Studvest 2012 18 by Studvest

KIM ARNE HAMMERSTAD

KAFEEN PÅ MØLLAREN

OMTALE

– BSU-taket må heves

Treffer stadig en nerve i nærområdet

Linnéa Myhre debuterer som romanforfatter

SIDE 27

Kultur

g in ill s t e 14 g e se sid

KULTUR

Kommentar

SIDE 3

STUDVEST

ONSDAG 22.08. Nr. 18, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

m m aga sin et

SIDE 29

Nytt bygg er en tannpine

FIRKANTET REGELVERK

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

NYHET

Foto: ANDERS HELGERUD

Til tross for tusener i kø lar samskipnaden oppsagte hybler stå ubebodd i to måneder. – Det er frustrerende, sier hjemløs SIDE 8 student.

KULTUR

• Anne-Grete Strøm-Erichsen, Audun Lysbakken og Kristin Halvorsen Foto: JARLE HOVDA MOE

lar seg imponere over det nye odontologibyggets toppmoderne utstyr.

• Bygget har kostet 853 millioner kroner, men har verken plass til alle de

ansatte eller nye studieplasser.

• Kunnskapsdepartementet avfeier kritikken og mener bygget er passe

stort.

SIDE 4-5

DEN NYE KUNSTEN Gatekunst pryder offentlige bygg i Bergen som aldri før, og aksepten blant folk øker. SIDE 28-29

22. august 2012

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Astrid Hauge Rambøl

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Sondre Åkervik

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Jonas Finnanger Fotoredaktør: Jin Sigve Mæland Kontakt oss på studvest@uib.no

Sitert.

Leder.

Kakespising og tannpine Kaken får en bismak når det den feirer er enda et utilstrekkelig bygg.

Dessverre for de ansatte og studentene, som verken fikk omvisning eller kake, er bygget for lite. Det er for få kontorer, datarommene er fjernet og biblioteket som tidligere lå i det gamle odon tologibygget, er flyttet til Haukeland. Høyere utdanning har lenge levd på sparebluss, og på in gen områder er dette tydeli gere enn gjennom politik ernes manglende satsing på å bygge og fornye lokalene stu dentene skal oppholde seg i. Det er provoserende å se tre toppolitikere feire en dråpe i havet.

Vi som er studenter skal slett ikke være fornøyd med et nytt odontologibygg til hun dretalls millioner som ikke oppfyller åpenbare krav. Det er heller ingen grunn til å feire nedslitte auditorier, manglende lesesalsplasser, dårlig inneklima eller mange len på studentboliger. Kroneksempelet på dårlig planlegging og politikeres manglende vilje til å satse nok på høyere utdanning er den såkalte «samlokali seringen» av Høgskolen i Bergen (HiB) på Kronstad. Utgangspunktet var at alle høgskolestudenter skulle samles, men det viser seg, som Studvest har skrevet om tidligere, at slettes ikke alle får plass. Når Kronstad åpner i 2014 blir det garantert stor feiring, men kaken bør legges tilbake i kakeboksen. Politikerne bør ikke få sole seg i glansen av sine egne

feilslåtte planer. Det er ikke nytt at det er stu denter i dette landet, og det har vært tydelig ganske lenge at vi er en gruppe i vekst. Til tross for jevnlig kakespising og hurrarop over flere studie plasser eller nye bygg, er ikke politikerne i nærheten av å nærme seg målene. Som studenter bør vi ikke rope hurra for planer om 500 nye studentboliger når vi trenger 5000, og vi spiser ikke kake når odontologibygget er for lite.

på at behovet for tannleger blir mindre, så mye kake som politikerne spiser.

Selv om odontologibygget har vært ønsket i mange år, ender det opp med å være som å gi en trehjulssykkel til en tenåring; Det blir i seneste laget. Et odontologibygg som ikke har plass til en eneste ekstra student er lite frem tidsrettet, men med pros jekteringsplaner som skriver seg 20 år tilbake i tid er det lite overraskende. Lite tyder

Før sommeren diskuterte kremen av norske student politikere om 30 eller 32 kro ner fra hver students semes teravgift skulle gå til Norsk Studentorganisasjon (NSO). I helgen skal studentpoli tikerne ved Universitetet i Bergen diskutere mulig ut meldelse av NSO. De 14 000 universitetsstudentene hold er nok pusten.

– Lat meg først seia dette om Jens Stoltenberg: Hadde det vore presidentval i Noreg, ville eg røysta på han

Feilslåtte prosjekter og stu denter som klager kan få politikerne til å tenke at hver gang de gir oss lillefingeren vil vi ha hele hånda. For oss føles det som om de viser oss fingeren.

Jon Hustad, forfatter og journalist, liker statsministeren, men mener likevel han må gå. (Bergens Tidende)

Foto: Erik Pedersen

I forrige uke åpnet det nye odontologibygget, og ikke mindre enn tre profilerte politikere var med på omvis ning og kakespising. Det var på høy tid at noen fikk spise kake etter å ha ventet på bygget i 20 år.

2. leder

Drama for de få – Jens Stoltenberg bør ikke lede oss videre nå Hanne Skartveit, politisk redaktør i VG, mener Jens bør gå.

– Det var nok ubegripelig for de fleste av oss at noen ville bruke vold mot sivile for å nå fram med et budskap. Vi var for naive AUF-leder Eskil Pedersen om 22. julrapporten. (Dagsavisen)

– Hovedårsaken til at det gikk så galt 22. juli, er at et menneske valgte å bli terrorist. Anne Marte Blindheim, kommentator i

Foto: jin sigve mæland

Dagbladet.

Uken som gikk. «Døden kan flamme som kornmo/ Klarere ser vi enn før/ Hvert liv i dens hvite smerte/ Det er de beste som dør.» Tirsdag 14. august avduket Anne-Grethe Strøm-Erichsen en minneplakett til ære for UiB-student Tore Eikeland, som ble drept på Utøya. Helseministeren leste fra diktet «De beste» av Nordahl Grieg.

– Dersom det ikkje finst eldre som sukkar over unge, så gjer vi ikkje jobben vår Hilde Sandvik, kultur- og debattredaktør i BT, kommenterer fadderuken.

STUDVEST

22. august 2012

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. For å unngå at en hel generasjon blir boligtapere må staten i større grad enn nå komme på banen med tiltak for unge boligsparere.

Boligsparing med takhøyde KIM ARNE HAMMERSTAD Nyhetsjournalist

Unge mennesker og boligmarkedet er en svært dårlig match for tiden. I disse dager må flere titalls studenter sove i provisoriske sovesaler på grunn av mangel på studenthybler og et brennhett utleiemarked, der kott går for månedlige kvadratmeterpriser som man må til Manhattan for å finne maken. I tillegg øyner de aller fleste unge – studenter eller ikke – mørke skyer i horisonten når de en gang skal få seg permanent bosted. For mange er det lille halmstrået å klamre seg til Boligsparing for unge (BSU). Ved å spare jevnt og trutt gjennom studiene og de første årene som arbeidstaker i fulltid, kan man sitte igjen med en god slump med penger som kan fungere som egenkapital når fast bopel står på handlelisten. Dog kan ikke slumpen man sparer gjennom det gunstige BSU-programmet være mer enn 150 000 kroner pluss renter. En slik slump er neppe nok til å få dekket inngangsbilletten til boligmarkedet, som Finanstilsynet har satt til en egenkapital på minst 15 prosent av kjøpesummen. Kravet fra Finanstilsynet er i og for seg greit nok. Den økonomiske situasjonen i Europa er lettere anspent, og bankene må vite at lånetakeren er i stand til å takle svingninger i markedet og høyere rente dersom også Norge blir kastet inn i krisen for alvor. Da må imidlertid også spareordningene følge etter. Et minimumskrav til BSU-ordningen bør være at den følger prisstigningen på boliger i Norge, hvis ikke vil svært mange førstegangskjøpere i fremtiden ha store problemer med å få kjøpt seg bolig dersom

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde i på denne tiden i gamledager.

foreldrene ikke har mulighet til å bidra med gaver eller lån, og/ eller stå som kausjonister.

Problemet med BSU er, som

skeptikerne mener, at den favoriserer unge som enten har penger på bok fra før av, eller

enn dobbelt så fort på en BSUkonto.

Uansett er 150 000 kroner for lite, og unge som har spart opp pengene på egenhånd må uansett ut på tiggerferd enten til mor og far eller Husbanken.

Et minimumskrav til BSU-ordningen bør være at den følger prisstigningen på boliger i Norge jobber mye ved siden av studiene, eventuelt begge deler. Det er i og for seg et plausibelt argument, men man skal ikke undervurdere kraften som ligger i BSU i form av at det er et godt motivasjonsmiddel for unge til å ta sparing seriøst. Det er bedre å spare litt enn ingenting, og sammenlignet med en vanlig høyrentekonto vokser pengene mer

Burde ikke folk få mulighet – og oppmuntres – til å spare så mye de klarer?

I sommer ville regjeringen gjøre vondt verre ved å la renteinntekter fra BSU gå inn under normal inntekt. Heldigvis ble forslaget dimittert da media fikk ferten av saken, men samtidig reflekterer det hvor lite villig regjeringen er

til å hjelpe og oppmuntre unge til å spare til den kanskje viktigste investeringen et menneske gjør i livet sitt.

Å motivere og oppfordre til sparing fra statlig hold er viktig. Ved å ha en gunstig spareordning tilrettelagt av staten vil et grunnlag være lagt for nettopp dette. BSU er en slik ordning, men den kan bli enda bedre. En kan spørre seg om poenget med ordningen forsvinner når tillatt sparebeløp langt fra er nok til den fastlagte egenkapitalgrensen. Taket, som ikke har vært justert siden 2009, bør altså følge etter markedet. BSU er dog ikke løsningen på alle problemene i det overopphetede boligmarkedet i Norge. Det bygges for få boliger i Norge, og her kan staten spille en større

rolle for at flere boliger blir bygget, slik at tilbudet er på et noenlunde samme nivå som markedsetterspørselen. I tillegg har staten mulighet til å rette et spesifikt tiltak inn mot unge som kan øke spareevnen deres, nemlig ved å bygge flere studentboliger med lavere leie enn på det private markedet. På den måten vil studenter – i teorien – ha større mulighet til å legge til side penger i løpet av studietiden til bolig.

Noe må i hvert fall gjøres, hvis ikke risikerer vi at store deler av en generasjon blir stengt ute fra boligmarkedet i fremtiden. Staten bør oppfordre til sparing, ikke til å spørre foreldre om hjelp til egenkapital. Illustrasjon: SIMEN LANGELAND

Noe å leve opp til

Homofil tvil

Aktive Studenters Forening (ASF) langer først ut mot alle som mener ASF ikke er «meningsfylte» nok og lanserer høstens program med narkodebatt og Erik Bye-konsert (med forbehold). Det hele illustreres med sovende formann. Under er det trykket et dikt, så klart. Det heter LSD 25.

Med 13 uker til EU-avstemningen er den på alle studenters tanker, også lederen for Uglesett, studentlag for homofile studenter. Han er i tvil om hva han skal stemme ved EU-avstemningen, til tross for at samboeren er knallhard EUmotstander.

Studvest nummer 12, 4. september 1967

Studvest nummer 9, 31. august 1994

22. august 2012

– FARE FOR OMDØMMET

• Lise Rakner, leder ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB), er kritisk til fadderuken. –Vi kan ikke ha

10.000 mennesker ravende fulle rundt i toga, bleier og onepiece en hel uke hvert år i august, sier hun til Bergens Tidende. Hun foreslår at UiB nekter faddergruppene å bruke universitetets logo og at faddeuken skal starte på torsdag for å begrense skaden til helgen.

Foto: UIB

NYHET

STUDVEST

Nytt praktbygg er ikke stort

KNAPT. Det var store, hvite smil da minister og statsråder åpnet det nye bygget. Tross kake og gratulasjoner får ikke alle de ansatte ved instuttet kontorplass på bygget, og det er ikke plass til å øke antallet tannlegestude

Det er trangt om plassen i det nye odontologibygget. – Bygget er mindre enn planlagt, sier instituttleder. Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: ANDERS HELGERUD

I forrige uke ble det nye odontologibygget åpnet med to statsråder, brask og bram. Gratulasjonene fra de prominente gjestene sto i kø, og kunnskapsminister Kristin Halvorsen mener at det nye bygget er et av Europas mest moderne av sitt slag. – Dette er et realt løft både for tannhelseutdanningen og tannpleien i Norge. Med dette bygget viser vi at tannlegehus skal være lysthus, ikke skrekkabinetter, sa hun på åpningsdagen.

Fornøyd

Leder for Institutt for klinisk

NYTT ODONTOLOGIBYGG • Ligger i Årstadveien, ca en kilometer fra Haukeland universitetssykehus. • Kostet 852.9 millioner kroner (prisnivå 01.07.11). • Statsbygg har stått for byggingen • Det gamle bygget skal totalrenoveres og fortsatt eies av UiB. • Gammelt tannlegeutstyr skal sendes til Etiopia.

odontologi, Anne Nordrehaug Åstrøm, er veldig fornøyd med det nye bygget. – Vi har fått et teknisk avansert bygg som gir pasientene både en bedre mottakelse og behandling. De sitter nå i båser, mer skjermet enn i det gamle bygget. Det er også pedagogisk godt tilrettelagt, med et bedre kompetansesenter der studentene kan øve seg, forklarer hun. Bygget ble bevilget gjennom krisepakken fra regjeringen i 2008, og har en prislapp på ca. 850 millioner kroner. – Prisen reflekterer at det gamle bygget var utdatert. Dessuten er tannlegeutstyr dyrt, det er over 200 tannlegekontor i bygget, sier Åstrøm.

Mindre enn planlagt

Den stive prisen til tross, det er ikke plass til alle ansatte i praktbygget, ifølge Åstrøm. – Det ferdige bygget er min-

dre enn planlagt, noe som skyldes lang tid mellom planlegging og ferdigstilling. Blant annet mangler vi noe kontorplass, som har ført til at vi har måtte gjøre noen strenge prioriteringer, sier hun. Likevel sier hun at det gamle bygget var enda mindre enn det nye. Åstrøm innrømmer at det

logiplasser for en god stund fremover, fastslår hun.

