Issuu on Google+

Re ke sø er 2 ør 1 kt ide da e s s s

STUDVEST

Onsdag 21.oktober 2009 Nr. 27 , årgang 65 Uke 43 www.studvest.no

magasin

Kommentar

janne G. sørgulen

Annie

Plateanmeldelse

Nyhet

– Gudstenesta må fornyast

Indieguttenes våte drøm

Demonstrerte for mer penger

SIDE 3

SIDE 26

Studiestøtte

SIDE 10

Studentparlamentsvalget.

DIsse kjemper om makta

Hjemmebrygg ing 101

NYHET

Elleve studieprogram i fare HF-fakultetet vurderer ekstreme tiltak for å få budsjettet i havn. Jens Kjeldsen vil utvide retorikk på tross av kuttene. side 8 og 9

Etter to år med Studentlistens dominans har opposisjonen festet blikket på ledervervene i Studentparlamentet. Valget er ditt.

side 6 og 7

Foto: Berit Bye

kultur

Treg Saksbehandling Åtte måneder etter søknadsfristen venter ti studentorganisasjoner fortsatt på penger fra Kulturstyret.

BILLETTSALGET ER I GANG

BERGEN INTERNASJONALE FILMFESTIVAL BERGEN KINO 21.- 28. OKTOBER 2009 www.biff.no

side 20 og 21


2

21. oktober 2009

Synspunkt.

Typisk norsk ANNA KATHARINA FONN MATRE Nyhetsjournalist

Norge er igjen kåret av FN til verdens beste land å bo i. Samme dag som rapporten kom, gikk Jens Stoltenberg ut og sa at det ikke måtte bli en sovepute for regjeringen. Typisk Jens. Typisk norsk. Vi takker og bukker for oppmerksomheten, men lar det være med det. For jeg synes jeg ser ham for meg på en talerstol. Med knyttneven hevet, gliser han: «Jeg visste vi ville klare det igjen. Norge er best! Best, hører dere?» Selv om jeg kan tenke meg et par andre statsledere i verden som ville reagert akkurat på dette viset, gjør vi ikke slikt i Norge. Til det står den norske nøkternheten for sterkt. Man kan ikke skryte av seg selv når man

er best. Skrytingen er forbeholdt nummer 2 og 3 og 14 og 57. Ja, til og med Niger, som ligger nederst på FN-indeksen som nummer 182, skryter av at det går fremover. Bare ikke Norge.

Man kan ikke skryte av seg selv når man er best. I årets Eurovision Song Contest stilte Moldova med sangen «Hora din Moldova», som priste landet opp i skyene. Sangen var elendig, og de havnet på en meget fortjent 14. plass. Jeg kan bare forestille meg rabalderet som hadde oppstått dersom unge Rybak hadde lovprist det norske velferdssamfunnet istedenfor å erklære sin kjærlighet til en gammel flamme. I denne sammenheng har det ikke noe å si at Norge vant årets konkurranse, for temaet er politisk betinget, ikke musikalsk. Moldova kunne skryte av seg selv fordi de ligger som nummer 117 på FNs indeks, midt i gruppen «middels utviklede land». Det står med andre ord ikke så bra til.

STUDVEST

Leder. K7 Bulletin vert kritisert av NHH-studentar for å gjere jobben sin - kva for

studentavisa er det eigentleg dei vil ha?

Kritisk - så lenge de skriv fint om oss Lokalaviser over heile landet har eit evig dilemma. Dei

jobbar på ein liten stad. Alle kjenner alle. Og set dei fingeren på kritikkverdige forhold, kan dei rekne med at orda deira påverkar bestemora, nevøen, eller kompisen til nokon i redaksjonen. Eller viktige kjelder.Vurderinga må dei heile tida ta: Skal vi tenkje best-mogleg-sak, eller å halde på den gode tonen?

Same dilemmaet har òg K7 Bulletin (Bulle), studentavisa

for Norges Handelshøyskole (NHH). Etter at skjenkekontrollen i mars sette fingeren på det ulovlege bongsystemet til Kjelleren, valgte Bulle å vie spalteplass til bruduljane. Og murringa kom. På Foreningsmøtet som studentforeninga (NHHS) kalla inn til 1. oktober, kom det fram at fleire ikkje sette pris på sakene. Rolla som vaktbikkje set dei pris på - berre dei ikkje omtalar interne forhold. Ekstra vanskeleg vert det då når redaktørane i avisa sjølve er tillitsvalde i NHHS, men skal vere uavhengige.

Her kjenner Studvest seg att. Velferdstinget, som er pengeutdelar og kjelde for kritiske nyhendesaker, utgjer eit etisk dilemma for pressefridomen til Studvest. Ikkje fordi vi då unngår å skrive om dei - det er ein del av arbeidsoppgåva vår. Men kan ein alltid rekne med at pengesekken klarar å skilje kritikar og pengemottakar? Historia har inkludert døme på båe delar. Både Trondheim og Bergen har døme på at politikarar raslar med sabelen når studentpressa tek opp upopulære sakar. Fakta er at Bulle ikkje gravde fram saka sjølv, men rap-

porterte om eit velkjend problem fordi skjenkjekontrollen hadde banka på døra. Det var kontrollørane, og ikkje vaktbikkja, som førte til at skjenkerutinene vart lovlege. Når delar av tilbakemeldingane på møtet går ut på at «vi vil ha dykk som vaktbikkje - berre ikkje de skriv om oss», har kritikarane misforstått kva pressefridom handlar om.

Det kritikkverdige er ikkje at Bulle har skrive noko NHHS ikkje likar. Det kritikkverdige er at dei tidlegare Bulle-redaktørar faktisk ikkje har skrive om eit ulovleg system som det verkar som om heile skulen har vore vel vitande om. Studvest gir si fulle støtte til at Bulle skriv dei upopulære sakene, og håpar på vegne av NHH-studentane at dei får nye redaktørar som vågar å gjere jobben sin. Og det sjølv om det kan føre til dårleg stemning i målgruppa.

Stem for demokratiet Når Frank Aarebrot i denne utgåva av Studvest poengterte at studentparlamentet ved Universitetet i Bergen strengt tatt ikkje er demokratisk valgt med 50 prosent oppmøte, er det med ein resignert aksept over at vi nok ikkje vil oppnå det talet i dei næraste åra. Like fullt: Studentparlamentet har direkte innverknad på studiekvardagen din og kan få utretta konkrete ting. Spring og stem. Og for å ta ei litt gamal regle for Universitetet: Sjå til NHH. Som så mange andre ting får dei til dette med val, og det å møte opp til valgurnene. Det er fleire universitatsstudentar enn NHH-studentar, men prosentandelen som stemmer på Høyden er framleis latterleg låg. Og urnene er berre eit tastetrykk unna. Om du så vel å stemme blankt: Såpass kan ein ofre for å gjere studentdemokratiet litt meir demokratisk.

Jeg tror ikke nøkternhet er typisk norsk fordi nordmenn har et spesielt gen som gjør oss så omgjengelige og ydmyke. Det er nok heller snakk om et resultat av mange førsteplasser. Vi er vant til det, derfor gjør vi lite nummer av det også. Så gjelder det bare å huske at det går en syltynn grense mellom godt vant og bortskjemt. Ryktet avhenger av at man klarer å holde masken også om det skulle gå nedover. Da må man vise ekte ydmykhet.

Tips oss! Foto: hildegunn holtet

studvest@uib.no Ansvarlig redaktør: Matias Helgheim matias@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Mens folket stend og hyler – og redsla lyser kvit. Sit du og eg på taket – og ler og pratar skit.


STUDVEST

3

21. oktober 2009

Kommentar. Den kristne gudstenesta er 2000 år gammal – det er på tide at statskyrkja moderniserer malen.

Etterlyst: Folkekyrkja jANNE G. SøRGULEN Kulturredaktør

I september presenterte Aftenposten tal frå European Social Survey (ESS), der det kjem fram at nordmenn er blant dei minst religiøse i Europa og at berre to prosent av alle nordmenn går jamleg i gudsteneste. Med ein slik statistikk, samt ei låg oppslutning om kyrkjevalet i år i bakhovudet, tek blant anna Dagbladetkommentator John Olav Egeland bladet frå munnen: Vi har ikkje noko folkekyrkje. Vi har ei kyrkje utan folk. Berre store hendingar som dåp, bryllaup, konfirmasjon og gravferd trekkjer dei store folkemengdene. På dei vanlege gudstenestene vert ikkje dørstokken rent ned av massene, men traska forsiktig over av eit knippe pensjonistar.

Dei fleste kyrkjene i landet ser ut til å leve i ei eiga boble dei håpar samfunnet vil ta del i, i staden for å stikke hol på eiga boble og verte ein del av samfunnet sjølv. Søndag kunne ein på fjernsynet og på fleire nettaviser derimot sjå og lese om eit forfriskande innslag i kyrkja. Ris kirke i Oslo hadde nemleg i ei vanleg gudsteneste valt å bruke songar av det irske rockebandet U2 framfor dei tradisjonelle salmane. Grunngjevinga frå prest Ole Jakob Løland til TV2: « Vi gjer det fordi U2 er blant dei moderne artistane som har skrive nokre av dei viktigaste salmane i vår tid. Det er salmar i den forstand at det er musikk som kommuniserer det kristne bodskapet.»

Illustrajon: Linn jeanette fylkesnes

Så lenge statskyrkja er kyrkja for heile folket, må ho vere ein stad for alle medlem

Ein som har arbeidd med tanken om ei folkekyrkje er Paul Skuland, tidlegare sokneprest i NordHålogaland bispedømme. Under studiepermisjonen hans i 2005-2006 skreiv han oppgåve med følgjande konklusjon: «Vi har i dag ei folkekyrkje som ikkje fungerer som ei kyrkje for folket» og «Vi treng ein offensiv folkekyrkjeleg visjon om at (.....) Gud vert lovprisa òg utanfor kyrkjehusa. Friluftsgudstenester og gudstenester i andre lokale. Det vert ope for folk si allminnelege tru i kyrkja».

Om kyrkja ikkje i større grad vert ein del av kvardagen til medlemmene av statskyrkja – vert det etter kvart heller ikkje naturleg å gå opp kyrkjetrappene ved dei store milepælane i livet. Kyrkja har nemleg ikkje klart å femne om desse når det har kome så langt. Det er ikkje snakk om at kyrkja skal kikke på dette-er-heitt-i-årlister, men at ho på nokre punkt fornyar formidlinga av den kristne bodskapen. Til dømes med litt meir Bono inn blant kyrkjeveggane, å endre tidspunktet for gudstenester

og, innimellom, ha alternativ opplegg til den vanlege gudstenester ein gong i månaden. Ei av styrkjene til den posisjonen kyrkja har er nettopp i det stabile og tradisjonane. Men så lenge statskyrkja er kyrkja for heile folket, må ho vere ein stad for alle medlem. Både dei som syng bordbøn, og dei som er støttemedlem. Gudstenesta, med røter 2000 år tilbake i tid, er ikkje nødvendigvis den beste løysinga for kyrkjefolket anno 2009.Vonleg tek andre kyrkjer

til seg litt av nytenkinga til Ris kirke som har inkludert U2 i gudstenesta. Fleire religiøse leiarar bør i alle fall tilpasse seg potensielle kyrkjegjengarar meir enn eit av tiltaka i kyrkja mi heime: Overføring av lyd frå gudstenesta til gamleheimen. Slikt vert det ikkje nye kyrkjegjengarar av.

Sitert. Fra media de siste dagene.

Jeg har en følelse av at det prinsipielle standpunktet jeg har, nemlig at vi bør ha en republikk i Norge, vokser. Bård Vegar Solhjell, kunnskapsminister (SV), vil kvitte seg med monarkiet, sammen med fire av ti stortingsrepresentanter. (NTB)

Alvoret bør nå sige inn over enhver av oss. Lars Peder Brekk, landbruks- og matminister, på verdens matdag, om at over en milliard mennesker sulter, og hundre millioner til vil legges til i år. (Dagsavisen)

Veldig mye blir spist opp av økninger i sykelønn og trygdeutbetalinger. Kristin Halvorsen, finansminister, ser med bekymret blikk på den stadige økningen i sykefravær. (Dagsavisen)

Et grotesk bikkjepissoar. Erling Gjelsvik, BA-skribent, om resultatet av den planlagte reduseringen av Skansedammen for å bygge parkeringsanlegg. (BT)

«Avskjeds-turné» er et relativt begrep. Sven Ove Bakke, Dagbladet-journalist, om A-has farvel. (Dagbladet)


4

21. oktober 2009

NYHET

STUDVEST

MANGEMILLIONæR SØK TE OM STUDIEL åN

Universitas har snakket med informasjonssjef i Lånekassen Astrid Mjærum, og serverer årets groveste Lånekassehistorier. En kvinne på Sør-Vestlandet hadde 474 millioner kroner i formue, likevel søkte hun om studiefinansiering fra staten. Hun fikk avslag etter å ha brutt formuegrensen med 196 000 prosent. Men hun var langt fra den eneste som burde ha sjekket privatøkonomien før hun søkte om lån: En kvinne fra Nordland krevde støtte, på tross av en årsinntekt på 2,8 millioner kroner. Hun fikk lite overraskende beskjed om at stipendet var blitt omgjort til lån.

Utvekslingsstudenter.

Får ikke opprette bankkonto Norske banker har ved flere anledninger avvist utenlandske studenter i skranken. Det har de ikke lov til.

Tekst: KENNETH NODELAND Foto: ADRIAN B. SøGNEN

– Våre henvendelser til bankene på vegne av studentene tyder på at bankene er kjent med at dette er deres ansvar, men det hender litt for ofte at studentene blir avvist i skranken, sier Judith Morland, seksjonsleder ved Utdanningsavdelingen ved Universitet i Bergen (UiB). Studvest har fått opplyst at problemet er størst blant de store bankene, mens lokale banker er mer behjelpelige. – Etter finansavtaleloven paragraf 14 har bankene plikt til å ta i mot innskudd og utføre betalingstjenester på vanlige vilkår. Dette gjelder også overfor utenlandske statsborgere, sier Tonje Westbye, senior kommunikasjonsansvarlig i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH).

VANLIG PROBLEM Lauren Hall, utvekslingsstudent fra Canada, fikk ikke opprettet bankkonto før det var gått nesten to måneder. – Jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne opprette konto i DnB NOR siden jeg kun skulle være her i ett semester. Til slutt gikk de med på å gjøre et unntak og åpne en midlertidig konto for meg, sier hun.

DETTE ER SAKEN • Flere utenlandske studenter har blitt avvist i skranken når de har ønsket å opprette bankkonto. • Finansavtaleloven sier at banker er pliktige til å ta imot innskudd og opprette brukskonto. Særskilte unntak må begrunnes. • D-nummer er et fødselsnummer som tildeles personer som forventes å ha et kortere opphold i Norge enn seks måneder og hvor det foreligger et begrunnet behov for å få det tildelt. • Dersom disse ønsker en bankkonto, er det bankenes ansvar å rekvirere D-nummer fra Skatteetaten.

Ved ett tilfelle ble UiB fortalt av en DnB NOR-ansatt at det ikke var noe vits i å sende disse studentene til denne banken. Sylvelin Gunnarson, banksjef i DnB NOR Bergen Sentrum, kan ikke svare på hvorfor Universitetet fikk denne beskjeden av banken. – Det høres ikke bra ut og må bero på en misforståelse. Det er ganske greie regler på det området, sier hun. Det er på det rene at dette er et tilbakevendende problem, men det er uvisst hvorfor bankene ofte avviser studentene. Utenlandske studenter som skal studere i Norge i mindre enn seks måneder, er avhengige av at banker rekvirerer et midlertidig fødselsnummer (D-nummer) for dem fra Skatteetaten, før de kan opprette en bankkonto.

Jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne opprette konto i DnB NOR siden jeg kun skulle være her i ett semester. Lauren Hall, utvekslingsstudent.

– En forklaring på avvisningene er at det ikke lønner seg å ordne D-nummer og opprette konto for så kort tid, men vi kan ikke bekrefte at dette er årsaken, sier Morland.

TRENGER D-NUMMER – Vi søker om D-nummer for de som blir her i mer enn fire måneder. Det er vår praksis og skal være kommunisert ut til våre ansatte og til UiB. Tidligere praktiserte vi seks måneder, sier Gunnarson. Denne uttalte praksisen stemmer dårlig overens med tilbakemeldingene fra flere utenlandske studenter, og både Forbrukerrådet og Bankklagenemnda stiller i tillegg spørsmål ved tidsgrensa på fire måneder. – Dette høres diskutabelt ut. Jeg må innrømme at jeg er ukjent med den praksisen at banken krever en periode på fire måneder for å være interessert i en sånn konto, sier Per Fiskerud, sekretariatsleder i Bankklagenemnda.

– VIKTIG MED KONTO Studenter fra land utenfor EØSområdet må bevise at de har råd til å studere i Norge. I praksis betyr det at man må sette inn et beløp lik 43 800 kroner per semester på en depositumskonto hos

INNGANG FORBUDT. DnB NOR er blant bankene som har avvist utenlandske studenter på utkikk etter bankkonto.

Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Av praktiske hensyn kan man kun gjøre ett uttak fra denne kontoen. – Det er derfor viktig for studenten å kunne ha en konto i en norsk bank. Det er ikke tilrådelig å oppbevare mye kontanter

på en hybel. Bruk av egen konto i utlandet er mulig, men fører til ekstrautgifter i form av gebyrer, sier Morland. Gunnarson påpeker at det er kostnader knyttet til å bruke en bankkonto manuelt. – For mange kan det være ri-

meligere å bruke sin bank i hjemlandet. Vi oppfordrer utenlandske studenter til å kontakte oss dersom de trenger rådgivning på hva som lønner seg for dem.


STUDVEST

5

21. oktober 2009

STUDVEST BEKL AGER

STUDVEST RET TER

I forrige ukes utgave av Studvest i artikkelen «Flere vil ha lønn» kan man få inntrykk av at Eirik Tenfjord, representant for NHHS i Velferdstinget, var negativ til at Velferdsstyret skulle opprette honorerte stillinger. Det er feil, og beror på en ufullstendig bruk av sitater. Tenfjord støtter opprettelsen av honorerte stillinger til Velferdsstyret, samt videreføring av tidligere honorerte stillinger. Forøvrig presiseres det at Tenfjords berømmelse av ulønnet studentengasjement selvfølgelig omfatter NHHS sitt omfattende arbeid, og ikke kun Kvarteret og Studentersamfunnet. Studvest beklager.

