Page 1

STUDVEST

Onsdag 15. SEPTEMBER 2010 Nr. 22, årgang 66 Uke 37 www.studvest.no

Kommentar

Nyhende

Kultur

OLE JAKOB SKåTUN

aksjon

DATAROCK

– Kultur eller ukultur

Ei hjelpande hand til ­sjukepleien

Intime i privat hjem

SIDE 3

SIDE 8

SIDE 24

magasin

– Ledelsen feilinformerer

Illustrasjon: NINa

Don Rosas liv og levnet

BergheIm Dah

Krangel ved Det psykologiske fakultet:

Foto: MARIE HAVNEN

NYHET

DYRE KOLLEKTIV

Leder for Leieboerforeningen mener huseierne tjener rått på studenter som flytter sammen i kollektiv. side 6

• Studenter og ansatte refser ledelsen ved fakultetet etter rot i forbindelse med ny opptaksordning.

• – De har bevisst forsøkt å skjule synspunkter som har gått imot deres syn, sier professor Ståle Pallesen.

• – Vi har en utfordring med å informere dem om saksgangen, innrømmer dekana Gerd Kvale. side 5

Foto: LINN HELMICH PEDERSEN

Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

kultur

FORBLIR STUDENTDREVET Selv om studentkulturhusene i Oslo anbefales privatisering på grunn av blodrød økonomi, vil ikke Kvarteret gå i den retningen.

side 24-25


2

15. september 2010

STUDVEST Leder.

Psykologisk svikt • De siste ukene har Studvest skrevet flere saker om krangelen ved Det psyko-

logiske fakultet. Ledelsen foreslo før sommeren å endre opptaksordningen til profesjonsstudiet, slik at man i fremtida skulle komme inn via Samordna opptak med karakterer fra videregående skole – og ikke gjennom gode resultater på årsstudiet, slik som nå. Forslaget ble til slutt nedstemt, og i etterkant har ledelsen måttet tåle kjeft fra studenter som har vært kritiske til hvordan ledelsen gikk fram med sine endringsplaner. Sakens kjerne er hvorvidt studentene, • gjennom sine tillitsvalgte, har fått ta del i

prosessen eller om beslutningene ble tatt over hodene deres. Synnøve Mjeldheim Skaar, leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, sa dette til Studvest for to uker siden: «Det er tydelig at det har vært en stygg prosess før vedtaket ble bestemt i fakultetsstyret». Skaar kalte prosessen «lovstridig», og viste til Universitets- og høgskoleloven, som sier at studenter skal ha 20 prosent representasjon i alle råd og utvalg. I denne utgaven av Studvest får studentene støtte av Ståle Pallesen, professor ved fakultetet, som mener ledelsen – gjennom blant annet fakultetets øverste leder dekana Gerd Kvale – bevisst har snakket usant om prosessen.

65 år

1945 - 2010

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

STUDVEST

Ansvarlig redaktør: Kenneth Nodeland

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Nyhetsredaktør: Mari-Louise Uldbæk Stephan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein

Kulturredaktør: Tore Friestad

Synspunkt. Aldeles yre av glede over en potensiell skandale, overser media gjerne fatale presseetiske vurderinger. Er nyhetsverdien viktigere enn integriteten?

En historie om kåtskap GURO HOLM BERGESEN Kulturjournalist

En NRK-ansatt benyttet lørdag morgen like greit jobben sin som journalist i Østlandssendingen til å komme med et direkte angrep på sin arbeidsgiver, og i tillegg publisere en tekst om forholdene innad i NRK. Hun sa selvfølgelig opp på dagen, og sørget med dette for å havne på forsiden av de største nettavisene, deriblant VG. Som den tabloidrytteren VG er, flekket de like godt opp en forside med overskriften «NRK-programleder sa opp på direkten: – Som å hoppe fra tier’n», ironisk nok illustrert med et bilde av Pia Beathe Pedersen sittende på en brygge med en pils og et stort glis. Hovedessensen i Pedersens oppsigelse var «jeg har det vondt fordi NRK er slemme og jeg er snill», og ble presentert med pedagogisk radiostemme i kjent NRK-stil. Pedersen er både

trist og lei fordi de ansatte i NRK blir så dårlig behandlet, og håpet at noen kan ta tak og bedre forholdene for de ansatte. Med slør for øynene og de små grå på ferie, plukker altså dagspressen opp dette stuntet og publiserer både radioklippet og teksten hun la ut på Østlandssendingens nettsider. Helt ukritisk tillater man da at en enkeltperson misbruker sin stilling i en statlig bedrift til å ytre personlige meningerei heller stilles det spørsmål ved journalistens agenda.

Hvor er Pia Beathe Pedersens selvinnsikt? Når, hvis noen gang, kan et slikt stunt forsvares? Er budskapet så prekært at en kan godta Pedersens stillingsutnyttelse? Det kan se ut som Media-Norge enes om at det viktigste i denne debatten er dårlige ansettelsesforhold, hersketek n i k k og dårlig ledelse, og at nyhetsverdien

i dette forsvarer at de som hører på Østlandssendingen en lørdag morgen ikke får dagens nyheter som forventet, men en førti år gammel kvinnes klagesang. At tematikken i Pedersens utspill er både viktig og aktuelt er unektelig et argument i forsøket på å legitimere valg av formidlingskanal, men ikke på langt nær en form for rettferdiggjøring. Hvor er de andre journalistenes kritiske røst? Hvor er det redaksjonelle ansvaret for å stille spørsmål ved at en så subjektiv oppfatning kan passere som en opplest og vedtatt sannhet? Og ikke minst, hvor er Pia Beathe Pedersens selvinnsikt? Som en pubertal attenåring med de hormoner og lyster tenåringer ofte har, va lg te Pedersen å misbr uke sitt medium og sin arbeidsgiver i et anfall av kåtskap og eksponeringsbehov. Det kan se ut til at hun har operert etter ideen om at målet helliger midlene. Det er bare synd at hun glemte både presseetikk og sunn fornuft i farten.

Fakultetsledelsen, senest i et leserinn• legg av fakultetsdirektør Ragna Valen i denne utgaven av Studvest, avfeier kritikken med at man ikke har kunnet finne «formelle feil i saksgang». Uavhengig av om prosessen har inneholdt «formelle feil», er det på det rene at de berørte studentene har følt seg overkjørt i saken. For utenforstående er det ikke lett å vite hva som er sant eller ikke, men det er tydelig at studentene ble forbigått i en sak som kunne endt med radikale endringer i opptaksordningen.

Foto: IDA ELISABETH H. KJøRHOLT

I beste fall skyldes rotet kommunikasjonssvikt fra ledelsens side, og dette har Studvest selv fått erfare. Ved flere anledninger har ledelsen ved fakultetet vært utilgjengelig for oppklarende kommentarer, noe som har gjort det vanskelig å få klarhet i saken. I verste fall har ledelsen bevisst unngått studentene i saksgangen, og da er saken straks mer alvorlig. At kritikken kommer fra både studenter og ansatte, kan tyde på det siste – og i så fall har Det psykologiske fakultet et alvorlig problem.

Uken som gikk. Fredag 10. september ble Kulturnatten 2010 arrangert i Bergen sentrum med en rekke spennende og gratis kulturopplevelser. Her et danseshow av Bergen Dansesenter.


STUDVEST

3

15. september 2010

Kommentar. Det er frekt av Framstegspartiet å snakke for høgt om kultur.

Kulturpartiet OLE JAKOB SKåTUN Nyhendejournalist

Stortingsrepresentant for Framstegspartiet, Christian Tybring-Gjedde, gjorde for ei tid tilbake eit interessant forsøk på å etablere partiet som ein forkjempar for norsk kultur. I ein kronikk i Aftenposten samanlikna han det fleirkulturelle Noreg med ein «draum frå Disneyland» og advara mot ei utvikling som truga med å «rive landet i filler». Arbeiderpartiet og norske ikkje-vestlege innvandrarar er, ifølge Tybring-Gjedde, dei skuldige.

Det ligg sjølvsagt ein ufatteleg ironi i at FrP raljerar omkring kulturbegrepet på denne måten. Stortingsrepresentant for Høgre, Torbjørn Røe-Isaksen, påpeikte, i eit innlegg i Aftenposten like etterpå, det openbare hykleriet i at kulturen Tybring-Gjedde snakkar om er den same han sjølv ikkje vil bruke eit raudt øre på. Det er, for å seie det forsiktig, spesielt at ingen andre har tatt for seg denne elefanten i rommet tidlegare - for det er ein vanvittig elefant. Tybring-Gjedde sitt omgrep om norsk kultur er rimeleg ullent, men synest å grovt kunne delast inn i to kategoriar. Den første dreier seg rundt ting som demokrati og ytringsfridom, likestil-

Illustrasjon: LINN JEANETTE FYLKESNES

Det ligg sjølvsagt ein ufatteleg ironi i at FrP raljerar omkring kulturbegrepet på denne måten

ling, menneskerettar og, la meg legge til, minoritetsvern. Dette er så klart ting eg også støttar og som eg sjølv gladeleg innkorporerar i mitt omgrep om det norske. Dette er imidlertid ikkje ting som står for fall, og sjølv om det nok gir FrP ein betydeleg politisk gevinst å hevde at det gjer det, er eg ikkje sikker på om verken Siv Jensen eller TybringGjedde eigentleg trur det sjølve. De n a n dr e k at e g or i e n synest å vere ein slags abstrakt mental konstruksjon om «det norske». Tankane blir ført avstad til lefser og lafting, hardingfele

og hesjing av høy. I den grad desse tinga forsvinn frå norsk kultur er det allikevel ikkje fordi ikkje-vestlege, muslimske innvandrarar kuppar den kulturelle definisjonssfæra; det er fordi etnisk norsk ungdom (med norsk-norske beste-, oldeog tipptipp-oldeforeldre) ikkje kunne brydd seg mindre. Kultur er ikkje statisk. Når samfunnet endrar seg, endrar også kulturen seg, og det har den alltid gjort. Dette har sjølvsagt, i kraft av antal gongar det har blitt nemnt, blitt ein klisjé, men det er ikkje noko mindre sant av den grunn.

Men k va det te « norske» eigentleg er, har Tybring-Gjedde sjølv problem med å definere, og han kastar det difor hendig inn i ein sekk han kallar «summen av det vi feirar på 17. mai». Slikt udefinert og patosfylt fjas er ofte verknadsfullt overfor mange veljarar. Det er også svært hendig for Tybring-Gjedde å unngå å konkretisere vidare. For om ein utfordrar partiet på konkrete forslag i forhold til kultur og ser på dei faktiske konsekvensane ein kan vente seg av desse, blir det heile temmeleg skremmande. For kva skjer

dersom vi fjernar pressestøtta, stykkar opp og privatiserer NRK, kuttar kunstnarstøtta og krev at alle som produserer kultur skal produsere «for massene»? Kva er det vi står attende med når kultur skal oppretthaldast utelukkande av marknadsmekanismen? Som ytste konsekvens får vi eit kulturelt massetyranni med eit tilbod som både er meir einsformig og som utfordrar mindre. Dersom det er dette som er «summen av det vi feirar på 17. mai» seier eg nei, takk.

Å brenne Koranen er det motsatte av det Amerika står for Barack Obama, USAs president, går ut mot pastoren som truet med å brenne den (Aftenposten).

Det er et hovedproblem, og det kalles drikking Harry Redknapp, Tottenham-manager, mener sterke dråper står bak de aller fleste skandalene rundt stjernespillerne (Dagbladet).

Høyre og Frp turner høyt, men det er ikke noen høyrebølge på gang blant velgerne Kristin Halvorsen, SV-leder og kunnskapsminister, mener det ikke er noe rop etter privatisering og skattelettelser blant velgerne (Dagsavisen).

Foto: KJetil Ree

Foto: PETE SOUZA

Foto: EMIL W. BREISTEIN

Sitert. Fra media de siste dagene.

Dagens venstreside kan aldri bære et samfunn Aslak Sira Myhre, daglig leder på Litteraturhuset, vil ha «en venstreside som klarer å formulere hva de vil innen økonomi, demokrati, imperialisme og krig» (Klassekampen).

Vi godtar ikke at hun tar kontakt med døde i våre lokaler. Det ville vært etisk og religiøst uverdig Det Norske Misjonsselskap (NMS) ber prinsesse Märtha Louise oppføre seg «skikkelig» og «omstendelig» på englekurset som skal avholdes i NMS sine lokale (VG).


4

15. september 2010

NYHET

STUDVEST

EKSPLOSJON PÅ HAUKELAND

Mandag morgon 13. september fekk politiet melding om ein eksplosjon på det nye laboratoriebygget på Haukeland universitetssjukehus. Det skriv På Høyden. Ei lekkasje i eit nitrogenrør førte til at laboratoriebygget vart evakuert. Politi og brannvesen rykka ut med store mannskap, og bygget vart evakuert. Dei tilsette vart returnert kort tid etter. Ingen personer skal vere skada.

Språkkamp om pensum Trass i ein lovpålagd språkpolitikk som skal fremje norsk språk, finn ein stadig meir engelsk pensum ved høgskular og universitet. – Uungåeleg, men dumt, meiner sampolstudent. Tekst: INGER MARIE LIEN Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

– Dei fleste som tar utdanning i Norge skal jobbe her i landet og utan kunnskap i norsk fagspråk vil dette svekke korleis dei gjennomfører jobben, seier Dag Finn Simonsen, seniorrådgjevar i Språkrådet. Han skjønar at mange fag er globaliserte, men er skeptisk til at ein svekkar det norske språket med å heller bruke engelsk. Sylfest Lomheim, tidlegare leiar i Språkrådet, har nyleg uttalt at ein har betre læringseffekt når undervisninga blir gitt på sitt eige morsmål. Simonsen støttar dette og meiner at ein på bachelornivå bør begynne med norsk som undervisningsspråk og deretter gå over på engelsk på høgare nivå. – Det er oppsiktsvekkande at nokre fag er reine engelskfag. Ein gjer faget mindre tilgjengeleg med så mykje engelsk, seier han.

Frå 40 til 800

Ved Universitetet i Oslo har talet på engelskspråklege kurs auka frå 40 til over 800 på seks

år. Også ved Universitetet i Bergen (UiB) er andelen engelsk høg. Ifølge Studia er fordelinga mellom norsk og engelsk pensumlitteratur 60 prosent norsk og 40 prosent utanlandsk. Universitet og høgskular har etter Universitets- og høgskulelova ansvar for å oppretthalde og utvikle norsk fagspråk. Ifølge Språkrådet kom UiB best ut med oppfølging av denne politikken då dei innførte språkvask av alle akademiske og administrative tekstar på både norsk og engelsk. – Utval av pensumlitteratur er basert på faglærar si vurdering og det fins ikkje noko overordna retningsliner når ein vel ut pensum, seier Kuvvet Atakan, viserektor for utdanning ved UiB. Likevel ligg språkpolitikken til grunn for alt arbeid som blir gjort ved UiB.

– Bør utfordre engelsk

Simen Wilgohs studerer SAMPOL115, eit fag i samanliknande politikk med berre engelsk pensum. Han meiner at ein bør utfordre engelsk som fagspråk. – Det burde vore lagt opp til at ein kan få pensum på norsk og gi eit løft til det norske språket, seier han. Wilgohs ser både positive og negative sider ved å ha engelsk pensum. – Vi blir godt rusta til seinare i arbeidslivet. Samstundes er det sjølvsagt negativt at det særeigne ved norsk språk vil forsvinne når ein bruker engelsk i undervisninga, seier han.

ØNSKER BEVISSTGJERING. – Det er vanskeleg å få ein samanheng med andre fag ein tar som gjerne har meir pensum på norsk, seier Simen Wilgohs (t.v.). For å endre denne trenden, føreslår han å bruke ressursar på å oversette meir litteratur til norsk og på denne måten få meir bevisstgjering av det norske språket. Her saman med Åsgeir Kjetland Rabben.

Åsgeir Kjetland Rabben studerer også SAMPOL115. – Det kan vere uheldig med så mykje engelsk terminologi, men på den andre sida er det greitt, i og med at ein kan bruke denne språ k kun nskapen på a ndre felt seinare i arbeidslivet, seier Rabben.

Internasjonalisering vs. språk

Lise Rakner, instituttleiar ved Institutt for samanliknande politikk ved UiB, meiner at den norske marknaden av fagstoff er for liten. – Vi bruker meir og meir

engelske fagartiklar framfor lærebøker fordi vi opplever at bøkene er for statiske til å kunne gi studentane ei oppdatert undervisning, seier ho. Rakner ser det som positivt at faget er på engelsk med tanke på utvekslingsstudentar som kjem til Bergen, men ser også utfordringane. – Dette fører sjølvsagt til ein konflikt mellom UiB sin internasjonaliseringspolitikk og språkpolitikk, men det er vanskeleg å gjennomføre begge samstundes, seier ho.

UiB sin språkpolitikk • Ved UiB er undervisningsspråket, administrasjonsspråket og det daglege arbeidsspråket til vanleg norsk. • Det blir vektlagt at delar av verksemda skjer på engelsk eller andre internasjonale språk fordi universitetet er eit internasjonalt forskningsuniversitet. • Universitet har som mål å utvikle mest mogeleg parallellspråkleg praksis for å ivareta ansvaret ovanfor det norske og internasjonale samfunnet.

