Studvest 2012 22

Kommentar

Eksperten:

Kultur

ANDERS SÆTRA

FORKJØLELSE

TEATER

– Lønner utdanning seg?

Hvorfor blir alle syke nå?

Nytt prosjekt skal lokke unge.

SIDE 3

SIDE 10

SIDE 25

m m aga sin et

EN KULTURELL KARUSELL

Farligere enn før

NYHET

Foto: ANDREAS K. RASMUSSEN

STUDVEST

ONSDAG 19.09.

Nr. 22, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

INGEN VILLE SE STØRE

Studentene hadde ikke hørt om prestisjekonferansen. Nå tar UiB selvkritikk for informasjonsarbeidet.

SIDE 8

KULTUR

SIDE 4-5

Foto: BEN HARDING

vært en drastisk økning i antall vold og voldtekter på Nygårdshøyden de siste årene. Studentpolitikerne er uenige om tiltak.

Foto: HANNE CECILIE SÆTRE

• Ifølge politiet har det

POPULÆRE VIDEOER Dagens tekonologi senker terskelen for å se og lage musikkvideoer.

SIDE 24

2

19. september 2012

STUDVEST

Ansvarlig redaktør: Astrid Hauge Rambøl

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Sondre Åkervik

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Nyhetsredaktør: Jonas Finnanger Fotoredaktør: Jin Sigve Mæland Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder. Studentene bør sitte benket når profilerte akademikere inntar Foto: RASHID AKRIM, NRK P3

Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

STUDVEST

– Det er morsommere å være brunette Programleder Charlotte Thorstvedt går ikke i sine fars fotspor hva angår fri-

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

syre. (Verdens Gang)

– Det er veldig betenkelig at to slike «rising stars» ikke tar gjenvalg

Studentsenteret.

Eldretreff på Studentsenteret Mangelfull informasjon og

lite reklamering må ta hovedskylden for det dårlige studentoppmøtet da Universitet i Bergen (UiB) i forrige uke arrangerte den internasjonale forskningskonferansen Academia Europaea. Dessverre var det nesten bare gråhårede som kom for å høre Europas klokehoder. Konferansens besøkende hadde så høy snittalder at Jonas Gahr Støre så seg nødt til å vitse om det. For faktumet er at studentene uteble.

Sviktende kommunikasjon mellom UiB og studentmassen

fører til at engasjement rundt eget fag ikke blir så bra som det kunne blitt. Faglig innputt fra Europas forskningsmiljøer kan være en vitamininnsprøytning for studentene. Problem-

Professor Frank Aarebrot mener det er blitt for vanskelig for topp-politikere å

UiBs muligheter til å nå ut til studentene er mange. Kalenderen på MiSide, Webmail, plakater og oppslagstaver er bare noen av mulighetene som ikke ble brukt. Kanaler som fagutvalg, forelesere og seminarledere ser dessverre heller ikke ut til å ha blitt brukt, og da er det ikke rart at deltagerene var grå i håret. Da har vi ikke en gang nevnt mulighetene som sosiale medier gir. For å finne programmet til konferansen på hjemmesidene til UiB må man

gå via undergardinen «Styre og ledelse». Hvor naturlig er det for studenter å gå inn på en slik kategori?

Studentersamfunnet mottok i fjor Christieprisen fra

UiB, en pris de neppe ville fått hadde det ikke vært for en solid oppslutning hos studentene.

Fullsatte møter i regi av Samfunnet viser at det ikke er engasjement hos studentene det står på, og at studenter gjerne går på forelesninger og møter som ikke tar for seg pensum.

Når informasjonen er tilstede tropper vi opp.

Academia Europaea har som et av sine utalte mål å «promotere en bredere anerkjennelse av verdien av europeisk vitenskap og forskning». Dette

målet kan neppe sies å oppnås ved at studentene ikke får tilstrekkelig informasjon. Vi får håpe UiB ser verdien av engasjerte studenter, og at de neste gang strekker seg lenger for å nå ut til studentene.

Nestleder.

Byrådet hugget i forrige uke ned et nesten to hundre år gammelt kastanjetre på Høyden. Siden det tydeligvis er fritt frem for å kvitte seg med det man ikke liker, søker vi om fellingstillatelse på byrådet.

Foto: CAROLINE ROKA

være småbarnsfedre. (Aftenposten)

stillinger presentert gjennom kontinentale briller kan være med på å utvide ens tenkemåte og horisont. Ikke minst er det inspirerende å se på hva det er mulig å forske på når man strever med tema til bacheloreller masteroppgave.

– Jeg er heldig som kan være singel og kvinne og partileder Venstre-leder Trine Skei Grande er fornøyd med hvor og når hun lever.

(Dagbladet Magasinet)

– Viljen til å erkjenne at også Arbeiderpartiet kan feile, er svak FrP-leder Siv Jensen syns kanskje politikken er litt urettferdig. (Dagens

– Det var ikkje berre eit tre som fall til jorda.

Det var tillit Hilde Sandvik, dabatt- og kulturredaktør, kommenterer trefellingen på Nygårdshøyden. (Bergen Tidende)

Foto: ANDERS HELGERUD

Næringsliv)

Uken som gikk. Elisabeth Kjønsø Nonstad fant en gratis seng på finn.no. Fredag fikk hun hjelp til å flytte den gjennom Jekteviken.

STUDVEST

19. september 2012

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. OECD slår fast at norske studenter ikke tjener på høyere utdanning.

Utdanning lønner seg ANDERS SÆTRA Nyhetsjournalist

Norge er det OECD-landet der den økonomiske avkastningen på høyere utdanning er dårligst, slår OECD-rapporten «Education at a Glance 2012» fast.

Forskerforbundet mener dagens trend er en trussel mot et kunnskapsbasert arbeidsliv, og at de med høyere utdanning må prioriteres i fremtidige lønnsforhandlinger.

Regjeringen har nedsatt et of-

fentlig utvalg som skal undersøke hvordan lønnsdannelsen i Norge har vært de siste tolv årene. Det er på sin plass. De som velger å studere ender som oftest opp med et studielån i hundretusenkronersklassen, og de har investert i kunnskap som samfunnet trenger. At utdanning skal lønne seg er et viktig incentiv for unge mennesker til å velge høyere utdanning.

Slik det er i dag, er avkastningen

på utdanning større for personer med bare videregående skole å vise til, enn for de som har tatt høyere utdanning. Det er neppe ønskelig. Men dette viser også at Norge er et velutviklet land med små lønnsforskjeller, som igjen bidrar til å opprettholde små klasseskiller.

Utdanning er et velferdsgode

i Norge. Det er gratis å studere ved statlige høyskoler og universiteter, og Lånekassen gjør det mulig for den jevne nordmann å flytte hjemmefra for å følge drømmen om en universitetsgrad og de dører det åpner.

Men høyere utdanning er heller ikke for alle. Mange vil argu-

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

mentere for at vi allerede sluser for mange norske ungdommer gjennom høyskoler og universiteter, og at mange av disse ville hatt større utbytte av å gå ut i arbeidslivet.

Det er et gode at også de som velger å avstå fra høyere utdanning kan leve et liv i relativ økonomisk frihet, slik realiteten er i Norge i dag.

Blant landene der høyere ut-

danning lønner seg mest, viser rapporten til Brasil, Ungarn og Hellas. I disse landene finner vi også en liten, priviligert overklasse, og en stor andel av befolkningen lever i større eller mindre fattigdom. Forskerforbundet mener ikke nødvendig-

vis at Norge bør befinne seg i denne enden av skalaen, men det er viktig å vurdere hvilke konsekvenser en for stor vektlegging av avkastning på høyere utdanning kan få.

forbundets side. For mange handler det om dannelse, oppnåelse av kunnskap, og til slutt en givende jobb. Selvrealisering er for mange viktigere enn å tjene store penger, og drømmejobben

Drømmejobben er ikke nødvendigvis den som sørger for flest kroner i familiekassa

Noen vil uansett tjene seg stein-

rike, men for den jevne nordmann er det viktigere å leve i et godt og velfungerende samfunn enn å velte seg i penger.

Hele ideen om at høyere ut-

danning handler om økonomisk vinning er feilslått fra Forsker-

er ikke nødvendigvis den som sørger for flest kroner i familiekassa. Det er ikke dermed sagt at det ikke skal være lønnsomt å ta høyere utdanning, men for store skiller er heller ikke ønskelig.

Lønnsveksten er størst i vareproduserende næringer i privat

sektor. Offentlig sektor, der svært mange med høyere utdannelse havner, har ikke hengt med i lønnskampen. Likevel ser vi at alt for få ungdommer velger utdanninger som fører til lønnsmessig attraktive yrker.

Ingeniørmangel er et klart eksempel.

Det kan det være mange grun-

ner til, men en av disse er at de aller fleste vil klare seg godt økonomisk uansett, og derfor velger utdanning med hjertet i stedet for hodet. Det er negativt for næringslivet, der behovet for ingeniører er prekært, men det viser samtidig at vi har frihet til å ta våre egne valg. Det er en frihet vi bør verdsette.

Illustrasjon: Kjetil M. Golid

NHH-boikott

Rett fra levra

Studentene ved Norges Handelshøyskole føler seg oversett i den såkalte «Merino-saken», byggingen av lesesaler cirka 10 minutters trappegang fra hovedbygget. Studentforeningens viseformann, Kristin Clemet, frykter en splittet høyskole og oppfordrer til boikott. Bygget er fortsatt i bruk.

I en uvanlig krass og sarkastisk lederartikkel sparkes det i alle retninger. Først mot lederen i Studentsamskipnaden i Oslo, som vil ut av Norsk Studentunion (NSU), noe lederartikkelen mener er motivert av politiske motsetninger.

Så langer de ut mot NSU for ikke å være synlige nok. Her sitter ingen trygt.

Studvest, September 1980

Studvest, 26. november 1991

4

19. september 2012

NYHET

STUDVEST

NHH PÅ SHANGHAI-RANKINGEN

•

Rektor Haaland er svært fornøyd med å være med i Shanghairankingen over økonomiske utdanninger for første gang. – Her er vi rangert likt med eller framfor en rekke av handelshøyskolene det er naturlig å sammenligne oss med, sier han til Paraplyen, Norges Handelshøyskoles (NHH) internavis. NHH har blitt puttet i bolken for plass 101-150, som ikke er rangert.

Uenighet om overvåkning på Høyden har den siste tiden vært utsatt for en økning av voldsforbrytelser og overgrep.

Studentpolitikerne strides om løsningen.

Tekst: ANNE SOFIE L. BERGVALL NORA LINDTNER Foto: BEN HARDING JARLE D. HAUKELAND

Ifølge Hordaland politidistrikt har det vært en drastisk økning i antall anmeldte voldsforhold i områdene Nygårdshøyden, Møhlenpris og Sydneshaugen de siste ti årene. Dette var et av de omdiskuterte temaene da Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen skulle vedta sitt arbeidsprogram for 20122013.

Representanter fra Sosialdemokratene og Blå liste ønsket at Studentparlamentet skulle jobbe for å få videoovervåkning på Høyden.

– Vi mener det er viktig med tanke på sikkerhet for studentene og de ansatte, sier forslagsstiller fra Blå Liste, Andreas Høglund.

– Det vil være et godt tiltak for å gjøre det tryggere å ferdes her på kveldstid.

– Overvåkning blir hvilepute Forslaget ble såvidt nedstemt da det var oppe til diskusjon. Mathias Bratz-Queseth fra Liberal Liste var en av dem som stemte imot.

– Bare tanken på at Universitetet i Bergen skal overvåke sine egne studenter gir meg mageknip, sier han.

Bratz-Queseth er redd for at overvåkning skal bli en hvilepute for studentpolitikerne.

– Innfører man overvåkning ser det ut som man gjør veldig mye, men da tillater man seg kanskje å ikke gjennomføre de tiltakene som faktisk vil hjelpe, sier han.

MØRKT. For å øke tryggheten i utsatte områder i Bergen sentrum har byrådet brukt to millioner på bedre belysning. – Vi må sette inn tiltak der det trengs. Bedre belysning er et g Mæland.

kriminelle vet at det er overvåkning i området vil han eller hun kanskje ikke gjennomføre den kriminelle handlingen, mener han.

Liten preventiv effekt Leder for volds- og sedelighetsseksjonen ved Bergen Sentrum Falsk trygghet Politistasjon, politioverbetjent Bratz-Queseth tror videoo- Rigmor Isehaug, forteller at vivervåkning d e o o v e r v å kvil skape en ning har liten – Det er ingen som falsk trygghet preventiv efblir voldtatt under en blant de som fekt.

– Videoopptak går over Høy- lyktestolpe Mathias Bratz-Queseth, Liberal Liste. er i hovedsak den. Høglund til hjelp i ettermener representanten fra Liberal liste un- forskning av kriminelle forhold etter at de har skjedd. Vi har dervurderer studentene.

– Folk blir ikke mer naive ingen statistikk som tyder på at fordi det er kameraer! Men når kriminaliteten synker i områder

som har kameraovervåkning, sier hun.

I alvorlige saker som grov vold og overgrep kan politiet få tilgang til eventuelle opptak fra stedet. I hvilken grad de kan brukes er avhengig av både lysforhold og kvaliteten på opptaket.

– I tillegg kommer det an på når politiet kommer inn i saken.

Strenge restriksjoner fra Datatilsynet gjør at mange opptak slettes i løpet av kort tid, sier Isehaug.

Belysning og vakthold Bratz-Queseth er heller tilhenger av andre, mer preventive tiltak for å gjøre det tryggere om natten. Han har tidligere uttalt i Studentparlamentet at det

VOLDSSTATISTIKK HØYDEN

• Siden 2002 til 2011 har antall anmeldte voldtekter og voldtektsforsøk økt fra 0 til 18.

• Antall voldsforbrytelser har i samme tidsrom variert mellom 30 til 50.

• Studentparlamentet gikk imot forslaget om overvåkning og har vedtatt å jobbe for mer belysning på Høyden.

Kilde: Analyse- og registerseksjonen ved Hordaland politidistrikt

burde være flombelysning fra Dragefjellet til Det matematisknaturvitenskaplige fakultet.

– Det er ingen som blir voldtatt under en lyktestolpe, understreker han.

Han mener det burde vært mer synlig politi på Høyden.

– At politiet ikke har vakthold her er jo helt absurd, mener han.

Halv million mer på vakthold UiB brukte i fjor en halv million mer på å fordoble vaktholdet på universitetets eiendom. Dette kuttet ned responstiden drastisk, men gjaldt bare innearealene. Gatene mellom byggene er politiets ansvarsområde. Eiendomsavdelingen ved UiB skal nå i møte med politiet for å ta

STUDVEST

5

19. september 2012

PRIS TIL VELFERDSTINGENE

FORVENTER BOLIGOPPRØR

DÅRLIGE I MATTE

beløpet er på 75 000 kroner og prisen deles ut hvert år. – Det er en samlet vurdering av arbeidet til Velferdstingene i Norge, som gjør at Fondsstyret mener de fortjener en honnør som Kristian Ottosen prisen, sier Marianne Høva Rustberggard, fondsstyrets leder.

skaffe unge bolig. Han sier også til Bergens Tidende at han er uenig med dem som sier det ikke er en menneskerett å bo i sentrum. – Det fungerer ikke å bo i Os uten bil, sier han.

tene gjør det best med 65 prosent riktig. Økonomistudentene er dårligst med 31 prosent. Leder i Norsk matematikkråd, Arvid Siqveland, sier til avisen Adressa at løsningen på de dårlige resultatene er flere og bedre lærere. I gjennomsnitt klarte studentene 48,6 prosent av prøven.