– Stort nok

Odontologibygget føyer seg inn i rekken av prosjekter i regi av Statsbygg og Kunnskapsdepartementet (KD) som er for små. Tidligere har Studvest skrevet om Høgskolen i Bergen sitt nye bygg på Kronstad, som ikke vil

Vi mangler noe kontorplass, som har ført til at vi har måtte gjøre noen strenge prioriteringer Leder for Institutt for klinisk odontologi, Anne Nordrehaug Åstrøm.

er liten plass å vokse på dersom det skulle komme flere studieplasser på instituttet i fremtiden. Likevel frykter hun ikke at dette skal gå utover studentene i nær fremtid. – Vi har nettopp fått ti flere studieplasser, i tillegg har det kommet en del nye i Tromsø. Markedet er mettet for odonto-

få plass til alle studentene. Prosjektsjef i Statsbygg, Jo Sigurd Lang-Ree, mener det ikke er korrekt å si at bygget er mindre enn planlagt, ettersom prosjekteringen av odontologen strekker seg nesten 20 år tilbake i tid. – Først i 2003 bestemte departementet at bygget skulle

STUDVEST

22. august 2012

NYTT AU

FØLGER HJEM FRA BYEN

DIGITALT ER INGEN SCHLAGER

har tidligere stått på Sosialdemokratenes liste, men stilte i år til AU som uavhengig representant. Den nye nestlederen er Njaal Neckelmann fra Liberal liste. I tillegg ble Siri Knapskog fra Sosialdemokratene og Yngve Høiseth fra Blå liste valgt inn.

følgetjeneste. Studenter som vil bli fulgt i sentrum kan ringe telefonnummer 479 09 986. – Vi oppfordrer alle til å gå sammen med noen, sier Ingrid Nybakk, som er fadderkoordinator ved HiB, til Bergens Tidende.

Bergen, sier den lave etterspørselen skyldes en «Catch22». – Studenter venter på elektroniske tilbud, forlagene venter på etterspørsel. Vi venter litt på hverandre, tror jeg, sier hun til avisen. I fjor ble det omsatt læremidler til høyere utdanning for 227 000 kroner.

Etter at en student i helgen ble utsatt for en gruppevoldtekt i Anita Tøien Johansen har tatt over som ny leder for Arbeidsut• • Studentene vil ha papirbøker, skriver Aftenposten. Hanne Kvil• sentrum har fadderstyret ved Høgskolen i Bergen (HiB) opprettet en haugsvik, studentrepresentant til prosjektet DigUiB ved Universitetet i valget (AU) for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen. Hun

Foto: HSU

nok

ROT. Mens odontologistudentene ble møtt av et fiks ferdig 850-millionersbygg til semesterstart, kom humanistene til en byggeplass. – Vi er ikke sjalu, sier leder av HSU, Tor Sivertsen Prestegard.

Ble møtt av byggeplass

enter.

være på 15000 kvadratmeter, sannsynligvis for å spare penger, sier han. Også KD mener at bygget er stort nok. – Bygget er dimensjonert for nesten 300 studenter og 170 årsverk for ansatte. Bygget har fått den størrelsen som er planlagt, sier Karl Georg Øhrn, avdelingsdirektør i Seksjon for juss, budsjett og styring i Kunnskapsdepartementet. Øhrn sier at hvert bygg går gjennom analyser i forvaltningen, og at det alltid vil være diskusjoner rundt hvor stort et bygg bør være, og holder fast ved at KD mener at de ikke kan se at bygget er for lite. – Er det en strukturell årsak til at byggene blir for små? – Hvert prosjekt har sin historie og prosess, så det kan vi ikke svare spesifikt på, sier han.

Må til Haukeland Odontologibygget mangler også datarom og bibliotek. – Ikke på grunn av plassmangel, sier prosjektleder. Tredjeårsstudent ved Institutt for klinisk odontologi, Jenny Sariba Abdi-Dezfuli, er fornøyd med bygget, men også hun har fått med seg plassmangelen i 850-millionersbygget. – Vi har hørt det samme. Dessuten er det ikke bibliotek her på bygget, som det var i det gamle. Dersom vi trenger å slå opp noe i en bok må vi gå opp på Haukeland for å finne den. I det gamle bygget hadde vi bibliotek, sier Abdi-Dezfuli. Abdi-Dezfuli synes at det er tungvint å måtte gå til Haukeland hver gang hun trenger

bøker, men vil ikke si noe om den generelle plassen i bygget før hun har fått brukt det en stund. Hun kan også fortelle at det heller ikke har blitt funnet plass til datasaler i praktbygget. Prosjektleder i Statsbygg, Jo Sigurd Lang-Ree, avviser at fraværet av bibliotek skyldes plassmangel. – Hvert fakultet ved Universitetet i Bergen skal ha ett bibliotek hver. Ettersom medisin og odontologi er under samme fakultet blir det slik, sier LangRee. Han påpeker at årsaken til at bygget ikke har datasal er fordi det er trådløst nettverk over hele bygningen som studentene kan benytte seg av, men da med egen datamaskin.

Da studentene ved Det humanistiske fakultet kom tilbake etter ferien ble de møtt av en byggeplass på Sydneshaugen skole. Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD

To auditorier og noen av lesesalene skulle pusses opp i løpet av sommerferien på Det humanistisk fakultet (HF) ved Universitetet i Bergen (UiB), men ingen av delene var ferdige da studentene kom tilbake i forrige uke. – Årsaken til at auditoriene ikke ble ferdige var en feilleveranse av stoler. Disse skal leveres i løpet av månedsskiftet august/ september, og arbeidet vil bli gjort i helgen. Hva lesesalene angår er det kun kablingsarbeid som gjenstår, sier fakultetsdirektør ved HF, Trine Moe. Moe understreker at auditoriene det gjelder er operative med løse stoler, men at studen-

tene ikke har noe skrivebord å notere på under forelesningene. Arbeidene var tenkt ferdig til semesterstart, men sommerferie hos underleverandører og feilleveransen satte kjepper i hjulene for planene. – Tradisjonelt er ikke lesesalene så veldig mye brukt den første uken i semesteret, og Eiendomsavdelingen har gjort en god jobb for å minske skadene, sier fakultetsdirektøren. Tirsdag morgen kunne Åse Tveitnes, bygningssjef i Eiendomsavdelingen ved UiB, fortelle at mesteparten av arbeidet med lesesalene var ferdig. Det som gjenstår av arbeid vil, dersom alt går etter planen, være ferdig i løpet av tirsdagen eller onsdagen. Leder for Humanistisk Studentutvalg (HSU), Tor Sivertsen Prestegard, er glad for at det går mot en ferdigstilling, men er ikke fornøyd med at byggingen ikke var ferdig til semesterstart.

22. august 2012

STUDVEST

NYHET

Blanda kjensler ni år etter kvalitetsreforma Effektivisering og straumlinjeforma grader skulle heve kvaliteten på studiane ved norske institu sjonar, men resultata av reforma er framleis uvisse. Tekst: VILDE GRIMELID OPPEDAL Foto: Jin sigve mæland

Denne saka er skrevet samband med at Studvest arrangerar ein kronikkonkurranse om kvalitet i høgre utdanning. Konkurransa er eit samarbeitsprosjekt med «Selskapet til vitenskapenes fremme». Les meir om konkurransen i annonsen på side 14. Då kvalitetsreforma vart innført i 2003, var måla blant anna betre oppfølging av studentane, meir strukturerte studieprogram, endra vurderingsformer, og meir effektivisering og interna sjonalisering. Dette inkluderte også stykkprisfinansiering. – Vår oppfatning er at gjen nomstrøyming av studentar har blitt viktigare etter kvalitetsre forma. Det er viktig at vi sørgjer for at også omsynet til kvalitet er sterkt ved utdanningsinsti tusjonane, seier Øyvind Berdal, leiar for Norsk Studentorgan isasjon (NSO).

Fleire og fleire. Talet på studentar som byrjar høgare utdanning har eksplodert dei siste åra. Dei aller fleste får seg likevel jobb etter enda utdanning, fortel NIFU-forskar Per Olaf Aamodt.

– Ved denne typen fag treng ein gjerne ei anna tilnærming der ein har moglegheit til å gå meir ut av faga og reflektere kring fagfeltet, seier Atakan. Omdiskutert Han legg til at UiB har jobba – Studieprogramma har blitt mykje med å sjå på studiekvalitet fastare, med mindre rom for etter reforma, og vil også snart refleksjon og presentere ein tverrfaglegheit eigen rapport Det har blitt meir etter reforma. om kvalitet i Særleg tidsa effektivitet, men det er utdanning. spektet ved vanskeleg å seie om det Forskar Per innføring av har blitt betre studie Olaf Aamodt treårig bache kvalitet ved Nordisk lor i staden Kuvvet Atakan, viserektor for utdanning ved UiB. institutt for for cand.magstudier av in graden har vore mykje diskutert. novasjon, forskning og utdan Det har blitt meir effektivitet, ning (NIFU) meiner det er van men det er vanskeleg å seie om skeleg å måle studiekvaliteten det har blitt betre studiekvalitet, etter reforma per i dag. seier Kuvvet Atakan, viserektor – Det vart foreteke ei omfat for utdanning ved Universitetet tande evaluering av reforma, i Bergen (UiB). men den var avslutta i 2006. Han meiner profesjon Etter dette veit vi lite om kva sutdanningane, som tener som faktisk har skjedd. Det vi på struktur og effektivitet, er har sett er at fråfallet frå studi styrka. Det er derimot ikkje sik ane ikkje er redusert i særleg kert at det er auka kvaliteten grad, seier han. ved allmennfakulteta som Det Det har blitt klårt at mange humanistiske-, Det samfunns fleire søkte seg til høgare utdan vitskapeleg- og Det matematisk- ning etter 2003, og det har truleg naturvitskaplege fakultet. samanheng med reforma.

– Ein fastare struktur på stu diane gjorde det meir attraktivt for mange å ta høgare utdan ning, særleg innan dei utdan ningane som er meir generelle, fortel Aamodt.

Mykje gjenstår

Eit av måla med reforma har vore å endre vurderingsformene slik at det ikkje berre er ein avsluttande eksamen som tel. Studentane skal også få betre tilbakemeldingar gjennom se mesteret. – Her har vi ikkje klart å gjere ei tilfredsstillande endring endå. Det går framleis mykje i avslut tande eksamenar. Vi ønskjer å bli betre på å ha ulike typar vur deringar av studentane, seier Atakan ved UiB. Også NSO ønskjer meir bruk av ulike vurderingsformer. – Det er viktig at det finst fag leg tilsette som kan følgje opp alle studentane, og vi er for varierte undervisnings- og vur deringsmetodar. Vi etterlyser ei grundig evaluering av kvalitetsreforma slik at vi får sett kor ting bør betrast, seier Berdal.

Stor auke i studietilbod Ved NHO er dei skep tiske til auken i talet på mastergrader etter kvalitetsreforma.

bør yrkesrettast i større grad. Han etterlyser ein diskus jon på om det er reelle behov som gjer at det blir oppretta nye studieprogram eller andre årsa ker. – Ein bør sjå på kva som gjer at Det bør vere ein balanse når alle desse nye mastergradene det gjeld ulike typar kompetan har blitt oppretta. Fleire av dei sar og utdanningar i samfunnet, er det uklårt kva skal brukast til ifølge Turmo. etter enda ut – Dersom ein danning, seier ser på statis Det er viktig at vi Are Turmo, tikk frå blant også legg vekt på kompetanse anna Statis direktør i kvaliteten ved ein tisk Sentral Næringslivets bachelorgrad, og fleire byrå, så vil det Hovedorgan av desse bør yrkesrettast bli aukande isasjon (NHO). i større grad behov for dyk Fleire og Are Turmo, kompetasnedirektør i NHO. tige folk med fleire norske fagbrev i fram studentar vel å ta ein master tida. Desse skal dekke viktige grad i tillegg til den treårige funksjonar i samfunnet, seier bachelorgraden. Det bør dis han. kuterast kor stor del av studen – Det er eit problem at det tane som bør ta ein mastergrad, ikkje blir rekruttert nok folk til meinar Turmo. yrkesfaglege utdanningar i vi – Det er viktig at vi også daregåande opplæring. legg vekt på kvaliteten ved ein bachelorgrad, og fleire av desse

STUDVEST

22. august 2012

NYHET

Tomme hyller. Grunnet sen rapportering fra fagansvarlige var ikke alle pensumbøkene Carina Lillestøl trenger mulig å oppdrive på Studia til semesterstart. – Vi må se på rutinene, sier Ørjan Leren, leder for studieseksjon på det Samfunnsvitenskapelige Fakultet.

55 av 70 samfunnsfag brøt frist UiB sliter med å levere pensumlister i tide. Dette skaper en frus trerende situasjon for både Studia og stu denter. Tekst: HEGE MøLNVIK og Jonas Finnanger Foto: HANNE KRISTIN LIE

Bokhandelen Studia har satt en frist til 5. mai for å levere inn pensumlister for fag som skal gå det kommende høstsemesteret. 5. mai i år hadde kun 15 av 70 samfunnsfag ved Universitetet i Bergen (UiB) levert sin liste. Sylvi Steine, salgsleder i Studia, forteller at dette er et gjennomgående problem hvert semester, ved alle ulike fag retninger. – Vi sender ut utallige purr

Prisen for pensum

Hva koster fagbøker på nett?

inger, ofte uten noe som helst respons fra de fagansvarlige, sier hun.

