Studvest nr 2 2017

SVIKTAR DEI DÅRLEGE. Gode formidlarar blir belønna for arbeidet sitt, men kva tener studentane på det om dei dårlege ikkje blir betre?

KOMMENTAR SIDE 3

STUDVEST MAGASIN SIDE 13 - 15

NYHET SIDE 6-7

KULTUR SIDE 18

MAGASIN SIDE 11 - 13

ONSDAG 1.2.

Nr. 2, 2017 Årgang 73 studvest.no

SAMFUNNET HARDT UT MOT UD

MANNEN BAK ISIS-GRAFITTIEN

KINA SPONSET NORSK STUDENT

Bergen taper på inflasjonen: Taper på inflasjonen:

Foto: TORE H. THIESEN

Bergen

Bergensstudentene får stadig mindre penger SIDE 4-5

Alt som rører seg studentbergen.no

2

1. februar 2017

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Martin Sorge Folkvord

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Live Vedeler Nilsen

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Adrian Brudvik Foto- og layoutredaktør: Lene Risholt Thorbjørnsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Foto: NSO / SKJALG B. VOLD

LEDER. At Utenriksdepartementet unnlater å stille til Samfunnet-debatt om våpeneksport, er

– Selv om tallene har økt de senere årene er de fortsatt lave, og vi ser at et stort flertall av studentene følger reglene.

Foto: TORIL SUNDE APELTUN

154 studenter ble tatt for juks ved UiO, UiB, UiA, NTNU og HiOA i 2016, noe Pål Adrian Ryen, nestleder i Norsk studentorganisasjon, synes er bra.

(Khrono)

– Nå er det teknologi som kommer inn i alle andre fag. Da er det viktig å ha en samfunnsfaglig forståelse for hvordan teknologi skaper endring.

Foto: TORIL SUNDE APELTUN

Erna Solberg mener ikke at humaniorafagene er ubrukelige i det moderne samfunnet. (Universitetsavisa)

– Kunnskap er ikke en vare som skal formidles og konsumeres.

Det er noe som oppstår og utvikler­seg når underviser­og studenter kommer sammen.

ille. Dessverre er det ikke første gang et departement ikke gir studentene den oppmerksom­ heten de fortjener.

Diffuse departement dreper debatten I denne utgaven av Studvest kan du lese om at Studentersamfunnet i Bergen forgjeves prøvde å invitere flere aktører til debatt om norsk våpeneksport. De fikk nei fra godt over 20 hold, deriblant Utenriksdepartementet (UD) og våpenprodusenten og -eksportøren Kongsberg Gruppen.

Først og fremst bør Samfunnet ha ros for at de tar opp et viktig og interessant tema. Å sette spørsmålstegn ved hvorvidt Norge har rett til å kalle seg en fredsnasjon samtidig som vi er verdens tiende største våpeneksportør, er betimelig.

Men så ble det ikke så mye diskusjon, da. Panelet besto av tre representanter som var sterkt imot våpeneksport, mens den ene som representerte «for»-siden kom fra det politiske partiet Liberalistene.

Partiet ble grunnlagt i 2014, og kan ikke akkurat bli kalt en politisk tungvekter – de kan tidligst ha en direkte innfly-

telse på samfunnet etter stortingsvalget i høst.

kvele debatten om våpeneksport.

Skal man diskutere politikk på en kritisk måte, bør enten de som vedtar politikken eller de som utøver den delta i diskusjonen. Aller helst begge.

I dette tilfellet var det altså ingen av partene som stilte opp.

Et departement skal være åpent og klart for å forsvare sine standpunkt når det blir stilt spørsmål ved dem. Hvis velgerne skal kunne ta en informert beslutning om hvem de ønsker å støtte ved stortingsvalget til høsten, er det ikke greit at departementet unngår å stille til en debatt som kan skape skape blest rundt et kontroversielt tema.

Det virkelig store problemet er Utenriksdepartementet.

UD begrunnet sitt manglende oppmøte med at bare utenriksminister Børge Brende og én av hans statssekretærer har våpeneksport som sitt ansvarsområdene. Dette er vanskelig å akseptere som gyldig grunn: At departementet som legger føringer for eksporten av varer for flere milliarder kroner bare har et fåtall personer som kan uttale seg om temaet, virker lite sannsynlig. Når begrunnelsen for ikke å delta fremstår såpass søkt, er det forståelig at professor Frank Aarebrot mener at det virker som om UD ønsker å

Departementet burde også være ekstra villige til å delta i debatt med studentene. Én ting er at vi utgjør en sentral del av Norges fremtid. Men vi utgjør også en velgermasse med høy valgdeltagelse som skal stemme ved mange framtidige valg, noe politikerne i et resultatorientert politisk landskap burde klare å ta inn over seg.

På tross av at studentene burde være viktige å nå for politikerne, oppleves det ikke

som om vi er høyt på prioriteringslisten. Også Studvest har opplevd å prøve å involvere departementene i debatt uten mye hell, aller oftest Kunnsk­ apsdepartementet. Etter utallige telefoner til dem har vi vent oss til at man ikke får svar på annet enn mail, noe som tar fra oss muligheten til å stille kritiske oppfølgingsspørsmål.

Siden mailsvarene i tillegg gjerne er diffuse og ikke svarer direkte på det som spørres om, unngår også kunnskaps­­ departementet debatten.

Unntaket er når man stiller departementene spørsmål om noe positivt. Da er de, som politikere flest, både raske til å svare og konkrete på hva som er bra. Rart, ikke sant?

NESTLEDER:

Jusstudenten Bendik Bang ­Pedersen skal gå student-OL for én milliard TV-seere, men her hjemme i Norge får han ikke mye oppmerksomhet. Skulle drevet med ordentlig idrett i stedet. Sjakk, for e ­ ksempel.

Ukens skråstrek. Omgitt av Gutteklubben Grei, skrev President Donald Trump under en

rekke­nye lovgivinger denne uken. En av dem er den omstridte anti-abort-loven. Snakk om å gi kvinner et spark i magen!

– Dette er ikke et informasjonsproblem, dette er et holdningsproblem.

1600 studenter oppga å bo borte mens de virkelig bodde hos foreldrene i 2016, ifølge administrerende direktør i Lånekassen, Marianne Andreassen.

(Dagens Næringsliv)

Illustrasjon: ANTOINETTE MOWINCKEL NILSEN

Foto: LÅNEKASSEN

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil ha en holdningsendring om undervisning i høyere utdanning.

(Universitas)

STUDVEST

1. februar 2017

STUDVEST.no/meninger

3

Gode formidlarar blir belønna for arbeidet sitt, men kva tener studentane på det om dei dårlege ikkje blir betre?

Sviktar dei dårlege undervisarane SYNNE GRIMEN HAMMERVOLL Kulturjournalist sgh@studvest.no

VICTORIA GRACE Illustratør vig@studvest.no

I januar kom nyhendet om at Universitetet i Bergen innfører ei prøveordning der forelesarar kan søke om tittelen «fremragende underviser». Tittelen fører med seg ei lønnsauke på rundt 50 000 kroner, og ordninga blir foreløpig testa ved Det matematisknaturvitenskaplige­ fakultet.

I etterkant har det vore delte meiningar om kva nytta med ei slik ordning er.

Dei gode undervisarane fortener anerkjenning for det dei gjer. Men ordninga vil ikkje gjere dårlege forelesarar gode.

Vil forelesarane som allereie viser lita interesse for undervisninga få større interesse ved innføringa av ei meritteringsordning? Neppe. Dei fleste professorar­ har valt denne jobben­for forskinga sin del, og desse vil fortsette å fokusere på det dei er interesserte i. Vil ordninga­motivere dei som rett og slett ikkje er komfortable i ein forelesningssal? Heller motsatt. Når ei ordning blir innført der dei som formidling fell naturleg for blir belønna, og du veit du vil slite med å nå opp, kan det fort virke demotiverande.

Når studentar evaluerar forelesarane sine, er det sjeldan behov for å ta opp kva dei gode kan gjere betre. Spørsmålet vil alltid vere kva dei dårlege gjer feil. Sanninga er at ikkje

Hver utgave tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

alle er skapt for å snakke offentleg. Det gjeld óg forelsarar, og dette er det vanskeleg å gjere noko med. Professorar som har forelest­i ei årrekke og enno ikkje evnar å formidle på

Dette er ikkje einsbetydande med at ordninga er ein negativ ting. Fokuset på dei gode formidlarane er viktig. Dei fortener anerkjenning for arbeidet sitt. Kanskje hjelp den ikkje

Vil forelesarane som allereie viser lita interesse for undervisninga få større interesse ved innføringa av ei meritteringsordning? Neppe. ein god måte vil ikkje oppnå noko gjennom den nye ordninga. At dei gode forelesarane moglegens­blir litt betre, medan dei dårlege forblir der dei er, tener studentane lite på.

dei forelesarane som allereie­ er under middelmådige­formidlarar, men den belyser kor viktige dei som har glede i undervisninga er for studentane og deira læring. Og kanskje over tid, vil den gi nye, unge

forelesarar eit større fokus på undervisninga frå starten av.

«En god underviser er med andre ord en person som er nysgjerrig på, som har satt seg inn i, og som bygger på noe av den forskningen som er gjort på studenters læring. Så er det selvsagt ingen ulempe om vedkommende også er en god formidler,» skriv fire UiB-tilsette i eit lesarinnlegg i Studvest der dei rosar det nye tiltaket. Eg vil påstå at det å vere ein god formidlar burde vere eit krav likestilt med det å ha satt seg inn i forskinga.

Ordet «formidle» er definert

Jusstudenter > SV-studenter

Spy og pupper på Kvarteret

gefjellet – enkelte jusstudenter var villige til å betale 500 kroner for å kjøpe en lesesalsplass der.

Studvest nummer 4, 2002

Én gang i tiden var det faktisk kamp om lesesalsplassene på Sydneshaugen skole. I februar 1990 mistet studenter fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet retten på 85 plasser i det gule bygget, til fordel for jusstudentene. Men de kommende advokatene som måtte menge seg med HFerne var heller ikke å se på som vinnere, for det helt klart mest populære var å lese på Dra-

Studvest nummer 2, 1990

Har du noen gang følt deg dårlig­behandlet av vaktene på Kvarteret? Det kunne nok vært verre. I 2002 ble en daværende BI-student bedt om å forlate lokalet etter å ha blitt akutt dårlig og spydd på seg selv. Hun gikk inn på do for å vaske seg før hun gikk, noe vakten ikke digget. Han låste seg inn på toalettet da hun hadde tatt av seg BH, topp og jakke, og bar henne halvnaken gjennom folkemengden og ut på gaten.

som «vere mellomledd for; føre over; få i stand», ifølge Nynorsk-ordboka. Evnar ein ikkje å vere dette mellomleddet, og føre over kunnskapa si til studentane, den neste generasjonen, stoppar det opp i forelesningssalen. Skal kvaliteten på undervisninga aukast betydeleg må det førast inn fleire gode tiltak. Det er bra å premiere dei gode undervisarane, men me kan ikkje tillate at dei dårlege blir dårlegare.

4

1. februar 2017

URIKTIGE OPPLYSNINGER FOR 24 MILLIONER

• Lånekassen skriver i en pressemelding at bokontrollen for 2016 viste at 16 000 studenter forsøkte å jukse seg til utdannings-

Foto: LÅNEKASSEN

NYHET

STUDVEST

stipend. Stipendene folk har oppgitt uriktige opplysninger om, tilsvarer en pengesum på til sammen 24 millioner kroner.

Frykter at bergensstudentene må

FOR LITE. Økt konkurranse om støtten fra Velferdstinget gjorde at Bergen Studentidrettslag fikk 335 000 kroner mindre enn de ønsket for 2017. – Våre 1500 studenter taper på det, sier leder Njål Larry Kvendseth.

Støtten til studentorganisasjonene i Bergen har i realiteten blitt mindre de siste årene. Blant de som merker det er idrettslaget BSI, som derfor kan måtte ty til høyere medlemsavgifter.

Tekst: MARTIN SORGE FOLKVORD msf@studvest.no

Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

Hvert år går en del av semesteravgiften du betaler til studentsamskipnaden inn i en pengepot. Alle Bergens studentorganisasjoner kan søke om støtte fra denne potten, før Velferdstinget i Bergen (VT) avgjør hvem som får hvor mye.

Denne summen har tidligere økt årlig (se faktaboks), men har de siste tre årene stått på stedet

hvil på 5,9 millioner kroner. Det har vært en utfordring, forteller leder for VT, Sverre Hartveit.

– På samme måte som prisene i samfunnet stiger hvert år, stiger også utgiftene for organisasjonene. Men vi i VT har ikke hatt mer penger å gi dem.

Må kutte i tilbudet Blant organisasjonene som har måttet ta konsekvensene av dette, er Bergen Studentidrettslag (BSI). Laget søkte for 2017 om 890 000 kroner i støtte fra Velferdstinget, men fikk bare 525 000.

– Det blir vanskelig for oss å opprettholde tilbudet til studentene med så mye mindre midler dette året. Mange av undergruppene i BSI fikk ikke støtte­ved sist tildeling, rett og slett fordi vi ikke hadde pengene til det, forteller lagets leder, Njål Larry Kvendseth.

Han forteller at disse grup-

pene nå enten må øke medlemsavgiften, legge ned atskillige dugnadstimer eller kutte i tilbudet.

Kvendseth stiller seg også kritisk til at VT ikke har fått på plass en ordning som gjør at tildelingssummen stiger i takt med prisveksten ellers i samfunnet – den såkalte konsumprisindeksen.

