Page 1

STUDVEST

Onsdag 29.02. – 6.03. Nr. 8, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

m m agas inet

Kommentar

Kultur

Månedens master

ASTRID HAUGE RAMBøL

PÅ FEST MED: HF

Maria Glambek

– Etterlyser raseri

Gikk alle med strikkegenser?

Vampyrer er de nye drømmeprinsene

SIDE 3

SIDE 24-25

SIDE 12

Utstøtt av skole og medstudenter

SE SIDE 13

Arkivfoto: JIN SIGVE MÆLAND

NYHET

Stipend-nei fra Tora

ANSA vil at Lånekassen skal dekkje 70 prosent av skulepengane til utanlandsstudentar. – Rettferd er det viktigaste, seier forsknings- og høgare utdanningsminister Tora Aasland. side 8

• «Turi» følte seg mobbet og trakas-

sert på NLA Høgskolen. Da hun kontaktet de ansatte ble forholdene forverret.

• Studentledere tror ikke «Turis» til-

felle er enestående, og frykter store mørketall blant studenter.

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Illustrasjonsfoto: Marie havnen

kultur

500 000 TIL FADDERUKEN

Universitetets nye fadderpott skal prioritere kulturelle arrangement. Kvarteret tror de vil tjene godt på det. SIDE 22

SIDE 4-5

TRAINEE VEST

FLERE LEDIGE STILLINGER Søknadsfrist:

23. mars

Søk på: www.sib.no/traineevest


2

29. februar 2012

STUDVEST Leder.

Melk eller honning • •Økt velferd til studenter som velger å ta en hel grad i utlandet bør ikke priorite­ res. Det er mye som er viktigere for den jevne student.

••

Som Studvest skriver denne uken, har Association of Norwegian Students Abroad (ANSA) startet en kampanje for at utenlandsstudenter skal få 70 prosent av skolepengene de betaler i utlandet dekket som stipend. Tora Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister, stiller seg kritisk til forslaget.

– De begrensede ressursene vi har • • skal komme så mange som mulig til

gode. Rettferdighet er det viktigste, sier Aasland. Hun mener at det er viktigere at så mange studenter som mulig får mulighet til å dra på utveksling. Denne gangen er vi enig med statsråden.

Høyere utdanning i Norge er un• • der stort press. Heltidsstudenten ligger

for døden og utdanningsinstitusjonene puster tungt med svært presset økonomi. «Pose og sekk»-strategi ser ikke ut til å være et alternativ i norsk utdanningspolitikk i overskuelig fremtid. Elleve måneders studiestøtte, flere studentboliger og mer penger til utdanningsinstitusjonene bør prioriteres før finansiering av studie­ løp i utlandet.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Astrid Hauge Rambøl

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Lisa Maria Breistein Sølvberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Yvonne Røysted Fotoredaktør: Marie Havnen Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Si meg hvilke TV-serier du ser på, og jeg skal si deg hvem du er.

De nye TV-streberne LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Kulturredaktør

Det paradoksale med denne kommentaren er at den gjelder meg også, i stor grad. TV-seriene har blitt de nye identitetsmarkørene, og vi har blitt så like at det er kjedelig. Med «vi» mener jeg folk som gjerne har høyere utdanning, som er relativt oppdatert på det politiske og kulturelle plan, og som rett og slett tror veldig godt om seg selv. Vi går på de samme stedene i helgene, på de samme debattene og arrangementene i ukedagene, og vi mener akkurat det samme. Lite demonstrerer sistnevnte tydeligere enn TV-seriene vi liker. På 80- og 90-tallet var TV forbundet

med lavkultur. Undersøkelser viser at flere har følt skam med tanke på TV-titting. «Twin Peaks» i 1990 presenterte et lite brudd med de tradisjonstro seriene, men forandret lite. Det var ikke før den amerikanske betal-TV-kanalen

HBO lanserte «Sopranos» i 1997 at forholdet vårt til fjernsynsmediet begynte å endre seg. En fikk lengre fortellerstrukturer, mer fokus på de psykolog­ iske trekkene til karakterene og et mer utarbeidet manus. Det å lage TV-serier har utviklet seg til å bli kvalitetsstemplet og big business. Dette har påvirket oss.

I dag må «vi» i hvert fall ha «The

Wire», «Sopranos» og «Mad Men» som favorittserier. Vi har selvfølgelig sett «Seinfeld» og «The Office». Vi elsker NRK, og om vi skulle forville oss inn på TV3 – ja, da ser vi på det med en ironisk distanse. Dette kan være serier som «Paradise Hotel» og «Gossip Girl». Så har en de seriene vi absolutt ikke ser på; «Kongen av Queens», «Two and a Half Men» og «According to Jim». Og så må en selvfølgelig følge med på alle de nye seriene som kommer, og ha en mening om dem. Du skal ikke mene noe ukonvensjonelt, selvfølgelig, men du skal mene noe.

Vi har med andre ord skremmende lik

smak. Så kommer Twitter inn i bildet, og her blir det ikke gjort annet enn å forsterke våre allerede klare preferanser, for alle er så utrolig enige. «Tweet4tweet»? Nei, det var elendig. «Broen»? Fantastisk. «Erobreren»? Skuffende. Og så snakker vi litt mer om hvor enige vi er, for vi elsker å være enige om TVserier.

Jeg er oppriktig redd vår ensidige TV-

smak sier noe om hvor enige vi er jevnt over – for hvor mye forskjellig mener vi egentlig om kultur generelt om vi er så forbanna enige om de seriene? Jeg avslutter derfor med en oppfordring: Si noe provoserende og «ukorrekt» om serier på Twitter. Det er ett skritt i riktig retning. Jeg kan begynne: Jeg syns «Brille» er dritkjedelig og at Harald Eia er utrolig lite morsom. I helgene skulle jeg ønske jeg var Blair Waldorf, og jeg syns Chandler er kjempesjarmerende. Alle kan ikke være så enige som Twitter-sfæren tilsier, det nekter jeg å tro. Så kjedelige kan vi ikke være.

At Norsk studentorganisasjon (NSO) • • stiller seg bak kampanjen er noe overrask-

ende. De burde vite at politikk handler om å prioritere. Ved å støtte forslaget til ANSA later det til at norske studenters paraplyorganisasjon ikke klarer å velge mellom melk og honning. NSO burde vite at pengene kommer fra den samme pengesekken.

Det er, som utenlandsstudent An• • dreas Dahl sier i denne ukens Studvest,

ingen rettighet å få studere det man vil, der man vil. Den norske stat bør ikke fokusere på å finansiere utenlandsstudier før en fanesak som elleve måneders studiestøtte er innfridd. Det vil komme langt flere studenter til gode. Stadige økonomiske bekymringer og mye jobbing ved sidene av studiene bidrar til å minske fokuset på fag.

av de viktigste bidragsyterne til å fjerne ulikhet i samfunnet generelt og tilby utdanning uavhengig av sosial bakgrunn spesielt. Lånekassen muliggjør også studier i utlandet for de fleste, og det er bra. At studenter som velger å studere i utlandet ender opp med høyere studielån er dumt, men bør likevel ikke være øverst på ønskelisten. Prioriteringer gjør at vi må vinne kampen til den jevne student først. Hvis en forbedret finansiering av studier i utlandet med tiden blir en realitet, vil det være et enormt privilegium, og ikke noe vi skal ta for gitt.

Foto: Andreas kleven rasmussen

Siden Statens lånekasse for utdan• • ning ble etablert i 1947, har den vært en

Veka som gjekk. Fredag husa Talib Kweli Kvarteret. Ifølgje Studvest sin anmeldar var det full bule, og Brooklyn-rapparen overbeviste med tema som politikk, familie, historie og klissete kjærleik.


STUDVEST

29. februar 2012

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. At verden er urettferdig er få uenig i, men ikke mange hever stemmen i raseri. En 93 år gammel franskmann ber oss bli forbannet.

Vender vi verden ryggen? ASTRID HAUGE RAMBøL Ansvarlig redaktør

Vi er oppvokst i en verden av urettferdighet. Krigene, volden og undertrykkelsen som herjer i resten av verden er hverdagskost. Presentert som triste selvfølgeligheter får vi innblikk i menneskers grusomme skjebner. Naturens gang. Livets sirkel. Studentersamfunnet har de siste to ukene arrangert Protestdager, der de har tatt for seg saker som tidligere ville fått parolene til å svaie og kampropene til å ralle. Men hvor er protestantene? I verdens kanskje aller mest priviligerte land, er tilfredsheten slående. Vi har det fryktelig godt. Engasjementet begynner ofte med resirkulering og slutter med månedlige bidrag til en ideell organisasjon. – Du må først bli forbannet. Det fører nemlig til noe svært viktig: Engasjement. Dette uttalte franskmannen Stephane Hessel til Dagens Næringsliv i fjor sommer. 93-åringen har skrevet boken med den lite tiltalende tittelen «Bli sint!». Oppfordringen fra den gamle motstandsmannen er klar: Slik nazismen gjorde ham sint og engasjert, bør dagens urettferdighet vekke sinnet i oss også. «Overta stafettpinnen, bli sinte!» Det er oss unge Hessel har tro på. Norge er for mange et uhyre komfortabelt land å leve i. Godt er det. Men vi må ikke glemme egne storheters ord; vi må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv.

som om alvoret til tider resulterer i handlingslammelse. For Hessel var det lett å bli provosert av nazismen. Dagens konflikter er ikke nødvendigvis like tydelige for oss i det priviligerte nord. Hessel trekker frem blant annet

barrikadene? Er det ingenting å kjempe for? Ungdommen i Europa og USA har begynt å murre. Stor arbei­ dsledighet og stadig større forskjell mellom fattig og rik har

Like mye som systemene er skapt av menn­ esker, kan de også forandres av mennesker

sitt møte forrige lørdag: Han blir ikke sint lenger, bare mildt oppgitt. Det er skrivefeil som provoserer ham mest. Derfor oppfordrer han oss, ungdommen, til å bli sinte. Vi har fortsatt evnen. Men det kan late til at likegyldigheten har feid oss av banen, vi klamrer oss til den ironiske distansen. Hessel fordømmer likegyldigheten. «Oppgittheten er en fornektelse av alt håp. Den er forståelig – jeg vil nesten si at den er naturlig – men den er ikke desto mindre uakseptabel». Resultater vil bare komme hvis man fortsatt har håp. Historien er ikke noe som bare skjer foran øynene våre. Det er menneskers

den økende forskjellen mellom de veldig rike og de stadig fattigere, de stadige bruddene på menneskerettighetene og neglisjeringen av miljøproblemene som kan ta knekken på oss alle. Det burde være mer enn nok til å få blodet til å bruse. Hvorfor står vi ikke på

gitt liv til bevegelser som blant annet Occupy Wall Street. Til nå har det vært stille i de norske gatene.

Kaj Skagen, forfatter og spaltist, kom-

– Stortinget har tradisjon for å gjøre små saker store

menterer forslaget til ny fastlegefor-

Arne Strand, sjefredaktør i Dagsavisen,

– Den nye høyresiden som vokste frem på 00-tallet var bred, åpen, nysgjerrig og debattivrig

skrift. (Dag og Tid)

mener at det for tiden ikke er noe

Torbjørn Røe Isaksen, stortingsrepre-

som tyder på at Lysbakken faller.

sentant (H) mener at det ikke lenger finnes

– Høyresida har vokst seg sterkere ved at den har fått gjennomslag for sine politiske løsninger langt inn i sosialdemokratiet

(Dagsavisen)

et troverdig alternativ til markedsøkono-

Bjørnar Moxnes, nestleder i Rødt,

mien. (Dagbladet)

mener markedsliberal politikk har skyl-

Enkelte har gitt oss navnet «generasjon alvor». Likevel virker det

68-erne har for lengst slått seg til ro med verdens gang. Som Knut Nærum sa på Samfunnet

aktive valg som former historien, som former verden. Distanse og passivitet er også et valg. Urettferdighetene i verden er satt i system. Men like mye som systemene er skapt av mennesker, kan de også forandres av mennesker. Forfatter Anders Heger, som skriver et innledningskapittel i «Bli sint!», gjenoppliver historien fra fløyelsrevolusjonen i Tsjekkoslovakia i 1989. Studentene heiste et banner på universitetet, og minner oss på at historien ikke former seg selv: «Når, hvis ikke nå? Hvem, hvis ikke oss?» Illustrasjon: kjetil m. golid

Sitert.

– Du skal ikkje ha andre gudar enn staten

den for krisen i Europa. (Dagbladet)

– Vi er opptatt av rumper på NHH. De skal være veldreide og spretne Leder i K7 Bulletin, kommenterer viktige forhold i Sandviken. (K7 Bulletin)


4

29. februar 2012

STUDVEST

Globalt studentengasjement for fred

NYHET

• 27. februar lanserte organisasjonen Peace One Day studentkampanjen Global Truce 2012 i London. Et flertall av verdens største studentorganisasjoner var representert, samt leder for Studentenes fredspris, Therese Høstad. – Dette vil sette fokus på studenters arbeid for fred internasjonalt i større grad enn hva vi har kunnet gjøre tidligere, sier Høstad til Dagbladet. 25. april arrangeres et globalt studentmøte i Romania, mens det fra 19. til 21. september arrangeres en konferanse i London for lederne av alle nasjonale student­ organisasjoner. Denne konferansen vil ta opp utdanningspolitikk, bærekraftig utvikling og avslutte med fred på Peace One Day 21. september. Denne dagen vil vinnere av Studentenes fredspris 2013 bli lansert.

– De sa at jeg ikke klarte å skille «Turi» følte seg mob­ bet av medstudenter ved NLA Høgskolen, men da hun søkte hjelp hos de ansatte forverret saken seg ytterligere. Tekst: HILDE M. SANDVæR Illustrasjonsfoto: Marie havnen

Da «Turi» studerte for å bli før­ skolelærer ved NLA Høgskolen, opplevde hun det hun kaller mobbing og trakassering, både av studenter og ansatte. Det startet med at hun ble tilsidesatt av de andre medlemmene i en arbeids­ gruppe hun var satt i. – De tre var bestevenninner som hele tiden ekskluderte meg fra gruppen, ikke bare i skoleopp­ gaver men også sosialt, forteller Turi. Hun tok kontakt med de ansatte ved høgskolen, men ble ikke tatt på alvor. Ønsket om å bytte gruppen hun hadde blitt plassert i ble avvist. – De ansatte sa at jeg ikke klarte å skille mellom fantasi og virkelighet, at det jeg sa var oppspinn da jeg konfronterte dem med mobbingen, forteller Turi. Hun tok kontakt med psykolog som ble med på et møte med skolen. – Etter det innkalte de meg til møte for å vurdere om jeg var skik­ ket til førskolelærerutdanning­en, forteller Turi, og fortsetter: – Der prøvde den ansatte å knekke meg ved å ta opp sensi­ tive tema om nære familierelas­ joner, og presset meg på alle om­ råder der hun mente jeg kunne forbedre meg. Turi følte seg tråkket på etter hendelsen, men den ansatte sa at det var hennes jobb å se hvordan hun taklet slikt press.

