Page 1

MONSTERET PÅ DRAGEFJELLET. Det angriper deg når du går forbi medstudentene i lesesalen og ser at de ligger 100 sider foran deg. Det lusker rundt hjørnet når du skal levere søknad til en praktikantstilling som stiller krav du ikke kan innfri. KOMMENTAR SIDE 3

LI SH CO N TE N T O N G PA E

NYHET SIDE 8

MAGASIN SIDE 11 - 13

10

KULTUR SIDE 18

EN

BAR OG LESESAL VEGG I VEGG

ONSDAG 15.3. Nr. 5, 2017 Årgang 73 studvest.no

G

STUDVEST MAGASIN SIDE 13 - 15

URIMELIG KALD SIB-MAT

KNOCKOUT PÅ EKSAMENSANGST

Foto: LENEA SKARE OSKARSEN / ADRIAN GRINDBAKKEN

NSO? Bare 8 av 50 spurte kjenner til organisasjonen som alle studenter betaler penger til.

SIDE 4


2

15. mars 2017

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden på Vestlandet.

Ansvarlig redaktør: Martin Sorge Folkvord

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Live Vedeler Nilsen

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Adrian Brudvik Foto- og layoutredaktør: Lene Risholt Thorbjørnsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

NSO representerer 230 000 norske studenter. Men hvordan kan man representere noen Foto: JAN WILHELMSEN / UIB

som verken vet at organisasjonen finnes eller hva den gjør?

— Det er nok tilfeldig, ja.

Foto: NORSK OLJE OG GASS

I ledergruppen til Høgskulen på Vestlandet er det perfekt kjønnsbalanse: syv kvinner og syv menn. Rektor Berit Rokne forteller at det ikke har vært en bevisst satsing fra høgskolens side, men heller er et resultat av hvem som hadde lederstillingene ved de gamle høgskolene før sammenslåingen. (KHRONO)

– Veien til olje og gass kan kanskje se kronglete ut, men faktum er at den kan vise seg å være god.

Foto: NORGES BANK

Øyvind Knoph Askeland, informasjonssjef i Norsk olje og gass, mener studentene ikke skal gi opp oljenæringen helt ennå. Han viser til prognoser som sier at det vil bli 22 000 nye stillinger i næringen mellom 2018 og 2020. (STAVANGER AFTENBLAD)

Norsk studentorganisasjons største problem Hvert år gir studentene i Ber­ gen til sammen rundt to mil­ lioner kroner til Norsk stu­ dentorganisasjon (NSO). På tross av at en så betydelig andel av ­semesteravgiften går dit, kan du i denne utgaven av Studvest lese at bare åtte av 50 bergensstudenter kan svare på hva NSO faktisk driver med. Siden undersøkelsen skjedde på Nygårdshøyden, er det ri­ melig å anta at vi stort sett pratet med studenter ved Uni­ versitetet i Bergen. Men dette stemmer også overens med helhetsinntrykket vi har fra resten av studentbergen. Og vi snakker med mange studenter. Bare for å avklare det: Dette er ikke en moralsk pekefinger mot studentene med beskjed om at de må følge mer med. Studentene bryr seg om det de opplever at angår dem og det som virker nær dem i hver­ dagen. At studentene ikke kjenner til NSO, er enten en konsekvens av at sakene or­ ganisasjonen kjemper for ikke virker viktige for dem eller

at de ikke vet at NSO faktisk kjemper for dem. Det må den nasjonale studentorganisa­ sjonen selv ta storparten av skylden for, samtidig som litt av ansvaret kanskje også ligger hos de som skal være mellom­ leddet mellom NSO og studen­ tene: oss, studentmediene. Men sakene NSO kjemper for er viktige for studentene. Hvorvidt vi får mer eller min­ dre i studielån sier det seg selv at angår alle studenter. Digital eksamen er også noe de fleste studenter vil si at er en opp­ gradering av studiet deres. Men også saker som ikke vir­ ker å direkte angå dem som studerer nå, har stor innfly­ telse på resten av livene deres: At alle, uansett sosial bak­ grunn, gjennom gratisprinsip­ pet skal ha lik rett på utdan­ ning, er blant fundamentene i den norske velferdsstaten. I en tid der dette prinsippet utfordres politisk, trenger vi en studentbevegelse­som tar kampen for å bevare dagens system.

Derfor er det synd at bare seksten prosent av studentene vet at det er blant tingene NSO gjør. For hvis du forsvarer gra­ tisprinsippet i debatt på Dags­ revyen, og påstår at du gjør det på vegne av alle studentene i Norge, har du langt mer tro­ verdighet dersom studentene som ser på faktisk kjenner deg igjen. Og om de ikke kjen­ ner deg som person, så er det en fordel om de i det minste kjenner til organisasjonen du representerer. Utfordringen går dermed til NSO. Lederne deres reiser mye landet rundt, og de anlednin­ gene bør de også bruke til å møte studentene. Stå på stand, delta på debatter ved campu­ sene. Fortell studentene hva dere gjør, sørg for at studen­ tene får et forhold til dere! Utfordringen går også til stu­ dentdemokratiene ved de ulike institusjonene. De er nemlig medlemsorganisa­ sjoner i NSO, og hvis de skal forsvare at de sender såpass mye penger til Oslo — penger

det hadde vært mye bruk for i studentmiljøet i Bergen — bør de ha en ambisjon om at stu­ dentene vet hva pengene går til. Studentdemokratiene har også bedre forutsetninger for å gjøre dette enn NSO, siden de holder til i Bergen og kan møte studentene året rundt. 24. til 26. mars går årsmøtet i NSO av stabelen. Her skal blant annet den øverste lederen for Norges studenter det kommen­ de året velges. Uansett hvem det blir, bør et mål være åpenbart, både for den som blir valgt som leder og studentpolitikerne som velger ham: Når de møtes til neste årsmøte om ett år, bør flere enn åtte av 50 studenter i Bergen vite hva NSO gjør.

Nestleder.

I denne utgaven av Studvest kan du lese om at maten på SiBs kafé på Studentsenteret er langt under den forsvarlige temperaturen. Men frykt ikke, SiB – vi kommer alltid til å spise tacobuffet på fredager, om den så holder minusgrader når den serveres.

Ikke alle jublet da Trumps reviderte innreiseforbud ble signert. Nå blir det ikke

lenge til det kommer nye rettssaker og nye protester.

– Ikke ta deg vann over hodet i form av for høyt lån. Det kan være et ­dilemma, så høyt som ­boligprisene har kommet.

– Det er unikt at alle ungdomspartiene er med, særlig i et valgår. Det gjør det lett for moderpartiene å si ja til dette kravet. 20 prosent av norske studenter skal bo i studentboliger i løpet av neste stortingsperiode, mener alle ungdomspartiene i Norge. Det faller i god jord hos NSO-leder Marianne Andenæs. (NRK)

Illustrasjon: VICTORIA GRACE

Foto: SKJALG B. VOLD / NSO

Sentralbanksjef Øystein Olsen har et klart råd til studenter som har tenkt seg inn på boligmarkedet. Han frykter at mange ikke tar høyde for at renta kommer til å stige i løpet av boligens levetid. (DAGENS NÆRINGSLIV)


STUDVEST

15. mars 2017

STUDVEST.no/meninger

3

Mitt navn er Dårlig Samvittighet. Jeg bor på Det juridiske fakultet.

En jusstudents bekjennelser SUSANNE WIKBORG Nyhetsjournalist

VETLE NES O’SHAUGHNESSY Illustratør

Du har kanskje sett meg. En av de pent kledde jentene som flørter med en kar i en nystrøket poloskjorte og dressjakke ved baren på Ricks. En av rugsprø- og avokadotilhengerne som fyller Dragefjellet på en solskinnsdag. Du har kanskje sett meg. Et av de selvkritiske, stressa og utslitte menneskene. Du har kanskje møtt vennene mine. De som blikker deg i det du går ut fra PSYK113-forelesning på Dragefjellet. De som snakker om skole i lunsjen og på fritiden. Du har kanskje møtt vennene mine. De som fyller lesesalene klokken 18.00 på en lørdag. Du har kanskje hørt om oss. De arrogante, kjedelige og strebende studentene som bruker formelle ord i en sosial sammenheng. De som higer etter kapital og suksess, etter makt og anerkjennelse. De som klager på en B eller feller en tåre for en C. Du har kanskje hørt om oss. Vi som lider av perfeksjonssyndromet. For det er nemlig slik at det å være en god jusstudent er en kunst. En god jusstudent må planlegge, være nøyaktig, reflektert, skjerpet, våken og konsentrert til enhver tid. Men kanskje viktigst av alt må en god jusstudent ha styrke. Styrke til å både bekjempe og motiveres av det store monsteret som regjerer på Det ­juridiske fakultet – den dårlige samvittigheten.

Den dårlige samvittigheten er monsteret som minner deg på at du ikke har lest nok og at kunnskapen aldri strekker til. Udyret som setter uoppnåelige krav til å lese et pensum som er langt mer omfattende enn det timene i døgnet gir deg tid til. Det angriper deg når du går forbi medstudentene i lesesalen og ser at de ligger 100 sider foran deg. Det lusker rundt hjørnet når du skal levere søknad til en praktikantstilling som stiller krav du ikke kan innfri. Beistet gror og blir

Trening i oldtiden

Kan du se for deg å ikke bestille gruppetimen din på SiB Trening på nett? Og i stedet måtte stå i ÉN TIME i kø? Sånn hadde studentene det faktisk i skikkelig, skikkelig gamle dager (2008). Men da bestemte SiB seg for å ta det drastiske skrittet over i interHver utgave tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

nettets verden. – Køproblemene er snart historie, sa daværende treningsleder på SiB Sentrum. Studvest nummer 1, 2008

større i takt med det ytre presset som konstant minner deg på at du skal prestere og være best. Det er monsteret som danser på dansegulvet på jussens utested når du tar en pils og skal ha det gøy. Den dårlige samvittigheten er monsteret som ligger ved siden av deg om nettene og minner deg på at du ikke er en god jusstudent. Jeg må innrømme at det er vanskelig å bekjempe og motiveres av den dårlige ­

samvittigheten. Så kanskje er det ikke så rart at vi ofte sitter igjen fortvila og overarbeidet når helgen står for døren. Eller at vi på en lørdagskveld er a ­rrogante og maktsyke når vi skjeller ut dørvakten på Ricks i det han ber oss om å ta en runde. Kanskje er det ikke så rart at vi drikker åtte kopper kaffe og er på lesesalen til helt uforståelige klokkeslett. Og at vi kler oss i en liten hest på venstre bryst fordi vi mentalt forbereder oss på et liv

Giftige Grønneviksøren

De som studerer nå husker neppe alt dramaet forbundet med forsinkelser i byggingen av studentboligene på Grønneviksøren. Men shit, det var drama, ass! Ett av tilfellene var dette, da det kom fram at mange års bruk som avfallsplass gjorde tomta til Grønneviksøren så giftig at den ikke kunne bygges på ennå. – Vi har ingen oversikt over hvilke tiltak som må iverksettes, sa SiB den gangen. Studvest nummer 2, 2009

i dress og buksedrakter på kontoret i 30. Etasje. Du har kanskje dømt meg. Og du har kanskje rett. Rett i at jeg er strebende, stressa og av og til arrogant. Rett i at det burde føles verre å være hangover enn å ha leseangst. Og rett i at jeg snart burde innse at avokado og rugsprø ikke gjør meg mett.


4

15. mars 2017

MITT UIB-APP PÅ VEI

• Til høsten kommer en app-versjon av studentnettstedet til Universitetet i Bergen (UiB). På appen skal studentene kunne ha oversikt over

oppgaver, se planlagte forelesninger og få meldinger fra undervisere. Det er firmaet Capgemini som skal utvikle appen, og UiB betaler dem i underkant av 500 000 kroner for oppdraget.

