Page 1

STUDVEST

ONSDAG 16.02. – 22.02. Nr. 6, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

Kommentar

Kultur

Sport

NILS HENRIK NILSEN

JOHN OLAV NILSEN

ULTIMATE

Utestengt fra boligmarkedet

På tur med gatepoeten

Frisbee for viderekomne

SIDE 3

SIDE 29

SIDE 12

Det siste tabu

Drikker seg til alkoholmisbruk

Foto: JOAKIM TONHEIM

NYHET

MARERITTEKSAMEN PÅ HIB

Det meste som kunne gå gale, gjekk gale, på ein eksamen for byggingeniørar på HiB. Enden på visa var at fleire eksamenssvar forsvann. Studentane stiller no spørsmål ved eksamensrutinane på høgskulen.

SIDE 4-5

SIDE 8-9

Ifølge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse har hele 71 prosent av bergensstudentene et risikofylt alkoholforbruk. – Tallene er urovekkende, sier forsker.

SIDE 6-7

Speilsalen:

Teglverket:

Foto: IDA HELEN SKOGSTAD

Illustrasjonsfoto: ADRIAN B. SØGNEN

KULTUR

INGEN ENDRING PÅ TO ÅR Rullestolbrukere i Bergen har siden 2009 ventet på å se effekten av antidiskrimineringsloven. Intet har skjedd. – Jeg håper å få se flere alternative løsninger i fremtiden, sier Aleksander Petersen. SIDE 26-27


2

16. februar 2011

STUDVEST Leder.

Forkastelig ansvarsfraskrivelse •

I denne ukens Studvest kan du lese at to år etter at loven om antidiskriminering trådte i kraft er det lite forbedring å spore i Bergen. Fremdeles har svært få utesteder tilrettelagt for rullestolbrukere, og nyoppstartede skjenkesteder har visstnok ingen problemer med å få dispensasjon. Hva var da poenget med denne loven? Å late som om man tar affære? Bergen kan ikke være bekjent et by• rom hvor det er problematisk for enkelte grupper å få innpass. Spesielt skandaløs er situasjonen når det viser seg at Bergen kommune faktisk har stått i veien for utesteder som vil bedre tilgjengeligheten, slik tilfellet er med Barfot bar.

Loven sier at alle steder «på sikt skal være tilgjengelige for alle». Da blir det påtrengende spørsmålet – hva menes med «på sikt»? Nå har det gått to år og det finnes få, om noen, forbedringer å spore. Hvor lenge er det aktuelt å tilsidesette loven i Bergen? To år til? Ti? Femti? Uansett svaret, er dagens situasjon uholdbar. Noe må gjøres. Nå.

Først og fremst må det være en klar ansvarsfordeling med tanke på hvem som skal kontrollere at spillereglene følges. I arbeidet med denne saken har Studvest erfart at det ikke virker som om noen i Bergen kommune har kontroll på eller tar ansvar for hvordan utelivsbransjen på best mulig måte, og ifølge loven, kan tilrettelegges for funksjonsnedsatte.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

STUDVEST

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein

Kulturredaktør: Tore Friestad

Synspunkt. Mobbing i norske skoler er fortsatt tilstede. Spørsmålet er ennå hva man kan gjøre med det.

Når mobbing angår alle KJETIL AKSNES Kulturjournalist

Mandag stod barneombud Reidar

bing. Man håper at pengestraff vil gi insentiv til å skjerpe rutinene og få en mer systematisk kamp mot mobberne. Dette skal medføre at fylkeskommunene bedre veileder skolene i de direktivene staten har satt ut for å holde opplæringen fri for sjikanering.

Hjermann frem i mediene og tok til orde for mobbebøter i skolen. Ikke til Dette er selvfølgelig et riktig steg i mobberne selv, men til kommunene kampen mot en mobbefri skole. Det er likevel en lang og f yl keskom muvei igjen å gå, og nene tilknyttet skodet spørs om det lene hvor mobbing Så i disse tider i k ke bø r g jø res forekommer. Dette med valentinsdag tiltak også utenfor kommer i kjølvannet og morsdag og et etskolen. Ut a l l ige av den første norske terlengtet fokus på å studier viser samtilsynsrapporten som verdsette andre, tenk menhengen mellom om h a nd ler psyko voksnes handling sosialt arbeidsmiljø, over om ikke du også og barns forsøk på hvor det ble avdekket kan gjøre ditt i kampen å imitere oppfør237 lovbrudd på opp- mot mobbing selen. Voksne må ta læringsloven, popumer ansvar for å forhindre mobbing. lært kalt mobbeloven. Det viser seg at selv om man ønsker For kommuner og fylkeskommuner å fremstå som gode forbilder, kan innebærer dette at det vanker bøter det være langt fra lovnad til praksis. dersom disse forskriftene ikke blir Undersøkelser viser at nettmobbing er overholdt. Politikere sier seg skuffet et stadig økende problem, og at voksne over hvor dårlige skolene har vært her er like ille som barn, om ikke verre. på å følge lovene og forhindre mob- Alvorlighetsgraden i sjikanen er også

gjerne mer alvorlig, og voksne som blir irettesatt for sin mobbing er samtidig mindre tilbøyelige til å ta til seg kritikken. Heller ikke i andre sammenhenger er voksne noe eksempel til etterfølgelse. Statistikk sier at fem prosent av norske arbeidstakere føler seg mobbet på jobben. Dette utgjør en ikke ubetydelig del av Norges befolkning. Samtidig er flere andre i risikosonen for hva som kan regnes som mobbing. De psykiske ettervirkningene etter et langt liv med mobbing er store. Noen opplever også fysiske plager som følge av trakasseringen. I sum utgjør dette et problem vi ikke kan leve med for verken barn eller voksne.

Så i disse tider med valentinsdag og

morsdag og et etterlengtet fokus på å verdsette andre, tenk over om ikke du også kan gjøre ditt i kampen mot mobbing. Vær et forbilde ved å ikke være uvennlig verken på nett eller utenfor. Tenk på at det er et menneske som mottar den kommentaren du sender i det virkelige liv eller i en interaktiv virkelighet. Det kan gi en god effekt også for barn på litt sikt.

Da Studvest skrev om antidiskrimine• ringsloven i 2009 sa masterstudent i histo-

rie og rullestolbruker Jørgen Lien følgende: «Som med alle andre lover vil det jo være mulig å søke om dispensasjon, da tror jeg det er viktig at man er tilbakeholden med å gi dette, og at små praktiske problemer eller økonomi ikke er gode nok grunner. Det eneste som bør bli godkjent er hvis det er praktisk umulig å gjennomføre tilretteleggingen». Dessverre virker det som om kommunen deler ut dispensasjoner til alle som vil ha, og satser på at utestedene på eget initiativ skal bruke penger på å tilrettelegge for alle. Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Likevel finnes det lyspunkt. Da Det Akademiske Kvarter ble ombygd, var det med en klar plan om å tilrettelegge for rullestolbrukere. Studentkulturhuset har her vist seg som et forbilde på området, og har også fått fortjent ros fra Likestillings- og diskrimineringsombudet. Vi får bare håpe at andre utesteder nå ser til studentene, og for alvor setter fokus på tilgjengelighet og respekt for rullestolbrukere.

Uken som gikk. Beijing Sport University viste frem tradisjonell kinesisk kampsport og dans i Haukelandshallen søndag 13.02.


STUDVEST

16. februar 2011

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Mange års mislykket boligpolitikk er i ferd med å utestenge en hel generasjon fra boligmarkedet.

En generasjon uten bolig NILS HENRIK NILSEN Nyhetsjournalist

Jeg diskuterte nylig med min

Illustrasjon: Christer m. l. bendixen / fortelle.no

far hvorvidt det var på tide å kjøpe seg en bolig her i Bergen. Selv om jeg for tiden bor i en av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) sine boliger, betaler jeg over halvparten av studielånet mitt i husleie. Hadde jeg kunne puttet disse pengene i et huslån, ville jeg fått disse pengene igjen idet jeg solgte boligen, samtidig som jeg kunne deltatt i dagens e ve nt y rl i g e m a rke d s ve k s t . Dessverre lar dette seg vanskelig gjøre med min studentøkonomi. Leietakertilværelsen er noe jeg pent må finne meg i.

SiBs målsetning er en 20 prosent dek­ ningsgrad av student­ enes leiemarked innen 2020. Dette er realpoli­ tisk brønnpissing. Min fars 75 kvadratmeter store

leilighet i Kristiansand ble kjøpt i 1978 til 49 000 kroner. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at gjennomsnittslønna den gangen lå på 79 000 kroner. Boliglånet utgjorde på den tiden altså bare to tredeler av årsinntekten. Dagens situasjon er imidlertid helt annerledes. Et kjapt søk på finn.no viser at en helt grei 50 kvadratmeter stor leilighet i Sandviken, Møhlenpris, Solheimslien eller Nordnes ligger på 1,8 til 1,9 millioner kroner.

For en student uten inntekt vil det

være umulig å låne så mye penger. Ifølge Dine Pengers lånekalku-

lator kan man låne til en maks 6 kvadratmeter stor leilighet i Bergen sentrum med studielån som finansiering. Også for en nyutdannet lærer, som for tiden tjener rundt 450 000 kroner i året. Boligen koster altså fire ganger en årsinntekt. Bankene har forbud mot å låne bort mer enn tre ganger årsinntekten. Altså må «fornuftsekteskapet» trolig gjeninnføres. Alternativt kan jeg selvsagt anskaffe meg en bolig med utleiedel og leie den ut til blodpris, gjerne til noen stakkars studenter. Dagens boligmarked er ikke nådig.

Alt tilsier at boligprisene vil

stige fremover. Rett etter krigen har man tillatt at det spekuleres i bodde det nesten fire personer et av menneskets mest grunnlegper boenhet i Norge. Nå ligger vi gende behov, å ha et sted å bo. At rett over to. Vi skilles og vi lever så mange blir låst til leiemarkedet lenger. Dagens fører til en stor boligpolitikk tar I realiteten gjør dette omfordeling ikke hensyn til Bergen lite attraktiv av penger og dagens situamakt, fra oss som universitetsby s jo n . D a ge n s som ikke eier boligmarked noen ting, til blir mer og mer likt 1850-tallets de som har midler til å spekulere der husmenn og leilendinger var i vårt stigende boligbehov. Når i underlagt storbondens makt og tillegg utleieprisene går i taket, rov. vi har sett eksempler på at det tas opptil fire-fem tusen for et rom i Vår generasjon blir utestengt byens kollektiv, er det en skandale fra boligmarkedet. Ved å gjøre at man ikke har satt på bremsene det norske boligmarkedet til det for lenge siden. mest liberaliserte i hele Europa

SiBs målsetning er en 20 prosent

– Magnus er en utrolig mann

dekningsgrad av studentenes leiemarked innen 2020. Dette er realpolitisk brønnpissing. At skarve 20 prosent av oss skal ha et midlertidig sted å bo løser svært lite. I realiteten gjør dette Bergen lite attraktiv som universitetsby. Jeg ønsker meg en ny, helhetlig boligpolitikk. Den blinde troen på at markedet vil løse alle våre problemer har gjort både folk og politikere handlingslammet. Vi må bygge nå, og vi må bygge arealeffektive, selveide studentboliger med makspris. Vi må rett og slett bygge så mange boliger at prisene faller.

Sitert.

– Nå skal vi få hele Europa til å vrikke på ­hoftene sine

– Iran bør følge Egypts eksempel

– Vi er konkurs

Hillary Clinton, amerikansk utenriksmi-

Representantenes hus, er meget bekymret

– Jeg frykter ikke å bli utlevert til Jemen etter dette

Stella Mwangi, norsk MGP-vinner,

nister, vil at Iran skal åpne opp sitt poli-

for det enorme underskuddet til USA. (AP)

Gjermund Hagesæter, stortingsrepre-

sjarmere av sjakk-ener Magnus Carlsen.

­gleder seg til den internasjonale finalen i

tiske system. (NTB)

sentant for FrP, bekymrer seg ikke nevne-

(Dagbladet)

Tyskland. (VG)

John Boehner, leder for

verdig for trusselen om giganterstatning fra faren til den drapsmistenkte Farouk Abdulhak. (BT)

Gemma Arterton, Bond-babe, lar seg


4

16. februar 2011

NYHET

STUDVEST

Ble lærer – får jobbintervju hos Statoil

Nyutdannet sivilingeniør Torgeir Bryge Ødegården valgte vekk høystatusjobb med god lønn for å • jobbe fulltid som lærer på en av de aller mest utfordrende skolene i Norge, Rommen skole i Groruddalen

i Oslo, skriver Dagens Næringsliv. Belønningen etter to år er garantert jobbintervju med Statoil. – Dette er et fantastisk opplegg, både elever og lærere blir mer motivert for realfag, sier rektor Trond B. Karlsen ved Rommen skole. Bryge Ødegården selv tror lærerjobben er en erfaring han kan dra nytte av senere i livet.

Kaosek Studentar er svært kritiske til HiB sine rutinar etter at ein rotete eksamen enda med at fleire innleveringar forsvann.

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLÅT Foto: JARLE HOVDA MOE

LITE STØTTE. Universitet får bare en tredjedel av det de opplyser at utdanningen koster.

Odontologi under press UiB-rektor truer med å legge ned spesialiseringen i odontologi. Presidenten i Den norske tannlegeforening mener han vil presse staten for penger. Tekst: JONAS FINNANGER

Spesialiseringen i odontologi ved Universitetet i Bergen (UiB) kan forsvinne om ikke finansieringen forandres. I et felles brev skriver rektor Sigmund Grønmo ved UiB og rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo at spesialiseringen kan bli lagt ned om ikke bevilgningen øker. UiB får 270 000 kroner i året fra Helse- og omsorgsdepartementet per student. Ifølge rektor Grønmo koster utdanningen universitetet det tredobbelte. – Vi måtte si ifra om at det ikke er bra sånn som det er nå, sier han. Universitetet vil nødig legge ned spesialiseringen. – Vi satser alt på å kunne fortsette i det lengste. Det er viktig for tannhelsetjenesten i Norge. Det er også viktig for grunnutdanningen ved fakultetet.

Skeptisk tannlegeforening

Gunnar Lyngstad, president i Den

norske tannlegeforeningen, liker ikke utviklingen ved lærestedene som tilbyr spesialisering. Han er svært skeptisk til Grønmos innspill. – Dette er et spill og jeg liker det ikke. Jeg mistenker at dette handler om at universitetet vil presse Helsedepartementet for penger. Jeg synes dette er ufint gjort. Han tror ikke universitetet vil følge opp truslene. – Jeg kan ikke tenke meg at de legger ned spesialiseringsutdanningen. Hva skal man med universitetet da, spør han. Han mener at pengene vil komme uavhengig av rektors brev. – Dette vil ordne seg ved neste budsjettforhandling. Jeg er optimist, legger han til.

Overrasket rektor

Grønmo forstår ikke Lyngstads kritikk. – Hvis tannlegeforeningen er irritert, er jeg overrasket. Vi tar sikte på en stødig utdanning, noe som skulle være i deres interesse. Han mener situasjonen ikke er bærekraftig slik som den er nå. – Vi har pekt på at nedlegging kan være en av konsekvensene. Vi har ikke økonomien til å finansiere to tredjedeler av utdanningen uten støtte fra det offentlige, sier han.

Hardt presset

Mats Engdal Johansen, fagpolitisk ansvarlig i Student­parlamentet ved UIB, mener nedleggelse forhåpentligvis ikke blir aktuelt. – Dette er et ultimatum som ingen ønsker at det blir noe av, sier han. Han mener situasjonen er et resultat av et hardt presset universitet. – Det kom mer k rav f ra Kunnskapsdepartementet om flere plasser uten økte bevilgninger. Jeg synes det er for mye fokus på antall plasser. Det burde være fokus på kvalitet fremfor kvantitet.

Optimistisk instituttleder

Inge Fristad, leder ved Institutt for klinisk odontologi, sier det er en velkjent problemstilling. – Vi var i møte med Helse- og omsorgsdepartementet før jul. De sa de vil legge inn forslag om fullfinansiering, sier han. Han mener viljen i departementet begynner å falle på plass. – Vi jobber for å få dette inn i budsjettet for 2012. Brevet er et ledd i å sette departementet litt under press, avslutter han. Gard Realf Sandaker-Nielsen ved Kunnskapsdepartementet vil ikke uttale seg om innspillet, men opplyser at det tas med i det videre arbeidet med statsbudsjettet.

SPESIALISERING I ODONTOLOGI • Spesialiseringen tas etter grunnutdanningen og minst to år som allmennpraktiserende tannlege. Universitetet i Bergen tilbyr følgende spesialutdanninger: • Endodonti (rotfylling) • Kjeve- og ansiktsradiologi • Kjeveortopedi (tannregulering) • Oral kirurgi og oral medisin • Pedodonti (tannlegebehandling av personer under 18 år) • Periodonti (behandling av tannkjøttbetennelse) • Protetikk (behandling av funksjonssvikt i tann- og kjevesystemet) Universiteter finansieres av Kunnskapsdepartementet, men spesialisering i odontologi finansieres av Helse- og omsorgsdepartementet. Det er likevel Kunnskapsdepartementet som behandler rektorenes brev. Kilde: På Høyden

– Eg stiller spørsmål ved at ein utda n n i ngsi nst it usjon som utda n na r i ngen i ø ra r, i k k je klarar å få til eksamen på data. Det seier byg g i ngen i ø rstudent Emilie Grepperud. 21. desember hadde ho, venninna Eli-Trine Svorstøl, og om lag 80 andre studentar på byggingeniør på Høgskolen i Bergen (HiB) dataeksamen i faget teknisk teikning. Det var alt anna enn ei god oppleving.

Det var eit kaos i forkant, undervegs og etterpå Eli-Trine Svorstøl, student

– Det var eit kaos i forkant, undervegs og etterpå, fortel Svorstøl.

Forvirring

Bergens Tidende kunne tidleg denne månaden melda at fleire svar forsvann i samband med eksamenen i teknisk teikning. Både Svorstøl og Grepperud var blant dei som venta forgjeves på sensur. – Sensuren skulle ha falle etter tre veker, men me venta i seks. Og sjølv då fekk me den ikkje. Nokon sendte då ein mail til læraren, som svarte at nokre eksamenar hadde forsvunne, men at folk ville få ta den på nytt. Deretter høyrte me ikkje meir, fortel Grepperud. – Me synst det er ille, særleg at det tok så lang tid før me fekk vita det, påpeikar Svorstøl. Men at nokre eksamenssvar forsvann, er ikkje det einaste studentane er misnøgde med. – Eksamenen var nesten to timar forseinka. PC-ane var ikkje gjort klare, det var feil innstillingar på dei, og ikkje nok maskiner til alle, slik at nokon måtte bruka sine eigne. Internett var også ope, fortel Grepperud.

Vedgår svikt

Administrasjonen ved Avdeling for ingeniørutdanning på HiB


STUDVEST

5

16. februar 2011

Ni av ti studenter på UMB får jobb

• Studentene ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er nærmest sikret jobb etter endt utdanning, ifølge en ny undersøkelse, melder Østlandets Blad. Ni av ti har fått jobb innen tre til fire måned-

er etter endt utdanning. Kun fem prosent av de som har studert ved universitetet har gått arbeidsledig mer enn seks måneder. – Vi ser med glede at samfunnet har behov for våre kandidater. Vi kan tilby fremtidens mest etterspurte utdanninger. Vi får gi oss selv toppkarakter, sier Mari Sundli Tveit, prorektor for utdanning ved UMB i en pressemelding.

– Dette er kaldere enn i fryseren

Blåmerker, frosne fingre og vonde muskler. Det ble resultatet da over 400 studenter hadde tatt • turen fra hele verden for å være med på den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) skriver nrk.no. De fleste er i Norge for første gang, og for å vise fram norsk natur har det blitt en tradisjon å ta med de utenlandske studentene på skidag i Granåsen. – Det er selvsagt spennende for de som kommer fra kanskje 40 varmegrader på denne tiden av året, sier Trondheim-ordfører Rita Ottervik.

ksamen får stryk av studentane

ETTERSYN. Leiar for studentrådet for ingeniørutdanninga, Edgar Karlsen, lovar at dei ikkje er ferdige med å sjå på eksamensrutinane til HiB enno. – Når saka har roa seg, vil eg ha møte med leiinga, fastslår han.

har ikkje problem med å forstå at sert frå 50 til 25, og dermed var studentane er frustrerte over den det nokre som måtte bruka eigen kaotiske eksamenen. maskin. Dette førte til mykje støy, – Det var ein uerfaren lærar, som ikkje var bra, seier Viki. som vart leigd inn fordi me har Problema med levering av problem med rekruttering, og det eksamenane oppsto då svara var nok ein viktig grunn. Men alt skulle lastast opp på læringsansvar ligg ikkje plattforma It’s på han. Det var Me har lært mykje Learning. også problem Dette vil dekan av denne eksamemed dataproSøgnen unngå i nen. Mykje me skal gramma, forframtida. klarar dekan unngå neste gong – I framtida vil Ånond Viki, lærar Ole-Gunnar me ha tomme Søgnen. minnepinnar som studentane kan Læraren som hadde ansvar for levera på, forsikrar han. eksamenen, Ånond Viki, vedgår at den vart gjennomført på ein Ikkje første gong uheldig måte. Han forklarar at Grepperud og Svorstøl opplever mykje skuldast dårleg kommu- samstundes at dette ikkje er nikasjon om talet på lisensar til første gong eksamensrot skjer på programvara som skulle brukast HiB. Dei stiller spørsmål ved eksamensrutinane til HiB. på eksamen. – Det var ikkje kommunisert til – Slik me har forstått det, har meg at talet på lisensar var redu- det vore kaos rundt denne eksa-

menen fleire år på rad, påpeikar Grepperud. Her får dei støtte frå leiar i studentrådet for ingeniørutdanninga Edgar Karlsen. – Når denne saka har fått roa seg, vil eg ha et møte med leiinga. Det verkar ikkje som dei var førebudd på å avvikla eksamenen og på kva som kunne gå gale. Dette vil studentrådet følgja opp, lovar han. Lærar Viki bekreftar studentane sine mistankar om fjorårets teknisk teikning-eksamen. – I fjor var det nokre maskiner som ikkje fungerte på eksamensdagen, fortel han, men vil ikkje seia noko vidare om HiB sine rutinar. Deka n Søg nen ha r i k k je kjennskap til tidlegare feil, og trur ikkje eksamensrutinane til HiB er kritikkverdige. – Eg får veldig lite rapportar

om feil. Me av viklar 15 000 eksamenar i året, og me har få feil. Eg kjenner ikkje til andre feil, men det er klart at det kan skje. Det er menneske som jobbar med dette.

