Studvest 2013 32 by Studvest

STUDVEST

ONSDAG 27.11. Nr. 32, 2013 Årgang 69 www.studvest.no

m m aga sine t

Kommentar

Kultur

STUDENTER GIR TILBAKE

TROND-VIGGO TORGERSEN

– Drøm uten innhold

Arrangerer jul for fremmede

Startet som blokkfløytist

SIDE 3

SIDE 28 OG 29

SIDE 22

ANDERS SÆTRA

Utstudert

Fanger ikke opp regelbrudd

Den SiBirske

katten

Foto: JULIE BJELLAND BUER

NYHET

VIL HA OMBUD Universitetet i Bergen går inn for å ansette et studentombud neste år. Viserektor Oddrun Samdal sier det skjer etter ønske fra studentene. SIDE 6 OG 7

• SiB registrerer bare en håndfull tilfeller av ulovlig fremleie hvert år, fordi de er avhengige av at beboere melder fra. • Samtidig har samskipnaden i Oslo tatt 300 studenter for det samme bare i år, på grunn av regelmessige kontroller.

SIDE 4 og 5

Foto: ANDERS HELGERUD

Foto: JULIE BJELLAND BUER

KULTUR

BERGEN ER «BOSSEN» Spillutviklermiljøet i Bergen stråler om dagen, og nå er blant annet en fulltidsstudent klar med sin første spillutgivelse. SIDE 30

27. november 2013

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Yvonne Røysted

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Kristoffer Antonio Skinlo

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Anders Sætra Fotoredaktør: Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Foto: STOREBRAND

Sitert.

– Det sier seg selv at det er vanskelig å klare seg på bare lån og stipend

SiB må rydde opp i hyblene Når Studentsamskipnaden i Oslo tar langt flere juksemakere enn SiB, tyder det på at sistnevnte ikke har god nok kontroll på hvem som bor i hyblene. Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) sjekker bare unntaks-

Foto: BERIT ROALD

Forbrukerøkonom Kristina Picard mener studentene har grunn til å bekymre seg for økonomien. (Universitas)

– At UiB gjør det bra er fint og viktig, men altså ikke noe bevis for at nasjonen gjør det bra

vis om dem som bor i studentboligene rundt om i Bergen faktisk er de som er oppført. SiB har omtrent 4300 boliger, og det koster naturligvis mye penger å holde styr på alle disse. Alternativet er likevel verre. At siste kontroll ble foretatt i 2011 kan tyde på at samskipnaden har for lite styring på om det faktisk er studenter som bor i hyblene, og om studentene som bor der gjør det lovlig eller har sneket i køen.

SiBs egne tall viser at de har

Foto: UIB

NHO-sjef Kristin Skogen Lund mener vi må revurdere utdanningssystemet. (Bergens Tidende)

en håndfull saker hvert år. Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) har hittil i år avdekket omtrent 300 tilfeller av ulovlig fremleie, der studenter leier ut hyblene sine uten å melde fra til samskipnaden. SiO går ikke inn og sjekker om de som da bor der er studenter eller ikke, men uansett er det i strid med reglementet.

SiO avdekker såpass mange

tilfeller fordi de har et studentkorps som mer eller mindre kontinuerlig jobber med å sjekke at alt er som det skal. Det gjør at de kommer mye nærmere å avdekke de faktiske forholdene. SiO har 8000 boliger, SiB har godt over 4000. Selv om størrelsene neppe er direkte sammenhengende, er det nærliggende å tenke at det finnes langt flere tilfeller enn det SiB avdekker. Så lenge SiB hovedsakelig er prisgitt at studentene som oppdager slike ting melder fra, vil de kun finne en brøkdel.

Uten å forskuttere et antall på

hvor mange som fremleier ulovlig, tyder tallene fra Oslo på at det fort kan dreie seg om langt flere tilfeller. Da bør SiB gjøre som SiO, og sørge for at de som jukser blir tatt. Det vil koste penger, men det er en kostnad det er nødvendig å ta for å sørge

for at hyblene er forbeholdt studenter. Studentboliger er et knapphetsgode, og det er allerede for få boliger.

I tillegg til den åpenbare urettferdigheten ved at ikke-studenter opptar plass i studentboliger, medfører det også en negativ miljøfaktor for studentene som bor der. Der en gang full av studenter kan være et sosialt og inkluderende bomiljø, blir det fort annerledes hvis noen av hyblene okkuperes av mennesker som ikke skal bo der. Selv om studentene da bør melde fra til SiB, er det gjerne lettere sagt enn gjort. Hvis noen av dem som bor der ulovlig mistenker at en av naboene kan ha meldt fra til samskipnaden, kan det oppstå ubehagelige situasjoner. Samtidig kan det være en idé å gi studentene bedre informasjon om hvordan man melder fra, og hvorfor det er så viktig.

Derfor har ikke SiB så mye annet valg enn å finne en ordning som gjør at de kommer problemet til livs. En mulig løsning vil være å følge etter Oslo, og adoptere ordningen med et studentkorps. Uansett om det koster penger, er det vel verdt hver krone.

Nestleder.

Med denne avisen avslutter vi i Studvest 2013. Ønsker du å være med på å lage Norges nest største studentavis, oppfordrer vi deg til å søke jobb hos oss i januar. Vi takker for året som har gått, og ønsker leserne våre en god jul og et godt nytt år. På gjensyn i 2014!

– Snakk ikkje ned mastergrada!

Foto: Stortinget/Terje Heiestad

Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved UiB, mener snakket om overutdanning er feilslått. (Bergens Tidende)

– Det er et konkurransefortrinn at det er gratis å studere i Norge

Foto: UIO

Foto: SIMEN AUGUSTIN

Ap-politiker Marianne Aasen sier nei til skolepenger for internasjonale studenter. (Forskerforum)

– Alle tiltak som gjør at forskning blir håndtert mer seriøst i Norge, er gode tiltak

Pedagogikkprofessor Monica MelbyLervåg ved UiO skal bidra til Aftenpostens nye Viten-sider. (Aftenposten)

Uken som gikk. Fredag 22. november overrakte Kreftforeningen 23,5 millioner til kreftforskning ved Universitetet i Bergen. Rektor Dag Rune Olsen og Nina Langeland, dekan ved Det medisinskodontologiske fakultet, tok imot pengene.

STUDVEST

27. november 2013

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Den våte drømmen om kunnskapssamfunnet er egentlig et mål om å generere mest mulig penger.

Tom satsing på kunnskap ANDERS SÆTRA Nyhetsredaktør

«Kunnskapssamfunnet» er imidlertid et begrep som brukes over så godt som hele fjøla, som et symbol på hvorfor det er viktig å satse på utdanning. Men selv om fyndordet brukes av de fleste, er det Høyre som er nærmest å ha tatt patent på uttrykket. Partiet profilerer seg på kunnskap, fremfor alt i skolen, men har også en drøm om hvordan universitetene og høgskolene mer enn i dag kan sørge for at Norge utkonkurrerer de fleste også på andre områder enn olje. Statsminister Erna Solberg kom med følgende definisjon av begrepet i en kommentar på E24.no rett før stortingsvalget: «Kunnskapssamfunnet handler om å ta i bruk hvert enkelt menneskes talent for å gjøre Norge mest mulig konkurransedyktig – i skolen og i arbeidslivet.» Hvis man setter Solbergs definisjon sammen med Sundvolden-erklæringen, blir bildet hakket mer tydelig. Lærere og forskning er satsingsområder, mens utdanning er taperen. Der millionene

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

De ulike fløyene og partiene i norsk politikk kappes om å ta hegemoni over uttrykk, modeller og saker som samsvarer med deres visjoner og ideologiske fundament. «Den norske modellen» er uløselig knyttet til Arbeiderpartiet, kontantstøtten og røykeloven oser av KrF, og frihetsbegrepet bunner i høyrepartienes tiltro til at mennesker selv bør få velge hvordan de lever sine liv.

FYNDORD. «Kunnskapssamfunnet» klinger godt, men politikken Høyre fører passer dårlig med det begrepet egentlig bør innebære.

kastes inn i forskning og lærerutdanning, blir det som går på selve utdanningene avspist med et par korte, uforpliktende setninger. Det viser tydelig hvor prioriteringene lig-

tater, mens det som ligger bak skal fortsette i samme tralten som før. Humaniora og samfunnsvitenskapene får sysle med sitt, så lenge realistene og medisinerne sørger for at

Det hjelper ikke å pøse pengene inn på toppen, hvis man på veien ditt er blitt avspist med smuler ger, men det avdekker også en logisk brist. Det hjelper ikke å pøse pengene inn på toppen, hvis man på veien ditt er blitt avspist med smuler. «Verdenstoppen» er referansepunktet for forskningen, mens det hoppes bukk over den store hopen som produserer god forskning uten å løse verdensproblemer. Det som raskt gir målbare resul-

Norge går fremover og blir mer konkurransedyktig. Erna Solbergs egen løsning på hvordan kunnskapssamfunnet skal oppnås, hentet fra den ovennevnte kommentaren, lyder slik: «Høyres løsning er mer kompetanse i alle deler av offentlig sektor, større krav om kompetanse i det offentlig sektor bestiller, og stimulans av innovasjon i næringslivet.

Da vil staten, kommunene og næringslivet trekke Norge i samme retning: Fremover». Tonen er å ta i bruk folks talenter så effektivt som mulig, slik at det maksimerer brutto nasjonalprodukt ut ifra de ressursene vi har. Det er fornuftig, all den tid stadig flere peker på at velferdsstaten slik den er i dag ikke er bærekraftig over tid, og todelingen av norsk økonomi gjør oss sårbare for svingninger i oljepriser. Likevel smaker det rart når det kobles opp mot begrepet «kunnskapssamfunnet». Det bør være et samfunn der studenter har tid til å studere, og der forskere kan drive prosjekter over lang tid uten frykt for å ikke produsere nok målbart

materiale til å få midler ved neste korsvei. Mer generelt bør det være et samfunn der kunnskapen er verdifull i seg selv, og ikke bare hvis den kan måles i kroner, øre og fremskritt. Oppsummert høres regjeringens planer om et kunnskapssamfunn mer ut som samfunn der forskning og utdanning skal bli mer børs og mindre katedral. Det henger godt sammen med Høyres prioriteringer, men samsvarer dårlig med ordet som brukes som knagg. Hvis noen mener kunnskapssamfunnet er noe annet har de glemt å kommunisere det, og enda mindre fulgt det opp gjennom politikken.

Bondevik-priser

Paraply på kontoret

Fra starten av 1998 skulle Kvarteret skru opp ølprisene med hele to kroner per enhet. Det medførte at studenthuset ville få Norges dyreste studentøl. Selv om prisøkningen ville sørge for 200 000 til 300 000 kroner mer i inntekter for Kvarteret, men økonomisjefen på huset at Bondevikregjeringens varslede økning i alkoholavgifter måtte ta skylda.

Studentenes Psykiske Helsetjeneste (SPH) slet på starten av 1990-tallet med elendige lokaler. Blant annet var taket lekk, og problemene førte til at ansatte ikke hadde noe å gjøre, og at studenter ikke fikk hjelp. Lederen for SPH hadde allerede sagt opp stillingen sin som følge av kontorklemma, og flere hadde angivelig planer om følge etter.

26. november 1997

5. desember 1991

27. november 2013

STUDVEST

NYHET Leier ulovlig under SiBs – UIB KAN BLI SITTENDE MED SVARTEPER

• I høst undertegnet Universitetet i Bergen (UiB) en ny Akademiaavtale med Statoil, som innebærer at UiB får 55 millioner forskningskroner over fem år. Rolf Mjelde, professor ved Institutt for geovitenskap, går ut mot motstanderne av avtalen. – Dersom det er for stor motstand mot Akademiaavtalen kan Statoil gå til andre, og UiB blir sittende igjen med svarteper, sier Mjelde til internavisen På Høyden.

SiB er avhengige av at beboere sier fra for å fange opp ulovligheter, mens samskipnaden i Oslo tar hundrevis årlig på grunn av jevnlige kontroller. Tekst: ANDERS SÆTRA Foto: JULIE BJELLAND BUER

Studvest har fått bekreftet fra flere beboere på Fantoft at studenter fremleier hyblene sine ulovlig til både studenter og andre. Fremleie er bare lov hvis det leies ut til andre studenter, i tillegg til at det må være klarert med samskipnaden på forhånd. – Jeg vet blant annet at det har bodd noen arbeidere fra Polen her, sier Anders Nielsen. Mange i hyblene Han er medisinstudent ved Universitetet i Bergen, og har bodd i en hybel på Fantoft siden i fjor sommer. Der ser han jevnlig folk han mistenker ikke er studenter, og som derfor ikke har lov til å bo i hyblene til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). I tillegg ser det ut til at en del har andre boende hos seg i hybler som bare er for én person. – Det virker som om det bor for mange i enkelte av leilighetene, sier Nielsen. SiBs egne tall viser at de får omtrent fire til fem henvendelser fra studenter i året om ulovlig fremleie. Utover det gjøres det ingen faste kontroller. – Vet at det forekommer Av og til leier samskipnaden inn Securitas for å sjekke tilstanden i noen av de omtrent 4300 studentboligene. Forrige gang det ble gjort var på Fantoft i 2011, og da var det 44 studenter som ikke hadde levert inn gyldig bevis. Noen leverte disse i ettertid. I tillegg ble det registrert ti til tolv «andre forhold», som for eksempel flere madrasser på rommene. – Vi er jo ikke helt blåøyde. Vi vet at sånt forekommer, og det bekrefter rapporten fra Securitas, sier Per Kristian Knutsen, administrerende direktør i SiB. De lave tallene kan være en indikasjon på at studentene i liten grad melder fra når de ser forhold som ikke er i tråd med regelverket.

SER MYE RART. Anders Nielsen ser ukentlig nye lapper på Fantoft der folk spør etter leiligheter, og han mistenker at ikke alle som søker et sted å bo er studenter. – Det har vært

– Det kommer ikke mange tips. Det er nok slik at folk kvier

troller skjer relativt sjelden, sier Knutsen.

Vi er jo ikke helt blåøyde. Vi vet at sånt forekommer Per Kristian Knutsen, administrerende direktør i SiB

seg litt for å gi slike tips, men det er svært negativt for dem som bor der at andre studenter ikke følger reglementet. I tillegg er det dumt at vi må bruke masse penger på å følge opp dette. Det er ikke billig å engasjere Securitas, og da blir det slik at kon-

Forberedt på mørketall Han sier at problemet kan forekomme mange steder, men at det nok er flest tilfeller på Fantoft på grunn av studentbyens størrelse. – Vi har hatt mistanke om at det også har vært ulovlig frem-

leie til utenlandske arbeidere. Dette er også noe vi vil slå hardt ned på hvis vi oppdager dette. – Frykter du store mørketall? – Vi må være forberedt på at det er en del slike eksempler hvis vi undersøker en gang til. Vi vurderer hele tiden om vi skal gjennomføre flere kontroller, sier Knutsen. SiO tar hundrevis Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) har gått over fra å bruke vektere til å ansette et studentkorps som jevnlig gjen-

nomfører kontroller i hyblene. Det har ført til at samskipnaden oppdager langt flere ulovlige tilfeller enn før. – Fra 1. januar og frem til nå har vi hatt kontroll i omtrent 7500 hybler, og avdekket cirka 300 tilfeller av ulovlig fremleie, som da har gjort at leieforholdet er opphørt, sier Trond Bakke, boligdirektør i SiO. SiO merket for et par år siden at mye foregikk bak deres rygg, og valgte å opprette et korps som nå teller omtrent 15 studenter.

STUDVEST

27. november 2013

FOSTERBARN TAR IKKE UTDANNING

HVER FJERDE STUDENT ER ENSOM

JURISTER MEST OPPTATT AV KARRIERE OG STATUS

eller universitet. – Det handler om lite fokusering på skole hjemme hos de biologiske foreldrene. Som følge av det har barna fått store kunnskapshull og greier ikke henge med på skolen, sier Dag Skilbreid, forsker ved Uni Helse Bergen til NRK Hordaland.

seg ensomme. – For mange er starten av studietiden en intens sosial periode. Det kan bli en sårbar fase for dem som i mindre grad tar kontakt med andre, men er avhengige av at andre tar kontakt med dem, sier Lars Wichstrøm, psykologiprofessor ved NTNU til Universitas.

mest opptatt av karriere og status, og mindre opptatt av faglige utfordringer og familieliv. Undersøkelsen er gjort på masterutdannede jurister, psykologer, sivilingeniører, realister, samfunnsvitere og humanister tre år etter endt utdanning, skriver Juristforbundet på nett.

En Sentio-undersøkelse gjort for Universitas og Norsk studentor• En undersøkelse gjennomført av Nordisk institutt for studier av • Omtrent 40 prosent av Norges befolkning tar høyere utdanning. • ganisasjon viser at 26 prosent av studentene ofte eller svært ofte føler innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser at ferske jurister er Blant fosterbarn tar derimot bare ni prosent utdanning på høyskole

radar

FORNØYDE. Victoria Johannessen (t.v.) og Elise Tusberg er fornøyde med undervisningen de har fått som interiørstudenter på NKF, men tror høyskoletittelen kan bidra til at skolen får høyere status og blir tatt mer på alvor.

NKF vil bli høyskole Norges Kreative Fagskole ønsker å etterkomme markedets ønsker, og vil inkludere flere bachelorgrader i sitt tilbud. Navneendring er første steg mot høyskoletittelen. Tekst: KARI-ANNE BØRVE Foto: JULIE BJELLAND BUER

her så lenge jeg har bodd her, sier han.

– Vi oppdaget at omfanget av dette var klart større enn vi var klar over, og derfor valgte vi å gå over til en slik ordning. Vi har 8000 boliger, og 300 tilfeller er 300 for mange, sier Bakke. – Meningsløst Boligdirektøren mener det blir helt feil at ulovlige leietakere skal ta plassen til studenter som står i kø for studentboliger. – Vi forvalter et knapphetsgode som er forbeholdt studenter, og da mener vi det er helt meningsløst at det skal være

andre enn studenter som bor i boligene. Per Kristian Knutsen i SiB hadde ikke hørt om ordningen de har innført i Oslo, men sier det kan være en vei å gå også i Bergen. – Det høres ut som en veldig god ordning. Det er nok bedre enn å engasjere Securitas, også fordi en del reagerte negativt på det forrige gang det ble gjort. Hvis dette betyr at vi kan gjøre kontroller mer jevnlig, er det noe jeg skal ta med meg videre, sier han.