Kjelde: UiB

Frå cashflow til kontantstraum NHH innfører nye språklege retningsliner. Dei fastslår at ­hovudspråket er norsk. Tekst: INGRID EIDSHEIM DAAE

– Eg ser både føremoner og ulempar ved det å læra faget på engelsk, seier masterstudent ved NHH, Marianne Norman Tønsberg. Ho meiner at engelsk pensum ofte er betre og meir oppdatert enn norsk. Likevel synest ho det er posi-

tivt at NHH har vedteke eit sett språklege retningsliner som skal styrka norsk fagterminologi si stilling i ei tid med hardt press frå engelsk. – Det vert litt kunstig å nytta så mange engelske uttrykk når morsmålet er norsk, seier Tønsberg.

Lovpålagt ansvar

Norske utdanningsinstitusjonar har etter Universitets- og høgskulelova ansvar for å oppretthalda og utvikla norsk fagpråk. Dette har NHH teke konsekvensane av. Av dei nye

retningslinene deira går det mellom anna fram at norsk er hovudspråket ved skulen, og at undervisninga på bachelornivå hovudsakleg skal gå på norsk. Vidare skal det utarbeidast ei norsk-engelsk termliste for sentrale omgrep innan økonomi og administrasjon. Retningslinene legg ingen føringar for pensumspråk. – Det er enklare for alle å kommunisera på sitt eige morsmål, kommenterer NHHrektor Jan I. Haaland. – Nettopp fordi mykje pensum er på engelsk, er det viktig å ha

undervisning på norsk, held han fram. Samstundes understrekar Haaland at ein ikkje vil gå vekk frå undervisning på engelsk.

Det vert litt kunstig å nytta så mange engelske uttrykk når morsmålet er norsk Marianne Normann Tønsberg, student

Han trur likevel det vil vera mogleg å oppretthalda norsk fagspråk i framtida.

– Naudsynt med engelsk

– Eg trur det er naudsynt å kunna engelsk fagterminologi for å vera budd på yrkeslivet etter endt utdanning, seier Tønsberg. Likevel tvilar ho på at den engelske trenden let seg snu. – Mange engelske uttrykk er svært godt innprenta, både i næringslivet og akademia. Det vil verta vanskeleg å få folk til å plutseleg ny tta dei norske uttrykka. Ein kjem framleis til å læra dei engelske, òg. Då er det nok lett for at det er desse som vert sitjane.


STUDVEST

5

15. september 2010

SKOESKESTUNT PÅ DRAGVOLL

Då finansminister Sigbjørn Johnsen skulle halde foredrag om økonomisk politikk på NTNU, vart han • utsett for eit studentstunt, også kalla skoeskestuntet. Det skriv Under Dusken. På veg inn til foredraget

vart Johnsen stoppa av Sven Jørund Kolstø, leiar for Trondheim Senterstud. Kolstø overrakk ei skoeska, som var tom. Denne skulle på ein eller annan måte symbolisere dyre, brannfarlege og små hyblar som studentar er nøydd til å bu i grunna prekær boligmangel. – Vi krev at ein ved årets statsbudsjett legg opp til eit skikkeleg løft for bygging av studentboligar, sa Sven Jørund Kolstø til finansministeren.

SUPERLØNN FOR NYUTDANNA STUDENTAR

Vil du ha topplønn som nyutdanna? Då bør du velje sjeldne fag. Det skriv Finansavisen. – Om eg skulle anbefale utdanningar til nokon i 20-åra med opne sinn, ville eg foreslått dei litt sjeldnare fag som aktuar (ein som arbeider med forsikringsmatematikk) eller farmasøyt. Du får høg lønn, sikker stilling og arbeidsgivarane står på hovudet for å få tak i deg, seier hovudjegar Steinar Hopeland. Nyutdanna flygeleiarar ragar no øvst på lista over yrkesgruppene med høgast startlønn. Gjennomsnittleg startlønn for flygeleiarar er på 568 000 kroner. NTNU-studiet industriell økonomi havnar på andreplass med 464 000 kroner.

Refser ledelsen på psykologi Professor mener ledelsen ved Det psyko­ logiske fakultet bevisst overkjører studenter og ansatte. – Vi har en utfordring med å informere dem om saksgangen, mener dekana. Tekst: KRISTINE NÆSS THORSEN Foto: MARIA BJØRNSEN BOKNEBERG

–­­ Jeg synes det er svært problematisk at ledelsen driver med feilinformasjon. De har bevisst forsøkt å skjule synspunkter som har gått imot ledelsens syn på opptakssaken, sier Ståle Pallesen, professor og medlem av programstyret ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB). Han sikter til leserbrevet fra ledelsen ved Det psykologiske fakultet, som ble trykket i forrige utgave av Studvest. Brevet kom som svar på kritikk fra studenter og vitenskapelig ansatte i forbindelse med saksgangen på fakultetet, før fakultetsstyret vedtok å beholde den nåværende opptaksordningen.

Kritisk studentmedlem

I leserbrevet skriver ledelsen blant annet at saken har vært under behandling i ulike organer på fakultetet, og at samtlige av disse har studentrepresentanter fått innkallelse på ordinær måte. Liss Gøril Anda, student og medlem av programstyret ved Det psykologiske fakultet, stiller seg uforstående til leserinnlegget.

Studentene må informeres og ikke feilinformeres Ståle Pallesen, professor

– Etter min mening har ikke studentene blitt innka lt på ordinær måte til de ulike organene på fakultetet, sier hun.

– Foreslo seg selv som leder

Pallesen forklarer blant annet at lederen for programsstyret for profesjonsstudiet, Håkan Sundberg, ba om full støtte til

Skuffet. Liss Gøril Anda, student og representant i programstyret på Det psykologiske fakultet, mener det slitsomt å bruke så mye energi for å få sikret studentrepresentanter i alle utvalg og komiteer på fakultetet.

å foreslå kandidater til et utvalg som skulle vurdere opptaksordningen. – Sundberg sendte e-post til medlemmene i programstyret og foreslo seg selv som leder. Dessuten ville han at gruppen skulle bestå av tre menn, inkludert ham selv, som alle var for direkteopptak. Sundberg selv mener opprettelsen av utvalget er gjort på riktig måte. – En arbeidsgruppe er ikke en formell gruppe med formell beslutningsrett. Jeg kunne ha skrevet utkastet alene, men ville ha hjelp fra styrets medlemmer til sammensetningen av gruppen. Det synes jeg er demokratisk, sier han.

– Demokratisk tvilsomt

– Medlemmene i programsstyret fikk under fem timer på å godkjenne dette, men jeg protesterte. Jeg mener dette er svært demokratisk tvilsomt. Heldigvis endte det med at to kvinner, en student og en vitenskapelig ansatt også

ble tatt med, sier Pallesen. Gerd Kvale, dekana ved Det psykologiske fakultet, støtter Sundberg.

Etter min mening har ikke studentene blitt innkalt på ordinær måte til de ulike organene på fakultetet Liss Gøril Anda, student

– Å foreslå en uformell arbeidsgruppe av tidligere dekaner som dette er helt greit, men det er også bra at medlemmer i programstyret ønsker å få studenter og yngre kvinner med i gruppen. Dette tar vi som et tegn på at dialogen fungerer. Jeg skjønner at vi har en utfordring med å informere ansatte og studenter om uformell og formell saksgang, sier hun.

Nye rutiner

Kvale ønsker å forbedre rutinene i forhold til saksgang ved fakultetet.

– Vi ønsker å forbedre rutiner rundt blant annet oppnevning av studenter. Sammen med leder for studentutvalget på fakultetet har vi derfor sendt ut melding om oppfordring til rekruttering av studentrepresentanter til alle styrer, råd og utvalg. Samtidig har vi også informert om prose-

DETTE ER SAKEN • I utgave nummer 19 skrev Studvest at fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultetet vedtok at studentene fortsatt skal søke opptak til profsjonsstudiet etter årsstudium, og ikke gjennom Samordna Opptak. • I utgave nummer 20 kritiserte Synnøve Mjeldheim Skaar, leder i Studentparlamentet og Liss Gøril Anda, student og representant i programstyret for profesjonsstudiet, saksgangen før vedtaket om opptaksordningen ble bestemt i fakultetsstyret. • I utgave nummer 21 skrev ledelsen ved Det psykologiske fakultetet et leserbrev, for å oppklare anklagene.

dyrer for oppnevning, sier hun. Pallesen venter med å juble. – Det er positivt at ledelsen sammen med studentutvalget nå innfører rutiner som sikrer studentrepresentasjon i alle utvalg. Men dette er ikke nok, studentene må samtidig informeres og ikke feilinformeres, sier han.

STYRINGSORGANER VED DET PSYKOLOGISKE FAKULTET • Fakultetsstyret er det øverste organet på fakultetet. Det har beslutningsrett i spørsmål som angår hele fakultetet. • KUE - Kvalitetsutvalget for undervisning og evaluering er organet under fakultetsstyret. Det har beslutningsmyndighet i saker knyttet til undervisning. • Programstyret er styringsorganet til ulike programmer på de ulike instituttene. Disse skal forvalte innholdet og strukturen i de ulike fagene. Programstyret har beslutningsmyndighet i spørsmål som er knyttet til hvert enkelt program.


6

15. september 2010

STUDVEST

NYHET

– Tjener rått på kollektivboere

KOLLEKTIVSTUDENTER. Guro Eri Jakobsen og Millan Persdotter Persson er positive til tilbudet hos Husleietvistutvalget hvor studenter som mener de betaler urimelig mye kan få vurdert leieprisen.

Samlet pris for kollektiv er ofte mye høyere enn størrelsen skulle tilsi, mener Leieboerforeningen Bergen. – Markedet bestemmer, sier Utleiemegleren. Tekst: IDA MARIA RUDJORD OLE JAKOB SKÅTUN Foto: MARIE HAVNEN

– Man får jo mer jo flere rom man lager, sier Millan Persdotter Persson. Persson bor i kollektiv på Nygårdshøyden sammen med fem andre. De betaler til sammen omtrent 25 000 kroner for å bo i leiligheten. Leder i Leieboerforeningen Bergen, Stig Høisæther, mener at studentene betaler langt mer enn det de behøver for hyblene de leier. Han mener huseierne tjener rått på studenter som flytter sammen i kollektiv, og at samlet pris for en leilighet som deles av studenter er langt høyere enn hva en tilsvarende

leilighet ville kostet alene. – Smeller man opp syv rom etter å ha kjøpt opp en leilighet, får man jo inn sykt mye mer. Deretter stiger gjerne prisen hvert år uten at standarden nødvendigvis gjør det samme, sier Persson. – Dette er en stor og flott leilighet, men man hadde ikke fått over 20 000 kroner per må ned om ma n skulle leid det ut til enkeltpersoner eller andre, mener samboer Guro Eri Jakobsen.

Mange kollektiver drives jo mer som pensjonater enn boliger Leder i Leieboerforeningen Bergen, Stig Høisæther.

– Lavterskeltilbud

– Det vi registrerer er at husleieloven ikke bygger på ulike grupper av leietakere, men på selve leiligheten og hvor stor den er, påpeker Høisæther. Ifølge Høisæther ligger leiligheter som brukes som studentkollektiv i sentrum stort sett

mellom 70 og 80 kvadratmeter. Studentene betaler gjerne 4 – 5000 kroner per pers i måneden for dette, mens tilsvarende leiligheter som Bergen og Omegn Boligbyggerlag (BOB) leier ut ligger på rundt 8 -10 000 kroner i måneden totalt, sier han. Leieboerforeningen Bergen oppfordrer studenter som mener de betaler urimelig mye til å gå til Husleietvistutvalget (HTU) og få vurdert leieprisen. Dette skal være et lavterskeltilbud og koster 860 kroner. – I HTU kan man få en dom på husleien sin. En dom på dette vil kunne sette en standard i forhold til andre leiligheter, påpeker Høisæther. Persdotter og Jakobsen er positive til tilbudet. – Noe burde gjøres, for det finnes jo ingen maksgrense, mener Jakobsen. – Jeg ser for meg at det er en lang prosess, men man tenker litt på de som kommer etter oss også.

– Dårlig sammenligning

Øyvind Ellingsen hos Utleie­

megleren Bergen er enig i at studenter ofte betaler mer enn andre, fordi leien blir delt opp. Men han synes samtidig at initiativet til Stig Høisæther er uklokt. – Dette vil bare åpne for et svart marked, slik man så da borettslagsleiligheter ble regulert på 1960-tallet. Folk betalte deler av leien under bordet i tillegg til den gitte leieprisen, mener Ellingsen. Han hevder Høisæther ikke kan sammenlikne slik han gjør, fordi det nesten kun bor studenter i sentrum. Han påpeker at markedet bestemmer prisen på leilighetene. – Vi leier ut til den prisen markedet er villig til å betale. Så enkelt er det. Høisæther tror imidlertid at studentene kan tjene på å få boligen sin vurdert, og mener hu sle ie love n k a n l ig ge t i l grunn. – Studentene er ofte de som betaler mest leie. Mange kollektiver drives jo mer som pensjonater enn boliger, sier han.

LEIEBOERFORENINGEN BERGEN

• Foreningen samarbeider med ulike organisasjoner og er også opptatt av å hjelpe de som sliter på boligmarkedet. • Stiftet i 1919. • Tilsluttet Norges Leieboerforbund.

Kilder: www.leieboerportalen. no

HUSLEIELOVEN

• «Det kan ikke avtales en leie som er urimelig i forhold til det som vanligvis oppnås på avtaletidspunktet ved ny utleie av liknende husrom på liknende avtalevilkår».

HUSLEIETVISTUTVALGET

• Husleietvistutvalget løser tvister mellom utleier og leier av bolig i Oslo, Akershus og Bergen med hjemmel i husleieloven. • Forventet saksbehandlingstid er 8 til 12 uker. • Vurdering av leie gjøres mot et rettsgebyr på 860 kroner.

Kilder: www.htu.no


KLARER DU Å SE FORSKJELLEN? 1950

2010

ULIKE TIDER - LIK UNDERVISNING! Som studenter møter vi en studiehverdag hvor undervisningsmetodene- og formene er lik de man opplevde for 60 år siden. Det er på tide med bedre oppfølging på nett, podcasting av forelesninger, problembasert læring og skriftlig eksamen på PC. Ny teknologi må tas i bruk i undervisningen ved universitetet. Studentparlamentet og studentutvalgene deler nå ut postkort utenfor de fleste store auditorier. Alt du trenger å gjøre er å hake av på baksiden av kortet og levere det til din foreleser.

Be din foreleser henge med i tiden!

Takk til Museum for universitets- og vitenskapshistorie som var søte og lot oss bruke bildet fra 1950.

studentparlamentet.uib.no/postkort


8

15. september 2010

STUDVEST

NYHET

Medisinstudentar aksjonerer for sjukepleierutdanning 17. september startar­ den vekeslange ­aksjonen. Pengane vil gå til inntekt for Kirkens Nødhjelp sitt program i Malawi. Tekst: VILDE GRIMELID OPPEDAL LINN ENGESVIK Foto: IDA E. H. KJØRHOLT

– Dette prosjektet er spesielt relevant for oss sidan det handlar o m he l s e utd a n n i n g , s e ie r Ingrid Ormåsen, PR-ansvarleg i MedHum Bergen. Ho forklarer at dei fekk inn f leire søknader frå organisasjonar som ønska å bli representert, men Kirkens Nødhjelp sin søknad var den beste. Jan Egeland, leiar for Norsk Utenrikspolitisk Institutt, meiner òg at medisinstudentane har valt eit strålande prosjekt, og har sagt ja til å vere den høge beskyttar for aksjonen i år. – Eg blei glad for å bli spurt om å hjelpe medisinstudentane sin aksjon. Det er prisverdig at studentane engasjerer seg i ei verd med store, uløyste sosiale behov, seier Egeland.

– Stort behov

Malawi slit med stor mangel på

sjukepleiarar og «hjerneflukt» til andre land blant dei som tek utdanning. Prosjektet, i regi av Kirkens Nødhjelp, skal jobbe for å betre denne situasjonen. – Vi har allereie nådd målet om å doble talet på sjukepleiarar, men med dette bidraget kan vi gå frå å utdanne 700 sjukepleiarar og jordmødre per år til 1500, og auke kvaliteten på utdanninga, seier Haldis Kårstad, programkoordinator for Kirkens Nødhjelp. Ho legg til at dei vil legge vekt på å modernisere utdanninga ved å byggje laboratorier med datamaskiner og kunne tilby Internett til studentane. Egeland meiner dette er eit godt prosjekt og at hjelpebehovet er svimlande. – Malawi har vore ramma av naturkatastrofar, AIDS-epidemi, voldsomme flyktningestraumar frå nabolanda og ekstrem fattigdom heilt sidan kolonitida, men er no eit stabilt land kor det nyttar å hjelpe, seier han.

