Studvest nr 8 2017

IKKE GODE NOK VEILEDERE. Det skal ikke være sånn at hvorvidt du har flaks eller uflaks med studieveilederen din kan være avgjørende for om du fullfører studiet på normert tid.

KOMMENTAR SIDE 3

STUDVEST ØNSKER MINDRE DRIKKEPRESS

ONSDAG 10.5.

Nr. 08, 2017 Årgang 73 studvest.no

MAGASIN SIDE 11 - 13

NYHET SIDE 3

KULTUR SIDE 21

MAGASIN SIDE 13 - 15

TIPS MOT EKSAMENSANGST

IDA VILLE IKKE LEVE LENGER

Jusstudenter fikk fjorårets eksamensoppgaver på nytt

Foto: TORE HAUKE THIESEN

Oppgavene var så gode at vi ville bruke dem igjen Bjørnar Borvik, førsteemanuensis og visedekan ved Det juridiske fakultet

SIDE 4 – 5 FESTS PILLE NE I BE RGE N

STU DIO BE RGE N 26 . MAI — 06 . J U NI

24 . MAI — 07. J U NI 2017 S E ME R W W W. FIB . NO

Carte Blanche: While they are floating En samproduksjon mellom Festspillene i Bergen og Carte Blanche

UNDER 30 ÅR? KUN KR 150,FOR FESTSPILLBILLETTER

2

10. mai 2017

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Martin Sorge Folkvord

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Live Vedeler Nilsen

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Adrian Brudvik Foto- og layoutredaktør: Lene Risholt Thorbjørnsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. Stressede studenter må vise alt de kan på seks timer i en gymsal, på tross av at det sjeldent er det som gir best læring. Hvorfor det?

Foto: BI

Ro ned på antall skoleeksamener Det er viktig for BI å være bredt tilstede i ulike kanaler for å kommunisere hva BI tilbyr av studier.

Foto: SONJA BALC

Arne Wellberg, markedssjef ved BI, forklarer hvorfor handelshøyskolen bruker åtte ganger så mye på å promotere seg selv som Universitetet i Oslo.

(UNIVERSITAS)

– Jeg kjenner veldig på ansvaret, det er nesten som om jeg er tilbake til første dagen som rektor.

Foto: NORD UNIVERSITET

Du skulle kanskje ikke tro det, men det Curt Rice, rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, snakker om her, er øltapping for studenter. Etter et tapt veddemål måtte han tilbringe en kveld i baren på høgskolens studentpub. (KHRONO)

– I dag ser vi at studiet i langt større grad tiltrekker seg ungdommer som ikke har bakgrunn fra havbruk, og gjerne ungdommer fra byer.

I denne utgaven av Studvest kan du lese en sak alle studentmedier skriver minst én gang i året: Saken med de gode tipsene om hvordan du unngår å bli stressa og presterer best mulig på eksamen.

Selv om vi håper at noen får med seg et tips eller triks eller to som gjør at de klarer å dempe eksamensnervene litt, forsvinner neppe erksamensangsten på flekken av at man leser en slik artikkel – dessverre. For selv om det kan være motiverende for enkelte å kjenne litt på presset, presterer de aller fleste dårligere når de kjenner at nervene melder seg.

Det er dønn urettferdig at en person som er svært godt forberedt, men ikke takler eksamenssituasjonen så godt, kan gjøre det dårligere enn en som kan mindre om emnet, men leverer bedre under press.

Dette problemet er størst på eksamensformer som går over kort tid og i stor grad baserer seg på å reprodusere pensum-

litteraturen: Altså skole- og muntlig eksamen. De tester i hovedsak to ting: Studentenes hukommelse og deres evne til å prestere under press. Det de derimot har vanskeligere for å teste, er studentenes evne til å resonnere eller analysere, selv om disse ferdighetene ofte går igjen når faglærere snakker om hva studenter skal lære i et emne.

Det er pedagogisk konsensus om at pugging mot en skoleeksamen fører til lite varig læring. Læring som skjer ved at man selv må behandle ­informasjon og gjøre seg opp egne tanker og meninger, er derimot læring som varer. Så hva ønsker vi av dagens høyere utdanning? At studentene kan mest mulig når de avlegger eksamen eller at de kan mest mulig når de skal videre fra akademia?

Dette spørsmålet blir enda viktigere i et arbeidsmarked som er i omstilling: Hvis man ikke vet hva man skal jobbe

som og ikke lenger kan tilegne seg de nøyaktige ferdighetene som trengs for én bestemt jobb, er det nødvendig at man i studietiden har lært hvordan man tar til seg ny kunnskap effektivt, samt hvordan man benytter den nye kunnskapen til å trekke egne slutninger.

Dette er egenskaper som testes bedre på en hjemmeeksamen eller i en semesteroppgave enn på seks timer i en gymsal eller 20 minutter i et grupperom.

Det er ikke med dette sagt at alle skoleeksamener er bak mål. Det finnes emner der test av hukommelse og stressmestring er relevant. Og i de andre emnene, der målet ikke er å huske, men å resonnere, finnes det oppgaver på skoleeksamener som stiller spørsmål som tvinger studenten til å tenke og til å bruke kunnskapen om pensum til å komme fram til svar hun ikke har tenkt på før.

Men dette er lettere å få til med en hjemmeeksamen, en semes-

teroppgave eller andre vurderingsformer. Og all den tid de fleste emner har som mål å lære studenter å drøfte og analysere, ikke bare «gjøre rede for», bør vurderingsformen gjennspeile dette. Det betyr ikke at skoleeksamen er en avleggs vurderingsform, det betyr bare at man må vurdere når det er hensiktmessig å bruke det – for det er slett ikke alltid.

Og mens vi venter på at dette skjer, får du som er stresset for eksamen prøve å huske at det bare er en eksamen. Om du får en D eller B har sannsynligvis ingenting å si for om du får deg jobb når du er ferdiggistudert. Og stryker du, er det faktisk helt greit å ta eksamenen på nytt.

Nestleder.

Kvarteret skal «jobbe» for å ha klar en plan for å senke ølprisene til neste årsmøte, altså i 2018. Høres ut som noe à la Geelmuyden Kieses «jobbing» for å dempe karakterpresset blant NHH-studenter.

I følge Dagbladet ønsker FrP å granske alle moskeer i Norge. Gjennom det som kan forstås som forfølgelse av enkelte grupper i samfunnet, ønsker de å bekjempe terror. #Korstog next?

– Mange land har de siste årene flørtet med en nasjonalistisk og innesluttet tilnærming til høyere utdanning. Vi skal være en pådriver for det motsatte.

Helge Schwitters er valgt til leder for European Students’ Union, som representerer nær 15 millioner europeiske studenter. Hans fanesak er at høyere utdanning fortsatt skal være internasjonal og åpen. (NORSK STUDENTORGANISASJON)

Illustrasjon: TRINE LOUISE WEEN

Foto: NSO

I løpet av fire år har søkertallene til fiske- og havbruksstudier blitt tredoblet. Nina Ellingsen Høiskar ved Nord universitet tror en viktig faktor er at disse studiene ikke lenger er forbeholdt de fra fiskerfamilier og -steder.

(DAGENS NÆRINGSLIV)

STUDVEST

10. mai 2017

STUDVEST.no/meninger

3

Om du har flaks eller uflaks med hvem som veileder deg skal ikke avgjøre om du kommer deg gjennom studiet ditt på normert tid.

Vi trenger bedre studieveiledere SIREN GUNNARSHAUG Kulturjournalist sg@studvest.no

ANTOINETTE MOWINCKEL NILSEN Illustratør amn@studvest.no

Det er mye med utdanningen din som kan virke forvirrende.

Alt fra obligatoriske aktiviteter, studieplaner og endringer av fag, til utveksling og frie studiepoeng. Koker det litt i toppen bare ved tanken? Du er ikke alene.

For de fleste er det naturlige å gjøre å kontakte studieveileder om de er usikre. Men er det egentlig en så enkel sak?

Ikke alltid, dessverre.

Flere av mine venner har fortalt meg om kjipe opplevelser i forbindelse med studieveiledning. Noen har fått feilinformasjon som har ført til at de ikke har kunnet fullført graden sin på normert tid.

Andre er beint frem nervøse for om informasjonen de har fått i det hele tatt stemmer. Og noen har måttet vente 20 til 30 minutter før veilederen har møtt opp til avtalen. Slik skal det ikke være.

Veilederne har én oppgave: Å kjenne systemet godt nok til å kunne få studentene gjennom studieløpet på best mulig måte. Hvis de ikke klarer det, klarer de ikke å gjøre jobben sin. Så enkelt er det, faktisk.

Flere ganger har kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen gått ut med ønsket om at flere studenter skal fullføre studiene på normert tid, men likevel feiler seks av ti på å gjøre nettopp det. I 2015 kalte Isaksen det «et tap for den enkelte og for samfunnet». I 2016 ­beskrev han det som «for

svakt». Tidligere i år kunne Studvest melde at situasjonen ikke er endret, og at Universitetet i Bergen (UiB) attpåtil er en av de dårlige på å få studentene til å gjennomføre på planlagt tid.

Kjell Erik Lommerud, professor i samfunnsøkonomi ved UiB, mente den gang at det er noe galt når mer enn halvparten av studentene ved universitetet er forsinket i studiene.

Han påpekte at siden en gjennomsnittslønn i Norge ligger på over 550 000 kroner, så representerer det tallet hva samfunnet taper for hvert år lenger enn nødvendig en student bruker på studiene. Professoren foreslo blant annet strengere krav til karakterer ved opptak til studier for å bøte på problemet.

Politisk ståsted

Hver utgave tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Har du hørt historier om akademia på 70-tallet? Da man verken kunne være student eller universitetsansatt uten å være hardbarka sosialist eller kommunist? Studvest ville ikke være noe dårligere. Sammen med 1. maioppslaget «Ut på gata!» sparte man ikke på kruttet i lederen: «Slik får man anledning til å vise at kapitalisme og arbeidsløshet henger sammen, og at sosialisme er både mulig og nødvendig».

Studvest nummer 8, 1977

Jeg foreslår bedre studieveiledning. Og ikke minst korrekt og gjennomarbeidet informasjon fra studieadministrativ avdeling.

Samtidig er det viktig å ­poeng­tere at dette ikke gjelder alle studieveiledere. Mange er både flinke og hjelpsomme.

Noen er knallgode på å finne løsninger, berolige og gi riktig informasjon til studenter som sliter med å navigere seg gjennom jungelen av fag og retningslinjer som finnes i ­utdanningssystemene.

Men det skal ikke være sånn at du har flaks eller uflaks med studieveilederen din, og at det er avgjørende for om du kommer deg gjennom studiet ditt på normert tid eller ikke.

Nettopp derfor bør du som er student være flink på å gi tilbakemeldinger. Det er for det første viktig for dagens studenter, men ikke minst også for morgendagens pensumpuggere og lesesalsslaver.

Hvis ingen gir beskjed, blir situasjonen heller ikke bedre.

Det er like viktig at utdanningsinstitusjonene er flinkere på å be studentene om flere tilbakemeldinger om studieveiledere og det administrative. De bør gjennomføre faste, årlige undersøkelser for å kartlegge også det studieadministrative. Det gjør ikke UiB nå. Med lite informasjon om hvordan man skal varsle eller gi tilbakemelding om denne delen ved institusjonen, er det liten sannsynlighet for at

Lesehester på Dragefjellet

Studentundersøkelsen i 1993 avslørte hvilke studenter som fikk lest mest pensum: Jusstudentene. Studvests konklusjon?

Lesesalene på Dragefjellet må være ekstra gode. Jusstudentene støttet ikke nødvendigvis det, men trodde det hadde mer med studentene som går der å gjøre.

«Drivet etter de store pengene» var avgjørende for at folk kom seg gjennom pensum, mente ­jusstudenten Richard.

Studvest nummer 2, 1994

studentene vil gjøre nettopp dette.

Så kjære student. Selv om det er mye strev forbundet med det: Ta tak og vær en varsler.

Gi tilbakemelding. Ikke vær redd for å gi beskjed.

Det vi trenger er kompetente studieveiledere som kan få oss gjennom utdanningsløpet vårt på best mulig måte.

Det minste vi kan forlange er at studieveiledere holder ­avtaler, stiller opp til avtalt tid og leser seg opp før studenten trer inn på kontoret.

4

10. mai 2017

VIL BRUKE 500 MILLIONER PÅ KRONSTAD

• På grunn av plassmangel snakkes det om å bygge ut Høgskulen på Vestlandets campus på Kronstad. Ifølge planen skal det nye bygget være på 14 300 kvadratmeter og koste 500 millioner kroner. Det forutsetter at styret godkjenner byggeplanene.

Foto: KRUSE SMITH/ L2 ARKITEKTER

NYHET

STUDVEST

Jusstudentene fikk resirkulerte eksamensop

INNAFOR? Jan Fridthjof Bernt forteller at oppgaveresirkuleringen ikke er ulovlig, men mener at man kan diskutere om det er heldig at gamle oppgaver brukes på nytt.

Emneansvarlig synes oppgavene var så gode at de burde brukes igjen.

Tekst: IRMELIN WILHELMSEN NILSEN iwn@studvest.no

ADRIAN BRUDVIK ab@studvest.no FOTO: TORE HAUKE THIESEN tht@studvest.no

Ulike vilkår På grunn av at spørsmålene var identiske skal flere studenter ha benyttet seg av en tidligere A-besvarelse som har blitt delt rundt.

– Dette er uheldig. For oss er det viktig at alle studentene stiller med like vilkår under eksamen, sier leder av Juridisk studentutvalg (JSU), Vegard Fosso Smievoll.

Skjermdump: JODEL

For noen av studentene som tok faget JUS121 denne våren var det noe kjent med oppgavene de fikk u ­ tdelt til årets hjemmeeksamen: Tre av syv spørsmål på e ­ksamenen ble også gitt på fjor­årets kontinua-

sjonseksamen, og har etter det Studvest kjenner til vært brukt i undervisningen i minst én ­arbeidsgruppe.

