STUDVEST
7
17. mars 2010
NYHET
pedia på godt og vondt historie og biologi. Wikipedia har vore oppe til eksamen. dig dårleg. Det er faktisk heilt feil,
alle fall. Engelsk kan vere ganske
fortel Sørensen. Han har sjekka ut
god på meir tekniske aspekt, men
eit spekter av emne frå både mi-
på begge språka har oversiktsarti-
kro- og makroøkonomi.
klane lav kvalitet, fastslår han. Han
Veldig mykje er nok skrive av førsteårsstudentar. Erik Sørensen, førsteamanuensis II ved NHH
– Når eg les om spelteori, skjø-
nar eg ingenting av kva det hand-
meiner ein må kunna ein del om faget for å klara å filtrera ut den viktige informasjonen.
– Dei kunne ha godt av nokon
som redigerte for å skjera bort irrelevant fakta. Det sentrale druknar i mindre viktige emne, konkluderar Sørensen.
lar om. Det står berre om kven som utvikla teorien.
OM PROSJEKTET
Sørensen meinar likevel en-
• Tre forskarar har gått gjennom artiklar frå sitt fagfelt på Wikipedia for å sjå om innhaldet held fagleg mål. • Erik Sørensen, samfunnsøkonomi (NHH), Camilla Brautaset, moderne økonomisk historie (UiB), og Harald Kryvi, zoologi (UiB).
gelsk Wikipedia held eit høgare nivå enn den norske utgåva.
– Men her og er det vanskeleg
å få oversikt, og det er veldig ujamt nivå på tekstane, seier han, og er klar i sin tale til studentane:
– Eg vil tilrå studentane å hal-
da seg vekke frå norsk Wikipedia i KRITISK. Økonom Erik Sørensen.
HISTORIE
med omsyn på kjeldekritikk kunne
nen, og i artikkelen om denne beit
det ikkje berre er Wikipedia me
– Det er ingenting ved Wikipedia
vore ei god øvingsoppgåve for stu-
ho seg merke i eit fortolkingspro-
skal vera kritiske til i samfunnet.
som diskvalifiserer den som kjel-
dentar, seier ho, og føyer til:
blem.
sett, konstaterer ho.
de på somme felt, seier Camilla Brautaset, førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Bergen (UiB).
Ho er positiv til bruk av
Wikipedia for å skaffa seg overflatekunnskap, og påpeikar at informasjonsplattforma er svært til-
Wikipedia trenar historie studentane i å verta kjeldekritiske.
re den eurosentriske fortolkinga, og
Camilla Brautaset, førsteamanuensis i historie
svært eurosentriske, så dei spissa
ved UiB
Den engelske utgåva er også styrt ut frå eit britisk perspektiv på historia. Men mange bøker er jo også bileta finn me både i litteraturen og på nett, påpeikar ho.
svar på ein augneblink. Likevel er
blematisk, er at opphavet er ano-
ho svært oppteken av å vera kritisk
nymisert, og at innhaldet kan vera
har eit svært avgrensa bruksfelt i
medan ein les.
vanskeleg å rekonstruera lengre
akademia.
– Wikipedia trenar historiestu-
tilbake i tid. På den måten vert in-
dentane i å verta kjeldekritiske, då
formasjonen flytande og vanskeleg
stemme, og det blir difor ikkje mo-
ein kanskje generelt er meir kritisk
å etterprøve.
geleg å setja synspunkt opp mot
til Wikipedia enn til andre ting. Å
kvarandre i ei oppgåve.
vurdera ein wikipedia-artikkel
omfattar den industrielle revolusjo-
kelforfattarar som står fram. Når
i eit anna svært positivt trekk ved
dei står fram, føler dei kanskje òg
artiklane på Wikipedia.
eit større ansvar for det dei hevdar,
påpeikar han.
referanselister. Då kan ein sjølv
gå inn og kontrollera. Det finn du
dentar har sett opp Wikipedia på
ikkje i leksikon, og dette kan vera
kjeldelista til ei oppgåve, men er
særleg viktig for studentar.
ikkje udelt negativ dersom det
– Noko av det som er mest pro-
Ein del av Brautaset sitt fagfelt
Kryvi har aldri opplevd at stu-
skulle skje.
Det eg har sett, har halde veldig bra mål.
Harald Kryvi, professor i biologi, UiB.
– Eg vil seia at det er greitt så
lenge ein er kritisk og skeptisk til det ein les, understrekar han, og slår fast: – Fordelane er svært store, så
det skal solide ulemper til for å Likevel ser Kryvi at oppslags-
komme negativt ut her. Wikipedia
verk har nokre fordelar Wikipedia
er veldig anvendeleg og held fagleg
ikkje har.
godt nivå.
– Leksika har den fordelen at
det er ein hovudredaktør og artik-
– Vær kritisk til det du les – uan-
det kjem ikkje fram motargument.
fredsstillande for å skaffa seg korte
Kryvi, som også har bite seg merke
– Mange av artiklane har lange
– Artikkelen representerer ber-
POSITIVT OVERRASKA. Zoolog Harald Kryvi.
Brautaset meiner Wikipedia
– Wikipedia har inga forfattar-
Likevel er ho oppteken av at
WIKIPEDIA • Er eit internasjonalt, internettbasert oppslagsverk. • Grunnlagt av Jimmy Wales 15. januar 2001. • Har over 15 millionar artiklar på over 200 språk. • Over 3,2 millionar av dei artiklane finst i den engelskspråklege utgåva. • Bokmålsutgåva av Wikipedia har over 251 000 artiklar.
Kjelde: Wikipedia.