Fortvilet

Når Studia ikke mottar pen sumlistene innen fristen får de problemer med å skaffe alle pen sumbøkene til studiestart. Om bøker skal bestilles fra utlandet kan det ta opptil 14 dager før de ankommer Studia. Mange stu denter må derfor vente lenger med lesingen. – Det er utrolig synd at det går utover studentene. Mange blir fortvilet over at lesetiden deres før forelesninger, og til eksamen, blir amputert, forklar er Steine. Da Studvest snakket med Steine fredag 17. august mang let fremdeles flere lister, blant annet en pensumliste i AORG107

(Administrasjon og organisas jonsvitenskap) ved UiB. – Om de fagansvarlige kunne levert listene i tide ville livet vært lettere for oss alle, sier han.

Mangler pensum

Carina Lillestøl studerer AORG ved UiB, og i år skal hun ta faget AORG107. Til dette faget man gler hun fremdeles en pensum bok som ikke var tilgjengelig på Studia. – Det er veldig dumt at frist ene ikke overholdes fordi det går utover studentene og lesetiden, sier hun. Lillestøl forstår godt at stu denter blir stresset og forvirret når de ikke finner sitt pensum på Studia. Hun forklarer at deler av pensum ofte er nytt fra for rige semester, og derfor er det ikke alltid et alternativ å kjøpe

BSSV1 - Samfunnsvitenskapelige perspektiver på grunnleggende sykepleie på HiB Cooke, H. & Philpin, S. red. (2008) Sociology in nursing and health care. Edinburgh, Elsevier. Studia = 258,Ark = 190,- + porto * Amazon = 169,- + porto ** The Book Depository = 205,-

bøkene brukt. Dette er også til fellet for AORG107 i år. – Man forventer jo at Studia skal ha alt det man trenger til skolestart, og pensumbøker er jo definitivt det viktigste, fastslår hun. Hun håper på vegne av alle studentene at disse problemene blir løst, og at fagansvarlige kan overholde fristene i fremtiden.

Gamle rutiner

Ørjan Leren er leder for studie seksjon på det Samfunnsviten skapelige Fakultet (SV). Han er fullstendig enig i at situasjonen er problematisk for alle parter. – Jeg kan ikke svare for alle fagene hvorfor de har vanske ligheter med å overholde fristen. Det er nok mange ulike grunner til det, men vi mener at det er uheldig med slike forsinkelser,

sier Leren. Leren har forståelse for at det er frustrerende for studen tene at pensumlitteraturen ikke er på plass i hyllene på Studia innen studiestart. – Det er klart det er viktig at studentene skal få så god tid på lesingen som mulig, konstanter er han. Leren forteller at SVfakultetet ønsker et tettere sam arbeid med Studia i fremtiden for å få bukt med problemet som har oppstått rundt innleverin gene. – Vi ønsker å ha en dialog med Studia i høst. Da må vi se på de gamle rutinene og få på plass et hensiktsmessig og godt sam arbeid, sier han.

Mat111 ved mat. nat på UiB

Student Solutions Manual for Calculus: a Complete Course (7. utgave – Heftet) Studia 239,Ark = 230,- + porto * Amazon = 179 kroner,- + porto ** *Gratis ved bestillinger over 199 The Book Depository = 255,- **Gratis ved bestillinger over 235 kroner

STUDVEST

22. august 2012

NYHET

TOMME HYLLER. Grunnet sen rapportering fra fagansvarlige var ikke alle pensumbøkene Carina Lillestøl trenger mulig å oppdrive på Studia til semesterstart. – Vi må se på rutinene, sier Ørjan Leren, leder for studieseksjon på det Samfunnsvitenskapelige Fakultet.

55 av 70 samfunnsfag brøt frist UiB sliter med å levere pensumlister i tide. Dette skaper en frustrerende situasjon for både Studia og studenter. Tekst: HEGE MØLNVIK OG JONAS FINNANGER Foto: HANNE KRISTIN LIE

Prisen for pensum

Hva koster fagbøker på nett?

inger, ofte uten noe som helst respons fra de fagansvarlige, sier hun.

Fortvilet

Når Studia ikke mottar pensumlistene innen fristen får de problemer med å skaffe alle pensumbøkene til studiestart. Om bøker skal bestilles fra utlandet kan det ta opptil 14 dager før de ankommer Studia. Mange studenter må derfor vente lenger med lesingen. – Det er utrolig synd at det går utover studentene. Mange blir fortvilet over at lesetiden deres før forelesninger, og til eksamen, blir amputert, forklarer Steine. Da Studvest snakket med Steine fredag 17. august manglet fremdeles flere lister, blant annet en pensumliste i AORG107

(Administrasjon og organisasjonsvitenskap) ved UiB. – Om de fagansvarlige kunne levert listene i tide ville livet vært lettere for oss alle, sier han.

Mangler pensum

Carina Lillestøl studerer AORG ved UiB, og i år skal hun ta faget AORG107. Til dette faget mangler hun fremdeles en pensumbok som ikke var tilgjengelig på Studia. – Det er veldig dumt at fristene ikke overholdes fordi det går utover studentene og lesetiden, sier hun. Lillestøl forstår godt at studenter blir stresset og forvirret når de ikke finner sitt pensum på Studia. Hun forklarer at deler av pensum ofte er nytt fra forrige semester, og derfor er det ikke alltid et alternativ å kjøpe

bøkene brukt. Dette er også tilfellet for AORG107 i år. – Man forventer jo at Studia skal ha alt det man trenger til skolestart, og pensumbøker er jo definitivt det viktigste, fastslår hun. Hun håper på vegne av alle studentene at disse problemene blir løst, og at fagansvarlige kan overholde fristene i fremtiden.

Gamle rutiner

Ørjan Leren er leder for studieseksjon på det Samfunnsvitenskapelige Fakultet (SV). Han er fullstendig enig i at situasjonen er problematisk for alle parter. – Jeg kan ikke svare for alle fagene hvorfor de har vanskeligheter med å overholde fristen. Det er nok mange ulike grunner til det, men vi mener at det er uheldig med slike forsinkelser,

sier Leren. Leren har forståelse for at det er frustrerende for studentene at pensumlitteraturen ikke er på plass i hyllene på Studia innen studiestart. – Det er klart det er viktig at studentene skal få så god tid på lesingen som mulig, konstanterer han. Leren forteller at SVfakultetet ønsker et tettere samarbeid med Studia i fremtiden for å få bukt med problemet som har oppstått rundt innleveringene. – Vi ønsker å ha en dialog med Studia i høst. Da må vi se på de gamle rutinene og få på plass et hensiktsmessig og godt samarbeid, sier han.

Mat111 ved mat. nat på UiB

22. august 2012

STUDVEST

NYHET

Studentboliger står tomme Selv om SiB har flere tusen på venteliste, sørger regelverket for at studentboliger kan stå tomme ved semesterstart. Tekst: ANDERS SÆTRA Foto: JIN SIGVE MÆLAND

En student Studvest har vært i kontakt med forteller at Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) ikke ville tildele hans gamle studentbolig til en av de mange på venteliste, og heller holder boligen tom de to månedene oppsigelsesfristen løper. Det til tross for at SiB ifølge egne tall har 2378 registrerte søkere på venteliste. Studenten fikk studieplass et annet sted i landet i slutten av juli, og måtte derfor si opp boligen fra 1. august. Den vil derfor stå tom i hele august og september.

– Frustrerende

Torjus Nafstad er en av mange ferske studenter ved UniverLOFFER. Torjus Nafstad har søkt studentbolig gjennom SiB, men han vet ingenting om hvordan han ligger an blant de mange på venteliste. – Det er lite informasitetet i Bergen som ikke har sjon å få gjennom SiB. Det eneste som står er at søknaden er behandlet, og så hører en ikke noe mer før de eventuelt ringer og tilbyr bolig, sier medievitenskapfått seg et sted å bo. Han tråler studenten. visninger og står på venteliste for studentbolig, men i mellom- burde bare huke tak i neste på markedet, selv om det betyr fordelt en spesifikk student, sier – De som har søkt om bolig tiden er han nødt til å bo hos lista. Det er en guffen følelse å at boliger kan stå tomme i to Marita Monsen, kommunikas- og så kansellert flytter ikke inn i venner. boligen sin, og da er det lettere være en loffer, som jeg er nå, sier måneder i starten av et semes- jonssjef i SiB. I tilfeller der en student har for oss å omdisponere boligene. – Jeg kan han. ter. ikke satse på å Slik SiBs reDet er mulighet for å frem- fått tildelt studentbolig fra SiB, Men SiB vil se nærmere på ordJeg kan ikke satse få bolig gjengelverk er i leie bolig, men i et slikt tilfelle vil for så å få studieplass et annet ningen vi har i dag. Kanskje kan på å få bolig gjennom nom SiB. Det dag, er det kun ikke boligen bli tildelt en av de sted i landet, kan denne kon- vi være mer fleksible rundt seblir som å spille SiB. Det blir som å medisinske år- mange på venteliste. SiB hevder trakten annulleres dersom det mesterstart, sier Monsen. lotto når det er spille lotto når det er så saker eller do- på sin side at ingen boliger står gis beskjed før 23. juli. Men studenter som har bodd i SiB-bolig så mange på mange på venteliste kumentasjon tomme. fra før, har ikke den samme muventeliste, sier Torjus Nafstad, fersk UiB-student. fra studiested ligheten. Nafstad. om at et studie Ulik praksis – Hva tenker du om at enkelte må avbrytes på kort varsel, som – Alle våre boliger er tildelt stu– Hvorfor er det forskjellig boliger står tomme fordi SiB ikke gir grunnlag for nedkorting av denter. Noen står tomme fordi praksis for de som flytter inn og vil lempe på regelverket? oppsigelsestiden. Det tas ikke ikke alle studentene har kom- de som har bodd i studentbolig – Det er frustrerende. De høyde for stort press på bolig- met enda, men alle boliger er fra før?

– Urettferdig med forskjellig praksis

Derfor tror han ikke SiB vil være tjent med å endre dagens regelverk, selv om de har klart størst pågang ved semesterstart. – Vi er avhengige av å ha en oppsigelsestid, og jeg tror de fleste oppfatter den som rimelig.

Det vil være vanskelig å operere med forskjellige oppsigelsestider etter når det er på året, sier Sørland. – Hva er utfordringen med å kutte oppsigelsestiden i perioder der det er stort trykk på leiemarkedet? – Dette må utredes mer, men umiddelbart tenker jeg at det vil kunne oppfattes som urettferdig. Sørland legger til at studentboligene SiB tilbyr har en oppsigelsestid på to måneder, i motsetning til det private markedet der det er

vanlig med tre måneder. Han mener dagens tildelingssystem fungerer godt. SiB prioriterer i all hovedsak yngre førsteårsstudenter fra andre steder enn Bergen ved hovedopptaket. Problemet, er at SiB har altfor få studentboliger. – Vi har for få boliger i forhold til etterspørselen, det er helt klart. Men mitt inntrykk er at systemet vi har for tildeling av boliger i dag fungerer godt. Foto: SiB

Even Sørland, student og styreleder i SiB, mener det vil bli vanskelig å operere med forskjellige oppsigelsestider på studentboligene.

STUDVEST

22. august 2012

NYHET

3700 studenter fikk utsatt eksamen I slutten av forrige semester ble 300 ansatte ved HiB tatt ut i streik under eksamensperioden. Nå skal studentene ta eksamenene som ble avlyst.

Feil prioritering

Anders Kvernmo Langset , leder for Studentparlamentet på HiB, mener fagforeningen burde tenkt bedre gjennom hvem de tok ut i streik. – Streiken rammet studentene hardt, og det var tankeløst å ta så mange ansatte ut i streik Tekst: NORA LINDTNER under eksamensperioden, sier Foto: IDA ANDERSEN han. Nesten 300 ansatte ble tatt ut i Studentparlamentet jobstreik ved Høgskolen i Bergen bet mye før sommeren for stu(HiB), som gjorde at rundt 3700 denter som kunne miste plasstudenter ble rammet og 75 sen på utdanningsinstitusjoner i eksamener avlyst. Streiken ram- andre land på grunn av forsinket met kun avdeling for lærerut- vitnemål, og avgangsstudentdanning og helse- og sosialfag, er skulle ut i jobb og ikke fikk forteller Elin Folgerø Styve, kom- yrkestittel. munikasjonsdirektør på HiB. Som et førsøk på en løsning utarbeidet Høgskoledirektøren Panikklesing et skriv som studentene kan Da eksamen ble avlyst fikk lær- bruke som forklaring for hvorfor erstudentene tilbud om å enten eksamen ikke er avlagt. ta eksamen 13. august eller en – Om avgangsstudenter får dato nærmere jul. Studentene jobb eller ikke, er ikke noe vi Linn Bakke og Siv Johannessen kan styre. Det er opp til arbeidsvalgte å ta eksamen i august for givere om de vil ansette folk å ikke la det gå uten fullstenutover høstens dig vitnemål Streiken rammet pensum, men og grad, sier hadde likevel studentene hardt, og lederen for ikke mulighet det var tankeløst å ta Studentparlatil å lese i som- så mange ansatte ut mentet. merferien. Bakke mener i streik under eksa– For meg fagforeninmensperioden var det uak- Anders Kvernmo Langset, leder for gen skulle tuelt å lese Studentparlamentet på HiB. prioritert antil eksamen i nerledes, slik ferien. Jeg hadde fulltidsjobb, at alle avgangsstudenter fikk tatt mann og barn jeg måtte bruke eksamen. tiden på, sier Johannessen, og – Streiken burde heller gått forteller at det resulterte i panik- utover studenter som gikk første klesing ved siden av jobben da året på andre studier, enn stueksamen nærmet seg. denter som skulle ut i jobb, sier – Jeg fikk bare sett over det hun. viktigste. Hadde jeg fått tatt eksamen før sommeren ville jeg hus- Søkte om fritak HiB søke om fritak fra streiken ket mer av pensum, mener hun. Bakke hadde også fulltids- for blant annet ledere, driftsjobb i ferien, og derfor lite over- ansvarlig og for ansatte som arbeidet med eksamensavvikling. skudd til lå lese til eksamen. – Tanken om eksamen som Kun en søknad om dispensasjon egentlig skulle vært ferdig, ble ble innvilget. – Vi er utrolig lei oss for hengende over meg hele somstudentene som ble rammet av merferien. På tross av at Bakke bare fikk streiken, og har prøvd å gi dem repetert stoffet helgen før, tror et tilbud som hindret skade på studieprogresjonen, sier komhun eksamen gikk greit.

