KUNSTEN Å DYRKE SNITTBLOMSTER En håndbok fra blomsterhagen

© Flora Forlag 2023 ISBN 978-82-303-6151-1 Tekst: Anja Bruland, Ida Tindeskog og Veronika Moen Foto: Veronika Moen/Blomsterhagen Design og omslag: Veronika Moen og Erland G. Banggren Skrift: Calluna og Freight Sans Papir: Amber Graphic 120 g Trykk og innbinding: AIT Grafisk AS Materialet i denne boken er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Vi setter pris på innspill og kommentarer. hallo@floraforlag.no

3

4

INNHOLD Innledning

7

DEL 1 – DYRKING Hva trenger du for å komme i gang?

Hvorfor dyrke snittblomster i hagen din?

Et kapittel om jord Et kapittel om gjødsel Et kapittel om vann Planlegging av dyrkingsåret Oppstart av dyrkingsåret Utplanting Videre stell etter planting

10 14 20 32 42 49 63 76 82

DEL 2 – PLANTEPORTRETTER Ettårige Direktesådde ettårige planter Stauder Løk, knoll og kormer Busker og roser

90 158 170 216 248

DEL 3 – HØSTING OG BRUK Høsting Lagring Blomsterbinding Fotografering av blomster Tørking av blomster Frøsanking Avsluttning av sesongen

269 277 280 303 311 314 316

Å drive en blomstrende småbedrift Takk Hvem, hva, hvor Planteregister

320 325 328 330

5

6

INNLEDNING

For fjorten år siden plantet vi de første plantene som skulle bli Blomsterhagen på Abildsø, og siden har vi drevet på. Antall eks­ perimenter, prøving og feiling er langt utenfor hva vi har oversikt over, og erfaringene begynner å bli mange. Til vår glede regist­rerer vi at dyrking av blomster til snitt har blitt en stor interesse for mange, og at stadig flere kommer til.

Vi har i noen år nå tenkt at vi ville skrive en skikkelig grunnbok om snittblomster som hageplanter, denne gangen med hovedfokus på dyrkingen. En dag banket fotograf Veronika Moen på døren vår og ville det samme, og da var tiden inne. Som de praktikerne vi er har vårt fokus vært å gi dere nyttig lærdom. Det er mange jordnære kapitler i denne boken, både bokstavelig og i overført betydning, og det har også vært intensjonen.

Boken har gitt oss muligheten til å presentere et stort antall av våre venner plantene. De har gladelig stilt opp til fotografering, de er en fotogen gjeng og de vet det godt. En stor del av denne boken handler om hvilke planter vi vil anbefale dere å dyrke hvis dere ønsker å binde buketter fra hagen. Å gjøre gode plantevalg er en vesentlig del av å lykkes med snittblomsthagen.

Les, lær, prøv, feil og få til, både med dyrking og med binderiet.

Verden får aldri for mange gartnere, uansett nivå. Hver eneste ting du lærer deg om dyrking av planter gir deg større forståelse av ­verden, fordi plantene er nøkkelen til alt liv. De samarbeider så gjerne, hvis du gir dem sjansen. Har de muligheter til å vokse, så gjør de det.

Over det praktiske og jordnære ruver ønsket om å lage en vakker bok som inspirerer og gjør ære på skjønnheten vi omgir oss med til daglig i Blomsterhagen. Naturen slår enhver designer ned i støvlene, og former og farger vil ingen ende ta. Vi har alltid tenkt at blomstenes livsgjerning er å tiltrekke og bli beundret. Selvfølgelig først og fremst rettet mot insekter for sin egen overlevelse skyld.

Men så viser det seg at den paraden de stiller med for å få besøk av en humle eller to fungerer like godt på mennesker. Tenk det. Så er vi ikke så forskjellige likevel.

7

DEL 1

DYRKING

8

9

HVORFOR DYRKE SNITT­BLOMSTER I HAGEN DIN?

Det er mye man kan velge å dyrke på en hageflekk. Snittblomster er én mulighet. Jeg ønsker ikke å overtale folk til å dyrke snitt­ blomster, men jeg vil gjerne si at det er fullt mulig. Jeg vil gjerne hjelpe de som ønsker seg snittblomster på hageflekken sin.

Mange av de personlige grunnene til å velge snittblomster i hagen er ganske åpenbare. De er vakre og gir oss muligheten til å være kreative. En bukett blomster er en vidunderlig gave, samtidig kan det å kjøpe blomster i butikk være en kostbar affære. Å kunne gi en bukett du har bundet selv av blomster du har dyrket selv høres ut som en festvinner, eller hva?