Norges Kreative Fagskole (NKF) tilbyr praktisk rettede utdanninger, hovedsaklig på fagskolenivå. Johan Vesteraas, fungerende avdelingsdirektør ved NKF Bergen, ser at stadig flere ønsker å studere tre år og at bachelorprogrammene er populære. – Vi har allerede to bachelorprogrammer, men vi ønsker å satse mer mot dette samtidig som vi fortsetter med fagskoleutdanningene. Slik vi har det i dag er vi en fagskole som også tilbyr høyskolefag. Vi ønsker nå å utvikle oss mot å bli en høyskole som også tilbyr fagskolefag. Vil inn i SiB Første steget blir en navneendring til Norges Kreative Høyskole (NKH), som skjer 1. desember. Vesteraas forteller at de nå holder på med siste innspurt på fagprogrammene i Bergen, og at han dermed ikke kan si noe om hvordan den nye hverdagen vil fortone seg. Han håper imidlertid deres status

som høyskole kan bidra til at de får komme under Studentsamskipnaden i Bergens (SiB) paraply. – Vi ønsker selvfølgelig at fagskolestudentene også skal få nyte av godene, men vil i første omgang jobbe for å få med høyskolestudentene. Dette er noe som må diskuteres med studentorganisasjonene og ikke minst SiB før vi kommer fram til en løsning.

ikke blir et problem å inkludere NKF i samskipnaden. – Som høyskole hører de til under Universitets- og høyskoleloven, og står fritt til å søke om SiB-medlemsskap. Styret har i utgangspunktet sagt at vi ikke skal inkludere fagskolene, men om NKF likevel skal tas med må sees nærmere på. Monsen syns det er vanskelig å si noe om antallet studenter NKF vil tilføre, men

Vi ønsker nå å utvikle oss mot å bli en høyskole som også tilbyr fagskolefag Johan Vesteraas, fungerende avdelingsdirektør ved NKF Bergen

Bedre status Studenter ved interiørlinjen på NKF i Bergen mener endringen til høyskole vil være positivt. – For oss andreklassinger vil ikke dette ha særlig innvirkning utenom at vi får det på papiret, men det er likevel bra. Det er mer status med høyskole enn fagskole, mener Victoria Johannessen. Venninnen Elise Tusberg er enig, men syns det er dumt endringen ikke kom tidligere. – Det hadde vært greit om vi fikk mer nytte av det, men slik er det alltid. Når det er sagt er jeg veldig fornøyd med studiet, selv om jeg gjerne skulle fått spisset kompetansen min litt mer. Ikke problematisk Marita Monsen, kommunikasjonsleder hos SiB, mener det

sammenligner skolen med Markedshøyskolen. De tilførte omtrent 90 studenter da de ble med i samskipnaden i høst. Hun tror utfordringen blir å ha et tilfredsstillende tilbud til SiBs medlemmer, blant annet innenfor trening der presset er størst. – Akkurat nå ser vi mest på utvikling av treningstilbudet. Når Høgskolen i Bergen flytter til Kronstad ser vi for oss redusert aktivitet i sentrum. Det jobbes med å få et treningssenter på Kronstad, men når dette åpner er ikke fastsatt. Vi vil følge nøye med på alle våre tilbud, og regulere i forhold til det.

27. november 2013

STUDVEST

NYHET

UiB vil ha studentom Universitet i Bergen går inn for å opprette studentombud etter nyttår. – Vil heve kvaliteten og bedre læringsmiljøet, sier viserektor. Tekst: MARIE MISUND BRINGSLID Foto: JULIE BJELLAND BUER

– Erfaringer fra Oslo tyder på at det er et behov for det, og at dette er noe studentene ønsker, sier viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen (UiB), Oddrun Samdal. Hun forteller at UiB nå vil vurdere ordningen med studentombud på nyåret, og at saken skal opp i Læringsmiljøutvalget. Tidligere har Samdal uttalt til Studvest at universitetet ønsket å vente med studentombud til man kunne dra erfaringer fra Oslo. Marianne Høva Rustberggard ble i februar Norges første studentombud, tilknyttet Universitetet i Oslo (UiO). – Jeg tenker at dette er noe som vil være med på å heve kvaliteten og bedre læringsmiljøet ved universitetet, sier Samdal. Følger etter Oslo Hun forteller at UiB ønsker å følge opp vedtaket fra Læringsmiljøutvalget i begynnelsen av 2012, hvor det ble bestemt at UiB skulle utrede om det var behov for et ombud. – Første steg i prosessen vil være å ha et møte med studentombudet ved UiO for å høre om hennes erfaringer med arbeidet. Samdal mener Oslo har tatt et viktig initiativ ved å opprette Norges første studentombud, og forteller at UiB vil vurdere en liknende funksjon. Samtidig understreker viserektoren at ombudet ikke skal overta hele ansvaret for studentvelferd, men at dette arbeidet har en sterk forankring og prioritet i organisasjonen. Studentpolitikerne positive – Vi har fått tydelige signaler fra studentene om at dette er noe de ønsker, sier Samdal. Studentrepresentant i universitetsstyret, Heidi Fuglesang, er positiv til et studentombud ved UiB. Hun er enig med Samdal i at erfaringene fra Oslo viser at det er et behov også i Bergen.

PRIORITERT. Viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen, Oddrun Samdal, er positiv til studentombud ved universitetet. – Det er noe vi vil prioritere på nyåret, sier hun.

– Når det gjelder saker som for eksempel seksuell trakassering, ser vi at en slik stilling er veldig viktig, sier hun. Fuglesang mener det er spesielt viktig at et ombud er uavhengig fra universitetet og kan ha en støtterolle for studentene. – Det er en rolle vi som representanter i styret aldri kunne tatt på oss, sier hun.

rikig å vente med ordningen for å kunne dra erfaringer fra arbeidet i Oslo. – Universitetet i Bergen er et stort universitet med mange studenter, og jeg tror det absolutt er et poeng å ha en uavhengig person som kan bistå studentene med juridisk hjelp, sier hun. Rektor ved NLA Høgskolen, Bjarne Kvam, forteller at studentombud ikke har vært oppe

Når det gjelder saker som for eksempel seksuell trakassering, ser vi at en slik stilling er veldig viktig Heidi Fuglesang, studentrepresentant i universitetsstyret ved UiB

Viktig å være uavhengig Medlem av Læringsmiljøutvalget (LMU) og fakultet- og læringsmiljøansvarlig i Studentparlamentet ved UiB, Hilde K. Moe, er også positiv til studentombud ved UiB. Hun mener samtidig det har vært

til diskusjon ved høgskolen, og ønsker ikke å uttale seg videre om saken. HiB avventer Ole-Gunnar Søgnen, rektor ved Høgskolen i Bergen (HiB), sier saken ikke har vært diskutert.

– Vi avventer de større institusjonenes erfaringer med dette før vi vil vurdere noe liknende for høgskolen, sier Søgnen, som mener det ikke er noe umiddelbart behov for et eget studentombud ved HiB. – Vi avviser ikke tanken, men avventer foreløpig. Det samme gjør de ved Norges Handelshøyskole. – Det har ikke vært noe snakk om det per dags dato, men det er en aktuell tanke som vi kan vurdere nærmere i fremtiden, sier prorektor Sunniva Whittaker.

STUDENTOMBUD • Et studentombud er en uavhengig bistandsperson for studenter. • Marianne Høva Rustberggard er Norges første studentombud, og tiltrådte i stillingen ved Universitetet i Oslo i februar 2013. • Da hun tidligere i høst la frem sin første halvårsrapport, hadde hun blant annet avdekket brudd på taushetsplikten, systematiske avslag på klager, forskjellsbehandling og uforsvarlig lang saksbehandlingstid. • Hittil i år har studentombudet fått 94 henvendelser fra studenter. Kilde: Universitas og Marianne Høva Rustberggard

STUDVEST

27. november 2013

NYHET

mbud URETTFERDIG. Masterstudenten Martin Wessel (t.h.) sitter i programrådet for arbeids- og organisasjonspsykologi. Han mener UiB tar seg råd til ting på profesjon som man også burde gjort på masterstudiet.

Krever likebehandling Psykologiforbundet vil fjerne det de mener er påfallende forskjeller i støtten til psykologiutdanningene. – Dette oppleves urettferdig, sier student. Tekst: LARS E. MÅSEIDE Foto: ANDERS HELGERUD

Ønsker ombud for alle NSO mener et studentombud bør på plass ved alle læresteder, for å sikre at studentenes rettigheter blir ivaretatt. – Vi ønsker at alle studentene i Norge skal ha et studentombud, sier velferds- og likestillingsansvarlig i Norsk studentorganisasjon (NSO), Jonas Ohlgren Østvik. I helgen vedtok NSO at de vil jobbe for at alle institusjoner for høyere utdanning i Norge skal ha et studentombud, noe som vil kreve omtrent 15 ombud til sammen. – Et studentombud skal fungere som en uavhengig bistandsperson for studenter, sier Østvik. Han mener dette er et tilbud som bør være tilgjengelig

for alle studenter, og at det må komme på plass så raskt som mulig. – Det er et viktig poeng at et ombud har jurisk kompetanse og er uavhengig av utdanningsinstitusjonen, sier han. NSO ønsker at utdanningsinstitusjoner med over 10 000 studenter skal ha sitt eget studentombud, mens mindre institusjoner i nærheten av hverandre skal dele på et ombud seg imellom. De vil også legge opp til at stillingene finansieres av de enkelte utdanningsinstitusjonene. – Vi befinner oss fremdeles på et planleggingsstadie, men vil fortsette å jobbe både lokalt og nasjonalt for at dette skal komme på plass så raskt som mulig, sier Østvik.

– Jeg syns dagens tildeling er veldig gammeldags. Mastergraden har et utrolig viktig samfunnsoppdrag knyttet til forebyggende og helsefremmende arbeid, og dagens tildeling legger begrensninger for utdanningen, sier Karen Eimot, psykologistudent ved Universitetet i Oslo og styremedlem i Psykologiforbundet. Hun er en dem som står bak forslaget om å jevne ut forskjellene på profesjons- og masterstudiet i psykologi. I et brev til Kunnskapsdepartementet foreslår de å endre tildelingen som gir lærestedene dobbelt så mye tilskudd per student på profesjon som på masterløpet. Ressursskjevhet Martin Wessel tar mastergrad i arbeids- og organisasjonspsykologi ved Universitetet i Bergen (UiB), og sitter også i programutvalget på studiet. Han er enig i at det er en misnøye med den skjeve tilskuddsordningen. – Det er færre ressurser knyttet til fagene i form av for eksempel færre forelesninger og mindre veiledning, og dette kan oppleves urettferdig, sier Wessel. Han mener det er en ressursskjevhet mellom psykologi-

utdanningene, og at masterløpet er taperen. – Vi har valgt det studiet vi har valgt, så vi var klar over at det var et masterstudium, men vi skulle gjerne sett at fakultetet tok seg råd til ting som de tar seg råd til for profesjon. Tidligere hadde man for eksempel praksis også på masterløpet, men det er nå tatt bort. Dette kan være et

på samme måte som medisin og odontologi. Kunnskapsdepartementets tilskudd blir derfor helt avgjørende for å opprettholde kvaliteten. Masterløpet er derimot et masterstudium, og har dermed samme tilskudd som andre mastergrader ved UiB, sier dekanen. Karen Eimot i Psykologiforbundet mener ressurs-

Profesjon har en rekke kostbare kliniske praksisperioder på samme måte som medisin og odontologi Jarle Eid, dekan ved Det psykologiske fakultet ved UiB

ressursspørsmål, selv om også andre elementer har spilt inn, mener Wessel. – Veldig forskjellige løp Studentene møter likevel motstand fra eget fakultet, og dekan ved Det psykologiske fakultet, Jarle Eid, tviler på at det vil gjennomføres en endring i dagens tilskuddsnøkkel med det første. – Det er to veldig forskjellige løp, men med basis i psykologi. Profesjonsstudiet har krav til seg for å utdanne kliniske psykologer, mens masterstudiet er et helt annet studieløp. Vi må først og fremst se på mulighetene vi allerede har på studiet, og det er mange muligheter innenfor dagens tilskuddsordning, sier Eid. Han mener den skjeve ressurstildelingen har sin naturlige forklaring. – Støtten er avgjørende – Profesjon har en rekke kostbare kliniske praksisperioder

spørsmålet er problematisk, men er tydelig på at støtten til masterløpet ikke er tilstrekkelig. – Det er helt naturlig å sammenligne oss med profesjon, og der er det påfallende forskjeller i støtten. Studiene har blant annet betydelig overlapp de første årene. Men vi vil ikke stjele fra profesjon, så det mest ideelle ville være å øke masterstøtten. Tilbakemeldingene på forslaget har stort sett vært positive, så vi håper på en endring i fremtiden. Kunnskapsdepartementet ville ikke kommentere saken.

STØTTE FRA KUNNSKAPSDEPARTEMENTET: • Bachelor-/masterstudiets statstøtte er i underkant av 50 000 kroner per student årlig. • Statsstøtten til profesjonsstudiet er i underkant av 100 000 kroner per student årlig. Kilde: Psykologiforbundet

27. november 2013

STUDVEST

NYHET

Vil stoppe uærlige utleiere Forbrukerombudet vil beskytte studenter mot urimelige krav fra utleiere. Samtidig mener Jussformidlingen at studenter er for dårlig forberedt før innflytting. Tekst: SAMI SKOGSTAD Foto: JULIE BJELLAND BUER

– Vi ser en del eksempler på at studenter fremdeles går i standardfeller. De sjekker ofte ikke godt nok om det er noen skader på husrommet, som mugg, før de flytter inn. Slik kan uredelige utleiere senere kreve at leietagerne betaler for disse skadene, og for eksempel trekke penger ut av garantien, sier lederen for Jussformidlingen i Bergen, Joon-Petter Qvenild Rudberg. Ifølge Rudberg velger de fleste leietagere å betale depositum, mens enkelte inngår garantiavtaler med utleier. Med dagens garantiregler kan utleiere fremsette urimelige krav mot studenter. Løsningen for leietagerne blir eventuelt å gå rettens vei. Støtter endring Nå vil Kommunal- og regionaldepartementet flytte søksmålsbyrden over på utleierne ved garantiavtaler, slik tilfellet er for avslutning av depositumskontoer. Forbrukerombudet støtter forslaget. – Å flytte søksmålsbyrden over på utleierne vil bedre situasjonen for sårbare forbrukere. Slik garantibestemmelsene er i dag, kan uærlige utleiere spekulere i at studenter ikke velger å gå rettens vei når de

GIR UTLEIERÅD. – De fleste leietagere velger å benytte seg av ordningen med depositum, og det viktigste er derfor at man opererer med en skikkelig depositumskonto, sier Joon-Petter Qvenild Rudberg, daglig leder for Jussformidlingen i Bergen.

støtter Utleiemegleren i Bergen forslaget. – Inntrykket er at det har vært litt for lett for utleiere å stille ubegrunnede krav, sier leder Eirik Hove. Han mener likevel terskelen for juridisk bistand ikke er høy. – Det koster 860 kroner å klage et tilfelle inn for Husleietvistutvalget, og det høres kanskje litt mer stressende ut enn det egentlig er. Terskelen er ikke så høy, men det er forståelig at mange studenter, som 19-åringer som flytter for første gang, ikke har kunnskap om dette, sier Hove.

Slik garantibestemmelsene er i dag, kan uærlige utleiere spekulere i at studenter ikke velger å gå rettens vei når de stiller urimelige krav Tonje Hovde Skjelbostad, fagdirektør i Forbrukerombudet

stiller urimelige krav, sier fagdirektør i Forbrukerombudet, Tonje Hovde Skjelbostad. Hun peker på hvordan studenter ikke vet hvordan de skal møte eventuelle krav. – Studenter er en sårbar forbrukergruppe. Fristen for å motsette seg kravene fra utleier kan ofte vært kort når studenter ikke vet hva de skal gjøre, eller hvor de skal gå, sier Skjelbostad. – Terskelen ikke så høy I likhet med Forbrukerombudet

Krever skjerping Lederen for Jussformidlingen mener at studentene kan gjøre en langt grundigere forhåndsjobb før de flytter inn i en leilighet. Slik kan studentene slippe en juridisk prosess. – Altfor for få leietagere, trolig også studenter, setter seg godt nok inn i husleiekontrakten før de flytter inn. Derfor er de heller ikke bevisste nok på sine egne rettigheter og plikter. Studenter bør også få sjekket eventuelle skader på husrom, og

benytte seg av takstmann som kan kartlegge, sier Rudberg. Hove i Utleiemegleren mener situasjonen på utleiemarkedet i senere tid må få sin del av skylden for uforberedte studenter. – Studenter har gjerne vært desperate etter å skaffe seg et sted å bo, og har ofte ikke rukket å sette seg dypt inn i vilkårene. De har gjerne følt at de ikke står i en sterk forhandlingsposisjon, sier han.

FORSLAG OM ENDRING AV HUSLEIELOVEN

• Kommunal- og regionaldepartementet vil flytte søksmålsbyrden over på leietager ved garantiavtaler. Reglene vil da være de samme som ved avslutning av depositumskonto, etter husleielovens § 3-5. • Departementet ønsker også å utvide minstetiden for tidsbestemte husleiekontrakter fra tre til fem år. • Forbrukerombudet vil flytte søksmålsbyrden, men vil utrede konsekvensene av minstetiden nærmere. Kilde: forbrukerombudet.no

– Trenger fleksibilitet Departementet ønsker bostabilitet, og vil øke minstetiden for tidsbestemte husleiekontrakter. Forbrukerombudet mener studenter trenger fleksible kontrakter. Kommunal- og regionaldepartementet vil utvide minstetiden for tidsbestemte husleiekontrakter fra tre til fem år. – Intensjonen er å øke botryggheten på leiemarkedet, særlig for familier hvor barna bor store deler av oppveksten i leid bolig, sier statssekretær Per-Willy Amundsen (Frp). Forbrukerombudet ber departementet utrede konsekvensene for studenter nærmere, og tror få vil binde seg så lenge. – Stabilitet i boligmarkedet er viktig, men for studenter som skal ta en bachelorgrad kan det være vanskelig å binde seg for fem år. Enkelte utleiere vil kunne flytte perioden for når studenter kan si opp den tidsbestemte kontrakten til to eller tre år. Dette skaper i hvert fall mindre fleksibilitet, sier fagdirektør Tonje Hovde Skjelbostad.

Utleiemegleren i Bergen gjør erfaringer som støtter inntrykket. – Vi ser at det minst like ofte er leietagere som utleiere som vegrer seg for å binde seg lenge. Unge leietagere ønsker som regel ikke å binde seg noe særlig lenger enn ni måneder, sier Hove. Statssekretæren noterer innvendingene, men mener fleksibiliteten for studenter ivaretas. – Vi vil understreke at husleieloven ikke er til hinder for at studenter inngår en ettårskontrakt med rett til forlengelse for ytterligere to år. På dette viset kan studenten sikre seg avtaler som passer for dem, sier Amundsen.

STUDVEST

27. november 2013

NYHET

PENGELENS. Helene Nes fikk ikke innvilget studiestøtte før helt mot slutten av semesteret, etter å ha blitt kastet rundt hos Lånekassen. Oppsparte penger og lån hos foreldrene ble redningen.

