Studvest 2010 10

N h is gl no En st. in e s udv ew .st w

w

w

STUDVEST

Onsdag 17. mars 2010 Nr. 10, årgang 66 Uke 11 www.studvest.no

magasin Kommentar

Sport

Ukens navn

OLE MAGNUS MOSTAD

pikegym

GURO INGELINE MYHRE

– Høye krav fra ukepressen

Gym for gøy

Små, myke nyheter

SIDE 3

SIDE 10

SIDE 23

Heile 60 prosent får A eller B

Karibu Moshi!

Grafikk: HILDEGUNN HOLTET

NYHET

UNDER LUPA Tre forskarar har gått ­gjennom artiklar frå sitt ­fagfelt på Wikipedia.

Dommen er delt.

side 6 og 7

kultur • På masternivå ved NHH er

Foto: RONALD HERMANSEN

3 av 5 karakterar i toppsjiktet.

Det er 15 prosentpoeng betre enn UiB.

• Maren Altø Riis frå NHH si

side 4 og 5

W.UKEN.NO

L L E H THOM

LØRDAG

0 KR - WW 5 2 H H N Å P 0 .0 3 2 L 20. MARS K

Foto: LINE SILSETH

studentforeining trur ikkje sensorane er for rause med toppkarakterane.

STILLER UT HELTER Da to KHiB-studenter åpnet utstillingen «Superestest» i helgen, fikk Hege Wagtskjold Eriksen sprade rundt i trikot. side 22

2

17. mars 2010

Synspunkt.

Trist retorikk MORTEN VELAND Nyhetsjournalist

Den kjedeligste måten politikerne prøver å sanke stemmer på i dag, er å prøve å ødelegge troverdigheten til de andre partiene. Kan dere være så snille å finne på noe nytt?

STUDVEST

Leiar. I 139 studium i Noreg får kvinnelege studentar kjønnspoeng. For menn gjeld dette for berre to studium.

Likestill likestillingsgrepa

Når opposisjonen er å se i mediebildet, er det stort sett for å klage på regjeringen. Hvor mange ganger har vi ikke sett en fra regjeringen legge frem et forslag, før mediene intervjuer opposisjonen og vi får høre at forslaget fra regjeringen er enten visjonsløst, skuffende eller provoserende dårlig? Dette har ingenting med hvem som sitter i regjeringen eller ei å gjøre. Det går begge veier uansett hvem som sitter i regjering. Allikevel er det på tide at opposisjonen finner en ny retorikk, som ikke hele tiden går ut på å ødelegge troverdigheten til andre, i et forsøk på å styrke sin egen troverdighet.

No ønskjer Norsk Sykepleierforbund å innføre kjønnspoeng for gutar. Eit forslag dei absolutt bør få medhald i. I dag er det berre ekstra kjønnspoeng for gutar om dei søkjer veterinær- eller dyrepleierstudiet ved Norges Veterinærhøgskolen.

Et eksempel ser vi når Erna Solberg og Siv Jensen velger å angripe motstanderne ved å kritisere de rød-grønnes samarbeidsproblemer. Dette for å demme opp for at de selv har problemer med å få til et samarbeid, som de antageligvis er fint nødt til å få til. Det er en retorikk som handler om å styrke seg selv ved å ødelegge for de andre.

Selv om dette til tider kan være effektivt, kan det igjen slå tilbake på de som bruker denne retorikken for mye. Per Sandberg er mester i å være sur på regjeringen. Det fungerer til tider, men han vil få problemer om FrP skulle havne i regjering og han må finne seg i forsvare valg som er gjort, i stedet for å angripe.

Det er uomtvisteleg at menn og kvinner tenkjer og handlar annleis, på privaten så vel som på jobb. Det er i det heile mange pluss ved å få inn fleire mannlege sjukepleiarar. For dei som jobbar der, vil truleg arbeidsmiljøet verte betre. Og for pasientane som har dagleg kontakt med sjukepleiarane, vil dette òg vere udelt positivt. Pasientar er

Kjønnspoeng i favør av mannlege studentar vil truleg ikkje løyse den store overvekta av kvinner. Det vil heller ikkje vere verken eit mål i seg sjølv, eller realistisk, å få ei femti-femti-fordeling mellom kjønna. Å gi mannlege studentar fordelen med to kjønnspoeng i inntaket til studiet, vil derimot sende eit veldig viktig signal. Samstundes vil det òg gjere ein forskjell frå at det er så å sei ingen menn i miljøet, til at det i alle fall er litt fleire.

innom sjukehus av mange ulike grunnar. Når det då er situasjonar som krevjer at ein må ut av kleda, er det naturlegvis enkelte som heller vil ha ein av sitt eige kjønn, om ein får valet.

Til Studvest seier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Kyrre Lekve, at han fryktar bruk av kjønnspoeng vil føre til at studentar med lågare motivasjon og dårlegare karakterar slepp inn på studiet. Med tanke på kor mange som freistar å søkje seg inn på dette området, tvilar vi derimot på at dette vil verte eit reelt problem.

Gutane som kjem seg inn via to kjønnspoeng, vil truleg vere like motiverte og ikkje ha spesielt mykje dårlegare snitt enn jenter som kjem inn utan «drahjelp». Til sjuande og sist er det uansett erfaring frå ulike arbeidsplassar og lærarviljen når ein er i praksis som vil avgjere om ein vert ein god eller dårleg sjukepleiar. Dei som kan alle dei latinske omgrepa for sjukdommar er ikkje nødvendigvis den mest skikka til å handtere pasientane.

Da Erna Solberg i fjorårets valgkamp valgte å fortelle mer om hva hun ønsket å gjøre, gikk det mye bedre enn tidligere valgkamper, hvor hun har vært mer opptatt av å klage på Jens Stoltenberg. Det burde en ta lærdom av. I dag sitter jeg med inntrykket av at alle partiene er for et bedre samfunn for alle, men jeg kan nevne et dusin ting som de ulike partiene er mot. Det skal jeg derimot overlate til politikerne å fortelle mer om, for det har jeg alt fått inn med teskje mer enn én gang.

Foto: SKJALG BØHMER VOLD

Tips oss! studvest@uib.no

Ansvarlig redaktør: Kenneth Nodeland kenneth.nodeland@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. De følte seg ført bak lyset, studentene som demonstrerte på Torgallmenningen onsdag forrige uke. Appeller for 11 måneders studiestøtte ble holdt, men ingen hoder rullet.

STUDVEST

3

17. mars 2010

Kommentar. Ukepressens momsforslag virker som et desperat forsøk på å sidestille seg med noe de kun har

enkelte formmessige likheter med.

Rettferdig forskjellsbehandling OLE MAGNUS MOSTAD Kulturjournalist

Nylig la ukepresseforlagene Hjemmet Mortensen og Aller Media frem et forslag om å innføre lik moms for alle mediebedrifter i Norge. Forslaget er nok et innspill i den lange diskusjonen rundt ukepressens forhold til pressestøtten.

Norge er et av de siste landene hvor man har en slik differensiert momsbeskatning på dags- og ukepresse.

Ukepresseforlagene ønsker nå en løsning som er mer utbredt ellers i Europa, hvor det er vanlig å likebehandle hele pressen. Det synes vanskelig å vinne fram med kravet om momsfritak, mens lavere beskatning for alle mediebedriftene virker mer realistisk.

Det argumenteres med at dette vil bidra til at staten får større momsinntekter, i tillegg til at bedriftene likebehandles.

Forslaget er omstridt, og stri-

Illustrasjon: Linn jeanette Fylkesnes

Etter en klage fra Magasinog Ukepresseforeningen, konkluderte EFTAs overvåkingsorgan (ESA) i 2007 at momsfritaket til norske aviser og seriøse tidsskrifter er ulovlig statsstøtte. En slik konkurransefordel i favør avisene gav ukepressen vann på mølla. For mens VG, Dagbladet og Aftenposten slipper unna momsen, er Se & Hør, Her og Nå og Hjemmet underlagt 25 prosent skatt til myndighetene i øyeblikket det skjer et salg.

Det blir penger av sånt. der mot en 40 år gammel praksis her til lands.

Da finansdepartementet skulle svare på kritikken fra ESA, ble det blant annet vist til den tiende artikkelen i den Europeiske Konvensjonen for Beskyttelse av Menneskerettigheter og Fundamentale Friheter (sic!).

Denne impliserer at det er de statlige myndighetenes ansvar å sikre et meningsmangfold i et bredt medielandskap. Den differensierte momsbeskatningen er et forsøk på dette, for å fremme den demokratiske funksjonen til mediene.

Dette er helt klart en god tanke, siden man trenger en bred tilgang til nyheter og informasjon for å kunne fullt ut delta i et demokratisk samfunn. Jobben med å spre dette er det nettopp avisene som gjør best.

Hvis man sammenliknet innholdet i for eksempel VG og Se & Hør, ser man en tydelig forskjell. Der politikk, samfunnsspørsmål og sport dominerer i VG, opptar kjendiser og kongelige mesteparten av plassen i Se & Hør. Forskning viser også nettopp dette. Men forskjellene til tross, mange vil

trolig fortsatt si at VG er blant de avisene som likner mest på ukepressen, mens Se & Hør er ukebladet med mest til felles med avisene. Når forskjellene fremdeles er så tydelige, vil ikke avisene og ukepressen fungere som substitutter.

Forskjellene kommer også fram gjennom UNESCOs definisjon på aviser, som en publikasjon som fungerer som en primærkilde for generell informasjon. Dette er en funksjon ukepressen ikke fyller. Da er det neppe snakk om noen stor konkurransevridning heller.

gerer idag skaper visse incentiver for å satse på vesentlig kommunikasjon, som igjen er positivt for samfunnsdebatten.

Dette er noe avisene burde belønnes for, enten det er i form av økte inntekter eller reduserte utgifter. Uten pressestøtten ville disse incentivene falt bort og presset på økonomien steget, og tabloidiseringen av mediefeltet ville dermed trolig skutt fart. I et demokratisk perspektiv, hvor man trenger et opplyst folk, er det særdeles betenkelig. Utfordringen blir å definere hva som faller under hvilken kategori.

Pressestøtten slik den fun-

Sitert. Fra media de siste dagene.

– Jeg har ufrivillig sendt grisemeldinger til Synnøve Skarbø.

Christer Falck, plateprodusent og programleder, om meldinger som egentlig skulle til kjæresten Synnøve (VG).

– Kullfyringen i Kina leder til at bergenserne må la bilen stå.

Hanne Bjurstrøm, arbeidsminister, snakker om klimaendringene og at alt henger sammen med alt (Bergens Tidende).

– Pornografi er ­undertrykkende og ­diskriminerende, hvor menn tjener penger på kjøp og salg av kvinner.

Vilde Haug Amundsen, feministisk leder i Sosialistisk Ungdom, vil ha nytt pornoforbud (Dagsavisen).

– Vi vil se stadig mer – Det er som et brudd og forsinkelser pistolskudd, akutt om det ikke gjøres noe sier det «puff».

Thor Einar Andersen, fotballandslagets med vedlikeholdet.

Liv Kari Hansteen, direktør i Rådgivende ingeniørers forening, om at samfunnets vedlikeholdsetterslep på 800 milliarder blant annet skader togtrafikken (Klassekampen).

lege, om David Beckhams avrevne akillessene, som gjør at spilleren mister fotball-VM (Dagbladet).

4

17. mars 2010

NYHET

STUDENTAR TESTAR FLYTANDE VINDMØLLE

•

Som dei første i Noreg byggjer fem NTNU-studentar ei flytande vindmølle. Det skriv NRK. Vindmølla er bygd opp av ein brukt straumgenerator og rotorblad med ein diameter på tre meter. I teorien skal den levere 850 watt når alt får gå optimalt. Dei fem studentane nøyer seg med å håpe mølla skal klare å levere nok straum til måleinstrumenta. NTNU si gruppe «Eksperter i team» er basert på tverrfagleg undervisning. Fem studentar med ulik fagleg bakgrunn skal samarbeide om eit prosjekt. På årets vindmølleprosjekt har dei fem masterstudentane bakgrunn frå marinteknikk, maskin og miljøteknikk, bygg, fysikk og matematikk.

Engelskkunnskapene strekker ikke til Rapport viser at mange sliter med ­engelsk i arbeidslivet. ­­ – Vi mangler den virkelige språkkunnskapen, sier forsker.

mangler den virkelige språkkunn-

av at Norge opererer mer og mer

skapen utover det dagligdagse

internasjonalt.

språket, sier Hellekjær.

Astri Andresen, viserektor

internasjonalt språk. Det virker

for internasjonale relasjoner ved

som engelsk utvikler seg til å bli

Universitetet i Bergen, tror mange

et basisspråk i businessverdenen.

studenter i dag har veldig gode en-

Da er det er «must» å beherske en-

gelskkunnskaper.

gelsk fullt ut for alt som har med

Tekst: MARTIN MOE Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

utvikling, forskning og nærings-

Førsteamanuensis Glenn Ole Hellekjær ved Universitet i Oslo har undersøkt behovet for språk i offentlig sektor og i næringslivet.

Språk er makt.

Dårlig engelsk er avmakt.

Førsteamanuensis Glenn Ole Hellekjær ved UiO

– Norsk er ikke akkurat et

virksomhet å gjøre, sier Rygg Johnsen.

Hellekjærs rapport fra næ-

ringslivet viser at språkproblemer har ført til feilleveranser, tapte kontrakter og vansker i sosial om-

– Gjennomgangstemaet er at det stor sett finnes de samme proble-

– Jeg tror ikke engelskkunnska-

gang med kunder.

mene i næringslivet som i stats-

pen er det store problemet. Det

forvaltningen, man sliter med en-

kan godt være vi ikke er så gode

gelsk er avmakt, sier Hellekjær.

gelsk i offentlig sektor, sier han.

som vi tror, men den generasjonen

– Språk er makt. Dårlig enGeneralsekretæren i Tekna

som studerer nå er nok den som

trekker også frem viktigheten av

BESTE GENERASJON HITTIL

snakker best engelsk. Så langt har

gode språkkunnskaper.

Rapporten til Hellekjær viser at 89

vi trodd at våre studenter har hatt

prosent av utvalget i offentlig sek-

en god basiskunnskap i engelsk

herske språket godt. Skal man

tor og 95 prosent av utvalget i næ-

fra videregående, forteller hun.

selge et produkt er det snakk om

– Det er alltid en fordel å be-

tillitt og tro på leveransedyktighet,

ringslivet benytter seg av engelsk

STUDVEST

SPRåKBRUK I OFFENTLIG SEKTOR Undersøkelse i stats­ forvaltningen • 11 prosent bruker kun norsk i arbeidet sitt.

• 89 prosent bruker engelsk i arbeidssammenheng.

• 64 prosent bruker kun engelsk som fremmedspråk.

• 25 prosent bruker engelsk og et annet fremmedspråk.

• 12 prosent opplever av og til problemer og misforståelser i krevende situasjoner som følge av manglende ferdigheter i muntlig engelsk.

• 27 prosent sier at det hender noe sjeldnere.

• Henholdsvis åtte og 23 prosent sier det samme om krevende skriftlig kommunikasjon.

NHH NHH toppar karakterstatistikken med 60 prosent A–ar og B–ar på masternivå. Det er om lag 15 prosentpoeng betre enn UiB og NLA. Tekst: ALICE TEGLE Foto: LINE SILSETH

– Heilt naturleg, meiner fagpolitisk ansvarleg Maren Altø Riis ved Norges Handelshøyskoles Studenforening (NHHS).

Ho er sjølv student på tredje

kullet, og er ikkje overraska over at Norges Handelshøyskole toppar karakterstatistikken.

– Det er mange flinke studen-

tar. Gjennom heile utdanningsløpet er det mange som har gjort det

Kilde: ”Fremmedspråk i statsforvaltningen: en behovsanalyse. Glenn Ole Hellekjær

bra. På masternivå spesialiserer vi

i arbeidslivet.

SPRÅK = MAKT

– Det er mangel på de som

Generalsekretær i fagforeningen

behersker engelsk godt nok. Det

Tekna, Kåre Rygg Johnsen, forkla-

KONTROVERSIELLE RESULTAT

går igjen at forståelsen svikter

rer økt behov for språkkunnska-

Ho får støtte frå dekan for master-

hos mange. Vi tror vi er gode, men

per som en naturlig konsekvens

utdanninga, Iver Bragelien, som òg

sier generalsekretæren.

oss i faga vi har gjort det best i.

leiar Nasjonalt råd for økonomisk og administrativ utdanning.

Han framhevar NHH sitt ka-

rakterkrav på like under B for å kome inn på master, som ei forklaring til overlegne resultat.

– Kan ikkje det bety at det er

for lett å få toppkarakter?

– NHH ligg berre litt over snit-

tet over kva som er vanleg for master i økonomiske utdanningar.

Diskusjonen har derfor vore om kvifor det er så jamt når dei andre institusjonane har mykje lågare opptakskrav, seier Bragelien.

– KARAKTERAR VIKTIGAST Altø Riis vil ikkje samanlikne masterstudentane på NHH med andre

TOPPKARAKTERAR PÅ MASTERNIVÅ Prosentandel A–ar og B–ar på institusjonar i Bergen som tilbyr masterutdanning • UiB: 44,9 • NHH: 60 • NLA: 42,1 • HiB sine statistikkar er ikkje tilgjengelege.

NYTENKING. – Stemmer det at nyere forskning viser at nordmenns engelskkunnskaper ikke strekker til, kan det godt hende at vi må tenke på nytt, sier Astri Andresen, viserektor for internasjonale relasjoner ved Universitetet i Bergen.

