Page 1

STUDVEST Kommentar

Anmeldelser

Utstudert

MALIN BREIDVIK

RAZIKA

EGIL HEGERBERG

– Prematurt masterkrav

Hyller Bergen på nytt album

Vasset i kvinnfolk

SIDE 3

SIDE 28

ONSDAG 23.01. Nr. 2, 2013 Årgang 69 www.studvest.no

m m agas inet

SIDE 18

En av fem dropper eksamen

Barndommens Va llhall

Foto: HANNE CECILIE SÆTRE

NYHET

HØYDEN HARDNER TIL Miljøet på Nygårdshøyden forandrer seg. Mer amfetamin gjør rusmiljøet mer aggressivt. SIDE 7

• En av fem UiB-studenter produserer ikke et eneste studiepoeng i løpet av et år. Ved Det humanistiske fakultet er det så mange som tre av ti.

• Viserektor ved UiB mener dagens ordning for pengetildeling er problematisk, fordi studenter som ikke tar eksamen rammer hele studentmassen. SIDE 4-5

Foto: SESILIE BJØRDAL

Arkivfoto: RONALD HERMANSEN

KULTUR

IKKE-KOMMERSIELT FOKUS

Få kunststudenter klarer å leve av kunsten sin. Mari Norddahl mener salg av kunst er avleggs.

SIDE 22-23


2

23. januar 2013

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Yvonne Røysted

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Sondre Åkervik

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Anders Sætra Fotoredaktør: Jin Sigve Mæland Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder. Foto: JARLE VINES

Sitert.

– Jeg får ikke lenger puls av å kle av meg

Pengetildelingen må endres Når hver student får en prislapp på sitt hode, må universitetene få regnestykkene til å gå opp på feil grunnlag. Studvest skriver denne uken om at hver femte student ved Universitetet i Bergen (UiB) ikke tar studiepoeng i løpet av et år. Mange dropper ut uten å melde fra, og andre melder seg opp bare for å snylte på Lånekassen.

Skuespiller Anders Baasmo Christiansen har blitt vant til å være naken etter alle

Foto: DAN FARBER

sexscenene i TV-serien «Dag». (VG)

– Doping var like naturlig som at vi hadde luft i dekkene og vann i flaska

Det virkelige problemet ligger i hvordan utdanningsinstitusjonene finansieres. Slik ordningen er etter at Kvalitetsreformen ble innført for ti år siden, blir en stor del av pengene bevilget på bakgrunn av studentenes progresjon. Men mange av studentene ved norske universiteter og høyskoler kan ikke ta de studiepoengene de helst skulle tatt, av ulike grunner. En del planlegger heller aldri å ta studiepoengene, men kan likevel få mye igjen for å følge fagene. Det er problematisk, men det er ikke nødvendigvis ensidig negativt. Som viserektor Kuvvet Atakan sier

Syklist Lance Armstrong så ikke på seg selv som en juksemaker, til tross for at han dopet seg. (NRK)

– Faren er at kløft og stiletter blir et krav og en betingelse for alle kvinnelige redaktører

til Studvest, har universitetet et større samfunnsoppdrag som også innebærer å gi tilbud til de som av ulike grunner ikke tenker å avlegge eksamen. Måten pengene fordeles på nå er grunnleggende feil, med det resultat at alle blir tapere. Alt blir et regnestykke, og pengene smøres tynt ut over. Lærestedene ser seg nødt til å ta inn flere studenter enn de egentlig har plass til for å få nok penger, fordi de må ta høyde for at mange ikke produserer studiepoeng. Situasjonen som oppstår er en spekulering i hvordan de best skal treffe med opptaket, der de sjelden treffer. Modellen skaper mer effektive institusjoner, men det gjør også at de som ikke tar studiepoeng indirekte ødelegger for hele studentmassen. Universitetene har for lite penger, og må følgelig

spinke og spare på studietilbud, vedlikehold av bygninger, og satsing på forskning og undervisning. Universiteter er ikke bare en utklekkingsanstalt for unge studenter som vil ha mastergraden som fører til drømmejobben. Det skal også være et sted for de som ønsker å følge fag, men som av ulike grunner ikke kan eller planlegger å ta eksamen i slutten av semesteret. Problemet med snylterne kan ikke løses ved de enkelte lærestedene, fordi det er umulig å finne et system som ikke rammer feil. Mange trenger et spark i baken, og noen fortjener å miste studieretten. Men det er på ingen måte gitt at alle som trenger ekstra vern fanges opp av de sikkerhetsnettene som finnes i dag.

Det er lett å trekke paralleller til NAV. Det vil alltid finnes personer som snylter på systemet, men det er et større problem hvis noen som har retten til trygdeytelser mister det, enn om en person for mye får støtte. Ti år etter at Kvalitetsreformen ble innført, har kunnskapsminister Kristin Halvorsen annonsert en evaluering. Det er kjærkomment – slik universitetene finansieres i dag harmonerer dårlig med tankene om hva et universitet skal være. Insentivene reformen legger opp til går ut over alle studenter, fordi det svekker studiekvaliteten.

Nestleder.

Mandag ble semesterets studentposer delt ut. Yes! Endelig en ny ladning med gratis kondomer du aldri får brukt.

Kommentator Trude Ringheim er bekymret for den økende andel redaktører som viser seg frem i egne blader. (Dagbladet)

– Studentlivet er en fase, og studentene vil være i en situasjon hvor de investerer i økt inntekt framover Det bekymrer ikke kunnskapsminister Kristin Halvorsen at bortimot halvparten av studentene faller nedenfor fattig-

– Det er ingen militær løsning på å bekjempe terror. Europa-direktør i Human Rights Watch, Jan Egeland, mener man har lagt for lite vekt på sosiale og økonomiske faktorer i bekjempelsen av terror. (Klassekampen)

Foto: HANNE KRISTIN LIE

Foto: HENNING BRATLIE

domsgrensen. (Universitas)

Uken som gikk. Fredag 18. januar var det åpning av Gabriel Johann Kvendseths utstilling «The BUY, TRADE or TAKE Collection». Her kunne publikum velge om de ønsket å kjøpe, bytte til seg eller bare ta de objektene som utgjorde utstillingen – alt fra fotografier og smykker til deformert bestikk og utgåtte sko.


STUDVEST

23. januar 2013

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Kunnskapsdepartementet må ta hånd om lærermangelen før de krever at nye lærerkandidater skal ta mas-

tergrad.

For tidlig å kreve master MALIN BREIDVIK Nyhetsjournalist

Blant flere forslag til endringer i lærerutdanningene, er det foreslått å kreve mastergrad av studenter som vil ta praktiskpedagogisk utdanning (PPU). I dag holder det med bachelor, og det fleste som tar PPU har ikke tatt master. Forslaget har vært ute på høring fra Kunnskapsdepartementet, men foreløpig er ingenting bestemt. Forslaget om å kreve mastergrad er problematisk av flere grunner. Lærerne som utdannes vil være av høyere kvalitet, men det vil også gjøre at færre velger å ta utdannelsen. Det er allerede for få lærere. Å innskrenke mulighetene til studentene vil ikke hjelpe på populariteten til yrket. Ifølge Utdanningsforbundet vil det i 2020 mangle over 11000 allmennlærere i skolen, mot at det i 2008 manglet 1500. Dette tallet vil med stor sannsynlighet stige om forslaget går gjennom. Hvordan man skal fylle hullet etter lærerne som ikke får ta utdannelsen om det kreves master, er det ikke kommet noen god løsning på. Derfor kommer også forslaget for tidlig. I 2011 ble det utdannet 1200 lærere med bachelorgrad og PPU. Om vi skal sammenligne ble det kun utdannet 400 lektorer med mastergrad og PPU. Disse tallene viser at antallet lærere kommer til å gå ned om dette forslaget kommer i orden. Det er dessverre slik for skolene at studenter som fullfører mas-

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

terstudier er mer attraktive for andre jobber, og derfor vil det være naivt å tro at læreryrket vil bli mer attraktivt for masterstudenter i fremtiden. Lærerne vil utvilsomt bli bedre, men det hjelper ikke hvis det ikke er nok av dem. Forslaget reiser også spørsmålet om hvordan det hele skal finansieres, i en utdanningssektor som mange mener allerede mangler penger. Derfor er ikke et krav om mastergrad riktig vei å gå, i alle fall ikke nå. Det er heller ikke slik at det bare er lengden på utdanningen som avgjør kvaliteten på lærerne. Svært mye går på de pedagogiske evnene og hvordan læreren klarer å gjøre stof-

fet interessant for elever som sliter litt med motivasjonen. Ideelt sett skulle alle lærerne i den norske skolen hatt lange, solide utdannelser, men slik situasjonen er nå er ikke det en realitet. Kanskje er en styrking

valgfrihet, men likevel sitter vi igjen med gode lærere som kan gi elevene det de forventer av undervisningen. Det er ikke feil med mange veier til læreryrket, så lenge kandidatene er gode nok når de er ferdigutdannet.

Det er ikke bare en mastergrad som avgjør om en lærer er god eller ikke av det pedagogiske opplegget en mer gjennomførbar måte å styrke lærerne på i første omgang. En styrking av PPU kan gi bedre lærere, samtidig som det ikke gjør at vi får færre av de. På den måten har studentene

Tanken bak forslaget om å kreve mastergrad er god. Men det er mange praktiske problemer som må løses om en slik endring skal fungere, som hvordan det skal finansieres og mangelen det vil bli på lærere. I første omgang må statusen til læreryrket heves, og den en-

este måten å gjøre det på er å øke lønnen. Penger og status er ofte to sider av samme sak. Utdanningsforbundet støtter ordningen, men mange er kritiske. Flere av lærestedene mener det er et brudd på tilliten til institusjonene som utdanner elevene, og deres evne til å levere gode lærere. De har et poeng. Det er ikke bare en mastergrad som avgjør om en lærer er god eller ikke.

Illustrasjon: OLE FREDRIK HVIDSTEN

Studia var billigst

Endelig Kronstad

Når jungeltelegrafen ropte om dyre priser på Studia, var Studvest kjapt ute med oppklarende svar. Studvest oppsøkte hele fire bokhandlere for å sjekke hvem som var billigst på blant annet A4-skriveblokker. Studia vant overlegent. Forskjellen fra billigst til nest billigst var på hele én krone og 50 øre, noe som den gang tilsvarte tre Bugg.

18. desember 2001 ga Trond Giske klarsignal for at samlokaliseringen av Høgskolen i Bergen (HiB) skulle få ligge på Kronstad. I dag, tolv år og en bybane senere, venter vi fremdeles på invitasjon til åpningen av bygget, som ifølge HiB skal være innflytningsklart i 2014.

24. januar 1985

17. januar 2001


23. januar 2013

NYHET

STUDVEST

DISKRIMINERER STUDENTER OVER 35 ÅR

• Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) har bestemt at studenter som er eldre enn 35 år ikke skal få bo i studentbolig. Tone Vesterhus, lederen for Velferd-

stinget i Oslo, er forbannet. – Det er en dårlig politikk som rammer feil og mangler ryggdekning i studentdemokratiet. Konsekvensen er at utsatte grupper som studenter med barn ikke får bo i studentbolig lenger, sier hun til Universitas.

Arkivfoto: IDA SKOGSTAD

4

Hver femte student tar ikke st Nesten 3000 av UiBs studenter avlegger ikke et eneste studiepoeng i løpet av året. Studenter ved Det humanistiske fakultet er verst. Tekst: ANDERS SÆTRA Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Det viser tall fra Studieadministrativ avdeling (SA) ved Universitetet i Bergen (UiB). I 2011 og 2010 var det så mye som 19 prosent av studentene som ikke produserte et eneste studiepoeng. Tallene for 2012 er ikke klare før i midten av februar, men SA bekrefter at de neppe skiller seg mye fra de to foregående årene. Ved Det humanistiske fakultet (HF) er tallet helt oppe i 28 prosent. I andre enden befinner fakultetene med profesjonsstudier seg. Kritisk til modellen Kuvvet Atakan, viserektor for utdanning ved UiB, mener universitetene har som oppgave å gi et tilbud også til studenter som ikke ønsker en grad. Det forklarer hvorfor HF befinner seg i toppen av sjiktet, mens fakultetene med profesjonsstudier ligger i andre enden. – Universitetene bør også innenfor sitt samfunnsansvar ivareta studenter som av ulike grunner har behov for å ta fag uten å fullføre en grad. Men fra myndighetenes ståsted er det ikke rom for noe annet enn å vurdere ut i fra studieprogresjon. Vil kvitte seg med snylterne 40 prosent av tilskuddet UiB får fra staten per student avhenger av at studentene avlegger studiepoeng. Derfor taper universitetet mye penger på studenter som ikke tar eksamen, slik finansieringen foregår nå. Viserektor Atakan mener universitetene trenger en viss fleksibilitet i systemet, og stiller spørsmålstegn ved om måten pengene tildeles på etter Kvalitetsreformen er riktig. – Ulike fagområder og fakulteter har ulike behov. Kanskje må det diskuteres nasjonalt om Kvalitetsreformen har ført til at vi ikke lenger har rom for fleksibilitet, sier han. I de 19 prosentene som ikke avlegger et eneste studiepoeng,

ligger også studenter som melder seg opp enten for å få penger fra Lånekassen, eller for å tjene på rabatter og gunstige ordninger som kommer med studiebeviset. – I en så stor studentmasse finnes også de som utnytter systemet på en kynisk måte. De vil vi selvfølgelig sortere ut, sier Atakan.

studiepoeng på grunn av jobbing med masteroppgaver.

– Stort problem Jan Oldervold, visedekan ved Det humanistiske fakultet, kjenner godt til problemet fakultet har med studenter som ikke tar eksamen. – For oss er det et stort problem. Vi mister studenter, og Det er forferdelig vanskelig for oss å da mister vi gjøre noe med, fordi dette er studenter også inntekter. vi ikke ser Det er forferJan Oldervold, visedekan ved Det humanistiske fakultet. delig vanskelig for oss å gjøre Omtrent en fjerdedel av de noe med, fordi dette er studenter som ikke avlegger eksamen i vi ikke ser, sier Oldervoll. løpet av året er førsteårsstuVisedekanen har ikke tall på denter. I tallene ligger også mas- hvor mye penger HF taper på at terstudenter som ikke avlegger så mange ikke avlegger eksa-

men. Fakultetet kan tilby plasser til flere enn de kan ta inn fordi mange ikke velger å ta plassen, men de har ikke anledning til å ta inn flere studenter enn de har kapasitet til. – I det siste har vi ikke truffet helt med opptaket. Antall studenter som registrerer seg er færre enn vi har lov til å ta opp. Det er en altfor stor del som ikke tar studiepoeng. Oldervoll antyder også at endel av de som ikke tar eksamen bare melder seg opp for å nyte godt av velferdsordninger, selv om han understreker at han vet lite om hvor mange det gjelder. – Det kan tenke seg at de kan ha nytte av et studiebevis, og at noen gjør det kanskje for å få utbetalt studielån, sier han.

