Issuu on Google+

STUDVEST Kommentar

Eksperten

Utstudert

YVONNE RØYSTED

TERROR I NORGE

FRANK ROSSAVIK

– Engasjement etterlyses

Hvilke trusler står vi overfor?

Studier uten betydning

SIDE 3

SIDE 14

ONSDAG 06.03. Nr. 7, 2013 Årgang 69 www.studvest.no

P O L IT IE T S S K AT T K A M MER

SIDE 18

m m aga sine t

Møt rektorkandidatene

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

NYHET

SVAKERE RETTSVERN Utvisningen av en stipendiat ved Det medisinsk-odontologiske fakultet har reist spørsmålet om doktorgradsstudenter rettssikkerhet. Jussprofessor ber om opprydding. SIDE 6-7

Onsdag gikk fristen ut for å melde sitt kandidatur til årets rektorvalg ved UiB. Dekan Dag Rune Olsen og viserektor Kuvvet Atakan skal kjempe om den gjeveste stillingen ved universitetet. SIDE 4-5

MONSTEREO RELEASEKONSERT PÅ HULEN FREDAG 8. MARS

Foto: TORD LITLESKARE

Foto: ANDERS HELGERUD & JIN SIGVE MÆLAND

KULTUR

KRITISK TIL BY:LARM

Flere store navn var booket til årets by:Larm. Solgunn Slåtto fra Klangkollektivet mener festivalen heller bør fokusere på mindre og mer uetablerte navn. SIDE 20-21

SUPPORT: HEROINNE DØRENE ÅPNER 21:00 CC: 90


2

27. februar 2013

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Yvonne Røysted

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Sondre Åkervik

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Anders Sætra Fotoredaktør: Jin Sigve Mæland Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder. Arkivfoto:IDA HELEN SKOGSTAD

Sitert.

– Kvalitetsreformen er en «kvantitetsreform»

Foto: DMITRY VALBERG

UiB-rektor Sigmund Grønmo mener Kvalitetsreformen har gått på bekostning av dannelsen. (NRK)

– Da hun ble singel var da jeg bestemte meg for å gå 15-kilometeren

Foto: JARLE VINES

Petter Northug fant ekstra motivasjon i Tone Damlis brudd med Aksel Hennie. (VG)

Gjennomtrekk i studentpolitikken Når studentdemokratiets tillitsvalgte ikke blir sittende tiden ut, er det fare for at det går på bekostning av arbeidet deres. Mandag annonserte Anita Tøien Johansen, leder for Studentparlamentet (SP) ved Universitetet i Bergen (UiB), at hun trekker seg fra ledervervet. Dermed må SP ut og finne en ny leder som kan sitte de drøye tre månedene som er igjen av Tøien Johansens periode. Dermed vil parlamentet trolig skifte leder to ganger på få måneder. Tøien Johansen har oppgitt personlige årsaker som begrunnelse for at hun trekker seg. Det har Studvest ingen grunn til å så tvil om, og vi skal heller ikke mene noe om hennes avgang. Det som imidlertid er et problem, er mangelen på kontinuitet i studentpolitikken, og da særlig i ledervervene. I likhet med Anita Tøien Jo-

hansen, forlot Tine Øverseth Blomfeldt jobben som leder for Studentparlamentet ved UiB før hennes periode var over i 2011. Det samme gjorde Ole Morten Mjelstad, som var leder for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen i bare et halvt år før han trakk seg i november 2011. Det er uunngåelig at det oppstår situasjoner fra tid til annen som gjør at studentledere må avslutte jobben før deres tid egentlig skulle vært ute. Men hvis det skjer for ofte, er det uansett et problem. Studentpolitikken sliter allerede med oppslutningen, noe som vises hver gang det skal velges studenter til råd og utvalg. De som har verv i studentpolitikken er valgt til å gjøre

en jobb, og velgerne bør da kunne forvente at den som har tatt jobben sitter perioden ut. Det tar tid å utrette noe i studentpolitikken, og de trenger hele det året vervet varer for å få gjennomslag for saker. Det er særlig prekært når det er ledervervene som skiftes så ofte som tilfellet har vært de siste årene. Det kan også gå utover studentmassens inntrykk av studentpolitikken og hvordan den drives. Det kan fremstå som om studentpolitikerne oppfatter vervene som et mellomsteg på karrierestigen, der de hopper videre så fort en bedre mulighet byr seg. Den jevne student er ikke godt nok oppdatert på hva som rører seg i studentdemokratiet fra uke til uke, og vil følgelig lett kunne danne seg noen

feiloppfatninger om hvordan organene drives. Uavhengig av årsakene de ulike representantene har hatt for å slutte, er det synd for studentdemokratiet at det er en slik mangel på kontinuitet. Hvis de studentpolitiske organene skal få større oppslutning blant studentene, vil de få en mye enklere jobb dersom de som er valgt til å gjøre en jobb blir sittende ut perioden.

Nestleder.

Dagsferske utgaver av K7 Bulletin ble dumpet rett i papirbosset ved Realfagsbygget. Det var ikke oss. Vi lover.

– Vi har vunnet i livets flaxlodd

Foto: MARKEDSHØYSKOLEN

Per Fugelli ser ikke på nordmenns naivitet som en dårlig ting. (K7 Bulletin)

– Jeg orket ikke stå opp tidlig om morgenen, så jeg bestemte meg heller for å studere

Foto: BT

Foto: KUNSTSKOLEN I BERGEN

Rektor på Markedshøyskolen, Trond Blindheim, forklarer starten på sin akademiske karriere. (Universitas)

– Googlande elleveåringar skal ha noko å strekkje seg etter på veg inn i framtida BT-kommentator Hilde Sandvik om kunnskapsbehovet i Norge. (Bergens Tidende)

Uken som gikk. Lørdag 23. februar fikk redaksjonen tilsendt en mail fra studenter ved Kunstskolen i Bergen. Fint å se at Studvest hjelper studenter med undervisningen også.


STUDVEST

27. februar 2013

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Reformen som skulle gi samfunnet mer dedikerte studenter har gitt oss det fullstendig motsatte.

Engasjementet som forsvant YVONNE RØYSTED Ansvarlig redaktør

Med Kvalitetsreformen skulle heltidsstudenten realiseres. Utdanningsinstitusjonene skulle tilby mer obligatorisk undervisning, flere innleveringer, flere eksamener, flere oppgaver, og obligatoriske seminarer skulle tvinge studentene til å jobbe mer med studiene. Vi skulle få studenter med et større engasjement for faget de hadde valgt. Reformen, som ble innført i 2003, ga en strengere strukturering av studentenes studieopplegg. Det er verdt å spørre seg om dette har gått på bekostning av refleksjonsevnen og dannelsesperspektivet ved høyere utdanning. Rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo, har hele veien vært en uttalt skeptiker av Kvalitetsreformen. I et intervju med NRK denne uken sier han at «reformen har gått ut over studentenes muligheter til å fordype seg i mer grunnleggende sider ved de fagene de studerer. Oppmerksomheten har blitt rettet mot å gjennomføre på normert tid, og mange har pekt på at det kanskje snarere er en «kvantitetsreform». Det er vanskelig å være uenig med Grønmo. Bekymringene om at kvaliteten i høyere utdanning ikke har forbedret seg, blir bekreftet i en fersk NOKUT-rapport, som viser at en nokså stor andel studenter mangler genuin interesse for de fagene de studerer, og derfor heller ikke har motivasjon til å anstrenge seg utover det de mener er nok for å komme helskinnet gjennom eksamen. Studentenes førsteprioritet er

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

altså å «overleve» studiene, uavhengig av hvilken ende av karakterskalaen de sikter seg inn på. I tillegg viser en undersøkelse Norsk studentorganisasjon (NSO) gjennomførte i fjor at studentene leser mindre kritisk og vurderende enn i 2005. Færre svarte også at de leste for å forstå sammenhenger i 2012 enn i 2005. Dette gir klare indikasjoner på at studentene først og fremst leser for å huske til eksamen, fremfor å faktisk forstå stoffet. Vi har langt på vei fått et utdanningssystem som hovedsakelig gir studentene den obligatoriske

CV-maten som sikrer jobb i fremtiden. Kvalitetsreformen skulle få færre studenter til å jobbe ved siden av studiene, og økt stipend til de studentene som

økt med årene, og ifølge en Sentio-undersøkelse bestilt av NSO kommer det fram at 60 prosent av alle studenter føler at tid brukt på jobb går utover tid de kunne brukt på studier.

Du har jo alltid vært glad i å lese, så da kommer du deg vel gjennom en bachelor i litteraturvitenskap? består eksamen skulle få flere til å droppe deltidsjobben og heller tilbringe mer tid på lesesalen. Men studentene bruker ikke mer tid på studiene enn tidligere. Andelen studenter med jobb ved siden av studiene har bare

Høyere utdanning har i praksis blitt et krav. En konsekvens av dette er at flere starter på en utdanning nærmest av tvang, og ikke av oppriktig interesse for et spesifikt fagfelt. Noen velger kanskje et studieprogram fordi

det hadde lave opptakskrav, og at man derfor var garantert inntak. Du har jo alltid vært glad i å lese, så da kommer du deg vel gjennom en bachelor i litteraturvitenskap? Resultatet av Kvalitetsreformen er strømlinjeformede utdanninger som vektlegger samfunnsøkonomisk nytte fremfor kvalitet i utdanningen. Det er både trist og ironisk at en reform som skulle vektlegge kvalitet har gått på bekostning av nettopp det. Engasjementet for faget er nå faretruende forsvinnende.

Studvests slagside

Kvinnevors

I sjette nummer av Studvest fra 1969 ryddes forsiden for et utkast til lov om eksamen ved universiteter og høgskoler. Under tittelen «All makt til departementet?» viser de autoritetskritiske avismakerne hva de syns om forslaget, som tilsynelatende overlater altfor mye makt over høyere utdanning til staten. I lederartikkelen på side 3 langes det ut mot det redaktøren kaller en umyndiggjøring av universitetene.

I 1988 startet Studvest oppladningen til kvinnedagen allerede 25. februar, med en lettkledd bikini-babe på forsiden. Inne i avisen var det viet hele fire sider til vorspielet. Ifølge forsiden vitnet slagordene som skulle prege 8. mars om mangel på fornying, og de ga etter sigende assosiasjoner til 70-årenes kvinnekamp. Akkurat som i dag, med andre ord.

28. mars 1969

25. februar 1988


4

27. februar 2013

STUDVEST

bilde?

Foto: ANDERS HELGERUD

til å fordype seg skikkelig i faget de studerer. – Oppmerksomheten har blitt rettet mot å gjennomføre på normert tid, og mange har pekt på at det kanskje snarere er en «kvantitetsreform», sier han til NRK Hordaland.

Foto: IDA HELEN SKOGSTAD

NYHET En av disse blir UiBs nest REKTOR KRITISK TIL KVALITETSREFORMEN

• Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen, mener den nå ti år gamle kvalitetsreformen har gått på bekostning av studentenes muligheter

TEAM OLSEN. Dag Rune Olsens strategi frem mot valget blir å besøke de forskjellige fakultetene med sitt team for å møte velgerne. Han vil presentere små deler av sitt valgprogram, for å gi velgerne mulighet til å komme med innspill.

Fristen for å stille til rektorvalget er ute: Dag Rune Olsen og Kuvvet Atakan skal med hvert sitt team kjempe for å bli Universitetet i Bergens øverste leder. Tekst: YVONNE RØYSTED JIN SIGVE MÆLAND

REKTORVALG PÅ UIB

• Valget holdes elektronisk i uken 18. til 24. april, og resultatet kunngjøres etter at det sentrale valgstyret har holdt møte den 24. april.

DAG RUNE OLSEN

– Vi skal være det utadvendte, offensive universitetet som vi alle fortjener, sier Dag Rune Olsen. Han ønsker at UiB skal bli enda bedre på kjernevirksomhetene utdanning, forskning og formidling. Universitetets samfunnsrolle – Det er kunnskap som former samfunnet. Det er et ønske at den kunnskapen vi får frem gjennom forskning, og den som overføres til studentene, skal påvirke det samfunnet vi bor i, sier Olsen, og legger til at dette også reiser flere etiske dilemmaer. – Det er jo ikke sånn at all kunnskap er brukt til samfunnets beste. Det finnes for eksempel forskere som har misbrukt vitenskapen. Vi som fremmer kunnskap har et ansvar for at den blir brukt på en etisk forsvarlig måte. Nygårdsparken og åpenhet I et leserinnlegg i Bergens Tidende skriver Olsen om hvordan

russcenen i Nygårdsparken gir store utfordringer for UiB. Han mener det er et viktig prinsipp at ikke universitetet blir en lukket institusjon, til tross for mye kriminalitet i området. – Med flere tiltak som reduserer tilgangen mener jeg vi går på akkord med hva et universitet skal være. Jeg vil heller bruke ressurser på et mer synlig vakthold. I tillegg mener Olsen at UiB har et moralsk ansvar, som en stor og synlig aktør i Bergen, og at det må åpnes for en ny debatt om sprøyterom. – Vi skal ikke prøve å tre løsninger ned over hodet på noen, men UiB sitter på ressurser som kanskje kan bidra til å finne gode løsninger. Det er personlige tragedier dag etter dag, og det er ikke enkelt å sitte og se på. Samfunnsengasjert realist Hvis Olsen blir valgt, vil han være den første rektoren fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet siden 1989. – Man kan kanskje si at en

TEAM ATAKAN. Kuvvet Atakan og hans team har ikke lagt de stemmer på best mulig grunnlag.

del av det å utøve politikk ligger nærmere noen av samfunnsvitenskapene, men da glemmer vi individene. Det ville vært ille hvis samfunnsviterne skulle hatt monopol på samfunnsengasjement. Olsen tror forskjellen mellom han og Kuvvet Atakan først fremst er hvor offensive UiB skal være i møte med politikere. – Jeg tenker å sette meg på venteværelset hos Monica Mæland. Vi skal legge til rette for gode rammebetingelser for forskerne, så må vi hele tiden utfordre politikerne, og være tilstede i Brussel når forskningspengene deles ut. Vi skal sitte i førersetet framfor å sitte og vente på at ting skal skje.