Foto: ADRIAN BRUDVIK

NYHET

STUDVEST

Studentene gir penger til «ukjent» organisasjon

MINDRETALL. De åtte studentene som er markert med grønt, svarte at de visste hva forkortelsen NSO står for. Etter å ha fått vite at forkortelsen står for Norsk studentorganisasjon, hadde ni en formening om hva NSO jobber med. Disse er ikke nødvendigvis de samme. Idéen til den grafiske utformingen i denne saken kommer fra Universitas

Visste du at du er med på å betale rundt to millioner kroner i løpet av et år til Norsk studentorganisasjon? 42 av 50 på Nygårdshøyden har ikke en gang hørt om organisasjonen. Tekst og foto: LINNEA SKARE

ls@studvest.no

Foto: ADRIAN GRINDBAKKEN

ag@studvest.no

Av de 550 kronene som studenter betaler i semesteravgift, går 32 kroner direkte til Norges Studentorganisasjon (NSO). I Bergen er det rundt 30 000 studenter. Det vil si at bergens­studentene betaler rett i ­underkant av én million kroner til NSO hvert semester. Men vet

egentlig universitetsstudentene hva denne organisasjonen er og gjør? Studvest spurte 50 tilfeldige studenter på Nygårdshøyden. Kun åtte av dem gjenkjente forkortelsen «NSO», og kun ni hadde en formening om hva ­organisasjonens oppgaver er — etter de fikk vite hva forkortelsen står for. – Mye som kan gjøres – Det er virkelig begredelige tall, og på ingen måte noe vi er fornøyde med. Men jeg tror at det er flere enn 16 prosent av studentene på UiB som kjenner til Norsk Studentorganisasjon, sier leder av studentparlamentet, Håkon Randgaard Mikalsen. Det er likevel mye som kan gjøres for å i større grad nå ut til studentene, hevder han. – Både vi på UiB, de andre medlemslagene og de som job-

ber sentralt for oss i NSO må jobbe for å øke engasjementet studentdemokratiet. For oss er det viktigste at studentene på UiB kjenner til Studentparlamentet, og hvis vi lykkes lokalt med det, tror jeg også at studentene vil få bedre kjennskap til NSO. Mikalsen håper at trenden vil endre seg i årene fremover. – Ifølge levekårsundersøkelsen for studenter (fra Statistisk sentralbyrå, journ. anm) øker andelen studenter som interesserer seg for eller har student­ politiske verv. Det er utrolig bra, og noe jeg håper vil fortsette også de neste årene. – Det er viktig for universitetsdemokratiet at studenter er engasjerte og deltar aktivt i å forme og utvikle sin egen institusjon. Det er med på å legge til rette for en åpen og kritisk diskusjon om hele virksomheten.

Og sammen med NSO dekker vi sektoren fra instituttnivå til Kunnskapsdepartementet, legger han til. – Vi kan alltid bli bedre Leder av NSO, Marianne ­Andenæs, forteller at det ikke er ukjent for organisasjonen at studenter ikke vet hvem de er. – Dette er en kjent problemstilling i studentbevegelsen, både for studentdemokratiene og for NSO nasjonalt. Hun forteller at det kontinuerlig arbeides med å bedre orga-

nisasjonens synlighet. – Det nasjonale hovedfokuset når det kommer synlighet, er mediearbeid og politisk ­påvirkning som bidrar til å gjøre de studentpolitiske sakene mer kjent, sier Andenæs. – Er NSO synlige nok? – Vi kan alltid bli flinkere i kanalene vi bruker, som for ­ eksempel studentmedier og­­ nasjonale medier. Vi har kommet­langt, men kan alltid bli bedre til å møte studenter gjennom sosiale medier og lokal deltakelse med medlemslagene.

NORSK STUDENTORGANISASJON (NSO) ●●

●●

●●

●●

NSO er en nasjonal interesseorganisasjon for 31 ulike studentdemokratier ved norske universiteter og høyskoler. Organisasjonen representerer rundt 230 000 studenter, som hver betaler 32 kroner i medlemsavgift. Det utgjør omlag 7 360 000 kroner. NSO har som oppgave å ivareta og fremme studentenes interesser og rettigheter, fremme engasjement for nasjonale og internasjonale utdanningssaker blant studentene samt å representere sine medlemslag. NSO er en partipolitisk uavhengig organisasjon.

Kilde: student.no


STUDVEST

5

15. mars 2017

BRANN PÅ FANTOFT

• Natt til 14. mars brøt det ut brann i en leilighet i studentbyen på Fantoft. Én leilighet ble kraftig skadet av brannen, og er ubeboelig.

Studenten som bodde i denne leiligheten vil bli tilbudt nytt sted å bo. Brannen ble raskt slukket av brannvesenet, og ingen studenter skal ha blitt skadet.

STUDENTER TYR TIL FORBRUKSLÅN

• En ny undersøkelse viser at 70 000 studenter har søkt om forbrukslån for å dekke sine utgifter. Norsk studentorganisasjon (NSO)

mener dette viser at studentene får for lite penger i studielån, og at støtten bør økes. (E24)

VIL GJØRE DET VANSKELIGERE Å BLI SYKEPLEIER

• Problemer med feilmedisinering gjør at regjeringen ønsker å skjerpe kravene til mattekarakterer for de som vil bli sykepleiere. Det foreslås også å kreve karakteren 3 i norsk, og 35 skolepoeng fra den videregående skolen.

Tonje avbrøt utveksling etter to måneder

DRO HJEM. – Jeg hadde hørt om andre som hadde vært på utveksling og som omtalte det som «the time of your life», forteller jusstudent Tonje Hjelle, som avbrøt utvekslingsoppholdet sitt i Romania.

Da jusstudent Tonje Hjelle kom til Romania var det nesten ingen som kunne engelsk. Det førte til at hun reiste hjem. Tekst: STINE CHRISTENSEN sc@studvest.no

Foto: MARIE-LUISE DEIKE md@studvest.no

– Professorene visste ikke hvem jeg var, og nesten ingen av dem kunne engelsk. Det virket ikke som de var forberedt på å få noen utvekslingsstudenter. Det forteller Tonje Hjelle som studerer ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun valgte i fjor å dra på utveksling til Bucuresti i ­Romania. All undervisning på rumensk Før Hjelle dro til Romania hadde hun gjennom nettsiden til UiB fått opplyst at utvekslingsstudenter kunne få privatundervisning på engelsk, men at resten av undervisningen foregikk på rumensk. – UiB presiserte at de ikke visste hvordan det var, siden de

ikke hadde sendt noen dit tidligere, forteller hun. Hun valgte likevel å stole på opplysningene og dro alene til Bucuresti. Da hun kom til universitetet opplevde hun å få lite informasjon. – Det var en stor skole og jeg måtte lete meg fram. Jeg hadde fått fagene på forhånd, men all informasjon var på rumensk og jeg hadde klart å velge fag som overlappet hverandre, forteller Hjelle. Hun fikk til slutt beskjed av flere forelesere om at hun kunne levere et 20 sider langt essay på engelsk. – Da jeg spurte hva slags pensum jeg skulle bruke, ble jeg bedt om å bruke læreboken. Den var på rumensk. Hun forsøkte å skrive flere essay ved hjelp av Google translate, men forstod at hun måtte gi opp etter en måneds tid. Valgte å avbryte oppholdet Hjelle forstod tidlig at det ikke kom til å fungere, men ville forsøke å gjennomføre semesteret likevel. – Jeg prøvde alt jeg kunne. Jeg kunne valgt å reise hjem

den første dagen da jeg forstod at undervisningen ikke var på ­engelsk. Også det sosiale ble vanskeligere etter hvert. – Sosialt sett var det veldig bra i starten. Når skolen begynte ble det verre og de andre gikk tilbake til sitt. Det gikk bare nedover og jeg satt stort sett hjemme alene om kveldene og så på Netflix. Dette gikk utover humøret hennes og familien hjemme i Norge ble bekymret. – Jeg var selvsagt veldig skuffet, og var ganske langt nede. Foreldrene mine ble jo bekymret. Jeg snakket også med rådgiveren min ved UiB som ba meg om å komme hjem. Fakultetet hjemme var veldig greie og sa jeg kunne komme tilbake og begynne på det neste faget som ikke hadde begynt ennå. – Var det noe spesielt som gjorde at du bestemte deg for å dra? – Det skjedde ganske spontant. Jeg fikk nærmest et sammenbrudd en kveld og bestilte flybilletter til dagen etter.

Få avbryter utvekslingen Viserektor for internasjonalisering ved UiB, Anne Christine Johannessen, forteller at de ­generelt har god kontakt med universitetene de sender studenter til. – Vi kontakter alltid universitetet før studenten kan søke, og studenten mottar søknadsinformasjon fra vertsuniversitetet som inkluderer informasjon om fagtilbudet. Hun synes det er synd at Hjelle fikk en dårlig opplevelse. – Utveksling skal være en positiv og givende opplevelse når du er under utdanning. Det er trist og beklagelig at en av våre studenter har opplevd det motsatte. Hun forteller videre at det er svært få som avbryter utvekslingsoppholdet sitt. – Det er mellom null og fem studenter som avbryter utvekslingsoppholdet sitt hvert år, ­oftest to til tre. Det er i all ­hovedsak på grunn av egen sykdom eller sykdom i nær familie. Må ta opp et fag Til tross for den dårlige opplevelsen, er Hjelle fornøyd med oppfølgingen fra UiB.

– Den eneste konsekvensen dette fikk, er egentlig at jeg må ta det ene faget på nytt etter sommeren. Jeg vet at jeg ikke ville klart å bestå dersom jeg hadde blitt der, så da ville jeg vært nødt til å ta 30 studiepoeng på nytt. Hun etterlyser likevel bedre kommunikasjon mellom UiB og universitetet i Bucuresti. – De kunne ha sjekket om det fantes undervisning på ­engelsk. Jeg vil likevel ikke kritisere UiB ettersom de sa at de ikke var sikre. I ettertid har de også oppdatert informasjonen på nettsiden, svarer Hjelle. Viserektor Johannessen forteller at de vanligvis er raske med å rette opp dersom de ser at et universitet ikke kan tilby emner som passer deres studenter. Erasmusstudenter som avbryter oppholdet sitt kan søke om å få fritak fra å betale tilbake Erasmus-stipendet (som er 350400 Euro per måned, i tillegg til omlag 10 000 kroner i begynnelsen av semesteret). Så langt har UiB innvilget alle slike søknader som har en god begrunnelse.


6

15. mars 2017

STUDVEST

NYHET

Illustrasjonsfoto

Kan bli vanskeligere å få stipend

FATTIGDOMSFELLE? Regjeringen vurderer mulige endringer i reglene for å få omgjort lån til stipend. Studentledere frykter konsekvensene av det.

I stedet for at det skjer hvert semester, er det mulig at du i fremtiden først får stipend hvis du fullfører graden din. Det kan føre til økte forskjeller, mener studentledere. Tekst: SARA KJØRUM kjorum@studvest.no

Foto: TORE HAUKE THIESEN tht@studvest.no

Stortingsmeldingen «Kvalitet for kultur i høyere utdanning» kom tidligere i år. Kort sagt sier den noe om hvordan Kunnskapsdepartementet (KD) vil øke kvaliteten i norsk høyere utdanning. I meldingen kommer det blant annet fram at regjeringen vil vurdere å endre reglene for hvordan Lånekassen omgjør lån til stipend. I dag blir studielån gjort om til stipend etter hvert som du avlegger studiepoeng hvert semester du studerer. Regjeringen vil se på mulighetene til å endre ordningen, slik at du som

student ikke får omgjort lån til stipend før du har fullført bachelor- eller mastergrad (se faktaboks). – Treige studenter er et problem – Vi ønsker å vurdere ulike typer virkemidler som kan bidra til å øke gjennomføringen, sier statssekretær i KD, Bjørn Haugstad. Han mener lang gjennomføringstid og høyt frafall er en betydelig utfordring i høyere utdanning, og forteller at om lag en tredel av studentene ikke har gjennomført bachelor- eller mastergraden sin etter henholdsvis fem og fire år. – Vedvarende lav gjennomføring kan innebære en sløsing av ressurser, mener han. – Skaper fattigdomsfelle Leder av studentparlamentet ved UiB (SP-UiB), Håkon Randgaard Mikalsen, er kritisk til forslaget. Unge fra familier med dårlig råd er underrepresentert ved universiteter og høyskoler, og Mikalsen tror en stipendordning som dette kan bidra til å

forsterke forskjellen. – Det kommer til å bli mye dyrere å ikke fullføre utdanning, som kanskje vil påvirke hvor mange som søker høyere utdanning i utgangspunktet. En slik

Unneland mener også at det vil bli vanskeligere å være usikker på hvilket fag man ønsker å studere, fordi det vil bli en mye større risiko knyttet til å velge fag.

– Denne ordningen kan skape en fattigdomsfelle, hvor de som har mest behov for støtte under studietiden sitter igjen med byrder. Andreas Sjalg Unneland, student og SV-politiker

ordning kan derfor være med på forsterke sosiale skjevheter og sosial r­ eproduksjon, der de som kommer fra familier med lav utdanning og mindre penger ikke får samme mulighet til å studere som andre, sier han. Også SV-politiker og student Andreas Sjalg Unneland er kritisk. Han mener dette er en belønning for ressurssterke studenter som går hardt utover andre studenter. – Denne ordningen kan skape en fattigdomsfelle, hvor de som har mest behov for støtte­under studietiden sitter igjen med byrder.

