Page 1

.s w tu t.

gl

no

En

es

in

dv

s

is h

Samme samtale fire ganger

w

– Studenter: Tør å mene!

ew

Kultur

w

Kommentar

ELLEN SKILHAGEN

N

STUDVEST

Onsdag 12. NOVEMBER 2008 Nr. 30 , årgang 64 Uke 46 www.studvest.no

Magasin

IMMATURUS

SIDE 3

SIDE 24

SOPPUTBRUDD PÅ LESESAL

Redd verden

BLE HOLDT SKJULT FOR STUDENTENE

Portrett:

ANN KRISTIN FAGERLUND Uglez-lederen trives på livets skeive side.

side 14 og 15

NYHET

Fem måneder uten svar på eksamensklagen

Foto: ÅSE HOLTE

Kjersti Jørgensen mistet konte-sjansen. side 8

•– Helt forkastelig, mener doktor i sopp •– Soppen kan gi allergi, sier Astma- og Allergiforbundet •Instituttet tar lite selvkritikk

side 6 og 7

KUltur HIBISCUS MISTET STØTTEN TIL Å STARTE OPP IGJEN. side 21

BYGG FOR BIOLOGISKE BASALFAG. Det er i dette bygget at den tidligere soppinfiserte masterlesesalen ligger.

Torsdag 13. november: SATYRICON support: Evile (UK) og Blood Tsunami Fredag 14. november: Moving Oos Lørdag 15. november: Country Out!:

Sgt. Petter og Anton Ruud & The Wrong Way Home Torsdag 20.november: Torsdagsrock Fredag 21. november: Valentourettes Lørdag 22.november: Retrorocket Billetter kan kjøpes på  www.billettservice.no  eller  på  Apollon i Nygårdsgaten


2

12. november 2008

STUDVEST

Synspunkt.

Leder. UiB hevder de ønsker «åpenhet rettet mot læringsmiljø». Samtidig har de

Fordi jeg fortjener det

Hvor er åpenheten, UiB?

holdt et sopputbrudd på lesesalen skjult for studentene ved Institutt for biomedisin.

ANINE DEDEKAM MOLDSKRED Kulturjournalist

Universitetet i Bergen (UiB) har holdt tilbake Debatten om det økonomiske bidraget til stu-

denter har stagnert. Derfor skal jeg ikke fokusere på om vi bør få økt støtte fra Lånekassen, eller hvordan støtten skal foreligge. Dette handler om hvorfor vi bør få økt støtte. Stereotypien om den gjennomsnittlige student er klinkende klar: Vi sover lenge, leser Morgenbladet og er på lesesalen rundt klokken fjortenhundre. Vi ender opp i kantinen, drikker syv kopper kaffe, for så å gå hjem til Grandisen. Studielånet brukes raskt opp på øl og fanteri. Ofte skal det ikke mer til enn to-tre kvelder på byen før minibanken gir beskjed om en negativ saldo. Og vi er selvfølgelig nokså uvitende om finanskrisen, og lever villig på kreditt.Typisk champagnegenerasjonen. En del av dette er sant. Stereotyper ser ikke da-

gens lys med mindre solen finnes. Men for mange studenter er beskrivelsen riv ruskende gal. Mange er overtidsstudenter, ikke heltidsstudenter. Hvis ikke du er det allerede, blir du det. I 2005, som fersk student, kunne jeg til og med spare store deler av studielånet. Tiden strakk til slik at jeg kunne jobbe.

Jeg har ikke tid, men jeg har ikke penger, så jeg jobber likevel. I dag høres refrenget slik ut: Jeg har ikke tid, men jeg har ikke penger, så jeg jobber likevel. Tra-la-la. Det er klart det går utover studiene. Samvittigheten gnager hvis jeg en lørdag går hjem, og ikke på lesesalen, etter jobb. Husleien har i de fleste byer hoppet mange hundrelapper. Utgiftene til den vante student er et hestehode foran studielånet, hvilket gjør oss nødt til å jobbe utenom studiene. Her er mange som mener at alle studenter har tid til overs, tid til jobb (jf. den syvsovende stereotypen over). Personlig har jeg merket det særlig i år, som fersk masterstudent. Kravene er ikke hva de en gang var. I tillegg er jeg blitt mer engasjert i frivillig arbeid, eksempelvis avisen du holder i nå. Det er ingen hemmelighet at arbeidslivet krever at man jobber ulønnet, og utelukkende av egen fri vilje. Selv gjør jeg det med glede. Men lunsjen, den er sjelden gratis.

informasjon om potensielt helseskadelig sopp i studentenes eget læringsmiljø. Ledelsen ved Institutt for biomedisin hadde aldri tenkt å opplyse studentene om tilstanden på inneklimaet i deres lesesal. Tilfeldigheter gjorde at studentene allikevel fikk vite om sopputbruddet, men ingen selvkritikk har kommet fra instituttledelsen. Når Studvest har forsøkt å nøste opp i det som er skjedd, har det vært svært vanskelig å få informasjon vedrørende sopputbruddet og sakens gang. Samtidig uttaler UiB i sin HMS-handlingsplan (helse, miljø og sikkerhet) for 2006-2008 at: Bevisst og systematisk ivaretakelse av medarbeidere og miljø er en absolutt forutsetning for å mestre de utfordringene UiB i dag står overfor. Handlingsplanen tar utgangspunkt i UiBs målsetting for eget arbeidsmiljø som signaliserer en vilje til å utvikle en organisasjon preget av åpenhet, refleksjon og handling rettet mot medarbeidere, arbeidsmiljø, læringsmiljø og ytre miljø.

Mangelen på åpenhet fra UiBs side er «ufors-

varlig», mener Norges Astma- og Allergiforbund. «Forkastelig» sier doktor i sopp ved UiB Olav Aas. På vegne av studentene stiller vi oss hundre prosent bak dette. Et «beklager» burde være på sin plass. Istedet forklarer instituttledelsen tausheten med at sopptypen som ble funnet på lesesalen, kun er helseskadelig for personer med luftveisplager fra før (al-

lergi, astma og så videre). Problemet er bare at UiB ikke har noen oversikt over hvilke studenter som har slike plager. Derfor kan de heller ikke vite om hvorvidt studentene som leste på lesesalen mens det var sopp der, satte helsen på spill.

Som Studvest tidligere har kritisert på leder-

plass, faller studentenes lesemiljø utenfor denne loven, og istedet inn under paragraf 4-3 i Loven for universiteter og høyskoler, som skal legge til rette for studentenes arbeidsmiljø. Et læringsmiljøutvalg med Universitetsledelsen i spissen, skal sørge for at dette gjennomføres. De fleste kravene til lesemiljø samsvarer med arbeidsmiljø på de fleste områder, så sant det er «mulig og rimelig». Dette punktet åpner for egen tolkning, og er en av grunnene til at det gjeldende regelverket ble kritisert av Norsk Studentunion allerede i 2002.

Hvor har Læringsmiljøutvalget vært i denne saken? Har UiB sikret studentene på sopplesesalen «full trygghet mot fysiske ettervirkninger» som det står i arbeidsmiljøloven? Hvem tar ansvar for mangelen på informasjon?

Det kan se ut som om UiB ikke har tatt studentenes lesemiljø seriøst i denne saken. Det burde gå automatikk i at studentene får kjennskap til informasjon som påvirker deres lesemiljø. For lesemiljø er arbeidsmiljø. Helse, miljø og sikkerhet gjelder studentene også.

Det er en kjentsak at vi er heldige som i det

hele tatt har en onkel i Amerika, og at denne onkelen heter Lånekassen. Men det er også en kjentsak at store deler av Norges fremtid hviler på våre skuldre. De må kunne løfte mest mulig.

Tips oss! studvest@uib.no Foto: ÅSE HOLTE

Ansvarlig redaktør: Pia Martine Wold pia@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Studentradioen i Bergen fikk ti eksklusive minutter med Jonas Gahr Støre, før han hastet videre til møte i Studentersamfunnet og boksignering. Tirsdag 11. november.


STUDVEST

3

12. november 2008

Kommentar. En utdannelse bør brukes – selv om den ikke er fullført.

Vis meg hva du kan! ELLEN SKILHAGEN Nyhetsjournalist

Studenter ser ut til å være redde

for å vise at studiene har lært dem noe. Slik bør det ikke være. Som student leser du natten lang til øynene blir røde, og du skriver eksamensoppgaver om det du har lært. Så tørker du støvet av markeringstusjen og begynner på en ny runde. Utover dette bruker du ikke, dersom du er som de fleste studenter, kunnskapen studiet gir deg.

Studenter har den nyeste og mest oppdaterte kunnskapen innen sitt felt. Studenter glemmer ofte at skil-

let mellom student og ferdig utdannet ikke er absolutt. Allerede i rollen som student har hver og en et ansvar for å ta standpunkt og gi synspunkter på gjeldende praksis, utvikling og endring innen sitt fagfelt. Studentene bør i større grad ta dette ansvaret og videreformidle det de kan om sitt eget fag. Økonomistudentene bør for eksempel gjøre seg opp en mening om finanskrisen og forløpet for denne. Og de bør, når anledningen

Illustrasjon: LARS-OSKAR DALE

Dagens studenter sk al sette dagsorden de neste årene. Straks du fullfører graden din og begynner å jobbe, forventes det at du er i stand til å mene og si noe om fagfeltet ditt. I tillegg vil du, som ferdig utdannet, påvirke fagfeltet ditt gjennom måten du utøver yrket ditt på. Men også mens du ennå studerer, har du både meninger og kunnskap om faget ditt. Hvorfor ikke begynne å bruke dette allerede nå?

byr seg, gi oss tilgang til det de kan om Norges økonomiske situasjon per i dag. Fordi dagens økonomistudenter er morgendagens forvaltere av våre penger, vil jeg vite hva de tenker om finanskrisen. Jeg vil vite om de synes bankene bør låne mindre av hverandre i fremtiden, om renten bør økes eller senkes, og hvorfor. Jeg vil høre hva studenter innen sammenliknende politikk mener om presidentvalget i USA, eller om forholdet mellom Norge og EU. På samme måte er jeg interessert i hvordan medisin og psykologistu-

dentene forholder seg til debatten om tvangsinnleggelser. Dersom jeg ikke er god venn med en som studerer økonomi, sammenliknende politikk, medisin eller psykologi, er jeg redd jeg aldri får svar på det jeg lurer på. Studenter har den nyeste og mest oppdaterte kunnskapen innen sitt felt. De bruker tid på å sette seg inn i revidert kunnskap og på å reflektere rundt det de lærer. Nettopp dette gjør studentenes synspunkt interessante og viktige. Det finnes mange måter å la sin studentstemme bli hørt på. Du tren-

ger ikke skape førstesideoppslag i Aftenposten eller VG for å inspirere. Bruk studentmediene. Tips dem om saker som kan være interessante for Bergens studenter. Skriv et leserinnlegg i BT, BA, Studvest, eller et av de andre studenttidsskriftene. Jobb aktivt i foreninger eller studentgrupper tilknyttet ditt fag. Ta ordet i forsamlinger der du har kunnskap om temaet som diskuteres.

eller at noen skal være uenige med dem. For å sikre faglig fremgang og en levende debatt rundt de ulike fagområdene, kreves det imidlertid at noen tør å risikere å ta feil. Det kreves at flere studenter løfter blikket ut over markeringstusjen og deler av den kunnskapen de har. Tittelen student betyr i prinsippet «ikke utlært». Studentene må vokte seg for å sette likhetstegn mellom «ikke utlært» og «uvitende».

Det kan virke som om studentene lider av et selvtillitsproblem. De tør ikke mene noe for høyt, kanskje av frykt for at de skal mene noe feil,

Sitert. Fra media de siste dagene.

Man endte opp med en uproff saksbehandling.

Vi vil heller at folk skal ha et godt inntrykk av skolene og universitetene.

Bildet er tydelig. Land som verdsetter kunst og kultur i skolen, får gode skoleresultater.

Kyrre Lekve, politisk rådgiver i

Anne Bamford, engelsk forsker, mener

Kunnskapsdepartementet, synes ikke

norske PISA-resultater blir dårligere av

departementets dårlige rykte er første-

manglende satsing på kreativ undervis-

Ingvild Reymert, leder i NSU, om at

prioritet. (Universitas)

ning. (Bergens Tidende)

satsingen på samskipnadens psykiske

Jan Fridthjof Bernt, professor i rettsvitenskap ved UiB, om universitetets behandling av juss-juksesaka. (NRK)

Opposisjonspartienes økning vil utgjøre minimale endringer på statsbudsjettet, men vil sikre bedre helse for studentene. helsetilbud er økt med 5 millioner i Høgre, Venstre og KrF sine alternative statsbudsjett.

Idioter. Silvio Berlusconi, Italias statsminister, om studentdemonstrantene som protesterte mot ministerens solbrune Obama-spøk (TV2-nyhetene).


4

12. november 2008

NYHET

STUDVEST

STUDIELÅNET BLIR DYRERE

For to uker siden satte sentralbanksjef Svein Gjedrem ned Norges banks styringsrente med nye 0,5 prosentpoeng. Men én bank har en litt annen nyttårsgave til kundene sine, skriver TV2nyhetene.no. Fra 1. januar setter Lånekassen opp renta fra 6,5 til 6,8 prosent. Årsaken til renteøkningen finnes i bankens system for rentefastsettelse, som er annerledes enn de private bankene, ifølge TV2nyhetene.no. – De med lån vet at vi har satt den opp senere enn i de andre bankene. Og de vet at vi setter den ned senere. Ingen taper på det, sier informasjonssjef i Lånekassen Astrid Mjærum.

Juksesaken har kostet UiB 1,1 millioner.

Master.

– Unødvendige utgifter Nordisk For å kapre de beste hodene går nordiske universiteter sammen om å opprette nye masterprogram. Tekst: AGNETE M. KLEVSTRAND Foto: ÅSE HOLTE

Arkivfoto: Mads Iversen

– Hvis vi fortsetter å jobbe hver for oss, tror jeg de nordiske landene risikerer å tape i konkurransen om de gode studentene, sier Corinna Schrum, professor i oseanografi ved Universitetet i Bergen (UiB). – Politikerne håper naturligvis at dette vil gjøre de nordiske landene attraktive for egne og internasjonale studenter, fortsetter hun.

JUSSPROFESSOR. – Det er urimelig at universitetene selv må dekke advokatutgifter for studenter i fuskesaker. Dette bør dekkes sentralt av statsbudsjettet, mener Jan Fridthjof Bernt.

Både studentene og Universitetet har tapt på amatørmessig saksbehandling, mener jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. Tekst: AGNETE M. KLEVSTRAND

– Det har vært en ganske amatørmessig prosess. Den har påført Universitetet unødvendige utgifter og medført en urimelig stor belastning for studentene, som har måttet vente altfor lenge på utfallet av saken. Det sier jussprofessor Jan Fridthjof Bernt om Universitetet i Bergens (UiB) behandling av den såkalte juksesaken. Han mener saksbehandlingen hadde vært langt mer effektiv med ett enkelt grep fra fakultetets side: Sortering av sakene.

– MÅTTE BLI KAOS I april i år sendte Det juridiske fakultet 205 saker til behandling hos Klagenemnda. Fakultetet hadde avdekket flere tilfeller av like eller tilnærmet like innleverte oppgaver. Studentene fikk beskjed om at de sto i fare for å bli utvist. – Av 205 enkeltsaker vil jeg tro at for over 90 prosent var det ganske tidlig klart at utvisning ikke var noen aktuell reaksjon, sier Bernt. Studentrepresentant ved Det juridiske fakultet, Mohsin Ramani,

mener fakultetet bare burde sendt inn de mest alvorlige sakene, og gitt resten av studentene kun en advarsel. – Enkelte hadde fusket 17 ganger, mens andre én gang. Det måtte jo bli kaos, sier Ramani. Bernt mener at fakultetet selv kunne ferdigbehandlet flertallet av sakene, og eventuelt sendt dem til Klagenemnda med en innstilling om annullering. Slik kunne fakultetet spart store utgifter, fordi studenter som ikke står i fare for å bli bortvist heller ikke har krav på å få dekket advokatutgifter, hevder Bernt.

– VI FULGTE PRAKSIS Det er Per Gunnar Hillesøy uenig i. Han er jurist og seniorrådgiver i kollegiesekretariatet ved Universitetet i Bergen, og mener alle studentene har rett på fri rettshjelp.

Det er vår praksis at alle fuskesaker gir rett til advokathjelp for studenten. Per Gunnar Hillesøy, seniorrådgiver i kollegiesekretariatet ved UiB

– Det er kun Klagenemnda som kan ilegge annullering og utestengning. Det er vår praksis at alle fuskesaker gir rett til advokathjelp for studenten. I prinsippet kunne alle de 205 sakene ført til bortvisning, sier Hillesøy.

– Kunne alle de 205 studentene blitt bortvist? – Dette er et spørsmål om tolkning av loven. Vår tolkning var at hvilken som helst fuskesak kunne føre til bortvisning. Hillesøy karakteriserer saksbehandlingen som krevende, og forklarer avgjørelsene med at UiB ikke hadde erfaring med fuskesaker av slike dimensjoner. – Etterpå kan man jo si at noen av valgene kanskje ikke var rette. Men vi har fulgt generell praksis, sier han. Hillesøy tror Universitetet vil organisere en saksbehandling av en en eventuell ny saksbehandling annerledes. – Var advokatutgiftene på 1,1 millioner kroner nødvendige? – Det har jeg ingen kommentar til.

