Issuu on Google+

Kommentar

Eksperten

Kultur

astrid hauge rambøl

Reise

på fest med: samfunnet

– Samfunnet gjør deg psykisk syk

Hvor kan du reise i sommer?

Cava og debatt i herleg harmoni

SIDE 3

SIDE 18

SIDE 32-33

m m agas inet

Paradokset Kronstad:

Splittar studentane

sport

spring ut i naturen

Foto: tomasz a. wacko

STUDVEST

Onsdag 16.05. Nr. 17, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

Å trene ute er svært populært når sommeren nærmer seg. BSI Friluft gir deg tipsene om hvor du bør løpe.

side 10-11

• Ei arbeidsgruppe ved Høgskolen i Bergen vil plassere bachelorstuden-

tane i nybygget på Kronstad, og alle på høgare nivå i Møllendalsveien. • – Vi er redd det vil fragmentere fagmiljøa, seier studentleiar.

Fleire deler skepsisen.

SIDE 4-5

Foto: Ida andersen

Foto: MArie HAvnen

kultur

HYPP PÅ TYPE? Da bør du prøve nettsjekking. Tall fra sukker.no viser at flest får seg kjæreste på Internett. Axel Bjørkelid lagde seg Sukker-profil og datet fire damer på fire uker. SIDE 28-29


2

16. mai 2012

STUDVEST Leder.

Lite studentvennlig • •Det har lenge blitt diskutert hvem som ikke får være med når det nye høgskolebygget

på Kronstad åpner i 2014. En arbeidsgruppe er opprettet for å utforme ulike alternativer. At Høgskolen i Bergen (HiB) får et bygg som er for lite for alle studentene er dumt. Løsningen arbeidsgruppen innstiller på er katastrofal. Iste­ denfor at enkelte fagretninger ikke blir med på flyttelasset til Kronstad og havner i HiBs lokaler i Møllendalsveien, innstiller komiteen på å sende alle første- og andreårsstudenter til nybyggene. Fagmiljøene, med professorer, stipendiater og masterstudenter skal ikke følge med. Det er lite fremtidsrettet at komiteen innstiller på et alternativ som river fagmiljøer i filler.

• •Nærhet til fagmiljøet er viktig for bachelorstudenter, og bør ikke skilles ut av HiB som en egen avdeling. Innstillingen tyder også på en arrogant holdning overfor studentene. Det bør være like viktig for både studenter og forelesere at forholdet dem imellom er tett. Målsetning om mer forskning gjennom hele utdanningsløpet, større fokus på idéutveks­ ling og senket terskel for samarbeid mellom ulike nivå bør ligge til grunn for hvor studenter og ansatte skal holde til. Dette kan ikke ha vært prioritert av arbeidsgruppen.

• •HiBs ønske om å bli universitet ligger ikke nærmere av denne manøveren. Vektlegging av tettere samarbeid mellom studenter og ansatte bør være en selvfølge på veien mot universitetsstatus.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Astrid Hauge Rambøl

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Lisa Maria Breistein Sølvberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Jonas Finnanger Fotoredaktør: Marie Havnen Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Det eneste som irriterer meg mer enn buekorps rett utenfor lesesalen, er å ha eksamen 18. mai.

La studentene feire HILDE M. SANDVæR Nyhetsjournalist

I det denne utgaven blir kjørt fra

trykkeriet sitter nok jeg og river meg i håret. I morgen er det 17. mai og dagen etter er det eksamen – og dét har jeg blitt fortalt er helt normalt. Eksamensangsten er absolutt tilstedeværende, men spørsmålet som plager meg mest er: Hvordan blir årets 17. mai?

Jeg er bekymret. 17. mai er en festdag,

og for meg som er en korpsentusiast, er det som jul og bursdag på en gang. Dette er dagen man skal gå i tog og rope hurra, vifte med det norske flagget, og spise is og pølser til man blir kvalm. Ikke sitte inne med eksamensangst og pugge Rokkans firefasersmodell.

«Du kan jo bare lese på forhånd og så ta fri på 17. mai». Jeg hører de bedrevitendes motargumenter hagle rundt meg. Dette stemmer nok til en viss grad, men dagen før eksamen trenger mange av oss å roe helt ned. Hvor-

dan skal jeg slappe av med buekorps dundrende rett utenfor vinduet mitt? Hvordan skal jeg klare å fokusere når resten av landet er ute og feirer vår stolteste dag?

«Jammen du får jo ekstra lang som-

merferie med så tidlig eksamen». Misforstå meg rett: Det er veldig greit å ha ferie, men det var ikke derfor jeg begynte å studere. To måneder juleferie og tre sommerferie resulterer i fem måneder studiefri. Jeg vil ha de ti månedene studietid jeg har krav på. Hvis jeg kunne hatt de tre månedene ekstra å lese til eksamen, da skulle jeg nok klart å fått den etterlengtede A-en. Hadde jeg lest 20 sider hver dag ville det blitt 1 240 sider på tre måneder. Det tilsvarer et halvt semesters pensum og det er ganske mye tapt kunnskap. Man kunne gjort unna en mastergrad på fire år i stedet for fem.

etter jeg har lagt meg. Da kommer jeg til å ligge der, tenke tilbake på dagen, og angre. Jeg kommer til å angre på at jeg har kost meg og brukt dagen slik den skal brukes. For alle vet det: Vi får aldri lest nok, og vi blir aldri godt nok forberedt.

Hvordan skal jeg klare å fokusere når resten av landet er ute og feirer vår stolteste dag? Det er i det hele svært mange ulemper

ved å ha siste eksamen 18. mai, og det gjør det enda mer fristende å grovt utnytte den eneste fordelen: At jeg kan plage vettet av de som fortsatt leser til eksamen med ubegrenset mengde invitasjoner til grilling, parkkos og kubbespill.

«Nei, nå skal jeg kose meg på 17. mai, så får eksamen bare gå som det går». Det kan jeg si til meg selv, men innerst inne vet jeg at eksamensangsten kommer og kryper inntil meg om kvelden

• •Det har lenge vært klart at bygget på Kronstad er for lite, og en samling av Høgskolen har lenge vært utenfor rekkevidde. Kunnskapsdepartementet har sviktet, og den store ubebygde delen av tomten på Kronstad står foreløpig uten planer og midler.

• •Arbeidsgruppen har ikke hatt en enkel avgjørelse foran seg. Det har vært et valg mel-

lom to onder. De klarer likvel å innstille på det definitivt største ondet for høgskolen som helhet.

• •Frem mot 31. mai har studenter og ansatte ved HiB mulighet til å komme med innsigelser

til forslaget. Vi tviler ikke på at studentene vil dele det de har på hjertet. Vi håper imidlertid at fagmiljøene også reagerer.

• •Når staten viser så liten vilje til å satse på HiB, betyr ikke det at høgskolen også må re-

Tips oss! tips@studvest.no

Foto: studvest

signere. Nybygget på Kronstad blir utvilsomt flott, men studenter på alle linjer vil være mer tjent med tettere kontakt til sitt fagmiljø, enn å få sitte i splitter nye klasserom. Komiteen ser ut til å ville gjøre alle til lags, men ødelegger i stedet for alle.

Veka som gjekk. Studvest tar ferie, og takkar for ein strålande vår. God sommar til alle våre lesarar!


STUDVEST

16. mai 2012

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Å slite med psyken er fryktelig ensomt. Men frykt ikke; det er ikke deg, men alle andre.

Det er greit å ha det kjipt ASTRID HAUGE RAMBøL Ansvarlig redaktør

Studenter er en ressurssterk gruppe. Vi har mestret mange års skolegang godt nok til å komme inn på høyere utdanning. Levekårsundersøkelsen fra 2010 viser likevel at 13 prosent av studentene har betydelige psykiske plager. Å ha psykiske problemer er svært personlig og intimt. Folk snakker i liten grad om slike problemer, og nettopp derfor oppleves det mer ensomt. For å skape et mer realistisk bilde av hvordan livet bør være må vi ikke gå i oss selv. Vi må granske hvordan samfunnets normer og forventninger påvirker oss. Hvis én person i et samfunn på

tusen mennesker er arbeidsledig er det stor sjanse for at det er denne ene personen som har vanskeligheter med å tilpasse seg. Er 100 av 1000 mennesker arbeidsledige derimot, ligger ikke problemet hos individet, men i samfunnsstrukturene. Teorien til sosiologen Charles Wright Mills viser at problemer som rammer en relativt stor andel av befolkningen ikke kan ses på som private problemer. Det er ikke hos individet «feilen» ligger, men i samfunnsstrukturene.

dig slitsomt. Det at livet byr på både opp- og nedturer er viden kjent, men normen om lykkelige mennesker står veldig sterkt. Det har nærmest utviklet seg et

foreldres fotspor, står mange av oss nå fritt til å velge hvilket liv vi vil leve. Det kan i hvert fall virke slik. Men forventningene til individet, spesielt dem du

inn­pass på arbeidsmarkedet. Man er ikke den eneste som ikke klarer å forsørge familien slik man ønsker.

Problemet ligger nødvendigvis ikke hos individet. Da

De ulykkelige faller utenfor, i kraft av å være ulykkelige

har betydelige psykiske plager, som depresjon og spiseforstyrrelser, tyder det på at noe er galt. Med samfunnet, ikke med deg.

Den økte friheten det moderne samfunn byr på kan være noe av årsaken til et så urovekkende høyt tall. Der man før måtte gå i

når man sliter med psyken. Å vite at det slettes ikke er tilfellet kan være en trøst.

Å endre holdninger og struk-

Kunnskap er befriende. Sky-

turer er vanskelig. Men å være klar over dem, og ha mer åpenhet rundt utfordringer som mange unge møter, vil kunne bidra i riktig retning. Glansbildene må vekk, og realismen frem. Livet skal være godt, men ikke hele

høye arbeidsledighetstall i europeiske land er nok, tross den uheldige situasjonen, trøstende for mange av dem som har havnet utenfor arbeidslivet. Man er ikke den eneste som ikke får

Å velge retning i livet, å oppleve å ikke mestre den retningen man har valgt, kan være vel-

Man kan nok lett føle seg alene

finner vi gjerne ikke løsningen der heller. Vi må skape et mer realistisk bilde av hvordan livet fortoner seg for de aller fleste av oss.

lykkepress. De ulykkelige faller utenfor, i kraft av å være ulykkelige. Ond sirkel.

skaper selv, er ofte i overkant høye. Med tilsynelatende uendelige muligheter og mye innen rekkevidde, kan friheten bli for overveldende. Med valgfriheten følger også ansvar, og ansvar kan som kjent tynge.

Når mer enn en av ti studenter

tiden. Å ha det kjipt i perioder er normalt, og må ikke sykeliggjøres. Personlige problemer vil da gjerne fremstå som mindre uoverkommelige.

Illustrasjon: ole fredrik hvidsten

– Sorg er kjærlighet som er blitt hjemløs

– Jo mer makt du har, desto mer avmakt kan du føle

og forfatter, rapporterer fra rettssaken.

– Livet er en ubrutt kjede av pinlige øyeblikk og personlige nederlag

(Morgenbladet)

Davy Wathne, sportsjournalist, oppsummerer livet. (VG Helg)

Kristopher Schau, musiker, komiker

Foto: ANDERS HANSON

Foto: marte garmann olsen

Foto: kjetil ree

Foto: chris andre aadland

Sitert.

– Jeg var en egoistisk kødd. Jeg tenkte bare på meg sjøl

Kristin Skogen Lund, NHO-president,

– Bytt ut New York Times med Studvest, og det er akkurat det samme

ble kåret til norges mektigste kvinne for

Karl Ove Knausgård, forfatter, mimrer

mot kona. (ELLE)

andre år på rad. (Dagbladet Magasinet)

om lansering av sin første bok og medie­ håndtering. (Dagbladet Magasinet)

Øyvind «Vinni» Sauvik, artist, var utro


4

16. mai 2012

Nærere deltidssykemelding

Arkivfoto: ida h. skogstad

NYHET

STUDVEST

I revidert statsbudsjett, som ble lagt frem 15. mai, kommer det frem at deltidssyemeldingsordningen fortsetter. Ordningen, som ble innført etter 22. juli, skulle være midlertidig. – Regjerin­ gen fortjener skryt for å hørt på oss i denne saken, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Kim Kantardjiev.

Studentane fryktar splitta fagm

GRØNT BYGG. I nybygget på Kronstad vil ein bevare mykje av det gamle i kombinasjon med nytt. 92 prosent av materiale som blir til overs under bygginga blir gjenvunne.

HiB har lagt fram forslag om fordeling av tilsette og studentar mellom Kronstad og Møllendalsveien. Fleire meiner det skil studen­ tar frå forskingsmiljøa. Tekst: ELINE KIRKEBø Foto: Marie Havnen

Ei arbeidsgruppe ved Høgsko­ len i Bergen (HiB) har sendt ut ei innstilling med to alternativ som no er ute på høyring blant studentane. Gruppa har ein­ stemmig konkludert med alter­ nativ 1, som let alle bachelor­ studentar gå dei første åra på Kronstad, medan forskings­ senter, stipendiatar og master­ studentar vert plassert i Møl­ lendalsveien. ­Anders Kvernmo Langset, leiar for Studentparla­ mentet ved HiB, seier dei føreb­ els er skeptiske til forslaget. ­­– Vi er redd ei slik deling vil føre til fragmentering av fag­ miljøa, seier Langset. Han er engsteleg for studen­ tane sitt høve til involvering i forsking. – Vi har som mål at student­ aktiv forsking skal vere integrert i alle studieløp, noko som blir vanskeleg om forskingsmiljøa

SAMLOKALISERINGa På KRONSTAD • Det nye skulebygget på Kronstad vil vere klart for innflytting i 2014. • Bygget er planlagt for 4400 studentar og 500 tilsette. • Ein antar at HiB har ca. 8400 stu­ dentar og ca. 800 tilsette i 2014. Kjelde: Saksliste for høgskolestyremøte på HiB, 1/2011, Sak 04/2011

vert plassert ein annan plass enn bachelorstudentane, seier Langset. Studentparlamentet vil vedta sitt høyringsvar 24. mai. – Før dette kan vi ikkje seie meir om innstillinga enn at vi er skeptiske til alternativ 1, men vi er klare på at alle HiB-stu­ dentane skal til Kronstad etter kvart, seier Langset.

Fordelar og ulemper

INNSTILLING OM FORDELING • Gruppa som står bak innstillinga har einstemmig konkludert med at alternativ 1 er det beste. Alternativ 1: • Alle bachelorstudentar skal ha dei første studieåra på Kronstad. • Høgskolens sentre, stipendiatar, mastergradsstudie og utvalte 3. års studentar skal samlast i Møl­ lendalsveien. • Fagpersonalet vert lokalisert på same stad som dei har hovuddelen av si verksemd. • Administrativt personale er for­ delt på ein hensiktsmessig måte mellom dei to studiecampus. Alternativ 2: • Studie med liten eller inga til­ knyting til spesialrom plasserast i Møllendalsveien.

Simon Filip Berg, lærarstudent, og Rasmus Haugen Sandvik, økonomistudent, har ulike syn på innstillinga. Berg meiner det er positive og negative sider ved begge forslaga, men er einig med innstillingsgruppa i at alternativ 1 er det beste. – At alle skal få gå dei første åra på Kronstad gjer at flest mogleg får delta i eit felles stu­ diemiljø, seier Berg. Sandvik er ikkje einig i at dette er det viktigaste. – Idéen om felles identitet er i utgangspunktet ikkje like viktig som at lærarane har område der dei arbeider felles, meiner han. I likskap med Langset er Sandvik engsteleg for den forsk­ ingsbaserte utdanninga. Berg trur ikkje dette vil vere eit problem. – Er det eigentleg så

avgjerande at dei ikkje held til på same stad? Eg har trua på at dei klarer å trekkje inn forsking i undervisninga uavhengig av plassering, seier han. Sandvik er einig i at det ikkje vil vere krise uansett kva alter­ nativ som får gjennomslag. – Dei menneskelege ressur­ sane er det viktigaste. Eg trur folk verdset nærleik til kollegaer meir enn identifikasjon til stu­ diestad. Det er viktig for bach­ elorstudentar å kunne stikke innom kontoret til forskarar og slå av ein prat, meiner Sandvik, som legg til at han sjølv gjerne nyttar høvet til eit glas juice med ein professor. – Eg trur det er få som har det behovet, seier Berg.

Uroa for forskingsmiljøet

Reidun Faye, stipendiat ved Senter for Utdanningsforsking ved HiB, meiner begge alterna­ tiva gir grunn til uro med tanke på forskingsmiljø og stipendia­ tar. Ho meiner stipendiatane i begge forslaga vil bli separerte frå relevante fagmiljø. – For meg som driv med for­ sking vil dette føre til at eg ikkje vil få delta i den daglege aktiv­ iteten rundt undervisninga på alle nivå. Det er urovekkjande at det er foreslått at forskingsmiljøa

skal separerast frå største delen av utdanningsmiljøet, seier ho. Eit av argumenta i innstill­ inga er at det er naturleg at sti­ pendiatane held til same stad som masterstudentane fordi stipendiatar underviser mest på masternivå. – Dette argumentet er ikkje heilt rett, då vi stipendiatar un­ derviser på alle nivå, også på bachelornivå, seier ho. Eit anna argument i innstill­ inga er at samling av forsk­ ingsmiljøa frå alle avdelingane ved HiB kan gi auka forskings­ kompetanse og gi betre forsk­ ingsresultat. Dette er Faye ikkje einig i. – Sidan eg driv med utdan­ ningsforsking har eg større ut­ bytte av å ha dagleg kontakt med lærarutdannarar enn forskarar som forskar på heilt andre felt enn meg, meiner Faye.

Enno uvisst

Ole Gunnar Søgnen, rektor ved HiB, opplyser at leiinga ikkje ynskjer å uttale seg før saka blir teke opp i styret 21. juni. – Eg er oppteken av ein best mogeleg prosess der alle skal få høve til å uttale seg. Studentane si uttale vil bli handsama på lik linje med dei andre, seier han.