Satt ut av brev

En tvilsmelding ble sendt til Turi med anbefaling om at hun burde vurdere en annen utdanning. I brevet sto det blant annet: «Studenten har slik vi opp­ lever henne liten evne til å sa­ marbeide med medstudenter og lærere». «Hun har også i den senere tid kommet med sterke besky­ ldninger overfor enkelte lærere om at vi ikke tilrettelegger stud­ iet godt nok. Dette stemmer ikke

MOBBET. «Turi» møtte stor motstand fra NLA Høgskolen da hun meldte fra om at hun følte seg mobbet av medstudenter. Etter et halvt år med kamp gav hun til slutt opp og byttet saken å gjøre.

overens med tilbakemeldinger vi ellers får fra resten av kullet». «Hun kommer med beskyld­ ninger overfor medstudenter som heller ikke stemmer med re­ aliteten utifra observasjoner som vi har gjort».

studenter, men de var redde for å hjelpe meg i fare for å få dårlig rykte på seg, noe jeg forstår vel­ dig godt, sier Turi. Etter å ha mottatt brevet tok Turi kontakt med familien hjemme, som også reagerte på

Det året ødela hele skolegangen min «Turi», student.

«...manglende vilje hos henne til å ta imot veiled­ning. Og det som blir formidlet i veiledning, blir forvrengt når det blir kom­ munisert videre». – Jeg fikk støtte fra flere med­

prosessen og ba om møte med skolen. – Et halvt år senere fikk jeg så et brev fra NLA om jeg var god­ kjent som person til utdanningen likevel, forteller hun.

Ny start

Turi fullførte førskolelærerut­ danningen på Breistein, men har nå gått videre til et nytt studie. – Jeg orket aldri å starte i noen stilling som førskolelærer. Det året ødela hele skolegan­ gen min, men nå skal jeg klare å komme meg gjennom dette studiet og bygge opp selvtilliten igjen, sier Turi. Hun tror det er flere som blir trakassert, men som aldri melder ifra. – Jeg savnet å vite mer om mine rettigheter som student, og hvem jeg kunne tatt kontakt

med for å bli tatt på alvor, sier hun og fortsetter: – Jeg savnet også at skolen kunne gått i seg selv for å se på hvordan de kunne bli bedre i­ste­ det for at det alltid var jeg som måtte bli bedre, sier Turi.

Overrasket

Camilla Hermansen, leder for Studentparlamentet ved NLA Høgskolen, kjenner til saken. – Personlig synes jeg dette er veldig trist. Det er verken riktig eller akseptabelt at slike tilfeller oppstår, sier Hermansen. Svenning Bjørke, prorektor for utdanning ved NLA Høgsko­


STUDVEST

5

29. februar 2012

Rasfare på eget kontor

Da entreprenører boret hull i gulvet i fjerde etasje i Realfagsbygget ved Universitetet i Bergen, løs­ • net betongbiter fra taket i etasjen under, der instituttleder Gunn Mangerud ved Institutt for Geoviten­

skap har kontor. Betongbitene falt like ved pulten hennes. Der sto et mikroskop til en halv million kroner og fossilprøver på tynne glasspreparat, som skal brukes av en masterstudent og koster rundt 100 000 kroner å preparere. I tillegg har instituttet store laboratorier med dyrt utstyr i tredje etasje. Anleggsleder Endre A. Øren forteller at uhellet skjedde mens de skulle bore for å feste noen plugger, da det viste seg at gulvet var fem centimeter tynnere enn beregnet.

Store kutt ved britiske universiteter

Siden 2006 har valgmulighetene til universitetsstudenter i Storbritannia blitt kraftig redusert, • skriver Universitas. Til tross for stadig flere bachelorstudenter har antall kurs gått ned fra 70 000 i

2006, til 51 000 i år. 20 000 bachelorkurs har altså forsvunnet, viser en ny rapport fra University and College Union (UCU). I tillegg har kolepengene gått opp til et maksnivå på 80 000 norske kroner i året for flere studenter. – Når finansieringsansvaret flyttes fra staten til studentene, vil økonomibevisste universiteter vurdere å kutte enda flere av emnene som de frykter ikke vil lønne seg, sier general­ sekretær i UCU, Sally Hunt i rapporten.

e mellom fantasi og virkelighet MOBBING OG TRAKASSERING • Begrepet mobbing omfatter også begrepet trakassering. • Det er trakassering når en eller flere personer gjentatte ganger over tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere per­ soner. • Dette kan for eksempel være uønsket seksuell oppmerksom­ het, plaging, utfrysing, fratakelse av arbeidsoppgaver, eller sårende fleiping og erting. • Det er også en ubalanse i styrkeforholdet, slik at den som blir trakassert har vanskelig for å forsvare seg. • Det er ikke trakassering dersom to omtrent like sterke personer kommer i konflikt, eller når det dreier seg om en enkeltstående konfliktepisode.

KONFLIKTHÅNDTERING. Studentparlamentet ved NLA Høgskolen har allerede laget retningslinger i henhold til konflikt­ håndtering som skal gjelde både ansatte og studenter ved institusjonen. De vil også jobbe videre med retningslinjer for studentråd og studentparlamentet der det kan oppstå slike tilfeller.

Vil bekjempe mobbing Etter tilfellet med «Turi» etterlyser Stu­ dentparlamentet ved NLA retningslinjer for konflikthåndtering av mobbing. De tror mør­ ketallene er store. Tekst: HILDE M. SANDVæR Foto: Hanne kristin lie

t studie. Personen på bildet har ingenting med

len er overrasket over kritikken fra studenten. – Vi har gode rutiner og tyde­ lige ansvarslinjer som etter min vurdering blir fulgt av ansatte, sier Bjørke.

for å ta opp de saker de anser som kritikkverdige. Hvert kull har en leder som har ansvar for å ta tak i saker fra studentene og eventuelt føre disse videre. Formelle klager går

Der prøvde den ansatte å knekke meg ved å ta opp sensitive tema om nære familierelasjoner «Turi», student.

Utover dette vil han ikke kommentere saken. – Jeg kan ikke garantere at alle ting i alle sammenhenger har fungert optimalt, sier Bjørke, og viser til de kanaler studenter har

til studieadministrasjonen, og der blir det regulert hvilke saker som ifølge lov om høyere utdanning skal behandles av en særskilt klagenemnd.

– Mobbing blant studenter er et område det er gjort alt for lite forskning på, og som er for lite i fokus. Jeg vil tro det er store mørketall av studenter som har følt eller føler seg mobbet og som ikke vil rapportere det, sier Camilla Hermansen, leder for Studentparlamentet ved NLA Høgskolen. De vil nå opprette retnings­ linjer for konflikthåndtering av mobbesaker blant studenter og ansatte. – Det er viktig å vite hvordan vi skal håndtere en slik situasjon om det oppstår, sier Elisabeth Totland, nestleder i studentrå­ det ved NLAs læreravdeling på Breistein. Gjennom en anonym under­

søkelse skal Studentparlamen­ tet nå kartlegge hvor utstrakt mobbing er på skolen.

løse saken på lavest mulig nivå før det forverrer seg, råder Kan­ tardjiev.

– De fleste trives

Potensiale i synliggjøring

Levekårsundersøkelsen for 2011 fra Statistisk sentralbyrå viser at de fleste trives som student. Leder for Norsk studentorgan­ isasjon, Kim Kantardjiev, viser til at det i liten grad foregår mobbing. Også han tror det finnes mørketall.

Livar Bergheim, leder ved Stu­ dentparlamentet ved Univer­ sitetet i Bergen, tror det må synliggjøres hvor studenter kan hendvende seg i slike situasjon­ er. Han forteller at de ikke har fått konkrete henvendelser om mobbing.

Jeg vil tro det er store mørketall av studenter som har følt eller føler seg mobbet og som ikke vil rapportere det Camilla Hermansen, leder for Studentparlamentet ved NLA Høgskolen.

– Vi har definitivt ikke inntrykk av at det foregår noen utstrakt mobbing blant student­ er, men det er naivt å tro at det ikke forekommer i det hele tatt, sier han. Han tror mange lar være å rapportere mobbing fordi man tror at det kommer til å gå over. – Det er synd, for da vet vi ikke om det er utbredt eller ikke. Man må si ifra til tillitsvalgte så tidlig som mulig slik at man kan

– Vi hjelper så godt vi kan, og sender henvendelser videre der vi ikke kan hjelpe, forteller han. Bergheim mener det kan være naturlig å legge ansvaret til et eventuelt studentombud for å styrke håndteringen.


6

29. februar 2012

STUDVEST

NYHET Fem på Høyden 1. Hvis du kunne velge mellom å skrive eksamen for hånd eller på data, hva ville du valgt? 2. Hvorfor?

Digital satsing i 2012 Mens HiB tester ut et system som gjør det mulig å bruke egen data på eksamen, velger UiB å satse på stasjonære PC-er.

Lars Lillevold (23) Psykologi 1. Data. 2. Sist eksamen jeg hadde var en av begrunnelsene til sensor at jeg hadde veldig utydelig håndskrift. I arbeidslivet ellers skriver man jo på PC. Det er ganske begrenset hvor ofte man bruker håndskrift.

Magdalena Thorbjørnsen (20) Sammenliknende politikk 1. Data. 2. Det går kjappere, man kan gå tilbake og rette, man har mye mer oversikt og bedre tid til å skrive.

Jørn André Espeseth (21) Økonomi 1. Spørs hvilke fag. 2. Hvis det er matte er det lettere å skrive for hånd, hvis det er et skriftlig fag ville jeg foretrukket å skrive på data.

Marte Kahrs (25) Logistikk 1. Det kommer an på fag. 2. Hvis det er modeller er det vanskelig med data.

Tor Magne Mo (22) Byggingeniør 1. For hånd. 2. Det er sånn det alltid har vært, det er det jeg er vant med.

Tekst: MARIA EINTVEIT foto: tomasz a. wacko

Tidligere studenter ved Høgskolen i Bergen (HiB) har utviklet en minnepinne som tar kontroll over datamaskinen, og hindrer tilgang til annet enn det du har bruk for på eksamen. Også Internett er blokkert gjennom dette systemet, så besvarelsen leveres gjennom minnepinnen. – Dette er absolutt noe som andre skoler kunne tatt i bruk, og jeg ser helt klart at dette er fremtiden innen avholding av eksamener, sier Are Venes som jobbet med prosjektet i både bachelor- og masteroppgaven sin. Systemet er allerede testet ut på flere eksamener ved HiB, med vellykket resultat. – Systemet i seg selv er ferdig, men når det gjelder noe såpass alvorlig som eksamen er grundig testing viktig. Så langt har det vist seg å være til å stole på, forteller Remy Monsen, høgskolelektor ved Institutt for data- og realfag ved HiB. Mangel på plass og strøm – Vi kunne gjerne tenkt at flere studenter har muligheten til å kunne skrive på data under eksamen, men vi er opptatt av å kvalitetssikre opplegget og vil derfor gå varsomt frem og ta oss god tid til utprøving, sier Henning Norheim, leder for studieadministrasjonen ved avdeling for ingeniørutdanning ved HiB. De har dermed foreløpig ingen planer om å gå 100 prosent inn for dette. – Det står på plassbehov, studentene må sitte lengre fra hverandre siden de nå har skjermen opp, samt hvor mye strøm man kan få tak i og hvor mange skjøteledninger man har plass til. Samtidig trenger man gjerne en tekniker på stedet, sier han. Målet er å få opplegget mest mulig effektivt, slik at det ikke krever mer ressurser enn dagens system. Leder for studentparlamentet ved HiB, Anders Kvernmo Langset, regner med at det nye bygget til høgskolen vil være tilrettelagt for en elektronisk hverdag. – Det skal ikke være ting som plassmangel og strømuttak som

TAR KONTROLL. Tidligere student Are Venes har jobbet med å utvikle en minnepinne som tar kontroll over datamaskinen. På den måten åpnes mulighetene for til å kunne bruke egen PC på eksamen.

stopper høgskolen i å innføre data på eksamen. Vi jobber for å sikre at de eksamensformene høgskolen bruker er de mest hensiktsmessige, sier Langset.

løsning som prøves ut på HiB, men valgte et system som baserer seg på stasjonære PC-er i egne rom på UiB, hvor man leverer besvarelsen over Internett.

Det skal ikke være ting som plassmangel og strømuttak som stopper høgskolen i å innføre data på eksamen Anders Kvernmo Landset, leder for studentparlamentet ved HiB.

UiB velger stasjonært Universitetet i Bergen (UiB) sier i sin årsplan for 2012 at digitale prosjekter er prioritert. UiB vil utvide pilotprosjektene de har hatt innenfor digital eksamen til å gjelde andre områder. UiB vurderte en lignende

– Grunnen til at man ikke valgte å basere seg på studentenes egne PC-er var en rapport fra Danmark, hvor det ble prøvd å ha eksamen på studenters egne PC-er, med flere problemer. Samtidig fant vi ut at løsningen introduserte potensielle feilkilder, forteller Bjørn-

Anders Hind, som sitter i arbeidsgruppen for digital eksamen ved UiB. Dette gjelder blant annet problemet med at studenter har med seg mange ulike maskiner, hvor systemet skal fungere likt på alle, noe som er ressurskrevende. I tillegg krever systemet mye administrasjon og logistikk. – Vi prioriterte en løsning vi visste var trygg og stabil, uten at den krever store ressurser. Samtidig er dette mulig å innføre på relativt kort tid, men foreløpig ikke på alle eksamener, sier Hind.


STUDVEST

7

29. februar 2012

NYHET

Boligsøkere blir forbigått Studenter som disponerer en SiB-bolig er selv ansvarlige for å finne en leietaker dersom de skal fremleie. Dermed blir studenter på venteliste hoppet over. Tekst: ANDERS SæTRA Foto: jin sigve mæland

Mange velger å leie ut sin studentbolig når de skal flytte ut, i påvente av at oppsigelsesfristen skal utløpe. Silje Kathrine Høyland, student ved Universitetet i Bergen (UiB), fikk tilbud om å flytte inn med noen venner da hun bodde i studentbolig på Gyldenpris. Dermed ble hun selv ansvarlig for å finne en heltidsstudent som kunne ta over hennes bolig. Tungvint Høyland gikk ut fra at SiB kunne sette henne i kontakt med en student på venteliste, da det kunne vært til hjelp for begge parter. Det skulle vise seg å ikke stemme. – Jeg regnet med at SiB kunne finne nestemann på venteliste, og at denne ville få min leilighet. Først fikk jeg beskjed om at det var greit, men så kom beskjeden om at jeg måtte finne en student selv, sier hun. Høyland opplevde informasjonen hun fikk fra SiB som tvetydig og dårlig, og forteller at hele prosessen ble unødvendig tungvint. Dagens reglement syns hun er klønete.

OPPGITT. Silje Kathrine Høyland fant fort ut at hun ville flytte fra studentboligen på Gyldenpris. Hun endte opp med å legge ut en annonse på Internett for å finne en leietaker..

– Da jeg skjønte hvordan det faktisk foregår, syns jeg det var ganske tåpelig. Hun som leier min leilighet nå, leier da i mitt navn. Først etterpå går den videre til nestemann på venteliste. Husleieloven legger i praksis ingen begrens-ninger på hvor lenge en kan fremleie, men SiB godkjenner sjelden mer enn ett semester. Mange henvendelser Daglig leder i Jussformidlingen,

Trond Angeltveit, forteller at de får mange henvendelser fra studenter som vil komme seg ut av tidsbestemte kontrakter. Angeltveit mener SiBs ordning kunne vært mer fleksibel, men understreker samtidig at studentene må forholde seg til den kontrakten de har bundet seg til. – SiB kunne vært mer medgjørlige, og formidlet kontakt til de som står på venteliste. Det er ikke nødvendig å være så firkantet. Samtidig har jo lei-

etaker bundet seg til avtalen, og det er helt vanlig å ha én til tre måneders oppsigelsestid, fastslår Angeltveit. Ledige boliger Boligdirektør i SiB, Thorbjørn Haug, opplever ikke fremleiereglementet som et problem. Han bedyrer at SiB faktisk har ledige studentboliger store deler av året, og at det først og fremst er i august, september og oktober at kapasiteten er sprengt.