– Det blir flere studenter for hvert år som går. Da trenger studentorganisasjonene selvsagt også mer penger hvis de skal kunne tilby like mye velferd.

summen har økt hvert av de siste fem årene, uten unntak.

Lederen der, Aleksander Gjøsæter, forteller at pengemengden de får fra semesteravgiften automatisk reguleres etter konsumprisindeksen.

– I tillegg har vi fått mer utover det både for 2016 og 2017, siden flere organisasjoner ville utvide tilbudet sitt.

Gjøsæter mener det er uheldig at hans velferdskolleger i Bergen har måttet klare seg med samme pengesum i flere år.

– Jeg tror ikke det er en god løsning. Hvis man ikke øker til-

– Det blir vanskelig for oss å opprettholde tilbudet til studentene med så mye mindre midler dette året.

Njål Larry Kvendseth, leder for Bergen Studentidrettslag.

Mer og litt til i Oslo Den samme utfordringen har man ikke i Velferdstinget i Oslo og Akershus, hvor tildelings-

delingen i takt med prisveksten i samfunnet, kan ikke organisasjonene gi det samme tilbudet som de har gjort tidligere.

Dette mener Oslo-lederen egentlig bare er et minimum, og at VT trenger en økning utover dette.

– Hvis man gir like mye penger som tidligere år, sier man i praksis at man skal gi flere studenter et tilbud for samme pengesum. Det er en logisk brist.

Ambisjonen må jo være at tilbudet blir bedre hvert år, ikke at det holder seg like bra.

Anbefaler ny løsning Linnea Reitan Jensen var leder i Velferdstinget i Bergen 2015 og 2016, da tildelingen holdt seg på samme nivå. Hun forteller at en økning i tilskudd til studentorganisasjonene blant annet ville ha kommet fra midlene som går til Studentenes Psykiske Helsetjeneste, noe man var bestemt på å ikke nedprioritere.

– Men det ble mer utfordrende for VT å dele ut midler for hvert år som gikk, siden flere

STUDVEST

5

1. februar 2017

MELDER UIB OG NHH TIL KONKURRANSETILSYNET

MINDRE JUKS PÅ UIB ENN UIO

– KRISE HVIS MAN INNFØRER KARAKTERKRAV

danningsmesse for videregående elever. — Hvis dette fører til færre besøkende for oss vil vi vurdere et erstatningssøksmål. Dette er misbruk av makt fra universitetets side, sier styreleder for utdanningsmessen, Eivind­Alstad. (BERGENS TIDENDE/KHRONO).

sammenligning med Universitetet i Bergen som hadde 30. 80 prosent av de som blir kjent skyldige i juks, får eksamen annullert og blir utestengt fra universitetet i ett eller to semestre. (PÅ HØYDEN)

utdanningen. Dette gjelder for grunnskolelærer trinn 1-7. – Innfører man firerkrav i norsk, matematikk og engelsk står man ikke bare overfor utfordringer, men en rekrutteringskrise, sier leder for Pedagogstudentene, Silje Maria Berntzen. (KHRONO).

hadde innført krav om karakteren 4 også i • Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole har blitt meldt • På Universitetet i Oslo har antallet studenter som blir anmeldt norsk • Hvisog regjeringen til konkurransetilsynet, siden institusjonene ikke var tilstede på en ut- for juks skutt i været. Det totale antallet juksesaker var 70 i 2016, til engelsk, hadde bare 1 av 4 studenter kommet inn på lærer-

betale mer

Snart kan studiesteder sette egne opptakskrav

MOTIVASJON. Karakterer gir det mest objektive målet på studenter, men måler ikke hvor motiverte de er, mener medisinstudentene Petter Schjoldager (til venstre), Thomas De Brito Jonassen og Snorre B. Severaas.

Regjeringen vil gi universiteter og høyskoler muligheten til å ta i bruk alternative opptaksmetoder, som motivasjonsbrev og intervjuer.

Tekst: ERLEND OTTERÅ eo@studvest.no

Foto: BEATE FELDE bf@studvest.no

Bergen taper på inflasjonen STØTTE GITT TIL STUDENTORGANISASJONENE I OSLO ●● ●● ●● ●● ●● ●●

2012: 10,4 millioner 2013: 11,15 millioner 2014: 11,7 millioner 2015: 12,2 millioner 2016: 12,8 millioner 2017: 13,2 millioner

søkte om mer, sier Reitan Jensen.

Den tidligere VT-lederen sier at hun tror det beste nå er å gå for en løsning der summen øker hvert år. Det var også anbefalingen hennes til etterfølgeren, Sverre Hartveit.

Regner med mer penger i år Hartveit er klar på at avtalen med samskipnaden kommer til å bli reforhandlet i løpet av året, noe han antar at kommer til å gi noe mer penger til utdelingen for 2018.

Om Velferdstinget går inn for en modell der summen øker hvert år, kan han ikke si før det er vedtatt av flertallet i tinget.

STØTTE GITT TIL STUDENTORGANISASJONENE I BERGEN ●● ●● ●● ●● ●● ●●

2012: 4,9 millioner 2013: 5,0 millioner 2014: 5,2 millioner 2015: 5,9 millioner 2016: 5,9 millioner 2017: 5,9 millioner

– De som sitter i VT nå har gitt uttrykk for at det har blitt vanskeligere når summen har vært lik de siste årene, så det er nok rimelig å anta at de også ønsker en årlig økning.

Til opplysning: - Studvest har vært i kontakt med SiB, som ikke hadde mulighet til å svare på spørsmål og henviste til VT-leder Sverre Hartveit.

- Studvest er blant organisasjonene som mottar støtte fra Velferdstinget i Bergen.

Det normale kravet for å komme inn på studier i dag, er at man har generell studiekompetanse.

Hvis det er flere søkere som oppfyller kravet enn det er antall studieplasser, er det karakterene som avgjør.

Riktignok finnes det unntak. For eksempel er det egne karakterkrav for faget norsk for hvis man vil inn på lærerutdanningen. Nå vil regjeringen gjøre det enklere for hver enkelt skole å innføre egne krav for å ta opp studenter til studier. Krav til fordypning i bestemte programfag eller alternative opptakskrav som intervju og opptaksprøver, nevnes som eksempler.

Fra før av må universiteter og høyskoler søke til Kunnskapsdepartementet hvis de vil innføre spesielle opptakskrav.

Dersom Stortinget går med på Regjeringens ønske, kan skolene innføre kravene på egenhånd.

— Bør kombinere krav

At det trengs alternative opptakskrav er noe medisinstudentene Petter Schjoldager, Snorre

B. Sæveraas og Thomas De Brito Jonassen er enige om. Til tross for at karakterer er det enkleste og mest objektive målet av studenter, mener de det bør kombineres med andre opptakskrav.

– Karakterer er et godt mål på hvor flink du er til å tilegne deg kunnskap. Men for eksempel motivasjonsbrev er bra for å se om studenten er motivert nok til å bli en god lege, sier De Brito Jonassen.

– Man kan også se på andre ting, som erfaring. Har man jobbet på et sykehjem viser det at man er interessert i faget, sier Sæveraas.

UiO diskuterer alternativer Viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen (UiB), Oddrun Samdal, forteller at å innføre motivasjonsbrev har blitt diskutert, men lagt på is fordi det er vanskelig å håndtere praktisk.

– Også intervjuer er diskutert på profesjonsstudiene psykologi og medisin, men fagområdene har ikke kommet med noen konkrete initiativ, sier Samdal.

Studvest har tidligere skrevet om Universitetet i Oslo (UiO), som har satt sammen en arbeidsgruppe for å se på alternative opptakskriterier til medisinstudiet.

Dekan ved Det medisinskodontologiske fakultetet på UiB, Nina Langeland, forteller at det kan bli aktuelt med en forsøksordning med andre opptakskrav på et medisinstudium, for

­ ksempel i Oslo, før det innføres e andre steder.

– Vi har ikke god nok dokumentasjon på at vi får flinkere helsepersonell dersom man endrer opptakskravene. Derfor har fagmiljøet diskutert å teste det ut et sted først.

Forening vil ha utredning En nøye uttesting av opptakskrav mener Eivind Valestrand er veien å gå. Han er leder av Norsk medisinstudentforening (Nmf), og mener en god legepraksis forutsetter flere egenskaper enn kun et høyt snitt fra videregående skole.

– Nmf er positive til utredning av ulike opptaksordninger. Hvis kravene skal endres, må det være et tydelig mål med endringen. Opptaksordningen må fortsette å være forutsigbar, og må ikke bidra til økte sosiale forskjeller, slik noen frykter ved intervjuer og motivasjonsbrev, sier Valestrand.

Vil styrke utdanningen Forslaget om å la skolene selv bestemme opptakskrav, følger med en større plan fra Regjeringen om hvordan kvaliteten i høyere utdanning kan forbedres. I planen legger Regjeringen vekt på at de ønsker et sterkere samspill mellom forskning og utdanning.

I tillegg vil Regjeringen at flere studenter skal dra på utveksling. I planen har de en målsetning om at 20 prosent av alle norske studenter skal reise på utveksling innen 2020.

6

1. februar 2017

STUDVEST

NYHET

Samfunnet raser mot Utenriksde

HELT UAKSEPTABELT. Samfunnets leder Sindre Viulsrød og Aktuelt-leder Oda Bjerkan mener at UD undergraver en viktig debatt.

MØTTES LIKEVEL. Til tross for mange avslag fra rele

UD avslo å delta på Samfunnets debatt om våpeneksport.

– Det lukter lang vei at de ønsker å stoppe debatten­.

dette ikke er tilfelle, burde ­informasjonsavdelingene kriti­ seres for at de skaper et slikt inntrykk. Det at man ikke har tid, er ingen god grunn for å unngå å delta i en debatt, sier professoren.

og regelverket for dette er et myndighetsanliggende.

Som forsvarsleverandør følger vi til enhver tid de lover og regler som norske myndigheter setter, og kan ikke føre egen praksis på området.

– Ikke relevant for oss Kongsberg Gruppen skal ifølge Bjerkan ha avslått med begrunnelsen at møtets tematikk ikke var relevant nok for dem.

– I første telefonsamtale fikk jeg beskjed om at de kunne stille dersom debatten var relevant for dem. Derfor valgte vi å ta utgangspunkt i hva Kongsberg Gruppen driver med i invitasjonen, sier hun.

Dermed mener Bjerkan at det er ironisk at de avslo.

Kommunikasjonsrådgiver i Kongsberg Gruppen, Johannes Dobson, er ikke enig i dette. Han mener temaet angår bedriften, men at de har lite å tilføre debatten.

– Problemstillingen som skulle diskuteres var eksport,

– UD vil bidra Politisk rådgiver for utenriksministeren, Bård Ludvig Thorheim, avviser at UD undergraver samfunnsdebatten. Tvert imot mener han at Regjeringen er opptatt av å bidra til en aktiv og informert samfunnsdebatt­ om kontrollen av eksport forsvarsmateriell­.

– Invitasjonen ble sendt til utenriksminister Børge Brende og statssekretær Berger Røsland. De er begge på tjenestereise, og kunne dessverre ikke delta.

Han peker samtidig på at det er bred politisk enighet i Stortinget om regelverket og praktiseringen av retningslinjene, og at dette debatteres årlig. Dessuten fremlegges det en årlig melding

Tekst: ADRIAN BRUDVIK abr@studvest.no

Foto: BEATE FELDE bf@studvest.no

TORE HAUKE THIESEN tht@studvest.no

31. januar holdt Studentersamfunnet i Bergen morgenmøtet «Fred og Våpen A/S». Målet for møtet var å ta opp problematikken knyttet til å omtale Norge som en fredsnasjon, samtidig som landet eksporterer våpen.

Til møtet ønsket imidlertid få å stille til debatt.

– Dette er et av 60 møter vi arrangerer dette semesteret, og ikke til noen andre møter har det vært så vanskelig å booke en innleder. Det er nesten komisk, sier samfunnet-leder Sindre Viulsrød.

Han har sammen med leder

for Aktuelt-komiteen, Oda Bjerkan, invitert over 20 personer til møtet som alle har takket nei.

Spesielt reagerer de på at ingen fra Utenriksdepartementet (UD) ønsket å stille.

– Det er mest kritikkverdig at UD ikke stiller. De er folkevalgte personer, og har ansvar for å bidra i viktige debatter. Vi har inntrykk av at UD stiller opp og har en helt annen innstilling dersom vi inviterer dem til å snakke om annen tematikk, sier Bjerkan.

Endret mening Flere andre relevante aktører skal ifølge Bjerkan ha gitt positive tilbakemeldinger om å stille, for så å ombestemme seg i løpet av uken som fulgte.

– Det virker som om det har skjedd en form for fellesmøter, der de har kommet til enighet om at ingen skal stille. I mange tilfeller ble det begrunnet med dårlig tid, sier hun.

Ifølge Viulsrød hindrer dette en viktig debatt.

– Det er direkte usunt for det offentlige ordskiftet. Vi vet at det er en aktiv politikk som tillater at våpeneksport foregår, og da stiller vi spørsmål ved at ingen maktpersoner stiller for å forsvare denne politikken. Det er rett og slett uakseptabelt i et demokrati som Norge.

Får støtte fra Aarebrot Frank Aarebrot, professor i sammenliknende politikk, mener det er problematisk at så mange har avstått fra å stille.

– Dette er et sensitivt tema, og det har vært flere skandaler som som omhandler norsk våpeneksport. Det er uheldig om aktørene ønsker å blokkere diskusjonen.

Aarebrot mener at dersom Studentersamfunnet har vært ute i god tid, er det kritikkverdig at blant andre forsvarsleverandør Kongsberg Gruppen ikke stiller.