Erik Øye fra Prognosesenteret forteller han ville vært sint • Studentene har blitt betydelig dårligere i matte de siste årene, ifølge • Årets Kristian Ottosen-pris går til Studentsamskipnadene i om • Bjørn den halvårlige mattetesten til Norges matematikkråd. IngeniørstudenOslo og Akershus, Trondheim og Bergen for deres samarbeid. Prishan var ung i dag og så hvor lite som blir gjort av staten for å

å Høyden

Fem på kvelden 1. Føler du deg utrygg på Høyden i mørket?

2. Hva kan gjøre Høyden tryggere?

MIRIAM GJERDEVIK, 25, MATEMATISK STATISTIKK 1. Nei, det gjør jeg ikke. Jeg er ikke typen som lar meg skremme.

2. Natteravner eller mer synlig politi tror jeg ville hjulpet.

SASHA RIAKHINA, 20, JUSS 1. Ja, det gjør jeg. Det har skjedd mye rart her i det siste.

2. Jeg ville følt meg tryggere med Natteravner. Er de synlige vil ikke noen tørre å gjøre noe.

HÅVARD MORK SANDVIK, 21, SAMFUNNSØKONOMI 1. Føler meg ikke spesielt utrygg, men jeg følger med.

2. Mer synlig politi eller vektere ville gjort det tryggere.

godt preventivt tiltak, sier byrådsleder Monica

opp utfordringene på Høyden.

Isehaug understreker at fordeling av synlige politipatruljer er et spørsmål om ressurser og prioriteringer. Ønsker omprioritering – Politiet har helt rett i ressursspørsmålet, det handler om nasjonale vurderinger, sier BratzQueseth.

– Likevel er Høyden et utsatt område hvor det har vært voldtektsbølger i tillegg til et synlig rusmiljø som er belastende for både brukere og området rundt parken. Jeg håper de kan omprioritere midlene sine. Jeg forstår at det er vanskelig, og det kan ikke politiet klandres for.

DET SMERTER. – Bare tanken på at Universitetet i Bergen skal overvåke sine egne studenter gir meg mageknip, sier Mathias Bratz-Queseth fra Liberal Liste.

Preventiv belysning Byrådsleder Monica Mæland stiller seg kritisk til bruk av overvåkning i Bergen sentrum. Hun vil heller satse på gode preventive tiltak.

– Generelt har Bergen kommune en restriktiv politikk på overvåkning. Dette handler om at innbyggerne våre skal kunne utfolde seg fritt i byen, sier Mæland.

Hun forklarer at det skal være spesielt grunnlag for at By-

rådet gir tillatelse til å sette opp videokameraer i byrommet.

Mer belysning Byrådet ønsker heller å satse på preventive tiltak. Kommunen gjennomførte nylig oppgradering av belysningen i en del utsatte områder i Bergen sentrum.

Det har vært bevilget to millioner til prosjektet, og flere gater på Høyden har vært med.

– Vi bor i en trygg by, men innimellom skjer det tilfeller.

Da må vi sette inn tiltak der det trengs. Bedre belysning er et godt preventivt tiltak, sier Mæland.

– Ikke nok Mathias Bratz-Queseth fra Liberal liste mener de to millionene ikke er nok.

– Bergen er en by med nesten 300.000 innbyggere og mange utsatte områder, sier han. Det er ikke nok å bare bevilge to millioner.

Han mener Byrådet burde satse mer på Høyden.

– Det burde heller settes inn ressurser på en storsatsing i dette området, så det blir trygt å gå på Høyden etter klokken tolv om natten, sier Bratz-Queseth.

MADELENE NERGÅRD, 21, PSYKOLOGI 1. Ikke utrygg, men jeg er oppmerksom. Jeg blir litt paranoid, så jeg ringer ofte folk mens jeg går.

2. Jeg tror ikke det er mulig å ha mer politi her, men mer belysning ville vært bra. Kanskje kameraovervåkning ville hjulpet.

STIG RYLAND, 26, FYSIOLOGI VED UIB 1. Nei, aldri. Men jeg blir forbanna når jeg hører om overfallsvoldtekter på Høyden.

2. Mer belysning ville vært bra.

Overvåkning flytter kriminaliteten til der det ikke er kameraer.

6

19. september 2012

STUDVEST

NYHET

Legger ned rosa suksess Til tross for god respons kjørte lørdag Jentetaxien i Bergen sine siste jenter trygt hjem. Sponsorene håper nå andre aktører også kommer på banen.

Tekst: MARTINE MARKUSSEN Foto: VESLEMØY FURUSETH

De siste seks ukene har den rosa taxien vært synlig i byens gater hvor den har viftet med sine løsvipper. Jentetaxien har brakt jenter trygt hjem på nattestid fra onsdag til søndag i seks uker.

Tilbudet har vært gratis, og det er P5, SpareBank1 SR-Bank og Taxi 1 som står bak prosjektet.

Men nå er det slutt, og lørdag var den siste natten taxien kjørte jenter hjem.

Mens en vanlig taxi normalt kjører 15 til 20 turer på en god dag, kjørte jentetaxien nærmest det dobbelte hver kveld. Totalt har 706 jenter benyttet seg av den rosa taxien.

SKIKKELIG JENTEBIL. Jentetaxien var ikke bare rosa, men inne i bilen ble det spilt av en egen CD med noe sponsorene P5 kalte «jentemusikk».

Fint tiltak To jenter kommer bort til bilen det, er de begge enige om. og vil være med. Lotte AnderProgramleder i P5, Tony sen og Trine Særvoll går begge Ågotnes, kan fortelle at de ville på Norges prøve med handelshøys- Jeg har stor tro på Jentetaxi i Berkole (NHH), og gen, da de så at vi får se Jentetaxien skal ta taxien hvor godt det igjen for første gang. fungerte i Oslo Jannike Hillestad, sjåfør i Taxi 1.

– Vi fikk i sommer. vite om den – Vi har fått gjennom Facebook. Det er et fint hyggelig respons fra politiet og tiltak som er lett tilgjengelig og ordføreren i Bergen, og har også da benytter vi oss selvfølgelig av hatt Natteravnene med på laget,

sier Ågotnes.

Formålet med Jentetaxien var hovedsakelig at jenter ikke skulle gå hjem alene.

Usikker fremtid Sjåføren av taxien, Jannike Hillestad, sier det er mange jenter som ønsker at Jentetaxien skal fortsette videre.

– Mange er villig til å gjøre mye for at tilbudet skal vedvare.

En del har spurt meg konkret

om hva de kan gjøre. Noe som går igjen er at noen bør kunne sponse dette, enten firmaer eller kommunen, forteller hun.

Regiondirektør i SpareBank1 SR-Bank, Alvhild Tofterå Berge, sier de skal evaluere prosjektet etter disse seks ukene. Det er enda for tidlig å si noe om hva som skjer videre.

– Andre aktører i næringslivet må også kjenne sin besøkelsestid, mener hun.

Hyggelig sjåfør Hillestad har vært sjåføren for Jentetaxien som har kjørt rundt i byens gater de siste seks ukene.

Hun syns det er vemodig at hun til nå har kjørt sin siste tur med den rosa taxien.

– Det er trist, men jeg er veldig optimistisk. Jeg har stor tro på at vi får se Jentetaxien igjen, sier Hillestad.

Ønskjer fleire alternativ Bergensstudentane har berre tilbod om ein «dagens middagsrett» til minstepris på 55 kroner, mot to rettar til 50 kroner ved kantinene i Oslo.

Tekst: VILDE GRIMELID OPPEDAL Foto: HENRIK W. LORENTZEN

– Med tanke på vegetarianarar og folk som gjerne er allergiske mot noko i dagens middagsrett burde det vore to alternativ, seier biologistudentane Petter Munch Grønlie og Tommy Solberg.

Per i dag tilbyr SiB Kafé ein «dagens middag» inkludert kaffi

til 55 kroner. Alternativet er ein dyrare rett som ligg mellom 60 og 100 kroner. Prisen vert regulert etter kor mykje råvarene kostar.

Grønlie har kjøpt middag i kantina for første gong, medan Solberg har nytta middagstilbodet fleire gonger.

– Eg har kjøpt ein middag til 75 kroner ein gong, men dersom eg skal kjøpe desse rettane må det sjå veldig godt ut. Det vil jo vere mykje billigare å lage middag heime, seier Solberg.

Ifølgje SiB Kafé er grunnen til at dei har to alternativ i Oslo at det er fleire studentar der.

– I Oslo er det dobbelt så mange studentar som i Ber-

gen, derav fleire kundar, større volum og etterspurnad. Vi driv per i dag kantinene med prisar som er eit minimum av det vi kan for å ha ein grei økonomi, seier Ørjan Vågstøl, direktør for SiB Kafé.

Han legg vekt på at middagstilbodet handlar om etterspurnad, men ser ikkje vekk i frå fleire middagar til 55 kroner.

– Det er mogleg å tenkje at vi klarer to rettar til 55 kroner anna kvar dag, men gjerne ikkje kvar dag. Vi må ha etterspurnad etter alternativ nummer to viss vi skal kunne satse på det.

TIDSPARANDE. Petter Munch Grønlie og Tommy Soltvedt meiner middagstilbodet gjer at fleire brukar meir tid på studiane. – Det er lettare å gå tilbake til lesesalen når ein held seg på området.

STUDVEST

7

19. september 2012

NYHET

HIT? Det er delte meninger om hva som burde gjøres med lokalene i Autogården som snart står tomme. – Dersom Christian Michelsen Research overtar lokalet, får man en klynge med teknologi- og realfagskompetanse innenfor studentenes nær- og fagmiljø, sier Martin Tran i Teknastudentene.

Selger ledig leseplass UiB skal selge Autogården for 70 millioner kroner. Samtidig er det trangt om plassen på Det psykologisk fakultet.

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: HANNE KRISTIN LIE

Cirka ti minutters gange unna ligger Det psykologiske fakultet. Her er plassen liten, noe som er årsaken til at SiB Sentrum må vike i 2014, som Studvest tidligere har skrevet om. Tilfanget på lesesalsplasser er svært liten, og studentene er tvunget til å spre seg rundt på andre fakulteters lesesaler.

I oktober flytter Matematisk institutt ut av Autogården nedenfor Realfagsbygget. På sikt skal også biblioteket til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Mat.nat.) flyttes til samme sted. Et vedtak i Universitetsstyret fra 2009 slår fast at Autogården skal selges. Taksten på bygget er satt til 70 millioner kroner.

– Ideen bak er å gjøre læringsmiljøet for studentene bedre. Det vil fremdeles være like mange studentarbeidsplasser i Realfagsbygget, sier Even Berge, avdelingsdirektør i Eiendomsavdelingen ved UiB.

– Ser fint ut Nestleder i Psykologisk studentutvalg, Aurora Helgesen, og lesesalsansvarlig Lisa Marie Ovesen ble med på en omvisning i de nåværende lokalene til Matematisk institutt.

– Her ser det ganske fint ut. Det er oppsiktsvekkende dersom ikke fakultetet har fått beskjed om at disse lokalene snart står ledig, sier Helgesen.

Hun understreker at studentutvalget på grunnlag av den korte omvisningen ikke kan bestemme om de kunne tenke seg å overta lokalene, dersom de fikk tilbud om det.

– Hvis det viser seg at bygget egner seg for oss, er det synd om det blir solgt, sier hun.

Eiendomsdirektør Berge forstår problematikken rundt psykologistudentenes situasjon, men tror ikke at Autogården er egnede lokaler for dem.

opptatt av å understreke at samlokalisering i utgangspunktet er det de ønsker mest, men at de er åpne for å se på mulige alternative løsninger, som for eksempel innebærer å gå en viss distanse.

– Avstanden avhenger av hvilke fasiliteter man går til.

Hvis det viser seg at bygget egner seg for oss, er det synd om det blir solgt Aurora Helgesen, nestleder i Psykologisk studentutvalg.

– Autogårdens beliggenhet er håpløst langt unna Psykologisk fakultet. Det beste for studentene er å kunne jobbe i et felles læringsmiljø. Studentarbeidsplasser bør ligge opp mot resten av læringsmiljøet, sier han.

Samlokalisering viktig De to studentrepresentantene er

Dersom man verken har kantine, bibliotek eller forelesninger her, ville vi ikke gått hit, slår nestlederen fast.

Helgesen forteller om et studentmiljø som allerede er splittet. Fakultetet har allerede enheter på Vektertorget, i Christies gate og på Haukeland. Det bringer med seg kommunikasjonsvansker for studentutvalget.

– Det er vanskelig å nå ut til studentmassene når vi er så spredt, og da er det også vanskelig å skape engasjement, sier hun.

Bør gagne studentene Representant for Teknastudentene på Mat.nat, Martin Tran, vil på sin side helst se at Autogården forblir under vingene til fakultetet sitt. En mulig kjøper er det teknologiske forskningsinstituttet Christian Michelsen Research. Det er et salg han stiller seg positiv til.

– Et salg bør gagne studentene. For studentene på Mat.nat vil det være positivt å ha et forskningsinstitutt så tett opp mot fagmiljøet på fakultetet, sier han.

Eiendomsdirektør Berge understreker at Autogården ikke kommer til å bli solgt før alle fra UiB som disponerer lokaler der har fått seg nye.

8

19. september 2012

STUDVEST

NYHET

CELEBERT BESØK. Flere prominente gjester var til stede da UiB arrangerte akademiakonferanse i forrige uke. Men få studenter fikk med seg at utenriksminister Jonas Gahr Støre var innom Studentsenteret.

Gikk glipp av Jonas – Jeg kan se at studentene på universitetet stadig blir eldre, sa en spøkefull utenriksminister til en halvfull sal med gråhårete forskere.

Tekst: MARIE MISUND BRINGSLID Foto: ANDERS KLEVEN RASMUSSEN

Da Universitetet i Bergen (UiB) i forrige uke var vert for Academia Europaeas årlige konferanse, var Egget på Studentsenteret fullt av både norske og utenlandske forskere og professorer i verdensklasse. Tittelen for konferansen var «Northern Seas – the European Dimension», hvor blant annet utenriksminister Gahr Støre holdt et lengre innlegg om utfordringene Norge står overfor når isen smelter i Arktis. Bergensstudentene var også invitert til å delta på enkeltsesjoner, men glimret med sitt fravær.

Biologistudentetene Janne Stenseng Høie og Oda Langvæg er blant studentene som ikke fikk med seg konferansen.

– Jeg har ikke hørt om det i det hele tatt. Det er synd, for det hadde vært veldig interessant å høre på Jonas Gahr Støre, sier Stenseng Høie.

ACADEMIA EUROPAEA

• Academia Europaea er en ikkestatlig medlemsorganisasjon for ledende forskere fra hele Europa.

• Ble grunnlagt i 1988 og har over 2000 medlemmer.

• Professor Lars Walløe (UiO) er for tiden president.

• Organisasjonen arbeider for å fremme og sette forskning på dagsorden. Blant annet gjøres dette ved at de arrangerer et møte hvert år med foredrag om aktuelle forskningstema.

• Universitetet i Bergen var vertskap for den 24. årlige konferansen.

• I dag er det 12 medlemmer fra UiB. Av disse er blant andre rektor Sigmund Grønmo medlem.

Kilde: uib.no

Medstudent Oda Langvæg er enig, men ikke overrasket.

– Jeg gidder ikke gå inn på nettsidene til UiB engang. De er så rotete og uoversiktlige. Det hadde vært bedre om de informerte om store arrangementer som dette før forelesning eller hengte opp plakater på campus.

Professor Anne Gro Vea Salvanes fungerte som lokal leder for konferansen og uttrykker stor skuffelse over et labert oppmøte.

– Vi er veldig skuffet over

at ikke flere studenter deltok.

Dette var en unik mulighet til å få meg seg foredrag av toppforskere innenfor mange forskjellige fagfelt. Jeg tror det ville ha vært spesielt relevant for studenter på masternivå.

Salvanes forteller at det ble gjennomført omfattende informasjonsarbeid i forkant av konferansen for å lokke studentene til å delta og trekker frem kommunikasjonsavdelingen ved UiB som en viktig samarbeidspartner.