DAG RUNE OLSEN

• Utdanning: Biofysikk fra NTNU, dr. philos. fra UiO. • Nåværende yrke: Dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. • Rektorteamet består av Oddrun Samdal, Anne Lise Fimreite og Anne Chr. Johannessen, i tillegg til Olsen.

KUVVET ATAKAN

– Samfunnet utvikles gjennom kunnskap og visdom. Derfor er det vår oppgave å bidra til kunnskapsutviklingen, i form av forskning og koblingen mellom forskning og utdanning, sier Kuvvet Atakan. Viserektoren og rektorkandidaten trekker frem hvordan universitetet er en viktig samfunnsaktør på mange områder, men at å sikre kvalitet i utdanningen alltid vil være blant de viktigste oppgavene et universitet har. – Det er mange ting jeg brenner for, men det er helt klart at kvalitetet i utdanningen er noe av det viktigste. Fremtidens utdanningsmetoder Digitalisering av utdanningen har vært en het potet i rektorvalgkampen til nå. – Studentene som kommer inn på universitetet er født og oppvokst med digitale hjelpemidler. Da vil de også forvente at det er slik på universitetsnivå. Der har vi et stort


STUDVEST

5

27. februar 2013

BI-TOPPER BLIR SITTENDE

ANSATTE GÅR UT MOT NHH-LEDELSEN

VOLDELIG RAN PÅ NYGÅRDSHØYDEN

mistillit mot de to i starten av februar. Avgjørelsen om å beholde de to ble tatt på et styremøte mandag, skriver Dagens Næringsliv. De ansatte har særlig vært kritiske til rektor Colbjørnsens håndtering av en større omstillingsprosess ved BI.

handelshøyskolen. Gjesdal mener ledelsen bevisst ignorerte de ansatte i en omstillingsprosess. – Ledelsen knesatte at de faglig ansatte ikke skulle ha noe med omorganiseringen å gjøre. Derfor ble vi ikke informert, sier han til NHH-avisen.

Gjerningsmannen beskrives som en narkomann mann med lurvete joggeklær og lite hår, skriver BT på nett. Politiet har tatt inn en mann som passer beskrivelsen til avhør. Ransutbyttet skal ha vært om lag 400 kroner.

Både BI-rektor Tom Colbjørnsen og styreleder Terje Venold beholdmandag kveld ble en mann i 20-årene slått med en gjenstand • • I siste nummer av K7 Bulletin får ledelsen ved Norges Handelshøys- til•hanSentsegnet er sine jobber, til tross for at ansatte ved Handelshøyskolen BI uttrykte kole gjennomgå av fagforeningstopp Frøystein Gjesdal ved om. Da politiet kom til stedet, blødde mannen fra hodet.

te rektor

SPENT. Påtroppende direktør i SiB, Per Kristian Knutsen, tar over for Egil Pedersen, som har sittet i direktørstolen i 22 år. – Jeg kan i hvert fall si at jeg ikke sitter i 22 år, sier 57-åringen.

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Her er SiBs nye sjef noen konkret strategisk plan for å kapre stemmer, utover å synliggjøre seg for velgerne slik at

ansvar, ved at vi skal ivareta det behovet, men samtidig legge vekt på dannelsesperspektiver ved selvstendig og kritisk refleksjon. Gjennom å ha vært Sigmund Grønmos viserektor har Atakan vært med på å utvikle prosjekter sammen med dagens rektorat. Han føler seg langt fra ferdig, og håper å få fortsette det arbeidet de har startet. – De siste tre og et halvt årene har jeg fått vært med på å starte en rekke prosesser jeg er veldig opptatt av. Det handler om kvalitet i utdanningen, hvilken kompetanse samfunnsaktørene trenger, og digitaliseringsperspektivet. Jeg vet at vi er inne på rett spor, og at vi kan gjøre det bedre, sier han. Internasjonal kompetanse Han trekker frem viktigheten av at UiB er et internasjonalt synlig universitet, med et sterkt forskningsmiljø. Atakan tror hans rektorteam er sterke nettopp her. – Vi har lagt vekt på internasjonal kompetanse. UiB er et uni-

versitet som driver med forskning på toppnivå, og da kan vi ikke isolere oss. Vår internasjonale bakgrunn gjør at vi er i stand til å forstå hva som foregår på det planet. Atakan tror han og motkandidat Dag Rune Olsen er enige om mye, men at de vil skille seg ved at hans team går mer konkret til verks. – Når det kommer til de store problemstillingene tror jeg vi er ganske like i det vi sier og mener. Forskjellen mellom vårt og andre team er at vi har veldig klare og gjennomførbare tiltak som vi vil sette i gang, og dette vil vi være enda tydeligere på i fremtiden.

KUVVET ATAKAN

• Utdanning: Bachelorgrad i geologi fra Tyrkia. Master i strukturgeologi. Doktorgrad i seismologi. • Nåværende yrke: Viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen. • Rektorteamet består av Jill Walker Rettberg, Gottfried Greve og Vigdis Broch-Due, i tillegg til Atakan.

Forventningene er store til den nye SiBdirektøren. – Studentboliger blir en viktig sak, sier Per Kristian Knutsen. Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Denne uken ansatte styret i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) Per Kristian Knutsen som ny administrerende direktør. Egil Pedersen trekker denne våren seg tilbake til pensjonisttilværelsen, etter over 22 år i sjefsstolen. Knutsen er fornøyd med å ha blitt ansatt som ny SiB-direktør. – Det føles veldig bra. Organisasjonen er større enn jeg trodde på forhånd, og det er spennende at kontakten med studentene er så tett som den er i SiB, sier han. Knutsen tror at studentboliger vil bli den viktigste saken SiB skal hanskes med i tiden fremover. – Det er der de store investeringene gjøres, og i tillegg betyr det mye for studentene. Samtidig må jeg bruke tid på å sette meg inn i de store sakene i SiB, sier den nyansatte direktøren. Lang CV Knutsen kommer fra stillingen

som administrerende direktør i investeringsselskapet Saturn AS, og har tidligere blant annet vært finansdirektør i Bergen kommune, administrerende direktør i verftet Mjellem & Karlsen, og styreleder i Bergen Tomteselskap. Han er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. – Jeg ser frem til å videreføre og videreutvikle samskipnadens viktige studentvelferdsarbeid, i tett samarbeid med både studentene, de ansatte og utdanningsinstitusjonene, sier Knutsen. Mens nåværende direktør

Skyhøye forventninger Det skal ha vært stor interesse rundt stillingen som ble utlyst før jul i fjor. Ifølge student og styreleder i SiB, Audun Kjørstad, skal det ha vært mange kvalifiserte søkere. – Jeg er svært fornøyd med ansettelsen, og ser frem til å få med meg Per Kristian på laget, sier Kjørstad. Det skal ikke stå på forventningene fra styrelederen. – Jeg har skyhøye forventninger til Knutsen. Han er dyktig, og kan vise til gode resultater fra tidligere jobber han har gjort, sier Kjørstad.

Min jobb er å motivere de ansatte i SiB til å gjøre en god jobb Per Kristian Knutsen, påtroppende administrerende direktør i SiB

Egil Pedersen gir seg etter 22 år, har 57-åringen ikke planer om å sitte i nærheten like lenge som forgjengeren sin. – Jeg har pleid å sitte i mellom seks og åtte år i de stillingene jeg har hatt tidligere. Det er en grei periode som er lang nok til å gjøre en god jobb, og samtidig sikre kontinuitet. Den nye direktøren er klar på hva som er hans rolle som direktør i SiB. – Min jobb er å motivere de ansatte i SiB til å gjøre en god jobb. Dette er et lagspill, sier han.

Kjørstad trekker frem erfaringer fra forskjellige sektorer som en av hovedstyrkene til Knutsen. – Han har bred erfaring fra både offentlig og privat sektor. Det er bra for SiB som ligger litt i mellomsjiktet av disse sektorene. Per Kristian Knutsen tiltrer stillingen i løpet av våren.


6

27. februar 2013

STUDVEST

NYHET

Slår alarm om rettssikkerh Sivilombudsmannen mener doktogradsstudenter har svakere vern enn resten av studentgruppen. – Ikke akseptabelt med dårligere rettssikkerhet, sier jussprofessor. Tekst: ANDERS SÆTRA

November 2010 leverte en doktorgradsstudent ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) sin avhandling. Innledningen inneholdt mangler i kilderefereringen, og stipendiaten ble tatt for fusk. Som straff ble han kastet ut av studiet. Senere ble det endret til at kandidaten hadde vært uaktsom, men etter behandling i Universitetsstyret i februar i fjor ble avgjørelsen om å utestenge studenten for godt likevel opprettholdt. Saken ble klaget inn til Sivilombudsmannen, som i sin uttalelse nylig ber om at Den sentrale klagenemnd behandler saken. Samtidig reiser ombudsmannen spørsmål om rettssikkerheten til doktorgradsstudenter, fordi de ikke automatisk omfattes av Universitets- og høgskoleloven i slike saker. Jussprofessor reagerer For bachelor- og masterstudenter er den strengeste straffen for slike forhold i utgangspunktet ett års utestengelse. UiBs behandling av denne saken får jussprofessor Jan Fridthjof Bernt til å reagere. – UiB kan ikke bare lage sitt eget regelverk. Slik jeg leser jussen i denne saken, skal de samme reglene gjelde for ph.d.studenter som for andre. Det betyr i så fall at utestengingsvedtaket er ugyldig. Her kan universitetet ha pådratt seg et betydelig erstatningsansvar, fordi de har forsinket utdanningen og holdt ham utenfor arbeidslivet i flere år, sier Bernt. Både Bernt og Sivilombudsmannen stiller spørsmål ved om UiB i det hele tatt har lov til å utestenge slik de har gjort i denne saken. – Jeg mener at loven må forstås slik at reglene om utestenging gjelder også for ph.d.studenter. Det betyr at også disse bare kan utvises for ett år.

VIL HA OPPRYDDING. Jussprofessor og tidligere UiB-rektor Jan Fridthjof Bernt mener det må ryddes opp i uklarheten rundt hvorvidt ph.d.-studenter omfattes av Universitets- og oppheve vedtaket om utestenging av studenten fra Det medisinsk-odontologiske fakultet, og inngå forlik om dekning av tap han er påført på grunn av denne saken.

Vedtak om utestenging må treffes enten av styret ved UiB, eller av klagenemnden som skal treffe vedtak. Men hovedspørsmålet er om UiB i det hele tatt har hjemmel til å utestenge for godt, sier jussprofessoren. – Ikke akseptabelt Sivilombudsmannen har sendt brev til Kunnskapsdepartementet om det han oppfatter som svakere rettsvern for doktorgradsstudenter. Jan Fridthjof Bernt mener loven egentlig er klar nok, men at departementet kunne ryddet opp i uklarheten ved en tolkningsuttalelse der det fastlås at de samme regler gjelder ved utestenging av ph.d.-studenter som for andre studenter.

– Uansett må det ryddes opp her. Det er ikke akseptabelt at det skal være dårligere rettssikkerhet for de som har investert tre eller fire år av livet sitt på en doktorgrad. Saken skiller seg fra tidligere tilfeller jussprofessoren har sett. Bernt tror UiB kan ha gjort en stor blemme i dette tilfellet.

er så opptatt av å statuere et eksempel at de glemmer både å undersøke hva det er hjemmel for i loven, og medmenneskelige hensyn, sier han. Skal se på rutinene UiB-rektor Sigmund Grønmo sier at Universitetsstyret vil avvente avgjørelsen fra klagenemnden,

Det er ikke akseptabelt at det skal være dårligere rettssikkerhet for de som har investert tre eller fire år av livet sitt på en doktorgrad Jan Fridthjof Bernt, jussprofessor ved UiB

– Jeg har ikke vært borti tilsvarende vedtak før. Uansett hvilke regler som skal gjelde, er dette en unødvendig og urimelig streng reaksjon. Det virker som en panikkreaksjon, hvor man

men at de skal se på egne rutiner i lys av den aktuelle saken. Grønmo understreker at de tar Sivilombudsmannens kommentarer til etterretning, og at Universitetsstyret vil se nøye på saken.

– Vi har tatt saken til orientering, og skal se på rutinene våre. Den oversendes nå Den sentrale klagenemnd, som er riktig organ, sier Grønmo. Rektoren vil ikke gå inn i dette konkrete tilfellet, utover følgende: – Utgangspunktet for reaksjonen er at vi har en streng reaksjon på etiske problemer i slike oppgaver, og avgjørelsen er tatt som en vurdering ut i fra det, sier han. Den utviste doktorgradsstudenten ville ikke uttale seg om saken til Studvest.