Kjelde: Norsk samfunnsvitenskapelig Datatjeneste

STUDVEST

5

17. mars 2010

– FOR MANGE ØKONOMIUTDANNINGAR

KVINNELEG HISTORIKAR FEKK HOLBERGPRISEN

studiestader med utdanning på bachelornivå i økonomi og administrasjon er for mykje, og at enkelte av studiestadene held for lågt nivå. Ho framhevar at fleire av dei minste byane med økonomiutdanning har så låge søkjartal at alle søkjarar med fullført vidaregåande opplæring kjem inn. Siviløkonomene-sjefen trur høgskulane satsar på økonomiutdanning fordi dei er populære blant ungdom.

det lagt vekt på at Davis er ein av dagens mest kreative historikarar. Ho er ein intellektuell som ikkje er knytt til ei spesiell skuleretning. I grunngjevinga er det framheva at forfattarskapet hennar er nyansert, komplekst og prega av grundig dokumentasjon. Holberg sin internasjonale minnepris har ein verdi på 4,5 millionar kroner og vert delt ut kvart år for framifrå vitskapeleg arbeid innanfor humaniora, samfunnsvitskap, jus og teologi.

– Det er for mange studiestader som tilbyr bachelor i økonomi og administrasjon. Det seier admin• •Holbergprisen for 2010 går til historikaren Natalie Zemon Davis. 81-åringen er kjend for å gjere historia leistrerande direktør Elisabeth Kristensen i Siviløkonomene til Dagens Næringsliv. Kristensen fryktar at 28 vande gjennom å fortelje frå synspunktet til vanlege menneske i fortida. I grunngjevinga frå Holbersprisen vert

er flinkast i Bergen bergensskular, men trur ikkje sen-

Treng vi mange, tek vi òg inn søkja-

sorane er for rause med toppkarak-

rar som ikkje berre har toppkarak-

terane.

terar.

– Studentane har arbeidd hardt.

Særleg når marknaden er på-

Vi veit vi må prestere fagleg sidan

verka av finanskrisa, er det med på

karakterar er såpass viktig i mange

å heve krava til jobbsøkjarar.

av jobbane vi søkjer, seier studen-

ten.

skilje seg ut. Kun dei beste får til-

Dersom vi berre skal tilsetje to nye, vel vi dei med A–ar.

Humankapitalansvarleg Frank Helland, Ernst & Young

– Det er ganske viktig å kunne

bod om jobb slik situasjonen er i dag, seier Helland.

– PRESS AVGJER På Norsk Lærerakademi (NLA) er resultatet på master nesten 20 prosent dårlegare enn på NHH.

Konsulentselskapet Ernst &

Fungerande studiesjef, Egil

Young har mange søkjarar frå

Reindal, meiner det har sine natur-

NHH. Humankapitalansvarleg

lege forklaringar.

Frank Helland stadfester at karak-

terane silar ut potensielle arbeids-

er høgare opptakskrav på NHH, og

takarar til førsteintervjuet.

at studentane derfor leverer betre

masteroppgåver.

– Ferske masterstudentar har

– Det kan ha noko å sei at det

som regel lite relevant erfaring frå

arbeidslivet. Karakterane blir der-

terpresset er mindre blant NLA-

for ein måte å gjenspegle det fagle-

studentane.

ge nivået på, påpeiker han.

– Det er kanskje større press på

vår er at studentane får rettferdig

– Dersom det berre skal til-

NHH, sjølv om ingen seier nei takk

behandling i forhold til kva dei har

høgt nok?

setjast to nye, vel vi dei med A–ar.

til ein A på NLA heller. Målsettinga

levert.

Dessutan trur han at karak-

SOM FORVENTA. Maren Altø Riis, fagpolitisk ansvarleg, i NHHS, synest det er naturleg med høgt nivå på NHH sine ­masterstudentar.

– Er nivået på NLA -studentane

nøgde med nivået, seier Reindal.

– Eg synest vi kan vere rimeleg

Karakterer betyr lite for ingeniørjobbene Arbeidsgivere legger lite vekt på karakterer når de ansetter nyutdannede ingeniører, ifølge ny undersøkelse.

– Fornuftig, mener student.

lite vekt på karakterer når de an-

møte opp og ta ansvar. Det vet

ERFARING OG ENGASJEMENT

Tekst: KRISTINE NæSS THORSEN Foto: LINE SILSETH

arbeidsgiver og dermed blir per-

Likevel understreker han at andre

sonlige egenskaper viktig, mener

kvalifikasjoner er viktige.

han.

dentene på HiB, er uenig.

setter nyutdannede ingeniører.

Ørjan Silgjerd, tredjeårsstudent

terer ikke betyr noe. Hvis en ar-

på energiteknologi ved Høgskolen

beidssøker er uten referanser, har

i Bergen (HiB) mener årsaken er

ikke arbeidsgiver så mye annet

klar.

å forholde seg til enn karakterer,

sier han.

– Karakterer viser noe, men

– Det høres søkt ut at karak-

ikke hvor flinke vi er til å jobbe,

– Dersom arbeidssøker har er-

faring fra før, vil erfaringen bety

– Undersøkelsen viser at ingeniørutdanningene i Norge gir et godt

KARAKTERER BETYR NOE

mer enn karakterene. Dessuten

grunnlag for å jobbe som ingeniør

Silgjerd får støtte fra medstudent

har fagkombinasjonen også mye å

i norske bedrifter. Når nivået er så

Jørgen Bakke Skauge.

si. Arbeidsgiver ville nødvendigvis

høyt blir ikke karakterforskjellene

– Det høres fornuftig ut at ka-

ikke fortrukket den med best ka-

det viktigste for arbeidsgiver, sier

rakterer er så langt nede på listen.

rakterer dersom to kandidater har

Marit Stykket, president i Norges

Studiene gir ikke et helhetlig bil-

vitnemål med karakterer fra C til

Ingeniør- og Teknologorganisasjon

de av oss studenter som ansatte.

A. Det er helheten som teller, sier

(NITO).

Arbeidslivet handler i økende grad

Antonsen.

Hun viser til resultatet fra un-

om at vi må jobbe i team i bedrifter,

dersøkelsen til NITO som konklu-

og at vi må fungere sammen med

derer med at arbeidsgivere legger

andre, mener han.

mest vekt på personlige egen-

skaper og kompetanse, og svært

ordinator for energiteknologistu-

Nils-Ottar Antonsen, studieko-

Enige. Ørjan Silgjerd og Jørgen Bakke Skauge, som begge studerer energiteknologi på HiB, mener at gode karakterer ikke avgjør om man er en kvalifisert jobbsøker.

DETTE LEGGER ARBEIDSGIVERNE VEKT På I 2010 • Personlige egenskaper: 66 prosent • Erfaring / kompetanse: 58 prosent • Fagkombinasjon: 30 prosent • Referanser: 18 prosent • Utdanning: 6 prosent

• Sosiale egenskaper / må passe inn: 4 prosent • Lite fravær: 2 prosent • Selvstendighet: 2 prosent • Karakterer: 2 prosent

Kilde: Teknisk Ukeblad

6

17. mars 2010

STUDVEST

NYHET

Ønskjer betre lærarpraksis

Wikip Stryk i økonomi, men bestått i Tekst: ANNA KATHARINA FONN MATRE GERD MARGRETE TJELDFLÅT Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

ØKONOMI Tre forskarar har gått gjennom artiklar frå sitt fagfelt på Wikipedia for å sjå om innhaldet held akademisk nivå. Erik Sørensen, Førsteamanuensis II i samfunnsøkonomi ved Norges handelshøyskole (NHH), er ikkje særleg imponert over det han fann av samfunnsøkonomiske artiklar.

– Det er veldig dårleg. Det er

ganske trist, altså. Veldig mykje er nok skrive av førsteårsstudentar som forsøkjer å skriva seg til ei forståing av kva omgrepa betyr, seier Sørensen, som synest dekninga på omgrepsnivå er svak.

– Det er fleire gode, korte defi-

nisjonar, som pigouskatt. Men det som står om pris, er til dømes vel-

KRITISKE. Cecilie Ingebrigtsen (f.v.), Kristoffer Vindenes og Mari Brattebø Fenne meiner opptakskrava til lærarutdanningane burde vere strengare. – Det er jo elevane som til slutt får slite med dårlege lærarar, seier Ingebrigtsen.

Nyleg lanserte Kunnskaps­ departementet si nysatsing på lærar­ utdanninga. Studentane håper reforma vil styrke koplinga mellom teori og praksis.

Tekst: OLE JAKOB SKåTUN Foto: ØYVIND ZAHL

– Det er bra at det har blitt fokus på det, seier Cecilie Ingebrigtsen som er lærarstudent ved Høgskulen i Bergen.

– Vi er jo faktisk avhengige av

læraryrket for å ta vare på framtida.

Mykje av fokuset til den såkalla

dersøking, gjennomført av Norfakta

Markedsanalyse, er lærarstudenta-

praksis, seier Kristoffer Vindenes.

–Vi har altfor lite pedagogikk og

sialisering allereie ved studiestart.

ne blant dei minst fornøgde. Heile

tre fjerdedelar av lærarstudentane

lærer det å bli lærar.

- Det er gjennom praksis ein

– Det at du må ta stilling til noko

slikt før du i det heile har fått vore i praksis og sett korleis ting funge-

ville ikkje anbefalt sin studiestad til andre.

VIL BLI BETRE

rer, er kanskje ikkje så bra, seier

Ifølge Stine Holtet, leiar i

Kyrre Lekve, statssekretær i

Cecilie Ingebrigtsen. Studentane

Pedagogstudentene, ligg mykje

Kunnskapsdepartementet, erkjen-

understrekar imidlertid motiva-

av problemet med dagens lærar-

ner at det finst problem med utdan-

sjonsfaktoren som ligg i tidlegare

utdanning i praksisordningane.

ninga slik den er i dag, men er opti-

spesialisering.

Pedagogstudentene er ein lands­

mistisk i forhold til satsinga.

om­fattande organisasjon for lær-

eit tidleg punkt i utdanninga, seier

arstudentar.

kvalitet i lærerutdanninga, men vi

Når folk spør kva du studerer har ein ikkje akkurat lyst til å rope det ut.

Mari Brattebø Fenne, lærarstudent ved Høgskulen i Bergen.

– Vi er ikkje i mål når det gjeld

enorme. Informasjonen er veldig

som kjem, fortel han.

raskt tilgjengeleg og lett å leita

– Dei nye grunnskulelærarut-

danningane skal i større grad enn tidlegare vere integrerte utdanningar. Det vil seie at det skal vere ei tydelegare kopling mellom peda-

lenge, er at koplinga mellom teori

Mari Brattebø Fenne og Kristoffer

og praksis har vore for svak, seier

Vindenes er einige, og meiner lær-

Holtet, som vidare peiker på eit

SPESIALISERING

aryrket treng eit statusløft.

manglande profesjonsfokus.

Holtet trur også at dei nye tiltaka

vil møte dei fleste av problema.

gogikk, fag og praksis, held han fram.

har ein ikkje akkurat lyst til å rope

danning kan ein ikkje berre lære

det ut, seier Fenne.

faga, ein må lære korleis ein skal

i lærerutdanninga skal ha mykje

lære vekk også.

sterkare fokus på det å kunne lære

LÆRE Å BLI LÆRAR

vekk, seier ho.

Ifølgje ei ny landsomfattande un-

kritikken.

Studentane kjenner seg att i

BIOLOGI – Fordelane med Wikipedia er

– For å få ei helheitleg lærarut-

Fenne.

Delvis KRITISK. Historikar Camilla Brautaset.

gjer vil gi ei betydeleg effekt i åra

sen til læraryrket. Medstudentane

– Det vi erfarer, og har erfart

– Ein ser relevansen allereie frå

har stor tru på at dei grepa vi no

GNIST-kampanjen er å auke statu-

– Når folk spør kva du studerer

ke til at ein no må velge trinnspe-

– Reforma set krav til at alle fag

Studentane er imidlertid kritis-

GNIST-KAMPANJEN • Namnet på Kunnskapsdepartementet si nysatsing på lærarutdanninga.

• Inneheld ei satsing på auka rekruttering, kompetanseutbygging for lærarar, ein eigen rektorskule og ei reformert lærarutdanning.

• Utdanningsreforma vil mellom anna innebære trinnspesialisering for studentane allereie ved studiestart, meir relevant praksis og ei utviding av pedagogikkfaget.

Kjelde: Kunnskapsdepartementet.

i, seier Harald Kryvi, professor i zoologi ved Universitetet i Bergen (UiB).

Han har gått gjennom fleire

ulike artiklar om dyreartar, organ og funksjonar. I tillegg har han kikka på artiklar om eit anna felt han interesserer seg for, alternativ medisin. Og det han har funne, har gjort han positivt overraska.

– Det eg har sett, har halde vel-

dig bra mål. Eg var litt overraska over at artikkelen om alternativ medisin var så klar i talen om at denne praksisen er omstridd og saknar vitskapleg belegg, fortel

STUDVEST

7

17. mars 2010

NYHET

pedia på godt og vondt historie og biologi. Wikipedia har vore oppe til eksamen. dig dårleg. Det er faktisk heilt feil,

alle fall. Engelsk kan vere ganske

fortel Sørensen. Han har sjekka ut

god på meir tekniske aspekt, men

eit spekter av emne frå både mi-

på begge språka har oversiktsarti-

kro- og makroøkonomi.

klane lav kvalitet, fastslår han. Han

Veldig mykje er nok skrive av førsteårsstudentar.

Erik Sørensen, førsteamanuensis II ved NHH

– Når eg les om spelteori, skjø-

nar eg ingenting av kva det hand-

meiner ein må kunna ein del om faget for å klara å filtrera ut den viktige informasjonen.

– Dei kunne ha godt av nokon

som redigerte for å skjera bort irrelevant fakta. Det sentrale druknar i mindre viktige emne, konkluderar Sørensen.

lar om. Det står berre om kven som utvikla teorien.

OM PROSJEKTET

Sørensen meinar likevel en-

• Tre forskarar har gått gjennom artiklar frå sitt fagfelt på Wikipedia for å sjå om innhaldet held fagleg mål.

• Erik Sørensen, samfunnsøkonomi (NHH), Camilla Brautaset, moderne økonomisk historie (UiB), og Harald Kryvi, zoologi (UiB).

gelsk Wikipedia held eit høgare nivå enn den norske utgåva.

– Men her og er det vanskeleg

å få oversikt, og det er veldig ujamt nivå på tekstane, seier han, og er klar i sin tale til studentane:

– Eg vil tilrå studentane å hal-

da seg vekke frå norsk Wikipedia i KRITISK. Økonom Erik Sørensen.

HISTORIE

med omsyn på kjeldekritikk kunne

nen, og i artikkelen om denne beit

det ikkje berre er Wikipedia me

– Det er ingenting ved Wikipedia

vore ei god øvingsoppgåve for stu-

ho seg merke i eit fortolkingspro-

skal vera kritiske til i samfunnet.

som diskvalifiserer den som kjel-

dentar, seier ho, og føyer til:

blem.

sett, konstaterer ho.

de på somme felt, seier Camilla Brautaset, førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Bergen (UiB).

Ho er positiv til bruk av

Wikipedia for å skaffa seg overflatekunnskap, og påpeikar at informasjonsplattforma er svært til-

Wikipedia trenar historie­ studentane i å verta kjeldekritiske.

re den eurosentriske fortolkinga, og

Camilla Brautaset, førsteamanuensis i historie

svært eurosentriske, så dei spissa

ved UiB

Den engelske utgåva er også styrt ut frå eit britisk perspektiv på historia. Men mange bøker er jo også bileta finn me både i litteraturen og på nett, påpeikar ho.

svar på ein augneblink. Likevel er

blematisk, er at opphavet er ano-

ho svært oppteken av å vera kritisk

nymisert, og at innhaldet kan vera

har eit svært avgrensa bruksfelt i

medan ein les.

vanskeleg å rekonstruera lengre

akademia.

– Wikipedia trenar historiestu-

tilbake i tid. På den måten vert in-

dentane i å verta kjeldekritiske, då

formasjonen flytande og vanskeleg

stemme, og det blir difor ikkje mo-

ein kanskje generelt er meir kritisk

å etterprøve.

geleg å setja synspunkt opp mot

til Wikipedia enn til andre ting. Å

kvarandre i ei oppgåve.

vurdera ein wikipedia-artikkel

omfattar den industrielle revolusjo-

kelforfattarar som står fram. Når

i eit anna svært positivt trekk ved

dei står fram, føler dei kanskje òg

artiklane på Wikipedia.

eit større ansvar for det dei hevdar,

påpeikar han.

referanselister. Då kan ein sjølv

gå inn og kontrollera. Det finn du

dentar har sett opp Wikipedia på

ikkje i leksikon, og dette kan vera

kjeldelista til ei oppgåve, men er

særleg viktig for studentar.

ikkje udelt negativ dersom det

– Noko av det som er mest pro-

Ein del av Brautaset sitt fagfelt

Kryvi har aldri opplevd at stu-

skulle skje.

Det eg har sett, har halde veldig bra mål.

Harald Kryvi, professor i biologi, UiB.

– Eg vil seia at det er greitt så

lenge ein er kritisk og skeptisk til det ein les, understrekar han, og slår fast: – Fordelane er svært store, så

det skal solide ulemper til for å Likevel ser Kryvi at oppslags-

komme negativt ut her. Wikipedia

verk har nokre fordelar Wikipedia

er veldig anvendeleg og held fagleg

ikkje har.

godt nivå.