Mener universit NSO-leder Øyvind Berdal mener måten midlene tildeles på gjør at lærestedene tar inn flere enn de har plass til. – Finansieringssystemet er lagt opp slik at man får en situasjon der lærstedene overbooker, og tar inn flere enn de har kapasitet til. Det går utover veiledning og oppfølging av studentene, sier Øyvind Berdal, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO). NSO vil endre modellen, slik at en større del av tildelin-


STUDVEST

5

23. januar 2013

FLERE KVINNER ENN MENN TAR DOKTORGRADER

Av de 251 som disputerte ved Universitetet i Bergen (UiB) i fjor, • var 134 kvinner. Bare 117 var menn. Dermed var 53 prosent kvinner. Det har bare skjedd én gang tidligere i UiBs historie, i 2008. Rektor Sigmund Grønmo sier til uib.no at han tror kvinner kommer til å beholde hegemoniet også i fremtiden.

VIL SPONSE UTDANNING VED ELITEUNIVERSITETER

Frp foreslår å gi landets beste studenter gratis utdannelse ved de beste • universitetene i utlandet, skriver E24.no. I tillegg foreslår partiet å ettergi studielånet til studenter som går hele veien til doktorgrad. – De som kommer ut fra slike institusjoner ender opp som bedriftsledere og ledere innen forskningsfeltet, sier Tord Lien, Frps utdanningspolitiske talsmann.

1,2 MILLIONER KRONER ER BORTE

Universitetet i Oslo (UiO) sendte i fjor 1,2 millioner • kroner til det indiske forlaget Allied Publishers. Prob-

lemet var bare at pengene egentlig skulle til et indonesisk universitet, skriver Universitas. Allied Publishers har foreløpig ikke betalt tilbake pengene. UiO har koblet inn advokat i saken, og UD er også på banen.

studiepoeng STUDENTER SOM IKKE TOK STUDIEPOENG I 2011

• Det humanistiske fakultet: 28,6 prosent. • Det psykologiske fakultet: 21,4 prosent. • Det samfunnsvitenskapelige fakultet: 20,8 prosent. • Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet: 16,7 prosent. • Det juridiske fakultet: 13,2 prosent. • Det medisinsk-odontologiske fakultet: 7,4 prosent. • Totalt: 19,6 prosent. • Mulige feilkilder er mangelfull registrering av studenter i permisjon, mangelfull registrering av studenter på utenlandsopphold, og studenter på masternivå som ikke avlegger studiepoeng i de første semestrene av arbeid med masteroppgave. Kilde: Studieadministrativ avdeling, UiB.

SPARER PENGER. Martelise Hagebø pleide å kjøpe pensum over nett, fordi det ofte er vesentlig billigere. Fordelen med Studia er at hun slipper ventetiden.

TVEEGGET SVERD. Kuvvet Atakan, viserektor for utdanning, mener ikke det er bare negativt å ha rom for studenter som ikke skal avlegge eksamen. Men de som melder seg opp bevisst for å snylte på godene man får som student, vil han kvitte seg med.

etene overbooker bevisst gen til universiteter og høyskoler blir bevilget uavhengig av studentenes progresjon. Håpet er at det skal hindre overbooking. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har annonsert en evaluering av Kvalitetsreformen, for å se på hvilke konsekvenser den har hatt for høyere utdanning. Berdal retter en pekefinger til studenter som bevisst melder seg opp for å snylte på velferdsordningene. – Hvis det er studenter som melder seg opp for å få disse godene, og vet at man ikke skal produsere studiepoeng, er

det sterkt uheldig. Det går på bekostning av det store flertallet. NSO-lederen mener lærestedene må ta førsteårsstudentene mer alvorlig. En fjerdedel av de som ikke tar studiepoeng ved UiB er ferske studenter. – Det må gis bedre informasjon på forhånd, og det må jobbes med studiekvaliteten. Studentene må få nødvendig veiledning og oppfølging.

Nekter bilder i butikken Studia har innført bildeforbud i butikkene sine. - Vi vil ikke være et utstillingsvindu for nettaktører, sier salgsleder. Tekst: NORA LINDTNER Foto: ANDERS K. RASMUSSEN

Studia er i hard konkurranse med nettaktører som tilbyr lavere priser. Samtidig har det blitt et økende problem at kunder henter informasjon fra butikken ved å ta bilder av bøker og deretter handle et annet sted. Dette forteller Jan Erik Odland, salgsleder for Studia Studentsenteret. Nå har bokhandelen innført forbud mot å ta bilder i butikken. – Vi ønsker ikke å være et utstillingsvindu for nettbutikker. Vi vil være studentenes førstevalg, sier han. Forbudet vises med plakater over hele bokhandelen. – Ser vi noen som tar bilder, vil vi på en høflig og grei måte

si at det ikke er ønskelig i butikken, sier Odland. Han får støtte fra Anne Posner, administrerende direktør for Studia, som forteller at forbudet er ment som en vennlig anmodning. – Jeg regner med at studentene vil respektere det, sier hun. Alt for å overleve Posner forteller at Studias brede tilbud av akademisk litteratur er noe man ikke får i andre fysiske bokhandler. Derimot fører end-

Jeg har spart mellom 150 og 200 kroner per pensumbok ved å kjøpe dem på nett Martelise Hagebø, bachelorstudent i medievitenskap

ringer i markedet til at prisen blir stadig viktigere. Det gjør at butikkjeden sliter økonomisk. – Vi gjør alt vi kan for å

konkurrere med nettaktører og virke attraktive for studenter, gjennom pakkepris og rabatter. Dersom Studia skulle forsvinne blir studentene overlatt til nettet, sier hun. Sparer penger Martelise Hagebø, bachelorstudent i medievitenskap, sparer mye penger på å handle over Internett. – Jeg har spart mellom 150 og 200 kroner per pensumbok ved å kjøpe dem på nett, sier hun. Hagebø dropper Studia fordi de er dyrere, og ofte tomme for bøker. Studenten har forståelse for bildeforbudet, men tror studenter tar bilder i butikken fordi de har så mange pensumbøker å holde kontroll på. – Om Studia hadde gjort pensumlistene lettere tilgjengelig hadde de unngått en slik situasjon, sier hun.


6

23. januar 2013

STUDVEST

NYHET

Mindre fornøyd med bachelor Tre av ti med bachelorgrad føler de har en lite relevant jobb etter studiene. I tillegg tjener de mindre, og flere sliter med å få jobb. Tekst: MARTINE MARKUSSEN Foto: HANNE KRISTIN LIE

– Jeg ville nok ikke valgt det samme studiet igjen, sier Stian Skålevik, selv om han er fornøyd med jobben sin i Kuehne+Nagel. Den gikk han til etter å ha fullført en bachelor i statsvitenskap.

Velger de med master

En undersøkelse gjort av Karrieresenteret viser at de med bachelor i mindre grad ville valgt den samme utdanningen igjen, sammenlignet med de som har mastergrad. I tillegg oppgir færre med bachelor at de er i relevant arbeid med tanke på hva de studerte. Daglig leder på Karrieresenteret, Rønnaug Tveit, mener det er så enkelt som at kortere utdanning er grunnen. – Det er ikke å til komme forbi at der det er konkurranse mellom en med bachelor og en med master, velger arbeidsgivere den med mastergrad, sier hun. Hvorfor flere bachelorkandi-

BACHELORUNDERSØKELSE

• Bare 70 prosent av bachelorkandidatene oppgir å ha relevant arbeid, mot 91 prosent av masterkandidatene. • Bachelorkandidatene ville i mindre grad enn masterkandidatene valgt den samme utdanningen på nytt. • Bachelorkandidatene tjener i snitt 13 prosent mindre enn masterkandidatene. • Bare 5 prosent av bachelorkandidatene oppgir at grunnen til ikke å ta høyere grad er at de ikke kom inn eller at tilbudet ikke eksisterte. • 9 prosent av bachelorkandidatene oppgir å være arbeidsledige mot 3 prosent av masterkandidatene. • Karrieresenteret presiserer at de fleste likevel får relevant jobb, og at denne undersøkelsen har for få respondenter til å kunne si noe om alle bachelorkandidater. Kilde: Karrieresenteret

MARITIM TRIVSEL. – Da jeg startet på studiene var drømmen å få jobbe i et departement, for eksempel Utenriksdepartementet. Men så fikk jeg jobb som praktikant i Maritimt Forum og da ble jeg bitt, forteller Stian Skålevik.

dater mener jobben ikke er rele— vant for studiene, mener Tveit kan ha en sammenheng med hvilken type jobb man har fått. – Jobbene bachelorkandida-

ha en relevant sommerjobb. Men man må også huske på at alle er på samme arbeidsmarked. – Selv om man har forskjellige studier og grader, er alle på

Det er ikke å komme forbi at arbeidsgivere velger de med mastergrad Rønnaug Tveit, daglig leder ved Karrieresenteret

tene begynner i kan fungere som inngangsporter til mer relevante jobber. Der og da kan man kanskje se på jobben som irrelevant for jobbene man egentlig ønsker, sier hun.

samme arbeidsmarked. Bachelorkandidatene er i konkurranse mot masterstudentene, hvor de som stiller sterkest snapper jobben. Som regel er det masterstudentene, sier Tveit.

Relevant sommerjobb

– Ditt eget ansvar

Skåleviks tidligere sommerjobber har vært innenfor samme bransje. Han begynte som bryggesjauer, og jobbet seg etter hvert oppover til mer relevante jobber. – Man trenger sommerjobbene for å vise til interesse og erfaring. Jeg kan vise til at jeg har vært innenfor logistikk og i det maritime siden 2006, sier han. Rønnaug Tveit er enig i at erfaring og sommerjobber er viktig for de som ikke vil ta master, og man kommer langt med å prøve å

Stian Skålevik føler jobben hans er relevant for utdannelsen, og syns han får bruk for mye av kunnskapen han har tilegnet seg. – Jeg får store utfordringer som passer meg, og jeg er veldig heldig som har kommet med i flere prosjekter med store oljeselskaper, sier han. Skålevik var gjennom en lang prosess før han fikk en jobb. Han søkte aktivt på jobber i rundt fire måneder før han ble med på Casekonkurransen i regi av

Utdanning i Bergen og Springbrettet, hvor laget hans vant. – Jeg søkte mange, mange jobber, og fikk en følelse av å komme til kort. Så ble jeg med på Casekonkurransen, og holdt kontakten med den bedriften jeg ar-

beidet med der. Det er ditt eget ansvar å følge opp når du finner en jobb du virkelig vil ha, sier han.

Forventer lang utdannelse På grunn av at så mange studerer, kan rekrutteringsselskaper ty til enkle metoder for å rangere kandidatene. Da taper fort de med kortest utdannelse. Rune M. Bruket er partner i Headvisor, et av de dominerende rekrutteringsselskapene i Norge. Han mener grunnen til at de med bachelor kan føle at de har en lite relevant jobb kan være fordi det er såpass mange som tar høyere utdanning i dag. Arbeidsgiverne som skal skille ut de aktuelle kandi-

datene må derfor finne enkle målekriterier, og da er utdanningsnivå det letteste å se på. – Vi rekrutterer mest ledere, og det forventes egentlig at de har en høyere utdanning på minimum tre år, sier Bruket. Samtidig sier han at praktisk erfaring også er verdsatt. Om man kan få en jobb som er relatert til det man har studert er det i følge Bruket ikke noe i veien for å gå ut i jobb etter en bachelor. – For å ha virkelig gode sjanser og stille enda sterkere kan man for eksempel først ta en bachelor, så gå i en jobb som er relevant, og deretter ta en master. Men jo høyere utdannelse man har, desto bedre er det, sier han.


STUDVEST

7

23. januar 2013

NYHET

Hardere miljø på Høyden Området rundt universitetet blir stadig mer belastet. Politiet vedgår at rusmiljøet i Nygårdsparken har blitt hardere det siste året. Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: HANNE CECILIE SÆTRE

Internavisen for Universitetet i Bergen (UiB), På Høyden, skrev i forrige uke om gjesteforelesere ved UiB som ikke tør å overnatte i Knut Fægris hus ved Nygårdsparken, på grunn av husets umiddelbare nærhet til parken. Da avisen besøkte huset, ble et vindu knust da noen kastet en stein mot huset fordi de var misfornøyde med at det ble tatt bilder. I tillegg ble nylig en tretten år gammel jente antastet ved inngangen til Hulen, der gjerningspersonene kom gående fra en av sideinngangene til Nygårdsparken.

Hører historier

Hver dag beveger tusenvis at universitets- og høgskolestudenter seg rundt på området. I tillegg holder Møhlenpris barneskole midlertidig til i brakker på Høyden. Psykologistudent Tess Johansson går gjennom Nygårdsparken på vei til jobb. Hun unngår parken på kveldstid, og har hørt ubehagelige historier fra parken. – Man hører historier fra andre. Det er ikke sikkert det er sant, men jeg har for eksempel hørt om en som ble stukket i armen med en sprøyte av en narkoman. Slikt er ubehagelig å høre, sier hun.

Gradvis hardere miljø

Politiet har lagt merke til de siste ukenes strabaser, og bekrefter at narkotikamiljøet i Nygårdsparken har blitt hardere det siste året. – Vi har ikke sett økning i aggresjonsnivået den siste tiden, men hvis vi ser tilbake det siste året har det blitt mer aggressivt,

SLENGT. Rundt Nygårdsparken ligger det sprøyter, blodige q-tiper og brente plastflasker – tydelig brukt til rus.

Solsvik mener at aggresjonsnivået varierer med om det er politi i parken eller ikke. – Vi har nulltoleranse for aggresjon mens vi er i parken, så vår tilstedeværelse er med på å dempe nivået, sier han.

