Page 1

CAMPUS SIDE 24

SIDE 12

Paraplyantropologi SIDE 20

UKE 3

Rottene angriper TEMA

Gjør som Madonna

KULTUR

SPORT

ONSDAG 17. JANUAR 2007 - NR. 1 - ÅRGANG 63 - WWW.STUDVEST.NO

SIDE 23

OMTALAR

STUDVEST

• Parfymen: Vakker • Rushmore: Djevelsk • Vinterland: Varm SIDE 30

Værbitt

Sper på lånet En ny undersøkelse om studentenes levekår viser at de færreste livnærer seg på studielånet alene. Over 60 prosent av studentene jobber ved siden av studiene. SIDE 4-5

Talte til studentene

Noen frykter at de må flytte driften på grunn av været. Andre har vært hekta på værobservasjoner siden de var tolv. MIDTEN

Etersex Fire av ti bergensstudenter har klamydia. Nå samarbeider Studentradioen med fagkyndige medisinstudenter om seksualopplysning på radio. SIDE 19

Foto: MARTHE HÅRVIK AUSTGULEN / martheth@studvest.no

Inntar platemarkedet Nå kan du mate klubbkonseptet Powerblytt i platespilleren. Frøken Blytt og Powerlars gjør som Ravi - leker butikk. SIDE 13

Både klima, bistand, FN-reformer og erotikk i norsk litteratur var tema da statsminister Jens Stoltenberg møtte bergensstudentene på Studentersamfunnnet. SIDE 7


APARTE

17. januar 2007

STUDVEST

Bergens fornemmelse for snø Himmelen sendte en forsinket hvit pakke til regnets egen favorittby. Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRØM johan@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

REDAKSJONEN

Det er noe rart når du gnir søvnen ut av øynene, myser ut av vinduet g jennom dampen fra kaffekoppen og skuer et hvitkledd landskap. Vestlandets stolte hovedstad har ikke bydd på annet enn vann

2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarleg red.) 55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

i f lytende form hele høsten. En liten stund lurer man på om man har glemt å vaske det skitne studentvinduet sitt. Intet nedbørsfenomen har vel blitt savnet så mye som snø denne vinteren. Det er ikke lenger bare noe som legger seg i oppkjørselen din og må måkes bort, eller noe barna springer ut for å leke i. Snøen har blitt en indikator på at jorda ikke har kastet inn håndkleet helt enda. At drivhuseffekten ikke

ANSVARLEG REDAKTØR: Geir Kristiansen Telefon: 92 64 38 24

NETTREDAKTØR Kjartan Bjørndal Michalsen Telefon: 404 54 554

NYHENDEREDAKTØR: Ingrid Dahlen Rogstad Telefon: 93 48 92 25

DAGLEG LEIAR: Silje Martinsen Telefon: 95 22 23 39

KULTURREDAKTØR: Frode Andersen Telefon: 91 73 19 70

NYHENDEJOURNALISTAR: Petter Lønningen Marit Dorothea Bjørnstad Camilla Fosse Silje Charlotte Solstad Torill Sommerfelt Ervik

FOTOREDAKTØR: Kieran Kolle Telefon: 99 10 79 09

har tatt helt knekken på den årstiden som enn så lenge kalles vinter. Og hva har egentlig Norge å slå i bordet med hvis det ikke har snø? Hørte jeg noen si fisk? Ikke narr meg til å le. Hvorfor snakker vi så mye om været? Fordi det er universelt, fordi vi alle har det til felles enten vi vil eller ikke, og fordi det påvirker stemningen vår mer enn noe annet. Når det har snødd i Bergen forandrer byen karakter, utseende

Mari-Louise Uldbæk Stephan Johan Lie Hammerstrøm KULTURJOURNALISTAR: Anette Basso Rolf Frøyland Ingrid Melfald Hafredal Karoline Vårdal Jan Magnus Weiberg-Aurdal Pia Martine Wold Matias Helgheim Henriette K. Johansen Isabell Aga Engelsen

og personlighet. En by med og uten snø, er to forskjellige byer. De ruvende byfjellene, som vanligvis bare gir deg følelsen av å leve i en bilpresse, ser plutselig ut som noe hyggelig med melisdryss på. Gata du går i, som ellers pleier å ligne en elv, er dekket med fotavtrykkene til alle som har gått der før deg. Trærne som alle ser døde ut, blir dekket med et skånende teppe som forteller at de kommer sterkere tilbake neste vår.

Sjur Aaserud Tina Beate Goa Fagerheim FOTOGRAFAR: Finn Arne Melhus Erlend Røsjø Ingerid Jordal Marthe Hårvik Austgulen Mads Iversen Espen Kjelling

GRAFISK UTFORMING: Ingerid Silsand Silje Nes Camilla Løland Jørgen Eide ILLUSTRATØRAR: Hanne Dale Jorunn Hauge Lars-Oskar Dale

Det knaser under føttene dine istedenfor slaske. Regn bare velter ned fra himmelen som avfall, snø daler ned. Snø er hvitt som uskyld, regn er skittent, grumsete og vått. Snø er en god kompis. Regn er han fyren som stikker av med paraplyen din. Mer snø, takk. S

ANNONSER: Johnny A. Jensen Tlf 47 30 370 32 Trine Mjanger Tlf. 452 29 921 annonse@studvest.no DATAANSVARLEG: Erlend Røsjø

TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.


STUDVEST

MEININGAR

17. januar 2007

Hva med heltidsstudenten? •• – Vi vil fortsette å øke studiestøtten, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal i en pressemelding. Vi tror det ikke før vi får se det, kommer det fra studentenes frontlinje, NSU. Regjeringen og studentene står egentlig så langt fra hverandre som det går an å komme i saken om studiestøtte.

•• Leder i NSU-Bergen, Sofus Kjeka, mener at studentene bør få over 100.000 kroner i støtte i året. Det er mildt sagt optimistisk med tanke på edrueligheten til regjeringen. Dagens studenter kan få maksimum 81.400 kroner i lån i året, hvorav 40 prosent blir omgjort til stipend når eksamen er bestått. Da Lånekassen økte støtten med 1400 kroner i høst, var det første gang siden 2002. •• Regjeringen mener at kvalitetsreformen skal gjøre norske studenter til såkalte heltidsstudenter. Men etter tre og et halvt år viser det seg at heltidsstudenten er en myte.

•• Det hjelper ikke at kunnskapsministeren rister oppgitt på hodet og uttaler at 30 timer i uken med studier er alt for lite. Hva forventer Djupedal, egentlig? Regjeringen lover å øke studiestøtten, men med hvor mye? Det reelle tallet blir nok en dråpe i havet som vanlig. For politiske floskler er det nok av: Politikerne strør om seg med ord som prisjustering og indeksregulering for å skjule manglende vilje til å gjøre den norske studenten til en heltidsstudent. •• Det eneste som monner, er rett og slett en betydelig økning

Illustrason: HANNE DALE / hanne@studvest.no

•• Norske studenter bruker i gjennomsnitt 30 timer per uke til å jobbe med studiene sine, ifølge en ny levekårsundersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Den viser at over 60 prosent jobber i tillegg til å studere, og at studentene har en total arbeidsuke på 45 timer. Det sier seg selv at det blir mye å holde styr på for en stakkars student som skal ha tid til skole, arbeid, trening og sosiale aktiviteter.

Skulle du ikke ønske at du heller tilhørte 68'er-generasjonen?

Generasjonen ingen vil huske

i stipendandelen for å innfri regjeringens kvalitetsreform.

En ubehagelig sannhet Værgudene har latt vannkranen stå på de siste månedene. Bryggen flommer over, og Bergen nærmer seg styggfort nedbørsrekorden i Norge i antall dager med regn på rad. Statsministeren vår forklarer på Studentersamfunnet i Bergen at det er klimaforandringene som har skylda. At den globale oppvarmingen skaper klimautfordringer: ekstreme værforhold, oversvømmelser og tørke. Vi snakker om en katastrofe som vi selv har skapt. Derfor bør studentene engasjere seg, oppfordrer Jens Stoltenberg. Men hva bør studentene gjøre? Vi kan passe på å kjøpe klimakvoter når vi er ute og flyr, er ett av forslagene til statsministeren. Studvest støtter seg til Stoltenberg: Studenter bør tenke litt ekstra på miljøet. Bry dere. Det handler tross alt om vår fremtid.

STUDVEST GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. ADRESSE: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Silje Charlotte Solstad, Nyhendejournalist, Studvest

KOMMENTAR «For størst av alt er fellesskapet», messet Jens Stoltenberg på Studentersamfunnet forrige uke. «Vi må tørre å tenke fellesskap både internasjonalt og lokalt». De fleste nikket anerkjennende mens vår sjarmerende statsminister forklarte hvordan FN, og vi selv, kan og må bli bedre til å imøtegå våre største bekymringer: miljøutfordringer, fattigdomsproblematikk og barnedødelighet. Dette må vi umiddelbart ta tak i. I fellesskap så klart. Men hvordan? Hvordan kan man ta tak i noe som virker uhåndgripelig? Til det hadde statsministeren ikke noe godt svar. Vi kan passe på å kjøpe klimakvoter når vi er ute og flyr. Og ja - engasjer deg kjære student! Selvsagt med fellesskapet som konsekvent huskeregel i bakhodet. Et fellesskap som i vårt individualistiske, konkurransepregede kunnskapssamfunn for mange synes å være en himmelfaren utopi. Faktum er at det ikke nødvendigvis

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN Det sentralistiske aktivistprinsippet som organisatorisk grunnstruktur er daudt og gravlagt i Norsk Målungdom. Det slo eit 2/3-fleirtal på landsmøtet i Bergen nyleg fast, etter ein årelang indre vedtektsdebatt. Eit rekordstort landsmøte gjennomførte ei rekke grunnleggande vedtak, som vil få avgjerande innverknad på arbeidet i organisasjonen framover.

finnes konkrete svar på hva du som individ, student, mor eller professor kan bidra med i dette fellesskapet. Dermed er statsministeren, så vel som alle andre som måtte prøve seg, for så vidt unnskyldt. Evnen til å utvide sin horisont eller perspektiver uten å ha følt konsekvensene av disse problemene på kroppen er sjelden vare. Nærhet skaper forståelse. Forståelse fører til handling. Ikke alle har mulighet til å reise til jordskjelvområdene i Pakistan eller være frivillig i Darfur, og dermed ha et fundament for å bi-

Som unge voksne skraper vi bare toppen av kransekaka og rir lykkelig med på oljebølgen. dra i fellesskapet. Men det betyr ikke at det ikke finnes noen svar. AS Norge er ferdigprodusert. Som unge voksne skraper vi bare toppen av kransekaka og rir lykkelig med på oljebølgene. Vi bidrar ikke med noe annet enn vår blotte tilstedeværelse. Vi har ikke bygd landet etter krigen eller utviklet den stødige velferds-

nasjonen. Ikke kommer vi til å bygge våre egne hus engang, for det har vi polske snekkere til. Vår generasjon kommer til å gå inn i historiebøkene som de som gjorde ingenting. Vi kommer ikke til å være en berømt 68'er-generasjon, men en uinteressant milleniumsgenerasjon. Eller? Siden vår egen velferd er sikret og levestandarden økt betraktelig, har vår generasjon en mulighet som ingen tidligere generasjoner har hatt. Nemlig å sikre velferd og bedre levestandard for de som ikke har det. Hørt det før? Solidaritet og fellesskap er i ferd med å bli klisjeer. De er innholdsløse begreper nettopp fordi så få klarer å identifisere seg med betydningen av ordene. Vi må gi begrepene et nytt innhold i form av faktiske handlinger, i et faktisk fellesskap. Vår generasjon kan være det fellesskapet statsministeren drømmer om. Hva vet vi egentlig om våre største utfordringer annet enn det vi blir prisgitt via media? Handling krever forståelse. Forståelse krever kunnskap. Denne kunnskapen kan bli vår. For når Stoltenberg ikke kan gi oss svarene, må vi finne disse selv. Bare da kan vi bli en generasjon som blir husket for det vi gjorde, og ikke glemt for alt vi unnlot å gjøre. S

STUDVEST FOR 15 ÅR SIDEN Til ny formann vart Åsmund Forfang valt, som slo ut AKP-motkandidaten Roar Ovstein med trampeklapp. Fra «Landsmøte i NMU: Dialektarbeidet viktigaste oppgåva frametter» av Odd Bjørn Solberg, Studvest nr. 8-9, 1977

På torsdag i forrige uke ryddet studentene opp i det anstrengte forholdet til kantinepersonalet på Sydneshaugen skole. Fagutvalget på Sam-pol overrakte blomster og en søt elefant med skiltet «Ryddevakt».

og de har flere ganger forsøkt å få de grisete studentene til å forstå deres situasjon. Britt Hompland har selv jobbet på kantinen i 16 år og hun mener at det er noen av de nye studentene som skaper problemer.

Grunnen til oppstyret er alt rotet på kantinen. Personalet har sett seg lei på at en del studenter ikke gidder å rydde opp etter seg,

Fra «Blomster til Britt», Studvest nr. 2, 1992

3


NYHENDE

17. januar 2007

STUDVEST

MENN TJENER MEST Kvinner tjener i gjennomsnitt 84,7 prosent av hva menn gjør per måned, viser en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå. Rapporten viser at det er større lønnsforskjeller blant grupper med høyere utdanning enn grupper uten høyere utdanning. Lønnsforskjellene forsterkes ved at menn i større grad enn kvinner har ulike bonuser og andre tillegg. En forklaring på at lønnsforskjellene er størst blant de med inntil fire års høyskoleutdanning kan ligge i at kvinner og menn velger ulike utdanningsretninger. Kvinner velger ofte lærerutdanning eller utdanning innen helse- og sosialfag, mens menn velger tekniske og naturvitenskapelige fag, som lønnsmessig verdsettes høyere.

DOKTOR I GUDEDIKT Tre doktorgradsstipendiater disputerer ved Universitetet i Bergen til uken. Først ut er Helge Henriksen som disputerer 24. januar. Han har vært ansatt som førsteamanuensis ved Høgskolen i Sogn og Fjordane siden 1984, og har i sin doktoravhandling forsket på vann i grunnfjell. Den 26. januar disputerer Geir Follevåg som har skrevet om litteratur og adopsjon i sin doktoravhandling. Follevåg er cand. philol fra UiB 2000 og jobber nå som førstelektor ved Institutt for lingvistikk og allmenn litteraturvitskap ved Universitetet i Bergen. Samme dag disputerer også Bernt Øyvind Thorvaldsen som har forsket på de norrøne gudediktene i muntlig tradisjon. Thorvaldsen har jobbet med doktorgraden sin siden 2003, og er ansatt som førstelektor ved Nordisk Institutt ved UiB.

SYV VIL BLI UNIVERSITETSDIREKTØR Rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo, har mottatt syv søknader på stillingen som universitetsdirektør. Fire av søkerne er allerede tilknyttet UiB. To av de eksterne søkerne ønsker at sine søknader skal behandles konfidensielt, noe de har rett til ifølge en ny forskrift i offentlighetsloven. Rektor Grønmo og et styreoppnevnt utvalg skal intervjue søkerne, og det tas sikte på at en ny universitetsdirektør er på plass etter Universitetsstyremøtet 15. februar. Dette melder nettavisen På Høyden.