Hvis man liker å være kreativ, er blomsterbinderi en hyggelig hobby. Å binde en bukett gir deg store muligheter til å komponere med farger, former, teksturer og linjer. Samtidig tar det ikke lange tiden. I forhold til strikking er det lynkjapt. Man blir aldri utlært, og tilgangen på inspirasjon er uendelig, både fra naturen og fra hva andre der ute får til. Er man dårlig på kakebaking (her snakker jeg av erfaring), er en som kan pynte bordene en kjempehjelp til en fest. Kanskje får man etter hvert æren av å lage en brudebukett.

Selv om du neppe sover særlig godt natten før det bryllupet hvor du har laget din første brudebukett (jeg snakker av erfaring her og), er det veldig hyggelig å kunne såpass at du kan bidra med personlige blomster til livets store begivenheter.

Du kan selvfølgelig binde blomster uten å dyrke dem først. Men hagedyrkede blomster skiller seg fra butikkblomster på flere måter.

De virker mer levende, på et vis, sikkert fordi de ikke er like uniforme. De er litt skjeve og skakke, har utviklet seg forskjellig og er preget av vær og vind. Den globale blomsterbransjen har brukt tiår

14

på å utvikle blomstersorter de kan ha helt kontroll på, og ære være dem for det. Men et sted på veien forsvant også en del av sjarmen.

Kanskje har også duften forsvunnet på den lange reiseveien fra drivhus til forbruker. Våre åkerblomsters viltre og varierte utseende, sammen med muligheten til å dyrke akkurat de fargene og sortene vi ønsker, er vårt største konkurransefortrinn som bloms­ terbindere. De gir binderiet vårt en egen stil som er svært vanskelig å få til med innkjøpte blomster. Dine hageblomster vil kunne gi deg det samme fortrinnet.

Hagearbeid er en super aktivitet for å holde seg i form. Du bruker hele kroppen, man bærer og sleper, kryper og strekker seg, reiser seg opp og ned, og får masse frisk luft i samme slengen. Tiden går betydelig fortere enn på et treningsstudio, og selv om man kan bruke mye penger på hagen, kan det like gjerne være en billig treningsform. Gleden over å produsere noe håndfast er en undervurdert og kanskje etter hvert lite kjent følelse nå når mange av oss stort sett produserer noe digitalt i hverdagen. Det å ha dyrket noe, begynt med frø og stelt det helt frem til blomstene kan høstes, er en så stor glede at det kan minne om et barns begeistring og stolthet over å klare noe nytt.

Blomstene i hagen din har en annen og svært viktig oppgave.

Verden trenger blomster. Insektenes tilstedeværelse er ikke lenger noe vi kan ta for gitt. Slik har vi stilt oss vi mennesker, at vi gir de andre mindre og mindre plass å leve på, samtidig som vår enorme teoretiske kunnskap soleklart sier at vi trenger naturen for å kunne overleve som art. Din hage er ikke en ubetydelig liten flekk kun til glede for deg. Den er et svært viktig bidrag til å gi gode livsvilkår for andre arter. Hager utgjør belter gjennom boligstrøk, sammen

I Lite blomsterarrangement i fakir.

Sommerfuglen er svalestjert, Papilio machaon.

‘Zinnia Cresto Peachy Pink’

15

16

L Høsting av tulipansorten ‘Colombus’.

Små fiolplanter i bakgrunnen.

med grøntområdene våre, hvor insekter, fugler og andre dyr kan finne mat og skjulesteder. Det trenger de for å overleve. Blomstene er spesielt viktige for insektene, særlig for de insektene som er svært viktige for oss, de pollinerende insektene. Der slår de faktisk grønnsakene, enda det er lett å tenke at det er viktigere å dyrke mat enn pynt. Vår åker er bebodd av utallige insekter. De summer fornøyd omkring og finner det de trenger. Det gjør oss glade.

Den globale blomsterbransjen har noen problematiske sider når det gjelder miljø. Hvordan produksjonen foregår varierer stort, også når det gjelder HMS for ansatte og bruk av kjemikalier. Det er etter vår mening et stort problem at informasjon om produksjonsmetoder er nesten helt utilgjengelig for forbrukere. Slik utestenges vi fra å bruke forbrukermakt til å skape miljømessige fremskritt.

Selv om produksjonsmetodene skulle være bra, er dette langreiste produkter. I Norge kommer de fleste importerte blomster som selges fra Afrika og Europa. I tillegg er det mye som kommer fra Sør-Amerika. Blomster fraktes med fly over kontinenter oftere enn landegrenser. Så ved å dyrke selv eller velge lokalproduserte bloms­ ter, bidrar du til å bevisstgjøre bransjen. Tiden er overmoden for å ta mer aktive miljøhensyn, og å formidle det til kunder som ønsker å være informert.

