Page 1

Studerer med ett mål:

VIL BLI PRESIDENT I SYRIA

SIDE 20-21

P

is gl 9 Enage h n co te nt in si de

ONSDAG 30.10 Nr. 15, 2019 Årgang 75 studvest.no

Dødsing:

Bli med på NHH-guttenes første trening SIDE 11-13

AKADEMIKA BEKLAGER

ETTER KRITIKK I STUDENTMEDIER

Foto: SILJE HELENE DAHLE

Studentledere brøt egne retningslinjer

MOTTOK EKSKLUSIVE FORDELER

SIDE 18-19

SIDE 8

21 tvilsmeldinger ved UiB:

— Studenter blir redde for systemet

SIDE 22


2

30. oktober 2019

STUDVEST Sitert.

Kulturredaktør: Håvard Finnseth

Nyhetsredaktør: Johannes Steen

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Foto- og layoutredaktør: Beate Felde Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Arkivfoto: BEATE FELDE

Anonyme nettforum er ikke en debattarena I denne utgaven av Stud­ vest kan du lese om at BI Stu­ dentsamfunn Bergen (BIS) ­undertegnet en såkalt utelivs­ avtale med selskapet Rekom i høst. I ettertid kom det frem at ledelsen­ også hadde mot­ tatt egne fordelskort, som gir ­fordeler ved utvalgte ute­ steder. Dette skapte reaksjoner­ blant studentene på BI, blant annet i det anonyme nettforumet­Jodel. Samtidig som det begynte å rase på BIs kanal i dette ­forumet, begynte Stud­ vest å motta en rekke tips om ­ryktene. Disse ble sendt ­gjennom «Tips oss»-lenken på vår nettside. Gjennom denne lenken må man selv legge til kontaktinformasjon, hvis ikke er henvendelsen anonyme. Alle våre tipsere valgte det sist­ nevnte. Emma Dysvik, leder i BIS ­Bergen, forteller Studvest at

Pressefoto: BAARD HENRIKSEN

NSO-leder Marte Øien mener det ikke bør stoppe­oss fra å fortsette å utvikle utdanningen i Norge. (UNIVERSITETSAVISA)

– Jeg får avsmak på alt som handler om litteratur­ens nytte.

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget­Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

frem.

2,4 prosent av dem som har avlagt ­mastergrad er arbeidsledige, viser rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og ut­danning (NIFU). Forsknings- og høyere ut­ danningsminister Iselin Nybø mener statistikken viser gode tider i arbeidsmarkedet. (UNIVERSITETSAVISA)

– Selv om disse tallene viser en positiv trend, kan vi ikke la de bli en hvile­ pute.

Ansvarlig redaktør: Johanne Mikkelsen Espeland

Leder. BI-studenter valgte å klage på Jodel. Studentene burde være voksne nok til heller å stå Arkivfoto: TORE H. THIESEN

– Det viser at det er svært gode tider i arbeids­ markedet for dem med en mastergrad.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

STUDVEST

ledelsen ikke vil ta utgangs­ punkt i meninger som k ­ ommer frem i anonyme nettforum. ­Dysvik ­presiserer at det var hen­vendelser fra studenter, og ikke Jodel eller medieoppslag, som gjorde at de besluttet å ­levere kortene tilbake. Vi i Studvest setter pris på å bli tipset, og følger med på ulike sosiale plattformer for å fange opp hva som skjer i student-Bergen. Likevel er det beklagelig at så mange ­henger ut privatpersoner og sprer rykter, heller enn å ta kontakt med dem som har svarene ­studentdemokratiet. Studentene som er med i for eksempel BIS sitt studentpoli­ tiske utvalg skal arbeide for at studentenes stemme blir hørt i ulike saker som blant annet gjelder det som skjer på cam­ pus. Det er til dem det burde være naturlig for studentene i Bergen å se, om noe opp­

leves som urettferdig. For det er de som kan oppklare feil eller ordne opp. I dette til­fellet ble derimot ikke ledelsen selv kontaktet. Mange studenter ­ valgte i stedet å snakke seg imellom, beskyttet fra konse­ kvenser, på et anonymt nett­ forum. Unntaket her er Jannicke Bekkelund, som sto frem ­ i Studvest og kritiserte ­ledelsens avgjørelse med fullt navn og bilde. I en sak hvor det var utfordrende å få studenter til å uttrykke seg offentlig, er Bekkelunds gode eksempel ­ desto viktigere. Om man så ikke er like modig selv, er det, som Dysvik ­ ­ påpeker, fullt mulig å ta ­ kontakt direkte til dem ­anonymt. Da kommer i hvert fall henvendelsen­gjennom riktige kanaler.

Det er lettere å uttrykke egen mening i tryggheten anonymitet­bringer. Men da er det også lettere å spore av, og ­ heller drive med person­ angrep og ryktespredning. Det er f­orståelig at det ikke alltid er det letteste å stille opp med fullt navn og sterke meninger.­Det krever mot å stå frem, k ­ ritisere og stille spørs­ mål, uten å gjemme seg bak et ­anonymt nettsted.

Nestleder.

I denne grensesprengende utgaven har Studvest satt geografistudiet på kartet. I saken, som har vært en real klode­ pine, plates det om b ­efolkningsnedgang på studiet­etter ting ledelsen har jordt. Dette er et utbrudd som brer seg rundt og kan endre landskapet i geografi-miljøet.

Ukens skråstrek. Media kan få selv de minste av oss til å føle oss spesielle.

Venstres plass i nyhetsbildet

– Studenter kan ikke nok om datomerking og hvordan de kan se, lukte eller smake på om maten fremdeles er bra.

Anne Marie Schrøder, kommunikasjonssjef i Matvett, forteller at studenter­er blant de som kaster mest mat. Mange fordi de ikke vet forskjell på «siste forbruksdag» og «best før». (UNIVERSITAS)

Venstres oppslutning

Illustrasjon: TORA KYLLINGSTAD

Pressefoto: MATVETT.NO

Forfatter Dag Solstad mener sosialdemokratiet har en tendens til å legge vekt på at litteraturen skal være nyttig. (UNDER DUSKEN)


STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

30. oktober 2019

3

Kommentar. Idrettstilbudet BSI har til bergensstudentene er mangelfullt og institusjonen lider som et resultat.

BSI holder ikke mål EILERT FREDLUND BJANDER Journalist

MARIA FJELL Illustratør

Det er i hovedsak to byer som kniver om utmerkelsen som «Norges beste studentby»: Bergen og Trondheim. I de respektive byene kan student­ ene velge mellom utallige ­studentorganisasjoner de kan bli en del av. De troner også øverst på listene hva angår studenttrivsel. Fra fjorårets SHoT-undersøkelse kommer det fram at Bergen kan skilte med at 87 prosent av student­ ene i byen trives. I Trond­ heim oppgir hele 91 prosent at de t­rives som student i bartebyen.­ Jeg har en bachelor i biologi fra Norges teknisk-naturviten­ skapelige Universitet (NTNU), så jeg har et godt bekjentskap til Trondheim og studentli­ vet der. Nå har jeg begynt på journalistikk her på Universi­ tetet i Bergen (UiB), og har så smått begynt å bli kjent med studentbyen Bergen også. Det er imidler­ tid én ­ forskjell jeg har lagt merke til ved­ rørende studenttilbudet i Bergen og Trondheim: Idrettsforening­ ene i de ­ respektive byene; Bergen Studentidrettslag (BSI) i ­Bergen og NTNU Idrettsfore­ ning (NTNUI) i Trondheim. På NTNU er ­omtrent 36 prosent av student­ene med i uni­versitets idrettsforening NTNUI, ifølge tall fra deres nettside. I Ber­ gen er oppslutningen rundt student­idretten mye lavere. På UiB, som er den desidert stør­ ste utdanningsinstitusjonen­ i Bergen, er under 10 prosent av student­ene m ­ edlem i BSI. Hva kan denne f­ orskjellen komme av?

Idrett er en sentral del av mange studenters hverdag, og her mener jeg at Ber­ gen ligger milevis bak sin «hovedkonkurrent» i Trond­ ­ heim. På NTNU er idretts­ foreningen utrolig godt integrert i universitetets ­ identitet.­Fargene NTNUI ­pryder seg med: grønt, svart og gul, er blitt et ­kjennetegn for NTNU i sin helhet. Overalt hvor man går på ­Gløshaugen, hovedcampusen til NTNU i Trondheim, ser man stands, flyers og flagg med­fargene som ­ signaliserer at her, i NTNUI, er det alltid noe som skjer. Det er en institusjon med plass og ­tilbud til alle. Da jeg begynte på NTNU i 2016, var NTNUI noe av det første jeg ble introdusert for, og det

— Ødela hele skolegangen min

NLA Høgskolen er mye i vinden for tiden. Det var den også i 2012, den gang på grunn av mobbing fra ­ansatte. Studenten Studvest ­snakket med forteller at de ansatte­ sendte en tvilsmelding hvor det blant annet stod hun burde ­vurdere en annen utdanning. Dette etter hun sto frem om at hun opp­ Hver andre uke tar Studvest

levde mobbing på studiet.

et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Studvest nummer 8, 2012

ble fort en viktig brikke i min studenthverdag i Trondheim. Det samme kan jeg dessverre­ ikke si om BSI, da jeg som fersk bergensstudent i august ankom Høyden og Student­ senteret for første gang. I min jakt på fotballklubb i min nye studieby, tenkte jeg at BSI ville være et naturlig sted å starte. Det var det altså ikke. BSI-fot­ ball har to lag, ett h ­ errelag og ett damelag. Ettersom nettsi­ den ikke har noen informasjon om herrelaget, slet jeg med å finne ut hva tilbudet var. Jeg ble fortalt at herre­ laget omtrent utelukkende spiller futsal eller s­ yverfotball, og at de ikke hadde et tilbud for de som ville spille elleverfotball. Det å ikke ha et tilbud om

­lleverfotball i en studentby e som Bergen, i Norges mest populære sport, tror jeg er en tapt mulighet for BSI i å skape et lag studentidretten kan samles rundt. Ved siden av manglende tilbud rundt landets mest ­ ­populære sport, er det tilsyne­ latende flere deler av BSI som ­kommer til kort. Mot slutten av august gjorde jeg intervjuer med flere førsteårsstudenter ved UiB, hvor jeg spurte hva de syntes om idrettstilbudet til BSI. Kun to av de syv jeg intervjuet hadde i det hele tatt hørt om BSI, de andre fem ­visste ikke hva BSI er eller hva de tilbyr. Dette er riktignok et lite utvalg, men jeg tror l­ ikevel det

Utsmykning av skorsteinspipe

I 1974 ble 1 million kroner brukt på en 150 tonns skulptur på utsiden av Studentsenteret, som står der selv den dag i dag. Betongskulp­ turen skulle skape glede og økt trivsel for de som jobber her. Stu­ dentene ønsket derimot heller at pengene ble brukt på en kosekrok inne på senteret. De kan imidler­ tid tilføre at en 150 tonn skulptur kan man i hvert fall ikke stjele. Til forskjell fra en nylig stjålet ­skulptur utenfor Studentsenteret. Studvest nummer 11, 1974

er representativt for hvor laber oppslutningen og ­stemningen er rundt BSI blant bergensstu­ dentene. Det kan virke som at problemet­til BSI er at det er en institusjon studentene ikke bryr seg om. Merke­varen «BSI» er rett og slett fra­ værende. Studentene trenger insentiv fra BSI for å skulle legge merke til og igjen danne oppslutning rundt student­ idretten, slik det burde være. I dette tilfelle tror jeg BSI med fordel kan rette blikket nordover og ta lærdom fra NTNUI og deres ­imponerende tilstede­værelse og idrettstilbud. Her har nem­ lig Bergen mye å ta igjen for å nå opp til sin arge student­ rival, Trondheim.