– GREIE UTGIFTER Studentrepresentant Ramani synes ikke 1,1 million kroner er for mye. – Utgiftene er greie nok. Dette er penger som sikrer studentenes rettssikkerhet. Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt tror de høye utgiftene i saken kan skremme andre utdanningsinstitusjoner: – Det er et uheldig signal til universitetene og høyskolene at de institusjonene som er grundigst med å sjekke, vil påføres større utgifter. Særlig for mindre høysko-

ler vil slike utgifter kunne bety mye for økonomien. – Det er urimelig at universitetene selv må dekke advokatutgifter for studenter i fuskesaker. Dette bør dekkes sentralt av statsbudsjettet, mener Bernt.

JUKSESAKEN • 16. april i år: UiB publiserer pressemelding om mistanke om omfattende studentjuks. Det elektroniske programmet Ephorus har avdekket en mengde like og tilnærmet like innleverte oppgaver. • 205 saker blir sendt sendt til Klagenemnda. • Samme måned uttaler UiBs rektor Sigmund Grønmo at advokatregningen kan komme opp i over to millioner kroner. • 22. mai: Klagenemnda har returnert alle sakene, og ber om mer utredning av hver enkeltsak fra fakultetets side. Det blir klart at juksesaken vil ta lenger tid enn planlagt. • Syv såkalte pilotsaker ble behandlet i Klagenemnda torsdag 28. august. • Klagenemndas konklusjon: Sakene faller under fuskebegrepet, men studentene skal ikke straffes. Nemnda mener studentene ikke har vært tilstrekkelig informert om fakultetets regler. • Advokatregningen dekkes av UiBs økonomiske reservepott.

ETT PROGRAM – MINST TRE UNIVERSITET Schrum er initiativtaker bak Nordic Master in Marine Ecosystems and Climate – ett av de seks masterprogrammene de nordiske universitetene går sammen om å opprette. Universitetet i Bergen er hovedkoordinator for dette masterprogrammet, som gir undervisning ved flere universiteter: Bergen, Reykjavik, Færøyene og Århus. Slik skal studentene få det beste fra hvert forskningsmiljø. – Nordic Masters er en god begynnelse, og neste skritt er et enda bredere samarbeid om «joint degrees» i Norden, sier den norske forskningsministeren Tora Aasland i en pressemelding.

FLERE FORDELER På det politiske planet for samarbeidet, er prestisje og merkevare-

Studentøkonomi.

Flere mi I 2007 gikk 38 500 studenter glipp av hele eller deler av stipendet fordi de hadde for høy inntekt eller formue. Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD

– Studiestøtten holder ikke tritt med kostnadsøkningen i samfunnet og dette tvinger studentene til å bruke mer tid


STUDVEST

5

12. november 2008

GRØNMO USIKKER PÅ GJENVALG

DNB NOR FÅR KUNDEBANK

– KLAGING ER BRA

Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Sigmund Grønmo, har ikke bestemt seg for om han vil stille til gjenvalg ved rektorvalget i april. – Rektoratet konsentrerer seg nå om å fullføre det mandatet vi har for denne perioden, uttaler Grønmo, som heller ikke har hørt om andre aktuelle kandidater til valget. Grønmo ble valgt til rektor ved UiB i 2005, og overtok etter Kirsti Koch Christensen. Han fikk da 60 prosent av alle studentstemmene.

Storbanken DnB NOR er banken med de minst tilfredse kundene, viser Norsk Kundebarometer ved BI. DnB NOR har de siste ukene fått kjeft både fra statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Kristin Halvorsen, som synes lite om at storbanken i første omgang varslet renteøkning som svar på rentekutt fra Norges bank, skriver forskning.no.

Det sier psykolog John Petter Fagerhaug. Han mener klaging er en viktig form for kommunikasjon, og oppfordrer norske ledere til å skape en god klagekultur i organisasjonene sine, melder Ukeavisen Ledelse. – La folk få det ut, for det er ikke noe å spare på. Negative forhold, og hva som oppfattes som galt, må aldri undertrykkes i en organisasjon. Det fører bare til en ukultur om klager blir undertrykket, sier Fagerhaug.

k prestisjeprogram til Bergen bygging viktige formål. De nordiske undervisningsministrene lokker med opptil én million danske kroner til hvert masterprogram. – Vi har selvfølgelig ikke opprettet dette programmet fordi vi ikke er fornøyde med studentene vi allerede har. Men hvis vi ikke klarer å tiltrekke oss dyktige studenter i fremtiden, vil det kunne gå utover forskningsmiljøene og samfunnet ellers. Vi trenger folk som kan drive vitenskap og samfunn framover, mener Schrum.

– IKKE NOE DUMMERE De siste årene har få nordiske universitet kommet høyt på internasjonale rangerings-lister over utdanningsinstitusjoner. O s e a n o g ra f i p ro f e s s o r S ve i n Sundby ved UiB mener likevel at UiB har mye å bidra med.

De nordiske landene risikerer å tape i konkurransen om de gode studentene. Corinna Schrum, oseanografiprofessor ved UiB.

– Det marine forskningsmiljøet i Bergen er et av de største i Europa. Og tilbudet til studentene blir enda bedre hvis universitetene utfyller hverandre. – Vi er ikke noe dummere enn studenter i for eksempel USA, selv om disse har flere kjente universiteter, mener bachelorstudentene i geofysikk Victor Våga og Håvard Dretvik. De synes masterprogrammet høres spennende ut, og mener det er smart å komme seg ut.

INTERESSERTE. Geofysikk-studentene Victor Våga og Håvard Dretvik kunne godt tenke seg en internasjonal master, og mener det er viktig å se andre andre steder enn kantina på MatNat.

– Det gjelder å ikke bli låst fast i ett system. Det er viktig å se andre steder enn kantina på Mat.nat., sier Dretvik. – Kan forflyttingen gå ut over det sosiale aspektet ved studiene? – Noen trenger kanskje lenger tid enn andre på å komme inn i nye miljøer, og da kan det bli vanskelig med mye flytting, tror Våga. Bergensprofessor Schrum er delvis enig:

– På den ene siden vil studentene få en kortere periode ved hvert universitet. Men gjennom dette programmet vil de få kontakt med flere universiteter og forskningsmiljøer. Studentene vil ha tett kontakt med forskerne. Å knytte kontakter innen forskningsmiljøer er kanskje vel så viktig med tanke på arbeidslivet som kommer etterpå, sier professoren.

Masterprogrammene • Nordic Master in Gerontology • Nordic Master in Plant Pathology

Vil du søke?

• Nordic Master in the Religious Roots of Europe

• Du kan søke fra februar/mars 2009

• Nordic Master in Marine Ecosystems and Climate

• Det første året foregår undervisningen ved minst tre ulike universiteter

• Nordic Master in Innovative Sustainable Energy Engineering

• Det andre året skriver studentene masteroppgaven ved ett universitet

• Nordic Master in Innovative Information and Communication Technologies

ister stipendet TJENTE 1,9 MILLIONER I 2007 var det 9 prosent flere studenter som fikk redusert eller mistet stipendet som følge av for høy inntekt, sammenliknet med 2006. Samtidig har antall studenter som har fått redusert eller mistet stipendet på grunn av for høy formue økt med 11 prosent. Det viser tall fra Lånekassen. Dersom du har inntekt, formue eller trygd over de fastsatte grensene,

omgjøres hele eller deler av stipendet til lån. I 2007 var inntektsgrensen på 116 983 kroner. Formuegrensen var på 231 426 kroner. – Vi ser at om lag 20 prosent av alle studentene får redusert stipendet sitt. Nærmere 9000 studenter har inntekt over 300 000 kroner og over 1200 har en formue over 1 million kroner, forteller informasjonssjef i Lånekassen Astrid Mjærum. Høyeste inntekt hadde en mann fra Bergen med 1,9 millioner kroner. Høyeste formue hadde en Oslo-mann med hele 253 millioner kroner, ifølge Lånekassen.

KREVER MER STØTTE – Tallene fra Lånekassen er et tydelig tegn på at studenter jobber stadig mer ved siden av studiene. Vi blir fattigere på kunnskap, kommenterer Svelle i StL. Han mener det er på høy tid at regjeringen prioriterer et solid løft i studiestøtten. StL og Norsk Studentunion (NSU) har foreslått å utvide studiestøtten fra ti til 11 måneder. Dette er en av studentorganisasjonenes fanesaker frem mot fremleggelsen av statsbudsjettet for 2010.

Foto: IVER SCHRØDER

på deltidsjobben enn på studiene, sier Øistein Svelle, leder for Studentenes Landsforbund (StL).

STL-Leder. Leder av Studentenes Landsforbund (StL), Øistein Svelle, krever at studiestøtten utvides fra ti til 11 måneder.


6

12. november 2008

STUDVEST

NYHET Arbeidsmiljø.

Informerte ikke studentene • Helt forkastelig, mener doktor i sopp • Lite selvkritikk fra Institutt for biomedisin

BYGG FOR BIOLOGISKE BASALFAG. Det er i dette bygget at den tidligere soppinfiserte masterlesesalen ligger.

Via en rapport som lå gjenglemt i en printer, fikk masterstudenter ved Institutt for biomedisin vite at det var funnet soppsporer på lesesalen deres. Tekst: TORILL SOMMERFELT ERVIK Foto: ÅSE HOLTE

– Vi synes ikke at det er greit at ledelsen lot være å informere oss om sopputbruddet, sier Aina Børve, leder for Trigeminus, et av fagutvalgene ved Institutt for biomedisin. Våren 2008 ble det funnet sopp i to kontorer og en mastergradslesesal i Bygg for biologiske basalfag (BBB). I begynnelsen av mai ble det bestemt at lokalene skulle renoveres. Først ble de to kontorene renovert, deretter lesesalen som er disponert av masterstudentene. I løpet av månedene fra soppsporer ble funnet, til lokalene var renovert, tok Institutt for biomedi-

sin aldri kontakt med studentene for å informere om funnet.

GJENGLEMT I PRINTER Studentene fikk først vite om sopputbruddet via en rapport som lå gjenglemt i en printer. De konfronterte instituttet, hvilket resulterte i et oppklaringsmøte i slutten av mai. – Vi var ute etter en beklagelse fra instituttet. Det fikk vi ikke. Vi mener at det var en feilvurdering av dem å ikke informere. Det er bedre med for mye informasjon enn for lite, sier Børve. – Spesielt fordi instituttet ikke har noen oversikt over studentenes

helsetilstand, legger hun til. I etterkant av møtet valgte enkelte av studentene å finne alternative leseplasser. Børve kjenner ikke til at noen av studentene som satt på lesesalene skal ha blitt syke. – Men jeg vil også få presisere at vi er veldig fornøyde med at lesesalene ble renovert såpass raskt etter at soppen ble funnet, sier studenten.

som ikke gjorde det klart om det var farlig. Den var heller ikke vurdert av medisinsk-faglig sakkyndig, forklarer instituttleder ved Institutt for biomedisin Rolf Kåre Reed.

INGEN OVERSIKT OVER HELSETILSTAND

Han forteller at etter å ha sendt rapportene videre til Bedrifthelsetjenesten og UiB sentralt, fikk ikke instituttet melding om at noen kunne ta skade av å

– Jeg skjønner godt at studentene kunne bli bekymret. Opplysningene i rapporten var fremstilt på en måte

Vi synes ikke at det er greit at ledelsen lot være å informere oss om sopputbruddet. Aina Børve, leder for fagutvalget Trigeminus.


STUDVEST

7

12. november 2008

NYHET

om sopputbrudd

Forhandlar om nytt arbeidsutval.

Søkjer mot sentrum

– Kan føre til allergi Ifølge doktor i sopp, Olav Aas, er det vanskelig å vite hvem som vil reagere på eksponering for muggsopp. Ifølge leder av Institutt for biomedisin, Rolf Kåre Reed, skal det være soppen Rhizopus Nigricans som er nevnt i rapporter i forkant av renoveringen. Doktor i sopp og førstebibliotekar ved Bibliotek for Realfag, Olav Aas, kan fortelle at dette er en relativt vanlig sopp.

FLERE SYMPTOMER – Ved eksponering over lenger tid kan den føre til en type allergi som helt fagspesifikt heter allergisk alveolitt. Den har influensalignende symptomer med blant annet feber, frysninger, hoste og luftveisplager, forklarer han. Han forteller at for friske mennesker vil soppen normalt ikke være farlig, men at en del har im-

munapparat som vil reagere. – På generelt grunnlag synes jeg at det er veldig besynderlig at man renoverer bare på grunn av denne ene sopptypen. Det er en god del andre – og langt farligere – sopptyper som også helt sikkert vil dukke opp i forbindelse med en slik vannlekkasje, sier han.

– FORKASTELIG Aas reagerer på at studentene ikke ble informert om sopputbruddet.

Universitetet snakker om at de skal fokusere på inneklima, men slike hendelser tyder på at de ikke tar det seriøst.

– Å ikke informere om dette er uforsvarlig, sier fagsjef for inneklima og uteluft i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) Britt Ann Høiskar. – Det å oppholde seg i lokaler oppholde seg i lokalene. Reed synes ikke instituttet gjorde en feil da de valgte å ikke varsle studentene. – Det er mye informasjon som skal ut hele tiden, og vi kan ikke gi alt til alle. Da kan det bli et problem at man ikke tar til seg den informasjonen man trenger fordi man får for mye informasjon, forklarer han. Ifølge Reed har ikke instituttet noen oversikt over studentenes helsetilstand med mindre studentene selv tar initiativ til selv å informere om den.

Studentlisten ynskjer Sosial-demokratane og Sosialliberal liste i Arbeidsutvalet, men sistnemnde vil ikkje vere med utan Blå liste. Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN Foto: ÅSE HOLTE

Olav Aas, førstebibliotekar ved Bibliotek for Realfag.

– Jeg synes det er helt forkastelig å ikke informere brukerne av lokalene. Universitetet snakker om at de skal fokusere på inneklima, men slike hendelser tyder på at de ikke tar det seriøst.

– Dette er uforsvarlig Norges Astmaog Allergiforbund mener at Universitetet burde funnet alternative lokaler til studentene.

PÅ MIDTEN. –Vi ynskjer verken å flytte vekta til høgre eller venstre, seier listetopp for Studentlisten Helene Christiansen.

med fukt og mugg dobler muligheten for å utvikle astma og kan sammenlignes med passiv røyking, forklarer hun. Høiskar mener at lesesalene skulle blitt stengt da man fikk mistanke om fukt eller mugg, og at Universitetet burde ha lett etter alternative lokaler. – I beste fall burde man informert studentene slik at de hadde hatt mulighet til å velge om de ville ta sjansen på å oppholde seg i lesesalene, sier hun.

…diskuter på www.studvest.no!

Ser du noe, skjer det noe? Tips oss på studvest@uib.no

– Vi ynskjer eit sentrumsalternativ. Vi meiner det beste for både oss og studentane er at politikken verken flyttast mot høgre eller venstre, seier listetopp for Studentlisten, Helene Christiansen. Listetopp for Sosialdemokratene, Kathrine Hjellum, er veldig fornøgd med at Studentlisten vender seg mot dei for å danne regjering (arbeidsutval). –Vi vil gjerne samarbeide med Studentlisten, seier Hjellum.

SEIER NEI Listetopp for Sosialliberal liste, Sveinung Rotevatn, stiller seg undrande til Studentlisten sitt forslag. –Vi har gjort det klart at vi berre ynskjer eit arbeidsutval saman med Blå liste og Studentlisten. Forslaget Studentlisten kjem med no, er litt som å tru på julenissen, meiner han. – Betyr det at Sosialliberal liste kjem til å seie nei til å sitte i AU saman med Studentlisten og Sosialdemokratene? – Ja, det stemmer, seier Rotevatn. – Vi meiner Sosialliberal liste, Blå liste og Studentlisten er det beste alternativet sidan desse listene som fungerer best saman og står nærast kvarandre politisk, seier han. Studentlisten framhevar at dei ynskjer ein brei koalisjon i midten av det politiske spekteret. – Med eit nei frå Sosialliberal liste ser vi for oss eit AU

med berre Studentlisten og Sosialdemokratene, opplyser Christiansen.

HAKK TIL VENSTRE Radikal liste fekk 13, 8 prosent av stemmene ve d Studentparlamentsvalet, men er ikkje overraska over at Studentlisten ikkje har valt dei som samarbeidspartnar. – Vi står eit godt stykke frå kvarandre både politisk og i måtar vi arbeider på, men på same tid er det gledeleg at Studentlisten hoppar eit lite hakk til venstre, seier forhandlingsleiar for Radikal liste, Steinar Heldal.

TO REPRESENTANTAR I førre nummer av Studvest kom det fram at Studentlisten vurderte å foreslå at berre ein av kandidatane skulle kome frå Studentlisten. No har dei ombestemt seg.

Forslaget Studentlisten kjem med no, er litt som å tru på julenissen. Sveinung Rotevatn, Sosialliberal liste.

– Vi ynskjer to representantar i AU. Sidan det arbeidsutvalet vi ynskjer vil bestå av tre lister, er det naturleg at lista med flest representantar i parlamentet har to representantar i AU, seier Christiansen. I tillegg til Helene Christiansen, går Studentlisten inn for Hanna Leinebø Slaata som Studentlisten sin andre representant i Arbeidsutvalet.

ARBEIDSUTVALET (AU) • Dei 25 representantane i Studentparlamentet dannar eit slags storting som vel ei regjering, Arbeidsutvalet. Dette består av fire personar. • Arbeidsutvalet jobbar med studentspørsmål på fulltid.


8

12. november 2008

STUDVEST

NYHET Eksamen.

Mistet sjansen til å konte Det er fem måneder siden psykologistudent Kjersti Jørgensen klagde på eksamenskarakteren sin, men hun har ennå ikke fått svar fra UiB. Tirsdag mistet Jørgensen muligheten til å konte. Tekst: AUD SIGNE STEINNES Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

Siden klagesvaret ikke kom, meldte jeg meg av faget.