– Det lukter lang vei at de ønsker å stoppe debatten.

Aarebrot legger til at om

STUDVEST

7

1. februar 2017

NYHET

epartementet

Halvert valgdeltakelse ved campus i Bergen

evante aktører, valgte Studentersamfunnet å holde møte med skjevfordelt panel.

som viser den faktiske eksporten som har funnet sted.

– Vi beklager at vi ikke fikk anledning til å delta denne gangen, sier han.

Lite vektet debatt Bjerkan forteller at de har snakket med flere personer i UD enn utenriksministeren og statssekretæren, og at det ikke bare var de to som ble invitert. UD skal ha svart at ingen derfra kunne møte.

– Vi har heller ikke blitt henvist til andre som kan stille.

Det synes vi er merkelig, sier Viulsrød.­ Til dette svarer kommunikasjonsrådgiver i UD, Ane Lundberg, at det ikke var noen andre enn Brende og Thorheim som kunne stille.

— Spørsmålene som vi er invitert til å debattere, er en type spørsmål som en politiker må svare på. Vi kan ikke sende en vanlig saksbehandler.

Sett bort fra utenriksministeren og statssekretæren er det

få andre i departementet som har dette som fagfelt, og heller ikke disse var tilgjengelige på møtedatoen.

Til tross for flere avvisninger ble møtet arrangert med et panel bestående av en filmskaper og journalist, en representant fra Changemaker, Liberalistene og Røde Kors.

Forutenom representanten fra Liberalistene er samtlige av disse sterkt mot våpeneksport.

– Det er synd at vi får et så skjevt panel. Debatten vil nå i stor grad handle om hvorfor ingen vil snakke om norsk våpen­ eksport, sier Bjerkan før møtet.

Hun innrømmer at de vurderte å avlyse møtet, men at de likevel valgte å gjennomføre, siden Studenteramfunnet har en lang tradisjon med å bringe opp ­underkommuniserte poltitiske spørsmål.

LAV OPPSLUTNING. Bare 14,5 prosent av studentene i Bergen valgte å stemme da studentdemokratiet skulle velges.

Bildet er fra et møte i fusjonskomiteen i forkant av valget.

Studentene ved Høgskulen på Vestlandet har valgt sine studentrepresentanter. I Bergen hadde valget en halvering i oppslutning sammenlignet med Høgskolen i Bergens siste valg.

Tekst og foto: KAROLINE SKARSTEIN

ks@studvest.no

Den gamle Høgskolen i Bergen kunne tidligere skilte med Norges beste valgdeltakelse på 30 prosent ved parlamentsvalg.

I historiens første valg til Studenttinget ved Høgskulen på Vestlandet landet campusen i Bergen på 14,5 prosent.

Professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot, er ikke

overrasket over at valgdeltakelsen i studentdemokratiene ­generelt er lav.

Begrenset makt - Det har jo litt med makt å gjøre.

Den relative makten til studentdemokratiet er nokså begrenset.

Det er ingen grunn til å tro at flertallet av studentene er brennende opptatt av å forandre samskipnaden de allerede er relativt fornøyd med. Det er ingen sexy saker som tenner folk og mandatområdet er for snevert.

Han forklarer videre at det er proporsjonalitet mellom opplevelsen av makt og valgdeltakelse.

- Det er jo klart at det ideelt sett burde vært over 50 prosent på all valgdeltakelse. Valgdeltakelsen avhenger ofte av hvorvidt opplever at kandidatene de stemmer på har makt. Det

er grunnen til at det er høyere valgdeltakelse ved stortingsvalg enn ved kommunevalg. Valgdeltakelsen følger makten.

– Generelt lav campusaktivitet Valgansvarlig ved HVL-Bergen, Øyvind Hatland, sier til Studvest at han ikke er misfornøyd.

- Jeg skulle selvfølgelig ønske at vi hadde høyre valgoppslutning, men jeg er ikke misfornøyd med 14,5 prosent.

Han sier videre at aktiviteten på campus generelt er lavere nå enn når de vanligvis avholder valg.

- Under valget har vi sett at det har vært færre studenter som har oppholdt seg på campus i starten av semesteret. Tidligere har valget vært i slutten av semesteret og da har det vært enklere å nå ut med stand-aktivitet og promotering av valget.

8

1. februar 2017

STUDVEST

SPORT

Jusstudenten Bendik går studentOL for en milliard tv-seere

FULL FART. Bendik Bang Pedersen på treningstur i Fjellveien sammen med kompis, personlig trener og massør Christopher Frøstrup

KLAR. Bendik Bang Pedersen satser på å gjøre en god figur i

uken før student-OL.

student-OL, men er klar over at nivået er veldig høyt.

Men til tross for omfanget på mesterskapet nedprioriteres han av Skiforbundet.

Tekst: STINE CHRISTENSEN sc@studvest.no

Foto: INGRID KVÅLE FALEIDE ikf@studvest.no

I starten av februar arrangeres Vinteruniversiaden i Almaty, Kazakhstans største by. Arrangementet, som ofte blir kalt student-OL, samler en milliard TV-seere og 2000 deltakere fra 64 nasjoner.

– Jeg har ikke fått satset like mye etter at jeg flyttet til Bergen for å studere, men jeg var en av de fem beste juniorene i Norge da jeg bodde i Oslo.

Det forteller Bendik Bang Pedersen, som studerer rettsvitenskap­ved Universitetet i Bergen­(UiB). Han skal delta som eneste student fra Bergen­, og skal gå langrennssprint­ .

Men det er stor forskjell på mesterskapshverdagen­til Bang Pedersen­og de norske utøvere­ i den «ekte» olympiaden. I tillegg til å gå selv, skal han smøre ski, dele ut startnumre­ og organisere­for de andre norske­langrennsuttøverne­– alt som en del av rollen hans som delegasjonsleder­.

Ukjent arrangement i Norge Universiaden har fått liten oppmerksomhet i Norge, og Bang Pedersen hadde selv ikke hørt om arrangementet før en kompis­deltok for to år siden.

Han synes derfor ikke det er rart at få har hørt om mesterskapet.

– Jeg tenker det er naturlig, siden det får så lite medieplass. I tillegg satses det ikke så mye på studentidrett i Norge. Det satses mye mer på det i andre land, for eksempel i Russland.

Delegasjonssjef Yngvild Schei fra Norges Studentidrettsforbund (NSI) sier seg enig i dette.

i NSI mener Student-OL hadde fortjent mer oppmerksomhet og støtte i Norge.

– Andre nasjoner benytter­ seg av blant annet av dette som rekruttering til OL. Det er verdenscupløpere­og landslagsutøvere­fra mange nasjoner­som er med, og det er en fantastisk arena for unge, lovende utøvere som trenger erfaring på internasjonalt­nivå, forteller Shcei.

Hun legger til at det ble brukt 42 milliarder på Universiaden­i 2013, og at 30 av 50 arenaer var helt nye, i tillegg til en landsby som ble bygget for å huse 13 000

Det kunne vært kult med mer blest og støtte, for det er nok av studenter i Norge som er gode i vinteridrett.

Bendik Bang Pedersen, deltaker i Vinteruniversiaden.

– I andre nasjoner ser man i større grad at utøvere får stipend­gjennom å satse på idretten sin ved siden av studier ved det respektive universitetet­.

Da er Universiaden gjerne et av de store satsningsmålene, og organiseringen­av idretten er i noen tilfeller sterkere knyttet direkte til skolene, forteller hun.

Fortjener mer oppmerksomhet Både bergensstudenten og Schei

utøvere.

Deltakerlandsbyene pleier å bli studentboliger etter mesterskapet.

Bang Pedersen sier nivået­ kunne vært hevet dersom utøverne­fikk mer støtte.

– I vanlig vinter-OL er Norge best, men i Universiaden er vi langt unna. Det hadde vært kult med mer blest og støtte, for det er nok av studenter i Norge som er gode i vinteridrett, mener jusstudenten.

Nedprioriteres av Skiforbundet prologen. Målet er å ta medalje, Schei forteller videre at men det er visstnok veldig høyt Skiforbundet­ nedprioriterer nivå. Ellers er målet å gjøre en student-OL. Blant annet får god figur i deltakerlandsbyen. deltakerne­bare en brøkdel av Skistudenten legger til at ressursene Olympiatoppen har forrige gang Universiaden ble når de skal til OL. arrangert, stilte Norge med en – Skiforbundet har kom­ tidligere juniorverdensmester­. munisert­at de har nok arenaer­ Han kom ikke videre fra til unge, lovende utøvere­, og at prologen­. de ikke har ressurser­til å priori – Vi håper på gode resultatere Universiaden­. ter, og vi skal selvfølgelig heie Per Nymoen i Norges på Bendik. Sprint er gøy, og alt Skiforbund­skriver i en e-post kan skje. Det blir uansett en til Studvest at det aldri har vært opplevelse for livet, sier Schei. noen satsning eller interesse for student-OL fra Skiforbundets Øvelsene fra Vinteruniversiaden side. kan du se på Eurosport denne

– Vi bruker alle våre ressurser­ uken. på barn, trenerutdanning­ , arrangementer­og selvsagt aller mest på landslagene. Det er mulig andre land har andre VINTERUNIVERSIADEN offentlige ordninger, men det ● ● kjenner ikke jeg til, skriver han.

Kalles også student-OL og er verdens største vinteridrettsarran Nymoen legger til at de gement i år. diskuterte­å gjøre en større ●● Arrangeres fra 29. januar til 8. satsning­for et par år siden, men februar i Almaty, som var søkerby at sake­n ikke kom noe lenger.

Går for medalje 2. februar går startskuddet for langrennssprinten Bang Pedersen­skal delta i. På forhånd er han ikke redd for å sette seg hårete mål.

– Jeg håper å gå videre fra

●●

til vinter-OL 2022.

Norge sender utøvere for å konkurrere i langrenn, curlig og skøyter.

Kulturstyret representerer Bergens studentorganisasjoner, og skal tildele godt over en million kroner til alt fra konsertarrangører til tidsskrift, linjeforeninger og idealistiske studentgrupper.

Husk søknadsfrist for driftsstøtte 15. februar!

Prosjektsøknader behandles fortløpende. Vi bidrar også med kursing, profilering, kontorplasser og øvingslokaler.

Kulturstyret skal ha suppleringsvalg 18. februar, og vi trenger deg! Det er to åpne styreplasser for to år, og tre varaplasser.

Vil du være med? Har du spørsmål?

Kontakt kulturstyret@kulturstyret.no

www.kulturstyret.no www.facebook.com/Kulturstyret @kulturstyret

10

1. februar 2017

DEBATT TWITRA YTRINGAR kaffebikkja @kaffekjele – Jeg er både kritisk og ikke kritisk til Trump på samme tid, sier Jonas Gahr Støre fra innsiden av en teoretisk boks.

Grill Collins @manoweird Den peneste av jentene tar av seg sin BH, hun snur seg imot meg og sier: Hva er wifipassordet her?

Mathias Fischer @mathiasfischer *tygger i kommentarpennen* altså jeg er faktisk tjuetre og et halvt, snart tjuefire Magnus B. Nygaard @NygaardMB Kommer jeg med i twitterspalten nå @studvestno?

Heimflyttar @Heimflyttar Eg lit på folk som luktar bål og ikkje hugsar passordet til dataen.

Martin Årseth @MartinArseth Men no skal det seiast at NRK teksttv har tapt seg veldig på nyhende etter dei slutta med eigne teksttvjournalistar.

Håkon Remøy @hrem93 Då eg studerte historie, drog me til Riga. Medan på nordisk er det tur til Austevoll.

Henning Warloe ‫‏‬ @HWarloe TV2.no må være eneste nyhetsnettsted som (ennå) ikke omtaler at USAs justisminister er sparket. Til gjengjeld 7 saker om KjendisFarmen!

Eivind Trædal @eivindtraedal Endelig! FrP kaster ut medlemmer for uakseptabel oppførsel!

De ... skreiv innlegg til støtte for kommune­ sammenslåing.

Twitter @Twitter Twitter is built by immigrants of all religions. We stand for and with them, always.

STUDVEST.no/meninger Leserinnlegg: Maks 2500 tegn Kronikk: Maks 4500 tegn Send til debatt@studvest.no

Chill, du får jobb uansett VEGARD FOSSO SMIEVOLL Leder av JSU Bergen/ Jusspust

Det er en utbredt oppfatning på jussen at man må ha B i snitt for å klare seg i arbeidsmarkedet.

Det var denne myten vi i Juridisk Studentutvalg ville til livs da vi startet Jusspust-kampanjen vår for ett år siden. La meg begynne med å presentere litt statistikk­ for dere: Ingen studenter har rent A-snitt. Fire prosent har overvekt av A. Kun 18 prosent av studentene­har B eller bedre i snitt. 40 prosent­har C i snitt, og hele 40 prosent har D i snitt.

Tallene er fra Oslo, men ettersom vi i Bergen har flere eksamener, er snittet trolig enda lavere her.

Av de uteksaminerte jusstudentene fra Bergen forteller 98 prosent at de har jobb etter to år, og 92 prosent at de har relevant­ jobb – forøvrig det samme som medisinstudentene­. Hele 44 prosent av jusstudentene hadde jobb før de hadde avlagt siste eksamen.

Hva forteller denne statistikken­ oss? Jo, den forteller oss at en mastergrad fra Det juridiske­fakultet i Bergen er et kvalitetsstempel­i seg selv, uavhengig­av karaktersnitt. Bare et fåtall av oss oppnår B-snittet, men det store flertallet av oss får relevant jobb likevel. Dermed må vi konkludere med at «B-kravet» er en myte.

er avgjørende. Med andre ord: Om din første jobb ikke ble helt som du hadde sett for deg, er det bare å stå på, så kommer du deg nok dit du vil!

