Page 1

STUDVEST

Onsdag 01.02. – 07.02. Nr. 4, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

m m agas inet

Kommentar

Nyhet

Eksperten

KIM ARNE HAMMERSTAD

NLA-fusjonen

nynorsk-debatten

– Syke nordmenn kan føre til krise

Studentene ber om å bli hørt

SIDE 3

SIDE 4-5

Den viktige knekten

På sporet av de tapte

SIDE 14

SV og HF styrer debatten

klær

Foto: eirin egge ryan

NYHET

vil lønne frivillighet

Stadig flere skoler ønsker å gi studiepoeng til studenter med frivillige verv. NLA gjør det, HiB gjør det, og nå kan UiB bli neste mann ut. side 6-7

• Samfunnsvitarar og humanistar

Foto: hanne kristin lie

Grafikk: jin sigve mæland

kultur

• Generalsekretæren i Norsk

­ tgjer 70 prosent i studentmediene og Presseforbund reagerer. – Viktig u Studentersamfunnet. Realfags- og psy- ­informasjon forsvinn, meiner Per kologistudentar er lågast representert. Edgar Kokkvold. SIDE 22-23

BOIKOTTER RASISMEDEBATT

Studenter oppfordres til å a ­ vstå fra en Samfunnet-debatt om innvandring. SOS Rasisme ­mener den er diskriminerende og rasistisk.

SIDE 24


2

1. februar 2012

STUDVEST Leder.

Et demokratisk problem • •I Studvest denne uken kommer det frem at nærmere 70 prosent av student-

enes medie- og debattforum består av studenter fra Det samfunnsvitenskapelige (SV) og Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Bergen. I undersøkelsen har vi fått bekreftet det vi lenge har mistenkt, men viktigere er det å diskutere konsekvensene av dette. Det er naturlig at denne skeivfordelingen legger føringer på prioriteringene til studentmediene og Studentersamfunnet.

Det komplekse ved situasjonen er at • • vi har kommet inn i en ond sirkel: Stu-

dentmediene har ikke nok studentfaglig mangfold i redaksjonene. Dette fører til at vi får et mindre spekter av tips utenfor egen komfortsone. Konsekvensen er at vi ikke dekker fagmiljø utenfor SV og HF i den grad vi ønsker. Dermed er det fare for at spesielt studentmediene føles irrelevante for en stor gruppe studenter – og hvorfor skal de da engasjere seg? Fagpolitiske saker som lesesalsplasser, kvalitet på fag og forelesere er ting som er like viktig på alle fakultet og skoler. Likevel tas problemene hyppigere opp på SV og HF.

De største konsekvensene av dette er • • nok derfor knyttet til studentmediene.

Om utfallet av underrepresentasjonen i studentmediene er at vi ikke klarer å dekke studentsaker som angår alle, gjør vi ikke jobben vår. Om flere kritikkverdige forhold går studentmediene hus forbi fordi ingen kjenner det respektive fagmiljøet, har vi et demokratisk problem.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Astrid Hauge Rambøl

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Lisa Maria Breistein Sølvberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Yvonne Røysted Fotoredaktør: Marie Havnen Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Tittel og ingress i denne teksten er skrive på nynorsk, resten held diverre fram på bokmål.

Fanga i bokmålsburet INGA NESHEIM Kulturjournalist

Det er kanskje ikke så mange av oss der ute, men jeg er en bokmålsbruker som kunne ønske jeg var en nynorskbruker. Som mange andre «nynorsk-fans» er jeg skuffet over Utdanningsdirektoratet og Kristin Halvorsens forslag til ny nynorsk-taktikk. Jeg er skuffet fordi den rødgrønne regjeringen gikk til valg på at de skulle slå et slag for likestillingen mellom de to skriftspråkene. Noregs Mållag har mobilisert med gode og korrekte argumenter om flerspråkverdi, nytteverdi og kulturhistorisk innsikt. Jeg ønsker å ta en litt mer «flåsete» vinkling på argumentasjonen i denne omgang. Jeg ønsker å tale nynorskens sak basert på det enkle faktum at jeg syntes det er et «finere» og «bedre» skriftspråk enn bokmål. Hadde en riksmålsforkjemper argumentert på samme måte hadde jeg blitt provosert av ignoransen, men siden nynorskbrukerne har vært nødt til å tåle en god del hets (mildt sagt), anser jeg argumentasjonen min som relativt legitim.

Et eksempel som underbygger poenget mitt, er min venninnes franske poesiprofessor i Paris som tok til tårene da hun leste Olav H. Hauges «Vokalar» – gjendiktningen/oversettingen av Rimbauds «Voyelles». Det var ikke inn­ holdet mannen tok til tårene for, men klangen og lyden. Hadde det samme vært tilfelle om diktet var skrevet på bokmål? Tvilsomt. Nynorsk er et unikt folkespråk, nynorsk ligger nærmere talemålet til alle nordmenn (også bergensere) og nynorsk er nærmere engelsk – som er et verdensspråk. Nynorsk er rikere, vakrere, og mer poetisk. Så til den åpenbare logiske bristen; hvorfor skriver ikke jeg nynorsk? Etter ni år i grunnskolen og tre på videregående skole – alle årene med sidemålsundervisning – er likevel ikke sidemålskunnskapene mine stødige nok til at jeg tør å bruke nynorsk. De opprettholdes likevel på et noenlunde akseptabelt plan ved lesing og jevnlige sms-er på nynorsk til «Besto». Bergen er en bokmålsby full av striler og sunnfjordinger som alle er født i nynorskland. Overalt dominerer likevel bokmålet og det er lett å falle for fristelsen og å-gjøre-som-alle-andre. Min

mor fant nylig den perfekte svigersønn på arbeidsplassen sin: en turnuslege som skrev nynorsk i journalene. Det var kjærlighet ved første gjennomlesning. Alt tydet på at han var en moden mann med bein i nesa som tør holde fast ved nynorsken, tross minoritetsstatusen og risikoen for hyppige, «vennligsinnede» slengkommentarer fra bokmålsbrukere. Jeg innrømmer at jeg er arvelig belastet (halvt stril, halvt vossing). Uansett: Nynorskbrukere, foren eder! Vær stolte over den språkgaven dere har fått (nesten) gratis! Har du gått over til bokmål, eller vurderer du det? Skjerp deg og innse ditt ansvar og ditt privilegium, la nynorsk bli mer synlig! Etter min mening høres man klokere ut på nynorsk enn man ville gjort om man skrev det samme på bokmål. PS. Det kan komme godt med i utdanningssammenheng. PS.2. Jeg har som hensikt å gå aktivt inn for hyppigere sidemålsbruk i 2012 og i årene fremover.

Riksdekkende medier opplever • • samme skeivfordeling i redaksjonene,

men situasjonen i studentmediene er likevel av en spesiell karakter. Riks­ avisene får inn langt flere tips og har et større kildenettverk, og om en som leser ikke føler en avis dekker et interesseområde godt, bytter man avis. I studentbergen har vi derimot én studentradio, én student-TV og én studentavis som skal favne alle. Om vi ikke gjør det, er det ingen som gjør det.

må vi alle jobbe for å komme ut av den onde sirkelen. Studentmediene kan bli flinkere til å rekruttere utenfor SV og HF, og prøve å skape større kildenettverk på de andre fakultetene og skolene. Studentene kan jobbe for at studentmediene skal bli mest mulig relevante, både i form av engasjement og tipsing. Det har alle parter mye å tjene på. Vi har et felles mål i denne saken; alle studenters stemme skal bli hørt.

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Det er vanskelig og lite hensiktsmes• • sig å fordele skyld i denne saken. Likevel

Uken som gikk. Man må ikke til Asia for å oppleve kinesisk nyttårsfeiring. 23. januar gikk vi inn i dragens år, og lørdag ble årsskiftet markert i Øvregaten.


STUDVEST

1. februar 2012

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Vi må ikke få det for oss at Norge er vaksinert mot økonomiske kriser som vi ser i Europa i dag.

Bli bra igjen, nordmann! KIM ARNE HAMMERSTAD Nyhetsjournalist

Nå kommer de, spanjolene og

grekerne som har innsett at de kjemper en tapt sak på arbeids­ markedet i sine respektive hjem­ land og søker lykken under so­ sialdemokratiets lune vinger. Fremst i velkomstkomiteen står arbeidsminister Hanne Bjur­ strøm og ber dem pent om å dra tilbake igjen. Vi har vårt å stri med fra før.

Mens 0,1 prosent av greske ar­ beidstakere er syke en hel arbe­ idsuke i løpet av et år, ligger fire prosent av norske arbeidstakere under dynen gjennom året, ifølge tall fra Organisation of Co-opera­ tion and Development (OECD). Klima har kanskje noe å si, men hovedsaklig har kanskje nord­ menn lettere for å ta en grodag i ny og ne – fordi det er mulig. Det kan innen kort tid kaste lan­ det ut i et økonomisk uføre som mange ser på som utenkelig for rike Norge. Euroflyktningenes ankomst burde være en vekkelse for

oss nordmenn og utgjøre noen levende symboler på hva som foregår nedover på kontinentet. Vi burde bli litt bekymret.

Bekymringen er velberettiget

fordi oljemilliarder hjelper lite mot demografiske endringer, en uføretrygdsrate og et sykefravær som ligger langt høyere enn rest­ en av verden. Bemerkselsverdig nok når man tar i betraktning den høye levealderen og ikke minst det altoppslukende foku­ set på helsekost, som har ført til at norsk urin er den dyreste i ver­ den. Ifølge OECD er nordmenn Europas sykeste friske – noe som må sies å være et paradoks.

Hva hjelper det med lav arbe­

idsledighet i forhold til normalen når sykefraværet og antallet uføretrygdede er tilsvarende høyt? Hittil har det gått noen­ lunde greit og bærekraftig for seg, men innen få år mønstrer den svære etterkrigsgeneras­ jonen av til fordel for pensjonist­ tilværelsens sus og dus, med helt andre forventninger og levesett enn den nøkterne mellomkrigs­ generasjonen. Regningen er det vi som er unge idag som må ta.

Problemet er at den voksende

regningen skal fordeles på et syn­ kende antall skattebetalere. Det betyr at alle må til pumpene for

at regnskapet skal gå opp. Vi har ikke råd til sengeliggende nord­ menn i arbeidsfør alder.

Hva skal vi da gjøre med gode

sykelønnsordninger, avtalefestet pensjon ved fylte 62 og ti prosent av befolkningen på uføretrygd? Noe må vekk. Vi kan flire over­ bærende av grekerne som får ouzoen sin i vrangstrupen når de må jobbe noen år ekstra før de kan ilegges siesta på livstid, men i fremtiden vil sannsynligvis vi også få merke at det vanskelig­ ste en kan gjøre i et samfunn er å frata borgerne et gode og eventu­ elt erstatte det med en byrde.

Beilerne som Bjurstrøm ele­ gant avviser i døren kan bli nyt­ tige når den tid kommer, men det er ikke sikkert de er like villige til å hjelpe oss hvis det er ny vekst i hjemlandet deres om et snaut tiår. Da står vi alene og må klare oss med dem vi har. Det er vanskelig for Arbeider­ partiet å ta de vanskelige, men sannsynligvis nødvendige beslutningene når man har en rik onkel med navn LO i ryggen. På den annen side – man er nødt til handle nå, når faren fremdeles er potensiell, og ikke når vi står midt oppi det. Da er det for sent.

Jeg håper at euroflyktningenes

inntog i Norge minner den jevne nordmann om at vi er ikke vak­ sinerte mot økonomisk krise, og at smittefaren i Europa er stor. Ironisk nok kan et lavere syke­ fravær være noe av medisinen, men da må det en holdningsend­ ring til hos den jevne nordmann. Den omstillingen vil svi langt inn i de snødekte, sosialdemokrat­ iske skoger av den norske fol­ kesjelen.

Lykke til. God bedring.

Illustrasjon: simen langeland

Sitert.

– Ledelse er en lag­ idrett, ikke en egotrip Jan Ketil Arnulf, førsteamanuensis ved BI. (Dagsavisen)

– Det å måtte dumpe, droppe eller trekke noe, aller helst seg selv, er det aller klokeste et menneske kan gjøre.

– Jeg tror vi får det stempelet fordi vi snak­ ker tydelig, og den vid­ underlige skarre-r-en høres også godt.

– Språket er personleg­ domen min, identiteten min, det skinet eg ser verda gjennom Hilde Sandvik, kultur- og debattredak-

– Vi lever ikke av olje. Vi lever av kunnskap, teknologi og arbeid som skaper verdier, blant annet av olje

Journalist Anne Marte Blindheim kom-

Ordfører Trude Drevland forklarer hvorfor

tør i Bergens Tidende, forteller som sin

Utenriksminister Jonas Gahr Støre ny-

menterer kloke beslutninger i landet

bergensere blir sett på som skrytepaver

kjærlighet til nynorsk. (BT)

anserer bildet av Norge som oljenasjon.

vårt, som svært ofte betyr at noen har

(nrk.no)

trukket seg fra sitt verv (Dagbladet)

(Dagsavisen)


4

1. februar 2012

NYHET

STUDVEST

Færre fuskesaker

• I 2011 ble 18 studenter mistenkt for fusk ved UiB. Det er det laveste antallet siden 2007, skriver På Høyden. Hvor mange av sakene som endte med annullering av eksamen og eventuelt utesten­ gelse blir først kjent når klagenemdens årsrapport behandles av universitetsstyret. Ved NTNU har antall juksesaker halvert siden 2010. — Nedgangen kan delvis skyldes en mer intensiv kontroll på skoleeksamenene. Spesielt gjelder dette kontroll med formelsamlinger med lapper og notater inni, sier juridisk rådgiver Anne Marie Snekvik til Universitetsavisa. Også Oslo har færre juksere. I 2011 ble «bare» 35 personer funnet skyldig i fusk, i motsetning til 45 i 2010, skriver Uniforum.

NLA-fusjon uten velsignelse Fusjonsprosessen mellom NLA og to andre høgskoler har skapt misnøye hos Studentparlamentet. – Vi har ikke blitt nok involvert, sier lederen. Tekst: NORA LINDTNER Foto: jarle d. haukeland

Alt tyder på at en fusjon mellom NLA Høgskolen, Høgskolen i Staffeldtsgate og Mediehøgsko­ len Gimlekollen, vil tre i kraft fra januar 2013. Prosessen har imidlertid skapt flere reaksjoner blant studentene. – Det har vært en altfor rask fusjonsprosess, ledelsen har overkjørt Studentparlamentet, sier Katrine Sætren, medlem av Studentparlamentet ved NLA. Våren 2011 stilte student­ rådene seg positive til forslaget om fusjon. Da hadde lederen for Studentparlamentet, Camilla Hermansen, inntrykk av at de

Det har vært en ­altfor rask fusjons­ prosess, ledelsen har overkjørt student­ parlamentet Katrine Sætren, medlem av studentparlamentet ved NLA.

ville bli involert og få tilstrekke­ lig med informasjon før fusjonsforslaget eventuelt skulle bli ve­ dtatt. Slik ble det ikke.

Enstemmig utsettelse

Under en fusjonshøring, på ini­ tiativ fra Studentparlamentet, fikk representanter i student­ rådet og Studentparlamentet stille spørsmål til ledelsen. – Vi fikk den informasjonen de hadde tilgjengelig, men det var fortsatt mange ubesvarte spørsmål, sier Hermansen. I januar i år var studentor­ ganene delt om fusjonen, og stemte derfor enstemmig for en utsettelse av avgjørelsen. En uke senere fikk Studentparlamen­ tet beskjed fra styrelederene fra de tre skolene om at de måtte stemme for eller mot en fusjon. Da stemte et klart flertall mot. – Nærmest uten forvarsel måtte vi ta stilling til et vedtak vi ikke visste nok om. Vi ville ikke ta en avgjørelse på gale pre­ misser, derfor stemte vi i mot en fusjon, forteller Hermansen.

UVISS fremtid. Katrine Sætren (t.v.) mener Studentparlamentet skulle vært involvert gjennom hele prosessen. – Jeg føler vi fortsatt ikke har nok informasjon. Studentene vet enn ha, sier hun.

På tross av Studentparla­ mentets motstand, tyder alt på at NLA vil inngå en fusjon med de to andre høgskolene. Her­ mansen forteller at det ikke ble utsettelse av selve spørsmålet om fusjon, bare når det vil bli satt i verk, fra januar 2012 til januar 2013.

Mer involvering

– Utarbeidelsen rundt fusjonen har i første omgang vært en utredelse av økonomiske og ju­ ridiske hindringer. Det har vært overordnede spørsmål som ledelsen har håndtert. Derfor har ikke studentorganene vært så involvert, forklarer Bjarne Kvam, rektor ved NLA. Kvam tar selvkritikk på pro­ sessen.

– Vi kunne ha gjort det bedre, og vi må bli dyktigere til å invol­ vere studentene, sier han. Han forteller at videre utover skal de utarbeide fusjonen på

sitets- og høgskoleloven som klart presiserer dette, og på­ peker at selvom utarbeidelsen i første omgang har handlet om administrative forhold, er det

Jeg avviser ikke all kritikk, men det er galt å si at at studentene har blitt sidesatt Bjarne Kvam, rektor på NLA Høgskolen.

lavere nivå og ta for seg mer konkrete faglige spørsmål. Han lover at da vil både studentene og studentorganene bli mer in­ volvert.