JODELDRAMA. Etter at situasjonen ble kjent har flere jodlet om eksamenen.

Fakultetet opplyser om at de aktuelle oppgavene skal ha utgjort omlag 25 prosent av ­karakteren.

Oppstyr Blant dem som tok eksamenen var jusstudent Trym Portvik.

Han opplevde at det ble mye styr under eksamenen og publiseringen av sensuren.

– Det ble unødvendig mye styr fordi noen studenter forsøkte å få tak i A-besvarelser fra fjoråret, sier han.

Portvik mener det er overraskende at noen av de samme oppgavene ble gitt. Han tror imidler-

tid ikke at det har ført til at noen fikk en veldig stor fordel.

– Vi studenter kunne likevel vært spart for mye styr og forvirring dersom universitetet hadde laget nye oppgaver, sier han.

Portvik er ikke den eneste studenten som har reagert på saken. Flere jusstudenter har tatt kontakt med Studvest og gitt uttrykk for frustrasjon over fakultetets håndtering av saken, men ingen av disse har ønsket å fremstå med navn.

– Ikke en fordel Bjørnar Borvik, førsteamanu-

ensis og visedekan ved Det juridiske fakultet, bekrefter at ­ studenter har hatt tilgang til en A-besvarelse fra fjoråret, men avviser at dette kan ha gitt noen særlig fordel.

– Spørsmålene som er stilt vil ha god dekning i pensum.

Det vil derfor ikke nødvendigvis være en fordel å ha tilgang på en studentversjon av hvordan disse spørsmålene håndteres i kurslitteraturen, sier han.

Han påpeker også at han ikke har sett noe sammenfall mellom A-besvarelsen som har sirkulert og besvarelsene som ble levert.

STUDVEST

5

10. mai 2017

IKKE FORNØYD MED KJØNNSUTVIKLINGEN

• Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport for høyere utdanning viser at kvinneandelen i faglige toppstillinger øker. Norsk stu-

dentorganisasjon er likevel ikke fornøyd med utviklingen, og regner ut at det vil ta 22 år å få kjønnsbalanse med dette tempoet. – Nå må det iverksettes konkrete planer for å få et mangfoldig og likestilt akademia, sier leder Marianne Andenæs. (NTB)

KONSULENTER TIL 1,4 MILLIARDER I 2016

• De åtte norske universitetene brukte i snitt 3,8 millioner kroner om dagen på «konsulenttjenester og kjøp av andre tjenester» i 2016.

I mars kritiserte Riksrevisjonen samtlige statlige virksomheter for blant annet å bruke konsulenttjenester uten at behov og formål med tjeneste er tilstrekkelig kartlagt. (PÅ HØYDEN)

ppgaver Avviser formell feil Borvik forteller også at det ble gjort en avveining på forhånd om hvorvidt de skulle bruke ­eksamensoppgaver fra fjoråret.

– Det ble foretatt en faglig vurdering, hvor emneansvarlig og oppgaveutvalget mente at spørsmålene var så gode at de burde brukes på nytt.

Borvik medgir at det kanskje ikke er heldig å drive gjenbruk på denne måten. Han mener

VANT PUPPESTRIDEN

• Vernepleierstudent Lene Antonsen driver en SMS-tjeneste hvor hun selger toppløsbilder mot betaling. Derfor klaget Høgskolen i Østfold henne inn til skikkethetsnemda. Nå er utfallet i saken klart, og hun er erklært skikket.

Dekan på jussen holder ikke ord rådgiver ved Det juridiske fakultet ved UiB, mener heller ikke at det er nærliggende å tro at eksamenen vil bli annullert.

– Per nå er ingen av kriteriene for annullering av en eksamen konstatert oppfylt.

Dersom utfallet av møtet blir en annullering av eksamen, mener Spjelkavik at det klart ville være en ulempe for studentene, men at det vil være overkommelig å løse.

Det ble unødvendig mye styr fordi noen studenter forsøkte å få tak i A-besvarelser fra fjoråret Trym Portvik, jusstudent

l­ikevel ikke at det kan kalles en formell feil, slik flere studenter har hevdet, blant annet gjennom den anonyme ytringsappen Jodel.

– Det ville nok heller vært en formell feil dersom det ikke hadde blitt foretatt en vurdering av oppgavene på forhånd, sier han.

Tas opp i juni Saken tas nå opp i fakultetsledelsen og skal diskuteres i fakultetsstyret 6. juni. I forbindelse med dette har Juridisk studentutvalg jobbet med å finne en løsning.

– Sammen med studentrepresentantene i fakultetsstyret har vi foreslått en løsning der alle studentene frivillig kan ta kontinuasjonseksamen, uten at det teller på gjentakskvoten, sier JSU-leder Fosso Smievoll.

Han forteller at han håper fakultetsstyret går med på dette, fordi det er viktig at studentene har tillit til sensuren.

Visedekan Borvik er imidlertid skeptisk til en slik løsning.

– Studentene som eventuelt har fått en fordel av å hatt tilgang på en tidligere besvarelse vil i alle tilfeller ikke ta eksamen på nytt. Studentenes forslag er derfor ikke egnet til å oppheve denne, mener han.

Annullering eller ignorering Ifølge Borvik er det eneste aktuelle handlingsalternativet derfor å annullere hele eksamenen, fremfor å bare annullere noen besvarelser.

– Men siden vi mener at det ikke er gjort en formell feil, tror jeg heller ikke at en annullering er aktuelt, slår han fast.

Johanne Spjelkavik, senior-

– Ikke lovbrudd Jan Fridthjof Bernt, professor emeritus ved fakultetet, sier at han ikke tror en eventuell klage på dette grunnlaget vil vinne frem.

Han forklarer at for at et sensurvedtak skal oppheves, må det etter Universitets- og høyskoleloven være gjort en «feil som kan ha hatt betydning for kandidatens prestasjon eller ­bedømmelsen av denne».

– Man kan selvsagt diskutere om det er kritikkverdig å gi de samme oppgavene som året før, men det er klart nok ikke snakk om noe lovbrudd her, sier han.

Bernt har i sin tid vært med på å utforme reglene om dette i Universitet- og høyskoleloven, og er regnet som en av de fremste ekspertene på denne.

– I utgangspunktet er det klagenemnda som skal behan­ dle eventuelle klager om formelle feil ved eksamen, men før det skjer, kan fakultetet selv se på saken og vurdere om det vil oppheve sensuren. Men slik jeg har forstått saken, er det nok ikke like aktuelt.

DETTE ER SAKEN ●●

●●

●●

●●

Tre av syv eksamensspørsmål var identiske med spørsmål fra fjor­ årets eksamen.

Disse tre spørsmålene utgjorde om lag 25 prosent av eksamens­ karakteren.

Jusstudentforeningen og student­ representantene i fakultetsstyret skal legge frem et forslag om at de som vil skal kunne ta eksamenen på nytt, uten at det har innvirkning på gjentakskvoten.

Saken skal avgjøres i fakultets­ styret 6. juni.

SKUFFET. Eirik Lie Reikerås, Stian Skarheim Magelssen og Tord Lauvland Bjørnevik synes det er dumt at jusdekanen ikke svarer på henvendelsene deres.

– Det virker som om han ignorerer oss, sier lederen i studentenes valgstyre.

Tekst: JOHN TRÉSOR MUKAYA jtm@studvest.no

Foto: MARIE-LUISE DEIKE md@studvest.no

Det juridiske fakultet ved Universitet i Bergen (UiB) ble før påsken kritisert for å ha forskjellsbehandlet kandidater til det pågående studentvalget.

Dekanen ved fakultetet, Asbjørn Strandbakken, avviste ­ den gang kritikken, og kom samtidig med en klar oppfordring til kritikerne: – Hvis noen har problemer med denne artikkelen, får de komme bort på fakultetet og få et kurs om ytringsfrihet.

Denne kommentaren har flere reagert på, blant annet i ­sosiale medier.

30 påmeldte Tidligere nestleder i arbeidsutvalget ved Studentparlamentet ved UiB (SP-UiB), Tord Lauv-

land Bjørnevik, tok Strandbakken på ordet. Han laget et ­påmeldingsskjema til kurset, og påmeldingsskjemaet ble sendt rundt til studenter og studentpolitikere.

– Påmeldingstallet ligger på rundt 30 nå, forteller han.

Samtidig har leder i studentenes valgstyre, Eirik Lie Reikerås, tatt kontakt med Strandbakken for å avtale tidspunkt og sted for kurset.

– Vi har ikke fått svar fra Strandbakken. Det virker som

teller at han er interessert i demokratiske prinsipper, som ­ for eksempel frie valg, og derfor gjerne skulle fått høre hvorfor dekan Strandbakken mener det han mener.

– Jeg synes at denne vinklingen om at ytringsfrihet kan trumfe offentlige institusjoners nøytralitet ved valg, er veldig spennende. Derfor er det skuffende at det ikke virker som om Strandbakken vil gjennomføre dette kurset, sier han.

Jeg synes at denne vinklingen, om at ytringsfrihet kan trumfe offentlige institusjoners nøytralitet ved valg, er veldig spennende.

Stian Magelssen, student og studentpolitiker

om han ignorerer oss, slår ­Reikerås fast.

Demokratiske prinsipper Stian Skarheim Magelssen, student i sammenliknende p ­ olitikk og studentpolitiker, er en av studentene som har meldt seg på kurset.

Skarheim Magelssen for-

Studvest har gjort gjentatte forsøk på å kontakte dekan Strandbakken på telefon, mail og SMS over flere dager. Han svarer ikke.

6

10. mai 2017

STUDVEST

NYHET

Eksamensstressa, eller?

For mange studenter er eksamensperioden en påkjenning. Her er noen tips for å mestre stresset.

Tekst og foto: SUSANNE WIKBORG

sw@studvest.no

Det er mai, og lesesalene er stappfulle av hardtarbeidende studenter som forbereder seg til eksamen fremfor å være ute i solen.

– Eksamensangsten er der alltid litt for min del, sier Oda Kristine Moen som studerer molekylærbiologi ved Universitetet i Bergen (UiB).

Hun tror at eksamensangsten hovedsakelig kommer av at studenter har høye forventninger til seg selv og et ønske om å prestere bra.

– Jeg vil ikke skuffe meg selv. Det er derfor jeg er stresset, forteller hun.

Ifølge SHoT-undersøkelsen fra 2014, som er studentenes helse- og trivselsundersøkelse, oppgir hver åttende student at han eller hun plages med eksamensangst.

13 prosent av studentene ved UiB oppgir at de har mye eksamensangst, sammenliknet med 15 prosent på HiB og tolv prosent på resten av institusjonene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen (SiB).

Undersøkelsen viser også at eksamensangsten er dobbelt så

HARDTARBEIDENDE. Oda Kristine Moen og Dagny Sanden Døskeland er midt i en travel og hektisk eksamensperiode.

utbredt blant kvinner enn menn.

– Lag en plan Marianne Hauge er rådgiver for SiB. Hun holder også stressmestringskurs, og jobber for å øke studenters bevissthet rundt stress.

Hauge forteller at flere av studentene som kommer til henne føler seg overveldet.

– De vet gjerne ikke hvor de skal begynne, og får ikke gjort så mye på grunn av det.

Derfor er det ifølge henne

viktig å ha en plan for hva man skal gjøre og når man skal gjøre det.

– Ta pauser Hauge forteller også at det er viktig å ta pauser underveis.

– Hjernen trenger hvile for å ta inn mer informasjon. Dessuten kan man leve livet, selv om man er i en eksamensperiode, sier hun.

Dette er SiB-psykolog Øystein Sandven enig i.

– Ha mange aktiviteter og

gjør andre ting enn å bare lese til eksamen, sier han.

Sandven forteller også at det er viktig å tone ned selve eksamensdagen, og heller fokusere på prosessen frem mot eksamen.

– Jeg tror at en av grunnene til at studenter opplever eksamensangst, er at de er mer opptatt av eksamen enn prosessen frem mot den, slår han fast.

DETTE ER HAUGES TIPS PÅ EKSAMENSDAGEN ●●

●●

●●

1. Fokuser på oppgaven, og ikke resultatet: Ha fokus på det du kan gjøre noe med, så får resultatet komme av seg selv.

2. Bruk pusten: Pusten er et fantastisk verktøy mot stress. Husk å bruke den hvis du kjenner at stresset begynner å bygge seg opp.

3. Ha perspektiv på ting: Det er tross alt bare en eksamen, og hva er det verste som kan skje?

Studentenes beste tips for å håndtere stresset

BI:

Håkon Færevåg, Andreas Larsen og Peter Lekve – Hvordan opplever dere eksam­ en­sperioden?

– Vi kriger i fellesskap. Alle forstår at det er dritt her og nå, men at det er noe man bare må gjøre og komme seg gjennom, sier Færevåg

BI-studentene ser også på eksamensperioden som en fin tid.

– Jeg føler at det er mye roligere stemning dette semesteret.

Det er ikke så mye stress, sier Lekve.

– Hvorfor får noen eksam­ ensangst?

– Det har nok mye med fagene å gjøre. Det er vanskelig å vite hvordan man ligger an i fagene, sier Færevåg.

– Når man så først blir stresset, er man mer mottakelig for stress på andre arenaer også, sier Larsen.

– Kan dere i fellesskap gi fire tips for å takle eksamensstresset?

1. Skift metodene du bruker.

Varier mellom kollokvier og ­ selvstudium.

2. Spør deg selv hvorfor skal du få karakteren du har satt som mål. Finn motivasjonsgrunnen din.

3. Ta pauser, gjør andre ting. F ­å utløp andre steder.

4. Lag en plan.

NHH:

Synne Sofie Storetvedt – Hvordan opplever dere eksam­ en­­­­sperioden?

– Jeg opplever at det er en stor overgang mellom når det er eksamensperiode og når det ikke er det. Alle er på skolen nesten hele tiden. Gjerne fra åtte til åtte, sier Storetvedt.