Dyrt å ombestemme seg Også leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Marianne Andenæs, frykter at en endring kan føre til økte forskjeller. – NSO jobber for at alle studenter skal kunne ta høyere utdanning, uavhengig av sosial status. En ordning som øker ­låneandelen vil stride med dette, fordi studenter fra høyinntektsfamilier er mer tilbøyelig til å ta opp høyere lån enn andre studenter. Andenæs vil jobbe for at NSO får delta i prosessen hvor dette skal diskuteres. – For oss er det viktigste at

studentene ikke kommer dårligere ut i en ny type ordning. Vi ønsker alltid å være involvert når nye ordninger blir diskutert, slik at studentene ikke faller ut av prosessen. Tar høyde for negative virkninger Statssekretær Haugstad ser at det kan være mulige negative virkninger av endringer. – Disse vil bli vektlagt i vurderingen av hva vi skal gjøre. Han forteller også at en ­omlegging av støtteordningene vil ha en budsjetteffekt, og at eventuelle endringsforslag vil bli fremmet i statsbudsjettet.

DETTE SIER REGJERINGEN ●●

Regjeringen vil vurdere om konverteringsordningen kan innrettes på en måte som fremmer gjennomstrømning i større grad enn i dag, for eksempel gjennom insentiver til å fullføre hele bachelor- og/eller mastergrader […]

Kilde: Utdrag fra Kvalitetsmeldingen


STUDVEST

7

15. mars 2017

NYHET

Arkivfoto: THEA STEPHANSEN

UiB-studentene snegler seg gjennom studiet

TAR TID. 66.2 prosent av studentene ved UiB fullfører ikke studiet på normert tid. Dermed har universitetet den dårligste statistikken i Bergen.

Tall fra 2016 viser at studentene ved de ulike høgskolene i Bergen fullfører bachelorgradene sine atskillig raskere enn ved universitetet. Bare én av tre UiB-studenter klarer en bachelorgrad på tre år. Tekst: JOHN MUKAYA jm@studvest.no

I Stortingsmeldingen «Kvalitet for kultur i høyere utdanning» kommer det fram at Kunnskapsdepartementet vurderer å endre reglene for hvordan ­Lånekassen omgjør lån til stipend. Det kan føre til at studenter blir nødt til å fullføre en hel bachelor-eller mastergrad før lånet blir omgjort. Tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) ved Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) viser at studentene fra Universitetet i Bergen (UiB) er dårligst til å gjennomføre studiene på normert tid blant institusjonene i Bergen. På bånn Bare 33,8 prosent av dem som begynte på studiet i 2013 var ferdig i 2016. Dette er en nedgang fra 2015, da 35,8 prosent av studentene gjennomførte på

normert tid. – Det er en uønsket nedgang i gjennomføring som vi vil prøve å snu gjennom tiltak for bedre studentoppfølging og studentaktiv læring, sier viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal. Hun forteller at UiB ø ­ nsker å stimulere til progresjon i studiene gjennom mer studentaktiviserende lærings- og undervisningsformer, varierte vurderingsformer og mentorordninger. – Vi legger også opp til at studentene skal arbeide med fag gjennom hele semesteret, slik at de er best mulig forberedt til sluttvurdering for emnet. Kunststudentene best I den andre enden av skalaen kom det som tidligere var Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) best ut. Blant deres bachelorstudenter gjennomførte 68,6 prosent på normert tid. KHiB har nå fusjonert med UiB, og har blitt til Fakultet for kunst, musikk og design. – Vi er fornøyd med at 68 prosent av studentene fullførte­ på normert tid. Dette henger sammen med vårt opptakssystem som er basert på intervjuer og motivasjonsbrev, sier tidligere rektor ved KHiB og nåværende dekan ved Fakultet for kunst, musikk og design, Gerd Tinglum. Tinglum mener opptaks-

metoden gjør at fakultetet får ­ekstra motiverte studenter. – Når vi tar imot studenter deler vi dem inn i mindre grupper, der de får en introduksjon til studiemulighetene, blir kjent med fagstab og medstudentene. Det gjør at vi blir ekstra godt kjent med studentene, slik at vi kan følge med både på faglig utvikling og eventuelle utfor­ dringer som kan oppstå underveis. NHH, BI og HiB henger med Den tidligere Høgskolen i Bergen (HiB) hadde en gjennomføringsgrad på 57,6 prosent. HiB har nå vært gjennom en fusjon og er blitt til Høgskolen på Vestlandet (HVL). – Vi er tilfredse med at HiB lå godt over gjennomsnittet på landsbasis. Vi har gjennom flere år fokusert på gjennomstrømming, spesielt på ingeniørstudiet hvor det har vært ekstra utfordrende. Det er viktig at vi viderefører dette til HVL, sier utdanningsdirektør ved HVL på Campus Bergen, Kristin Ravnanger. Når det gjelder handelshøyskolene i Bergen hadde Norges handelshøyskole (NHH) og BI Bergen en gjennomføringsgrad med henholdsvis 58,2 og 43,2 prosent. Begge disse skolene er fornøyde med tallene. – Vi er rimelig fornøyde med

at 58 prosent av bachelorstudentene fullfører på normert tid - særlig på bakgrunn av at tallet var 38 prosent i 2012. I henhold til Studiebarometeret arbeider NHH studentene godt med studiene, sier rektor ved NHH, Frøystein Gjesdal. Han tror imidlertid at gjennomstrømningen kan økes ­ytterligere, blant annet fordi det ble innført en ny studieplan i 2015 som krever at studentene arbeider jevnere gjennom semesteret. Kommunikasjonssjef ved BI, Ole Petter Syrrist-Leite, mener det er viktig å innarbeide god studieteknikk fra dag èn. Dette

vil påvirke fullføringsgraden. – BI stiller fra første uke strenge­krav til progresjon. De som ikke jobber hardt og avlegger et visst antall eksamener i løpet av det første året får ikke fortsette videre i studiet. Han legger til at BI har et kontinuerlig fokus på både personlig og faglig veiledning gjennom kurs, samtaler og coaching. Gjennomsnittet på landsbasis er 44 prosent. NLA og Høyskolen Kristiania har ikke unike tall fra Bergen, og er derfor ikke tatt med i artikkelen.

Så mange fullfører en bachelor på tre år


8

15. mars 2017

STUDVEST

NYHET

Bakterievennlige forhold i SiB-kantinen Noe av maten som selges i SiB-kantinen på Studentsenteret holder temperaturer som bakterier vokser best i. Verken Mattilsynet eller kantinesjefen selv hadde godkjent slik mat. Tekst: STEINAR TIMENES st@studvest.no

ADRIAN BRUDVIK

ab@studvest.no

Grunn til å stille spørsmål – Hvis den varme maten som serveres er under 60 grader bør man begynne å stille spørsmål, sier seniorinspektør Margrethe Wold fra Mattilsynets distriktskontor for Bergen og omland. Hun forteller at dersom Mattilsynet hadde målt så lave temperaturer på ferdig stekt mat, ville de spurt kantinen om hvor lenge maten hadde ligget ute. Det er en av faktorene som Mattilsynet tar med i vurderingen av om maten er trygg eller ikke. – Det er en vurdering av tid og temperatur. Dersom vi antar at maten har stått ute lengre enn to timer, ville vi gitt omsetningsforbud på den aktuelle varen. Ifølge Wold trenger de fleste matforgiftningsbakterier å vokse i omtrent to timer før de blir mange nok til å kunne gi sykdom. Studvest observerte ikke hvor lenge maten sto ute før målingene. – Men det vil uansett være en dårligere opplevelse for kunden om maten ikke er så varm som man forventer, understreker Wold.

Foto: STEINAR TIMENES

På Studentsenteret er SiB-kantinen storleverandør av mat til studentene. For å å drive ­restaurant på denne måten, er kantinen pålagt å følge bestemmelsene Mattilsynet gir om håndtering av mat. I disse bestemmelsene står det blant annet at varm mat som omsettes skal «gis en varmebehandling som er tilstrekkelig for å hindre mikrobakteriell vekst, og deretter holdes ved 60 grader celsius eller høyere». Altså skal varmmat holde minst 60 grader når den legges på fatet ditt. Studvest har de siste tre ukene foretatt flere stikkprøver (se faktaboks) av temperaturen på maten. Flere av prøvene har vist resultater under 40 grader, langt under Mattilsynets anbefalinger.

39 GRADER. Dette er én av flere lave målinger som har blitt gjort i SiB-kantinen.

– Feil kan skje Kjøkkensjef i kantinen på studentsenteret, Eli Hovdenak, bekrefter overfor Studvest at de jobber for at maten skal holdes over 60 grader. – Vi har målt temperaturer så lavt som ned til 36 ºC. Hva er din kommentar til det? – Det virker veldig rart. Noe er jo feil, slik skal det ikke være. Vi har veldig gode rutiner her, så det må være noe spesielt med den dagen dere målte. – Dette er ikke et enkelttilfelle, vi har målt temperaturer over flere uker. – Nei, nå vet jeg ikke helt hvilket måleutstyr dere har brukt. Hovdenak forteller videre at feil kan skje siden det er så mange mennesker involvert i

matserveringen. Hun avviser også at det er noe galt med serveringsstasjonene. – Men er det farlig å servere mat ved lave temperaturer? – Det er farlig hvis mat blir stående på 36 grader i vannbad. Fare for bakterievekst På Trygg Mat sine nettsider står det at bakterier formerer seg hyppigst ved 37 grader. Mattilsynet skriver på sine sider at bakterier vokser best mellom 25-40 grader, og at mat burde oppbevares kortest mulig tid i dette temperaturområdet. På spørsmål om hva kjøkkensjef Hovdenak ville gjort selv hvis hun fikk servert så kald mat, er svaret klart. – Da hadde jeg klaget på at

maten ikke holder god nok temperatur. – Er det vanskeligere å holde maten varm i buffet enn i vanlig servering? – Nei, det skal ikke være vanskelig å holde maten varm. Hvis maten ikke er varm nok, skal den ikke være der. Hovdenak har en klar oppfordring til hva studenter bør gjøre hvis de ikke er fornøyde med maten. – Hvis noen opplever feil med maten, ikke nøl med å ta kontakt. Den beste kritikken vi kan få, er når folk kommer ­direkte til oss. Da kan vi ta tak i problemet med en gang.

Studvest understreker at flere av målingene ga temperaturer som var godt over 60 grader. Måleutstyret er ikke så avansert som Mattilsynets, men flere av temperaturene har vært så lave at det ikke er tvil om at maten var for kald.

HVORDAN MÅLING­ ENE BLE GJORT ●●

●●

●●

En journalist kjøper mat fra enten buffet eller vanlig servering. En annen journalist sitter klar med temperaturmåler ved nærmeste bord, og stikker den så fort som mulig inn i kjernen av den varme maten. Fotografen tar til slutt et bilde av temperaturmåleren og maten så fort måleren har stabilisert seg på en temperatur.


KLUBB PÅ

KVARTERET HVER FREDAG

STJERNELOUNGE HVER LØRDAG

KLUBB


10

15. mars 2017

STUDVEST

ENGLISH

Dumpster diving: budgetting in Bergen

VARIATION. Anything from bananas to scooters can be found in the dumpsters outside Kiwi, Bunnpris and Rema near Fantoft.