Til sist handler det kanskje mest om at det er så fryktelig gøy.

Det er magisk å se hva man sammen med naturen kan få til av mangfold og estetisk ekstravaganse. Å dyrke blomster er en fest.

Du koser deg med å planlegge, forberede og skaffe de rette råvarene.

Man steller dem og observerer den fascinerende måten de utvikler seg på gjennom sesongen. Vi kan feire egen innsats og naturens skaperkraft i blomstringstiden. Jeg har lyst til å slenge i potten at du blir et bedre menneske av det. Dette har jeg ikke noe vitenskapelig grunnlag for å si, men jeg føler meg ganske sikker lell.

17

18

19

ET KAPITTEL OM GJØDSEL

Mange synes at gjødsling er vanskelig, og det er ikke så rart. Det er viktig for å få til dyrkingen. Samtidig er det vanskelig å gi en enkel formel. Her er mange elementer i spill. En oppskrift som passer ett sted er sjelden helt overførbar til andre forhold.

For å vite hvordan du skal gjødsle, kommer vi tilbake til at det er viktig å kjenne sin jord. De forskjellige jordartene varierer mye når det gjelder hvor lett plantene får tak i næringen som finnes i jorda, og hvor lett den blir vasket ut. Det samme gjelder for den næringen du tilfører.

Et viktig prinsipp er at vi skal gi tilbake det vi tar. Når vi forsyner oss av hva plantene produserer, må vi gi noe tilbake, slik at ikke planten og jorda tæres for krefter. Når vi planter georginer, som skal bli store i løpet av en sesong, og vi høster kraftige med blomster. Da trengs det en god del gjødsel for å erstatte det vi har tatt fra planten. Jo større avling du fjerner, jo mer gjødsel trenger planten. Etablerte røtter finner mer næring enn nyplantede planter. En veletablert busk i hagen, som du ikke fjerner noe fra, trenger man som regel ikke å gjødsle. Den finner det lille den trenger.

J Vi arbeider inn hestegjødsel i vår leirholdige jord.

32

Det finnes mange mulige kilder til næring for planter. Derfor er det også mange måter å gjødsle på. Det mest åpenbare valget er om du skal gjødsle økologisk eller med kunstgjødsel. Vi dyrker økologisk og gjødsler med organisk næring. Alt vi har forklart om å bygge opp en sunn jord med god jordstruktur og mye mikroliv er avhengig av organisk næring, nettopp fordi den gavner mikrolivet.

Kunstgjødsel gir plantene næring, men for mikrolivet er det null verdt. Med kunstgjødsel kan du få tilsynelatende flotte avlinger, men over tid vil det tære på jorda di og gjøre den fattigere.

33

ET KAPITTEL OM VANN

Å vanne en plante skulle man tro at hvem som helst kunne klare.

Det kan de nok også, men ikke hvordan som helst. Hos oss har vi alltid vært strenge med opplæring i hvordan man skal vanne, fordi feil vanning er en helt vanlig måte å drepe eller plage en plante på.

Det viktigste med vanning er at den må tilpasses planten, både i mengde og metode – hvis det i det hele tatt er en plante. Frø trenger også vann for å spire. Det er veldig mye logikk her, så det er ikke egentlig snakk om all verdens gartnerkunnskap.

J Spredervanning er effektivt når alle plantene trenger vann, og det ikke er vanningsrestriksjoner.

42

Hvor stor er planten?

En liten plante trenger mindre vann enn en stor plante. Det er logisk. Store blader uten beskyttelse bruker mer vann enn små harde eller hårete blader. Har den en stor potte, eller står den kanskje ute i et bed? Jordvolumet og den evnen jorda har til å holde på vannet bestemmer hvor ofte du må vanne. Generelt kan man si at sjelden og mye er en bedre måte å vanne på enn ofte og lite.

Sjelden og mye gjør at røttene søker nedover etter vann, mens ofte og lite gjør at røttene må søke oppover. Det gir en svakere plante.

Denne regelen har også unntak. I åkeren vår fungerer ikke sjelden og mye, fordi det er kort vei ned til blåleire. Når vannet kommer dit, velger det en annen vei og blir utilgjengelig for røttene. De vil for øvrig heller ikke ned i blåleira. Vi må derfor vanne oftere og mindre hver gang.