Positiv fremtid

– Studenter skal bli hørt i alle saker som angår dem, sier Anne Marit Ringvold, nestleder for Norsk studentorganisasjon (NSO). Hun henviser til Univer­

tross alt studentene som blir berørt. Bjarne Kvam forteller at siden fusjons­utarbeidingen beg­ ynte i april i fjor, har de ved to anledninger hatt høringer med studenter og representanter fra studentorganer. – Studentene ble involv­ ert før det ble laget et samlet, formelt dokument om fusjonen i månedskiftet mellom novem­

ber og desember. Jeg avviser ikke all kritikk, men det er galt å si at studentene har blitt side­ satt, sier Kvam. Likevel er Camilla Hermans­ en forberedt på å se fremover, og tror det vil komme noe posi­ tivt ut av fusjonen. – Skolene vil tilføre hveran­ dre mer faglig synergi og sam­ men bli større og mer synlig på landsbasis.


STUDVEST

5

1. februar 2012

Gir blaffen i studentenes universitets-nei

Ledelsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) fortsetter å jobbe for universitetsstatus, til • tross for at studentparlamentet sier nei til planene. — Slik vi ser det, har strategien vesentlige mangler, og den viser ikke i tilstrekkelig grad hvordan universitetsstatus vil komme grunnutdanningene til gode, sier studenparlamentsleder ved HiOA, Liv-Kristin Korssjøen, til Universitas. Studentparlamentet frykter at skolen vil skifte tyngdepunkt mot de mer teoretiske og akademiske aspektene ved utdanningene. Rektor Kari Toverud Jensen mener dette ikke er tilfelle. — Det å bli et universitet vil gi oss frihet som institusjon. Vårt mål er å bli enda bedre på det vi er gode på i dag.

Velger Norge for gratis utdanning

Tall fra databasen for statistikk om høyere utdanning viser at antall utenlandske søkere har økt • med femti prosent på to år. Økningen omfatter både europeiske studenter og studenter utenfra Eu-

ropa, skriver BT. Norge er snart alene i Europa om å tilby gratis høyere utdanning for denne gruppen. — Vi kan anta at noe av forklaringen er at våre naboland har innført betaling, sier direktør Alf Rasmussen ved Senter for internasjonalisering av utdanning. Høyere utdanningsminister Tora Aasland slår fast at det er uaktuelt å innføre studieavgift. — Det er en viktig verdi at utdanning og kunnskap er gratis, sier hun.

Nyhetskommentar

Hva er Student­ parlamentet uten stemme?

nå ikke hvilke konkrete konsekvenser en fusjon vil

FUSJONSHøGSKOLENE • NLA Høgskolen tilbyr bachelorog masterstudier med fagområdene kristendomskunnskap, pedagogikk og interkulturell forståelse, grunnskolelærer- og førskolelærerutdanning. • Mediehøgskolen Gimlekollen er en privat høgskole i Kristiansand, med fokus på fagfeltene journalistikk, medier og kommunikasjon. • Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo tilbyr bachelorprogram i teologi og ledelse og musikk, menighet og ledelse, og årsenhet i kristendom • Sammenslåingen mellom de tre høgskolene vil bli en fusjon mellom to små og én stor. NLA har 1.600 studenter, mens Mediehøgskolen Gimlekollen har 200 og Staffeldtsgate 170.

En fusjon mellom NLA Høgskolen, Mediehøgskolen i Gimlekollen og Høgskolen i Staffeldsgate vil i utgangspunktet medføre en rekke positive ringvirkninger. Den samlede høgskolen vil kunne tilby både faglig bredde og sterkere kompetanse for sine studenter, samtidig som den blir mer synlig nasjonalt. Tilsynelatende en situasjon som vil gagne alle parter godt. Problemet ligger derfor ikke i selve fusjonen, men omstendighetene rundt beslutningen. I Universitets- og høgskoleloven står det tydelig formulert at «studentorganene skal høres i alle saker som angår studentene på det aktuelle nivå». Dette er ikke blitt gjort. Til tross for at NLAs rektor Bjarne Kvam, hevder de økonomiske og juridiske spørsmålene ikke krever innblanding av Studentparlamentet, har fortsatt ikke studentrepresentantene følelsen av å være godt nok informert om hvilke konkrete konsekvenser fusjonen medfører. At de likevel blir bedt om å stemme over forslaget, kan tyde på at studentenes meninger stiller svakt når det kommer til den endelige beslutningsprosessen. Det er ikke første gang vi opp­lever en slik situasjon i utdannings-Norge. Nylig ble Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus grovt overkjørt av ledelsen, da de stemte i mot forslaget om å omgjøre høgskolen til et universitet. Ledelsen bestemte seg likevel for å fortsette prosessen, til tross for studentenes klare motvilje. Dette er en skremmende trend. Årsaken til at slike organ eksisterer er nettopp for å sikre at studentenes stemmer blir hørt i saker som angår dem. Når denne stemmen blir ignorert, kan man stille spørsmål rundt hvilken funksjon det er meningen at studentrepresentantene skal fylle. Dersom det er vilkårlig å lytte til disse organene, vil hele deres eksistens trekkes i tvil. Studentparlamentet er ikke veggpynt, det skal fungere som et reelt organ som skal involveres og være en faktor i slike beslutningsprosesser.

Foto: ANDERS HELGERUD

IDA KVILHAUG SEKANINA Nyhetsjournalist

LØSNING: — Fleksible rom og fellesarealer gir tilpasning til en variabel studentmasse over tid, mener Kunnskaps­ departementet.

Håp om et samlet HiB Bygget på Kronstad har kun plass til halvparten av studentene. I følge KD er det fortsatt rom for videre utbygging. Tekst: CAROLINE VICTORIA VåGE

Høgskolebygget på Kronstad begynner å ta form. Torsdag var det kranselagsfeiring for å markere at hovedblokken på tomten endelig er tett. — Dette var en markering med bismak, ettersom det ikke blir plass til en samlokalisering på Kronstad, sier leder i Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (HiB), Anders Kvernmo Langset.

Ikke for alle

Hovedtomten på Kronstad er regulert til HiB. Bygningen dekker 40 av tomtens 70 mål, og HiB håper stadig at Kunnskapsdepartementet (KD) kan gi klarsignal om å starte neste byggetrinn slik at HiB blir samlokalisert. — Det store spørsmålet nå er hvem som i 2014 ikke får være med på samlokaliseringen, sier Langset. Det vil forhandles om én eller deler av lokalitetene som HiB har i dag i forbindelse med tilleggsarealet. Hvilke dette blir, og hvem som får holde til på Kronstad, avgjøres til våren. — Vi vil gjerne bygge mer

på Kronstad og samlokalisere høgskolen, men det avhenger av prioriteringer i KD, forteller prorektor ved HiB, Bjørg Kristin Selvik.

Nok plass

I følge KD skal det fortsatt være rom for videre utbygging av HiB. Statsbygg vil ikke avhende eller gjøre noe med den resterende del av eiendommen på Kronstad uten at KD er involvert. — I denne omgang er vi

tersom statsråden tidligere har bedt HiB om å finne tilleggsareal utenom Kronstad-tomten, sier Langset. Han tror det blir vanskelig å sikre et godt læringsmiljø, dersom alle studentene skal plasseres på et altfor lite areal. — Hvis en samlet alle høgskolestudentene på Kronstad, ville hver student få ca 6,7 kvadratmeter, mot et snitt på over 10 kvadratmeter per student ellers i landet, sier han.

Det store spørsmålet nå er hvem som i 2014 ikke får være med på samlokaliseringen Anders Kvernmo Langset, leder i Studentparlamentet ved HiB.

opptatt av gjennomføring av nybygget. Men dersom det likevel viser seg at det etter 2014 er for lite, er det gode muligheter for en framtidig ekspansjon på området, sier ekspedisjonssjef i KD, Toril Johansson. Johansson mener bygget på Kronstad skal ha kapasitet og plass til alle studentene. — Det ligger i programmeringen at det er rom for flere studenter og ansatte, men at alle studenter og ansatte ikke er på campus til enhver tid, sier Johansson.

— Merkelig av KD

Langset synes det virker merkelig om KD tror at fleksible rom og fellesarealer skal løse hele plassproblematikken. — Dette er veldig spesielt et-

KD har tro på samlokalisering.

— Utnyttelse av ca 50 000 kvadratmeter fra morgen til kveld gir logistiske utfordringer, men også svært mange muligheter, sier Johansson.

Dette er saken • HiB skal samlokaliseres på Kronstad i 2014. • Tall høgskolen har utabreidet viser at studentmassen vil være hele 60 prosent større enn det som lå til grunne for beslutningen. • Kronstad-bygget mangler mellom 150-200 kontorplasser for ansatte. • Bygget er dimensjonert for en høgskole med 4400 studenter. Høgskolen består i dag av over 6700 studenter.


6

1. februar 2012

STUDVEST

NYHET

Vil ha studiepoeng for frivillig På NLA Høgskolen får studenter med frivillige verv nå studiepoeng for innsatsen. Flere av Bergens utdannings­ institusjoner ønsker ­ordningen velkommen. Tekst: HILDE M. SANDVæR Foto: Eirin egge ryan

I høst startet kursingen av studentrepresentantene ved NLA Høgskolen. Det har resultert i faget «Studentdemokrati», som tilsvarer fem studiepoeng. — Det gir et løft med tanke på det å være engasjert student, og vil forhåpentligvis øke interessen for å delta, sier Camilla Hermansen, leder for Studentparlamentet ved NLA. For å få poengene må man i tillegg til å sitte i omfattende verv ha et organisasjons- og studentdemokratikurs, være med på møter som tilsvarer 80 prosent oppmøte, skrive et refleksjonsnotat og lese pensum. — Signalene fra ledelsen på NLA er veldig positive, og det ser ut til at de ønsker å videreutvikle faget til å omfatte 10 studiepoeng, forteller Hermansen. Hun håper nå at ordningen kan bli en modell for andre private høgskoler. — Mange sliter med engasjementet rundt studentdemokratiet, og det er vanskelig å få til slike fag. Mange vet ikke hva det vil innebære. — Hvorfor skal frivillig arbeid bli belønnet med studiepoeng? — Det er underlagt loven at man skal legge til rette for studentdemokratisk arbeid. De som sitter der bruker mye personlig tid på å gjøre en forskjell for andre og det at man får litt studiepoeng gjør noe med motivasjonen, sier Hermansen.

— Ikke nødvendig på NHH

Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS) har ingen tildeling av studiepoeng for frivillige verv. Selv om det hender at noen engasjerte tar færre fag på grunn av arbeidsmengden det tilsvarer, mener NHHS at de ikke trenger noen form for godtgjørelse. — Alt som foregår i NHHS er på frivillig basis, og vi er fornøyde med det. Engasjementet er så høyt at det ikke er nødvendig å belønne vervene, sier Saliba Andreas Korkunc, leder for Kjernestyret.

FRIVILLIGHETSPOENG. Anders Kvernmo Langset ved HiB og Camilla Hermansen (t.h.) ved NLA, kan i dag tilby studiepoeng og kursing til skolenes representanter. Jorid Martinse men først må de utarbeide en grundig fagplan.

Han ser positivt på at andre institusjoner innfører tildeling av studiepoeng. — Det er et spennende initiativ. Med innføring av studiepoeng kan man konsentrere seg mer om vervet, sier Korkunc.

Ønsker utvidelse

Høgskolen i Bergen (HiB) har siden 2001 hatt en ordning som gir studenter i tillitsverv med et visst omfang fem studiepoeng gjennom faget «Organisasjon i praksis». — Det er et bra tilbud, men fem studiepoeng er for lite for å få innpass på de fleste studiene. Det gjør at det i dag kun er ved

to utdanninger man kan bruke faget i graden. De fleste må ta det i tillegg, sier Anders Kvernmo Langset, leder for Student-

På plass i 2013

Universitetet i Bergen (UiB) opp­rettet i 2005 et liknende fag som pilotprosjekt. Faget ble ikke

Det er underlagt loven at man skal legge til rette for studentdemokratisk arbeid. Camilla Hermansen, leder for studentparlamentet ved NLA.

parlamentet ved HiB. Han mener at det ideelt sett burde vært på 10 eller 15 studiepoeg slik at det får innpass i en grad. — Poenget er å dokumentere erfaring og kunnskap en har tilegnet seg, og oppgavene studentene skriver er i dag en ubrukt ressurs.

fulgt opp da, men nå tror Jorid Martinsen, fag- og forsknings­ ansvarlig i arbeidsutvalget for Studentparlamentet ved UiB, at et studentdemokratisk fag kan være på plass våren 2013. — Det er viktig at faget blir faglig forankret og lever opp til samme kvalitetskrav som et hvert universitetsfag. Verv skal

ikke «belønnes» med studiepoeng, men det skal være et verktøy for de som driver fri­ villig studentpolitikk og organisasjonsarbeid, sier Martinsen. Hun ser for seg et åpent fag på 10 til 15 poeng. — Vi ønsker et åpent opptak for ulønnede frivillige stillinger og aktører utenfor politikken som trenger mer kompetanse, forteller Martinsen.


STUDVEST

7

1. februar 2012

NYHET

ge verv Studentdemokrati som fag ved NLA

illustrasjonsfoto: jarle d. haukeland

• Det vil bli studenter som sitter i studentrådsstyret, studentparlamentet, læringsmiljøutvalget, velferdstinget, landsstyrerepresentanter, høyskolestyre og andre studenter som har tatt på seg tunge verv som får mulighet til å søke om disse studiepoengene. • Faget tilsvarer fem studiepoeng man bare kan få én gang.

Andre institusjoner med studiepoeng for frivillige verv: • NLA Høgskolen innfører et emne som kan gi de med politiske verv fem studiepoeng. • Høgskolen i Bergen har siden 2007 hatt et emne på fem studie­ poeng, uten undervisning. Man godkjennes som student ved faget ved å vise til hva slags tillitsverv man har og evalueringen gjøres med en erfaringsrapport. Studentparlamentet ved HiB ønsker nå å se på muligheten for å utvide tilbudet til ti poeng. • UiB jobber nå videre for oppretting av et fag for studenter med verv. • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har et emne på 15 studiepoeng, med forelesninger, samtaletimer og seminarer. Evalueringen skjer i form av skriftlig oppgave. • Ved Universitetet i Oslo jobber de også med å få opprettet et fag som dette.

inntektsforskjell. Et regneeksempel viser at forskjellen med og uten forsikring kan være 6601 kroner i måneden dersom man skulle bli 100 prosent ufør.

Studenter ­stiller svakt Flere og flere unge blir i dag uføre. Samtidig er studenter den gruppen som er dårligst økonomisk sikret. Tekst: MARIA EINTVEIT

Tallet på uføretrygdede stiger blant unge mennesker. Ifølge NAV økte antallet uføre mellom 18 og 29 år med 7,7 prosent i løpet av det siste året. Er du student og blir ufør er det stor sannsynlighet for at du stiller dårlig økonomisk sett.

Ønsker økt bevisshet

en ved UiB ønsker å kunne tilby det samme for studenter med frivillige verv ved universitetet,

Kritisk til godtgjørelse — At man må bruke gulrøtter for å rekruttere studenter til verv er trist, mener Samfunnet-leder. — Jeg synes generelt at man skal engasjere seg frivillig på bakgrunn av idealisme og ikke godtgjørelse, sier Maria Dyrhol Sandvik, leder for Studentersamfunnet. Derimot er hun mer positiv til tildeling av studiepoeng enn

betaling i kroner og ører, men er skeptisk til det som metode for å rekruttere flere inn i studentpolitikken. — Det er spesielt synd at de sliter med rekrutteringen siden de er de viktigste organene vi har. At man må bruke gulrøtter for å rekruttere er trist, sier Sandvik. Hun mener at studentpolitikken fremstår som lite relevant for studentene og viser til den lave valgdeltakelsen. — Den lave oppslutningen

gir dem et legitimitetsproblem. Hadde studentpolitikken vært relevant så hadde folk ment og stemt mer, sier Sandvik. Hun legger vekt på viktigheten i å få tilbake engasjementet for frivilligheten i studentpolitikken. — Det er viktigere å gjenvinne engasjementet heller enn å alltid snakke om hva man skal få tilbake personlig, sier Sandvik.

— Det er veldig få studenter som har uføreforsikring, i tillegg til at de ikke har noe arbeidsforhold som sikrer dem. Dette gjør at om man skulle bli 100 prosent ufør kan man risikere å måtte leve på minstepensjon resten av livet, forteller Vidar Korsberg Dalsbø, kommunikasjonsrådgiver hos DNB Nor. Han mener at studenter bør bli mer bevisste på dette. — Det å bli ufør er noe som plutselig kan skje, og er du først blitt ufør får man ikke tegnet en forsikring. Derfor bør man stille seg spørsmålet; hvis jeg blir ufør i morgen, hva sitter jeg igjen med? Skaffer man seg forsikring mottar man ekstra inntekt enten du er ufør for en periode eller resten av livet, sier Korsberg.

