702 Sarpsborg Kommune Besøksadresse: Ryesvei 3 1738 BORGENHAUGEN

Resepsjon: 69 10 85 60

: n e n o j s a r t s i Admin

ad r: d/Navest stadresse n o p lu s e f a g o H re på effe oss elefonnum r t t e å d s n g e o lg n ø å f Du ka neskole p r a b r le o E-post barnesk Telefon

n

Funksjo Navn

Rektor

v Paal Ola

Lislerud rink

s Wilb Annelie

eren

amm Linda H

heim irsti Nor

K

cilie

Line Ce

Surdal

orola Bodil G …

r rsekretæ

Konto

5 70 69 10 8 43 3 /45 63 8 5 59 69 10 8

e Kontors

kretær

/ spektør isningsin v r e d n U er teamled r/ inspektø s g in n is Underv er teamled FO svarlig S stad Teaman e v d og Na Hafslun … …

0 85 60

69 1

5 71 69 10 8 336 /971 65 5 72 69 10 8 065 /922 82 5 74 69 10 8 386 /930 22 … … …

rg.com sarpsbo

pali@

arpsborg

anwl@s

sborg.c

lsl@sarp

om

psborg.c

r ksn@sa

.com

rpsborg

lisu@sa

.com

rpsborg

bog@sa … … …

: e r e r æ l t Kontak

Hva skal elevene lære?

• Skolen skal legge vekt på å utvikle de grunnleggende ferdighetene som er grunnlaget for all annen læring.

Disse er: • Muntlige ferdigheter • Å kunne lese • Å kunne skrive • Å kunne regne • Digitale ferdigheter • Det er fastsatt læreplaner for alle fag. Læreplanene er fastsatt ved forskrift, noe som innebærer at de er forpliktende og styrende dokumenter for ­politikerne i Sarpsborg kommune og alle som arbeider i ­Sarpsborgskolen. Læreplanene inneholder ­tydelige kompetanse­mål som beskriver hva elevene skal ­kunne mestre etter endt opplæring på de årstrinnene der det er formulert mål. Læreplanene finner du på www.udir.no/grep .

n e t a k a l p s g Lærin

læreplanen er en del av n te a leggende k la p s g lder ti grunn o h • Lærin e n in g o t fte Kunnskapslø skolen: r fo r e ls te forplik ighet. t og nysgjerr e h n e ld o th st, u av egne lever lærely til utvikling 1. Gi alle e e n v e s e n e elev i k tenkning.

2. Stimulere g identitet, r og til kritis ie g te a tr e utvikling o s s lig g n o e n rs v e lærin e p g s o re elevene i de kompetanse og kulturell l 3. Stimulere ia e. s o s , k s ti e sk deltakels det å utvikle g demokrati o e er kan v ls e le e tå t a rs fo og for g in ig n k ir til demokrati v d e vm g og fremtid l rette for ele av utdannin lg a v g o 4. Legge ti lg ste verdiva foreta bevis eidsmåter. varierte arb g o g arbeid. n ri læ p lærers tilpasset op den enkelte le ik tv u re e 5. Fremme id , bruke og v 6. Stimulere . m tydelige fremstår so r re tø kompetanse k u tr s in unge. at lærere og 7. Bidra til r for barn og e ild rb fo m arbeids- og ledere og so sykososiale p g o . e k is s det fy el og læring 8. Sikre at r helse, trivs e sikre m g m o e t fr e t e m d hjem e m læringsmiljø id e rb a m l rette for sa 9. Legge ti r i skolen. a v s lvert i n a d e m s e tt net blir invo a n s fu m fore a ls a k lo l rette for at åte.

10. Legge ti eningsfull m m n e å p n e g n ri læ p op

SKOLENS OG KOMMUNENS SATSNINGSOMRÅDER

Lesing i alle fag Kunnskapsløftet (K-06) slår fast at lesing er en av de grunnleggende ferdighetene som elevene trenger i alle fag. Lesing står også sentralt i forhold til de andre kompetansene som planen trekker fram: muntlig, skriftlig, tallmessig og digital kompetanse.

Disse ferdighetene henger på mange måter sammen. Det er lite fruktbart å se på dem som separate områder for øving og opplæring. Den digitale kompetansen vil alltid innebære lesing, tekstene på skjermen må leses på tradisjonelt vis, men samtidig krever skjermtekster nye strategier å orientere seg på. Å kunne regne oppfatter vi vanligvis som en annen kompetanse enn å kunne lese. Men begge deler forutsetter at du kan fortolke et tegnsystem og forstå hensikten med det.

Fagene representerer ulike tekstkulturer.

Elevene møter ulike sjangere med ulikt språk og ulik organisering av teksten. Det finnes klare forskjeller på tekstene i de naturvitenskapelige fagene, de humanistiske fagene og de samfunnsvitenskapelige fagene. Det er ikke gitt at eleven får til å lese fagenes tekster med forståelse og innsikt uten

at vi hjelper dem med det.

Tidligere har leseopplæringen vært knyttet til norskfaget, nå erkjenner vi at de ulike fagtradisjonene byr på ulike leseutfordringer for elevene.

Lesing må derfor trenes og videreutvikles i alle fag.

Lesekompetanse Leseplanen for Hafslund og Navestad legger vekt på at lesing er en grunnleggende ferdighet som det enkelte menneske må ha for personlig utvikling og deltakelse i samfunnet. Å beherske lesekunsten er grunnleggende i alle fag i skolen. Det er hele skolens ansvar å utvikle denne basisferdigheten, uavhengig av organisering og faginndeling. Å lese er å avkode og forstå. For å synliggjøre sammenhengen mellom avkoding og forståelse er lesing framstilt som: Lesing = Avkoding X Forståelse (Jørgen Frost 1999).

Hensikten med å framstille tilegnelsen av skriftspråket som en formel, er å peke på at mekanisk avkoding ikke gir forståelse av innholdet i teksten. Det må være grader av forståelse tilstede for at lesingen skal gi opplevelse og innsikt i teksten. Multiplikasjon understreker at all den innsatsen vi gjør for å øke forståelsen, vil multiplisere resultatet for barnet. Å lære seg å lese og skrive er prosesser som hører nøye sammen.

En trinnvis utvikling av ferdigheter starter i førskolealder og fortsetter gjennom hele opplæringen.