– Vi sendte ut en mail til alle ansatte og studenter ved UiB

og har i tillegg fått god hjelp av kommunikasjonsavdelingen.

Men det er tydelig at vi ikke har gjort nok.

Kommunikasjonsdirektør ved UiB, Ingar Myking, forstår problemet, men understreker at kommunikasjonsavdelingen kun videreformidlet arrangementet.

– Vi har gjort et omfattende arbeid med denne konferansen, kanskje mer enn vi vanligvis gjør i forbindelse med et arrangement. Men hvis det er slik at det ikke har nådd frem til

studentene er selvfølgelig det beklagelig, sier Myking.

Både Myking og Salvanes tror noe av grunnen til informasjonssvikten skyldes at studentene mottar store menger informasjon fra universitetet, og at det til tider kan bli for mye.

– Det foregår veldig mange arrangementer i løpet av et semester her på universitetet og det er vanskelig å informere om alt som skjer. Når det er sagt, er det viktig at studentene selv følger med på hva som skjer og holder seg oppdatert, sier Myking.

– Trenger mer enn bare ingeniører Utenriksminister Jonas Gahr Støre kom til Studentsenteret for å diskutere nordområdepolitikk.

– Vi må utvikle banebrytende kunnskapssentre for å kunne ta vare på Norges interesseområder i nord, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre på den årlige konferansen til Academia Europaea.

Her holdt han et lengre foredrag om norske perspektiver og utfordringer ved forvaltningen

av nordområdene. Ifølge utenriksministeren er kunnskap nøkkelen til en sunn utvikling.

– Uten tilstrekkelig kunnskap hadde vi heller ikke oppdaget oljen som har gitt oss den rikdommen vi har i dag. Det er derfor viktig at vi tar vare på og videreutvikler den kunnskapen vi allerede har.

Samtidig la han vekt på at det er flere fagområder som må styrkes.

– Det er hele tiden snakk om at vi trenger flere ingeniører i Norge, men jeg tror også det er viktig at man styrker utdan-

nelsen innenfor andre yrkesområder.

Som et eksempel trakk Gahr Støre fram den sentrale rollen jurister har spilt i forbindelse med rekrutteringen av utenlandske ingeniører til oljesektoren, og brukte dette som et eksempel på at man også må styrke andre profesjoner.

– Samtidig trenger vi kunnskap om naturen og forholdene i nord for å kunne ta vare på områdene på en trygg og god måte.

Ja, vi trenger flere ingeniører, men vi trenger også et høyt nivå av utdannelse i alle sektorer.

STUDVEST

9

19. september 2012

NYHET

Umulig å oppfylle språkkrav Språkrådet mener universitetene forsømmer sin rolle som språkbeskyttere. UiB på sin side mener norsk pensum er mangelvare.

Tekst: ANNE ROKKAN Foto: TOMASZ A. WACKO

I regjeringens språkmelding «Mål og Meining» fra 2008, slås det fast at hovedspråket ved universiteter og høgskoler skal være norsk, og at de skal ha ansvaret for å vedlikeholde og videreutvikle et norsk fagspråk.

I Språkrådets tilstandsrapport «Språkstatus 2012» uttrykkes det bekymring for økningen av engelsk i litteratur og undervisning.

Førsteamanuensis ved Institutt for Sammenlignende Politikk, Michael Alvarez, har god erfaring med å utforme kurs ved Universitetet i Bergen (UiB).

– På bachelor-nivå foregår alle 100-nivåfagene på norsk, og en rekke kurs med høyere nivå foreleses også på norsk. Det er ikke før man kommer opp på 200-poengnivå at undervisningen foregår på engelsk. Det holdes også engelske forelesninger i de kursene hvor det er spesielt stor deltagelse av internasjonale studenter, sier han.

Forkning på engelsk Også på master-nivå holdes de første kursene på norsk. Når det gjelder pensum-litteratur er derimot fordelingen mellom norsk og engelsk langt i fra like jevn.

– All forskning som skal publiseres i prestisjetunge internas-

UPROBLEMATISK. Andreas Johan Vogt synes kvaliteten er viktigere enn språket, og synes det er greit med engelsk pensum.

jonale magasiner må være på Språkrådet argumenterer engelsk. Dette gjør at det pro- med at et overveldende flertall duseres lite norsk originallittera- av de som utdannes i Norge, skal tur, og når man skal studere på et jobbe her. Derfor bør studentene høyere nivå må øves i norsk en derfor regne fagterminoloSkal man studere på med å lese på gi.

Alvarez engelsk, sier høyere nivå, må man er enig, men regne med å lese på Alvarez. mener at dette – Hver engelsk ikke utelukgang vi lager Michael Alvarez, førsteamanuensis, kende er uniSammenlignende Politikk. kurs ser vi versitetenes etter litteratur ansvar. på norsk, men det finnes ikke – Studenter som er svake i alltid på det nivået man trenger, norsk ble det ikke her, de var det forklarer han. fra før, sier han.

Han mener det er klart at det å lese pensum på norsk vil hjelpe, men mener UiB legger til rette for det det kan.

– For eksempel foregår all oppgaveskriving og diskusjon på seminarene på norsk, legger Alvarez til.

Foretrekker originallitteratur Andreas Johan Vogt er tredjeårsstudent ved Institutt for Sammenlignende Politikk. Han lar seg ikke plage av et pensum nesten utelukkende på engelsk.

– Jeg synes det går helt greit.

Jeg foretrekker å lese originallitteratur fremfor noe som er oversatt, og støtter Instituttet i å tenke på kvalitet fremfor språk, sier han.

Han har likevel forståelse for at å lese statsvitenskap på engelsk kan være utfordrende.

– Studentenes evner i engelsk er varierende. Det er jo en klar ulempe dersom noen blir sittende og bruke like mye tid på å oversette som på å forstå innholdet i faget, sier Vogt.

Bruker 16 000 på å finne én hybel Med et budsjett på 250 000 fant Bergenstudenten hybel til 16 studenter. Dette utgjør en nedgang på 40 prosent sammenlignet med tidligere år.

Tekst: INGRID SELNES ARHOLM

Bergenstudenten er en gratis boligrådgivningstjeneste for studenter. Tjenesten finansieres

av de største utdanningsinsti- saker for det nedslående resultusjonene i Bergen. tatet.

Evaluer– I utgangingsrapporten spunktet tror fra Bergenstu- Et presset leiejeg man må ta denten viser at marked gjør at utleiere høyde for at 250 000 bev- er mer kresne på hvem suksessraten ilgede kroner vil svinge noe de velger har resultert Anders Grønstad Friisk, prosjektleder fra år til år, sier i kun 16 stu- Bergenstudenten.

Friisk. dentboliger.

Friisk hevder videre at et presset boligmarked Ulike årsaker og kresne utleiere også er Prosjektleder Anders Grønstad avgjørende årsaker.

Friisk mener det er naturlige år– Et presset leiemarked gjør

at utleiere er mer kresne på hvem de velger. Vi har sett at utleiere prioriterer interesserte som møter opp personlig, fremfor våre klienter, medgir Friisk.

Likevel påpeker Friisk at antall henvendelser til Bergenstudenten ikke har gått ned.

– Vi har ligget på samme antall henvendelser som tidligere prosjektår.

Har foreslått endringer Bergenstudenten har selv kommet med konkrete forslag for å

forbedre tjenesten.

– Vi har blant annet foreslått at Bergenstudenten fokuserer mer på informasjonsarbeid og rådgivning, sier Friisk.

Friisk sier det er Velferdstinget som til slutt må foreta endringer – Bergenstudenten styres i dag av Velferdstinget. Det er dermed de som må vedta eventuelle endringer i prosjektet, forklarer Friisk.

10

19. september 2012

STUDVEST

AKTUELT

Høsttid er sykdomstid Eksperten REBECCA JANE COX BROKSTAD • Professor med spesialisering i infeksjon og inflammasjon • Arbeider ved Gades institutt, som ligger under Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen Kilde: UiB.no

FORKJØLELSE OG INFLUENSA • Forkjølelse er et fellesnavn for akutte, overfladiske betennelser i de øvre luftveier.

• Forkjølelse, som er en godartet tilstand, skyldes et antall ulike virus, som smitter via hoste og nysing i de første 1-3 døgnene av sykdommen.

• Influensa er en meget smittsom, akutt infeksjonssykdom som fremkalles av influensavirus.

• Sykdommen overføres ved dråpe- og kontaktsmitte og ytrer seg med feber, hodepine, hoste, snue og ofte en uttalt tretthet.

Kilde: Store norske leksikon.

NØDLØSNING. Om man ikke har lommetørkle eller mulighet til å vaske hendene etterpå anbefaler professor Rebecca Cox Brokstad de som er syke å hoste i armkroken. – Når man nyser eller hoster kan partiklene fly opptil 8 - 10 meter ut i luften, og da vil noen puste det inn og bli smittet, foreteller hun.

Kveldene blir mørkere, og både influensaen og forkjølelsen kommer på besøk til mange av oss. Men hva er det som gjør høsten til den største sykdomstiden? Rebecca Cox Brokstad er ekspert på influensaviruset og har svaret.

Tekst: MALIN BREIDVIK Foto: TOMASZ A. WACKO

Hva er forkjølelse og influensa?

Både forkjølelse og influensa er virussykdommer, men de er litt forskjellige. Blir man forkjølet vil man føle seg uggen, men man vil nok orke å gå på forelesning. Får man influensa vil man føle seg uvel og antagelig ønsker man å holde sengen til man kommer seg. Influensa er mer langvarig, og man får ofte plutselig feber, kroppssmerter, hodepine, tørrhoste og følelsen av å være veldig sliten. Med forkjølelsen hører de typiske tegnene som snørr, tett nese og sår hals til, men man vil ikke ha feber.

Hva er det som gjør at man blir Hvilke konsekvenser kan influsyke om høsten? ensaen og forkjølelsen få?

Vi har ikke en vitenskapelig årsak For friske mennesker er det ikke til dette, men det kommer nok farlig å bli smittet av disse sykav at folk er tettere sammen på dommene. Men for folk med høsten, gjerne dårlig immuni lesesaler eller forsvar, eller på forelesn- En viktig huskeresom for eksinger. Dette gjør gel er at når man empel har kroat smitten kan hoster eller nyser gjør nisk hjerte-og spre seg lettere karsykdommer man det i et papirlomrundt.

Lufteller diabetes, kvaliteten har metørkle og vasker kan det være også mye å si, hendene etterpå smart å ta en med kald luft influensavakute og varmen innendørs. I tro- sine. Eldre mennesker kan havne piske land blir folk syke hele året, på sykehuset på grunn av influendet går ikke i bølger som her til sa, så det er smart å legge besøket lands. Det at man blir våt på føt- til besteforeldrene sine til en tid tene eller glemmer luen har ikke man ikke mistenker at man har noe å si for sykdommen. Smitten influensaviruset i kroppen. Det må komme fra noen som allerede kan også være farlig for gravide i har viruset. andre og tredje trimester, de bør være OBS og tenke på å vaksinere Hvordan kan man unngå å bli seg. Men for oss andre ender vi smittet og å smitte andre? som oftest bare opp med å holde En viktig huskeregel er at når man sengen en stund og kanskje spise hoster eller nyser gjør man det i et noen Paracet. papirlommetørkle og vasker hendene etterpå. Når man nyser eller Om sykdommen først er komhoster kan partiklene fly opptil 8 - met, er det noe man kan gjøre for 10 meter ut i luften, og da vil noen å bli fort frisk? puste det inn og bli smittet. Man Føler du at du ikke orker så mye, bør også tenke på håndhygienen, tar du det med ro. Det er lurt å og vaske seg ofte. holde sengen om man har feber og føler seg uvel, og gjerne ta noe

febernedsettende medisin. Kroppen begynner fort å bekjempe sykdom, så det vil ikke ta lang tid før man er frisk. Det beste tipset er å holde seg hjemme om man føler for det og lytte til det kroppen sier.

Mange sverger til C-vitaminer når de kjenner sykdommen komme snikende. Hjelper det?

Det er ikke noe forskning som per dags dato kan bevise at dette gjør at man ikke blir syk, men det kan forkorte sykdomstiden ved influensa. Så om man føler det hjelper, er det bare å fortsette å spise appelsiner. Det er også mange som sverger til blant annet ingefær og varmt vann med sitron og honning. Om man føler diverse kjerringråd hjelper, er det ikke noen grunn til å ikke prøve dem ut.

“Jeg er ikke så begeisteret for monarkiet, men jeg elsker å reise som en prinsesse”

Bergen Skjoldskiftet Tøsdalskiftet (Os)

40 min

Leirvik

Føyno

Haugesund

Aksdal

22 min

4:30 4:30 4:30 4:30

Dusavik

Tjensvollkrysset

Stavanger Sandnes

4:30 4:30 4:30 4:30 4:30

Nå øker vi avgangene mellom Bergen og Sandnes • • • • • •

Tidligere avganger mandag og fredag Direkteruter som kun tar 4,5 timer Nytt stoppested, Tjensvollskrysset Nye utsalgssteder: NSB Bergen, Stavanger og Sandnes Student- / Seniorrabatt Billetter koster fra 199,- og kjøpes på bus4you.no

Se mer info på bus4you.no

fra

199,-

19. september 2012

12

DEBATT Tvitra ytringar Anna Gjertsen @AnnaGjertsen If you support Pussy Riot you support Homophobia http:// rutube.ru/video/fe4777 e5c2c9131402c0902a4 5aa3b17/.

Audun Kjørstad @kvitlauk @AnnaGjertsen Seriøst, Anna? #skuffa.

Tine Ø. Blomfeldt @TineBlomfeldt Husk Mandagsmunkholm i Maos lille røde på Kvarteret i dag klokken åtte. @Nattenshelter.

Kjetil B. Alstadheim @kjetilba Først rumpa til Pippa.

Så puppene til Kate.

Mangfoldig familie.

Mathias Fischer @mathiasfischer Exphil-forelesningen begynner med at foreleseren går til angrep på byrådet for å felle @Kastanjelunden. Jeg har lyst til å klappe!

Helene Konstantine @tilmetropolis Stikker bare innom for å informere dere om at “moro” fortsatt skrives med én r, og at det ikke er noe som heter “værst”. Takk for meg.

Sveinung Rotevatn @Rotevatn Utfylling av visumsøknad, time 2. Får stadig større forståing for aggresjon mot amerikanske ambassadar.

Joakim Valevatn @jvalevatn Hvorfor kan ikke jeg synge når Samsung?

Hmmm, nei, den funket ikke helt. Beklager.

Bjørn-Anders Hind @bahind Med fornorskninger av importord som ketsjup og sjampanje, hvorfor skriver vi fortsatt pizza og ikke pitsa?

Martin Årseth @MartinArseth Eg er han fyren som går rundt i Bergen utan paraply. Evig optimist.

Studentguide Bergen @studentibergen Studentfloraen i Bergen inneholder en rekke kulturtilbud hvor hele poenget er å late som om du kjenner til dem.

Harald Rex @KongenDin trodde jeg hadde funnet teposene til en liten gnom, men teen ble kjempevond!! Æsj!!! (det var snusen til ari).

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom.

Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

En kunstig forutsetning NEDLEGGELSE AV SIB-SENTRUM YNGVE HØISETH

ANSVARLIG FOR VELFERD OG LÆRINGSMILJØ I STUDENTPARLAMENTET VED UNIVERSITETET I BERGEN

Elfrid Krossba k ken og Lisa Marie Ovesen i Psykologisk studentutvalg ved UiB uttrykte i forrige Studvest støtte til nedleggelsen av SiB Sentrum. De uttrykte også misnøye med Studentparlamentets politikk på området. Saken er kompleks.

Jeg vil allikevel forsøke å gjøre rede for vår politikk og noen av sakens fakta.