God ende

Den siste veka har alle som mista eksamenssvara sine fått levera ein backup, og fått karakterane sine.

– Det er jo heldig for skulen at me hadde det, seier Grepperud. Karlsen er nøgd med at alt fekk ein god ende. – Det meste som kunne gått gale, gjekk gale. Men det gjekk bra denne gongen, L æra r Vi k i lova r bot og betring i framtida. – Me har lært mykje av denne eksa menen. Mykje me ska l unngå neste gong.

DETTE ER SAKA • 21. desember hadde studentane på byggingeniør på HiB eksamen i teknisk teikning. • Eksamenen vart gjort på data. • Det mangla programvare på fleire datamaskiner, så nokre studentar brukte sine eigne. • Under leveringa vart fleire svar sletta frå It’s Learning, og nokre studentar brukte eigen mail til å levera. • I etterkant forsvann mellom 10 og 15 svar. • Studentane fekk ikkje vita om dette før etter seks veker.


6

16. februar 2011

STUDVEST

NYHET

SHoT 2010: Studenter har ska Alarmerende tall fra ny undersøkelse skaper bekymring blant eksperter. Tekst: JO ULRIK LIEN

71 prosent av Bergens-studentene har et drikkemønster som kan være skadelig over tid. Dette viser Studentenes helse- og trivselundersøkelse som TNS Gallup har gjennomført i samarbeid med studentsamskipnadene blant over 6053 studenter ved de største læringsintitusjonene i Norge. Arvid Skutle er forskningsjef ved Stiftelsen Bergensklinikkene og mener tallene er urovekkende. – Dette er svært høye tall. Er det rom for å diskutere en slags promillegrense i studentmiljøene? Her er det nok noen høyrisikostudenter som vil trenge ekstra oppmerksomhet og fokus, sier han.

Betydelige kjønnsforskjeller

Nesten 80 prosent av de kvin- FARLIG. Hele 80 prosent av kvinnelige studenter er i risikosonen for å utvikle framtidige alkoholproblemer. – Kvinner tar etter menns livsstil og vi ser det på en rekke områder. Men nelige studentene i Norge har et kroppene er ikke likestilte, påpeker Atle Skutle fra Stiftelsen Bergensklinikkene. drikkemønster som innebærer risiko etter internasjonal stan- Studentsamskipnaden i Bergen er viktig at det finnes tilbud om er uheldig at studentene risikerer dard. Av de mannlige studentene (SiB), mener at de gir god infor- arrangementer som ikke har å bli sosialisert inn i en slik TIPS TIL STUDENTER er denne gruppen til sammenlig- masjon om sine tjenester. Likevel drikking som hovedformål. Det drikke­kultur. • Ta noen alkoholfrie helger ning 53 prosent. mottar de få alkoholrelaterte innimellom. Se om du klarer Skutle påpeker at selv om henvendelser. deg uten. • Til kvinner: Ikke drikk som en guttene inntar større mengde, – Det er forholdsvis få stuSTUDENTENES HELSE OG TRIVSELS­ U NDERSøKELSE mann, du tåler i utgangspunker kvinnene ofte like beruset, og denter som tar kontakt med tet mindre. 2010 (SHOT) vel så det. S t u d e n t ­r å d ­ • Ro ned med noe alkoholfritt. • Undersøkelse gjennomført av TNS Gallup høsten 2010. – Dette er en giv­ning­en eller • Det er selvsagt primært ditt Blir de alvorlige • Resultatene viser resultatet av 6053 besvarte spørreskjema, og er den del av like­stil­ St udentenes eget ansvar å tenke gjennom største undersøkelsen som er gjennomført på dette emnet. l i n g s ­t e m ae t . ­tilfellene egentlig psykiske helhvor mye alkohol du faktisk • Datainnsamlingen ble gjennomført på internett fra 11. oktober til 8. Kv i n n e r t a r fanget opp? setjeneste på tåler. november 2010. et te r me n n s Tordis Sundnes, leder i AKAN ved UiB grunn av opp• Studenter forstås her som heltidsstudenter under 35 år med norsk Kilde: Arvid Skutle, Bergens­ livsstil og vi levde alkohol– statsborgerskap. klinikkene • Undersøkelsen tar for seg tema som rusmiddelbruk, forhold på studiser det på en rekke områder. eller rusproblemer, sier hun. ested, studiemestring, psykisk og fysisk helse og økonomi. Men kroppene er ikke likestilte. Råkil mener at noe av årsaken Kvinner er sårbare når de skal til de få henvendelsene er at drikdrikke som menn, sier han kekulturen er alminneliggjort. – Drikkemønstrene kan bli Etterlyser oppfølging oppfattet som normale, selv om Tord i s Su nd nes er leder i alkoholinntaket faktisk i verste Arbeidslivets kompetansesenter fall kan være skadelig, sier hun. med studiebyen sin. Trondheim Bergensstudentene er imidStudenter trives i for rus og avhengighetsprobleBergen. Men kollektiv­ ligger imidlertid noen prosent- lertid langt mindre fornøyde matikk (AKAN) sitt utvalg ved Alkoholfrie sosiale arenaer poeng foran med 91 prosent. Et med kollektivtilbudet enn stutrafikken ødelegger Universitetet i Bergen (UiB). Hun Flesteparten av studentene i stykke bak ligger studentene i denter fra Oslo og Trondheim. helhetsinntrykket. er bekymret for hvorvidt studen- undersøkelsen, 65 prosent, mener Oslo der 75 prosent svarer at de Ingrid Dreyer er kommutene får den oppfølgingen de har at det drikkes for mye alkohol i er fornøyde. nikasjonsrådgiver i Skyss og Tekst: JO ULRIK LIEN studentmiljøet. En stor del av krav på. Ny ma n-Apelset trek ker mener at årsakene til dette er – Det viktigste med SHoT- fram stu­dent­miljøet som en av sammensatte. – Det er viktig at studenter respondentene etterlyser også u nde r s øke l s e n e r at de n hoved­å rsakene til de positive – Vi ser at det er særlig tallet som er i risikosonen får den flere sosiale arenaer som ikke er viser at vi har det veldig bra. resultatene. hjelpen de trenger. Blir de alvor- knyttet til inntak av alkohol. på avganger som medfører lav Studentene i Bergen er meget – Vi har en kjempetrivelig tilfredshet. Her i Bergen ser vi lige tilfellene egentlig fanget Erik Nyman-Apelset, vel­ fornøyd med Bergen som stu- studentkultur. Studentene er også ofte at bussene blir ståopp? En kan spørre seg om stu- ferds­a nsvarlig i Student­p arla­ dentby, sier velferdsansvarlig veldig engasjerte. Dette ser vi ende fast i øvrig trafikk, noe dentene har sin ruskarriere i fred mentet ved UiB, sier at det skal i Studentparla mentet Erik for eksempel på det høye med- som gjør det å reise med buss og ro. Her trengs det systematiske jobbes aktivt i forhold til denne Nyman-Apelset. tiltak fra Studentsamskipnaden i problematikken. lemstallet i studentorganisa- mindre attraktivt, sier hun. 87 prosent av studentene i joner. Samtidig er Bergen en – Det er en arbeidsgruppe som Bergen sin side. Bergen svarer at de er fornøyde flott by. Hege Råkil, direktør for jobber med disse problemstillinStudenthelse og veiledning i gene i forhold til fadderuken. Det

Fornøyde studenter


STUDVEST

7

16. februar 2011

NYHET

adelige drikkemønstre Risikoatferd Total

31

26

34

26

29

24

Andre

32

27

42 28

Noe risiko

Alcohol Use Disorder Identfication Test

19 16

28 24

18

20 31

Høy risiko

FAKTA

15

28

24

22

17

25

26

Ingen eller liten risiko

Illustrasjonsfoto: MARIA BJØRNSEN BOKNEBERG

26

29

13 19

• Testen viser risikoen for alkoholproblemer, alkoholmisbruk, alkoholavhengighet. • Risikoen blir beregnet ut i fra sammensatt mål på hvor ofte du drikker, hvor mye du drikker, hvor ofte du drikker mye og skadevirkninger.

Tekst: CHRIS RONALD HERMANSEN

– Når tallene fra undersøkelsen taler så tydelig som dette, er det ikke tvil om at studenter ikke har den kvaliteten på psykiske helsetjenester som de burde ha. Dette sier Frode Thuen, psykologiprofessor og fast spaltist i A-magasinet. Thuen har nylig skrevet bok om flere av de mentale utfordringer studenter kan møte på i overgang til det som omtales som voksenlivet. Han mener antallet studenter med psykiske plager som ikke oppsøker hjelp er høyere enn det burde være. – Dette er urovekkende høye tall. I min egen praksis ser jeg at

unge voksne er underforbrukere av psykiske helsetjenester, men det handler mer om økonomi. Dårlig råd kan umulig være grunnen til at studenter som har tilbud om gratis psykolog ikke søker hjelp, mener Thuen.

Lang ventetid

er av en slik karakter at når de oppstår, ønsker man rask hjelp. Med slike køer er det klart at tilbudet ikke er dimensjonert med behovet. Det er all mulig grunn til å lure på om det tilbudet som eksisterer i dag må utvides, mener Thuen.

På nettsidene til Studentenes Mangelfull informasjon Psykiske Helsetjeneste (SPH) Direktør for Studenthelse og veioppgis i dag en estimert ventetid ledning i Studentsamskipnaden på fem til seks uker på en behand- i Bergen, Hege Råkil, er medlem lingstime. Sjef og psykologspe- i styringsgruppen for SHoT 2010. sialist, Øystein Sandven ved Hun sier at å formidle informasjon om SPHs SPH, sier at de t i lbud a l lt id til enhver tid Dette er urovekkende har stått, og vil ønsker å ha så høye tall stå, sentralt i kort ventetid Frode Thuen, psykologiprofessor deres arbeid. som mulig. – Vi er selvsagt ikke fornøyd Sandven tror dette har medført at med å ha så lang ventetid. Ideelt flere studenter etterhvert kjenner sett er denne tiden lavere, sier til SPH. – Det er likevel klart at proSandven. Frode Thuen mener at en slik blemet undersøkelsen viser ventetid kan være medvirkende kan ha noe med informasjonstil at flere av de som trenger hjelp, mangel å gjøre, men vi ser jo en stadig økning i forhold til hvor ikke søker det. – Mange psykiske problemer mange som oppsøker oss hvert

Tekst: CHRIS RONALD HERMANSEN

I resultatene fra SHOT-undersøkelsen kommer det fram

at flere kvinnelige studenter føler seg mindre kompetente og mestrende på studiet sitt enn sine mannlige medstudenter. Samtidig er det en tydelig tendens at kvinner generelt stryker sjeldnere på eksamen enn menn. P rofessor emer it a K a r i Wærness mener dette paradokset er helt i tråd med tidligere undersøkelser, både i studentmiljøer og utenfor.

Ja, de fleste sosiale sammenkomster medfører jo en del alkohol. Var for eksempel på et vanlig møte forrige uke, og da drakk vi øl fordi... Uten grunn, egentlig.

Alvorlig risiko

år, påpeker han. Sjefspsykologen mener at årsaken til det høye tallet er sammensatt, men at mange av studentene selv vegrer seg for å søke psykisk behandling kan være en av faktorene. – Å oppsøke behandling hos oss kan for mange fungere som en bekreftelse på at man ikke håndterer ting på egen hånd, noe mange ikke helt vil innrømme. Dette kan selvsagt være sunt i en tidlig fase, men det er viktig at man søker hjelp før ting blir mer alvorlig, sier Sandven.

– Dette overrasker meg ikke. Ting er som de alltid har vært. Generelt har kvinner mindre selvtillit og tro på egne ferdigheter enn menn, selv om det ikke alltid samsvarer med realiteten, sier Wærness. Den er fa r ne sosiologen mener det interessante ved undersøkelsen er at disse tendensene fortsatt henger igjen, selv om jenter i stor grad er ferd med å bli majoriteten ved

MATS ENGDAL (19) USA-STUDIER Vanskelig å si om det er for mye, vil heller si at det er for lite fokus på andre ting kanskje. Skulle ønske UiB satset sterkere på andre ting.

ALEXANDER KARLSTAD (23) NYE MEDIER Tror ikke dette er et reelt problem, og det kommer fra meg som er med i en studentorganisasjon som er kjent for å være litt harde på flasken - ASF.

PSYKISK HELSE HOS STUDENTER • Undersøkelsen viser at 14 prosent av studenter sliter med alvorlige psykiske symptomplager. • Undersøkelsen viser at kun en av tre av de som sliter med alvorlige psykiske symptomplager har søkt hjelp det siste året.

Kvinner kvir seg uten grunn Kvinnelige studenter gruer seg til eksamen og har liten tro på egne ferdigheter. Samtidig stryker menn oftere enn kvinner.

INGRID DYRKOLBOTN (24) DIGITAL KULTUR

Kilde: Grete Lauritzen, Statens institutt for Rusmiddelforskning.

Søker ikke hjelp To av tre studenter med alvorlige psykiske plager oppsøker aldri behandling. – Tilbudet er under enhver kritikk, mener psykolog.

Mener du det drikkes for mye i studentmiljøet?

SHoT 2010

Oslo Bergen Trondheim

Mann Kvinne

Fem på Høyden

mange studiesteder. Samtidig synes hun at det er gledelig at kvinners lave selvbilde avtar i takt med voksende studieansenitet. – Det er kjempepositivt at troen på egne ferdigheter vokser i takt med de prestasjonene som gjennomføres. Det er sentralt for et fungerende universitet at jentene har tro på seg selv, forteller Wærness.

IDA BEKKESTEIN (19) FILOSOFI Det er mye drikking, men synes ikke det er for mye. Det er vel kanskje en naturlig del av det meste sosiale som skjer, men jeg er flink til å lese, altså. Går fint å lese selv om man er fyllesyk.

JOHANNE RAFN (21) JUSS Jeg tror det kommer veldig an på hvilke kretser man henger i. Tror det er svært forskjellig aksept for hva som er for mye og for lite alkohol avhengig av for eksempel hvilke fakultet man tilhører. Foto: SILJE OLSEN


8

16. februar 2011

STUDVEST

NYHET

Traff m UiB har aldri tidligere systematisk sammenlignet sitt tilbud med arbeidslivets etterspørsel. Til tross for noen misforhold, har de truffet overraskende godt. Tekst: SOFIE SVANES FLEM og GERHARD FLAATEN Foto: JIN SIGVE MÆLAND

SKAL PÅVIRKE. Rune Breisnes og Iselin Høle, som leder Fagforbundets studentforum, ønsker å jobbe både opp mot sitt eget fagforbund og LO, samt politiske parti og studentparlamentene i Bergen.

Ny arena for studenter Fagforbundet i Hordaland vil gi student­ene et eget forum der de kan diskutere studentrelaterte spørsmål.

Tekst: YVONNE RØYSTED Foto: BENEDIKTE PETTERSEN

– Utga ng spu n k tet for opp rettelsen av studentforumet er forskjellen mellom behovene t i l u ngdom som st ude r e r, o g u n gdom s om e r i jobb, sier Ru ne Breisnes, le der i Ungdom sut v a lget i Fagforbundet Hordaland. Han mener derfor det kan være nyttig med et eget forum for å diskutere saker som kun opptar studenter. Breisnes vil fungere som midlertidig leder for studentforumet frem til Iselin Høle, nestleder i Ungdomsutvalget i Fagforbundet Hordaland, tar over til sommeren. – Forumet er et resultat av

stor etterspørsel. Bergen er en begynnelsen av skoleåret. studentby, og studentene bør – I starten av høstsemesteret er det a l lt id være et større mange nye satsingsomstudenter som råde enn de er Bergen er en stuleter etter proi dag. Vi er på dentby, og studentsjekter å engama nge måter ene bør være et større sjere seg i. Her en gruppe som satsingsområde enn har vi en god lever litt «stus- det de er i dag mulighet til å selig», spesielt Iselin Høle, kommende leder i Fagforbundets studentforum fremme hvem økonomisk, vi er, og hva vi sier Høle. jobber mot, sier Høle. Uformelt diskusjonsmiljø Hun tror ikke det vil bli et Planen er at forumet skal bli problem å få studentene engaen plass for uformell diskusjon sjert. rundt de temaene som opptar – Alle studenter er opptatt av studenter f lest, og Breisnes sin egen hverdag, og har synstror blant annet boligpolitikk, punkter på hvor det er størst studielån og studentprising på behov for forbedringer. offentlig transport vil stå høyt Politisk samarbeid på agendaen. – Vi ser på dette som en god E t t e r s o m s t u d e n t f o r u m e t mulighet for studentene til å blir en del av Fagforbundet sette viktige saker på dagsor- Hordaland vil de sakene det denen, med 320 000 fagfore- ønskes å jobbe videre med tas opp i fylkesstyret og eventuelt ningsmedlemmer i ryggen. For å synliggjøre forumet sentralt i Ungdoms­ut­v alget. blant byens studenter, plan- – Diskusjonen er ikke ment legges det å gå hardt ut ved å bli innad i forumet, men skal

spres via kanaler i fagforbundet og LO. Vi tar også sikte på å jobbe mot politiske partier vi ser oss tjent med å samarbeide med, samt studentparlamentene ved de forskjellige skolene i Bergen, sier Høle.

Nære bånd til venstresiden

Erlend Horn, 2. kandidat for Ve n s t re Hord a l a nd, s t i l le r spørsmål ved fagforeningen som initiativtaker. – Fagforbundet har sterk sympati for venstresiden i norsk politikk, og det er viktig at dette ikke blir en lukket klubb kun for den gruppen med studenter. Alle må med. Likevel mener Horn det er positivt å sette større fokus på studentvelferd. – Alle tiltak som kan bidra til å ivareta studentenes interesser er bra, så lenge vi ikke undergraver Velferdstinget som det øverste interesseorganet for alle studenter i Bergen.

Universitetet i Bergens (UiB) oppfatning av hvilke egenskaper arbeidslivet vektlegger ved ansettelse er ikke alltid reell, ifølge rapporten Kompetanse 2020, som tar for seg forholdet mellom UiB, samfunnet og arbeidslivet. – Stort sett er det samsvar mellom hvordan arbeidslivet tenker og hvordan de universitetsansatte tror de tenker, sier Jostein Ryssevik, daglig leder i Ideas2Evidence, som presenterte rapporten tirsdag. – Men det spesielle er at arbeidsgivere vektlegger faglige kvalifikasjoner høyt, og betydelig høyere enn det de universitetsa nsatte tror de gjør. Avstanden er størst når det gjelder faglig og teoretisk kunnskap, og evnen til å tenke kritisk. Ifølge undersøkelsen er tendensen til å undervurdere rollen disse verdiene spiller størst hos ansatte ved Det humanistiske og Det samfunnsfaglige fakultet, mens Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Mat. Nat.) har det mest realistiske forholdet til arbeidsgivernes verdier.

Overraskende

– Hittil har mye av UiBs praksis vært basert på vårt eget syn på utdanning. Dette kan vi nå kombinere med reelle behov i samfunnet, sier Kuvvet Atakan, viserektor ved UiB. Han er positivt overrasket over at næringslivet i så stor grad etterspør de kjerneverdier som universitetet allerede har fokus på. – Her ser vi at de faglige kvalifikasjoner som UiB legger vekt på er på bølgelengde med arbeidslivets verdier. Men vi har undervurdert arbeidslivets vektleggelse av disse idealene, sier Atakan. Are Turmo, kompetansedirekt ør ved Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), er også overrasket over undervurderingen. – Det kan ofte være for lite


STUDVEST

9

16. februar 2011

NYHET

med blindeskudd

BEDRE INNSIKT. En ny rapport skal bedre UiBs innsikt i arbeidslivets kompetansebehov.

kommunikasjon mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. NHO er opptatt av at samspillet mellom de to må styrkes.