I forrige ukes utgave av Studvest i artikkelen «UiB klatret 83. plasser» blir Bjørn Stensaker, konstituert direktør ved NIFU-STEP sitert på følgende: «– I år har over 9000 vitenskaplige ansatte svart. Men det går frem av listen at over 18 000 personer har blitt spurt. Det betyr at svarprosenten ikke er noe særlig å skryte av, og vi vet heller ikke hvem disse personene er.» Riktig antall personer som ble spurt var 180 000, ikke 18 000.

Studentsamskipnadene.

Favner for bredt En ny rapport kritiserer samskipnadene for å ta på seg for mange oppgaver. Studentflertallet i styrene får skylden.

I en utredning bestilt av Kunnskapsdepartementet evalueres den økonomiske styringen av landets studentsamskipnader. Konsulentselskapet BDO Noraudit oppfordrer samskipnadene til å legge ned de virksomhetsområdene som ikke er en del av samskipnadenes kjerneområder – på bakgrunn av dårlige økonomiske resultater og høy risiko. Egil T. Pedersen, direktør for Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), mener kritikken ikke rammer SiB siden de har valgt å utelukkende fokusere arbeidet på det som i rapporten klassifiserer som kjerneaktiviteter. – Vi er opptatt av kun ha fokus på direkte studentrelaterte aktiviteter. Vi har rett og slett mer enn nok med å følge opp på de ressursene vi har nå, forklarer han.

MANGLENDE GRUNNLAG John Hvidsten, direktør ved Osloog Akershushøgskolenes studentsamskipnad (OAS), mener derimot at rapportens oppfordring ikke bør gjelde generelt og viser til overskudd ved flere av deres aktiviteter som blir beskrevet som sekundæraktiviteter. Blant annet har samskipnaden et heleid aksjeselskap som driver utleie av boliger til ikke-studenter med profitt. – De sekundære aktivitetene til samskipnadene kan gi samskipnadene store inntekter og slikt sett gi studentene mer velferd, sier han.

Fotomontasje: berit bye

Tekst: SIGRUN AKER NORDENG

OMFATTENDE TJENESTETILBUD. Landets 25 studentsamskipnader drifter alt fra studentboliger til reisebyrå. Nå ber en ny rapport dem om å kutte i tilbudet.

Pedersen understreker at dette er en rapport som ikke spesifiserer forskjellene mellom studentsamskipnadene – der både studentmassen, tjenesteomfanget og økonomien varierer stort. – Rapporten gir slik sett ikke grunnlag for noe ramaskrik om samskipnadenes generelle tilstand, sier han.

– Vi innser at det er problematisk kompetansemessig at det er så unge folk i styrestillinger, men opplever ikke dette som noe stort problem, forteller Pedersen og understreker at tilsynsordningen aldri har blitt benyttet. – I Bergen har det aldri forekommet noen feilgrep som skyldes studentstyringen, sier han.

STUDENTKRITIKK

ØNSKET HELHETSBILDET

Rapporten konkluderer med at den nåværende styreformen med simpelt flertall til studentene ikke er egnet for dagens samskipnader, og sår tvil om studentenes realkompetanse. Den tar i tillegg til orde for at velferdstingenes mulighet til å kaste styremedlemmer må evalueres, ettersom dette kan forhindre studentstyremedlemmer fra å ta reelt ansvar i styreposisjon.

Arne Lunde, avdelingsdirektør ved Kunnskapsdepartementet, mener at undersøkelsen gir nyttig informasjon til tross for at den ikke spesifiserer forskjellene samskipnadene i mellom. – De underliggende tallene har vi gjennom løpende rapportering med samskipnadene. I denne omgang ønsket vi et helhetsbilde av utviklingen, sier han. Lunde vil foreløpig ikke si

noe om rapporten får konkrete konsekvenser for styringen av samskipnadene. – Nå skal vi først sette oss ned og komme sammen om en felles virkelighetsforståelse. Til slutt blir det en politisk avgjørelse om hvilke tiltak som igangsettes, sier han.

DETTE ER SAKEN • Konsulentfirmaet BDO Noraudit har utført en gjennomgang av styringen og ledelsen av samskipnadene i Norge, på oppdrag av Kunnskapsdepartementet (KD). • Gjennomgangen peker på utfordringer i forhold til økonomisk styring og soliditet og ved selve organiseringen av samskipnadene.

SLIK STYRES SIB • SiBs styre har ti medlemmer, hvorav fem er studenter, tre er valgt blant de ansatte og to representerer de utdanningsinstitusjonene som er tilsluttet SiB. • SiB er brukerstyrt ved at studentene har flertall i styret ved styreleders dobbeltstemme • Studentene i styret velges av Velferdstinget, som er sammensatt av representanter for studentene ved de utdanningsinstitusjonene som er tilsluttet SiB. • Tilsynsordningen innebærer at Velferdstinget kan kaste studentstyremedlemmene i løpet av perioden, dersom de ikke er fornøyd med deres arbeid.

Styreleder avviser kompetansesvikt i styret, men innrømmer at Velferdstingets makt gir uheldige konsekvenser. – Vi ser ikke på styresammensetningen som en utfordring, men heller som positivt at vi har stort mangfold av mennesker med ulik bakgrunn og kompetanse i styret, sier Edwin Ebbenson Forstrøm, styreleder i Studentskipnaden i Bergen (SiB), som respons til BDO Noraudits kri-

tikk av studentenes flertall i samskipnadsstyrene. Rapporten trekker spesielt frem velferdstingenes mulighet til å kaste styremedlemmer som problematisk. Slik blir styremedlemmene avhengige av å opprettholde velferdstingets støtte. Dersom de tar upopulære driftsmessige avgjørelser i styret, slik som prisøkninger for studentene, står de i fare for å kastes ut. – Tilsynsordningen har ingen påvirkning på diskusjonene, men kan derimot gå utover beslutningskvaliteten. Jeg opplever at ordnin-

gen hemmer handlingskraften til de i styret. Uten dagens tilbaketrekningsmulighet ville nok styret ført en tøffere linje enn den som føres i dag, sier Forstrøm. – Nå i det siste har vi opplevd flere situasjoner der studenter i styret ikke ønsker å vedta beslutninger på g r u n n av før i n ger f r a Velferdstinget. Selv om vi hittil ikke har opplevd at noen har blitt kastet ut av styret, ligger fortsatt muligheten der. Dette kan være med på å legge begrensinger på studentenes arbeid.

Foto: berit bye

Lar seg påvirke

INNRØMMER PÅVIRKNING. Styreleder Edwin Ebbenson Forstrøm mener Velferdstingets makt svekker styrets beslutningskvalitet.


6

21. oktober 2009

STUDVEST

NYHET Studentparlamentsvalget.

Rekordoppslutning gir ikke legitimitet

PARADOKSalt. Én av fire er den beste oppslutningen et norsk studentvalg har hatt i nyere tid. Det er fortsatt alt for lite til å forsvare en legitimt demokratisk valgt forsamling.

Studentparlamentsvalget ved UiB har norgesrekord i valgoppslutning. Likevel er det bare én av fire studenter som stemmer. Tekst: KRISTINE NæSS THORSEN og IDA SANDVIK LIEN Illustrasjon: HILDEGUNN HOLTET

–Jeg tror mange studenter tviler på hva Studentparlamentet faktisk kan gjennomføre, og ikke helt skjønner den faktiske påvirkningskraften Studentparlamentet har, sier Katrine Sirnes Hjellum, listetopp for Sosialdemokratene. På tross av at valgoppslutningen ved studentparlamentsvalget ved Universitetet i Bergen (UiB) i 2008 skapte ny rekord både nasjonalt og lokalt, var det bare 25, 6  prosent av alle studentene som stemte. – I prinsippet er ikke en forsamling demokratisk legitim dersom den er valgt av færre enn 50 prosent av de stemmeberettigede, sier Frank Aarebrot, valgforsker og professor i sammenliknende politikk. Likevel mener Aarebrot at oppslutningen er imponerende sammenliknet med valg innad i andre organisasjoner.

– Kirken har noe å lære av studentene med hensyn til valgoppslutning, sier han, og sikter til bispedømmerådsvalget der bare 10 prosent stemte.

rekruttere velgere. – Det er et framskritt at studentene nå kan stemme på nettet, og motta e-poster om at de må huske å stemme, sier han.

– LITE SYNLIGE

PARTIPOLITIKK ELLER IKKE?

Aleksander Eilertsen, førstekandidat på Radikal Liste, mener studentpolitikerne må gjøre seg synlige for å sanke flere stemmer.

Synnøve Skaar, førstekandidat på Studentlisten, mener problemet ligger i de andre listenes fokus på partipolitikk. – Studentpolitikk handler om studenter. Det hadde vært mye enklere dersom alle listene hadde diskutert skillelinjer i forhold til studentpolitikk, og ikke vært så opptatt av partipolitikk, sier hun. Anette Pollen, andrekandidat på Blå Liste, er uenig, og mener det er Studentlisten som bidrar til feil fokus og lite oppslutning. – Det er viktig at man holder på det partipolitiske aspektet, slik at det blir lettere å se skillelinjer mellom listene. Ellers blir politikken avhengig av hvilke representanter som dukker opp, slik det er for Studentlisten, sier hun.

I prinsippet er ikke en forsamling demokratisk legitim dersom den er valgt av færre enn 50 prosent av de stemmeberettigede.

Frank Aarebrot, valgforsker og professor i sammenliknende politikk.

– Vi er en lukket gjeng, og det er stort sett bare studenter i miljøet rundt de som sitter i Studentparlamentet, som stemmer. Det burde bli flere studentparlamentsdebatter ellers i året, for å vise hva som skjer i studentpolitikken. Vi må være synlige, og gjøre noe morsomt som får studentenes oppmerksomhet, som å aksjonere og henge opp bannere, mener han. Aarebrot mener det er viktig å fortsette å bruke internett for å

Se også debattseksjonen side 18 og 19.

STUDENTPARLAMENTSVALGET 2009

• Valget foregår på Mi Side fra fredag 23. oktober kl. 10:00 til fredag 30. oktober kl. 16:00. • Alle semesterregistrerte studenter ved UiB kan stemme.

HVA ER STUDENTPARLAMENTET?

• Studentparlamentet er det øverste studentpolitiske organet

ved UiB. • Studentparlamentet består av 25 valgte studenter. 19 av disse er valgt ved listevalg, i tillegg har alle de seks fakultetene én representant. • Arbeidsutvalget (AU) blir valgt av Studentparlamentet hvert år, og utfører vedtakene til Studentparlamentet. AU er Studentparlamentets utøvende organ, eller regjering om man vil.

STEMMEFORDELING I FJOR Lister Blå liste Fantoft Student Coalition Grøn Liste Radikal liste Sosialdemokratene Sosialliberal liste Studentlisten Blank Totalt

Prosent 9,9 6,5

Mandater 2 1

9,7 12,5 13,8 10,9 32,3 4,3 100

2 3 3 2 6 0 19

Totalt stemte 25,6 prosent av studentene ved UiB.


STUDVEST

7

21. oktober 2009

NYHET

Klare til kamp

Aleksander Eilertsen (21), studerer politisk økonomi. Førstekandidat for Radikal Liste.

Katrine Sirnes Hjellum (21) studerer samfunnsøkono mi, men har sittet i Arbeidsutvalget (AU) denne perioden. Førstekandidat for Sosialdemokratene.

Synnøve Skaar (22), studerer sammenliknende politikk. Før s tekandidat for Studentlisten.

Erlend Andreas Horn (22), studerer sammenliknende politikk. Førstekandidat for Liberal Liste.

Anette Pollen (21), studerer juss. Andrekandidat for Blå Liste.

– Hvilket parti står nærmest politikken til Radikal Liste? – Vi er partipolitisk uavhengige, men helt klart på venstresiden.

– Hvilket parti står nærmest politikken til Sosialdemokratene? – Arbeiderpartiet.

– Hvilket parti står nærmest politikken til Studentlisten? – Vi er partipolitisk uavhengig, men forankret i studentutvalgene.

– Hvilket parti står nærmest politikken til Liberal Liste? – Venstre.

– Hvilket parti står nærmest politikken til Blå Liste? – Høyre.

– Hvilke er deres tre viktigste saker? 1. Fastlegetilbud for studenter. Hovedpoenget er at studenter skal slippe lange køer, og det skal heller ikke være dyrt.

– Hvilke er deres tre viktigste saker? 1. Elleve måneders studiefinansiering.

– Hvilke er deres tre viktigste saker? 1. Studiekvalitet. Vi jobber mot kutt i undervisningen.

– Hvilke er deres tre viktigste saker? 1. Et grønnere universitet. Målet er at UiB skal være den mest miljøvennlige institusjonen i Bergen.

– Hvilke er deres tre viktigste saker? 1. Få i gang podcasting av forelesninger som kan lastes ned fra Min Side.

2. Refusjon av tannlegeutgifter. Vi vil ha en egenandel på maks 500 kroner, resten skal bli refusert.

2. Bedre utvekslingstilbud, og spesielt å få til bedre utvekslingstilbud på de fakultetene der dette tilbudet er dårligst.

2. Mer studentaktiv forskning. Vi vil ha studentene med på prosjekter på bachelornivå for å styrke bachelortittelen i arbeidslivet.

2. Fortsette med evaluering av forelesere, og sørge for at studentenes meninger får konsekvenser.

3. PC på eksamen til alle studenter som ønsker det. Dagens generasjon skriver raskere på PC enn for hånd, og det er på tide å bli mer miljøvennlige.

3. Elleve måneder studiefinansiering.

2. Bedre og flere lesesaler. Vi ønsker også at lesesalene skal ha lengre åpningstider. 3. Billigere kulturtilbud.

3. Et rimelig og mer tilgjengelig kulturtilbud for alle studenter. Vi vil at alle kulturtilbud skal koste under hundrelappen.

3. Forbedre læringsmiljøet. Vi vil at UiB skal garantere og kunne holdes ansvarlig for standarden på læringsmiljøet vårt ved å opprette en serviceerklæring for studentarbeidsplassene våre. Vi vil også ha en egen læringsmiljøansvarlig i Arbeidsutvalget.

Ja eller nei til øremerking av vitenskapelige stillinger til kvinner? – Ja.

Ja eller nei til øremerking av vitenskapelige stillinger til kvinner? – Ja

Ja eller nei til øremerking av vitenskapelige stillinger til kvinner? – Nei

Ja eller nei til øremerking av vitenskapelige stillinger til kvinner? – Nei

Ja eller nei til øremerking av vitenskapelige stillinger til kvinner? – Nei

Ja eller nei til å privatisere studentkantinen? – Nei.

Ja eller nei til å privatisere studentkantinen? – Nei

Ja eller nei til å privatisere studentkantinen? – Nei

Ja eller nei til å privatisere studentkantinen? – Ja

Ja eller nei til å privatisere studentkantinen? – Ja

Ja eller nei til fastlegeordning for studenter? – Ja.

Ja eller nei til fastlegeordning for studenter? – Nei

Ja eller nei til fastlegeordning for studenter? – Nei

Ja eller nei til fastlegeordning for studenter? – Ja

Ja eller nei til fastlegeordning for studenter? – Nei

–Ja eller nei til evaluering av forelesere? – Ja

–Ja eller nei til evaluering av forelesere? – Ja

–Ja eller nei til evaluering av forelesere? – Ja

–Ja eller nei til evaluering av forelesere? – Ja

–Ja eller nei til evaluering av forelesere? – Ja

Foto: BERIT BYE og øyvind zahl

Fra fredag av kjemper de om din stemme. Her er de fem listetoppene som stiller til studentparlamentsvalget:


8

21.oktober 2009

STUDVEST

NYHET Utveksling.

Likestiller 3000 fag uten å kontrollere

Studietilbud.

HF k prog Elleve studieprogrammer ved Det humanistiske fakultet vurderes nedlagt. – Usannsynlig at alle overlever, sier visedekan. Tekst: ANNA KATHARINA FONN MATRE Foto: IDA ANDERSEN

ET UNDER. Viserektor for internasjonalisering, Astri Andresen, mener det hadde vært et under om utdanningsforholdene utenfor Europa hadde vært like som i Norge.

UiB premierer samtlige fag ved ett av utvekslingsuniversitetene sine med ti studiepoeng, uten å ha sjekket noen av fagene. – Uheldig, mener ANSA. Tekst: LASSE SKOGSTAD PATRIKAINEN Foto: ØYVIND ZAHL

– De tre fagene jeg tok det første semesteret i Buenos Aires ga 30 studiepoeng, men de ville nok tilsvart 45 hjemme i Norge, sier Henriette Kværneng Johansen. Hun tok Latin-Amerika-studier ved Universitet i Bergen (UiB) og bestemte seg for å ta ett år som utvekslingsstudent ved Universidad de Buenos Aires (UBA) i 2008. Hun oppdaget raskt at selv om UiB delte ut ti studiepoeng for samtlige

fag ved universitetet hun gikk på, var de på ingen måte vektlagt på samme måte i vertslandet. Som det største universitetet i Sør-Amerika tilbyr UBA over 3000 forskjellige fag til sine 308 000 studenter. – Vi er klar over at det er store forskjeller i arbeidsmengde i de ulike fagene. Dette gjelder nok mest utenfor Europa, sier Eli Zachariadis, ved seksjon for internasjonalisering av studier. – Før andre semester spurte jeg de lokale studentene om tips til fag som kunne være av den litt enklere sorten. Jeg tenkte rett og slett taktisk, forteller Johansen. Kristina Faye er nåværende utvekslingsstudent ved UBA i Buenos Aires. – Hadde jeg visst på forhånd hvor stor arbeidsmengden var i enkelte fag, så hadde jeg nok kanskje valgt litt annerledes med hensyn til å få mer tid til å lære språket

skikkelig, sier Faye. Hun bekrefter at forskjellene mellom hvordan UiB legger opp til studiepoengsprodusjon, og måten UBA vektlegger fagene sine er vidt forskjellige.