Mellom to lover

Velferds- og likestillingsansvarlig ved Norsk studentorganiasjon (NSO), Mari Berdal Djupvik, forteller at man kan tegne en god forsikring gjennom dem. Hun trekker samtidig frem at det må gjøres noe med lovene. — Studenter står mellom to lover, de har ingen sikkerhet i arbeidsmiljøloven, og det står ingenting i universitetsog høyskoleloven. NSO sitter i en samarbeidskomité med Kunnskapsdepartementet for å se på om man kan få til en lovendring, men man har ikke kommet frem til noe konkret enda, forklarer Djupvik. Hun håper på en endring for studentenes skyld, men sier det er lite fokus på det. — En av årsakene kan nok være at det er et lite antall studenter som blir uføre, men det er veldig viktig for dem det gjelder.

Forsikring

• En student på 25 år uten inntekt, vil eksempelvis kunne få 79 216 kroner ekstra i året med forsikring. • Det finnes forskjellige type forsikringer, og utbetalingen avhenger også av forventet inntekt. • Folketrygden har en tilleggs­ ytelse for unge frem til 26 år. • Er du student og eldre enn dette stiller du enda dårligere uten forsikring. Kilde: DNB Nor


8

1. februar 2012

STUDVEST

NYHET

Flere oppsøker psykolog

EN TREND. Sjefspsykolog Øystein Sandven kan ikke se noen klar årsak til hvorfor psykologtjenesten opplevde 20 prosent økning i fjor. – Noe av det kan skyldes en viss trend når man ser på pågangen hos det offentlige og skolens tjenester, sier han.

I fjor var det hele 200 flere henvendelser til Studentenes Psykiske Helsetjeneste hos SiB enn i 2010. Dette legger press på ventetiden. Tekst: EIVIND FLOBAK Foto: ida helen skogstad

I 2011 opplevde Studentenes Psykiske Helsetjeneste (SPH) ved Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) en økning på hele 20 prosent i antall henvendelser sammenlignet med foregående år. Fra år 2000 til 2010 har det vært jevn økning i antall hen­ vendelser til tjenesten. Gjennom SPH tilbyr SiB alle sine studenter gratis psykologi­ tjeneste. Alle studenter som øn­ sker det får henvist time, uten å måtte gå til fastlege først. Samme tendens er observert hos de offentlige poliklinik­ kene. Det opplyser Trond Aarre, fagsjef i psykriatisk divisjon ved

Helse Bergen. Begge sentrums­ poliklinikkene opplevde en be­ tydelig økning i 2011. En av de hadde en økning på 15 prosent fra foregående år.

Studiebyene ulike

Ved Studenthelsetjenesten hos Studentsamskipnaden i Oslo opplever leder Marit Eskeland lignende tendenser. – Vi har ikke gjort opp 2011-materialet, men vårt inntrykk er at det har vært en økning i fjor, spesielt på høsten.

spesiell økning i 2011. – Det er betydelig flere som sier de har behov enn de som faktisk tar kontakt.

Ingen Utøya-effekt

Ifølge sjefspsykolog ved SPH, Øystein Sandven, er det ses­ ongvariasjon på når student­ ene søker psykologhjelp. Det er størst pågang i månedene janu­ ar til mars og september, mens juli og desember er de roligste månedene. – Det er ikke noe grunnlag

Vi er veldig opptatt av at dette ikke skal bidra til en økt ventetid hos oss Hege Råkil, leder for SiB Helse og veiledning.

Det kan blant annet ha med ter­ roranslagene å gjøre, da vi har hatt 80 henvendelser knyttet til det. Ottar Hummelsund, led­ er for Studentsamskipnaden i Trondheims psykososiale helsetjeneste, har opplevd en jevn økning i antall henven­ delser de siste årene, men ingen

for å si at det er en klar sam­ menheng mellom hendelsene i sommer og den økte pågangen. Halvparten av henvendelsene kom i vår, slår Sandven fast. Han kan ikke gi et entydig svar på hvorfor pågangen har gått betydelig opp i 2011. – Har det blitt mer utfor­ drende å være student?

– Jeg har stilt det samme spørsmålet. Kravene for å lyk­ kes og prestere føles kanskje enda sterkere i dag enn for noen år siden. Jeg opplever at en del har krevende liv. Fulle dager og mye å gjøre, sier Sandven. Sandven peker også på at psykologitjenestens tilgjenge­ lighet er større nå enn før. – Hvis vi er synlige i starten av semesteret kan det spille inn. Noe av det kan også skyldes en viss trend når man ser på på­ gangen hos det offentlige og skolenes tjenester.

Vil bekjempe ventetiden

Studvest skrev høsten 2011 at at studenter må vente i opptil to måneder for å få time hos psykolog. Leder for SiB Helse og veiledning, Hege Råkil, opplever økningen som utfordrende. – Vi er veldig opptatt av at dette ikke skal bidra til en økt ventetid hos oss. Med bakgrunn i dette har vi styrt betydelige midler inn i 2012 i de perioder

det er ekstra behov. Råkil forteller at de vurderer flere ansettelser for å komme den økte etterspørselen i møte. I fjor ansatte SPH psykologer som jobber på ettermiddagog kveldstid for å korte ned ­ventetiden. I dag kan SPH tilby timer i første halvdel av mars, som vil si mellom fem og seks ukers ventetid.

STUDENTENES PSYKISKE HELSETJENESTE (SPH) • Psykologtilbudet er gratis for alle studenter som har betalt semesteravgift til SiB. • Det gis tilbud om behandling av psykiske plager av ulik grad/ omfang. • Du trenger ingen henvisning fra lege. • Mandag til fredag 09:00-14:30 kan du ta kontakt i ekspedisjonen eller på telefon: 55 54 51 45. • For akutt hjelp, kontakt Bergen Legevakt på telefon: 55 56 87 60.


Annonsere her? annonse@studvest.no

THE

SCOTSMAN

HVER ! FILMQUIZ TORSDAG

KL 21:00 dørene åpner 20:00

WWW.THEDARKKNIGHT-NO.COM COM

CARTE BLANCHE OBJECT CONSTANT AV RUI HORTA

“Sensuell og voldsom på samme tid – som en bowlingball som slippes – plutselig og tilfeldig...”

Billetter: 55 60 70 80 | dns@dns.no

ORDINÆR 260 BT�KORT 220 STUDENT 130 + AVGIFT

www.carteblanche.no

FOTO

Reaktor | LAYOUT

www.orangeriet.no |

STUDIO BERGEN

DESIGN

15.�18. FEBRUAR 22.�25. FEBRUAR KL 20:00

Yaniv Cohen

LE SOIR �BE�

Vinn

Kinobilletter

max 5 personer per lag

+ mange andre premier fra våre sponsorer

scotsman bergen

kr 30 per deltaker

GRATISBILLETT

KLIPP UT

DENNE

DU KAN FÅ DELTA PÅ KUPONGEN OG

FILMQUIZ GRATIS torsdager i FEBRUAR - THE SCOTSMAN


Vi har stelt, pynta og trøsta studentar sidan 2005! Besøk oss i Fosswinckelsgate 33 eller på omorfia.no Timebestilling: 55 32 31 19

Vi har studentrabatt på klipp

Ser du noe? Skjer det noe? tips@studvest.no


12

1. februar 2012

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Jussfaget og dagens utfordringer LIDENSKAP FOR FAGET Anders E. Solberg Vinner aV essaykonkurranse

Juss er ikke det fagområdet som får mest direkte oppmerksomhet i media, ofte fordi det ligger i bakgrunnen for mange av de politiske og økonomiske problemstillinger som oppstår i det daglige. Noen ganger kommer det likevel i front, og da kan det oppstå kollisjoner mellom jussen som fag og den allmenne rettsoppfatningen. Mye er sagt, og mye skal ennå bli sagt om 22.7.2011. Fra et rettslig ståsted reiser hendelsene en hel del utfordringer. Med denne dagen som bakgrunn skal noen av jussens utfordringer eksemplifiseres og drøftes i det følgende. I dagene og ukene etter 22.7 oppstod det en debatt om straffenivået i Norge. Den alminnelige rettsoppfatningen fremstod som klar; gjerningsmannen fortjener lang straff. Dette fremstår umiddelbart som en helt naturlig reaksjon etter en hendelse som skapte sjokk og vantro i det norske samfunnet. I denne debatten danner jussen grunnlaget, og er helt sentral for forståelsen av de problemstillinger som oppstår. For forsettlig drap er høyeste mulig straffeutmåling 21 år, mens gjennomsnittet ligger nærmere 10. For mange er det en vanskelig tanke at gjerningsmannen kan gå fri i Bergens gater om 18-19 år. Likevel er det da viktig å se til årsakene for hvorfor man straffer. Det er helt grunnleggende er at gjerningsmannen har utført en handling som han kan bebreides for. I Norge er dette svært viktig. Typisk for rettssystem som opererer med mye høyere strafferammer, er at de i større grad har fjernet seg fra dette, og over til å betrakte den straffbare handling fra et mer objektivt ståsted. Ser en objektivt på handlingen hvor 77

menneskeliv gikk tapt er det enkelt å forsvare lang straff, til og med livstidsstraff. Går en over til den subjektive bebreidelse blir det ikke like lett å forklare en slik straffelengde, all den tid, 21 år i fengsel, utgjør over en fjerdedel av et gjennomsnittlig menneskeliv. Et annet viktig hensyn bak straff har i Norge de siste tiår vært rehabilitering. Dette kan ses i sammenheng med den generelle åpenheten det norske samfunnet har tilstrebet, og som gjerningsmannen 22.7 så brutalt utnyttet. Samfunnet og individet tjener mer på rehabilitering enn lange fengselsstraffer. Desto lenger en fengselsstraff er, desto vanskeligere er det for den straffedømte å bidra positivt i samfunnet senere. Rehabiliteringshensynet forutsetter nettopp at gjerningsmannen får en ny sjanse. At det ofte går galt er prisen en betaler for at ønsket om å hjelpe, står overordnet sterkere enn ønsket om å straffe. Rehabiliteringshensynet ble, og kommer til å bli, satt i søkelyset etter en slik ekstrem hendelse. Den strafferettslige teori har hatt lite fokus på å øke strafferammene i Norge nevneverdig, og enda mindre på å styrke hevntanken i strafferettspleien. Etter denne hendelsen blir det interessant å se om dette endres, eller om det argumenteres enda sterkere for opprettholdelsen av de tanker som nå ligger til grunn. Uansett blir den juridiske litteratur, som igjen påvirker den praktiske rettsutøvelse, svært viktig for å få frem de ulike hensyn og argumenter på hver side. Det påhviler derfor et stort ansvar for det juridiske fagmiljø i Norge i årene fremover. Juss er et gammelt fag, og så lenge et samfunn har eksistert, har en hatt behov for rettsregler i en eller annen form. Likevel er det ikke slik at samfunnet er blitt organisert som følge av jussen, det er jussen som er kommet som

følge av samfunnet. Mer presist betyr det at rettsreglene må følge samfunnsutviklingen for å bevare sin legitimitet. Likevel har vi i dag kommet så langt at dette ikke trenger å være en absolutt regel, noen ganger er det hensiktsmessig at endringer i rettsregler blir holdt igjen. Særlig gjelder dette når ønsket om endring kan spores tilbake til sjokkerende enkelthendelser. Utfordringen til jussen som fag er å legge grunnlaget til en helhetlig og konstruktiv debatt om straffenivået. Debatt er sunt, men det er avgjørende at den hviler på et faglig fundament. Kun da får folket, og de folkevalgte politikerne, et godt nok grunnlag for å foreta en veloverveid beslutning om et svært viktig samfunnsspørsmål. En annen sentral utfordring for faget som en har sett i forbindelse med 22.7 er advokatens rolle. Advokaten er en sentral og viktig aktør for å opprettholde rettssikkerheten for den alminnelige borger. Helt sentralt for advokaten er at han ikke skal forsvare klientens handlinger, men klientens interesser. Særlig i forbindelse med alvorlige saker er denne grensen viktig. Dersom den overtres får det ikke bare konsekvenser i den konkrete sak, men det får konsekvenser for advokatstanden, og jussen som sådan. Skal borgerne ha tiltro til jussen som fagdisiplin, og advokatens rolle som utøver og varetaker av denne må han eller hun være tydelig og forsiktig med hvordan en opptrer offentlig. Dersom det gis inntrykk av at handlingen forsvares, og rettsvitenskapen brukes for å legitimere dette vil det raskt oppstå spenninger. Andenæs uttrykte om rettergangen at det ikke er nok at den er betryggende, det er også viktig at folk stoler på at dette er tilfelle. Dette gjelder generelt. Får samfunnet et inntrykk av at jussen som fagdisiplin brukes til å forsvare dis-

KRONIKKONKURRANSE

• I høst arrangerte Studvest i samarbeid med Selskapet til vitenskapens fremme en essaykonkurranse for studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. • Tittelen på konkurransen var «Mitt fag og dagens utfordringer». • Komiteen bestod av daværende ansvarlig redaktør Anders Jakobsen og daværende nyhetsredaktør Gerd Margrete Tjeldflåt fra Studvest og Hans-Jakob Ågotnes og Andreas Steigen fra SVF. • Denne og de påfølgende ukene vil Studvest presentere vinnerbidragene. • Anders E. Solberg ble kåret til beste bidrag, og ble premiert med et sptipend til en verdi av 10 000 kroner.

se handlingene, så er det mye vanskeligere å bygge opp igjen tilliten, enn det var å bryte den ned. Samtidig er det og viktig at dette ikke er til hinder for at gjerningsmannen får en rettferdig behandling. Han, som alle andre, har rett til å nyte godt av de grunnleggende juridiske rettigheter i den norske rettsstaten. Advokatene står overfor en kontinuerlig utfordring i saken som nå pågår, men i motsetning til straffenivådebatten er den ikke kommet på spissen så langt. En av årsakene til dette kan være at advokatene i saken har opptrådt korrekt, og ikke forsøkt å forsvare gjerningsmannens handlinger som sådan via juridiske argumenter. Jussen står overfor mange utfordringer i et samfunn som endres raskt. Avgjørende for hvordan dette går er hvordan juridiske utøvere fremstår og forvalter sin posisjon som bærer av faget. Enten det nå er tale om juridiske forfattere, advokater eller saksbehandlere er det sentralt at faget forvaltes med stolthet og ydmykhet.

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker. Send leserinnlegg til debatt@studvest.no innen fredag 15.00.