An international student estimates to have saved 50 000 NOK during the last seven semesters, just by getting his food from the trash of supermarkets. Text: ERIN GALLAGHER

eg@studvest.no

Photo: MARIE-LUISE DEIKE md@studvest.no

Exchange students in Bergen are always wishing to find ways to save money. Some have discovered a clever, but odd way of combating the steep prices in Norway. The practice of dumpster diving, raking through shops’ trash for useful items, is becoming increasingly popular among foreign students. People go alone, or in groups, several times a week to hunt for items that are edible or salvageable. Christmas in a dumpster One student, who wishes to remain anonymous, has been ­

a dumpster diver for three and a half years. He claims he was hesitant at first, thinking it was disgusting, but quickly changed his mind when he saw all the things you can get. – It’s like Christmas. Sometimes I find enough to fill a whole kitchen table. In the past, I have found 10 kilos of salmon, 10 kilos of vegetables, sushi, cakes, bread, and chocolate. He also often finds bikes, which he sometimes polishes up and sells, and recently even a scooter. He states that he finds enough that he does not really need to shop in supermarkets anymore, unless he really needs something, as he finds enough to sustain himself from one to two dumpster trips per week. Along with some friends, they visit several dumpsters each time, with Kiwi, Coop and Bunnpris being more popular choices than Rema 1000 or Meny. – It’s usually not the best food, but it’s enough. I think I

have saved 50 000 NOK, maybe even more. Mostly the food is still in the containers from the shops, so they are relatively clean. Bad chicken = two weeks in bed He comments before a trip that «it’s good that it is cold tonight, because the food has kind of been in a fridge.»

they can’t really do anything. Some trash owners even know, but they leave trash unlocked so they must not mind. «Dumpster gentleman» According to him, flowers have to be thrown out after being on display for two days so he finds many roses; often between 15 to 20 bouquets per week. He

– I think technically it’s illegal. But we only had trouble once when Securitas came but they can’t really do anything. Anonymous dumpster diver

He issues a word of warning, however, on what foods to never take. – Chicken is the main problem. As soon as it is out of the fridge, salmonella can develop. I made that mistake once, and was in bed for two weeks. Another issue they face is the legality of dumpster diving. – I think technically it’s illegal. We only had trouble ­ once when Securitas came but

­ elivers these to whichever girls d want them. «I am the dumpster gentleman», he claims, and then asks if a dumpster diving trip would make a good date. Kate Vaanderbrak, a Canadian student, would likely not think so. – Dumpster diving is kind of gross and weird. I personally would never do it. Ever. Another avid dumpster diver, who also wishes to remain

anonymous, wonders about how moral the practice is. – If you have money, is it better to leave the food for those who need it? However, I never see homeless people at the dumpsters. When there is so much food, that surprises me. If they then aren’t taking food, why can’t we? I think what is needed is a better system where supermarkets don’t throw away as much food but give it to those who need it instead. He mentions that the amount of fruit and vegetables he finds is «amazing» for his vegan lifestyle. – If in the future I stay in Norway, my first investment would be a giant freezer to keep all the stuff I find fresh. Sometimes there are so many fruits and vegetables that you have to eat really fast before they go off. One time I found so many bananas I was eating four a day. I was so sick of them, eventually.


MED VERDEN FOR SINE KNYTTNEVER


12

BETTINA BOKSER BORT EKSAMENSANGSTEN KRISTOFFER WESTERGAARD Tekst

MARIE-LUISE DEIKE Foto

kw@studvest.no

md@studvest.no

Bettina Sollie Padoin har drevet med kickboksing i tre år. På den korte tiden har hun slått og sparket seg til medaljer i både Italia og Irland, men ute på gata knytter hun ikke nevene.

Lyden av tunge slag runger gjennom gangene i Bergens Kickboksings lokaler. En psykologistudent langer ut mot en sliten boksesekk inne i et av treningsrommene. – Hei, utbryter hun idet hun ser oss. Jenta iført boksehanskene heter Bettina Sollie Padoin. Hun har all grunn til å være fornøyd. For ikke lenge siden kom hun hjem fra turnering i Irland med både sølv og bronse i bagasjen. Tillatelsen til å bokse profesjonelt kom også til Norge for et par år siden, og Podein tror det kan føre til at flere velger å kaste seg inn i ringen. Bare én hjernerystelse Kickboksingmiljøet her i Bergen er ifølge Padoin veldig sammenknyttet, selv om begge parter, både vinner og taper, ofte ender opp med hovne ansikter ispedd et par tykke blåveiser. – Til tross for at det er en individuell idrett, så ser vi på oss selv som et lag. Bergen kickboksing er en gjeng som heier hverandre frem! sier Podein. – Er det ikke egentlig ganske farlig? Kan man ikke brekke­ bein og sånn? – Det er ikke så brutalt som folk skal ha det til. Man kan selvfølgelig skade seg, men det samme gjelder innenfor mange andre idretter. Det er flere leger til stede under kamp også, og vi gjør jo dette fordi vi synes det er gøy. Selv har hun heller ikke vært utsatt for noen alvorlige skader. – Bare én hjernerystelse og et brukket ribbein. Gull i Italia Sekker dingler fra taket og ved siden av oss står bokseringen. Den samme ringen som alltid ender opp med så mye blod på seg i slutten av boksefilmer fra USA. – Hvordan er det å møte motstanderen din i en slik ring? – Det er mye støy rundt, men slik føles det ikke. Når man er i kampmodus er det som om alt blir helt stille. Det var et stort publikum da jeg bokset finale i Irland, men alt man hører og konsentrerer seg om er coachens instruksjoner. Psykologistudiet er ikke for lettvektere. Det krever mye tid, men det har ikke satt en stopper for ambisjonene innen kickboksing. – Først vil jeg kvalifisere meg til NM. Jeg har ikke hatt anledning til å delta i kvalifiseringsrundene i år,

men neste år satser jeg på å klare kravene, sier Padoin. I juni i fjor reiste hun til Italia for å delta i World Cup, en turnering hvor utøvere fra ulike land møtes i ringen for å slenge uppercuts og sidekicks i hverandres retning. – I finalen møtte jeg en italiener, og underveis i kampen følte jeg at det kunne gå min vei. Det er det første gullet jeg har vunnet. Fight night, ikke street fight Thea Ness er en av de fremste utøverne Norge kan skilte med innen kickboksing. Navnet er derimot ikke like kjent som navnet på landets fremste bokser, Cecilia Brækhus. – Norge har mange gode utøvere internasjonalt innen kickboksing, men sporten får ikke like mye oppmerksomhet som MMA og boksing, sier Padoin. – Er det vanskeligere for kvinner å slå gjennom i en sportsgren som har vært så dominert av menn? – Jeg har ikke opplevd det slik. Utøvere som Næss og Brækhus har nok vært med på å gjøre kampsport tilgjengelig for alle. Etter at forbudet mot kampsport ble opphevet har også mulighetene åpnet seg her i studentbyen Bergen. To ganger har Bergen kickboksing arrangert såkalte «Fight-nights», proffkamper med publikumsplasser til salgs. Padoin ser også helst at folk veksler slag og spark innenfor kontrollerte rammer. I alle fall ikke på brosteinen i Bergens gater på sene lørdagskvelder. – Jeg har aldri brukt det i selvforsvar. Det er selvsagt litt slingringsmonn dersom man blir angrepet, men man skal være bevisst på at det egentlig ikke er lov, forteller hun. Bedøvelse mot eksamensangsten Studenter generelt er ikke fremmede for stress. Mangel på beroligende midler er det heller ikke, og flere har gått reseptens vei for å prestere bedre på eksamen. Padoin har derimot en noe annerledes tilnærming til studiene. – Kickboksing er en form for terapi. Fysisk aktivitet er viktig for at man skal ha det bra psykisk. Kampsport krever ifølge henne selv også mye fokus og konsentrasjon, i tillegg til at det gir en enorm mestringsfølelse. – Det høres kanskje rart ut, men jeg klarer å kon-

trollere eksamensangsten bedre på grunn av kickboksingen. I kampsituasjon må man jo passe på at nervøsiteten ikke tar overhånd, og det samme gjelder når man skal forberede seg til en viktig prøve.


13

– Det høres kanskje rart ut, men jeg klarer å kontrollere eksamensangsten bedre på grunn av kickboksingen. Bettina Sollie Padoin, kickbokser og psykologistudent

FOKUS. I ringen siler Bettina Padoin ut lyden av publikum. Alt hun hører er coachens instruksjoner.

– Når man er i kampmodus er det som om alt blir helt stille. Bettina Sollie Padoin, kickbokser og psykologistudent

KUN I RINGEN. Padoin sparker fra seg i ringen, ikke på gata.


14

Korrespondent Om STVG, BGO og patriotisme

KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

1

Quiz

8

Enhver quiz med respekt for seg er ledsaget av alkohol. Hvor mange liter brennevin ble det solgt i Norge (på det legale markedet, vel å merke) i 2016? Du får 500 000 liters slingrinsmonn.

Sistnevnte ble født i regionen Toscana i Italia. Hvilken by, med tall i navnet, er muligens mest kjent i regionen, og attpåtil administrativt senter for regionen?

Hva er hovedstaden i Republikken Kina?

16

Vi holder oss i Asien: Hvilke tre land grenser Vietnam til?

2

17

3

10

18

4

Mer sport: Etter årets ski-VM, hvor mange VM-gull har Marit Bjørgen totalt? Intet slingringsmonn tillates!

11

19

Et av våre naboland har nylig tillatt likekjønnet ekteskap. Hvilket?

5

12

6

13

En skandaleomsust danske har signert for Rosenborg. Hva heter han, og fra hvilken klubb kjøpte trønderne ham? 2 poeng!

Den kanadiske byen Toronto hadde frem til 1834 samme navn som en engelsk by kjent for sin vikingfortid og bymurer. Hva var navnet?

7

Nevn ett år Michelangelo levde!

Hvem har komponert den episke filmmusikken til den første «Pirates of the Carribean»filmen? Hvilket sosialt medium som du garantert bruker mye ble nylig børsnotert?

Mer teknologi: Hva heter selskapet som søkemotoren Google er en del av?

Stavanger

15

9

Johnny Logan har vunnet Eurovision Song Contest litt for mange ganger. Hvor mange seire har han på samvittigheten, og hvor mange har Irland? Ett poeng for hvert riktig svar!

Av de tre store dagligvareaktørene i Norge, hvilken er den største målt i markedsandel?

MAGNUS EKELI MULLIS

Denne går til HF-leserne av quizen: Hva heter bergenseren som har komponert pianostykket med det snodige navnet «Bryllupsmarsj til Sveinung»? Om det er Sveinung Rotevatn stykket er komponert for, vites ikke. Men hvilket parti representerer UiB-alumnen? Hvilken idrett forbinder du André Greipel med?

20

Vi avslutter i det som akkurat nå er verdens største sitcom, nemlig USA. Hva heter Obamas tidligere arbeidsminister som nylig fikk den utakknemlige jobben med å lede det demokratiske partiet?

Og nå tekno: Hvilken artist sto bak den episke teknolåten «Sandstorm»?

14

Hva heter NRK-programmet som er ledet av Emma Clare?

Svar: 1: 3,1 millioner liter. 2: Norgesgruppen. 3: Nicklas Bendtner, Nottingham Forest. 4: Hun har 18 gull. 5: Finland. 6: York. 7: Født 1475, død 1564.

8: Firenze. 9: Johnny Logan har 3, Irland har 7. 10: Hans Zimmer. 11: SnapChat, gjennom moderselskapet Snap Inc. 12: Alphabet. 13: Darude. 14: «Innafor».

15: Taipei. Fyll på med kaffe i koppen om du svarte Beijing, det er hovedstaden i Folkerepublikken Kina. 16: Kina (folkerepublikken, altså), Laos og Kambodsja. 17: Harald Sæverud. 18: Venstre. 19: Sykling. 20: Tom Perez.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Likesinnet 11:00 Skumma Kultur 12:00 Livets skole 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Offside (R) 22:00 Landet ditt (R) 23:00 Kinosyndromet (R)

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sånne som oss 11:00 Harscore 12:00 I Grevens Tid 13:00 Klassisk avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Kapitalen (Radio Nova) 22:00 Skumme Kultur (R) 23:00 Den beste timen (Radio Nova)

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Banal Politikk 11:00 90-tallsbarna 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radio Teateret 13:00 Sinnekontroll 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Crossfade

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Kinosyndromet 12:00 Offside 13:00 Nesten kult 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Tights (R) 22:00 Kvegpels (Radio Nova) 23:30 Radioteateret (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Hummer og Kanari 11:00 Utenriksmagasinet MIR 12:00 Plutopop 13:00 Nyhetsuka 14:00 Underkonsesjonærer 21:30 Podcaster

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Et rikere sinn 11:00 Med Gandalf til Galaksen 12:00 Kroppslig 13:00 Brunsj 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Jentegarderoben (R)

De siste månedene har jeg befunnet meg i byen der tavlen som viser oljeprisen henger side om side med klokken. Byen der menneskene starter minst 40 prosent av setningene med «om» (om ikkje dårr e komla i kantinå i dag?). Regionen der arbeidsledigheten har vært stabilt høyere enn i resten av landet de siste to årene. Stavanger: oljeavhengig, stolt og nydelig. Jeg har vært stasjonert i den ledende ­regionsavisen Stavanger Aftenblad, som i likhet med resten av byen og bransjen forøvrig, har hatt noen tunge år. Resultatet, slik jeg opplever det, er at vi spiser kake. Masse kake! Når man har opplevd vanskelige­ tider, er hver eneste seier, om det så bare er en liten en, fortsatt en seier. Jeg overdriver neppe når jeg sier at vi spiser kake minst én gang i uken på jobb. Er det ikke at vi øker med 38 abonnenter i opplag, er det at noen skal gå av med pensjon. Det kan godt hende­at oljeprisen fortsatt er på rundt 55 og at aktiviteten på arbeidsmarkedet er laber, men jeg opplevde i alle fall praksisperioden som en fest. Som siddis bosatt i Bergen, må jeg støtt og stadig rykke ut mot bergensere, østlendinger og annet tjafs som rakker ned på byen min. Men da Stavanger, og da min egen avis Aftenbladet, flesket til med «Stavanger – Bergen 2–0» på forsiden, oppstod en real identitetskrise. På én og samme dag hadde Stavanger, foran nesen til bergenserne, rappet både Fornybarfondet og en Michelinstjerne. Siddisene frydet seg på bekostning av rivalene i Hordaland, og beskyldningene haglet frem og tilbake. Her har jeg på min hals forsvart Stavanger og prøvd å forklare hvor prekær og bloddryppende (nei, forresten, det var det Stordalen som sa) situasjonen i hjembyen min har vært, og er, i flere år. Men når noen endelig finner det for godt å gi oss fornybarflagget i den ene hånden og en saftig gullstjerne i den andre, svarer vi med skadefryd og provokasjon. «2-0». Jeg kjente ikke mine brødre og søstre igjen, og det var på dette tidspunktet jeg fant ut at deler av hjertet mitt hadde blitt igjen i Bergen. Sannelig tok jeg meg ikke i å fortelle siddisene at de måtte vise litt klasse og ydmykhet overfor vestlandshovedstaden. Oi, der sa jeg det. Vestlandets hovedstad.