4

30. oktober 2019

NYE REDAKTØRAR

• Ylva Helene Schwenke og Kristina Haugen Moe er no tilsett som henhaldsvis ­ansvarleg ­redaktør og nyheitsredaktør i Studvest, melder Medier24. Tiltredinga skjer

frå nyttår, og Schwenke er klar til å ta på seg arbeidet med å leie studentavisa. Ho fortel til M ­ edier24 at ho er veldig takksam for at ho får ta stafettpinnen vidare etter noverande ansvarleg redaktør Johanne Mikkelsen Espeland. — Eg gler meg veldig til å ta fatt på jobben, og på å levere kritisk og god journalistikk for studentane i Bergen, seier ­Schwenke til Medier24.

Foto: BEATE FELDE

NYHET

STUDVEST

UIB LEGGER NED DATAROM:

Frykter å måtte betale for nye PC-er selv Tillitsvalgt tror det kan føre til færre søkere­på geografi­ studiet. Tekst: KJERSTI KALBERG kalberg@studvest.no

Foto: ELIZA SYROPOULOU syropoulou@studvest.no

Som en del av oppussings­ prosjektet i 2020 skal PC-­ rommene på Ulrike Pihls hus fjernes og erstattes med åpne landskap i de fleste etasjene. For noen skaper dette trøbbel. — Vi er veldig bekymret på vegne av bachelorstudent­ ene i geografi, sier student og representant fra fagutvalget, ­ Anna Kraaijeveld Enerstvedt. Hun og medstudentene trenger nemlig datamaskin­ ene til å kjøre GIS-programmet (se faktaboks) som brukes i ut­ danningen. — Det er bare de stasjonære­ PC-ene på U-Pihl som har GISlisens, derfor er akkurat disse salene veldig viktige for oss, ­legger hun til. Programmet er ifølge ­Ernestvedt noe av det viktigste geografi-studenter lærer seg på bachelornivå. — Når vi søker jobb etter studiet er GIS-kompetanse noe av det første arbeidsgiveren ser etter. Fagutvalgsrepresentanten er redd det nå kan bli en kostbar kompetanse. — Vi frykter at studentene må gå til innkjøp av nye PC-er som er dyrere, større og mer tungvinte, for å kunne delta i

SKEPTISK. Student og fagultvalgsrepresentant, Anna Kraaijeveld Enerstvedt, er skeptisk til fjerning av pc-saler på Ulrikke Pihls hus.

undervisning som krever GIS, forteller Enerstvedt. — Dette kan på sikt føre til at færre velger å søke seg til ­geografistudiet. Vil komme med alternative løsninger Instituttleder for geografi, Peter Andersen, forklarer at det finnes

en alternativ løsning. — For Mac og PC vil det tilbys en «virtuell maskin»-­ ­ løsning som kan brukes selv om PC-en i seg selv ikke er sterk nok til å kjøre GIS programmet, for­ teller Andersen. I praksis vil dette ifølge ­Andersen fungere som et appsystem, hvor man logger seg

UNDER AREBID. Andersen forteller at instituttet samarbeider med I­Tavdelingen for å løse eventuelle HVER MINSTE DETALJ. GIS-programmet gir oss muligheten til å jobbe med svært detaljerte kart forteller Enerstvedt.

problemer med prosjektet. PRESSEFOTO: Grethe Meling/UiB

inn på en stasjonær PC på IT-av­ delingen, fra en bærbar pc eller mac, og jobber med GIS. — Dette tillater studenten å jobbe på Mac eller PC med programmer som krever stor ­ prosessorkraft, forklarer han. — Fungerer langt fra optimalt Selv om Enerstvedt forstår problemstillingen til institut­ ­ tet mener hun fortsatt at denne ­løsningen er langt fra god nok, da programmet stopper og er vanskelig å laste ned. — Prosjektet med ­ virtuell maskin fungerer langt fra ­optimalt. Ved de fleste tilfeller oppstår det problemer ved opp­ starten av GIS og ved utførelsen av enkle oppgaver. Ønsker å forbedre underveis Prosjektleder for Verktøy og t­ jenesteutvikling i UiB ­læringslab-programmet, Mag­ nus Svendsen Nerheim, forklar­ er­at prosjektet fortsatt er i en pilotfase. — Det vil si at vi gjennom å teste prosjektet ut mot f­ aktiske

brukere, fanger opp og får ­justert feil og mangler. Målet er en velfungerende løsning når den kommer ferdig i drift. — Vi har jevnlig kontakt med faglærere, undervisnings­ assistenter og studenter for å følge dette opp. Ikke overbeviste Enerstvedt, med fagutval­ get i ryggen, stiller seg likevel ­skeptisk til prosjektet. — Studenter motsetter seg sjelden ny teknologi, men i dette tilfellet anser vi fortsatt stasjonære PC-er som det beste alternativet. — Dersom denne virtuelle løsningen vil fungere er det flott, men så langt har vi ikke hatt en positiv opplevelse med dette.

HVA ER GIS? ●●

●●

●●

Forkortelse for geografisk informasjonssystem Et dataprogram hvor man kan lage detaljerte kart En del av faget GEO215 - Geo­ grafiske informasjonssystem: Teori og praksis


NHH MED BEST MASTERPROGRAM I LANDET

Ei internasjonal rangering av dei 100 beste masterprogramma i økonomi og administrasjon, frå avisa Financial Times, visar til at Norges Handelshøyskole (NHH) er det beste masterprogrammet i Noreg, melder Khrono. Medan handelshøyskolen er rangert som nummer 70 i verda, ligg også BI på lista, på plass nummer 88. Dette er eitt steg tilbake for BI, medan NHH tar eitt steg fram, ifølgje Khrono.

NYE UTVEKSLINGSMOGLEGHEITER VED UIB

Den 24. oktober signerte Universitetet i Bergen (UiB) ein utvekslingsavtale med Peking University i Kina, ifølgje ei pressemelding frå UiB. ­Rektor Dag Rune Olsen fortel at han er svært stolt over denne avtalen. Peking ­University er ranka som eitt av Kina sine to beste universitet, og har frå før av samarbeidsavtalar med Yale, Stanford og London School of Economics. Avtalen vil innebere gjensidig utveksling mellom UiB og Peking University.

Arkivfoto: THEA E. STEPHANSEN

5

30. oktober 2019 Arkivfoto: NORA E. REINSNES

STUDVEST

Mer enn fem millioner skal deles ut: Foreslår å kutte i studentkulturen PRESSEKONFERANSE. Bjørn Olav Østeby og Marte Haugen fra budsjettkomiteen la torsdag fram deres endelige innstilling under en pressekonferanse.

— Det er litt merkelig å kutte en så stor masse av studenter, sier Kulturstyret-leder. Tekst: JOHANNES STEEN nyhetsredaktor@studvest.no

Foto: BEATE FELDE

fotoredaktor@studvest.no

Torsdag fikk man en pekepinn på hvordan Bergen Student­ velforening kan komme til å fordele potten på om lag 5,6 ­ millioner kroner til tolv studentorganisasjoner fra Vel­ ferdstinget Vest. I det endelig forslaget får

særlig studentidretten mer penger, ­ mens Kulturstyret er blant dem som kuttes av ­budsjettkomiteen. — Vi er ikke fornøyde med den summen. Med unntak av 200 000 som går til drift går disse pengene uavkortet til studentkultur, sier leder for ­ ­Kulturstyret, Jeppe Bucher. I og med at kultur­ styret bevilger penger til annen ­ studentkultur i Bergen vil ­ ­kuttet, ifølge Bucher, gå ut over 16 000 studenter tilhørende organisasjonene som søker ­ ­midler hos dem.

— Det er litt merkelig å kutte en så stor masse av studenter, sier han. I årets søknad ba de om en økning fra fjorårets budsjett, men endte opp med en inn­ stilling på 1 713 000 kroner. Det er en nedgang på 47 000 fra ­tildelingen året før. Til tross for å få mest penger av alle som søker mener han et eventuelt kutt kan få merkbare konsekvenser. — Det er nok lett å ta fra store potter, men det er mange forskjellige organisasjoner som søker hos oss som er veldig små

BERGEN STUDENTVELFORENING Tildelt 2019 BSTV BISI BSI BTSI Jussformidlingen Kulturstyret NHHI STOFF Studentersamfunnet SriB Studvest Økonomiformidlingen­

SUM

og for eksempel bare søker om to tusen kroner. De vil ikke tåle et kutt på tusen kroner. Mer til idretten Budsjettkomiteen har innstilt på en fordeling der idrettslagene­ får 360 kroner per betalende medlem. Det er en økning på to kroner fra året før. Svein Gunnar Bolstad, som er leder for Bergen Student­ idrettslag (BSI), forteller at de har en økning i medlemsmasse omtrent hvert år, og at de derfor er godt fornøyde. — Økninger er alltid bra.

BUDSJETTÅRET 2020 Budsjettsøknad 2020

Endelig innstilling 2020

220.000 233.000 560.000 178.000 130.000 1.760.000 470.000 200.000 300.000 725.000 750.000 89.000

299.814 328.000 750.000 180.000 145.000 1.778.065 550.000 228.500 270.000 660.000 780.000 89.000

240.000 287.280 646.920 163.800 130.000 1.713.000 540.000 225.000 220.000 650.000 710.000 89.000

5.615.000

6.058.379

5.615.000

Undergruppene våre har alltid gode, fornuftige søknader om hva pengene skal gå til, så vi skulle gjerne fått delt ut mer. Tror kultur gir mer velferd for kronene Bucher fra Kulturstyret har forståelse for at man har lyst ­ til å satse på idrett, men mener man får mer studentvelferd per krone ved å satse på kultur. — Idretten er et velferds­ tilbud for de som er med i idrettsorganisasjonen, mens kulturorganisasjonene skaper velferd også for de som ikke er med i organisasjonen selv. — Det finnes ingen fasit på hva som gir mest student­velferd for pengene. Vår subjektive vurdering er at vi har levert et budsjettforslag som balanserer behovene til de ulike søkerorganisasjonene godt, sier medlem i budsjettkomiteen, Bjørn Olav Østeby. Den endelige fordelingen av budsjettet vil skje på Bergens Studentvelforenings møte 16. ­november. Vi informerer om at Studvest er blant studentorganisasjonene som har søkt Velferdstinget om penger.