– Leksika har den fordelen at

det er ein hovudredaktør og artik-

– Vær kritisk til det du les – uan-

det kjem ikkje fram motargument.

fredsstillande for å skaffa seg korte

Kryvi, som også har bite seg merke

– Mange av artiklane har lange

– Artikkelen representerer ber-

POSITIVT OVERRASKA. Zoolog Harald Kryvi.

Brautaset meiner Wikipedia

– Wikipedia har inga forfattar-

Likevel er ho oppteken av at

WIKIPEDIA • Er eit internasjonalt, internettbasert oppslagsverk.

• Grunnlagt av Jimmy Wales 15. januar 2001.

• Har over 15 millionar artiklar på over 200 språk.

• Over 3,2 millionar av dei artiklane finst i den engelskspråklege utgåva.

• Bokmålsutgåva av Wikipedia har over 251 000 artiklar.

Kjelde: Wikipedia.

8

17. mars 2010

STUDVEST

NYHET

Vil ha kjønnspoeng for menn

ENDRING. Studentleder Bård Nylund i Norsk Sykepleierforbund mener at likestillingsutviklingen i sykepleieryrket har stått stille for lenge.

Studentleder i Norsk Sykepleierforbund, Bård Nylund, ønsker å innføre to kjønnspoeng til menn som søker sykepleierutdanning.

positivt. Det er klart at konkurran-

tisk til forslaget. Han mener at inn-

mannsdominerte yrker, men ikke

få områder hvor vi bare bruker

sen må være lik for alle, men hvor-

føring av kjønnspoeng vil kunne

omvendt.

kjønnspoeng når vi skal rette opp

for ikke prøve det når situasjonen

føre til flere studenter med lavere

en skjev kjønnsbrøk, sier han.

er så dårlig som nå?

motivasjon og dårligere karakte-

Lekve på om de i den sammenheng

rer.

vil slutte å gi kvinner kjønnspoeng

Tekst: NILS HENRIK NILSEN Foto: RONALD HERMANSEN

Ingrid O.Torsteinson, avdelings-

– Jeg vil gjerne ha svar fra

i de 139 studiene kvinner får dette,

leder for sykepleie og helsefag ved

Haraldsplass diakonale høgskole,

bachelorstudiet i sykepleie ved

sier han.

er enig, og legger til at det er viktig

Haraldsplass diakonale høgskole,

at man i rekrutteringen legger vekt

og er uenig i statssekretærens be-

forslag enda ikke er behandlet,

på hvor allsidig sykepleierutdan-

kymring.

men utelukker ikke at kjønnspoeng

Norge har lenge ligget langt nede

ningen er og mulighetene man har

kan være aktuelt.

på den europeiske statistikken over

for videreutdanning.

gi menn to ekstra poeng. Kravene

kjønnsbalanse i sykepleieryrket.

– Spekteret er enormt og sy-

er fortsatt så høye at ikke hvem

vi holde oss pragmatiske, og først

Akkurat nå står vi nest sist, kun

kepleierutdannelsen er veldig an-

som helst kan komme inn på syke-

se på om kjønnspoeng er et virke-

«slått» av Danmark. Nylund fortel-

vendelig. Man kan få seg jobb hvor

pleiestudiet, så tanken om at kva-

middel som fungerer. Det er veldig

ler at det er to grunner til å innføre

som helst i verden som sykepleier.

liteten og motivasjonen til studen-

kjønnspoeng for menn.

Slike ting må jo appellere til gutter

tene skal falle, bekymrer meg ikke

også.

noe veldig, sier studenten.

kjønnsbalansert sykepleiertjeneste

hever kvaliteten på tjenesten. For

at man må jobbe med rekrutterin-

øke motivasjonen.

det andre blir det mangel på syke-

gen.

pleiere når eldrebølgen begynner å

– Vi må vise at sykepleien ikke

Det er et veldig godt klassemiljø,

slå inn, og da er vi helt avhengige

bare representerer de myke verdi-

men det hadde ikke gjort noe om

av å rekruttere både menn og kvin-

ene. Sykepleien er et fag der man

vi var litt flere gutter. Noen ganger

ner. Dersom vi beholder dagens

blant annet har mulighet til å redde

savner man det å kunne sitte en

kjønnsbrøk i sykepleien vil én av

liv og jobbe med høyteknologisk ut-

gjeng og snakke om fotball i lun-

fire jenter i 2025 være nødt til å vel-

styr. En sykepleiers arbeidshverdag

sjen, sier han.

ge omsorgsarbeid, sier han.

krever typiske mannskvaliteter, og

– For det første mener jeg at en

– VIKTIG SAK

Studentleder Nylund er enig i

Vegard Ims går siste året på

– Jeg ser ikke helt faren med å

– Som jeg sa til Dagsavisen må

• Samordna opptak anslår at mellom 65 til 80 flere menn hadde blitt tatt opp på sykepleiestudier i høst dersom Nylunds forslag hadde vært gjeldende.

• Det ble høsten 2009 tatt opp 503 menn totalt. Prosentvis hadde det anslåtte antallet økt med 13 til 16 prosent.

Ims tror heller flere gutter kan – Vi er to gutter i klassen min.

rommer mye mer enn det folk først

PRAGMATISK

tenker på, sier han.

Ifølge Nylund finnes det i dag 139 studier der kvinner får kjønnspo-

Rektor ved Betanien diakonale høgskole, Steinar Jakobsen, har

SAVNER FOTBALL

eng, men bare to studier der menn

lang fartstid i sykepleieryrket og

I en artikkel i Dagsavisen stil-

får det. Han synes det er rart at

mener dette er en viktig sak.

ler statssekretær Kyrre Lekve i

Lekve mener at kjønnspoeng kan

Kunnskapsdepartementet seg kri-

fungere for kvinner som vil inn i

– Jeg mener forslaget er bare

Lekve presiserer at Nylunds

TO KJØNNSPOENG

SPENNENDE. Bachelorstudent Vegard Ims er fascinert av spenningen i sykepleien. – Jeg hadde praksis på et akuttmottak i Liverpool, og der kom det inn ulike folk med ulike problemer nesten hver halvtime, sier han.

NYHET

Mastergradsstudium søknadsfrist 15. april

Nynorsk skriftkultur Mastergradsstudentane i Volda går inn i eit aktivt og kreativt miljø.

Studentane arbeider tett med undervisarar og rettleiarar frå fleire fagmiljø i Volda, og frå andre institusjonar i inn- og utland. Mastergradsstudiet i nynorsk skriftkultur er eineståande i Noreg, og legg vekt på skriftkulturen allment, samstundes som det nynorske eksempelet vert brukt for å vise korleis menneska har forma skrifta, og skrifta har forma menneska.

www.hivolda.no

Studiet tilsvarar 120 studiepoeng, og kan takast på heiltid eller deltid.

Undervisninga er organisert i tre vekesamlingar kvart semester. Det er også opning for utanlandsopphald. Studiet gir brei kulturkompetanse og kvalifiserer for arbeid i fagstillingar ved museum, i offentleg og privat kultursektor, i utdanningssektoren, i forlag, i media, i kulturadministrasjon, ved kulturformidlingsinstitusjonar.

Fullført mastergrad gir høve til å søkje om opptak ved doktorgradsprogram.

Kontakt instituttleiar Odd Monsson: om@hivolda.no, tlf: 70 07 50 43 eller Roger Ole Rangsæter: ror@hivolda.no, tlf: 70 07 50 16

eller

Forstår du ikke det som står ovenfor?

Fortvil ikke, Befalsskolen for Etterretning og Språk (BSES) kan du bli Etterretningsbefal med språkkompetanse i PASHTO eller DARI. Skoleperioden er på to år, med to års påfølgende plikttjeneste – tjeneste i Afghanistan er sannsynlig. Det gis en solid språk, etterretnings og lederutdanning som er meget anerkjent både sivilt og militært.

Du får:

- Utdanning med lønn - To års yrkeserfaring - Gode språkferdigheter - Lederutdanning og erfaring - Mulighet til å fullføre en bachelor i språk - Gode karrieremuligheter Design og foto: Forsvaret mediesenter (FMS - 0629)

SØKNADSFRIST 15. APRIL

Søknad og mer info finner du på www.forsvaret.no

... med hjartet i Volda

INFOMØTE Velkommen til infomøte om Bjørknes Høyskoles & PRIOs anerkjente masterstudier.

Torsdag 25. mars kl. 18-20 på Bjørknes Høyskole.

Lett servering.

Påmelding til info@bjorkneshoyskole.no

MASTERSTUDIER I FRED OG KONFLIKT ELLER INTERNASJONALE STUDIER Ta kurs utviklet av PRIO i Oslo, fullfør graden i Sør-Afrika eller Australia. Vi tilbyr også årsstudium i Freds- og konfliktstudier med 6 ukers studieopphold i Tanzania. www.prio.no/education Tlf 23 23 38 20 hege@prio.no BJØRKNES HØYSKOLE – GODE MULIGHETER BÅDE I NORGE OG UTLANDET!

10

17. mars 2010

STUDVEST

SPORT

Klare for spagaten

LEDER. Karen Kristin Nitter Wie (t.v.) og Hanne H. Lorvik har ansvaret for timen. De har laget program til slagere som ‹‹Hey Mickey›› og ‹‹Bailando››.

NHHI har lag for både tradisjonelle og mindre tradisjonelle konkurranseidretter.

Pikegym, et av de nyeste tilskuddene, satser ikke på gull.

Tekst: LINN ENGESVIK Foto: ANDREAS ROKSVåG

– Vi har satt oss et mål, nemlig at alle skal ned i spagaten, sier Line Helen Strøm, leder i Pikegym.

Nestleder Hilde Karine Sæberg ler og legger til at de ikke har satt noen tidsfrist. Jentene har heller ikke som mål å konkurrere i noen liga.

–Vi startet pikegym fordi Norges Handelshøyskoles Idrettsforening (NHHI) ikke hadde noe tilbud til jenter som ikke ville spille ball eller konkurrere, sier Maren Sylthe, arrangementsansvarlig i Pikegym.

IKKE BARE FOR PIKER Jentene i Pikegym har drevet med alt fra aerobic og dans, til håndball og fotball. Nå bytter de på å ha an-

svar for timene, som er veldig varierte.

– Samtidig får vi kontinuitet og progresjon fordi vi har faste treninger, sier Strøm.

– Vi får også øvd oss på å stå foran en gruppe og lede. De to som hadde timen i dag, Hanne og Karen Kristin, hadde for eksempel aldri gjort det før, sier Sylthe.

På tross av navnet, mener jentene i Pikegym at det ikke er noe i veien for at gutter også kan bli med, etter neste opptak.

på skolen, sier hun.

Nettopp dette er grunnen til at navnet ble Pikegym.

– Vi kaller det bare det det er, nemlig pikegymnastikk, legger Sæberg til.

OPPTAK Foreløpig har gruppen 18 medlemmer, men det er fortsatt plass til noen til i aerobicsalen i Lemkuhlhallen. Nye medlemmer blir sannsynligvis tatt opp til høsten, og da synes jentene det er vik-

Vi kaller det bare det det er, nemlig pikegymnastikk.

SAMHOLD. – Vi har som mål å skape samhold og ha progresjon, sier Hilde Karine Sæberg.

Hilde Karine Sæberg, nestleder i Pikegym

– Gutter er velkomne, men vi kommer ikke til å forandre øvelsene selv om det kommer gutter. Dette skal være trening med fokus på jentefitness og samhold, sier Strøm.

Sæberg poengterer at de ikke ønsker å spesialisere seg i en sport.

– Vi trener kondisjon og myk styrketrening. Det er nok andre grupper for tradisjonelle og mindre tradisjonelle konkurranseidretter

tig å inkludere de nye studentene.

– Vi er flest førstekullister nå, og vi ønsker å ha medlemmer fra forskjellige kull, sier Strøm.

Nøyaktig hvordan opptaket skal foregå har ikke jentene bestemt seg for. Da de startet, gjorde de det etter «først til mølla»-prinsippet.

– Vil ville ikke at det bare skulle være en venninnegjeng, sier Sæberg.

GØY. Karen Kristin Nitter Wie viser hvordan øvelsene skal gjennomføres. Latteren sitter løst når det blir vanskelig.

magasin

Karibu Moshi!

12

Magasin 17. mars 2010

NY SKOLEVEI. Stine Rognaldsen Winciansen (t.v.) og Guro Katrine Østensjø studerer til å bli vernepleiere på Høgskolen i Bergen. Nå har de praksis i Moshi, Tanzania.

STUDVEST

5 895 MOH. Kilimanjaro ruver høyt. For å unngå høydesyke bør man bruke god til opp. Det er vanlig med tre guid

Reportasje. I et land fylt av løver, masaier, varmegrader og mygg, nyter Stine og Guro studielivet. De har

praksis i Tanzania.

Ved foten av Kilimanjaro Tekst og foto:

ASTRID HAUGE RAMBøL Kulturjournalist

– Nå er Marie og Kristine snart på toppen, sier Guro Katrine Østensjø, og kikker bort på Kilimanjaro som så vidt kan skimtes gjennom skylaget.

Vi sitter på takterrassen til Kindoroko hotell i sentrum av Moshi, en midt på treet stor by ved foten av Afrikas høyeste fjell.

Sammen med Stine Rognaldsen Winciansen har Guro tre måneder praksis i Tanzania. De er ferdige som vernepleiere ved Høgskolen i Bergen (HiB) til sommeren.

Stine og Guro reiste sammen med og bor med Marie Skare Solberg og Kristine Aleksandersen, som altså nærmer seg toppen av Afrika. I tillegg er flere fra klassen deres spredt rundt i landet.

– Dette er en ekstremt bra erfaring å ha, derfor er høgskolen flink til å tilrettelegge

for en annerledes praksis, forteller Stine.

– Det er mange andre fra HiB her også, blandt annet 12 sykepleierstudenter og noen fra fysioterapi, og det er bare her i Moshi, sier Guro.

De har vært i Moshi siden nyttår, og har praksis hos Kiwakkuki, en ikke-statlig organisasjon (NGO) som arbeider med å bekjempe hiv og aids. I følge FNs tall har 6,2 prosent av den voksne befolkningen i Tanzania hiv/aids. Dette tallet er likevel ikke særlig beskrivende, for nesten halvparten av befolkningen er under 15 år.

Denne uken har de hatt pause fra Kiwakkuki for å dra på institusjonsbesøk.

IKKE NAV – Karibu! (Velkommen!)

– Asante! (Takk!)

På sosialkontoret er det Mama Agness som ønsker oss velkommen og viser oss rundt. Hun er leder, og på pulten er det høye bunker med sakspapirer, samt en kopp med penner i, dekorert med Pokemon-figurer.

– Det er her klientene kommer, sier Mama Agness idet vi går inn i et nytt rom.

Alt arbeid stopper opp, alle skal introduseres. Guro og Stine kan det på rams, dette har de tydeligvis vært med på et par ganger før. Jeg mistenker at dette ikke ville skjedd på travle NAV.

I begynnelsen følte vi oss veldig hvite og veldig synlige.

Stine Rognaldsen Winciansen, student i Tanzania

Vi blir invitert til å sette oss rundt saksbehandlerens bord, for å lære om hvordan de løser saker. Mens klientene, to kvinner med hver sin baby på armen, sitter rundt samme bord, forteller saksbehandleren om deres historie.

Stine og Guro mumler noe om taushetsplikt og konfidensiell informasjon.

– Dette er mor og datter, og tvillingene er hennes barn, sier saksbehandleren, og

peker på den yngste kvinnen.

– De er her i dag fordi barnefaren ikke vil bidra i forhold til barna. Både han og barnas mor har hiv, så ingen av dem er i stand til å arbeide.

Guro spør hva sosialkontoret vil gjøre.

– Vi vil først prøve å få tak i barnefaren og prøve å få han hit til et møte. Det er en lovfestet plikt å hjelpe sine barn. Vi håper å få til et møte mellom han og barnas mor.

– Hva skjer hvis dere ikke får tak i han, eller hvis han nekter å bidra? spør Guro.

– Da vil vi prøve å få lokalsamfunnet til å hjelpe. Kanskje hvis alle hjelper litt kan det ordne seg.

Sosialkontoret selv har tydeligvis ikke mye midler å dele ut. Guro forteller senere om lovene som sosialkontoret arbeider ut i fra: «The government may provide…» og «The family must provide…». Staten har ikke mye ansvar.

Stine spør om kvinnen med tvillingene ser lyst på fremtiden. Noen fraser på swahili utveksles.

STUDVEST

13

17. mars 2010 Magasin

AFRIKAS SKATTER. Her sier barna «mama» til alle, forteller leder Lydia på barnehjemmet Treasures of Africa.

der per turist, fem dager opp, og halvannen dag ned.

– Nei, hun har det vanskelig, oversetter sosialarbeideren.

KULTURSMELL Tilbake på takterrassen reflekteres det over uken som har gått.

– Målet var å få et innblikk i hvordan de jobber her, hvordan det er å være sosialarbeider i Tanzania, forteller Stine.

– Det er mye som er annerledes i forhold til Norge. Men etter å ha vært her en stund har vi klart å slutte å sammenligne, og heller se det positive i prosjektene, sier Guro.

De bor i et murhus litt utenfor sentrum.

Det er høner i hagen og firfirsler i huset.

– Jeg trives godt i Moshi! Det er verdens søteste lille sted, sier Guro begeistret.

– I begynnelsen følte vi oss veldig hvite og veldig synlige. Veldig mzungu (betyr hviting på swahili, jour.anm). Det tar tid å forstå de skjulte normene. Man går på et par kultursmeller, og lærer av det, ler Stine.