STUDVEST

5

16. mai 2012

Hvis forskerne fikk bestemme

Administrasjonene vokser

Ingen penger til aula

gen. Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ville alle vært under sperregrensen, mens Sosialistisk Venstreparti ville vært landets nest største parti. Arbeiderpartiet ville vært landets største parti, med 35 prosent. Det skriver Forskerforum.

bare 4-5 prosent i vitenskaplig ansatte, skriver Aftenposten. Det er undervisning og forskning vi skal drive med, sier hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo (UiO), Kristian Mollestad.

betyr at vi ikke kan åpne universitetsaulaen til 2014. Dermed får vi ikke gjennomført den planlagte markeringen av grunnlovsjubileet, sier rektor Sigmund Grønmo i en pressemelding.

Både Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen har • En spørreundersøkelse gjennomført blant Forskerforbundets • • Det er ikke satt av penger til å pusse opp aulaen ved Univeritetet i opplevd en vekst i administrativt ansatte på rundt 12 prosent, mot medlemmer viser store forskjeller mellom dem og resten av befolkninBergen i det reviderte statsbudsjettet – Jeg er meget skuffet, fordi dette

Arkivfoto: Ida andersen

miljø

STYRKET. Bjarne Kvam, rektor ved NLA Høgskolen, mener høgskolen vil bli styrket av å bli større.

NLA-fusjon vedtatt FREISTANDE FASILITETAR. HiB-Studentane Simon Filip Berg (t.v.) og Rasmus Haugen Sandvik beundrar kultursalen som skal romme 350 personar. – Eg må få meg jobb på Høgskolen, seier Sandvik.

– Gir kritiske og reflekterte studentar Professor Helge K. Dahle, meiner nærleik mellom studentar og forsking er svært viktig for eit universitet. – Det er viktig å inkludere studentar i institutt og forskingsgrupper tidleg i studiet. Det seier seg sjølv at dette krev geografisk nærleik, seier han. Dahle er professor ved Matematisk institutt ved Universitetet i Bergen. Han meiner nærleik mellom studentar og forsking er avgjerande for robuste fagmiljø. – Utan aktive studentmiljø og god rekruttering vil forskingsgruppene forvitre over tid. Liten avstand mellom studentar og fagmiljø kan òg føre til mindre fråfall i studiet, trur Dahle. Dahle peiker på at dei mest

vellukka fagmiljøa ofte har etablerte aktive studentgrupper rundt seg. Han meiner forskingsbasert undervisning er svært viktig for eit universitet. – Den forskingsbaserte undervisninga er det som særmerkar forskingsuniversiteta og ligg til grunn for den kritiske og reflekterande tenkinga vi ynskjer at studentane skal lære, seier han. Dahle fortel at forholdet mellom forskning og studentar ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet er nært. – Fakultetet har mykje feltog labundervisning der studentane tidleg kjem i tett kontakt med forskarar, fortel han.

Fusjon mellom NLA Høgskolen og to andre høgskoler vil føre til nye studietilbud og nytt navn. Student­ representantene har delte meninger om fusjonen. Tekst: CAROLINE VICTORIA VåGE JONAS FINNANGER

I april ble det vedtatt at en fusjon mellom NLA Høgskolen, Høgskolen i Staffeldtsgate og Mediehøgskolen Gimlekollen, vil tre i kraft fra januar 2013. Ikke bare skal høgskolene snart gå under et nytt og felles navn, men allerede i 2013 vil de nåværende fagtilbudene få selskap av nye. – Ingen av de eksisterende studietilbudene ved NLA skal legges ned. Vi vil derimot få opp flere nye, forteller Bjarne Kvam, rektor ved NLA. Fusjonen er ifølge ledelsen ikke et nødvendig tiltak for høgskolens overlevelse som utdanningsinstitusjon. Det var de to mindre høgskolene som tok initiativ til fusjonen. – Vi ser på dette som et positivt grunnlag for å utvikle høgskolen videre. Større enheter gir mer slagkraft, sier Svenning Bjørke, prorektor ved NLA. – Et større fagmiljø vil styrke høgskolen vår som er stor blant de tre fusjonshøgskolene, legger Kvam til.

Uenig

Tidligere i vinter skrev Studvest om studentorganene ved NLA Høgskolen som følte seg utelatt i fusjonsplanleggingen til de tre høgskolene. Rektor ved høgskolen lovet da å involvere studentene mer. – Alle studentene ved de tre institusjonene jobber nå intenst sammen med å tegne ut studentdemokratiene. Det vil være krevende å ha et felles studentparlament for alle institusjonene, sier Kvam. Likevel har studentrepresentantene vært svært uenig i hvorvidt en fusjon skulle tre i kraft. – Avstemminger og behand­ linger har vist at studentene både har vært kritiske og positive til fusjonsforslaget, bekrefter Bjørke.

Studietilbud

Blant de nye studietilbudene studentene vil få, er en mastergrad i interkulturell forståelse og en mastergrad for lærere i grunnskoleutdanningen innen RLE-faget. – I tillegg jobber vi for en ny og felles bachelorgrad mellom fusjonshøgskolene i økonomi, administrasjon og ledelse. Denne linjen vil i utgangspunktet være plassert i Oslo fra 2013, sier Kvam. Studentparlamentet ved NLA Høgskolen har vedtatt å ikke uttale seg til pressen om fusjonen

på det nåværende tidspunkt. Camilla Hermansen, leder for Studentparlamentet ved NLA, kan derfor ikke kommentere fusjonen til Studvest. Hun forteller hun heller ikke har mulighet til å utdype hvorfor Studentparlamentet har vedtatt å ikke uttale seg til pressen.

Fusjonshøgskolene • NLA Høgskolen tilbyr bachelorog masterstudier med fagområdene kristendomskunnskap, pedagogikk og interkulturell forståelse, grunnskolelærer- og førskolelærerutdanning. • Mediehøgskolen Gimlekollen i Kristiansand har fokus på fagfeltene journalistikk, medier og kommunikasjon. • Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo tilbyr bachelorprogram i teologi og ledelse og musikk, menighet og ledelse. Høgskolen tilbyr også årsenhet i kristendom og semesteremne i jødisk-kristne studier. • Sammenslåingen blir en fusjon mellom to små og én stor. NLA har 1 600 studenter, mens Mediehøgskolen Gimlekollen har 200 og Staffeldtsgate 170.


6

16. mai 2012

STUDVEST

NYHET

Dårlige forelesninger fikk tvun Da studentene sluttet å komme ble undervisningen gjort obligatorisk. Nå har nesten hele klassen klaget på at forelesningene er dårlige. Tekst: hege mølnvik Foto: anders helgerud

Sykepleierstudentene ved Høgskolen i Bergen (HiB) har sendt inn klage på forelesningene de har hatt i faget Sykepleie 2. Forelesningene i faget ble gjort obligatoriske i dette semesteret da studentene sluttet å møte opp på forelesningene i forrige semester. Student og tillitsvalgt for klassen, Arne Bøe, og studentene Maren Espelid og Ann Helen Dale, er blant de som er misfornøyd med undervisningen. – Problemet er at forelesningene gir oss svært lite utbytte. Etter en forelesning på tre timer, rakk en student opp hånden og spurte foreleseren hva forelesningen egentlig hadde handlet om, forteller Espelid. De forklarer at det ikke ville vært problematisk at forelesningene var obligatoriske dersom studentene fikk faglig nytte av de. – Slik det er nå forstår vi ikke bakgrunnen for å gjøre det obligatorisk, sier Espelid.

Gjenspeiler ikke pensum

Videre forteller studentene at de har stor respekt for forelesernes kompetanse, men at de føler forelesningene ikke gjenspeiler pensum på en riktig måte. De forteller om forelesere som har brukt flere timer på å snakke om egne erfaringer og forskningsprosjekter, uten at studentene har forstått hvor relasjonen til pensum ligger. Studentene har en klar forestilling om hvordan en foreleser bør være. – En foreleser burde kunne stoffet, være entusiastisk og engasjert, mener Bøe. – Foreleserne burde ta utgangspunkt i pensum og gi eksempler fra egne erfaringer. Slik det er nå er det omvendt, forklarer Dale.

Med klassen i ryggen

Espelid forteller at hun og noen medstudenter formulerte et førsteutkast på en klage, som de la ut på en gruppe på Facebook for sykepleierstudentene. – Der kunne folk komme med innspill, og til slutt hadde vi et ferdig formulert brev, sier hun.

Ansvar for obligatorisk læring. Tirsdag holdt studentene i Sykepleie 2 presentasjon for hverandre om etikk og moral. Arne Bøe (nummer to fra venstre) er misfornøyd med de øvrige forelesningene i faget.

Nesten hele klassen på 80 personer signerte klagebrevet da det ble lest opp etter en forelesning. Studentene håper at skolen vil ta klagen deres alvorlig og at endringer vil skje. – Vi håper HiB nå vil gjennomgå sine rutiner for å kvalitetssikre forelesningene, sier Bøe.

Sjelden tilbakemelding

Instituttleder for Avdeling for helse- og sosialfag ved Haukelandsbakken, Sissel Tollefsen, er svært positiv til måten studentene har gått frem med sine klager. – Det er veldig sjelden studentene tar det steget ved å sende inn en skriftlig klage, spesielt med en hel klasses samtykke som i dette tilfellet, sier hun. Tollefsen forteller at tilbakemeldinger fra studentene er

svært viktig og blir tatt alvorlig. De har tidligere ikke mottatt noen skriftlig tilbakemelding fra studentene i dette faget. – Jeg skal lese klagen nøye, og så ta det opp med årsenheten og lærerne det gjelder, sier hun.

Obligatorisk

Tollefsen forklarer at bakgrunnen for å gjøre undervisning obligatorisk vanligvis er at studenter ikke kan lese seg til stoffet på egenhånd. Hun kan ikke fortelle hvorfor akkurat faget Sykepleie 2 ikke er gjort obligatorisk tidligere. – Det vi har blitt enige om er at dette er forelesninger det ikke går an å lese seg til på egenhånd, mener hun. Noe av det studentene har klaget på, er at forelesningene

ikke gjenspeiler pensum. Slik Tollefsen ser det, er ikke dette et problem. – Våre forelesere har en stor kompetanse som de ønsker å dele med studentene. Vi mener at det skal være forskningsbasert undervisning, sier Tollefsen. Hun forklarer at forelesningene er ment for å berike den faglige forståelsen og å utdype pensum for studentene. – Å ha forelesninger som man kan lese seg til på egenhånd er i utgangspunktet poengløst, konstanterer Tollefsen.

Lite nyttig tiltak

Bjørn H. Grinde, fag- og forskningspolitisk ansvarlig i Studentparlamentet ved HiB er enig med Tollefsen og synes det er

positivt at sykepleierstudentene ikke har gitt opp, tross manglende resultater fra ledelsens side. Grinde ser, i likhet med studentene, ikke poenget med å gjøre forelesningene obligatoriske. – Det tiltaket i seg selv vil ikke heve kvaliteten på forelesningene, så jeg ser ikke at dette kan være til noe nytte for studentene i denne saken, sier han. Generelt synes Grinde at HiB er flinke til å sikre studiekvaliteten, men at denne saken tyder på en svikt. – Når studentene tyr til skriftlige klager og går til media, tyder dette på dårlig samarbeid, mener han. Grinde sier at Studentparlamentet forventer at HiB tar tak i dette problemet på en skikkelig måte.


STUDVEST

7

16. mai 2012

NYHET

nget oppmøte

GODT KJENTE. Siden leder i Velferdsstyret Audun Kjørstad søkte på en av de utlyste sommerjobbene, kunne han ikke sitte i ansettelseskomiteen. – Anna Gjertsen, som er nestleder, er derfor min naturlige stedfortreder, sier Kjørstad.

Ansatte egen leder Anna Giertsen ansatte lederen sin til en sommerjobb. – Det har vært en gjennomsiktig prosess, sier hun. Tekst: MARIA EINTVEIT Foto: andreas kleven rasmussen

Har gjort noen endringer HiB har til nå tatt klager fra studentene til seg, og gjort noen endringer for å bedre studiehverdagen til sykepleierstudentene. I klagen som sykepleierstudentene sendte inn, klagde de også på dårlig plass under forelesningene og at det ikke fantes muligheter for å studere på skolen på kveldstid og i helgene. Dekan for helse- og sosialfag, Kristin Ravnanger, kan nå fortelle at åpningstidene er endret. – På oppfordring fra studentene holder nå Haukelandsbakken åpent til klokken 22, forteller hun.

I helgene må derimot studentene reise til Møllendalsveien for å lese, der det er åpent til klokken 18. – Vi skulle helst sett at Haukedalsbakken også var åpent i helgene, i hvert fall nå fram mot eksamen, sier Maren Espelid. I klagen lød det også at det var uholdbart at det ikke var plass til alle studentene, og at man måtte sitte i vinduskarmer og stoler uten pult og mulighet for å ha skrivesaker. Dette har nå HiB løst ved å disponere andre rom til forelesningene, og nå har alle studentene plass ved undervisningen.

Det ble tidligere i år utlyst fire ledige stillinger til prosjektet Bergenstudenten – en gratis boligrådgivningstjeneste for studenter. Det er Velferdstinget (VT) som oppnevner en ansettelseskomité, hvor nestlederen for Velferdsstyret (VS), Anna Gjertsen, i år satt. Lederen for VS, Audun Kjørstad, søkte på en av jobbene og ble ansatt. – Vi var veldig nøye på å få inn noen utenforstående, og leder for Utdanning i Bergen, Michelle Ingrid Greene, var derfor også med i ansettelseskomiteen. I forkant har det i tillegg vært orientert om at Audun hadde tenkt å søke en av stillingene, sier Gjertsen. Hun har ingen problemer med å forstå at det kan virke rart for utenforstående, men trekker frem at det har vært en gjennomsiktig prosess. – Jeg kjenner jo Audun veldig godt, men det er derfor vi har vært så åpne om det. Vi har

tatt det opp med VT, og bedt dem om å ytre seg hvis det var noen som var skeptiske til at jeg skulle sitte i ansettelseskomiteen, men det er ingen som har reagert. VT har vist meg tilliten, sier Gjertsen. Samtidig har det har vært viktig for dem å utlyse jobben. – Det har aldri vært snakk om automatikk i at han skulle få jobben, og søknaden til Kjørstad har blitt behandlet på samme måte, kanskje enda grundigere. Til syvende og sist var han en

Jeg kjenner jo Audun veldig godt, men det er derfor vi har vært så åpne om det Anna Gjertsen, nestleder for Velferdsstyret.

av de beste kandidatene, sier Gjertsen.

Ingen negative

Audun Kjørstad har lagt vekt på å være åpen om sin stillingssøknad. – Jeg har lett med lys og lykte, men ikke funnet noen som har vært skeptiske, verken i VT eller folk som tidligere har hatt tilknytning til prosjektet. Hadde det vært noen som var negative hadde jeg trukket søknaden min, uttaler Kjørstad.

Samtidig forteller han at det ikke er uvanlig at folk som er tilknyttet til VT har jobbet i Bergenstudenten. – Vi har gjort det vi kan for å spille med åpne kort, og jeg er sikker på at det er gjort så ordentlig som vi kan, sier Kjørstad.

Juridisk på det rene

Professor ved Det juridiske fakultet, Jan Fridthjof Bernt, forteller at det ikke er et juridisk problem at en nestleder ansetter sin leder. – Det er en stadig diskusjon om hvor strenge man skal være ved inhabilitetsvurderinger. Et sentralt spørsmål er hvor gode venner man kan være, og man har så langt valgt å legge terskelen høyt. Man skal være ganske nære venner for å bli inhabil, sier Bernt. ­


8

16. mai 2012

STUDVEST

NYHET Hjerneføde

Du bør tenke deg om to ganger før du premierer deg selv med sjokolade på lesesalen.

Hva spiser du?

Tekst: astrid hauge rambøl Foto: jarle d. haukeland

I en travel eksamensperiode er trening og sunn mat det første som nedprioriteres av mange, men hva du forer hjernen med er ikke likegyldig. – Under eksamensforbere­ delser er det viktig med en livsstil som hjelper en til å kon­ sentrere seg, sier Jutta Dierkes, professor i ernæring ved Uni­ versitetet i Bergen. Hun fremhever nok søvn og nok vann som viktige fak­ torer for å holde kroppen i eksamensform. I tillegg bør man være i fysisk aktivitet, men hardtrening kan man legge på hylla enn så lenge.

Madeleine Dømbe (21) Undervannsteknologi

– Jeg har med knekkebrød og makrell i tomat, og tikka masala til senere. Det var det jeg fant. Det blir ofte enkle løsninger og mid­ dagsrester. Jeg har stort sett bare korte eksamener, og pleier ikke ha med noe særlig. Kanskje vann og litt frukt.

Carina Ausdal (23) Geografi

– Jeg har med knekkebrød med gulost. Det er ofte det jeg har med og det er rimelig. På eksamen har jeg med brødskiver, knekkebrød bråker for mye. I tillegg har jeg med kaffe, vann og frukt.

Ikke fett og sukker

Hun råder studenter til å spise fiberrik mat, som grovt brød og fullkornpasta, og moderere inntaket av fett og sukker. – Hjernen trenger sukker for

De fleste studenter er så nervøse før eksamen uansett, at man trenger ikke koffein for å konsentrere seg Jutta Dierkes, professor i ernæring ved Universitetet i Bergen.

MARTIN FYKSE (22) BYGGINGENIØR

– Jeg har med skiver, leverpos­ tei, majones og honning. Det er stort sett det jeg har med. Hon­ ning er godt, har masse sukker, og er både godt og gir mye ener­ gi. På eksamen pleier jeg å ta med vann, frukt og sjokolade.