– Hvorfor får noen eksam­ ensangst?

– Jeg tror at en av hovedårsakene til at studenter får eksamensangst er at de ikke klarer å ta ordentlige pauser, sier hun.

Hva er dine tips for å takle eksamensstresset?

1. Ta ordentlige pauser.

2. Lag en plan over hva du skal gjøre.

3. Når du er sliten, ikke press deg selv til å sitte lengre på lesesalen.

4. Ikke sammenlign deg med andre.

BI-STUDENTENE. Peter Lekve, Håkon Færevåg og Andreas Larsen.

Foto: PRIVAT

Studvest har spurt studenter fra BI og NHH om hvordan de opplever eksamens­ perioden.

NHH-STUDENTEN. Synne Sofie Storetvedt

STUDVEST

7

10. mai 2017

Arkivfoto: ADRIAN BRUDVIK

NYHET

FÅ KANDIDATER. Forrige måned dro STVL-ledelsen på turné for å rekruttere. Likevel var det for få som stilte til valg.

Alle som stilte ble valgt Og likevel er det fremdeles en plass ledig i høgskolens studentdemokrati.

Tekst: KAROLINE SKARSTEIN

ta stilling til.

– Forhåpentligvis vil det bli et suppleringsvalg neste semester, men hvis det ikke er kandidater blir den nok stående tom, sier hun.

ks@studvest.no

Neste års leder av Studenttinget ved Høgskulen på Vestlandet (STVL) blir bergensstudenten Jonas Oliver Hui Dahl. Han hadde én motkandidat til ledervervet. Det var imidlertid ingen konkurranse til resten av stillingene i arbeidsutvalget under helgens valgmøte.

Av seks plasser klarte bare høgskolestudentene å fylle fem, og dermed blir en heltidsstilling ved campusene i Sogn og Fjordane stående tom. Det synes sittende leder Kristine Elsa Krokli er leit.

– Det er veldig synd at vi ikke har klart å rekruttere inn en person fra Sogndal til arbeidsutvalget. Det er viktig med en person der for aktiviteten og synligheten, men vi har tydeligvis ikke vært synlige nok i forkant av valget.

Krokli forteller at det ikke er sikkert hva som vil skje med den tomme plassen, og at det blir opp til neste arbeidsutvalg å

Tror det blir utfordrende Ingrid Moe Albrigtsen, som tidligere har ledet studentene i Sogn mot fusjon og nå er styrerepresentant ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), mener det er problematisk å ikke ha et fullt arbeidsutvalg.

– Det at vi nå mangler et medlem kan få store følger til høsten, og særlig under oppstarten. Arbeidsutvalget kan nok løse dette sammen, men det blir ikke lett, sier hun. Ønsker flere kandidater STVL-representant og styrerepresentant i høgskolestyret ved HVL, Sondre Riisøen, er glad for at det var flere kandidater til ledervervet. Han skulle samti­ dig ønske at det var flere representanter til de andre stillingene også.

– Det beste er selvfølgelig at man har flere som stiller, slik at man kan velge de beste kandidatene, sier han.

Riisøen tror potensielle kandidater kan vegre seg for å involvere seg i et studentdemokrati som er relativt nytt.

– Med et nytt studentting og nye verv vegrer nok folk seg litt ekstra for å stille til valg.

ment i hele studentmassen, men at vervene som skulle fylles i helgen krever at man har litt erfaring.

– Da hadde det kanskje vært bedre å målrettet rekruttere folk som allerede er med i STVL eller

STVL trenger å gjøre seg aktuelle, ved å produsere og formidle politikk som den jevne student kan kjenne seg igjen i.

Ingrid Moe Albrigtsen, styrerepresentant ved HVL.

– Feil prioriteringer For par uker siden dro sitt­ e­ nde studenttingsleder Kristine Elsa­Krokli sammen med flere i arbeidsutvalget på turné til alle campusene på Vestlandet.

Målet var å rekruttere studenter til å engasjere seg i student­ demokratiet.

Riisøen er kritisk til at det ble brukt ressurser på dette.

– Dersom målet var å finne kandidater utenfor studenttinget, så har man kanskje tenkt litt feil. Jeg synes det er en merkelig prioritering av tid å sende en person på turné for å rekruttere, når man allerede har representasjon på alle studiestedene.

Riisøen forklarer videre at det er viktig å skape engasje-

har erfaring fra andre studentorganisasjoner, slår han fast.

Vanskelig Krokli svarer på Riisøens kritikk og sier at det kan være vanskelig å motivere den lokale representasjonen.

– Selv om vi har representasjon på alle studiestedene kan det være vanskelig å motivere og engasjere de som allerede er der til å promotere valg, sier hun.

Hun deler også Riisøens opp­ fatning av hvor rekrutteringen helst bør skje.

– Sondre har helt rett i at å prøve å rekruttere dem som allerede sitter i studenttinget ­ er lurt. De som sitter i STVL har

vært informert om valgene, og har også vært oppfordret til å promotere eller stille selv, både til arbeidsutvalget og andre verv.

– Må gjøre seg aktuelle Også styrerepresentant Moe Albrigtsen har tanker om hva ­ som kunne vært gjort for å få flere kandidater.

– Først og fremst må studentene forstå hvilke organer som finnes, og hva som jobbes med i de ulike stillingene. STVL trenger å gjøre seg aktuelle, ved å produsere og formidle politikk som den jevne student kan kjenne seg igjen i.

Hun mener at studentene trenger oversikt og informasjon.

– Jeg tror mange studenter tror det er krig og elendighet i studenttinget. Men det er egentlig mye kjærlighet og forståelse, sier hun.

STUDENTINGET VED HØGSKULEN PÅ VESTLANDET (STVL) ●● ●● ●●

Representerer 16 000 studenter Tinget består av 28 representanter Arbeidsutvalget består av 7 personer.

8

10. mai 2017

STUDVEST

NYHET

Kom universitet i forkjøpet med app Da UiB brukte for lang tid på å lansere en brukervennlig Mitt UiB-app, tok André og Øystein saken i egne hender.

Tekst: SARA KJØRUM sk@studvest.no

Foto: ADRIAN GRINDBAKKEN ag@studvest.no

Ideen kom da André Mossige og Øystein Follo, som studerer programutvikling og datateknologi, hadde et felles prosjektfag våren 2016, på Universitetet i Bergen (UiB).

På den tiden var studentenes læringsplattform, Mitt UiB, i oppstartsfasen, og begge synes det var vanskelig å ta plattformen i bruk på mobilen. Sammen med kompis Patrick Halmøy Finseth, som studerer kunstig intelligens på NTNU, bestemte de seg for å lage sin egen app til Mitt UiB. Denne har de kalt Imber og appen er nå tilgjengelig for Android-telefoner.

UiB bruker en halv million

– Vi er tre personer som driver med dette på fritiden, og vi klarte å få ut en app før UiB. Det synes vi er litt rart, sier Mossige.

Follo legger til at det setter ting i perspektiv når UiB bruker mye penger (500 000 kroner) og ressurser på å lage en app, mens studenter klarte det uten å bruke penger, og bare er tre personer.

TIDKREVENDE. André Mossige og Øystein Follo er begge heltidstudenter og jobber med å lage app samtidig. – Vi jobber mye i ferier, sier Mossige.

legge inn for mange funksjoner.

For oss funker dette veldig bra, sier Mossige (se faktaboks).

Han legger til at det likevel ikke trenger å være slik det fungerer best for andre studenter.

Lang prosess Administrativ leder for DigUiB, Mathilde Holm, innrømmer at universitetets app-prosess har tatt lang tid. Appen har blitt job-

Vi er tre personer som driver med dette på fritiden, og vi klarte å få ut en app før UiB. Det synes vi er litt rart.

André Mossige, student og app-utvikler

Studentene har likevel forståelse for at universitetet må bruke mer penger enn dem.

– Når man begynner å tenke på hele prosessen med tid, lønn og alt som følger med, er nok ikke 500 000 kroner en veldig stor sum, påpeker Mossige.

Få funksjoner Studentene forteller at de har som mål at appen skal være enkel å bruke. Målet har vært å gjøre det mulig at funksjoner man måtte brukt fire til fem klikk på i en nettleser bare tar ett eller to klikk i appen. De har også gjort det mulig å velge favorittfag og gjort det mulig for brukeren å fjerne fag som oppleves som unødvendige.

– Vi har passet på å ikke

bet med helt siden Mitt-UiB ble gjort tilgjengelig for studentene.

–Når man bruker en så stor pengesum på et prosjekt, må det ut på offentlig anbud. I tillegg har det tatt lengre tid å få på plass appen på grunn av f­erier og lignende, sier hun.

Holm forteller at den offisielle appen kommer til å ha flere funksjoner og være tilgjengelig for både iOS- og Android-telefoner. Hun synes likevel det er fint at studenter lager egne apper.

– Vi var i kontakt med studentene som ville lage egen app, og ga dem «nøklene» de trenger for å kunne lage den. Vi vurderer også å åpne for å gjøre vår app tilgjengelig som «Open Source», slik at andre studenter også kan gjøre dette.

LETT Å BRUKE. Appen har i dag omlag 100 nedlastninger og en til to nye per dag.

Vil fortsette som hobby Mossige og Follo vil på grunn av at appen kanskje blir en «Open Source» ha mulighet til å fortsette å jobbe med sin egen app når UiB lanserer sin. Dette vil begge gjøre som et hobbyprosjekt på fritiden.

– Vi lærer utrolig mye av å gjøre dette. I tillegg blir det jo veldig gøy med litt konkurranse til høsten, sier Follo.

– Hva tror dere gjør deres app bedre enn UiB sin når den kommer?

– For oss er det nok mye lettere å gjøre forandringer i appen

etter hva hver enkelt bruker vil ha. Dette vil nok være en mye lengre prosess for UiB, sier Mossige.

Follo forteller også at det har vært bra å være nærme studentene når de har jobbet med appen, fordi de konstant kunne få tilbakemeldinger på hvordan appen fungerer best.

– Den viktigste informasjonen er det studentene vil bruke mest, og derfor det som er viktigst å inkludere i appen.

Appen er til nå kun tilgjengelig på Google Play under navnet Imber. Mossige og Follo er

usikre på om de vil utvide til Apple-brukere med det første, da det er en veldig tidkrevende jobb.

STUDENTAPPENS FUNKSJONER ●● ●● ●● ●●

Kalender Kunngjøringer Meldinger Filnedlastning

Det jobbes med å innlemme flere funksjoner.

Velkommen til Kvarteret!

S T U D E N T E N E S K U LT U R H U S VÅ R E F A S T E A R R A N G Ø R E R :

AKTIVE STUDENTERS FORENING En av Bergens mest ivrige konsertarrangører. ASF arrangerer konserter hver fredag i Teglverket. Foreningen har rundt 60 aktive medlemmer som alle er med på planlegging og gjennomføring av arrangementer.

BERGEN FILMKLUBB En uavhengig kino som har ukentlige visinger i Tivoli på Kvarteret. Filmklubben setter også opp spesielle arrangementer som stumfilmer med levende musikk, filmvisninger med gjesteforelesere og filmquiz.

BERGEN REALISTFORENING Arrangerer konserter og andre arrangementer hver torsdag! Foreningen drives av opptil 27 ildsjeler som jobber iherdig for at Bergens studenter skal få gode konsertopplevelser til en rimelig pris.

STUDENTTEATERET IMMATURUS Et av Nordens største amatørteateret med ønske om å gi kulturtilbud til alle Bergens studenter. / et av Nordens største amatørteater som gir kulturtilbud til alle Bergens studenter.

STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN Vestlandets største politisk uavhengige forum for samfunns- og kulturdebatt. Kom på Upop (tirsdag), Kultur (onsdag), eller Debatt (torsdag) – hver uke på Kvarteret!

10

10. mai 2017

DEBATT TWITRA YTRINGAR Din venn Magnar @mmmagnar Bergen kunne fått 6 i alle fag og vært hovedstad hvis de ville.

Doremus Schafer @DoremusSchafer Frp: Vi tror på individets evne til å styre eget liv!

Også Frp: Vi kan ikke ha påmelding til skolegudstjenester FOR TENK OM MAN GLEMMER DET! Goddamnit, Jason! @Goddamnit_Jason Thank God “dick” rhymes with “pic”, because “scrotophoto” takes way too long to type. kaffebikkja @kaffekjele [I opposisjon] -Grevlingen er vår parti­ maskot og representerer alt vi står for [I regjering] -Bring meg grevling­ kongens hode på et fat jфгgəиəи @_artvandelayind Meg: Jeg vil dø Psykologen: Eg skjønner isje Meg: Tjommi, eg vil hoppe fra puddikken, isje sant? Eg vil dævviken Din venn Magnar @mmmagnar Setter ENORMT pris på tinderbilder med det franske flagget som overlay! Det SISTE jeg ønsker er å date noen som er TILHENGER AV TERRORISME!!

Fuchsia Blix @fuchsiablix Ekte frykt ser man i øynene til båtflyktninger i Middelhavet, barn i krigssoner, og menn som innser at dama de dater er morsommere enn dem

Kvinneguiden @kvinneguide_txt Du har ikke bollemus ...du er bollemus .....

Forstå meg riktig, det jeg sier er at vi er som vi er, et produkt av arv oppvekst og miljø.

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger Leserinnlegg: Maks 2500 tegn Kronikk: Maks 4500 tegn Send til debatt@studvest.no

Jeg var på NHH og ble skremt av det jeg så SVEIN ROGER SELLE Partner og viseadministrerende i Geelmuyden Kiese Gruppen, samt tidligere NHH-student.

For noen uker siden ble jeg invitert til en debatt på NHH med temaet «Flink nok?». Det jeg fikk høre der skremte meg.