6

30. oktober 2019

STUDVEST

NYHET

Er slike jentekollektiv ulovlige?

EKSPERTENE ER UENIGE

Likestillings- og diskrimineringsombudet tillater forskjells­behandling i visse ­tilfeller. Det får advokat­til å reagere. Tekst: EIRIK WICHSTAD wichstad@studvest.no

Foto: SILJE HELENE DAHLE dahle@studvest.no

Har du funnet drømmestedet, men så oppdaget at du har feil kjønn? Shorish Azari, rådgiver i Likestillings- og diskrimi­ neringsombudet (LDO), sier at utleiere i utgangspunktet ikke kan diskriminere på bakgrunn av kjønn, og viser til § 1-8 i husleieloven: «Ved utleie av husrom kan det ikke tas hensyn til kjønn, graviditet, etnisitet, religion, [...]. Slike omstendigheter kan ikke regnes som saklig grunn til å nekte opptak i husstand, framleie, personskifte eller tillegges vekt ved opphør av leieforholdet» — Men det finnes unntak, påpeker Azari. — Hvis utleier skal bo der selv, eller deler kjøkken og bad, kan de legge vekt på kjønn. Men da skal utleier gi en saklig begrunnelse for hvorfor kjønn ­ er viktig. En annen mulighet er hvis det kun bor mennesker av samme kjønn i boligen fra før, og de for eksempel ønsker å ta inn en kvinne. Da regnes dette som personlige forhold, og anses ikke som diskriminering, ifølge LDO-rådgiveren.

HENSYN. I dette kollektivet bor det bare jenter fra før, og vil derfor ha inn en jente i det siste soverommet. SKJERMDUMP: Finn.no

Ryddige jenter, rotete gutter Student Selma Liban leier et ­ kollektiv med to andre venninner.­ Da hun gikk på visninger opplevde hun at kvinnelige leietakere var mer attraktive ­ enn gutter. På de visningene hun var på, møtte hun ikke selv utleierne. — Men flere av de andre leietakerne fortalte at utleier helst ville ha inn jenter, forteller

Liban. Hun ser noen fordeler med å dele leiligheten med andre jenter, for eksempel når det ­ kommer til renslighet. — Jeg føler at jenter generelt er mer ryddige. Jeg har bodd i blandet kollektiv med gutter, og da var det mer rotete. Hun er overbevist om at det er enklere å få leiekontrakter for jenter. Liban tror det h ­ enger sammen med at utleiere har

OVERDRDREVET. Selma Liban mener oppfatningene om at gutter er mindre ryddige enn jenter er overdrevne.

oppfatninger om at gutter er mindre ryddige og fester mer. Hun tror imidlertid at disse oppfatningene er overdrevne. — Det finnes både jenter og gutter som fester mye og ikke er renslige. Leieboerforeningen: — Kjønn er ikke en saklig grunn Tom Olav Risa, advokat i Leieboerforeningen, har en ­ annen tolkning av lovverket knyttet til diskriminering på utleiemarkedet. Han siterer den samme lovparagrafen som Azari. — Kjønn er ikke en saklig grunn til å nekte opptak i husstanden, slår han fast. Blant det Risa regner som saklig grunn nevnes betalingshistorikk, husleiehistorikk og kredittundersøkelser. Det er ­ også fullt tillatt å vurdere an­ settelsesforhold. Risa stiller seg uforstående til hvorfor LDO mener husleie­ loven tillater forskjellsbehandling av kjønn. — Når det gjelder diskriminering knyttet til husleieloven, er det besluttet at LDO skal ha ansvar for det, men jeg har ikke

sett noe i arbeidet med loven som peker på at man kan basere utvelgelsen av leietakere i bo­ fellesskap basert på kjønn. Risa tror at en del utleiere har en oppfatning om at leie av husrom er en avtale som inngås på fritt grunnlag, men legger til at det naturlig nok er begrensninger. — Når det gjelder kjønnsdiskriminering skulle en jo tro at det skulle være rimelig opplagt, sier Risa. Anbefaler å ta kontakt Azari forteller at LDO får en del henvendelser fra folk som mener de har blitt utsatt for kjønnsdiskriminering på leiemarkedet. — Blant årsakene til at dette skjer er at folk ikke kjenner lovverket godt nok. — Hvis en mener man har blitt utsatt for diskriminering kan man sende inn en klage til Diskrimineringsnemnda. Det er gratis, og man får prøvd ­klagen sin. Vi anbefaler likevel å ­kontakte oss først for vei­ledning før de klager.


STUDVEST

7

30. oktober 2019

NYHET

– HELT KONGE. Kristoffer Nypan, Jonas Rahim, Adrian Nordkvelde og Erik Hornes syns det var mye drikking i fadderuka, men det hadde de ikke noe imot.

UNDERSØKELSE:

Nesten én av fem UiB-studenter opplevde drikkepress i fadderuken Undersøkelsen viser også at nærmere halv­ parten syntes alkohol var viktig. — Jeg ville personlig ikke deltatt hvis jeg ikke drakk, sier student.

fotoredaktor@studvest.no

ene som begynte på grunn­ studier sier de helt eller delvis opplevde drikkepress. Blant ­internasjonale studenter, svarte 12 prosent det samme. Kompisene er enige om at det legges opp til at det skal være en del drikking. — Å drikke sammen fjerner en del hemninger. Man blir glad, og det er jo helt konge! skyter Hornes inn.

— Det er et press der, men jeg har ikke noe imot det i fadderuken, sier Erik Hornes, som deltok i fadderuken ved Det humanist­ iske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB). Sammen med sine med­ studenter diskuterer Hornes hvordan de opplevde fadder­ uken. En undersøkelse blant nye studenter ved UiB viser at 17 prosent av de norske student­ ­

Vil legge til rette for alle Viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal, forteller at universitetet er opptatt av å vite hvordan studenter har det i fadderuken. Undersøkelsen blir gjort hvert år. — Vi vil at det skal være like naturlig å velge å ikke drikke som å velge å drikke alkohol. Vi vil legge til rette for alle student­ er, sier Samdal. — I ungdomskulturen i dag

Tekst: AMALIE VADLA vadla@studvest.no

Foto: BEATE FELDE

har alkoholbruk gått ned, h ­ eller enn opp. Det er ikke alle som starter på utdanning som har begynt å drikke enda. Vi er opp­ tatt av at det er universitetet de nye studentene skal bli kjent med, både den faglige aktivitet­ en og andre studenter. Alkohol kan være en del av det, men vi ønsker ikke at det skal være ­hovedfokus, sier Samdal. Synes alkohol er viktig i fadderuken Nærmere halvparten av de som svarte i undersøkelsen mente at alkohol var viktig for å få en god start på studiene. Hornes og studiekamerat­ ene er enige i at for dem ville fadderuken blitt kjedelig uten alkohol. De sier at de selv hadde ansvarsfulle faddere, og ikke opplevde noe direkte press på å drikke fra dem, men det kunne hende at de følte på det fra

andre medstudenter. — Jeg personlig ville ikke deltatt hvis jeg ikke drakk, sier Adrian Nordkvelde, som også deltok i fadderuken ved Det ­humanistiske fakultet. Beredskapstelefonen ble brukt Ingrid Handeland, som var ­Sammens faddervaktleder under fadderuka i år, forteller­ at hun opplevde tryggheten i ­ fadderuken som god. Hun trekker­frem årets nyvinning: beredskapstelefonen til fadder­ vaktordningen. Undersøkelsen viser at av 1097 respondenter, var det 13 UiB-studenter som svarte at de benyttet seg av beredskaps­ telefonen. Handeland sier hun ikke kan gå inn på enkelt­saker, men at de loggførte ­hendelser med behov for oppfølging. — Det var et godt tiltak på toppen av de flinke vaktene våre

og godt samarbeid mellom poli­ tiet, brannvesen­et, utdannings­ institusjonene, Bergen kom­ mune og resten av Sammen. Systemet fungerte godt takket være armbånd til alle deltakerne i fadderuken, god informasjon fra fadderne om hva telefon­ nummeret skulle­brukes til, og tett samarbeid med utdannings­ institusjonene om beredskap.

UNDERSØKELSEN ●●

●●

Svarprosenten blant norske ­s tudenter var 25 prosent, mens den blant internasjonale studenter var 23 prosent. 82 prosent av de norske og 73 prosent av de internasjonale studentene var fornøyde med fadderuken.


8

30. oktober 2019

STUDVEST

NYHET

ENDRER SPONSORAVTALER ETTER MEDIEOPPSLAG SPONSOR. Under fadderopplæringen til UiB kom en representant fra Akademika inn og ba fadderne snakke varmt om Akademika og ikke snakke om andre bokhandlere overfor nye studenter. ARKIVFOTO: Beate Felde

Lager nasjonale ­avtaler for kommende fadderuker. Tekst: JOHANNES STEEN nyhetsredaktor@studvest.no

I august skrev Studvest om at Akademika, som var sponsor av årets fadderuke ved Universitet­ et i Bergen (UiB), hadde bedt fadderne holde tett om andre pensumforhandlere overfor fadderbarna. En drøy måned senere kom en artikkel fra Universitas i Oslo, som avdekket et punkt i kontrakten mellom Akademika og fadderstyrene på OsloMet, der det het: «Fadderne skal i fadderperioden ikke oppfordre ­ til bruktbokkjøp». Ingen av kontraktene, hver­ ken i Bergen eller Oslo, spesi­ fiserte at de nye studentene skulle­opplyses om sponsor­ avtalen. Nå skal Akademika rydde opp Kjedeleder Eli Gerhardsen forklarer at kontraktene ble ­ inngått lokalt med de enkelte ­fadderstyrene. — Dette var ikke nasjonale avtaler, men det kommer nå til å bli det, etter det som har ­kommet frem. Vi ønsker å være ryddige. Hun forteller at avtalene går

10-15 år tilbake, og at det til nå har fungert bra. — Men vi har rett og slett ikke oppdatert avtalene, sier Gerhardsen, som legger til at de nye avtalene skal skrives i ­samarbeid med fadderstyrene. Andreas Trohjell, leder i Studentparlamentet UiB (SPUiB), synes det er godt at det ryddes opp, men skulle ønske Akademika ville legge seg mer flate enn de hittil har gjort. — De har fått kritikk i både Universitas og Studvest nå. Det er rett og slett bare å si unn­ skyld og begynne på nytt, sier ­Trohjell. — Dersom studentene ikke føler vi har lagt oss flate på dette, så gjør vi det. Og vi be­ klager. Selvfølgelig skulle vi ha endret avtalene tidligere, svarer Gerhardsen. Ingen munnkurv Gerhardsen forteller at det aldri var intensjonen å legge seg opp i hva fadderne sa til sine fadder­ barn på egne arrangementer. — I alle avtalene med ­fadderstyrene har det vært slik at de tar med fadderbarna inn til oss, og så gir vi dem informa­ sjon. Fadderne har ikke vært pålagt å ikke snakke om brukt­ bokkjøp eller andre pensum­ forhandlere til sine fadderbarn.