Større engasjement

Idun Bærug, PR-ansvarleg i Med Hu m, håpa r dei g reier nettopp det. Målet er å skape eit endå større engasjement enn tidlegare år. Dette trur ho at dei skal klare, fordi dei har lagt vekt

VARIERT PROGRAM. Ingrid Ormåsen og Idun Bærug håpar at eit variert program som inkluderer både veledigheitsfest og bamsesjukehus, i tillegg til bøssebæring, vil skape ei positiv atmosfære rundt aksjonen.

på både god informasjon og eit godt program. – Det er så mykje forskjelleg ein kan engasjere seg i no, så det er viktig med nok kunnskap om temaet, slik at ein kan finne «sitt» prosjekt, seier Bærug.

MEDHUM • Er medisinstudentane sin humanitæraksjon. • Årets aksjon er den 11. i rekka. • Går til Kirkens Nødhjelp si sjukepleiarutdanning i Malawi. • Er eit samarbeid mellom dei fire medisinske fakulteta i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Kjelde: www.medhum.no

Kritiserer universitetsboom Stadig flere høgskoler blir universiteter. – Det kan føre til et klasseskille mellom universitetene, mener Aftenpostens kommentator Knut Olav Åmås. Tekst: TORE TYSBO LINN ENGESVIK Foto: ANDERS HELGERUD

– Får vi enda flere universiteter, kan det føre til en smalere spesialisering på hver enkelt utdanningsinstitusjon, fordi midlene blir smurt tynnere utover, sier Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør i Aftenposten. Åmås hevder dette vil føre til et klasseskille mellom universitetene, slik at Norge vil kunne få «a-, b- og c-universiteter».

Vil satse på mangfold

Statssekretær i Kunskaps­­-

dep­a rte­mentet, Kyrre Lekve, er uenig. – Det foregår en stor akademisering i samfunnet, og vi vil satse på mangfold slik at det skal være plass til både universiteter og høgskoler, sier han. Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen, er prinsipielt enig med Åmås i at det ikke bør bli flere universiteter i Norge, og framhever at bredde i utdanningen er viktig.

Det er snobberi, som innebærer at det er gjevere både å jobbe og studere ved et universitet Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør i Aftenposten

– Vi bør ha et mangfold av ulike institusjonstyper, med både universiteter og høgskoler. Rek tor ved H øgskolen i Bergen, Eli Bergsvik, mener at

faglig mangfold kan ivaretas selv om flere høgskoler blir universiteter. – Vi ønsker å styrke profesjonsperspektivet. Mer forsk­ ning ved høgskolene vil også bety mer studentaktiv forskning ved at studentene kan medvirke i fagpersonalets forskningsprosjekter.

– Universitetssnobberi

Norge har idag syv universiteter. Åmås er ikke i tvil om hvorfor f lere høgskoler vil bli med i «klubben». – Det er snobberi, som innebærer at det er gjevere både å jobbe og å studere ved et universitet, sier han. Eli Bergsvik avviser at dette er tilfellet. – For oss handler det om å bygge kvalitet og kompetanse. Vi ønsker å kunne tilby egne master- og doktorgrader, samt en mer forskningsbasert utdanning

STATUSENDRING. Høgskolen i Bodø har allerede søkt om universitetsstatus. Høgskolen i Bergen ønsker å følge etter.

på bachelornivå, sier hun. Bergsvik mener riktignok at for studenter som søker jobb eller videre utdanning i utlandet, vil status spille en rolle. – I Norge vet vi forskjellen på høgskole og universitet, mens i utlandet kan tittelen «University College» virke misvisende, for-

klarer hun. Rektor framhever at overgangen til å bli universitet er en langsiktig plan. Samtidig mener Bergsvik at den engelske tittelen på norske høgskoler bør endres allerede nå.


STUDVEST

9

15. september 2010

NYHET

Hodejeger ut mot norske utenlandsstudenter

FORNØYDE GLOBETROTTERE. Jan Eide og Erlend Brevik anbefaler alle å studere i utlandet, og mener man vil få både kulturelt, sosialt, faglig og gastronomisk utbytte.

– Jeg opplever at en del norske studenter isolerer seg når de studerer i utlandet, sier Jens Petter Heyerdahl. Studentene kjenner seg ikke igjen i kritikken. Tekst: LINDIS ÅSE ANDERS JAKOBSEN Foto: IDA E. H. KJØRHOLT

– Veldig mange av de kandidatene jeg intervjuer beskriver at de lever litt på siden av den kulturen de bor i, sier Heyerdahl, ad m i n ist rerende d i rek t ø r i rekrutteringsselskapet ISCO Group. Han er klar på hvorfor det er viktig med internasjonal erfaring i studietiden. – Norsk nær i ng sl iv bl i r stadig mer internasjonalt rettet. Språklig og kulturell ballast er en ekstra kompetanse som er etter-

spurt, sier Heyerdahl. President i Association of Norwegian Students Abroad (ANSA), Kristoffer Moldekleiv, er uenig i kritikken fra Heyerdahl som først kom i nettavisen E24 forrige uke. – Vi i ANSA opplever at de norske studentene i de aller fleste tilfeller søker å integrere seg i et internasjonalt miljø, sier Moldekleiv.

Fordel med mange nordmenn

Studentene Jan Eide og Erlend Brevik kjenner seg heller ikke igjen i Heyerdahls beskrivelse. Eide, som går på ingeniørstudiet ved Institut National des Sciences Appliquées i Toulouse, og Brevik, som var på utveksling i Berkeley våren 2009, opplever selv at de har hatt mye kontakt med ikke-norske studenter. Eide gikk det første året i Toulouse sammen med kun

norske studenter, men de ble flyttet over i vanlige franske klasser fra det andre året. Han tror den høye konsentrasjonen av nordmenn i Toulouse faktisk gjør at de norske studentene blir lenger.

Norsk næringsliv blir stadig mer internasjonalt rettet. Språklig og kulturell ballast er en ekstra kompetanse som er ­etterspurt Jens Petter Heyerdahl, adm.dir. ISCO Group

– Det skaper en trygghet, og gir oss samtidig mulighet til å spille på hverandres franske nettverk, sier Eide.

Ønsker mer samarbeid

Moldekleiv mener norske utdanningsinstitusjoner kan bidra til

at de norske utenlandsstudentene blir bedre integrert i landet de studerer i. – Jeg vil oppfordre norske læresteder til å tilby et bredere utvalg av samarbeidsuniversiteter, slik at man unngår en opphoping av norske studenter ved enkelte utenlandske universiteter. Heyerdahl ville også sett på antall norske studenter ved lærestedet dersom han selv skulle studere i utlandet. – Jeg ville valgt et studiested der det ikke var alt for mange nordmenn, sier han.

Bør engasjere seg

Heyerdahl har klare meninger om hva man bør gjøre for å få bedre utbytte av studieopphold i utlandet. – Jeg vil anbefale studentene å bli kjent i det lokale samfunnet, engasjere seg i deltidsarbeid eller

organisasjonsliv utenfor campus sammen med lokalbefolkningen, sier han. Eide og Brevik mener de har fått både språklig, faglig og sosialt utbytte av sine utenlandsopphold, og oppfordrer andre norske utenlandsstudenter til å være aktiv og åpen i møte med de lokale studentene. – Bli med på ting. Man må bare kaste seg ut i det og tørre å ta kontakt med folk, sier Brevik.

MEST POPULæRE STUDIELAND 1. Australia 2. Storbritannia 3. Danmark 4. USA 5. Sverige Kilde: www.studenttorget.no


1011808dw-Bibliotek_522x360_NO.indd 1


NYHET! NESCAFÉ ORIGINAL, MER SMAK FOR MINDRE PENGER. WWW.NESCAFE.NO

2010-08-18 10.47


13.-17. September:

NHH-studentenes årlige innsamling til ”Schools of Africa” . tober Søknadsfrist 1. ok For mer informasjon: ner uib.no/dannelsesem

Vi er aktive i sentrum hele uken. Kom og hils på oss - gi din støtte !

Ledig pLass på ny tt danneLsesemne

Ricks presenterer: www.standupbergen.no presenterer

Hver torsdag og fredag fra 20.30

Hva har radikalt ulike fagtradisjoner å si til hverandre? Må tverrfaglighet innebære å forenkle fag eller kan det gi dybde? Hvordan bør de ulike kulturene leve og blomstre sammen? Ledige plasser på VIT 213: Sentrale spørsmål i forskning og samfunn: De mange kulturene ved universitetet

LIVE STAND UP

HVER ONSDAG & HVER FREDAG Dørene åpner 20.00 cc: 120,- inkl avgift -Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Undervisningstart: 11. oktober Omfang: 5 studiepoeng

Quiz night med

Emnet blir gjennomført på tre uker og undervisningen er lagt til ettermiddags- og kveldstid.

Antony Hill Dørene åpner 19.30 cc: 30,-

www.ricks.no B

E

R

G

E

N

L

I

V

E

P

R

E

S

E

N

T

E

R

E

R

VESTLANDSHALLEN FREDAG 29. OKTOBER

USF RØKERIET TORSDAG 23.SEPTEMBER KL 21.00

LARS VAULAR

USF VERFTET FREDAG 24. SEPTEMBER KL 22.00

artgarden

annonse@studvest.no

Annonsere her?

KARPE DIEM

SKAMBANKT

THOMAS DYBDAHL

PEER GYNT LØRDAG 30. OKTOBER KL 21:00

BO KASPERS ORKESTER

USF VERFTET TORSDAG 18. NOVEMBER KL 21.00

HELLBILLIES PEER GYNT FREDAG 3. DESEMBER KL 21.00

OLE BULL SCENE TORSDAG 30. SEPTEMBER KL 22:00

SUSANNE SUNDFØR OLE BULL SCENE TIRSDAG 19. OKTOBER KL 21.00

BIFFY CLYRO OLE BULL SCENE MANDAG 18. OKTOBER KL 21.00

AHMED AHMED AXIS OF EVIL OLE BULL SCENE COMEDY TOUR 20. OKTOBER KL 20.00

BIGBANG

USF VERFTET TORSDAG 16. DESEMBER KL 21.00 BERGEN LIVE PARTNER

Tom McRae

USF VERFTET TORSDAG 21. OKTOBER KL 20.00

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

BILLETTER

BTkortet

BILLETTER PÅ BERGENLIVE.NO BILLETTSERVICE 81533133, POSTEN GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901


Don Rosas liv og levnet

Illustrasjon: Nina Bergheim Dah

magasin


14

m

STUDVEST


m

STUDVEST

15

Portrett. Don Rosa har lagt pennen på hylla. Likevel besøker han Bergen og Raptus Internasjonale tegneserie­ festival – for tredje gang.

En tegneserieskaper krysser sine spor OLE MAGNUS MOSTAD Kulturjournalist

EMIL Weatherhead BREISTEIN Fotoredaktør

Raptus. Phono. Kvarteret syder av liv i en helg der huset skal være vertskap for to festivaler samtidig. Selv om offisiell åpning ennå er noen timer unna, er aktivitetsnivået høyt. Siste innspurt før dørene åpnes. Likevel er det en mann tilstede som virker uberørt. Don Rosa sitter avslappet i en sofa og venter på å komme i gang med sine gjøremål for dagen. Carl Barks’ arvtaker, mannen med de karakteristiske runde brillene, gjør nok en opptreden på en av Norges største tegneseriefestivaler. Sin siste, skal vi tro rapportene. Etter at synet begynte å svikte ham, har Don Rosa tatt konsekvensen og pensjonert seg fra serieproduksjonen. – Jeg har aldri likt å tegne. Det er bare arbeid, sier Rosa selv. Han virker så hjelpsom. Så hyggelig. Selv når timeplanen ser ut til å sprekke, er han fremdeles imøtekommende («Trenger du hjelp med de plakatene? (...) Jeg tror den murveggen er laget slik at man ikke skal kunne henge noe på dem»). Han klager litt over dårlige lysforhold, men setter seg ned og forteller. Han er lett å prate med, denne Don Rosa. Alle forhenværende Donald-leseres store barndomshelt kunne like gjerne vært en onkel fra Amerika som man ikke har sett på evigheter. 59 år tilbake i tid. Don Rosa blir født inn i en halvt italiensk familie i forstaden St. Matthews i delstaten Kentucky, nær grensen til Indiana. Hans elleve år eldre søster var en ivrig leser av tegneserier, og skal etter sigende ha hatt tusenvis av blader. Hun var riktignok ingen utpreget samler, men snarere av typen som ikke kvitter seg med eldre blader. Disse ble overlatt til lillebror da tiden var inne. – Jeg var omgitt av tegneserier som barn. Det er vel derfor dette ble min måte å uttrykke meg på. Min lidenskap er å fortel-

le historier, og jeg hadde jo ikke noe videokamera da jeg var mindre. Tegneseriene ble mitt medium, sier Rosa. Karrieren som tegneserietegner startet rundt 20-årsalderen. Som ung student ved universitetet i Kentucky, der han var opptatt til sivilingeniør-programmet, bidrar hans innsats til at stripen «The Pertwillaby Paper» etterhvert ser dagens lys i skoleavisen The Kentucky Kernel. Denne utvikles, og ender til slutt opp som «Captain Kentucky» i Louisville Times. Dette er seriene som gir Don Rosa et navn i Amerika. Et navn blant samlere, i det minste. Likevel velger han på et tidspunkt å gi seg helt med tegneserier, inntil firmaet Gladstone dukker opp i 1986, et firma hvis formål er å publisere kvalitetsstriper fra Disney. En telefon til redaktøren senere, og Don Rosa er tilbake med pennen i hån-

dene. Han var aldri på noen forsider, slik som Donald og Skrue. Det var i det minste slik i Amerika, selv om jeg vet at forholdene var annerledes her i Norge. Man har vært flinkere til å trykke de beste historiene om Mikke om igjen her. Det har ikke vært kultur for det hjemme i USA, forteller Rosa. Detaljer. Don Rosa har alltid vært kjent for sin detaljrikdom i sine tegneserier. Det er også noe av grunnen til at han er så populær blant fansen. Hovedpersonen har også vært veldig opptatt av dette. – Det begynner gjerne med en idé eller et konsept som jeg videreutvikler. Nye kombinasjoner, nye oppfinnelser. Jeg bruker mye tid på forberedelsene. Leser i historiebøker, og noterer hundrevis av fakta som jeg gjerne bruker i stripene. Det har alltid vært viktig for meg å ta historien

Jeg har aldri likt å tegne da. Hans budskap om at han var ment til å tegne Skrue McDuck gikk rett hjem. – Det er nok en kulturforskjell mellom Europa og Amerika, for i Amerika blir Skrue oppfattet som hovedkarakteren. Dette kommer nok av at det var de kvartalsvise utgavene av Skrue-tegneseriene, alle tegnet av Carl Barks, som var utgavene alle ventet på. Dette var større, episke verk, i motsetning til de månedlige Disney-bladene, hvor kvaliteten var mer varierende. Det vil si, de var ikke nødvendigvis dårlige de heller, men det var noe eget ved Skrue-utgavene. Det var større rom for de virkelig gode historiene der, forteller tegneren selv. Rosa levner liten tvil om at Skrue er favorittfiguren i Andeby. Ifølge tegneren selv er det visse personlighetstrekk som gjør han interessant, og trekker frem Mikke Mus for å illustrere. – Skrue har en ekstra dimensjon som for eksempel Mikke Mus ikke har – han er en slags antihelt, med både gode og dårlige sider. Med all respekt å melde – Mikke er rett og slett kjedelig. Historiene om Mikke fra de tidligere årene er også høyst mediokre, og stod gjerne bakerst i bla-

med når jeg tegner. Jeg har alltid vært veldig interessert i historie. Det slo meg også da jeg satt der og leste, hvor lett det måtte være å ha historiker som yrke. Man får betalt for å sitte og tenke! For meg har historie vært mer et verktøy. Det er ikke nødvendigvis like viktig å fortelle nøyaktig slik det har vært, men gjerne slik det kunne ha vært. Da er faktaopplysningene fra historiebøkene kjærkomne. Jeg prøver å kombinere dem på nye måter, sier Rosa. Han forteller at yrket som tegneserieskaper kan være lønnsomt – hvis man er effektiv. – Jeg derimot, har til tider brukt for mye tid på forberedelsene. Jeg kunne jo bruke opptil to uker bare på å samle informasjon. Forlagene betaler deg for det du leverer, og ikke for måten du gjør det på. Mot slutten av min karriere ble jeg nok litt i overkant opptatt av detaljnivået. Jeg gjorde et nummer ut av å utelukkende bruke autentiske fakta. Det var tåpelig å la det gå så langt. Likevel tror jeg det er positivt: Detaljene skaper et ekstra underholdningsmoment. Jeg har aldri vært så flink til å tegne, så det var min måte å

DON ROSA • Født 29. juni 1951. • Heter egentlig Keno Don Hugo Rosa. • Bor i Louisville, Kentucky, USA. • Mest kjent for serien «Skrue McDucks liv og levnet».

kompensere på, smiler han. For faktumet er at Don Rosa aldri har vært nevneverdig glad i sine egne verk. Han snakker gjerne i store ord om hans store forbilde og læremester Carl Barks, mens hans egne striper som regel blir avspist med noen få setninger – og gjerne i negative ordelag. På spørsmål om hans favorittserie, blir han nærmest svar skyldig. – Av Barks sine historier er iallfall Gullhjelmen min store favoritt. Den var så definerende for meg som ung. Historien var så troverdig at jeg trodde det var sant, at virkeligheten faktisk samsvarte med slik Barks fremstilte det. Men blant mine egne ... Vanligvis liker jeg ikke mine egne historier, men hvis jeg må trekke frem noe, må det være historiene der Skrue drar til Yukon for å lete etter gull. Spesielt de historiene der han faktisk finner det, forklarer Rosa. Arild Midthun, Norges eneste offisielle Donald-tegner, kan ikke understreke Don Rosas store betydning nok. – Han er for mange ensbetydende med Donald Duck & Co. Det er mange unge som har lært å lese med bladene, og da spesielt med Carl Barks frem til 1960- og 70-tallet. Så kom Rosa inn som en redningsmann mot slutten av 80-tallet. Han er en fantastisk forteller som jeg har stor sans for. Det er noe med detaljene han legger ned i her eneste rute som gjør historiene hans så gode, sier Midthun. Etter en helg i Bergen, med foredrag og signeringer på tegneseriefestivalen Raptus, setter nå Don Rosa kursen hjemover. Hans siste historier har nå gått i trykken. Men selv om ringen nå er sluttet, lever både mannen og hans tidligere historier videre. Minnene om en god barndom fortsetter.


m

16

STUDVEST

Ukens navn.