STUDENTENES FREDSPRIS TIL BURMA Mandag ble det kjent at den burmesiske menneskerettighetsforkjemperen Charm Tong (25) blir tildelt Studentenes fredspris 2007. Hun begynte allerede som 16-åring med å kjempe for menneskerettigheter i Myanmar, og har både holdt foredrag i FN og møtt George W. Bush gjennom sitt arbeid. Tong blir tildelt prisen blant annet på grunn av sitt engasjement for kvinner og barn. Studentenes fredspris deles ut på vegne av alle norske studenter, og er en nasjonal pris. Tong skal motta prisen under avslutningen av Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) den 23. februar.

4

Ny rapport om studenters levekår:

45 timers arbeidsuke Tekst: GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no og JOHAN LIE HAMMERSTRØM johan@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@stuevest.no

Studielånet strekker ikke til for norske studenter. Ni av ti studenter arbeider i løpet av året, og 62 prosent av alle studentene jobber ved siden av studiene, en økning på seks prosent fra forrige undersøkelse i 1998. Dette viser en omfattende undersøkelse om studentenes levekår i 2005. Levekårsundersøkelsen er gjennomført av Statistisk sentralbyrå (SSB) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Studenter har høyere inntekt nå enn i 1998. Noen grupper studenter oppgir likevel at de har større problemer med å mestre økonomien i 2005 enn i 1998.

BARE LÅN IKKE NOK

– Undersøkelsen forteller at de færreste kan leve på lån alene. Studentene arbeider om sommeren og ved siden av studiene, sier Jan Petter Sæther,

Vi har en veldig raus studiefinansiering i forhold til andre land Statssekretær Per Botolf Maurseth i Kunnskapsdepartementet

en av forskerne bak levekårsundersøkelsen. Gjennomsnittsstudenten studerer 30 timer i uken. For de som ar-

beider ved siden av studiene, blir det en gjennomsnittlig 45 timers arbeidsuke. – Flere arbeider ved siden av studiene i dag, men flere har likevel betalingsproblemer. Det har sammenheng med at leieprisene og boligprisen har gått opp, sier Sæther. Boutgiftene har økt med hele 42 prosent siden 1998. MER STUDIESTØTTE

Regjeringen gikk etter offentliggjørelsen av levekårundersøkelsen ut og lovet at studiestøtten fortsatt skal økes. – Den forrige regjeringen prisjusterte ikke studiestøtten, men vi har indeksregulert støtten i de to siste budsjettene, sier statssekretær Per Botolf Maurseth i Kunnskapsdepartementet. Da Lånekassen økte støtten med

1400 kroner i høst, var det første gang siden 2002. – Vi har en veldig raus studiefinansiering i forhold til andre land, og regjeringens politikk er at det skal være mulig å være heltidsstudent i Norge, sier statssekretæren. IKKE NOK

Leder i NSU-Bergen, Sofus Kjeka, er ikke fornøyd med dagens studiestøtte, og er kritisk til at over 60 prosent av alle studentene har arbeid ved siden av studiene. – Dette hindrer målet om heltidsstudenten. Den eneste måten å realisere heltidsstudenten på, er å øke studiestøtten, sier Kjeka. Ifølge NSU må studielånet økes til over 100.000 kroner for å sikre regjeringens mål om den såkalte heltidsstudenten. S


STUDVEST

NYHENDE

17. januar 2007

Levekårsundersøkelsen UNDERSØKELSEN Levekår. Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2005 en levekårsundersøkelse blant studenter, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Denne ble publisert mandag 15. januar. En lignende undersøkelse ble gjennomført i 1998. Intervjuet. 2262 studenter ble intervjuet om sin studiesituasjon og levekår.Utvalget er tatt fra både universiteter og en rekke statlige, private og vitenskapelige høyskoler. STUDENTØKONOMI Lån og stipend. Lånekassen gir 81 400 kroner i lån for studieåret 2006/2007. 32 560 kroner (40 prosent) blir omgjort til stipend etter bestått eksamen. I tillegg kommer eventuelle reisestipend. Hovedinntekt. To av tre studenter har Lånekassen som hovedinntektskilde. Jobb. Over 60 prosent av studentene er i jobb.

Åges månedsbudsjett Husleie 2900 kr + Mat 1500 kr

Gjeld. En norsk gjennomsnittsstudent har 128 000 kroner i studielån. Ni prosent av jentene sier at de ofte har problemer med å klare løpende utgifter som bolig, mat og transport.

+ Klær, skolematriell og nødvendigheter 600 kr + SIB treningskort 122,5 kr + Strøm og telefon 450 kr

BOFORHOLD Boutgiftene har økt med hele 42 prosent siden 1998.

+ Øl, sosialisering og fjas 1100 kr = Total 6673 kr (rundet opp)

En av tre studenter oppgir at de eier egen bolig. 35 prosent av jentene kjøper hus, mot bare 21 prosent av guttene. Gjennomsnittlig bruker jentene 53 000 kroner i året på bolig. Guttene slipper med 45 000 kroner. STUDENTENE Gjennomsnittsstudenten er blitt eldre siden 1998. I dag er gjennomsnittsstudenten 28 år.

UTGIFTER. Åge Peterson og Helene Dahl Eide bruker noen kroner på pils i måneden, i likhet med de fleste andre studenter

Hele 39 prosent av studentene er samboende, eller gift. Kilder: Statistisk sentralbyrå, Lånekassen

Helenes månedsbudsjett Husleie 3000 kr + Mat 2000 kr + Klær, skolemateriell og nødvendigheter 800 kr + SIB Treningskort 122,5 kr + Strøm og internett 350 kr + Øl, sosialisering og fjas 1500 kr = Total 7773 kr (rundet opp)

Trives som studenter Åge Peterson og Helene Dahl Eide synes de har det godt som studenter. Men ingen av dem kunne levd på studielånet alene. – Det er jo livsfarlig å gå på Platekompaniet i dagene før studielånet kommer, sier Åge Peterson – Da må jeg gjøre kraftige innhugg i «nødkontoen» for å komme meg fram til den 15. Åge er en av fulltidsstudentene som Øystein Djupedahl baserer tallene sine på. Han sliter med å holde seg innenfor studielånet, men tilhører de 87 prosentene som jobber i løpet av året, ved siden av studiene. «Nødkontoen» blir fylt om sommeren og tømt i løpet av resten av året. – Det er jo klart at sommerjobben utgjør en stor del av budsjettet mitt. Det er ikke noe problem å ta seg en tur ut på byen, iallefall ikke fram til

jul, legger han til etter å ha tenkt seg litt om. Helene Dahl Eide går Ernæring på Medisinsk fakultet på Haukeland og er mest sjokkert over at Åge betaler mindre husleie enn henne, selv om hun bor på Haukeland og han i sentrum. – Hva? Jeg betaler jo hundre kroner mer i måneden! Siden begge bor i kollektiv finner hun det urettferdig at hun må ut med mer. Hun bruker også sommerjobben for å komme seg gjennom året, men vurderer i tillegg å ta en deltidsjobb. Bokostnadene er den største utgiftsposten for dem begge når det månedlige oppgjøret skal tas. Helene skiller seg imidlertid ut med å bruke 500 kroner mer enn Åge på mat, hver eneste måned. – Jeg studerer jo tross alt ernæring, konkluderer hun naturlig.

SEND MER PENGER

Rapporten fra Kunnskapsdepartementet viser at en student anslagsvis får 20 000 kroner i støtte fra hjemmet. Det er et fremmed beløp for både Åge og Helene. Begge to sier foreldrene sponser en tur hjem i ny og ne, og sender med dem mat så de ikke skal lide noen nød når de kommer tilbake til studenttilværelsen.

Det koster jo å ha dame. Åge Peterson

Pappaen til Helene har begynt å betale telefonregningen hennes også. – Det hender jo at farmor stikker til meg noe, men 20 000 kroner er jeg ikke i nærheten av engang, sier Åge. Begge to vet likevel at de kan få hjelp hvis de trenger det. Det har for-

eldrene gjort klart. – Men jeg tror stemmen min ville vært rimelig pipete hvis jeg skulle be om hjelp fra mamma og pappa, sier Helene.

Helene peker også på at det ikke frister å bo i et stort bygg med bare studenter. Hun synes det høres ut som et folkehøgskoleopplegg, noe som ikke frister henne.

HYBELKANINER OG FOLKEHØGSKOLE-FAKTOR

LIDER INGEN NØD

Det har vært mye debatt om mangel på studentboliger i det siste. Men i rapporten kommer det fram at 86% av studentene som ikke bor i studentboliger, ikke kunne tenkt seg å gjøre det uansett. Selv om de vet at det er billigere. – Det handler vel om krav til standard og beliggenhet, sier Helene. Åge bodde på Fantoft det første året han studerte i Bergen. Det var, ifølge hans eget utsagn, «billig, men ensomt, og ikke noe særlig». – Jeg hadde en stekeovn som var så liten at jeg måtte brette sammen pizzaen hvis jeg ville steke den.

Studvest oppfordrer Åge og Helene til å sette opp et omtrentlig månedsbudsjett. Det er mange poster som dukker opp underveis. – Det koster jo å ha dame, legger Åge til. Begge to synes de har det helt greit som studenter, og føler ikke at de lever med kniven på strupen økonomisk sett. Men hadde de ikke jobbet om sommeren mener de det hadde vært håpløst. – Det nytter ikke å leve på bare studielånet. Det sier seg selv, oppsummerer Åge. S

5


NYHENDE

17. januar 2007

STUDVEST

Mister 778 tidsskrifter artikler, for brukere som ikke nødvendigvis trenger akkurat den journalen som publiseres gjennom Blackwell. – For studenter som ikke er avhengige av å lese den spesifikke artikkelen kan det være et alternativ å søke etter likartede artikler på internett, sier Garnes. På Google Scholar kan man for eksempel finne flere gratis artikler, opplyses det på UBs hjemmeside. Mange brukere vil likevel merke forskjellen etter at avtalen opphørte. Blackwell Publishing er ikke blant de mest brukte forlagene ved UB, men artiklene fra Blackwells tidsskrifter er sentrale. Blackwell tilbyr tidsskrifter innom mange emneområder, og ifølge Garnes vil derfor alle fakultetene ved UiB bli rammet av bruddet. S

UB har sagt opp avtalen med forlaget Blackwell Publishing. Dermed forsvinner nesten 800 elektroniske journaler fra biblioteket. Tekst: CAMILLA FOSSE camilla@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Blackwell Publishing tilhører verdens ledende forlag på akademiske tidsskrifter. I overgangen fra trykte til elektroniske tidsskrifter innledet de største universitetsbibliotekene i Norge felles forhandlinger med forlaget. Men bibliotekene kunne ikke gå med på vilkårene og prisene Blackwell Publishing stilte, og avtalen med forlaget ble sagt opp med virkning fra 1. januar 2007. URIMELIGE KRAV

Ifølge direktør ved Universitetsbiblioteket (UB), Kari Garnes, er det kravet fra Blackwell som oppfattes som mest provoserende at biblioteket ble pålagt å betale for alle tidsskrift som abonneres på fra hele universitetet, inkludert private abonnement fra enkelte institutter eller forskningsgruppers side. – Vi oppfattet dette som helt urimelig, og kunne ikke gå med på dette kravet, sier Garnes. Dessuten ville forlaget legge inn en årlig prisøkning på fem prosent, uansett hvilket nivå prisindeksen ligger på. Dette kunne i realiteten ført til at bibliotekene ble pålagt en for høy

URIMELIGE KRAV. Universitetsbiblioteket anser at kravene fra Blackwell Publishing er urimelige, og har derfor sagt opp abonnementet. prisøkning på de allerede dyre tidsskriftene. UB bruker svært mye penger på forskjellige tidsskrifter. Ifølge Garnes går cirka 73 prosent av bibliotekets innkjøpsbudsjett på 32 millioner kroner til tidsskrifter. Journalene fra Blackwell Publishing har kostet cirka 1,5 millioner kroner. INGEN FULLGODE ALTERNATIV

Ettersom Blackwell Publishing har enerett på artiklene i tidsskriftene, finnes det ingen alternativ måte å få til-

gang til de samme artiklene på. – Det eneste måten å få tilgang til disse artiklene uten å abonnere via Blackwell, er å oppfordre forskere til å publisere artiklene direkte på de institusjonelle arkivene. Dette er noe vi går veldig inn for å få til i større grad, sier Garnes. For at studenter og ansatte likevel skal få tilgang til journalene, tilbyr UB gratis fjernlån av tidsskrifter som finnes tilgjengelige på andre bibliotek. Dette innebærer at UB kjøper inn kopier av trykte tidsskrifter.

– Dette er en tjeneste låneren selv vanligvis betaler for, siden artiklene må kopieres, men UB står for kostnadene når det gjelder disse journalene, sier Garnes. Men ordningen med kopiering av trykte tidsskrift vil være langt mer tidkrevende både for låntager og for biblioteket, og vil medføre ekstra utgifter for UB. SØK ETTER GRATIS ARTIKLER

Biblioteket tipser om at det kan finnes andre muligheter til å få tak i relaterte

Blackwell Publishing • Blackwell Publishing er verdens ledende forlag når det gjelder akademiske tidsskrifter. • Forlaget har 665 samarbeidspartnere. • Blackwell Publishing har kontorer i blant annet USA, England, Australia, Kina, Danmark, Tyskland, Singapore og Japan. • Blackwell Publishing publiserer 850 tidsskrifter, og har til dags dato i tillegg publisert 6000 bøker Kilde: www.blackwellpublishing.com

Misnøgd med studenttreninga Startar du trening ved SIB i januar kostar det 735 kroner, ventar du til mars er prisen den same. - Urettferdig, meiner student Diana Eidem. Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN marilouise@studvest.no Foto: MARTHE HÅRVIK AUSTGULEN marthe@studvest.no

Geografistudenten Diana Eidem er ein av dei mange studentane som trenar ved SiB sine fasilitetar. Ho kjenner mange som har bytta til andre private treningssenter i Bergen. DOBBEL BETALING

– Eg trur dei har sett seg lei på at det alltid er trongt om plassen på ettermiddags- og kveldstid. I tillegg vil dei ha moglegheit for å betale for den tida dei faktisk trenar, og ikkje for eit heilt semester, seier Eidem. I tillegg til sentertreninga spelar Eidem i BSI Handball. Der betalar ho ein kontingent på 600 kroner i året til BSI i tillegg til den vanlege treningsavgifta til SiB på 735 kroner per semester. At handballsesongen varer frå september til april, gjer også at mange av handballspelarane betaler for månader der dei ikkje brukar studenttreningstilbodet.

6

– Hadde eg ikkje spelt handball, ville eg nok ha bytta over til High Energy eller nokon av dei andre treningssentra, medgir Eidem. Fordi Eidem kjem frå Bergen kunne ho kanskje ha kome seg inn på eit lokalt handballag, men påpeikar at studentar frå andre delar av landet har vanskelegheit med å komme inn på desse laga. – Dei er nøydd til å halde seg til BSI sine tilbod, seier ho.

LITE FLEKSIBELT

Trass i at SiB sentralt er nøgd med sitt eige system er ikkje Eidem overtydd. – Studentidretten skal vere for studentane sitt beste, og då synest eg det er dumt at dei ikkje er like fleksible som andre trenings-

senter, fortel Eidem. – Hadde det kosta 735 kroner for seks månader, hadde det vore greitt, men slik det er i dag er det mange studentar som betalar for treningstid dei ikkje bruker, seier ho. S

ENKELT SYSTEM

Administrerande direktør i SiB Egil T. Pedersen trur ikkje dagens system er eit stort problem for studentane. – Vi kan sjølvsagt ikkje utelukke at enkelte studentar kan komme i ein situasjon der dei ikkje får utnytte treningskortet fullt ut, men oppfatninga vår er at systemet fangar opp dei fleste studentane, seier Pedersen. Pedersen fortel at dei aller fleste kjøper treningskort heilt i starten av semesteret, og trur difor at folk flest er nøgd. – Vi er opptatt av å ha eit system som er enkelt å administrere, på den måten kan vi klare å ha ein lav pris, seier Pedersen og lovar at det ikkje vert prisstigning i løpet av 2007.