POSITIVE. Til tross av at de var en uskyldig tredjepart som ble rammet i streiken mener lærerstudentene Linn Bakke og Siv Johannessen at streiken var positivt. – Det er viktig å ha muligheten til å streike, og streiken var jo for at vi skal få bedre lønn.

munikasjonsdirektøren ved HiB. Både Bakke og Johannessen er fornøyd med tilbudet de fikk, og mener Høgskolen har gjort

det beste ut av situasjonen. Begge er lettet over å endelig være ferdig med eksamen og føler ikke streiken hadde noen

langvarige konsekvenser studieprogresjonen.

Ser du noe? Skjer det noe? tips@studvest.no

på

22. august 2012

STUDVEST

AKTUELT

Festen etter fasten Eksperten Knut S. Vikør • Professor ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap. • Han deltar også i en forskningsgruppe på Midtausten- og Afrikastudiar. • Vikør arbeider med islamsk historie, særlig Nord- og Vest-Afrika på 1700- og 1800-talet. Særlig fokus på islamsk lov og på sufi-brorskap, begge sett i samfunnsmessig sammenheng.

Id al-fitr • Er en religiøs fest som feires av muslimer ved avslutningen på fastemåneden ramadan. • Festen kalles også id alsaghir,«den lille høytid», eid-ul-fitr, eller bare id eller eid. • Dette er en av de to årlige høytider som feires over hele den muslimske verden. Den andre er offerfesten, id al-adha. • Ifølge den islamske kalenderen begynner festen den første dagen i måneden shawwal, måneden som følger ramadan, og varer i tre dager. Kilde: Store norske leksikon.

Fastetid. Professor Knut S. Vikør forteller at det å fastlegge tidspunktet for fastens begynnelse og avslutning ofte er vanskelig, både i den muslimske verden og blant muslimer i Norge. Noen velger å følge hjemlandets klokkeslett, andre velger å følge solen på stedet de bor.

Etter 30 dager uten fast eller flytende føde på dagtid kunne den muslimske verden feire id al-fitr, markeringen av slutten på fastemåneden ramadan. Tekst: HILDE M. SANDVæR Foto: Ida andersen

Hva er id? – Id er en markering av avslutningen på fastemåneden ramadan. Det er en av de grunnleggende pliktene muslimene skal gjennomføre en gang i året. Ramadan medfører en del prøvelser der de viktigste er avholdenhet. Dette blir avsluttet med en stor fest, id. Hvordan vet man når ramadan er ferdig? – Id starter når det bestemmes at nymånen er på plass. Det var litt uenighet om når den skulle starte, men det ble vedtatt at det var på søndag. Hvordan feires id? – Det er vanlig at id skal vare i tre dager med festmåltider. Noen lager heller en stor markering, som den som var i Grieghallen i Bergen på søndag. Ellers samles folk rundt omkring i moskeer og forsamlingshus.

Hva skjer under ramadan? – Ramadan er fastemåneden og innebærer avholdenhet fra mat, drikke og seksuell omgang i den tiden solen er oppe. Ingen-ting kan gå over tunga, heter det. Det vil si at man ikke en gang kan svelge sitt eget spytt. Det er heller ikke lov å røyke. Ingenting skal inn i kroppen fra du ser lyset av sola til sola forsvinner.

– Noen setter grenser for hvor det er fysisk umulig å faste midt på sommeren der solen er oppe nesten døgnet rundt, som nord for Trondheim. Det blir for hardt. Da går man over til en alternativ løsning med minimumstimer, eller

Hvorfor fasting? – For at man skal konsentrere tankene sine om det religiøse og Gud. Det er også viktig for å vise solidaritet med de fattige. Det er for eksempel vanlig å slakte sauer for å gi mat til de som trenger det.

følger Mekkas klokkeslett.

Hvordan påvirkes samfunnet av fasten? – Der det er 30-40 grader i skyggen og solen er lenge oppe er det mye tyngre å verken spise eller drikke. Dermed går samfunnet mye saktere på dagtid. Religiøse TV-programmer fungerer som et samlingspunkt for familien. Media er med på markeringen ved å sende dramaserier og såpeoperaer som legger vekt på tidlig religiøs tid, viktige historiske hendelser, preken og religiøse samtaler. Hva gjør muslimer i Nord-Norge om sommeren når solen nesten aldri går ned?

er jo ikke en «fødselsdag» som julen, men en markering av at de prøvelsene en har gjennomgått under fasten er over. Butikkene stenges også ved id som ved første juledag, men rent religiøst er den dagen kalt laylat al-qadr,

Ingenting skal inn i kroppen fra du ser lyset av sola til sola forsvinner

Hvordan ble fasten først innført? – Fasten går tilbake til før-islamsk tid, og ble gjort til en islamsk skikk da Muhammad fikk en åpenbaring. Det er profetens praksis har man fulgt siden da, med lite endring. Finnes det noen unntak av folk som ikke må faste? – Det heter at fasten ikke skal gjøre det vanskeligere for deg. Det brukes som grunnlag for blant annet gravide og syke, men også barn og de som er på reise. Det heter at man da får en utsettelse av fastedagene, som man skal ta igjen ved en senere anledning. Kan man sammenlikne ramadan og id med andre religiøse høytider? – Det blir kalt for muslimenes jul, og omfanget av feiring kan sammenliknes med julen. Men det

eller «skjebnenes natt». Det er den natta da de første versene i Koranen ble åpenbart til Profeten. Tar man fri i Norge disse dagene? – Noen legger nok feriedagene sine til da, men det er ingen arbeidsgivere, så vidt jeg vet om, som aksepterer fri ved høytidsdagene utover det. Er det flere i dag enn tidligere som praktiserer fasten? – Det har i større grad blitt en trend mot at flere praktiserer fasten, og flere praktiserer den strengere enn de har gjort tidligere. Det er en del av den økende trenden av religionspraktiseringen som kommer av ønsket om å styrke den muslimske identiteten. Noen slutter imidlertid bare å røyke eller reduserer alkoholinntak, som alltid er helt forbudt. Andre faster bare en uke eller ti dager av hele måneden.

“Jeg er ikke så begeisteret for monarkiet, men jeg elsker å reise som en prinsesse”

Bergen Skjoldskiftet Tøsdalskiftet (Os)

40 min

Leirvik

Føyno

Haugesund

Aksdal

22 min

4:30 4:30 4:30 4:30

Dusavik

Tjensvollkrysset

Stavanger Sandnes

4:30 4:30 4:30 4:30 4:30

Nå øker vi avgangene mellom Bergen og Sandnes • • • • • •

Tidligere avganger mandag og fredag Direkteruter som kun tar 4,5 timer Nytt stoppested, Tjensvollskrysset Nye utsalgssteder: NSB Bergen, Stavanger og Sandnes Student- / Seniorrabatt Billetter koster fra 199,- og kjøpes på bus4you.no

Se mer info på bus4you.no

fra

199,-

22. august 2012

DEBATT Tvitra ytringar Studentguide Bergen @studentibergen Du trenger ikke å skrive ned “Velkommen til første forelesning” i notatene dine. Dog bør du skrive ned navnet på foreleseren din. Trude H. Drevland @DrevlandH @studentibergen dere vet at dere benytter Bergens Byvåpen. Fått tillatelse? Henrik Hylland U @henrikhu “Vi vil ha en adm. orgasme!” Beste fadderop til nå. Mimir Kristjansson @mimirk Nye historiske avsløringer på Aps 125-årsjubileum: Arbeiderpartiet oppfant internett og e-post. Simen Willgohs @simenjw Nettopp bestilt abonnement på New York Times. Voksen nå #hjelp Anette Basso @bassoanette Skal starte en treningsblogg slik at andre mosjonister kan føle seg vellykket i forhold. Studentguide Bergen @studentibergen Ikke akkurat fremragende forskning, når SamPol-leder Lise Rakner i dagens BT påstår at studenter drikker i en hel uke og at det er for mye. Bergensavisen @BA_no Toro solgt til Østlandet: http://tinyurl. com/8z52q77 Mathias BratzQueseth @BratzQueseth Hver morgen kjempet han en innbitt kamp mot klokken. Studentguide Bergen @studentibergen De som tror at Ex.phil kommer til å gi Fadderukedeltagerne et innskudd med nødvendig dannelse, har en hyggelig overraskelse i vente.

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Utleigemarknaden: Sugerør inn i studentars økonomi BOLIGMARKEDET RUNE EKLUND BREISNES

UNGDOMSTILLITSVALGT I FAGFORBUNDET HORDALAND OG MEDLEM AV FAGFORBUNDET STUDENTFORUM

Debatten rundt norsk bustadpolitikk har ikkje vore via spalteplass som står i stil med den innverknaden bustadpolitikk har på einskildmenneske. Særleg for dei som leiger, vil bustad vere den største utgiften ein har i løpet av eit år. For Fagforbundets Studentforum og andre som arbeider for ein meir sosial bustadpolitikk er det viktig at debatten blir tatt opp igjen. Men da er det ikkje for eller i mot eigendomsskatt for dei rikaste som me er interesserte i å diskutere. Me har alle høyrt ramaskrika som gjel frå villastrøka på Paradis eller ved Kalfaret, med ein gong eigendomsskatten blir nemt i debatten rundt bustadpolitikk. Det er merkeleg korleis dei som allt sit godt i det, gang på gang klarer å gjere «mot eigendomsskatt» til ei kampsak, både i sine eigne krinsar, men også blant «vanlege» huseigarar. Er du student har du eit heilt anna forhold til kvar skoen trykker.

Skoen trykker her også hardere enn kva ein skatt på to promille av takst (på eigendommen) gjer. I motsetnad til dei fleste land i Europa har Noreg politikk på at målet er at flest mulig skal eiga sin eigen leilighet. Enn så flott dette i utgangspunktet er, har det ført til at Noreg også har den minst regulerte utleigemarknaden i Europa. Det er mulig enkelte tenker Friedmanns teoriar om den frie marknaden fungerer be-

slik at det einaste kravet til ein utleigebustad er brannsikkerheita og lite eller ikkje noko muggsopp. Det er ingen regulering av pris med tanke på standard og størrelse. Med den boligmangelen som er i Bergen, vil det seie at studentar står i lange køar for å få komme på visning til overprisa, nedslitte leiligheter, medan prisveksten tvingar barnefamiliane ut av sentrum. Ei oppgåve som burde vore ein naturleg del

Er du student har du eit heilt anna forhold til kvar skoen trykker dre på bustadmarknaden enn på finansmarknaden, eller så er dette ein glipp. Uansett så merkar ein det godt når studielånet kjem og forsvinn kvar månad. I sommar har me sett at samtlige ungdomsparti har gått samen om ein felles platform for ein meir sosial bustadpolitikk. Dette er gode nyhende for oss som har prioritert denne saka i fleire år alt. Sjølv om Fagforbundets Studentforum i Hordaland er relativt nytt, har me arbeida med regulering av utleigemarknaden sidan starten, og kjem til å halda fram med det. Me meiner at det ikkje kan vere

av velferdsstaten, blir overlatt til spekulantar som kjøper opp nedslitte bygårdar og leiger dei ut med samme låge standard, for å tjene seg rike på dei som allt sit trangt i det. Betre kontroll med utleigemarknaden vil vere med på å gje useriøse aktørar vansklegare arbeidsforhold. Kontroll med utleigemarknaden kan skje gjennom ei gjeninnføring av utleigenemda. Denne nemda vil da blir brukt som er verktøy for fastsetting av maksleige i henhold til standard og størrelse. Dei fleste studentar ønsker dei kunne slippe å gå frå lesesa-

len til kvelds- og helgejobb. Det blir stadig peikt på at studielånet er for lite til å kunne finansiere heiltidsstudenten. Dette er sjølvsagt rett, men ei auke av studielånet vil truleg ha lite å seie for studentars økonomi. I dag bestemmer marknaden prisane på utleigebustadar, og om studentar fikk auka studielånet, vil prisane på utleigebustadar følga den auka betalingsevna. Nettopp derfor vil ei regulering av utleigemarknaden vere nødvendig. I ei ideell verd ville sjølvsagt SiB bli finansiert i tilstrekkeleg grad til å huse alle studentane ved Universitet og høgskular i Bergen, men fram til da så er det grep ein kan ta, samtidig som ein ikkje sprenger nokon budsjett. Blant dei vil vere ei offentleg utleigenemnd og ein aktiv bustadpolitikk som er til for studentar og andre leigetakarar, og ikkje for spekulantar som tjener seg rika på dei som allt har minst.

Studenter – engasjer dere! STUDENTDEMOKRATIET ANITA TØIEN JOHANSEN

LEDER AV STUDENTPARLAMENTET PÅ UIB

«Ansvar for demokratiet» er blitt et populært slagord det siste året. Hva som ligger i det er imidlertid mye omdiskutert. For hva vil det egentlig si? Selvsagt handler det om å stemme ved valget og å interessere seg for politikk, men demokrati er så mye mer. Det handler om engasjement! I din egen og andres hverdag og i fremtiden. Det handler om å delta. Alle mulighetene ligger til rette for det i studiebyen Bergen. Nå er det opp til deg å gripe dem! Forrige uke kom over 4000 nye studenter til universitetet, og fadderuken ble en forsmak for mange på hvilket hav av mulig-

heter det finnes der ute. Alle vil ha dere med og alle har noe unikt å tilby. Fort skjønte dere nok at det å studere på et universitet ikke bare handler om å lese i bøkene og gå på forelesninger. Studenter har en viktig rolle i demokratiet. Det er vi som skal leve i den fremtiden som bygges

skal det godt gjøres å ikke finne noe du bryr deg om blant de hundrevis av tilbudene studiebyen Bergen har. Idrettslag, pub er, kulturhus, debattfora, ungdomspartier, studentdemokrati. Benytt deg av dem! Finn noe du interesserer deg for og prøv det ut. Si heller ja for mange ganger

Det skal godt gjøres å ikke finne noe du bryr deg om blant de hundrevis av tilbudene studiebyen Bergen har i dag. Da må vi også ta ansvar for utformingen. Vi skal være kritiske! Vi skal si ifra om ting ikke er som vi ønsker at de skal være. Vi skal være engasjerte og våge å ta ordet i den offentlige debatten. Enten du er ny student eller snart er ferdig med en grad,

enn for få, og bruk tiden godt. Du trenger ikke å sitte på gangen og klage fordi lesesalen er full eller syte til mamma om at foreleseren er dårlig. Universitetet er et lite demokrati og vi studenter har rett til 20 prosent deltakelse i styrer, råd

og utvalg. Både på fakultets- og instituttnivå og på UiB sentralt. I tillegg har vi et eget studentparlament med fire personer som arbeider på fulltid for dine interesser. Det gir DEG gode muligheter til å bli hørt. Si ifra! Det er mange som bryr seg om hva du mener og som kan gjøre noe med det. Bli gjerne en av oss. Det er alltid ledige verv til den som har lyst til å engasjere seg og du er hjertelig velkommen.