– Jeg ble kjeftet på av en forbipasserende gammel dame fordi jeg ikke sa shikamo, en

høflighetsfrase man sier til eldre, fortsetter hun.

– Det er det første de burde lært oss på swahilikurset! Respekt for eldre er så viktig her, sier Guro.

SKAM PÅ HJEM – Det er skam å bo på aldershjem, det betyr at man ikke har familie som kan ta vare på en. Noen av dem som bor her har forlatt barna sine for lenge siden, og nå har de ingen.

Mama Romana, veilederen til Guro, forteller mens hun kjører. Vi er på vei til et av få gamlehjem i Tanzania. Hun raser av gårde på humpete landeveier i en bil fylt av blomstrete 70-tallspreget kordfløyel. Det rister godt.

70 prosent av alle bilulykker på verdensbasis skjer i utviklingsland, og Tanzania er intet unntak. Hurtig urbanisering, mange gamle kjøretøy og lite regulering er noen av årsakene.

– Det er nesten et under at vi lever, trafikken her er helt vill, sier Stine.

– Det virker som om ingen har det travelt i dette landet, utenom når de kjører bil.

Da skal alle kjøre først, sier Guro.

Et par av forbikjøringene til Mama Romana, som like gjerne skjer i yttersving som før en bakketopp, bekrefter Guros teori.

På gamlehjemmet må vi introdusere oss for lederen og hun for oss. Som på andre institusjoner vi har besøkt, må vi signere gjesteboken. Navn og hvor man kommer fra. Stine og Guro vet ikke hvorfor.

– Det er visst en greie her…

ler bestyreren.

Vi blir vist rundt på hjemmet, får se rommene, hilser på de gamle.

– Shikamo, sier vi.

– Marahaba, sier de.

De fleste må bo to på hvert rom.

– Vi har veldig lite ressurser, sier bestyreren, og dagdrømmer høyt om en bil, slik at de kommer seg ut litt.

– Det er ikke alle som kommer seg til kirken på egen hånd.

Stine og Guro følger interessert med, stiller spørsmål og kommenterer tingenes tilstand til hverandre. Det er et stykke fra Norge.

– Det er mangel på kunnskap her, mye sykdom og lidelser kunne vært unngått med relativt enkle grep, sier Stine.

– Her slipper de i hvert fall å bo på gaten, sier Guro, og ser på de gamle.

TO OG TO

SVART NATT

– Det er 19 menn og fem kvinner som bor her nå. De fleste av dem har ikke familie, fortel-

På toppen av Kindoroko hotell drikkes det Kilimanjaro, det lokale ølet. Natten blir

Moren giftet seg på nytt og ville ikke ha barna med seg.

Guro Katrine Østensjø, student i Tanzania

Magasin 17. mars 2010

14

plutselig svart, strømmen i hele byen går.

Levende lys er på plass på et blunk, dette har tydeligvis skjedd før.

– Strømmen går i hvert fall en gang i uken, sier Stine.

– På Zanzibar har de vært uten strøm siden før jul, ler Guro.

Mørket innbyr til historier.

– Vi var med Kiwakkuki langt ut på landet og inn i bushen. De fungerte som rådgivere i en sak der tre barn hadde mistet faren sin. Moren giftet seg på nytt og ville ikke ha barna med seg, forteller Guro.

– Da var det lokalsamfunnet som steppet inn, og det var en dame som tok på seg ansvaret for barna. Så ble det samlet inn penger fra alle i landsbyen. Det ble i underkant av 200 norske kroner, og da ga vi 50 kroner hver, sier Stine.

– Det er vanskelig å vite hvor mye man kan og bør gi, men det sier uansett noe om hvor lite folk har, fortsetter Guro.

– Folk er så lite egoistiske her, og gir det de kan. Jeg tror det er dette engasjementet i lokalsamfunn som har imponert oss mest, sier Stine.

Vi ønsker å være et ordentlig hjem for barna.

Lydia Schaeffer, leder ved barnehjemmet Treasures of Africa

Men engasjementet kan slå begge veier.

De forteller om det lokale moralpolitiet.

– Vi fikk høre at moren som forlot barna sine ble banket opp av kvinnene i landsbyen, sier Stine.

– Kiwakkuki har forsket på situasjonen til foreldreløse og sårbare barn. Det deres forskning tyder på, er at barn klarer seg bedre eller vel så godt hvis de får bli i lokalsamfunnet istedenfor å ende opp på institusjon, sier Guro.

– På institusjon er det ikke sikkert de får den kjærligheten de trenger, og det er veldig knappe ressurser. Treasures of Africa er virkelig et unntak, sier Stine.

KVALITET FREMFOR KVANTITET Hun snakker om barnehjemmet vi besøkte tidligere på dagen. Treasures of Africa er startet av amerikanere, og er et svært lite avskrekkende barnehjem. Det er farger, leker og pedagogiske plakater på veggene.

Lederen Lydia Schaeffer forteller:

–Vi ønsker å være et ordentlig hjem for barna. Det er her de skal bo, det er her de hører hjemme. De skal ikke adopteres bort, og de blir ikke kastet ut når de er 18 år.

Etter skolen har barna et par ekstra timer undervisning eller lekselesing.

– Målet er at disse barna skal bli de nye lederne av Tanzania. Vi lærer dem engelsk, slik at de blir tospråklige, men vi prøver ikke å gjøre dem til små amerikanere, ler Lydia.

Organisasjonen er knyttet opp mot en menighet i USA, og de er registrert som NGO både i USA og i Tanzania. En oase i et dystert institusjonslandskap.

– Vi går ikke alltid rundt økonomisk, og strømregningen blir ikke alltid betalt i tide.

Men alle pengene vi får er frivillige donasjoner, vi får ingenting fra myndighetene, forteller Lydia.

– Siden dette barnehjemmet er en NGO, kan de selv bestemme hvor mange barn de vil ha inn. Det er nok veldig vestlig å tenke kvalitet fremfor kvantitet, sier Guro.

– Men så er det alle de andre barna som ikke får en slik mulighet, fortsetter hun.

– I Tanzania er det en helt annen type solidaritet. Ingen skal holdes utenfor, verken på sykehus, barnehjem eller for den saks skyld på bussen, sier Stine, og smiler med tanke på formiddagens klamme busstur.

Bussene i Moshi, som egentlig er små

STUDVEST

minibusser og kalles dala-dala, blir tydeligvis aldri for fulle. Folk kan henge ut av vinduer, ligge oppå hverandre eller dalaen kjører med døren åpen.

En sprengfull dala kommer kjørende.

Mine to tøffe, Afrika-vante venninner brøyter seg inn i kjøretøyet som minner aller mest om en brusboks som hvert øyeblikk skal sprenge.

Selv blir jeg stående halvveis innenfor og halvveis utenfor bussen. Jeg klamrer meg fast, det dunkes to ganger i biltaket, og vi kjører. Alle intimsoner er forsvunnet, og vel tyve passasjerer, samt deres bagasje, resulterer i en stram eim.

– Det er ikke vits i å vente på en ny.

Dalaene kjører fra busstoppet når den er full, og det kommer aldri en tom dala forbi, forklarer Stine.

1,6 PER SENG Formiddagens dala-opplevelse tok oss til et hjem for ungdom som er i konflikt med loven. Der bor de mens saken deres blir behandlet av rettsvesenet. Etter dommen havner de i fengsel, får straff i form av slag, eller går ut derfra som frie borgere. Det er tryggere for dem å bo på hjemmet mens saken pågår. Moralpolitiet herjer i Tanzania.

Forbrytelsene varierer fra tyveri til drap og voldtekt. Bestyreren på hjemmet ønsker å skaffe ungdommene et trygt sted, snakke med dem og hjelpe dem.

– Barna har det vanskelig. Noen av dem har kanskje tatt på seg skylden, eller har ikke fått anledning eller turt å fortelle sin side av saken. Vi prøver å vinne deres tillit, og få dem til å fortelle sannheten.

Vi signerer gjesteboken og får omvisning mens bestyreren forteller:

– Det kan maksimalt bo 40 gutter og ti jenter her. Nå er det bare 26 gutter her.

Så får vi se guttenes sovesal. Åtte køyesenger fordeles på 26 gutter. 1,6 i hver seng.

Mens barna og ungdommene bor her får de undervisning. Vi treffer Dette, en finsk jente som har flyttet til Moshi for godt. Hun ønsker å hjelpe barna på ungdomshjemmet.

– Det var nettopp en gutt her som var dømt for å ha stjålet penger fra arbeidsgiveren sin, fordi han manglet skolepenger. Nå har han fått tre års fengsel, og siden han er 16 år havner han nok i voksenfengsel. Det er helt forferdelig, sier hun.

FREMTIDENS LEDERE. Målet til barnehjemmet er at barna skal bli Tanzanias fremtidige ledere.

PÅ TOPPEN Selv om solen har gått ned og mørket råder, er t-skjorten litt i varmeste laget. Vi er ikke så langt fra ekvator.

– Varmen tar litt knekken på oss. Vi legger oss ganske tidlig, for dagene her nede begynner når solen står opp og hanene galer, sier Stine.

Det er en del studenter som har praksis i Moshi. Stine og Guro forteller at man hele tiden treffer på andre norske.

– Det er mange som drar til et av hotellene med svømmebasseng i helgene. Det er herlig, men vi gidder ikke dra dit hver dag.

Vi må få med oss litt kulturelle ting også, sier Stine.

– Vi er flinke til å utnytte helgene og virkelig bli kjent med byen og området rundt, sier Guro.

Så kommer strømmen tilbake.

– Det var da ikke så ille, sier Stine etter et par timer i mørket.

– Nå begynner Marie og Kristine på den siste etappen. Når solen står opp er de på toppen av Afrika, sier Guro.

– Skål for det!

Vi skåler i Kilimanjaro-øl, med det herlige slagordet: «If you can't climb it, drink it!».

LANG VEI. Masaiene er et nomadisk folkeslag og driver med kveg. De kan vandre fritt mellom Tanzania og Ke

STUDVEST

17. mars 2010 Magasin

ARSENAL. Fotball er vikig, ogs책 i Afrika.

enya.

15

DE GAMLE ER ELDST. Men i Tanzania er de kanskje ikke s책 gamle like vel. Forventet levealder er 52,9 책r.

16

17. mars 2010

Ukens foto fra studentavisene. Universitas, Oslo.

STUDVEST

Studquiz.

1. Hvilken spiller har flest kamper for det norske herrelandslaget i fotball, og hvor mange kamper står vedkommende med?

2. Når skiftet den norske eliteserien for menn navn til Tippeligaen?

3. Hvilken spiller har flest kamper i den øverste divisjonen?

4. Hvilken spiller har flest mål for det norske herrelandslaget?

5. Hvilket lag har hatt flest seire på rad i den norske eliteserien, og hvor mange klarte man på rappen?

6. Hvilken spiller har scoret flest mål på én sesong, og hvor mange ble det?

7. Hvilken spiller står per 14/3-10 med flest mål i eliteserien, og hvor mange har han scoret?

8. Hvilket lag har flest sesonger i eliteserien?

Foto: KETIL BLOM

9. Hvilket nåværende lag har vært lengst i eliteserien?

10. Hvilket lag har scoret flest mål i én sesong, og hvor mange ble det?

MENNESKEHANDEL. Når Handelshøyskolen BI i Oslo auksjonerer bort sine studenter til inntekt for Redd Barna, er ikke diskresjon noen dyd.

Studentradioen. www.srib.no • 96.4 & 107,8 mhz Cults Go Outside

SPILLELISTEN Cults – Go Outside

UKAS LÅT Archie Bronson Outfit Coconut

Archie Bronson Outfit –Run Gospel Singer ( Domino) Secret Cities – Pink Graffiti Pt. 1 ( Western Vinyl)

Malcolm & Martin – Thank God (usignert9

Born Ruffians – Sole Brother

Sharon Jones and the Dap Kings – I Learned the Hard Way

Audio Bullys – Only Man ( Face Piece/ Cooking Vinyl)

Bergen Mandolinband – Granitt

Club 8 – Western Hospitality

Advanced Language – Physical Love

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Alternatip 11:00 Skumma Kultur 12:00 Hodgepodge 13:00-14:00 Jazzonen

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Klassisk avsporing 11:00 Bulldozer 12:00 Hardcore 13:00-14:00 Discopolis

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Soft Science 11:00 Venstreparty 12:00 Fuzz 13:00-14:00 Aggresso!

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Utenriksmagasinet Mir 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00-14:00 Speilkulen

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Studentnytt 11:00 Avantgarden 12:00 Spilledåsene 13:00-14:00 Forward

07:00 Morgenmusikk 10:00 Studentradiolista 11:00 Undikken 12:00 Vatikanet 13:00-14:00 Ordet på gaten

07:00 Morgenmusikk 10:00 Akademia 11:00 På lærarrommet 12:00 Lydsjekk 13:00-14:00 Gutter er gutter

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no GÅ INN PÅ WWW.BSTV.NO FOR DE FERSKESTE OPPDATERINGENE FRA STUDENTLIVET I BERGEN. Vi gir deg nyheter hver dag. Samt kulturnyhetene du ikke vil gå glipp av. WWW.BSTV.NO

Denne veka oppdaterer vi som alltid studentbergen med ferske nyheter. Ta ein daglig tur innom BSTV.no for det siste nye.

Helsesektoren trenger arbeidskraft – også i administrative og ledende stillinger!

Aktiviteten i helsetjenestene vil øke med 50-70 prosent fram til 2060 bare som følge av endringer i antall eldre. Dette stiller krav til profesjonell analyse- og ledelseskompetanse.

Avdeling for helseledelse og helseøkonomi tilbyr bachelorgrad og internasjonal mastergrad i helseledelse og helseøkonomi.

Kurs innenfor ledelse, helseøkonomi, helsepolitikk samfunnsmedisin, bedriftsøkonomi, informatikk og logistikk forbereder deg til lederposisjone lederposisjoner, økonomi og utredningsoppgaver i helsesektoren.

For mer informasjon se: www.med.uio.no/heled Av deling for helseledelse og helseøkonomi, Univ ersitetet i Oslo Postboks 1089 Blindern, 0317 Oslo

Svar: 1. Thorbjørn Svenssen, 104 kamper (mellom 1947 og 1962). 2. I 1991. 3. Roar Strand med 424 (per 14/3-10). 4.

Jørgen Juve, 33 mål (mellom 1928 og 1937). 5. Lillestrøm med 11 seire i 1986. 6. Odd Iversen med 30 mål på 18 kamper i 1968. 7. Harald Martin Brattbakk med 166 mål.

8. Viking med 40. 9. Lillestrøm, siden 1975. 10. Rosenborg med 87 mål i 1997.

UKAS ALBUM

STUDVEST

17

17. mars 2010

EKSPONERT

ANDREAS KOKSVÅG Fotojournalist

Herdla, Askøy.

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

18

17. mars 2010

KRONIKK

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til kenneth.nodeland@studvest.no.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte og publisere innleggene på internett.

Det foregår store utskiftninger i ledelsen ved Kunsthøgskolen i Bergen dette året. Aktivt engasjement fra studentene er nødvendig hvis man vil påvirke KHiBs fremtid. Det er nå det gjelder!

Yes we can!

ELLEN RINGSTAD Nestleder, Studentrådet ved KHiB

Snart er det vår. Det er tid for optimisme, fuglekvitter og rektorvalgkamptaler. Det sittende rektoratet på Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) er klare for å gi stafettpinnen videre.

Den 17. mars står vi ved et veiskille: da skal det velges ny rektor og prorektor. I løpet av kort tid skal store deler av ledelsen og mange faglig ansatte skiftes ut.

Arkivfoto: Emil Weatherhead Breistein

ALARMBJELLENE KIMER I min egen iver er jeg fristet til å skrive at studentene er nysgjerrige på hva slags skoleledelse de ender opp med. «Det er smart å snakke med yngre folk, for de har lang planleggingshorisont», skriver Stein Ringen, professor i sosiologi og sosialpolitikk. Forhåpentligvis er mange uenige når jeg skriver at med unntak av de samme utrettelige ildsjelene, er studentenes horisont tåkete.

REKTORVALG. – Den 17. mars står vi ved et veiskille: da skal det velges ny rektor og prorektor, skriver Ellen Ringstad. Her ved nåværende KHiB-rektor Nina Malterud.