STUDVEST

13

1. februar 2012

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

DEBATT

Et innblikk i arbeidslivet PRAKSIS I UTDANNINGEN KRISTINA SMEDSVIG LEDER AV HØYRES STUDENTFORENING I BERGEN

Høyres Studenterforening i Bergen mener det er helt grunnleggende at endt utdanning ender i jobb, og mener at Universitetet i Bergen (UiB) burde ta i bruk flere virkemidler for å sikre at studentene er rustet for arbeidslivet. Mange studenter opplever stor forskjell mellom studiene og den hverdagen man møter som nyutdannet i arbeidslivet. Mens flere av de yrkesrettede utdannelsene lenge har hatt praksisplass som en del av studiet, eksempelvis på studier som lege, sykepleier, lærer, er dette ikke tilfelle for studentene innenfor de mer teoretisk anlagte studieretningene. Universitetet bør derfor legge til rette for at de studentene som ønsker

det får en mer praktisk tilnærming til sitt studie. Trainee-opphold i arbeidslivet vil være gunstig både for studenter og arbeidsgiver. Gjennom trainee-opphold får studenter en praktisk tilnærming til sine studier, samtidig som studenter får bredere innsikt i sine fagfelt. Studenten vil kunne prøve seg på ulike arbeidsoppgaver og dermed få muligheten til å finne ut hva en liker bedre eller mindre godt å arbeide med. Studenten vil derfor etter endt studium med høy sannsynlighet bedre kunne foreta valg om hvilke arbeidsoppgaver man vil søke hos en potensiell arbeidsgiver. Traineeopphold vil også være gunstig for arbeidsgivere, da det er en god mulighet for dem å rekruttere fremtidige arbeidstakere. Høyres Studenterforening mener

derfor at universitetet i større grad bør legge til rette for at studenter kan gjennomføre trainee-programmer uten at dette går ut over studiene. En måte å gjøre dette på, vil være å gi studentene studiepoeng ved gjennomføring av trainee-opphold. Dette kan gjøres ved at et trainee-opphold kan inngå under frie emner og at det integreres i perioder med studiefri eller som deltidsarbeid ved siden av studiene. Ve d A m e r i c a n U n i v e r s i t y i Washington D.C., som en rekke UiBstudenter utveksler til, tilbyr man trainee-opphold som en del av studiet “International Law and Organisations”. Studentene jobber her to av fem dager i uken som trainee ved en juridisk institusjon og arbeidstiden gir uttelling både i form av karakter og studiepoeng. En annen god modell for trainee-

opphold er Jussformidlingen her i Bergen, som tilbyr gratis rettshjelp. Jussformidlingen kan inngå i jusstudiet som 30 studiepoeng. Dette er modeller som Høyres Studenterforening ønsker hjertelig velkommen på Universitetet i Bergen innenfor flere studieretninger — enten ved offentlige eller private arbeidsplasser. Trainee-opphold er en unik måte å prøve ut den teoretiske kunnskapen man tilegner seg i studiet i praksis. Praktiske innslag i studiet er et godt supplement til den teoretiske undervisningen og vil kunne gi studenter bredere forståelse og tilnærming til fagene. Høyres Studenterforening mener derfor at Universitetet i Bergen og andre utdanningsinstitusjoner bør initiere økt samarbeid med arbeidslivet og starte forsøk med å godkjenne traineeopphold som studiepoeng.

de er kommet til en øde øy ved å bestige øyens høyeste fjell på over 1000 meter. I løpet av kort tid har han fremskaffet ild ved hjelp av brennglass, funnet øyens posisjon sør for ekvator ved å bruke solen og en klokke som overlevde styrten, laget kraftverk, utvunnet metaller, sprengt ut bolig av en tidligere vanngrotte med selvlaget nitroglyserin og ut av et korn i et frakkefor startet et landbrukseventyr. Med ukuelig optimisme gyver nybyggerne løs på stadig nye oppgaver under ingeniørens faste ledelse. Villdyr blir gjort til husdyr, det bygges heis, båt blir laget for å utforske havet rundt øyen og for å lette den interne kommunikasjon bygger ingeniøren en åtte kilometer lang telegraf forsynt med selvlagde batterier, isolatorer og ledninger. Kveldene i den snart fullinnredede grotten går med til gourmetmåltider og vitenskapelige diskusjoner i skjæret av selvlaget lys. Her er det ingen som lider av brakkesyke og heller ikke fravær av det annet kjønn synes å plage våre venner nevneverdig. I tillegg til beskrivelsen av alle de herlige teknologiske fremskritt øyboerne gjør, krydres romanen med farefulle sjøferder, utforsking av naboøyen hvor de finner en forlatt villmann, sjørøverangrep, naturkatastrofer og uforklarlige flakspregede hendelser som ingeniøren finner mer og mer mistenkelig. Det hele topper seg når telegrafen mottar en melding fra en ukjent avsender. Ved å følge en for dem ny telegrafledning ender de opp i en undervannshule opplyst elektrisk av en ubåt. Det er Nautilus, kaptein Nemos berømte farkost som har seilt på alle de syv hav og under polene. I dens indre finner de en døende kaptein Nemo i sitt bibliotek omgitt av vitenskapelige bøker, klassisk kunst, barokkorgel og ikke minst et gedigent akvarium med fisk fra

alle hav. Han var deres ukjente velgjører. Mens Nemo blir stedt til hvile i sin stålsarkofag, eksploderer øyen som er av vulkansk opprinnelse. Jules Verne som hadde fått klar beskjed av sin forlegger om at alle hans romaner skulle ha en lykkelig slutt, lar sine strandede reddes av et fartøy ledet i riktig posisjon til rett tid etter tips fra kaptein Nemo såklart. Jeg lukker boken. Nylesningen har gitt meg svaret på hvorfor mitt forehavende ble mislykket. Med Jules Vernes tekniske robinsonade har jeg kun funnet igjen mine egne spor. Min sønn valgte en annen vei. Hvorfor? Vel, fordi jeg var enøyd. For ham ble selvfølgelig Harbert med interesse og kunnskap om planter, dyr, fisker og jakt og fiske idolet. Den handlekraftige og opplyste 15 åringen som kun var noen få år eldre enn min egen sønn den gang vi leste boken, ble nok hans rollemodell. Harberts gode gjerninger og bedrifter er strødd rundt i hele romanen. Harbert er absolutt en karakter et barn kan identifisere seg med. Jeg så det bare ikke da jeg leste med min sønn. Heller ikke spørsmålet om hvilke fisker som var i akvariet til kaptein Nemo fikk meg til å reagere. Hva poden studerer? Marinbiologi selvfølgelig! Det går en Nemosis gjennom livet.

Som far så sønn INGENIØRMANGEL PER THORVALDSEN INSTITUTTLEDER FOR ELEKTROFAG HØGSKOLEN I BERGEN

«Har dere lest Jules Verne?» Jeg holder boken høyt over hodet foran de håpefulle på en videregående skole i industribeltet sør for Bergen. Svaret er et rungende «Nei!». Noe senere sitter jeg med ryggen mot veggen på min sønns soverom. «Hva er det som har gått galt?» Min PR-turne svarte ikke til forventningene. For å avhjelpe den skrikende mangel på ingeniører har jeg vært på fisketur etter kloke hoder i den norske skole. Lokkemidler som selvrealisering, spennende jobber og god avlønning så ikke ut til å ha den forventede virkning. Mottakelsen hos de videregående skolene jeg besøkte var lunken. Fra skolen i drabantbyen hvor jeg bor fikk jeg beskjed om at besøk var fullstendig bortkastet da de ikke satset på naturfag og kun en håndfull elever hadde den nødvendige fordypning i matematikk. All verdens Vil Vite-sentre til tross, det ser ut som om ungdommen velger andre og for dem mer renomméfylte yrker enn den ingeniørutdanningen kan gi. Hvor er ingeniørforeldrene? Hvorfor leses ikke Jules Verne lenger? Jeg ser meg rundt. Veggene i min sønns rom er dekket med bilder av ingeniørkunst – katamaraner, romferger og radiolinjetårn. Joda, det var jeg som hadde pyntet og planen var enkel. Han skulle gå i sin fars fotspor. Selv hadde han hengt opp noen postkort med fisker fra Akvariet. Jeg ser bort på sengen hans. Den er tom. Han har forlatt redet. Jeg lukker øynene. Vi elsket lesestundene vi hadde sammen om kveldene. Først Ludde, så Albert Åberg, men fra tiårsal-

deren startet ingeniøren i meg påvirkningen under et tynt dekke av spenning godt hjulpet av forfatteren Jules Verne. Vernes hyllest av vitenskap og teknologi gledet oss begge. Alle utfordringer kunne løses dersom en hadde kunnskap, ferdigheter, pågangsmot, fantasi og ikke minst den nødvendige tekniske innsikt. Først ut var Jorden rundt på åtti dager, så Reisen til Jordens indre og etter det En verdensomseiling under havet. Rekkefølgen var nøye planlagt og lesefesten ble toppet med Den hemmelighetsfulle øya. Jeg åpner eksemplaret jeg har lånt på biblioteket og begynner å lese. Det er vesentlig tykkere enn boken i serien Berømte bøker som min sønn og jeg leste. I sistnevnte har en filolog skånsomt fjernet fakta og tidskoloritt som kan forurolige barnesinn i alle aldre i det 21 århundre. I romanen strander fem menn på en øy i Stillehavet etter å ha rømt i en ballong fra en beleiret by under den amerikanske borgerkrigen. Da ingeniøren og helten Cyrus Smith forsvinner i styrten, synes alt håp ute. Det er jo begrenset hva en journalist, en sjømann, en tidligere slave og ungdommen Harbert med interesse for flora og fauna kan utrette på egenhånd. Til alt hell har ingeniøren ved et under overlevd. Hans første ord i det han kommer til bevissthet er «Øy eller fastland?». Etter å ha fått summet seg litt stiller hans seg tvilende til sitt eget overlevelsesmirakel, han er tross et rasjonelt menneske. Her foregår det noe muffens. Cyrus Smith er ingeniør av yrke og en vitenskapsmann av rang. Arbeid med hammer og hakke har gjort at hans praktiske dyktighet ikke står tilbake for hans intellektuelle evner. I påvente av oppklaring av det uforklarlige, setter ingeniøren systematisk i gang oppbygging av sivilisasjon etter først å ha avklart at


14

1. februar 2012

STUDVEST

AKTUELT

Naudsynt underhund Eksperten Helge Sandøy Professor i nordisk språkvitskap

Utdrag frå Frode Grytten si bok «Popsongar».

NYNORSK Grunnlova frå 1814 er skriven på dansk. På 1830-talet starta diskusjonen om at Norge som nasjon burde ha eit eige språk. Den eine retninga gjekk inn for å byggje opp eit heilt sjølvstendig norsk skriftspråk på grunnlag av dialektane. Her var Ivar Aasen (18131896) føregongsmann med sitt landsmål som vart jamnstilt med dansk i 1885. I 1929 fekk språket det offentlege namnet nynorsk etter stortingsvedtak. På den andre sida var riksmålet med Knut Knudsen (1812-1895) i spissen, som vart omdøypt til bokmål i 1929. (Kjelde: Språkrådet)

STØDIG: Helge Sandøy trur ikkje nynorsken vil vere vesentleg endra om ti år. – Dei siste 10-20 åra har nynorsk rettskriving vore stabil. Ein må tilbake til krigen for å finne endringar som vanlege brukarar legg merke til.

Kampen for nynorsken­har blussa opp den siste veka. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vurderer å tone ned sidemålet i skulen. Men korleis utviklar nynorsk seg? Tekst og foto: MARIE HAVNEN

Kva status har nynorsk i dag? — Formelt har det same status som bok må l etter må llova. Jamstilling er målet, men røynda er noko anna enn formaliteten. Korleis var stoda for 50 år sidan? — I samfunnet generelt har nynorsken vorte meir synleg. NRK sine 20 prosent kan få æra for dette. Skulesituasjonen endra seg med Norsk Målungdom sitt initiativ for parallelle lærebøker. Avisene er ei sørgjeleg historie, med nynorskforbod den dag i dag. I teater og kulturlivet står nynorsken sterkare enn før. Prosenten i skulemålet har gått mykje nedover. No ligg skulemålsprosenten på nynorsk på 13 prosent. Høgste måling var på 34,2 prosent i 1944. Frå slutten av krigen og fram til 70-talet var det sterk sentralisering, ein bygde opp att landet på bokmål. Ikkje

berre flytta folk til byen, men lojaliteten til alt frå sentrum var stor. Også til språkverdiane der. Språket som representerte periferien vart taparane. Målinga sank raskt til 16-17 prosent. På 70-talet kom dialektbølgja og distriktsutbygginga. Mentaliteten snudde på mange punkt, ein investerte i distrikta og nedgongen slutta. Nedgongen vidare har sakte gått mot dagens 13 prosent.

gje opp, det må heller styrkast. Norsk er norsk og omfattar både bokmål og nynorsk.

Dersom ein bryt ned sidemålet i grunnskulen, kva kan ein seie om konsekvensane for nynorsk som målform? — Spørsmålet om sidemålet er fundamentalt. Det finst to argument. Det eine er at alle har godt av å lære variasjon. Ein bør lære nynorsk fordi det representerer ein stor del av den norske røynda, mykje meir enn dei 13 prosentane som har nynorsk som skulemål. Ungdom i Oslo treng å få ei kjensle for språket, for å vere i stand til å treffe, interessere seg for og akseptere fullt ut andre menneske. For det andre er det strategisk viktig fordi nynorskbrukarar er uansett pålagde å meistre bokmål, og då skal ikkje bokmålsfolket sleppe billigare unna. Fjernar ein sidemålet raknar heile grunnlaget for jamstillinga. Rettferdssystemet er heilt grunnleggjande for spørsmålet om to målformer. Det kan vi aldri

Kvifor står bokmål sterkast i Norge? — Det er maktforholdet som gjer det. Dei med sosial og økonomisk makt utnyttar kulturelle førestellingar slik at vi kjenner oss underdanige. Kultursosiologisk er det interessant, men mange kvir seg for å erkjenne det. Mellom bokmål og nynorsk er det eit herre/kne­k­t­­­­­­-forhold. Ein kan samanlikne det med forholdet mellom engelsk og norsk, der er engelsk dominerande og norsk dominert. Dette blir omtala som ei mental kolonisering, der den dominerte etter kvart tek over alle verdiar frå dei dominerande. På same måte som nordmenn vurderer engelsk som kvalitativt betre, vurderer vi bokmål som betre og personleg gunstigare enn nynorsk. Folk som flyttar til byen trur til dømes at dei må skifte til bokmål. Det gjer ikkje byfolk som flyttar til bygda.

Kva er argumenta til dei som vil fjerne sidemålet? — Mi oppleving er at dei ser nynorsk som lite naudsynt og plagsamt, i staden for å sjå verdiar og rettferd. Ein må oppleve presset på kroppen for å forstå det ordentleg.

Korleis påverkar sosiale medium s om Fa c e b o ok og T w it te r nynorsk? — På Facebook, og i tekstmeldingar og andre medium, gir folk blaffen i rettskriving, dei skriv verken nynorsk eller bokmål. På 70-talet var dette utenkjeleg. Då sette ein i gong eit prøveprosjekt i opplæring i å skrive på dialekt, men det vart lagt bort. Mange hevda at det var vanskeleg å skrive på dialekt, men no ser ein at folk gjer det utan opplæring. Det er ei forsetjing frå den munnlege utviklinga. TV2 leia an og let ankerpersonar snakke på dialekt. I Norge er det no nokså fritt fram for variasjon i talen samanlikna med andre land. Kanskje skjer det same i skriftmålet. Dette gjer at skiljet mellom bok mål og ny norsk kan bli opplevd annleis enn 50 år, og autoriteten til stramme normer vert fjerna. Då kan vi få eit nytt språkleg klima som er ein fordel for oss. Med ei slik utjamning kan på nytt snakke om samnorsk. Kvifor er nynorsk viktig? — For meg er det viktig fordi det handlar om kulturpolitikk, og dermed demokratiet. Folk skal kjenne seg likeverdige. Ein må motarbeide maktutøvinga som skjer gjennom språket.


m m agasinet

PĂĽ sporet av de tapte

klĂŚr


m

16

Tema. For miljøets, motens eller menneskets del. Målet er ulikt, men middelet er det samme. Møt idealistene som tilbyr unike klær til byens beboere.

SOLVEIG HELENE LYGREN Tekst

Ida andersen Foto

levere inn klærne sine, så selger jeg dem her mot at vi deler profitten.

Blomstring i Bergen Dagen i forveien benyttet visstnok en viss bergens­ artist seg av tilbudet da han var innom med halve klesskapet sitt. Vi diskuterer hvorvidt det er kleint eller morsomt dersom hun reklamerer for det til unge gutter på leting etter smale bukser (les: seg selv). – Hittil har det vært et ganske dårlig utvalg av bra klær for gutter i byen. I det siste har det heldigvis skjedd en oppblomstring på den fronten. Selv har jeg lyst til å få inn mer herreklær, sier Skauge. Hun mener kulturlivet og motebildet i Bergen stadig blir bedre, og ønsker å hjelpe til på den fronten.

Et vindu med en naken utstillingsdukke. En tung dør inn til et slitt steingulv. Inne: et hint av vanilje i nesen, jazz i ørene. Second love, situert i Skostredet, er det nyeste tilskuddet av bruktbutikker i Bergen. Den er også uten tvil den mest gjennomførte på den estetiske fronten. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Innehaver Lisa Vinnes Skauge har latt seg inspirere av ingen ringere enn Yves Saint Lauren. – Jeg var på en YSL-utstilling i Paris. Jeg var så overveldet etterpå at jeg bare satt utenfor i tre timer. Kontoret hans var en møteplass, og jeg har prøvd å gjenskape noe av det samme her. Jeg ønsker meg et kreativt miljø, et samIris Mårdalen, butikksjef på Lei kolleksjon. lingspunkt og et kontor i butikken, sier Skauge bak disken/kontorpulten/lunsj – Jeg ville starte Second love fordi uansett hvor bordet som utgjør senteret av den lille butikken. jeg reiste fantes det mange flere secondhand-butikker Omkranset av det omhyggelig utplukkede vareutenn i Bergen. Dette er en butikk jeg hadde villet gå valget er det lett å drømme seg til Paris, hvor Skauge inn i selv. Jeg vil tilby noe annerledes. Det er viktig å har en innkjøper som sørger for klær til butikken. Ikke gå med noe ikke alle andre har. alle plaggene er fløyet inn fra den franske hovedsta Noen meter borte i gaten ligger Klesskapet, den den, butikkeieren reiser rundt og plukker plagg i alt veletablerte og respektable vintage-butikken hvor fra Drammen til Berlin. man kan få klærne man kjøper skreddertilpasset. – I tillegg driver jeg med kommisjonssalg. Man kan Innehaveren er kjent for å ha kjøpt alle de fineste ves-

kene på byens loppemarkeder før en selv har rukket å kjøpe noe som helst. Nå er det imidlertid utenom loppesesong, og hun har tatt seg en månedslang tur til Thailand. For å lade opp til den nye sesongen som er like rundt hjørnet, er det rimelig å anta. I hennes sted står en skredder fra Afghanistan som ikke kan svare på noen spørsmål om butikken, men med målebånd rundt halsen ser det ut som om servicen er ivaretatt også denne måneden.