Etter den første grunnleggende leseopplæringen, vil bruk av varierte lese- og læringsstrategier pågå i alle fag gjennom hele skoleløpet.

Utviklingen foregår fra fem-seks årsalderen og helt fram til voksen alder. Leseopplæringen på mellom- og ungdomstrinnet betegnes som den andre leseopplæringen.

Lesekompetanse er et vidt begrep som omfatter individuelle forutsetninger og ferdigheter, i tillegg til sosial og kulturell kompetanse.

Lesekompetanse omfatter: 1. Leseglede Å lese er en verdi i seg selv, for opplevelse, engasjement og identifikasjon.

2. Språklige ferdigheter Avkoding og forståelse, evne til å konstruere mening i ulike tekster.

3. Lese- og læringsstrategier Evnen til å lese målrettet, velge lesemåte, reflektere over egen leseprosess og valg av strategier.

4. Informasjonskompetanse Å innhente informasjon fra ulike kilder, å velge, vurdere, tolke og analysere kritisk.

5. Sosial og kulturell kompetanse Språk og symboler er sosialt og kulturelt betinget.

Kommunens satsning

Sarpsborgskolen jobber målrettet og systematisk for stadig å bedre elevenes læringsmiljø og lærings­resultater.

Innsatsen initiert av kommunesjefen er særlig rettet mot: • Elevenes grunnleggende ferdighet i lesing. ­Sarpsborg kommune har utarbeidet en språk – og ­leseplan som alle skolene er forpliktet til å jobbe etter.

• Regning som grunnleggende ferdighet.

• Realfag • God klasseledelse • Vurdering for læring eller underveisvurdering har som formål å fremme læring, utvikle elevenes ­kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring.

Alle elever har rett til: o Å få vite hva som er målene for opplæringen o Å få vite hva det blir lagt vekt på i vurderingen o Å få begrunnet informasjon og en vurdering av sin kompetanse i fag, orden og oppførsel. o Å få informasjon om hva de må mestre for å bli ­bedre i faget o Å vurdere sin egen kompetanse, eget arbeid og egen faglige utvikling.

SFO Skolefritidsordning SFO-tilbudet er et frivillig omsorgs- og fritids­ tilbud. Alle barn som går i 1. – 4. klasse har rett til plass på SFO. Plassen blir automatisk oppsagt etter 4. klasse. Barn med spesielle behov kan søke skolen om plass i SFO på 5.–7. klasse.

SFO er en del av den enkelte skoles helhetlige læringsmiljø. SFO skal være med på utvikle et godt læringsmiljø. SFO skal støtte skolen i ­arbeidet med å bygge opp under lærings­ prosessene ved å arbeide systematisk, målrettet og kunnskapsbasert med sosiale og faglige mål.

De fire fagområdene i SFO 1. Danning gjennom omsorg, lek og læring.

Mål: SFO skal gi barna opplevelse av ­mestring gjennom lek og læring. Barna skal bli møtt med omsorg og omtanke fra de ­voksne og fra hverandre.

2. Mat, helse og fysisk aktivitet.

Mål: SFO skal bidra til at barn utvikler god helse, gjennom fullverdige måltider og variert fysisk aktivitet.

3. Kunst, kultur og kreativitet.

Mål: SFO skal gi barna erfaring med ­varierte former for kunst og kultur. Barna skal få mulighet til å utvikle sine kreative og estetiske evner gjennom arbeid med ulike uttrykks­ former.

4. Natur, teknikk og miljø.

Mål: SFO skal bidra til at barna opplever ­naturen, utvikler miljøbevissthet og erfarer hvordan teknikk kan brukes i lek og hverdagsliv.

Kilde: kommunedelplan SFO i Sarpsborg kommune

Plass i prosent %

Pris pr. mnd

100%

2470,-

60%

1630,-

40%

1087,-

Kun morgenplass

1040,-

Kun ettermiddagsplass

2070,-

Enkeltdag utenom skolens ferier inkl. mat

210,-

Enkeltdag i skolens ferier inkl. mat

270,-

Søskenmoderasjon

Innmelding/endring/oppsigelse Gjøres elektronisk på Sarpsborg ­kommunes nettside http://www.sarpsborg.com. Det ­normale er at alle som søker, får plass i SFO. Det er løpende opptak hele året. På ­kommunens nettside finner du også vedtekter for SFO og kommunedelplan SFO.

ORDENSREGLEMENT 2 barn = -20% for andre barn 3 barn = -50% for tredje barn eller flere Gebyr ved forsinket henting for hver pågbegynte halvtime

250,-

«SAMARBEID MED FORESATTE – SAMMEN KAN VI FÅ TIL MYE!»

Det er de foresatte som har hovedansvaret for barn og unges utvikling, men skolene skal støtte foresatte i dette og medvirke til et godt samarbeid med hjemmene. Sammen har vi et felles ansvar for at elevene får en god start og får tilpasset og nyttig opplæring. Barneloven og opplæringsloven understreker foresattes ansvar for å sikre og følge opp barnas utdanning.

Hovedkontakten mellom hjem og skole vil ­normalt gå gjennom elevens kontaktlærer.

Foreldremøter Foreldremøter benyttes for å gi informasjon om blant annet arbeidsmåter og organisering av undervisning. Videre brukes møtene til å drøfte forhold som gjelder hele elevgruppen som for eksempel læringsmiljø og generelle holdningsspørsmål. Foreldremøtene er også en arena hvor foresatte inviteres til å ta opp spørsmål og problemstillinger som de opplever som aktuelle.

Elevsamtaler og utviklingssamtaler Elevene har vært halvår rett til en samtale med kontaktlæreren om sin faglige utvikling.

Alle skolene i Sarpsborg kommune skal

gjennom­føre en samtale om opplæringen med hjemmet minst to ganger i året. Samtalen skal blant annet omhandle den enkelte elevs sosiale utvikling og hvor de står i forhold til kompetanse­målene i fagene.

takte oss

Hvordan kon

ntaktes på Skolen kan ko 85 60 telefon: 69 10 :

eller på e-post

en Linda Hammer om .c lsl@sarpsborg rink Annelies Wilb org.com anwl@sarpsb

«STYRINGS- OG SAMARBEIDSORGANENE I GRUNNSKOLEN»

Det er etablert ulike råd og utvalg for å sikre medvirkning og medinnflytelse. Slike råd og utvalg er hjemlet i opplæringsloven ved forskrift.