STUDVEST

22. august 2012

DEBATT

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

Hvordan lykkes som ny student? dan de kyndige gjør det, og du kan få anledning til å prøve deg på handlingene selv. I dette perspektivet vil en av lærerens viktige oppgaver være å lage et godt læringsmiljø der slike møter og prosesser skjer.

LÆRING IVAR NORDMO

UNIVERSITETSLEKTOR OG PHDSTIPENDIAT VED INSTITUTT FOR PEDAGOGIKK, UNIVERSITETET I BERGEN

To perspektiver på kunnskap og læring

To perspektiv samtidig

Å lære noe er det sentrale når man går på høgskole og universitet. Men hva vil det si å lære noe? Hva er kunnskap og hvor befinner kunnskapen seg? Læringsforskeren Anna Sfard har pekt på at svaret på disse spørsmålene er avhengig av to underliggende metaforer som vi betrakter kunnskap og læring i forhold til: At kunnskap er noe vi kan TILEGNE OSS, eller at kunnskap er noe vi kan DELTA I. La oss se nærmere på forskjellene.

Det tradisjonelle: Læring som tilegnelse av kunnskap

Ser vi kunnskap som noe vi tilegner oss, som en slags «ting» vi kan få tak i, så er vi på høgskole og universitet for å berike oss med kunnskap som vi gjør til vår egen slik at vi kan ta den med oss ut i verden og hente den frem når vi trenger den. For å lære mest mulig, fortest mulig, helst med minst mulig innsats, kan vi gjerne tenke at GOD STUDIETEKNIKK er viktig. Fokuset på studieteknikk tar nettopp utgangspunkt i at kunn-

undersøke hvor mye den enkelte har lært gjennom individuelle eksamener, og å angi mengde og nivå av kunnskap med en karakter. Lærerens rolle kan være å lage god differensiert undervisning slik at flest mulig tilegner seg mest mulig kunnskap på høyest mulig nivå. Dette perspektivet høres nok velkjent ut, for det er tilegnelsesmetaforen som oftest er underliggende når vi snakker om læring

Kunnskap er noe vi kan TILENGNE oss eller DELTA I skap tilegnes av den enkelte, og bøker og kurs i studieteknikk henter mye kunnskap fra kognitiv psykologi som også har et slikt utgangspunkt. Har vi dette perspektivet på læring og kunnskap gir det også god mening å

og kunnskap. Selve ideen om å ha utdanningsinstitusjoner der vi lærer noe ett sted som vi senere skal bruke andre steder, bygger på perspektivet om at kunnskap kan tilegnes av individet.

Utfordreren: Læring som deltakelse i kunnskap

Hva om vi snur på forestillingen og ikke ser kunnskap som noe den enkelte har, men som noe som ligger mellom personene, i måtene vi fagpersoner samhandler på: i organiseringen av arbeidet, i utformingen av stedene arbeidet utføres, i redskapene vi bruker for å samhandle, i språket vi bruker og væremåtene vi har faget? I et slikt perspektivet er ikke kunnskapen inne i den enkelte, men ute i handlingene og i miljøet, eller i vid forstand i kulturen. For nye personer (studenter) som ønsker å bli en del av en etablert faggruppe (lærere, psykologer, jurister osv), gjelder det å få tilgang til å begynne å delta i faggruppens handlingsmønstre. Gjennom utprøving og tilbakemelding vil de nye gradvis bli

kyndige i disse samhandlingsmønstrene, og over tid bli en del av det etablerte fagmiljøet. Læringsforskere har vist at for å komme inn i et fagmiljøs handlingsmønstre, kan man få

Som to øyne gir dybdesyn, kan disse to perspektivene fange opp ulike deler av det komplekse fenomenet det er å lære og å kunne noe. Med begge perspektivene samtidig kan vi se fenomenet bedre. Men da må vi samtidig tolerere at det er spenninger mellom dem. Tilegnelsesperspektivet peker på at kunnskap er personlig og må innhentes og beholdes hos den enkelte. Som student kan det gjøres på ulike måter, avhengig av fag og tilvendte arbeidsmåter for å lære. Deltakerperspektivet derimot, peker på at for å lykkes som student må man lære å delta i fagets sosiale samhandlingsmønstre. Det må man gjøre ved å involvere seg i de situasjonene der handlingene foregår, og ved å se kyndige utøvere i aksjon og prø-

Det gjelder å «henge sammen med» de som behersker handlingene du selv ønsker å beherske god hjelp av de som er kommet litt lengre enn en selv. På høgskole og universitet kan det bety at nye studenter får hjelp av de som har studert faget i et par år, viderekomne studenter av de som har eller er i ferd med å avslutte et lengre studium, og stipendiater av ledende forskere i faget. Det gjelder å «henge sammen med» de som behersker handlingene du selv ønsker å beherske. På den måten får du se og erfare hvor-

ve seg ut på liknende måter. I få fag kan man sitte alene og gjøre dette. Derav svaret: God studieteknikk OG å «henge sammen med» erfarne studenter. Godt nytt studieår!

ILLUSTRASJON: LINN JEANETTE FYLKESNES

Dikt til Martha POESI KRISTOFFER CHELSOM VOGT

STIPENDIAT VED SOSIOLOGISK INSTITUTT

Hvem går på jobb med såre føtter,

Hvem er det som er så enormt populær

Hvem står opp hver morgen og legger

Hvem blir iakttatt hele dagen, men aldri

Og sprer god stemning mens hun

Fordi hun passer så godt der hun er?

seg hver kveld.

observert som sur?

skjærer gulerøtter?

Hvem kommer alltid med en trivelig

Og derimellom gleder sitt klientell?

Ja, hvem er kurator for det ypperste i

Hvem står på betonggulv hele dagen.

kommentar

Ja, hvem kan om kvelden legge seg ned,

bergensk kultur?

Mens hennes gjester sitter og blir mett

Når noen er trøtt og lei, eller er blitt far?

Etter å ha gjort verden til et hyggeligere

Hvem er det som har gledet oss slik i

sted?

mange år?

i magen?

Jo, det er Martha, som jobber i kanti-

Kristoffer Chelsom Vogt har laget dette diktet til Martha i SVkantinen som takk for at hun i sommer strikket et teppe til hans yngste datter.

nen vår.

Bør alle studere? Det er nærmest blitt et krav at alle skal ha høyere utdanning. Er dette en berikelse eller et sløseri for det norske samfunn? Lærer man nødvendigvis mer som student enn i arbeidslivet? Har det gått inflasjon i høyere utdanning? Hvilke konsekvenser har dette for kvaliteten på utdanning? Selskapet til vitenskapenes fremme arrangerer sammen med Studvest en essay-konkurranse for alle studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Essayet skal være maks 1000 ord, ha godt språk og bred journalistisk appell til alle studenter. De tre beste essayene premieres i form av stipend til en verdi av 10 000, 5000 og 1000 kroner.

Bidrag sendes til post.svf@uib.no Frist er 8. oktober Spørsmål kan rettes til Guldborg Søvik, generalsekretær i Selskapet til vitenskapenes fremme, tlf. 55 12 22 10 eller Astrid Hauge Rambøl, ansvarlig redaktør i Studvest, tlf. 55 54 52 06/91 52 59 66.

Studentersamfunnet arrangerer i samarbeid med Studvest debatt om tema.

Studvest-samtalen: Universitet for eliten? Torsdag 30. august kl 19 i Tivoli, Kvarteret

Har du lyst til å jobbe i Studvest? Studvest søker nye journalister og fotografer. Infomøte torsdag 23. august klokken 17 på Studvestkontoret, Studentsenteret i etg. 3+ Les mer på studvest.no Søknadsfrist torsdag 30. august.

KITCHEN Aorta/LundLund

Utladet

Oppladet

Nå har vi strømuttak ved alle setene om bord.

Studenter reiser for halv pris. Gjelder ungdom t.o.m. 20 år og studenter fra 21 t.o.m. 31 år, mot fremvisning av gyldig legitimasjon.

magasinet

FADDERUKE

Reportasje. Studvest gir deg fadderuken oppsummert i bilder. Fyll, dans, luftgitar og kanonball var bare noen av aktivitetene som ble gjennomført. ANDERS HELGERUD Foto

1. ESTETISK. Ikke alle dansegulv var like trange, men få var vakrere å se på. 2. REDDET. Ingrid Bredesen blir fisket opp av medstudenter fra NHH under et arrangement på Sjøkrigsskolen. 3. SOL OG KALDT I VANNET. Modige studiner svømte om kapp på Nordnes. Sistemann uti vant overlegent. 4. BROMANCE. I fadderuken forsvinner intimgrensene raskt. 5. BRYGG I REGNET. Fadderbarn på HiB ble raskt kjent med de lokale dråpene. 6. KLEM. SV-studenter bød på seg selv for en minefri skolevei i Sør-Sudan.

7. UNDER PRESS. Psykologistudenter brukte kroppen til å sprekke ballonger. 8. NEDKJØLT. Jusstudenter nøt en kald is i varmen bak Studentsenteret. 9. MATFEST. Hundrevis av HiB-studenter fylte Zachen og etter å ha stått halvannen time i kø var det ikke rart det ble fullt på fatet. 10. BOSS-SEKK. Når NHHS arrangerer kino blir det popcorn til folket. 11. WELCOME TO THE JUNGLE. Det gikk hardt for seg under luftgitarkonkurransen på Ricks.

13. SPILLKVELD. Der HF spiller Catan og Dungens & Dragons kjører NHH seg opp med poker og bord 14. KANON. Fredag 17.aug. byttet mat. nat ut Xer og Yer med ballspill og Cheerleading

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Foto: JARLE HOVDA MOE

12. KOZ OG KLEMZ. Noen venner har man for livet, andre bare for en kveld.

STUDVEST

Utstudert

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

– Aldri utlært

Quiz 1. Hva betyr det greske ordet «Kinesis»? 2. Hva heter historien der Gregor Samsa en morgen våkner som et uhyre, og hvem skrev den? 3. Krystallglass omtales ofte med et annet navn som inneholder navnet på et grunnstoff. Hvilket? 4. Hvor ble den første moderne olympiaden arrangert i 1896? 5. Hvilket fransk uttrykk brukes om en fullmakt som gir frie tøyler? 6. Hva heter Steven Spielbergs film om en ung mann og hesten hans før og under første verdenskrig? 7. Hvilken mørk ølsort har et navn som også et engelsk adjektiv som betyr «stolt og modig»? 8. Hva er USB-kabelens fulle navn? 9. Hva heter koden som gjør det mulig å sende meldinger ved hjelp av korte og lange signaler? 10. Ble den aller første iPoden sluppet på 90- eller 00-tallet? Ukens u-Google-ige: Hvilket navn forbindes med sverdet som, ifølge myten, henger over hodet på mennesker med ansvar?

te mange menneske som har vore viktige for meg, og gav meg gode tankar og idear. Eg saknar nok mest den fridomen ein hadde til å utvikle seg sjølv.

CV Navn: Audun Lysbakken Alder: 34 år Utdanning: Påbyrja grunnfag i fransk og samanliknande politikk Noverande yrke: Partileiar og Parlamentarisk leiar i Sosialistisk Venstreparti (SV) Kva type student var du? Eg var nok ein som hadde mange jern i ilden, og kunne definerast som ein klassisk skippertaksstudent. Men studielivet er så mykje meir enn lesesalen, og for meg var det viktig å vere ute blant folk. Eg var aktiv i studentorganisasjonar, og satt i Studenparlamentet, men eg har ikkje dårleg samvit for å tidvis nedprioritere studiene. Kva var det beste med studietida? Det var nok først og fremst det at alle moglegheiter var opne – som er fantastisk i seg sjølv. For det andre var det ei periode der ein kunne prøve og feile, og likevel sitte att med kjensla av å gjere ei god investering. Eg møt-

Kva gjorde du på fritida? Studietilværet var eit heiltidsføretak, så studie og fritid glei veldig over i kvarandre. Ettersom eg var aktiv politisk, kunne til dømes ei førelesing gli over i ein aksjon, som igjen kunne gli over i øldrikking. Universitetet var stort, spennande og radikalt, og det danna grunnlaget for alt eg har stått for seinare. Kva har utdanninga betydd for deg? Eg var vel aldri heilt ferdig med utdanninga ettersom eg måtte fullføre siviltenesta etterfulgt av at eg vart valt inn på Storinget som 24-åring. Studieåra var viktige år, men kanskje ikkje formelt sett ettersom eg manglar papira på det. Om du kunne valt om att, kva ville du studert i dag? Det er fleire fag eg gjerne skulle studert, særleg historie og økonomi. Det hadde vore ein draum å kunne brukt to år berre på å stu-

dere, men eg blir nesten deppa over alle studietilboda.