STUDVEST

7

27. februar 2013

NYHET

heten – Diskriminerende og urimelig

Arkivfoto: HANNE KRISTIN LIE

Professor Eivind Meland ber UiB om å la kandidaten levere igjen, og retter samtidig kritikk mot universitetets behandling av studenten.

høgskoleloven i fuskesaker. Han råder UiB til å

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLELOVEN

• I tråd med Universitets- og høgskoleloven kan studenter fra masternivå og nedover stenges ute fra studiet i toppen ett år i fuskesaker. • Regelverket gjelder ikke automatisk for doktorgradsstudenter. Det gjør at det i utgangspunktet ikke er noen tidsbegrensning på hvor lenge de kan utestenges. • På grunn av usikkerheten rundt lovverket har Sivilombudsmannen orientert Kunnskapsdepartementet om saken, i håp om at de kan rydde opp og styrke doktorgradsstudenters rettsvern. Kilde: Sivilombudsmannen

– Jeg mener straffereaksjonen er urimelig. Det bryter med min oppfatning av en rettsstat at straffereaksjonen er den samme når universitetet har måttet redusere anklagen fra bevisst fusk til uaktsomhet. Kandidaten har dokumentert at uaktsomheten var forklart av en urimelig psykososialt belastende situasjon. Dette har universitetets organer ikke villet ta hensyn til. Det er beklagelig, sier Meland. Meland har sammen med kollega Ole Frithjof Norheim sendt et åpent brev til UiB, med henstilling om å la kandidaten levere på nytt. Nå skal saken uansett behandles av klagenemnden, men de to professorene håper UiB tillater omlevering uansett utfall i nemnden. – Jeg velger å akseptere universitetets henvisning til viktigheten av å håndheve forskningsetiske prinsipper, men dette er en overreaksjon. Han burde få levere igjen. Når fakultetet har håndtert tilsvarende saker som til og med har flere klanderverdige forhold, og tillatt omlevering, er det diskriminerende og urimelig, sier Meland. Også Meland peker på det han mener er mangelfull rettssikkerhet for doktorgradsstudenter. – Det er åpenbart et hull i lovgivningen her, når Universitets- og høgskoleloven ikke automatisk gjelder for ph.d.kandidater. Når maksimal straff for fusk på bachelor- og masternivå er ett års utestenging, kan ikke universitetet bare gå inn for livstidsstraff for noe som ikke er fusk på ph.d.-nivå. Selv om loven ikke omfatter ph.d.studenter, kan ikke universitetet innføre en hvilken som helst rettsorden. Det bryter med enhver rimelig og human rettsbevissthet, sier han.

PÅ PAPIRET. Rektor Sigmund Grønmo signerer serviceerklæringen, flankert av universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken og Anita Tøien Johansen og Yngve Høiseth fra Studentparlamentet ved UiB.

Klargjør lesesalansvar UiB og Studentparlamentet har undertegnet en erklæring om forhold ved studentarbeidsplasser. – Tydeliggjør hvem som har ansvar for hva, sier rektor Sigmund Grønmo. Tekst: HENRIK REISÆNEN Foto: JARLE HOVDA MOE

Et lengre samarbeid mellom Læringsmiljøutvalget og Eiendomsavdelingen ved Universitetet i Bergen (UiB) har resultert i en serviceerklæring nå underskrevet av rektor, universitetsdirektøren og representanter fra Studentparlamentet. Serviceerklæringen er en formalisering av hva studenter kan forvente seg av kvalitet på universitetets arbeidsplasser, og hva universitetet igjen forventer av studentene som benytter seg av disse tilbudene. I erklæringen står det også hvilke institusjoner som har ansvar for hva. – Det er fint å få dette i ord, slik at studentene vet hva de har å forholde seg til, sier universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken. – Uansvarlig Mens mange av punktene på erklæringen allerede er på plass, gjenstår det fortsatt utfordringer med tanke på antall studentarbeidsplasser.

– Universitetet har for mange studenter sammenlignet med arbeidsplasser og undervisningsfasiliteter, sier Yngve Høiseth, velferds- og læringsmiljøansvarlig i arbeidsutvalget til Studentparlamentet. Høiseth mener Kunnskapsdepartementet har vært for opptatt av å øke antall studieplasser, noe Universitetet i Bergen delvis har holdt igjen på. – Det er uansvarlig å ta opp så mange studenter. Vi gir studenter en studieplass uten å ha de nødvendige fasilitetene for å ta de imot, sier han. For å sikre seg at universitetet skal kunne ta seg av sine ansvarsområder på studentarbeidsplasser, vil de forbedre kommunikasjonen med studentene gjennom Lydia, Eiendomsavdelingens system for å melde om behov og avvik. – Vi vil forbedre studenters tilgang til Lydia, slik at man kan måle antall klager over tid så man ser hva som må tas tak i, sier rektor Sigmund Grønmo. UiB forplikter seg I erklæringen heter det at målet med arbeidet er nok arbeidsplasser for universitetets studenter, og at disse skal være godt fysisk utformet og ligge nært sine fagmiljø. Erklæringen lister også opp ni punkter for hva universitetet forplikter seg til med hensyn til arbeidsplasser. Blant disse finner vi krav om gode luftforhold og temperaturer, ergon-

omisk utforming og at tilgangen til alle arbeidsplassene skal være universelt utformet innen 2025. – Universell utforming av byggene vil være helt på plass i 2025. Både når vi bygger nye bygg og når vi rehabiliterer gamle bygg blir disse universelt utformet, sier Grønmo. – Dette er et mål satt av Kunnskapsdepartementet for alle utdanningsinstitusjoner i Norge, så ambisjonen vår er jo at vi skal ha dette klart før den tid, tilføyer universitetsdirektør Elvbakken.

UNIVERSITETETS FORPLIKTELSER

• God luftkvalitet, renhold og temperatur. • Ergonomisk utforming. • Universell utforming innen 2025. • Individuell tilrettelegging for studenter med spesielle behov. • Støyfrie soner ved alle fakultet. • Stikkontakter og trådløst nettverk. • Skrivere og stasjonære datamaskiner. • Informasjon om arbeidsplasser og retningslinjer for bruk.

STUDENTENES FORPLIKTELSER

• Holde arbeidsplasser ryddig. • Ta godt vare på utstyr og inventar. • Følge arbeidsplassens regler. • Bidra til deling og disponering av tilgjengelige plasser. • Ta hensyn, og være stille i alle støyfrie soner


8

27. februar 2013

STUDVEST

NYHET

Datasystem ble pengesluk Da Studia skulle oppgradere datasystemet sitt i 2011, endte de opp med store ekstrakostnader. – Bidro til underskuddet, sier styreformann. Tekst: JONAS TJELDFLAAT Foto: CAMILLA RYSJEDAL

Universitas skrev forrige uke om datasystemet M3, som har skapt betydelige leveringsproblemer for studentbokhandelen i Oslo, Akademika. Ifølge en tidligere fagansvarlig i Akademika, Kristiane Dedichen Falk, gjorde systemet at pensumbøkene Akademika bestilte ikke kom, mens forelesere stadig spurte om de var kommet. På ett tidspunkt skal en ansatt, med egne penger, ha kjøpt inn en bestilt bok i en annen butikk for å slippe maset fra kundene, ifølge Falck. Falk sier også at systemet ble et kolossalt pengesluk istedet for en billig løsning. Samarbeidet med Akademika Studia, studentbokhandelen i Bergen, innførte M3 i samarbeid med Akademika og Studentsamskipnaden i Bergen i 2004. Administrerende direktør i Studia, Anne Posner, sier imidlertid at systemet ikke har ført til leveringsproblemer for Studia, slik studentene i Oslo har opplevd. – Når vi har hatt leveringsproblemer, har det vært fordi foreleserene har levert pensumlistene for sent, eller at forlagene har vært utsolgt. Det hender også at universitetet endrer pensumlistene i siste liten, noe som fører til forsinkelser, sier Posner. Dyr oppgradering Ifølge Posner har Studia også lagt om rutinene sine som følge av at M3 er et veldig omfattende system. – Vi planlegger semesterstart tidligere enn før for å unngå forsinkelser, sier Posner. Selv om systemet ikke har ført til leveringsproblemer for Studia, har det likevel vært en dyr løsning for bokhandelen. Ifølge styreformann i Studia, Stig Hauge Bendiksen, var det en oppgradering av systemet i 2011 og 2012 som sørget for problemer. – På dette tidspunktet ble det også innført en ny logistikk-

PAKKET OG KLART. Hos Akademika i Oslo har pensumleveranser blitt hindret av datatrøbbel. Her på Studias lager har imidlertid bøkene kommet trygt frem.

løsning som ikke har fungert optimalt, sier Bendiksen. Ifølge styreformannen førte oppgraderingen til en del ekstrakostnader for Studia.

fremtiden, sier Bendiksen. Anne Posner mener også at at datasystemet har vært dyrt for Studia, og sier at de ser på alternativer.

Vi var nødt til å få et system som håndterte økonomi på en bedre måte Egil Pedersen, administrerende direktør i SiB

– Tilpasningen av systemet til å omfatte utvidet logistikkfunksjonalitet ble relativt dyr, sier Bendiksen. Ser etter alternativer Styreformannen bekrefter at oppgraderingen av systemet har vært en medvirkende årsak til at Studia går med underskudd. – Dette gjør at vi vil vurdere andre rimeligere alternativ i

– På grunn av den økonomiske situasjonen vi befinner oss i, går vi gjennom hele verdikjeden. Da er det naturlig at vi vurderer alternative IT- og logistikksystemer, uten at vi har konkludert med noe, sier Posner. Vurderer gammelt system Avtroppende administrerende direktør i SiB, Egil Pedersen,

sier at systemet ble en kostbar løsning, men mener likevel at det var verdt prisen. – Vi var nødt til å få et system som håndterte økonomi på en bedre måte, sier han. Pedersen sier at Studia måtte innføre et nytt datasystem fordi det gamle datasystemet, som heter CS, skulle avvikles av leverandøren. – Det ble leid inn en ekstern konsulent i samarbeid med studentbokhandlene i Oslo og Trondheim. Etter en lang utredning landet vi på systemet M3, sier Pedersen. Nå vurderer Studia, ifølge Pedersen, imidlertid å skifte tilbake til det gamle systemet. – CS ble i fjor kjøpt opp av leverandøren Visma, som har bestemt seg for å videreutvikle

systemet. Det er naturlig for oss å vurdere det som et alternativ, sier Pedersen. Ifølge Pedersen vil SiB fortsette å bruke systemet for å holde styring på økonomien.

DATASYSTEMET M3

• IT-system innført i felleskap av SiB, Studia og Akademika i 2004. • SiB bruker systemet til å holde styr på økonomien. SiB fører også regnskap for Studia. • Studia har siden 2011 brukt systemet til logistikkløsninger. Systemet brukes for eksempel til å bestille varer. • I forbindelse med oppgraderingen og utvidelsen av systemet i 2011 og 2012 har Studia blitt påført store ekstrakostnader.


STUDVEST

9

27. februar 2013

NYHET

Trekker seg fra lederjobben Anita Tøien Johansen, leder for Studentparlamentet ved UiB, gir fra seg ledervervet så snart en erstatter er på plass. Tekst: ANDERS SÆTRA Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Johansen, som egentlig har vervet ut juni, har bestemt seg for å gi fra seg plassen som leder for Studentparlamentet ved UiB (SP-UiB). Hun leverte oppsigelsen i forrige uke. Hun understreker at det ikke har noe med studentparlamentet å gjøre, men at hun har fattet beslutningen på grunn av personlige årsaker. Så snart oppsigelsestiden er ute og SPUiB har valgt ny leder, vil Johansen flytte hjem til Oslo for å starte ny jobb som jurist i Utdanningsdirektoratet. – Grunnen til dette er sammensatt, men gjelder utelukkende meg selv. I løpet av høsten har det skjedd en del i mitt private liv som har gjort at jeg har ønsket å flytte til Oslo, sa Johansen på mandagens møte i studentparlamentet. Ny leder vil bli valgt på et ekstraordinært studentparlamentsmøte 6. mars, og den som velges vil da sitte ut juni måned. Alle studenter ved Universitetet i Bergen kan stille som kandidat. Tror på smidig overgang Johansen tror ikke avgangen vil få store konsekvenser for studentparlamentets arbeid. – Vi prøver å gjøre de praktiske konsekvensene så små som mulig. Arbeidsutvalget har vært godt informert om hva som er min jobb, så det blir ingen overraskelser. Jeg vil bruke den siste tiden i jobben til å tilrettelegge for den som kommer etter meg, sier hun. SP-lederen har hatt jobben i ni måneder, og tror det grunn-

GA BESKJED. Anita Tøien Johansen, leder for Studentparlamentet ved UiB, orienterte parlamentet om sin beslutning på mandagens møte i Storelogen på Kvarteret.

laget det nåværende arbeidsutvalget har lagt er så godt at den som tar over jobben vil ha gode forutsetninger for å videreføre arbeidet. – Det vil ikke bli noe stort problem hvis vi får inn en erstatter fort. Det er mange ting som kan læres raskt, hvis jeg deler

det er synd å miste en god kollega. – Det har fungert veldig bra. Det er synd at hun ikke skal sitte ut perioden, men samtidig har vi fått gjort veldig mye til nå. Det blir spennende å få inn en ny leder, men jeg er uansett optimistisk, sier Knapskog. Hun vil ikke spekulere i

Det er bedre at studentparlamentet har en motivert leder Anita Tøien Johansen, avtroppende leder for Studentparlamentet ved UiB

den erfaringen jeg har. Det er bedre at studentparlamentet har en motivert leder. – Synd Siri Knapskog, fag- og forskningsansvarlig i arbeidsutvalget, syns

hvem som blir Johansens erstatter. Hun håper likevel at Sosialdemokratisk liste vil fylle ledervervet. – I utgangspunktet er vi fra Sosialdemokratisk liste interessert i å holde på balansen som

har vært til nå. Vi mener det reflekterer resultatet fra valget, men hvem det skal være er for tidlig å si, sier Knapskog. – Ikke bekymret Knapskog har forståelse for at Tøien Johansen har truffet det valget hun har gjort, men sier på generelt grunnlag at det er synd når SP-lederne ikke sitter perioden ut. I 2011 valgte daværende leder Tine Blomfeldt å gi seg før året var omme. – Det skal selvfølgelig være slik at når en stiller for ett år, skal en også sitte for ett år. Den som velges har en forpliktelse overfor sine velgere, men det kan unntaksvis oppstå ting som gjør at tillitsvalgte ikke kan sitte perioden ut. Jeg har inntrykk av at

alle som har verv i studentdemokratiet tar ansvaret det medfører alvorlig, så jeg er ikke bekymret, sier hun.