Haug innrømmer at dagens ordning er lagt opp slik at SiB skal kunne bruke mindre ressurser på saksbehandling. Han understreker at studentene likevel må klare å forholde seg til det regelverket som foreligger. – Vi prøver å holde administrasjonen så slank som mulig. Nå har vi to saksbehandlere, og det er relativt få på så mange studenter, forteller han.

NHH stryker fortsatt minst I 2011 var det kun to av hundre studenter som strøk på NHH. Dette gir skolen en av de laveste strykprosentene i landet.

strykprosent fra 2011

• Høgskolen i Bergen: 6,3 • Universitetet i Bergen: 4,7 • Haraldsplass diakonale høgskole: 3,1 • Norges handelshøgskole: 2,0 • Kunsthøgskolen i Bergen: 1,7 • Betanien diakonale høgskole: 1,7

Tekst: NORA LINDTNER Foto: ida helen skogstad

Tall fra Database for statistikk om høyere utdanning viser at Norges Handelshøyskole (NHH) har holdt en stabil lav strykprosent i en 15-årsperiode. Lars Mathiesen, dekan ved bachelorprogrammet ved NHH, mener det er et resultat av høye inntaks­krav. – Det fører til at kun studenter med svært gode karakterer fra videregående kommer inn, sier han. Caroline Faannessen Kleiv-

en, fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret ved NHH, er enig med dekanen, og mener at NHH tiltrekker seg studenter som er strukturerte og flinke til å lese til eksamen. Lesekultur Lav strykprosent skyldes en lesekultur med mange flinke studenter samlet på ett sted, mener bachelorstudent Lars Joachim Kvernrød Hagen. Medstudent

Marte Øverby Tennøe tror ambisjonen om å få jobb i de store bedriftene, er noe mange strever etter. – Folk har lyst til å gjøre det bra, fordi de ser fordelene ved gode karakterer, sier hun. Nye tiltak Dekanen tror ikke de lave tallene er relatert til Kvalitetsreformen som ble satt i verk i 2003, men er mulig en kombinasjon av flere andre tiltak som har blitt innført siste årene. For tre år siden gikk NHH fra tre til to konteforsøk på eksamen. Dekanen tror at færre sjanser hjelper studenter til å stille bedre forberedt. I 2010 begynte NHH med flere vurderingsmuligheter, i tilegg til eksamen på slutten av året. Året etter ble videoopptak

GODT TILBUD. Eline Sandli Danbolt (t.h.) mener de gode resultatene skyldes at NHH gir et godt tilbud med mye oppfølging, gjennom gode forelesninger, gruppearbeid og orakeltimer. – Dette gir gode forutsetninger om man benytter seg av det. sier hun. Her sammen med medstudentene Lars Joachim Kvernrød Hagen og Marte Øverby Tennøe.

av forelesninger innført som et prøveprosjekt. – Studentene har stort utbytte av forelesningene, og der-

som man ikke være kan tilstede, er videoopptak et godt alternativ som hjelper mange, sier Hagen.


8

29. februar 2012

STUDVEST

NYHET

KLAR POLITIKK. – Høgste prioritet er utveksling, seier Tora Aasland, som ikkje støtter kampanjen «UT:Rop!». På tross av ueinigheit i denne saka, synest ministeren at samarbeidet med ANSA er godt.

Usemje om utanlandsstudentar ANSA er misfornøgd med stipendordninga for utanlandsstuden­ tar. No har dei starta kampanjen «UT:rop!» for å betre forholda. Regjeringa støttar ikkje kampanjen. Tekst: ELINE KIRKEBø Arkivfoto: jarle hovda moe

Nye tal frå Lånekassen viser at utanlandsstudentar si studie­ gjeld har auka med 40 prosent sidan 2005. Studiegjelda til studentar i Norge auka med ni prosent. Lånekassen tilbyr stipend til 70 prosent av skulepengane til utanlandsstudentar, men går då ut ifrå eit maksimalbeløp på 58 260 kroner. Dersom skulepen­ gane overstig dette beløpet, må studenten betale resten. Association of Norwegian Students Abroad (ANSA) har starta kampanjen «UT:rop!», med mål om at alle norske stu­ dentar som studerer i utlandet skal få 70 prosent av skulepen­ gane dekka av stipend. Kristiane Roe Hammer,

ANSA

UTANLANDSSTUDIER

• ANSA er ein organisasjon som arbeider for å ivareta norske utan­ landsstudentar sine interesser, og skape forståing for at utanlands­ studentar er ein viktig ressurs. • ANSA har starta kampanjen «UT:rop!», der målet er at alle utanlandsstudentar skal få 70 prosent av skulepengane dekka av stipend.

• Utanlandsstudier vil seie at ein studerer i utlandet utan å vere knytt til ein norsk utdannings­ institusjon. Dette skil seg slik frå utvekslingsstudier.

presi­dent i ANSA, hevdar at mange studentar må betale store summar sjølv. – Tala høyrast meir positive ut enn det som er realiteten for dei fleste. Den faktiske delen av skulepengane som vert dekka i form av stipend, er for mange så låg som 25 prosent, opplyser Hammer. Også Norsk Studentorgani­ sasjon (NSO) stiller seg bak kampanjen. – Det er ei gode at fleire stu­ derer i utlandet. Dei skal ikkje då sitte att med ei økonomisk byrde, meiner NSO-leiar Kim O. Kantardjiev. Regjeringa er ueinig Tora Aasland, forskings- og hø­

gare utdanningsminister, seier at Kunnskapsdepartementet ik­ kje er samde med ANSA sin poli­ tikk på området. – Vår høgste prioritet er ik­ kje at studentar skal ta heile studiet i utlandet. Vårt mål er at så mange som muleg skal få mulegheit til å ta delar av studiet

nadar staten kan finansiere. – Samanlikna med andre land, har Noreg gode ordningar når det gjeld studiefinansiering, seier Aasland. Fornøgd utanlandsstudent Ikkje alle utanlandsstudentar er tilhengarar av kampanjen. Andreas Dahl, norsk medi­ sinstudent i Ungarn, er nøgd med den økonomiske situas­ jonen. Kampanjen til ANSA syns han er unødvendig. – Må ein til utlandet fordi ein ikkje kjem inn på ønskt linje i Noreg, har ein seg sjølv å takke. Ein er klar over korleis systemet

Må ein til utlandet fordi ein ikkje kjem inn på ønskt linje i Noreg, har ein seg sjølv å takke Andreas Dahl, norsk medisinstudent i Ungarn.

utanlands. Dei avgrensa ressur­ sane vi har, skal kome så mange som muleg til gode. Rettferd er det viktigaste, seier ministeren. Aasland trekk fram at nokre skular krev skulepengar som går langt utover grensene for kost­

fungerer, og har mulegheit til å forbetre karakterane i god tid. Han peikar også på at mange studentar som vel å reise til ut­ landet for utdanning, gjer eit taktisk val. – At kostnadane er høge, er

gjerne ikkje viktig når ein veit at ein kjem til å få økonomisk ut­ telling seinare. Dahl har inntrykk av at nor­ ske studentar er heldige. – Det verkar som vi frå Norge har det gjennomsnittleg betre enn dei fleste andre utanlands­ studentar eg møter, seier han. Skuffa over regjeringa Hammer i ANSA er mis­ fornøgd med at regjeringa ik­ kje anerkjenner at gevinsten av studie i utlandet aukar proporsjonalt med lengda på opphaldet. – Det er stor forskjell på eit semester med utveksling og fleire år i utlandet. Det er til dømes heilt umuleg å lære seg kinesisk på eit år. Hammer peikar på at staten årleg sparar store summar på utanlandsstudentar, og synest det er synd at regjeringa nedpri­ oriterer desse. – Utanlandsstudentar er dei som bidrar mest til både innsparing og med kompetanse. Det å ta ein heil grad i utlandet burde vere ein reell mulegheit for alle. Det er det i ferd med å ikkje bli, seier Hammer.


STUDVEST

9

29. februar 2012

NYHET

“Jeg er ikke så begeisteret for monarkiet, men jeg elsker å reise som en prinsesse”

fra

Ny luksuriøs ekspressbuss

249,-

Stavanger – Haugesund – Bergen

Ruten kjøres daglig med de mest komfortable ekspressbussene du noen gang har kjørt. Hør bare: Det er kun tre seter i bredden. Setene er i skinn, det er god seteavstand og du kan lene stolryggen bakover. Ønsker du å arbeide, har alle plassene arbeidsbord, strømuttak og det er fri tilgang til trådløst internett. Selvsagt er det airconditioning og wc om bord. I tillegg har vi få stopp, det gjør at vi kun bruker fem timer på hele strekningen. Ruten har disse hovedstoppestedene: Sandnes/Stavanger, Haugesund, Leirvik og Bergen. Billetter kjøpes på nettet. Er du tidlig ute, får du billetter én vei fra kr 249!

bus4you.no


STUDVEST

11

29. februar 2012

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

DEBATT

Samsvar mellom samfunnets behov og antall studieplasser UTDANNINGSSTRATEGI HEIDI FUGLESANG STYREMEDLEM I HØYRES STUDENTERFORENING I BERGEN

Norge har store problemer med å møte samfunnets etterspørsel etter relevant arbeidskraft. En av tre norske bedrifter som ble spurt under NAVs bedriftsundersøkelse oppga at de har et rekrutteringsunderskudd. Denne mangelen anslås til å være 70 000 personer. Det er spesielt stor mangel på ingeniører, helse- og IKT-personell. I dag mangler det over 7000 ingeniører, og denne mangelen vil bare øke dersom vi ikke utdanner flere. Akkurat nå er det 236 000 studenter ved norske universiteter og høyskoler. For hver student som i høst begynte på ingeniør-, arkitekt-, teknologi- og realfag, begynte det to studenter på utdanning innenfor samfunnsfag, mediefag, historiefag eller estetiske fag. Dette kan blant annet forklares med at regjeringen har opp­ rettet flest nye studieplasser innenfor de fagområdene som er minst ressurs­ krevende. En studieplass innenfor samfunnsfag koster nemlig i snitt 30 prosent mindre enn en studieplass innenfor realfag. En slik satsing fører til kvantitet i stedet for kvalitet, og vil gjøre gapet mellom etterspørsel og kompetanse enda større. En undersøkelse utført av Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning viser at det er vanskelig for studenter innenfor humaniora og samfunnsfag å få seg studie­relevant jobb. Over en fjerdedel av de med utdanning innenfor humanistiske og estetiske fag er arbeidsledige, og 12,3 prosent i irrelevant arbeid. Etterspørselen etter arbeidskraft er i hovedsak innenfor olje, byggfag, helse og IKT. Løsningen er nå å importere arbeidskraft for å tilfredsstille res-

sursmangelen. Et eksempel er Bergen Group Rosenberg som i mai i fjor sikret seg 400 ingeniører i India. Arbeidsinn­ vandring er nødvendig for å møte de demografiske utfordringene i Norge, og bidrar også til økonomisk vekst av fallende arbeidsledighet i mange av arbeidsinnvandrernes hjemland. Likevel bør vi også selv ta sikte på å møte samfunnets mangel på arbeidskraft, samtidig som flest mulig bør ha relevant jobb etter endt utdanning. Høyres studentforening mener at vi må møte disse utfordringene ved å skape flere studieplasser innenfor de fagfelt der det trengs. Selv om samfun-

omprioritere studieplassene mellom ulike fagfelt. På denne måten kan utdanningsinstitusjonene selv bidra til en mer bærekraftig utdanningssatsing. Universiteter og høyskoler skal ikke bare svare på dagsaktuelle behov, men legge grunnlaget for kunnskapsbasert og bærekraftig utvikling av velferdssystemet. For å unngå at denne ressursmangelen fører til et enda større gap mellom etterspørsel og kompetanse, må vi derfor øke satsingen på de områder hvor vi trenger mer kompetanse, både nå og i fremtiden.

net har et behov for kompetanse innenfor fag som filosofi, samfunnsfag og historie, er etterspørselen lavere enn mengden av arbeidssøkere. Det er derfor nødvendig å kutte i antall studie­plasser innenfor humaniora og samfunnsfag for å kunne satse tilstrekkelig på de områder hvor vi trenger økt kompetanse. For å få til dette må det satses mer på kvalitet og etterspørsel, fremfor kvantitet og trend. Bevilgningene til universitetene og høyskolene må svare til kostnadene de utdanningsfelt de satser på har. I tillegg må universitetene og høyskolene selv ha muligheten til å

Illustrasjon: OLE F. HVIDSTEN

Dette opplever vi når vi skal skaffe paneldeltakere til våre arrangementer også, og da særlig blant kvinnelige akademikere. Er tema for debatten litt på siden av det de primært forsker på, takker de pent nei til. Deres mannlige kolleger takker oftere ja. At menn er mer synlige i offentligheten er for øvrig ingen hemmelighet. Kun en av tre ledere er kvinner, de fleste i offentlig sektor. 77 prosent av landets ordførere er menn. Andelen har imidlertid økt med hvert valg siden 1990-tallet, og det er gledelig.

Man skulle tro at universitets- og høyskolemiljøet var mer progressivt enn samfunnet for øvrig. Det er det til en viss grad, mange studentledere er kvinner. Dessverre ser vi likevel at få jenter tar ordet i våre debatter, og dette er skuffende. Når så mange flere gutter enn jenter deltar i debatten, skaper dette et feilaktig bilde av hvem som fortjener plass. Så her er min oppfordring til den kvinnelige delen av vårt publikum: Deres perspektiver trengs. Så krev litt mer plass. Snakk, jenter!

Snakk, jenter! TAUSE JENTER MARIA DYRHOL SANDVIK LEDER I STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN

Vi ser det igjen og igjen. Når det åpnes for spørsmål fra salen, er jentene stille. Et fast innslag under et hvert møte i Studentersamfunnet er at det åpnes for spørsmål fra salen. Dette er en viktig del av det vi driver med, nemlig å gi publikum muligheten til å utfordre panelene våre. Mange benytter seg av denne muligheten, og det bidrar til å gjøre debattene gode.

Det har imidlertid blitt tydelig for meg at jentene kvier seg for å delta i samtalen. Særlig gjelder dette på torsdagsdebattene, der politiske spørsmål settes på dagsorden. Det er vanligvis mange spørsmål, nesten alle fra det mannlige kjønn. Spørsmålet blir hvorfor det er slik. En grunn mange peker på for hvorfor menn lettere tar ordet i forsamlinger, er at kvinner ofte må føle seg ekstra trygge på at de kan si noe substansielt før de velger å delta i diskusjonen. Menn har lettere for å stole på egne evner.


te

12

STUDVEST

N

y

sp

al

29. februar 2012

AKTUELT

Hoggtenner og kjærlighet Månedens master navn :

Maria Glambek alder :

38 fagretning :

Medievitenskap master-tittel :

«Lykkelig alle sine dager. Hvordan twilightfans ser på den romantiske kjærligheten.»