Svar sendes til quiz@studvest.no

Kva er det beste med å vere ferdig som student? Då eg slutta som student var det fordi eg ønskte å jobbe; seinare har eg ønskt meg tilbake. Om ein trur ein er utlært, har ein lurt seg sjølv. Kva lærte du i studietida som du skulle ønske du visste då? Eg har ofte tenkt at eg tok litt lett på ting som student, men aller mest skulle eg ønske eg var klar over privilegiet det er å berre lære og utvikle seg. Har du tips til studentar som er i same bransje som deg? Først av alt må ein ikkje sjå på politikken som ein bransje. Kjerna i eit demokrati er at det skal bestå av det beste av vanlege menneske, og derfor må politikarar først og fremst ha engasjement. Ein bør gjere det av idealistiske grunnar. Tekst: SONDRE ÅKERVIK Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz 07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Emomandag 10:30 Råmix 11:00 Skumma Kultur 12:00 Alternatip 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Grenseland (R) 22:00 God Gli (R) 23:00 Bulldozer (R)

Tirsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Bulldozer 11:00 Hardcore 12:00 Dønn i Støtet 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R)

22:00 Nytelse (R) 23:00 Råmix 23:30 Radiodokumentaren

Onsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Grenseland 11:00 Fotball på Boks 12:00 Soft Science 12:30 Gult Kakestykke 13:00 Fuzz Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Hardcore (R) 23:00 Vatikanet (R)

torsdag 07:00 08:00 10:00 11:00

Morgenmusikk Frokostblanding God Gli Kinosyndromet

12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentaren 13:00 Plutopop Pause 21:00 Studentersamfunnet på radio 22:00 Nyhetsuka (R) 23:00 Umir (R)

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Nyhetsuka 11:00 Umir 12:00 Venstreparty 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 bOka Radio 23:00 Plutopop (R)

Lørdag

07:00 Morgenmusikk

08:00 Frokostblanding (R) 10:00 DNSRL 11:00 Brunsj 12:00 Vatikanet 13:00 Ordet på gaten Pause 21:00 Dønn i Støttet (R) 22:00 GoRiLLa (R) 23:00 Fuzz (R)

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Kinosyndromet (R) 11:00 Fasjonabel 12:00 Nytelse 13:00 Blodharry Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Alternatip (R)

Svar:

1. Bevegelse 2. «Forvandlingen» av Franz Kafka 3. Bly (blyglass) 4. Aten 5. Carte blanche 6. War Horse 7. Stout 8. Universal Serial Bus 9. Morse 10. 2000 (2001)

Mandag

Student-TV.

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

STUDVEST

EKSPONERT

ida andersen Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta.

Kl .

ØT

MUREN MELLOM NOREG OG KINA GERHARD HEIBERG Medlem av den internasjonale olympiske komité PHILIP LOTE Nrk, mangeårig Asiakorrespondent HARALD BØCKMAN Sinolog og forfattar JOHN PEDER EGENÆS Generalsekretær i Amnesty Noreg

«Den som starta bråket må avslutte det» sa Kinas nye ambassadør til Noreg, Zhao Jun, i sitt første møte med norsk presse. Bråket byrja då den kinesiske regimekritikaren Liu Xiaobo vart tildelt Nobels fredspris i 2010. To år etter utdelinga er unntaks-tilstanden blitt normaltilstand, og reaksjonane rammar i aukande mon norske kjerneinteresser. Har lilleputtnasjonen Noreg råd til å setje prinsipp føre interesser i møte med verdas nye supermakt?

KO N S E R T E T T E R M ØT E T: P U T YO U R H A N D S U P F O R N E O-TO K YO

e - din tryg tyrk gh s r et å V ptember Søknadsfrist 1. se For mer informasjon: uib.no/utdanning

LEDIGE PLASSER PÅ DANNELSESEMNENE

Hvorfor har vi ikke lykkes med å finne politiske løsninger på de menneskeskapte klimaendringene?

m e l d e m t n Bli stude : O L g o L T iN

Ledige plasser på VIT212 / Hva vet vi? Hva bør vi gjøre? (5 sp) Undervisningsstart: 3. september

Som studentmedlem får du:

Hvilken rolle har grunnloven spilt i utviklingen av demokratiet og den politiske kulturen i Norge?

- Informasjon om dine rettigheter i arbeidslivet

Ledige plasser på VIT214 / Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være? (5 sp) Undervisningsstart: 15. oktober Informasjonsmøte for VIT212 og VIT214: 22. januar, 16.15–17.00, Egget, Studentsenteret Emnene blir gjennomført på fire uker og undervisningen er lagt til ettermiddags- og kveldstid.

- Rett på bistand fra NTL eller annet LO-forbund om du har problemer i arbeidsforholdet - Gratis innboforsikring og tilbud om vår kollektive reiseforsikring - Tilbud om kurs og konferanser - Tilgang til markedets beste fordelsprogram – LO Favør

Hva er NTL:

SANKTA SUNNIVA KAMMERKOR SØKER NYE SANGERE

- et LO-forbund - det største fagforbundet i staten - produsent og formidler av kunnskap og kompetanse i arbeidslivet - størrelse teller – 50.000 i NTL – 880.000 i LO

Les mer på www.ntl.no/student og www.lofavor.no

Åpne øvinger 27. august og 3. september kl 1845-2115 i Johanneskirken På høstprogrammet: Goodall: Requiem - Eternal light Tur til London, Julekonsert i Domkirken Kontakt dirigent Tore Kloster Les mer på: www.kirkemusikkibergen.no

Tips oss! tips@studvest.no

je n a p m a k Verve d 3! a iP nen n e å f lemmer in . tudentmed

mie erver 20 s i vervepre 3 d a Alle som v iP n ber får e får du et 15. septem erver fem eller flere handel. uv Dersom d tudentbok s et le a k lo din edlemskap m lt ta e b gavekort i a h mmer må Nye medle tember. sep innen 31.

Norsk Tjenestemannslag

22. august 2012

KULTUR Fem om gatekunst 1. Hvilket forhold har du til gatekunst? 2. Hva syntes du om utsmykningen på offentlige bygg i Bergen?

BJØRN HENRIK LYBECK, 27 ÅR, KUNST 1. Har ikke jobbet med det og har ikke noe særlig stort forhold til det. 2. Det er veldig bra at offentlige institusjoner åpner for det. Det gjør at de viser interesse for den gruppen, og det viser også hvor mainstream gatekunst har blitt.

HANNE AGA, 22 ÅR, ENGELSK 1. Det er veldig stilig. 2. Det er veldig greit. Jeg syntes det spriter opp litt kjedelige bygninger.

STUDVEST

HELT OM NATTA, HELT OM DAGEN

Fire studentar skal denne hausten vere med i eit sosialt eksperi• ment: «Ver edru i tre månadar og blogg om det», lyd utfordringa. Kasper og Ida, studentar ved UiB, er to av dei som vart valt ut. Dei er tilsett på deltid som bloggar i World Wide Narrative, og må produsere både vekentlege blogginnlegg og gjennomføre utfordringar.

Fra ulovligheter til allm Har du gått rundt i Bergen er sjansen stor for at du har sett grafitti og gatekunst pryde gatebildet. Flere mener kunstformen nå er mer allment akseptert. Tekst: SONDRE ÅKERVIK PÅL KVALNES Foto: JARLE HOVDA MOE

Bergen kommune og Universitetet i Bergen (UiB) har i disse dager et samarbeidsprosjekt der en internasjonal gatekunstner har fått utfolde seg på veggen vis-a-vis Det samfunnsvitenskaplige fakultet. Siden 2004 har Bergen kommune hatt klare retningslinjer for hvordan man skal forholde seg til gatekunst som estetisk uttrykk. – Det er en bevisstgjøring om at graffiti og gatekunst er mer enn bare hærverk og griseri, forteller Kristi Guldberg, leder for prosjektet i Bergen kommune.

Politisk satsing

NORA BJERKLI, 19 ÅR, ENGELSK 1. Ikke noe i det hele tatt, selv om det er kult med grafitti. 2. Det syntes jeg er bra. Veldig originalt.

Bergen har som eneste by i landet en politisk vedtatt plan der gatekunst ikke bare blir sett på som ulovlig. Flere prosjekter de siste årene bekrefter den nyvunne satsing på kunstformen. – Det handler om å anerkjenne gatekunst som kreativ utfoldelse, sier Guldberg. Mens det i Oslo og andre byer er nulltoleranse for gatekunst, har estetisk råd ved UiB, etter forespørsel fra Bergen kommune, gitt gatekunstneren

EN KORT INNFØRING I GATEKUNST STEFAN SONDERMANN, 24 ÅR, SKANDINAVISTIKK 1. Har drevet litt med det selv. Mange uttrykker det de tenker på samtidig som de klarer å uttrykke ting som er problematisk. 2. Vet ikke så mye om det, dessverre.

SIRIL FÆRESTRAND, 22 ÅR, ENGELSK 1. Det kan være veldig bra hvis det gjøres ordentlig. 2. Det er veldig bra, og det håper jeg alle syntes.

• Street Art kan ses på som en forenkling av grafitti hvor en ofte bruker sjablonger for å få frem et budskap. Grafitti kjennetegnes gjerne med at en sprayer rett på veggen. • Ofte brukte metoder: Stensiler, sjablonger, maling og grafitti med sprayboks rett på vegg eller lerret. • «Throw-up» er en type sammensetning av bokstaver som skal representere navnet ditt. • «Bombing» er en måte å signere artistnavnet sitt som ikke skal ta alt for lang tid ettersom det som regel gjøres ulovlig. • Walter Wehus anbefaler å se etter verk av JohnXC, Argus og C215. • Walters favoritter: Utenfor Godt Brød (el-skap). I Skostredet, v/En gul knapp (C215), Kong Oscarsgate like v/krysset Skostredet (C215).

UTEN MUNNBIND. Salva «Nemesis» Matisic lager en «throw-up» i atelieret sitt på Dokken.

Jaz fra Argentina lov til å utfolde seg kunstnerisk. – Gatekunst har blitt høyere ansett de siste årene, og det har nok blitt mer aksept for å bruke gatekunst i det offentlige rom, mener Siri Meyer, professor i kunsthistorie og leder i estetisk utvalg ved UiB.

Fremdeles ulovlig

Gatekunstneren Slava Nemes Matisic går under artistnavnet «Nemesis» og har bidratt i utviklingen av gatekunst i Bergen ved å påta seg offentlige oppdrag for Bergen kommune. Tross utviklingen tror han det alltid vil være noen som utfolder seg ulovlig. – Å spraye ulovlig handler ikke bare om kicket av å spraye, men å også gjøre noe som er ulovlig, tror Matisic. Kristi Guldberg bekrefter at gatekunst på verneverdige bygg blir fjernet av kommunen. – Vi skiller ikke mellom stygt og vakkert, men hvorvidt kunsten er på en lovlig vegg når vi

har fulgt nøye med på utviklingfjerner det, sier Guldberg. Matisic vedgår at han, i min- en i Bergen og driver nettsiden med det fordre grad enn mål å forevige før, sensasJeg er egentlig god gatekunst. jonaliserer det Også han ulovlige ved genteknolog, men har ikke jobbet lenge har tro på at kulturen. gatekunst er i – Med al- som det siden jeg begferd med å bli deren lærer ynte å tjene penger på mer allment en seg å sette kunsten akseptert. pris på å kunne Slava Nemes «Nemesis» Matisic. – I alle fall i skape noe på lovlige vegger fremfor å risik- Bergen, hvor vi er veldig flinke ere å bli arrestert for det, mener til å skille mellom hva som er kunst og hva som er hærverk, gatekunstneren. for eksempel tagging. Om folk Tidligere uglesett synes noe er fint, så tenker de Når offentlige institusjoner nå går ikke samtidig at det er hærverk, inn for å satse på gatekunst kan mener Wehus. det også vitne om en endringGatekunst som levebrød sprosess i synet på kulturen. – Skeptisisme til gatekunst er Matisic har utviklet gatekunsten forbundet direkte med alderen. sin til fullstendige konsepter Folk som er født før grafittiperi- med lyssetting og grafisk deoden som kom på 70-tallet vil sign ved siden av grafittien som ikke forstå det siden de ikke har gjerne selges som pakker til prihatt det som en del av sin egen vate firmaer. – Jeg er egentlig genteknolog, oppvekst, sier Matisic. Walter Wehus, ansvarlig for men har ikke jobbet lenge som det gatekunstbloggen «Motveggen», siden jeg begynte å tjene penger

STUDVEST

22. august 2012

VANN AMANDA-PRIS

•

Dokumentarfilmen «Folk ved fjorden» stakk av med prisen for beste dokumentar under Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) i fjor. Fredag fekk den tilsvarande pris for beste norske dokumentar under den årlege Amandaprisutdelinga i Haugesund. Dokumentaren omhandlar kvardagslivet til Magnhild Dyrdal og Ole Hjelmås i Lindås utanfor Bergen.

RASKE MENN TILBAKE PÅ SKJERMEN

•

Komikartrioen frå Bergen skal vere aktuelle med eit nytt program på TV2 denne hausten. Programmet har premiere 29. august klokka 20.00. – Det blir eit alvorleg program. Vi har kasta oss på trenden der alt er alvorleg. Til dømes at det er vennskapsband i regjeringa, slik var det ikkje før, seier Øyvind Rafto, ein av medlemmane i Raske Menn, til Bergens Tidende (BT).

NESTEN UTSOLGT

Billettane til Periferifestivalen på Glæsvær på Sotra 24.- 25. au• gust er nesten utsolgt. Festivalsjef Ole Øvretveit trur god booking er hovedgrunnen: – Eg trur det har å gjere med at vi har ein veldig god plakat i år, med Kaizers Orchestra ein dag og DumDum Boys den andre dagen, seier Øvretveit overfor BT.

menn aksept

KAPILLÆR KUNST. Gatekunsten er overalt i bybildet i Bergen, blant annet der Vestre Torggate møter Neumannsgate.

på kunsten, sier «Nemesis». At det nå i større grad enn før går an å leve av gatekunst er den lokale gatekunstneren Dolk et kroneksempel på. Dolk har de siste årene tjent millioner på å selge verkene sine. Likevel tror professor Meyer at gatekunstnere er opptatt av å være en motvekt til mer tradisjonelle kunstformer. – Gatekunstnere distanserer seg mer fra den vanlige kunsten. Det er ingen avdukninger og champagne, og de oppfatter nok seg selv som annerledes, mener kunsthistorieprofessoren.