Betydningen av å være engasjert­ ved siden av studiet var et annet poeng Jusspust-juristene løftet frem. Årets kandidatundersøkelse­ viser også en klar korrelasjon mellom sannsynligheten for å få

Så ikke tenk på aktiviteter utenfor studiet som noe som stjeler tid fra studiet – tenk på det som en del av studiet.

Gjennom Jusspust-kampanjen fikk vi innblikk i hva arbeidslivet faktisk vektlegger ved ansettelsesprosesser­. Vi snakket med mange jurister som jobbet i både privat og offentlig sektor, og deres budskap var det samme: Karakterer kan ha en viss betydning­ved den første ansettelsen etter endt studium, men oftest i mangel på andre holdepunkter. Utover karrieren er det imidlertid referanser som

relevant arbeid etter endt studium og arbeid med verv, frivillig arbeid og deltidsarbeid.

Erfaringer teller positivt og viser at du er i stand til å samhandle med andre mennesker.

Så ikke tenk på aktiviteter­ utenfor studiet som noe som stjeler tid fra studiet – tenk på det som en del av studiet. Som John Christian Elden uttalte da han ble intervjuet i forbindelse­ med Arbeidslivsdagene (ALD) i

fjor: «Når jeg ansetter folk, ser jeg alltid på hva som er gjort ved siden av studiet først».

Arbeidslivsdagene lar deg møte arbeidsgivere fra det private­og det offentlige. Dette er et verdifullt­initiativ, og vi oppfordrer­alle som er interessert­ i trainee- og praktikantstillinger­ å søke. Men dersom du ikke ønsker å søke på stillinger her, eller intervjuet ditt gikk i vasken, er det viktig å huske på at det finnes et stort arbeidsmarked der ute også utenfor ALD. Arealet i Vrimle og kantinen har bare plass til en brøkdel. Begynte du på jussen med et ønske om å jobbe med menneskerettigheter­eller noe annet du brenner for, hold fast ved dette. Forretningsjussen trenger ikke nødvendigvis å være for deg, og det finnes en arbeidsplass der ute for alle interesser.

Innlegget sto først på trykk i magasinet­til Arbeidslivsdagene.

Verden skal omringe oss ANNE HELENE BAKKE

Maria Cancan @mariacancan Problemet är ju alltid samma: folk är idioter

STUDVEST

Kandidat til Norsk studentorganisasjons arbeidsutvalg og student ved UiO

I Studvest 16. januar skriver Norsk studentorganisasjons i nte r n a s jon a lt a n s v a rl i g , Christine Adriane Svendsrud, at hun selv ikke dro på utveksling, og angret. Hun oppfordrer alle studenter til å dra på utveksling for å oppleve internasjonalisering på kroppen. Jeg har det på samme måte: Jeg dro heller ikke på utveksling, og jeg vil også oppfordre studenter til å dra ut.

Men jeg ønsker å bidra til debatten ved å se det fra et annet utgangspunkt: Du skal ikke måtte dra utover våre landegrenser for å oppleve det noe diffuse begrepet «internasjonalisering», du skal merke det fra dag én på studiestedet ditt. Fra dagen du kjøper din første pensumbok, fra du går i den første forelesningen, fra du entrer et bygg tilegnet høyere utdanning.

Internasjonalisering er kanskje et litt fjernt begrep for de fleste studenter. Og sannsynligvis er det ikke dette de er mest opptatt av når de søker et studium på Samordna Opptak. Du tenker kanskje heller på begrep som

avgjørende at studentene føres inn i, og blir en del av, fagets internasjonale diskurs». Harald Nybølet fra Senter for internasjonalisering av utdanning skrev i Khrono 24. januar at det ikke er studentenes feil at vi ikke dra ut.

Jeg gikk europastudier. Der måtte de som dro på utveksling belage seg på å ta opp minst 15 studiepoeng etter semester i utlandet. arbeidslivsrelevans. Men det er her universitetene og høgskolene bør være mer frempå. Jeg tror ikke at det er slik at norske studenter ikke vil dra på utveksling. Tvert imot.

De fleste studenter i dag opplever ikke de reelle mulighetene for å dra på utveksling. Det er klart, det finnes gode merkverdige unntak, men altfor sjeldent legger institusjonene eller studieprogrammene opp til at deres studenter enkelt kan dra på utveksling. Den nylanserte stortingsmeldingen trekker frem internasjonalisering som essensielt: «For å kunne nå et høyt internasjonalt faglig nivå er det

Hvordan løser man dette problemet? En løsning er fleksible eller frie studiepoeng hvor det gis alternativer for praksis og/ eller utveksling. En annen løsning er gode «pakkereiser», hvor det finnes gode og stabile utvekslingsavtaler skreddersydd for studentene. En tredje løsning, som krever en del ressurser, er å opprette flere fellesgrader, altså en utdannelse som to eller flere institusjoner deler på, hvor du tar én del av graden din på et universitet eller en høgskole i Norge og resten i utlandet.

Jeg gikk europastudier. Der måtte de som dro på utveksling belage seg på å ta opp minst 15

studiepoeng etter et semester i utlandet. De som dro ut måtte enten ha ressurser til å ta opp dette ved siden av normerte emner, eller bruke mer av studielånet for å avslutte sin bachelorgrad etter normert tid. Det er trist at en fagretning som er så internasjonal av natur og opprinnelse ikke skal gi reelle muligheter for eller sette forventninger til at studentene deres skal dra ut.

Men utveksling skal ikke bare handle om å rømme Norge. Du skal som student oppleve akademia som en mangfoldig, åpen og internasjonalisert arena.

Det skal slå deg med én gang du starter din høyere utdannelse. Den følelsen du får når du entrer en flyplass? Med alle de ulike språkene, utseendene, klærne og vanene? Slik skal du føle det ved norske høyskoler og universiteter. I alle fall skal man bli eksponert for dette én eller annen gang i løpet av utdanningen, i varierende grad.

STUDENTEN SOM BLE HEADHUNTET AV KINA

Foto: MONOMEDIA

12

I SITT ESS. Daniel Kambestad beveger seg grasiøst nedover bakkene i Altai, på tross av diverse nachspiel og skålerunder om kveldene.

(S)KINAMANNEN ISELIN GROTLE LOE Tekst igl@studvest.no

Lite visste lektorstudenten at den ti minutter lange praten i stolheisen skulle føre til et uforglemmelig skieventyr i Kina.

Det er lett å se at Daniel Kambestad er en sporty type.

Iført den grå turbuksen og den lyseblå allværsjakken kommer han gående mot SV-bygget med sykkelen sin.

Lektorstudenten skal fortelle om sitt eventyr i Kina, som han nylig kom hjem fra.

Vil ha 300 millioner telemarkkjørere – Jeg og en kompis ble stoppet i trekket av Per Ståle Grude fra skiforbundet som ville ta bilder av oss fordi vi stod telemark. Vi satt sammen i stolheisen på vei opp, og vi hadde en prat på circa ti minutter. Han fikk se et bilde av meg på ski, og vi fikk kontakt på Facebook, sier Kambestad.

En uke etter det tilfeldige møtet var Kambestad blant de 15 norske telemarkentusiastene som ble invitert til nordvestlige Kina. Målet med turen var å promotere vinter-OL som skal holdes i landet i 2022. Det var lokale myndigheter i regionen, sammen med det

norske skiforbundet og Kinas eget skiforbund, som inviterte.

– Jeg visste ingenting om hva turen gikk ut på, men tenkte at jeg måtte gripe sjansen. Jeg fant fort ut at det var en stor gruppe som skulle dra, og bestemte meg for å bli med, selv om jeg ikke kjente noen, sier Kambestad.

De kinesiske arrangørene for OL i 2022 identifiserer Norge og telemarksporten som den viktigste relasjonen til deres rike skihistorie. De ser telemarksporten som en viktig brikke, særlig fordi skiene som tradisjonelt har blitt brukt til å kjøre telemark likner veldig på de eldste skiene som er funnet i Kina, kan Kambestad fortelle.

I tillegg til å promotere OL gjennom denne tilknytningen, ønsket de kinesiske arrangørene å bygge oppunder folks interesse for telemark. Per dags dato har telemarkforbundet i Kina mellom ti og 20 medlemmer.

– Det finnes i dag få aktive utøvere innenfor vinteridretten, og siden Kina skal arrangere OL i 2022, har de som mål å få 300 millioner aktive utøvere før OL går av stabelen om drøye fem år, sier Kambestad.

circa 300 kroner i lommepenger. Resten av oppholdet, mat, drikke også videre, fikk vi sponset av gavmilde kinesere, sier Kambestad.

Med staselig besøk fra Norge fulgte det staselige middager, der taler fra blant annet borgermesteren i Altai stod på programmet. Taler og skåling er noe kineserne har hjertet nært under fine middager, kan Kambestad fortelle. Om «Gambi» (skål) utbringes under talen, er den gyldne regelen at alle skal skåle og drikke lik mengde som den som utbringer skålen.

– Det ble derfor veldig god stemning blant publikum da borgermesteren i Altai utbringet hele ni skåler under sin 45 minutter lange tale, sier Kambestad og ler.

– Hva var det mest spesielle, rareste eller gøyeste som skjedde på turen?

– Samme kvelden som vi var på middag med borgermesteren endte vi opp på nachspiel med en velstående politiker i Altai-regionen, en av de første kinesiske utøverne som skal stille i OL og det som regnes som regionens beste band. Det var en veldig spesiell kveld, sier Kambestad.

– Så lenge snøen er god, kan du lande både opp ned og på hodet og likevel komme uskadd ut av det. Snøen koser med deg om du faller.

Daniel Kambestad, telemarkkjører

Kjendiser for en uke Kambestad og resten av reisefølget fikk virkelig kjenne på kjendistilværelsen, og levde i VIP-luksus. Den tidligere generalsekretæren i det kinesiske skiforbundet, Zhaojian og den lokale administrasjonen i Altai City, der de holdt til, var alt annet enn gnien.

– Det eneste jeg betalte var flybilletten, og der måtte jeg ut med 5300 kroner. Utover det tror jeg at jeg brukte

Født med ski på bena Kambestad, som er født og oppvokst i Odda, har alltid hatt en forkjærlighet for ski, snø og vinter. Han har stått på ski så lenge han kan huske, men det var i tolvårsalderen han begynte å kjøre aktivt.

– Det er spennende å pushe grenser. Mange kan tenke at det er skummelt, men det er spenningen som

Foto: LARS OVE WANGENSTEEN BERGE

13

PROMOTØR. UiB-studenten var en av de 15 norske telemarkkjørerne som var med på å promotere vinter-OL i Kina i 2022.

Drømmeforhold Det ble ikke så mye kosing med snøen i Kina, kan Kambestad fortelle. Med fine fjell, godt føre og aldri mer enn 2 m/s med vind var forholdene supre.

Snøen, som var en del uker gammel, var så tørr og porøs at det var drømmeforhold i Altai-fjellene.

– Det var ikke mange frikjørere som hadde tatt

Foto: JACOB KNAGENHJELM

oppstår som gjør at det blir en form for glede. Da ender man opp med en mestringsfølelse, sier Kambestad.

Selv om han er blitt en stadig mer aktiv kjører gjennom årene, har han aldri vært med i noen skiklubb. Han har kun stått med kompiser og utviklet seg som telemarkskjører på egenhånd, forteller han.

– Da vi begynte å stå aktivt var det ofte veldig gruppert, slik at telemarkkjørere stod for seg og alpintkjørere for seg. Det er først nå de siste årene at vi står mer samlet, sier Kambestad.

Men å drive med frikjøring er ikke bare en dans på roser. I løpet av barndommen har Kambestad vært en del på sykehus grunnet knall og fall. Han har totalt vært innlagt elleve ganger på grunn av hodeskader.

– Allerede før jeg var ferdig med barnehagen var jeg tre ganger på sykehus grunnet hodeskader. Etter min ellevte gang, kjøpte jeg meg helhjelm.

Hodeskader har det vært mye av, men antall brudd i ulike bein er derimot betraktelig færre. Kambestad har kommet seg unna med to brudd totalt, et i kragebeinet og et i halebeinet.

– Så lenge snøen er god, kan du lande både opp ned og på hodet og likevel komme uskadd ut av det.

Snøen koser med deg om du faller, sier Kambestad.

ÅRETS SMIL. Telemarkentusiasten smiler fra øre til øre etter Kina-turen, akkurat som da han vant årets smil på videregående.

turen før oss, så vi fikk kjøre fritt i drømmeføre med veldig få markerte spor, sier en fornøyd Kambestad.

Om tilbudet skulle dukke opp igjen, vil ikke gutten fra

Odda nøle et sekund.

– Hvis jeg blir invitert igjen takker jeg selvfølgelig ja.

Det var en fantastisk tur å få være med på!

14

Korrespondent NHH - avdeling rismarkland

Quizmaster

1

8

Vi starter med litt (frikjent) korrupsjon: Hva heter skipet som ble døpt av daværende borgermester Trude Drevland 17. mai 2015?

Mer VM. I hvilket VM unngikk Christopher W. Davidsen å la det koke over, men gjorde seg godt bemerket med sølvmedalje?

2

3

Hva heter stavkirken, ikke langt fra studentstedet fremfor noe i Bergen, som ble brent ned av Varg Vikernes i 1992?

9

Nylig døde Eugene Cernan, etter et liv der han bokstavelig talt har vært både høyt og lavt. Hva var yrket hans?