ANDRE FORHOLD – Studenter som reiser på utveksling utenfor Europa bør være klar over at forholdene ikke er som hjemme. Det hadde nesten vært et under om ting skulle være helt sammenlignbare med Norge, sier Astri Andresen, viserektor for internasjonale relasjoner ved UiB. Hun håper at folk skal velge det som er mest relevant for studiet sitt og ikke etter taktikk. Andresen sier at den eneste muligheten de hadde hatt til å kontrollere arbeidsmengden i de ulike fagene ville vært å reise til alle utvekslingsuniversitetene og undersøkt dem.

BØR REISE NED – De bør helt klart reise ned og undersøke arbeidsmengden, sier Monika Tomán, leder for informasjonssenteret hos Association of Norwegian Students Abroad (ANSA). – Dette er jo et utvekslingsuniversitet de har plukket ut selv og da bør man ha kontroll over hva som tilbys studentene, sier hun. På generell basis påpeker Tomán at uansett hva slags kriterier universitetene skal ha lagt til grunn på den tiden avtalen ble inngått, må de sørge for kontinuerlig kvalitetssikring. – Selvsagt er det litt usikkerhet knyttet til fag i utlandet og spesielt utenfor Europa, men det er veldig uheldig at UiB ikke reiser ned for å unngå situasjoner som dette, mener hun.

Studvest har tidligere skrevet om gigantunderskuddet på 18 millioner som preger den økonomiske situasjonen ved Det humanistiske fakultet (HF). Nå melder ledelsen ved fakultetet om kutt i studietilbudet. – Samtlige av de tilrettelagte programmene skal ses på. Noen av dem blir sannsynligvis lagt ned, og noen vil overleve, sier Jan Oldervoll, visedekan ved HF. Ifølge Oldervoll er det flere grunner til prosessen som nå er satt i gang. Han utelukker heller ikke at det i andre omgang kan gå utover emnetilbudet. – Det er et resultat av at vi har gått med 10 millioner i underskudd de siste årene. Det er viktig å opprettholde kvaliteten på de fagene vi har, og da må vi redusere antall emner, sier Oldervoll. Han peker også på at de administrative kostnadene ved de tilrettelagte programmene er store. – Fordi vi har innført disiplinbaserte programmer, må vi kutte. Nå står vi med et dobbelt tilbud som det ikke er bruk for. Det enkleste er da å gå løs på de tilrettelagte programmene, sier visedekanen.

DÅRLIG KULLFØLELSE – Studentutvalget er egentlig ikke negative til å legge ned program, sier Elise Dåvøy, leder for Humanistisk studentutvalg (HSU). Hun peker på manglende kullfølelse som en av grunnene, noe visedekan Oldervoll er enig i. – Vi ser at studentene har en tendens til å forlate de tilrettelagte programmene til fordel for disiplinprogrammene. Da kan man stille spørsmål om det er verdt å holde dem oppe, sier Oldervoll. Heidi Lindebotten i fagutvalget for retorikk reagerer imidlertid på at HSU synes det er greit å legge ned. – Det er feil at studiemiljøet er dårlig. Jo mindre det er, jo bedre


STUDVEST

9

21 . oktober 2009

NYHET

kutter i studiegrammene BACHELORGRADER VED HF

• HF innførte tilrettelagte

bachelorgrader med kunnskapsreformen i 2003. Disse gradene er tverrfaglige. • HF har i ettertid innført disiplinbaserte grader, som er enfaglige. Disse har 90 poeng med spesialisering og 60 frie studiepoeng. • De disiplinbaserte gradene er sterkere knyttet til de tradisjonelle fagene som historie, litteratur og språk. • I dag har HF-fakultetet 22 disiplinbaserte grader i sin portefølje. • Nedleggelsene skal ikke få konsekvenser for nåværende programstudenter.

DISSE PROGRAMMENE VURDERES NEDLAGT

MERKELIG. Fagutvalgsmedlemmene Hanne Svanholm Misje (bakerst), Hanne Østtveit og Heidi Lindebotten synes det er merkelig at deres emner vurderes nedlagt.

er miljøet, sier Lindebotten, som ikke forstår hvorfor det er snakk om nedleggelse. – Det er fullt kull i år og rekordstor søking, sier Lindebotten. Hun får støtte fra førsteamanuensis i retorikk, Jens Kjeldsen, som mener det ville være merkelig å legge ned programmet. Kjeldsen sier det heller er grunnlag for å tenke offensivt og utvide retorikk-

Nyhetskommentar.

Kampen om mangfoldet MORTEN VELAND Nyhetsjournalist

«Vårt overordnede mål er at underskuddet på Det humanistiske fakultet (HF) ikke skal gå utover studiehverdagen til studentene». Dette sa dekan på HF, Gjert Kristoffersen, til Studvest for to uker siden. Underskuddet på 18 millioner

– Vi skal se på nytteverdien. De tilrettelagte gradene er kostbare å drifte. Det at vi tilbyr disse pro-

grammene hvert år tvinger fakultetet til å undervise i enkelte emner unaturlig ofte, på tross av at det ikke alltid er nok studenter til å forsvare det, sier Oldervoll. Hanne Svanholm Misje og Hanne Liv Østtveit, representanter for henholdsvis Språk og informasjon og Språk og interkulturell kommunikasjon, mener selv de går på nyttige program.

– Språk og informasjon er et yrkesrettet fag, og mange går rett ut i jobb etter bachelor, sier Misje. Østtveit håper ikke Språk og interkulturell kommunikasjon legges ned i denne omgang. – Det er et ganske nytt studium, det vil være litt overilt å legge det ned nå, sier Østtveit.

kroner som ble presentert ved HF nylig, vil neppe hjelpe de elleve programmene som nå skal opp til vurdering og muligens legges ned. Den sterkeste indikasjonen på at ett eller flere programmer skal legges ned, er nettopp det at det er hele elleve programmer som skal opp til vurdering, mange av dem kjente og store. Det skal sies at situasjonen til HF ikke er enkel. Med et gigantisk underskudd og et statsbudsjett som ikke ga noe grunn til å heise flaget til topps, er det ingen tvil om at det blir konsekvenser. Men at nok et underskudd på HF karakteriseres

som «overraskende» for dekanen er mildt sagt beklagelig. Når det nå spås en strøm av 80 000 nye studenter de neste fire årene, passer det særdeles dårlig å kutte på ansatte og mangfoldet i studietilbudet. Det er også rart at leder for HSU, Elise Dåvøy mener å vite at det er dårlig kullfølelse ved de tilrettelagte bachelorgradene. Som tidligere student ved et tilrettelagt bachelorprogram ved HF, opplevde jeg det motsatte og at det er fullt mulig for alle fagutvalg å skape en god kullfølelse selv om ikke alle tar de samme emnene. Arbeidsutvalget som skal vur-

dere programmene, skal blant annet se på yrkesrelevansen i programmene. Der kan det ikke være mye negativt å finne, for Dåvøy og Kristoffersen forsvarte arbeidsmulighetene til HF-studentene i et innlegg i BT 16. oktober, ved å si at over 80 prosent av studentene med en grad fra HF fikk seg jobb i rimelig tid etter avsluttet studium. For hvorfor skal vi ikke ha bruk for midtøstenvitere eller retorikere når det tydeligvis er plass til horder av historikere? Det at tilrettelagte bachelorprogrammer er vanskeligere å drive administrativt i forhold til disiplinbaserte program-

faget ved Universitetet i Bergen. – Retorikkprogrammet ved UiB er et enestående tilbud i Norge, som burde styrkes, sier Kjeldsen, som ser for seg et masterprogram i retorikk i fremtiden.

SER PÅ NYTTEVERDIEN

• Europastudier • Midtøstenkunnskap • Latinamerikastudier • USA-studier • Antikke studier • Kjønnsstudier • Retorikk • Språk og informasjon • Språk og interkulturell

forståelse • Musikk • Musikk- og tradisjonsmusikk

mer bør ikke være en grunn til å kutte det ut. Å kutte på mangfoldet av programmer ved HF er ikke noe jeg personlig ville satt mitt stempel på. Det som heller burde gjøres i denne prosessen er å se på hvordan en kan styrke utdanningen og rekrutteringen til de ulike programmene. Hvis det er noe som bør vurderes så er det administrasjonen ved HF. Det som er sikkert er at ansatte og studenter ved de ulike programmene vil vise kullfølelse og kjempe hardt for å beholde nettopp sitt program.


10

21. oktober 2009

STUDVEST

NYHET Statsbudsjettet 2010.

– Vi har blitt hånet og lurt

I HUNDRE. Men arrangørene hadde håpet på tre ganger flere fremmøtte. Været må ta sin del av skylda for det labre oppmøtet.

Snaut hundre studenter trosset regnværet og viste sin misnøye med fraværet av elleve måneders studiefinansiering i Soria Moria II-erklæringen. Tekst: CHRISTER BAARDSEN Foto: ØYVIND ZAHL

Torsdag demonstrerte studentene i Bergen mot det de anser som et klokkeklart løftebrudd fra regjeringens side. Samtlige partier, med unntak av Fremskrittspartiet, lovet elleve måneders full studiestøtte under årets valgkamp. Det løftet ble ikke holdt. – Meningen med å møte opp her i dag er å vise engasjement, sa Katrine Sirnes Hjellum, nest-

leder i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB).

HOLDT APPELLER Hun var en av arrangørene bak markeringen, som samlet i underkant av hundre studenter på en kald og våt ettermiddag. Med seg hadde hun representanter fra Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (HiB) og Norges Handelshøyskoles

Studentforening (NHHS). Sammen med Eivind Nævdal-Bolstad (Høyre) og Isabel Grindheim (Sosialistisk Venstreparti) holdt de appeller foran de fremmøtte demonstrantene og manet til kamp mot regjeringen. – Samfunnet vil lide av at vi ikke kan konsentrere oss fullt ut om studiene. Nå er det på tide med tiltak som viderefører det privilegiet vi har i Norge om lik rett til utdanning, sa Hjellum.

Tilliten vår til dem er tynnslitt Eirik Tenfjord, eksternansvarlig NHHS.

Grindheim fra Sosialistisk Venstreparti (SV) uttrykte skuffelse over eget parti i sin appell. – Nå må vi stå i lag og presse regjeringen for å få elleve måneders studiestøtte, oppfordret hun.

HØSTET APPLAUS

KLAR TALE. Tor Andreas Bremnes (StL-HiB), Eirik Tenfjord (NHHS), Jan Gunnar Ludvigsen (StL-HiB) og Kathrine Sirnes Hjellum (NSU-UiB) stod samlet i sin kritikk av regjeringens løftebrudd.

Blant dem som gikk hardest ut mot regjeringspartiene var Eirik Tenfjord, eksternansvarlig ved NHHS. Han mener at politikerne har løpt fra løftene de ga. – Tilliten vår til dem er tynnslitt. Norge er for rikt til at studentene og kunnskaps-Norge skal lide. Vi har blitt hånet og

lurt, raste Tenfjord – til stor applaus fra tilhørerne. Leder for Studentutvalget ved HiB, Tor Andreas Bremnes, påpekte at torsdagens møte kun er første skritt på veien mot å få til en endring i revidert statsbudsjett. – Dette er er tydelig løftebrudd fra regjeringen. Nå må vi jobbe mot lokale politikere som Henning Warloe (H) og sikre større forankring i Stortinget, konkluderte han.

DETTE ER SAKEN • I to år har studentene krevd elleve måneders studiefinansiering i statsbudsjettet. • Alle de tre regjeringspartiene hadde elleve måneders studiefinansiering i valgprogrammene sine. • Dette målet nådde likevel ikke opp i Soria Moria IIforhandlingene. • Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV) ga i forrige uke følgende uttalelse overfor Studvest i sakens anledning: «Jeg vil jobbe videre med dette og finne en god måte å øke studiestøtten på.»


STUDVEST

11

21. oktober 2009

NYHET Regjeringskabalen.

Aasland held fortet

Tora Aasland held fram som minister for forsking og høgare utdanning. Det er rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, svært nøgd med. Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLåt Foto: Emil W. Bernstein

Tysdag la statsminister Jens Stoltenberg fram den nye regjeringa. Sosialistisk Venstreparti (SV) måtte kutta ein statsråd i forhold til dei førre fire åra, på grunn av det dårlege valresultatet. Tora Aasland fekk likevel sitja, medan tidlegare fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys måtte gje seg. Aasland må no dela Kunnskapsdepartementet med tidlegare finansminister Kristin Halvorsen, som tek over etter kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell. – Eg trur at når SV måtte kutta ein statsråd, valde dei å

prioritera ei spissing i forhold til kva fagområde dei vil prioritera. Då har dei valt område som ligg nært kjernesakene deira innanfor miljø, likestilling og utdanning. Slik vil dei prøva å vinna attende tilliten hos kjernevelgjarane, hevdar politisk kommentator hos NRK, Magnus Takvam, overfor Studvest. Han trur SV er rimeleg nøgde med jobben Aasland har gjort. Nøgd er også rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Sigmund Grønmo.

Det kjem ikkje til å koma noko plutseleg nirvana for sektoren.

SLEPP BARNEHAGAR Takvam hadde på førehand høyrt rykter om at regjeringa vurderte å gå attende til den gamle løysinga med eit departement for utdanning. – Dette kan koma til å skje i framtida, utan at det er anna enn mine spekulasjonar, seier han. Grønmo er svært glad for at dette ikkje har skjedd. Han har gode erfaringar med den statsrådposten Aasland har hatt dei to siste åra. – Eg er svært nøgd med at forsking og utdanning framleis høyrer saman, og at me har ein statsråd som slepp å konsentrera seg om barnehagar i tillegg til høgare utdanning, seier han.

Magnus Takvam, politisk kommentator i NRK.

NØKTERNE BUDSJETT

– Aasland er lyttande og dialogorientert, og forstår utfordringane for universiteta. Det er riktig at me har vore kritisk til budsjettet som vart lagt fram, men me har aldri meint at statsråden burde gå, understrekar han.

Takvam påpeikar at utfordringa for utdanningssektoren framover, blir å halda fram med å kjempa om budsjettmidlane i dagens økonomiske realitet. – Budsjetta skal ned på eit normalt nivå igjen, og det seier seg sjølv at ein då må godta rela-

FÅR SELSKAP. Tora Aasland held fram, men må dela Kunnskapsdepartementet med tidlegare finansminister og partikollega Kristin Halvorsen.

tivt nøkterne budsjett. Det kjem ikkje til å koma noko plutseleg nirvana for sektoren, og ein lyt knuga fast til det ein har, trur han. Grønmo innser at statsbudsjetta samla sett kan bli mindre ekspansive i framtida, men påpeikar at regjeringa har sagt at det er viktig å satsa på kunnskap

Tilbud til studenter ChessEasy

og kompetanse framover. – Å satsa på utdanning er ei investering i framtida, og det er det viktig å bruka pengar på, slår han fast.

Kjøp telefon til stud er en priser t-

Ringepris, SMS og oppstart:

0,39

• 600 ringeminutter • 300 SMS • 0,- i startpris

Du får

100 gratis

Fastpris 249,- per mnd!*

SMS hver måned!

Les mer og bestill på chess.no/student

*Etter 600 ringeminutter: kr 0,69 per min, startpris kr 0,69.

Etter 300 SMS: 0,39 per melding. Data makspris kr 20,- per dag, MMS kr 0,99 per melding. Gjelder ikke utland og spesialnumre. Alle priser er inkludert mva.


Studvest søker ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør Styret i Studvest lyser ut stillingene som ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør i Studvest for perioden 01.01.2010 til 31.12.2010. Begge redaktører blir ansatt i 100 prosent stilling. Erfaring fra media er en forutsetning. Det legges stor vekt på god språkføring. I søknaden skal det inngå et handlingsprogram på 5 sider (ansvarlig redaktør) eller 3 sider (nyhetsredaktør) der man redegjør for sine visjoner for avisen og den daglige drift. Spørsmål rettes ansvarlig redaktør Matias Helgheim (matias@studvest.no/ 482 22 871) eller nyhetsredaktør Johan Lie Hammerstrøm (johan@studvest.no/416 91 523)

Studvest søker daglig leder Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2010 til 12.12.2010 ut stilling som daglig leder i Studvest. Daglig leder vil bli ansatt i 30 prosent stilling. Stillingen er på åremål. Daglig leder fører kontinuerlig regnskap for Studvest og vil være bindeledd mellom avisen og trykkeri, utkjører, annonseselger, data- og webansvarlig. Daglig leder har ansvar for at distribusjonen fungerer som den skal, og vil i samråd med ansvarlig redaktør stå for ansettelser av administrative jobber. Daglig leder er underlagt og rapporterer til ansvarlig redaktør, som har det fulle budsjettansvaret. Erfaring fra organisatorisk eller administrativt arbeid er en forutsetning. Spørsmål rettes: Ansvarlig redaktør Matias Helgheim: matias@studvest.no/ 482 22 871 Daglig leder Øyvind Johnsen: dagliglederstudvest@gmail.com/992 77 611

Søknadsfrist for alle stillinger er 25. oktober 2009. Søknad sendes til styret@studvest.no


magasin

Hjemmebrygging 101


21. oktober 2009

14

STUDVEST

Reportasje. :Øl er mer enn duggfriske halvlitere. Hjemmebrygging er en hobby i vekst. Denne helgen samlet rundt femti entusiaster seg på Laksevåg for å utveksle idéer om, og ikke minst smake på, godt øl.

Og mannen va

Kameratslig. Hjemmebryggerne har ingen hemmeligheter og deler velvillig av sine suksessformler.

HåVARD RINGEN Kulturjournalist

HILDEGUNN HOLTET Fotoredaktør

Øl som kulturprodukt har hatt en enorm oppvåkning i det siste. Aldri før har interessen rundt øl vært høyere her til lands. Stadig flere mikrobryggerier dukker opp over hele landet, samtidig som interessen for hjemmebrygging – som dette treffet viser – stadig stiger. Øltestene i landets aviser er ikke lenger preget av lyst og kjedelig pilsner, men inneholder stadig flere ølsorter fra

landets mange mikrobryggerier, som Ægir eller Nøgne Ø. Øl som komplementerende drikke til mat har også fått en oppvåkning, samtidig som kunnskap om øl blir stadig mer ettertraktet. Med andre ord er øl på vei til å gå fra å bli sett på som en harry leskedrikk, eller simpelten en måte å bli full på, til en ganske mye mer kultivert status. Spørsmålet som melder seg da, er om ølen er den nye vinen? – Ja, mener Ewan Lewis fra mikrobryggeriet Ægir på Flåm. Lewis er den amerikanske webdesigneren som var lei av jobben sin og fikk overtalt sin norske kone til å flytte med ham til Norge og Flåm. tter et par år fikk han realisert drømmen sin om å starte sitt eget mikrobryggeri og per i dag er Ægir blandt norges mest populære. Han er også en av norges mest kunnskapsrike ølkyndige.

Little Black Book. Odd-Rune Bekkum viser frem industrihemmeligheter.

– Øl er ihvertfall på vei opp mot vin når det gjelder aktelse, spesielt slik øl som vi driver med. Da mikrobrygging virkelig begynte å bli stort i USA var det mange som advarte mot at øl ikke måtte late som om det var vin, men sannheten er jo at øl passer mye bedre til mat enn vin. Øl er veldig variert i uttrykket og det finnes mange flere sorter. LANG TRADISJON

Hjemmebrygging har lengre tradisjon her til lands enn mange tror, selv om det har hatt en enorm oppblomstring i det siste, så er det et fenomen som har eksistert lenge. – Fra gammelt av var det veldig vanlig at gårdene rundt om på distriktet hadde sitt eget brygg, forteller Arne Johannesen fra Voss, mens han velvillig deler av sin havrestout til alle som vil ha, og dem er det mange

av. En av dem er Atle Holgar, av mange betraktet som nestoren i det norske miljøet. Han har i mange år supplert norske bryggere med råvarer. – Vil du høre en røverhistorie eller? Spør Holgar, og setter igang før han får hverken ja eller nei. – Ikke skriv mens jeg snakker, det kan du gjøre etterpå, nå skal du høre etter. Holgar både krever og fortjener sin oppmerksomhet; få har betydd så mye for hjemmebryggere i Norge. – Det var jo sånn at i gamledager så hadde ikke privatpersoner lov å importere malt, om en skulle drive med hjemmebrygging så måtte det være egendyrket malt og det var det få som hadde tilgang til. Derfor var det ikke uvanlig å drive med smugling av malt. Blant annet var det en som fikk kjøpt en trailer malt av en finne som han fraktet nedover


STUDVEST

21. oktober 2009

15

ar ute etter øl Oppskrift 25 liter Ale • 4.5 kg Pale ale (malt) • 30 gr Kent Goldings 60 minutter. (bitter humle) • 20 gr Kent Goldings 10 minutter. (aroma humle) • Wyeast British Ale gjær (gjær) • 1 uke på 20° C (gjæring) • 1 uke på 16° C (gjæring) 1.Grovknus malten. (kjernen skal blottlegges) Malt er korn (f.eks bygg) som har gjennomgått en maltingsprosess. 2.Varm 9 liter vann og hell dette opp i en kjølebag, når temperaturen er ca 76° C røres malten i. Dette vil gi en grøt (mesk) på ca 67° C. Denne del av prosessen kalles mesking, og det er her grunnlaget for mye av ølets kvalitet legges. Under meskingen omgjøres stivelsen i maltet til gjærbart sukker ved hjelp av enzymer. Den foretrukne temperatur kan variere mye avhengig av type øl som skal produseres, men må være rundt 65° C - 67° C. 3.La mesken stå i ca 1,5 time for å være sikker på at prosessen er fullendt. Skyll mesken med varmt vann - ca 78° C. Poenget med dette er å trekke sukkeret ut fra mesken. Skyllingen bør foregå sakte, gjerne over 45 minutter og total vørtermengde burde bli 25 liter det som forsvinner under kokingen. (ca 28 liter) 4.Kok vørteren i 70 minutter. Pass på når vørteren starter å koke, du får en meget

ubehagelig jobb dersom dette koker over (det vet jeg ...). Etter 10 minutter tilsettes humle. Dette gir ølet dets bitre smak. Når 10 minutter gjenstår tilsettes ytterligere humle, dette kalles aromahumle og gir både smak og lukt. 5.Avkjøl vørteren raskest mulig. Vørteren bør ned på ca 18° C i løpet av 1 times tid. 6.Under koking og avkjøling har det dannet seg en mengde grums som ikke skal bli med under gjæringen. Dette fjernes ved å la den avkjølte vørteren stå ca 1 time før den flyttes til gjæringsdunken med en hevert. Tilsett gjær og rist i ca 5 minutter, ristingen av dunken er for å tilføre oksygen, noe gjæren trenger for å formere seg.

Idyll. Hjemmebryggerne kunne nyte godt øl i vakre omgivelser.

7.Tapping til flasker. Etter at gjæringen er ferdig, tappes ølet til en ny dunk hvor det blandes med en kokt sukkerløsning inneholdende 100-150 gr sukker. Deretter tappes ølet på flasker som korkes. 8.Konsumering. Ølet bør stå på flaske i romtemperatur i ca 2 uker hvor en ettergjæring tilfører ølet kullsyre, deretter settes det kjølig og kan drikkes. Ettergjæringen på flasken gir også bunnfall (noe som i flere typer øl er ønskelig f.eks %u2018hefe weizen%u2019 og belgisk ale), men ved å helle forsiktig blir dette igjen i flasken. Hvis dette er uønsket kan man gå til anskaffelse av et kullsyreapparat (og eventuelt et ølfat)

Av Attila Thuroczy Gudfaren. Atle Holgar er den syvende far i huset blant hjemmebryggerne.

mørekysten. Det tok ikke lang tid før tollvesenet fikk snusen i han, men det han gjorde var at han gradvis avleverte lasten sin, med tollerne på nakken. Men når de endelig fikk tak i han så hadde han avlevert all lasten, så han kunne ikke bøtlegges, forteller Holgar. ØKONOMISK PROSESS

Odd-Rune Bekkum forklarer at hjemmebrygging egentlig er en ganske økonomisk affære: – Det koster jo litt med utstyr om man skal ha det ordentlig, men dette er ikke en forutsettning. De fleste her brygger med en metode som kalles All-Grain, som vil si at du brygger helt fra scratch. Om dette blir for komplisert så går det an å bruke et «kitset», som vil si at man brygger fra ekstrakt. Da kreves det ikke særlig mye mer enn en stor kjele og en gjæringsdunk, forteller en-

tusiasten Bekkum. Han innrømmer at det er konsensus innad i miljøet for at dette er litt som å bruke Toro-poser til matlaging, men dette er det delte meninger om. – Når utstyret er på plass, er ølbryggingen en ganske rimelig fornøyelse. Jeg bruker ca ti kroner per liter øl jeg brygger, utfyller Bekkum. – Det var dyrt øl, sier Arne Johannesen, men han er enig i at hjemmebrygging er bra for økonomien: – En kompis av meg påstår at han sparer 50000 kroner i året på å brygge selv, men han drikker mye øl da!

HJEMMEBRYGGING

ØLTYPER

Komme igang: • Finnes to skoler: All-Grain og ekstrakt. • Fullt utstyr for All-Grain koster rundt 1000-lappen. • Råvarer er billig. • Brygging tar fra én til flere timer. • Lagring tar cirka to uker. • Maltbua på Voss selger utstyr: www.maltbua.no • Norbrygg er interesseorganisasjonen for norske hjemmebryggere: www.norbrygg.no • www.bryggeri.net har flere tips

Undergjæret øl: • Øl gjæret på lavere temperatur, mellom fem og ti grader. • Lang lagringsprosess. • Lyst øl med mindre skum. • Pilsner er et typisk undergjæret øl. • Vanlig i butikken, uvanlig blant hjemmebryggere. Overgjæret øl: • Øl gjæret på høyere temperatur, mellom femten og tyve grader. • Kortere lagringsprosess. • Flere fargevariasjoner. • Kjente sorter: Ale, Stout, Porter, Weissbier. • Vanligst blant hjemmebryggere.


16

21. oktober 2009

Ukens foto fra studentavisene. Under Dusken, Trondheim.

STUDVEST

Korrespondent.

Lost love?

Foto: SEVERIN SADJINA

Gisle Gaasemyr jobber i San Fransisco.

GA ALT. Svette, bannskap og straffespark preget lørdagens fotballcup når åtte av de beste lagene fra studentenes egen serie i femtedivisjon braket sammen på Tempe kunstgress i Trondheim.

Det er underfundig hvor forskjellig man oppfatter steder i forskjellige kontekster. Når man er der og ikke er der, hvem man er/var der med, hvorfor man er der osv. Da jeg kom hjem til Bergen sommeren 2007 etter å ha vært på utveksling ved Berkeley i et semester ble jeg overrasket over hvor utilpass jeg følte meg de første ukene tilbake i det som siden jeg var 5 år gammel har vært min hjemby. Det tok ikke lang tid før ting var tilbake til det gode gamle i Bergen, og da høsten kom dro jeg tilbake til solskinnsstaten med tungt hjerte for et nytt semester. Et flott semester! Siden har jeg returnert til San Francisco med ujevne mellomrom, før jeg nå i slutten av august flyttet hit på ubestemt tid. Ikke veldig overraskende er ikke alt det sam-

me lengre. Byen jeg falt så tungt for i 2007 på grunn av arkitekturen, beliggenheten og det lette sinnelaget blant byens innbyggere, virker nå mer grå, tam, og likegyldig. Den interesserer meg ikke noe særlig lengre. Jeg leser mer nyheter fra Bergen enn nyhe-

ter om San Francisco. Av uforklarlige grunner interesserer det at kompisfeltet i flyplassveien (BT) har vært enn suksess meg mer enn et drap 11 kvartaler fra hvor jeg befant meg i helgen (SF Weekly).

Studentradioen. www.srib.no • 107,8 mhz UKAS ALBUM

SPILLELISTEN

Tegan and Sara - Sainthood

Gail as in Gail - Rendezvous

Ugress - Chrome Shuriken Dragonfire

Tegan and Sara Alligator

The Flaming Lips - the sparrow looks up at the machine

Music For Your Heart - The One

Little Dragon - Blinking Pigs

Julian Casablancas - 11th Dimension

UKAS LÅT

Put Your Hands Up For Neo-Tokyo - The Blood of Brethren

Duck Sauce - Anyway

Gail as in Gail - Rendez-vous

Rune Vandaskog - Come Around

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1800 1900 0000

Alternatip Soft Science Skumma Kultur Jazzonen

Bulldozer Spissfindle Hardcore Discopolis

Studentnytt Radio Folkefest Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

1700 1730 1800 1900

1300 1400 1500 1600

1300 1400 1500 1600

Studentnytt Spilledåsene Forward Electrofied

Undikken Vatikanet DNSRL Ordet på gaten

Mir Kinosyndromet Plutopop Nattsending

Gutter er gutter Gymsokk Brunsj Akademia

Konserter jeg ville gått på om artisten hadde spilt i Bergen blir nedprioritert. Ikke nødvendigvis fordi jeg går på andre konserter, men fordi man blir så bortskjemt med konsertmuligheter. Siden 1. september har jeg mer eller mindre bevisst gått glipp av E40, The Streets, Mew og Mos Def, konserter jeg høyst sannsynlig ville gått på om de hadde vært i Bergen. I dag går jeg glipp av Ghostface Killah, og til helgen skal jeg se verken Rakim eller Ani Difranco. Likevel, livet i San Francisco har absolutt fortsatt mange lyspunkter. Om man har en vordende alkoholiker i magen er det ikke penger det skal stå på. 2 dollar for en noenlunde ok (aka ”lettdrikkelig”) flaske vin er ikke å forakte. Samtidig blir det veldig kontrastfylt når man finner ut litt for sent at det koster 2 dollar for å sjekke saldoen i minibank (uten å ta ut penger). Ikke mye penger, men veldig sure penger. En annen livssituasjon nå enn da jeg var her

Student-TV.

som student har nok mye å si for det forandrede inntrykket av hippie/homo/hipster/tech-hovedstaden. Men mest av alt skyldes det nok egen tafatthet. Det er på tide å gjenoppdage byen.

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Bergen Student-TV på nett! Ta ein velfortjent pause frå pensum på www.bstv.no Denne veka oppdaterer vi som alltid studentbergen med ferske nyheter. Ta ein daglig tur innom BSTV.no for det siste nye.

Gå heller ikkje glipp av godbitar som: The Owens, Aqua, tagging, BIFF , Rebekka Karijord og Ane Brun

Studquiz. 5. Og hvem innførte det?

2. Når feirer USA dagen?

6. Hvilken årviss tradisjon i Det hvite hus, knyttet til Thanksgiving, får mye medieoppmerksomhet?

3. Hva er den vanligste hovedretten under feiringa?

7. Den norske høsttakkefesten er en annen greie. Hva er den til minne om?

4. Når ble dagen innført som offisiell fridag i USA?

8. Og når er den?

9. Hvor mange engler omtaler Bibelen som erkeengler? 10. Hva er høsttakkefest også kjent som?

Svar: 1. Avlingen høstes tidligere på året. 2. Den fjerde torsdagen i november. 3. Fylt kalkun. 4. I 1863. 5. Abraham Lincoln. 6. Benåding av en kalkun dagen før dagen. 7. Erkeengelen Mikael. 8. Den 29. september. 9. Kun Mikael. 10. Mikkelsmesse, Mikaelsfest.

1. Thanksgiving Day ble feiret sist mandag i Canada. Hvorfor feirer Canada dagen tidligere enn USA?


STUDVEST

17

21. oktober 2009

EKSPONERT

EMIL BREISTEIN Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Du har kanskje hørt det før og du har sikkert til og med hørt at du har hørt det før. New York er en by full av klisjeer. Byen er som filmene, sangene og historiene. Det er lange gater, det er høye hus og det er menn med hatter. Menn som vandrer rundt som om de var Humphrey Bogart i en film noir, på vei hjem til sin elskede Rita Hayworth.


18

21. oktober 2009 STUDVEST

DEBATT

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

Byråkratilisten bryr seg? SIMEN WILLGOHS STUDENT OG BYSTYREMEDLEM FOR SV

Hva er politikk? I innlegg fra Synnøve Skaar fra Studentlisten kommer det et synspunkt jeg mener er en fare for demokratiet. «Politikk (av gr. politikos, som angår byen eller staten) handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn». Slik lyder Wikipedias definisjon av ordet politikk. Politisk engasjement kan derfor tolkes i retning av engasjement i spørsmål om hva vi mener er riktig og hva vi mener er galt, hva vi mener bør gjøres noe med og hva vi mener må reageres mot. I sitt innlegg sier Skaar at Studentlisten ser på seg selv som tillitsvalgte, som skal

representere alle, og derfor ikke kan ta stilling til annet enn det som representerer alle studenter sine interesser. Det det er snakk om i dette tilfellet er spørsmål om solidaritet med medstudenter i andre land, samarbeid med SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond) og et perspektiv også utenfor universitetets områder. For å benytte Skaars argumentasjon i andre politiske fora: Skal politikere i bystyret kun bry seg om innbyggerne har en skole og ikke innholdet og hva som skal prioriteres innenfor denne? Skal stortingspolitikere si at de ikke kan ta stilling til viktige utenriksspørsmål fordi det kan «krenke enkeltstudenters identitet og følelser?» eller fordi det ikke angår flertallet? Skaar virker å tro at studentdemokratiet har som mål å være admi-

nistratører. Men dersom vi reduserer politikk til å kun bli et adminstrativt spørsmål er demokratiet fåfengt og de store spørsmålene uinteressant. Da snakker vi om effektiv styring av et selskap, ikke en politisk arena. For studentdemokratiets del er Studentlistens syn en katastrofe. For hva er poenget med et politisk organ dersom dette ikke skal mene noe, men kun drive med effektiv administrativ styring? Å være student er ikke bare å ta en utdannelse med karriere i sikte, men også å engasjere seg i kultur, politikk, samfunn, og å stille kritiske spørsmål både på forelesninger og om samfunnet rundt oss. Uten å gjøre dette vil universitetet miste kvalitetene universitetet må ha, selve danningen ved utdanningen utraderes og en viktig del av demokratiet

vårt falle bort. Som studentpolitikere er det helt avgjørende at Studentlisten også hever nesen over spørsmål rundt lesesaler og andre nære ting og også stiller krav om bedre forhold for studenter og unge i andre land, for demokrati, rett til utdanning og rett til en bedre fremtid som vi i Norge tross alt er så privilegert å nyte godt av. Denne likegyldigheten, troen på en administrativ styring av demokratiet og frykten for å mene noe, er farlig. Det viser historien i et stort perspektiv, og det sier seg selv på et lokalt plan. Hvis vi like gjerne kan erstatte de demokratiske leddene med et byråkratisk orientert demokrati så har demokratiet utspilt sin rolle. Det er neppe Studentlistens ønske, men det er den faktiske konsekvensen på sikt av Synnøve Skaars argumentasjon.

Ekte Studentpolitikk har et navn – Studentlisten SYNNøVE MJELDHEIM SKAAR FøRSTEKANDIDAT FOR STUDENTLISTEN

Da Studentlisten stilte til valg første gang for tre år siden var det for å endre studentpolitikken på UiB: For å få studentpolitikk til å handle om studenter. Studentlisten ser på Studentparlamentet som interesseorganisasjonen til studentene på UiB. Derfor mener vi Studentparlamentet skal arbeide med saker om utdanning og studiehverdag. Det er nå gledelig å se at de andre listene kommer etter. Det som skiller Studentlisten fra de andre listene er at vi er forankret i Studentutvalgene og studentorganisa-

sjonene på fakultetene. Blant listene som stiller til valg i høst er vi alene om å ikke være forankret i, eller sympatisere med et politisk parti. Det er studentenes tillitsvalgte i fagutvalg, programutvalg, studentutvalg og andre studentorganisasjoner som arbeider for sine studenter hver dag. Derfor vet disse hvilke saker som er viktige for studentene på sitt fakultet Ved å lytte til studentenes meninger og innspill er vi alltid oppdatert på hvor skoen trykker. Det er derfor nettopp vi kan velge ut og prioritere de sakene som er viktige for studentene på et hvert tidspunkt. På alle fakultet og institutter er det studenter som engasjerer seg i studentdemokratiet og som gjør en fantastisk

jobb som tillitsvalgte for sine medstudenter hver dag. Når et program- eller fagutvalg ikke kan løse en sak på instituttnivå samarbeider de med studentutvalget sitt om å ta saken videre på fakultetsnivå. Studentlisten mener studentorganisasjoner og studentutvalg må ha samme mulighet: Når saker ikke lar seg løse på fakultetsnivå skal det være en selvfølge at studentutvalgene kan sende disse videre til Studentparlamentet og at disse sakene skal prioriteres. Det er dette som er ekte studentpolitikk! Det er slik Studentlisten har arbeidet de to siste årene: Slik har vi fått fram og gjennomført blant andre saker som fagspesifikke bachelortitler, frist for klagesensur, råderett over fellesarealer,

rett til gjentak ved sykdom, kullstørrelsessaken på medisin, luftemuligheter i SV-kantina og nye stoler på juss. Det er derfor vi i høst går til valg på saker som opptar studentutvalg og studentorganisasjonene nå: Studentlisten skal arbeide for at Studiekvalitet, trang økonomi må ikke føre til kutt i undervisning , at alle skal et godt utvekslingstilbud uansett fakultet, fortsette arbeidet vårt for et godt læringsmiljøfortsette arbeidet vårt for at alle fakultetene skal ha gode lokaler til studentorganisasjonene sine. Studentlisten skal fortsette å drive god studentpolitikk! Godt valg!

Det ironiske er at faget, som virkelig påroper seg å handle om de virkelig store tingene, gir oss en oppgave der vi skal skrive omtrent så lite som mulig. Min oppgave bærer tittelen (og den er det ikke jeg som har valgt): Hva er kunst – og skal legge fram minst to kunstteorier, vise hvordan Andy Warhols kunst kan plasseres innenfor disse, og drøfte hvorvidt den ikke gjør det. Vedlagt oppgavebeskrivelsen følger utgitt materiale, som fortrinnsvis skal bli brukt i oppgaven. I tillegg impliserer oppgaven at spørsmålet: Hva er kunst? – skal besvares via denne drøftingen på en eller annen måte.

Kjempe interessant! Det mener jeg virkelig, men å måtte gjøre det på 1500 ord (tilsvarer ca. 5 sider) er ikke interessant. Det er provoserende og demotiverende. Det er masse jobb for oss fordi det skal være lite jobb for noen andre. Enda verre er det er at det undergraver det faget står for. Det er vanskelig å få 1500 ord til å gjøre rede for de virkelige store tingene på en god måte, og det vil jeg. Jeg vil at dette skal være både sant, godt og skjønt. Så la meg få lov. Lov til å ta exphil. på alvor.

På alvor KRISTINA DVERGSDAL FøRSTESEMESTERSTUDENT VED HUMANISTISKE FAKULTET UIB.

Hva er kunst? Hva er mulighetsbetingelsene for kunnskap i følge Kant? Hva er normalvitenskap? Alt dette, og mye mer, skal jeg kunne besvare. Etter to måneder med studier. Å være førstesemesterstudent ved Humanistisk Fakultet ved UIB er ingen spøk. Det er omtrent så alvorlig som det kan bli. Forutsatt at du tar det alvorlig, da. Kanskje er det som min søster har sagt: Exphil. er det minst viktige

i verden. «Problemet» er bare at det er det som er min hovedbeskjeftigelse for tiden. Det er min jobb å kunne svare på hva kunst er, hva som er mulighetsbetingelsene for kunnskap i følge Kant og hva normalvitenskap skal bety. Det er det som er min verden akkurat nå. Og det tar jeg på alvor. Derfor graver jeg hodet inn i exphil.-boka. Noterer flittig på hver forelesning – og forventer at det skal resultere i noe mer enn å bestå på en 45 minutters prøve neste mandag. Jeg forventer at det vil utvide min forståelseshorisont, for å bruke et begrep jeg har lært meg i den anledning.


STUDVEST

19

21. oktober 2009 Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

DEBATT

Boligkrise for studenter JULIA RøISELAND ANDREKANDIDAT FOR RADIKAL LISTE

Å flytte som student til Bergen byr på større utfordringer enn regnet. Personlig var jeg blant de heldige som trakk vinnerloddet i Studentsamskipnadens (SIB) boliglotteri, men oddsene er små. SIBs 3315 hybelenheter dekker bare 12% av studentene som trenger et sted å bo. De resterende 88% overlates til det private markedet, og her er skrekkhistoriene mange. 7000 kr for et rom i kollektiv, depositum på fire ganger husleia, eller hva

med muggsopp på veggen? I år er Bergen blitt tildelt 260 nye studentboliger. Men tildelingen sikrer ikke ferdige boliger. Først må boligene bygges, og da kreves det tomter. Tomter fins det knapt av, og dagens flertall i studentparlamentet har gjort svært lite for å skaffe flere. Derfor krever Radikal Liste at byrådet må stille tomtene til disposisjon gratis for å få gjennomført de planlagte boligprosjektene ved Grønneviksøren, Fantoft og Jekteviken. Hele ¾ av studiestedene i Bergen ligger i sentrum, mens ¾ av studentboligene befinner seg utenfor. Når bybanetraseen etter hvert kommer på plass er det viktig

at det bygges studentboliger langs traseen og at eksisterende boliger knyttes opp til denne. Dette vil gjøre det lettere å komme seg til og fra studier og bysentrum. Samtidig kan dette lette etterspørselen etter boliger i sentrum. Derfor bør bybanen også utvides til Åsane og Haukeland slik at den vil komme enda flere studenter til gode. Igjen trengs det representanter for studentene som legger press på Bergens politikere til å stille sentrumsnære tomter til disposisjon. 75% av boligene til SIB er over 35 år gamle og skriker etter oppussing. Med et enormt behov for nye boliger blir det lett å nedprioritere vedlikehold av de som al-

lerede eksisterer. Her er det SIB som sitter med hovedansvaret fordi de ikke har prioritert å sette av penger til vedlikehold i tilstrekkelig grad. SIB må stilles til ansvar, samtidig som noe av problemet kan løses med øremerkede midler til oppussing av studentboligene. Det er likevel utrolig viktig at dette ikke går utover tilskudd til nye studentboliger. Skal vi nå målet om 20 prosent dekning av studentboliger for oss som studerer i Bergen, så må det settes inn et krafttak øyeblikkelig. Derfor stiller jeg til valg for Radikal Liste.

Ulike studenttyper, ulike masterprogrammer TORGEIR KROHN BLå LISTE

I stor grad er studiehverdagen preget av valgmuligheter hvor man kan velge fag og emnekombinasjoner etter interessefelt. Valgmuligheter er noe som også bør tilfalle masterprogrammer. Det er på tide at man i Norge ser på muligheten for å kunne skille masterutdanninger i praksisrettede og forskningsrettede programmer. I andre europeiske land vi kan sammenligne oss med, finnes det gjerne todelte tilbud for «forskerspirene» og studentene som klør i fingrene etter å bruke teorien

i praksis. Yrkesrettede utdanninger må kunne kobles mot samfunnets behov. Samtidig må også mastergrader stimulere interesse for videre forskning, teori og metode. En forskningsrettet masterutdanning vil kunne fungere som en forskerskole, gjerne i kombinasjon med f.eks. sommerstipender til studentene. Tidligere UiO-rektor Arild Underdal(Underdalutvalget) har tidligere argumentert for å differensiere masterutdanning. Han mener dette kan ha en god effekt på gjennomføring på normert tid. Det vil være positivt å ha et tilbud til de som ønsker klasseromsbasert undervisning og de som ønsker en mer prosjektrettet masteroppgave.

Hvilke fordeler vil en todeling av mastergraden kunne ha? For praksisrettede programmer gir det studenter muligheten til å komme raskere ut i arbeidslivet. En kortere praksisrettet mastergrad bør gi mulighet for å knytte oppgaveløsning til bedrifter, som f.eks. Høyskolen i Bergen er flinke til. Ved å løse mer virkelighetsnære problemer vil man komme mer i kontakt med ønskede bedrifter, og studenter kan knytte kontakter og nettverk fra lesesalen. Mange tar til orde for å «bedre samarbeid mellom skole og næringsliv» uten å være mer presise. For å «bedre samarbeid» må man se pensum og forelesninger i praksis gjennom bedrifters oppga-

ver og utfordringer. For forskningrettede programmer(forskerskoler om du vil) vil det kunne det synliggjøre forskerkandidaters muligheter, og styrke deres kompetanse. Dette er noe OECD har poengert i sine forskningspolitiske anbefalinger. Da bør man kunne ta del i aktiv forskning med god oppfølging. Eksempelvis ha forskjerlinjer fra medisinstudiet har gitt muligheter for studenter til å bryne seg på forskningsspørsmål. Gi studenter med forskningslyst og ambisjoner et utfordrende tilbud. La studentene se både teorien og praksisen av sin kompentanse ved å opprette kortere, yrkesrettede masterprogrammer. Gi oss valgmuligheter, også på master!

«Flere vil ha penger til lønn» VEGAR WAAGE NYHETS- OG SPORTSREDAKTøR BERGEN STUDENT-TV

Velferdstinget holdt forrige uke et ekstraordinært møte for å klargjøre retningslinjer for videre praksis av honorering av verv i studentorganisasjoner. På kritisk folkemunne kalt lønn for frivillig arbeid. Bergen Student-TV (BSTV) søkte som kjent om honorar til to stillinger. 45 000 kr per stilling. Man kan enkelt argumentere både for og mot problemstillingen om hvorvidt enkelte stillinger i studentorganisasjoner burde honoreres. Problemet er at få gjør nettopp dette. I hvert fall i riktig forum. Slik situasjonen er i 2009, så går 930 000 kroner rett fra studenters lommer til honorarer for diverse stillinger i noen få studentorganisasjoner. Fra en samlet pott

på ca 4,4 millioner semesteravgiftskroner. 650 000 kroner av disse går til Studvest. Det kan også enkelt argumenteres både for og mot hvorvidt dette er rettferdig. Problemet er at vårt øverste organ som fordeler semesteravgiften, Velferdstinget, ikke tar denne diskusjonen. I hvert fall ikke på alvor. Dagens ordning er basert på tradisjon, og det ligger dessverre i Velferdstingets natur med årlig utskiftning å ha problemer med å forandre det etablerte. Møtet på tirsdag var et steg i riktig retning, men ikke langt nok. Når opp mot én million studentbetalte kroner blir delt ut årlig til honorarer, så skulle man regne med at det lå et solid logisk resonnement i grunn for utdelingen. Et slikt eksisterer ikke. Det har bare alltid vært slik, forteller en representant i VT til meg. Som har sittet der i under ett år. Det er denne prinsipielle fordelings-

nøkkelen vi i BSTV etterlyser. Noen kriterier for hvorfor noen får veldig mye, hvorfor noen får mindre og hvorfor noen får ingenting. Det er ingen enkel jobb å finne frem til noe slikt, men det er nødvendig. Uten en slik nøkkel blir et hvert håp om rettferdig tildeling av eventuelle honorarpenger overlatt til lobbyvirksomhet og dragkamp mellom organisasjoner som burde spares for dette. Uansett om man er for eller mot honorering av studentverv som prinsipp, så går jeg ut i fra at det er enighet om at hvis man først skal dele ut penger til noen, så bør det være etter et rettferdighetsprinsipp av en eller annen form. Jeg ble mildt sagt overrumplet under forrige ukes møte da BSTV ble møtt med kritikk for å søke om det som kan kalles småpenger i forhold til hva våre studentmedienaboer får innvilget hvert år. Hvis

diskusjonen skal dreie seg om hvorvidt studentorganisasjoner skal stikke av med velferdspenger i det hele tatt, så stiller jeg meg spørrende til å kritisere dem som søker om desidert minst. Men det er ikke å komme utenom at Studentersamfunnets leder, Kaia Tetlie berørte et viktig poeng i en stor debatt. Bør vi i det hele tatt motta honorarer? Og for å utdype problemstillingen litt; Etter hvilke kriterier skal størrelsen på og antallet av eventuelle honorarer utdeles? Det er dette jeg ønsker at Velferdstinget tar et prinsipielt standpunkt til, slik at fremtidens budsjettkomiteer slipper å være bundet av denne fryktede presedensen, uten å ha noe annet enn historikk å forholde seg til.


20

21. oktober 2009

KULTUR

STUDVEST

LEGGER NED STUDENTR ADIO

Tysdag fekk studentradioen i Trondheim, Radio Revolt, meldinga i frå Kultur- og kyrkjedepartementet som fører til kroken på døra for radiobølgjene. Ein frekvens som tidlegare var forbeholdt NRK Klassisk, vart etter ei ny konsesjonsrunde tildelt Radio Revolt. SBS Radio (Radio 1/Radio Norge) klaga tildelinga til Medietilsynet. No gir Kulturdepartementet likevel frekvensen til SBS. «Vi reagerer med sjokk og vantro. Det er forferdelig trist at det siste Giske gjør som kulturminister er å slå kjepper i hjulene for studentradioen i sin egen hjemby», seier ansvarleg redaktør Sjur Sandgrind i ei pressemelding. Radioen mistar sendetida frå og med 1. januar 2010.

Fordommer.

Kulturstyret.

Lys levende litteratur

Vikt Vel åtte månader etter søknadsfristen om pengestøtte gjekk ut, ventar Bergen Kristelige Studentlag framleis på svar frå Kulturstyret. Tekst: siri knappskog Foto: Emil w. breistein

Så tidleg som i februar i år søkte Bergen Kristelige Studentlag (BKS) om driftsttøtte frå Kulturstyret. Søknaden deira vert derimot handsama først no møtet i styret 27. oktober. – Først for nokre veker sidan fekk vi beskjed om at dei trengte statuttane våre, noko vi allereie hadde gjort tidlegare, seier økonomiansvarleg i BKS, Vegard Topphol.

– TRENG STøTTA NO Søknadar om driftstøtte må leverast innan 15. februar, og dokument som budsjett, reknskap, handlingsplan, årsrapport og organisasjonen sine statuttar må leggast ved.

BOKKLUBB. Camilla (lengst til høyre) og Linn Krebs lånte og lærte om transseksuelle Tone Maria Hansen (nummer to fra venstre).

Mandag ble bistroen på Studentsenteret gjort om til et bibliotek, med bøker om transseksualitet, islam, hiv-smitte og asylsøkere. I menneskelig format.

Norsk Folkehjelps studentgruppe i Bergen. Studentgruppen har ansvar for å arrangere Menneskebiblioteket i Bergen. – Vi håper å nå mange studenter her i dag, sier Thea Westby, som går på utviklingsstudier og er med i gruppens PR-seksjon.

Tekst: magnus grønn reiten Foto: line andreassen silseth

Transseksuelle Tone Maria Hansen var blant bøkene til utlån; hun mener opplegget er svært viktig i kampen mot fordommer og misoppfatninger.

Konseptet Menneskebiblioteket drives av Norsk Folkehjelp og går ut på at folk kan låne menneskelige «bøker» — personer som tilhører stigmatiserte grupper — og sette seg ned og prate med dem for å få svar på ting de måtte lure på. – Vi har en liste med noen grupper som møter mye fordommer, og så har vi kontakt med interesseorganisasjonene til de ulike gruppene. De som jobber der, vet gjerne hvem som passer til opplegget vårt, forteller psykologistudent Ingrid Rostad, som leder

VIKTIG ARBEID

Folk lurer på om jeg synes Osama Bin Laden er en fin fyr. Ahmed Taha, muslimsk «bok»

– Mange tror transseksualitet handler om menn i kjole og parykk. Men det handler om å være i feil kropp. D et er en sjelden diagnose, og det er flott å få være med og represen-

tere denne gruppen. Muslimske Ahmed Taha er enig i at det å bli lånt ut kan redusere uvitenhet. – Folk lurer på om jeg synes Osama Bin Laden er en fin fyr. Spørsmål om ham og Al-Qaida kommer alltid, forteller Taha. – Jeg ser at svarene mine får folk til å tenke. De får låne en levende bok, med følelser og private meninger.

ALLE SPøRSMåL TILLATT Blant dem som kom innom for å låne en menneskelig bok var søstrene Camilla og Linn Krebs, som studerer henholdsvis geografi og psykologi. De snakket i over en halvtime med Tone Maria Hansen og ble fascinert av historien hennes. – Det var gøy å høre om dette fra en førstehåndskilde, fra en som har vært igjennom en del, sier Camilla og får støtte av søsteren. – Det er også veldig fint å ha en setting der det er meningen at man skal spørre mye. Hadde det vært en

jeg kjente som fortalte at hun var transseksuell, ville jeg ha vært veldig redd for å tråkke i salaten og stille feil spørsmål, sier Linn.

menneskebiblioteket • Opprinnelig et dansk konsept startet av Stopp Volden. • Første gang arrangert på Roskildefestivalen i 2000. .• Arrangert i Norge av Norsk Folkehjelp siden 2003. • Startet denne uken en norgesturné i Bergen. • Samarbeider bl.a. med Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring, Blindeforbundet, Hiv Norge, Skeiv Ungdom og Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser.

Det er viktig for oss at vi får støtta for det inneverande året, som jo er det vi har søkt om driftstøtte til.

Vegard Topphol, økonomiansvarleg BKS

Topphol forklarar at han fekk beskjed om å sende inn statuttane på ny, av di dei han hadde sendt i elektronisk form hadde gått tapt ved utsktiftingar av verv i Kulturstyret. At e-postvedlegget gjekk tapt er likevel ikkje det Topphol reagerer på: – Eg reagerer på at det tok så lang tid før vi fekk førespørselen om å ettersende statuttane våre. Det er viktig for oss at vi får støtta for det inneverande året, som jo er det vi har søkt om driftstøtte til.

– ORSAK Ifølgje Spurkeland tek søknadshandsaminga lenger tid når ikkje vedlegg ligg ved. Nestleiar i Kulturstyret, Gunhild Brubakken, seier orsak til BKS dersom eit vedlegg har gått tapt. Ho har derimot vanskar med å utdjupe kommentaren, ettersom gruppeleiarane som


STUDVEST

21

21. oktober 2009

KRITIKK VERDIGE ARBEIDSFORHOLD

• Studentane utgjer ein stor del av arbeidsstokken i utelivsbransjen – og endar gjerne opp med dei dårlegaste arbeidsforholda. Utan arbeidskontrakt. Utan overtids- og helgetillegg. Student Marta Bergseng har tidlegare vore tilsett ved fleire kaféar i Trondheim. – Det er vanleg å jobbe utan kontrakt, noko som fører til at ein mister alle rettar og kan verte sagt opp på dagen, seier ho til Under Dusken. Forholda gir LO og fagforeiningane mest hovudbry. – Det er heilt klart der vi finn flest brot på arbeidsmiljølova, seier ungomdssekretær i Sør-Trøndelag LO, Per Olav Skurdal Hopsø.