Studentparlamentet ba allerede i april 2011 universitetet om å «finne andre lokaler enn treningssenteret i Christies gate 12 (SiB Sentrum) til å disponere som studentarbeidsplasser for Det psykologiske fakultet». Da Studentparlamentet behandlet nytt arbeidsprogram for to uker siden foreslo Radikale Studentar at vi skulle «prioritere lesesalsplasser fremfor treningssenter». Dette forslaget falt med overveldende flertall til tross for innsigelser fra Atle Baaserud, fakultetsrepresentant for Det psykologiske fakultet. Studentparlamentets poli-

tikk på området er altså at SiB SiB trass dette har veld å pussa Sentrum må bestå og universi- opp lokala for mange millionar tetet må snarest finne andre lo- må dei taka på eiga kappe». SiB kaler til arbeidsplasser for psy- oppfattet ikke leieavtalen som kologistudentene. midlertidig. Det var fristasjonsUniversitetet har konstruert perioden, altså den perioden UiB følgende forutsetning for debat- skulle betale for lokaler og drift, ten: Lokalene til SiB Sentrum er som ble ansett som midlertidig. de eneste som egner seg til ar- SiB, altså studentene, investerte beidsplasser for psykologistu- i å gjøre en gammel bensinstadentene i nærheten av fagmiljøet. sjon om til treningssenter. Det Studentparlamentet aksepte- er urimelig av universitetet å la rer ikke denne forutsetningen. studentene betale for renoveVi mener at det ikke er nødven- ring for så å si opp leieavtalen. dig å legge ned SiB Sentrum for Dersom SiB Sentrum legges ned å kunne t i lby psykolog i st u- Universitetet gjør det stikk dentene le- motsatte av hva studentene ønsker sesalsplas- og hevder at det er av hensyn til ser i nær studentene geografisk tilknytning til fakultetet. For eksempel var må studentene også betale prikontorlokaler på 450 kvadrat- sen for etablering av et nytt tremeter inntil nylig til leie i Bergen ningssenter.

Kunsthall rett over gaten. Det Stortinget slår i Universitetspsykologiske fakultet hadde i o g h ø y s ko l e l ov e n f a s t a t 2011 et overskudd på 16,4 millio- «St udentorga nene ska l h ø ner kroner. Disse midlene kunne res i alle saker som angår stuvært brukt til å skaffe studentar- dentene på det aktuelle nivå». beidsplasser raskt og enkelt.

Universitetet hevder at studenteKrossbakken og Ovesen skri- ne har blitt hørt i denne saken, da ver at «... leigeforholdet heile tida de har hørt på Psykologisk stuvar tenkt å vera midlertidig. At dentutvalg. Men saken angår fle-

re enn psykologistudentene. Den angår alle studentene i hele samskipnaden. Studentparlamentet representerer alle studentene ved universitetet. Velferdstinget representerer alle studentene i samskipnaden. Begge er klare på at SiB Sentrum ikke skal legges ned. Det er dét som er rart i denne saken: Universitetet gjør det stikk motsatte av hva studentene ønsker og hevder at det er av hensyn til studentene.

Studentparlamentets neste møte finner sted i Storelogen på Kvarteret tirsdag 25. sept e m b e r k l o k k e n 1 7. 0 0 .

Baaserud har fremmet en resolusjon, altså et forslag til hva Studentparlamentet skal mene, om SiB Sentrum. Tittelen er «Resolusjon om nedleggelse av treningsstudio til fordel for studentarbeidsplasser i Christies Gate 12». Dersom resolusjonen blir vedtatt slik den står, innebærer det at Studentparlamentet støtter nedleggelsen av SiB Sentrum. Studenter ved universitetet har tale- og forslagsrett på dette som på alle andre møter i Studentparlamentet. Jeg vil oppfordre alle som er interessert i saken til å møte opp. Det blir høyst sannsynlig en god diskusjon.

Nei til skolepenger – uansett hvor du kommer fra!

SKOLEPENGER BJØRN KRISTIAN DANBOLT

SOSIALDEMOKRATISK LISTE, UIB

I forrige Studvest (12.9) la Heidi Fuglesang og Blå Liste frem at de fortsatt står fast på at studenter fra EU/EØS-området bør betale skolepenger som går imot det nylig vedtatte Arbeidsprogrammet til Studentparlamentet, som de selv har vært med å vedta. Det er et tegn på hvor utrolig blå Blå Liste faktisk har blitt, når de tør å utfordre et av de viktigste prinsippene i Norge, nemlig at høyere utdanning er et gode som skal være gratis.

Det er urovekkende at Blå Liste faktisk ikke er alene på nasjonalt plan. Markedsstyrte partier som Fremskrittspartiets Ungdom og Unge Høyre har

gått inn for skolepenger, men også K r istlig Folkepa r ti og Senterpartiet har gjort det. Det verst tenkelige scenario vil være at man får en borgerlig regjering som er innstilt på å innføre skolepenger. Vi i Sosialdemokratisk Liste er imot skolepenger uansett hva og for hvem.

Det virker ikke som Blå Liste har innsett hvor godt vi har det i Norge sammenligna med det mer markedsstyrte Europa hvor eurokrisen herjer og spesielt ungdom og nyutdanna er de hardest rammede. Nå har de norske universitetene en unik mulighet til å tiltrekke seg noen av de smarteste og mest ressursdyktige ungdommene over hele Europa, nettopp fordi høyere utdanning er gratis i Norge. Økte søkertall ser man allerede. Ifølge Aftenposten (14.9) har antall utvekslingsstudenter til

de norske universitetene økt med over 50 prosent de siste årene. Å innføre skolepenger vil også legge en gjeldsbyrde på ungdom som har nok gjeld fra før. Det vil også gjøre terskelen vesentlig høyere for å ta utdanning. Utdanning har alltid vært nøkkelen som har åpnet nye dører og muligheter og som har forandret det samfunnet vi lever i.

Til og med Høyre deler synet på at alle skal ha like muligheter.

Ved å innføre skolepenger gir man ikke like muligheter for alle og Blå Liste bryter da ganske så prinsipielt og enormt med Høyre sitt eget partimotto som nettopp er «Muligheter for alle!».

Sosialdemokratisk Liste og Studentparlamentet deler Blå Listes syn på at vi må gjøre mulighetene og ordningene til å studere ved UiB bedre for studenter utenfor EU/EØS-området og spe-

sielt utviklingsland. Men å innføre skolepenger for studenter fra EU/EØS-området er ikke riktig verktøy for å løse den problematikken, tvert imot.

Norge er en liten økonomi som er avhengig av gode relasjoner med andre land og spesielt at vi klarer å tiltrekke oss kompetent arbeidskraft fra resten av verden. OK, selvfølgelig vil UiB tjene noen få kroner på at vi innfører skolepenger, men dette vil bare være en dråpe i havet sammenlignet med de økonomiske verdiene og verdiskapningen arbeidstakere fra utlandet bidrar med til norsk næringsliv. I motsetning til resten av Europa skriker norsk næringsliv etter mer arbeidskraft og spesielt arbeidskraft med høy kompetanse.

STUDVEST

19. september 2012

13

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

DEBATT

Akademikere må stå sammen AKADEMISK FRIHET NJAAL NECKELMANN

Professor Felix Kaputu fra Den de mok r at i s ke r e p u bl i k ke n Kongo underviste i litteraturvitenskap, og spesialiserte seg på kjønnsspørsmål, religion og universitetspedagogikk. Han ble anklaget for å tilhøre en separatistgruppe, og til tross for å nekte for alle anklager og noe som helst politisk engasjement, ble han fengslet og holdt under fullstendig isolasjon i en mørk celle, og nektet mat, vann og adgang til sanitære midler, mens han hørte sine medfanger bli torturert i nabocellene. Etter en internasjonal brevaksjon ble han løslatt, men han ble fortsatt forfulgt av etterretningsagenter, og vonde rykter florerte blant studentene hans.

Disse kulminerte i alvorlige trusler, som til slutt tvang ham ut av jobben, og ut av landet.

Naila Al Atrash fra Syria, en fremstående teaterregissør i den arabiske verden, hadde autoritetene i nakken etter å ha kritisert det syriske regimet gjennom sitt teatervirke og sine oppsetninger.

Etter at teateret hennes utviklet seg til å bli en arena for frie politiske ytringer, fikk Naila sparken fra jobben som rektor ved dramainstituttet i Damaskus. Passet hennes ble inndratt, og det var ikke før konflikten i Syria eskalerte at hun klarte å komme seg ut av landet.

«Do not think. If you think, do not speak. If you speak, do not publish. If you publish, say it is not me».

Disse ordene kom fra en fremstående hviterussisk akademiker, i referanse til hans tvungne fratredelse fra en ledende stilling hos et statlig universitet i Hviterussland. Ifølge ham selv var dette et resultat av at han ikke fulgte «de usagte og

Illustrasjon: SIMEN LANGELAND

NESTLEDER OG INTERNASJONALT ANSVARLIG I STUDENTPARLAMENTET VED UIB

uskrevne regler for intellektuell overlevelse» under et totalitært regime.

Det disse akademikerne har til felles, er at de ble nektet å utøve sitt yrke. Den akademiske friheten spiller en sentral rolle ved høyere utdanningsinstitusjoner, og er en grunnleggende pillar innen akademia. Studenter og akademikere spiller en avgjørende rolle i demokratisk utvikling og arbeid for politisk endring.

Nettopp på grunn sin uavhengighet blir ofte akademikere antagonisert eller forsøkt kontrollert av styresmakter, eller andre politiske, kulturelle og religiøse grupper, som ser den potensielle trusselen disse utgjør. Uten friheten til å tenke kritisk og selvstendig, og uten muligheten til å undervise og videreføre dette til sine studenter, blir akademiker-

ne strippet for sin påvirkningskraft. Om de forsøker å ta denne tilbake, kan det fort gå veldig galt.

Særlig land som Iran og Irak er gjengangere på listen over land akademikere søker tilflukt fra. Professor Sattar Jawad klarte en tidlig sommermorgen i 2005 å flykte fra Irak til Jordan ved hjelp av en taxisjåfør som visste hvilke veier han burde unngå. Sattar Jawad trakk seg fra dekanstillingen på sitt universitet, la ned sin engelskspråklige avis og forlot familien. Tidligere samme år var kontoret hans blitt bombet, og han hadde mottatt flere dødstrusler fra opprørere.

Det internasjonale nettverket Scholars at Risk (SAR) ble etablert i 1999, som en støtte og et sikkerhetsnett for akademikere i livsfare. Alle de tidligere nevnte

akademikere har gjennom SAR kunnet søke tilflukt ved trygge akademiske institusjoner gjennom midlertidige stillinger, og har fått muligheten til å undervise ved institusjoner som Duke, Harvard og London School of Economics. Universitetet i Bergen meldte seg inn i nettverket høsten 2008, men har enda ikke tatt imot en eneste forfulgt akademiker.

Universitetet i Oslo (UiO) meldte seg inn i nettverket allerede i 2001, og skal ha all honnør for å ta SAR-medlemskapet sitt på alvor.

Ifølge UiB offisielle strategi for 2011-2015 ønsker man å «profilere universitetets rolle og funksjon for å sikre fri og uavhengig forskning og utdanning i samfunnet». Det er på tide å sette ord ut i handling, Universitetet

bør gjøre alvor av sine ambisjoner om å bli en seriøs og synlig aktør på den internasjonale, akademiske arenaen.

Studentparlamentet ved UiB krever fortgang i prosessen for å kunne ta imot utsatte akademikere ved UiB. Med sine unike erfaringer og bakgrunner vil disse blant annet kunne bidra til et større mangfold av forelesere, og gjøre studiehverdagen enda mer lærerik. Men først og fremst handler dette om å sette akademisk frihet på dagsorden, og å jobbe målrettet for at akademikere på tvers av landegrenser holder sammen.

Ki l d e r: S A R , S A I H , N R K , Universitas, UiB

Bør alle studere?

Det er nærmest blitt et krav at alle skal ha høyere utdanning. Er dette en berikelse eller et sløseri for det norske samfunn? Lærer man nødvendigvis mer som student enn i arbeidslivet? Har det gått inflasjon i høyere utdanning?

Hvilke konsekvenser har dette for kvaliteten på utdanning?

Selskapet til vitenskapenes fremme arrangerer sammen med Studvest en essay-konkurranse for alle studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Essayet skal være maks 1000 ord, ha godt språk og bred journalistisk appell til alle studenter.

De tre beste essayene premieres i form av stipend til en verdi av 10 000, 5000 og 1000 kroner.

Bidrag sendes til post.svf@uib.no Frist er 8. oktober Spørsmål kan rettes til Guldborg Søvik, generalsekretær i Selskapet til vitenskapenes fremme, tlf. 55 12 22 10 eller Astrid Hauge Rambøl, ansvarlig redaktør i Studvest, tlf. 55 54 52 06/91 52 59 66.

SUSANNE SUNDFØR &

a. BERGENS TIDENDE 6 Bl.DAGBLADET

21. NOVEMBER. GRIEGHALLEN

4. OKT. LOGEN TEATER

Pål Angelskår

Tips oss!

11. OKT. LOGEN TEATER

SOLO

12. OKT. LOGEN TEATER

tips@studvest.no 17. NOV. GRIEGHALLEN

SPECIAL GUESTS: MARTIN MORENSO ALFRED ROBLE SHAUN LATHAM

www.billettservice.no / 815 33 133 / Posten / Narvesen / 7-eleven

m m agasinet

EN KULTURELL KARUSELL

16

EVENTYRLIG KULTURNATT Lepramuseet, 19.00: Temperaturmåleren viser 13 grader inne. Omtrent 60 stykker har tatt turen for omvisning. Den gamle klokken i storsalen har stoppet på fem over halv tolv. Her på St. Jørgens Hospital ble siste pasient innlagt 31. oktober 1896.

– Jeg lurer på om det spøker her, sier en jente, og rynker pannen. Deltidsansatt, Martha K. Lillestøl plukker opp ordene og avkrefter.

– Vi har ingen spøkelser her på Lepramuseet, det kan jeg love dere, sier hun bestemt. Rynkene i pannen til jenta går over til en smålig skuffelse. Så forsvinner hun sammen med de andre inn i museets kirke.

LINN-CHRISTIN MARTHINUSSEN Tekst

LISA FINNØY UGELVIK Foto

Torgallmenningen, 18.03: «Du blør fra tåen!»

Publikum står med konsentrerte blikk mot den svartkledde scenen. Den samme scenen som skjermer for truende septemberregn.

– Hva er det som skjer, kommer det fra en i mengden. Ingen svar. Det ligger forventning i luften.

Plutselig tripper fem ungpiker ut, ikledd tettsittende drakter.

«Titanium» blåser ut fra de mektige høytalerne og plutselig har jentene fra Åsane ballettskole Torgallmenningens fulle oppmerksomhet. Moderne, ballett og jazz. Det danses. Og det danses til det gjør vondt. En av pikene må bandasjere tåen før neste opptreden.

Reportasje. Nostalgi, mystikk og altoppslukende fremførelser gjorde kulturnatten umulig å si nei til.

Kirkens Bymisjon, 17.32: Bandet Hjerteslag står på scenen. Her har mannen i gaten, barnefamilier og byens rusmisbrukere samlet seg. Anledningen er 15-årsjubileet til Bymisjonen.

Mellom lukten av overstekte pølser og øl hører man bandet tromme til fra scenen. En liten pike danser med en softis i venstre hånd. En eldre mann med blanke øyne og ustødig gange dulter borti henne. Isen faller med toppen ned på brosteinen, og et skarpt hyl fyller området fremfor scenen.

Så kommer tårene.

«Ikke tenk på det, ikke tenk på det», synger vokalisten i bakgrunnen.

En annen eldre mann ikledd sort, lang jakke og kapteinhatt, tar piken med i sin dans. Tårene hennes forsvinner og ingen legger merke til at isen smelter bort. Ved kirken står en mørk schæferhund med en regnjakke på ryggen. Han vil ikke få bruk for den – i alle fall ikke enda.