10

I hvilket år gikk de første olympiske vinterlekene av stabelen? Jeg gir deg fire års slingringsmonn her.

11

Hva heter Norges høyestliggende skisenter?

Du får lønn i stratosfæren og bonuspoeng hvis du treffer på riktig 100-meter hvor høyt det høyeste punktet er over havet!

4

Tre filmer deler tronen når det gjelder flest antall Oscarnominasjoner. Ett poeng for hver av dem!

5

Apropos Oscar: Når ble den første Oscar-utdelingen arrangert? Tre års slingringsmonn!

6

Observante quizere tar denne på strak arm: Fra hvilken festning ble Blücher skutt ned den 9. april 1940?

12

Obligatorisk oppfølgingsspørsmål: Hva heter det høyeste fjellet i Bergen kommune, og hvor høyt er det? Her belønnes også riktig hundremeter med bonuspoeng.

13

7

Nok Oscar for denne gang. I hvilket land har håndball-VM for herrer nylig gått av den såkalte stabelen?

Svar:

Hva heter den legendariske britiske feministen og forfatteren som blant annet har romanen «Mrs Dalloway» på samvittigheten?

14

I hvilket år blandet Thailand (av alle!) seg inn i andre verdenskrig ved å erklære Storbritannia og USA krig?

15

Hvilken forfatter fra Jæren har blant annet tatt på seg ansvaret for diktsamlingen «Haugtussa», som etter undertegnedes minner fra videregående er kjedelig nok til å bedøve en shetlandsponni?

16

Hvilken vakker by skal arrangere VM i sykkel i år?

17

Hvis en nordlending roper «haill» etter deg og ikke ser spesielt nasjonalsosialistisk ut, hva prøver vedkommende å kommunisere til deg?

18

Hvilket norsk band, som (dessverre) mer eller mindre har lagt opp, ga ut albumet «Candy Store» i 2007?

19

Hva heter «rennesteinsdikteren» som har skrevet diktet «Revolusjonens Røst» som mange kommunister har trukket til sitt bryst?

20

Vi avslutter med det som jeg først trodde var «alternative truth»: Hva var de to mest populære gutte- og jentenavnene i 2016?

9: Astronaut. Han var den siste gjenlevende som hadde gått på månen.

10: I 1924.

11: Galdhøpiggen (sommer)skisenter. Høyeste punkt 2000 meter over havet.

12: Gullfjellet, 987 meter over havet. Til dere som svarte Ulriken: Dra tilbake til Østlandet og ikke kom tilbake igjen.

13: Virginia Wolf.

14: I 1942.

15: Arne Garborg.

En av de som underholdt på skipsdåpen ble oppdaget av Rune Larsen i NRK-programmet «Syng med oss», og var sjølve pauseunderholdningen under Eurovision-finalen i 1986. Navnet, takk!

Quiz

Japan

1: Viking Star.

2: Sissel Kyrkjebø.

3: Fantoft Stavkirke.

4: «Alt om Eva», «Titanic» og «La La Land».

5: I 1929.

6: Oscarsborg festning. Seriøst, dette var en gavepakke av dimensjoner.

7: Frankrike.

8: Bocuse d’Or, eller Kokke-VM som vi gutta på gølvet sier det.

KIM ARNE HAMMERSTAD

STINE WENNBERG VINTERVOLL

16: Bergen, så klart!

17: God fiskelykke, spesielt i forbindelse med nylig utført samleie. Det er helt sant.

18: Minor Majority.

19: Rudolf Nilsen.

20: Nora og William. Takk for meg, ha det bra.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Likesinnet 11:00 Skumma Kultur 12:00 Livets skole 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Offside (R) 22:00 Landet ditt (R) 23:00 Kinosyndromet (R)

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sånne som oss 11:00 Harscore 12:00 I Grevens Tid 13:00 Klassisk avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Kapitalen (Radio Nova) 22:00 Skumme Kultur (R) 23:00 Den beste timen (Radio Nova)

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Banal Politikk 11:00 90-tallsbarna 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radio Teateret 13:00 Sinnekontroll 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Crossfade

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Kinosyndromet 12:00 Offside 13:00 Nesten kult 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Tights (R) 22:00 Kvegpels (Radio Nova) 23:30 Radioteateret (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Hummer og Kanari 11:00 Utenriksmagasinet MIR 12:00 Plutopop 13:00 Nyhetsuka 14:00 Underkonsesjonærer 21:30 Radioteateret (R) 21:30 Podcaster

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Et rikere sinn 11:00 Med Gandalf til Galaksen 12:00 Kroppslig 13:00 Brunsj 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Jentegarderoben (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Underholdning (R) 11:00 Sånne som oss 12:00 Samfunn (R) 13:00 so what 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Stafett er stafett (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Det er ingen solfylte strender eller imponerende landemerker her omkring. Det er heller ingen gylne røde broer eller sportsbiler som man kan cruise rundt i. Kamerarullen min inneholder primært udefinerbare matretter og nedsnødde rismarker. Jeg er i NordJapan, jeg shø.

Som trønder bosatt i Bergen på femte året skulle man tro at jeg tok Usain Bolt-fart til første og beste utvekslingssted ved ekvator.

Den gang ei. Fram til sommeren studerer jeg ved International University of Japan (IUJ), som kort oppsummert er helt motsatt av min normale NHH-hverdag. IUJ er nemlig lokalisert blant snødekte fjell og langstrakte rismarker, omtrent to timer nord for Tokyo med tog. Universitetet består av knapt 300 studenter med over 50 ulike nasjonaliteter.

Selv etter omfattende undersøkelser har jeg ennå ikke spottet én eneste Ralph Laurenskjorte.

Det er haugevis av småting som er annerledes her. Dusjhodet er plassert minst 20 cm for lavt. Det nærmeste grovbrød jeg kommer, er brunfarget loff med valnøtter.

Det er umulig å avklare hvorvidt den såpa jeg vurderer å kjøpe egentlig er shampo eller rengjøringsmiddel. En tur i slalåmbakken innebærer opplæring av medstudenter som aldri har sett snø før.

Men den største, viktigste og beste differensieringsfaktoren er læringen som oppstår i samtaler med medstudenter og fagstab. Ofte skjer dette helt spontant, som her forleden da jeg tok skolebussen til supermarkedet. Jeg ble sittende ved ei jente fra Vietnam som fortalte om deres kommunistiske styresett og forhold til Kina. Assa, jeg skulle jo bare på butikken for å kjøpe meg no bananer, men fikk en aldeles nydelig historietime med på kjøpet.

Andre læringsopplevelser oppstår i undervisningssammenheng. Klasserommet består av massive mengder med kunnskap, selv om vi bare er ti til 40 personer. Årsaken er at mine medstudenter og forelesere har jobbet for FN, banker, store nasjonale selskaper og statsapparatet i sine hjemland. De bidrar med førstehåndserfaring når vi eksempelvis diskuterer krigføring i Afghanistan, fordi det plutselig viser seg at en medstudent har vokst opp midt i de verste krigsherjingene.

Og foreleser var jaggu japansk ambassadør i Afghanistan etter 9/11. Jeg havner stadig i nye situasjoner, sånn som når jeg må forsvare hvorfor demokratiet er det beste styresettet, eller når klasserommet fylles av forundring og sjokk når jeg forteller om velferdsstaten vår. Jeg har aldri før googla Norge så mye som jeg har gjort de siste ukene, og jeg har jaggu heller aldri lært så mye om verden som det jeg gjør nå. Hurra for lille, store rismarkland!

15

EKSPONERT

INGRID KVÅLE FALEIDE Fotograf

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Tarjei: «Klarte du det?»

Johannes: «EG KLARTE DET!»

15 km fellesstart 13.mars 2016 VM Holmenkollen

STUDIO BERGEN 21.–25. OG 28. FEBRUAR OG 1. – 2. MARS BILLETTER: ticketmaster.no | 90 23 60 00 815 33 133 | www.carteblanche.no En co-produksjon med:

Studerer du innenfor samfunnsvitenskap eller humaniora?

Få verdifull organisasjons- og ledererfaring.

Ta vervet som studentlagsleder ved UiB! - Skap og arranger spennende arrangementer - Led et team av engasjerte medstudenter - Få et unikt innblikk i organisasjons- og arbeidsliv - Berik CV-en med et attraktivt lederverv

Meld din interesse: Ta kontakt på kmg@samfunnsviterne.no snarest! samfunnsviterne.no/student

Helge Hansen/Montag foto :

Knowit Experience

AV BOUCHRA OUIZGUEN

design :

JERADA

17

Thaisuppe på 1-2-3 Til under 50-lappen!

Studentmat er spalten for deg som ikke er noen ­ekspert på kjøkkenet, men som gjerne vil lage litt mat selv. Rettene er tilpasset studentlommeboken, og skal ikke koste mer enn 50 kroner per porsjon.

DETTE TRENGER DU LIVE VEDELER NILSEN Tekst og foto

Lyst på noe litt annerledes, men oker ikke bruke så mye tid? Suppe er ikke mat, sier du? Denne har både kjøttboller og nudler i seg – sånt blir man mett av! Denne thaisuppen er eksotisk, enkel og tar kort tid å lage.

●●

Hønsebuljong

●●

1 boks kokosmelk

●●

1 boks kikerter

●●

1 pose frosne aspargesbønner

●●

400 gram kjøttdeig av kylling

●●

1 pakke nudler (gjerne eggenudler eller risnudler, men vanlige funker også)

Det er ikke alltid så lett å komme på nye ting å lage til middag. Når pasta bolognese for fjerde dag på rad ikke virker så fristende lenger, kan det være greit å lære seg å lage noe annet som er like enkelt og billig. Med denne suppen kan du imponere dine roommates med noe som virker eksotisk, men som egentlig er veldig simpelt og billig. Denne oppskriften gir deg nok suppe til tre personer. Slik gjør du det: Kok opp 1 liter vann i en gryte på høy varme. Ta to buljongterninger (du må ta av papiret, hvis du lurte) og ha dem oppi det kokende vannet. Rør rundt til det er løst opp. Nå kan du godt skru ned varmen på platen noen hakk.

Ta kjøttdeigen oppi en bolle, eller en gryte hvis du ikke har en bolle. Oppi der har du hakket hvitløk, salt og pepper. Bland alt sammen. Hvis det er veldig klissete, kan du godt ta oppi litt mel om du har det. Når alt er blandet, bruker du hendene til å lage små kjøttboller som du steker i en stekepanne med litt olje.

Når kjøttbollene er ferdigstekte, heller du dem oppi gryta sammen med buljongen. Så har du oppi kokosmelken. Det kan hende den virker rar og har et tykt, hvitt lag på toppen, men den skal være sånn, så bare smell hele greia oppi gryta.

Nå kan du koke nudlene. De skal vanligvis bare koke i noen minutter, men sjekk pakningen. De kan kokes for seg i en gryte med vann, eller de kan puttes oppi gryta sammen med det andre.

Rett før du skal servere, har du oppi kikertene og aspargesbønnene. Det er ikke så farlig hvis de koker lenge, men de er best når de er litt harde inni. Server suppa sammen med nudlene, hvis du ikke har hatt dem oppi gryta. Du kan godt servere med rundstykker eller brødskiver med smør også. Kos deg!

Pris per middagsporsjon: 26 kroner.

DETTE HAR DU HJEMME: ●●

Olje

●●

Bakepapir

●●

Salt

●●

Plastfolie

●●

Pepper

●●

Hvitløk fra forrige Studentmat

1. februar 2017

KULTUR

BERGENSGRUPPE TIL URØRT-FINALE

• 1. mars går Urørt-finalen av stabelen, og blant de fire finalistene er Loddefjord-trioen Dårlig Vane. Bergensrapperne skal kjempe om tittelen «Årets Urørt» i Kulturkirken Jakob i Oslo, sammen med Emma Jensen fra Nesodden, Lüt fra Tromsø og Trondheimsbaserte Pom Poko, skriver P3 Musikk.

STUDVEST Foto: ANDREW A. DE SOUSA

18

Den mystiske gatekunstneren

UTEN ANSIKT. Kunstneren AFK vil ikke vise ansiktet, men er opptatt av at studenter skal ta budskapet bak kunsten hans

ANONYM. Fordi han vil at kunsten skal stå i sentrum, ønsker AFK verken å stå

på alvor. – Vi trenger å våkne opp, sier han.

frem med navn eller bilde.

Bak den kontroversielle­ ISISkunsten på Høyden står gatekunstneren AFK, som ønsker å påvirke forbipasserende studenter.

Tekst: JOHANNE M. ESPELAND jme@studvest.no

Foto: INGRID KVÅLE FALEIDE ikf@studvest.no

En morgen ligger det en diger baby under Smørsbroen, den neste er bokstavene ISIS å finne på Høyden. Alle disse kunstverkene­er utført av en anonym gatekunstner som går under pseudonymet AFK. Verkene­er ofte sterke og iøynefallende­ , men viktigst for kunstneren selv er hva betrakteren­ser bak det pene ytret.

– Det å tenke kritisk om hvordan hendelser i verden blir presentert, er det viktigste du kan gjøre i dag. Vær skeptisk når en sak etablerer seg som «Fake News» via det som kan kalles «main stream media». Hva er hensikten? Hvem eller hva er det de prøver å svartmale? sier kunstneren AFK, der han sitter på Blom Kafé med en kopp svart kaffe.

En og annen malingsflekk på buksebena vitner om et kunstnerisk liv, men ellers er det lite ved AFK som skiller seg ut. Med luen trukket ned over ørene og kaffen foran seg kunne han vært hvem som helst.

Har troen på studentene Gatekunst har han drevet med siden tenårene, og mye av AFKs kunst kan i dag skimtes rundt omkring på Universitetet i Bergen­(UiB) sine bygninger.