Stadig mer amfetamin

Statistikken over bruken av det sentralstimulerende stoffet metamfetamin har vært sterkt økende siden 90-tallet. I 2012 var Oslo nummer tre i Europa når det kommer til amfetamin, ifølge Folkehelseinstituttet. – Amfetamin er et potent rusmiddel som gir en sterkere og kortere rus. De som tar amfetamin blir ofte forvirret og henger

Vi har nulltoleranse for aggresjon mens vi er i parken, så vår tilstedeværelse er med på å dempe nivået Jørn Solsvik, seksjonsleder for organisert kriminalitet i Hordaland politidistrikt

sier Jørn Solsvik, seksjonsleder for organisert kriminalitet i Hordaland politidistrikt.

seg opp i ting og misforstår en del, som en følge av rusen, sier Arild Knutsen, leder for Forenin-

gen for human narkotikapolitikk. Knutsen sier at brukerne av amfetamin blir mer aggressive og er lettere tilbøyelig til å ty til blind vold når stoffet er på vei ut av kroppen. – Brukerne blir stresset av rusen, og får kort lunte. Det er det som er med på gjøre amfetamin til et av de skumleste stoffene, sier han. Knutsen forteller at amfetaminbruken er økende i alle byene i Norge, og at det blir mer vanlig blant tidligere heroinbrukere, også i Bergen. – Bergen har tradisjonelt vært en heroinby, men bruken av amfetamin øker. Vi ser at en del tar en cocktail av både amfetamin og heroin, med det resultat at de blir både sløve og speedet samtidig.

Avhenger av russtoffer

Leder for Utekontakten i Bergen kommune, Marit Grung, bekrefter at endringen i hvilke narkotiske stoffer som brukes gjør rusmiljøet mer aggressivt.

– Metamfetamin og speed er stoffer som gjør de narkomane mer aggressive, men samtidig gjør for eksempel metamfeta-

min at brukerne faller fort, sier hun.

– Feilslått ruspolitikk Erlend Horn, masterstudent ved UiB og medlem i Helse- og sosialkomiteen for Venstre i bystyret, er ikke imponert over måten byrådet håndterer rusmiljøet på. – Ruspolitikken til byrådet er feilslått, sier han. Ved å følge erfaringene fra andre byer som har klart å få vekk åpne russcener, som Zürich, tror Horn at Bergen kunne klart å få miljøet vekk fra Nygårdsparken. – Der bygget de opp et fullverdig tilbud med brukerrom og

garantert behandlingsplass for de narkomane før politiet gikk inn i parken. At politiet går inn i parken innimellom bare skummer overflaten av problemet, sier han. Politisk rådgiver for helseog sosialbyråd Lisbeth Iversen, Tor André Ljosland, mener at byrådets politikk er god nok. – Bystyret har vedtatt en omfattende plan for å fjerne de åpne russcenene, og å sikre et helhetlig behandlingstilbud til rusavhengige, med et spesielt fokus på bolig, booppfølging og etablering av flere mottaks- og oppfølgingssentre, sier Ljosland.


8

23. januar 2013

STUDVEST

NYHET

Ønsker studenter i kommunalboliger 48 kommunale leiligheter på Gyldenpris skal tømmes innen april. Bergen kommune ønsker å leie ut boligkomplekset til SiB. Tekst: HENRIK FLØREISÆNEN Foto: JARLE D. HAUKELAND

Mange av beboerne i bygget er sosialklienter eller går på trygd. Glenn Gunnar Olsen har selv bodd der i syv år og trives. Han synes det er leit å måtte flytte fra Solheimslien. – Jeg synes ikke det er gøy å bli kastet ut. Jeg har bodd her siden 2006, og trives, sier Olsen. Før jul sa faren til en av beboerne, Tore Rolland Helle, til Bergens Tidende (BT) at det er et feilgrep av kommunen å ta boliger fra vanskeligstilte for å bygge studentboliger – Kommunen gjør en tabbe dersom de tar fra de småbemidlede som har problemer med å klare seg i livet, og gir det til ressurssterke studenter, sa han til BT. Roland Helle vil ikke uttale seg om saken til Studvest. Ingen overraskelse Boligene har vært leid ut av kommunen til Bergen og Omegn Boligbyggelag (BOB) de siste ti årene. Bergen kommune ønsket ikke å forlenge kontrakten, og det er når den i april går ut at beboerne må flytte. I følge administrerende direktør i BOB, Terje W. Gilje, burde dette ikke komme som noen overraskelse

USIKKER FREMTID. Glenn Gunnar Larsen vet ikke hvor han skal bo når avtalen om leiligheten i Solheimslien går ut. Boligen hans kan komme til å bli studentbolig.

for noen. – Alle som tegnet kontrakt skal ha fått beskjed om når leieforholdet utløp, sier Gilje. Snakker med kommunen Det at mange av beboerne i blokken er belastet med ulike utfordringer, er ifølge Egil Pedersen, administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), ikke en problemstilling som angår dem.

– Det er en problemstilling vi ikke kan forholde oss til. Vi legger til grunn at Bergen kommune legger til rette for dem som flytter ut av anlegget, sier Pedersen. Det var Bergen kommune som kontaktet SiB og luftet ideen, men ingenting er så langt avgjort. – Må være forsvarlig Det viktigste for SiB er at bolige-

ne oppfyller krav om standard, beliggenhet og leiepris. – Vi er veldig interessert i alt som kan skaffe nye student-

ger godt innenfor SiBs krav til beliggenhet. – Alt som ligger innenfor gangavstand til institusjonene regnes som atJeg synes ikke det er gøy å bli traktive for studenter. Dette er kastet ut Glenn Gunnar Olsen, beboer i Solheimslien innenfor den gamle bygboliger til Bergen, men kostnad- rensen, så stort nærmere enn ene må være forsvarlig for stu- dette klarer vi ikke å skaffe nye denter, sier Pedersen. studentboliger. Boligene på Gyldenpris lig-

Følg med på www.studvest.no

Black Dabbath på Hulen, torsdag 17. januar

David Flair på Kvarteret, torsdag 17. januar

Tiebreaker på Kvarteret, torsdag 17. januar

Følg oss på Facebook og Twitter (@studvestno) for å holde deg oppdatert på de ferskeste studentnyhetene.


STANDUP KLUBBKVELD

Quiz nights

ONSDAG 23. JANUAR

with

Anthony Hill

IMRAN

YUSUF

IS NTPR E D STU DAGER ONS 0,10

HVER TORSDAG OG FREDAG PÅ FINNEGANS

+ flere

KL 20.00

LIVE STANDUP HVER ONSDAG OG FREDAG 130,PÅ RICKS 150,-

NB! NB! MERK NY TID!

DØRENE ÅPNER: 20.00

GIRLSQUIZ PÅ WAVE MANDAGER - 20.00

www.standupbergen.no www.standupbergen.no

LØRDAG

26. JANUAR KL21.00

U2 EXPERIENCE

LØRDAG 16. FEBRUAR

EXPERIENCE

LØRDAG 23. MARS

FÅ ME LEVEN D DEG EN DE LEG ENDE. FOR

FØRST GANG E I

NORG

E

EDDIE PEPITONE (US)

FREDAG 25. JANUAR

www.ricks.no

LØRDAG 27. APRIL

BILLETTSALG: POSTEN / NARVESEN / 7-ELEVEN WWW.BILLETTSERVICE.NO


12

23. januar 2013

DEBATT Tvitra ytringar Hanne Brørs @hbrors Hørt på @kvarteret: Hver dag fødes det FrP-velgere. Derfor har vi satt frem kondomer på bardisken. #hørt #kvarteret

Krister Hoaas @BThoaas Når du bor i Bergen og må stenge ute solen for å kunne jobbe. #denfølelsen Linn Gjerstad @LinnGjerstad Det er nokså rart å si at man er fly forbanna. Man sier jo for eksempel aldri at man er helikopter forbanna eller luftballong forbanna. Kastanjelunden @Kastanjelunden I morgen ringer det inn til første time ved Sydneshaugen brakkebarneskole. Mon tro hvor mange år som går før jeg er en vakker park igjen.

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom. Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Studentdemokratiet i fare STUDENTENGASJEMENT LIVAR BERGHEIM, ATLE BAASERUD, CHRISTOFFER HORDNES. FAKULTETSREPRESENTANTAR I STUDENTPARLAMENTET VED UIB FOR HHV. MATEMATISK-NATURVITSKAPLEG, PSYKOLOGISK OG HUMANISTISK FAKULTET. MED STØTTE FRÅ STUDENTUTVALA VED UIB.

Kjell Tore Sagen @k_sagen Noen naturlover er så lite hensiksmessige. Som den med at han som sitter og drøyer med bordingen helt til slutt alltid har vindusplassen.

STUDVEST

Måndag 28. januar står ein i fare for å svekke studentdemokratiet ved UiB med den største endringa i valordninga for Studentparlamentet sidan 2003. Eit fleirtal i parlamentet stemte før jul for å førebu endringar som vil føre til at fleire fakultet kan bli utan representasjon i det øvste studentorganet ved UiB. Å svekke den demokratiske studentrepresentasjonen på denne måten er om lag like fornuftig som å kappe hovudet av ein pasient med vondt i halsen. Dette er samtlege seks studentutval ved UiB sterkt imot og vi meiner difor at det er viktig at dette forslaget ikkje får ⅔ fleirtal. Saka er at ein vil gjere endr i nga r i va lord n i nga for S t ud e nt p a rl a m e nt e t , m e llom anna med mål om å gjere det lettare å stille til val, bidra til auka valoppslutning og

auka representativitet. Valet til Studentparlamentet er om våren, kvart år, og ein stemmer på lister og ein representant på kvart fakultet. Listene får eit visst tal seter i Studentparlamentet etter kor høg oppslutnad dei får i valet. Kvar liste stiller til val med ein plattform av saker, standpunkt og prinsipp dei vil jobbe for. Det er 19 sete i Studentparlamentet til listevalte. Blant dei som stiller til val på listene er det ei overvekt av studentar frå Samfunnsvitskapleg-, Humanistisk- og Juridisk fakultet, mens det er færre frå MatNat, Medisinsk-Odontologisk- og Psykologisk fakultet. For å sørge for at alle fakultet er representert har i tillegg 6 fakultetsrepresentantar kvart sitt sete i St udent pa rla mentet. Fakultetsrepresentantane har i tillegg ein anna funksjon ved at dei er ei kopling mellom studentutvalet, studentorganet på fakultetsnivå, og Studentparlamentet. Fakultetsrepresentanten kan fremje saker frå sitt studentutval og skal ivareta fakulteta sine interesser og behov.

I dag må ein ha minst 7 personar frå 3 ulike fakultet for å stille ei liste. Det er føreslått å fjerne kravet om at det må vere personar på lista frå fleire ulike fakultet, og endre kravet om tal på personar på lista til berre ein person. Dette opnar for meir mangfald i Studentparlamentet. Ein kan få lister som er «fakultetslister». I 2000 hadde ein til dømes ei eiga Realist-liste ved UiB. Aksjonslister som stiller til val på enkeltsaker, til dømes Fikslesesalen-på-mitt-fakultet-NOlista, eller MacGyver-lista som stilte til val i 2003 med fikse løysingar og innføring av hockeysveis blant sakene. Det er vel og bra å legge til rette for å gjere det lettare å stille, men forutsetninga for å fjerne krav om personar frå minst 3 fakultet for å stille liste må vere at ein beheld fakultetsrepresentantane. Utan dei vil ein svekkje koplinga mellom Studentparlamentet og nivået under i studentdemokratiet; studentutvala. Fleirtalet i arbeidsutvalet (Blå liste og Sosialdemokratisk liste) innstilte på å fjerne fakultetsrepresentan-

tane. Dei kan alltids håpe og ønskje seg at det dukkar opp fakultetslister slik at det er studentar med tilhøyrighet til alle fakultet. Men valordninga til eit seriøst organ som Studentparlamentet ved UiB kan ikkje basere seg på tru, ynskje og tilfeldigheter. Når eitt eller fleire fakultet ikkje blir representert – kva vil då skje med Studentparlamentet sin legitimitet som organ for alle studentane ved Universitetet i Bergen? På møtet 28. januar krevst det ⅔ fleirtal for å vedta desse endringane. I Studentparlamentet er det 6 fakultetsrepresentantar og 19 listevalte. Sosialdemokratisk liste har 7 seter, Blå liste har 5, Liberal liste 4 og Radikale studenter 3. Fjellvettregel nr. 8 lyder «Vend i tide – det er inga skam å snu». I tråd med denne regelen bør det også vere råd for representantane i Studentparlamentet å snu i denne saka utan skam og prestisjenederlag.

Johan Dalen @Johan_Dalen I dag så jeg en mann med magetopp på spinningtimen. Vågard @V4G4RD Frykten for islam har helt fått oss til å glømme hvor deilige damer kan være i et klassisk bondeskaut. anna sæthre @nerdpony Sorry for direktheten, men tampongbruk på vinterstid er noko herk! Fyfaen! Cato Gjerstad @galfisk Nytt tvkonsept; masse folk i fargerike klær som sykler gjennom Frankrike, seks timer daglig. Haha, nei, du har rett, det blir rævva. Mathias Fischer @mathiasfischer Hah! Espen Barth Eide sa “viktig og riktig”. Har han ikke fått med seg at Twitter synes det er teit?

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker. Les flere meninger på studvest.no


23. januar 2013

13

DEBATT

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

Krig for fred KRIGSDELTAKELSE

OLAV SLETTEBØ MEDLEM AV DEBATTKOMITEEN I STUDENTERSAMFUNNET.