17

Gamle Hovedbrannstasjonen, 19.34: – Jeg savner ikke jobben, forteller Helge Valentinsen (62).

Brannstasjonens siste stasjonsmester holder hodet på skakke når han kikker på ytterdøren til sitt gamle kontor. På et skilt over døren står det «Stasjonssjef» i grotesk skrift.

– Jeg savner derimot det sosiale, sier pensjonisten. Han vil ikke fortelle om de vonde episodene, men forsikrer om at det har vært nok av dem. Hver tirsdag samles historielaget for å mimre og fortelle skrønerhistorier. Det henger en lapp på en av de røde murveggene. «Ulovlig å røyke». Forståelig nok.

Torgallmenningen, 19.52: Himmelen har åpnet seg, men fremfor scenen står det fortsatt mennesker. Store deler av det mannlige publikummet har sluppet kjeven ned. Blikket er brent fast til en stang på scenen. Og rundt stangen svinger det seg en kvinne. Når lyset fra taket treffer det blafrende røde håret hennes, gir det samme varmende følelse som flammene fra et bål på Sankthans.

– Vi vil ha mer! kommer det fra en gutt når hun er ferdig.

Konsertpaleet, 20.22: En eim av søtt og salt ligger i luften. Knitrende godteposer i hendene på store og små. «Som du ser meg» har premiere, men det er ikke derfor foajeen er fylt opp av mennesker. Klokken er 20.30 og den kritikerroste Sigrid Moldestad er klar for konsert. Noen klokkeklare strofer treffer mikrofonen og skyter ut av de svarte høytalerne.

– Denne sangen er om dramatikk, svik og tillitsbrudd, forteller vokalisten.

Det er omtrent som om musikken tvinger tilhørerne til å hente frem den melankolske delen i hjernen.

En mann lukker øynene. En annen kysser sin kjære på pannen. Moldestad har en svart hatt, og under hatten skimter man to blågrå øyne. Når hun drar buen av hestehår over felen sin, stopper lyden av knitrende godteposer. Publikum får det de er kommet for. Hun oppfordrer de fremmøtte til å synge med på neste sang. Flere ser seg småsjenert rundt.

– Selv om dere ikke kjenner hverandre er det fint å gjøre noe slikt sammen, sier hun til dem. Artisten smiler og publikum stoler på henne. Plutselig begynner fremmede mennesker å synge unisont sammen.

M/S Vestbjørn, 20.57: Båten ligger fortøyd ved Bryggen. Slik som den ofte gjorde i sine tidligere dager. Den var bygget som langrutebåt for Øygarden, og fungerte som akkurat dette i mange år. Inne står mannskapet og smiler pent idet sangkoret Lyderhorn kommer om bord. De synger a capella til gjestenes fornøyelse. Under alles føtter durer båtens originale motor. Et gammelt par snakker om været, og deler varm suppe fra det nylig restaurerte kjøkkenet.

– Gi meg en ny øl, bartender! Bartenderen ser på klokken sin. Det er kveld, men ikke stengetid. Og natten vil ikke slippe dagen til helt enda.

Se bildeserie på nett.

Kulturnatt • Et samarbeid mellom Bergens Tidende og Bergen kommune.

• Gratis adgang til forskjellige kulturarrangementer i Bergen sentrum.

• Arrangert for syvende gang i år. Foregikk fredag 14. september, klokken 18-24.

• Aktiviteter for alle aldersgrupper.

18

STUDVEST

Utstudert

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

Studiet er ikke alt

Korrespondent I Afrika for å redda verda MARTINE S. HOLSÆTER Studerer utviklingsstudier ved UiB og er på utveksling til Ghana.

Som utviklingsstudiarstudent var valet av utveksingsland ganske viktig.

Universitetet i Bergen har lagt litt føring på kvar me kan reisa, det kan nemleg ikkje vera eit for utvikla land – me skal jo tross alt ut å redda dei. For det er jo nettopp det me har lært dei to siste åra, ulike måtar å redda verda på. Me kunne difor velja mellom ein rekkje land i Asia, Afrika og Sør-Amerika. Og sidan spansken min ikkje går noko forbi «Uno cerveza, por favor» var ikkje Sør-Amerika spesielt aktuelt. For å velja mellom Afrika og Asia tok eg ei pil å kasta ho mot eit kart for å sjå korleis kontinent og land ho hamna nerast. Neida, eg gjorde ikkje det. Grunnen til at det vart Ghana kan ha noko med at eg har vore her før og var nyfiken på meir.

Ghana er òg eit veldig spanande land for semiadm.orgaren i meg då det er eit av dei mest demokratiske landa i Afrika, og den politiske historia til landet er ganske spanande.

CV Navn: Martin Kvam Alder: 37 år Utdanning: Studerte ved NTNU i Trondheim og Universitetet i Bergen.

Studieretningene bestod av filmvitenskap, musikk og kultur.

Karriere: Anmelder og skribent i blant andre Dagbladet, Bergens Tidende, Monster Magazine og musikkavisen Backstage. Arbeidet i Hordaland Barne- og Ungdomsråd, hvor han særlig jobbet med Ungdommens Kulturmønstring.

Nåverænde yrke: Informasjonskonsulent i BRAK. Driver to plateselskap og er jevnlig involvert i arrangementsavvikling.

Hvilken type student var du?

– En skippertaksstudent. I store deler av semesteret styrte jeg med mitt for så å nilese rett før eksamen. Med filmvitenskap var det imidlertid litt annerledes, siden dette var en stor personlig interesse.

Hva var det beste med studietiden?

– Friheten. Det å kunne planlegge min egen

hverdag, og samtidig ha et press for å prestere likte jeg godt. Da jeg flyttet til Bergen ble jeg med i Studentradioen som tekniker, og etter et år startet jeg opp mitt eget program. Dette holdt jeg på med i fem år og var en meget god erfaring.

Hva gjorde du på fritiden?

– Det ble mange konserter og filmer. Jeg skrev også en hel del. Etter første året i Bergen fikk jeg en gutt, så da gikk mye av fritiden med til han.

Hvor stor betydning har utdannelsen hatt for deg?

– Innholdsmessig har ikke utdannelsen min betydd så mye i senere tid. Det å skulle levere oppgaver av en viss størrelse, samt trekke ut essensen av en tekst er imidlertid grep som ble viktige i jobbsammenheng. Når jeg nå jobber i BRAK ser jeg at studentradioen og det sosiale nettverket som fulgte med har hatt vel så stor betydning.

Hvis du skulle valgt igjen, hva ville du studert i dag?

– Jeg hadde muligens rettet meg mer inn mot medievitenskap, samt å jobbe mer praktisk.

Hva var det beste med å være ferdig som student?

– Det er å slippe eksamensstresset. Som student brukte jeg også mye tid på å vase rundt, så nå er det fint å gjøre noe mer målrettet.

Hva har du lært siden studietiden som du gjerne skulle visst da?

– Da jeg studerte i Trondheim hadde jeg allerede et sosialt nettverk der, og hadde derfor ikke behov for å melde meg inn i noen studentorganisasjon. Skulle jeg gjort noe annerledes ville det vært å melde meg inn i en organisasjon som for eksempel Studentersamfunnet. Dette hadde vært en ekstra fordel i yrket jeg nå har havnet i.

Har du noen tips til studenter som vil inn i samme bransje som deg?

For min del har praksiserfaringen vært det jeg har fått jobb med. Studentradioen, nettverksbygging og skriving var faktorer som gjorde karrierevalget mitt lettere. Jeg ser også at flere av de som tidligere arbeidet på steder som Hulen i Bergen nå jobber på Rockefeller.

07:00 Studentmorgen 10:00 Emomandag 10:30 Født naken 11:00 Skumma Kultur 12:00 Alternatip 13:00 Musikk fra Verden Pause 21:00 Emomandag (R) 21:30 Født naken (R) 22:00 Grenseland (R) 23:00 Tidig (R)

TIRSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 12:00 13:00

Studentmorgen Sivilisasjonen Hardcore /Usr Radiodokumentar Klassisk Avsporing

Pause 21:00 Skumma Kultur (R) 22:00 Kinosyndromet (R) 23:00 Vatikanet (R)

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 God glid 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Fuzz Pause 21:00 MMA-revyen 22:00 Brunsj 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben

11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 SSPR 22:00 Kvitter 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Nyhetsuka 11:00 Umir 12:00 Formidlende Omstendigheter 12:30 Occupy Radio Pause 21:00 Frisk Fredag 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R)

Til tross for småsletne fellesdusjar, doar som ikkje kan låsast, kaldt vatn (om vatn), at ein er på ein konstant høgkarbodiett og at fiber og protein er like lett å finne som nåla i høystakken og straum som kjem og går når han vil, storkosar me oss. Den lokale puben Jerry’s slår Kaos ned i bergensstøvlane når det kjem til ølprisar, 9 kroner for 0.7 liter er heilt ok. Elles er det alltid eit smil å få, og ghanesara stiller alltid opp for å hjelpa forvirra obruni’s (kvitingar). Etter seks veker i Ghana sit eg att med det inntrykket at stive og reserverte nordmenn kanskje har meir å læra av ghanesara enn det me kan læra dei.

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: JARLE HOVDA MOE

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

Å vera student i Ghana er ganske ulikt det å vera student i Bergen. For det fyrste går forelesingane på mumlande afrikanskengelsk, og det skjer ofte at ghanesarane gapskrattar og at utvekslingsstudentane sit som spørsmålsteikn. Og når den siste vifta i forelesningssalen som det i det heile tatt var litt håp for, døyr, då er det ikkje berre berre å vera regnvand bergensstudent. Når det er sagt, er faga ganske spanande, og det er veldig interessant å få eit ghanesisk perspektiv på ting som til dømes religion, regional utvikling og fredsbygging.

Ukens u-Google-ige: En siddis med 10:00 Tidig 11:00 Vatikanet 12:00 Venstreparty 13:00 Kunnskapsløftet Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 DNSRL 23:00 Alternatip (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Råmix (R) 10:30 Nytelse 11:00 Blodharry 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Utenriksmagasinet Mir (R) 23:00 Kunnskapsløftet (R)

forkjærlighet for punkband. Flyttet til Bergen etter gymnaset og studerte filosofi og litteraturvitenskap. Har en datter med en jente han ikke kjenner så godt.

Løsningen sendes til quiz@studvest.no Svaret på forrige ukes oppgave var Nils Klim.

Student-TV.

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

19

STUDVEST

EKSPONERT

SESILIE BJĂ˜RDAL Fotograf

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Hausten er fin den og.

20

KULTUR

19. september 2012

STUDVEST

EMERGENZA FESTIVAL

Onsdag denne veka går Emergenza-festivalen av stabelen på Garage.

• Dette er ein verdsomspennande bandkonkurranse som arrangerast i 150

byar. Over tre kveldar på Garage skal publikum røyste fram band til den regionale konkurransen. Desse går så vidare til den nasjonale konkurransen.

Det heile skal kulminere i ein internasjonal konkurranse der vinnaren får kalle seg «the best band on the planet».

Bar-boom i Bergen by På fem år har det vært en økning på 19 utesteder i Bergen sentrum.

Kvalitet og godt konsept er avgjørende for å overleve, mener etablert aktør.

Tekst: HELENE NYBORG ANNE-ELISABETH DYRDAL Foto: VESLEMØY FURUSETH

I 2007 var det 311 utesteder med skjenkebevilling i Bergen. I dag er tallet 330. Daglig leder ved den nystartede baren Brukbar, Marius Andre Larsen, er positiv til ekspanderingen. Han mener konkurransen gir et bredere tilbud til publikum. Atmosfære, musikk og service er faktorer han tror må ligge til grunn for å lykkes som en liten bar.

– Vi skaper målgruppen med konseptene våre, forteller Larsen, som planlegger å innføre Jam og Rockaoke.

Ujevnt er en av de allerede etablerte barene i området rundt Nygårdsgaten. Daglig leder Joar Nicolaysen Høyanger tror bedre økonomi er grunnen til at det er kommet flere barer.

Han mener nye utesteder må tilby noe ingen andre kan tilby.

– Det er en utfordring ved nyetablering fordi man må ta kunder fra andre steder. Hvis det kun er lave priser barene tilbyr, da er det jo et spørsmål om det holder i lengden. Vi har satset på kvalitet og utvalg, jeg mener det er like viktig å ha fine folk i baren som et godt konsept.

Det må være helhet, forteller lederen.

– Eget konsept FINT OG INTIMT.: Student Elin Hylland trives godt på «No Stress» i Hollendergaten.

Nygårdsgaten er rik på forskjellige nisjebarer. Her finner man Very Important Student, tror da – Jeg tror ikke det nytter å vi planlagt quiz, debatter og regblant annet Apollon, plateforbare åpne en bar, trykke på en gaekonserter til lave priser, forglig leder Adrian Temporaly at retningen som fikk skjenkeknapp og selge en øl, forklarer teller Kweh. studenter vil dra tidligere ut på bevilling i mai 2012. Platebaren I Hollendergaten, vekk daglig leder ved Ujevnt. byen. selger både øl, konsertbilletter

– Vi startet VIS» som gir stufra det kokende utelivet i senog vinyl.

– Dette gir oss en egen podenter gratis inngang og stutrum, ligger Utenfor koket sisjon. Det er først og fremst dentrabatter. Lave priser gjør No Stress som Den ferske Lave priser gjør at musikkinat studentene åpnet i juni baren Folkens studentene kommer teresserte kommer til oss 2012. Elin Hyli Nygårdsgaten Jeg tror ikke det til oss tidligere som kommer tidligere, forland som stuhadde åpning Adrian Temporaly, daglig leder ved Tidi. nytter å bare åpne innom, fortellteller Tempoderer italiensk 1. september. er Tor Tessem, en bar, trykke på en raly.

Baren er fortsatt i oppstartfasen, ved Folkeuniversitetet har fun Høyanger daglig leder knapp og selge en øl men daglig leder Michael Kweh net seg til rette hos den intime Daglig leder ved Ujevnt, Joar Nicolaysen mener at det ved Apollon. har planer om å tiltrekke stu- baren. Hun foretrekker småbarHøyanger.

Vegg i ikke er en er fremfor store utesteder. denter til baren. vegg med Brukbar ligger baren – Vi ønsker hovedsaklig å – Her er kan jeg snakke med enkel oppgave å starte et nytt tiltrekke studenter, derfor har de jeg sitter sammen med uten Tidi. Med konseptet «VIS» – utested.

at det blir for mye støy, forteller Hylland.

Bred målgruppe Vis à vis Vektertorget ligger vinbaren Don Pippo. Nykommeren satser på kafé på dagtid og vinbar på kveldstid. Ansatt Inghild Stien Torvaldsen mener at et godt produkt, er et godt utgangspunkt når man er ny i bransjen.

– Folk er blitt flinkere og mer bevisst når det gjelder valg av produkter som mat og vin. Det er en kjekk utvikling, forklarer Torvaldsen.

Høyanger tror at folk går

STUDVEST

21

19. september 2012

AUKA KULTURSTØTTE

Byrådet i Bergen har offentleggjort kulturbudsjettet for 2013. To• talt har byrådet sett av 387 millionar kroner til kulturfeltet neste år.

Dette er 22 millionar meir enn i fjor, og utgjer 6,1 millionar i auka tilskot for kulturlivet. Blant satsingane er søndagsope hovudbibliotek. — Amatørkulturen får eit løft, seier kulturbyråd Gunnar Bakke overfor BT.

GODE TAL FOR SOMMARKVARTERET

•

Besøkstala for årets sommararrangement på Kvarteret har blitt offentleggjort. I tivekersperioden med Sommarkvarteret gikk kulturhuset med 80 000 kroner i overskot, som er ein 29 prosent auke frå i fjor. Etter publikumssvikt i fjor skulle Sommarkvarteret eigentleg leggast ned, men no har pila altså snudd.