Stipendet uteble hele semesteret Helene Nes gikk to måneder uten svar fra Lånekassen. Da svaret kom måtte hun søke på nytt. Tekst: JONAS TJELDFLAAT Foto: ANDERS HELGERUD

Helene Nes studerer folkehelse ved Universitet i Bergen (UiB). Dette semesteret skulle hun ta ernæringsfag som ikke finnes ved UiB, og tok derfor fagene på nettuniversitetet NKI. Det ble starten på en lang runddans med Statens lånekasse for utdanning. Første gang Nes søkte om støtte fra Lånekassen uteble svaret i to måneder. – Jeg søkte omtrent midt i august, og da svaret kom etter to måneder fikk jeg beskjed om at jeg kun fikk 50 prosent støtte, sier Nes. Måtte søke på ny Ifølge Nes hadde Lånekassen fått feil eksamensdato, og de trodde derfor at Nes tok fagene over to semestre i stedet for ett.

– Da ringte jeg Lånekassen. Det tok over en halvtime å få svar. Saksbehandleren sa at det ikke var noe å gjøre, og at jeg måtte søke på nytt. Nes fikk NKI til å sende inn riktig eksamensdato. Denne gangen tok det rundt en måned før svaret kom. – I svaret sto det at jeg kun fikk 75 prosent støtte, selv om det sto at jeg tar 30 studiepoeng. Så jeg ble nødt til å klage igjen, sier Nes. Først nå fikk studenten innvilget støtten hun har krav på. – Jeg fikk en saksbehandler som jeg følte tok saken på alvor, og fikk innvilget 100 prosent støtte. Jeg satser på at pengene kommer snart, men nå er jeg snart ferdig med semesteret, sier hun. Lånte av foreldrene Nes har vært nødt til å ta opp lån hos foreldrene for å dekke levekostnadene, og i tillegg har hun måttet jobbe ekstra. – Hadde ikke foreldrene mine stilt opp, vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. Det er jo ikke

alle som har mulighet til å låne 50 000 kroner heller, sier Nes. Nes er ikke den eneste som har slitt med å nå Lånekassen på telefon. Ifølge Lånekassens egen årsrapport ble 51 prosent av alle anrop besvart i 2012. Ifølge Anne Berit Herstad, kommunikasjonsrådgiver hos Lånekassen, får de fleste likevel svar etter hvert. – Av alle som har ringt oss så langt i år, har 97 prosent fått svar, det vil si så godt som alle. Av alle telefonene som er

er søkt sent eller mangler dokumentasjon, havner saken i en manuell behandlingskø. Da kan det ta noen uker, sier Herstad. – Godt fornøyde – Er det et problem at det tar lang tid i den manuelle køen? – Vi er skodd for å ta unna søknader. Vi har saksbehandlere som jobber fulltid med dette og vikarer klare ved studiestart. Det jobbes mye overtid for å få behandlet søknadene, sier Herstad.

Hadde ikke foreldrene mine stilt opp, vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. Det er jo ikke alle som har mulighet til å låne 50 000 kroner heller Helene Nes, student ved UiB

kommet inn, inkludert de som ringer flere ganger, er 53 prosent besvart, sier hun. Hun vil ikke uttale seg om saken til Nes. – På generell basis kan jeg si at de som har søkt tidlig og på riktig måte får søknaden behandlet maskinelt, og får pengene til studiestart. I tilfeller der det

– Ville det gått raskere med flere saksbehandlere? – Det er godt mulig, men vi prioriterer innefor tildelingene vi får fra Kunnskapsdepartementet. Men vi er godt fornøyde med å få unna de fleste søknadene. Dem som opplever at det tar tid skal vite at vi jobber på spreng.

Konkuranseutsetting på is Sivert Haugen Bjørnstad, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, mener IKT-satsing er veien å gå for å få kortere svartid hos Lånekassen. – Det er ikke så mange institusjoner man ringer i 2013 lenger, sier han. Fremskrittspartiet har tidligere kritisert Lånekassen for dårlig service, og i 2009 ville Trond Birkedal avvikle hele foretaket. I partiprogrammet går Frp inn for å la private banker gi ut studiestøtte. Ifølge Bjørnstad er imidlertid dette lagt på is. – Det kom ikke med i regjeringserklæringen, så det blir ikke aktuelt de neste fire årene, sier han.

27. november 2013

STUDVEST

NYHET

Dette skjedde i nyhetsåret Har du brukt for mye tid på pensum i år, og slitt med å holde deg oppdatert? Her er et utvalg av sakene Studvest skrev om i 2013. Tekst: ANDERS SÆTRA

Stadig flere juksemakere Februar: Fra 2011 til 2012 opplevde både Universitetet i Bergen (UiB) og Norges Handelshøyskole (NHH) kraftig vekst i antall studenter som ble tatt for juks. Ved UiB steg det fra 17 til 30 til-

feller, mens det ved NHH gikk fra fire til ni. Ved universitetet sto Det juridiske fakultet for 21 av sakene. Ved Høgskolen i Bergen gikk det imidlertid motsatt vei, fra fem til ett tilfelle.

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

Arkivfoto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Rektorbytter ved UiB og NHH

tid studentene og de ansatte kraftig uenige om hvem som var den beste kandidaten. Til slutt gikk de ansattes favoritt Frøystein Gjesdal av med seieren over studentfavoritten Victor D. Norman.

Mai: Store problemer i de nye lokalene til Høgskolen i Bergen (HiB) på Kronstad, som skal stå klare til studiestart i 2014, kan koste høgskolen dyrt. En risikorapport utført av Ernst & Young viste at mangler

og utfordringer i bygget kan komme til å koste HiB over 30 millioner kroner. – Rapporten viser at vi har et utfordrende år foran oss, sa fungerende høgskoledirektør Margareth Haagensen til Studvest.

Arkivfoto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

April: I vår ble det valgt nye rektorer ved både Universitetet i Bergen (UiB) og Norges Handelshøyskole (NHH). Ved UiB vant Dag Rune Olsen valget uten kontroverser. Ved handelshøyskolen var imidler-

STUDVEST

27. november 2013

NYHET

2013 Engasjementet daler September: Universitetet i Bergens egen studentundersøkelse viser at færre deltar i studentorganisasjoner nå enn for tolv år siden. Der 22 prosent av studentene i 2001 svarte at de ikke hadde vært med i en studentor-

Endelig innflytting på Grønneviksøren for en av underentreprenørene gjorde at innflyttingen ble ekstra etterlengtet hos studentene og samskipnaden. Åpningen ble behørig markert med taler, konfetti og besøk fra kjente politikere.

Legestudenter utsatt for lidelser September: Mange medisinstudenter ved Universitetet i Bergen sliter med lav selvtillit, depresjoner og i noen tilfeller selvmordstanker. Det viste en undersøkelse gjort av Det medisinsk-odontologiske

fakultet. Stress og stort press fra studiene ble nevnt blant årsakene til problemene. Så mye som 38 prosent opplyste også at de hadde vurdert å slutte på studiet.

Studentene fristes av «fienden» November: En undersøkelse gjennomført av Studvest viste at en tredjedel av journalistikkstudentene ved Universitetet i Bergen er fristet av en jobb i kommunikasjonsbransjen etter studiene. Journalist Erling Bor-

gen kalte det for «komplett idioti» å ville jobbe i kommunikasjonsbransjen, mens Thomas Spence, leder i Norsk journalistlag, mente en stadig tøffere hverdag i mediene er med på å gjøre yrket mindre attraktivt.

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

Berg-og-dal-bane for studiestøtten

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

August: Nesten to år etter at studentboligene egentlig skulle stå klare, var det i august endelig mulig å flytte inn i Studentsamskipnaden i Bergens nye boligkompleks med 727 hybler og leiligheter på Grønneviksøren. Prosjektfeil, riving og konkurs

ganisasjon i gjeldende semester, viste årets undersøkelse at det har steget til 43 prosent. Undersøkelsen viste også at én av tre ikke føler seg sosialt tilknyttet til studiet.

November: I sitt siste budsjett la den rødgrønne regjeringen inn elleve måneders studiestøtte som en siste hilsen til studentene. Den ble imidlertid fjernet av Solberg-regjeringen i november, som også skal utrede muligheten for å kreve skolepenger av studenter fra

utenfor EØS-området. Det fikk Anna Gjertsen, leder for Velferdstinget i Bergen, til å steile. – Her har regjeringen hatt en stor mulighet til å bli studenthelter, men de har bare gjort det tydelig at de ikke tar studentene i Norge på alvor, uttalte Gjertsen.

design

Knowit.no |

foto

Yaniv Cohen

EMILIE NICOLAS MARGARET BERGER

BLAK STEIN URHEIM & ØYVIND HEGG LUNDE

CARTE BLANCHE

HELHUS

DOBBELFORESTILLINGEN PITE | SHARIFI

GRIEGHALLEN 26. JANUAR KL 19.00

07.12

Priser kr 390 - 150,- BTkort kr 355/250,-

DET AKADEMISKE KVARTER

Billetter: 55 21 61 50 | billettservice.no www.carteblanche.no Teatersjef Bruno Heynderickx

ONSDAG

Brettspillonsdag: 19:00 - Klubb, Pub - Stjernesalen Shotgun Stories 19:00 - Kino - Tivoli

November

LØRDAG

November

LØRDAG

Desember

CC:50-, ALDERSGRENSE 20 ÅR (18 MED STTUDENTBEVIS)

TORSDAG

November

IMMATURUS: POESIAFTEN! 19:00 - Poesiaften - Speilsalen Bart Clavier 20:00 - Konsert - Kvarteret Stjernegulv med DJ Patl 23:00 - Klubb, Pub - Stjernesalen

Helhus: Emilie Nicolas,Margaret Berger, BLAK, Stein Urheim og Øyving Hegg Lunde 21:00 - Konsert - Kvarteret

ONSDAG

Desember

Tapastorsdag 18:00 - Middag - Stjernesalen Egil Olsen + Supp: Line Stokland Røthing og Elén Amalie 21:00 - Konsert - Teglverket

Akumulátor 1 19:00 - Kino - Tivoli Nedfall 19:00 - Kino - Bergen Kunsthall Operacafé: Christmas carol café 20:00 - Konsert - Storelogen

FREDAG

November

TORSDAG

11.30-01.00 (mat 11.30-21.00) 11.30-03.30 (mat 11.30-21.00) 14.00-03.30 (mat 14.00-17.00) åpent ved arrangement Meir informasjon finn du på: Kvarteret.no/program

IMMATURUS: ÅPEN SCENE! 20:00 - Åpen Scene - Storelogen The Holydrug Couple 21:00 - Konsert - Teglverket

Desember

Åpningstider: MAN-ONS: TORS-FRE: LØR: SØN:

Lyden av Norden: Black Twig + supp: Ramasjang 22:30 - Konsert - Teglverket Stjernegulv med DJ Geir Svensson 23:00 - Klubb - Stjernesalen

Fast på kvarteret Man: Tirs: Ons: Tors: Fre: Lør: Søn:

Mikromandag Quiz og Upop Filmvisning & Kulturmøte Tapastorsdag, Debatt & konsert Stjernegulv (DJ) & Konsert Helhus + stjernegulv Filmvisning

Har du lyst til å jobbe i Studvest? Studvest søker nye journalister og fotografer. Som skrivende journalist må du ha god språkføring, samt interesse for journalistikk og nyheter. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Erfaring er en fordel for søkere til alle redaksjoner, men ingen forutsetning.

Spørsmål rettes på e-post til studvest@uib.no, eller du kan kontakte redaktørene: Kim Arne Hammerstad, ansvarlig redaktør, 93 40 17 15 Sofie Svanes Flem, nyhetsredaktør, 97 97 56 19 Kristoffer Antonio Skinlo, kulturredaktør, 98 66 57 66 Øyvind S. Stokke-Zahl, fotoredaktør, 40 55 36 26 Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no. Dersom du søker på jobb i flere redaksjoner, må du sette disse opp i prioritert rekkefølge.

Søknadsfrist: torsdag 30. januar.

Husk at SiB refunderer dine legeutgifter! Har du brukt mer enn 350 kr i 2013 får du tilbake penger. Finn ut hvordan på:

http://www.sib.no/pengertilbake

EKSAMENSINFORMASJON - Møt opp i tide! - Hovedvakten i lokalet gir anvisninger du plikter å rette deg etter - Er du/blir du syk på eksamen må du fremvise legeerklæring fra eksamensdatoen for å få annulert forsøket ditt. Da må du også trekke deg fra eksamenen. - Trekker du deg fra eksamenen uten legeerklæring regnes det som et eksamensforsøk, disse har du tre av i hvert emne - Sensuren er vanligvis klar i løpet av omtrent tre uker etter eksamensdato, med mindre noe annet er oppgitt - Dersom du ønsker begrunnelse på eksamenskarakteren din må du be om dette i løpet av en uke etter at karakteren er publisert - Klagefristen er tre uker fra eksamensresultatet ligger klart, eller tre uker fra du mottar begrunnelsen på eksamenskarakteren.

Lykke til på eksamen!

Studentparlamentet er tillitsvalgte for alle studentene ved UiB. Vi jobber for deg!

Følg oss på b.com/spuib

STUDVEST

27. november 2013

DEBATT Batman til unnsetning STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

ESSAYKONKURRANSE GØRAN THENGS JUSSTUDENT VED UNIVERSITETET I BERGEN 1. PLASS I ESSAYKONKURRANSEN

Med fjorårets avsluttende del av Batman-trilogien serverte regissør Christopher Nolan noen saftige samtidsparalleller. Ved filmens start har myndighetene i Gotham City klart å holde kriminaliteten nede i åtte år ved hjelp av strenge, autoritære virkemidler. Inn kommer den fryktinngytende skikkelsen Bane. Han forleder Gothams innbyggere til å delta i en blodig revolusjon: Eliten skal kastes, og byen skal gis tilbake til massene. Det nyrevolusjonære folket vet imidlertid ikke at Bane ikke kjemper noen ideologisk kamp for det klasseløse samfunnet – han er en terrorist som vil sprenge byen ved hjelp av en atombombe forkledd som kilden til framtidas fornybarsamfunn. Hvem tar utfordringen når det uvitende folket har feilet og kastet byen i kaos med sin opprørskhet? Den kappekledde sinnelagsetikeren Batman, så klart, som ikke svarer til noen autoritet. Bak flaggermusmaska skjuler den styrtrike filantropen og sosiale entreprenøren Bruce Wayne seg – en moralsk uklanderlig representant for 1-prosentklassen folket vil kaste. Det er lett å lese Nolans Batman-filmer i en konservativ, anti-folkelig kontekst, slik blant andre filosofen Slavoj Zizek har gjort: Folkeopprør fungerer ikke – det gjør derimot sterke ledere som ikke er redde for å være «tough on crime». Occupybevegelsen var dømt til å feile, og ødela en del på veien mot fiaskoen. Hilsen Hollywood. Filmen kunne vært like aktuell i 1968. Også på jordkloden – vår Gotham City – har innbyggerne rotet det til for seg. Den 27. september slapp FNs klimapanel (IPCC) en knusende rapport: Det er «ekstremt sannsynlig» – 95 prosent – at klimaendringene de siste 60 årene er menneskeskapte. Samtidig har de totale klimagassutslippene aldri vært høyere enn nå. Vi står altså overfor vår tids eksistensielle trussel. Kan vi lære noe av Batman?

Hvordan skal man løse klimaproblemene hvis demokratiet ikke gjør jobben? Man har den altomfattende trusselen (global oppvarming), man har terroristene som lar trusselen bli en realitet (de aktivistiske klimafornekterne), det naive flertallet av folket som forledes av klimafornekterne til ikke å se faresignalene før det er for seint (oljepartiene Ap, Høyre og Frp dominerer på Stortinget)... men er det plass til studenter i fortellingen? Det er særlig tre årsaker til at klimaproblemene burde engasjere oss studenter til opprør. Det finnes for det første grun-

som helhet – lokalt og nasjonalt så vel som internasjonalt. I dag er vi i stedet frontkjempere i den navlebeskuende narsissismebevegelsen «Generasjon meg». Det er i den ne konteksten BI-professoren Jørgen Randers har lyst opp himmelen med sitt eget Batman-signal. Klimaforkjemperen som i over 40 år har forsøkt å få verden til å våkne, har blitt miljøpessimist. Utdanningssystemet har ikke virket ettersom vi ikke har endret kurs, sier Randers, som mener at det ikke lenger finnes

Studentene stod på for saker som angikk samfunnet som helhet – lokalt og nasjonalt så vel som internasjonalt dig vitenskapelig belegg for at vi styrer mot stupet for hver dag som går. For det andre er «the establishment» – oljepartiene og Statoil – lette å identifisere. Sistnevnte forsøker attpåtil stadig å skaffe seg kulturell kredibilitet ved å ha en oljefinger med i store deler av norsk kulturliv. For det tredje burde temperaturøkningenes vidtrekkende konsekvenser for store deler av verdens befolkning opprøre og engasjere. Men så langt er det ganske stille her i nord. I den grad det finnes engasjement i studentpolitikken, er det vendt innover mot studentboligbygging og elleve måneders studiestøtte. Konformisme og flinkhet har nemlig tatt over for gamle dagers idealisme og opprørskhet, kunne man blant annet lese ut av Morgenbladets artikkelserie om ungdom og idealisme fra i sommer. Resultatene har vi også sett i klartekst: Konservative Høyre vant ikke bare regjeringsmakt, de vant også skolevalget for første gang noensinne. Sammenlignet med 60- og 70-åras ideologiske kamper, virker mulighetene for noe opprør blant dagens studenter forsvinnende små. Studentene stod på for saker som angikk samfunnet

noen demokratisk løsning på klimaproblemet. Vekstkapitalismen skaper ifølge BI-professoren en kortsiktighet blant mennesker som gjør at vi ikke klarer å se de langsiktige konsekvensene av vår levemåte. Randers har foreslått global ettbarnspolitikk og dannelsen av et overnasjonalt klimaorgan. Han peker mot kapitalistdiktaturet Kina som bedre egnet til å iverksette effektive klimatiltak enn våre vestlige demokratier – et budskap som i hvert fall burde skape temperaturøkning på Institutt for s a m men l ig nende p ol it i k k. Autoritære virkemidler fjernet jo kriminaliteten i Gotham City, så det er kanskje den veien man må gå for å redde miljøet? Hadde det vært en stor gruppe opplyste mennesker med potensial til å redde Gotham, hadde det ikke vært behov for verken Batman eller myndighetenes harde hånd. Studentene – framtidas ledere – bærer det potensialet. Var det ikke troen på at samfunnet kunne endres – på godt og vondt – som drev sekstiåtterne? I forbindelse med den nylig avholdte Karrieredagen, ble det reist kraftig kritikk mot at arrangørene lot oljeselskapet Total stå på stand. Total utvin-

ner olje i Vest-Sahara med tillatelse fra okkupanten Marokko. Ifølge Studvest var arrangørenes respons «ingen kommentar». Så mye for engasjementet fra framtidas ledere, med andre ord. Batman-regissør Nolans antiopprørske budskap resonnerer nok bedre i Norge enn Stephane Hessels «Bli sint!» – manifestet til Europas ungdomsopprør de siste årene. Europas kriserammede har tross alt fått kjenne på kroppen hvordan omkalfatrende samfunnsendringer føles. Kanskje det mest opprørske man klarer å finne i Norge, hvor pragmatismens oljekonsensus råder («verdens reneste fossile energi»), er studentenes omfavnelse av Miljøpartiet De Grønne. Hvordan skal man for eksempel ellers karakterisere at et kapitalismekritisk antivekstparti som vil avvikle oljenæringen, fikk hver tyvende stemme ved NHH? Partiets nyvalgte stortingskandidat Rasmus Hansson forkaster ideen om at moral ikke

kan være grunnlaget for politikk, for sier man ikke da at politikken er hevet over etikken? Med det i bakhodet kan man huske på at årsaken til at Gotham City skulle ødelegges, var dekadensen, den ikke-bærekraftige livsførselen og det moralske forfallet i befolkningen. Det l øste seg selvsag t i Gotham City. Batman sendte atombomben av gårde med et batma n f ly på autopilot. Teknologien reddet dagen. Og får vi Norges fremste teknologioptimist, Nicolai Astrup (H), som miljøvernminister, slumrer nok også vi videre på teknologioptimismens behagelige hvilepute. Men det kommer verken superhelter eller Randers-reformer til vår unnsetning. Vi må klare oss selv. Og som partikkelfysiker Siri Fløgstad Svensson (UiB) påpekte i BT i vår: Teknologien kommer ikke til å fikse klimakrisen når alle de ferske teknologene tar seg jobb i Statoil.