Studquiz.

Med kjærlighet for kaffe

1. Kva heiter hovudstaden i Puerto Rico? 2. Kva heiter nordmannen som fekk Nobels fredspris i 1922? 3. Kva heiter bandet som hadde ei debutplate med navnet Dark Medieval Times? 4.I 2002 kom det ut ein lavbudsjettfilm laga av ein gjeng filmstudentar i Stavanger. Kva heiter den? 5. Kva fargar har det colombianske flagget? 6. Kva er eit akronym? 7. Kven var statsminister i Noreg frå 1989 til 1990? 8. Kven spelte rolla som Rita Escobar i filmen Wild Wild West frå 1999? 9. Will Smith har ei dotter på ni år som nyleg har blitt samanlikna med Michael Jackson. Kva heiter ho? 10. Carambole er namnet på fire ulike ting. Kva?

Denne uken SNAKKeR VI MED:

Amanda Sunita Bahl

Alder: 21 år. utdannelse: Bachelor i visuell kultur fra våren 2010 Aktuell som: Daglig leder ved Det lille kaffekompaniet. Sist helg ble kaffebaren kåret til Bergens Beste Kaffe.

Gratulerer med kåringen. Hva betyr den for deg? Det betydde utrolig mye bare å være nominert, og enda mer å vinne. Det gjør noe med stemningen og innsatsen til alle som jobber her. Så er det god reklame som gjør at flere får kjennskap til oss. Hvordan endte du opp som daglig leder i Kaffekompaniet? Jeg jobbet her ved siden av studiene, og samtidig som jeg fullførte bachelorgraden trengte de ny daglig leder. Med min utdanning er det ikke bare bare å komme rett inn i arbeidslivet, så for meg var det naturlig å fortsette her. Jeg var motivert til å drive dette lille, spesielle stedet jeg har blitt så utrolig glad i. Hvordan var overgangen fra studentlivet til arbeidslivet, med det ansvaret en slik stilling innebærer?

På en måte jobber man på samme viset. Jeg har alltid noe jeg skulle ha gjort, jeg blir aldri helt ferdig. Det er en stor oppgave for en såpass ung person, og jeg tenker på det ansvaret jeg har. Jeg har ansvar for innkjøp, ansatte, daglig drift og økonomien. Jeg skal lære opp folk, sørge for et godt kvalitetsnivå og fornøyde kunder. Jeg har lært å ha is i magen av og til. Hva er favorittkaffen din? Jeg tror jeg må si den nye kaffen som vi akkurat har smakt på, og som vi snart får inn mer av. Panama elida natural, en lett og frisk kaffe som jeg synes smaker ganske søtt. Litt smak av rosiner og høy. Du høres litt ut om en vinkjenner som snakker om vin. Jeg har faktisk jobbet som servitør ved Augustin hotell og vinbar. Der lærte jeg mye, og det var gjennom den jobben jeg

fikk interesse for smak. Det er mye likt. Vin lages av ulike druetyper, mens det finnes en verden av bønnetyper med ulike egenskaper. Har du et kaffetips til eksamensstressa studenter? Kanskje en dobbel cortado, sterk og god. Er man stressa har myntete motsatt virkning, den roer ned nervene. Mange studenter er glad i mokka mint, en god og snopete belønning. Hvilke framtidsplaner har du? Det er ikke godt å si. Jeg kommer nok til å studere mer etter hvert. Det hadde vært gøy med en mastergrad i visuell kultur, men vanskelig å bruke det til noe praktisk. Først og fremst blir jeg her en stund til. Tekst: SOFIE SVANES FLEM Foto: JIN SIGVE MæLAND

Studentradioen. www.srib.no • 96.4 & 107,8 mhz Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Discopolis

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding DNSRL Sirkus Sirkus Radio Eldrebølgen Homegrown

Morgenmusikk Frokostblanding Aktualitetsbrunsj Akademia Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding Brunsj På Lærarrommet Lydsjekk Undikken

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Team Ingvild

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00!

Svar:

1. San Juan 2. Fridtjof Nansen 3. Satyricon 4. Mongoland 5. Gul, blå, raud 6. Eit akronym er eit initialord (forkortelse) som blir lest og uttalt som eit vanleg ord, altså ikkje bokstav for bokstav, f.eks: NATO 7. Jan P. Syse 8. Salma Hayek 9. Willow Smith 10. Ei frukt (også kalla stjernefrukt), eit biljardspel, eit plateselskap og ein kriminalroman av Håkan Nesser.

Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen


Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

STUDVEST


HULEN

IMMATURUS

17.09. Art Brut, supp. Catastrophes

28.09. Gruppekveld (Landmark)

24.09. Fysisk Format: Death is not Glamorous, ­Kollwitz, Aristillus

09.10. Eit Draumspel – Premiere (Tivoli)

01.10. 1349, supp. Byfrost

12.10. Eit Draumspel (Tivoli)

07.10. Torsdagsrock

13.10. Eit Draumspel (Tivoli)

08.10. Vulture Industries releasefest

14.10. Eit Draumspel (Tivoli)

15.10. Izakaya Heartbeat, supp. Syntax ­Terrorkester

15.10. Eit Draumspel (Tivoli)

21.10. The New Wine (releasefest), Pow Pow, Untz Untz DJ’s

04.11. Åpen Scene (Kvarteret)

22.10. Spirits of the Dead

21.11. Katt på heitt blekktak (Tivoli)

28.10. Mark Olson

22.11. Katt på heitt blekktak (Tivoli)

04.11. Shining

23.11. Katt på heitt blekktak (Tivoli)

05.11. The Radio Dept.

24.11. Katt på heitt blekktak (Tivoli)

11.11. Torsdagsrock

25.11. Katt på heitt blekktak (Tivoli)

12.11. Tønes (trio)

26.11. Katt på heitt blekktak (Tivoli)

16.09. Simon Says No!, supp. Lovecult

18.11. 22 20.11. Valentourettes 03.12. Den Store Heavy Metal Festen

24.09. Åpen Scene (Kvarteret)

11.10. Eit Draumspel (Tivoli)

16.10. Eit Draumspel (Tivoli) 19.11. Katt på heitt blekktak – Premiere (Tivoli)


STUDVEST

Kulturhøsten

2010

KVARTERET

SAMFUNNET

16.09. Bjørn Berge (ASF) 16.09. StåOppJazz: Synkoke (ASF)

15.09. Musikalsk konfetti - Musical Confetti (Storelogen)

17.09. HGH, Östermalm (ASF)

16.09. Universitas Vulgaris (Tivoli)

18.09. Jubileumshelhus: Lis Er Stille, Espen Eriksen Trio, Okkultokrati, Haust, Årabrot (ASF)

21.09. Oppmerksomt nærvær (Teglverket)

22.09. Storm Weather Shanti Choir (RF) 23.09. Hurra Torpedo (RF)

23.09. Hvorfor er ikke Venstre Norges største parti? (Tivoli)

24.09. Skjelvekommode (ASF)

28.09. CSI: Bergen (Tivoli)

25.09. Helhus: Kleerup (BORG)

29.09. Sjostakovitsj: Symfoni nr.10 (Foajeen, Grieghallen)

15.09. Calexico (ASF)

30.09. Funin (RF)

05.09. Kunsten i dataspill (Storelogen)

22.09. Eurytmi grunnkurs (Teglverket)

30.09. Bierstube mit Lungegaarden ­Tyrolerorkester (RF)

30.09. Hvorfor skal alle redde Afrika? (Tivoli)

01.10. Social Suicide releasekonsert (ASF)

06.10. Kunstens etiske ansvar (Teglverket)

02.10. Forcekill (BORG)

07.10. Krigsprofitøren Norge (Storelogen)

07.10. Lars Martin Myhre m/ Terje Johannesen (RF)

12.10. Vesten og resten (Teglverket)

08.10. Kvelertak og Purified In Blood (ASF) 08.10. Def Ill (BORG)

13.10. Makt, mediekontroll og motstand (Storelogen)

09.10. Helhus: David Urwitz, The Foggy Few (RF)

13.10. La vita é bella (Storelogen)

13.10. W.A.S.P (RF)

14.10. Aktuell debatt (Teglverket)

14.10. Up&coming torsdag (RF)

15.10. Paul Collier on the Plundered Planet (Tivoli)

16.10. Helhus: Thieves Like Us (ASF)

19.10. Miljøvern versus naturvern (Tivoli)

21.10. Jack Dalton (RF)

28.10. Nasjonal narkotikadebatt (Tivoli)

22.10. The Posies (ASF)

02.11. Tro og vitenskap (Teglverket)

23.10. Helhus: Alexandria Quartet, Jo Skaansar, Oslo Ess (ASF)

03.11. HBO-effekten (Teglverket)

23.10. Tobii (BORG)

09.11. Klassenedturar (Teglverket)

28.10. Forza (RF)

10.11. Olje for utvikling? (Storelogen)

04.11. Up&Coming torsdag (RF)

11.11. Kampen mot Everest (Studentsenteret)

06.11. Helhus: Fullmåne – metalhelhus (RF)

30.11. «Closing Time» (Storelogen)

06.11. Def Ill (BORG)

30.11. Tom Tveits (Storelogen)

11.11. Moving Oos (RF)

04.12. Helhus: Angitt av mamma (Tivoli)

12.11 Grant-Lee Phillips (ASF)

11.12. Helhus: SJK101 / Innføring i sjekking (Storelogen)

26.11. Major Parkinson (ASF) 02.12. Up&Coming torsdag (RF)

05.10. A Burmese String Puppet Show (Teglverket)

04.11. Panic! Grytten fyller 50 (Studentsenteret)

11.12. Det kimer nå til julefest - The bells are chiming, it’s Christmas time (Storelogen)

ASF = Aktive Studenters Forening,

Foto: JARLE HOVDA MOE

RF = Bergen Realistforening


m

STUDVEST

EKSPONERT

ANDERS HELGERUD Fotojournalist

Le Tour de Fjøsangerveien.

17

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.


18

15. september 2010

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Kronikk. Satsning på universitetsstatus vil ta ressurser fra grunnutdanningene, og i verste fall gå ut over kvaliteten.

Profesjonsuniversitetet i Bergen ØYSTEIN FIMLAND LEDER AV STUDENTPARLAMENTET VED HIB

Høgskolen i Bergen (HiB) vil bli universitet. Dette er vedtatt i høgskolestyret og implementert i strategisk plan for HiB. Det er startet en prosess for å opprette fire doktorgradsutdanninger som i henhold til Kunnskapsdepartementet (KD) sin forskrift om kvalitet i høyere utdanning er krav for å kunne akkrediteres til å bli universitet. Og det finnes mange grunner for å bli universitet:

Slik det er nå må høgskolens mastergradssatsninger akkrediteres for eksempel gjennom Universitetet i Oslo, fordi en høgskole ikke kan gjøre det selv. Dette er tid- og ressurskrevende, men det har sørget for svært høy kvalitet på de mastergradsutdanningene vi nå gir. Resultatet er målrettede mastergrader som bidrar til å fylle HiBs samfunnsmandat. I seg selv bidrar nåværende omvei til å sikre kvaliteten på HiB.

Det er et farlig prosjekt høgskolen har begitt seg ut på Uni v ersitetet i Stava nger og Universitetet i Agder har ikke opplevd noen høyere tildelinger automatisk etter de ble universiteter, snarere har de tvert imot mindre finansiering på grunn av de nye oppgavene de nå har fått. Kunnskapsdepartementet har sagt klart i fra om at det ikke er noe mer penger å hente kun på grunn av universitetsstatus. Forelesere og forskere søker heller til et universitet enn en høgskole, men studenter begynner gjerne på en høgskole nettopp på grunn av tett oppfølging og mer konsentrerte klassemiljøer. Høgskolestatusen appellerer nettopp derfor til en stor andel av studentene.

Illustrasjon: ANNFRID JENSEN

Høgskolen vil få større handlefrihet, og vil kunne opprette mastergradsutdanninger selvstendig. Det vil bli lettere å sammenligne oss med andre universiteter, og dermed argumentere for større tildelinger fra staten. En vil bedre rekruttering av både studenter og faglig ansatte. Gode fagmiljøer vil bli enda sterkere og bli hjørnesteiner i høgskolens faglige profil.

farlig flørt. – En kan ikke vite når universitetsambisjonen kommer til å bli en realitet, eller hvilke konsekvenser prosessen vil få, skriver Øystein Fimland.

Universitetet i Stavanger sine søkertall har siden de ble universitet i 2005 stått på stedet hvil. Gode fagmiljøer og deres utvikling er sentralt for utviklingen av en utdanningsinstitusjon. Til profilering både nasjonalt og internasjonalt, og til å sørge for god forskning og faglig utvikling. Det at en høgskole publiserer mye forskning blir mer og mer viktig i Utdannings-Norge, og solide forskermiljøer med kompetanse til å utdanne doktorgrader blir i høyeste grad effektivt. Når en institusjon oppnår universitetsstatus er det først for alvor forskning kommer på banen. Jaget etter å få opp kompetansen ytterligere, og konkurranse med andre universiteter om de beste forskermiljøene og flest mulig publikasjoner og artikler, blir en prioritet. Det er imidlertid prosessen høgskolen nå har startet som er så farlig for kvaliteten ved utdanningene ved HiB. Når en skal samle sammen professorer og res-

surspersoner fra hele Norge, for ikke å si verden, og det skal drives store prosesser for å bygge fagmiljøene, krever dette ressurser. Ressurser som for eksempel må tas fra grunnutdanningene. Forskning lar seg i stor grad finansiere eksternt, men prosessen for å bli universitet må tas fra bevilgningene HiB får over statsbudsjettet. Midler som skal gå til utdanning.

Prosessen for å bli universitet må tas fra bevilgningene HiB får over statsbudsjettet. Midler som skal gå til utdanning HiB gjør det svært godt, og både studenttilfredshet og gjennomføringsgrad er svært god. Dette tyder på at HiB gjør mye riktig. Det er godt å være HiB-student. KD viser at de anerkjenner dette. I forrige uke annonserte regjeringen 2200 flere studieplasser i neste års statsbudsjett, 290 til Bergen. At HiB fikk 175 av disse viser at HiB gjør ting riktig, og at KD har tro på

oss. Kombinert med nybygget vi nå skal få på Kronstad, er det ingen tvil om at HiB er på riktig vei. Selv om HiB er Norges beste institusjon å studere på, betyr det imidlertid ikke at det mangler forbedringspotensial! Da må en følge signalene. Vi gjør det ekstremt bra på utdanning og rekruttering av studenter. En videre bygging av de eksisterende utdanningene vil fortsette denne trenden. Satsning på universitetsstatus vil derimot ta ressurser fra grunnutdanningene, og i verste fall gå ut over kvaliteten. Det er et farlig prosjekt høgskolen har begitt seg ut på. En kan ikke vite når universitetsambisjonen kommer til å bli en realitet, eller hvilke konsekvenser prosessen vil få. Det eneste vi vet er at studentene vil ha sitt å si i prosessen, og vi skal sørge for at Høgskolen i Bergen fortsetter å være en av Norges beste utdanningsinstitusjoner.


STUDVEST

19

15. september 2010

DEBATT

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

En uakseptabel studentboligsituasjon! ERLEND HORN UNGDOMSKANDIDAT I BERGEN VENSTRE

Bergen har i dag rundt 26 400 studenter. Ifølge Studentboligundersøkelsen 2010 utført av Norsk Studentorganisasjon har Bergen en dekningsgrad av studentboliger på drøye 12,3 prosent. Av de store universitetsbyene er det bare Stavanger som er dårligere i klassen med 9,1 prosent. Til tross for boligprosjektet på Grønneviksøren vil det i fremtiden fortsatt være både dyrt og vanskelig for studenter i Bergen å finne et rimelig sted å bo.