— Men er ikke dette punktet i kontrakten nettopp et pålegg om hva man kan si og ikke? — Jo, du kan for så vidt si det sånn. Men avtalen har ikke vært håndhevet på den måten i det hele tatt. Du kan være helt ­ sikker på at ordlyden vil se ­annerledes ut neste gang vi ­signerer den. Muntlig butikk-avtale I likhet med i hendelsen i ­Bergen, skal påleggene i avtalen­

med fadderstyret til Oslo­ MET kun ha vært gjeldende i butikken,­selv om det ikke sto noe om det i kontrakten. — Det har blitt presisert når vi har signert avtalen med fad­ derstyrene. Vi har vært enige om hva det betyr. Når vi har vært i kontakt med fadderstyrene har ikke dette vært et problem i det hele tatt, sier Gerhardsen. Nettopp slike ting er det Trohjell fra SP-UiB forventer at ryddes opp i fremover.

Han påpeker at det til ­syvende og sist er fadderstyrene,­som selvdrevne foreninger, som ­bestemmer, men at parlamentet likevel har noen forventninger til avtalen neste år. — Det er at det skal være ­tydelig avklart hva som kreves av fadderstyrene, og hva som kreves av fadderne. Det har tydeligvis vært veldig opp til ­ fortolkning, sier Trohjell.

UNNSKYLDNING. Andreas Trohjell, leder av UiBs studentparlament, mener Akademika skulle lagt seg langflate etter oppslagene i Studvest og Universitas. ARKIVFOTO: Silje Helene Dahle


STUDVEST

30th of October 2019

9

ENGLISH

HOW TO OVERCOME OBSTACLES:

Ulrikke Falch gives her advice

DETERMINATION. The Skam-actress, Ulrikke Falch, wants to change the idea society has of women.

Every student faces difficulties, some ­larger than others. Ulrikke Falch ­gives ­advice on how to overcome these obstacles.­

grindbakken@studvest.no

versity society is small, but it’s closed. There are a lot of chan­ ges in your life and huge de­ cisions to make, says Ulrikke Falch. She is a famous Norwegian­ actress. With her fame she tries to raise awareness about mental health, eating disorders and feminism. She ­ was also one of the speakers at TEDx Bergen 2019.

This was the theme of TEDx Bergen 2019, held at the Nor­ wegian School of Economics­ (NHH) on October 19th. Among the topics addressed were mental health and social pressure among young peo­ ple. For some, the years spent on education can be more difficult and troubled than ­ expected. According to the ­ SHoT 2018 report, 4 out of 10 students in Norway have ­experienced mental issues. — There are so many p ­ laces you should go to, so many ­places you should be. The uni­

Changes in Life In Falch’s opinion, one of the reasons why students struggle in life is moving from one place to another. For inter­ national students, travelling to Norway can be compli­ cated. Rain, cold and dark weather could ­discourage one from getting out of bed. — What I did was to learn the language and avoid all Germans. I wanted to inte­ ­ grate, so I am part of several­ university groups, says Vera ­ Schmidt, a 25 year old ­German student at NHH.

Text: GIACOMO MELLI melli@studvest.no

Photo: ADRIAN GRINDBAKKEN

As an international s­tudent at NHH in Bergen, Schmidt threw herself into o ­ rganising the tenth edition of TEDxBer­ gen. Schmidt thinks that get­ ting out of your comfort zone and thinking outside the box can be excellent strategies to discover ­ something new about yourself and to meet new people. «Overcoming Obstacles» All is not lost. There are many ways for students to get the best out of this phase of their life, Schmidt explains. ­ — What I found helpful is to simply ask for help. You should never be ashamed to ask for help, and make sure that you appreciate the input you get from other people. This reflects Falch’s ­advise. Talking to your ­family, attending university events and talking to a p ­ sychologist are some of the tips she gives to students for overcoming difficulties. In addition to this, Falch describes­Stéphane­

Hessel’s example. He was a french and Jewish writer who escaped from the concen­ tration camp in Buchenwald during the ­Second World War. — About the youth, he said: ’You need to do some­ thing, you need to react, you need to get angry! I didn’t live through my life just so you can be comfortable and sit on your arses!’, quotes Falch. With this exhortation, the author intended to encourage the youth to stand up and fight for a better life accor­ ding to Falch. — So my suggestion is: get angry! Don’t direct hate inward. The problem is ­ ­society and how we view the world. This is an obstacle, it is not you as a person. So place that anger outside and do ­something, instead of hating yourself, says Falch. There is Still a Lot to Do In Falch’s opinion, Norway is a very advanced country.

Despite this, there is still a lot to do. — We should lower the bar for asking for help or reaching out, because now it’s too high. We know that ­everyone struggles with this, so it’s weird that student organisa­ tions and universities don’t have more offers, says Falch. Social Media are an Opportunity Social media can be a source of anxiety and sadness. In Falch’s opinion, it can be easy to compare your life to that of others when you scroll through the pages of Insta­ gram and Snapchat. But it doesn’t have to be this way. — Social media are a positive thing for students. ­ We should use social media in the right way, as the way they were supposed to be: to gather people and make them connected, says Falch.


Vert Bartender Hovedansvarlig Booking DJ Stagecrew

Fotograf Design Vaktmester Plakat SoMe Artistvert

Send mail til frivillig@hulen.no om du er interessert!

STUDVEST PRESENTERER

STUDCAST

En enkel og grei podkast som på kort tid tar for seg aktuelle saker i student-Bergen. Du finner oss på Spotify, Itunes, eller i din foretrukne podcast-app! Hilsen Kristine Tjøtta og Ylva Helene Schwenke I samarbeid med:


NHH-GUTTER UTEN DØDSANGST


12

MANNDOMSPRØVEN SOM BLE IDRETT E

t nytt norsk fenomen vekker internasjonal interesse.­Det er videoer av unge gutter som ­risikerer å slå seg gul og blå i halsbrekkende stup. Vi møter Edvard Lund og kompisene fra Norges Handelshøyskole (NHH), som har første trening i ­dødsing. Noen ­kaller det idrett, andre kaller det en manndomsprøve. ­Videoer av utøverne sprer seg som en ­farsott på Youtube og Instagram, og etterlater til­skuerne med hakeslepp og forvrengte mager. Ikke rart aktiviteten kalles «dødsing». Videoene viser unge, ofte veltrente gutter, som ­kaster seg ut fra store høyder. Vi snakker i hvert fall ti meter, for de tøffeste enda høyere. De svever som katter i firsprang, med armer og ben i full utstrekning, mens tyngdekraften tvinger dem mot det uunngåelige – en knallhard kollisjon med vannoverflaten. Et mageplask fra ti meter eller mer føles som å treffe betong. Derfor er det lett å krympe seg i det NHHstudenten­Edvard Lund (21) raser mot vannet, tilsyne­ latende helt uten tanken på smerten som venter ham. Men i det øyeblikket gjennomfører han sin illusjon. ­Edvard ­klapper sammen som en musling, danner en spydspiss med hender og føtter, og glir helt gjennom vannet ­ friksjonsløst. Helt uten behov for livreddende førstehjelp, dukker han glisende opp igjen av vannet, til ­kompisenes begeistrede applaus. – Sick bro! Nydelig, Edvard! roper de. Edvard Lund har drevet med dødsing i flere år a ­ llerede.

KLASSISK. Edvard Lund fremfører en klassisk døds.

EIRIK WICHSTAD Tekst

wichstad@studvest.no

ANDREA OLSEN Foto olsen@studvest.no

Han har deltatt i flere konkurranser, og ved ett tilfelle, gått viralt på internett. En av dødsevideoene han har publisert på Youtube har fått hele 2,6 millioner visninger. I dag har han tatt med seg syv kompiser fra NHH til AdO-arena for å innvie dem i sporten. Dette er første trening før det som skal bli Norges første dødse­lag for studenter, hvis alt går etter planen. – Det gir en deilig følelse når man er i svevet. Det er det nærmeste du kommer å hoppe i fallskjerm, bare uten fallskjerm. Adrenalinrushet er stort rett før det smeller. Du vet at du kommer til å få vondt, sier Lund. I tillegg til adrenalinet, nevner NHH-studenten at samholdet med kompisene er en viktig grunn til at han driver med dødsing. Kompisene som «pusher hverandre»­og står sammen om å prøve ut nye triks og nye høyder. – Også er det jo show, da, legger han til. Fra Youtube til VM Dødsing er ikke bare populært på internett, men har i de senere år vokst til å bli en attraktiv publikumssport. Flere steder i Norge arrangeres det dødsekonkurranser,­ og arrangementene trekker stadig flere tilskuere og

­ tøvere hvert eneste år. u Ifølge daglig leder i Det Internasjonale Dødse­ forbundet, Mathias Paasche Hansson (42), fikk sporten økende oppmerksomhet etter at Mathias og kamerat­ ene hans arrangerte det første verdensmesterskapet i ­dødsing på Frogner­badet i 2008. Den gangen var det et høyst uoffisielt arrangement. Idéen hadde kommet til dem over noen glass øl. To dager senere gikk arrangementet av stabelen. – Et par år senere fikk vi inn noen sponsorer som synes det var gøy å være med på dette her. Etter hvert så har det spredd seg til flere deler av landet: Hadeland, Fredrikstad, Lillesand, Kragerø, Molde, Haugesund, ­Bergen og enda flere. Nå ligger det an til å være dødse­ arrangementer hver eneste helg neste sommer. Selv om sporten ikke har vært organisert før inntil nylig, har dødsing vært til stede i flere tiår blant u ­ ngdom som vil vise seg fram litt ekstra fra 10-meteren. H ­ ansson er vokst opp på 80-tallet og forteller at å dødse fra 10-meteren på Frognerbadet var noe av det kuleste man kunne gjøre. Hansson påpeker at det eksisterer ulike teorier om hvor dødsing stammer fra. Noen hevder det var Natostyrker som trente militærstuping, og at noen bestemte­ seg for å overgå dem. En annen historie hevder at den nå avdøde Raga Rockers-gitaristen, Bruno Hovden, gjorde det første halsbrekkende dødsehoppet på en etterfest i Frognerbadet i 1972. Det er grunnen til at Dødseforbundet­hvert år deler ut «Bruno-prisen» under VM. Guttastemning I Finland har de saunaen som sin manndomsprøve, noe det også arrangeres verdensmesterskap i. I Skottland har de «lifting stone», hvor utøverne konkurrerer om å løfte de tyngste steinene, som også er blitt ­integrert i World Strongman Championship. På lik linje med disse mener NHH-studenten Edvard Lund det er riktig å ­kategorisere dødsing som idrett. – Det handler selvsagt mye om «guts», men du må også være akrobatisk og ha god kroppskontroll. Han forklarer at man skiller mellom to kategorier i dødsing. Det første er klassisk dødsing, hvor man gjør kroppen om til en X-formasjon, og holder posituren så lenge som mulig før man treffer vannet. Det andre er ­fristil, hvor utøverne gjør salto, skru og alskens akro­ batikk i luften før de treffer vannet på tilsynelatende smertefulle måter. – Jeg antar at miljøet domineres av gutter. Er det bare ­guttastemning eller er det rom for jenter også? – Det begynner å ta seg opp med kvinnelige utøvere og. Det har vi sett de siste par årene. Det synes vi er kult, og vi støtter dem som har lyst til å drive med det. Men det er klart, det startet jo for å dra damer også.