Kronikkonkurranse

Studvest har i høst i samarbeid med Selskapet til vitenskapenes fremme (SVF) arrangert en kronikkonkurranse med tittelen «Trenger vi et studentopprør?» På de følgende sidene trykker vi de tre vinner bidragene, som blir premiert med henholdsvis 10 000, 5000 og 1000 kroner. Vinnerne * 1. plass: Gøran Thengs * 2. plass: Daniel Nygård * 3. plass: Mathias Juell Johnsen Juryen Fra Selskapet til vitenskapenes fremme: Andreas Steigen, preses i SVF og førsteamanuensis i biologi Per Buvik, styremedlem i SVF og professor i allmenn litteraturvitenskap Fra Studvest: Anders Sætra, nyhetsredaktør Yvonne Røysted, ansvarlig redaktør

27. november 2013

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom. Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Studentengasjementet er dødt. Leve studentengasjementet! ESSAYKONKURRANSE DANIEL NYGÅRD STUDENT VED UNIVERSITETET I BERGEN

Vi studenter er ikke opprørske. Og ikke drikker, røyker eller fri-knuller vi nok heller. Akk, ja, alt var bedre før.

2. PLASS I ESSAYKONKURRANSEN

Ordene er ikke mine, men budskapet til Jahn Otto Johansen, som benyttet sommeren til å mimre om gamle tiders studentengasjement i Dagbladet. Den tidligere journalisten og forfatteren brukte anledningen til å beskrive dagens studenter som prektige og ansvarsfulle, men med manglende engasjement for politikk og samfunnsproblemer. Sist ut for å klage var sosiolog Gunnar C. Aakvag. Vi er den første generasjonen i Etterkrigs-Norge som ikke har tatt vår demokratiske plikt til ungdomsopprør alvorlig, skrev han i Aftenposten. Og betegnet oss som meget oppegående, seriøse, hyggelige – og intellektuelt tannløse. Myten om at studentene var bedre før lever altså i beste velgående. Selskapet til vitenskapens fremme kaster seg på bølgen sammen med Studvest, og spør om vi trenger et studentopprør. Idealet er 1960- og 70-tallet, da «samfunnsengasjementet sydet ved norske universiteter, og maktkritikken sto sentralt». Det er sikkert lett å konkludere med at engasjementet er borte dersom man drømmer om gamle dagers demonstrasjonstog og utdeling av flygeblad, eller dersom man tilhører en radikal gruppering som ønsker å kaste vrak på markedsøkonomien. De fleste av oss gjør ikke det, og er egentlig glade for at det ikke er et studentopprør på trappene. At studentengasjementet på 70-tallet skal være en inspi-

rasjonskilde er vanskelig å forstå. Perioden var riktig nok preget av engasjement og politisk interesse, og ble gjennomsyret av maktkritikk og autoritetsmistro. Men dem som dyrker myten om denne perioden som den politiske interessens gullalder glemmer ofte å ta med medaljens bakside, nemlig en tvilsom dyrking av autoritære venstreregimer og liten vilje til forståelse og konstruktiv debatt mellom politiske motstandere. Når 1960- og 70-tallet romantiseres som studentenes gullalder skyldes det at mange av datidens studenter i dag har ledende posisjoner i samfunnet vårt, og setter dagsorden i akademia, kulturliv og media. En av dem er en kjenning på Nygårdshøyden, nemlig tidligere UiB-rektor Sigmund Grønmo, med en fortid som formann i Det norske Studentersamfund i 1970. Nettopp studentersamfunnenes skjebne er et godt bilde på at denne perioden med «sydende studentengasjement» ikke akkurat er et forbilde. Grønmo var lederkandidat for Rød Front, som var en del av den marxistleninistiske bevegelsen. Rød Front dominerte også i de andre store studentersamfunnene på samme tid. Under det venstreradikale styret sank oppslutningen, mediene sluttet å bry seg og i Bergen var organisasjonen nær ved å bli lagt ned. Det tok lang tid å bygge seg opp igjen som en seriøs og viktig aktør. Heldig v is reiste studentersamfunnet seg igjen, og i dag peker de nese til 70-tallets studenter ved å gjeninnføre

mange tradisjoner som ble avskaffet i den perioden. Blant annet synges igjen Gaudeamus igitur ved høytidelige anledninger, den eldste og mest berømte studentsang i verden. Sangen var neppe var spesielt populær blant 70-tallets studenter. Med tekstlinjer som «Vivat academia, vivant professores» - oversatt «Leve Akademia, leve professorene», og «Lenge leve Staten og dem som regjerer den», lukter det ikke akkurat revolusjon og studentopprør. At sangen igjen er en viktig del av studentkulturen er det et signal om at man

møtene. Bystyret i Bergen består av rekordmange unge, og etter høstens valg har flere nåværende eller nylig uteksaminerte bergensstudenter kommet inn på Stortinget. Det er det verdt å juble for! Rett nok er ikke alt idyll. Å rets st udent u ndersøkelse viser at færre er engasjert som frivillig i en studentorganisasjon. Studenter er også underrepresentert i det offentlige ordskiftet. Forelesningene flommer ikke over av kritiske spørsmål, og det frivillige pensumet får stort sett støve i fred. Men når

Vi har valgt den pragmatiske veien med søken etter kunnskap, dialog med meningsmotstandere og å utøve innflytelse gjennom samarbeid ikke ønsker seg tilbake til polariseringen og det dystre alvoret fra 60- og 70-tallet. Ropene utenfra etter radikalisme og opprør blant studenter kommer fra noen som er så konservative at de ikke forstår at engasjementet skjer på andre premisser og rundt andre saker enn tidligere. Det som virkelig har skjedd er at det har tatt andre former, og på mange områder er det større enn noen gang tidligere. Studentmediene er flere og bedre. UKEN på Handelshøyskolen engasjerer f lere hundre frivillige, og studentkulturhuset Kvarteret er kommet til og driftes av ulønnede studenter. Studentersamfunnet har flere aktive medlemmer enn noen gang og høye publikumstall på

det gjelder samfunnsengasjement og politisk interesse blir det lite hensiktsmessig å sammenligne med tidligere studentgenerasjoner. For stadig flere tar høyere utdanning, og det gjør at ikke bare dem med toppkarakterer eller bakgrunn fra øvre samfunnslag kommer inn i akademia. Det er dessverre ikke slik at samfunnsengasjement og politisk interesse er jevnt fordelt. I tillegg har den vanlige nordmann blitt mindre engasjert. I Norge har partiene mistet nesten 30 prosent av sine medlemmer siden 1980, og fra en topp i 1965 har oppslutningen rundt Stortingsvalg gått jevnt nedover. Man kan ikke forvente at engasjementet skal være stabilt blant studenter, men falle i andre grupper.

St udentene ha r for f ly ttet seg fra protestaksjoner på Nygå rdsh ø yden og inn der beslutningene tas, enten det er universitetsstyrer, bystyret eller stortingssalen. Vi har valgt den pragmatiske veien med søken etter kunnskap, dialog med meningsmotstandere og å utøve innflytelse gjennom samarbeid. Klassikeren «Sveve over vatna» av Ragnar Hovland som omhandler studietiden i Bergen på 70-tallet gir et bilde av hvordan ting har forandret seg: – Jeg veit faen ikke hva du snakker om en gang, jeg, sa Sandra. – Det gjer ingenting, sa Munk. – Eg veit det knapt sjølv. Hovudsaka er at det blir snakka. I dag er vi mer opptatte av å være med på beslutningene, liker å vite hva vi snakker om og dyrker ikke virkelighetsfjerne ideologier som Munk gjør i boken og mange andre gjorde på 70-tallet. Jeg lever godt med at vi er kjedeligere enn tidligere generasjoner studenter. Det er heller ikke så farlig om vi røyker, drikker og fri-knuller litt mindre. Jeg tror vår vei gir mer innflytelse enn høylytte protester og opposisjon mot eldre generasjoner. Til den tidvis surmagede kritikken svarer jeg med avslutningsverset på Gaudeamus igitur, studentsangen som har overlevd alle studentopprør i historien: «Ned med dem som hater, ned med alle fiender av studenter og med alle spottere.»

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker. Les flere meninger på studvest.no

STUDVEST

27. november 2013

DEBATT

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

Tvitra ytringar Snorre Skjevrak ‫@‏‬skjevrak Vi må være strenge, men rettferdige mot internasjonale studenter. Viktig å ikke sende falske signaler. Kari Kristensen @kari_kristensen Hva er ex-phil? Er det den surfeskolen på Bali?

Det var en gang en raddis, og en mening med livet ESSAYKONKURRANSE MATHIAS JUELL JOHNSEN STUDENT VED NORGES HANDELSHØYSKOLE 3. PLASS I ESSAYKONKURRANSEN

Sindre B. Larsen @SindreBlanding Begynner å bli tett i nesen, må innom Otrivinmonopolet på vei hjem fra jobb. Haakon Z Hansen @zeiner1 I disse Movembertider må det være et kjempeproblem å være homofil og bli sprutet i ansiktet, uten å få det i håret. Johanne Vaagland ‫@‏‬JohanneVaagland Kan man få frostskader av å sitte på uphil? Tiden vil vise. #UiB #eksamenstid Andreas Halse ‫@‏‬achalse Hvorfor i all verdens tvinges landets studenter til latterlige fag som exfac og exphil i 2013? Andreas HadselOpsvik @tanketom Poenget med ex.phil har vel aldri – i moderne tid – vore å lære filosofihistorie, men som ei innføring i universitetoppgåver og -skikkar. Studentombudet @Studentombudet Ved gyldig fravær på #eksamen telles ikke eksamensforsøket, og det kan gi rett til utsatt eksamen. #rettigheter #studentombud #eksamenstid June Helen Bergesen ‫@‏‬JuneBergesen Gruer meg allerede til å forsove meg til eksamen om en uke Farberg @Alfarbe Råd til de som vurderer å studere journalistikk fordi de vil bli journalist: Ikke gjør det, ta en grad i et fagområde. Og ikke jobb for NRK. Mario Urban M. @MarioUrban Ingen ting kan ødelegge en ellers god morgen som en tur innom @oslolufthavn

Sekstiåtterne. Studentmassen i et tiår fylt med meningsløs jungelkrig, våpenkappløp og en amerikansk president som sa han ville dra til månen, ikke fordi det var lett, men fordi det var vanskelig. En generasjon som vokste opp i en verden hvor hver nye dag kunne bringe alt fra menneskets største bragd til total ødeleggelse. En generasjon som er så mye omtalt, at dette essayet allerede er blitt en klisjé. Likevel skal vi sammenligne oss med dem. Før handlet det, som oppgaveteksten så fint presiserer, om å være engasjert. I opposisjon. Peke nese til øvrigheten. Det gjorde deg interessant. Hva du mente og hva du stod for. Også i Norge. Kanskje ikke i like stor grad som i Paris, hvor studentene nesten startet en revolusjon, men også i Norge. Også i Norge var det kult å være raddis. Så kom oljen, og med olje ble samfunnet smurt, og sakte men sikkert stilnet knirkingen, og ungdommen ble til pliktoppfyllende arvtakere til formuen. Folk sank ned i sofaen og inn i komfortsonen. Jeg vet ikke hva jeg snakker om, jeg ble tross alt født til desserten, men flere smarte folk har imidlertid påpekt at dette er et svært farlig sted å være. Komfortsonen altså. Dagens studenter, inkludert meg selv, klager gjerne over dårlig råd. På kontinentet er arbeidsledigheten ekstrem, og utdanning i ferd med å bli det det

en gang var. Et rikmannsprivilegium. Titusener av ungdommer har strømmet ut i gatene og kastet hjemmelagde brannbomber mot politiet, mens EUs ledere har vært mer interesserte i å kritisere russiske myndigheter for håndtering av protestene der. I et land hvor studiene er gratis, halve husleia spandert, og arbeidsmarkedet langt fra mettet, er det nødvendigvis litt roligere. «Fulltidstudenten er død», sier de, og klager over at de må ha en tyveprosentsstilling ved siden av studiene. Kanskje ikke så mye å ta til gatene for. Jeg er i alle fall fullt klar over at min egen økonomiske situasjon er et resultat av min egen latskap. Studentmassen engasjerer seg i dag også, men det kan virke som om norsk engasjement nå handler om det å ha det dritfett

det er det som engasjerer folk flest. I stedet for å ta opp kampen med tilværelsens meningsløshet, fortrenges den gjennom promille og puling. Ikke noe galt i det, for all del, «guilty as charged» og alt det der, men kanskje ikke akkurat noe staten burde være med på å finansiere. Ikke med mer enn syv laken i måneden i alle fall. Fremtidsvisjonene drukner kanskje i kjellerkultur, networking og hurramegrundt, men alt håp er likevel ikke ute. På en god dag møter man fortsatt noen av dem. Opprørerne. De som faktisk tør å mene noe de andre ikke mener, og attpåtil si det høyt. Jeg liker å se på meg selv som en opprører fordi jeg fortsatt insisterer på å gå i t-skjorter med tegneseriemotiver og hullete jeans i et ellers blåskjortedomi-

Studentmassen engasjerer seg i dag også, men det kan virke som om norsk engasjement nå handler om det å ha det dritfett med vennene sine med vennene sine. Enten gjennom å stelle i stand festligheter som inngår i kategorien «russetida ganger tre!», eller ved å være med i underutvalg som gir deg mulighet til å gå med gruppegensere og gallauniformer som også minner skremmende mye om russetid og gruppementalitet. «Vi er en sosial gjeng som liker å feste og ha det gøy» ble brått slagordet til en hel generasjon. Slikt blir det ikke så interessante demonstrasjonstog ut av. Alle vet jo hva et større studielån ville resultert i. Mer fyll og fanteri. På toppen av behovspyramiden virker det som om

nert landskap. Det blir kanskje å legge lista litt lavt, når arabisk ungdom har satt livet på spill for henholdsvis demokrati eller sharia i snart to år. Det blir definitivt å legge lista jævla lavt. «Underachieving» bør være et kjent begrep for de fleste. Et syndrom som ser ut til å prege oss som har fått alt her i livet mer eller mindre gratis. Vi gidder ikke jobbe spesielt hardt for at det skal fortsette sånn. Vi kommer til å bli kjempeskuffa hele gjengen, når vi finner ut at det ikke er sånn verden fungerer. Livet kommer til å være helt OK, men ikke de dagene du tenker på det faktum at du ikke

Følg Studvest på: Følg Studvest på: www.studvest.no

facebook.com/ studvest

klarte å utrette mer enn en greit betalt jobb og en hytte på fjellet, når utgangspunktet ditt var verdens rikeste og tryggeste land. Et begrep som er yndet i hiphop-miljøet er det å holde det ekte. Det kunne flere hatt godt av å tenke på i hverdagen. Å holde det ekte vil for meg si å gjøre den eneste logiske tingen jeg kommer på i et helt uforklarlig univers. Finn ut hva du er god på, og prøv å bli best. Og best blir du ikke av å gjøre som du blir fortalt, men av å selv finne ut hvordan. Prøv deg frem, selv om vi alle gjør det i blinde. Hvis ikke du klarer det, hvem ellers? Ikke bli en av dem som mener det samme som de andre. Ikke bli med i gjengen som på død og liv skal holde på tradisjonene fordi det alltid har blitt gjort sånn før. Ikke bli streit! Da bidrar du til å skape et statisk miljø som ødelegger ungdommens naturlige posisjon som opprører, og enda viktigere, individ. Du er sentrum av ditt eget univers. Gjør det til et interessant sted å være. Det handler altså ikke om et opprør, men et oppgjør, med deg selv. Et opprør mot den virkelige fienden. Ikke den tomme kontoen, men din egen komfortable hverdag og rammene som du har hjulpet til å sette opp rundt den. Still spørsmålet «hvorfor» når noen sier «fordi». Ditt liv har nemlig ingen mening, så du må lage den sjæl. Ikke fordi det er lett, men fordi det er helt føkkings umulig.

+ @studvestno

27. november 2013

STUDVEST

AKTUELT

Designer for slummen Månedens master

• Navn: Elisabeth Våpenstad.

• Alder: 23. • Studieretning: Mastergrad i interiørarkitektur ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KhiB). • Bruker masteroppgaven til å designe boligløsninger for Kibera-slummen i Kenya.

Kiberia

• Ligger i Nairobi, Kenya. • Afrikas største slum. • Areal: 2,5 kvadratkilometer.

• Innbyggere: omtrent én million mennesker.

• Myndighetene eier all jorden. Kilde: www.kibera.org.uk.

HAKUNA MATATA. Elisabeth Våpenstad har vært innom flere ulike ideer til boligløsninger. – Den første ideen min måtte jeg forkaste, da jeg skjønte at den ble for rigid og firkantet. Kenyanerne tar livet som det kommer, og er ikke opptatt av effektivitet på samme måte som oss. Rundere strukturer passer dem bedre.