STUDENTPARLAMENTET VED UIB

• Studentparlamentet er det øverste studentpolitiske organet ved Universitetet i Bergen. • Parlamentet består av 25 representanter, hvor 19 er listevalgt og seks er fakultetsrepresentanter. • Anita Tøien Johansen har sittet som leder siden i fjor sommer, og er valgt for ett år. • Parlamentet velger en erstatter for Tøien Johansen 6. mars. Denne vil da ta over jobben med en gang, og sitte ut juni.


Studentersamfunnet i Bergen, Bergens Tidende og Universitetet i Bergen inviterer studenter til skrivekonkurranse i forbindelse med Christiekonferansen 2013.

SKRIV OM KUNNSKAP – VINN IPAD MINI Konkurransen er åpen for alle studenter, og sjanger velger du selv. Tema er kunnskap i vid forstand.

Ser du noe? Hva går tapt når tradisjoner dør ut og gammel kunnskap blir glemt? Hvilken kunnskap er viktig, og hvilken er uviktig?

Hvilken forskning bør Norge satse på?

Hvorfor er din utdannelse viktig?

Send ditt bidrag på e-post til christie@bt.no innen fredag 5. april 2013. Les mer på uib.no/christiekonferansen eller skann QR-koden.

C H R I S T I E KONFERANSEN 2 5. a p r i l

2 0 1 3

Skjer det noe? tips@studvest.no


jobb i felt for Røde KOrs ungdom Er du mellom 21-28 år og har frivillig erfaring fra Røde Kors, vil vi ha deg som ungdomsdelegat. Røde Kors Ungdom sender ut 6 delegater til søsterforeninger i Zimbabwe, Colombia og Nepal. Du får en unik mulighet til å respresentere Røde Kors Ungdom og arbeide tett med lokalforeningene i ungdomsrelaterte spørsmål. Søknadsfrist 15. mars.

Les mer og søk på

www.rodekorsungdom.no under internasjonal ungdomsutveksling ungdom@redcross.no

Studvest søker ny annonseansvarlig Studvest er Norges nest største studentavis, med 33 utgivelser i året og et opplag på 8500. Annonseansvarlig har ansvar for å sikre hovedinntekten til avisen, ved å opprettholde og skaffe nye kundeavtaler. Vi tilbyr en spennende og utfordrende studentjobb, med selvstendig arbeid og fleksibel arbeidstid. Lønnen er provisjonsbasert. Det vil bli gitt opplæring i stillingen.

Søknadsfrist: 1. mars

FOR MER INFORMASJON, TA KONTAKT MED

DAGLIG LEDER Eirik Lieng Tlf: 412 98 866 dagliglederstudvest@gmail.com

ANSVARLIG REDAKTØR Yvonne Røysted Tlf: 406 27 587 ansvarlig.redaktor@studvest.no

ANNONSEANSVARLIG Jon V. Buchvold Tlf: 922 41 031 annonse@studvest.no


Studere på Svalbard? Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi

Foto: Nils Petter Dale

Søknadsfrist: 15. april Mer info: www.unis.no

FASTE ARRANGEMENTER man

UKESPROGRAM HELE VÅRPROGR AME T PÅ K VARTERE T.NO!

tir ons tor

Mikromandag Quiz + Upop

fre

Stjernegulv + Konsert

lør

Stjernegulv

KULTUR: BOREALIS: THE END

Konsert 21:0 0 Teglverket

Foredrag 18:0 0 Teglverket

FRE 1 MAR

JAM 21:0 0 Teglverket

TORS 28 FEB

BIFFTORSDAG Biffmiddag 17: 0 0 Stjer nes alen

DEBATT: DEN ENES DØD DET NORSKE BRØD Debatt 18:00 Storelogen

tor-fre

11:3 0 - 0 3 :3 0

lør

14:00 - 03:30

søn

Bifftorsdag + Debatt + Konsert

BLAKK

Debatt, møte 19:0 0 Speilsalen

11:3 0 - 01: 0 0

Jam + Kulturdebatt

ONS 27 FEB

ONSDAGSSAMTALEN: JESUS HVA SIER HAN OM SEG SELV?

ÅPNINGSTIDER man-ons

åpent når filmvisning

matservering man-fre

11:3 0 -21: 0 0

lør

14 : 0 0 -17: 0 0

YUMA SUN Konsert 21:0 0 Teglverket

MAN 4 MAR

MIKROMANDAG Pub 17: 0 0 Grøndahls f lygel- og pianola ger

TIR 5 MAR

UPOP: OTHER WOMEN´S FIGHT Foredrag 18:0 0 Teglverket

ONS 6 MAR

KULTUR: MORGENBLADET Foredrag 18 : 0 0 Te g l v e r k e t


14

27. februar 2013

STUDVEST

AKTUELT

Norsk forsiktighetskultur Eksperten

NAVN: Lise Hellebø Rykkja.

Postdoktor ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved UiB.

• Har skrevet boken «Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering» sammen med Peter Lango og Per Lægreid .

PSTS TRUSSELVURDERING

• PST står for Politiets sikkerhetstjeneste.

• Vurderingen er basert på vurderinger fra PST, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og E-tjenesten.

• Vurderingen er en forventet utvikling innen PSTs hovedansvarsområder som fokuserer på forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale interesser.

SKIFTENDE BILDE. Ifølge postdoktor Lise Hellebø Rykkja forandret de vestlige landenes bilde av terrorsituasjonen seg etter 11. september 2001. – Oppmerksomheten har vært rettet mer mot internasjonal terrorisme fremfor innenlandsk terrorisme, sier hun.

Politiets sikkerhetstjeneste er kommet ut med trusselvurdering for 2013. Postdoktor Lise Hellebø Rykkja mener strengere sikkerthetstiltak ikke alltid er det beste. Tekst: MALIN BREIDVIK Foto: SESILIE BJØRDAL

Er organiserte terrorgrupper eller enkeltpersoner den største trusselen i Norge i dag? Ifølge den nye nasjonale trusselvurderingen fra PST, E-tjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), er begge deler en trussel. Oppmerksomheten om hva enkeltpersoner kan finne på var kanskje mindre før 22. juli. For eksempel var det ikke mulig å dømme enkeltpersoner for terrorvirksomhet. Nå har vi fått lovbestemmelser som også omfatter såkalt «soloterrorisme». Samtidig er dette et område vi vet for lite om. Også her kreves det en større forskningsinnsats, for å forstå mulige terroristers intensjoner og kapasiteter – enten de opererer alene eller med base i en organisasjon. Hvordan endret 22. juli folks holdninger? 22. juli hadde en viktig, men midlertidig effekt på folks holdninger. Holdningsundersøkelser

gjennomført like etter 22. juli viser at frykten for terrorangrep økte. Samtidig økte tilliten både til andre mennesker og til myndighetene. Før 22. juli var befolkningens støtte til kontraterrortiltak, som overvåkning, avlytting og tilfeldig ransaking, relativt høy. Like etter gikk denne støtten ned. Folk ble mer skeptiske til å innføre strengere tiltak for å avverge terror. Så økte kritikken mot myndighetenes håndtering. Ett år etter 22. juli stabiliserte tilliten seg omtrent på samme nivå som før angrepet.

funnet rammet av terror på en ny måte.

Det snakkes mye om høyreekstreme miljøer, men hva med de venstreekstreme? Ifølge statistikken har ytre høyre stått for noen av de mest dødelige terrorangrepene i Europa, men oversiktene over høyreekstrem terrorisme er mangelfulle og usikre. Ekstremisme kan være like farlig, uansett om den er høyreorientert eller venstreorientert. Et vesentlig spørsmål er jo hva som skal til for at ekstreme holdninger fører til handling. Historien viser også Hvilke trusler står Norge over- at hva vi retter oppmerksomfor? heten mot er avhengig av poliVi har fått et mer åpent, men tisk kontekst. Går vi litt tilbake samtidig mer komplekst sam- i tid, var det venstresiden som funn. Dette kan gi økt sårbarhet. var i søkelyset, både i Norge og Det er lettere å flytte på seg og i andre land. Overvåkningen og behandlinVi har fått et mer åpent, men gen av disse miljøene samtidig mer komplekst samfunn. skapte store Dette kan gi økt sårbarhet sår i lang kommunisere på tvers av grens- tid etterpå, og var kanskje ikke er. Dette gjør bildet mer uover- alltid like godt begrunnet. siktlig. Ifølge myndighetenes vurdering er den største trus- Er sikkerheten og forebygginselen fremdeles fra ekstreme gen god nok? islamistiske miljøer. Men det er Etter store kriser er det ofte et ikke så enkelt å forutse hvor den rop på mer sikkerhet og trygneste store krisen rammer. Kris- ghet. Men å innføre strengere er er kjennetegnet av nettopp sikkerhetstiltak er ikke alltid usikkerhet og uforutsigbarhet. det beste. For mye sikkerhet Situasjonen i Algerie viser dette. kan skape større frykt, men Her ble det internasjonale sam- også en falsk trygghet. Det er

også alltid en avveining mellom behovet for mer sikkerhet og andre viktige samfunnshensyn. Strenge sikkerhetstiltak kan gå på bekostning av demokratiske ting som frihet eller personvern. Erfaringene med 22. juli viser samtidig at man kan lage bedre systemer og rutiner. Manglende samordning og koordinering har vært et vedvarende problem, og kommunikasjon og samhandling mellom ulike myndigheter mangler. Foreløpig virker det som myndighetene «skynder seg langsomt». Det er foreslått en del tiltak, men ingen store systemendringer. Hvordan kan Norge bedre forberedes på terrorforsøk? Øvelser og trening er viktig for å kunne håndtere ekstreme situasjoner som et terrorangrep, og god samordning og kommunikasjon mellom myndigheter er helt nødvendig for å takle krise. Samtidig er bevissthet om at vi kan rammes viktig. Samfunnssikkerhet må prioriteres. Etter 22. juli ble PST kritisert for å være for forsiktig. Samtidig er det en viktig avveining mellom mer overvåkning og kontroll og hensynet til demokratisk frihet og personvern. Undersøkelser viser at relativt mange nordmenn støtter myndighetenes kontraterrortiltak.


Politiets skattkammer

m m agasinet


16

ROMMET

MED DET RARE I Reportasje. Har du mistet gebisset ditt? Eller glemt tre vinterdekk på et fortau? Kanskje du finner det igjen på hittegodskontoret til Bergen sentrum politistasjon.

Vi har alle vært der. Vi kjenner alle den kjipe følelsen du får når du innser at det du leter etter faktisk ikke er der du la det. Eller noen andre steder for den saks skyld. Men frykt ikke: Uansett hvor underlige ting du har mistet, er det verdt å ta turen innom hittegodskontoret. Var det kanskje du som glemte stresskofferten din med en golfkølle i en taxi? Eller kanskje det var din bankkortterminal som ble funnet i et blomsterbed? Muligens var det du som glemte gitaren din i en busk utenfor Bystasjonen? Gjennom sideinngangen på politistasjonen finner du Bergens ukjente, lille skattkammer. På et blått panel på veggen henger nøkler i alle mulige farger og fasonger. I de små boksene bak disken ligger briller, mobiler, smykker og skrot. Og helt innerst i lokalet finner du rommet med det rare i: Bokser, skap, hyller og gulv er fylt til randen med alle mulige ting, hver med sitt eget nummer på. Den eneste som vet hva numrene betyr er Jorunn Krossøy, konsulent på hittegodskontoret.

ANNE SOFIE L. BERGVALL Tekst

TOMASZ A. WACKO Foto

ringer telefonen ustanselig med henvendelser fra folk som har mistet noe i beruselsens lykkelige tåke. På fredag gjøres et siste forsøk på å få tak i tingene før det på nytt bærer avgårde på byen. Men til tross for at mye av hittegodset kommer fra folk som har funnet det, er det politibetjentene som fyller opp mest av plassen i hyllene bak Krossøy. Hittegodskontoret har knapt vært åpent i en halvtime torsdag morgen før den første patruljen kommer med morgenens funn. Betjent Torgrim Flaten legger to verktøy på disken. Krossøy gir de to betjentene et funnskjema som skal fylles ut. – Vi finner mye på Bystasjonen. Ellers skjer det ofte at folk kommer bort til oss med ting de har funnet, så leverer vi dem inn, sier betjenten. Betjentene er innom flere ganger om dagen med gjenstander til hittegodskontoret. – Du skulle nesten tro vi var hittegodspatruljen.

