Issuu on Google+

Kultur

S

Kommentar

is a v KK l g STI Va E INN

STUDVEST

ONSDAG 30.4. Nr. 14, 2014 Årgang 70 www.studvest.no

Magasinet

KIM ARNE HAMMERSTAD

TERPISCHORE DANSEKOMPANI

REPORTASJE

– UiB må ta samfunnsansvar

Slit med å finne lokale

Hvor ble det av halvliteren?

SIDE 3

SIDE 32

SIDE 21 – 23

Illustrasjon: ØYSTEIN BIRKENES

Oljens grep om akademia

SIDE 4 – 11, 15 og 17

FAST PÅ KVARTERET FAST PÅ Fullt program på KVARTERET

www.kvarteret.no Fullt program & vår FB sidepå www.kvarteret.no & vår FB side

MIKROMANDAG MIKROMANDAG Hver Mandag fra kl. 17:00 Hver Mandag fra kl. 17:00

BRETTSPILL BRETTSPILL Hver Mandag & Onsdag

fra kl. 19:00 Hver Mandag & Onsdag fra kl. 19:00

QUIZ QUIZ Hver Tirsdag

kl. 20:30 - 23:00 Hver Tirsdag kl. 20:30 - 23:00

TAPASTORSDAG TAPASTORSDAG Hver Torsdag kl. 18:00 - 21:00 Hver Torsdag kl. 18:00 - 21:00

STJERNEGULV STJERNEGULV Hver Fredag & Lørdag

kl. 23:00 - 03:30 Hver Fredag & Lørdag kl. 23:00 - 03:30

HELHUS HELHUS Kun på utvalgte

Lørdager* Kun på utvalgte Lørdager*


2

30. april 2014

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Kim Arne Hammerstad

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Kristoffer Antonio Skinlo

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Sofie Svanes Flem Fotoredaktør: Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder.

Sitert.

Det sorte hullet Foto: DNS

Oljen har et solid grep om akademia i Bergen. Det trenger vi en opplyst debatt rundt.

– Jeg kan skrive ti minutter standup, fremføre det for 20 mennesker, og miste nattesøvnen av det i to måneder.

Foto: DAGBLADET

Likevel vil skuespiller Vidar Magnussen lage sitt eget stand up-soloshow. (Bergens Tidende)

– Jeg var jo full og fæl som alle andre. Bare irriterende i tillegg.

Kulturredaktør i Dagbladet, Geir Ramnefjell, klarte aldri å engasjere seg i russebussprosjektet han var med på da han var russ – og mener at dagens russebusser er rene skrekk-kabinetter som illustrerer dagens Norge.

Utgaven av Studvest som du holder i hånden må nesten sies å være en spesialutgave. Gjennom flere uker har to av journalistene våre gravd i budsjetter og studieplasser for å finne ut hvordan det står til med satsningen på grønn forskning og grønne studieplasser blant forsknings- og utdanningsinstitusjonene i Bergen. Til tross for lite behjelpelighet fra universitetets side kan du lese resultatet over åtte sider i nyhetsdelen i dette nummeret, i tillegg til at serien fortsetter ut semesteret og tar for seg de andre institusjonene i Bergen. Ikke overraskende er petroleum i en særstilling både når det gjelder studieplasser og økonomi.

Arkivfoto: A. KARLSEN

Hvorfor bruker vi så mye

plass og ressurser på grønn forskning? Det er viktig med en debatt rundt Norge sin fremtid som oljenasjon, og der spiller akademia en viktig rolle. Ikke bare er kunnskapen med på å definere fremtidige gjennombrudd som kan senke utslipp av klimagasser i verden. Det vil

også være med på å si noe om Norges posisjon som energieksportør den dagen vi ikke lenger har oljen å lene oss på.

Bakgrunnen for artikkelserien er Akademiaavtalen som

Universitetet i Bergen (UiB) og Statoil fornyet i oktober i fjor. Den skapte voldsomme reaksjoner fra både studenter og ansatte ved UiB såvel som ellers i samfunnet. Blant flere andre utdanningsinstitusjoner som har lignende Akademiaavtaler med Statoil, mottar UiB et ikke ubetydelig pengebeløp fra petroleumsgiganten. Det er verdt en debatt i seg selv.

Vi ønsker en opplyst debatt

rundt grønn forskning og petroleum i akademia. Derfor har vi samlet inn tall på hvem som står bak hvilke bevilgninger til forskning ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet. I tillegg har vi klassifisert de ulike studieplassene i fornybarrettet, petroleumsrettet og lignende. Dette er våre egne klassifiseringer, ettersom UiB ikke

ønsket å sette til side ressurser for å gi sine egne klassifiseringer av studietilbudene.

Alle vet at UiB har et omfat-

tende samarbeid med Statoil, men UiB har ikke vært flinke til å redegjøre for omfanget av samarbeidet. Det er synd at UiB i så liten grad bidrar til en debatt basert på fakta. Dog er ikke dette det eneste eksemplet på mangel på åpenhet i forbindelse med Akademiaavtalen.

Etter kritikken mot avtalen

sendte nemlig UiB detaljene rundt Akademiaavtalen videre til Den nasjonale forskingsetiske komiteen for naturvitenskap og teknologi (NENT) for å få dem til å drøfte de etiske aspektene rundt avtalen med Statoil. Derfra skal det komme en uttalelse om avtalen innen en måneds tid. Som blant annet På Høyden kunne skrive denne uken, foregår debatten rundt avtalen i komiteen bak lukkede dører. Det er uheldig, ettersom diskusjonen internt i komiteen er vel så interessant som det

NENT kommer til å konkludere med i mai.

En så viktig debatt som Norges

rolle i forskning på fornybare energiressurser er for viktig til at den kan tåkelegges av pampeforskere og institusjonene selv. Denne artikkelserien er et lite bidrag for en opplyst debatt av hvilke veivalg akademia bør ta de neste årene.

Nestleder. På grunn av syv blanke stemmer må det holdes nytt rektorvalg på Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Rektorvalget ble tydeligvis så abstrakt og åpent for tolking at ikke en gang kunststudentene skjønte noe denne gangen.

Aldri har så mange bråkt så mye om så lite.

Foto: NIFIN

BT-kommentator Frank Rossavik mener at det var lett å forutse at regjeringen måtte gi etter i striden om reservasjonsrett. (Bergens Tidende)

– Jeg er ikke tilhenger av religion. Men for meg er alt liv hellig.

– Det er et knefall for Kina ikke å møte en menneskerettighetsforkjemper og fredsprisvinner når han kommer til Norge.

Advokat Geir Lippestad er ikke imponert over regjeringens håndtering av Dalai Lama-besøket senere i vår. (VG)

Foto: JULIE BJELLAND BUER

Foto: FRIDA TØRRING

Komiker Shabana Rehman Gaarder ble i helgen valgt inn i Miljøpartiet De Grønne sitt kvinnenettverk, og trekker frem dyrevelferd som sin viktigste sak. (NRK)

Uken som gikk. Mens noen svettet seg gjennom halvmaraton, ristet disse damene seg løs på sidelinjen under Dansens dag på lørdag.


STUDVEST

30. april 2014

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Norsk akademia står med olje til knærne og klarer ikke rikke seg. Det kan bli fatalt for økonomien vår i fremtiden.

It’s all about the money KIM ARNE HAMMERSTAD Ansvarlig redaktør Artikkelserie: Grønn forskning

I oktober i fjor sprakk nyheten om at Statoil og Universitetet i Bergen (UiB) hadde forlenget den såkalte Akadamiaavtalen med fem år – noe som betydde i overkant av femti friske forskningsmillioner på bok for universitetet. At en bedrift som er så tungt inne i fossil energi skal bidra med et så omfattende beløp til forskning ble en vekker for alle oss som følger akademia på Vestlandet. Mens Sverige har redusert sine klimagassutslipp med drøyt 17 prosent siden 1990, har Norge økt sine utslipp med 5 prosent i samme periode. Visjonen hos broderlandet er å bli karbonfri – i Norge har vi sagt oss fornøyde med å bli karbonnøytrale. I klartekst betyr det at mens svenskene ønsker å gjøre økonomien uavhengig av olje, kull og gass, lar vi skuten gå ufortrødent videre mens nisseluen sitter så langt nede at vi får stadig vanskeligere for å puste. Før eller siden vil det gi økonomien vår de samme pusteproblemene den dagen oljen ikke lenger står like høyt i kurs. Det er trist å se på. Derfor er det synd at akademia i bergensområdet har en så svak satsning på grønn forskning og utdanning som den er i dag. Historien har vist mange eksempler på at proaktive forskningsmiljøer kan være med på å skape like innovative næringslivsklynger, som igjen fører til at mange har lyst til å jobbe innenfor bransjen – og

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

dermed også vil studere faget. Brukes forskning riktig kan det fungere som et nav som tilfører næring til resten av kjeden. Nettopp av den grunn er det så viktig å satse på grønn forskning. Både fordi oljeressursene er begrensede og før eller siden vil ta slutt, og fordi grønn forskning gagner den menneskelige sivilisasjonens fremtid. Intet mindre. Det burde være plenty av gulrot for satsning både fra statlig hold og fra institusjonene selv. En trenger ikke dra lenger enn til Marineholmen på Møhlenpris for å se miljøet rundt Biologisk institutt med sentre som BerGenBio som er ledende på kreftforskning og såkornfondet Sarsia Seed som fordeler forskningspenger til innovative

prosjekter innenfor blant annet bioteknologi. Men det er ikke lett å være rektor, instituttleder, dekan eller forskningsleder. Its all about the money, uansett hvordan du vrir og vender på det. Også pengene som kommer fra Kunnskapsdepartementet er stort sett øremerket med enten det ene og det andre. Når satsningen fra øverste nasjonale politiske plan – først fra en visjonsløs og klimakvoteforherligende rødgrønn regjering, deretter med det minst like visjonsløse Høyre og klimaskeptikerne i Frp, er det ikke rart at det blir som det blir. I statsbudsjettet for i år bevilger det Frp- styrte Olje- og energidirektoratet 280 millioner kroner til petroleumsforskning – en økning på 36 millioner i forhold til i fjor.

I en rapport fra European University Association fra 2011 ble det slått fast at norske universiteter er blant de minst økonomisk selvstendige i Europa. De har lite selvråderett over overføringene fra staten, noe som gjør at det er de politiske prioriteringene i Oslo som legger føringer på hva en skal satse på ved universitetene. Det betyr imidlertid ikke at institusjonene ikke kan ta saken i egne hender – snarere tvert imot. De kan være tøffe i trynet og bremse samarbeidet med petroleumsnæringen, og i stedet være aktive overfor bedrifter som har en grønn profil og trenger kunnskap om fornybare energikilder. Det kan legge grunnlaget for et næringsliv som bidrar til at flere studenter vil studere ved et universitet

som er ledende på grønn forskning. Der har du en kunnskapsinstitusjon som tar samfunnsansvar og som legger til rette for et proaktivt næringsliv på Vestlandet som kan vare i mange, mange år fremover. Inntil det er UiB en nikkedukke til en fossil næring og en tam satsning fra en visjonsløs regjering. Resultatet kan bli fatalt for landet vårt.

Illustrasjon: ØYSTEIN BIRKENES

Salmer fra kjøkkenet

Alternativ forside

I forbindelse med at det var krise og konkursstemning i kantinen på Studentsenteret i 2001, fulgte Studvest de bakre kullissene i kantinen en hel dag. Hver eneste eggebåt blir behørig skildret, likeså hvert fat som blir vasket. Midt i artikkelen betror baguetteansvarlig at hun er svak for Åge Aleksandersen. Finfin journalistikk.

I denne utgaven av Studvest har vi eksperimentert en del med forsiden i forhold til hva vi vanligvis gjør. I mai 1984 gjorde vi det samme, der vi liksågodt trykket en sak som ikke fikk plass inni avisen på forsiden. Som om ikke det var nok ble overskriften trykket speilvendt. Gled deg til neste ukes forside.

Studvest, 2. mai 2001.

Studvest, 10. mai 1984


4

30. april 2014

Artikkelserie: Grønn forskning

INNE I VARMEN. I flere tiår har oljenæringen påvirket UiB, blant annet gjennom forskningsfinansiering og ved at det store arbeidsmarkedet innen oljeindustrien har formet studiene ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Selv i forskningsprosjekt for fornybar energi er petroleumsnæringen og petroleumsstudier aktive.

VIL FREDE EGEN LØNN

Velferdstingets arbeidsutvalg foreslår å frede sin egen lønn. Lederen av Velferdstinget, som er studentenes største organ i Studentsamskipnaden i Bergen, sitter på fulltid. Lønnen diskuteres og vedtas årlig av VT, på lik linje med midlene til de studentorganisasjonene. Arbeidsutvalget ønsker nå at lønnen skal bli fast, uten den årlige diskusjonen. Saken skal vedtas på møtet i Velferdstinget tirsdag 6. mai. Følg saken på studvest.no.

Foto: H. L. ARNARDÓTTIR

NYHET

STUDVEST


STUDVEST

BLIR MILJØFYRTÅRN

5

30. april 2014

Universitetet i Bergen skal bli Miljøfyrtårn, og har nå startet arbeidet med å lage en egen miljøanalyse. Det ble bestemt på Universitetsstyremøtet rett før påskeferien. Tone Bjørndal fra Studentparlamentet ved UiB (SP-UiB) har tidligere kritisert universitetet for å gjøre for lite på miljøfronten. Nå er hun imidlertid strålende fornøyd. – Det er utrolig bra at man er i gang, selv om det fortsatt er tidlig i arbeidet, sier Bjørndal.

KREVER STUDIEPLASSER

STUDVEST BEKLAGER

Realfag og teknologifag var blant de fagene som har størst økning i antall søkere, viser årets søkertall for høyere utdanning. Tekna Studentene er fornøyde med søkertallene, men mener regjeringen må følge opp med flere studieplasser på disse fagene. – Vi risikerer at stadig flere kvalifiserte søkere blir avvist, fordi det opprettes for få studieplasser i teknologi og realfag, sier leder Amalie Berntzen i en pressemelding.

I siste nummer før påske skrev Studvest om den spreke studenten Trond Hvalbye, som skal sykle fra Nordkapp til Lindesnes på tre uker i sommer. Dessverre har vi begått den utilgivelige tabben å omdøpe Hvalbye til Trygve i artikkelen i papirutgaven. Studvest beklager på det sterkeste denne feilen.

UiB tør ikke satse på fornybar energi Rektor ved UiB vil at universitetet skal bli gode på fornybar forskning, men vil ikke konkurrere mot NTNU om fornybar teknologi. – Er vi så visjonsløse, spør studentaktivist Ragnhild Freng Dale.

ANNE SOFIE L. BERGVALL Tekst

TEVJE DOLVE HETLELID Tekst

asb@studvest.no

tdh@studvest.no

SIMEN AUGUSTIN Foto sa@studvest.no

Grafikk: RAQUEL MAIA MARQUES

I fjor fornyet Universitetet i Bergen (UiB) sin samarbeidsavtale med Statoil – en avtale som sikrer UiB elleve millioner kroner årlig fra oljegiganten. Siden har debatten om hvorvidt oljeforskning er etisk riktig rast. Båndene mellom oljenæringen og akademia er imidlertid mer omfattende enn denne avtalen. Studvest har i lengre tid jobbet for å få en mer helhetlig oversikt over omfanget av forskning og studier som er rettet mot oljebransjen. Tallene viser at UiB har stor kompetanse på petroleumsforskning, og oljenæringen er tungt inne i forskningen. Student Ragnhild Freng Dale er aktiv i kampanjen Fossilfritt UiB. Hun mener universitetet gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å dyrke denne kompetansen. – Når vi har mye kompetanse på petroleumsforskning, driver man god utdanning og får mer kompetanse, samtidig som forskningen finansieres av store aktører som Statoil. Og så sier UiB at vi ikke kan omstille oss til

grønn forskning fordi vi har spesialisert oss på petroleumsforskning. Det er ikke særlig fremtidsrettet, sier hun. «Oljebyen» Bergen Illustrerende nok omtaler universitetets eget forskningsmagasin, Hubro, Bergen som «Oljebyen». I ti år var UiB en del av Senter for integrert petroleumsforskning (CIPR). Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, er stolt over den bergenske kompetansen på petroleum. – Mye på grunn av CIPR har UiB dyktiggjort seg på områder som blant annet økt oljeutvinning, og vi har tiltrukket oss mange dyktige forskere. Petroleums- og prosessteknologi er vårt mest attraktive studie, sier han. Mange av studiene ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Mat.nat.) gir kompetanse som kan brukes til å drive forskning på både fornybar energi og petroleum. Likevel jobber fire forskningsgrupper


6

30. april 2014

STUDVEST

NYHET Grønn forskning

RADIOAKTIV. Petroleumsstudent Celine Eriksen sjekker grad av radioaktivitet i forekomster av radon. Hun jobber målrettet mot en sikker jobb og ønsker en mer miljøvennlig og fremtidsrettet oljeindustri.

ved fakultetet med forskning rettet mot petroleumselaterte spørsmål. Tenker på jobb Celine Eriksen går på sitt andre år i bachelorstudiet i petroleums- og prosessteknologi. Det innebærer lange dager med ligninger og flere timer på laboratoriet. Interessen for energi og utsiktene til en sikker yrkesfremtid motiverte henne til å velge akkurat dette studiet. – Jeg synes det er viktig å prøve å løse de globale energiproblemene. Og det er ikke til å legge skjul på at jeg tenker på jobb etter studiene, sier studenten. Ved universitetet er det anslagsvis 130 studieplasser innenfor studier som er enten helt eller delvis rettet mot petroleumsvirksomhet. Til sammenligning er det 38 plasser på studieretninger knyttet til fornybar teknologi.

Dekan ved Mat.nat. Helge Dahle mener det har sammenheng med blant annet at UiB driver mye med grunnforskning, altså forskning som legger det teoretiske grunnlaget for anvendt forskning. I tillegg sier han at man nok tidligere har tenkt at andre studier dekket temaer om energi. – Tidligere studerte man «matematikk» eller «kjemi». Nå er det mer spesifisert og tilpasset et studiemarked med titler. Så vi har nok ikke sett behovet for det tidligere, sier han.

tidevannsenergi. Dugstad blir med dette én av de to første som tar master i studieretningen fornybar energi. – Fornybar energi er et aktuelt tema og det finnes allerede et slags forskningsmiljø med ulike fokus på fornybar energi ved UiB. Denne masteren bidrar til økt bevissthet rundt dette, sier han. Dekan Dahle mener det jobbes mye med fornybar energi ved fakultetet. – Vi har startet opp masterprogram i energi, vi er med i to

Petroleums- og prosessteknologi er vårt mest attraktive studie Dag Rune Olsen, rektor ved UiB

Historisk masterstudent I et lite kontor på Realfagsbygget sitter Johannes Dugstad og modellerer energipotensialet i havområdene utenfor Lofoten. Han holder på å avslutte masteroppgaven sin om

Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME), vi har etablert et energisamarbeid for regionen og vi jobber med blant annet geotermi (jordvarme, journ. anm.) og maritim miljøteknologi, sier han.