R2P-prinsippet skal hindre at omverdenen blir passive tilskuere til krigsforbrytelser og folkemord. Nå kan Mali bli nok en konflikt for norske soldater. For åtte år siden vedtok verdens statsledere det historiske prinsippet «Responsibility to protect» (R2P). Kort sagt er det en forpliktelse til å aksjonere mot stater som enten grovt forsømmer plikten til å beskytte sine innbyggere, eller selv står bak omfattende grusomheter mot befolkningen. Det er imidlertid ikke en forpliktelse til å invadere. Militær intervensjon er ansett som siste utvei, og slik bør det selvsagt være. Kom m i sjone n b a k R 2 Pprinsippet formulerte i 2001 seks kriterier som bør oppfylles før militære virkemidler tas

i bruk. Et av dem er å kartlegge mulige konsekvenser. Vil en intervensjon kunne lykkes med å beskytte menneskeliv, og er det grunn til å tro at konsekvensene av intervensjonen er bedre enn å ikke gripe inn? Som regel er det ikke godt å si. Når en alvorlig konflikt bryter ut, som i Libya i 2011, har man sjelden tid til å bestille konsekvensutredninger i øst og vest.

av de større intervensjonene det siste tiåret, er fagfolk mer uenige. De to langvarige krigene i Irak og Afghanistan er i alle fall ikke solskinnshistorier. Som kjent erklærte George W. Bush allerede i mai 2003 at Irakkrigen var «mission accomplished». Den skulle vise seg å vare til 2011, og ble svært blodig, ikke minst for sivilbefolkningen.

der: Siden 1960 har landet gjennomført over 40 militæraksjoner i Afrika. At Frankrike ikke ønsker et kupp fra ekstreme islamister i Nord-Afrika, er lett å forstå. Men generelt er det vanskelig å sette fingeren på nøyaktig hva som skal til for at en militær intervensjon blir iverksatt. Hvorfor ble flyforbudsonen i Libya vedtatt mens de enorme lidelsene i Syria har Hvorfor ble flyforbudsonen i Libya Suksess i Sierra Leone pågått i snart to år vedtatt mens de enorme lidelsene Da britiske tropper i 2000 med Vesten som pasi Syria har pågått i snart to år med gikk inn i borgerkrigen i sive tilskuere? Sierra Leone demonstrerte vesten som passive tilskuere? En forklaring de at en humanitær interer at man er mer tilvensjon av relativt liten størbøyelig til å intervenere der man relse kan ha vesentlig effekt. Kan bli langvarig venter beskjeden motstand. I Operasjonen bidro til at Foday Espen Barth Eide uttalte mandag Syria er det neppe realistisk å tro Sankoh, leder for opprørsgrup- at Norge vurderer å sende solda- på en hurtig løsning selv med en pa RUF, ble tatt. RUF var svært ter til Mali for å støtte de fran- FN-støttet intervensjon. beryktet, og er blant annet kjent ske soldatene i det som kan bli for å ha tvunget nyvervede bar- en langvarig konflikt. President Mulig forebygging nesoldater til å drepe sine egne Francois Hollande sa at aksjonen Det er mulig, men ennå for tidlig foreldre. kommer til å være så lenge som å si, at R2P-prinsippet vil kunne Det er relativt bred enighet nødvendig. Frankrike har en forebygge alvorlige krigsforbryom at aksjonen i Sierra Leone var lang tradisjon med å gripe inn telser. Resonnementet er enkelt: vellykket. Når det gjelder utfallet i tidligere franske koloniområ- Statsledere som risikerer militær

Foto: PRT. MEYMANEH

STUDVEST

inngripen fra omverdenen, vil være mindre tilbøyelige til å begå overgrep mot egen befolkning. Det blir i deres egen interesse å overholde et minimum av internasjonale spilleregler. Dessverre for det syriske folk ser dette ikke ut til å ha vært tilfelle for Bashar al-Assad og hans krets. Vanskelig debatt Diskusjonen om vestlig deltakelse i fjerne krigsområder er vanskelig, og til tider preget av etterpåklokskap. Sikkert er det i alle fall at den kommer til å prege det politiske bildet i 2013. Generalmajor Robert Mood var leder for FNs observatørstyrke i Syria og har kjent borgerkrigen på kroppen. På fredag skal han diskutere militære intervensjoner og R2P-prinsippet med Jan Egeland, tidligere visegeneralsekretær i FN. Møtet er i regi av Studentersamfunnet, og har tittelen «Krig for Fred». La oss håpe de har noen gode nyheter.


14

23. januar 2013

STUDVEST

AKTUELT

Usikker fremtid for Venezuela Eksperten ISELIN STRØNEN • Forsker og stipendiat ved Chr. Michelsen Institutt og stipendiat i sosialantropologi ved UiB. • Skriver doktorgrad om grasrotdemokrati og oljens betydning for endringer i Venezuela.

VENEZUELA OG CHÁVEZ • Venezuela er rikt på olje, men frem til Hugo Chávez ble valgt til president i 1998 kom ikke dette folket til gode. • Chávez står for en bolivariansk sosialisme, er tilhenger av statlig økonomisk styring og har gjennomført en rekke sosiale program for økt velferd. • Opposisjonen står for en nyliberalistisk økonomisk politikk, og har støtte i over- og middelklassen. • I 2002 gjennomførte opposisjonen et mislykket kuppforsøk mot presidenten.

STERKE RØTTER. Sosialantropolog Iselin Strønen tror ikke den politiske kursen i Venezuela vil forandre seg radikalt hvis president Hugo Chávez skulle dø. Sosialismen har sterke røtter, særlig blant landets mange fattige.

Venezuelas kreftsyke president Hugo Chávez er som sunket i jorden etter flere kreftoperasjoner. – Den politiske stemningen er opphetet, forklarer sosialantropolog Iselin Strønen. Tekst: ANNE SOFIE L. BERGVALL Foto: HANNE KRISTIN LIE

Hva er tilstanden til Hugo Chávez? I desember reiste Chávez til Cuba for kreftoperasjon for fjerde gang. Det er ikke kjent hvilken krefttype han lider av, men det skal være i mageregionen. Siden den siste operasjonen har han vært såpass syk at han ikke har vært i stand til å vise seg offentlig, og det er kjent at han blant annet fikk en infeksjon i lungene i etterkant av operasjonen. Siste oppdatering fra regjeringen kom 22. januar, da utenriksminister Elias Jaua opplyste at han hadde hatt samtaler med Chávez, og at han var på bedringens vei. Hva sier Chávez’ motstandere om tilstanden hans? Det har vært mange spekulasjoner rundt hvor syk han egentlig er, ikke minst på Internett. Det er derimot alltid mange spekulasjoner knyttet til Chávez og

Venezuela, så en bør egentlig ta mye med en klype salt inntil det motsatte er bevist. Har tilliten til presidenten blitt svekket siden han ble syk? Ikke tilliten til presidenten som sådan, men det har skapt en opphetet politisk stemning. Opposisjonen har forsøkt å så tvil om regjeringens legitimitet og hvorvidt grunnloven har blitt fulgt, mens regjeringstilhengerne har slått ring rundt regjeringen og beskyldt opposisjonen for å utnytte situasjonen for å piske opp stemningen. Hvordan mener opposisjonen regjeringen har brutt grunnloven? Ifølge grunnloven er 10. januar datoen for at en ny konstitusjonell periode trer i kraft. Hugo Chávez har ikke avlagt denne eden grunnet hans opphold på Cuba. Regjeringen har argumentert for at grunnloven åpner

Opposisjonen hevder at så lenge Chávez ikke har blitt tatt i ed, så er ikke regjeringen legitim, og presidenten av nasjonalforsamlingen bør ta over. Det ble tidligere signert et dokument som peker ut Venezuelas nye utenriksminister. Hva betyr dette? Denne posten har tidligere blitt besatt av Nicolas Maduro, som nå er fungerende visepresident. Utenriksministerposten gikk derfor over til Elias Jaua, sosiolog og tidligere studentaktivist, som er en del av den mest fortrolige sirkelen til Chávez. Opposisjonen satte spørsmålstegn ved signaturen i utnevnelsen, og oppfordret Chávez til å vise seg offentlig.

Hva ønsker opposisjonspartiene? Under valgkampen var Chávez tilsynelatende frisk, men opposisjonen har stilt spørsmål ved om han er frisk nok til å kunne stå Dersom opposisjonen kommer til løpet ut for en ny makten igjen, ville de nok ønsket å presidentperiode. Under hele sykendre den politiske kursen radikalt Iselin Strønen, sosialantropolog domsperioden til Chávez har oppofor at dersom presidenten ikke sisjonen presset på for at regjerkan møte 10. januar for å bli tatt ingen skal gjøre det offentlig i ed av nasjonalforsamlingen, kjent hvor syk han egentlig er, kan dette gjøres på et senere og hvilken kreftform han lider tidspunkt fremfor Høyesterett. av. Regjeringen har fastholdt at Dette var også konklusjonen til de har informert så godt de kan, grunnlovsutvalget i Høyesterett. men at også en president har rett

på en viss grad av privatliv. Hvem vil ta over, og hvilke politiske endringer kan forekomme dersom Chávez dør? Om det skulle skje og det ble skrevet ut nyvalg, tror jeg neppe at opposisjonen vinner med det første. Sosialismen er sterkt rotfestet i store deler av befolkningen. Dette gjelder særlig den fattige majoriteten. Mange her er svært skeptiske til hvordan tilværelsen ville blitt om opposisjonen skulle komme til makten, så det hadde nok ført til en massiv mobilisering. Om Maduro, som ble utpekt av Chávez som hans etterfølger før han dro til Cuba, skulle bli valgt til president, så ville nok politikken fortsatt i noenlunde samme retning som før. Er det risiko for at den bolivariske sosialismen til Chávez blir erstattet av en ny politisk linje? Dersom opposisjonen kommer til makten igjen, ville de nok ønsket å radikalt endre den politiske kursen. Det er vanskelig å definere en klar politisk profil, ettersom de er såpass splittet. De har vært mer opptatt av å bli kvitt Chávez enn å utvikle en egen politisk retning. Men det ville nok betydd en pro-USA, pro-business linje med nyliberale reformer og en tilbakeskalering av sosiale programmer.


m m agasinet

Barndommens Vallhall


16

Alternativt pensum

MUMIFISERT. Den mumifiserte prestedatteren Teshemmin fikk Bergen Museum allerede i 1828.

MADELEINE JOYS ANDERSEN Tekst

ØYVIND S. STOKKE-ZAHL Foto

Reportasje. Ta deg en lesepause og besøk barndommens Skattekammer. Et steinkast fra Studentsenteret kan du finne løver, hvaler og mumier, og det på en vanlig hverdag. Hvis du ennå ikke har besøkt de naturhistoriske samlinger i Bergen, trenger du ikke å gå lenger enn til inngangspartiet før du blir grepet av den barnslige nysgjerrigheten du mest sannsynlig opplevde ved museumsbesøk som liten. Det at selv et voksent menneske må stå på tå for å nå opp til dørklinken, viser hvor massivt dette bygget er. Det er fylt med uendelige mengder dyr, fugler og skjeletter som er samlet sammen over flere hundre år med faglig ekspertise og et ønske om å vise mangfoldet. Vi går oppover trappene mens et titalls gevirer kikker ned på oss. Vi er på vei inn i avdelingen for

pattedyr. Det er en imponerende samling fra både fjernt og nært. Løver, hjort, aper og gnagere i alle slags størrelser og fasonger. Det er kanskje rart å se en lama ved siden av et hjortedyr. Det blir litt som å komme inn i en svært så spesiell skog, men det fungerer. Det blir mer som et eventyrland, og jeg hører en liten jente hvine av skrekk og begeistring når hun ser en ulv inne i monteret. Arven etter Amundsen De museumsansatte er som levende leksikon, de vet absolutt alt om hvert dyr i samlingene. Og alle dyrene har en historie. Roald Amundsen tok med seg flere dyr fra sine polekspedisjoner, blant annet en stormfugl fra hans tur til sydpolen i 1911. Ingen ringere enn barnebarnet til Napoelon Bonaparte har donert flere fugler til museet, og de utstoppede løvene er hentet fra verdensutstillingen i Paris i 1889.

Selv om både gulv, tak og vegger er antikvariske, er ikke museet gammeldags. De fornyer seg hele tiden. Den moderne utstillingen «Pollen – så lite – så stort» er et eksempel på dette. I andre deler av museet har de også byttet ut informasjonslappene som før var skrevet med snirklete blekkpenn med mer pedagogiske, trykte blanketter. Grunnen er enkel, de vil ikke gjøre seg utilgjengelige: «Vi vil snakke med folk, ikke bare til!»

Ulv, ulv Den lille jenten står fortsatt og ser på ulven, og en ivrig museumsansatt kan fortelle at dette var den siste ulven som ble skutt på vestlandet, nærmere bestemt i Naustdal. Hun forteller videre at ulvebestanden her har gått i bølger gjennom tidene. På 1700-tallet var det så mye ulv i bergensregionen at de i en kirke begynte å be til Gud for å få ham til å fjerne de skumle skapningene fra skogen. Om det Publikummet er som museet: ekstremt variert i form, farge var bønnene, jakt eller og alder sykdom som gjorde at vi nå står og ser på et av de siste eksemplarene, er ikke godt å vite. Jeg er bare Her står de altså, inne i et bygg i fredningsklasse glad for at den er utstoppet og inne i et monter. i hjertet av Nygårdshøyden, tilgjengelig for alle. En De har også en liten utlånsbok man kan lese i av de ansatte forteller at i Oslo er trenden å flytte ut mens man er i samlingene. Der er det mye ekstra av de gamle byggene. – Men vi vil bli her, sier hun informasjon om dyrene hentet fra en artikkelserie begeistret. Museet ble etablert i 1825, så hvorfor fra 50 og 60-tallet i Bergens Tidende med det fiffige skulle man flytte ut av dette fantastiske bygget etter navnet «Godbit fra samlingene». så lang tid?


17

på Høyden

1.

2.

3.

1. TRIPP TRAPP. Hele fire etasjer strekker De kulturhistoriske samlinger seg over. I bunnen ser du en Atingting-tromme fra øya Ambrym i republikken Vanuatu i det sørlige Stillehav. 2. MANGFOLD. I hvalsalen finner du organismer fra havet i alle størrelser. 3. ANATOMISTUDIE. Fuglehoder, fuglebein og hele fugler, alt finner du i øverste etage på De naturhistoriske samlinger.

enda et erverdig bygg, men her er utstillingene mye Hvalsal, mitt Vallhall mer moderne. Her er det svært godt tilrettelagt for Selv om en tur i pattedyravdelingen føles som å være barnefamilier. Barna kan gjøre mer enn å se på gjeni en eventyrskog, og fugleavdelingen er så flott at standene, som å leke i vikingskip og middelalderdu nesten hører dem kvitre, er det hvalsalen som borger i utstillingen «Mot fjerne land og tider», og er høydepunktet i de naturhistoriske samlinger. Da jeg var liten og stod ute på Muséplass og kikket inn, trodde jeg at skjelettene man kunne se var en gigantisk hval. I De museumsansatte er som levende leksikon, de vet virkeligheten er det flere eksemplarer absolutt alt om hvert dyr i samlingene på rekke og rad, men den største som henger der er likevel ganske imponerstrikke. Det skaper en fin kontrast med det gamle ende med sine 24 meter; en blåhval fra Finnmark bygget; en moderne fremvisningsmåte av ekstremt fanget i 1879. Det er disse hvalene som gjør salen gamle objekter. til en av de største samlingene i hele verden, og det i lille Bergen. Mumier Hver hval, hver korall, fisk og anemone, alt er like Selv som voksne mennesker gikk det kaldt nedover imponerende. Dette rommet har alltid vært min faryggen på oss da vi fikk høre at det finnes mumier i voritt, min barndoms yndlingssted. Når vi ser på de bygget. Plutselig, i en krok i avdelingen for kirkekunst, andre besøkende, kan vi konkludere at dette ikke bare ser jeg noe på størrelse med et menneske, innpakket gjelder for meg. Det er besteforeldre og barnebarn i plast i en hylle. Jeg kvepper, og spør min kollega om som går og forteller hverandre om fiskene, og gisper det er et skjellett. Han hopper cirka en meter i været like høyt når de ser noe spennende. Det er unge som når han snur seg, for vi er begge sikker på at vi har står og tegner anatomitegninger av kraniene, og turfunnet en feilplassert mumie. Det er selvfølgelig ikke ister som vandrer gjennom gangene mens de suger det, men et krusifiks. Mumiene kommer først i fjerde til seg alle intrykkene. Publikummet er som museet: etasje, og etter vi har sett på den imponerende samekstremt variert i form, farge og alder. lingen kirkekunst fra innland og utland lister vi oss raskt opp to trapper til utstillingen «Evig liv – skatter Pedagogisk og moderne fra det gamle Egypt» Etter en forfriskende tur i snøen gjennom Muséhagen Det er det vakreste rommet i hele bygget, helt kommer vi inn i De kulturhistoriske samlinger. Vi er i

hvitt med buer i taket. Innerst i rommet står den: Mumien. Det er prestedatteren Teshemmin som ble gravlagt mellom år 525 og 350 f. Kr. Det å stå å se på noe så gammelt er hypnotiserende, altoppslukende. Tiden flyr, det nærmer seg stengetid og vi må gå. Alle inntrykkene har visst gjort oss fortumlet, for når vi går for å åpne døren er den låst. Vi får dagens andre frysninger på ryggen, vi er innesperret med ikke mindre enn to mumier. Jeg fører blikket noen meter til venstre. Der er den andre døren, den som faktisk er åpen. Vi går ut. Nedover trappene hører vi felespill fra verdens eldste hardingfele, helt til vi slår den store døren igjen bak oss. Vi er ute i snøen etter en dag med tusen inntrykk fra tusenvis av år.