43

48

PLANLEGGING AV DYRKINGSÅRET

Å planlegge hva du skal dyrke, hvor mye av hver, hvilke sorter og farger, er en hyggelig jobb. På planleggingsstadiet ser man for seg at alt skal bli vellykket. I virkeligheten blir sjelden alt man prøver på helt som man håper. Men med erfaring og god planlegging kan man sikte mot at virkeligheten etter hvert blir mer og mer lik planene.

Ditt beste hjelpemiddel når du planlegger, er egen erfaring fra tidligere år. Derfor vil vi på det sterkeste oppfordre til å skrive logg gjennom dyrkingsåret. Skriv ned alt du sår, hvor lang tid det tar før det spirer, hvor mye du sår og hvor mye som kommer opp, tidspunkt for prikling og utplanting, tid fra planting til blomstring, hvor lenge det blomstrer, plusser og minuser – alt du tenker kan være godt å ha til senere. Man husker slett ikke så mye som man tror. Dine notater forteller deg hvordan det er å dyrke akkurat i din hage, med dine ressurser og dine klimaforhold.

Etter hvert dyrkingsår hos oss går vi gjennom hva vi tenker at vi må justere. Det kan være at løvemunnene som blomstrer i juni må ha mer pastellfarger. Kanskje hadde vi for mye cosmos i september, eller for lite ferskenfarge til bryllupene i august. Vi snakker om hva vi vil ha mer av og hva vi kan redusere. Denne oppsummeringen plukker vi frem når vi planlegger dyrkingen i detalj. Det skjer ofte i januar.

Vi har laget et skjema hvor vi fyller inn navn og kan legge inn de opplysningene vi trenger hvert år. Under ser du hva vi har med i skjemaet vårt og eksempler på noen av de viktigste kulturene våre.

Hver farge og hver runde med såing får sin linje. Løvemunn har i år 20 linjer fordelt på 4 såtidspunkter. I vårt skjema er det veldig mange kolonner, men du bruker de du har glede av eller finner andre måter å føre logg på.

L Finn frem gamle notater og kos deg med planleggingen!

49

Lavtunnel kan lages av armeringsjern, pvc-rør, snor og plast, og er en utmerket måte å beskytte plantene på og til å varme opp jorda tidlig på.

Den enkleste måten er å legge plast over bøylene og holde den på plass med staur, sandsekker, stein osv. Alternativt fester man kryssende snorer slik at plasten kan trekkes opp og ned for lufting.

78

og snor sammen med litt praktisk sans kommer man langt. Disse tunnelene kan man også bruke til å gjøre et bed klart til planting tidligere. Det tiner raskere her inne når sola står på. Vi bruker å gjøre sidepinnene klare på høsten. Da er det bare å stikke bøylene ned på dem og dra over plast når vi ønsker å komme i gang.

Noe mye enklere, men likevel effektivt, er å dekke plantene med fiberduk direkte på bakken/plantene ved tidlig utplanting. Det stopper vinden og gir ofte akkurat den lille hjelpen en liten plante trenger for å komme seg gjennom sine første kalde netter. Vi trekker duker av og på plantene våre i ukevis i begynnelsen av sesongen. Er du bekymret for om det er nok, kan du legge på to lag.

Husk at luftlag også isolerer. Hvis du setter inn noe som skaper for eksempel ti centimeter luft mellom lagene, eller mellom plantene og duken, hjelper det enda mer. Vi bruker veldig lave bøyler laget av tykk ståltråd. Man kan også bruke kasser, pinner eller steiner – hva som helst. Hvis man er ivrig og ønsker å utvide dyrkingsåret en del uker, finnes det masse muligheter.

Etter at vi har forberedt og grunngjødslet bedene, er de klare for planting. Det er viktig at plantene ikke blir stående for lenge i små potter, slik at de får det som kalles vekststagnasjon. De vil prøve å vokse så godt de kan, men hvis jordvolumet er for lite og planten har blitt for stor, klarer de det etter hvert ikke. Da blir de nødt til å bremse veksten og konsentrere seg om å overleve. Alle som driver med planter har vært ute for dette. Man har ikke tid eller plass klar, og plantene blir stående for lenge når de egentlig er veldig klare til å bli plantet ut. Hvis veksten først har stagnert, kan det være vanskelig å få den i gang igjen. Det er veldig mye bedre å unngå at dette skjer.