Hver måned presenterer Studvest en fersk og interessant masteroppgave. Vet du om en spennende masteroppgave? Ta kontakt på tips@studvest.no

NYSGJERRIG. Maria Glambek lurte på hvorfor i all verden disse blodtørste vampyrene ble så populære.

Twilightere ser ikke forskjell på kjærlig­ heten i det virkelige liv og i filmene, konkluderer masterstudent Maria Glambek med. Tekst: HEGE MøLNVIK Foto: eirin egge ryan

Hvorfor valgte du medievitenskap? – Det stod mellom det eller kunsthistorie. Da tenkte jeg at medievitenskap var litt mer matnyttig, om man kan si at noen av de er det, da. Hva fikk deg til å velge akkurat dette temaet for din masteroppgave? – En genuin interesse for hvorfor glitrende vampyrer ble så populære. Jeg leste bøkene selv, og de er jo underholdende, men jeg kunne ikke skjønne hvorfor de ble så utrolig populære. Jeg ønsket å finne ut hvorfor Twilight har blitt så stort at det omtales som et eget fenomen. Nå skal det sies at jeg kanskje ikke helt er i målgruppen selv. Hvordan valgte du metode? – Jeg har intervjuet femten fans i aldersgruppen tretten til trettifire år. Det viste seg å være ganske vanskelig å få kontakt

med folk her i Bergen, så jeg intervjuet folk over e-post. Jeg sendte ut forespørsler på to norske fansider, som nå for øvrig er nedlagt, og fikk kontakt med folk der. De jeg intervjuet er svært dedikerte fans, de kaller seg faktisk Twilightere. Med stor T. Hvilke funn gjorde du som var mest oppsiktsvekkende? – Prinsen rir ikke på en hvit hest lenger, han har hoggtenner og liker blod. Vampyrene har blitt de nye heltene. De har gått fra å være farlige og skumle, til noe man har lyst på. Jeg har fokusert mye på hvordan dette har påvirket fansen.

dende det er. Jeg mener at de ikke helt klarer å skille mellom bøkene og virkeligheten. Ble resultatene annerledes enn du hadde sett for deg på forhånd? Ja, masteroppgaven er en prosess der man starter ett sted og ender opp et helt annet. Jeg har brukt mye tid på å begrense oppgaven min, da jeg hadde en ganske vid problemstilling. Kjenner du deg igjen i resultatene? – Nei, det gjør jeg nok ikke. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke skal ta i Twilight-bøkene etter

Prinsen rir ikke på en hvit hest lenger, han har hoggtenner og liker blod Maria Glambek, masterstudent.

Ser Twilightere forskjell på romantikken i bøkene og i det virkelige liv? – De er veldig selvmotsigende. Da jeg spurte hvordan de syns et romantisk forhold skal være, så vil de at det skal være likestilling mellom partene. Samtidig sa de at drømmeforholdet var som forholdet mellom Bella og Edward, som har et veldig tradisjonelt kjønnsrollemønster i sitt forhold. De forstår ikke selv hvor motstri-

dette, og jeg har enda ikke sett den siste filmen. Man blir ganske lei etter å ha jobbet med det i et helt år. Det har vært veldig fascinerende, men jeg er ikke fan av Twilight. Hvordan ser du på den romantiske kjærligheten? – Jeg syns egentlig at den er noe tull. Neida. Men jeg er nok ikke så veldig romantisk selv. Jeg er gift og har to barn, da blir det veldig lite romantikk i hverdagen. I bøkene

framstilles jenta som veldig svak, og gutten må ta avgjørelser for henne. Tradisjonell romantisk kjærlighet er nok ikke for meg. Man kan absolutt være romantisk uten at kvinnen er underdanig og at mannen bestemmer. Tror du Twilight er et fenomen som vil bli værende? – Jeg tror nok Twilight blir erstattet av noe annet, men for noen vil det nok vare lenger. Bare i løpet av det året jeg har skrevet oppgaven min, har mye av interessen for Twilight dabbet av. Det kan nok være fordi flertallet av fansen er i tidlig tenårene, og så vokser de fra det. Hva er ditt beste mastertips? – Vær fokusert og skaff deg en god veileder! Man er nødt til å jobbe hele tiden, det nytter ikke å innbille seg at du har god tid. Velg et tema som du tror du klarer å holde på med i ett år uten å gå lei. Dessverre blir du nok lei uansett. Man kan også samarbeide med studenter som skriver doktorgrad, universitetet hjelper deg med å finne folk. Det kan være til mye hjelp, for da har du noen som «drar». Det kan være veldig ensomt å skrive masteroppgave, fordi ingen helt kan forstå hva du skriver om. ­


m m agasinet

Knebøy, havregryn og magnesium


m

14

1 1. SIRKELTRENING. Gruppetimane treningssentra tilbyr som kombinerer styrke og kondisjon kan minne om god gammaldags sirkeltrening frå ungdomsskulen.

Jentene sine nye føre Reportasje. Må skinnmagre catwalkmodellar vike for muskuløse fitnessjenter? I dei nyaste trendane skal det løftast

CHARLOTTE M. S. KARLSEN

mykje av fritida si på Vektertorget trenings- og kompetansesenter, der han mellom anna oppmodar til velting av traktordekk og runddans med kanonkuler.

Som sagt, så gjort

Tekst

Ikkje meir «shaping» Tomasz a. wacko Foto

– Squats! Heilt ned! Det skal vere «ass to the grass». Instruktørane passar på at teknikken sit, blodårene bular og sveitta piplar. Tungt. Hardt. Tempo! – Knebøy der du skal ned i sittande og ta to hundre repetisjonar utan vekter, etterfølgt av diverse såkalla shapingøvingar for mage, rumpe og lår, ser vi lite av i dag, seier Hege Wiers Gjerde. Ho er avdelingsleiar på Årstad treningssenter og fagansvarleg for gruppetreninga i Studentidretten i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Timeplanane på dei ulike sentra vert stadig fylde med nye styrketimar, noko som er i tråd med den veksande trenden når det gjeld jenter og trening. – Det er ein gammal tradisjon at jenter i hovudsak trenar kondisjon, medan gutane dominerer styrkeavdelinga, meiner Thomas Mountjoy. Doktorgradstipendiaten i sosialantropologi brukar

– «Råsterk» går ut på å løfte sandsekkar, velte traktordekk og sånt. Der er det òg flest jenter. Prøv det!

Okay, det kan kanskje vere på sin plass med nokre små spesifiseringar, sånn for ordens skuld. Squats er engelsk for styrkeøvinga knebøy. Kanonkuler med handtak vert kalla kettlebells, har sitt opphav i Russland og kjem i ei rekke tyngder, fargar og storleikar. Ein gnir hendene i magnesium for betre grep rundt handtaket. CrossFit er eit treningskonsept basert på grunnleggjande kroppsrøyrsler supplert med tunge vekter, og utført med høg intensitet. Og gruppetimar på treningssenter vert jamt over dominert av jenter. Derav dei noko udelt kjønnsspesifiserte omgrepa som «fitnessjenter» og «shaping». – Vektertorget har lenge vore det litt «røffare» av SiB sine treningssenter, og gruppetimane der er i stor grad styrketimar framfor aerobic, step og liknande. Statistisk sett er det flest jenter som går på slike timar uansett variant, seier avdelingsleiar Rune Solstad. Han ser ned på timeplanen. Peikar ut nokre passande timar for dei som er ferske på styrketrening, og som med tid vil kunne trene på eiga hand i styrkearealet.

Smil blir til grimasar som igjen blir til fortviling. Traktordekket er dobbelt så tungt som fleire av utfordrarane. Minst. – Øvingar vi har nytte av i kvardagen, og som aktiverer heile kroppen, seier Mountjoy. – Ein god miks av styrke og uthaldande trening. Mange fysiologiske fordelar, seier idrettsstudent ved Høgskolen i Bergen, Eva Kristin Eikeland. – Styrketrening utan avansert treningsutstyr er vorte allemannskost. At det er kosmetisk effektivt er òg ein sentral medverknad, seier Solstad. Litt sånn tilbake til naturen-aktivitet då, med andre ord. Her må det etast havregraut. Det skal byggjast jentemusklar, og ikkje berre i Bergen. Dette er ein tendens som famnar ei heil verd.

Det skal vere intensivt «Ass to the grass» er berre ei av mange øvingar Elisabeth Toresen gjer medan trenarane frå CrossFit Bergen står ved sida av og gaular. Det krev full innsats. Og det skal svi. – Eg likar at det er intensivt og at styrketrening på same tid kan vere uthaldande. Gøy, synest Toresen.


m

Foto: Andreas kleven rasmussen

2

15

3

4

2. KROPP I BALANSE. Det populære konseptet CrossFit kombinerer styrke- og kondisjonsøvingar i intensive og relativt korte økter. Då CrossFit Bergen hadde gjestetime på Vektertorget, vart deltakarane introduserte for funksjonelle øvingar med og uten vekter, og med aktiv bruk av eigen kropp. 3. FREDAG. Eva Kristin Eikeland studerer mot ein bachelor i idrett ved Høgskolen i Bergen, og kombinerer på fritida styrkeog kondisjonstrening som best ho kan. Litt dekkvelting ein tidleg fredag er sjeldan feil, synest ho. 4. PUSH! Mange ser på det som ei støtte å ha ein trenar eller instruktør kring seg når ein gjer styrketrening. Thomas Mountjoy observerer, demonstrerer og gir råd.

rebilete

tungt og bøyast djupt. Og gjerne etast grovt. Og det er nettopp her opphavet til tendensen ligg, ring. Før var det gjerne berre meg og gutane i frivektavdelinga, men no kjem fleire til. Gruppetimane fungerer trur instruktør Mountjoy. – Jenter likar det effektivt. Gjennom å trene styrke som ein lågare terskel for å kome i gong med hardare med høg intensitet, trenar ein òg kondisjon og vil der- styrketrening, samstundes som dei fysiologiske fordemed ha større treningsutbytte. Trening som gir raskare lane er vorte meir kjende, seier Eikeland. resultat fortonar seg som suksessfull, og bodskapet vert spreidd. – Ikkje ver redd Fengjande namn er heller ikkje feil for å motivere jen- Forutan forseinka aldringsprosess, ein sterk og definert ter, meiner fagansvarleg Wiers Gjerde, som nyleg lan- kropp og overskot til andre daglege gjeremål, trekk den serte saltimen «lunch and crunch». Danseforma zumba komande treningsvegleiaren fram utmatting som ein har hatt nokre år i høgsetet, og konseptet CrossFit av fordelane ved intensiv styrketrening. ser ut til å ha kome for å – Du kjenner deg bli. Den kommersielle tresliten på ein heilt annan ningssenterkjeden Elixia måte enn dersom du lovar usannsynleg høg tek deg ein joggetur. Ein forbrenningsfaktor, i halvkjenner på arbeidet ein timen «500 kcal», og boothar gjort sjølv om økta camp er utvilsamt designa i seg sjølv er over, seier Eva Kristin Eikeland, idrettsstudent ved HiB. for dei som likar den røffe Eikeland. og harde militærstilen. Men blir ein for alvor «Råsterk» Etter å ha løfta rundt på sandsekkane og traktorav denne sandsekkløftinga og dekkveltinga? dekka, får jentene lov til høvesvis å kaste dei i bakken Høgskulestudenten Eikeland bit tennene hardt, og hoppe på dei. Eittminuttsintervallar høyrest greitt hardt saman og vrengjer andletet i si mest ukontrol- nok ut, men dei gjer sitt til at det svir. Det gjer litt godt lerte grimase. Det må då vere muleg å få løfta dette å vite at sausen over havregrauten er vel fortent. Og at dekket, sjølv med blond hestehale og rosa t-skjorte. Og magnesiumen kan vaskast vekk frå tightsen. det går til slutt. – Nokre jenter er framleis redde for å verte store – Eg merkar at innstillinga blant jentene er i end- og maskuline dersom dei trenar styrke. Det er det lite

Før var det gjerne berre meg og gutane i frivektavdelinga

poeng i, då slike resultat krev målretta innsats, meiner Eikeland. Tom Mountjoy er på same lag. – Med riktig teknikk og fokus på mobilitet, vil ein vere i stand til å byggje opp eiga trening i forhold til måla ein vil nå. Dette kan ta litt tid, men styrketrening med høg intensitet er vegen å gå for mange som ønskjer å finne det som funkar best og som gir mest utbytte.

STUDENTIDRETTEN SIB • Har over 15 000 medlemmar. • Har seks treningssenter rundt om i Bergen. • Er ei non-profit bedrift under Studentsamskipnaden

i Bergen. • Har litt over 100 instruktørar. • Om lag 90 prosent av instruktørane er studentar. • Det er fleire kvinnelege enn mannlege instruktørar, og mennene har i hovudsak styrke- og spinningtimar. • Tilbyr òg kosthalds- og treningsvegleiing, personlege trenarar og diverse kurs. • Har ein maksandel på åtte prosent eksterne kundar (ikkje studentar) i treningssentra. • Oppfordrar kundane til å kome med innspel via inspirasjonskasser på dei ulike sentra, på Facebook eller e-post.


m

16

Utstudert

STUDVEST

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

Frihet i en boble

Quiz 1. Natt til mandag gikk årets Academy Awards av stabelen. Hvem vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle, og for hvilken film? 2. Hvem vant Oscar for beste mannlige hovedrolle, og for hvilken film? 3. Hvilket kjent TV-fjes og moromann huset Studentersamfunnet lørdag 25. februar? 4. Hvilke fire navn har den nyfødte svenske prinsessen fått? 5. Hvilket land grenser til Colombia og Costa Rica? 6. Hvilken tradisjon feires 40 dager før påske? 7. 8. mars er den internasjonale kvinnedagen. Når ble Kvinnedagen markert for første gang, dog på en annen dato? 8. Hvilket år fikk kvinner stemmerett i Norge?

CV

Jeg jobbet på Kvarteret i vaktetaten og tilbrakte masse tid der. Jeg var ikke en sunn student. Det hendte jo jeg gikk meg en tur, men ikke noe mer enn det. Og så jobbet jeg en periode i et renholdsbyrå. Da vasket jeg en del på universitetet. Jeg var flau når jeg møtte folk jeg kjente, og skammet meg over å være flau over vaskejobben. Mitt ærligste arbeid i hele karrieren.

Navn: Olaug Nilssen Alder: 34 år Utdanning: Mellomfag i litteraturvitenskap (ferdig i 1999), nordisk årsstudium (2000), Skrivekunstakademiet (2001) og sosiologi (2001). Nåværende yrke: Forfatter. Har skrevet «Innestengt i udyr», «Vi har så korte armar», «Ronnys rumpe», «Hybrideleg sjølvgransking», «Få meg på, for faen» og «Skyfri himmel».

Hvilken type student var du? – Jeg var en veldig pliktoppfyllende student, og det er ikke tull! Jeg satte min ære i å være på alle forelesningene. Det var jo ofte nach og sånt, men jeg var fast bestemt på å møte opp dagen etter. Og det klarte jeg, med bare ett unntak. Hva var det beste med studietiden? – Både det beste og det verste var friheten. Det at man måtte styre alt selv, var vanskelig og bra samtidig. Det var en stor overgang fra videregående. Hva gjorde du på fritiden? – Dette er flaut, for det var jo mye festing.