Den uakseptable boligsituasjonen for studenter i Bergen, og landet for øvrig, har vært ignorert av flere byråd og flere regjeringer. Alle partier, inkludert Venstre, må ta sin del av ansvaret for at norske studenter sover på madrasser i påvente av et sted å bo. Det måtte en finanskrise til, tre år etter at dagens regjering kom til makten, før de rødgrønne begynte å gi tilskudd som monnet til Samskipnadene rundt om i landet. Spørsmålet er om regjeringen tør å opprettholde satsingen på tusen nye boliger i året også når krisepakker ikke blir delt ut. Jeg for min del kommer til å være nervøs når statsbudsjettene blir lagt frem i årene fremover. For den nasjonale dek-

ningsgraden er fortsatt på 13,8 prosent. Der har den ligget stort sett stabilt siden de rødgrønne gikk inn i regjeringskontorene.

å ta kontakt med SiB med sikte på å frita samskipnadens boligmasse for eiendomsskatt? Dette kunne betydd enda flere sårt tiltrengte boliger.

Her i Bergen viser det mørkeblå byrådet en egen evne til å ikke tenke nytt og kreativt. Joda, tomter blir stilt til rådighet en gang i blant, men ingenting blir gjort for å stimulere private utbyggere til å bygge private boenheter egnet for studenter. De blir i stedet møtt med et omfattende byråkrati og krav til arealstørrelse, parkeringsplass og uteareal. Og hvorfor stemte ikke byrådspartiene eller de rødgrønne for Venstres forslag i bystyret om

Skal vi løse boligsituasjonen i Bergen må det tas et krafttak både nasjonalt og lokalt. Vi som politikere må vise både kreativitet og vilje til å prioritere studenter. Men til syvende og sist er det du som velger som må ta stilling til hvilket parti du tror er best egnet til å ta tak i denne utfordringen. Første mulighet er ved valget i 2011.

men ikke for de 87 prosentene av studenter som leier i det private markedet.

jeg å leve godt i studietiden, og mener at dagens støtte til studenter er rimelig. En eventuell redusert støtte til studentboliger bør derfor kompenseres med økt stipend. Dette vil gjøre at studentene selv kan velge hva de vil bruke pengene på, og ikke minst sørge for at pengene blir fordelt jevnt og rettferdig.

Studentboliger er urettferdig SONDRE L. RASCH STUDENT VED NHH OG UIB, LEIER PRIVAT

Antall studenter som bor i studentboliger i dag er 13 prosent her i Hordaland. NSO har hatt et langvarig mål om at dette tallet skal nå 20 prosent. Mange ser på dette som et argument for at byggingen av studentboliger bør økes, men tallet avslører samtidig at støtten studentboliger er, blir gitt til et lite mindretall av studentene. Bygging av studentboliger er en støtte til studenter som blir frontet av studentpolitikere fra hele den politiske skalaen. Det er neppe bare jeg som er trøtt av de mange obligatoriske lederne Studvest vier til temaet hvert eneste semester. Begrunnelsen som gis er ofte at det er mangel på egnede boliger og at studentene ellers vil bli overlatt til profittsøkende aktører i det private markedet.

Vi økonomistudenter tror på markedsløsninger. Mens vi er bevisst på at det kan oppstå markedssvikt, så er dette ikke nødvendigvis tilfellet i boligmarkedet. Markedet for utleieboliger, store og små, består av en stor mengde utleiere og leietakere, og prisen gjenspeiler tilbud og etterspørsel. Derfor ser vi i Norge heller ikke behov for å bygge egne boliger for andre økonomisk vanskeligstilte grupper som småbarnsfamilier eller deltidsarbeidere. Det at aktørene i markedet er profittsøkende i et marked med konkurranse er ikke negativt, men tvert i mot nødvendig for å sikre bygging av nye boliger og redusere priser. Når en samskipnad leier ut under markedspris er det en form for subsidiering. Problemet med denne type subsidiering er at når man ikke rasjonerer boligene på pris, så blir man nødt til å fordele dem ved hjelp av kø. I Hordaland slår dette bra ut for de heldige som får subsidiert bolig,

Nå har det seg nå en gang slik at denne «mangelen» kun varer noen uker ut i semesteret. Mange av dem som flytter inn i SiB-boliger rømmer som rotter fra et synkende skip når de oppdager hvor elendig standarden er og hvor håpløs huseier er å forholde seg til. Undertegnede var en av dem. Tatt i betraktning at SiB får massive subsidier i form av tomter og direkte støtte - som de private ikke får - så gir dette et godt eksempel på at offentlig ikke trenger være synonymt med bedre. For utvekslingsstudenter som har behov for lett tilgjengelige boliger, bør fakultetene sikre et tilbud ved å leie i det private markedet, slik eksempelvis Akademiet gjør for sine tilreisende elever. Som de fleste andre studenter ønsker

Kommentarer til saksgang RAGNA VALEN FAKULTETSDIREKTøR ved dET PSYKOLOGISKE FAKULTEt VED UIB

I august i år valgte fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet å avvise anbefaling fra Nasjonalt Profesjonsråd for Psykologutdanning om å endre opptaksordningen til profesjonsutdanningen og gå over til Samordna opptak. Studvest hadde i etterkant et oppslag med fokus på studentmedvirkning i saksgangen lokalt, der det ble brukt omtale som «lovstridig» om saksgangen. Den administrative ledelsen har gått igjennom innkallinger og protokoller fra møter i fakultetets styringsorganer der denne saken har vært behandlet fra 2009 og frem til nå. En har ikke kunnet finne noen formelle feil i saksgang. Studenter er representert i alle formelle styringsorgan og innkalles på vanlig måte. I protokollene fremkommer hvem som har møtt eller

ikke har møtt. Vi har ikke kunnet finne merknader fra studentrepresentanter til innkalling eller protokoller. Møter der studenter ikke deltar er blant annet de årlige styringsdialogmøtene mellom faglig ledelse og lederne i programstyrer og forskningsgrupper. I møtene har det vært ønskelig at det er flere av fagrepresentantene til stede, ikke bare lederne. Styringsdialogmøtene har vært arrangert i flere år, og studenter har ikke deltatt på noen av disse, da en i tillegg til mål- og resultatparametre, personalressurser og gjennomføring av programarbeidet også tar opp mer personrelaterte saker og arbeidsmiljø for de ansatte. Saksgang vedrørende arbeid med utkast til høringsuttalelser kan være forskjellig avhengig av type høringsuttalelse og hvilket organ som skal avgi hørings-

uttalelse eller innspill til slike uttalelser. Enkelte ganger nedsettes det arbeidsgrupper, andre ganger bes enkeltpersoner og instituttledere, og i noen utvalg kan det være lederen selv som utarbeider utkast. Uansett er det det formelle organ som er invitert til å avgi uttalelse som skal vurdere og beslutte. Fakultetet er opptatt av godt samarbeid og god representasjon av studenter og har jevnlige studentfrokoster for fakultetets studenttillitsvalgte der de oppfordres til å ta opp aktuelle saker til diskusjon. Før helgen sendte den administrative ledelsen ut en mail sammen med nåværende SU-leder til alle styrer og råd der vi presisterte at vi (både ledelse og studenter) sterkt ønsker å bidra til å få nok studenter i alle organer, slik at en gjensidig kan bidra til å sikre en bred og god studentrepresentasjon.

Skal du ut? HANNE KVILHAUGSVIK FAG- OG FORSKINGSANSVARLEG I STUDENTPARLAMENTET VED UIB

Har du tenkt deg på utveksling vårsemesteret 2011? Då er det eit par ting det er viktig å hugsa! Minstekrava for å få reisa på utveksling er at du er tatt opp til eit ordinært studieprogram ved UiB når du søkjer om utveksling. Du må vera tatt opp for heile utvekslingsperioden, og du må ha tatt eksamenar tilsvarande 60 studiepoeng før du reiser ut. I søknaden må du leggja fram ein plan for delstudiet ditt i utlandet, og for korleis det skal inngå som ein del av utdanninga di ved UiB. Hugs også at du må vera semesterregistrert ved UiB og betala semesteravgift i heile utvekslingsperioden. Du må òg hugsa å søkja om førehandsgodkjenning av delstudiet før du reiser ut. Dette både for at delstudiet i utlandet skal kunna inngå i graden din ved UiB, for at du ikkje skal bli forseinka i studiet, og for at du skal kunna få stønad frå Lånekassen. Når det gjeld førehandsgodkjenning er det ulik praksis for dei ulike fakulteta og studieprogramma. Du må derfor ta kontakt med fakultetet, instituttet eller studieprogrammet ditt for å få meir informasjon.


Foto: Ashley Studio

I n n t il 5 0 % r a b a t t mandag – torsdag!

Studenter som kjøper billett på nett reiser aller billigst mandag – torsdag.

w w w. k y s t b u s s e n . n o

200.000 til Hordalands mest G9ale!

Stipend for norske studenter og forskere til USA

ND

TALENTSTIPE

Stipend tildeles for det akademiske året 2011–2012. Alle fagfelt. Søknadsfrist: 1. oktober 2010.

Mer informasjon på www.fulbright.no U.S.-Norway Fulbright Foundation for Educational Exchange

Tlf. 22 01 40 12

fulbright@fulbright.no

Fredrik Strand Halland fikk tildelt G9alt-stipend i fjor. Nå drar han til Hollywood for å gå på musikkskole! Har du et talent? Vi deler ut stipend til de dyktige og nytenkende. Søk på www.g9alt.no innen 30. september 2010!


Jarle Klepp er tilbake

Kun for studenter:

12 mnd abonnement til kun kr 80,- mnd!

sms: Morgen ST til 2030

FOTO: HELGE HANSEN

Du kan bestille ved å gå inn på www.morgenbladet.no/student4 eller send Morgen ST til 2030

JEG REISER ALENE – PÅ KINO 18. FEBRUAR 2011 REGI STIAN KRISTIANSEN, MANUS TORE RENBERG ETTER HANS EGEN ROMAN CHARLOTTE ISABEL HANSEN, PRODUSENT YNGVE SÆTHER FOR MOTLYS.


22

15. september 2010

KULTUR

STUDVEST

INGEN ADJAGAS FOR KIWI

Butikk-kjeden Kiwi kledde opp sine ansatte i Kiwi-grønne samekofter og festet i Tromsø. Bandet Adjagas • reagerte med å avlyse spillejobben de var leid inn for å gjøre, melder Dagbladet. – Dette går i mot alt vi står for

og tror på, sier Sara Marielle Gaup, vokalist i gruppen. Vi tar dette som en hån mot oss personlig, men også en hån mot hele det samiske folk. Vi føler oss rett og slett lurt, og er meget skuffet over Kiwi-kjedens manglende innsikt. – Det er som å pisse på et samisk symbol, sier Ande Somby, jussprofessor ved Universitetet i Tromsø til iTromso.

Lesehesten stenger dørene – Det har vært mye tårer og protester, forteller eier Jean Charles Bertelsen. Etter 30 år skal butikken nå ­legges ned. Tekst: ODA KLYVE GRANDE OLE MAGNUS MOSTAD Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Tre generasjoner med leseglade bergensere har kunnet kjøpe gamle Penny-blader, Donaldpocketbøker og bøker på brukthandelen Lesehesten. Siden den første butikken ble åpnet på Nøstet i 1980, har Bertelsen på det meste hatt fire bruktbladsjapper rundt om i Bergen. Én etter én har de blitt lagt ned, og nå har tiden kommet for at også den siste i Marken 20 stenger dørene for godt.

Folk ser på meg som en som alltid har vært der. Men en gang må det jo ta slutt Jean Charles Bertelsen, eier Lesehesten

Et arbeid igjennom 30 år

Bertelsen avviser at det er ren idealisme som har vært drivkraften i alle disse årene. – Det har vært en levevei og mitt arbeid gjennom 30 år, men det er nok på hellingen nå. Jeg kunne ha drevet på i noen år til, men med Internett, PlayStation og Xbox er nok den gode tiden forbi. Bertelsen har nettopp fylt 67 år, og er klar for å pensjonere seg.

Et tap for byen

Reaksjonene fra stamkundene

TAR HUNDEN OG GÅR. Etter 30 år i bransjen pakker nå Lesehestens eier Jean Charles Bertelsen ned bladene og ser frem til turer i skog og mark sammen med Speedy Gonzales.

har vært mange. I tillegg til tårer og protester har Facebookgruppa «La Lesehesten i Marken bestå!» blitt dannet. Festivalleder på tegneseriefestivalen Raptus, Arild Wærness, synes nedleggelsen er et stort tap for Bergen. – Tegneserietilbudet blir jo stadig smalere. Særlig når man er på utkikk etter noe annet enn Narvesen-bladene som er innpakket i plastposer med en liten leke oppi. Festivallederen og tegneserieentusiasten tror imidlertid at

forholdene ligger til rette for at nye aktører kan videreføre konseptet. – Det er absolutt mulig, men det krever mye arbeid, og man må vite hva man driver med. Jeg ser på Raptus at blader som Nemi og Pondus omsettes for gode penger, forteller Wærness.

Mer tid til hobbyer

Selv om bladene selges ut og pakkes ned på Lesehesten, er ikke Bertelsen redd for at han skal få for lite å gjøre. Butikkeierens lille

chihuahua, Speedy Gonzales, ser fram til at lange dager i senga bak disken skal bli byttet ut med turer i skog og mark. – Folk ser på meg som en som alltid har vært der. Men en gang må det jo ta slutt, sukker 67-åringen. Det er ikke tvil om at den lille butikken vil bli savnet av Bergens be­­folk­n ing. 30. sep­t em­b ­e r er siste sjanse for å stikke innom bu­tik­ken og sikre seg et Donald­ blad til 4 kroner.

Fem på Raptus

1. Hva synes du om at Bergen mister bruktbladbutikken Lesehesten? 2. Tror du at det er et marked for at nye aktører kan videreføre konseptet?

Eirik Lie Hegre (19) Filosofi, UiB

Stian Buhagen (28) Medievitenskap, UiB

1. Det er veldig trist. Jeg har brukt mye penger der! 2. Ja, absolutt. Folk har lyst på tegneserier.

1. Selv om jeg ikke er der så ofte, så er det en butikk som har vært grei å ha i tilfelle man vil finne eldre ting. 2. Hvis den nå stenger, så kan det jo være et tegn på at ting går nedover. Kanskje det hadde gått om butikken hadde ligget litt mer sentralt.

Eirik Hamre (21) Lærling

1. Det er jo surt. Den burde egentlig være vernet! 2. Ja, jeg tror det. Selv om de fleste ser mer på TV og leser mindre, burde det være mulig.

Hanne Sigbjørnsen (20) Sykepleie, HiO

1. Jeg har faktisk aldri hørt om Lesehesten, men det virker jo dumt at den legges ned. 2. Jeg har faktisk ikke peiling.

LESEHESTEN POCKETBODEN AS • Lesehesten er en liten bruktbutikk som selger blader, pocketbøker og bøker. • Den første Lesehesten kom på Nøstet i 1980, og på det meste fantes det fire stykker i Bergen. • Lesehesten i Marken 20 kom i 1993, og er den eneste gjenværende. • Eier Jean Charles Bertelsen legger i slutten av måneden ned den siste butikken.

Nils Rune Bue (23) På besøk fra Mandal

1. Det synes jeg ikke noe om. En slik butikk burde jo Bergen ha! 2. Jeg vil anta det. Raptusfestivalen tiltrekker seg jo mange tegneserieinteresserte, så de bør klare å starte en ny butikk med samme konsept.


STUDVEST

23

15. september 2010

BERGENS BESTE

GAMLE, DYRE ERTER

Potetkjelleren ble Beste Restaurant, Escalón Beste Spisested, Vidden er Bergens Beste Turløype, Akvariet den Beste Familieopplevelse, den Beste Uteserveringen får du ifølge BT på Verftet, mens Bruce Springsteen er Bergens Beste Konseropplevelse. «Lite kan måle seg med å få oppleve selveste Bruce Springsteen hamre løs på sin patinerte Telecaster midt i Bergen sentrum en junikveld i 2009. For bussjåførsønnen fra New Jersey kan lage fest», skriver BT.

traktede boksen med erter som er gjenganger på auksjonen hvor alle inntekter går til kreftsaken. I tillegg til auksjonen ble det også arrangert quiz. – Jeg hadde egentlig kun planer om å være med på quizen. Men så ble jeg med på auksjonen. At jeg skulle by på en boks med ertestuing var abso­ lutt ikke planlagt, sier Britt Johnsen. Totalt ble det samlet inn godt over 100 000 kroner.