Studentene fortalte om en hverdag der det meste handler om anerkjennelse, og at man får anerkjennelsen gjennom flest timer på lesesalen og A i karakter. På skolen skryter studenter av ett karaktergjennomsnitt i kantinen, mens de reelle karakterene er langt svakere. De høyskoleansatte fortalte at de fikk besøk av knuste studenter som ikke klarte å holde fasaden.

Som potensiell arbeidsgiver reagerer jeg sterkt.

NHH er kjent som Norges ledende utdanningsutdanningsinstitusjon innen økonomi og ledelse, og utdanningen er en av de vanskeligste i landet å

komme inn på. Undersøkelser viser at hele 74 prosent får jobb før de er ferdige med studiene og nær 92 prosent har fått jobb seks måneder etter endt utdanning eller fortsetter på høyere utdanning. Med dette i bakhodet må man spørre seg selv: Hvorfor har studentene karriereangst?

Francis Bacon sa at kunnskap er makt. Studentene kan i dag google seg frem til det meste av det de trenger å vite. Men kunnskap er mer enn teori. Kunnskap er forståelse, og bygges av nysgjerrighet og engasjement i samhandling med andre. I Geelmuyden Kiese (GK) er vi opptatt av evnen til å se sammenhenger og sammenstille informasjon på nye måter, slik at de gir ny mening. Hos oss omskriver vi Bacons sitat til kreativitet er makt. I dag er makt ofte definisjonsmakt; tenke nytt, finne løsninger i stadig skiftende markeder, forstå hvordan ny teknologi kan hjelpe ledere

å beslutte, og menneskene til å leve bedre liv. Men man lærer ikke det i et system som bevisst eller ubevisst presser enkeltindivider inn i samme mønster.

Et slikt system fremmer likhet og effektivitet, ikke toleranse for mangfold og kreativitet.

Resultatet er blant annet at NHH ikke er så attraktiv for jenter som den burde være.

Er det ingen på NHH som vil redde verden? Drømmer ikke studentene på NHH om å bli en ny John Fredriksen, Petter Stordalen, Kristin Skogen Lund, Bjørn Kjos eller Ketil Trædal Thorsen? Eller som den nye generasjonen NHHere med suksess som Kari Due-Andresen (Handelsbanken), Andreas Egge Thorsheim (Otovo Solar) eller Jaan Ivar Semlitsch (Elkjøp). Alle disse er næringslivsledere som har våget å gå egne veier og tenke selv. Jeg tror neppe de bygget sitt eget tempel på lesesalen eller lukket seg inne 12 til 14 timer om dagen for så å

skryte i kantinen om hvor mye de leste eller hvilke karakterer de fikk.

I vår bransje er samfunnsforståelse og kreativitet en forutsetning for å lykkes. Geelmuyden Kiese er Norges mest kreative og prisvinnende kommunikasjons- og PR-byrå. Vi etterspør ikke likhet. Vi etterspør samarbeidsevner, folk som forstår sammenhenger og som brenner for faget sitt. Vi etterspør ikke maskiner, men mennesker.

Så er det her misforståelsen ligger? At studentene faktisk tror vi i næringslivet etterspør lesehestene, og ofrer helse, venner og egne holdninger – mens vi etterspør noe annet? I så fall har både NHH og vi som næringslivsledere en stor oppgave i å opplyse våre fremtidige kolleger hva det handler om. Og hva vi ønsker oss.

Jeg blir skremt av Geelmuden Kieses løgner ØYVIND FREDRIKSEN NHH-student

Svein Roger Selle, partner og viseadministrerende direktør i Geelmuyden Kiese (GK), reagerer sterkt på det han opplever som et karakterpress på NHH, både internt og eksternt. NHH og næringslivsledere har ifølge Selle en stor oppgave foran seg for å overbevise studentene om at de er på jakt etter andre ting enn lesehester som er villige til å ofre alt for å sikre seg den beste karakteren. Kommentaren hylles på sosiale medier. Folk er brune i munnvikene. Endelig en arbeidsgiver som gir litt beng og kan se forbi bokstaver og karaktersnitt.

For meg fremstår dette som både humbug og pølsevev.

Senest for ett år siden, nærmere bestemt 20. januar 2016, svarer GK-gründer og kommunikasjonsguru Hans Geelmuyden «ja» på om man må ha A i snitt for å jobbe i GK til nettavisen kampanje.com. I GK ansettes «the best and the brightest» og «karakterer og holdninger er

veldig viktig». Seks måneder tidligere sier Geelmuyden himself til samme nettavis at man må ha minst én mastergrad for å få jobb i GK. Og ikke bare har de mastergrad, men «noen har doktorgrad, deltar i organisasjonsliv eller har redaksjonell erfaring».

Om ikke dette bygger opp under det enorme karakterpresset, så vet ikke jeg. Lykke til med å ha A i snitt uten å være en liten ubåt som dukker ned i bøkene på lesesalene, samtidig som du skal prioritere helse, venner og holdninger.

Og vet du hva? Det er helt ok å ha disse kravene, for da forstår jeg hvorfor jeg ikke kom meg videre til første runde da jeg søkte GK som en kjempemotivert bachelorstudent. Ikke hadde jeg A i snitt og ikke var jeg spesielt kreativ (hva nå enn dette betyr). Men vær fuckings ærlige på det, akkurat som Bain, McKinsey og andre selskaper er det. Jeg er enig med Hans, jeg.

Karakterer viser at «vedkommende har dokumentert evne til å lære» og det er tross alt en objektiv cut på aktuelle kandidater. Har du ikke A i snitt?

Neivel, da må du søke lykken

et annet sted. Det er et avslag jeg aksepterer.

Men hva GK sier og hva GK gjør er to forskjellige ting. Jeg har flere flinke venner som har jobbet eller jobber i GK og som med 100 prosent sikkerhet ikke har A i snitt og heller drikker pils fremfor å sitte på lesesalen.

I tillegg syns jeg GK har en kul og annerledes jobbsøkerprosess som iallfall gir illusjonen av at man også må ha andre kvaliteter. Men kan man ikke heller løfte frem disse annerledespersonene, da, istedenfor å mase om at man må ha A i snitt og at man kun ansetter «the best and the brightest» med mer enn én mastergrad?

Til Selles forsvar skal det sies at han ikke er Hans Geelmuyden.

Ting kan ha endret seg etter at Selle kom inn. I leserinnlegget kan du lese at GK heller er på jakt etter kreativitet. Man må tenke nytt, finne løsninger i stadig skiftende markeder, forstå hvordan ny teknologi kan hjelpe ledere å beslutte…

Alt dette lærer man ikke i et system som bevisst eller ubevisst presser enkeltindivider inn i samme mønster, sier Svein

Roger Selle. Ting er tydeligvis annerledes i GK nå. De er på jakt etter de kreative hodene!

Men så – bam! – kan man lese at «selv om mange kan mye om kommunikasjon, så kan de ikke så mye om vårt kommunikasjonssyn. Det er en egen skole».

Uttalt av Hans Geelmuyden i artikkelen fra 2016. Det er viktig at du er kreativ, altså, men du må være kreativ på GKs måte.

Og vi lærer deg å tenke som oss.

Jeg tror, som Selle, ikke at man lærer kreativitet i et system som bevisst presser enkeltindivider inn i samme mønster.

Med overbevisende vilje brenner jeg nå forhåpentligvis alle broer til en jobb i Geelmuyden Kiese.

Jeg blir faktisk fly forbanna av å lese et leserinnlegg med et monomant utsagn om at det finnes andre ting i livet enn karakterer og at «vi er på jakt etter kreativitet», når seniorpartner i samme selskap for bare ett år siden sier at man må ha A i snitt for å få jobb der. Ikke bare støtter Geelmuyden Kiese opp om karakterpress; dere er simpelthen årsaken til det.

SÃ… BLE DET STILLE

12

«Har du tenkt å ta ditt eget liv?»

KAROLINE SKARSTEIN Tekst

ADRIAN GRINDBAKKEN Foto

ks@studvest.no

ag@studvest.no

Hvert år forsøker over 5000 mennesker å ta sitt eget liv. Ida Austgulen kunne vært en av dem.

I løpet av sommeren 2016 begynte Ida Austgulen å planlegge sin egen død. Hun hadde akkurat avsluttet sitt ett år lange verv som politisk nestleder i Studentparlamentet ved det som den gang het Høgskolen i Bergen. Det hadde vært et intenst og hektisk år. Høgskolen i Bergen skulle fusjonere og studentpolitikerne hadde usedvanlig mye å gjøre.

I alt arbeidet var det enkelt å legge lokk på sine egne problemer.

Så kom stillheten.

– Plutselig satt jeg bare der, i to måneder, uten et fast daglig gjøremål, slik jeg var vant til. Da kom de vonde tankene.

Ingen vei utenom Austgulen er nå nestleder i Velferdstinget på Vestlandet og ble nylig valgt inn i neste års arbeidsutvalg i Norsk Studentorganisasjon (NSO). I dag smiler hun fra øre til øre der hun sitter i stolen sin på et kontor på Studentsenteret. Hun synes det er godt å komme igang.

Bergensjenta skal fortelle om den gang det nesten gikk galt, men virker tilsynelatende uberørt.

– Det gikk ganske fort. Kanskje en uke, før jeg lå på sofaen og bestemte meg for at det skulle være over.

Hun falt inn i en boble der det å dø var det eneste målet, og selv om hun gikk med konkrete planer, var hun aldri bekymret for seg selv. Det var ikke noe annet alternativ. Hun ville ikke hjelpes.

En falmende flink pike Ida forteller at selv når folk så at hun var sliten og at hun slet, fikk hun høre at hun var så ressurssterk at dette fikk hun til.

– Jo mer jeg fikk høre det, desto mer sikker ble jeg på at jeg ikke skulle si til noen hvor vondt og vanskelig jeg faktisk hadde det. Jeg var redd for ikke å bli tatt på alvor.

tisk stress og selvmordsforebygging (RVTS).

Hun har forsøkt å finne ut hvor mange studenter som kan slite med selvmordstanker, men det er vanskelig å finne noe eksakt tall. Det finnes en 25 år gammel undersøkelse som viser at over 37 prosent av de spurte studentene hadde tanker om selvmord, men den er for gammel til at den kan si noe sikkert om hvor mange som sliter i dag.

– Det gikk ganske fort. Kanskje en uke, før jeg lå på sofaen og bestemte meg for at det skulle være over.

Ida Austgulen

– Var du redd for å miste stempelet som ressurssterk?

– Det har nok vært noe jeg har etterstrebet å være.

Det er jo litt det der «flink pike-syndromet» som til stadig kommer igjen, uten at jeg egentlig liker begrepet.

Hun sukker, og fortsetter.

– Det er slik samfunnet er lagt opp. For å komme seg opp og frem må man hele tiden prestere.

Hun reflekterer over paradokset i at hun selv syntes det var skamfullt å be om hjelp, men at hun aldri ville tenkt noe slikt dersom andre trengte støtte.

– Ikke bli sittende alene Ved Haukeland Universitetsykehus sitter psykolog Åse Lundegaard Mattson. Hun jobber med selvmordsforebygging for Regionalt resssurssenter om vold, trauma-

Psykologen er opptatt av at det å snakke om selvmord også er med på å ufarliggjøre det. Dette kan gjøre det lettere å søke hjelp.

– Det er jo som enkelte sier, det er en permanent løsning på et midlertidig problem.

Hun er også opptatt av at selv om det er viktig å tørre å spørre hvis noen man kjenner sliter, er det også viktig at man ikke blir sittende alene med bekymringer om en venn. Det kan være tungt.

Venninnen Ida rusler ut av Studentsenteret og nedover mot Universitetshagen. Det er grått, regnfullt og kaldt.

Hun forteller om en gammel venninne som hun ikke møter så ofte, og som derfor kanskje også merker at det

13

EN FORSKJELL. At venninnen spurte henne så direkte om noe som var vanskelig, utgjorde en stor forskjell, forteller Ida.

er noe som er annerledes når de møtes. De prater om alt som har skjedd siden sist. Det er under et av disse møtene at Ida for første gang blir konfrontert.

«Har du tenkt å ta livet av deg?» spurte venninnen.

Ida forteller at hun knakk sammen. Det var ikke noe hun hadde sagt høyt til noen før, ikke til seg selv engang.

I dag setter Ida pris på at venninnen var så direkte, for hadde hun forsøkt å gå rundt grøten, ville Ida alltids klart å sno seg unna spørsmålet.

Det som startet med gjensynsglede og venninneprat, endte med en tur til legevakten.

Der fikk Ida en samtale med en psykiatrisk sykepleier­ som vurderte situasjonen dithen at det ikke var noen umiddelbar fare der og da, så hun ble sendt hjem igjen.

– Jeg fikk møte med et kriseteam dagen etterpå. Så har jeg hatt kontinuerlig oppfølging siden det.

Ida mener at hun har mye å takke venninnen for.

Psykolog Lundegaard Mattson gir sin fulle støtte til Ida, og synes det var fint at venninnen spurte så direkte.

– Spør direkte om det, det er fint. Der man ser på selvmord som den eneste løsningen på en smertefull tilstand, kan det å få et direkte spørsmål hjelpe til med å gi perspektiv. Det hjelper å se at det finnes andre ­muligheter.

Vil snakke mer om selvmord Hvert år tar rundt 550 nordmenn sitt eget liv, og blant unge voksne er selvmord den vanligste dødsårsaken. For hvert gjennomførte selvmord er det ti som forsøker å ta

livet sitt, men mislykkes, og enda flere som tenker på det. Lærerstudenten og studentpolitikeren Ida Austgulen synes fortsatt det er vanskelig, men viktig å snakke om.

Ida setter seg på en våt benk i parken for å bli tatt bilde av.

– Det går fint, jeg bare sitter på jakken, sier hun og forteller at hun vanligvis ikke er så komfortabel med å bli fotografert. Blitsen på kameraet lager klikkelyder mens hun forteller åpent om de vanskelige tingene.

– Er det et tabu å ville dø?

– Ja. Det er jo en veldig personlig ting.