Hvor stor betydning har utdannelsen din hatt for deg? – Nå styrer jeg hverdagene selv, så på en måte tenker jeg at det ikke har hatt så stor betydning, men det er jo klart at både litteraturvitenskap, nordisk og Skrivekunstakademiet har hatt betydning for meg. Resten av fagene hadde jeg ikke trengt. Og så er det jo den generelle dannelsen. Hvis du måtte valgt om igjen, hva ville du studert idag? – Jeg hadde alltid lyst til å studere matte! Det ble det aldri noe av, og nå er det for sent. Sosiologi var litt tilfeldig, men både litteraturvitenskap og nordisk ville jeg valgt om igjen. Kanskje jeg ville valgt sosiologi også, bare for å få en bedre karakter. Hva var det beste ved å være ferdig som student? – Det var en glidende overgang for meg. Da

jeg holdt på med hovedfag, skrev jeg ved siden av og fikk tilbud om oppdrag. De jobbene jeg hadde var litt strøjobber, så det ble mye av det samme. Det beste var vel å kunne bruke det jeg hadde lært i det virkelige liv. Studenttilværelsen blir jo litt av en boble.

9. Mandag 28. mai spiller Kanye West og Jay-Z i Oslo. Hva er førstnevntes mellomnavn og sistnevntes virkelige navn? 10. Hvilken nasjon tok flest gullmedaljer under Vinter-OL på Lillehammer?

Hva har du lært siden studietiden, som du skulle ønske du hadde visst da? – Nå skulle jeg til å svare noe om å være pliktoppfyllende, men jeg var jo det i studietiden også. Jeg har vært heldig som har fått bruke utdannelsen min. Mange innser i ettertid at de skulle valgt noe mer nyttig, så sånn sett har jeg vært veldig heldig. Jeg skulle kanskje visst hvor mye studielånet kom til å svi. Det tenkte jeg ikke så mye på i studietiden, selv om jeg var klar over at det en gang skulle betales tilbake. Har du noen tips til studenter som vil inn i samme bransje som deg? – Det er så mange som har drømmer innenfor feltet. Det beste tipset er å være klar over at det ikke er gitt at en kan få jobbe med det. Men nyt tiden, det er et spennende fag!

Tekst: KAMILLA DANIELSEN Foto: andreas kleven rasmussen

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz

torsdag 07:00 08:00 10:00 11:00

Morgenmusikk Frokostblanding God Gli NY! Kinosyndromet

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Nyhetsuka NY! 11:00 Umir 12:00 Venstreparty 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Undergrunnen NY! 22:00 bOka Radio 23:00 Plutopop (R)

Lørdag

07:00 Morgenmusikk

Svar:

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Kinosyndromet (R) 11:00 Fasjonabel NY! 12:00 Nytelse NY! 13:00 Blodharry Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Alternatip (R)

1. Meryl Streep i «Jernkvinnen» 2. Jean Dujardin i «The Artist» 3.

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Grenseland 11:00 Fotball på Boks 12:00 Soft Science 12:30 Gult Kakestykke 13:00 Fuzz Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Hardcore (R) 23:00 Vatikanet (R)

08:00 Frokostblanding (R) 10:00 DNSRL 11:00 Brunsj 12:00 Vatikanet 13:00 Ordet på gaten Pause 21:00 Dønn i Støttet (R) 22:00 GoRiLLa (R) 23:00 Fuzz (R)

Knut Nærum 4. Estelle Silvia Ewa Mary 5. Panama 6. Fastelaven,

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Bulldozer 11:00 Hardcore 12:00 Dønn i Støtet 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R)

Onsdag

12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentaren 13:00 Plutopop Pause 21:00 Studentersamfunnet på radio 22:00 Nyhetsuka (R) 23:00 Umir (R)

1909. 8. 1913 9. Kanye Omari West og Shawn Corey Carter

Tirsdag

22:00 Nytelse (R) 23:00 Råmix 23:30 Radiodokumentaren

som markerer siste dag før fastetiden begynner 7. 28. februar

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Emomandag NY! 10:30 Råmix 11:00 Skumma Kultur 12:00 Alternatip 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Grenseland (R) 22:00 God Gli (R) 23:00 Bulldozer (R)

10. Russland, 11 gullmedaljer.

Mandag

Student-TV.

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no


m

STUDVEST

EKSPONERT

ANDERS HELGERUD Fotojournalist

17

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

I 35째C i skyggen velger noen 책 trene, andre 책 observere.


KONSERTTELTET 13 MARS 2012

KOENGEN, BERGEN PRESENTERT AV

UKEN 12, ATOMIC SOUL & HEAT MUSIC

SUPPORT DJ: JAMIE BILLETTER: UKEN.NO BILLETTSERVICE.NO TLF: 813 33 133 POSTEN, 7/11, NARVESEN. 18 ÅRS ALDERSGRENSE LEGITIMASJONSPLIKT

Foto: istockphoto

På Kystbussen er det haPPy hour fra mandag til torsdag!

Vi kjører Leirvik–Bergen nesten hver time, og studenter som bestiller på kystbussen.no betaler kun kr 120 hver vei. Det er det vi kaller happy hour! Vi har topp moderne busser med høy komfort, gratis internett, strømuttak og WC om bord. Og ikke minst: Plassgaranti! Rutetider og de billigste billettene finner du på kystbussen.no


MARS Torsdag 1. OVERTHROW + VESTINDIEN Fredag 2. RAZIKA Lørdag 3. JOJO LIKE IT’S POG Torsdag 8. LITTLE HANDS OF ASPHALT + supp.: HOUSE BY THE LAKE Fredag 9. EL CACO Torsdag 15. TORSDAGSROCK Fredag 16. THE KABEEDIES (UK) Lørdag 17. POPOUT Torsdag 22. JAGA JAZZIST Fredag 23. HIGHASAKITE Lørdag 24. RETROROCKET Fredag 30. MONSTEREO + EKKOLODD + CAPTAIN RADIO

For fullt program og informasjon om billetter: www.hulen.no


20

29. februar 2012

KULTUR

STUDVEST

VEKTERKURS FOR ARRANGØRER

• I forbindelse med endring i vaktvirksomhetsloven og nye utdanningskrav til ordensvakter har Norsk Rockforbund inngått en avtale med SikkerhetsAkademiet der det denne våren tilbys medlemspris for vekterkurs for 6 900 kroner. Ordinærpris på kurset er 16 500 kroner. Vekterkurset starter 12. mars i Bergen. Ifølge Brak, interesseorganisasjonen for det rytmiske miljøet i Hordaland og Sogn og Fjordane, vil det være økonomisk besparende å oppgradere ordensvaktene til vektere etter dagens vekterutdanningskrav før det nye utdanningsopplegget trer i kraft.

Bergen best på kultur for hørse Til tross for at Bergen er best i landet på døvetilbud, må studenter som Glenn André Gjerde fortsatt tilrettelegge kulturarrangementene selv. Tekst: MAGNUS SALTE Foto: ida andersen

For to år siden skrev Studvest om kulturarrangører og deres manglende tilrettelegging for hørselshemmede i Bergen. Mange av problemene er fortsatt gjeldende. – Jeg skulle ønske vi kunne møte opp på en forestilling og forvente at det er skrivetolk der, nå må vi selv ta initiativ for tilrettelegging, sier Glenn André Gjerde, ingeniørstudent og styremedlem i Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU). Skrivetolking er et av de viktigste tiltakene for økt tilgjengelighet for hørselshemmede og døve til kulturlivet. Det betyr at sceneaktørers replikker tekstes på en skjerm like ved scenen. Dette blir gjort fortløpende under forestillingen av en skrivetolk. – Å være skrivetolk krever treårig utdannelse, og slik det er i dag opplever vi at det utdannes for få. Flertallet av arrangørstedene har ikke et system for å etterspørre eller registrere behov for tolketjenester. Om vi hadde fått flere tolker, ville vi kunnet gå på flere arrangementer, forteller Gjerde. Han mener at bedre økonomi og større bevissthet rundt hørselshemmedes situasjon ville gjort at tilretteleggingen hadde vært bedre. – Jeg tror tilbudet til døve og hørselshemmede kommer til å bli bedre om 15-20 år, men dessverre av feil årsak. Det er stadig flere som får hørselsproblemer som følge av mp3-spillere, sier han. Best i klassen Selv om det i dag er mye som må gjøres for å bedre tilbudet i Norge, er ting bedre her i byen enn i andre deler av landet. – Bergen er best i klassen når det gjelder tilgjengelighet i kulturlivet for hørselshemmede, sier Trym Helbostad, informas-

nyvunnet kinoglede. Ny lov om teksting av norske filmer gjør at kino blir et bedre kulturtilbud for døve og hørselshemmede. Glenn André Gjerde, styremedlem i HFLU, ser ikk og hørselshemmede nå kan gjøre det.

jonssjef i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF). Han sier at det er flere grunner til dette, både på grunn av byens kulturinstitusjoner og interesseorganisasjoner. – Både DNS og Ole Bull Scene har vært positivt innstilte til tilrettelagte arrangementer. HLFU og HLF sine frivillige i Bergen har tatt gode initiativ og gjort en god jobb i forbindelse med arrangementene. Dessuten har tolketjenesten i Hordaland vært samarbeidsvillige, sier Helbostad. Velvillige institusjoner Den Nationale Scene (DNS) er

det eneste teateret i Norge med tekstede produksjoner. – De døve og hørselshemmede får utdelt en boks, hvor de kan lese replikkene like før de sies. Vi har fått veldig god

– Vi skulle gjerne tekstet mer, men noen stykker passer ikke like godt for teksting, spesielt de som har mye sang og musikk. Men blir det etterspurt så vil vi ha flere, forteller Fischer.

Det er stadig flere som får hørselsproblemer som følge av mp3-spillere Glenn André Gjerde, ingeniørstudent og styremedlem i HLFU.

tilbakemelding på denne ordningen, sier salgsansvarlig i DNS, Evy Fischer. I 2010 hadde teateret tekstet tre av sine produksjoner, denne våren har de bare tekstet én av syv.

Ole Bull Scene har også vist velvilje. Forestillinger av AnneKat. Hærland, Ylvis-brødrene og Raske Menn er eksempler på arrangementer som har blitt skrivetolket.

Endelig kino Et gjennombrudd på nasjonalt nivå kom rundt årsskiftet, med de nye lovene som krever at alle norskproduserte filmer må ha norsk teksting. – Dette har vi jobbet for lenge, så dette er noe som krever storstilt feiring. Tidligere har jeg sjelden sett norske filmer, nå blir det fint å kunne se dem på lik linje med andre, sier sykepleierstudent Tone Lill Mathisen, som er hørselshemmet. Hun har selv vært medlem i HLFU i syv år, og betegner dette som den viktigste seieren siden hun startet. Helbostad fra HLF er enig i at


STUDVEST

21

29. februar 2012

KULTURPRIS, MEN INGEN OSCAR

PARODIERER MICHAEL BOLTON

alltid vil være, og reisen filmen har hatt er så fantastisk at det å ikke få selve kremtoppen er ikke en så stor skuffelse som man skulle tro, sier Witzø til NRK Trøndelag. Selv om det ikke ble noen Oscar, har ordføreren i Witzøs hjemkommune Leksvik bestemt å tildele han kulturprisen. Det melder NRK.

row». Musikkvideoen er et produkt av et radioprogram han har i Volda, og ideen fikk han etter å ha blitt inspirert av Bolton. – Det er Student-TV i Volda som har stått for produksjonen, så vi kom billig ifra det, forteller han til NRK Østfold. Gukild har fått med Thomas og Harald fra Senkveld, Guri Solberg som ledet Idol, Ken Nilsen fra «Banden» og «Miksteip» på P3 og Pål Gordon Nilsen fra NRK sporten.

• Norske Hallvar Witzø vant «student-Oscar» i juni i fjor, og har vært nominert til Oscar for beste kortfilm. Natt til mandag ble det klart at han ikke vant i denne kategorien. – Å være nominert er noe jeg for

Emil Gukild, student ved Høgskolen i Volda, utdanner seg til journalistyrket. Nå lager han musikk­ • video med flere kjendiser, og håper på den samme suksessen Michael Bolton har hatt med «Jack Spar-

elshemmede HøRSELSHEMMEDE I NORGE

• Det er i dag registrert 700 000 hørselshemmede i Norge. • I 2005 var det registrert 400 000 hørselshemmede. • 200 000 nordmenn bruker høreapparat. • Tilrettelegging for døve og hørselshemmede skjer blant annet gjennom tolk, teleslynge og dempet akustikk i større rom. • HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) er verdens største hørselsorganisasjon med over 54 000 medlemmer. • Ny lov pålegger norske produsenter å tekste sine spillefilmer. Kilder: Hørselshemmedes Landsforbund og Høgskolen i Bergen. 26

3. februar 2010

STUDVEST

KULTUR

Ønsker bredere døvetilbud

MÅ TA INITIATIV SELV. - Vi føler oss litt utelatt. Vi må i første omgang vise at vi har et behov for tilrettelagte kulturtilbud, og deretter jobbe ut fra det, sier studentene Helene Olsen (f.v.) og Gerd Danielsen.

Tross nesten 400 medlemmer i Bergen Døvesenter, kan tilrettelagte kulturtilbud i byen telles på en hånd. Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SØLVBERG Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

tilrettelegger kulturtilbud for døve,

Klemsdal er fornøyd med prosjek-

sier tidligere daglig leder for Bergen

tet så langt.

Døvesenter, Rune Anda, og fortsetter. – Vi jobber for å gjøre kulturtil-

IKKE FORNØYD

gjøre. Mye er opp til filmskaperne

Jan Kåre Breivik er sosialantropo-

selv. Innen to år tipper jeg alle blir

log med forskerinteresser blant an-

sendt digitalt, og da vil vi tekste

prosjekt favner flere, så jeg vil ikke

net om døve identiteter. Han mener

alle.

utelukke at dette vil fortsette.

kampen er lang før døve og hørsels-

– Vi har fått god respons. Et slikt

bud i byen bedre, blant annet har vi

Til tross for en utvikling i rik-

vært med i et prosjekt om tekstet

tig retning for Bergen Døvesenter,

Per dags dato blir filmene som

hemmede opplever at kultursam-

kan tekstes, tekstet, og det har vært

funnet er tilrettelagt for dem.

brukt teleslynge for hørselshemme-

teater med Den Nationale Scene

er Anda usikker på hvordan tilret-

(DNS), forteller Anda.

teleggelsens fremtid blir.

Helene Olsen er jusstudent og leder

– Det er umulig å si om tilret-

seg og tolketjenesten må forsterkes.

tak, og vi gjør det vi kan, forteller

i Hørselshemmedes Landsforbunds

Jeg går ikke på norske filmer på kino, jeg har ikke gått på teater siden jeg ble tvunget på barne­ skolen og jeg lar være å gå på debattene til Studentersamfunnet.

teleggelsen av kulturtilbudet «blir

Jeg tror aldri tilbudet kommer til å

Halvorsen.

nådd», avslutter Anda.

bli optimalt, sier Breivik.

Ungdom (HLFU) Bergen. Hun mener kulturtilbudene for døve og hørselshemmede i byen burde bli flere. – Jeg går ikke på norske filmer på kino, jeg har ikke gått på teater siden jeg ble tvunget på barneskolen og jeg lar være å gå på debattene til Studentersamfunnet, forteller Olsen. Ingeniørstudent og styremed-

Helene Olsen, leder HLFU Bergen.

lem i HLFU, Gerd Danielsen, har det på samme måten. – Alt er på de enkelte institusjonene sine premisser, og da blir kulturtilbudene for oss begrenset, forteller Danielsen.