En butikk for oss, en butikk for deg – Excuse me, can I try this on? Siste stopp i Skostredet er Lei kolleksjon, hvor et engelsk ektepar har funnet veien. Damen har prøvd på butikkens mest funky bukse og lar seg gjerne fotografere i den. – Jeg er opptatt av at alle skal kunne finne noe her, sier butikksjef Iris Mårdalen. Det ser ut som hun lykkes, for den engelske turisten betaler og forlater butikken i sin nye bukse. Mårdalen ønsker å tilby gjenbruk til alle, uansett situasjon og inntekt. – Studenter har alltid vært min kundegruppe, det er de som er flinkest til å kjøpe brukt. Men visjonen min er gjenbruk til alle mennesker. Alle skal finne noe som passer deres lommebok. Mårdalen forteller at hun samarbeider tett med Kirkens Bymisjon. Ting som er i butikken lenge uten å bli solgt legges på Kafé Magdalena, drevet av by­ misjonen. Der kan de som har behov for det plukke opp klær gratis.

En kan ikke kjøpe en brukt lekebil uten å betale moms, men en kan kjøpe en vanlig bruktbil. Hva er mest miljøvennlig?


m

17

Idealist, javisst. Lisa Vinnes Skauge er ifølge seg selv ingen businessdame. I stedet driver hun alternativ markedsføring. I forrige uke ga hun vekk en dritfin sykkel mot at han som fikk den skulle fortelle alle han møtte om butikken hennes.

I det ydmyke hjørnet. Eirik A. Mork var den første som begynte med egen vintageavdeling på Fretex. Han synes ikke avdelingen lever helt opp til navnet sitt.


m

18

1. Boys, boys, boys. Motebevisste gutter er hjertelig velkommen på Second Love. 2. Løsere konsept. Før solgte de bare eldre vintageklær på Kostym, men etter hvert har de begynt å ta inn nyere secondhand. – H&M fra 80-tallet er for kult til å utelate, sier Linda Notøy.

Moms- og miljøkrig

Turist i tights. Noen plagg blir en fortere lei enn andre. Hvis du leverer det til Lei Kolleksjon gir du plagget mulighet til gjenfødelse i for eksempel England.

– Jeg har hatt butikken i fire år. Det er kjempegøy å drive bruktbutikk, men en utfordring. Den største utfordringen er momsen. I Norge må en betale moms på brukte klær, selv om de allerede er blitt betalt moms for én gang. Et paradoks, mener Mårdalen. – En kan ikke kjøpe en brukt lekebil uten å betale moms, men en kan kjøpe en vanlig bruktbil. Hva er mest miljøvennlig? Hun kjemper iherdig for saken, og har en underskriftskampanje pågående i butikken. Hun har allerede levert en bunke med underskrifter til bystyret og har ikke planer om å gi seg med det første.

Drøm om søm. Linda Notøy på Kostym drømmer om å begynne å sy klær. På veggen henger inspirasjon.

Paljettter fra Florida

Nå leier de ut kostymer til både Immaturus, te– Alle skulle hatt en paljettopp! atre og reklameproduksjoner. Notøy forstår ikke Langt fra Lei Kolleksjon, både i avstand og kon- hvorfor det er så lite utvalg av denne type butikker i sept ligger Renées Vintage i en kjeller i Teatergaten. Bergen. Innehaver Monika Renée Larsen driver egentlig body­ – Jeg har inntrykk av at begensere er motebevisstudio i lokalene, men hadde plass til overs. I novem- ste og trendy, i visse grupperinger vel å merke. ber åpnet hun derfor vintage-avdeling, kun bestående av merkeklær. Åsane vintage city – Kvalitet er viktig, og alt jeg har er pent brukt, sier Ingen bruktrunde uten Fretex, for aldri blir en så glad Larsen og viser frem velholdte Malene Birger-kjoler, som når en finner gull blant gråstein. Problemet er at tidsriktige oilskinjakker og paljetter fra Florida. Fretex-butikkene i sentrum støvsuges av sultne stu På tidlig nittitall drev Larsen vintage-butikken denter dag etter dag og en føler sjelden at det lig«Lille Gabrielle» i Bergen. En innrammet engel som ger annet enn gråstein igjen. Løsningen: en busstur hang i butikklokalene når hun overtok dem ga navn med 4-bussen mot Flaktveit. Denne passerer Fretex til butikken. Åsane, den mest gullbelagte av Fretex-butikkene i – Engelen ble butikkens skytsengel. Hun beskyt- Bergensområdet. tet butikken, og på åpningsdagen solgte jeg for to og – I forhold til andre butikker som selger brukt er vi et halvt tusen uten å ha annonsert noen steder. Etter i en særstilling når det gjelder størrelse og mengde, fem år datt bildet ned og knuste. Jeg stengte butik- sier daglig leder Eirik A. Mork. ken på dagen. I ni år har Mork vært daglig leder i butikken som Nå er Larsen på banen igjen, fordi hun mener det ble åpnet i 1989.Mork var den første som begynte er behov for butikker som selger brukt. – Vi lever i en tid der alt blir dyrere og dyrere. Klesbransjen går nedover. Det går Monika Renée Larsen, eier av Renées Vintage. ikke med det prisnivået som er nå.

Alle skulle hatt en paljettopp!

Drømmen om Skostredet Litt nærmere Verftet ligger Kostym, ikke spesielt langt utenfor allfarvei, men nok til at de mister en del drop-in kunder, ifølge Linda Notøy. Sammen med Ragni Karlsen driver hun den tre år gamle vintagebutikken i Skottegaten. – Vi håper å finne et mer sentralt lokale, da vil vi ha mulighet til å utvikle oss. Det kjekkeste hadde vært om vi kom oss til Skostredet, sier Notøy. Butikken holder kun åpent torsdag til lørdag, og har en relativt lav omsetning. Derfor trenger ikke innehaverne å momse, men Notøy sloss likevel mot det hun kaller en trangsynt lov. – Moms på brukte klær rimer ikke. Det er kun i Norge en har det. Det tar så lang tid før ting modnes i dette landet. Butikknavnet kommer av det franske ordet «costume» og det svenske «kostym», som begge kan bety antrekk. På den måten griper navnet kombinasjonen av det de har å tilby, både vanlige klær og kostymer. – Butikkidéen begynte med at jeg overtok en haug med kostymer fra 1880. Jeg og Ragni tok vare på de i to år før vi fikk leie disse lokalene billig.

med egen vintage-avdeling på Fretex. Ydmykt hevder han at avdelingen ikke lever helt opp til sitt navn. – Motebildet forandrer jo seg hele tiden så det er vanskelig å holde vintageavdelingen til klær fra et spesielt tidsrom. Det er litt tilfeldig hva som havner der, men vi prøver å holde oss til ekte vintage. Mork mener at mindre studenter gjør at denne type varer er lettere å få tak i i Åsane enn i sentrum. Hypotese oppfylt.

«Nå er det populært å kjøpe brukt» Da Fretex startet opp i 1905 var det en fremtidsrettet blandig av et miljø- og atføringsprosjekt. Mork fremhever at det fortsatt er disse tingene som er i fokus. – Atføringsbedrift er det vi egentlig driver med. Butikken er bare middelet mot målet. Mork synes ikke det er noe spesielt ved det å kjøpe brukte klær. – Jeg tror ikke folk føler seg spesielle eller trendy når de kjøper brukt. Å skrive «nå er det populært å kjøpe brukt», slik en ofte ser i media, er omtrent like spenstig som å skrive at facebook er blitt populært.


m

19

1

2

3

4


m

N

y

sp

al

te

20

Utstudert

STUDVEST

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

Utdannet i konsertlokalet

Korrespondent

Eit lite stykke USA SONDRE ÅKERVIK Studerer i USA

kunne drømt om fra en vanlig jobb.

CV

Navn: Frøydis Moberg Alder: 32 år Utdanning: Arbeids- og organisasjonspsykologi – delfag (2001), ex.phil. (2002), administrasjons- og organisasjonsvitenskap (2003-2005). Nåværende yrke: Business Manager for DATAROCK / YAP Karriere: Hulen, Norsk Kulturråd, Norsk Rockforbund, TikTak Bookingbyrå, HiHat Management, Brak.

Hvilken type student var du? – Jeg var nok en litt lettsindig student. Jeg likte adm.org. godt, men jeg hadde nok ikke klart nok for meg hva jeg skulle ende opp med å bruke det til. Studietiden var også i stor grad preget av at jeg samtidig jobbet på Hulen og som assistent i barnehage. Hva var det beste med studietiden? - Det aller beste med å studere var vel å endelig bli utfordret til å tenke selv. Ellers var som nevnt Hulen veldig viktig for meg og jeg fikk en tillit på Hulen som jeg bare

Hva gjorde du på fritiden? – Egentlig gjorde Universitetet lite for mitt sosialliv, men jeg var nok heller ingen typisk student. Jeg valgte uansett heller å tilbringe pausene mine sammen med venner over en kaffe på Garage. Men aller mest preget musikken fritiden min. Jeg brukte mesteparten av fritiden med å jobbe på Hulen. Hvor stor betydning har utdannelsen din hatt? – Faglig sett har jeg brukt utdannelsen min lite i jobbene jeg har hatt. Skal jeg være helt ærlig så tok jeg nok mye mer med meg fra det jeg lærte på Hulen enn fra UiB. «Hulen-utdannelsen» min har vært helt avgjørende for de jobbene jeg har hatt fram til i dag. Hvis du skulle valgt om igjen, hva ville du studert i dag? – Da jeg begynte å studere adm. org. var det utelukkende basert på interesse, med liten tanke for hva jeg faktisk skulle bruke det til. Jeg tror likevel ikke at jeg ville vært foruten tiden min på universitetet. Etter

15 år i musikkbransjen lurer jeg nå på om jeg skal sette meg på skolebenken igjen og utdanne meg innen noe helt annet. I så tilfellet vil jeg denne gangen garantert ta studiene mer alvorlig enn hva jeg gjorde på første forsøk. Hva var det beste med å være ferdig som student? – Det er vel en klisjé, men det aller beste var å slippe eksamen. Selv om jeg kjapt etter å ha kommet ut i arbeidslivet ble kjent med voksenvarianten, deadline, så har jeg aldri siden vært i nærheten av følelsen av det svarte hullet eksamenstiden framprovoserte hos meg. Hva har du lært siden studietiden, som du gjerne skulle visst da? – Jeg har lært at det er vanskelig å gå tilbake til studier etter å ha vært i jobb, så jeg skulle ønske at jeg forholdt meg mer realistisk til utdannelsen min. Men på den andre siden så er jo også det en del av læringskurven.

Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Foto: Øyvind S. Stokke-Zahl

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz Mandag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Alternatip 11:00 Skumma Kultur 12:00 Råmix 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Jazzonen 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Tirsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Klassisk avsporing 11:00 Bulldozer 12:00 Hardcore 13:00 Dønn i støtet 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Onsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Soft Science 10:00 Gult Kakestykke 11:00 Grenseland 12:00 Fuzz 13:00 GoRiLLa 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

torsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Utenriksmagasinet Mir 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 Fotball på boks 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Venstreparty 11:00 GoRiLLa 12:00 Radiodokumentaren 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Homegrown 14:00-21:00 Pause 21:00 DNSRL (R) 22:00 Ordet på gaten (R) Podcaster fra 23:00

Lørdag 07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Brunsj DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

14:00-21:00 Pause 21:00 GoRiLLa (R) 22:00 Fuzz (R) 23:00 Dønn i støtet (R) 00:00 Plutopop (R) Podcaster fra 01:00

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Radio Eldrebølgen (R) 11:00 Venstreparty (R) 12:00 Kinosyndromet (R) 13:00 Utenriksmagasinet Mir (R) 14:00-21:00 Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Homegrown (R) 00:00 Alternatip (R) Podcaster fra 01:00

Det er mandag ettermiddag ved University of California, Berkeley. Campus syder av studentar. Etter ein lang juleferie er semesteret i gang for fullt. Samtidig, inne i Barrows Hall: I eit seminarrom inviterer Sosiologisk institutt til sitt vekentlege seminar der forskarar som arbeider med viktige samfunnsrelaterte spørsmål presenterer eit aktuelt prosjekt. I dag: Arlie Hochschild, tidlegare professor ved Berkeley, og ein av dei verkeleg store no­ levande sosiologane. Rommet er smekkfullt. Store delar av sosiologistaben er til stades. Ein times foredrag blir etterfulgt av intens diskusjon. Ekstremt inspirerande og lærerikt. Og – noko av det som gjer tilværet som student på Berkeley høgst interessant. På lik linje med andre akademiske felt ved UC Berkeley, er Sosiologisk institutt rangert blant verdas fremste. Seminaret denne dagen understrekar òg fakultetet sitt mantra om ein «public sociology». Det vil seie at ein har eit uttalt mål om å engasjere seg i sentrale samfunnsspørsmål, samt påverke den off­entlege debatten. Berkeley er derimot så mykje meir enn berre akademia, som vist gjennom liberal arts-tradisjonen universitetet står planta i. Fokuset er like mykje på å (ut) danne menneske som studentar. Denne kulturen gjer at Berkeley vanskeleg kan samanliknast med noko i Norge eller verda for den del. Daglege demonstrasjonar mot både nasjonal og internasjonal politikk er regelen snarare enn unntaket. Pluss på «Summer of Love»-vibbar fra ei fordoms tid i hippiegata Telegraph og du skjønner kanskje litt av teikninga. Det er nesten så ein blir overstimulert av alle impulsane rundt ein, lik den ein kan finne i eit blasert metropolis. Men Berkeley er ingen storby, snarare er det ein liten universitetsby på USAs vestkyst med liberale og progressive haldningar, i skarp kontrast til store delar av landet. Forutan politiske rørsler – både «Free Speech» og «Black Power» hadde sitt episenter her – starta «sakte mat», det vil seie økologisk, kortreist og sesongbasert, her på 70-talet som ein motkultur til Fast Food-industrien. Slik har Berkeley forma historia, og slik blir staden framleis omtalt – som radikalt annleis enn alt anna i USA. Det har sågår resultert i uttrykket Bizerkeley, og viser til alt det særeigne og til tider bisarre ved denne byen. I desse Occupy Wall Street tider var det derfor naturleg at Berkeley i fjor haust fekk ei sentral rolle. Ein av professorane mine tok public sociology på alvor, og viste sin støtte til demonstrasjonane på campus. Forelesinga mi blei avlyst, og hjelpelaust var ein vitne til at politiet svarte med brutalitet og vald mot studentane. Nokre blei sendt på sjukehus, mange fleire arresterte. Å kome fra eit trygt sosialdemokratisk samfunn og vere vitne til det heile var verkeleg spesielt. Ein amerikansk medstudent sa det da også til meg: «What a time to be here».

Student-TV.

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no


m

STUDVEST

EKSPONERT

JIN SIGVE MÆLAND Fotojournalist

21

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Meg og deg kompis, meg og deg.


22

1. februar 2012

KULTUR Fem på Høyden Kva syns du om at SV og HF utgjer nærare 70 prosent av studentanes medie- og debattforum?

Solfrid Johansen (22) Religionvitskap — Det blir litt feil. Personar frå andre fakultet har kanskje andre opplevingar frå kvardagen. Det blir då lite om kva som er viktig for dei.

Ida Rullestad (22) Film- og TV-produksjon — Eg syns fleire burde vere representert. Det hadde vore ideelt med fleire frå andre fakultet, sidan det ofte blir fleire HF- og SV-tema.

Eirik Daviknes Hagrup (22) Petroleumsteknologi — Eg veit ikkje, eg har aldri hørt om desse statistikkane. Det er ganske rart, det burde vore fleire forskjellige studentar inkludert. Det kan bli einsidig.

STUDVEST

AVSLØRER HEADLINER

Tirsdag 31. januar samlet Uken sine over 1000 funksjonærer for offentliggjøring av årets headliner, DJ Tiësto. • Konserten vil foregå 13. mars under Uken-festivalen, og 4 500 billetter er nå lagt ut for salg. – Dette er en av de artistene vi aller helst ønsket oss i teltet på Koengen. Det har tatt lang tid å få det til, men vi har vært veldig giret på å klare det. Tiësto i Uke-teltet, det er dømt til å bli suksess, sier pressesjef for Uken12, Erlend Velgaard. Et av Uke-arrangementene ble også avslørt på tirsdag. 15. mars vil arrangementet «St. Orvil´s Day, Bergen Beer Festival» gå av stabelen.

SV- og HF-studentan Studentane ved SV og HF er overrepresentert i studentanes medie- og debatt­forum. – Problematisk, meiner generalsekretær i Norsk Presseforbund. Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN   LISA MARIA BREISTEIN SØLVBERG Grafikk: JIN SIGVE MÆLAND

Studentradioen i Bergen, Bergen Student-TV (BSTV), Studvest og Studentersamfunnet skal sette dagsorden for alle studentane i Bergen. Likevel er over 70 prosent av medarbeidarane knytt til Det samfunnsvitskaplege fakultet (SV) og Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Bergen (UiB). Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, trur dette får konsekvensar. — Når delar av studentmassen ikkje er representert vil viktig informasjon frå forskjellige miljø ikkje få nok merksemd. Dette er problematisk, og det er eit viktig tema å sette på dagsorden, meiner Kokkvold. Han syns det er kritikkverdig at visse fagretningar er underrepresentert. — Det er spesielt viktig i studentmedia å dekke saker som inkluderer mange. Kritikken om at pressa ikkje har nok kunnskap og informasjon om realfag og andre fagretningar er legitim, seier generalsekretæren.