Seriøs etterforskning På hittegodskontoret har de én visjon: Å returnere gjenstandene til sin rettmessige eier. Krossøy har selv Vokteren erfart hvor givende det er å se gleden hos folk når Krossøy sitter på all informasjonen om ting som komde finner noe igjen. Derfor gjør hun det hun kan for mer inn. Når de er funnet, og av hvem, hvor og når. å finne den som har mistet noe som tilhører dem. Som den eneste ansatte på kontoret er hun den perInnimellom innebærer det litt etterforskning. sonen alle gjenstandene må forbi for å få en plass i Først leter hun etter navn på gjenstanden som hyllene på bakrommet. Som en konsekvens av dette kan indikere hvem som eier den. Hun har tilgang til trenger du ikke være redd for en pinlig samtale om folkeregisteret, og finner i så tilfelle fort ut hvordan du har mistet noe utenom det vanlige. Krossøy har hun skal kontakte dem. Med mobiler er det litt En gang ringte en dame og spurte etter gebisset sitt. Det vanskeligere. Da må hun inn på mobilen og ringe var det rareste jeg hadde hørt Jorunn Krossøy, konsulent på hittegodskontoret noen hun tror er familie eller nære bekjente for å finne ut hvem eieren er. Flere av mobilene har uheldnemlig både sett og hørt det meste. igvis kodelås. I slike tilfeller må hun vente til mobilen – En gang fikk jeg en henvendelse fra en gamringer i boksen under disken. Om de får inn gjenstandmel dame som spurte om jeg hadde fått inn gebisset er i gull, leter hun opp eieren via gullstempelet. Andre hennes. Det var noe av det rareste jeg har hørt, sier ganger er det vanskeligere å finne eieren. Da søker hun hun. assistanse hos Tom Hjertholm i Bergensavisen (BA). Det har vært litt av hvert innom bakrommet på Flere ganger har nemlig folk kommet inn etter at de politistasjonen opp gjennom årene. For en del år tilhar sett verdisakene sine på trykk i avisen. bake ble det for eksempel funnet et naturfagsskjelett – Før en auksjon vi skulle ha, kom Hjertholm inn på gaten. Ingen etterlyste det, og det ble stående på for å ta litt bilder. Ett av bildene viste en sekk med utstilling på hittegodskontoret i flere år. klatreutstyr, og et par dager før auksjonen kom eieren. Da hadde han sett bildet i avisen og skjønt at det var Hittegodspatruljen sekken han hadde mistet flere måneder tidligere, forPå hittegodskontoret er mandag og fredag de store, teller Krossøy. actionfylte dagene. Da renner det inn med folk som har funnet gjenstander på byen i helgen. Samtidig

HITTEGODSPATRULJEN. To betjenter kommer inn med dagens f

GRUNDIG ETTERFORSKNING. Jorunn og Øyvind Skarsten, leder en Vesta redningsbøye. Om eieren ikke kan oppdrives, leverer


første fangst.

r for kontrollde bøyen til-

17

Et brekkjern og et stemjern ble funnet på Bystasjonen. Ingen kjeltringer å ta denne morgenen, altså.

Auksjon Om du ikke finner det du mistet på hittegodskontoret kan du ta en tur på politiets halvårlige auksjon og gjøre et kupp på ting som andre har mistet. Tjuvgods som man ikke finner eieren til, og hittegods som har ligget i mer enn tre måneder, kan nemlig være langt billigere enn supersalg på Expert eller H&M. En femtilapp kan gi deg verdfulle smykker eller fine vesker. Går du opp femti kroner kan du bli eier av dyre merkeklær, verktøy eller diverse elektronikk. Du kan til og med bli eier av en splitter ny brukt-TV eller et bilstereoanlegg. Bare sørg for at du er sikker på at elektronikken fungerer. – En gang solgte vi en TV som ikke virket. Vi fikk den i retur og måtte gi pengene tilbake, sier Krossøy. Siden da har de sørget for å teste tingene før de selger dem.

seksjonen som hittegods er en del av, etterforsker funnet av bake til Vesta.

Solskinnshistorier Selv om bare omtrent halvparten av gjenstandene som kommer inn til hittegodskontoret blir utlevert til eieren, har Krossøy erfart hvor godt det er å se når folk finner igjen noe de har leitet etter. – Vi fikk en gang inn et armbånd i sølv fra hittegodskontoret til Skyss. Det ble liggende i tre måneder, og skulle til slutt gjøres klar for å auksjoneres bort. En dag fikk jeg en henvendelse fra en dame som spurte etter et sølvarmbånd. Det hadde vært i familien lenge og nå gjorde hun et siste forsøk på å finne det. Jeg fant frem armbåndet og spurte om det var dette. Hun ble så glad at hun begynte å grine.

SKROT ELLER SKATT? Om ikke disse gjenstandene blir hentet i løpet av tre måneder, kan de bli dine på politiets hittegodsauksjon. Dette maleriet ble funnet på et fortau, men er muligens verdt mye om et par år.


18

STUDVEST

Utstudert

Quiz

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

– Ikke noe bra med studietiden

1. Hva er Norges eldste nålevende avis? 2. Når døde Olav Den Hellige? 3. Jennifer Lawrence vant i år Oscar for beste kvinnelige hovedrolle. Hva heter filmen? 4. Hvilken bok vant Tomas Espedal Brageprisen for i 2011? 5. Hvor ble Vidkun Quisling henrettet? 6. Hva heter den nye administrerende direktøren i SiB? 7. Hvor mange seire har Brasil i fotball-VM? 8. Hva heter de tre musketerer? 9. Hvor gammel ble Jesus? 10. Hva er det kjemiske symbolet for jern?

Hvilken type student var du? – Jeg var av en type som ville ha falt gjennom i dag. Den gangen var høyere utdannelse nærmest en ulempe hvis man ville bli journalist. «Hvis du ikke har fått fast jobb før du er cand.mag., har du ingenting i journalistyrket å gjøre», som en redaktør sa til meg.

Hva gjorde du på fritiden? – Jeg var politisk aktiv i Sosialistisk Ungdom og i Fellesrådet for det sørlige Afrika. Det var heller ikke noe særlig.

Hva har du lært siden studietiden som du gjerne skulle visst da? – Antakelig inneholdt pensumbøkene og forelesningene informasjon jeg kunne ha hatt glede av å tilegne meg, så hadde jeg sluppet å google så mye senere.

Hvor stor betydning har utdannelsen hatt for deg? – Tviler på om den har hatt noen betydning, i hvert fall ikke ennå. Jeg husker ingen ting, bortsett fra en forelesning Bernt Hagtvet holdt om Rosa Luxemburg. Dagens yngre, fremtredende journalister har høy utdannelse. Min generasjon er vel den siste som kom inn før dette ble normen. Hvis du skulle valgt igjen, hva ville du studert i dag? – Det var selvfølgelig helt idiotisk å studere både adm. org. og sam.pol. I dag ville jeg vel ha byttet ut ett av dem med historie. Eller: Jeg burde kanskje ha studert medisin i stedet. Da kunne jeg både ha gjort noe nyttig og tjent mer penger.

Har du noen tips til studenter som vil inn i samme yrke som deg? – I dag er det så vidt jeg forstår viktig å ha mye utdanning og gode karakterer. Men hvis du bare er skoleflink, får du problemer i dette yrket. Du bør ha nysgjerrighet, stahet og en maktkritisk grunnholdning i tillegg. I hvert fall to av delene.

Foto: BJØRN ERIK PEDERSEN

Namn: Frank Rossavik. Alder: 47. Utdannelse: Adm.org. mellomfag og sam.pol. grunnfag fra UiB, og en master i internasjonal politikk ved CERIS i Brussel. Denne masteren tok han for moro skyld, og NOKUT vil ikke vite av den. Karriere: Diverse journalist- og informasjonsjobber. Til sammen 14 år i BT. Nåværende yrke: Kommentator ved BTs Oslo-kontor.

Hva var det beste med å være ferdig som student? – Det var å være ferdig som student.

Svar: Tekst: TRINE EPLAND Foto: ALEKSANDER KARLSEN

1. Adresseavisen. 2. I år 1030. 3. «Silver Lining Playbook» 4. «Imot naturen» 5. Akershus festning. 6. Per Kristian Knutsen. 7. Fem. 8. Athos, Portos og Aramis. 9. 33 år. 10. Fe.

CV

Hva var det beste med studietiden? – Jeg husker ikke noe bra med studietiden. Hva skulle det være?

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz A-LISTA

1. Hanni el Khatib – Can`t Win`Em All 2. FIDLAR – Bad Habit 3. James Blake – Retrograde 4. Jacco Gardner – The Ballad of Little Jane 5. Haim – Falling 6. Kidnap Kid – So Close 7. Yoguttene – Pupilar 8. Painted Palms – Click 9. Razika – På Tide 10. The Strokes – One Way Trigger

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Født Naken 11:00 Skumma Kultur 12:00 Trigger Bergen 13:00 Musikk fra Verden Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Født Naken (R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sivilisasjonen 11:00 Hardcore 12:00 God Gli 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R) 22:00 Kinosyndromet (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentar 13:00 Fuzz Pause 21:00 MMA-revyen 22:00 Brunsj 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Pøbb 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 SSPR 22:00 Vitenselskapet 22:30 Grenseløst 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kesam Stasjon 11:00 Nyhetsuka 12:00 UMIR 12:30 Lydmuren Pause 21:00 Frisk Fredag 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Tidig 11:00 Førtito 12:00 Venstreparty 13:00 DNSRL Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Det Korteste Strået 11:00 Blodharry 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)


19

STUDVEST

EKSPONERT

TO M A SZ A . WAC KO Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Marit


20

27. februar 2013

LANGAR UT MOT LITTERATURHUSET

I ein kommentar på BT-forumet «preik» tek den lokale forfattaren Henning • Bergsvåg eit oppgjer med prisane på det nye Litteraturhuset. Bergsvåg meiner

dyr mat og øl på på kafeen Colonialen støtar vekk forfattarar, studentar og yngre kreative miljø. Forfattarkollega Tomas Espesal åtvara mot det same før opninga. Litteraturhuset tar kritikken til etteretning, og lover no å endre på nokon av produkta og prisane.

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

KULTUR

STUDVEST

Kritikk mot by:Larms nye profil

NORSK TIL NORDISK. Solgunn Slåtto fra Klangkollektivet mener at by:Larms nye satsningsområde fører til et tomrom for mindre artister.

Tekst: MARIANNE TØRAASEN Foto: TORD LITLESKARE

Under årets by:Larm stod store navn som Turboneger og Thomas Dybdahl på plakaten. Solgunn Slåtto, daglig leder i plateselskapet Klangkollektivet, sier at fokuset til festivalen har forandret seg. – Før var fokuset på det som var nytt, mens det nå synes å handle mer om å trekke et større publikum, sier Slåtto. Hun påpeker imidlertid at hun forstår viktigheten av inntekter for at denne typen arrangementer skal kunne gå rundt. – Jeg ser grepet de har gjort, og jeg syns det er kjempebra med et internasjonalt musikktreff. Men den nye satsningen fører til et tomrom for de bandene som tradisjonelt sett har blitt løftet opp av by :Larm. Populært med små band Slåtto legger til at hun kan stille seg bak det nordiske fokuset, men at bandene som får vise seg frem bør være i oppstartfasen. Hun sier videre at hun tror festivalen vil tjene på å satse mer på de små og uetablerte artistene. – De bør se at publikum er der for de små og skjulte skat-

BY:LARM

• Norsk musikkonferanse- og festival. • Skandinavias største musikkkongress • Avholdt for første gang i Trondheim i 1998 • Rundt 800 bransjefolk fra Norge og utland er besøkende • I år deltok rundt 140 artister og band fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island.

tene. På by:Larm i år var det ofte smekkfullt da de uetablerte artistene spilte, mens det på større artister gjerne var halvfulle lokaler. Nøye utsiling Øystein Ronander, faglig ansvarlig hos by:Larm, sier at det

Arkivfoto: JIN SIGVE MÆLAND

By:Larm har skiftet fokus fra å vise frem mindre norske musikere til fordel for større nordiske, mener leder i bergensk plateselskap.

STORE NAVN. Publikum under Sirkus Eliassen på by:Larm, et av flere kjente navn på årets program. – Vi må vise frem det beste vi har

by:Larm samtidig prøver å balansere mellom de store artistene og de mer uetablerte. De mindre artistene må imidlertid jobbe hardt og vise stor interesse for å bli plukket opp. Han

De bør se at publikum er der for de små og skjulte skattene Solgunn Slåtto, daglig leder, Klangkollektivet

har vært et bevisst valg fra deres side å satse på større artister, og forklarer dette med at festivalens fokus har skiftet fra stimulering av norsk bransje til en mer nordisk orientering. – Perspektivet er endret, og vi må vise frem det beste vi har å by på. Dette innebærer en nøye utsiling av artistene. Dersom vi lurer en amerikansk bransjemann inn på en konsert med et middelmådig band, så kommer ikke han tilbake neste år. Ronander legger til at

trekker frem Trondheim Calling som et eksempel på en mer passende arena for de mest uetablerte. Trøndereksempel Trondheim Calling er MidtNorges første bransjefestival, og ble i januar avholdt for tredje året på rad. – Vi ønsker å bli det by:Larm var før, sier Leiv Aspén, faglig ansvarlig hos Trondheim Calling. Han legger til at det er et stort spenn mellom by:Larm

og de små lokale arrangementene, og at Trondheim Calling befinner seg på et nivå mellom disse. Aspén sier videre at satsningsområdet foreløpig er lokal eksport, men målet er etter hvert å inkludere artister på nasjonalt plan. Aspén beskriver årets festival som en braksuksess. – I år hadde vi over 20 delegasjoner fra ulike land som England og Tyskland. Folkene fra plateselskapet Rouch Trade var blant annet innom, sier Aspén. Slåtto fra Klangkollektivet var selv tilstede på Trondheim Calling, og hun beskriver størrelsen på festivalen som perfekt. – Det er flere ukjente band og de får slippe til på større scener. Men disse scenene blir faktisk fylt opp, og det blir bra konserter ut av det. Åpner dørene for Bergen Bergen har ingen tilsvarende

bransjefestival som Trondheim Calling eller by:Larm. Aspén utelukker ikke muligheten for et eventuelt samarbeid med Bergen dersom noe liknende skulle oppstå her. – Et samarbeid er absolutt mulig, og også en naturlig konsekvens av at både Bergen og Trondheim har kompetansesentre som allerede samarbeider, sier Aspén. Slåtto er åpen for tanken om et slikt arrangement i Bergen. – Det hadde uten tvil vært en bra ting. Bergen som musikkby er også svært attraktiv i et internasjonalt perspektiv, sier hun.