13

INGEN LAMPEFEBER. – Når du står der oppe, og skal til å gjøre det, så hjelper det at kameraene er der. Noen ganger har jeg gjort et triks jeg aldri har gjort før i en konkurranse, sier Lund.

LUFTIG. Det går et par lange sekunder før Edvard Lund treffer vannet.

Nye høyder Kompisene til Edvard Lund har en vei å gå før de når hans nivå. De øver seg fra 3-meteren. Latter og spøkefulle kommentarer sitter løst. En av dem har dristet seg videre til 7-meteren. De andre står rundt ham og girer ham opp. Edvard minner kompisen på teknikk. Utøveren tar sats og k ­ aster seg utfor. Det blir en litt skeiv landing, han får ikke ­trukket seg godt nok sammen. Det ser selvsagt ikke godt ut. Få minutter etter er han tilbake igjen på av­satsen. Han prøver igjen og denne gangen går det bedre. Kompis­ ene roser ham og Edvard gir noen anerkjennende klapp på ryggen. Så vender Edvard seg til Studvests utsendte. – Når adrenalinet pumper kjenner du ikke ­smerten. Følelsen av å pushe grensene og overkomme frykten er også så stor at du glemmer at det gjør vondt. Det er det dette handler om.

UTEN FALLSKJERM. Et typisk fallskjermhopp uten fallskjerm.

DEBUTERER. F.v. Even Eiklid (21), Herman Mustorp (20) og V ­ injard Talsnes (21). De er alle på sin første dødsetrening.


14

Korrespondent Ting tek tid i Sør-Frankrike. INGEBORG UNDHEIM FRANKRIKE

Quizmaster

Årets vinnere av Nobels Litteraturpris kommer fra to europeiske land. Hvilke?

2

Nylig ble FN-dagen markert. Hvilken dato er FN-dagen?

3

I hvilket år forsvant den britiske jenten Madeleine McCann under en ferietur i Portugal? Intet slingringsmonn!

4

Hvem fikk den norske Gullballen i fotball på henholdsvis kvinneog herresiden i 2018? Ett poeng for hvert riktige svar!

5

I hvilket land sto ekspresspostruten kalt Ponniekspressen ferdig i 1860?

6

Hva er den mest folkerike kommunen i Norge som begynner med forbokstaven «A»?

7

Hva er artistnavnet til artisten Marshall Bruce Mathers III, som du garantert har hørt om?

Svar:

8

Helt uten slingringsmonn – hvor mange land grenser til det landet i verden som har flest naboland? Du får et bonuspoeng (eller trøstepoeng om du vil) om du vet hvilket land det er.

9

Her kan du dra inn hele fire poeng: Ingebrigtsen-brødrene har fire norgesrekorder. På hvilke distanser?

10

Jørn Sigurd Maurud fikk nylig ny jobb av kongen. Hva skal han jobbe som?

11

Hva er man redd for, om man har bovinofobi?

12

Det nærmer seg advent, og dette spørsmålet har jeg ruget på i nesten hele år: Hvilken norsk by ligger i nærheten av både Adventsdalen, Adventsfjorden og Adventselva?

13

Snart forsvinner dagslyset i Tromsø, og det er ingen grunn til å dra dit lenger. Men hva heter flyplassen i Tromsø?

14

Hva er Bergen sin engelske vennskapsby, som hvert år får oversendt en julegran fra Bergen?

15

Svenskene er gode på innovasjon. Hvilket av disse selskapene er ikke svensk: Åhlens, Skype, Spotify, Espresso House eller Sector Alarm?

16

Martin Scorsese hadde regien og Robert de Niro en av hovedrollene i denne filmen fra 1990, som på norsk fikk navnet «Mafiabrødre». Hva var originaltittelen?

17

Når avlegger man Undre Galgelaugseksamen (U.G.L.E.) på Galtvort?

18

Området Dreggen ligger i Sandviken og er oppkalt etter et skipsredskap. Så: Hva er en dregg?

19

Hva het de to turtelduene Romeo og Julie til etternavn? Ett poeng for hvert riktige etternavn!

20

Vi avslutter med mer geografi: På hvilken halvøy som du garantert kjenner til heter det sørligste punktet Smygehuk?

17. Femteåret. 18. Et anker. 19. Montague og Capulet. 20. Den Skandinaviske halvøy (Smygehuk er Sveriges sørligste punkt).

HÅVARDS HJØRNE

9. 1500 meter, engelsk mil, 3000 meter og 5000 meter. 10. Riksadvokat. 11. Kyr. 12. Longyearbyen. 13. Langnes. 14. Newcastle. 15. Sector Alarm. 16. Goodfellas.

1

Quiz

1. Østerrike og Polen. 2. 24. oktober. 3. 2003. 4. Rune Allmenning Jarstein og Ada Hegerberg. 5. USA. 6. Asker. 7. Eminem. 8. 14 land grenser til Kina.

KIM ARNE HAMMERSTAD

Mine to første timer på det berykta Samfunnsvitskaplege fakultet, Institut d’Etudes Politiques (eller Science Po) i den sør-franske metropolen Toulouse, var eit evigvarande registreringsprosjekt. Som fleire kanskje veit, har Frankrike eit rykte på seg for å vere administrasjonens heimland. Dette kan eg, med godkjenning frå fleire ­italienere, stadfesta som fakta. Dermed var det eigentleg ikkje overraskande­ at eg måtte bruke desse timane på å fylle ut eit skjema med kontaktinformasjon og ­u tdanningshistorikk, som eg er ganske ­sikker på at eg allereie hadde gjeve frå meg då eg først søkte meg hit. Det eg ikkje var beredt på, som eg nok skulle ha vore, var at all informasjonen ­ikkje berre skulle bli gitt på engelsk (sidan det tross alt berre var ei gruppe med internasjonale studentar), men også på fransk. I staden for å dele oss i to grupper, tok dei kvar del først på fransk, deretter oversett ein engelsk professor alt til engelsk. Med over 30 varmegrader ute og ingen air­ condition inne, var dette to frustrerande ­timar som eg stort sett brukte til å tenke på kor mykje ­fortare eg kunne gjort dette utan hjelp. Poenget er: ting tek tid – særleg i Sør-Frankrike. I tillegg til ein langsam administrasjonsprosess, tek franskmenn seg også god tid til å demonstrere. I vertfall ei lita gruppe med namn «Mouvement des gilets jeunes», som har visse likskaper med bompengerørsla i Noreg. Du har kanskje høyrt om dei, men om du har klart å unngå det skal eg forklare veldig kort. Det er ei gruppe som er missnøgde med skattefordelinga og driv­stoffavgifter, som først blei kjent for å demonstrerte på vegar iført gule vestar, og har bestemt seg for å gjere så mykje hekkan dei kan kome på for å demonstrere dette. Politiet reagerer så klart med full utrykking; masker, skjold, skotsikre vestar, tåregass, og batongar. Ein rein plage for resten av befolkninga. Ifølge fransklæraren min har det også hatt økonomiske konsekvensar for fleire forretningar i byen, då demonstra­ sjonar kvar laurdag støytar vekk alle som ønsker å unngå alt oppstyret. Heldigvis er folk stort sett veldig hyggelige her nede. Det kan ha ein samanheng med den røyk-dufta ein ofte kjenner når ein går forbi ein kafé, bar, tilfeldig vindauge eller langs alle ungdommane som drikk vin og pils nede langs elva. Det kan også berre vere det varmare klimaet.

Illustrasjon: ANNIE SØRVIG

I motsetning til kva ein ofte høyrer om denne stae populasjonen, får ein som regel eit «avec plaisir» eller «pas des soucis» når ein seier takk til folk. Ein tek seg alltid tid til å helse på og seie ha ein fin dag til andre, også bussjåføren, naboar og butikkansette, og dei tek seg god tid med matlaginga. På den måten har ein utolmodig nordmann kanskje ein del å lære.


15

EKSPONERT

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

ANNA JAKOBSEN Fotojournalist

Jeg prøvde finne meg sjæl fant meg i alt

­~

Jan I. Sørensen


Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv AKTIVITETER

BRILLER

SPRÅKKURS

KLÆR

International language

FRANKOLSEN BRILLEOPTIKK AS Kong Oscars gaten 22 5017 Bergen FlipZone Trampolinepark Liamyrane 16 5132 Nyborg,Åsane post@flipzone.no Tlf: 55 60 93 80 www.flipzone.no Studentpriser mandag - fredag 1 time 135,2 timer 199,Nordens heftigste trampolinepark

Frank_olsen_brilleoptikk@live.no Tlf:5531732 www.frankolsen.no

schools

www.netty.no

ALLE STUDENTER FÅR 50% på lagerglass

20% studentrabatt på alle ordinære varer

Glass som må bestilles: 15%

Husk gyldig studentbevis!

Solbriller: 15%

Er du klar for å studere i utlandet? • Stipend og lån fra Lånekassen • Du avslutter med en språkeksamen • Kvalifiserer til opptak ved utenlandske universiteter. SIOC tilbyr deg dette i Spania, Frankrike, Tyskland og Italia.

KOLLEKTIV

Vi leverer briller ferdig på dagen.

SKANN KODEN FOR INNMELDING ELLER FOR Å LESE MER!

Husk gyldig studentbevis!

HUDPLEIE

SIOC

post@netty.no Tlf: 99 50 96 13

GRATIS SYNSUNDERSØKELSE

Brilleinnfatninger: 15% - kan ikke kombineres med andre tilbud.

and Universities abroad

Netty AS Avd: Strandgaten 15,5013 Bergen Avd: Starvhusgaten 3,5014 Bergen

www.skyss.no REIS BILLIG MED STUDENTRABATT

PIZZA

GRATIS RÅDGIVNING.. Avtal møte med oss! Kontakt: Birger – 975 63 700 – info@sioc.no

TANNLEGE

Som student får du 40% rabatt på periodebillettar. Hugs gyldig studentbevis! Kjersti's Hudpleie AS Hollendergaten 2-4 5017 Bergen

KULTUR

post@kjerstishudpleie.no Tlf: 55 31 18 80 www.kjerstishudpleie.no

AKVARIET

Tilbyr alt innen hud/ kroppspleie. Studentrabatt på dyprens, ryggmassasje, farge/form av vipper og bryn.

LEGE

Last ned appen vår, eller bestill via dominos.no 20% studentrabatt på pizza ved fremvisning av studentbevis * kan ikke kombineres med andre tilbud

Bergen Filharmoniske Orkester Edvard Griegs plass 1 5015 Bergen

* gjelder kun ved henting

Tlf. 55 21 62 65 www.harmonien.no

REISE

Tannhelseteam Mellingen AS Valkendorfsgate 5 5012 Bergen Tlf: 55236150 www.tannhelseteam.no Studentpriser: Undersøkelse/røntgen kr 599,10% rabatt på videre behandling Tannbleking kr 1990,- (inkl. enkel forundersøkelse hos tannpleier)

Bergen Filharmoniske Orkester - et internasjonalt anerkjent orkester Studentbillett kun kr 100 Husk gyldig studentbevis

Nordnesbakken 4 www.akvariet.no Akvariet i Bergen – Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner. Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet.