å lære, men spiser man for mye går konsentrasjonen ned, sier Dierkes. Studenter som leser til ek­ samen vil ofte ikke bruke tid på å lage mat, men frukt og grønn­ saker er fort gjort å forberede. I tillegg bør pausene være en avkobling for hjernen. – I pausene bør man gjøre helt andre ting enn å studere, og for eksempel ikke lese aviser. Å lage mat er bra, da bruker man hendene og får koblet helt av.

Ketil Pettersen (21) Idrett

– Jeg har med seks skiver med nugatti. Det er enkelt og kjapt, og kaloririkt. Det er viktig siden jeg driver med idrett. Vanligvis har jeg med skiver og makrell i tomat. Det er viktig med suk­ kereksplosjon i eksamenspe­ rioden. På eksamen tar jeg med sjokolademelk og cola. Og kan­ skje to skiver med nugatti.

Daniel Edvardsen (22) Realfagskurs

– Jeg har med tunfisksalat og et eple. Det er godt og sunt. Salat har jeg med kanskje én gang i uken og stort sett er det skiver.

Det beste til slutt

På eksamen kan man godt ta med en sjokolade, men den bør spares til slutt. – Hvis man spiser sukker sti­ ger blodsukkeret veldig raskt, men det synker i tilsvarende tempo. Da synker konsentra­ sjonen igjen. Også kaffe kan man spare til slutt. – De fleste studenter er så nervøse før eksamen uansett, at man trenger ikke koffein for å konsentrere seg. Men etter tre eller fire timer kan det være vanskelig å holde konsentras­ jonen oppe, sier Dierkes.

Mathilde Hinfray (23) Juss

– Jeg har med grønnsaker. Van­ ligvis har jeg med pasta eller en sandwich, men nå er jeg lei av det. Eksamen er bare på fire timer, så jeg pleier ikke å ta med noe. Anniken Fougner (23) Molekylærbiologi

– Jeg har med knekkebrød, kremost og tomat. Jeg fant knekkebrød hjemme, og hadde akkurat penger til en kremost og en pakke tomater. Det er stort sett noe sånt jeg pleier å ha med. På eksamen har jeg med Farris, druer og ferdigsmurte brødskiver.


STUDVEST

9

16. mai 2012

NYHET

Får støtte av Hordaland SV Tekst: jonas finnanger

På fylkesstyremøtet 12. mai i Hordaland Sosialistisk Ven­ streparti (SV) ble det enstem­ mig vedtatt en uttalelse om selvstyrte studentsamskipnad­ er. – Vi har fattet et vedtak som er ganske klart på at departe­ mentet må reversere forslaget om kvalifisert flertall i samskip­ nadsstyrene, sier Steinar Nørste­ bø, fylkesleder i Hordaland SV. I uttalelsen vises det blant annet til et vedtak fra landsmøtet av mai 2011 der det ble vedtatt at «Studentenes rett til selv å velge hvordan de vil or­ ganisere seg og til å ha råderett

over sine egne velferdstilbud må vernes». Hordaland SV kommer til å sende uttalelsen til depar­ tementet, SVs stortingsgruppe og Hordaland SVs stortingsrep­ resentant, som er partileder Audun Lysbakken.

– Brudd med SVs politikk

– Lovforslaget er et brudd med SVs politikk og kommer fra et departement som er styrt av SV. Når man er i regjering må man av og til gjøre noen kompromiss, men dette er helt unødvendig, sier Nørstebø. Han legger til at SV har som mål å utvide demokratiet og styring nedenfra, og mener folk kan ta styring over både sam­ funnet og økonomien. Nørstebø synes derfor det ikke er særlig logisk å begrense studentenes muligheter til å styre sin egen velferdsorganisasjon.

– Utvetydig signal

–Det er svært gledelig at Horda­ land SV støtter studentene i

Arkivfoto: JARLE D. HAUKELAND

Velferdstingene og NSO har jobbet mot den nye samskipnadsloven. Nå har Hordaland SV vedtatt at lovforslaget er et brudd med SVs politikk.

GLEDELIG. Audun Kjørstad (t.h.), leder i Velferdsstyret i Bergen, er fornøyd med vedtaket. Her sammen med student og styreleder i Studentsamskipnaden i Bergen Even Sørland, som også er negativ til det nye lovforslaget.

en så viktig sak som dette, sier Audun Kjørstad, leder i Vel­ ferdsstyret i Bergen, som kom­ mentar til vedtaket. Han mener uttalelsen fra fyl­ kesstyret i Hordaland SV sender et utvetydig signal til resten av partiet og håper Audun Lysbak­

ken og resten av SV vil lytte. –Mange har stusset over at et slik forslag skulle komme fra SV, og jeg er veldig glad for at fylkesstyret i Hordaland nå har gjort det klinkende klart at de ikke støtter en slik lovendring, sier han.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen hadde i Studvest nr. 16 i år et leserinnlegg der hun argumenterte for hvorfor hun mener samskipnadsloven må forandres.


10

16. mai 2012

STUDVEST

SPORT

Sommer og eksamen betyr m – Et uttalt mål fra kundene, sier treningsleder ved SiB. Tekst: kjetil aksnes Foto: tomasz a. wacko

Hege Wiers Gjerde er avdelingsleder for Studentsamskipnaden i Bergens treningssenter på Årstad. Hun mener det er en klar tendens at studenter tenker alternativt når de ønsker å komme seg i form. – Vi har hatt utendørstrening på Årstad i to år, og personlige trenere tar med seg kundene til Fløyen og Ulriken. Det er uttalt fra kundene at de ikke har noe imot å bli tatt med ut i naturen, sier Gjerde. Hun mener også at det å trene utendørs gir flere resultater enn det å trene inne. – Det er bra for kjernemuskulaturen, knær og mage at du får litt ujevnt terreng. Samtidig er klimaet en negativ ting. Vi merker at utendørsjoggingen er lite populært når det regner, sier Gjerde.

1

Fornøyd med treningsmiljøet

De fleste studenter bruker vår/ sommer-perioden til eksamens­ lesing, men Bergensstudentenes Allianseidrettslag (BSI) Friluft bruker torsdagene til å jogge i varierte traseer. I dag går turen til Skredderdalen. Skredderdalsløypen ligger mellom Stoltzekleiven og Fløyen, men følger i begynnelsen den samme veien som Fløyen. – Du trenger litt godt skotøy til disse turene her, sier AnneGrethe Espeseth. Hun studerer kinesisk på Universitetet i Bergen, men på fritiden tar hun gjerne på seg skikkelige joggesko og løper i skogen. Motbakkeløp er imidlertid ikke favoritten. Aller helst løper hun friidrett. – Favoritten er stafett på bane, sier Espeseth. Det er bare noen få som har stilt opp på torsdagsjoggen til BSI Friluft, som blir arrangert hver uke. Noe av årsaken kan være «Fløyen Opp», motbakkeløpet som ble holdt lørdag 5. mai. Men Espeseth har ingenting å utsette på miljøet. – Miljøet er utrolig bra, men jeg har dessverre ikke fått vært så mye med i det siste, sier hun.

Sunne studenter

Et lite stykke opp mot Fløyen følges en vei til venstre, retning Skredderdalen. Med bratt stig­

ning og lang tid igjen til å bruke opp kreftene, går det fortsatt i rolig tempo. Haldor Nordland jogger lett til høyre side. Han går sisteåret på bachelor i automatiseringsingeniørfag på Høgskolen i Bergen. Når han ikke studerer drar han gjerne på tur med friluftsgruppen. – Vi har skiturer om vinteren jeg pleier å være med på, sier han. Selv om både Nordland og de andre torsdagsjoggerne fremstår i god form, lever de ikke fullstendig asketiske liv. Nordland sier hytteturene innebærer alkohol. Men ikke mye. – Det er begrenset hvor mye drikke vi kan ta med. Vi skal jo ta det med oss også. Men det er ingen som reagerer hvis folk tar med seg en del, sier Nordland.

Det er lov å ta snarveier, men bare når vi løper nedover igjen Hanne Marte Lie, BSI Friluft.

Line Skrepstad og Hanne Marte Lie er to av lederne for torsdagsjoggen til BSI Friluft. De forteller om varierende pågang, men at de pleier å være flere enn

3

de fem som deltar på joggingen i dag. På dette punktet begynner veien å bli full av steiner. BSI-joggerne løper over med stor letthet. – Det er lov å ta snarveier, men bare når vi løper nedover igjen, sier Lie.

Pause med modifikasjoner

På toppen av Skredderdalen er det tid for intervalltrening. Lett jogg kombinert med innlagte spurter holder folk varme mens man roer ned etter motbakkene. Selv om man er sliten etter å ha hoppet på steiner i lang tid, er det alltid en driv etter å trene litt mer. Har disse treningsentusiastene andre interesser enn kroppslig aktivitet? – Musikk, sier Nordland.

4

Han spiller i band. Etterpå blir det nøling og stillhet når de andre skal følge opp. – Klatring, sier Skrepstad. Folk ler, men ingen kommer med noe annet. – Tingen er at trening er så mye forskjellig, sier Lie, og får anerkjennende nikk fra resten.

Vil mer ut i eksamensperioden

Mai betyr begynnelsen på eksamensperioden for mange studenter, og livet består av lange dager på lesesalen og lite frisk luft. For Lie og de andre i BSI Friluft er ikke dette en tid hvor treningen nedprioriteres. – For meg blir det enda viktigere å komme meg ut når jeg ellers sitter så mye inne, sier Lie. Det sosiale aspektet er viktig

for joggerne, og de mener det ikke er noe stort fokus på treningsnivået du holder. – Du trenger ikke være best for å være med på torsdagsjoggen, sier Lie. Line Skrepstad mener motivasjonen for å være med i BSI er å holde seg i form, og at det er lettere å komme seg ut dersom man gjør det sammen med noen. – Og her er det ingen som har treningsprogram, sier hun.

2


STUDVEST

11

16. mai 2012

SPORT

mer utendørstrening BERGENSSTUDENTENES ALLIANSEIDRETTSLAG • Paraplyorganisasjon som tilbyr forskjellige treningstilbud til studenter og ansatte ved UiB og HiB. • Har 22 undergrupper. • Har omtrent 2200 medlemmer.

BSIS TURTIPS Studvest ba BSI Friluft om å sette opp sine fem foretrukkede treningsturer. • Svartediket + Fint med bakkeintervaller. Har grus hele veien. Er et fint utgangspunkt for videre tur til Rundemannen og Fløyen. – Mørkt om vinteren. Går ikke an å løpe rundt vannet. Når passer turen: Det er fint der året rundt, men når det er fint vær er det ikke så mye sol som kommer til.

5

6

• Fløyenområdet + Masse muligheter. Mykt underlag. Har lysløype. – Mørkt og vått enkelte steder om vinteren. Når passer turen: Den passer til alt. Det er mange stier og opplevelser. Dersom du tar lysløypen kan det bli litt vått om vinteren, men holder du deg på grusen går det fint. • Skansemyren + Har friidrettsbane med lys. – Mye asfalt fra der til Fløyen. Når passer turen: Når du ønsker deg en kort tur og ikke vil dra så langt. Det er raskt å komme seg dit.

1· SAMLET FLOKK. Det hjelper å ha noen til å dra seg oppover. Sliten journalist til venstre i midten. 2· ÅPENT LANDSKAP. Skredderdalen har ikke Fløyens brutale stignings­ prosent. 3· KLOKKEN TIKKER. Men det er fortsatt tid til en runde opp Skred­ derdalen. 4· STUDENTUTSTYR. - Vi bruker bare vanlige joggesko, sier Lie. 5· MYE TRENING. Torsdagsjoggerne hadde krefter til mer enn bare jog­ ging. 6· MEKTIG LANDSKAP. Joggeturene gir også store naturopplevelser.

• Løvstakken + Fin utsikt. – Bratt. Når passer turen: Der er det fint året rundt. • Stoltzekleiven over til Fløyen + Bratt. – Bratt. Litt avhengig av hva du foretrekker. Når passer turen: Den passer når det er fint vær. Det er fin utsikt, og du får sett mye utover Bergen.


“Jeg lever på studielån, likevel har jeg egen sjåfør”

Bergen Skjoldskiftet Tøsdalskiftet (Os)

40 min

Føyno

Haugesund

Leirvik

Aksdal

22 min

Dusavik

Stavanger Sandnes

Reis luksuriøst på korte turer

fra

199,-

mellom Bergen og Sandnes

Ruten kjøres daglig med de mest komfortable ekspressbussene du har kjørt. Det er kun tre seter i bredden, setene er i skinn og det er god seteavstand. Alle plasser har arbeidsbord, strømuttak og det er fri tilgang til trådløst internett. Billetter koster fra 199,- og kjøpes på mobil eller bus4you.no

Se mer info om korte turer på bus4you.no


STUDENTRABATT PÅ ! SPESIALTILBUD TIL BYENS STUDENTER; få fem dager festival for kun 750,- kr. (+avg)

med NATTPASS 1 (23.5 – 27.5) eller NATTPASS 2 (28.5 – 2.6). OBS! Begrenset antall! Rabatterte festivalpass og dagspass også tilgjengelig.

BOB HUND ESPERANZA SPALDING Radio Music Society

REAL ONES

(S)

med GJESTER:

Lars Lillo Stenberg Stein Torleif Bjella Jonas Alaska

(US)

TIMBUKTU &DAMN!

MOTORPSYCHO med STÅLE STORLØKKEN JONAS ALASKA CASSANDRA WILSON BUGGE WESSELTOFT GORAN BREGOVIC (Balkan)

HIGHASAKITE FARMERS MARKET MAYA VIK ARVE HENRIKSEN: TIDSSONER FOR TROMPET OG TREVERK KURT ELLING QUINTET (US) TORD GUSTAVSEN QUARTET POLKABJØRN & KLEINE HEINE JUJU (UK) HÅKON KORNSTAD – TENOR BATTLE SYNTAX TERRORKESTER STÅLE STORLØKKEN SOLO THE BAD PLUS (US) SILJE NERGAARD NEEDLEPOINT +++ mange flere!

Frivillig på Nattjazz?

Se Nattjazz.no for mer info og fullt program!

NATTJAZZ FOR MOBIL Alltid oppdatert!

Bergen

23.05-02.06 billettservice.no

(S)

(US)


14

16. mai 2012

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er mandag kl. 12.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

På tide med ny valordning valordning HANNE KVILHAUGSVIK UNIVERSITETSSTYREREPRESENTANT

Martin Årseth skriv i Studvest 9. mai at min kritikk av valordninga og kjønnskvoteringa til universitetsstyret ikkje held vatn. Årseth skriv at dagens ordning med preferanseval og kjønnskvotering fungerer dårleg. Det er ikkje ofte kritikk kjem i form av at nokon skriv at dei er samde med deg. Dagens ordning fungerer dårleg, no er det på tide med endring. Ved valet til universitetsstyret i 2011 blei eg kjønnskvotert inn i universitetsstyret. I år blei eg kjønnskvotert ut. Studentane skal kvart år velja to studentrepresentantar til universitetsstyret. Studentane er ei av fire grupper som er representert i styret, dei andre gruppene er vitskapleg tilsette, tekniskadministrativt tilsette og mellombels tilsette. Ein kan alltids diskutera samansetninga av grupper i styret, men i denne saka bør me ta tak i det som faktisk er eit problem – at valordninga,

inkludert kjønnskvotering, fungerer dårleg og er moden for endring. Det ser me av debattane som har gått i etterkant av vala i fjor og i år og kanskje ser me det også på det høge talet på blanke røyster ved årets val? Årseth skriv at eg må vita eller unngå å skjula at dagens ordning med kombinasjonen av preferanseval og kjønnskvotering fungerer dårleg. Det er eg fullt klar over, det er jo nettopp derfor eg har foreslått å endra ordninga. Viss eg ikkje visste dette eller viss eg prøvde å skjula dette, ville det vore ein snodig og særdeles dårleg strategi for meg å gå ut i Studvest med det. I Årseth sin kritikk kjem det fram at han er samd med meg om at ordninga slår dårleg ut. Han nemnar fleire ulike ordningar ein kan gå over til i staden for dagens ordning, m.a. ordninga eg foreslår i Studvest 2. mai. Så langt er me altså samde, sjølv om han altså meiner at min kritikk ikkje held vatn. Usemja kjem når Årseth skriv at kjønnskvotering ikkje har noko med saka å gjera. Etter å ha blitt kjønnskvotert to år på rad har eg vanskeleg for å sjå kvifor kjønnskvotering ikkje skulle vera re-

levant. Ingressen i saka frå Studvest 2. mai er: «Ved valget til Universitetsstyret gjør kjønnskvotering at resultatet blir korrigert etter valget». Sjølvsagt tar eg opp kjønnskvotering i ei sak som handlar om kjønnskvotering. I utgangspunktet meiner eg at kjønnskvotering ikkje høyrer heime i eit val av to studentrepresentantar til eit større styre. På det beste minner det om å velja «tillitsgutt» og «tillitsjente» på skulen. På det verste ser det ut som om ein gir veljarane fritt val – for så å korrigera resultatet om veljarane vel «feil». Kjønnskvotering legg også til grunn at kvinnelege og mannlege studentar er ulike grupper som alltid vil ha behov for kvar sin talsperson – og at studentrepresentantane i styret er representantar for kvar si undergruppe. Eg stilte ikkje til val for å representera dei kvinnelege studentane ved UiB, ei heller for å representera dei som kjem frå Rogaland, dei som skriv nynorsk, dei som går på SV-fakultetet eller dei som har lyst hår. Eg, og andre kandidatar, stilte til val for å vera studentrepresentant. For det er først og fremst det me er – studentar.