Masterstudent Elisabeth Våpenstad vil vise at interiørarkitektur er mer enn bare putepynting. Nå designer hun nye boligløsninger for verdens fjerde største slum. Tekst: ELISE KRUSE Foto: ANDERS HELGERUD

– Interiørarkitektur handler om å fasilitere slik at folk kan leve praktiske liv. Jeg vil bruke masteroppgaven min til å tilrettelegge for at dem som bor i slumområder kan leve tryggere og mer verdige liv enn de gjør i dag. Elisabeth Våpenstad er sisteårsstudent på masterutdanningen i interiørarkitektur ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KhiB). Nå holder hun på med en masteroppgave hvor målet er å designe bedre boligløsninger i det private rom for menneskene som bor i Kibera i Kenya, Afrikas største urbane slum. Alene i Afrika – Kibera er en veldig kjent slum som får mye bistandsmidler. Likevel er det ingen som klarer å gjøre noe for å bedre bosituasjonen til menneskene som bor der. Det synes jeg var så fascinerende at det ble utgangs-

punktet for oppgaven min, forteller Våpenstad. Hun har selv besøkt slummen to ganger. Først på familieferie i Kenya, så alene på feltstudier i forbindelse med research til masteroppgaven. – Den største utfordringen jeg har hatt med arbeidet så langt var å reise helt alene til Kenya, og skaffe meg et nettverk. Som hvit jente i Afrika er du spesielt utsatt. Jeg kunne ikke gå alene noe sted. Det var en tøff opplevelse, men jeg kunne ikke vært den foruten. Våpenstad forteller at opp-

kontoret i Kong Oscarsgate er, i tillegg til Karen Blixens roman «Den afrikanske farm», fylt av skisser, tegninger og små modeller av hus og rom. Våpenstad finner inspirasjon fra den kenyanske kulturen. – Det sosiale fellesskapet står sterkt i Kibera. Derfor prøver jeg å finne løsninger som kan bevare det på best mulig måte. Det var slik ideen om kvartaler oppstod. Tanken er at husene skal stå i en sirkel med en slags bakgård i midten. Denne bakgården blir da et trygt uterom for barna å leke i, i mot-

Det er viktig for meg at dette blir løsninger basert på deres premisser og ikke mine gaven aldri kunne blitt gjennomført hvis ikke det var for kontakten hun har hatt og fortsatt har med de såkalte brukerne av prosjektet, innbyggerne i slummen.

setning til i dag hvor de hele tiden utsettes for fare. Det er utfordrende å designe boliger når man kun har om lag to kvadratmeter per person til rådighet.

Inspirasjon fra Kenya – Jeg holder kontakten med dem på Skype og andre sosiale medier. Det er viktig for meg at dette blir løsninger basert på deres premisser og ikke mine. Jeg kommer fra en helt annen livssituasjon og kultur, og kan ikke designe på deres vegne. Det er en av grunnene til at lignende prosjekter tidligere har feilet, sier hun. Pulten hennes på master-

«Flying toilets» – Tanken er at man skal kunne bygge i høyden, men det krever mye sterkere konstruksjon. Det vil bli dyrt. Jeg vil finne billigst mulige løsninger, for å gjøre prosjektet mest mulig gjennomførbart. En stor utfordring i Kibera er hygiene- og sanitærsituasjonen. Om kveldene er det nemlig for farlig å gå ut, og en ender opp med såkalte «flying toilets».

– Folk gjør fra seg i poser og kaster de så langt vekk fra huset de kan. Gatene i Kibera fylles med kloakk. Våpenstad vil skape selvbærende verdikjeder for brukerne, slik at de kan starte egne virksomheter og øke den nåværende inntekten på en dollar om dagen. En av ideene er å selge urin. – For å bedre sanitærsituasjonen tenker jeg å bruke økologiske toaletter. Det er kanner med en spesiell topp man kan sitte på. Kannen gjør det mulig å ta vare på urinen, slik at den kan selges videre til de mange bøndene som ønsker å kjøpe i mangel på gjødsel, forteller hun. Ambisiøs, men realistisk Masterstudenten er klar over at det hun driver med er ambisiøst, men hun tviler ikke på at det kan gjennomføres. – Som masterprosjekt er det definitivt gjennomførbart. Jeg tenker ikke at jeg driver med et bistandsprosjekt, men med et masterprosjekt i interiørarkitektur. Disse prosjektene realiseres dessverre sjelden. Hun innrømmer likevel at hun har en drøm om å få satt prosjektet ut i livet. – Hvis løsningene mine kunne fungert i praksis og ikke bare i teori, ville det vært fantastisk.

m m agasinet

Den SiBirske katten

Dronningen av Høyden Drapstrusler, egen Twitter-konto, et tysk rockemagasin og store mengder tunfisk. Dette er historien om SiB-katten.

KIM ARNE HAMMERSTAD Tekst

Du har sikkert sett henne – denne matronen av en katt som har det med å vandre gatelangs på Nygårdshøyden, og som ikke er fremmed for å stikke innom Studentsenteret for litt kos. De fleste har klappet henne, men de færreste vet hva som skjuler seg under den lodne pelsen og hvor hun egentlig hører hjemme. Bli med under pelsen på Nygårdshøydens mest berømte katt. Sibirsk slayer SiB-katten heter egentlig Araya. Araya er fem år gammel, og er oppkalt etter vokalisten i Slayer, Tom Araya. Slekten hennes kommer fra Sibir, men selv er hun født og oppvokst i Bergen. Siden rett etter fødselen har hun delt leilighet med Torkjell Rød – bedre kjent som Toschie, vokalisten i hardrockbandet Audrey Horne. Hvem vet, kanskje det er matfarens liv i rampelyset som har inspirert Araya til et liv som kattekjendis. Matfaren selv var ikke klar over kattens dobbeltliv. Mens hun hjemme opptrer ganske lavmælt og avbalansert, dog noe mer arrogant i det siste ifølge matfar, er hun det nærmeste man kommer en superstjerne i Studentbergen. Blant annet finnes det en egen hashtag på Instagram (#SiBkatten) som folk bruker når de treffer henne på Studentsenteret. I tillegg finnes det en egen Twitter-konto, og Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har lagt ut en tegneserie med Araya i hovedrollen på Facebook.

– Hun kunne jo godt informert meg om hva hun drev med. Hun er jo bare fem år gammel. Men hun tenkte vel at dette var hennes greie, og holdt det for seg selv, ler matfar Rød.

unntatt Araya, og fra da av begynte hun å gå mye ute. Ikke lenge etter forsvant den andre katten fra gaten. Det var litt som da gudfaren i mafiaen døde. Scenen var ryddet – den sibirske prinsessen av Allégaten skulle bli dronningen av Nygårdshøyden.

Vant gaten Livet til Araya startet ganske rolig, liggende på so- Drugs and rock n' roll faen slik at hun hadde utsikt gjennom vinduet ut mot Med sin rockete familiebakgrunn var det kanskje ikke Allégaten. I ung alder innså katten at dersom kjendis- overraskende at Arayas første turer gikk til Hulen. statusen kunne bli realisert måtte hun komme seg – Det kom telefoner om at katten vår hang i billettopp av sofaen, og luken på Hulen, og ut blant mann og hun har fortsatt å For et drøyt år siden gjorde kjendiskarrieren mus. Da måtte gå bor t der med til Araya et realt byks da hun havnet i et hun først vinne jevne mellomrom. tysk rockemagasin gaten. Senere ble rock n’ – Da hun var roll kombinert med liten var det en stor katt i gaten her som jaget vekk drugs, da hun begynte å vanke i Nygårdsparken. Den alle de andre kattene som gikk rundt i gaten, sier mat- siste delen av rocketreenigheten – sex – er det etter sigende dårlig med. Araya er nemlig kastrert. faren. Det er nemlig et fremtredende trekk ved Arayas Man kan ikke få alt her i livet. rase: de er svært territorielle. Hun kunne ikke ta sjan- For et drøyt år siden gjorde kjendiskarrieren sen på å spankulere gatelangs hvis det ikke var hennes til Araya et realt byks, da hun havnet i et tysk rockgate. Fra sin observasjonspost i stuevinduet så den emagasin. Matfar ble intervjuet om musikken sin, og lille, men ambisiøse kattungen at gatens mafiaboss, en nevnte i en bisetning at katten hans var oppkalt etter svær dundre av en katt som var eid av naboen, måtte Tom Araya. Det endte med at Araya fikk ansiktet sitt ryddes av veien dersom resten av planen kunne settes trykket i et stort opplag som nå ligger rundt omkring ut i livet. i tyske rockebokhyller. – Det tok ikke lang tid før vi så at hun fikk res- Etter hvert som også anerkjennelsen blant annet på pekt hos den største katten. Alle andre ble jaget vekk Studentsenteret ble større og større, har samboerne til

1. GJENNOMBRUDD. I 2012 ble matfar Torkjell Rød intervjuet i et tysk rockemagasin. Resultatet ble at et bilde av Araya fikk plass i artikkelen. – Jeg har ikke kommet så langt, men jeg tenkte å henge en kopi av artikkelen rett over matskålen hennes, sier Rød. 2.SLARAFFEN. Araya har en svært enkel jobb når det kommer til å sjarmere folk på Studentsenteret. Det holder lenge å strekke seg godt – da er de fleste solgt. Her har hun avlatt en visitt hos leder av Velferdstinget, Anna Gjertsen. 3. HJEMME. Matfar Torkjell Rød har et solid tak på Araya hjemme i leiligheten i Allégaten. Vokalisten i Audrey Horne har blant annet deltatt på Det store korslaget på TV2, men var ikke klar over at katten på egenhånd hadde bygget seg opp kjendisstatus i student-Bergen. 4. LEKENT. Araya får mye oppmerksomhet når hun stikker innom Studia-butikken på Studentsenteret, selv om hun egentlig ikke er så velkommen. – Det er jo ikke det at vi er dyrehatere, men dette er et offentlig sted der alle skal kunne ferdes uten å få allergiske reaksjoner, sier butikksjef Inger-Helen Kalleklev. Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL og JONAS J. EIAN

Araya merket en stigende arroganse fra femåringens side. Noen ganger blåser hun tvert i husreglene om å være hjemme til klokken 23, og det hender hun kommer hjem sliten på morgenkvisten. – Jeg tror ærlig talt hun driter i meg, sier matfar, som nær har gitt opp å sette grenser for leilighetens yngstemann. – Så lenge hun har et hjem å komme til og det er mat i skålen er hun fornøyd.

gang hun går inn tredørene på Studentsenteret, har hun ikke redusert frekvensen av visitter i Parkveien. Det er vel en del av rockeidealet, det å leve litt «on the edge». – Hun er her mye ja, sier Anne Kathrine Breivik, som jobber i resepsjonen på SiB Trening. – Det virker som at hun liker seg her. Hun tar seg godt til rette og legger seg i sofaen på pauserommet vårt. Jeg er ikke så veldig begeistret, men hun er da ganske harmløs, sier resepsjonisten.

Drapstruet Ikke alle har satt pris på Arayas spankulering på Langveis for god mat Studentsenteret. Etter å ha forvillet seg inn i SiB- Araya er ingen liten katt. Ifølge matfar går det meste kantinen under en inspeksjon fra Mattilsynet, fikk som er spiselig ned – og en mulig årsak til at hun er mye på farten Araya en pris på sitt k an v ære mat. hode. Mattilsynet Folk ringer i hytt og pine fra alle mulige plasser I en periode for likte dårlig at det der de har funnet henne. Hun er utrolig aktiv ikke så lenge gikk vanket pelsdotter når hun først legger ut på tur nemlig Araya mye der mat skal lages Torkjell Rød, Arayas matfar og vokalist i Audrey Horne opp i vekt, uten at og fortæres, og en av inspektørene tilbød seg – i real sibirsk stil – å avlive matforeldrene ga henne særlig mer mat enn vanlig. Sannsynligvis har Araya flere kontakter hun oppsøker, henne mer eller mindre umiddelbart. – Jeg fikk beskjed om å passe bedre på katten min, som gir henne godt med mat. Dog holder hun seg i men det er jo tross alt en katt. Jeg kan ikke fortelle forholdsvis god form gjennom all traskingen. den hvor den skal gå, og det ligger i en katts natur Araya setter pris på en god tur, og har ingen å gå ute. At den liker seg på Studentsenteret kan jeg problemer med å forstå trafikken. Blant annet har hun ikke gjøre så mye med, sier matfar Rød. trasket langveis over Puddefjorden, og endt opp noe Truslene ser imidlertid ikke ut til å ha gått særlig desorientert i Solheimslien. Da måtte matfar komme inn på Araya. Selv om hun i teorien risikerer livet hver og hente henne.

– Folk ringer i hytt og pine fra alle mulige plasser der de har funnet henne. Hun er utrolig aktiv når hun først legger ut på tur, sier han. Utålmodig Under Studvests hjemmevisitt hos Araya var hun tydelig utålmodig etter å komme seg ut. Hun hadde nemlig blitt holdt inne hele dagen for anledningen, og slikt er ikke spesielt populært. – Hun blir veldig urolig når hun ikke får lov til å gå ut. For alt jeg vet har hun gått glipp av masse avtaler i dag på grunn av dette. Kanskje hun hadde en viktig avtale med managementet sitt i dag, men slikt får jo ikke jeg vite, sier matfar. Når Araya endelig får slippe ut etter en slitsom fotosession, piler hun med dødsforakt i retning SV-fakultetet. Dronningembetet forplikter – og Araya er nødt til å holde seg a jour med hva som foregår i riket hennes. For ikke å snakke om å kose studentene i senk, slik at hun også i fremtiden kan stikke innom på sofaen til SiB Trening og holde merkevaren varm i sosiale medier.

STUDVEST

Quiz

Utstudert

Blokkfløytisten som lurte helsevesenet

1. Frp-politiker Sivert Bjørnstad er den yngste på Stortinget. I hvilket år er han født? 2. Hvilken fransk president erklærte Algerie uavhengig i 1962? 3. Det er 50 år siden president John F. Kennedy ble drept, men hvem vant han valget mot for 53 år siden? 4. Hva het Kennedys bror, som ble drept fem år senere? 5. Hvilken norsk avis var den første til å etablere en sportsredaksjon, i 1919? 6. Hvor mange innbyggere har Russland? 7. Hva er aliaset til hovedpersonen i «Breaking Bad», Walter White? 8. Hva er Lady Gagas egentlige navn? 9. I hvilket år startet Twitter opp?

Trond-Viggo Torgersen hadde mildt sagt mange baller i luften da han studerte i Oslo på 70-tallet. Mannen som nå foreleser i faget pasientkontakt på medisinstudiet ved Universitet i Bergen, startet studentlivet med matte og databehandling. – Matte var veldig gøy. Helt til det ble for vanskelig, da likte jeg det ikke lenger. Dessuten hadde jeg damer, fest og andre ting som jeg ville prioritere. Jeg var riktignok ikke så flink til å være oppe om natten, men jeg var likevel en av dem som falt i energigryten som barn.

Foto: BBC Foto: WARREN K. LEFFLER

Avslørt av ung hud Han mener at studietiden er en tid for å ha det gøy og prøve forskjellige ting. Gjerne tullete ting. Én historie han aldri har fortalt før, er da han og en kompis kledde seg ut som henholdsvis en eldre mann og en hjemmesykepleier, og gikk på legevakten. – Vi latet som jeg var dårlig, og fikk meg lagt inn. Det var først da de begynte å kle av meg at de forsto at det var tull. Kompisen min var faktisk kledd ut som en masete kvinnelig sykepleier, som sikkert forvirret dem, for de hadde knapt nok sett på oss, ler Torgersen. Det var også som student han startet sin musikerkarriere. Riktignok med noe

– Sparer narkotikaen Han forteller om ting han ikke prøvde på 70-tallet, og at det er noe som skal utforskes, og annet som ikke skal det. – Jeg prøvde ikke narkotika i studieårene, men det sparer jeg på. Jeg vil se an, og utforske om det går an å ha det mer gøy når en blir gammel, sier Torgersen, som sier han aldri rakk å eksprimentere med egen seksualitet heller. En gang han var ute å spiste middag med sin kone Kristin Helle-Valle, som han fikk to barn med under studietiden, ble han dog forsøkt sjekket opp av en homofil kelner. – Hun sa at han tydelig prøvde seg på meg, men jeg merket ingenting. Jeg ville sikkert blitt med halvveis på noe, bare fordi han var så hyggelig.

Foto: AMC

Navn: Trond-Viggo Torgersen. Alder: 61 år. Utdanning: Påbegynt grad i matte og databehandling, grunnfag i pedagogikk og utdannet lege med cand. med. ved Universitet i Oslo. Karriere: Radio- og tv-artist, lege og tidligere barneombud. Laget blant annet barne- og ungdomsprogrammene Flode og Kroppen, har gitt ut flere barneplater og skrevet flere teaterstykker. Er i dag foreleser ved Universitetet i Bergen.

helt annet enn det som er hans mest kjente verk. – En på studiet prøvde å lage en blokkfløytegruppe, så da ble jeg med som tenor-blokkfløytist. Det var absolutt ikke noe jeg kunne, og jeg spilte veldig dårlig. Det var absolutt ikke marked for det, og vi hadde to konserter som ikke akkurat var veldig godt besøkt.

Svar: Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Foto: SIMEN AUGUSTIN

1. 1990 (3. oktober). 2. Charles de Gaulle 3. Richard Nixon. 4. Robert. 5. Aftenposten. 6. Omtrent 139 millioner. 7. Heisenberg. 8. Stefani Joanne Angelina Germanotta. 9. 2006 (15. juli). 10. Seattle.

Turbo-Trond møter veggen – Jeg har veldig vanskelig for å sitte stille. Jeg kjeder livet av meg om jeg ikke har noe å gjøre. Det ble mye jobbing. Faren min døde brått, og jeg måtte ha noe å fylle tiden min med, sier Torgersen. Resultatet av hans rastløshet ble dog en psykisk knekk for «Turbo-Trond», som han selv kaller seg. – Jeg møtte veggen første året i turnus. Vi hadde akkurat fått vårt første barn, og ventet nummer to. Jeg jobbet på sykehus, tok et hudkurs, og ga ut plate. Da ringte det noen sirener, og jeg ble psykisk trist.

10. Fredag 22. november åpnet Starbucks kafé i Bergen. Hvor åpnet den første, i 1971?

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz UK AS L ÅT

Axxa/Abraxas - I Almost Fell

A-LISTA

1. Axxa Abraxas – I Almost Fell 2. Ole Torjus – Renvas Ugnim 3. The Pharmacy – Ripped Weeds 4. Disaster in the Universe – Yugen (Telling Me All) 5. Sgrow – We Were Young (Now We’re Something Else) 6. Flume – Drop the Game 7. Temples – Mesmerise 8. Visuals – Slowed Down 9. Andrew Bird – Pulaski at Night 10. Shevils – Is This Where We Are At?