Hun tror at det også handler litt om mediedekning, at man sjeldent egentlig leser om problematikken og at det er lite oppstuss rundt det. Det føler hun også gjør det vanskeligere og mindre naturlig å snakke om.

Ida påpeker at man må trå varsomt, men at det ikke er noe farlig å stille hverandre de vanskelige spørsmålene.

Hun tror mange gjerne har den oppfattelsen at det å stille spørsmål om selvmord kan føre folk inn på vanskelige tanker og gjerne forverrer situasjonen.

– Forverret spørsmålet fra venninnen din det for deg?

– Ikke i det hele tatt.

Hun føler seg heller ikke mindre ressurssterk etter alt hun har vært igjennom.

– Man må bare tørre Ida er opptatt av at det ikke er noe skam å be om hjelp,

uansett hva det gjelder.

– Vi er mennesker og vi er medmennesker – vi er også her for å ta vare på hverandre. Man må bare tørre.

Nestlederen i Velferdstinget mener også at om man har medstudenter man skulle være bekymret for, er det viktig å stille de riktige spørsmålene, se vedkommende i øynene og være til stede. Det er noe eget ved det, forteller hun.

Om det direkte spørsmålet fra venninnen reddet livet hennes, synes hun er vanskelig å si. Men hun vet at det gjorde en stor forskjell.

TRENGER DU NOEN Å SNAKKE MED? Studentenes psykiske helsetjeneste - Psykologtilbud igjennom Studentsamskipnaden på Vestlandet Mental Helses hjelpetelefon - Tlf: 116 123 Si det med ord - Mental helses tjeneste for de som ikke ønsker å ringe, men skrive med noen.

Ved akutt fare for liv og helse skal man kontakte legevakten.

14

Korrespondent Prinsen av Egypt

KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

Quiz

1

8

Beklager høy nerdefaktor i forrige spørsmål – i hvilken TVserie blir vi kjent med den smått nevrotiske karakteren Sheldon Cooper?

14

2

9

15

3

10

16

11

17

5

12

18

6

13

19

Tarjei Sandvik Moe er nominert til Gullruten i kategorien beste mannlige skuespiller. Hva heter rollefiguren han spiller, og hva heter serien? Quizens to letteste poeng å hente her!

Et stykke nord for Colombia finner vi et land hvis navn betyr intet mindre enn «Frelserens republikk». Hvilket?

Om det ble så veldig mye frelse på Martin Luther (altså tyskeren!) vites imidlertid ikke. Men jeg vil gjerne at du nevner ett år han levde!

Men hvilket land er det som har det eldste nasjonalflagget som ennå er i bruk?

Bare noen få år etter at NATO ble stiftet, brøt Koreakrigen ut.

Når pågikk denne krigen? Ett poeng for riktig starttidspunkt, og ett for å vite når krigen sluttet.

Du var kanskje full den natten, men for ikke så lenge siden markerte vi Valborgsnatt, til minne om vår alles kjære abbedisse sankt Valborg fra Tyskland. Men på hvilken dato faller Valborgsnatten?

4

Og med et slingringsmonn på to millioner, hvor mange innbyggere har Sør-Korea?

Sør-Korea er kjent for sitt yrende karaokeliv. Men hva heter den tidligere norske arbeidsministeren fra Fremskrittspartiet som ble kastet ut av karaokebaren «The Star» i 2015?

Wittenberg, der Martin Luther holdt det gående, tilhørte det tysk-romerske riket. Med slingringsmonn på fem år, når ble riket oppløst?

Valborg var for øvrig konen til Kjell i Olsenbanden. Hva heter skuespilleren som spilte DynamittHarry i Olsenbanden jr. og som senere har blitt sett i «Kollektivet» på TV2?

Hva heter Norges nåværende forsvarsminister? Og hva het forgjengeren? Ett poeng for hvert riktig svar!

Tysk var også Lena som vant Eurovision Song Contest da finalen sist gang gikk av stabelen på norsk jord. Husker du hva sangen hun vant med het?

Når ble et verdensmesterskap i fotball for herrer sist gang arrangert i Europa? Årstall og land, takk!

På hvilken radiokanal gikk programmet «Osenbanden» i en årrekke, som senere ble avløst av spinoff-programmet med det ikke veldig kreative navnet «Banden»?

7

Jeg stiller akkurat det samme spørsmålet, bare i USA: Hva heter den nåværende og tidligere forsvarsministeren i USA? Ett poeng for hver!

Egypt

Bander har de slitt nok med i Colombia, og her kan du gjøre et lite poengkupp: Gi meg navnet på hovedstad og de tre fargene i flagget, og stikk av med maksimalt fire poeng!

Til neste år er det 200 år siden det amerikanske flagget ble tatt i bruk i Kongressen. Hvor mange stjerner hadde flagget da? Jeg gir deg to stjerners slingringsmonn.

For noen uker siden hadde NATO fødselsdag. Hvor gammel er forsvarsalliansen i år? Du får et bonuspoeng om du husker hvilken by NATO ble dannet i!

ANDERS HJELLUM

20

Vi avslutter særdeles lettbeint: I hvilken land går hvert år verdensmesterskapet i konebæring av stabelen, der premien er kvinnens vekt i øl til vinneren?

Svar: 1: Isak, Skam.

2: NATO blir 68 år, stiftet i 1949 i Washington D.C. 3: Mellom 25. juni 1950 og 27. juli 1953. Årstall godtas som riktig svar. Hvis du svarte at krigen teknisk sett fortsatt pågår, fordi det aldri ble signert noen varig fredsavtale, kan du ta med deg et nerdepoeng.

4: Sør-Korea har 49 115 196 innbyggere.

5: Robert Eriksson.

6: Ine Marie Eriksen Søreide. Hun tok over for Anne-Grete Strøm-Erichsen.

7: James Mattis sitter nå, han erstattet Ashton Carter.

8: «Big Bang Theory» 9: Tjue, som i USAs da tjue delstater.

10: Danmark.

11: Natt til 1. mai.

12: Jakob Schøyen Andersen.

13: NRK P3 14: Bogotá, flagget har fargene gult, blått og rødt.

15: El Salvador. .

16: Levde mellom 1483 og 1546.

17: I 1806.

18: «Satelite».

19: I 2006, Tyskland.

20: I Finland.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Likesinnet 11:00 Skumma Kultur 12:00 Livets skole 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Offside (R) 22:00 Landet ditt (R) 23:00 Kinosyndromet (R)

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sånne som oss 11:00 Harscore 12:00 I Grevens Tid 13:00 Klassisk avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Kapitalen (Radio Nova) 22:00 Skumme Kultur (R) 23:00 Den beste timen (Radio Nova)

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Banal Politikk 11:00 90-tallsbarna 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radio Teateret 13:00 Sinnekontroll 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Crossfade

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Kinosyndromet 12:00 Offside 13:00 Nesten kult 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Tights (R) 22:00 Kvegpels (Radio Nova) 23:30 Radioteateret (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Hummer og Kanari 11:00 Utenriksmagasinet MIR 12:00 Plutopop 13:00 Nyhetsuka 14:00 Underkonsesjonærer 21:30 Podcaster

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Et rikere sinn 11:00 Med Gandalf til Galaksen 12:00 Kroppslig 13:00 Brunsj 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Jentegarderoben (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Underholdning (R) 11:00 Sånne som oss 12:00 Samfunn (R) 13:00 so what 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Stafett er stafett (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Livet som utvekslingsstudent i Egypt har budt på spennende opplevelser og noen utfordringer. Innpåslitne selgere, ineffektivitet og et snev av korrupsjon har vært blant de håndterbare utfordringene jeg har møtt på så langt i løpet av min tid i Egypt. Den drepende varmen, dødelige trafikken og min nye vekkerklokke, morgenbønnen klokken 03:52, har derimot vært vanskeligere å leve med. De gode opplevelsene trumfer imidlertid de dårlige. Flertallige rideturer i ørkenen som omgir pyramidene i Giza, tissepause i en fengselscelle i det krigsherjede Sinai og hensynsløs kjøring på sanddyner et sted sørvest for Kairo har gitt stor glede og fornøyelse!

For å utdype mine opplevelser så langt i faraoenes land, vil jeg starte med det positive.

Mine opplevelser har vært delt med min nå gode venn og romkamerat Fredrik Wyller, en jovial geologistudent med et hjerte for bergarter og seismikk. Under orienteringsuken på The American University in Cairo fikk vi vår første tur til pyramidene, et besøk på det egyptiske museet og ble introdusert for våre nye medstudenter på en takterrasse med servering og utsikt over verdens lengste elv.

Etter orienteringen (som i arabisk stil ­innebar forelesninger på søndagene og fri på fredagene) og en generell innføring i det amerikanske skolesystemet, bestemte vi oss for å reise til et av stedene UD fraråder reiser til, nemlig Sinai-halvøyen. Målet var å bestige fjellet der Moses angivelig fikk overrakt de ti bud. På veien dit ble vi stanset flere ganger på checkpoints, fikk utallige politieskorter og jeg endte som sagt opp med å tømme blæren i en fengselscelle ­under bakkenivå ledsaget av lattermilde egyptiske soldater, som mest sannsynlig anså meg som dumdristig turist som entret en celle av fri vilje.

Ved en senere anledning benyttet vi oss av den korte avstanden til Libanon hvor vi ble stoppet av Hezbollah drøyt fem kilometer fra grensen til Syria. Etter å ha forlatt et koselig hotell i den Hezbollah-styrte byen Baalbek, ønsket vi selvsagt å oppleve krig og elendighet på nært hold, og hadde planer om en svipptur innom grensen før returen til roligere omgivelser i Beirut.

Tilbake i Egypt fikk jeg to besøk, henholdsvis like før og under påske av bestekompis og kjæreste. Jeg tør påstå at begge har fått oppleve hva Egypt har å by på. Dessverre hadde vi måttet kvitte oss med kaninen vår Dronning Maud (grunnet Airbnbs policy) før besøkene, noe som gjorde opplevelsen ­deres noe kjipere.

Alt i alt har tre måneder i Egypt vært meget givende, og jeg opplever det egyptiske folket, på tross av generell fattigdom, som hyggelig og åpne (erfart gjennom politiske spørsmål under uber-turer). Jeg anbefaler selvsagt alle som ønsker noe annet enn en partytur til Magaluf/Napa å besøke dette spennende landet! Med vennlig hilsen prinsen av Egypt.

15

EKSPONERT

JACOB KNAGENHJELM Fotograf

G(27) tar et bad

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

16

Daim-iskake Til under 50-lappen!

Studentmat er spalten for deg som ikke er noen ­ekspert på kjøkkenet, men som gjerne vil lage litt mat selv. Rettene er tilpasset studentlommeboken, og skal ikke koste mer enn 50 kroner per porsjon.

DETTE TRENGER DU

LIVE VEDELER NILSEN Tekst

LENE R THORBJØRNSEN Foto

Som liten var det aldri noen tvil om hva slags kake jeg ville ha til bursdagen – mammas legendariske daimiskake. Den er en herlig blanding av alt som er digg: daim, vaniljeis og brownies. Også er den faktisk veldig enkel å lage!

Først lager du en vanlig Toro brownies. Det står bakpå pakken hva du skal gjøre, men for sikkerhets skyld: Bland 1 egg, 1 desiliter vann og 100 gram smeltet margarin eller smør. Hell i pulveret fra posen og bland alt til en tykk røre. Hvis du vil ha en litt tynn kakebunn, kan du bruke halvparten av kakedeigen i formen og lage muffins av resten av røra. Hvis du liker tykk bunn, kan du bruke hele. Stek kaken som anvist på pakken: 25-30 minutter på 175 grader over- og undervarme (den innstillingen med én strek oppe og én strek nede). Husk å smøre formen så kaken ikke setter seg fast!

Når kaken er ferdig og avkjølt, lager du isen. Den lager du ved å piske de tre eggene du har igjen sammen med sukkeret. Du skal helst bruke kjøkkenmaskin så det blir skikkelig eggedosis – tykk og nesten hvit i fargen. Hvis ikke må du bare piske veldig lenge for hånd. Mixmaster funker til dels også.

Så pisker du krem. Pass på å ikke piske den for lenge, for da blir det smør! Når kremen er ferdig, blander du den sammen med eggedosisen. Prøv å blande litt forsiktig med en skje eller en slikkepott.

Til slutt hakker du den doble daimen i så små eller store biter som du vil ha den. Når daimen er ferdig hakket, blander du den inn i eggedosis- og kremblandingen. Så heller du alt over brownien, men pass på at du IKKE har tatt ut brownien av formen først, for da blir det bare gris. Sett formen inn i fryseren.

Kaken er ferdig etter noen timer, når isen har frosset.

Husk å ta den ut et kvarters tid før den skal serveres, så den ikke er steinhard!

Pris per porsjon: 20 kroner hvis du er veldig fysen på kake

●●

1 pakke Toro brownies

●●

4 egg

●●

1 desiliter vann

●●

100 gram smeltet margarin/smør

●●

90 gram sukker

●●

3 desiliter fløte

●●

2 doble Daim-sjokolader

10 ve % d St V fr u el ko em de vi nr m sn ab m in at en g t in i a v he n st le ti lC ud M hr en a i, is t be ti es v is ga . te 9!

@pepperstores

10. mai 2017

KULTUR

SENTRALBADET FÅR 700 MILLIONER

• Den mye omtalte debatten om hvorvidt sentralbadet skal bli scenekunsthus eller ikke, er nå avsluttet. Erna Solberg kom til hjembyen sin

tidligere denne måneden med nyheten om at statsbudsjettet er endret.

Det vil nå bli satt av knappe 700 millioner til ombygging av Sentralbadet, og både Carte Blanche og BIT Teatergarasjen blir dermed værende i byen. – Vi har løst noen verkebyller for kulturbyen Bergen, sier Erna Solberg til Bergens Tidende.