Mest sannsynleg kan me ikkje få vekk kjønnskvoteringa til universitetsstyret heilt med det første. Det me derimot kan gjera, er å gå over til ei ordning med to parallelle val, som eg altså foreslår i Studvest 2. mai og som Årseth nemnar i sitt innlegg. Årseth skriv også at Sondre Båtstrand foreslo dette i fjor. Viss Årseth les saka som han har skrive kritikk til, kan han sjå at Båtstrand foreslår det same i år. Del valet opp i to parallelle val og gi veljarane to røyster. Det er langt frå den beste ordninga og den baserer seg også på kjønn som avgjerande faktor. Likevel vil den i det minste vera å foretrekka framfor dagens ordning, sia den vil vera lettare å forstå og synleggjera at studentrepresentantane som skal veljast må vera av ulike kjønn. Ved valet i år var det eit overveldande fleirtal av studentane som ikkje røysta og blant dei som faktisk gjorde det, var det fleire hundre som røysta blankt. Når valresultatet så kom, kunne veljarane lura på om det var noko vits i å røysta når resultatet blei korrigert. Viss det er noko i denne saka som ikkje held vatn, så er det dagens valordning.

Bedre studiefinansiering – en forutsetning for lik rett til utdanning! STUDIEFINANSIERING Anja Johnsen Velferdspolitisk ansvarlig

Anders Kvernmo Langset leder i Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

Studentparlamentet (SP) ved Høgskolen i Bergen har i samarbeid med SP UiB, NHHS, Sparebanken Vest og Eiendomsmegler Vest gjennomført en undersøkelse om studenters økonomiske situasjon. Av undersøkelsen går det klart frem at dagens studiestøtte er for lav og at det ikke er mulig å være heltidsstudent. Det kan både gå ut over kvaliteten på utdanningen, siden studentene kan bruke mindre tid på selve studiene, men også studenters mulighet til å engasjere seg i frivillige verv. Utdanningsinstitusjonene forventer heltidsstudenter, noe det legges studiebelastning og fagplaner opp til, men seks av ti studenter har fast arbeid i tillegg til studiene. Med fullt lån og stipend mottar en student årlig 92 500 kroner. Dette nivået legger ikke bare

begrensninger på studiehverdagen i seg selv, men påvirker også hvem som kan ta høyere utdanning. Undersøkelsen vår viser at om lag halvparten av studentene får økonomisk støtte fra familien til å dekke løpende utgifter. Er det egentlig lik rett til utdanning om du er avhengig av at dine foreldre har god økonomi for at du skal kunne studere? En stor andel av studentenes inntekt går i dag til leie av bolig. Dette betyr at studentene i første omgang er med på å finansiere høye inntekter til private utleiere, og i neste omgang selv ikke klarer å komme inn på boligmarkedet. Det er problematisk både på kort og lang sikt. Å ta høyere utdanning med dagens studiefinansiering gjør at du starter resten av livet med en ekstra utfordring i tillegg til studielånet. Undersøkelsen vår viser at selv om studentene lever nøkternt, de fleste lever på mellom fem og ti tusen i måneden, klarer de ikke å legge seg opp egenkapital; 7 av 10 studenter har Boligsparing for ungdom (BSU), men bare 2 av 10 sparer fast. Studenter vil spare, men har ikke mulighet til det. Hvordan skal en som nyutdannet da komme seg inn på boligmarkedet, når bankene stiller krav om 15 prosent egenkapital?

Om lag halvparten av studentene i Bergen har verv i frivillige organisasjoner. Det er færre enn andelen som arb­ eider ukentlig. Det er ingen tvil om at verv i studentorganisasjoner både gir nyttige erfaringer og verdifulle ferdigheter, samt bidrar til å bygge nettverk og skape et positivt studentmiljø for deg og dine medstudenter. Frivillige verv er utvilsomt positivt også etter endt utdanning – det viser at du har gjort noe i tillegg til å bestå eksamenene dine. Men, for dårlig studiefinansiering går ut over studentenes mulighet til å engasjere seg. Dette synes vi er både trist og uheldig. Ikke bare for vår egen del, men for rekrutteringsgrunnlaget til studentdemokratiet og de frivillige organisasjonene generelt. Vi har selv valgt å bruke store deler av fritiden vår på å gi noe tilbake til studentene, og fordi vi studenter er tvunget til å jobbe, er det i realiteten det frivillige studentengasjementet som går ut over studiene. Med en full studieuke og begrenset økonomisk handlefrihet, prioriterer mange studenter lønnet arbeid fremfor studentverv. Det er enda et argument for at studiestøtten må heves. Studentorganisasjonenes krav, både i

Bergen og nasjonalt i Norsk studentorganisasjon, er at studiestøtten økes til 1,5 ganger grunnbeløpet, altså cirka 119 000 kroner året. Da vil det igjen være mulig å studere på heltid.

Flere meninger på nett: «Kjære medstudenter» av påtroppende Kvarteret-leder Arne P. Sandvik.


STUDVEST

15

16. mai 2012

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

DEBATT

Lenge leve debatten! debatt BJØRN KRISTIAN DANBOLT Sosialdemokratisk Liste

Debatten og diskusjonene mellom de ulike listene i Studentparlamentet bør ikke kun være den ene valguka for­ unt. Gode debatter mellom studentpo­ litikerne som varer hele året vil gjøre Studentparlamentet mer synlig, forhå­ pentligvis bidra til å øke den rekordlave valgoppslutninga, og er essensielt for å et levende studentdemokrati. I noen uker nå har Blå Listes og Høyres Studentforenings Yngve Høiseth og jeg hatt en god debatt først og fremst om trygdeordninger, men også om an­ dre viktige saker som gjør både Høyre og Arbeiderpartiet forskjellige, men enda viktigere, som også gjør Blå Liste

og Sosialdemokratisk Liste forskjellige. Høiseth og jeg er uenige om det meste, og det er sånn det skal være. Endelig har vi fått et Studentparlament som består av fire vesentlig forskjellige lister hvor de politiske forskjellene er tydelige. Sosialdemokratene ble valgvinneren med 33,9 prosent og 7 mandater inn i Studentparlamentet. Blå Liste gjorde også et kjempevalg med 23,5 prosent og 5 mandater. Men valgseier til side vil jeg si at valgoppslutningen på kun 13 pro­ sent var ekstremt skuffende for alle lis­ tene som stilte. Dette må vi få gjort noe med.

Posisjon versus opposisjon

Disse valgresultatene tyder på at nye Studentparlamentet og Arbeidsutvalget, som konstituerer seg 21. mai, endelig vil få en tydelig posisjon, med Radikale Studenter og Sosialdemokratisk Liste, mot en tydelig opposisjon i Liberal Liste

og Blå Liste. Listene må bruke denne «posisjon versus opposisjon» for alt det er verdt: Konfliktene, forskjellene og de­ batten må frem i mediene og alle andre arenaer som for eksempel i debatter arr­ angert av Studentersamfunnet eller av Studentparlamentet selv. Debatter mel­ lom studentpolitikerne og listene må også være noe som vedvarer over hele høst og vårsemesteret, og ikke kun den ene uken det er valg ved UiB. Listene må få frem forskjellene for å gjøre Studentparlamentet og Arbeidsutvalget mer synlig og selvsikkert. Et mer syn­ lig og selvsikkert Studentparlament vil være et symbol på et levende stu­ dentdemokrati. Studentene vil også få en sterkere posisjon opp mot universi­ tetsledelsen, men også andre viktige politiske instanser som er avgjørende for vår studenthverdag som blant an­ net bystyret og byrådet i Bergen og Kunnskapsdepartementet i Oslo.

Som layoutmedarbeider må du beherske Adobe InDesign og gjerne øvrig programvare fra Adobe.

På Kystbussen er det haPPy hour fra mandag til torsdag! Send søknad med CV

og arbeidsprøver til

studvest@uib.no.

Vi kjører Leirvik–Bergen nesten hver time, og studenter som bestiller på kystbussen.no betaler kun kr 120 hver vei. Det er det vi kaller happy hour! Vi har topp moderne busser med høy komfort, gratis internett, strømuttak og WC om bord. Og ikke minst: Plassgaranti! Rutetider og de billigste billettene finner du på kystbussen.no

Aller viktigst er et synlig Studentparlament med ivrige studentpoliti­ kere for å skape mer begeistring rundt studentdemokratiet ved UiB, hvor vi også har kontinuerlige debatter om vik­ tige saker som angår studenter. BSTV, Studentersamfunnet og Studvest er viktige brikker, og det hadde vært svært positivt med et enda tettere samarbeid med Studentparlamentet og at det ble viet mer plass til studentrelaterte debat­ ter, gjerne med studentpolitikerne selv. Jeg håper at mer synlighet og debatt vil føre til at flere studenter ved UiB bruker stemmeretten sin og at oppslutningen går opp. En valgoppslutning på kun 13 prosent kan vi ikke akseptere, uansett hva slags listetilhørighet vi har.

Foto: istockphoto

Studvest søker nye layoutmedarbeidere

Kan øke valgoppslutninga


16

16. mai 2012

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er mandag kl. 12.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

GNIST – ei satsing som gjev resultat KAMPANJER ANDERS KVERNMO LANGSET STUDENTREPRESENTANT i ARBEIDSUTVALET TIL GNIST I HORDALAND

Den 9. mai skriv Studvest om GNISTkampanjen under overskrifta «Staten vil styre studentene», og intervjuar mellom anna medieprofessor Helge Østbye ved UiB. Østby konkluderer med at «de fleste kampanjer er mislykkede», og hevdar at; «Kampanjer blir iverksatt av politikere for at de skal føle at de gjør noe». Han er kritisk til bruk av kampanjer fordi han mener de mangler substans og sjeldent utretter noe. Dette innlegget handlar om substansen i GNIST. Det vil ifølgje Statistisk sentralbyrå mangle 18 000 lærarar i Noreg i 2020. Sidan Hordaland er eit såkalla «10 prosent-fylke» kan ein her rekne med

å mangle rundt 1800 lærarar. Sjølvsagt kunne ein la vere å gjere noko spesielt med det, og satse på at det ordnar seg. I mitt hovud, som komande lærar, er ikkje det eit alternativ; det skulle berre mangle at ein samlar sentrale samfunnsaktørar og drøftar korleis ein skal løyse desse heilt konkrete utfordringane. Eit av verkemiddela er målretta arbeid med rekruttering. GNIST er partnarskapen for ei heilskapleg lærarsatsing, og «skal målrette og samordne innsatsen for å heve skolens kvalitet gjennom å bedre lærernes kompetanse og bidra til en god og stabil rekruttering til læreryrket.» I løpet av kampanjeperioden for GNIST (20082012) har ein sett ei ganske formidabel utvikling; antalet førstevalssøkjarar, altså dei som har lærarutdanning på førsteval, har auka med 54 prosent. Tilsvarande auke for all høgare utdanning var i same periode på 22 prosent.

Ved å bryte tala ned til Hordaland, og til dømes sjå på Høgskolen i Bergen, ser ein at førstevalssøkjarar auka med 22,7 prosent i 2009, 33,8 prosent i 2010 og sank med 11,9 prosent i 2011. At det gjekk noko ned i 2011 måtte nesten skje, all den tid 33,8 prosent auke er grenselaust høgt. Andelen ikkje-kvalifiserte, altså dei som ikkje fyller minimumskrava for å søke lærarutdanning, var 37 prosent i 2009, 31 prosent i 2010 og 26,6 prosent i 2011. Med andre ord er utviklinga omvendt proporsjonal; andelen førstevalssøkjarar auke medan langt færre er ikkje-kvalifiserte. Denne utviklinga er i stor grad representativ for alle institusjonane med lærar­utdanning i Hordaland. Om det kvalifiserer til at professoren meiner kampanjen er vellukka er vanskeleg å vite, men tala snakkar for seg. At Noreg vil mangle 18 000 lærarar i 2020 er faretruande. Difor er det for-

nuftig pengebruk at staten frontar kampanjar som GNIST og GLØD, hvor den siste er satsinga på barnehagesektoren – det viser at staten er sitt ansvar bevisst for at vi også i framtida skal kunne sende ungane våre ut i skular og barnehagar til kompetente, reflekterte og fagleg sterke yrkesutøvarar. Det er ikkje nokon som har interesse av å skape glansbilete eller freiste ungdom med ekstra tusenlappar. Vi skal trass alt rekruttere, og behalde dyktige yrkesutøvarar som kan skape gode læringstilhøve for born og unge i framtidas skule. GNIST-kampanjen handlar om å gje eit realistisk bilete av læraryrke og lærerutdanning, til ungdom som har det i seg.

vinnere av roskildekonkurransen! Det begynte på en noe laber Kanye West-konser t under Roskilde 06. Etter en stund måtte jeg velge en enkel løsning, nemlig å pisse i det tomme ølglasset mitt. I det øyeblikket da glasset var helt fullt ble jeg utsatt for en bjørneklem i høy fart

fra en kompis som akkurat hadde sett meg. Resultatet ble at hele glasset ble tømt utover en to meter høy danske i shorts som stod foran meg. Jeg lukket øynene og venta på et hardt slag, men dansken snudde seg bare og sa «Vær litt forsiktig da

mann» med en vennlig tone. Dette gjenspeiler den gode stemningen på Roskilde, og at alle er tjommier. Det økte terningkastet mitt på konserten fra 3 til 6, og stemningen etter denne hendelsen gjorde dette til min beste konsertopplevelse!

Med dette konsertminnet stakk Andreas Aarnes av med festivalpass til årets Roskilde!

De tre andre heldige vinnerne er Johanne Vaagland, Vetle Wetlesen Vedeld og Kristine Skaaheim.

Gratulerer!


Kjøp billettal.pdåk roskilde-festiv

BJÖRK/ISL BON IVER/US THE CURE/UK MEW/ DK THE ROOTS/US BRUCE SPRINGSTEEN & THE E STREET BAND/ US JACK WHITE/ US AMADOU & MARIAM/ MALI APPARATJIK/ INT BEHEMOTH/ PL RUBÉN BLADES/ PAN THE CULT/ UK SIVERT HØYEM/ N PAUL KALKBRENNER/ DE ALISON KRAUSS & UNION STATION feat. JERRY DOUGLAS/ US M83/ FR MAC MILLER/ US MACHINE HEAD/ US MAGTENS KORRIDORER/ DK MALK DE KOIJN/ DK JANELLE MONÁE/ US NASUM/S LEE RANALDO/ US REFUSED/S SANTIGOLD/ US THE SHINS/ US SPLEEN UNITED/ DK LARS WINNERBÄCK/S WIZ KHALIFA/ US 120 DAYS/ N THE ABYSSINIANS/JAM ADDISON GROOVE/ UK ALABAMA SHAKES/ US THE ALAEV FAMILY/ ISR/TJ SAM AMIDON/ US AMSTERDANCE feat. JESSE VOORN, DENNIS CHRISTOPHER and SAM O’NEALL/ NL ANALOGIK/ DK ARAABMUZIK/ US ARS NOVA/ DK A$AP ROCKY/ US BALOJI/ CD BARONESS/ US THE BARONS OF TANG/AUS BELLOWHEAD/ UK BERNHOFT/ N BIG K.R.I.T./ US BLITZ THE AMBASSADOR/ GHA BLONDES/US BOMBA ESTÉREO/COL BOWERBIRDS/US JAKOB BRO/DK CEREBRAL BALLZY/US DJ MILES CLERET/UK CLOCK OPERA/UK COLD SPECKS/CAN COMMIX/ UK CONJUNTO ANGOLA 70/AGO COPENHAGEN COLLABORATION/DK

CRIOLO/BRA MIKAL CRONIN/US CROWBAR/US DALGLISH/US DAUGHTER/ UK DEAD SKELETONS/ ISL DEVILDRIVER/US DJANGO DJANGO/ UK DOMINIQUE YOUNG UNIQUE/US DRY THE RIVER/ UK EL PARAISO presents CAUSA SUI, EL PARAISO ENSEMBLE and PAPIR/ DK ELEKTRO GUZZI/A EVIDENCE/US FIRST AID KIT/ S NILS FRAHM/DE LES FRERES SMITH/FR FRIENDLY FIRES/UK GRIEVES & BUDO/US GURRUMUL/ AUS H2O/US HANK3/US JULIA HOLTER/ US HOSPITALITY/US I GOT YOU ON TAPE/ DK JONATHAN JOHANSSON/ S JUPITER & OKWESS INTERNATIONAL/CD KELLERMENSCH/DK KORALLREVEN/ S KRIGET/ S

LARSEN & FURIOUS JANE/DK LITURGY/US THE LOW ANTHEM/US MACKLEMORE AND RYAN LEWIS/US MAJOVCI GROUP/MKD MARTYN/NL THE MEGAPHONIC THRIFT/ N MODESELEKTOR/ DE R. STEVIE MOORE/US MOHAMMAD REZA MORTAZAVI/ IRN MUTINY ON THE BOUNTY/ LUX NIKI & THE DOVE/S OF THE WAND AND THE MOON/ DK ONEOHTRIX POINT NEVER/US ORQUESTA TÍPICA FERNÁNDEZ FIERRO/ARG OWINY SIGOMA BAND/ UK/KEN PENGUIN PRISON/US PERFUME GENIUS/US CELSO PIÑA/ MEX KIMMO POHJONEN / SAMULI KOSMINEN and PROTON STRING QUARTET/ FIN PRETTY LIGHTS/US PUNCH BROTHERS/US RANGLEKLODS/ DK

RED FANG/US ROCKWELL/ UK ROVER/FR ROYCE DA 5’9”/US SAGE FRANCIS/US SHLOHMO/US SON PALENQUE/COL SPECKTORS/ DK SPECTOR/ UK SPOEK MATHAMBO/ZA STAFF BENDA BILILI/CD DJ STATIC w/ TEMU, BLOOD SWEAT DRUM + BASS and GUESTS/ DK SUICIDE SILENCE/ US TALK NORMAL/US JØRGEN TELLER & THE EMPTY STAIRS feat. LAZARA/DK/BEL TER HAAR/ DE TERAKAFT/MALI TODAY IS THE DAY/ US THE TODDLA T SOUND/ UK TOUCHY MOB/ DE BOUBACAR TRAORÉ/MALI TRASH TALK/US TUNE-YARDS/US THE VACCINES/ UK MAÏA VIDAL/ FR WARBRINGER/US DANYEL WARO/REU WEEDEATER/US YELAWOLF/US

WARM-UP 1. – 4. juli (Apollo Countdown / Pavilion Junior)

ADRIAN LUX/ S THE BEARDY DURFS/ DK BEASTIE RESPOND/ DK BÄDDAT FÖR TRUBBEL/ S CEREKLOTH/ DK COPENHEAVY/ DK DANGERS OF THE SEA/ DK DEATHCRUSH/ N DIG & MIG/ DK THE ECHO VAMPER/ DK ELOQ/ DK F.O.O.L./ S THE FREDERIK/ DK FRENCH FILMS/ FIN FRITJOF & PIKANEN/ S GHOSTIGITAL/ ISL GIRLSEEKER/ DK GOVERNOR OF ALASKA/ DK HELSINKI POETRY/ DK ICONA POP/ S INDIANS/ DK DAWDA JOBARTEH/ GAM/DK KESI/ DK KHALAZER/ DK KLUMBEN & RASKE PENGE/ DK SANDRA KOLSTAD/ N KÚRA/ ISL/DK LINKOBAN/ DK MASH UP INTERNATIONAL/S NELSON CAN/ DK NORTHERN STRUCTURES/ DK REDWOOD HILL/ DK RUM 37/ DK MATHILDE SAVERY/ DK SHINY DARKLY/ DK SLENG/ DK SLOWOLF/ DK SPRUTBASS/ N JULIUS SYLVEST/ DK TEAM ME/ N ULIGE NUMRE/ DK SOFFIE VIEMOSE/ DK VAAGSBYGD HANDY/ N WAR FOR YOUTH/ DK/S

Dra på en musikalsk opplevelsesreise, gå på oppdagelse blant innovative kunstinstallasjoner og kule events, slå deg løs i alternativ gastronomi og bli en del av en unik internasjonal stemning. Roskilde Festival er en opplevelse utenom det vanlige.