Elevråd Ved hver skole skal det være et elevråd med representanter fra 5.–7. trinn. Skolene kan selv velge om de ønsker å ha med representanter fra de laveste trinnene.

Foreldreråd Ved hver skole skal det være et foreldreråd der alle foresatte som har barn på skolen er medlemmer. Foreldrerådet skal fremme saker som er av felles interesse for alle foreldre, og skal ta aktivt del i arbeidet for å sikre et godt læringsmiljø for elevene.

Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) Foreldrerådet velger et arbeidsutvalg som vanligvis består av foreldrekontakter/klasse­ kontakter. FAU behandler saker på vegne av foreldrerådet.

Foreldrekontakter/ klassekontakter De foresatte til elevene i hver klasse/gruppe velger foreldrekontakter som blant annet skal samarbeide med lærerne og være kontaktledd mellom de foresatte og foreldrerådets arbeidsutvalg.

Skolemiljøutvalget (SMU) Ved hver grunnskole skal det være et skolemiljøutvalg bestående av representanter fra elevene, foreldrerådet, de tilsatte, ledelsen og en politiker.

Dette utvalget har som hovedoppgave å sikre best mulig skolemiljø.

Samarbeidsutvalget (SU) SU er i hovedsak et rådgivende organ for ­ledelsen ved skolen. Utvalget er på noen ­områder gitt avgjørelsesmyndighet. Utvalget er sammensatt av foreldre, de tilsatte, ­representanter fra ledelsen og en politiker.

ORDENSREGLEMENT

Praktiseringsregler 1. Oppførsel.

• Vær grei, høflig og hjelpsom på skolen, skoleveien og på bussen.

• Ikke lek så voldsomt at du skader andre.

• Dersom du ser at noen slåss, mobber eller noen som trenger hjelp, må du hente en voksen.

• Bruk av tobakk, snus, alkohol og andre rusmidler er forbudt.

2. Ta vare på skolen.

• Du må behandle bøker og skolesaker pent.

• Sett bokbind på alle skolebøkene.

• Hold orden i klasserommet og i gangene.

• Hold skolegården ren og ryddig. Kast søppelposer fra klasserommene i konteineren.

• Rullesko er ikke tillatt brukt inne i gangene på skolen.

• Hold orden på toalettene. Meld fra dersom du oppdager tilgrising.

• Klassens ordenselever tar også vare på garderoben sammen med ansvarlig lærer.

3. Skolevei og friminutt.

• 5.-7. trinns elever kan bruke sykkel eller sparkesykkel til skolen, med hjelm!

• Sykler og sparkesykler parkeres i sykkelstativene og låses.

• Du må være på barneskolens område i friminuttene, - ikke på ungdomsskolens område.

• Bruk av sykkel, sparkesykkel, spark og store akebrett er forbudt i friminuttene.

• Rumpeakebrett kan brukes.

• Kun elever på 5. – 7.trinn med rulleskøyter, skatebrett og hjelm kan bruke skaterampene.

• Når disse ikke bruker rampene, kan andre elever leke på den lille, men ikke den store rampen.

• Du skal ikke klatre i trær i skolegården.

• Toalett-tilgang: Elever i paviljongen kan bruke toalettene ved personalrom.

Elever i hovedbygning og mellombygg bruker toalettene i kjelleren.

• Kast gjerne snøball, men bare mot oppsatte blinker.

• Rektor henger opp ”grønn mann” når det er kald vinterdag. Da kan elever være inne i frikvarter sammen med læreren.

4. Innmarsj/ utmarsj.

• Alle klasser stiller opp på sin uteplass til oppstart av alle timer- også 1. time.

• Alle hilser om morgenen, både voksne og barn.

• Når det ringer ut, sørger lærer for at elevene går ut i skolegården.

• Gå rolig gjennom gangene – ikke løp.

Vis hensyn.

5. Arbeidsro og skolearbeid.

• Husk å ha med de riktige skolesakene hver dag.

• Vær alltid raskt på plass etter hvert friminutt.

• Ha bare med brus og godteri når det er avtalt med lærer.

• Mobiltelefoner skal være avslått og ligge i ranselen. Det er ikke lov til å ta bilder av andre uten deres samtykke!

6. Konsekvenser ved å bryte reglene – utføres umiddelbart.

• Bli tilsnakket av den som ser regelbrudd.

• Kontaktlærer ringer hjemmet med oppfordring til foreldrene om å ta regelbruddet opp med eleven.

• Skriftlig adferdsmelding av kontaktlærer ved alvorlige/ gjentatte regelbrudd.( Denne meldingen sendes til foreldre og kopi gis til trinnleder/ sosiallærer.)

• Må kunne sitte igjen/møte tidligere på skolen for å ta igjen tapt tid.

• Miste retten til å være ute i friminuttene i samarbeid med trinnleder.

• Bli nektet å delta på skolearr. - i samarbeid med trinnleder.

• Bli pålagt å erstatte eller reparere ødelagte ting – i samarbeid med rektor.

• Bli bortvist fra undervisningen for enkelttimer/deler av skoledagen – rektor avgjør.

Ordensreglement 1. Oppfør deg ordentlig mot alle! Ikke mobb!

2. Ta vare på skolen din!

3. Vær ute i friminuttene! Lek og la alle få være med!

La ingen stå alene!

4. Gå pent i gangene og vis hensyn!

5. Pass på at det er arbeidsro i timene og gjør skolearbeidet ordentlig og til rett tid!

Husk skolens verdier: Raus Oppmuntrende Tydelig

J

RETTIGHETER OG PLIKTER

Skolemiljø Som elev i grunnskolen har elev og foresatte en god del ulike rettigheter og plikter. Disse har bakgrunn i mange lover og regler. De viktigste lovene er opplæringsloven og forvaltningsloven.

I tillegg finnes det forskrift til opplæringsloven og hele læreplanverket. Sarpsborg kommune har også en egen kommunal forskrift om ordens­ regler for Sarpsborgskolen.