Interesserer de seg selv ikke for skolens fremtid?

dessverre vært energikrevende for

seg for å ha bensin på tanken eller å

partnere og arbeidere som jobber

og ikke minst, hva de selv kan gjøre

Ut ifra kronikker jeg har lest

alle parter, og arbeidet med ny stra-

betale huslånet sitt. Utsagnet er sik-

i felleskap. Vi kan kreve at den nye

for å påvirke fremtiden. Regjeringen

av studentrepresentantene fra an-

tegiplan er forsinket. Dette må bli en

kert tatt ut av sin sammenheng, men

ledelsen på KHiB legger til rette for

diskuterer statsbudsjettet for 2011 i

dre universiteter og høgskoler, er

prioritert oppgave fremover – strate-

illustrerer holdningen om at «noen

at studenter, administrasjon og fag-

disse dager. Verden er inne i en øko-

mangel på engasjement generelle

giplanen er et kart man kan navigere

andre» skal ta ansvar for ens eget liv.

lige ansatte trekker i samme retning.

nomisk krise. Budsjettkutt kommer

tendenser blant dagens studenter –

etter selv om ikke alle skjær er av-

Men jeg er overbevist om at du som

i mange sektorer, og i alle ledd fore-

og da er det all grunn til å være på

merket. Kanskje er det til og med en

student får enda mer ut av studieti-

går en kamp for berettiget eksistens.

vakt. Studentrepresentantene deltar

fordel at den nye ledelsen får velge

den dersom du tar større ansvar for

Jeg spår at det første som ryker er

i mange fora for å sikre studente-

kurs? Da starter vi med tilsynelaten-

egen utdanning.

kultursatsning. Den eneste måten å

nes interesser, men det krever aktiv

de blanke ark og håp om en bedre

deltakelse fra den enkelte student

fremtid.

dersom nettopp dine meninger skal

Jeg spår at det første som ryker er kultursatsning.

motvirke dette er å delta i tautrekTro kan flytte fjell sies det, men jeg er

VALGETS KVAL

kingen. Deltar man ikke, mister man

mer pragmatisk av meg, kanskje for-

Sannsynligvis bryr vi oss mer om å

også retten til å klage senere. Du

skape kunst fremfor å kaste bort ti-

kan begynne i det små, for eksempel

VANER VONDE å VENDE

di jeg aldri har sett fjell flytte på seg

sielt hvis man skal sikre seg en bit av

Det er ingen tvil om at nytt lederblod

av tankens kraft alene. Man må være

den på kjedelige politiske, byråkra-

ved å stemme på ny rektor 17. mars!

kaka.

er revitaliserende for institusjonen.

ydmyk i forhold til hva en leder kan

tiske og administrative sysler. Men

Studentenes stemme teller 22,5 pro-

Men man må ikke gå i den fellen å

utføre, selv en med guddommelig ap-

enhver student bør spørre seg selv

sent og alle fleste valg blir avgjort

FORANDRING FRYDER

tro at en blodinfusjon løser alle pro-

pell. Et godt lederskap er avhengig

hva slags skole de ønsker, hvilken

med små marginer. Godt valg!

Det sies at folk flest er redd forand-

blemer. Vi er fortsatt en statlig orga-

av dyktige, motiverte samarbeids-

kandidat som best kan ivareta dette,

ringer. Vel, med fare for å virke pa-

nisasjon med økende krav til rappor-

triotisk, slik er det ikke hos oss på

tering, evaluering, kvalitetssikring

KHiB. Det kreative mennesket trek-

og detaljstyring. Debatten om økt

kes alltid mot nye farvann; vi må

byråkratisering har rast i offentlige

derfor sørge for å skaffe oss en ledel-

medier i det siste. La oss håpe at den

se til roret som tør å justere kursen.

nye ledelsen ikke drukner i byråkra-

En ledelse med visjoner, friskt mot,

ti, men får anledning til å fokusere

gjennomslagskraft, samarbeidsev-

på det faglige innholdet og strategisk

ner og fleksibilitet.

planlegging. Er vi fleksible, kan vi

lett unngå et isfjell eller to.

komme frem. Engasjement er essen-

Det blåste frisk bris rundt den

sittende ledelsen en periode, men det

er et tilbakelagt kapittel nå. Historien

en av Obamas velgere intervjuet

har krevd sine ofre og jeg håper at

om seieren. Hun kunne meddele at

tiden leger alle sår. Prosessen har

hun ikke lenger trengte å bekymre

Hver uke skriver studentledere i Studvest

Etter presidentvalget i USA ble Synnøve Mjeldheim Skaar Leder, Studentparlamentet ved UiB

Øystein Fimland Leder, Studentparlamentet ved HiB

Gudbrand Johannes Qvale Leder, NHHS

Ellen Ringstad Nestleder, Studentrådet ved KHiB

STUDVEST

19

17. mars 2010

DEBATT Alle skal ha råd til å studere LARS MATTIS HANSSEN STUDENTMEDLEM I NORSK TJENESTEMANNSLAG

Historien om hvordan samtlige regjeringspar-

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til kenneth.nodeland@studvest.no.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte og publisere innleggene på internett.

JSU er for tilrettelegging for dem som trenger det problem med høye tall dersom det-

tigheter, nettopp fordi vi stu-

te skyldtes at det var flere jusstu-

derer juss. For det andre er

denter som hadde spesielle behov.

det et sterkt karakterpress på jus-

Poenget er at det er ingen grunn til

sen som gjør det attraktivt å søke

å tro at det skal være flere eller fær-

om tilrettelegging dersom man me-

Jeg ønsker med dette leserinnlegget

re studenter med spesielle behov på

ner man har krav på det. Dessverre

å klargjøre noe av det som ble skrevet

jussen enn på de andre fakultetene.

er det også noen som utnytter sys-

i forrige Studvest, i en sak om at jussen

Så hvorfor har vi da så høy andel

temet ved å søke tilrettelegging selv

får mest eksamenshjelp.

av de som får tilrettelegging på ek-

om de egentlig ikke har behov for

samen?

det. Det er selvfølgelig ikke menin-

INGVILL MEINICH LEDER I JURISTENES STUDENTUTVALG

tier lovte elleve måneders studiefinansiering, men

gen å mistenkeliggjøre alle som har

stakk fra regningen etter at valget var vunnet er kjent.

Det ble forrige uke kjent at Det

Selv kunnskapsminister Bård Vegar Solhjells person-

juridiske fakultet har 40,6 prosent

En mulighet er at jusstuden-

lige garanti var ikke nok i et budsjett som ga mer

av tilretteleggelsen av eksamen ved

ter er mer bevisst på sine ret-

til nesten alt. Denne våren starter diskusjonene om

Universitetet i Bergen. Dette er et mye

2011-budsjettet. Det er nå vi må gjøre oss hørt.

høyere tall enn studentmassen vår

ekstra tid eller pc på eksamen.

skulle tilsi.

Selv om juni er en av de mest intense periodene for studentene, får vi altså verken stipend eller lån. For mange betyr dette mer jobb ved siden av studiene i en periode hvor skolen krever mye. For enkelte kan mangelen på finansiering bety at de ikke ser seg råd

Dem som faktisk har behov for data eller ekstra tid, skal få tilgang på dette.

til å starte på studier. Ikke alle er garantert penger hjemmefra eller en god ekstrajobb. Kampen for at

Vi i Juristenes studentutvalg er veldig

alle skal ha råd til å studere er en kamp vi må vinne

opptatt av at dem som faktisk har be-

sammen. Vi må gjøre urettferdigheten synlig.

hov for data eller ekstra tid, får tilgang på dette. Et eksempel på en slik gruppe

Det er egentlig ganske utrolig at ikke regjerin-

er dyslektikere, der PC vil bidra til en

gen ser verdien av å styrke studiefinansieringen. Alle

ryddigere tekst med færre skrivefeil.

tjener på at studentene har mulighet til å gjøre en

Det var overhodet ikke meningen å

skikkelig jobb med studiene den siste måneden. Ved

henge ut dyslektikere generelt, tvert

at færre forsinkes får universitetene og høyskolene

i mot mener vi at dette er en gruppe

større kapasitet, arbeidsgiverne får raskere tilgang til

som absolutt bør ha muligheter for til-

kloke hoder og staten får større skatteinntekter av at

rettelegging. Det hadde ikke vært noe

Faksimile Studvest nr. 9, 2010.

de nyutdannede kommer seg i jobb. I tillegg kan regjeringen, som sier de er opptatt av sosial utjevning, fjerne urettferdigheten av at pengeboken hindrer enkelte fra å bli student.

Denne våren er det utrolig viktig at nettopp du stiller opp på demonstrasjoner, engasjerer deg i politiske partier, er aktiv i studentdemokratiet eller på andre måter støtter alle som kjemper for saken. Ikke la regjeringen si nei en gang til – denne kampen skal vi vinne.

Hva slags holdninger har man på jussen?

Problemet med uttalelsene dine

Jeg har forståelse for at JSU-

er at personer som går til tilrettelagt

lederen har kommet i en situasjon

eksamen får et stempel som juksere.

hvor det kun er jukserne som sees. Det

Mange i dagens diagnosesamfunn har

er synd, for når mange får tilrettelagt

I forrige utgave av Studvest utta-

en eller annen avvik fra normalen, og

eksamen, er det heller et bevis for at

ler JSU-leder Ingvill Meinich: «Juss er

de kan i mange tilfeller rettes opp av

mange av de som trenger tilrettelagt

et meget krevende studium som krever

PC, hviletid eller ekstratid. Etter mitt

eksamen får det, enn at folk lurer sys-

ANDERS HAAVE JUSSTUDENT OG STYREMEDLEM I UNGE FUNKSJONSHEMMEDE

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker.

mye lesing. Jeg tror ikke akkurat jusstudiet tiltrekker seg dyslektikere». Her må det for det første påpekes at det fin-

Innleveringsfrist er fredager kl.

15.00. Skriv til kenneth.nodeland@studvest.no

nes andre grunner enn dysleksi for å få tilrettelagt eksamen. Jeg kan nevne senebetennelse, hørselshemming, stress-

Personer som går til tilrettelagt eksamen får et stempel som juksere.

relaterte sykdommer, utmattelsessyn-

skjønn står ikke kritikken mot syste-

dromer og mange andre. De fleste av

met som er så lett å lure, i forhold til

grunnene til å få tilrettelagt eksamen,

den holdningen som oppstår ovenfor

ser man ikke utenpå personen.

de som trenger tilrettelagt eksamen.

temet. Avslutningsvis vil jeg si det er synd at kommende jurister som skal ut i arbeidslivet, og der skal tolke den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, har så ureflektert holdning til hva funksjonnedsettelse kan innebære.

20

17. mars 2010

KULTUR

STUDVEST

SELDE ALKOHOL UTAN LØY VE

20. februar feira studentorganisasjonen Schlåbrocks valentinsfest på Universitetet i Stavanger (UiS). Der • vart det seld drikke til rundt 100 deltakarar, utan at studentane hadde søkt om skjenkjeløyve, skriv studentavisa SmiS ved UiS. No risikerer organisasjonen å verte nekta skjenkjeløyve på framtidige festar. – Vi vil vurdere den neste søknaden om skjenkjeløyve nøye, seier Henrik Porsmo, leiar for bevillingsseksjonen i Stavanger kommune til studentavisa.

I RAMPELYSET. Med både kule krøller og et kult stempel i bagasjen, har ikke The Pink Robots det så verst om dagen. F.v. John-Erik Åhjem, Line Dybedal Vederhus, Hans Christian Helgesen, Jens Petter Haugan og Christoffer Vighals Smedaas.

En rosa redning Gjennom musikken vil The Pink Robots hjelpe menneskeheten ut av sin etter hvert så fremmedgjorte tilværelse. Intet mindre.

ger i bandnavnet. For eksempel

større honorarer, sier han.

og ikke interessert i det hele tatt

står Pink for det ultrafeminene,

Også de andre bandmedlem-

fordi jeg bare er en gutt med krøl-

gode og dårlige ting. Vi tar med oss

som er Line her, og Robots for det

mene kan skilte med allsidige bak-

lete hår. Men krøllete hår er jo

det positive, sier Helgesen.

supermaskuline som er oss gutte-

grunner. Line Dybedal Vederhus

kjempekult, så damen har jo egent-

ne. Unntatt Hans da, sier Åhjem.

og Christoffer Vighals Smedaas

lig ikke peiling, fortsetter han.

i ettertid er han ikke nevneverdig

har gått musikk, dans og drama

redd for.

Tekst: solveig h. lygren Foto: CHRIS ANDRé AADLAND

Hans Christian Helgesen, vokalist

Urørt er the shit liksom.

på videregående.

– Vi har egentlig spilt sammen

siden vi var 14 år, i ulike formasjoner, sier Åhjem.

Krøllete hår er jo kjempekult, så damen har jo egentlig ikke peiling.

– Vi er veldig enige i konseptet. Det

ALLSIDIGE BAKGRUNNER

er jo en tanke som alle kan kjenne

Vokalist Hans Christian Helgesen

seg igjen i, sier gitarist John-Erik

skryter på seg å være pådriveren

Bandet gikk med låten «Curly»

Åhjem.

som startet bandet, men blir raskt

til topps i årets Urørt-finale. Ikke

skyter ultrafeminine Vederhus

inn.

Selv om bandnavnet åpenbart

BOLLYWOODINSPIRERT

Hans Christian Helgesen, vokalist

– Den handler om kjærlighet,

jekket ned av de andre.

så lett å få grep på den tekstlige

er inspirert av Flaming Lips ligger

meningen vil noen hevde, men

det mye mer bak det. For eksempel

sier Åhjem, som selv er industri-

Helgesen, forklarer villig.

ET KULt STEMPEL

det å få menneskene til å bli men-

mekaniker og har sveiset store de-

– Se for dere en Bollywood-film,

Til tross for at Urørt-seieren kom

nesker igjen, i stedet for roboter slik

ler av bandets sceneutstyr.

sier Helgesen, med tilhørende bolly-

på toppen av mye annet for ban-

dem ifølge The Pink Robots er nå.

woodinspirert sang og bevegelser.

det, et nylig plateslipp og påføl-

Og visstnok stopper det ikke der.

vi kan ha på scenen, men det av-

gende turnering, ser de på seieren

henger av at vi først begynner å få

elsket i Line. Hun er dronningbien

– Det ligger mange motsetnin-

– Hans var fiskeoppdretter før,

– Jeg har lyst til å lage roboter

– Jeg er veldig patetisk og for-

som et høydepunkt så langt.

– En slik seier innebærer både

Å bli stemplet som Urørt-band

– Et stempel er jo et stempel,

men Urørt er et kult stempel. Urørt er the shit liksom. Mye kulere enn Idol og Grand Prix, sier han før han går på scenen på Hulen i Bergen for å få publikum til å føle seg som mennesker igjen.

STUDVEST

21

17. mars 2010

UKEN FEKK EIN EKSTR A K

• Kvar gong UKEN vert arrangert på Norges Handelshøyskole, vert det sett opp store kvite bokstavar på Sandviksfjellets som er lett synleg frå stor avstand. I løpet a helga har ein ekstra «K» vorte tilføydd på starten, og ordet har fått ei heilt anna meining. – Vi synest det er trist at nokon gjer dette, seier pressesjef Lars Jakobsen til bt.no. Festivalen ønskjer å finne ut korleis dei skal unngå tilsvarande pøbelstrekar i framtida, men lett vert det ikkje: – Vi kan ikkje ha folk liggande i telt i to veker for å sjekke om folk gjer dette, seier han.

SPÅR DØDEN FOR HANDSKRIFTA

•

– I dag er handskrifta redusert til noko ein finn på hugselappar. Vi er i tastaturet sin tidsalder, og snart vil born slutte å lære handskrift på skulen, meiner Johan Peter Paludan ved Instituttet for Fremtidsforskning i Danmark. – Innan overskodeleg framtid vil vi ikkje eingong ha bruk for tastatur lenger når vi skal skrive. Det vert noko slikt som at vi snakkar til ei datamaskin som omdannar orda til skrift, melder NTB.

Mangler over 150 frivillige Kvarteret har som mål å ha totalt 400 medarbeidere. I mellomtiden må Sigrid Jangaard Strand og andre frivillige jobbe mer.

jobbing nå, forteller Dahle.

Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Foto: hildegunn holtet

menter som blir avholdt hos oss.

Lederen mener situasjonen ville

vært mer ideell hvis de hadde vært 400 frivillige og flere.

– I beste fall kunne vi da utvi-

det åpningstidene til 10.00-03.00 hver eneste dag, og vi kunne tilbudt skjenking ved samtlige arrangeVi kunne da ha hatt elleve skjenkepunkter åpne dersom det trengs,

– Det trengs flere overalt. Det er

forteller Dahle.

vanlig å jobbe en gang i uken, den-

ne uken har jeg hatt fire skift, for-

det flere henvendelser fra nye fri-

teller Sigrid Jangaard Strand som

villige, og nå får Kvarteret rundt ti i

jobber i Skjenkeetaten.

uken. Nå har de satt igang tiltak for

at det skal bli mindre jobbing for de

Tross flere skift og færre arbei-

dere er Strand positiv.

Rundt nyåpningen i februar var

enkelte.

En må ta hensyn til seg selv, men samtidig gjøre litt innsats.

Sigrid Jangaard Strand, frivillig på Kvarteret

– Vi har gjennomført en omjus-

tering av åpningstidene i de forskjellige lokalene. Dette er for å få rimelige tider på skift, samtidig som vi kutter ned på det totale skiftantallet, forteller lederen.

– En jobber jo for et felles gode,

– ENGASJEMENTET ER VIKTIG

og tiden man er her går veldig fort.

Leder for Personalgruppen på

Det er mye som går overraskende

Kvarteret, Silje Sjursen, mener en-

bra. Studentene må ta i et tak, det er

gasjementet de frivillige viser er

jo dem det går ut over hvis ikke be-

viktig for driften.

manningen økes, forteller Strand.

Når høstsemesteret begynner

villige som jobber mer enn de skul-

vil rekrutteringen trolig gå bedre,

le. Både nye og gamle viser mye en-

og hun håper Kvarteret blir brukt i

gasjement, forteller Sjursen.

fadderuken. Fram til da er hun villig

til å gi litt ekstra.

ningsproblemet vil være å kutte

i åpningstidene, men dette håper

– En må ta hensyn til seg selv,

men samtidig gjøre litt innsats.

– Det er veldig mange flinke fri-

Ytterste konsekvens av beman-

Sjursen å forhindre.

– Jeg vil ikke spekulere i om vi

– NATURLIG MED FÆRRE

må kutte i åpningstidene, men vi

Daglig leder for Kvarteret, Stian

har veldig mange engasjerte som

Dahle, mener det er naturlig at kul-

jobber for at det ikke skal skje.

turhuset har få frivillige nå.

– Det er dårlig rekrutteringstid

for organisasjoner om våren, men det kommer til å løse seg på sikt.

Bemanningen forbedrer seg, og de fleste er klar over at det blir mye

MER PÅ FÆRRE. – Så lenge folk er villige til å ta mer enn et skift tror jeg dette kommer til å gå bra, sier Sigrid Jangaard Strand.

– Viktig stilling Representant fra SKIBAS understreker at stillingen som økonomiansvarlig må besettes snarest.

godkjenner større økonomiske

økonomiansvarlig siden før jul.

der for Kvarteret, Stian Dahle.

gen grunn til å tro at dette ikke

vedtak, investeringer og ansettel-

Ansvaret har således blitt fordelt

SKIBAS får månedlige rappor-

skal ordne seg. Det er imidlertid

ser for kulturhuset.

på Kvarterstyret. Personen som an-

ter om økonomien, og Næsgård

viktig at de får på plass en økono-

– Å ha en økonomiansvarlig

settes til stillingen skal i utgangs-

mener at så lenge de fortsetter å

miansvarlig så snart som mulig,

er viktig for Kvarteret, men vi ser

punktet velges inn på generalfor-

motta disse, er det ingen grunn til

sier Næsgård.

ikke bekymringsfylt på situasjo-

samlingen. Den neste er 10. mai.

bekymring.

nen enda, sier Erik Næsgård, SiB-

Studentkulturhuset i Bergen AS

representant i SKIBAS.

ell henvendelse enda, men vi har

hånd om økonomien og rappor-

(SKIBAS) er aksjeselskapet til

Som Studvest har satt fokus på

fått flere spørsmål om hva stillin-

tene, og det er mange med erfa-

Kvarteret. Det er selskapet som

tidligere, har ikke Kvarteret hatt

gen innebærer, forteller daglig le-

ring innenfor økonomi. Vi har in-

– Vi har ikke mottatt en offisi-

– Det er en gruppe som tar

22

17. mars 2010

STUDVEST

KULTUR

Med rett til å kle seg moteriktig En undersøkelse ­viser at jusstudenter er de mest kles­bevisste studentene. – Neppe ­tilfeldig, sier student­ ene selv.

Tekst: OLE MAGNUS MOSTAD Foto: IDA ANDERSEN

Hun får støtte fra Torunn

ste, og sier seg langt på vei enig.

Brunsvik, også andreårs jusstu-

dent.

kan nok stemme det. Samtidig har

vi vel alle våre fordommer mot de

– Man vil jo ikke se ut som en

– Vi er jo opptatt av mote, så det

slask heller, sier medstudenten.

andre fakultetene, sier de og ler, og

understreker at fordommene aldri

Likevel vil de ikke si de har blitt

mer bevisste på hvordan de kler seg

er ondsinnede.

etter å ha begynt på juss.

– Jeg gikk for eksempel et år på

FAKULTETSBESTEMT

BI før jeg byttet til juss, og trodde

Men selv om det er et visst mote-

Ifølge en undersøkelse Norfakta

kanskje at jusstudentene hadde et

press som regjerer på fakultetet,

nylig har gjennomført, sier tolv pro-

litt mer avslappet forhold til klær

betyr ikke det at mindre bevisste

sent av jusstudentene seg helt enig

enn hva jeg var vant til. Det viste

studenter på jussen blir sett ned på

i påstanden om at klærne avslører

seg derimot å ikke stemme, så jeg

for det.

personligheten din, mot syv prosent

har nok heller opprettholdt bevisst-

for alle studenter.

heten, sier Wang.

grupper enn enkeltpersoner. Det

– Det er lettere å avsløre hele

er jo andre fakulteter som også har

Det er nok en del skjorter her. Skjorter og perleøredobber Lill-Ann Wang og Torunn Brunsvik, andreårs jusstudenter

forelesninger hos oss, og da blir det som regel mer synlig at det er folk utenfra tilstede. Du blir nok ikke lagt merke til hvis du som enslig student ikke opprettholder «klesko-

SKJORTEFAKTOR

den» på fakultetet, sier Brunsvik.

på skolen, sier Lill-Ann Wang, som

Wang og Brunsvik nøler litt når de

Wang er enig.

studerer juss på andre året.

skal fremheve et plagg som kjen-

– De utenfra er en litt annen fol-

netegner jussen, men blir til slutt

kemengde enn de som hører hjem-

BEVISST KLESVALG

enige.

me på jussen. Jeg var selv innom

Hun mener at det hovedsakelig er

Det samfunnsvitenskapelige fakul-

et ønske om å passe inn som preger

Skjorter og perleøredobber, ler de.

tet på forelesning ved en anledning,

valget av klær.

og da var det lett å se at jeg ikke var

typiske jusstudenten kan oppfattes

– Man blir jo påvirket av miljøet

– Jeg tenker i det minste på hva

jeg har på meg, sier hun.

– Det er nok en del skjorter her.

De er klar over at den stereo-

«hjemme» på jussen, sier hun.

som den pent kledde og motebevis-

MOTEBEVISSTE. Klærne gjør at man lett øye på studenter fra andre fakultet som har forelesninger på jussen, mener Torunn Brunsvik (t.v.) og Lill-Ann Wang.

Visualiserer vinterhelter ende nordmenn: Et møte mellom

neserieaktige svarthvitt-tegnin-

net gjennom en tilhørende blogg

landets skihelter – og superhel-

ger.

som følger arbeidet bak prosjek-

ter. Og ikke minst to kunststu-

tene.

denter: Linda Soh Trengereid og

felt, men har møttes rundt den

Åge Peterson.

samme tematikken. Det å stille

heltidsjobb, og det er mange som

– Vi kommer fra forskjellige

– Det å være kunstner er jo en

– Utstillingen spiller på my-

ut i galleri er vanligere innen

ikke har tid og mulighet til mar-

ten om Norge som en liten nasjon

kunststudiet enn for dem som

kedsføringsdelen, så jeg tilbyr å

som er flinkest i alt og hvor folk

går visuell kommunikasjon, og

gjøre dette ved hjelp av blant an-

er født med ski på beina, forkla-

siden jeg ikke har stilt ut tidli-

net bloggen og annen alternativ

rer duoen som studerer ved hen-

gere er det veldig kjekt å endelig

markedsføring, forteller Berge.

holdsvis kunst og visuell kom-

få vist arbeidet sitt til andre, sier

munikasjon ved Kunsthøgskolen

Peterson

stå lenge, og frem til 3. juni kan

Utstillingen skal i hvert fall få

man ta seg turen til Tillsammans

i Bergen (KhiB).

NYE ARENAER

provrum for et sus av norsk vin-

FORSKJELLIGE FELT

Kanskje var det også denne krys-

teridrett, superheltestetikk og en

Det var i det hele tatt høy vinter-

ningen mellom kunstretninger

kommentar til myten om at det er

faktor under lørdagens åpning,

som gjorde at det var på sin plass

typisk norsk å være god.

med kjente, medaljebekledde

med et litt utradisjonelt galleri

ersrunde blant publikum. «Godt

idrettspersonligheter, og kvikk-

plassert i en klesbutikk.

jobba!», smiler hun, og tryk-

lunsjen godt innen rekkevidde

ker hendene til de fremmøtte.

som et avbrekk for de fremmøt-

kunst ut på nye arenaer. Det er

Performanceforestillingen mar-

te.

viktig at folk våger å komme inn

kerte på lørdag åpningen av en

– Vi har jobbet opp mot krys-

og ikke lar seg stoppe av forestil-

ny utstilling på et av byens nyere

ningen mellom superhelter og

lingen om at kunst nødvendigvis

gallerier.

norske vinteridrettsutøvere –

er likestilt med finkultur, sier le-

våre vinterhelter i trikot, forkla-

der for Provrum, Tonje Berge.

MASKERTE HELTER

rer Linda Soh Trengereid.

Hege Wagtskjold Eriksen har

I den innerste delen av klesbutik-

At de går på forskjellige stu-

net fokus på å presentere unge

nettopp revet av seg frakken i

ken Tillsammans henger utstillin-

dier er også tydelig, i kontrasten

kunstnere i etableringsfasen.

ekte superheltmanér, og ikledd

gen «Superest-est». Veggene pry-

mellom Trengereids store, farge-

Som kunstagent tar Berge seg

en rød trikot tar hun nå en sei-

des av et utvalg maskerte, skigå-

rike portretter og Petersons teg-

også av markedsføring, blant an-

STILLER UT VINTERHELTER. Utstillingen, «Superest-est», spiller på myter om nordmenn, men kunststudentene Åge Peterson og Linda Soh Trengereid sier at de selv ikke er født med ski på beina.

Trikot er felles­ nevneren når skihel­ ten møter superhelten i et av byens ferskeste utstillingssteder.

Tekst: LIVE ØRA DANIELSEN Foto: RONALD HERMANSEN

– Ideen bak stedet er å få

Galleriet legger blant an-

TILLSAMMANS PROVRUM • Et lite galleri i ene delen av klesbutikken Tillsammans, som ligger i Kong Oscars gate.

• Bak konseptet står Provrum art agency and gallery.

• Skal ifølge galleriets Facebook-side invitere til nye estetiske opplevelser.

• Byr på en ny utstilling hver tredje måned.

• Hadde første utstilling 5. desember.

STUDVEST

23

17. mars 2010

KULTUR Ukens navn.

Serverer studentene Muffinsdama eksklusive impulser For fjerde år på rad arrangerer Festspillene i Bergen og en rekke studentorganisasjoner en kulturell helaften for alle Bergens studenter.

med på å arrangere, sier Emilio

grammet.

Sanhueza, styremedlem i filmklub-

ben, og utdyper:

gement utelukkende for studen-

og Den Danske Strykekvartet som

Festspillene, som er en så viktig del

Tekst: GURO HOLM bergesen

i tillegg skal spille på Festspillene.

av Bergen, tar initiativ til denne

UKE-revyen «Amatør!» fra Norges

type arrangement. Her kan studen-

Temaet for årets Festspillene i

Handelshøyskole bidrar med

tene oppleve mange ulike sjangrer

Bergen, og da også Studentimpulser,

innslag, og det gjør også fest-

på samme scene, sier Saroea i ei

er skrekkblandet fryd. Et eksem-

spilldirektøren selv, Per Boye

pressemelding fra Festspillene i

pel på skrekken, og kanskje også

Hansen, med et foredrag om

Bergen.

fryden, er blant annet utdrag fra

Brandenburgerkonsertene.

Studentimpulser er et arran-

– I tillegg skal vi vise en serie

ter. I år er det vokalist i Datarock,

med kortfilmer som alle omhandler

Fredrik Saroea, som skal være kon-

Philip Glass og hans verker.

feransier.

På menyen står også Till Till Tove

– Det er inspirerende at

Immaturus’ «The Rocky Horror Show».

DJ-ER PÅ PLAKATEN

– Skrekk og fryd er ikke bare

På kvelden skal bergensbandet

en motsetning, de passer også fint

Fjorden Baby! og halvparten av

STUDENTimpulser

sammen. Vi vil jo ikke låse oss til

det ti år gamle klubbkonseptet

temaet, men la det være en inspi-

Sunkissed underholde studentmas-

rasjon for attraksjonene vi presen-

sene. Vanligvis består Sunkissed av

terer, forteller festspilldirektør Per

DJ-ene G-Ha og Olanskii, men den-

• Et arrangement i samarbeid mellom Festspillene i Bergen og diverse studentorganisasjoner.

Boye Hansen.

ne gang er det bare Olanskii som tar turen over fjellet.

Det er inspirerende at Festspillene, som er en så viktig del av Bergen, tar initiativ til dennetype arrangement Fredrik Saroea, konferansier for Studnetimpulser 2010

DOKUMENTARER

Bergen Filmklubb er en av student-

for et stort klassisk format å vise

organisasjonene som arrangerer

at den musikken vi driver med

på Studentimpulser i år.

bygger mye på klassisk musikk.

– Årets program har høy kva-

Klubbmusikk er gøy og dansbart,

litet, så vi gleder oss veldig. Et av

men også utrolig intelligent, forkla-

høydepunktene er samtalen med

rer Ola Smith Simonsen (Olanskii,

Thure Erik Lund rundt temaet

journ. anm.) på spørsmål om hvor-

skrekkblandet fryd, som vi er

dan Sunkissed passer inn i pro-

• Kan vise til flere urpremierer, blant annet urfremførelsen av Bergen Møljekor i fjor.

• Arrangeres fredag 16. april på Logen.

• Arrangementet er gratis for studenter med gyldig studentbevis.

Denne uken SNAKKeR VI MED:

GURO INGELINE MYHRE

• Festspillene i Bergen presenterer kunst i alle sjangre, musikk, litteratur, teater, dans, opera og billedkunst, og er den største musikk- og teaterfestivalen i Norden.

Alder: 25 år.

Utdannelse: Kokk.

Aktuell med: Har nylig startet kafeen «Eat My Muffin» på Xhibition.

Hvor kom ideen fra?

Jeg har alltid hatt lyst til å starte min egen bedrift, men prosessen fra idé til produkt har gått svært raskt. I januar fikk jeg et tips fra en venn av meg om å ta over lokalene til kafeen på Xhibition. Samboeren min tente også på ideen, og vi visste at vi måtte satse på et nytt og ettertraktet konsept. Helt siden jeg så Martha Stewart lage cupcakes med topping, har jeg hatt en ting for muffins.

Arkivfoto: Øyvind Zahl

– Nå har vi en sjanse innen-

• Arrangeres for fjerde gang i år.

Impuls fra nhh. På plakaten til årets Studentimpulser er balnt annet UKE-revyen «Amatør!».

Du har tatt i bruk Facebook som reklameforum med godt resultat, og flere av bergensbloggerne har skrevet om kafeen. Hvordan kjennes det?

Jeg blir veldig ydmyk av all den positive omtalen jeg har fått.

Facebook er en genial måte å få kontakt med kundene på. Det blir nærmere en dialog enn hva en reklamekampanje kan gi. Det er viktig for meg å få direkte tilbakemelding fra kundene. Jeg er en utadvendt person som liker å ta en prat med spisegjestene.

På menyen står cupcakes med navn som «Sniker Doodle» og «Lemon Mania» i tillegg til fargerike muffins.

Hvor kommer oppskriftene fra?

Muffins og cupcakes er et amerikansk konsept. Andre land har også lagt sin elsk på herlighetene.

Men i Norge er det relativt nytt, og vi så det som viktig å tilpasse oss den norske livsstilen. Unødvendig sukker og smør er byttet ut med speltmel og kesam, og vi bruker juice fra ikke-konsentrat som søtningsmiddel. Men vi har selvfølgelig ekte søtsaker for de som foretrekker det! Oppskriftene blir til gjennom prøving og feiling, og jeg mener vi har kommet frem til noen nydelige sammensetninger.

Hva er din suksessoppskrift?

Jeg tror mye av grunnen til at jeg fikk prosjektet i mål, var at jeg hadde såpass liten tid at jeg rett og slett bare måtte stole på magefølelsen min. I tillegg kommer man ikke fremover uten riktig nettverk.

Jeg presenterte konseptet for tidligere kolleger som vet hva som skal til for at en forretningsidé skal bli en realitet. Man må rett og slett være villig til å jobbe dag og natt for å komme i mål.

Tekst: HILDE ELISABETH BJøRK Foto: ANDREAS ROKSVÅG

24

17. mars 2010

STUDVEST

ANMELDELSER

Foto: skjalg bøhmer vold

Frydefullt freakshow

til takke med ein skodespelar som spelar bra,

har eit høgt energinivå, og er ikkje redde for

syng dårleg, eller ein songar som syng bra,

å gå veldig nær publikum, og gjer heller aldri

snakke på dialekt. Dette gjer at ein følar sko-

«The Rocky Horror Show»

men spelar dårleg.

ei einaste flau mine. Dette sjølv om somme

despelarane syng direkte til ein. Noko som i

Regi: Ingrid Zwart

Musikalen snor seg rundt det nyforlova

strippar heilt ned til neglisjéen (menn som

neste rekkje er med på å gjere karakterane

ekteparet Jan Major (Morten Løtvedt) og

kvinner). Overraskande god synging set

meir truverdige, og dei får med seg publikum

Janne Whist (Line Stokland Røthing) og det

prikken over i-en. Faktisk er samtlege av son-

frå første stund. Førestillinga er spekka av

som skjer etter at bilen deira punkterer og

gane betre enn den norske originaloppsetna-

humor, og får ein til å smile og humre heile

dei må søkje ly i eit gammalt slott. Her møter

den frå 1977.

vegen. Litt dårleg lyd innimellom til trass:

dei ein gjeng med yre og lettkledde skikkel-

Her vert det feil å nemne enkeltpresta-

Dette luktar det ekstraoppsetnader av.

sar. Blant anna hovudkarakter og professor

sjonar, ettersom alle skodespelarane gjer gli-

Immaturus bør ikkje vere redde for å sette

Frank Furter (Thomas Trettenes) som litt ut i

trande prestasjonar, heilt i frå hovudrolla, til

opp fleire musikalar seinare. Sjølv har eg al-

musikalen syng ut at han er «ein hipp trans-

birollene og forteljaren. Her er det tydeleg at

lereie booka ein ny billett for å oppleve det

vistitt frå transseksuelle Transylvania».

studentteateret har lukkast i å skaffe dei rette

heile på nytt.

folka i alle ledd.Vi ser at skodespelarane kosar

JANNE G. SøRGULEN

TEATER musikal

(Studentteateret Immaturus)

Full pakke. I høve sitt eige 20-årsjubileum har studentteateret valt ei satsing som på fleire måtar kan reknast for risikosport. 1) Det er ein musikal. 2) Musikalen er eit kultfenomen som mange kjenner: Ting kan ting lett gå gale. 3) Har ein valt feil folk, må ein ta

Sceneshowet har få rekvisittar, men for-

rykande gode prestasjonar. Skodespelarane

Med hell har Immaturus valt å syngje og

seg, noko som smittar over på tilskodarane.