KINO FOR BLINDE

Bergen og filmen «Vegas» kan no skryte på seg å vere først ute med synstolking. Med andre ord: At det vert lagt på eit lydspor der ei forteljarrøyst forklarar kva som skjer. Lydsporet kjem i tilegg til replikkar og lydeffektar, og gjer det mogleg for blinde å gå på kino. Det er BIFF og bransjeorganisasjonen Film & Kino som har samarbeidd om framsyninga på Bergen Kino, melder Bergens Tidende.

ig støtte forseinka

ventar på pengar. Leder i Bergen Kristelige Studentlag, Vegard Topphol, reagerer på sein handsaming av søknaden deira. – Det er viktig for oss at vi får støtta for det innebærande året.

handsama søknaden er ferdige i stillinga. – Det er dumt at dei har måtta vente så lenge, men det er vanskeleg å svare på årsaken til dette for oss som sit no, seier Brubakken.

Vi skuldar den gjengse student ei grundig handsaming av søknadane av di det er dei som delvis finansierer utdelingane gjennom semesteravgifta.

Gunhild Brubakken, nestleiar Kulturstyret

- Har skulda sjølv Søknadane vert handsama fortløpande. Det hender at organisasjonane ikkje legg ved alle dokumenta Kulturstyret krevjer, og dette kan dra ut handsamingsprosessen. – Erfaringa er at dei som leverer komplette søknadar innan fristen får søknaden sin handsama først, seier Kulturstyreleiar Spurkeland. –Vi prøver å gi tilbakemelding så fort som mogleg dersom noko manglar i søknaden, og prøver å hjelpe organisasjonane med å gjere søknaden fullstendig, seier Brubakken.

– MÅ VERE GRUNDIG Hulen er ein av til saman ti studentorganisasjonar som framleis ikkje

har fått pengar frå Kulturstyret. Eksternansvarleg Marianne Håheim ved Hulen har likevel forståing for at det kan vere verre for mindre organisasjonar. – Det kan nok vere verre å få pengane seint for organisasjonar med liten eigenkapital, seier ho. Å krevje ulike vedlegg til søknadane meiner nestleiar i Kulturstyret Gunhild Brubakken er rimeleg. – Vi delar ut mykje pengar, og skuldar den gjengse student ei grundig handsaming av søknadane av di det er dei som delvis finansierer utdelingane gjennom semesteravgifta. For dei aller fleste organisasjonane er det uproblematisk, seier Brubakken.

Kulturstyret • Velferdstinget i Bergen sitt utøvande organ for kulturpolitikk og saksførebuande i kulturpolitiske spørsmål. • Delar ut omlag éin million kroner til studentkulturen i Bergen årleg • Søknadsfrist drift- og tidsskriftstøte 15. februar. • Prosjektstøtte: Løpande. • Har til no handsama 50 av 60 innsendte søknadar. • Krev at budsjett, reknskap, handlingsplan, årsrapport og statuttar vert lagt med søknaden. • Vert handsama fortløpande.


22

21. oktober 2009

STUDVEST

KULTUR Studentmedier.

– En mer realistisk praksis Bergen Student-TVs nye nettformat er mer relevant for arbeidsmarkedet enn tidligere, mener redaktør. Tekst: Sverre ø. eikill Foto: Emil w. Breitein

Tidligere fikk Bergen Studenttv (BSTV) deler av sendetiden til Bergens Tidendes lokal-tv BTV. Men da BTV i vår la ned driften, gikk studentfjernsynet over til å produsere saker utelukkende for nett. – For oss i BSTV er dette en veldig fin måte å nå målgruppen vår på. Alle er på nett, sier sjefredaktør Ingrid Nordheim, som er veldig fornøyd med overgangen. Martin Eide, journalistikkforsker og professor ved institutt for informasjons- og medievitenskap, tror Nordheim har rett: – BSTV følger utviklingen her, og særlig med studenter som målgruppe er dette bra for dem, mener Eide.

– FøRST UTE Det nye formatet kan også vise seg å være nyttig for journalistene, mener Nordheim. – Tidligere var deadline alltid på fredag, nå skal sakene helst publiseres med en gang de er ferdige.

Nå skal sakene helst publiseres med en gang de er ferdige. Ingrid Nordheim, sjefredaktør Bergen Student-TV

Sånn sett har vi fått en mer realistisk praksis for de som jobber hos oss med tanke på senere arbeid, sier hun.

Eide er enig. – Det er i den retningen journalistikken går nå. Det er ingen tvil om at nett og TV på nett har framtiden for seg. Massemedier blir i større og større grad personlige medier konvergens er veldig sentralt i dagens mediesamfunn, sier Eide. – Vi har dessuten også muligheten til å være først ute med ny-

hetene på denne måten, og publiserer opp til tre saker hver dag, legger Nordheim til.

NYE UTFORDRINGER I og med det nye formatet har BSTV måttet belage seg på en del endringer i produksjonsprosessen. BSTV produserer mer og oftere enn før, og det har blitt ansatt flere nye medarbeidere enn vanlig. – Nye utfordringer for oss har vært å skrive overskrifter og ingresser. Etter at vi gikk over til nett publiserer vi kun separate saker og ikke 30-minutters sendinger som før, og blikkfang-delen av publiseringen er dermed ny for oss, sier Nordheim, og legger til: – Nettsidene endrer seg også kontinuerlig ettersom vi ser hva som fungerer og hva som ikke gjør det.

SEERTALL FOR BSTV HøST 09 • Uke • Uke • Uke • Uke

38: 39: 40: 41:

FORNØYD. BSTV gir sine medarbeidere mer relevant praksis enn før. - Seertallene våre har også økt betraktelig siden oppstarten, sier Ingrid Nordheim.

1165 unike klikk 979 unike klikk 1328 unike klikk 1828 unike klikk

Arkitektur.

– Eksamen i verdenstoppen FLITTIG STUDENT Ved BAS får ikke elevene karakterer, men en evaluering og tilbakemelding fra sensor. Arkitekt ved 3RW arkitektur og Folgerøs veileder, Jakob Røsvik, forteller ubeskjedent at Folgerøs eksamensoppgave fikk «bestått med utmerkelse».

Jeg tror oppgaven hjalp meg med å få jobbtilbudet

oppgaver er det også helheten som vektlegges. – Oppgaven til Folgerø har forsøkt å gi svar på urbane og byplanmessige problemstillinger, samtidig som det er gjort mye arbeid med konkret prosjektering av flere mindre offentlige anlegg. Slik sett representerer oppgaven en flertydighet som helt sikkert er med på å gjøre den relevant også i en konkurransesammenheng, legger Røsvik til.

Grafikk: espen folgerø

Espen Folgerø, tidligere BAS-student . og vinner av Archiprix Hunter Douglas Awards

«Den andre verden». Espen Folgerøs eksamensoppgave fikk «bestått med utmerkelse».

Tidligere BAS-student Espen Folgerø ble kåret til en av de åtte beste i prestisjefylt arkitekturkonkurranse. Tekst: NESLIHAN CIN Foto: Øyvind zahl

Eksamensprosjektet til Folgerø ved Bergen Arkitektskole (BAS), «Den andre verden», var en skreddersydd utbyggingsplan for Kristiansund. Utgangspunkt for besvarelsen har røtter i andre verdenskrig. – Jeg valgte Kristiansund som et eksempel på en by som har vært gjenstand for store endringer i rammevilkår. Etter bombingen ble byen

bygget opp på kort tid, men etter svært rigide planer. Utførelsen av disse planene resulterte med flere avvik. Disse avvikene har vært mitt utgangspunkt, sier Folgerø. Den tidligere BAS-studenten kom blant de til sammen åtte vinnerne i konkurransen Archiprix Hunter Douglas Awards.

– Skolen spurte derfor om han var interessert i å sende inn sin diplomoppgave til denne internasjonale konkurransen som representant for BAS, sier Røsvik. Folgerø har i etterkant av eksamensprosjektet fått jobb i 3RW arkitektur i Bergen. – Jeg tror oppgaven hjalp meg med å få jobbtilbudet, sier Folgerø.

HELHET Røsvik mener kriteriene som honoreres i slike oppgaver er at den har gode formuleringer og at man har behandlet relevante problemstillinger på en ny og interessent måte. Som alle andre eksamener og

Fornøyd. - En slik tilbakemelding

gir deg anerkjennelse og er veldig stas, sier Folgerø.


STUDVEST

23

21. oktober 2009

KULTUR K7 Bulletin.

Forsvarer skjenkeoppslag NHH-studenter er kritiske til egen studentavis etter oppslag om ulovlig skjenking i Kjelleren. Samtidig skal nye redaktører velges – hvis noen stiller til valg. Tekst: AGNETE MOLAND KLEVSTRAND Foto: Line silseth

Etter flere kritiske artikler i K7 Bulletin ønsket interessegruppene i Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS) en debatt om studentavisens rolle i NHHS. Det var høy temperatur på Foreningsmøtet 1. oktober, noe ansvarlig redaktør Stine Grihamar kan bekrefte.

– GAGNER IKKE KJELLEREN NHH-student Magnus Fredriksen var tilstede på møtet, men vil ikke kommentere hendelser fra det interne møtet. Han stiller seg kritisk til avisens oppslag: – Det gagner jo ikke akkurat Kjelleren sånn som de holder på. Samarbeidet mellom Kjernestyret og interessegruppene har fungert kjempebra, og da ser vi ikke helt hvorfor Bulle skal bry seg med denne saken. – Er det ikke en del av K7 Bulletins oppgave å avdekke kritikkverdige forhold ved NHH? – Jo, Bulle må få skrive det de vil, og de er en god vaktbikkje i NHHS. Men det er ulike meninger om hva som er kritikkverdige forhold. – Er ikke ulovlig skjenking kritikkverdige forhold? – Det er det ulike meninger om. Jeg vil ikke kommentere spørsmålet personlig, sier Fredriksen.

– Det gagner jo ikke akkurat Kjelleren sånn som de holder på.

Magnus Fredriksen, NHH-student

dette har skjedd • Mars 2009: Ulovlig skjenking i NHH-kjelleren avdekket av skjenkekontrollører • August 2009: Kjernestyret innnfører bongsystem for barene i kjelleren. K7 Bulletin skriver om skjenkekontrollen i mars, og at bongsystemet ennå ikke er avklart med skjenkekontoret. • September 2009: Kjernestyret ber skjenkekontoret om tillatelse for bongsystemet. K7 Bulletin trykker "Bongsystemet er ulovlig" på førstesiden. • Idag: Kjellergrupperommene organiseres som private fester, og opererer med gjestelister. Hvert rom må ha en person som vakt ved døren. • 1. oktober ble det avholdt Foreningsmøte for NHHS, hvor K7 Bulletins rolle ble diskutert.

MØTTE MOTSTAND.- De fleste mener jo at kritisk journalistikk er viktig, men når lyset blir rettet mot en selv er det lett å glemme, mener ansvarlig redaktør i K7 Bulletin Stine Grihamar.

– VÅR OPPGAVE Ansvarlig redaktør i K7 Bulletin, Stine Grihamar, forstår det som at kritikerne mener det er en slags sedvane: – Bulles redaktører har ikke skrevet om skjenkingen selv om alle har vært klar over det. Jeg har hørt argumenter som «NHHS har hatt skjenking i 40 år uten at Bulle har brydd seg – hvorfor skulle dere bry dere nå?» Grihamar mener likevel det var riktig at K7 Bulletin skrev om forholdene:

– Det er en avis sin oppgave å skrive om hvordan de folkevalgte forvalter tilliten de har fått, og her har Kjernestyret gjort en dårlig jobb. Studentene bør informeres om at vi var én politipatrulje unna å miste skjenkebevillingen i mars, og at Kjernestyret prøvde å innføre nok et ulovlig system, sier Grihamar.

– FERDIGDISKUTERT Ifølge Grihamar mente enkelte at avisens rolle er problematisk fordi redaktørene er tillitsvalgt i NHHS,

men at avisen samtidig er uavhengig. Andre støttet selvstendigheten, men ønsket ikke at avisen skulle avdekke interne kritikkverdige forhold som skjenkesaken. – De fleste mener jo at kritisk journalistikk er viktig, men når lyset blir rettet mot en selv er det lett å glemme, sier Grihamar. Leder i Kjernestyret, Hege Grøndahl, forsvarer K7 Bulletins rett til å ta opp kritikkverdige forhold ved skolen: – Det er viktig for studentfore-

ningen at Bulle har en uavhengig og fri rolle. Det sikrer at vi alle gjør en bedre jobb. Jeg tror mange fikk sagt sin mening på møtet, og jeg har inntrykk av at studentene er ferdige med diskusjonen nå, sier Grøndahl.

REDAKTØRVALG Og studentforeningen bør kanskje se framover: Allerede fredag 23. oktober velges nye redaktører. Nåværende ansvarlig redaktør Grihamar frykter at ingen kommer til å søke:

– Historisk sett har det alltid vært få som stiller til redaktørvalg i Bulle. Vanligvis er det Bullejournalister som søker på redaktørvervene, men Grihamar har ikke fått signal om at noen av journalistene stiller til valg i høst. – Redaktører må vite at de ikke vil bli tatt på med silkehansker. Og man må tørre å ta upopulære valg, råder hun.


24

21. oktober 2008

STUDVEST

KULTUR Norsk film.

Etterlyser mastergrad i film – Beklagelig at det ikke er et tilbud til de som ønsker å fordype seg innen praktisk film, mener leder av Vestnorsk Filmsenter, Irmelin Nordahl. Tekst: THERESE SANNI Foto: chris aadland

En ny rapport utarbeidet for Vestnorsk Filmsenter, Filmfondet Fuzz og Western Norway Film Commission, viser at Vestlandet, med Bergen i spissen, utgjør den største utviklings- og produksjonsaktøren innen film etter Oslo. Likevel mener Nordahl byen har litt å gå på når det gjelder å legge til rette for miljøet. – Multikompetanse innen mediefaget er viktig, men det er beklagelig at det per i dag ikke lenger finnes noen master i Bergen for dem som ønsker å drive med praktisk film, sier hun. Hun legger til at utdanningene innen film i Bergen, det seg være fra Noroff eller Universitetet i Bergen, er viktige for å utvikle det lokale filmmiljøet videre. – Film er og blir film, og det er viktig å kunne rendyrke et fagfelt om man skal bli god på noe, konkluderer Nordahl.

– TRENGER MANUSTID Når det kommer til den nasjonale filmsatsningen, mener hun nivået kan heves ved å gi norske manusforfattere økt støtte, og dermed mer tid til å konsentrere seg om manuset i utviklingsfasen. I tillegg sier hun at manusforfatterne bør kunne velge konsulentene sine selv.

– I dag er det altfor få mennesker som sitter og bestemmer hva som skal produseres av norsk film, sier Nordahl. I 2009 er nær halvparten av alle norske spillefilmer familiefilmer, thrillere og komedier. – I tillegg til en del barnefilmer, produseres det mye grøss, skrekk og lettbeint komedie skrevet av menn, sier Nordahl. Ifølge Nordahl går det lang tid mellom «hver gang man får en Max Manus» og legger til at det er viktig at kvalitet og kvantitet går hånd i hånd dersom en film skal bli mest mulig vellykket. Hun nevner Gunnar Vikenes film «Vegas» som et eksempel på en vellykket film blant årets kinofilmer.

I dag er det altfor få mennesker som sitter og bestemmer hva som skal produseres av norsk film. Irmelin Nordahl, daglig leder Vestnorsk Filmsenter

– FRYKT SMARTE FILMER Aksel Kielland i Bergen Filmklubb er noe mer pessimistisk når det gjelder norsk film. Han mener problemet er norske regissører som undervurderer publikum ved å lage overtydelig film som først og fremst skal være morsom å se på. – Problemet med norsk film er at filmskaperne tilsynelatende ikke føler at de har noen forpliktelser til å bidra til den intellektuelle offentligheten. Unge norske filmskapere har dessuten en tendens til å reprodusere den norske filmen som allerede finnes, snarere enn å skape

Ukens navn.

Ansvarlig for mangfold

noe nytt, sier han. Han tror imidlertid Margaret Olins’ film «Engelen» er et unntak blant årets norske kinofilmer. Hovedproblemet for norsk film tror han ligger i skillet mellom de som ser og de som produserer norsk film. – Jeg tror mange som ser film deler mitt syn på norske filmer. Dette gjelder derimot ikke dem som lager norsk film. Det er generelt sett altfor mye respekt «hvordan ting gjøres» i norsk film. Mange regissører i Norge har alt for mye respekt for hverandre, sier han.

FILMMILJøET På VESTLANDET Rapport for Vestnorsk Filmsenter, Filmfondet Fuzz og Western Norway Film Commission. • Hordaland har totalt 53,7 prosent av selskapene på Vestlandeter. • Per i dag finnes det omtrent 140 filmselskaper med adresse i Bergen. Av disse har bare 4 prosent mer enn fem ansatte. • Hordaland har tilsammen 167 filmselskaper, og hele Vestlandet tilsammen har 311. • Det ble produsert fem spillefilmer av produksjonsselskaper på Vestlandet i 2008. • Filmmiljøet i Bergen mottar årlig en rekke offentlige midler, blant anner fra Vestnorsk Filmsenter og Filmfondet Fuzz. Store deler av finansieringen dekkes av andre aktører og tilskuddsordninger • Ifølge Norsk Filminstitutt gikk 12.9 millioner av utviklings- ogproduksjonsstøtten til produksjoner på Vestlandet.

Denne UKEN SNAKKER VI MED:

AUDUN HUMBERSET

Alder: 31 år. Utdannelse: Mastergrad i Sosialantropologi ved Universitetet i Bergen. Aktuell som: Festivalansvarlig for Bergen Internasjonale Musikkfestival,

som finner sted fra 24.-31. oktober.

Med dine ord, hva er Bergen Internasjonale Musikkfestival (BIMF)? Jeg skulle gjerne hatt en god punchline, men det har jeg ikke. Vi kaller det åtte dager med god musikk. Det er det vi ønsker å levere. Vi vil nå ut til så mange målgrupper som mulig. Festivalen er veldig inkluderende, med stor takhøyde. Det er et poeng for oss å engasjere mest mulig folk med de ressursene vi har og med relevant musikk. Norske festivaler er ikke akkurat mangelvare. Hva har BIMF å tilby som andre ikke har? For det første er festivalen åtte dager i oktober. Den er langstrakt og sent på året. Det synes jeg er et godt tilbud i Bergen, siden lange festivaler ofte er på våren og sommeren. Men BIMF er også unik utover dette. Mens mange gjerne ønsker en strammest mulig profil, leter vi hele tiden etter artister som kan trekke programmet i en ny retning.

ØNSKER SEG MASTER I FILM. Daglig leder i Vestnorsk filmsenter, Irmelin Nordahl, tror en mastergrad i film kan gagne den lokale filmkompetansen i Bergen.

Noe på programmet for studenter? Vi samarbeider med Internasjonal Uke og Internasjonale Studentdager, og i den sammenheng har vi en konsert 26. oktober med Hovedøen Social Club som er

gratis for studenter, men bare om de henter ut billetter på Utdanning i Bergen sine nettsider. Bandet består av en nordmann og en gjeng cubanere som spiller norske klassikere, som for eksempel «Jeg vil ha en blå ballong», i cubansk innpakning.

For oss som ikke kjenner så godt til artistene på programmet, er noen av dem virkelig store? Du har for eksempel Huun-HuurTu, et band som fremfører tuvansk strupesang. De er ganske store. Jeg har sjekket de ut på nettet, og har fått veldig sansen for dem. Ellers er for eksempel Ziggi en lovende reggaeartist, som kommer til å bli stor. Jeg leste at du har studert congaspilling i Cuba. Har dette hatt noe å si for at du begynte å jobbe med BIMF? Jeg studerte Guaguanco, en cubansk spillestil, og skrev faktisk masteroppgaven min i sosialantropologi om dette. Men det har ingen sammenheng med at jeg jobber med BIMF. Det er helt tilfeldig.

Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Foto: chris aadland


STUDVEST

25

21. oktober 2009

ANMELDELSER

Foto: PRESSE

Generasjon Opus-X

CD pop Donkeyboy «Caught In A Life» (Warner)

Nesten. Jeg tror jeg er den absolutt rette personen til å anmelde dette albumet, ikke bare er jeg over gjennomsnittet opptatt av popmusikk og den gode poplåten, men jeg hører ikke på radio. Og såpass har jeg fått med meg, at dette bandet med det ytterst ubrukelige bandnavnet, regelrett har dominert dette

mediumet i så å si hele år. Så jeg er vel bortimot den eneste personen i Norge som ikke er møkklei av «Ambitions» allerede, og sådan ikke dømmer dette albumet i lys av mitt forhold til denne sangen. Men for å være helt ærlig, så ser jeg ikke helt det store i «Ambitions». Det er en god låt, for all del, men den har ikke særlig mer enn ambisjoner om å være en strålende låt. Det finnes bedre sanger på dette albumet, om enn ikke med det samme umiddelbare hitpotensialet. Som den slentrende Lightning Seeds-pastisjen «Blade Running», en sang som vokser og vokser, og mot slutten frem-

står som en riktig liten perle av en poplåt. Men den deler noe med de fleste låtene på dette albumet: Den mangler det lille ekstra, Opus-X-faktoren om du vil. Årsaken til denne gjennomgående følelsen av at albumet mangler noe, ligger på produksjonssiden: Det er rett og slett altfor glatt. Hvert eneste trommeslag høres programmert ut, hver eneste vokaltone høres litt pyntet på, hver eneste pianolyd høres filtrert ut. Det høres falskt ut. Det er klart at en (hyper)kommersiell plate som dette skal høres glatt ut, men her er tingen: Donkeyboy er et band med mye følelser på hjertet, det er mye

ekstase ute og går her, eller spor av det, men det forsvinner helt i all studiofiklingen låtene har blitt utsatt for. Om dette albumet hadde blitt gitt en råere finish, så hadde føleriet til Donkeyboy blitt mer troverdig, og dermed hadde albumet hevet seg betraktelig. Donkeyboy har klare kvaliteter, men de evner ikke helt å realisere sine ambitions. Men de har potensiale til å bli et mini A-ha, om de sjerper seg litt, hvis ikke ender de fort opp som Opus-X. HåVARD RINGEN

Strykekvartett i ett CD pop Final Fantasy «Heartland» (Domino Recording)

Enmannsgalskap. En av de beste konsertopplevelsene jeg har hatt her i byen var med jazzartisten Mari Kvien Brunvoll. Sittende på en bitteliten scene var hun kun akkompagnert av en mikrofon, og effektpedaler som hun brukte til stadig å loope sine egne vokale utbasuneringer. Fascinasjonen for looping deler hun med enmannsbandet Final Fantasy, som er kjent for å gjøre det samme

på sine konserter, men med fiolin. Dette er soloprosjektet til Owen Pallett, en beirutsk karakter fra Canada (hvor ellers) med sans for det orkestrale. Han er sågar fiolinst, og har laget orkesterarrangementer for blant annet Do Make Say Think og Arcade Fire. Det er nettopp i skjæringspunktet mellom indie- og den orkestrale kammerpop at denne platen finner sitt virke. «Midnight Directives» åpner albumet, og er med sine epileptiske trommer, strykere, og Pallets umiskjennelige vokal representativ for platen som helhet; drømmende og svevende her, energisk og høyfrekvent der. Vokalen har, i sine lag-på-lag-arrangementer og tidvis enerverende tilstedeværelse,

likheter med Of Montreal. Det mangefasetterte lydbildet minner, tross mangel på åpenbare sjangerlikheter, mye om norske Ulver. Elektronikk og strykere om en annen, høyt og lavt, dramatisk og uanstrengt. Og alltid med en undertone av utilgjengelighet. Det er det enerverende og høydramatiske som blir platens ankepunkt. For ofte blir det noe Disney-soundtrack-aktig over sangene, en slags musikaldimensjon. Mulig også med overlegg, platen forteller faktisk en historie om en fyr som heter Lewis («Lewis Takes Action», «Lewis Takes Off His Shirt»). Dramatikken tar imidlertid fullstendig overhånd og strykerne går fra stakkato til crescendo til plutselig å forsvinne til fordel for

fengende indiebeats. På sitt beste er Final Fantasy en fryd og en formidler av smarte melodier og stemningsfulle bølger av lyd. På andre siden av skalaen likner det mer Of Montreal i koffeinrus, eller Mika i sedvanlig lykkerus (Pallett har faktisk arrangert musikk for sistnevnte). Kompromissløshet er en dyd, men forutsetter en evne til å fange noe såpass verdifullt at lytteren stimuleres. Idét dette skrives blir en skjelvende mann utenfor vinduet tatt med inn i en politibil hvis blålys farger veggene her inne. Platen fungerer tross svakheter utmerket som lydspor til livets hverdagsligheter som utspiller seg foran øynene på oss. THOMAS COOK


26

21. oktober 2009

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

CD pop Annie «Don’t Stop» (Smalltown Supersound)

Norge 1 – Utlandet 0. Noen bør nylig ha fått sparken i Island Records. Den internasjonale plategiganten som skulle gi ut denne platen i fjor høst, mistet ved et eller annet tidspunkt troen på prosjektet, som etter om og men har havnet hos Joakim Haugland og lille, norske Smalltown Supersound. Haugland har grunn til å glise bredt, for Annie-signeringen har gitt ham en av årets sterkeste utgivelser. Både i form og innhold er dette en fullendt pop-plate. Ikke fordi den er strålende jevnt over, for det er den ikke – men så er det heller ikke det popmusikk handler om. Popmusikk handler om de strålende enkeltsporene, og i en perfekt verden hadde omtrent halvparten av disse låtene solgt mer enn «Candle in the Wind». Som på forrige plate er Annie best på sitt mest uhemmet melodiøse, og denne gangen er det hovedsakelig produsent- og låtskriver-teamet Xenomania vi kan takke. De har for alvor klart å plassere Annie der hun nok alltid har ønsket å være, nemlig i den britiske dansepoptradisjonen som strekker seg fra Saint Etienne til Girls Aloud. Og ikke bare dét. Det eneste man kunne være sikker på før denne platen kom, var at den ikke ville inneholde en låt på høyde med «Heartbeat». Men antagelig har en del av universet revnet eller noe, for her er plutselig Xenomenia-samarbeidet «When the Night», som viser seg å være det beste Annie noen gang har gjort. Det er uten tvil årets låt, og kanskje bør man også innkalle til en slags konferanse for å vurdere om man bare skal legge ned popmusikk etter dette. Det siste der er sånt vås som man kun kan finne på å skrive (og mene) når man er utsatt for magi eller noe deromkring. MAGNUS GRøNN REITEN

Wow! CD rock The Flaming Lips «Embryonic» (Warner)

Rykk tilbake til start. Dette er et band som ga ut sin debutplate det året jeg ble født, som siden den gang har gitt ut hele tolv plater, samt en film (inkludert soundtrack), men som likevel klarer å produsere noe forfriskende nytt. Det er bare å si wow! (Om det nå har beholdt noen annen betydning enn ungdommens WOW - World of Warcraft). Med «Embryonic» vender The Flaming Lips på mange måter ryggen til det kommersielle publikum og snur nesen hjem mot sine mer eksperimentelle røtter. Mens bandets tre siste album seg imellom har inneholdt opptil flere radiohits, markerer denne platen et nytt retningsskifte. Låtene preges av improvisasjon og spilleglede, og de fremstår forfriskende frie fra klamme produsenthender. Lydbildet er variert, uten å virke påtatt, og spenner fra ballader som «Evil» til rock i «The Sparrow Looks Up At the Machine». Nå forkaster de likevel ikke alle kommersielle referanser. Flere låter viser, som en rekke andre band den senere tiden, en betimelig referanse til Joy Divisions låter, samt innslag av Blurs sombre bass og en dæsj krautrock.

Utgivelsen fremstår på mange måter som en videreføring av fjorårets film «Christmas On Mars» sin futuristiske følelse. Filmen, hvis handling summeres i tittelen, markerte også denne hangen til en 60-tallets verden hvor vitenskapsmannen er helten, mennesket inntar verdensrommet og kreativiteten er psykedelisk. Dette er herlig skitten psykedelia fra det som på 60-tallet var fremtidens århundre. «Embryonic» er enten et veldig langt album (18 spor, 70 minutt), eller et dobbelalbum, avhengig av hvilken utgave en anskaffer. Dette kunne fort blitt for langt, 70 minutter er som kjent rett over en hel klokketime. Men det er det ikke, for langt altså. Det er faktisk akkurat passe. CAMILLA MICKELSON LOUS

Talentløs nyinnspilling FILM musikal «Fame» Regi: Kevin Tancharoen

Til realitygenerasjonen. Mens vi i lange tider har blitt fortalt at 80-tallet er tilbake, er regissør Kevin Tancharoen tydeligvis uenig. 80-tallet er utdatert og det verden trenger nå er en nyinnspilling av «Fame», filmen som gjorde Irene Cara kjent og leggvarmere trendy. Den gryende mistanken man har hatt om at dette egentlig er Hollywoods forsøk på å melke Disneys High School Musical-suksess lar seg imidlertid bekrefte ganske fort. Filmens handling utspiller seg på prestisjefylte The High School of Performing Arts i New York, hvor vi følger et kull elever gjennom fire år fra opptaksprøver til skoleslutt. Filmens 107 minutter byr dermed på velkjent vare: Pinlige auditionrunder, ubarmhjertige instruktører, mestringsglede og skuffelser. Ting vi ukentlig har blitt matet med gjennom ymse realityprogram de siste årene, noe som gjør at en film om berømmelsessultne ungdommer på dette tidspunktet virker både tannløst og overflødig. I et forsøk på å selge seg inn til dagens ungdom er det i tillegg presset inn endel velkjente karakterer. Gutten fra gata som vil vise at han er god for noe, den strengt oppdratte pianisten som egentlig vil synge R’n’B og dramajenta som sliter med å åpne seg foran publikum. Som sagt, velkjent vare. Det som tidvis utgir seg for å være en film om det å bryte kunstneriske rammer, ender dermed ironisk nok opp med å spolere for seg selv ved å holde seg så irriterende påpasselig innenfor rammene sjangeren har satt. Alle potensielle overraskelsesmomenter er lagt døde fra starten av, i det filmen fostrer klisjéer så oppbrukte at man etter de første scenene kan forutse karakterenes og handlingens utvikling. Og når også musikken og dansen fremstår «døll», inkludert et antiklimaks av en avslutningskonsert, blir det klart at en av de få tingene «Fame» vil huskes for, er å være en usedvanlig lite fengende film om berømmelsesjag. LIVE ØRA DANIELSEN

Nok vampyrer nå FILM musikal «Zombieland» Regi: Ruben Fleischer

Men zombien var ikke død. Eller, jo. Alle zombiefilmer er i større eller mindre grad satirer. «Shaun of the Dead» var ikke en parodi, det var en zombiefilm med litt mer eksplisitt komikk. «Zombieland» er også en zombiefilm, heldigvis, der en nerdete gutt tror han er det eneste mennesket igjen i en post-apokalyptisk verden, før han treffer en tøff, zombiedrepende jævel, og så to søstre i femme fatale-innpakning. Med Michael Cera-kopien-som-er-bedre-enn-originalen Jesse Eisenberg i hovedrollen var jeg redd for at regissør Fleischer skulle gjøre filmen for søt og rar; en ironisert, distansert, popkultur-refererende «piss-take» av zombiesjangeren. Det unngås. For eksempel, når en litt for søt scene med en utilpass gutt, heit jente, stryking av hår og obligatorisk Band of Horses-kliss på stereoen holder på å tippe over i det ubehagelige, blir jenta en zombie. Problem løst. Takk Gud for zombiene. Forresten tror jeg ikke zombier hører på Band of Horses, det er mer vampyrenes felt. De overemosjonelle liksommonsterne, med sin konstante «ååh, se så synd det er på oss, vi lever evig og må ha blod»-klaging har det med sånt melodrama. Men, tilbake til zombiene. I «Zombieland» løper de, og det kan jo ikke zombier egentlig gjøre. Utover det er de ganske vellykkede, og det holdes ikke tilbake på blodet, selv om det er altfor lite avkuttede lemmer. Filmen er enkel og effektiv, men også rett og slett trivelig. Fleischer & co klarer å gjøre litt nytt utav selve zombiekonfrontasjonene også, via hovedrollens essensielle sjekkliste over grep for å overleve («fest setebeltet» viser seg å være en uventet vinner). Man kan selvsagt peke på at det hele er forutsigbart som en zombies matvaner, men som det står på overlevelses-listen, man må sette pris på de små tingene i livet. Og nederst på Maslows behovspyramide, i store bokstaver, vil det alltid stå: «Blåse hodet av en zombie». MATIAS HELGHEIM

Eksperthjelp på hjemmebane FILM drama «Looking for Eric» Regi: Ken Loach

Mildt sosialrealistisk Livet har ikke vært Eric Bishop nådig. Med to ekskoner bak seg, to ubrukelige stesønner, og en jobb på et slitent postkontor, blir tilværelsen enda hardere når et nyfødt barnebarn tvinger ham i kontakt med hans første kone og evig kjærlighet. Etter et sammenbrudd og en påfølgende joint trer hjelpen fram i form av Bishops største idol og evige ankepunkt, Eric Cantona. I rollen som en slags livsveileder hjelper han ham å se tilbake på hva som gikk galt og ta tak i det som må gjøres for å gjøre livet verdt å leve igjen. Ken Loach («Vinden som ryster kornet») har gjort seg kjent for sin sosialrealistiske fortellerstil hvor arbeiderskjebner skildres i grå palett. Menneskene ser slitne ut, byen ser sliten ut og det er kanskje nettopp derfor at overraskelsen blir så stor når Eric Cantona entrer scenen i all sin bredskuldrete maskulinitet og snakker gebrokkent i fraser. Det fungerer også godt, i hvert fall i starten av filmen hvor Bishop læres opp til å finne sin indre angrepsspiller og dermed bedre takle hverdagen. Pun intended.

I takt med handlingens progresjon blir også filmens stemning lettere og mer humoristisk, en fin vri helt til det kommer til de siste scenene som, for meg, framstod underlig malplasserte. Sett ut i fra karakterenes ugangspunkt og miljøet handlingen utspiller seg i er det litt vanskelig å tro at alt så til de grader skal løse seg til slutt. Men så er jo dette en litt uvanlig film også, som takket være godt skuespill, fin regi og en litt uvanlig cameo-opptreden nok allikevel kan glede de fleste, fotballinteresserte eller ei. LIVE ØRA DANIELSEN

Et kaudervelsk univers BOK prosa Cesilie Holch «Norg» (Aschehoug)

Tidvis glimrende. Debutant Cesilie Holch har skapt sitt eget univers, «Norg», hvor handlingen i hennes korte novelleaktige tekster foregår. «Norg» kan både i navn og geografisk utstrekning minne mye om «Norge», samtidig som det her langtfra er snakk om noen realistiske hverdagskildringer. Holchs univers er av den surrealistiske sorten, noe man alt forstår i bokens første setning: «Hvis jeg skal komme noen vei i denne gybelfaltritten, har jeg innsett at jeg må bli mer frippelmødig». Boken som helhet er ikke skrevet på kaudervelsk, samtidig som den hele tiden har et aspekt av det kaudervelske ved seg: Det er ikke åpenbart hva som menes, hva ordene betyr i den sammenheng de befinner seg. Denne måten å formulere seg på, denne uhverdagslige hverdagsskildringen, fremstår som et mulig «Norgsk». Man må bruke en del tid, liksom gjøre et forsøk på å infiltrere boken for å få et visst grep om hva universet «Norg» egentlig er ment å skulle være, og liksom lære seg dette nye språket. En øvelse som i seg selv er særdeles underholdende. Det kan synes som om det surrealistiske her brukes som et litterært grep for å kommentere, og til en viss grad kritisere, det samfunnet som forfatteren tydelig henter inspirasjon fra, nemlig vårt eget, det norske. I flere av tekstene sparkes det for eksempel mot den norske selvgodheten, som trass i jantelovens iherdige innsats stadig kan trekkes frem i karakteristikker av nasjonen Norge. Holch har altså forsøkt å skape et eget univers, og resultatet er gjennomgående morsomt, og innbyr tidvis også til regelrett refleksjon. Språket beveger seg fra det poetiske til det mer sakprosaaktige, noe som samlet sett gjør skildringene mangefasetterte. Samtidig oppleves noen av tekstene som noe uforløste og kanskje overflødige i det som er en nokså kort bok allerede. «Norg» er allikevel en spennende debut man godt kan ta seg tid til å bli kjent med. HILDE SOFIE PETTERSEN

Foto: PRESSE

Fullendt pop

ANNIE. Har laget årets låt, mener Studvests anmelder.


STUDVEST

27

21. oktober 2009

BAKSNAKK Avsløring.

Student utbryter: Jeg har nok penger En bachelorstudent sjokkerte medelever sist torsdag med å innrømme at han ikke var i pengeknipe. Det var på Det humanistiske fakultet sjokkbeskjeden kom, fra andreårsstudent Kjetil Havle. Midt i en ukentlig sesjon ved kantinebordet, der hans medstudenter klagde sin nød over at Lånekassestøtten var brukt opp og lommeboka ikke holdt midler til neste helg («det blir nudler i to uker!»), tok Havle ordet og sa som første student i moderne universitetshistorie at han hadde det helt greit, økonomisk. – FAKTISK EN DEL PENGER – Jeg pleier jo alltid å delta på de samme samtalene som alle andre, om at jeg ikke har råd til det ene eller det andre, og at jeg har brukt opp studielånet en uke etter at jeg fikk det. Men så sjekket jeg bankkontoen min og fant ut at jeg faktisk hadde en del penger og kom til å klare meg veldig greit fram til neste utbetaling, sier Havle. – Jeg følte bare at jeg måtte si sannheten, og hadde ikke forventet de reaksjonene jeg fikk. SJOKK Sjokkerte venner samlet seg rundt Havle i kantina og prøvde å komme over overraskelsen. Det var ikke lett, ifølge student Anna Halvorsen. – Vi nektet rett og slett å tro det. Vi spurte ham gang på gang, «du bare tuller, sant?», men han stod fast på sitt.

– Etterhvert prøvde vi å få ham til å innse at han hadde oversett noe. Vi spurte om han ikke hadde drukket ganske mye øl i det siste, for det gjør man jo, og at da «går jo pengene så raskt», men han sa at han likevel hadde penger igjen. – Vi skjønte at vi måtte finne en måte å akseptere det på, stotrer Halvorsen. ADVARER Havle har klart seg økonomisk i en hel måned og kan dermed ikke klage over at julehandelen kommer til å bli «et helvete». Han mister også muligheten til å snike seg unne aktiviteter og avtaler ved å si «jeg har rett og slett ikke råd», en tradisjonell unnamanøver for studenter i alle år. Karsten Nilsen fra Lånekassen advarer om følgene av slik tilfredshet. – De ansatte her får ikke spesielt god lønn. Motivasjonen for å drive med dette arbeidet har alltid vært å overhøre studenter klage i det uendelige over at de har kjøpt alt for mye tull til å ha råd til mer tull fram til neste gang vi betaler. – Det gir de en grunn til å komme på jobb. Selv har Havle akseptert regelbruddet. – Neste gang skal jeg bare lyve og si «faen, de pengene gikk fort. Nå blir det bare nudler i to uker framover».

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Seksualforbrytere finner trøst blant kirkegåere, melder AP. – Kuk og fitte skal sammen sitte.

OMFORLADELS

Apropos.

Et langsomt farvel Jeg skal hjem igjen snart. Jeg skal hjem dit jeg kommer fra, forlate Vestlandets hovedstad og ta fatt på noe nytt. Jeg gleder meg egentlig litt. Jeg gleder meg til å høre den deilige Østlandsdialekten kurre seg fram med sine herlige rullende r-er, jeg gleder meg til å slippe regn og våte ullgensere som lukter høgg og klam barnehage. Jeg gleder meg til å sitte på buss, sitte på trikk, sitte på t-bane, og jeg gleder meg til å vite hvor alt er igjen. Jeg er rett og slett ganske klar for å komme hjem. Men likevel blir det et sårt øyeblikk, å forlate min midlertidige hjemby hvor jeg tross alt har tilbrakt to og et halvt år. Jeg merker jeg sliter litt med å gi slipp på å skulle ta stilling til paraplykvalitet og antall regndøgn. Plutselig har det noe for seg å se på værmeldingen igjen. Jeg gruer meg nesten til å skulle ha et forhold til andre sko enn gummistøvler, for det blir fort så mange valg. Nå skal jeg attpåtil miste den herlige, ektefølte forargelsen som oppstår når jeg ikke klarer å kalkulere meg fram til når bussen egentlig skal komme, fordi jeg ikke skjønner opplegget med starttidspunkt og reiseminutter. For ikke å snakke om det lystbetonte bråket fra fotballpuben. Aldri mer skal jeg få slengt duggfriske halvlitere i håret og høre de herlige jubelbrusene fra ustødige bergensere med tårer i øynene, på vei hjem fra byen. Jeg må ta stilling til en ny hverdag fakta talt. Det vil faktisk ta meg mer enn tjue minutter å komme meg fra den ene siden av byen til den andre. Jeg vil måtte investere i månedskort for å kunne manøvrere meg fram. Snakk om slit. Men hva verre er; jeg må faktisk ta farvel med folk jeg har blitt skikkelig glad i. Kort tur over fjellet, sier du, men faktum er at den togturen tar seks, om ikke syv, lange timer og at fly pleier å være ganske dyrt for min merkverdig lette lommebok. Så jeg merker jeg er litt molefunken. Jeg vil kanskje ikke dra likevel. Men nå er det nok en gang så, at mitt liv som fastboende «bergenser» er over, og at livet som bokmålsridder og tigerstadsbeboer begynner på ny. Ha det.

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Illustratører

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Johan Lie Hammerstrøm johan@studvest.no Telefon: 416 91 523

Øyvind Johnsen Telefon: 992 77 611

Christer M.L. Bendixen Andreas Servan

Kulturredaktør

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Kenneth Nodeland Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland Neslihan Cin Christer Baardsen

Sverre Ø. Eikill Hilde Sofie Pettersen Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Magnus Grønn Reiten Siri Knapskog Thomas Cook Agnete Moland Klevstrand Hilde Erika Lund

Janne G. Sørgulen janne@studvest.no Telefon:416 94 690 Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør

Annonser

Grafisk utforming Vilde Kleppe Braanaas Bernt Humberset Hagen Mona Maria Løberg Christer M. L. Bendixen

Matias Helgheim Telefon: 482 22 871

Hildegunn Holtet hildegunn.holtet@studvest.no Telefon: 412 31 903

Trykk

Data- og nettansvarlig

Stian Anderdal

Mediatrykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Ingrid Arntsen

Aina Alvsvåg

Vidar Flak Birgit Hove Hedvig Elisabeth Andersland Charles Jordan Villarente

Nora Hjelmbrekke Anni Tiainen Linn Jeanette Fylkesnes Fotojournalister: Adrian B. Søgnen Ida Andersen

Anders Jakobsen Anna Katharina Fonn Matre Anne Skaar

Line Andreassen Silseth Berit Bye

Emilie Nordskar

Øyvind Zahl Emil W. Breistein Marthe-Elise Taranger

Lasse Skogstad Patrikainen

Chris Aadland

Ida Sandvik Lien Magnus Aamo Holte Sigrun Aker Nordeng Tracey Lavalette

Kristoffer Antonio Skinlo Lisa Maria Breistein Sølvberg Live Ø. Danielsen Therese Sanni Tore Friestad Ida Roland Birkvad Isabelle Ringstad


Laurdag MÅNDAG

Voksne Herrers Orkester med gjestar

1982

Triakel og Huun-Huur-Tu

Jazzout: Vincent What do you mean by silence? Naked

Onsdag

Garage, 2230.

The Royalties

Bergen internasjonale kultursenter, uvisst tidspunkt. Arr: Bergen internasjonale musikkfestival.

Rukmini Chatterjee

Musikkpaviljongen, 1600.

Internasjonal uke: Stikk innom-konsert

Hulen, 2230.

Farmers Market

Garage, 2230. Kvar tysdag.

Wineyard (non-live)

KLUBB:

Café Opera, 2230. Kvar tysdag. Akustisk open-micarrangement.

Sardinen USF, 2100.

Ole Bull Scene, 1930. Arr: Bergen Internasjonale Musikkfestival.

TYSDAG

Bergen internasjonale kultursenter, uvisst tidspunkt. Arr: Bergen Internasjonale Musikkfestival.

Logen Bar, uvisst tidspunkt. Arr: Bergen Internasjonale Musikkfestival.

VHO med vener

Logen Bar, 2100.

Ole Bull Scene, 2100. Arr: Bergen Internasjonale Musikkfestival.

Hovedøen Social Club

Musikkpaviljongen, 1600.

Internasjonal uke: Stikk innom-konsert

FILmKLUBB

Samfunnet

Norsk film opp av hengemyra

På flukt fra været

Scene

Studio Bergen, tor og fre 2100. Lola Arias (Argentina).

Meteor: My Life After

Ole Bull Scene, tor 1900, fre 1900 og 2130 og lau 1900. «Gift, men ingen fanatiker».

Anne-Kat. Hærland

Store scene, ons (21.10)-fre 2000, lau 1800 og ons (28.10) 2000. Av Hans Wiers-Jenssen. Regi: Per Jansen.

Jan Herwitz

Studentsenteret – kafeen, ons (28.10) 0900. Innleiar: Rune Slagstad. Professor i sosiologi.

Sporten som ny samfunnsreligion

DNS – Lille Scene, ons (28.10) 1915. Innleiar: Svein Olav Daatland. Sosialpsykolog og forskar NOVA. Gard Skagestad. Skodespelar. Kirsten Hofset. Skodespelar.

Samtaler med mamma

Studentsenteret – kafeen, tys 1915 Innleiarar: Terje Einarsen. Postdoktor ved juridisk fakultet UiB. Vikram Kolmannskog. Doktorgradsstipendiat ved UiO og klimarettleiar Flyktningehjelpen.

Studentsenteret - egget, fre 1800. Innleiarar: Toppkandidatane frå dei ulike listene.

Studentparlamentets valgkampdebatt

Studentsenteret – kafeen, tor 1915. Innleiar: Einar G. Staalesen. Filmkritikar NRK P2. Vera Micaelsen. Langfilmkonsulent Norsk Filmfond. Maria Ekerhovd. Produsent Kongfilm.

Logen Bar, ons (21.10) 1915. Innleiar: Einar «Engelen» Engelstad.

Med Engelen på Abbey Road

Cinemateket USF, lau 2100 og søn 1900. Regi: Per Fly. Danmark/Norge 2003.

Arven

Kulturveka Onsdag Aqua

Moussa Diallo Kvartett

NHH – Aulaen, 2200.

Side Brok

Garage, 2230.

Swing’n’Sweet: Mostly Bossa Health + Pictureplane Neongod og Goddamn

Skateboard og Annie

Søndag

Victoria Café og Pub, 1800. Platesnurring og god stemning. Kvar søndag

Søndagskos

KLUBB:

Landmark, 2000. I samarbeid med Utmark.

POW ensemble (NL) og Oren Ambarachi (AU)

Ole Bull Scene, 1830. Arr: Bergen Internasjonale Musikkfestival.

Dozo og Fliflet/Hamre

Det Akademiske Kvarter - NG2, 2200.

Hulen, 2230.

Retrorocket

KLUBB:

Rick’s, 2000.

Gunslingers

Madam Felle, 2230.

Harald Thune

Garage, 2230. Den største musikkonkurransen i Noreg og Europa. Semifinalar.

Emergenza festival

Røkeriet USF, 2200. Arr: Bergen Jazzforum.

Goran Bregovic and The Wedding and Funeral Band

Inside/Hinsides, 2200.

Landmark, 2100. Dj-ar: Danioh og Tenol.

Neptun Hotell, 1400.

Grieghallen – fojaéen, 1400. Familiekonsert med Ole Hamre og Folkofonen. Forsvarets Musikkorps Vestlandet.

FMKV: Familiefred

Torgallmenningen, 1400. Arr: Bergen Internasjonale Musikkfestival.

Christiansand String Swing Ensemble Madam Felle, 2100.

TORSDAG

Dyrt & The Injury Det Akademiske Kvarter – NG2, 2200.

BFO: Brahms fjerde – ren perfeksjon Greighallen – Griegsalen, 1930. Bergen Filharmoniske Orkester. Musikk av Beethoven, Barber, Brahms.

Madam Felle, 2200.

Nora Noor Seven Inside/Hinsides, 2200.

Emergenza festival Garage, 2230. Den største musikkonkurransen i Noreg og Europa. Semifinalar.

We Were Lightning

Fredag Dominic og Social Suicide

Hulen, 2230.

Det Akademiske Kvarter – NG2, 2100. Hardcore-aften.

Internasjonal uke: Stikk innom-konsert Musikkpaviljongen, 1600

Steve Earle Veronica Maggio

Rick’s Teater, 2000. Sardinen USF, 2100. Inside/Hinsides, 2200.

Blind Devotion Haraball i banken Banco Rotto, 2200. Tor Endresen, Bjørn Jensen, Ausekarane. Vestbandet spelar etter showet.

Emergenza festival Garage, 2230. Den største musikkonkurransen i Noreg og Europa. Semifinalar.

Harald Thune Madam Felle, 2230.

KLUBB: Café Opera, 2200.

Soul City: Teddy Touch

Tone Henshien

Hordaland Kunstsenter. til 27. oktober. Skjermbileteframsyning av måleri.

Akryl og collage.

21.-28. oktober 2009 Tango for to

Logen Teater, tor-fre 2000 og lau 2100. Eit Alf Prøysen-show.

Meteor: 7 important things

Rikke Knudsen

«Lys»

Galleri Allmenningen. Til 8. november. Måleri. Hilde Grønstad Sunde.

Lim Dim

Impulssenteret. Til 30. oktober.

Studio USF, fre og lau 1800. STO Union (Canada).

Silje Heggren

Galleri 3,14. Til 15. november. Miksa media. «From the outside looking in». Unge vietnamesiske artistar.

Rinaldo Faggiolo

Einar Osar Schou og Den Nationale Scene.

«Værsågodsitt – levende norsk møbeldesign»

Vestlandske kunstindustrimuseum i Bergen – Permanenten. Til 31. januar 2010.

Studentsenteret – Det internasjonale rommet v/kafeen, tor og tys 1800. Kvar torsdag: Norsk og fransk. Kvar tysdag: Norsk og somali.

Språkkafé

Anna

Universitetsbiblioteket – avd. humaniora. Til 17. november. Eit blikk på Cuba, revolusjonen og folket.

Dørene åpner: 20.00 Pris: 250,-/150,- (+avg) Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

-Oppsummerer 2009

Are Kalvø

Onsdag 16.12

Nordnes bydelshus, ons 1730. Speling kvar onsdag i andre etasje. www.spillby.com/bergen.

Bergen brettspillklubb

Studia Studentsenteret, tor 0900. Bokslepp av Trond Haukedal.

Solstråleboken

Norli Galleriet, tor 2000.

Bente Gullveig Alver – Anna Elisabeth Westerlund

Lørdag 21.11

Ricks presenterer:

Bergen byarkiv – Hansaparken. Til 18. desember.

En arkitekt tegner et teater

Bergen Kunstmuseum. Til 13. desember. Måleri.

Ludvig Eikaas – retroperspektiv

Galleri S.E. Til 18. november. «Tom means empty in Norwegian». Billedcollage.

Lars Morell

Galleri S.E. Til 18. november. Bjertnæs, Fuss, Hamm, Moses, Verlato og Sugito.

Gruppeutstilling

Alltid mot revolusjon, eller?

Galleri Bouhlou. Ti 15. november. Måleri.

Galleri AC. Til 31. oktober. Smykker laga av myntar.

Augon Johnsen

Bjørg Taranger

Erwin Stache og Martin Riches

Standup

hver onsdag

på Ricks

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

www.ricks.no

Quiz night med Antony Hill hver torsdag og fredag fra 20.30

Dørene åpner: 21.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no fra 1. okt

STAND UP BERGEN THE SEPTEMBER WHEN

Onsdager

Hordaland Kunstsenter. Til 8. november. «Blink». Installasjonar.

HC Gilje.

Lydgalleriet. Til 8. november. «Apparatus». Apparatkunst.

Galleri Gathe. Til 1. november. Video. «Urban Mosaikk».

Galleri Parken. Til 1. november. Grafikk.

Bergen Kunsthall. Til 1. november. Objekt og installasjonar.

Nathan Coley

Vestlandske Kunstindustrimuseum. Til 31. oktober. Sørkoreansk celadonporselen.

Celadonporselen

Samtaler med mamma

DNS – Lille Scene, lau 1900, månons (28.10) 1900. Av Santiago Carlos Oves

Meteor: I am 1984

Meteor: Bonanza

Studio Bergen, lau 2100. Regi: Barbara Matijevic & Guisepe Chico. Studio USF, søn-mån 1800. Berlin (Belgia).

Meteor: In Pieces

Studio Bergen, søn-mån 2100. Regi: Fumio Ikeda & Tim Etchells. Belgia/England.

Mascarade

Meteor: The Last On Earth

DNS – Store Scene, mån-tys 2000. Komedie av Ludvig Holberg. Regi: Kim Bjarke. Sveins Bil og Motor, mån-ons (28.10) 2200. Regi: Bembo Davies.

Internasjonal veke: Ladyen av Burma

Bergen internasjonale kultursenter, søn 2030 og tys 2000. Ein monolog av Aung San Suu Kyi.

Meteor: Getting Spiritual With Mr. Vader Studio USF, ons (28.10) 1800. Regi: Leo Preston.

Meteor: Presentending

Studio Bergen, ons (28.10) 2100. Regi: Fiksdal/Lie.

Vinskvetten – No kjem dei tre siste Rick’s Teater, ons (28.10) 1930. Regi: Arvid Ones og Hilde Sol Erdal..

Utstilling Ekkofestivalen: «New Pleasure»

Visningsrommet USF. Til 25. oktober. Gruppeutstilling av sju kunstnarar frå Finland og Noreg.

Imi Maufe

Galleri Vox. Til 25. oktober. Bokutstilling med tema om å reise. Lille Atelier. Til 25. oktober.

Else Ambika Harloff


Studvest 2009 27