Watch the orange feeling

roskilde-festival.dk


18

16. mai 2012

STUDVEST

AKTUELT

Hva er din drømmedestinasjon? Eksperten INA KARLSEN • Jobber som reisespesialist i Kilroy Travels Bergen. • Har jobbet i Kilroy i fire år, etter blant annet å ha vært flyvertinne tidligere. • Karlsens favorittreisemål er Uganda, Galapagos og Kambodsja, i den rekkefølgen.

TROR PÅ NORDMENN. Ina Karlsen opplever at norske turister er opptatt av opplevelser når de skal på ferie. - Hvordan de bor og hvordan de kommer seg rundt driter de egentlig litt i, mener hun.

Safari og jordomseiling er i vinden, men den klassiske sydenferien lever i beste velgående. Reisespesialist Ina Karlsen gir deg tips til hete reisemål i sommer. Tekst: ANDERS SæTRA Foto: linn helmich pedersen

Hva vil folk ha i sommer? – Stort sett vil folk til Asia, det er alltid en «hit». Mange vil også til Tanzania, Kenya og Zanzibar for å dra på safari, bestige Kilimanjaro, og ligge litt på stranden etterpå. Ellers er det høysesong for USA om sommeren. De fleste vil gjøre litt stas på seg selv. Hvordan har reisetrendene forandret seg de siste årene? – De har ikke forandret seg så veldig mye. Men mange vil reise jorden rundt, og det er typisk at folk reiser på det som på engelsk kalles «gap year». Da blir de borte i to eller tre måneder, og får med seg mange destinasjoner i flere verdensdeler. Safari blir også stadig mer populært. Er folk flest opptatt av billige reiser, eller kommer de til deg med konkrete reisemål?

– De kommer gjerne med konkrete reisemål, som de håper er billig. Noen ganger må vi være litt kjipe og si at det ikke går, budsjettet er alfa omega når du reiser. Signaturen på mailen hos oss på Kilroy lyder «When preparing to travel, lay out all your clothes and all your money. Then take half of your clothes and twice the money».

på deg hvis du snakker spansk. Men charterferie er fortsatt veldig populært. Hvordan er den typiske norske turisten? – Jeg velger å tro at vi er litt nysgjerrige og eventyrlystne. Jeg merker også når jeg er ute på reise at vi har respekt for andre kulturer og landet vi reiser til. Nordmenn

Nordmenn på ferie i Uganda er noe annet enn nordmenn i syden

Har nordmenns vaner forandret seg; bruker vi mer penger enn før? – Ja, vi gjør nok det. Jeg merker mye til den yngre garde, som jobber mye og har nok penger. I tillegg har mange en mor eller far som hjelper litt til. Jeg kaller det «Sparebanken Mor», der du får de beste rentene. Nordmenn vil ha faste pakker, i motsetning til svensker som vil gjøre alt selv fordi de er så gjerrige. Er den klassiske charterferien til syden så harry som folk skal ha det til? – Nå rødmer jeg! Jeg var på charterfeire i januar, og det var veldig koselig. Jeg merker at det er litt for nærme hjemme når folk ser rart

på ferie i Uganda er noe annet enn nordmenn i syden. Hvis du vil reise dit ingen har vært, hvor reiser du da? – Ved Stillehavet er der du føler deg mest alene. Da bør du reise til Bora Bora eller Cook Islands. Eventuelt kan du reise til NordKorea. Vi hadde to gutter her i Bergen som booket reise dit gjennom oss. Vi trodde lenge at de ikke skulle få visum, men det gikk i orden. Hvis du vil gjøre noe annerledes, er det omtrent det kuleste du kan gjøre. Hvis du vil ha storbyferie, men ikke vil dra til de klassiske stedene, hvor drar du da? – Hva med Dubai? På storbyferie vil du ha shopping, kaféer og

markeder, men i Dubai får du også varmen. Du kan også lett komme deg videre til Abu Dhabi og Doha. Det finnes mye spennende i det området. Hvor får du mest for pengene? – Jeg ville sagt Asia. Det er billig å reise dit, og kostnadene der er veldig lave. Det er lett å komme seg rundt, men de fleste som kommer hit med lavt budsjett reiser til Thailand. Du har også Laos, Kambodsja og Vietnam. Alle burde reise til Kambodsja en gang i livet, det er helt fantastisk. Hvis en er ute etter billig alkohol og sol, men vil styre unna sydenfylla, hvor drar en da? – En destinasjon som er billig og kul, er Jinja i Uganda. Jeg kom nettopp hjem derfra selv, og det var helt utrolig. Men det er nok ikke det letteste stedet å komme seg til. Hvis du vil ha noe som er litt mer tilgjengelig, er Bali et godt tips. Bali er bra året rundt. Hva er det mest spektakulære som kan oppleves i Norge, hvis du skal feriere i eget land? – Det er nok nordlyset. Eller så bør du reise til Svalbard og kjøre hundeslede. Du kan også drive ekstremsport på Voss. Det er mye å velge i.


m m agasinet

PLASSEN


20

DEN ALTOPPSLUKANDE KUNSTEN Portrett. Langs låret ein drage frå kne til hofte. Første møte mellom hud og nål. Møt Tomas Brudvik.

MARIE HAVNEN Tekst og foto

– Det var ikkje lett. Du klarer å avgrense kor vondt det er, men du må berre køyre på sjølv om det gjer vondt. Ikkje var det lett å komme til heller, så på ingen måte ideelt, men det var ingen alternativ. Den første Tomas Brudvik tatoverte var seg sjølv. På dragen brukte han 16 timar fordelt på tre veker. Året var 1991, og sidan den gong har han rissa inn mellom 12 og 15 000 kunstverk. Tomas Brudvik driv tatoveringsstudioet Let's Buzz, og vil ein bli teikna på av denne mannen er ventetida fire månader.

– Ein går til folk fordi dei har ein viss teiknestil, og det er viktig at dei får jobbe innanfor sin stil. Det synest eg å ha fått til med mine tatoveringar, seier Tomas. Mange lurer på korleis det skal ta seg ut med tatoveringar når ein vert eldre, men Tomas lar seg ikkje påverke. – Viss du er 80 år og tatoveringa er ditt største problem, så har du hatt det utruleg godt i livet.

Den nye skulen Å teikne har alltid vore Tomas sitt talent, men tanken på å tatovere dukka opp over natta då han såg ei tatovering ein kompis hadde fått i England. – Då eg såg den fekk eg eit enormt adrenalinrush. «Dette er så stilig, dette må eg lage» tenkte eg. Med bakgrunn frå illustrasjon og grafisk design på Kunsthøgskolen i Bergen gjekk han til innkjøp av tatoveringsutstyr frå England i 1991. Utan verken Internett eller YouTube var det ikkje lett å lære verken utstyret eller kunsten å kjenne. Ei heller var det andre tatovørar i Bergen. – Og ikkje ein kjeft sa noko om det dei visste. Det var ein veldig vanskeleg måte å lære på, men den gangen var det ingen alternativ. I åtte månader øvde han heime på seg sjølv og venner før han opna studioet. I dag tatoverer Tomas innan alle stilartar. Det han – Viss du er 80 år og tatoveringa er ditt største problem, gjer mest er realisme og det så har du hatt det utruleg godt i livet. som blir kalla «New School», som er basert i tradisjonelle sjømanns- og militærtatoveringar med tjukk strek, flat skuggelegging og rik på farge. Beskjeden i tal Eigne tatoveringar slutta han å telje for nokre år sidan. Mykje av inspirasjonen finn Tomas i musikk, men på den visuelle sida er det klassiske teikneseriar og Då var talet elleve, men det har auka etter den tid. – Eg har relativt få til å ha tatovert så lenge. Det bilkultur han ser mot. er dessutan ikkje viktig å ha mange. Det er greitt å ha litt ledig plass til du blir gammal. Det er alltid nye Merkar «Miami-Ink»-effekten flinke tatovørar og nye idéar som skulle vore laga. Det Gjennom sine nokre og tjue år i bransjen har Tomas observert trendane i kunsten. Det varierer etter kva er dumt å bruke opp all plassen når du er 22. Ein av stadane folk først dekorerer er overarmane. filmstjerner og fotballspelarar vel, fortel han. Dei Hittil har Tomas spart høgre overarm, men kanskje skaper ikkje trendane, men vel gjerne ting som er blir den fargelagt neste år. Før han legg seg under på veg. nåla tenkjer han på tatoveringa i fleire år. Ofte finn – Alt som media viser, og som folk synest er stileg, han referansebilder frå nettet og har ein klar idé han resulterer i tatoveringar. presenterer for tatovøren, men motivet blir ofte endra Mellom anna har han merka «Miami Ink»-effekten ved at mange begynte å velje orientalske mønster som i siste liten. Familiemannen Å vere tatovør er ikkje eit yrke, men ein livsstil, ifølgje Tomas. Kona, amerikanske Sandy, møtte han over nåla på ei tatoveringsmesse i San Francisco i 1997. Også Sandy er tatovør på Let's Buzz, og i dag er familien utvida til fire barn og eitt barnebarn. – For oss er tatovering heile livet, seier Tomas. Når dei reiser på ferie er det anten på besøk til andre tatovørar, eller til dei store kunstmusea. I ein tatoveringsglad familie er det likevel ikkje alle som lar seg merke. Medan eldste dottera har mange, er det nokre av barna han ikkje trur nokon gong kjem til å tatovere seg. – Det er ikkje noko mål for meg at alle skal ha eller like tatoveringar. Det er like greitt å ikkje ha nokon, seier Tomas.

fisken koie og blomster. – Det har vore på mote i verda sidan 50-talet, men det tok 70 år før det slo an i Norge. Ein kan kalle dei ei mote her no, men det har vore der heile tida. Også portrett og minnetatoveringar har blitt populært. – Folk ser det på TV og skaper eigne idéar, seier han. Mange er også meir opptekne av å forklare motivval i dag. Ofte er det sørgjelege ting som at nokon i familien har gått bort, og folk brukar tatoveringa som eit overgangsritual. – Det blir ofte veldig seriøst innhald. Men ofte er det greitt nok å ta ei tatovering fordi den er feit. At motivet er morosamt eller eksplosivt, og vekkjer ein respons i deg kan vere nok. Heller plakat Det er langt frå alle idéar Tomas synest er gode. – Eg synest ofte folk kjem med rimeleg håplause ting som sjølvsagt hadde vore feitare som plakat på


21

NYFORELSKA. Hans beste arbeid er som regel noko av det siste han har laga. – Eg er alltid forelska i det nyaste eg har gjort, men så ser eg på det hundrevis av gangar og blir lei, seier Tomas Brudvik. I dag lagar han færre, men større tatoveringar enn før. Kor mange gangar Linn Heidi Stokkedal vil besøkje tatovøren før «sleeven» hennar er ferdig, er usikkert.

rommet enn som tatovering. Han meiner det er viktig å tenkje på at motivet skal lagast i eit uttrykk som passar til å sitje på kropp, slik at det får eit langt liv og er tydeleg og klart om 50 år. Ein skal leve med motivet, og derfor bør det vere positivt ladd. Det er ikkje alt Tomas tatoverer. – Veldig negative eller hatrelaterte ting lagar eg ikkje. Folk kan vere i ein fase i livet der dei ikkje har det godt, og vel ting som dei ein dag vil ha eit negativt forhold til. Det vil ikkje eg lage. Også rusforherligande ting synest eg det er heilt meiningslaust å tatovere. Det betyr ikkje at han ikkje tatoverer hovudskallar og liknande. Det kjem også an på korleis han tolkar motiva. Han plasserer ikkje nåla i ansiktet, og har heller aldri tatovert innsida av underleppa på nokon, trass mange førespurnader. – Eg ser på det som meiningslaust. Dessutan er

det veldig intimt å skulle sitje så langt opp i trynet på nokon, så eg trur ikkje det ville vere ei god oppleving. Gatekunst Også mykje av fritida går med til kunst i form av måling i akvarell, olje eller akryl. Blant anna har han målt tre forskjellege platecover til band i Bergen. – Eg elskar det. Eg trur det er mykje feitare å gå på Platekompaniet og sjå ei hylle med eigne motiv, enn å ha eit bilde hengande på Haustutstillinga. Også i bybildet møter Tomas kunsten sin, og kan vise til ei vandrande utstilling blant folk. Men det som har gjort mest inntrykk gjennom åra som tatovør er menneska. – Eg har lært mange menneske å kjenne. Eg har hatt ein ganske intim prat om yrker, livssyn og høyrt

mange gripande historier om kva folk har gått gjennom. Det har eg prøvd å bruke til å utvikle min eigen personlegdom. Det er gåva eg har fått for å kunne tatovere. Tomas er tatovøren som aldri blei grafisk designar slik først tenkt, men utdanninga har likevel vore betydningsfull. – Eg ser at eg har brukt alle aspekt ved utdanninga i yrket mitt. Det er eit viktig poeng. Når folk utdannar seg til noko og ikkje får jobb kan ein heilt sikkert bruke kunnskapen og erfaringa i eit anna yrke. Kanskje har du eit fortrinn eller ein unik kvalitet i forhold til andre.


22

VÅREN SOM GJEKK

Reportasje. Vi gir deg nokre av studentvårens visuelle høgdepunkt.

1

3

2

4


23

5

6

7

1· BUSTADBOBLE. Arkitektstudentane Per Fretheim og Linn Kopperdal lurer på om du kunne budd på ein parkeringsplass. Den oppblåste bustaden vert heldt oppe av ei vifte, og står på ein tilhengar. – Så lenge du har ei postadresse i Bergen sentrum kan du skaffe deg eit parkeringskort, og då betale elleve kroner dagen for å bu på Bystasjonen, fortel Per. 2· RESIRKULERER REKLAME. Rakel Elice Huglen er ein av masterstudentane ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen som i april stilte ut arbeidet sitt i «A ride full of traps». Ho makulerer julegåvepapir for å framstille vinteren gjennom reklame. Verket hennar, «Haust, vinter, vår, sumar... og haust», omhandlar resirkulering.

FOTO 1· Jarle D. Haukeland 2· Marie Havnen 3· Anders Helgerud 4· Andreas Kleven Rasmussen 5· Sesilie Bjørdal 6· Jarle Hovda Moe 7· Marie Havnen

3· BURSDAGSBARN. Onsdag 14. februar feira HF-kafeen Ad Fontes sitt eittårsjubileum. Kafeen har fått mykje av æra for at HF har eit levande studentmiljø, samanlikna med for to år sidan. 4· UKEN12. Festivalen starta med UKEbussopninga på Torgallmenningen laurdag 18. februar. Pressesjef Erlend Velgaard sitt håp om opphaldsvêr stod ikkje til forventningane, men likevel møtte mange opp. Her underhaldning ved Direksjonsmusikken frå NHH. 5· DIAMANTAR. Og kirsebær. Det var nok det næraste denne jenta kom John Olav Nilsen på konserten på NHH i mars. 6· REVY. Studvest var på fest med HF i februar. Det var få strikka gensarar å spotte, men denne t-skjorta viser uansett ikkje snobberi. 7· ØLPØLSER. I mars var Studvest på fest med Aktive Studenters Forening i nærare eit døgn. Med besøk til Hansafabrikken og pølser kokte i øl, vart det eit realt ølkalas.


24

STUDVEST

Utstudert

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

Storm under utdannelsen

Quiz 1. Hvilken del av den kristne treenigheten spiller hovedrollen i pinsen? 2. Hvem skrev 17. mai-diktet «Vi ere en Nation, vi med»? 3. Kanariøyene er en del av Spania, men hvor ligger de? 4. Hva heter science fiction-eventyrtrilogien fra siste halvdel av åttitallet med Michael J. Fox i hovedrollen? 5. Hva heter administrasjonssenteret i Nord-Trønderlag? 6. Hva er Norges nest minst folkerike fylke? 7. Hvor mange dager ferie har vanlige arbeidstakere krav på etter ferieloven? 8. Er det rom, vodka eller gin som er i drinken «Sex on the Beach»? 9. Hva er det særbergenske navnet på 17. mai-toget? 10. Skaperne av Mad Men betalte 250 000 dollar for å bruke en Beatlessang i serien. Men fra hvilket album kom sangen?