Biologi og miljø er stor som en låvedør. Big Mike har levd

amerikansk fotball, og opplever dermed

sønnen – stjeler de fleste scener han er in-

et tøft liv med en mor som er avhengig av

drømmen av å gå fra at ingen vil ha ham til

volvert i, og ikke minst fra Quinton Aaron,

The Blind Side

crack og uten et skikkelig hjem. Men Gud

at alle vil ha ham.

som gjør en imponerende innsats som den

Regi: John Lee Hancock

smiler til ham og han kommer seg bort fra

lavmælte fotballstjernen Oher.

ghettoen og inn på en god, kristen privat-

torie: Gutten som gikk fra å være hjemløs til

skole. Lykken stopper ikke der, for det går

å bli en profilert National Football League-

rikansk fotball, ekte drama. Selv om ingen-

ikke lang tid før han blir tatt hånd om av

stjerne. Men mer enn noe annet er dette en

ting ved filmen er revolusjonerende, og den

Touhy-familien, der sjefen er mor Leigh

film som viser at Sandra Bullock faktisk kan

til tider kan være litt overfladisk og simpel,

Anne, utsøkt spilt av Oscar-vinner Sandra

være en god skuespiller. Hun er domineren-

er «The Blind Side» ganske enkelt en bra

Bullock.

de i sin rolle som den bedrevitende, republi-

feelgood-film. For øvrig bør Harald Eia se

Gjennom å leve med denne familien får

kanske sørstatsmammaen og gjør en innsats

denne filmen og så si om han virkelig tror

Michael trygghet til å komme ut av skallet

man bare kan håpe får fortsette uavbrutt

Michael Oher ville blitt en NFL-spiller om

sitt, og han får en voldsom vekst både sosi-

av nye chick-flick-feilsteg. Det finnes også

han ikke hadde møtt Touhy-familien. Biologi

alt, akademisk og ikke minst sportslig. Han

flere andre meget bra skuespillerprestasjo-

pluss miljø er lik sant.

lærer å bruke størrelsen sin riktig og viser

ner i dette dramaet. Både fra country-helten

Tore friestad

seg raskt å være et gigantisk talent innen

Tim McGraw, Jae Head – som spiller Touhy-

FILM drama

I forlengelsen av fortidens lengsel. Nåvel.

Vokser seg sterk. «The Blind Side» følger en lang og stolt tradisjon: En sann historie fra den amerikanske sportsverdenen. I denne filmen er fokus på Michael Oher, en stille og sjenert afroamerikansk ungdom som

«The Blind Side» er en inspirerende his-

Så, en sterk historie, bra skuespill, ame-

STUDVEST

25

17. mars 2010

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Maskiner i nirvana

minente eksponenter. At de lager noe av den

hadde han videre kultivert uttrykket sitt: En ganske hvit soul-pop-hybrid med sterke progelementer. På sitt tredje album ser det ut som om han virkelig får ut potensialet sitt. «Ignore This» er ganske nært fullkommen popmusikk.

Hovedreferansen på «Ignore This» må sies å være gode gamle Pet Shop Boys. Men det er viktig å poengtere at de fungerer som referanse, ikke som mal. Dette er et popalbum i PSBs ånd, men med plenty av Al Fakirs egen sjel tatt med i ligningen. Og sjel er et stikkord: Salem Al Fakir har masser av sjel. «Ignore This» er definitivt på sitt beste når denne sjelen kommer tydeligst frem, som på sprudlende «Virgin Mary», vakre «Brooklyn Sun» eller powerbaladen «Split My Personality».

Salem Al Fakir fremviser en nyvunnet fascinasjon for elektronisk lek, en nesten barnlig fascinasjon. Dette er noe som ofte fungerer veldig godt, spesielt på platas første halvdel. Men som det ofte blir med barnlig lek, så ebber det ganske ofte ut i tull.

Dette kunne Al Fakir med fordel spart seg for, men det er en vanskelig balansegang.

Han vil gjerne utspeile en form for naivitet og ungdommelig entusiasme, men så kulminerer det tidvis i eksperimentasjon for eksperimentasjonens skyld i stedet. Og da høres det ikke særlig bra ut.

mest udansbare musikken i verden, er nes-

ten unødvendig å nevne. For det meste har

på grunn av litt eksentrisme; kjernen i dette

de nerdet med manisk-epileptisk frijazzak-

albumet er fortsatt ganske så strålende pop-

For det er fin og god stemningsmusikk, som

tig rytmeprogrammering med hint av kjølige

musikk. Salem Al Fakir er en vidunderlig låt-

passar bra å ha i bakgrunnen.

melodier og ambient. Vekten har tippet mel-

skriver. I grunnen bærer han store likheter

CD elektronika

Autechre «Oversteps» (Warp)

Danseband. Jeg vet ikke om det skyldtes et forvirrende postmoderne musikklandskap, nye typer rusmidler eller hva det var, men folk som skrev om musikk på nittitallet var i hvert fall veldig glade i å finne opp nye, meningsløse sjangere. Som trip-hop. Chill-out.

Post-rock. Båser som ved bittelitt ettersyn egentlig er fullstendig verdiløse konseptuelt, innholds- og presisjonsmessig. Kanskje verst av alle slike merkelappetterlevninger fra tiåret er IDM – intelligent dance music – en samlesekk for rytmisk elektronisk musikk som absolutt ingen intelligente mennesker vil finne på å danse til, og som ingen hadde klart å danse til om hadde de prøvd.

Britiske Autechre har siden starten hatt

denne sjangerkonstruksjonen hengende ved seg og har sånn sett blitt blant dens mest pro-

med. Det går stort sett i klaging over menn som ikke bidrar nok seksuelt og økonomisk.

Fint, men ikkje fantastisk

Heller ikke fra gutta som gjester er det noen

CD pop

store prestasjoner, verken på det lyriske el-

Moto Boy «Lost In The Call» (Songs I Wish)

ler det tekniske nivået. Hele plata er rett og slett ganske kjedelig, med unntak av noen morsomme gullkorn fra Ludacris, som ellers stort sett presterer under normalt.

Musikalsk sett er albumet ikke nyska-

pende. Store deler høres ut som noe Ying-

Elgitar og falsettsong. Den svenske artisten

Yang Twins kunne gitt ut for fem år siden,

Oskar Humlebo, alias Moto Boy, er ute med

under den forferdelige crunk-bølgen. Og de

nytt album, to år etter debuten «Moto Boy».

roligere damefrieriene, som «Sex Room»,

På sitt nye album «Lost In the Call» held han

blir bare kvalme og uinspirerte. Det merkes

fram med å omfamne den spartanske, men

gjennom hele plata at det ikke er sult som

dog stilfulle, less-is-more-strategien. Det vil

driver Luda lenger, men bare et ønske om å

seie Moto Boy sjølv og gitarklimpring, til ti-

holde suksessen og salgstallene ved like. Når

der akkompagnert av strykarar. I seg sjølv

han i tillegg ikke klarer å feire suksessen

fint nok det, problemet melder seg berre når

med gladere feel-good-anthems som han tid-

dette er gjennomgangsmelodien for store de-

ligere har briljert med blir dette skuffende,

lar av plata. Det blir rett og slett for mono-

selv fra en overvurdert rapper.

tont, repeterande og ja – litt kjedeleg.

MIKKEL TOFT GIMSE

Sjølv om mange av songane får med meir

lyd og instrument etter kvart, så sit ein heile

Nesten, men ikke helt

«When my heart was high», trur ein, som byrjar med trommer og ein litt kvassare lyd. Men,

CD jazz

Hilde Louise Asbjørnsen «Never Ever Going Back» (Sweet Morning Records) dings/VME)

Men det er ingen grunn til å bli surmaga

tida og håpar på noko meir.Trendbrotet kjem i

viser det seg, så er refrenget nok eit døme på den forsiktige og einsame el-gitarklimpringa.

Det blir aldri noko meir. Treng ein ikkje slike låtar fungerer dog denne plata heilt utmerka.

Det er nokre fine låtar her, absolutt. Og

lom fullstendig kliniske perkusjonsutskei-

med Todd Rundgren – en annen stor eksen-

Lekent. Når Hilde Louise Asbjørnsen nå

Moto Boy sin falsettovokal er det lite å utsette

elser og mer vennlig innstilte kreasjoner på

triker. Al Fakir har de samme lysende låt-

kommer ut med sitt femte album, har hun en

på. Han syng om destruktiv kjærleik, tårer på

skriveregenskapene og den samme dragnin-

stor utfordring med å følge opp suksessen

kinna og om å drikke meir enn ein søv. «Early

gen mot det uforståelig merkelige; vi bare

fra forrige album «Sound Your Horn». Denne

Grave», ei vakker ballade i den klassiske sku-

håpe at han lærer av Todd og ikke blir som

gangen sper hun på med litt rock og blues,

len, byr innimellom el-gitaren og tamburinen,

han. Isåfall kan vi vente oss mengder av strå-

men befinner seg fremdeles trygt i jazzland.

på skildringar frå kjærleiken sine bakgater.

lende pop i fremtiden.

Det er nok også skiva sin finaste låt.

HåVARD RINGEN

ver Asbjørnsen best, både som sangerinne og

kanikken.

låtskriver. Så også på dette albumet. Det er

som kunne ha vore soundtracket til ein film.

nesten så jeg ser henne hoppe nedover gaten,

Og kvifor ikkje, kanskje det er eit logisk steg

nynnende på en melodi som kom til henne på

for denne Moto Boy.

veien. Solen titter frem, og jeg lengter etter å

SONDRE ÅKERVIK

ulike stadier i karrieren. Denne nye platen er gjerne noe av det snillere de har gitt ut, i hvert fall de siste ti årene. Altså, deler av lydbildet høres selvsagt ut som hvitevarer i trøbbel, men melodiene – riktignok rimelig skakke – ligger tydelig og tykt utenpå all meDet fantastiske med denne gruppen er all

innsatsen de legger i å få elektronisk musikk

Kjedelig fra ‘Chris

til ikke å høres organisk ut på noen som helst

cd rap

måte; dette er så kaldt, programmert og proprøvd å resonnere meg frem til hvordan noe så følelsesløst, ugjennomtrengelig og umenneskelig kan høres så vakkert ut, men det går

synger sangene sine. Dette er sommerjazz.

Dessverre kan det til tider bli litt for le-

kent. Det kan bli noe litt ubestemmelig over det, og jeg klarer ikke helt å få grep om san-

ikke. Denne musikken lar seg ikke kommuni-

gen. Vokalen blir for flakkende, og melodien

sere med i det hele tatt, den bare eksisterer,

drukner litt. Spesielt på «Dragon Fly» kom-

bølger, hakker og snor seg. Hør for eksempel

Uinspirert og uengasjerende. I 1999 måtte

mer dette frem. De beste låtene på albumet

på tredjesporet «known(1)». Det er jo små

Ludacris selv pushe debutalbumet sitt på

er derimot der hun holder litt igjen og ikke

grønne menn som spiller firhendig månepia-

gaten og klarte, ved hjelp av typisk sørstats

slipper seg helt løs, som på tittelsporet. Her

no med en slags melodi av teknologisk sam-

arbeidsvilje, å selge 50 000 eksemplarer om

har hun i tillegg lagt inn en liten blues-gitar i

menbrudd over. Helt sjukt.

man skal tro ryktene. Når han nå, elleve

bakgrunnen, som bidrar til å drive melodien

MAGNUS GRøNN REITEN

år etter, slipper sitt syvende studioalbum

fremover. «Yellow Days» er forøvrig også

slipper han sannsynligvis å gjøre så mye

en glimrende låt som virkelig bringer frem

promoteringsarbeid selv. Som tidenes mest-

den tidligere nevnte sommerfølelsen. «So

selgende sørstatsrapper kan man absolutt

I’m walking on the sunnier side of the road»,

si at Luda har vært med å sette «The Dirrty

synger hun. Like før jeg kjenner kaprifoli-

Side» på kartet, men han har aldri vært en

umslukten i nesa.

særlig nyskapende artist.

Han har derimot vært god på å plukke

denne utgivelsen. Hun klarer ikke helt å hol-

opp strømninger og hive seg på populære

de nivået fra forrige utgivelse, hvor kritiker-

bølger, men på «Battle of the Sexes» klarer

ne trillet det ene høye terningkastet etter det

han heller ikke dette særlig godt. Albumet

andre. Men for all del – det er ingen dårlig

skulle egentlig vært et samarbeidsprosjekt

skive. Hvis du har lyst til å drømme deg litt

med Shawnna, men ettersom hun skiftet la-

bort til varmere og lysere tider, er Hilde

bel er hun kun med på en sang, uten at det er

Louise et meget behagelig alternativ å ty til.

noe stort tap for plata.

Det er vanskelig å ikke like henne.

OLE MAGNUS MOSTAD

Ikke ignorer dette CD pop

Salem Al Fakir «Ignore This» (Virgin Sweden/EMI)

Popeksentrikeren. Salem Al Fakir har tatt den tunge veien til poptoppen. Han har gradvis bygget seg opp et rykte som en popsmed av høyt kaliber. Hans første album genererte ganske lite oppmerksomhet utenfor visse miljøer innen svensk pop.

Han skapte seg dog et undergrunnsnavn ved hjelp av noen solide remix-samarbeid.

Hans neste album slo bredere an. På dette

Det heile høyrest eigentleg ut som noko

ligge på et pledd i hagen mens Hilde Louise Ludacris «Battle of the Sexes» (Disturbing tha Peace/Def Jam)

sessert at det virker verdensfjernt. Jeg har

Lekenhet er trolig det ordet som beskri-

Luda har til gjengjeld fått med seg en

Asbjørnsen havner midt på treet med

håndfull andre kvinnelige rappere, noe som er et hederlig intiativ i en hip-hop verden dominert av menn. Problemet er bare at ingen av disse jentene har noe særlig å bidra

Moto Boy. Fin og god stemningsmusikk, meiner Studvest sin anmelder.

Design og foto: Forsvaret mediesenter (FMS - 0629)

eller

Du får:

Forstår du ikke det som står ovenfor?

Fortvil ikke, Befalsskolen for Etterretning og Språk (BSES) har nå opptak til språkstudier i PASHTO og DARI. Bli Etterretningsbefal med solid språkkompetanse og samtidig få fullverdig utdanning i etterretning og lederskap.

SØKNADSFRIST 15. APRIL

- Utdanning med lønn - To års yrkeserfaring - Gode språkferdigheter - Utdanning og erfaring innen lederskap - Mulighet til å fullføre en bachelor i språk - Gode karrieremuligheter både i Forsvaret og sivilt

Søknad og mer info finner du på www.forsvaret.no

Annon­sere her? annonse@studvest.no

P RE SE N T E RE R

artgarden

B E R GE NFE ST 2 0 10

IF YOU TOLERATE THIS, YOUR CHILDREN WILL BE NEXT A DESIGN FOR LIFE KEVIN CARTER EVERYTHING MUST GO

GRIEGHALLEN LØRDAG 1. MAI KL 20.00 BILLETTER KR 465 / 420 + AVGIFT. BILLETTER I SALG FRA ONSDAG 10. MARS KL 09.00. WWW.BILLETTSERVICE.NO // TLF 815 33 133 GRIEGHALLEN TLF 55216150 // APOLLON // 7-ELEVEN // NARVESEN & POSTEN // HOTELL & BILLETT: 09901

BERGENFEST.NO

STUDVEST

17. mars 2010

27

Apropos.

BAKSNAKK

Vær førpåklok!

Dustvest for dummies Fortviler du ofte over at du ikke har tid til å lese vaktbikkjen/SiB-brosjyren Dustvest?

Slapp av og ta på deg brillene, brillejesus: Baksnakk gir deg her den faste innholdsmalen for blekken. Laget i samarbeid med Sigurd Allern og en UiB-medievitenskapsprofessor som vi respekterte for lite til å sjekke navnet til.

Klokka er fire , soundtracket bestemmes av Radio 1 og jeg er tissetrengt.

Ammeputer og kondomer lyser mot meg.

Jeg og min venninne «Gry» er de første til å ankomme klamydiasentralen, en time før åpningstid. Både jeg og Gry tar flittig opp pensumbøkene, men blir raskt distrahert av det enorme mangfoldet av opplysningsbrosjyrer. «Hva, kan man miste potensen?», «Lesbisk helse», samt postkortet «Kondom, det eneste som beskytter mot klamydia».

Jussen er statistisk beviselig helt jævlig. Her brukes

Andre obligatoriske overskrifter: «Lav jenteandel»,

Vi fniser. Det blir stille. Gry begynner å

kvantitative data som underhåndsgrunnlag for å få frem at studentene på juridisk fakultet ikke har sjel og forsøker å kompensere for dette gjennom å skaffe seg et pent vitnemål ved bruk av juks og fanteri. «8 av 10 kandidater forsøkte å drepe en av pensjonistvaktene under eksamen i forvaltningsrett» osv. Noen generiske jusstudenter forklarer/forsvarer det som skjer. Disse fremstår uten unntak som uegnede til en gang å skulle prosedere i en rettssak.