Etterlyser ambisjoner Peter Haugan er professor ved Geofysisk institutt og har uttalt seg flere ganger om behovet for omstilling av energiforskning. Han mener UiB må gjøre mer. – Fornybar energi er en sak der UiB kan være pådriver, og der vi har stort potensiale. Selv om vi er et breddeuniversitet må vi være i stand til å dreie kompetansen inn mot energiomstilling, sier han. Haugan mener universitetet må ta en bevisst rolle, og etterlyser mer teknologiutvikling og større ambisjoner. – Det er ikke godt nok å sitte med relevant grunnkompetanse og si at denne kompetansen kan brukes til mye forskjellig utenfor universitetet. Man bør gå aktivt inn i konkrete prosjekter, vinne erfaring og utvikle kompetansen videre. Økt energibehov Olje- og energiminister Tord

Lien (Frp) forsvarer petroleumsforskning og sier til Studvest at ettersom det globale energibehovet kommer til å øke, vil fossile energikilder fortsatt være viktige. – I en slik situasjon blir spørsmålet ikke om vi skal bruke fossile energikilder, men hvilke kilder vi skal bruke. Norsk gass har langt lavere utslipp enn for eksempel kull i energiproduksjonen. En overgang fra kull til gass vil ha betydelig positiv effekt på utslippene i verden, sier Lien. Tidligere miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) mener oljeministeren ikke har tatt innover seg hva en omstilling vil innebære. – Politikerne har et overordnet ansvar for energiomstillingen, og må ta mot til seg og utfordre oljesektoren. Det meste av oljen som ligger på havbunnen må bli liggende, sier Solhjell til Studvest.


STUDVEST

7

30. april 2014

NYHET

FLO OG FJÆRE. Det ligger et stort energipotensiale i tidevannet, selv om området utenfor Nordnes ikke er spesielt attraktivt. Johannes Dugstad forsker heller på Lofoten.

Vil ikke konkurrere mot NTNU Studentaktivist Ragnhild Freng Dale etterlyser en storstilt satsing på kompetanse på fornybar energi og teknologi, lik satsingen da «oljeeventyret» begynte. – Da vi fant oljen utviklet vi enormt fort en kompetanse på petroleumsvirksomhet som var og er i verdensklasse. Er vi så visjonsløse at vi ikke klarer dette på nytt med fornybar energi? Rektor Olsen sier på sin side at universitetet ikke vil ta opp konkurransen mot tunge teknologiske universitet som NTNU (Norges teknisk-naturviten-

skapelige universitet). – Vi er blant annet gode på geotermi og vindkraft. Men for å gjennomføre praktiske forsøk trengs teknologi og tungt ingeniørarbeid. Her vil vi tape mot NTNU, og å ta opp den konkurransen vil være å kaste skattepenger ut vinduet, sier han. Professor Haugan er uenig i dette. – Det finnes nisjer der vi kan bli bedre enn NTNU og allerede er bedre og større, særlig om vi tolker teknologi litt vidt og fremtidsrettet. Da tenker jeg blant annet på firma som lager IT-

baserte produkter til energibransjen, sier han. Usikkert jobbmarked Utdanningen ved Mat.nat. preges i dag av arbeidsmarkedet. Dekan Helge Dahle mener det per idag ikke finnes et stort nok arbeidsmarked innenfor fornybar energi. Dette fikk petroleumsstudent Celine Eriksen kjenne på da hun skulle velge studie. Hun ønsket også å forske på fornybar energi, men valget sto da mellom et usikkert arbeidsmarked og en sikker karriere. Hun tror flere tiltrekkes oljebransjen på

grunn av yrkes- og framtidsutsiktene. – Det er så stort fokus på at man skal ha en god jobb at jeg tror inntrykket av at man lett får jobb innen oljen gjør at mange søker dette studiet, sier hun. Masterstudent Johannes Dugstad merker tydelig at til tross for gode forskningsresultater er ikke jobbmulighetene åpenbare. – Jeg er ikke sikker på hvor jeg skal søke jobb ennå, for å si det sånn. Jeg vurderer å bli lærer, sier han. Statssekretær i Kunnskaps-

departementet Bjørn Haugstad mener universitetet selv kan påvirke arbeidsmarkedet. – Universitetene må fortsette å satse og håpe at det fører til endring i arbeidsmarkedet. Tilbudet kan skape etterspørsel, og kompetanse kan skape arbeidsplasser, sier han.

Grafer på neste side


8

30. april 2014

STUDVEST

NYHET Grønn forskning

HER FORSKES DET:

HER STUDERES DET:

Slik har vi gått frem

160

10

100

7

70

6

60

5

50

4

40

3

30

2

20

1

10

0

0

FORSKNINGSGRUPPER

BA MA BA MA BA MA

BA MA BA MA BA MA

STUDIEPLASSER

FORSKNINGSGRUPPER FORDELT PÅ KATEGORIER

STUDIER FORDELT PÅ KATEGORIER

KLIMA • Meteorologi • Fysisk oseanografi • Biogeokjemi • Klimadynamikk • Kvartær og paleoklima • Bølger og hav

PETROLEUMSRELATERT Master • Petroleumsteknikk • Prosessteknikk Bachelor • Petroleum- og prosessteknologi

PETROLEUM • Petroleum- og prosessteknologi • Petroleumsgeofag • Petroleum og kolloidkjemi • Reservoargruppen GRØNN ENERGI • Subatomær fysikk KAN BRUKES TIL BEGGE • Akustikk • Teori og energi • Maringeologi og geofysikk • Kjemofemi og analytisk kjemi • Ikke-lineære bølger

BA 60

PETROLEUM LITT PETROLEUM BEGGE LITT GRØNN GRØNN KLIMA

LITT PETROLEUMSRELATERT Master • Petroleumsgeofag • Basins and lithosphere KAN BRUKES TIL BEGGE Master • Anvendt og utregningsorientert matte • Kjemi • Geovitenskap • Akustikk Bachelor • Kjemi • Matematiske fag • Geovitenskap

LITT GRØNT Master • Nanovitenskap Bachelor • Nanoteknologi FORNYBAR ENERGI Master • Energi KLIMA Master • Meteorologi og oseanografi • Felles nordisk master i marine økosystem og klima Bachelor • Meteorologi og oseanografi • Miljø- og ressursfag, samfunnsvitenskapelig og naturvitenskapelig

Vi har vært i kontakt med et titalls personer: Blant annet samtlige instituttledere ved Mat. nat., studieadministrativ avdeling ved Mat.nat. og universitetsadministrasjonen. Vi har bedt om informasjon om antall studieplasser på ulike relevante studier, antall stipendiater i relevante forskningsprosjekt, oversikt over eksternfinansiering og hjelp til å plassere studier og forskningsgrupper innenfor kategoriene i grafikken. Tilbakemeldingene har vært varierende. Svaret fra fakultetet har vært at arbeidet ville være for omfattende, og at de ikke ønsket å bruke store ressurser på dette. I tillegg har dekan og instituttledere ved Mat.nat. ikke ønsket å sette merkelapp på de ulike studieretningene, med forklaringen at de stort sett driver med grunnforskning. Vi har derfor ikke fått svar på alle spørsmålene våre. Blant annet fant vi ikke ut hvor mange stipendiater instituttene har innenfor petroleums-, fornybareller klimarelaterte prosjekter, eller hvor mye penger som brukes på oljerelatert og fornybarrelatert forskning. Vi har selv valgt ut og kategorisert hvilke studier som er relevante for petroleum, fornybar energi eller klima. Dette har vi gjort ved å ta utgangspunkt i emnebeskrivelsene for studiene. Det samme har vi gjort med forskningsgruppene. Leseren må derfor ta forbehold: Noen fag kan være upresist eller forenklet gjengitt, og ofte kan kompetansen innen ett studieområde også brukes i forskning eller jobber på andre områder. Hvilken kompetanse som fremheves av UiB i beskrivelsene, sier likevel noe om hvilken profil universitetet ønsker å ha. Oversikten over BOAmidlene fant vi i fakultetets regnskap for 2011 og i fakultetets Forskningsmelding 2011-2012, og vi har ikke funnet nyere tall. Denne forklarer hvor pengene kommer fra, men ikke hvor de går. Administrasjonen har ikke oversikt over dette, og svarte at dette heller ikke var noe de ville bruke ressurser på å klargjøre.


STUDVEST

9

30. april 2014

NYHET

Akademiaavtalen og oljedebatten HØSTEN 2013

HELE SAMFUNNET MED. Heller enn å bli større på teknologiutvikling vil rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, forberede samfunnet på energiomstilling gjennom å inkludere også andre fakulteter i energiforskningen.

30 oktober Fornyer forskningsavtale

Rektor vil samle troppene Universitetet har lange tradisjoner med klimaforskning, og vurderer nå å satse bredere for å bidra til energiomstillingen. Blant annet gjennom Bjerknessenteret for klimaforskning har Universitetet i Bergen bygget opp kompetanse på klimaforskning i verdensklasse, som har vært tatt i bruk i FNs klimarapport. Geofysikkprofessor Peter Haugan mener kompetansen bør benyttes til konkrete samfunnsendringer. – UiB gjør i dag en mye større innsats på å finne ut om klimakonsekvensene enn på å utvikle tiltak som kan begrense klimaskadene. Vi bør prioritere fornybar energi og energiomstilling av samfunnet, sier han. Tverrfaglig samarbeid Både rektor ved universitetet Dag Rune Olsen og dekan ved Mat.nat. Helge Dahle legger mye stolthet i den bergenske klimakompetansen. Olsen jobber for å gjøre energiomstilling til ett av UiBs strategiske satsingsområder. Han vil involvere forskere fra flere fakulteter i klimaprosjekter, blant annet juss,

samfunnsfag og psykologi. – Dette innebærer å sette av midler til tverrfaglige forskningsprosjekter som omhandler klimaproblematikken, sier Olsen. Dekan Dahle ønsker forskning på flere sider av energiomstillingen, og ønsker flere fakultet velkommen. – Det ligger et stort potensiale i et tverrfaglig samarbeid, sier han. Står beredt Dekan ved Det juridiske fakultet, Asbjørn Strandbakken, sier fakultetet allerede er tett knyttet til Mat.nat. gjennom prosjekter om biodiversitet og miljørett. Han ser også positivt på et større forskningssamarbeid. – Det er masse juss i energiomstilling og vi kan bidra med mye. Alt ligger til rette for et veldig fruktbart samarbeid og tverrfaglig forskning mellom juss, samfunnsvitenskap og Mat.nat., sier han. Strandbakken tror juristene og samfunnsviterne vil bli viktige i energiomstillingen. – Man trenger juss for å lage nye lover om energiomstillingen og vi kan for eksempel utforme alternative reguleringsmodeller,

også i samarbeid med for eksempel samfunnsøkonomer. Kan analysere – Samfunnsviterne har allerede tatt initativ til et slikt felles samarbeid, sier dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Knut Helland. Han påpeker at de alt nå ser på samfunnsmessige utfordringer relatert til klimaproblematikken. – Samfunnsvitere har grunnleggende forutsetninger for å analysere hvordan samfunnet håndterer, og kan håndtere, utfordringer knyttet til energiomstilling, sier Helland.

Om avtalen

Pengene skal ifølge avtalen «stimulere grunnforskning og utdanning innenfor strategisk viktige fag- og kompetanseområder for UiB og Statoil». En styringsgruppe med representanter fra UiB og Statoil avgjør hvordan pengene fordeles. Avtalen forplikter også UiB til å «arbeide aktivt for å gi positiv omtale» til forskningsarbeidet som støttes av Statoil.

Statoil fornyer flere av sine forskningsavtaler med universiteter i Norge og utlandet. Gjennom denne avtalen får Universitetet i Bergen 55 millioner kroner over fem år. NTNU og NHH mottar henholdsvis 60 og 37,5 millioner kroner hver. Totalt vil Statoil bruke 422,5 millioner kroner på forskningsavtaler.

VINTER 2014 Mobiliserer mot olje

Avtalen fører til sterke reaksjoner. Flere studenter og ansatte mobiliserer til debatt, og tar til orde for å fase ut forskning som kan bidra til å forlenge oljealderen. Totalt elleve organisasjoner stiller seg bak kampanjen Fossilfritt UiB, som arrangerer demontrasjoner, samler inn nærmere 700 underskrifter og oppnår omtale i flere medier, deriblant Klassekampen og Morgenbladet.

BJERKNESSENTERET

• Bjerknessenteret for klimaforskning (BCCR) er det største naturvitenskapelige klimasenteret i Norden. • Har flere forfattere til den siste IPPCrapporten (FNs klimapanel) enn noen annen nordisk institusjon. • Består av omlag 150 forskere og studenter fra en rekke land. • Oppkalt etter «den moderne meteorologiens far» Vilhelm Bjerknes og hans sønn Jacob Bjerknes, som grunnla Bergensskolen i meteorologi. Kilde: bjerknes.uib.no

29 januar Vurderer etikken

UiB følger opp debatten, og ber Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) om å vurdere etikken rundt oljeforskningen. UiB viser til etiske retningslinjer der blant annet bærekraft, biologisk mangfold og føre-var-prinsippet omtales. Det er ventet at NENT vil komme med en uttalelse i mai.

På neste side: Pengene


10

30. april 2014

STUDVEST

NYHET Grønn forskning

Oljepengene gjennomsyrer UiB HER KOMMER PENGENE FRA:

EU 21,4 mill. (2,6 %)

NORSK FORSKNINGSRÅD 207,4 mill. (25 %)

OPPDRAGSAKTIVITET 2 mill. (0.2 %)

ANDRE BIDRAG 101.9 mill. (12 %)

{

OLJERELATERT 34,4 mill. (34 %) ANDRE GIVERE 67,5 mill. (66 %)

GRUNNBEVILGNING 504.3 mill. (60 %)

OM GRAFIKKEN

EKSTERNFINANSIERT FORSKNING

BOA-MIDLER FRA OLJENÆRINGEN

Diagrammet viser Mat.nat. sitt regnskap for 2011. Grunnbevilgningen er midlene som kommer fra Kunnskapsdepartementet, som går til lønninger og undervisning. Forskningen er stort sett finansiert gjennom eksternfinansiering, som er resten av midlene.

• Eksternfinansieringen, eller Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), kommer fra Norsk forskningsråd, EUs forskningsråd og andre. Diagrammet til høyre viser hvor stor andel av andre BOA-kilder fra 2011 som kom fra oljenæringen.

Bidrag på over en million kroner • Statoil ASA - 21 millioner kroner • Oljedirektoratet - 5,7 millioner • ConocoPhillips Skandinavia AS - 4,2 millioner • Oljeindustriens Landsforening - 2 millioner • Statoil Petroleum AS - 1,5 millioner

Skal forskningen bli grønnere vil det koste. Hvem som skal ta regningen er det stor uenighet om. – Uten de eksterne midlene hadde man ikke kunnet drive med forskning ved fakultetet, sier dekan ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet (Mat.nat.) Helge Dahle. Utenom de eksterne bidragene som kommer fra Norsk forskningsråd (NFR) og EUs forskningsråd, kommer omtrent halvparten av bidragsmidlene på over en million kroner fra oljenæringen, ifølge tall fra 2011. Ragnhild Freng Dale fra Fossilfritt UiB reagerer kraftig på dette. – Når Statoil og oljenæringen er så tungt inne i forskningen, er de med på å definere høyere utdanning. Og når Universitetet sier at de er avhengige av disse midlene er dette veldig foruroligende, sier hun.

– Gir akademisk frihet Den største bidragsyteren er Statoil med 21 millioner kroner. Det er åtte institutter ved Mat. nat., men fakultetsadministrasjonen har ikke oversikt over hva oljepengene går til. Dekan Dahle sier at retningslinjene for den omdiskuterte Akademiaavtalen, en finansieringsavtale mellom UiB og Statoil, sikrer akademisk frihet. – Styret definerer overordnede tematiske områder som

vår industri i stand til å sikre en mest mulig forsvarlig og effektiv utnyttelse av naturressursene. Får mer statlige penger Mens petroleumsforskning i stor grad finansieres av næringslivet, kommer de største bidragene til forskning på fornybar energi fra staten. Rektor Dag Rune Olsen etterlyser likevel en tydeligere statlig prioritering. Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartement-

Uten de eksterne midlene hadde man ikke kunnet drive med forskning ved fakultetet Helge Dahle, dekan ved Mat.nat.

er av interesse for begge institusjonene. Så vidt jeg kjenner til blir Universitetet sine prioriteringer i stor grad fulgt, sier han. Pressetalsmann i Statoil, Morten Eek, mener det er viktig at det forskes på petroleumsvirksomhet. – Det er viktig at produksjon av olje og gass skjer med lavest mulige klimautslipp. Det må forskes på det som gjør Statoil og

et sier at det har vært store opptrappinger av bevilgningene til grønn forskning siden Klimaforliket (se faktaboks). – Det gjøres mye fra politisk hold for forskning på fornybar teknologi, sier han. Også olje- og energiminister Tord Lien (Frp) trekker frem at hans departement har økt sin finansiering av forsking på fornybar energi.

– Over departementets budsjett for 2014 er det bevilget nær 620 millioner kroner til forskning på fornybar energi, mens det er bevilget om lag 280 millioner kroner til forskning på petroleum, sier han. Dekan Dahle mener de statlige støtteordningene i stor grad har vært rettet mot rent teknologisk forskning, selv om UiBs forskere ifølge han har vært flinke til å søke på disse midlene. – Den teknologiske profilen på disse støtteordningene har så langt favorisert forskningsinstitutt utenfor universitetet og NTNU, sier han. – Næringslivet er umodent Professor Peter Haugan mener universitetet må ta initiativ til mer samarbeid med vestlandske bedrifter innen fornybar energi. – Det er flere store offentlig eide energiselskaper i området som kan være gode samarbeidspartnere, sier han. Universitetet har en finansieringsavtale med BKK der de mottar to millioner kroner hvert

år i fire år, som skal brukes på energirelaterte problemstillinger. Tilsvarende får UiB 55 millioner over fem år gjennom Akademiaavtalen med Statoil. Rektor Dag Rune Olsen mener derimot at fornybarnæringen ikke er moden nok til å bidra med de store summene til forskning. – Det er en generell utfordring for kunnskapssamfunnet: Norge er veldig gode på petroleum og oljenæringen er stor, men vi er ikke store nok i andre næringer. Vi trenger et bredt spekter av forskning og finansieringskilder for dette, sier Olsen.

STATSFINANSIERT GRØNN FORSKNING

• Klimaforliket er et politisk kompromiss mellom de forskjellige stortingspartiene, utenom FrP, om Norges miljø- og klimapolitikk. Avtalen ble inngått i 2008. • Et punkt i forliket sa at tilskuddene til forskning på fornybar energi skulle være på samme nivå som tilskuddene til petroleumsforskning.


STUDVEST

11

30. april 2014

NYHET

NHH: – Ingen føringer fra Statoil SMÅ AVTALER PÅ INSTITUTTOG KLASSENIVÅ

Foto: ARKIV

37,7 MILLIONER

OLJEPENGER. Også Norges Handelshøyskole er blant institusjonene som får millionbeløp i støtte fra Statoil. Høgskolen har ingen slik avtale, men samarbeider tett med oljebransjen på klasse- og instituttnivå.

NHH mottar 37,7 millioner fra oljegiganten over fem år til forskning, men SNF-direktør Per Heum føler ikke at Statoil kjøper til seg kunnskap. Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS mem@studvest.no

Foto: MARTA PASCUAL JUANOLA mpj@studvest.no

Mens Statoil-samarbeidet har vakt sterk debatt ved Universitetet, har reaksjonene ved Norges Handelshøyskole så langt latt vente på seg. Mangelen på debatt ble tidligere i år omtalt av Handelshøyskolens studentavis K7 Bulletin, under tittelen «Statoil får makt over forskningen». Administrerende direktør i Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF), Per Heum, ser ingen grunn til å tro at Statoil bestemmer hva som blir fokusert

på i forskermiljøet på NHH. – Utover de avtalte samarbeidsområdene er det ingen føringer fra Statoil for hva vi forsker på og hvordan vi arbeider. Jeg oppfatter dem som veldig genuine på dette området, sier Heum.

vi går ikke inn på detaljnivå, sier direktøren.

seg står i en særstilling på dette området, sier Heum.