Viser større tendens Lars Haugerud (23) Historie — Det er bra at HF og SV får vist seg fram sidan dei har mindre yrkesretta studie. Dei andre fakulteta blir ikkje tatt med i diskusjonane, men dersom dei ikkje interesserer seg så er det lite å gjere med det.

Kristine Hersvik (23) Juss — Me burde engasjere oss meir, men eg føler og det er naturleg for slike fag å organisere seg meir. Konsekvensen av dette er at det kan føre til at sakene blir konsentrert rundt folk som studerer saman.

Frank Aarebrot, professor i samanliknande politikk ved UiB, meinar det er naturleg at SV og HF dominerer studentmedia og Samfunnet. — Saker som omhandlar politikk og økonomi er lettare å framstille i media enn medisin eller partiklar i fysikk. Ein skriv om tema som er komfortable, og ein er ikkje komfortabel med fag ein ikkje kan noko om, seier professoren. Aarebrot meiner tendensen kan sjåast i ein større kontekst. — I eit historisk perspektiv kan ein lese om teologar og politkarar som satt og diskuterte, medan realistane spelte bridge. Samfunnsvitarar er opptatt av samfunn, medan realistane er

opptatt av natur. Det er heilt naturleg, meiner han.

SV-saker

Karina Asbjørnsen, ansvarleg redaktør i BSTV, meiner også dette har ei naturleg forklaring.

— og faga som omhandlar dette finn ein på SV. Dei vel å vere med i BSTV for å få relevant praksis. Dersom ein vil bli lege, så forstår eg at ein ikkje nødvendigvis vil jobbe som journalist på fritida, seier ho.

Når delar av studentmassen ikkje er representert vil viktig informasjon frå forskjellige miljø ikkje få nok merksemd Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund.

— Mange av dei som jobbar hos oss vil bli journalistar eller fotografar. Dei vil jobbe med TV

Asbjørnsen trur dette får konsekvensar. — Eg vil tru at reportarane

våre frå SV kjenner mange på SV, og dei får derfor fleire tips derfrå. Dette er jo heilt naturleg. Me redaktørar prøver å finne saker frå ulike fakultet, men det er ofte lita tid og det er så klart lettare å dekkje områder der me får inn mykje informasjon, seier BSTV-redaktøren. Ho fortel at dei prøver å dekke alle studentar, men at det ikkje alltid er like lett. — Me lagar mest saker om UiB, men me prøver å gjere slik at alle skular blir dekka, men det er ofte vanskeleg når desse ikkje er like tett på våre reportarar. Då


STUDVEST

23

1. februar 2012

KULTURFORSKJELLER OG ENSOMHET

KREVER NORSK FILMMASTER

29 prosent av de utenlandske studentene sliter med ensomhetsfølelse ukentlig eller daglig. Det tilsvarer rundt 200 elever. Det melder oblad.no. Håkon Sandberg Johansen, leder for Studentsamfunnet i Ås, tror en medvirkende årsak er de store kulturforskjellene. – Vi har lite til felles. Spesielt er det stor kulturforskjell mellom asiatiske studenter og norske studenter, sier Johansen til avisen. I undersøkelsen kommer det også frem at utvekslingsstudentene synes det blir drukket veldig mye alkohol.

Høyskolen i Lillehammer har lagt fram en moderniseringsplan hvor masterutdanning er ett av flere tiltak. Utdanningen har blitt godkjent av NOKUT, men kan ikke igangsettes før skolen blir bevilget nødvendige midler på om lag 10 millioner kroner. – Det er kun snakk om 18 plasser, så det er ikke noe for alle. Det vil fungere som en gulrot hvor man kan dyrke talenter og spesielle fagfunksjoner, sier regissør Hallvar Witzø til avisen.

Mange utvekslingsstudenter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås sliter med en• somhetsfølelse, viser en trivselsundersøkelse i regi av skolen. I undersøkelsen kommer det frem at hele

Studentene ved Den norske filmskolen på Lillehammer mener det er avgjørende for norsk films • framtid at det opprettes en egen masterutdanning ved skolen. Det skriver Dagsavisen. Filmskolen og

ne styrer dagsorden STOR FORSKJELL. Av dei 317 engasjerte i studentanes medie- og debattforum er 222 frå SV og HF. 95 kjem frå andre fakultet og skular. — Tala overraskar meg ikkje, seier generalsekretar i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold.

Oversikt over fakultetstilhøyring

a Tala er runda av til næraste heile prosent.

Same tendens i hovudstaden er me meir avhengig av tips frå desse, fortel ho.

Delt ansvar

Agnes Nystad, leiar for Medisinstudentanes faglege utvalg ved UiB, har full tillit til samfunnsvitarane og føler på ingen måte at dei er utelatt. — Eg trur og vonar at medisinstudentane ikkje er utelatt frå debattarenaen, men absolutt kan og vil engasjere seg og debattere der dette fell seg naturleg. Eg vonar at studentane som jobbar med nyhende ser kva ansvar dei har som gode samvitarar, og set

det som er allment interessant og viktig på dagsorden, fortel Nystad, men legg til: — Om medisinstudentane ynskjer å bli meir synlige er det også vår oppgåve å engasjere oss meir, meiner Nystad. Også Kokkvold frå Norsk Presseforbund syns fleire må jobbe for å snu situasjonen. — Både dei ulike redaksjonane og fakulteta har ansvar for å endre skeivfordelinga, seier han.

Dersom ein vil bli lege, så forstår eg at ein ikkje nødvendigvis vil jobbe som journalist på fritida Karina Asbjørnsen, ansvarleg redaktør i BSTV.

Studentavisa i Oslo, Universitas, kan melde om same overrepresentasjon av samfunnsvitarar i deira organisasjon. — Me har ganske mange SVstudentar i Universitas, og det har det alltid vore. Likevel føler eg at me har ein brei representasjon av forskjellige fakultet, seier Magnus Lysberg, ansvarleg redaktør i studentavisa. Dei jobbar aktivt for å engasjere fleire, men føler skeivfordelinga har ein god forklaring. — Eg ser på dette som naturleg. Me tek opp samfunns-

spørsmål som politikk og økonomi, og mange av dei som er interessert i dette er jo nettopp SV-studentar. Dei siste åra har me jobba for å hente inn studentar frå HiO, BI og mindre institusjonar. Me prøver å dekke alle, fortel redaktøren. Han merkar likevel at saks­ tipsa ofte kjem frå dei same skulane. — Me forsøker å skrive saker som interesserer alle, men det er jo alltid sånn at ein veit meir om det fakultetet som står journalisten nærast, seier Lysberg.


24

1. februar 2012

STUDVEST

KULTUR

Boikotter Samfunnet-debatt – Den er diskrimi­ nerende og rasistisk, sier SOS Rasisme.

25. januar ble det offentliggjort at Studentersamfunnet har invitert islamkritikerne Arne Tumyr og Ole Jørgen Anfindsen til debatten «Innvandringskritikk i grenseland». Kort tid etter ble det opprettet et mot-arrangement på Facebook. — Vi vet hva debattantene i panelet står for, og ser ikke vitsen i å være tilhører til disse holdningene, sier Thea Brandtzæg i SOS Rasisme.

Redd rekruttering

Forskjell på arenaer

I høst ble det arrangert en lignende debatt i regi av Universitetet i Bergen (UiB), der samfunnsdebattant Lars Gule gikk hardt ut mot den ekstremistiske bloggeren Eivind Berge. Gule mente blant annet at det var uakseptabelt at UiB hadde gitt Berge lov til å fremme sine synspunkter i en formell universitetsdebatt. Han mener derimot at det er forskjell på debattarenaer. — En Samfunnet-debatt er en annen arena enn et seminar på UiB. Det er vanskeligere å sette grenser for debattanter i Samfunnet, som jo også skal være en

Misjonærer dømt til å tape ASTRID HAUGE RAMBøL Ansvarlig redaktør

Tekst: ANN HELEN PAULSEN Foto: Hanne kristin lie

Hun er redd for at det skal sitte noen i salen som finner synspunktene til SIAN-formann Arne Tumyr og Honest Thinking-redaktør Ole Jørgen Anfindsen fornuftige. — De vil bare vise hva de står for, nemlig diskriminerende og rasistiske holdninger mot muslimer. Vi vil vise vår motstand mot disse holdningene ved å få flest mulig til å ikke møte opp på debatten, sier Brandtzæg, som forteller at de har invitert 800 personer til boikotten på Facebook. For å være en motvekt til de høyreekstreme i debattpanelet, har Samfunnet fått med seg to personer fra ytterpunktet på andre siden, representert av Mimir Kristjansson i Klasse­ kampen og Rune Berglund Steen fra Anti­rasistisk senter. — De høyre­ekstreme får ikke to timer til å snakke fritt, dette er en formell og saklig debatt, sier Anna Magnus, som skal lede innvandringsdebatten arrangert av Samfunnet.

Kulturkommentar

RASISTIsK DEBATT. På grunn av tidligere rasistiske uttalelser fra to av debattpanelets medlemmer, oppfordrer Thea Brandtzag i SOS Rasisme å boikotte Samfunnet-debatten «Innvandringskritikk i grenseland».

friere talerstol. Men dette er debattanter det ikke burde finnes rom for hos UiB. Det ville bidra til å legitimere deres synspunkter for mye, sier Gule. Han stusser uansett på valg av panelet. — Det Tumyr og Anfindsen representerer er islamofobi og klassisk rasisme. De har også en virkelighetsoppfatning som ligger nær Anders Behring Breiviks, mener samfunnsdebattanten.

Sirkuspublikum

Når de ekstreme meningene kommer frem i offentligheten er det mange som er interesserte i å høre, og mandag kveld var det allerede over 130 personer påmeldt til torsdagens debatt på arrangementets side på Facebook. — Det er nok en del som kommer på debatt for å se hvem disse «trollene» er. Dette er en

slik type debatt som ikke bare trekker studentene, sier Anna Magnus i Samfunnet. Med mange mennesker i salen regner både Magnus og Gule med at det blir en minoritetsgruppe som holder med Tumyr og Anfindsen. — Ytterliggående synspunkter kan i en Samfunnet-debatt bli underholdning for publikum, men det kommer nok også til å sitte noen i salen som er enige i de ekstreme synspunktene som blir framført av Anfindsen og Tumyr, sier Lars Gule.

Politianmelde rasisme

De rundt 20 medlemmene i SOS Rasisme i Bergen stiller seg ifølge Thea Brandtzæg negative til debatten. — Ved boikott viser vi at vi ikke støtter at Samfunnet gir personer med rasistiske synspunkter spillerom, sier Brandtzæg.

Lars Gule mener derimot politianmelding av rasistiske uttalelser er en bedre måte å vise rasismeforrakt på. — Rasistiske uttalelser som blir fremmet i denne debatten, kan og bør kanskje bli notert og dokumentert, og deretter politianmeldt, sier Gule.

DETTE ER SAKEN • Torsdag 2. februar arrangerer Samfunnet debatt med temaet «Innvandringskritikk i grenseland». • To av panelmedlemmene er Ole Jørgen Anfindsen, redaktør i Honest Thinking, og Arne Tumyr, formann i Stopp islamiseringen av Norge (SIAN). • SOS Rasisme viser sin rasismeforrakt ved å oppfordre 800 bergen­sere til boikott av Samfunnet-debatten.

«Hvis mennesker definerer situasjoner som virkelige, så blir de virkelige i sine konsekvenser.» Med dette berømte sitatet beskriver sosiologen W. I. Thomas et av de viktigste premissene for menneskers handling. Alle mennesker deler ikke den samme verdensoppfatning, og det byr på utfordringer. Når Studentersamfunnet i Bergen denne uken inviterer to meget kontroversielle gjester til debatt, kan Thomas-teoremet utgjøre et nyttig bakteppe. Verdensoppfatningen til de to islamkritikerne deles ikke av flertallet, men det gjør den ikke mindre reell for dem. På samme måte som gudstro preger de troendes liv og handlinger, preger de islamfiendlige holdningene til Tumyr og Anfindsen deres liv og leven. Som enhver misjonær ønsker de å overbevise andre om at det brenner i helvete, eventuelt at muslimer er noe som bør fryktes. Uansett hva man måtte mene om Samfunnets debattdeltagere, innebærer ytringsfriheten at alle, uansett meninger, har lov til å si sitt. Det er ikke lett å endre folks verdenssyn, og det skal vi være glade for. Anfindsen og Tumyr får ikke en lett jobb når de skal prøve å overbevise befolkningen. Det norske samfunnet har forandret seg etter 22. juli. Vi har beveget oss fra å slå ned på alle former for rasistiske ytringer til å åpne døren på gløtt, men vi står bare i sprekken og kikker forvirret inn i meningsmangfoldet som finnes i mørket. De lange køene på Studentsenteret da UiB i høst inviterte den kvinnefiendlige og Breivik-sympatiserende bloggeren Eivind Berge til debatt, understreker sirkuspreget: man vil se galskapen med egne øyne. Det er nå på tide å ta det neste og vanskeligste steget: å ta debatten her og nå. Vi som møter opp på Samfunnet-debatten bør ikke sperre opp øynene og lukke munnen. Vi bør åpne munnen og fortelle, saklig og så godt vi evner, vårt budskap og vår misjon. Selv om vi taler selvfølgelighetens sak, må vi likefremt misjonere. Jeg tror vi skal klare det. Vi taler tross alt en bedre sak.


STUDVEST

25

1. februar 2012

KULTUR

FARVEl. Vamoose takker av, og venter på en erstatter. – Det blir spennende å se hva som skjer fremover, sier Stian Iversen i The New Wine. (Fra venstre: Johan Hatleskog, Stian Iversen, Geir Hermansen og Adrian Søgnen.)

Positive til Kvarteret-jam

Musikkmekkaet ­Vamoose la inn årene på lørdag. Kvarteret øyner nå overtakelse av ­jamscenen. Tekst: KJETIL AKSNES Foto: Andreas Kleven Rasmussen

Forrige lørdag var siste dag for utestedet Vamoose, mens siste jam var på mandag. The New Wine var et av bandene som spilte den siste kvelden på den lille scenen i Håkonsgaten. – Ikke den feteste jammen vi har hatt, sier Stian Iversen, vokalist i The New Wine. Blant artistene som spilte var Kakkmaddafakka og Chris Holm. Musikerne legger ikke skjul på at miljøet på Vamoose har vært viktig for mandagsjam­ men. – Det var manges andre hjem. Det første hjemmet for noen, sier Adrian Søgnen, trom­ mis i The New Wine.

Vil ta klientellet tilbake

Kvarteret har jam på onsdags­ kveldene i Grøndahls Flygel- og Pianolager. Leder for Kvarteret, Sigrid Jangaard Strand, mener det er mulig å ta over ­Vamooses musikkmarked. – Vamoose ble i sin tid byg­ get på klientellet fra Kvarteret. Når de nå legger ned, håper vi at det vil få positive konsekvenser for oss, sier Strand. Vamoose har gitt ulike mu­ ligheter for Young Dreams, Ca­ siokids og Matias Tellez. Razika spilte der da de ikke var gamle

er en åpen scene, mener Strand. Kvarteret gjør ikke noe ak­ tivt for å rekruttere band utover vanlig reklame. Strand mener ansvaret for et større musikk­ miljø på studenthuset ligger i flere hender. – Det er opp til studentene selv om jams og konserter på Kvarteret skal bli stort. Student­ organisasjonene må også bidra, sier Strand.

Toppen av suksess

The New Wine begynte sin kar­ riere på Vamoose, men har ikke

Det var manges andre hjem. Det første hjemmet­for noen Adrian Søgnen, trommis i The New Wine.

nok til å komme inn. Kvarteretlederen mener mulighetene for unge talenter også er til stede på studenthuset. – Vi har mange individuelle musikere hos oss. Vi gir en mu­ lighet til å spille uansett om du har band eller ikke. Det vi tilbyr

spilt mye der de seneste årene. – Rundt 2008 var det stapp­ fullt her. Vi ble kjent med mange, blant annet var det her vi ble kjent med Mikal Telle, sier Iversen, og viser til bandets manager, som har plukket flere av sine artister fra mandagsjam­

men på utestedet. Bandet mener sukses­ sen til Vamoose var preget av

kunne samle miljøet. Det blir spennende å se hva som skjer fremover, sier Iversen.

Vi gir en mulighet til å spille uansett om du har band eller ikke. Det vi tilbyr er en åpen scene Sigrid Jangaard Strand, leder for Kvarteret.

tilfeldigheter, foruten at eieren var musikkinteressert. De tror et nytt jamsted må oppstå på samme naturlige måte. – Det å påtvinge folk et nytt sted blir feil, sier Iversen.