UNIVERSITETSMUSEET • Universitetsmuseet ble etablert i 1825. • Museet består av De Naturhistoriske samlinger,

De kulturhistoriske samlinger, Muséhagen og Aboretet.


18

STUDVEST

Utstudert

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

Skulle visst mer om jenter

Quiz 1. Hvor ble Christofer Columbus født? 2. Hvor mange ganger Tour de France-titler har Lance Armstrong vunnet, og nå mistet? 3. Hva heter de to bandene som først dediserte Spellemannprisen sin til utestedet Garage? 4. Hvilken filosof forbinder man oftest med begrepene tese og antitese? 5. Hvilken kvinnelig forfatter er avbildet på den norske femhundrelappen? 6. Hva heter det nye albumet til bergensbandet Razika? 7. Rod Stewart og Rolling Stonesgitarist Ronnie Wood har vært i samme band. Hvilket? 8. Hva slags fotballskomerke brukte Diego Maradona? 9. Hvem spiller rollen basert på Janis Joplin i filmen «The Rose» fra 1979? 10. «The only thing we have to fear is fear itself.» Hvem sa dette?

Navn: Egil Hegerberg Alder: 42 Utdanning: Ufullført cand. mag. Grunnfag i nordisk, historie og psykologi, fem påbegynte mellomfag i samme fag. Karriere: Pumpebetjent, 1984-1994, Student 1989-1995, Gartnerlosjen 1987-2011, Bare Egil Band 19902013, Hurra Torpedo 1993-2012, Black Debbath 1999-2013, Thulsa Doom 1999-2005. Nåværende yrke: Selvstendig næringsdrivende innen underholdningsvirksomhet med hovedvekt på musikk og komikk, men med avstikkere til film og fjernsyn. Hvilken type student var du? Ustrukturert med elendig studieteknikk. Sosial, men helst på det utenomfaglige plan. Jeg hang ikke helt med i svingene på grunn av stort fokus på sang og musikk utenfor studiene.

Hva gjorde du på fritiden? Spilte i band. Hvor stor betydning har utdannelsen din hatt? Ganske liten. Jeg har utelukkende drevet med hobbyen min og til det har jeg ikke trengt utdannelsen i særlig grad. Men det er klart at en akademisk bakgrunn delvis er en forutsetning for et band som Black Debbath, så det har visst hatt en viss innflytelse likevel.

Hva har du lært siden studietiden, som du gjerne skulle visst da? At det kan være lurt å skaffe seg en oversikt over hva man skal lære seg i løpet av studieperioden, og at man utfra det setter opp en tidsplan som man er nøye med å overholde. Jeg har også lært et par små ting om jenter som jeg tror hadde kommet godt med når jeg gikk og vasset i kvinnfolk hver eneste dag, uten å få noe særlig håndfast ut av det. Har du noen tips til studenter som vil inn i samme bransje som deg? Det er sikkert lurt å ha litt talent, jobbe hardt og skaffe seg en utdannelse i bakhånd i tilfelle det ikke funker så bra med artistlivet. Det kan også være smart å levere en utrolig god besvarelse til eksamen. Lykke til!

Foto: DOHA STADIUM PLUS QATAR

CV

Hva var det beste med studietiden? Friheten til å disponere tiden fritt, og å kunne utvikle sin kunstneriske aktivitet finansiert av studielån. Dette var på en tid da kravene til framdrift og obligatoriske innleveringer ikke var så fremtredende.

Hvis du skulle valgt igjen, hva ville du studert i dag? Økonomiske fag, så jeg kunne forvaltet min etter hvert enorme formue på en bedre måte. Hva er det beste med å være ferdig som student? Slippe å tenke på eksamen.

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: JARLE HOVDA MOE

07:00 Studentmorgen 10:00 Emomandag 10:30 Født naken 11:00 Skumma Kultur 12:00 Alternatip 13:00 Musikk fra Verden Pause 21:00 Emomandag (R) 21:30 Født naken (R) 22:00 Grenseland (R) 23:00 Tidig (R)

TIRSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 12:00 13:00

Studentmorgen Sivilisasjonen Hardcore /Usr Radiodokumentar Klassisk Avsporing

Pause 21:00 Skumma Kultur (R) 22:00 Kinosyndromet (R) 23:00 Vatikanet (R)

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 God glid 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Fuzz Pause 21:00 MMA-revyen 22:00 Brunsj 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben

11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 SSPR 22:00 Kvitter 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Nyhetsuka 11:00 Umir 12:00 Formidlende Omstendigheter 12:30 Occupy Radio Pause 21:00 Frisk Fredag 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R)

10:00 Tidig 11:00 Vatikanet 12:00 Venstreparty 13:00 Kunnskapsløftet Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 DNSRL 23:00 Alternatip (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Råmix (R) 10:30 Nytelse 11:00 Blodharry 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Utenriksmagasinet Mir (R) 23:00 Kunnskapsløftet (R)

Svar: 1. Nord-Italia. 2. Syv. 3. Barbie Bones og Pogo Pops. 4. Georg Wilhelm Friedrich Hegel. Sigrid Undset. 6. «På Vei Hjem». 7. Faces. 8. Puma. 9. Bette Midler. 10. Franklin D. Roosevelt.

MANDAG

Foto: GORRI

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz

Student-TV.

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no


19

STUDVEST

EKSPONERT

YNGVILD GOTAAS TORVIK Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Åtte sekunder før årets siste bad, 30. desember 2012.


Mannskoret Arme Riddere Følgende aspiranter er tatt opp våren 2013:

Lars Tveit Christiansen Jesper Tage Wiingaard

FOTO

YANIV C OHEN

Anders Hekneby Mats Dahlback

YASGUR’S FARM TRIPPELFORESTILLING AV MELAND, GUIU & COHEN

6. – 9. & 14.- 16. FEBRUAR KL 20:00 STUDIO BERGEN Billetter: billettservice.no | dns@dns.no | tlf 55 60 70 80 www.carteblanche.no | Teatersjef Bruno Heynderickx Carte Blanche AS eies av og mottar offentlig driftstilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune.

Ser du noe? Skjer det noe? tips@studvest.no


Har du lyst til å jobbe i Studvest? Studvest søker nye journalister og fotografer Studvest er Norges nest største studentavis, med 33 utgivelser i året og et opplag på 8500 eksemplarer i uka. Vi dekker alle læresteder tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen, og totalt jobber det omtrent 50 personer i avisen. Flere journalister har startet sin karriere i Studvest.Vi tilbyr uvurderlig erfaring for deg som ønsker å jobbe innen journalistikk og media generelt, i et engasjerende og godt sosialt miljø. Det er store utviklingsmuligheter, og vi legger hele tiden til rette for at du skal få utfordre deg selv innen ulike stoffområder. Som skrivende journalist må du ha god språkføring, samt interesse for journalistikk og nyheter. Du bør være engasjert og idérik, og villig til å sette av tid til å arbeide frem egne saker. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera, og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Erfaring er en fordel for søkere til alle redaksjoner, men ingen forutsetning.

Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no. Dersom du søker på jobb i flere redaksjoner, må du sette disse opp i prioritert rekkefølge.Vi etterstreber mangfold i redaksjonen, og oppfordrer studenter fra alle Bergens utdanningsinstitusjoner til å søke.

Søknadsfrist torsdag 24. januar. Spørsmål rettes på e-post til studvest@uib.no, eller du kan ta kontakt med: Ansvarlig redaktør Yvonne Røysted Tlf: 406 27 587 ansvarlig.redaktor@studvest.no

Nyhetsredaktør Anders Sætra Tlf: 480 48 458 nyhetsredaktor@studvest.no

kulturredaktør Sondre Åkervik Tlf: 478 97 360 kulturredaktor@studvest.no

Fotoredaktør Jin Sigve Mæland Tlf: 922 29 327 fotoredaktor@studvest.no


23. januar 2013

KULTUR

STUDVEST

BERGENSBAND TIL GRAND PRIX-FINALE

Datarock skal i år delta i den nasjonale finalen i Melodi Grand Prix • med den disco-influerte låta «Underground». Før den tid skal dei derimot ha tre konsertar i Bergen - på ei helg. Første og andre februar er det duka for Datarock-bonanza i Kvarteret når Fredrik Saroea & co blant anna opptrer med koret dei stilte opp med i «Korslaget».

Foto: JARLE HOVDA MOE

22

FORMING. Mari Norddahl, førsteårsstudent ved Kunsthøyskolen i Bergen, eksperimenterer her med leire for å utforske hva det blir. Hun stresser ikke med å gjøre et levebrød ut av kunsten før endte studier. – Hvis man ab

Kunsten å leve av kunsten

Kurator ved Galleriet Tre mener svært få unge kunstnere kan leve av arbeidet sitt. – Avleggs å tenke salg, sier kunststudent. Tekst: INGELIN MOLTU FRÆKHAUG ADRIAN BROCH JENSEN Foto: SESILIE BJØRDAL

Linn Heidi Stokkedal er kurator ved Galleriet Tre. Hun tror unge kunstnere må fokusere mer på en signatur for å gjøre arbeidet sitt verdifullt. – Jeg tror mange unge kunstnere og studenter må jobbe mer for å skape en slags stil eller signatur. Slik viser kunstneren at han har en plan om å drive med kunst lenge og derfor er en god investering, sier hun. Stokkedal sier hun kjenner få unge kunstnere som faktisk

alle fall noe kunstrettet. Uansett må jeg nok jobbe mye utenom for å leve av kunsten, sier hun.

kan leve av det, men at dette ikke bare er et lokalt eller nasjonalt problem. – Det gjelder nok alle kunstnere i alle land.

mange er ikke dette deres første mål. Det finnes imidlertid eksempler på bedrifter som kjøper kunstverk av unge kunstnere,

Uproblematisk å stille ut Mari Norddahl, Thea Meinert og Mone Nedberg er studenter ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB). De går alle førsteåret på kunstavdelingen, og beskriver byen som fruktbar for kunstnerspirer. – Hvis man absolutt vil stille ut noe, så får man det til. Man er gjerne ikke så opptatt av å få solgt arbeidet sitt før man faktisk har blitt noe, sier Norddahl. Rektor ved KHiB, Paula Crabtree forteller at studentene ved skolen er meget aktive når det kommer til å stille ut arbeidene sine. Salg blir det derimot lite av. – Jeg tviler på at studentene selger noe særlig, men for

Man er gjerne ikke så opptatt av å få solgt arbeidet sitt før man faktisk har blitt noe Mari Norddahl, student ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen

men vi skulle gjerne sett at flere bedrifter tok initiativ til dette, sier Crabtree. Anti-kommersiell tilnærming Meinert forteller at hun er opptatt av ikke å havne i en kommersiell bås, hvor salg og marked står i sentrum. – Det er veldig avleggs å tenke salg, legger medstudent Norddahl til. Meinert ønsker gjerne å arbeide med grafikk, men ikke gjennom et stort reklamebyrå. – Jeg kan se for meg å jobbe med illustrasjon eller fanzine, i

Kontakter og flaks Student Nedberg tror at man lettere blir opptatt av å selge hvis man driver med kunstformer som tegning og maleri. – Dette er kunst som folk ønsker å kjøpe til stuen sin. – Kan man leve av denne utdannelsen og kunsten? – Det å få jobb handler en del om kontakter og flaks, tror jeg, sier Nedberg. – Det finnes mange muligheter, det handler bare om å være litt kreativ, legger Meinert til. Studentene er nervøse, men

KUNST- OG DESIGNHØYSKOLEN I BERGEN

• Tilbyr høyere utdanning innen visuell kunst og design. • Har cirka 340 studenter og 100 ansatte. • Galleri Fisk, Galleri Bokboden og Rom 8 er alle tilknyttet høgskolen, og fungerer som visningsrom for studenter i og utenfor Bergen. • Lydgalleriet og Tag Team Studio er gallerier startet opp av blant annet tidligere studenter ved KHiB. • Tag Team Studio består av utstillingsrom, studio og verksted. • Lydgalleriet er et eksperimentelt galleri for lydbasert kunst.


STUDVEST

23

23. januar 2013

FESTIVALHELG I SANDVIKEN

STORE NAMN TIL ÅPNINGSMØTE

kveld. Artistar frå ein rekke sjangrar skal vere i aksjon, mellom anna Urørtprofilar som Pandreas, Sherpa og Ekkolodd.

for FNs observatørstyrke i Syria. Saman skal dei dele sine erfaringar frå felten og diskutere det internasjonale spelet kring humanitære intervensjonar. Forutan debatt skal Bergen Filharmoniske Orkester framføre «Et helteliv» av Strauss.