Hva gjorde du på fritiden? – Det ble veldig mye RF og realistavisen «QED». Og så har jeg alltid jobbet ved siden av studiene. Mye innen servering og andre typiske studentjobber.

CV Navn: Hilde Holdhus Alder: 36 år Utdanning: Ett år kjemi på Høgskolen i Bergen (1996), master i oseanografi (2008). Nåværende yrke: Værpresentatør på TV2 og driver med salg av værprodukter til offshorebransjen.

Hvilken type student var du? – Det første året var jeg på alle kollokvier og fikk veldig gode karakterer. Så følte jeg at jeg ville engasjere meg litt mer, så jeg begynte å jobbe på Kvarteret i Bergen Realistforening (RF). Jeg var veldig engasjert på flere områder enn kun det faglige. Hva var det beste med studietiden? – Kunnskapen er jo en selvfølge, men for meg var det også alle menneskene man omgås. Man får mulighet til å teste seg ut litt. Jeg følte jeg fikk god forberedelse til arbeidslivet.

Hvor stor betydning har utdannelsen din hatt? – Veldig stor. Jeg var så heldig at jeg på grunn av utdannelsen min fikk jobb i Storm mens jeg studerte. Det har gjort at jeg har fått mulighet til å reise mye rundt. Jeg kunne ikke ha gjort det jeg gjør i dag uten utdannelsen. Hvis du skulle valgt om igjen, hva ville du studert i dag? – Jeg tror kanskje at jeg ville studert noe som gikk mer over i bistand og samfunnsrelaterte ting. Det blir på en måte et hull et sted når man kun har studert realfag. Hva var det beste med å være ferdig som student? – Hvor skal jeg starte? Det var tøft å jobbe ved siden av masteren. Jeg grein på eksamen

fordi det var så deilig å være ferdig. Det beste etterpå var den økonomiske friheten og at jeg fikk bruke fagområdet mitt i praksis. Hva har du lært siden studietiden, som du gjerne skulle visst da? – At jeg ikke skulle ha bekymret meg så veldig mye for resultater og om jeg var flink eller ikke. Man må huske at man er der for å lære og at det er lov å gjøre feil. Gi deg selv tid til å lære. Har du noen tips til studenter som vil inn i samme bransje som deg? – Studer meteorologi. Ha det gøy med faget og tenk praksis. Vær opptatt av formidling og vær nysgjerrig. Detaljer er selvfølgelig viktig, men det å få med seg et helhetlig bilde av faget er enda viktigere.

Tekst: KAMILLA DANIELSEN Foto: EIRIN EGGE RYAN

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz 07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Emomandag 10:30 Råmix 11:00 Skumma Kultur 12:00 Alternatip 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Grenseland (R) 22:00 God Gli (R) 23:00 Bulldozer (R)

Tirsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Bulldozer 11:00 Hardcore 12:00 Dønn i Støtet 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R)

22:00 Nytelse (R) 23:00 Råmix 23:30 Radiodokumentaren

Onsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Grenseland 11:00 Fotball på Boks 12:00 Soft Science 12:30 Gult Kakestykke 13:00 Fuzz Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Hardcore (R) 23:00 Vatikanet (R)

torsdag 07:00 08:00 10:00 11:00

Morgenmusikk Frokostblanding God Gli Kinosyndromet

12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentaren 13:00 Plutopop Pause 21:00 Studentersamfunnet på radio 22:00 Nyhetsuka (R) 23:00 Umir (R)

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Nyhetsuka 11:00 Umir 12:00 Venstreparty 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 bOka Radio 23:00 Plutopop (R)

Lørdag

07:00 Morgenmusikk

08:00 Frokostblanding (R) 10:00 DNSRL 11:00 Brunsj 12:00 Vatikanet 13:00 Ordet på gaten Pause 21:00 Dønn i Støttet (R) 22:00 GoRiLLa (R) 23:00 Fuzz (R)

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Kinosyndromet (R) 11:00 Fasjonabel 12:00 Nytelse 13:00 Blodharry Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Alternatip (R)

Svar: 1. Den hellige ånd 2. Henrik Wergeland 3. Utenfor Afrikas nordvestlige kyst 4. Tilbake til fremtiden («Back to the Future») 5. Steinkjer 6. Sogn og Fjordane 7. 25 dager (fire uker og en ekstra dag) 8. Vodka 9. Hovedprosesjonen 10. Revolver

Mandag

Student-TV.

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no


25

STUDVEST

EKSPONERT

Jarle d. haukeland Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

U HAZ NO HOLIDAYZ? – WE GOTZ


Foto: Ida andersen

26

Tema. Her er Studvest-redaksjonens heteste sommertips!

Nyt sommeren! Fjorden baby! Når det norske klimaet for en gangs skyld tillater annen påkledning enn ullgenser, solen titter frem og sjøtemperaturen kryper opp på et akseptabelt nivå med tanke på badetemperatur, må det utnyttes til fulle. Pakk en kurv med jordbær, sprudlevin og grillmat. Ta med en gitar, noen gode venner, og tilbring sommerkvelden ved fjorden. Fryd deg over at det er måneder til neste eksamenstid og utnytt de lange, lyse sommerkveldene med å ta nattbad, bli fnisebrisen på bobler, bryggedans og syng allsang til gamle sommerslagere fra Postgirobygget inn i de sene nattetimer. Linn Leigland

Sommerbris Til alle shoegazeres store glede ble den doble reutgivelsen av My Bloody Valentines mesterverk fra 1991, «Loveless», nylig sluppet. Platen, som står som selve symbolet for sommer for undertegnede (men som også egner seg til de øvrige årstidene), er alt du behøver for å tilbringe sløve dager under solen. Den svevende vokalen, de støyende gitarene og de seksuelt ladde tekstene er som en sval bris på en varm dag, samtidig som de melodiøse låtene kan varme en lettkledd stakkar en sen sommerkveld. Lukk øynene, kjenn gresset kile under fotsålene, drøm deg bort. Og, for all del, spill høyt. Det akter jeg å gjøre. Ida Andersen

dervurdere en god boks evne til å fange deg og la deg leve i en behagelig boble av fantasi, eventyr og romantikk. Enten du tar med boka på stranda i sol og stekende varme, eller du holder deg innendørs mens regnet øser ned, vil en bra bok få deg til å glemme tid og sted. Mine personlige favoritter er «Tusen strålende soler» av Khaled Hosseini, og «Reisen hjem» av Lori Lansens.

Etter en hard eksamenstid med skippertak og pugg­ ing er kanskje lesing det siste du har lyst til, men ikke forkast ideen riktig med en gang. Man skal ikke un-

Jonas Finnanger

Hege Mølnvik

Besøk en venn Ni og tredve underholdende steg Florlett underholdningslektyre hører sommeren til, og blant genrens beste er John Buchans spionhelt Richard Hannay. I «The Thirty-Nine Steps» vender den skotskættede gruveingeniøren Hannay hjem fra koloniene og avverger storkrig i Europa. Senere inn­rulleres Hannay i britisk etterretningstjeneste, og forfølger imperiets motstandere gjennom Levantens ørkener, over Jotunheimens snekledte tinder og gjennom luften i dobbeldekker. Bøkene er skrevet i skyggen av den første verdenskrig, men er tidvis skremmende dagsaktuell når temaer som islamsk fundamentalisme, terrorisme, pasifisme og globalisering problematiseres. Buchan skapte mange av klisjeene som etter hvert er blitt standard for thrillergenren, og skriver bedre enn de fleste av sine etterfølgere og imitatorer. Alfred Hitchcock, Ian Fleming og John le Carré er alle blant Buchans devote beundrere. Et must for hengekøyen. Peter Hatlebakk

Terapi for sjelen

ut. Med sykkel, buss eller en lånt bil er det aldri langt til sommernaturen i Norge. Finn en strand, et svaberg eller en lysning i skogen. Pakk ut, sett deg ned og la dagen gli forbi mens du gjør akkurat det du vil. Det er ikke alle dager man trenger å få noe ut av. Å kaste bort en dag kan være det minst bortkastede du gjør i hele sommer.

Ut i naturen Jeg er ikke en utpreget sporty fyr, men jeg liker å være utendørs og jeg er glad i å kose meg. Hvorfor ikke kombinere de to? Pakk en nistekurv og kom deg

I løpet av studietiden din har du helt sikkert fått masse nye venner og noen av disse bor kanskje på andre kanter av landet. Dette er en gyllen mulighet til å oppleve nye norske byer og småsteder, og i tillegg får du gratis overnatting og en lokal guide. Spar tid og fly direkte dit du skal, eller gjør en hel tur ut av det med roadtrip og flere besøk på veien. Det kan bli en både billig og innholdsrik ferie. Hege Mølnvik

Dra til sjøs Eller til fjells, eller der det finnes en hytte du kan låne. Pakk lusekoften og myggsprayen, og ta med deg noen venner. Dra i land en fisk eller ha med en pakke pølser. Sett dere rundt grillen og bli bitt av mygg. Legg Internett og det moderne liv på hylla og spill kort som om det var 1994. Hopp i havet, bli solbrent, nyt sommeren i regn. Når solen dukker under i ellevetiden, men himmelen stadig er lys, er det frem med lusekoften, pleddet og kanskje noe brunt å varme seg på. Tenk tilbake til gamle dager, da man var teit og fnisete, og takk livet for at dere fremdeles er like teite og fnisete. Astrid Hauge Rambøl


28

16. mai 2012

KULTUR Fem på Høyden 1. Har du eller har du hatt profil på en nettsjekkeside? 2. Hva synes du om at det har blitt så utbredt med nettsjekking?

Ina Lesjø (20) Medievitenskap 1. Nei, tror ikke det hadde vært noe for meg. 2. Folk har jo mer nettvett nå og har peiling på hvordan man skal bruke det på en bra måte.

Ingrid Horntvedt (21) Psykologi 1. Nei, men kunne kanskje tenke meg å sjekke det ut om et par år. 2. Det er vel sånn det er nå i 2012. Vi tilbringer så mye tid på nett, jeg er ikke overrasket.

Ellisiv Ture (20) Psykologi 1. Nei, kunne ikke tenke meg det heller. Jeg er mye mer glad i å være sammen med folk og å prate med folk. 2. Jeg synes det er litt trist. Jeg synes det er så mye bedre å skulle treffe folk i virkeligheten.

Herman Johnsen (22) Samfunnsøkonomi 1. Nei. Jeg har tro på vanlig, god gammeldags dating. 2. Det er overraskende. Men folk må jo gjøre som de vil. Jeg kjenner jo noen få som har profil.

Torbjørn Havn (20) Historie 1. Nei, ikke foreløpig. Vi får se. 2. At det finnes nye måter å treffe nye folk på er positivt. Men man mister jo litt av den direkte og fysiske måten å treffe mennesker på.

STUDVEST

NYE BOOKINGER TIL SOMMERKVARTERET

Aktive Studenters Forening (ASF) og Perfect Sounds Forever har • inngått et nytt samarbeid med store internasjonale indieband til Sommerkvarteret. 30. juni kan konsert- og festivalarrangørene by på The Pains of Being Pure at Heart, Twin Shadow og Disappears. De lokale bandene Put Your Hands Up For Neo-Tokyo og Stockhaus står for oppvarmingen. Det skriver ASF i en pressemelding.

The Pains of Being Pure at Heart.

Hett på nett: der flest får Å lete etter kjærligheten på nettet er ikke lenger forbeholdt de mørke ungkarsredene eller de desperate. Nettsjekking er blitt stuerent og aller mest vanlig blant unge. Tekst: inga nesheim SOLVEIG HELENE LYGREN Foto: ida andersen

På den norske nettsiden «sukker. no» blir det i gjennomsnitt 70 nye kjærestepar hver dag. Ifølge gründer Morten Gulliksen er det stort sett unge som benytter seg av det, og toppen ligger rundt slutten av 20-årene. – Noen forbinder enda nettsjekking med desperate kontaktannonser og lignende, men det er passé. Det er ikke lenger tabu å finne seg en partner på nett. Internett er i dag det stedet hvor flest får seg kjæreste. På «Sukker» er det også et veldig høyt utdanningsnivå, sier Gulliksen. Tidligere «Sukker»-bruker Axel Bjørkelid tilbakeviser også fordommene.

Jeg hadde en vanlig profil der en måned først, men så tenkte jeg at «nå kliner jeg til» og kjøpe månedsabonnement Axel Bjørkelid, tidligere «Sukker»-bruker.

– Fordommer om at det er lite attraktive og innadvente mennesker som bruker Internett for å få seg kjæreste stemmer ikke lenger i det hele tatt. Alle vennene mine som gjør det er høyt utdannede og pene folk, forteller han.

der en måned først, men så tenkte jeg at «nå kliner jeg til» og kjøpte månedsabonnement. Jeg sendte ut meldinger i øst og vest og jeg møtte fire damer på fire uker.

Fire damer på fire uker

Tid for kjærlighet

Bjørkelid tror det er blitt mer sosialt akseptert med nettsjekking fordi flere og flere gjør det. – Man bruker Internett og sosiale medier hele tiden. Dette er litt det samme, der alle er tilgjengelig for å flørte, sier han. Da Bjørkelid kom tilbake til Bergen for å jobbe etter flere år med studier på Østlandet var nettverket begrenset. Han var singel og jobbet bare med 50-åringer. En kamerat oppmuntret han til å prøve nettstedet. – Jeg hadde en vanlig profil

GI PÅ. Axel Bjørkelid var i starten betenkelig til å vise «hele verden» at han var på sjekkeren. Så fant han ut at det var ingenting å være

«Sukker»-gründeren fremhever at nettstedet er en effektiv måte å treffe nye potensielle partnere på. – Hvis man ikke har funnet noen når man er ferdig å studere og man begynner å jobbe, så er det veldig effektivt og lettvint å bruke nettet, forklarer Gulliksen. For Bjørkelid ble nettsjekkingen likevel for tidkrevende. – Jeg ble lei, det tok så jævlig med tid. Man forplikter seg jo til å følge opp hele tiden. Hadde jeg holdt på litt lenger kan det være jeg hadde kommet mer inn i den måten å sjekke på, sier han.

Sorteringsmuligheter

Gulliksen forteller at det hvert år er 100 000 mennesker innom «Sukker», og av disse er det 25 000 som får seg kjæreste. Han mener årsaken til suksessen er at «Sukker», som eneste nettside i Norden, har relasjonsmatching. Når en registrerer seg må en besvare 70 spørsmål, slik at systemet kan finne frem til de brukerne som passer en best. – Det finnes ingen sorteringsmuligheter på byen. Der er det så mange å forholde seg til, og å finne noen som passer deg der er ikke særlig lett. En trekkes gjerne mot folk etter hvordan de ser ut, men det har jo ingenting med personlighet å gjøre eller hvor godt man kan passe overens, sier han.

Singelbyen Oslo

Andelen med aktiv profil i Hordaland er forholdsvis lav i forhold til i hovedstaden, ifølge Gulliksen. Bjørkelid tror det kommer av at konsentrasjonen av single er større der. – I Bergen sirkulerer mye rundt studentlivet, studentene er en veldig stor del av bybildet. I Oslo er det et større arbeidsmarked og dermed flest single. Selv om Bjørkelid synes det ble for tidkrevende å lete etter den rette på nettet ser han ikke bort ifra å prøve det igjen. – Nå vet jeg jo at det går an og at det er tilgjengelig. Hvis det blir en veldig treg sommer kan det være jeg børster støvet av profilen min igjen.


STUDVEST

29

16. mai 2012

HULEN FEIRER SEG SELV

28. april ble Hulen kåret til «Beste konsertarrangør» av Norsk Rockforbund. I den anledning skal de feste og feire seg selv 25. mai. Det er gratis inngang og underholdning hele kvelden. Ulike band og DJ-er spiller opp til dans. Artistene vil bli sluppet underveis, men de kan allerede bekrefte DJ-sett med Fredrik Saroea fra Datarock og liveopptreden av Ekkolodd. Det skriver hulen.no.

IMMATURUS TRENGER DEG

VANT REKLAMEPRIS

Studentteateret Immaturus valgte nytt styre og Kunstnerisk Råd på generalforsamlingen 6. mai. Det ble likevel ikke et nytt fulltallig styre. Gruppe- og arrangementsansvarlig, PR- og informasjonansvarlig, produksjonsansvarlig og økonomiansvarlig mangler fremdeles. De gjenværende vervene blir valgt gjennom avstemning på en ekstraordinær generalforsamling. Det melder immaturus.no.

of Year i D&AD Student Awards 2012. Det skriver Bergens Tidende (BT). Selve briefen de vant var for Spotify. Briefen handlet om hvordan Spotify sine brukere kunne komme nærmere Facebook sine nærmere 900 millioner brukere. Det melder bt.no.

De to reklamestudentene Kim Thuen og Remi Lohne fra Bergen, • som begge går på Southampton Solent University, har vunnet Best

r kjæreste Sukker.no

• Norsk nettdatingtjeneste som

Arkivfoto: EIRIN EGGE RYAN

ble startet i 2004. • Hvert år er 100 000 mennesker innom siden. • 25 000 av disse får kjæreste hvert år, som i snitt blir 70 kjærestepar daglig. • Siden får 250-300 nye brukere hver dag. • Antall aktive på Sukker med utfylt matchprofil: 56 228. • Antall aktive i Hordaland med utfylt matchprofil: 5185. • Antall aktive i Hordaland med utfylt matchprofil og i alderen 19-30: 2743. • Omtrent 10 prosent økning årlig. Mellom juni i 2009 og februar i 2011 var det 54 prosent økning.

spår bra høst. Vårsemesteret til Samfunnet har gått bra, og avtroppende leder tror høstsemesteret vil bli enda bedre. De skal blant annet ha samarbeidsuker med BIFF og Forskningsdagene. Her fra et Samfunnet-møte tidligere i år.

Fjerner billettprisen Til høsten kan Samfunnet-publikummet vente seg gratis inngang på møtene og større satsing på Helhus. Tekst: LISA MARIA Breistein SøLVBERG

e flau over og datet fire damer på fire uker.