Mer åpent enn før

Gatekunstprosjektet på UiB er et resultat av det nyoppstartede «Bergen Street Art» — et kollektiv bestående av lokale graffiti- og gatekunstnere. De har som mål å øke interessen for gatekunst, gjøre det mer synlig i bybildet og styrke sitt eget kunstmiljø. Etter å ha søkt om økonomisk støtte fra Bergen kommune, inviterte de Jaz til byen.

– «Bergen Street Art» er det beste stedet for norskskapt street art. Det har vært veldig stillestående i mange år, men jeg ser mye potensiale nå, sier JohnXC, en annen gatekunstner som tilhører gatekunstkollektivet. Han har selv deltatt på lovlige prosjekter i det offentlige rom, i tillegg til å ha hjulpet Jaz. – Å holde Street Art underground vil være å benekte dets potensiale, sier John XC. Han mener utenlandske artister kan fungere som mentorer for lokale kunstnere, ved siden av å bygge relasjoner og utvikle hverandres ferdigheter. Siri Meyer tror et slikt internasjonalt samarbeid er et tegn på at gatekunsten har blitt stueren også nasjonalt. I fjor hadde Norges Handelshøyskole (NHH) et prosjekt hvor gatekunstnere fikk dekorere en vegg på skolen. – Grensene for hva som er kunst forskyver seg hele tiden, og dette gjenspeiler at kunstfeltet er åpent, forteller Siri Meyer.

LEGALT. I anledning NHHs 75-årsjubileum, ble skolen prydet med gatekunst.

22. august 2012

STUDVEST

KULTUR

ØL OG VIN. Hver mandag får du godt og billig øl på Kvarterets «Mikromandag». Nå ser de på muligheten for å servere deg både GT og whiskey i Maos lille røde og Speilsalen.

Konjakk i Speilsalen

Kvarteret undersøker mulighetene for å ser vere deg drinker, men de yngste må holde seg unna. Tekst: ASTRID HAUGE RAMBøL Foto: hanne kristin lie

– Kvarteret er i gang med en utredning om brennevins servering og har samarbeidet med Samfundet i Trondheim og Folken i Stavanger for å få mer informasjon, sier økonomi ansvarlig i Kvarteret Marius Andre Svee Solberg. Han forteller at erfaringene fra Trondheim og Stavanger er at servering av brennevin har vært bra for økonomien og at det har påvirket besøkstallet i positiv retning.

Stortromma

– Vi er budsjettstudenter, og drinker er alltid dyrere, sier masterstudent i medievitens kap Jenny Vaage. Sammen med venninnen Elisabeth Tveite, som tar master i kunsthistorie, spiser hun lunsj

på Kvarteret. De to 22-åringene drikker vanligvis hvitvin når de er ute, både fordi det er godt, men også av vane. – Hvis vi drikker drinker, da slår vi liksom skikkelig på stor tromma, sier Tveite. De har ikke savnet server ing av brennevin på Kvarteret, og mener det vil ha lite å si for dem. Planene om avgrensede områder med brennevins servering syns de høres greit ut. – Vi kommer gjerne til å sette oss der, men ikke nødven digvis for å kjøpe drinker, sier Tveite. – Det har ikke så mye å si for de over 20 år, men du vil muli gens få sterkere reaksjoner fra noen som er under 20 år, sier Vaage.

Tre av elleve

I Trondheim har de hatt server ing av brennevin i to av barene på studenthuset Samfundet så lenge serveringssjef Jonas Myr lund kan huske, og høsten 2010 fikk de også brennevinsserver ing i restauranten Lyche. Drink omsetningen ligger normalt på

like under 10 prosent av den vin, men bare i én av barene. totale serveringsomsetningen, – Vi har bevilling til å ser og Myrlund tror at Samfundet vere brennevin for hele huset, men velger å ikke ha det i de tjener ekstra penger på dette. – Det er lavere varekostnad fleste barene. Dette handler om er ved drinksalg. Samtidig gir profilen vi vil ha, og at vi ikke vil måtte ekskludere de under det et bedre tilbud. Ved semesterstart har Sam 20 år, sier daglig leder i Chateau fundet flere gjester som er Neuf Servering, Kalle Foster under 20, og i anledning fadder voll. uken har de fjernet spritserver Han har ikke tro på stor økonomisk ingen i en av gevinst ved barene. b r e n n e – Nå rundt Hvis vi drikker vinssalg. semesterstart drinker, da slår vi – Man må er det en del liksom skikkelig på ikke forvente gjester under stortromma at omsetnin 20, men stort Masterstudent Elisabeth Tveite. gen går i taket sett er gjes tene våre over 20 år. De gjens selv om man begynner å servere peiler vel studentmassen, sier brennevin, sier han. De fleste steder med sprit Myrlund. Myrlund mener Samfundet servering legger omsetningen i Trondheim har et tilstrekkelig av brennevinssalget seg rundt fem til ti prosent av den totale tilbud til yngre studenter: – Vi har totalt elleve barer, omsetningen. og kun tre av disse serverer Tidligst neste sommer sprit, sier han. For Kvarterets del vil det ikke Liten gevinst være aktuelt å åpne en bar med På studenthuset Chateau Neuf brennevinsservering før tidligst i Oslo serverer de også brenne neste sommer.

– Hvis spritservering skal bli en realitet må det være et rom uten gjennomtrekk. De mest aktuelle rommene er Speilsalen og Maos lille røde, sier økono miansvarlig Svee Solberg. Han ser at Kvarteret er opp tatt av å nå ut til så mange stu denter som mulig gjennom et bredt tilbud, samtidig som de vil være åpen for de under 20. – Hvis brennevinsservering i Speilsalen og Maos blir en re alitet, vil hele resten av huset være tilgjengelig for alle over 18 år, sier han.

STUDVEST

22. august 2012

KULTUR

Samlingspunktet på Møhlenpris

3 1. Spinning. Challa & Campari skapte god stemning ved å snurre plater. 2. Fortsatt staselig. To år etter er Thomas Cook (bildet) fortsatt bak kassen i kafeen på Møhlenpris. 3. Folksomt. Flere ble sittende utendørs da Nobel Bopel ble fylt opp lørdag kveld.

Bydelskafeen Nobel Bopel feiret to år som kafé i helgen. – Økt inte resse for å bygge gode lokalmiljø, sier forsker. Tekst: KJETIL AKSNES Foto: Jin Sigve Mæland

Med innleid DJ-utstyr fra et Landmark med ombyggingspause, markerte Nobel Bopel sine to første år som kafé lørdag kveld. Daglig leder og medeier, Thomas Cook, mener kafeen har blitt til å regne med i området nedenfor Nygårdshøyden. – Vi blir aldri helt fornøyde, men vi har fått gjort veldig mye. Vi tror vi har fått folk som ikke har vært noe særlig på Møhlenpris tidligere til å komme hit, sier han. To år med kafédrift, og halvannet år som møbelbutikk, har gitt mange opplevelser. Som konsertarrangør har både fremadstormende og mer celebre

Nobel Bopel

• Åpnet som møbelbutikk våren 2009. Startet kafédrift høsten 2010. • Solgte opprinnelig resirkulerte møbler som fantes i lokalet. La ned møbelsalget våren 2012. • Baserer kafédriften hovedsaklig på lokale råvarer.

gjester besøkt serveringsstedet. – Vi har hatt mange lokale artister her vi har hatt troen på, som for eksempel Anja Elena Viken. Og da er det jo også kult at Sondre Lerche står blant publikum og smiler, sier Cook.

Viktig med nettverk lokalt

Jill Loga er forsker ved Rokkansenteret i Bergen og har tidligere skrevet om frivillig deltakelse i lokalmiljøer. Selv om Møhlenpris som bydel stod sterkere før, mener hun folk ønsker et tilbud også i nærmiljøet. – Ifølge forskning er trygghet og sosiale nettverk viktige for folk. Det gir en lykkefølelse. Når

folk flytter rundt som de gjør i dag, opplever mange å miste mye av sitt sosiale miljø. Da får de en bevissthet på dette. Det er en økt interesse for å bygge gode lokalmiljø, sier Loga.

– Naboer og stamgjester har hatt en kronerulling og samlet inn ti tusen kroner til oss. Det var nok til å dekke egenandelen på forsikringen for innbruddet. Det er jo helt fantastisk. Jeg har aldri hørt på maken, sier Nobel Fikk kronerulling fra naboene Bopel-eieren. Nobel Bopel ble rammet av to Han tror ikke frykten for inn innbrudd i sommer. Daglig leder brudd er et stort problem for de setter innbruddene på «uflaks- som vil starte opp egne småbedkontoen», men medgir at han og rifter i området. de andre eierne diskuterte hvor- – Beliggenheten til Nygårdvidt det var verdt risikoen da de sparken er naturligvis en utbegynte. f o r d r i n g – Vi gikk hva gjelder noen runder på Naboer og rusmiljøet. hva som ven- stamgjester har N y g å r d tet da vi star- hatt en kronerulling sparken innetet opp, men vi og samlet inn ti tusen holder mange hadde allerede kroner til oss triste skjebvært her som Thomas Cook, daglig leder hos Nobel Bopel. ner, men jeg møbelbutikk i ett tror ikke det er og et halvt år før vi startet kaf- til hinder for noen som ønsker éen, uten at vi da hadde noen å starte opp noe på Møhlenpris, problemer, sier Thomas Cook. sier Cook. I etterkant av innbruddene har ikke troen på lokalmiljøet Etterlyser flere ildsjeler Møhlenpris kan snart friste med visnet. Snarere tvert imot.

«Cornerteateret» – en teaterscene som skal stå klar våren 2013. Nobel Bopel er eneste kulturaktør i området, og kulturtilbudet er derfor mangelfullt. Thomas Cook etterlyser flere som setter i gang tiltak. – Området trenger flere folk å trekke på for at det skal bli attraktivt å starte opp nye tilbud her. Boligutbyggingen på Damsgård med planlagt gangbro over Puddefjorden er en av tingene som kan gi mer gjennomstrømning i bydelen, sier han. Jill Loga ser utfordringer dersom Nobel Bopel skal favne bredere enn det de har blitt siden oppstarten. – Hovedpoenget er å få et stort nok kundegrunnlag. Nå er det primært de som bor der som er innom. Samtidig er det ikke noe større grunnlag der nå enn det var for 10-20 år siden. Thomas Cook har tidligere jobbet som kulturjournalist i Studvest.

22. august 2012

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk BOK roman

ANMELDELSER

«Evig søndag» Linnéa Myhre (Tiden)

Intimt fra en spiseforstyrret jente Det er ikke den bitre, sarkas tiske, misfornøyde, dog under holdende, bloggeren vi møter i Linnéa Myhres debutbok. «Evig søndag» er en høyst personlig skildring av hva som foregår i ho det på en alvorlig spiseforstyrret ung jente. Der bloggen «Alt du vet er feil» er tragikomisk, er boken bare tragisk. Myhre beskriver hvordan hele den uutholdelige tilværelsen styres av mat, og mangelen på sådan. All tid, hver time, hvert minutt, går med til å tenke på mat og kropp. Den mis MUSIKK pop/rock

Macen og lompene vi får møte. Boken blir noe gjentagende, noe Myhre for så vidt advarer mot i begynnelsen. Samtidig sier det monotone og gjentagende noe om hennes liv og tilstand. Tidvis blir vi med til psykia teren Finn, tidvis til moren i Molde. Myhre skriver om hennes tanker om mat, men dessverre lite om hva hun tenker om for holdet til andre. Vi kommer aldri lenger enn til venterommet hos psykiateren Finn, og innholdet i timene hemmeligholdes. Mer refleksjoner rundt egen tilstand

ville gitt boken mer dybde. Til tross for å være en høyst person lig bok, og at Myhre på mange måte blottlegger seg selv og sin egen sykdom, beveger den seg på overflaten. Spiseforstyrrelsen er al toppslukende, men jeg skulle likevel gjerne lest mer om Myhres tanker rundt seg selv og menneskene i hennes liv. Både Finn og moren duver rundt i bak grunnen, som personer som ikke når inn. ASTRID HAUGE RAMBøL

«Real Ones & The Extended Family» Real Ones (Breaking Records / Musikkoperatørene)

Nesten ingen mageplask

er like vellykket, dessverre. Bandet velger for det meste å tolke andres sanger fremfor å skrive eget materiale denne gan gen, med grei drahjelp fra hele 93 gjesteartister. På den stjerne spekkede gjestelisten finner vi Razika, Stein Torleif Bjella, Sondre Lerche, Casiokids, Jonas Alaska og Lars Lillo Stenberg, for å nevne noen. Hva de ulike artis tene faktisk tilfører albumet er derimot litt varierende. Albumet er jevnt over gan ske godt, men trekkes til tider ned i gjørma av noen mageplask

For å feire sitt eget 18-års jubi leum velger Real Ones å slippe et album på elleve varierte sanger. Variert i den forstand at ikke alt MUSIKK rock

fornøyde jenten strever seg gjen nom timene som aldri tar slutt. Myhre har et godt språk, og gjennom gode beskrivelser viser hun evne til å se verden gjennom andres øyne, men den rasjonelle tankegangen må dessverre skyg ge unna for hennes forstyrrede forestillinger. Vi får et godt inn blikk i den altomfattende syk dommen hun lever med. I løpet av det halvannet året boken strekker seg over, er det hovedsakelig den isolerte og en somme Myhre som tilbringer all tid i leiligheten med undulaten,

av dimensjoner. Bob Marleys klassiker «Waiting in Vain» får ikke være i fred, og gjesteart ist Debashish Bhattacharya til fører ikke den opprinnelig vakre og såre sangen noe som helst. Fleetwood Macs «Man of the World» er ikke spesielt spen nende, og Casiokids reggaetoninfiserte «Fot i Hose» når heller ingen store høyder. En må spørre seg selv om så mange coverlåter er helt nød vendig. Når det er sagt finnes det gull blant gråsteinen, og når gjesteartistene får være helt seg

selv, låter det veldig fint. Slik det gjør med Razikas fornorskning av «Complainte pour ste. Cathe rine» (her: «Ingen Kommer Unna Politikken»). Noen virkelig gode over raskelser dukker heldigvis opp og gjør platt eksperimentering med klassikere til nød lovlige. For når Lars Lillo Stenberg, us annsynlig nok, stepper inn på Aretha Franklins «You Make Me Feel (Like a Natural Woman)» må det trekkes på smilebåndet. Det er rett og slett fengende samtidig som teksten overhodet

ikke passer. En annen god over raskelse i samme bane er Jonas Alaskas tolkning av Robyns «Call Your Girlfriend». Real Ones gjør det aller best når de er seg selv, noe de beviser med en allsangpreget versjon av sin egne «Ballad Of An Old Man», hvor 77 av de 99 gjestene gauler med – i positiv forstand denne gang. Dette er band som jevnt over leverer bra med få mage plask, og det er greit i seg selv. PåL KVALNES

«Four» Bloc Party (French Kiss/Cooperative/Universal)

Strike four, you’re out!?