Bergen Tannklinikk Avd: Rådhusgaten 4 og Valkendorfsgaten 2A

Bergen Private Legekontor Strandgaten 18, 5 etg. N-5013 Bergen post@bergenprivatelegekontor.no Tlf :55 54 40 30 www.bergenprivatelegekontor.no

Akvariet har studentpris og årskort for studenter.

Alle studenter får medlemspris her hos oss!

Følg oss på Instagram, Snapchat og Facebook!

Bestill time online/drop in Kort ventetid!

post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no

Hordaland Teater Scene midt i Bergen sentrum i LOGEN:

Undersøkelse til KUN kr 590 Få tannbehandling til meget studentvennlig pris! Studentbevis fremvises før behandling.

Øvre Ole Bulls plass 6 – like ved den blå steinen! Engasjerande og spennande teaterhus! Alltid studentpris!

RETTSHJELP

Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

Sjå: www.hordalandteater.no

AVIS

KJØRESKOLE

ORGANISASJON Problemer med utleier eller arbeidsgiver? Fagforbundet Hordaland PB 10 Nygårdstangen 5838 BERGEN

Vi elsker studenter!

Helt oppdatert til halv pris? 50% på BT Digital Basis til deg under 30.

https://kundeportal.bt.no/

10 kjøretimer til kun kr 5150,SPAR kr 1750! PS: Du kan også benytte summen til annen undervisning. "Trafikkskolen med flest fornøyde elever" bilmc.no/studentrabatt

FK.Hordaland@fagforbundet.no Tlf: 55 59 48 30 www.hordaland.fagforbundet.no Bli studentmedlem med mange gode fordeler. Sms innmelding: send «Fagforbundet medlem» til 1980. Gode faglige råd og Norges beste Innboforsikring.

Kontakt oss for gratis juridisk bistand!

Kanalveien 64 5068 Bergen

Vi hjelper deg uavhengig av bosted og personlig økonomi.

post@ok-klinikken.no Tlf: 55 55 06 00 www.bergen-tannhelsesenter.no

Jussformidlingen Sydneshaugen 10 5007 Bergen Tlf: 55 58 96 00 www.jussformidlingen.no

Studentpris: Undersøkelse kr 570,15% rabatt på tannbehandling (gjelder ikke spesialist) Husk gyldig studentbevis! Velkommen til våre moderne lokaler på Minde!


Benytt deg av fordelene mens du studerer og bli KLAR for arbeidslivet. Les mer om hvordan vi gjør din studiehverdag enklere pü samfunnsviterne.no/student Meld deg inn: Kodeord KLAR til 2012


18

30. oktober 2019

KULTUR

STUDVEST

NY TOMT FOR STUDENTVILLA AKTUELL

Forvirringen rundt beliggenheten til en eventuell ny studentvilla har ikke lagt seg. På Høyden melder nå at bygget Christies gate 18 kan være en aktuell mulighet. Den «gamle» studentvillaen, som huset mange av Bergens studentorganisasjoner, ble revet i 2008. At lokalet i Christies gate nå blir vurdert, kan man ifølge På Høyden takke universitetsdirektør Kjell Bernstrøm for. Leder for Studentparlamentet ved UiB (SP-UiB), ­Andreas Trohjell, stiller seg positiv til forslaget. – Nå har jeg vært i kontakt med blant andre Studenter­ samfunnet og Kulturstyret, og vi er enige om at Christies gate 18 er den beste løsningen, sier SP-UiB-lederen til avisen.

KORTHUS. Etter flere dager med rykter bekreftet BIS-ledelsen at de hadde mottatt fordelskort.

Tillitsvalgte studenter mottok

eksklusive fordelskort FIKK ALKOHOLRABATT PÅ «PRIVAT FORESPØRSEL» Organisasjonens leder mener fordelene sto utenfor sponsoravtal­ en med selskapet, og kaller det en «privat forespørsel» fra deres side. Tekst: HÅVARD FINNSETH

kulturredaktor@studvest.no

MARIUS WIIG HOLMEN

holmen@studvest.no Foto: SILJE HELENE DAHLE dahle@studvest.no

Ledelsen i BI Studentsam­ funn Bergen (BIS Bergen) undertegnet­en såkalt utelivs­ avtale med selskapet Rekom den 2. oktober, som ble presentert­ på organisasjonens generalfor­ samling dagen etter. Avtalen skal gi fordeler for BI-studenter, i bytte mot at ute­ stedene blir benyttet ved arr­ angementer i regi av BIS.

Senere ble det bekreftet av ledelsen at de hadde m ­ ottatt egne fordelskort i etterkant av at avtalen ble signert. Disse kortene gir fordeler på alle ­ ­Rekoms utesteder, som i B ­ ergen gjelder Heidi’s Bier Bar og Lou­ Lou. — Jeg synes det betyr lite om de fikk kortene i forkant eller e ­ tterkant av avtalen - det er fortsatt ugreit, sier BI-student Jannicke Elisabet K. Bekkelund til Studvest. Hun går bachelorstudiet ­Retail Management ved BI, og har tidligere vært HR-ansvarlig i BIS. I dag er hun ikke medlem av organisasjonen, etter eget valg. — Fordelskortene gjenspeil­ er mye av grunnen til at jeg er utmeldt fra BIS. Det virker som at alle andre betaler for at en vennegjeng skal få kose seg. Det er rett og slett ekskluderende,

mener Bekkelund.

Legger seg flate I et av styringsdokumentene BIS Bergen retter seg etter, kalt Code of Conduct, heter det at «ingen medlemmer skal prio­ riteres

eller motta fordeler andre ikke mottar. (...)». – Vil du si at dere har gått mot dette punktet ved å godta kortene?

— En liten gulrot — Fordelskortene er ikke en del av utelivsavtalen. Det er en ­privat forespørsel på ledelsens initiativ, som kom etter avtalen­ var signert, forklarer Emma Dysvik, leder i BIS Bergen. Dysvik bestrider Bekke­ lunds påstander, og sier at fusjonen med de andre BI-­ ­ samfunnene er en av årsakene til at kortene ble mottatt. — Da får vi eksempelvis sett utestedene i de andre byene, om vi eventuelt skal gå inn i en nasjonal avtale. Vi kan ­ ­ heller ikke legge skjul på at det er en fin ting å ha. Vi jobber bein­ hardt, og det er en liten g ­ ulrot som vi ønsket å få, sier BIS ­Bergen-lederen. GULROT. Ledelsen i BIS Bergen sier de mottok kortene blant annet fordi de ville Dysvik ønsker ikke å bli belønnes for arbeidet sitt. ­avbildet i saken.


19

30. oktober 2019

KRISTNE HØGSKOLER ER STATSBUDSJETT-VINNERE

• Det melder Khrono. De fem institusjonene blant norske høgskoler og universiteter som har hatt størst prosentvis vekst har alle et kristent verdigrunnlag, skriver avisen. – Veksten til de

private høgskolene er en kombinasjon av rettferdig oppjustering og at det ble politisk mulig når KrF kom i maktposisjon i forbindelse med revidert budsjett, sier rektor på MF vitenskapelig høy­ skole, Vidar Haanes, til Khrono. Vinnerne er, ifølge avisen, Ansgar Teologiske Høgskole med en vekst på 80 prosent og Høyskolen for Ledelse og teologi med 48,5 prosent. Fjellhaug Internasjo­ nale Høgskole og NLA Høgskolen har begge 40 prosent vekst og VID vitenskaplige høgskole har 27,3 prosent vekst.

— Til en viss grad. Fordels­ kortene er som nevnt ikke en del av utelivsavtalen. Hadde det stått skriftlig hadde det vært et klart brudd. Vi har bedt om kortene, egentlig som privat­ ­ personer. — Men det er vel i kraft av å være i BIS-ledelsen? — Ja. Vi legger oss flate på det - vi kan ikke gjøre noe annet. Men dette er noe som skjer hele tiden, med mange i bransjen. Hemmelig Facebook-gruppe I kjølvannet av at utelivsavtalen ble presentert for organisasjon­ ens generalforsamling 3. okt­ ober, oppsto det stor misnøye, blant annet i BIs kanal på det anonyme nettforumet Jodel. Studvest mottok i denne perioden også en rekke tips vedrørende utelivsavtalen, som ­beskrev rykter om at BISledelsen­hadde mottatt egne ­fordelskort. En redegjørelse som fastslår at slike kort ble mottatt i etter­ kant av generalforsamlingen ble publisert 16. oktober i en ­hemmelig Facebook-gruppe for «engasjerte i BIS». Man må være med i ­undergrupper, interessegrupper,­ ­utvalg eller idrettslag underlagt organisasjonen for å få tilgang, ifølge BIS-lederen. Gruppen skal

ha blitt opprettet for å kunne dele administrativ informasjon. Inspirert av Oslo Som en del av begrunnelsen for at BIS Bergen valgte Rekom som partner, ifølge redegjørelsen, var at Studentforeningen ved Han­ delshøyskolen BI i Oslo (SBIO) allerede hadde en avtale de var fornøyde med. President i SBIO, Aleksander Sveen, forteller til Studvest at Oslo-avdelingen har hatt slike fordelskort for styret i en lengre periode. — Ledelsen i SBIO har også en type fordelskort hos Rekom. Jeg kjenner ikke alle detaljene i de som BIS Bergen har fått, men antar at det ligner mye på de vi har, sier Sveen. — Når ble det avtalt at dere skulle få slike fordelskort? — Dette fikk vi innbakt i ­avtalen vi inngikk med Rekom i vår. Etter hvert håper vi at enda flere aktive medlemmer skal få slike kort, forklarer han. Rekom bekrefter Daglig leder i REKOM Group Norge, Frederik Mygind, forteller­om fordelskortene: — Vi ønsker å ha styret tilstede­på våre uteplasser for å sikre optimal eksekvering og derfor får de denne gulroten.

SLIK SKJEDDE DET: 2. oktober En ny utelivsavtale blir signert mellom BIS og utelivsselskapet Rekom, som i Bergen driver Heidi’s Bier Bar og LouLou. 3. oktober Generalforsamling i BIS. Utelivsavtalen blir presentert, men ledelsen har ikke sagt noe om fordelskort. 11. oktober BIS-ledelsen får fordelskort hos Rekom, ifølge Dysvik. 14. oktober Den hemmelige Facebook-gruppen «Engasjerte­ i BIS Bergen 19/20» blir opprettet. Gruppen­ består av medlemmer i undergrupper, ­ interesse­grupper, utvalg eller idrettslag i BIS. 16. oktober I denne gruppen blir det publisert en rede­ gjørelse som blant annet bekrefter at ledelsen har mottatt fordelskort. 20. oktober Den samme redegjørelsen blir publisert offentlig­på ­organisasjonens nettsider.