79

86

DEL 2

PLANTEPORTRETTER

87

PLANTEPORTERETTER Ettårige Erteblomster Fioler Nellik Kransvakkerøye Cosmos Amarant Sørgeskabiosa Gulrotblomst Ammi Hagepoppelrose Celosia Løvemunn Høststråblomster Matrem Prydtobakk Levkøy Ringblomster Solsikker Revebjelle Lodnesolhatt Sommerasters Sommerfloks Ettårig etasjeblomst Kinesis forglemmegei Zinnia Alonsoa Grønnskjell Knerisp Ettårig prydgress Valmuer

88

91 97 98 99 101 105 107 109 111 112 113 115 119 120 122 125 127 129 132 133 135 137 138 139 141 146 147 149 151 153

Direktesådde ettårige planter Sommerriddersporer 161 162 Hareøre Nigella 163 164 Karse Klinte 165 Kornblomster 167 Dusksalvie 168 169 Bronsefennikel Stauder Pioner Bakkeryllik Aromatiske urter Mynter Astilbe Kosakkveronika Klaseormedrue Kuletistel og stikle Kaukasusskabiosa Akeleie Høstfloks Trebladgillenia Nepalmure (og en rustmure) Blodtopp Solhatt Riddersporer Løyntnantshjerte Tjæreblomst Humleblomst

172 177 178 180 182 183 184 185 187 189 192 193 195 197 201 202 203 204 205

Iris Kongslys Høstanemone Stjerneskjerm Prestekrager/ Kjempekrage

207 209 210 211 213

Løk, knoll og kormer Georginer Anemoner og ranunkler Gladioler Prydløk Ruteliljer Narsisser Tulipaner

219 228 234 236 237 238 241

Busker og roser Roser Bøk Sargenteple Syrin Svartsurbær Hagehortensia Sølvbusk Gullbusk Spirea Snøballbusk Solbærspirea Snøbær

250 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263

Lodnesolhatt/Rudbeckia hirta ‘Sahara’.

89

92

ERTEBLOMSTER Lathyrus odoratus

Erteblomster er en populær hageplante og nesten uunnværlig i snitthagen. Ingenting er så deilig som å ha en hel vegg av deilig duftende erteblomster. Det fine er at du bør høste av dem for at de skal fortsette å blomstre. Slik vil du ha en vase med erteblomster på bordet i ganske mange uker. Får planten lage belger med frø, slutter den å blomstre.

Fargemuligheter av erteblomst ser heller ikke ut til å ha noen begrensning. Du finner dem i hvite, alle varianter av lyse og duse farger som beveger seg mot rosa, fersken, blått og så videre. Du finner også kraftigere farger som orange, rødt, lilla, blå og helt mørke blomster.

Bruk En bunt erteblomster i egen vase er en fryd for øyet og nesen. De er supre svevere og kan skape nydelige linjer i et arbeid når stilklengden er lang nok. Du kan også bruke dem til å fylle igjen hull i buketten, og de kan derfor også betegnes som fyllblomst. Når vi dekorer småvaser til bordpynt er de en favoritt. Vi klipper dem i forskjellige høyder slik at de danser nydelig og lett over bordet og i de små vasene. Plantenes grønne skudd er også svært dekorative og kan absolutt brukes i binderiet.

Erteblomster har ikke så lang holdbarhet. Vi selger dem i rene bunter eller i arbeider som ikke skal stå lenge.

Dyrking Erteblomster er blant det vi sår aller først på året. Plantene tåler en del kulde, og vi planter ut så fort vi kan i veksttunnelen.

Frøene til erteblomstene er store og trenger ikke lys for å spire. Du kan stikke dem en centimeter ned i jorda i en potte, men den bør være dyp, da de setter lange røtter rett ned. Vi sår tett og tar oss

Svever, fyllblomst Høyde: ca. 200 cm (avhengig av sort) Toppes: ja Planteavstand: 15 cm Oppbinding: ja Vokseplass: sol til halvskygge Lett å høste egne frø Dufter Tåler lave temperaturer Høstestadie: minimum to åpne blomster og en knopp Vaseliv: 4–5 dager Våre favoritter: Mollie Rilstone, Monarchs Diamond, Champagne, Bubbles, Castlewellan, Memorial Flight, Kings Ransom, Suzy Z, Mr P og Nimbus

93

176

L Ryllik tåler godt å sees på nært hold. Her en av fargene i ‘Summer Pastels mix’..

BAKKERYLLIK Achillea millefolium Vi har enormt mye ryllik i åkeren vår. Det har gjennom alle tider vært en favoritt av flere grunner. De kommer i fargemikser hvor du finner akkurat den fargen du trenger. Det er en staude som begynner å blomstre tidlig på året, den er produktiv og blomstrer lenge. I tillegg er det lett å så den fra frø. Hva mer kan du ønske deg?