Gratis skole Den offentlige grunnskolen skal være gratis. ­Derfor skal alt være dekket av skolen. Foreldre har plikt til å påse at barnet møter på skolen.

Tilpasset opplæring Elevene har krav på at opplæringen skal være tilpasset deres evner og forutsetninger. Skolen skal stimulere elevene til å bli bedre til å lære, og de skal få jobbe med varierte arbeidsmetoder.

Elevmedvirkning

Særskilt norskopplæring Elever som har behov for det, får særskilt norsk­ opplæring jfr. Opplæringsloven § 2–8 til de har gode nok norskferdigheter til å følge ­ordinær opplæring.

På bakgrunn av dokumenterte ferdigheter i norsk fattes det da et enkeltvedtak. I enkelt­vedtaket blir det beskrevet hvilken læreplan som benyttes, timetallet og organisering av opplæringen.

Spesialundervisning Elever som ikke har et tilfredsstillende u ­ tbytte av det ordinære opplærings-tilbudet, har rett til spesial­undervisning. Skolen har ansvar for å vurdere om eleven trenger spesialundervisning.

Det må innhentes samtykke fra foreldrene før det

blir foretatt sakkyndig vurdering av en elev. Det er Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) som ivaretar sakkyndighetsarbeid. Foreldrene kan også ta initiativ selv, og kreve at skolen gjør nødvendige undersøkelser for å finne ut om deres barn trenger spesialundervisning. (Opplæringsloven kapittel 5)

Vurdering Vurdering er alle tilbakemeldingene elevene får på arbeidet de gjør på skolen – både det læreren sier til dem, det læreren skriver på prøver, og det som er tilbakemeldinger på Fronter. Vurderingen skal hjelpe elevene til å lære bedre, utvikle seg og utvikle ­kompetansen din (hva du vet og kan). V ­ urderingen skal være et grunnlag for ­tilpasset opplæring. ­Utgangspunktet for vurdering er ­prinsipper for opplæringen, generell del av læreplanen og lære­ planen for de enkelte fagene. ­Elevene har krav på god tilbake­melding og rettledning, og skal selv være med på vurderingen av seg selv. Reglene gir elevene rett på underveis­vurdering.

Skolemateriell og skolebøker Elevene vil få tildelt både nye og brukte bøker.

Noen bøker er engangsbøker der elevene skriver direkte i bøkene. Andre bøker «går i arv» og brukes på nytt i flere år. Det er derfor viktig at skolebøker og andre læremidler tas godt vare på. Minner derfor om viktigheten av at elevene setter bokbind på alle lærebøker som lånes av skolen. Tilgrising og tap av bøker kan medføre erstatningsansvar.

forts...

Elevene har krav på å være med å bestemme hvordan opplæringa skal gjennomføres og hvordan de skal vurderes. Skolen skal legge til rette for at elevene kan medvirke – det er s­ kolens ­ansvar å gi elevene nødvendig kunnskap. ­Samtidig har elevene et ansvar for å være aktivt med. Hvis ikke, vil ikke elevmedvirkning fungere.

Elevene har krav på et godt skolemiljø. Både det ­fysiske og det psykososiale miljøet må være bra nok til å fremme læring. Med fysisk skolemiljø mener vi alt elevene kan ta, se og føle på rundt seg, slik som lys og lyd, møbler/inventar, renhold osv. Med psykososialt miljø mener vi forholdet de har til menneskene rundt seg. Elevene skal ikke bli utsatt for mobbing eller noe som kan krenke dem, verken fra ansatte eller medelever. Elevene har rett til nødvendig rådgivning og det utstyret de trenger. E ­ levene skal trives på s­ kolen, og skal ha en a ­ rbeidsplass som er t­ilpasset b ­ ehovene sine. ­Elevene har krav på å være med på både plan­ legging og gjennom­føring av tiltak for å bedre skolemiljøet. (Opplæringsloven kapittel 9A)

Sanksjoner Hvis elever bryter skolens ordensreglement, kan skolen iverksette tiltak som er vedtatt i skolens ordensreglement. Det er viktig at elever og foresatte er kjent med skolens ordensregler.

Elevfri Elevene skal normalt ha fri i skolens ferier og fridager. Det kan søkes om fri ut over dette, og skolen kan innvilge særskilt fri i inntil 10 dager.

Elevfri søkes digitalt på Sarpsborg ­kommunes internettsider www.sarpsborg.com. Du får ­bistand med utfylling ved å kontakte Servicetorget på tlf. 69 10 80 00. I de tilfeller der elever bes søkt fritatt fra opplæringen i mer enn 10 dager vil eleven få nei til å få fri, og skrives ut av skolen. Det innebærer at foreldrene overtar opplæringsansvaret, og selv må sikre opplæringen i ­henhold til Opplæringslovens krav.

Skoleskyss Elever som bor over en viss avstand fra s­ kolen sin, eller har en særlig farlig eller vanskelig skolevei, har rett til skoleskyss. Elever som er funksjonshemmet eller midlertidig skadet eller syk, har også rett til skyss til og fra skolefritidsordningen (SFO). For at en elev skal ha rett på skoleskyss må avstanden mellom skole og hjem normalt overstige: • 2 km for grunnskolens 1. årstrinn • 4 km for grunnskolens 2. til 10. årstrinn Skoleskyss er gratis.

For mer informasjon, ta kontakt med skolen.

Du kan også lese mer om skoleskyss på Østfold kollektivtrafikks nettsider http://www.ostfold-kollektiv.no.

Taushetsplikt Alle medarbeidere har taushetsplikt om det de i skolesammenheng får vite om andres ­personlige forhold. Dette gjelder også for foreldre der

de i kraft av å sitte i foreldrerådet, skolemiljø­ utvalg eller samarbeidsutvalg får vite om andres personlige forhold. Også foresatte som deltar på skoleaktiviteter, skoleturer eller andre skolearrangementer er bundet av denne taushets­ plikten.

fortsette på sin «gamle» skole, kan ­foreldrene skriftlig søke om dette. Slik søknad vil bli ­behandlet i samsvar med bestemmelser i forvaltningsloven om enkeltvedtak, som innebærer at foresatte er gitt en klageadgang til det vedtaket skolen måtte fatte.

