26
3. februar 2010
STUDVEST
KULTUR
Ønsker bredere døvetilbud
MÅ TA INiTIATIV SELV. - Vi føler oss litt utelatt. Vi må i første omgang vise at vi har et behov for tilrettelagte kulturtilbud, og deretter jobbe ut fra det, sier studentene Helene Olsen (f.v.) og Gerd Danielsen.
Tross nesten 400 medlemmer i Bergen Døvesenter, kan tilrettelagte kulturtilbud i byen telles på en hånd. Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN
tilrettelegger kulturtilbud for døve,
Klemsdal er fornøyd med prosjek-
IKKE FORNØYD
gjøre. Mye er opp til filmskaperne
sier tidligere daglig leder for Bergen
tet så langt.
Jan Kåre Breivik er sosialantropo-
selv. Innen to år tipper jeg alle blir
Døvesenter, Rune Anda, og fortset-
– Vi har fått god respons. Et slikt
log med forskerinteresser blant an-
sendt digitalt, og da vil vi tekste
ter.
prosjekt favner flere, så jeg vil ikke
net om døve identiteter. Han mener
alle.
utelukke at dette vil fortsette.
kampen er lang før døve og hørsels-
bud i byen bedre, blant annet har vi
hemmede opplever at kultursam-
kan tekstes, tekstet, og det har vært
vært med i et prosjekt om tekstet
tig retning for Bergen Døvesenter,
funnet er tilrettelagt for dem.
brukt teleslynge for hørselshemme-
teater med Den Nationale Scene
er Anda usikker på hvordan tilret-
de.
(DNS), forteller Anda.
teleggelsens fremtid blir.
kulturinstitusjonene må ha press på
– Det er umulig å si om tilret-
seg og tolketjenesten må forsterkes.
tak, og vi gjør det vi kan, forteller
teleggelsen av kulturtilbudet «blir
Jeg tror aldri tilbudet kommer til å
Halvorsen.
nådd», avslutter Anda.
bli optimalt, sier Breivik.
– Vi jobber for å gjøre kulturtil-
Helene Olsen er jusstudent og leder i Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU) Bergen. Hun mener kulturtilbudene for døve og hørselshemmede i byen burde bli flere.
– Jeg går ikke på norske filmer
på kino, jeg har ikke gått på teater siden jeg ble tvunget på barneskolen og jeg lar være å gå på debattene til Studentersamfunnet, forteller Olsen.
Ingeniørstudent og styremed-
Jeg går ikke på norske filmer på kino, jeg har ikke gått på teater siden jeg ble tvunget på barne skolen og jeg lar være å gå på debattene til Studentersamfunnet. Helene Olsen, leder HLFU Bergen.
Til tross for en utvikling i rik-
– Tilretteleggingen er begrenset,
– MÅ PRIORITERE NAV Hjelpemiddelsentral dek-
hemmede selv:
ker ulike tolkeoppdrag, alt fra
teater til idrettsarrangementer.
sats fra hver enkelt for at tilbud skal
Linda Kaland, faglig rådgiver og
bli tilrettelagt, en kan ikke holde på
tolk i NAV Hjelpemiddelsentral
sånn. Jeg tror definitivt at de føler
Hordaland, forklarer at det noen
seg utelatt.
– Det krever så utrolig mye inn-
ganger må prioriteres mellom hva
– GJØR HVA VI KAN
– Tolking på kulturarrangemen-
Elisabeth Halvorsen, administre-
på DNS, forteller at tekstprosjektet
ter blir nedprioritert av oss i forhold
rende direktør for Bergen Kino,
sjonene sine premisser, og da blir
er i utvikling.
til for eksempel helse og utdanning.
mener at innen to år vil tilretteleg-
kulturtilbudene for oss begrenset,
– Vi har satt av midler til å tekste
Det kan forekomme at vi må melde
gingen for døve på kino være svært
forteller Danielsen.
tre produksjoner i 2010, fem fore-
avbud på grunn av mangel på tol-
forbedret:
stillinger på hver av dem.
ker, men det er sjelden.
I UTVIKLING
digitalt så kan vi legge tekst på de,
– Det er nok naturlig at døve selv
ke produksjoner dette blir, men
det på samme måten.
– Alt er på de enkelte institu-
Ole Klemsdal, informasjonssjef
Det er enda ikke bestemt hvil-
I Hordaland er det 35 fulltidsan-
satte tolker.
– Vi føler at vi har ganske bra til-
Ifølge forskeren ligger det altfor
mye press på de døve og hørsels-
en skal bruke tolketjenesten til:
lem i HLFU, Gerd Danielsen, har
Per dags dato blir filmene som
– Om Bergen Kino får filmer
hvis ikke er det ikke noe vi kan
DØVHET: • Døvhet deles på to ulike måter, den medisinske og den språklige/kulturelle. Den medisinske handler om en fysisk mangel ved individet, den språklige/kulturelle handler om fellesskapet mellom døve. • Døve kommuniserer med tegnspråket som kan formidle nøyaktig det samme som et hvert annet språk. Tegnspråket er ikke internasjonalt. • Tilbud som tolk og teksting kan inkludere døve i kulturelle tilbud.