ALTERNATIV. Geografistudenten Diana Eidem har stor forståing for at studentar vel andre treningstilbod enn SiB.


STUDVEST

NYHENDE

17. januar 2007

-Engasjer dere – Studenter kan bidra til at FNs mål blir nådd, sa Jens Stoltenberg da han gjestet Studentersamfunnet i Bergen. Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD ingridr@studvest.no Foto: MARTHE HÅRVIK AUSTGULEN marthe@studvest.no

– Helt konkret kan studentene for eksempel kjøpe klimakvoter når de skal ut og fly, sa statsministeren da Studvest snakket med ham etter foredraget på Studentersamfunnet fredag. Stoltenberg oppfordret også studentene til å sette seg inn i FNs arbeid, i tillegg til å stemme på partier som arbeider for å nå FNs mål i forhold til fattigdom, miljø og fredsarbeid. OPPSPLITTET FN

Statsministeren var invitert for å snakke om sitt nylig avsluttede arbeid for FN. Sammen med flere statsministre og eksperter har han ledet arbeidet med utformingen av rapporten «Delivering as one», som fokuserer på å effektivisere og samordne FNs mange operasjoner. – FN er svært oppsplittet. Det er for eksempel 11 ulike organisasjoner som jobber med utdanning av jenter, 20 ulike organisasjoner som jobber med vannforsyninger, og 14 ulike organisasjoner som opererer innen Ghana, bare i FN. Vi trenger et samordnet system, forklarte Stoltenberg. – Jeg tror på fellesskap. Både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Det viktigste er å ikke tro at alt går til helvete. VILLE BLI PROFESSOR

Jens Stoltenberg fremstod som avslappet og humoristisk da han møtte et stappfullt Teglverk på Kvarteret, og eide forsamlingen fra første stund. – Det er litt ekstra stas å snakke for dere i dag, smisket statsministeren, og forklarte dette med tidligere karriereplaner. Stoltenberg kunne nemlig avsløre at målet var noe ganske annet enn å bli statsminister da han var ung. Drømmen var å gjøre det stort innen akademia. Å bli forsker eller professor. Etter å ha blitt oppringt av daværende miljøvernminister Torbjørn Berntsen ble han imidlertid headhuntet til en jobb som politisk rådgiver og tok seg en pause fra forskningen. En pause som nå har vart i 17 år. – Politikk er overfladisk, hakkete og kranglete. Jeg hadde vel en drøm om å vie livet mitt til den rene sannheten som forsker. Det motsatte av det jeg driver med i dag, sa statsministeren, og vekket latter hos tilhørerne. FORSIKRING

Stoltenberg åpnet sitt innlegg med å trekke paralleller mellom vinterens bergensvær og miljøproblemer generelt. – Vi vet ikke om klimaforandringene er menneskeskapt, men vi kan ikke gamble på at de ikke er det. Man pleier jo for eksempel å forsikre huset sitt selv om man ikke er sikker på at det kommer til å brenne. Deretter benyttet Stoltenberg anledningen til å snakke om det planlagte gasskraftverket med CO2-rensing som skal anlegges på Mongstad i

Hør hele innlegget på srib.no

GLIMT I ØYET. Jens Stoltenberg var ikke bare alvorlig da han snakket om FN på Studentersamfunnet. Han kunne blant annet fortelle at temaet hans for særemnet i norsk på gymnaset var «erotikk i norsk litteratur». Hordaland, og uttrykte et ønske om at verden skal kunne lære av Norge på dette punktet. Stoltenberg snakket også om resultatorientering i forhold til bistand: – Det handler ikke om penger, men om resultater. Man vet for eksempel at fokus på vaksiner og utdanning skaper resultater. Da må man satse på det.

– Det viktigste er å ikke tro at alt går til helvete. Man kan drikke champagne og lukke øynene ombord på Titanic, eller man kan jobbe for å unngå isfjellet, sa Stoltenberg metaforisk, og ramset opp en rekke eksempler på at verden i dag er på vei bort fra isfjellet: – Folk lever lenger, færre lever i fattigdom og hullet i ozonlaget har blitt mindre. S

OPTIMIST

Hør hele innlegget på studentradioen: srib.no

Stoltenberg mente imidlertid at også engasjement kan gjøre veien til en bedre verden kortere.

Delivering as one • «Delivering as one» er en rapport om FNreformer utformet av FNs reformpanel i fjor høst. Den ble overlevert FNs ledelse i desember. • Reformpanelet bestod, i tillegg til Jens Stoltenberg, av blant andre Pakistans statsminister, Shaukat Aziz, og statsminister i Mosambique, Luisa Diogo. • I rapporten ble det fremmet forslag om effektivisering innen blant annet utvikling, fond, bistand, miljø, og -likestilling mellom kjønn og næringsliv.

7


NYHENDE

UKENS FORELESER

17. januar 2007

STUDVEST

En varmere velkomst

Anders Johansen Alder: 54 Sivilstatus: Gift Stilling: Professor i medievitenskap

– Når følte du deg voksen for første gang? – Altfor tidlig. I 15-16-årsalderen. Sikkert lenge før jeg var det. Jeg dumpet over mer voksen litteratur og begynte å engasjere meg politisk. Jeg fikk følelsen av å ha innvirkning på verden. – Hva gjorde du for halve livet ditt siden? – Jeg holdt på med en magister i sosialantropologi. Da jeg var 27, sa min bestefar: «Han Anders, han har litt tungt for det. Holder på med utdanning ennå.» – Hvis du ikke var professor, hva ville du vært? – Jeg liker veldig godt å skrive. Gjerne faglige ting. Jeg kunne godt tenke meg å konsentrere meg mer om det enn hva jeg kan i denne jobben. – Kan du beskrive deg selv med tre ord? – Må jeg svare? Det er jeg altfor innbilsk og beskjeden til. – Hvordan var du selv som student? – Jeg var nok en som ikke bare var opptatt av studier. Jeg leste de tingene jeg var interessert i, og ble kanskje oppfattet som litt vanskelig. I 70-åra var jeg veldig opptatt av politikk, men det var jo også noe som var med på å skolere meg. – Din første forelskelse? – Det var vel i første klasse på folkeskolen. En typisk avstandsforelskelse. – Hvor mange kopper kaffe drikker du hver dag? – Det har rast nedover. Ikke mer enn firefem. – Hva synes du om å kjønnskvotere kvinner inn i akademia? – Jeg ville synes det var litt trist å bli kjønnskvotert der man skal inn på grunn av faglige kvalifikasjoner. Men det er mulig vi kan trenge det i en periode. – Fullfør setningen «Statsminister Jens Stoltenberg er...» – ...en moderat borgerlig politiker som snarest mulig bør skiftes ut med en sosialdemokrat. – Hva skjer etter døden? – Svært lite er jeg redd. S Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD marit@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlend@studvest.no

8

ESN BERGEN ER OPPE OG GÅR. Blant de frivillige er Andreas Fredriksen (t.v.), Kari Velve, Kristin Obrestad, Kathrine Opshaug Bakke og Eirik Sand. – Det er ikke alltid enkelt å komme i kontakt med lokalbefolkningen i landet man er på utveksling i. Det kan vi hjelpe med, sier Obrestad.

Bergensk drittvær og innesluttede nordmenn er ikke den beste mottagelsen utenlandsstudenter kan få. Erasmusprogrammet vil bøte på det. Tekst: PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– Det er ofte vanskelig for utenlandsstudenter å komme i kontakt med lokalbefolkningen. Gjennom Erasmus får studentene mulighet til å integreres på en bedre og mer effektiv måte, sier Kristin Obrestad. Obrestad er leder for Bergensavdelingen av Erasmus Student Network (ESN) som nå har startet opp igjen etter å ha ligget brakk en periode. Erasmus er et EU-program for utveksling mellom høyere utdanningsinstitusjoner i EU og omfatter både studenter og lærere. Land utenfor EU kan også delta, deriblant Norge. – LETT Å FALLE UTENFOR

– Jeg var på utveksling i Portugal i et semester, og det var ikke enkelt å komme i kantakt med portugiserne; særlig språk og bosetting var et problem, medgir Kathrine Opshaug Bakke. – Vi havnet fort i «ghettoer» der de ulike nasjonalitetene holdt seg for seg selv. Da var

det viktig med en slik integrering, forteller hun videre. Takket være ESN ble oppholdet hennes langt mer inkluderende enn hva det ellers ville blitt. Gjennom aktiviteter får utvekslingsstudenter treffe lokalbefolkning og hverandre utenfor de typiske studentghettoene. – Utenlandske studenter flytter ofte til SiBboligene, eksempelvis Fantoft. Da blir det gjerne til at de sjelden forlater området med unntak av i undervisningsøyemed. Utvekslingen varer gjerne bare i ett semester, og da er slike tiltak som dette essensielt, sier Obrestad. Dessuten får studentene også rundturer til de viktigste knutepunktene for studentkultur. KULTURFORMIDLERNE

– Mange tar Hulen, Kvarteret og slike steder som opplagte møtesteder, men for studenter som gjerne bare er her i et halvt år er det viktig å ha kontaktpersoner som kan bistå med informasjon og videreformidling, sier Obrestad og Opshaug Bakke. ESN kan hjelpe med spørsmål relatert til bolig og utdanningsbyråkrati, såvel som kulturforståelse. Allerede torsdag 18. januar braker det løs på Kvarteret med årets første arrangement. Da er det informasjonsmøte og «bli kjent»-fest

i Speilsalen klokken 20. Festen er i første omgang for utenlandske studenter og for dem som deltar på bachelorprogrammet i Europastudier, men også andre interesserte er velkommen. – Dette er også en unik mulighet for alle språkinteresserte til å praktisere litt fremmedspråk. Dessuten trenger vi også flere frivillige til arrangementene våre, så det er bare å ta kontakt, forteller Obrestad. Du kan kontakte ESN Bergen på esnbergen@yahoo.com S

Erasmus Student Network • Internasjonal organisasjon som drives av studenter for studenter. • Drives på frivillig basis. • Skal hjelpe utenlandsstudenter med integrering og rettighetsarbeid. • Rådgivere i praktiske spørsmål. • Bergensavdelingen kan kontaktes på esnbergen@yahoo.com. • Se www.studentportalen.no for informasjon om dine muligheter til utenlandsstudier.

Eksamen i menneskerett Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD marit@studvest.no

Institutt for klassisk filologi, russisk og religionsvitenskap (IKRR) ved Universitetet i Bergen (UiB) tilbyr denne våren det nye spesialiseringsemnet Religion og menneskerettigheter. Emnet, som omfatter 15 studiepoeng, skal gå nærmere inn på spesifikke problemstillinger der det ofte er konflikt mellom religiøse forestillinger og andre forhold. – Den mest alvorlige motstanden mennes-

kerettighetene møter er religiøst motivert. Dette mener Dag Øistein Endsjø, førsteamanuensis ved instituttet og initiativtaker til emnet. Universitetet i Oslo tilbyr et fag med samme navn, men i følge Endsjø er emnet i Oslo mindre, og av mer filosofisk karakter enn emnet ved UiB. – Vi legger spesielt vekt på menneskerettighetene som juridiske systemer, forklarer han. I undervisningen vil Endsjø sette fokus på

blant annet relativiseringen menneskerettighetene utsettes for. – Den katolske kirke motarbeider menneskerettighetene blant annet gjennom arbeidet mot prevensjon, og dermed retten til liv, sett i forhold til HIV-epidemien. Den katolske kirke synes også det er greit at land forbyr homoseksualitet, og i enkelte muslimske land er det dødsstraff for sex utenfor ekteskapet. Det er en menneskerett å få ha sitt privatliv i fred, eksemplifiserer førsteamanuensisen. S


STUDVEST

NYHENDE

17.januar 2007

Forventer millionunderskudd Det Akademiske Kvarter har budsjettert med et underskudd på 1,8 millioner for 2007. Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD marit@studvest.no

I februar i fjor ble det kjent at studentenes kulturhus, Kvarteret, skal utvides, og derfor midlertidig må omstrukturere og flytte driften. Alternative lokaler er imidlertid ennå ikke på plass, selv om stipulert byggestart, 1. april 2007, nærmer seg. Dermed står Kvarteret ovenfor et potensielt underskudd på 1,8 millioner. Underskuddet tar utgangspunkt i at organisasjonen Det Akademiske Kvarter holdes i live under byggeperioden.

Kvarteretutbyggingen • Det Akademiske Kvarter ble åpnet i 1995, og skulle romme studentorganisasjonene i Bergen. • Byggestart av neste byggetrinn er foreløpig lagt til 1. april 2007, og hele huset vil minimum bli stengt i ett semester, deler av huset i lengre tid. • Det nye Kvarteret kommer til å romme rulleamfí, nye garderober og flere rom til kulturaktiviteter. • Utbyggingen var opprinnelig anslått til å koste 28-29 millioner kroner. • Velferdstinget satte opp semesteravgiften med 25 kroner fra og med vårsemesteret 2006, for å dekke kostnader ved utbyggingen. Dette ble vedtatt etter stor protest fra NHH og HiB.

BEKYMRET

Kvarteret er i en veldig prekær situasjon Erik Næsgaard, styremedlem i SKiBAS

– TÆRER PÅ HUMØRET

Kvarteret har i dag en avtale med UiB om gratis leie av lokalene i Olav Kyrres gate. Organisasjonen slipper også strømkostnader. Gitt at Kvarteret finner alternative lokaler med mulighet for servering, vil uvante kostnader som husleie bli å regne med. Eiendomsavdelingens gjentatte utsettelser av utbyggingen påvirker organisasjonen, og Helland forteller at det tærer på humøret. – Vi har selvfølgelig mest lyst til å bare bli ferdig med dette, sier han, og legger til at han håper organisasjonen kan være tilbake i Olav Kyrres gate 49 til semesterstart høsten 2008. S

Arkivfoto: KIERAN KOLLE/ kieran@studvest.no

Erik Næsgaard, styremedlem i Studentkulturhuset i Bergen AS (SKiBAS), anser det budsjetterte underskuddet som svært bekymringsverdig. – Kvarteret er i en veldig prekær situasjon, sier han. SKiBAS har bedt Kvarteret om å ta umiddelbar kontakt med Universitetet i Bergen (UiB) for å avklare alternative driftsopplegg og inntektsmuligheter for å kunne drive i balanse i 2007. – Det er mange løse tråder og kanskje-muligheter, sier Kvarterets nye leder Iselin Høle. Hun håper likevel at alternative lokaler er på plass før februar. Fjorårets leder av Kvarteret og nåværende styreleder i SKiBAS, Tommy Helland, forteller at de har vært i dialog med både Eiendomsavdelingen ved UiB og kommunen om lokaler. – Dette har tatt lenger tid enn vi hadde håpet på, og foreløpig er dette kun samtaler, sier Helland. Han ser imidlertid positivt på dialogen med USF Verftet om å få låne scenen der.

BYGGES UT. Når det gjelder alternative lokaler i byggeperioden er det mange løse tråder og kanskje muligheter, sier Kvarterets leder Iselin Høle.