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Underholdning (R) 11:00 Sånne som oss 12:00 Samfunn (R) 13:00 so what 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Stafett er stafett (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Mens jeg skriver dette, sitter jeg på bussen nordover for de tre siste månedene av en fire år lang kjærlighetsballade i Bergen. Til Åsane, Sandviken, Møhlenpris, Loddefjord, Fyllingsdalen, Landås, Nordnes og Paradis. Til prosesjon på 17. mai og høylytte tjuagutter med trommestikker. Der ingen bryr seg om Oslo og «2-0». Stavanger er kanskje hjemme, men Bergen har jammen tatt godt vare på meg også. Kjør!


15

EKSPONERT

ADRIAN GRINDBAKKEN Fotograf

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

«The most merciful thing in the world is the inability of the human mind to correlate all its contents.» – H. P. Lovecraft


16

Asiatisk svinerett Til under 50-lappen! Studentmat er spalten for deg som ikke er noen ­ekspert på kjøkkenet, men som gjerne vil lage litt mat selv. Rettene er tilpasset studentlommeboken, og skal ikke koste mer enn 50 kroner per porsjon.

DETTE TRENGER DU

LIVE VEDELER NILSEN Tekst og foto

ANTOINETTE M. NILSEN Foto

Finn en stor skål eller en bolle og ha melet og svine­ kjøttet oppi, sammen med en halv teskje salt og en halv teskje pepper. Bland det godt med hendene (som du selvfølgelig har vasket) slik at alle kjøttstrimlene er dek­ ket med mel. Hvis du vil ha ris eller pasta ved siden av, kan det være lurt å sette på en gryte med kokende vann og salt, så det blir ferdig cirka samtidig med kjøttretten din. Finn fram en stekepanne og ha godt med olje oppi, minst en desiliter. Sett den på platen, og sett platen på middels pluss varme. Når oljen begynner å bli skikkelig varm, har du det melete kjøttet oppi pannen og steker det til det er brunt og fint på alle sider. Så skrur du av platen. Finhakk hvitløk og ingefær. Du kan godt raspe det eller ha det i en hvitløkspresse hvis du har det, men det går helt fint å hakke det med en kniv også. Bland hvitløk, ingefær og soyasaus i en skål. Hvis du har, kan du godt ta oppi litt honning også, eller litt sukker og sitron/lime for å få ekstra mye smak på retten. Hell blandingen over kjøttet i pannen, og sett platen på svak varme. Mens kjøttet varmes opp i sausen, hakker du opp bun­ ten med vårløk. Både det hvite og det grønne kan bru­ kes, men ikke det aller ytterste på begge sider! Ta to tredjedeler av vårløken oppi panna sammen med kjøttet og stek alt i et par minutter. Server kjøttretten med ris eller pasta, og dryss resten av den friske vårløken over tallerkenene. Pris per middagsporsjon: 41 kroner.

●●

400 gram strimlet svinekjøtt

●●

1 desiliter potetmel/maizenamel (du kan bruke ­hvetemel hvis du allerede har det hjemme)

●●

1 desiliter olje

●●

2 desiliter soyasaus

●●

1 klump fersk ingefær på cirka 2 centimeter

●●

1 bunt vårløk

●●

Salt og pepper

DETTE HAR DU HJEMME: ●●

Olje

●●

Bakepapir

●●

Salt

●●

Plastfolie

●●

Pepper

●●

Hvitløk


26.MAI-4.JUNI 2017 USFBERGENVERFTET

GRENI MISS TATI JOSHUA REDMAN TRIO

RALPH MYERZ & THE JACK HERREN BAND

SHOBALEADER ONE MOON HOOCH ELEPHANT9 + TERJE RYPDAL OUMOU SANGERÉ FRIDA ÅNNEVIK

HOWE GELB PIANO TRIO NOURA MINT SEYMALI BENDIK HOFSETH - IX PAAL NILSSEN-LOVE LARGE UNIT

JAN LUNDGREN - «A TRIBUTE TO JAN JOHANSSON» WESSELTOFT/BERGLUND/ÖSTRÖM HELGE LIEN TRIO

MONK’S CASINO CORONADO SEVEN IMPALE ROUND TRIP PEIRANI PARISIEN DUO CHRISTOPHER IRNIGER PILGRIM ØYVIND DALE SEXTET SIGNIFICANT TIME POST K

FESTIVALPASS I NATTPASS I DAGSPASS STUDENTRABATT PÅ ALLE BILLETTER!

Med forbehold om endringer. Flere artistnavn slippes fortløpende. Følg med på nattjazz.no

SHAN + ANDREA NIANE SLØTFACE + DEATH BY 30. MARS UNGA BUNGA 20. APRIL 120 ,170 ,-


15. mars 2017

KULTUR

STUDVEST

KUNST SKAL HJELPE TRAUMATISERT UNGDOM

• Gatekunstnerne Skurk og Mednøtt har dekorert veggen på Det psykologiske fakultet i forbindelse med fakultetets innsamlingsaksjon til

inntekt for arbeid med ungdom med traumer. Innsamlingsaksjonen har blitt en tradisjon som fakultetet planlegger å opprettholde i de kommende årene, ifølge arrangementets Facebook-side.

Foto: LENE R. THORBJØRNSEN

18

Psyk.fak-bar blir vegg i vegg med lesesal

DRITBRA. Studentene Vebjørn Arff og Alexandra Becker har sammen med resten av Kurerbar-PSF stått på for at lokalet blir en realitet. – Vi skal få det til, og det skal bli dritbra, sier Arff.

Studentene ved Det psykologiske fakultet får i mars nytt areal med lesesaler, infosenter og studentbar – vegg i vegg. Tekst: JOHANNE M. ESPELAND jme@studvest.no

Foto: TORE HAUKE THIESEN tht@studvest.no

Det er i dag et «studentlokale» ved de fleste av fakultetene ved Universitetet i Bergen (UiB). Ved åpningen av lesesaler og et ­infosenter i første etasje ved Det psykologiske fakultet, vil også psykologistudentene få sin egen studentbar. Den skal hete ­«Kurerbar». – Lokalet er et forsøk på et bindingspunkt mellom studenter på årsstudiet, bachelorstudenter, profesjonsstudenter, masterstudenter og professorer på fakultetet. Et sted man kan møtes og snakke om noe annet enn presset man møter på studiet, forteller internansvarlig Alexandra Becker.

Registrert som lesesal «Kurerbar»-lokalet er plassert i første etasje på det psykologiske­ fakultet – vegg i vegg med de nye lesesalene. Leder for Kurerbar PSF, Vebjørn Arff, forteller at dette er noe fakultetet har vært gode til å ta hensyn til. – Veggene her er støytette. Vi har faktisk stått her inne og skreket for å teste og få det godkjent. Støymessig skal det ikke være noe problem, sier han. – Det er jo offisielt registrert som en lesesal, så det er fullt lov til å sitte her med skolearbeidet på dagtid også, legger Becker til. Arff mener det er en fordel at studenter kan komme inn og ta en pause fra studiet og lesingen og kose seg. Plasseringen av det sosiale lokalet kan skape utfordringer, men fakultetsstyret er positivt innstilt til at dette skal fungere. – Vi ser litt utfordringer med at lokalet grenser til en stille ­lesesal og arbeidsplasser i Christiesgate 12, men studentene er selv opptatte av at dette skal fungere bra, så dette blir antagelig ikke noe problem, sier

fakultets­direktør Ragna Valen. Hun legger til at «Kurerbar» skal være studentarbeidsplasser på dagtid og studentsosialtareal på ettermiddag og kveld. Studentene er derfor innforstått med at de må følge reglementer deretter. – Vi kan ikke ha høy musikk

– Det har allerede vært tre forsøk på å få dette til, men det er først i år at det faktisk skjer, sier Arff. Han forteller at det har vært ulike grunner til at det ikke har skjedd før. – Blant annet hadde ikke fakultetet fått med seg at vi ­

– Studentene er skikkelig gira, og vi har allerede fått hundre frivillige som stiller opp for å jobbe i baren. Alexandra Becker, psykologistudent

før klokken åtte, for eksempel, for å respektere dem som sitter og leser i rommet ved siden av, sier Arff. Han forteller at studentene skal kunne sitte og forvente en viss ro i baren frem til klokken tre. Dermed er det mer en studentkafé enn en studentbar. Endelig fremgang Både fakultet og studenter har lenge hatt et ønske om å skape et sosialt miljø og bedre trivsel ved fakultetet. Etter lang tid ble svaret «Kurerbar».

gjerne ville ha alkoholservering i studentlokalet. Da satte fakultetsstyret en stopper for prosjektet. Til slutt gikk det likevel igjennom takket være vår forrige leder Ingrid. Ideen ble introdusert i 2014, men det var først til høsten 2016 at planene for «Kurerbar» ble konkrete. – Det var et lite styre den gangen og vi trengte et større styre for å få ting til å skje, derfor gikk det første året med til å finne folk som kunne være med i styret.

Arff forteller at baren i dag har et flott styre med engasjerte­ medlemmer som tør å jobbe. Store forventninger Studentene, og fakultetet for øvrig, er spente og positive til åpningen av lokalet, tror Becker. – Studentene er skikkelig gira, og vi har allerede fått hundre frivillige som stiller opp for å jobbe i baren. Bare dette viser jo at engasjementet er der, sier Becker. Baren er primært rettet mot studenter ved Det psykologiske fakultet, men styret håper likevel at lokalet skal være åpent for alle studenter ved UiB. – Det eneste problemet er at inngangen krever korttillatelse. Men vi har utrolig lyst til at det skal være åpent for alle ansatte og studenter som trenger å slappe­av etter en lang dag, sier Arff.


STUDVEST

19

15. mars 2017

NY KULTURMELDING

• Kulturminister Linda Hofstad Helleland har lagt frem planer om den første kulturmeldingen på 14 år. Dette er en samlet oversikt over status, mål og virkemidler for kulturpolitikken, og vil blant annet inneholde mål for fremtidens nasjonale kulturpolitikk. - Det er behov for en ny kulturmelding som kan danne grunnlaget for en mer overordnet politisk debatt om kulturpolitiske utfordringer i årene som kommer, sier Helleland til Bergens Tidende.

STIAN BLIPP-SHOW

• Stian Blipp-show er nå i full gang på USF-Verftet. Gjest i premiereshowet var Thomas Hayes (Skam-William), mens Datarock stilte som husband. Her fikk publikum i salen oppleve både tårer fra en rørt kjæreste samt å bli Facebook-stalket av programlederen selv, skriver Bergen Tidende. Det nye talkshowet går til 10. mai.