Lørdag 11. september ble vinnerne av Bergens Tidendes storslåtte kåring av Bergens Beste i forskjellige kate­ • gorier offentliggjort. Blant dem som vant var Ausekarane for Beste Sceneopplevelse, Garage for Beste Utested,

Det var ingeniør Britt Johnsen som med et bud på 10 000 kroner trakk det lengste strået • under «The Charity Auction» på Rick’s, melder Bergensavisen. Hun fikk tilslaget på den etter­

LITTERATURHUS TIL SKOSTREDET. Pål Andreas Sætre og Studentersamfunnet lar seg ikke skremme av utviklingen i Oslo. – Per i dag er vi Bergens største forum for debatt og fritt ordskifte. Det har vi ambisjoner om å være også i fremtiden

Frykter ikke konkurranse Studentersamfunnetleder Pål Andreas Sætre tror ikke Litteraturhuset i Bergen vil bli en trus­ sel for Samfunnets arrangementer. Utviklingen i Oslo kan tyde på det motsatte. Tekst: SOFIE GRAN ASPUNVIK THOMAS COOK Foto: MARIA BJøRNSEN BOKNEBERG

– Prosessen med å få et Litte­ ratur­hus i Bergen har tatt lang tid, og det ser enda ut til å være langt frem dit. Så hva Litteraturhuset i det hele tatt vil bli, er ganske vanskelig å vite, sier Sætre. Etter at Litteraturhuset i Oslo ble oppført i 2007, har Det Norske Studentersamfund (DNS) merket tiltagende konkurranse. Også andre mindre debattarenaer i hovedstaden har forsvunnet eller møtt motgang etter etableringen av huset ved Slottsparken. Leder i DNS, Kristin Fladmoe Wolmer, påpeker at et samarbeid

mellom Litteraturhuset i Oslo og DNS aldri var et tema. – Så vidt jeg vet ble vi aldri invitert til noe samarbeid med dem. Men vi har et bredt tilbud, slik at det blir konkurranse om noen arrangementer, andre ikke, sier hun.

– Oslo hovedkonkurrent

Pål Andreas Sætre mener at Studentersamfunnets største konkurrent knyttet til debat­ tarrangementer, er aktørene i Oslo. – Det er generelt vanskelig å få folk «over fjellet». Mange velger arrangementer i Oslo fremfor å komme hele veien til Bergen. Litteraturhuset her er et interessant prosjekt, og et samarbeid kunne sikkert vært en mulighet. Men det vi vet om Litteraturhuset i dag, vet vi kun gjennom media. – Kunne det vært lettere å få disse debattantene til byen dersom Studentersamfunnet stod i ledtog med Litteraturhuset? – Vi er ikke avhengige av å ha Litteraturhuset med på laget for å

være gode. Per i dag er vi Bergens største forum for debatt og fritt ordskifte. Det har vi ambisjoner om å være også i fremtiden, sier Sætre.

I dag har ikke Bergen én debattarrangør som naturlig peker seg ut som samlingspunkt for engasjerte bergensere i alle aldere Kristin Helle-Valle, Litteraturhuset i Bergen.

– Plass til alle

Daglig leder for Litteraturhuset i Bergen, Kristin Helle-Valle, mener at debattinteressen i byen er stor nok til at Studentersamfunnet og Litteraturhuset i fremtiden kan leve side om side. – Den siste tidens engasje­ ment rundt energispørsmål og monstermaster viser at Bergen trenger en debattarena hvor alle kan være med, også de som ikke er studenter. Vi trenger ikke å «ta» fra noen, og samarbeider gjerne med Studentersamfunnet.

Det er plass til alle. Helle-Valle understreker at debattvirksomheten på Litte­ raturhuset ikke nødvendigvis vil foregå i regi av selve huset, men at arenaen vil omfatte flere typer aktiviteter basert på samarbeid med ulike aktører. – Selvsagt vil virksomheten være tuftet på litteratur og lit­ terære spørsmål, men målet er å samle folk flest til alle typer møter. I dag har ikke Bergen én debattarrangør som naturlig peker seg ut som samlingspunkt for engasjerte bergensere i alle aldere.

Står støtt på Kvarteret

Kristin Helle-Valle forteller at hun har vært i dialog med tidligere leder i Studentersamfunnet, Kaia Tetlie, angående Litteraturhusets planer. Pål Andreas Sætre hevder på sin side at dette kun var en uforpliktende «prat», som ikke ledet til noen konkret sam­ arbeidsavtale. Han mener at Samfunnet på nåværende tids­ punkt står stødig alene. – Vi trives på Kvarteret, og føler at vi når ut til folk. Det er mange som vet at vi er erfarne på å arrangere debatt, ikke bare stu­ dentene.

Litteraturhuset i Bergen • Ble tatt initiativ til i juni 2008, og stiftet i mars 2009. • Har fått lokaler i Østre Skostredet 5-7. • Skal etter planen inneholde blant annet bistro, bokhandel og bibliotek, mens Skrivekunstakademiet skal flytte inn i huset sammen med Norsk Forfattersentrum. • Daglig leder Kristin Helle-Valle sa til Studvest i fjor høst at Litteratur­ huset skulle stå klart i disse dager. • Manglende midler og uklarheter rundt leie av lokaler har forsinket prosessen, og ny dato for åpningen av huset er nå satt til neste høst. Helle-Valle har som mål å innvie huset 11.11.2011. • Søknader om driftsstøtte på til sammen to millioner kroner behandles nå hos kommunen og fylkeskommunen.


24

15. september 2010

STUDVEST

KULTUR

– Privat Privatisering og dår­ lig økonomi preger studentkulturhusene i Oslo. Daglig leder på Kvarteret, Lars Arnesen, hevder dette ikke er aktuelle prob­ lemstillinger i Bergen. Tekst: YNGVILD GOTAAS TORVIK GURO HOLM BERGESEN Foto: LINN HELMICH PEDERSEN

FUKTIG OG HETT. Bassist Thomas Larssen crowdsurfer på de oppmøtte studentene. Gulvet er vått, datarockerne ser varme ut. Det er nemlig ikke mye til aircondition i ministua.

En god Datarock-dag

Samme dag som de ga ut en minnepinne for å feire sin ti år lange kar­ riere, spilte Datarock intimkonsert i stuen til en heldig bergensk student. Tekst: GURO HOLM BERGESEN YNGVILD GOTAAS TORVIK Foto: MARIA BJøRNSEN BOKNEBERG

Studentleiligheter er sjeldent særlig store, og denne leilig­ heten i Sa ndv iken er intet unntak. Stuen er klinisk renset for møbler, som har blitt erstattet med ledninger, en kassegitar, en elektrisk gitar, noen kjøk­ kenkrakker og en stol. På stolen står det en gryte, på stolryggen er det teipet fast et grytelokk. Kjørlene skal for anledningen fungere som trommesett, og skal snart bli traktert av Tarjei Strøm, trommeslager i Datarock. – Det er ganske uvirkelig. Jeg husket ikke at jeg hadde meldt

meg på konkurransen en gang, og plutselig ringte de og sa at jeg hadde vunnet. Det er utrolig gøy, sier Ida Galaaen, heldig vinner av Skyss sin Datarockkonkurranse.

Paradoksal mandag

– Det er temmelig absurd. Jeg overhørte en fyr si at dette er den beste mandagen i sitt liv, sier Fredrik Saroea i Datarock. Halvveis ut i konserten reiser Saroea seg og spør de 30 publi­ kummerne som står tett i tett i den minimale stuen hva de synes om det provisoriske trom­ mesettet. Hyling og klapping. Saroea synes det er på sin plass med en profesjonell mening. Han roper inn Danny Farrant, trommeslager i Buzzcocks fra kulissene. – Jeg håper de vasker opp etterpå, sier Farrant med et skjevt smil.

Diamantpinne

Denne uken feirer Datarock seg

selv med å slippe en samleutgi­ velse fra sin ti år lange karriere. I sin noe utradisjonelle stil har de valgt å gi ut en minnepinne formet som en diamant som inneholder over 105 spor, inklu­ dert ny EP og LP, 1500 bilder, en konsertfilm og musikkvideoer. Da blir en hjemme hos-konsert en fin måte å komme seg ned på jorden igjen.

Egentlig er det ­akkurat her vi hører hjemme

– Klassisk studentfest

Tredve svette festkledde kropper veiver armene frem og tilbake, i takt med, og etter direksjoner fra, fire herrer kledd i røde jog­ gedresser. Vi danser Jane Fondaaerobic. – Vi er jo på mange måter et direkte resultat av studentkul­ turen i Bergen. Så egentlig er det akkurat her vi hører hjemme. På en klassisk studentfest, sier Saroea.

Fredrik Saroea, Datarock

– Vi hadde vel egentlig ingen tanke om å gi ut et nytt album, men ville oppsummere en ti år lang karriere. CD-formatet er så rart, og det er mange som ikke har cdspillere lenger, men som spiller musikken sin på dataen. Vi ville gi ut noe håndfast, og synes det er et veldig fint format, forteller Saroea.

DATAROCK • I forbindelse med åpningen av Bybanen utlyste Skyss en kon­ kurranse hvor en heldig student kunne vinne en konsert med Datarock i sin egen stue bare ved å kjøpe et studentkort av Skyss. • Mandag 13. september ga Data­ rock ut en minnepinne formet som en diamant med en samling av musikk, filmer, bilder og andre filer.

Studentavisen i Oslo, Univer­ sitas, skrev første september at studentkulturhuset Chateau Neuf får kritikk for økonomi­ problemer grunnet manglende profesjonalitet. For å kunne fortsette driften har Chateau Neuf nylig måttet ta opp et kri­ selån på 1,25 millioner kroner. Også Handelshøyskolen BI har slitt med økonomien, og valgte i januar i år å privatisere driften av studenthuset deres i Nydalen. Lars Arnesen er ikke bekymret for at noe lignende kan skje på Kvarteret. – Vår økonomiske situasjon kan ikke sammenlignes med det som er tilfelle på Chateau Neuf, sier Arnesen. Han mener forskjellen ligger i den ulike organiseringen av de to studentkulturhusene i Oslo og Bergen. – Vi har en annen organi­ sering enn det de har, siden vi har delt opp ansvaret for drift og arrangering. Kvarteret tilret­ telegger for kultur, men det er driftsorganisasjonene (dorgene), som Bergen Realistforening (RF) og Aktive Studenters Forening (ASF), som tar seg av selve arran­ gementene. Det er dermed de, og ikke Kvarteret, som har ansvar for den risikoen konsertbooking innebærer, forteller Arnesen.

Vil ha mer igjen

For om en konsert går med stort underskudd er det ikke Kvarteret som sitter med ansvaret. – Det er vi i RF, samt andre dorger, som tar de største øko­ nomiske sjansene siden det er vi som booker konserter, sier bookingansvarlig i RF, Eilen Henriksen. Leder i ASF, Gøran Thengs, mener orga n iser ingen på Kvarteret er god, men skulle likevel gjerne sett at dorgene fikk mer igjen for arbeidet de gjør og risikoene de tar. – Om vi får forhandlet frem en avtale der også dorgene kan tjene på inntektene fra ølsalget,


STUDVEST

25

15. september 2010

KULTUR KULTUR

tisering ville vært et nederlag

GÅR BRA. Det Akademiske Kvarter er organisert annerledes enn studentkulturhusene i Oslo, og dette er ifølge Lars Arnesen den fremste årsaken til at Kvarteret ikke har de samme problemene som østlendingene.

fremstår Kvarteret sin organisasjonsstruktur som den absolutt beste.

Velferdstinget, utdanningsinstitusjonene, kommunen og så videre.

Tror på krisehjelp

Uprofesjonelle studenter

RFs Henriksen virker likevel trygg på at dorgene vil overleve selv om flere konserter skulle gå i minus. – Vi vil jo klare oss selv økonomisk, men hvis vi skulle gå i underskudd både tror og håper vi at «Kultur-bergen» ikke vil la oss forsvinne, og derfor vil gi støtte eller lån. Leder i Kulturstyret i Bergen, Charlotte Spurkeland, poengterer at de i utgangspunktet ikke bevilger ekstraordinære milder til organisasjoner i krisetider, men sier at det finnes mange muligheter for studentorganisasjoner i økonomisk trøbbel. – Dersom en organisasjon skulle komme i stor krise ville det være naturlig å se på om andre aktører kunne hjelpe til økonomisk, eksempelvis SiB via

BIs studenthus i Nydalen i Oslo løste sine økonomiske problemer ved å overlate driften til private aktører. Booking­a nsvarlig ved Spikerboks, Fredrik Aass Knagenhjelm, uttalte til Univer­ si­t as at «årsaken til at øko­ nomien stadig går i stå ved stu­dent­s tedene er manglende profesjonalitet og kontinuitet på ledersiden», og at det derfor var nødvendig at BI ga fra seg ansvaret, og han mener Chateau Neuf burde vurdere å gjøre det samme. – Det er alltid en risiko for dårlig økonomistyring når man driver med frivillighet, bekrefter Thengs, men peker samtidig på at frivilligheten og engasjementet hos studentene i seg selv er et viktig poeng.

Skal være frivillig

Økonomiansvarlig i Kvar­teret­ styret, Magnus Halsnes, un­­der­­­ strek­e r også viktigheten av at student­kulturhuset er drevet av nettopp studentene selv. – Det ville vært et nederlag å privatisere driften på Kvarteret. Det at studentene driver dette

huset på frivillig basis er jo hele formålet, sier Halsnes. H a n e r i k ke e n i g me d Knagenhjelm i at en privatisering av studentkulturhus er synonymt med en sikrere økonomi. – Jeg synes risikoen virker større for den nye, privatiserte løsningen til BI i Nydalen enn

den gjør for oss. Kvarteret har tross alt 15 års erfaring. Den privatiserte løsningen BI nå har valgt er derimot helt ny, sier Halsnes. – Det er BI som må bevise at deres løsning fungerer, utfordrer han.

DETTE ER SAKEN: • I Universitas 1. september kan man lese at BIs studenthus i Oslo, Spikerboks, i januar ble overtatt av private aktører grunnet økonomiproblemer og dårlig organisering. • Studenthuset Chateau Neuf ble nylig reddet av et kriselån på 1,25 millioner kroner for å kunne fortsette driften. • Kritiske røster mener at hovedårsaken til dårlig økonomi på studentsteder er «manglende profesjonalitet og kontinuitet på ledersiden». FRIVILLIGHET. Lars Arnesen og Magnus Halsnes fra Kvarteretstyret mener det er viktig at et studentkulturhus er drevet av studentene selv.


STUDVEST

27

15. september 2010

KULTUR

Studentfattig amatørdag Arrangørene av Amatør­kulturdagen inn­rømmer at de gjorde en dårlig jobb med å invitere student­­org­anisasjoner. – Et slikt arrangment må ha studenter med, sier Samfunnetlederen. Tekst: THOMAS GEORG NORDAL KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Foto: IDA ANDERSEN

Lørdag 11. september ble det arrangert Amatørkulturdag i Grieghallen, hvor ulike organi­ sasjoner fikk muligheten til å vise seg frem. Blant annet holdt Bergen Husflidlag trolig Norges første strikkepinnekonsert. De eldre leverte varene, men yt­ terst få studentorganisasjoner var tilstede. Nå forteller Amatør­k ultur­ rådet at de kunne gjort en bedre jobb med å få tak i studenter. – I Amatørkulturplanen til By­styr­et står det at studentkul­ turen er et satsingsområde. Vi innrømmer å ha gjort en slett innsats på dette feltet, sier sty­ releder i Amatørkulturrådet, Ragnhild Gimmestad.

– Må ha studenter med

Blant annet forteller Bergen Student-TV, Studentersamfunnet og Bergen Filmklubb at de ikke mottok noen invitasjon. – Det er definitivt mulig vi hadde stilt om vi hadde blitt in­ vitert. Vi har alltid behov for å promotere oss, sier Pål Andreas Sætre, leder for Samfunnet. Han mener de arrangementansvarli­ ge har gjort en dårlig jobb. – Studentkulturen er en vik­ tig del av amatørkulturen. På et slikt arrangement må man ha studenter med. Jeg synes det er rart ikke flere er med, og jeg me­ ner de gjorde en stor feil her. – Har dere funnet noen vi ikke har invitert må vi bare be­ klage. Vi anser studentorganisa­ sjoner som en viktig del av kul­ turen, og dette skal vi absolutt forbedre oss på til neste år, sva­ rer Karen Cecilie Heldal, infor­ masjons- og markedskonsulent i Amatørkulturrådet.

Kun tre kom

Av studentorganisasjoner var det bare Hulen, Kvarteret og Studentteateret Immaturus som dukket opp. – Vi har ikke brukt noen spe­ siell liste, og de som var invitert var valgt ut ifra research gjort av

GAMMELT. Seniorene stilte opp i hopetall, men studentene ble glemt. Her fra strikkepinnekonserten til Bergen Husflidlag.

oss på forhånd, sier styreleder Gimmestad. Leder for Det Akademiske Kvarter, Lars Arnesen, var blant de som takket ja da invitasjonen først kom. – Vi synes det var viktig å vise oss frem, men det var viktigst for oss å få ta del i debatten som ble avholdt om amatørkulturens rammebetingelser, sier han.

AMATøRKULTURRåDET • Ble startet for å løfte amatørkulturen og bidra til å nå kommunens mål om gjøre Bergen til Norges fremste kulturby. • Amatørkulturrådet er en uavhengig interesseorganisasjon for amatør­ kulturlivet i Bergen kommune. • Under Amatørkulturdagen 11. september ble det arrangert politisk de­ batt om amatørkulturens rammebetingelser med blant andre tidligere kulturbyråd Henning Warloe i panelet.

NHH til unnsetning bæring som står på programmet denne uken. Det blir alt fra sta­ fett og runwayshow til en egen internauksjon og liveshow. – Det har vært intens plan­ legging i to uker nå, forteller ak­ sjonsukeleder Lena Ryde Nord.

Selger sjekketriks

KREATIV INNSAMLING. Førsteårsstudentene ved NHH har planlagt en meget ­innholdsrik uke. Her fra danseseanse på Torgallmenningen.