Undervurderer kandidatene

Universitetsansatte og arbeidsgivere ble i undersøkelsen også bedt om å vurdere kvalifikasjonene til kandidater fra UiB. – Det er en nokså tydelig tendens at fakultetene undervurderer sine kandidater når det gjelder de generelle kvalifikasjonene, mens de overvurderer sine egne kandidater sine faglige kvalifikasjoner, sier Ryssevik. Unntaket er Mat. Nat., der arbeidslivet vurderer kandidatene som bedre kvalifiserte på absolutt alle kvalifikasjoner enn de ansatte selv vurderer. – Dette tyder på at institusjonene og næringslivet har noe ulike standarder og oppfatninger. Økt samspill vil føre til at institusjonene bedre forstår næringslivets oppfatninger og

forventninger, sier Turmo. O g s å At a k a n ve dg å r at arbeidslivet og UiB har ulike oppfatninger. – Universitetets kontakt med omverdenen har tidligere vært et omdiskutert tema, men nå får vi konstatert i faktiske tall at det er viktig med kontakt med arbeidslivet. Her har vi allerede begynt, men vi kan gjøre mer.

arbeide under press kan vi ha mer fokus på, men samtidig er ikke dette de viktigste akademiske verdiene, sier Atakan. – Mindre grupper og tettere oppfølging blir lagt vekt på, men rapporten er nettopp lagt frem. Jeg kan ikke her og nå begynne å snakke om tiltak, dette er en pågående prosess.

Evne til samarbeid

Arbeidsgivernes vurdering av UiB-kandidatenes egenskaper har også blitt målt opp mot deres egne forventninger. – Det er størst gap i deres vektlegging av samarbeidsevne og relasjonsbygging, sier Ryssevik. Mens arbeidsgiverne rangerer samarbeidsevne høyest med 4,48 av 5 poeng, gir de kandidatene 3,87. – Her har vi mulighet til forbedring. Evne til å knytte relasjoner, til å samarbeide og

KOMPETANSE 2020 • En undersøkelse av universitetsutdannelsens relevans, synlighet og samfunnets behov for høyere utdanning i fremtidens arbeidsmarked. • Målet har vært å finne ut hvilke behov samfunnet har av kompetanse, og hvordan UiB møter disse behovene. • Undersøkelsen ble gjennomført av Ideas2Evidence. I alt er 1100 forskere og 600 utvalgte bedrifter fra Vestlandet og Osloregionen spurt.

Avlyser hjerneflukt Rapporten om Kompetanse 2020 slår hull i myten om at det pågår en hjerneflukt ut av Bergen. I undersøkelsen kommer det frem at mens 39 prosent av de ferdig utdannede kandidatene ved UiB kommer fra Hordaland, blir nærmere halvparten værende i fylket etter endte studier. – Dette viser at arbeidsmarkedet i bergensregionen har behov for universitetsutdannede. Det er en positiv utvikling at etterspørselen øker, sier Kuvvet Atakan, viserektor ved UiB. Til tross for den positive utv ik lingen og f lere sama rbeidsprosjek ter mel lom næringsliv og UiB, har begge parter fremdeles en lang vei

å gå. Marit Warncke, administrerende direktør i Bergen Næringsråd, uttaler i tirsdagens utgave av Bergens Tidende at UiB fremdeles er en av de «store skjulte skattene i Bergen». – Alle vet at vi har et universitet, men det er altfor dårlig kunnskap i samfunnet om hva UiB faktisk inneholder, sier Warncke. – UiB er en av de største verdiene vi har i vår region. UiB kan bli flinkere på å gjøre seg synlig og næringslivet kan bli flinkere til å aktivt sette seg inn i kompetansen universitetet sitter på. I tillegg kan media bli flinkere til å synliggjøre universitetet.


10

16. februar 2011

STUDVEST

NYHET

Skal styrke forskerutdanningen Dekan Ole-Gunnar Søgnen stiller som eneste kandidat til rektorvalget ved HiB – Vi ønsker universitetstatus innen ti år, sier han. Tekst: IDA KVILHAUG SEKANINA Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

– Jeg føler jeg har gode forutsetninger for å stille til valg, og jeg har jo hatt lederfunksjoner i store deler av yrkeskarrieren min, sier rektorkandidaten. Ole- Gunnar Søgnen har vært ansatt som dekan ved ingeniørav­ delingen ved Høgskolen i Bergen (HiB) siden 2003, og har bakgrunn som blant annet professor i Bygningsforvaltning ved Høgskolen i Narvik innenfor sivilingeniørutdanningen. – Jeg har arbeidet i denne stillingen i åtte år, og føler tiden er inne for et skifte, sier Søgnen, samtidig som han legger til at han trives godt i jobben som dekan.

Fokus på forskning

Søgnen vil legge forholdene til rette for at HiB skal bli en attraktiv arena for forskning. – Tidligere har skolen hatt kun rektor og prorektor, men nå har styret bestemt at vi også skal ha viserektor, forklarer han. Søgnen forteller videre at dette er på grunn av ønsket om å bygge høyere kompetanse til forskningsbasert undervisning, og vervet som viserektor innebærer et ansvar for forskning- og utviklingsarbeid.

– Jeg er mest opptatt av at vi bygger opp kompetanse i tråd med profesjonsutdanningene våre. Hvem andre skal forske på dem enn vi? Rektorkandidaten vil også arbeide for at høgskolen blir bedre på å legge til rette for å involvere studentene i forsk­ ningen. – Dette skjer ved at lærerne har et forskningsprosjekt som studentene får lov å ta del i. Vi har for eksempel bachelorgrader på tyve studiepoeng, som kan være en del av et forskningsprosjekt.

Ambisjoner om universitetstatus

Søgnen ønsker å arbeide videre med utviklingen av doktorgradsområdene ved høgskolen. – Vi skal jobbe for de målene høgskolen har satt seg i strategisk plan, og ambisjonen er at høgskolen innen en ti-års periode skal oppnå universitetstatus. HiB har allerede utarbei­det doktorgradsprogram, og Søgnen vil nå arbeide mot å etablere minst to doktorgrads­ programmer til. Han understreker derimot at forskningen ikke skal gå på bekostning av profesjonsutdanningene, som er høgskolens viktigste fundament, men at det faktisk vil komme grunnut­ danningene til gode. – Vi må skaffe betydelig mer eksterne ressurser til forsk­ ningen gjennom søknader om midler til forskningsprosjekt og donasjoner fra private, for å nå ambisjonen om universitetstatus, understreker han. Når det gjelder bevilgninger

KLAR FOR OPPGAVEN, - Jeg syns høgskolen har spennende utfordringer foran seg, sier rektorkandidat Ole-Gunnar Søgnen.

fra departementet, håper Søgnen på flere stipendiater og flere studiep­lasser på masternivå.

– Når høgskolen har bygget opp kompetanse og forskningsaktivitet i flere masterprogrammer,

er ikke veien så lang til et doktor­ gradsprogram, mener han.

REKTORATET VED HIB

STRATEGISK PLAN

Disse stiller til valg: • Rektorkandidat: Dekan OleGunnar Søgnen • Prorektorkandidat: Dekan Bjørg Kristine Selvik. Arbeidet tidligere som høgskolelektor ved HiB, og har fra 2003 vært ansatt som dekan for lærerutdanningen. • Viserektorkandidat: Dekan Jan Magnus Bjordal. Har bakgrunn fra fysioterapi og har blant annet vært ansatt som besøkende professor ved Leeds Metropolitan i Storbritannia

Rektoratet vil arbeide for • En mer synlig institusjon med en tydelig samfunnsrolle. • Videreutvikle grunnutdanningene slik at studentene er kvalifiserte for et yrkesliv i stadig endring. • At grunnutdanningsstudentene møter ansatte med særlig kompetanse innenfor deres utdanningsområde. • Satse på forskning av høy internasjonal kvalitet som kan brukes i utviklin­gen av profesjoner og profesjonsutdanninger. • Tilrettelegge for studenters deltakelse i forskning. • Gjøre høgskolen synlig som en merkevare rettet mot unge med interesse for høyere utdanning. • Arbeide mot færre, men kvalitetsmessig sterkere utvekslingsavtaler med i-land, samt utvikle samarbeid med de voksende økonomiene man finner i Asia, Russland og Brasil. • Sikring av en velfungerende balanse mellom den akademiske og praksisnære erfaringen fra de yrkesgruppene hvor høgskolen tilbyr utdanning.

Rektorvalg uten valgmuligheter Nominasjonskomiteen klarte kun å skaffe en kandidat til rektor­ valget. – Det verste som kan skje i en valgsituasjon, hevder ­studentleder. – Det er krise at det kun er ett kandidatur som stiller, mener Øyvind Fimland, leder av Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (HiB). Fimland understreker at han er veldig fornøyd med det sterke kandidaturet som stiller, og tror at dette kanskje også kan være årsaken til at ingen andre

kandidater har meldt interesse. – Det er det verste som kan skje i en valgsituasjon, fordi man ikke har et reelt valg med kun ett kandidatur, mener han. Rektor ved HiB, Eli Bergsvik, ser derimot ikke situasjonen som like alvorlig. – Det hadde vært greit om det hadde blitt et reelt valg, men folk kan stemme blankt dersom de er uenige i dette.

For ansatt rektor

Fimland mener det er på tide å gå bort fra valgordningen. – Studentparlamentet har vedtatt at vi er for ansettelse av rektor, og hovedbudskapet

mitt er at gjennom ansettelse Han understreker at høgvil man være sikret at den beste skolen er en stor bedrift som kandidaten får jobben. forvalter mye penger, og at det Fi m la nd mener at den er knyttet stor risiko til å velge demokratiske leder gjennom driften bør skje Gjennom ansettelse valg. gjennom høg- vil man være sikret – Jeg mener skolestyret. at den beste kandidat- at leder for Deka n og en viktig en får jobben rektorkandidat Øystein Fimland, samfunn­ O l e - G u n n a r leder for Studentparlamentet ved HiB si nst it usjon Søgnen gir selv som h øguttrykk for ønsket om en ansatt skolen også trenger en ytre rektor. legitimitet som oppnås ved sty – Jeg ville selv helst søkt på reansettelse der både ansatte, stillingen som rektor og blitt studenter og eksterne er reprevurdert på profesjonelt grunnlag sentert, sier han. av de krav styret hadde satt til Bergsvik stiller seg uenig i stillingen, sier Søgnen. dette

– Det har nok noe med demokratitenkingen å gjøre at at institusjonen selv kan velge sin øverste leder, sier hun.

Travel nominasjonskomite

Leder for nominasjons­komiteen, Fred Ivan Kvam, er stolt over trioen som stiller. – Det er viktig å få fram at nominasjonskomiteen ikke lot arbeidet ligge etter at vi fikk trioen på plass. Selv om vi hadde hatt bedre tid, tror jeg ikke vi hadde fått fram flere eksterne kandidater. Bergsvik oppfordrer til å bruke stemmeretten og støtte valget.


STUDVEST

11

16. februar 2011

AKTUELT Eksperten.

Tatt av snøen

FARLEG. – Det milde veret dette nyåret gjer at folk må vere ekstra på vakt for snøskred, seier rasforskar Atle Nesje.

90 prosent av alle snøskred er utløyst av menneske. Rasforskar Atle Nesje forklarer dei dødelige natur­ kreftene. Tekst: ALICE TEGLE Foto: HANNE KRISTIN LIE

Kva er snøskred?

Snøskred er ein stor masse med snø som sklir ut på ein gong, som følg je av v ind, k ra f tig snøfall og temperaturauke. Det finst tre hovudtypar. Flakskred er store flak som sklir ut og ned­ over skråninga som følgje av eit laust lag snø under overflata, som oftast utløyst av folk på ski. Den andre typen er laussnø­ skred, der ei sky av snø beveger seg nedover skråninga i voldsom fart. Tredje type er sørpeskred, som er ei blanding av tung snø og regnvatn. Det treng ikkje

ein gong vere bratt, men det er skummelt for dei i dalane, for det kjem veldig fort.

ein vere påpasseleg. Dei gøyaste skibakkane er ofte dei mest ras­ farlege.

snøen. Når mildveret då kjem, slik det gjorde på nyåret, glir dei ulike snølaga lett ut.

Kva type er farlegast?

Vil du rå folk ifrå å stå på ski utanfor løypene denne vinteren?

Påverkar klimaendringane rasfaren, slik at det bare kjem meir og meir ras?

L aussn øsk red er fa rlega st. Snøskya har ein fart på 150 kilo­ meter i timen, og då seier det seg sjølv at ein ikkje har noko å stille opp med. Den som blir teken frys ofte i hel, men det er ein behageleg måte å døy på. Flakskred tek derimot flest liv. Kvar blokk veg 300 til 500 kilo, så anten blir offeret klemt i hel eller blør i hel som følgje av avrivne kroppsdelar. Det gjeld å halde seg på overflata og grave seg eit lufthol.

Kva område er mest utsett?

Vestlandet, på grunn av bratte dalsider og skråningar brattare enn 25 gradar. Hardanger er vel staden nærast Bergen som er i faresona. Er det i tillegg mykje laussnø utan vegetasjon, må

Nei, men det er for det meste skituristar som blir råka av ras. Derfor må dei som skal drive med sporten ha kunnskap. Har dei ikkje det, må dei først for­ høyre seg med lokalbefolkinga, så må dei ha med seg spade for å forsikre seg om at underlaget ikkje er porøst og laust. Kjenner du at snøen gir etter under spada, må du snu med ein gong. I tillegg må ein sjølvsagt alltid ha med kom­ pass for å sjekke hellinga i bakken, og vere merksam på veret.

Er det på grunn av veret at det er gått ekstra mange ras dette året?

Ja. Det var veldig kaldt før jul, slik at det danna seg krystallar oppå

Det blir sannsynlegvis meir av alle typar skred. Milde og ned­ børsrike vintrar kan utløyse ras på stader som i utgangspunktet ikkje har vore truga før.

Kor utsett er Bergen?

Vi får nok ikkje snøskred i Bergen, men vi fryktar at snøen frå Ulriken kan utvide seg når det

ATLE NESJE • Professor i geologi ved Insti­ tutt for geovitskap. • Tilknytt Bjerknessenteret for klimaforsking. • Forskar til dagleg på brear, skred og flom i samband med klimaendringar.

regnar, slik at steinar blir sprengde ut frå fjellet. Husa i dalen er derfor utsette, og slike skred kan skje når som helst.

ANDRE TYPER SKRED • Fjellskred kan gå tvers over dalar, demme opp elvar og danne innsjøar. Fjellskred som styrtar ned i vatn, kan føre til flombølgjer; dei mest katas­ trofale fjellskreda i Noreg er av denne typen. Etter størleiken på dei utraste massane skil ein mellom steinsprang, steinskred og fjellskred. • Jordskred kan utløysast ved kraftig gjennombløyting av jord og andre lausmassar som følgje av kraftig nedbør, flaum eller teleløysing. • Dei fleste store leirskreda i Noreg er knytt til kvikkleire, som etter skjelv eller belasting i samband med erosjon, graving, sprenging eller liknande, plutselig kan forvandle seg til ei tyntflytande velling.


12

SPORT

16. februar 2011

STUDVEST

Tips oss om studentrelaterte sportssaker på tips@studvest.no

STOROPPGJØR. BSI og NHHIs førstelag møttes til dyst underveis i turneringen. Kampen endte med storseier til forhåndsfavorittene BSI. – Vi var de moralske vinnerne, kvitterte siviløkonomene fra Handelshøyskolen etter kampen.

Ultimat sportsunderholdning

Lørdag 12. ­februar kom Ultimateserien til Bergen. Lehmkuhlhallen var fylt av idrettsglede mens frisbees fløy høyt og lavt.

t­ urneringslederen. – Ultimate er en lagidrett som likner en del på amerikansk fotball, bare uten den fysiske kontakten. Reglene er få og enkle — klarer man de, kommer man langt, forteller Varughese. Han får støtte fra Kristian Sævig, som også deltok på turneringen. Tekst: OLE MAGNUS MOSTAD – Det er korte kamper, da man Foto: ANDERS HELGERUD bare spiller én omgang på 20 miBåde store og små møtte mann- nutter. Det er lett å få poeng, det sterke opp for å overvære kam- handler bare om å gjøre det enpene da frisbeeturneringen en- kelt. Stilen kan minne en del om delig ble avholdt i Vestlandets håndball. I tillegg er det blandede lag, der hovedstad. både menn og – Dette er Sports Illustrated kvinner spiller første gang vi sa mmen, forarrangerer tur- har kåret sporten til teller han. ne r i n g he r i verdens tredje mest – Det er velBergen. Vi har ­krevende lagidrett dig moro å vært i flere an- Kate Brandal, erfaren Ultimate-spiller både være med dre byer tidliselv og å se på. gere, så det var fint å få det hit en gang, forteller I tillegg er det veldig krevende. Jobin Varughese, turneringsle- Sports Illustrated har kåret sporten til verdens tredje mest kreder og spiller på BSIs andrelag. Selv om sporten Ultimate nok vende lagidrett, forteller Kate er ukjent for de fleste, forteller Brandal, som selv har spilt i 16 Varughese om økende interesse år. Selvjustisen er også høy for sporten. – Hittil har vi ikke hatt nok innenfor Ultimate. folk, men vi vokser stadig, sier – Vi har ingen dommer, så det er opp til lagene å bli enige han. Da Studvest snakket med om når det er regelbrudd, mål Varughese, var han splittet i sy- og så videre. Blir uenigheten for stor, tar kapteinene ansvar og benet på BSIs innsats så langt. – Førstelaget har vunnet alle stemmer, forteller Sævig. kampene så langt, mens andrelaget har tapt sine. Hvorvidt det «Restelag» vanlig går bra kommer derfor an på Sævig spilte selv for pickup-lahvem du spør, smiler han. get, som etter sigende pleier å være fast inventar i turneringene. Intens lagsport Terskelen for å lære seg spor- – Jeg spiller selv for BSI til ten er ganske lav, skal man tro vanlig, men er med pickup-laget

i dag. Der samles de som ikke har noen å spille med. Det hender det ofte at det for eksempel dukker opp spillere som ikke har et lag, eller som ikke spiller med sitt eget lag, forteller han. Sævig forteller at BSI lenge har vært dominerende. – Nå har riktignok ikke BSI vunnet NM, men de har vunnet serien de siste par årene. Det er et annet lag som har vunnet de siste Norgesmesterskapene. De deltar ikke i seriesystemet, men spiller ofte i utlandet, forteller han.

Fornøyde siviløkonomer

I tillegg til BSIs to lag, stilte også NHHI opp med to lag. Spiller

p å N H H I s a nd re l a g , M ad s Haneborg, forteller at laget fra Handelshøyskolen har eksistert i tre år. – Vi v ille prøve å starte opp noe alternativt, og syntes Ultimate virket morsomt. Det er jo veldig lett å starte noe nytt her hos oss, så vi har fått mye støtte fra studentmiljøet rundt skolen vår, forteller han. Til tross for at de er relativt ferske i spillet, er det ingenting å si på selvtilliten deres. – Vi er de moralske vinnerne, kommer det fra benken etter tapet mot BSI. – Vi synes vi har gjort det sterkt, hatt det gøy og lært masse, flirer Haneborg.

ULTIMATE • Kan spilles både innendørs og utendørs. • Ikke kjønnsdelt - både menn og kvinner spiller sammen. • Poeng vinnes ved å motta discen i motstanderens område (endzone). • Ikke lov med fysisk kontakt. • Man kan kaste discen til alle på laget uavhengig av hvor de står på banen, men man må stå i ro fra det øyeblikket man mottar discen til man har kastet den videre. • Faller discen i bakken, tar motstanderlaget over. • I vinterhalvåret trener BSI i Fantofthallen tirsdager 18.30-20.30.

TIDLIG KRØKES. Idrettsgleden var stor i Lemkuhlhallen, uavhengig av alder. Her deltar Arve, sønnen til en av spillerne, i oppvarmingen.


STUDVEST

13

16. februar 2011

SPORT

Den harmoniserte kraftens vei I den japanske kamp­ kunsten aikido er det viktigere å delta enn å vinne. Derfor arrang­ eres det heller ingen konkurranser. Tekst: LINDIS ÅSE Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Både Kristensen og Aiello understreker at aikido ikke er en sport, men en kampkunst. Forskjellen ligger i at man i kamp­ kunsten ikke konkurrerer. – Dersom målet er å vinne over andre, mister man fokus på den personlige søken, påpe­ ker Aiello.