«Jentene tar over», «Ghettoopptøyer på Fantoft», «En fyr misfornøyd med noe sykt snevert»

telle hoder. 28 jenter, åtte gutter. En trønder informerer om at det er tre helsesøstre og én lege på huset, og kølapplotteriet begynner. Jentene får rosa, guttene får blå.

Noe sutring om 11 måneders studiestøtte. NSU sier noe om at regjeringen lovet mer studielån og klarer på gode dager nesten å virke oppriktig overrasket over at løftet ble brutt.

Obligatorisk fem-på-Høyden med noen jenter med store skjerf og gutter i allværsjakker som sier at det ikke hadde vært helt jævlig å ha bedre råd. De får ikke penger hjemmefra, for foreldrene studerte også på HF og har ikke råd til det.

Bolighaier må dø. I disse sakene står noen frem med at de ble rundlurt på det private leiemarkedet. Rotter under sengen, lik på taket, trafficking i vaskekjelleren: Det finnes ikke grenser for hva utleiere i denne byen tillater seg. I forbindelse med disse sakene resirkulerer Studblest gjerne også en leder hvor det ropes om statlig regulering av boligmarkedet og internering av private utleiere i arbeidsleirer på Flaktveit.

Einar Engelstad raljerer. Apollon-innehaver Engelen er nokså glad i musikk, det kvalifiserer ham til å uttale seg om alt som har med lyd å gjøre, det være seg konserter, trafikkstøy, fuglesang, Donkeyboy eller lyden av putekrig. «NHH-studentene ler på en helt grusomt smakløs måte. Tonaliteten er patetisk», kan Engelen finne på å si, noe som gjør ham til en yndet kilde for Studhests kulturredaktør Janne Sørpolen, som på arkaisk nynorsk har instruert samtlige journalister om å ha ham på speed dial på mobiltelefonen.

Obskur kunstutstilling. Her handler det gjerne om en studentdame som skal stille ut noen poteter med smilefjes på eller noe slikt på Galleri Fisk. Sakene fokuserer på hva damen er inspirert av («poteter og smiling») og hvordan i all verden hun klarer å kombinere kunstnergjerningen med studiene på Kunsthøgskolen.

Ting går på t verke for Kvarteret/HF/Kulturstyret/ ­ iB/­K 7­B ulletin/… Avisens gladsaker som handler om H at alt er mulig, så lenge man ikke studerer i Bergen.

Andre obligatoriske overskrif ter : «BSTV/ Studentradioen gjør noen uinteressante greier», «NHH-ablegøyer», «Noe om øl»

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Elton Johns tidligere kjæreste begikk selvmord: Taklet ikke å være både kristen og homofil.

– Nå kommer han i hvert fall ikke til himmelen ...

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Illustratører

Marie Havnen

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 994 55 904

Nora Hjelmbrekke

Skjalg Bøhmer Vold

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Mari-Louise Uldbæk Stephan mari.stephan@studvest.no Telefon: 979 70 752

Annonser

Linn Jeanette Fylkesnes

55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Kulturredaktør Janne G. Sørgulen janne@studvest.no Telefon:416 94 690

Amund Engelsen Telefon 991 56 133 annonse@studvest.no

Christer M.L. Bendixen Andreas Servan Kamilla Andersen Fotojournalister:

Grafisk utforming

Adrian B. Søgnen

Nyhetsjournalister Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland Anders Jakobsen Anna Katharina Fonn Matre

Kulturjournalister Håvard Ringen Magnus Grønn Reiten Thomas Cook Kristoffer Antonio Skinlo Lisa Maria Breistein Sølvberg Live Ø. Danielsen Therese Sanni

Ida Sandvik Lien

Tore Friestad Astrid Hauge Rambøl

Bernt Humberset Hagen

Fotoredaktør

Berit Bye

Ansvarlig redaktør

Hedvig Elisabeth Andersland

Kenneth Nodeland

Hildegunn Holtet hildegunn.holtet@studvest.no Telefon: 412 31 903

Aina Alvsvåg

Line Silseth

Sigrun Aker Nordeng Ida Roland Birkvad

Emil Weatherhead Breistein

Linn Engesvik

Hilde Elisabeth Bjørk

Ida Andersen

Alice Tegle

Sondre Åkervik

Øyvind Zahl

Solveig Helene Lygren

Chris André Aadland

Ole Jakob Skåtun Martin Moe

Ronald Hermansen

Lars Fredriksson Selvik

Ole Magnus Mostad

Andreas Roksvåg

Nils Henrik Nilsen

kenneth.nodeland@studvest.no Telefon: 959 33 217 Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Ingrid Elisabeth Arntsen Vidar Flak Birgit Hove Vilde Kleppe Braanaas

Jarle Hovda Moe

Mikkel Toft Gimse

Guro Holm

Det snakkes og fnises. Gry peker på (klamydia)gutter med perfekte overarmer, men legger til at «de der kan vi ikke knulle». Gry må innmari tisse og vi drøfter for og imot vannlating. Vi beregner ventetiden til minst to timer, blæren rekker å fylles opp før urinprøven skal avgis. Gry går for å slå lens.

Ei jente sier «jasså?» til en gutt som går forbi med en urinprøve i hånda. Han rødmer og forsvinner bak ei hvit dør. Det blir stille. Så flokker venninne seg rundt jenta. De stikker hodene sammen og hvisker. Jeg lener meg nærmere for å smuglytte. Jenta mimer «helvete». Jeg gjetter one night stand. De blir enige om forklaringen «jeg skulle bare ha resept på p-pille».

Jenta hvisker angrende: «Det kommer til å bli for evig klein stemning nå».

Våryrheten lusker i buksene. Vær førpåklok og besøk klamydiasentralen allerede nå. Tips: Få tiden til å gå ved å ta feltnotater som kan brukes i Aproposspalten i Studvest.

Britt-Synnøve Johansen Logen Bar, 1900.

Mahlers tiende – Den ufullendte Grieghallen – Griegsalen, 1930.

Arr.: Bergen Filharmoniske Orkester.

Back To Beat Inside/Hinsides, 2230.

Fenrik Lane, Stig Van Eijk, Band In Black og Snag Banco Rotto, 2200.

Jamaaladeen Tacuma Brotherzone & Jean-Paul Bourelly Sardinen USF, 2200.

Arr.: Bergen Jazzforum.

De Musikalske Dvergene Madam Felle, 2230.

HSL!, Montée, Ultra Sheriff og Caspar.

R.Ø.L.P Hulen, 2230.

Klubb Kannibal Fincken, 2300.

søndag Manger Musikklag: Tidenes beste Logen Teater, søn og tys 1930.

80-talet del 1.

En håndsrekning for livet Grieghallen – Peer Gynt-salen, 1800.

Kulturell festførestilling med utøvarar frå heile verda. Arr.: Norsk Tamilsk Helseorganisasjon.

Christer Knutsen, Sergeant Petter & Frank Hammersland Logen Bar, 2030.

Play date: Huntsville Landmark, 2100.

Konsterserie for improvisert musikk.

Asylbarnas Soria Moria

Kvarteret – Stjernesalen, tor 1915.

Innleiar: Akhtar Chaudhry, Stortingrepresentant SV. Marianne Borgen, Redd Barna. Karl Harald, førsteamanusensis UiB. Lise Christoffersen, Storting-representant Ap.

Debattskule: Kronikkskriving à la Hilde Sandvik Kvarteret – Speilsalen, fre 1800.

Innleiar: Hilde Sandvik, samfunnsredaktør BT.

Klima etter København

Kvarteret – Teglverket, tys 1915.

Innleiar: Anne Britt Sandø, forskar Havforsknings.inst. Og Bjerknessenteret.

Å være Tomas Espedal

Kvarteret – Teglverket, ons (24.3) 1915.

Innleiar: Thomas Espedal, forfattar.

Jazzcafé

Kvarteret – Teglverket, ons (24.3) 2115.

scene

Immaturus: The Rocky Horror Show Kvarteret – Tivoli, tor-fre 2000 og lau 2359.

Musikal. Regi: Ingrid Zwart.

UKEN: Ukerevyen «Amatør!»

Norges Handelshøyskole – Aulaen, tor 1900, fre-lau 1730 og 2000.

Vaksenførestilling: Jungelboken

Den Nationale Scene – Store Scene, ons (17.3) 2100.

Jungelboken late night, longer, bigger, uncut.

Marit Voldsæter: Drit i å danse!

Ole Bull Scene, ons (17.3) 2000, tor 1900, fre og lau 1900 og 2130, ons (24.3) 1900.

Regi: Erik Ulfsby.

Og aldri skal vi skiljast

Den Nationale Scene – Lille Scene, ons (17.3)-lau og mån-ons (24.3) 1900.

Av Jon Fosse. Regi: Stig Amdam.

Scott Capurro

Rick’s – Visekjelleren, ons (17.3) 2100.

Arr.: Stand Up Bergen.

British Standup Night

Rick’s – Visekjelleren, tor 2115.

John Fothergill og Addy Van Der Borgh.

En sporvogn til begjær

Den Nationale Scene – Store Scene, tor 2000 og lau 1800.

Av Tennessee Williams. Regi: Stein Winge.

Vidar Hodnekvam

Rick’s – Visekjelleren, fre 2030.

Arr.: Stand Up Bergen.

Christer Torjussen

Rick’s – Visekjelleren, ons (24.3) 2100.

Arr.: Stand Up Bergen.

utstilling

Hilde Angel Danielsen

Stand Up Bergen

Fordi jeg fortjener det?

Studia – Studentsenteret, tor 1415.

Kristin Oudmayer presenterer boka.

Serina Erfjord

Entrée. Til 29. mars.

«Repeat».

Micromusic: Gameboy-musikk-verkstad

Populærvitenskapelig egypt­ ologiseminar

Cinemateket USF, fre 1930.

Føredrag. Arr.: Spekulatoriet.

Spekulativ aften: Dialogen

BEK – C. Sundts gate 55, tor 1800.

Lag musikk på din eigen Gameboy!

Gratis inngang. Arr.: Bergen Senter for Elektronisk Kunst.

Andreas Evensen

Impulssenteret – Vaskerelven 1. Til 31. mars.

Måleri.

Bente Gullaksen

Galleri Vox. Til 31. mars.

Landskapsmåleri.

Camilla Johannessen

Kvarteret – Vinbaren 3. etg. Til 7. april.

Fotografi/dikt. «Med lys i svingene».

Sydneshaugen skole – aud. B, lau 1130.

Open for alle interesserte. Arr.: Norsk Egyptologisk Selskap.

«Eksponert»

Kvarteret – Stjernesalen. Til 7. april.

Fotografi frå dagens fotoredaksjon i Studvest. Bilete frå dei tre siste åra.

Prøverommet

Antony Hill

Dørene åpner 19.30 cc: 30,-

www.ricks.no

Dørene åpner 21.00 cc: 150,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

d’SoUnd

20.03.2010

Nordnes bydelshus, ons 1730.

Speling kvar onsdag i andre etasje. www.spillby.com/bergen

Bergen brettspillklubb

Kvarteret – Speilsalen, mån 1800.

Innleiar: Røde Kors og EXIT Prosjektet (politiet). Nord-Sør-seminar. Arr.: SAIH Bergen.

Trafficking – it’s closer than you can imagine

Universitetsbiblioteket – psykologisk fak., tys 1800.

Føredrag. «Nære på! Flaks, risiko og kontrafaktisk tenking» ved Karl Halvor Teigen.

Faglitterær salong

Visningsrommet USF, mån 2000.

Luke Fowler

Galleri No. 5. Til 7. april.

«Pilgrimage from Scattered Points».

Film.

anna

Suksess, hva er det?

Impulssenteret, ons (17.3) 1800.

Kva er suksesskriteriene for å lukkast som produsent?

Endringsprosessane si framtid i Latin-Amerika

Hver torsdag og fredag fra 20.30

Ricks presenterer:

Kvarteret – Speilsalen, ons (17.3) 1900.

Arr.: Latin-Amerikagruppen i Bergen og Attac i Hordaland.

Dørene åpner 20.00 cc: 120,- inkl avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

And UP LIVE ST dag og hver ons dag! Quiz night med fre

presenterer

Lille Atelier. Til 28. mars.

Måleri og teikningar.

Ellisiv Sælen og Kari Glesnes Jørgensen

Galleri Parken. Til 28. mars.

Tresnitt/akryl på papir.

Egil Røed

Kystkultursenteret i Sandviken. Til 28. mars.

«Båt?». Skulptur.

John Audun Hauge

Galleri Knot. Til 27. mars.

«Stay tuned for more happy days».

Keramikk.

Ingrid Skarprud

Hordaland Kunstsenter. F.o.m. 19.–21. mars.

«Belonging. Becoming. Being.»

MA-helg: Sol Hallset

S12 Galleri og Verksted. Til 21. mars.

«Transparent Tegl».

Galleri Bouhlou – Allégt. 22. Til 21. mars.

Fotografi.

Helge Skodvin

Galleri Fisk. F.o.m. 19.–21. mars.

«Pebbledash».

Elin Brissman

17. mars - 24. mars 2010

Filmklubb Cinemateket USF, ons (17.3) 1900.

Regi: Kiju Yoshida. Japan 1960.

Women In The Mirror Cinemateket USF, ons (17.3) 2100.

Regi: Kiju Yoshida. Japan 2002.

Coup d’Etat Cinemateket USF, tor 2100 og søn 1900.

Regi: Kiju Yoshida. Japan 1973.

The Night of the Hunter

Cinemateket USF, tor 1800 og søn 2100.

Regi: Charles Laughton. USA 1955.

Den tredje mann

Cinemateket USF, tys 1900 og ons (24.3) 2100.

Regi: Carol Reed. Storbritannia 1955.

Trapeze

Cinemateket USF, tys 2100 og ons (24.3) 1900.

Regi: Carol Reed. USA 1956.

mÅndag

samfunnet Kurt blir kunst

Hotel Augustin – Skrivergaarden, 2000.

Kvarteret – Maos Lille Røde, ons (17.3) 1915.

Innleiar: Kurt Johannesen, performancekunstnar.

Voksne Herrers Orkester med gjestar Logen Bar, 2100.

Tom McRae Garage, 2200.

The Vamoose Indie Jam Vamoose, 2200.

Kvar måndag.

tysdag Naked

KLUBB:

Aud. 1 – Faculty of Law, mån 1800.

Innleiar: Kai Eide, FN sin spesialutsending til Afghanistan 2008-10.

Grung-forelesningen 2010: Kai Eide

Kvarteret – Tivoli, lau 1915.

Innleiar: Are Kalvø, forfattar og moromann.

Heilhus: Are Kalvø om oss

Onsdag Logen Bar, 2100.

Eplemøya Songlag

Garage, 2230.

Kvar tysdag.

Wineyard (non-live)

Café Opera, 2230.

Akustisk open mic-arrangement.

Kvar tysdag.

Studia – Studentsenteret, tor 0900.

Innleiar: Kuvvet Atakan, professor ved Institutt for geovitskap og viserektor for utdanning UiB.

Frukostmøte: Jordskjelv på agendaen

Columbi Egg: Baltic Crossing

Good-For-Nothing

kulturveka Onsdag UKEN: Oral Bee og Klovner I Kamp Norges Handelshøyskolen – Aulaen, 2000.

Bergen Beat Club Nøsteboden, 2000.

Swing’n’Sweet: Ditlef Eckhoff Quartet Neptun Hotell – Ludvig Bar, 2000.

torsdag KLUBB: Landmark, 1800.

LittleSoundDJ og Chris Burke Nabovarsel

UKEN: Casino Royal Norges Handelshøyskole – Campus, 2000.

Teddy Touch & DJ Leca

lAUrdag The Brimstone Solar Radi­ation Band

Håvard Lothe

Montée

Heilhus med Borg:

Kvarteret, 1915 og utover.

Balkan Beat Party, Skantze Tanzen,

KLUBB:

Kvarteret – Teglverket, 2300.

Madam Felle, 2230.

De Musikalske Dvergene

Lillebror Sande Larsen, Strilabandet, Fenrik Lane, Band In Black, Stig Van Eijk og Sebastian James m.fl.

Stjernedryss

Inside/Hinsides, 2200.

Rick’s Teater, 2200.

D’Sound

Café Sanaa, 2100.

Monkey Plot

Logen Bar, 1800.

Kvins

Garage, 2230.

Norges Handelshøyskole – Aulaen, 2200.

UKEN: KomIDOL

Café Opera, 2200.

Kvar fredag.

Rick’s – 2. etg, 2300.

Ordet på gaten

Landmark, 2200.

Njaal, Romskip og Planeter og Sanhueza.

UKEN: Bierstube Norges Handelshøyskole – Aulaen, 2200.

Loupland, Übertøs og Deathcrush Hulen, 2230.

The Vineyards Kvarteret – Teglverket, 2230.

Mahlers tiende – Den ufullendte Grieghallen – Griegsalen, 1930.

Arr.: Bergen Filharmoniske Orkester.

Finn The Giant aka Jätten Finn Inside/Hinsides, 2100.

Support: DJ Eldfot.

The Boys from Ipanema Café Sanaa, 2100.

Walkenhorst & Porter Madam Felle, 2200.

Negura Bunget Garage, 2230.

fredag UKEN: Thom Hell Norges Handelshøyskole – Aulaen, 2200.

Love A Hulen, 2230.

(Florence Valentin).

Pelbo

Kvarteret – Teglverket, 2230.

Unge talenter

Grieghallen – foajéen, 1200.

Forvarets Musikkorps Vestlandet, solistar frå Bergen kulturskole og vinnarar av NMF solistpris.