Også fornybar Heum legger til at SNF-miljøet også fokuserer på fornybar energi og energiomstilling, men at dette ikke er spesifisert i Statoil-

HiB utveksler fagkunnskap Høgskolen i Bergen (HiB) jobber tett opp mot både olje- og fornybar energi-næringen, men har ingen økonomiske avtaler tilsvarende de Statoil har med universitetet og handelshøyskolen. Selv om ingen eksterne midler blir satt inn til forskning eller undervisning, drar HiB stor nytte av næringenes fagkunnskap. – Vi har små avtaler med mange forskjellige firmaer på klasse- og instituttnivå. Fagpersoner på høgskolen har sine nettverk som de aktivt bruker i undervisningen som gjør at studentene har mye kontakt med representanter fra næringene, sier Nils-Ottar Antonsen, instituttleder for maskinog marinfag på HiB.

Statkraft og Statnett har vært inne hos oss, men ikke i samme omfang som Statoil Per Heum, direktør i SNF

Fremtidens bedriftsløsninger Avtalen mellom NHH og Statoil, som ble fornyet i desember, sikrer forskningsmiljøet på NHH 7,5 millioner kroner i året. Midlene skal blant annet styrke forskningen innen makroøkonomi, ressursøkonomi og internasjonal økonomi, samt støtte NHHs FOCUS-program (se faktaboks), som vil bidra til fremtidens bedriftsløsninger. – Vi møtes én eller to ganger i året for å diskutere avtalepunktene som har blitt satt opp, men

avtalen. Blant annet forsker SNF på økonomiske forutsetninger for vindkraft og forskjellige politiske løsninger for å drive energiomstillingen framover. I motsetning til Statoil, har ikke næringen innen fornybar energi bidratt med store økonomiske midler. – Det er helst fra staten vi får midler til å drive forskning på andre former for fornybar energi. Statkraft og Statnett har vært inne hos oss, men ikke i samme omfang som Statoil, som i og for

STATSFINANSIERT GRØNN FORSKNING SNF • Selskap i NHH-miljøet som utfører og organiserer forskning finansiert utenfra. • Er ledende innen økonomisk-administrativ forskning. • Drives av egen stab og fagmiljøene ved NHH. Kilde: SNF.no FOCUS • Et forskningsprogram ved NHH som tar utgangspunkt i sentrale bedriftsøkonomiske fagområder ved NHH. • Utvikler strategier som bedrifter har behov for i fremtiden innenfor vekst, styring, effektivitet og kontroll. • Et vidt spekter av forskere og flere næringslivsbedrifter er involvert i programmet, som for eksempel Statoil, Telenor og Orkla. • Står for Future-Oriented Corporate Solutions. Kilde: NHH.no


12

30. april 2014

STUDVEST

NYHET UIB-VALG 2014

Anklager Sosialdemokratene for løft Samfunnet-leder Ida Torkjellsdatter Storehaug reagerer på det hun mener er løftebrudd fra Sosialdemokratisk liste. Parlamentarisk leder for listen avviser anklagene. Tekst: ANE FOSSLI af@studvest.no

Foto: MARTA PASCUAL JUANOLA mpj@studvest.no

Det er igjen tid for studentvalg på Universitetet i Bergen, og listene er i full gang med å presentere sine programmer for hva de skal kjempe for gjennom året. Ida Torkjellsdatter Storehaug, leder av Studentersamfunnet i Bergen og medlem av Radikal liste, stiller spørsmål ved troverdigheten til Sosialdemokratisk liste, som hun mener ved to tilfeller har stemt imot sitt eget listeprogram. – For likelønn Hun forteller at hun ikke er medlem av Velferdstinget (VT), men har vært tilstede på to møter som observatør. På begge møtene mener hun å ha observert at Sosialdemokratene har stemt imot sitt eget program. – Sosialdemokratisk liste er for likelønn til lønnede verv. På budsjettmøtet til VT i november stemte representantene fra listen derimot konsekvent mot budsjettene som la likelønn til grunn, sier hun. Et annet tilfelle Storehaug trekker frem er fra en prøvevotering i VT i april hvor listen stemte for at det skulle opprettes en lønnet stilling som nestleder i Arbeidsutvalget (AU) til VT. Hun forteller at Sosialdemokratisk liste har programfestet å ha færrest mulige lønnede verv, og at man skal prioritere tilskudd til studentkulturen og studentidretten. – Prøvevoteringen viser derimot at de stemmer for penger til studentpolitikken, på bekostning av studentkulturen og studentidretten. – Forenkling Astrid Hauge Rambøl, parlamentarisk leder for Sosialdemokratisk liste, avviser an-

BEKYMRET, Storehaug sier hun ikke er så engasjert i Radikal Liste. - Det er som medlem av Samfunnet jeg er bekymret. Jeg vil stemme på de som gir best vilkår til studentkulturen, da må de holde det de lover, sier hun.

klagene om løftebrudd. – Dessverre fikk vi ikke gjennom likelønn på budsjettmøtet. I siste voteringsrunde stemte vi for et alternativ som ikke inneholdt likelønn, siden vi så at dette ikke ville gå gjennom uansett, sier hun. Hun mener det er en forenkling av Storehaug på bakgrunn av dette å si at de har brutt med programmet. – Vi er den eneste listen som har programfestet likelønn, men det er flere forhold i budsjettforhandlingene som må veies opp mot hverandre. Kun prøvevotering Til det andre eksempelet påpeker Rambøl at dette var en prøvevotering og en vesentlig forskjell fra en reell avstemming. – Det ene kan føre til vedtak, mens en prøvevotering bare er for å lodde stemningen og er ikke bindende. I partiprogrammet for 2013 åpnet Sosialdemokratisk liste

for å øke semesteravgiften for at dette skulle tilfalle studentorganisasjoner. Dette «slik at dei kan gjere studentkulturen rikare og sikre mangfaldige idrettstilbod». – Vil et nytt lønnet verv føre til at studentkulturen vil miste midler, eller hvor skal pengene komme fra?

TAR DET MED RO. Parlamentarisk leder for Sosialdemokratisk liste, forenkler saken.

prøve hva partiene faktisk har stemt fordi det ikke refereres til stemmegivningen. – Hvis dette problemet gjelder flere lister mister studentpolitikken sitt grunnlag, sier hun. Hun oppfordrer velgere og studentmedier til å følge bedre med gjennom året.

Hvis dette gjelder flere lister mister studentpolitikken sitt grunnlag

Kritiserer Den nye listen ved UiB får kritikk for å ikke mene noe om «de viktige studentsakene». Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN abj@studvest.no

Ida Torkjellsdatter Storehaug, leder for Studentersamfunnet

– Økningen i semesteravgiften innebærer omtrent en halv million ekstra å fordele. Et lønnet nestlederverv i VT-AU er en betydelig mindre sum enn dette, påpeker Rambøl. – Et eventuelt lønnet nestlederverv i VT-AU må veies opp mot alle andre prioriteringer på slutten av året, sier hun. Vanskelig å etterprøve Storehaug synes det er et problem at det er vanskelig å etter-

Selv om Rambøl avviser løftebrudd, er hun enig i at det er vanskelig å etterprøve hva listene har gjort. – Hvis man kan se hva representantene og listene har stemt i møteprotokollen, kan dette bidra til å ansvarliggjøre representantene på hva de stemmer, sier hun. Saken om lønnen til Velferdstingets arbeidsutvalg tas opp til reell avstemning på møtet 6. mai. Følg saken på studvest.no.

Den nye, populistiske listen som stiller til valg til Studentparlamentet ved Universitetet har vakt reaksjoner. Det Eneste Reelle Alternativ (DERA) har blant annet mykere toalettpapir og gratis saftpåfyll som sine hovedsaker. – Jeg lurer på om DERA undergraver og latterliggjør systemet de ønsker å forbedre. Hvis målet faktisk er forbedring, hvorfor blir de ikke heller med i den listen som står dem


STUDVEST

13

30. april 2014

NYHET

Kan bli partnere om ombudsordning

tebrudd STUDENTVALG PÅ UIB

• 29. april til 7. mai arrangeres det valg på UiB. • Det skal velges representanter til Studentparlamentet (SP) og til Universitetsstyret. • Studentparlamentet er det øverste studentpolitiske organet ved UiB. SP består av 25 valgte studenter. 19 av disse er valgt ved listevalg. I tillegg har fakultetene én studentrepresentant hver.

Arkivfoto: EIRIN EGGE RYAN

Kilde: Studentparlamentet.uib.no

VELFERDSTINGET

• Velferdstinget er en sammenslutning mellom studentdemokratiene til alle utdanningsinstitusjonene som er tilknyttet samskipnaden (til sammen 25 representanter). • Velferdstinget bestemmer fordelingen av den delen av semesteravgiften som primært går til studentkultur, studentmedia og studentidrett.

STØTTE OG VEILEDNING. Camilla Hermansen ved NLA Høgskolen ser for seg at et ombud kan hjelpe studenter i saker som konflikthåndtering, sikkerhet samt gi råd og veiledning i saker som går på læringsmiljø og mobbing.

Studentene på Høgskolen i Bergen og NLA Høgskolen er i gang med kampen for egne studentombud. De er åpne for å samarbeide.

, Astrid Hauge Rambøl, mener Samfunnet-lederen

Tekst: MARTINE MARKUSSEN SOFIE SVANES FLEM mm@studvest.no, ssf@studvest.no

«humorliste» nærmest for å påvirke denne i positiv retning? sier Rasmus Hauge Sandvik. Han er leder for Arbeiderpartiets studentlag i Bergen, men påpeker at han her uttaler seg som privatperson. – At DERA stiller til valg med kun populistiske saker er uheldig, sier Sandvik. Videre mener han at DERA må svare på hvordan de forholder seg til de viktige studentsakene, som studiestøtte og lignende. DERA svarer på kritikken i en e-post til Studvest: – Vi ønsker ikke å latterliggjøre noen, men det virker som om noe er alvorlig galt med den demokratiske konkurransen, skriver de. DERA påpeker at når den største listen på Høyden har

en oppslutning på under fem prosent av studentene, er det tydelig at oppmerksomhet trengs. – Siden vi stiller uavhengig av ideologi, har vi heller ingen lister som står oss nært. Når det kommer til viktige saker som studiestøtte, skriver DERA at de stiller seg på lik linje som Radikal liste, Sosialdemokratisk liste, HF-listen, Liberal Liste og Blå liste. – Selv om dette er saker som er viktige å jobbe for, er det også viktig at dette ikke blir de eneste sakene man jobber for. Vi er opptatt av at studentene skal se forskjellene, ikke likhetene, skriver DERA. Følg valget på

STUDVEST.no

– Vi ønsker et studentombud for å sikre bedre og lik saksbehandling og økt rettssikkerhet for studentene, sier Marius Eidem. Han sitter i styret til Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (HiB). Parlamentet har vedtatt at de ønsker et studentombud, da helst i samarbeid med andre institusjoner. Eidem forteller at de studenttillitsvalgte i dag merker behovet for et ombud.

studentombud, og saken skal tas opp i Læringsmiljøutvalget i mai. Også ved HiB og NLA Høgskolen har studentene fremmet forslag om studentombud i utvalgene. – Signalene er svært positive, og vi ser at det er noe som vil være veldig nyttig, sier Camilla Hermansen, leder for Studentparlamentet ved NLA Høgskolen. Også hun påpeker at det kan komme saker til de tillitsvalgte studentene som kan være utfordrende for dem å håndtere. Ser etter samarbeid Både NLA og HiB ser nå på måter å samarbeide med andre institusjoner. – Vi har vært i dialog med HiB og Haraldsplass for å høre hvordan de ligger an. Det virker som om flere og flere tar tak i problemstillingen. Det virker

Vi har vært i dialog med HiB og Haraldsplass for å høre hvordan de ligger an Camilla Hermansen, studentparlamentsleder ved NLA Høgskolen

– Vi som er studentrepresentanter og som er borti slike saker i dag, sitter med forskjellig kompetanse. Derfor hadde det i stedet vært bra å ha én person som har det som jobb. NLA i gang Som Studvest tidligere har skrevet er Universitetet i Bergen i gang med prosessen om å få et

også som om det er en felles tanke om å sende en sak til Velferdstinget for å se om de kan opprette et felles ombud for alle institusjonene i Bergen, sier Hermansen. Siden NLA Høgskolen er en nasjonal institusjon med lokale avdelinger i flere byer, er spørsmålet for dem første omgang hvorvidt de skal gå for en

lokal løsning i Bergen der de deler ombud med andre institusjoner, eller en nasjonal løsning. – Ferskt Prorektor Svenning Bjørke ved NLA Høgskolen forteller at de er tidlig i prosessen og at ledelsen ennå ikke har tatt stilling til saken. – Det er en interessant sak som vi ser frem til å få belyst nærmere, og vi er takknemlige for initiativet til studentene, sier Bjørke. – Dette er en veldig fersk sak for hele sektoren, og derfor må det nok brukes en del tid på å utrede dette nærmere. Heller ikke ved HiB har ledelsen diskutert studentombud ennå. – Vi vil gå i dialog med studentene for å høre på deres argumenter. I utgangspunktet er vi åpen for dette, og så må vi undersøke om et slikt ombud vil dekke et udekket behov, sier prorektor Bjørg Kristin Selvik ved HiB.

STUDENTOMBUD

• Et studentombud er en uavhengig bistandsperson for studenter. • Studentombudet skal være et supplement til øvrige rutiner for veiledning og oppfølging. • Marianne Høva Rustberggard er Norges første studentombud, og tiltrådte i stillingen ved Universitetet i Oslo i februar 2013.


Valgdebatt 5. mai kl. 18 Tivoli, Kvarteret

Valgvake 7. mai kl. 18 Teglverket, Kvarteret

Les mer i Valgavisen i dagens studvest


15

30. april 2014

STUDVEST

NYHETSPRATEN

– Vi trenger flere til å forske på klima

SMÅ GREP. Klimaforsker Eystein Jansen mener en i Bergen må kreve en byplanlegging som får folk bort fra biler. Selv sykler han til jobb og tar Bybanen for å redusere bilkjøringen.

Eystein Jansen

Alder: 61 år. Yrke: Forskningsleder og professor i klimaforskning ved Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen. Aktuell: Har vært med på å skrive FNs nyeste klimarapport.

Klimaforsker Eystein Jansen forventer at utdanningsinstitusjonene bruker mindre penger på petroleumsforskning, og mer på fornybar forskning. Tekst: ELISE KRUSE

sluppet ut. Når klimagassutslipp øker skaper vi et teppe over jordoverflaten så noe av varmen blir. De siste 40 til 50 årene har denne drivhuseffekten økt betraktelig. Utslippene øker i takt med at vi benytter oss mer og mer av fossile brensler som olje, gass og kull til energiproduksjon, og metan som skilles ut fra intensivt landbruk.

ek@studvest.no

Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

Artikkelserie: Grønn forskning

Det blir helt feil å fremstille dette som en verden hvor vi går langt ned i levestandard

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

Hva slags klimautfordringer står vi overfor i dag? Vi observerer klimaendringer i form av havstigning, høyere temperatur og minkende snø og is. Endringene er i gang, men det skjer så gradvis at det er vanskelig å ta det innover seg. Hva som venter oss avhenger av hva vi gjør med klimagassutslippene. Hvis vi gjør lite vil jorden vår om noen tiår få store utfordringer som ekstremnedbør, ekstreme hetebølger og problemer med matproduksjon. Hva er det som forårsaker disse klimaendringene? Jorden varmes naturlig opp av solen, varme kommer inn og blir

Hvordan kan vi vite at klimaendringene er menneskeskapte? Dette er forskningsbasert kunnskap. All forskning peker med overveldende sikkerhet på at menneskene er den viktigste drivkraften. Klimaskeptikerne velger ut tilfeldige resultater som passer med en forutinntatt holdning. Det er veldig irriterende å se slike påstander komme fra et tilfeldig resultat funnet på nett. Ingenting tyder på at de har rett, mytene er blitt tilbakevist. Hva må til for å løse en klimakrise? De verste krisene kan unngås, men vi har allerede skapt et voksende problem. Derfor må det brukes ressurser på å tilpasse oss de endringene vi vet kommer. Det er i hovedsak to ting som må til. Den ene er at vi er nødt til å få en dyrere pris på forurensingen, og vi trenger

enten regionale eller globale avtaleverk som setter en høyere pris på dette. Det andre er at det må investeres enormt mye de neste tiårene i form av fornybar energi.

Samtidig som vi reduserer utslippene vil vi få bedre luftkvalitet, mindre helseproblemer og det vil bli lettere for fattige land å utvikle seg i en miljøvennlig retning.

Hva forteller den nyeste klimarapporten oss? Den viser hva som må til og hva som er mulig, og at kostnadene ikke vil bli noe mer enn å utsette den vanlige velstandsutviklingen et par år. Hvis vi nå investerer og bruker rikdommen vår, vil vi spare på det på lengre sikt. Men verden må bli enige raskt om å finansiere en gedigen omstilling til grønn energi. Det haster, men vi vet hvor mye som må til. Vi ser også at nedgangen i prisen på alternativ energi har utviklet seg raskt. Den er nå konkurransedyktig med fossil energi i mange markeder og det er positivt.

Hva bør utdanningsinstitusjonene gjøre? Det er viktig å utdanne folk som tenker utenfor det eksisterende mønsteret, som tør å være kreative og innovative slik at vi kan få til en rask omstilling. Det må utdannes folk som forstår problemstillingen og vil jobbe med den. Der kan utdaninngsinstitusjonene gjøre mye for å tilrettelegge.

Hvor mye må vi endre på livsstilen vår? Vi må legge av oss vaner som å spise mye rødt kjøtt, og innstille oss på å betale mer for transportmidler som bruker fossil energi. Men det blir helt feil å fremstille dette som en verden hvor vi går langt ned i levestandard. En fornybar verden er en bedre verden.

Må vi fase ut petroleumsforskningen? Nei. Men det bør ikke være en prioritert oppgave å bruke institusjonenes penger på forskning som har som mål å finne flere fossile ressurser. Universitetets penger bør brukes til å få til et grønt skifte. Den enkelte forsker bør forske på det den vil, men institusjonene bør ikke oppfordre til den type forskning. Vi trenger flere til å forske på klima og fornybar energi. Flere må forstå hvilke effekter klimaendringene vil ha og forstå de hindrene som står i veien for omstilling.


Under 30 år? Billetter kun kr 150

2 1 . MAI — 04 . J U N I 20 14

FE STS PI LLE N E I B E RG E N

D E N NATI O NALE SC E N E 27. — 2 9. MAI

EDY P OP PY, FORFATTER, AN BEFALER:

All My Dreams Come True ”Hvis det den dansk presse skriver om All my dreams come true stemmer, at universet er underholdene, sært, kaotisk, men også grensesprengde og tankevekkende, ja, da har all my dreams come true.” SE MER W W W. FI B . N O


17

30. april 2014

DEBATT TWITRA YTRINGAR MK @MariaYawa Fordi jeg har en utenlandsk forelder kan jeg søke på høyere utdanning i minoritetskvoten. Norsk affirmative action, dere. Slutt med det. Martin Årseth @MartinArseth Eg skulle gli inn i eit maskulint miljø og sa at eg simpelthen elskar Bacon, men dei var ikkje interessert i vitskapleg metode i det heile. Morten Christensen @MortChr Norge! Hva skal vi si om deg? Du som ikke stod oppreist mot et diktatur. Som bøyde av fordi du tenker på klingende mynt. Hva er din fremtid? Sven Bisgaard Sundet @svensundet Hva skjer hvis en fyr skyter på deg med en flammekaster mens du står i dusjen? Johanne Magnus @Skraatak Meg: Er det Internett eller filmvisning ombord? Flyvertinne: Ingen av delene. Her er det kun sen-tid, eller mindfullness. #herregud Cato Gjerstad @galfisk Overrasket over god mottakelse på at jeg skrev ‘Min humor’ under et bilde av min brannskadede onkel som griller. Denna familien ass. Anna Gjertsen @AnnaGjertsen “Do the nurses get beat a lot in Norway as well?, spør sykepleieren meg på legevakten i Lisboa. Davy Wathne @TV2Davy Håper de stakkars guttene bak den brente russebussen har brukt like mange timer på grammatikk, syntaks og samfunnsfag som på bildugnad. Miriam Håland @mirski75 Det er en egen hall i helvete for folk som sier ekspresso. Eller, ikke helt egen, da. De må dele med advokadofolket og de som tar insjativ. Ulfedott @ulfedott tenk om jeg møter personen jeg gifter meg med på tinder. hva skal vi si til barna?