– Det er utrolig frustrerende at Universitetet ikke har frister å forholde seg til. Jeg har hatt massevis av frister å forholde meg til i klageprosessen, mens Universitetet sine egne frister er veldig vage. Det gjør det hele enda mer frustrerende, sier studenten i arbeids- og organisasjonspsykologi.

Kjersti Jørgensen, student.

SENDTE PURRINGER Da Jørgensen i juni klagde på eksamenskarakteren i faget ledelsespsykologi, var det med tanke på en eventuell ny eksamen denne høsten. Svaret på klagen lot imidlertid vente på seg. – Siden svaret ikke kom, meldte jeg meg av faget. Man vil tross alt ikke bruke masse tid på et fag man ikke trenger å ta opp, sier Jørgensen. Hun sendte flere purringer, uten å få noe klart svar på når hun kunne vente seg en ny sensur. Jørgensen mener deler av klageprosessen har vært uoversiktlige og forvirrende. – Det var til tider vanskelig å vite hvilke organer jeg kunne bruke, og hvem jeg skulle gå til, sier hun. Da konteeksamenen fant sted i går, tirsdag, hadde svaret ennå ikke kommet. Jørgensen må med andre ord ta en eventuell ny eksamen om et halvt år. – Dette er veldig frustrerende. Studieløpet mitt videre er avhengig av denne karakteren. At jeg nå eventuelt må ta opp faget samtidig som jeg skriver bacheloroppgaven min, er helt klart ugunstig, mener tredjeårsstudenten.

FRUSTRERT. Kjersti Jørgensen er oppgitt over at UiB har brukt så lang tid på eksamensklagen hennes. – Studieløpet mitt videre er avhengig av denne karakteren, sier hun.

– Vi må ha visse rettigheter på dette, fortsetter Jørgensen.

SYKEMELDT SENSOR Seksjonssjef ved Det psykologiske fakultet Frode Randal beklager at klagebehandlingen har tatt så lang tid. Forsinkelsen skyldes at en av sensorene i klagekommisjonen ble sykemeldt. – Dette er ikke noe vi er veldig stolte av. Vanligvis skal det ikke ta mer enn fire til seks uker å få svar, understreker han. Seksjonssjefen viser til forvaltningsloven, som UiB forholder seg til.

– Denne sier at vi skal gi beskjed til studenten dersom behandlingstida på klagen blir mer enn én måned. Vi var imidlertid ikke klar over at den ene sensoren var sykemeldt før i slutten av september, forteller Randal.

Dette er ikke noe vi er veldig stolte av. Frode Randal, seksjonssjef ved Det psykologiske fakultet.

Randal mener Kjersti Jørgensen da fikk vite om forsinkelsene, noe

Jørgensen er uenig i. – Det er synd hvis hun mener ting har vært uklart. Dette er imidlertid ganske ekstraordinært, og gjelder ytterst få studenter, poengterer han. Randal opplyser om at svaret på klagen nå skal være på vei. Da Studvest gikk i trykken tirsdag, hadde Jørgensen fremdeles ikke fått svar.

– MÅ FÅ BESKJED Fagpolitisk ansvarlig i Norsk Studentunion (NSU) i Bergen, Christian Bjerke, vil kun gi en ge-

Ser du noe, skjer det noe? Tips oss på studvest@uib.no

nerell uttalelse om saken. – Når man klager, skal man få svar innenfor «rimelig tid». Man er litt vare med å regelfeste hvor lang tid det skal ta, siden det kan være ulikt omfang av sakens kompleksitet. Men dersom det trekker i langdrag, må i det minste studenten få beskjed om dette, sier Bjerke. Han oppfordrer studenter som møter utfordringer i klageprosessen til å kontakte NSU. – Universitetssystemet er stort og kan oppleves som uoversiktlig. Vi kjenner systemet og de relevante personene godt, poengterer Bjerke.


STUDVEST

9

12. november 2008

NYHET Semesteravgiften ble fordelt:

Hvor var Høgskolen? Tekst: ELLEN SKILHAGEN og MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD

Kun 19 av totalt 33 stemmeberettigede studenter møtte da Velferdstinget (VT) vedtok fordelingen av semesteravgiften onsdag i forrige uke.

Det skjer ofte at folk melder frafall uten å kalle inn vara.

Isabell Grindheim, kontaktperson for HiB i Velferdstingets styre.

– Dette er et problem VT alltid har hatt. Vi prøver å se på mulighetene for å bedre dette, sier Velferdstingets leder Erlend Sleire. – Studentrepresentantene er i VT fordi de har fått tillit av studentene. Ivaretar de denne tilliten når de lar være å stille? – På ingen måte, svarer Sleire.

– ANSVARSLØST Alle utdanningsinstitusjonene i Bergen som er tilknyttet Studentsamskipnaden, har stemmer i VT basert på antall studenter ved institusjonen.

Lena Grønningsæter (Radikal liste) sitter i Velferdstinget som representant for Universitetet i Bergen (UiB). Hun forteller at når hun ikke har anledning til å møte, pleier hun å ordne det med en vara. Grønningsæter kaller det «ganske tragisk» at ingen fra Høgskolen i Bergen (HiB) møtte i Velferdstinget. – Dette resulterer i at Høgskolen ikke får noe å si i forhold til beslutningene som vedtas. Når man er valgt til å ta et ansvar, bør man oppfylle det. I forhold til de studentene som har gitt representantene en tillit, er det ansvarsløst, sier hun. – Det at én person ikke stiller, kan utgjøre forskjellen på om et prosjekt får tildelt midler eller ikke, illustrerer Grønningsæter.

Arkivfoto: MADS IVERSEN

Da Velferdstinget skulle stemme over hva semesteravgiften din skal brukes til i 2009, var det ingen av Høgskolens seks representanter som møtte.

– KALLER IKKE INN VARA Isabell Grindheim er kontaktperson for HiB i Velferdstingets styre. Hun har selv ikke stemmerett i VT. – Det skjer ofte at folk melder frafall uten å kalle inn vara, forklarer Grindheim. Samme dag som det var møte i Velferdstinget, var det valgdebatt på Høgskolen. – Er det ikke dumt å legge debatten til samme dag som det avholdes møte i VT ? – Debatten var planlagt lenge i forveien og måtte komme da. Selv har jeg fått lite informasjon fra NSU om møtet. Jeg visste ikke om møtet i Velferdstinget før samme dag det ble avholdt, sier Grindheim. – Ivaretar studentrepresentantene HiB-studentenes tillit når de ikke møter?

REPLIKK? Ikke til alle. 14 av Velferdstingets 33 stemmeberettigede var ikke tilstede da semesteravgiften skulle fordeles.

– Jeg vet ikke om jeg kan uttale meg om dette, svarer hun.

– SYND Anders Bøhn, en av HiB-studentenes representanter i Velferdstinget, forklarer sitt fravær med valgdebatten på Høgskolen. – Men jeg kan ikke svare for de andre, understreker han. – Hva synes du om at ingen av HiBs representanter møtte i VT? – Det er synd at man ikke følger opp, sier Bøhn. Han forteller at han hadde meldt forfall til studentdemokratiets organisasjonssekretær

Julianne Johnsen. – Når jeg har sagt at jeg ikke har mulighet til å komme, må det være Julianne Johnsens ansvar å kalle inn en vara, sier Bøhn. – Dette er ikke mitt ansvar. Hver institusjon er selv ansvarlig, kommenterer Johnsen, og legger til at Bøhn ikke meldte forfall i forkant av møtet i Velferdstinget. – Den eneste som meldte forfall fra HiB var Bjørn Løtveit, sier organisasjonssekretæren.

VELFERDSTINGET • Velger studentrepresentanter til SiB-styret, fordeler semesteravgiftspengene og fungerer som høringsinstans i saker som angår studenter som er medlemmer av SiB. • Velger også studentrepresentanter til alle råd og utvalg som er knyttet til SiB. • Velferdstinget har et arbeidsutvalg - Velferdsstyret - som består av minst tre personer. Velferdsstyret har ansvaret for å innkalle til og forberede møtene i Velferdstinget.

Kommentar. I Velferdstinget: Mens noen så på fotballkamp, forsøkte andre å bli hørt.

Budsjettkamp eller fotballkamp? MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD Nyhetsredaktør

Hvor stort sk al Studvest sitt

budsjett være? Skal redaktørene kuttes i honorarer? Hvor mye skal brukes på Jussformidlingen? Hvor mye skal NHHs idrettsforening få? Hva skal prioriteres/nedprioriteres av studentkultur og -velferd? Onsdag i forrige uke var det møte i Velferdstinget. Der skulle 33 tillitsvalgte studenter fra utdanningsinstitusjonene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen

(SiB) vedta fordelingen av studentenes semesteravgifter. Kun 19 stemmeberettigede

møtte for å ta stilling til ovenfor nevnte og andre spørsmål. Fra Høgskolen i Bergen (HiB) kom ingen av de seks studentene som har stemmerett. Det kan vanskelig beskrives som noe annet enn et svik mot høgskolestudentenes tillit. Har man stilt til valg – og blitt valgt – skal man ha en rimelig god unnskyldning for ikke å møte. At Høgskolen ikke en gang kunne stille med en eneste vararepresentant, er rett og slett uforståelig. De bør skamme seg – og skjerpe seg.

Men det er ikke bare de som ikke møtte som bør skjerpe seg. Blant de fremmøtte stemmeberettigede var det en som tittet på fotballkamp på laptopen sin, samtidig som Kulturstyrets leder forsvarte budsjettforslaget sitt.

Det var sikkert en viktig fotballkamp, men det var utvilsomt en viktig budsjettkamp også. Dette er respektløs oppførsel – ikke bare mot Kulturstyret, men også mot mandatet studentpoliti-

keren har fått fra studentene. Det var sikkert en viktig fotballkamp, men det var utvilsomt en viktig budsjettkamp også. Velferdstinget vedtok for

eksempel å kutte Kulturstyrets drifts-/lønnsbudsjett med 53 100 kroner i forhold til budsjettkomiteens innstilling. Disse pengene tilfalt Studvests investeringsbudsjett. Dette er mange og viktige penger – både for Studvest og Kulturstyret. Begge organisasjoner, samt alle semesterregistrerte studenter, fortjener at avgjørelsen blir tatt av studentpolitikere som har oppmerksomheten sin rettet

mot budsjettkampen – ikke fotballkampen. Møtet i Velferdstinget varte i syv timer. Det er lenge. I alle fall hvis vi sammenlikner Bergen med Oslo, der Velferdstinget bruker én time på å vedta budsjettet. Nødvendige diskusjoner, drakamper, prioriteringer og nedprioriteringer blir i hovedsak gjort i forkant av budsjettkomiteens innstilling. Har Bergen noe å lære, eller blir prosessen bare mer lukket for dem prosessen egentlig handler om? I Oslo rekker man i alle fall fotballkampen.


10

12. november 2008

STUDVEST

– FRILUFTSLIV ER BLITT TRENDY

SPORT

Bjørg Oddrun Hallås, høgskolelektor i idrett ved Høgskolen i Bergen, mener det er in å drive friluftsliv. – Det er et veldig mediekjør på dette med friluftsliv. Og reklamebransjen fremmer friluftsbekledning. Det er blitt trendy å drive friluftsliv, sier Hallås til BT. Hallås tror mange nordmenn har innsett at de selv må ta i et tak for å unngå livsstilssykdommer. – Det gjelder mest de med god utdanning. TV, aviser og skoler fokuserer på fysisk aktivitet ut fra et helseperspektiv. Men fysisk aktivitet har en egenverdi som det er viktig å få frem, sier Hallås.

Norgescupen i klatring.

Å mestre veggen

STUDENTKLATRER. Medisinstudent Malin Folkestad vant norgescupen i klatring for kvinner.

Når kalken ligger som en støvsky i Bergenshallen er det bare å lene hodet bakover og se Norges beste klatrere konkurrere. Tekst: VERONIKA SØUM Foto: ELLEN HENRIETTE SUHRKE

Tolv meter under taket henger medisinstudent Malin Folkestad fra Bergen Klatreklubb (BKK). Publikum stirrer måpende opp, peker og legger seg på rygg for å se bedre. Malin prøver å få tak til å komme seg videre, hun har ikke langt igjen for å fullføre ruta. Men det er for tungt, hun løsner grepet og lar seg falle ned. Et par timer tidligere denne lørdagen starter klatrefinalen. Det er Bergen Klatreklubb som er vertskap for Norgescup i Bergenshallen. Etter to kvalifiseringsrunder er 32 deltakere plukka ut til finalen, åtte i hver av de fire klassene. På veggen er tre løyper merka opp med grønt og rødt tau, en for jenter og en for herrer, mens guttene og

HØY. Klatreveggen i Bergenshallen er en utfordring selv for erfarne klatrere.

damene skal klatre samme rute. Herrenes rute er omtrent 30 meter, og med overheng hele veien.

HARD LØYPE Klatrerne kommer inn i hallen. De har seks minutter på seg til å se ruta. Under konkurransen har de åtte minutter til rådighet. Å klatre handler om styrke, smidighet, mot og konsentrasjon, men aller mest om å holde psyken oppe. Så setter finalen i gang, jentene og guttene er først ute og skal klatre annenhver gang. Ingvild Skaftun fra Bergen Klatreklubb (BKK) kommer inn med klatreutstyret på og den lille taska med kalk på ryggen. Hun setter i gang oppover veggen akkompagnert av Foo Fighters «My Hero». Publikum oppmuntrer «Bra!» og «Kom igjen», og klapper etter de vanskeligste partiene. Litt over halvveis i ruta slipper hun og kommer sigende ned sikringstauet til en velfortjent applaus.

HODET KALDT I gangen utenfor garderobene varmer damene opp. En av dem er Linn Karin Stendal fra BKK. Hun er blant verdens 60 beste kvin-

Jubelrus. Jo lenger klatreren kommer opp i veggen, desto høyere blir volumet blant publikum. Her fires Malin Folkestad ned fra toppen.

nelige klatrere, og har blitt norgesmester sju ganger. –Jeg er mest av opptatt av å tenke lite før finalen. Jeg vil ikke fokusere på hvor mange som sitter og ser på, men prøver heller å snu tankene på hvordan jeg skal klatre den veggen på kortest mulig tid, sier hun. Til tross for de to kvalifiseringsrundene tidligere på dagen, er det ikke noe i veien med kroppen. Det er derimot i hodet at Linn Karin kjenner presset. – Etter en konkurranse er jeg helt tom i hodet, forteller hun, før hun løper videre.

SKUFFELSER Tilbake i hallen nærmer det seg slutten av herrenes og damenes finaler. Malin Folkestad har kommet seg ned på bakken, og det er Linn Karin Stendal som er siste kvinne ut. Det går oppover og oppover til hun er på samme punkt som Malin var, men der må også hun gi seg. Skuffelsen synes godt i ansiktet til Linn Karin på vei ned, og den deler hun med mange av deltakerne. Noen av jentene sitter og gråter, og herrenes siste klatrer Tomas Midttun Tobiassen slår seg irritert på låret etter at han må gi slipp.

– Kom jeg på andreplass etter så dårlig klatring? sier han overraska etter å fått høre resultatet. Det summer i hallen, publikum har reist seg opp og gratulerer vinnerne. Malin og Linn Karin har gjort det like bra, og for å avgjøre vinneren planlegges det en superfinale, men Linn Karin trekker seg. Lufta er fortsatt full av kalkdryss.

Norgescup i Bergenshallen • Bergen Klatreklubb arrangerte lørdag 8. november Norgescup i klatring • 32 deltaktere gikk videre til finalen i klassene jenter junior, gutter junior, damer senior og herrer senior • Herrenes vinner ble Eirik Birkelund Olsen fra Tromsø klatreklubb. Malin Folkestad fra Bergen Klatreklubb vant dameklassen. Ingunn Birkelund Olsen fra Tromsø klatreklubb ble jentenes beste, mens Tarjei Hamre fra Trondheim Klatreklubb vant gutteklassen.


Magasin

Redd verden


12

12. november 2008

STUDVEST

Reportasje. Flere enn Obama vil ha forandring. På Globaliseringskonferansen i Oslo søkes forandring gjennom buttons, rap, bestemødre og væpna revolusjon.

Change they c I OSLO: NORA HJELMBREKKE Kulturjournalist

– Alle forstår det egentlig, at det er noe

galt med verden. – Ja, bare se på Afghanistan. – Soldatene må ut. Jeg tror soldatene må ut. Jeg var jo på det møtet. Det møtet med Jonas Gahr Støre, vet du. – Det hovedmøtet? – Og hva sier Jonas Gahr Støre? Da sier han noe som jeg setter litt fast i halsen. At Amerika hadde rett til å gå til angrep mot Afghanistan! – Sier han det, altså? – 35 000 mennesker er drept der nede, siden 11. september, ja, jeg synes det er grotesk. Det er det, altså. – Hm. – Unnskyld hvis jeg går litt langt nå, men jeg synes det er dobbelmoralsk. Du ville kanskje ikke sagt det så spisst, du, men det synes jeg. – Ja, nei, jeg ville kanskje – – Dobbeltmoralsk synes jeg det er, ja, det gjør jeg. Nå er jeg litt spiss, men slik er det. Else Klingen og Turid Harbou-Hals er med i organisasjonen «Bestemødre for fred», som før het «Bestemødre på stortingsplass». Dessverre ble de fleste av medlemmene så gamle at de måtte slutte, men to av dem holdt stand og opprettet Bestemødre for fred. Nå er de på Globaliseringskonferansen for å dele ut materiell og lære nye ting. – Når vi går på slike møter får vi med oss saker det ikke skrives om i nyhetene, sier Else Klingen. Akkurat nå sitter de bare på stand, men Turid Harbou-Hals synes egentlig det er helt greit, for da kan hun drive med fredsarbeid mens hun bare sitter der. – Jeg synes uansett det er så vanskelig å velge mellom møtene, forklarer hun. Globaliseringskonferansen arrangeres for fjerde gang i Oslo. Fra og med 5. november, i løpet av de fire dagene konferansen

VI ER IKKE RAP-ARTISTER, VI ER RAP-AKTIVISTER. Hank og Mari hopper rundt i regnet, og skal etterhvert få de frammøtte til å løfte knyttneven og rope i kor.

varer, skal nærmere 2000 deltagere og innledere ta turen innom Folkets hus. Der kan de gjøre sitt beste for å manøvrere seg gjennom standområdet, hvor ulike organisasjoner skriker etter oppmerksomhet, og videre opp i de mange møterommene, hvor det i løpet av helga arrangeres alt fra selvtillitskole for jenter, innføringskurs i finanskrisa, bokbad med Gert Nygårdshaug og diskusjonsmøter om hvorvidt EU truer den norske velferdsmodellen. Litt for alle, altså. For de som beveger seg på den politiske venstresida i Norge, og her snakker vi i utvida forstand, er dette jul og bursdag på en gang.

