Studvest nr 2 2017

STUDVEST

5

1. februar 2017

MELDER UIB OG NHH TIL KONKURRANSETILSYNET

MINDRE JUKS PÅ UIB ENN UIO

– KRISE HVIS MAN INNFØRER KARAKTERKRAV

danningsmesse for videregående elever. — Hvis dette fører til færre besøkende for oss vil vi vurdere et erstatningssøksmål. Dette er misbruk av makt fra universitetets side, sier styreleder for utdanningsmessen, Eivind­Alstad. (BERGENS TIDENDE/KHRONO).

sammenligning med Universitetet i Bergen som hadde 30. 80 prosent av de som blir kjent skyldige i juks, får eksamen annullert og blir utestengt fra universitetet i ett eller to semestre. (PÅ HØYDEN)

utdanningen. Dette gjelder for grunnskolelærer trinn 1-7. – Innfører man firerkrav i norsk, matematikk og engelsk står man ikke bare overfor utfordringer, men en rekrutteringskrise, sier leder for Pedagogstudentene, Silje Maria Berntzen. (KHRONO).

hadde innført krav om karakteren 4 også i • Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole har blitt meldt • På Universitetet i Oslo har antallet studenter som blir anmeldt norsk • Hvisog regjeringen til konkurransetilsynet, siden institusjonene ikke var tilstede på en ut- for juks skutt i været. Det totale antallet juksesaker var 70 i 2016, til engelsk, hadde bare 1 av 4 studenter kommet inn på lærer-

betale mer

Snart kan studiesteder sette egne opptakskrav

MOTIVASJON. Karakterer gir det mest objektive målet på studenter, men måler ikke hvor motiverte de er, mener medisinstudentene Petter Schjoldager (til venstre), Thomas De Brito Jonassen og Snorre B. Severaas.

Regjeringen vil gi universiteter og høyskoler muligheten til å ta i bruk alternative opptaksmetoder, som motivasjonsbrev og intervjuer.

Tekst: ERLEND OTTERÅ eo@studvest.no

Foto: BEATE FELDE bf@studvest.no

Bergen taper på inflasjonen STØTTE GITT TIL STUDENTORGANISASJONENE I OSLO ●● ●● ●● ●● ●● ●●

2012: 10,4 millioner 2013: 11,15 millioner 2014: 11,7 millioner 2015: 12,2 millioner 2016: 12,8 millioner 2017: 13,2 millioner

søkte om mer, sier Reitan Jensen.

Den tidligere VT-lederen sier at hun tror det beste nå er å gå for en løsning der summen øker hvert år. Det var også anbefalingen hennes til etterfølgeren, Sverre Hartveit.

Regner med mer penger i år Hartveit er klar på at avtalen med samskipnaden kommer til å bli reforhandlet i løpet av året, noe han antar at kommer til å gi noe mer penger til utdelingen for 2018.

Om Velferdstinget går inn for en modell der summen øker hvert år, kan han ikke si før det er vedtatt av flertallet i tinget.

STØTTE GITT TIL STUDENTORGANISASJONENE I BERGEN ●● ●● ●● ●● ●● ●●

2012: 4,9 millioner 2013: 5,0 millioner 2014: 5,2 millioner 2015: 5,9 millioner 2016: 5,9 millioner 2017: 5,9 millioner

– De som sitter i VT nå har gitt uttrykk for at det har blitt vanskeligere når summen har vært lik de siste årene, så det er nok rimelig å anta at de også ønsker en årlig økning.

Til opplysning: - Studvest har vært i kontakt med SiB, som ikke hadde mulighet til å svare på spørsmål og henviste til VT-leder Sverre Hartveit.

- Studvest er blant organisasjonene som mottar støtte fra Velferdstinget i Bergen.

Det normale kravet for å komme inn på studier i dag, er at man har generell studiekompetanse.

Hvis det er flere søkere som oppfyller kravet enn det er antall studieplasser, er det karakterene som avgjør.

Riktignok finnes det unntak. For eksempel er det egne karakterkrav for faget norsk for hvis man vil inn på lærerutdanningen. Nå vil regjeringen gjøre det enklere for hver enkelt skole å innføre egne krav for å ta opp studenter til studier. Krav til fordypning i bestemte programfag eller alternative opptakskrav som intervju og opptaksprøver, nevnes som eksempler.

Fra før av må universiteter og høyskoler søke til Kunnskapsdepartementet hvis de vil innføre spesielle opptakskrav.

Dersom Stortinget går med på Regjeringens ønske, kan skolene innføre kravene på egenhånd.

— Bør kombinere krav

At det trengs alternative opptakskrav er noe medisinstudentene Petter Schjoldager, Snorre

B. Sæveraas og Thomas De Brito Jonassen er enige om. Til tross for at karakterer er det enkleste og mest objektive målet av studenter, mener de det bør kombineres med andre opptakskrav.

– Karakterer er et godt mål på hvor flink du er til å tilegne deg kunnskap. Men for eksempel motivasjonsbrev er bra for å se om studenten er motivert nok til å bli en god lege, sier De Brito Jonassen.

– Man kan også se på andre ting, som erfaring. Har man jobbet på et sykehjem viser det at man er interessert i faget, sier Sæveraas.

UiO diskuterer alternativer Viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen (UiB), Oddrun Samdal, forteller at å innføre motivasjonsbrev har blitt diskutert, men lagt på is fordi det er vanskelig å håndtere praktisk.

– Også intervjuer er diskutert på profesjonsstudiene psykologi og medisin, men fagområdene har ikke kommet med noen konkrete initiativ, sier Samdal.

Studvest har tidligere skrevet om Universitetet i Oslo (UiO), som har satt sammen en arbeidsgruppe for å se på alternative opptakskriterier til medisinstudiet.

Dekan ved Det medisinskodontologiske fakultetet på UiB, Nina Langeland, forteller at det kan bli aktuelt med en forsøksordning med andre opptakskrav på et medisinstudium, for

­ ksempel i Oslo, før det innføres e andre steder.

– Vi har ikke god nok dokumentasjon på at vi får flinkere helsepersonell dersom man endrer opptakskravene. Derfor har fagmiljøet diskutert å teste det ut et sted først.

Forening vil ha utredning En nøye uttesting av opptakskrav mener Eivind Valestrand er veien å gå. Han er leder av Norsk medisinstudentforening (Nmf), og mener en god legepraksis forutsetter flere egenskaper enn kun et høyt snitt fra videregående skole.

– Nmf er positive til utredning av ulike opptaksordninger. Hvis kravene skal endres, må det være et tydelig mål med endringen. Opptaksordningen må fortsette å være forutsigbar, og må ikke bidra til økte sosiale forskjeller, slik noen frykter ved intervjuer og motivasjonsbrev, sier Valestrand.

Vil styrke utdanningen Forslaget om å la skolene selv bestemme opptakskrav, følger med en større plan fra Regjeringen om hvordan kvaliteten i høyere utdanning kan forbedres. I planen legger Regjeringen vekt på at de ønsker et sterkere samspill mellom forskning og utdanning.

I tillegg vil Regjeringen at flere studenter skal dra på utveksling. I planen har de en målsetning om at 20 prosent av alle norske studenter skal reise på utveksling innen 2020.