Denne uken er det kun ett fokus for førsteårsstudentene på handelshøyskolen; innsamlingsaksjon for UNICEF. Tekst: ERIK LøNNE SONDRE ÅKERVIK Foto: JARLE HOVDA MOE

Det er kreativiteten som står i høysetet når Norges Handels­ høyskole (NHH) denne uken arrangerer sin 25. aksjonsuke. Prosjektet, som er et samarbeid med UNICEF, går under navnet «Schools For Africa», og har som mål å finne midler til skolebyg­ ging i Malawi. For det er ikke bare bøsse­

Samarbeidsprosjektet med FNs barneorganisasjon som har på­ gått siden 2007, har vært svært fruktbart med tanke på utbyg­ gingen av skoler i u-land. I fjor samlet studentene inn hele 400 000 kroner.

Det vi har her ved NHH tror jeg er helt unikt, det er et flott prosjekt Camilla Kyrkjebø, førsteårsstudent NHH

– Vi har tro på at vi skal få samlet inn en enda større sum i år, sier Ryde Nord. Og det skal man ikke se bort fra, ettersom

studentene befinner seg på den kreative siden når de skaffer midler til årets sak. – På torsdag har vi en nattak­ sjon der det gjelder å være mest mulig kreativ, du kan for eksem­ pel selge et sjekketriks, ­foreslår aksjonsukelederen.

Førsteårsstudenter

Det er i hovedsak de ferskeste ved NHH som står for aktivite­ tene og arrangementene. – Det er tradisjon at de nye studentene har ansvar for ak­ sjonsuken. Det er en fin måte å bli kjent med både byen og de du skal studere sammen med, sam­ tidig som det går til et godt for­ mål. Førsteårsstudent Camilla Kyrkjebø sier seg enig med Ryde Nord at det har en god integre­ rende effekt for de nye studen­ tene – Det vi har her ved NHH tror jeg er helt unikt, det er et flott

prosjekt, sier hun. Studentparlamentsleder ved UiB, Synnøve Skaar, er impo­ nert over tiltakslysten og enga­ sjementet hos NHH, men roser samtidig innsamlingsaksjonene ved universitetet, selv om det ikke finnes noe fellesprosjekt av samme størrelse som NHH AIDs aksjonsuke. – UiB er mer splittet i ulike fa­ kulteter, men vi tar gjerne imot initiativ til et fellesprosjekt også her, sier Skaar.

NHH AID • Er NHHs egen humanitær­ organisasjon. • Startet i 1985. • Er en helårsorganisasjon. • Markeres hver høst med inn­ samlingsuke. • Samlet i fjor inn 400 000 kro­ ner til «Schools For Africa» som bygger skoler i Malawi.


28

15. september 2010

STUDVEST

ANMELDELSER

Foto: PRESSE

Kampen for tilværelsen

SCENE teater «Min familie» Regi: Kim Bjarke, etter et drama av Tracy Letts (Den Nationale Scene)

Vi har alle vært der. I familiesammenkomster som synes å aldri ta slutt, med i overkant mange utleveringer og utbrudd og tenkt at alle familier umulig kan være like dramatisk som din. Til tross for visse gjenkjennelsestendenser, blir slike minner svake i møte med familien en i disse dager møter i forestillingen «Min

Familie» på Den Nationale Scene. Overhodet for Watson-fa m ilien, Beverly (Helge Jordal) er en alkoholisert avdanket poet. Årsaken til at han drikker er ifølge han selv hans kone Vivian (Anne Marit Jakobsen) sitt pillemisbruk. Det er en avtale de har kommet frem til. Han drikker, hun tar piller. Etter at Beverly en dag forsvinner sporløst, samles den ellers spredte familien i barndomshjemmet. Beverlys tre voksne døtre samt hans svigerinnes familie har tilsynelatende ingenting til felles, og få av dem synes å forsøke på noe velfungerende fellesskap. Det kan virke som hver og en av dem preges mer av dyriske instinkter enn av medmennesklig forståelse og omsorg,

med trangsynte Vivian på toppen av tronen. En aner imidlertid at nettopp dysfunksjonaliteten til å fungere som en familie på paradoksalt vis binder Watsonfamilien tettere sammen enn hva de er villige til å innrømme. I løpet av den tre timers lange forestillingen er vi vitne til alle de verste familiescenarioene - fra incest til pedofili, pillemisbruk, vold og utroskap. Forvirrende i teorien, men grunnet fint samspill fungerer det overraskende bra på scenen. Anne Marit Jakobsen klarer på kunstferdig vis å balansere mellom troverdighet og humor i sin fremstilling av Vivian og skal ha mye av æren for kvaliteten på forestillingen.

De syrlige replikkene er treffsikre og kommer som perler på en snor. DNS har satset sterkt på det humoristiske aspektet i dette tragi-komiske stykket, noe som fungerer bra. Noen billige poenger dukker opp, og tidvis blir skuespillet litt vel farse­a ktig, men fremstillingsmåten er gjennomført. Mens førsteakt er fylt til randen med svart humor, kommer imidlertid alvoret i andre akt. Her får en mulighet til å reflektere over og betvile hele familieinstitusjonen, men humoren er heller ikke her langt unna. Sam­men med det tidvis såpe­opera­­ak­­t­i­ge pre­­get gjør det at pu­bli­kum ikke får ­dve­­le for lenge ved ­a lvoret. SOLVEIG H. LYGREN

Ein alle tiders sopptur CD elektronika Röyksopp «Senior» (Virgin/EMI)

«Senior» er oppfølgaren til fjorårets solide «Jun ior». Og na m net seier eigentleg sitt: dette er heilt annleis enn sistnemnte. Dette viser seg først og fremst i det konseptuelle og ei slags back to basics-tilnærming til noko av det som kjenneteikna prosjekta som Torbjørn Brundtland og Svein Berge var med i på 90-talet, i tida før Röyksopp, og den ark-

tiske «Tromsø-technoen». «Senior» er på fleire plan eit atypisk Röyksopp-produkt: det mest iaugefallande med denne utgjevinga er likevel det faktum at ingen av låtane har vokal. I staden får vi servert lange, episke låtar som dog, i typisk Röyksopp-stil, bygger seg opp til eit slags klimaks. Det avvikande er derimot at det denne gang er meir dystert og mørkt i forma. Det vi får her er introverte låtar som «The Alcoholic», «The Fear» (nyversjon av «Tricky Tricky» frå «Junior«) og singelsporet «The Drug» - låtar med dybde og substans. Det er eit modig valg Röyksopp har gjort, det skal duoen ha, for «Senior»

vil nok dele fansen. Der Lindstrøm tidlegare i år gjorde motsett vending, og vendte til popformatet med stor suksess, er «Senior» ei heilt anna affære: frå eit radiovenleg format og til hypnotiske og eteriske låtar, ikkje ulikt nemnte artist og hans «Where You Go I Go Too». Som «Coming Home» – ei meditativ og atmosfærisk låt, sjølv om det i lengda kanskje blir litt for einsformig. Denne einsformigheita er også det store ankepunktet mot denne plata, det blir liksom litt for lite substans til tider, og mange kan nok ha problem å halde konsentrasjonen heile albumet gjennom og heller begynne å sysle med andre ting. Samtidig er det ein heilskap

her som kanskje mangla i «Junior» – som var ei meir eklektisk affære med ganske store sprang mellom låtane, og fleire gjestevokalistar. Denne gongen må Robyn, Karin Dreijer og Anneli Drecker halde seg på sidelinja, og fokuset er meir på Röyksoppgutta sjølv. Det betyr at andre og meir subtile nyansar kjem til sin rett. Som sagt har plata sine svakheiter, men eg kan likevel ikkje anna enn å elske det her også. Jo da, alt i alt er det bra greier det her. SONDRE ÅKERVIK


STUDVEST

29

15. september 2010

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Ingstad anno 2010 BOK «En vill mann» Forfattere: Kristoffer Clausen og Gunnar Omsted (Cappelen Damm)

Den 1. august 2009 la Kristoffer Clausen ut på et prosjekt som skulle vare i nøyaktig ett år. Langt inne i Sognefjorden og langs kysten skulle han kun leve av naturen sammen med sin eneste følgesvenn – hunden Frøya. Det ble et år hvor kostholdet blant annet besto av hjort, brennesler og rev. Sistnevnte anbefales ikke av forfatteren, dersom du skulle være nysgjerrig på smaken. For øvrig klarer Clausen seg overraskende godt med et kosthold nærmest uten karbohydrater. Det er interessant hvorfor menn – det er jo stort sett menn – stadig vekk begir seg ut på slike prosjekter. Skyldes det ego, barnlige drømmer eller er det så simpelt som at man vil teste sine grenser? Forfatteren nevner stadig vekk sitt forbilde Helge Ingstad, som blant annet levde som pelsjeger i fire år i Nord-Canada, men imitasjon blir en for lettvint forklaring. Boka er godt skrevet og har form som ei dagbok, med hyppige, men uregelmessige oppføringer, og en rekke flotte bilder av storslått natur. Dagboksformen er både en styrke og en svakhet. Det er interessant å lese om Clausens daglige rutiner, men styrken blir en svakhet når det stort sett er dette dagboksoppføringene inneholder. Hvor er de store tankene som må ha oppstått i lange, ensomme dager? Boka gir således et fyldig innblikk i hva en slik hverdag innebærer av praktiske gjøremål, men som bok ville den blitt bedre og mer interessant hvis vi også fikk et fyldigere innblikk i hva som rører seg i hodet på hovedpersonen underveis. Noe av det som mangler for at boka skal bli riktig bra, er derfor at Clausen ikke i større grad problematiserer et prosjekt som ifølge alle vanlige målestokker er galskap - blant annet fortsetter han på tross av at begge foreldrene i løpet av året rammes av alvorlige helseproblemer. Til forfatterens forsvar bør det sies at ensomhet, kulde og et voldsomt ensidig kosthold sannsynligvis ikke gir grobunn for de største og mest originale innsiktene, og det var vel heller aldri poenget med prosjektet – eller? KENNETH NODELAND

Fine Frøken Frøkedal CD pop Harrys Gym «What Was Ours Can’t Be Yours» (Universal Music)

Harrys Gym er som en herrebunad med skinnlapp i rumpa: i utgangspunktet en dårlig idé, tenker du, før du finner ut at resultatet kan være, og ofte er, langt mer sexy enn hva navnet tilsier. Svett gymgarderobe med eim av fotsopp, salami

og tjukkas er antakeligvis det siste stedet låtmaterialet på «What Was Ours Can’t Be Yours» drar tankene dine til. Låtene balanserer hele tiden (på overraskende grasiøst vis) på en knivsegg mellom rock og elektro, i så måte en videreføring av det gjennomgående lydbildet på debutplata «Harrys Gym» fra 2008. At rock-elementene denne gangen gjør seg mer gjeldende enn i forrige utgivelse, er i grunnen fint. Høststemning satt sammen av mørk, eventyraktig synth, trommefestivitas og vekslende tunge og fintfølende gitarer, utgjør nemlig et mektig element, og understreker tematikken som sirkulerer rundt drømmer som ikke skal drømmes, egenskaper som ikke skal besittes og maktesløshet man helst skulle vært foruten. Det er likevel Anne Lise Frøkedals vokal som kaster sakrale skygger i det høstpregede følelseslandskapet Harrys Gym med denne utgivelsen inviterer deg inn i. Frøkedal, som tidligere har uttalt at hun hater å omtales som «jenta i bandet», kan herved stryke undertegnede av lista over mulige brukere av nevnte sjåvinistiske begrep for all fremtid. På Lise Karlsnes-aktig måte (eller er Karlsnes snarere Frøkedal-aktig?) behandler hun låtene med stålkontroll, og drukner aldri i de dramatiske instrumentale sekvensene som tidvis hersker. Behagelig, er ordet jeg leter etter. Og for all del, behagelig er bra. I overkant behagelig, er derimot sjelden så bra. For fra ett spor til et annet kan en uskjerpet lytter lett forville seg vekk fra gymsalens stramme regime, og dermed få følelsen av at det hele glir litt i hverandre. Likevel sitter blant andre «No Hero», «Sailing Home» og «Old Man» igjen som markante høydepunkter. Så hva har du lært i løpet av gymtimen? Jo: Navnet skjemmer ingen, og drømmeaktige og melodiøse «What Was Ours Can’t Be Yours» er alt i alt en særdeles harmonisk opplevelse, fra start til slutt. SOFIE GRAN ASPUNVIK

I midten av bøtta CD rock Lucky Lew «Beauty In Aggression» (Big Noisy Records)

Det å motta et rykende ferskt album uten noen forventninger eller forkunnskap om hva jeg skulle høre på, er egentlig en veldig fin måte å bli kjent med et nytt band på. Det er litt som å møte en person for første gang, man vet ikke hva som vil skje eller hva man skal forvente. For da jeg fikk bergensbandet Lucky Lews nyeste plate «Beauty In Aggression», deres andre i rekken, sto jeg på bar bakke. Jeg visste ingenting. Men dessverre er nok ikke dette et vennskap som kommer til å vare. Sjangeren heter rock og det er akkurat det dette albumet representerer. Rock. God gammeldags, rett fram, spark-degi-ræva-rock. Enkelt og greit. Og det fungerer, uten tvil. Rockefoten dirrer og jeg

kjenner at det å ta frem luftgitaren blir mer og mer aktuelt mens jeg hører på platas første spor «Little Heart», men etter det kjølner interessen fra min side. Etter første spor går det slag i slag med hardkjør fra gitarist Barillion og resten av gjengen. Fra «Only For A While» til «I Am Riot» og avsluttende «Desert Angel» er det blytunge riff som gjelder og ingen kjære mor å se. Det platen dessverre lider litt under, er at alle disse låtene blir noe like og monotone. Man får følelsen av at når du har hørt én av låtene, så har du hørt alle. For å si det sånn, så er ikke «variert» og «original» de ordene jeg er ivrigst etter å bruke for å beskrive gruppas andre fullengder. Men «Beauty In Aggression» ligger ikke i bånn av bøtta, langt i fra. Den ligger midt i, på det jevne. Med klare inspirasjonskilder i den klassiske hardrockens grunnleggere, Guns N’ Roses, Black Sab­ bath med flere, vet man hva man får med Lucky Lew. Men med en til tider noe uengasjerende vokal og et cover som ikke skriker «kjøp meg!» fra CD-hylla i platebutikken klarer jeg ikke strekke hendene helt i været. Med andre ord, luftgitaren blir liggende. ERIK LøNNE

Abstrakt juice CD avantgarde Supersilent «10» (Rune Grammofon/Musikkoperatørene)

igjen overbeviser med sin særegne måte å tolke trompet på. Platen består av en del korte låter i forhold til tidligere utgivelser. De lykkes, men det burde vært mer av den lange, gode stemningen som tidvis viser seg på «10» for å overbevise helt. THOMAS GEORG NORDAL

Leve monarkiet! CD alternativ rock Dungen «Skit i Allt» (Subliminal Sounds)

«Dungen er Kungen», sies det jo, og da Dun­gen gjestet Hulen for noen år siden – det kan ha vært i 2006, kanskje, jeg hadde blitt fristet av en kort anmeldelse jeg hadde lest i Vice Magazine av en konsert bandet hadde hatt i San Fransisco – og jeg ikke fikk sett konserten, sier det seg selv at dette har vært noe som har vært gjenstand for anger i etterpåklokskapens ånd; det har gnaget og gnaget i min bevissthet siden den gang. Men evig eies kun det tapte, og Dungen kom dessuten heldigvis tilbake – under dobbeltkonserten de holdt sammen med The Soundtrack Of Our Lives på USF Verftet i fjor fikk de veteranene i TSOOL til å ligne amatører, i en maktoppvisning i beste David-mot-Goliat-ånd. Så kan da Dungen unektelig være en stor fest, og slik føles det tidvis også på «Skit I Allt». Vi blir slynget frem og tilbake mellom forskjellige musikalske stemninger: psykedeliske utsvevelser, jazzimprovisering, progrockpartier og folkaktige flerstemte vokaler. Det er imidlertid ikke før «Brallor», platens tredje spor, at energien forløses, etter en fløytetung og neddempet start på albumet. Her veksles det mellom et upbeat verseparti og et refreng av drømmende, druknende vokaler og cymbaltung tromming. Deretter fortsetter det: «Högdalstoppen» starter med pianomelankoli, blir overtatt av Comets On Fire-aktige gitarfuzzpartier, og vokser taktfast og med psykedeliske undertoner mot sitt klimaks. Albumet virker å ha noe nostalgisk over seg, en slags «Farvel Falkenberg»aktig undertone, hvilket underbygges av plateomslagets dagbokaktige innersleevefotografier, i tillegg til tekstene, hvis fokus tidvis er en enda fjernere fortid: «I nittitvå var jag tolv år» («Min Enda Vän»). Og låttitlene, som synes å omfavne det gode liv, såvel i fortid som fremtid («Nästa Sommar», «Barnen Undrar»). Det er dessuten som om platen vokser i takt med minuttene som tikker forbi; tittelsporet «Skit I Allt» er et lokomotiv i hypnoserock og avløses av energiske og umiskjennelige Dungenvokalharmonier, den påfølgende «Barnen Undrar» rotfestet i et groovy bassriff, hvorpå Gustav Ejstes karakteristisk sympatiske vokal svever mens psykedeli­a­ utskeielsene stadig pirker i låtmaterien. Den 1. desember har jeg bursdag. Og da spiller Dungen på Logen.