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Energiomstilling og utdanning GRØNN FORSKNING PETER M. HAUGAN PROFESSOR VED GEOFYSISK INSTITUTT VED UNIVERSITET I BERGEN

Artikkelserie: Grønn forskning

Høsten 2012 etablerte UiB i samarbeid med Høgskolen i Bergen et nytt masterprogram i energi. Studiet tilbyr forskjellige spesialiseringer innen fornybar energi og energiteknologi. Til opptaket høsten 2014 har vi til 20 studieplasser fått over 100 søkere og 72 som har denne masteren som sin førsteprioriet. Interessen fra studenter til å utdanne seg i retning av fornybar energi og energiomstilling er altså upåklagelig. Men vil det være arbeidsplasser for slike kandidater? Statoil er rangert som den mest attraktive arbeidsplassen i Norge. Det utdannes både i Norge og ved UiB fortsatt mange flere kandidater til olje og gass enn til energiomstilling og fornybar energi. Det kommer an på samfunnsutviklingen dersom dette skal endre seg. Systemer for forsy n ing, distribusjon og bruk av energi har historisk endret seg sakte. Hovedårsaken til dette er at systemene har vært basert på tung infrastruktur som kullgruver, kraftverk, overføringsnett, bygninger og kostbare industrianlegg. Slikt tar lang tid

både å planlegge og å bygge ut. De som har investert, får god fortjeneste hvis infrastrukturen kan holdes i bruk lenge. Delsystemene er avhengige av hverandre. Det er vanskelig for enkeltaktører å få til store endringer. Offentlige reguleringer spiller en viktig rolle særlig når det stilles krav om «stabile rammebetingelser». Men nye energikilder skaper nå rask endring verden over. Distribuert produksjon og lagring av energi revolusjonerer energisektoren. I oljeindustriens vugge, Texas, er det nå flere steder billigere å skaffe seg elektrisitet fra eget sol-anlegg enn å kjøpe strøm fra de store kraftselskapene. I fattige områder i Afrika og Asia gir kombinasjonen av solceller, batteri og sparepærer rimeligere leselys enn oljelamper drevet av innkjøpt parafin. Norsk olje og gass har aldri løftet noen ut av fattigdom og vil neppe noengang gjøre det. I Tyskland har privateid fornybar kraft skapt rystelser blant de store energiselskapene som har tapt fortjeneste. Forskjellige typer lagringsteknologi er på rask frammarsj og ligger godt an til å kunne håndtere variable kilder fra vind og sol etter hvert som de bygges ut. Norge er blant de landene i verden som har høyest energiforbruk per person, særlig hvis vi tar med energibruk i Kina og andre land for å produsere de vare-

ne vi importerer. Våre naboland Sverige er ledende på bioenergi, Danmark på vind, Tyskland på sol, og Storbritannia på havvind. I Norge lever vi så godt på lett tilgjengelig vannkraft og bruk av oljepenger at vi ikke har brydd oss særlig med energieffektivisering eller utvikling av nye fornybare energikilder. Mot en slik bakgrunn kunne man tenke at de som er interessert i energiomstilling og fornybar energi heller burde reise ut i verden enn studere i Norge eller ta sikte på jobb her. Ja, vi starter fra et svakt utgangspunkt. Og nei, jeg kan ikke love noen med energimaster jobb i Norge etter endt utdanning. Men jeg tror behovet for mange slags energirelatert kompetanse vil bli stort her også. Hvor fort det går, tror jeg avhenger mer av politikk og folkelig engasjement enn av spissforskning og teknologi-utvikling. Teknologisk og naturvitenskapelig kompetanse vil i høy grad trenges til å gjennomføre omstillingen. Men markedet skapes av forbrukerne og rammebetingelsene må settes politisk. Studentaksjonen Fossilfritt UiB og lignende aksjoner i samfunnet kan bety mye. Krav om god byluft og helse kan veie like tungt som krav om å unngå effekter av klimaendringer i fjerne verdensdeler. Energisikkerhet, det vil si uavhengighet av import særlig av olje fra såkalte

ustabile land, har historisk vært en viktig driver for å få frem nye energikilder. Energipolitikk definerer i praksis klimapolitikk, men energipolitikk er også tett koblet både til helsepolitikk og sikkerhetspolitikk og her er det gjensidig påvirkning. Energiomstilling er miljømessig, økonomisk og sosialt bærekraftig. Det finnes tilstrekkelig med fornybare energiressurser. Det er billigere å bygge dem ut enn å ta kostnadene ved klimaendringer skapt av fossil energiforsyning. Jørgen Randers har argumentert for at løsningen på klimaproblemet er å erstatte demokrati med opplyste diktatorer som har skjønt problemet og har beslutningskraft. Jeg er helt uenig. Løsningen er den motsatte, nemlig styrket demokrati ved god informasjon blant annet fra forskere som tar samfunnsansvar og kan fungere som motekspertise mot tunge økonomiske og finansielle aktører, og politisk ved å flytte makt fra lukkete styrerom og ekspertutvalg til den allmenne offentlighet. Fremtiden er, som alltid, usikker. Det bør bli mange jobber innen energiomstilling. Om det ikke blir det, vil det være et skrikende behov for velutdannete personer som kan bidra til offentlig debatt. La oss håpe at energimastere fra UiB får jobb. Det vil være bra ikke bare for dem selv, men for samfunnet.

Og hvem er vel bedre egnet til akkurat den omstillingen enn universitetene? Faglighet, bredde og tyngde har vi i massevis. Den må brukes nå, og den må brukes klokt. Da må vi slutte å inngå samarbeidskontrakter med selskap som driver utvinning av den fossile energien vi vet verden ikke tåler, og vi må slutte å peile dagens unge og lovende inn på jobber i en døende industri. Skal vi være i front, så må vi satse og omprioritere i dag, lytte til FNs klimapanel og komme oss ut av oljebransjens klamme hånd. Universitetene skal ta konsekvensene av egen fagekspertise, og trekke i flokk på tvers av disipliner. Men da har vi ikke tid til å la oss distrahere av kortsiktig profitt og lukrative samarbeid som stinker av skitten olje. Skal vi bygge en bedre, bærekraftig

og fungerende verden, der vår livsstil i dag er ikke ødelegger, men legger bedre til rette for vårt eget og andres senere liv på denne kloden, så trengs alle fagdisipliner og alle innfallsvinkler. Vi har kunnskap og kompetanse som kan og må videreutvikles i riktig retning, og vi har alle muligheter for å lykkes i den kampen. For spørsmålet er der: Hvis ikke vi, hvem? Hvis ikke nå, når? Det er vi som skaper morgendagens samfunn.

Ta fremtiden på alvor! GRØNN FORSKNING RAGNHILD FRENG DALE STUDENT OG LEDER AV PROTESTGRUPPEN FOSSILFRITT UIB

Artikkelserie: Grønn forskning

Hvis ikke universitetene tar verdens fremste klimaforskere og sitt eget samfunnsoppdrag på alvor, hvem skal da gjøre det? T illit. Åpe nhet. Nytte. Selvstendighet. Slik beskrev historiker John Peter Collett universitetets hovedtrekk under debatten om forskning, finansiering og frihet i Studentersamfunnet i Bergen 6. februar. Det er ord det er verdt å reflektere over når vi snakker om universitetenes retning og satsning i dag. For hva er egentlig et universitet, hvis det ikke er

både utvikler, dyrker og formidler av kunnskap som er viktig for – og i – samfunnet? Dette er, i et nøtteskall, hva engasjementet i debatten om petroleumsforskning og oljesponset forskning bunner i. FNs klimapanel er i sine siste rapporter krystallklare i budskapet: Global oppvarming er en realitet. Det kan knyttes til utslipp av CO2 fra fossil energi, og av de kjente ressursene vi har i dag, kan kun 14 til 27 prosent utvinnes. Resten må bli liggende. Konsekvensene av å utsette omstillingen vil ikke bare være alvorlige: De vil føre til en verden der store områder blir ulevelige for mennesker. Men en annen verden er mulig, hvis vi bare slutter vår egen suicidale ferd mot en varmere verden. Selvsagt er det ikke enkelt. Men det må til.

Studvest har invitert representanter fra UiB til å skrive leserinnlegg der de gir uttrykk for deres ståsted på bakgrunn av artikkelserien «Oljens grep om akademia». Ingen har benyttet seg av muligheten, i dette nummeret.


STUDVEST

18

30. april 2014

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom. Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom. Innleveringsfrist er fredag kl. 1600. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Arkivfoto: JARLE HOVDA MOE

UIB-VALG 2014

Krev kjeldesortering ved UiB VALG VED UIB SVEIN-MARTIN STENSETH 18.-KANDIDAT FOR GRØNN LISTE TIL VALGET VED STUDENTPARLAMENTET VED UNIVERSITETET I BERGEN

Universitetet i Bergen (UiB) har ingen kjeldesortering i dag. Det er vedtatt at UiB skal miljøfyrtårnmerkast, det er eit sertifikat for å dokumentere miljøinnsats og samfunnsansvar. For å oppnå dette sertifikatet vurderer UiB å innføre kjeldesortering, men vedtaksprosessen har stått stille i lengre tid. Dette meiner vi i Grønn Liste at er for dårleg. Grønn Liste ynskjer eit klart krav frå studentparlamentet om at UiB må kjeldesortere alle formar for avfall på alle sine bygg, og at det må innførast snarast!

Ein kan trekke dei lange linjene når ein skal forklare kvifor kjeldesortering er viktig. Avfall på avvege er eit stort problem allereie i dag. I Stillehavet er det eit område på storleik med Grønland med særs høge konsentrasjonar av plast. Området er skapt av havstraumane som fraktar plast og anna avfall frå store delar av verda og held den samla på eit område. Det er enkelt å sjå seg effekten av plastavfallet på dyrebestanden; vi finn albatrosser og haiar med magen full av plastbiter, eller ser pingvinar kvalt av boksholdere. Men det finnast også ein annan dimensjon av problemet som er skjult for auga våre. Plasten finnast i alle

storleikar, frå små polymerer til store ølkassar. Det pågår mykje forsking rundt effekten det store kvanta av plast i havoverflata har på mikroorganismane i havet. Det blir argumentert for at plasten dekker for det livsviktige sollyset som algar og plankton er avhengig av for å drive fotosyntese og produsere næringsstoff. Når desse næringsstoffa blir reduserte får det konsekvensar oppover i næringskjeda; krill, fisk og kval vil finne mindre mat, og det blir større press på mange artsbestandar. Å satse på god avfallshandtering er ein god investering for framtida, samstundes som det gjer positive effektar både lokalt og globalt. Her i Bergen

kan vi bidra med gjenvinning gjennom BiR. Denne gjenvinninga av metall, plast og papir gjer store energigevinstar samanlikna med produksjon av nye produkt. Med spart energi blir det også mindre utslepp av karbondioksid – BiR estimerer at ett tonn plastemballasje sparar så mykje som 2,95 tonn med karbondioksid. Omtrent like mykje utslepp blir spart ved metallgjenvinning. Dette er mykje når ein i tillegg tenkjer på naturøydeleggingane som gruvedrift fører med seg. Ein annan fordel er at innsamla avfall kan nyttast ved fjernvarmeanlegg eller bidra til straumproduksjon. Desse anlegga vil høvesvis spare straum til oppvarming og produsere for

straumnettet. Dessutan blir det fraksjonert ut tungmetaller som elles ville vore potensielt miljøskadelege. Frå biologisk avfall kan det produserast biogass til drivstoff, eller ny matjord frå kompost. Det er ofte slik at når denne saken blir diskutert så er det berre snakk om papp og pair. I Grønn Liste meiner vi at UiB må kjeldesortere alle formar for avfall. Det inkluderer papp og papir, glas og metall, plastemballasje og restavfall. I Bergen har vi anlegg for å ta imot kjeldesortert avfall, og då må desse anlegga også brukas. Dette vil vi kjempe for i Studentparlamentet.

vise Akademiaavtalen, og ta tilbake legitimiteten til UiB. Administrasjonen solgte den på tilbud til Statoil. Og det må vi aldri la dem gjøre igjen. Selv om de etablerte listene har en oppfatning av hva som er konsensus og hva de mener er mandatet og områdene til SP og VT, så kommer ikke Grønn Liste til å bry oss så mye om nettopp dette. Vi kommer til å ta opp de sakene som vi mener er viktige, uansett om det er riktig sted eller ei. Stem på Grønn Liste, gi oss en talerstol. Vi kommer til å utfordre og prøve å gjøre både

Studentskipnaden i Bergen og UiB så grønt som vi kan. Grønn ideologi handler ikke bare om miljø, men også om personvern, individuell frihet, fleksibilitet og etikk. Stem grønt.

Det handler ikke bare om studentboliger VALG VED UIB EIVIND HJERTNES TREDJEKANDIDAT TIL GRØNN LISTE I VALGET TIL STUDENTPARLAMENTET VED UNIVERSITETET I BERGEN

Dette vil kanskje sjokkere mange, men bygging av studentboliger er ikke førsteprioriteten vår. Jeg tror jeg snakker på vegne av samtlige på Grønn liste når jeg sier at vi stiller til valg fordi vi føler at både debatten og sakene som blir diskutert, både ved Studentparlamentet (SP) og Velferdstinget (VT) er kjedelige. Vi liker ikke hvor ensidig det er, og vi liker ikke at det ikke er

noen som utforsker og utfordrer hva studentpolitikken egentlig bør være. Det den er, er ikke nødvendigvis det samme som hva den bør være. Selvsagt er bygging av nye studentboliger viktig. Men det er andre ting som er minst like viktige, om ikke enda viktigere. Det å alltid mase om de samme gamle sakene til enhver tid er farlig. Veldig farlig. Når folk maser om det samme hele tiden, begynner folk flest å ignorere både maset og saken- Og det er nettopp det som er i ferd med å skje med både studentboligsaken og styrking av stu-

diestøtten. Vi er ikke uenig i sakene, men det ensidige fokuset. Det vi i Grønn Liste ønsker å gjøre er å utforske og utvide. Vi ønsker at studentpolitikken ikke bare skal handle om praktiske saker som studielån og studentboliger, men også de store filosofiske spørsmålene rundt hva Universitetet i Bergen (UiB) faktisk skal være for noe. Og da er det vanskelig å unngå det store sviket som rektor Dag Rune Olsen foretok ved å inngå Akademiaavtalen. Det er vår plikt overfor studenter, forskere, og ikke minst skattebetalerne å av-


19

30. april 2014

DEBATT

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

UIB-VALG 2014

Ikke ta skoleeksamen fra oss PC PÅ EKSAMEN DANIEL NYGÅRD STUDENT I ADMINISTRASJONS- OG ORGANISASJONSVITENSKAP OG RETORIKK

Vittige tunger har kalt «studentpolitikken for «tørrere enn mariekjeks». Uenig eller ikke – i en av de viktigste sakene som direkte angår studenter er det uansett en rørende enighet blant studentpolitikerne. Det er rart, for konsekvensen av forslaget alle er enige om både vil gi oss dårligere læringsutbytte og dårligere karaktergrunnlag. Hør bare her: Blå liste vil ha «bruk av varierte vurderingsformer i større grad». Sosialdemokratisk liste skriver det samme på nynorsk. Grønn liste, Liberal liste og

Radikale studenter heier på hjemmeeksamen og mappevurdering. HF-listen går til og med så langt som å si at «skoleeksamen er på mange måter en utdatert eksamensform». Det Eneste Reelle Alternativ er det eneste som er tause. Det er kanskje ikke så rart, all den tid de er for «langsiktig avvikling av pensum». Skoleeksamen er altså ikke noen poppis blant studentpolitikerne, heller litt gammeldags og old fashion. Synd, ettersom skoleeksamen er en glimrende måte å teste kunnskaper på, spesielt dersom man etter hvert får muligheten til å skrive den på PC. Det er kanskje hyggeligere å skrive eksamen hjemmefra med umiddelbar tilgang til ny-

traktet kaffe, enn å hale seg opp om morgenen for å nå en full Bybane til gymsalen på Fantoft. Men ubekvemmelighet til tross, av alle eksamensformer jeg har vært borti er skoleeksamen den klart beste til å vurdere hvor dyktig man er i hele bredden av faget. Jeg har avlagt skoleeksamen både på SV, HF og Det psykologiske fakultetet. De har alle vært godt lagt opp, med noen småspørsmål og en langsvarsoppgave. Småspørsmålene tester at kunnskapen er på plass på de viktigste områdene i faget, mens langsvarsoppgaven gir mulighet til å trekke inn aktuelle eksempler, koble sammen ulike perspektiver og gjøre analyser på bakgrunn av sentrale teorier. Å påstå at skole-

eksamen er oppgulp av pensum er tøvete. Spesielt på langsvarsoppgaven blir ren gjengivelse raskt avslørt, og evnen til kritisk og selvstendig tenkning er sentral. Omtrent som ved hjemmeeksamen, bare at man faktisk må ha lest og forstått pensum på forhånd. Hjemmeeksamen krever kun at man legger inn en ekstra innsats på en del av fagområdet, og tester først og fremst spesialkunnskap fremfor bredde. Hjemmeeksamen gir mulighet for toppkarakter uten å ha lest pensum på forhånd. Multiple choice på sin side er så grusomt uakademisk og detaljorientert, helt uten krav til selvstendig tenkning, at det burde forbys. For f lertallet av emner i humaniora, samfunnsviten-

skap og psykologi er skoleeksamen den beste vurderingsformen om man må velge en. Studentpolitikerne burde konsentrere seg om å kjempe for å få hjemmeeksamen, muntlig eksamen eller mappevurdering i tillegg til skoleeksamen i alle fag. Det sikrer en mer helhetlig vurdering. Men å fjerne skoleeksamen er bare populistisk tullball. Vi trenger vissheten om at vi kan bli vurdert i hele bredden av faget. Å gjøre det lett for oss selv er kanskje behagelig, men gir ikke god utdanningskvalitet.

daksjon mente valget i seg selv ikke hadde nyhetsverdi og reduserte det hele til en kamp om oppslutning. Enten har studentpolitikk nyhetsverdi eller så er det ikke det! Det kan ikke være avhengig av hvilket studentparlamentsvalg journalistene selv har stemmerett i. Det er et tankekors at to parlamentsvalg skal få så ulik dekning av den samme studentavi-

sen som selv flagger at avisen er til for hele Bergen. Dette er i hvert fall et argument som trekkes frem av Studvest hver gang semesteravgiften skal fordeles. Hvis årsaken ene og alene er at årets valgkamp ved UiB kan vinkles i retning av brød og sirkus grunnet politikken til nye lister, så beklager vi mangelen på populisme fra vår side, og regner med at neste Studvest kommer på glanset papir.