Aktivt miljø

BSI Aikido har siden oppstar­ ten i oktober i fjor fått syv ak­ tive medlemmer. Det har imid­ lertid vært mulig å praktisere kampkunsten i Bergen siden n it t it a l let g jen nom B ergen Aikidoklubb. – Vi ønsket å starte med ai­ kido i BSI for å bli mer synlig blant studentene og opprette et litt billigere treningsalternativ, forklarer Kristensen. Selv om det ikke arrangeres turneringer i aikido, betyr Indre kraft Skader du motparten ikke det at mil­ Hovedprin­ du tapt mot deg selv jøet er mindre s i p p e t i a i ­ har Kristin Irene Kristensen, leder i BSI Aikido. aktivt. kido er å – Det arran­ vende angri­ perens k ra f t mot ha m selv. geres utrolig mange semina­ Kampkunsten inneholder der­ rer og samlinger der man for ingen slag, men baserer seg møtes og viser hverandre på kast og låsing av motstande­ hva man kan. Jeg kunne sikkert vært på samlin­ rens ledd. – I aikido bruker man ikke ger nesten hver helg så mye rå styrke, men sin indre hvis jeg ville, sier kraft, eller ki, for å nøytralisere Kristensen. angriperen, forklarer Aiello. Aikido ble utviklet i Japan i mellomkrigstiden som et svar på vold og ufred i verden, og fi­ losofien bak er farget av pasifis­ tisk ideologi. – Blir du angrepet skal du ikke skade angriperen, men kont rol lere k ra f ten ha ns. Skader du motparten har du tapt mot deg selv, sier Kristensen.

– Aikido handler mer om per­ sonlig utvikling enn seier over motsta nderen, fork la rer le­ der i nyopprettede BSI Aikido, Kristin Irene Kristensen. Kristensen ble først intro­ dusert for kampkunstformen på folkehøgskole for tre år si­ den. Nå trener hun og resten av gjengen i BSI Aikido med in­ struktør Mauro Aiello tre gan­ ger i uken.

Meditasjon i bevegelse

I motsetning til de mer brutale kampkunstformene passer ai­ kido like godt for begge kjønn og for folk i alle aldre. Det for­ utsetter heller ikke en topptrent kropp. – Du trenger ikke være sterk for å trene aikido. Du kan nå langt bare du er fokusert og har riktig innstilling, sier Aiello. Kristensen peker også på at aikido gir mange helsefordeler. – Man blir myk og får løst opp i rygg og skuldre, sier hun. Aikido skal imidlertid også g jø re godt på det ment a le plan. – Aikido er på en måte med­ itasjon i bevegelse og en av de få kampkunstene der man fak­ tisk praktiserer det filosofiske og spirituelle aspektet som lig­ ger bak, sier Kristensen.

AIKIDO • Aikido er en japansk kampkunst utviklet i mellomkrigstiden av Morihei Ueshiba. • Navnet er satt sammen av tre ord: «ai» betyr harmoni, «ki» betyr kraft og «do» betyr vei. • Grunnprinsippet i aikido er å vende motstanderens kraft mot ham selv. • Teknikkene i Aikido består i hovedsak av kast og låsing av ledd. • Graderinger går i første omgang nedover fra sjette til første «Kyu», og deret­ ter oppover fra første til tiende «Dan». • Det arrangeres ikke konkurranser i Aikido.


Annonsere i Studvest? Forside

Helside

1/2 side

1/3 side

6.500,-

12.500,-

8.000,-

6.000,-

248 x 370 mm

248 x 181 mm

164 x 181 mm

1/4 side

1/4 side

1/6 side

1/8 side

4.500,-

4.500,-

3.500,-

2.000,-

248 x 65 mm

120 x 181 mm

38 x 370 mm

120 x 88 mm

Størrelse: 245 x 55 mm Prisene er eks.mva.

Retningslinjer • Bestilling må foreligge fredag kl 16.00 før ønsket innrykk. • Annonsemateriell må være mottatt av vår annonseansvarlig mandag kl 16.00 før ønsket innrykk. • Printannonser leveres i PDF eller TIF- format. Nettannonser leveres i SWF, JPG eller GIF-format. • Studvest kan være behjelpelig med utforming av enkle tekstannonser. Dette sendes da i et tekstdokument til annonseansvarlig. Studvest tar i disse tilfeller ikke ansvar om annonsen ikke svarer til annonsør sine forventninger. • Studentorganisasjoner er berettiget 25 prosent avslag på veil. annonsepriser. Ellers gir vi gode kvantum­rabatter ved en lengre annonseavtale.

sid

e

16

ui z

tjeldflåt

se

Gerd MarGrete

– Tom innsats for tysk

Onsdag 02.02. – 08.02. Nr. 4, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

ns

Kommentar

jq

sTUdVEsT

Lu

Eksperten KraftMarKedet

dyr strøm på vei ned

side 3 side 17

Månedens studentba

dIG deePer

nd

Nygårdsgategutter på eP–kjøret

Fjerner fyllestem pel fra fadderukefe sten side 20

Rattus rattu s

nYH ET

SatSer med kutt

UiB vil satse på tyskfage men inndrar samtidig t, stilling etter stilling ved Institutt for fremmedspråk. Professorene gir satsingen det glatte lag. side 4-5

• Men ikke alle stilte seg bak dette. – Sex og alkoh ol er en del av studenttilværelsen, hevde r Peter Hatlebakk Sosialdemokrate fra ne. side 7

eNtuSIaStISk GamING

Fleire spel blei produsert i løpet av ein 48-timer s-periode under Bergen Game Jam. – Kan vere betre enn ning, hevdar spelprodutdanusent. side 22-23

Foto: JIN SIGVE

• Fadderuken er oppe til gjenn omgang ved UiB. Mandag støtte t Studentparlamentet en avtale om fremt idige fadderes ansva r.

MÆLAND

WEATHERHEAD

BREISTEIN

kUlTUr

Arkivfoto: EMIL

Kontaktinformasjon Amund Engelsen, annonseansvarlig. E-post: annonse@studvest.no Telefon: 99 15 61 33


Åpen dag

Fredag 18. februar kl. 11 - 17

Drømmer du om å bli

fransklærer?

Årskurs i fransk for lærere og lærerstudenter ved Universitetet i Caen byr på en unik kombinasjon av språk, litteratur og kulturkunnskap i språkets hjemland. Studiet passer ypperlig for lærere som søker nye utfordringer – kanskje kan familien bli med? For studenter er det en perfekt måte å lære seg språket, og få undervisnings­ kompetanse på kjøpet. Søkerne må ha C­språk eller tilsvarende, og generell studiekompetanse. Studiet tilbys av Universitetet i Oslo, gir 60 studiepoeng og inkluderer fagdidaktikk som gir undervisningskompetanse. Årskurset er godkjent av Låne­ kassen. Søknadsfrist: 8. april 2011 Mer informasjon finner du på www.studeriutlandet.no

Prosjektrommene og verksteder i kunsthøgskolens bygg vil være åpne for publikum; studentene ved alle fagområder viser sine arbeider. Start dagen i Marken 37 (ved Jernbanen) Programmet og mer info på www.khib.no


16

m

Det siste tab

Tema. De er der for å hjelpe andre mennesker, likevel har de et yrke s Men hva gjør egentlig et begravelsesbyrå? BJøRNHILD VIGERUST

Benedikte pettersen

Nyhetsjournalist

Fotojournalist

I dag skal noen ta farvel. Jeg skal bare på jobb. Klokken er sju. Byen er i ferd med å våkne utenfor vinduet, og man innser at man bør stå opp. Jeg stikker hodet ut døren, og blir våken nok til å huske hvorfor denne dagen er litt annerledes enn de andre. Overanstrengt irritasjon over høylytt rushtrafikk og en godt innarbeidet pynterutine på badet i halvsøvne virker med ett absurd uviktig. En mykt vinterteppe har lagt seg som en fredelig demper på bystøyen, og tankene får vandre fritt langs bredden av Store Lungegårdsvann. I dag skal noen ta farvel, men jeg er ikke en av dem. Ved Møllendal Kapell står det flere varebiler, og mennesker bærer utstyr og blomster inn i lokalet eller snakker i telefonen. De er i full gang med forberedelsene til en gravferdseremoni som skal foregå her om få timer. En av mange seremonier denne dagen. Inne i Lille Kapell møter jeg grav­ ferdskonsulent André Ljones og eier av Samdals Begravelsesbyrå Ragnhild Torsheim Kristing, som har ansvaret for den første av dem. De er pent antrukket, og tar seg tilsynelatende av hver minste detalj med rolig, men effek­ tiv presisjon. Det tennes lys, rettes på blomsterdekorasjoner og tepper, støvsuges og øves på ­orgelet. Det er en liten seremoni som skal avholdes i stillhet i dag, får vi vite. Blikket fanges av båren som er plassert midt på gulvet. Pyntet med en enkel blomsterkrans står den liksom fredelig helt for seg selv midt i kaoset omkring. Det er bare en båre, men like­ vel representerer den noe som er så vanskelig å begripe, at den nesten blir skremmende å se på. Noe som er utenfor vår kontroll, og vi ikke makter å snakke om. Fordi vi frykter eller fordi vi respekterer for høyt? Lille Kapell er klart og de pårørende kan komme. Hvem må ta farvel i dag? En bror? En datter? Ljones og Kristing trekker seg tilbake, og det samme gjør jeg. Jeg er fortsatt bare på jobb.

Bredt kompetansefelt

Noen dager tidligere bærer byen mindre preg av vinte­ ren. Samdals Begravelsesbyrås kontor står i sterk kon­ trast til det typiske bergensværet og byggeplassen utenfor; varmt, med blomster i vinduene, levende lys og Weidemann på veggen. Her møter vi eier Kristing, samt byråleder Bjørn-Eyvind Kvam Netland. Det kan være lett å tenke på det å jobbe i begra­ velsesbyrå som å ha ett yrke, og de fleste av oss vil for­ binde bransjen med i hovedsak behandling av døde. Men selv om tittelen gravferdskonsulent kanskje vir­ ker spesialisert, ligger det mye mer bak navnet enn en skulle tro. – Oppgavene våre er ganske varierte, mer enn man kanskje tenker over. Vi har kompetanse på alt fra veiledning av dekorering, musikk og blomster til samtalen med pårørende, slik at familien skal slippe å ha så mange personer å forholde seg til under prosessen. Slik skaper vi best mulig tillit og ro, forklarer Netland. Midt i Herman Foss gate litt lenger sør, ligger Solstrands Begravelsesbyrå. På det ny­ oppussede konferanserommet med utsikt over hastende studenter de har delt Nygårdshøyden med i snart 50 år, møter vi eier Ole G. Solstrand og daglig leder Johann Sebastian Blum. Blum forteller at innenfor bransjen er


m

17

bu

som det sjelden blir snakket om.

mer eller mindre alle typer yrker representert. Noen er utdannet teolog, boktrykker eller regnskapsfører, andre har mastergrad i musikk eller historie. Men all kompetanse er nyttig. Regnskap skal føres, sanghefter utformes og trykkes, blomster fraktes og samtaler gjennomføres. – Fellesfaktoren her er at alle har ønsket om å få hjelpe andre mennesker. Empati er en viktig del, sier han.

Fra A til Å

Derfor er en gravferdskonsulent med helt fra starten. Når en pårørende meld­er om et dødsfall er det en rekke ting som må avklares: navn på avdøde, hvor avdøde skal hentes, spørsmål vedrørende stelling og frakting til bårerom. Deretter møtes konsulenten og familien for å samtale om valg av gravstein, blomster og sted for seremoni. I tillegg må alle offentlige papirer som ulike fullmakter, melding til skifterett, kirkeverge og NAV underskrives, og en hel del generelt kontorarbeid unnagjøres. Og alt dette inngår i en gravferdskonsulents arbeidsoppgaver. Ifølge gravferdsloven må av­d øde begraves eller bisettes etter minimum tre og maksimum åtte dager, så det legges ikke skjul på at dagene kan bli travle. – Men de pårørende må få kjenne at vi har tid til dem når de kommer; at vi har god tid. Mange er rådville når de kommer til oss, og da er det viktig at vi formidler trygghet og de mulighetene vi kan gi dem på en best mulig måte. Stikkordet her er respekt og verdighet; vi skal være private, ikke personlige, utdyper Netland. Daglig leder i Solstrands begravelsesbyrå legger til: – Det viktige er at vi møter de pårørende på samme plan som de selv er. Gråter de, kan vi gråte med dem, og fremkommer det gode minner om avdøde underveis i samtalen, kan vi også dele disse sammen med smilene og latteren de fremkaller.

Musikk etter eget ønske

I dag velger de fleste den tradisjonelle seremonien etter Den norske kirkes ritualer. Mange tror valgene består i enten kirkelig eller humanistisk seremoni, men som tiden går har åpenheten rundt personlige ønsker for gravferder blitt større, forteller Blum. – Kirkelig og humanistisk gravferd representerer egentlig to ytterpunk-

ter, og det finnes mange muligheter mellom dem. Mange pårørende blir overrasket når de får vite at de kan ha en personlig seremoni, hvor de kan sette sammen innholdet selv, og få velge for eksempel musikk, minnetale, dikt, bildefremvisning og dekorasjoner. Vår jobb er derfor også fokusert på å tilrettelegge prosessen best mulig etter pårørendes ønsker, og samtidig gjøre dem bevisste på de valgmulighetene de har.

Kristing peker på flere valg som også har blitt mulige innenfor de mer standardiserte løsningene som for eksem­pel Den norske kirke tilbyr. De siste 20 årene har det skjedd en utvikling innen blant annet musikkog salme­valg. I dag gis det rom for egne sangønsker til minnedelen av seremonien, for eksempel musikk som avdøde var spesielt glad i. – Mange setter også opp sine ønsker for sin egen begravelse eller bisettelse; hvordan de ønsker at sin egen seremoni skal gjennomføres. Det er uansett viktig å gjenspeile den avdøde, både gjennom egne og pårørendes ønsker. Noen ønsker kan likevel ikke begravelsesbyråene oppfylle, og ett av dem er det å kunne ta med seg urnen hjem etter kremasjon. Dette er ennå ikke godkjent i Norge, men det gis rom for aske­ spredning. – Det som i denne sammenheng er viktig å huske på, er at om en ønsker at sin aske skal spres, må en avklare dette skriftlig på forhånd ved søknad til fylkesmannen, presiserer Kristing.

Å jobbe i et begravelsesbyrå er ikke som å ha en vanlig «ni-til-fire»-jobb Johann Sebastian Blum, daglig leder i Solstrand Begravelsesbyrå

Dagene som ikke skulle eksistert

Å ta stilling til at livet en dag skal ta slutt, kan være vanskelig for de aller fleste av oss. Derfor er heller aldri døden noe det blir snakket høyt om. Selv med et stadig mer frisinnet og tolerant samfunn, hvor «hysj-hysj»-emnene blir omvendt i tur og orden, henger temaet om livets ende litt etter. Død har nærmest blitt det siste tabu, til tross for at det er en del av alle levende skapningers liv. Ole G. Solstrand peker samtidig på det faktum at emner er tabubelagte også kan ha sine fordeler. – Folk ønsker ikke å tenke på det. Det sier seg selv at om en skal gå rundt og gruble over hva som skal skje om for eksempel 20 år, kan en bli ødelagt. – Mange har kanskje angst for det ukjente, og velger å skyve tankene om den delen av livet unna. Men det er helt naturlig, og ikke farlig å snakke om. Fra og med vi er født vet vi at det skal skje, fortsetter Johann Sebastian Blum. Selv om døden er en naturlig del av begravelsesbyråenes hverdag, er det enkel-


18

m

te sider av den som er tyngre å bære enn andre. Begge ter, og Johann Sebastian Blum forteller at i slike situabyråene trekker frem ulykker og gravferd for barn og sjoner kan også de andre involverte personene utenom unge som klare eksempler. Der de praktiske gjøremå- byrået og de pårørende ha behov for noen å snakke med. lene i prosessen blir en slags rutine, kan samtalene med Åpenheten og støtten gjelder begge veier. familien og tilstedeværelsen være krevende, uttrykker Ole G. Solstrand. Kollegaene den beste støtte – Uansett hvor lenge man har jobbet i denne bran- Likevel er det kollegiale samholdet innad i byrået det sjen, er det alltid svært tøft viktigste støtteapparatet, psykisk å skulle tilrettelegmener samtlige av konsuge gravferden for et ungt Mange pårørende blir overrasket når lentene. menneske. Det er slike da- de får vite at de kan ha en personlig – Noen ganger komger man skulle ønske ikke seremoni mer vi hjem til familier som eksisterte, og en går kan- Johann Sebastian Blum, daglig leder i Solstrand Begravelsesbyrå er i sjokk, og det er gjør skje og grubler på det i flenoe med en. På kontoret re dager og uker etterpå. er det da godt at vi kan ha For at en gravferdskonsulent skal kunne være en en åpenhet oss imellom, og kan sette ord på det som er ­støtte for de pårørende i en slik vanskelig tid, kan det tungt; en kollegastøtte for hverandre. Slik unngår man være helt nødvendig også for dem å ha noen å snakke også bedre å «ta med seg jobben hjem», forteller Bjørnmed. Byrået har mulighet til å kontakte psykologtjenes- Eyvind Kvam Netland.

Daglig leder i Samdals begravelsesbyrå fortsetter: – Det er klart det er mange tøffe stunder i dette yrket, men vi opplever også utrolig mye godt. Vi får være med å legge til rette – veilede og hjelpe mennesker gjennom denne prosessen. Det gode og gleden vi får gjennom felles­skapet med familien og kollegaene veier opp for de tyngre delene av jobben. Til tross for den psykisk tunge delen av arbeidet, men­ er Netland at han har en svært givende jobb. Det merkes stor takknemlighet fra de pårørende når deres ønsker blir imøtekommet – når de får lov til å legge fra seg alt det praktiske, og kan stole på at alt blir ordnet. Noen takker byrået gjennom annonser i avisen, eller stikker til og med innom kontoret for å takke personlig i etterkant. – Da er jeg fornøyd. Ingen er jo nødt til å komme tilbake til oss, jobben vår er gjort. For meg er det veldig viktig at hele prosessen skal være så god og verdig for de pårørende som mulig hver gang, og når de da kommer innom for å takke er det godt å få en bekreftelse på at jeg


m

lyses en stilling, og relaterer det til det sterke ønsket om har gjort en god jobb, smiler han. Gode tilbakemeldinger gir også god markedsføring, å få hjelpe andre mennesker. Samtidig mener han at det forteller han videre. Er de pårørende fornøyde, brin- i dette yrket regjerer en enten/eller-filosofi. – De er ingen i denger de det videre. Bergen ne bransjen som går rundt har mange begravelsesog er halvt interessert i arbyråer og da gjelder det Fellesfaktoren for oss er at vi har et beidet. Etter å ha prøvd litt å gi den beste service. ­ønske om å hjelpe andre hva yrket går ut på, finner Johann Sebastian Blum i Johann Sebastian Blum, daglig leder i Solstrand Begravelsesbyrå noen ut at dette overhodet Solstrands begravelsesbyikke passer for dem, mens andre nærmest føler de har rå mener litt konkurranse blant byråene er positivt. – Det gjør at vi yter ekstra og høyner nivået. Samtidig fått livets kall. kjenner vi hverandre på tvers av byråene og er gode kol- Hans kollega Blum er enig. Han velger å kalle jobben sin en livsstil heller enn et yrke. legaer. – Å jobbe i et begravelsesbyrå er ikke som å ha en ­vanlig «ni-til-fire»-jobb. Enkelte hendelser kan det som Inviterer studentene Det vises stort engasjement for arbeidet de utfører i ­begge nevnt være lett å ta med seg hjem og tenke på etter arbyråene. Og et høyt antall begravelsesbyrå i Bergen er beidstid. Men jeg prøver uansett å være positiv hver bare én indikator på at det er en populær bransje. Ole G. eneste dag, og heller jobbe løsningsorientert hele tiden Solstrand forteller at interessen er svært stor når det ut- for å kunne tilrettelegge best mulig for de pårørende. Slik

19

blir det hele en livsstil som går ut på å få hjelpe mennesker. Solstrands daglige leder ønsker seg større åpenhet rundt disse delene av yrket. Han peker på allsidigheten som den beste delen av jobben. Man møter stadig nye utfordringer, og blir aldri utlært. Blum tror mange ungdommer og studenter har spørsmål de ikke tør stille sine nærmeste når de opplever et dødsfall, for eksempel mister en av sine besteforeldre; Hva skjedde og hvorfor? Hva kan jeg gjøre for å bidra? Temaet kan føles så sårbart at det å skulle spørre noen som vet kanskje synes ­uaktuelt. – Her kan vi i begravelsesbyrået bistå. Det er bare å komme innom oss om en lurer på noe, både om jobben vi gjør og om egne erfaringer, oppfordrer Blum. – Vi vil gjerne hjelpe til, og samtidig kunne gjøre yrket vårt mer synlig.


m

20

STUDVEST

Ukens navn.

Prisvinnende utdanningsforkjemper

Quiz. 1. Hva heter hovedstaden i Aserbajdsjan? 2. I hvilket år, og av hvem, ble Coca Cola oppfunnet? 3. Hva heter den forhatte presidenten i Egypt som gikk av 11. februar 2011? 4. Hvem skrev romanen «Les Misérables» i 1862? 5. Hva het myntenhetene i Frankrike og Tyskland før euroen ble innført? 6. Hva er Norges og Nord-Europas nest høyeste fjell? 7. Hvem er arbeidsminister i Norge? 8. Hvem er vokalist i Coldplay? 9. Hvilke tre ingredienser skal drinken Cuba Libre bestå av? 10. Hvor spiller Sunderland sine hjemmekamper?