* TE

N BILLI

P JØ

3 B ØK E R

15%

PÅ

N B IL LIG

25% PÅ

PÅ

Ø P 4 B KER F JØ

post-punk har nå blitt til tung og mørk stadionrock. «Ketling», «We are Not Good People» og «Coliseum» følger opp i samme spor som albumets to første. Av andre underligheter finner vi «Real Talk». Denne san gen er som snytt ut av nesen på The Kooks. Hvis man bare hadde byttet ut stemmen til Kele Oker eke med Luke Pritchard hadde det vært helt likt. «The Healing» føyer seg også inn i kategorien underligheter. Av høydepunkter finner vi

50%

5 B Ø KER

P JØ

De er fire i bandet, det er fire år siden forrige album, og dette er album nummer fire. Men er det

av bandet etter deres tredje al bum «Intimacy». Allerede på albumets første sang «So He Begins To Lie» får man servert noe helt nytt, og man begynner å ane at her er det ugler i mosen. 20 sekunder inn i sang nummer to, «3x3», må jeg finne frem CD-en og faktisk sjekke at det er Bloc Party som står i platespillerem. Tempoet er satt ned, bassen er blitt dypere og kjappere, korte riff er byttet ut med power accorder. Det som en gang var livlig og dansbar

mer enn fire gode låter på plat en? På Bloc Partys stadig ne dadgående kurve kan man trygt si at de har nådd sitt foreløpige bunnivå med deres nye album «Four». Siden den fantastiske debutplaten «Silent Alarm» i 2005 har bandets indre stri digheter stadig blitt større, og som et skilsmissebarn har lytterene blitt sittende igjen som den store taperen. Uoffisielt kom skilsmissen mellom vokalist og gitarist Kele Okereke og resten

N B IL LIG S

*Gjelder ikke nye norske bøker iht. Bokavtalen.) Tilbudsperiode f.o.m. 1/7 t.o.m. 30/9-12

den første singelen «Octopus», og «Truth». Den velkjente stakatto rytmen, og den indi rockete gitaren, er elementer man raskt kjenner igjen. Albu mets absolutte høydepunkt er «V.A.L.I.S.». Dette er en av de mer rolige sangene som følger opp tidligere hits som «This Modern Love» og «I Still Re member». Jevnt over er dette al bumet langt under pari, men dras opp av enkelte ekstreme ly spunkt. JIN SIGVE MæLAND

Alt pensum på ett sted til gode priser!

STUDVEST

22. august 2012

Apropos.

BAKSNAKK

Studenter i alle land, kle på dere!

Romerleir til besvær

Som studenter er det vår jobb å stille

Til de bofaste studentenes forargelse har fattige romerstudenter laget leir på Sydneshaugen skole. I hele sommer har rundt 50 studenter fra «Antikke studier» ved Humanistisk fakultet forskanset seg i borggården på Sydneshaugen skole. De har kledd seg ut som romerske legionærer og slått opp provisoriske telt i protest mot det de mener er uverdige fremtidsutsikter. – Vi krever at den norske staten skaffer oss jobber og et anstendig sted å bo. Dette er fullstendig uverdig. Vi er faktisk akademikere vi også, og da kan man ikke bli behandlet på denne måten. Administrasjonen på HF er på sin side i harnisk over friheten studentene har tatt seg. – Her er det ikke meningen at noen skal bo! Dette er en steinrøys. Det er fare for at stein kan skli ut og en mengde andre ulykker. Dessuten er toalettfasilitetene fullstendig utilstrekkelige, sier vaktmester Adolf Kvarm. Men er ikke dette studentenes arbeidsplass? Da må det jo være levelig her? – Levelig og levelig. Vi driver jo og pusser litt opp her. Det er jo kanskje mulig å være her noen timer på dagtid, men hele døgnet utgjør en enorm helsefare, sier Kvarm og klør seg i barten. Utenfor leiren hadde en gjeng studenter fra andre fakulteter samlet seg for å se på leiren.

– Dette er jo et grusomt syn. De stjeler sikkert mat og jeg tror noen av dem bæsjer i buskene rundt Johanneskirken. Det er grusomt at de kommer hit til Universitetet som lykkejegere, sier en jusstudent, som informerer om at han, i henhold til PFU-s Vær Varsom plakat §3.2 har rett til å være anonym. Han er uenig i at de har samme rettigheter som andre studenter. – Når de kommer hit som lykkejegere og får studielån bør de vitterlig velge seg en utdannelse man kan få jobb med. Han fortalte Dustvests utsendte at det ville være synd om leiren brant ned og informerte om at det aldri kunne kunne bli tolket som en trussel i retten. En annen av tilskuerne er autobahn-ingeniørstudenten Vidkun Hauk. Han er bekymret over de samfunnsøkonomiske konsekvensene romerleir-beboerne kan få. – Jeg vet at et par raddiser har vært her og lært flere av dem hvordan man skal søke om forskningsmidler og kulturstøtte. De utnytter smutthull i systemet for å suge til seg penger fra fellesskapet som jeg skal bidra med skatt til, sier han oppgitt, og knipser et støvkorn fra de blankpussede ridestøvlene sine. Universitetet har nå inngått et kompromiss med romerstudentene og har sendt dem på ekskursjon til Roma, uten returbillett.

kritiske spørsmål ved det etablerte samfunnet og, når vi finner noe vi ikke synes noe om, opponere mot det både i tale og oppførsel. På 50-tallet drakk jentene øl og det var dans og forbudte bøker. I studentopprørets myteomspunnede dager på 60- og 70-tallet opponerte studentene mot moralisme og konservatisme med fri sex og kjærlighet, samboerskap, skjegg og hår.

Nå har pendelen gjort fullt utslag. Det

er ikke lenger for lite sex og nakenhet i dagen samfunn, heller tvert i mot. Aviser, TV og bybildet er dekket av annonser med halvnakne kropper som slettes ikke ser ut som min. Det er knapt mulig å gjøre noe som helst uten å få faste pupper i en Trump-BH eller en knallhard six-pack i en Dressman-reklame skjøvet ned i halsen. Men blant studentene ser jeg en reaksjon. Den øverste knappen på skjorta kneppes igjen. Stikkegensere tas frem fra skapene. Skjørtelengden kryper fra lysken og nedover mot anklene. Når jeg går rundt på Nygårdshøyden virker det som om studentene er mer på- og velkledde enn de var for bare få år siden, og det skyldes ikke bare den dårlige sommeren.

Dette er ikke en oppfordring om at stu-

Quiz nights

www.standupbergen.no

Quiz night Anthony Hill

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

with

Anthony Hill GIR LSQ UIZ PÅ WAVE MANDAGER KL 20.30

Torsdag

Finnegans - 20.30

Dørene åpner 20.00 cc: 130,-

Fredag

Hjelpepleier onanerte på Bastøyferga og så på porno mens han kjørte i narkorus, melder Dagbladet. – Eller «En helaften», som de kaller det i Vamp.

Ricks - 20.30

OMFORLADELS

www.ricks.no

STUDVEST studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Sondre Åkervik sondre.aakervik@studvest.no Telefon: 47 89 73 60

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Hilde Mortensen Sandvær

Anette Hjelle Volden

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Ida Sekanina

Kjetil Aksnes

Jarle Hovda Moe

Yvonne Røysted

Anne-Elisabeth Dyrdal

Fotoredaktør

Grafi sk utforming

Anders Helgerud

Kim Arne Hammerstad

Kamilla Danielsen

Ansvarlig redaktør

Jin Sigve Mæland

Hedvig Elisabeth Andersland

Jin Sigve Mæland

Nora Lindtner

Peter Hatlebakk

Astrid Hauge Rambøl

jin.maeland@studvest.no Telefon: 92 22 93 27

Turi Reiten Finserås

Ida Helen Skogstad

Hege Mølnvik

Pål Kvalnes

Kristine Turøy

Hanne Kristin Lie

Anders Sætra

Vera Gomes

Andreas Kleven Rasmussen

Eline Kirkebø

Eirin Egge Ryan

Vilde Grimelid Oppedal

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

astrid.rambol@studvest.no Telefon: 91 52 59 66

Data- og nettansvarlig

Inga Potter

Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66

Julie Elise Hauge

Mediatrykk

Illustratører

Tomasz A. Wacko

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Kamilla Andersen

Sesilie Bjørdal

Jonas Finnanger jonas.finnanger@studvest.no Telefon: 99 50 41 09

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Simen Langeland

Trykk

Ole Fredrik Hvidsten Kjetil Golid Linn Jeanett Fylkesnes

Jarle D. Haukeland

dentene skal gå tilbake til de kristne kjerneverdiene. Heller tvert i mot. Fest, spis og ha dere, mitt håp er at vi skal finne andre måter å skille oss ut på enn å ha den strammeste t-skjorta eller den korteste shortsen.

Hvis det forventes at vi skal være lett-

kledde og lekre holder det ikke bare å si at det er dumt, for så å gi etter for presset og gjøre slik som alle andre. Vi må opponere i handling like mye som i ord. Når samfunnets konvensjoner forventer at vi skal gjøre ting vi ikk er er komfortable med er det vår jobb å se kritisk på samfunnet og sitere Rage Against the Machines sinte 90-tallslåt «Killing in the Name»:

Fuck you, I won’t do what you tell me.

ONSDAG Ingen konsertar denne dagen

TORSDAG Perfect Sounds Forever: Junior Boys (CA) + Burning God Little Tivoli Kvarteret, 21.00

Backstreet Girls Kvarteret, 21.00

Team Me Hulen, 22.30

Torsdagsklubben – tropisk torsdag Kosmo, 23.00

FREDAG Bergen Filharmoniske Orkester Grieghallen, 19.30

Nobel Bopel presenterer: Søren Andreasen (DK) Nobel Bopel, 20.00

Perfect Sounds Forever: Cass McCombs (US) + Leiv Reed Hulen, 22.00

LAURDAG Kent Koengen Bergenhus Festning, 19.00

Perfect Sounds Forever & EKKO presenterer: Stockhaus (N) + Rangleklods (DK) + NGUZUNGUZU (US) + EKKO&PERFECT SOUNDS Djs Hulen, 21.00

UTSTILLING

Ulriken bydelssenter, onsdag (27.08) 2000

Swingkurs

Eldoradogården, søn 11.30

Yoga for alle

Nobel Bopel, tors 2000

Møhlenquiz

Cafeopera, fre 1900

Quiz m/ Jan Arild Breistein

Ulriken bydelsenter, onsdag (23.08) 2000

Dansekveld Swing

ANNA

Vestlandske kunstindustrimuseum. til 14.09

Kinasamlingen

Bergen Sjøfartmuseum, til 31.12

50 år I eget hus – Bergen Sjøfartmuseum jubilerer

Bryggens museum, til 31.08

Revolusjon Revolution – Laurie Grundt

Galleri Format, til 23.09

Young and Loving 2012! retrospektiv +1

Tre døde og en overlevende – fire Titanic-skjebner fra Bergen

Nikolai Astrup Lysverket,

FILMKLUBB Bergen Kunstmuseum, til 08.09

Besøk av Crispin Glover Cinemateket USF, lør 19.00

Bergen Sjøfartmuseum, til 06.01.13

Filmvisning: Miller’s Crossing (Joel Coen)

SAMFUNNET Logen Teater, tirs 18.00

Opningsmøte: Muren Mellom Noreg og Kina

Bergen Offentlige Bibliotek, ons (27.08) 18.00

Filmvisning: Tause Vitner (Crispin Glover) Cinemateket USF, søn 1900

22. – 29. august 2012

SØNDAG Ingen konsertar denne dagen

MÅNDAG Ingen konsertar denne dagen.

TySDAG Leonard Cohen Koengen, Bergenhus Festning, 18.00

ONSDAG Ingen konsertar denne dagen

SCENE

Klubbkveld med Stand Up Bergen Rick’s, 20.30.

Turandot – utendørs sommeropera Espeland leir, 21.30

Much ado about nothing – utendørs teaterforestilling Bergenhus Festning, 18.00

Zumba for alle

Ulriken bydelssenter, onsdag (27.08) 2000

Quiz m/ Jan Arild Breistein Cafe Opera, ons 2100

OLD IDEAS WORLD TOUR

L E O N CO ARD H E N

TIRSDAG 28 AUGUST 2012

BERGENHUS FESTNING

PORTENE ÅPNER KL 19.00 ALDERSGRENSE 18 ÅR

BERGENHUS FESTNING LØRDAG 25. AUGUST KL 20.00

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

RICK’S TEATER

STEVE HARLEY

TORSDAG 20. SEPTEMBER KL 21

OLE BULL SCENE SØNDAG 7. OKTOBER

grieghallen 8. - 9. oktober

JOHN OLAV NILSEN & GJENGEN

PEER GYNT – GRIEGHALLEN 11. OKTOBER

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901