STUDVEST

Arkivfoto: JONAS J. EIAN

18

Vil fortelle flyktningenes historier Det studentdrevne kulturmagasinet «Fremmed» har sett seg lei på statistikker og tall. For å virkelig forstå flyktningkrisen ønsker de å heller fokusere på historiene til personene som blir rammet.

Tekst: NANNA SKRAM ns@studvest.no

Foto: BEATE FELDE bf@studvest.no

Idéen til å skrive historiene til mennesker på flukt begynte for den daværende studenten Arsenii Markov under starten ­ av flyktningkrisen i 2015. Markov oppfattet at det var mange som snakket om det, og syntes at det nesten var utelukkende negative saker i media. Det likte han ikke.

– Det er som da amerikanerne bombet Irak. Når man ikke har et ansikt å forholde seg til, er det mye lettere å trykke på knappen og slippe en bombe. På samme måte er det mye lettere å si «Vi vil ikke ha de der flyktningene» når man ikke vet hvem de er.

som representerer den andre siden i flyktningspørsmålet.

— Viktig å være nøytral Asle Toje, utenrikspolitisk forsker, kommentator og medlem i Brochmann-II-utvalget, et ut­­­­valg som vurderer konsekvensene av innvandring for fremtiden, mener initiativet er godt. Han presiserer likevel at det ikke er et nøytralt politisk ståsted hvis det bare er lidelseshistorier som er ment å skape opinion for åpne grenser. Han mener at for å være nøytral er det viktig å også belyse de som svindler seg til asyl og lyver om både navn og alder.

– Fortell også historien til dem som NAVer og drar på ferie til landet de flyktet fra, sier han.

Toje forteller at han er tilhenger av flere perspektiver i mediene. Han mener det er bra og viktig at man får høre enkeltpersoners historier, men er klar på at det er lett å få sympati med folk så fort man blir kjent med dem.

– Jeg er allergisk mot emosjonell utpressing, sier han.

Med konseptet «falske nyheter», som har vært et omdiskutert tema i det siste, i bakhodet, forteller redaktør Markov

Jeg er allergisk mot emosjonell utpressing.

Asle Toje, utenrikspolitisk forsker og medlem av Brochman-II-utvalget

Kulturmagasinet Fremmed startet opp i februar 2016. Et år senere har magasinet relansert seg, fått artikler som har gått viralt og økt lesertallene sine drastisk. Magasinet tar for seg enkelthistoriene til mennesker på flukt. Målet er å vise ansiktene deres på en ærlig måte for en mer individuell oppfatning av menneskene som blir rammet av krisen, forteller Markov.

– Det er viktig for oss å være politisk nøytrale. På den måten kan ikke folk hevde at det er propaganda eller skrevet med en spesiell vinkling, slik man ofte føler med andre medier.

Selv om artiklene presenterer de enkelte flyktningene på en positiv måte, mener ikke Markov at dette er å ta et politisk ståsted. Han mener at deres jobb er å presentere flyktningen sin sak uansett hva den måtte være. Å gjøre seg opp en mening er opp til leserne.

– Med tiden kommer vi sikkert også til å snakke med folk

at magasinet ønsker å være et medium som kan opprettholde balansen.

– Vi prøver å vise menn­ eskene­bak saken, uansett hva de falske nyhetene sier. Det er veldig lett å bli oppslukt av tall, sanne eller usanne. Ser du ansiktet får du et annet perspektiv, sier han.

En integrert immigrant I magasinet som Markov nå har relansert, er et av hovedfokusene integrering. Selv kom han og hele familien fra Russland til Norge etter Sovjetunionens fall.

Han ser på det som en enorm prosess som krever mye av et menneske. Han forteller at han følte på dette som ung, og at fordi han gikk på internasjonal skole, var det alltid mange forskjellige kulturer rundt ham.

– Jeg har alltid vært interessert i integrering og hvordan det oppleves forskjellig. Når man er fra et annet land har man ofte tanker om hvor det er man

VIL FAVNE BREDT. Arsenii Markov sitt ønske er at historiene når ut til flest mulig. Magasinet er også å finne på Instagram under navnet @kulturmag.fremmed

egentlig hører til.

Fra tidligere av har Markov en bachelorgrad i sammenlignende politikk, og startet på jus i fjor. Nå har han imidlertid valgt å slutte på studiene for å satse på magasinet. I dag er de seks frivillige studenter som jobber sammen. Han er spent på å se hvordan det går, og tror det finnes store muligheter.

– I tillegg er det noe jeg brenner for, og jeg kan jobbe med det både natt og dag fordi det er ­interessant.

Svarer alltid i kommentarfeltet I det siste har magasinet fått flere negative kommentarer som blant annet beskylder dem for å være marxister, propaganda­for innvandring og for islam og islamisering av Norge. Markov esti-

Til tross for fiendtlige kommentarer har Markov merket en positiv endring.

– Vanligvis er det hatefulle kommentarer som «få ut alle flyktningene» eller «fuck dem» som blir skrevet i forskjellige medier. Mens på våre artikler kan det være «du virker som en ålreit fyr, men … » før resten av avsnittet ebber ut i det negative. Jo flere slike historier man får, desto større sannsynlighet er det for at vi klarer å endre på stereotypene disse menneskene ser for seg.

Målet er å inspirere Det å møte og intervjue flyktninger som har kommet til Norge har vært en utfordring, for mange av historiene ender ikke godt. Markov kan fortelle at han

Det er viktig for oss å være politisk nøytrale.

Arsenii Markov, redaktør for Fremmed

merer en god del timer som han bruker på å svare på kommentarene, noe han alltid gjør.

– Jeg svarer dem på en akademisk måte, og prøver å unngå konflikt. Jeg ønsker å få dem til å forklare hvorfor de mener det de mener, og samtidig forklare det jeg mener med saklige argumenter.

møtte to brødre, hvorav bare én av dem var velkommen inn i landet. Likevel mener Markov at de fleste han møter og snakker med har en positiv innstilling.

– De er positive på den måten at de ikke alltid kan gå rundt og tenke på at de er en flyktning. De tenker heller at det får gå som det går.

Om artiklene har hjulpet den enkelte flyktningen, er vanskelig å vite. Markov opplever at folk har vært svært takknemlige og rørte, noe som gir ham drivkraften til å fortsette. Det viktigste mener han likevel er at magasinet har en mulighet til å påvirke massene.

– Når folket mener noe bestemt, omstiller politikerne ­ seg til å tilpasse sin politikk til det folk mener. Allerede der gjør vi noe.

For fremtiden har magasinet allerede mange ønsker og planer, men det er spesielt én ting Markov synes mangler. Han forteller at de som skriver bidrag i magasinet nå sliter med at for mange av historiene de forteller er negative og triste. Med tiden ønsker han å gi inspirasjon til folket ved å vise eksempler på flyktninger som har kommet seg gjennom den vanskelige tiden.

– Istedenfor å lese om fotballspillere som tjener hundrevis av millioner, synes jeg folk skal lese om folk som har startet helt fra bunnen av og likevel har klart seg utrolig bra. Disse vil jeg presentere som rockestjerner.

STUDVEST

19

10. mai 2017

FORESLÅR BILLIGERE KVARTERET-ØL

• Håkon Randgaard Mikalsen foreslo på Det Akademiske Kvarters generalforsamling at man skal jobbe for billigere øl på student­

huset. Kvarterets økonomiansvarlig Sondre Tystad mener at det på ingen måte er god studentvelferd med billigere øl når det økono­ miske tapet vil føre til redusert kvalitet på arrangementene. Forsla­ get til Mikalsen ble vedtatt.

TRIPP-TRAPP-STOLENS FAR BLE ÆRESDOKTOR

• Peter Opsvik er mest kjent for å ha designet stolen de fleste norske småbarnsfamilier har hatt i sine hjem, nemlig tripp-trapp-

stolen. Fredag 5. mai kom han til Universitetet i Bergen (UiB) for å motta æresdoktoratet. Æresdoktorat blir gitt til personer som blir sett på som viktige for universitetet, og er den høyeste æren UiB kan gi til en person som ikke er ansatt ved universitetet. (uib.no)

«PIATEED» FÅR TYN ETTER NRK-SAMARBEID

• UIB-student Maria Stavang, bedre kjent som «Piateed», legger ut ukentlige videoer på sosiale medier med humoristisk og samfunns­

relatert innhold. I sin nyeste video samarbeider hun med NRK Sa­ tiriks. Flere av videoene har skapt reaksjoner hos publikum. – Det kommentarfeltet der var et tivoli, sier Stavang til Bergens Tidene om reaksjonene på den siste videoen.

Eksklusiv skateklubb

SAMHOLD. Hver torsdag møtes jusstudenter, økonomistudenter, ungdomsskoleelever og arbeidende jenter og kvinner i alle aldere for å skate i FYSAK-hallen.

Skate-jentene i Fysakhallen synes ikke det gjør noe at guttene må finne et annet sted å skate én gang i uken.

Tekst: KRISTOFFER WESTERGAARD kw@studvest.no

Foto: ADRIAN GRINDBAKKEN

Annicken Lindseth studerer historie, men på fritiden tilbringer hun flere torsdagskvelder med girlskate i Fysak-hallen.

– Vi har folk fra svært mange ulike grupper her og mange fra veldig krevende studier. Noen går på juss og medisin. Det er definitivt mange gode forbilder for de yngre som er med, sier hun.

Folkene inne i hallen passer også Lindseths beskrivelse.

Noen er hipstere, andre går i joggebukser. Noen er veteraner, andre er nybegynnere.

– Men ikke noe dop og tull! sier Lindseth.

Gutter ingen adgang Girlskate er kun for jenter som har til felles at de står på brett.

En av dem som har vært med lengst er Hanna Kolb. Hun

mener at miljøet funker bra fordi det er så ufarlig og åpent.

– Det er lav terskel for å bli med. Det har ingenting å si hvor god man er fra før av. Det vil ikke si at andre miljøer er noe annerledes, men her får man på en måte en garanti på at man kommer inn i en støttende gruppe, sier hun.

Jusstudenten mener det er viss fare for at gruppen blir sett på som «jenteskatere» selv om de er like mye skatere som andre på brett.

– Samtidig har det vært en stor suksess å starte en egen jente­gruppe, og vi har fått med oss mange nye medlemmer.

Ingen hånlig latter Francesca Aguilera er en av dem som mener at girlskate har fungert som en god inngangsportal til skatemiljøet.

– Jeg har alltid hatt lyst til å skate, men jeg syntes tidligere at det virket som et vanskelig miljø å komme inn i. På girlskate er det ikke slik. Faller man her, så hører man ikke annet enn støttende kommentarer.

Hun mener i tillegg det har blitt lettere å skate utenom

RUTINERTE. Oda Østerdal og Annicken Lindseth mener de yngre medlemmene har flere gode forbilder i Bergen Girlskate.

gruppen.

– Det har blitt lettere å ta med seg brett ut på byen også!

Bryter med stereotypien Medisinstudenten Oda Østerdal mener mange nykommere har dratt nytte av girlskate fordi det er en inkluderende gjeng. Hun synes ikke det gjør noe at guttene må finne en annen plass å skate én gang uken.

– Akkurat torsdagen er forbeholdt jenter. Jeg tror nok en del av de som kommer synes det er greit å ha denne ene dagen i uken kun med andre jenter.

Hanna Kolb mener også miljøet bryter litt med bildet flere kanskje har av skatere. Mest iøynefallende er fraværet av menn, en faktor som kanskje har ført til en tryggere rekrutteringsarena.

– Vi har folk fra hele spek-

teret og i alle aldre. Noen fra medisinstudiet, andre fra ungdomsskolen. Jeg tror mange av de unge har flere gode forbilder her, sier hun, og legger til: – Noe av det beste med skatemiljøet er at det finnes så mange ulike personligheter.

Ingen kan settes i bås her.

20

10. mai 2017

STUDVEST

KULTUR

Studenter med slippfest i hele mai

KLARE FOR VÅREN. Mañana Mango tenker utradisjonelt og slipper en ny låt hver tirsdag i mai. – Vi prøver ikke å slå taktisk til, vi ønsker bare å få ut musikken vår, sier Katrine Ness (t.v.).

Mañana Mango har ikke gitt lyd fra seg på en stund. Nå går jentene fra høgskolen utenfor boksen og gir ut én sang hver tirsdag i mai.

Tekst: CAMILLA MJØEN LIEN cml@studvest.no

Foto: ADRIAN GRINDBAKKEN ag@studvest.no

Det hele begynte høsten 2014, da Emilie Marlow, Trine-Pernille Høst og Katrine Ness møttes under fadderuka på lærerutdanningen ved Høgskolen på Vestlandet (HVL). Tre år senere sitter de i kollektivet, hvor to av dem er romkamerater, og prater om planene for vårmåneden.

– Vi har valgt å kalle det «mango mai», hvor vi slipper en låt hver tirsdag i fem uker, sier Ness.

Med kaffekoppen i hånda sitter de tett ved siden av hverandre i veloursofaen i kollektivets hyggelige stue. De er spente­ på mottagelsen av musikken, og

har jobbet intenst mot sine første låtslipp.

– Jeg er spent på om det blir en god mottakelse fra uventet hold. Man har jo alltids venner og familie, men det er kjekt om man får respons fra noen man kanskje ikke hadde sett for seg at skulle like musikken. Jeg er spent på hva de som ikke har noe forhold til oss fra før av kommer til å tenke, forteller hun.

Første utgivelse For Mañana Mango har ikke utgitt noe tidligere, til tross ­ for at de har rukket å gjøre seg bemerket innenfor musikkmil­ jøet. I 2015 vant de konkurransen Understreet - ved en ren tilfeldighet. Understreet er en talentscene hvor unge talenter på Sørlandet kan få vise seg frem, som en del av den større festivalen Canal Street.

– Jeg jobbet i Arendal gjestehavn, og vi fikk spille en liten konsert for familie og venner. I publikum satt sjefen for Understreet, og han lurte på hvorfor

vi ikke hadde meldt oss på. Det endte med at vi fikk bli med som et «Wild Card» - og så vant vi! forteller Høst.