Elevmappe

Foreldre som ikke bor sammen

Skolen vil fortløpende ha behov for å samle opplysninger om elevene. Slike opplysninger skal uansett bare samles der dette har betydning for opplæringen. Opplysninger oppbevares i særskilte elevmapper som er innelåst i egne arkivskap. Behandlingen av slike opplysninger er regulert i eget lovverk og skolen kan uansett ikke utlevere opplysninger uten foresattes samtykke.

Foreldre som ikke bor sammen, har vanligvis felles foreldreansvar. Skolen forholder seg til den som barnet til daglig bor hos og forut­ setter at den andre forelderen får informasjon av denne, og at viktige avgjørelser for barnet tas i fellesskap. Dersom det er mulig skal det alltid være skriftlig samtykke fra begge foreldrene (jfr. barneloven). Ønsker foreldrene at informasjonen skal gis på annen måte, må skolen få opplysning om dette. Skolen har opplysningsplikt overfor den av foreldrene som ikke har del i foreldreansvaret, også i de tilfeller hvor denne ikke har samværsrett. Men en antar at foreldre uten foreldreansvar ikke har rett til å delta på f.eks. foreldremøter og utviklingssamtaler uten ­samtykke fra den andre.

Ved bytte av skole internt i kommunen vil elevmappen oversendes ny skole. Foresatte har da innsynsrett, og skal godkjenne innhold i elevmappen. Etter endt grunnskole (1.–10. årstrinn) blir elevmappene arkivert i sentralt kommunearkiv. Flytter en elev ut av kommunen vil det følge et ferdig utfylt skjema fra kontaktlærer fra skolen til ny skole (inkl. annen relevant informasjon om elevene som har pedagogisk verdi), om nødvendige skoledata som vi ser som nyttig for elevens videre læring. Spørsmål om elevmappe kan alltid tas opp med kontakt-lærer eller skolens administrasjon.

Elever som flytter Elever som skal flytte må gi skolen skriftlig ­melding om flyttedato og ny bosteds-adresse.

Når elever flytter fra en skoles opptaksområde, er regelen at de samtidig må bytte skole. Dette i henhold til Sarpsborg kommunes forskrift om skoletilhørighet. Skolen sender flyttemelding til den nye skolen eleven skal begynne på. ­Foreligger det særskilte grunner for at eleven bør

Forsikringsordninger Elevene er ulykkesforsikret for skader som gir varig mén. Forsikringen gjelder på skolens ­område i ordinær skoletid, i SFO-tid, under deltakelse i skolens aktiviteter, og på direkte vei til og fra skolen. Skolen har ikke direkte tilsyns­ansvar på vei til og fra skolen, men er forsikringsansvarlig. Forsikringen gjelder også alle aktiviteter utenom skoletid, som er avtalt i skolens regi. Ved elevskade skal dette meldes skolens administrasjon så raskt som mulig.

ster

Helsesø

nd, rsdag.

Ohrstra ia r a ag og to M d r, s n te o s , ø e s k Helse g i lik u 5 53 d: Tirsda lik uke kl 11-13 /69 10 8 Hafslun g 5 a 0 2 d 7 rs 6 o T 52 d: Navesta s på tlf. 9 rg.com r kan nå bo te s s ø rp s a e Hels nd@s a tr rs h .o ria Mail: ma

e

Skoleleg

LEGE, HELSESØSTER, LEGEMIDLER, SYKDOM OG SKADER

ter

iliesen berg Fam je k S , n e er Ols lik uke) Eva Eng le tirsdag o k s d n (Hafslu

For Hafslund og Navestad barneskoler er det viktig å få nødvendig informasjon om forhold som har med sykdom og skader å gjøre. Dette er viktig bl.a. for å sikre elevene hjelp dersom skade oppstår, eller å legge til rette for elever som har behov for dette i forhold til en kronisk sykdom eller lignende.

Opplysninger om elevens fastlege Etter at ordningen med fastlege er innført er det viktig at enheten får opplyst hvem som er elevens fastlege.

Plan for skolehelsetjenesten Før skolestart: Skolestartundersøkelse hos lege og helsesøster på Hafslund barneskole.

1. klasse: Skolestartundersøkelse av de som

mangler denne 2. klasse: Tilbud om difteri/stivkrampe/kikhoste/

polio-vaksine.

3. klasse: Helsesamtale i klassen og

vekstmåling.

Tema; Kosthold, aktivitet, ulykker,

følelse og sosialt nettverk

5. klasse: Helseopplysning i grupper – jenter og

gutter hver for seg.

Tema: pubertet, helse, livsstil,

kosthold, psykisk helse og tobakk/rus.

6. klasse: Tilbud om mesling- / kusma- / røde

hunder-vaksine.(MMR) 7. klasse: Tilbud om HPV-vaksine til jenter.

Nye elever; Tilbud om helsesamtale

Legemidler

Helsesøster har en åpen dør for alle elever og foreldre. Ta gjerne kontakt med henne hvis dere har spørsmål, utfordringer eller bekymringer vedrørende barnets helse: fysisk, psykisk eller sosialt. Ikke vent til problemene blir for store!

Helsesøster har taushetsplikt.

Skader og ulykker i skoletiden

Sykdom Dersom det foreligger medisinske forhold som krever at enheten må tilrettelegge eller på annen måte må ta spesielle hensyn, er det viktig at enheten får opplysninger om dette. Slike opplysninger skal gis til kontaktlærer så raskt som mulig. Minner om at elever som har fått øyekatarr skal ha startet opp behandling, før de er tilbake på skolen igjen. Øyekatarr er meget smittsomt.

I noen tilfelle vil skolen måtte forestå utlevering av legemidler til elever. Rutinen for dette innebærer bl.a. at foreldre må fylle ut et eget skjema.

Foreldre som har behov for et slikt skjema bes om å ta kontakt med enheten snarest mulig.

Det hender at elever skader seg i forbindelse med lek eller ved annen aktivitet. Enheten har klare rutiner som følges i slike tilfeller.