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Født Naken (R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Føkkings femi 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til galaksen 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentar 13:00 Plutopop Pause 21:00 MMA-revyen 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Pøbb 11:00 Kinosyndromet 12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Touchdown 22:00 Vitenselskapet 22:30 Grenseløst 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Født Naken 11:00 UMIR 12:00 Lydmuren 12:30 Nyhetsuka Pause 21:00 Frisk Fredag

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Tidig 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL Pause 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Kesam (R) 11:00 Radioteateret 11:30 Råmix (R) 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

STUDVEST

EKSPONERT

JA R L E H OV DA M O E Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Fenotype: En organismes egenskaper eller karakteristiske trekk (utseende, farge, stĂ¸rrelse, intelligens, helsetilstand osv.). For enkelte egenskaper er fenotypen bestemt utelukkende av organismens gen-sammensetning (genotype), men som oftest er fenotypen resultatet av et komplisert samspill mellom genene og miljĂ¸et. Kilde: Norsk Portal for Genetiske Analyser

Eksamenstilbud fra SiB KafĂŠ

50%

pĂĽ alle middager!

*Gjelder kun studenter

emb s e d . 6 ber m e v o n 25.

Vi gir overskudder tilbake enda en gang! Takk for at dere bruker oss, det lĂ¸nner seg ;)

Vi gjentar suksessen!

Det bedrevitende beltedyret Omforladels' julekalender

Lørdag 23. november åpnet den tradisjonsrike Pepperkakebyen for 23. året på rad, og står klar for å ta imot besøkende i alle aldre. – Hvem tar på seg ansvaret for å smadre driten i år? OMFORLADELS

Ifølge Erna Solberg vil Høyre-Frpregjeringen satse tungt på jenters utdanning de neste fire årene, med cirka én milliard kroner. – Er det så jævla dyrt å lære kvinnfolk å lage mat? OMFORLADELS

Bård Hoksrud nekter å kjøpe bombrikke, fordi han ikke vil bli registrert. – Psst! Man blir registrert for å kjøpe horer i Riga også.

For å beskytte prostituerte mot vold og overgrep ønsket Prosenteret i Oslo å registrere truende horekunders bil- og mobilnumre.

– Ikke til å forveksle med gjengvoldtekt.

– Bare å starte i stortingsregisteret.

OMFORLADELS

«Siri» ønsket en sønn, men fikk en datter. – Enkelte dager skulle jeg ønske jeg aldri hadde blitt gravid, sier hun.

Postgirobygget-vokalist falt stygt på scenen, men fortsatte å spille, skriver VG.

OMFORLADELS

– Hva venter man på? Legg ned hele tilbudet!

– Hva er vitsen? De skal jo snart dø uansett.

OMFORLADELS

Aftenposten «mistet» 20 lommebøker for å teste nordmenns ærlighet. – Hvis de virkelig ville målt ærlighet hadde de gitt 20 stykker klamydia og sett hvem som gadd å ringe tidligere partnere. OMFORLADELS

En undersøkelse viser at 7 av 10 taxisjåfører har opplevd seksuell trakassering på jobb. – Dette er vel det man kaller frynsegoder? OMFORLADELS

– Hva er poenget med å være homo hvis man ikke kan kle seg? OMFORLADELS

HIV-positiv prest (68) onaniarrestert, melder TV 2. – Se der, ja, gamlingene kan hvis de vil!

Au pair-ordningen er mer enn bare billig arbeidskraft, skriver klikk.no. – Det er billig sex også. OMFORLADELS

– Bør ikke narkiser stå sist i køen? OMFORLADELS

Forskere mener at Parkinsonmedisin kan hjelpe MS-pasienter. – At medisin for mongoer kan hjelpe mongoer er vel ikke så overraskende. OMFORLADELS

Kleskjeden Cubus tilbyr truser med «I Love Justin Bieber»-trykk på. – Kjærlighetserklæringer har ingenting å gjøre på barnetruser, sier programleder Johanna Grønneberg.

«How I Met Your Mother»-stjernen Neil Patrick Harris sverger til Moods of Norway, og har ved flere anledninger brukt dresser fra det norske merket.

OMFORLADELS

– Se til Kina!

– Det var altså flere som måtte lide den kvelden.

NRK melder at flere mistrives som pensjonister, og undersøkelser viser at det kan være vanskelig å begynne med noe nytt når man blir pensjonist.

– Bedre det enn juggelet man får på Nille.

OMFORLADELS

Narkotikamisbrukere som dropper ut av rusbehandling øker risikoen for å dø av overdose med nesten 16 ganger, forteller BT.

– Jeg ble bundet opp som en pyntegjenstand på veggen, forteller Michelle Knight, som var fanget i «skrekkens hus» av Ariel Castro.

Hjemmetatovering er blitt en trend blant ungdom i Norge. Ifølge TV2 kalles det «stick and poke-party».

Kronprinsesse Mette-Marit ble operert for nakkeprolaps, og flere har reagert kraftig på at hun slapp å stå i operasjonskø.

OMFORLADELS

Dropp kalenderne med dårlig sjokolade du finner på Rimi. Her får du en politisk ukorrekt kalender full av dritt.

– Får bare ta egne, da.

VG melder om ny trend: Foreldre kjøper rådyre luksusklær til barna. – De gjør vel bare som folk flest: kompenserer for et stygt tryne.

Google og Microsoft går sammen om tiltak for å gjøre det vanskeligere å søke etter barneporno på internett.

OMFORLADELS

– Mye av suksessen vår er nok knyttet til at vi har klart å beholde roten vi har i norsk kultur, sier Moods of Norway-gründer Simen Staalnacke til DN. – Mye av suksessen er nok knyttet til at folk flest har ræva smak. OMFORLADELS

– Hvorfor ikke? Det gjør det jo enklere å spotte de som er kåtest. OMFORLADELS

– Jeg holdt penisen hans hver kveld, sier Dr. Conrad Murray (60), legen som behandlet Michael Jackson. – Er ikke du 50 år for gammel? OMFORLADELS

Vold mot kvinner har sammenheng med kvinners posisjon i samfunnet for øvrig, skrives det i et debattinnlegg i BT. – Da bør de vel ta det som et hint? OMFORLADELS

Amerikanske forskere har slått fast at jo flere drinker unge kvinner tar, dess større er sannsynligheten for at de har sex uten kondom. – ...og så kaller de det voldtekt etterpå. OMFORLADELS

27. november 2013

STUDVEST

•

Guttene i improgruppen Bare Moro Impro (BMI) skal prøve å fylle Grieghallen 14. mars 2014. Arrangementet har fått navnet «BMI fyller Edvard Grieg». Gruppen, som består av Olav Haugland, Emil Bertnsen, Leo de la Nuez og Christian Mikkelsen har opplevd stor suksess med sitt månedlige improteater, og forestillingen i Grieghallen blir en videreføring av konseptet «BMI fyller Ole Bull».

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

KULTUR Containerne må flyttes BMI TIL GRIEGHALLEN

Musikkbingene på Marineholmen må bort fordi grunneier trenger plassen til byggeprosjekter. Kommunen innrømmer at det vil bli vanskelig å finne plass til 18 containere i sentrum. Tekst: PHILIP FROGG CHRISTIANSEN Foto: SIMEN AUGUSTIN

Da Skuteviksbrannen i 2008 resulterte i 50 destruerte øvingslokaler, sa eierselskapet GC Rieber seg villige til å stå for en midlertidig plassering på Marineholmen for 18 alternative øvingscontainere. Nå ønsker de ikke å signere en forlenget kontrakt, og totalt 54 band må ut. 37 av disse må også fjerne alt utstyr innen 15. januar. 1. februar utløper kommunens kontrakt med eierselskapet, og de må før den tid finne seg en ny beliggenhet for de respektive containerne. – Ikke stor tro på kommunen Rockebandet Sandmarx er ett av de mange bandene som blir berørt av flyttingen. Vokalist og student Sandra Szabo er spent på resultatet, og sier at det vil bli uaktuelt dersom containerne skulle havne utenfor sentrum. – Vi synes disse containerne er en veldig bra løsning av kommunen, men hvis det skulle ende med at vi må ta buss for å kunne øve kommer vi til å finne oss et annet sted, og det er jo litt synd, sier Szabo. Bandet har store mengder utstyr i containeren, og er derfor avhengige av å ha et fast sted å øve. Gitarist og student Marcus Greenway er tvilende til hva kommunen greier å få til, og har med resten av bandet funnet seg noen aktuelle reserveløsninger. – For å være helt ærlig har jeg egentlig ikke kjempetro på at kommunen klarer å få til en fantastisk løsning. Vi har alternativer hvis det blir uaktuelt å fortsette i containeren når den blir flyttet. – Men det er kamp om øvingslokalene i Bergen, så hvilke det er tror jeg må forbli hemmelig, sier Greenway med et lurt smil. Kort tid til flytting Wenche Grytnes, kultursjef ved Fyllingsdalen og Laksevåg kulturkontor, ser at det er en krevende prosess å finne et alternativ i sentrum.

USIKKER FREMTID. Bandet Sandmarx vurderer å finne seg nye øvingslokaler om containerne flyttes ut av sentrum. Fra venstre: Jørgen Digranes, Marcus Greenway, Paal Schrød

– Det er en utfordring å finne et sted som er både sentralt og som ikke kommer i konflikt med boområdet. Etat for eiendom jobber med å finne en alternativ plassering til bingene, både på kommunens egne eiendommer og ellers. Det er foreløpig ikke funnet en god nok løsning, sier Grytnes. Hun sier at de først og fremst søker sentrale beliggenheter i Bergen, men at de vil utvide

lenge som mulig, også med tanke på at de trenger tid til å finne en alternativ plass til utstyret. Det gir oss kortere tid til flytteprosessen, sier kultursjefen. Byggeprosjekt trenger plass Administrerende direktør i GC Rieber, Tor Instanes, sier at de ikke lenger kan reservere tomten sin til øvingscontainerne grunnet egne utsatte prosjekter.

For å være helt ærlig har jeg egentlig ikke kjempetro på at kommunen klarer å få til en fantastisk løsning Marcus Greenway, gitarist i bandet Sandmarx

søket etter plassering til andre bynære områder etterhvert som tidsfristen nærmer seg. – Det har blitt gitt utvidet frist til bandene slik at de kan beholde sin plass i bingene så

– Dette var i utgangspunktet bare en midlertidig plassering under en toårskontrakt, som vi har forlenget én gang allerede. Nå trenger vi areal grunnet byggeprosjekter som skal

startes snart, sier Instanes. Han håper dog på en endelig løsning for de øvingslokaleløse bandene. – Det er selvfølgelig trist om en del av vårt kulturliv ikke får et sted å øve, så jeg håper og tror at kommunen vil finne en alternativ beliggenhet for containerne. – Et bydekkende tiltak Thor Haldorsen er ansvarlig for den daglige driften av øvingsparken på Marineholmen, og ser det ikke på som et alternativ å ha øvingslokalene utenfor sentrum. – Det er forståelig at det kan være band som ikke ønsker å reise ut av sentrum for å øve. Marineholmen Øvingspark er et bydekkende tiltak, og det har alltid vært meningen at det skal være plassert sentralt i bergensområdet, sier Haldorsen.

ØVINGSLOKALENE RUNDT SENTRUM

• AKKS: Har fem tilgjengelige øvingslokaler på kulturhuset USF Verftet. Rommene leies ut i tretimersøkter mellom 11.00 og 23.00. Studentpris for tretimersøkt: 175 kroner. • Ungdomshuset 1880: Har ledige øvingslokaler i Domkirkegaten mellom 17.00 og 23.00. Pris for tretimersøkt: 150 kroner. • Ny-Krohnborg: Nye øvingslokaler i Ny-Krohnborg kulturhus. Timepris: 50 kroner. • Velvet øvingsfellesskap: Privat øvingssfellesskap i Møllendalsbakken. Pris: 500,- for tretimersøkt per band i måned. Da kan man i tillegg øve så mye man vil i helgene. • Ungdommens hus: Øvingslokaler på timesbasis i Laksevåg. Pris: 250 kroner per øvingstid i måneden. Faste rom koster 1000 kroner i måneden.

STUDVEST

27. november 2013

FØRSTE LOKALRADIO PÅ DAB+

BIT VIL BYGGE FOR 130 MILLIONER

FORNØYD FESTIVALDEBUTANT

Som første ikke-kommersielle lokalradio utvider Radio Nova, Oslo-studentenes nærradio, tilbudet sitt. Fra oppstykket sendetid på FM får studentene nå mulighet til å lytte til reklamefri nisjeradio på DAB+ til alle døgnets tider. Kanalen skal leie kapasitet av Digitalradio Norge, som eier konsesjonen i Oslo og Akershus. Ifølge målinger vil studentradioen nå ut til 1,2 millioner i Oslo og omegn.

BIT Teatergarasjen ønsker å bygge nytt teater, og et bygg til 130 millioner kroner på tomten nedenfor Sentralbadet skal være det mest realistiske alternativet. Utfordringen er at Kultur Vest AS ønsker å bygge et nytt Musikkteater til 600 millioner kroner, med en sambruksmodell som forutsetter at BIT og Carte Blanche blir leietagere. Begge disse aktørene ønsker dog et eget bygg, skriver BA.

23. november ble veldedighetsfestivalen Together For Life arrangert på Det Akademiske Kvarter for første gang. Målet til festivalen er å samle inn penger til Kom Nærmere, et musikkterapiprosjekt for unge mennesker. – Vi hadde rundt 150 besøkende og samlet inn 7000 kroner. Det var god læring for neste år, sier polske Helena Mankowska, en av pådriverne bak festivalen, til Studvest.

•

BRENNENDE ENGASJEMENT. Yngve Sundvor (t.v.) har regissert stykket om Hilmar Reksten, og forteller at folk har reagert på at man drar opp igjen saken. – Det er teaterets oppgave å pirke litt på åpne sår. Vi skal ikke bare være på sidelinjen, men skal ha en rolle i samfunnet, sier han.

– Kan være det blir helvete Da Hilmar Rekstensaken var oppe på 70tallet ble østlendinger spyttet etter på gaten. Nå setter DNS opp teaterstykke om skipsrederen, og forventer reaksjoner.

Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

der, Kjetil Beijer og Sandra Szabo.

Vil bruke forlatte hus

Under Skuteviksbrannen mistet bandet Ungdomskulen øvingslokalet og utstyret sitt. Vokalist Kristian Stockhaus tror ikke det er grunn til å fortvile over containerflyttingen.

Etter brannen sto de med tomme hender og vanskeligheter for å finne seg et øvingslokale. – Det var ganske kritisk. Vi var fortvilet. Én ting er å ikke ha lokale, men å miste utstyret sitt i tillegg var ille, sier Stockhaus. Når det kommer til spørsmålet om det blir en ny krise hvis øvingsbingene havner for langt unna sentrum, mener han at det ikke er like stor grunn til å fortvile.

– Nå har alle bandene muligheten til å planlegge hva de skal gjøre, og lete etter andre steder. For oss skjedde alt uventet over natten. Det er noe annet, sier han. Han tror folk fortsatt kommer til å øve der selv om de skulle havne litt utenfor sentrum. – Selv hadde jeg nok benyttet meg av det, samtidig som at jeg hadde lett etter noe annet. Det tror jeg mange andre kommer til å gjøre også. Stockhaus har tenkt over alternative muligheter for å opprette flere øvingslokaler. – Noen ganger ser jeg tomme og forlatte hus. Da lurer jeg på hvem det er som eier dem, og at det må være mulig å kunne bruke mange av disse husene til å øve. Det er jo tross alt ingen som bruker dem, sier han.

– Han var kjuagutten som startet med tomme hender. Han var en gudeskikkelse. Slik omtaler regissør Yngve Sundvor skipsrederen Hilmar Reksten. Bergenseren var en av verdens rikeste menn på 1970-tallet, men havnet i retten etter å ha lurt staten for to milliarder kroner. 11. januar har stykket «Reksten - Firmaets mann», regissert av nevnte Sundvor, premiere på Den Nationale Scene (DNS). DNS stiller seg spørsmålene: Hadde bergenserne en egen rettsfølelse? Ønsket bergenserne at han ikke skulle bli dømt, selv om han hadde lurt den norske stat? Bergen mot Oslo – Han støttet Festspillene, han kjøpte området rundt Grieghallen klart slik at huset kunne bygges, og reddet Statsraad Lehmkuhl da det skulle selges. Han støttet veldig symboltunge ting, og folk fikk en ekstrem lojalitet til ham, sier Sundvor. Da oljekrisen kom ble Reksten i 1979 tiltalt for skatteunndragelse, samtidig som han mottok statsgarantier for å kunne skjerme alle arbeidsplassene. Bypressen støttet ham

fullt ut, og bergenserne løy i retten. Det var Bergen mot overmakten i Oslo i en av norgeshistoriens største øko-krimsaker. Reksten ble frifunnet fra de groveste punktene, men døde to år etter rettssaken. I ettertid ble det kjent at han hadde skjult penger i utlandet. Han var uansett renvasket i bergensernes øyne.

skjelte ut dommerne og det som var. Det kan jo være noen reiser seg i teatersalen også, sier han. – Vil ikke i retten Stykket tar utgangspunkt i en fiktiv familie som jobber for Hilmar Reksten. Ifølge Sundvor var Reksten en privat fyr som ikke tålte å bli motsatt, og som gjorde barna sine

Han var vår mann. Det var skam og skandale. Hva faen var det østlendingene gjorde? Yngve Sundvor, regissør bak stykket om Hilmar Reksten

– Han var vår mann. Det var skam og skandale. Hva faen var det østlendingene gjorde? Alle identifiserte seg med ham, og alle følte de ble frikjente da saken var over. Rettferdigheten hadde seiret, og bergenserne spyttet etter østlendinger på gaten. Gift med kritiker Stykket er skrevet på bestilling fra teatersjef Agnete Haaland, som er ganske involvert i Reksten-saken. Hun er gift med Erling Borgen, som var en av de få journalistene som faktisk rettet et kritisk lys mot Reksten på 70-tallet. Borgen har også uttalt at han ble kastet ut av drosjer på grunn av sin dekning av saken. – Når hun er så involvert som hun er, er det tøft gjort. Der 49 av 50 teatersjefer ville sagt nei til å sette opp et slikt stykke, kjører hun på. Hun har fått mye ubehagelige reaksjoner, og det kan være det blir helvete. Det er jo ikke målet, men om «fuzzen» rundt kan trekke folk er det bare bra, sier Sundvor. – Sjømenn på skipene hans stilte i retten, reiste seg opp og

arveløse flere ganger daglig. På grunn av denne familiesituasjonen begynte ting å lekke fra innad i familien. Sundvor har fått mye inspirasjon fra Reksten-familien til den fiktive familien i et stykke DNS beskriver som et «psykologisk spenningsdrama med humor». – De fungerer som en slags speilfamilie, og det blir på en måte speildikting. I hvert fall så mye jeg klarer uten å bli stilt for retten. Jeg vil selge billetter, men vil ikke i retten. URPREMIERER PÅ DNS I 2014

• «Reksten - Firmaets mann» har premiere 11. januar på Store Scene. • «Kong Lear», en spesiell versjon av William Shakespeares klassiker, starter 17. januar. • «Ronja Røverdotter» er høstens familieforestilling, og har premiere 7. februar. • Frode Gryttens dramatikerdebut «Sånne som oss» starter 10. mai. • Musikalen «Hellemyrsfolket» har premiere 13. september. • «Vaffelhjarte» blir teater, og har premiere 10. oktober.