FORSKINGSHELG

Fredag og laurdag er forskingsdagane i gang med forskingstorg • på Festplassen, debattar på Chagall og Forskar Grand Prix. Temaet for forskingsdagane er «samfunn» som gjenspeglar forskingstorget og debattane.

KULTUR PÅ KVARTERET. Under Phonofestivalen forrige uke trakk mange studenter til konserter på Kvarteret. Om søknaden om kulturskjenking blir innvilget, kan studenter nyte ølen sin en halvtime lengre hver helg.

Mer kultur gir mer fyll?

HUSKEREGEL. Øl og vin, den er fin. Vin og øl, det blir krøll.

Utesteder i sentrum som kan tilby «kulturformidling av høy kvalitet» får nå utvidet skjenketid.

Det samme tiltaket ble prøvd i Stavanger fra 2008 til 2009, men ble avsluttet etter kort tid.

Tekst: EIRIN EGGE RYAN Foto: IDA ANDERSEN

TOPP STEMNING PÅ LOKAL BAR. Det er nok steder å velge i for øltørste studenter.

mer spredt ut enn før, og at flere styrer unna helgene.

– Jeg har et inntrykk av at folk syns det er bedre å gå ut i ukedagene enn fredag og lørdag, fordi det er så mye mennesker ute i helgene. Spesielt Wineyard på Garage har gjort tirsdagen populært i hele byen. Det er mange klikker i Bergen som lager nye konsepter, forklarer lederen ved Ujevnt.

DISSE HAR FÅTT SKJENKEBEVILLING SIDEN JANUAR 2012

• Don Pippo (mars).

• Apollon (mai).

• Brukbar (juni).

• No stress (juni).

• Tidi (august).

• Folkens (september).

KULTURSKJENKING

• Bystyret vedtok for to uker siden å innføre en halvtime lengre skjenketid i helgene for utesteder som kan tilby kultur.

• 23 utesteder har søkt om «kulturskjenking».

• Studentsteder som Hulen, Kvarteret, Feliz, Landmark, Garage, Ricks og Cafe Opera håper på utvidet skjenketid.

Gir større frihet Studvest skrev i fjor om hvordan Leder for Hulen, André Borlaug tiltaket ble avsluttet i Stavanger Grønningen, mener ikke at kulfordi flere utnyttet seg av smutt- turtilbud og utvidet skjenketid hull i reglementet. Eksempel har en klar parallell, men påpevar artister som opptrådde flere ker at det er viktig for Hulen å steder på samme kveld for å kunne tilby dette ved behov.

– Det har vært en veldig stor sikre de ulike stedene ekstra skjenketid. Byrådsleder Monica diskusjon om vi skal søke eller Mæland tror ikke dette vil skje ikke. Men vi er i kultursonen, og vil derfor ha muligheten til å i Bergen.

– Stavanger hadde et annet benytte oss av tilbudet dersom system enn det vi skal innføre i gjestene våre ønsker det, forBergen. Der fikk et sted utvidet teller Grønningen. skjenketid til hvert kulturar- – Mange har spurt seg om rangement. Dette medførte vi har noe å tjene på dette. Vi vil øke omomreisende setningen vår trubadurer Vi vil øke omsetog tjene mer, som hadde ningen vår og men om det « k u l t u r har noe med innslag» på tjene mer, men om det kultur å gjøre u t e s t e d e n e . har noe med kultur å er et helt annet Vi tildeler ut- gjøre er et helt annet spørsmål, sier videt skjenke- spørsmål Hulen-lederen tid perma- André Borlaug Grønningen, Hulen-leder. videre. nent til steder Byrådsleder Mæland mener som over lang tid kan vise at de formidler kunst og kultur på et dette har en økonomisk samhøyt nivå. Det holder ikke å ha menheng. levende musikk som et supple- – Å tilby kultur koster ment til den løpende driften, penger. Vi ønsker å gi de aktørene som investerer tid og sier Mæland. penger i et godt kulturtilbud

et bedre inntektsgrunnlag gjennom en halvtime lengre åpningstider. For disse stedene er det ofte små økonomiske marginer som skal til, foreller Mæland.

Kulturskille Arne P. Sandvik, leder for Kvarteret, mener utvidet skjenketid vil gi kulturstedene flere muligheter. Likevel synes han det er interessant at bystyret har valgt å skille mellom kultur og ikke-kultur.

– Det er ikke så mange kulturelle tilbud som foregår etter midnatt. Jeg tror derfor ikke at tiltaket vil ha noen påvirkning på innholdet eller kvaliteten av kulturen, men at det vil påvirke levedyktigheten til stedet, forteller han.

Byrådslederen ser utelukkende positivt på den nye ordningen.

– Vi håper konsekvensen blir flere og bedre kulturarrangementer på byens utelivsscener, sier Mæland.

Svake kulturbegrep Flere av stedene som har søkt om utvidet skjenketid i helgene har ikke et direkte kulturtilbud, og Kvarteret-lederen håper byrådet har objektive kriterier når de vurderer utestedene.

– Det er mange svake kulturbegreper i søknadene. Det blir veldig interessant å se på hvordan byrådet behandler Kvarteret sin søknad. Jeg tror utfallet blir spennende, sier Sandvik til Studvest.

22

19. september 2012

STUDVEST

KULTUR Fem på Høyden 1. Hvordan ser du TV-serier?

2. Ville du betalt for en av HBO Nordics tjenester?

HBO strømmer mot no Den store amerikanske tv-kanalen HBO satser i Norden. Både studenter og norske TV-kanaler er positive.

LENE HENRIKSEN, 22 ÅR, MILJØ OG RESSURSFAG 1. Jeg har lastet ned TV-serier fra nett, uke for uke.

2. Jeg ser lite på TV, og laster kun ned en film i ny og ne. Derfor ser jeg ikke poenget med å betale.

ULRIKKE BIRKELAND, 24 ÅR, JUSSTUDENT 1. De fleste TV-serier har jeg sett på DVD, med mindre de har blitt vist på TV i Norge.

2. Ja, jeg kunne betalt for nettjenesten fordi jeg vil se ting når jeg selv har tid til det.

SIGVE SKJÆRVEN, 20 ÅR, SOSIALANTROPOLOGI 1. Jeg streamer TV-serier via nettet. Jeg har prøvd å se TV-serier på fjernsyn, og liker ikke tanken på nedlastning som er ulovlig.

2. Absolutt. Men helst nettjenesten, fordi da kan jeg se TV-serier når jeg vil.

ØYSTEIN EIDE, 22 ÅR, SAMMENLIGNENDE POLITIKK 1. Jeg både laster ned, ser på TV og kjøper DVD-ene.

2. Jeg ville muligens kjøpt nettjenesten, spesielt hvis de kjører lik stil som Netflix med streaming.

Da blir det enkelt og lite reklame.

JENS HETLAND, 19 ÅR, FYSIKK 1. Jeg laster ned film, musikk, spill og TV-serier via nett.

2. Ja, faktisk. Men helst nettjenesten, da jeg har PC og ikke TV.

Tekst: INGELIN MOLTU FRÆKHAUG Foto: ANDERS HELGERUD

Masterstudent i medievitenskap, Øyvind Sandnes, er HBOfan og har sett mange av de populære TV-seriene.

– Noen av HBO-seriene, som Band of Brothers og Rome, har jeg sett på DVD fordi jeg ikke fikk sett dem da de gikk «live» i USA. Sandnes presiserer viktigheten av å få tilgang til programmene med det samme de er vist i USA, men sier at han ikke er fremmed for å betale for den Nordiske tjenesten som lanseres nå i oktober.

– Jeg kunne fint abonnert på HBO Nordic, litt avhengig av tilbudet og seriene som kommer.

Men mange tv-serieentusiaster har blitt så vant med nedlastning at jeg ikke tror de ser poenget med å betale lenger. Litt som med Spotify da det kom, forklarer mediestudenten.

Studenten innrømmer imidlertid at han ofte laster ned ulovlig fra nett.

– Jeg laster ned eller streamer fordi jeg vil se TV-serier så fort som mulig.

tilgang til de ofte kritikerroste HBO-seriene, er det ikke utenkelig at andre inntektsskilder som DVD-salg og norske kanalers kjøp av HBO-programmer faller bort.

– NRK og TV2 vil neppe synes det er like attraktivt å betale store summer for serier som seere lenge har hatt tilgang til på en konkurrerende kanal. Dessuten spørs det om det blir like viktig å eie TV-serier på DVD, hvis man har tilgang til hele HBOs bibliotek ved å betale en liten månedsavgift, sier Lavik.

Ingen konkurrent Verken NRK eller TV2 Sumo anser derimot HBO Nordic som en konkurrent.

– Vi ser at det som har verdi nå er godt norsk eller nordisk innhold, sier TV-sjef i NRK, Arne Helsingen, og presiserer at de ikke er i direkte konkurranse med slike betalingstjenester.

Han forteller videre at kanalen ikke utelukker å fortsatt kjøpe HBO serier.

– Men verdien på produktet stiger ikke akkurat med denne satsingen, medgir Helsingen, og innrømmer at det er usikkert hva som skjer når NRKs nåværende avtale med HBO løper ut.

Marked for nisje?

Hege Kosberg, direktør for multimedia i TV2, tror absolutt at Tap av andre inntektskilder? det er et marked for HBO Nordic, Postdoktor ved Institutt for in- men anser ikke HBOs nysatsformasjons- og medievitenskap ing som en konkurrent for TV2 Erlend Lavik synes det er van- Sumo, som er en av Nordens skelig å spå hvordan HBO Nor- største på nett-TV. dic vil klare seg. Han presiserer – TV2 Sumo er et totalat det fremdeles er mye uklart produkt, mens HBO Nordic blir rundt tjenesten, for eksempel mer et nisjeprodukt, sier Koshvilken distributør HBO vil sa- berg.

– HBO Nordic vil helt sikkert marbeide med.

– Det blir interessant å se ta opp noe av tidsbruken til en hvilken TV-operatør de inngår del seere, men de vil bare gjøre avtale med, for det er ganske folk mer vant til å bruke streamavgjørende ing, noe vi tror for hvor stort NRK og TV2 vil vil virke posipublikumstivt for vårt neppe synes det er grunnlaget produkt.

På spørsmål blir for den like attraktivt å betale om hvorfor tradisjonelle store summer for serier Sumo har blitt f j e r n s y n s k a - som seere lenge har så populært nalen de skal hatt tilgang til på en svarer Kosberg opprette. Men konkurrerende kanal at Sumo helt hvis det er Erlend Lavik, postdoktor informasjons- og medievitenskap. sikkert ikke et sted disse hadde vært tjenestene kan fungere så er det i Norden, leg- den suksessen det er uten innholdet fra TV2, som gjør det til ger Lavik til.

Et annet sentralt spørsmål er nettopp et totalprodukt. hvordan de norske konkurrentene vil reagere på HBOs satsing. Flere satser nordpå Når publikum her i Norden plut- Det er ikke bare HBO som inntar selig kan få rask, billig og direkte Norge og Norden i nær fremtid,

STUERENT. HBO vil nå selv servere oss ferske episoder av sine populære TV-serier rett inn i stua vår.

også den populære amerikanske streamingtjenesten Netflix etablerer seg her i nord.

– Det blir spennende å følge med på hvor mange av denne typen aktører som klarer seg på sikt, sier NRKs TV-sjef Arne Helsingen.

HBO NORDIC

• Den Time Warner eide kanalen Home Box Office lanserer i oktober en nordisk utgave.

• To ulike tjenester vil tilbys; et nettabbonement som gir tilgang til HBO-serier like etter sendetid i USA, samt en 24-timers reklamefri tv-kanal.

• Begge tjenester vil koste under 10 euro/mnd.

• Hvilken distributør HBO Nordic vil samarbeide med er enda uklart • Målgruppen er unge og urbane mennesker.

• Den amerikanske streamingtjenesten Netflix etablerer seg også i Norden.

Kulturkommentar.

Amerikanern MAREN STETTE MOSAKER Kulturjournalist

Det har tatt sin tid, men revolusjonen er på vei.

«Jeg vil se det jeg vil, når jeg vil og på hvilken skjerm jeg vil.»

Den

moderne

filmelsker

er blitt kravstor, mobil og kvalitetsbevisst.

Til nå har ulovlig nedlastning, eller et abonnement på Canal+, vært den eneste måten norske seere har kunne skaffet seg tilgang på ferske, amerikanske filmer og TV-serier. De amerikanske streamingtjenestene Netflix og HBO vil endre dette, og lanserer nordiske utgaver denne høsten. Hvilket betyr at idét nye filmer eller TV-serier sendes i USA, blir de også tilgjengelige for abonnenter i Norge.

STUDVEST

23

19. september 2012

KULTUR

rd

.

ne kommer!

Er det altså slike tjenester som

skal til for å stoppe meg fra å besøke den ulovlige nedlastningssiden Piratebay? Tanken på å aldri mer oppleve pop-upreklame, «puppesider» og to timer av livet på å laste ned filer i ubrukelig kvalitet og med kinesisk undertekst, hørest unektelig fristende ut.

Sammenlignet

med

andre

land er det ingen tvil om at det nordiske markedet for betalingsTV har et stort vekstpotensial.

Et potensial også norske tjenester må se og utnytte. Det er derfor betimelig å spørre seg om norske tjenester på sikt vil prøve å steppe opp mot amerikanerne og deres billige og brukervennlige løsninger.

Netflix og HBO sin suksess er

gode bevis på at god brukervennlighet og opplevelse klarer å utkonkurrere piratene. Scenarioet har man allerede sett i musikkindustrien der i overkant

av en halv million nordmenn betaler for musikktjenesten Spotify. De sparket i gang en musikkrevolusjon der brukeren villig betaler for noe som i utgangspunktet kunne vært gratis. Nå er spørsmålet om vi vil se samme trend i filmbransjen.

Når Netflix omtales som «filmens svar på Spotify» føler vi i hvilken retning det blåser. Akkurat som musikktjenesten leverer Netflix ubegrenset tilgang til deres rike arkiv for en lav, månedlig sum.

Følg Studvest på Facebook og Twitter

For det har skjedd noe med

måten vi ønsker å se film og TVserier på. Jeg betaler gjerne for tjenester som gir meg god samvittighet, tusenvis av spennende filmtitler i HD-kvalitet og forståelig undertekst.

facebook.com/studvest @studvest.no

24

19. september 2012

STUDVEST

KULTUR

1

2

3

1. NY MUSIKKVIDEO. John Olav Nilsen og Gjengen spiller inn musikkvideo til sin nye singel «Nesten som eg lever». I en scene kastes et par svarte pensko på bålet. 2. RØYKFULL ESTETIKK. To nødbluss i et bilvrak skaper en visuell dramatikk. 3. PIANOMASSAKRE. Tre pianoer ble kastet fra toppen av den timeters høye fabrikken, og ligger nå strødd på asfalten.

Musikkvideoer når ut til flere Med ny teknologi spres musikkvideoer enklere.

– Både musikere og de som lager videoene får vist seg frem, mener regissør.

Tekst: KAIA MYKLESTAD Foto: HANNE CECILIE SÆTRE

Ansvarlig for Bergen Internasjonale Film Festival (BIFF) sitt musikkvideoprogram, Jan Ingar Grindheim, mener det har skjedd en interessant demokratisering innen musikkvideoproduksjonen. Billig utstyr og distribusjon på nett øker tilgjengeligheten.

– Man trenger ikke lenger å gå gjennom et plateselskap. Artister med høyt motiverte folk lager videoene, halvveis på dugnad, sier Grindheim.

Regissør Pål Rønnevik hevder at de minste i bransjen alltid har slitt med å få ut videoer på TV, hvert fall på kanaler som MTV. – Norge kom jo med alternativer, som TV-kanalen Svisj, hvor de norske stort sett ble vist.