Soldatene må ut. Jeg tror soldatene må ut. Else Klingen, Bestemødre for fred.

DAVID MOT GOLIAT. Maja P. Wedseth tenner fakler fordi det er viktig at vanlige folk får med seg klimaendringene.

– Målet for konferansen er å være et møtested for folk som jobber med de samme temaene, og har de samme målene. Den skal være et springbrett til videre samarbeid, og gi oss muligheten til å diskutere løsninger og strategier, forklarer Helga Feiring, som er koordinator for konferansen. – Istedet for å ligge nede i hver sin skyttergrav trenger miljøet å samarbeide. Et eksempel på det er jo for eksempel samarbeidet mellom freds- og miljøbevegelsen, fortsetter Tarjei Leistad når Helga Feiring plutselig må løpe for å fikse noe.

Leistad sitter i styret til konferansen. – Det viktigste samarbeidet er likevel mellom nord og sør. I år har vi jo blant annet en delegasjon fra Equador, og Malalai Joya fra det afghanske parlamentet, sier han, mens han fester konferansepass på enda et deltagerhåndledd. På tross av koordinatorens plutselige forsvinningsnummer hevder han at konferansen så langt har gått knirkefritt. Globaliseringskonferansen er en del av World Social Forum (WSF), som oppsto som en motvekt til World Economic Forum i 2001. Siden da har bevegelsen vokst. I tillegg til arrangementet i Norge ble det også i år arrangert European Social Forum i Malmö, og i 2007 ble WSF for første gang arrangert i Afrika. Tidligere har også lokale versjoner vært arrangert i Bodø, Stavanger, Kristiansand og Trondheim. Trukket tilbake fra det aller mest tettpakka

registrering- og standområdet finner vi Astrid Solgaard sittende på kne, bøyd over et to ganger fire meter stort teppe dekket med sand. – Jeg vil lage en arena som nysgjerrige kan oppsøke og bli interessert i, forklarer hun, mens hun legger ut små hvite bønner i sanden. Hun har bidratt med kunst hvert år konferansen har blitt arrangert, og i år skal kunsten bringe tilskuernes oppmerksomhet til mangelen på vann i verden.

– Å skaffe vann og mat til jordas befolkning er jo en langsom prosess, og dette arbeidet er jo også ganske langsomt. Solgaard er tilknyttet organisasjonen FIAN (Food first: Information and Activism Network), men vil ikke svare på hva de får ut av å være på konferansen. – Jeg er jo ikke med på så mange møter og slikt, så det er mer for de aktive å svare på. Men for min del handler det om å møte mennesker, og invitere dem med i arbeidet mitt. Utenfor Folkets hus regner det ned på Natur og Ungdoms markering mot utbygging av Goliatfeltet. Demonstrantene roper noen slagord likevel. «Vi vil sove trygt i natt/ikke bygg ut Goliat», for eksempel. Rapgruppa «Hank og Mari» spiller, og de fremmøtte nikker med. De som står fremst drister seg til å løfte armene, mens det bakover i rekkene vugges halvengasjert. En av de mer entusiastiske er Maja P. Wedseth. Hun er femten år og deltar for første gang på konferansen. Så langt synes hun det har vært bra, selv om det er mye vanskelig stoff som ikke nødvendigvis er tilpasset femtenåringer. Da er det fint å ta en pause fra alle møtene, og demonstrere litt istedet. –Vi var på demonstrasjon i går også, det var veldig bra. Da hadde vi badeballer i fontenene. Denne gangen har de tent fakler som former ordene «Stopp Goliat». Maja og venninnene er med i Rød Ungdom nå, men sier de alltid


STUDVEST

13

12. november 2008

can believe in kommunismens ild. Fyrstikkesker skal lokke til kamp i Maos navn.

har vært engasjerte og «stilt mye spørsmål». – Vi har fått høre mye «jævla kverrulant», og sånn, forklarer hun. Da er det fint å kunne bli med i en organisasjon.

Verden går til helvete og kommunisme er den eneste løsningen. Henrik Ormåsen, Tjen Folket.

– Man har kanskje vært litt utenfor, men i organisasjoner passer alle inn. Så kan man kanskje finne seg selv litt, og knytte interesser og vennskap sammen. Henrik Ormåsen passet imidlertid ikke

inn. Han har så langt blitt ekskludert fra både Rød Ungdom, Arbeidernes Kommunistparti og Rødt. – Det er en bragd jeg er ganske stolt over, så det kan du godt ta med. Han vet ikke om noen andre som har blitt ekskludert fra like mange organisasjoner. Ormåsen er en av tre offentlige talspersoner for Tjen Folket – ei marxist-leninistisk gruppe, selv om han akkurat nå sitter på stand for den nystartede organisasjonen Revolusjonær kommunistisk ungdom. Tilsynelatende er det ikke så veldig mange som finner veien til det Mao-prydede bordet i hjørnet, men Ormåsen bedyrer at mange er

interesserte. – Kommunismen er på fremmarsj, det ser vi i verden, og det merker vi på medlemstallene. – Hvor mange medlemmer har dere i RKU? – Det er hemmelig. – Er det hemmelig? – Vi har hemmelige medlemslister. – Men sånn cirka? – Nei, det kan jeg ikke si. – Hvor gamle er medlemmene deres? (Pause) – Er det mange studenter? – Det jeg kan si, er at vi har medlemmer fra tretti og nedover i RKU og at det er noen studenter. Ormåsen synes det er fint å bruke fritida si på det han karakteriserer som et meningsfullt arbeid. – Verden går til helvete og kommunisme er den eneste løsningen. – Men. Eh. Vil dere ha væpna revolusjon? – Ja, selvfølgelig. – Hvorfor det? – Den eneste måten å gjennomføre en fredelig revolusjon på er å være tungt nok bevæpnet. – Forbereder dere dere på revolusjon nå? – Nei, vi bygger ikke opp noen våpenmakt i Norge, nei. Ormåsen ler. – Men vi er klare når revolusjonen kommer.

en fredlig revolusjon finnes ikke. Henrik Ormås er klar når den væpna kommer.

KLARER IKKE LA VÆRE. Turid Harbou-Hals og Else Klingen kan ikke se for seg en tilværelse hvor de ikke engasjerer seg.


STUDVEST

15

12. november 2008

Portrettet. Lederen for den skeive studentorganisasjonen Uglez, Ann Kristin Fagerlund, går like gjerne i drag på jobb.

Tekst: GRY OLSEN TRONVOLD Foto: CAMILLA HOLM BIRKELAND

Uglezer normene Ann Kristin Fagerlund har skiftet til tørre

klær på toalettet på Kafé Knøderen, og nyter nå en kopp med ekte sjokolade med kaneldryss. Hun har vært på jakt etter den perfekte sølepytten, og har plasket med liv og lyst – til ære for oss. Men hun var ikke vond å be. Det ryktes at søledamhopping er en av hennes favorittaktiviteter. De våte klærne tatt i betraktning, ser det ut til å stemme. – Jeg elsker å hoppe i søledammer på grunn av følelsen av å gjøre noe man egentlig ikke har lov til, og fordi man noen ganger må nyte å bli søkkvåt fra topp til tå. Og så er det en herlig følelse når man oppdager den perfekte dammen, og springer om kapp for å være den første uti – få jomfruplasket.

Det var en veldig naturtro drag, med skjegg laget av ekte hår, og holdningen var også maskulin. Dr agstunt før ste dag på jobb hø-

res unektelig ganske spesielt ut. Hvorfor, undrer vi, og spør Fagerlund. – Å gå i drag kan være politisk, men det kan også bare være moro og en lek med ulike identiteter. Den kvelden jeg kom på jobb i drag, var det i sammenheng med et arrangement i regi av Uglez. Jeg holdt et foredrag om historien rundt det å kle seg i drag, og så kledde vi oss om alle sammen. Jeg måtte på jobb etterpå, så jeg gikk likegodt som drag.

Fagerlunds mørke krøller beveger seg livlig når hun ler – og det gjør hun ofte. Også når hun snakker engasjert om arbeidet sitt over koppen med sjokolade. Lederen for Uglez viser at hun virkelig brenner for sin studentpolitiske sak: Å bekjempe heteronormative strukturer i høyere utdanning. En kollega på homseklubben Fincken bekrefter at Fagerlund ikke er redd for å være annerledes. – Første kvelden Ann Kristin var på jobb på Fincken, kom hun inn døren i drag, forteller kollega Arild Flottorp. – Hun skulle rett og slett jobbe sånn, og det var ikke alle som skjønte at hun var utkledd engang. Det var faktisk flere som trodde at hun var en ny gutt bak baren. De lurte på hvem den mørke, unge og kjekke mannen var, og ville kun ha servering av ham. Vi lo ganske godt av det hele etter jobb, kan du si.

Fagerlund har vært «en god feminist» siden hun var liten, ifølge seg selv fikk hun det inn med morsmelken av moren, som jobbet i forsvaret. – Min mor var en hverdagsfeminist, om vi kan kalle det det. Hun måtte nok jobbe daglig på arbeidsplassen for å bli sett på som en likeverdig arbeidstaker. Det var ikke så mange kvinner i forsvaret tidlig på 80-tallet. Så jeg lærte tidlig hva det vil si med likestilling. Men det var først da hun studerte et semester på Hawaii sammen med sin kone høsten 2005, at hun for alvor ble interessert i organisasjonsarbeid. Det var også her hun først kom i kontakt med et miljø med andre skeive. – Hvordan traff du din kone om du ikke hadde vært i kontakt med så mange andre skeive? Fagerlund ler, og forteller at de to var naboer på folkehøgskolen, vegg i vegg. Det viste seg at de bodde i gangen «der de skeive bodde», sånn helt tilfeldig. De var fire stykk skeive i den samme gangen. – Men det var først på Hawaii vi kom inn i et større miljø.

CURRICULUM VITAE

Ti kjappe

• Født 19.12.83 i Sørreisa i midt-Troms • Separert • Tegning form og farge på Høgtun

Hva gleder du deg over? Store vanndammer, mat (uten kjøtt) nattevåk og «kom og bli med» meldinger midt på natten.

Tenk deg en dag i fremtiden, der du kan få ha den seksualiteten som passer deg.

Videregående skole; Ett år på Jæren Folkehøyskole, interiørlinjen; Bachelor i Kulturformidling på Universitetet i Bergen; Holder på med Master i kulturvitenskap • Leder i Uglez • Visepresident i ANSO • Begynner som frivillig 1. desember, gjennom European Voluntary Service, i organisasjonen SFQ - Sveriges Forenade HLBTQ (homofile, lesbiske, Bifile, Trans og queer- studenter) i Stockholm

Hva irriterer deg? Det meste. Men det går heldigvis, og som oftest, fort over. En god leseropplevelse? «De gales hus» er like bra i bok som filmform. Og «The ethical slut». Den er en opplevelse!

Fagerlund og konen bestemte seg for å melde seg inn i GLO – Gay & Lesbian Ohana (familie), mest for den sosiale delen ved det. – Vi fant ut det var en fin mulighet til å få nye venner og ha det moro. – Og så fortsatte du med organisasjonsarbeid da du kom tilbake til Bergen? – Ja, høsten 2006 meldte jeg meg inn i Uglez og ble nestleder etter kort tid som medlem. Siden ble jeg leder, og er det fortsatt.

Jeg skulle ønske jeg kunne åpnet en hvilken som helst bok som 15- åring, og sett at lesbiske, transpersoner og heterofile fikk en like stor plass». D et e r e n i m p o n e r e n de merittliste

Fagerlund har skaffet seg innen organisasjonsarbeid. Det slutter nemlig ikke her, for denne sommeren ble hun i tillegg visepresident i Assosiation of Nordic LGBTQ Student Organizations (ANSO). – Det er en paraplyorganisasjon for mindre og lokale skeive studentgrupper og organisasjoner i Norden, Baltikum og i Polen. ANSO jobber for å bekjempe heteronormativiteten i høyere utdanning, og skape trygghet for LHBTS (lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og skeive) personer. – Her var det mange begreper og betegnelser som kan være vanskelig for folk å forstå. Hva vil det for eksempel si å være skeiv eller queer? – Heterofile kan også være skeive! Det å være skeiv vil si at en ikke vil sette seg selv i en bås. Det kan for eksempel være heterofile som ikke lever i monogame heteronormative

forhold, men i andre alternative former for samliv. Queer er jo også en teoretisk retning innenfor akademia, forklarer hun. Første desember reiser Ann Kristin til

Sverige for å jobbe fulltid som frivillig i SFQ (se faktaboks). Der skal hun blant annet ha ansvar for en database og samle inn studentarbeider som omhandler relaterte temaer til SFQ. Alt fra årstudium, bachelornivå, master og PhD-nivå. – Dette blir en unik mulighet til å fordype seg i organisasjonsarbeid og utvikle nye prosjekter i samarbeid med SFQ. Målet deres er å samle og styrke lokale LHBTS- studentorganisasjoner og å være deres politiske talerør. – Hva håper du at dere får til gjennom å jobbe med disse sakene? – Jeg skulle ønske jeg kunne åpnet en hvilken som helst bok som 15-åring, og sett at lesbiske, transpersoner og heterofile fikk en like stor plass, utbryter hun engasjert. Fagerlund sprer om seg med positiv energi. Det er lett å la seg smitte av hennes engasjement, og bli nysgjerrig på det hun driver med. – Det er viktig å få belyst den heteronormative strukturen i samfunnet. Tenk deg en dag i fremtiden, der du kan få ha den seksualiteten som passer deg, og det kjønnsuttrykket og den kjønnsidentiteten som du føler deg mest komfortabel med, uten at en såkalt majoritetsgruppe skal ha rett til å bestemme om du skal tolereres eller ikke. Så røper hun det. Selve målet for alt engasjementet. – Jeg kommer først til å bli fornøyd, den dagen ingen tar det for gitt at man er heteroseksuell, avslutter den selverklært skeive 24-åringen. Så hun ut forsvinner i høststormen på jakt etter nye søledammer å erobre.

Favoritt fritidsaktivitet? Hoppe i vanndammer og drikke kakao etterpå.

Hva hører du på? Erykah Badu, Imogen Heap og alt som får det til å krible i tærne.

Beste egenskap? Er dedikert.

Et godt minne? Da fotballaget mitt etter seks sesonger endelig vant vår første kamp.

Dårligste egenskap? Utålmodig. Hvem beundrer du? Alle som kan kunsten å spre glede og selvfølgelig mamma.

Et dårlig minne? Da jeg helt på egenhånd hadde lært meg å sykle og foreldrene mine ikke ville bli med ut for å se på fordi de ikke trodde på meg.


ChessCommunity Nå gir Chess et ekstra godt tilbud til deg som er student. Prisene er selvfølgelig veldig lave og det er ingen etableringskostnader ved å bytte til dette abonnementet. Du kan bestille abonnementet både med og uten telefon.

0,49 (Oppstart kr 0,69) SMS kr 0,39 Ringepris kr

Gå inn på www.chess.no/student for å finne ut mer.

TIL STUDENTER:

IKEA ÅSANE TRENGER

DELTIDSANSATTE OG

EKSTRAHJELPER TIL INFO OG BALLROM, KASSE SOVEROM, BAD OG TEKSTIL. SØK PÅ WWW.IKEA.NO/JOBB Åpningstider: 10–22 (20) • Telefon: 815 44 000 • www.IKEA.no


STUDVEST

17

12. november 2008

Eksponert. Fotografens øyeblikk.

ADRIAN B. SøGNEN Fotojournalist

Musikkens motor og drivkraft.


18

DEBATT

12. november 2008

STUDVEST

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til pia@studvest.no.

Debatt på nett.

Leserbrev.

Kompetansemeldingen må styrke bachelorgraden INGVILD REYMERT

LEDER I NORSK STUDENTUNION

Til våren planlegger regjeringen å komme

med en stortingsmelding om kompetansepolitikk, den såkalte kompetansemeldingen. Stortingsmeldingens formål er å utrede hvordan vi skal satse på og sikre oss den kompetansen vi trenger i fremtiden. Her er det mange utfordringer, spesielt i forhold til overgangen fra studiet til arbeidslivet. I den forbindelse vil Norsk Studentunion oppfordre regjeringen til å særlig belyse utfordringer knyttet til kvalitetsreformens nye grad: Bachelorgraden. NIFU-STEPs kandidatundersøkelse fra i vår

viste at kun 13 prosent av de som tar en såkalt teoretisk eller allmennfaglig bachelorgrad får relevant jobb. Særlig gjelder dette bachelorgradsstudenter fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Vi studenter er fullstendig klar over de magre jobbmulighetene. Derfor velger mange å ta to år ekstra med studier for å få en mastergrad slik at man får en jobb. Dette tyder på at en bachelorutdanning fra breddeuniversitetene i svært liten forstand fungerer som en selvstendig grad. Noe som kolliderer totalt med kvalitetsreformens mål om at lavere grads studier skulle bli mer relevante for arbeidsmarkedet.