Han har ikke selv noen personlig­ tilknytning til universitetet, men plasseringen av verkene er knyttet til budskapet han vil meddele­gjennom kunsten. Et budskap han håper at studentmassen vil gripe fatt i.

– Jeg valgte å gjøre verket «Enjoy the real thing», med ISIS og Al-Qaida i stedet for Pepsi og Cola, i nærheten av universitetet­ fordi det er dere, våre studenter, som vil være våre fremtidige ledere­. I motsetning til de fleste voksne, er dere åpne for å ta imot de nye realitetene, og jeg har tro på at dere er modige nok, sier han, og legger til: – Det er dere som vil bryte syklusen og føre oss inn i en epoke av fredfull sameksistens.

Våkn opp Flere ganger i løpet av intervjuet må kunstneren stoppe seg selv fra å bli for revet med.

Engasjementet hans for sakene han ­ønsker å formidle er stort, og han er derfor glad for at verk som det nylige «enjoy the real thing» har forårsaket reaksjoner.

– Med piecen «Enjoy the real thing» ønsker jeg å sette søkelyset­på at det finnes en annen og dypere sannhet rundt vestens krig mot terror, enn den som er etablert gjennom vestlig media, USA og NATO. Forhåpentligvis­vil verket

hjelpe­folk til å reflektere over den offisielle­«sannheten» om terrorisme som vi blir presentert for.

Kunstnerens ambisjon er på denne måten å få folkemassen til å «våkne opp» og se hva som ligger bak etablerte sannheter.

– Vi trenger å våkne opp til det faktum at dette først og fremst handler om å tjene penger­på en evigvarende krig, mens vi på samme tid holdes redde for å vinne vår aksept for krigføringen. Disse pengene kan vi bruke veldig mye bedre!

Dette vil være en jobb for deres generasjon­, sier AFK. Backpacking formet kunsten Alt som handler om ham selv er kunstneren tilbakeholden med å snakke om. Det er ikke det som betyr noe, mener han – det er kunsten som står i sentrum.

ALICE I EVENTYRLAND. Jo mer jenta stiller spørsmål, jo nærmere kommer hun sannheten, sier AFK. Om ikke lenge vil hun se ned på noe annet.

teller han om en oppvekst som gikk på tvers av landegrensene.

– Da jeg var seks år, tok min mor meg og min søster med på backpacking rundt i Europa, på en kulturell oppdagelsesreise

I motsetning til de fleste voksne, er dere åpne for å ta imot de nye realitetene, og jeg har tro på at dere er modig nok.

AFK, gatekunstner

– Jeg ønsker heller at inn­ holdet­ og budskapet­ i verkene­ mine skal få oppmerksomheten­.

Det er det som er interessant!

Men jeg forstår­at det kan være interessant­for noen lesere å vite litt om bakgrunnen min, sier han.

Han vil ikke avsløre hvor han er fra, og snakker stort sett engelsk, men en tilnærmet­ perfekt­bergensk uttale på norske­ord vitner om at han ikke er ny i Norge. Noe reservert for-

gjennom mange gallerier og kunstmuseer. I perioder hadde vi hjemmeundervisning bak i bilen. Jeg føler jeg har vært heldig­og fått en litt uortodoks­ oppvekst som jeg tror har gitt meg et åpent sinn og som helt sikkert også preger mitt kunstneriske­uttrykk, sier han.

Vil skape håp Verket «Question everything but this statement», som nå står på veggen til Ulrikke Pihls hus,

erstattet det kontroversielle­ «Enjoy the real thing», fordi barna på skolen overfor ble redde av ISIS- og Al Qaidalogoene. AFK forklarer at han i den nærmeste fremtiden derfor­vil fokusere mer på slike positive­verk som skaper håp og vektlegger­det visuelle.

– Om kunst er fint og flott rent estetisk er det mange som liker det, men så snart den stiller­spørsmål som folk ikke vil snakke om, er det flere som tar avstand. Derfor prøver jeg alltid å vise håp og løsninger i bildene mine. Jeg diskuterer mye med andre; venner, journalister, politikere – folk som har mye kunnskap om det de driver med. Så prøver jeg å visualisere hvordan jeg kan skape ideene om til et verk som folk forstår.

Planen fremover er å fortsette med dette, sier han.

STUDVEST

19

1. februar 2017

OSCAR-VINNER VURDERER Å FILME I BERGEN

• Regissør og fotograf Januz Kaminski, som blant annet har samarbeidet med Steven Spielberg og vært med på en rekke filmer som

«Redd Menig Ryan», «Schindlers Liste» og «Indiana Jones», har nå sendt inn en søknad til norsk filminstitutt. Han ønsker å legge innspillingen av «The Postcard Killings» til Bergensområdet. Blant stjernene som skal spille i filmen er Dakota Fanning og Patrick Dempsey, skriver Bergens Tidende.

VANT SPELLEMANNSPRIS FOR DEBUTALBUM

• Bergensbandet MK’s Marvellous Medicine, som består av Marie Kristin Dale, Stian Brungot og Felix N Rudi, vant i helgen Spelle-

mannspris i kategorien «Blues». Nå legger bandet ut på Europaturné. – Det er virkelig en stor anerkjennelse, og det er en bekreftelse fra bransjen på at vi gjør noe rett, sier Dale til Bergens Tidende.

AD FONTES ÅPNET OPPUSSEDE LOKALER

• Studentpuben Ad Fontes, som er tilknyttet Det humanistiske fakultet, klippet snoren som åpnet de nyoppussede lokalene mandag

30. januar. Til åpningen kom rektor Dag Rune Olsen, og det ble servert både kake og musserende. – Jeg håper folk fortsetter å sitte her i sene kvelder og tidlige morgenstunder, sa arrangementsansvarlig Camilla Karlsen under åpningen.

Slik er studentanes matvanar Studentane svarar: 1. Kor flink er du til å lage mat sjølv?

2. Kor ofte kjøper du ferdigmat enten frå frysedisk eller frå restaurant?

Olve Klepp Studerer juss 1. Eg lagar middag kvar dag.

Av og til er det restar, men det er heimelaga mat kvar dag.

2. Eg veit ikkje kva Fjordland er. Det kunne ikkje falt meg inn å kjøpe det. Og eg reiser ikkje så ofte ut og eter. Berre når mamma er på besøk. Så to gongar i semesteret.

Hedda Bakåsmoen Holm Studerer miljø- og ressursfag 1. Gjennomføringa av måltidet er alltid suverent. Men det går oftast i pasta og pesto. Eg hatar å lage mat. Det er ikkje mykje sjel i det eg lagar heller.

2. Eg kjøper ferdigmat kanskje to til tre gonger i veka.

Jakob Adrian Holmgaard Studerer radiografi 1. Det spørs litt på studiedagen og jobbdagen. Viss det er lange dagar, blir det ofte noko fort gjort. Viss ikkje er eg flink til å lage middag. Spørs alltids kor god tid eg har.

2. Det blir vel ofte om søndagar.

Frå Foodora. Men ikkje meir enn gjennomsnittet, trur eg.

Sigrid Lofthus Studerer sosialantropologi 1. Eg er ganske flink til å lage middag. Syns eg, då.

2. Det blir ofte mat frå frysedisken på søndagar i alle fall, etter at eg har vore ute.

Viktor Larsen Studerer realfag 1. Eg er sånn OK til å lage ­mat sjølv. Litt midt på treet.

2. Det blir ganske ofte til at ­eg kjøper ferdigmat.

SØTSUG. Morten Heggernes ser at studentar kjøper masse frukt og grønt, men og at mange studentar har eit behov for søte ting i løpet av heile veka.

– Matlaging blir fort nedprioritert av studentane, trur Foodora-ansatt.

Tekst: JANNE MERETE BØYUM jmb@studvest.no

Foto: TORIL SUNDE APELTUN tsa@studvest.no

– Før kjøpte eg ofte mat i kantina på Studentsenteret, for her er det billigare enn på Det psykologiske fakultet. Men no har eg litt meir tid, så eg lagar meir middag sjølv, seier psykologistudent Elin Doan.

Ho sit i kantina saman med ei venninne og et kjøtkaker. Når ho ikkje er på Studentsenteret for middag, brukar ho ofte litt lettvinte løysingar med ferdig saus og frosne grønsaker.

– Eg pleide å lage middag med roomie, men no er ho blitt vegetarianar, seier ho.

– Internett skapar kokkar – Studentkvardagen er jo ganske travel, så for mange blir nok matlaging nedprioritert. Og då vel dei den enklaste løysinga, nemleg å lage det samme om igjen og om igjen, seier PR-manager i Foodora, Sophie Johnsen.

Selskapet Foodora leverer mat frå restaurantar på døra til folk. Mange av kundane er studentar. Til tross for at dei bestiller mykje ferdigmat, trur Johnsen at studentar er ganske flinke til å lage mat når dei først vil, då det er masse informasjon å finne på nett.

– Ein kan bli god kokk på ein lett måte med internett, seier ho.

Foodora opna nylig i Bergen i november, men Johnsen kan bekrefte at det allereie er stor popularitet blant studentane.

– Folk kjem heim frå skule, jobb og trening, og orkar ikkje å lage mat, eller gå ut for å ete mat. Då er det lettvint å få Foodora på døra, meiner Sophie Johnsen.

Sekspakning og ein grandis Morten Heggernes jobbar på Coop Extra i Håkonsgaten, der flesteparten av kundane er studentar. Han ser at studentar er blitt flinkare og har meir fokus på sunn kost no, og trur det handlar mykje om fokus på helse og kropp blant unge.

– Vi sel ein stor andel frukt og grønt til studentane. I dag er det større fokus på kva ein et og korleis ein ser ut, seier Heggernes.

Men det er ikkje berre sunne produkt som blir kjøpt i butikken av studentar – dei sel óg mange ferdigrettar frå frysedisken, særlig i helgane.

– I helgane er det ofte ein Grandis og ein sekspakning. Vi ser mykje av det, seier han og smiler lurt.

Førsteamanuensis for institutt for biologisk og medisinsk psykologi, Anne Marie Milde, er ganske sikker på at dei unge studentane som nett har flytta heimefrå går for dei kjappe løysingane. Og at det med ernæ-

ringsmessig riktig kosthold eller eit balansert kosthold er veldig framme i bevisstheten, men at vaner har masse med saken å gjere.

– Har dei gode matvaner heime, så er det noko ein veldig ofte tar med seg sjølv om ein flytter åleine, seier Milde.

– Alle har 24 timar i døgnet Ifølgje tall som Foodora har samla inn, føler over halvparten av dei unge i aldersgruppa 18 til 25 år at dei ikkje har tid til å lage mat heime. Men Heggernes frå Coop Extra meiner at ferdigmat er like tidkrevjande som å lage mat frå botnen.

– Det handlar om kva ein ønskjer å bruke tid på. Det er ei vane- og prioriteringsak.

Han meiner at dei som er flinke på kosthald, og brukar minst tid på mat, er dei som skriv opp måltid for heile veka, og handlar inn alt. Det synes han tar kortare tid enn å handle­ noko nytt kvar dag, for så å varme ovnen og varme pizzaen.

– Det tar eigentleg ikkje så masse tid å lage mat, legg han til.

Anne Marita Milde meiner­ óg at det har masse med interesse­å gjere. Ho seier at om du har interesse for noko så har du tid, og at det har samanheng med motivasjon.

– Alle har 24 timar i døgnet.

Det er ikkje annleis for studentane.

20

1. februar 2017

STUDVEST

KULTUR

Studentene skal gjøre KODE bedre FEM STUDENTER PÅ KODE 1. Hvorfor er du på KODE i dag?

2. Hvordan synes du KODE tilrettelegger for studenter?

Michelle Sparks Studerer kunst 1. Jeg kom for å se på Sølvskattutstillingen i KODE 2. Jeg tenkte det ville være fint å lære litt mer historie.

2. Jeg er nysgjerrig på hvorfor det ikke er enda mer samarbeid mellom studieinstitusjonene og kunstmuseene. At studenter får studentrabatt er fantastisk, men det kunne godt vært et bredere samarbeid.

Andreas Ruland Studerer siviløkonomi 1. Kjæresten og jeg tenkte vi skulle ha en hyggelig date, så da gikk vi på KODE. 2. Dette er første gangen jeg er her, jeg har egentlig ikke hørt så mye om det før.

SAMARBEID. Studentersamfunnet er en viktig samarbeidspartner for KODE, forteller kommunikasjonssjefen. Neste samarbeidsprosjekt­er en debatt om kjønnsforskjeller i kunstverdenen.

KODE ønsker at stu­ dentene skal være med å bestemme hvordan fremtidens kunstarena skal se ut.

Tekst: CAMILLA MJØEN LIEN cl@studvest.no

LINNEA SKARE ls@studvest.no

gjennom studentrabatt. Blant annet er arrangementene­i sam­ arbeid med Studentersamfun­ net særlig­populære.

– Det er viktig for oss å samar­ beide med studenter om debatter­ og panelsamtaler som diskuterer kunstens­samfunnsrolle, sier kommunikasjonssjefen­.

Seriøs satsning på kultur Kommunikasjonssjefen er sær­ – Studentene er kjempeviktige lig positiv til at det nå er opp­ for oss. Det er fremtidsrettede­ rettet et nytt fakultet for kunst, og smarte folk som kan opp­ musikk og design ved Universi­ leve museet på nye måter, tetet i Bergen. sier kommunikasjonssjef­Eirik – Det er et kjempeløft for Kydland­ved kunstmuseet Bergen som kunst- og kulturby.