Dyrking Det finnes mange forskjellige rylliker. Vi dyrker mest bakkeryllik, men også sibirryllik og nyseryllik. Den kommer igjen år etter år, men produserer etter hvert mindre og lavere stilker. Så hvert tredje år sår vi et nytt bed, samtidig som vi lar det gamle stå. Det gir oss blomstring fra «gamlefeltet» tidlig og det nysådde litt senere.

Vi eksperimenterer til og med ved å så dem hvert år og behandle dem som ettårige. Så får vi se hvor lett det blir å luke opp «ettårig» ryllik etter hvert.

Fyllblomst Herdighet: H8 Høyde: 30–60 cm Planteavstand: 20–40 cm Oppbinding: nei Vokseplass: full sol, tørkesterk plante Kan tørkes Spiselig Lett å så fra frø, blomstrer første året Insektvennlig Høstestadie: når hele blomsten er ferdig utviklet Vaseliv: 7–10 dager Blomstrer fra juni

Vi breisår ryllik med kun et lite lag vermiculite over, siden frøene trenger lys for å spire. Vi prikler videre i pluggbrett og planter ut når faren for frost er over. Hos oss tar det kun 6 uker fra vi sår til vi planter ut. De samme plantene blomstrer 14 uker etter at vi sådd.

Med andre ord: Vi sår i midten av april, plantet ut i slutten av mai og begynner å høste i slutten av juli. De som overvintrer, begynner vi som regel å høste av i midten av juni.

Våre favoritter: Sibirryllik Love Parade Vi har prøvd frøblandingene som kalles Colorado, Summer pastels og Summer berries, som alle kan anbefales og fremstår svært like for oss.

Bruk Ryllik har en skjermformet blomst som står lenge i vasen. Det er en naturlig fyllblomst som kan plasseres langt nede i buketten for støtte og volum, eller høyt som et nydelig fargeinnslag. De tåler å være uten vann og er ypperlige i hodekranser og knapphullsblomster. Vi kjenner den igjen fra naturen. Derfor hører den med i buketter som skal minne om midtsommer og blomsterenger. Ryllik er en allsidig blomst som passer inn i det meste.

177

212

L Til venstre prestekrage ‘Superbum Alaska’. Til høyre ‘Real Glory’.

PRESTEKRAGE/KJEMPEKRAGE Leucanthemum

Prestekrager går aldri av moten, ser det ut til. Det er nok fordi vi forbinder dem med blomsterenger og den norske sommeren. Derfor passer vi alltid på å ha en plass til de i åkeren. De fremstår som en stødig staude. De klarer som regel vintrene greit, de produserer masse blomster på hver plante, og de remonterer og blomstrer utover ettersommeren. Det er derfor også gode grunner til å ha dem i en prydhage.

Bruk Dette er en blomst som gir mye glede, og den skinner klart med sine kritthvite og gule åpne blomster. De tar gjerne hovedrollen som fokusblomst. De vimsete stenglene er sjarmerende og kan gjerne dingle over hodene på de andre blomstene, som en svever.

Dyrking Sorten ‘Superbum Alaska’, også kalt ‘Antwerp Star’, er i våre øyne den mest prestekrageaktige prestekragen. Den kalles også kjempekrage på norsk. Den har større blomster enn de du finner i naturen. Vi liker også sorten ‘Real Glory’, som vi ikke har sådd selv, men fått som små planter.

Mange av de klassiske prestekragesortene, det vil si de enkle hvite og gule, er enkle å så selv. Vi breisår dem inne, med kun litt vermiculite over, siden de trenger lys for å spire. Hos oss spirer de fint og er prikleklare etter omtrent 3 uker. Videre tar det ca. 6 uker fra vi sår til vi planter ut. Det er nok ikke feil å beregne ca. 9 uker til oppalet.

Svever, fokusblomst Herdighet: H7–8 Planteavstand: 25–45 cm Oppbinding: kanskje Vokseplass: sol til halvskygge Lett å så fra frø, deles også fint Høstestadie: tidlig blomstring når midten fremdeles er knudrete Vaseliv: 7–10 dager Blomstrer fra juni/juli Våre favoritter: Leucanthemum x superbum alaska, 60 til 80 cm og Leucanthemum real glory, 50 til 70 cm

213

214

215

LØK, KNOLL OG KORMER

Andre du kan dyrke som egner seg til snitt: • Amaryllis • Crocosmia • Hyacinther • Klosterklokker • Liljer • Perleblomster

216

Det er utrolig hva som kommer ut av disse knudrete, rare plantedelene vi kaller knoller, kormer og løk. En georgineplante kommer fra et troll av en knoll, mens en ranunkel vokser ut av en korme?

Det er jammen meg som når larven blir til en sommerfugl.

Felles for alle vekstene i dette kapittelet er at utgangspunktet er en plantedel som er som er genetisk lik sin mor. Tar du vare på georgine-knollen over vinteren får du lik blomst året etter, det samme gjelder for kormene og løken også.

Måten vi dyrker dem på er svært forskjellig. Noen settes på høsten, andre om våren. Noen kan stå mange år i jorden, mens andre må tas opp om vinteren. Vi forklarer mer om dyrking av de enkelte plantene i portrettene. Det som er sikkert er at innsatsen du gjør, gir mange nydelige belønninger senere.

217

Bildet viser det området på knollen hvor de nye skuddene kommer, samt nakken. Nakken er overgangen fra selve knollen (opplagsnæringen), og der de nye skuddene dannes. Alle disse tre delene må være på plass.

Sett kniven rett ned i senter av knollen slik at du fordeler det skuddannede vevet på begge sider av kniven.

Gjenta delingen til du har passe store knoller. Vi skjærer omtrent til den på bildet, men kloke hoder sier at en frisk knoll på størrelse med et AA-batteri er nok. Prøv hvis du tør!

Når du har skåret gjennom toppen av knollen, kan du ofte dra resten forsiktig fra hverandre, og slik slippe å få for mange såroverflater.

224

til å lage lengre blomsterstengler, som igjen er lettere å høste. Prøv deg frem, men særlig i solrikt, varmt vær er det nesten utrolig hvor fort disse plantene erstatter en høstet blomst.

Deling og lagring Når frosten kommer tar den ubarmhjertig med seg georginene først. De tåler ikke det minste blaff av frost. Da kan de klippes ned og knollene graves opp. Du har ikke dårlig tid til dette, for selv om det er frost i luften tar det tid før det blir frost i bakken. Pass på at det er plussgrader i luften den dagen du velger å grave dem opp og sørg for å merke knollene godt. Det er lett å miste oversikt. Vi spyler av jord på våre georgineknoller. Har du en lettere jordtype kan du kanskje bare riste den av, men vi er redd leirjorda kan gjøre knollen for fuktig og føre til råtning når vi lagrer.

Du kan dele knollene når du tar dem opp, eller om våren før du potter dem. Når du deler får du flere til din egen hage, eller du kan gi dem bort til noen andre. Vi gjør ofte en grovdeling når vi tar opp georginene på høsten og så deler vi dem igjen i løpet av vinteren når vi har bedre tid.

Georginer skal lagres frostfritt, mørkt og kaldt. De skal ikke råtne og de skal ikke tørke inn. Se hvor i huset du har det kaldest, men frostfritt og prøv deg frem. Du kan tilpasse innpakking etter temperatur. Har du det i overkant varmt, kan du kanskje pakke dem litt bedre inn enn om du har jevnt 4 grader i en frostfri kjeller eller et kjølerom. Vi pakker våre georginer inn i papirposer, merker sortsnavnet med tusj på utsiden og legger merkepinnene fra sesongen sammen med knollene. Deretter legger vi dem i kasser som slipper til luft, og kan stables. Vi bruker en kjøl som holder

225

BUSKER OG ROSER Buskene er de største produsentene av grønt som vi kan bruke i buketter og binderi. De kan by på rikelig av nyttige grener i et bredt utvalg farger. Når vi binder en bukett bruker vi nesten like mye grønt som vi bruker blomster, så vi har et kontinuerlig behov for busker og andre vekster som kan levere dette.

Blant buskene har vi også noen fantastiske produsenter av blomster som vi også må nevne. Hortensia, syrin og roser er blant de vi vil trekke frem som alle har imponerende blomster på hvert sitt vis.

Det er mange gode grunner til å å dyrke busker i hagen, også for insektene. Flere av buskene har tidlig blomstring og er viktige matkilder for insektene Beskjæring av busker er et stort tema, og forskjellige busker trenger forskjellig behandling. Men generelt er det slik at årsvekst (dvs. siste års vekst) er lang og rett, mens eldre greiner er forgrenede.

Det unge skuddet peker som regel rett opp, mens forgreningene vil kunne bue ut til siden. Disse buede grenene med spennende forgreninger kan være fantastiske å bruke i blomsterverkstedet.

Andre ettårige som egner seg til snitt: • Hageblåbær • Kornell • Kvede • Laurbærhegg • Pil • Sypress • Tuja

248

Om buskene blomstrer på årsskudd eller fjorårsskudd er også viktig i forhold til beskjæring. Dette bør man undersøke, men en regel er at busker som blomstrer på våren vanligvis blomstrer på fjorårsskudd, mens de som blomstrer på høsten gjør det på årsskudd. Det betyr at du må beskjære de vårblomstrende like etter blomstring for at de skal rekke å lage nye grener og blomsterknopper til neste års blomster.

Høstingen er også en form for tilfeldig beskjæring som gjør at plantene motiveres til videre vekst. Utover det beskjærer vi sjelden våre busker, nettopp fordi vi ønsker disse spennende, buede grenene.

I dette kapittelet presenterer vi altså våre favoritter blant buskene, hvordan du bør dyrke dem og hvorfor de kan være nyttige for en snittblomst-entusiast.

249

DEL 3

HØSTING OG BRUK 266

267

Cosmos i fint høstestadie til høyre. Til venstre en blomst som er for gammel.

Løvemunn i fire forskjellige stadier, hvor de to midterste er fine for høsting.

274

Når tulipanene er på dette stadiet, som kalles farget knopp, kan de høstes og lagres tørt i noen uker før bruk.

høstes når minst en tredel av spiret blomstrer. Og at skjermplanter (f.eks. ryllik, ammi, gulrotblomst) må være i godt utviklet blomst for å ikke falle sammen. Det siste gjelder også kurvblomster (f.eks. prestekrager, asters, zinnia). Noen blomster vil fortsette å utvikle seg når du høster dem i knopp (f.eks. erteblomster, iris, valmue, tulipan), mens andre gjør det ikke (solhatt, zinnia). Men høsting i knopp har også stadier, som at du veldig gjerne kan høste pioner når knoppen har blitt myk som en marshmallow, mens hvis den fortsatt er hard, vil den ikke utvikle seg etter høsting.

I Ryllik i tre stadier. Bakerst for ung til høsting. Til venstre perfekt høstestadie. Den fremste er litt gammel, men vil allikevel stå lenge i vasen.

Hvis du skal høste til en begivenhet, og ikke til salg, er det helt andre hensyn som må tas. Da er det viktigste at blomstene tar seg flott ut på selve dagen, og ikke at de nødvendigvis kan stå godt i vasen i en uke. Da er det naturlig å høste mesteparten i et litt tidlig stadie av åpen blomst.

Noen planter har lang høstesesong slik at du har mange uker på deg til å høste på et brukbart stadie. Andre har kanskje en ettermiddag før det er for sent. Noen har flere høstemuligheter ved at de er fine både i blomst og når de har laget frøstand. God plantekjennskap er alltid nyttig, også til dette. Skriv ned egne erfaringer, kanskje fungerer noe hos deg som ikke fungerer hos andre – eller motsatt.

275

J Det er praktisk med buskas utenfor verkstedet når man trenger en grein. Her til stor og raus vårbukett med akeleier, gillenia og blærespirea.

Linjer kan lages på mange måter, og både farge, form og tekstur kan ende opp som linjer i blomsterarbeidet ditt ved å plassere dem i rekke. En linje har forskjellig startpunkt og sluttpunkt, ellers ville den blitt en form. En linje vil dermed lede blikket og gjøre bloms­ terarbeidet mer aktivt, mer levende. Med naturlige linjer som ranker eller strå kan linjene gjøre mye ut av seg selv uten bruk av mye materialer og kan være veldig effektivt.

Inndeling av materialene Blomsterarbeider kan være så mangt, og vi synes det er viktig å ikke legge noen demper på kreativiteten. Derfor vil vi ikke gi noen oppskrift på hvordan dette skal gjøres eller hva et blomsterarbeid skal inneholde. Men vi kan gi noen enkle råd for å hjelpe dere i gang til å finne metoder som dere selv vil trives med.

Vi deler ofte materialene opp i fire grupper: fokusblomster, fyllere, mellomstikk og svevere. Som sagt, dette er ingen fasit, kun en av flere metoder.

En fokusblomst er en blomst som spiller en hovedrolle og tiltrekker seg mye oppmerksomhet. Det kan være en stor blomst, en spesiell farge eller noe annet som får den til å se litt rar ut hvis den ikke får en godt synlig plassering. Det kan også være en gruppe av blomster som til sammen utgjør et fokuspunkt. Noen blomster er naturlige fokusblomster, som georginer, roser og liljer, rett og slett grunnet størrelse, men jeg opplever også at de krever sin plass.

Noen blomster kan være fokusblomster sammen med mindre oppsiktsvekkende blomster, mens de spiller en mer beskjeden rolle i andre sammenhenger. Å være fokusblomst er en rolle, ikke nødvendigvis en bestemt egenskap. I planteportrettene har vi

290

291

336