Kjærligheten er et tastetrykk unna Psykolog og parterapeut Andreas Løes Narum mener nettet effektiviserer kjærlighetsjakten. – Folk får det stadig travlere. Det skal mye til å treffe en som passer godt sammen med deg på en bar eller på fritiden. Slike møter bærer preg av tilfeldighet. På slike sjekkesider er alle single, tilgjengelige og interessert i det samme. Det er mye mer presist og det er en utrolig effektivisering. Psykologen, som holder på med en doktorgrad om kjærlighet, påpeker at også studenter befinner seg i tidsklemmen.

– Selv om man er ung student skal det alltid litt til å treffe noen man passer godt sammen med. Dessuten unngår man mange dårlige sjekkereplikker ved å bruke Internett.

Det er en revolusjon for de innadvendte Andreas Løes Narum, psykolog og parterapeut.

Han mener nettsjekking er fabelaktig for de innadvendte. – Halvparten av befolkningen er innadvendte. Før Internett var det en veldig fordel å være utadvent for dem som var på jakt etter kjæreste, men

når man er på nett har det ikke samme betydning. Så det er en revolusjon for de innadvendte, mener Narum. Psykologen mener trenden er kommet for å bli, og fremhever bare én negativ side. – Noen kan bli avhengige av det, og må gjøre det igjen og igjen. De finner aldri ro, men søker den første spenningen og forventningene. Det positive er jo uansett at det blir flere kjærestepar, som også matcher bedre på personlighet. Derfor blir det kanskje også færre skilsmisser?

Tidligere har Samfunnet-publikum betalt 30 kroner for å bli medlem, og 20 kroner for hvert møte de har vært på. På Samfunnet sin generalforsamling (GF) 11. mai ble det vedtatt at medlemsavgiften skulle økes fra 20 til 50 kroner, og at billettprisen fjernes. – Dette har vi hatt lyst til lenge, og nå passer det godt. Vi har stabil økonomi, og det kommer publikum til gode, sier Maria Dyrhol Sandvik, avtroppende leder for Samfunnet.

Regner med underskudd

Billettprisen som kuttes vil føre til nedgang i inntekter og derfor budsjetterer de nå med 30 000 kroner i underskudd. Sandvik tror likevel de vil tjene dem inn igjen gjennom å søke midler eksternt, blant annet fra Fritt Ord og Frifond. Ifølge henne har de også hatt en markant økning i ann-

onseinntekter det siste året, og de satser på en videre økning til høsten. Samfunnet får støtte fra Velferdstinget, og budsjettkomiteen kommer med sin innstilling til fordeling av pengene fra semesteravgiften. Leder for budsjettkomiteen, Tor Sivertsen Prestegard, vil ikke ta stilling til Samfunnet sitt budsjetterte underskudd før søknadsprosessen.

Satser på Helhus

På GF-en ble det også opprettet et nytt styreverv, helhusansvarlig. – Dette vervet har tidligere vært utenfor styret, men som et ledd i økt satsning på Helhus legger vi vervet til styret med ambisjon om å opprette en egen helhuskomité i løpet av høsten, forteller Samfunnet-lederen. Det nye styret som ble valgt inn består av David Yttervik Seetiangtham (leder), Marie Hørlyck (nestleder), Hanna Sønsteby (økonomiansvarlig), Tiril Halvorsen (debatt), Constance Holm (aktuelt), Ida Victoria Rullestad (upop), Klara Wade (helhusansvarlig) og Tellef Raade (kultur).


30

16. mai 2012

STUDVEST

KULTUR

Fadderpott og mindre alkoho

fatsuit-bryting. Mer idrett, kultur og alkoholfrie arrangementer vil prege høstens fadderuke. Fadderuken ved UiB i fjor hadde stor suksess med bryting i fatsuit.

Skolene i Bergen har alle forskjellige planer for fadderuken, men samtlige ønsker å gi muligheten til en alkoholfri fadderuke. Tekst: PåL KVALNEs

Universitetet i Bergen (UiB), Høgskolen i Bergen (HiB), Norges Kreative Fagskole (NKF) og Norges Handelshøyskole (NHH) har alle egne potter som skal brukes til ulike arrangementer i fadderuken.

Hva pengene skal brukes til avhenger av hva skolene søker om midler til, men det er ikke bare skolens pengepott som avgjør hvor store ressurser faddergruppene har å rutte med.

Alkoholfri pengestøtte

Både HiB og NHH har søkt om penger fra Arbeidslivets kompetansesenter for rus‐ og avhengighetsproblematikk (AKAN) til rusfrie arrangementer. – Hver eneste dag skal det være et fullgodt alternativ for de som ønsker en alkoholfri dag. I tillegg har de rusfrie faddergruppene mye eget opplegg

Dette er saken

• Alkoholfokuset i fadderukene

i Bergen har tidligere vært kritisert. • Fadderpotten ved Universitetet i Bergen ble opprettet for å promotere kultur- og idrettsarrangementer. • Potten består av 500 000 kroner som fordeles utover søknadene fakultetene sender inn. • Alle skolene knyttet til Studentsamskipnaden i Bergen har lignende pengepotter som bidrar til arrangementer i fadderuken. • Det er mer fokus på alkoholfrie og kulturelle arrangementer i år.

og i fjor var de blant annet på leirdueskyting, sier Solfrid Dahl Helgesen fra Studentforeningen på NHH.

Mer trafikk på Kvarteret

Alle UiBs fakulteter skal innom Kvarteret i løpet av fadderuken, i tillegg til NHH, HiB og NKF. Dette er eksternansvarlig på studenthuset, Astrid Schjelderup Istad, meget fornøyd med. Dette står i kontrast til fjorårets fadderuke hvor daværende fadderleder ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Sebastian Tallaksen Flaten, uttalte seg at det var

synd ikke Kvarteret benyttet sjansen til å promotere seg selv til nye studenter. Leder for Kvarteret, Sigrid Jangaard Strand, tror den økte trafikken på studenthuset skyldes at organiseringen sammen med studentorganisasjonene og fadderstyrene har blitt bedre, blant annet med en felles søknad til UiBs fadderukepott.

Studiestedene samles

Utvekslingsstudenter som tidligere hadde sin kick-off på Fantoft skal nå arrangere denne på Kvarteret og er med på å øke besøkstrafikken.


STUDVEST

31

16. mai 2012

KULTUR

ol: Slik blir fadderuken 2012 DETTE HAR FADDERSTYRENE PLANLAGT: Ikke alle planer er ferdige for noen av fadderstyrene, men de foreløpige planene ser slik ut.

Det humanistiske fakultet

Norges Handelshøyskole

• Quiz

• Grilling

• Byvandring

• Rebusløp med Kvarteret som en av postene

• Rebusløp med Kvarteret som stoppested • Diverse arrangementer på Kvarteret • Aktivitetsdag

Det juridiske fakultet • Mat på Kvarteret

• Underholdning med Studentersamfunnet på Kvarteret

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

• Dåp

• Teambuilding delt i to grupper, en rusfri og en som er

åpen for alle på Sjøkrigsskolen • Pub til pub • Idrettsturnering • Toga-fest • Fjelltur • Konsert • Rekeaften • Spillkveld • Aulakino • Sveiseaften • Psildefrokost • Bussguiding • Innsamlingsaksjon

• Båttur

• Underholdning i regi av Studentersamfunnet på Kvar-

teret • Blåtur • Tur til Løvstakken med BSI Friluft • Tur til Akvariet • Byvandring

Det psykologiske fakultet • Konsert og klubbarrangementer på Kvarteret

Norges kreative fagskole • Diverse vorspiel

• Costume pub crawl med rebus og ulike temaer med

premieutdeling. Skal blant annet innom Kvarteret • Tur på Akvariet med ulike leker • Konsert med Macojova

Høgskolen i Bergen • Idrettsdag

• Avdelingskvelder på studentenes egne avdelinger

Arkivfoto: Marie havnen

• Fjelltur

– I uke 34 skal det arrangeres en barkamp hvor alle studiestedene i Bergen er velkomne til å delta. Her vil de få tildelt hvert sitt lokale, litt penger, og får selv velge et tema eller konsept som de pynter lokalet etter. Beste gjennomførte tema vinner, sier eksternansvarlig.

• Stand-up

• Byvandring

Det samfunnsvitenskapelige fakultet • Innsamlingsaksjon • Idrettsdag

• Instituttenes dag med et bli-kjent-opplegg

• Kulturarrangementer på Kvarteret: konserter, debatt

eller foredrag, stand-up • Grilling • Underholdning med Studentersamfunnet på Kvarteret

det medisinsk-odontologiske fakultet • Quiz

• Konsert og klubbarrangementer på Kvarteret

• Landåskro

• Pub til pub hvor Kvarteret er et av besøksstedene • Temafest

• Arrangementsdag

• Underholdning med Studentersamfunnet på Kvarteret • Avslutningsgalla


32

16. mai 2012

STUDVEST

KULTUR

1 3

2

4

5

1. VORSPIEL. Førfesten til Samfunnets vårball hadde hovudsakleg cava på bordet, og det herska ei roleg atmosfære blant dei frammøtte som diskuterte politikk, organisasjon og gamle kjolar. 2. heftig. På dansegolvet i underetasjen om forventningar til nachspiel. 4. HELD DET GÅANDE. 88 år gamle Sveinung Melkid er utnemnd kommandør i Samfunnet og seier ikkje nei til ein fest, same kor langdryg han enn måtte vere. Saman med riddar Per Mejlænder Brynn trykt ut piggsvinforma småkaker dekorert som bordkort, i majesteteten sin ande. 6. SAMFUNNSTRu. Det var med heva glasflasker og buldrande stemmer at Samfunnet sine internsongar høgtideleg vart framført under nachspielet i Kn

Samfunnet er kjende for sin Cavaflaskene er opna, og Puccini strøymer ut frå høgtalarane. – La oss ta ei namnerunde!

Tekst: charlotte m. s. karlsen Foto: hanne kristin lie

PÅ FEST MED... SAMFUNNET Det er leiar for Studentersamfunnet, Maria Dyrhol Sandvik, som kjem med forslaget. Vi er på vorspiel med aktueltkomiteen, og alle rundt bordet nikkar samtykkjande. Snart skal vi vidare til det store vårballet. Der skal rykta på folkmunne som seier at Samfunnet er arrogante og kverulerande etterprøvast. – Vi er Samfunnet sitt nyhendemagasin og tek pulsen på tema som er aktuelle frå veke til veke, introduserer komitéleiar Constance Holm venleg.

Noko overraskande er både ho og fleirtalet av komitémedlemmane jusstudentar. Vi hadde venta å finne flest samfunnsvitarar og humanistar mellom bokhyllene i dette kollektivet i Fosswinckels gate, og dei skal helst berre snakke om politisk korrekte ting som helsevesen, stortingsval og debattar som har funne stad dei siste vekene. I det minste har studentutgåva av Noregs lover fått selskap av både diktsamlingar, historiebøker og politiske biografiar i det omfattande heimebiblioteket.

Porselen og arbeidsmiljø

To boksar med pils og ei flaske raudvin dukkar etter kvart opp frå under bordet som utfordrarar til cavaen. Ei blomstra porselensskål med potetgull går runda frå person til person i dei quiltingpryda sofaane. – Skå-ål! Glasa med sprudlevatn vert løfta titt og ofte. Etter høgkulturelle normer vert alle nye tilskot til festlegheita møtt med ein

STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN • Politisk uavhengig forum for samfunns- og kulturdebatt. • Stifta i 1934. • Held til på Det Akademiske Kvarter.

fellesskål og minimum eitt venskapeleg handtrykk. På musikkfronten vert Mozart etter kvart avløyst av Beach House med patriotiske «Norway». Rundt bordet går praten laust om mellom anna stortingsval, arbeidsmiljø, sjukeheimsproblematikk, leiarskap og offentlege utgifter. Relativt tunge samfunnstema vert diskutert med innleving og gestikulasjonar. Så langt ingen overraskingar på den fronten. – Øl smakar betre når ein drikk det frå vinglas, kommenterer ein festdeltakar.

Skap-Ap og kommune-KrF

Med eitt reiser nesten alle seg samstundes for å haste vidare til sjølve festen. Det er tid for Samfunnets årlege vårball, og i Grand Selskapslokaler ventar over hundre menneske og litt meir cava. – No skal vi gå. Siste bilete. Beskjeden er klar frå leiar Maria. Men ein siste skål må ein ta. Denne er for Christie-prisen, som Samfunnet vart tildelt ei dryg veke tidlegare. I entreen utløyser ein stabel pappkoppar frå Arbeiderpartiet ein diskusjon om kommuneval. Det viser seg å vere stort mangfald i Samfunnet sine stemmer innanfor lokalpolitikken, og det viser seg at vi har fleire KrF-veljarar blant oss. – Men eg stemmer for at vi går ned og ut! Constance har innsett at selskapet er seint ute til minglinga på Grand. Joggesko, lakksko, dressfrakkar og Björn Borg-vesker forsvinn ned trappa ein etter ein.

Med lakksko og snippkjole

Gjestelista til det storstilte arrangementet melde åtkomsten til mellom andre «riddarar og medlemmar av Samfunnets utvida råd», og takta i selskapslokalet følgjer tilhøyrande normer. – Folk er stive no, men det vert nok ganske annleis på nachspiel, trur ei optimistisk ung dame.

Kan du ikkje skrive at vi berre ser på BBC? Anna Magnus, PR-ansvarleg.

Kulturkomiteen har dessutan forslag til underhaldande aktivitet i minglearealet: – Kanskje vi skal slå av ein prat med han gamle kommandøren? Trur du han blir med på nach? Då må vi passe på at nokon har med hjertestartar. Får håpe den tilsikta ikkje hadde skrudd høyreapparatet på fullt då dette vart foreslått.


STUDVEST

33

16. mai 2012

KULTUR

6

kan alt gå an. Her vart folk avlasta frå «Mellom bakkar og berg» med Robyn. 3. PENE PIKER. I fint selskap er det essensielt å pudre nesa fra tid til anna. Baderommet i Grand Selskapslokaler er dessuten ein fin stad for å la praten gå ning song han, prata og drakk vin frå plastkopp til klokka var passert tre og vel så det. 5. hans majestet. Pinnsvinet er Studentersamfunnet i Bergen sitt idol og øvste majestet, og det har han vore sidan 1935. Til vårballet var det nut Fægris hus på Nygårdshøyden.

ne debattar – også på fest. Song for piggsvinet

Viktige personar med silkeband, medaljar, snippkjole og tversoversløyfe hastar fram og tilbake. Helse, snakke, diskutere, takke. Samfunnet-maskoten Hans Majestet Pinnsvinet er representert i pinsar og medaljongar, for ikkje å snakke om dei piggsvinforma småkakene som viser bordsettinga under middagen. Gjennomført. – Den viktigaste gjesten på festen må lokkast fram frå vinterdvale. Det kan vi gjere ved å syngje piggsvinhymnen. Noko sånt som 120 Samfunnet-engasjerte med eksterne gjestar og samarbeidspartnarar syng i kor. Ved borda er dei sortert etter rang – dei med tyngst verv samla rundt Bord 1, og Studvest på to stolar i bakre hjørne av salen. Når alle har innteke sine sete, kan festen byrje.

spontane innslag på talarstolen, ber det vidare til nachspiel i Knut Fægris hus for dei som enno synest natta er ung. Det er ein del av dei. Og det er jo ikkje berre-berre å få ha etterfesten i det gamle huset på Høyden, har vi høyrd. Mellom borda vart det nemlig kviskra om at rektor Grønmo sin godvilje i samband med Christie-prisen var blitt nytta til å sikre Fægris hus som nachspiellokale. – Ja, eg var sikker på vi ikkje kom til å få lov fleire gongar etter festen i jula, kommenterer ein positivt overraska festdeltakar. Vel framme haldast det fram med song, mingling og «tømming av beger med samfunnstru and». Dei fleste begera inneheld på dette tidspunktet pils, Hansa sådan, og det er tydeleg at «kunnskapen blomstrar frå morgon til kveld». Ref. Samfunnets eigen song.

Utnytta rektor

Toppstemningsaktivitet

Etter nokre rundar i buffeten og baren, samt både planlagde og

Når dansegolvet i kjellaren vert annonsert offisielt opna, er det i

første omgang «Dancing on my own» som avløyser dei ørten versa av «Mellom bakkar og berg». – Alle typar song er toppstemningsaktivitet, synest riddar Maria Stokstad, som har gjort det til si oppgåve å sjå til at Hans Majestet, eller «Svinet» på Samfunnet-munne, har det fint.

Øl smakar betre frå vinglas Festdeltakar.

Lite stilettos og broken bottles på dansegolvet i kjellaren, men derimot er der tente stearinlys, eitt og anna skopar som får kvile i ein krok, og dessutan stadig fleire innslag av rutete skjorter på eksterne nachspielgjestar. Klokka er passert to, og det er på tide å ta festen til eit nytt nivå akkompagnert av Journey sin «Don’t stop believin’». – Vi byrjar å vakne opp att no!, melder PR-ansvarleg Anna Magnus i det ho dansar forbi saman

med påtroppande Samfunnetleiar David Yttervik Seetiangtham. Dei har planer om å halde på til fuglekvitteret melder laurdag føremiddag – minst, men det er ikkje dermed sagt at resten av dagen skal brukast i sofaen for å sjå på søppel-TV, hevdar Anna. – Kan du ikkje skrive at vi ikkje ser på trash, men berre BBC? For å gjere pompøsiteten komplett, meiner eg.

merkelege spelarkjøp opp gjennom åra. – Tidenes bom må ha vore Mika Kottila. Han var ein dverg med spenst som ein skiftenøkkel! Skandaløst. Velferdstinget sin Thor Haakon Bakke ser til at økonomien er på stell. Diverre for han ikkje i Sportsklubben Brann, men i Samfunnet.