KODE. En seriøs satsning på kunst, KODE fikk mye oppmerk­ design og musikk som viktige somhet før jul da de annonserte fagfelt i fremtiden, rimer veldig­ besøksrekord, med hele 218 399 med KODEs tankegang, sier besøkende på alle deres arenaer Kydland. i 2016. Det finnes ikke tall på

Kunstarenaen ønsker å være hvor mange studenter som har et naturlig sted for debatt og benyttet seg av kunstarenaen diskusjon rundt kunstens sam­ det siste året, men at de er aktive­ funnsrolle. Dette er en konkret brukere av KODEs kulturelle­ satsing for KODE fremover, kan tilbud­, legger ikke Kydland skjul Kydland opplyse om. på.

Ifølge kommunikasjons­ Viktig arena for studentene sjefen besøker studentene Interimsdekan Gerd Tinglum KODE hele året igjennom, noe ved det nyoppstartede kunst­ museet prøver å legge opp til fakultetet skryter av KODEs Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

tilbud­.

Hun mener KODE er en sentral­aktør for studenters kunstkonsum, og at museet vil kunne være en viktig ressurs­i ut­ danningsløpet til flere studenter­.

– Det som er viktig for oss med KODE, er tilgangen til alle kunstskattene de har der, på alle områder. Ønsker innspill fra studentene Kommunikasjonssjef Eirik Kyd­ land håper studentene vil kunne være med på å diskutere hva museet skal være i tiden frem­ over, og at de kan se museets­ innhold i et nytt lys.

– Vi ønsker å fortsette den gode utviklingen fra fjorårets besøksrekord, og at stadig flere skal besøke oss, sier Kydland.

Han mener KODE er et relevant­sted for alle studenter­, enten man vil ha en stille stund foran et kunstverk, hente inspirasjon­ , gjøre seg nye ­refleksjoner, debattere vår sam­ tid eller lære om vår historie.

Meike Förster Studerer psykologi 1. Fordi det er gratis, og været er ganske dårlig så jeg trengte noe jeg kunne gjøre i dag.

2. Jeg synes de tilrettelegger godt, ettersom de har det spe­ sielle tilbudet til studenter. Det er interessant å se på ting som handler om Norge og norsk kunst.

Sonja Saveleva Studerer lingvistikk og litteraturvitenskap 1. Dette er min første uke i Ber­ gen, så jeg prøver å utforske hele byen. Jeg synes det er spen­ nende å se på kunst, og hjemme er jeg vant til mange museer. Jeg er spent på å se hva som finnes her!

2. Jeg tror KODE er veldig stu­ dentvennlig med tanke på stu­ dentrabatt.

Serafima Nechaeva Studerer lingvistikk 1. Jeg er ny i Bergen, så jeg be­ stemte meg for å besøke kunst­ galleriet først. Vi hadde et kurs i norsk kunst på universitetet hjemme, så jeg bestemte meg for å se om det jeg har lært stem­ mer med hva jeg kan se her.

2. De har en lærerik utstilling og tilbyr rabatt for studenter, men ellers har jeg ikke sett noe som appellerer mer til studenter enn andre aldersgrupper.

STUDVEST

21

1. februar 2017

KULTUR

Lanserer ny kulturkalender

KLAR. Filosofistudent Paal Kobbeltvedt er spent på hvordan den nye kulturkalenderen vil bli mottatt når den lanseres i midten av februar.

Paal Kobbeltvedt og Eskild Sander Halvorsen­ville gjerne dra på så mange kulturarrangementer som mulig, men syntes det var vanskelig å holde oversikt. Det gjorde de noe med.

Tekst: MATHEA FRETHEIM WALLE walle@studvest.no

SYNNE G. HAMMERVOLL sgh@studvest.no

Foto: INGRID KVÅLE FALEIDE ikf@studvest.no

– Det var veldig mange kultureventer vi gikk glipp av, fordi de bare ligger spredd utover på Facebook­ , forteller filosofistudent Paal Kobbeltvedt.

Sammen med tidligere student Eskild Sander Halvorsen bestemte han seg for å ta saken i egne hender ved å samle alle kulturarrangementer på et sted.

De har overtatt og utvidet det musikalske kompetansesenteret Brak sin gamle kalender «konsertbergen.no», og skal nå relansere siden som «kaskjerbergen.no» den 15. februar.

– Hvis du bare går på konsert, får du ikke med deg alle kunstutstillingene, men hvis du bare går på kunstutstillingene får du gjerne ikke vite om alle dj-settene som er i byen, sier Kobbeltvedt.

Den nye kulturkalende-

ren vil derfor kartlegge både konserter, kunstutstillinger og andre kulturarrangementer for å gi en samlet oversikt over hva som foregår i Bergen by.

Drømmer om app Kobbeltvedt forteller at hjemmesiden er noe han og Halvorsen har jobbet med det siste halve året. De har ingen spesiell bakgrunn innenfor programmering eller grafisk design, og får heller ikke betalt for arbeidet.

– Det har tatt mye mer tid

penger å lage en app. Det blir litt enklere å få etablert oss hvis vi blir synlige og folk faktisk vet hvem vi er. Da kan vi søke videre støtte, og få ting til å gå litt mer på flyt, sier Kobbeltvedt.

Oppfordrer til hyppigere besøk Målgruppen til den nye nettsiden er alle i Bergen som er interessert i kultur, kan filosofistudenten fortelle.

– Vi dekker det meste, alt fra små atelier som er litt rundt omkring i Bergen, til store kon-

Jeg tror at hvis folk først får høre om kalenderen, så kommer de til å bruke den Ragnhild Marie Bjurholt, leder i Aktive Studenters Forening

enn man skulle trodd. Du må prøve og feile på alt, sier Kobbeltvedt.

Selv om det har vært vanskelig å balansere jobb, studier og arbeidet med hjemmesiden, synes han det er verdt strevet, og har til og med planer om ­utvidelse.

– Målet er en app. Det er tusen ganger bedre enn å måtte gå inn på en nettside hver gang, sier han.

Foreløpig er det imidlertid lanseringsfesten som er hovedfokuset. Den vil blant annet huse flere kunstnere fra Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen, samt DJ Mato Grytten.

– Det koster tydeligvis mye

serter på Ole Bull, så vi prøver å treffe alle som det går an å treffe.

Det er ikke bare for studenter og det er ikke bare for voksne, det er for hele Bergen, rett og slett, sier Kobbeltvedt.

Han og Halvorsen har også opplevd god respons fra andre kulturaktører i Bergen.

– Folk er egentlig veldig positive, vi har fått mye gode tilbakemeldinger på at kalenderen inkluderer alle typer arrangementer.

Leder for kulturarrangøren Aktive Studenters Forening, Ragnhild Marie Bjurholt, er svært positiv til en slik kulturkalender.

– Jeg synes det er kjempebra. Det er en veldig fin måte å

ENTUSIASTISK. ASF-leder Ragnhild Marie Bjurholt synes det er flott at alle kultur­arrangementene samles.

promotere våre arrangementer på, samtidig som jeg som kulturinteressert personlig kan få en oversikt over alt som skjer.

nende tilstelninger.

– Ikke bare ønsk at det skal være arrangementer som du synes er interessante, prøv ut

Hvis du bare går på konsert, får du ikke med deg alle kunstutstillingene, men hvis du bare går på kunstutstillingene får du gjerne ikke vite om alle dj-settene som er i byen.

Paal Kobbeltvedt, filosofistudent

Paal Kobbeltvedt er også opptatt av at Bergens innbyggere skal delta mer på kulturarrangementer. Han mener at dersom noen begynner å gå på små kulturarrangementer, vil dette generere flere besøkende på lig-

andre ting, også det som ikke virker like kult, er hans tips til kulturinteresserte i Bergen.

– Og følg med på kalenderen! Det er nummer én.

22

1. februar 2017

STUDVEST

ANMELDELSER

Se flere anmeldelser på studvest.no

Skuffende om Kings Bay-ulykken «Kings Bay» Regissør: Stig Svendsen Sjanger: Thriller 1962. En gruveulykke i Kings Bay-området på Svalbard tar livet av 21 mennesker, og utløser en regjeringskrise som baner vei for den første borgerlige regjeringen siden annen verdenskrig. 50 år senere plukkes saken opp igjen av den dyktige Nordlys-journalisten Harrieth Hansen (Kari Bremnes), som raskt kommer på sporet av noe mye større – en politisk skandale av internasjonal betydning.

Både sovjetiske diplomater og amerikanernes planer for NATO involveres når Harrieth og hennes medhjelper Oskar Stokstad (André Sørum) skal løse århundrets sak, samtidig som de unngår å bli fengslet, drept og stoppet av sin egen redaksjon.

«Kings Bay» er navnet på denne thrilleren, men selve ulykken og dens politiske følger blir overskygget av grandiose konspirasjonsteorier, mystiske pakker og brutale sikkerhetsagenter som ikke skyr noen midler. Det er synd, for historien er spennende nok i seg selv. «Jeg må virkelig si at jeg har problemer med å kjøpe det her», sier hovedpersonen på et tidspunkt, og det må jeg dessverre si meg enig i. Historien har for mange løse tråder, den er rotete, og stappfull av klisjéer som ikke funker.

Sminkearbeidet er også slett, med sår som ser like ferske ut dag tre som dag én. Til og med musikken er rotete – den vitner hele tiden om at noe intenst spennende er i ferd med å skje, selv om hovedpersonen bare drikker øl eller sitter på jobben. Kanskje er det meningen at det skal holde publikum på tå hev, men det gjør heller filmen forvirrende og uten en reell spenningsoppbygging.

Det finnes imidlertid enkelte høydepunkter. Nydelige oversiktsbilder fra Tromsø, gamle lydbånd som må tolkes, og en uventet slutt gjør at filmen unngår totalslakt. Skuespillerne gjør også en helt grei jobb, selv om det nok er en grunn til at Kari Bremnes står listet som «singer/ songwriter» på Wikipedia, og ikke som skuespiller.

Kanskje tenkte regissør Stig Svendsen at han skulle videreføre de siste årenes suksessfulle journalistdramatradisjon ved å hente elementer fra sin navnebror Stieg Larssons Millennium-triologi. Kanskje trodde han at «Kings Bay» skulle bli den neste «Spotlight». I så fall tok han seg vann over hodet. «Kings Bay» ble dessverre bare en rotete, flat film som prøver litt for hardt.

LIVE VEDELER NILSEN

Vin Diesels underholdende replay «xXx: The Return of Xander Cage» Regissør: D. J. Caruso Sjanger: Thriller/action Man kan forutse hver eneste scene i «xXx: The Return of Xander Cage», men det er vel ikke for å bli overrasket at man går for å se en Vin Diesel-actionfilm. Nei, når man har bestemt seg for å se Vin Diesel spille Xander Cage en tredje gang, da går man for å se en helt redde verden nok en gang. Og alle de andre obligatoriske klisjéene som følger med.

Spionsjangeren har produsert et drøss ulike etterretningstjenester og agenter. Helt siden Ian Flemming sendte Bond ut på skjørtejakt med en og annen skurk i veien, har Tom Cruise, Matt Damon og Vin Diesels noe mer uortodokse Xander Cage fulgt etter. En viss oppskrift respekteres når man skal lage en spionfilm, og her er «xXx: Return of Xander Cage» den snilleste gutten i klassen.

ANBEFALT UTESTED

Tidlig i handlingen diskuterer amerikanske etterretningstjenester hvordan verden kommer til å bli angrepet av fallende satellitter fordi en gruppe skurker har fått tak i vidunderkontrollen som styrer dem alle. Vår helt Xander Cage vekkes følgende opp fra de døde (han har levd blant vanlige folk i en eller annen jungelsmåby siden

Diesels eplekjekke hovedkarakter er ment å fremstå som utradisjonell, i den forstand at spioner vanligvis ikke skater, har tatoveringer eller sprader rundt i mafiafrakker.

Når det er sagt, så er Xander Cage like mye damejeger og slåsskjempe som alle andre agenter på film. En viktig forskjell på Xander Cage og James Bond er derimot at Cage er totalt blottet for mystikk og moralske byrder.

Og det er på denne måten filmen presenterer seg selv best ved å ikke ta seg selv høytidelig. I det hele tatt. Nina Dobrev er et godt eksempel på dette. Hun spiller Becky Clearidge, en våpenekspert livredd for kamp i felten, og har flere morsomme scener i lag med Diesel.

Selvsagt er dette en popcornfilm, men dersom det er den typen underholdning du føler for å slappe av med i dag, så er det ikke feil å velge «xXx: The Return of Xander Cage».

KRISTOFFER WESTERGAARD

TV-SERIE

TV-SERIE

«Bar 3»

sist vi så ham) for å ta knekken på de slemme, noen komplikasjoner oppstår, og det viser seg at ikke alle er til å stole på. Historien er med andre ord forutsigbar, men underholdningen led ikke av den grunn. Slåsskampene inneholder akkurat nok sære karakterer med sadistiske trekk, og samtalene mellom dem er så skamløst cheesy at det hele blir smått sjarmerende.

«Unge lovende, sesong 2»

«Vikings»

GØY, GØY, GØY! Noen drar på byen for å hooke, andre for å løse verdensproblemer. Noen drar kanskje for å gjøre begge deler samtidig. Hvis du er av typen som liker å dra på byen for litt enkel moro, kan jeg anbefale Bar 3. Der finnes det spill for enhver smak – gammeldagse flipperspill, biljard, shuffleboard og god, gammeldags kinasjakk.