ESN Bergen back in business Studvest brings you the most important news in brief. By Petter Lønningen / petter@studvest.no

NEWS This year, foreign students are provided with a new integrational tool. – Erasmus Student Network (ESN) is an organization of volunteers, who aim to improve the integrational process for foreign exchange students, says Kristin Obrestad.

She is the leader of the revived local chapter of the organization. According to Obrestad, the Bergen chapter can, if desired, aid exchange students in adapting to strange practices and customs. – Besides offering aid concerning administrational matters and practical information, we also seek to build integrational bridges in the student community. When residing at Fantoft or other student villages, it can be quite a challenge to build friendships with the native students. That is one of our main priorities, says Obrestad. Being herself a former exchange student, she knows the challenges newly arrived ex-

We want students to meet and practice language skills, as well as meeting new friends. change students may experience. – I spent one semester in Spain, and language barriers and place of residence created «student ghettos», which challenged the integrational process. In order to get the most out of the stay, it is important to get in touch with

fellow students – from all nationalities. That is what ESN shall provide; We want students to meet and practice language skills, as well as meeting new friends. The first activity scheduled kicks off at January 18th, 20:00. ESN has booked «Speilsalen» at Det Akademiske Kvarter. – We hope that as many as possible join us that evening. If anyone wants to get in touch, ESN can be reached at esnbergen@yahoo.com, says Obrestad. S

9


3NPUTUBOE

63Y* 16Y*

6TQFOOJOH

*TUSÂ’N



3616  ** 1


$NT

WLY' 3

L

LPOTUBOU



&ND


SPORT

17. januar 2007

STUDVEST

Trendy trening

KJENDISTRENING. Med Hollywoodstjerner i spissen har treningsformer som street dance og pilates funnet veien til SiB.

SPORT SiB slår til med kjendissport på årets nye timeplan. Nå kan du trene street dance og pilates som Madonna. Tekst: ISABELL AGA ENGELSEN isabell@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– Pilates er i skuddet. Vi følger trendene og ønsker å tilby treningsformer som studentene etterspør, sier Ar ve Åsnes, senterleder for Vektertorget og SiB sentrum.

Pilates er i skuddet. Vi følger trendene og ønsker å tilby treningsformer som studentene etterspør Arve Åsnes, senterleder for Vektertorget og SiB sentrum

hektisk hverdag, men med rolig trening får man en avkobling, både fysisk og mentalt, sier Åsnes.

BLI STERK OG SMIDIG

GATEDANS

Takket være Hollywoodstjerner og kjendiser som Madonna og Hugh Grant, eksploderte pilates for alvor rundt tusenårsskiftet. Oppskriften på en vakker kropp var enkel: Ved hjelp av rolige, men intense bevegelser og riktig pust oppnås bedre k ropps-holdning, koordinasjon, smidighet og styrke. Men selve treningsformen ble utviklet på begynnelsen av 1900tallet av den tyske sykepleieren Joseph Pilates. – Jeg tror studenter trenger denne type trening. Som student har man ofte et høyt stressnivå i en

SiB har tidligere hatt et treningstilbud kalt Core Control – en time med elementer fra både pilates og yoga. Nå presenteres disse som rene konsepter. Et annet nytt tilbud av året er Street Dance. – Det vi har hatt av dans tidligere, er Funk. Det er mer hip hop, både når det gjelder musikk og dansestil. Street Dance er friere, forklarer Åsnes. I begynnelsen av semesteret vil det bli lagt opp til kun én time Street Dance per uke. – Blir det stor pågang vil vi vurdere å tilføre flere.

12

ELDGAMMEL LIVSSTIL

Cily Samuelsen driver i hovedsak med yoga, men er også instruktøren for pilates. – Selv om det er yoga som er min spesialitet, har jeg sagt ja til å undervise i pilates også. Jeg kan begge, sier Samuelsen. I motsetning til pilates er yoga utviklet gjennom tusenvis av år. Med røtter i India er yoga en eldgammel levemåte med det mentale som fokus. Pilates ble derimot brukt for å bygge opp sengeliggende pasienter, eller for å lære dansere riktig kroppsholdning. – Jeg syns det er positivt at folk tenker på å bygge opp kroppen sin,

Fakta • Pilates og street dance er nye gruppetreningstilbud ved SIBs treningssentre. • Pilates tilbys ved Lehmkuhlhallen og Vektertorget, street dance kun ved sistnevnte. • Pris for semesterkort er kr. 735,-. • Pris for en enkelttime er kr. 40,-. • For mer info se: www.sib.uib. no/trening

og er interessert i denne type treningsformer. Særlig for studenter er dette trening som gjør godt, sier Samuelsen.

Og nå har du altså muligheten, enten det nå er meditativ eller rytmisk bevegelse du prefererer. S

Yoga til folket Nå kan du trene yoga gratis. Instruktør Cily Samuelsen og kollega Xavier Baron fra SiB har startet «Yoga for alle». – Folk sier bestandig at de ikke har tid eller penger til å trene. Det ville vi gjøre noe med. «Yoga for alle» er gratis og tilbys til alle tider, forklarer Cily Samuelsen. Både Samuelsen og Xavier Baron arbeider frivillig, og driver organisasjonen med støtte fra Frivillighetssentralen, Bergen kommune og Robin Hood-huset. «Yoga for alle» krever ingen forkunnskaper og holdes hver eneste dag på ulike steder rundt i Bergen. – Hvem som helst kan komme, når som helst, sier Samuelsen. Yoga kan defineres som en

samling mentale og kroppslige teknikker. Det finnes mange ulike former og retninger, men felles for de fleste er at man søker en forening mellom kropp og sjel. – I gamle tider var yoga mer en livsstil. Noen praktiserer yoga som en livsstil fremdeles, men de fleste ser på det mer som en treningsform, sier Samuelsen. Både hun og Xavier Baron driver arbeidet på fritiden. – Dette gjør vi fordi vi brenner for yoga. Vi vil bringe yoga ut til folket fordi vi vet hvor godt man har av treningsformen, sier Baron. De tilbyr tre ulike former for yoga: klassisk yoga, ashtanga yoga og lyenger yoga. I tillegg til Pranayama meditasjon. For mer informasjon om «Yoga for alle», se: www.european-yoga. com. S


Film og plateomtaler:

KULTUR

• Parfymen • Vinterland • Andre omgang • The Shins • Rushmore • Charley Horse

for full • Musikk butikk Side 14

• Paraplykunstner Side 20

Side 30

«Det er jo puling - og alle aspekter ved det - programmet skal handle om.» (Liv Hapnes, medisinstudent og seksualopplyser, side 19)

PARTY. Powerblytt Records sin første utgivelse ble markert med releasefest på Landmark sist lørdag.

Powerblytt tar makta Powerlars og Frøken Blytt snurrer ikke bare skiver lenger, nå gir de ut musikken. Klubb Powerblytt er blitt Powerblytt Records. Tekst: MATIAS HELGHEIM matias@studvest.no Foto: ESPEN KJELLING espen@studvest.no-

– Det var ikke bestemt at vi skulle gjøre dette fra starten av, men da vi hadde skrevet noen låter sammen falt det seg egentlig naturlig. Når vi gir ut musikken selv er vi ikke prisgitt andre, sier Kjersti Marie Blytt. Sammen med Lars Jacob Pedersen har hun månedlig dj'et klubbkonseptet Powerblytt på Landmark, og nå altså startet opp eget plateselskap. GJØR-DET-SELV-BUSINESS

Det er ikke et helt nytt fenomen at artister fra klubbscenen i Bergen deltar på utgiversiden. Nettverket mellom plateselskap, artister og djer

er tett. Gode råd og hjelpsomme venner er ikke vanskelig å oppdrive. Likevel ligger det mye ekstra arbeid i det å skulle ordne med annet enn det kreative. – Det er klart det blir en del administrativt arbeid. Samtidig har vi lært en del av andre om hvordan dette fungerer. Flere på Landmark gjør det samme, de gir ut musikk som en forlengelse av klubbkonseptet - som Skatebård og Hot! Hot! Hot! sier Lars. – Men likevel på ulike måter. Vi jobber konkret med å gi ut platene, og står selv for kontakten med butikker og den slags praktisk arbeid, tilføyer Kjersti. EGEN MUSIKK FØRST

En tolvtommer av gruppa The Work er første utgivelse, og flere er planlagt i året som kommer. The Work består av ingen ringere enn Powerblytt- duoen selv, og sjangeren er etter eget utsagn elektronisk pop. I løpet av 2007

står en serie tilsvarende utgivelser fra The Work for tur, før et album skal slippes mot slutten av året. – Ingenting er helt sikkert, men vi satser på at The Work-albumet kommer ut i år. Samtidig ønsker vi å gi ut andre, og har planer om å slippe samplere av typen «Powerblytt presenterer», med låter fra forskjellige artister, sier Powerlars. – Det er veldig mye bra uutgitt både i Bergen og Norge generelt. KLUBBFEBER

Det er mye bra på klubbfronten også, og duoen mener at klubbfloraen i Bergen sjelden har blomstret mer. Selv om de nå lager musikk og gir ut plater, skal de fortsette å holde sine faste klubbkvelder. Konkurranse mellom mange aktører gjør at de må levere topp vare og kvaliteten skjerpes hos alle. Publikumresponsen bekrefter dette.

– Folk er med på å lage fest nå om dagen. Før var de kanskje litt redde for å prøve ut nye ting, men nå virker det som alt funker, sier Blytt. – Det er moro for oss som driver med dette å se interessen på topp. Klubbscenen i byen nå er den beste på fem år. S

Andre bergensartister med eget plateselskap • Hot!Hot!Hot! records: Mikal Telle og Asel fra klubben med samme navn. • Digitalo Enterprises: Skatebård. • Ephemera Records: Ephemera. • Galant Records: Professor Pez. • NMG: Lars fra Tiern & Lars, Freakshow, A-laget. • Young Aspiring Professionals: Datarock.

13


KULTUR

17. januar 2007

STUDVEST

Robot med venner ROBOTKONSEPT. Robotaften nummer to, med Silje Nes og Stonxyblot Proxy (Olav Øyehaug), trakk fult hus til butikken lørdag kveld.

Lørdag 13. januar inviterte butikken Robot i Skostredet til intimkonsert blant deres fargefulle utvalg av klær, vesker, bøker og roboter. Tekst: HENRIETTE KVÆRNENG JOHANSEN henriette@studvest.no Foto: ESPEN KJELLING espen@studvest.no

– Robotaften skal bli en månedlig greie, der vi har et tema hver gang, som en slags «løs tråd», sier Svanevik. Da dytter butikkeier Henrik Svanevik hyllene til side og forvandler butikken til et trangt, men fargerikt konsertlokale. Lørdag var soloartistenes aften, og Stonxyblot Proxy, døpt Olav Øyehaug, og Silje Nes troppet opp med kassetter og instrumenter bak kasseapparatet.

FLERE FOKUS

Med t-skjorter i alle regnbuens farger hengende bak «scenen», en hel venstreside med plater, roboter langs vinduskanten og smykker, bøker, postkort og kjoler dyttet opp mot veggene, var det mer enn nok å feste øynene på. Det var ikke noe problem for artistene. – Jeg liker at klærne tar litt av oppmerksomheten, innrømmer Øyehaug. – Det blir også veldig lite og intimt, og butikken er et fint sted å varme opp til større konserter, sier Nes, som spilte sin første solokonsert denne kvelden. Allerede en halvtime før åpning, strømmet mennesker til fra begge kanter av Skostredet. På premieren, i desember møtte det opp så mange, at folk ble stående utenfor. For å unngå dette hadde Svanevik denne gangen innført billett-

ordning, med en pris på 20 kroner, som uavkortet gikk til sitteunderlag til konserten. – Allikevel må vi nok innføre en slags begrensning neste gang. Det blir litt trangt her inne, sier Svanevik.

– Håper det! svarer de i kor. – Hvis dere ble invitert til å spille i en annen butikk, ville dere gjort det? – Å nei, svarer Nes. – Nei. Kun på Robot, smiler Øyehaug. S

SLEIP MARKEDSFØRING?

Robotartistene er Svaneviks egne bekjente, med musikk han har sansen for. Det blir ikke så mye penger i potten, så han vil ikke klassifisere konseptet som et sleipt markedsføringstriks. – Det er jo et pluss at folk kommer innom og ser butikken, men de fleste er venner uansett, sier han. Verken Øyehaug eller Nes hadde derfor noen baktanker ved å spille i butikken. – Tror dere at dere bidrar til flere kunder for Robot?

Kreative konsertlokaler Ikke bare Robot... • Restauranten Viva Las Veggis arrangerte i fjor konsert i sine lokaler. • Spisestedet På Høyden inviterer denne måneden til konsert i restauranten. De har tidligere hatt foredrag i restauranten. • Det ble arrangert stor fest og konserter i Grieghallens nye parkeringshus, høsten 2006.

To dager før «SnøHulen» skulle gått av stabelen måtte arrangørene avlyse. Tross været tar de det meste på egen kappe. Tekst: HENRIETTE KVÆRNENG JOHANSEN henriettekj@studvest.no

– Vi må jo bare gå i oss selv, sier konsertarrangør Vidar Skeie. Siden Mai 2006 hadde leder for Hulen, Tor Magnus Knutsen, og konsertarrangør Vidar Skeie planlagt det de trodde skulle bli en stor suksess. «SnøHulen» skulle egentlig gått av stabelen 9.-11. januar. To dager før avreise måtte de avlyse turen til Voss Fjellandsby, først og fremst grunnet få påmeldte. – Det var utrolig kjipt, men vi har ikke

14

noen andre enn oss selv å skylde på, sier Knutsen. «SnøHulen» var et prosjekt der arrangørene ville invitere med seg tre hundre studenter til fjells for å feste. En pakketur til Voss Fjellandsby, med transport, overnatting, heiskort og en gigantisk snøhule med scene og bar, filmer og konserter inkludert i prisen. Rockettothesky, Susann Sundfør, Real Ones og Kakkmaddafakka skulle spille. Artistene blir å se på Hulen og andre scener i Bergen i stedet . Antallet påmeldte var færre enn forventet, men både Skeie og Knutsen er enige om at det ikke er «SnøHulen» som arrangement som har skylda, heller uheldig planlegging og manglende promotering.

– Vi kom veldig sent i gang med promoteringen, og datoen for turen var før semesterstart, noe som gjorde at mange av studentene ennå ikke hadde kommet tilbake til byen, sier Skeie. Og så var det været. – Vi ville heller ikke fått til selve snøhulen. Selv om det var mye snø var det ikke kaldt nok. Allikevel har ikke drømmen om en vellykket tur til «SnøHulen» smeltet bort. – Neida, vi har ikke gitt opp! Vi synes fortsatt idéen er veldig bra, og kommer til å prøve å få det til neste vinter. Om ikke før, sier Skeie lurt. S

Arkivfoto: KIERAN KOLLE/ kieran@studvest.no

Hulen forblir i byen

SKUFFET LEDER. «SnøHulen» ble avlyst i siste sekund. Hulen forblir i byen. Inntil videre.


Vær til besvær For de fleste er møkkavær en kilde til irritasjon. For andre er det en livslang lidenskap. For noen få skaper været store problemer i hverdagen.


I BAKKEN. Selv paraplyene må gi tapt for værgudene.

HODEBRY. For Signy skaper værvarslingene unødig hodebry og ekstra utgifter.