SVAR FRA STUDVEST: Hei! Takk for ditt innspill til valgdekningen vår – vi tar det med videre til høstens dekning av valget til Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen.

som vil gjøre alt de kan for å få gjennomslag i sakene som du er opptatt av burde du stemme på Sosialdemokratisk liste. Vi vil kjempe for at UiB får sitt eget studentombud. Vi vil også jobbe for at Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) får på plass et nytt treningssenter i bykjernen når dørene til SiB Sentrum stenges. Sosialdemokratisk liste vil bidra aktivt i den pågående prosessen med digitaliseringen av UiB, det er viktig at et universitet følger med i tiden. Skal vi lykkes i fremtiden må vi digitalisere undervisningen og vurderingsformene må tilpasses en digitalisert studiehverdag. Vi vil kjempe for flere og bedre lesesalsplasser og kollokvierom for å bedre læringsmiljøet og studiekvaliteten ved UiB.

I 2013 var valgdeltakelsen på 19 prosent. Av 13 374 studenter valgte 2557 å bruke stemmeretten sin. Du tenker kanskje at dette tallet er lavt, men det er faktisk en økning på nesten seks prosent fra året før. I år håper vi at enda flere vil stemme. Studentene burde ta del i valget som avgjør hvem som skal representere dem det kommende året. En økning i valgdeltakelsen vil også gi større legitimitet opp mot universitetsledelsen. Bruk stemmeretten din! Godt valg!

Studentavis for Høyden VALG VED UIB ANDERS VEGGELAND LEDER FOR STUDENTPARLAMENTET VED HØGSKOLEN I BERGEN

Tar Studvest sitt selvutnevnte ansvar som studentavis for hele Bergen? I de siste ukene har mediesakene om det kommende parlamentsvalget ved Universitetet i Bergen florert i Studvest. I utga-

ve nr. 13 ble forsiden, lederen og tre sider brukt til valgstoff. Dette står i sterk kontrast til dekningen av studentparlamentsvalget ved Høgskolen i Bergen for fem måneder siden. Studvest skrev da en halv side i forkant om oppslutningsambisjonene i saken «Går for valgrekord», saken «Nytt brakvalg for HiB» i ettertid samt en bildereportasje fra valgvaken, for å illustrere det hele. Daværende re-

Hjelp – det er valg til Studentparlamentet! VALG VED UIB TOMMY AARETHUN, JOHANNE VAAGLAND og JONAS SLETTEN FØRSTEKANDIDAT SOSIALDEMOKRATISK LISTE, ANDREKANDIDAT SOSIALDEMOKRATISK LISTE, OG TREDJEKANDIDAT SOSIALDEMOKRATISK LISTE I VALGET TIL STUDENTPARLAMENTET VED UNIVERSITETET I BERGEN

29. apr i l t i l 7. ma i er det nok en gang klart for valg til Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB). Nok en gang jobber listene og studentpolitikerne knallhardt med å få studentene til å bruke stemmeretten sin. Vi kommer til å stå på stand. Masse. Du kommer til å se brosjyrer for de ulike listene på alle kantinebordene. Det kommer til å bli debatt mellom listetoppene. Vi kommer til å være overalt i sosiale medier. Nok en gang er vi her, vi studentpolitikere. Vi som

prøver å overbevise deg om at du må stemme. Hvert år er det noen som skriver om hvorfor du skal bry deg. Det gjør vi selvfølgelig også i år. Når du bruker stemmeretten din er du med på å påvirke hvem som skal representere studentene i Studentparlamentet det kommende året. Studentparlamentet er studentenes stemme på universitetet. De vedtar et arbeidsprogram som bestemmer hva som vil være hovedsakene det kommende året, hva arbeidsutvalget må prioritere. Skulle du ønske det var flere lesesalsplasser på universitetet, eller er det viktigere for deg å kunne bruke PC på eksamen? Studentpolitikerne bestemmer nemlig hva som er viktigst for

deg. Så da er det vel viktig at du har vært med å påvirke hvem som skal bestemme dette på dine vegne? Når du bruker stemmeretten din er du med på å påvirke hvem som skal representere studentene også i Velferdstinget i Bergen og Norsk studentorganisasjon (NSO). Det er de som kjemper med nebb og klør for at du skal få et godt treningstilbud, rimelig mat i kantinen, flere studentboliger og økt studiestøtte. På NSO sitt landsmøte velger man et arbeidsutvalg. Det er de som jobber dag og natt med de viktigste sakene for studentene. Vil du være med på å påvirke hvem som skal jobbe for dine kampsaker? Da foreslår vi at du bruker stemmeretten din! Dersom du ønsker en liste


HVA SKJER PÅ DET

ÅPNINGSTIDER

MAN-ONS: 11.30-01.00 (mat 11.30-21.00) TORS-FRE: 11.30-03.30 (mat 11.30-21.00) LØR: 14.00-03.30 (mat 14.00-17.00) SØN: Åpent ved arrangement

ONSDAG 30 BRETTSPILL

PUB - STJERNESALEN - 19:00

AKADEMISKE

KVARTER TORSDAG 01

FREDAG 02

SIDE BROK SPELER HØGE BRELLE! 10-ÅRS JUBILEUM

VELDEDIGHETSAFTEN - HUMAK 2014

KrFU

PUB - HALVTIMEN - 22:30

KONSERT - TEGLVERKET - 21:00

UNION CITY

FAST PÅ KVARTERET

MAN: Mikromandag & Brettspillkveld TIRS: Quiz & Upop ONS: Filmvisning, Kulturmøte Brettspillkveld TORS: Tapastorsdag, Debatt & Konsert FRE: Stjernegulv (DJ) & Konsert LØR: Stjernegulv + Helhus (utvalgte lørdager) SØN: Filmvisning

KINO - TIVOLI - 19:00

MØTE - STØY - 18:00

KONSERT - TEGLVERKET - 19:00

HALVTIMEN

STJERNEGULV

KLUBB - STJERNESALEN - 23:00

LØRDAG 03

STUDENTKORET BLAK

VÅRKONSERT - STORELOGEN - 19:00

HALVTIMEN

PUB - HALVTIMEN - 22:30

STJERNEGULV

KLUBB - STJERNESALEN - 23:00

DOGTOOTH

KINO - TIVOLI - 00:00

MANDAG 05

DET AKADEMISKE KVARTERS GENERALFORSAMLING MØTE - TIVOLI - 16:00

MIKROMANDAG

PUB - GRØNDAHLS

FLYGEL- OG PIANOLAGER

- 17:00

TIRSDAG 06

SiB VELFERDSTING MØTE - TIVOLI - 17:00

DANSEKVELD

DANSETIMER - SPEILSALEN - 20:30

BERGEN UNGE VENSTRE MANDAGSMØTE: PERSONVERN M/ JON WESSEL-AAS

QUIZ I STJERNESALEN

BRETTSPILL

Meir informasjon finner du på kvarteret.no/program Følg oss på facebook.com/kvarteret

MØTE - MAOS LILLE RØDE - 18:00 PUB - STJERNESALEN - 19:00

QUIZ - STJERNESALEN - 20:30

Design: Ørjan Blytt Polden

S øk m i d l a r f r å V e l f e r d s t i n g e t S økn a d s f r i s t

15.juli L e s m e i r om k r a v og f r i s t a r p å

v t b e r g e n . n o/ b k 2 0 1 4 T a kon t a k t m e d B u d s j e t t k om i t é e n v e d s p ør s m å l

bk@vtbergen.no


Hvor forsvant halvliteren?


22

Jakten på den forsvunne halvliteren

ANNE SOFIE L. BERGVALL Tekst

JULIE BJELLAND BUER Foto

asb@studvest.no

jbb@studvest.no

Hva skjedde egentlig med 0,5–literglasset, og hvor har den forsvunnet? Bli med på leitingen etter den mytiske halvliteren i Bergen. – Leiter dere etter halvliteren? Da har jeg en vits dere Bryggen opp mot Vågsallmenningen er halvliteren kan bruke: To menn går inn i en bar og bestiller øl. Så umulig å oppdrive. spør bartenderen om de vil ha 0,4 eller 0,6. Så svarer Noen snakker om at det i Skostredet ligger en liten han ene: Jeg tar en 0,4, null sex får jeg hjemme uanbar som som visstnok skal ha den mytiske halvliteren. sett, sier Tore Herman Haagensen. I den smale gaten ligger riktignok baren, og for første Han har akkurat kommet inn til målstreken i gang denne dagen fant vi det vi hadde leitet etter. På Bergen City Marathon, og er blant de flere hundre den lille uteplassen til Folk & Røvere var alle bordene menneskene som har flokopptatt, blant annet av en ket seg til uteserverings- Å drikke halvliter er bare så latterlig mye gjeng maratonløpere som s t e d e n e i s o l e n p å bedre satt samlet for å nyte den Br yggen. Sluttspur ten Martin Birkeland, bachelorstudent i undervannsteknologi halvliteren du så sjeldent gikk strategisk nok forbi ser i byens barer. de lange rekkene med tappetårn her. Om noen av dem Thomas Knarvik tar opp glasset og studerer det serverer halvliter, tviler han på. kort. – Nei, halvliteren har jeg ikke sett på lenge. De – Jeg har ikke akkurat tenkt så mye over at det er sluttet å selge det for en del år tilbake. De der barene en halvliter, men når du sier det så merker jeg jo at som det er alt for mange av begynte å strupe ned til den er litt større, sier han. 0,4–literglass. Jeg følte meg snytt da jeg bestilte halv Gruppen begynner å diskutere i hvilken grad den liter, og fikk en sånn damepils. ene desiliteren ekstra betyr så veldig mye. Noen av Haagensen smiler lurt til den eneste damen ved dem bryr seg ikke, «øl er øl». Andre mener det er bordet. Hun ler og smiler tilbake. greit med steder som Folk & Røvere, som har det. De Stilt overfor valget mellom 0,5 og 0,4 er det ikke eldste sier de pleide å føle seg snytt når de bestilte tvil om at de hadde gått for halvliter, men ingen av «en halvliter» i baren og fikk 0,4 liter. dem ville visst hvor de skulle fått tak i den. – Det er halvsvindel, sier Knut Kongsvik. – Dere bør kanskje spørre de som jobber på server – Jeg blir ordentlig irritert, stemmer Gerry ingsstedene, kanskje de vet noe, sier Haagensen. Birkeland i. De to er fra det de selv kaller «Wesselgenerasjonen», Generasjonen 0,4 liter og viser til den gamle bergenske restauranten Studvest tar oppfordringen og begynner å spørre Welsselstuen som lenge hadde halvlitere. En del av bar etter bar, men på hele veien fra Radisson Blu på de andre er ikke gamle nok til å huske når utestedene

i Bergen gikk over til 0,4–literglass. – Jeg sier også «en halvliter» når jeg bestiller øl, men jeg vet jo at jeg ikke får det. Det sitter vel igjen fra oppveksten, der vi har lært å kalle det en halvliter, sier Knarvik. – Eller kanskje du ikke lærte matte på skolen, spøker Birkeland. – Jeg er enig i at det er lureri å gjøre ølen mindre og dyrere, men så koster ikke Krone–isen en krone heller, svarer Knarvik. Diskusjonen fortsetter selv etter at Studvests utsendte har gått videre i jakten på halvliteren. – Handler bare om pengene På Finnegan's Irish Pub står Michael Pritchard og tapper Hansa på 0,4–literglass. Maratonløperne har funnet veien helt opp hit også for å nyte solen og en velfortjent øl, men halvliter får de ikke. Det sluttet Finnegan's med for åtte år siden, og nå er det nærmeste du kommer 0,5 liter øl en britisk pint. – Det begynte på tidlig 2000-tallet med at noen i serveringsbransjen gikk over til 0,4. Det ga mye større overskudd, og derfor begynte alle de andre å legge om også. Når skjenketidene i Bergen i tillegg ble kuttet ned med en halvtime fra 03.00 til 02.30 måtte nok en del andre også gjøre opp for den halvtimen de mistet. I tillegg drikker man fortere opp en 0,4 liter, og kjøper oftere ny. Alt handler om kostnad og profitt, sier Pritchard.


23

PUB-PINT. Det nærmeste du kommer en halvliter på Finnegan's Irish Pub er en britisk pint. Her kuttet de ut halvliteren for å spare penger, men ikke før et par år etter resten av utelivs-Bergen.

GENERASJONSKLØFT. Maratonløperne fra Ambulansetjenesten klarer ikke bli enige om halvliteren er det beste eller ikke. Fra venstre: Knut Kongsvik, Rebecca Gjellegjerde, Anette Nilson, Kim Søderstrøm, Thomas Knarvik, Gerry Birkeland, Åsmund Lavik, Eirik Gundersen og Tone Engelsen.

PRINSIPPFAST. Daglig leder på Apollon, Tor Tessem, vil beholde halvliteren. – I et samfunn preget av forandring, er det greit å ha noe som er fast, sier han.

der, og den ydmyke uteplassen tilsier at Apollon nok Tolerante øldrikkere Til hjemlige trakter viser mer av sin glød om kvelden. Søken etter den Michael Pritchard har ikke opplevd noe særlig til misNesten helt i enden av utelivsmekkaet i Nygårdsgaten perfekte utehalvliteren fører oss derimot oppover mot nøye med størrelsen på ølen, men mener det er fordi finner vi Apollon, platebutikken som ble platebar for hjemlige trakter til Nygårdshøyden. Der ligger nemnordmenn er så medgjørlige. Han snur seg og tapper snaut to år siden. Uteplassen er beskjeden, med to lig hele to av de få stedene i Bergen som serverer øl til fire unge menn i baren og spør hvor de er fra. bord og seks stoler, men musikken er god og glasset halvlitere. På Ad Fontes på Det humanistiske fakultet – Voss, svarer han ene. har riktig størrelse. Helt siden åpningen har daglig og Muntlig på Studentsenteret kan du nyte halv – Og hvor stor øl har dere der, spør Pritchard. leder Tor Tessem vært bestemt på at det skulle være literen med utsikt over – Vi har det samme som her. 0,4 liter. halvliterglass i stablene Bergen vest og solsteiken – Bryr du deg om at vi ikke har halvliter, spør bak disken. Hadde du kuttet en desiliter på øl i Stori ansiktet. På Muntlig sitbartenderen. – Jeg er irritert over at ter Martin Birkeland og – Nei, det har jeg ikke tenkt over, svarer den unge halvliterkulturen i Bergen britannia hadde det blitt ramaskrik Michael Pritchard, daglig leder på Finnegan's Irish Pub en gjeng fra studiet i unmannen. er utdøende. For oss var dervannsteknologi ved De fire mennene går ut i solen og Pritchard snur det helt naturlig å ha halvHøgskolen i Bergen. De har ikke løpt maraton, men seg mot oss igjen. litere på tapp, det har vært en del av norsk drikkefeirer avslutningen av et fag med hver sin øl. De er – Hadde du kuttet en desiliter på øl i Storbritannia historie lenge. Norsk drikkekultur er delvis påvirket glade for at de kan få halvlitere her oppe. hadde det blitt ramaskrik. Her i Norge er dere så vant av den engelske og halvliteren har vært den norske – Å drikke halvliter er bare så latterlig mye bedre, til at nye lover blir vedtatt og at ting forandrer seg versjonen av pint. sier han. at dere har blitt mer tol Så langt har omerante. Og uansett tenker setningen på Apollon vært Jeg er enig i at det er lureri å gjøre ølen nordmenn mer på pris enn god, og Tessem ønsker å mindre og dyrere, men så koster ikke HALVLITEREN på volum, sier han. fortsette den gode utviklin• Er mest sannsynlig influert av den engelske pint (0,568 liter). Distriktssjef i Ringnes, Krone–isen en krone heller gen. • Tidligere var «bayer» et populært uttrykk for en øl. I dag har Elise Oestreich, sier det Thomas Knarvik, maratonløper – Ingen skal fortelle «halvliter» blitt et mye brukt uttrykk for det samme. var en smertegrense på meg at barene i Bergen • Til tross for at de fleste serveringsstedene i Bergen og i andre pris som gjorde at barene heller kuttet ned på menggikk over til å servere 0,4–literglass for noen andre store byer i Norge har gått over til 0,4–literglass, bruker veldig den. grunner enn å få mer penger. Vi får veldig positiv tilmange pristester på øl fremdeles halvliter som måleenhet. – Når barene kuttet halvliteren kostet den 40 bakemelding fra kundene våre og kommer ikke til å Kilde: Store norske leksikon. kroner, og ingen turde øke prisen over dette. Så for å få bytte over til 0,4. opp profitten måtte de få ned mengden. Jeg synes det Solen skinner på gulvet i det ellers litt mørke er feil måte, fordi forbrukerne føler seg lurt, sier hun. lokalet. Ute gløder bakken og menneskene som går


24

STUDVEST

Quiz

Utstudert

Foto: LEO-SETÄ

Aldri utstudert, men best i biljard

Foto: NICCOLÒ CARANTI / WIKIMEDIA

1. Når ble Fløibanen åpnet? 2. Hvor skal årets utgave av Sjakk-OL arrangeres? 3. I 1981 hadde vi intet mindre enn tre statsministere. Kan du navnene på dem? 4. Om en uke starter Giro d’Italia. Hvilken farge har ledertrøyen i rittet? 5. Hvem skrev bøkene om Tante Grønn, Tante Brun og Tante Fiolett?

Navn: Christian Borch. Alder: 69 år. Utdanning: Studerte journalistikk i Oslo, tok hovedkurset ved Forsvarets Høgskole i Oslo, studerte politisk historie ved London School of Echonomics og tok et stipendium i internasjonal nedrustning ved Institute of Strategic Studies i London. Karriere: Jobbet i The Times of London, vært redaktør for Morgenbladet, jobbet i Norges Eksportråd og Norges Industriforbund. Er nå nyhetsanker i NRK, Dagsrevyen, og er journalist og forfatter.

NRKs ubestridte nyhetskonge Christian Borch er tilbake i fødebyen i forbindelse med et arrangement i regi av Samfunnet. Den profilerte journalisten og nyhetsankeret synes ikke «utstudert» er en passende betegnelse på hans nåværende yrkessituasjon.

Øl med Churchills sønnesønn Borch forteller at han i en periode studerte juss, fordi han trodde det ville være lønnsomt i en karriere som journalist. Det viste seg å være en feilvurdering. – Jusstudiet var ikke noe for meg. Det drepte språket mitt. Jeg droppet ut da jeg fikk tilbud om en lærlingjobb i Morgenbladet, forklarer Borch. Etterpå flyttet han til London for å studere politisk historie. Studiekveldene viet han til å jobbe for The Times. Borch beskriver studietiden i London som hyggelig og lærerik. – I deler av tiden jeg jobbet for The Times delte jeg skrivebord med sønnesønnen til Winston Churchill. Vi drakk øl på The Blackfriar mens han uoppfordret og uten stopp snakket om seg selv, sier Borch, og legger til: Ellers husker jeg ikke så mange detaljer fra studietiden, utenom at jeg ble jævlig god i biljard. Skreddersydd studieløp Vel tilbake i Oslo fikk Borch et stipendium for å studere internasjonal nedrustning på Institute for Strategic Studies, også dette i London. Denne spesialiseringen bragte

Tøffere krav Som student var Borch både interessert og nysgjerrig, men han hadde ikke som mål å fullføre noen akademisk grad. – Jeg ville studere det jeg trengte som journalist, og det har jeg fortsatt med hele tiden, sier han. Borch tror situasjonen for studenter i dag er annerledes enn da han studerte. – Jeg tror studenter i dag har det litt tøffere. Det stilles nok høyere teoretiske krav nå enn før. Unntaket er kanskje journalistikk, der essensen er det viktigste. Du får ikke jobb innen journalistikk fordi du er god på teori, der har formidlingsevne alt å si. Tekst: LIVE VEDELER NILSEN Foto: ROBERT NEDREJORD

Foto: WIKIMEDIA

CV

ham etter hvert til Forsvarets Høgskole i Oslo, der han gjennomgikk hovedkurset. Han synes han har fått mye ut av den lange studietiden. – Mitt studieløp har vært innom mye forskjellig, men jeg har ikke studert noe jeg ikke har fått bruk for. Alt har vært skreddersydd til mine interesser og ønsker, sier Borch, og legger til: – På spørsmål om hva jeg ville gjort annerledes, kan jeg svare med et fett smil: Ingenting! Jeg ville gjort akkurat det samme en gang til!