Tror på arvtaker

The New Wine har forhåpninger til fremtiden, og tror det vil opp­ stå et nytt jammiljø for musikere som mangler scener. – Det er ikke uvanlig at musikere jobber i bar, for å si det slik, sier trommis Søgnen. Nedleggelsen åpner opp mu­ ligheter for flere andre. The New Wine tror ikke hvem som helst kan ta over jamscenen. – Det må ha en x-faktor og

De håper Kvarteret vil klare å bli et stort sted for unge musik­ ere. – Det er kjempebra om de vil ta over, og treffer kanskje en studentmasse. Vamoose var en scene der du kunne bli opp­ daget. Klarer de å få til det er det veldig bra, sier Søgnen. Det har ikke lyktes Studvest å komme i kontakt med eieren av Vamoose.


26

1. februar 2012

STUDVEST

KULTUR Fem på Høyden 1. Hva heter verdens største innsjø? 2. Hva finner man i byvåpenet til Moss? 3. Hvem skrev «Den gamle ­mannen og havet»?

Anders Våge (23) Juss

1. Verdens største? Hmmm. Hva regnes som innsjø da? Tror det er Lake Michigan. 2. Moss?! En geit? 3. Han der.. Hmmm. Ernest Hemingway!

Studentene quizer seg gje Kunnskapstørste ølhunder har et utall quizkvelder å velge mellom i løpet av en uke i Bergen. Kombinasjonen av uteliv og kunnskap trekker stadig flere. Tekst: joakim valevatn Foto: LINN HELMICH PEDERSEN

På Rick’s en fredagskveld har i overkant av hundre mennesker, fordelt på 24 lag, møtt opp for å delta på «Friday Vorspiel Quiz». Quizmaster Anthony Hill peker Studvests utsendte bort til det han tror kan komme til å være et av kveldens vinnerlag.

Ung quiz-bølge Reber Iversen (20) Geografi

1. Verdens største innsjø? Michigan Lake? 2. Fy faen. Ingen anelse. (Får svaret) Åja, Mossekråken! 3. Hemingway! Forøvrig en veldig bra bok.

Lise Bjånesøy (22) Sammenliknende politikk

1. Har ikke peiling. 2. Haha! Lenge siden jeg har vært på quiz, merker jeg. Er det en løve? 3. Ååå! Jeg kommer rett fra jobb og er ikke klar for dette. Ernest et eller annet?

Maria Dyrhol Sandvik (25) Sammenliknende politikk

1. Er det i Finland? Hmmm. Vet ikke. 2. Fy faen, for noen spørsmål! 3. Ernest Hemingway!

Quizmaster på Café Opera og dag­­­lig ­quiz­leverandør til Bergens Tidende, Jan Arild Breistein, har fulgt utviklingen de siste årene og bekrefter at quiz er i vinden. — Det er ingen tvil om at dette er et fenomen med økende interesse, sier han.

Quizkunnskap er først og fremst viktig på quiz, der kunnskap om Paris Hilton er like viktig som kunnskap om første verdenskrig Jan Arild Breistein, Quizmaster.

Breistein forteller at unge, deriblant studenter, er et stadig vanligere innslag blant quizerne enn tidligere. — Hvordan ser det ultimate quizlaget ut, dersom du skulle ha valgt ut fra studieretninger? — Da må vi trekke veksler på ulik kunnskap, men vel så viktig er god fordeling på kjønn og alder. Uansett så er det ikke så mange lag i Bergen som tenker på det. De aller fleste er vennelag, fra samme institutt eller samme jobb.

Paris Hilton og verdenskrig

Arild Borgen (32) Enkeltemne i geografi

1. Aralsjøen? Nei, den er jo nesten inntørket. Innsjøer er ikke mitt sterkeste felt. 2. Vaffel med pølser. 3. Ernest Hemingway. Svar: 1. Det kaspiske hav. 2. En kråke. 3. Ernest Hemingway.

Foto: ANDERS HELGERUD

Det viser seg at Breisteins hypotese stemmer. Det er ikke et nøye utvalgt og kynisk sammensatt lag som er samlet på Rick’s. Laget «Psycho Sisters» består utelukkende av sykepleiere – de fleste av dem kvinnelige, derav navnet. Etter første runde ligger søstrene (og to brødre) halvgreit an, med åtte av 14 rette. Journalisten prøver å overholde sin rolle som nøytral observatør, men det blir vanskeligere etter hvert som

PSYCHO SISTERS. Som med de fleste quizlag, består navnet til sykesøstrene på laget Studvest møter av et ordspill.

engasjementsnivået stiger. — Hvorfor liker folk å gå på quiz? — Det er mer vanlig å møtes på byen nå enn tidligere og vi liker utfordringer. Det å kunne løse dem sammen med venner gir en god samholdsfølelse. Des-

verdenskrig. Derimot er lagarbeidet på en quiz god læring i samarbeid, noe vi får bruk for i alle sammenhenger, mener Breistein.

Den gode quizzeren

På Rick’s er stemningen stadig

En god quizer leser flere aviser hver dag, l­ytter på sine lagmedlemmer og passer på at det man blir enige om faktisk kommer med på svararket Jan Arild Breistein, Quizmaster.

suten er det litt lettere å gjemme sine svakheter i en gruppe, forklarer quizgeneralen fra Café Opera. — Gir en god quizinnsats noen fordeler i hverdagen? — Nei. Quizkunnskap er først og fremst viktig på quiz, der kunnskap om Paris Hilton er like viktig som kunnskap om første

stigende, og når svarene fra tredje runde leses opp jubler alle, inkludert den «nøytrale observatøren». «Psycho Sisters» ligger ikke i teten, men det kan fortsatt gå veien i løpet av siste runde. Musikkquizen går ganske bra, og med et stort antall mulige poeng, er en plassering blant de tre beste absolutt oppnåelig.

— Hvordan kan en bli god i quiz? — En god quizer leser flere aviser hver dag, lytter på sine lagmedlemmer og passer på at det man blir enige om faktisk kommer med på svararket. For det hender rett som det er at «kapteinen» skriver noe annet, forteller BT-quizleverandøren. — Og en god quizmaster, hva er det? — Quizmasteren bør selvsagt ha gode allmennkunnskaper, må kunne se an sitt publikum, stille varierte spørsmål, ha godt humør og god tunge. Rick’s egen Anthony Hill leser opp de siste svarene, og etter en oppsummering viser det seg at «Psycho Sisters» har gjort det godt, men ikke godt nok til å nå til topps. Femte plass, av 24 plasser, og dermed bare trøste­ premier som plaster på såret.


STUDVEST

1. februar 2012

ennom uken

Quiz-uken Mandag

ToRSDAG

2100.

2030.

Wave Bar

Rick’s

2100 (jentequiz).

2030.

Folk & Røvere

Nobel Bopel

Café Opera

2030.

Dubliner Pub

1930 (første torsdag i måneden).

Scotsman

2100 (filmquiz).

TiRSDAG

Fincken

2000 (første torsdag i måneden).

Elefanten 2000.

Kvarteret 2030.

Muntlig

Studentsenteret, 1900.

FreDAG Rick’s 2030.

Café Opera 1900.

onsDAG Bien Bar 2030.

Inside 2000.

driftsstøtte & tidsskriftstøtte


28

1. februar 2012

STUDVEST

ANMELDELSER

Fantastisk portrett av Maggie T FILM drama

«Jernkvinnen» Regi: Phyllida Lloyd lenger klarer å holde styr på fortid og nåtid. Sammen med Thatcher får vi tilbakeblikk på starten av hennes politiske kar­ riere, da hun som pur ung kjøp­ mannsdatter får sin politiske åpenbaring. Filmen veksler hele tiden mellom fortid og nåtid. I denne type portretter kan filmer ofte falle i en trover­ dighetsgrop, hvor seerne må legge godviljen til for å akseptere den unge utgaven som samme karakter og hvor de tjukke lagene

med sminke på den eldre utgav­ en er for åpenbar. I «Jernkvin­ nen» er disse utfordringene taklet på en mesterlig og tro­ verdig måte. Det har også mye med valg av skuespillere å gjøre. Meryl Streep er intet mindre enn genial i rollen som Thatcher. Fra sekundet hun dukker opp på lerretet er overbevisningen to­ tal. Jeg syntes heller ikke vi skal glemme prestasjonen til Alexan­ dra Roach som også gjør en fan­ tastisk jobb som unge, blåøyde

Thatcher. Det er også verdt å nevne Jim Broadbent som er et friskt pust som Thatchers ekte­ mann. Uansett hva man måtte mene om hennes politikk, gir fil­ men et rørende og vakkert por­ trett av et barskt og modig men­ neske. Den gav meg både gåsehud og klump i halsen. Uansett hva man måtte synes om Thatcher er det vanskelig å ikke ta inn over seg hvilket foregangsmenneske hun har

evig, og dette gjeld også forhold­ et mellom Albert og hesten. Når første verdskrig bryt ut, har dei ikkje andre val enn å selje hesten som då blir sendt for å kjempe til døden. Og her startar reisa. I staden for å bruke men­ neske, har regissør Steven Spiel­ berg her bestemt seg for å la ein hest vere den som viser begge sidene av den brutale kampen medan han går frå eigar til eigar. Den raude tråden om vennskap, stoltheit og håplause situasjonar er likevel tydeleg. I ei anna tid,

med eit forhold til hestar som få av oss kan kjenne oss att i, er det rørande å sjå korleis forholdet mellom mann og dyr utviklar seg. Til slutt vervar Albert seg til krigen, med eit ynskje om å ein gong kunne foreinast med sitt kjæledyr og beste venn. Dette er ikkje den første krigs­filmen frå Spielberg, og om den kan måle seg med «Saving Private Ryan», «Schindler’s liste» eller «Empire of the Sun» er ikkje sikkert. Men det gjer den ikkje mindre god. Sjølv om filmen tar

vært for kvinners stilling i den politiske verden. Noe av det vik­ tigste var kanskje at hun aldri stilte spørsmål ved sin rolle der selv. Filmen demonstrerer dette veldig godt. Hun var hard, tøff og kompromissløs, og hennes pågangsmot burde åpenbart være et forbilde, også for jenter på venstre fløy. INGA NESHEIM

Foto: PRESSE / Scanbox

Filmen om Margaret Thatcher har fått både motstanderne og tilhengerne av jernkvinnen til å reagere. Tilhengerne synes hun blir fremstilt dårlig, motstand­ erne synes hun stilles i et for godt lys. Man har selvsagt egne op­ pfatninger av Thatchers rå poli­ tikk og politiske fremgangsmåte, men filmen handler om mennes­ ket Maggie og hennes personlige politiske karriere. Filmen åpner med et møte med en gammel, litt tussete Thatcher som ikke

FILM drama

«War Horse» Regi: Steven Spielberg

To sider av same hest «Krigen tar alt, frå alle» blir det sagt gjentatte gonger i «War Horse». Men ikkje alt går tapt i denne vakre filmen. Albert er ein unggut som får stor fascinasjon for hestar etter han er vitne til at draumehesten bli født. Når faren reiser full på marknaden og kjem heim med den same hesten, som ikkje er god for noko, er det forelskelse ved første blikk. Albert lærer opp hesten og dei utviklar eit varmt forhold. Kort tid etter er han den flottaste hingsten i byen. Men lite varer

for seg nokre klisjeaktige tema som dyret som beste venn, venn­ lege krigsmenn og tårefull gjen­ forening, er det likevel eit ­­orginalt preg over filmen. Sko­­­­­­ de­­spelarane er det lite å utsetje på, ei heller presta­sjonen til hes­ ten. Krigen tar alt frå alle, men han tok ikkje alt. Vennskap over­ lever, til og med under blodig strid. ANETTE HJELLE VOLDEN


STUDVEST

29

1. februar 2012

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

CD pop/rock

Diverse Artister «Chimes Of Freedom: The Songs Of Bob Dylan: Honoring 50 Years Of Amnesty International» (Universal)

Syndig likeverd

Et lykketreff: Amnesty International og Bob Dylans første plate ble født samme år. Med det man med Dylans ord kunne kalle «a simple twist of fate» har dette sammentreffet ført til at et stort CD pop

antall verdensstjerner har spilt inn nye versjoner av Bob Dylans låter. Platens inntekter går selvsagt til Amnesty. Albumets 73 låter er tilfeldig fordelt på fire CD-er. Artistene kommer fra alle slags kriker og kroker av populærmusikken: Queens of the Stone Age, Pete Townshend, Miley Cyrus, Elvis Costello, Adele, My Chemical Romance og Sting er et slags representativt utvalg. For en skikkelig Dylan-fan er selvsagt dette prosjektet grov skjending, utilgivelig synd mot

livsverket til vår tids musikalske messias. For det første fordi en coverversjon av en Dylan-låt på underfundig vis nesten automatisk faller til kort i møte med originalen. Følelsen av at Amnesty tar Dylans låter til inntekt for sitt budskap gir også en vond bismak. Å tolke hele Dylankatalogen fra et menneskerettighetsperspektiv er i beste fall drøy reduksjonisme. Allerede i 1964 kjem­pet han seg ut av den kvel­ende rollen som samfunn­ sengasjert protestsanger. Siden den gang har han kontinuerlig

revet av seg de ulike merkelappene som har blitt satt på ham. Sure betraktninger til side: Albumet overrasker ganske positivt. En del av artistene har gjort spennende låtvalg og interessante tolkninger (Elvis Costello: «License to Kill», Brett Dennan: «You Ain’t Going Nowhere»). Dessverre er det flere som har laget kjedelige og platte versjoner av noen av de mest ihjelspilte låtene i katalogen (Maroon 5: «I Shall Be Released»). Det er også en del tolkninger som bare er helt forferdelige (Bad Religion:

ka, til et bra resultat. «There’s No Ghost» ble sluppet som første singel fra albumet, og holder et greit nivå. «Salesman» er en låt som viser at Hut har godt av litt mer allsidighet i uttrykket sitt. Moderne elektropop er en sjanger som passer Huts stemme bra. «Red River Shines» er kanskje sangen med størst hitpotensiale, og har også rom i seg til et godt riff. Ikke at Hut endrer fullstendig stil på dette albumet, men han kjører ikke like safe

som tidligere. Det finnes imidlertid nedturer, som i kjedelige «Without You» og 90-tallsballaden «I’m A Libertine». Men rene ballader fungerer også, som i «Love Will Provide», en av de flottere sangene som er utgitt av Hut. Noe av Huts utfordring ligger i å la vokalen gi sangene særpreg. Tidligere har låtene hans blitt for like hverandre. Hele album med melankoli kan også bli litt for mye av det gode. På «The Gathering» lykkes han rimelig

litt i overkant nakent tidligere, er det fjerde instrumentet i rekken et godt tilskudd. Dog savnes noe brunst – det er tydelig at Gustavsen sitter bak rattet, og trekker trakteringen av saksofonen ned til hans nivå. Med en enda tydeligere blåser i lydbildet kunne utgivelsen blitt hakket mer interessant. Skiven føyer seg inn i rekken av mer lyriske jazz-utgivelser. På deler av albumet dreier også magefølelsen i retning av Mathias Eick. Noe av parallellene kan nok likevel tilskrives felles musik-

ere – blant annet har tidligere nevnte Tore Brunborg spilt med trompetisten. Likevel er likhets­ trekkene tilstedeværende. Det kunne vært interessant med samarbeid mellom disse to. Å kombinere Gustavsens forsiktige pianospill med Eicks talentfulle trompetspill, men med litt mer kraft enn det som vises her. Anse utfordringen som gitt. Gustavsen og hans trioer, kvintetter og diverse har tidligere trollbundet et vidstrakt publikum. Denne gangen blir det noe kjedeligere, med litt i over-

«It’s All Over Now»). Tre fjerdedeler av låtene kunne med fordel graves ned i skogen et sted. Veldedighetsplater handler dess­ verre ikke om å velge ut det beste, snarere er det vel slik at alt og alle skal med. Slik gjenspeiler kanskje platen Amnestys tanker om likeverd. Amnestys filosofi er fin i teorien, men i musikalsk praksis fører den til mye dritt og noen perler. LARS FINBORUD

«The Gathering» William Hut (Universal)

Habilt av Hut

Bergensartisten William Hut er nok­ ­mest kjent for «Take It Easy», lande­plagen fra albumet «NightCD jazz

fall» i 2006. Som låt oppsummerer den greit Huts diskografi: Melankolsk balladepop og lys, lett gjenkjennelig vokal som supplement. Oppfølgeralbumet «Silent Hum» i 2009 klarte ikke å følge opp suksessen, og mer har man ikke hørt fra Hut de siste årene. Selv om Hut ikke eksperimenterer særlig på utgivelsene sine, er det likevel et fornyet lyd­bilde på «The Gathering». Her har Hut kombinert sin tradisjonelle popmusikk med elektroni-

bra med å balansere tungsinn og fløyelsstemme med partier som gir mer trykk. Det ser ut til at Hut har brukt tiden i studio godt, og klart å fornye musikken sin tilstrekkelig. En ny «Take It Easy» mangler, men albumet vil stå seg godt i Huts diskografi og i den norske popverden. KJETIL AKSNES

«The Well» Tord Gustavsen Quartet (ECM)

Behagelig vellyd

Gjennom ulike konstellasjoner, mest kjent i trio, er Tord Gustavsen nå tilbake bak tangentene på albumformat. Gustavsen selv CD rock

sier at musikken hans handler vel så mye om luften mellom tonene, som tonene i seg selv. Og det kan være mye sant i akkurat dét, for sporene bærer tydelig preg av følsomhet og lavmælte harmonier. Like mye vellyd ligger i det minimalistiske. Det grenser til det sakrale, uten at religiøsitet behøver å være et element for opplevelsen. Når Gustavsen denne gangen har med seg Tore Brunborg på saksofon, legges et ekstra krydder til. Der pianoet, bassen og trommene kunne blitt

kant svake toner på litt for mye av albumet. Ikke at det nødvendigvis behøver å være feil, men denne gangen kan det bli litt vel utflytende for å nå helt opp. Men bevares, mannen er også inne på mye. «Suite», for eksempel, er noe av det vakrere undertegnede har hørt på evigheter. Men det er gjerne slik med utgivelser på det anerkjente plateselskapet ECM – selv om pekefingeren kan rettes mot enkelte elementer, blir det aldri direkte dårlig av den grunn. Snarere tvert i mot. OLE MAGNUS MOSTAD

«The Megaphonic Thrift» The Megaphonic Thrift (Neues Records/Tuba)

Et musikalsk myggstikk

Vinteren er i ferd med å slippe taket, og en kald vinterdag beg­ ynner man å ane hint om at det faktisk kommer en vår, også i år.