LIDENSKAPELIG VÆRVARSLER. Olav har samlet værobservasjoner fra han var tolv år. Han påpeker at alle har et personlig ansvar i forhold til klima og miljø.

MORGENDAGENS VÆR. På Meteorologisk institutt står varsling, forskning og klima på plakaten.

Tekst: INGRID M. HAFREDAL ingridmh@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

samtlige observasjoner fra han var tolv år. – Jeg er kanskje litt nerdete, spekulerer han ettertenksomt, og skraper litt med foten i gulvet. – Men jeg er jo heldig. Veldig mange sliter med å finne ut hva de skal bli. For meg var det ett lett valg. Jeg blir gira av uvær!

Den taktfaste trommingen mot ruta avslører at uværet er ute. Igjen. I høst utropte CNN Bergen til å være Europas våteste by. Nedbørsrekorder brytes stadig og de siste ukene har vært særs våte - i dag har regnet falt sammenhengende i 77 dager i strekk. Selv i byen hvor innbyggerne snart gror gjeller, er dette en ekstremt våt rekord. For bergensere flest virker regnet som en naturlig del av tilværelsen, og tilflyttere lærer seg å bytte ut irritasjon med aksept. Å ta med seg paraplyen når man går ut blir en like naturlig refleks som å låse døren, paraplyen blir nærmest en ekstra forlengelse av armen. Våte føtter er for amatører. Den rutinerte og erfarne Bergensboer har slagstøvler som passer både til hverdag og fest. Hårfrisyrer som holder er en utopi. I en by som aldri riktig rekker å tørke spiller været en rolle i alles hverdag. For noen av oss utgjør det levebrødet.

Hos Storm Weather Center på Nøstet pisker regnet mot ruta. Fra et åpent kontorlandskap gir store vinduer god utsikt over Puddefjorden, og værviterne kan holde seg oppdatert på bølger, vind og nedbør. Veggene er smykket med kunstneriske fotografier av diverse værfenomener. Store skjermer viser ulike grafer og værkart. Symbolene er tilnærmet gresk for de fleste av oss, men teamet her på huset er godt trent i å knekke værets intrikate kodeks - for dem finnes et system i fargerike grafer og stiplede linjer, meteorologene snakker værets språk. – Overraskende nok er det faktisk Bærum som holder rekorden for sammenhengende regnværsdager, forteller Olav Krogsæter, utdannet meteorolog fra Universitetet i Bergen. – I 2000 var det en usedvanlig våt høst på Østlandet, og i Bærum regnet det 87 dager i strekk. Det blir spennende å se om vi greier å slå rekorden, sier Olav entusiastisk. For Olav er været mer enn et levebrød, det er en lidenskap. Allerede som tiåring stod han i hagen og foretok værobservasjoner, kontrollerte nedbørsmengder og vindretninger. Målingene skrev han ned, og værmannen har beholdt

Jeg blir gira av uvær! Olav Krogsæter, meteorolog på Storm Weather Center.

For meteorologer utgjør Bergen paradis, med mye uvær og nedbør. En skikkelig snøstorm er ifølge Olav det aller beste været, med bølger og fullt tilbehør. – Det er spennende å være metrolog her i byen, rekorder faller jo som fluer. Og det er selvsagt mest stas med dårlig vær. Det blir jo fryktelig kjedelig med høytrykk i ukevis, argumenterer Olav. Værsenteret eies av TV2, og foruten meteorologer består staben på 40 av forskere, værpresentatører og IT-folk. Media, offshore og kraft-

bransjen utgjør senterets hovedkunder, men vær er god salgsvare og skitrekk, rederier og kommuner står også på kundelista. Treffprosenten for varslingene er høy, for døgnvarsel ligger tallet mellom 80 og 85 prosent. Det er vanskeligere å forutsi fem dagers varsel. Den nøyaktige målingen synker, men man kan forutsi trender. – Holder været stand, ligger vi altså i god rute for å slå Bærums uventede rekord, sier Olav. – Jeg håper regnet fortsetter. Vi snakker jo bare om syv dager til med regn. På Bryggen truer vannstanden med å vippe over bryggekanten. Ikke alle er like entusiastiske for regndråpene som så lenge har skuret morkne treplanker rene. For handelsstanden skaper regnet unødig hodebry. – I dag er det meldt en meter over normalen. Det har jeg ikke opplevd tidligere, forteller Signy Johannessen. I ti har år hun drevet frisørsalong på bryggen. Dagens meldte høye vannstand har krevd sine forhåndsregler; to paller er hentet inn for å hindre at vaskemaski-


VÅTE FØTTER. Slik var tilstanden på Bryggen fredag ettermiddag.

nen havner under vann, og elektrikere har tidligere på dagen flyttet samtlige elektriske uttak høyere opp på veggen. – Når vannet oversvømmer salongen, gjør det selvsagt livet vanskelig for meg, sier Signy. Plutselig slår døren opp, og en eldre kvinne i slagstøvler springer inn. – Nå har vannet kommet inn hos meg, utbryter hun, før hun farer tilbake til kiosken ved siden av. Signy rister oppgitt på hodet. – Da er vannet hos meg om en halvtime. I dag regner jeg det kommer til å stige 30 cm opp fra gulvet. Friserdamen ser resignert ut av vinduet. – Jeg synes utviklingen er skremmende. Vannstanden er høyere enn tidligere, situasjonen er blitt ekstraordinær. Vi befinner oss midt mellom to måner, det tilsier at havet er på det laveste nå. Likevel er vannstanden en meter høyere enn normalt. Hun titter utover Bryggen som så lenge har trukket turister til byen. – Bryggen synker og havet stiger. En dag kommer dette til å ligge under vann. Jeg håper ikke jeg er her til å oppleve det.

Sola har snudd, dagen har rukket å bli fire minutter lengre enn i går. Men de ekstra minuttene merkes lite når korpulente regndråper farger himmelen grå. Ute i gatene spurter folk med lange skritt, med paraplyene hevet foran seg som skjold. Værdemperne hjelper derimot lite. Når regnet først setter inn, faller ikke dråpene kun fra himmelen, vannet spruter opp fra bakken og hissige vindkuler kaster regnet sidelengs bortover. Hos Meteorologisk Institutt er det derimot tørt og varmt, enda huset bugner av våte fakta. For statsmeteorolog Karsten Eitrheim er gode skiturer en av bonusene ved jobben. – Vi vet jo hva slags vær som kommer i morgen, dermed har vi muligheten til å ligge et skritt foran i løypa. Jeg har hatt mange fine skiturer på Gullfjellet, i puddersnø og sol, helt alene, smiler han. I motsetning til hos kollegaene på Storm Weather Senter, er værvarslingene fra Meteorologisk Institutt helt gratis. – Her driver vi med værvarsling og forskning, vi observerer bølger og klima. Vi driver ikke-kommersielt, og sender ut varsler til hele

landet, forteller Karsten. Det er en utfordring å spå været nøyaktig og fine nyanser kan skape store endringer. – Atmosfæren er kaotisk. Dermed er det tilnærmet en umulighet å bestemme været med sikkerhet ut i fra et kaotisk utgangspunkt. Dessuten er det svært fine nyanser i været. Man

Bryggen synker og havet stiger. En dag kommer dette til å ligge under vann. Signy Johannesen, driver frisørsalong på Bryggen.

sier at et vingeslag fra en sommerfugl i Brasil skaper storm i Bergen fjorten dager senere. Atmosfærens følsomhet er tilnærmet så stor. Alt har et utgangspunkt, forsikrer Karsten. På meteorologisk institutt sees tendenser i vær på nært hold. Alt er ikke like oppløftende. – Vi skiller vi mellom naturlige og menneskeskapte klimaendringer. Det finnes gasser som er mer skadelig enn karbondioksid, problemet er

at vi slipper ut så store mengder av den. Det er ekstraordinært at det er så mildt. Blir klimaet varmere, vil det føre til at nedre del av Grønland smelter. På sikt vil dette føre til en global økning av vannstand på 30 - 50 cm i løpet av 50 - 100 år. Statsmeteorologen blir ikke værsyk av gråværsdagene. – Jeg savner snøen, dagene kan bli litt lange når det er så mørkt som det er nå. Samtidig slipper vi unna en masse bryderi med regn i stedet for snø, påpeker Karsten. – Det er lite problemer på veiene, vi får lave strømregninger og få lårhalsbrudd. På Bryggen har klokken passert 16:50, tidspunktet hvor dagens vannstand var meldt å være på det høyeste. En sykkel brøyter gjennom vannmassene som oversvømmer fortauet. En sykkel brøyter gjennom vannmassene som oversvømmer fortauet. Signys frisørsalong er stent. Gulvflaten har alt druknet i et ankelhøyt vannspeil. S


KULTUR

ANTIFLYBONUS I disse værfaste tider, da mannen i gata blir mer og mer oppmerksom på menneskeskapte miljøforandringer, står folkemusikerarrangørene i Columbi Egg fram som et godt eksempel. Musikalsk vert Gabriel Fliflet lover grønne bonuspenger til artister som tar turen over fjellet, til Norges største folkemusikkscene. Fliflet er tydeligvis en miljøbevisst mann, som peker på at flytrafikken, som stadig øker kraftig, er en «klimaversting». Nå håper han altså at miljøbevisste artister vil tåle en lang togtur, og heller bruke bonuspengene til lesestoff og mat til reisen.

HOMOKÅRINGER Den skeive vinterfestivalen «Skeiv i slapsen» går av stabelen 24. til 27. januar. I den anledning skal Gay Event Bergen dele ut de nå tradisjonsrike prisene for «Årets homo», «Årets hetero», og åtte andre kategorier. Arrangementet er et samarbeid mellom Gay Event Bergen, Skråskrift og homobergen.no.

STUDIETID TIL HAVS Onsdag 17. januar gjester en ekte eventyrer Kvarteret, i regi av Studentersamfunnet. Audun Hetland seilte jorda rundt i tre år, og tok en bachelorgrad i psykologi mens det sto på. Det lånekassefinansierte eventyret resulterte i opp mot 12 000 bilder, og over hundre timer film, som er blitt multimediashow, bok, og etter hvert også en tv-serie som skal vises på TV2. – Vi var uerfarne seilere den gangen, og vi fikk mange aha-opplevelser underveis, innrømmer Hetland. Psykologistudenten, som nå er på masternivå, var heller ingen erfaren foredragsholder eller skribent, men har fått gode tilbakemeldinger på multimediashowet, og boka «Eventyrlig Seilas» har høstet gode kritikker.

LOTUSEN TIL GULEN Den elskede og hatede Lotusen som var plassert i Vågsbunnen, har nå funnet veien til Gulen i Sogn. Den ni meter høye treskulpturen, som av avisa Nordhordaland beskrives som «et kjempekupp», var opprinnelig et prosjekt under fjorårets fellesfaglige uker ved Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB). Den enorme blomsten ble slept nordover på initiativ fra bygdas isbadarlaug, som håper lotusskulpturen vil fungere som afrodisiakum for lokalbefolkningen. Overrekkelsen var litt av en fest, der gjestene fra Kunsthøgskolen i Bergen ble godt vartet opp. Den lokale jordmoren klippet over navlestrengen med en øks, og bading i stamp og fremføring av en hymne til lotusen, sto på programmet.

17. januar 2007

STUDVEST

De ambisiløse lærerne Fredag 19. januar starter årets lærerstudentrevy «De ambisiløse». Rundt 70 personer er involvert i forestillingen som skal vises hver kveld i en uke framover.

revy utenfor sentrum, og håper på godt publikumsoppmøte. – Her oppe er det veldig godt tilrettelagt. Salen egner seg godt, og vi har gode bussfor-

bindelser og bra parkeringplass. S «De ambisiløse» går kl. 19:00 i auditoriet på Lærerhøgskolen hver kveld fra 19. til 26. januar.

Tekst: ROLF FRØYLAND rolf@studvest.no Foto: MARTHE HÅRVIK AUSTGULEN martheth@studvest.no

– Vi er godt i gang. Jeg vet ikke før fredag kl. 19 om vi har helt kontroll, men jeg føler vi er i rute, sier Vidar Dale (26), revysjef for årets lærerstudentrevy. Helt siden april i fjor har Dale jobbet med revyen. Han ønsker ikke å spekulere i hvor mange timer som har gått med til arbeidet, men er glad premierdagen nå er like rundt hjørnet. – Skuespillerne har øvd siden september, men gjennomkjøringen av stykket begynte i januar. Revyen handler om folk som plutselig sitter med lavere ambisjoner enn de hadde i utgangspunktet. Det blir mye selvironi; det er mange som går her på lærerhøgskolen som egentlig ikke vil bli lærere, forklarer Dale om hvorfor revyen har fått navnet «De ambisiløse». Det er elleve skuespillere, fire dansere og ti bandmedlemmer som skal stå for underholdningen på Landås den neste uka. Dale mener det ikke nødvendigvis er noen ulempe å arrangere

PREMIERENERVER. Det er blitt mange sene kvelder denne uka for de involverte i lærerstudentrevyen «De ambisiløse». Mandag kveld ble det terpet grundig på musikalnummeret.

Slipp programmet fri - det er vår! Peter Greenaway, Jean Cocteau og kjølig industriell matproduksjon er temaer Bergen Filmklubb ønsker å gi oss innblikk i denne våren. Nytt av året er at Johanneskirken og Landmark også forvandles til kinosaler. Tekst: SJUR AASERUD sjur@studvest.no

Onsdag 17. januar er lanseringsdatoen for vårens program på Bergen Filmklubb (BFK). Et program av det varierte slaget. Det blir to filmserier med den britiske filmkunstneren Peter Greenaway og den franske multikunstneren Jean Cocteau. Filmer som «Skjønnheten

og udyret», «Orfeus» og «Tegnerens kontrakt» blir vist av de anerkjente filmskaperne. 28. januar er det duket for en uvanlig filmopplevelse for filmklubbgjengerne. Da blir Johanneskirken tatt i bruk for å vise Carl Theodor Dreyers «Jeanne d'Arc» med levende orgelmusikk. Et annet uvanlig lokale for BFK er Landmark der det i løpet av semesteret blir vist kultfilm med åpen bar. Ellers trekker presseansvarlig for BFK Håkon Tveit frem en tysk dokumentar som heter «Vårt daglige brød» – Med et objektivt kamera er man «flue på veggen». Filmen er uten dialog, men blir akkompangnert av bisarre samlebåndsrytmer

og annen lyd kameraet tar opp i øyeblikket. Filmen viser objektivt de forholdene som storindustrien i Europa har bak sin matproduksjon og kan i følge Tveit være sterk kost for mange. – Folk har visstnok unnlatt å spise kjøtt i flere måneder etter å ha sett «Vårt daglige brød». Ved siden av dette kommer BFK til å vise filmer av Orson Welles, Rainer Werner Fassbinder, Pål Bang-Hansen og Woody Allen. S Programslipp på Landmark onsdag 17. januar kl.20.00

Arkivfoto: KIERAN KOLLE/ kieran@studvest.no

Tips oss! studvest@uib.no

PÅ PROGRAMMET. Håkon Tveit (t.v.) og Magnus Holtermann (t.h.) i Bergen Filmklubb kan friste med mange gode filmbiter denne våren. Her avbildet med programmet fra i høst. 18


STUDVEST

KULTUR

17. januar 2007

RADIORESEPT PÅ SEX OG SVIE. Fra venstre: Liv Hapnes, Glenn Bertelsen, Kjetil Bjørnøy, klamydia-ekspert Elise Thowsen Tonning og Nicolay Mortensen.