BSTV VIL HA EN BIT AV SV-KAKA

• Bergen Student-TV ønsker også å flytte inn i lokalene som er tiltenkt bar i bygget til Det samfunnsvitenskapelige fakultet. – Det

ville være dumt å ødelegge et allerede eksisterende TV-studio, sier daglig leder Elise Søfteland Iversen til Studvest. Eiendomsdirektør ved Universitetet i Bergen Even Berge kan ikke si hvorvidt BSTV vil få tildelt lokaler, men understreker at det uansett ikke er snakk om at barlokalet ville blitt mindre dersom BSTV får TV-studioet.

Også SV får studentbar

HER. Studentene ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet har lenge etterspurt en egen studentbar.

– Det er uheldig at det har tatt så lang tid, sier studentpolitiker. Tekst: ERIK AASEBØ ea@studvest.no

Foto: BEATE FELDE bf@studvest.no

– Slik det ser ut nå er det gode muligheter for at det blir studentbar på SV, men det gjenstår fortsatt mye arbeid, sier Nikolai Klæboe, nestleder i studentutvalget ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV). Klæboe forteller videre at studentutvalget har fått muntlig bekreftelse fra eiendomsavdelingen ved Universitetet i Bergen (UiB) på at det er satt av tre millioner kroner for ombygging av de nåværende undervisningslokalene i nulte etasje på SV til studentbar. Snart skal studentutvalget møte eiendomsavdelingen og fremlegge sine krav. – Hvilke krav vil dere stille til den nye baren i møte med

­e iendomsavdelingen? – Det er vanskelig for studentene å komme med noen konkrete krav på dette stadiet i prosessen. Vi jobber i samarbeid med eiendomsavdelingen for å kartlegge mulighetene og utfordringene ved lokalet. Det er fysiske begrensninger ved lokalet som vi ennå ikke har full oversikt over, forklarer Klæboe. Bekrefter planene Even Berge, avdelingsdirektør for eiendomsavdelingen ved UiB, bekrefter at det er satt av tre millioner kroner til studentbar på SV. – Baren blir en realitet hvis alle blir enige på neste møte, hvor vi skal gå gjennom endelig planløsning, sier Berge. Han forklarer videre at om alt går etter planen, vil arbeidet starte allerede i sommer, når medievitenskap og informasjonsvitenskap flytter ut av lokalene og over til Media City Bergen.

– Intensjonen er at baren skal stå klar før julen 2017, forteller Berge. Mangel på egnede lokaler Klæboe har sammen med prosjektlederen for studentbar ved SV, Marius Hagevik, jobbet for å få gjennomslag for prosjektet. – Hvorfor har det tidligere vært vanskelig å få gjennomslag for å bygge en studentbar på SV? – Hovedproblemet har vært at det ikke har vært egnede ­lokaler tilgjengelig for studentbar, og det var store utfordringer med de lokalene som tidligere ble vurdert i henhold til HMS, spesielt med tanke på nødutganger og takhøyde, forklarer Klæboe. Ingrid Christensen, leder for studieseksjonen ved SV, peker også på mangel på egnede lokaler som hovedårsaken til at prosjektet tidligere har vært vanskelig å gjennomføre. – Vi har ikke hatt egnede

arealer til studentpub tidligere. Vi så på mulighetene for å bruke studenthusene våre, men kombinasjon lesesal/pub er ikke opti­mal, forteller Christensen. Hun forklarer videre at nå som det har åpnet seg en mulighet i SV-bygget, håper man på en snarlig løsning. Siste fakultet som får egen bar Nylig fikk Det psykologiske fakultet (Psyk.fak) også sin egen bar, og etterlot seg samfunnsviterne som de eneste studentene ved UiB uten en bar ved sitt ­fakultet. – Det er uheldig at det har tatt så lang tid å få til planleggingen av en studentbar ved SV, mener Martha Rolland Jacobsen fra Sosialdemokratisk liste. Truls Einar Johnsen fra Det Andre Reelle Alternativ (DARA), mener også at det er på høy tid å bygge en studentbar på SV. – Det er flott at det nå planlegges, det er på tide. Men det

er dumt at det har tatt så lang tid og at SV blir de siste som får studentbar (det nye Fakultet for kunst, musikk og design ikke medregnet, ettersom de ikke har flyttet inn i bygget sitt ennå, red.anm.), sier Johnsen. Rommer opp til hundre personer Det er flere krav man må ta hensyn til før man kan rive ned veggene og begynne ombyggingen fra u ­ ndervisningslokaler til bar i nulte etasje på SV. – Det er viktig at lokalene får en egen inngang, samt at det er universelt utformet med heis­ adkomst, forklarer Berge fra ­eiendomsavdelingen. Med én gang prosjektet får en endelig bekreftelse, vil arbeidet med å skaffe frivillige til å jobbe i studentbaren begynne.


20

15. mars 2017

STUDVEST

KULTUR

Flere unge går for gjenbruksmote Ifølge daglig leder på Fretex blir studenter stadig mer opptatte av gjenbruk av klær. Mange bruker også ­apper og andre nett­ sider for å handle brukte klær til en overkommelig pris. Tekst: NANNA SKRAM skram@studvest.no

Foto: TORE HAUKE THIESEN tht@studvest.no

Thomas Stave studerer medie­ vitenskap ved Universitetet i Bergen, og har et godt øye for klær og miljø. Å kjøpe brukte klær er noe Stave mener har mange fordeler, og forteller at det er en god blanding av grun­ ner. Hovedtanken er å være miljø­vennlig. – Det er som oftest også bil­ ligere å tenke miljø. Men det hender selvfølgelig at fristelsen melder seg og jeg kjøper noe nytt, sier han. At han har kjøpt litt for mye nye klær i det siste kan Stave innrømme, men han mener det også har noe å si at årstidene holder på å skifte. – Jeg har heldigvis blitt flin­ kere til å kjøpe basisplagg som jeg kan bruke til mer. Jan- Erik Knudsen har vært daglig leder på Fretex i fire år, og markedssjef siden 2001. Han forteller om en klar økende andel av unge og studenter som handler hos dem, og som har et ønske om å finne unike gjen­ bruksplagg. – Mange går også etter sunne stoffer som ikke bare er laget av plast, og de fleste har nesten utelukkende med seg nett iste­ denfor å få plastposer. App som gjenbruksplattform Administrator og grunnlegger av gruppen «For jenter i Ber­ gen - kjøpe, selge, bytte!», Karo­ line Alicia Bratland, er enig i at å kjøpe brukte klær har blitt mer populært blant studenter i det siste. – Å selge brukte klær på nett, gjennom for eksempel vår side, er en fin mulighet til å være miljøvennlig med tanke på gjenbruk, og en måte å gjøre det lettere for folk å få tak i klær til en billig penge, sier hun. I dag har gruppen over 10 000 medlemmer. Student Stave har finansi­ ert kjøp av klær gjennom å ha en jobb på siden av studiet i til­

STALLTIPS. Moteentusiast og student Thomas Stave oppfordrer studenter til å holde jeansene sine unna tørketrommelen.

legg til stipendet. Han har flere tips til hvordan man kan handle miljø­vennlig og økonomisk. To av disse er å lage selv og å hand­ le på nett. En venninne har sydd en jakke til ham, og han har også tatt i bruk gjenbruksappen Tise. Appen gir deg mulighet til å legge ut bilder av klær og tilbe­ hør, og selge de videre til andre som vil benytte seg av gjenbruk til en overkommelig pris. En annen app i samme kategori er Letgo. – Jeg har solgt og kjøpt litt der. Et annet tips er at når jeg er i utlandet, går jeg nesten ute­ lukkende på vintage fordi det er veldig billig, i tillegg til at man kan finne skjulte skatter som ingen andre har. – Aldri bruk tørketrommel! Med en knapp økonomi som stu­ dent, har Stave klare tanker om hvordan man alltid kan føle seg bra likevel. Det å ha et par favo­ rittplagg mener han er viktig. – Da kan du bruke klærne nesten hver dag og style dem for­ skjellig, sier han. Stave forteller at han er flink å ta vare på klærne sine, og at dette er noe av det viktigste hvis man skal kunne beholde dem lenge og dermed være miljøvennlig. Han presiserer også at man aldri bør bruke tørketrommel. – Ikke vask de for mye, spe­ sielt jeans. Frysing fungerer mye bedre, og alle bakteriene blir drept. Hvis du vasker ødelegger du stretch og farge.

Tre trendy på Høyden – Hvor ofte kjøper du nye klær? – Tenker du økonomisk eller miljø­vennlig? – Hvordan finansierer du det? – Har du kjøpt mer eller mindre klær siden du ble student? – Hvor kjøper du mest?

Olav Eggestøl Økonomi ved NHH – Annenhver måned omtrent. Jeg får også mye klær fra kjæres­ ten min i form av gaver. – Begge deler, tror jeg. – Jeg tenker å skaffe meg en deltidsjobb, det hadde jeg før. Da gikk jeg også mye på Fretex og vintage-butikker, men nå fokuserer jeg på å bygge meg ­ opp en basisgarderobe. – Mindre. – H&M, Lot 333 og Pepper. Jeg liker veldig godt merket Norse.

Christine Chute Sosiologi ved UiB – Generelt i løpet av et år er det ikke mye når jeg er i Bergen og studerer, men når jeg er hjemme kan det fort bli to — tre ganger i måneden, kanskje. – I hovedsak økonomiske grunner. Det er dyrt å være stu­ dent, og man har ikke så mye å gå på. Jeg tør egentlig ikke å gå i klesbutikker, fordi da blir det ikke så mye penger til mat og andre ting. – Hjemme jobber jeg, og føler da at jeg kan unne meg litt. – Mindre. – Det er de typiske butik­ kene. Jeg prøver å gå på Fretex og liknende noen ganger også, men mest H&M og Bikbok også videre.

Thor Halvor Straume Musikk ved Griegakademiet – Ikke ofte. – Jeg kjøper bare klær hvis ting blir slitt eller jeg trenger noe spesielt. – Det blir de pengene jeg har til rådighet; litt penger fra spil­ lejobber av og til, og når de store stipendene i begynnelsen av ­semesteret kommer slår man litt på stortromma. Fretex hender, men jeg går alltid veldig målrettet frem når jeg skal kjøpe meg noe. – Jeg har aldri kjøpt så veldig mye klær egentlig. – Ikke noen spesielle. Jeg går i to butikker og ser etter det jeg trenger, etter det gidder jeg ikke mer.


STUDVEST

21

15. mars 2017

KULTUR

Sluttet på studiene for å satse på musikken

KLASSISK POP. Man blir veldig opptatt av hva som skal være den nye greien, men det var viktigere for meg å se tilbake på hvorfor jeg egentlig startet. Det hadde jeg nesten glemt, sier Didrik Thulin.

Didrik Thulin forteller om hvordan lidenskapen brakte ham vekk fra studiene og inn i musikken. Tekst: NANNA SKRAM skram@studvest.no

Foto: TORIL SUNDE APELTHUN tsa@studvest.no

Bergensmusikeren Didrik Thulin er aktuell med låtene «Used to your love» og «Leave me be» etter at bandet han var med i, WDSTCK, gikk hver til sitt nå nylig. Prosjektet er gjort i samarbeid Askjell Solstrand og Simen Hope, tidligere bandmedlemmer av WDSTCK. – Vi er veldig spente. Vi vet ikke hvordan det går før sangene er ute. Vi jobber sammen fremdeles, og det er veldig kjekt, sier Thulin. Låten «Used to your love» har Thulin og Askjell Solstrand skrevet sammen, og Thulin mener han har funnet tilbake sin originale sound som musiker. Thulin har tidligere ­ blitt remixet av Kygo, spilt med Lemaitre og vært i Urørt-finalen sammen med Solstrand og ­resten av WDSTCK. Solstrand på sin side har produsert og skrevet låter for Aurora, Sigrid Raabe og DePresno, for å nevne noen. – Jeg håper de som hører på innser litt ting i låten. Den hand-

ler om at nyforelskelsen går over og at ting blir tatt for gitt. Hvis det er noen som begynner å kjøpe blomster til kjæresten sin etter at de har hørt låten, er det veldig bra, forteller Thulin. — Må være uredd Made Management, som Thulin tidligere var under, har hjulpet dem med mye som er vanskelig i en oppstartsfase som gründere av et agent- og managerfirma. Han forteller at det er mange steder man kan tråkke feil og gjøre dumme avtaler som ser fine ut der og da, men som egentlig ikke er så gjennomtenkte. – Som helt nye i bransjen har man bare ikke nok info til å gjøre de riktige valgene. Made Management er «den gode faren vår», sier han. Dette er den første utgivelsen til Paperclip AS, som er Thulins eget selskap. Han har lært mye om de forskjellige stegene man må gjennom før en utgivelse­ , og mener at når det blir gjort slik, må man være uredd og klar for å selge hele pakken istedenfor å bare være artist. – Det å ha så mye innblikk i sitt eget prosjekt er bra, men også skummelt. Problemet er å få det på avstand, og av og til er det vanskelig å se det utenfra slik en annen ville gjort.