Man trenger noe som kan tonesette den kommende sesongen. Praktisk nok kommer The Megaphonic Thrift til unnsetning, når de slipper sitt andre album, og gjør med det innsats i kampen om å bli akkurat dét albumet som står på idet de første solstrålene begynner å varme en vinterkald kropp. Det er noe med rufsete og forvrengt støygitar som kiler, klør og svir litt i øret som passer så godt til våren. Åpningslåten er ­akkurat bråkete nok til at de litt lett­

skremte tenker at «dette er ikke helt noe for meg». Vel, synd for dem, for The Megaphonic Thrift sitt selvtitulerte album er en herlighet i sin fulle prakt. Blant kortfattede popperler, trukket med et slør av støy, finnes kortfattede femminutters-epos, hvor man effektivt transporteres ut i rommet, og tas tilbake til jorden igjen; eksemplifisert i «Moonstruck». Akustiske innslag skaper variasjon i blant, som i «I Wanted You To Know»; låten kan høres ut som resultatet av å plassere Sonic Youth, R2D2

(roboten fra Star Wars, ja) og et Kraftwerk-medlem rundt et leirbål. På den gode måten, altså. The Megaphonic Thrift har beina trygt plantet i det musikalske landskapet Sonic Youth skapte en gang på åttitallet. Ellers minner enkelte spor om de senere års Motorpsycho, bare betraktelig mer kortfattet. The Megaphonic Thrift får sagt sitt på fem minutter, der Motorpsycho gjerne trenger 20 minutter. Uten at det sier noe om kvaliteten på noen av dem; begge lager utmerket god musikk.

Vokalen er gjennomgående godt utført, med en modenhet og trygghet som virker tillitsvekkende: Det er bare å stole på at The Megaphonic Thrift vet hva de gjør. Albumet er variert, og preges ikke av monotonien som «Decay Decoy» delvis gjorde. Det er heller ikke like nådeløst, og melodiene kommer tydeligere frem her. En fordel, ettersom gruppen har øre for den gode melodien. JOAKIM VALEVATN


presenterer: TIRSDAG 13 MARS 2012

KOENGEN, BERGEN PRESENTERT AV

UKEN 12, ATOMIC SOUL & HEAT MUSIC

UKEteltet på Koengen Torsdag 15. mars Liveband:

The Belfast Lads BILLETTER:

UKEN.NO, BILLETTSERVICE.NO, TLF: 815 33 133. 18 ÅRS ALDERSGRENSE. kr 120,-

Dørene åpner 17:00

SUPPORT DJ: JAMIE BILLETTER: UKEN.NO BILLETTSERVICE.NO TLF: 813 33 133 POSTEN, 7/11, NARVESEN. 18 ÅRS ALDERSGRENSE LEGITIMASJONSPLIKT


STUDVEST

31

1. februar 2012

Apropos.

BAKSNAKK

Forbigått Eit ord du ikkje altfor ofte høyrer brukt

med dets bokstavelege meining. Men like fullt ordet som beskriv ei kjensle eg ofte har. Bokstaveleg talt forbigått. Fordi folk går forbi meg. Særleg opp Møhlenpristrappen.

De siste bud Ved en skole i Philadelphia er det vedtatt at elevene forbys å bruke UGGs i skoletiden. Baksnakk-redaksjonen er positiv til vedtaket og presenterer flere nye forbud. Forbud mot seksuell fremtoning blant unge jenter i Sogndal

Det er ikke bare husholdningssaft som er i aktivitet i Sogndal for tiden. Etter at bygdens store datter viser «mykje hår og lår» i sin seneste musikkvideo har problemet forplantet (!) seg blant Sogndals unge håpefulle. Opphissede unge gutter sliter med konsentrasjonen på skolen, og Lærdal Sjukehus har den siste tiden fått inn forfrosne jenter som dro frem hotpantsene fem måneder for tidlig. Nå har fylkesoverlegen i Sogn og Fjordane satt ned foten og forbudt seksuell fremtoning blant fjortisjentene i saftbygden. – Sogndal er ikke Hollywood, sier han til Sogn Avis. Baksnakk-redaksjonen kunne ikke vært mer enig.

Jødeforbud i NRK

Etter å ha fått massive klager etter noen uheldige uttalelser i de to første episodene av programmet «Brille» med Bård Tufte Johansen og Harald Eia, har kringkastingsrådet bestemt seg for å legge ned forbud mot å nevne ordet «jøde» verken på radio eller TV. – Det er så forbanna mye mas med disse jødene, at vi ikke lenger tør å nevne dem på grunn av frykt for repre­salier mot antatte represalier. – Dette var en endelig løsning som tvang seg frem, uttaler leder i Kringkastingsrådet May-Helen Grimstad til Baksnakk.

Pulenekt i idrettsmiljøene

Etter at det i uken som gikk ble klart at den norske konkurranse­ syklisten Thor Hushovds kone Susanne har termin under årets Tour De France har idrettsmiljøet satt ned foten. Senge­aktivitet skal heretter godkjennes av ledelsen. Leder for Hushovds lag BMC, sier det er viktig for idrettstjernenes prestasjoner å holde alternative gymnastiske øvelser til enkelte dager. – For å unngå at nyheten om avkom eller enda verre, fødsel, kan forekomme på tidspunkter der alt kun bør handle om idrettslige presta­ sjoner, skal utøverne heretter holde smekken lukket når jeg sier det. Sport er alt, sier han. Baksnakk-redaksjonen holder med.

Forbud mot abortmotstandere i Hviterussland

Unge, norske politikere med kvinneundertrykkende meninger blir heretter nektet adgang til Europas siste diktatur, Hviteruss­ land. President Lukasjenko gir baksnakk en oppklaring i hvorfor. – Hviterussland er mitt land, og her bestemmer jeg hvem som får og ikke får lov til å ta abort, sier Lukasjenko i en krass kommentar. Litt som Hordalands KrFU leder altså.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Eg var nok aldri den med lengst bein i klassen, og ikkje ein av mine 28 jeans (eg talte dei for anledninga) slipp unna utan ein brett eller to ved ankelen. Men eg er heller ikkje på det nivået at eg treng pute i bilen eller krakk framfor alle skåp, og det er difor eit aldri så lite mysterium for meg: Kvifor vert eg alltid forbigått? Lenge har eg lagt skulda på tunge sekkar/ vesker og/eller fine sko når den eine etter den andre forserer meg på veg over Puddefjordsbroen. Opp Møhlenpristrappen og bakken mot Høyden. Men så kom han med vogna. Eg merka noko stort som nærma seg bakfrå. Orka ikkje ta opp kampen (som eg nokre gonger gjer reint på trass, slik at utfordrarane vert gåande på sida av meg så lenge eg gidd), så eg senka farta for å gjere forbikøyringa enklare. Spinkel fyr med ryggsekk og barnevogn. Fy fastermann, som bestemor mi så fint ville sagt. Dette er’kje greitt. Eg elskar å løpe og legg bak meg flest muleg mølle- og asfaltmeterar kvar veke. Gangtempoet mitt nyt tydelegvis ikkje godt av det, kanskje snarare tvert imot. Det må setjast inn eit tiltak her. Det dumme er at eg er allergisk mot kulde (heilt sant, blodomløpet mitt stoppar frå handledda og anklane og ut når temperaturen kjem under femten grader) og gjer det vanskeleg for meg å ta opp kampen mot tempoet denne årstida vi no er inne i. Nei, mamma, det har ikkje noko med påkledninga mi å gjere. Men jaudå, nok ei orsaking. Eg har prøvd det meste. Først to trinn i

VG nett skriver at eritreiske Yemane Teferi (54) har bodd på ­asylmottak i 20 år. – Ta hintet, mann. OMFORLADELS

studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Lisa Maria Breistein Sølvberg lisa.solvberg@studvest.no Telefon: 93 43 14 33

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Sofie Svanes Flem

Solveig Helene Lygren

Jarle Hovda Moe

Ida Sekanina

Anette Hjelle Volden

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Caroline Victoria Våge

Kjetil Aksnes

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Eivind Flobak

Ann Helen Paulsen

Astrid Hauge Rambøl

Marie Havnen marie.havnen@studvest.no Telefon: 41 63 08 84

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Kim Arne Hammerstad

Charlotte M. S. Karlsen

Turi Reiten Finserås

Ida Helen Skogstad

Maria Eintveit

Inga Nesheim

Khiem Tran

Hanne Kristin Lie

Nora Lindtner

Joakim Valevatn

Andreas Kleven Rasmussen

Vegard Bergheim

Lars Finborud

Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Yvonne Røysted yvonne.roysted@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Eg foreslår rett og slett at folk sluttar å gå

forbi meg. Det er demotiverande, eg mistar livsgneist. Vær litt greie, ’a. Tenk på dei som har enda kortare føter enn meg. Korleis har de det? Anyone?

STUDVEST

astrid.rambol@studvest.no Telefon: 45 63 37 00

gongen opp Møhlenpristrappen. Så å ta heile trappa i så få byks som muleg. Det svei, så eg la nokre kilo ekstra på vektstanga på SiB for å få litt betre utgangspunkt. Det gjorde saka berre verre, då eg kan forsikre om at Møhlenpristrappen ønskte å ta livet av meg i dagevis etterpå.

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Bolormaa Algaa Kristine Turøy Vera Gomes Illustratører Linn Jeanette Fylkesnes Kamilla Andersen Nina Bergheim Dahl Nora Hjelmbrekke Simen Langeland

Eirin Egge Ryan Jarle D. Haukeland


ONSDAG JAM! @ GRØNDAHLS Kvarteret, 2030.

TORSDAG Storm Wheater Shanty Choir Kvarteret, 2100.

When Saints Go Machine

Bergen Kunsthall, til 26.02.

Magnhild Øen Nordahl – Statics Galleri M, til 22.02.

ANNET

Salsakveld

Kurs i internasjonal folkedans

Wineyard

Logen Bar, ons (08.02) 1900.

Boklansering – Charlotte Riise – Eg treng tid til å sakna deg

Vågen Fetevare, tirs 1900.

Boklansering

Kvarteret, tirs 2030.

Quiz

Garage, tirs 2000.

Café Opera, man 2100.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Wave Fun Club, man 2030.

Girlzquiz

Fensal, man 1930.

Kafé Magdalena, lør 1100.

Familiekafé

Rick´s, fre 2030.

Friday Vorspiel Quiz v/Anthony Hill

Café Opera, fre 1900.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Bugården 15, Bryggen, fre 1900.

FredagsAkademiet – Bryggen Kunstskole

Finnegan’s Irish Pub, tors 2030.

Quiz Night m/Anthony Hill

Sardinen USF, tors 2000.

Nobel Bopel, tor 1930

Møhlenquiz

Studentsenteret, tors 1800.

Bergensliga i bordhockey

Kafé Knøderen, ons (01.02) 1900.

Naturlig onsdag: Kollaps eller kokosnøtter?

Gimle, Kong Oscars gate 18, ons (01.02) 2000.

Nybegynnarkurs i norsk folkedans: springar, reinlender, vals og danseteknikk

Victoria Café og Pub, ons (01.02) 2030.

Pub Quiz

Bien Bar, ons (01.02) 2030.

Allmenquiz for allmuen

Salsa Bar, ons (01.02) 1930.

Atle Nielsens store FotballQuiz

Inside Rock Café, ons (01.02) 2000.

Inside quiz

Laurie Grundt

Christoffer Schjelderup, Bengt Ståle Tvedt. Rick´s, lør 1700.

Klypa – Laaangt over streken

Ole Bull Scene, til 11.02.

I gode og galne dager

DNS, til 03.03.

Blackbird

DNS, til 18.02.

Mor Courage og barna hennes

Dex Carrington, Jon Hægland, Trine Lise Olsen, Olav Haugland, Grim Moberg. Rick´s, ons (08.02) 2000.

Klubbkveld

Kurs i Standup, 2012

1. februar – 8. februar 2012

MANDAG Columbi Egg: Jenna Reid + Vintermåne Trio Skrivergaarden, Augustin Hotel, 2000.

TIRSDAG Ingen arrangementer denne dagen. Rick´s, til 25.02.

Hulen, 2100.

L’Étoile

UTSTILLING

Fragment fra fortida

Ragnhild Ohma - «Bladen blir mull» Back to basics

Everybody Happy

Non Stop

Signert Inger Waage

Bergen Kunsthall, til 26.02.

Chasing Shadows – Santu Mofokeng – 30 years of photographic essays

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 18.03.

Galleri Format, til 26.02.

S12 galleri og verksted, til 19.02.

Hordaland Kunstsenter, til 11.03.

Galleri Langegården, til 05.02.

Bergen Museum, til 31.12.

Hordamuseet, til 31.03.

Pil og boge – Midt i blinken

Vestlandske Kulturindustrimuseum, til 14.05.

Mennesket og tingene

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 14.05.

Kinasamlingen

Nobel Bopel, til 15.03.

«Anta null Friksjon» av Jørund Hannevold

Bryggens museum, til 01.06.

Bevare meg vel

Bergen Kunstmuseum, Lysverket, til 13.05.

Nikolai Astrup

Studio Bergen, lør 2000.

Skålnes Dansteater presenterer «Haze»

Grieghallen, til 09.02.

Lawrence Power med venner

ONSDAG FILMKLUBB

SAMFUNNET

Et møte med Märta Tikkanen

SCENE Klubbkveld

Dag Sørås, Eivind Salen, Rasmus Wold, Harald Olsen, Tor Inge Ulveseth. Rick´s, ons (01.02) 2000.

Klubbkveld

Kvarteret, ons (08.02) 1800.

Kvarteret, tirs 1800.

Konfliktene media glemte

Studia, Studentsenteret, tirs 0900.

Frokost med Frank

Kvarteret, tors 1800.

Innvandringskritikk i grenseland

Kvarteret, ons (01.02) 1800.

Kultur: Kveldskurs i Queer theory

Kvarteret, ons (08.02) 1900.

Taxidermia

Kvarteret, søn 1900.

Sonatine

Kvarteret, ons (01.02) 1900.

Rottefangeren

Nøsteboden, 2000.

Bergen Beat Club

Grieghallen, 1930.

FREDAG Jonas Alaska Kvarteret, 2230.

Anja Elena Viken + Vilde Tuv Hulen, 2100.

Larry Carlton Quartet Sardinen USF, 2100.

Kvadrummel! presenterer Floora Landmark, 2000.

The Megaphonic Thrift Logen Teater, 2100.

LØRDAG Helhus: Arme Riddere: Ridderloge, Nite Sprite (DJ), StåOppJazz: Nathalie Nordnes, Macajova, The Bridds, Fatty Sunroad. Kvarteret, 2200.

Guilt|Free|Pleasures Hulen, 2100.

Morten Færestrand Ludvig Bar, 1400.

Fairy, Pelagic og Tribod Inside Rock Café, 2200.

Orbo & The Longshots Rick´s, 2355.

SØNDAG

Beethovens solo klaververk Gunnar Sævigs Sal, 1400.

Dag Sørås, Eivind Salen, Tomas Nesse, Rasmus Wold, Harald Olsen. Rick´s, fre 2000.

THOM HELL Garage 15. Februar

AN APPOINTMENT  WITH

The

Waterboys

Peer Gynt  –  Grieghallen  8.  Mars  

An Evening With

Grieghallen 28. April

TALIB KWELI

Det Akademiske Kvarter 24. februar

support: Dreamon & Prop Dylan

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

Garage 25. Februar

SAMLING

Garage 29. Februar

LIDOLIDO

Garage 27. april

TAKIDA

Gjest: Harald Eia Ole Bull Scene 10. mai

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

Studvest 2012 04