En logisk konsekvens av bachelorgradens

utfordringer burde være at man satte seg ned og så på hvordan man kunne styrke graden. I stedet er bachelorgraden beviselig det første stedet hvor det kuttes når det blir trangt om pengene i sektoren. Senest i forrige uke foreslo Statsvitenskapelig institutt ved Universitet i Oslo å kutte all seminarundervisning på bachelor. Dette innebærer at studiet går fra å ha jevnlig kontakt og oppfølging av studentene, til at studentene kun får utlevert pensum, tilbud om noen forelesninger og beskjed om at «vi sees til eksamen». Dersom forslaget går igjennom vil jeg advare søkere mot å velge studiet. Utdanningen vil på ingen måte tilfredsstille et minimum av kvalitetskrav. At økonomisk pressede institusjoner vel-

ger å kutte i undervisning er dessverre ikke ukjent for oss studenter. Som en følge av regjeringens «hvileskjær» foretok man en rekke kutt i undervisningen og da spesielt på bachelorgradsnivå. Det ble blant annet kuttet i veiledningstimer, seminargrupper og mulighet til å ta opp igjen eksamen. Man trenger ikke en doktorgrad for å skjønne at dette ikke er en god medisin dersom man ønsker at studenter med bachelorgrad skal stå sterkere. Bachelorgraden er også der hvor man legger

grunnlag et for videre studier og forskning. Dårligere kvalitet hos bachelorgradsstudenter vil få alvorlige ringvirkninger for kvaliteten på mastergraden og kvaliteten til fremtidige forskere. Når institusjonene kutter i undervisningskvalitet i bachelorgraden virker det som om de rett og slett har glemt at dette er fremtidens forskere. Samtidig kan ikke alt ansvaret legges på institusjonene. Med trange rammer, økte lønns- og pensjonskostnader og manglende satsning fra Jens Stoltenberg er det ikke lett å vite hvor man skal kutte for å få endene til å møtes. Ansvaret for kvalitet i bachelorgraden er derfor todelt. Regjeringen må bevilge mer penger til en sultefôret sektor og institusjonene bør satse mer på bachelorgraden.

Trenger vi Studvest?

Her er noen av nettkommentarene etter forrige ukes kronikk «Hva skal vi med Studvest?». Jeg tror faktisk du overdriver NHH’eres misvilje mot Studvest litt. Bulle er veldig opp og ned, avhengig av hvem som sitter bak roret fra semester til semester. Da er det bra å ha en studentavis som faktisk leverer hver uke semesteret gjennom, OG har en oppegående nettversjon. Synes faktisk dere er ganske flinke til å dekke saker herfra også (UKEN, Symposiet, internaftener, jubileer og andre store arrangementer). Stå på! stud.NHH - 5. november 2008 Studvest er den viktigste grunnen til at studenter i det hele tatt forstår noe som helst av hvordan studentdemokratiet fungerer. Det er den ENESTE kommunikasjonskanalen som fungerer, og det eneste forumet som i praksis holder studentpampene

Når regjeringen nå varsler en kompetan- ørene. Bergensstudentene trenger Studvest. Uten redaktører semelding bør utfordringene med bachelor- blir det en filleavis ingen vil jobbe i, og som ingen gidder lese.

graden være det første som står på agendaen. Stortingemeldingen bør se på hvordan man kan styrke bachelorutdanningen som en selvstendig grad. Meldingen bør også ta for seg hvordan man bedre kan promotere bachelorgraden ut mot arbeids- og næringslivet for å vise hvilken kompetanse studenter med bachelorgrad innehar.

Merk dere at 2/3 av alle BT-journalister har jobbet i Studvest. Det sier litt om hvilke folk avisen tiltrekker seg. Vil dere heller ha en gjeng brøleaper? heia bleie! - 5. november 2008 Studvest utfører en meget viktig oppgave. Avisen dekker både viktig studentpolitikk, er en aggressiv vaktbikkje når politikere og andre forsøker å sno seg unna løfter og gir interessante oppdateringer om livet som student i Bergen. Den er det mest bredest distribuerte studentmediet, det eneste de fleste følger for å holde seg oppdatert på aktuelle saker. Det er utrolig viktig for bergensstudentene å ha et talefør talerør som tar opp saker som står oss alle nær; husleieforhold, dår-

Debatt. Studenter

KAMPANJE

s Konsultasjon, klinisk undersøkelse, røntgen, tannbleking (en kjeve) kr. 990,- (netto) ( bleking inkluderer: avtrykk, modell, blekeskinne, Opalescence blekegel)

s Konsultasjon, klinisk undersøkelse, røntgen kr. 290,- (netto)

11 måneders studiefinansiering er et av NSUs viktigste krav INGVILD REYMERT

LEDER I NORSK STUDENTUNION

lige lesesaler, mangel på studentboliger etc. Særlig viktig er Studvest i saker der politikere eller andre forsøker å endre våre forhold i forbindelse med studielån eller studieplaner, ofte uten at noen andre aviser skriver om det. I tillegg nyter jeg å lese velskrevne, reflekterte artikler og kommentarer og bred dekning av alle Bergens studentaktiviteter. Vi trenger Studvest og avisens redaktører, og jeg applauderer deres fabelaktige innsats over de siste årenes enorme forbedring av avisen. Studvest fremstår i dag som en moderne, kunnskapsrik og underholdende avis - la oss beholde den og gjerne

Tannklinikken 5-3 tilbyr: s Almen tannlegepraksis s Spesialtannleger for Kirurgi - visdomstenner etc. (uten henvisning) s Implantat-protetikk s Lystgassbehandling (ved tannlegeskrekk) s Kjeverøntgen (OPG)

Studentrabatt på 20% på all behandling (kampanjer og kirurgi unntatt)

løfte den enda mer! I forrige uke anklager nyhetsredaktør i K7

stud.NHH nummer 2 - 6. november 2008

Bulletin Andreas L. Fagerberg meg for å være partipolitisk farget når jeg kommenterer SVs

Det som er leit nå er at Studvests økte ressurser nå går på

forslag om 11 måneders studiefinansiering.

bekostning av støtten SiB har gitt til studenter med uventede,

Kritikken finner jeg svært uberettiget. 11 måne-

spesielle og kostbare behandlinger hos tannlegen. Mon tro

ders studiefinansiering er et av NSU og StLs tre

om Studvest velger å skrive om dette?

prioriteringer til årets statsbudsjett, og har vært en av våre hovedprioriteringer i det siste året. Prioriteringene ble forøvrig vedtatt lenge før jeg ble valgt som leder. Da Studvest ringte og spurte hva jeg mente om at SV går inn for et av NSUs viktigste krav svarte jeg, som det seg hør og bør for en NSU-leder, at dette var positivt. Ringer Studvest eller andre medier meg og ber om min kommentar på et annet parti som vil jobbe for NSUs politikk vil jeg selvfølgelig være positiv til det også. NSU er en partipolitisk uavhengig organisasjon. Vi har aktive medlemmer fra høyre til venstre, og folk som ikke har et avklart politisk standpunkt. Å være leder av en så bred sammensatt politisk organisasjon er jeg svært stolt av. Når NSU uttaler seg er det derfor på bakgrunn av vedtatt politikk i interne demokratiske prosesser og ikke på bakgrunn av egne oppfatninger.

Gaius Valerius Catullus - 6. november 2008 Det du glemmer, Gaius, er at uten Studvest ville kanskje aldri noen tatt opp studenters behov for tannlege/lege/psykolog/rettshjelp på en slik måte at det ble hørt. I tillegg er det ikke SiBs oppgave å dekke alle utgifter studenter måtte ha. Velferdssamfunnet er viktig, men det er en kjennsgjerning at vi ikke har råd til å dekke alt for alle. Min anbefaling er å pusse tennene, bruke tanntråd og la være å tryne/slåss på fylla - tre ting alle vet at ville minsket nordmenns tannlegekostnader betraktelig! stud.NHH nummer 2 - 7. november 2008 Det finnes andre organer i dette landet som både har og kan ta opp tannhelseproblematikken og som har langt større gjennomslagskraft enn Studvest. Det satt til side er Studvests funksjon veldig viktig. Om denne funksjonen blir svekket eller borte dersom en må lese åtte sider av Studvest i sort/hvitt, om fire sider forsvinner eller om de har noen færre pcer med brukere som kan være på samtidig vet ikke jeg. Nå er det slik at jeg ikke påstod at de var SiBs oppgave å dekke alle utgifter en student måtte ha. Det er derimot SiBs oppgave å tilby rimelige og gode velferdstilbud for sine medlemmer. Det er et faktum at tiden mellom 20 og 25 år tar hardt på tannhelsen. Mange er redd for kostnadene og unngår derfor tannlegen. Tannhelserefusjonsordningen gjorde at en kunne få refundert deler av uventede, spesielle og kostbare behandlinger. Ofte kan disse være helt uforskylte. De tre tingene du nevner er meget gode ting for å bedre tannhelsen blant studenter. Legger du til å bruke fluorskylling er vi i mål. Nå var ikke mitt forrige innlegg ment å være noe argument for fortsatt tannlegerefusjon. Det var snarere ment å vise svakheten ved at

Faksimile Studvest nr.28

Studvest er finansiert på den måten den er. Gaius Valerius Catullus - 7. november 2008


Studentmediene i Bergen holder deg oppdatert p책

www.smib.no

VIL DU VITE HVA SOM SKJER I STUDENTBERGEN?


20

12. november 2008

KULTUR

STUDVEST

DU BLIR LIKE FULL UTEN ALKOHOL

Forventningene til å drikke alkohol kan ha like stor effekt som selve alkoholen, melder BT. Dette viser doktorgradsprosjektet til Hilde Gundersen ved Psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen. Hun gjennomførte en studie der 45 personer ble delt i fire grupper. En gruppe fikk alkohol og ble informert om det; en annen fikk en alkoholfri drikk, og ble informert; en tredje fikk en alkoholfri drikk, men ble informert om at den var alkoholholdig; og en fjerde fikk alkohol uten å bli informert. Resultatet viste at de som bare trodde de var fulle, følte seg like fulle som de som faktisk var det.

Samfunnets valgvake.

Mens vi venter på Obama

Hvor mange ganger kan du skryte på deg å ha opplevd et generasjonsdefinerende øyeblikk? Ikke så ofte? Tirsdag 4. november inntraff et av disse.

hvem som skal lede USA de neste fire årene. Dette valget vil få ringvirkninger rundt hele verden og i alle samfunnslag.

MOTSTRØMS Samfunnet har fått importert valgkampeffekter fra over dammen, disse går som varmt vetebrød. Overalt rundt oss veives det med Obama 08-plakater, noen ironiske sjeler har også gått til innkjøp av McCain-plakater. Men ikke alle har valgt å følge denne todelte strømmen; Steiner Nerland har noe misvisende prydet dressjakken sin med en button for den grønne presidentkandidaten, Cynthia McKinney, men i realiteten håper han på et annet utfall. – Jeg er jo Nader-patriot da, men egentlig heier jeg vel på Obama siden Nader noe uforståelig ikke har sjangs. Nerland forstår lite av hvorfor USA ikke vil stemme på hans favoritt. – Nader bryr seg jo om de sakene som amerikanerne egentlig bryr seg om, sier han.

Tekst: HÅVARD RINGEN Foto: ADRIAN B. SØGNEN

Røkeriet er stappet fullt av mennesker, unge mennesker, gamle mennesker, kvinner, menn, nordmenn og amerikanere, vidt forskjellige mennesker, men denne kvelden deler de alle en ting: De skal oppleve historie. De vet det ikke selv enda, men bare deres tilstedeværelse gjør dem til en del av den historiske begivenheten som skal følge senere den natta. De kommer til å oppleve et av de øyeblikkene som vil definere en hel generasjon: De forente amerikanske stater vil velge sin første fargede president.

JUBELBRØL Samfunnet hadde lagt opp et fint program for kvelden, med nevnte Løkke og Eilertsen som talere. Sistemann ut var stipendiat Sveinung Arnesen, som pratet om sin valgpredikasjon. Han innledet sin tale med å påpeke at de som var her fordi de var spent, bare kunne gå hjem, for her var det ingen tvil, Obama ville vinne. Et umiddelbart jubelbrøl ble utløst blant publikum, men ingen tok ham på ordet og gikk hjem.

– OBAMA VINNER Lokalet fylles opp. Inger Johanne Ruset, informasjonsansvarlig for Samfunnet, forteller at de allerede har solgt fire hundre billetter. Det er neste fullt. Folk er spente, forventningsfulle, men usikre. De aller fleste på Røkeriet denne kvelden har møtt opp med sterke Obama-sympatier. De vet at han leder på alle meningsmålinger, men de kan ikke være helt sikre. Konstituert sjefsredaktør i BT, Trine Eilertsen, mener publikum har lite å frykte. – Alle meningsmålingene tyder på at det går mot et stort demokratisk flertall, nå er det ikke sikkert at Obama drar i land en stor seier, men jeg er overbevist om at det går rette veien, fortsetter Eilertsen, som var en av tre som innledet kvelden med et foredrag.

HISTORISK De første resultatene begynte å tikke inn like før ett og disse brakte med seg flere jubelbrøl. Arnesen hadde rett: Her var det egentlig ingen konkurranse. Fire minutter over tre ble det klart at Obama hadde vunnet Ohio, siste rest av tvil var fjernet: Amerika hadde valgt sin første fargede president og de rundt 300 gjenværende på Røkeriet hadde opplevd et stykke historie bli skrevet.

MCCAIN 08 En annen av kveldens innledere, Eirik Løkke, tilhører denne kvelden en gruppe i enormt mindretall. – Ja, jeg håper McCain vinner, selv om det er lite sannsynlig. Han mener dette valget er handler mer om personlighet og retorikk enn om politikk. – Obama representerer en fundamental forandring fra Bush, mens McCain kan virke som mer av det gamle. Det blir den unge, vitale og annerledes mot den gamle og grå. Det er lett å forstå hvorfor Obama leder på alle målinger.

OBAMAFEBER PÅ RØKERIET. Ingen tvil om hvor sympatien til Maria Dalland Larsen (til venstre) og Inga Nesheim ligger.

IKKE I NORGE Eilertsen sier hun ikke tror vi hadde sett samme oppmøte om det var en vake for et norsk valg det var snakk om. – Amerikansk politikk engasjerer på en annen måte en norsk politikk, den er på en måte mer spennende. Man kan sammenligne interessen med den for populærkulturen. Eilertsen er ikke overrasket over at nordmenn engasjerer seg så mye. – Nei, det handler tross alt om mer enn

Styrer showet. Tom Varghese og Kaia Tetlie i Studentersamfunnet

EN REPUBLIKANER I BERGEN. Eirik Løkke er i mindretall på valgvake.


STUDVEST

21

12. november 2008

VÅRYRE HULEN-BOOKINGER

STUDENTKUNST TIL JUL?

KINO POPUL ÆRT I KRISETIDER

Neste vår fyller Hulen 40 år og har allerede utgitt noen av sine konsertbookinger for jubileumssemesteret. Skambankt er først ute med konsert 6. februar. Da vil de være aktuelle med sitt tredje studioalbum, som kommer ut i januar. Uken etter kommer de to amerikanske bandene Supersucker og Nashville Pussy. Begge startet sine karrierer i rockebyen Atlanta, og sjangermessig blir de omtalt av Hulen som «deilig, dansbar, mindblowing rock med røff holdning og skitne tanker!». 27. februar kommer punkrockpionerene UK Subs som regnes som et av tidenes mest suksessfulle punkband.

Galleri Fisk, galleriet til Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB), har kunstmarked på lørdag, hvor kunstelskere har muligheten til å sikre seg verker av studenter ved KHiB. Dette er altså en alle tiders mulighet til å sikre seg en julegave litt utenom det vanlige.

I oktober har kinobesøket i Norge økt med 25 prosent, sammenliknet med samme måned i fjor. – Vi vet fra før at i økonomiske nedgangstider øker kinobesøket. Det ble registrert under krakket i 1929, under annen verdenskrig og oppover i historien når tidene har vært vanskelige, sier administrerende direktør Lene Løken i Film & Kino til BT. Hun mener det økte billettsalget gjenspeiler menneskenes behov for virkelighetsflukt og trøst. – Det er en av grunnene til at vi går på kino, helt uavhengig av hvilken økonomisk situasjon vi har, sier Løken.

Møte i Velferdstinget..

Usikker framtid for HiBiscus HiBiscus får ikkje pengar til å starte oppatt i 2009. –Vi vurderer problema deira som noko som ikkje let seg løyse på kort tid, seier NSU-leiar Ben Holan Tekst: JANNE G. SØRGULEN

I innstillinga budsjettkomiteen hadde, var det sett av 100 000 kroner som HiBiscus kunne bruke om dei i 2009 valde å starte oppatt. Etter budsjettforhandlingane i Velferdstinget onsdag, vart denne summen sett av til organisasjonar som allereie har aktivitet. – Om HiBiscus plutseleg kjem i gong att, er det sjølvsagt dumt at pengane er vekk, men vi vurderer problema deira som noko som ikkje let seg løyse på kort tid, seier leiar i Arbeidsutvalet (AU) til Norsk Studentunion (NSU) Bergen, Ben Holan. – Budsjettkomitéen argumenterte med at pengane burde stå som ein buffer for Velferdstinget, men studentavisa får òg pengar frå andre stader.