Det er duka for tre dagar med musikk når NHH inviterer til Campusfes• tivalen denne helga. Det heile begynner torsdag kveld og avsluttast laurdag

Fredag kveld har Studentersamfunnet kulturvårens første møte, med store namn på plakaten. Til møtet i Grieghallen kjem • Jan Egeland, tidlegare generalsekretær i FN, og generalmajor Robert Mood, Veteraninspektør for Forsvaret og tidlegare sjef

CHRISTIE. Første portrettstatue av en person i Norge er denne, reist i 1868 på Muséplass. Wilhelm Frimann Koren Christie var stortingspresident og museumsmann.

Heder og ære fra UiB Med Christieprisen vil UiB belønne aktører som synliggjør kontakten mellom universitetet og samfunnet.

solut vil, så får man det til, sier hun om fremtiden.

optimistiske til fremtiden. De ser for seg å gå sammen i kunstnerkollektiv etter endte studier. – Det hadde vært fint å gå sammen om å leie noe, og kanskje kunne skape et galleri sammen, sier Meinert.

Samtidig påpeker hun at det allerede finnes en rekke gode initativ for å støtte opp om og markedsføre studentkunst. – Lydgalleriet og Tag Team Studio er gode ekspempler på steder startet av tidligere KhiB-

Det å få jobb handler en del om kontakter og flaks, tror jeg

Tekst: PÅL KVALNES Foto: JARLE HOVDA MOE

Det hele avgjøres 25. april når Universitetet i Bergen (UiB) deler Christieprisen ut. Prisen, som består av 250 000 kroner, et diplom og et kunstverk, går til en person eller en virksomhet som har synliggjort kontakten mellom UiB og samfunnet rundt.

anerkjent, og det er den største anerkjennelsen de frivillige som jobber her kunne fått, sier Samfunnet-leder David Yttervik Seetiangtham. Hemmelig nominasjon – Alle de tidligere vinnerne er gode eksempler på det prisen er ment å anerkjenne, sier Grønmo. Pengene som medfulgte prisen ble ifølge Seetiangtham brukt på tekniske investeringer, et veldedig formål, og en innleder- og promoteringspott. Han ønsker ikke å spekulere i hvem som er nominerte i år, og påpeker at nominasjonen også er hemmelig. Foruten Samfunnet, er de

Mone Nedberg, student ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen

Torgallmenningen som kunstgalleri Rektor Crabtree legger vekt på at det ikke nødvendigvis er gallerier og kunsthaller som er den beste formidlingsplattformen for studentkunst. – I noen tilfeller kan Torgallmenningen eller lignende offentlige steder passe best. Det viktigste er å skape steder for diskurs rundt kunst, og dette kan man absolutt bli bedre på, sier hun.

studenter. Det er veldig viktig for studentene å komme seg utenfor institusjonen, sier Crabtree.

Det er den største anerkjennelsen de frivillige som jobber her kunne fått David Yttervik Seetiangtham, Samfunnet-leder

– Pengene som inngår i prisen er frie midler som kan brukes til hva som måtte ønskes. Det er en ren anerkjennelse, forteller rektor Sigmund Grønmo. I fjor ble prisen for første gang tildelt en studentorganisasjon, nemlig Studentersamfunnet. – Det som er vår kjerneaktivitet ble med den tildelingen

tidligere vinnerne av Christieprisen foreleggerne Arno Vigmostad og Arnstein Bjørke, samt administrerende direktør i Bergen Næringsråd, Marit Warncke. Rektor Grønmo forteller at prisen hovedsakelig er ment for aktører innenfor Bergen eller Vestlandet. – Vi tar først og fremst for oss

relasjonen til samfunnet utenfor universitetet i Bergen. Altså Bergen og Vestlandet. Det er først og fremst samfunnslivet rundt universitet, ikke andre andre akademiske miljøer, sier Grønmo. Fristen for å nominere aktører og organisasjoner er 1. februar.

CHRISTIEPRISEN

• Deles ut av Universitetet i Bergen i forbindelse med den årlige Christiekonferansen og ble første gang utdelt i 2010. • Formålet med prisen og det den skal anerkjenne, er verdien av samhandling mellom universitetet og omverdenen, hvordan forskning og utdanning bidrar til nyskaping innenfor kultur-, nærings- og samfunnsliv. • Prismottakere er enkeltpersoner, grupper, institusjoner, bedrifter eller organisasjoner innenfor forskning, kultur, nærings- og samfunnsliv.


24

23. januar 2013

STUDVEST

KULTUR Fem på Høyden 1. Hvilke dialekter irriterer deg mest? 2. Bør vi feire det norske dialektmangfoldet?

En latinamerikansk Ivar Aasen

RAGNHILD B. ROGSTAD, 24, NYE MEDIER 1. Kanskje Finnmark-dialekt. Jeg har ingen sterke følelser om dialekter. 2. Ja, det synes jeg. Når vi har så mange dialekter som vi har i Norge, bør vi holde på dem. Forskjeller er bra!

ERLEND SAND, 28, JUSS 1. Uten tvil østfoldsk. Vent, nei, Stavanger. 2. Ja. Vi har så mange fjorder og krinkler og kroker i Norge at vi samlet har en nydelig språkblomst. TRASKER GJENNOM JUNGELEN. Quesada-Pachecos holder foredrag om mellomamerikanske språk og legender på UiB-konferansen Rom for språk.

LEO MAGNUS DE LA NUEZ, 22, EUROPASTUDIER 1. Trønder! 2. Jeg er stolt over mangfoldet. Det er noe av det fine ved å være norsk.

EMIL LYSTVEDT BERNTSEN, 23, FILM- OG TV-STUDIER 1. Folk som er sure. Så lenge man er jovial uansett hvilken dialekt det er. 2. Dialekter er det kuleste, men vet ikke hvordan man feirer språkmangfold. Er det et nach, liksom?

OLAV SVARSTAD HAUGLAND, 24, RETORIKK 1. Dialekter irriterer meg ikke, det er folk som gjør det. 2. Det er noe å være glad over. Det er spennende med forskjellige dialekter.

UiB feirer Språkåret med en konferanse om språklig mangfold. Spanskprofessor Miguel Quesada skal foredra om indianerspråk. Tekst: PETER HATLEBAKK Foto: JIN SIGVE MÆLAND

– Deler av den amerikanske kulturen står i fare for å dø ut og bli glemt fordi spansk språk dominerer så sterkt. Språket er nøkkelen til kunnskap om folk som har hatt levemåte og tankesett som skiller seg vesentlig fra andre folk på andre kontinenter, sier Quesada-Pacheco. Han er professor i spansk ved Universitet i Bergen (UiB), og arbeider med kartlegging og nedtegning av indianerspråk i Mellom-Amerika. Han har også samlet inn, oversatt og fått utgitt flere samlinger med legender og fortellinger på språkene ngäbes og borouca. Lav kulturell selvtillit Spanskprofessoren trekker paralleller til Norge på Ivar Aasens tid. På 1800-tallet hadde Mellom-Amerika sin egen språkdebatt. Noen ville bygge de nye landene i Amerika på den spanske kulturarven. Andre ville ha et «amerikanisert spansk» med

SPRÅKÅRET VED UIB

• Staten bruker 200-årsjubiléet for Ivar Aasens fødsel til å markere språklig mangfold ved Språkåret. • UiB er vertskap for fagkonferansen Rom for Språk 14. til 16. mars på Litteraturhuset. • Studentersamfunnet har debatten Ivar Aawesome på Kvarteret den 19. februar.

innslag av lokale språk og dialekter. – Tilhengerne av europeisk spansk vant frem, og dominerer undervisningssystemet helt til denne dag. Tendensen er nok at mellom-amerikanere ikke har høy nok selvtillit. Mange prøver nærmest å undertrykke bruken

av lokale språk og dialekter. Quesada-Pachecos arbeid ligner det Ivar Aasen gjorde med innsamling av norske dialekter som lignet lite på skriftspråket på 1800-tallet. – Tenk om Asbjørnsen og Moe eller Aasen ikke hadde gjort det de gjorde! Lar vi kunnskapen disse folkegruppene har forsvinne, blir menneskeheten fattigere. Bondefortellinger på ngäbes Spanskprofessoren forteller at legendene gir innblikk i Mellom-Amerikas historie før den spanske erobringen på 1500-tallet. – Det er ingen målestokk på alderen til de indianske leg-

endene vi samler. Noen av historiene kan være tusenvis av år gamle. Historier om ekteskap med dyr, for eksempel. Dyrene er ikke stilisert, som Walt Disneys dyr – det er skikkelser som opptrer som mennesker. Quesada-Pachecos beveggrunn skiller seg også fra de norske romantikernes. – På 1800-tallet samlet man historier av politiske årsaker. Asbjørnsen og Moe var del av den romantiske bevegelsen, og det å støpe nasjonalstaten var en del av prosjektet. – Jeg samler med lingvistiske og antropologiske formål, sier Quesada-Pacheco.

Tverrfaglig språkfeiring – Programmet er tverrfaglig, og deltagerlisten er veldig imponerende, forteller stipendiat Edit Bugge, en av arrangørene bak fagkonferansen Rom for språk. Til konferansen kommer psykologen Ellen Bialystock fra Canada, som forsker på flerspråklighet og hjernens utvikling, og juristen Markku Suksi som er FN-rådgiver på språk-og minoritetsrettigheter. Den nasjonale feiringen er orientert mot det språklige

mangfoldet i Norge. – Vi prøver å koble norsk språkhistorie og den nye situasjonen hvor vi trolig har 200 språk i Norge, med de konsekvensene det bør ha for politikk, undervisning og forskning, sier stipendiaten. Studententusiaster Også Studentersamfunnet skal feire Ivar Aasens 200-årsdag, med debattmøtet Ivar Aawesome. – Vanligvis koker språk-

debatten ned til hva er greien med nynorsk. Det er kjedelig og udatert. Vi snur på det, og spør hva greien er med bokmål, sier møteleder Ida Storehaug. – En annen side er om språket skaper innholdet i det man sier. Skriver du virkelig mer presist og lyrisk på nynorsk, som det ofte hevdes? Og betyr det at du tenker klarere, spør Storehaug.


STUDVEST

25

23. januar 2013

Arkivfoto: IDA HELEN SKOGSTAD

KULTUR

FYLLER TOMROMMET. Med Vilde Blomhoff i spissen vil arrangørene av RADAR-festivalen skape liv og røre i et sommerstille Bergen, med utspring fra Møhlenpris. Blomhoff er tildligere bookingsjef på Hulen,

Vil vekke byen til live i juli I en periode når få studenter er i byen, har en gjeng musikkentusiaster bestemt seg for å arrangere musikkfestival. Tekst: JUDITH DYBENDAL

– Vi synes det skjer for lite i Bergen om sommeren med tanke på at det er Norges andre største by. Vi ser at Bergen mangler et tilfredsstillende kulturtilbud i sommermåneden juli, og visjonen vår er å fylle et kulturelt tomrom, sier Vilde Blomhoff, leder for RADARfestivalen. Blomhoff forteller at hun og de andre initiativtakerne til festivalen ønsket å starte en lokal musikkfestival med utspring i lokalmiljøet på Møhlenpris. – Det skal være en festival som tilhører Møhlenpris, sier hun. Leder av Møhlenpris Velforening, Grethe Gullhaug, er

RADAR FESTIVAL

• Musikkfestival med fokus på rock, pop og elektronika. • Arrangeres for første gang fra 11-14. juli. • Gruppen bak prosjektet består av Vilde Blomhoff, Thomas Digervold, Espen Overskeid og Nicolai Gjellestad. • Vil fremme Møhlenpris som bydel og skape et bedre kulturtilbud i Bergen.

glad for initiativet. – Vi er positive til alle kulturtiltak i bydelen. Både Nygårdsparken og trikkehallen egner seg som konsertarenaer, så lenge det tas hensyn til at Møhlenpris er et boområde med mange barn og unge, sier hun. Vil utnytte byrommet På sikt ønsker RADAR-festivalen å ta i bruk bydelen Møhlenpris med blant annet trikkehallen, Nobel Bopel, Nygårdsparken og Vitalitetssenteret som mulige arenaer.

– Håpet er at vi etter hvert kan ha utendørskonserter. Det er et enormt potensial i denne bydelen, sier Blomhoff. Av praktiske årsaker vil konsertene foregå inne på Hulen når festivalen går av stabelen for første gang sommeren 2013. – Hva slags festival skal RADAR-festivalen være? – RADAR-festivalen skal være en musikkfestival folk i Norge kjenner til, både på grunn av byrommet og det musikalske programmet. Dessuten vil vi ikke booke noen bare fordi vi tror de vil selge billetter, vi er hundre prosent kompromissløse, sier Blomhoff. Festivalens musikalske fokus vil være på rock, pop og elektronika, med både internasjonale og nasjonale artister. For å få til dette er de avhengig av frivillig arbeid. – Vi vil vise hvordan arbeid basert på frivillighet kan generere profesjonelle produkter, sier Blomhoff.

Dødt om sommeren – Historisk sett har det vært en eksplosjon i antall festivaler i Norge. Vi ser at urovekkende mange festivaler nå sliter, sier Lasse Jangås, kulturredaktør i avisa Nordlys. Han har tidligere uttalt seg kritisk til antallet musikkfestivaler i Norge, og mener festivalfrekvensen i landet har nådd et metningspunkt.

steder som kommer hit, sier Fjelland. Han synes likevel at det trengs flere arrangementer i Bergen om sommeren, og tror fordelen med å arrangere konserter i denne perioden er at det er lite som skjer i Bergen. Etter flere år med lave besøkstall gikk Sommerkvarteret i overskudd i fjor. – Flere var skeptiske til driften av Sommerkvarteret på forhånd, men Bergen dør jo litt om vi ser at det er stor etsommeren. Mange som terspørsel om sommestuderer her reiser vekk ren og at det er rom for Jon Hågan Fjelland, tidligere leder for sommerkvarteret og ASF. slike arrangementer, sier Fjelland. Jon Hågan Fjelland, tidligeTil tross for at mange sture leder for Sommerkvarteret denter reiser hjem i sommerog Aktive Studenters Forening månedene, er heller ikke Blom(ASF), har erfart at kulturlivet i hoff nevneverdig bekymret for byen blir roligere utenfor det akdette. adamiske året. – Målgruppa vår er alle – Bergen dør jo litt om sommusikkinteresserte opptil 35 år, meren. Mange som studerer her men er du eldre og liker proreiser vekk, men samtidig er det grammet er du selvsagt invitert, mange folk fra andre studiesier hun.