Pult på lufta Enten du er jomfru eller har klamydia - medisinstudentenes vennskap med Studentradioen (SRiB) har vist seg å være fruktbart. Nå skal de servere saftig seksualinfotainment i vårsemesteret.

landet til å beskytte seg, røper han. Litt ukentlig infotainment skal forhåpentligvis legge en demper på svien. Framover kan vi derfor vente oss fakta ispedd humørfylt underholdning, om alt fra kjønnssykdommer, -roller og -vorter til ulike avvik og fetisjer. Første tema ut er naturlig nok - klamydia.

Tekst: PIA MARTINE WOLD pia@studvest.no Foto: MARTHE HÅRVIK AUSTGULEN martheth@studvest.no

SMITTER SOM ET UVÆR

Seksualundervisning for studenter? Vel, den som trodde slikt var forbeholdt kåte og pubertetsherja fjortiser på ungdomsskolen, må tro om igjen. Nå kommer nemlig «Pult», et radioprogram som forhåpentligvis skal opplyse bergensstudenten om alt hva han behøver å vite om sex og sånt. Kulturredaktør i Studentradioen i Bergen(SRiB), Vegard Flobakk, har klokkertro på behovet for seksualundervisning hos Bergens mange studenter. – Programmet gjelder ikke bare den tredjedelen av studentene som ikke har debutert ennå, kan han opplyse, det skal også være til hjelp for de, ifølge Flobakk, «ekstremt seksuelt aktive Høyden-studentene». Nicolay Mortensen, seksualopplyser og medisinstudent på andre året, støtter Flobakks antydning. – Bergensstudentene er kanskje de dårligste i

– Det studentene ikke vet, er hvor mange kjønnssykdommer som faktisk finnes, og hvor høy forekomsten er, svarer Liv Hapnes, førsteårsstudent, på spørsmål om hvorfor «Pult» er et viktig foretak. Hun mener mange er reddere for å bli gravide enn å bli smittet av ulumskheter, og at de derfor kutter kondomet, og nøyer seg med p-piller. – Fire av ti av Bergens studenter har klamydia, og kjønnsvorter er på frammarsj, kan Hapnes meddele. Dessuten er det studentene som har de høyeste aborttallene. Og bare sånn for skremselspropagandaens skyld: – Klamydia kan i alle fall fikses med noen piller, men får man kjønnsvorter... fuck you - da har du det resten av livet, skremmer Hapnes.

SKOLEPULT?

Da SRiB mottok pilotprogrammet, trodde Flobakk tittelen henspilte på pult – av typen skole. Den første innspillingen med den harde kjernen av medisinstuderende seksualundervisere avkrefter imidlertid raskt at verken tittelen eller innholdet viser noen som helst tegn til bluferdighet. – Vi var lenge desperate etter å finne et navn. Men «Pult» passet bra, det er jo puling - og alle aspekter ved det - som programmet skal handle om, forteller Hapnes. Og tabuer - vel, de eksisterer i alle fall ikke i blant medisinstudentene i Medisinernes Seksualopplysning i Bergen (MSO). Onaniskole, transseksualitet, onenightstand-etikette (i følge Hapnes svært viktig) og gynekologisk undersøkelse (GU) er blant temaene der kun kardemommeloven, og muligens Vær Varsom-plakaten, begrenser frimodigheten.

for at dette noe selvforherligende initiativet muligens er et desperat forsøk på å motbevise klisjeen om tørre og kjedelige medisinere. – Alle vi som har blitt med på dette har vel et visst eksponeringsbehov, innrømmer Hapnes, i det kollega Nicolay i et høyt rop til radiofolkene undrer på om håret passer best foran eller bak ørene med høretelefoner på. Men for all del; det er ikke hvem som helst som vil snakke høyt om dildoer og rapportere på lufta direkte fra GU. Og nødvendig - det er det. Aborttall og klamydia- og kjønnsvortekvantum taler for seg. S

«Pult» • Medisinernes seksualopplysning (MSO) i Bergen er en selvstendig organisasjon av medisinstudenter, som siden 1973 har drevet med oppsøkende seksualundervisning for ungdom.

GLENN ER CLEAN

Stuntreporter Glenn Bertelsen studerer medisin på andre året, og er testansvarlig for «Pult»-gjengen. Innslaget heter betegnende nok «Glenn tester ting han ikke vil». Så motvillig ser han dog ikke ut til å være. – Jeg testet meg for kjønnssykdommer nylig, og jeg var clean, jeg! bedyrer Bertelsen stolt. Vi begynner å mistenke medisinstudentene

• «Pult» er et samarbeid mellom MSO og Studentradioen i Bergen(SRiB) som først og fremst skal opplyse og underholde Bergens studenter om alle aspekter ved sex. • «Pult» vil gå hver fredag dette semesteret med sendestart førstkommende

19


KULTUR

17. januar 2007

SKYGGETEATER. Ved hjelp av paraplyer portretterer Bentzen mennesker som har havnet på samfunnets skyggeside.

STUDVEST

SENT, MEN GODT. Mona Bentzen har lang erfaring innen flere arbeidsfelt. Nå har hun funnet sin hylle.

Paraplypiken For Mona Bentzen er paraplyer synonymt med mennesker. De svakeste blant oss. Tekst: INGRID M. HAFREDAL ingridmh@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

På veggene, i taket og på gulvet i Galleri Fisk står røde, sorte og gjennomsiktige paraplyer. Værskjoldene er vrengt, knekt, oppslått, nedslått eller utslitt. De forvrengte skikkelsene kaster skygger på veggene. For det er skikkelser vi snakker om. Hver enkelt, deformerte paraply representerer et menneske. – Jeg har mye erfaring fra skadeskutte mennesker, forteller Mona 20

Bentzen, tredje års student på Kunstakademiet i Bergen. Med en rusbelastet bror har hun et nært forhold til samfunnets vanskeligstillte. – De fleste orker ikke å forholde seg til utskuddene i samfunnet, det blir for tøft for mange. «24 Umbrellas» fremstiller mennesker som har falt utenfor på en annerledes måte, forklarer Bentzen. HOREN I GATA

«24 Umbrellas» er en upretensiøs og annerledes utstilling. Det er ikke alltid like lett å få øye på skikkelsene bak paraplyene, som Bentzen så utbroderende maner frem for sitt indre øye. Men ser man lenge nok, trer mennes-

kene frem. – Ta henne, for eksempel, sier Bentzen, og peker mot vinduet. Utenfor Galleri Fisk rusker regnet i vintermørket, og paraplyene som er hengt opp i en snor utenfor, danser i blesten. Skikkelsen Bentzen sikter til henger fra snora, med den fillete paraplyfrakken i laser som en skadeskutt fugl. Spilene som folder paraplyen ut, skraper slapt mot bakken og minner om knekte ben. – Hun klarer så vidt å stå oppreist. Ved siden av henne står en kunde, han vil kjøpe seg et nummer, beskriver Bentzen. PORTRETTØREN

Veien fra skolebenken til å lage kunst,

har vært brokete, og kanskje ikke alltid like åpenbar. 46 -åringen studerte først film og fjernsyn på Høgskulen i Volda. Deretter jobbet hun blant annet som daglig leder både i Greenpeace og Ny Tid, og som produksjonssjef i Middelfart konsernet. Men kunsten trakk det siste strået. – Jeg har alltid visst at jeg skulle drive med kunst. Men det tok en stund før jeg var klar for det, forteller Bentzen. Tidligere jobber har vist seg å komme til nytte. – Jeg har lang erfaring i å lage dokumentarer og portretter for fjernsyn og radio. Bruk av skygge har vært viktig for meg i tidligere arbeid, og nå har jeg valgt å portrettere folk fra skyggesiden, forteller Bentzen.

Tidligere i høst utførte kunststudenten en performance i Strandgata, Bergens horestrøk. Bentzen tilbrakte mye tid ute på gata og ble kjent med jentene som trafikkerer området. – Jeg brenner for at man skal gi folk en mulighet, se potensialet i mennesker som har havnet på skyggesiden. Tenk for noen enorme ressurser de sitter inne med! Jeg har sett mange av dem på nært hold, både horer og narkomane, og det er utrolig å tenke på hva de holder ut. Ikke mange mennesker hadde taklet hva de opplever til daglig. S «24 Umbrellas» kan oppleves på Galleri Fisk i Kong Oscars gate lørdag 20.01 og søndag 21.02, fra kl 12 til kl 1800.


Ambisjoner om en karriere i Norges mest globale næring?

Maritim Trainee, i regi av Norges Rederiforbund, har etablert seg som et av Norges ledende traineeprogrammer. Vi inviterer nå til kull 2 med oppstart i august 2007. Programmet omfatter 20 bedrifter; rederier og riggselskaper, verfts- og utstyrsindustri, samt relaterte tjenester innen klassifisering, bank, megling og advokatvirksomhet. Gjennom hele perioden er du ansatt hos én bedrift. Du inngår i bedriftens daglige arbeid, samtidig som du får innføring i bedriftens samlede virksomhet. En del reisevirksomhet og mulig utenlandsopphold må påregnes. Programmet inneholder 6 faglige samlinger som dekker områdene maritim kunnskap, bedriftsforståelse og strategi/ ledelse. Maritim Trainee retter seg i hovedsak mot studenter med en mastergrad innen økonomi, teknologi, jus eller maritim høgskole. Kandidatene kan ha inntil to års arbeidserfaring etter fullførte studier. Bedriftene vil ved utvelgelsen legge vekt på faglig dyktighet og kommersiell holdning, samt personlige egenskaper som fleksibilitet, målrettethet og evne til relasjonsbygging. For nærmere informasjon om programmet, deltakerbedriftene og deres spesifikke behov, samt for å søke på programmet – gå til

Kristian Valved Korsvik, siviløkonom BI 2005, er trainee hos Leif Höegh & Co, og Kari Ytreland, siv.øk. NHH 2005, er trainee hos Teekay Shipping Norway.

www.maritimtrainee.no Søknadsfrist 1. februar 2007

17.01 - 23.01 www.kvarteret.no

Foredrag - Debatt

Konsert

Annet

17.01: Informasjonsmøte

18.01: Melody Club

18.01: B.O.R.G.

Vil du jobbe på Kvarteret? Møt opp på våre informasjonsmøter og hør mer fra de forskjellige grupper og etater. Speilsalen kl. 17:00

Popmusique Fantastique! Melody Club spiller original musikk som består av elementer fra det beste i musikkhistorien; her snakker man om 70-talls glamrock, 80-tallets synth, 90-tallets indiepop og mye mer. Gjør deg klar til å danse! Teglverket kl. 22:30, 180,-

Spillkveld for Mario-elskere Galleriet kl. 20:00

17.01: Eventyrlig seilas - bli med på jordomseiling! Stillehavet rundt. Det var en drøm som ble virkelighet.På tre år seila vi den 34 fots havseileren Sumithra over Atlanterhavet, rundt Stillehavet og hjem igjen. Kontrastene var store. Motgang og medgang, vennskap og krangel. Fra de mystiske statuene på Påskeøya og et behagelig liv sør i Stillehavet,til bjørn på kloss hold i Alaska, og drivis og fjellklatring på Grønland. Teglverket kl. 19:15

18.01: Informasjonsmøte for ASF Vil du være med å arrangere Bergens beste konserter, og samtidig bli kjent med masse nye mennesker? Ja, da bør du komme på vårt infomøte på torsdag! Maos kl. 19:00

19.01: Informasjonsmøte for RF Vil du arrangere kultur på Kvarteret? Vil du skaffe deg et sosialt nettverk? Vil du ha noen å kose med? Maos kl. 19:30

21.08: Fotballpub Følg favorittlaget på storskjerm Grøndahls

20.08: Helhus - alt for kun 30,StåOppJazz: Møster og Myrvoll Disse to eminente musikerne begynte for en tid tilbake å holde konserter sammen, noe vi i Bergen på ingen måte ville gå glipp av! Hvorfor? Fordi det bare er nødt til å bli bra. Utrolig bra. Vi gleder oss. Veldig! Storelogen kl. 22:00 Salvatore Salvatore har vist en unik evne til å fornye seg selv innenfor sitt egne univers. Så også på Days of Rage. Bandet selv sier de har laget sitt mest tilgjengelige album. Det er samtidig deres mest elektroniske. En ting er uansett sikkert, Salvatore lager ekstremt groovy og hypnotiserende musikk! Teglverket kl.22:30

Innehavere av Bergens Tidendes AbonnentKort får ved annonserte arr. 30,- rabatt der prisen er 50,eller mer og bill. er kjøpt i døren før kl. 22. 2 billetter pr. kort & max. 100 bill. pr. arr.

Stjernesalen kafè man.- ons. 11.30 - 23.00 tor. 11.30 - 01.00 fre & lør 11.30 - 03.00

22.01: Pubjam Åpen scene, hyggelig publikum Grøndahls kl. 21:30

23.01: Pubquiz Almenn quiz, flotte premier! Grøndahls kl. 20:00

Stjernesalen Varm & kald mat, drikke, kaker, internett og spill. Studentpriser.

Grøndahls pub søn. - ons. 19.00 - 01.00 tor. 19.00 - 02.00 fre. - lør. 19.00 - 03.00

Halvtimen vinbar tor. 22.00 - 01.00 fre. & lør. 22.00 - 03.00


Det du trenger til studiene

Studentenes egen fagbokhandel


STUDVEST

TEMA

17. januar 2007

Rattus Bergensis Innbyggertallet i Bergen har hatt en dramatisk økning i vinter. Og om det blir frost kan det godt tenkes at de nyankomne vil bo hos deg. Tekst: SILJE CHARLOTTE SOLSTAD siljec@studvest.no

Det våte vinterværet i Bergen har ikke bare ført til nedbørsrekord og mugne bergensere. En litt mindre sytete innbygger har bokstavelig talt hatt fruktbar utnytte av mangelen på frost og kulde. Brunrotta (også kjent som Rattus Norvegicus) har

fått unger - mange unger - og de vil helst ha det godt og varmt om kulda setter inn. – Studentene må ta sin del av skylda, spøker førsteamanuensis Geir Atle Ersland ved Historisk institutt, og sikter til matsøppel som flyter rundt studenthybler og kollektiver. Så klart gjelder ikke dette bare studenter, men alle som måtte hive rundt seg med mat eller annet rottebegeistrende avfall. Slurvingen kan imidlertid koste deg nye leieboere - som verken betaler strøm eller husleie.

KLOAKKDYR

De altetende gnagerdyrene med et ikke altfor godt rykte, lusker nå mette og feite rundt i Bergens gater. Rotter kan være plagsomme skadedyr som forårsaker mange ødeleggelser, og tennene deres kan gnage i stykker materiale som er sterkere enn tre. Folk flest assosierer rotta med kloakken, søppelbokser eller andre usmakelige steder. – De fleste vil nok oppfatte dette gnagerdyret som ekkelt fordi det som regel oppholder seg på ufyselige steder, forklarer Ersland. Historikeren har skrevet om brunrottas

maktovertakelse over svartrotta, den som trolig førte med seg svartedauen til Norge via skip. Opprinnelig fantes det nemlig ikke rotter i det meste av Europa, men i løpet av middelalderen kom rottene fra Østen - enten vandrende eller i følge med båter. «Survival of the fittest» er intet unntak i rottehierarkiet; svartrotta måtte bøte med livet og ble utryddet av den noe større og hissigere brunrotta. ROTTEOVERVÅKING

Helsevernetaten i Bergen overvåker rottesituasjonen, men rottene er likevel ikke en sak for det offentlige. Huseier plikter å sette i gang tiltak for å bekjempe skadedyrene, men som beboer må du også ta ansvar selv. – Du må sørge for å holde det rent og ryddig. Ikke sleng avfall utenfor avfallsspannet, sier avdelingsingeniør Olav Solheim. Rottesituasjonen er ikke fremmed for Bergen, men har de ti siste årene ikke vært så prekær som i år. Størst er problemet i sentrum og områder i nærheten av sjøen. Huseier kan få bukt med problemet ved å legge ut rottegift eller hyre profesjonelle byråer. Det hjelper imidlertid lite hvis ikke folk slutter å bruke gata som avfallssted. – Folk kjøper seg en burger, og når de blir mette ser det ut som om de automatisk mister restene på gata. Det gjør rotta glad og fornøyd, forklarer avdelingsingeniøren.

De fleste vil nok oppfatte dette gnagerdyret som ekkelt Førsteamanuensis Geir Atle Ersland ved Historisk institutt

SYMBOL PÅ VELSTAND

Ikke alle vil beskrive rotter med negativt fortegn. Intelligente, renslige og kjærlige er merkelappen som de fleste ansatte på dyrebutikker vil bruke for å beskrive gnagerne. I Japan feires endatil rotten hvert tolvte år som et symbol på velstand. Vi må heller ikke glemme disse gnagernes spesielle posisjon i forskningen. For hvor ville vi vært hvis ikke rottene ble brukt i biomedisinsk forskning? Ved Universitetet i Bergen finnes det en egen liten rottestall. Hele 687 rotter bistår universitetets egne forskere, for eksempel ved utvikling av ny kreftmedisin. Uten dyreforsøkene hadde vi utvilsomt hatt større vanskeligheter med å undersøke bivirkninger av nye medisiner, potenspreparater eller effekten av cannabis. Eksemplene er uendelige. Vi bruker rottene til å øke vår egen levestandard, levealder og livskvalitet. Dermed er det vel ikke så rart at rottene benytter seg av vår velstand til å forbedre sin egen. S

Brunrotta • Brunrotta, også kjent som Rattus norvegicus, er et altetende gnagerdyr opprinnelig fra Asia • Brunrotta er den vanligste rottetypen i verden • Den hører til musefamilien, gnagere og pattedyr • Det finnes ca. 56 arter Illustrasjon: Jorunn Haugse / jorunn@studvest.no

23


DEBATT

17. januar 2007

STUDVEST

Gi oss studiepoeng for studentengasjement Etter tre år på det Samfunnsvitenskapelige Fakultet sitter mange igjen med en bachelorgrad. Men hva er den verdt? Kan vi som har en bachelorgrad huske at våre nærmeste stolt kom for å overvære seremonien som markerte fullførelsen av graden, og starten på jobbkarrieren? Sannsynligvis husker vi bedre hvordan vi åpnet paraplyen i det vi forlot Fantofthallen for siste gang før ferien. Ingen seremoni eller markering og ingen lukrative jobber i vente. Kun et stille lettelsens sukk over å ha passert nok et hinder på vei til å bli noe. Det er derfor de færreste forventer drømmejobben uten en mastergrad, og kanskje derfor vi ikke automatisk får tilsendt et vitnemål av fakultetet. Hva sitter vi egentlig igjen med etter bachelorgraden hvis vi ikke søker opptak til master? Det ligger i tiden å være flyktig og SV-studenten kjennetegnes av uforpliktet tilhørighet til fakultetet. Når jeg nå stiller spørsmål ved bachelorgradens verdi erkjenner jeg en skjult agenda: Jeg mener SV-fakultetets hovedutfor-

dring innen studentdemokrati er å bygge en solid og langsiktig struktur for fagutvalgene og studentutvalget. Dette er særdeles viktig for de langsiktige sakene. Fakultetet begynner snart arbeidet med å definere læringsutbytte for bachelorgraden. Det er et omfattende arbeid med langsiktige konsekvenser der studentene må ha et ord med i laget. Fagutvalgenes nære

surs en mangelvare. Når den jevne student jobber deltid for å spe på studielånet, og antallet oppgaveinnleveringer og kravet til deltakelse i seminargrupper øker i omfang, blir studentpolitikkens utfordring å gjøre det lukrativt å være engasjert. Vi må konkurrere på studentens tidsmarked. Hvordan? Ved å tilby kompensasjon i form av lønn eller studiepoeng. Lønn er et effek-

Hva sitter vi egentlig igjen med etter bachelorgraden hvis vi ikke søker opptak til master? kjennskap til fagene blir her en nøkkelposisjon, som må samkoordineres av studentutvalget på fakultetsnivå. Defineringen av læringsutbytte vil definere innholdet i graden, og studentene får da muligheten til å vurdere utbyttet. Over tid vil bachelorgraden forbedres dersom utvalgene klarer holde på kompetansen man får gjennom et langvarig studentengasjement. Jeg skulle gjerne sett at flere engasjerte seg på fakultetet, men for mange er tid som res-

tivt virkemiddel for å frigjøre tid ved å erstatte deltidsjobben, men lønnsmessig kompensasjon vil mest sannsynlig kun bli benyttet i spesielle situasjoner for strategiske posisjoner. Problemet med lønn er at det kommer på utsiden av universitetsutdannelsen, men studiepoengsbasert kompensasjon gjør ikke det. Det er derfor studiepoeng er å foretrekke. Men for å gjennomføre dette må universitetet overbevises om verdien. Det ligger i ordet (ut)dannelse at vi formes

gjennom studieløpet. Og dersom universitetet skal forme mennesket i studenten, er kunnskap kun en del av utviklingen. Formingen skjer på mange arenaer uten at universitetet fanger det opp. For min egen del, og mange jeg kjenner har fagutvalg og studentutvalgserfaring vært av betydning for egen utvikling. Og nettopp her svikter universitetet hvis de ikke ser verdien. Hvis universitetet ikke makter å fange opp mer av denne formingen blir universitetets rolle en formalitet der for eksempel uteksaminering på bachelornivå ikke er verdt bryet å markere. Jeg ønsker derfor at studentengasjement i fagutvalg og studentutvalg skal kompenseres med studiepoeng.

BEN HOLAN, LEDER STUDENTUTVALGET SV-F

Trangsynte homoaktivister ? Saken om kjønnsnøytrale ekteskap er både innviklet og komplisert. En god debatt rundt dette emnet blir dessverre ofte overskygget av ekstremt trangsynte påstander, ofte framsatt av kunnskapsløse «liksom-reflekterte» mennesker. Tilhengerne av kjønnsnøytrale ekteskap vil utvide ekteskapsdefinisjonen til å bare gjelde homofile/lesbiske og heterofile. Dette begrunner de med at tiden er vel moden for å likestille de homofile med resten av befolkningen. Men: Når vi først er i gang med å «likestille» seksuelle minoriteter, skjønner jeg ikke hvorfor en bare skal likestille homofile parforhold? Ut ifra de homoaktivistenes definisjon av likestilling, synes jeg det er svært oppsiktsvekkende at det bare er homofile/lesbiske par som skal få tilgang til ekteskapet. Hvis dagens ekteskapslov kan karakteriseres som diskriminerende, så skjønner jeg ikke hvordan en kjønnsnøytral ekteskapslov er så mye bedre. Hva med seksuelle minoriteter som polyfile, polyamorister og bigamister? Skal ikke de også få inngå ekteskap, og de adopsjonsret-

tighetene et ekteskap følger med? Med mange homoaktivisters tolkning av verdier som likestilling, nestekjærlighet og toleranse, forundrer det meg at de ikke foreslår å avskaffe ekteskapet som en statlig institusjon, framfor å ta del i denne statlige og juridiske «diskrimineringen»?

samliv. Det faktumet at dagens lovverk tillater enslig adopsjon, men ikke homofiladopsjon, blir ofte brukt som et «bevis» på kristen dobbeltmoral på sitt beste! En singel homofil får lov til å adoptere, men ikke et par! Hvor er logikken i

En singel homofil får lov til å adoptere, men ikke et par! Hvor er logikken i det? Tror virkelig tilhengerne av kjønnsnøytral ekteskapslov at tre stykker i et stabilt samliv med hverandre, er dømt til å gi barn en håpløs oppdragelse? Uansett hvor snille og omsorgsfulle hver av de tre individene er som enkeltstående personer? Personlig tror jeg ikke at barn som blir oppdratt av verken enslige, homofile, polyfile, transeksuelle eller bigamister på ingen måte er tvunget til å ende opp som sosiale avvik. Men: Samtidig tror jeg det beste for et barn, er å bli oppdratt av en mor og en far i et forpliktende

det? Det stemmer at en av og til åpner for enslig adopsjon, men dette er bare i unntakstilfeller hvor adoptivbarnet er spesielt tilknyttet til den enslige, eller hvis den enslige har spesielle ressurser i forhold til barn. Dette er tross alt snakk om unntak, ikke vanlig praksis. Dessuten er det faktisk slik at homofile som lever i partnerskap også kan adoptere hverandres biologiske barn, dermed tillater en jo homofiladopsjon i unntakstilfeller også. Gjennom kravet om kjønnsnøytralt ekteskap, krever ikke de homofile len-

ger et «lite» unntak, men akkurat lik rett. En slik rett insisterer ikke de enslige på en gang! Til dere som har blitt hjernevasket av argumentasjonen om at det er bedre at et barn vokser opp med homofile adoptivforeldre framfor å lide av krig, sult og nød i et annet land, kan jeg informere om at dette er SV-propaganda på sitt beste. Det er faktisk slik at i Norge per i dag, er det ingen mangel på adoptivforeldre. Det er tvertimot lange køer! Sånn sett er denne problemstillingen både fjern og helt uaktuell! Dere som er sikker på at jeg er en kristen ultra-homofob som forsøker å kamuflere mitt intense homsehat med «saklige» argumenter, skal få lov til å tro det. Hadde det vært opp til mennesker som meg, hadde vi sikkert legalisert homsebrenning også! Oppriktig talt, er slike beskyldninger det beste dere kan komme med?

RAHIM NICOLAY ALI, 2. NESTLEDER HORDALAND KRFU, UTVIKLINGSSTUDIER, UIB

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest, studvest@uib.no Innleveringsfrist er mandag klokka 12:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

CAMPUS AV DAVID SKAUFJORD

24


STUDVEST

KRONIKK

17. januar 2007

Kaffeaksjon for Studentenes Fredspris.

En krone her og en krone der Martin Svarva President, ISFiT 2007

KRONIKK DEN KAFFETØRSTE STUDENT vil i nær fremtid legge merke til at prisen på kaffe hos SiB plutselig har steget med en krone. Er du ekstra observant, vil du også få med deg at dette ikke skyldes en ny indeksregulering av prisene. Årsaken er nemlig den såkalte kaffeaksjonen for Studentenes Fredspris. Studentenes Fredspris deles ut annet hvert år til en student eller en studentorganisasjon som har gjort en særlig innsats for fred og menneskerettigheter. Bak Studentenes Fredspris står alle norske studenter, og representanter fra både Norsk Studentunion og Studentenes Landsforening sitter i komitéen som bestemmer vinneren. Årets utdeling finner sted 23. februar, under den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim (ISFiT), og vinneren er 25 år gamle Charm Tong fra Burma. CHARM TONG er en enorm inspirasjonskilde for alle studenter, og et levende bevis på at alle kan gjøre en forskjell så lenge man ikke gir opp håpet. Allerede som 16-åring jobbet hun aktivt i menneskerettighets- grupper i Nord-Thailand. Som 17-åring reiste hun til Genève for å snakke til United Nations Commission on Human Rights, hvor hun fortalte om militærjuntaens herjinger foran et publikum som også inkluderte juntamedlemmer. I 2001 opprettet hun en skole i Nord-Thailand hvor hun tar i mot unge flyktninger fra Burma, og

gir dem utdanning innenfor engelsk, data og menneskerettigheter. Tong er også grunnlegger og medlem i Shan Women's Action Network, som blant annet har avdekket og dokumentert 173 tilfeller av systematisk voldtekt og andre former for seksuelle overgrep fra juntaens soldater. Hun har til og med vært i personlig møte med George W. Bush og orientert om situasjonen i Burma, noe svært få privatpersoner får mulighet til. Til tross for håpløse forutsetninger og lav ressurstilgang, har Charm Tong aldri gitt opp å nå sine mål. Hennes mot og evne til å drive seg selv videre har gitt henne en autoritet hinsides hennes unge alder, og hun er på alle måter en verdig vinner av Studentenes Fredspris. Men hva har Charm Tong med prisen på kaffe å gjøre? SLIK SITUASJONEN er i dag, er Studentens Fredspris avhengig av økonomisk støtte utenfra. Kaffeaksjonen er et initiativ som skal gjøre det mulig for Fredprisen å stå på egne finansielle ben i fremtiden. I et gitt tidsrom i januar eller februar koster kaffen ved en rekke utdanningsinstitusjoner i Norge en krone mer enn vanlig. Denne kronen går uavkortet

Foto: ISFit

Kaffeaksjonen er også viktig fordi den gir hver enkelt student i hele landet muligheten til å bidra direkte til Studentenes Fredspris. En krone her og en krone der utgjør liten forskjell

Kaffeaksjonen er også viktig fordi den gir hver enkelt student i hele landet muligheten til å bidra direkte til Studentenes Fredspris. til fondet for Studentenes Fredspris, som skal sikre at norske studenter også i fremtiden har muligheten til å gi støtte og anerkjennelse til medstudenter som lever i en helt annen situasjon enn oss.

for oss, men det betyr alt for de som mottar prisen. Et eksempel er studentorganisasjonen ACEU i Colombia, som vant i 2005. Denne høsten har de opplevd en rekke bortføringer, forfølgelser og voldshandlinger, og to

sentrale medlemmer har blitt funnet skutt og drept, rett og slett likvidert, utenfor sine egne hjem. Grunnen til at vi i Norge får høre om slike overgrep og kan reagere, er nettopp takket være Studentens Fredspris. SAMTIDIG DREIER IKKE kaffeaksjonen seg bare om penger. Dessverre er det fortsatt slik at de færreste blant oss har hørt om Studentenes Fredspris, selv om den deles ut på vegne av alle norske studenter. Kaffeaksjonen er en gylden mulighet til å rette på dette. Det er nemlig svært få ting som er viktigere for studenter enn kaffe, derfor er også kaffeprisen et tema som lett skaper debatt. Vi har som mål at alle som spør seg hvorfor kaffen har

blitt dyrere, også skal få et umiddelbart svar på dette gjennom trykksaker og godt opplært kantinepersonell. På denne måten blir kaffeaksjonen langt mer enn bare en krone her og en krone der, den bidrar tvert imot til en betydelig bevisstgjøring av norske studenter. Jeg skal i hvert fall drikke min kaffe med god samvittighet i januar og februar, og det burde du også gjøre. Gjennom kaffeaksjonen bidrar du direkte til å støtte medstudenter som lever og arbeider under forhold vi knapt kan forestille oss. De trenger denne hjelpen, og de trenger hver eneste krone vi kan avse. S

Ser du noe? Skjer det noe? Tips Studvest studvest@uib.no 25


KULTUR

17. januar 2007

STUDVEST

LYSTEIKNING Den fineste dagen på lenge. Det er første juledag, og tåken sitter tett. Men en liten gåtur og vips, plutselig blir det den fineste dagen på ukesvis. Kanskje til og med månedsvis. Selv om vi ikke ser så mye til solen for tiden, så er hun der ute et eller annet sted og lusker. Vi håper at hun kommer tilbake til oss snart.