Borgarskapet debatterer

– Men seriøst. Dette er heilhjarta og ironisk på same tid. Det med å oppføre seg som borgarskapet i Bergen, altså. Vi likar det eigentleg, men veit likevel å tulle med det, poengterer Thor Haakon. Ein solid dose ironisk distanse der, altså. Høgt dekorerte Sveinung Melkid (88) kunne ikkje vore meir einig. – Det er koseleg med slike festar. Det å ha vore aktiv i Studentersamfunnet i Bergen er noko som følger ein livet ut.

Mykje av det som går føre seg på fest med Samfunnet er som det har alltid har vore, vert vi fortald. Sjølv om ikkje alle i 2012 dansar swingjazz og går i kjole og kvitt, så er dei intense diskusjonane med til dømes rektor eller andre som tar store og viktige avgjersler stadig ei mulegheit. Men det er med samtaletema som med alt anna denne kvelden: stor variasjon. Og alt skal diskuterast, uansett kor einige dei involverte er. – Brann har hatt nokre

Samfunnet livet ut


34

16. mai 2012

STUDVEST

KULTUR

Flere faste konsepter Jam, quiz og «Mikro­ Mandag» trekker stu­ dentene til Kvarteret. Nå skal det satses på hverdagskulturen. Tekst: ole magnus mostad Foto: hanne kristin lie

Etter nærmere to millioner kro­ ner underskudd siden nyåpnin­ gen av Det Akademiske Kvarter, viser regnskapet for 2012 så langt grønne piler. Avtroppende leder Sigrid Jangaard Strand mener mye av grunnen er at de selv har arrangement.

De sikrer et stabilt tilbud i bunn Arne P. Sandvik, påtroppende Kvarteret-leder.

– De første tre månedene har vi gått 17 000 kroner i overskudd. Dette skyldes hovedsaklig et godt og realistisk budsjett, samt de faste konseptene våre. De er begge veldig viktige for den dag­ lige driften, forteller Strand. De gode erfaringene med arrangement som jam, quiz og «MikroMandag» gjør at arrange­ mentene på hverdager nå skal fokuseres mer på fremover. Det skal Arne P. Sandvik, som over­ tar ledervervet neste semester, sørge for. – De faste konseptene er noe vi ønsker å utvikle. De sikrer et stabilt tilbud i bunn, sier han.

Var statuttstridig

Inntil den nylig avholdte general­ forsamlingen forbød Kvarterets egne statutter at huset selv kunne arrangere. Kvarteretleder Strand forteller at arrange­ mentene tidligere kunne tolkes som statuttstridig, og at dette nå

SIkrer grunntilbudet. De faste konseptene sørger for et kulturelt minimum og stabilitet overfor gjestene. I tillegg fører det til penger i kassa for Kvarteret, ifølge avtroppende og påtroppende leder. Her fra «MikroMandag» i Grøndahls.

er justert. – Men det er ikke ment som at vi skal begynne å konkurrere med de organisasjonene som allerede arrangerer. Tanken er først og fremst at man skal kunne åpne for de små arrange­ mentene, forteller hun. Endringen gjør at Kvarter­ styret nå kan ta tak i arrange­ ment ved behov. – Vi kan eventuelt arrangere noe når vi ser at det burde vært noe. Men det følger av statutt­ endringen at det skal være ansvarlig drift, så vi skal ikke arrangere med noen stor økono­

misk risiko. Vi er bundet av bud­ sjettet, så det blir ingen store arrangement. Vi skal bare sikre et minimumstilbud, forteller Strand.

Samlepunkt for studentene

I tillegg til overskudd, gir ar­ rangementene også stabilitet i tilbudet for gjestene. – Målet er et gratis arrange­ ment hver dag, forteller Strand. Påtroppende Kvarteret­-leder Sandvik ønsker at Kvarteret et­ terhvert skal etableres som et naturlig sted å samles for stu­ dentene i Bergen.

– Jeg vil at Kvarteret skal være både et utested og et kul­ turhus, med et bredt kultur­ tilbud, sier den påtroppende lederen. Her mener han blant annet fadderuken blir en viktig arena. – Det er en god måte å etablere Kvarteret på, og bli anerkjent tidlig av studentene, sier Sandvik.

Støtte fra RF

Bergen Realistforening (RF) har også arrangementer på Kvarteret. Leder Daniel Olderkjær mener det er positivt at Kvarteret nå

satser mer på å arrangere på egen hånd. – Jeg er veldig for at de har flere faste konsepter. Det trekker folk til Kvarteret også andre dager enn tidligere, sier Olderkjær. Han støtter statuttendringen som tillater Kvarteret å arrangere selv, og fryker ikke noen form for konkurranse mellom selve huset og hans egen organisasjon. – Vi har forrang på rom hvis Kvarteret selv ønsker å arrangere noe, så våre arrangementer går uansett foran, sier RF-lederen.

– En sprudlende barokkbonanza Superregissøren Stefan Herheims utgave av Händels «Xerxes» kommer til Bergen under Festspillene. Tekst: peter hatlebakk

Festspillenes åpningskonsert går av stabelen 23. mai. I år begynner byens største og eldste musikk­ festival med operaen «Xerxes» av Georg Friedrich Händel.

Sjur Haga Bringeland er tidligere student ved Univer­ sitetet i Bergen og stipendiat ved musikkonservatoriet i Leipzig. Han så oppsetningen på pre­ mieren i Berlin 13. mai. – Dette er en sprudlende barokkbonanza, med fantastiske kostymer og interessant scene­ spill. Oppsetningen hadde ingen svake punkter. Oppsetningen er et gjeste­ spill fra Komische Oper Berlin. Operaen er regissert av tyskeren

Stefan Herheim, som er noe av en superstjerne i teater- og opera­miljøer på kontinentet. – Händels opera er en blan­ ding av operastilartene fra sam­ tiden. Den er dels komisk «opera buffa», og dels seriøs «opera seria». Dramaet handler om ro­ mantiske intriger og komiske forviklinger ved hoffet til den persiske keiseren Xerxes. Libret­ toen er stort sett oppspinn om den historiske keiseren, som

ifølge Herodot lot hæren sin krysse Hellesponten for å erobre Hellas. – «Xerxes» brøt med stil­ artene, og derfor var ikke opera­ en godt mottatt i samtiden. Til gjengjeld er den lett tilgjengelig for et moderne publikum, og har blitt ganske populær, sier Frode Thorsen, som er professor ved Griegakademiet og medlem av musikkgruppen Bergen Barokk. Både Bringeland og Thorsen anbefaler operaen for et stu­

dentpublikum. – Dette er Händel på sitt mest oppfinnsomme. Det er gode melodier og stram regi av dra­ maet. For dem som ikke kjenner barokkopera så godt fra før, er dette et godt sted å begynne, sier Thorsen.


STUDVEST

35

16. mai 2012

Apropos.

BAKSNAKK

Livet etter Studvest Nå har det gått nærmere tre år siden jeg

for første gang satte mine bein innenfor Studvest-kontoret, og når jeg nå blir kastet ut merker jeg at tiden har satt sine spor. Mye av kunnskapen er selvfølgelig fin å ha, erfaringen og alt det der. Men en del av det jeg tar med meg er rimelig usaklig.

Nyhetsvåren

Som journalist generelt lever en ofte i

Jasså, du har ikke lest Studvest hver uke i vår? Fortvil ikke: Baksnakk oppsummerer semesteret. Studentpolitikk: Noen raddiser stilte til valg, ellers var alt som normalt: nesten ingen stemte og det er stadig ingen som vet hva studentpolitikerne gjør. De har stadig over 200 000 i lønn og spiser pizza tre ganger i uken. For din semesteravgift.

Grønneviksøren. Har stadig ikke ansatt kokker i kantinene.

Kvarteret: Er stadig lite besøkt i ukene, men er poppis når de fyller hele huset. Stadig flest interne som henger der. Skjenkegruppen er stadig like lite serviceinnstilt. Vaktene har stadig «brus ingen hindring»-policy, og kaster ut folk i fleng, fulle som edru.

BSTV: har stadig ikke fått helt grep om journalistikk og hva som er nyhetsverdig: Lager sak om rekordlav valgoppslutning i Bergen, og ber oss se til Stavanger som har to prosent høyere valgoppslutning enn Bergen. Lol.

Hulen: Fikk pris fordi de arrangerer konserter med band du

aldri har hørt om. Det hender stadig at det drypper fra taket.

Samfunnet: Fikk pris, og skal kjøpe enda et pinnsvin, helst levende. Er stadig pretensiøse og politisk korrekte. Skeier ut en gang i året med vårball der de diskuterer politikk før de har seg med hverandere.

Bulle: Driter seg ut med å sammenligne en massemorder med NHH-studenter. Dessuten tror de fortsatt menn kan gå med rosa.

Radioen: Har startet debattprogram, der  Samfunnet­lederen, Erlend Horn og Sondre Båtstrand er faste gjester. Ellers lite nytt fra Srib-fronten: Rare sendinger, mye reprise. Grei musikk av band du aldri har hørt om. Studvest: Stadig det største, beste og viktigst studentmediet. Har lansert iPad versjon, men det viste seg at ingen studenter har råd til slikt. Studvest har ti.

en boble. Når en skal dekke studentkulturen i Bergen blir den bobla veldig liten. En snakker om dorger og kvaster med den største selvfølgelighet. En snakker om siste debatt på Studvest-nettsidene som om det er snakk om en verdensomfattende nyhet. En blir overrasket om folk ikke vet at det er styrevalg på Hulen. Alle skrev jo om det på Twitter, liksom.

Det å lese andre aviser har blitt en ut-

fordring. Det første jeg sjekker med en artikkel er hvorvidt det er bra linjefall med tanke på tittelen. Eller om prioriteringen på forsiden kunne vært annerledes. Kunne de hatt en faktaboks eller et ekspertintervju til den saken? Burde Studvest ha flere slike oppsett? Kan noe i denne saken føre til en ny sak for oss? Langt nede på lista kommer innholdet. Og det å komme seg gjennom en avis tar et par timer.

Studvest har også klart å snike seg inn i drømmene mine. Ett typisk scenario er at jeg henger post it-lapper på klargjorte avissider og viser at de er klare for trykken. Eller marerittet om bylinefeil. Eller at svaret på sitatsjekk er sykt morsomt eller dumt.

SiB: Bryter loven med å reklamere for alkohol. Vil betale studenter for å være edru. Bygger falleferdige studentboliger på

Med

Quiz nights

www.standupbergen.no

Quiz night with

Anthony Hill

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

with

Anthony Hill GIR LSQ UIZ PÅ WAVE MANDAGER KL 20.30

Torsdag

Finnegans - 20.30

o

Dørene åpner 20.00 cc: 130,-

Fredag

Ellers er det diverse små, men ikke uvikMaria Dyrhol Sandvik i Samfunnet og Karina Asbjørnsen i BSTV går av som ledere. – Mubarak, Gadhaffi og nå dette? Den arabiske våren har kommet til Bergen! OMFORLADELS

Ricks - 20.30

www.ricks.no

STUDVEST Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Lisa Maria Breistein Sølvberg lisa.solvberg@studvest.no Telefon: 93 43 14 33

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Ida Sekanina

Solveig Helene Lygren

Jarle Hovda Moe

Yvonne Røysted

Anette Hjelle Volden

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Caroline Victoria Våge

Kjetil Aksnes

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Hedvig Elisabeth Andersland

Jin Sigve Mæland

Kim Arne Hammerstad

Charlotte M. S. Karlsen

Astrid Hauge Rambøl

Marie Havnen marie.havnen@studvest.no Telefon: 41 63 08 84

Turi Reiten Finserås

Linn Helmich Pedersen

Maria Eintveit

Inga Nesheim

Khiem Tran

Ida Helen Skogstad

Nora Lindtner

Joakim Valevatn

Bolormaa Algaa

Hanne Kristin Lie

Linn Leigland

Lars Finborud

Andreas Kleven Rasmussen

Hege Mølnvik

Anne-Elisabeth Dyrdal

Eirin Egge Ryan

Anders Sætra

Kamilla Danielsen

Illustratører

Jarle D. Haukeland

Eline Kirkebø

Magnus Salte

Kamilla Andersen

Tomasz A. Wacko

Peter Hatlebakk

Nora Hjelmbrekke

Sesilie Bjørdal

Pål Kvalnes

Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Jonas Finnanger jonas.finnanger@studvest.no Telefon: 99 50 41 09

tige, områder hvor Studvest har påvirket meg. Både forholdet mitt og sangtekstkunnskapene til Journey er upåklagelige. Knekkebrød fungerer nå greit som middag, og en eventuell forandring vil bli vanskelig. Når jeg nå går tilbake til studentlivet skal jeg drikke mye kaffe i kantinen eller på lesesalen. Denne miljøforandringen tror jeg vil ta litt tid å venne seg til.

Jeg er nok arbeidsskada for livet. Men

studvest@uib.no

astrid.rambol@studvest.no Telefon: 91 52 59 66

denne jobben begynner en selvfølgelig også å lure på ting den vanlige student ikke bryr seg nevneverdig om. Vil Kvarteret bli vedtaksdyktige på neste GF? Hvilken musikkstil vil Uken legge seg på? Kommer høstprogrammet til Hulen og på Kvarteret til å være veldig forskjellige? Og hvordan blir egentlig budsjettfordelingen fra Velferdstinget og Kulturstyret?

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Kristine Turøy Vera Gomes

Simen Langeland Ole Fredrik Hvidsten Kjetil Golid

egentlig går det helt fint.

Takk for meg! xoxo


ONSDAG Kvarteret-jam Kvarteret, 2100.

Mojo Workout: Andre Williams & The Goldstars Garage, 2230.

Perfect Sounds Forever: Moonface Landmark, 2030.

Novelty Sounds 16. mai spesial! Landmark, 2300.

Operamints Cafe Opera, 2000.

TORSDAG 17. mai for alle Kvarteret, 1900.

17. maikonsert med Dragefjellets Musikkorps Musikkpaviljongen, 1300.

Monsters of Rock Tribute Garage, 2000.

Jam Session Cafe Opera, 2200.

FREDAG Utakk + Leiv Reed Kvarteret, 2230.

Major Parkinson + support: Moron Police Hulen, 2100.

Fairy + Ashowa Garage, 2230.

LØRDAG Helhus: Bloody Beach + support: Electric Eye, Lørdagspils med Are Kalvø, Elin Sofye, KJEMPEHØYT, No Tanlines!, The Good, the Bad and the Zugly. Kvarteret, 2000.

SØNDAG Ophelia Hope Chagall, 2100.

crIMePRO

UTSTILLING

Quiz m/Jan Arild Breistein

Solheimsgaten 9, tors 1600.

Turbo

Finnegan’s Irish Pub, tors 2030.

Quiz Night m/Anthony Hill

Studentsenteret, tors 1800.

Bergensliga i bordhockey

Nobel Bopel, tors 2000.

Møhlenquiz

Garage, tors 1200.

Gratis rømmegrøt og fenalår

Victoria Café og Pub, ons (16.05) 2030.

Pub Quiz

Nordnes bydelshus, ons (16.05) 1730.

Spillekveld

Bien Bar, ons (16.05) 2030.

Allmenquiz for allmuen

Salsa Bar, ons (16.05) 1930.

Atle Nielsens store FotballQuiz

Inside Rock Café, ons (16.05) 2000.

Inside quiz

ANNET

Bergen Museum, til 31.12.

Fragment fra fortida

Bergen Kunstmuseum, til 27.05.

Per Inge Bjørlo

Bryggens museum, til 01.06.

Bevare meg vel

De Naturhistoriske samlinger, til 31.05.

Livsformer – åtte riker

Leker og mer, til 31.05.

STEG mot sommeren

Bergen Sjøfartsmuseum, 06.01.13.

Tre døde og en overlevende – fire Titanic-skjebner fra Bergen

Klosteret Kaffebar, til 03.06.

Audun Nygaard - foto

Chagall, til 23.05.

16. – 23. mai 2012

MANDAG Ingen konserter denne dagen.

TIRSDAG Ingen konserter denne dagen.

ONSDAG Kvarteret-jam Kvarteret, 2100.

Festspillene i Bergen Bergen sentrum, til 06.06.

Operamints Cafe Opera, 2000.

FILMKLUBB Ingen filmvisninger denne uken.

SAMFUNNET Laurdagspils med Are Kalvø Kvarteret, lør 2000.

SCENE Klubbkveld

Per Inge Torkelsen, Christian Mikkelsen, Olav Haugland , Ørjan Buen, Vidar Hodnekvam. Rick´s, ons (16.05) 2000.

Klubbkveld

Grim Moberg, Christian Mikkelsen, Olav Haugland, Ørjan Buen, Vidar Hodnekvam. Rick´s, fre 2000. André Ulvesether, Pål Rønelv, Thomas Anthun Nielsen, Runar Bønes, Jonas Bergland. Rick´s, ons (23.05) 2000.

Muntlig, Studentsenteret, fre 1800.

Rick´s, fre 2030.

Café Opera, fre 1900.

DNS, tors 1300.

Kafé Magdalena, lør 1100.

Klubbkveld

Grieghallen, ons (23.05) 1845.

Nøsteboden, 20.05 til 22.05.

Operaen Xerxes

Etnoporno

Nattens umusikalske dronning

MikroMandag

Bergen Instrumentmaker Messe

Familiekafé

Cavayard

Friday Vorspiel Quiz v/Anthony Hill

DNS, til 16.06.

Kvarteret, man 2000.

17. mai-matiné

Ole Bull Scene, til 02.06.

Sahaja Yoga Meditasjon Vitalitetssenteret på Møhlenpris, man 1900.

Backgammon-turnering Café Aspendos, man 1800.

Girlzquiz Wave Fun Club, man 2030.

Quiz m/Jan Arild Breistein Café Opera, man 2100.

Wineyard Garage, tirs 2000.

Quiz

Muntlig, Studentsenteret, tirs 1900.

Quiz

Kvarteret, tirs 2030.


Studvest 2012 17