I UTVIKLING – Det er nok naturlig at døve selv

– Tilretteleggingen er begrenset, kulturinstitusjonene må ha press på

– MÅ PRIORITERE

mye press på de døve og hørsels-

NAV Hjelpemiddelsentral dek-

hemmede selv:

ker ulike tolkeoppdrag, alt fra

– Det krever så utrolig mye inn-

teater til idrettsarrangementer.

sats fra hver enkelt for at tilbud skal

Linda Kaland, faglig rådgiver og

bli tilrettelagt, en kan ikke holde på

tolk i NAV Hjelpemiddelsentral

sånn. Jeg tror definitivt at de føler

Hordaland, forklarer at det noen

seg utelatt.

ganger må prioriteres mellom hva

– GJØR HVA VI KAN

Ole Klemsdal, informasjonssjef

– Tolking på kulturarrangemen-

Elisabeth Halvorsen, administre-

på DNS, forteller at tekstprosjektet

ter blir nedprioritert av oss i forhold

rende direktør for Bergen Kino,

til for eksempel helse og utdanning.

mener at innen to år vil tilretteleg-

Det kan forekomme at vi må melde

gingen for døve på kino være svært

tre produksjoner i 2010, fem fore-

avbud på grunn av mangel på tol-

forbedret:

stillinger på hver av dem.

ker, men det er sjelden.

– Vi har satt av midler til å tekste

Det er enda ikke bestemt hvilke produksjoner dette blir, men

– Vi føler at vi har ganske bra til-

Ifølge forskeren ligger det altfor

en skal bruke tolketjenesten til:

er i utvikling.

de.

I Hordaland er det 35 fulltidsansatte tolker.

– Om Bergen Kino får filmer digitalt så kan vi legge tekst på de, hvis ikke er det ikke noe vi kan

DØVHET: • Døvhet deles på to ulike måter, den medisinske og den språklige/kulturelle. Den medisinske handler om en fysisk mangel ved individet, den språklige/kulturelle handler om fellesskapet mellom døve. • Døve kommuniserer med tegnspråket som kan formidle nøyaktig det samme som et hvert annet språk. Tegnspråket er ikke internasjonalt. • Tilbud som tolk og teksting kan inkludere døve i kulturelle tilbud.

Faksimile Studvest nr. 4 2010.

ESPRESSOMUSIKK. – Jeg husker en periode der Air med «Moon Safari» var det eneste man hørte når man gikk på kafé. Idag klarer jeg ikke å høre den platen uten å i tillegg høre espressomaskiner i bakgrunnen, sier initiativtaker for «Landmark Weekly», Kristian Stockhaus.

Håndplukket kafémusikk Med konseptet «Landmark Weekly» skal utvalgte musikkpersonligheter sette sitt preg på kaféopplevelsen denne våren. Tekst: JOAKIM VALEVATN Foto: Linn helmich pedersen

ke norske filmer, men gleder seg over at andre døve

dette er en viktig seier. – Selv om det finnes vilje hos kulturarrangører til å tilrettelegge for hørselshemmede, så viser det seg at det er lovpåleggelser som virkelig hjelper, sier han.

har likevel vært positive til teksting. – Vi har presset på for å få til teksting. Vi har aldri opplevd at noen av våre publikummere har klaget over at en norsk film har

Tidligere har jeg ikke sett norske filmer, nå blir det fint å kunne se dem på lik linje med andre Tone Lill Mathisen, sykepleierstudent og medlem i HLFU.

Ikke bare positivt Det har vært uenigheter i filmmiljøet om denne loven. Noen produksjonsselskaper har ment at teksting går ut over det kunstneriske uttrykket. Bergen kino

vært tekstet, sier Elisabeth Halvorsen, administrerende direktør ved Bergen kino.

Torsdag formiddag, Landmark: To unge herrer sitter ved et bord, den ene fordyper seg i Thomas Mann, hyppig avbrutt av telefonsamtaler. Den andre kurerer sin hodepine med focaccia, lammekjøtt og ratatouille. På andre siden av lokalet sitter et knippe av byens utelivsadministratorer, krumbøyd over sine datamaskiner. Noen småbarnsmammaer hysjer på barna sine, og midt i lokalet sitter en kjent aviskommentator og parodimusiker og nyter sin formiddagsøl. Som bakgrunnsmusikk for dette, perler fra indiepopens verden, valgt ut av konsertbooker og DJ, Line Ira – denne dagen, som resten av ukens dager. Hun

forteller at musikken er noe av det første hun legger merke til når hun går på kafé. – Det finnes altfor mange steder hvor de bare spiller den samme platen om og om igjen. Derfor er det bra med et konsept som «Landmark Weekly» som tar kafémusikken på alvor, mener hun. Initiativtaker til konseptet, Kristian Stockhaus, forteller at noe av bakgrunnen ligger i hvordan deling av spillelister har blitt mer populært i løpet av de senere årene, for eksempel via Spotify. – Er «Landmark Weekly» et forsøk på å forandre tanken om hva kafémusikk kan være? – Tja, du kan se på det på den måten. Men det er ikke en dyp, konseptuell og filosofisk tanke bak dette her, sier Stockhaus, og demper ambisjonsnivået litt. Ira forteller at listen hun har laget er en miks av gamle og nye favorittsanger hun mener egner seg på kafé. – Jeg har ikke tatt med mine mest bråkete favoritter, ellers har jeg ikke tatt noen spesielle

hensyn, sier hun. I løpet av våren skal blant andre Eirik Glambæk Bøe fra Kings of Convenience, forfatter og musiker Pedro Carmona Alvarez og Frode Flatland fra Ungdomskulen, bidra med sine tolkninger av hva kafémusikk kan være.

15 på topp fra Line Ira sin spilleliste: • Sharon Van Etten - We are fine • Beach Fossils - The Horse • Owen Pallett - The Great Elsewhere • Kathleen Edwards - Change the sheets • John Talabot - Destiny feat. Pional • Active Child - Playing House • Electrelane - To The East • Dungen - Du Är För Fin För Mig • I Break Horses - Cancer • John Maus - Hey Moon • A Sunny Day in Glasgow - Passionate Introverts • M83 - Ok Pal • Moonface - Fast Peter • John Vanderslice - White Dove • Teenage Fanclub - Sometimes I don’t need to believe in anything


22

29. februar 2012

STUDVEST

KULTUR

Prioriteres. Den nye fadderpotten fra universitetet skal flytte fokuset fra alkohol til innhold. Da vil blant annet sportslige aktiviteter bli prioritert. Her fra fadderuken 2011.

Gir 500 000 til fadderuken Kulturelle, faglige og sportslige aktiviteter prioriteres i den nye fadderpotten fra UiB. Kvarteret tror dette blir avgjørende for høstens besøkstall. Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Arkivfoto: Emil w. breistein

– Bruken av Kvarteret i fadderuken er helt kritisk, og avgjørende for inntrykket folk får av huset og studentorganisasjonene, sier Sigrid Jangaard Strand, leder for Kvarteret. 17. januar ble det klart at Uni­ versitetet i Bergen (UiB) har opp­ rettet en pott på 500 000 kroner til fadderuken 2012. Potten er øremerket integrering av nye studenter i student- og univer­ sitetsmiljøet. Samarbeidsprosjekt mellom de ulike fadderstyrene og Kvarteret vil bli prioritert. – Jeg tror denne potten vil gjøre det mer attraktivt å bruke Kvarteret i fadderuken. Jeg har lyst til at Kvarteret skal fungere som et møtepunkt mellom stu­ dentkulturen og de nye student­ ene, sier Strand.

Vil styrke studentkulturen

Også eksternansvarlig ved stu­

FADDERUKEPOTTEN: • Det er primært fadderkomiteene ved UiBs fakulteter og studentorganisasjoner i Bergen som kan søke midler fra potten til fadderuken høsten 2012. • Arrangementer med en solid fag­ lig, kulturell, friluft eller sportslig profil vil vektlegges i evaluerin­ gen av søknadene. • Samarbeider med Kvarteret som inkluderer de nye studentene i studentmiljøet, vil bli prioritert foran andre arrangement. • Midlene tildeles etter søknad med beskrivelser av den planlagte aktiviteten. Bruken av midlene skal rapporteres i ettertid. • Frist for å søke om midler fra fadderpotten er 15. mars.

dentkulturhuset mener fadder­ ukepotten vil ha positive ring­ virkninger for dem. – Fadderuken har mye å si, for Kvarteret som kulturhus, og som utested. Folk har en lavere terskel for å returnere til et sted om man har vært der før, mener Astrid Schjelderup Istad, eksternans­ varlig på Kvarteret. Kuvvet Atakan, viserektor for utdanning ved UiB, forklarer at universitetet ønsker å ha en mer aktiv rolle som tilrettelegger og økonomisk bidragsyter for fad­ deruken. Kvarteret vil bli vektlagt

for å bringe pottmidlene inn i stu­ dentene sitt eget tilholdssted. – Det er et bredt spekter av organisasjoner som holder til på og drifter Kvarteret, og fadderar­ rangement her vil gi nye studenter en god introduksjon til hva de kan engasjere seg i, sier viserektoren.

Mer innhold, mindre alkohol

Innholdet i fadderuken har tidlig­ ere vært kritisert for å ha for stort alkoholfokus. Atakan håper fadder­ukepotten kan bidra til å endre dette. – Vi ønsker å ha mer fokus på innhold enn alkohol. Gjennom å ha midler til arrangementer, øn­ sker vi å bidra aktivt for tilretteleg­ ging med mer fokus på innhold, forklarer han. Istad ved Kvarteret håper også at potten kan minske alko­ holfokuset. – I min fadderuke syntes jeg det var for mye fokus på alkohol, og det er ikke alle som synes det er noe særlig. Alle skal vite at de har et sted å gå etter fadderuken. Jeg håper absolutt at det blir min­ dre fokus på alkohol under årets fadderuke, sier hun.

– Kan ikke gå galt

I fjor førte kommunikasjons­ kluss mellom fadderstyrene og Kvarteret til at studentkulturen

ble lite prioritert. I år håper Kvarteret-lederen på godt sa­ marbeid. – Jeg håper det blir bedre dia­ log mellom oss, utdanningsin­ stitusjonene og fadderstyrene i år. Vi må bli flinkere til å for­ telle hverandre hva vi kan bidra med. Alle har det samme målet om å integrere de nye student­ ene, men i fjor ble det vanskelig, forklarer Strand.

Også Hulen håper å bli ink­ ludert i fadderprogrammene til høsten. Lite er derimot avgjort enda. – Vi har vært i kontakt med noen fadderstyrer, men det er ennå for tidlig å gå ut med konk­ ret informasjon. Fadderukepot­ ten skaper uansett en vinn-vinnsituasjon, det kan jo ikke gå galt, mener André Borlaug Grønnin­ gen, leder for Hulen.

– Annerledes på sikt Leder for fadderstyret på mat.nat. tror ikke potten vil utgjøre noen forskjell for årets fadderuke. Fadderstyret ved Det matematisk-naturvitenskape­ lige fakultet (mat.nat.) er av dem som skal søke penger fra den nye fadderpotten. – Vi kommer nok til å sende inn tre søknader. Vi har vært i kontakt med både Kvarteret og Hulen om samarbeid i fad­ deruken, men ingenting er av­ gjort enda. Vi har også lyst å få til samarbeid med andre fakultet, sier Josef Flatlandsmo, leder for

fadderstyret på mat.nat. Han er svært positiv til pot­ ten, men tror ikke den vil endre høstens fadderuke. – Årets fadderuke vil nok ikke bli så annerledes, men på sikt tror jeg både Kvarteret og Hulen vil bli brukt mer. Jeg tror også det vil bli mindre fokus på utelivsbransjen etter hvert, forklarer fadderstyrelederen. I år kom nyheten om fad­ derpotten for sent, og det er ikke mulig å endre de planlagte fad­ derarrangementene. – Nå har vi gjort en del avtal­ er med utelivet som ikke kan forandres, forklarer Flat­ landsmo.


STUDVEST

23

29. februar 2012

KULTUR

– Et døende medium

Fire på Høyden 1. Hører du på radio? 2. Hva hører du på radio?

Unges radiovaner er i endring. Studenter er uenige om hvorvidt radioen har en frem­ tid.

Tekst: PETER HATLEBAKK ANNE-ELISABETH DYRDAL Foto: Andreas kleven rasmussen

Statistisk sentralbyrås tall viser fallende interesse for radiomedi­ et. Erfaringen til Studentradioen i Bergen (SriB) og bransjens egne tall peker derimot i motsatt ret­ ning. Studvest tar en runde på Stu­ dentsenteret for å undersøke stu­ denters radiovaner. Åse Sjøstrand, Gjertrud Skars­ våg og Silje Stavdal er aktive radio­ lyttere. – Jeg tror nordmenn hører mye på radio. Selv har jeg radioen på hele tiden når jeg er hjemme, sier Sjøstrand. Skarsvåg var en mer aktiv ra­ diolytter før. – Før pleide jeg alltid å få med meg «Politisk kvarter» og rekken med morgenprogrammer på P2. Nå setter jeg bare på radioen for å ha lyd i bakgrunnen, sier hun. – Jeg hører bare på podcasts jeg laster ned. Jeg må få med meg «Misjonen» og «Radiorese­ psjonen», sier Stavdal.

Vibeke Fredriksen (26) Oseanografi 1. Ja, hver morgen. 2. «P3 morgen». Det er som regel det som står på.

vanesak. Kameratene Jørgen Bjørgsvik og Didrik Haugland lytter til radio hver dag, og tror at mediet fremdeles har en lys framtid.

– Nei, forresten, ikke skriv det. Presset kommer egentlig fra de andre HF-studentene.

Gamle vaner vonde å vende

Ved nabobordet sitter de tre kame­ratene David Solheim, Jør­ gen Bjørsvik og Didrik Haugland. Bjørsvik mener radio er en bilgreie. – Jeg har stort sett Radio 1 i bak­

Radioen kommer nok til å dø ut. De gode programmene kommer på TV før eller siden uansett David Solheim, student.

For noen kan radiokanalene være en slags identitetsmarkør. – Jeg har tenkt på å slutte å høre på P3. Jeg føler meg presset av kultureliten til å høre P2 i ste­ det, sier Sjøstrand og smiler lurt.

grunnen når jeg kjører til skolen. – Jeg hører på radio overalt. Radiospilleren er stilt inn på dem som spiller god musikk som P3 og P4, forteller Haugland. Solheim er mer kategorisk.

– Jeg hører ikke på radio, jeg liker ikke listepop. Solheim er også pessimistisk på radiomediets vegne. – Radioen kommer nok til å dø ut. De gode programmene kommer på TV før eller siden uansett. Se bare på «Radioresep­ sjonen», sier Solheim. Kameratene er uenige. – Nesten alle hører på radio. Det er en vane som ikke kom­ mer til å forsvinne. Folk liker å ha rutiner til alt i hverdagen, sier Haugland.

Satser på unge

Kanalsjef i P5, Kenneth Anders­ en, forklarer at kanalen har unge som satsingsområde. – Vi har ikke en strategi knytt­et direkte mot studenter, men vår profil rettes mot unge radiobrukere. Derfor har vi også

mange lyttere som er studenter, sier Andersen. Han sier at kanalene kniver om lytterne. – Her i P5 har vi klart å holde lyttertallene våre stabile. Det er vi fornøyd med, sier Andersen.