10. Hva heter innsjøen med et brusende navn som forsyner store deler av Vestfold med vann?

Svar:

1. 15. januar 1918. 2. Tromsø. 3. Oddvar Nordli, Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch. 4. Rosa. 5. Elsa Beskow. 6. 1989. 7. Hoggorm. 8. 1908. 9. Sysselmann. 10. Farrisvannet.

– Studier er på en måte en del av faget mitt. Man blir aldri utstudert når man jobber med nyheter, sier Borch.

6. Dalai Lama vinner Nobels Fredspris, diktaturet i Romania faller og skuespiller Jørgen Foss blir født. Hvilket år tenker jeg på? 7. Eksperter tror 2014 blir et Vipera berus-befengt år. Hva heter dyret på norsk? 8. I hvilket år ble Sportsklubben Brann grunnlagt? 9. Hva slags tittel har «sjefen» på Svalbard?

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz UK AS ALBUM

Oppkast ala Kart – Blind Høne EP

A-LISTA

1. Ondt Blod – Hvit Støy 2. Oppkast ala Kart – En Sneip 3. Dark Bells – In Head 4. City Calm Down – Pavement 5. Limbic Void – Dark Future 6. Tropic of Pisces – Marking 7. Plaid – Hawkmoth 8. JMR – Pioneer of your Heart 9. KITSCH – Guernica 10. Horse Thief – Devil

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Kroppslig(R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Komfortsonen 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til galaksen 13:00 Klassisk avsporing Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteatret 13:00 Plutopop Pause 21:00 MMA-revyen 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kommentarfeltet 11:00 Kinosyndromet 12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Touchdown 22:00 Viterhagen (R) 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Tidig 11:00 UMIR 12:00 Lydmuren 13:00 Nyhetsuka Pause 21:00 Frisk Fredag

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL Pause 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Historietimen 10:30 Radiodokumentar 11:00 Tights 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)


25

STUDVEST

EKSPONERT

M A R TA PA SCUA L J UA N O L A Fotojournalist

Istanbul, 2014.

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.


DET AKADEMISKE KVARTER VÅREN 2014

GENERALFORSAMLING 12. Mai kl. 16:00 - Tivoli GRATIS MAT TIL ALLE OPPMØTTE

Generalforsamlingen er Kvarterets høyeste beslutningsorgan. Alle SiB-studenter og frivillige på Kvarteret har mulighet til å påvirke gjennom sin stemme. For å bevise at man er student våren 2014 må alle ta med gyldig studentbevis.

VALG UNDER GENERALFORSAMLINGEN Generalforsamlingen skal velge fem nye medlemmer til Kvarterstyret, to nye medlemmer til Kontrollkomiteen og to nye medlemmer til valgkomitéen. Valget foregår etter valgreglementet i vedtektene §3. For mer info om vervene, spørsmål om valget, egennominasjon eller nominasjon av andre sendes til Valgkomiteen: valg@kvarteret.no - for mer info: kvarteret.no/valg


DR.JOHN & THE NITE TRIPPERS

PEYROUX

(N)

FJO

BABY!

(N)

(DE)

LAMARAMA

ESA PIETILA (N)

(FI)

SYLVIE COURVOISIER / MARK FELDMAN DUO SONDER (N)

(N)

(DE/N/UK)

EGG3

(N)

(N)

GLOW

(N)

!!! CHK

SOLVEIG SLETTAHJELL (N)

(N)

TORBJÖRN ZETTERBERG & DEN STORE FRÅGAN (S) ENSEMBLE (N/S/CH)

PAPANOSH MIKKO INNANEN &

INNKVISITIO

(FI)

JAZZINTRO: (F)

TORSTEIN EKSPRESS

BUS MED KÅRE KOLVE (N)

(N)

(N)

DET SKANDALØSE ORKESTER

DANIEL

HOLTER

(N/S/DK)

FRANCK

(N)

JAZZINTRO:

HULLYBOO

STUDENTRABATT PÅ ALLE BILLETTER!

(N)

LENA NYMARK

(N)

(US)

INTERSTATIC

(N)

ANORAK

(UK)

(N)

TERRI LYNE CARRINGTON (US)

(N)

IBRAHIM ELECTRIC

SPACEMONKEY (DK)

SVEIN OLAV

HERSTAD TRIO

GONZALO RUBALCABA

JAZZOO

(N)

(S)

TORBJÖRN

ZETTERBERG & DEN STORE FRÅGAN (S)

ROB MAZUREK

KORNSTAD

UNDERGROUND

LIVING SPACE

THE FJORDS

TENOR BATTLE (N)

& SÃO PAULO

KJØP BILLETT PÅ

Nattjazz.no

NORGES BESTE FESTIVALPRISER!!

Din annonse her? annonse@studvest.no

Mandag 05.mai kl. 12.00

Fagdag for norsklærere Olav H.Hauge | 35,-

Tirsdag 06.mai kl. 19.00

Hva skjer på Laksevåg? Alver | Gratis

Torsdag 24.apr kl. 18.00

Ut med språket! Auditoriet | 75,-

Tirsdag 06.mai kl. 20.30

LittQuiz

Boksalongen | 40,-

Onsdag 07.mai kl. 08.30

Nordic Gender and Media Forum 2. etasje | Se nettsider

Onsdag 07.mai kl. 19.00 Torsdag 24.apr kl. 19.00

Dramatiske samtaler:

Romanen inn på scenen?

- Olaug Nilssen og Vigdis Hjort Alver | 75,-

Tjommi eller rævhål?

Onsdag 07.mai kl. 19.45

Åpent Venstre-møte

Ser du noe? Skjer det noe? Tips Bergens største studentavis!

Zinken Hopp | Gratis

Torsdag 08.mai kl. 19.00

Yngstemann på Eidsvoll Olav H. Hauge | Gratis

Torsdag 08.mai kl. 19.00

Fra angst til trygghet Auditoriet | 50,-

Fredag 09.mai kl. 18.00

Fremtidens strømnett Alver | Gratis

Lørdag 10.mai kl. 11.00

Lillelørdag: Litteraturkafé Alver | 30,-

Lørdag 10.mai kl. 13.00

Falturiltu Alver | 25,-

Olav H. Hauge | Gratis

Onsdag 07.mai kl. 19.00

Naturlig onsdag Boksalongen | 30,-

Østre Skostredet 5-7 litthusbergen.no

(N)

(CUBA)

(N)

(N/S)

(S)

COME SHINE

MOLVÆR TORE JULIA BRUNBORG

HENRYSON/BALKE JORMIN / KLEIVE

ODDJOB

CHK

MISS TATI

(N)

STILLHOUSE

AUGUR

(US)

MOLECULES (N)

OUTLIERS

(N)

INGRID

(N)

ENSEMBLE

BLOODY BEACH

BWM TRIO

CARSTENSEN RDEN STEINAR

(US)

LIBERTY SHIP FORLØP

(US)

(US)

(S)

& PALE HORSES ISTIAN BILLY CHR WALLUMRØD JOHNNY

SHORTER

IANNE D FIRE!

(US)

STIAN WESTERHUS

HART

WAYNE

tips@studvest.no

(US)

(N)


28

30. april 2014

BARE NESTEN FOR RIDDERNE

Mannskoret Arme Riddere kjempet fredag 25. april om en plass i «Norske Talenter»• finalen. Koret fremførte Backstreet Boys-slageren «The Call», og ble blant de tre beste.

Sangeren Julie gikk direkte til finalen etter å ha fått mest seerstemmer, mens dommerne måtte velge mellom ridderne og dansegruppen Unique Crew, hvorav sistnevnte vant. – De som gikk videre var de som fortjente det. Vi har oppnådd det vi ville, og er mette og fornøyde, sier rittmester Magnus Wigestrand Sitter. Arme Riddere skal nå opptre på BSTV-arrangementet Trampeklapp 2. mai, og har vårkonserter 9. 0g 10. mai.

Arkivfoto: K. A. SKINLO

KULTUR

STUDVEST

– Naturleg at det er flest kvinner so

TATT PÅ ALVOR. – For meg har det vore ei fin oppleving stort sett heile vegen. Eg blir tatt på alvor, og det skulle berre mangle, seier forfattar Eline Lund Fjæren.

Det synest forfattar Eline Lund Fjæren. – Det er framleis menn som får mest prisar og omtale, seier Rolf Enger frå Skrivekunstakademiet. Tekst: DORTHEA R. ALISØY dra@studvest.no

Den norske forfatterforening (DNF) har lagt fram statistikken for dei som har debutert med skjønnlitteratur i 2012 og 2013. I 2013 var det flest kvinner som debuterte, med ein gjennomsnittsalder på 35,5 år. Forfattar Eline Lund Fjæren debuterte då ho var 19 år med boka «Ung jente, voksen mann». Ho tykkjer det finnast for mange bøker om unge kvinner som blir sett, istadenfor at dei sjølv er dei som ser. Ikkje ferdig utforska – Eg synest det er mykje ved den

unge, kvinnelege synsvinkelen som ikkje er ferdig utforska i litteraturen. Då er det naturleg at det er flest kvinner som debuterer, seier Fjæren. Ho tykkjer ikkje at gjennomsnittsalderen på 35 år er noko problem. – Det tar lang tid å skrive bøker, og i tjueåra er ein gjerne opptatt med studiar. Men det er lettare å få merksemd som ung debutant. Samstundes mistenkjer eg at debutboka kjem til å gjere meg rimeleg flau om ikkje so altfor lenge. Det er kanskje lettare å stå inne for noko du har skapt seinare i livet, seier Fjæren. Kvinner i fleirtal I 2012 var 64 prosent av debutantane kvinner, medan i 2013 var 59 prosent kvinner, ein nedgang på 5 prosent. Av debutantane i 2013 var 41 prosent menn, 18 prosent mindre enn damene. – Det er heilt fint, at det er fleirtal av kvinner. Om ein ser på medlemstala våre bakover er

fordelinga på cirka 60 prosent menn og cirka 40 prosent kvinner. Debutantstatistikken tyder på at dette vil jamne seg ut etterkvart, seier Sigmund Løvåsen, leiar for DNF. Gjennomsnittsalderen på debutantane i 2012 var 37 år, medan i 2013 hadde den gått ned til 35,5 år.

når ein er ung, og kvinner er smartare, seier Anwar. Forfattaren har sjølv vore ung debutant, og fortel at det er vanskelegare å gje ut bok som ung, uansett kjønn. – Forlaga tar ikkje unge forfattarar like seriøst. Det hjelp å ha litt alder når ein skal bryte gjennom og få gitt ut ei bok,

Det er kanskje lettare å stå inne for noko du har skapt seinare i livet Eline Lund Fjæren, forfattar

– Her òg er tala omtrent der dei har vore tidlegare. Det viser at ein kan debutere i alle aldrar, seier Løvåsen. Lidenskapen er den same Kamal Anwar debuterte i fjor haust med boka «Krig er gøy». Som ein 26 år gamal mann var ikkje han den mest typiske debutanten i 2013. – Tala er ikkje overraskande. Det er vanskelegare å gje ut bok

seier Anwar. Ifylgje han er det ikkje lidenskapen det står på. Den er den same uansett alder. Dei som er eldre har gjerne meir erfaring å nytte. – Etter det eg erfarar brukar forfattarane gjerne 20-åra på å ta utdanning og å bestemme seg for å satse. Gjennomsnittsalderen trur eg har mykje med arbeidsprosessen å gjere. Det tar tid å skrive ei bok, seier Anwar.

Debuterer seinare enn menn På Skrivekunstakademiet i Bergen, der dei driv med undervisning innanfor skjønnlitteratur, plar andelen av søkjarane som er kvinner, vere på rundt 65 prosent. Rolf Enger, undervisningsleiar på Skrivekunstakademiet, fortel at kvinneandelen også i år er høg. – Ein ser at kvinner er i ferd med å innta alle arenaer innanfor litteratur. Om ein ser på skriveskulane i Sverige, er det flest kvinner blant lærarane der. Kvinner har tatt over når det gjeld mengda, medan det framleis er menn som får mest prisar og omtale, seier Enger. Fleirtalet av kvinner kan og spele inn på gjennomsnittsalderen, fortel Enger. Dei debuterer kanskje seinare enn menn. – Det er ikkje noko gale i at ein har litt erfaring når ein debuterer. Vi ser at fleirtalet av våre studentar som debuterer ofte treng nokre år før dei er klar til å gje ut, seier Enger.


STUDVEST

29

30. april 2014

KOPPEN PÅ TOPPEN

ENO ER ÅRETS TIDSSKRIFT

PAVEMENT-LEGENDE TIL BERGEN

25. april konkurrerte ti nykommere om Humorfests heder og ære. Natt til søndag ble Sjur Koppen kåret til årets beste nye standupkomiker. Han får Hansaprisen med et reisestipend på 15 000 kroner. – Det var utrolig morsomt å vinne prisen. I år var konkurransen også veldig god, så det var veldig spennende i timene før kåringen, sier Koppen til Studvest. Fremover blir det mer standup på 24-åringen, som allerede har fått tilbud om å stå på Latter i Oslo.

Det bergenske musikkmagasinet ENO er tildelt prisen for Årets tidsskrift 2014 av Norsk tidsskriftsforening. Juryen begrunner det blant annet med: «Eno har etter juryens mening løftet musikkjournalistikken her i landet. Det har blitt et viktig bransjeblad, samtidig som det evner å skrive allmenngyldig og tilgjengelig om musikk. (...)» I 2011 ble det da nystartede Eno kåret til Årets komet, og juryen mener magasinet har blitt bedre og bedre siden da.

vokalist Stephen Malkmus til å spille i Bergen i høst. Sistnevnte har ikke gjestet Bergen på over 10 år, og skal nå headline den fjerde utgaven av arrangørens klubbfestival. Nettopp Malkmus er mannen bak arrangørens navn også, da «Perfect Sounds Forever» er navnet på en Pavement-EP fra 90-tallet.

Den bergenske konsertarrangøren Perfect Sounds Forever har • booket folk/americana-stjernen Neko Case, og selveste Pavement-

om debuterer Ynskjer høgare stipendalder Med ein gjennomsnittleg debutalder på 35,5 år, meiner leiaren i forfattarforeininga at aldersgrensa burde aukast frå 35 til 40 år i sentrale stipendordningar.

Arkivfoto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Tekst: DORTHEA R. ALISØY ROBERT NEDREJORD

STATISTIKK OVER SKJØNNLITTERÆRE DEBUTANTAR

• I 2013 var 59 prosent kvinner medan 41 prosent var menn. • Gjennomsnittsalderen i 2013 var 35,5 år. • 36 prosent av debutantane i 2013 var over 35 år, fem stykker var over 50. • I 2012 var 64 prosent kvinner medan 36 prosent var menn. • Gjennomsnittsalderen i 2012 var 37 år. • I 2012 var 54 prosent av debutantane over 35 år, fire stykker var over 50. • Eigapubliserte bøker er ikkje omfatta av undersøkinga, og enkelte små forlag har ikkje levert informasjon. Kjelde: Den norske forfatterforening

Arbeidsstipend for yngre og nyetablerte kunstnarar, som kan gje 200 000 kroner årleg i opp til tre år har ei øvre aldersgrense på 35 år. Ny statistikk frå Den norske forfattarforeining (DNF) viser at gjennomsnittleg debutalder i år ligg på 35,5 år. – Statistikken er eit argument for at aldersgrensa burde aukast til 40 år. Staten burde sjå på endringar, seier leiar i DNF, Sigmund Løvåsen. Tala viser også at 36 prosent av debutantane er eldre enn den øvre grensa, og at fem av fjorårets debutantar også var runda 50 år. – Det er eit tankekors at det er så mange som 36 prosent av forfattardebutantane som er utanfor kriteriet, seier Janne Stang Dahl, som er kommunikasjonsdirektør i Kulturrådet. Ho fortel at stipendet gjeld for 24 ulike kunstgrupper, og difor skal ivareta mange behov, men at ei aldersheving for forfattarane og dramatikarane har vorte diskutert før. Men Dahl informerer at dei over 35 år også kan søkje, sjølv om dei formelt fell utanfor. – Vi ser at det er ein god del som søkjer på særskild grunnlag, og at fleire kunstnarar debuterer og etablerar seg når dei er over 35 år. Ho fortel at det også fins andre stipend, som diverse- og arbeidsstipendet som også kan fange opp uetablerte forfattarar. – Det er altså anledning for dei som er eldre enn 35 år å søkje, så sant dei er i ein etableringsfase, og stipendkomiteen kan instille dei som er over viss ein finn særskilde grunnar til det.

ULOVLIG. Denne veggen på Vektertorget er en av stedene Eiendomsavdelingen ikke ønsker plakater, som de forteller skader fasaden.

Plakatkluss på Høyden Etter at UiB rev ned konsertsplakater reagerte studentorganisasjonene. Eiendomsavdelingen mener de er for dårlige til å fjerne de gamle plakatene. Tekst og foto: ROBERT NEDREJORD rn@studvest.no

4. april sendte konsertarrangøren Hulen og leder Linn Renate Lerøen en etterspørsel på hvorfor plakatene på de lovlige plakatveggene til Universitetet i Bergen (UiB) ved Vektertorget var revet ned. Tre uker etterpå venter de fortsatt på svar. – Vi lurte på hva tanken bak forbudet er. Var det starten på et totalforbud på plakater rundt Høyden, eller gjelder det bare denne ene veggen? sier Lerøen. Engangstilfelle – Det vil selvfølgelig ikke komme et forbud for plakatopphenging, og dette var et enkelt-tilfelle etter en vurdering da vi gikk over byggene våre, sier avdelingsdirektør Even Berge ved Eiendomsavdelingen ved UiB. Han kan fortelle at de fjernet plakatene under sin årlige fasadeinspeksjon. – Når det henger syv lag med plakater oppå hverandre så

går det ikke. Når plakatene også henger utenfor tavlene så er det skadelig for bygget, sier Berge. Det skal nå ikke være noe problem å henge opp plakater på Vektertorget og ellers på Høyden. Det er derimot poengtert med forbudslapper der det har vært vanlig, men nå er ulovlig å henge opp plakater. Ønsker plakater – Jeg vil poengtere at vi er positive til at studentorganisasjonene skal få henge opp plakater ved universitetets tavler, sier Berge. Han forteller at det antageligvis er en glipp at de ikke har fått svart på henvendelsen til Hulen om hva nedrivningen og forbudsplakatene går ut på. – Det kan være mulig å etablere et fellesansvar og samarbeid med de som henger opp plakatene, sier Berge. Avslag på glassmontere Mads Thomassen, leder i Aktive Studenters Forening, mener mye av problemet kunne bli løst ved å gi studentorganisasjonene egne glassmonter til plakatene. – Det er en vanvittig kamp om plassene, og vi kunne unngått mye rot med en sånn løsning, sier Thomassen. Han kan fortelle at de var i kontakt med Eiendomsavdelingen om dette i høst, men at de da fikk avslag. Eiendoms-

avdelingen forteller at dette omhandlet budsjettkapasitet. Samarbeidsløsning Hulen-leder Lerøen forstår problemet med gamle plakater, og sier at hun vil ta opp problemstillingen med sin PR-ansvarlig. Hun foreslår at Hulen kan stå for å fjerne sine egne plakater etterhvert som de foreldes, men at det børe være en toveis dialog mellom Hulen og Eiendomsavdelingen om å ta ansvar. – Vi kan stille oss bak å ta vår del av arbeidet mot at resten av studentkulturen får tilgang til å henge opp plakater på veggen.