Takket nei til jobbtilbud Thulin studerte skipsfart og logistikk ved Høyskolen i ­ Sørøst­-Norge, samtidig som han holdt på med musikken. Etter dette fikk han jobbtilbud, men var usikker på hva han egentlig ville gjøre med fremtiden. Han forteller at valget var vanskelig, særlig med tanke på at hvis han valgte musikken, var framtiden uklar. Han visste likevel at det var nå eller aldri.

kvitteringer en måned før selvangivelsen skal inn. Selskapet hadde ikke vært så godt styrt hvis det var jeg som tok meg av det. Solstrand studerte musikkproduksjon på Høyskolen Kristiania. Før dette hadde han kun gjort låtskriving og komponering. – Det var den biten av m ­ usikk jeg aldri hadde rørt før fordi jeg følte det var så mye med studio

Hvis det er noen som begynner å kjøpe blomster til kjæresten sin etter at de har hørt låten, er det veldig bra. Didrik Thulin, musiker og musikkgründer

– Jeg takket pent nei til jobbtilbudet. Alle de rundt meg trodde det hadde klikket for meg. Å plutselig si at «jeg skal bli musiker», er ikke så veldig lett, sier han. Rema-pose full av kvitteringer At Thulin har studert økonomirelaterte fag mener han ikke har så mye å si for at han har klart å starte sitt eget selskap, «Paperclip AS». Det har han gjort sammen med to andre som har siviløkonomutdanning fra NHH, noe han mener har vært til stor hjelp. Så kan han selv konsentrere seg om «musikertankegangen» i selskapet. – Jeg er den personen som har en Rema 1000-pose full av

og produksjonsdelen. Det gikk heldigvis veldig fint, og jeg fikk veldig inspirerende lærere som jobbet her i studio. Etter å ha levert semesteroppgaven fikk han jobbtilbud i studioet til Made Management. – Jeg var nølende, og visste at jeg egentlig ikke var flink nok til å jobbe der på det tidspunktet. Likevel ble jeg ble såpass giret at jeg nesten har bodd her siden. Det var veldig stas! Å slutte på studiet og starte som produsent var også en ­utfordring, sier Solstrand. Han beskriver seg selv som at han var «den nye studionerden», og turde i begynnelsen ikke å spørre­de andre hvilke knapper han skulle trykke på.

– Det var da jeg og DePresno begynte å jobbe sammen at folk skjønte at jeg faktisk kunne brukes til noe. Vi brukte noen ­måneder på å finne sound, og da vi laget den første demoen til «Forever», begynte ting å skje. Stjernesamarbeid Solstrand presiserer at det er viktig å jobbe hardt hvis man vil ha muligheten til å leve av musikk. Han mener at den kompetansen som er blitt bygget opp i Bergen er unik, og at musikkmiljøene i andre byer ikke er like definerte. – For en som har lyst å ha musikk som sitt levebrød, er Bergen et veldig fint startpunkt, og en nydelig studentby generelt. Du må ikke studere musikk for å komme inn i det. Jeg har bare blitt dratt inn i det, og blitt her siden. Thulin sitt råd til andre som er lidenskapelig opptatt av andre ting enn det de studerer er klart: Det man velger å arbeide hardt for, vil automatisk gjøre at man får en kjærlighet til det, og da vil veien videre bli klarere. – Man har muligheten til å velge utradisjonelle yrker når man bor i Norge. Det å tørre å satse, er viktig. Du får det ikke til hvis du ikke prøver.


22

15. mars 2017

STUDVEST

ANMELDELSER

Se flere anmeldelser på studvest.no

Sterkt om NASA-pionerer må ha en egen kaffekanne for «fargede».

«Hidden Figures» Regissør: Theodore Melfi Sjanger: biografisk drama Året er 1961. Romkappløp, kald krig og segregering preger det amerikanske samfunnet. Historien i filmen «Hidden Figures» sentrerer seg rundt de tre afroamerikanske kvinnene Katherine Johnson (Taraji P. Henson), Dorothy Vaughn (Octavia Spencer) og Mary Jackson (Janelle Monáe), tre enestående intellekt i en verden hvor de både har feil kjønn og hudfarge. Særlig Katherine Johnson spiller en sentral rolle i en av de største bragdene i amerikansk romfartshistorie: Oppskytningen av fartøyet som gjør at John Glenn blir den første amerikanske astronauten som går i bane rundt jorden. Det var en begivenhet som fikk stor betydning for at Apollo 11 kunne lande på månen syv år senere. At dette utspiller seg i et rasesegregert Virginia som verken brydde seg om føderale myndigheter eller Brown v. Board of Education, understreker hvor grensesprengende det var at tre afroamerikanske kvinner fikk jobbe blant de skarpeste hodene i hele USA. Johnson, som den mest fremtredende av de tre, befinner seg i et arbeidsmiljø hvor hun må gå 800 meter for å gå på toalettet, samt

Skuespillerprestasjonene er av høyeste nivå over hele linja, med Kirsten Dunst, Jim Parsons og nylig Oscarvinnende Mahershala Ali i gode biroller. Kevin Costner skiller seg særlig ut som sjefen som ikke bryr seg om hudfarge, men kun om prestasjoner og det ekstreme presset på å slå russerne. Noen vil kanskje oppfatte filmen som en smule amerikansk, med den klassiske historien om underdogs som gjennom sitt banebrytende arbeid, jobber seg opp og frem til anerkjennelse. Dette er dog ikke tilfellet, da filmen etter min forståelse gir et meget godt og reelt bilde av den motbydelige og hyklerske rasepolitikken, som preget USA i en tid der landet skulle fremstå som det frie og «gode» alternativet i en bipolar verdensorden. Filmen ble nominert til tre Oscar, og det med god grunn. Det er en meget god skildring av en enestående og ukjent historie, som fort gjør at man for en gangs skyld kan droppe popcornet og «blockbuster-filmen» og se en god, gammeldags kvalitetsfilm. ADRIAN NETTELAND

Mill’s Women: an oscarless triumph «20th Century Women» Director: Mike Mills Genre: comedy/drama In 1979’s Santa Barbara, Dorothea (Annette Bening, breaking and warming our hearts, sometimes in the very same frame) tries to teach Jamie, her teenage son (Lucas Jade Zumann) what it takes to be a man. She is aided by Julie, the friendzoned boy’s sexually liberated bestie (Elle Faning), Abbie, a punk-lover version of Frances Ha (Greta Gerwig), and William, a typical father figure carpenter (Billy Crudup). Notwithstanding the fact that the aforementioned plotline is really just the film’s major subplot and the closest to austere Hollywood structure the film ever gets, this orbit of four characters around Dorothea’s mother figure never feels like a theatrical character study. More precisely, it never seems to be concentrated on the firstreading meaning of anything depicted onscreen: a house under construction could reflect Dorothea’s persistence to live by her own generation’s ideals, and Dorothea’s description of modern nightlife as «life-changing» could actually, coming from this specific character at that specific time and place of her life, mean «Life, changing».

ANBEFALT BOK

SIREN GUNNARSHAUG

This magnificent life portrait turns out to be more or less a separate portrait for each and every thing and person that exists in the portrayed people’s lives. The Academy Award for Original Screenplay went to your typical character-driven drama, but one of this year’s best screenplays, that of 20th Century Women, needs no awards to recognize the magnitude of its scope and its gently unravelling vision. LEONIDAS VYZAS

ALBUM

«Den hemmelige historien»

HUSMORSPORNO OG KILT. Du har kanskje fått med deg tvserien «Outlander» som har vært å finne både på Netflix og Viaplay? Strålende underholdning for deg som er fascinert av Skottland, glad i romantikk, drama og en god dose vakker natur. Men vil du ta steget videre, er bøkene hakket bedre. Diana Gabaldon er en veldig dyktig forfatter, og bøkene er ulidelig spennende. I tillegg er det god husmorsporno innimellom de mange hundre sidene også. Det skal ikke undervurderes. God lesning!

Early on, Abbie gives us the skeleton key to what would have otherwise seemed an enjoyable, yet irrelevant collage of places, moments, faces, and incredible 80’s music: she wants to take a picture of every object in her life, to create an abstract self-portrait. And this is exactly what this intelligently edited gem does: it paints people’s portraits not by typical character monologues and selfexploration, but by exploring the people, the places, the music of their lives.

The colors, the costumes, the music, and even the superbly coordinated acting altogether remind us that

BOK

«Outlander»

we are not watching just a story: we’re watching a story about specific people, of a specific era and age, in a specific place of earth. And yet, despite Mills’ obsession with getting us as close as possible to his characters’ expressions, this film never feels captive of these specific people’s deeply textured storylines.

«A/B»

HELT GRESK. «Den hemmelige historien» av Donna Tartt er en bok om seks studenters lidenskapelig interesse for faget gresk. Utforskelsen av gamle myter fører dem på en vei hvor det blir for sent å snu. Et drap og det psykologiske dramaet som utspiller seg i etterkant gjør dette til en roman du sent vil glemme.

ISLANDSK DRØM. Islandske Kaleo sitt debutalbum A/B, som kom ut i fjor, har det meste ein kan ønske seg. Frå vokalisten si mørke og røffe stemme til den stemningsfulle musikken, er dette låter ein kan drømme seg vekk i. Den har til og med ein låt på islandsk.

NANNA SKRAM

SYNNE GRIMEN HAMMERVOLL


STUDVEST

23

15. mars 2017

Apropos.

BAKSNAKK

Ja til konkurranseutsetting av korrektur «Leste idioten i det hele tatt gjennom artikkelen før den gikk i trykken?»

Mensendrama og russelåtkonspirasjon ved UiB Etter omfattende likestillingsproblemer ved Universitetet i Bergen kommer ekskluderingsminister og prominent studentpolitiker med forslag til løsninger. Det viser seg at opphavsmannen bak den kontroversielle russelåten som omhandler sex med trettenåringer, er en musikkstudent ved det nyopprettede Fakultet for god stemning. – Jeg var så lei av å lage såkalt «moderne musikk» – et sammensurium av ulyd som folk tror har en dypere mening, men som de egentlig syntes er helt grusom. Slik som de hadde på Samfunnet sitt åpningsmøte, sier han, og legger til: – Nå lager jeg i stedet sanger med ordentlig lyd, som er fullstendig blottet for dypere mening. Det er ikke russeguttene på Amalie Skram videregående skole enige i. – Låtene har massevis av dypere mening. «Jo nærmere null, jo trangere hull» trenger for eksempel ikke referere til alder. Anerkjente forskere mener at det refererer til lufttemperatur heller enn alder, sier en russegutt, som til høsten skal begynne på Det juridiske fakultet ved UiB, før han fortsetter: – Akkurat som at «små, trange og lette å fange» kan tolkes som en kommentar til pH-verdien i kvinnens underliv. Det siste ordtaket der har jeg forresten lært av pappa – han pleier å si det før han drar til Thailand med gutta. – Dekk deg til, kvinne! Hilsen ekskluderingsminister Statsråd og selverklært ikke-feminist Skyldfri Twisthaug ler hjertelig når hun blir konfrontert med kvinnenedsettende holdninger blant norske menn og unggutter. – Det er jo ikke guttenes feil, stakkars. Det beste kvinner kan gjøre for likestilling er å finne seg en skikkelig mann. Da er mye løst, sier hun.

På spørsmål om hva unge kvinner som ikke har en mann skal gjøre med holdningene som møter dem, foreslår Twisthaug å dekke seg til for å unngå uønsket oppmerksomhet. – Hvis man for eksempel tar et stort sjal og binder det rundt hodet og ansiktet under forelesning og seminar, slipper man nedsettende kommentarer, foreslår hun.

Det er faktisk ikke sunt med skrivefeil. De forpester språket og undergraver intelligensen vi mennesker liker å tilskrive oss selv. Så heia deg som røsker et par fyldige hårlokker ut fra hodeskallen i pur irritasjon hver gang et komma står feilparkert.