Foreldre vil alltid bli varslet. Det er derfor viktig at kontaktlærer får melding om endringer i telefonnummer eller andre endringer som innvirker på vår mulighet til å nå foreldre i skoletiden. Ved en evt. skade vil det alltid fylles ut et eget skademeldingsskjema da alle elever er omfattet av Folketrygdens bestemmelser om yrkesskadetrygd. Foreldre får tilsendt en gjenpart av dette skademeldingsskjemaet og kan benytte dette som grunnlag for å få refundert evt. utgifter til legebehandling. Husk derfor å ta vare på både skademeldingsskjema og kvitteringer fra lege eller annen behandlende instans. NAV-trygd i Sarpsborg refunderer evt. utgifter.

Litt av hvert...

Fronter – skolens digitale læringsplattform Fronter er en elektronisk læringsplattform og navnet på elevenes digitale mapper. Hver elev har anledning til å arbeide med og lagre elev­arbeider på nettet. I tillegg kan Fronter brukes som læringsarena. På Fronter har alle klassetrinn en side der elev og foresatte kan finne periodens læringsplan pluss mye annen nyttig informasjon. Blant annet kan lekser leveres på Fronter. Alle elever har fått tildelt eget brukernavn og passord. Det er også åpnet opp for foreldrepålogging. Adressen til Fronter er: http://fronter.com/sarspsborggs/

Leirskole

Olavslekene

På Fagerhøy holder Gudbrandsdal leirskole til.

Dette området ligger midt mellom Trondhjem og Oslo. Fagerhøy ligger 55 km nord for Lillehammer, midt i Peer Gynts Rike. Den kjente Peer Gynt veien går fra Skeikampen til Espedalen og knytter dette området sammen på sommertid. 600 km dobbeltspora løyper og alpinanleggene på Gålå, Kvitfjell og Skeikampen har gjort Peer Gynts Rike kjent som et av verdens beste kombinasjonsområder for alpint og langrenn. Sommerstid er det et innbydende nett av stier og seterveier som gjør området til et eldorado for vandrere og syklister.

Olavslekene er et vikingmesterskap som arrangeres i Landeparken i Sarpsborg for alle kommunens 6. klassinger.

I vikingmesterskapet skal det kåres vinnere, og de to beste skal representere Sarpsborgs ære i «Vikenmesterskapet», et arrangement som er en landskap mot vinnerklasser fra Tanums ­kommun i Sverige og fra «Gokstad­ mesterskapet» i Sandefjord.

: d ) e m r e l s u p i v ...og annet fint Den kulturelle skolesekken

Annet

Gjennom den kulturelle skolesekken får alle elever møte kunst og kultur av høy kvalitet, ­enten på skolen eller på ulike kunst­institusjoner.

I løpet av grunnskolen skal de møte alle ­kunstuttrykk. Målet er at elevene får et a ­ ktivt forhold til kunst og kultur gjennom gode opplevelser og at dette bidrar til mer allsidig læring.

I løpet av skoleåret vil ulike trinn få besøke blant annet biblioteket, Inspiria, Borgarsyssel og brannstasjonen.

ole Hafslund barnesk er 100 år i 2016 e tradisjon med skol Det har vært lang t te et pr op t. I 1752 i Hafslundsområde iold en skole på sk en er generalinne W nne skolen lå litt Hafslund, men de nærmere Glomma. tt i te skolebygget ta I 1916 ble det førs en ol sk e nn råde. De bruk på dagens om .

64 19 i tt opp på ny er revet, og bygd , le ble bygd i 1908 Navestad barnesko en les de m et er fre og det gamle bygg ole. sk ad st del av Nave

AUG Sarpsborg 1000år i 2016!

I 1016 grunnla Olav den hellige byen ved Sarpsfossen. Europas største foss er en fantastisk kilde til fornybar energi, og har formet en by som vokste frem gjennom sagbruk og industri. Sarpsborg markerer sin Olavsarv årlig gjennom Olavsfestivalen.

Dette er en sommerfestival for hele ­familien. Vi samler vikinger fra hele verden i Landeparken ved Tunevannet i Sarpsborg til vikingmarked og forestillinger.

Den store 1000-årsfesten feires i ­Hafslundparken 29.-31.juli 2016. ­Hafslund hovedgård vil være vert for folkefesten med nasjonale og internasjonale ­artister. Den 29. juli avholdes olavsmesse i h ­ øytidelige

omgivelser på Borgarsyssel ­museum. ­Nyttårsmarkeringer ved inn- og utgang av 2016, skal feires med folkefest.

«Olavsfestivalen» og «Stedsans ­Sarpsborg» vil oppleves på sitt største i jubileumsåret. Sammen med byen fyller vi året med mange spennende opp­ levelser og festligheter.

Bildet på forsiden av denne kalenderen er av en Ung Olav. Dette blir ­Sarpsborgs jubileumsskulptur. Den anerkjente kunstneren Finn Eirik Modahl skal lage skulpturen og den skal avdukes på selve jubileumsdagen 29. juli 2016 på St. ­Marie plass i sentrum av byen.

MANDAG

August2015

TIRSDAG

ONSDAG

TORSDAG

FREDAG

LØRDAG

31

32

1

2

7

8

9

14

15

16

3

4

5

10

11

12

17

18

19

20

21

22

23

35

24

25

26

27

28

29

30

36

31

Første dag SFO

33

34 Første skoledag

AUG

6

SØNDAG

Planleggingsdag - elevene har fri

13

Planleggingsdag - elevene har fri

g Fotballda Det

rskjellige

g med fo blir en da

for alle fra

på tvers sammen

n i uke

g fredage

s skogda ha en felle

få være

aktivitete

1.-7.trinn.

Skogdag Vi skal

ette er rnering. D

fotballtu r, og med

målet at 39. Her er

pper,

jellige gru

p i forsk lir delt op

levene b

av trinn. E

kal

elevene s ene får

ldste elev

gå. De e vene skal

ller. Her te som ele erne forte d le a v h å p og det følge med ngste må y e d g o aver, igheter. lederoppg rbeidsferd a m a s i g o kunnskap testet i litt skogsru er en lang

SE

R E B M E T P

blir de

September2015

MANDAG

TIRSDAG

36

ONSDAG

TORSDAG

FREDAG

LØRDAG

SØNDAG

1

2

3

4

5

6

37

7

8

9

10

11

12

13

38

14

15

16

17

18

19

20

39

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

40

Uke 40: Høstferie.

SEP

OKTO

BER

Trivselslederprogrammet

Med Trivselsprogrammet legger mobbefrie trivselsledere fra 4.-7. trinn til rette for økt aktivitet i storefriminuttene.