Arkivfoto: TORIL S. APELTHUN

STUDVEST

TO AV TRE ÅRETS URØRT-NOMINERTE ER FRA BERGEN

• Offentliggjøringen har blitt gjort hos NRK P3. Nettstedet melder at det er ­artistene Iris, Ousu Leigh og Kamara som har fått nominasjonene i år. Både Iris og

­ amara er bergensbaserte. Artistene har publisert musikk gjennom den NRK-styrte K plattformen Urørt, og skal nå delta i konkurransen som kulminerer 20. november på arrangementet P3 Gull. – Det er jævlig skummelt og jævlig gøy å være nominert. Jeg liker å tro at jeg kommer med noe eget i pop-musikken. Hvis jeg vinner skal jeg feire med nakenbading, sier Iris til P3.

Kortet er et helt vanlig lojalitets­ kort, som andre styrer og sam­ arbeidspartnere rundt om i Norge har fått før, skriver han i en e-post til Studvest. — På hvilket tidspunkt i prosessen om utelivsavtale med dere fikk ledelsen tilbud om disse kortene? — Etter signering av avtalen. Han sier BIS-ledelsen har fått kortene frivillig og uten ­­betingelser fra Rekoms side. — Kortene er en påskjønnelse­ av de mange frivillige timene de legger i å skape et sterkt sosialt samhold på tvers av BI, skriver Mygind. Langer ut mot Jodel BIS Bergen-leder Dysvik forteller­ at samtlige i ledelsen har slettet appen Jodel. Personlig har hun aldri hatt appen, men forklarer at hun har fått skjermbilder av trådene. — Det er mange som har hatt den frem til tirsdag, hvor alle ­bestemte seg for at «nå er det nok», sier Dysvik, og fortsetter: — Skal jeg være helt ærlig så tror jeg at mye av grunnen til det er at det har kommet så mye feilinformasjon på blant annet Jodel. Hun ønsker heller direkte henvendelser, og sier at rede­ gjørelsen for fordelskortene ble skrevet på bakgrunn av en ­e-post BIS mottok. — Hvorfor kommer dette på Jodel, og ikke direkte til oss? Hvorfor gir de ikke oss beskjed? På våre nettsider er det mulig­ het for å sende inn anonyme henvendelser direkte til oss. Du

– UGREIT . BI-student og tidligere BIS-tillitsvalgt Jannicke Elisabet K. Bekkelund mener BIS-ledelsens oppførsel er ekskluderende. FOTO: www.forbannelsen.no

trenger ikke oppgi navnet ditt, fastslår Dysvik. Bekkelund, på sin side, opp­ fordrer brukere til å avstå fra personangrep på forumet. — Selv om jeg synes Jodel kan være bra, kan folk spare seg for personangrepene. Det er ingen tjent med, mener hun. Angrer ikke BIS-leder Dysvik forteller at ledelsen nå har mottatt flere

henvendelser, og at de lytter til disse. — Angrer du på at avtalen ble inngått? — Nei, lyder det kontan­ te svaret fra Dysvik, før hun ­fortsetter: — Jeg angrer derimot på at det ikke har blitt kommunisert bedre.

Leverer tilbake fordelskort: – VI GJORDE EN FEILVURDERING I en kunngjøring melder BIS Bergen at de gir tilbake fordels­ kortene på bakgrunn av «henvendelser» og «oppmerksomhet». Tekst: MARIUS WIIG HOLMEN holmen@studvest.no

I kjølvannet av at BIS-ledelsen har mottatt flere henvendelser fra studenter vedrørende fordel­ skortene, har organisasjonen nå fattet en avgjørelse om hvorvidt kortene skal beholdes.

I etterkant av et ekstraordi­ nært ledelsemøte på torsdag, ble det publisert en offentlig kunngjøring på nettsiden deres der styret meddeler at de frasier seg fordelskortene. — På bakgrunn av henvend­ elser vi har fått og oppmerk­ somhet vedrørende fordelskort, har ledelsen ved BIS Bergen besluttet­å levere fordelskortene tilbake til REKOM, heter det i kunngjøringen. De påpeker selv i uttalelsen at de anser saken rundt fordels­ kortene som ferdig, samtidig som de beklager egen vurde­ ring:

— Vi innser at vi gjorde en feil­ vurdering, dette beklager vi og tar med oss videre, skriver ledel­ sen i uttalelsen. Emma Dysvik, leder i BIS Bergen, ønsker ikke å kommentere saken utover det ­ som står i uttalelsen, men presi­ serer i en SMS til Studvest at det var henvendelser fra studenter­ som gjorde at de nå leverer kortene tilbake, og ikke Jodel ­ eller mediaoppmerksomhet.


20

30. oktober 2019

STUDVEST

KULTUR

Nermin (25) flyktet fra borgerkrig, og studerer med ett mål:

VIL BLI PRESIDENT I SYRIA DAGBOK OG KLÆR. Hussein fikk med seg en plastpose med klær og en dagbok. Det er alt hun har fra barndomshjemmet.

Flukten fra Syria var det mest nedverdig­ ende Nermin Hussein (25) noen gang har opplevd. Nå håper hun å dra tilbake. Tekst: SARA HELENE DYBESLAND dybesland@studvest.no

Foto: JOSEF KOSLER

kosler@studvest.no

— Jeg har en drøm, sier Nermin Hussein (25). Hun ler, og virker å skjønne at hun kanskje sikter høyere enn de fleste. — Jeg har en drøm om å reise tilbake til Syria og stille til valg. «The President of The ­Syrian Republic». Hussein og familien er ­kurdere og ­kommer opprinne­ lig fra Syria. Hun vokste opp i den nordøst­lige byen Qamishli,

nær g ­ rensen til Irak og Tyrkia. Derfra måtte de flykte. Hun møter Studvest ved Universitetsmuseet i Bergen. — Jeg har det bra, sier hun. Hun har en varm og imøte­ kommende fremtoning. Likevel bærer ansiktsuttrykket hennes preg av alvor. — Men jeg syns det er vanskelig å fokusere nå om ­ dagen, på grunn av det som skjer med kurderne i Syria, ­legger hun til. Hussein forteller at hun kom til Norge for fire år siden. Da hadde hun bodd sammen med familien sin på et lite rom i Tyrkia i nærmere to år, sier hun. Det lille rommet var det noen slektninger som hadde ordnet for dem da de kom fra Syria. — Min far måtte reise tilbake­ til Syria for å hjelpe sin døende

mor. Hun var syk, og fikk ikke den hjelpen hun trengte. Flyktet fra hjemlandet Det var i 2013 at Hussein og ­familien flyktet fra hjemlandet sitt. Da hadde borgerkrigen i Syria ­allerede herjet landet i to år. — Vi var nærmere femti mennesker da vi løp over ­ grensen­til Tyrkia. Vi måtte løpe så fort vi kunne, forteller ­Hussein. — Det var den mest nedver­ digende opplevelsen i mitt liv. Noen gråt, og jeg kan huske at

vi var veldig redde da vi møtte de tyrkiske grensevaktene i ­militæruniform. Hun forteller at de trodde de skulle sende dem tilbake til Syria, eller sende henne og de andre som flyktet til tyrkiske fengsel.

Vi var nærmere femti ­mennesker da vi løp over grensen­til Tyrkia. Vi måtte løpe så fort vi kunne. — Men de gjorde ikke det, de tok oss med til en base hvor vi fikk tepper vi kunne sove på. Etter det lot de oss gå. Gråter for dem som ble igjen Hussein forteller at hun er tydelig­preget av dagens

situasjon.­ Onsdag 9. oktober kunne Aftenposten melde at tyrkiske bakkestyrker gikk inn i kurdiske områder i Nord-Syria. Området det er snakk om er der Hussein har tilbrakt barn­ dommen sin. — Hele tiden gråter jeg fordi jeg tenker på menneskene og hva som skjer med dem nå. Det er vanskelig, sier hun. Husseins lepper skjelver. Stemmen er gråtkvalt. — Tenk å være kurder nå. «No friends but the mountains» Kurdere er ifølge FN den største­minoriteten i Syria. Den kurdiske­befolkningen er også bosatt i Iran, Irak og Tyrkia, og har i alle de fire landene vært involvert i kamper om selvsten­ dighet siden første verdenskrig. — Vi blir kalt terrorister og


STUDVEST

21

30. oktober 2019

KULTUR

LOVEN. Det at ingen i Norge står over loven er det beste med det norske samfunnet, mener Hussein.

FØLER SEG HJEMME. Hussein verdsetter muligheten til å gjøre det hun vil og å være respektert - det gjør at hun føler seg hjemme i Norge.

— En president må samle alle, konstaterer hun. Det er mange ting ved det norske samfunnet som Hussein kunne tenke seg å ta med seg til Syria, dersom hun noen gang får AMBISIØS. Hussein tar en bachelorgrad i sammenliknende politikk og håper hun kan hjelpe å bygge opp igjen et fremuligheten til å dra tilbake. delig Syria. Hun forteller at det hun liker best med det norske «mountain turks». Du kan ikke si — «No friends but the moun- Politikken hennes skal handle­ demokratiet­er at ingen står over du er kurder. Vi finnes ikke. Der- tains». om minoritetenes r­ ettigheter. loven, u ­ansett etnisitet eller som man er så heldig å få ha legiHussein forteller at det finnes rolle i samfunnet. timasjon i det hele tatt, blir man Kvinne, kurder og agnostiker mange minoriteter i Syria, og at Til tross for at hun drømmer kalt araber, fortsetter ­ Hussein, Nå studerer Hussein sammen- kurdere er den største­gruppen. stort, er Hussein klar på at ambitydelig opprørt. liknende politikk ved Universi- Hun tror at fred og stabilitet i sjonen ikke blir enkel å oppnå. — Vi kurdere har et ordtak, tetet i Bergen. Hun tror dialog og landet ikke vil være mulig uten — Det største hinderet mitt sier hun, og trekker litt på smile- forhandling er veien å gå mot et at minoritetene blir represen- er kanskje at jeg er kvinne, sier båndet. fredelig Syria. tert. hun.

Hun tenker seg om, og fortsetter:­ — Og så er jeg kurder og ­agnostiker. Jeg hater religion. Drømmen om det syriske presidentembetet er kanskje et stykke unna, og Hussein er takknemlig for det livet hun lever i Norge i dag. Likevel har hun en iboende tro på hjemlandet sitt og kurderne. — I Syria tenker vi mye på hverandre. Vi er varme. Når noe skjer med en av oss, så hjelper vi hverandre. Vi har en sterk følelse av å være ett.


22

30. oktober 2019

STUDVEST

KULTUR Mener studenter blir skeptiske til å snakke om egne problemer:

— STUDENTER BLIR REDDE FOR SYSTEMET

VIKTIG. Håvar Fjelde og Maria Hoaas mener skikkethetsordningen er viktig, men at studentene har fått manglende informasjon.