Radiotall • I 1991 hørte 67 prosent av unge på radio hver dag, i snitt 109 minutter om dagen. I 2010 var det bare 46 prosent som hørte på radio daglig, i snitt 55 minutter, ifølge SSB. • Radiokanalen P4s egne tall viser imidlertid at 3,1 millioner nord­ menn mellom 20-50 år lyttet til radio daglig i 2011, ca. 67 prosent av denne gruppen. • Ifølge P4 er veksten sterkest i de kommersielle kanalene, som har markedsandel på ca. 45 prosent.

Elsa krosfjord (20) Miljøog ressursfag 1. Jeg hører en del på radio. Rundt tre timer hver dag. 2. Radio Norge, men jeg skifter kanal utifra musikk.

Torben Lode (23) Biologi 1. Bare når jeg våkner om mor­ genen. Rundt ti minutter hver dag. 2. Radio Norge, der er det bra musikk.

Ingvild Granstad (21) litteraturvitenskap 1. Ja, rundt ti timer i uken. 2. Studentradioen, P3 og god mu­ sikk.

Helsesektoren trenger samfunnsvitere! Aktiviteten i helsetjenestene vil øke med 50-70 prosent fram til 2060. Dette stiller krav til profesjonell analyse- og ledelseskompetanse. Har du en BA-grad innen samfunnsvitenskap og kan tenke deg en relevant jobb innen helseadmininstrasjon og -økonomi på et lokalt, nasjonalt eller internasjonalt nivå, vil dette masterprogrammet være noe for deg: Health Economics, Policy and Management ( master 2 år) For mer informasjon se: http://www.uio.no/english/studies/ programmes/healthecon-master


24

29. februar 2012

STUDVEST

KULTUR

1 1. God stemning. Tor Einar Grønningen (midten) deltok for ballonglaget under quizen. Her slår han seg løs etter et riktig svar.

Ad Fontes er HF-stedet – kafé Jordnært og koselig. I stil med Tekst: KJETIL AKSNES Foto: jarle hovda moe

PÅ FEST MED... HF Det humanistiske fakultets (HF) studenter er utypiske, sære. De skal helst gå i brukte klær, eller noe som ikke kan kjøpes i vanlige butikker. Interesser er utilgjengelig litteratur, uvanlige filmer og økologisk mat. Tren­ ingssentrene i Bergen er kuri­ ositeter, Fløyen et mas. Vrenger du genseren kan den brukes i noen dager til. Det er på tide å teste disse fordommene på Hu­ manistisk Studentutvalgs (HSU) internfest i HFs egen hule, Ad Fontes.

På vei bort til festen be­ gynner det å regne, og selv om paraplyen min holder meg tørr, tenker jeg at det ville vært mer inkluderende å komme til utestedet våt i håret. Jeg og fotografen ankommer Ad Fontes litt over klokken ni. Det er allerede en gjeng studenter ved bordene i det overraskende store lokalet. Dette er ikke den mørke puben jeg forventet å komme til. Her er det sterk belysning og stueasso­ siasjoner. Møblene ser nye ut, skjønt med noen unntak. Dette er riktig nok ikke Metro, men det er mer Metro enn kjelleren på Garage. Kveldens quiz begynner like etter vår ankomst. Laget vårt har studenter fra russisk, filo­ sofi, lingvistikk og nordisk. På

veggen bak bordet vårt henger en tegning av Sigmund Grønmo med en glorieaktig sirkel rundt hodet. Grønmo har vært en ivrig pådriver for at HF skal få egen pub, fortelles det. Alle på laget er veldig takknemlige for at Ad Fontes eksisterer. – Før Ad Fontes var det in­ genting, sier Sivert Syrstadeng, som studerer russisk. Han deltar i HF-revyen og bidrar på Ad Fontes. Ifølge han selv har han bodd på puben siden den åpnet. Han elsker ste­ det. Forteller om hvordan det har samlet fakultetet på en helt annen måte enn før. Nå er det mulig å bli kjent med personer utenfor sin egen studieretning, gitt at du går inn for det.

Første spørsmål i quizen handler om atomer. Hva består atomer av, og hva betyr ordet? «Vi går ikke på mat.nat.», ropes det. Latteren sitter løst. Kunnskapsnivået er høyt. De fleste lagene vet at kob­ beret til frihetsgudinnen ikke er fra Paris slik jeg foreslår, men fra Karmøy i Rogaland. Skulpturen ble bare laget i Frankrike. – Er det noen andre fakultet som har dette tilbudet, spør en jente ved bordet, og snakker om Ad Fontes igjen. Jeg svarer etter beste evne, mens jeg tenker over hvor spe­ sielt det er at jussens fakultets­ pub er en mørk, svett kjeller, mens HF har en relativt moderne sittelounge. Ingen på Ad Fontes i kveld har noe å innvende på de­ signet.

Vårt lag vinner quizen. Like etter brytes sitteposisjonene opp. Et forsøk på å bli integrert i miljøet følger. Det er vanskelig å få med seg hva det blir snakket om, og å sitte med penn og papir for no­ tater demper talelysten hos HFstudentene. Under quizen var samtalene nødvendigvis knyttet til spørsmålene. Etter den er det mer spredt. Noen diskuterer HF-revyen. Andre har interne samtaler om alt mulig, likt stu­ denter på andre fakultet. Likevel medgis det at enkelte stereotyp­ er holder vann. – Da jeg var på masterlese­ salen før jul var det syv stykker som hadde på seg strikkegenser, sier en jente som kommer bort til bordet en gang i blant. Tor Einar Grønningen går på midtøstenstudier med fordypn­


STUDVEST

25

29. februar 2012

KULTUR

2

3

4

5

2. BALLONGFEST. Adrian Aleksander Moe løper mot doen, men gir ikke slipp på ballongen. 3. STUDENTØKONOMI. Ikke alle har råd til de nyeste merkene. 4. CAVA I KONJAKKGLASS. Selv på HF er ikke ølglass godt nok når man mangler champagnetilbehøret. 5. Lek og vennskap. Kristian Olufsen og Hege Farsund Solheim viser sin glede over å være engasjerte på HF.

på dagen, pub om kvelden. d klientellet som henger der. ing i arabisk. Han er skeptisk til å stå fram med fullt navn, men blir til slutt overtalt. I blå-lilla rutete skjorte sitter han med ballonggjengen nær vinduet. – Jeg har valgt HF fordi jeg ikke vet hva jeg vil bli, sier han. Grønningen spiller fotball og PC-spill, men mener det ikke er relevant for saken. – Den jevne HF-student er ikke her, sier han.

Av de som har møtt opp er 90 prosent tilknyttet revyen. Etter klesstilen å dømme er det en god del som er åpne om det. De går med rosa revyhettegensere og blir fort lagt merke til. Foruten disse er det casual-pent som gjelder. Dressjakke og t-skjorte. Kjole eller pen overdel for jenter.

et godt utvalg på hva de drikker, mener han. Jeg merker ikke stort til det akkurat i dag. I baren jobber frivillige for å gi studentene det de ønsker. I dag er det arrangementsvakt, men til vanlig er det stort sett dagvakter. Det blir sagt fra de frivillige at jeg

En HF-student leser veldig mye

ing til sangene i rommet. Når det senere bryter ut allsang for første gang, er det til Björn Rosenströms «Raggarrock (‘Vi e pojkarna som busar’)». – De pleier å spille Solo-sangen til Olga Marie Mikalsen når de vil at folk skal gå, forteller Sivert Syrstadeng, og refererer til bursdagsgratulasjonssangen som gjorde Mikalsen til rikskjendis for noen tiår tilbake.

Tor Einar Grønningen, HF-student.

Det blir sagt at for studentene er det ikke tid til å være med på alt. Lesing tar selvfølgelig tid, men jeg får inntrykk av at man må ta tiden til hjelp for å engasjere flere. Ad Fontes har bare vært åpent ett år. – En HF-student leser veldig mye, sier Grønningen, og legger til at det ikke er pensum som blir mest lest.

Det ene bordet har Cava og passende glass. Til å være internfest er det stil over folk i kveld. – Vi drikker godt. I kvantitet ikke mer enn andre, men kanskje bedre, blir det sagt. Runar Mæland på filosofi forteller om Ad Fontes’ gode utvalg av øl. Humanister har generelt

ikke må skrive noe om musikken som blir spilt. Den er ikke representativ for Ad Fontes, mener de. Jeg ler. Siden vi kom har det blitt spilt den ene 90-tallslåten etter den andre. Hansons «Mmmbop» har blitt etterfulgt av Los Del Rios «Macarena». Det har ikke engang vært en ironisk tilnærm-

Før stengetid går det imidlertid mer i retro- og indierock. Påstanden blir oppfylt. Etter mer promille løsner HF-studentene opp og setter på Kaizers Orchestra, som etter sigende blir spilt hver kveld på Ad Fontes. Det er god stemning. Ikke overstadig beruselse, men løssluppen sosialisering. Fotografen bemerker

hvor lite øl som er drukket. Jeg påpeker at de har ryddet bordet flere ganger. Spørsmålet forsvinner bort i musikken. Det skal ikke ta helt av på Ad Fontes i kveld. Det finnes sikkert kvelder uten journalister og fotografer til stede som passer bedre til det. Likevel har inntrykket mitt av HF-studenter blitt tilegnet kunnskap. Ingen møtte i brukte klær og hadde ølen sin i hjemmestrikket bærepose. Det var ingen som tok ut bøkene fra bokhyllene underveis for å lese. Den mest utrente personen i rommet kan ha vært meg selv, og det knusktørre håret mitt møtte heller ingen skjellsord ved ankomst. Til å få vite lite, har jeg likevel lært en god del.


26

29. februar 2012

ANMELDELSER FILM drama

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig ­oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

«Kompani Orheim» Regi: Arild Andresen

En grei nummer tre Den tredje filmen om Jarle Klepp har samme navn som boka, «Kompani Orheim». De forrige filmene har fått mye og god omtale. Forventningene var i høygir da jeg skulle se denne filmen, som skildrer ungdom på 80-tallet gjennom livet til Jarle Klepp hjemme med både moren (Cecilie A. Mosli) og den alkoholiserte faren (Kristoffer Joner). Denne gangen får vi (dessverre) se lite til den Jarle Klepp vi kjenner fra før, men vi får møte

CD pop

en yngre versjon (Vebjørn Enger). Han gjør en god rollefigur, og man føler en viss medfølelse med han når ting går galt, men det er Joner som gir filmen tyngde. Han gjør en fantastisk rolle som alkoholisert far på vei til å miste alle han er glad i. Filmen nådde likevel ikke helt opp til forventningene. Jeg så at det var lagt opp til mye medfølelse og sympati hos publikum, men det funket ikke helt. Jeg så at Jarle hadde en far som drakk

mye og en mor som, med blått øye, prøvde å overse det, men jeg tenkte bare «javel, og så?» Da faren bestemmer seg for å slutte og drikke, går vi bare og venter på at han skal begynne igjen. Det er lett å forutse filmen. Det gjør at jeg ikke heier på noen. Det hadde så klart vært litt kjipt om noen døde, men filmen ga meg ingen grunn til å spenne muskler i frykt for at det skulle skje. Filmen blir overfladisk og til tider kjedelig, fordi ungdomsut-

tilsynelatende upåvirket, selv når Miller er faretruende nær å sprenge alle høytalere med sine intense riff. Også den nydelige «End Of The Line» treffer meg i magen, denne gangen ikke i form av en knyttneve, men som en flokk våryre sommerfugler. Neida, jeg har ikke misforstått helt, dette er en trist låt om å ta farvel. Likevel blomstrer forelskelsen, og solen skinner når duoen gir seg hen til sentimentale melodier og malende vokal, i noe som høres ut som en krysning av en popbal-

lade fra 80-tallet og noe nåtidig lo-fi. På platens mest åpenbare hit, «Crush», er Krauss i det ertelystne hjørnet. «I’ve got a crush on, I gotta crush you» – er dette en kjærlighetserklæring eller en trussel? Samme kan det være, dette er uimotståelig popmusikk som fremprovoserer ukoordinerte og ukontrollerte bevegelser. Med «Reign Of Terror» har Sleigh Bells lagt fra seg litt av det upolerte uttrykket fra debuten. De er mindre rampete, og invi-

hans evige nittitallsuttrykk. Når en har sagt sitt om lydbildet og imaget til Meat Loaf, og i tillegg godtar hans hyppige sitering av Bibelen, må en allikevel skjære en grimase de gangene han faktisk ikke treffer tonen. Et eksempel på dette finner vi allerede i åpningssporet. Her fremkommer han bare hysterisk og slitsom. Og så er det coverlåtene. For Meat Loaf har nemlig både lånt Tom Cochranes «Mad Mad World» og The Mamas & The Papas’ «California Dreamin’». I

den førstnevnte tilfører han lite til sangen, og forsøker forgjeves å redde makkverket med rapping: «Power to the people, put your hands in the air». Og så er det den sistnevne som ikke kan være annet enn ren blasfemi i musikkverden. «California Dreamin’» gjøres om til en powerballade som selv ikke en drøy saksofonsolo kan redde. Noe positivt kan man allikevel si om «Hell In A Handbasket». Det er at bandet spiller meget overbevisende. Uheldigvis for dem har de med seg Meat Loaf på slepet.

gaven av Jarle Klepp er altfor overbevisende lykkelig. Faren nekter han å se Live Aid på TV, og putter hodet hans i do fordi han nekter å dusje. Men Jarle ser ut til å ha det helt OK. Han blir politisk engasjert, forelsker seg i Irene og storkoser seg. På tross av litt ujevn følelsesappell og forutsigbarhet, er dette en grei film. Den er akkurat så bra at det er mulig jeg ser den igjen. KAMILLA DANIELSEN

«Reign Of Terror» Sleigh Bells (Colombia/Sony)

Harmonisk terrorvelde

Med sin høylytte debut «Treats» blåste Sleigh Bells hatten av mang en lytter, med et absurd sammensurium av sjangre, mye lyd og en holdning selv de mest hardbarka hip-hop-gutta bare kan drømme

CD rock

om. På andreplata «Reign Of Terror» har duoen skrudd ned både volum og tempo, men er like fullt i stand til å slå pusten ut av en stakkar. Platens førstespor treffer som en knyttneve i magen. «I wanna see your fucking hands in the air», forlanger vokalist Alexis Krauss arrogant, til jubel fra et fiktivt publikum. Desibelfaktoren er også høy på «Demons». Gitarist Derek Miller henter frem kruttet og serverer overveldende gitarstøy og fandenivoldskhet, mens Krauss’ vokal forholder seg

terer i større grad til å ta del i de lett tilgjengelige, men samtidig bråkete, poplåtene de spiller. Det melodiøse går likevel ikke på bekostning av råheten som gjorde «Treats» interessant; mykt og hardt balanseres perfekt. Resultatet: elleve støypopperler som forkorter ventetiden frem mot sommeren betraktelig. IDA ANDERSEN

«Hell In A Handbasket» Meat Loaf (Sony)

Uten kjøtt på benet

Kjøttpuddingen er tilbake med nok et knippe powerballader à la 90-tallet, uten noe nytt å tilCD pop/rock

føye. En kan spørre seg selv hvem denne musikken egentlig er ment for, da lydbildet ikke er noe annet enn harry og tidvis slitsom å høre på. Nå har Meat Loaf holdt det gående med seige rockeballader i 40 år, og burde ha vært ekspert på feltet, men det er kanskje uansett powerballader i seg selv som tiden har løpt ifra. Som vanlig lener Meat Loaf seg på en blanding av country og rock, men denne gangen har han dessverre valgt å inkorporere rapping i et par av sporene. Kjøttpuddingens forbannelse er

Som vanlig låter det pompøst når det kommer til Meat Loaf, og dette albumet er intet unntak. Det er strykere, stort band og stort kor som backer han hele veien. Men hva hvis han ikke hadde pengene til denne besetningen? Da hadde det ikke vært mye kjøtt på benet. PåL KVALNES

«Sounds from Nowheresville» The Ting Tings (Columbia/Sony Music)

På det jevne

The Ting Tings slo gjennom med låten «That’s Not My Name» i 2008. En dødelig fengende låt som stilte gruppen i en kjedelig situasjon: Det

påfølgende albumet «We Started Nothing» bar preg av å ha en kul låt og ni kjedelige. Ikke nødvendigvis fordi hele albumet var dårlig – heller fordi den ene låten stakk seg sånn ut. Derfor er det ikke med allverdens forventninger jeg setter på «Sounds From Nowheresville». At The Ting Tings markedsføres som en slags indiepop og festmusikk for hipsterungdommen bidrar til noe ytterligere skepsis, med tanke på gruppens tilknytning til storselskapene.