Trivselsprogrammets mål er å: • Fremme økt og mer variert lek/aktivitet i storefriminuttene • Legge til rette for at elever skal kunne bygge gode vennskapsrelasjoner • Redusere konflikter blant elever • Fremme verdier som inkludering, vennlighet og respekt Kombinert med gode handlingsplaner eller programmer mot mobbing, er målet at Trivselsprogrammet også skal kunne bidra til å redusere mobbing.

Organisering av aktivitet

Trivselslederne får opplæring på leke- og aktivitetskurs i regi av Trivselsprogrammet. Her gjennomgås et variert utvalg leker og aktiviteter. Trivselslederne får tips om hvordan de skal lede aktivitet, og et foredrag om det å være inkluderende, vennlig og respektfull. I storefriminuttet bærer trivselsledere ut ustyr til områder som er avsatt til ulike aktiviteter og leker. Med synlige trivselsledervester setter de igang leken, og passer på at alle som vil, får være med. Trivselslederne leder leken, men de er også med og leker selv. De passer på at alle følger reglene, og er greie med hverandre. De evaluerer aktivitetene og lekene på jevnlige møter.

MANDAG

Oktober2015

TIRSDAG

ONSDAG

TORSDAG

40

FREDAG

LØRDAG

SØNDAG

1

2

3

4

41

5

6

7

8

9

10

11

42

12

13

14

15

16

17

18

43

19

20

21

22

23

24

25

44

26

27

28

29

30

31

OKT

NOVEMBER

Skoleveien Trygg Trafikk har følgende råd til foreldre: • Gå til skolen sammen med barnet, da lærer barnet gradvis å gå trygt i trafikken.

• Er tiden knapp om morgenen, kan man lage en følgeordning der en voksen følger flere barn.

Da blir det færre dager å følge for hver familie.

• Skal barnet begynne å gå selv bør dere gå skoleveien sammen noen ganger først. Gå bak og observer at barnet vet hva det skal passe på.

• Hvis du kjører; Husk at foreldre i bil ofte skaper en uoversiktlig og farlig situasjon for de andre barna. Ta hensyn, ikke stans for tett på skoleporten eller gangfelt ved skolen. Unngå rygging. Husk at alle barn under 135 cm skal være sikret med eget sikringsutstyr i bil.

• Husk refleks eller refleksvest når det blir mørker på morgenen.

• Skolen vil i løpet av høsten gjennomføre en GÅ TIL SKOLEN aksjon, nærmere info kommer.

Trafikksikkerhet ved Hafslund barneskole og ved bussholdeplassene.

Skolen ønsker selvfølgelig at alle våre elever skal ha en trygg skolevei. Vi vil derfor oppfordre alle foreldre/andre som kjører elever til skolen om å være ekstra oppmerksomme når dere kjører i skolens nærmiljø, også ved bussholdeplassene på Hevingen/ Kløvningsten og Bede/Navestad.

Vi har dessverre ikke så gode parkeringsforhold rundt skolen og vi ber dere om å parkere slik at dere ikke skaper trafikkfarlige situasjoner for våre elever.

Vi minner om at det ikke er lov å kjøre inn i skolegården for å levere/hente elever på SFO, heller ikke etter skoletid, da skolegården brukes av barna på SFO og andre barn fra nærmiljøet.

Husk at det er fullt mulig å slippe av elevene andre steder slik at de kan gå den siste biten.

Alle barn trenger mosjon og frisk luft før en skoledag.

Det er et ønske fra oss og fra Sarpsborg-politiets trafikkavsnitt at foreldre gjør 1.klassingene kjente med veien til skolen. Dere som foreldre ser sikkert nødvendigheten av det samme! Det er fint om ruta blir gått opp flere ganger. Vis dem nøyaktig hvor de skal krysse veien og hvordan de skal stoppe opp og se seg for flere ganger.

Vi vil i år ha skolepatrulje med 7.trinn ved overgangsfeltet ved innkjøringen til Ryesvei fra riksvei 111 (v/ungdomsskolen) og ved overgang Haugeveien fra kl. 08.00-08.25 hver dag. Vær vennlig å respektere jobben de gjør og følg deres henvisninger/flagging (fra uke 35).

På forhånd takk for hensynsfull kjøring!

MANDAG

TIRSDAG

November2015 ONSDAG

TORSDAG

FREDAG

LØRDAG

SØNDAG

44

1

45

2

3

46

9

10

47

16

48

23

49

30

4

5

6

7

8

11

12

13

14

15

17

18

19

20

21

22

24

25

26

27

28

29

NOV

Planleggingsdag – elevene har fri.

DESE MBER

jul

På Hafslund og Navestad markeres julen på en tradisjonell måte. Det er aktiviteter knyttet til jul i klasserommene, som for eksempel adventskalendere, lystenning og høytlesning av julefortellinger. Kontaktlærerne informerer ut til sine foresatte om dette. I tillegg er det Lucia og julegudstjeneste i Hafslund kapell. Alt er selvfølgelig frivillig og elevene melder seg på de ulike arrangementene, ikke av. Vi opplever dette som uproblematisk og ønsker å tilpasse oss slik foreldrene ønsker det. Vi tenker at uansett hva slags kultur man kommer fra, så er det viktig at man tar del i den norske kulturen. Julen er som regel en tid der vi rydder tid til koselige samlinger og lystenning i klasserommene. Nest siste skoledag inviteres alle elevene til to ulike arrangement; julegudstjeneste i Hafslund kapell eller «Nå er det jul igjen» på skolen.

Arrangementet på skolen tar for seg norske juletradisjoner og/eller vi ser på hvordan det feires jul andre steder i verden. Disse påmeldingene skjer i august. Siste skoledag før jul er det felles juleavslutning i gymsalen.

2

MANDAG

TIRSDAG

49

Desember2015 ONSDAG

TORSDAG

FREDAG

LØRDAG

SØNDAG

1

2

3

4

5

6

50

7

8

9

10

11

12

13

51

14

15

16

17

18

19

20

52

21

22

23

24

26

27

Juleferie!