Improvisasjon kjennetegner dette bergensbaserte bandet. Ryktene skal ha det til at de samarbeider og kommuniserer minimalt i tiden mellom innspillingene. Det gjør ingenting. Det er lett å la seg imponere. Blandingen mellom stilartene og kjennskap til historien bak bandet gjør at låtene får et mer personlige uttrykk, etter hvert som du blir kjent med platen. En hes trompet drar deg inn i en musikalsk reise som krever din fulle oppmerksomhet. Solen lager ruter på gulvet gjennom vinduet, utenfor er det som at bladene med høstgul lugg beveger seg i takt med musikken. Lydbildet er variert, og krever stoisk ro. Supersilent gir meg følelsen av egne bilder i hver eneste låt. Fra kalde industrielle toner med grå fylde, gjennom Ståle Storløkkens lekende flygel, og til Arve Henriksens mediterende trompetspill. En deilig blanding jazz med lange elektroniske elementer. Med sin åttende utgivelse siden starten i 1997, har gruppen for første gang valgt å ta med piano i produksjonen. Et klokt valg. Dette gjør platen med en gang mer folkelig, og kutter med det noen litt spisse kanter i en ellers gjennomført god produksjon. De får det til å høres lekende lett ut å lage strålende jazz-musikk. Det som gjør at det funker, er den profesjonelle stilen til hvert enkelt medlem, de klarer kunsten å få avantgarde til å låte vakkert. Det t unge, myst iske, skapende THOMAS COOK kommer utover i platen. Det fyller rommet på en imponerende måte. Platen når sitt høydepunkt med «10.8», når Henriksen


Du trenger ikke knuse sparegrisen for 책 abonnere p책 BT.

Bli abonnent i dag! Bestill p책 bt.no/student eller send SMS: BTSTUD til 2077 Les om fordelene p책 bt.no/btkortet

BTkortet


STUDVEST

31

15. september 2010

Apropos.

BAKSNAKK

Samboerfellen For nesten to år siden brukte jeg denne spalteplassen til å sjekke opp min nåværende kjæreste. Det var et fatalt valg.

De døde raser mot prinsessen og Ari Prinsesse Mærta Loisæ fortalte nylig at hun kan prate med de døde. – I min tid hadde hun blitt henrettet, sier en av de døde Baksnakk har vært i kontakt med. – Hun var virkelig nedlatende. «Hvordan døde du da, lille venn?» og slikt. Det er ille nok at vi skal brenne i all evighet, men så kommer hun og tror vi vil høre utdrag fra Aris nye diktsamling, forteller ikke ukjente Vidkun Quisling. Etter det Baksnakk erfarer har Ari Bhehn vært pådriveren bak Mærtas iver etter å komme i kontakt med dem som har gått bort. Angivelig skal Bhehn være interessert i å forhøre seg om de døde kunne tenkt seg å gjenoppstå for å ta del i hans personlige vendettaer. Også Saddam Hussein, Jack The Ripper og Sven O. skal ha blitt kontaktet. – I min tid hadde Mærta blitt henrettet. Dessuten, skal jeg noensinne våkne, så er det første jeg skal gjøre å ta med meg broder Hamsun opp, for å ta en alvorsprat med denne Knausgård, samt kanskje kjøre litt mer over jødene, forteller Quisling.

Kong Knausgård

En annen Mærta skal ha vært i kontakt med er avdøde Kong Olav. Den avdøde konge ønsket ikke snakke med Baksnakk, men skriver følgende i en e-post: «Jeg kan bekrefte at hun prøvde å få tak i meg. Hun gjør meg til skamme her oppe. Og så vil hun bare at jeg skal for-

telle henne hvor jeg har gjemt arven min. Forresten, hils Knausgård. Han er populær her.» Ei heller det nekrofile miljøet i Bergen er særlig fornøyd med prinsessens krumspring. – Det er jo faen ikke noe digg for oss at hun skal komme hit å ødelegge hele greien. Hele opplegget er jo at vi liker schteindaue folk, ikke sant? At de kan snakke, er en forbannet turn-off. Nå må vi jo fort begynne å prøve oss på døde dyr i stedet.

Sutrer

En annen som kommer med kritikk fra graven er Henrik Wergeland. Han slakter den bergenske studentkulturen. – Da jeg var oppegående hadde vi da fanden ikke fadderuker. Dette opplegget synes jeg har gått meget for langt. På min tid demonstrerte vi. Ikke bare fyll og hor og denslags, sier Wergeland. Syndøve Skaar I. Gleden, studentrepresentant i Univer­ sitets­styret, ønsker ikke kommentere saken, da hun ikke vet hvem Wergeland var/er. Henrik raser videre mot Universitetet: – Og ta å se til helvete at denne Grønblo har bukser på!

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Frankrikes behandling av romfolket er «en skam», sier EUs justiskommisjonær ifølge Aftenposten. – Se heller til Tyskland!

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Kenneth Nodeland kenneth.nodeland@studvest.no Telefon: 959 33 217 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Mari-Louise Uldbæk Stephan mari.stephan@studvest.no Telefon: 979 70 752

Kulturredaktør

Annonser

Nina Bergheim Dahl

Anders Jakobsen

Lisa Maria Breistein Sølvberg

Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:416 94 690

Amund Engelsen Telefon 991 56 133 annonse@studvest.no

Annfrid Jensen

Linn Engesvik

Sondre Åkervik

Ole Jakob Skåtun

Solveig Helene Lygren

Nils Henrik Nilsen

Guro Holm Bergesen

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 412 31 903

Bernt Humberset Hagen

Ida Maria Rudjord

Ida Roland Birkvad

Inger Marie Lien

Anette Hjelle Volden

Ingrid Eidsheim Daae

Oda Klyve Grande

Lindis Åse

Sofie Gran Aspunvik

Sofie Svanes Flem

Thomas Georg Nordal

Tore Tysbo

Yngvild Gotaas Torvik

Vilde Grimelid Oppedal

Erik Lønne

Fotojournalister: Ida Andersen

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 994 55 904

Hedvig Elisabeth Andersland Bjørnhild Vigerust Khiem Tran

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Chris Ronald Hermansen Jarle Hovda Moe Marie Havnen

Turi Reiten Finserås

Anders Helgerud

Bolormaa Algaa

Ida E. H. Kjørholt

Grethe Meisingset

Jin Sigve Mæland

Illustratører Nora Hjelmbrekke

Linn Helmich Pedersen Maria Bjørnsen Bokneberg

Christer M.L. Bendixen

Nyhetsjournalister

Linn Jeanette Fylkesnes

Gerd Margrete Tjeldflåt

Kamilla Andersen

Kristine Næss Thorsen

Kulturjournalister Thomas Cook Astrid Hauge Rambøl Kristoffer Antonio Skinlo

Vi har nå bodd under samme tak i ett år, og man skulle tro at det er mer enn nok tid til å bli samkjørte og venne seg til den andres vaner og uvaner. Men hadde jeg visst det jeg vet nå, er det heller usikkert at jeg hadde ivret sånn etter denne mannen. Jeg kunne jo ikke ane at han er av typen som legger svett treningstøy rett opp i skittentøyskorgen sånn at de andre klærne også blir våte, stinkende og ekle. Når han i tillegg har sin helt egen måte å vaske klær på, som skiller seg dramatisk fra det mamma har lært meg, blir det naturligvis konflikt. Det er problematisk når et samboerpar ikke har samme oppfatning av 40 og 60 grader, farget og hvitt tøy. Det er med tårer i øynene jeg drar håndklær, treningstøy og silkeblusen ut fra en og samme omgang i vaskemaskinen. Hadde det bare vært sånn hele veien, at jeg var den som hadde rett og han var den som hadde feil, hadde vi i hvert fall hatt en klar og tydelig kommandolinje. Men slik er det dessverre ikke. Plutselig tar han på seg kommandohatten og kjefter og smeller litt fordi jeg liker å dekorere gulvet med jakker, bukser, vesker og sko. Jeg krymper meg litt før jeg unnskylder meg med at dette er en naturlig konsekvens av at han nekter å dele sitt klesskap med meg. Unnskyldningen godtas ikke. Det råder også uenighet om rydding og vasking. Jeg er et gjennomført skippertaksmenneske, og er fornøyd bare det er skikkelig ryddig og gullrent sånn innimellom, for eksempel til jul og St. Hans. Han vil helst ha det fint hele tiden. Han vil helst hive avisene når de bare er én dag gamle, selv om det godt kan hende at jeg kanskje har lyst til å lese litt mer i dem. Når jeg får tid. Etter eksamen. Han vil at jeg rydder kaffekoppen med en gang, selv om det godt kan hende at jeg vil ha en kopp til. I morgen. Han vil helst at jeg setter skoene som ligger strødd i gangen inn i skapet, men det kan jo godt hende at jeg skal gå med dem igjen. Til våren. Hadde jeg visst alt dette for et år siden, er det ikke sikkert samboerskap hadde fristet like mye. Jeg er glad jeg ikke visste, men kanskje aller mest glad for at han ikke visste.


fredag

lØrdag Jubileumshelhus

Madam Felle, 2230.

Trond Olsen Band

Garage, 2230.

Audrey Horne

USF Verftet, 2200.

Ola Kvernberg Trio

Inside, 2200.

Fragments Of Faith + Reism + Goliathon

Hulen, 2200.

Art Brut, supp. Catastrophes

Kvarteret – Teglverket, 2100.

Östermalm + HGH

Hotell Norge, 1830. Datarock, Fjorden Baby!, The Alexandria Quartet

MedHum Bergen veldedighetskonsert

New York Fix: Teddy Touch Bølgen & Moi, 1900.

DJ Tiësto Vestlandshallen, 2200.

Jørn Lande Rick’s, 2200.

Quavila Inside, 2200.

Nabovarsel Landmark, 2200. Anthea, Erik Sterv, Advanced Language

The Danny Cannon Show – releasekonsert Garage, 2230.

søndag Playdate Landmark, 2100.

mAndag

Voksne Herrers Orkester med gjester Logen Bar, 2100.

Lille live Lille, 2100.

Oppmerksomt nærvær

Kvarteret – Teglverket, ons (22.9.) 1915. Innleder: Gudrun Sanden - Eurytmist

Eurytmi grunnkurs

Kvarteret – Teglverket, tirs 1915. Innleder: Per-Einar Binder – Instituttleder, institutt for klinisk psykologi UiB

Kvarteret – Tivoli, tors 1915. Innledere: Inge Lønning – politiker, Høyre, Ivar Bleiklie – professor, Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap UiB

Universitas Vulgaris

Kvarteret – Storelogen, ons (15.9.) 2115. Musikere fra Bergen Filharmoniske Orkester og studenter fra Griegakademiet

Musikalsk konfetti – Musical Confetti

Innledere: Kristine Jørgensen - Institutt for informasjons- og medievitenskap UiB, Kari Skarprud Pettersen – konservator, Permanenten.

Rune Andersen – Litt av en mann

utstilling BLU

No more bad girls?

You only tell me you love me when you’re drunk

Young & Loving

Ole Bull & Edvard Grieg

Edvard Grieg Museum, Troldhaugen, frem til 19.12.

Str. 42 – tallet som rommer alt

KNOT, frem til 23.12 Kunst, design og håndverk

Elisabeth Gallefoss

Clarion Hotel Admiral, frem til 31.12. Oljemaleri

Infomøte i Barnerettighetsgruppen

Studentsenteret, ons (15.9.) 1700.

Møte med studenter fra Skrivekunstakademiet

Bergen Offentlige Bibliotek, ons (15.9.) 1900.

Fattigdomsuken – Markedstorg

Torgallmenningen, tors 1600.

New Media - Tools for Empowering Citizens?

Bergen ressurssenter Jus II, fre 1200. Rohan Jayasekera

Felieke van der Leest – Smykkesirkus

Permanenten, Vestlandske Kunstindustrimuseum, frem til 9.1. Smykkekunst

Torgallmenningen, fre 1200.

First Hotel Marin, fre 2000.

Paranormal aften

Fattigdomsuken – Kulturlunsj

Press play – kunsten i dataspill

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, frem til 20.2.

Brasiliansk aften

Kvarteret - Tivoli, fre 2000.

Studentidrettsdagen

Nordneshallen, lør 0930.

Vitenduellen

Bergen Vitensenter, lør 1300.

annET

Pachas Nightclub, ons 2100.

Vårt Bergen: Bjørnstjerne Bjørnson i Bergen 1857-1859

Salsa Night

Aksjonsuken 2010

Nordnes bydelshus, ons 1730. Spilling hver onsdag. www.spillby. com/bergen

Bergen brettspillklubb

Bergen Offentlige Bibliotek, tirs 1900.

NHH, 13. til 17. september.

Drømmekrigen - hjerter og sinn i Afghanistan og Norge

Bergen ressurssenter Juss II, ons (15.9.) 1500.

WWW.VOLBEAT.DK

BILLETTER PÅ POSTEN ELLER WWW.BILLETTSERVICE.NO

ONSDAG 20. OKTOBER KL. 20:00, BILLETT 325,- (+ BILL. AVGIFT)

USF-VERFTET

SUPPORT: ENTOMBED OG THE KANDIDATE

RADAR BOOKING PRESENTERER

S12 Galleri og verksted, frem til 23.10. Glasskunst

Galleri Kunst1, frem til 3.10. Karen Klim og Anne Helen Mydland, glass- og porselenkunst

Stilleben

Hordaland Kunstsenter, frem til 3.10. Lutz-Reiner Müller og Stian Ådlandsvik, skulptur

Stiftelsen 3,14, frem til 3.10.

Bocca Bar, frem til 1.10. Søren Wammen, maleri

Just a thought

No.5, Bergen Kunsthall, frem til 26.9. Kurt Johannessen, video og tegning

Galleri Fisk, fre 17. til søn 19.

Elias Bjørn

Ole Bull Scene, til 30.10

15. - 22. september 2010

tIRsdag Onsdag Storm Weather Shanti Choir Jazzout – Meadow

Emergenza Festival

Filmklubb

scene Sherry Show

Landmark, ons (15.9.) 1900. Ann Liv Young

Pablo Francisco

Grieghallen, ons (15.9.) 2000.

Standupgalla

Kvarteret, ons (15.9.) 2000. André Wickström, Roar Brekke, Pål Rønelv, Christoffer Schjelderup, Tomas Nesse Konferansier: Jonna Støme

Youtube Throwdown Landmark, fre 2100.

Stand Up Bergen Cinemateket USF, søn 1900, tirs 2100. Vibeke Løkkeberg, 1977

Løperjenten

BIKS Fensalen, man 2000.

Min familie

Den Nationale Scene – Store scene, til 9.10. Av Tracy Letts. Regi: Kim Bjarke

Logen Teater, til 25.9. Av: Bodil Kvamme og Camilla Hubbe. Regi: Trond Birkedal

Ole Bull 2010: Jeg bygger luftslott

Den Nationale Scene – Småscenen, til 23.9. Av: Arild Brakstad Regi: Jonas Digerud

PrøveRommet

Cinemateket USF, tirs 1900, ons (22.9.) 2100. Vibeke Løkkeberg, 1981

Svartediket

samfunnet Kvarteret – Storelogen, ons (15.9.) 1915.

Kunsten i dataspill

Cinemateket USF, ons (22.9) 2000. Regissør Løkkeberg i samtale med Jan Erik Holst

Akademiet Cinemateket: Møt Vibeke Løkkeberg

Cinemateket USF, ons (22.9.) 1800. Vibeke Løkkeberg, 2010

Gaza

Kvarteret, fre 2030. Hans Morten Hansen, Jan Tore Kristoffersen, Anders McAuley Konferansier: Christoffer Schjelderup

Åpenbaringen

Cinemateket USF, tors 1800, søn 2100. Joseph L. Mankiewicz, 1965

Guys And Dolls

Cinemateket USF, ons (15.9.) 1900, tors 2100. Vibeke Løkkeberg, 1970-75

Løkkeberg: kortfilmer og fjernsynsproduksjoner

Cinemateket USF, ons (15.9.) 2115. Amos Gitai, 2004

Promised Land

Garage, 2200.

USF Verftet – Sardinen, 2100.

Kvarteret – Teglverket, 2100.

Grieghallen, 1930.

Lovsang med Carola Haggkvist

Ingen konserter denne dagen.

kulturUKEN Onsdag ASF jubileumsuke - Calexico Kvarteret – Teglverket, 2100.

Think Twice Metro, 2200.

torsdag Synkoke Kvarteret – Tivoli, 2000.

Bjørn Berge Kvarteret – Teglverket, 2100.

Olav Stedje Madam Felle, 2100.

Face 84 Banco Rotto, 2100.

Simon Says No!, supp. Lovecult Hulen, 2200.

Sabathon, supp. Sonic Syndicate Garage, 2230. Kvarteret, 2000. Espen Eriksen Trio, Lis Er Stille, Haust, Årabrot, Okkultokrati

BalkaNatt Hulen, 2100.

HGH. Kvarteret fredag klokken 2100.

Foto: presse


Studvest 2010 22  
Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you