INGENTING FØR 2010 At pengane ikkje no står tilgjengeleg om studentavisa skulle kome i gong att, gjer at dei i praksis ikkje kjem til å kunne få pengar gjennom Velferdstinget til neste år. Neste høve vert ved neste innlevering av budsjett for 2010. – Situasjonen kring ressursane er så prekær at vi meiner det er viktigare å bruke pengane enn å sette pengane til sides for HiBiscus, seier AU-leiaren. Holan peiker på at dei økonomiske vanskane eit nytt HiBiscus eventuelt kjem til å få, ikkje er Velferdstinget sitt ansvar. – Dei har trekt seg vekk, ikkje informert andre, og heller ikkje rydda opp etter seg. Å sette av pengar i tilfelle dei skal starte oppatt, kan ikkje forsvarast. Når dei ikkje leverer budsjett til fristen, må vi følgje reglane, slår Holan fast.

PREKÆRT. – Situasjonen kring ressursane er så prekær, at vi meiner det er viktigare å bruke pengane, enn å sette pengane til sides for HiBiscus, seier NSU-Bergen-leiar Ben Holan.

FRAMLEIS IKKJE AVKLART Kjernen i HiBiscus har enno ikkje avklart kva som kjem til å skje med avisa framover. Ifølgje styreleiar Martin Groh vil dei mest truleg ikkje få stabla på beina noko avis til nyåret.

VELFERDSBUDSJETTET 2009 ikkje vore i kontakt med Høgskulen i Bergen, men Høgskuledirektør Nils Mæhle seier til Studvest at han vil ha eit møte med Groh og Anders Bøhn, leiar av Studentparlamentet ved Høgskulen, i slutten av månaden. Det er uvisst når og om redaktørstillinga vert lyst ut.

Å sette av pengar i tilfelle dei skal starte oppatt, kan ikkje forsvarast.

Ifølgje pressemeldinga frå HiBiscus som kom i førre veke, skal pausen i produksjonen av avisa ha kome av at redaktøren trekte seg. I tilleg skal det ha vore vanskeleg å rekruttere medarbeidarar. Tidlegare redaktør, Lars-Petter Øgaard, arbeidde i HiBiscus frå 2004-2006, og kjenner att problema.

– Vi hadde dei same vanskane. Det var ikkje nok faste skribentar i avisa. Vi klarte oss, men det var berre akkurat, forklarar Øgaard.

MANGLA BIDRAGSYTARAR I tillegg til dei faste stillingane, skal det ha vore om lag fem journalistar, og fire fotografar i avisa. Elles var det nokre som skreiv tekstar for nokre av utgåvene. Mangelen på faste bidragsytarar, meiner eks-redaktøren påverka produktet. – Problemet var at HiBiscus til tider vart for useriøs. Nokre saker vart laga heilt på tampen før innleveringsfrist. Artiklane vart derfor i for stor grad oppdikta, og fekk ei

• Studentersamfunnet (fekk 150 000, ei auke på 50 000 frå 2008) • Studvest (fekk 927 100, ei auke på 27 100 frå 2008)

• NHHI (fekk 182 000, ei auke på 13 000 frå 2008) • K7 Minutter (fekk 17 000, ei auke på 2 000 frå 2008) På staden kvil: •BSI (fekk 690 000) Mindre stønad:

dve

ile: Stu

faksim

9 st nr. 2

– Såg at det gjekk nedover For få faste medarbeidarar førte til at studentavisa tidvis vart useriøs. Det seier tidlegare HiBiscusredaktør, Lars-Petter Øgaard.

• Studentradioen (fekk 670 000, ei auke på 100 000 frå 2008)

• Student-TV (fekk 244 300, ei auke på 16 000 frå 2008)

Ben Holan, NSU-leiar

– Kva vil det sei for framtida til HiBiscus at den neste redaksjonen tidlegast kan søkje om pengar til 2010? – Vi har ein del oppstarte pengar, blant anna frå tidlegare annonseinntekter. Desse pengane vert mest sannsynleg oppbevart, slik at dei er tilgjengeleg for ein ny redaksjon. HiBiscus vil uansett ikkje kome på plass att rett etter nyttår, seier Groh. Styreleiaren er usikker på kor mykje pengar det er snakk om. Hittil har HiBiscus

Meir stønad:

• Kulturstyret (fekk 122 900, ein nedgång på 103 100) • HiBiscus (ikkje søkt, fekk 250 000 i 2008) • Universitetets karateklubb (ikkje søkt, fekk 30 000 i 2008) • K7 Bulletin (fekk 200 000, ein nedgang på 30 000 frå 2008) •Jussformidlingen (fekk 50 000, ein nedgång på 150 000 frå 2008)

useriøs vinkling, seier den tidlegare redaktøren.

– TRENG EIGA AVIS Han synest det er trist at Høgskolen risikerer å ikkje få noko aktiv avis før hausten 2009, eventuelt ikkje før 2010. – Det er kjempetrist. Redaksjonen vår prøvde å unngå det, men vi såg at det gjekk nedover etter vi var ferdige. – Kor viktig er det at Høgskolen i Bergen har eiga avis? – Studvest dekkjer HiB, men ikkje godt nok. Det trengst ei avis som berre dekkjer høgskulesaker.

Ser du noe, skjer det noe? Tips oss på studvest@uib.no


22

12. november 2008

STUDVEST

KULTUR Månadens studentband.

Lyden av jenterock Jentebandet Lyd såg at det var veldig mange guteband – og tenkte dei kunne vere like flinke. Tekst: SIRI KNAPSKOG Foto: ADRIAN SØGNEN

– Kvifor kalla de bandet dykkar Lyd? Kamilla: – Det enkle er ofte det beste! Susanne: – Ja, vi hadde ei liste med fleire forslag. Eitt av namna vi vurderte var Ekofisk, slik som oljeplattformen. Eg er glad vi ikkje heiter det. Lena: – Lyd er jo fint. Og det er lett for folk å hugse. Også for oss. Kva kranglar de om? Marta: – Vi kranglar ein del om kommunikasjonen mellom oss i bandet. Susanne er kanskje den dårlegaste til å svare på tekstmeldingar og e-postar. Og så vert vi aldri einige om kven som skal ta på seg å kontakte folk for å få spelejobbar for eksempel. Kamilla: – Vi hatar å ringje. Susanne: – Dersom vi høyrer at nokon speler feil, kranglar vi ofte om kven som gjorde det også. Lena: – Det er fordi den som spelar feil må gå med teip over munnen, eller bere alle tinga til oss andre. Susanne: – Med slike konsekvensar skjerpast konsentrasjonen. Kva gjorde at de starta band? Marta: – Vi såg at det var veldig mange guteband, og at det såg veldig kjekt ut. Susanne: – Og så tenkte vi at vi kunne vere like flinke. Har de nokre musikalske førebilete? Kamilla: – Å, dette spørsmålet har vi alltid problem med. Vi får vel berre ramse opp nokre band... Deep Purple. Lena: – Dama i the Yeah Yeah Yeahs. Og Matt and Kim?

Susanne: – Nei! Eg vert meir inspirert av enkeltsongar. Viss eg til dømes høyrer ein tøff song rett før vi skal ha øving, så vert eg inspirert til å spele like tøft sjølv.

Musikk.

Mystiske

– Kven av dykk har mest draget…? Marta: – Kamilla! Ho har vore den mest single av oss tidlegare i alle fall. Men no har ho fått seg kjærast då. Kamilla: – Ja, ikkje skriv at eg er singel! Lena har draget. Ho er liksom den vesle søte bassisten vår. Kva planar har de framover? Susanne: – Vi har vunne pengar i BA sin demokonkurranse, så først og fremst må vi kjøpe ny bassgitar til Lena. Og ein hardcase symbalbag til meg! Lena: – Vi vil ut med ein ny sjutommar. Driv og jobbar med den no. Marta: – Så skal vi spele på club:Larm no i vinter. Lena: – Og ASF sitt julearrangement på Hulen i desember. Vi skal kanskje til og med ha ei snømaskin då. Susanne: – Haha. Tenk dykk ei slik kanon dei har i Hemsedal då. Tenker de fullt album etter kvart? Marta: – Vi har sjølvsagt lyst. Men ingen konkrete planar. Lena: – Problemet er at vi er så treige til å lage nye songar. Vi har omtrent brukt opp alle låtane på sjutommaren vi ga ut i august. Fire låtar.

LYD • Bandmedlemmar: Marta Huglen Revheim (20) på gitar og vokal, Kamilla Andersen (20) på gitar, Susanne Hammersland på trommer (20), Lena Kvammen Hetleflåt (19) på bass. • Spelar skranglerock med ein twist av punk og pop. • Ga ut sjutommar i august, og planlegg ein til på nyåret.

Harrys Gym fikk navnet sitt fra en ensom skipsarbeider. Nå er de aktuelle med debutplate og skrekkfilmmusikk. Tekst: STIAN IVERSEN Foto: ELLEN HENRIETTE SUHRKE

LYDEN AV FRAMTIDA. Lena Kvammen Hetleflåt (bass), Marta Huglen Revheim (vokal og gitar, Kamilla Andersen (gitar), ) og Susanne Hammersland (trommer) utgjer Lyd.

–You beautful motherfucker, skriker endyp mannerøst. Den forventningsladde stillheten som ofte oppstår mellom to låter blir brått avløst av en kollektiv latter som ljomer gjennom Hulen. På scenen står vokalist Anne Lise Frøkedal. Hun avslører et sjenert smil, stemmer ferdig gitaren, og fortsetter kveldens suggerende reise over mystiske musikklandskap, anført av Oslobaserte Harrys Gym.

DHRAMATISK Hadde det ikke vært for bluesbandet Dharma, ville ikke Harrys Gym eksistert i dag. Intensiv turnering i to år knyttet sterke musikalske bekjentskaper. Så sterke at det var naturlig for 4 av 5 å bryte ut av bandet. Det var ikke kult å lage blues lenger. – En musikalsk skilsmisse, sier bassist Ole Myhrvold om splittelsen. Dharma-vokalist Ole Øvstedal dro Dharma i en annen retning, og motvekten skapte uroligheter. – Det var naturlig for oss å gå vår egen vei, selv om det alltid er trist når band splitter opp, sier trommis Bjarne Stensli vemodig. Selv om overgangen ikke var smertefri, er Øvstedal og Harrys Gym gode venner i dag. – Rockemiljøet i Oslo er sinnsykt bra for tiden, spesielt etter at Robert Burås døde, sier Stensli.

GYMSTUDIO Stensli er primus motor bak Harrys Gym Recording Studio, hvor store deler av rocke,og indiescenen i Oslo har gjort innspillinger, og bandets debutalbum er innspilt.


STUDVEST

23

12. november 2008

gymnasiaster

Ukens navn.

Lager kunst av realityprogram

Denne uken snakker vi med:

NAVN: Azar Alsharif Alder: 24 år Sivilstand: Kjæreste Studerer: Ved kunstakademiet i Bergen. Aktuell som: Som en av utstillerne på «Jfr.», førseklassingene fra kunstakademiets utstilling på Verftet som står frem til 16. november.

Hva er tanken bak denne utstillingen? Det er andre året på rad at førstklassingene på kunstakademiet får denne oppgaven, hvor man altså skal ta utgangspunkt i hva som på en eller annen måte er «det viktigste kunstverket» for en selv. Det er mange måter å tolke det på, og det er et stort spenn i hva folk har valgt å gjøre. Hva går din tolkning av «det viktigste kunstverket» ut på? Det som til enhver tid fenger meg kan være det viktigste for meg akkurat da, men å trekke ut noe som skal være viktigste uavhengig av tid er for meg umulig.Verket mitt er et forsøk på å speile noe rundt oss, og en tolkning av hvordan jeg forholder meg til spørsmålet. GYMBANDET: Fra venstre: Ole Myrvold (bass), Erlend Ringseth (keyboard), Bjarne Stensli (trommer) og Anne Lise Frøkedal (gitar og vokal).

Studioet fungerer også som bandets øvingslokale på kveldstid, og det var her ideén om bandtittelen ble født. Studiet ligger på Borgen i Oslo, et dødt havneområde ved Gamlebyen. –Vi oppdaget et forlatt treningsstudio i samme bygg som øvingslokalet vårt, skyter Myhrvold inn. Harrys Gym het treningsstudioet. Ingen i bandet har sett noen trene der, men selvproduserte vandrehistorier om den ensomme skipsarbeideren Harry, som etter jobb dro for å løfte vekter, har det blitt en del av.

SOUNDTRACK-MATERIALE Ved siden av å være ute med ny plate, er bandet aktuelt med en låt på den norske filmen «Fritt Vilt 2». Etter å ha prøvd å mikse låten «Whisper» for tredje gangen, var trommis Stensli lut lei, ikke fornøyd, og i ferd med å gi den opp. Tilfeldigvis, like før nådestøtet, kom en kom-

pis innom studioet. Kompisen jobber i filmbransjen, og var på tidspunktet engasjert i produksjonen av «Fritt Vilt 2».

Rockemiljøet i Oslo er sinnsykt bra for tiden, spesielt etter at Robert Burås døde. Bjarne Stensli, trommis i Harrys Gym.

– Han mente låten var perfekt for filmen, så jeg sendte ham samme kopi han hørte i studiet, forteller Stensli. «Fritt Vilt 2» satte premierehelgen norgesrekord i antall besøkende. – Å sitte på Colosseum kino, og høre sin egen låt i den settingen var helt sinnsykt, forteller Stensli med barnlig glede. Låten forekommer to ganger i løpet av filmen. Den har vokst på bandet, som til slutt valgte å ta den med på det selvtituler-

te debutalbumet sitt, som kom 27. oktober.

OMMØBLERING Debuten har fått gode kritikker, og bandet er storfornøyd. – Men det er litt rart, når man gir fra seg et produkt man har fostret over en lang tidsperiode. Det blir litt som om anmelderne tråkker inn i stuen din, og ommøblerer, sier Stensli. Bassist Myhrvold utdyper. – Kritikken går inn over oss. Terningkastene er ikke viktig, men innholdet er enormt konstruktivt. – Etter denne turneen er det å begynne på nytt album da! utbryter Stensli. Han møtes umiddelbart av bandmedlemmenes skeptiske blikk. –Vel, kanskje ikke med en gang, men det kommer!

Hva har du rent spesifikt gjort? Jeg har laget en film utav et klipp fra «Americas Next Top Model». Klippet er nøye valgt, og hastigheten betraktelig senket slik at det som egentlig er høyfrekvente kvinnestemmer får en dypere, mer mannslignende klang, samtidig som man kan se alle små nyanser i ansiktsuttrykk og fakter. Hvorfor er det akkurat dette klippet du har tatt utgangspunkt i? Det er hentet fra en utstemmingsseanse hvor det står mellom to jenter, men det ender med at begge blir stemt ut. Det utarter seg så en krangel mellom juryleder Tyra Banks og den ene av jentene. Klippet konsentrerer så mange følelser rundt realitysjangeren og ikke minst rundt medias budskap til unge kvinner. Samtidig vil jeg utfordre menneskers tolkning av scenen og denne typen program.

Hvordan er det å stille ut i en setting som dette? For mange av oss er det første gang man har noe på utstilling, men de fleste har litt erfaring med det fra før. Jeg har gledet meg til å vise frem det jeg har laget. Tekst: HILDE SOFIE PETTERSEN Foto: ADRIAN SØGNEN


24

12. november 2008

STUDVEST

ANMELDELSER

Fire ganger fire Manuset er på bare åtte sider. Derfor spiller Immaturus samme scene fire ganger. Tekst: ASTRID HAUGE RAMBØL Foto: CAMILLA HOLM BIRKELAND

Studentteateret Immaturus setter opp Harold Pinters «Natt». Det handler om to personer som diskuterer omstendighetene rundt deres første møte. Det er de ikke enige om.

– TRAFF MEG I MARGEN Det er regissør Astrid Koppen Mjanger som har valgt stykket. Selv om hun må nøye seg med å stå bak lyskasterne denne gangen, var det skuespilleren i henne som falt for stykket. – Stykket traff meg i margen. Det er en enkel tekst og gir et hav av tolkningsmuligheter. Manuset er bare åtte sider langt, så vi spiller det fire ganger, men med ulike tolkninger. Vanligvis kortes lange stykker ned, mens her har vi hatt mulighet til å gjøre et kort stykke lengre.

Vi får frem mest mulig av teksten når vi spiller den på flere måter. Mia Caroline Bratz

Hun er utdannet skuespiller og stiller frivillig opp som regissør for Immaturus. – Det er en fin utfordring å ha regien, og ikke stå på scenen selv. Forhåpentligvis kan jeg lære skuespillerne noe også. Skuespiller Mia Caroline Bratz er også fornøyd med måten stykket blir satt opp. – Vi får frem mest mulig av teksten når vi spiller den på flere måter.

Gjenspill. Mia Caroline Bratz, Knut Ola Dølven, Haflidi Arnar Haflidison og Kristin Blakstad spiller i Immaturus i forestillingen «Natt».

minded», skryter regissøren. Både Blakstad og Bratz begynte i Immaturus i høst, og er strålende fornøyd. – Jeg er kjempeforelsket i Immaturus, stråler Blakstad. Og som med så mange andre forelskelser overskygger kjærligheten alt, og de innrømmer at det blir lite tid til studier. – Vi har jobbet intenst den siste tiden, med øvinger hver dag fra fem til ti.

FORELSKET I IMMATURUS Blakstad og Bratz er to av de fire skuespillerne som kom gjennom nåløyet og kapret roller i oppsetningen. – Alle fire viste at de har en tilstedeværelse på scenen, samtidig var de veldig «open

DAGEN FØR DAGEN Dagen før premieren er stemningen relativt rolig. Det er alvor nå. Stykket de har jobbet med siden slutten av oktober skal vises til publikum.

– Som regel er det mange studenter i publikummet, noe som er helt naturlig siden vi er et studentteater. Vi håper i hvert fall det kommer mange!

HAROLD PINTER • Engelsk dramatiker, skuespiller, regissør og politisk aktivist. • Født i 1930.

IMMATURUS • Studentteateret i Bergen. • Stiftet i 1990. • Over 70 aktive medlemmer. • Et av Nord-Europas største friteatergrupper.

• Regnes som en av de ledende figurene innenfor det absurde teateret, sammen med blant annet Samuel Beckett og Eugène Ionesco. • Blant hans mest kjente stykker er «The Birthday Party» (1957), «The Caretaker» (1959) og «The Homecoming» (1964). • Mottok Nobelprisen i litteratur i 2005.

Vellykket eksperiment «Natt» Regi: Astrid Koppen Mjanger Studentteateret Immaturus

A B C D E F En av de unektelig mest fascinerende ting med teater, spesielt teater basert på stykker av kanoniserte forfattere, er de tolkningsmulighetene som de gir. Det er et bevis på hvor dynamisk teateret er, og på den vedvarende kraften til store dramatikere, at en tekst kan resultere i et utall forskjellige oppsetninger. «Natt», et veldig kort stykke av Nobelpris-vinner Harold Pinter, er et forsøk

på å utnytte mulighetene i slike tolkningvariasjoner til det maksimale, ved at samme tekst blir spilt fire ganger, med fire forskjellige tolkninger. Selve originalteksten er unektelig spennende. Den handler om et par som snakker om første gang de møttes, men ikke er enig om hvordan dette møtet faktisk foregikk. Hvilken årstid var det egentlig? Var det ved en bro eller en elv? Med dette som utgangspunkt, vever Pinter en poetisk, stemningsfull og nyanserik tekst som innbyr nettopp til mange tolkningsnyanser. Den første av de fire tolkningene er den mest harmoniske og vakreste, hvor paret er lykkelige og forelskede. Denne tolkningen er også den mest opplagte med utgangs-

punkt i Pinters tekst. Det andre er det mest brutale, der mannen har voldelige tendenser og kvinnen er mer distansert. Den mest originale tolkningen er den tredje, der vi flyttes opp i et overklassemiljø og teksten får nærmest et farsepreg. Den fjerde er den tristeste, der de forskjellige oppfatningene til paret nærmest blir symbolsk for hvor forskjellige de er som personer. Det viktigste å vite med denne forestillingen er at den faktisk lykkes i det den setter fore, nemlig å få frem helt forskjellige tolkninger av teksten, som alle belyser forskjellige aspekter og nyanser ved den. Så lenge dette faktisk er tilfelle, er egentlig alt annet sekundært.

Men ved siden av dette, gjør skuespillerne også en gjennomgående fin jobb, selv om de kanskje fremstår som litt stive og keitete til tider. Bruken, og utvalget, av musikk mellom scenene er imidlertid svært effektfullt og beriker oppsetningen. Man sitter likevel med følelsen, når stykket er over, at man kunne fått enda mer ut av teksten, at forskjellene kunne ha blitt enda større og at spesielt det tragiske potensialet som ligger i manuset, ikke ble utnyttet til det fulle. Men det beviser samtidig hvor relevant en slik oppsetning i utgangspunktet var. «Natt» er altså i bunn og grunn et svært vellykket eksperiment. HALVOR RIPEGUTU


STUDVEST

12. november 2008

25

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

«Quantum of Solace» Regi: Marc Forster film

Forgjeves kamp mot fortiden. Den mest kjente scenen i noen Bond-film er det slående bildet av «the golden girl» fra filmen «Goldfinger» fra 1964. Bildet av jenta som ble myrdet og malt i gullmaling (skurken Goldfingers hevn for at hun hadde ligget med James Bond) har brent seg inn på netthinnen til generasjoner med filmpublikum. Aldri, verken før eller senere, har Bond-filmenes klassiske blanding av erotikk og død gått sammen i en mer perfekt symbiose. I «Quantum of Solace», den siste Bondfilmen, finnes det ingen «golden girl», men det finnes en «black girl». Det er en jente, en Bond-erobring, som blir drept av skurken og dynket i olje. Kullsvart ligger hun på sengen til Bond i en åpenbar pastisj til «Goldfinger». Men effekten er ikke den samme. Det er bare en nokså svak imitasjon. Som alle sene James Bond-filmer bærer «Quantum of Solace» en enorm vekt på sine skuldre, vekten av sine forgjenger-filmer. Det er en arv alle sene Bond-filmer må forholde seg til, enten ved å kopiere sine forgjengere eller ved å bryte med dem. «Quantum of Solace» prøver begge deler, men klarer verken det ene eller det andre. Svært mange av de klassiske Bondmomentene er borte i denne filmen. Geværsiktet i starten, linjen «Bond, James Bond», musikken og mye annet. Men i bunn og grunn er filmen likevel nokså lik sine forgjengere. Det er en skurk med en noe uklar plan om å ødelegge verden, en sexy dame med ben i nesa og masse action (for mye, sannsynligvis). «Quantum of Solace» sin forgjenger, «Casino Royale» overskred de fleste problemene knyttet til å lage Bond-film, på grunn av det underliggende «Bond begins»-konseptet og fordi manuset kunne støtte seg på en original Ian Fleming-roman. I «Quantum» er manuset langt mindre interessant, mens actionscenene er hyppigere. Den første timen er nærmest en James Bond på speed, der vi blir kastet fra det ene kontinentet til det andre, mens actionscenene følger hverandre i et heseblesende tempo. Alt i alt er likevel ikke «Quantum of Solace» noen dårlig film. Den er fullt på høyde med Jason Bourne-filmene, som den helt klart har latt seg inspirere av, og er dessuten velspilt og underholdende. Men sammenliknet med sine forgjengere når rett og slett ikke denne filmen opp. Og det er til syvende og sist etter den malen alle Bond-filmer må måles etter. HALVOR RIPEGUTU

«Evolver»

er bare så jævlig skuffende at den samme fyren som gjorde Al Green og Curtis Mayfield til musikalsk pensum for de store massene, nå skal ta til takke med å lage klubbsoul og kombinere sin stadig sårere vokalonani med en ustoppelig vilje til å gjøre hele sjangeren betydelig kjedeligere enn den i utgangspunktet er. Det verste eksempelet: På «Quickly» har mannen av en eller annen uforståelig grunn bestemt seg for at R&B anno 90-tallet var en såpass bra greie at han måtte tørke støv av Brandy og gjøre den svulstigste jævla drittlåten jeg har hørt på lenge. John Legend er tydeligvis fornøyd med å være den fyren som synger fint på hiphop-refrenger når det er behov for litt tekstmessig bevissthet og hjertesmerte over soulsamples, uten å behøve å prestere på egenhånd lenger. Jeg er ikke sint, jeg er bare skuffa. PS. «Green Light» med André 3000 er bra. «Satisfaction» også. SVERRE Ø. EIKILL

«The Way I See It» Raphael Saadiq (Columbia/SonyBMG) cd

SVERRE Ø. EIKILL

«Out of Control» Girls Aloud

John Legend

(Fascination/Polydor)

(Columbia/SonyBMG)

cd

cd

Underutvikling. Da «Get Lifted» kom ut i 2004, hadde man alltids et håp om at John Legend skulle ta 70-tallet tilbake og holde seg der. I stedet måtte han absolutt følge opp en glimrende debut med et par heller middels forsøk med utvanning og modernisering av nevnte tiår, i litt for stor grad basert på synthtrommer og gjester som synger med autotune. 2006-albumet «Once Again» var med et par hederlige unntak et steg i feil retning, og «Evolver» tråkker enda mer uforsiktig. Dette er ikke egentlig et dårlig album, det

A B C D E F

«I need some sex, some sex with you». Retrobølgen innen soulmusikken er så trendy at når tiåret vi befinner oss i skal oppsummeres musikalsk om tretti år, kommer det fortsatt til å høres ut som slutten av sekstitallet. Og det er det ikke nødvendigvis noe galt med. Amy Winehouse er tross sine åpenbare menneskelige mangler en vanvittig talentfull vokalist, og Duffy har laget et ganske tøft album. Amerikanerne kan vel ikke være noe dårligere, og Raphael Saadiq er rett og slett en skikkelig kul fyr. Det er tydelig at den tidligere frontfiguren i Tony Toni Tone har vært i gamet lenge nok til å finne ut hvilken periode han liker aller best. Å få med seg Stevie Wonder i egen person på plata si krever jo en viss akkumulasjon av musikalsk kredibilitet og patos, og Saadiq har produsert låter for de fleste beste neosoul-artistene på denne siden av årtusenskiftet. På egenhånd velger han derimot å gå bakover i tid, og hans tredje soloalbum «The Way I See It» høres ut som det egentlig burde vært supplert av vinylknitring og lyden av kvinnefiendtlighet og anspente raseforhold. Saadiq anno 2008 er The Spinners, The Delfonics og hele Motown-æraen opp av dage. Dette er rett og slett soul slik det ikke høres ut lenger. Eller, rettere sagt, soul slik det egentlig ganske ofte høres ut i 2008 på grunn av slik det hørtes ut i 1966. Ett ankepunkt: Shakira-aktig syngedame på «Calling». Særs malplassert!

A B C D E F Usannsynlige kommerspionerer. Sjette album, kan det virkelig stemme? Til å være fem tilfeldig sammensatte jenter, stemt fram som gruppemedlemmer på Idol-etterapingen «Popstars», skal det egentlig ikke være mulig. Og «verre» blir det: ved kun å samarbeide med produsentteamet Xenomania (Annie, Saint Etienne) er de tuftet på en enhetlig sound som har skapt eksplosive hitsingler på løpende bånd, og etterhvert også gjennomførte album. Tredjeplata «Chemistry» sementerte

gruppa (og jeg regner Xenomania-sjef Brian Higgins som deres sjette medlem) som innovatører som ikke plukket grådig fra siste electro-hype, men arbeidet innenfra pop-universet med å sprenge grenser på sjangerens egne premisser. Det mest fremtredende kjennetegnet har vært usannsynlige låtstrukturer med hundre idéer i én låt. På «Out of Control» roer de det hele litt ned fra det aggressive fjorårsmesterverket «Tangled Up», og resultatet er ei plate fylt med melankolsk, sober pop ispedd sprø overraskelser. Pet Shop Boys- samarbeidet «The Loving Kind» er kanskje deres peneste låt hittil, med usedvanlig nyanserte vokalprestasjoner og erketypisk velformulerte Pet Shop Boys-tekstlinjer om hverdagen i forhold som har sklidd fra hverandre. På «Rolling Back The Rivers In Time» bidrar Johnny Marr’s (ja, den Johnny Marr) gitarspill til å skape en herlig mutasjon av britpop og britisk nittitalls chillout. Med «Miss You Bow Wow» gjøres det et hederlig forsøk på å fylle en låt utelukkende med refreng, det ene mer fengende enn det andre. Og når jentene på «Live In The Country», over en hektisk drum’n’bass-beat, fremfører en bevisst-naivistisk tekst om å flytte på landet for å slippe verdens problemer, føler man seg nødt til å konkludere: Dette kunne ingen andre gjort. MATIAS HELGHEIM

«Kadaverkvartetten» NRK Radioteatret (NRK Aktivum) hørespill

A B C D E F –Ja, hallo? Det er historiens skraphaug som ringer. Unge av i dag – legg merke til hvordan jeg ikke sier «vi» – verdsetter ikke hørespillet som kunstnerisk medium. Det er liksom ikke måte på hvor mye tid, krefter og oppstyltet narcissistisk lidenskap man kan investere i partybildeblogger, indierock og HBO-serier, men hørespill ? Skjerp deg, granddad, det er noe fossilene holdt på med. I Edith Ranums «Kadaverkvartetten» møter vi igjen detektivheltinnen Julia Tinnberg. Denne gangen legger hun seg inn på professor Gravangs privatklinikk, og besøket skal vise seg å kunne by på både mord, gamle familietragedier og et hobbyorkester som øver i et likhus. Krimforfatter og detektiv Tinnberg tripper som vanlig rundt og nøster opp i kriminalgåter med sin karakteristiske blanding av naturlig teft og snerpete Oslo vest-attityde. Hun er langt fra krimhistoriens mest sympatiske eller imponerende detektiv, men hun får jobben gjort (som regel med god hjelp av den betydelig mer tiltalende førstebetjent Reinskau). «Kadaverkvartetten» er ikke det beste av Tinnberg-stykkene (det ville være «Spill med ukjent motiv» eller «Ekko fra glemte graver»), men føyer seg pent inn i rekken av bunnsolide og håndverksmessig upåklagelige produksjoner. Forfatter Edith Ranum er en av de store skikkelsene i nyere norsk kriminalhørespill. Hun star bak en rekke originalmanus (de fleste med Julia Tinnberg), og har blant mye annet også dramatisert flere av Gunnar Staalesens Varg Veum-romaner for radio. Regien er ved Nils Nordberg, mannen som nærmest egenhending løftet det norske kriminalhørespillet opp i verdensklasse. Selv venstrehåndsarbeidet hans slår alt hva norsk film og fjernsyn har produsert av krim og spenning ned i støvlene, og dette er intet unntak. Så ja, kids, det dreier seg om en gammeldags uttrykksform uten visuell stimuli eller

brukerinteraktivitet – det dreier seg endatil om noe så suspekt som lett underholdning. Men tar man seg tid, vil man oppdage at hørespill er den eneste vettuge måten å tilegne seg krim på. AKSEL KIELLAND

«Bygdegutar» Christopher Nielsen (No Comprendo Press) tegneserie

A B C D E F

Return of the king. Det fantes en tid da et utsagn som «Christopher Nielsen er Norges beste tegneserieskaper» ble stående like uimotsagt som «Thure Erik Lund er Norges viktigste forfatter» eller «Morten Strøksnes er Norges beste journalist (når han gidder)» gjør i dag. Men så skjedde det noe. Nielsen gikk for å lage animasjonsfilm, og i mellomtiden fikk både Jason, Lars Fiske og Steffen Kverneland sving på sakene sine. Når han nå igjen fokuserer på tegneserietegningen har Nielsen noe å bevise. I «Bygdegutar» sender han urtrønderen Hold Brillan til sydlige breddegrader. I en slags krysning av «Jakten på kjærligheten» og «Robinson» skal ni norske utkantungkarer kjempe om gunsten til Oslo-kunstneren Petra. Men som alltid når Hold Brillan er involvert, ender det raskt i kaos og masseslagsmål. Nielsen kan knapt nok beskyldes for å være noen sylskarp satiriker; selv «skarp» er å legge godviljen til. Hans omgang med det en gang tidsaktuelle temaet realityprogram bærer mer preg av folkelig lytekommedie enn observant samfunnsanalyse. Men der folkelige komedier som regel hviler støtt på et grunnfjell av habitusforsterkende arbeiderklassefilosofi, bunner «Bygdegutar» ut i en forsøksvis dissekering av de klassemessige strukturene som i Norge eksisterer mellom bygd og primærnæring på den ene siden og by tertiærnæring på den andre. Bygd er bygd og by er by and never the twain shall meet. Samtidig utviser Nielsen en pervers glede i sin omgang med stereotypene. Trøndere drikker hjemmebrent! Østfoldinger er enfoldige selvgode optimister! Nordlendinger har internalisert utenomverdenens fordommer til et punkt hvor de raver rundt som obskøne freudianske åreforkalkninger av mindreverdighetskomplekser og manglende fremtidstro! Hui hvor det går! «Bygdegutar» er et salig virvarr av folkekomedie, samfunnskritikk, naturromantikk, distriktspolikk, erigerte peniser og kunstfilosofiske betraktninger. Det sier seg selv at man må være flink – om ikke «best» – for å få noe sånt til å fungere. AKSEL KIELLAND

Ser du noe, skjer det noe? Tips oss på studvest@uib.no


Studvest søker daglig leder Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2009 til 12.12.2009 ut stilling som daglig leder i Studvest. Daglig leder vil bli ansatt i 30 prosent stilling, og kompensert med 34 640 kroner fordelt på ti måneder. Stillingen er på åremål.

Daglig leder har ansvar for daglig administrasjon for avisen, fører kontinuerlig regnskap for Studvest og vil være bindeledd mellom avisen og trykkeri, utkjører, annonseselger, data- og webansvarlig. Den viktigste oppgaven er allikevel det økonomiske ansvaret.

Daglig leder har ansvar for at distribusjonen fungerer som den skal, og vil i samråd med ansvarlig redaktør stå for ansettelser av administrative jobber. Daglig leder er underlagt og rapporterer til ansvarlig redaktør, som har det fulle budsjettansvaret.

www.studvest.no

Erfaring fra organisatorisk eller administrativt arbeid er en forutsetning. Økonomisk fagkompetanse er en fordel. Søknad sendes til: styret@studvest.no Søknadsfrist: Snarest mulig Spørsmål rettes: Pia Martine Wold Ansvarlig redaktør

Sindre Bøgwald Sæland Daglig leder

mail: pia@studvest.no mob: 920 83 295

mail: dagliglederstudvest@gmail.com mob: 984 34 821


12. november 2008

STUDVEST

27

Apropos.

BAKSNAKK

Ta vare på nykommerne!

Matprat.

For oss språkentusiaster er det morsomt

Mmmm, SiB-kafélicious! Baksnakk presenterer nye kulinariske banebrytere til SiBs kantinemenyer. Med spennende retter som burritos fulle av fiskebollesaus, halvstekte kjøttkaker med halvkokte poteter, samt den nyeste favoritten, 42-kroners pizzasnurr, skulle det bare mangle om ikke det studentsamskipnadske kjøkken også hadde noen flere gastronomiske overraskelser i bakhånd.

Spagetti med ketchup og ingenting annet: 57 kr. Akkurat som på hybelen, bare fire ganger dyrere. Salt koster tre kroner ekstra, og tørt brød kan du bare glemme.

Ett stykke grandis: 34 kr. Er du heldig, har du

glemt å tømme lommene for krydder fra forrige gang du var hos Pizzabakeren i Nygårdsgaten! Soppsuppe : 48 kr. Et samarbeidsprosjekt mellom SiB og Mat.nat, som har hatt større soppforekomst enn vanlig den siste tiden. – Her sløser vi ikke! uttaler en talsperson. Kabarét: 91 kr. SiB satser på å fornye favorittretten til alle som har rundet de 70. Kald sjømat og amerikansk blanding i aspik erstatter torsdagens komletallerken fra nyttår av. Husk enorme mengder majones, og drøm deg tilbake til det norske kjøkken anno femtitallet.

Skuffelsen var derfor stor den dagen jeg

Ja, nå kan tennene løpe i vann, som fortsatt er gratis! Dog lunkent.

Bog: 43 kr. Bare bog. Ingenting mer. Kanskje du får med litt av den salte geleen. Yummy!

Ricks presenterer:

Onsdager

STAND UP BERGEN PRESENTERER:

Torsdag, fredag og lørdag.

VINSKVETTEN

å lese feilskrevne skilt. Pels-skiltet på veggen rett overfor Kvarteret er like morsomt hver gang man går ned fra Nygårdshøyden i retning sentrum. Ples. Skal det være en reveples? Lenger ned i gata er det mer snacks, for eksempel orddelingsgodbiten «Rulle kebab». Rulle øverst på skiltet, og kebab nederst. Det er favoritten. Uten tvil. Jo, da, de klassiske lamme lår og pult ost er morsomme de også, men «Rulle kebab» har gjort noe med livet mitt. Hver gang jeg går forbi, ser jeg på det og smiler for meg selv. Ikke nedlatende. Ikke fordi jeg tenker at «haha, de folka der må lære seg norsk». Jeg smiler fordi det høres ut som et uttrykk. Et ganske vanlig uttrykk, faktisk. Søren klype. Bevare meg vel. Guri-malla. Rulle kebab. Jeg synes ikke det er urimelig å utbryte, akkurat i det bæreposene ryker og poteter og epler og pærer ruller utover Olav Kyrres gate; å, rulle kebab.

Lørdag10.12

Are Kalvø

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

oppdaget at noen hadde satt en liten bindestrek etter «rulle». En bitteliten, svart, sint bindestrek som smidig, men blodig drepte det nyfødte uttrykket. Smilet mitt bleknet. Rullekebab. Jeg måtte stoppe opp. Lese det igjen. Rullekebab. Hva er dét, liksom? Det var som om den svarte bindestreken skrek til skiltets illustratører: lær dere norsk! Kanskje hadde noen gått inn, fortalt eieren at rullekebab skrives i ett ord, og at skiltet måtte endres umiddelbart. Så hadde eieren ydmyk gått ut med fargestiftene sine. Eller kanskje noen hadde vært så frekke at de hadde satt på bindestreken selv, uten å konfrontere eieren med feilen? Høres urimelig ut. Vedkommende aner i alle fall ikke hva han eller hun har gjort. Jeg synes orddelingsfeilen på skiltet

DUP N A T S LIVE ONSDAG HVER KS IC PÅ R For program sjekk www.standupbergen.no

- NO KJEM DEI TRE SISTE..

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Studentkveld - Hver Torsdag

GJØR ET FORSØK PÅ Å OPPSUMMERE 2008 Dørene åpner 20.00 cc: 200/150,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Over halvparten av norske kvinner faker orgasme i senga, skriver Det Nye. – Hvem faen bryr seg? OMFORLADELS

Quiz night med Antony Hill fra 21.00 DJ St. Tropez snurrer plater fra 22.30

www.ricks.no

STUDVEST

studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Annonser

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Marit Dorothea Bjørnstad marit@studvest.no Telefon: 959 70 718

Sindre Bøgwald Sæland Telefon: 984 34 821

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Kulturredaktør

Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Camilla Løland Sindre Holm Stian Anderdal

Mari-Louise Uldbæk Stephan Torill Sommerfelt Ervik Hanne Litleskare Ellen Skilhagen Gunn Evy Auestad Nora Hjelmbrekke Anine Dedekam Moldskred Liv Kari Birkelund Gisle Tveit Gaasemyr Aase Hjelde Aud Signe Steinnes Agnete Moland Klevstrand Fredrik Mandal Kenneth Nodeland Eva Myklebust Christoffer Vestli

Matias Helgheim Sverre Ø. Eikill Janne G. Sørgulen Hilde Sofie Pettersen Aksel Kielland Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Kristin V. Haugland Magnus Grønn Reiten Anna Ofstad Siri Knapskog Astrid Hauge Rambøl Gry Tronvold Stian Iversen Veronika Søum

Halvor Ripegutu halvor@studvest.no Telefon: 930 58 169

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Pia Martine Wold Telefon: 920 83 295

Åse Holte aase@studvest.no Telefon: 414 52 584

Trykk Mediatrykk

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Grafisk utforming

Illustratører Hanne Dale Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt Ylve Thon Ann Kristin Stølan Åge Petterson

Fotojournalister: Brynjar Vik Kjell Erik Søvde Adrian Budal Søgnen Ellen Henriette Suhrke Camilla Holm Birkeland Tina Beate Goa Fagerheim Chris Ronald Hermansen Hildegunn Holtet Line Andreassen Silseth

skulle blitt værende som den var. Vanligvis er jeg veldig glad i å rette opp i feil, men denne gangen burde den blitt stående. Som et symbol. Rulle kebab. Soleklart en grammatisk feil og alt det der, men det er faktisk et ganske så ok uttrykk å bruke. Ikke rasistisk eller nedlatende. Håner verken Gud eller hvermann. Nei, rulle kebab har blitt et av nåtidens viktigste bidrag til norske utrop. Derfor burde vi ta vare på det. Hva skal jeg nå smile av på vei hjem? Ples blir litt kjedelig i lengden. Rulle kebab, altså.


Bergen Jazzforum: Jerry Bergonzi Norwegian Quartet Sardinen USF, 21.00.

Orbo & The Longshots Garage, 22.30.

Lørdag Sgt. Petter og Anton Ruud and The Long Way Home Hulen, 22.00. Country Out.

Klar Bar, 14.00.

Swing’n’Sweet Jazzclub: Snapshot m/ solist Vamp Logen teater, 19.00.

Avgarde - konsertserie for ny musikk Sardinen USF, 19.00.

Olivier Messiaen 100 år Domkirken, 19.30. Orgelkonsert: Hans Ola Ericsson spiller «Méditations sur l’mystèrie du St.Trinité».

Vokalgruppa Taus Kafé Knøderen, 20.00.

Fjorden Baby! Garage, 22.30. Release party!

Klubb: Rewind Det Akademiske Kvarter – NG2, 22.00.

Digitalo Edvard, 23:00.

Søndag

Bergen Jazzforum: Bergen Ungdomsstorband Sardinen USF, 14.00.

Gram Per Person Logen Bar, 21.00.

Søndagsjam Garage, 23.00.

Mandag

Columbi Egg: Storm Weather Shanty Choir Skrivergaarden, 20.00.

Voksne Herrers Orkester

Logen Bar, 21.00. Yngve Moe, Harald Dahlstrøm, Steinar Krokstad.

Tirsdag

Filmklubb Tuyas to ektemenn Cinemateket USF, ons (12.11) 19.00 og tor 21.00. Regi: Wang Quanan, Kina, 2006.

Mot Moskva Cinemateket USF, ons (12.11) 21.00. Regi: Runar Hodne og Jo Strømgren, Norge, 2003.

Darwin’s Nightmare

Klubb:

Magnus Barfot, ons (12.11.) 21.00. Regi: Hubert Sauper, Østerrike/Belgia/Frankrike, 2004.

Wineyard Hamlet

Onsdag Intimkonsert Café Sanaa, 20.00. Hanne Vatnøy og band.

Bjarte Hjelmeland med band Logen Teater, 21.00. Releasekonsert for countryplate innspilt i Nashville.

Klubb: Studentkro Garage, 22.30.

Soul and Bass Studenten, 23.00

Hamlet. På Cinemateket.

Jo STRØMGREN. 10-års jubileum på studio Bergen.

Lacombe Lucien

Historien om den gråtende kamel

Urga – Kjærlighetens tegn

Samfunnet

Et møte med Kjakan Studenten, tir 19.15.

Café Opera, fre 19.15. Innledere: Runar Gudnason – Musiker og Idar Stegane - Professor emeritus i nordisk litteratur.

Humoristen Hauge

Studenten, tor 19.15. Innledere: Geir Almåsvold Mo - Generalsekretær, FrP og Martin Kolberg - Partisekretær, Ap.

Fremskritt for arbeiderne?

Logen bar, ons (12.11.) 19.15. Innleder: Simon Malkenes – Litteraturviter.

Apokalypse nå igjen

Magnus Barfot, ons (19.11.) 21.00. Regi: Johan Kling, Sverige, 2007.

Darling

Cinemateket USF, ons (19.11) 18.00. Regi: David Lean, England, 1957.

Broen over Kwai

Cinemateket USF, tir 19.00 og ons (19.11) 21.00. Regi: Nikita Mikhalkov, Frankrike, 1991.

Cinemateket USF, søn 19.00 og tir 21.15. Regi: Byambasuren Davaa og Luigi Falorni, Tyskland, 2003.

Magnus Barfot, tor 21.00. Louis Malle, Frankrike/Vest-Tyskland/Italia, 1974

Galleri Fisk 20.00 Seks korte filmer og deres regissører.

Klubb total presenterer

Cinemateket USF, tor 18.00 og søn 21.00. Regi: Laurence Oliver, Storbritannia, 1948.

Garage, 22:00

Café Opera, 22:00 Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar Flatøy med gjester.

Naked

Logen, 19.30. Mountain Dance - visionary masterpieces by the young Edvard Grieg. Presentasjon ved Eilif B. Løtveit. Arr.: Bergens Kammermusikkforening

Rune Alver - platelansering

KulturUKEN Onsdag The Show Is The Rainbow (US) Hulen, 22.30.

Vamp Logen teater, 19.00.

Proffene med gjester Grieghallen, 18.00. 20 års-jubileum. Mange smakebiter fra alle CD-er, også den siste: «Sure Saker». Gjester: De Musikalske Dvergene.

Klubb: Studentkro Garage, 22.30.

Soul and Bass Studenten, 23.00

Torsdag Satyricon Hulen, 22.00. Support: Evile (UK) og Blood Tsunami.

Vamp Logen teater, 19.00.

BFO: Finske landskap Grieghallen, 19.30. Bergen Filharmoniske Orkester. Dirigent: Leif Segerstam. Musikk av Rautavaari, Sibelius, Segerstam og R. Strauss.

David Phelps Johanneskirken, 19.30. Med musikere og koret Voice of Joy.

Paal Flaata Madam Felle, 22.00.

Klubb: Jam Vågen Fetevare, 22.00. Hver torsdag.

Red Contra Bar, 23.59. House-musikk. Hver torsdag.

Fredag Moving Oos Hulen, 22.00.

Vamp Logen teater, 19.00.

Des canyons aux étoile

Korskirken, 19.30. Av Olivier Messiaen. Forsvarets Musikkorps Vestlandet, studenter fra Griegakademiet, Tsjaikovskij-konservatoriet ( Moskva).

Vinskvetten – No kjem dei tre siste

No Home Just Hope Hanseatisk museum, til 20. desember.

Flyktning i eget land. Fotoutstilling av den tamilske studentforeningen Tamil Youth Organisation.

Parfyme Volt, til 3. desember.

Pelle Brage, Laurids Sonne og Ebbe Dam Meinild. Ulike kunstprosjekter.

Per Fronth Galleri Gathe, til 30. november.

Billedkunst.

Sergej Jensen Bergen kunsthall, til 21. desember.

Fredagsakademiet: Komponisten Erik Satie (1866-1925) Arnt Meyers kjeller, fre 19.00.

Pianolærer / akkompagnatør Siren Wathle holder foredrag.

BSTV På BTV, søn 22.00.

Reprise av forrige ukes sending 22.30.

New Amigos Språkkafe Vamoose, tir 19.00

Lær og praktiser språk med brettspillet New Amigos! Lær spansk, fransk, italiensk, tysk, engelsk eller norsk. Ingen forkunnskaper trengs. Hver tirsdag 19-23.

Quiz Det Akademiske Kvarter – NG2, tir 20:00

Yaniv Cohen Galleri Bouhlou, til 16. november. «Not Stage/d». Fotografi. Åpent ti-sø 12-16.

Werner Zellien Tårnsalen - lysverket, til 2. februar. «Villa Wannsee - Melancholy Grandeur». Fotografier i svart/ hvitt.

Sjakk Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00 Åpne møter for alle sjakkinteresserte hver onsdag.

Kroppsforståelser Kunsthøgskolen i Bergen, ons 13.00. Ved Gunn Engelsrud. Forelesningen er åpen for alle.

Gratis quiz hver tirsdag.

Young & Loving S12 Galleri og verksted, til 16. november.

7 kunstnere. Glasskunst.

Annet

Norsk-tysk forfattertandem Bergen Off. bibliotek, Hovedbiblioteket, 19.00.

Tidligere student ved Skrivekunstakademiet, Thomas Marco Blatt, og den tyske Anna Kim.

VAMP. På Logen teater.

Litteraturlopperiet Bredsgården, Bryggen, åpent man-fre 12-20. Selvbetjent bokloppemarked.

Bergen Brettspillklubb Nordnes bydelshus, onsdag 17:30. Spilling hver onsdag i andre etasje. www. spillby.com/bergen

Bergen Kunstmuseums Venner 100 år.

Venneforeningens jubileumsutstilling Stenersen, til 11. januar.

«Infected Landscapes».

Maleri.

Aase Johannessen Amalie Skrams hus, til 14. november.

Shai Kremer / Sigalit Landau Galleri 3, 14, til 7. desember.

In place, out of place Rådhuset, til 14. november.

Ti kunstnere.

Kollektivutstilling Bergen Art, til 21.desember.

Jfr. Visningsrommet USF, til 16. november. Førsteårs bachelorstudenter, avd. kunstakademiet.

Tegninger og fotografier tatt med engangskameraer av barn bosatt på asylmottak i Ytre Arna i Bergen og på Bulken på Voss.

Klær.

Ida Disen Galleri Format, til 23. november

Malerier.

Hennie Andersen Galleri Parken, til 30. november.

Maleri portretter.

Elisabeth Unsgaard Lille Atelier, til 23. november.

«Original, kopi, unika». Søkelys mot det som binder og det som skiller norsk kunst- og designkultur fra den asiatiske.

Charles Michalsen Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31. januar.

Carl-Johan Kimell og Ragnhild Roald, BAS. Jubileumspaviljong ved Bergen Arkitektforenings 100-årsjubileum.

Center Fold Rasmus Meyers Allé, ut året.

«New Ruins». Installasjoner.

Camilla Løw Galleri no. 5, til 21. desember.

Fotografi.

Ansel Adams Stenersen, til 7. desember.

Anne Biringvad Galleri Allmenningen, til 16. november.

Utstilling

Åpen scene Landmark, 20.00. Teaterkveld med Studentteateret Immaturus.

Rick’s teater, tor 19.00, fre 19.00 og 21.30 og lør 18.00 og 20.30.

12. - 19. november 2008 Innledere: Gunnar Sønsteby – Krigshelt.

Mening med livet

Logen bar, ons (19.11.) 19.15. Innledere: Lars Fr. Svendsen - Forfatter av boken Kjedsomhetens filosofi og førsteamanuensis ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, UiB og Kjell Arild Pollestad - Dominikaner, prest og forfatter.

Scene

Dagfinn Lyngbø Ole Bull Scene, ons (12.11.) og tor 19.00 og 21.00, fre og lør 19.00, ons (19.11) 19.00 og 21.00. Evolusjon.

Fanden vet DNS Lille Scene, man-lør 20.00. Av Wiers-Jenssen. Regi og hovedrolle: Frode Rasmussen.

Forget zis... Kunsthuset Wrap, lør-tir 20.45. Av og med Bembo Davies. En vennligsinnet bebreidelse.

Jo Strømgren 10 år festival Studio Bergen, fra 12.11 til 16.11. Kom nærmere Rick’s Teater, 19.00.

Teater/musikkprosjekt for barn og unge som er eller har vært under omsorg av barnevernet.

Kulde DNS Lille Scene, fre og lør 20.00. Av Lars Norén. Regissør: Trond Birkedal. Les Misérables DNS store scene, man til fre 19.30, lør 20.00.

Av Alain Boublil og Claude-Michel Schönberg basert på Victor Hugos roman. Regi: Lisa Kent.

Natt Galleri 3,14 ons (12.11) – man 20.00.

Av Harold Pinter. Studentteateret Immaturus

Simons historie DNS Småscenen, fre 18.00, man-ons (19.12) 20.00. Av Stig Amdam. Regissør: Stig Amdam.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, ons (12.11) 21.00. Henrik Thodesen, Jon Hjørnevik, Øyvind Prestegaard, Rune Lothe, Knut Møller.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, ons (19.11) 21.00. Tom Stade (CAN) - Andre Jerman m. fl.


Studvest 2008 30  
Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you