27. november 2013

STUDVEST

KULTUR Slik kan du gi tilbake i julen: 1.På nettsiden gaversomforandrerverden.no, i regi Kirkens Nødhjelp, kan du kjøpe en julegave som skal bidra til å hjelpe mennesker som trenger det aller mest. For 500 kroner kan man eksempelvis gi en fattig familie to geitekillinger, som til gjengjeld kan gi dem melk, kjøtt, skinn, gjødsel og enda flere geiter. 2.Kjøper du Megafons julebok for 100 kroner, går halvparten av summen til selgeren. Det er dobbelt så mye som et ordinært Megafon-magasin, noe som betyr at selgerne forhåpentligvis får litt ekstra å rutte med til jul. I år trenger du ikke lenger kontanter for å kjøpe juleboken, men kan sende en SMS med selgerens nummer til 2160. 3.Kirkens Bymisjon arrangerer jul i Korskirken i Bergen, og trenger hvert år frivillige som kan bidra med alt fra garderobevakt, sjåfører som får gjestene frem og tilbake, servering, oppvask og så videre. I år er det venteliste på å være frivillig, så får du ikke hjelpe i år kan du gjøre det neste år. 4.I år kan du gi en SMS-gave gjennom Kirkens Bymisjon. Sender du SMS «Glede» til 2490, gir du bort to middager for bare 80 kroner. 5.Robin Hood-huset i Bergen tar gledelig i mot hjemmestrikkede sokker og marsipangriser som blir til gaver til økonomisk vanskeligstilte. I tillegg kan man jobbe som frivillig ved huset, blant annet som kjøkkenhjelp eller på juleverkstedet i desember. 6. Blir du besøksvenn i eksempelvis Røde Kors, kan du glede noen med et besøk i juletiden. Du kan også invitere noen hjem til deg, kanskje en utvekslings student som blir i Norge over julen? I fjor gikk Røde Kors og VG (Julesentralen) sammen om å få mennesker til å feire julen sammen, noe som resulterte i at mange ensomme mennesker fikk noen å feire med. Forhåpentligvis gjentas suksessen i år igjen.

Feirer jul med 400 ukjen Studenter er som kjent gode på frivillig arbeid. Til og med i julen gir noen tilbake, ved å arrangere jul for totalt fremmede mennesker. Tekst: INGELIN MOLTU FRÆKHAUG Foto: GIA MINH NGUYEN

Marte Leirvåg er bachelorstudent i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB), og skal i år for første gang jobbe som frivillig på julaften. Stedet er Korskirken, og sammen med sin mor skal hun blant annet være med å tilberede mat til de mange hundre gjestene. – Jeg gleder meg aller mest til å prate med mennesker som jeg ikke vanligvis prater med. Jeg tror feiringen blir fin, men samtidig blir det sterkt å ikke feire jul som vi pleier. Men jeg gleder meg, jeg hadde ikke gjort dette hvis ikke, sier hun. Ideen om å være frivillig var morens idé, og Leirvåg slengte seg fort på lasset. – Man kan ikke si nei til en 50 år gammel dame som vil dette, sier hun lattermildt. Studenter særlig egnet Ved siden av studiene er hun frivilligansvarlig på Det Akademiske Kvarter, og som hobbysanger har hun også besøkt eldrehjem i hjembyen for å spille og synge på julaften. Leirvåg tror årets julaften blir en hun alltid vil huske, og at deltakelsen kan ha positive ringvirkninger. – Ofte er det slik at de som er vanskeligstilte ikke får være med i debatten som omhandler dem selv, og selv om man ser disse i bybildet kan man aldri helt forstå situasjonen deres. Så jeg tror det vil øke både min og andre frivilliges forståelse, sier hun. Leirvåg peker på studenter som en egnet frivilliggruppe for et slikt arrangement. – En fordel med studenter som frivillige er at de som regel er veldig åpne for samfunnet rundt seg. I ettertid kan de dessuten, bedre enn mange andre, representere en stemme for dem som er mer vanskeligstilte, forklarer hun. Menneskemøter = jul Kari Veiteberg er gateprest og ansvarlig for julefeiringen i Korskirken i Bergen i år, som arrangeres av Kirkens Bymisjon for 19. gang. Hun forteller at det

ANNERLEDES JUL. Marte Leirvåg (t.v.) feirer for første gang frivillig jul. – Å glede andre er en glede i seg selv, sier hun. Sunnmøringen Ingr

kommer til å være omkring 70 frivillige i sving, og at cirka 400 mennesker feiret jul sammen i kirken i fjor. – Det å få til slike menneskemøter, er jul for oss. Ingrediensene for kvelden er å lage fel-

Bymisjon, og frivillige står i kø for å bidra. – Frivillighetsånden ligger innebygget i oss i Norge, tror jeg. Mange vil være frivillige spesielt i julen, og det er vi kjempeglade for, sier Veiteberg.

Du sitter ikke og leser det i en bok, men du får muligheten til å delta og erfare Kari Veiteberg, gateprest

lesskap, servere et måltid med god mat, synge julesangene, og gå i ring rundt treet, forklarer Veiteberg. Alt fra pinnekjøtt til julebakst og garderobeoppheng blir gitt eller lånt bort til Kirkens

Ekte erfaring Hun oppfordrer studenter til å forsøke seg som frivillige i julen, og tror at de tilbyr et annet, dypere fokus enn det handelstanden gjør. – Det å møtes i en feiring

med så mange forskjellige mennesker, hvor vi er der ikke for kjøp og salg, ikke for å behandle noen, men for å ha en hyggelig feiring. Det er noe jeg vil anbefale. Forhåpentligvis får man en fornemmelse av hva julen dreier seg om. Men det må være opp til hver enkelt, sier hun. Gatepresten forteller at det er en unik opplevelse å feire jul i Korskirken med sitt yrende liv, og at flere er fornøyde bare med å se alle de glade ansiktene. – Du får som student en ekte erfaring, og får kjenne på hvilke verdier som er viktige for deg. Du sitter ikke og leser det i en bok, men du får muligheten til å delta og erfare, forklarer hun.

STUDVEST

27. november 2013

KULTUR

te mennesker

STUNT. – Musikken vil alltid komme i første rekke, sier PR-ansvarlig i Klangkollektivet, Roger Lygre Solvang, og daglig leder, Solgunn Slåtto, om sin nye kaffe.

Bursdag med egen kaffe Plateselskapet Klangkollektivet fyller ett år, og lanserer i den forbindelse «Vinylkaffi». De ønsker å endre på fordommene rundt den sure og brente «rockekaffen». Tekst: MINA AUGESTAD FOSSUM Foto: GIA MINH NGUYEN

Sammen med Bergen Kaffebrenneri har plateselskapet Klangkollektivet lansert sin egen kaffe, «Vinylkaffi». Den kan nytes alene, eller med en vinylplate på i bakgrunnen, ifølge dem selv. – Det er hovedsakelig for moro skyld, men også for å markedsføre oss litt. Vi hadde imidlertid ikke noe klar businessidé bak prosjektet, forteller Roger Lygre Solvang, PR-ansvarlig i Klangkollektivet.

r id Bøyum Opheim (t.h.) og familien har flere ganger arrangert jul for 40 mennesker i Spjelkavik Kirke i Ålesund.

– Du er ikke på jobb Ingrid Bøyum Opheim er jusstudent ved UiB, og har sammen med foreldre og søster jobbet som frivillig på julaften i hjembyen Ålesund to år på råd. Opheim var usikker på hva hun gikk til i starten, men forteller at opplevelsen ble mer enn verdt det. – Du tenker ikke at du gjør en jobb, men at du ferier jul med en gjeng hyggelige folk. Alle sammen bidrar på hver sin måte. Noen forteller vitser, mens andre underholder med musikk. Vi feirer på veldig tradisjonelt vis, og det er jeg stor fan av, forteller studenten. Opheim og familien har

sammen med et par andre ildsjeler arrangert julaften i et lokale i Spjelkavik kirke. Julefeiringen har vært åpen for absolutt alle, og menneskene som har dukket opp har vært varierte. – Det har vært alt fra unge til eldre, noen rusavhengige, og noen asylsøkere. Og jeg må nevne at jeg synes det er utrolig tøft gjort av dem som dukker opp på arrangementet helt alene. Det står det virkelig respekt av, sier Opheim. Sender stafettpinnen videre Hun anslår at det i fjor var omkring 40 mennesker som feiret jul sammen i kirken, og i til-

legg til familien hennes bidro et par andre frivillige. I år sender de stafettpinnen videre til en annen familie, men Opheim ser likevel for seg å være frivillig igjen, og mener at studenter bare må hoppe ut i det. – Jeg skjønner at folk gjerne er litt skeptiske, fordi de anser julaften som en hellig dag hvor man er sammen med familien. Men det er bare å prøve, så finner de ut at det er utrolig hyggelig og veldig givende, sier hun.

Nytt prosjekt Kaffen lanseres i forbindelse med Klangkollektivets ettårsjubileum, men grunnen til at det ble akkurat kaffe kom litt ut av det blå. – Det har jo gått en del kaffe det siste året siden vi startet opp, forteller Solvang. – Vi er opptatt av smak i alle ledd, og god kaffe er jo viktig, fortsetter Solgunn Slåtto. Hun er daglig leder i Klangkollektivet, og forteller at de har hatt en del fritid dette halvåret og ønsket å hive seg ut på et nytt prosjekt. De tok derfor kontakt med en lokal kafé som gjerne ville samarbeide om å finne den perfekte vinylkaffen. – Vi ønsket å finne på noe med Bergen Kaffebrenneri, for selv om vi er i to ulike bransjer, omfatter vi også noe av

det samme. Vi ønsker å løfte hverandre opp og styrke hverandre, forteller Slåtto. Mørkbrent og sur Klangkollektivet hadde en klar tanke om hvordan de ønsket at kaffen skulle være. – Vi er oppvokst med backstage-kaffen, som er beksvart, mørkbrent og ganske sur. Nå hadde vi lyst til å lage en kaffe som er lysbrent og god, og som kunne endre litt på fordommene rundt «rockekaffen», sier Slåtto. Et plateselskap og en kafé som Bergen Kaffebrenneri har flere ting til felles, ifølge Slåtto. – Vi er begge lidenskapelig opptatte av noe, og legger noe kunstnerisk i det vi gjør. Vi er opptatt av kvalitet når vi produserer for artistene våre, og de som lager kaffe er opptatt av å finne den gode og ekte smaken. I tillegg har vi begge lokale forankringer, sier hun. Bestemødre i sving Vinylkaffen kommer i et begrenset opplag, og Klangkollektivet har ingen store salgsambisjoner for kaffen, men håper selvfølgelig at folk kommer til å kjøpe den. – Vi håper folk som identifiserer seg med musikken vi gir ut og som liker den, kommer til å kjøpe kaffen vår. Responsen har allerede vært overveldende, forteller Slåtto. I tillegg til vinylkaffen har plateselskapet også valgt å lage sine egne votter, som strikkes etter Slåttos egenutviklede oppskrift. – Vi har satt bestemødre i sving rundt omkring i landet for å strikke «Klangvotter», sier Slåtto, som selv har strikket to par allerede.

27. november 2013

STUDVEST

KULTUR

KRYE HANER. Thomas Kristoffer Tyssøy (t.v.) testspiller en intens kamp med en av «bossene» han har designet og programmert til spillet «Teslagrad». Som en del av indiespillselskapet Rain Games, er både han og Peter Wingaard Meldahl svært stolte av deres snart ferdige spill.

Tar spillmiljø til neste level

Bergen har Norges beste spillutviklermiljø, ifølge leder for Spillmakerlauget. Nye utviklere dukker stadig opp, og blant dem er en fulltidsstudent. Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: ANDERS HELGERUD

– Jeg leser det jeg må, men satser ikke på en toppkarakter akkurat. Mesteparten av tiden går med til å spille, og jobbe med spill. Dette er ingen spøk. Thomas Kristoffer Tyssøy er i full gang med en bachelorgrad i informasjonsteknologi ved Høgskolen i Bergen (HiB), og jobber samtidig lange dager på Rain Games med å utvikle et TV- og dataspill. Sammen med ti andre spillutviklere på et knøttlite kontor i Sandviken, er han i sluttfasen med å programmere og designe «sidescroller»-spillet «Teslagrad». – Nå har jeg hovedansvaret for de siste «bossene» som du må kjempe mot i slutten av hvert brett, sier Tyssøy mens han manøvrerer en liten karak-

ter på skjermen som febrilsk prøver å dukke unna en mutert fulgeskapning. Den er i ferd med å legge egg som klekker mannevonde kyllinger i hodet på helten. Spillet er en «sidescroller» hvor man beveger seg fra høyre mot venstre i 2D, mens man løser gåter, sloss mot fiender og utforsker en verden. Spillet er sannsynligvis klart før jul, med stor støtte fra blant andre Nintendo. «Utviklerøl» Jobben i spillutviklerselskapet Rain Games fikk Tyssøy gjennom det årlige arrangementet «Game Jam» på HiB. – Her møtes studenter over en helg, hvor vi deles inn i grupper for å lage et spill sammen. Jeg havnet tilfeldigvis i gruppe med min nåværende arbeidsgiver Peter Wingaard Meldahl. Senere traff i hverandre på den månedlige «Utviklerølen», for spillutviklere og interesserte, sier han. «Utviklerølen» arrangeres i regi av Spillmakerlauget, som Meldahl startet for om lag tre år siden. Dette har blitt en sam-

lende arrangørgruppe og et forum for spillutviklere i Norge. – For om lag tre år siden startet Spillmakerlauget opp, og miljøet i Bergen er nå tettere og bedre enn noe annet sted i landet. Alle som jobber med spillutvikling i Bergen kjenner

utdannelsen til spillutvikling framfor å bli IT-konsulent for eksempel, sier Tyssøy, og referer til seg selv. Om man er interessert finnes det imidlertid en rekke studiemuligheter som gjør deg ettertraktet for spillutviklere.

Man må virkelig brenne for det, siden du garantert vil tjene mindre om du velger å bruke utdannelsen til spillutvikling Thomas Kristoffer Tyssøy, student og spillutvikler

hverandre godt, noe som ikke er tilfellet i Oslo, selv om antallet utviklere er større der, sier Meldahl. Flere i startgropen Ved «Utviklerøl»-arrangementene samles mellom 40 og 60 personer, ifølge Meldahl. I tillegg til fire etablerte spillutviklere finnes det flere selskaper som ennå er i startgropen i Bergen. Alle møtes jevnlig for å gi hverandre tips eller bare prate tøv og spille «League of Legends». Selve arbeidet er imidlertid ikke for alle. – Man må virkelig brenne for det, siden du garantert vil tjene mindre om du velger å bruke

– Man må faktisk ut av Norge for å kunne utdanne seg fullt som spilldesigner, men en slik spesifikk utdannelse hjelper deg bare litt i arbeidet. Ingeniørutdanning, kunst- og en rekke datastudier er veldig nyttige, og holder som regel lenge for å få jobb, sier Meldahl. Kunstpraktikanter Bjarte Sebastian Hansen fra spillutviklerne Henchman & Goon stiller seg bak Meldahls påstand, og forklarer at de tar inn praktikanter fra ulike studieinstitusjoner. – Vi har ingen studenter som jobber hos oss akkurat nå, men over nyttår får vi inn to

kunststudenter som vil jobbe med konseptkunst til spill, sier Hansen. Han roser også spillutviklermiljøet i Bergen, men legger til at man i dette yrket må belage seg på perioder med 13 timers arbeidsdager og helgejobbing. – Selv da er det snakk om ganske små prosjekter. I hvert fall når man er et indieselskap som oss, med ni ansatte på fulltid, sier Hansen. Da hjelper det at miljøet rundt er godt og støttende. – Vi har fått god anledning til å drikke øl og bli veldig godt kjent gjennom flere år, og stadig dukker det opp nye fjes på «Utviklerølene», sier Hansen.

INDIESPILLUTVIKLERE I BERGEN

• D-Pad Studio. • Henchman & Goon. • Rain-Games. • Turbotape Games (Bergensrelatert med base i Voss). • I tillegg finnes det tre eller fire utviklere i oppstartsfasen. Blant dem er Retrogen og Bitsquad.

STUDVEST

27. november 2013

KULTUR

Solo mot systemet

BETYR MYE. Johanne Mjøs er oppgitt over at hun ikke får spille eksamenskonserten sin i Sandviken kirke. – Bestefaren min flys inn fra Østlandet i følge av min tante for å se konserten. Det er nok siste gang han kommer til Bergen. Det kommer så mange som betyr så mye for meg, og jeg vil gi dem en skikkelig opplevelse, sier hun.

Fiolinstudent ved Griegakademiet, Johanne Mjøs, fikk avslag på sin søknad om å spille bachelorkonserten sin i Sandviken kirke, og føler seg urettferdig behandlet.

denten skal kunne benytte seg av et eksternt lokale, dersom det lar seg gjøre. I forrige uke startet hun en underskriftskampanje mot eksamensreglene. Mandag hadde hun 75 underskrifter fra de om lag 210 bachelor- og masterstudentene i utøvende musikk eller komposisjon.

Tekst: MARI LUND EIDE Foto: JARLE HOVDA MOE

Ikke ideelle lokaler Ifølge Mjøs er instituttets lokaler ikke ideelle for konserten hun skal holde. – Vi skal være 20 stykker på scenen samtidig. Eksamenslokalene på Griegakademiet egner seg ikke for så mye lyd og folk, sier Mjøs. I tillegg til plassmangel peker Mjøs også på at lokalet er overmøblert, samt at det er hørbar trafikkstøy fra biler utenfor. – Det er et personlig ønske å holde konserten i Sandviken kirke. Det skapes en høytidelig stemning når konserten fremføres i et rom både publikum og fremfører har respekt for, sier hun.

Johanne Mjøs, bachelorstudent i klassisk utøvende ved Griegakademiet, skrev i høst en søknad til Institutt for musikk ved Griegakademiet om å avholde sin avsluttende eksamenskonsert i Sandviken kirke, i stedet for i instituttets eksamenslokaler. Da hun fikk avslag på søknaden ble hun overrasket og oppgitt. – Vi har jobbet frem mot denne konserten i fire år. Jeg har lyst å spille den i et verdig rom. Eksamenslokalet på Griegakademiet er ikke en konsertsal, men et bruksrom, sier hun. I søknaden sin tilbyr Mjøs seg å dekke alle eventuelle utgifter ved flyttingen selv. Hun skriver også at fiolinlæreren hennes har gått god for at stu-

– Urettferdig behandlet Mjøs fikk eksamenen sin utsatt, og er derfor den eneste studenten som skal ha eksamen nå til

jul. Hun mener instituttet bør behandle alle likt. – Jeg føler meg litt urettferdig behandlet. Jeg har jo fått svar på både søknaden min, og begrunnelse for avslaget, men det er urettferdig at de sier ja til elever som spiller andre instrument enn meg, sier fiolinisten. Hun peker på at jazzstudentene avholder eksamen under Nattjazz, og at studenter med andre instrumenter spiller i eksterne lokaler. Til sommeren

steder i forbindelse med noen deleksamener, for eksempel for dem som spiller orgel, fordi vi ikke har orgel i denne salen. Vi gjør også unntak for store blåseensembler på grunn av at desibelnivået kan bli for høyt i forhold til akustikken i lokalet, sier han. Thorsen har stor sympati for hennes personlige ønske om å ha konserten i Sandviken kirke, men sier dette ikke lar seg gjøre. – Under eksamen må insti-

Vi skal være 20 stykker på scenen samtidig. Eksamenslokalene på Griegakademiet egner seg ikke for så mye lyd og folk Johanne Mjøs, student ved Griegkademiet

skal en annen student avholde sin eksamen i Bergen Domkirke, ifølge Mjøs. – Må ha kontroll Frode Thorsen, instituttleder ved Institutt for musikk på Griegakademiet forstår Mjøs, men mener det skal være likt for alle. Han forsvarer skolens «forskjellsbehandling» med at ulike instrument ikke kan spille i de samme lokalene. – Vi gjør unntak og oppretter eksamenslokale andre

tuttet ha full kontroll over, og ansvar for lokalene. Alle studentene skal ha like muligheter og tilbud. Derfor gjennomføres eksamen i våre lokaler. Han er uenig i at skolens eksamenslokaler ikke er egnet for en slik konsert. – Gunnar Sægvigs sal (Griegakademiets konsertsal, journ. anm.) egner seg godt som lokale. Den brukes jevnlig til offentlige konserter året rundt. Vi kan ta ned amfiet slik at det blir mer akustikk og etterklang.

Åpner for å diskutere Han åpner for å diskutere en mulig endring av eksamensreglene. – Det er positivt at vi har fått en slik problemstilling opp, og vi vil gjerne gå inn og vurdere hvordan vi kan arbeide med den, sier Thorsen. Han legger for øvrig til at jobben ikke er gjort i en håndvending. – Det må i så fall lages en kontrakt i hvert eneste tilfelle, slik at arrangementet, og ansvaret for alle sider ved eksamensavviklingen er klart definert. Et slikt opplegg kan være kontroversielt, og Universitetet i Bergens eksamensforskrifter må muligens endres hvis ansvaret for eksamenslokale skal overdras til studenten selv. Mjøs er klar over at løpet er kjørt for hennes del, men håper at reglene i fremtiden endres. – Jeg kunne godt skrevet under på en kontrakt der jeg selv tar ansvar for alt. Sandviken kirke har vært utrolig behjelpelige, så det er synd at dette mest sannsynlig ikke går, sier hun.

Vi søker engasjerte, ansvarsfulle frivillige som ønsker å

gjøre en forskjell for barn som nylig er bosatt i Norge. Arbeidet går på å støtte barn og familier med det praktiske rundt deltakelse i fritidsaktiviteter. Vi søker engasjerte, ansvarsfulle frivillige

som øn gjøre en forskjell for barn som nylig er bosatt i Norge. Arb For mer informasjon se reddbarna.no/bergenbosatt går på å støtte barn og familier med det praktiske rundt de Skriv en kort søknad med motivasjon til fritidsaktiviteter.

Vinn reise til San Francisco

regionvest@reddbarna.no innen 2. desember.

for to personer inklusiv leiebil i to uker

For mer informasjon se reddbarna.no/bergenbosatt Skriv en kort søknad med motivasjon til regionvest@reddbarna.no innen 2. desember.

Alt du trenger å gjøre for å bli med i trekningen av drømmereisen til en verdi av 25.000 kroner, er å svare på vår spørreundersøkelse om brannvern for studenter. Fire studenter får iPad som trøstepremie.

Stilling Ledig

Assisterende daglig leder/ barsjef på Legal. frist: 31.12.13

Skann QR-koden eller besøk nettsiden www.brannvernforeningen.no/student for å delta.

Søknad sendes til: Geirgranli@gmail.com eller leveres personlig i baren. Spørsmål om stillingen sendes pr mail, eller på tlf:90957171 Uvanlige personer oppfordres til å søke! Kvalifikasjoner: Pålitelig, strukturert, hyggelig, sosial, barkyndig.

www.brannvernforeningen.no/student

i tillegg til søknad og cv vil vi ha følgende topp fem lister: fem beste artister, fem kuleste personer i hele verden, fem beste bedrifter i Bergen, fem beste filmer

Trenger du et sted å b o? Vi har ledige boliger fra januar!

Bolig Bolig

ss o t

k a t on

Telefon: 55 54 50 00 Epost: bolig@sib.no - Web: www.sib.no/bolig Facebook: facebook.com/studentboligene

Still til valg!

bit.ly/VTvalg

SØK AVGANGER OG KJØP BILLETT MED MOBILEN

STUDVEST

27. november 2013

Apropos.

BAKSNAKK

Grinchens evangelium Før han døde utviklet Christopher

Regimet har falt Det er (endelig) dags for redaktørskifte i favorittflygebladet ditt Dustvest, og maktkåte Yvonne «Røya» Rævsted og Anders «Sædfjes» Splættra blir kastet fra tronen. En samlet redaksjon trekker et lettelsens sukk over at de to tyrannene nå er ferdige. Etter et år med forbud mot matpauser, fysisk avstraffelse ved leveringer over deadline, utstrakt bruk av kiling som terror, og tvangslytting til Totos «Africa» på fester, er det kanskje ikke så rart. – Noen har jo måttet ta tak i de slappe klessetrynene. Hvis jeg må høre «jeg sliter litt med å finne tittel» én gang til, så blir det buksevann på hele gjengen, sier Splættra, mens han spytter den brukte snusen rett på gulvet. Kongen av Tidi Splættra skal nå gå til anskaffelse av hornbriller og hentesveis, og sikte seg inn på professortittelen. Men før han gjemmer nesegrevet i bøkene på fulltid, skal han steke heftig og begeistret hver fredag og lørdag. – Det blir trist å vende tilbake til lesesalen, men samtidig gleder jeg meg til å ha mer fritid, så jeg kan henge på Tidi igjen. Da skal jeg ta tilbake tittelen som kongen av Tidi. I tillegg blir det mer tid til å nyte god musikk på øret, med deilige ballader fra U2 og Lenny Kravitz. Han har ikke noen spesielt gode råd å gi til nestemann. – Hvis en ikke greier å grave frem noen gode saker, bare finn på noe. Det var for eksempel en våt drøm å ferske en narkis i bønnerommet på Studentsenteret. Men det dukka jo faen meg aldri opp noen. Vi vurderte derfor lenge å bare plante noe heroin der på egenhånd, men vi visste at BSTV ville fulgt sånn passe tett med. De har jo enda mindre å drive på med enn oss.

Get to (t)werk Rævsted skal på sin side twerke på heltid på Scotsman. – Det blir et jævla slit. Twerking er så slitsomt at det med fordel kunne vært en olympisk gren. Twerke-dronninga har lagt bak seg et år med mye kløft, bokstavelig talt. – Det har vært ganske slitsomt å måtte flørte med alle studentpolitikerne, for å sikre nok goodwill før budsjettmøtet. Heldigvis ga det full uttellling, og nå kan jeg endelig gå i gang med å ødelegge livene deres med «NEI til studentpolitikk»aksjonen jeg har planlagt i skjul. Som Führer i landets nest største studentavis er det mange som har meninger om hierarkiet i blekka. – Jeg husker godt da en eller annen sossegutt på NHH kalte redaktørene for «studentbergens adel». Det likte jeg såpass godt at jeg fikk de mindreverdige frivillige til å kalle meg for «Hennes Høyhet» resten av året, ler Rævsted rått, og lener seg tilbake i den troneformede stolen, mens hun stryker SiB-katten over ryggen i god diktatorånd. – Hva kommer du til å savne mest med Dustvest? – Tja. Å føle meg som en kjendis på Studentsenteret, kanskje. Og at det å være redaktør genererer jævlig mye likes på alt mulig dritt på Facebook. I det Rævsted sier «Facebook» ringer det i mobilalarmen, som signaliserer at intervjuet er over. – Nå er vi ferdige her. Kom deg til helvete ut, og send meg sitatsjekk innen et kvarter. Hvis du ikke klarer det, kan du gi faen i å trykke noe som helst, sier hun, og slår Baksnakks utsendte i lamasen, og legger syrlig til: – Ja, og forresten: Lykke til, nye redaktører. LOL!

Hitchens sin egen juletradisjon: Han skrev en julekronikk som ble stadig krassere for hvert år som gikk. Mitt forsøk på å videreføre denne tradisjonen skrives i en sinnstilstand tilsvarende den Grinchen må befinne seg i, og det er ikke til å komme utenom at den følgende listen over hvorfor jula egentlig er noe herk, ikke nødvendigvis vil falle i god jord hos alle. Eller noen.

1. Barndomstraumene: Mitt forhold til

jul ble ødelagt allerede som syvåring, ved funnet av en nissedrakt som lå sammenkrøllet i et kjellerhjørne, tom for annet enn luft og knuste illusjoner. Da var det tross alt ingen trøst å få vite at neida, lille venn, julenissen døde ikke i kjelleren vår: han eksisterte ikke i utgangspunktet. Jula signaliserte mitt første og mest alvorlige tap av uskyld.

2. Jeg har egentlig ingenting imot Bing

Crosby, men når han og et dusin andre julemusikere setter opp telt i alle høyttalere på offentlig plass og blir der i godt og vel en måned ... i fjor nådde det stadiet hvor jeg hadde mareritt om en labyrint hvor det ble spilt en evig loop av «Little Drummer Boy».

3. Antallet stressrelaterte hjertefeil

som kan spores til midten av desember, samt hjerneblødningen som kommer krypende når du står der på bensinstasjonen klokka halv to natt til 24. og innser at joda, det blir wunderbaum og spylevæske til godt og vel halve slekta i år også.

4. Nyfrelste ateister er generelt slit-

Quiz

www.standupbergen.no

nights with

Anthony Hill

HVER TORSDAG OG FREDAG PÅ FINNEGANS

KL 20.00

BS! RIS! ONSDO AGER ER UT ENTP STUD DAGERTORSDAGER! S ER INN TOR 0,! 10

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

– Omforladels. NOT.

Den umiskjennelige eimen av krisekleinhet, som oppstår når et familiemedlem til slutt gir opp å fake noen form for glede etter å ha pakket opp kveldens niende slips/plastnisse/wunderbaum.

OMFORLADELS

6. Følelsen av å ha endt opp som sosialt

Henning Warloe ønsker en beklagelse etter det han kaller homohets fra beltedyret.

BILLETTSALG: POSTEN / NARVESEN / 7-ELEVEN WWW.BILLETTSERVICE.NO www.ricks.no

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Kulturredaktør

Annonser

Illustratører

Fotojournalister

Ingrid Ekse Svege

Kristoffer Antonio Skinlo

Ole Fredrik Hvidsten

Jarle Hovda Moe

Mina Augestad Fossum

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 98 66 57 66

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Kjetil Golid

Anders Helgerud

Philip Frogg Christiansen

Anita Løkken Linn Jeanette Fylkesnes

Jonas J. Eian

Mari Lund Eide

Nadja Asghar

Julie Bjelland Buer

Katrine Tvedt

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Ansvarlig redaktør

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Raquel Maia Marques

Yvonne Røysted

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 40 55 36 26

Marianne Hallseth

Sindre Sommerfelt

Mimi Bacus Haukås

Anna Oma Færøy

Listya Amelia

Gia Minh Nguyen

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 40 62 75 87

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Mikal Sande Telefon: 99 49 25 50

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Anders Sætra nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 48 04 84 58

Eirik Lieng Telefon: 41 29 88 66

Trykk

somme, men jula får frem det absolutt verste i dem. Misforstå meg rett her, jeg setter like stor pris på Hitchens som noen andre, men når veslevoksne polemikerspirer skal holde sin fjerde tale for dagen om hvordan hele høytiden egentlig er en kristen rip-off av den norrøne feiringen av vintersolverv og i det hele tatt... jada, du er flink. Men nå holder du kjeft.

Simen Augustin

Nyhetsjournalister Kim Arne Hammerstad Henrik Reisænen Jonas Tjeldflaat Marie Misund Bringslid Lars E. Måseide

Kulturjournalister

Elise Kruse

Adrian Broch Jensen

Dane Lundberg

Ingelin Moltu Frækhaug

Kari-Anne Børve

Anne Sofie Bergvall

Sami Skogstad

Ingelin Bergvall

misfoster, når jeg for femtende år på rad prøver å få noe meningsfylt ut av den tsjekkiske Askepott-filmen. Konklusjonen blir den samme hvert år: at kombinasjonen av mannestemme og tsjekkisk isprinsesse er den skumleste norsk-slaviske hybriden siden Moskva-Marit.

God jul da, dere!

ONSDAG: Kurs med Sub Pop Østre, 1700.

Bergen Micetro Kosmo, 1800.

Brettspillonsdag Kvarteret, 1900.

BT Allmenningen: De hårsåres diktatur Litteraturhuset, 1900.

Shotgun Stories Kvarteret, 1900.

Quiz Inside, 2100.

Bergen Ungdomsstorband m/ Dag Arnesen Sardinen USF, 2100.

TORSDAG: Tapastorsdag Kvarteret, 1800.

Vigdis Hjort og Jan Kjærstad Litteraturhuset, 1900.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Møhlenquiz! Nobel bopel, 2000.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, 2100.

Truckfighters (SE) Hulen, 2100.

Egil Olsen + supp: Linn Stokland Røthing og Elén Amalie Kvarteret, 2100.

Valentourettes Hulen, 2100.

Robert Post Biblioteket på Kjøttbasaren, 2130.

FREDAG:

Julekonsert med Studinekoret Sirenene og Mannskoret Arme Riddere Kvarteret, 1700.

Mindfulness in daily life Litteraturhuset, 1800.

Finnegans, 2000.

Quiz med Anthony Hill

Café Opera, 1900.

Quiz ved Jan Arild Breistein

Søndagsjam

Kvarteret, 1900.

Take Shelter

USF Verftet, 1400.

Bajazz; Gjertruds Sigøynerorkester

27. november - 4. desember

Klangkollektivet – 1 år! Garage, 2200.

MANDAG:

TIRSDAG:

ONSDAG:

Kvarteret, 2000.

Samfunnet: Operacafé: Christmas carol café

Kvarteret, 1900.

Nedfall

Kvarteret, 1900.

Brettspillonsdag

Kvarteret, 1900.

Akumulátor 1

Litteraturhuset, 1900.

Sort boble

Litteraturhuset, 1900.

Profesjonell modning

Litteraturhuset, 2030.

Littquiz ved Jan Arild Breistein

Kvarteret, 2030.

Quiz

Litteraturhuset, 1900.

Kroppen for voksne

KODE, 1530.

Kunst og yoga

Café Opera, 2100.

Quiz ved Jan Arild Breistein

Apollon, 2000.

Pop & rock-quiz

Litteraturhuset, 1900.

Vetle Lid Larssen – 1001 Natt

Litteraturhuset, 1800.

BT Allmenningen: Livet etter bygarasjen

Kvarteret, 1700.

Mikromandag

Østre, 2100.

Viggo Krüger m/ ungdommer fra «Kom Nærmere» og studenter fra Griegakademiet + gjester Café Sanaa, 2100.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, 2130.

Den Store Heavy Metal Festen XVI 2013 Garage, 2230.

Lyden av Norden: Black Twig + support: Ramasjang Kvarteret, 2230.

Stjernegulv Kvarteret, 2300.

Klubbmisjonen Café Opera, 2330.

LØRDAG: Mindfulness i kvardagen Litteraturhuset, 1000.

Immaturus: Poesiaften Kvarteret, 1900.

Bart Clavier Kvarteret, 2000.

Retrorocket Hulen, 2100.

Ghost USF Verftet, 2100.

Maksimal: New Jackson/Maksimal DJs/Arthur Russell-dokuemtar – Wild combination Østre, 2200.

Corrida + Old Nick’s Houseband + Moses on the rocks Garage, 2230.

Stjernegulv Kvarteret, 2300.

SØNDAG:

Kurs: Tantrisk perspektiv på seksualitet Litteraturhuset, 1000.

Adventskalender: Luke #1: Pedro Carmona Alvarez Litteraturhuset, 1400.

SCENE:

Kompani Krapp: Her er ingen begravet, del 1, Fortitude Cornerteateret, til 30.11.

Happy Gorilla Dance Company/ Vulture Industries USF Verftet, til 30.11.

Christine Hope ... roer seg kraftig ned Ole Bull Scene, til 06.12.

Robin Hoods hjerte DNS, Store Scene, til 07.12.

Lilli Valentin DNS, Store Scene, til 07.12.

Standup Juleshow 2013 Ricks, til 13.12.

Anne Kat Hærland – Jakten på ærligheten Ole Bull Scene, til 14.12.

Terje Sporsem – Krig Ricks, til 14.12.

Diktatorfruer – Jeg er som dere, jeg elsker epler DNS, Lille Scene, til 14.12.

UTSTILLING: Into the Woods

KNIPSU, til 08.12.

Volt: Lewis & Taggart – A movement of pigs and bricks Bergen Offentlige Bibliotek, til 20.12.

André Tehrani – Lost allusions Entrée, til 22.12.

Edvard Munch KODE 3, til 31.12.

“Blir denne gjengen verdens neste superband?» Asbjørn Slettemark

Support: Dead Sole + Night

USF VERFTET LØRDAG 30. NOVEMBER

De svenske sjokkrockerne Ghost kommer til Bergen med alt det innebærer av pavehatter, teatralske kulisser og sorte kardinalkapper. Bandet har begeistret både rockere og hvermansen med sin fengende sammenblanding av 60-tallspop, metall og andre stilarter. Ghost er aktuell med en EP med coverlåter av både ABBA, Roky Erickson og Depeche Mode med drahjelp av ingen ringere enn Foo Fighters-sjef, Dave Grohl, som er en stor fan av Ghost!

USF VERFTET 12. DESEMBER

BILLETTSERVICE.NO • TLF 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

OLE BULL SCENE 10. DESEMBER

GARAGE 2. MARS

OLE BULL SCENE 18. MARS

SIVERT HØYEM USF VERFTET 28. MARS

BERGEN LIVE PARTNER