STUDVEST

21

27. februar 2013

HEIDER OG ÆRE FRÅ FOLKET

Bergensforfattaren Pedro Carmona-Alvarez får heider og ære for boka «Og været skiftet og det ble sommer og så videre». I helga vann han NRK P2-lyttarane sin romanpris for 2012. Hovudpersonen sjølv er glad og overraska over det heile. – Det som betyr spesielt mykje er at det er lesarane som har kåra boken til den beste. Det er jo leserarane eg skriv for, ikkje anmelderane, seier Carmona-Alvarez til nrk.no.

GUDDOMMELEG PÅ KVARTERET

Studentteateret Immaturus har sin første framsyning dette semesteret fredag 1. mars når «Den • guddomelige komedie» inntar Tivoli på Kvarteret. Stykket er eit av litteraturhistoriens største verk

og rommar heile middelalderens teologiske og menneskelege viten. Grunna den «høge» stilen det er skrive i, gav ettertida det tilnamnet divina, guddommeleg. Stykket varer til 8.mars.

l

PÅ FLYTTEFOT. Lokalene i Møllendalsveien ryddes før designbyråets første arbeidsdag som Anti & Grandpeople.

Kvantesteg for bergensdesignere Tidligere KHiB-studenter i Grandpeople blir større enn noensinne. Nå sammenslås de med det anerkjente og oslobaserte designbyrået Anti. Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: HANNE KRISTIN LIE

å tilby, sier Øystein Ronander, faglig ansvarlig i by:Larm.

Heier på undergrunnen Monstereo var et av flere band hos Klangkollektivet som ikke ble plukket ut til å delta under årets by :Larm. Kun ett band fra Klangkollektivet ble plukket ut til årets by:Larm. Det bergenske plateselskapet svarte med å arrangere en egen showcase under by:Larm der flere av artistene fikk vise seg frem, men utenfor festivalens regi. – Det er mange bra band fra Klangkollektivet som burde ha deltatt på by:Larm. Det var litt derfor vi lagde vår egen showcase, sier Ola Utaaker Segadal. Han er vokalist og gitarist i Monstereo som er signet til Klangkollektivet.

Tilbake til røttene Ifølge Segadal var det fullt under Klangkollektives showcase. Han tror de små norske artistene taper på by:Larms nye nordiske fokus. Han legger til at festivalen risikerer å gå glipp av mye bra og ukjent norsk musikk når de fokuserer på mer etablerte aktører. – by:Larm bør gå tilbake til å finne juvelene i undergrunnsmusikken, sier Segadal. Segadal mener festivalens formål bør være å løfte opp mindre artister, men at disse forsvinner litt i mengden med så store navn som Turboneger på plakaten. Han foreslår en egen Urørtfestival som et mulig alternativ til by:Larm, for band som befinner seg i undergrunnen.

Mandag hadde medlemmene i designbyrået Grandpeople sin første arbeidsdag i nye lokaler. Nå har byrået bestående av tidligere studenter ved Kunstog designhøgskolen i Bergen (KHiB) vokst seg dramatisk større ved å fusjonere med Anti i Oslo.

GRANDPEOPLE

• Startet opp i 2005 av fire tidligere KHiB-studenter. • Leverandør av grafisk design, illustrasjon, fotografi, web og art direction. • Har hatt kunder som Datarock, Lars Vaular, Nike USA og Converse. n Fusjonerer nå med designbyrået Anti i Oslo.

vi blitt kjent for vår egen profil, men alltid vært store fans av hverandre. Ulikhetene våre er en styrke og vi ser på dette som en stor vekstmulighet, sier Aase. Noe av det beste med sammenslåingen er å slippe fokuset på administrasjon.

Ulikhetene våre er en styrke og vi ser på dette som en stor vekstmulighet Gaute Tenold Aase, seniordesigner og partner i Anti & Grandpeople

– Nå får vi fokusere mer både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Østlandet er for eksempel et område vi har hatt lite med å gjøre fram til nå, og sammen med Anti kan vi jakte på de store fiskene innenfor designmiljøet i utlandet også, sier Gaute Tenold Aase, seniordesigner og partner i Anti & Grandpeople. Perfekt byrå For designerne fra KHiB var Anti det perfekte byrået å slå seg sammen med. – De ønsker å satse helt på sine egne ting. Hver for oss har

– Det er en luksus at vi nå får fokusere på det vi virkelig brenner for, nemlig design. I Grandpeople var vi på det meste fem stykker og måtte bruke mye tid på relativt kjedelige administrasjonsoppgaver. Med Anti er vi nå 26, sier designeren fornøyd. Vemodig Grandpeople ble startet i 2005 av Magnus Helgesen og Christian Strand Bergheim, studiekamerater fra KHiB. Etter noen år kom Jørgen Eidheim og Gaute Tenold Aase til, og utviklin-

gen for byrået gikk med stormskritt etter et oppslag i det engelske magasinet Grafik. Selv om Grandpeople nå er historie splittes ikke vennegjengen opp med det første. – Vi flytter inn i lokalene til Anti Bergen og vil fortsette å arbeide i byen med tett samarbeid til Oslo, forklarer Aase. Han innrømmer at det likevel er vemodig å flytte ut av sitt vante lokale i Møllendalsveien. Godt praktikantsted I løpet av sin tid har det ikke vært mange praktikanter fra KHiB innom Grandpeople, men Robert Høyem fikk jobbe der i sitt tredje år som KHiB-student. Nå er han illustratør for plateselskapet Klangkollektivet, og har mange jern i ilden. – For meg hadde denne erfaringen stor betydning, mest for metodikken og måten jeg kommuniserer med kunder i arbeidet med design. Her skiller Grandpeople seg ut fra lignende byråer, sier Høyem. Han fikk også motbevist ryktet om at designbyrå består av stressede mennesker som virrer rundt til enhver tid. – Det var en utrolig hyggelig og avslappet gjeng. Han håper Grandpeople ikke slutter helt å ta inn praktikanter etter at de er slått sammen med Anti. – Det ville vært synd om ikke flere studenter får muligheten til å oppleve dette, sier Høyem.


22

27. februar 2013

STUDVEST

KULTUR

Disse har søkt om penger fra

SAXOBEAT. Initiativtakerne bak prosjektet Bergen Blaas og Comp, Svein Tore Werstad (til venstre) og Håvard Skaugen, søker Kulturstyret om prosjektstøtte på 40 000 kroner. Pengene skal gå til oppstarten av Universitetet

Fristen for å søke driftsmidler til kultur gikk ut 15. februar. Flere søkere er nye av året, andre er gjengangere og har søkt om betydelige summer. Tekst: INGELIN MOLTU FRÆKHAUG Foto: ALEKSANDER KARLSEN

Kulturstyret er et kompetanseorgan underlagt Velferdstinget (VT) i Bergen. De deler årlig ut over en million kroner til ulike aktører innenfor studentkulturen. Fristen for å søke om driftsmidler fra Kulturstyret har nå gått ut, og totalt femti søknader har kommet inn. Enkelte har

allerede søkt om støtte til prosjekter, noe man har anledning til å søke om hele året. Konsertarrangøren Aktive Studenters Forening (ASF) ber om flest midler. De ønsker 200 000 kroner i støtte. En annen konsertaktør, Hulen, ber om 110 000 kroner til drifting, mens Bergen Filmklubb ber om 60 000 kroner. Disse tre har søkt om de største summene under kategorien Musikk og scene. Med 653 000 kroner utgjør denne kategorien over halve kulturpotten. – Den høyeste enkeltsummen vi har gitt ut var i fjor, da vi ga 100 000 kroner til Hulen, sier leder for Kulturstyret, Trine Gabrielsen.

– Flere midler, bedre bookinger Gabrielsen forteller at hun er usikker på om noen tidligere har søkt om en like stor sum som ASF gjør i år. – Jeg steiler ikke av den summen, men hvis vi skal gi så mye til

for driften vår er avhengig av de pengene vi får, sier Tran. – Nesten alle midlene våre går til booking, legger han til. Tran peker på at Hulen også har søkt om flere midler enn tidligere, og at en økning i

Vi må finne en balanse mellom å være gnitne og dumdristige Trine Gabrielsen, leder for Kulturstyret

ASF må vi nok gi mer til andre organisasjoner også, forklarer hun. Khiem Tran, leder for ASF, forteller at søknadssummen er høy fordi kostnadene hele tiden øker. – Ting koster mer og mer. Honorarene til artistene øker. Vi håper vi får så mye som mulig,

søknadssummen fra i fjor på 50 000 kroner vil gagne studentene. – Med mer midler får vi til bedre bookinger og da kan vi gi studentene et bedre tilbud enn andre, med gode priser. ASF-lederen håper imidlertid at Kulturstyret vil være diplomatiske. – Jeg håper de deler pengene

på en rettferdig måte, slik at alle får det de fortjener, sier han. Balansegang Gabrielsen kan fortelle at flere nye aktører har meldt seg på banen. Blant disse er RADARfestivalen, en sommerfestival for studentene. Festivalarrangørene har søkt om 40 000 kroner i støtte. – Det kommer nok til å bli tatt med som en faktor i vurderingen at de arrangerer en festival i juli, når det er færre studenter i byen, sier Kulturstyret-lederen. – Men samtidig har de som målsetting å arrangere noe på et tidspunkt der det ellers skjer lite i byen. Dermed kan det være et positivt tiltak at de arrangerer i


STUDVEST

23

27. februar 2013

KULTUR

Kulturstyret

t i Bergens

Vil bli UiB sitt eget storband – Dette var på tide, sier en av de to initiativtakerne.

Storbandet Bergen Blaas og Comp (BB&C) startet opp i januar. De to initiativtakerne Svein Tore Werstad og Håvar Skaugen forteller at de ønsket at Universitetet i Bergen (UiB) skulle ha sitt helt eget storband. Andre utdanningsinstitusjoner som Norges Handelshøyskole og Lærerhøyskolen har sine storband, henholdsvis Big Business og Blæst. – Vi følte det var på tide. Et mål med bandet er også å gjøre denne delen av musikkmiljøet i Bergen mer synlig, sier Skaugen. Skaugen og Werstad er begge tidligere studenter ved Griegakademiet, og det var der de klekket ideen. – Jeg kommer fra storbandmiljøet i Trondheim, og da jeg kom hit så jeg at både Big Business og Blæst har en høy snittalder. Vi ville ha et studentstorband, sier Werstad. BB&C har søkt Kulturstyret om 40 000 kroner. – Vi har søkt om ganske mye penger, siden vi er nyetablerte. I et storband er det meget nyttig å ha utstyr som er knyttet opp

mot bandet, slik at vi ikke gjør oss avhengig av enkeltpersoner, forteller Werstad. – Summen er så stor på grunn av engangsinvesteringer vi må gjøre, legger han til. Storbandkollega Skaugen synes BB&C fortjener midler fra Kulturstyret. – Andre tilsvarende organisasjoner ved UiB, for eksempel kor og symfoniorkester, har alle fått midler før. Kor har ikke like store krav til driftsmidler når det kommer til utstyr, sier han. Skaugen forklarer at de ønsker å satse på et høyt nivå, og at dansejobber ikke vil være storbandets hovedformål. – Det er mange gode storband i byen som satser på å spille opp til dans, men da er ikke repetoaret så utfordrende. Vi vil be nye medlemmer ta med eget materiale, sier han. – Men vi vil selvfølgelig takke ja til slike jobber også, for å vise at UiB kan benytte seg av oss, legger kollega Werstad til. Hva skjer hvis dere ikke får tildelt penger av Kulturstyret? – Da må vi bare fortsette sånn vi har gjort, men da blir det nok noen dansejobber og innøving av et standard repertoar, forteller han.

KULTURPOTTEN

eget storband.

det tidsrommet, legger hun til. Andre nye søkere av året er European Law Students Association (ELSA) Bergen, Storbandet Bergen Blaas & Comp (BB&C) og Ingeniørtokt 2013, en linjeforening ved Høgskolen i Bergen (HiB). Så langt i år søker organisasjonene om 1 326 330 kroner. – I år har vi til sammen 1 095 000 kroner å dele ut. Vi prøver ut fra statuttene våre å dele ut så mye som vi kan, men det er synd å ikke ha noe igjen hvis noen søker om støtte til et godt prosjekt senere i år. Vi må finne en balanse mellom å være gniten og dumdristige, forklarer Gabrielsen. Var det noen overraskende søkere i år?

• Over en million kroner deles årlig ut av Kulturstyret ved Universitetet i Bergen. • Den totale potten er i år på 1 095 000 kroner. • Kulturstyret er delt opp i flere komiteer som arbeider med de ulike kategoriene. Disse er: Musikk og scene, Tidsskrift, Fagmiljø og Politikk/etikk/

religion/solidaritet. • Organisasjoner kan søke om prosjektstøtte gjennom hele året. • I år har hittil 50 studentorganisasjoner søkt om drifts- og prosjektstøtte for 1 326 330 kroner. • 46 organisasjoner har søkt om driftsmidler, og fire om prosjektstøtte.