Vil ikke være som alle andre Den første låten som slippes heter «A4», og handler om hvordan vi ofte ønsker oss hva alle andre har. Mango-damene mener vi har en tendens til å tro at gresset er grønnere på den andre siden, og at vi lar oss prege av andres fasader.

– Faktum er jo at vi går rundt og er misunnelige på andre og tror at livet hadde blitt så flott hvis vi hadde fått det andre har.

Det virker som at alle får til alt, hele tiden, sier Ness.

Høst er enig, og tror sosiale medier har en finger med i spillet.

– På sosiale medier kan man skape sin egen fasade, og så scroller man gjennom og tenker på hvor flotte andre er. Men jeg tipper at også Kim Kardashian har noen dager hvor hun gjør ingenting, sier hun og ler.

– I sangen konkluderer vi vel med at det ikke er gitt at man

har et bra liv bare fordi man har mange ting, fortsetter Ness.

Trives best på små scener Øverst på lista over konsertopplevelser står Madam Felle i Bergen. Jentene trives i små og lune lokaler. Madam Felles scene er derfor perfekt, mener de.

– Jeg liker ikke å stå på en scene og se at folk står. Jeg liker at publikum får sitte. Vi har jo ikke musikk folk kan danse sving til. Det er musikk man lytter til, og da er det hyggelig å se at folk kan slappe av med en øl eller kaffe, forteller Høst.

Mañana Mangos første opptreden var på jam på studentbaren Kronbar. Opptreden gikk over all forventning, og jentene forsto at musikken deres funket. Det er likevel ikke alle som har forventet søt musikk fra de tre kvinnene.

– Det var en som sa en gang at han ikke hadde forventet at det var noe bra da han så at vi var tre jenter med gitarer. Et slags negativt kompliment, sier Ness.

Uansett hva slags forventninger andre har, er Mañana Mango nå klare for å bryte normen og gi ut musikken på en utradisjonell måte. Med seg har de både gamle og nye sanger, som til slutt vil samles på en ­digital EP.

– Noen av sangene har vært med oss nesten hele veien, mens andre er veldig ferske. Den ene ble vi ferdig med rett før vi gikk inn i studio, mens den andre har sine røtter i en engelsk sang fra tidligere. «Drømmemannen», heter den, forteller Ness.

– Og han står der! Han er kjekk da, ler Marlow og peker bort på en actionman ridende på en grå hest stående i bokhyllen.

Mai er her, og jentene er klare for å slå til.

– Det har vært stille fra oss en stund, men nå smeller det, sier Marlow.

STUDVEST

21

10. mai 2017

KULTUR

Arkvifoto: LIVE VEDELER NILSEN

Ønsker en mer inkluderende fadderuke

ALLE SKAL MED. De siste årene har det vært en tydelig dreining mot en mer inkluderende fadderuke, uavhengig om man vil drikke alkohol eller ikke.

Det samfunnsvitenskapelige fakultet innfører flere alkoholfrie arrangementer i fadder­uken, og Det juridiske fakultet vil ha mindre drikkepress.

Tekst: ERIK AASEBØ ea@studvest.no

Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) innfører i år såkalte klassemottak, etter modell fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det humanistiske fakultet (HF), der de nye studentene ved studiestart skal følge et obligatorisk opplegg over tre dager, hvor alle aktivitetene skal være alkoholfrie.

– I fjor testet vi ut dette opplegget med å ha én dag med sosialfaglige aktiviteter på fakultetet, der de nye studen­ tene møttes i mindre grupper ledet av en gruppeleder. Nå innfører vi et større opplegg med mer fastsatte aktiviteter, forteller Evelyn Myrå Holmøy, koordinator ved SV.

Ifølge lederen for fadderstyret på SV, Anna Fossen-Helle, var responsen på de alkoholfrie arrangementene god, men hun

forteller også at mange var misfornøyde med at det ikke var flere slike arrangementer.

– Det var også begrenset ­kapasitet på flere av disse arrangementene. Derfor øker vi kapasiteten i år.

Fossen-Helle forteller at fadderuken fortsatt kommer til å innebære de klassiske festene og aktivitetene, med unntak av at man innfører én dag som skal være helt alkoholfri.

– Vi beholder fortsatt de faste arrangementene våre på kveldstid, som pubcrawl og ­rebusløp, forsikrer hun. Ønsker sexforbud for faddere Sara Marie Skaug Bjørkly, student ved HF, skrev i fjor høst et leserinnlegg i Studvest hvor hun kritiserte fadderkulturen. Hun argumenterte blant annet for å innføre et forbud mot at faddere kan ha sex med fadderbarna.

Dette mener hun fortsatt at bør innføres.

– Jeg vil for det første ha et absolutt forbud på hele UiB mot at faddere kan ha sex med fadderbarn, og et forbud mot seksuell trakassering av fadderbarn. Jeg vil også ha et forbud mot at fadderne kan være overstadig beruset i t-skjortene sine.

Men Bjørkly stiller seg også positiv til tiltakene som UiB til nå har innført.

– At det alkoholfrie tilbudt utvides er absolutt flott. Men det kommer likevel til å være fyll hver eneste dag, og det er her ansvaret til fadderne er så viktig.

Bjørkly forklarer videre at hun synes fadderne bør behandles som ansvarspersoner, og at det burde eksistere et kontrollorgan som kan ta slike saker alvorlig.

– Hvis det kommer inn en klage, må denne tas alvorlig, og jeg synes fadderuken må legge til rette for at faddere raskt kan skiftes ut, sier Bjørkly.

Lederen for fadderstyret på SV mener at et slikt organ som Bjørkly foreslår ikke nødvendigvis er den beste løsningen i fadder­uken.

– Jeg mener det er en bedre løsning at vaktene på utestedene kaster ut de som er overstadig beruset. Så får vi i styret heller følge hjem de fadderne som har behovet for det, og gi en advarsel om nødvendig.

Fossen-Helle legger til at her er faddervaktordningen til god hjelp, der de passer på i gatene og er der for de som skulle trenge det.

– Når det kommer til det å være overstadig beruset, så håper vi at fadderne setter fadderbarna i fokus akkurat denne uken. Det at fadderne har sex med fadderbarn er ikke noe vi kan forhindre, sier Fossen-Helle.

Hun forklarer videre at fadderstyret stoler på at fadderne ikke utnytter fadderbarna, og at dette er noe styret i stor grad vil påpeke under fadderopplæringen.

– Først og fremst handler fadderuken om fadderbarna og ikke faddernes egne behov.

Jussen mer bevisst Også på Dragefjellet er det de siste årene blitt økt fokus på å motarbeide drikkepress under fadderuken.

– De siste årene har fadderkomiteen hatt fokus på å endre «fadderukekulturen» som for noen år tilbake innebar noen drøye leker og stort press, forteller Jonas Løen, leder i fadderkomiteen ved Det juridiske fakultet.

– Det er viktig for oss at alle nye studenter får en trygg og god start på skoleåret, legger han til.

I tillegg arrangerer juridisk fakultet en egen rusfri

fadderuke­som de kaller «Faddergruppen Light». Tidligere har denne gruppen organisert seg selv, men har nå blitt innlemmet i Juristforeningen for å sikre et tettere samarbeid med den tradisjonelle fadderuken.

– Det er ikke slik at man enten hører til den ene eller den andre uken. Det er fullt mulig å delta på et arrangement hos den tradisjonelle fadderuken den ene dagen, og på et arrangement hos den rusfrie dagen etter, forteller Løen.

Han forklarer videre at drikke­ press vil være et fokusområde på fadderkursene som skal holdes før studiestart.

– Der kommer vi til å være strenge på nettopp dette, og sette klare grenser for hva som er akseptabel oppførsel overfor de nye studentene.

22

10. mai 2017

STUDVEST

ANMELDELSER

Se flere anmeldelser på studvest.no

Frisk og fantastisk teikneseriebok «I’m a girl, it’s fantastic» Teiknar og manusforfattar: Ida Neverdahl Sjanger: Teikneserienovelle Det er fantastisk å vere jente. Nokon gonger, i alle fall – når ikkje postmannen klagar over å verte friendzona eller ein mensar i skinnseta til den søte taxisjåføren. Ida Neverdahl illustrerer det å vere jente på ein herleg enkel og tankevekkjande måte. Mykje ligg mellom linjene, men det er det som gjer det så herleg – alt som ikkje vert sagt, men som likevel ligg der for alle å sjå.

«I’m a girl, it’s fantastic» er ei samling teikneserienoveller på 90 sider, som er delt inn i fire ulike hovudhistoriar.

Handlinga hoppar hit og dit mellom sexscener og bokseringar, mellom postmenn og mensen-skye. Boka er absurd, men på ein god måte – morosam, fin og rar om det å vere jente, og enkelt og sårt viser den vanskelege tema som eteforstyrringar.

Noko av det beste med dei absurde teikningane er at dei tar opp ein del problemstillingar som er viktige å snakke om med ein sjølvsagdheit som er heilt herleg. «Fin cameltoe du har der», seier til dømes postmannen om hovudpersonen når ho betraktar seg sjølv i spegelen. «Takk, min venn!», svarer ho. Enkelt og herleg med mykje mellom linjene.

Eit særtrekk ved teiknestilen til Neverdahl i «I’m a girl, it’s fantastic» er at ho i kvar historie har brukt ulike teknikkar. Fargepaletten gir boka ein fin heilskap, men stilen gjer det enklare å skilje mellom historiane og gir kvar av dei ei heilt eiga kjensle. Ho har òg unnlate å viske vekk gamle blyantstrekar. Det gir ei kjensle av autentisitet, av at kvart eksemplar er teikna og ikkje trykka, til skilnad frå dei klassiske, masseproduserte Donald-teikneseriane ein får kjøpt på matbutikken.

Det einaste som gjer at ikkje Neverdahls nyaste utgiving får toppkarakter, er den fyrste historia. Det er uheldig at den fyrste forteljinga er den som passer dårlegast til tema og som seier minst, særleg når ho er sopass lang.

Ho kunne med fordel ha vore skrive om til ei kort innleiing før sjølve hovuddelen, som for å introdusere korleis Neverdahl har tenkt når ho har laga alle dei andre historiene.

Totalopplevinga av «I’m a girl, it’s fantastic» er rett og slett heilt fantastisk. Den sjeldne gode kombinasjonen av tekst og bilete framkalla ei heilt spesiell stemning. Det er ikkje anna å seie enn at vi gler oss til Neverdahl si neste utgjeving, for dette gav verkeleg meirsmak!

LIVE VEDELER NILSEN LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

Trist og rørande anti-krigsfilm

nistar som Claude Debussy, Pyotr Illyich Tchaikovsky og Frédéric Chopin.

«Frantz» Sjanger: drama Regissør: François Ozon Året er 1919, og det er like etter fyrste verdskrig. Anna sørgjer framleis over dødsfallet til den tyske soldaten Frantz, som ho var trulova med. Så ein dag møter ein franskmann opp ved grava hans. Han introduserer seg som ein ven av Frantz, og blir trass i at han er ein franskmann, motteken av familien. Men det er ikkje alle som fortel sanninga.

Ikkje legg for mykje i at det omhandlar krigen. Det er ein dramafilm, og eg vil heller kalle det ein anti-krigsfilm, då den viser dei negative sidene ved sorga blant familiane som satt igjen etter krigen. Du får få scener frå sjølve krigen, og berre eit par glimt av ein by delvis i ruinar.

Filmen er laust basert på Ernst Lubitsch sin film «Broken Lullaby» frå 1935. Kanskje er det difor regissøren har valt å bruke svart-kvitt-film som verkemiddel i store delar av filmen. Dei få scenene som er i fargar, reflekterer dei lykkelege augeblikka til hovudpersonen Anna, noko som og er eit verknadsfullt knep frå regissøren si side.

Ein får gjennom filmen oppleve flott og spennande kultur frå dei ulike landa, til dømes gjennom scena frå eit vårball frå Tyskland, med dansing, kjolar og sang. Kostymene var veldig flotte og forseggjorde, og sjølv om det at filmen var i svart-kvitt fungerar bra, var det synd vi ikkje fekk sjå alle dei flotte fargane.

Ein fekk òg eit inntrykk av kor nasjonalistiske alle var like etter krigen, noko som gjorde filmen realistisk. I Tyskland er faren til Frantz med i eit laug med fleire fedre som har mista sønene sine etter krigen. Der drikk dei øl og pratar drit om franskmenn. I ei av scenene i Paris sit Anna på ein kafe idet franske soldatar kjem inn. Plutselig reiser ein i kafeen seg og byrjar på den franske nasjonalsongen.

Ein etter ein reiser alle i kafeen seg og syng med. Disse to i kontrast til kvarandre utgjer eit verknadsfullt grep.

«Frantz» var ganske trist og melankolsk, men hadde små, søte augeblikk der ein ikkje kunne la vere å smile.

Ein flott film med ei rørande historie.

JANNE MERETE BØYUM

ANBEFALT TV-SERIE

Komponisten Phillips Rombi har komponert flott, men melankolsk og alvorleg musikk som fint passar til tema.

I filmen fekk me òg høyre musikk av kjente kompo-

PODCAST

AKTIVITET

«Black Mirror»

«Ted Radio Hour»

Fjelltur

SJOKK-TEKNOLOGI. Hva hadde skjedd om samfunnet ble styrt av «ratings»? Eller hva om det fantes et program som kunne installere de avdødes personlighet? «Black mirror» er en antologi-serie på Netflix som gir deg svaret.

Hver episode tar for seg en mulig teknologisk utvikling og konsekvensene av den, ofte med sjokkerende utfall.

Det kan loves at noen av episodene definitivt kommer til å sette seg fast i minnet.