HUMOR. Elise, Nenne og Alex er tilbake, og denne gangen enda bedre! Sesongen tar oss med på en reise fylt med humor, drama og flauser – akkurat slik livet er for generasjon prestasjon. Her får du servert fantastisk skuespill og særdeles god underholdning. Sleng deg på sofaen og nyt en av vårens godbiter. Hvor lenge er det til Sesong 3?!

RÅTT. TV-serien som setter Skandinavia på kartet er inne i sin fjerde sesong, og er bedre enn noen sinne. Blodige hevntokter, spennende reiser i ukjent farvann og masse, masse sex og vold – hva mer kan man egentlig be om? Med fare for å være overfladisk: Her er det mye snadder for øyet, nesten uansett hvilken vei du foretrekker at tissen peker (red. anm.: både hunkjønn og hankjønn er representert, men ingen andre kjønn. Foreløpig).

LIVE VEDELER NILSEN

CAMILLA MJØEN LIEN

LIVE VEDELER NILSEN

STUDVEST

23

1. februar 2017

Apropos.

BAKSNAKK

20 hysteriske fakta fra dyreriket

Mensensmerter gir rekrutteringstrøbbel I disse dager rekrutterer byens studentorganisasjoner flere medlemmer. Det viser seg å være lettere sagt enn gjort.

Starten på det nye semesteret har bydd på store utfordringer på rekrutteringsfronten for mange av byens studentorganisasjoner. Særlig på Norges Handelshøyskole (NHH) har man måttet gå drastisk til verks for å rekruttere nye medlemmer: I helgen kom det for en dag at studentavisen på NHH, K7 Bulletin, har jukset litt med CVen, som det heter, for å skaffe seg bedre renommé.

– Vi har ikke jukset, vi har bare utelatt å lagre alle avisene som ble produsert mellom 2014 og 2016, sier ansvarlig redaktør Eivind Langballe, mens han skuer utover restene av det som ser ut som et enormt sankthansbål utenfor NHH. Ikke en eneste Google-kreditering er å få øye på i de forbrente restene.

Studentmagasinet Stoff er særlig kritiske til det de mener er falske Facebook-vurderinger. De viser til at alle som har vært innom K7 Bulletin sine Facebook-sider har gitt karakteren 5/5, noe de anser som helt usannsynlig.

– Navn som Sigurd Stake, Bertha Bollemus og Ragnar Rognpåsan gjør at det er vanskelig å ta 5/5-vurderingene på alvor, sier Varg Løs Fortann, ansvarlig redaktør i Stoff. Han og resten av redaksjonen har bestemt seg for å lansere en offensiv instagram-kampanje der de skriver slemme ting om K7 Bulletin for å sverte ryktet deres.

Tapertorsdag med armhulesaft Etter krass kritikk for å være for utestengende og ha for mye fokus på spritdrikking fra kjønnsorganer, har studentorganisasjonen på Handelshøyskolen, NHHS, bestemt seg for å kjøre en litt mer inkluderende linje i rekrutteringsprosessen.

– Vi har opprettet en studentorganisasjon som heter «tapertorsdag», der alle som ikke fikk være med i noen annen studentorganisasjon kan samles og drikke saft fra armhulene til hverandre, sier NHHS-leder Masse Sædi Øyet.

På spørsmål om hvorvidt det ikke ville være bedre å åpne for at flere kunne være med i de allerede eksisterende studentorganisasjonene, svarer Sædi Øyet at det vil få for store økonomiske konsekvenser.

– Bare se for deg om for eksempel jentegruppa NHHS Topptur, som går fjelltur én gang i uka, skulle bli oversvømt med jenter som ville gå tur. Det er et velkjent faktum at jenter får mensen samtidig.

Plutselig får alle mensensmerter midt på Vidden, ikke sant, også kommer de seg ikke ned igjen. Så må vi tilkalle redningshelikopter og bruke masse penger på det. Det blir veldig dyrt!

Selektivt fra Studentersamfunnet Hos Studentersamfunnet i Bergen har det blitt lagt vekt på litt andre slags egenskaper i utvelgelsesprosessen.

– Vi tar bare inn folk som vet hvem landbruksministeren er, og som setter pris på et skikkelig samtalemøte. Så det blir nødvendigvis bare de aller, aller smarteste, sier leder for Studentersamfunnet, Sindre Wienerbrød.

Heldigvis for de mindre begavede, tar studentpuben Ad Fontes imot folk med alle slags hjernecellemengder.

– Vi vet ikke hva samtalemøter er engang, vi, gliser Ad Fontes’ rekrutteringsansvarlig, mens hun tygger åndsfraværende på en bibel.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Politiet advarer om at pedofile runker til bilder­av barna dine på Facebook.

Semesterkort kr 2 300,-

– Jeg personlig nøyer meg med å se Marcus og Martinus på Spellemannsprisen. #tvillingfantasi

OMFORLADELS

www.yogarommet.no STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Martin Sorge Folkvord ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 986 94 091 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Adrian Brudvik nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 994 44 798

Kulturredaktør Live Vedeler Nilsen kulturredaktor@studvest.no Telefon: 481 80 491

Annonser Mehrvan Emami Telefon: 414 88 127 annonse.studvest@gmail.com

Foto- og layoutredaktør Lene Risholt Thorbjørnsen fotoredaktor@studvest.no Telefon: 901 84 559

Grafisk utforming Eirik Sætre Liavåg Marte Teigen

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Ole Eivind Osestad-Røvik daglig.leder@studvest.no Telefon: 473 51 294

Illustratører Vetle Nes O`Shaughnessy Antoinette Mowinckel Nilsen Marte Fredrikke Skarstein Trine Louise Ween Victoria Grace Trine Sejrup

Fotojournalister Toril S. Apelthun Ingrid Kvåle Faleide Tore H. Thiesen Jasmin Hohmann Jacob Knagenhjelm Beate Felde Kulturjournalister Kristoffer Westergaard Johanne Mikkelsen Espeland Linnea Skare Oskarsen Janne Merete Bøyum Synne G. Hammervoll Iselin Grotle Loe Camilla Mjøen Lien Mathea Fretheim Walle

Nyhetsjournalister Erlend Otterå Gunnhild Sofie Vangsnes Stine Christensen Erik Aasebø Tonje Holtan Ingeborg Sivertstøl Steinar Timenes John Trésor Mukaaya English section Erin Gallagher

Dyr er gøy – «Funny Cats Compilation 2016» har 15 millioner klikk på Youtube.

Med forventning om tilsvarende mengde klikk på denne artikkelen (gå inn på nett for å se en hilarious illustrasjon), har jeg samlet grisete, søte, random og sinnsyke fun facts om dyr som burde gi dagen din et løft.

De grisete (pun intended): • Skilpadder kan puste gjennom anus.

• Grisers orgasmer varer i 30 minutter.

• Den kinesiske bløtskjoldsskilpadden tisser gjennom munnen.

• Griser svetter ikke. Derfor ruller de seg i søla for å holde kroppstemperaturen nede.

• Noen sneglearter har gruppesex. I akten er hannene øverst, hunnene nederst og de tvekjønnede i midten.

De søte: • Otere holder hender når de sover for å hindre at de driver fra hverandre.

• Delfiner har navn på hverandre.

• Ekorn adopterer babyer som blir foreldreløse.

• Bøylepingviner «frir» til sin livspartner med en småstein.

De random: • Geiter har dialekter.

• Sommerfugler smaker med føttene.

• En hest kan ikke kaste opp.

• Du kan bli fengslet hvis du døper din gris «Napoleon» i Frankrike.

• En kengurus hale må berøre bakken for at den skal kunne hoppe.

De sinnsyke: • En due kan ikke legge egg om hun er alene. Hun må se på en annen due for at eggstokkene skal fungere. Dersom det ikke er andre duer i nærheten, gjør også et speil susen.

• Elefanter kan bli stående etter at de er døde.

• Snegler kan sove uavbrutt i opptil tre år.

• En pingvin kan hoppe nesten to meter.

• En flatorm kan spidde seg selv i hodet med penisen sin. Selvmord, tenker du? Befrukte seg selv, tenker flatormen.

• Seler sover under vann, og svømmer opp for å puste i søvne.

Kilde: Internett

Lille Ole Bull, 1900

Leseglede med bokprat: Svar på brev frå Helga

Quiz

Café Opera, 1900

Bergen Offentlige Bibliotek, 1800

Det Akademiske Kvarter, 1500

Knight of Cups

Bergen Filmklubb, 1900

Quiz

Hectors Hybel, 2000

Det Akademiske Kvarter 1800

The Hidden Cameras + Hanna & Kerttu

Landmark, 2100

Nobel Bopel, 2000

Møhlenquiz

Gymnaslærer Pedersen

Rebusløp

Café Opera, 1900

Quiz

MadamFelle, 2230

KURU feat Kai Taule & Hades Hernandez

Det Akademiske Kvarter, 2100

Tøfl + Decaf

Landmark, 2100

Undergrünnen + Syntax TerrOrkester

Cornerteateret, 1100 og 1700

Treet – figurteater for de minste

FREDAG 10:

Nobel Bopel, 2000

Møhlenquiz

MadamFelle, 2100

Elle Melle

UROM, 1700

Skole + inkludering =

Bergen Offentlige Bibliotek, 1200

Litterær lunsj med Marie Adam

TORSDAG 9:

Ad Fontes, 2000

Quiz

MadamFelle, 2100

Natasja Holmboe tolker deLillos

Ad Fontes, 1600

Valentinsdag

Kvarteret, 2000

Quiz

Litteraturhuset, 2030

LittQuiz

Hulen, 2100

OG Marco

Lille Ole Bull, 1900

Christel Alsos

TYSDAG 14:

Café Opera, 2100

Quiz

MÅNDAG 13:

Hectors Hybel, 2000

Quiz

USF Verftet, 1900

Teenage Fanclub

Bergen Offentlige Bibliotek, 1330

Figurteater

SUNDAG 12:

Landmark, 2300

Disco Special Feat. Rytmeguttene

Hulen, 2100

Karneval

Det Akademiske Kvarter, 2000

Helhus: Gatekultur

USF Verftet, 1900

Veronika Maggio

LAURDAG 11:

APICHAYA WANTIANG – While the light eats away all the colors

Vaiana

Ole Bull Scene, til 4. februar

Fordommer

Ole Bull Scene, til 1. april

Hope, skulder, kne og tå

Den Nationale Scene, til 25. februar

Stort og stygt

Den Nationale Scene, 4. februar til 10. mars

Hamlet

SCENE:

Bergen Kino, premiere 10. februar

Paterson

Bergen Kino, premiere 10. februar

Moonlight

LIVE VEDELER NILSEN

MadamFelle, 2. til 5. februar

Den Lille Bluesfestivalen

ANNET:

Hordaland Kunstsenter, til 9. april

Antonis Pittas – Road to Victory Bergen Kino, premiere 10. februar

Hordaland Kunstsenter, til 19. februar

Lego Batman filmen

Vegard Vindenes – Front

Bergen Kino, premiere 10. februar

John Wick: Chapter 2

Bergen Kino, premiere 10. februar

Fifty Shades Darker

Bergen Kino, premiere 3. februar

Stiftelsen 3,14, til 12. mars

Galleri s.e., til 9. februar

Bergen Kino, premiere 3. februar

Rings

Birgit Eide og Øyvind Johnsen – Ordet Fanger

Blekk, til 24. februar

Thomas Kaikonen – Thomas Kaikonen

UTSTILLING:

Bergen Kino, premiere 3. februar

Gold

Bergen Kino, premiere 3. februar

Fanget i nettet

FILM:

SINNA. Rapperen OG Marco fra Georgia i USA er bare 24 år, men har rukket å produsere imponerende mye siden han slo gjennom som artist i 2014. Han spiller mørk, sinna musikk som kan gjøre selv den snilleste golden retriever om til en mannevond mastiff med fråde om munnen. Hvis du trenger å få ut litt aggresjon, vil jeg anbefale å ta en tur på Hulen den 14. februar!

FÅ MED DEG:

Lille Ole Bull, 1900

Dagny + Didrik Thulin

Bergen Filmklubb, 1900

Tetro

Grieghallen, 1800

Svenske tilstander

SUNDAG 5:

Bergen Offentlige Bibliotek, 1800

Figurtegning

False memories: Grand meeting & concert

Bergen Offentlige Bibliotek, 1200

Bergen ImproBattle

ONSDAG 8:

Kvarteret, 2000

Det Akademiske Kvarter, 2000

Det Akademiske Kvarter, 2100

Den radioaktive festen

Bergen Offentlige Bibliotek, 2000

Konsert med Treberg

LAURDAG 4: Quiz

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Steve Mason

Hulen, 2100

Knekklectric

TYSDAG 7:

Café Opera, 2100

Quiz

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Å være eller ikke være: Shakespeare’s Hamlet

MÅNDAG 6:

Landmark, 2100

Ocean of Lotion

Det Akademiske Kvarter, 2100

OnklP & De Fjerne Slektningene

Garage, 2000

Mikhael Paskalev

Bergen Filmklubb, 1900

Vi er best!

FREDAG 3:

Litterær lunsj med Silje Gripsrud

TORSDAG 2:

Ad Fontes, 2000

Quiz

Klosteret kaffebar, 1930

Quiz

Det Akademiske Kvarter, 2100

Jass Jam

Amalies hage, 1900

Naturlig onsdag: Trenger Sykkelbyen støttehjul?

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Sjelens skjebne i vår kultur

Bergen Filmklubb, 1900

Horse Money

UROM, 1800

Recens Paper

Bergen Offentlige Bibliotek, 1200

Lunsjsamtale med «Flukt»-regissør

Det Akademiske Kvarter, 2000

Åpen scene: Nostalgi

ONSDAG 1:

1. - 14. februar

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen