Page 1

Le di

Kultur

Kultur

målform

KUNSTNETTVERK

– Av med skylappene

Nynorskifiserer nettet

Kontaktnett gir arbeid

SIDE 3

SIDE 27

SIDE 24-25

s

Kommentar bjørnhild vigerust

r ge in i l l 19 s t 7 og gee side

STUDVEST

Onsdag 26.10. – 1.11. Nr. 27, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

Et lite stykke øst i høst

Førstevalget er kvalitet • Selv om det er vanskelig å prioritere en kampsak for studenter, er det utdanningskvalitet flere av landets studentledere lander på.

INGa NESHEIM

Tekst

SOLVEIG HELENE

Tekst

LYGREN

Ida HELEN SkOGStad

Foto

NYHET

• En ting er de i alle fall enige om: Elleve måneders studiestøtte er ikke det viktigste for studentene. SIDE 4-5

Foto: eirin egge ryan

Kulinarisk eksamenstid på en, to, tre Lover studentboligløft

Om SiB og administrerende direktør Egil Pedersen får det som de vil kan Bergen nå målet om 20 prosent dekningsgrad av studentboliger i løpet av fem år. side 7

Desto nærmere eksamen kommer, desto lavere kvalitet blir det ofte på matinntaket til studenter. Men kanskje ikke i høst? Jørgen Fjeldberg, kokk på Bølgen og Moi, gir deg oppskrifter på billige, raske og sunne matretter alle kan mestre.

SIDE 8-9

Illustrasjon: benedikte pettersen

Foto: jin sigve mæland

kultur

billig moro

Budsjettet er ofte trangt den siste tiden før stipendet kommer. Studvest gir deg svar på hvordan du kan ha det moro uten å tømme lommeboken. SIDE 22-23


2

26. oktober 2011

STUDVEST Leder.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Lisa Maria Breistein Sølvberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt Fotoredaktør: Marie Havnen Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Nokre gonger kan vi alle trenge ei masande mor som overvakar oss.

En seier for alle I 2010 ble det foreslått fra flere hold å • innføre søknadsgebyr for internasjonale

studenter. Argumentene for dette var blant annet at det kunne fungere som en mulig løsning på utdanningssektorens økende pengebruk. Norsk Studentorganisasjon (NSO) mislikte dette forslaget og henvendte seg til Kunnskapsdepartementet (KD) for å få en ny tolkning av Universitets- og høgskoleloven. Som Universitas meldte forrige uke har NSO nå fått medhold i dette; nå skal søknadsgebyrer eller skolepenger for internasjonale studenter sees på som ulovlig. Det er flere grunner til at dette bør anses som en seier.

Om studieavgift eller skolepenger had• de blitt innført for de internasjonale studentene i Norge, ville vi blitt et land det hadde blitt betydelig mindre attraktivt å studere i. Norge er allerede dyrt, og en ekstra studieavgift ville høyst sannsynlig fått flere studenter til å revurdere landet som studiested. Dette ville ikke kun vært negativt for dem, men også for oss. Norge trenger internasjonale studenter. Disse tilfører norsk akademia andre kvalifikasjoner og perspektiv, og bidrar til å øke både vår egen og deres interkulturelle forståelse. Dette er kvaliteter landet er avhengig av i en stadig mer globalisert verden.

I tillegg ville en innføring av søknads• gebyr og skolepenger for utenlandske stu-

Et opp maten din! INGER MARIE LIEN Nyhendejournalist

Og du er herved åtvara: No vil eg vere denne masehøna. For ei veke sidan kjøpte eg den største mjølkekartongen som finst på marknaden for tida; 1,75 liter lettmjølk. Eg tenkte at det ville bli lett skuring, ettersom eg er ekstremt glad i mjølk. Det viste seg derimot at eg hadde teke meg mjølk over hovudet når det gjaldt berekninga, og den gjekk ut på dato lenge før eg rakk å drikke den opp. Men i staden for å tømme den ut i vasken, bestemte eg meg for at så lenge smaken var inntakt og klumpane uteblei, skulle eg drikke den. Ekkelt seier du? Nei, eg skal fortelje deg kva som er ekkelt, eg. Det verkeleg avskyelege er at den vestlege verda kastar mat til svimlande ti milliardar i året, samstundes som folk på Afrikas Horn og offer etter naturkatastrofar svelt. «Kva hjelper det dei om vi et opp maten

vår» tenkjer du nok. Og det hjelper dei vanskeleg og einsamt å lage berre éin ikkje. Men i lys av den tilbakeven- porsjon middag. Trøysta og løysinga dande debatten om kor skeivt maten blir då ofte restemiddag, og somme og godene i verda er fordelt, er det to tider ein todagars. Middagen kan som ting eg vil poengtere; det økonomiske, kjent aldri kome fort nok på bordet i og det samfunnsmessige. Vi klagar eksamensperioden. ofte over dårleg råd, og studentar med trongt budsjett er ekstra utsett. Likevel Misforstå meg rett. Eg meiner absolutt ser det ikkje ut til ikkje at vi skal ete å vere noko pro- Poenget er at vi må mygla mat som blem å kaste fullt fø rer t il magetenkje litt meir nøkternt etande mat rett i sjuke. Poenget er når vi gjer innkjøpa våre bosset, med den at vi må tenkje grunngjevinga at litt meir nøkternt den er utgått på dato. Det samfunns- når vi gjer innkjøpa våre, og og vise litt messige derimot, handlar om ringverk- meir skjønn når vi vurderer forfallsdanadane av at vi kjøper for mykje, som i toen om kor vidt maten er etande eller neste omgang krev større produksjon, ikkje. som gjer at den vestlege kulturen tek eit endå større jafs av fordelinga. Det tok meg fire-fem dagar over forfallsdato å tømme den litt for store karDet finst mange unnskyldningar for tongen. Mjølka held seg klumpefri, og å kaste maten, blant anna at det er smakte framleis godt. Hadde den fakvanskeleg å porsjonere rett. Eg veit tisk fått i klumpar i seg, hadde eg kanalt om kor vanskeleg det er å berekne skje brukt den i rundstykker, for det mat til ein person. Situasjonar der eg har eg lært heime. For heller gammalmå avgrense tal påleggssortar, fordi dags enn eit miljøsvin. ein eller fleire vil gå ut på dato om eg kjøper for mange, er ei vanleg problemstilling på butikken. Vidare er det både

denter satt prinsippet om gratis, høyere utdanning for alle i fare. Norge er i dag den eneste europeiske staten der dette fortsatt gjelder, og dette er noe vi bør strebe etter å holde fast ved. Gratis utdanning er en rett i Norge, og dette bør gjelde alle studenter, uansett hjemland. Om søknadsgebyr eller skolepenger hadde blitt innført for utenlandske studenter, kan en spørre seg om dette hadde vært et skritt på veien mot skolepenger for alle studenter. Foreldrenes økonomiske kapital skal ikke avgjøre hvem som får mulighet til å ta høyere utdanning.

Det er svært positivt at NSO hen• vendte seg til KD for en ny tolkning

Tips oss! tips@studvest.no

Foto: anders helgerud

av Universitets- og h øgskoleloven. Studentorganisasjonen har kjempet mot det de så på som en indirekte innføring av skolepenger lenge, og det skal de ha ros for. Nå som NSO har fått medhold i dette har de vunnet et slag; ikke bare for de utenlandske studentene, men for hele sektoren for høyere utdanning.

Veka som gjekk. På dagtid regjerer studentane på Studentsenteret. Tirsdagskvelden derimot, er det brigde for alle penga og den eldre garde styrer kantina.


STUDVEST

26. oktober 2011

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Offentlige skattelister skaper evig debatt blant det norske folk. Resten av det vi deler med hver-

andre er likevel ikke så farlig.

Publisitetens paradoks bjørnhild vigerust Kulturjournalist

Kjendisnettstedet seher.no

kunne forrige uke melde at Märtha Louise nå er blitt millionær igjen. Og at Thorvald Stoltenberg tjente mer enn sin sønn i fjor. Det er altså den tiden av året igjen: 860 000 selvstendig næringsdrivendes personlige økonomi ble som siste pulje av de norske skatteytere lagt frem for offentligheten; siste bit av puslespillet er lagt.

Samtidig feiret over 2,5 millioner nordmenn vår alles kjære Facebooks fem år i Norge, antakelig med å dele nok et bilde, en «her er jeg»-oppdatering eller å legge til enda en ny venn. I tillegg registrerte over 800 nye bloggere seg. På én dag, på ett bloggsamfunn. Og det er helt greit. Det som tydeligvis derimot ikke

er like greit, er at vi har mulighet til å sjekke hvor mye mer naboen tjente i fjor. Den evige debatten om hvorvidt skattelistene skal være offentlige eller ikke, er et like sikkert årsfenomen som oppgjøret i seg selv, og det til tross for at skattelistene har vært åpne for allmennheten i over 150 år.

Stortinget har likevel ment at publiseringen av skatteopplysningene har gått litt over stokk og stein, og vedtok i juni at skattesøkene skulle fjernes fra nettavisene og kun være tilgjengelige via Skatteetatens nettsider. Vi må derfor nå logge inn for å kunne søke. Men, slapp helt av – nettavisene lover å likevel gi oss full oppdatering på hvem som er de store inntektsvinnerne.

Og paradoksalt nok sluker vi

det rått. Selv om de fleste av oss ikke vil innrømme det, elsker vi nemlig å holde oss oppdatert på andres private gemakker, det være seg via «snoking på Face», research på bygdas inntektsvinner eller hvorvidt Ari Behn tjente noe i det hele tatt. Men nåde dem om noen finner ut noe om vår egen inntekt.

Vi formelig svømmer i hyklersk

hysteri der vi på den ene siden setter oss på bakbeina over at noen kan finne ut av ens personlige økonomi og fødselsår, bare de har navnet ditt, mens vi på den andre siden synes det er alle

tiders å fortelle omverdenen at vi det er der grunnlaget for debatten er på ferie og at huset vil stå tomt ligger – kanskje vi i et demokrai nøyaktig 14 dager (PS: Mormor, tisk land skulle ha muligheten nøkkelen ligger i blomsterkassa). til å velge selv hva vi deler med a nd re? For Eller vise det gjør vi jo frem den Vi formelig svømmer i v ia sosia le n y i n n - hyklersk hysteri medier. Eller k jø pte bikinien. Eller familiens fer- gjør vi egentlig det? skeste tilskudd, fordi hun er så søt. Eller sivilstatus, postadresse, Det er ikke lenger et spørsmål om snoking eller research for interesser og oppholdssted. a llmenn interesse. Grensen Riktignok er det en forskjell. At mellom disse blir mer og mer skattelistene er offentlige, er en diffus, og vi velger å tøye den lov mannen i gata kan gjøre fint i begge retninger. Internett er lite med; vi velger ikke selv om et verktøy, og selv om det kan vår økonomiske tilstand skal være brukes til å utvide horisonter i tilgjengelig for andre. Og kanskje den positive retningen, følger det

av og til med et par skylapper. Like sikkert som at Märtha er millionær igjen, lurer det alltid noen i sidesynet som er mer enn villig til å misbruke det du deler av deg selv – passordbeskyttet eller ikke.

Kanskje det er på tide å ta av seg

disse skylappene, og tenke litt gjennom hva du egentlig deler med a nd re, og hvor «gode venner» du egentlig deler det med. Kanskje ligger ikke den største trusselen mot personvernet i offentlige skattelister.

Illustrasjon: kamilla andersen

Sitert.

– Dette er en eksistensiell trussel mot Wikileaks nansieringsblokaden mot organisasjonen.

– Selv om Gaddafi har en grufull og blodig historie, er dette en type nedverdigelse vi hadde håpet ikke skulle skje

(NRK)

John Peder Egenæs, generalsekretær

setter pris på lønnen på 80 000 kroner for

– Å begynne å sette likestilling foran amming viser en desperat person som jeg mener ikke har peiling på hva han snakker om

i Amnesty Norge, liker dårlig fjernsyns-

fullt oppmøte i bystyret. (BT)

Solveig Horne, stortingsrepresentant for

Julian Assange, grunnlegger av varslernettstedet, er bekymret på grunn av fi-

– Han er ingenting uten å være forfulgt Marie Simonsen, politisk redaktør i

– Som student er bystyret en fin deltidsjobb

Dagbladet, mener bloggeren Fjordman

Erlend Horn, bystyrerepresentant i

håper å bli sensurert. (Dagbladet)

Bergen for Venstre og student ved UiB,

bildene av diktatorens lik som slepes

Frp, slakter Audun Lysbakkens amme-

gjennom gatene. (NTB)

utspill. (NTB)


4

26. oktober 2011

NYHET Fem på høyden Hva mener du er studentenes viktigste kampsak, og hvorfor? Foto: marie havnen

Jørgen Sand Johansen (21) sosiologi Litt mer penger fra Lånekassen, eller en ekstra sommermåned. At mange må jobbe mer går utover studiene.

Christine Brude (22) historie At mer av lånet gjøres om til stipend. Det er kjipt å måtte starte livet med masse gjeld, det gjør oss bundet.

Peder Eckblad (20) sammenlignende politikk Flere studieplasser, for da er det flere som kommer inn på det de selv vil. I dag er snittet farlig høyt på enkelte studier.

Linda Westby (23) psykologi Elleve måneders studiestøtte, i og med at det er mange som har eksamener langt ut i juni og i juli. Leieprisene på boligmarkedet blir høyere og høyere, og ikke alle har mulighet til å jobbe ved siden av.

Martin Andersen (24) biologi Lesesalplasser og arbeidsforhold. Det er studenter som må lese på rom der det er mugg, i gamle bygg med dårlig lufting og dårlig rengjøring. Vi faller utenfor andre lover om arbeidsforhold.

STUDVEST

200 kroner fattigare

På eitt år har leigeprisane auka med litt over 350 kroner i gjennomsnitt for alle bustadtypar på leige• marknaden i Bergen. Det skriv bt.no. Ferske tal frå Statistisk sentralbyrå viser at i tredje kvartal 2010

kosta det 6608 kroner i gjennomsnitt å leiga bustad i Bergen. No er prisen 6965 kroner. Samstundes vart studielånet auka med berre 172 kroner meir i månaden i årets statsbudsjett. – Difor rammar husleigeauka særleg studentane. Nokre hundre kroner kan høyrast lite ut, men for ein student med eit allereie pressa budsjett er dette veldig mykje, seier Kim Kantardjiev, leiar i Norsk studentorganisasjon til bt.no.

Splittet studentfront om Hva er den viktigste kampsaken til studenter i dag? Den gamle parolen om elleve måneders studiestøtte får lite støtte fra ledende studentstemmer. Tekst: SOFIE SVANES FLEM

Elleve måneders studiestøtte, økt studiefinansiering, f lere studentboliger, bedre studiekvalitet og flere studieplasser. Kampsakene til den norske studentbevegelsen er mange og viktige, men hvilken er viktigst? I forrige ukes Studvest hevdet medieeksperter fra Geelmuyden. Kiese at norske studenter, med Norsk St udentorga n isa sjon (NSO) i front, bør prioritere én tydelig kampsak istedenfor mange små. Det er enklere sagt enn gjort. – Det de egentlig sier da er at vi skal redusere det saksfeltet vi jobber med, men det er jo åpenbart at studentbevegelsen har et større nedslagsfelt enn for eksempel Frivillighet Norge, sier NSO-leder Kim Kantardjiev. – Vi har mye større ambisjoner og mye mer vi ønsker å få gjennomført. Kantardjiev vil derfor nødig prioritere én kampsak foran en annen. – Når man etterlyser en parole som hele studentbevegelsen kan samles om, tror jeg heltidsstudenten er en klar målsetting. – Vi har det godt Elleve måneders studiestøtte har lenge vært en stor kampsak for studentbevegelsen, men havner langt ned på lista når Studvest har utfordret framtredende studentstemmer i Oslo, Bergen og Trondheim på hva som er viktigst. – Jeg føler egentlig at norske studenter har det ganske godt, så elleve måneders studiestøtte bør ikke være første kampsak, sier Erling Kjelstrup, leder for Samfundet i Trondheim. – Jeg ville nok heller satset på kvalitet i utdanningen. – Kvalitet framfor kvantitet Heller ikke Simen Tallaksen, ansvarlig redaktør i studentav isa Un iversitas, mener at

YNGREBØLGE. Flere og flere søker seg til høyere utdanning – hvordan vil det påvirke kvaliteten? Universitasredaktør Simen Tallaksen men

studiestøtte er den viktigste kampsaken i tiden som kommer. Han mener NSO istedet bør ta debatten om hvordan den forventede yngrebølgen skal håndteres. – Kvaliteten trues når man tar inn for mange studenter. Å prioritere kvalitet framfor kvantitet er derfor et kjipt, men viktig standpunkt, og det mest konkrete man kan gjøre for å heve kvaliteten i utdanninga i dag. Her savner jeg at NSO kommer på banen, sier han. Redaktøren kommer også med krass kritikk av ledelsen i NSO, som han kaller «konsensusmafiaen». – NSO sliter med noe som kan oppsummeres med tre U’er: De

er ufarlige, usynlige og uviktige. Fordi de bare mener ting alle andre allerede er enige i, fremstår de som ufarlige, som igjen gjør dem usynlige og uviktige for både studenter og beslutningstakere. Ka nta rdjiev av v iser k r itikken. – Å kritisere NSO for å være opptatt av det alle studenter er opptatt av, er selvfølgelig en kritikk jeg finner urimelig. Problemet er at Tallaksen setter et likhetstegn mellom det å være synlig i media og det å ha påvirkning, og det er ikke det samme. Vil ha studentboliger Maria Dyrhol Sandvik, leder for Studentersamfunnet i Bergen,

er i likhet med Tallaksen opptatt av kvalitet-kvantitet-debatten, men tror NSO har mer å tjene på å kjøre hardt på bygging av studentboliger. – Det er et enormt press på boligmarkedet nå, og dette er en sak alle studenter kan være enige i, uansett utdanningssituasjon, sier hun. Hun mener heltidsstudenten er et vanskelig mål. – For å komme dit at vi kan snakke om heltidsstudenter, må studiestøtten økes ganske mye. Jeg tror nok de fleste har tid til å jobbe ved siden av studiene, sier hun.


STUDVEST

5

26. oktober 2011

Ulovleg med søknadsgebyr

Lågare søknadstal i Storbritannia

skriv Universitas. Dei siste åra har talet på internasjonale studentar i Noreg auka kraftig, og i 2010 kom det forslag om innføring av søknadsgebyr. Leiar i Norsk Studentorganisasjon, Kim Kantardjiev, er svært nøgd med avgjersla til Kunnskapsdepartementet. – Eit av våre viktigaste poeng er at utdanning skal vera gratis, også for utanlandske studentar i Noreg, seier han til Universitas.

er 52 321, ifølgje The Guardian. Dette skjer samstundes som skulepengane aukar frå 3000 til 9000 pund i året. Generalsekretæren i University and College Union, fagforeininga til forelesarane, Sally Hunt, seier til The Guardian at dette viser at politikken på skulepengar har vore ein katastrofe frå byrjinga. – Det er klart at det har hatt ein stor innverknad på vala dei unge gjer, seier ho.

Kunnskapsdepartementet har gjennomgått Universitets- og høgskolelova, og komme fram til at ei • innføring av søknadsgebyr for internasjonale studentar vil vera ulovleg, ifølgje artikkel 7-1 i lova. Det

Talet på søkjarar til britiske universitet neste haust har sokke med nesten 12 prosent. Det viser statis• tikkar frå Universities and Colleges and Admissions Service. I fjor var søkjartalet 59 413, medan det i år

m kampsak FLEIRE KLAGAR. – Det er mitt inntrykk at det er meir vanleg at studentar klagar på karakterar no enn før. Då er det endå viktigare at vi har dette på plass, seier Halvor Austenå, dekan ved Avdeling for ingeniørutdanning ved HiB.

Finn ikkje klage-sensorar HiB jobbar no med å betre rutinane på å få tak i eksterne sensorar, etter problem denne sommaren.

Arkivfoto: jin sigve mæland

Tekst: VILDE GRIMELID OPPEDAL Foto: andreas kleven rasmussen

ner dette er den viktigste debatten for dagens studentbevegelse.

– Må kreve kvalitet Professor Bernt Hagtvet er forundret over at norske studenter finner seg i dagens undervisningsforhold. Bernt Hagtvet, professor ved Institutt for statsv itenskap ved Universitetet i Oslo, mener dagens studentbevegelse har en altfor snever oppfatning av hva som bør være studentinteresser. – Hvorfor krever ikke norske studenter mer kvalitet i studiet? Jeg er forundret over at de finner

seg i så slappe forhold på universitetene som det er i dag, raser han. Hagtvet skapte furore i den norske utdanningsdebatten da han i fjor kalte norske universiteter for «pølsefabrikker». Han er svært kritisk til kvalitetsreformen, som han mener har ført til at flest mulig studenter sluses gjennom systemet på kortest mulig tid. – Norske studenter er altfor opptatt av sosiale og økonomiske forhold, men det er mye viktigere hva studentene faktisk får ut av studiet. NSO fokuserer altfor

mye på priser og slikt, mens de burde fokusere på kvalitet og intellektuelle utfordringer, sier Hagtvet. STUDVEST

9

19. oktober 2011

NYHET

Svak studentstemme Studentsakene er nærmest usynlig i den nasjonale debatten. – NSO trenger en tyde­ lig kampsak, mener medieeksperter. 6. oktober ble statsbudsjettet for 2012 lagt fram. Resultatet ble nok en gang sinte pressemeldinger og klagesang fra forskere, stu­ dentorganisasjoner og student­ aviser. – Og hvem bryr seg egentlig, spør Kaia Tetlie, tidligere leder for Studentersamfunnet i Bergen, i en kommentar i Universitas. – Forskning og høyere utdan­ ning får ekstremt lite oppmerks­ omhet i andre medier enn stu­ dentmediene, særlig omkring statsbudsjettet. Det er ingen nasjonal debatt, sier Tetlie til Studvest.

Usynlig premissleverandør

Tet l ie er i k ke a lene om å mene at studentenes interes­ seorganisasjoner, med Norsk Studentorganisasjon (NSO) i spissen, nærmest er usynlige i det nasjonale mediebildet. – NSO er sikkert synlige i stu­ dentmediene, men ikke ellers.

NORSK STUDENT­ ORGANISASJON (NSO)

Det krever en del å nå gjennom lydmuren, sier Magnus Takvam, politisk kommentator i NRK. Et søk på «Norsk Student­ organisasjon» i mediearkivet til Retriever gir 119 treff så langt i år i norske aviser. – Det er veldig lite, sier Rebekka Kvelland og Atle Myre, kommunikasjonsrådg ivere i Geelmuyden.Kiese. – Hvis folk som følger sånn noenlunde med ikke kan si hva NSO står for, har de en jobb å gjøre, sier Kvelland.

– Klarer ikke prioritere

Et problem for NSO er at de ikke klarer å prioritere ønskene sine, mener Tetlie. Hun mener det er et paradoks at NSO ønsker kva­ litet, men samtidig klager på for få studieplasser.

– Kan vi få både og? NSO sprer ønskene tynt utover, men man­ gler en konkret kampsak, sier hun. Interesseorganisasjoner som ikke tilpasser kravene kan lett bli oppfattet som useriøse, ifølge Takvam. – Det er en kjent sak at hvis man vil oppnå noe i en kamp om ressurser, må man kunne prio­ ritere hva man setter først, sier kommentatoren.

– Forbedringspotensiale

Kim Kantardjiev, leder for NSO, er skeptisk til å prioritere én kampsak foran alle andre. – Det er riktig at vi prioriterer flere saker, men det er ikke så mange: studentboliger, studie­ finansiering og kvalitet. Jeg har ikke særlig tro på at vi får større gjennomslag hvis vi sirkler det inn til ett krav, sier han. Han er heller ikke enig i at NSO er usynlige. – Det er alltid et forbedrings­ potensiale, men jeg vil ikke si jeg er usynlig. Man må også huske at synlighet er et virkemiddel, ikke et mål i seg selv, sier NSO­ lederen. Kommunikasjonsrådgiverne i Geelmuyden.Kiese har følgende råd til NSO:

– Spiss budskapet og prioriter. Gjerrige politikere elsker interes­ seorganisasjoner som ikke klarer å bestemme seg, sier Myre. – Og forklar hvorfor kamp­ saken er bra for flere enn studen­

tene selv. Er ikke saken interes­ sant for folk flest, er den heller ikke interessant for politikerne, sier Kvelland.

Kjempet fram kampsak Frivillighet Norge representerer over 50 000 lag og foreninger – likevel klarte de å samles om én hovedsak regjering­ en ikke kunne overse. Atle Myre i Geelmuyden.Kiese trekker fram Frivillighet Norge som en stor interesseorgani­ sasjon som lyktes i å nå fram i nasjonale medier fordi de klarte å samles om en tydelig og enkel kampsak: – Momsfritak for frivillige organisasjoner var den eneste kampsaken deres over flere år. Det var noe folk forbandt med dem, sier Myre. – Hver gang generalsekretær Birgitte Brekke var i medienes søkelys, nesten uansett hva det gjaldt, klarte hun å få det til å

handle om dette. Frivillighet Norge represen­ terer interessene til 279 frivillige organisasjoner og over 50.000 lag og foreninger – noen av dem jobber rett og slett mot hverandre, forteller generalsekretæren. – Vi har alt fra foreninger som jobber for aktiv dødshjelp til fore­ ninger som jobber mot abort, så det er mye de er uenige om, sier Brekke. – Men av sakene vi er enige om, er momsfritak den klart vik­ tigste. Vi har mange viktige saker, men valgte oss én stor hovedsak vi visste at vi kunne vinne hvis alle sto sammen. Våren 2009 tok mediesirkuset av, og Brekke var en populær dame blant norske journalister. Senere samme år innførte regje­ ringen en momskompensasjons­ ordning og lovet en årlig opptrap­ ping mot full momskompensasjon innen 2014.

FAKSIMILE. Studvest nr. 26, 2011.

Studvest skreiv i førre nummer om rekneskapsstudentar ved Høgskolen i Bergen (HiB) som har venta heilt til oktober utan å få svar på klaga på sensuren til bacheloroppgåva deira. Klagene vart leverte i juni. Førre veke uttalte Henning Norheim, seniorkonsulent ved Avdeling for ingeniørutdanning, at dette er slikt som kan skje. HiB jobbar no likevel med å undersøkje korleis dei kan hindre slike problem i framtida. – Dette er første gong vi har hatt ei så lang forseinking. Vi har brukt mykje energi på å gå igjennom saka og vurdere risikoen på avdelinga for at slike ting kan skje, seier Halvor Austenå, dekan ved Avdeling for ingeniørutdanning ved HiB. Vil ikkje binde seg Usikre oppdrag og ekstra arbeid gjer at det kan vere vanskeleg å få tak i eksterne sensorar som skal handtere klagesaker over sommaren. Dette gjeld særleg fag og oppgåver innan meir spesialiserte fagfelt. – Innan fagområde der det er mangel på kompetanse i universitets- og høgskulesektoren i regionen, hentar vi gjerne sensorar frå det private næringslivet. Det kan vere vanskeleg for dei å binde seg i april til ein klage som kanskje kjem om sommaren, seier Austenå. – Mange bacheloroppgåver hos HiB er knytte til verksemd i privat sektor. Sensorane vil derfor kunne gi god og relevant sensur. Ved Norges Handelshøyskole

DETTE ER SAKA • Rekneskapsstudent Hanne Kristiansen klaga på sensuren på bacheloroppgåva si i juni, og har framleis ikkje fått svar. • HiB opplyste at sensuren er forseinka grunna problem med å skaffe ein ekstern sensor. • Studentane fekk ikkje informasjon om kva som var problemet før dei sjølve tok kontakt.

(NHH), har dei så langt ikkje har hatt store problem med å finne sensorar. – Det kan vere vanskelegare å skaffe eksterne sensorar til klager i enkelte fag, men generelt sett er det ikkje eit problem. Vi rekrutterer berre sensorar frå universitets- og høgskulesektoren, seier Iver Bragelien, nyleg avgått dekan for masterutdanning ved NHH. Klart før eksamen Ideelt sett skal sensorar for klager vere på plass samtidig som ordinære sensorar. Dette kan ofte vere vanskeleg meiner Austenå ved HiB. – Spesielt for store oppgåver som tek lang tid å rette. Vi skal no gå igjennom rutinane våre for å skaffe desse sensorane tidleg, og prøve å bli betre på dette sidan det var problemet denne gongen, fortel Austenå. Han opplyser at det no vert jobba med sensuren til dei aktuelle studentane sine oppgåver. 7

NYHET

HiB-student får ikke klagesvar

Sensur skal falle etter tre uker. Hanne Kristiansen har ventet i fire måneder, og det er ikke første gang HiB er sene.

27 juni: Regnskapsstudenten Hanne Kristiansen sender inn en klage på sensuren av bache­ loroppgaven sin. Dagen etter får hun svar om at klagen er mottatt, men at den ikke vil bli behandlet før etter sommerferien. 28 august: Kristiansen sender purring til Høgskolen i Bergen (HiB), siden hun ikke har hørt fra de. Noen dager senere får hun beskjed om at det har oppstått problemer, og at skolen ikke får tak i eksterne sensorer. Hun kan vente seg svar innen starten av oktober. 6 oktober: Kristiansen har fremdeles ikke hørt fra HiB og

sender ny purring. Denne har hun ennå ikke fått svar på.

Måtte mase

– Jeg syns dette er veldig dårlig behandling av studentene fra HiB sin side. Det virker som om de ikke tar ansvar for å få sen­ suren min på plass fordi jeg ikke lenger er student ved høgskolen, sier Kristiansen, som for tiden studerer i Kristiansand. Sensur skal ifølge Univer­ sitets­ og høgskoleloven fore­ ligge innen tre uker, dersom ikke særlige grunner gjør det umulig. I Forvaltingsloven § 11a står det: «Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal det forvaltningsorganet som mottok henvendelsen, sna­ rest mulig gi et foreløpig svar. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og så vidt mulig angis når svar kan ventes.» Først etter at Kristiansen

sendte purring 28. august fikk hun svar fra HiB hvor alle punk­ tene i § 11a var oppfylt. – Alle som hadde klagd, og senere purret, fikk en mail hvor det stod at sensuren ikke var klar på grunn av problemer med å få tak i ekstern sensor. Jeg syns det er ille at vi ikke fikk denne infor­ masjonen før vi selv tok kontakt med høgskolen, sier hun.

han vekt på at de kan søke hjelp hos Studentrådene. – Dersom vi ikke får høre om slike enkelttilfeller blir det vanskelig for oss å følge opp problemet. Det er beklagelig at studentene ikke bruker sine tillitsvalgte når slike saker opp­ står, sier han.

UNIVERSITETS- OG HøYSKOLELOVEN

Lover ingenting

Henning Norheim, seniorkonsu­ lent ved Avdeling for ingeniør­ Leder i St udent rådet på utdanning på HiB, syns situa­ Avdeling for ingeniørutdan­ sjonen er beklagelig. ning, Edgar Karlsen, er enig med – Dessverre er dette ting Kristiansen. som kan skje, – Dette er men her har Jeg syns det er ille at ikke bra i det det helt klart hele tatt. Jeg vi ikke fikk denne inforoppstått et s t i l l e r m e g masjonen før vi selv tok større problem veldig kritisk kontakt med høgskolen enn normalt. I til at HiB ikke denne saken klarer å opp­ har det i tillegg rettholde egne frister. Dette er skjedd en glipp, der studentene noe vi har sett at de jevnlig har ikke fikk den informasjonen de problemer med, sier han. skulle ha, sier han. Samtidig som Karlsen forstår Selv om det nå nærmer seg studentenes frustrasjon legger slutten av oktober, kan ikke

– Ikke bra

Norheim love Kristiansen og de andre studentene et tidspunkt for endelig sensur. Han kan heller ikke love at noe lignende ikke skal skje igjen. – Vi jobber kontinuerlig med å skaffe eksterne sensorer, men det er en vanskelig oppgave. Det å vurdere klager på sensurer er ikke den mest populære opp­ gaven vi har. Vi kan ikke love gull og grønne skoger, men vi jobber så raskt vi kan med å få ting på plass.

FAKSIMILE. Studvest nr. 26, 2011.


6

26. oktober 2011

STUDVEST

NYHET

Stopp pengestrømmen Jevnlig strømavlesning kan gi deg bedre økonomi i vinter. Tekst: SOFIE GRAN ASPUNVIK Foto: jin sigve mæland

– Ved å lese av strømmåleren regelmessig får du bedre oversikt over energibruken. Det gjør det lettere å gjennomføre riktige strømsparende tiltak, sier Liv Thoring, seniorrådgiver i Framtiden i våre hender. 1. november er det tid for strømavlesning. Kirsten Øystese er kommunikasjonsrådgiver i BKK, og støtter Thoring i oppfordringen om å lese av strømmen ofte.

– Slik sikrer du at fakturaen blir korrekt. Dette er din trygghet for at det du betaler stemmer overens med ditt faktiske forbruk. Hvis du ikke leser av, vil vi beregne en målerstand basert på tidligere forbruk. Det kan resultere i en for høy eller for lav strømregning, sier hun.

– Senk temperaturen

Rundt 80 prosent av strømforbruket vårt går til oppvarming og varmtvann. Innsparingstiltak knyttet til disse områdene er derfor mest effektive. Thoring foreslår blant annet å senke temperaturen. – Senker du temperaturen én grad, reduserer du forbruket til

oppvarming med fem prosent, opplyser hun.

Europa. I fjor kom bare 24 prosent av strømforbruket til norske forbrukere fra fornybar energi, Norge ikke isolert sier Thoring. I motsetning til hva mange tror, Hun anbefaler bevisste stublir ikke all den rene vann- og denter å be strømleverandøren vindkraften som produseres i om å få levert ren energi. Norge levert til norske forbru- – Som forbruker kan du kjøpe kere. strøm med opprinnelsesgaranti – Vi er en del for r undt t i av det interna- Senker du temperakroner ekstra sjonale elektrii m å n e de n . turen med én grad, sitetsmarkedet, D et te e r et slik at forbru- reduserer du forbruket tiltak for å øke kere som ikke til oppvarming med fem produksjonen ber spesielt om prosent av for nyba r å få ren strøm Liv Thoring, seniorrådgiver, Framtiden i våre hender. e le k t r i s ite t . til sin bolig, får mesteparten av strømmen sin Opprinnelsesgarantien er en fra kull, gass og kjernekraft i varedeklarasjon som viser at

elektrisiteten du kjøper er produsert med fornybare energikilder.

– Sammenlign over tid

Dersom pris er avg jørende, oppfordrer Øystese fra BKK til å sammenligne leverandører over tid, for eksempel gjennom Ko n k u r r a n s e t i l s y ne t . Hu n mener man kan gjøre strømsparing til noe morsomt, og henviser til alternative innsparingsmetoder. – For en tid tilbake hadde vi i BKK en strømsparetipskonkurranse, der vi fikk inn over 400 kreative tips. Dette var ett av dem: «På ekstra kalde dager, skru ned temperaturen i boligen og reis på besøk til en god venn».

DETTE ER ENERGISLUKERNE • Oppvarming: 64 prosent • Varmtvann: 15 prosent • Kjøl/frys: 5 prosent • Elektronikk: 5 prosent • Annet: 5 prosent Kilde: Framtiden i våre hender.

PRISER OG PROGNOSER • Nettleien betaler du til BKK. Omtrent halvparten av nettleien er offentlige avgifter. Resten dekker kostnader til utbygging, drift og vedlikehold av strømnettet, nasjonalt (Statnett) og på Vestlandet (BKK). • Strømregningen betaler du til en selvvalgt strømleverandør. • Spotprisen var rekordlav i SørNorge i begynnelsen av oktober, men har nå steget fra 20 til 30 øre per kWh. • Strømprisene forventes å ligge på rundt 50 øre per kWh utover vinteren. Kilder: BKK, Kraftnytt, Fjordkraft.

VENNSKAPELIG VARME. Samboerne Guro Karlsen og Anne Aakland, ikledd skjerf og ullgenser for anledningen.

Sparehygge i fokus I kollektivet til HFstudent Guro Karlsen håper de på virkningen av små sparetiltak. – Som student har man ikke så mye å rutte med, så man må tenke litt over forbruket, medgir Karlsen. Hun bor i overetasjen til

et rek kehus på Haukela nd. Leieprisen er 4000 kroner per måned, uten strøm inkludert. – Vi bor i et gammelt hus med mye vindusflater. Da er det naturlig nok litt kaldt. Foreløpig går det greit, men vi vet jo at det blir verre utover vinteren. Det bekymrer meg litt, sier hun. Karlsen flyttet inn i juni, og tenkte lite over strømeffektivise-

ring da hun takket ja til boligen. Hun er likevel fornøyd med bosituasjonen, og mener mange studenter kunne vært flinkere til å iverksette strømsparende tiltak før de klager over kalde leiligheter. – Vi småkrangler litt om hvor mye vi skal gå inn for å spare. Å måtte gå med skjerf inne er litt ukoselig, mens stearinlys både

varmer og er hyggelig. A n ne A a k la nd er en av Karlsens tre samboere. Hun mener det ikke er noe problem i å kle godt på seg, fremfor å skru opp varmeovnene. – Man trenger ikke å tasse rundt barbeint på vinterstid, sier hun. Aakland forteller at de i kollektivet er flinke til å skru av

bryteren på skjøteledninger, «padder», om natten, og redusere tiden i dusjen når det lar seg gjøre. – Man trenger ikke å vaske håret hver dag. Hver tredje dag holder. Det er visst sunt for både håret og miljøet, ler hun.


STUDVEST

7

26. oktober 2011

NYHET

Jekteviken loves bort til studentene I løpet av fem år skal 20 prosent av studentene i Bergen tilbys SiB-bolig. Neste byggetrinn er Jekteviken. Tekst: caroline victoria våge Foto: eirin egge ryan

Reguleringsplanen om bygging i Jekteviken er sendt til politisk behandling. Alt er klart til annengangsbehandling som vil skje over nyttår. – Tildelingen fra staten er den største utfordringen og foreløpig har vi null i finansiering, forteller boligdirektør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), Thorbjørn Haug. Byggingen kan starte allerede i 2012 dersom søknaden godkjennes. Innen fem år skal studentboligene i Jekteviken stå klare. Det skal også 900 andre boliger. – Vi holder på med to andre prosjekter ute ved Merino og

Fantoft. Planene ved Fantoft ligger lengst fremme. Vi skal kunne tilby 20 prosent av studentene bosted innen 2016, lover Egil Pedersen, administrerende direktør i SiB. På Fantoft skal byggingen av nye studentboliger kombineres med rehabilitering av de gamle. Byggingen kan starte i overgangen fra 2012 til 2013.

Uten makt

Leder for Velferdstinget, Audun Kjørstad, tror ikke det er opp til SiB hvorvidt 20 prosent dekningsgrad er et realistisk mål innenfor den gitte tidsfristen. – Blir det bevilget penger til SiB, kan dette gå. Hvorvidt det kommer til å skje, er det vanskelig å spekulere i, sier han.

Flere familieleiligheter

Planene for Jekteviken er et kombinasjonsprosjekt mellom barnehage og familieboliger. Det skal bygges barnehage i første etasje og 24 familieleiligheter fordelt på to etasjer under og

klare planer. – Tilsammen skal det stå tre bygg og 72 nye hybelenheter her i Jekteviken. Prisen per leilighet i måneden vil ligge mellom 7000 og 7500 kroner, forteller administrerende direktør i SiB, Egil Pedersen.

over barnehagen. Pedersen synes kombinasjonsløsningen er god og gir flere småbarnsfamilier mulig-

heten til å bo i sentrum. – Det skal bygges familieleiligheter og barnehage fordi flere leiligheter og barnehage-

plasser trengs. Vi har sett på mulighetene og kommet frem til at en kombinasjonsløsning matcher godt, forteller han.

Studvest søker nye redaktører Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2012 til 31.12.2012 ut stillingene som ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør i Studvest. Studvest er lokalavisen til nærmere 30 000 bergensstudenter, og kommer ut hver uke med et opplag på 8500. Rundt 50 medarbeidere sørger for å gi ut landets nest største studentavis 33 ganger i året. Avisen har fire redaktører ansatt på heltid. Redaktørene får gjennom arbeidet i Studvest en ledererfaring som er svært attraktiv i arbeidslivet.

ANSVARLIG REDAKTØR

har etisk, redaksjonelt og økonomisk ansvar for avisutgivelsen, og er pålagt å arbeide i samsvar med Studvests egne statutter, eget program og Vær Varsom-plakaten. Vedkommende må være fortrolig med langsiktig og kortsiktig administrativt arbeid, og ha evnen til å motivere og lede sine medarbeidere.

NYHETSREDAKTØR

BEGGE REDAKTØRER

blir ansatt i honorert 100 prosent stilling. Stillingene er på åremål på ett år. Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkerens intensjoner og mål for stillingen og avisen. Handlingsprogrammet skal være på maksimalt tre A4sider for nyhetsredaktør og fem sider for ansvarlig redaktør. Erfaring fra media og/eller organisasjonsarbeid er en forutsetning. God språkføring er helt nødvendig. Spørsmål knyttet til stillingene kan rettes til ansvarlig redaktør Anders Jakobsen, telefon 55 54 52 06/456 33 700 eller e-post: anders.jakobsen@studvest.no.

Send elektronisk søknad med CV, dokumentasjon på reer ansvarlig for Studvests nyhetsredaksjon. Evnen til å levant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til sile ut og grave frem nyhetsstoff er vektlagt, da redaktø- styret i Studvest på e-post: styret@studvest.no. ren hver uke har ansvar for saksliste. Nyhetsredaktøren må også kunne organisere og lede nyhetsredaksjonen i dette arbeidet. God kunnskap til presseetikk er et krav. Søknadsfrist er mandag 31. oktober 2011. Kjennskap til studentlivet i Bergen er en fordel.


8

26. oktober 2011

STUDVEST

NYHET

Lag hjemmelaget mat raskere Sliter du med å lage god og variert middag som ikke koster flesk rett før eksamen? Studvest gir deg de beste tipsene. Tekst: KRISTINE NæSS THORSEN vegard bergheim Foto: jin sigve mæland

– Det blir mye nachos, taco, kjøttdeig og ost, sier Tom Martin Røneid Bjelle som studerer juss ved Universitet i Bergen (UiB). På kjøkkenet i kollektivet sitt åpner han kjøleskapet som han deler med Lars Loftaas, m a ster st udent ve d Norges Handelshøyskole (NHH). Det er overfylt med melk i forskjellige varianter, ost og margarin. Den hvite kjøkkenbenken til høyre er ryddet, og i et hjørne står en pakke med quesadilla. Lite minner om at det snart skal lages middag fra bunnen av. – Når du har fri, er det ikke på kjøkkenet du vil bruke tiden. Jeg kommer gjerne hjem fra skolen, og så er det rett på trening. I eksamensperioden blir det ekstra mye rask mat, sier Loftaas. Henrik Leikvoll Laukv ik n i k ker. Ha n er også N H Hstudent, og på besøk hos de to kameratene. – Jeg bruker altfor mye penger i kantinen på skolen, sier han.

Når du har fri, er det ikke på kjøkkenet du vil bruke tiden Lars Loftaas, student.

– Trenger bare 20 min På motsatt siden av kjøkkenet står Jørgen Fjeldberg, kokk ved Bølgen og Moi og kutter opp tomat. Ved siden av han er komfyren med gryter som inneholder poteter, fenikkel og spinat. Fjeldberg mener tid ikke trenger å være et problem. – Dette tar i underkant av en halvtime, men det går fint an å lage middag på 20 minutter. Det tar ikke lenger tid enn en ferdigpizza. Et biffsmørbrød bruker man bare ti minutter på, sier han. Fjeldberg mener planlegging er et viktig element for å få til god mat. – Hv is ma n ha nd ler på mandag bør man handle for hele uken. Da kan man bruke rester

fra en dag til middag neste dag. Dette kan man for eksempel bruke i en pastasaus i morgen, sier han og holder opp innmaten og skallet fra tomaten. Leikvoll Laukvik mener også at samlede innkjøp har økonomiske fordeler. – Kjøper du mye på en gang, er det billigere også, sier han. Kameraten Loftaas mener likevel ikke det er økonomien som er det største problemet. – Det er vel mangel på fantasi som er den aller største årsaken til at vi spiser dårlig, sier han.

Det går fint an å lage middag på 20 minutter. Det tar ikke lengre tid enn en ferdigpizza Jørgen Fjeldberg, kokk ved Bølgen og Moi.

Anbefaler pasta Og fantasien har ikke stoppet Fjeldberg, selv om matbudsjettet for middagen er på 50 kroner per person. Han har blandet den filtrerte tomaten med persille, gressløk, sjalottløk og olje. Fenikkelen og spinaten ligger fortsatt i grytene, og ved siden av disse har Fjeldberg satt en stekepanne med laksefileter. Selv moser han potetene. – Er dette overkommelig for den jevne student? – Jeg har ikke tatt vann over hodet. Dette klarer alle, forsikrer Fjeldberg. Etter akkurat en halvtime er «Pannestekt laks» klar til servering. Utenom denne oppskriften har Fjeldberg også andre anbefalinger. – Det finnes mange enkle og gode pastaretter. En «Steaksandwich» med kjøtt på toppen og fiskegrateng er andre alternativer, sier han.

KOLLEKTIVKOKKER. Liten tid og dårlig fantasi gir usunn mat og dårlig økonomi. – Jeg bruker altfor mye penger i kantinen på skolen, si

Se flere oppskrifter og video på:

studvest.no

– Sukkerfri eksamenstid Tekst: KRISTINE NæSS THORSEN

– Denne lakseretten høres bra ut! Det er grønnsaker i den, og hjemmelaget potetmos, som er mye sunnere enn den i butikken, sier Johannes Kaasa Andersen, som studerer human ernæring ved Universitetet i Bergen (UiB).

Han mener studenter bør bruke mer grønnsaker når de lager middag. – Mange tror at alle middager må inneholde kjøtt, men det er bare tull. Bønner er for eksempel mye billigere. Nordmenn er heller ikke flinke nok til å bruke grønnsaker, sier han og forklarer at

grønnsaker er sunt på lang sikt. – Grønnsaker har mer næringsverdi og mindre kalorier enn kjøtt, samt fiber og mineraler. Å spise dette har preventiv effekt over lengre tid for eksempel ved å hindre utvikling av ulike kreftformer, sier han. Videre mener han det er ekstra


STUDVEST

9

26. oktober 2011

NYHET

e enn ferdigpizza Nøkkelen. Jørgen Fjeldberg, kokk ved Bølgen og Moi, mener at planlegging er viktig for å få til god mat.

FASTFOOD. Kombinasjonen hurtig og sunn er ikke vanlig, men «Pannestekt laks» er begge deler.

Kokkens oppskrift Pannestekt laks Innhold: • Pannestekt laks • Smørdampet spinat og fenikkel • Grov potetmos • Urtesaus

Dette trenger du:

ier Henrik Leikvoll Laukvik (t.h.), student på NHH.

så fenikkelen i vannet og vent til den blir myk. Sil deretter av vannet.

Ha renset spinat i en kjele med to

dråper vann og en teskje smør. Smak til med salt og pepper. Når spinaten begynner å falle sammen, tar du den

• 150 g laksefilet

ut av kjelen.

• 1 neve spinat

• 1 stk fenikkel

en kjele med vann og salt. Kok potetene

• gressløk, persille, sjalottløk

slik at de blir møre, og sil av vannet.

• 1 stk sitron

Tilsett smør og fløte og rør det sammen

• 3 stk mandelpotet

til en grov mos. Ha i kuttet gressløk helt

• 1 stk tomat

mot slutten.

• 2 dl god olivenolje

• 2 sp rapsolje

bolle. Tilsett kuttet persille, gressløk,

• 2 dl fløte

sjalottløk og kjøttet av tomat (uten

• 1 dl melk

innmat og skall). Del tomaten i fire, ta

• 1 sp meierismør

ut frø og juice. Skjær vekk skallet, og

Vask potetene godt og legg dem i

Urtesaus: Ha olivenoljen i en

grovkutt tomatfileten. Smak til sausen

Slik gjør du: viktig å spise middag nå rett før eksamen. – For å holde ut lenge er det viktig å unngå svingninger i blodsukkeret, slik at man ikke blir så lett trøtt. Da er det viktig å spise skikkelig middag og mat uten for mye sukker, sier Andersen. Jørgen Fjeldberg, kokk ved

Bølgen og Moi, mener derimot variasjon er oppskriften på en sunn livsstil. – Spis det du vil, så lenge du spiser variert, mener han. Andersen er ikke helt enig. – Ja, man kommer langt med å spise variert, men man må ikke glemme ut å bruke enkelte mat-

varer. Gjentatte måltider som stort sett inneholder kjøttdeig og ost blir ensformig, sier han.

med sitronjuice, salt og pepper.

Varm stekepannen og ha i rapsolje.

Riv av det ytterste laget av fenikkelen

Legg i fiskestykket med skinnsiden ned

og del den i fire. Pass på at en del av

i pannen, og stek den godt på en side.

stilken er på, slik at fenikkelen ikke

Snu den i siste sekund for å steke den

faller fra hverandre.

ferdig.

Kok opp vann, salt og smør. Legg

Anrett tallerkenen og NYT.

Jørgen Fjeldberg, kokk ved Bølgen og Moi, anbefaler også å finne retter på matprat.no og aperitif.no .


10

26. oktober 2011

STUDVEST

NYHET

Velger vekk studielånet

ARBEIDSOM. Ingeborg Øien må jobbe mye for å klare seg uten studielånet, likevel har hun råd til å dra på utveksling. – Det tredje studieåret har jeg tenkt meg til enten Cuba eller Tanzania, sier hun.

Ingeborg Borgestrand

Øien klarer seg fint uten studielån. Et unntak, mener leder for NSO. Tekst: NORA LINDTNER Foto: ida andersen

Ingeborg Borgestrand Øien (21) går andre året på sykepleien ved Høgskolen i Bergen, og har aldri søkt om studielån. – Jeg føler ikke at jeg trenger det, forteller hun. Øien er ikke alene, i 2010 var det over 90 000 studenter som ikke mottok studielån. Kim O. Kantardjiev, leder av Nor sk st udentorga n i s asjon (NSO), kjemper for elleve måneders studiestøtte og en realisering av heltidsstudenten. – Dette er høyst nødvendig, mener han. Klarer seg Etter videregående tok Øien seg et friår hvor hun jobbet og sparte opp penger til studietiden.

studenter og lån • Tall fra 1.10.10 viser at det var registrert 241 302 norske studenter i Norge og utlandet. • Samme år fikk 164 620 studenter støtte fra Lånekassen til høyere utdanning. • 92 528 studenter mottok ikke studielån det året. Kilder: SSB og Lånekassen.

– Da jeg skulle begynne å studere hadde jeg råd til å se om jeg ville klare meg uten å søke om lån. Nå har jeg gjort det, og det har gått helt fint, sier hun. Sykepleierstudenten bor i et kollektiv og må ut med 4500 kroner i leieutgifter hver måned. Hun jobber mellom 12-15 timer i uken og får 2000 kroner i stipend fra Lånekassen. Med et heltidsstudium på toppen, er det mye av fritiden som går til jobb. – Jeg har verken vinter- eller høstferie, og bare to ukers sommerferie, forteller Øien.

Visjon om heltidsstudenten – Jeg går på alle forelesninger, – Enkelte studenter kan sik- og jobber veldig effektivt med kert klare seg uten studielån, skolearbeidet når jeg først er men poenget er at det skal være hjemme. mulig å være heltidsstudent, sier Et tett tidsskjema mellom Kantardjiev. skole og jobb har likevel konse SSB har beregnet et mini- kvenser. mumsbudsjett på 11500 kroner – På videregående pleide jeg i måneden. I å spille fotball, dag er studidet er noe jeg elånet kun på Det skal være mulig har måttet ofre. 9000 kroner. å være heltidsstudent Ellers kan jeg Skal en jobbe Kim O. Kantardjiev, leder av Norsk studentikke være like nok til å fylle organisasjon i mpulsiv som mellomlegget de andre venvil det påvirke studiene, mener nene mine med studielån. NSO-lederen. – For å stille krav til studenter Lønnsomt om høye ambisjoner og bedre Forbrukerøkonom ved Nordea utdannelse, må det samtidig bank, Christine Warloe, anbeimøtekommes med tilstrekkelig faler studenter å ta opp studielån, støtte, slik at studentene kan selv om man ikke er avhengig av oppfylle kravene som stilles, sier pengene som inntektskilde. Kantardjiev. – Dersom man setter pengene inn på en høyrentekonto har en Ofrer lite muligheten til å tjene litt ekstra Øien mener jobben ikke går på rentene, eller bruke det som utover studiene, hun har en flek- et boliglån. sibel arbeidsavtale som tillater Warloe ser få ulemper ved henne å ta fri under eksamens- studielånet. perioden. – Studielånet er rentefritt så

lenge en studerer. Det er et personlig lån som ingen kan arve og det har svært gode uførebetingelser. Det er relativt billig, og det lånet man sist bør kvitte seg med. Selv om studielånet er svært gunstig med mange økonomiske fordeler, advarer Warloe mot overbruk. – Trenger man i utgangspunktet ikke studielån, og bare la r pengene «smuldre opp» kan det bli veldig kostbart. Studielånet må betales tilbake med renter. Mer ansvarlig Øien innrømmer at hun har vurdert å ta opp studielånet og sette det på en høyrentekonto, men valgte likevel å ikke gjøre det, delvis for å unngå gjeld. – Hvis jeg hadde fått studielån hadde det føltes mer ufortjent og jeg ville nok vært mer uforsiktig med pengene. Det at jeg jobber for mine egne penger gjør meg mer ansvarlig.


STUDVEST

11

26. oktober 2011

NYHET

Vil styre millionbedriften NHHS Valget står mellom slagordet «Kjernefamilien for oss alle» og «Alt starter med en drøm». Tekst: HILDE M. SANDVæR Foto: ida andersen

Onsdag 26. oktober braker det løs en tre dagers heftig valgkamp på Norges Handelshøyskole (NHH). Mange verv skal fylles, men størst spenning er knyttet til valg av Kjernestyret (KS) for NHHs studentorganisasjon (NHHS). Her står Kjernefamilien på den ene siden og DreamWorKS på den andre. Vil inkludere Kjernesty reblok ken Kjernefamilien argumenterer for at de vil være et kjernestyre «for oss alle» og i større grad være oppsøkende overfor studentene. – KS skal også være enkelt å forstå ved at hverdagen skal være tilrettelagt for enhver, uansett aktivitetsnivå eller fartstid i NHHS, forteller blokkens leder Henrik Tøstie. De vil også rette fokus utover NHH med blant annet å fornye miljøprosjektet fra 2010. – Studentmassen øker og det samme gjør forbruket. I Hordaland legges det ikke tilrette for kildesortering, og vi vil jobbe for en god løsning ved å tenke nytt, forteller Silje Sørfonn Moe, blokkens kandidat som internansvarlig. Vil tilføre noe nytt D rea mWorK S presenterer i fanesakene deres et ny tt under utva lg de ka ller NHHS;Økonomiformidlingen. – Det har samme utgangspunkt som jussformidlingen og skal være et gratis tilbud til studenter som sliter økonomisk, forklarer Solfrid Helgesen, deres kandidat som prosjektansvarlig. De peker også på at åpenhet er noe som har blitt lovet hvert år fra kandidatene til valgt, uten at det har ligget noen konkrete tiltak bak dette. – Vi vil sørge for at studentene slipper til ved å blant annet offentliggjøre KS-referat, som ikke blir gjort i dag, sier Saliba Andreas Korkunc, lederkandidat for DreamWorKS. Konkretisering DreamWorKS argumenterer for at de tilfører noe nytt til styret ved å komme med konkrete forslag. – I fjor var det nesten ingen lovnader. Vi har valgt å legge press

trauste. Blokken kjernefamilien skal vinne til seg studentene med vafler, pølser og is under valgsdagene. F.v. Angel Nerby, Charlotte Mauring, Bettina Therese Rognås Ellefsen, Henrik Tøstie, Martin Schütt, Silje Sørfonn Moe, Christina Grøsfjeld og Jørn Mahnus Valgermo.

på oss selv ved å ta et standpunkt og blant annet sette hundredagersmål, sier leder Korkunc. Med hundre dager som frist skal de ha etablert blant annet en overordnet oversikt over NHHS, ha minst en Facebookog Twitter-post om dagen, lage en liste over samarbeidsavtaler i NHHS, språkmerke alle plakater og evaluere Podcast-prosjektet. – En politisk stemme Kjernefamilien vil ha et løft for studentpolitikken på NHH. – Det er et problem at det ikke er en studentpolitisk kultur på NHH, og NHHS sin stemme kan definitivt bli brukt bedre, sier

Frithjov Angel Nerby, blokkens kandidat som eksternansvarlig. For å nå NHHS 2021 sin visjon om å hevde seg internasjonalt mener Kjernefamilien at de må samarbeide mer over landegrensene. – Vi vil invitere andre europeiske studentorganisasjoner til å starte en dialog. NHHS kan lære av andre gode studentorganisasjoner, men kan også være med å bidra med lærdom, sier Nerby. Fristen for å melde sitt kandidatur gikk ut onsdag kl. 00:30. Dermed kan det ha meldt seg flere kandidater etter at Studvest gikk i trykken.

drømmere. Blokken DreamWorks har laget en musikkvideoparodi på Jørn Hoels «Har en drøm» for å promotere seg under valget. F.v. Tobias Münter, Martin Roa Skramstad, Solfrid Dahl Helgesen, Caroline Faannessen Kleiven, Saliba Andreas Korkunc, Sunniva Adam, Micael Schneider Ueland og Hans Olav Ingholm.

Utdrag fra Kjernefamiliens program • Vil se på bedre løsninger for kildesortering. • Vil undersøke muligheten for å få høyere avkastning og investering i pengekapitalen. • Videreføre samarbeidet med de andre studentforeningene og få til en felles konsert for alle studentene i Bergen i fadderuken. • Skaffe en ny hovedsamarbeidspartner og ta vare på de man allerede har. • Vil fokusere på å bedre pedagogikken hos foreleserne. • Jobbe for økt studentpolitisk engasjement og en felles stemme i studentpolitikken.

DreamWorKS fanesaker • Å etablere et nytt underutvalg – NHHS; Økonomiformidlingen som skal hjelpe studenter som sliter økonomisk. • Å innføre bedre kapitalforvaltning. • At det skal være nok lagringsplass i NHHS ved å fremme forslag om å frigjøre plass i Steinlageret. • Å få et bedre system for konteeksamener. • Å offentliggjøre KS sine referater på lik linje med Representantskapet. • Å være et inkluderende KS, med en åpen dør og skape en lav terskel for å ta kontakt.

Best på valgdeltakelse Studentene ved NHH er noen av de mest engasjerte i landet. – Ikke så rart, sier Aarebrot. Tekst: MARIA EINTVEIT

Norges Handelshøyskole (NHH) har den studentforeningen i landet som klarer å trekke flest velgere når det arrangeres valg, de siste årene hele 40 prosent. Frank Aarebrot, professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB),

mener den store velgeroppslutningen hovedsakelig skyldes faglige grunner. – Skolen driver bare med samfunnsfag, og man får derfor studenter som er motiverte og samfunnsengasjerte mennesker. Ved UiB har man derimot flere apolitiske fag som medisin og realfag. Her er mange av studentene ikke interessert i politikk, og dette er nok med på å trekke mye av valgdeltakelsen ned. Videre tror han også at det faktum at NHH er en mindre institusjon med et lite miljø

spiller inn, og at man dermed har et gruppepress for å være aktiv. – I forhold til at det er en liten skole er en relativt stor andel av studentene involvert i ulike interessegrupper fra før av, og dette har nok mye å si for engasjementet ved valget. Nåværende leder for Kjernestyret ved NHH, Cilia Indahl Holmes, tror også at den høye deltakelsen henger sammen med skolens miljø, og de mange ivrige studentene. – Det er veldig lett å engasjere seg. Samtidig er dette også noe

arbeidsgivere råder studentene til å gjøre, og mange ser nytten av dette.

VALGKAMP NHH • NHHS avholder valg to ganger i året. • Hvilke stillinger som utlyses varierer. For eksempel blir Symposietstyret valgt annethvert år. • En kan stille individuelt, men det vanligste er å gå sammen i forkant av valget og stille sammen som et styrealternativ, også kalt blokk.


12

26. oktober 2011

STUDVEST

AKTUELT

Bibelen i ny språkdrakt Eksperten GUNNAR JOHNSTAD • Førsteamanuensis ved Norsk Lærerakademi (NLA) med Det nye testamentet som fagfelt. • Deltok i arbeidet med den nye bibeloversettelsen. • Har skrevet flere fagbøker om Bibelen, blant annet «Navn i Bibelen», «Ord i Bibelen» og «Håndbok til Det nye testamentet». • Bidro også til oversettelsen av Bibelen til nord-samisk.

NY BIBELOVERSETTELSE • Det finnes flere versjoner av Bibelen på markedet, men Bibelselskapets versjon regnes som den førende for liturgien i Norge og den norske «folkebibelen» med cirka 80 prosent markedsandel. • Den nye oversettelsen ble vedtatt av Bibelselskapet i 1999. • Cirka femti personer har jobbet med den nye oversettelsen. • Teologer, språkeksperter og skjønnlitterære forfattere har vært med. • Av skjønnlitterære forfattere som har bidratt er de mest kjente Karl Ove Knausgård og Jon Fosse. • Arbeidet har kostet 32 millioner - helt uten statsstøtte. • Forrige bibeloversettelse kom i 1978. • Den nye oversettelsen av Bibelen innebærer også en massiv digital satsning. Bibelen blir tilgjengelig både som app til iPhone og iPad, og på diverse lesebrett.

Bidragsyter. Også omslag og layout har fått en ansiktsløftning i den nye versjonen av en av verdens viktigste bøker. – Det begynte med en oppussing, men vi endte med et helt nytt hus, sier Gunnar Johnstad om oversettelsesprosessen, som han selv var en del av.

Nylig ble den nye bibeloversettelsen lansert, med nye ord som «hore» og «piss». Gunnar Johnstad forklarer de største endringene. Tekst: kim arne hammerstad Foto: jin sigve mæland

Hvilke utfordringer er det man støter på når man skal lage en ny oversettelse av Bibelen?

– Utfordringene er mange. Man må tjene to herrer, stikk motsatt av det Jesus mener en skal gjøre. Språket skal ligge i tiden, samtidig som at oversettelsen skal være tro mot kildeteksten. Det er en umulighetskunst, og alle må gjøre seg opp en mening på egenhånd om denne oversettelsen er god eller ikke. Noe vil alltid bli «lost in translation», men oppgaven vår når vi oversetter Bibelen er å gjøre tapet fra kildeteksten så lite som mulig.

Hvorfor er det nødvendig med en ny oversettelse av Bibelen?

– Alle språk er i konstant endring, og det må en bibeloversettelse ta hensyn til. Gud skal snakke nåtidens språk. Noen

ord blir erstattet av andre over tid, det gjenspeiles i den nye oversettelsen. For eksempel har ordet «hustru» blitt byttet ut med «kone», og «fader» med «far», rett og slett fordi de gamle ordene ikke blir brukt i dagligspråket lenger. «Legeme» er også helt ute, og har blitt erstattet med «kropp», ettersom «legeme» stort sett brukes om døde ting. Nå sier altså ikke Jesus «dette er mitt legeme» lenger, men «dette er min kropp».

Er det noen endringer du anser som kontroversielle?

– Det at Maria ikke blir omtalt som «jomfru», men som «ung jente» i en profeti i Det gamle testamentet skapte debatt da det ble kjent, ettersom dette er en profeti om en jomfrufødsel. Også det at man går fra «Fader vår» til «Vår far» vil nok av mange oppfattes som kontroversielt og radikalt, siden det er en så mye brukt bønn. Selv om en skal ta hensyn til tradisjon, må ikke hensynet være så stort at det gjør Bibelen gammelmodig og utilgjengelig for yngre lesere. Bibelen er ikke et ordmuseum.

Hva er de viktigste endringene i den nye oversettelsen? – Den nye oversettelsen ivaretar

bedre ordbildene i Bibelen: vi Når vil kirkene rundt om i landet snakker om en remetaforisering ta i bruk de nye endringene? av språket. Den forrige overset- – Liturgien i Den norske kirke telsen var ikke dårlig, men det følger Bibelselskapet sin utgave som fungerte da den kom ut, av Bibelen, men det er ikke gjort fungerer ikke i dag. Mens man noe formelt vedtak om hva som i den forrige utgaven var mer skal brukes ennå. Menighetene abstrakt i bestemmer for språkbruken, eksempel selv Bibelen er ikke et er det i den o m de v i l s i nye utgaven ordmuseum «Fader vår» eller mer plass til «Vår far». Det er kropp enn følelser. Språket er riktig nok ikke folkepedagogisk blitt friskere, og det er nærmere at det er variasjon i praksisen kildeteksten. For eksempel heter i landet, men slik er det foredet ikke «han drakk sitt eget løpig. vann» lenger, men «han drakk sitt eget piss». Dessuten har man Når tror du neste bibeloversetgått inn for en mer presis tekst, telse kommer? noe som har ført til at Bibelen – Dette er nok den siste oversethar blitt 17 000 ord kortere i den telsen som jeg får oppleve. Jeg tror at dere som er studenter i siste utgaven. dag vil få en ny oversettelse når Hvilken betydning har de dere blir pensjonister. ­

skjønnlitterære forfatterne som har bidratt i arbeidet hatt for den nye oversettelsen?

– Det har vært forfriskende å ha forfatterne med i arbeidet. De har hatt mot til å lage nye og friske formuleringer. I internasjonal sammenheng er det unikt at skjønnlitterære forfattere bidrar på en slik måte som de har gjort i denne oversettelsen.


Et lite stykke øst i høst

INGA NESHEIM Tekst

SOLVEIG HELENE LYGREN Tekst

ida helen skogstad Foto


m

14

En smak av Russland Tema. I Bergen bor 626 russere, 3561 polakker og 476 latviere. Til glede for både dem og bergensere har en russisk matkultur blusset opp i byen.

I Steinkjellerbakken åpnet Valentine Cagoiko fra Hviterussland for fire måneder siden spisestedet «Det lune hjørnet». På den andre siden av Vågen, i enden av gågaten, har Klara Peykhel fra Kazakhstan åpnet butikk, den eneste i Norge som har spesialisert seg på russiske og østeuropeiske matvarer. Sammen metter de nysgjerrige bergensere og russere med hjemlengsel. På «Det lune hjørnet» serverer Valentine tradisjonelle russiske retter laget av norske råvarer. Hun forteller at mange russere bosatt i Bergen kommer til henne og spiser, gjerne igjen og igjen. Her får de dekket et savn og vel så det. – Det var langt ifra noe lunt hjørne her når jeg overtok lokalene. Jeg pusset opp i et år før jeg åpnet. Jeg har trukket stolene og sydd dukene her selv. Jeg liker ikke det som er standard, sier Valentine om sin nyoppstartede kafé. At det ikke er standard vitner interiøret og kunsten på veggene også om. Blondeduker, lysestaker i gull, et og annet porselensdyr og ymse kunst pryder lokalet.

De skriver visst om meg på Internett og Facebook, men jeg har ikke tid til å lese det Valentine Cagoiko.

– Som min mors! Å spise middag på «Det lune hjørnet» føles som å være på besøk hos mormor: Gildet starter med ripssaft servert på sølvfat etterfulgt av kålruletter, fylte pannekaker og pelmeni, hvorav sistnevnte er en slags fylt ravioli. Alt dette er typisk russisk, ifølge Valentine, i tillegg til rødbetsuppen som også står på menyen. – Kålruletter er jo egentlig også en norsk tradi-

sjonell rett, men ingen lager det lenger. Så det er mange gamle folk som kommer innom for å spise det eller rødbetsuppe. «Som min mors!», roper de. Ifølge Valentine hevder mange at det de blir servert er bedre enn det en får i Russland. Det takker hun den rene luften og klimaet i Norge for. – Det finnes så mange gode produkter her. Jeg bruker ingen kjemikalier og kun rene ingredienser i maten jeg lager. Tradisjonell russisk mat er sunn og komplisert å lage. Jeg ønsker ikke å servere kundene mine usunn mat. Likevel serverer hun kaker på løpende bånd. Både sjokoladekaken og den russiske ostekaken består imidlertid kun av naturlige ingredienser. Ibsen og Grieg Valentine flyttet til Bergen for fem år siden fordi Norge ifølge henne er «det beste landet i verden». – Det er et fantastisk land. Det er så vakkert her. Også er folkene veldig snille. Det er det viktigste. Alle de fine folkene. Hun er en velstudert og belest dame, og forteller at det var en forkjærlighet til Ibsens dramatikk som fikk henne til å få øynene opp for Norge. – Jeg elsker Peer Gynt og Edvard Grieg. Da jeg leste Ibsen i Russland hadde jeg aldri vært i Norge. Nå som jeg bor her kan jeg forstå Ibsen på den norske måten. Russere og nordmenn tenker på forskjellige måter. Det er et annet system, en annen politikk og et annet tankesett. Det Valentine savner mest fra hjemlandet sitt er foreldrene, men det blir ikke mye tid til å savne. Ferie har hun aldri, for hun har ikke råd til å ansette noen. – Men det er dette jeg vil gjøre, så det er verdt det. Språk og kultur med samovar Det er ikke bare russere som kommer innom det

lune hjørnet til Valentine. I tillegg til nordmenn, kommer blant annet franske og amerikanske turister. – De skriver visst om meg på Internett og Facebook, men jeg har ikke tid til å lese det. Jeg jobber 24 timer i døgnet. Jeg må passe alt, ikke bare lage maten. Valentine drømmer dessuten om mer enn bare det å lage mat. I tillegg til en kreativ drøm som hun foreløpig vil holde hemmelig, er et annet prosjekt rett rundt hjørnet. Fra 1. november skal hun begynne å organisere kurs i russisk. – Det skal hete «Russisk språk og kultur med Samovar». Samovar en en russisk tekoker, og vi skal sitte rundt den og lære språk mens vi drikker te. Men det blir ikke et tullekurs. Jeg har jobbet i fire år med å undervise russisk språk i Polen, så det blir blant annet mye grammatikk.

Det har vært en strøm av norske studenter som studerer russisk som kommer hit Klara Peykhel.

Pelmeni on my mind I C. Sundts Gate holder kazakhstanske Klara Peykhel og matvarebutikken Gastronom No. 7 til. Klara og hennes russiske ektemann startet opp butikk her for et år siden. Her bugner fryseboksene av russisk og østeuropeisk ferdigmat og hyllene er fulle av «babushkakjeks», sylteagurker og russisk kaviar. – Det er stor etterspørsel og vi jobber nøye med sortimentet. Vi prøver så langt det lar seg gjøre å ta inn de varene kundene ønsker. Klara og ektemannen traff hverandre på universitetet i St. Petersburg, i det post-sovjetiske Russland.


m

15

2

1. Tid for te. Og snart språkkurs med Samovar, den russiske tekokeren. 2. Topp med sopp. I Klaras butikk finner man det man trenger, blant annet den russiske soppskogen syltet på glass. 3. Forfriskninger. Russiske ripssafter fra norske buskvekster. 4. Null tull. I Valentines ostekake er det hjemmelaget ost og ingen kjemikalier. 5. Helbredende heksekur. Valentines hjemmelagde urte-te består av intet mindre enn bjørkeskudd, solbærblader, bringebærblader og noe fra familien til timian. Dette kan visstnok kurere både forkjølelse og kreft. 6. Ikke kavli. På Gastronom No. 7 kan du bruke alle sparepengene dine på eksklusiv russisk kaviar. 7. Polska dyskoteka. Forrige uke polsk disco, denne uken russisk på Downstairs.

1 7

3 4

6 5

– 90-tallet var kaotisk. Det fantes ingen mat i butikkene og køene var uendelige. Pensjonister solgte ofte plassen sin i køen, men jeg var nyutdannet og hadde ikke råd til å kjøpe meg inn. Kort stund etter at Klara og mannen kom til Bergen begynte de å produsere pelmeni ved Gilde sine lokaler på Eidsvåg. Hun sier at pelmeni er helt elementært for en russer, og forteller pelminiens historie. I korte trekk er en pelmeni en russisk, opprinnelig sibirsk, matrett. Den er laget ved at man kjevler ut tynne flak av en deig og deretter stikker ut sirkler av deigen, legger en klatt krydret kjøttdeig, eller løk og sopp, på midten og «pakker inn» fyllet. – Russere uten pelmeni er ikke russere. Slik som nordmenn uten poteter ikke er nordmenn. Etter Schengen-avtalen kom det flere og flere østeuropeere til Norge og etterspørselen var økende. De fleste savnet jo maten hjemmefra. Produksjonen er nå flyttet fra Eidsvåg til Baltikum, men ekteparets pelmeni er fremdeles etterspurt. Faktisk så etterspurt at Rema 1000 på Østlandet har begynt å ta den inn.

Surkål, sylteagurker og sopp Siden Gastronom No. 7 tydelig tilfredsstiller et behov hos russere og østeuropeere med hjemlengsel, har de også åpnet nettbutikken russiskmat.no. Derfra sender de matvarer til hele landet. Klara forteller at folk i hovedsak bestiller russisk krydder, syltede agurker, og saltede og stekte solsikkefrø. Like finnes nemlig ikke i Norge.

Russere uten pelmeni er ikke russere. Slik som nordmenn uten poteter ikke er nordmenn Klara Peykhel.

– Selv om man kan finne lignende varer som sopp og sylteagurker i Norge, er det ikke det samme som de russiske produktene. Russere liker ikke sjampinjonger. Vi må ha de russiske soppene, de russiske sylteagurkene og den russiske surkålen. Butikken har både russiske, baltiske og polske varer. Klara viser rundt i lokalet og forklarer hva de

ulike matvarene er, og hva de vanligvis brukes til. Her får man alt av ingredienser som trengs for å lage storslagne russiske, polske og baltiske måltider. – Russere er flinke på å lage forretter, og de aller fleste russiske middager skal helst bestå av forrett, hovedrett og dessert. Og alt serveres med rømme! Det er likevel ikke bare utflyttere med hjemlengsel som kommer innom butikken. – En del norske kokker kjøper mye krydder her og det har vært en strøm av norske studenter som studerer russisk som kommer hit for å prate med oss og lære mer. En trenger altså ikke dra østover for å spise ekte russisk rødbetsuppe og pelmeni i høst. Sammen bidrar Valentine og Klara til et større mangfold av kulinariske opplevelser i Bergen.


m

16

STUDVEST

Ukens navn.

Blomster, bier og klamydia

Quiz. 1. Hva heter vinneren av Nobels fredspris som ble skutt og drept under en militærparade i Kairo 6. oktober 1981? 2. Hva heter delstatshovedstaden i Delaware, som kan bringe tankene til hvite klipper? 3. Pink Floyd-låten «Shine On You Crazy Diamond» er en hyllest til hvem? 4. Hva heter hovedstedene i Libanon, Jordan og Syria? 5. Hva heter stadionet der 39 tilskuere ble drept under tribuneopptøyer før europacupfinalen mellom Liverpool og Juventus i 1985? 6. Hvem regisserte «Apocalypse Now» fra 1979? 7. Hvor ble Barack Obama født 4. august 1961? 8. Hva heter trønderen som har skrevet bøker som «Fakta om Finland» og «Doppler»? 9. Hva er Bergensbanens høyestliggende stasjon og hvor høyt ligger den? 10. Hva heter bjørnen og panteren som oppdrar Mowgli i «Jungelboken»?

Denne uken snakker vi med:

Marit Ellekjær Kjesbu r

Alder: 23 Aktuell som: Leder av Medisinernes Seksualopplysning (MSO), som arrangerer «Klamydiadagen» på Studentsenteret onsdag 26. oktober.

Hvordan står det til nedentil hos dagens unge? – Klamydia er den vanligste kjønnssykdommen, og 23 500 testet positivt i Norge i fjor. I tillegg er det nok mange flere som ikke tester seg. Med «Klamydiadagen» vil vi vise at det er behov for mer fokus og informasjon. På «Klamydiadagen» har studenter mulighet til å teste seg. Hvordan foregår dette? – For guttene er det en enkel urinprøve, og for jentene vil det være en selvtest med vattpinne. Prøvene leveres til oss før de testes på Haukeland. De som tester positivt vil få beskjed innen to uker. Når det ikke er «Klamydiadag» kan man teste seg gratis på Haukeland, Engen helsestasjon eller hos fastlegen sin. Behandling er også gratis. Hva er klamydia? – Det er en bakterie som er seksuelt over-

førbar. Det som er skummelt med klamydia er at den gir veldig lite symptomer. For jenter kan dette få store konsekvenser. Hvis det går lang tid før man får behandling kan man bli steril. For gutter har det ikke blitt påvist at man kan bli steril, men man kan få nedsatt sædkvalitet som forsvinner når man får behandlet sykdommen. Siden det er en bakteriesykdom er det veldig enkelt å behandle med antibiotika.

med papiret på. Men jeg vil si at det er mer usexy med klamydia. Man trenger ikke å gjøre kondomøyeblikk så pinlig, men heller gjøre det med humor.

Hvorfor er det pinligere å ha klamydia enn å være forkjølet? – Alt som har med under beltet er litt pinlig. Kjønnssykdommer kan bety at man er litt ansvarsløs, det kan være flaut. Det er muligens litt pinlig at man ikke klarer å beskytte seg når det er så enkelt.

Hva driver MSO med når det ikke er «Klamydiadag»? – Vi reiser rundt og driver med seksualundervisning på ungdomsskoler, videregående, asylmottak, konfirmantundervisning og opplæring av lærerstudenter. Det er Helsedirektoratet som betaler for at vi skal drive med det vi gjør.

Er det usexy med kondom? – Noen mener jo det, og det er jo noen som sier at det er som å spise sjokolade

Hvis man tester positivt, må man ta en ringerunde til tidligere sexpartnere? – Ja, men man kan også få legen sin til å gjøre det. Men det bør absolutt bli gjort, med tanke på konsekvensene klamydia kan få.

Tekst: ASTRID HAUGE RAMBøL Foto: jarle d. haukeland

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz 07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Alternatip 11:00 Skumma Kultur 12:00 Råmix 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Jazzonen 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Tirsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Klassisk avsporing 11:00 Bulldozer 12:00 Hardcore 13:00 Dønn i støtet 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Onsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Soft Science 10:00 Gult Kakestykke 11:00 Grenseland 12:00 Fuzz 13:00 GoRiLLa 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

torsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Utenriksmagasinet Mir 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 Fotball på boks 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Venstreparty 11:00 GoRiLLa 12:00 Radiodokumentaren 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Homegrown 14:00-21:00 Pause 21:00 DNSRL (R) 22:00 Ordet på gaten (R) Podcaster fra 23:00

Lørdag 07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Brunsj DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

14:00-21:00 Pause 21:00 GoRiLLa (R) 22:00 Fuzz (R) 23:00 Dønn i støtet (R) 00:00 Plutopop (R) Podcaster fra 01:00

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Radio Eldrebølgen (R) 11:00 Venstreparty (R) 12:00 Kinosyndromet (R) 13:00 Utenriksmagasinet Mir (R) 14:00-21:00 Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Homegrown (R) 00:00 Alternatip (R) Podcaster fra 01:00

Svar: 1. Anwar al-Sadat 2. Dover 3. Syd Barrett, tidligere vokalist i rockorkesteret 4. Beirut, Amman og Damaskus 5. Heysel-stadion i Brussel 6. Francis Ford Coppola 7. Hawaii 8. Erlend Loe 9. Finse, 1222 moh. 10. Baloo og Bagheera

Mandag


m

STUDVEST

EKSPONERT

Anders Helgerud Fotojournalist

17

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Coney Island, New York.


Timothy Bartlett foto

Reaktor | layout

www.orangeriet.no | design

annonse@studvest.no

Annonsere her?

vv

Try In House III Danserne setter huset p책 hodet! I samarbeid med studenter ved UiB og KhiB

9. - 12. november kl 20:00 STUDIO BERGEN Om TIH III

Billettservice

55 60 70 80 | dns@dns.no | billettservice.no carteblanche.no | facebook.com/carteblanchenorway Blanche AS eies og mottar offentlig driftstilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune


Studvest søker nye styremedlemmer sTUdVE Kommen

tar

yvonne røysted

– Tid for sprøytero m SIDE 3

Kultur

Sport

BodyBUILIn G

På jakt ette drømmekr r opp

Skogen s hem

Her end e for den je r boligjakten vne stud ent

meligh eter

en

SIDE 12

Foto: marie

havnen

nY HE T

Slår et Studen Slag for tbarna

Får Nors k Studentorganisa sjon det som de statsbud vil i sjettet, skal stud er med entbarn få et økon løft. Særl ig tolv mån omisk studiestø eders tte er i foku s. SIDE 8-9

Styret i Studvest er det øverste juridiske styrings- og ansvarsorganet i Studvest, og ansetter Studvests redaktører. Styret overser driften av avisen og holder kontinuerlig dialog med avisens ansvarlig redaktør og daglig leder. Det er normalt møte én gang i måneden.

Interessert? Send en kortfattet e-post med CV eller en kort omtale om din bakgrunn til styret@studvest.no innen 31. oktober 2011. Velferdstinget velger styrerepresentantene på sitt møte 6. desember. Styret i Studvest tilrår kandidater til Velferdstinget. For spørsmål, kontakt styreleder Halvor Ripegutu på halvor.ripegutu@gmail.com eller telefon 930 58 169.

SIDE 4-5

egge ryan

Krangl

er

oM bY:l Oslo kom arM mune har støtte til kuttet all by:Larm . Sjefen musikkf for estivalen raser over forslage t. Kulturby råden i Bergen vil nå ha by:Larm fjellet. over SIDE 22-23

Foto: eirin

Lav ren te gjør det ligheten gunstig ere enn møtte ras noen gan 22 slitne kt g å eie bol kvadratm Studvests jou rnalist ig fremf eter på Ask or å leie øy er for er da de testet . Men drømm dyrt. en om bol den harde vir keigkjøp. Til og me d

moe

kU lT Ur

hovda

Vi søker: • To medlemmer med bakgrunn i studentmedia • To medlemmer med bakgrunn i en studentorganisajon eller studentpolitikk • Én yrkesaktiv journalist

Ons dag 5.10. Nr. 24, 2011 Årgang 67 www.stud vest.no

øL

Starter eget bryggelag

SIDE 24-25

Styret består av syv medlemmer: To representanter med bakgrunn fra studentmedia, to med bakgrunn fra studentorganisasjoner eller studentpolitikk og én yrkesaktiv journalist blir valgt av Velferdstinget, som er Studvests eier og utgiver. I tillegg er to medlemmer valgt av redaksjonsklubben i Studvest.

sT

Foto: Jarle

Vi trenger deg som har et engasjement for Studvest, og som har bakgrunn fra studentmedia, studentpolitikk, studentorganisasjon eller er yrkesaktiv journalist.


20

26. oktober 2011

KRONIKK

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Kronikk. Kjære Studenten. Hver dag kjempes en kamp for å forsvare din ære. Vi trenger deg ved frontlinjen. Din innsats vil være avgjørende!

Arkivfoto: anders helgerud

Den ufine Historien om Studenten

Høyere utdanning INGRID FOSS BALLO LEDER FOR FAG- OG FORSKNINGSPOLITISK KOMITé I NORSK STUDENTORGANISASJON

Etter mange år som tillitsvalgt for deg ser jeg det som min plikt å si at det fortelles en ufin historie om deg i universitets- og høgskolesektoren. Vi kan kalle den Historien, med stor H. Historien er velkjent for alle som jobber ved universiteter og høyskoler, og den er ofte helt selvfølgelig og tatt for gitt. Den har også spredt seg utover denne sektorens grenser. Historien fortelles oftest når du ikke er i rommet, eller når det ikke åpnes for at jeg kan ta ordet for å forsvare deg. Jeg vil fortelle deg noen av hovedlinjene i Historien, fordi jeg trenger din hjelp i kampen mot den. Det går ikke uten deg. Du finner den luskende under overflaten i innleggene som holdes på konferanser, i bruddstykker av samtaler på kafferommet på institutt eller avdelinger, og til og med åpenlyst i diskusjoner i styrer og utvalg: Historien. Det handler om «Studenten». Det er slik du blir omtalt. I tillegg er du som oftest en «han». Han Studenten. Studenten vet ingenting om hvordan han best kan lære noe, eller hva han bør lære noe om. Det må læreren fortelle han. Men læreren er egentlig ikke «lærer», men som regel «forsker». Forskeren har blitt plassert i et rom og er dessverre nødt til å forholde seg til Studenten. Fordi slik er det når man jobber på et

universitet eller en høyskole. Det er ens plikt som vitenskapelig ansatt. «Æsj, alt jeg må gjøre for å beholde min vernede arbeidsplass», sier Forskeren da. Kjære Studenten, du er en «passiv bruker». Du liker det nemlig best slik. Det vil si at Han Studenten foretrekker å sitte på forelesning eller i klasserommet og motta informasjon uten å gjøre noe selv, annet enn å møte opp. Det er slik Studenten selv mener han lærer best. Det passer for så vidt ganske bra, fordi det er også det som krever minst energi fra læreren hans, som jo egentlig er forsker. Det viktigste av alt i hele verden er at forskeren får tid til forskning. Hvis ikke går nemlig verden under. Men det kan ikke sies så veldig høyt. Da kommer disse studenttillitsvalgte og maser om at utdanning også er viktig. De maser om slikt som at man må drive med både utdanning, formidling og forskning. Men de som kjenner til Historien vet jo at det bare er tull. Det er forskning som gjelder, slik som det alltid har vært. Vi kan da ikke endre på en norsk tradisjon som har vart i 200 år. Historien forteller at Studenten noen ganger ikke gidder å møte opp til forelesning. Studenten setter altså ikke pris på forelesningene. Skal man få han til å gjøre noe eller delta på noe, må han tvinges. Da kan det heldigvis lages obligatoriske aktiviteter, slik at man kan true med at Studenten ikke får penger fra Lånekassen hvis han ikke møter opp. Dette må til for at Studenten skal gjøre

som han får beskjed om. Men egentlig trenger jo ikke Studenten studielån. Han trenger i hvert fall ikke mer penger fra Lånekassen? Studenten kan jobbe ved siden av studiene. Såpass må Studenten klare. Studenten har jo veldig god tid. Hvis han klager på at han må jobbe er han bortskjemt. Studenten må bli voksen. Det hender også at Studenten får dårlige karakterer. Dette er på grunn av Studentens egne holdninger. Studenten studerer ikke noe særlig, han leser ikke og han bryr seg ikke om å gjøre en innsats. Det må jo innsats til for å lykkes i akademia. Studenten lærer kun av mest mulig motgang, det er akkurat det han trenger. Det kalles dannelsesprosess. Dette har ikke Studenten forstått. Så da kan man ikke forvente annet enn at han stryker. Det har ingenting med «lærerens» undervisning å gjøre. «Læreren» er jo som regel forsker, og når man er forsker har man doktorgrad. Alle som har doktorgrad har rett. Dermed er Studenten problemet. Kjenner du deg ikke igjen, Studenten? Jeg håper ikke det. Jeg har fortsatt troen på at Historien ikke stemmer. Jeg vil fortsette å kjempe. Jeg vil fortsette å prøve å ta svømmetak i myra. Som tillitsvalgt hører man: «Greit nok at DU er engasjert, men hva med Studenten? Du er unntaket, ikke regelen». Det sa både forskeren, politikeren og lederen. Så lukket de ørene og gikk. Kjære Studenten. Jeg ber deg om

å være et bevis på at Historien ikke er sann. Jeg ber deg om å kjempe ved min side hver eneste dag av ditt liv som student, med et engasjement som gjør det umulig å fortelle Historien en eneste gang til! Jeg ber deg om å engasjere deg i ditt eget fag og i ditt eget fagmiljø, men også i samfunnet rundt deg! Jeg ber deg om å være med på å endre din egen undervisning, endre pensum, og ikke minst – endre holdningene i akademia! Reis deg, og stå støtt når du har en mening, fordi du er verdt å høre på. Delta! Dette er eneste løsning. Bare slik kan vi i fellesskap vinne kampen! Men vær beredt, kjære Studenten. Fordi kritikk eller forslag til endringer fra Studenten er ikke verdt å høre på. Årsaken til at Studenten kritiserer er jo hans mangel på kunnskap. Han vet ikke bedre. DU vet ikke bedre! Kjære Studenten, sammen kan vi bringe universitetene og høyskolene tilbake på rett kurs. Det de trenger er din stemme, mer enn noe annet. Med deg ved min side i kampen vil den nye Historien være at studenter er ressurser og bidrar positivt. Den vil fortelle at studenter ikke kan omtales som «Studenten», fordi vi er en mangfoldig og variert gruppe mennesker. Det skal snakkes om at studenter er fagkritiske og sterke drivkrefter i akademia. Studenter bidrar, og bringer nye ideer og gode forslag inn i både utdanning og forskning! Kjære medstudent, medborger og engasjerte medmenneske – fremad marsj! Vi SKAL vinne!


STUDVEST

21

26. oktober 2011

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

DEBATT

Mye bra på Kvarteret Studentkultur MARIA DYRHOL SANDVIK LEDER FOR STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN

Det er studentmedienes ansvar å rette et kritisk blikk mot studentkulturen. Men noen ganger blir resultatet en ensidig negativ fremstilling av et studenthus i krise. Studvest skriver om det de kaller Kvarterets identitetskrise i forrige utgave. Jeg har et behov for å nyansere dette bildet. Ting går riktig vei for studentenes kulturhus. Som leder for en av husets faste arrangører opplever jeg at samarbeidet med Kvarteret nå er på sitt beste siden huset åpnet. Dette semesteret har kulturarrangørene og

Kvarterstyret gått sammen om å finne gode langsiktige løsninger på utfordringer knyttet til økonomi og besøkstall. At Kvarteret nå søker flere sponsorer og økonomiske støttespillere er blant annet et resultat av dette. Der skjer mye bra på Kva r teret. Immaturus har nettopp hatt braksuksess og fulle hus med sin nytolkning av «Anne Franks dagbok», ASF har en bra konserthøst og leverer både Sondre Lerche, Casiokids og Razika denne høsten. RF traff blink da de presenterte det kritikerroste metalbandet Taake. I tillegg satses det på klubbkonsepter hver lørdag. Filmklubben er endelig på plass i Tivoli, og har et strålende jubileumsprogram. For Studentersamfunnet sin del kan vi vise til stadig økende be-

søkstall og et bredt kultur- og debattilbud flere dager i uken. I tillegg holder Kvarteret quiz og har fotballpub hver uke. Det er også et økende antall mindre studentforeninger som benytter seg av Kvarterets kostnadsfrie lokaler, og flere er velkomne. Det er derfor svært gledelig at Kvarteret nå ligger an til å få 100 000 fra Hordaland Fylkeskommune i 2012. Summen er foreslått bevilget på bakgrunn av Kvarterets litteratur- og debattvirksomhet. Det vil bety en økt tilrettelegging for nettopp Studentersamfunnet og andre politiske og ideelle foreninger. Kvarteret har for første gang også søkt midler fra Velferdstinget. Når Studvest stiller seg kritiske til dette, er det viktig å huske på at også de får sine driftstil-

skudd derfra. Det hadde det vært redelig å opplyse leserne om. Jeg er enig når Studvest trekker frem manglende promotering og sterile rom som åpenbare utfordringer for Kvarteret. Huset har også en tidvis vanskelig struktur, med eget kvarterstyre og autonome kulturarrangører som alle har sine interesser å ivareta. Forhåpentligvis vil huset fenge enda litt flere studenter neste semester enn dette semesteret. Men husk at på Kvarteret kan vi ikke vente å komme til dekket bord. Kvarteret skaper vi selv.

Brenner du for faget ditt? Selskapet til vitenskapenes fremme arrangerer sammen med Studvest en essay-konkurranse for alle studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Temaet for essayet skal være «Mitt fag og dagens utfordringer». Essayet skal være maks 1000 ord, ha godt språk og bred journalistisk appell til alle studenter. Nå har du mulighet til å vise at fagområdet ditt er spennende og aktuelt. essayene premieres i form av et stipend til en verdi av 10 000 De beste ess kroner, mens en del av de beste fra enkelte fakulteter eller høgskoler blir premiert med stipender til en verdi av henholdsvis 5000 og 1000 kroner.

Bidrag sendes på e-post til: post.svf@uib.no Frist er 31. oktober 2011 Spørsmål kan rettes til Guldborg Søvik, generalsekretær i Selskapet for vitenskapenes fremme, tlf. 55122210


22

26. oktober 2011

KULTUR

STUDVEST

BIFF-VINNERNE

Mandag 24. oktober var det prisutdeling på Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF). Øyvind Sandberg stakk • av med prisen i kategorien Norsk dokumentar med filmen «Folk ved fjorden». Filmen gir et nært portrett av to

bønder fra hans eget nærområde, Hjelmås, som driver jordbruk på tradisjonelt vis. Prisen er på 25 000 kroner. Av de øvrige vinnerne vant blant annet Cindy Meehl i kategorien Internasjonal dokumentar med filmen «Buck», Frida Eggum Michalsen vant Talentprisen, Kari Anne Moe vant i kategorien Norsk kortdokumentar med filmen «Selger 329» og Lee Hirsch vant Filmwebs publikumspris.

Aktiviteter på dagtid Universitetsmuseet er gratis for studenter. Byen mellom de syv fjell er et eldorado av gratis trim. Fjellturen kan gå til Fløyen, Løvstakken, Ulrikken eller Vidden.

Curling på Vannkanten koster 75 kroner timen per person. Loppemarked finner du på Facebook-siden «Loppemarkeder i Bergen». Dersom du har busskort kan du vie en ettermiddag til å kjøre rundt i Bergen og omegn for å bli bedre kjent. Knarvik er strålende på denne tiden av året. Dersom du ikke har busskort kan du gå til en bydel du ikke har besøkt så

ofte, og se at Bergen blir ny igjen.

Utesteder med studentrabatt (Øl 0,4.) Kaos: 29 kroner ølen for studenter på ukedager. Piren Bar: Studenttorsdag gir shots til 19 kroner, 29 kroner for øl, 39 kroner for cider, vinglass til 39 kroner og drinker mellom 39 og 49 kroner.

Garage: Wineyard hver tirsdag med vinflasker for 140 kroner. På søndager og mandager koster pilsen 37 kroner. Fincken: Øl for 35 kroner frem til klokken 21. Hulen: På lørdager koster ølen 36 kroner, på konsertdager 46 kroner. Fotballpuben: 40 kroner for pilsen mellom klokken 09 og 11 på morgen-

kvisten.

Mens Lånekassen røyker sigarer, sitter du igjen med nyrene som eneste inntektskilde. Studvest gir deg tipsene til moro uten å tømme lommeboka totalt. Tekst: Nora Kristina Eide

Foto: marie havnen Benedikte pettersen

Illustrasjon: benedikte pettersen

Kvarteret: 43 kroner ølen for studenter. «Tøm tankene» på Kvarteret, Hulen og NHH-klubben er gode kilder til billig

øl.

Alrekstaðir studentbryggelag har en medlemskontigent på 250 kroner, og gir deg muligheten til å brygge flerfoldige liter øl. Dra innom uteplassen før du drar på vorspiel og få stempel, da slipper

du å betale når du kommer dit senere.

Kulinariske opplevelser Inside Live & Rock Cafe har 20 prosent studentrabatt på burger-

tallerkener.

Big Bite har ukens tilbud til 19 kroner.

Konserter og andre kveldsarrangementer Grieghallen har gratiskonserter for studenter på begynnelsen av høsten. Studenter får også studentpris på 100 kroner for de bakerste radene på Harmoniens konserter.

Andre billige spiseplasser er Godt Brød, Hot Wok og Pastasentralen.

Studentersamfunnet har medlemskort for 30 kroner og inngang til debatter for 20 kroner resten av semesteret.

Frokost på IKEA koster 15 kroner frem til november og 19 kroner etter det. Et alternativ dersom du har busskort og tid.

Bergen filmklubb viser filmer på Kvarteret hver onsdag og søndag, samt

Bedriftspresentasjoner har ofte gratis tapas. Hør på presentasjonen og spis

som en konge etterpå.

Sparebloggen.no legger ut de beste tilbudene fra dagligvarebutikker hver

uke. Kjøp inn mat på tilbud og frys det ned til festligere anledninger.

Lag middag sammen med noen. Det er både billlig og balsam for

en god del fredager. 100 kroner for obligatorisk medlemskap og 50 kroner for billetter.

Ad Fontes er HF-fakultetets kafé, men tar også i mot andre studenter. Stedet har spillkvelder og arrangementer.

Helhus på Kvarteret koster 50 kroner.

sjelen.

De fleste utesteder har quiz, blant annet Café Opera og Kvarteret.

Lag store middager før du skal ut på byen. Dropp kebaben og spis

Den Nasjonale Scene har studentrabatter på sine forestillinger.

restene når du har kommet hjem.


STUDVEST

23

26. oktober 2011

HELLS ANGELS SAKSØKER FORLAG

STILLER UT GLEMT NAZIKUNST

I brosjyren fra Oktopax står det på spøk at portoen betales av Hells Angels. – Vi kommer til å saksøke dem, sier talsmann for Hells Angels, Rune Olsgaard til Adressa.no. Selv om det ser slik ut på brosjyren til Oktopax, har Hells Angels ikke inngått noe samarbeid med aktørene som står bak. – Dette var bare et forsøk på spøk fra vår side. Vi har tradisjon for å sette forskjellige navn og organisasjoner som betalere av portoen. Vi ser at dette med Hells Angels ikke er så morsomt sier informasjons- og markedssjef i Pax Forlag, Alexander Opsal, til Aftenposten.

Naziregimets foretrukne kunst ble i nazitida kjøpt opp i stor stil av Adolf Hitler og hans støttespillere. – Arkivet er interessant fordi folk ved selvsyn kan danne seg et bilde av nazistenes kunstsyn. Samfunnet skulle framstilles på en idealisert måte, og på bildene er det rent og pent over alt, direktør Svein-Olav Hoff på Kunstmuseet i Lillehammer.

Adolf Hitlers glemte nazikunst er nå kommet på utstilling – på nettet. Et tysk museum presen• terer bilder og statuer som i 67 år har vært behandlet som statshemmeligheter, skriver Dagbladet.

Moro alene når alle andre har penger Bergen Offentlige Bibliotek låner ut både filmer, spill, TV-serier og bøker. Første lånekort får du gratis. Dersom du har hatt lånekort før koster det 20 kroner for et nytt. Strikk dine egne ullsokker. Spar Kjøp har garn for 40 kroner. Begynn på julegavene tidlig med strikking, maling eller tegning. Et brev eller en egensnekret ramme er også en klassiker. Hobbybutikken Panduro på Xhibition har 15 prosent studentrabatt. Sprit opp dine egne klær ved hjelp av saks og lim. Lag dine egne krager av gamle skjorter (skikkelig in nå). Plei deg selv. Spenol kan brukes til alt, og en ansiktsmaske av litt havregryn, varmt vann, honning og olivenolje er ikke å forrakte.

Moro sammen med blakke venner Kurvfest: Inviter kamerater til å ta med en matrett hver, og ha en fest-

middag.

Bytteparty: Ta frem klesplagg eller ting du ikke bruker lenger og bytt det bort med venner.

Lag din egen quiz og inviter kjente. Lag eventuelt quiz om hverandre. Arranger spillkveld med kortspill, egenkomponert Alias eller Scrabble. Mario Kart-turnering på Nintendo Wii er en klassiker. Finn frem til en bekjent som har Wii og la tiden fly.

Andre grep for å spare penger Kjøp pensum på nettet. Del opp pensumlista med studiekamerater. Kjøp et par bøker hver og bytt når dere er ferdige.

Benytt deg av alle mulige andre studentrabatter, for eksempel i skoledagbøker, på ditt lærested og Groupon.com.

Mange steder har studentrabatt uten å annonsere det. Spør alltid om

studentrabatt når du handler.

Klipp håret hos lærlinger. Prøv å unngå SiB-kantina så godt det lar seg gjøre.


24

26. oktober 2011

STUDVEST

KULTUR

Kunstnerisk kontaktnett skap Mario Urban Mannsåker fikk stilt ut kunsten sin gjennom kontakter. Nettverk preger kunstmiljøet i Bergen. Tekst: JOAKIM VALEVATN Foto: hanne kristin lie

Ku rator på L a nd ma rk, Å se Løvgren, mener det er viktig å være aktiv i miljøet for å få stilt ut. – Kontaktnettet trenger ikke bestå av folk som en konverserer med over drinker på åpninger, men snarere at en er aktiv og forholder seg til et fagmiljø. Toril Johannessen er styreleder i B-Open, en organisasjon som jobber for en faglig styrking av kunstfeltet i Bergen, og for å bedre kontakt mellom kunstnere og publikum. Hun medgir at kunst er et nettverksbasert felt. – Men kunstmiljøet er nødvendigvis ikke veldig vanskelig å komme i kontakt med, føyer hun til. – Fordel med nettverk Ma r io Urba n Ma nnså ker er nylig ferdig med en bachelorgrad i visuell kommunikasjon på Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB), og har akkurat hatt sin første separatutstilling på Nobel Bopel. – Åshild Kyte fra Nobel Bopel tok kontakt og sa at de hadde et vindu i utstillingskalenderen, en idé som jeg tente på. Så jobbet jeg videre med materiale til en hel utstilling. Mannsåker tror ikke at det utelukkende er et solid kontaktnett som er viktig for å lykkes som kunstner. – Det er absolutt en stor fordel å ha et stort kontaktnettverk, men dersom man er flink til det man driver med, tror jeg man klarer seg. Et tett miljø Løvgren forteller om en fantastisk utvikling i Bergen de siste ti årene. – Det som er veldig positivt er at det nå dannes flere miljøer som har forskjellige profiler og agendaer. Selv om det er veldig tett og folk kjenner hverandre, er miljøet såpass aktivt slik at ikke alle går i samme retning, forteller Løvgren. Det tette og nære miljøet ser ut til å være særegent i forhold til andre byer. Styrelederen i B-Open føyer til at kunstmiljøet i Oslo oppfattes av mange som mer kon-

kaféutstilling. Kafeer stiller ut verk av uetablerte kunstnere, ofte venner av de ansatte. Mario Urban Mannsåker fikk stilt ut kunsten sin på Nobel Bopel gjennom kontakter på kaf

kurransepreget og polarisert enn i Bergen. – Man kan jo godt spekulere i at det vennskaplige preget i Bergen fører til litt for lite motstand, men faglig sett synes jeg det er en god diskusjon her, selv om den gjerne kunne ha vært enda skarpere og mer ambisiøs, sier Johansen. Fører til gratisarbeid Løvgren er enig i at et tett og vennskapspreget miljø ikke nødvendigvis fører til dårligere vurderinger. – Billedkunst er et fagfelt på lik linje med en rekke andre felt, der fagfellevurdering står sterkt. Min erfaring er at kunstnere i byen

har høy grad av profesjonalitet og faglig integritet, sier hun. Mannsåker forteller at det tette miljøet fører til en del gratisarbeid. – Man har vanskelig for å ta skikkelige priser for det som blir gjort, fordi man tross alt er venner. Men det har sine fordeler og ulemper: På denne måten får man større frihet til å prøve seg frem, lære og å bli bedre til det man driver med, sier han. Må forberede studentene Kuratoren på Landmark har utdannelse fra KHiB, og har erfart at man blir integrert i et miljø i løpet av studiene, og får et nettverk å forholde seg til senere.

Hun mener det er viktig å ta initiativ selv. – Start noe selv, lag et prosjekt i en nedlagt butikk, søk der det er åpen innsendingsrett, Vestlandsutstillingen med mer, sier Løvgren. Både Johannessen og Mannsåker synes kunstinstitusjonene kunne ha vært flinkere til å forberede studentene på det som venter dem etter endt utdannelse. – Det har blitt rettet kritikk mot kunstutdannelsene i Bergen for at man ikke forberedes i stor nok grad på hverdagstrivialitetene som møter en idet man er ferdig utdannet, forteller Johannessen.

Kurses for Den utøvende kunstneren må i dag være klar for å vise seg mer frem enn før, mener KHiBrektor. Tekst: ERIK LøNNE

- Nettverksbygging er så utrolig viktig, sier Paula Crabtree, rektor ved Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) og fortsetter: – Uten et nettverk blir det i det hele tatt vanskelig å overleve som kunstner i både Bergen


STUDVEST

25

26. oktober 2011

KULTUR

p er samhold

borte bra, heime best. Jentene i Razika synest det var fantastisk å reise til New York og vil gjerne tilbake, men likevel synest dei Bergen er den beste byen.

Frå Bergen til N. Y. Ti dagar i New York har resultert i fire musikkvideoar for Razika. - Mange får seg nok ei overrasking, seier gitarist Maria Råkil. Tekst: anette hjelle volden Foto: andreas kleven rasmussen

feen.

fremtiden og resten av kunstverdenen. Crabtree peker på en positiv voksende trend av uteksaminerte studenter som oppretter sine egne gallerier og på den måten skaper egne kontaktnettverk. – Den moderne kunstneren kan ikke bare sitte i et atelier og vente på at noen skal oppdage dem på mirakuløst vis. En må ut og vise seg frem, opplyser KHiBrektoren. Også på KHiB jobbes det aktivt med å forberede studentene på livet som utøvende

kunstner. Crabtree forteller at de arrangerer kurs for studentene og retter fokus mot viktigheten av å være en allsidig person som kunstner. – Kunstneren trenger mange forskjellige egenskaper. En må reklamere for seg selv, snakke me d me n ne ske r, sk ap e e t renommé. Kunstneren er ikke bare en artist lenger, det har blitt så mye mer enn det, sier rektoren.

– Det var veldig bra der, men me vart veldig slitne sidan me ikkje er vant til å jobbe slik, seier Maria Råkil. Også manager Mikal Tellé er nøgd med turen og kan avsløre sangane som ein snart kan sjå video til. – Jentene har spelt inn video til «Vondt i Hjerte», «Eg vetsje», «Nytt på nytt» og «Taste my dream».

Vil bli internasjonale

Dei fire videoane som har blitt laga vil komme med jamne mellomrom utover vinteren og våren. Den første kjem allereie i november. – D et som er k u lt med musikkvideoane er at dei heng saman. Den første leiar til den andre og den andre til den tredje. Alle musikkvideoane er temabasert og dei er veldig forskjellige.

Eg kan ikkje sei kva dei handlar og komme med nye ting, seier om, men mange får seg nok ei manageren. Her får han støtte av dokuoverrasking, seier gitaristen. Tre av videoane er laga av mentar- og musikkvideoanamerikanske produsentar, som svarlig ved BIFF, Jan Ingar blant anna har jobba med The Grindheim. White Stripes, mens den fjerde er – Det betyr veldig mykje i laga av Mona Lerche. Men sjølv dag. No som me er i internettom jentene synest det var stas å alderen blir dette enda meir jobbe med dei, er det likevel godt viktig ettersom å ha ein video liggande ute gjer at tilgjengelegå vere tilbake i Bergen. heita blir stor. – Det blir Bl a nd i n g a av e i n s j o k kbilde og musikk overgang når Det er viktig at kan og bidra til ein kjem heim. musikkvideoen å gjere musikkNew York er framstiller bandet opplevinga ve ld i g h e k- slik dei ynskjer å vere b et re. T i l o g tisk, og først Jan Ingar Grindheim, dokumentar- og musikkvideoansvarlig ved BIFF. med dei minste no skjønnar eg banda kan lage kor lite Bergen er, fortel Råkil, som også seier at musikkvideo i dag, og dette dei ynskjer å bli meir internasjo- gjer at band får meir publisitet. Demokratisk sett så kan alle nale: – Me har jo lyst å bli eit inter- lage ein musikkvideo, seier nasjonalt band, og me er jo litt på Grindheim. veg no sidan me har jobba med Ha n meina r også at ein musikkvideo kan fortelje mykje amerikanske produsentar. om bandet. Viktig imagebygging – Man markerar sitt image. Tellé ser v iktigheten av Det er viktig at musikkvideoen musikkvideo. f ra mst i l ler ba ndet sl i k dei – Det som er viktig med ynskjer å vere. Musikkvideoen musikkvideoar er jo at ein er må også treffe målgruppa som avhengig av at ting skal skje, bandet vil nå ut til, meinar særleg gjennom Internett. Ein Grindheim. må promotere seg heile tida


26

26. oktober 2011

STUDVEST

KULTUR

1 2 3 4

1. stand-up. En god gjeng med komikere bidro til bredden i programmet, og latterbrølene satt til tider løst hos publikum. 2. veldedighetspils. Studentene Malin Arlene Undem, Eirin Høiseth og Knut Svihus drikker en ekstra pils fordi pengene går til minerydding. 3. konsert. Det er en selvfølge når Kvarteret har Helhusarrangementet at det er musikkinnslag på tapeten. 4. minefelt. For å komme inn på toalettene på kveldens arrangement, måtte man komme seg gjennom et minefelt. Tråkket du på en mine, kostet det 10 kroner for å rydde feltet. Inntektene gikk selvfølgelig direkte til TV-aksjonen.

Folkefest for folkehjelp I helgen ble det arrangert Helhus til inntekt for TV-aksjonen og Norsk Folkehjelp. - Totalt samlet Kvarteret inn over 60 000 kroner, forteller ASF-lederen. Tekst: ann helen paulsen Foto: øyvind s. stokke-zahl

D e t v a r go d s te m n i n g p å Kva r teret l ø rda g k veld, da Aktive Studenters Forenings (AFS) innsamlingsaksjon gikk av stabelen. På programmet sto stand up, seminar, konsert og DJ-er: et program som burde appellere til mange studenter. – Store deler av programmet er ik ke direkte relevant for selve aksjonen. Vi har forsøkt å sette opp et program som kan dra flest mulig mennesker, slik at vi får inn så mye penger som mulig til innsamlingsaksjonen,

forteller ASF-leder Jon Hågan Fjelland.

Viktig med sponsorer

til TV-aksjonen. Derfor kan vi gi alle inntekter fra inngangspengene og alle barinntektene til Norsk Folkehjelp. Sponsorene og delarrangørene skal ha mye av æren for at vi har fått til dette, forklarer ASF-lederen.

For å få arrangementet i boks har ASF-lederen vært i kontakt med det han betegner som enormt mange artister. – Det viktigste har vært å Drikker veldedighetsøl finne noen som er villige til å Noen som og s å befa nt seg spille gratis, eller mot dekket på Kva r teret l ø rda g k veld, reise. Flere av artistene vi har var studentene Knut Svihus, vært i kontakt med hadde nok Eirin Høiseth og Malin Arlene stilt opp om de hadde hatt Undem. De lot seg friste av at inntektene fra mul ig heten. by t u ren v i l le Problemet er gå til veldedige at ma nge er Det er en fin grunn formål. på turné, sier til å drikke ekstra – Det er en Fjelland. mange øl, med god fin grunn til å I tillegg til samvittighet drik ke ekstra a r t ister som Knut Svihus, sosiologistudent. mange øl, har stilt opp gratis, har studentforeningen med god samvittighet, spøker fått tak i mange sponsorer til Svihus, som er sosiologistudent. arrangementet. – Vi har skaffet sponsorer til – Jeg synes det er lettere å arrangementet for å kunne sitte bruke penger når jeg vet at de igjen med størst mulig overskudd går til en god sak, sier Undem.

B åde Unde m o g Sv i hu s har tidligere vært engasjert i TV-aksjonen, og har gått med bøsse flere år på rad. Det var intet unntak denne gangen. – Vi kan nok ikke legge igjen altfor mye penger her i kveld, for vi må være i form til å gå i morgen, forteller de.

Vanskelig sak

Studentene er ikke helt enige i om minerydding er en god sak for TV-aksjonen. – Jeg tenker at det er lettere å støtte en sak når det er direkte nødhjelp, slik det har vært i tidligere aksjoner. Nå går det til en mer «generell» sak, slik at jeg tror folk synes det er vanskeligere å donere, mener Svihus. De andre jentene er ikke helt enige med Svihus sine tanker om aksjonen. – Jeg mener at alle synes det er feil at det ligger landminer rundt omkring, og derfor blir det enklere å donere til en slik type

sak, sier Eirin Høiseth.

Samlet inn over 60 000

Søndag var alle inntektene talt opp, og det var klart at ASF kunne donere 60 264 kroner til Norsk Folkehjelp. – Vi er strålende fornøyd med arrangementet og at vi kan donere over 60 000 kroner. Vi hadde 600 betalende på lørdag, og inntekter fra inngang, ølsalg, garderober og utplasserte bøsser på huset, forteller en glad ASFleder.

TV-AKSJONEN

• Innsamlingen i årets aksjon gikk til minerydding i Bosnia-Hercegovina, Libanon, Laos, Vietnam, Sør-Sudan og Tadsjikistan. • Per mandag var det samlet inn omtrent 209 millioner kroner. • Kvarteret samlet inn 60 264 kroner. • Totalt var det over 600 deltakere på helgas Helhus-arrangement.


STUDVEST

27

26. oktober 2011

KULTUR

Vil gjere framtida nynorsk Norsk Målungdom er i gong med ein landsdekkjande aksjon for å «nynorskifisere» den digitale verda. - Visste du at Windows finst på nynorsk, spør Martin Årseth. Tekst: charlotte m. s. karlsen Foto: jarle d. haukeland

– Det finst for mange snille ny norsk folk, sy nest Ma rtin Dale Å rseth, nestleiar i St ude nt m å l l a g e t i B e r g e n (SmiB). Den nynorske digitaldugnaden som starta førre tysdag er meint å markere starten på ein felles innsats for nynorsk vekst i den digitale verda.

Det viktige er å vise at det finst interesse for å bevare nynorsken

Martin Årseth, nestleiar i Studentmållaget i Bergen.

– Dei som skriv nynorsk har lett for å akseptere at målforma vert undertrykt. Det eksisterer mykje som ingen veit om, sånn som Windows. Då vert det jo ikkje brukt.

– Viktig og riktig

Gjert Kristoffersen, professor i språkvitskap og tidlegare leiar for forskargruppa i samfunn og språkendring ved Universitetet i Bergen (UiB), meiner det er viktig at nynorsken markerer seg i den digitale verda. – Nynorsk er lite synleg i det offentlege. Å gjere han meir markert i nye medium er absolutt eit viktig arbeid. Eg trur målungdommen tenkjer veldig riktig når dei går inn for å auke mengda av nynorsk nettinnhald, seier Kristoffersen.

Fem på Høyden

Knut Johannes Hartveit (19) Samfunnsøkonomi 1. Bokmål 2. Det er ikkje viktig for meg personleg, men eg synest dei som vil bruke det skal gjere det.

nynorskentusiasme. Nestleiar Martin Dale Årseth og resten av Studentmållaget i Bergen er opptekne av at bergensstudentane skal vere bevisste på sine språklege rettar.

Ved UiB brukar om lag 2500 studentar nynorsk, og universitetet leverer over kravet om ein firedel nynorsk i trykksaker. Likevel opplever Årseth at kunnskapen blant studentane varierer veldig, og at det kan vere problematisk å få tilbakemelding frå medelevar på dokument i nettsystemet Kark. – Eg vil jo ha konstruktiv tilbakemelding på innhaldet, men i staden får eg spørsmål om ordtydingar. Det blir same prinsippet som at ein vil at folk skal sjå bort frå religion og hudfarge, synest SmiB-nestleiaren.

Tente med nettbruk

Visefor ma n n i R i k små lsfo r b u n d e t , S v e r r e M a r t i n Gunnerud, meiner begge målformene tener på nordmenn sin aktive internettbruk. Kva effekt

aksjonen kjem til å få meiner han vi må vente og sjå. – Det er positivt at folk engasjerer seg i norsk språk, og aldri før har så mange skrive så mykje. Men effekten kan ikkje målast berre i krafta av initiativet, men òg i kor stor grad arbeidet som vert gjort faktisk vert nytta. Kjem folk til å sjå filmar med nynorsk undertekst om dei får moglegheit, spør Gunnerud. I første omgang må arbeidet som vert utført i dugnaden spreiast. – Eg er usikker på korleis det er tenkt. Målsetjinga er sånn sett mest symbolsk, då det viktigaste er å vise at det finst interesse for å bevare nynorsken. Det er ikkje noko mål å få fleire til å skrive nynorsk, men at det skal vere eit alternativ for dei som er brukarar, meiner Årseth.

Uformell kommunikasjon

Gunnerud meiner det er stor grad av uorden i det som rører seg av norsk skriftspråk på nett. – Alle kan sjå at det er rotete. Mykje vert skrive på andre målformer enn våre to normerte, fordi nettet er eit uformelt kommunikasjonsmiddel. Men alt i alt er den digitale verda eit gode for det norske språket. SmiB har vore særleg aktive i omsetjinga av nynorskversjonen av Facebook, dei har gitt ut avisa Dagverd og deler ut klistremerke med «Nei til bokmålsreklame». Språkprofessor Kristoffersen har tru på at utviklinga av målforma no blir tatt i riktig retning. – Aksjonen er viktig ettersom den både skapar nytt nynorsk innhald, blest rundt målforma og viser at ho kan brukast på moderne arenaer.

Riksmålsforkjempar Gunnerud meiner òg dugnaden har eit viktig mål. – Norsk er og blir eit aktivt kommunikasjonsspråk, og for å bevare ei målform må ho kunne s jå a s t , h ø y r e s t o g le s a s t . Digitaldugnaden ser ut som eit tiltak for å styrke dette i nynorsken sitt namn.

STUDENTMåLLAGET I BERGEN

• Lokallag i Norsk Målungdom, som er ungdomsorganisasjonen til Noregs Mållag. • Vart skipa i 1946. • Arbeidar for nynorsken blant studentar og akademikarar i Bergen. • Har Universitetet i Bergen som kjerneområde. • Vil sikre studentar mot språkleg diskriminering.

1. Kva målform bruker du? 2. Kor viktig er det for deg at nynorsken vert bevart?

Synne Vilnes (20) Økonomi og administrasjon 1. Nynorsk. 2. Det er viktig! Eg har vakse opp med nynorsk, men er vand med mykje bokmål rundt meg. Eg prøver mellom anna å gjere alle forelesingsnotat på nynorsk.

Farida Geithus (22) Juss 1. Nynorsk. 2. Veldig viktig. Det verkar som om mange er framandfiendtlege mot nynorsk, men eg føler å skrive bokmål vert kunstig, som eit anna språk.

Inga Margrethe Havnelid (21) Språkvitskap 1. Bokmål. 2. Eg likar nynorsk, det er fint og viktig å bevare. For mange er det den naturlege målforma å bruke, og det kunne med fordel vore meir nynorsk i media.

Lars Brødremoen Brevig (21) Sosiologi 1. Bokmål. 2. Veldig lite viktig. Eg bruker det ikkje, så for min del er det heilt unødvendig. Foto: marie havnen jarle d. haukeland


28

26. oktober 2011

STUDVEST

KULTUR

kjenner ingen landegrenser. Caroline Røstadli, Charlotte Eneroth og Ingrid Asbjørnsen i AIESEC NHH tar hele verden i bruk i organisasjonen.

Månedens studentorganisasjon.

En uvanlig utveksling I en mannsalder har AIESEC tilbudt jobber i utlandet på NHH. Nå inntar de også UiB. Tekst: Kjetil aksnes Foto: ida helen skogstad

Hva er AIESEC og hva tilbyr dere?

– Vi tilbyr studenter å reise utenlands. Vi har både veldedige og profesjonelle praktikantstillinger. Veldedige praktikanter har for eksempel samarbeidsprosjekter rettet mot barn. Profesjonelle praktikanter blir mer rettet inn mot finans- og konsulentstillinger. Men det viktigste er at du får brukt din profesjonelle grad til noe. Vi har noen prosjekter vi har plukket ut, men ser også på hva studentene selv ønsker, sier Charlotte Eneroth, leder i AIESEC NHH.

Hva innebærer disse praktikantstillingene?

– Vi har tilbud innen markedsfø-

ring og finans i India og Tsjekkia. for oss. Vi føler litt på markedet De veldedige internshipene er ofte i begynnelsen og åpner med et i Kina, India eller tilbud for UiBBrasil. Man er studenter som praktikant i alt Engasjement er h e t e r Yo u r fra seks uker til like viktig som Impact Africa, et og et halvt år. karakterer hvor vi sender Charlotte Eneroth, leder AIESEC. Prosjektene er ut totalt åtte skapt av AIESEC studenter hvor det er behov for det. Det kan på landsbasis. Dette prosjektet være en sommerleir for vanske- er gjennom Fredskorpset, sier ligstilte barn, eller informerende Eneroth. arbeid om HIV og AIDS. Før oppholdet lærer vi deg om språket og Hvem er det som benytter seg kulturen dit du skal for at du skal av dette tilbudet? få med deg det beste fra utveks- – Hvem som reiser ut er litt lingen. Når du reiser ned får du avhengig av hvilket prosjekt det alltid en person du kan kontakte er. Det er noen som er ferdige hjemme, i tillegg til en buddy der med bachelor eller i gang med nede som vil hjelpe til med sosial master, men vi kan også sende ut integrering, sier medlem Caroline utdannede teknikere. Du må ha fagkunnskap, men engasjement Røstadli. er like viktig som karakterer. En Dere etablerer egen avdeling som har studert utviklingsstudier på Universitetet i Bergen i disse vil for eksempel ha mye å komme dager. Hvorfor det? med. De fleste av de som reiser – Vi har nok undervurdert mar- ut kommer fra NHH, forklarer kedet, og ved å etablere oss på UiB Eneroth. åpner det seg et kjempemarked På 1980-tallet dro 350 studenter

inn og ut. Dette semesteret får dere 22 studenter ut fra NHH. Hvorfor velger ikke folk AIESEC lenger?

– Nå reiser folk på skoleutveksling. Samtidig har vi undervurdert markedet vårt og ikke brukt riktige kanaler. Nå er vi veldig aktive med markedsføring. I utgangspunktet er vi mest på NHH og har stand der. Men på UiB er det større, og der dekker vi ikke hele området. Vi har plakater, infomøter og promoterer på egen hjemmeside og på Facebook, sier lederen.

Hvordan søker man?

– Du søker på nettsidene våre. Det er en ikke-bindende søknad, før du går over til en intervjuprosess med AIESEC. Der finner vi ut av studentenes forventninger og behov til reisen. Vi sjekker om det er en kandidat vi kan sende ut, noe de aller fleste er. Så får du tilgang til databasen vår, det koster 4000 kroner. Dette trenger vi fordi vi er en ideell organisasjon, og pengene går til driften,

forklarer Eneroth.

Hvor mye koster reisen?

– Du får ikke stipend for dette og betaler fly selv, men får dekket kost og losji. En NHH-student som var i Kina nå nettopp brukte 15 000 kroner på seks uker, som ikke er så mye. På de profesjonelle internshipsene er det også ofte lønn involvert, sier lederen.

Når kan man reise ut?

– De som vil kan reise ut allerede nå. Fristen for å melde seg på i høstsemesteret er 28. oktober, og vi begynner å sende ut folk i starten av november, forklarer Eneroth.

aiesec • Stiftet i 1948 både globalt og på NHH. • En av grunnleggerne av NHHS samme år. • Har totalt 21 medlemmer i Bergen, hvorav fire på UiB.


STUDVEST

29

26. oktober 2011

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

CD rock

ANMELDELSER

«Bad as Me» Tom Waits (Anti-)

Good enough for me

Det er snart 40 år siden Tom Waits slapp sin første plate. Han er en av de få gamle traverne som fortsatt greier å lage gode, spennende CD pop

referanser til noen av blueshistoriens store. På langsomme ballader som «Kiss Me» er det stemmen til Waits som er i sentrum, kun ispedd lett skimrende piano og gitar. Det mest overraskende ved platen er nettopp stemmen til Tom Waits. Den er viril og sprelsk, følsom og musikalsk, mer overbevisende enn noen gang. Marc Ribot bør også trekkes frem, slikt enkelt, effektfullt og referanserikt gitarspill er sjelden vare. Pumpende munnspill og hardtslående blås preger også platen, ikke

i form av soloprestasjoner, men som del av de intrikate, nærmest industrielle rytmemønstrene som driver det hele fremover. Blant høydepunktene er «Hell Broke Luce», en kraftig, maskingæverbefengt rap-blues. Det høres kleint ut, men det fungerer så til de grader, litt på samme måte som låtene på Black Keys’ samarbeidsplate «Blakroc» gjorde. «Satisfied» er et stikk til Stonesklassiskeren med lignende navn, den drives fremover av albumets feiteste gitarriff (spilt av Keith Richards selv) og Tom Waits

«Megalomania» et sjarmløst oppkok av svenske MGP-bidrag og Hard Dance Mania. Lene Nystrøms lunger kvestes av utallige digitale filtre, mens Rene Dif har gått bananas i effektskuffa og stammesynger seg gjennom sporene. Det virker som gruppen har trålet musikkatalogen og satt sammen sine favoritter fra Britney Spears, Lady Gaga, Akon og Ace of Base. Resultatet blir en russisk rulett av plagiat, hvem vil de skamløst utnytte nå? Noen av sangene er fengende

og vil nok bli spilt på radio titt og ofte, deriblant «Viva Las Vegas» og «Dirty Little Pop Song», som er tekno så ren som nysnø. Det er også merkelig betryggende å høre Nystrøm og Dif synge mot hverandre som i gamle dager. Albumet vil nok gjøre sitt inntog på diverse vorspiel, da gjerne med en ironisk distanse i umiddelbar nærhet. Kanskje er Aqua selv ironiske, men i så fall burde de tatt den helt ut. Nå blir albumet verken fugl eller fisk, verken Lonely Island eller Britney Spears.

sjonen er i overkant profesjonell, og man lurer på om Horntvedt kanskje har fått vel mye spillerom. «Floating from a dream» er platens kanskje beste spor. Her veksles det med stort hell mellom sparsomme vers, som utvides med gripende pianospill, før det bygges opp til et refreng med stort og godt lydbilde, med Susanne Sundførs stemme et sted i bakgrunnen. Et eksempel på profesjonaliteten finner man i «Hanging Onto Innocence». Her er det flust

av både driv og progresjon, man bankes gjennom låten enten man vil eller ikke; de stadig optimistiske trommene sørger for dét. Men på vei mot et eventuelt mål forvirres man av fascinasjonen over et høyst profesjonelt strykerarrangement, en presensfortalt historie og gjennomført koring. Det blir feil å si at albumet mangler lekenhet, for låtene er så absolutt lekne. Problemet er at lekenheten fortoner seg som i overkant kalkulert – de små finurlighetene som man ikke så komme i første omgang virker

planlagte og lite spontane, etterhvert som man har gitt albumet noen gjennomlyttinger. «I Like You» er et godt album, det er det ingen tvil om. Men som nevnt høres det vel proft og programmert ut til tider. Martin Hagfors spiller på Hulen i november, og jeg kan se for meg at de røffe omgivelsene, med den stadig dryppende betonghimlingen, vil gjøre godt for musikken.

de hverdagslige små perler. Og likevel er det underlig vakkert. Dette er en film om mennesker. Verken mer eller mindre. Om ekte mennesker og deres kjærlighet og dedikasjon til dyr, til livet og sitt virke. Her trengs ingen 4D, og knapt et kommentatorspor; historien om de to ved fjorden står bunnsolid alene. Fotoarbeidet er nydelig utført, og får i ren «O Vestland, Vestland»stil frem kontrastene og realitetsmagien svært godt.

Så enkelt kan det altså gjøres, og likevel er det gjennomført og ærlig. Ikke minst er det rørende, for det gode liv ved fjorden er ikke nødvendigvis enkelt. Man føler empati med de to, men synes likevel ikke synd på dem. For dette er på mange måter ingen trist historie, men den er ekte, og det gjør den også svært gripende. Jeg blir usikker på regissør Sandbergs budskap med sitt verk, men desto mer usikker på om det

trengs et spesifikt budskap. Dette er ment som en tankevekker til opplysning og forundring, eller det publikum vil gjøre det til selv. For en gårdsjente vekker det minner og nostalgisk savn, og jeg får lyst til å ringe Mommo, min mormor, for å høre om hun har det bra og har lyst til å mimre litt om stølssomrene for lenge siden.

insisterende linje «I will have satisfaction/I will be satisfied». På tittelsporet «Bad as Me» er det den mer teatrale Waits vi møter, han veksler mellom to «karakterer» ved å bytte stemmeleie. Den mørkeste stemmen svarer på tiltale: «No good you say/Well that’s good enough for me». Svakheten ved «Bad as Me» er at det er forutsigbart. Waits gir oss akkurat det vi forventer, det vi vil ha: Good enough for me. LARS FINBORUD

«Megalomania» Aqua (Universal)

Best før 2000

Der jeg kommer fra bruker vi uttrykket «gril». Ordet oppstod på 90-tallet og er et adjektiv for

CD pop/rock

studioalbum. Dette beviste han senest i 2006 med den fantastiske trippelplaten «Orphans», som riktignok også inneholdt eldre, uutgitte spor i tillegg til nye låter. «Bad as Me» er Waits slik vi kjenner ham fra «Orphans» og tidligere utgivelser fra 2000-tallet. Her er det skitten vaudeville, støvete blues og insisterende rytmer - lydbildet er gnidd inn med whiskysøl, harsk t-bone, fulle askebeger og tumbleweeds. På uptempo blueslåter som «Chicago» går det hardt for seg, med feite forseggjorte rytmemønstre og

noe som er halvt harry og halvt pinlig, men mest kjærlighet. Aqua er udiskutabelt grilt. Den blodharry banden har tidligere vekket både gremmelse, danseføtter og nostalgi med sin ubekymrede moropop og gjort den guilty pleasuren hakket mer tilfredsstillende. Derfor er det skuffende at de ikke når opp til fordums folkelige høyder denne gangen. Aqua har blitt voksne og mistet sjela på veien. I en muggen røre av slappe r y tmer og sy nth-snerk blir

Du vet hva du får når du setter på Aqua, og det er ingenting galt med guilty pleasures, tvert i mot, Aqua burde gi mer av den overdramatiske og sirupsøte sjarmen. Det klarer de ikke. Det er ikke lenger koselig eller morsomt, det føles fjernt og stivt og påtvunget. Til tross for glade sanger, er det ingen glede bak produksjonen og det lukter raske penger helt fra Danmark. Aqua er ikke lenger grilt, bare kjedelig. NORA KRISTINA EIDE

«I Like You» Martin Hagfors (Strømland)

For godt produsert

Martin Hagfors befinner seg omtrent i samme landskap som andre mannlige soloartister som figurerer med seg selv på omslaget: Melankolsk musikk med fokus på de nære tingene. Førstesporet «Not Now»

FILM dokumentar

sender umiddelbart tankene til Thom Hell, en annen omslagsposerende artist. Musikken til Hagfors preges imidlertid mindre av selvmedlidenheten og den umiddelbare åpenheten til Thom Hell, noe som gjør albumet mindre intimt, men samtidig mindre klamt. Som på forrige album, «Men And Flies», samarbeider Hagfors med Lars Horntvedt, kjent fra blant annet Jaga Jazzist, noe som helt klart preger albumet. Dog ikke alltid til det bedre. Instrumenteringen og produk-

JOAKIM VALEVATN

«Folk ved fjorden» Regi: Øyvind Sandberg

Hverdagsmagi

Jeg tror dette må være første gang jeg ble sittende i kinosetet helt til rulleteksten er ferdig. Det tar litt tid å bli klar over hva en nettopp har sett. Osterfjorden. Ruvende, sorte bergvegger, stupbratte heier og

mørkt hav mot lune stuer, hvor mennesker med varme hjerter og kjærlighet til livet og det harde arbeidet har funnet sin plass. Her blir vi kjent med Ole, som siden han var 17 år har drevet gården med melkeproduksjon alene. Et annet sted ved fjorden bor Magnhild, som holder geiter og sau, og lager fårepølser på gamlemåten, samtidig som hun pleier sin syke mor. Vi følger de to i nesten ett år, gjennom våronn og kalving, vedhogst og slakting,

BJøRNHILD VIGERUST


lige r å d v Lei a inger? løsn

��� STUDENTRABATT PÅ DOLLYPIZZA � HELE UKA! Glem snyltemiddager og tamme colarester. På Dolly Dimple’s får du 20% studentrabatt på stor, deilig pizza hver dag – hele uka – ved restaurantbesøk eller når du henter selv. Tilbudet gjelder ved alle våre restauranter mot fremvisning av studentbevis. Velkommen til oss!

GRATIS BRUS! Finn verdikupong på Dollys Facebookside. Last ned og prøv vår lekne iPhone app, Dollys Pizzabygger neste gang du skal bestille pizza. Henter du selv har vi klar rykende varm pizza til deg på �� minutter!

DD_Kaffe_246x360.indd 1

29.09.11 14.21


STUDVEST

31

26. oktober 2011

Apropos.

BAKSNAKK

Takk for sist

Verden rundt med «Norge Rundt» «Norge Rundt» har lenge vært en suksess, og NRK skal nå også satse på nære historier, litt utenom det vanlig, utenlands. Baksnakk gir deg en smakebit.

Først tar vi turen til Iran, hvor det bygges et reaktoranlegg som skal sikre flere nye arbeidsplasser i en liten, avsidesliggende bygd nær den historiske byen Isfahan. Bygda har lenge slitt med fraflytting og manglende aktivitetstilbud for unge, men nå skal det satses på atomkraft de kommende tiårene. Vi møter lederen av anlegget og bygdas imam, Reza Khomeini, som forteller om alle mulighetene som byr seg når anlegget blir ferdig. – Endelig har ungdommene en grunn til å bli igjen i den flotte bygden vår. Vi møter også noen jenter som forsøker å starte opp egen avis i et lite område nær hovedstaden Teheran. Det ungdommelige pågangsmotet har gitt stor interesse i lokalbefolkningen, og vi deltar på en markering om hvilken premiering jentene skal få for virksomheten sin. Det er kun menn på denne markeringen, så det er tydelig at også det motsatte kjønn setter pris den nye avisen, noe det høye lydnivået og de taktfaste ropene illusterer. Colombia er et herlig reisemål, og dit tar vi turen for å besøke • noen innfødte som driver med en håndverkstradisjon som har gått i arv i generasjoner: De lever av å dyrke en spesiell type plante. Planten er en viktig ressurs for området, skal vi

tro ordfører Juan Escobar. – Dette gjør at vi har råd til skoler, sykehus, fjernsyn og mat, og i tillegg bidrar det til å senke stressnivået for folk i Vesten, forteller han. Et annet sted i landet er det mer dugnad i vente. Kvinner og barn skal med når hele byen skal i gang med produksjon for hånd av et pulver som er en viktig eksportprodukt i landet. Det ligner litt på melis, og vi blir anbefalt å bruke det til både hverdags og fest. Slutten av kvelden blir markert med en hyggelig samling sammen med mennene som har laget stoffet, selv om de lokale fluene blir nærgående for noen og enhver av oss. I Kina møter vi en tre år gammel jente som holder på med • ballett. Sammen med faren har hun satt opp et program for å bli

verdens beste ballettdanser. Vi følger henne gjennom en nitten timer lang dag hvor hun utøver hobbyen sin. Men tro ikke at hun ikke også gjør leksene etterpå. Både skole og idrett er viktig for et ungt sinn, og barnets iver blir synlig når hun gråtende går i seng etter en dag på trening som ikke har vært optimal. For et pågangsmot! Etter en samtale med faren er imidlertid fokus og smilet tilbake til morgendagens forestilling, blåmerker fra trening til tross.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Første horekunde tatt i Sogn og Fjordane, melder Nettavisen. – Har Hoksrud prøvd ut bygdelivet? OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Lisa Maria Breistein Sølvberg lisa.solvberg@studvest.no Telefon:93 43 14 33

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Kristine Næss Thorsen

Astrid Hauge Rambøl

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Nils Henrik Nilsen

Guro Holm Bergesen

Jarle Hovda Moe

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Inger Marie Lien

Solveig Helene Lygren

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Sofie Svanes Flem

Anette Hjelle Volden

Anders Jakobsen

Marie Havnen marie.havnen@studvest.no Telefon: 41 63 08 84

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Vilde Grimelid Oppedal

Erik Lønne

Turi Reiten Finserås

Ida Helen Skogstad

Yvonne Røysted

Nora Kristina Eide

Khiem Tran

Hanne Kristin Lie

Jonas Finnanger

Kjetil Aksnes

Andreas Kleven Rasmussen

Ida Sekanina

Neslihan Cin

Eirin Egge Ryan

Sofie Gran Aspunvik

Bjørnhild Vigerust

Jarle D. Haukeland

Caroline Victoria Våge

Ann Helen Paulsen

Christer M.L. Bendixen

Eivind Flobak

Charlotte M. S. Karlsen

Linn Jeanette Fylkesnes

Kim Arne Hammerstad

Inga Nesheim

Kamilla Andersen

Maria Eintveit

Joakim Valevatn

Nina Bergheim Dahl

Nora Lindtner

Lars Finborud

Nora Hjelmbrekke

Trine Tendeland

Øyvind Fossum

anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Bolormaa Algaa Grethe Meisingset Illustratører

Vegard Bergheim

Kjære Drita-Rita, som stod (vel, stod gjorde du ikke, men du skal ha for forsøket) ved siden av meg på Sondre Lerchekonserten på Kvarteret sist fredag. Jeg vil tro at fylleangsten du har vært rammet av etter den fatale kvelden fortsatt sitter godt i, så her kommer derfor håndsrekningen fra meg til deg, som seg hør og bør i disse solidariske TV-aksjon-tider; en oppsummering av din konsertaften. Vennen din, som du ringte under en av låtene, hørte mest sannsynlig ingenting av det du sa, og det skal du være glad for. Vedkommende fikk heller ikke med seg noe av konserten, som du prøvde å innvie han/henne i da du holdt telefonen opp mot scenen, mye på grunn av din venninnes forsøk på å lokke til seg Lerche ved hjelp av dyriske paringshyl. Meldingen du forfattet (lurer sånn på om du noen gang fant fram til send-knappen?) bestod av det som like gjerne kunne vært et tilfeldig utvalg brikker fra Scrabbleposen, i usortert tilstand. Det var forresten ikke meningen å kikke, men da du slapp mobilen i bakken, og den etter to hopp og et sprett bortover det klissete dekket havnet innenfor min intimsfære, ble jeg nødt til å bøye meg ned og plukke den opp for deg. Som betaling for strevet tok jeg meg den frihet å saumfare skjermen for meningsinnhold – uten hell. Da du gikk, og vi som stod rundt deg nikket og smilte overbærende til hverandre, lå omtrent halvparten av ølet du hadde klamret deg fast til igjen på gulvet. Den andre halvparten hadde du dyppet sveisen i. Jeg har også hørt om øl-i-håretkuren, altså, men stusser litt over valg av tid og sted for denne operasjonen. Som sagt trodde vi du hadde pakket snippsekken og gjort det eneste rette; gått hjem til loppekasse og vannklosett. Men nei. Jaggu ålet du deg tilbake etter et par minutter, lett vrikkende forbi Jan Eggum, med godt grep om en ny halvliter. Og for et comeback. Dansegleden du presenterte under avslutningsnummeret ville fått Tor Fløysvik til å kaste bikkja si i taket av begeistring. Kvinnen som under helikopterdansen fikk hånda di i fjeset tror jeg det gikk tålelig bra med, så det trenger du ikke bekymre deg for. Venninnen din på stiletthæler tråkket imidlertid mine tøyskobekledde føtter sønder og sammen, så de ser nå ut som to kjøttkaker. Med vennlig hilsen og ønske om god bedring,


lørdag: Helhus

ONSDAG: Veronica Maggio Ole Bull Scene, 2100.

Father of a Thousand Kids

SØNDAG: MANDAG: TIRSDAG:

ONSDAG:

FILMKLUBB: Kvarteret, 2000.

A Zed & Two Noughts

Landmark.

Åpning In-between: Aleksander Stav

Grieghallen, 2000.

Carola: ”Elvis, Barbra & jag”

Calibar, 2000.

Timba Night

Rick’s Teater, 2000.

Lisa Ekdahl

Ingen konserter denne dagen.

Ole Bull Scene, 2000.

Melissa Horn

Røkeriet USF, 2200

Seun Kuti + Egypt 80

Garage, 2230.

Good Time Charlie

Landmark.

Bergen Støyfest – The Jazkamer Edition

Garage, 2000.

Gram Per Person

Ole Bull Scene, 2000.

Melissa Horn

Hulen, 2230.

Blood Command + Wolves Like Us

Olo-olO Orchestra, Egil Olsen, Drippin (DJ), Deathbed Reunion. Kvarteret, 2200.

Garage, 2200.

Bambino (Niger) – Ørkenblues fra Sahara Fensal, 2100.

TORSDAG: Jaycobson vs. JEA + Cannavo & Nesse Kvarteret, 2200.

Zoom delfinale: Dag 1 Hulen, 2230.

Veronica Maggio Ole Bull Scene, 2100.

Bergen Jazzforum: Batagraf med Trondheim Voices Sardinen USF, 2100.

Bergen Støyfest – The Jazkamer Edition Landmark.

Trivelig torsdag Folk og Røvere Pub.

JamSession på Café Opera Café Opera, 2200.

FREDAG: Razika Kvarteret, 2230.

Zoom delfinale: Dag 2 Hulen, 2230.

Jean Michel Jarre Vestlandshallen, 1930.

CC Cowboys Ole Bull Scene, 2100.

Mojo Workout – Helluva Halloween med The Crimson Shadows + The Maggots Garage, 2200.

Bergen Støyfest – The Jazkamer Edition Landmark.

Orquesta Cuba Tropical Fensal, 2000.

Last Friday

Inside Rock Café, 2200.

Bjørn Torske Band Klubb Kosmo, 2300.

Bart Clavier

Café Sanaa, 2200.

BERGEN LIVE PRESENTERER

PRESENTERT AV

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

www.jeanmicheljarre.com

www.billettservice.no // tlf 81533133 // hotell & billett tlf 09901

Billetter kr 525 + avgift // www.bergenlive.no

FREDAG BERGEN – VESTLANDSHALLEN

28 OKTOBER

26. oktober - 2. november 2011

Pub Quiz

Victoria Café og Pub, ons (26.10) 2030.

Internasjonal Uke: VestSahara; når folkeretten møter realpolitikken Dragefjellet, tors 1000.

Nikolai Astrup

Quiz Night m/Anthony Hill

Bergen Kunstmuseum, Lysverket, til 13.05.12.

Finnegan’s Irish Pub, tors 2030.

Bergensliga i bordhockey Studentsenteret, tors 1800.

Meteor 2011 Til 29.10.

Til 31.10.

Bergen Internasjonale Musikkfestival

Bergen Museum, til 31.12.

Palestina: Rapport fra motstanden mot okkupasjonen

Kvarteret, lør 1330.

Premier League – 10. runde

Kafé Magdalena, lør 1100.

Familiekafé

Rick´s, fre 2030.

Friday Vorspiel Quiz v/Anthony Hill

Chilli Bar og Restaurant, fre 2030.

Kunstnerisk aften på Chilli

Festplassen, fre 1400.

Kari Traa søkjer spreke, tøffe jenter til ny reklamefilm

Fensal, fre 2000.

Salsaparty

Café Opera, fre 1900.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Turbo

Solheimsgaten 9, tors 1600.

Pollen – så lite – så stort

Bergen Museum, til 31.12.

Livsformer – åtte riker

Kvarteret, fra 22.10.

Friends in the moss

Festplassen, til 28.10.

Redesign-utstilling

SAMFUNNET: UTSTILLING: Folkestyrt kreativitet Kvarteret, ons (26.10) 1900.

Oljepengene: Til børs eller bro? Kvarteret, tors 1900.

Milliardærsyken Studentsenteret, fre 1815.

Kjartan Fløgstad på kant med høgkulturen Kvarteret, tirs 1900.

Det Litterære Kvarter Kvarteret, ons (02.11) 1800.

Malerier av Oscar Reynert Olsen

Bergen Sjøfartsmuseum, til 31.10.

Size Matters – eller å gjøre det usynlige synlig Bergen Kunstmuseum, til 13.11.

Oh, how time flies

Bergen Kunsthall, til 06.11.

SCENE: Ole Bull Scene, til 10.12, 1900.

Raske menn show 2&3 Klubbkveld

Rom 8, til 06.11.

Utstilling med Kjell Rylander

Kaos galleri, til 03.11.

Moona Tehany stiller ut oljemalerier

Martin Beyer-Olsen, Tor Inge Ulveseth, Lars Berrum, Ole Soo, Rune Johnsen. Rick´s, ons (26.10) 2000.

HumorLaboratoriet

Bølger

Knipsu, til 13.11.

Galleri Neptun, til 01.12.

Cato Boge, Ørjan Gregers, Harald Olsen, Daniel Simonsen, Christoffer Schjelderup, Konferansier: Pål Rønelv. Rick´s, tors 2000.

Young & Loving! 2011

Studentsenteret, lør 1500.

Plattform: Boklansering av katalogen Details Landamark, søn 1830.

Halloween

Lille Atelier, til 30.10.

Hulen, man 2100. Vitalitetssenteret på Møhlenpris, man 1900.

Sahaja Yoga Meditasjon Bergen Kunsthall, til 30.10.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Bergen Offentlige Bibliotek, ons (02.11) 1900.

Sykehusansatte i skvis; effektivitet eller integritet?

Garage, tirs 2000.

Wineyard

Café Opera, man 2100.

Wave Fun Club, man 2030.

Girlzquiz

Backgammon-turnering Café Aspendos, man 1800.

ANNET: Onsdagssamtalen: Mirakler

Inside Rock Café, ons (26.10) 2000.

Inside quiz

Bergen Museum, til 31.12.12.

Fragment fra fortida

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 08.01.12.

Ting, tang, trash - samtidskeramikk

Details

Rosenkrantztårnet, til 14.05.2012.

Anne Pedersdatter – en heksehistorie

Liv Mari Kjærland

Entrée Visningsrom, til 06.11.

We Are Making History

Galleri s12, til 06.11.

Utstilling av Pedro GómezEgañas Klubbkveld

Yngve Skomsvoll, Tor Inge Ulveseth, Lars Berrum, Jan Tore Kristoffersen, Rune Johnsen. Rick´s, fre 2000.

Klubbkveld

Jonas Rønning, Roar Brekke, Ole Soo, Pål Rønelv, Runar Bønes. Rick´s, ons (02.11) 2000.

Klypa – Laaangt over streken! Rick`s, til 10.12.

Ordet

DNS, til 27.10.

BIT-Teatergarasjen: Turning into saints Studio USF, til 27.10.

BIT-Teatergarasjen: A spiriti Studio USF, til 29.10.

Knutsen og Ludvigsen på teatret DNS, til 22.12.

Bjarte alene DNS, til 28.11.

La Cage aux Folles DNS, til 30.12.

Kvarteret, ons (26.10) 1900.

Norsk Fanzinekongress 2 Landmark, 1900.

Lisa Ekdahl

Rick’s Teater 1. November

Peer Gynt - Grieghallen Lørdag 3. desember

Hellbillies

Ole Bull Scene Tirsdag 13. desember

USF Verftet onsdag 25. januar

Anna Ternheim

BTkortet

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTER PÅ BERGENLIVE.NO BILLETTSERVICE 81533133, POSTEN GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

Studvest 2011 27  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you