TA PÅ SOLBRILLER OG JOGGESKO. Det er ingenting som gjør mer for sjel og kropp enn en tur i fjellet. Vi studenter i Bergen er enormt heldige: Vi har hele syv fantastiske byfjell som vi kan benytte oss av mellom pensumpugging og eksamensnerver! Alle har både godt av og tid til å ta en tur i løpet av en hektisk dag. Nyt været, og er du litt på kanten, så er soft-isen på Fløyen helt nydelig. Litt dyr, men hva gjør man vel ikke for å leve litt?

MOTIVASJON. De aller fleste av oss har sett et par TED-talks i løpet av skolegangen, men visste du at TED også har en podcast? I hver episode blir det her også tatt opp et interessant tema. I denne formen blir imidlertid idéene formidlet noe mer utfyllende. Her får man nemlig høre biter av ulike originale TED-talks, samt videre kommentarer fra talerne og programleder. Flott for deg som trenger noe motivasjon opp mot eksamen, eller bare noe annet å tenke på.

JOHANNE MIKKELSEN ESPELAND

SIREN GUNNARSHAUG

JOHANNE MIKKELSEN ESPELAND

STUDVEST

23

10. mai 2017

Apropos.

BAKSNAKK

Ikke les pensum, les dette!

Kjære alle studenter!

Rabiate studenter går amok på generalforsamlinger Mens Dustvest-redaktørene fråtser i jordbær kjøpt på semesteravgiftbetalernes regning, går rabiate studenter amok på diverse generalforsamlinger.

Svært få studenter visste at de kunne være med på å bestemme­ hva Det Akademiske Kvarter skulle bruke pengene sine på.

Etter at Håkon McSnasen uttalte i Dustvest at han ville prøve å få ned prisene på øl, strømmet studentene i hopetall til generalforsamlingen for å støtte opp under forslaget.

– Som vanlig har vi ikke peiling på hvor mange besøkende vi hadde, men jeg måtte stå på taket og rope i megafon for at alle som ikke fikk plass inne skulle høre hva som ble sagt. Jeg anslår at cirka 20 000 studenter møtte opp, men det er vanskelig å si – jeg er litt nærsynt, så det var ikke så lett å telle dem som stod helt oppe ved Johanneskirken, sier Kvarteret-leder Slibrig Sausen.

McSnasen uttrykte ved generalforsamlingens begynnelse at han var glad for at såpass mange hadde møtt opp.

– Studentene er modne nok til å ta slike avgjørelser. Dette kan umulig gå galt, sier han.

Blant forslagene som ble vedtatt på generalforsamlingen var egen McDonalds-filial i Tivoli-rommet inklusive ballrom, gratis sprit til alle på fredager og et eget Nugatti-rom for studentpolitikere.

– Mer Nugatti! sikler studentpolitiker Jin Sikle Munnvann fornøyd mens han plasker rundt i det oppblåsbare bassenget fylt med Nugatti Air. Rabiat Samfunnet-medlem gikk amok I samme tidsrom ble også generalforsamlingen til Studentersamfunnet i Bergen avholdt. Her var det bare student-Bergens aller lureste som fikk komme, og saksgangen gikk deretter.

– Jeg foreslår flere samtalemøter neste semester. F ­ or ikke­å

snakke om dialogmøter. I hvert fall to ganger i uka! sier påtroppende Samfunnet­-leder Oda Snerken.

Det nikkes megetsigende fra flere av de mer erfarne Samfunnet-medlemmene. En av de nye medlemmene ser litt forvirret ut.

– Unnskyld, men... Hva er egentlig et samtalemøte?

Stillhet i salen.

– Ingen vet hva det betyr, men det er intellektuelt. It gets people going! Sier Snerken.

– Skål for lønnede verv!

Samfunnets generalforsamling måtte plutselig avbrytes fordi møtelederen fikk et illebefinnende da debatten om lønnede verv ble tatt opp i en pause. Han måtte følges ut av Samfunnetleder Sindre Visenørd mens fråden sto om munnen på ham.

– Vær så snill å ikke skrive noe om dette i avisen. Han er bare litt overarbeidet og tåler ikke å høre om folk som får betalt for arbeidet sitt. Han har en konservativ familie som kommer til å støte ham ut og avskrive ham fra testamentet hvis de får høre om denne skandalen, sier Visenørd.

«Rabiat Samfunnet-medlem gikk amok på generalforsamling», skriver Dustvest dagen etterpå, oppfulgt av saken «Samfunnet-leder prøver å kneble den frie pressen».

Etterpå satte Dustvest-redaktørene seg i en park, der de nøt jordbær og champagne på de semesteravgiftsbetalende studentenes regning.

– Internvelferden lenge leve! Skål for lønnede verv! sier Dustvest-redaktør Martin Sorgen Folkemord mens han tygger fornøyelig på et importert jordbær dyppet i nugatti.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

F F F F

Byrådet i Oslo vil bruke 15 millioner kroner på å få bedre kontroll på tiggere.

konkurranser 123"#,2) *#,"#0 0#%'120#0 "', 123"#,2-0% ,'1 1(-, ',$- -+ #0%#, 1-+ 123"#,2 7

– Amatører. Man får 10 meter hønse­ netting og plank for for 229 kroner på Maxbo.

OMFORLADELS

Vi har alle en tung tid i vente. Jeg har nå valgt å skrive en liten påminnelse til dere, for å fortelle dere det som ofte er lett å glemme i mylderet av eksamenstanker.

Slapp av, og nyt denne beroligende teksten.

Det er ikke alltid lett å se lyset i enden av tunellen, spesielt ikke hvis du har begravd hodet ditt i en bok den siste måneden.

Lyset i enden av tunellen er likevel ikke langt unna. Hvis du løfter hodet og ser ut av vinduet, vil du forhåpentligvis oppdage en strålende sol som endelig har funnet veien til regnbyen Bergen. Dette er et kjent fenomen kalt «sommer», og med sommer kommer også fri fra studiene, leseangst og eksamenspress.

Om én måned, kanskje mindre, kan du igjen dra på en skikkelig fyllekule uten å tenke at det blir vondt å lese med en dundrende hodepine. Om én måned kan du dra på eksamensfest med vennene dine i harmonisk lykkerus og komplett forståelse for hva dere nylig har gått gjennom sammen. Istedenfor å snakke om hvor lite eller mye dere har lest og hva du ikke forstår, kan dere nå snakke om eventyret som venter de neste to månedene. Det stemmer: Det er kun én måned til du kan gjøre akkurat hva du vil i to måneder. Et brukbart forhold, spør du meg.

Kanskje skal du på ferie til et land som vil gi deg D-vitaminer og antioksidanter nok til å klare deg et helt år til på lesesalen.

Kanskje skal du være på hytten med familien din og få all den omsorgen du så sårt har manglet det siste året. Kanskje skal du ha en sommerjobb som enda en gang kan redde deg fra å være en lutfattig student.

Kanskje skal du gjøre alle disse tingene, og tanken på det gir deg sommerfugler i magen. Det viktige er likevel at du får en belønning for det strevet som mest sannsynlig tærer på deg akkurat nå. Gjør du en siste innspurt, vil sommerferien føles enda bedre.

Denne siste måneden definerer oss som studenter. Å komme seg gjennom en eksamensperiode er en bragd som fører deg enda et skritt nærmere den fremtiden du ønsker deg. Vi har alle vært gjennom en eksamensperiode før, og vi vet at det kommer flere. Likevel fortsetter vi, nettopp fordi vi vet det er mulig. Det kommer til å gå bra. Eksamen er rett rundt hjørnet, men det er også sommeren.

Lykke til, alle sammen!

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Martin Sorge Folkvord ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 986 94 091 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Adrian Brudvik nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 994 44 798

Kulturredaktør Live Vedeler Nilsen kulturredaktor@studvest.no Telefon: 481 80 491

Annonser Ole Eivind Osestad-Røvik daglig.leder@studvest.no Telefon: 473 51 294

Foto- og layoutredaktør Lene Risholt Thorbjørnsen fotoredaktor@studvest.no Telefon: 901 84 559

Grafisk utforming Marte Teigen

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Ole Eivind Osestad-Røvik daglig.leder@studvest.no Telefon: 473 51 294

Illustratører Vetle Nes O`Shaughnessy Antoinette Mowinckel Nilsen Marte Fredrikke Skarstein Trine Louise Ween Victoria Grace Trine Helen Sejrup

Fotojournalister Toril S. Apelthun Ingrid Kvåle Faleide Tore H. Thiesen Jasmin Hohmann Jacob Knagenhjelm Beate Felde Adrian Grindbakken Marie-Luise Deike Kulturjournalister Kristoffer Westergaard Johanne Mikkelsen Espeland Janne Merete Bøyum Synne G. Hammervoll Iselin Grotle Loe Camilla Mjøen Lien Nanna Skram Erik Aasebø Siren Gunnarshaug

Nyhetsjournalister Erlend Otterå Gunnhild Sofie Vangsnes Stine Christensen Linnea Skare Oskarsen Steinar Timenes John Trésor Mukaaya Adrian Netteland Bjørn Vilberg Karoline Skarstein Johanne Marie Sletten Sara Kjørum Susanne Wikborg Harald Christian Hoff English section Erin Gallagher Leonidas Vyzas Pauline Noll

Bull Young – Neil Young Madam Felle, 2230

Quiz Café Opera, 1900

Kvarteret, 2000

Divin’ Ducks

Madam Felle, 2230

Eurovision Live

Ad Fontes, 1900

Quiz

Klosteret kaffebar, 1930

Quiz

Ad Fontes, 2000

Madam Felle, 2230

Bunad og Bobler

Café Opera, 1900

Quiz

Landmark, 2100

Silver Apples + Misty Coast

Garage, 2000

The Handsome Family

Grieghallen, 1700

Gullruten 2017

FREDAG 12:

Nobel Bopel, 2000

Møhlenquiz

Litteraturhuset, 1900

Møhlenquiz

Quiz

Café Opera, 2100

Bergen Kino, 19. mai

Alien Covenant

Bergen Kino, 12. mai

Sieranevada

Bergen Kino, 12. mai

De første skal bli de siste

Bergen Kino, 12. mai

Danserinnen

Bergen Kino, 12. mai

DRIB

Bergen Kino, 10. mai

King Arthur: Legend of the Sword

FILM:

Kvarteret, 2000

Quiz

Litteraturhuset, 2030

LittQuiz

Bergen Offentlige Bibliotek, 18.30

Samtale om sentrum-periferi Frank Aarebrot, Ola Grytten

HUFF, 1900

Full Metal Jacket

TYSDAG 23:

Café Opera, 2100

Quiz

Grand Terminus Hotel, 1900

Champagnesmaking med Henriot

MÅNDAG 22:

Galleri Langegården, til 11. juni

Ørnulf Opdahl

Stiftelsen 3,14, til 4. juni

Siri Hermansen – Dreaming in the Stone-bed Valley

Stiftelsen 3,14, til 4. juni

Judy Price – White Oil

UTSTILLING:

Den Nationale Scene, til 24. juni

Familien som kunne snakke om alt

Den Nationale Scene, til 23. august

Engler over Møhlenpris

Den Nationale Scene, til 20.mai

Jeppe på Bjerget

Den Nationale Scene, til 17. juni

Med Octavia på Teateret

Den Nationale Scene, til 20. mai

Danny og den store fasanjakten

SCENE:

SYNNE GRIMEN HAMMERVOLL

TID FOR FEST. Finn fram glitteret og vindmaskina, og få med deg heile Eurovision-veka på Fincken. Her viser dei både semi-finalane på tirsdag og torsdag, og den store finalen på laurdag. I tillegg blir det Eurovision-quiz på fredag.

FÅ MED DEG:

Nobel Bopel, 2000

Hectors Hybel, 2000

Verden i Bergen: Frankrike etter valget

Bone tomahawk

HUFF, 1900

Quiz

Carte Blanche, 1000

Workshop med Laura Bernasconi

Inside, 1930

Kalfar/Møblos/The Tidy Hobos

Kaféen, 2100

Apollon Bergen, 1200

Cornerteateret, 2000

Ibsens Dramaturgi i Skam

Hectors Hybel, 2000

MÅNDAG 15:

Quiz

Ricks, 2100

Tandem

Edvard Grieg Museum Troldhaugen, 1800

Klubbkveld med Hans Magne Skard Bakgårdsmarked

Ad Fontes, 2000

Konsert: Edvard Grieg i England

Hulen, 2000

TORSDAG 18:

Chagall, 1900

Quiz

SUNDAG 21:

Twintoulose

Nobel Bopel, 1600

Torsdagsrock: Lyden fra øvingslokalet spesial

Madam Felle, 2000

Trygve Skaug

Midge Ure

Vaskeriet, 1000

SUNDAG 14:

Garage, 2100

Nasjonaldagsdisco

Up & Coming: Cheeky + Shuffle Baby

Det Akademiske Kvarter, 2100

Bare Egil Band

Bakrus, Børek og Banditter

Lysverket, 1800 Victoria Cafe og Pub, 1200

Ricks, 1200

Matassa

Bergen Offentlige Bibliotek, 1700

Hva er greien med sosiale medier?

Bunadsrave

Fincken, 2100

LAURDAG 20:

Cornerteateret, 2200

Quiz

Inside Rock Cafe, 2200

Madam Felle, 2000

TORSDAG 11:

Vibbefest

Ricks, 2200

Absolute 90s

Rockovery

ONSDAG 17:

Hulen, 2100

Den store 16. mai-festen

Cornerteateret, 2000

Evans Jazz Club, 2000

Eurovision Song Contest 2017

Astrosaur + Monstereo

Vaskeriet, 2200

La det svinge oj oj

Bahia

Granbar: Jakob Ogawa + Mata Wawa

FREDAG 19: Landmark, 2100

Ricks, 1800

Standup + Brannkamp

TYSDAG 16: Silent Disco

Kammerdrops: Klassisk på Møhlenpris

LAURDAG 13:

Nobel Bopel, 2000

Det Akademiske Kvarter, 2000

Poesiaften «Frø»

ONSDAG 10:

10. Mai – 23. Mai

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen