Studvest 2008 22

w .s w tu t.

gl

no

En

es

in

dv

s

is h

SIDE 3

ew

– Utenfor USA er valget enkelt

w

Kommentar Matias Helgheim

N

STUDVEST

Onsdag 17. september 2008 Nr. 22, årgang 64 Uke 38 www.studvest.no

Magasin

Anmeldelse

Norske tegneserier er blitt farlig gode

Film får fjols til fjells

SIDE 24

Kvinner styrer studentbergen Innehar to av tre styreverv og syv av ti • lederverv i de store studentorganisasjonene.

Reportasje.

Filmen i Fjellfil mfestivalen skal er den ikke så lure folk til fjells. viktig likevel.

Når folk først er der,

PORTRETT: Helge Østbye Professor med orden på rotet. side 14

nyhet

STRØMMER TIL «GUTTEFAGENE» PÅ HIB side 5

nyhet STUDENTHYTTA ER UBRUKELIG side 20 og 21

side 8

2

3. september 2008

Synspunkt.

Ta deg «fri»!

MARI-LOUISE ULDBæK STEPHAN Nyhetsjournalist

Eit ikkje så ukjent scenario: Det er mandag mor-

gon. Klokka slår ti og den harde åtte til ti-forelesninga er akkurat ferdig. Ein gjeng ferske studentar tuslar frå forelesninga og bort til kantina.

To minutt seinare ligg dei flate over bøkene sine.

Dei har sovna.

Ikkje akkurat eit lovande utgangspunkt for tre eller fem år med studiar.

Det kan virke som om mange trur at universitetet er ei forlenging av vidaregåande – det er det ikkje. Valet om å ta høgare utdanning krev at ein har tenkt over saka. Elles kan det faktisk gå skeis.

Undersøkingar utført av bemanningsbyrået Kelly Services og TNS Gallup viser at 43 prosent av dei spurte skulle ynskje dei studerte noko heilt anna enn det dei har gjort. Studentpolitikarar skuldar på dårleg kvalitet i utdanninga, men eg meiner hovudårsaka er å finne ein heilt annan stad. Det handlar om manglande motivasjon.

I enkelte miljø er det nærast forventa at ein skal starte rett i høgare utdanning etter vidaregåande. Mange føler seg pressa av andre når dei sjølv ikkje føler seg klar. Det må vere lov til å bestemme sjølv. Og du må heller ikkje ta høgare utdanning sjølv om alle vennane dine gjer det.

Eg kjenner mange som føler dei ikkje har tid til eit «friår». Men eg lurer; kva stressar dei med?

Kva er problemet med å bruke litt tid for å finne ut kva ein har lyst til å bruke resten av livet sitt på? Også Karrieresenteret oppmodar til avbrekk mellom vidaregåande og høgare utdanning, eller mellom bachelor og master.

Og moglegheitene er mange. Ein kan til dømes jobbe på butikk i eit år for så å finne ut at dette er noko ein har lyst (eller ikkje lyst) til å jobbe med resten av livet. Eller ein kan jobbe for å spare opp pengar til den reisa ein alltid har drøymt om. Anten det er Italia, Kenya, India, Kina, USA, Brasil, Australia eller Fiji du har i tankane, er det ingenting som gjev så stor fridomskjensle som å pakke ryggsekken og reise avgarde. Det finnast mange alternativ til forelesningar og eksamenslesing.

STUDVEST

Leder. Første skritt på veien mot flere norske studenter i utlandet er

klarere politiske mål.

Vage mål for utenlandsstudier For femte året på rad viser Lånekassens tall for hvor mange studenter med studielån som tar hele utdanningen i utlandet (såkalte gradsstudenter) en nedgang. Denne nedgangen – på nær en firedel – har vært systematisk siden toppen i 2002-2003. Tendensen er klar, og bør tas på alvor.

Første skritt må være et klarere uttalt politisk mål for studiemobilitet fra regjeringshold.

Verden blir stadig mindre. Kunnskap og utdanning blir i økende grad internasjonalisert, og tverrkulturell og -språklig kompetanse synes basalt i et stadig mer internasjonalt og åpent samfunns- og næringsliv. Derfor er det nødvendig at norske studenter bringer ut, og tar med tilbake, kompetanse som samtlige samfunnssektorer trenger for å vokse – og overleve – i årene fremover. Utveksling kan ikke sammenliknes med å ta et helt studium i utlandet; gradsstudentene ute stiller slik sett i en klasse for seg – men de blir altså bare færre.

I en rapport fra NIFU STEP (Norsk institutt for studier av forskning, innovasjon og utdanning), «Borte bra, men hjemme best?», fremstilles et komplekst årsaksbilde til at færre studenter reiser utenlands for en hel grad. Undersøkelsen peker allikevel på konkrete forhold som kan spille inn når stadig færre velger å ta graden sin utenfor Norges grenser. Særlig viktig er analysens grunnlag for å spørre om det er samsvar mellom mål og virkemidler i arbeidet for å fremme studier i utlandet.

Regjeringen sier de ønsker seg et Norge som hevder seg internasjonalt innen utdannings- og forskningssektoren; et moderne kunnskapssamfunn der «internasjonaliseringsarbeidet skal styrke vår egen kunnskaps- og kompetanseutvikling og bidra til internasjonale fellesløsninger» (St.meld. nr. 7 2007-2008; statusrapporten for Kvalitetsreformen i høyere utdanning). Det er altså slått fast at den internasjonale kompetansen trengs.

Når politikerne om ikke lenge kunngjør forslaget til statsbudsjett for 2009, håper vi at de tar en fem år lang tendens med i betraktning. I rapporten fra NIFU STEP går det frem at de politiske målene for antall gradsstudenter er langt vagere enn de er med hensyn til delstudenter. Ett uttrykk for et politisk ønske om å opprettholde et høyt antall gradsstudenter ute er å øke studiestøtten, men, som rapporten påpeker, er denne bare blitt strammet inn. Samtidig er det blitt dyrere å studere i utlandet, ifølge den samme rapporten.

Rapporten fra NIFU STEP viser at også norske utdanningsinstitusjoner må være med å tilrettelegge for å snu denne negative utviklingen, gjennom informasjon og rådgivning. Første skritt må allikevel politikerne ta; de må legge konkrete planer for hvordan den internasjonale kompetansen de snakker om skal realiseres. Som NIFU STEPs undersøkelse antyder: økt studiestøtte og tallfestede mål må til.

Eg har sjølv hatt tre «friår» og angrar ikkje på

Foto: HILDEGUNN HOLTET

nokon av dei. Reising, jobbing og folkehøgskule har gitt meg verdifulle erfaringar som eg ikkje ville vore forutan. I tillegg har det ført til at eg no er motivert for studiane mine.

Alt for mange angrar på studievalet sitt.

Mange av desse hadde vore mykje meir fornøgd om dei hadde stoppa opp og rista av seg vidaregåande før dei tok eit steg vidare. Og for deg som allereie har starta på studieløpet. Stopp opp, tenk og vurdér om du er der du vil vere.

Tips oss! studvest@uib.no Ansvarlig redaktør: Pia Martine Wold pia@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Torsdag i forrige uke kunne folk på Torgallmenningen høre melodiøse metalltoner komme strømmende fra Platekompaniets lokaler. Bergensbandet BART, bestående av to karer med store barter og helsetrøyer, promoterte sitt nye album «ESPERANTO OF COOL», til stor glede for de fremmøtte. Christoffer Pedersen står for vokal og gitar, Johnny Gulbrandsen for vokal og trommer.

STUDVEST

3

17. september 2008

Kommentar. USA-valgkampen har en åpenbar fasit for oss på utsiden. Våre egne valg er det verre med.

Utenforståendeklokskapen MATIAS HELGHEIM Kulturjournalist

En amerikansk bekjent av meg annonserte nylig at jeg kunne overta hans stemme foran presidentvalget i høst, og bestemme om den går til McCain, Obama eller noen andre.

Europa burde få si sin mening, og jeg måtte bli kontinentets representant, mente han. Selv hadde han opparbeidet seg likegyldighet til hele valgprosessen, og var ikke lenger interessert i å delta. Fokus på kjønn, alder, kandidatenes familie og uønsket graviditet var nok til at han ga opp. Når heldige eller uheldige formuleringer i utfordrernes taler avgjorde populariteten, og «lipstick on a pig» skapte forsider i flere dager, kunne ikke valget lenger anses som et politisk valg.

Utenfor USA er valget enkelt. Det

Det er ikke amerikanernes dumskap som gjør at en gravid tenåring blir viktig for presidentvalgkampen.

Viktig med oversikt. Når man ikke ser skogen for bare trær, blir det vanskelig å foreta det riktige valget.

samme usaklige, personfokuserte marerittet av en valgkamp er i full gang også fra Stortinget. Og selv om nordmenn er beinsikre på at Obama er den rette og McCain den slemme, så er Norges svar på McCain – Siv Jensen – det mest populære alternativet i landet akkurat nå. Kanskje fordi hun er trygg, verdifokusert og opptatt av de dagligdagse ting som fenger mest. Og kanskje fordi valgkampen preges av enkeltsaker som ikke egentlig utgjør noen stor del av politikken, men som virker mer umiddelbart relevant når man står midt oppi det: bensinpriser, enkeltstående politikerutsagn, skatte-

prosenter og verdier. Som i USA.

Jussen sliter med en kultur som fører til dårlig arbeids- og læringsmiljø.

Det er en hundreårsbølge som slår inn.

Knut Storberget, justisminister (AP),

Kjernen i dette er menneskers kjærlighet, og da skal en gå varsomt fram.

mener biskop Ole Christian Kvarmes

Siri Sunde, sogneprest i Torpa, reagerer

Mette Børing, hovedverneombud ved

nei til homobryllup i kirken bidrar til

på det negative oppstusset i kristne

Universitetet i Oslo. (Universitas)

hat. (VG)

miljøer etter at hun velsignet et homofilt

For oss har de personlige feidene lite å si. Om hvorvidt Obama bommer med et sleivspark i en tale, eller Sarah Palin viser styrke gjennom forholdet til sin datter, er irrelevant for hvem som best kan styre landet. Vi sitter nærmest og tripper på amerikanernes vegne: «Nå må dere se forbi det utenompolitiske og flåsete, og gjøre det rette valget.

Kom igjen!» Vi som står utenfor og

Illustrasjon: INGER SOMMERFELT ERVIK

amerikanske valget, altså. I sommer viste en undersøkelse at 52 prosent av europeerne ønsket Obama som president, mot 15 prosent til McCain. En verdensomspennende undersøkelse, offentliggjort sist uke av BBC, viste en lignende prosentfordeling i de andre kontinentene.

ser inn, med all vår globale oversikt, ser forbi koketteriet og vet best hvem som er best. Selvsagt.

Det finnes en lang tradisjon i Norge for denne selvsikkerheten på vegne av andres valg, en slags «utenforståendeklokskap» om man skal gi det en definisjon. Men av og til skulle man ønske at noen utenforstående i større grad kunne gripe inn i våre valg, eller i det minste sette ting i perspektiv. For vi sliter med de samme problemene som amerikanerne gjør når vi står midt oppi den politiske stillingskrigen. De samme avisforsidene finnes her, det

I studentparlamentsvalget velger majoriteten å gjøre som min

amerikanske kumpan: frastå fra å bruke stemmeretten. Manges perspektiv på valget er nok fra et bord i SiB-kantina, og ikke fra oversiktspanoramaet på Fløyen. De store linjene er mer utydelige når man er midt oppi prosessen, og virker ikke relevant for hverdagslivet.

Det er ikke amerikanernes dumskap som gjør at en gravid tenåring blir viktig for presidentvalgkampen, eller vår dumskap som fører til at bensinpriser blir et politisk

argument. Av og til skulle man bare ønske at flere kunne se ting i fugleperspektiv, slik at de viktige valgene var et resultat av innsikt og ikke tunnelsyn. Det er medienes, politikernes og hvermansens ansvar.

Men... mon tro om man kunne delegere noen stortingsvalgstemmer til amerikanske statsborgere?

Kan hende de, med all sin utenforståendeklokskap, kunne finne vår fasit.

Sitert. Fra media de siste dagene.

Biskoper er mennesker de også, og nå må de se å skjerpe seg.

partnerskap. (Dagsavisen)

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i First Securities, om bankkrisen i USA. (DN.no)

Så snart et argument eller en problematisering knyttes til Frp, kappes alle de andre partiene om å ta avstand fra det.

Trine Eilertsen, politisk redaktør, bekymrer seg for medienes dekning av innvandrerproblematikk. (BT)

4

17. september 2008

NYHET

STUDVEST

UIB K AN MISTE UNIK T STUDIUM

•

Manuellterapi er en to-årig spesialisering i fysioterapi ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB). UiB er det eneste universitetet i Skandinavia som tilbyr denne unike spesialiseringen, og kompetansen er enormt etterspurt i det offentlige. – Bevilges det ingen penger fra UiB, legges studiet ned, sier Christian Bjerke, fagpolitisk ansvarlig i NSU Bergen. Studiet har hatt stor pågang av søkere siden oppstarten i 2001. Studentene, som roser UiB for i utgangspunktet å ha opprettet studiet, holder nå pusten frem mot resultatene av fakultets- og universitetsstyremøtene som holdes henholdsvis 17. og 25 september.

Voldtektsmottaket i Bergen:

Ingeniørstudier.

– Media hjelper voldtektsofre

Strøm • Flere kvinner gir

Stadig flere voldtektsofre oppsøker Voldtektsmottaket i Bergen. Det betyr ikke nødvendigvis flere seksuelle overgrep, men at flere er klar over mottakstilbudet, mener mottakskoordinator Birthe Rasmussen.

Aldri før har så mange jenter valgt ingeniørstudier ved Høgskolen i Bergen. Økningen er størst i mannsdominerte maskin- og marinfag.

Tekst: AUD SIGNE STEINNES Foto: HILDEGUNN HOLTET

Tekst: CHRISTOFFER VESTLI Foto: ELLEN HENRIETTE SUHRKE

I 2007 oppsøkte 149 personer Voldtektsmottaket i Bergen. Det er en økning på 13 pasienter fra 2006.

Samtidig melder Politiet om flere voldtektsanmeldelser i samme periode, men leder ved Voldtektsmottaket i Bergen, Birthe Rasmussen, tror ikke nødvendigvis det betyr at flere er blitt voldtatt.

– FLERE TØR BE OM HJELP – Jeg tror medienes profilering av voldtekter har bidratt til at flere ser hvilke tilbud de har hvis de utsettes for seksuelle overgrep. Det har også bidratt til at flere tør å oppsøke hjelp når de trenger det, sier hun.

Cirka halvparten av de som oppsøker oss velger å anmelde forholdet.

Mange synes det er flaut, andre er rett og slett redde.

HJELPER STADIG FLERE. Overlege Eivind Damsgaard og mottakskoordinator ved Voldtektsmottaket Birthe Rasmussen tror medienes voldtektsfokus bidrar til at flere tør å oppsøke hjelp.

• Kun halvparten anmelder voldtekten med andre institusjoner i Bergensområdet.

– Mange benytter seg også av hjelpen vi tilbyr i etterkant. I 2007 var det kun 30 av totalt 149 pasienter som takket nei til oppfølging, forteller Rasmussen og fortsetter:

– I tillegg til de medisinske undersøkelsene vi gjør når pasienten ankommer, er det også viktig å følge opp hvert tilfelle. Derfor har vi et tett samarbeid med blant annet Senter for krisepsykologi, i tillegg til at vi tilbyr psykologhjelp og gruppesamtaler her på mottaket.

vokat, som gir frie veiledningstimer, forteller Damsgaard.

I Norge ble totalt 3800 seksualforbrytelser anmeldt i 2007. Det er nesten 13 prosent flere enn året før.

Helle Nesvold ved legevakten i Oslo forteller at mange synes det er vanskelig å anmelde forholdet, ettersom gjerningsmannen ofte er i offerets omgangskrets.

– Det gjelder jo særlig unge.

Mange overgrep skjer mellom venner og bekjente, noe som gjør det tøft for offeret å gå til politiet, sier Nesvold.

HALVPARTEN ANMELDER

– OPPSØK HJELP TIDLIG

Selv om det er mange som benytter seg av hjelp i ettertid, er det færre som anmelder overgrepet.

Det bekymrer overlege Eivind Damsgaard.

– Cirka halvparten av de som oppsøker oss velger å anmelde forholdet. Mange synes det er flaut, andre er rett og slett redde.

– Redde?

– Ja, noen opplever at voldtektsforbryteren har truet dem fra å anmelde overgrepet. Derfor hjelper vi også med henvisning til bistandsad-

Morten Ørn ved Hordaland politidistrikt mener imidlertid at Voldtektsmottakets tilbud har bidratt til at flere tør å anmelde saken.

– Nå ligger det riktig nok an til en liten nedgang i antall anmeldelser i år, men årene før har hatt klare økninger, forteller Ørn, som ser på Voldtektsmottaket som et svært positivt tilbud.

Voldtektsmottaket understreker at det er viktig å komme tidlig dersom overgrepet først har skjedd. Det

Overlege Eivind Damsgaard.

– Så vi trenger ikke bekymre oss over oppgangen?

– Det er selvsagt vanskelig å være sikker, men jeg tror ikke antall voldtekter er noe som svinger veldig fra år til år. Det er alltid mørketall, men jeg tror den økte pågangen også kan knyttes til at vi utvidet til å bli et interkommunalt mottak i 2006, sier Rasmussen.

Mottakskoordinatoren peker på statistikk som også viser større pågang hos oppfølgingstilbudene Voldtektsmottaket har i samarbeid

vil da være muligheter for å ta DNAtester og gi rask og god medisinsk hjelp.

– Oppsøk hjelp så fort som mulig. Studenter og alle andre skal vite at vi er der uansett, døgnet rundt, sier Rasmussen.

VOLDTEKTSMOTTAKET • Voldtektsmottaket i Bergen er et tilbud ved Bergen Legevakt for alle som har vært utsatt for seksuelle overgrep.

• Man kan oppsøke hjelp når som helst på døgnet, uansett hvor lang tid der er gått siden overgrepet. Voldtektsmottaket oppfordrer imidlertid til å ta kontakt så raskt som mulig.

• Det er ingen forpliktelser til politianmeldelse for de som oppsøker mottaket.

• Mottaket kan kontaktes på 55 56 87 60 døgnet rundt.

Ser du noe? Skjer det noe?

Tips oss på studvest@uib.no

– I denne regionen er nok høye lønninger i olje- og gassindustrien en av årsakene, tror Ole Gunnar Søgnen, dekan ved ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Bergen (HiB).

22 prosent av ingeniørstudentene ved HiB er nå jenter. Økningen er riktignok bare på 1 prosent i forhold til i fjor, men i år har flere jenter valgt fag som tidligere nesten var fullstendig dominert av gutter.

VIL HA FLERE JENTER – Kjemi har lenge hatt en forholdsvis stor jenteandel. Det nye i år er at vi har hatt en betydelig vekst innenfor maskin-, marin- og undervannsteknologi. På enkelte av fagene er tallet på jenter mer enn doblet, forteller Søgnen.

Han er svært fornøyd med utviklingen, men tror det fortsatt er mye å hente.

Flere av guttene her var overrasket over at vi skulle gå elektronikk.

Sandra Gerd Kerek og Mette Ingeborg Aarrestad, ingeniørstudenter ved HiB.

– 40 prosent av elevene som tar realfag på videregående er nå jenter. Disse vil vi ha en større andel av, sier dekanen.

At flere og flere jenter velger ingeniørfag, er også bedriftene glade for.

– Vi merker at det blir stadig flere kvinner å velge mellom, noe som er svært positivt for vår bransje. Et blandet miljø gir bedre resultater, mener Kjell Einar Knutsen ved konsulentselskapet Sweco i Bergen.

Av de seks nyrekrutterte ingeniørene i selskapet hittil i år, er fire av dem kvinner. Bedriften prioriterer bevisst kvinnelige søkere dersom kvalifikasjonene er like.

STUDVEST

5

17. september 2008

MILLIONER TIL KLIMAFORSKNING

KVINNEr FORFREMMER KVINNER

STUDENTER TJENER MER

veldig mye for klimaforskningen over hele landet at vi nå får en unik sjanse til å virkelig løfte forskerkompetansen innenfor klima, sier professor Tore Furevik som skal lede Den nasjonale forskerskolen. Han jobber til daglig ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, som vil koordinere den nasjonale forskerutdanningen på klima.

(DANMARK) Kvinner fordobler sine sjanser for at bli forfremmet dersom toppsjefen i deres virksomhet er en kvinne, viser en ny undersøkelse fra fra Handelshøjskolen, Århus Universitet. Hvis en kvinne har en kvinnelig administrerende direktør mer enn dobles hennes sjanser for å bli forfremmet sammenlignet med hvis toppsjefen er en mann, skriver epn.dk..

Studenter som jobber ved siden av studiene har økt snittmånedslønnen med 1500 kroner det siste året, skriver aftenposten.no. I fjor tjente gjennomsnittsstudenten 4000 kroner i måneden. I år er beløpet steget til 5500 kroner, en økning på 37 prosent, eller 18 000 kroner i året. Tallene, som fremgår av en undersøkelse Synovate MMI har gjennomført på oppdrag fra Postbanken blant 225 studenter i Oslo, Bergen og Trondheim, viser at 47 prosent av de spurte studentene jobber ved siden av studiene.

Forskningsrådet har vedtatt å innvilge tilskudd til Den nasjonale forsker• skolen i klima med 24 millioner kroner over en åtteårsperiode. – Det betyr

•

•­

mmer til «guttefagene» større gjennomstrømning, tror dekan

VELGER UTRADISJONELT. Mette Ingeborg Aarrestad (t.v.) og Sandra Gerd Kerek vil bli elektronikkingeniører. Der er fortsatt guttene i solid flertall, men de tror skillet mellom de typiske jente- og guttefagene blir stadig mindre.

FLERE FULLFØRER Tallene fra Høgskolen i Bergen samsvarer med resten av landet, hvor man har registrert en klar økning i jenter som velger ingeniørfag de siste årene. Tall fra Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO) viser en økning fra 13,5 prosent jenter i 2004 til 20,1 prosent i 2007.

Søgnen tror den økte jenteandelen kan virke positivt inn på studieresultatene.

– Jentene tar nok kanskje studiene mer alvorlig. Hos NTNU har de registrert større gjennomstrømning i takt med at jenteandelen er blitt større. Vi vet jo også at så mange som 80 til 90 prosent av sykepleierstudentene her fullfører, et studium hvor jentene er i klart flertall, sier Søgnen.

IKKE BARE TOMBOYS Av de 118 jentene som er ferske ingeniørstudenter ved HiB, har 25

valgt kjemi, 41 maskinfag og 30 byggingeniør. De resterende har valgt data- eller elektrofag, hvor guttene fortsatt er i overveldende flertall.

Mette Ingeborg Aarrestad og Sandra Gerd Kerek er førsteårsstudenter i elektronikk.

– Det blir mindre og mindre forskjell på jente- og guttefag. Det ser man jo også i oppdragelsen av barn. Jeg hadde flere lekebiler enn barbiedukker, ler Aarrestad.

– Og jeg hadde verktøykasse før jeg fikk dukker, føyer Kerek til.

Selv om jenteandelen stadig øker, tror de to at mange fortsatt har et klart bilde av hvordan en ingeniørstudent skal se ut.

– Er du jente, tror mange at du skal være litt mandig og tomboy.

Flere av guttene her var overrasket over at vi skulle gå elektronikk, forteller de.

For Kerek er det offshorear-

beid som lokker. Hun er enig i Søgnens teori om at oljebransjen virker fristende på stadig flere jenter.

– To uker på, to uker av og høy lønn er jo dritdigg, konkluderer hun.

6

17. september 2008

STUDVEST

NYHET Internasjonalisering.

Norsk bunnpla Til tross for at antallet internasjonale studenter i Norge nesten er doblet siden år 2000, er andelen fortsatt blant de laveste sammenliknet med andre OECD-land.

Tekst: FREDRIK MANDAL og HANNE LITLESKARE Foto: ADRIAN SØGNEN

– En nær dobling de siste åtte årene er jo bra, men vi ønsker å legge vekt på at veksten har flatet ut de siste årene. Vi hadde samme tall i fjor, og vi mener Norge i alle fall bør ha som mål å bli like gode som våre naboer i Sverige og Danmark, sier Øistein Svelle, leder for Studentenes Landsforbund (StL).

Den ferske OECD-rapporten «Education at a Glance 2008» viser at Norge er blant landene med lavest andel av internasjonale studenter. Med en andel på kun 1,9 prosent er Norge tredje sist i undersøkelsen.

DÅRLIGST I NORDEN Det andre nordiske landene ligger godt foran Norge med andeler på mellom 3,7 og 5 prosent.

Gjennomsnittet for alle OECD-

landene ligger på 6,9 prosent.

Svelle i StL karakteriserer tallene som triste for Norges del, men han er ikke overrasket.

Vi mener Norge i alle fall bør ha som mål å bli like gode som våre naboer Sverige og Danmark. Øistein Svelle, StL-leder.

– Vi venter i spenning på den kommende stortingsmeldingen om internasjonalisering, hvor forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland bør komme med konkrete tiltak, sier StL-lederen.

– VIL HA MER PÅ ENGELSK Informasjonsleder i Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU), Hanne Alver Krum, mener at en av årsakene til at Norge ligger så langt bak kan være manglende undervisningstilbud på engelsk.

– Norske universitet og høgskoler har færre undervisningstilbud på engelsk sammenliknet med for eksempel de svenske, sier Krum.

StL-lederen mener at institusjonene også bør bli flinkere til å spre informasjon på engelsk. Han vektlegger også viktigheten av so-

FORNØYD. Da psykologistudent Andrea Pepe satt hjemme i Italia og skulle velge land å reise til, lot han seg friste av UiBs hjemmesider, oversikt over fagene og muligheter ved studiene i Norge. – De hadde de letteste og beste hjemmesidene, sier han, og legger til at oppholdet og velkomsten har vært enda bedre enn han forestilte seg på forhånd.

Internasjonalisering.

Utlandet lokker stadig færre Arkivillustrasjon: SEAN MURRAY

I løpet av de siste fem studieårene har antallet norske studenter i utlandet sunket med 22 prosent. ANSA gir studiefinansieringen skylden.

Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD

– Politikerne har gitt studentene som er lengst ute de dårligste studiefinansieringsvilkårene.

Stipendandelen var større før omleggingen av studiefinansieringen i 2004, sier Anders Fjelland Bentsen, president i ANSA, samskipnaden for norske studen-

ter i utlandet.

Fjelland Bentsen mener lånebyrden er hovedårsaken til de siste års nedgang i antall norske gradsstudenter i utlandet.

LIKE STOR PÅGANG I studieåret 2002/2003 dro 15 207 studenter til utlandet for å ta hele graden sin i der, viser ferske tall fra Lånekassen. Forrige studieår var det samme tallet 11 793. Det er en nedgang på 3414 studenter, eller 22 prosent.

Selv om antallet studenter som reiser ut faller, vises ikke dette i pågangen til ANSAs informasjonskontor. Statistikk over antall henvendelser viser relativt stabile tall

STUDVEST

7

17. september 2008

NYHET

assering sial integrering, både fra institusjonenes og studentenes side.

– Hvis vi kan gi internasjonale studenter et godt opphold i Norge, vil de fungere som gode ambassadører for oss når de returnerer til sine hjemland, poengterer Svelle.

NHH Aid.

Mer blest – mindre gevinst

Andel internasjonale studenter • Tre på topp: Australia - 17,8 prosent New Zealand - 15,5 prosent Storbritannia - 14,1 prosent

FOR LAVE TALL? Statssekretær Jens Revold (SV) i Kunnskapsdepartementet (KD) sier at tallene oppgitt i rapporten spriker i forhold til deres egne tall.

– Rapporten kommer frem til 1,9 prosent – noe som tilsier 4000 internasjonale studenter, og dette mener vi er for lavt i forhold til egne tall, sier han.

Han mener at tallene gir et feilaktig bilde av at Norge er så mye dårligere enn de andre nordiske landene på internasjonalisering. Revold tar likevel forbehold om at de må sette seg nærmere inn i tallene, siden det er ulike måter å beregne disse på.

Når det gjelder den kommende stortingsmeldingen om internasjonalisering, varsler statssekretæren at KD vil gå igjennom en hel rekke tiltak.

– For eksempel vil vi se på hvordan studenter blir tatt imot når de kommer til Norge. Økt kvalitet på alle områder blir viktig, sier han.

for de siste fire årene: cirka 10 000 henvendelser hvert år.

– HØYERE LÅN Lånekassen viser til rapporten «Borte bra, men hjemme best?» fra Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP).

– Vi i Lånekassen kjenner ikke til årsaken, men undersøkelsen peker på at søknadsprosedyrene for å komme inn på læresteder i utlandet kan oppfattes som tunggrodde, sier informasjonssjef Astrid Mjærum.

Hun peker i likhet med Fjelland Bentsen på at det har blitt dyrere å studere i utlandet.

– Det vil si at studentene sitter igjen med et høyere lån enn de som studerer tilsvarende i Norge, sier Mjærum.

– SAMMENSATTE ÅRSAKER Statssekretær

i

Kunnskaps-

departementet (KD), Jens Revold (SV), viser også til NIFU STEPrapporten.

– Ifølge rapporten er årsaken til nedgangen sammensatt. Endringen i studiefinansieringen i 2004/2005 kan ha hatt betydning, men antallet nye gradsstudenter har vært synkende siden årtusenskiftet, sier statssekretæren.

– Mye av nedgangen skyldes for eksempel et svært høyt antall studenter i Australia i en periode, fortsetter Revold.

Han poengterer at målsettingen fremdeles er at Norge skal ha en høy andel studenter i utlandet.

– Det er viktig for Norge å ha et visst antall arbeidstakere som har tatt en hel grad i utlandet, og vi følger utviklingen nøye. Eventuelle tiltak må imidlertid vurderes i forbindelse med arbeidet med stortingsmeldingen om internasjonalisering, sier Revold.

• Tre på bunn: Norge - 1,9 prosent Spania - 1,0 prosent Slovakia - 0,8 prosent • Våre naboer: Sverige - 5,0 prosent Danmark - 4,8 prosent Finland - 3,7 prosent • Gjennomsnitt for OECD: 6,9 prosent

FOR MALAWI. Det var god stemning og engasjerte NHH-ere da NHH Aid arrangerte auksjon sist fredag. Inntektene gikk til skoler i Malawi.

Verken auksjonering av sjøkrigsskolegutter eller enormt ølsalg var nok til innsamlingsrekord for NHH Aid. Tekst: ANINE DEDEKAM MOLDSKRED Foto: HILDEGUNN HOLTET

Kilde: «Education at a Glance 2008», OECD-rapport

Denne legges frem over nyttår.

– Det haster med å få på plass konkrete tiltak, kommenterer ANSA-presidenten.

STUDENTER I UTLANDET Helgradsstudenter per stuideår • 07/08: 11 793 • 06/07: 12 375 • 05/06: 12 991 • 04/05: 13 914 • 03/04: 15 064 • 02/03: 15 207 • 01/02: 15 039 • 00/01: 14 745 • 99/00: 13 695 • 98/99: 12 576

ble auksjonert bort til forskjellige lag og bedrifter, men enkelte privatpersoner var likevel på banen.

Blant annet var det en som betalte flere tusen kroner for pokertur til Tallin, inkludert en flaske vodka og en kartong med røyk.

Hege Grøndahl er korist i NHHs

– Er det noen som har baller der ute? roper auksjonæren og presenterer et dykkerkurs som inkludert en stor hundebamse.

I år som i fjor arrangerte NHH Aid Internaften i Aulaen på Norges Handelshøyskole (NHH). Med auksjon, god stemning og festkledde studenter var det sist fredag duket til innsamlingsfest for skoler i Malawi. Totalt fikk NHH Aid samlet inn 277 600 kroner i løpet av uken, i motsetning til rekorden i 2007 som var 291 100 kroner.

MER RESSURSER TIL REKRUTTERING I tillegg til auksjonsinntekter kom det penger i kassen fra sponsorbedrifter, billettsalg av arrangement gjennom uken, bøssebæring og salg av bakst og øl. Styret i NHH Aid fortviler ikke over resultatet.

– Vi hadde mål om å skape oppmerksomhet og markere oss sterkere. Derfor gikk mye av ressursene i år til dette, forklarer økonomiansvarlig Mats Lyngstad.

Tidligere år har det vært mer fokus og ressurser på blant annet bøssebæring som gir inntekter til aksjonsuken. I år gikk mye av fokuset til andre ting på programmet.

– Vi hadde selvfølgelig håpet å få ny innsamlingsrekord, men er likevel fornøyde, sier Lyngstad.

HØY PARTYFAKTOR Tilsammen ble det auksjonert bort produkter for 114 200 kroner. Mesteparten av gjenstandene

Vi hadde selvfølgelig håpet å få ny innsamlingsrekord, men er likevel fornøyde.

Mats Lyngstad, økonomiansvarlig NHH Aid.

jentekor Sangria, og la inn høyeste bud for en dag med et knippe sjøkrigsskolegutter. Prislapp: 8000 kroner.

– Jeg er ikke alene om dette, vi hadde avtalt på forhånd. De fleste som kjøper noe her har planlagt det, sier Grøndahl.

– Tror du noen har angret seg etter å ha budd litt for mye penger på litt for lite?

– Ja, det tror jeg definitivt. Det finnes mange historier. Men som oftest er det jo noenlunde planlagt, sier koristen.

NHH Aid • Underutvalg av NHHs Studentforening • Innsamlingen går til et UNICEF-program i Malawi • Inntektene får de blant annet fra bøssebæring og øl- og vaffelsalg • Aksjonsuken avsluttes hvert år med Internaften i Aulaen på NHH • På Internaften er det show og auksjon av diverse varer og tjenester Kilde: NHH Aid

8

17. september 2008

STUDVEST

NYHET SiB-hytta.

Studenthytta er ubeboelig

GLANSDAGENE ER FORBI. – Jeg har vært og sett på hytta, og den ser skikkelig gammel og slitt ut. Det beste er nok å bygge ny, sier nestleder i SiB-styret, Eirik Korsnes

For over ett og et halvt år siden kollapset taket på Samskipnadens studenthytte. Det vil ta minst like lang tid før en eventuell ny hytte står klar.

Tekst: TINA BEATE GOA FAGERHEIM Foto: ÅSE HOLTE

Lederen av Norsk Studentunion (NSU) Bergen mener at studentene i mellomtiden bør få låne de ansattes hytte. Denne er i god stand og ligger kun 20 meter unna studenthytta.

– SiB bør huske på at de er til for, og eies av, studentene, sier NSU-leder Ben Holan.

Årlig går 93 000 kroner av semesteravgiften til vedlikehold av studentenes hytte, som i utgangspunktet kan leies av alle studenter som er medlemmer av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB).

VIL VURDERE FORSLAGET Administrerende direktør i SiB, Egil Pedersen, sier at de er villige til å se på muligheten for at studentene kan låne ansatthytta.

– Vi foretar ingen kategorisk avvisning av dette forslaget, sier han.

Pedersen er likevel skeptisk til om dette lar seg gjennomføre.

– Min vurdering er at ansatthytta er for liten og ellers lite egnet til studentutleie, sier han.

TRE ÅR UTEN HYTTE SiBs idrettssjef Bård Johansen forteller at hytta i Kvamskogen har vært fullbooket med mellom 1500 og 2000 gjestedøgn i året.

– Tiden har gått, og i mellomtiden har vi i SiB brukt mye tid på Studentsenteret og idrettsanleggene, forklarer Johansen.

– Hytta har vært et populært tilbud. Etter at den ble stengt fikk jeg mange henvendelser fra studenter som ville ha svar på hva som skjedde med hytta deres, forteller avdelingsleder for SiB-idretten Arve Åsnes.

Nestleder i SiB-styret, Eirik Korsnes, mener det er uheldig at det ikke er tatt noen avgjørelse i hyttesaken etter ett og et halvt år.

– Ideelt sett hadde vi funnet en løsning med en gang, men saken har nok ikke vært høyt prioritert, sier han.

Ideelt sett hadde vi funnet en løsning med en gang, men saken har nok ikke vært høyt prioritert.

Eirik Korsnes, nestleder i SiB-styret

Idrettssjefen har først nå i høst undersøkt alternative hytter som kan benyttes så lenge studenthytta er stengt.

HYTTE TIL FEM MILLIONER – Vi har vært på befaring på et vandrerhjem med 30-40 sengeplasser i Bordalen ved Voss. Et slikt tilbud kan være på plass ganske raskt, dersom dette går i orden, sier Johansen, som går inn for å rive

studenthytta og bygge ny.

Han mener en prislapp på en og en halv million for nytt hyttetak blir for drøyt.

– For denne prisen får vi bare nytt tak. Innvendig vil stue, kjøkken, soverom og dusjanlegg være like nedslitt som det er i dag, etter over 50 års bruks- og klimaslitasje, argumenterer han.

En ny hytte vil ifølge idrettssjefen koste mellom fem og seks millioner kroner, og kan eventuelt stå klar tidligst i desember 2009.

– GÅR UTOVER ANNET Nestleder i SiB-styret, Eirik Korsnes, er enig i at ny hytte er den beste løsningen, men han kan ikke love noe.

NSU-leder Ben Holan mener at SiB bør ha en hytte til studentene, men vektlegger at bygging av ny hytte kommer til å gå utover andre tilbud.

– Bygging av ny hytte kan for eksempel føre til at den psykiske helsetjenesten mister en psykolog, eller at studentene må betale ti

kroner mer i semesteravgift, understreker han.

Fremtidens studenthytte • Idrettssjefen i SiB fremmer 15.oktober i år forslag overfor styret i SiB om å bygge en ny hytte til studentene.

• Velferdstinget og SiB-styret tar stilling til om ny hytte skal bygges.

• En ny hytte vil koste mellom fem og seks millioner kroner.

• Støtten fra semesteravgiften må økes fra 93 000 til 300 000 kroner årlig.

• En ny hytte vil ha plass til 32 overnattingsgjester og vil ha to fløyer slik at to grupper kan leie den samtidig.

• Leie av hytta vil koste 100 proner per hode.

• En ny hytte vil eventuelt kunne stå klar til bruk tidligst i desember 2009.

STUDVEST

9

14. august 2007

SPORT

HIB -STUDENTER TOK PARALYMPICS -MEDAL JER

HiB-studentene Tommy Urhaug og Mariann Vestbøstad tok begge medaljer under • årets Paralymics i Beijing, melder hib.no. Torsdag vant Tommy Urhaug, som til vanlig studerer ergoterapi, bronsefinalen i individuell bordtennis med 3-0 mot egypteren Sameh Saleh. – Jeg må vel si at jeg hadde full kontroll, for jeg fikk kampen inn i mitt spor med en gang, sier Urhaug til bt.no. Tirsdag 16. gikk det derimot ikke fullt så bra, da Urhaug sammen med makkeren Rolf Erik Paulsen tapte bronsefinalen i lagkonkurransen. Den andre medaljen sto Vernepleiestudent Mariann Vestbøstad for. Hun svømte inn til tredjeplass på 100 meter rygg onsdag 10., med tiden 1.20.86.

Trening.

Helbredende kampsport Indre ro og helsefortrinn står i sentrum når Liu Xiao Xue tilbyr opplæring i kampsportene Taolu og Taiji for Bergenstudentenes Idrettslag (BSI ) Tekst GISLE TVEIT GAASEMYR. Foto: CAMILLA HOLM BIRKELAND

Det har møtt opp syv jenter og fire gutter til wushutreningen på Studentsenteret denne fredagskvelden. Selv i bråket fra fektingen i gymsalen ved siden av føler man en fredfull ro når Liu Xiao Xue underviser. Xiao Xue er i besittelse av en karismatisk autoritet, og studentene følger lydig hans vennlige, men bestemte ordre.

Det er både forebyggende og helbredende å trene Taolu og Taiji.

Xiou Xue, Wushu-trener

ANNERLEDES SPORT: – Jeg tror det er mange som liker det fordi det er en annerledes treningsform, sier hovedinstruktør i BSI Wushu, Rune Ingebrigtsen, om den kinesiske kampsporten.

synes det virker spennende. Jeg har tidligere trent Aikido, og trener også karate. Det er litt forvirrende å skulle trene to kampsporter nesten samtidig, men det går helt greit, uttrykker Dyngeland.

I følge Dyngeland er Wushu på studentsenteret veldig bra trening, og man får gevinst i form av bedre helse og kroppsbeherskelse.

– Det er viktig å gjøre noe aktivt istedenfor å bare sitte hjemme i sofaen hele tiden, sier Dyngeland smilende.

HØYT NIVÅ Liu Xiao Xue har en mastergrad i wushu fra Beijing Sporting University, og er i Bergen for å ta doktorgrad i sportsundervisning. Han forteller at han kom hit gjennom et kulturelt utvekslingsprogram, og at han frivillig (ubetalt) underviser studentene på Studentsenteret. Xiao Xue er meget imponert over nivået studentene holder, da det tradisjonelt sett er vanskeligere for vestlige å lære seg kinesisk kampsport.

– Jeg ønsker at flere studenter skal bli med. Sporten er veldig populær i andre land, og den er bra for helsen. Det er både forebyggende og helbredende å trene Taolu og Taiji.

Men ved alvorlig sykdom skal man holde seg unna, meddeler Xia Xue.

Bra for sofaslitere Hovedinstruktør i BSI Wushu, Rune Ingebrigtsen mener det er forskjellige grunner til at studenter trener Wushu.

– Jeg tror det er mange som liker det fordi det er en annerledes treningsform. Målet med treningen kan være så mangt. Det kan være alt fra motivasjon til mosjon, sier Ingebrigtsen.

Høgskolen i Bergen-student Marius Dyngeland (25) har vært med på å trene Wushu i tre uker.

– Jeg er med først og fremst fordi jeg

WUSHU • Wushu er en fellesbetegnelse for alle de 128 hovedstilene i kinesisk kampkunst.

•Taolu er en av de vanligste konkurranseformene innenfor Wushu, og kan beskrives som en oppvisningsform av wushu.

• Taijiquan (tai chi chuan) er en årtusen gammel kampkunst som gir styrke, fleksibilitet og hurtighet.

Myke og harmoniske bevegelser skal gi ro i kropp og sinn.

I taiji (tai chi) møtes harde angrep med mykt forsvar.

lll#ZkVij[iYZh^\c#cd " ;did/ 9Vk^Y OVY^\

BEFORE LONG

–You can only hear. Don’t think anything! beordrer han, i et forsøk på å få studentene til å følge hans bevegelser.

I starten vandrer tankene tilbake til gymtimene på videregående, men etter hvert går de over til assosiasjoner fra moderne popkultur. Når Xia Xue står med ryggen til foran elevene sine, som prøver så godt de kan å imitere hans bevegelser, minner det for en utenforstående mest om en sakteversjon av zombiedansen i Michael Jacksons «Thriller»video.

– Raise up! Slowly down. Okay, very good.

Etter hvert får studentene prøve seg på egenhånd uten Xia Xues instrukser. Dette går noe utover synkroniseringen, men thrillerseansen utføres likevel med stil denne gangen også.

THERESE SKAUGES AVSKJEDSFORESTILLING bZY I]ZgZhZ H`Vj\Z d\ E]^a^e HX]b^Yi @dgZd\gV[^/ 6aVc AjX^Zc £nZc

K^ [Z^gZg I]ZgZhZ H`Vj\Zh &- g aVc\Z `Vgg^ZgZ ^ 8VgiZ 7aVcX]Z bZY [dgZhi^aa^c\Zc Ç7Z[dgZ adc\Ç Ä Zi ]Zai cnii YVchZkZg` Vk 6aVc AjX^Zc £nZc# JgegZb^ZgZ &,# hZeiZbWZg ^ HijY^d 7Zg\Zc! C³hiZ\i# &&.# I samarbeid med winter guests.

9VchZh ^ HijY^d 7Zg\Zc `a# '%#%%/ &,$. " &-$. " &.$. " '%$. " ')$. " '*$. " '+$. " ',$.

7^aaZiiZg/ ** +% ,% -% $ -&* (( &(( $ XVgiZWaVcX]Z#cd

• BSI tilbyr Taolu- og Taijitreninger fredager kl 17 på Studentsenteret.

Kilder: taiji.no, wushu.no, wikipedia.

IjkZ[djfh_i ah '&&$

8VgiZ 7aVcX]Z

Cdg\Zh cVh_dcVaZ `dbeVc^ [dg hVbi^YhYVch

Annonse

                                

Magasin Film får fjols til fjells

Reportasje.

Filmen i Fjellfilmfestivalen skal lure folk til fjells. Når folk først er der, er den ikke så viktig likevel.

12

17. september 2008

på turtagrø liv KARI BIRKELUND Nyhetsjournalist ÅSE HOLTE Fotojournalist

Knust fjell knaser sprøtt og kaldt under fjellskoa, solen varmer i ryggen, samtidig som luften er det friskeste du har kjent på lenge.

Mosen er så myk at du kan snike deg inn på en lys våken gaupe. De høye fjelltoppene med snø i trollaktig tåke, den lyseblå himmelen som går mot hvitt når den treffer de hinsides mektige fjellrandene. Opplevelsen av alt dette på én gang er så overveldende og så nasjonalromantisk for en liten fjellturist, at en blir kvalm.

Hva med klokken sju? Teltet ligger cirka 20 meter fra sjørøverflagget. Det er et grønt tunneltelt med en hvit bardun, sier han.

Lørdag morgen kommer veldig tidlig, mobilen med vekkerklokken har rotet seg langt ned i soveposen. Frostrøyk er kanskje en klisjé, men like fremt et faktum.

Innen de 20 meterne rundt sjørøverflagget er det omtrent åtte grønne tunneltelt. Vi hører susingen av en primus og våger oss til å spørre lavt:

– Håvard?

– Ja, bare kom inn!

Han er fremdeles i soveposen, men har nykokt kaffe og risengrynsgrøt putrende på primusen. Propanen tåler 15 minusgrader og han har sikret seg med tørrmelk til grauten.

Hvilket ikke er å anbefale for den som ikke drikker kaffen svart. Kaffe med tørrmelk smaker ikke melk og ikke kaffe. Det smaker varmt vann og lukter babygrøt.

STUDVEST

Selv om den allmenne turgåer ikke er på nivå med det som vises av ekstremsport under festivalen av klatring, sykling og skikjøring, tror Jon Gangdal det er bra å få vist at det er mulig. Selv har han opplevd både kulde og bortimot håpløse situasjoner mange ganger, men likevel ikke noe han ikke ville ha gjort.

– Når livet går litt opp og litt ned, ikke bare flatt fremover, blir selve livslinjen litt lengre. En må tørre å utsette seg selv for litt kulde og kjenne hvordan det er å være virke-

Alle kan bestige Mount Everest, det handler bare om prioriteringer.

Jon Gangdal, foredragsholder på Fjellfilmfestivalen

Teltene ligger som en eksplodert regnbue over Turtagrø, et lite sted mellom Sogndal og Jotunheimen. Det er Fjellfilmfestival og vi hører snakk om over 800 deltagere. Når kveldene kommer vises filmer, og det holdes foredrag om fjell og fjellfolks minner.

Formiddagene går med til gåturer og naturopplevelser.

Det er tidlig lørdagsmorgen og lyst, selv om ikke solen har nådd opp hit ennå. Idet de varme strålende sniker seg mellom fjelltoppene, titter det også frem hoder mellom rimdekte teltduker.

HER ER VI. Marthe Amundsen og Christian Gjengedal myser på kartet til guide Sindre Halse.

Selv om antallet påmeldte til festivalen er høyere enn noen gang før, er det også en god del av dem som bare har satt opp teltet sitt på Turtagrø i visshet om å treffe på kjente fjellfolk. Ikke alle foredragene har fullsatte benker i det malplasserte sirkusteltet heller, det kan faktisk virke som om filmen i Fjellfilmfestivalen er satt i regi for å lokke flere folk opp på fjellet.

Jon Gangdal holder foredrag under festivalen om gamle klatrehelter og de tilhørende anekdotene. Sirkusteltet er bortimot fullsatt av blå og røde dunjakker. Gangdal har selv vært i bratte fjellvegger og på høye topper, inkludert verdens høyeste. Han tror filmene som vises under festivalen kan være gode inspirasjonskilder for den gjengse turgåer.

Under foredraget møter vi Håvard Vaaje, en ingeniørstudent fra Trondheim. Han har reist alene på festivalen, men er sikker på at han treffer andre friluftsfolk han kjenner.

– Det er bare å komme på morgenkaffe.

HÅVARD VAAJE. Venter på at morgenkaffen skal være klar før han kryper ut av soveposen. Snart fem grader celsius.

Jon Gandal. Skal på Fannaråken og lese høyt fra «Barske Glæder». – Det var ikke mitt forslag.

KVIKKLUNSJGUTTEN. Fredrik Skeie deler ut til alle som ser på sjokoladen som obligatorisk turmat.

STUDVEST

13

17. september 2008

lig sulten, sier Jon Gangdal.

– Å greie å trives, å finne det positive, er viktig. Med tre centimeter rim på innsiden av teltet og likevel tenke: Ja, det er egentlig veldig greit, dette her.

Dessuten kan alle bestige Mount Everest, mener Gangdal. Ifølge ham handler det bare om prioriteringer; vilje er ikke tvang, det er en lyst til å gjøre noe.

Han synes det er helt fantastisk at så mange folk har tatt turen opp hit, med filmen

som lokkemiddel.

– Folk har ikke tro på bare naturen. Jeg har gått turer rundt i området i 30 år og har aldri sett så mange telt her før.

Klokken ni lørdag morgen begynner de guidede turene til toppene rundt Turtagrø, to av gruppene skal gå på breer. De ligger litt lengre unna enn de bare fjelltoppene, og bussen må krenge seg oppover i smale svinger enda noen høydemeter, opp i den tette tåken.

Flertallet av guidene under festivalen kommer fra Den norkse turistforening (DNT) Bergen. For turen til Bøverbreen er alle medlemmer der. Fremme på Krossabu er det siste finish før start.

– Alle som skal på do, bør gjøre det nå.

Det er dårlig med slikt her ute.

– Det er vel friluftsfasiliteter? spør en i følget muntert.

Joda, det er det. Deretter følger navneopprop og klar beskjed om at dersom noen

skulle kjenne påbegynte gnagsår er det bare å gi beskjed, så de kan teipes før det blir for ille. Stegjerna til brevandringen er omhyggelig lagt øverst for å ikke ødelegge andre ting i sekken, isøksen er festet godt utenpå ryggsekken. Tåken blir spist opp av de varme solstrålene etter hvert som følget setter av gårde mot breen, og etter en liten halvtime er det teknisk stopp. Det er visstnok ingen grunn til å gå seg blaut.

Den siste lille kammen som gjemmer Bøverbreen er besteget, og en dame i følget utbryter:

Folk har ikke tro på bare naturen.

Jon Gangdal, foredragsholder på Fjellfilmfestivalen

– Å, så vakkert! Det er helt vilt.

Gruppen setter seg ned og spiser litt, tar av eller på et lag ull, mens de tre guidene i lysegrønne jakker gjør klart utstyret; Helge Larsen måler tauet til to og en halv armspennslange taulengder mellom hver løkke, hvor brevandrerne skal festes og gå med passe avstand fra hverandre. Sunniva Vatle fester karabinkroker i hopetall rundt livet, de synger en lystig karabinkroksang.

Sindre Halse er til daglig psykologistudent ved Universitet i Bergen, men for denne dagen brefører. Han forteller at det er jubileum for DNT i år, det er 50 år siden første gangen de arrangerte bretur.

Gangdal fortalte om den første regelen i fjellklatringens barndom på 30-tallet under sitt foredrag, «Førstemann faller aldrig».

– Da var det et tau rundt livet og vadmelsbukser som gjaldt. Under krigen var det eneste tauet man fikk tak i papirtau, foreleste han.

Nå nærmer tilstanden for enkelte seg et utstyrshysteri. Det er merkevarebygging og annonsering og utdeling av forskjellig ting på festivalen, men uten reklamen hadde festivalen meget mulig vært umulig.

Kjenn på fjellet, bad naken og gå i ett med tåken. Vi glemte visst helt filmen.

Fjellfilmfestivalen • Arrangert første gang i 2003.

• Avholdes om høsten, arrangeres av magasinet Fri Flyt og Den Norske Turistforening(DNT).

Tidløst antrukket. Geir Goffeng har de siste 35 årene vandret rundt i den norske fjellheimen sammen med kamerater fra studietiden i Bergen. Og han sverger fortsatt til vadmelsnikkers.

• Lagt til Turtagrø, ti mil inn i landet fra Sogndal.

• Skal fremme fjellfilm og fjellkultur.

STUDVEST

15

17. september 2008

Portrettet.

Medievitenskapprofessor Helge Østbye har det heldigvis ryddigere i hodet enn på kontoret.

Tekst: HILDE SOFIE PETTERSEN Foto: CAMILLA HOLM BIRKELAND

Professor Kaoskontroll En herrestemme høres i det fjerne. Vi dytter i den allerede åpne døra såpass at den glir opp.

Han er ikke så lett å få øye på først, medieprofessor Helge Østbye, der han sitter innerst på kontoret, omgitt av meterhøye stabler med papir og bøker på alle kanter.

Han har utallige lærebøker, forsknings-

rapporter og bidrag til offentlige utredninger på samvittigheten, og var med på oppstarten av det som i dag er Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Helge Østbye var en av pionerene på sitt felt.

– Det begynte med avishoder, kan han avsløre.

– På folkeskolen samlet jeg på Helsingin Sanomat, Bergens Tidende. Alt mulig, egentlig. Jeg aner faktisk ikke hvorfor.

Helge Øsybye ler. Noe vi skal erfare at han gjør ofte. Nesten etter hvert fullførte resonnement. En kort latter som går over i et smil. Så trekker han pusten og starter gjerne på en utdypning.

– Jeg var generelt samfunnsinteressert, politisk interessert.

Videre gikk veien innom gymnaset hjemme i Horten, hvor Østbye også leflet med litt frilansjournalistikk. Noe han forøvrig vil holde hemmelig.

– Jeg forteller helst ikke folk på instituttet her at jeg har journalistisk erfaring. Da setter de meg bare til sjef for journalistutdanningen, og det ønsker jeg ikke.

Nå ler han selvsagt igjen. Kort. Og presiserer at det langt fra er snakk om særlig mye journalistisk erfaring.

– Det blei noen hundre sportsreferater fra fjerdedivisjonsfotball, vedgår han.

Det har hele veien vært mediefaget som har engasjert Østbye mest, selv om det strengt tatt ikke var et eget fag da han selv studerte. Semesteroppgaven i samfunnskunnskap skrev han med annonser i BT som

tema. Hovedfaget i sammenlignende politikk omhandlet innføringen av fjernsyn i Norge.

– Man kunne se medietemaet i fagene selv om det ikke var egne bøker om det på pensum.

Jeg kan være litt jævlig og perfid med andre enn studenter.

Utdanningen som skulle ta seks og et halv år ble unnagjort på fem og et halvt, men med det professoren karakteriserer som overraskende gode karakterer. I alle fall sett med foreldrenes øyne.

– De var veldig bekymret da jeg begynte å studere. Etter gymnaset fikk jeg en høyst middelmådig eksamen og var luta lei skolen. Jeg hadde alltid interessert meg bare i enkelte tema, men det fungerte veldig fint på universitetet.

Da han høsten 1967 gikk av toget i det som skulle bli hans nye hjemby, var det store studentopprøret under oppseiling. Han opplevde skiftningen fra snille studenter som tiltalte lærere i høflig form, til store allmannamøter hvor de samme lærerne ble kjeftet opp av de samme studentene.

– Jeg hørte ikke med blant dem som var aktivt med i opprøret. Jeg var midt i, egentlig, noe som var vanskelig i en slik polarisering.

Utfallet av opprøret støtter Østbye derimot hundre prosent.

– Det bidro til mer kritiske studenter, og det er utelukkende positivt. Det samme med demokratiseringen av universitetet. Jeg var selv med som studenttillitsmann i mange ulike verv, og synes det er dumt at det er så få som engasjerer seg i studentpolitikken i dag.

Selv er Østbye særeldes engasjert, særlig i sine studenter, og en populær veileder.

CV for Helge Østbye

Ti kjappe

• Født 31. oktober 1946 • Cand.polit. i 1972 med hovedfag i sammenliknende politikk

Hva gleder du deg over?

En London-tur gleder meg alltid. Ellers var jeg nylig på hytta, og møtte en stor elg midt på veien der, og det var jo absoloutt gledelig.

• Medieviter og statsviter • Forfatter av utallige forskningsrapporter og lærebøker, bla. «Metodebok for mediefag» og «Media i samfunnet»

Hva irriterer deg?

Tellekantpremiering. Detaljstyring ovenfra innen universitetet er ødeleggende for kreativiteten som er så viktig for oss.

• Sentral i oppbygging av medievitenskapsfaget ved Universitetet i Bergen og tidligere leder av Institutt for medievitenskap

Siste gode leseropplevelse?

Leste akkurat ut en bok av Bill Bryson, om Shakespeare, som var ganske morsom.

• Professor ved det som i dag heter Institutt for informasjons- og medievitenskap

Favorittfritidssyssel?

Enten å dra til London eller hytta på Tynset.

kilde: Wikipedia

– Da jeg fylte seksti vurderte jeg å gå over i noe mer administrativt, men nettopp kontakten med studentene, som jeg finner veldig givende, gjorde at jeg bestemte meg for å fortsette.

Han er stille i et par sekunder, og serverer en kort latter, etterfulgt av forklaringen:

– Stort sett alle studenter er trivelige, og de fleste er fornuftige.

På nabokontoret holder hans mangeårige kollega Elin Zeiffert til. Hun kan fortelle om en ekstremt studentvennlig og samvittighetsfull veileder.

– Han får utrolig mye skryt fra studentene, sier hun.

Ifølge Zeiffert er Østbye en «pater familias» innen den samfunnsvitenskapelige delen av medievitenskapen.

– Og så har han alltid sterke meninger som han ikke legger skjul på, legger hun til.

Det kan være at jeg låner ei bok på biblioteket i stedet for å grave den frem fra den hylla den måtte befinne seg i her.

Debatten som nylig virret i avisene hvor

kritiske røster postulerte medievitenskapens uviktighet, tok ikke Helge Østbye seg særlig nær av.

– Utgangspunktet mitt er at mediene er viktig. En relativt stor del av folks våkne tilværelse skjer i en eller annen kontakt med mediene. Det er viktig å vite både hva folk konsumerer og hvilken virkning det har.

Østbye er spesielt opptatt av vilkårene for medieproduksjon, mediestrukturen, eierforhold og organisering av medievirksomheter. Ofte er det han som kontaktes når media trenger en kommentar innenfor disse feltene.

– Dersom jeg føler at jeg kan si noe fornuftig, så prøver jeg å stille opp. Det er en del av jobben som universitetsansatt å delta i spredning av faginformasjon ut til allmennheten.

Tilbake til kontoret. Det er tid for fotografering, men professoren ser helst at vi tar det et annet sted. Eller til nød foran bokhyllen.

– Hvorfor har du det så rotete her egentlig?

Helge Østbye trekker litt på det. Et lite sekund angrer vi på å ha spurt. Helt til professoren smiler.

– Det er et paradoks, egentlig. På den ene siden holder jeg avtaler og leverer fra meg skikkelige manuskripter, mens på den andre siden er det et sabla rot. Jeg tror kanskje det må psykologiske forklaringer til, og det er jeg kanskje ikke så lysten på, humrer han.

Fullstendig kaos er det imidlertid ikke.

Kollega Elin Zeiffert kan bekrefte at en viss orden preger kaoset.

– Det er faktisk nesten ingen man kan spørre som finner papirene så fort som ham, forteller hun.

Østbye sier selv at han vet hvor han har det meste.

– Men det kan være at jeg låner ei bok på biblioteket i stedet for å grave den frem fra den hylla den måtte befinne seg i her, vedgår han.

– Har du det ryddig hjemme hos deg selv?

– Nei, det er samme problemet der.

– Men der har du kanskje ikke like mange bøker?

– Å, joda, sier han. Og ler. Kort. Før det kommer en forklaring:

– Jeg flytter bøker mellom kontoret og hjemmet alt etter hvor det er ledig plass .

Dårligste egenskap?

Jeg kan være litt jævlig og perfid med andre enn studenter.

Et godt minne?

Stein Rokkans tiltredelsesforelesning. I den tiden skulle man ha på seg kjole og hvitt og det skulle være ganske stivt. Rokkan hadde et engasjement uavhengig av tid og sted, tegnet ivrig opp på tavla og tørket like greit av krittet på dressen.

Hvem beundrer du?

Jeg har lært en del av mine lærere og senere kolleger fra studietiden, som Stein Rokkan og Gudmund Hernes.

Dårlig minne?

Blir av og til forbannet og sint, men selv om jeg hadde kommet på noe er det ikke sikkert jeg kunne sagt det.

Beste egenskap?

Jeg er relativt tålmodig med studentene mine.

Favourittavis?

The Guardian, fordi det er gjennomgående høy kvalitet og åpenhet overfor ulike perspektiver.

Hydro’s trainee program 2009

Apply now!

Infinite ideas in aluminium

www.hydro.com/trainees

Hydro is a global aluminium company employing 24,000 people in 40 countries, with activities throughout the entire value chain – from renewable energy to end products for building and transport applications.

STUDVEST

17. september 2008

Eksponert. Fotografens øyeblikk.

CHRIS RONALD HERMANSEN Fotojournalist

Før mitt første år på universitetet var jeg nervøs. Jeg tenkte at som student fikk man mye mer ansvar enn jeg hadde hatt som elev. Jeg måtte faktisk bli strukturert, det holdt ikke lenger å late som om jeg var det. Derfor føles det merkelig å sitte her, en måned inn i mitt første semester, og innrømme at et av de største tidsfordrivene har vært sjakk. Tirsdager på Kaos sitter jeg nok der, og kanskje jeg en gang vinner mitt første parti.

17

Studentrabatt AG Byråene

kr 0

kr 500

Forsøplingsgebyr gjelder alle, også livsglade studenter og pengegriske ...haier.

Vær obs!

Overfylte bosspann kr 500 Boss på gaten kr 500 PS: Surt for studielånet.

STUDVEST

19

17. september 2008

DEBATT

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til pia@studvest.no.

Debatt.

Tvilsomt tilsvar ANDREAS L. FARBERG NYHETSREDAKTøR I K7 BULLETIN

Styret i Studentersamfunnet i Bergen svarte i forrige nummer av Studvest på min kritikk av deres organisasjon. Til tross for at de svarer meg på de fleste punkter, virker det ikke som Styret er interessert i å ta lærdom fra kritikken.

Styret sier de kontaktet «mange hundre personer» i forbindelse med forrige generalforsamling, og mener de ikke kan klandres for dårlig oppmøte. Studentersamfunnet bør kanskje revurdere sin markedsføringsstrategi: Når 39 av 1744 medlemmer møter opp, har noen gjort en diger bommert. Å unnskylde seg med at generalforsamlingen var i eksamensperioden er å erklære fallitt. Hvis styret i Samfunnet virkelig ønsker mer aktivitet på generalforsamlingene, ville det kanskje være lurt å reklamere for det på møtene deres, hvor de har mulighet til å nå sine medlemmer direkte. Selv opplevde jeg aldri at dette skjedde.

Videre sier Styret at deres virksomhet er «fullstendig betinget av åpenhet». Samtidig

skriver leder i Studentersamfunnet Rebekka Kvelland følgende i et internt notat datert 6. september:

« Vi ønsker ikke å gå inn i diskusjon med ham [Farberg], og håper debatten legges død når vi har avkreftet de verste påstandene »

Kvellands tolkning av «åpenhet» forekommer meg litt underlig – hvis det oppstår en diskusjon om åpenhet innad i organisasjonen, bør man ikke ha en åpen dialog helt til alle misforståelser er oppklart, i stedet for å legge lokk på saken? Enda mer tvilsomt blir det når Kvelland fortsetter med:

« Som sagt, for å legge svertingen død, håper vi et felles skriv fra samfunnets styre skal holde »

Dette skrivet sendte altså Kvelland ut til Samfunnets internliste. Beskjeden til medlemmene er tydelig: «Hold kjeft». Er dette Samfunnets holdning til åpen debatt om demokrati i organisasjonen? Det slår meg også at Kvelland bruker uttrykket «sverting» om mitt leserbrev; det er tydelig at hun ikke ønsker noen kritikk av foreningen hun er leder for.

I SiB-styrets svarbrev omtaler de valgprosessen på NHH på en måte som klart viser

at de aldri setter sine ben der. Deres oppfatning av NHHS-valg består av avkrysningsskjemaer og en tale på Foreningsmøtet. Da har de ikke fått med seg at det også pågår en valgkamp dager i forveien, hvor flere av kandidatene deler ut informasjonsskriv og står ved hovedinngangen for å fortelle om deres mål og ambisjoner. Dette var blant annet tilfelle med kandidatene som stilte som studentrepresentanter i Styret i NHH. I tillegg deles det ut en valgblekke der alle kandidatene har skrevet noen ord om hva de vil gjøre.

For meg skaper dette mer tillit og et bedre beslutningsgrunnlag enn at en gruppe på tre mennesker forteller meg hvem de nye kronprinsene og – prinsessene er. For at en ordning med valgkomité skal være velfungerende, må det være en lav terskel for å benke, altså å si seg uenig med valgkomitéens beslutning og støtte en annen kandidat. På forrige generalforsamling var denne terskelen skyhøy.

Man kan håpe at Styret i Studentersamfunnet ønsker en mer åpen organisasjon og større kamp om styreplassene.

Styrets svarbrev og Rebekka Kvellands interne notat gir intet håp om dette.

Utdrag fra nettdebatten om Studentersamfunnet.

Dette innlegget er full av grove feil..

Valgprosessen er ikke lukket - hvem som helst kan stille til valg som kandidat på generalforsamlingen! Hvor i alle dager tar Fargberg sin påstand fra? Om han virkelig var der burde han visst bedre.. Flaut! feil – 03. september 2008 Det er mulig Farberg overdriver og svartmaler litt. Men: kjære studentersamfunn: kan dere ikke også vise at dere evner å ta til dere kritikk? dersom noen opplever rekrutteringsprosessen som spesielt lukket - ja, så er den kanskje litt det også? (...) stud – 04. september 2008 Jeg tror de fleste studentorganisasjoner i Bergen kunne vært flinkere til å være åpne om valgprosesser og sørge for friskt blod i styre og stell, så sikkert også Studentersamfunnet. Men jeg kan ikke helt forstå Farberg sin kritikk mot Studentersamfunnet, der han hevder at nettopp denne skiller seg ut i mengden. Jeg vil snarere hevde at Samfunnet er Bergens mest åpne og inkluderende studentorganisasjon. (...)

Stig Arild – 05. sep 2008

Spesia ltilbud til alle studen ter!

Du kan bestille ChessCommunity ved åklikke deg inn på www.chess.no/student Etableringspris pr. nummer ...0,Månedspris ..................................0,-

Oppstartspris ....................0,69 Minuttpris* ........................ 0,49

* Gjelder ikke utland og spesialnummer.

Du blir fakturert for minimum 69,- pr. mnd.

Friends Friends er en tilleggstjeneste du kan bestille sammen med ditt Chess-abonnement. Med Friends kan du ringe alle Chess-kunder for kr 0,- pr. min. SMS og MMS koster også kr. 0,-. Mnd. pris kr 40,-

SMS ..............................0,49 MMS .............................1,59

20

17. september 2008

KULTUR

STUDVEST

FÅR KRITIKK FOR BILLIG HUSLEIE

•

Studentersamfundet i Trondheim får kritikk for å leie ut en bygård, som de eier i Trondheim sentrum, til en altfor lav pris. – Leieprisene i bygården ligger vel mellom 1000 og 2000 kroner under markedspris, så reelt sett får beboerne betalt, gjennom husleie, et sted mellom 12 000 og 14 000 kroner i året, sier økonomisjef i UKA-07 Eivind Berge Hofland til Under Dusken, studentavisa i Trondheim. Leder i Finansstyret i Samfundet begrunner leieprisen med at beboerne skal kunne bidra på huset. – Intensjonen er at det kun er aktive funksjonærer som jobber mye, som skal ha borett, sier Berge Hofland.

Studentorganisasjoner.

Kvinnene leder student Kvinner innehar nå de fleste lederverv i studentorganisasjonene i Bergen. – Kjempepositivt, sier NSU Bergens mannlige leder Ben Holan.

Tekst: GRY OLSEN TRONVOLD Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

– Guttene gjør også en innsats, men plasserer seg ofte i de posisjonene der det sosiale foregår. Jentene kvier seg ikke for å ta tøffe tak, og de gjør gjerne en ekstra innsats som å ta ledervervene, sier Rebekka Kvelland, leder i Studentersamfunnet.

Hun er en av mange kvinner som sitter med lederverv i studentbergen. Av de store studentorganisasjonene som er tilknyttet Studentmediene i Bergen (SMIB), Kvarteret og dets driftsorganisasjoner eller Hulen, sitter en kvinne med ledervervet i sju av ti organisasjoner. Dette er over dobbelt så mange som for ett år siden. I de samme organisasjonene er hele to av tre styremedlemmer kvinner.

Jeg ser ikke på dette som et spørsmål om kjønn, snarere et spørsmål om hvem som er de beste kandidatene Mari Garaas Løchen, Studentradioen.

Av redaktørene i Studentmediene i Bergen (Studvest, Studentradioen og StudentTV) er dessuten tolv av fjorten kvinner. For ett år siden var forholdet femti-femti.

– Jeg ser ikke på dette som et spørsmål om kjønn, snarere et spørsmål om hvem som er de beste kandidatene, og denne gangen var det flest kvalifiserte jenter, sier Mari Garaas Løchen, ansvarlig redaktør i Studentradioen.

bosser bergen. Fra venstre: Pia Martine Wold (ansvarlig redaktør, Studvest), Karen Sofie Sørensen (daglig leder, Studentradioen), Ida Glesnes (teknisk leder, Studentradioen), Andrea Valberg (nestleder, ASF), Gudrun Tokle Grene (Musikkredaktør, Studentradioen), Mari Garaas Løchen (Ansvarlig redaktør, Studentradioen), Karin Raunholm (kulturredaktør, Studentradioen), Ingvild Husum Heggenes (Leder, Hulen), Gro Trae (leder, ASF), Rebekka Kvelland (leder, Studentersamfunnet), Inger Johanne Ruset (PR-ansvarlig, Studentersamfunnet), Nina Andersen (nyhetsredaktør, BSTV), Linn Engesvik (sjefsredaktør, BSTV), Marit Dorothea Bjørnstad (nyhetsredaktør, Studvest) og Therese Sanni (kulturredaktør, BSTV).

– Ikke et spørsmål om kjønn Likestillingsansvarlig og nestleder i Norsk Studentunion (NSU) Bergen. Renate Tråsavik tror det er tilfeldig at det nå er så mange jenter i leder- og nestledervervene i studentorganisasjonene.

– Kjønnsfordelingen går i bølger og det går ikke an å generalisere ut ifra kjønn. Det handler om kvalifikasjoner og hvilke kvalifikasjoner organisasjonen trenger til enhver tid, sier Tråsavik og legger til:

– Det er spennende at jenter kommer inn i større grad enn før og dominerer i studentorganisasjonene, men en kjønnsbalanse er ønskelig. Det er det vi streber etter for å oppnå.

Positivt for likestilling positivt for likestilling NSU-leder Ben Holan synes kvinnedominansen er uproblematisk.

– Dette er kjempepositivt! Det betyr at jenter ønsker å utrette noe og ikke trenger hjelp for å engasjere seg, sier han.

– Dette betyr også at blant studentorganisasjonene er likestillingen kommet langt og dette bør vi være fornøyde med. Forsetter det slik, må kanskje likestillingsforkjemperne hjelpe guttene i gang, sier Holan.

Han tror mannsdominansen i studentpolitikken snart er en saga blott.

– Det finnes flere dyktige kvinner i studentpolitikken og vi har en kvinnelig toppkandidat til neste studentparlamentsvalg. Så den neste lederen for NSU blir kanskje en kvinne, sier Holan.

– Mangfold er viktig

– Først og fremst vil jeg si at det er verdifullt at de som påtar seg de ulike vervene, gjør det, sier rektor ved UiB Sigmund Grønmo.

– Naturlig med kvinnedominans Kjønnsforsker Ellen Mortensen mener at over­tallet av kvinnelige ledere reflekterer endringer i universitetsmiljøet.

– At kvinner nå sitter i lederposisjoner i studentorganisasjoner er en naturlig følge av at det er flere jenter enn gutter som velger å studere, hevder Ellen Mortensen, lederen for SKOK, senter for kvinne og kjønnsforskning, og professor i litteraturvitenskap.

Hun åpner også for at menn kanskje ikke er så interessert i studentlederstillinger lenger.

– Det er selvfølgelig mulig at disse vervene har mistet sin prestisje og at menn derfor ikke lenger er interessert i å trakte etter dem, sier hun.

– De dyktige mannlige studentene finner man også for det meste på NHH og journalistutdanningen, og i mindre grad i universitetsmiljøet. I tillegg lokker mer yrkesrettede

utdannelser, der veien til høy inntekt er betraktelig kortere enn veien til en professorstilling, legger hun til.

De dyktige mannlige studentene finner man for det meste på NHH og journalistutdanningen.

Ellen Mortensen, kjønnsforsker

STUDVEST

21

17. september 2008

SET TER OPP VAGINAUTDR AG

NY STUDENTLEDER 1

NY STUDENTLEDER 2

På fredag vil Immaturus vil sette opp et utdrag av Eve Enslers berømte stykke «Vaginamonologene». Oppsetningen skjer i samarbeid med Phonofestivalen, som har begjær som tema i årets festival, og Amnesty, som vil sette fokus på overgrep mot kvinner. Dette er også et tema som tas opp i stykket. Amnesty vil dessuten holde en appell før stykket begynner. Det er Silje Silden, som er nylig ferdig med en grad i performance-teater i Skottland, som har regi på stykket. Hun er også skuespiller i stykket, sammen med Sara Bruteig Olsen og Ingrid Zwart fra Immaturus.

Øystein Rasmussen ble valgt til ny leder på Hulen etter Ingvild Husum Heggenes. Leder er Hulens overhode og «sørger for å ha en kontinuerlig oversikt over Hulens drift, både eksternt og internt.» – Jeg vil fortsette den profilen Hulen har, og samtidig vil jeg jobbe for at folk går på ting de ikke har hørt. Det er mange gode band som må ut til studentene, sier Øystein Rasmussen. Han har tidligere vært presseansvarlig eller bandansvarlig på Hulen. Han vil tiltre i sin nye stilling i løpet av neste måned.

Thomas Calder har blitt valgt til ny president i Realistforeningen (RF) etter Sindre Holm. RF er en studentorganisasjon og konsertarrangør som utgår fra Mat.nat.- fakultetet og er en av Kvarterets driftsorganisasjoner (DORGer). – Presidentens oppgaver er å være ordstyrer på styremøter, representere RF på Kvarteret og være ansvarlig for det RF gjør, sier Calder.

•

•

tbergen

Studentorganisasjonar.

Fleire vil jobbe gratis Lik andre studentorganisasjonar i Bergen, kan Hulen-leiar Ingvild Husum Heggenes i haust velje frå øvste hylle når gratisarbeidarar skal plukkast ut.

Kjønnsfordeling i studentorganisa­ sjoner i Bergen Menn Kvinner (ukonstitusjonerte)

4

60%

Styret i Studenter­ 3 samfunnet:

5

63%

Hulenstyret:

2

7

78%

ASF:

2

5

72%

RF:

7

4

36%

Styret i Immaturus:

3

4

56%

Styret i Bergen filmklubb:

9

4

31%

Studvest­ redaktører:

1

3

75%

Studentradio­ redaktører:

–

6

100%

BSTVredaktører:

1

4

80%

Totalt:

30

46

66%

Kvarterstyret:

2

Utvalget er basert på hvilke studentorganisasjoner som har flere enn 50 medlemmer og er ikke tilknyttet noe utdanningssted.

Tallene er basert på opplysninger på organisasjonenes nettsider per 16. september.

Kjønnsfordeling blant studentene på Universitetet og Høgskolen

Totalt

Han mener det er viktig å ha mangfold i styr og stell, både i studentlivet og i organisasjonene.

– Det beste er jo en balanse mellom kvinner og menn, men dette er jo et uttrykk for at vi har mange gode og dyktige kvinner, og det er jo bare positivt. Det blir spennende å se hvordan det utvikler seg videre.

Kvinner

Universitetet totalt: 13136

7729

59%

Humanistisk fakultet:

3223

1993

62%

Juridisk fakultet:

1869

1127

60%

Mat.nat:

1945

882

45%

Medisinsk/odon­ tologisk fakultet:

1640

882

66%

Psykologisk fa­ kultet:

1426

1078

75%

Samfunnsviten­ skapelig fakultet: 2627

1066

41%

Høgskolen totalt:

•

6300*

ca. 4000* 63% *Basert på foreløpige tall.

– Kvinner har en jobb å gjøre

– Tåpelig utsagn

Mortensen mener likevel det er positivt at kvinner nå har lederverv og at de ikke bare fyller sekundære stillinger.

– Men det er positivt med et forbehold.

Det er ikke positivt bare fordi de er kvinner, men fordi de har en jobb å gjøre, sier hun, som tror jenter i dag er mer villige til å påta seg slike lederverv enn de var for bare få år siden.

– De er ikke lenger redde for å ta ansvar.

Samtidig er selvfølgelig en viss balanse mellom kjønn i slike stillinger å foretrekke.

NSU-lederen Ben Holan er imidlertid skeptisk til Mortensens utsagn.

– Det å si at en mulig årsak til at det bare er kvinner som innehar ledervervene, ved å si at det ikke lenger ligger prestisje i stillingene, setter kvinnene i en offerstilling.

Dette er med på å underbygge myter om at det kvinner gjør er lavstatus.

– Dette er bare tåpelig å si. Studentene er flinkere til å få frem kvinner og det er kjempeflott, sier Holan.

Tekst: JANNE G. SøRGULEN og SIRI KNAPSKOG. Foto: CAMILLA HOLM BIRKELAND

Fylte opp stillingane. Hulenleiar Ingvild Husum Heggenes har ei venteliste med folk som vil jobbe på Hulen.

Mange skulle likt å sjå seg sjølv bak bardisken på Hulen. Gode tider for studentorganisasjonen generelt, gjer imidlertid at mange av søkjarane finn namnet sitt att på ventelista. Dette semesteret er 60 av totalt 120 tilsette på Hulen nye.

Førre haust hadde utestaden 20 fleire nytilsetjingar enn i år, men Heggenes og co lid likevel inga nød.

– No har vi fylt opp alle stillingane, og har i tillegg ei venteliste for eventuelle arbeidstakarar om nokon skulle trekkje seg, forklarar leiaren som no er inne i sitt ellevte semester på utestaden.

Rift om stillingane Dei gode søkjertala går att ved fleire av studentorganisasjonane. Dei første søknadane for eit haustsemester i student-tv (BSTV) tikkar gjerne inn allereie i vårsemesteret. Og medan Studenradioen i Bergen (SRIB) i fjor hadde i underkant av 50 søkjarar, hadde dei dette semesteret omlag 70. Ansvarleg redaktør Mari Garaas Løchen er svært nøgd med oppslutnaden rundt Studentradioen den siste tida.

– Vi har heile vegen hatt fleire søkarar enn stillingar. Men vi har no ekstra mange i opplæring, ettersom radioen utvidar sendetida etter jul, seier ho.

– Over all forventing Studvest har ut i frå søkjarbunken òg vore heldige med mange interesserte.

– Rekrutteringa har gått over all forventing. Vi har hatt over dobbelt så mange søkarar no i haust enn det vi trengde, seier ansvarleg redaktør i Studvest Pia Martine Wold, som opplyser at dette er ein tredjedels auking frå sist semester.

Kvarteret, som sleit med rekrutteringa etter dei byrja på opprusting av lokala sine, melder også auka oppslutnad.

– Vi treng fleire aktive i miljøet, men har no klart å markere oss på kartet etter

eit vanskeleg vårsemester, seier internansvarleg Anne Kari Tinnesand.

Studentersamfunnet i Bergen fekk nyleg 20 nye medarbeidarar.

Studentersamfunnet gjekk på si side i år opp frå 52 til 62 aktive studentar.

– Erfaring avgjerande Kontorsjef ved NAV jobbservice, Sigbjørn Øystese, fortel at frivillig arbeid gjer seg godt på CV-en.

– Vi har merka at arbeidsgivarane vi samarbeider med ofte vektlegg engasjement i studentorganisasjonar sterkt ved nytilsetjing, seier Sigbjørn Øystese, kontorsjef ved NAV jobbservice.

Ved val av likeverdige kandidatar, trur han arbeid i ein studentorganisasjon parallelt med studiane kan vere utslagsgivande.

– I ein utvelgingsprosess vil er fagleg kunnskap hovudprioriteringa, men å ha vore aktiv i ein studentorganisasjon gir arbeidsgivaren eit vidare inntrykk av søkjaren som person, seier Øystese.

Viktigare i hovudutdanninga Tom Georg Indrevik, sjef i Kelly Services Bergen, seier seg einig med Øystese i at engasjement uansett er positivt.

– Næringslivet er alltid ute etter folk med interesse for fleire felt. Engasjerer ein seg i studentorganisasjonar viser det at ein kan ta ansvar utover eige studie, seier han.

Nyhenderedaktør i Student-tv understrekar ut i frå eigne erfaringar kor viktig ein jobb utanom studiane er:

– Etter ein jobb med oss, kan ein få jobb innan media, sjølv om ein i utgangspunktet skulle vere utdanna lærar eller noko anna. Då har arbeidet vorte viktigare enn utdanninga, forklarar Nina Anderson.

– Det har alt å sei.

22

17. september 2008

STUDVEST

KULTUR Skuteviksbrannen.

Månadens studentband.

– Aldri vært stemning Brannen i Skuteviken resulterte i at nærmere 60 band mi katastrofe, har musikkmiljøet i Bergen aldri stått tettere Tekst: ANNA OFSTAD Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

FRAM MED VOKALEN. Vi spelar musikk som vi sjølv ville ha høyrt på og lasta ned, forklarar Jennifer Peach. F.v. Kjetil Høvig (24), Bjarte Sandal (23), Christian Franklin (32), Eirik Takle (25) og Ingvild Lysne (23).

Har draget på kvarandre I Jennifer Peach, der fire av fem har hår på brystet, er bassisten Ingvild den med best draget. På resten av bandet.

Tekst: JANNE G. SøRGULEN. Foto: CHRIS RONALD HERMANSEN.

Medan Bjarte spontant vert utpeikt av dei andre som «den som har draget», er han ikkje den einaste som får lange blikk.

– Du vart då sjekka opp av ein kar, vart du ikkje, Kjetil? Etter ein konsert? utbryt vokalist Christian Franklin.

– Ja, men det var jo i Årdal, seier Kjetil Høvig med ekstra trykk på stadnamnet.

– Bjarte har nok mest draget. Eksternt.

Ingvild har mest draget på resten av bandet.

Internt, konkluderer Kjetil Høvig.

Kvifor namnet Jennifer Peach ?

– Ja, kvifor valte de eigentleg eit jentenamn? spør vokalisten og ser undrande på dei fire bandmedlemmene frå Florø.

Christian Franklin er den ferskaste vitamininnsprøytinga til bandprosjektet Jennifer Peach, og måtte stille på audition for å kapre vokalistrolla. Namnet var derimot avgjort før han kom inn i biletet. Bandet har trass alt byta vokalist tre-fire gonger.

– Det kjem frå ein Pogo Pops-song. Det var rett og slett eit kult namn. Og så var det den første skikkelege rockekonserten eg var på. Trur eg var 10 år, seier Kjetil.

– Eg hugsar korleis vi bladde i eit atlas då vi skulle finne namn, mimrar Eirik Takle.

Det austlandske tonefallet til vokalisten let ikkje vente på seg:

– Bra de ikkje enda opp med Zimbabwe, Nigeria eller noko liknande, konstaterer Christian.

Kva kranglar de om?

– Vi kranglar ikkje! kjem det nærast unisont.

Samtlege av bandmedlemmene har spelt saman i fleire år i andre grupper. Sjølv karakteriserer dei seg som ein god kameratgjeng som treffast to gonger i veka for å ha det kjekt.

– Nei, vi skyv heller problema under teppet. Slik som skikkelege folk, flirer Kjetil.

– Ja, det er jo det som er vanleg, forklarar Eirik.

Kva for inspirasjonskjelder har vore viktigast?

– Nett no er det P4, kjem det spontant frå Bjarte, medan vokalisten held seg til eit meir stovereint svar:

– Foo Fighters. Dave Matthews Band. U2.

Konsertband, eller best i studio?

– Første gongen eg fekk høyre dei andre spele live fekk eg ståpels. Det var så utruleg «tight» og bra spelt, rosar Christian.

– Vi kjenner kvarandre så godt og har spelt så mykje saman at det eigentleg vert litt hipp som happ om vi spelar i studio eller live, meiner Bjarte.

– Av og til treng vi ikkje å sei noko til kvarandre eingong. Vi berre spelar. Det er ganske spesielt, supplerer Kjetil.

Kva er ambisjonane vidare?

– No har vi eigentleg nådd dei fleste måla som vi sette oss i fjor. Vi kom oss i studio.

Vi har vorte spelt på radio, og fekk spele på FotballFlora. No bør vi kanskje ta sikte på å ta opp ein EP og tene litt pengar, meiner Christian.

– Ja, om du skriv ned kontonummeret vårt, får vi kanskje ei ordning på det, avrundar Bjarte.

janne@studvest.no Jennifer Peach Sjanger: Pop/rock Mannskap: Christian Franklin (vokal), Kjetil Høvig (gitar), Bjarte Sandal (gitar), Ingvild Lysne (bass) og Eirik Takle (tromme) Etablert: 2007 Aktuell: Spelte på jusstudentane sin humanitæraksjon og festival, HumAk, i førre veke.

Høyr dei sjølv: www.myspace.com/jenniferpeach

Team Blitzkrieg er ett av mange band som mistet alt de eide i brannen. Gitarist Pål Ferstad kan likevel fortelle at han aldri har opplevd et så samlende musikkmiljø i Bergen. Enslaved og Petiko var mer enn villige til å låne vekk instrumenter og øvingslokaler til bandet.

– Selv om den siste tiden har vært preget av brann, har det aldri vært så god stemning. Alle ønsker å ta i et tak.

Eneste som er litt kjipt er at halvparten av bandene har mistet alt utstyret sitt.

Men det går jo greit, vi får jo låne av den andre halvparten inntil videre.

– Entusiasme Leder av Bergen Rockeaktører (BRAK), Frøydis Moberg, er svært entusiastisk over musikkmiljøets håndtering av hendelsen.

Vi er i samme båt og må hjelpe hverandre Alexander Dymbe, Manheads

– Uken begynte som en kjempesorg.

Jeg sitter med en helt annen følelse nå enn det jeg hadde i starten av uken. Alle er kjempepositive, man merker at folk stiller opp for hverandre, det er overveldende og givende. Det har alltid vært snakk om et bra miljø i Bergen og det kommer virkelig frem nå, sier Moberg.

Dugnadsånd Alexander Dymbe fra Manheads opplevde forrige søndag som noe av det mest kaotiske han har vært gjennom.

Uken etter brannen er innstillingen en helt annen. Mikal Telle tok fort initiativ til å arrangere en dugnadskonsert til

LÅNER LOKALER. Pål Ferstad (fra høyre), gitarist i Team Blitzkrieg øver for tiden i lokalene til Tore Landro fra Petiko og Grutle Kjellson fra Enslaved.

inntekt for bandene.

– Vi visste ikke hva vi skulle gjøre. Mikal Telle kom og la armen rundt oss og sa at dette skal vi ordne. Det hjalp litt med å få bort de mørke skyene. Det er masse positivt som skjer nå. Det er en fellesskapsfølelse. Vi er i samme båt og må hjelpe hverandre. Hvis noen for eksempel hører om et sted det er mulig å øve en helg, sier de fra til andre. Band

Støttespiller for Be Bergen og musikk-Norge er preget av dugnadsånd og lager støttefestival. – Det var ikke tvil om at vi måtte gjøre noe, sier Mikal Telle.

Tekst: MAGNUS GRØNN REITEN

Telle er initiativtaker til neste helgs dugnadsfestival, en idé som oppsto allerede på branndagen. På programmet står blant andre Datarock, Purified in Blood og The Whitest Boy Alive. Ifølge Telle har pågangen vært enorm fra band som ønsker å spille for å samle inn penger til Bergens musikkmiljø.

– Alle spiller gratis, og vi får også lokaler gratis, forteller han.

Aldri i tvil om å stille Brannen har som nasjonal nyhet gjort at det ikke bare er bergensere som ønsker å hjelpe til. Rogalendingene i Purified in Blood er allerede nevnt, og fra Oslo kom-

STUDVEST

23

17. september 2008

Ukens navn.

bedre

Viser begjærets skyggesider

stet instrumenter og øvingslokaler. På tross av sammen.

Denne uken snakker vi med:

Aimar Alkholt

Alder: 28 år STUDERER: Master i administrasjons- og organisasjonsvitenskap Sivilstand: Kjæreste Aktuell som: Sjef for Phonofestivalen

andre steder i byen er villige til å hjelpe., sier Dymbe.

Savner Skuteviken Det arbeides hardt med å finne nye løsninger for de husløse bandene. Bergen kommune vil gi én million kroner til investering i midlertidige øvingslokaler.

Kulturminister Trond Giske har også

engasjert seg og ønsker å bevilge penger gjennom kommende statsbudsjett. De økonomiske bevilgningene blir satt veldig stor pris på, men miljøet er sterkt preget over å ha mistet unike lokaler.

– Miljøet vi hadde der var magisk. Det har blitt skapt mye magi der ute, det er jeg helt sikker på, forteller Dymbe.

rgen mer elektronikaartist/multikunstner Kim Hiorthøy sammen med Joakim Haugland, sjef for Smalltown Supersound-selskapet.

– Vi har mange venner i Bergen og synes det er viktig å støtte opp, sier Haugland og forteller at det ikke var noen tvil om at de skulle stille opp da de ble forespurt.

– Det er for lite dugnader, ting handler for mye om penger i musikk-Norge, legger Haugland til.

– Det er bra å gjøre noe som betyr noe.

Ingen gjesteliste Også Øyafestivalen har engasjert seg for å

hjelpe, og Mikal Telle er svært takknemlig for vennetjenestene fra resten av landet.

– Hvis det skjer noe lignende i en annen by, må vi i Bergen hjelpe til på samme måte. Støtten har vært fantastisk.

Han forteller videre at hundre prosent av festivalinntektene vil gå til et utstyrsfond som BRAK oppretter. Pengene vil så bli fordelt av et uavhengig fondsstyre. For å sikre mest mulig inntekter vil det ikke finnes noen gjesteliste eller akkreditering.

– Jeg har selv nettopp kjøpt billett, forteller Telle.

Hvor lenge har du vært engasjert i Phonofestivalen?

Jeg har vært med fra begynnelsen, så festivalen har blitt et hjertebarn for meg. Var nestleder i 2005, leder i 2006 og styreleder i fjor.

ukjent. Hun er et eksempel på en artist som har startet med Phono og har kommet seg frem. Vi er opptatt av å vise frem ukjente artister vi har tro på.

Hva kan du si om årets program?

Hvordan valgte dere begjær som årets tema?

Det er veldig variert. Alt fra jazz til metall, og hiphop til reggae. Det eneste vi ikke har er folkemusikk. De jeg selv gleder meg mest til er det danske reggaebandet Bli Glad, samt Psalm One, en spennende kvinnelig vestkystrapper fra California. Vi er generelt veldig fornøyde med helheten. Vi har mange spennende, internasjonale artister på plakaten. Artister som gjerne er kjent i sitt hjemland, men ikke i Norge. Det er mye derfor de mer ukjente artistene står øverst på Phonoplakaten – det er de artistene vi er ekstra interessert i å vise frem, en anbefaling.

Temaet utarbeides av en gruppe satt sammen av Phonofestivalen, og har egentlig aldri noe med musikkdelen av festivalen å gjøre. Det ville i så fall hatt en negativ effekt på utvelgelsen. Temaet står mer for kultur- og samfunnsbiten av festivalen. Blant annet kjører vi noen debatter om kjønnslemlestelse på Landmark som en del av festivalens tema, i samarbeid med Amnesty. Disse foredragene vil vise frem den stygge siden av begjæret. Vi samarbeider også med artister fra Prøverommet som skal bruke temaet i sine prosjekter.

Er det noe du er skuffet over ved årets festival?

Kan du si noe om oppslutningen rundt årets festival?

Avlysningen av Dødheimsgard-konserten.

De skulle spille parallelt med et videokunstprosjekt, tilpasset til årets tema – begjær. Vi jobber med å gjennomføre konserten på nyåret, i forbindelse med Dødsheimgards kommende albumrelease. Jeg er litt skuffet over at Ida Maria avlyste også. Ida Maria gjorde Phonofestivalen i 2005, da hun var totalt

Vi har ikke tall på forhåndssalget, men folk har spurt en del om konsertene som koster under 100 kroner. Disse konsertene har vi ikke forhåndssalg på. Vi er opptatt av studentvennlige priser på Phonofestivalen!

Tekst: STIAN IVERSEN og SVERRE Ø. EIKILL Foto: CHRIS RONALD HERMANSEN

24

17. september 2008

STUDVEST

ANMELDELSER

På nettet gir vi 50 % rabatt til studenter som kan reise mandag til torsdag.

Norske tegneserier har blitt veltegnede.

! s i e r g o å k k i er du p

Kllligste billettenesfeinnn.no

De bi

ystbu k . w w w

s

500 000 kunder reiser årlig med Kystbussen. De har oppdaget hvor enkelt det er, og får anledning til å nyte utsikten langs en de vakreste reisestrekningene i landet. Alle hverdager og søndager kjører vi én gang i timen fra Bergen og Stavanger. Flere av avgangene er direkteruter. Det betyr kortere reisetid for deg!

På høyde me beste fra utl Futen Øystein Runde og Knut André Solberg (Schibsted)

Høytiden Rui Tenreiro - (Jippi) Tegneserier

Rutetabell og de billigste billettene finner du på nettet: www.kystbussen.no

Ifjor ved disse tider skrev undertegnede en heller krass kommentar om Raptus’ betydning for norske tegneserier - en smule brutalt, kanskje, men responsen fra folk i og rundt tegneseriemiljøet viste at det var på sin plass. Årets Raptus-program er omtrent som fjorårets, så la oss ikke dvele ved det. La oss derimot se på noen av tegneseriene som ble sluppet i forbindelse med festivalen – eller i tidsrommet rundt, for å være presis – og la oss glede oss over at Den Norske Tegneserien tilsynelatende har tatt et estetisk syvmilssteg i riktig retning.

Norske tegneserieskaperes største last er – og har alltid vært – slurv, men nå ser det jommen ut til at man er i ferd med å snu skuta. Denne delvise friskmeldingen er i hovedsak bygget på to utgivelser. Den første av dem er Øystein Runde og Knut André Solbergs «Futen», som er det gledeligste som har skjedd norske tegneserier på år og dag.

Faktisk har undertegnede de siste dagene nærmest konstant hengitt seg til fantasier om mulige norske tegneserieprosjekter – så bra er Knut Andrés Solbergs tegninger. Den oppmerksomme leser vil huske at det kom et Futen-album allerede i 2006, at det var bra tegnet og småmorsomt, men at det i det store og det hele føyde seg inn i rekken over typiske norske «artige påfunn». Dette andre «Futen»-albumet leverer heller ikke allverden hva gjelder historie, men Solbergs tegninger løfter detaljer som i en annen tegners strek fort kunne blitt enerverende banaliteter opp på et høyere nivå.

«Futen» er ikke så morsomt, men det er veldig moro; man ler ikke så mye, men det kan godt hende man hviner av fryd. Hvis nå bare Runde og Solberg kunne koke sammen et større og mer ambisiøst prosjekt, kunne vi kanskje få en utgivelse verdig en plass på sam-

STUDVEST

17. september 2008

25

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter.

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

Ralph Myerz «Ralphorama - Appetite 4 Self-Destruction» (Beatservice) cd

ed det landet me hylle som Nielsens «Homo Norvegicus» og Kverneland og Fiskes «Olaf G».

På den andre siden av det markedsøkonomiske spekteret finner vi Rui Tenreiros «Høytiden». Tenreiro følger opp den pene, men banale solodebuten «Trost» fra 2005, med en utgivelse som viser at han hører til blant landets aller beste unge tegneserieskapere. «Høytiden» føyer seg også inn i rekken av nyere skandinaviske tegneserier, animasjonsfilmer og illustrasjonsarbeider hvor inspirasjonen fra Tove Jansson vises frem med tydelig stolthet. «Høytiden» en poetisk og mangetydig historie, farget av en umiskjennelig janssonsk følelse av isolasjon og undergang; ingen som er «interessert i tegneserier» burde gå glipp av denne. Det ser lyst ut for tegneserie-Norge om dagen, la oss bruke momentumet til noe fornuftig.

AKSEL KIELLAND

A B C D E F

Reklamemusikk. Etter tre album med The Jack Herren Band har nå bakmann Erlend Sellevold tatt Ralph Myerz-navnet med seg videre inn i en veldig typisk produsent-persona, med et enda mer typisk produsent-album. Det vil si alt for langt, veldig mange gjester og meget varierende kvalitet.

Sellevold har tatt steget inn i altmuligmann-verdenen, og på «Ralphorama» finnes både hiphop, chillout og elektronika.

Førstnevnte sjanger utgjør omtrent hele midtparten av albumet, som er kult nok, om enn ikke så veldig interessant. Bergensvennen Devin the Dude er jo alltid gøyal å høre på, men som hiphop-produsent er ikke Sellevold verken spesielt original eller spennende.

Da er han mer stabil som elektronikatraktør, og i den forstand ligger albumets styrke mye hos gjestevokalistene. Ralph Myerz-stamgjest Christine Sandtorv fra Ephemera er for eksempel med på to spor.

Hun synger fint, og «My Darling», som var singel i fjor, er vel egentlig det største høydepunktet her. Ellers blir det mye flinkischillout, og det er rett og slett litt for kjedelig i lengden. «Ralphorama» fremstår tidvis som en samling av utvalgte stemningslåter fra reklamer for livsstilsprodukter og biler spesialdesignet for norske fjellveier.

Det er jo i og for seg nokså komisk-underholdende å høre Sellevold og Karin Park plagiere henholdsvis Olof og Karin Dreijer fra The Knife på vokaltunge «Prison Break», men «Ralphorama» virker til syvende og sist som en nokså rotete og sprikende affære. Og det er jo synd.

pet mot sin egen biologi og vunnet. For eksempel må neddempede «A Great Challenge» med sin rustikke ettertenksomhet være en av årets fineste låter. Forutsatt at man tror.

MAGNUS GRØNN REITEN

«Charlotte Isabel Hansen»

igjen i den indre kampen ho kjempar med seg sjølv. «Tvang» kan, trass i eit par innfløkte avsporingar og til tider manglande lesarvennlegheit, lett bli ei av dei innhaldsmessig beste debutbøkene denne bokhausten.

KRISTIN V. HAUGLAND

Tore Renberg (Forlaget Oktober)

«Netter i Beirut»

roman

Regi: Kim Bjerke Teater teater

Underholdende og gjenkjennelig. Jarle Klepp, mannen som en gang elsket Yngve, er blitt 25 år. Han tar hovedfag i litteraturvitenskap ved UiB, året er 1997.

Så kommer Charlotte Isabel Hansen, resultatet av et fyllepreget one night stand for syv år siden, til Bergen.

Møtet mellom den selvhøytidelige og bedrevitende-til-det-irriterende studenten, og hans troskyldige, overveldende glade datter er morsomt, pinlig og rørende. Boken skildrer det å bli voksen, å være barnslig, kjærlighet til sin egen uønskede datter, så vel som begjær og kjærlighet til andre kvinner.

At man som student i Bergen lett kan kjenne seg igjen, både når det gjelder underlige professorer og byens rølpete uteliv, gjør boken til en fryd å lese. Den er lettlest, underholdende, og til tider hysterisk morsom, så vel som pinlig.

Renberg slurver litt med detaljene, som når de tar Fløibanen, og «henger og dingler i noen store vogner langt over bakken», noe som gjør at den ikke når helt til topps.

Gjensynet med Jarle Klepp er uansett av den gode, kanskje beste, sorten, og forutsetter ikke at man har lest de andre bøkene i den foreløpige triologien. Om det ikke er pensum, er dette virkelig en bok det er god grunn til å ta seg tid til.

SVERRE Ø. EIKILL

ASTRID RAMBØL

Tommy Tokyo & Starving for My Gravy

«Tvang»

Smear Your Smiles Back On (Warner)

(Tiden Norsk Forlag)

cd

bok

Unorsk og lovende. To ord jeg avskyr i omtaler. Men hva annet enn unorsk kan man si når Tommy fra Fredrikstad bestemmer seg for at han er – ikke skal bli – popstjerne? Eller når man tar seg selv i å tro ham fordi den britiske 70-talls-popeksentrismen er så uanstrengt gjennomført at David Bowie og Bryan Ferry hele tiden er ytterst naturlige referanser? Dette er musikk som er skapt av en person man ikke kan tenke seg at aner hva VG eller Anne Grosvold er for noe.

I sin kjerne er dette gitar- og pianobaserte poplåter, men med så mange svinger og innfall at sluttproduktet blir noe langt større. Relatert til dette finner man imidlertid også platens store akilleshæl, nemlig at det hele til tider blir for vimsete og maniert.

Hovedpersonens insistering på å fremføre med store fakter gjør dessuten at han iblant nesten fremstår som distansert til låtmaterialet. Dette gjenspeiles i en avstand mellom platen og lytteren: Hvorfor skal jeg som lytter investere meg selv i disse tonene når artisten i begrenset grad har gjort det selv?

Antakeligvis bør man være forsiktig med å klandre mannen. Herr Tokyo har åpenbart et talent det er vanskelig å skjønne rekkevidden av, den type talent som er genetisk predisponert og som ikke liker tøyler. Det finnes øyeblikk på denne platen hvor han har kjem-

Tvangstankar mellom to permar. Utan dialog, i form av ei dagbok, får vi i «Tvang» eit innsyn i livet og kvardagen til ei ung kvinne.

Ho bur i ei leilighet i Oslo saman med ektemannen.

Han er kunstnar og ho skriv.

Ho skriv om store ting og små ting. Om menneska ho treff på spaserturane sine, og om katten i vindauget på naboblokka. Men ikkje minst skriv ho om tvangstankane sine. Ho er overbevist om at mannen er utro , at kokeplater og kaffitraktarar ikkje er avskrudd før ho har gått ut og inn igjen for å sjekke dei minst to gonger, og at ho kan ha drepe nokon utan å vere klar over det.

Det første som fascinerer ved denne boka er alle dei finurlege skildringane som dukkar opp over alt. Det er vanskeleg å peike på eit konkret døme, men debutant Kristin Marie Berstad er i stand til å skildre sjølv dei mest banale småting ein aldri tenkjer over, på ein slik måte at det er ei fryd å lese.

Når det er sagt, så er det er likevel det underliggjande i boka som fangar. Med hendingar frå sitt eige liv, har Berstad skrive ei bok som avdekkjer kva som ligg under overflata hos eit individ gjennomsyra av tvangstankar.

Det heile er komplekst, frustrerande, men samtidig opplysande. Mange av oss kan ikkje forstå desse tankane som pregar livet til denne kvinna, men samtidig kan vi kjenne oss

Kristin Marie Berstad

A B C D E F

Uforløst gisseldrama.

«Netter i Beirut» er historien om tre sivile vestlige menn som blir kidnappet av islamistiske ekstremister i Libanon og blir holdt i fengsel som gisler. I løpet av stykket får vi vite det meste om deres liv, drømmer og redsler samtidig som vi opplever at det knyttes et sterkt bånd mellom de tre fangene.

Litterært sett er dette et glimrende stykke.

Originalteksten, skrevet av Frank McGuiness, er full av poesi og tvetydige nyanser og gir publikum langt mer å reflektere over enn hva som er tilfellet med storsatsingen «Les Misérables», som man kunne høre drønnene av fra Store scene under denne forestillingen.

Svakheten i «Netter i Beirut»ligger imidlertid i det at stykket, tross den unektelig svært dramatiske settingen, er utelukkende tekstdrevet. Handlingen består kun av samtaler mellom gislene inne i cellen, og noe plott i tradisjonell forstand kan man knapt snakke om. Både i første del av første akt og hele andre akt dessuten mangler vi dessuten den sofokleiske tredje skuespiller, siden alle de tre gislene ikke er inne i cellen samtidig. Det bør derfor være åpenbart at enhver regissør har en stor utfordring hvis man skal skape den nødvendige teatralske dynamikken som behøves for at denne teksten skal fungere på scenen. Det er vanskelig å påstå at regissør Bjarke har mestret dette.

Dette krevende utgangspunktet gjør i stedet at de tre skuespillerne i dette forestillingen aldri klarer, tross en jevnt over god innsats, å skape den nerven som må til for at stykket skal fungere på en god måte. Resultatet er en langtekkelig, men interessant oppsetning som aldri klarer å realisere originaltekstens store, men noe uhåndgripelige, potensiale.

HALVOR RIPEGUTU

Netter i Beirut. Lille Scenen på DNS.

t e h N y nter

Studentforeldrelån fra 2,00 % nom. rente (eff. rente fra 3,72 %)*

de u t s fo r d b a r n me

Med Fokus Studentforeldrelån gjør vi det lettere for deg å studere og være forelder.

Du får utbetalt 1000 kroner hver måned i inntil seks år.

Du får en avdragsfri periode på to år etter endt utdannelse. Vi tror fokus på familie og studier lønner seg. Hva tror du?

Fokus Studentforeldrelån passer deg som: • er over 18 år • tar høyere utdannelse ved høyskole/ universitet som kvalifiserer til støtte fra Statens Lånekasse • har et foreldreansvar for barn under 18 år

For mer informasjon og søknadsskjema se fokus.no/student

*Pris per 08.09.08. Eff. rente er beregnet samlet for lånets tre faser. Utbetalingsperiode på seks år, avdragsfrihet i to år, og nedbetalingsperiode på tre år. I utbetalingsperioden og perioden med avdragsfrihet er nominell rente 2,00 %. I nedbetalingsperioden 9, 35 %. Det er ingen etableringsgebyr på lånet.

STUDVEST

27

17. september 2008

Apropos.

BAKSNAKK

Farger og fordommer

Litteraturhistorie.

Komprimerte klassikere Du er student og har ikke tid til å lese annet enn pensum. Sikkert ikke det en gang. Baksnakk har forkortet et utvalg av klassikere for deg (med forbehold om at vi ikke selv har lest alle).

Miguel de Cervantes Don Quijote:

Gærning slåss mot vindmølle.

J.R.R. Tolkien Ringenes herre:

En gjeng dverger drar på fjelltur.

Ernest Hemingway Den gamle mannen og havet:

En gammel mann drar på fisketur.

Vladimir Nabokov Lolita:

Gammel mann puler liten jente.

Ernest Hemingway Og solen går sin gang:

Kafégjengen fra «Friends» drikker vin og snakker om tyrefekting.

Franz Kafka Prosessen:

Jøde forfølges.

J.D Salinger The Catcher in the Rye:

Alle er falske. Noe med å stå i en åker og fange småbarn.

Gabriel Garcia Marquez Hundre års ensomhet:

Latinamerikansk familie bor på samme sted i hundre år. Alle heter det samme.

Astrid Lindgren Brødrene Løvehjerte:

Gutt dør.

Fjodor Dostojevskij Brødrene Karamasov:

William Shakespeare Hamlet:

Uforsiktig omgang med partydopet gift. Alle dør.

Alle heter det samme.

George Orwell 1984:

John Steinbeck Om mus og menn:

En smarting og en mongo dreper og voldtar.

Mann elsker storebror i rom .

101 Henrik Ibsen Et dukkehjem:

Kone går fra mannen (bortsett fra i Tyskland).

Snorres kongesagaer:

Folk slåss i Norge i gamledager.

Leo Tolstoj Krig og fred:

Folk slåss i Russland i gamledager.

Knut Hamsun Sult:

Mann går på slankekur i Oslo, og får merker av det.

Mia Gundersen Jeg er Mia:

Skuespiller puler tysk rapper og kliner med Røkke.

Marcel Proust På sporet av den tapte tid:

Mann spiser kake. Mange bind.

James Joyce Ulysses:

Mann går tur. Tre tusen sider uten punktum.

Tannlege?

Tannlegeskrekk?

Liten plass til visdomstenner?

Hull?

Bleking kr 750, 950,-Lystgass - Studentrabatt

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Mange bergensband står uten øvingslokaler etter brannen i Skuteviken.

Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324

– En brannstifter med god smak.

TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Annonser

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Marit Dorothea Bjørnstad marit@studvest.no Telefon: 959 70 718

Sindre Bøgwald Sæland Telefon: 984 34 821

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Kulturredaktør

Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Camilla Løland Sindre Holm Stian Anderdal

Tina Beate Goa Fagerheim Mari-Louise Uldbæk Stephan Torill Sommerfelt Ervik Hanne Litleskare Ellen Skilhagen Gunn Evy Auestad Nora Hjelmbrekke Anine Dedekam Moldskred Liv Kari Birkelund Gisle Tveit Gaasemyr Aase Hjelde Aud Signe Steinnes Agnete Moland Klevestrand Fredrik Mandal Kenneth Nodeland Eva Myklebust Christoffer Vestli

Matias Helgheim Stine Britt Røshol Sverre Ø. Eikill Janne G. Sørgulen Hilde Sofie Pettersen Aksel Kielland Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Kristin V. Haugland Magnus Grønn Reiten Anna Ofstad Siri Knapskog Astrid Hauge Rambøl Gry Tronvold Stian Iversen

Halvor Ripegutu halvor@studvest.no Telefon: 930 58 169

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Pia Martine Wold Telefon: 920 83 295

Åse Holte aase@studvest.no Telefon: 414 52 584

Trykk Mediatrykk

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Grafisk utforming

Illustratører Hanne Dale Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt Ylve Thon

Fotojournalister: Brynjar Vik Kjell Erik Søvde Adrian Budal Søgnen Ellen Henriette Suhrke Camilla Holm Birkeland Tina Beate Goa Fagerheim Chris Ronald Hermansen Hildegunn Holtet Line Andreassen Silseth

Jeg fikler alltid med mobilen når jeg sitter på bussen. Dette var også tilfellet her om dagen, da tre menn av etnisk opprinnelse kom på, og satte seg i nærheten av meg.

Jeg er ikke rasist, faktisk liker jeg folk med mørk hud like godt som dem med hvit og gjennomsiktig som meg. Og jeg burde forresten få lov til å bruke ordet neger alt jeg vil, jeg legger ikke noe i det, utover å beskrive at de ikke er hvite i huden. Jeg liker innvandrere, men jeg må likevel innrømme at fremmedfrykten tar meg innimellom:

På det neste stoppet, kom ytterligere to menn med etnisk opprinnelse (Jeg sier det rett ut: afrikanere) på. Jeg plasserte sekken trygt mellom bena.

Da stoppet mitt kom, våknet som alltid konkurranseinstinktet mitt, og jeg styrtet ut av bussen, smilte fornøyd av plasseringen. Smilet stivnet raskt da jeg tok meg til jakkelomma og oppdaget at mobilen var borte. Mens jeg vrengte alt av lommer og endevendte vesken, kjente jeg redselen komme krypende og at verden rundt stoppet opp, kun avbrutt av afrikanerne, ehh... de etnisk norske, som fortsatt snakket høyt med hverandre på et fremmed språk.

Fire utlendinger som snakket høyt, ikke fem. Sakte gikk det opp for meg at det både manglet både en afrikaner og mobilen min. Jeg forsøkte tappert å undertrykke fremmedfrykten som boblet opp i meg, men det var ikke lett. Jeg gikk gjennom tingene mine en gang til, men nei. Mobilen var borte. Min dyrebare, slitne telefon ville bli benyttet til å avtale narkokjøp og overfall.

Jeg snudde etthundreogåttigrader rundt, og forsøkte å klemme meg inn i den umenneskelige store klumpen av folk som forsøkte å gå ut og inn av bussen samtidig. Dette var en krisesituasjon, jeg manglet mobilen min, det sto omtrent om liv og død. Det var en ganske god mulighet for at jeg manglet lommeboka også.

Panikken ble om mulig enda større i det den afrikanske gjengen på utsiden ropte noe til sistemann inne i bussen. På et fremmed språk. I tillegg stirret de på meg.

Vel inne stirret jeg med panikkartet blikk mot det tomme setet. Ingen mobiltelefon. Ved siden av setet sto en afrikaner, ja en neger, med en telefon i hendene. Lik min. Hvordan hadde han klart det? Fyttigrisen, så effektive de er, tenkte jeg, og begynte å rygge ut før jeg ble knivstukket av kjeltringen.

Da lyste det mørke ansiktet opp av et digert kritthvit glis.

– Jeg tror du mistet telefonen din da du løp ut.

Smilehull og sjarmerende aksent.

– Tusen takk. Og unnskyld.

Hulen, 00.30.

Ungdomskulen

Garage, 23.30

The Bank Holidays (AU)

Hinsides, 22.30

Døden

Hulen, 23.30 Hulen, 00.30

Vapnet (SWE)

Vamoose, 22.30 Fincken, 00.00

Obi Blanche (FIN)

Hinsides, 23.30 Hinsides, 00.30

Landmark, 00.30

Analogik (DK)

Accidents Never Happen Thom Hell

Digitalo

Søndag:

Bike Boy

Forskningsdagene: Virkeligheten er best på film

Et hav av språk – om brødfrukt og svigermødre

Logen Bar, ons 19.15 Innleder: Åshild Næss, post.doc. ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO.

Scene:

Immaturus: Vaginamonologene

USF Verftet, fre 18.00.

Av Eve Ensler Regi: Silje Silden

Before Long

Studio Bergen, ons 20.00, tor 19.30, fre, lør, ons 20.00 Regi: Alan Lucien Øyen. Therese Skauges avskjedsforestilling. Carte Blanche.

Folkeutrydning eller Leveren min er meningsløs

DNS – Småscenen, fre 20.00, lør 18.00, man til ons 20.00 Av Werner Schwab. Oversettelse: Øyvind Berg. Regissør: Kjersti Horn.

Kunst

DNS Lille Scene, ons (17.9.), tor, ons (24.9.) 20.00. av Yasmina Reza. Regi: Bjarte Hjelmeland.

DNS store scene, man til søn 19.30.

Av Alain Boublil og Claude-Michel Schönberg basert på Victor Hugos roman. Regi: Lisa Kent.

Les Misérables Cinemateket USF, ons (24.9) 18.00 Oliver Hogde, Storbritannia 2006

Onsdag 17.09

JANNE RØNNINGEN

PRESENTERER:

STAND UP BERGEN

Ole Bull scene, tor, fre, lør, ons 19.00 Med Ingrid Bjørnov

Til Elise?

Samfunnet:

HELENE MELDAHL - SELDA EKIZ - ØYVIND PRESTEGAARD

Netter i Beirut

DNS lille scene, fre 20.00, lør 19.00, man, tir 20.00.

Av Frank McGuinness. Regi: Kim Bjarke.

Roar Brekke: Kroppsøving

Rick’s Visekjelleren, tor 19.30, fre og lør 21.00 Et svett standupshow

Utstilling:

Ansel Adams

Stenersen, til 7. desember.

Fotografi.

Glimt – Norsk kunst fra perioden 1958 til 1978

Galleri F, til 2. november.

If you destroy the image, you’ll destroy the thing itself.»

Bergen Kunsthall, til 2. oktober.

Endre Aalrust, Ole Martin Lund Bø, Jan Freuchen, Sterling Ruby og Tatiana Trouve.

Szu Szu (Polen)

Volt, til 25. september.

«Kashanti». Karol Radziszewski, Ivo Nikic, Piotr Kopik. Vindusutstilling.

100 år med Bergens-arkitektur

Rasmus Meyers Allé, til 21. september.

Bergen Arkitektforening 100 år.

Planer, offentlige bygg og private boliger.

Annet:

Loppemarked

Lyshovden skole, lør 10.00 til 16.00, søn 12.00 til 16.00.

New Amigos Språkkafe

Vamoose, tir 19.00 Lær og praktiser språk med brettspillet New Amigos! Lær spansk, fransk, italiensk, tysk, engelsk eller norsk. Ingen forkunnskaper trengs.

Hver tirsdag 19-23.

Quiz

Det Akademiske Kvarter – NG2, tir 20:00 Gratis quiz hver tirsdag.

Sjakk

Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00 Åpne møter for alle sjakkinteresserte hver onsdag.

Bergen Brettspillklubb

Nordnes bydelshus, onsdag 17:30.

Spilling hver onsdag i andre etasje. www. spillby.com/bergen

Litteraturlopperiet

Bredsgården, Bryggen, åpent manfre 12-20.

Selvbetjent bokloppemarked.

Sjekk det håret

Norsk trikotasjemuseum, til 30. september.

En utstilling om kulturelt mangfold.

Vandreutstilling fra den kulturelle skolesekken i Hordaland.

Lørdag 01.11

Ricks presenterer:

Lørdag 20.09

KATZENJAMMER ingenting

www.ricks.no

Quiz night med Antony Hill fra 21.00 DJ St. Tropez snurrer plater fra 22.30

Dørene åpner 22.00 cc: 150/120(student),Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Studentkveld - Hver Torsdag

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

SIRIKRISTIANSEN - CHRISTOFFERSCHELDERUP

Studenten, tor 19.15 Innledere: Sara Azmeh Rasmussen, skribent og Marthe Michelet, kommentator i Dagbladet.

Studenten, tir 19.15 Ieva Fredriksen, leder i Lykkelige barn, Ingunn Alver, nestleder i grunnskoleseksjonen i Utdanningsforbundet

Gjennomsnittsskolen

Frykten for islam

Klubben, NHH, ons (17.09) 19.15 Innledere: Atle Sommerfeldt,generalsekretær i Kirkens nødhjelp, Preben Klyve Olsen, krafthandler i BKK og Kurt Oddekalv, leder av Norges Miljøvernforbund

Samvittighetskvoter

Logen Bar, ons (17.9) 19.15.

Innleder: Norvald Tveit, forfatter.

Vestland, Vestland

Magnus Barfot, ons 24.9 Hvem vet?

Overraskelse

Forskningsdagene: Garabage Warrior

Cinemateket USF, tir 19.00 Film og foredrag

Cinemateket USF, søn 21.15

Alphaville

Cinemateket USF, tor 19.00 og søn 17.00 Ric Burns, USA 2006

Andy Warhol : A documentary film

Magnus Barfot, tor 21.00 Regi: Patrick Bouchitey, Frankrike 1991

Phonofestivalen: Kald måne

Cinemateket USF, ons (17.09) 21.00 Regi: Andy Warhol, USA 1968.

Lonesome Cowboys

Magnus Barfot, ons (17.9) 21.00 Regi: Tian Zhangzhuang, Kina 1993.

Den blå dragen

Cinemateket USF, ons (17.9) 19.00 Regi: Andy Warhol, USA 1967.

Filmklubb:

17. – 24. september 2008

Cushion presenterer: Bli Glad (DK) Søndagsjam

Mandag:

Tirsdag: Wineyard

Onsdag: Break the Limit

Studenten, 23.00

Soul and Bass

Klubb:

Logen teater, 20.00

Pictures in Rock

Grieghallen, 18.00

Hulen, 22.00

Silver + 4Lyn (DE)

Garage, 22:00

Klubb:

Café Opera, 22:00 Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar Flatøy med gjester.

Naked

Rick’s visekjelleren, 20.00 Arabisk ouverture: Gilgamesh. Humoristisk blikk på Geirr Tveitt og Olav H. Hauge.

Columbi Egg: Geirr-Olav!

Garage, 23:00

Landmark, 22.30

Phonofestivalen:

Vamoose, 21.00

SHE

Edvard, 23:00

Klubb:

Vamoose, 00.30

Black Blood Work

USF Verftet, 00.30

Doktor Kosmos (SWE)

The Branded (SWE) Garage, 00.30

Zweizz og Homovinter Hinsides, 23.30

Rumpistol (DK) Landmark, 23.30

Captain Credible Fincken, 23.00

Bergen Beach Band Vamoose, 22.30

No Life Orchestra

KulturUKEN Onsdag: Backyard

Phonofestivalen: Garage, 23.30

Garage, 22.30

Surrirealismen Tønes

Binäpilot

Det Akademiske Kvarter – NG2, 21.30 Garage, 00.30

Fincken, 00.00

Hanne Vatnøy USF Verftet, 23.30

Johnossi (SWE)

Det Akademiske Kvarter – NG2, 22.30

Ribozyme

Psalm One (US)

Øystein Øzz

Garage, 22.30 USF Verftet, 00.30

Lørdag:

Red Hot

Neon Revolver feat. Atomizer (UK)

Det Akademiske Kvarter – NG2, 21.30

Det Akademiske Kvarter – NG2, 20.30

Youth Pictures of Florence Henderson

Phonofestivalen:

Madam Felle, 22.30

Klar Bar, 14.00

Swing’n’Sweet Jazzclub: Bank of no Land

Nekromantheon

Synthax TerrOrkester

Red

Fredag: Twang Gang

Klubb: Return of the Pony Fincken, 22.00

DJ Challa

USF Verftet, 22.00 Hulen, 22.30

Dial M for murder

Garage, 21.00

The Cables TBA

Cortex

The Soul Express Orchestra

Fincken, 00.00

Daniel Haaksmann (GER)

Vamoose, 23.30

Vi Gruer Oss

USF Verftet, 23.30

Landmark, 23.30

Garage, 23.30

Hulen, 23.30

Fincken, 23.00

Edu K (BRA)

Vamoose, 22.30

Livstid

USF Verftet, 22.30

Gerilja

Landmark, 22.30

The Dawn Double Quartet

Garage, 22.30

Move on Up DJ’s Klubb: Night Out Definite med band The Thief

Band Ane (DK)

Nina Martine (FRA) Afeeliated Hulen, 23.30

Fincken, 23.00

Vamoose, 22.30

Klangkameratene

Det Akademiske Kvarter – NG2, 23.00

Mangolassi Marghaug

Landmark, 22.30

Band Ane (DK)

Hinsides, 22.30

Töxik Death

Landmark, 22.30

Garage, 22.30

Hulen, 22.30

Fincken, 22.00

Det Akademiske Kvarter – NG2, 21.30

Back to the Beat presenterer: Team Blitzkrieg

Martin Cornel

Det Akademiske Kvarter – NG2, 20.30

Bonsaiety

Phonofestivalen:

Rick’s Visekjelleren, 23.59

Grieghallen, 19.30 Bergen Filharmoniske Orkester. Dirigent: Andrew Litton. Solist: Hillary Hahn (fiolin).

BFO: Hilary Hahn

Contra Bar, 23:59 House-musikk. Hver torsdag.

Klubb:

Landmark, 22.30

FRL presenterer Ortophono: Paul Bernard & The Fat Fucks Hinsides, 22.30

Einar Stokka Vamoose, 23.30

Megaphonic Trift Landmark, 23.30

Automat.piss.tool Landmark, 00.30

Klubb: Soul & Bass Studenten, 23:00

Torsdag: BFO: Hilary Hahn Grieghallen, 19.30 Bergen Filharmoniske Orkester. Dirigent: Andrew Litton. Solist: Hillary Hahn (fiolin).

Klubb Revolver Logen bar, 20.00

Phonofestivalen: Thea Hjelmeland Det Akademiske Kvarter - NG2, 20.30

Slim Kerken & DJ Otik Det Akademiske Kvarter – NG2, 21.30

Klubb: Club Electrified Fincken, 22.00

DJ Doktor Boogie Garage, 22.00

DJ Einar Stokka USF Verftet, 22.00

Anton Ruud and the Wrong Way Home Hulen, 22.30

The Squares Garage, 22.30

12k * Healthy Records Landmark, 22.30

Rune Vandaskog USF Verftet, 22.30