53

28

29

30

DES

25 1. juledag

31

2. juledag

JANUAR

MANDAG

Januar2016

TIRSDAG

ONSDAG

TORSDAG

FREDAG

53 1. Nyttårsdag

1 Planleggingsdag – elevene har fri.

4

Første skoledag etter juleferien.

LØRDAG

SØNDAG

1

2

3

5

6

7

8

9

10

2

11

12

13

14

15

16

17

3

18

19

20

21

22

23

24

4

25

26

27

28

29

30

31

JAN

R A U R FEB

MANDAG

Februar2016

TIRSDAG

ONSDAG

TORSDAG

FREDAG

LØRDAG

SØNDAG

5

1

2

3

4

5

6

7

6

8

9

10

11

12

13

14

7

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

8

Uke 8: Vinterferie.

9

29

FEB

[Aktivitet mars ] ‌

1

S R MA

MANDAG

Mars2016

TIRSDAG

9

ONSDAG

TORSDAG

FREDAG

LØRDAG

SØNDAG

1

2

3

4

5

6

10

7

8

9

10

11

12

13

11

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

25

26

29

30

12 Uke 12: Påskeferie.

13 2. påskedag.

28

Skjærtorsdag.

24

Langfredag.

31

MAR

1. påskedag.

27

Skolepatrulje Noen av skolens elever på 7. trinn vil få i ansvarsoppgave å ivareta skolepatrulje på 3 overgangsfelt som vi ser som særdeles viktige. Disse er: • Overgangsfelt ved Borgenbanen • Overgangsfeltet ved Hafslund barneskole • Overgangsfeltet på Haugeveien ved undergangen Det vil årlig bli evaluert om det er disse gangfeltene som skal prioriteres. Vår ansvarlige, Line Surdal, vil være vår kontaktperson i dette viktige arbeidet. Et av våre mål er å få flere elever til å gå til skolen framfor å bli kjørt med bil. Vårt ønske er at vi skal slippe «bilkaos» rundt skolen hver morgen og ettermiddag.

For de av dere som kjører barna til skolen , så har vi to «droppsoner». En i Ryesvei og en i Baneveien. Den i Baneveien er også busstopp, så der må man være raske! Alle ønsker vi jo en tryggere skolevei for elevene, og da må vi vise felles handling. Bilkjøring inn i og rundt skolegårder er uforsvarlig og risikofylt. FAU har årlige aksjoner med mål om mindre bilkjøring av elever til og fra skole/SFO.

APRIL

Sykling til skolen Vi følger rådene fra Trygg Trafikk, og har bestemt at elevene på Hafslund kan sykle til skolen fra 5. årstrinn. (Etter

trafikkopplæringsdagen på 4.trinn) Dette begrunner vi med følgende opplysninger fra Trygg Trafikk: Trafikkmiljøet er dårlig tilpasset barn generelt, og syklende barn spesielt.

Dagens trafikk stiller for store krav til barna, når det gjelder de oppgavene som må løses i forskjellige trafikksituasjoner. Sykkelen er ustabil til den kommer opp i fart, og muligheten for slingring er stor. Barn har en rekke begrensninger som syklister: • Sidesynet er begrenset, og dermed også muligheten til å vurdere mange situasjoner.

• Oppmerksomheten avledes lett av ting som skjer rundt dem.

• Barn har problemer med å samordne informasjon, og derfor vanskelig for å forutse hvordan en situasjon vil utvikle seg.

• Barn er impulsive, og de overvurderer ofte sin egen dyktighet.

• Å beregne fart og avstand er spesielt vanskelig for barn.

Aldersgrenser for sykling Disse begrensningene har ført til en generell anbefaling om at barn bør vente med å sykle alene i blandingstrafikk til de er 10-12 år. Alle våre elever får obligatorisk teoretisk og praktisk sykkelprøve på våren på 4. årstrinn. På den måten er de godt rustet til å begynne å sykle alene i trafikken til og fra skolen fra 5. årstrinn.

MANDAG

April2016

TIRSDAG

ONSDAG

TORSDAG

FREDAG

13

LØRDAG

SØNDAG

1

2

3

14

4

5

6

7

8

9

10

15

11

12

13

14

15

16

17

16

18

19

20

21

22

23

24

17

25

26

27

28

29

30

APR

neskole lund bar

Hafs

100 år!

016

1916 – 2

av to r i løpet e e il b ju To år 014 – 50 1964 – 2

år!

MAI

MANDAG

Mai2016

TIRSDAG

ONSDAG

TORSDAG

FREDAG

LØRDAG

SØNDAG

17

1

18

2

3

4

5 Kristi himmelfartsdag.

19

9

10

11

12

Planleggingsdag - elevene har fri

6

7

13

14

8

1. pinsedag.

20

16 2. pinsedag.

15

17

18

19

20

21

22

25

26

27

28

29

Grunnlovsdag.

21

23

24

22

30

31

MAI

JUN

I

MANDAG

Juni2016

TIRSDAG

ONSDAG

22

TORSDAG

FREDAG

LØRDAG

SØNDAG

1

2

3

4

5

10

11

12

17

18

19

24

25

26

23

6

7

8

9

24

13

14

15

16

25

20

21

22

23

26

27

28

29

30

Siste skoledag.

JUN

I L JU

MANDAG

Juli2016

TIRSDAG

ONSDAG

TORSDAG

26

FREDAG

LØRDAG

SØNDAG

1

2

3

27

4

5

6

7

8

9

10

28

11

12

13

14

15

16

17

29

18

19

20

21

22

23

24

30

25

26

27

28

29

30

31

JUL

Gjennom dette verdisettet blir det tydelig hvilke forventninger vi skal ha til hverandre og hva som skal kjennetegne oss som organisasjon både internt og eksternt.

Vi er pådrivere for at Sarpsborg­samfunnet kan møte morgen­dagens utfordringer. Vi gir rom for utvikling og forbedring. Vi er modige og tør å finne nye ­løsninger.

Bibliotek

Åpen

Vi inviterer til samarbeid og medvirkning. Vi legger til rette for innsyn. Vi møter hverandre med raushet.

Respektfull

Den enkelte blir sett og hørt. Vi respekterer mangfold og ulikheter.

Troverdig

Det er samsvar mellom ord og handling. Vi er forutsigbare og profesjonelle.

Kom mune verd n isett s

Layout: Suveren Kommunikasjon

Framtidsrettet