Men skepsisen roer seg noe etter å ha lyttet gjennom første halvdel. Det er absolutt fengende så langt, og det er relativt friskt og fint. Det virker som om The Ting Tings både vil og evner å være mer enn sin ene hit. Men kommer de seg helskinnet gjennom hele albumet? Det føles naturlig å sammenlikne The Ting Tings med The Go! Team. De blander sammen, på omtrent samme måte, åttitallets old school hip-hop, lettbeint indierock og elektronisk musikk. Men der The Go! Team utstråler selvsikkerhet og

integritet, er The Ting Tings mer usikre i sitt uttrykk. Det virker som om de ikke helt vet om de skal lage fengende gi faen-musikk, eller satse på trygge poplåter. Og mot slutten av «Sounds from Nowheresville» begynner det å svikte. Istedenfor å stole på sine egne styrker, i den grad de eksisterer, prøver de ut forskjellige uttrykk – uten særlig stort hell. Krampeaktige forsøk på å fenge trekker ned: Streit pop som kan minne om Spice Girls (en drøy assosiasjon, men jeg klarer ikke å

legge den fra meg) på «Soul Killing» og nittitallets ekteskap mellom akustisk gitar og hippe elektroniske r’n’b-trommer på «Day To Day». Eller moderne klubb-technopop på «One By One». Det helhetlige bildet blir usammenhengende og kaotisk. Det finnes en del gode øyeblikk på «Sounds from Nowheresville», men alt fungerer ikke like bra. Det spørs om man kommer til å høre stort mer fra The Ting Tings. joakim valevatn


STUDVEST

27

29. februar 2012

Apropos.

BAKSNAKK

Bitre bekjennelser Det har skjedd igjen. Denne gangen helt uventet og overveldende. Det hadde ikke streifet meg før det var for sent. Hvorfor akkurat nå?

30 år siden bruddet

Det er forferdelig. Helt siden forrige

I helgen var det 30 år siden Oddvar Bråkjekk brakk staven under ankeretappen i VM i Oslo. Ifølge kulturblekka Natt&Dagbladet feiret Bråkjekk med skitur og en rolig kveld, men hvordan markerte andre dagen? Baksnakk har stilt et knippe kjente eller kjære skientusiaster spørsmå­ let «Hvor var du da det var tretti år siden Bråkjekk brakk staven?» Maria Rævhol Sandvik, leder for Studentersamfunnet – Jeg markerte dagen med å grille marshmallows på et selvlaget Dustvestbål. Å lage bål lærte jeg i speideren. Etterpå diskuterte vi skisporten generelt og skistaver spesielt. Karina Assbjørnsen, uansvarlig redaktør i BSTV – Som redaktør pleier jeg jo vanligvis kun å delegere arbeidet, men denne dagen var jeg selv med på sak for BSTV. Det var en veldig interessant sak om at Grønneviksøren har blitt utsatt. Det skulle visst egentlig være ferdig høsten 2011, men er blitt utsatt. Snakk om avsløring! Denne gangen kommer vi virkelig treiging­ ene i Dustvest i forkjøpet! Kjyrre Kellervill, lekeredaktør i ungdomsavisa Bulle – Brakk staven, sier du? Vi i Bulle følger ikke med på tapere som knekker ting. Dessuten var jeg alt for opptatt med å «hive meg rundt», og ta opp konkurransen med Dustvest. Lansering av egne nettsider er rett rundt hjørnet. Vi satser på oppstart samti­ dig med åpningen av Grønneviksøren. Audun Lysløype, kanskje påtroppende partileder i SV – Jeg brukte hele dagen på å slette gamle e-poster. Det var virkelig på tide med en opprydning! Egentlig brukte jeg kun et kvarter på dette: jeg bare trykket på «slett alle». Resten av dagen brukte jeg til å planlegge hvordan jeg skal innrede det nye kon­ toret mitt. (Mener du fengselscella? Red.anm.)

Harald Rex Ikkesåhårfagre, konge – Hele kongefamilien lekte flasketuten peker på og drakk kongepjolter. Vi spiller med litt alternative regler: Den flasken peker på må finne på et navn til kommende tronarvinger. Den som ikke klarer å komme på fire navn som ikke passer sammen, må tømme glasset. Jens Er Stolt, statsminister – Trettiårsjubileum, sier du? Det har jeg ikke fått med meg. Jeg har hatt mye annet å feire. Jeg vant jo prisen for årets modell for­ rige uke. Det var veldig gøy, men selvsagt ikke helt uventet. Jeg bruker jo mye tid på utseendet mitt, og for å jobbe med holdnin­ gen pleier jeg å gå rundt i korridorene med sakspapirer på hodet.

På denne dagen er det tretti år siden staven knakk Hvem som egentlig vant er like uavgjort som et uferdig parti sjakk Jeg er ikke i tvil, Bråkjekk var foran med en mil. Men nå er’n blitt en taper, stakkar, og feirer jubileet med crack.

Det er ingen nytteverdi i det. Og jeg mis­ ter matlysten. Hvem er denne gale damen som smiler for seg selv på gaten, tenker folk, hun må være alvorlig syk. Jeg har ikke tid til dette!

Politiet tror enkelte østeuropeere banker narkomane som en del av helgeunderholdningen, melder BT. – Heller det enn Metro. OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Lisa Maria Breistein Sølvberg lisa.solvberg@studvest.no Telefon: 93 43 14 33

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Ida Sekanina

Solveig Helene Lygren

Jarle Hovda Moe

Caroline Victoria Våge

Anette Hjelle Volden

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Kim Arne Hammerstad

Kjetil Aksnes

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Maria Eintveit

Charlotte M. S. Karlsen

Astrid Hauge Rambøl

Marie Havnen marie.havnen@studvest.no Telefon: 41 63 08 84

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Nora Lindtner

Inga Nesheim

Turi Reiten Finserås

Ida Helen Skogstad

Vegard Bergheim

Joakim Valevatn

Khiem Tran

Hanne Kristin Lie

Tonje Taranger

Lars Finborud

Andreas Kleven Rasmussen

Linn Leigland

Anne-Elisabeth Dyrdal

Eirin Egge Ryan

Hege Mølnvik

Kamilla Danielsen

Jarle D. Haukeland

Anders Sætra

Magnus Salte

Illustratører

Tomasz A. Wacko

Eline Kirkebø

Peter Hatlebakk

Kamilla Andersen

Sesilie Bjørdal

Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Yvonne Røysted yvonne.roysted@studvest.no Telefon: 40 62 75 87

Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Bolormaa Algaa Kristine Turøy Vera Gomes

Nora Hjelmbrekke Simen Langeland Ole Fredrik Hvidsten Kjetil Golid

Hold opp! Ikke vær så idiotisk og teit, har jeg hamret meg selv med. Det er vondt og vanskelig. Jeg har store problemer med å se noen glede i det. Det finnes heller ingen passende anledning og det overskygger viktige og fornuftige ting i livet mitt. Jeg klarer ikke lenger tenke rasjonelt eller lo­ gisk.

John Hedwig Carlsberg, pensjonert limerickentusiast – Egentlig takket jeg for meg tidligere i år, men i anledning dette svært spesielle jubileet, klarte jeg ikke å la være å rime. Jeg brukte hele dagen og er veldig fornøyd med resultatet. Slik går limericken:

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Data- og nettansvarlig

La det ligge en stund til, har jeg tenkt.

For et halvt år siden holdt det på å skje, men så kom eksamen i veien. Det var nok like greit. Jeg hadde på ingen måte tid da. Det kunne nok skjedd for noen måneder siden også. Men da fikk jeg plutselig feber og ble forkjølet. Så det passet dårlig da og. Flaks.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

astrid.rambol@studvest.no Telefon: 91 52 59 66

gang det skjedde har jeg lovet meg selv at det aldri skulle skje igjen. Jeg har bestemt meg for å aldri sette meg selv i den situ­ asjonen en gang til. Ikke engang være i nærheten av noe som likner. Det kommer rett og slett ikke på tale, har jeg tenkt. Dette er forferdelig galt av meg, men jeg var ikke klar over det før nå.

Pål Kvalnes

Bortkastet tid, det er det det er. Jeg har da annet å drive med. Uansett er det ikke noe for meg. Det er nok av andre som tar seg av det og attpåtil syns jeg at de som blir utsatt for det oppfører seg tåpelig. Det er ikke helt min stil, pleier jeg å tenke. Og det er faktisk helt sant, æresord. Jeg hadde lovet meg selv at det aldri skulle skje igjen, men så bare skjedde det likevel. Jeg ble forelsket. Heldigvis har jeg gått tom for grunner til å la være. Og vet du hva? Du kommer aldri til å ha tid, men det anbefales!


ONSDAG Jam Kvarteret, 2030.

Israel Nash Gripka Garage, 2000.

LidoLido Garage, 2100.

Operamints Café Opera, 2000.

TORSDAG Up & Coming Kvarteret, 2130.

Overthrow + Vestindien Hulen, 2100.

Jam Session Café Opera, 2200.

The Waterboys Grieghallen, 2130.

Perfect Sounds Forever & ira ira presenterer Dirty Beaches Landmark, 2100.

FREDAG Maribel + Dråpe Kvarteret, 2230.

Razika Hulen, 2100.

Kenny Garrett Quartet Sardinen USF, 2100.

LØRDAG JoJo Like It’s Pog Hulen, 2100.

SØNDAG Jazzmatiné med Bergen Big Band / Knut Riinær på sax Sardinen USF, 1500.

Sigrid Moldestad & Band Ole Bull Scene, 2000.

MANDAG

Columbi Egg: Hanne Tveter og orkester Augustin Hotel, 2000.

29. februar – 7. mars 2012

Brak-kurs: Hvordan jobbe med image og karriere Nobel Bopel, tors 1930.

Grand Hotell Terminus, tors 1800.

UTSTILLING

Kvarteret, tirs 2030.

Quiz

Muntlig, Studentsenteret, tirs 1900.

Quiz

Garage, tirs 2000.

Wineyard

Café Opera, man 2100.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Wave Fun Club, man 2030.

Girlzquiz

Café Aspendos, man 1800.

Backgammon-turnering

Vitalitetssenteret på Møhlenpris, man 1900.

Sahaja Yoga Meditasjon

Kvarteret, man 2000.

MikroMandag

Kvarteret, søn 1500.

Premier League 27. runde

Kvarteret, lør 1330.

Premier League 27. runde

Kafé Magdalena, lør 1100.

Familiekafé

Muntlig, Studentsenteret, fre 1800.

Cavayard

Rick´s, fre 2030.

Friday Vorspiel Quiz v/Anthony Hill

Hovedbiblioteket, fre 1800.

Åpningsfest: Bergen leser 2012

Café Opera, fre 1900.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Solheimsgaten 9, tors 1600.

Turbo

Finnegan’s Irish Pub, tors 2030.

Quiz Night m/Anthony Hill

Salsakveld

Den arabiske våren

Møhlenquiz

TIRSDAG Ad Fontes, tors 1900.

Nikolai Astrup Bergen Kunstmuseum, Lysverket, til 13.05.

Jazzlads Café Opera, 2330. Sardinen USF, tors 2000.

Fragment fra fortida

Back to basics

Kunst fra Berlin

Feng Xian Lin

ANNET

Studentsenteret, tors 1800.

Bergensliga i bordhockey

Gimle, Kong Oscars gate 18, ons (29.02) 2000.

Nybegynnarkurs i norsk folkedans: springar, reinlender, vals og danseteknikk

Victoria Café og Pub, ons (29.02) 2030.

Pub Quiz

Nordnes bydelshus, ons (29.02) 1730.

Spillekveld

Capello, ons (29.02) 2030.

Quiz

Bien Bar, ons (29.02) 2030.

Allmenquiz for allmuen

Salsa Bar, ons (29.02) 1930.

Atle Nielsens store FotballQuiz

Inside Rock Café, ons (29.02) 2000.

Inside quiz

Galleri Langegården, til 04.03.

Galleri s. e., til 01.04.

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 18.03.

Signert Inger Waage

Hordaland Kunstsenter, til 11.03.

Bergen Museum, til 31.12.

Rosenkrantztårnet, til 14.05.

Anne Pedersdatter – en heksehistorie

Hordamuseet, til 31.03.

Pil og boge – Midt i blinken

Nobel Bopel, til 15.03.

«Anta null friksjon» av Jørund Hannevold

Vestlandske Kulturindustrimuseum, til 14.05.

Mennesket og tingene

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 14.05.

Kinasamlingen

Bryggens museum, til 01.06.

Bevare meg vel

De Naturhistoriske samlinger, til 31.05.

Livsformer – åtte riker

Bibliotek for Humaniora, til 27.04.

Samisk tid, mayakalenderen og dei kristne

Pollen – så lite – så stort De Naturhistoriske samlinger, til 31.05.

ONSDAG Jam Kvarteret, 2000.

Operamints Café Opera, 2000.

FILMKLUBB Storytelling Kvarteret, ons (29.02) 1900.

New York Conversations Landmark, tirs 1900.

Beats of Freedom Landmark, ons (07.03) 2000.

SAMFUNNET Protestdager: Den nye husmora Kvarteret, ons (29.02) 1800.

Protestdager: Mannsdebatten Kvarteret, tors 1800.

Det løpende mennesket Kvarteret, tirs 1800.

BT-debatten: Heroinbyen Bergen Kvarteret, ons (07.03) 1800.

SCENE Klubbkveld

Hans Morten Hansen, Ørjan Buen, Ole Soo, Anders McAuley, Vidar Hodnekvam. Rick´s, ons (29.02) 2000.

Klubbkveld

Ørjan Burøe, Jan Tore Kristoffersen, Anders McAuley, Ørjan Buen, Konferansier: Vidar Hodnekvam. Rick´s, fre 2000.

Klubbkveld

Lars Berrum, Christoffer Schjelderup, Runar Bønes, Rune Lothe, Harald Olsen. Rick´s, ons (07.03) 2000.

Blackbird

DNS, til 03.03.

Ulverock

DNS, til 21.04.

Lughnasa – ein irsk seinsommardans DNS, til 10.03.

Studvest 2012 08