I dag har festivaler som BIFF egne visningsprogrammer for musikkvideoer, men ofte er det internett som gjelder, mener Rønnevik.

Ifølge Grindheim kan internett ha gitt musikkvideoer en renessanse.

– Det ser ut til at internett passer musikkvideoformatet bedre, og det virker som at mange har funnet sin arena innen dette formatet, sier Grindheim.

Rønnevik viser til bandet Kakkmaddafakkas musikkvideo «Your Girl» som hittil er sett av

over 1,3 millioner på YouTube.

Bandet er populært i Tyskland, derfor har mange tyskere sett videoen.

På videoen brukte vi ingen penger, bortsett fra at vi kjøpte en kanindrakt Erik Eikedalen, musikkvideoregissør.

– Fans oppsøker all informasjon som finnes på nett om bandet man liker, og her teller musikkvideoene en del, forklarer Rønnevik.

Kunstnerisk frihet Grindheim ser også en annen utvikling i musikkvideoene: – Man går fra fokus på artistopptredener, til mer fokus på konsept, altså en visuell idé,

gjerne myntet på musikkens målgruppe.

John Olav Nilsen og Gjengen er et av bandene som lager musikkvideo på lite budsjett.

De har tatt i bruk den forfalne Munch-fabrikken i enden av Lungegården, hvor musikkvideoen til deres nye singel «Nesten som eg lever» er godt i gang.

Regissør Andrew Amorim ser musikkvideoproduksjon som en vinn-vinn-situasjon.

– Både musikere og de som lager videoene får vist frem arbeidet sitt, mener Amorim.

Spres på Internett Sammen med venner laget Erik Eikedalen musikkvideo til låten «Moonstruck» for bandet The Megaphonic Thrift. Han tror det kan være gull verdt for et lite band å ha en musikkvideo liggende på YouTube, Facebook

eller Vimeo.

– Når vi var ferdig med videoen, gav bandet den videre til sin manager, som igjen gav videoen til et engelsk nettmagasin.

Deretter ble den lagt ut på Youtube og siden anbefalt av Lydverket på nettstedet Videorama, sier Eikedalen.

Regissør Andrew Amorim hevder at billigere utstyr har gjort filmskaping populært.

– Nå kan hvem som helst plukke opp et kamera og lage noe, sier han.

Eikedalen vektlegger også hvor lett det er å få tak i utstyr.

– Vi brukte bare et speilreflekskamera. På videoen brukte vi ingen penger, bortsett fra at vi kjøpte en kanindrakt, forteller Eikedalen.

Se også bildeserie på studvest.no.

STUDVEST

25

19. september 2012

KULTUR

Vil lokke unge til teateret Undersøkelser viser at få unge besøker teateret. – Ikke vært flinke nok, vedgår teatersjef.

Tekst: SIMON STOUGAARD OLSEN Foto: JARLE HOVDA MOE

Den Nationale Scene (DNS) har i flere år hatt problemer med å få unge til å komme på forestillingene. Av de totalt solgte 131.529 billettene i 2011, var kun 13.367 billetter til skoleelever og ungdom. Selv om ungdomsbillettene ikke inkluderer barne- og familieforestillinger, innrømmer teatersjef ved DNS, Agnete Haaland, at de ikke har vært flinke nok til å nå de unge.

– Undersøkelser utført av DNS har vist at ungdommer ofte anser teater som et dyrt sted som egentlig ikke angår dem. I tillegg opplever mange at det er et sted eldre mennesker oppsøker, sier Haaland.

Satser ungt DNS lanserer derfor et nytt prosjekt rettet mot ungdom, og har ENTUSIASTISK. Teatersjef Agnete Haaland tok oss med backstage i DNS-fabrikken. som mål å fremme teaterinteresse hos unge.

DNS har allerede «Under verken leser kultursidene i Ber- siden. Den skal styres av ung30»-tilbudet, som gir kraftig ra- gens Tidende eller Bergensav- dom med unge som målgruppe, batt til publikummere under 30. isen, sier Haaland. sier Haaland.

Teateret har også en Men kun 516 av de totalt 13.367 langvarig avtale med Den kulunge som kjøpte billetter be- Bruker forskjellige media nyttet seg av «Under 30» i 2011. DNS Ung vil derfor forsøke å turelle skolesekken, en nasjonal Altså benyttet være aktive på organisasjon som legger kulkun et fåtall av nettet. Mens turelle hendelser for skoleelever Vi vet at mange de unge seg av DNS allerede er i Norge. Gjennom denne avtalen tilbudet som unge verken leser aktive på Face- kan skoleplasser ta elevene sine ville likestilt kultursiden i Bergens book, har DNS på forskjellige forestillinger. prisen med en Tidende eller BergenUng lansert en Mens DNS Ung akkurat har kinobillett. egen nettside begynt satsingen sin, har stusavisen H a a l a n d Agnete Haaland, teatersjef DNS der ungdom- dentteateret Immaturus vært og DNS vedgår mer lettere kan aktive med å promotere teater at de må promotere i en ny ret- komme i kontakt med teateret. for unge i flere år.

– Vi har også en ung-blogg – Vi får teater eksponert mye ning for å nå ut til flere.

– Vi vet at mange unge som kan finnes på hjemme- gjennom Kvarteret, hvor vi har

TEATER Drama

nærmest all vår aktivitet. Vi har vært aktive med plakater en god stund, og vi forsøker nå å bruke de sosiale mediene, sier nestleder Nils Norman Haukås.

Forestilling inspirert av unge Åpningsforestillingen til DNS Ung, «Drømmebyen», er skapt nettopp med tanke på å nå ut til en yngre målgruppe.

– Det unike med skuespillet er utgangspunktet, og at vi spør lokal ungdom spørsmål om forskjellige emner i livene deres.

Manuskriptet er basert på de svarene vi har fått. Vi har laget det sånn fordi vi ønsker å komme

i tale med ungdom om det å være ung, sier regissør Jon Tombre.

Se også bildeserie på studvest.no.

DNS UNG

• Den Nationale Scene i Bergens nye satsing skal lokke unge til teateret.

• Skapt med et primært ønske om å ta ungdom på alvor, å skape debatt, og å gjøre dem relevante.

• Stykket «Drømmebyen» hadde urpremiere 15. september, og varer til slutten av oktober.

• Er du under 30 år og student kan du kjøpe to billetter for totalt 200 kroner.

Den Nationale Scene «Drømmebyen» Regi: Jan Tombre

Intet nytt fra ungdommen

«Drømmebyen», en ungdomsforestilling basert på tekster av 80 ungdommer fra Bergen, er både et byportrett og en tilstandsrapport fra dagens unge. Det hele kommer i dundrende klar tale når en

av skuespillerne sier: «Demokrati.

Det er et land der de som vil får pule – det er en styringsform».

Og hva er det så de unge er opptatt av? Det likner mistenkelig på det de fleste som har vært i puberteten har grublet over til alle tider, og slikt sett appellerer manuset til salens publikummere denne kvelden, der over halvparten er godt over 40.

Et bredt spekter av fortellinger veves inn i hverandre. Her møter vi blant annet mobberen

og mobbeofferet, den narkomane 19-åringen, 14-åringen som reiser på sin første fest, jenta som gjør det slutt med kjæresten og et ungt par i forelskelsesrus. Det handler om letingen etter egen identitet.

Det er svevende oppturer og knusende skuffelser. Mange av tekstene spilles ut i scener som er sterke og gripende, andre ganger tipper det over i det klisjéfylte og velkjente.

All honnør til ensemblet som består av fire meget dyktige skue-

spillere: Siri Astrid Kristensen, Haakon Mustafa A. Smestad, Sulekha Ali Omar og Frode Bjorøy.

Det er spesielt sistnevnte som utmerker seg, da han spiller med en energi og intensitet som tidvis overgår de andre i ensemblet.

Mye er bra. Scenografien er enkel og virkemidlene elegante. Men det kjennes unødvendig når skuespillerne tar på seg gullfargede dyremasker og kaster seg ut i en dansesekvens til teknomusikk mens hvit røyk pumpes ut

på scenen.

Likevel er det noe som mangler. Jeg savner et dramaturgisk høydepunkt, og kanskje kunne scenene ha tatt flere overraskende vendinger.

Hvis du vil gjenoppleve din svunne ungdomstid, ta turen.

Hvis ikke, foreslår jeg at du gjør noe annet.

JUDITH DYBENDAL

26

19. september 2012

ANMELDELSER CD Rock

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig ­oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

«August Afternoon» Dig Deeper» (Dig Deeper)

Skranglete og greit

Dig Deeper graver seg videre ned i countryrocken med sin siste utCD Indie Rock

givelse. Fra en lovende start daler dette albumet i midtpartiet før den når en liten bakketopp ved veis ende. Når en så står på en av disse bakketoppene og skuer utover tar en seg selv i å tenke, uten helt å kunne forklare hvorfor, at dette albumet høres ut som fargen brun – litt som en helt ålreit, melankolsk og traust høst.

Dette til tross for at albumtittelen nikker mot august.

Vokalist og låtskriver Einar Kaupang høres fremdeles ut som

Bob Dylan og flyter på en skranglete sjarm som få kan matche.

Han flyter trygt og stødig uten noen fare for å kantre sin balje.

Uheldigvis inneholder dette albumet alt for mange spor som ikke etterlater noe inntrykk av betydning, og uansett hvor proft og gjennomført uttrykket deres er, kan man ikke unngå å kjede seg litt. Selv ikke en særdeles aktiv bruk av tamburin klarer å riste liv i dette nevnte midtpartiet.

«August Afternoon» kjører

«safe» for det meste og viker sjeldent fra sine tilsynelatende etablerte låtstrukturer. Kjente og godt utprøvde countryrockvirkemidler brukes i fleng uten at noen skam eies, mens slidegitaren ligger som et lokk over hele produksjonen. Misforstå meg rett, alle disse grepene kan så absolutt virke til helhetens fordel dersom lytteren verdsetter det trygge og vel utprøvde. Undertegnede kjeder seg litt.

Men så er det de nevnte bak-

di som øyeblikkelig setter seg i hjernebarken, og en tekst som syder av melankoli og sårhet.

Et problem for bandet kan være at melodiene ofte ikke kommer godt nok frem. Blir det for mye koring, folk-innpakning og svirrende atmosfærer, kan man sitte igjen med et vagt inntrykk av hvordan sangen egentlig var – selvsagt i ekstra stor grad dersom melodien er noe mindre fengende og sammenhengende.

Dette gjør seg gjeldende flere steder. «The Hunt» er en rolig, piano- og gitardrevet sang som blir i seigeste laget. I de rela-

tivt lange «A Simple Answer» og «What’s Wrong» leker Grizzly Bear med sjanger og uttrykk.

De skaper stilige atmosfærer, og utgangspunkt for solide sanger, men med litt utflytende strukturer og melodier. Albumet er mer sammensatt og noe mindre tilgjengelig enn forløperen «Veckatimest» fra 2009. Det er selvsagt ikke negativt med musikk som krever at tilhøreren konsentrerer seg for å kunne avsløre skjult skjønnhet og kompleks kreativitet. Men dette er også til stede i sanger som «Half Gate», som med sitt mer storslåtte, intense

ketoppene ved start og slutt. Særlig kan det graves frem møkkete perler ved navn «More Than They Pay» og «Stand Before The Fence».

Det er synd at ikke hele albumet kunne stått på samme høyde med disse, for det finnes absolutt noe lovende her. Jeg håper Kaupang og restene av guttene i Dig Deeper fortsetter å grave etter gull, for det finnes litt mer enn jord her om spaden bare brukes på en litt mer interessant måte.

PÅL KVALNES

«Shields» Grizzly Bear (Warp)

Make rock, not folk

På Brooklyn-kvartettens siste album er det rett på sak. En skitten, metallisk gitar flerrer luften med et hakkete riff, sekunder senere følger resten av bandet på.

CD Pop/Elektronika/Jazz

og klare refreng virkelig bringer vokalen i fokus; og igjen (!) i «Yet Again», med sin perfekte kombinasjon av rå, følsom rock og en sterk, nydelig melodi.

«Shields» må kvalitetsmessig plasseres trygt over gjennomsnittet, men kanskje kunne de fokusere mer på arrangementer som tjener melodien best. Kanskje klarer de rett og slett rock bedre enn folk?

GJERT HERMANSEN

«Mari Kvien Brunvoll» Mari Kvien Brunvoll (Jazzland Recordings/Universal)

Mari, du bedåre

Etter Håvard Nyhus’ formaning om «Kulerammesyndromet» (jamfør septemberutgaven av Natt & Dag), skal jeg prøve å ikke gå i «tidsperspektiv-fella» og utFilm Drama

«Sleeping Ute» har et åpent, friskt lydbilde og klar, skarp vokal. Uttrykket blir her mer lavmælt og forsiktig, en dynamikk som fungerer bra. Generelt blir imidlertid folk-delene litt ulne og stillestående i forhold til den drivende rocken.

Singelen «Yet Again» er albumets perle; det må være noe av det nydeligste jeg har hørt på lenge. Det rufsete rocke-lydbildet er på samme tid melankolsk, tungt, forfriskende og vakkert.

Vokalist Ed Drostes stemme ligger glidende og ettertenksomt på toppen av det hele, med en melo-

brodere om det lange platesvangerskapet som endelig forløses når Mari Kvien Brunvoll debuterer med soloplate. Det viktige her er: man kan (og bør) nå høre plata hennes.

Hennes magiske liveopptredener, hvor hun sittende alene på scenen med bena i kors, som i en slags jazzete yogastilling, har gang på gang bydd på en meditativ miks av pop, jazz, elektronika, folk og blues. Omringet av diverse akustiske instrumenter og elektroniske duppeditter, sitter hun og plukker opp de riktige in-

strumentene og skrur på de riktige knappene helt til publikum er fanget i hennes musikalske nett. Det er som om vi hører fem liknende versjoner av henne selv, samplet sammen til en slags helstøpt Kvien Brunvoll-kvintett. Lag på lag med lyd.

Hun er kanskje først og fremst en stemmekunstner: vokalen er perkusjon, bass, komp, kor og ikke minst melodien selv. Plutselig er den en fløyte eller en hi-hat. Registeret er enormt og strekker seg fra dyp, hard beatboxing til lys, skjør og nesten skingrende barns-

lig klang – vridd og vrengt og messende repetert av loop-pedal. «Å nei, ikke loop-pedal» tenker kanskje du, traumatisert etter «Bernhoft-bølgen». Senk skuldrene, likheten stopper ved teknologien.

Hun kontemplerer de vokale kunstene med diverse instrumenter som av mange nok kan oppfattes som simple, men som det kan være vanskelig å lage god musikk av. Kazoo har vel aldri før vært så vakkert. Når ble du sist rørt av en kalimba? Når gråt du sist av siter?

Etter målbindende konserter er det lett å se utfordringen ved å

stresset de lever med: skap som åpnes og slenges igjen, unger som skriker, og aldri et øyeblikk med virkelig fred. Det er stress og herk uansett hvor karakterene vender seg, og seerne vil føle det samme.

Men dette er ikke alt som vil blir følt. For å gjøre det helt klart: denne filmen vil gi deg fysisk smerte. Uten tvil. Der er scener, spesielt med Hennie sin karakter, der du vil få se direkte sadistisk og nådeløs vold utført på de ekleste måtene på en forsvarsløs kvinne.

Dette er vondt, og utover Hennie

sin karakter, så blir andre kvinner heller ikke behandlet med særlig respekt av de mennene filmen handler om.