Denne uken snakker vi med:

Duško Kostic

Studerer: Allmennlærer Aktuell med: Mottar 18. februar Studentenes Fredspris for sitt arbeid for romfolket i Kroatia

Gratulerer så mye med prisen! Hva betyr dette for deg? Tusen takk! Dette er veldig viktig og helt nødvendig, ikke bare for meg, men også for mitt folk. Dette gir meg forhåpentligvis mer respekt, som vil gjøre mitt arbeid lettere. Jeg håper denne anerkjennelsen vil forandre synet til regjeringen, slik at vi får den hjelpen vi trenger.

tatt en utdannelse. Det er lite penger, og uten utdannelse stiller man bakerst i køen. Jeg prøver å stimulere flest mulig ungdommer til å komme seg på skolen, nettopp fordi jeg vet hvor viktig det er.

Du er fra Kroatia. Hvordan er situasjonen der? Den er veldig dårlig. Det er store ­kulturelle problemer, spesielt mellom de ­etniske gruppene — serbere, ungarere og romfolket. I tillegg liker ikke romfolket at barna deres tar utdannelse, så vi har en lang vei å gå.

Komitéen understreket metodene og resultatene dine som spesielt imponerende. Hvordan går du frem? Jeg jobber stort sett alene, og går fra dør til dør og snakker med enkelt­familier. Der prøver jeg å forklare hver enkelt ­hvorfor utdanning er så viktig. Det ­v irker som mange ikke forstår det. «Jeg ­jobber og lever», sier de. Men mange har jo bare melk og brød for en dag av ­gangen! De mangler den økonomiske tryggheten som utdanning og arbeid gir.

Du arbeider for romfolkets rettigheter og deltakelse på grasrotnivå. Hvor kommer dette engasjementet fra? Jeg er selv en del av romfolket, og vet hvor trange kår det er. Til sommeren er jeg ferdig utdannet lærer, men er en av veldig få blant mitt folk som faktisk har

Og hva med resultatene? Det er en lang prosess, så hver enkelt som tar utdanning er en seier i seg selv. Nå er det tre med høyere utdannelse fra hjemstedet mitt - meg og to andre som jeg har klart å overtale. Det er ­faktisk ganske bra. Problemet er at uten grunn-

skole blir det vanskelig å få de inn på universitetet i første ­omgang. Der har jeg heldigvis fått noen gode avtaler — jeg har en advokat som har ­o rdnet direkteopptak utenom den ­o rdinære ­k voten. I tillegg skaffet jeg dem plass på en sovesal. De kunne ikke fortsette å bo hjemme, og samtidig gå på skole. Hva står på programmet, nå som du er i Norge? Nå blir det tre presentasjoner her i Bergen, samt et møte med Studentenes og A k adem i ker nes Internasjonale Hjelpefond. Så går veien videre til Stavanger og presentasjoner der. Så er det tilbake til Trondheim, og et møte m e d k r o n p r i n s e n , f ø r T r o m s ø, Lillehammer og Oslo står for tur. En rundreise i Norge!

Tekst: OLE MAGNUS MOSTAD Foto: MARIA BJØRNSEN BOKNEBERG

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Discopolis

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30 21:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00 21:00

Morgenmusikk Frokostblanding Democracy Now! Smak Radio Eldrebølgen Homegrown Kollektiv trafikk

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! Brunsj Poprevyen Undikken Akademia

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Fotball på boks

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00!

Svar: 1. Baku 2. 1886 av John Styth Pemberton 3. Hosni Mubarak 4. Victor Hugo 5. Franc og mark 6. Glittertind 7. Hanne Bjurstrøm (Ap) 8. Chris Martin 9. Cola, hvit rom og lime 10. Stadium of Light

Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen


m

STUDVEST

EKSPONERT

Hvor er Willy?

BENEDIKTE PETTERSEN Fotojournalist

21

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.


22

16. februar 2011

STUDVEST

KRONIKK Kronikk. Humanistisk kompetanse er viktig og bør være mer og bredere etterspurt i yrkeslivet enn den er i dag.

Illustrasjon: Linn jeanette fyLkesnes

Hva skal vi med humanister?

HUMANIORA GJERT KRISTOFFERSEN DEKAN VED DET HUMANISTISKE FAKULTET VED UIB

Studvest har de to siste ukene tatt opp humanisters problemer på arbeidsmarkedet, med utgangspunkt i en kommentar av redaktør Knut Olav Åmås i Aftenposten 27. desember i fjor med tittelen «Fagene som former oss».

I kommentaren skriver Åmås om hu-

manistenes usynlige tilværelse i dagens norske samfunn. Ett av hans poeng er at det trolig overproduseres humanister, med grunnlag i en undersøkelse fra Nifu som viser at nesten 40 prosent av kandidater med humanistisk mastergrad enten er arbeidsledige, har deltidsjobb eller er i irrelevant arbeid. Undersøkelsen kartlegger imidlertid situasjonen bare et halvt år etter at graden ble oppnådd, så jeg er i tvil om hvor mye som kan leses ut av den. Det som også bør nevnes er at dette ikke gjelder alle typer humanister. Prosenten for språkfag, som av en eller annen grunn tilhører en annen kategori enn den Åmås refererer til, er 24 prosent. Dette ligger nær tallene for eksempelvis samfunnsfagene statsvitenskap og sosiologi.

Når vi ser bort fra lærerutdanningene, er et humanistisk universitetsstudium ikke en profesjonsutdanning. Derved lar det seg heller ikke sette opp noen endelig liste over de jobbene en humanist kan søke på, og et tall på antall humanister samfunnet har bruk for. Det finnes jobber som ligger nær innholdet i utdannelsen, som for eksempel innenfor museumssektoren for kunsthistorikere, forlag for litteraturvitere osv. Men det betyr ikke at en person med mastergrad i kunsthistorie bare er kvalifisert til å jobbe med kunstrelaterte oppgaver, og at en grad i filosofi bare kvalifiserer for å jobbe med filosofiske problemstillinger i snever forstand. Skal vi som humanister kunne si noe om

hva vi kan bidra med i en større sammenheng, må vi først si noe om hva som er kjernen i de humanistiske fagene. En naiv utenfratilnærming til dette ville være å ta utgangspunkt i at de humanistiske fagene i stor grad driver med fenomener som folk bruker fritid på eller er interessert i uavhengig av det yrket de har. Eksempler er skjønnlitteratur, kunst, teater, film, språk, historie etcetera. Av det vil noen kanskje slutte at humanistiske fag derved er irrelevante i forhold til politikk, og marginale i forhold til de fleste typer yrkesdeltakelse.

Men la oss løfte dette opp til Åmås’ mer

sofistikerte og etter min mening svært treffende formulering: Fagene som former oss. På hvilken måte påvirker interesse for og kunnskaper om skjønnlitteratur, teater, historie – og botanikk og ornitologi for den del – vår daglige, beskjedne gjerning i det norske samfunn? Og i hvilken grad innvirker slike kunnskaper på vår yrkesutøvelse? De fleste av oss er hele mennesker: Vi er ikke ett menneske på jobb og et annet i fritiden. Da er min påstand at humanistiske interesser og kunnskaper også vil være med i vår yrkesutøvelse, uansett hva slags yrke vi har. I mange tilfeller tror jeg også at den gjør vår yrkesutøvelse bedre.

De humanistiske fagene studerer men-

neskelig aktivitet og produkter av denne aktiviteten. Dette er fenomener som særkjennes av at de ikke lar seg forutsi. Derfor står ikke naturvitenskapelige metoder med deres vekt på streng lovmessighet og forutsigbarhet sentralt innenfor humaniora. I stedet står partikulær fortolkning og forståelse i sentrum, for eksempel av en historisk hendelse, et religiøst system, et maleri, en roman, et musikkstykke, en tekstmelding eller en vanlig hverdagssamtale. Disse fortolkningene må naturligvis

settes inn i større rammer og sammenlignes med fortolkninger av lignende fenomener, slik at man kan finne mønstre og generalisere. Men når ethvert studieobjekt i prinsippet er unikt, blir enhver generalisering tilsvarende usikker.

En logisk konsekvens av dette perspektivet er at hele samfunnet, som summen av all menneskelig aktivitet, blir et humanistisk studieobjekt. Og når samfunnet i prinsippet er uforutsigbart (jamfør finanskrisen), har da ikke samfunnet bruk for mennesker som gjennom et universitetsstudium er blitt opptrent i å tolke og forstå ulike aspekter ved samfunnet fra denne synsvinkelen?

Ved å stille spørsmål ved det oppleste og vedtatte har humanister alltid vært virksomme i samfunnsdebatten og gjennom dette bidratt positivt til samfunnsutviklingen. Jeg ser ingen grunn til at ikke humanister kan ha samme virkning innenfor mange typer arbeidsplasser der kreativitet og kombinasjon av ulike perspektiver er avgjørende for å lykkes.


STUDVEST

23

16. februar 2011

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

DEBATT

Lokal styring er svaret Fadderuken CHRISTOFFER HORDNES FAKULTETSREPRESENTANT FOR HF I STUDENTPARLAMENTET ved Uib, HSU-STYREMEDLEM OG VAR FADDERSJEF VED HF I 2010

Mats Engdal Johansen i AU skriver i Studvest nr 5, 2011 om fadderuken, men idet han snakker om fadderuken ved UiB, så gjør han en bommert som de fleste studentpolitikere gjør. Det fins ingen «fadderuken ved UiB». Det fins en fadderuke på HF, en på SV, Juss, osv. Vi har seks forskjellige fadderuker ved UiB som alle er vidt forskjellige, med studenter som har forskjellige interesser og behov. Dermed blir det absurd at man fra sentralt hold skal prøve å presse gjennom enkelte forandringer som studentutvalgene stort sett er sterkt mot. De som vet best hvordan fadderuken

skal gjennomføres er fadderstyrene, som er komponert av studenter ved de enkelte fakultetene som har opplevd fadderuken ved nettopp dette fakultetet. Denne erfaringen tar de med seg inn i fadderstyret og sørger for å gjøre fadderuken ett hakk bedre enn året før, noe UiB sine undersøkelser om fadderuken viser, der 9 av 10 studenter er fornøyd.

Dette er i sterk kontrast til byråkrate-

ne sentralt, noe som er tydelig når man ser på enkelte av tiltakene SP foreslo til Arbeidsgruppen for fadderuken. Det ble blant annet foreslått å skjære ned fadderuken for å ha mandagen som en ren administrativ dag uten arrangement på kvelden, for å begrense festingen. Her viser SP at de ikke har nok kompetanse på området. Dette tiltaket vil tvert i mot føre til at faddergrupper på eget initiativ vil ar-

rangere vorspiel og gå på byen mandagen, men da uten at fadderstyrene har noen som helst kontroll på hva som foregår. Dette vil, som de fleste kanskje skjønner, føre til mer bråk og flere klager. I tillegg vil HF alene miste rundt 200 fadderbarn fordi man må smi mens jernet er varmt, man må få med fadderbarna med en gang, hjelpe de å få seg venner. På toppen av det hele kommer kanskje fadderstyrene da til å inkludere lørdagen i sitt program.

Mats Engdal Johansen var fadderbarn på HF da jeg var faddersjef, og jeg er således delvis ansvarlig for hans trivsel. At han ikke fikk omvisning på UiB, må nok dessverre skyldes fadderne hans, fordi det er noe som er programfestet ved HF og alle skal gjøre dette. Mats sier han spilte volleyball halvfull

i Nordnesparken. Det var hans valg, de fleste var glad for en rolig dag i parken. Å invitere BSI med var noe vi i fadderstyret tenkte på for sent, de var opptatt, men kanskje i år?

Mats vil gjerne forbedre fadderuken, så

jeg har et forslag. Du er herved invitert til å være med i fadderstyret ved HF for 2011, og får således en god anledning til å gjøre fadderuken ved HF enda bedre, på riktig måte! Du vil fadderukene alt godt, Mats, men de bør forbedres lokalt, ikke sentralt. Du er hjertelig velkommen!

Og bare for å ha sagt det, fadderuken ved

HF er ingen fyllefest. Det er en fadderuke som absolutt alle studenter kan være med på uten å føle seg utilpass, til og med voksenfadderbarn på 50+.

Mer salt til Blomfeldts suppe! PETER HATLEBAKK SOSIALDEMOKRATENE

For to uker siden trykket Studvest et leserbrev hvor jeg kritiserte de Blå, de Liberale, og den «apolitiske» Studentlisten for å bruke 100 000 kroner på sosialisering av Studentparlamentet (SP) i løpet av en knapp måned. Jeg viste både på trykk og i SP hvordan de samme sosialiseringstiltakene kunne vært avholdt for langt lavere pris. Jeg registrerer med u nd r i ng T i ne Blomfeldts svar, når hun i et intervju med Bergen Student-TV sier at disse 100 000 kronene er «en liten del av Studentparlamentets budsjett», og at SP ville vært et «supperåd» uten så dyr sosialisering. Blomfeldts kollega, de liberales NymanApelset, legger skulderen til hjulet og anfører at representanter for Sosialdemokratisk liste medvirket til denne ukulturen for to år siden.

Dette er ikke seriøse svar fra våre fast ansatte tillitsvalgte. For hvor mange studentorganisasjoner kan bagatellisere uforsvarlig bruk av så store summer?

konstellasjonen å finne noen som er villig til å lede VT – til forskjell fra i 2009, da det ble drevet på frivillig basis. Var det noen som sa supperåd?

La oss ta et eksempel fra den virkelige verden: Studentlisten, de Liberale og de Blå ledet an da studentidretten BSI sitt budsjett for inneværende år ble kuttet med 90 000 kroner, av SPs søsterorgan Velferdstinget (VT). Samtidig bevilget de 100 000 kroner mer enn i fjor av semesteravgiftene våre til sosialisering av seg selv. I sum blir dette totalt 315 000 kroner på drift for VT – tredve ganger større utgifter enn i 2009. Dette er fordi den BlåLiberale-Studentliste-koalisjonen har gått inn for å ansette en ekstra studentpolitiker – i tillegg til de seks vi allerede har tilknyttet studentdemokratiet ved UiB – og laster opposisjonen (!) i forrige Studvest for at stillingen ikke blir fylt. Regningen er 233 000 kroner fra semesteravgiftene våre. Velferdstinget bruker altså 2/3 av summen de bevilger til alle BSI-lagene, hele studentidretten i Bergen, bare til å drive seg selv. Likevel klarer ikke flertalls-

Jeg er litt urettferdig; i min fremstilling har jeg velvillig klamret meg til den lille trevlen av substans i Blomfeldt og NymanApelsets svar. Men det er alt for saklig.

Hovedvekten av deres angrep er rettet mot meg personlig. Det er et sikkert symptom på hvor tynne argumentene deres er. Så grav frem forrige Studvest, søk opp BSTV sin dekning. Uholdbare argumenter tenderer til å avsløre seg selv: og derfor er Studentlisten og Blomfeldt for tiden sine egne verste fiender.

Noe på hjertet? Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker. Innleveringsfrist er fredager ­kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no

Illustrasjon: HANNE DALE

Studentparlamentet


24

16. februar 2011

KULTUR

STUDVEST

Konsert-trøbbel for Bergen Live

Rundt 350 betalende publikummere hadde møtt opp på USF Verftet torsdag kveld, for å høre r&b-stjernen • Shontelle. Det fikk de også, men etter fem låter og ca. en halvtimes innsats, forlot Shontelle scenen. Og kom ikke tilbake. – Utrolig ubehagelig! Slik karakteriserer Frank Nes torsdagens konsert til BT. Bergen Live-sjefen vil nå refundere 50 prosent av billettprisen til de som ønsker det. – Hvis publikum opplever at de ikke fikk det de betalte for, kan du jo tenke deg hva vi føler! Det Shontelle gjorde på scenen var bra og holder mål. Men når folk er blitt forespeilet en konsert så skal de få det, sier Nes.

Kjærleik, kort og konsum Valentinsdagen er så mangt. Røde roser, sjokolade, kjærleik, men også handelstanden sin dag til å tømme lommene dine. Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN

– Det blir som til jul. Ein tek ein vanleg leverpostei, kliner på med eit julemerke i fornamnet, og sel boksen to kroner dyrare. Valentinsdagen er med på å gi handelsstanden mykje pengar, seier Elling Aarflot, studieleiar for reklame- og merkekommunikasjon ved Norges Kreative Fagskule.

Eg sender kort, hyggelege kort, og håpar på det beste, viss du skjønnar kva eg meinar Finn Schjøll, blomsterdekoratør.

Kommersialisert Sjølv om dette er kjærleikens dag, meinar han likevel at den har mista mykje av betydninga si. – Som dei aller fleste skikkane er valentinsdagen nesten ikkje til å kjenne att etter det opprinninga er. Som dei fleste skikkane, er denne overtatt av handelsstanden og jemna med jorda, seier Aarflot. Torunn Selberg, professor i kultur- og religionvitskap ved UiB, meinar også at valentinsdagen er ei kommersiell greie som handelstanden og reklamebyråa tenar pengar på. – Det er jo ein amerikansk skikk som handlar om kjærleik.

Det er jo folk som tenar pengar på dette, men sånn er det med alt. Folk kan jo la vere å bry seg om slike skikkar, men sidan valentinsdagen har slått an så likar vel folk det, seier Selberg. Feira dagen PrøveRommet, som er ei multikunst na r isk hend i ng, va r ein av dei som valte å markere denne dagen på Kafe Knøderen. Ko ord i n ator K i r s t i A k sne s meiner ein bør hylla romantikken dagleg. – Det er jo ein fin ide, men eg syns feiringa er blitt for hysterisk. Bør ein ikkje feira kjærleiken kvar dag, spør Aksnes. PrøveRommet har arrangement annakvar mandag heile sesongen, så sjølv om datoen var tilfeldig, var planen for mandag likevel klar. Kjærleiken skulle stå i sentrum. – Me måkte på med romantiske ting, effektar og DJ-en spelte snasne hits. Dagen hyllar kjærleiken, og me utfordrar begrepet kjærleik, både dei bra og dårlige sidene, seier Aksnes. Ho seier og at det skjedde ting her som gjer at du ikkje trengte nokon å gå med. – Eg er lei av folk som seier «Har du ikkje date? OMG!» Det syns eg er tåpeleg, seier koordinatoren. KOS. Valentinerdagen er full av kjærleik, frå øvste fjell til nedre hule. Og alle stader imellom.

Som dei fleste skikkane, er denne overtatt av handelsstanden og jemna med jorda. Elling Aarflot, Norges Kreative Fagskole.

– Ein manneting Elling Aarflot trur valentinsdagen er spesielt for gutane.

– Eg trur det er ein manneting. At ein kjem med gåver og kjærleikserklæringar for å vinne kvinna sin gunst. Veldig mange kjøper sexy undertøy, gutane ser sjansen til å hinte frampå. Det heile er jo ein kjærleiksfest, seier Aarflot.

Fem på Høgda

1. Feirar du valentinsdagen? 2. Kva er den perfekte valentinsdagen?

Julie Hamre (22) Kunsthistorie

Petter Waldenstrøm (21) Økonomi

1. Nei, aldri noko særleg. Kanskje eit kort til venniner eller noko. 2. Hmm, det må vere ein dag der eg berre er saman med kjæresten. Me går ein tur på Fløyen, og ser film og et popcorn på kvelden.

1. Ja, det kjem an på kvar eg er, men eg feirar det fordi det er hyggeleg. 2. Stor frukost, koselig middag, champagne og jordbær til kvelds, stearinlys. Det er fint.

Karoline Wendelborg (20) Teatervitskap 1. Ja, fordi eg har kjæreste, men dersom eg ikkje hadde det, hadde eg lesta som dagen ikkje fanst. 2. Eg syns det er kjekt å berre finne på noko koselig saman med kjæresten.

Finn Schjøll, blomsterdekoratør, er enig med Aarflot og syns også menn bør ta intiativet. – Kvinner er ofte handlekraftige, så dette er menn sin oppgåve. Men det er ikkje ein mal på dette lengre, det er likevel betre

Klaus Halberg (32) Stipendiat ved senter for kvinne- og kjønnsforsking 1. Nei, eg har ikkje noko tradisjon for det. 2. Tja, kanskje berre ein heilt vanleg dag med ein ekstra hyggeleg ting. Kanskje ein fjelltur om det er fint vær.

å gi ut ein blom enn å gå å vente på ein. Uansett er det teksten på korten som er det viktigaste, meiner Schjøll. Som blomsterdekoratør og stor fan av valentinsdagen, meinar han blomar har ein sentral plass på dagen.

Ingrid Galtung (25) Seminarleiar i engelsk 1. Nei, eg feirar ikkje. Eg synst det er ein konstruert dag, så eg har ikkje noko tradisjon for det. Det er vel meir relevant i USA. 2. Hadde eg hatt tid hadde eg reist ein annan stad. Kanskje skru av mobilen, ta med seg mat og gå ein lang tur.