11 av 21 tvilsmeldinger ved UiB har kommet ved Det psykologiske fakultet. I verste fall kan en tvilsmelding føre til utestengelse fra studiet i tre år. Tekst: KAIA HAUGE NUSTAD nustad@studvest.no

Foto: GURO HALLERAKER

halleraker@studvest.no

Ved 27 ulike utdanninger rundt om i landet har man en såkalt skikkethetsordning. Ordningen går ut på at ­studenter ved disse studiene kan angis av medstudenter om de oppfører seg uskikket. Dette skal så vurderes av et utvalg, og kan i verste fall ende med tre års utestengelse fra ­studiet. — Vi har fått et inntrykk av at noen studenter blir redde for systemet. De blir mer skeptiske til å snakke åpent med flere om problemene sine, fordi de vet at

medstudentene har mulighet til å melde fra, sier Håvar Fjelde, leder i Psykologisk studentfore­ ning. Fjelde sier, sammen med styremedlem Maria Hoaas, at det er mye usikkerhet knyttet til ordningen blant studenter, og manglende informasjon fra ­fakultetet. — Det er en veldig viktig funksjon. Yrkene etter endt utdanning som krever skikket­ ­ het har et stort ansvar, mener Hoaas. Har forståelse Institusjonsansvarlig for skikk­ ethet ved Universitetet i Bergen (UiB), Arne Tjølsen, skjønner at praksisen kan virke overvelden­ de for studenter.­ — Jeg har forståelse for at det kan virke skummelt, og det er veldig leit hvis det blir en ekstra bekymring for de som ­ ­sliter psykisk. Tjølsen understreker at ­psykisk helse ikke er grunnlag

for å bli vurdert som uskikket. — Skikkethetsvurderinger­ går på om du er i stand til å utføre­arbeidet på en god måte eller ikke. Psykiske problemer kan jo være en utfordring i flere yrker for den personen det ­gjelder, men det har ingenting å si så lenge du klarer å utføre ­arbeidet ditt. Manglende informasjon Fjelde og Hoaas peker også på manglende informasjon fra ­fakultetet til student­ene. — Det har vært veldig varierende hvor mye infor­ ­ masjon hvert enkelt studium har fått. Da jeg gikk spesialpe­ dagogikk ble vi grundig fortalt om skikkethetsvurderinger fra starten av, men nå som jeg går master i logopedi har vi ikke hørt noe om det enda, forteller Hoaas. Hoaas får støtte fra Fjelde. — Det har vært for lite ­informasjon, og de har ikke gått nok i dybden. Etter en del tvils­

meldinger i fjor har vi derfor spurt instituttet om mer infor­ masjon. Tjølsen sier det er synd at det har vært manglende infor­ masjon på enkelte studier. — Å fortelle studentene om skikkethetsvurderinger er en plikt instituttet har. Derfor er det viktig for meg å høre om at det er manglende informasjon ved enkelte studier. — Blir nøye vurdert Fjelde og Hoaas oppfordrer ­studenter til å snakke med med­ studenter hvis de reagerer på noe, før de tar skrittet med å melde inn en tvilsmelding. — Man kan ha en dårlig ­periode eller være i en vanskelig­ livssituasjon. Det er greit å prate med den det gjelder først, for det kan være en stor belast­ ning for de som blir meldt, sier ­Fjelde. Tjølsen forsikrer om at alle tvilsmeldinger blir veldig nøye vurdert, og at grunnlag

for utestengelse skal være godt ­dokumentert og alvorlig. — I de aller fleste tilfeller er det lov å tabbe seg ut én gang. De det blir sendt inn tvils­meldinger på trenger ofte bare noen å prate med, og en ny sjanse.

SKIKKETHET ●●

●●

●●

●●

●●

●●

Skikkethetsvuderinger gjelder for til sammen 27 ulike utdanninger Felles for studiene er at yrkene ­etter endt studium jobber med sårbare grupper   Synes medelever eller ansatte at en student ikke er skikket til studiet kan de sende en tvilsmelding  Etter sendt tvilsmelding blir studenten innkalt til samtale med institusjonsansvarlig for skikkethet ved universitetet/høyskolen, som enten henlegger saken eller tar den videre til klagenemnda Blir man dømt som uskikket risikerer­man utestengelse fra studiet sitt i opp til tre år  Det har kommet inn 21 tvils­ meldinger på UiB-studenter siden UiB startet med ordningen i 2017


STUDVEST

23

30. oktober 2019

Apropos.

BAKSNAKK

Peppa Gris sitt dystre budskap til studenter

DUSTVEST PRESENTERER:

Bergens frekkeste student Bak all anonym drittslenging på internett står det én person. Den siste tiden har student-Bergen florert av fargerike uttalelser på diverse anonyme nettforum. Nå kan Dustvest avsløre at alle uttalelsene faktisk har kommet fra samme person. Vi møter kilden bak uttalelsene, passende nok, på et anonymt møterom. Mannen ved enden av bordet er kledd i oransje ­hettegenser. Ansiktet er innhyllet i mørke, og bare et manisk glis kan skimtes blant skyggene. — Kan du begynne med å fortelle litt om deg selv?

student-Bergen. Når Storm blir minnet på denne hendelsen får pipen umiddelbart en annen lyd. — Korrupsjon! Justismord! Svik! Svindel! Dyreplageri! For noen nisser! Må stilles til veggs! Media må på banen! — Ja, vi sitter her, vi. — Media lyver! — ...jaha.

Gliset blir bredere. — Mitt navn er Jo Dehl Storm. Forresten, #upopulærmening: Resett har de ekte nyhetene. — Eh, unnskyld? — Er det innafor å fantasere om Trude Drevland i panda­ kostyme? Og er det noen som har erfaring med rare grønne flekker i underlivet? Jo Dehl Storm synker inn i en tilnærmet stillhet, og spytter ut usammenhengende fraser som «hilsen J19» og «møtes, OJ?». Dustvests skarpsindige journalister gir seg imidlertid ikke der, og dirigerer samtalen inn på den siste skandalen som har herjet

Jo Dehl Storm bretter opp ermene, og drar opp en vettskremt katt fra under bordet. — Se på katten min, da! Er den ikke søt? SE PÅ DEN. Si den er søt! Åh, jeg er så lei av kattebilder! Kan ikke folk bare slutte? Sjekk ut nusset mitt, da <3 Storm puster og peser, og virker å ha gått tom for skyts. Når han igjen snakker er det med sliten stemme, og det sinnssyke gliset har falmet litt. — Ledelsen er dritt. Alle ledelser er dritt. Media er dritt. Politikerne er dritt. Du er dritt. Jeg er dritt. Alt er dritt. Forresten, jeg kan være anonym, sant?

Følg oss på Studvest.no

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

I NAV-skandalen har man fengslet ­trygdemottakere som har flyttet fra ­landet. Som om ikke fengslene var fulle nok av trygdemottakere som har flyttet til ­landet.

Eller på sosiale medier:

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Johanne Mikkelsen Espeland ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 482 52 669 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Johannes Steen nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 988 84 485

OMFORLADELS

Kulturredaktør Håvard Finnseth kulturredaktor@studvest.no Telefon: 954 99 569

Annonser Benjamin Kiil daglig.leder@studvest.no Telefon: 452 33 099

Foto- og layoutredaktør Beate Felde fotoredaktor@studvest.no Telefon: 414 24 494

Grafisk utforming Emma Opheim Drageset

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Benjamin Kiil daglig.leder@studvest.no Telefon: 452 33 099

Illustratører Maria Fjell Annie Sørvig Ellen Sofie Engen Marthe Fredrikke Skarstein Tora Kyllingstad Fotojournalister Kristin Eidsheim Adrian Grindbakken Silje Helene Dahle Guro Helleraker Anna Jakobsen

Elisabeth Teige Josef Kosler Silje Reitan Fridén Line Magde Lunde Hatleskog Eliza Syropoulou Andrea Olsen Morane Gaërel Peter Apolenario Kulturjournalister Aurora Berg Tora Carlsen Haaland Martine Titterud Anna Julie Nytrøen Bergesen Hedda Størksen Edland Kaia Hauge Nustad Vilde Skauge Marius Wiig Holmen Kjetil Fantoft Alvestad Sara Helene Dybesland

Nyhetsjournalister Kristina Haugen Moe Ylva Helene Schwenke Kristine Tjøtta Bendik Reed Årvik Amalie Vadla Kjersti Kalberg Eirik Wichstad Emma Fondenes Øvrebø Marit Moen Fjeld Ruth Mari Svendsen Skulbru Eilert Fredlund Bjander English section Jakub Łazarowicz Ruairí Long Theresa Lantenhammer Giacomo Melli

Som enhver skribent preget av skrive­ sperre før en oppadstormende deadline, var jeg på søken etter en vei ut av ørken­ vandringen. Hva skulle jeg skrive om i denne spalten? Jeg trengte hjelp fra noen kreative genier, nemlig barna i barne­ hagen hvor jeg jobber. Der fikk jeg mange gode tips. Jeg kunne skrive om «biler», «ender», «en tusj», «øyne», «Leo’s Lekeland» eller «Pepperkakebyen». Om etiske refleksjoner som «ingen må krangle» og «å lye». Eller så kunne jeg skrive om «mennesker med bananskall på hodet, og sko på banan­ skallet», eller «Snømannen Bilvei», eller «du henger fast i kaker». Det mest geniale tipset var allikevel å skrive om «Peppa Gris», for dersom man ser på episodene via de voksne grisene sitt perspektiv, blir serien er et symbol på prokrastinering; studenters største fiende. De voksne i Peppa sin familie gjør nemlig alt annet enn å arbeide. Vi ser de ofte hoppe i sølepytter, og bli med på alle slags andre leker. Hvor blir det av det dryge, monotone og sjeleknusende, men likevel nødvendige, arbeidet? Lekene er en måte for de voksne å konstant distrahere seg fra sine plikter. Når Mamma Gris endelig viser tegn til å gjøre «viktig arbeid» på datamaskinen i episoden Mamma Jobber, kan vi se at hun bare skriver tull som «Hiplin fungly tee diptox so toofuzz». Klassiker. I episoden The New House, ser vi Pappa Gris en sjelden gang få kontroll på livet sitt. Han tegner et hus, men kan neppe ha brukt mer enn 3 minutter, og stikker av med det samme noen andre tar over. Det hele kulminerer i episoden Frosker og Mark og Sommerfugler, hvor Bestefar Gris har et mentalt sammenbrudd der han spretter rundt på magen og later som han er en mark mens han ler seg i hjel. Sannsynligvis et uunngåelig resultat av et liv fullt av endeløs prokrastinering og urealiserte ambisjoner. Er dette et skrik om hjelp fra Bestefar Gris? Selv om samtlige episoder avslutter med at alle bokstavelig talt ROFLMAOer, så vet vi ikke hva som skjer etter at kameraet er skrudd av. Prokrastinering er tross alt en jævel.


Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

» ? n e g r e B i «Ka skjer Lurer du på:

Sjekk ut

studvest.no/kulturpulsen

Profile for Studvest

Studvest nr. 15 2019  

Studvest nr. 15 2019  

Profile for studvest
Advertisement