26

23. januar 2013

STUDVEST

KULTUR

– Det blir heilt vanvittig Drømmepop på kav gudbrandsdalsdialekt har fått Ekkolodd Alista på P3, booka til by:Larm og no kandidat i årets Urørt-finale. Tekst: IDA JUKLESTAD Foto: YNGVILD GOTAAS TORVIK

Ekkolodd har spelt i lag i to år, men eventyret starta allereie hausten 2008. Då møttast fem av medlemmane på Trøndertun Folkehøgskule i Trondheim og byrja spele saman. Det sjette medlemmet, pianist Daniel Reichelt, fann dei først då bandet flytta til Bergen. Førre veke nådde dei eit førebels karrierehøgdepunkt då dei vart fialekandidat til prisen som «Årets Urørt». – Det er veldig kjekt å vere i Urørt-finalen, seier pianist Daniel Reichelt. Historisk finalelåt Dei fem andre bandmedlemmane nikkar samtykkande i øvingslokalet på Bergen Kjøtt. Vinnarsjansane ser dei derimot på som små. – Vi har i grunnen små forventingar til finalen. Det er eit høgt nivå og sterke motstandarar, så det er i grunnen ei ære berre å bli valt til å vere i finalen, fortel Reichelt. I mars i fjor vart dei «Vekas Urørt» med songen «Enveisglass» og fredag vart det altså klart at dei står i Urørt-finalen på Samfundet i Trondheim saman med fem andre kandidatar. Grunna nye reglar er det ei anna låt dei har kome til finalen med. Finalelåta heiter «Perler» og er å finne på debutalbumet «Det Bruser Forbi Meg» som kjem ut i mars. – Vi blir vel i grunnen historiske ved at vi spelar ei anna låt

HØRSELVERN PÅ ØVING. Det går hardt for seg når Ekkolodd spelar. Hørselsvern må til i det vesle øvingslokalet på Bergen Kjøtt. Frå venstre: Andreas Naustdal, Kim Morgan Morken og Øyvind Aase Fluge.

URØRT-FINALEN

• Urørt er ein nettstad kor musikarar kan laste opp musikken sin og bli høyrt. • Urørt har fleire konkurransar i året, med kåringar som «Årets Urørt», «Månadens Urørt» og «Vekas Urørt». • Urørt-finalen går av stabelen sjette februar på Studentersamfundet i Trondheim. • Seks artistar og band deltek i finalen: Ekkolodd, Synne Sanden, Phil T Rich,Bits Between og Interwine. • Det er opp til publikum å avgjere kven som vinner ved å stemme.

enn den vi vann «Vekas Urørt» med, fortel vokalist Kim Morgan Morken.

Bergenskollektivet Ekkolodd er ein del av det nye plateselskapet i Bergen, Klangkollektivet, som er base for ni framandstormande bergensband. – Dei har har rutine og har jobba med kultur lenge, som til dømes Bergenfest, fortel Morken om personane bak Klangkollektivet. Ikkje «drita» i år Bandet har fulgt med på tidlegare Urørt-finalar og for pianist Reichelt er det ikkje første gong han er til stades. – Eg var publikum i 2008, og var vel ein av dei som vart drita. Eg høyrde meg sjølv hoie og rope på fjernsynet. Så eg skal prøve å

ikkje gjenta det i år, fortel ein lattermild Reichelt. Finalen er direktesendt på NRK3, noko dei ser fram til.

finalen blir dei automatisk med på by:Larm, men bandet var allereie booka før dei kom med i Urørt-finalen. Bergensbandet skal spele både på fredag og Eg var publikum i 2008, og var vel laurdag under ein av dei som vart drita årets største Daniel Reichelt, pianist i Ekkolodd møteplass for – Det blir heilt vanvittig. Det musikkbransjen i Norge. å vere i Urørt-finalen er ei enorm – Det blir frykteleg artig, då eksponering, i tillegg til at vi alt er køyrer vi bar overkropp, seier ein på NRK sine nettsider, er A-lista smilande Morken. på P3 - og no får spele på direktesend-fjernsyn. Det er kult at vi når ut til så mange, seier Morken. Det store bransjetreffet Etter finalen ventar by:Larm i februar. Gjennom å vere i Urørt-

Åpnet kulturvåren Egil Herman Sjursen i Holbergfondene var rundhåndet med rosen under åpningen av kulturvåren på Det Akademiske Kvarter. Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN

Mandag kveld var det duket for åpning av kulturvåren 2013 på Det Akademiske Kvarter. Først i rekken av talere var administrerende

direktør for Holbergfondene, Egil Herman Sjursen, som la vekt på Kvarterets og studentenes betydning for Bergen. – Det er stor grunn til å takke studentene. De har gått i front for å vitalisere kulturbyen Bergen og gitt den en helt ny dimensjon. Samtidig har studentene skapt et åpnere og vennligere samfunn, sa Sjursen fra podiet. Han gikk så over til å overøse Kvarteret med ros. – Fy søren, dere aner ikke hvor

mye dere betyr. Det er utrolig hvor mye som skjer på dette huset. Vestlandets mest aktive Kvarteret økte sin omsetning fra 2011 til 2012 med 22 prosent, noe som utgjør litt under to millioner kroner. Overskuddet per 1. desember 2012 var på 500 000 kroner. Gjennom hele forrige år har Kvarteret hatt et snitt på fem arrangementer daglig og 251 besøkende per dag.

– På grunnlag av antall arrangementer og mangfold av arrangører kan vi med stolthet kalle oss vestlandets mest aktive kulturhus, sier Kvarteret-leder Arne Sandvik. Han fortalte videre om Kvarterets satsingsområder, som i år innebærer et fast grunntilbud som strekker seg over hele uken, kompetanseheving for de frivillige, samt å videre tydeliggjøre Kvarterets identitet, som ved gjenåpningen i 2010 ikke var like

klar ifølge lederen. Teater og revy Foruten konserter huser Kvarteret teateroppsetningene «Den guddommelige komedie» 1. mars, «Den usynlige» 26. april, samt «De selektive» i mai. Alle i regi av Studentteateret Immaturus. Psykologi-, HF- og SV-revyen vil også bli å se på Kvarteret i henholdsvis februar, mars og april.


Studvest søker ny daglig leder og

ny annonseansvarlig Daglig leder har ansvar for å føre regnskap, holde orden og oversikt over økonomien, samt utvikle bud­ sjett i samarbeid med ansvarlig re­ daktør. Daglig leder har en stillingsprosent på 30 prosent.

Annonseansvarlig har ansvar for å sikre hovedinntekten til Studvest. Arbeidet består i å opprettholde og skaffe nye kundeavtaler. Annonseansvarlig sin lønn er provi­ sjonsbasert.

Det vil bli gitt opplæring til begge stillingene.

Søknadsfrist: 31. januar.

For mer informasjon, ta kontakt med

Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Tlf: 994 55 904 dagliglederstudvest@gmail.com

Annonseansvarlig Jon V. Buchvold Tlf: 922 41 031 annonse@studvest.no

Ansvarlig redaktør Yvonne Røysted Tlf: 406 27 587 ansvarligredaktor@studvest.no


28

23. januar 2013

STUDVEST

KULTUR

Takker Møhlenpris for suksessen

HYLLEST. På sitt nye album synger Razika om Møhlenpris – ikke direkte, men kanskje indirekte. Her på bydelens fotballbane spilte alle fire fotball sammen. Posisjonene de hadde på banen da, er de samme som de har på scenen i dag, sier Embla Karidotter, daværende keeper og nåværende trommis.

Razika er ute med sitt andre album. «På vei hjem» er en hyllest til Bergen og bydelen de vokste opp i. Tekst: MALIN BREIDVIK Foto: HANNE KRISTIN LIE

– Hadde det ikke vært for Møhlenpris hadde vi ikke vært et band i dag. Embla Karidotter, trommis i Razika, er ikke i tvil om at bandet har et kjærlighetsforhold til bydelen og hjemstedet Møhlenpris.

CD Indie-ska

– Det var her vi vokste opp sammen og ble venner. Vi lekte, gikk på skolen og spilte fotball, forteller Karidotter. De fire jentene i Razika har alle fylt 21 år, og kan med rette kalles voksne. Det har ikke alltid vært tilfellet i bandets karriere. Da de startet å spille musikk var de tidlig i tenårene, og manager Mikal Telle måtte figurere som verge når de spilte på steder de egentlig ikke var gamle nok til å henge på. Den unge alderen til tross, det er allerede to år siden Razika albumdebuterte med «Program

91» – en utgivelse som ble svært kritikerrost i både inn- og utland. – Vi har blitt mer modne siden sist, det høres på låtene, sier Maria Råkil, gitarist i Razika. – Samme gamle Razika Det nye albumet «På vei hjem» slippes fredag, og markerer starten på et hektisk år for bandmedlemmene. Likevel både jobber og studerer de ved siden av, noe de trives med. – Vi spilte jo inn første albumet på videregående, så vi er vant med å ha musikken i tillegg til andre ting, sier Karidotter.

Inspirasjonen til det nye albumet har Razika funnet i kjærlighet, gutter og reising. Selv om musikkstilen til bandet har endret seg ganske så radikalt de siste årene – fra hardstlående punkinfluert rock, til mer sofistikert indie-ska – er de klare på at de nå har funnet sitt uttrykk. – Vi er fremdeles det samme gamle Razika, men vi har en større helhet nå, sier Dahleng. – Det gjør at vi på en måte føler vi fortjener det mer når vi står på scenen, og det gjør at vi holder beina på bakken, legger bassist Marie Moe til.

Langt vennskap Coveret på platen er klassebildet til jentene, og viser starten på det som har blitt både vennskap og karriere. – Jeg tror folk syns det er spesielt at vi har kjent hverandre så lenge, og det blir ekstra spesielt siden vi er på samme klassebilde. Det viser hvor langt tilbake det faktisk går, sier Moe.

I tillegg til de nevnte sangene om Bergen er det verdt å trekke frem «På Tide», «Jenter» og «Jeg Gir Alt For At Du Skal Gi Deg». Razika har på deres andre album også valgt å gjøre alle sangene på norsk. Der det forrige albumet virket litt rotete, og variasjonen mellom tekster på norsk og engelsk ikke var helt vellykket, fremstår de nå tryggere på seg selv. Det er mer liv i tekstene. Ikke minst er det forfriskende å høre noe annet enn arkaisk nynorsk og normert bokmål.

Jevnt over leverer Razika langt over forventet, og det kan sies at de har knekt koden når det kommer til det «vanskelige» andrealbumet. Sporene som utgjør «På vei hjem» blir fort sammenlignbare med bergensjenter på sitt beste: De er søte, utstråler en enorm energi og er rappe i kjeften mens de blunker til deg. Med andre ord så alt for lett å bli betatt av og glad i.

Vokalist Marie Amdam var ikke til stede under intervjuet.

«På vei hjem» Razika (K.Dahl Eftf. / Warner Music)

Gutter + Bergen = Razika

Kjærlighet, samhold og fortvilelse er nøkkelord når Razika slipper sitt

andre album «På vei hjem». Deres åpenhjertige forhold til Bergen, hverandre og gutter, blir til overraskende søt musikk. Marie, Maria, Marie og Embla har på deres andre album videreføres den fantastiske indie-ska-popreaggae-stilen som vi fikk servert på deres første album «Program 91». «På vei hjem» fremstår som et dynamisk album med god spennvidde. Blant annet bruken av messingblåsere funger godt og er med på å gi san-

gene en ekstra dimensjon og energi. Albumet åpner forrykende, og før du vet ordet av det vipper foten taktfast og hodet svirrer fra side til side. Åpningssporet «Verdens Beste By» sammen med «Oslo», førstesingelen fra albumet, handler begge om Razikas kjærlighet til Bergen. «Gang På Gang» viser det mer ambivalente forholdet de har til byen. «På vei hjem» er spekket med radiovennlige og lett dansbare låter.

JIN SIGVE MÆLAND


STUDVEST

29

23. januar 2013

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

TEATER Drama

ANMELDELSER

«Mørketid» Regi: Petter Næss. Den Nationale Scene (DNS)

Morsom melankoli

Det er intet mindre enn en norgespremiere når Rebecca Lenkiewicz stykke «Mørketid» settes opp på DNS. «Mørketid» er en melankolsk, småtragisk og samtidig (til tider) hysterisk morsom fortelling om en familie på vestkysten av Irland. CD Elektronika

I «Mørketid» treffer vi først og fremst fire sterke kvinneskikkelser – en bestemor og hennes tre barnebarn Judith, Maud og Rose. På overflaten dreier handlingen i «Mørketid» seg om dagligdagse forviklinger, men på samme tid er lengsel, død og sorg til stede, spesielt da de tre døtrene og bestemoren stadig er opptatt av Esther – den fraværende moren som flyttet fra dem og aldri kom tilbake. Med en døende, eksentrisk bestemor, en fordrukken far som lager rabalder og en ung, kjekk skuespiller i

huset er det duket for intriger. En mørk historie i melankolsk drakt får utspille seg på scenen, men samtidig inneholder manuset så mye humor at det aldri blir for tungt å følge den dysfunksjonelle familien gjennom hverdagslivets eskapader. Humoren doseres ut i små drypp hele tiden og det er vanskelig å holde latteren tilbake. Det er gjenkjennelig og befriende. De stadige skiftningene i stemning og modus er elegant utført av skuespillerne. «Mørketid» blir aldri en forutsigbar forestilling.