STUDVEST

25

16. februar 2011

Fra doktorgrad til Melodi Grand Prix

KhiB-møbler i Stockholm

Eirik Raudes saga. Her er referansen til Eldar Heides doktorgrad fra 2006, «Gand, seid, åndevind». – Jeg ville lese mer om temaet og fikk tips av kollegaer om avhandlingen til Heide. Jeg leste den og nøt det, sier Larsen til uib.no. – Det er en fin låt, sier Eldar Heide. – Teksten er litt kryptisk, men det er liten vits i å synge om okkulte tema på en klar måte.

Helland til BA. For åttende året på rad har møbeldesignstudentene fra KHiB fått innpass på Møbelmessen i Stockholm. Prototypene de viste frem er resultatet av et prosjekt hvor studentene skulle forvandle et eksisterende kontorbygg om til et nyskapende hotell. Møblene er designet til de ulike delene av hotellet. De har jobbet med møblene, fra skisse til ferdig produkt siden november i fjor.

Middelalderforsker Eldar Heide fikk en ny grunn til å se den norske Grand Prix-finalen. Han fant sin • egen teori igjen i Helene Bøksles «Vardlokk». Ideen til låten fikk tekstforfatter Cecilie Larsen da hun leste

Ti møbeldesignstudenter fra Kunsthøgskolen i Bergen viste denne uken frem sine møbler i • Stockholm. – Det har vært lange dager og enda lengre netter i det siste, innrømmet Karoline Løken

På tide med utstilling Med tid som tema er det rom for mye forskjellige tanker og tolkninger. Det var det liten tvil om da NKF holdt utstilling på Kvarteret.

Illustrasjonsfoto: Linn HELMICH PEDERSEN

Tekst: ERIK LøNNE Foto: ANDERS HELGERUD

– Bare ikke klokker! Alt annet enn det, smiler Belinda Rasmussen, som er en av de mange elevene fra Norges Kreative Fagskole (NKF) som stiller ut sine produ k ter på Kva r teret den ne kvelden. NKFs kreative kunstspirer har jobbet med utstillingen siden jul, og Rasmussen forteller at det er et godt stykke fra idé til ferdig produkt. – Det er en lang prosess. Vi har for det meste arbeidet individuelt, men vi har også møttes i grupper og diskutert det vi tenker og føler om temaet «tid».

Upåklagelig engasjement flotte maleriene og fotografiene, Blant alle de som var kommet sier en av elevene og arrangøren for å betrakte Rasmussens og de av utstillingen, Judit Forthun, og andre elevenes kunstverker var fortsetter: naturlig nok rektor på NKF, Axel – Dette er mitt ønske når det Eikner, som åpnet utstillingen. gjelder tid, smiler Forthun og Et prosjekt som forøvrig var fri- peker på sitt verk – et maleri av villig for elevene. en sovende jente. – Jeg er veldig glad for å se det engasjementet elevene har – Flere utstillinger, takk vist under denne prosessen, og Med et så godt resultat denne det kommer veldig godt fram i kvelden er det synd å si at slike de ferdige produktene, sa Eikner utstillinger er en sjelden anledstolt til kveldens fremmøtte som ning for NKFs elever. nippet lett til sine champagne- – Det hadde vært ønskelig glass. med f lere For dem som utstillinger, Hele skolen trenger har kommet for å og ikke minst flere anledninger til kikke på fruktene at vi gjorde av prosessen er å vise seg frem en enda Judit Forthun, NKF-elev. det mange forstørre greie sk jel l ige tol kav avgangseninger å få med seg. Klokkeputer, levene våre og deres utstilling, malerier, fotografier og film forteller rektor Eikner. representerer a lle elevenes De sjeldne utstillingene var tanker og følelser rundt temaet. grunnen til at Forthun en tid før – Det har ikke vært noen jul tok initiativ på egen hånd. føringer når det gjelder de fer- – Jeg hørte det var ledig dige produktene, og det tror jeg her på Kvarteret, foreslo dette også er grunnen til alle disse som et frivillig prosjekt, og

fikk det godkjent av skolen, sier Forthun. Vil vise seg frem – Hele skolen trenger flere anledninger til å vise seg frem, så jeg bestemte meg for å g i både meg selv og resten av elevene akkurat det, forteller Forthun. Eikner håper nå at skolen kan få god kontakt med Kvarteret, slik at flere utstillinger vil være en mulighet i fremtiden. – Dette er en god arena for elevene, og forhåpentligvis kan dette bli en plass hvor flere av våre utstillinger kan holdes, sier Eikner

NORGES KREATIVE FAGSKOLE

• Grunnlagt i 1987. • Har skoler i Bergen, Oslo, Trondheim og Stavanger. • Har 1800 elever i de fire byene. • Tilbyr toårskurs i blant annet film, foto og journalistikk. • Utstillingen «Tid» skal nå henge i Stjernesalen på Kvarteret den neste måneden.

– Roser betyr kjærleik og blomar handlar om det vesle ekstra. Det blir ingen fest uten blomar. Sjølv er Schjøll likevel meir opptatt av å sende kort på dagen. – Eg sender kort, hyggelege kort, og håpar på det beste, viss du skjønnar kva eg meinar, ler «blomster-Finn».

VALENTINSDAGEN

• Markerast 14. februar som ei feiring av kjærleik og romantikk. • Den kristne feiringa kan ha røter i romersk feiring av gudinna Juno, som representerte kvinner og ekteskap, og starten på Lupercaliafestivalen, ein fruktbarheitsfestival som begynte 15. februar. Kjelde: wikipedia.no PERSONLIGE TOLKNINGER. Med et åpent tema blir det mange forskjellige tolkninger. - Jeg har fokusert på livet og tiden vi har til rådighet, sier NKF-elev Belinda Rasmussen.


26

16. februar 2011

STUDVEST

KULTUR

Fortsatt utel Loven som skulle gjøre utelivsforhol­ dene bedre for rul­ lestolbrukere trådte i kraft i 2009. To år senere er situasjonen urovekkende uendret. Tekst: THOMAS GEORG NORDAL Foto: IDA HELEN SKOGSTAD

FIKSER FEST. På USF Verftet sitter Asle Bakke Brodin og legger kabalen for årets The Fix-festival. – Alt skal skje i løpet av en kveld, så alle vil ikke rekke å få med seg alt, sier han.

Oppdagelsesreisen The Fix byr opp til dans med internasjonale ­klubbartister, og invi­ terer publikum til å bli kjent med ny elektronisk musikk. Tekst: NORA KRISTINA EIDE Foto: hanne kristin lie

l­ uksusproblem når programmet skal settes. – Poenget er at det skal være et sammensatt program, hvor fokuset ligger på klubbmusikk og hva som er i tiden. Det er ikke noe problem å finne gode ­k lubbartister, problemet er å velge, sier festivalsjefen.

– Det er en festival i en festival, og Klubb for alle en skikkelig fest, sier sjef for The I år er det femte gang The Fix arrangeres. Brodin forteller at Fix, Asle Bakke Brodin. The Fix er et samarbeid mellom de ikke har planer om å markere Bergenfest og Ekkofestivalen, dagen, men håper på et stort og skal være en helaften med publikum. elektronisk musikk. I år er – Å t r e k k e f o l k e r j o ut ­f o r d r i n g e n ­p r o g r a m m e t ved slike preget av uten­ Det er ikke noe nisjeprosjek­ter, landske artister, problem å finne men i vår erfa­ som blant annet gode klubbartister, r i ng kom mer Marina and The problemet er å velge alle mulige slags D i a m o n d s o g Asle Bakke Brodin, sjef for The Fix mennesker. Mount Kimbie. Leder for Bergenfest, Frank Sammensatt program Nes, sier at The Fix har hatt Brodin forteller at klubb­kon­ noen utfordringer i løpet av de septet skal være en rundtur i det fem årene konseptet har eksis­ musikalske landskapet. tert. – Noen kommer bare for å se – Det har vært noen tøffe tak. en spesiell artist, og oppdager Vi bruker jo store ressurser på i stedet et helt annet band. Det The Fix, men det er ikke alltid blir en slags oppdagelsesreise vi har fått et like stort publikum. hvor du kan gå fra konsert til Vi synes likevel arrangementet konsert, sier han. er en viktig del av Bergenfest, Brodin mener de har et sier Nes.

Populært igjen

Sjef for Electric Café, Vegard Moberg Nilsen, mener at elektro­ nisk musikk er på vei opp igjen. – Elektronisk musikk var stort i 2007, men nå har klubbmil­ jøet i Bergen vært tomt ganske lenge. Likevel virker det som det begynner å bli mer populært og aktuelt igjen nå, sier han. Asle Bakke Brodin, som også stiller som DJ Asel under The Fix, mener derimot at elektronisk musikk lenge har vært en del av populærmusikken. – Jeg liker ikke å bruke ordet trendy, men i den grad musikken er det, har den vært det i 30 år nå. Så elektronisk musikk har blitt et begrep heller enn en trend, sier Brodin.

BERGENFEST OG THE FIX • Bergenfest varer fra 27. april til 1. mai 2011, og blir arrangert for 17. gang. • Bergenfest er en innendørsfestival med i overkant av 100 konserter. • Det er i år femte gang klubb­ konseptet, The Fix, er en del av festivalen. • The Fix avholdes 30.april og er et samarbeid mellom Ekkofesti­ valen og Bergenfest.

skjer for lite. – Spørsmålet om økonomi vil naturligvis melde seg for de fleste, men det må ikke bli for lett å få fritak av den grunn. På spørsmål om innmelding av utesteder har noe for seg, svarer hun tørt: – Det har ingen hensikt for oss å anmelde 95 prosent av byens utesteder.

I 2009 gjennomførte Studvest en Kreativitet ønskes undersøkelse hvor 33 av byens Atten å r ga mle A leksa nder utesteder ble kontrollert med Petersen sitter i rullestol. Han t ror at f lere ta nke på til­ rullestolb­ gjengelighet for Det har på ingen rukere hadde r u l lestolbr u­ måte blitt bedre beny ttet seg kere. Inngang, Anne Berit Kolås, regionsleder i Norges av tilbudene i t o a l e t ­t e r o g Handikapforbund Sørvest sentrum hvis tilgang til virk­ somhetens alminnelige funk­ forholdene lå til rette for det. sjoner ble målt. To år senere har – O m sk je n ke ste de ne i ingen av de undersøkte skjenke­ sentrum var tilrettelagt for stedene har to år etter gjort noe rullestolb­r ukere, er jeg sikker på at de ville blitt brukt mer, sier for å forbedre forholdene. R e g i o n s l e d e r i N o r g e s Petersen. Handikapforbund-Sørvest, Anne Ha n velger l i kevel å se ­positivt mot fremtiden. Berit Kolås, er oppgitt. Hvordan synes du det har – Ofte er det svært enkle grep gått etter at den nye loven trådte som skal til for å gjøre utesteder tilg jengelige. i kraft? Jeg h a r selv – Det har Vi har hatt ­ blitt flink til å på ingen måte søknaden inne hos bl it t b e d re. Bergen kommune i to år bruke kreative metoder for å Med d e t Cesar Kjerr, barsjef Barfot løse problemer mener jeg at de utestedene som var opprettet som oppstår når jeg er på farten, før 1. januar 2009, har gjort lite forteller Petersen. eller ingenting for å tilfredstille kravene fra den nye loven, sier Flere års behandlingstid Magnus Barfotgate har de siste Kolås. årene vært tilholdssted for Ingen utvikling Barfot bar. Kolås mener at mye kunne blitt – Vi har søkt om å få bygge ut gjort for å forbedre tilbudet for inngangspartiet etter kravene personer i rullestol, men at det om universell ut­form­i ng, for­ teller barsjef Cesar Kjerr. – Vi har hatt søknaden inne hos Bergen kommune i to år. På STUDVESTS grunn av at veien hvor inngangs­ ­UNDERSøKELSER partiet er plassert er ­kommunal, • 33 utesteder med alkoholser­ får vi foreløpig ikke godkjent vering på kveldstid ble under­ planene om å bygge ut, forklarer søkt i 2009. en oppgitt Kjerr. • Steder med tilgang til han­ dikaptoalett var: Brød og Vin, Ba r fot opplever at i k ke Kafé Spesial, Café Opera, Lo­ bare handikappede, men også gehaven, Wesselstuen, Metro, personer med barnevogn ikke Feliz, Bocca, Contra, Studenten, kommer seg inn uten hjelp. Inside og Hulen. – Jeg har selv gått ut på gaten • Steder som verken hadde og hjulpet med å få løftet folk inn tilgjengelig lokale eller han­ i baren, sier Kjerr. dikaptoalett: Legal, Fincken, Vamoose, Baran, Hectors hybel, I Norges Handikap­forbund Bergiton (nå Barfot), Biskopen, er nestleder i sam­f unnsav ­ Finnegans, Scotsman, Folk og delingen, Janne Skei, klar på at Røvere, Gjestehuset bar og pub, utford­r ingene rundt universell Capello, Calibar. utforming kan komme fra flere • Det har ikke vært noen end­ kanter. ring i sistnevnte gruppe frem – Dessverre er det sånn at til i dag. • I tillegg har mange nyetablerte enkelte kommuner synder mer skjenkesteder fått dispensasjon enn andre når det kommer til inn­ fra loven. vilgelse til dispensasjon, sier hun.

KJEPPER I


STUDVEST

27

16. februar 2011

KULTUR

livsdiskriminering

HJULENE. – Jeg håper å få se flere alternative løsninger i fremtiden, sier Aleksander Petersen. Her sitter han utenfor Barfot bar, som i to år har søkt om å få tilrettelegge for rullestolbrukere uten å få svar fra Bergen kommune.

Kompleks prosess ­nyetablerte utesteder kan drive Per Magne Eide, seksjonsleder som normalt, selv om de ikke oppfor kunde- og dokumentsenteret fyller kravene som foreligger om ved Etat for byggesak og pri- universell utforming? vate planer i Bergen kommune, – Det kan skje at folk starter mener at det ikke er for lett å få en virksomhet først, så søker de ­d ispensasjon fra loven om uni- etterpå, sier Eide. versell utforming. – Alle har anledning til å søke, Se mot Kvarteret men det vil ikke si at alle får inn- Etter at loven om antidiskriminering ble gjeldende, har Det vilget søknaden, forklarer han. A k ade m i ske Hvem som Kvarter gjen­ e g e n t l i g g i r Det kan skje at åpnet sine ­d i s p e n s a s j o n folk starter en virkdører, og fått har Eide problesomhet først, så søker mye ros for det mer med å de etterpå nye loka let. besvare. Per Magne Eide, seksjonsleder Bergen komKvarteret ble – D e t e r mune i høst utpekt avhenger av hvilken sak det er. Noen ganger som pilotsted etter at Like­still­inghar politikerne selv involvert seg og dis­k rimineringsombudet besøkte Bergen. i enkeltsaker, sier Eide. – Hvordan har det seg at – Hele bygget er universelt

utformet, og er tilgjengelig for alle, sier leder for Kvarteret, Lars Arnesen.

LOVEN OM ­ANTI­DISKRIMINERING • Vedtatt 10. juni 2006. • Trådte i kraft 1. januar 2009. • Alle nyetableringer skal ha universell tilrettelegging. • Ved oppussing skal universell tilrettelegging utformes. • På sikt skal alle steder rettet inn mot offentligheten være tilgjengelige for alle. • Alle steder rettet inn mot offentligheten plikter å tilpasse seg så langt det er mulig. Kilde: Funksjonshemmedes ­fellesorganisasjon

Faksimile: Studvest nr. 12, 2009


28

16. februar 2011

STUDVEST

KULTUR

Kompani Klepps krønike «Jeg reiser alene» er den eneste filmen som har blitt spilt inn på UiBs campus. Studvest har snakket med regissør Stian Kristiansen. Tekst: GINA RAANAAS TANDBERG

Kristiansen «Kompani Orheim» best, og er glad han slipper å regissere den. – Det har vært ålreit å lage film av bok en og tre, men Kompani Orheim er nok en større utfordring, tror Kristiansen, og ønsker produsenten lykke til med den oppgaven. – Det kan bli bra, men siden folk flest liker denne boken best, er nok forventningene høyere. Bok– og ma nusfor fat ter Tore Renberg har så vidt vært innom settet, men har ikke vært involvert i selve filmingen, noe Kristiansen tror er best for begge parter. – Jeg henger jo ikke over skulderen hans og sier hva han skal skrive, kommer det tørt fra Kristiansen. Men han skjønner samtidig at Renberg er spent, og at det er vanskelig å holde seg vekke.

– Jarle tror han er best i verden. Og han er nok veldig flink, en potensiell professortype, tror regissør Stian Kristiansen. «Jeg reiser alene» er andre film om Jarle Klepp, og er basert på den tredje boken om samme mann, skrevet av Tore Renberg Året er 1997, og filmens hovedperson tar hovedfag i litteratur. Kristiansen mener Jarle ligger over gjennomsnittet intellektuelt sett, men han er ikke så verst til å drikke øl heller. – Å leve studentlivet er noe Jarle, om mulig, er enda flinkere til enn å studere litteratur. Alle utendørsscener er filmet – The one man show i Bergen, mens filmingen innen- Kristiansen har et litt ambivalent dørs, som for eksempel i Jarles forhold til tittelen på filmen. leilighet og på forelesningssaler, – At alle «reiser alene» blir litt er blitt gjort i Oslo. Innspillingen platt. Samtidig var vi redde for at har bydd på en del utfordringer, folk skulle oppfatte filmen som en barnefilm, sier han, men forklarer skal vi tro Kristiansen. – Da vi skulle filme i Bergen at «Jeg reiser alene» likevel var et naturlig valg, i s om me r, siden dette var r e g n e t d e t Det er en atomarbeidstittelen søren ikke en bombe som slår ned til Renberg eneste dag. Vi i livet hans når han skrev måtte faktisk Stian Kristiansen, regissør «Jeg reiser alene» romanen. lage reg net – Vi valgte å ikke bruke vårt selv. «Charlotte Isabel Hansen», som – Atombombe boken heter, da filmen tross alt I filmen settes Jarle i en ganske handler om Jarle Klepp. Kanskje spesiell situasjon, når han får kunne den heller bare skulle hete brev om at han har en syv år «Jarle Klepp». Eller «Jarle – The gammel datter fra et one-night one man show» sier mannen bak stand i 1989. sirkuset. – Det er en atombombe som slår ned i livet hans. Hva gjør du UiB-PR Sigmund Grønmo, rektor ved da? På spørsmålet om hvordan Universitetet i Bergen, forteller han selv ville ha taklet samme til Studvest at han gleder seg til situasjon, må regissøren stoppe å se filmen, selv om han verken har lest bøkene eller sett filmopp og tenke seg om. – Jeg hadde kanskje nektet å forløperen «Mannen som elsket åpne. Jeg er veldig usikker. Det Yngve». kan hende at jeg hadde blitt glad, – Det blir spennende å se miljøbeskrivelsen av Universitetet også, legger han til. fra noen år tilbake, forteller – Ingen treer-film Grønmo. «Mannen som elsket Yngve» På spørsmålet om han tror at fikk stående applaus og vant fire filmen vil gi god PR til UiB, er han Amandapriser. Oppfølgeren har i utgangspunktet positiv. fått blandete kritikker: Karakter – Det er klart at det er av en fem i distriktene, fire og til og viss betydning å bli kjent for et med tre i Oslo. Det er ikke regis- bredere publikum, men det spørs søren fornøyd med. jo helt om universitetsmiljøet – Da blir jeg forbannet. Dette fremstilles i et godt eller dårlig er ingen treer, sier Kristiansen lys. Jeg gleder meg til å se, sier tydelig oppgitt. rektoren. Av Renberg–bøkene liker

MEN PAPPA. Det tar på å plutselig bli far til en syv år gammel jente, noe Jarle Klepp får merke da lille Lotte kommer inn i livet hans.

«JEG REISER ALENE» • Filmatisering av Tore Renbergs tredje bok om Jarle Klepp, «Charlotte Isabel Hansen» • Regi: Stian Kristiansen • Manus: Tore Renberg • Produsent: Yngve Sæther, Motlys • Kinopremiere: 11.02.11 • Med: Rolf Kristian Larsen, Amina Eleonora Bergrem, Ingrid Bolsø Berdal, Trine Wiggen, Pål Sverre Valheim Hagen, m.fl.


29

16. februar 2011

Foto: PRESSE

KULTUR

TØFF OG SENTIMENTAL. Under Puddefjordsbroen gir John Olav Nilsen ektefølte poseringer.

Gutten med gatepoesi Han har vært gate­ musikant, han er dønn ærlig og han har ­patent på gatepop.