– Nei, det er mange av de samme organisasjonene som går igjen. Vi har akkurat startet søknadsbehandlingen og fordeler første gjennomgang av søknadene mellom de ulike komiteene. Jeg har dermed ikke gjort meg opp noen mening om noen skiller seg ut enda.

være et visst kulturmoment, forteller Gabrielsen. – Grunnen til at vi jobber med et vidt kulturbegrep er også for å lette arbeidsmengden til VT, siden det er så mange organisasjoner å behandle. Hva kan de nye søkerne bidra med i studentkulturen? – Dette er jo igjen knyttet til det vide kulturbegrepet. Hvis man ser større på det handler det om å gi studentene andre tilbud enn det rent faglige. Eksempelvis har du Ingeniørtokt 2013 som ønsker å knytte relasjoner til næringslivet. De arrangerer en slags arbeidslivsdag, men med sosialt hygge og mingling på kvelden.

(U)typisk kultur Kulturstyret-lederen sier at de opererer med et bredt kulturbegrep, der idrett er den største avgrensningen de har. Vi har en statutt som sier at vi ikke skal støtte prosjekter eller organisasjoner av ren faglig art, men hvis de for eksempel har booket inn en artist til et arrangement kan vi gi støtte til akkurat det. Det må

NÆR BUNNEN. I stykket «Den guddommelige komedie» følger vi Dantes ferd gjennom helvete, hvor han møter på både blåkledde djevler og rødnesede klovner.

Humor i helvete

Studentteateret Immaturus byr på en reise gjennom det hinsidige i «Den guddommelige komedie». Regissøren mener verket fortsatt er aktuelt. Tekst: MIRIAM OLSEN Foto: HANNE KRISTIN LIE

Paranoia, angst og altoppslukende kjærlighet står på menyen når studentteateret Immaturus har premiere på «Den guddommelige komedie». – Det ligger mye smerte bak Dantes verk. «Den guddommelige komedie» er en sterk fortelling om en sympatisk person som utsettes for mye lidelse, sier regissør for stykket Haflidi Haflidason. Humor i galskapen Lidelsen til tross, som navnet tilsier er dette et humoristisk drama. Verkets røtter strekker seg tilbake til middelalderens Italia hvor den politiske maktkampen mellom pave og keiser gav inspirasjon til forfatteren Dante Alighieri. – Det finnes mye humor i galskapen, sier Haflidason, som legger opp til en generøs forestilling. Fra Dante til Lillebjørn Haflidason mener Dantes verk fortsatt er til inspirasjon for mange. – Etter å ha lest verket ser jeg deler av det over alt. Det kan

virke som om alle fra Lillebjørn Nilsen til Quentin Tarantino har plukket fra det. Haflidason har på sin side valgt å ikke modernisere stykket. – Selv om verket i stor grad er fiksjon presenterer det faktiske hendelser fra 1300-tallets Italia og er derfor av historisk interesse slik det står. Hovedpersonen Dantes reise fra den virkelige verden til det hinsidige er en svært spenne fortelling som til tider fortoner seg som en skrekkfilm. Jeg har ikke prøvd å modernisere verket, men fokuserer istedet på å få frem de forskjellige dimensjonene i stykket, sier Haflidason. Autentisk Forfatteren Dante hadde evnen til å skape flere dimensjoner i et verket, og gjorde det derfor ikke bare enkelt å fremføre fortellingen på en scene. – Verket inneholder en innsiktsfull og en fortapt Dante. Vi har har altså å gjøre med en person som kjenner utfallet av ferden og som frykter for sin egen fremtid på samme tid, sier Haflidason. Problemet blir løst med å sette inn to forskjellige Dante på scenen. Haflidason har gjort bruk av Magnus Ullelands vel 40 år gamle oversettelse av verket, og holder seg tett til den. Når Immaturus-stykket har premiere fredag 1. mars er det derfor en autentisk versjon av stykket som presenteres.


24

27. februar 2013

STUDVEST

KULTUR

Ny vår i gammel storstue

SJARMERENDE. Det som før var et mørkt røkeri, er blitt oppgradert til et varmt og innbydende konsertlokale. Ny designer-belysning, interiør og oppgraderte toalettfasiliteter skal gjøre USF Røkeriet til en attraktiv scene.

USF Verftet har vært stengt i nesten ett år. Når de nå åpner igjen, ønskes konkurransen velkommen. Tekst: TRINE EPLAND Foto: HANNE CECILIE SÆTRE

USF Verftet har vært under oppussing siden våren 2012 og gjenåpner onsdag 6. mars. Med Crystal Castles som åpningskonsert er USF klar for et nytt år, der målet er å etablere Røkeriet som hovedscene for rock og jazz i byen. Jon Tvilde, kulturhussjef ved USF, tror at variasjonen i musikksjangre denne våren vil tiltrekke seg et større publikum, inkludert studentene. Større konserter – Studentene er en sentral del av USF, og det er et ønske om at enda flere vil bruke USF for

ulike kulturelle arrangement, sier Tvilde. USF ble flittig brukt av forskjellige studentorganisasjoner da Kvarteret var under oppussing, og frem til det ble gjenåpnet i 2010. – Vi håper at studentorganisasjonene ønsker å ta i bruk våre fine lokaler her på USF som kulturarena og tilholdssted, sier Tvilde.

fra USF om å få en stor konsertsal, som er godt tilrettelagt for musikk og større festivaler. – Oppussingen av USF har ikke hatt noen store forsinkelser, så det er deilig å kunne vandre rundt i et luftig og behagelig lokale, sier arrangementansvarlig ved USF Verftet, Sindre Didriksen. USF er ikke bare brukt som musikkscene, mange tar også

Det er deilig å kunne vandre rundt i et luftig og behagelig lokale Sindre Didriksen, arrangementansvarlig USF Verftet

Hele bygget har gått igjennom en større oppussing. Røkeriet har snudd scenen slik at pipen som sto i veien for en del av publikum, ikke lenger er et irritasjonsmoment. Dette åpner mulighetene for å holde større konserter, med flere norske og internasjonale artister. Det har lenge vært et ønske

huset i bruk som øvingslokale. – Jeg håper studentene vil gjenoppleve USF og dets mangfoldighet som kulturscene, sier Didriksen. Sunn konkurranse Mens USF var stengt, har andre holdt konsertbyen i live. Arrangementansvarlig for

Grieghallen, Rolf Skogstrand er positiv til gjenåpningen av USF. – Konkurranse er alltid sunt. Peer Gynt-salen tar flere mennesker enn USF, foajearealene er bedre og Grieghallen ligger mer sentralt enn USF. Jeg er ikke alt for bekymret, sier Skog strand, som tror byen er stor nok for begge. – Jeg tror at dette vil jevne seg ut på sikt, og at både Verftet og Grieghallen vil kunne leve godt parallelt og gi publikum flotte konsertopplevelser, sier Skogstrand. Kulturhussjef Tvilde tror USF har en fordel til tross for at de ligger utenfor sentrum. – I motsetning til Grieghallen holder USF konserter i alle sine lokaler. Så vi har en klar fordel konkurransemessig med at vi tar i bruk det vi har, sier Tvilde. Vårens program er booket av Bergen Live og Bergen Jazzforum. I tillegg går Nattjazz av

stabelen på USF i mai. – Jeg har troen på at konsertopplevelsene vil nå ut til enda flere enn tidligere, sier Tvilde.

USF VERFTET

• Kulturhus med scener og kafé som åpnet i 1993. • Holder til på Georgernes Verft på Nordnes. • På Verftet finner du scenene Sardinen, Studio og det nylig oppussede Røkeriet. • Kinosalen Cinemateket har filmvisninger. • På galleriet Visningsrommet er det forskjellige utstillinger, og kunstprosjekter. • På galleriet Visningsrommet er det forskjellige utstillinger og kunstprosjekter.


STUDVEST

25

27. februar 2013

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

CD Post/progrock

ANMELDELSER

«Parts of Animals» The Glutton (Slumberland/Import)

Stilsikkert og overraskende

Det hele starter veldig sakte, men bandet makter likevel å holde på interessen gjennom flere av de uhørt lange låtene. Dette ved CD Indierock/pop

hjelp av kombinasjoner av riff og rytmer man føler å ha hørt hundre ganger før, kombinert med meget kreative partier og en synth som tar helt av i bakgrunnen store deler av tiden. Første låt «Parts of Animal» gjør først og fremst inntrykk ved at bandet tør å bruke god tid på å bygge opp et variert musikalsk tema som blir godt ivaretatt. Dette oppsummerer på mange måter hele debutalbumet til Oslobandet The Glutton, selv om nevnte åpningslåt er en favoritt i så måte. Det er stilsikkert og fullt av selvtillit.

For å komme litt nærmere inn på stil og sjanger har The Glutton et gjennomgående melankolsk lydbilde, à la postrock, ispedd partier med oppfinnsom progressiv rock. Dette gir låtene deres tilfredsstillende mange dimensjoner, og veksler mellom å gi lytter-godfølelsen («glad-grooven») og den nevnte melankolske. Selv om bandet beholder et distinkt lydbilde gjennom albumet makter de også å overraske. «Ples Žderavca» gjør nettopp det, med et bulgarsk folkemusikktema som minner

om noe Farmers Market kunne begitt seg ut på, om enn mye mer simplistisk. Temaet utvides med prog/postrock riff, og gir i visse partier assosiasjoner til Dream Theater. Neste låt «Rite de Passage» er en enda mer surrealistisk affære. Den innhenter noe av temaet fra forrige låt, men går snart over til mer drømmeaktige steder. Det vil si subtil koring, lange toner av noe som kan minne om orgel og tammer, samt udefinerbare lyder. Det er som å tre inn i et helt nytt univers med underlige skap-

ninger. Avslutningsvis viser bandet at de også behersker rolige låter uten en psykedelisk undertone i «Luciferase». Personlig ble jeg veldig glad da jeg hørte trekkspillet komme på banen i samklang med smakfullt gitarspill og deilig trommetraktering. Dette er også eneste låt med vokal, noe jeg savnet litt gjennom tidligere låter. Alt i alt er dette et meget sterk debutalbum. ADRIAN BROCH JENSEN

«We Are The 21st Century Ambassadors of Peace and Magic» Foxygen (Jagjaguwar)

Innspilt for 50 år siden

Referansene som kan slenges etter disse musikere finnes i hopetall. Felles for alle referan-

sene er at de aller fleste av dem er fra 60- og 70-tallet. Hadde dette albumet vært utgitt på vinyl for 50 år siden, ville dette aldri blitt klassifisert som indie-musikk, men snarere helt streit popmusikk. Såpass retro kan en tillate seg å si at dette er. Heldigvis for alle, såvel lyttere som musikere, besitter denne duoen et låtskrivertalent som sørger for de ikke ender opp som noen kopier. Her er ingenting lånt, og referansene er bare inspirasjon. Foxygen er nå på sin andre

utgivelse og gir med dette ut sitt første hele album. Et noe kort album da, vel å merke. Duoen lener seg skamløst på 60-tallspopen, men skriver materiale som er dynamisk og nesten litt nyskapende. De er ikke redde for å skru tempo opp og ned i låtene sine, og vil sannsynligvis mene at ordet «psykedelisk» bare betyr at det er spennende. Alt dette kan love godt, men så hender det likevel at duoen fortaper seg i sine egne underlige ideer, og møter på en og annen blindgate. Blindgater

som de ikke kommer seg ut av før hele låter er over. Blant de bedre sidene av dette albumet finner vi «On Blue Mountain» og «Oh Yeah», men disse havner i skyggen av fabelaktige «San Francisco». Denne fortjener så absolutt noe radiospilling med sin rike dynamikk, sin ekstremt fengende vokallinje og sin herlige tekst: «I left my love in San Francisco/That’s okay I was bored anyway». Det er lett å se for seg at dette er noe The Kinks-vokalist Ray Davies sitter og koser seg med

på stereoen i dette øyeblikk. Vokalist Sam France er hovedansvarlig for å vekke assosiasjoner til det glade 60- og 70tall ved at han tidvis kan høres ut som både Mick Jagger og Ray Davies i yngre dager. For mindre musikkhistorieopptatte lesere er en annen referanse MGMT. Så der har dere den. PÅL KVALNES

Studvest anbefaler CD

TV

CD «The Flower Lane» Ducktails

«Riksforsamlinga» Are Kalvø

«Steve McQueen» Prefab Sprout

AKTUELL: Ikke la deg lure av det litt kjedelige coveret i svarthvitt. Ductktails’ seneste album er lyden av blomster, solstikk og kortbukse. Matthew Mondaline fra Real Estate er mannen bak, en fyr som nesten må være opp1vokst på stranden i New Jersey, så solfylt og døsig som dette låter. Uttrykket er likevel mindre lo-fi og mer «band» enn før. Låten «Assistent Director» er noe av det kuleste jeg har hørt på en stund, og kunne ha vært laget av den fiktive sønnen til Toro Y Moi og Ariel Pink.

AKTUELL: Are Kalvø er en helt, rett og slett. Helt fra jeg leste det legendariske kåseriet om nynorsk i «Fra saga til CD» i åttendeklasse har jeg vært blodfan av den sunnmørske satirikeren, i den grad man kan være blodfan av satirikere. Kalvø er klar med både ny bok og NRK-serie, «Riksforsamlinga», der målet er å fornye grunnloven. Han har fått med duoen bak satirenettstedet 5080.no på laget. Boken er i salg nå, og programmet går mandager kl 21:30. Dette blir en bra vår.