PLAKATVEGGER PÅ HØYDEN

• Godkjente vegger/tavler forvaltes av Eiendomsavdelingen ved Universitetet i Bergen. • Studentorganisasjoner og private arrangører bruker tavlene til å promotere sine arrangementer. • Eiendomsavdelingen opplever problemer med at veggene blir overfylt og skader fasaden på bygget rundt. • Det er hard konkurranse om de lovlige plakatveggene i Bergen, og dette gjør at kapasiteten på veggene fort blir sprengt.


30

30. april 2014

STUDVEST

KULTUR

FØR OG ETTER. Et medlem av en studentorganisasjon ville låne «Korrommet» (t.h) til å arrangere en privat eksamensfest, noe Kulturstyret misforsto, da de trodde arrangementet var for organisasjonen. Det innrammede bildet viser hvordan rommet så ut etter festen. – Dette er et øvingslokale for kor, kulturarrangement og større møter, det egner seg ikke for grisefester, sier Kulturstyret-nestleder Tellef Solbakk Raabe.

Misforståelse førte til utestengelse Nylig ble en studentorganisasjon utestengt fra å låne et lokale disponert av Kulturstyret etter et medlem arrangerte en privat fest. Tekst: MARI LUND EIDE mle@studvest.no

FOTO: SIMEN AUGUSTIN / PRIVAT sa@studvest.no

– Dagen etter arrangementet ble vi kontaktet av eiendomsavdelingen ved Universitetet i Bergen (UiB), som igjen hadde blitt kontaktet av det faste renholdspersonalet i lokalet. De kunne opplyse om at lokalet verken hadde blitt ryddet eller vasket, sier Tellef Solbakk Raabe, nestleder i Kulturstyret (KS).

var kommet flere naboklager på støy fra festen. Reglene, som vedkommende hevdet han kjente til, ble ikke overholdt, sier Raabe. Privat booking Raabe ble i vår kontaktet av et medlem av en studentorganisasjon som ville låne «Korrommet», et rom i Nygårdsgaten 1B, som Kulturstyret låner ut til studentorganisasjoner. – Da jeg mottok en mail fra en person som presenterte seg som medlem i en studentorganisasjon, gikk jeg ut ifra at vedkommende tok kontakt på vegne av organisasjonen om å booke rommet, sier han. Nestlederen har ansvaret for kontakten med eksterne organisasjoner som vil booke rommet, og booker deretter

Alarmen hadde blitt utløst hos NOKAS ved midnatt, og det var kommet flere naboklager Tellef Solbakk Raabe, nestleder i Kulturstyret

Det ble siden vasket og ryddet, men det kom deretter frem at festdeltakerne på den private festen hadde utløst alarmen ved midnatt i Kulturstyrets lokaler. – Senere fikk vi beskjed at alarmen hadde blitt utløst hos NOKAS ved midnatt, og at det

rommet etter ønsket dato og tidspunkt. Han booket rommet i studentorganisasjonens navn. – Dette er et lokale som bare lånes ut til studentorganisasjoner, og ikke privatpersoner, sier Raabe. Organisasjonen ønsker ikke

å gå ut med verken sitt navn, eller den berørte i saken. Organisasjonen er underlagt Det juridiske fakultet ved UiB. – En misforståelse Etter naboklager og alarmutløsning ble det vedtatt på styremøtet i Kulturstyret at organisasjonen skulle utestenges fra å låne lokalet i to og et halvt semester. Den berørte organisasjonen ble derimot sjokkert da de fikk meldingen om utestengelsen. Arrangementet var aldri i organisasjonens regi. En representant fra organisasjonen mener hele saken er en stor misforståelse mellom KS og medlemmet i deres organisasjon. – Vedkommende er veldig lei seg for det som har skjedd, fordi dette er en misforståelse mellom Kulturstyret og vedkommende som har booket rommet. Han ville ikke utgi seg for noe han ikke var, uttaler studentorganisasjonen til Studvest. Nestleder i KS, Tellef Solbakk Raabe er enig i at det kan ha skjedd en misforståelse. – Denne hendelsen kommer ikke til å få konsekvenser for noen, og begge parter er enige om at utestengelsen som ble vedtatt på styremøtet i KS ikke skal være gjeldende, sier han.

Reglement brutt Raabe er enig i at privatpersonen ikke mente å utgi seg som en studentorganisasjon da han booket rommet, men mener fortsatt informasjonen som ble gitt i mailen var vag. – Jeg tror at vedkommende har skjønt at han var på tynn is da han ville booke rommet for å holde en privat eksamensfest. Dette kommer ikke tydelig frem i mailutvekslingen, sier han. Raabe mener også at lokalet ikke egner seg for å arrangere fester av slik karakter. – Dette er et øvingslokale for kor, kulturarrangement og større møter, det egner seg ikke for grisefester. KULTURSTYRET

• Underorganisasjon av Velferdstinget i Bergen, som deler ut midler til studentkulturen i Bergen. • Pengene kommer fra semesteravgiften studentene betaler hvert semester. • Studentorganisasjoner kan søke til Kulturstyret om å få støtte. • Kulturstyret leier ut lokaler som øvingsrom og kontor til studentkulturen, og holder jevnlige kurs for studentorganisasjoner. Kilde: www.sib.no

Raabe innrømmer likevel at KS kunne stilt flere spørsmål rundt bookingen, for å klargjøre hvem som ville leie lokalet. – Ja, vi må ta selvkritikk.

DETTE ER SAKEN

• Rundt påsketider mottok Kulturstyret (KS) en mail der en person, som også er medlem av en studentorganisasjon, ville booke et lokale som KS disponerer. • KS trodde vedkommende ville booke rommet til et studentarrangement i regi av en studentorganisasjon. Vedkommende, derimot, ville booke rommet til et privat arrangement som ikke hadde noe med studentorganisasjonen han var medlem i å gjøre. • Rommet leies vanligvis bare ut til studentorganisasjoner, og KS trodde vedkommende var klar over dette. • Etter festen mottok KS klager fra naboer om støy, og alarmen hadde blitt utløst hos Nokas. Det var heller ikke vasket skikkelig i lokalene. • KS valgte å utestenge organisasjonen fra å bruke rommet i 2,5 semester. • De gikk deretter tilbake på utestengelsen da det ble kjent at organisasjonen ikke hadde noe med dette arrangementet å gjøre.


STUDVEST

31

30. april 2014

KULTUR

Tabbe ved rektorvalget

SKAL STEMME IGJEN. Studentene Tatiana Lozano (t.h.) og Christiane Lieungh tar seg tid til å sette seg inn i valgprosessen selv om den nye runden med rektorvalg er midt i eksamensperioden.

Syv blanke stemmer ved rektorvalget på KHiB gjorde hele forskjellen i valgresultatet. Nå må det stemmes på nytt. Tekst: LIVE VEDELER NILSEN lvn@studvest.no

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) skulle annonsere ny rektor den 11. april. De to kandidatene Gerd Tinglum og Maria Hirvi-Ijäs fikk seg en uventet overraskelse da valgresultatene ved KHiB avslørte at syv blanke stemmer gjorde at ingen av dem vant valget. Dette skjedde til tross for at valgstyret hadde informert om at muligheten til å stemme blankt ikke ville forekomme. Nå må det avholdes nytt valg. Svært jevnt Cecilie Ohm er administrativ leder ved KHiB. Hun forteller at grunnen til omvalg skyldes det digitale avkrysningssystemet som ble brukt. – I valget viste opptellingen av stemmene at det var svært

jevnt mellom kandidatene, i tillegg til at syv stemmeberettigede stemte blankt. De blanke stemmene utgjorde 6,08 prosent av stemmene totalt. Blanke stemmer fremkom ved at man kunne la være å krysse av for en kandidat, men likevel bli registrert. Resultatet av valget gjorde at ingen av kandidatene fikk mer enn halvparten av stemmene som er et krav i valgreglementet, sier Ohm.

essen ikke var ferdig der og da, sier Tinglum. Mange av studentene var heller ikke klar over muligheten. Studentene Tatiana Lozano og Christiane Lieungh forteller at de først ble klar over feilen i etterkant. – Jeg så ikke at det gikk an, men jeg mener det er viktig for demokratiet at man kan stemme blankt. Det er en måte man kan delta på selv om de

Det er viktig for demokratiet at man kan stemme blankt Tatiana Lozano, student ved KHiB

Overraskede kandidater Ingen av de to rektorkandidatene fikk vite hva som hadde skjedd før i etterkant av valget. Den ene av kandidatene, Gerd Tinglum, synes det er synd at valgprosessen ikke ble avsluttet med første valgrunde. – Da valgresultatet skulle kunngjøres, måtte vi vente ganske lenge før lederen i valgstyret kom. Så da det ble kunngjort at ingen av kandidatene hadde fått over halvparten av stemmene, og det ble forklart hvordan det hadde skjedd, synes jeg det var overraskende og leit at pros-

ikke liker noen av alternativene, sier Lozano. Håper på tydeligere info Da det viste seg at blanke stemmer var avgitt, fant ikke valgstyret grunnlag for å forkaste stemmene. Dermed var nyvalg eneste løsningen. Muligheten til å stemme avsluttet 30. april, og valgresultatet kunngjøres den 5. mai. Tinglum synes ikke selve ventetiden spiller noen rolle. – For meg personlig betyr det ikke så mye at jeg måtte vente på resultatet. Jeg er professor i maleri ved avdeling for

kunst, og denne tiden av året er veldig hektisk både for studentene og meg, sier hun. Karin Blomgren er en av studentene som nå får mulighet til å stemme ved gjenvalget. Hun har forståelse for at en teknisk feil kan skje, men håper informasjonen ved gjenvalget blir mye tydeligere. – Valget skjedde jo på nett, så det er kanskje ikke så vanskelig å gjøre om, men man må være ekstra tydelig med informasjonen slik at alle som stemte vil stemme igjen, sier Blomgren. Tror på høyere valgdeltakelse Hele 41 prosent av skolens studenter stemte ved rektorvalget, men rektorkandidat Tinglum forventer høyere valgdeltakelse ved omvalget. – Studentenes valgdeltakelse var lav. Denne tiden på året er veldig hektisk for de fleste studentene med eksamener, utstillinger og semesterevalueringer, men jeg håper at de nå bruker sin stemme til å være med på å bestemme hvem som skal bli den nye rektoren på KHiB, sier Tinglum. Det tror Lieungh og Lozano at studentene kommer til å gjøre.

– Det har blitt mye snakk om valget på grunn av det som skjedde, så jeg tror absolutt flere vil stemme i denne runden, sier Lozano. – Det er viktig at så mange som mulig benytter seg av muligheten. Det er vår rett og plikt som en del av institusjonen KHiB, sier Lieungh. Blomgren synes også valgdeltakelsen blant studentene burde vært høyere. – Samtidig ble jeg positivt overrasket ettersom det ikke finnes noen organisert skolepolitisk debatt blant studentene, sier hun. REKTORVALG PÅ KHIB

• Står mellom kandidatene Maria Hirvi-Ijäs og Gerd Tinglum, hvor sistnevnte jobber som professor på KHiB. • Valgresultatet skulle i utgangspunktet offentliggjøres 11. april, men blir nå offentliggjort 5. mai i stedet. • Valget holdes i form av digital multiple choice. • I henhold til valgreglementet må en av kandidatene få mer enn halvparten av stemmene for å bli valgt.


32

30. april 2014

STUDVEST

KULTUR

Tøffe vilkår for dansande muser

KOREOGRAFI PÅ PERRONGEN. Terpsichore Dansekompani erobra Jernbanestasjonen då den internasjonale Dansens dag (29. april) vart markert på laurdag, med oppvisingar fleire stader i sentrum.

Student-Bergen er ikkje tilrettelagt for scenisk dans, meiner Terpsichore Dansekompani. Dei har store problem på grunn av manglande danseTekst: SNORRE STANDISH NORHEIM

ssn@studvest.no

Foto: KIM ARNE HAMMERSTAD kah@studvest.no

Terpsichore er namnet på den danseglade av dei ni musene i gresk mytologi, og på det einaste dansekompaniet i studentBergen som ikkje er særleg tilknytt eitt fakultet eller éin utdanningsinstitusjon. – Det er dumt at me slit sånn med saltid, i og med at me er ein studentorganisasjon og både SiB (Studentsamskipnaden i Bergen) og Kvarteret er for studentar. Det er merkeleg at det er så vanskeleg, når det er så lite dans i studentkulturen, tykkjer administrerande leiar, AnneMari Nilsen. Dansekompaniet har dansa på alle treningssentera til

SiB i sentrum. Kulturstyret er Velferdstingets utøvande organ for kulturpolitikk, men disponerer ikkje lokale som høver til dans. Når psykologane skal få nye leseplassar og SiB Sentrum blir lagt ned, må dansarane ut på den kommersielle marknaden for å finna dansesal. Harde bod – Fordi Kulturstyret ikkje har noko lokale å tilby oss, har me måtta gå til SiB sjølve og forhan-

estimert timepris og tal på dansetimar blir skildra som «optimistisk». Dansekompaniet søkte Kulturstyret om 20 000­kroner. Søknaden vart behandla under punkt 4.2. i statuttane, som opnar for støtte til lokale når det er «nødvendig for organisasjonens ordinær [sic] formål». Dansekompaniet kan ikkje venta seg støtte utover dei tildelte 8000 kroner, som var ei auke på 1000 kroner frå 2013.

Det er merkeleg at det er så vanskeleg, når det er så lite dans i studentkulturen Anne-Mari Nilsen, administrerande leiar i Terpischore Dansekompani

dla fram avtale. I utgangspunktet stør ikkje styret leige av øvingslokale, noko som gjer det endå vanskelegare viss me må ut og leiga, i staden for å låna gratis av SiB, fortel Terpsichoremedlemmen Liv Heidi Ekre. Budsjettposten «salleie» er ny av året, og estimerer ei utgift på 20 000 kroner. Estimatet gjeld for eitt studieår, og er basert på den gunstigaste prisen til Bergen Dansesenter. Både

– Harde prioriteringar – Me deler ut pengar etter organisasjonens aktivitet, storleiken på organisasjonen og kor mykje kultur ein får att for pengane, for å syta for ei mest mogleg rettferdig fordeling av velferdsmidlane, fortel leiar for Kulturstyret, Nicolai Gjellestad. Kulturstyret deler ut om lag ein million kroner i året, men får inn søknader verd det dobbelte. I fjor fekk Terpsichore inn 26

890 kroner gjennom medlemsavgift og eigendelar medlemmane betalte sjølve, og 17 671 kroner gjennom billettsal. Dansarane har søkt om midlar andre stader, men det ligg i korta at salleige vil leia til mindre dansetid. – Me er nøydde til å gjera nokon harde prioriteringar. Optimalt sett burde dei fått meir, for den salen dei får av SiB Sentrum er absolutt veldig naudsynt for at dei skal driva med dans, seier Gjellestad. Utset vårens førestilling Terpsichore utviklar koreografi og dans gjennom året, som dei plar presentera i ei førestilling om våren. Den store aktiviteten på Kvartertet gjorde det vanskeleg å få fire samanhengande dagar, og førestillinga måtte utsetjast til hausten. – Det var veldig mykje fram og attende, med byte av eksternansvarleg. Alle ville at det skulle fungera, men datoane høvde ikkje med driftsorganisasjonane, som har føretrinnsrett på romma. Terpsichore sende søknad veldig tidleg,

og så trur eg han forsvann litt i søknadsbunka, seier noverande eksternansvarleg Stephanie Sundby. Liv Heidi Ekre fortel at ti dansarar slutt då studieåret ende i fjor, fordi dei vart ferdige med studia. Ho trur talet i år vil vera kring det same. – For min del er det berre øving. Eg skal ikkje vera med på førestillinga, så det er litt lite motiverande å øva til førestillinga.

TERPSICHORE DANSEKOMPANI

• Terpsichore kjem av gresk og blir uttalt [tærpsi’kåre], som tyder «å kjenna glede ved dans». • Skipa våren 2010, og er ope for alle studentar i Bergen. • Registrert som studentorganisasjon under SiB Kulturstyret. • Har 25 aktive medlemmar. Må takka nei til mange søkjarar, på grunn av stor pågang. • Dansar i hovudsak jazz/lyrisk jazz og moderne, men dansestilen blir forma av bakgrunnen til medlemmane. Kjelde: Terpsichore Dansekompani (Facebook)


34

30. april 2014

ANMELDELSER

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ­ ppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

«De umoralske» Regi: Lars Daniel Krutzkoff

FILM Drama

Kjedelig og poengløs

MUSIKK Rock

«De umoralske» er en film man ikke vet om man skal le eller gråte av. Camilla (Hanne Backe-Hansen) og William (Kjetil Krogstad Skrede) bestemmer seg helt plutselig for å ta med seg sitt nyfødte barn og stikke av fra regninger, mas og ansvar. Det er litt som om de ikke egentlig har forstått hvordan verden henger sammen. Alt de vil er å ta med seg bobilen sin og flytte til Spania. For å gjennomføre planen de har lagt trenger de penger. Etter en mildt interessant

ker det til stadighet opp noen totalt malplasserte animasjoner og tegninger midt på skjermen uten noen som helst forklaring eller sammenheng. Selve plottet i seg selv hadde på en måte et spennende utgangspunkt, men alt går bare nedover derfra. Gjennom hele filmen er det alt for lett å se at filmskaperne har lagt liten vekt på det å faktisk fortelle en historie, men isteden virker det som om de har brukt alle tenkelige metoder, effekter og teknikker de har lest om i en lærebok en

gang. Til tross for dette har den ikke egentlig noen visuell stil å snakke om ettersom det er så alt for mye forskjellig som er representert. Flere vil nok påstå at «De umoralske» er spennende som våger å bryte med alle normer og regler, men når de ikke egentlig har noe poeng å komme frem til eller noe de vil fortelle ender det hele opp med å bli kjedelig.

ren hans går over i et lystig poppreg. Vokalisten har gjort mesteparten av arbeidet selv, med unntak av noen gjestemusikere. Det vanlige bandet er ute av bildet, og i stedet spiller samarbeidspartneren Mikael Cronin noe av det rareste som er gjort på saksofon. Han fyller flott inn i små overganger opp mot sologitaren, der forskjellene på de to instrumentene renner bort. Med skranglete, forvrengt solo-gitar og Dwyers hvesende og sviende stemme tar tittelsporet «Drop» oss med på en

psykedelisk rockeferd til varme California-strender og «The Bay Area» i San Fransisco. Det er enden på en æra, for nå er mesteparten av musikkmiljøet rundt Thee Oh Sees på vei bort fra byen. Dwyer selv er flyttet til Los Angeles, og kanskje er det det som merkes i albumet. Dette er en mindre eksperimentell og lettere plate, med større garasjepreg og mindre psykedelia. Førstesporet «Penetrating Eye» er en skranglete neve i ansiktet opp mot det flott malplasserte sistesporet «The Lens»,

som er en rolig pop-opplevelse med strykere. Dwyer har nå påstått at bandet skal ha en pause etter albumslippet, men det spørs om han greier å holde fingrene borte fra instrumentene og notatblokken. Når sommeren ikke slår til senere i år, og du sitter i striregnet på en hytte og angrer bittert på at du glemte å søke sommerjobb, vil «Drop» være en god virkelighetsflukt.