Foto: JARLE HOVDA MOE

STUDVEST

– Er det viktig for deg at lytterne dine kjenner seg igjen i tekstene dine? – De trenger ikke kjenne seg igjen i mine ord. Men jeg tror de vil kjenne seg igjen i følelsene Tekst: NESLIHAN CIN jeg formidler. Uavhengig av Foto: LINN HELMICH PEDERSEN hvilken tid du lever i går man gjennom de samme følelsene, Studvest har gått tur med John og nettopp dette er fint med Olav Nilsen i Bergens gater og sangtekster. snakket om tekster, fremtiden John Olav presiserer likevel og naturligvis den nye plata at folk selv skal finne ut hvilken «Det Nærmeste Du Kommer». stemning de får når de lytter til – Både du og anmeldere har den nye platen. tidligere beskrevet musikkstilen – Hvis jeg skal si noe om stem­ din som «gatepop». Hva legger du ningen, vil jeg legge føringer i dette uttrykket? og ta vekk elementer av frihet, – Jeg tenker at det er po­pulær­ påpeker han. musi k k som – BT-anmelder fortsatt er mener han får ekte. Noe som En kvinne i en sang e n følel se av ikke bare er et er som oftest tusen kvin- a t a n d r e a l produkt. Det ner summert opp i én bumet ikke er er sjelden vare John Olav Nilsen like viktig som i Norge. debute n. Hva – Hvilke andre band lager tenker du om dette? gatepop? – Jeg tenker at folk kan mene – Gatepop er det ingen andre og tro det de vil. Så kan jeg holde som lager. Det er bare oss det, meg til det jeg vet. folk som jobber for meg fikser – Hvem er de kvinnene du patent, sier han med et dønn refererer til i sangene dine? seriøst ansiktsuttrykk. – Hvem de er? De er reelle

personer som finnes, men det får gå sin gang. Så lenge vi har er ikke nødvendigvis de det er noe vi har lyst til å uttrykke snakk om. En kvinne i en sang holder vi på. er som oftest tusen kvinner John Olav snakker om sitt summert opp liv og sier han i én. Emilie er tar det roligere Jeg tenker at folk E m i l i e. Hu n nå. Da lurer en kan mene og tro det det er sna k k på om han ikke om i s a ngen de vil. Så kan jeg holde m å o p p l e v e e r i k k e d e n meg til det jeg vet ting for å ha samme Emilie John Olav Nilsen noe skrive om. i min verden. – Nei, det tror – Hvordan føles det når folk jeg ikke. Jeg tror det er mange legger om dialekten sin for å som har det sånn. Jeg skriver om synge til dine tekster? ting som berører meg på et hver­ – Er ikke det bare fint da? At dagslig plan. ting kan gå på kryss og tvers. Vi er så heldige at folk synger san­ gene uansett hvor vi er. Det er litt rart at andre folk skal synge til noe som er mitt. Det er bare mine ord. Det er bare meg. Det JOHN OLAV NILSEN & GJENGEN er vakkert óg. Jeg skulle ønske jeg turde å synge andre sine • Fikk Spellemannsprisen i rock for debutalbumet «For sanger. Sant Til Å Være Godt». Vi spør John Olav om frem­ • Nytt album, «Det Nærmeste tiden. Du Kommer», kom ut 7. februar. – Hvor lenge kommer John • Lars Horntvedt har et stryke­ Olav Nilsen & Gjengen til å spille arrangement på siste låten, «Eg Skal Leve Lenger». sammen? • Norgesturneen er i gang, de – Jeg har ingen femårsplan. spiller i Bergen på USF Verftet Men jeg vet at den dagen det er 19. mars. over, er vi fortsatt venner. Det


Vil du jobbe i selskapet som utvikler fremtidens kraftnett?

Nå søker vi studenter ! Statnetts sommerprosjekt KUBE gir 6 studenter muligheten til å jobbe med våre fremtidige utfordringer. Som deltager i dette tverrfaglige og fremtidsrettede prosjektet skal du bidra til å utforske Statnett sin vei mot et mer klimavennlig samfunn. Prosjektet er lønnet, og det gis tilgang til sterke fagressurser. Temaet for årets sommerprosjekt er SmartGrid. Dette er en samlebetegnelse for en rekke ulike teknologier og endringer som kobler kraftnettet sammen med kommunikasjonsteknologi, og som dermed gjør nettet både mer dynamisk og desentralisert enn i dag. Formålet med KUBE 2011 er å se på hvilke muligheter og utfordringer Statnett vil møte ved en bred implementering av SmartGrid. Prosjektet har arbeidssted Oslo. For mer informasjon om stillingene, kontakt Tarjei Midtsund, tlf 23 90 43 61, eller besøk www.statnett.no Søknadsfrist: 28. februar 2011 Statnett bygger, eier og driver det sentrale kraftnettet i Norge, i tillegg til kraftforbindelsene mellom Norge og andre land. Vi sikrer levering av strøm til alle deler av landet og sørger for balanse mellom kraftproduksjon og forbruk. Statnett gjennomfører nå en rekke store og spennende prosjekter i kraftsystemet og har behov for flere kompetente og motiverte medarbeidere. For å fremme mangfold og variasjon blant våre 900 ansatte ønsker vi kvalifiserte søkere, uavhengig av deres etniske bakgrunn, kjønn eller alder. Se flere ledige stillinger på www.statnett.no.

Vi binder Norge sammen

Den enkle reisemåten til/fra Førde Vi kjører 6 daglige avganger til Førde! Kun kr. 270,inkl. ferge Noen av avgangene fra Bergen fortsetter til Nordfjordeid, Stryn, Ålesund eller Trondheim. Velger du buss kjører du rett forbi fergekøen. med studentrabatt. Vår plassgaranti sikrer deg plass om bord på alle våre avganger. Blir den første bussen full, setter vi inn en ekstra. Du trenger ikke reservere plass på forhånd, og plassgarantien er inkludert i billetten. www.nor-way.no -vi skal same vegen

Husk å vise gyldig studentbevis når du kjøper billett.


STUDVEST

31

16. februar 2011

KULTUR

Med livet som innsats Arbeidet hans har ­in­kludert møter med politi, slanger og kannibaler. Johnny Haglund ville likevel aldri byttet jobb. Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Foto: anders helgerud

Å møte frilansfotografen og adventurejournalisten Johnny Haglund i den rolige salongen på Grand Terminus virker merkelig. Mannen som alene reiser verden rundt store deler av året virker på grensen til malplassert i de trygge omgivelsene. Nå er det 17 år siden hans første reportasje. – Jeg var i jungelen i New Guinea og kom ikke ut igjen. Vi Menn kjøpte reportasjen, og da fikk jeg en fot innenfor, forteller Haglund. I starten gikk sommeren med til jobbing, og vinteren med til reising. Etter to-tre år kunne han leve av reportasjene. Haglund vil fortelle historiene som ellers ikke kommer frem. – En hører sjelden om den vanlige mannen i gata. Jeg liker å forteller om det som ikke når mediene, forklarer han.

Utrolige historier

I løpet av adventurejournalistens mange reiser har det dukket opp en del utfordrende situasjoner. – Jeg blir redd innimellom, men som regel går det bra. Det verste er egentlig bussturer. Om en sitter på bussen i Pakistan og sjåføren sier «insha’allah» («om Gud vil» jour.anm.) og trykker inn gassen, da blir jeg redd, sier Haglund. Historiene hans er mange og spennende. – En gang ble jeg arrestert for spionasje og havnet i fengsel i Aserbajdsjan. Det ordnet seg imidlertid da det viste seg at politisjefen og jeg hadde en felles interesse for judo, forklarer han og smiler, såvidt.

Ingen tradisjonell arbeider

A l l rei si ngen h a r påv i rket Haglund. – Jeg kan ikke lenger reise for å ligge på en strand, da blir jeg rastløs. Det samme skjer om jeg er hjemme lenge. Samtidig kan jeg ikke være for lenge borte fra familien min heller, sier han. Til tross for at jobben har sine utfordringer, ville adventurejournalisten aldri byttet den ut. – Jeg tror ikke jeg er skrudd sammen til å ha en «ni til fire»-

VILLMANNSTENDENSER. – Jeg er alltid veldig forsiktig, men det hender jeg er litt cowboy, innrømmer Johnny Haglund.

jobb. En skal jobbe resten av Græsvik, utenriksreporter i TV2, livet, så det er viktig å velge et er en av dem som risikerer mye yrke en kan trives med, mener for formidlingen. – Det er absolutt verdt det. I Haglund. Han tror reising kan løse Egypt nå hadde ingenting blitt formidlet om mye. ikke journa– Om det hadde Om det hadde vært listene hadde vært obligatoobligatorisk for alle vært der. Det risk for a lle 16-åringer å tilbringe er den eneste 16-å r i nger å kontrollen vi t i lbr i nge en en uke i slummen i ha r for å få uke i slummen Calcutta, ville vi fått vist hva som i C a l c u t t a , et bedre liv og Norge ville vi fått et hadde blitt et bedre land skjer, forklarer Græsvik, som bedre liv og å bo i selv nylig kom Norge hadde Johnny Haglund, frilansfotograf og adventurehjem fra Egypt blitt et bedre journalist. en kort tur før land å bo i. han så dro tilbake. Ingen dødsforakt Selv om farene er tydelige, Mye av dagens utenriksjourna- mener han at risikoen samtidig listikk inkluderer å rapportere er begrenset. fra farlige situasjoner. Fredrik – Jeg går ikke inn i slike

områder med dødsforakt. Men journalister er naive om de tror de kan gå inn i krigsområder uten en viss risiko for livet, mener utenriksreporteren. – Hvor mye er du villig å ofre for formidlingen og sannheten? – Nå har jeg jobbet med dette i 17 år, og det viser vel at jeg i ytterste konsekvens er villig til å ofre alt, sier Græsvik.

– Må kunne rapportere

Martin Eide, professor i medievitenskap, forklarer at det å ofre seg for formidlingen er et gammelt og hederskront ideal i journalistikken. – Å være på åstedet gjør sakene mer troverdige. Å komme nært nok er noe av det kompliserte, sier Eide. Han mener tilstedeværelsen

ikke er til å unngå. – Å kunne gå inn i et område og observere er jo det journalistene har kompetanse til. En må kunne rapportere. Det ligger i sakens natur at det ikke er risikofritt, mener Eide.

JOHNNY HAGLUND • Frilansfotograf og adventurejournalist. • Har siden 1988 reist verden rundt. Han har besøkt 74 land. • Skriver primært reportasjer for Vi Menn og Aftenpostens A-magasinet. • Holdt foredrag i regi av ­Studentersamfunnet på Kvarteret lørdag 12. februar.


32

16. februar 2011

STUDVEST

ANMELDELSER

Foto: PRESSE

Prim, loff og rock’n roll

FILM drama «Jeg reiser alene» Regi: Stian Kristiansen

Vår alles kjære Jarle Klepp er tilbake. Denne gangen 25 år og full av seg selv. UiB-litteraturstudenten trives med sang, vin og piker (les indierock, øl og den frigjorte stipendiaten Herdis), men en hilsen fra 1989, bill.mrk. «fylleangst», tvinger kongen på Høyden ned fra sin

humanistiske pidestall og inn i ekte menneskelige relasjoner. For i møte med sin syv år gamle datter «Lotte», fulgt av tamagotchier, loff med prim og ihjelkjørte engelske prinsesser, er hverken Proust eller Bakhtin til særlig hjelp. «Jeg reiser alene» er basert på Tore Renbergs tredje bok om Jarle Klepp, «Cha rlotte Isabel Ha nsen». Filmen handler om det å ta ansvar for egne handlinger, uten å bli for eksistensiell eller moralsk tyngende. At vi alle «reiser alene» er (heldigvis) en klisjé filmen åpenlyst er seg bevisst. Stian Kristiansens film er først og fremst gode personskildringer. Blant flere herlig tragikomiske bifigurer finner

vi Pål Sverre Valheim Hagen og Henriette Steenstrup som henholdsvis klønetepompøs-akademiker-kompis og grunnmen-godhjertet-alenemor-nabo. Det er likevel åtte år gamle Amina Eleonora Bergrem som er filmens stjerne, i nydelig samspill med hovedrolleinnhaver Rolf Kristian Larsen, som forøvrig gjør det umulig å ikke bli glad i Jarle Klepp. Filmen er tidvis god satire av en virkelighetsfjern studenttilværelse, men kunne ha vært noe skarpere i kantene. Filmen har heller ikke samme driv som «Mannen som elsket Yngve». Likevel er det de glimrende enkeltscenene, snertne replikkene og fine skildringene av mellommenneskelige relasjoner som gjør

filmen til det den er, nemlig en sjarmerende balansegang mellom det tragiske og det komiske. Passe lett, passe pinlig og passe søt. Å avslutte med en tårevåt Jarle på flyb u s s e n a k ko m p a g n e r t av K a i z e r Orchestras «Hjer tek nuser» er intet mindre enn et gåsehudfrembringende sjakktrekk som gjør meg varm om hjertet og våt i øyekroken. Filmen er kanskje ingen hjerteknuser, men er absolutt verdt å knuse sparegrisen for. Den er som Jarle selv – det den mangler av intellekt tar den igjen på innlevelse. GINA RAANAAS TANDBERG

I krig og kjærlighet CD rock PJ Harvey «Let England Shake» (Island/Universal)

Mot i brystet, vett i pannen, stål i ben og armer: Polly Jean Harvey, kjent som PJ Harvey, har lenge vært den klart tøffeste jenta i klassen, en yngre utgave av Patti Smith. Nå er Englands ubestridte 90-tallsdronning atter en gang på krigsstien, nå med sitt åttende studioalbum

– en plate som kan vise seg å være selve kronjuvelen i hennes musikalske karriere så langt. Her beveger hun seg vekk fra det neddempede lydbildet på sin siste utgivelse «White Chalk», og finner veien tilbake til rockrøttene hun først ble kjent for. På «Let England Shake» rasler det i sabler og smeller i kuler og krutt, og som platetittelen tilsier er det Harveys hjemland som får gjennomgå. For dette er et tvers gjennom politisk album, et blodseriøst og krasst oppgjør med en samtid fylt av krig og svik. Heldigvis blir det aldri kleint og krampaktig á la Bono og

Geldof, slik det ofte kan bli når politkk og musikk møtes. Som en sint Yoko Ono hveser PJ Harvey truende «What if I take my problems to the United Nations?» i kor med sine faste kompanjonger John Parish og Mick Harvey på den drivende låta «The Words That Maketh Murder». Og PJ Harvey har gjort mer enn å sette seg inn i politikken og sette ord på den (tekstene kom denne gangen før melodiene) – hun viser at hun i aller høyeste grad også behersker det musikalske: i løpet av platas 12 spor briljerer hun med vokal, gitar, autoharpe, saksofon, fiolin og siter. Resultatet er mørk, men

tilgjengelig og melodiøs rock spekket med flere høydepunkter: Den underfundige åpningslåta «Let England Shake», nydelige og dystre «All & Everyone», det styggvakre, smått schizofrene sporet «England», den fengende «In The Dark Places» med sine klagende blåsere og sistesporet, selve «fredsmarsjen», «The Colour Of The Earth» med John Parish i duett med dronningen selv. Det sies at alt er lov i krig og kjærlighet. Det har PJ Harvey skjønt – for denne plata handler om begge deler. YNGVILD GOTAAS TORVIK


STUDVEST

33

16. februar 2011

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

CD postrock Mogwai «Hardcore Will Never Die, But You Will» (Rock Action Records)

Iblant når jeg kjøper musikk – for tiden er riktignok de fleste platene som kommer min vei anmeldereksemplarer, og de få eksemplarene av CD-formatet jeg faktisk kjøper et resultat av grundig overveielse – kan noe så banalt som platens tittel være utslagsgivende. «In the Kingdom Of Kitsch You Will Be a Monster» er navnet på et Shining-album, jeg kjøpte det utelukkende grunnet tittelen. «Hardcore Will Never Die, But You Will» (en tittelens memento mori-påminnelse) føyer seg inn i rekken av fabelaktige titler. Det skotske postrockbandet – blant sjangerens oppfinnere – har spilt i Bergen noen ganger, og et lydklipp fra et intervju gjort med Mogwai i forbindelse med deres første konsert her, på Hulen, er udødeliggjort og festet til bånd; på debuten «Young Team» fra 1997 hører man en Studvestjournalist forsøke å beskrive bandets lydbilde: «bigger than words and wider than pictures», sier journalisten, «if the stars had a sound, it would sound like this». De store ordene (og det er ikke helt usant, heller – Mogwai er nærmest metafysisk på sitt mest intense) innleder førstesporet «Yes! I Am a Long Way from Home» (også her titulær poesi). Og dette har alltid vært et av bandets ypperste kvaliteter, en tidvis gudebenådet evne til ikke bare å meske seg i låttitlers poesi (ettersom Mogwai først og fremst er et instrumentalband – og det er ikke dermed sagt at det må være intetsigende – er det også her utløpet for tekstlig utsvevelse må komme), men i nettopp sublime lydlandskap som transcenderer etablerte begreper: videre enn bilder, større enn ord, virkelig. Men, ikke alltid. For når det går inflasjon i virkemidlene er spillet tapt. På dette albumet høres hint av Sigur Rós, Godspeed You! Black Emperor og Isis, og her bygges tidvis en bro til Mogwai-albumet «Mr. Beast». Låtstrukturer, dynamikk og dramaturgi følger kjent oppskrift. De repetitive monotoniøvelsene hvor et riff går på repeat inntil crescendoets endelige utløsning kan potensielt være meditativt og hypnotisk. Halvgode riff kan imidlertid ikke melkes inn i evigheten. THOMAS COOK

For moro skyld CD rock Lars Håvard Haugen «Six Strings And The Truth» (EMI)

Det er lenge siden Lars Håvard Haugen ble opplest og vedtatt som en av Norges desidert beste gitarister. Enda lenger har han stått delvis i skyggen av storebror Aslag

Haugen i bandet Hellbillies. Nå har tiden kommet for å trå ut av skyggen og fullt ut briljere på egen hånd. Med albumet «Six Strings And The Truth» leverer Lars Håvard Haugen første soloplate. Det er liten tvil om at dette er et sideprosjekt for Haugen. Suksessen med Hellbillies er uungåelig, noe som gjør dette utelukkende til en kanal å få ut egne ideer som ellers ikke kommer frem, i tillegg til å fylle tiden som kom etter storebror Haugens skade og påfølgende Hellbillies-pause ett år tilbake. Som Lars Håvard selv sier til Aftenposten: «Jeg har alltid visst at jeg skal gjøre dette, [...] som jeg mest av alt har laget for egen del». Med Kyrre Sætran på bass og Trond Augland på trommer leveres det et ni spor langt album med instrumentalrock, som løses på en særegen Haugenstil. Spennvidden er tidvis stor – fra det tydelig bluesinspirerte åpningssporet «A Walk In The Park», via den seige countryrock-låta «The Drone» til den akustiske, nærmest Bjørn Berge-aktige «All Alone». I tillegg må det vakre avslutningssporet «Closing Time» nevnes, det innbyr virkelig til ettertanke. Selv om veien tilbake til Hellbillies tidvis er kort, er det noe umiskjennelig haugensk over det hele. Han har sin egen signatur, uavhengig av hvilken sammenheng han spiller i. Det er liten tvil om at Haugen vet hva han driver med. Med «Six Strings And The Truth» leverer hans lekne fingre fengende riff som få, om noen, her til lands klarer å matche. Melodiøst hele veien. Når det er sagt, er dette mest en «oppvisningsplate». Skiva er først og fremst for spesielt interesserte, og da spesielt gitarinteresserte. En kreativ seier for Haugen, men ingen kommersiell seier. OLE MAGNUS MOSTAD

Lys-dunkel debut CD indiepop Einar Stray «Chiaroscuro» (Spoon Train Audio/Tuba)

Med singelen «Chiaroscuro», åtte og et halvt minutt fylt av storslagne strykere, dus duettvokal og pompøse pianopartier, ble 20 år gamle Einar Stray genierklært av ikke så rent få musikkinteresserte i desember. Når han nå er ute med sin første fullengder, er det nevnte singel og tittelspor som åpner ballet. Ordet «Chiaroscuro» betyr «lys-dunkel» og er en maleteknikk som fremhever kontrasten mellom lys og mørke – en beskrivende tittel på plata, da det dualistiske lydbildet hele tiden balanserer på en knivsegg mellom det dystre og det lette, det storslagne og det skjøre, mellom støy og ro. I fjor ble Stray lagt merke til som pi­a nist for a-ha-stipendvinner Moddi, og likheten mellom de to musikernes lydbilde er tydelig. Begge to beveger de seg i samme tåkete og forblåste musikalske landskap. Men der Moddi framstår som skjør, og låner mye fra islandske helter som Sigur Rós og Múm, har ikke Strays musikk samme fugleungeaktige frem­ toning (til tross for et nydelig cover

prydet av fulger) – han går aldri opp i sår falsett, men står med stødige sjøbein og styrer den musikalske skuta trygt i havn gjennom 48 mektige minutter. Dette er verken fugl eller fisk, men et sammensurium av pompøs pop, indierock, støy og klassisk musikk. Og til tross for sjangersjongleringen er dette et helhetlig, helstøpt album. Moddi er langt fra den eneste referansen som dukker opp – Stray er blitt sammenliknet med indiehelter som Andrew Bird og Bergenfest-aktuelle Sufjan Stevens. Dessuten kan man høre hint i retning av band som The Magnetic Fields og The Alexandria Quartet, og låta «Caressed» kunne fint vært et verk signert Bright Eyes - en forholdsvis god attest å få som platedebutant. Låtene spenner fra det lyse i maleteknikken representert av den sjarmerende duetten «Yr Heart Isn’t A Heart» med Silje Halstensen på gjestevokal, til det dunkle i maleteknikken manifestert ved det nesten ti minutter lange instrumentalporet «Teppet Faller». Stray maler med både svarte og hvite toner, og resultatet viser seg å være et overraskende fargerikt debutalbum. YNGVILD GOTAAS TORVIK