Det forstås at filmen skal handle om tre situasjoner som er satt på den ekstreme kanten, men det er ikke mye nyansering som foregår. Filmen tar opp viktige tema som bør belyses mer, men plottet ofres og historien svekkes mot slutten. Det føles som om deler av handlingen og konklusjonen blir tvunget frem av regissørens egen agenda, ikke av karak-

overføre den live spontaniteten og tilstedeværelsen til albumformatet. Dette er imidlertid løst på det mest åpenbare og elegante vis: låtene er spilt inn live. Opptak fra festivalopptredener i Stavanger, Italia og Nedeland i 2009 og 2010 har blitt mikset ferdig på mesterlig vis i sommer. At innspillingene er live utelukker en god del fiksfakseri man kan benytte seg av i studio (og det er jo imponerende i seg selv) – og åpner samtidig opp for at det veldige nærværet fra scenen er imponerende godt ivaretatt.

YNGVILD GOTAAS TORVIK

«90 minutter» Regi: Eva Sørhaug

Rørende og rammende, men altfor ekstrem.

«90 minutter» følger tre personer med tre forskjellige situasjoner gjennom deres siste halvannen timen, når livssituasjonen går fra kritisk til fatal. Alle tre karakterer blir introdusert på en superb måte, særlig Aksel Hennies rolle.

Han greier virkelig å sjokkere og vekke avsky helt fra den første scenen. Oppbyggingen i den første halvdelen av filmen er til å ta og føle på. Sørhaug har manipulert det slik at både bilde og lyd kommer fra karakterene sine perspektiver. Du begynner raskt å føle

terene selv.

Det er synd at den mesterlige lyd- og filmbruken blir byttet ut med ekstremt eksplisitte scener mot slutten. For starten er fantastisk med sin nær perfekte stemningsoppbygning. «90 minutter» vil nok først og fremst ende opp med å bli husket som sjokkerende. Men det er en viktig film å se for budskapet – selv om den kunne vært mer enn bare det.

SIMON STOUGAARD OLSEN

STUDVEST

27

19. september 2012

Apropos.

BAKSNAKK

Avvist For ellevte gang denne dagen sjekker jeg

Opptakets time Etter det kom frem at en gymnasorganisasjon i Drammen hadde som opptakskrav å spise et sauehjerte, noe som gjorde en jente alvorlig syk, har Baksnakk-redaksjonen tatt en ringerunde til de forskjellige studentorganisasjonene i Bergen.

– Jeg aner ikke hva de driver med i Drammen, men her foregår det iallefall i ordnede former, sier Salibar Kashking, CEO i Board of Core Operations ved NHHS. – Det er en del hemmelighold rundt seremonien, men jeg kan si så mye som at alle må ha på seg smoking eller Evas drakt. Det er vel et slags maskeradeball og, eh, ja. Det som skjer i kjelleren blir i kjelleren. Vi hadde en medisinstudent som forvillet seg ned dit. Jeg tror han holder seg unna oss fra nå av, for å si det sånn.

– I vår organisasjon skjer det en del skader, så vi er opptatt av høy kompetanse på sportstapeføring, forteller leder av BSI. For å bli en del av organisasjonen blir alle nybegynnere testet i en rekke ulike grener, deriblant bryting og hekkeløp, kun iført sportstape.

– På denne måten får vi et godt innblikk i både sportsånd og hvem som virkelig mestrer tapeing.

Sør på Høyden verdsetter de en annen form for kunnskap.

Nye søkere må mestre å gjøre rødsprit drikkelig, samt fremstille diverse stoffer som realfagsstudentne selger til naboer på Høyden.

– Som realfagsstudent har man ikke tid til deltidsjobb. Der-

www.standupbergen.no

for har vi løst problemet ved å starte produksjon av adekvate stoffer, til både egen og andres glede. Penger i kassa gir det også, så vi slipper å forholde oss til studentpolitikere, sier sjefsnerden.

Studentersamfunnet har gått systematisk til verks i sin rekruttering.

– De som er flinkest til å gjengi innholdet i forrige Morgenblad fra perm til perm, gjerne med en utvidet analyse hva gjelder den offentlige debatten før og nå, får bli med i Samfunnet.

Realistforeningen og Aktive Studenters Forening kjører felles opptak: – Vi driver med omtrent akkurat det samme, så vi ser ingen grunn til å gjøre det vanskelig for oss selv, sier ASF-leder Kimmy Trang.

For å bli med i en av foreningene gjelder det å ha prøvet lever.

– Søkerne konkurrerer i å holde festen gående lengst mulig, da vi ser på det som en viktig oppgave å holde nachspielkulturen i live i denne byen, forteller Kimmy fra ASF, og utdyper: – Spyr du underveis ryker du til RF.

Quiz nights

Quiz night with

Anthony Hill

ST

ENTRABATT UD

100,-

i døren

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

with

Anthony Hill

ager på onsd

GIRLS QUIZ PÅ WAVE MANDAGER KL 20.30

o

Torsdag

Finnegans - 20.30

Fredag

Dørene åpner 20.00 cc: 130,Start: ons. 21.00 / fre. 20.30 Alder: ons. 18år / fre. 20år

«Det er en bombe her og vi har ikke lenge igjen å leve», sa en person på toalettet under bystyremøtet.

– Sånn går det når du spiser kebab, Drevland.

OMFORLADELS

Ricks - 20.30

www.ricks.no

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Kulturredaktør

Grafi sk utforming

Yngvild Gotaas Torvik

Kim Arne Hammerstad

Pål Kvalnes

Sondre Åkervik kulturredaktor@studvest.no Telefon: 47 89 73 60

Hedvig Elisabeth Andersland

Ida Helen Skogstad

Nora Lindtner

Adrian Broch Jensen

Turi Reiten Finserås

Hanne Kristin Lie

Hege Mølnvik

Gjert Hermansen

Andreas Kleven Rasmussen

Anders Sætra

Helene Nyborg

Jarle D. Haukeland

Eline Kirkebø

Henrikke Marie Aurang

Tomasz A. Wacko

Tharsicah Pararajasingham

Ida Juklestad

Sesilie Bjørdal

Ingrid Arholm

Ingelin Moltu Frækhaug

Illustratører

Ben A. Harding

Anne Rokkan

Judith Dybendal

Kamilla Andersen

Hanne Cecilie Særte

Anne Sofie Bergvall

Kaia Askeland Myklestad

Simen Langeland

Henrik W. Lorentzen

Martine Markussen

Linn-Christin Marthiniussen

Ole Fredrik Hvidsten

Lisa Finnøy Ugelvik

Marie Misund

Madeleine Joys Andersen

Kjetil Golid

Veslemøy Furuseth

Malin Breidvik

Maren Stette Mosaker

Ida Maria Dahr Nygaard

Simon S. Olsen

Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør

Jin Sigve Mæland

Astrid Hauge Rambøl

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 22 93 27

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 91 52 59 66 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Jonas Finnanger nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 50 41 09

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66

Kristine Turøy Vera Gomes Inga Potter Julie Elise Hauge

Daglig leder

Linn Jeanett Fylkesnes

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Fotojournalister

Hilde Mortensen Sandvær

Ida Andersen

Annonser

Sofie Svanes Flem

Kulturjournalister

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Vilde Grimelid Oppedal

Eirin Egge Ryan

Jarle Hovda Moe

Ida Sekanina

Anne-Elisabeth Dyrdal

Anders Helgerud

Yvonne Røysted

Peter Hatlebakk

Nyhetsjournalister

Henrik Flø Reisænen

innboksen. En e-post fra Platekompaniet opplyser meg om at «Ukens kompis» er The XXs siste til 99,50. En melding fra emneansvarlig i et fag jeg forlengst har bestemt meg for ikke å ta, informerer om at morgendagens forelesning er avlyst.

Tre e-poster fra ansvarlig redaktør, alle med «VIKTIG!» i emnefeltet, bestemmer jeg meg for å lese senere. Ikke et eneste livstegn fra deg. Ikke i dag heller. Hvorfor svarer du ikke? Du må ha fått de fire e-postene mine. Jeg har sendt dem til alle de tre adressene du står oppført med. Den ene ble sendt to ganger ved et uhell.

Jeg begynner å frykte det verste. Hva om du ikke vil svare? Hva om du ikke engang åpner, bare huker av for «mark as read»?

Tanken gjør meg trist.

Jeg prøver å slå den nedslående tanken fra meg, løfter røret (egentlig ikke, hvem har telefon med rør nå til dags?) og slår nummeret ditt. Mens det ringer øver jeg på hva jeg skal si. Det ringer. Og ringer.

Telefonsvar. Det var da som...

Fem dager og et titalls ubesvarte anrop senere, er jeg lengre nede enn på lenge.

Jeg føler meg avvist. Etter intense diskusjoner med meg selv, er jeg likevel (nesten) overbevist om at det fins en rasjonell forklaring (les: en forklaring som ikke går ut på at du med overlegg unngår meg) på oppførselen din.

Særlig høy i hatten er jeg dog ikke idet

jeg står utenfor døren din. Forsiktig banker jeg på. Helt stille. Banket jeg kanskje for svakt? Jeg banker en gang til, hardt og bestemt denne gangen. Stille. Jeg presser ned dørklinka. Låst. Jeg kikker inn gjennom vinduene, men ser ikke lengre enn til persiennene, som er trukket helt ned.

I noen minutter blir jeg stående rådvill i korridoren. Noen forbipasserende sender meg undrende blikk. Jeg begynner å føle meg dum (les: dummere enn tidligere).

Jeg tar hatten og går.

De følgende to-tre ukene passerer uten

nevneverdige fremskritt. E-post uteblir.

Jeg sjekker ikke like ofte lenger. Kun et par ganger om dagen. Jeg ringer deg sjeldnere også, noen dager ikke i det hele tatt. Døra er alltid låst, persiennene trukket ned. Resignert og lei forbanner jeg deg. Tenker stygge ting om deg. Ønsker at noe fælt skal skje deg. Må du være så vanskelig? Er du nødt til å gjøre livet mitt så forbanna surt? Hvis du ikke vil ha noe med meg å gjøre, kan du vel bare henvise meg til en annen studieveileder?

ONSDAG Ingen konsertar denne dagen.

TORSDAG «Shine» - Releasekonsert med Silje Louise Chagall, 2000.

Sirkus Eliassen Kvarteret, 2100.

Steve Harley Rick’s, 2100.

FREDAG Releasekonsert: Marvin – There’s Another Green Grand Terminus, 2000.

Morning Has Occurred Sardinen USF, 2200.

Slagsmålsklubben (S) + support: Pandreas Kvarteret, 2230.

Polkabjørn & Kleine Heine Hulen, 2230.

Katyn Garage, 2300.

LAURDAG Helhus: Karin Park (releasekonsert), Kambodsja + support: Flight Kvarteret, 2230.

Radiofantomene Hulen, 2230.

Myteknekkerne

SCENE

Sølvskatten – Bergens gullsmedkunst Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31.12

ANNA

AKKS presenterar: Rocke-Bingo på Apollon platebar!

Apollon, ons (19.09) 1800.

Indiasolidaritet i Bergen Kvarteret, ons (19.09.) 1800.

Rick’s, fre 2030.

Chagall, ons (19.09) 2000.

Rick’s, ons (19.09) 2030.

Lille Scene, DNS, til 20.10.

Store Scene, DNS, til 20.12.

Teaterkjelleren, DNS, til 22.09.

Nobel Bopel, tors 1930.

Garage, tors 1900.

Kvarteret, tors 1700.

Kvarteret, ons (19.09.) 2100.

Kvarteret, ons (19.09.) 2030.

Bien Bar, ons (19.09) 2030.

Garage, ons (19.09) 1930.

Emergenza Festival

Logen Teater, fre 1930.

Quiz med Studvest + En Aften På Druen

Drømmebyen

Klubbkveld med Stand Up Bergen ChimePro

Klubbkveld med Stand Up Bergen Straff - sørgespel

British Stand-Up Night

Radisson Blue Hotel Norge, ons (19.09) 2100.

UTSTILLING

Grafikar Magne Vangsnes Galleri Krydder, til 20.09.

Fragment fra fortida

De kulturhistoriske samlinger, til 31.12.

Knut Henrik Henriksen – Echoes Bergen Kunsthall, til 04.11.

Forskningsdagene: Fotoutstilling; Tørrskodd gjennom havet.

Lille Lunggårdsvann, til 22.09.

Love is Old, Love is New Bergen Kjøtt, til 30.09.

Young and Loving 2012! retrospektiv +1 Galleri Format, til 23.09.

Galleri Oz 10 år Galleri Oz, til 29.09.

Folkoteka 2.0 Knipsu, til 30.09.

Begjær

Stenersen, Bergen Kunstmuseum, til 16.09.

Kinasamlingen

Vestlandske Kulturindustrimuseum, til 14.09.

Mennesket og tingene

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31.12.

Øyeblikkets betingelser Hordaland museum, til 21.10.

Kvarteret, tirs 2030.

Quiz

Grieghallen, tirs 1545.

Statoil-dag

Café Opera, man 2100.

Quiz m/ Jan Arild Breistein

Kvarteret, man 2000.

MikroMandag

Café Opera, man 1900.

Quiz m/ Jan Arild Breistein

Aspendos Café, man 1800.

Backgammonturnering

Johanneskirken, man 1800.

Studentenes Spillforening

Garage, søn 1900.

Dr Sketchy’s Anti-Art School

Chagall, laur 1500.

Vårt digitale medieavtrykk

Chagall, laur 1330.

Trøtt av klima

Chagall, laur 1200.

Sykdommene for folk flest

Grieghallen, fre 1900.

Forsker grand prix kveld

Rick’s, fre 2030.

Friday Vorspiel Quiz m/ Anthony Hill

Café Opera, fre 1900.

Quiz m/ Jan Arild Breistein

Garage, tors 1830.

Emergenza Festival

Rick’s Café & Finnegan’s Irish Pub, tors 2030.

Quiz med Anthony Hill

Hulen, tors 2130.

Møhlenquiz!

Emergenza Festival

Edle dråper + Biff-torsdag

Jam

Quiz

Bien Quiz

Klubbkveld med Stand Up Bergen

Fanny & Alexander Store Scene

Rick’s, ons (19.09.) 2030.

En midtsommernattsdrøm

Ole Bull Scene, til 22.12.

Dagfinn Lyngbø «Stereo»

Kvarteret, ons (26.09) 1800.

Den fyrsta song eg høyra fekk, var mor si tasting ved vogga

Kvarteret, tirs 1800.

19. september - 26. september 2012

SØNDAG Ingen konsertar denne dagen

MÅNDAG Ingen konsertar denne dagen.

TYSDAG Gallows (UK) + Feed The Rhino (UK) Kvarteret, 2230.

ONSDAG Ira Ira presenterar: Sleepy Sun (US) + support: Hvitmalt Gjerde Hulen, 2200.

FILM BLOW-UP Kvarteret,ons (19.09) 1900.

Short Cuts Cinemateket USF, ons (19.09) 1900.

The Punk Syndrome Cinemateket USF, tors 2100.

La Jetee + Twelve Monkeys Kvarteret, søn 1900.

The Punk Syndrome

Cinemateket USF, søn 1900.

Funny Face

Cinemateket USF, søn 2100.

The Punk Syndrome

The Punk Syndrome

Cinemateket USF, tirs 1900.

Cinemateket USF, ons (26.09) 2100.

SKJULT

Kvarteret, ons (26.09) 1900.

SAMFUNNET

Debatt: Norwegian Society and Politics before and after July 22nd Studentsenteret, ons (19.09) 17.30.

Norske barn på flukt?

Kvarteret, tors 1800.

Helen Arney- The Voice of an Angel Kvarteret, laur 2000.

PEER GYNT GRIEGHALLEN 11. OKTOBER

JOHN OLAV NILSEN & GJENGEN

OLE BULL SCENE 14. OKTOBER

THE REAL GROUP

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

USF VERFTET 27. SEPTEMBER

KID INK

SONDRE LERCHE

OLE BULL SCENE 4. NOVEMBER

maria mena

OLE BULL SCENE 25. NOVEMBER

BERGEN LIVE PARTNER

OLE BULL SCENE 26. DESEMBER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901