Spider-Man er gutte-helten, og denne filmen har en lett og ledig tone med velfungerende humor som passer karakteren godt. Det er ikke en mørk Nolanfilm. Webbs verden er lysere, klarere, og full av visuelle effekter og en 3D som bokstavelig talt tilfører filmen en ekstra dimensjon. Det mest spennende er derimot verken humoren, de visuelle effektene eller de fantastiske kampscenene. Hemmeligheten ligger i detaljene og menneskene. En emosjonell scene mellom Peter og Aunt

May (Sally Field) er et av filmens høydepunkt. Forholdet mellom Peter og Gwen er gnistrende og bringer ikke med seg alle de typiske klisjéene. Stone er filmens lille trumf-kort. Dane DeHaan opptrer nytenkende og utrolig fascinerende i rollen som Harry Osborn (senere Green Goblin) og stjeler hver eneste scene han spiller i. Harry og Electro (Jamie Foxx) utfyller hverandre som antagonister. Det er spennende å se en ny versjon av opprinnelsen til disse to profilerte karakterene.

Electro kunne derimot ha blitt utforsket litt mer for å gjøre ham enda dypere og mer interessant. Filmens eneste svake punkt er at den har litt for mange plottråder som ikke blir skikkelig utforsket. Blant disse en spennende utvikling i forholdet mellom Peter og faren. Men det er fullt mulig mye av dette vil bli tatt opp igjen i den tredje filmen. Mellom superhelt-filmer og oppfølgere kan denne filmen definitivt måle seg med de aller beste.

BENTE TODNEM

«Drop» Thee Oh Sees (Castle Face Records)

Kvalitet fra kvanitetsband

Med «Drop» gjør California-bandet Thee Oh Sees sin ørtende plate. Det er ikke vits å telle antall utgivelser, for det er stor sjanse for at frontmann John FILM Superhelt

sekvens hvor William leker litt «Catch Me If You Can» og svindler seg til litt diverse, finner han ut at denne metoden ikke vil gjøre dem rike raskt nok. Han overtaler isteden Camilla til å gå tilbake til sitt tidligere liv som prostituert. Man sitter litt med følelsen av at filmen ikke egentlig vet hva den vil være, eller hvor den skal hen. Til og med kameramannen er forvirret og veksler mellom perfekt og profesjonell glide-cam og ristende håndholdt amatørstil. I tillegg duk-

Dwyer ikke vet det selv. For bare to måneder siden kom produksjonsmonsteret Dwyer ut med elektronisk solo-plate under enda et nytt navn. Men «Drop» bærer ikke preg av masseproduksjon, den står bunnsolid på egne bein. Sangene på «Drop» er ikke spesielt melodiøse, og sangene er oppstykkete, men de er likevel særdeles sterke. På «The King’s Nose» høres det tidvis ut som om Dwyer har tatt seg en kort rast for å sjekke mobilen før den raske, forvrengte gita-

ROBERT NEDREJORD

«The Amazing Spider-Man 2» Regi: Marc Webb

Gnistrende prestasjoner Det er den femte filmen om Spider-Man i løpet av tolv år, men det er ikke alltid sånn at originalene er best. «The Amazing Spider-Man 2» viser at en oppfølger av en oppfølger-triologi faktisk kan bli overraskende bra. Peter Parker (Andrew Garfield) prøver å finne en måte å balansere et normalt hverdagsliv med kjæresten Gwen (Emma Stone) med det å være SpiderMan. Det føles litt som om vi får se hva som hendte etter «de levde lykkelig alle sine dager». Ja, du er superhelt… Hva nå?

BENTE TODNEM

Studvest anbefaler APP + NETTSIDE Audible.com

TIDLØS: Tenk deg alle verdens bøker, lest inn av profesjonelle, direkte på mobilen din. Et medlemskap på Audible gir deg en valgfri lydbok i måneden og muligheten til å kjøpe flere for ekstremt lave priser. Appen er ekstremt brukervennlig og lager automatisk bokmerker. På denne måten har du plutselig tid til bøker. Busstopp, Bybanen og matlaging har aldri vært så spennende som nå. BENTE TODNEM

APP + NETTSIDE Apphookup

TIDLØS: Er du lei av å betale for applikasjoner på smartelefonen eller nettbrettet ditt? Ta turen innom Reddit-forumet Apphookup, som for øvrig også har sin egen Twitter-konto. Der finner du oppført alle apper som er gratis i mindre perioder, gått permanent gratis eller har fått en kraftig pris-reduksjon. Selv har jeg skaffet meg tre spill, et redigeringsprogram og en oppskriftsbok på nesten alle drinker som noen gang er blitt laget. ROBERT NEDREJORD

APP Zombies: Run!

TIDLØS: For oss som allerede har begynt å se frem mot Bergen City Maraton i 2015 kan denne appen være en god følgesvenn mot målet. Appen fungerer som en slags lydbok som står godt sammen med GPSen og iPoden på telefonen din. Du må løpe fra zoombier som plutselig dukker opp bak deg, og autensiteten er det ikke noe å si på. Undertegnende perset med godt over tjue minutter da jeg testet den over Vidden i påsken. Anbefales på det varmeste for de litt late blant oss. KIM ARNE HAMMERSTAD


STUDVEST

35

30. april 2014

Apropos.

BAKSNAKK

En folkefiende Kjære venner. Ingen her er mine venner. Jeg misliker nemlig dere alle sammen. Eller. Jeg skal vel ikke lyge. Jeg hater folk. Jeg takler ikke konseptet mennesket, og har vanskelig for å tenke positivt om noen som helst type personer. Jeg bare orker det ikke.

På fest med: Dalai Lama Som eneste skikkelige redaksjon i Norge kan Baksnakk avsløre at de aller fleste poltikerne var tilstede da Lamaen selv arrangerte bursdagsfest i Norge. Musikken er akkurat passe zen, og stemningen er skandaløst avslappet i Dalai Lamas oppsatte buddist-partytempel. – Velkommen! Skal det være noen strikkepinner eller duftlys, sier kveldens vert, Bent Over I Høyet, og klapser Baksnakks utsendte på penis og geleider gjestene inn bakveien, som han kaller seg selv. Han er Dalai Lamas norske brevvenn og fikk organisere Lama-dagen etter å ha reservert seg mot å delta på på Mord I. Liens og Horhild Vidblei årlige vampyrtokter. De tjukke Hadde det ikke vært for at Erik Skløttes lunger var så små, ville all den illegale smogen i rommet dekket alt som er. Som kanskje hadde vært best for alle. Ved siden av den oppblåsbare buddha-statuen ligger nemlig flere andre nakne, feite mennesker. – Halai, Lama, sier Bored Cocksrud, mens han mater en hissig Reichkanzler Ernst A. Sol-Berget med en pandababy før hun sovner til Solveig Hores høylesning av homoeventyr skrevet av Henning Warblod. Ved forfriskningene står Dalai Lama selv, og prater med cuntskapsminister, Torbjørn Redd I. Sexen. – Det er alltid så gøy å få besøk av noen fra Mongoloidia, og så er det kult at du er sånn 840 år gammel, sier han lille med skjegget, tydelig fornøyd med egne mattekunnskaper.

De lesbiske På en seng laget av klimarapporter med påtegnede kjønnsorgan ligger Siv Mensen og Tine Syndkjeft og kliner. – Pour some olje on me, synger Mensen. Hele seansen live-streames til Vlamidir Putamadre mens han trenger inn i Ukranina med en massiv tanks, som egentlig bare er penisen hans. Trioen venter nå barn, men vil la Sylvi Fisthaug være den første som slipper et bilde av barnet via en av sine tidligere kunder. – Jeg vil ikke si hvilken, men kan avsløre at navnet rimer på Rema-Teitan. De kjipe Som på alle andre fester er det noen som har det jævlig kjedelig og bare sitter på mobilen sin. – Bamsemann, kom inn igjen da, sier Monica Mensland til Burde Brenne som sitter på en bunke tibetanske babyer og sender snaps med stortingsprest Bollemic Dummesen. – Jeg vil ikke. Jeg har veldig lyst på Rema-nudler til kvelds, og Bollemic sier at hvis jeg skaper Lama-drama, så får jeg aldri spise kinamat igjen. Det er nesten et brudd på menneskerettighetene, sier Brenne.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

Følg Studvest på:

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

+ facebook.com/ studvest

@studvestno

– Jeg er takknemlig for at det ikke ble noen Paradise-kid, sier Paradise Hoteldeltaker til Se og Hør etter sex på hotellet. – Kjipt for sysselsettingen i barnevernet og bettingselskapene, da. OMFORLADELS

STUDVEST Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Kulturredaktør

Annonser

Simen Langeland

Kulturjournalister

Ane Fossli

Kristoffer Antonio Skinlo

Tord Torpe

Mina Augestad Fossum

Signe Elise Livgard

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 98 66 57 66

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Øystein Birkenes

Mari Lund Eide

Tevje Dolve Hetlelid

Bente Todnem

Kari Holdcroft

Jarle Hovda Moe

Robert Nedrejord

Helle Karina Johansen

Fotojournalister

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Ansvarlig redaktør

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Raquel Maia Marques

Kim Arne Hammerstad

Jonas J. Eian

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 40 55 36 26

Mimi Bacus Haukås

Julie Bjelland Buer

Synne Sofie Hesjedal

Simen Augustin

Jamie Clydesdale

Hugrún Lind Arnardóttir

Nyhetsjournalister

Illustratører Linn Jeanette Fylkesnes

Lene Risholt Thorbjørnsen

Martine Markussen

Marta Pascual Juanola

Adrian Broch Jensen

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 93 40 17 15

Data- og nettansvarlig Trykk Mediatrykk

Mikal Sande Telefon: 99 49 25 50

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Sofie Svanes Flem nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 97 97 56 19

Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

For folk flest er faktisk den verste typen folk. Den verste typen folk er sånne som deg. Og alle i livet ditt.

Mennesker som skal bestemme ting, mene ting, være gode i ting, eller på den annen side være komplett ubrukelige i alt, er alle mennesker jeg ikke har tid til. Ikke fordi jeg faktisk ikke har tid, men fordi jeg er litt for opptatt med å male svarte vegger rundt alt jeg foretar meg. Solen skinner tilsynelatende aldri i livet mitt, og gresset er aldri grønt, hverken her eller der. Selv om det er ganske mange folk som

generelt gjør hverdagen ulevelig, tror jeg at jeg foretrekker å forbli på denne jord.

Jeg er nemlig litt redd for å dø. Ikke på bakgrunn av det å fysisk forsvinne, men fordi jeg bestemt mener det er en pianobar i helvete som er forbeholdt de som legger til «... og øl og vin og sprit» mot slutten av «Tore Tang»-refrengene. Jeg er livredd for å tilbringe evigheten med siddiser og striler. Der er jeg også ganske overbevist om at det florerer med russ, i-forhold-til-nazister, de som snakker alt for høyt i telefonen og folk som forsvarer Peter Kovács’ ruinering av Håkon Opdals knær og karriere. De finnes i hvert fall på jord, så da regner jeg med at de gjør som alltid ellers, og sniker i køen på vei ned til flammehavet. Folk må rett og slett skjerpe seg. Nei,

www.studvest.no

redaksjonen@studvest.no

Det sagt, jeg har jo et godt forhold til min mor, kjæresten min er grei, og en og annen kollega går det vel an å smile til (og jeg elsker Henrik Larsson). Men folk flest er stort sett ikke min smak.

Snorre Standish Norheim Live Vedeler Nilsen Dorthea R. Alisøy

Nadja Asghar

Jonas Tjeldflaat

Raquel Maia Marques

Anne Sofie Bergvall

Jamie Clydesdale

Elise Kruse Magnus Ekeli Mullis

jeg er ikke sur. Eller. Ok. Så er jeg kanskje det. La det være sagt:

Jeg liker egentlig folk. Glem alt det overnevnte hatet. Jeg liker dere alle sammen. Jeg er fortsatt bare ganske sur fordi Brann tapte mot Rosenborg. Så hold kjeft. I hvert fall et par dager til.


ONSDAG: Studentersamfunnets generalforsamling vår 2014 Kvarteret, 1630.

Kjemiske våpen, en introduksjon Muntlig, 1800.

Premiere: Elsk meg Cinemateket USF, 1830.

UFLAKKS: Yoguttene 1880, 1900.

Brettspillonsdag

Trampeklapp 2014 Cinemateket USF, 2100.

Premiere: Elsk meg

30. april - 7. mai

Kvarteret, 1930.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, 2030.

Fagdag for norsklærere

MÅNDAG:

Ny Musikk Bergen: Mia Habib/ Timo Kreuser Mikromandag

Kvarteret, 1800.

Kvarteret, 1700.

Litteraturhuset, 1200.

Monstereo + supp: Green Sky Accident Hulen, 2100.

Østre, 2100.

Lysverket presenterer Fjernsupport Bergen Unge Venstre – Mandagsmøte: Personvern m/Jon Wessel-Aas

Lysverket, 2200.

Halvtimen Kvarteret, 2230.

Valg SP-UiB: Valgdebatt mellom listene og styrekandidatene Grieghallen, 1900.

Kvarteret , 1800.

Stjernegulv Maz Jobrani

Kvarteret, 2300.

Kvarteret, 1900.

Klubbmisjonen

Utvekslingsstudier: Fabelaktig! Litteraturhuset, 1900. Café Opera, 2330.

Urofestivalen 2014 Verftet USF, 1900.

Brettspillmandag Kvarteret, 1900.

Rock og pop-quiz Apollon, 2000.

TYSDAG:

Naturlig onsdag: Hvordan beskytte kulturnaturen? Litteraturhuset, 1900.

Åpent Venstre-møte Litteraturhuset, 1945.

Filmklubben: Some Like It Hot Kvarteret, 1900.

Dramatiske samtaler: Romanen inn på scenen! Litteraturhuset, 1900.

DocLounge Bergen presenterer: Att skiljas Østre, 1930.

Micetro Kvarteret, 2000.

Quiz Inside, 2030.

Stumfilm med levende musikk: Den Siste Mann Cinemateket USF, 2100.

Bergen Jazzforum: Pat Metheny Unity Group Røkeriet USF, 2100.

CunninLynguists (US) m/Thomax + supp: Delario Hulen, 2100.

SCENE:

Mitt liv som Elsa DNS, Store Scene, til 30.04.

Naja Lee Jensen/Karen Tømte (No) - Call me a fool, but I don’t wanna die Studio USF, 02. og 03.05.

Dar Kjem Dampen

DNS, Store Scene, 02. og 03.05.

Vakkert

DNS, Lille Scene, til 03.05.

Barco

DNS, Store Scene, 07. til 10.05.

Ronja Røvardotter

Store Scene, DNS, til 13.05.

Marit Voldsæter – Rett fra skrumpleveren Ole Bull Scene, til 31.05.

UTSTILLING:

KHiB-MA Degree Show in Fine Art 2014 Bergen Kunsthall, til 04.05. Galleri Fisk, 02. til 04.05.

Mone Noberta Nedberg Nordic gender and media forum

KODE 1, til 01.06.

KODE samtid – Jeg!

Edvard Munch KODE 3, til 14.05.

Chagall, 1900.

Lanseringsfest for Tidsskriftet Røyst

Litteraturhuset, 1900.

Tjommi eller rævhål? - Om journalister og PR-folk

Kvarteret, 1900.

Brettspillondag

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

BIT20: Lytterom – New Voices

Cinemateket USF, 1900.

Jakten

Kvarteret, 1800.

Litteraturhuset, 0830.

Valg SP-UiB: Valgvake

ONSDAG:

Cinemateket USF, 2100.

Jakten

Kvarteret, 2030.

Quiz

Litteraturhuset, 2030.

Littquiz

Kvarteret, 1900.

Boklansering: Brasil – Kjempen våkner

Kvarteret, 1900.

Vårkonsert og quiz med Culpa

Kvarteret, 1900.

Kula Kulas slippfest

Litteraturhuset, 1800.

Ut med språket!

Cinemateket USF, 1830.

Tyven i Bagdad

Litteraturhuset, 1800.

Hva skjer på Laksevåg?

Quiz ved Jan Arild Breistein

Omvisning: Mennesket og tingene Café Opera, 2100.

Kvarteret, 2300.

Stjernegulv

Kvarteret, 2230.

Halvtimen

Garage, 2200.

Malice in Wonderland + The Scheen

Grieghallen, 2200.

Parodi Grand Prix

Lille Ole Bull Klubbscene, 2100.

OLE BALLIN’ // Diddit, Lysgaard, Anhony Chase, Iben Elster, Morten Vee & Kevin Fauske.

Kvarteret, 2100.

Bart Clavier

USF Verftet, 2100.

The Elton John Show

Østre, 2000.

Line art fest – Plasticity of a mind full of flowers + Flower party

Nobel bopel, 2000.

Kammerdrops: The ViVaCe Trio spiller Beethoven

Bergen Offentlige Bibliotek, 1400.

KODE 1, 1300.

Trøffel og taffel med AVGARDE

LAURDAG

Filmklubben: Union City Kvarteret, 1900.

Akademiet Cinemateket: Møt Hanne Myren Cinemateket USF, 2000.

Klangkollektivet Studio Sessions: Ekkolodd Bergen Kjøtt, 2000.

Quiz Inside, 2030.

Kontroll + Jenter Cinemateket USF, 2100.

Humorlaboratoriet Chagall, 2100.

Ungdomskulen med spesial gjest; DJ Balthazar og DJ Ole J. Mjøs Landmark, 2230.

Ekko presenterer: Skatebård (live) + Bård & Asle (DJ-set) + VJ BN Østre, 2300.

TORSDAG: Tapastorsdag Kvarteret, 1800.

Silja Sol Lille Ole Bull, 1900.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Møhlenquiz!

Operasta med DJ Lion Café Opera, 2330.

Nobel bopel, 2000.

Torsdagskos

SØNDAG:

Cinemateket USF, 1900.

Stumfilm med levende musikk: Den Siste Mann

Lysverket, 1900.

AVGARDE hever taffelet

Bergen Jazzforum, 1400.

Bajazz: Miss Tati

Cinemateket USF, 1300.

Premiere: Elsk meg

KODE 3, 1300.

Møt kuratoren: Romantikk og nasjonalromantikk

Bergen Arkitekthøgskole, 1200.

Loppemarked på BAS

Filmklubben: Dogtooth Kvarteret, 0000.

Victoria café og pub, 2030.

Side Brok speler Høge Brelle! 10-årsjubileum Kvarteret, 2100.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, 2100.

Bergen Jazzforum: Kortreist - Martin Vinje Trio & Dale Sardinen USF, 2100.

Snøskred Hulen, 2100.

Jam session med TB og tjommiene Café Opera, 2230.

FREDAG:

Quiz ved Jan Arild Breistein Café Opera, 1900.

Veldedighetsaften - Humak 2014 Kvarteret, 1900.

onsdag 11. juni

torsdag 12. juni

fredag 13. juni

lørdag 14. juni

søndag 15. juni

Bergenhus Festning – Koengen Lørdag 28. Juni 2014

EnEstE konsErt I NORGE I 2014!

Bergenhus Festning - Koengen

Fredag 1. august

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

Bergenhus Festning torsdag 14. august

Plenen

Tom Jones LIVE

Bergen Live Partner

mELd dEG På NyHETSBREV fOR INfORmASjON Om fLERE KONSERTER OG SISTE NyTT!


Studvest 2014 14