MARIANNE TØRAASEN

KIM ARNE HAMMERSTAD

TIDLØS: Prefabs gjennombruddsalbum er det fremste eksempelet på at Paddy McAloon er blant 80-tallets beste låtskrivere. I vekslingen mellom klisjéfylt tematikk som savn, utroskap og anger, forteller han om menneskelighet med et bildesterkt og lekent språk. Det melodiske har en tung letthet i seg, med forsiktige synth-toner som maler stemningen i bakgrunnen av lydbildet, eksempelvis på platens beste spor «Bonny». De tidvis anonyme øyeblikkene løftes til poetisk stillhet av Thomas Dolbys luftige produksjon. Dette er platen for store rom, der stillheten er senket og tankene jobber sakte. ANDERS HELGERUD

O SØK NART

OPPSTT 2013 S AUGU IST ADSFR SØKN. MARS 15

ER DU KLAR FOR NYE UTFORDRINGAR? Framtidsfylket Trainee gjev deg ein kick-start på karriera! KARRIERE UTVIKLING NETTVERK LIVSGLEDE Les meir om traineeprogrammet og dei 15 spanande bedriftene på: framtidsfylket.no


STUDVEST

27

27. februar 2013

Apropos.

BAKSNAKK

En prokrastinators bekjennelser Prokrastinering, eller utsettelsesadferd, er noe studenter sliter med hver en-

Vær uvøren-plakaten Som eneste useriøse medium avslører Baksnakk denne uken det siste hippe i Medie-Norge – nemlig Vær uvøren-plakaten. § 1: Finn opp kilder som passer med saken din. Det er, på en generell basis, vanskelig å være journalist. Kanskje det vanskeligste er å finne kilder. Hvis man trenger en prostituert student som studerer juss (fordi det er jo skikkelig ironisk!), men bare finner en som studerer psykologi og selger humpeturer (det er jo bare trist), er det bare til å finne opp jusstudenten du trenger. Kilden er uansett anonym, så ingen kommer til å merke det. Det er derfor vi har kildevernet.

det du tror hun mener likevel. Det er da for pokker ytringsfrihet i dette landet. Dersom fiolinisten blir sur, ikke beklag. I hvert fall ikke før det har gått et par uker, og Kari Jaquesson har sagt noe dumt igjen. Da er det ingen som legger merke til det. § 2: Ta aldri et nei for et nei eller et søksmål for et søksmål. Bilder sier mer enn tusen ord. Heldigvis – ellers måtte vi jo anstrengt oss for å lage saker. Og la oss innrømme det: Store tekstbolker tar seg dårlig ut på glossy papir. Dessverre er det ikke alle som liker å bli tatt bilder av, selv om kamuflasjedressen til fotografen som ligger i buskene er skikkelig funny. Neglisjer alle klager, og argumenter knallhardt for at badeferier med apanasjerte familier er av offentlig interesse.

§1.1: Finn opp sitater som kildene ikke sier, men som du tror de mener innerst inne. Når du først har funnet en perverst rik og veldig kvinnelig fiolinist som ser ganske bra ut, er det alltid en fare for at de ikke sier det du tror de mener. Typisk rike fiolinister, ass. Ta pennen i din makt og skriv

§ 3: Porno er promo. Dersom det går nedover med besøkstallene på nettavisen din, er det sannsynligvis innholdet det er noe gale med. Det er for lite porno. Du har i så måte to valg: A) Du kan legge penger i en egenprodusert serie der enten Jenny Skavland glipper pupp (puppeglipp er bra) eller silikonbefengte blondiner (best) som lærer en jomfru triks for at han ikke lenger skal være jomfru eller B) Du kan la leserne selv legge ut sin egen skrævsylte på forsiden din ved hjelp av for eksempel Instagram. Alternativ A gir lesere over sikt, men er dyrt. Alternativ B gir i det minste en boost du kan leve på en stund på, og er helt gratis. Du kan i tillegg spille kortet om at «vi prøvde bare å lage litt interaktivitet på sidene våre».

este dag. Hele 75 prosent anser seg selv som prokrastinatorer, viser forskning, så jeg vet jeg ikke er alene. Oppgaver må leveres, regninger betales, treningsøkter utføres. Jeg blitt en mester i å utsette viktige oppgaver til en senere anledning. Jeg strekker tidsfrister til det ytterste, som med nettopp denne spalten, som selvsagt er levert langt over deadline. Oppgaver leveres konsekvent det minuttet tiden går ut, regninger betales på forfallsdagen, og ting jeg ikke trenger å gjøre der og da, legges på is. For hvorfor gjøre i dag, det man kan utsette til i morgen?

Slik som du gjør nå. Du fortsetter å lese

dette selv om jeg kan banne på at du har viktigere ting å gjøre. For vi studenter har mye som skal gjøres, men lite tid å gjøre det på. Vi pendler mellom forelesning, jobb, lesesal og trening, for å nevne noe. I tillegg må vi ut og drikke bort bekymringer og stress et par ganger i uken. Alt dette går svært dårlig sammen med et prokrastineringssyndrom. Ja, for det er nemlig et syndrom. Kronisk prokrastinering er en psykisk sykdom som kan føre til stress, dårlig samvittighet og minsket produktivitet. Noen ganger har jeg så mye jeg skulle gjort at jeg tar en hvil isteden. Det hjelper. Helt til jeg våkner og har minst like mye å gjøre og enda mindre tid.

Fra jeg står opp til jeg legger meg er jeg

Quiz

STANDUP KLUBBKVELD

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

nights with

ONSDAG 16. JANUAR

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Anthony Hill

RIS ENTP STUD DAGER ONS 0,10

VIDAR HODNEKVAM

+ flere

LIVE STANDUP HVER ONSDAG OG FREDAG 130,PÅ RICKS 150,DØRENE ÅPNER: 20.00

www.standupbergen.no

HVER TORSDAG OG FREDAG PÅ FINNEGANS

LØRDAG 23. MARS

KL 20.00

– Langt å gå, billig fitte å få.

NB! NB! MERK NY TID!

GIRLSQUIZ PÅ WAVE MANDAGER - 20.00

– Da Tone ble singel bestemte jeg meg for å gå 15-kilometeren, sier Petter Northug.

www.ricks.no

BILLETTSALG: POSTEN / NARVESEN / 7-ELEVEN WWW.BILLETTSERVICE.NO

OMFORLADELS

STUDVEST Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Martine Markussen

Sondre Åkervik kulturredaktor@studvest.no Telefon: 47 89 73 60

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Malin Breidvik

Jarle Hovda Moe

Henrik Flø Reisænen

Anders Helgerud

Lindis Åse

Fotoredaktør

Grafi sk utforming

Hanne Kristin Lie

Jonas Tjeldflaat

Ansvarlig redaktør

Jin Sigve Mæland

Hedvig Elisabeth Andersland

Andreas Kleven Rasmussen

Hilde Arnesen

Yvonne Røysted

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 22 93 27

Turi Reiten Finserås

Tomasz A. Wacko

Lars Måseide

Kristine Turøy

Sesilie Bjørdal

Vera Gomes

Hanne Cecilie Særte

studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 40 62 75 87 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Anders Sætra nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 48 04 84 58

Data- og nettansvarlig

Julie Elise Hauge

Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66

Catrine Kooyman Krogseth

Aleksander Karlsen Camilla Rysjedal

Illustratører

Jonas J. Eian

Daglig leder

Simen Langeland

Tord Litleskare

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Ole Fredrik Hvidsten Kjetil Golid Linn Jeanett Fylkesnes Anita Løkken

Kulturjournalister Pål Kvalnes Adrian Broch Jensen Ingelin Moltu Frækhaug Madeleine Joys Andersen Anne Sofie Bergvall

Nyhetsjournalister

Miriam Olsen

Kim Arne Hammerstad

Ingelin Bergvall

Nora Lindtner

Marianne Tøraasen

Anne Rokkan

Trine Epland

på etterskudd. Jeg våkner for sent, mister bussen og kommer for sent til forelesning, jeg er forsinket til avtaler og jeg legger meg for sent. Dermed forsover jeg meg dagen etterpå og den onde sirkelen er komplett. En ting er å være «fashionably late», men det er lite moteriktig å komme svett og andpusten midt i en forelesning. Jeg prøver å «lure» meg selv ved å stille klokken fem minutt frem, men etter noen timer har hjernen min skjønt greia og jeg er tilbake til start.

Studentsyndromet, eller skippertaksmetoden, er en lignende lidelse og

beskriver adferden studenter ofte gjør når man får utdelt en skoleoppgave – vi utsetter den til panikken brer om deg som kjendisnytt på VG-nett. Jeg mistenker at dette er standardmetoden for de fleste av oss. Jeg tror vi har et prioriteringsproblem, for det finnes mange flittige og pliktoppfyllende studenter som fortsatt prokrastinerer herfra og til månen. Det er klart vi heller vil sitte på Facebook og Youtube, fremfor å betale regninger og skrive jobbsøknader. Det er klart vi vil se Idol, fremfor å lese pensum. Sistnevnte er under tvil, men likevel. Vi tenker kortsiktig lykke, og ser bort i fra de langsiktige negative konsekvensene. Men realiteten er at det alltid ordner seg. Sent, men godt er fortsatt en sannhet.


ONSDAG: Borealis: The End Kvarteret, 1800.

Frihet og sosialdemokratiet Muntlig, 1800.

Bergen Filmklubb: Nedfall Kvarteret, 1900.

Onsdagssamtalen: Jesus – hva sier han om seg selv? Kvarteret, 1900.

Infomøte Ung Film 2013 USF Verftet, 1900.

Jam Kvarteret, 2100.

Inside Quiz Inside Rock Café, 2100.

TORSDAG: Bifftorsdag Kvarteret, 1700.

Studentersamfunnet: Den enes død, det norske brød Kvarteret, 1800.

Eit bergensk kulturoppgjer Literaturhuset, 1800

Eit lite imperium Litteraturhuset, 1900

Opning: BAS x TRE Galleri TRE, 1900.

BIT20 & Griegakademiet Grieghallen, 1930.

Prog Rock Me Amadeus Landmark, 2000.

Humorlaboratoriet Kosmo, 2000.

Quiz m/ Anthony Hill

Rick’s Café & Finnegan’s Irish Pub, 2000.

Blakk + support: Det skandaløse orkester Kvarteret, 2100.

Quiz m/ Jan Arild Breistein

Wave, 2000.

Girls Quiz

USF Verftet, 1900.

Filmklubben HUFF: Kortfilmar + Njål

Johanneskirken, 1800.

Studentenes Spillforening

Aspendos Café, 1800.

Backgammonturnering

Kvarteret, 1700.

MÅNDAG:

DNS, til 11.05.

Pippi Langstrømpe

Ole Bull scene, til 21.03.

Bjarte Hjelmeland – Gu kor gøy!

Kvarteret, til 08.03.

Studentteateret Immaturus: Den guddommelige komedie

DNS, til 02.03.

Førstereis

DNS, til 02.03.

Mørketid

DNS, til 02.03.

SCENE: Et dukkehjem

Café Opera, 2100.

Videoprosjektet i gallerihyllene

UTSTILLING:

Galleri Puls, til 28.02.

Ine Harrang

S12 Galleri og Verksted, til 10.03.

Galleri Allmenningen, til 10.03.

Magne Vatneødegård: Malerier og monotypier Kvarteret, 2015.

Plastic Reef av Maarten Vanden Eynde

Project Pripyat

Bryggens museum, til 14.05.

Sko

De Kulturhistoriske samlinger, til 05.05.

Doktor Proktors sensasjonelle samling av Dyr Du Skulle Ønske Ikke Fantes

Bryggens museum, til 07.04.

Galaxy, til 31.03.

Stephen Cornford/Binatone

Bergen Kunsthall, til 31.03.

Espen Sommer Eide/Dead Language Poetry

Hordaland kunstsenter, til 10.03.

Quiz

Bergen Bonanza

ONSDAG:

Logen Bar, 1930.

Nynorskbar med Knut Vigør

Kvarteret, 1900.

Onsdagssamtalen: Mirakler

Kvarteret, 1800.

Studentersamfunnet: Morgenbladsamtalen

Landmark, 1700.

Espen Sommer Eide Performance

Chagall, 2100.

Kvarteret, 2030.

Studentersamfunnet: It’s A Girl

Litteraturhuset, 2000.

Littquiz

Kvarteret, 1800.

TYSDAG:

Studentersamfunnet: Other Women’s Fight

Mikromandag

27. februar – 3. mars

Sandra Kolstad + support: Pandreas Hulen, 2100.

Filmkveld: «Tvunget til å underholde» Kvarteret, 1900.

FREDAG: Quiz m/ Jan Arild Breistein Café Opera, 1900.

Opningsfest: Espen Sommer Eide Landmark, 2000.

Kvitter Litteraturhuset, 2000.

Yuma Sun Kvarteret, 2100.

Bjørn Berge Garage, 2100.

Cazadores – Kid Exodus Hulen, 2230.

Klubbmisjonen Cafe Opera, 2330.

LAURDAG: What Came From The Sea Chagall, 2100.

The Youth (DK) + The Longboards Garage, 2200.

New Wave Crave Landmark, 2200.

!FEST!

Østre, 2200

Powerslaves Rick’s, 2355.

SØNDAG:

Søndagsskulen: Den svarte vikingen Litteraturhuset, 1400

USF VERFTET 6. MARS

SPECIAL GUESTS: A-LAGET

USF VERFTET 9. MARS

USF VERFTET FREDAG 15. MARS

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

BJØRN BERGE

GARAGE 1. MARS

SUPPORT: JØRGEN SANDVIK

LOGEN TEATER 15. MARS

STEFAN SUNDSTRÖM

GARAGE 16. MARS

MERCURY MOTORS

USF VERFTET TORSDAG 4. APRIL

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901


Studvest 2013 07