Mer enn venner CD downtempo Sacred Harp «Windows a Fall» (Trust Me)

En kvinnestemme i et rom uten vegger. Kvinnen faller. Den mystiske stemmen skaper ekko. I et rom uten vegger. Evighet. Fallende. Sacred Harp skal vise seg ypperlig til å skape stemning. Faktisk skremmende flinke. I tekster om kjærlighet. Ikke om håpløshet, eller jo, men på et realistisk stadium. Altså, sånn som det kan være. Det psykologiske spillet. Man får lyst til å skjære musikken ut av den abstrakte formen, for å tygge på, og sloss med, hver en stemning som kryper ut og inn i lytterens hode. Dramaturgisk. Stemningen er en salig blanding av følelser. Har du fantasi nok, kan du dra små bilder ut av høytalerne. Ja, du kan lage små spillefilmer om du vil. Mangler du fantasi? Dø av kjedsomhet. Hvor var vi? «Julie», for en låt! Hun blir stående igjen på perrongen, blir jeg hvisket i øret. I min film drar vi videre, sammen. I diset vær glir toget videre. Låten beveger toget, eller så er det motsatt. Uansett, det stemmer. Denne kvartetten fra Oslo, liker film. De ønsker seg nok rollen som David Lynchs høyre hånd, hva musikk angår. Selv skriver de at han inspirer nok til at de bygger store deler av EP-en til å hylle verkene hans. Skriver det indirekte. Jeg skriver det direkte. «Horses for Sophia». «The spoken text is a collage between a narrative describing Sophia, Sophia’s paranoid thoughts, and a symbol for her panic: a horrifying ghosthorse». Låten har ulike akter. Elsk eller hat. Det er kunstnerisk. Som om stemningen blir mer levende enn noen gang

tidligere. Musikken blir mer enn musikk. Dog kan det ikke være sunt å befinne seg i stemningens tvangstrøye alt for lenge. Til det er den altfor sterk. «Window´s a Fall» låter nytt. Det er skjørt i det ene øyeblikket, uten hensyn, har det i neste blikk, brutalt kløyvd tankerekken din. Uten hensyn. Jeg er avstandsforelsket. THOMAS GEORG NORDAL

Forglemmelige Roxette CD pop Roxette «Charm School» (EMI)

Det har gått ti år siden Roxette gav ut sitt forrige studioalbum. Etter de fire første sporene på «Charm School», lurer jeg på hvorfor de gikk i studio igjen i det hele tatt. Tekstene til Per Gessle er fulle av kjærlighetsklisjeer som smaker marengs, marshmallows, marsipan, krem og eggedosis på en gang. Blandingen utfordrer brekningsrefleksen gjennom alle de tolv sporene. At dette er den samme duoen som har hatt fire låter øverst på Billboard-listen, virker som en dårlig spøk. Hva i all verden skjedde? Marie Fredriksson synger fortsatt bra, det er kraftfullt og tidvis relativt kult, men sjelen mangler. Bildene Gessle prøver å lage med søtsuppetekstene sine ødelegges av tanken på robot-Fredriksson som står og leser tekstene rett fra notearket. Når hun synger «I’m sitting on top of the world, and I like it» på platens siste spor, «Sitting on top of the world», tror jeg ikke litt på det en gang. Dette albumet byr først og fremst på synthbaserte powerpopballader, og det er åpenbart at Gessle og Fredriksson har prøvd å søke seg tilbake til storhetstiden på 80- og 90-tallet. På åpningssporet «Way Out» fungerer dette helt greit. Ja, powerpoptrekkene gjør at den er litt småharry, men alle har vi noen guilty pleasures i samlingen vi bare setter på når alle andre er utenfor hørevidde. Deretter kommer ballade etter ballade på løpende bånd. Gessle er en steingod gitarist, noe som gjør det helt ubegripelig at han lar så store deler av albumet ha synth som hoveddriv. 80-tallet er over for lengst, og jeg mistenker at publikum i 2011 vil kreve mer enn det Roxette har klart å prestere på denne plata. «Charm School» bør bare glemmes. Heldigvis er ikke det spesielt vanskelig. MARTHE NøKLEBYE DEHLI

Foto: PRESSE

Den der intet siger

ROXETTE. 80-tallet er over for lengst, mener Studvests anmelder.


TIL N N I

80%

AG L S V A

Ingeniør eller sykepleier?

Vi søker traineer innen både kommunalteknikk og helse/omsorg! Kommunene i Vestfold trenger mange nye ingeniører og sykepleiere. Gjennom en god traineeordning skal kommunene være førstevalget for videre yrkeskarrière! I løpet av 18 måneder vil du få erfaring fra flere arbeidssteder og en unik mulighet til å bli kjent med forskjellige fagmiljøer. Du vil få erfaringer og nettverk som kan være nyttig for videre yrkeskarrière. En fagveileder følger deg i traineeperioden. I tillegg får du personlig mentor med lang yrkeserfaring. Du får delta på studietur, kurs og fagsamlinger med andre traineer. Det blir også mulighet for hospiteringer hos våre samarbeidspartnere.

17. FEBRUAR MARS 2011 over 800 titler • –1,45.millioner bøker

Du må fullføre bachelor- eller mastergrad før oppstart høsten 2011. Personer med inntil to års arbeidserfaring kan også søke. Søknadsfrist er 28. februar 2011.

Les mer og send søknad:

www.traineevestfold.no

www.studia.no/mammut 17. februar - 5. mars 2011 mammut 2011 studvest.indd 1

07.02.2011 12:18:24

Springbrett fondet Har du en drøm om å holde et karriererettet arrangement eller prosjekt for studenter i Bergen? Nå har DU mulighet til dette. Søk om midler fra Springbrettfondet.

Søknadsfrist 1. mars!

For mer informasjon, se www.springbrettet.org Hovedsponsor


STUDVEST

35

16. februar 2011

Apropos.

BAKSNAKK

Fakta faen

Dødsengelen sveiper over Høyden Skipsreder Stolt-Quken foreslår massehenrettelser for å bøte på piratproblemene i Aden-bukta. Akademia kaster seg nå på henrettelsesbølgen. En av de som har latt seg rive med er UiB-rektor Sigmund Groebbels. – Jeg sier det bare som det er. Den eneste måten å få strykprosenten til å avta på er å henge de svakeste studentene, skriver han i et leserinnlegg til UiBs nettavis På Kjeften. Groebbels er lei av at universitetet taper penger på studenter som stryker på eksamen og sier til Baksnakk at henrettelseskampanjen er et ledd i UiBs nylanserte nazifiseringsstrategi. – Vi kommer til å legge ut dødslister på min rosablogg gasskammer.cz/drap i juni. Dette blir den endelige løsningen, knurrer han og hytter med neven. Først ute på dødslisten er etter sigende de to Dustvest«journalistene», Landis Ass og Deinard Analtun, etter at de ble observert sportsfistende i gullfiskdammen utenfor Musen.

rundt Kunsthøgskolen. – Henrettelse? Eksamen? Studiepoeng? spør DJ Uför/NAV uforstående når vi møter ham på Landmark. Uför/NAV bare himler med øynene når Baksnakks hipsterkorrespondent forteller om den akademiske henrettelsesbølgen. – Nei, dette er ut. Det blir som Vamoose – bare så jævlig 2007, stønner han demonstrativt før han drar fram strikketøyet og flekker opp en hjemmestrikket one-piece av spesialimportert økologisk alpakka-rasshår. – Dette er den nye vinen, utbryter han og tar seg til pannen før han strikker febrilsk til takten av den innforjævlig pretensiøse mikstapen fra det berlinske undergrunnskollektivet Earrape/Tölper.

Radiopirat

Nytt klubbkonsept

På Studentsenteret har styreleder i Velfisttinget Bjørn-Anders Blind forskanset seg i Studentradioens kontorer og kapret eterbølgene. Han har fylt alle kroppsåpninger med dynamitt, smurt seg inn med en blanding av blod og avføring, og er tydelig forvirret og paranoid. Frustrert over mangelen på engasjement i Velfisttinget vil han nå sprenge Studentsenteret til peezes og dermed henrette alle «liksom-studentpolitikerne i denne drittbyen». – Jeg har allerede tatt livet av Studentradiofolka. De er de lateste svina av alle. Pluss at ingen hører på dem allikevel, skriker han inn i mikrofonen i beste sendetid.

PasiFISTer

De eneste som ikke har kastet seg på trenden er hipstermiljøet

HiB-rektor Eli Snergsvik har imidlertid lyst til å henrette hipsterne. På sin rosablogg tearmeanewone.clubfist.ru/analspreng/l. aase/oj uttrykker hun sitt raseri for at Landmark-hipsterne trekker besøkende vekk fra hennes eget klubbkonsept DiskoPülver. – Jeg skal faen meg stue disse tølperne sammen på Landmark og sette fyr på hele shajten, skriver hun og bebuder dermed et kollektivt hipster-masseslakt i en unison drapssymbiose. Hverken DJ Küksiffer/BEAST, DJ Limsniffer/NECRO, NABOTERROR, DJ Cannibal-zpunk/HORE eller DJ Sell/OUT var tilgjengelige for kommentar da de alle var opptatt med å forberede (les: runke i) den tradisjonelle sædfonteneinstallasjonen til GEKKO-festivalen.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Svenske jenter jobber for 25 kroner i timen, melder Dagbladet. - Endelig noen kvinnfolk som er ­billige i drift. OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Anders Jakobsen anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Kulturredaktør

Annonser

Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:41 51 68 63

Amund Engelsen Telefon 99 15 61 33 annonse@studvest.no

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 95 70 40 81

Bernt Humberset Hagen

Annfrid Jensen Fotojournalister Ida Andersen Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 93 40 77 73 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Hedvig Elisabeth Andersland Turi Reiten Finserås Bjørnhild Vigerust

Jarle Hovda Moe Anders Helgerud Jin Sigve Mæland Linn Helmich Pedersen

Khiem Tran

Maria Bjørnsen Bokneberg

Bolormaa Algaa

Bendikte Pettersen

Illustratører Nora Hjelmbrekke

Ida Helen Skogstad Hanne Kristin Lie

Christer M.L. Bendixen

Nyhetsjournalister

Linn Jeanette Fylkesnes

Ole Jakob Skåtun

Kamilla Andersen

Nils Henrik Nilsen

Nina Bergheim Dahl

Hilde Mortensen Sandvær

Inger Marie Lien

Guro Holm Bergesen

Lindis Åse

Ole Magnus Mostad

Sofie Svanes Flem

Anette Hjelle Volden

Vilde Grimelid Oppedal

Thomas Georg Nordal

Yvonne Røysted

Yngvild Gotaas Torvik

Bjørnhild Vigerust

Erik Lønne

Jonas Finnanger

Nora Kristina Eide

Ida Sekanina

Gina Raanaas Tandberg

Jo Ulrik Lien

Kjetil Aksnes

Gerhard Flaaten

Marthe Nøklebye Dehli

Chris Ronald Hermansen

Neslihan Cin

Kulturjournalister Thomas Cook Astrid Hauge Rambøl Lisa Maria Breistein Sølvberg Sondre Åkervik

Unyttig kunnskap: Det heiter ikkje at ein er «klar som eit egg». Derimot kan ein fint vere «klar som ein egg». Grunnen er at eggen det blir referert til er ein knivsegg; ikkje eit fugleegg. Artikkelen skal stemme overeins med kjønnet til substantivet, og slik har ein det gåande. Urovekkande faktum: Vasilij Blokhin var namnet på det hemmelege Sovjet-politiet sin sjefseksekusjonist frå slutten av 1920til byrjinga av 1950-talet. Ikledd eit svart skinnforkle gjekk jobben hans ut på å skyte folk i nakken, og ikkje stort meir. Jobben sin gjorde han til gagns, og han skal personleg ha teke livet av eit ukjend titusentals menneske. Han nådde eit karrieremessig høgdepunkt då han, under utreinskinga av det polske militæret ved Katyn-massakren i 1941, personleg avretta i snitt eitt menneske kvart tredje minutt, ti timar i strekk, kvar natt i 28 døgn. Sexhistorisk finurlegheit: I det viktorianske Storbritannia var masturbasjon, eller eventuelt «pelvisk massasje», ei gjengs medisinsk behandling for «kvinneleg hysteri». Legane den gongen såg visst med blide auge på ankomsten av den første vibratoren (den dampdrevne «The Manipulator», ifølgje Wikipedia oppfunne av den amerikanske legen George Taylor), ettersom den gjorde «behandlinga» mindre fysisk utmattande for dei sjølve. Tankevekkande poeng: Menneskearten, slik vi kjenner den i dag (Homo sapiens sapiens – det vitande, kunnande mennesket) har eksistert i minst 50 000 år. Det meste av denne perioden har vore prega av svært låge gjennomsnittlege levealdrar, bornedød, konfliktar, sjukdommar og epidemiar. Jesus Kristus skal ha blitt fødd for omlag 2000 år sidan. For å vere kristen må ein altså ikkje berre tru at Gud passivt observerte menneskeheita druknande i kollektiv misere i titusenvis av år før han fann det for godt å «frelse oss», men ein må også godta at frelsaren blei sendt til eit overtruisk ørkenlandskap i ein mindre utvikla del av Midtausten, og ikkje, til dømes, til Kina, der det allereie fanst ein langt framskriden sivilisasjon der ein kunne lese, skrive og studere bevis. Krigshistorisk finurlegheit: Som statsminister i Storbritannia under andre verdskrig var Winston Churchill allereie ein aldrande mann. Han byrja som oftast arbeidsdagen i senga, og blei gjerne liggande utover formiddagen medan han fekk nyhendeoppdateringar og gjekk gjennom dei siste dokumentbunkane. I tillegg brukte Churchill one-piece lenge før dagens fjortisar. Han var sjølv med på å designe ein såkalla «siren suit» til seg sjølv, som var ein heildekkande dress med glidelås på framsida. Det skulle vere eit praktisk plagg; noko han kunne slenge på seg over pysjamasen når flyalarmen byrja å gå. Putt dette i pipa di og røyk det.


ONSDAG: Eilen Jewell Madam Felle, 2100.

Bernhoft USF Verftet, 2100.

Silje Nes Garage, 2200.

TORSDAG: Ole Paus Madam Felle, 2100.

Vreid, The Batallion, Iskald Kvarteret, 2100.

FREDAG: Gluey + Ekkolodd Hulen, 2100.

Mojo Workout Garage, 2130. Hollywood Sinners, Scampi Chips Dip og Campari

Kornstad/Flaten USF Verftet, 2200.

Aristocats Glade Rosenkrantz, 2200.

Tyyl! Garage, 2230.

Daniel Wang + Velferd Electric Café, 2300.

SØNDAG: Bergen BigBand USF Verftet, 1500.

MANDAG: Voksne Herrers Orkester Logen Bar, 2100. Harald Dahlstrøm, Steinar Krokstad, Yngve Moe, Thomas Dahl

TIRSDAG: Ingen konserter denne dagen

ONSDAG: Kafé Knøderen, 2000.

Crab is Crap feat

Glade Rosenkrantz, 2200.

Aristocats Bull Young Madam Felle, 2100.

Madam Felles Nystemte

Madam Felle, 2230.

Wobble Dub(b)le Soundsystem

FILMKLUBB:

Kvarteret, ons (16.2.) 2000.

Filmen jeg ikke prater om lenger

USF Cinemateket, ons (16.2.) 2000, tos 2130, tirs 1800.

Le Mépris

USF Cinemateket, ons (16.2.) 1800.

Til siste åndedrag

Garage, 2200.

Kiss Kiss King Kong

Scotsman, 2200.

Mhoo, supp: Johnny Kampus Kvarteret, 2230.

Moullinex Kvarteret, 2300.

LØRDAG: Helhus Kvarteret, 2100. Punch, Kids in the Heat, Atropos

Vojtech Prochazka Trio Café Sanaa, 2100.

Nabovarsel Landmark, 2200.

Terje Bakke, Tobii, Njaal, Sanhueza, Romskip og Planeter

Gudfaren 2 USF Cinemateket, tors 1800, søn 1900.

Decline of Western Civilization II: THE METAL YEARS Kvarteret, fre 1700.

Gudfaren USF Cinemateket, søn 1500.

Please Give Kvarteret, søn 2000.

Sosiologi er en kampsport Landmark, tirs 1900.

Alphaville USF Cinemateket, tirs 2000, ons (23.2.) 1800

Den gifte kvinnen USF Cinemateket, ons (23.2.) 2000.

Flickan Kvarteret, ons (23.2.) 2000.

SAMFUNNET: En hvit aften

Kvarteret, ons (16.2.) 1915. Bjørn Johnsson – vinkelner og eier Pergola Mat & Vinbar

Fokusuke: Det subsidierte landbruket Kvarteret, tors 1800.

Lars Peder Brekk – landbruks- og matminister Sp, Christian Anton Smedshaug – seniorrådgiver Norges Bondelag, Rolf Jens Brunstad – professor NHH

Helhus: Det Kulinariske Kvarter Kvarteret, lør 1915.

Knut Guribye – kjøkkensjef, Resept Fokusuke: En usmakelig sannhet Kvarteret, tirs 1800.

Siri Martinsen – veterinær og leder NOAH, Ane Hansdatter Kismul – politisk rådgiver Landbruks- og matdepartementet, Hans Peter Andersen – førsteamanuensis Institutt for Geografi UiB, Erik Halvorsen – økologisk bonde og matskribent BT, Mekonnen Germiso – forskningsleder Fremtiden i våre hender

Fokusuke: Kostholdkakafonien Kvarteret, ons (23.2.) 1915.

Linda Hetlevik – regionsleder Grete Roede, Dr. Sofie Hexeberg – lege og forfatter Hexebergklinikken, Dr. Trude Hetland – lege Fedon

Lindbergsklinikk, Therese Andrews – førsteamanuensis Sosiologisk Institutt UiB

SCENE: Stand Up Bergen Rick’s, ons (16.2.) 2000.

Grim Moberg, Daniel Simonsen, Ellinor Christiansen, Kevin Lunde, Roar Brekke

This is how you will disappear Studio Bergen, fre og lør 1900.

Kristian Valen

Rick’s, fre og lør 1900 og 2100.

Ylvis 4

DNS, til 18.3.

Et bedre sted

DNS, til 12.3.

Blå jakt

Grieghallen, til 25.2.

En Aften på Druen

Metro, ons 2200.

Think Twice

Pachas Nightclub, ons 2100.

Salsa Night

Calibar, ons 2030.

Timba Night

Filmverksted

ee

BTkortet

BB

rr

ee

nn

LL

ii

vv

ee

&&

LL

ii

vv

ee

nn

aa tt

ii

oo

nn

pp

rr

Grieghallen 13. Juni kl 20.00

ee

ss

Billetter kr 560/460 + avgift

S t å p l a S S e r f o r a n S c e n e n. S i t t e p l a S S e r i a m f i

ee

nn

tt

ee

billetter på bergenlive.no // billettservice 81533133 // posten // grieghallen 55216150 narvesen // 7-eleven // apollon 55315943 // grupper og hotellpakker: 09901

gg

16. februar - 23. februar 2011

Press play – kunsten i dataspill

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, frem til 20.2.

Hope Lake

Lydgalleriet, til 26.2.

Palmyrena

Haakon Sheteligs plass 10, til 28.2.

Stories, in Between Stiftelsen 3.14, til 6.3.

Len Lye

Hordaland Kunstsenter, til 12.3.

TID

Kvarteret, til 13.3. Norges Kreative Fagskole stiller ut

Cerith Wyn Evans

Bergen Kunsthall, til 27.3.

Arven etter Nansen

ANNET:

Bergen Museum, til 21.12.

Bryggens Museum, til 14.5.

Rick’s, fre 2000.

Fragment fra fortida

Stand Up Bergen Grim Moberg, Daniel Simonsen, Ellinor Christiansen, Kevin Lunde

Kabaret Makaber Logen Bar, søn 2100.

Crimepro

Logen Bar, ons (23.2.) 1930.

Stand Up Bergen

Garage, tirs 2000.

Wineyard

Nordnes bydelshus, ons 1730.

Rick’s, ons (23.2.) 2000. Tomi Wallamies, Runar Bønes, Tomas Nesse, Tor Inge Ulveseth, Christoffer Schjelderup

Ole Bull Scene, til 19.3.

Vitalitetssenteret, ons 1800.

Urban Jungle

Bergen brettspillklubb Knock Out

Logen Teater, til 24.2.

Peder Påske

Hoffmanns eventyr

DNS, til 26.3.

Hulen, lør 2100.

Karneval

Kafé Knøderen, fre 2000.

Cannabiskultur

Hulen, tors 2100.

UTSTILLING:

Bergen Internasjonale Kulturhus, man 1800.

Afrikansk dans

Zumbatimer

Ellen Ringstad – Ouroboros

Premiss, fre 2000, lør og søn 1200.

Fensal, tirs 2000.

A trip to Norway – vernissage Galleri Fisk, 18.2.

Vlata Horvat No. 5, til 20.2.

Made By Me S12, til 20.2.

rr

ee

rr

Studvest 2011 06  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you