Det er lite å utsette på dette. Ensemblet gjør en strålende jobb på scenen og regien er stram. Og så, en liten bønn til dere, ehm, «musikkansvarlige» ved DNS. Hvorfor bruker man Coldplays «Stars» og Outkasts «Hey Ya» som scenemusikk i en slik forestilling? Selv om det ikke er snakk om mange sekunder av hver låt, virker det helt malplassert. Er det en tekstlig eller musikalsk referanse her jeg ikke er i stand til å forstå? Når tonene fra Barry Whites «You’re the first, my last, my everything» klinger i

scenerommet er det for mye selv for en stakkars musikkentusiasts ører. Vær så snill, noen, gjør noe med musikkvalgene ved norske teaterscener. Så, til slutt: Applausen ville ingen ende ta. Konklusjonen er at det er verdt å spandere en hundrings av studielånet på «Mørketid». JUDITH DYBENDAL

«Anything In Return» Toro Y Moi (Carpark Records)

Ut av soverommet, ut på dansegolvet

Toro Y Moi har heilt sidan albumdebuten leika seg med det stilistiske uttrykket. Der han på albumdebuten «Causers of This» var gjennomført chillwave (det rådande hegemoniske uttrykket CD Rock

i 2010), fulgte han opp med «Underneath the Pine» (meir chill, mindre wave) – ei meir solrik og popsensibel affære. Vekke var den patenterte shoegaze-fetisjen; i staden fekk vi meir synth og melodiske hooks. Denne trangen til nyskaping er i seg sjølv ein positiv ting - den vitnar om ei progressiv, framoverskodande og leiken tilnærming til musikk. Så har dette også eit Janus-ansikt. Om ein heile tida manøvrerer seg i eit sjangerschizofrent landskap, er det også vanskelegare å fange opp kva som er artisten sitt verkelege

musikalske oppdrag (for å seie det litt svulstig). Dette var ankepunktet mitt mot heile chillwave-sjangaren då den kom. Det føltest aldri ut som musikk for ettertida, som manifestert gjennom utrykket soveromsprodusent. Toro Y Moi á la 2013 er ei syntese av alt det ovannemnte, men definitivt mindre av både chill og wave; no er det den danseorienterte, ekstroverte elektronikaen som har fått det største fokuset. Dette blir umiddelbart kanalisert i dei fire første spora. «Harm In Change» gir

assosiasjonar til Nicolas Jaar’s «Space Is Only Noise», men er enno meir «klubb». Den opnar rolig med ein sampleteknikk vi kjenner frå Jaar før det kulminerer i eit synth- og vokalbasert klimaks. Neste låt «Say That» er eit betre døme på integreringa av ulike uttrykk i ei låt. Bassen slår akkurat godt nok i frå seg i møte med synth-akkordane, før house diva-hooken kjem inn og løftar låta til nye høgder (sjekk ut den kule musikkvideoen for maks effekt). «So Many Details» og «Roze Quartz» er òg flotte døme på den nye sounden.

«Beast» og «Mirage». Sistnevnte er for øvrig sluppet som singel, og er akkompagnert av en veldig gjennomført musikkvideo. Mens de tre nevnte sporene er veldig dynamiske og fengende, er de resterende fem mindre av begge. Samme oppskrift, med mye bass og trommer, følges til tider mot det kjedsommelige. Og til tross for bruk av kubjeller, vibrafon, gitareffekter og groteske tekster med myk vokal, blir det ikke like genialt som de ovenfornevnte på noe annet tidspunkt. Det sies at bandet fikk det

vindfullt på fyret der de spilte inn platen, og det kan ha bidratt med det noe spesielle soundet de har landet. I et intervju med musikkmagasinet Gaffa forteller de til og med at de hadde dørene åpne for å ta opp vinden. Heyerdahl har helt klart sin egen greie gående med et helt eget sound krydret med xylofon og det som høres ut som en karibisk ståltromme. Når en hører på dette albumet er det som om en blir dratt inn i en transe som kun brytes ved lyden av kubjeller. Det er ikke mange album som har den

Det er desse låtane som står att som dei sterkaste på ei velprodusert, omgjengeleg plate, som dessverre lid av eit noko anonymt midtparti. For all del: det er fint og behageleg, men etter den fabelaktige starten får ein aldri låtar som tangerer nemnte spor. Sluttresultatet blir eit album som innfrir visse forventingar, men samstundes får deg til å ønske meir. SONDRE ÅKERVIK

«Øen» Heyerdahl (Red Eye Transit)

Lyden av skogtur

Med et bandnavn lånt fra den erkenorske eventyreren Thor Heyerdahl forventes det noe storslått i soundet på dette al-

bumet. Ryktene tilsier at det har blitt spilt inn i et fyr, noe som bare fungerer som bensin på forventningsbålet, om man kan tillate seg å si noe sånt. Og joda, det høres med ett ut som noe som hadde passet til skog og mark. Med fremtredene basslinjer og atmosfæriske gitareffekter lever dette til en viss grad opp til navnet som er tyvlånt. Men, la oss bli litt mer objektive. For dette er ikke en fullstendig helstøpt skive og kan til en viss grad sies å bæres av tre fabelaktige spor: «Enkebukten»,

effekten. Sett bort ifra noen blindgater av noen sanger, finnes det altså noe her som er gull verdt, og som på egenhånd gjør albumet verdt en lytt eller fire. PÅL KVALNES


200 sommarjobbar på Haukeland! Haukeland universitetssjukehus har over 200 sommerjobbar i utruleg mange ulike stillingskategoriar: sjukepleiarar, spesialsjukepleiarar, vernepleiarar, miljøterapeutar, radiografar, bioingeniørar, studentar, assistantar og drift/teknisk personell. Vi er ein stor og viktig samfunnsinstitusjon og den beste staden å arbeide i sommar! For å vite meir om de ulike jobbane, og søkje:

www.helse-bergen.no/jobbsok


STUDVEST

31

23. januar 2013

Apropos.

BAKSNAKK

Mista meg sjøl og funnet meg selv

Nynorsk frå nabolaget Stadig flere nynorskbrukere sliter med å ta populærkulturreferanser. Det vil NULOE gjøre noe med! Nynorsk Ungdoms Litterære Oversettelseslaug for Engelsksvake (NULOE), ønsker i disse dager å søke bemidling til utvikling av biblioteket «Nynorske Samlinger».

Niognitti Problem

– Bibliotekets hensikt vil være å hjelpe engelsksvake studenter til å konsumere populærkultur på et språk de behersker, forteller leder for NULOE, Falk-Balder Åkervik. Hoveddelen av det kommende bibliotekets samlede verker består foreløpig av nynorske versjoner av tekster originalt skrevet av Jay-Z:

Om du har jenteproblem synest eg synd på deg, son.

Har ein feide med (student)radioen om eg ikkje spelar av programma deira

Eg har niognitti problem, men ei kjerring/ tispe er ikkje ein av dei.

Dei spelar ikkje populærlåtane mine så eg gir faen

Eg har den rytmiske snakkepatrulja på revolvarpatrulja

Rytmiske snakkemagasin prøvar å bruke den svarte ræva mi

Fiendar som vil syte for at kista mi er lukka

Så reklamefolk kan gi dei meir kæsh for reklame...idiotar

Rytmiske snakkekritikarar som fortel at han er «gryn-grunke-hore» Eg er frå nabolaget tølpar kva slags fakta er det Om du vaks opp med hol i skoa ville du feira dei gongane du hadde slantar Eg seier berre pul kritikarane du kan kysse heile rævholet mitt

Quiz

STANDUP KLUBBKVELD

RIS ENTP STUD DAGER ONS 0,10

+ flere

with

LIVE STANDUP HVER ONSDAG OG FREDAG 130,PÅ RICKS 150,DØRENE ÅPNER: 20.00

www.standupbergen.no

HVER TORSDAG OG FREDAG PÅ FINNEGANS

LØRDAG 23. MARS

KL 20.00

NB! NB! MERK NY TID!

GIRLSQUIZ PÅ WAVE MANDAGER - 20.00

Eg har niognitti problem men ei kjerring/ tispe er ikkje ein av dei Slå meg.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Anthony Hill

VIDAR HODNEKVAM

Eg gjekk frå proletar til ein som innehar, sydhavskonge eg er ikkje dum

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

nights

ONSDAG 16. JANUAR

Eg veit ikkje kva du tek meg for eller forstår intelligensen som Jonas-Z har

www.ricks.no

«Ingen grenser»-Birgit kritisert for å ha stått oppreist, opplyser NRK. – Kuk suges som kjent best i knestående.

BILLETTSALG: POSTEN / NARVESEN / 7-ELEVEN WWW.BILLETTSERVICE.NO

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Kulturredaktør

Grafi sk utforming

Hanne Kristin Lie

Ida Juklestad

Sondre Åkervik kulturredaktor@studvest.no Telefon: 47 89 73 60

Hedvig Elisabeth Andersland

Andreas Kleven Rasmussen

Ingelin Moltu Frækhaug

Turi Reiten Finserås

Jarle D. Haukeland

Judith Dybendal

Tomasz A. Wacko

Madeleine Joys Andersen

Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør

Jin Sigve Mæland

Yvonne Røysted

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 22 93 27

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 40 62 75 87 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Anders Sætra nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 48 04 84 58

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66

Kristine Turøy Vera Gomes Julie Elise Hauge Catrine Kooyman Krogseth Illustratører Simen Langeland Ole Fredrik Hvidsten Kjetil Golid Linn Jeanett Fylkesnes

Daglig leder

Anita Løkken

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Fotojournalister

Annonser

Jarle Hovda Moe

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Anders Helgerud

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Yngvild Gotaas Torvik

Sesilie Bjørdal Hanne Cecilie Særte Nyhetsjournalister Kim Arne Hammerstad Nora Lindtner Anne Rokkan Anne Sofie Bergvall Martine Markussen Malin Breidvik Henrik Flø Reisænen Kulturjournalister Peter Hatlebakk Pål Kvalnes Adrian Broch Jensen

«Det er et mysterium for spesialister, å blir det ta alle dom tinga je mister?» sang Maj Britt Andersen på kassett, da jeg vokste opp på Østlandet på 90-tallet. Det er mye som har gått tapt fra barndommen og frem til nå (slikt som melketenner og uskyld), men i det siste er det spesielt en ting som er blitt merkbart: dialekta. Den er så å si forsvunnet. Mjøl er blitt mel, hu er blitt hun, og i morgen har erstattet i morra. Drøye tre år har gått siden jeg forlot hjemstedet mitt og flyttet hit til Bergen. Fra Eiker-dialekt og til bergensk, og i tillegg et sammensurium av alle andre dialekter blant byens studenter. Gradvis svinner min egen dialekt hen. Det er ikke sånn å forstå at jeg har konsentrert meg om å forandre ordforråd og uttale, det har nemlig skjedd helt ubevisst. Jeg griper stadig meg selv i å uttale hunkjønnsord med en-ending, ord som vanligvis ville hatt dobbeltkonsonant får i stedet lange vokaler og den tykke l-en har slanka seg. Den nye uttalen kan av og til gjøre meg ganske overrasket og forbløffet, idet ord forlater munnen min i uventa form. Man skulle kanskje tro at jeg slår om når jeg prater med folk fra hjemtraktene, men dengang ei. Et hvert besøk hjemme innebærer minst én kommentar om talemålet: «Så pent du snakker nå a!», eller «Du har ikke begynt å skarre på r-ene enda, vel?», spøker noen (med et ørlite snev av hån i stemmen). Selv er jeg i ferd med å utvikle en slags ironisk distanse til min opprinnelige uttale, og overdreven dialekt blir fort en tøysete sjargong. Egentlig er jeg fryktelig glad i dialekter og omfavner det mangfoldet som finnes, så det er en smule dobbeltmoralsk av meg å ikke ta vare på min egen. Det er dessuten ganske trist å være tilnærmet dialektløs – en liten bit av identiteten er borte. Kanskje burde jeg forsøke å være litt mer bevisst og ta dialekta mi tilbake. For den finnes nok et sted fortsatt. Det trengs ingen spesialist for å løse dette mysteriet. En ting er i alle fall sikkert, uansett hvor-

dan utviklingen fortsetter: Ved jenten, der går grensen, (eller grensa, som jeg egentlig ville sagt).


ONSDAG Immaturus audition Kvarteret, 1500.

criMePRO Chagall, 2000.

Klubbkveld med Stand Up Bergen Rick’s, ons 2030.

Inside Quiz Inside Rock Café, 2100.

TORSDAG Immaturus audition Kvarteret, 1500.

Campusfestivalen NHH, 1900.

Møhlenquiz! Nobel Bopel, 2000.

Quiz m/ Anthony Hill Rick’s Café & Finnegans Irish Pub, 2000.

A-laget Hulen, 2200.

FREDAG Razika – minikonsert Platekompaniet Torgallmenningen, 1700.

Studentersamfunnets opningsmøte: Krig for fred Grieghallen, 1830.

Quiz m/ Jan Arild Breistein Café Opera, 1900.

SØNDAG Kvarteret, 1500.

ONSDAG

Filmklubben: Trouble Every Day

AKKS presenterar: Rocke-Bingo

Immaturus audition

Kvarteret, 1500. Apollon, 1800.

Immaturus audition Kvarteret, 1900.

Kvarteret, 1900.

criMePRO

Chagall, 2000.

MÅNDAG

Inside Rock Café, 2100.

Inside Quiz

Aspendos Café, 1800.

Backgammonturnering

Vintercabaret

Filmklubben: Crumb Kvarteret, 1900.

22. januar - 28. januar 2013

Campusfestivalen NHH, 1900.

Det Medicinske Blæse- et Spadserensemble fyller 50 år Kvarteret, 2000.

Friday Vorspiel med Anthony Hill Finnegan’s Irish Pub, 2000.

Sergeant Petter 10-årsjubileum Hulen, 2100.

Brimstone Kvarteret, 2230.

A-laget inviterar: Sigurd & Girson Kosmo, 2300.

Klubbmisjonen Cafe Opera, 2330.

UTSTILLING Bryggens museum, til 14.05.

Sko

Bergen Kunstmuseum, til 03.02.13

Real Life Stories

Ole Bull scene, til 21.03.

Bjarte Hjelmeland – Gu kor gøy!

DNS, til 02.03.

Mørketid

DNS, til 02.03.

Et dukkehjem

DNS, til 23.02.

Førstereis

SCENE

Studentes Spillforening Johanneskirken, 1800. Café Opera, 2000.

TYSDAG

Hanne Boel

USF Verftet, 1900.

Temakveld med Tomas Espedal

Kvarteret, 2000.

Mikromandag

Hulen, 2200.

Sandra Kolstad

Girls Quiz

Quiz m/ Jan Arild Breistein

LAURDAG

Wave (på Fiskertorget), 2000.

Campusfestivalen NHH, 1900.

Helhus: Maya Vik, Bloksberg, Karokh, Deathbed Reunion, Gelébryting Kvarteret, 2100.

PopOut Hulen, 2100.

Ira Ira presenterar: Ruby Suns + Allo Darlin’ Østre, 2200.

Kunstig presenterar: Trickski, The Glue & Anand C Kosmo, 2330.

Ole Bull Scene, 2000.

Quiz

Kvarteret, 2030.

LIVE NATION BY ARRANGEMENT WITH THE AGENCY GROUP PROUDLY PRESENTS

BERGEN FREDAG 19. JULI

FREDAG 26. JULI BERGENHUS FESTNING – KOENGEN

MUSE.MU

BRANN STADION

THE 2ND LAW DET NYE ALBUMET I SALG NÅ!

GARAGE 23. FEBRUAR

BERGENHUS FESTNING

LØRDAG 31. AUGUST 2013

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

USF VERFTET 6. MARS

USF VERFTET 9. MARS

LOGEN TEATER 15. MARS

STEFAN SUNDSTRÖM

USF VERFTET FREDAG 15. MARS

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

Studvest 2013 02  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you