Vil innføre solidaritetsmensen Hårfjon McSnasen, leder for arbeidsutvalget ved Sp-UiB (forkortelse for langt og kjedelig navn på viktig og kjedelig studentorgan), melder om omfattende tiltak som skal iverksettes for å bedre holdningene blant mannlige studenter. – Vi skal blant annet nekte mannlige studenter å snakke på seminar. I tillegg vurderer vi solidaritetsmensen, sier McSnasen. Men på spørsmål om hva «solidaritetsmensen» vil innebære i praksis, blir han svar skyldig. – Så langt har vi ikke kommet ennå. Dette er selvfølgelig bare en resolusjon. Nå skal vi begynne med en utredning, som igjen skal føre til en ny resolusjon, før det kanskje blir noe av om en fem-seks år. Kanskje. Men da har kanskje gutter utviklet seg såpass at de får mensen helt av seg selv, sier McSnasen, mens han tygger tankefullt på en skive med nugatti.

Vi i Studvest har tatt lesernes frustrasjon til etterretning, og diskutert hvor destruktiv en slik slurvete holdning til rettskriving kan være for journalistikken. Det finnes mang en norsklærer med fritidsproblemer å ta hensyn til der ute. Ei heller har integriteten til et yrke med ubeskyttet tittel råd til å la slepphendte fingre angripe tastaturet. Så vi bestemte oss for å dytte korrekturlesingen opp igjen på pidestallen, der hvor den før i tiden tronte så stolt. Noe annet ville være et svik mot avisbransjens alltid like lojale leserskare.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

SV-leder Audun Lysbakken uttaler til VG at han er skuffet over ikke å ha klart å ta SV tilbake til gamle høyder på fem år. – Sånn er det, Audun. Også funksjonshemmede skulle ønske de var normale iblant, men må se seg slått av fyiske lover.

OMFORLADELS

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Martin Sorge Folkvord ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 986 94 091 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Adrian Brudvik nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 994 44 798

Kulturredaktør Live Vedeler Nilsen kulturredaktor@studvest.no Telefon: 481 80 491

Annonser Ole Eivind Osestad-Røvik daglig.leder@studvest.no Telefon: 473 51 294

Foto- og layoutredaktør Lene Risholt Thorbjørnsen fotoredaktor@studvest.no Telefon: 901 84 559

Grafisk utforming Marte Teigen

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Ole Eivind Osestad-Røvik daglig.leder@studvest.no Telefon: 473 51 294

Illustratører Vetle Nes O`Shaughnessy Antoinette Mowinckel Nilsen Marte Fredrikke Skarstein Trine Louise Ween Victoria Grace Trine Helen Sejrup

Hvor ofte har du ikke stilt deg selv det spørsmålet etter å ha lest ferdig en sak? Udugelige journalister som ikke kan skrive. Skrivefeil her og skrivefeil der. Hvor mange pils styrtet artikkelforfatteren før dette mylderet av feilstavelser gikk i trykken?

Fotojournalister Toril S. Apelthun Ingrid Kvåle Faleide Tore H. Thiesen Jasmin Hohmann Jacob Knagenhjelm Beate Felde Adrian Grindbakken Marie-Luise Deike Kulturjournalister Kristoffer Westergaard Johanne Mikkelsen Espeland Janne Merete Bøyum Synne G. Hammervoll Iselin Grotle Loe Camilla Mjøen Lien Nanna Skram Erik Aasebø

Nyhetsjournalister Erlend Otterå Gunnhild Sofie Vangsnes Stine Christensen Linnea Skare Oskarsen Steinar Timenes John Trésor Mukaaya Adrian Netteland Bjørn Villberg Karoline Skarstein Johanne Marie Sletten Sara Kjørum Susanne Wikborg Harald Christian Hoff English section Erin Gallagher Leonidas Vyzas Pauline Noll

I Studvest er det vanlig at én annen person, i tillegg til artikkelforfatteren, leser gjennom artikkelen før den går i trykken. Problemet er bare at når kun to personer skal sørge for prikkfri norsk, er det lett å begå blundere. Man kan risikere å snuble i vokalene, og plutselig er blodpøl blitt blodpul. Ja, det er fort gjort, sier jeg deg, å skrive om Trude Drevlands ordførerskjede… Dette bestemte vi oss for å gjøre noe med. Vi konkurranseutsatte korrekturarbeidet. Istedenfor at én person retter en sak, satte vi hele redaksjonen i sving. Hvem finner flest feil? Førstepremien: årsabonnement på «Språknytt», en premie som åpenbart virket motiverende. Halvhjertede søk etter skrivefeil ble til grundige undersøkelser som får regjeringens konsekvensutredninger om oljeutvinning i Lofoten til å ligne på skoleprosjektet til en fjerdeklassing. Så giret var vi på å vinne, at vi til slutt fant feil som ikke engang eksisterte. Vi begynte dessuten å rette på hverandres retting og det hele endte i et kaos av ikke altfor velartikulerte personangrep. Dessverre, til tross for en god tanke og iherdig innsats, må vi derfor meddele at kampen mot korrekturfeil enda ikke er vunnet. Men vi gjør i hvert fall så godt vi kan. Det får hårlokkene dine bare tåle. * Det er (såvidt vi kan se) én skrivefeil i denne teksten. Finner du den, vanker det finfin premie på deg (les: én utgave av «Språknytt» og en hyllest på Instagram). Henvend deg til ansvarlig redaktør for å heve premien.


Østre, 1900

John Olav Nilsen & Nordsjøen

Christie Café - Muséplassen 3, 1300

Grungforelesningen: Etter freden

FREDAG 17:

Nobel Bopel, 2000

Møhlenquiz

MadamFelle, 2100

Jack Vreeswijk (S)

Hulen, 2100

Electric Eye + supp. Himmellegeme

Det Akademiske Kvarter, 2100

The Modern Times

Østre, 1900

John Olav Nilsen & Nordsjøen

Det Akademiske Kvarter, 1800

Når fanger får litt frihet

Landmark Bergen, 0630

Klubb Frokost - morning rave #5

TORSDAG 16:

Ad Fontes, 2000

Quiz

Klosteret kaffebar, 1930

Quiz

Chagall, 2000

Damer i hiphop & MYRA live

MadameFelle, 2100

ConFusion - Release

Det Akademiske Kvarter, 2000

ImproBattle

Det Akademiske Kvarter, 1900

BFK: Come and See

Bergen Offentlige Bibliotek, 1500

Timbuktu samtale «… varifrån du kommer»

Landmark Bergen, 2000

BTlydsjekk Vibbefanger spesial

ONSDAG 15:

Det Akademiske Kvarter, 2300

Huslyden#2: Sigurd Lamark gjør Håkan Hellstöm Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Om Willy Dahl, av Willy Dahl, med Willy Dahl Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Torsdagsrock // Venner, Luli, Wingsuits Hulen, 2100

Teorikrise i økonomifaget Det Akademiske Kvarter, 1800

The use and the abuse of history national

Ingrid Olava - Bergen Live Sessions Lille Ole Bull, 1900

Big Brother: privatliv er oppskrytt Bergen Offentlige Bibliotek, 0830

Black Smokers – et nytt økosystem Det Akademiske Kvarter, 1700

En skog av blåsere Det Akademiske Kvarter, 2015

Quiz

Klubb KOK, 2130

Veldedighetsfest 2017// Piateed//Hedné

ONSDAG 22:

Kvarteret, 2000

Quiz

Mount i samarbeid med ASF pres.: Matilda & OMVR

Bergen Offentlige Bibliotek, 1930

Privatisering av helsevesenet profittjag eller gode krefter?

TYSDAG 28:

Café Opera, 2100

Quiz

Bergen Offentlige Bibliotek, 1800

Kino på Hovedbiblioteket

MÅNDAG 27:

Hectors Hybel, 2000

Quiz

Bergen Offentlige Bibliotek, 1000

DIY Musical Objects

SUNDAG 26:

USF Verftet, 2000

Urpremiere: Ikke som en svømmer

USF Verftet, 1900

Daniel Kvammen

Bergen Offentlige Bibliotek, 1600

Asylsøkjarane. Ein laiv for ti spelarar

Bergen Offentlige Bibliotek, 1000

DIY Musical Objects

LAURDAG 25:

Café Opera, 1900

Quiz

Det Akademiske Kvarter, 2100

Litteraturhuset, 2030

Hulen, 2100

Yto Barrada – Faux Départ KRAFT, til 19. mars

Tim Ekberg – Storm KRAFT, til 19. mars

Kjempen Bergen Kino, premiere 24. mars

Life Bergen Kino, premiere 24. mars Bergen Kino, premiere 24. mars

Mysteriet i Slack Bay

SIREN GUNNARSHAUG

Entrée, til 18. mars

Jenine Marsh, Lindsay Lawson – Dear Stranger

KRAFT, til 19. mars

Tone Saastad – Topografisk Landskap

Hordaland Kunstsenter, til 9. april Bergen Kino, premiere 24. mars

Dødsårsak Ukjent

Antonis Pittas – Road to Victory

Visningsrommet USF, fra 21. mars til 23. mars

Arctic Hysteria

Galleri Langegården, fra 18. mars til 30. april

Bergen Kino, premiere 24. mars

ChiPs - Crazy Patrol

Bergen Kino, premiere 17. mars

United States of Love

Bergen Kino, premiere 17. mars

The Belko Experiment

Kristin Dyb

Visningsrommet USF, fra 17. mars til 26. mars Bergen Kino, premiere 17. mars

Flora Metamorphic Skjønnheten og udyret

UTSTILLING:

Den Nationale Scene, 23. mars til 20. mai

Jeppe på Bjerget

Den Nationale Scene, til 17. juni

Med Octavia på Teateret

Ole Bull Scene, til 1. april

Hope, skulder, kne og tå

Den Nationale Scene, til 20. mai

Danny og den store fasanjakten

SCENE:

Bergen Kino, premiere 24. mars

Power Rangers

Bergen Kino, premiere 24. mars

Pingvinenes marsj 2

Bergen Kino, premiere 24. mars

Oskars Amerika

Bergen Kino, premiere 17. mars

Patriots Day

Bergen Kino, premiere 17. mars

Nenjam Marappathillai

Bergen Kino, premiere 17. mars

Moderne Kvinner

Bergen Kino, premiere 17. mars

Kvinne, Ukjent

Bergen Kino, premiere 17. mars

Ishavsblod

FILM:

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Falske Nyheter - en trussel mot ytringsfriheten?

ONSDAG 29:

Kvarteret, 2000

LittQuiz

Lumikide / supp. Atilla

FOR DEN SPREKE. Trenger du litt action i hverdagen? Fortvil ikke. Aktive Studenters Forening arrangerer helhus med BDSM/Fetish som tema. Er du en av dem som vil vite mer om kropp og fetishkultur, er dette det du bør bruke lørdagen din på. Herligheten vil foregå 18. mars på Kvarteret, og vil inneholde alt fra foredrag og demonstrasjoner til utstillinger og konserter. Jeg spår at det blir kleint i tillegg. Perfekt!

Klubb KOK, 2200

Klubb KOK pres. Kamelen 2x slippfest

FREDAG 24:

Nobel Bopel, 2000

Møhlenquiz

Universitetsaulaen i Bergen, 1200

Bergen Offentlige Bibliotek, 1200

UROM, Strømgaten 6, 1800

Foredrag med Void

Litterær Lunsj med Jørgen Jæger

TORSDAG 23:

Ad Fontes, 2000

Quiz

Det Akademiske Kvarter, 1800

Porno på godt og vondt

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Luksus-Lyttekveld: Electric Eye

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Filmer+ presenterer: I en bedre verden

Bergen Offentlige Bibliotek, 1100

Verdens poesidag

TYSDAG 21:

Café Opera, 2100

Quiz

MÅNDAG 20:

Hectors Hybel, 2000

Quiz

SUNDAG 19:

FÅ MED DEG:

ASF Klubb Presenterer: Disco Erotica

Det Akademiske Kvarter, 2200

KUUK

Hulen, 2200

Discobarts Aliens are Pablos too party

Det Akademiske Kvarter, 2100

ASF SUB pres.: Mayflower Madame + Kåte Klør

Det Akademiske Kvarter, 2000

Helhus: BDSM // Fetish

Det Akademiske Kvarter, 1900

StåOppJazz: Harald Lassen New Quartet

USF Verftet, 1900

Janove

Hulen, 1100

Vinyl mania Platemesse

Østre, 2000

Il Klangkveld Finale

LAURDAG 18:

Café Opera, 1900

Quiz

Hulen, 2100

Toxic Death + Obnoxious Remains

Landmark Bergen, 2000

Hvitmalt Gjerde Slippfest: support Romskip

Det Akademiske Kvarter, 2100

Einar Stray Orchestra + Marinius

15. - 29. Mars

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

Studvestnr 5 2017  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you