Foto: KIERAN KOLLE / kieran@studvest .no

Tekst:JAN ARILD BREISTEIN

Quiz

for kvasse studenter

FYLKER

KJENDISER

TEGNESERIER

MUSIKK

I hvilket fylke ligger elven Otra, Sira og Kvina?

Hva heter den styrtrike arvingen til Aristoteles Onassis?

Hva heter stammen som Fantomet bor blant?

I 1970 fikk medlemmene av The Beatles nok. Hva het deres siste album?

Hva heter fylket hvor Galdhøpiggen ligger?

Hvem var det som startet Nikita- kjeden i 1984?

Hva heter den berømte Donald-tegneren med den eiendommelige streken som blant annet har forfattet "Tilbake til Xanadu"?

Enya slo gjennom med Orinoco Flow. I hvilken verdensdel ligger denne elven?

Største øya er Smøla, hva heter fylket?

Hva heter det berømte kjøpesenteret som eies av Mohamed al- Fayed?

Hva heter venninnen til Nemi som har blått hår?

Hva heter det tidligere Dance With A Stranger-medlemmet som spiller i Voksne Herrers Orkester?

Hvilket skogfylke er 22 396 km2 stort og har 130 000 innbyggere?

Hva er klengenavnet til golfspilleren Suzann Pettersen?

Hvor i all verden drar man til når man reiser til Lutetia i Asterix-serien?

Hva er originaltittelen på "Nystemten"?

Hvilket fylke er bare 2216 km2, men har allikevel 216 466 innbyggere?

Hva heter superkjendisen med eget TV show i USA som ble dømt for innsidehandel i 2004??

Hva heter den norske tegneren som også tegner Donald Duck?

. Hva slags slektskapsforhold var det mellom tekstforfatteren og musikksnekkeren som sammen lagde "Ja vi elsker"?

1

2

3

4

5

SVAR: Fylker 1. Vest-Agder 2. Oppland. 3. Møre og Romsdal. 4. Nord-Trøndelag. 5. Vestfold Kjendiser 11. Athina Onassis. 2. Inger Ellen Nicolaisen fra Misvær. 3. Harrods. 4. Tutta. 5. Martha Stewart. Tegneserier 11. Bandarene. 2. Don Rosa 3. Cyan. 4. Paris. 5. Arild Midttun.. Musikk 1. Let It Be. 2. Sør-Amerika. 3. Yngve Moe. 4. Udsigter fra Ulriken. 5. Bjørnstjerne Bjørnson og Rickard Nordraak var fettere.

26


STUDVEST

KULTUR

20. oktober 2006

Vil du jobbe for Studvest? Studvest er avisen for 30 000 studenter. Vil du skrive eller ta bilde for oss? Send søknad, CV og arbeidsprøver til: studvest@uib.no innen 22. januar. 27


)E?GKBB 4AJPQNA!QL Onsdag 24. januar er det kick-off i forretningsplankonkurransen Venture Cup. Har du en idÊ du ønsker ü gü videre med, eller vil du lÌre mer om entreprenørskap og kommersialisering av ideer? Meld deg pü til kick-off pü Klar Bar 24. januar kl 19! Det blir informasjon om konkurransen, foredrag av Hellogrßnder Nadir Nalbant, mat og drikke til alle pümeldte og underholdning! Konkurransen er üpen for alle studenter, og beste forretningsplan vinner kr 100 000. Mer om konkurransen pü www.startnhh.no

.eIAH@EJCGE?GKBBEJJAJ F=JPEHPEJ=@OP=NPJDDJK

Tannlege? Tannlegeskrekk? Liten plass til visdomstenner? Hull? Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE


Hordaland

Utdanningsforbundet Hordaland har over 13.000 medlemer i heile utdanningsløpet – frå barnehage til universitet og høgskule På veg inn i yrkeslivet – velkomen som medlem i Utdanningsforbundet!

Vi gir deg verdien av

250 SMS JANUAR 2007 FEATURING: 11. JAN GREAT LAKES (US) + I WAS A KING + SGT. PETTER 12. JAN MAJOR PARKINSON + UNGDOMSSKONSERT

13. JAN FYLL HODETS TANKER

BESTILL CHESSTOUCH I DAG PÅ: www.chess.no/student Tilbudet gjelder til 31.12.06

18. JAN HF-FAKULTETSFEST 19. JAN KAKKMADDAFAKKA 20. JAN STUDENTKRO 25. JAN TORSDAGSROCK 26. JAN UNGDOMSKULEN 27. JAN STUDENTKRO Billetter på www.hulen.no & Ko m m e r : 1. FEB 120 DAYS + UNGDOMSKONSERT 2. FEB ROCKETTOTHESKY

IMP kommunikasjon | Sviggum | 01/07 | Foto: Luth & Co

Framtidas kunnskap – vårt ansvar


OMTALAR

17. januar 2007

Regi: Tom Tykwer

A B C D E F Som vanlege mennesker bruker syn og tale for å orientere seg, skapar Jean-Baptiste forståing for verda rundt seg ved hjelp av duft. Han kjenner lukta av våt stein, av ei rotte, ein fruktkorg, ein kvinnekropp. «Parfymen - historien om en morder» er eit vakkert filmprosjekt. Bileta er velkomponerte, og den brutale verkelegheita i det fattige Paris, som stillast i kontrast med den parfymerte verda, opnar seg og avslører det beinharde livet. Den biografiske skildringa krinsar rundt JeanBaptiste, ein ung slave som ikkje har nytt omsorg i sin oppvekst, og heller ikkje forstår det etiske skiljet mellom rett og gale.

Jean-Baptiste sin luktesans dreg han mot det motsette kjønn, og målet hans blir å bevare dufta av vakre, unge kvinner. Hans historie utartar seg, tvangstankar tek form - og etter kvart går Jean-Baptiste over lik på vegen mot den ultimate parfymen. Filmen som er regissert av Tom Tykwer, byggjer på boka «Perfume». Denne er debutromanen til forfattaren Patrick Süskind, frå 1985. Den biografiske og milsjøskildrande historia som utspelar seg i filmen, utforskar sambandet mellom duft og kjensler for hovudpersonen. Samtidig inviterer forteljinga deg meir eller mindre ufrivillig til å analysere Jean-Baptiste sine handlingar. Rolla til Jean-Baptiste er spelt med ein mystikk, ein slags tomheit som speglar det mørke i han person, synleg igjennom hans kroppshaldning, tankemåte og kunnskap. Det han ikkje kan lukte seg fram til, har han aldri lært. S KAROLINE VÅRDAL karoline@studvest.no

Varme i vinterland Vinterland Regi: Hisham Zaman

FILM

Parfymen - historien om en morder

FILM

Drepande vakkert

STUDVEST

A B C D E F Hvordan er det å være gift med en kone man aldri har møtt? Når man har forelsket seg i gamle bilder, og hun viser seg å være en XXL-utgave? Og hvordan er det å komme fra Nord-Irak til Nord-Norge for å dele livet med en mann som slett ikke er verken rik eller hyggelig? Renas er velintegrert i det vinterkalde nord. Han er kurdisk flyktning med eget hus, bil og jobb. Med en kone skal tilværelsen bli fullendt, men da Fermesk endelig ankommer, er det til spott fra kameratene. - Hun er jo ei blubbe! Renas' skuffelse gjør ikke ekteskapet enklere, men han er ikke den eneste som er skuffet. Hvordan kan de lære å leve sammen? Kan de det i det hele tatt? Regissør Hisham Zaman har har allerede

bevist at han kan dette med film. Etter internasjonal oppmerksomhet rundt eksamensfilmen «Taket» i 2004, og ikke minst fem priser for «Bawke» på Kortfilmfestivalen i Grimstad i 2005, kommer beviset med «Vinterland»: Den Norske Filmskolen har fostret nok en dyktig regissør. Det er en stor, liten film Zaman har laget. På alle måter stillferdig, estetisk og ettertenksom i det visuelle, i dialog og skuespill, musikk og historie. Særlig hovedrolleinnehaver Raouf Saraj imponerer som Renas, i balansegangen mellom stolt og sårbar. Filmens korte 52 minutter fremhever fortellingens styrke. Få av scenene forteller mer enn akkurat nok, og resten kan vi - eller bør vi - lese mellom linjene. Vinterlandet legger en vakker ramme rundt fortellingen. Her er det kaldt, både hva temperatur og symbolikk angår, men kanskje kan snøen smelte allikevel? S PIA MARTINE WOLD pia@studvest.no

A B C D E F

«Andre omgang» er en dramakomedie om familielivet til brødrene Sverre og Erik, spilt av Johannes Joner og Espen Reboli Bjerke, samt faren deres (Bård Owe). Erik har truffet ei ny dame og tenker på å flytte ut fra kona (Iren Reppen) og sine to døtre, mens Erik sliter med en hypokonderkone (Hege Schøyen) som ønsker å eksperimentere med partnerbytte. Den gamle faren deres er på sin side ensom og frustrert, da hans senile kone er stasjonert bort på et gamlehjem. Hver søndag møtes disse tre herrene for å følge favorittlaget deres Skeid. Problemene hjemme blir da på ekte mannfolkvis fortrengt og skubbet bort av klisjépreget fotballprat. Filmen tar for seg tre realistiske og relativt

S ROLF FRØYLAND rolf@studvest.no

Rushmore «Rushmore» (Granat)

A B C D E F

MUSIKK

Den nye antikrist Bergensbaserte Rushmore «vet at god rock ikke skapes hos stylister, men i øvingslokalet og på scenen» heter det i presseskrivet. Et par gjennomhøringer av debutplata med samme navn levner ingen tvil om dét. Ikke bare er Rushmores musikk ektremt energisk, den er også dynamisk, vill og skitten, og leder tankene mot innrøykede kjellere og småscener. Tempoet er høyt, og både instrumentene og vokalist Ivar Krohn-Dales stemmebånd får hard medfart fra første sekund av. Hele syv av de ti knallsterke låtene handler visstnok om «hat i ulike fasetter», og aggressivitet er vel også en kvalitet som bør knyttes til denne plata. Blant bandets referanser nevnes gamle kjente som Kinks,

Stones, ZZ Top og Doors, men for undertegnede høres det like mye ut som Norge kan være nær å oppleve (om Gud vil) et nytt Gluecifer, enn at 70-tallet er på vei tilbake. Kanskje er det fordi jeg ennå er ung. Produsent- og låtskriverveteran HP Gundersen er snart klar med platedebuten som soloartist. Rushmores første album er også en debut for HP: dette er hans første produserte plate innen den rene rocksjangeren. Resultatet er et skoleeksempel: Rushmores raseri og formidlingsevne er ikke kvalt av effekter og lydvegger, men finner veien rett inn øregangene og til hjerterota. Om man skal sette fingeren på noe, må det bli at de fengende riffene gjentas litt vel ofte, og i tillegg har en tendens til å ligne hverandre. Utover det er dette en djevelsk god plate. S FRODE ANDERSEN frodef@studvest.no

The Shins «Wincing The Night Away» (Sub Pop)

A B C D E F

MUSIKK

Regi: Hilde Heier

vanlige liv i dagens samfunn - og beskriver dette på en troverdig måte med bra skuespillerprestasjoner. Problemet er bare at det blir litt tamt. «Andre omgang» er ikke direkte kjedelig, men heller ikke særlig spenstig eller nevneverdig morsom. Likevel er det ikke fritt for at man må trekke litt på smilebåndet ved noen anledninger. Filmens kanskje sterkeste side er de små detaljbeskrivelsene av de handlingene og de tankene vi menn ofte gjør og har. Slik som når Erik må trikse litt med fotballene før han legger dem på plass, når han stirrer apatisk inn i kjøleskapet, eller når han aldri blir helt enig med seg selv om hvilken dame han liker best. Kort oppsummert er «Andre omgang» en helt grei dramakomedie som de fleste vil kjenne enten seg selv eller sine nærmeste igjen i. Men det er neppe en film for historiebøkene.

Indieheltene i The Shins er tilbake med den vanskelige tredje skiva. Vanskelig fordi de to foregående («Oh, Inverted World» og «Chutes Too Narrow») er begge album som vitnet om stor forståelse for psykedelisk pop a la The Byrds, Love, tidlig Pink Floyd og Beach Boys fra glansdagene på slutten av 60-tallet. Med «Wincing The Night Away» er det heller intet nytt under solen. Og med myriader av lydeffekter, minimalistisk arrangerte gitarer og delikate falsetter som overgår Morrisey på sitt mest emosjonelle skulle en også tro at fansen blir tilfredstillt. De forsetter sin evige kamp for å vinne hjerter med pur popkunst, men det er riper i lakken. Åpningslåta «Sleeping Lessons» er klassisk «Shinsk» i all sin sofistikerte enkelthet. Med

Charley Horse «Unholy Roller» (I Used To Fuck People Like You In Prison Records)

ALTERNATIVT

Godbitene formelig ruller ut fra «People Like You». Med Mad Sin, Demented are Go/Scumcats, Adam West og Texas Terri Bomb på samvittigheten kan man ha tiltro til nesten hva det måtte være fra denne labelen. Og de skuffer heller ikke med «Unholy Roller». «Charley Horse» består av medlemmer fra Throwrag, The Cramps og Corey Parks fra Nashville Pussy. Det betyr hesblesende rockabilly av den drøyere sorten. Hoftene ruller fra første stund. Den tilbakelente, avslappede holdningen som gjennomsyrer platen veies med en god porsjon fandenivoldskhet. Skurrende gitarer og verselinjer som bugner av håpløshet og desperasjon såvel som brente broer og plenty med bensin, smeller som

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk 30

sparsom arrangering maler de fram et lydbilde som bedagelig ender i en uptempo-sak og vokalen til James Mercer er fortsatt praktfull. Platas to mest distinkte kutt «Australia» og «Phantom Limb» er begge selvskrevne på P3s spilleliste. Førstnevnte vil få popdiktator Håkan Hellstrøm til å fråde i misunnelse. Det er en fascinerende egenskap ved The Shins at de evner å fenge, bevege og å levne en følelese av skjørbarhet på samme tid. Musikk som gir en lyst til å omfavne vilt fremmede på åpen gate. Desverre er platas siste del et litt mindre euforisk kapittel. Mangelen på gode melodier og idéer er hørbar. Spesielt på anonyme og uengasjerende låter som «Girl Sailor» og «A Comet Appears» høres The Shins ut som et band som hviler på laubærne og har koblet autopiloten på. Synd, fordi den nærmest plettfrie musikken bandet til nå har lagd blir følgt opp av en noe halvhjerta lillebror i «Wincing The Night Away». S SJUR AASERUD sjur@studvest.no

Hillbilly Action MUSIKK

Andre omgang

FILM

Neppe ekstraomganger Intet nytt under solen

F. Dessuten er låtene spekket med markante køntrielementer som gjør at platen aldri tipper over til å bli forutsigbar sjangertro. «Unholy Roller» er ikke en plate det er lett å like, men slik varer den også lenger enn de fleste billyplater gjør når den først får skjære seg under huden din. Det hele er pakket inn i en uvanlig fyldig produksjon som gjør at de repeterende og suggerende riffene blir fullstendig hypnotiserende i all sin enkelhet. Dette er en helhetlig og gjennomtenkt plate, noe som er ganske uvanlig for sjangeren. Det snasne med denne platen er at den er produsert av Mickey Petralia (Beck, Beastie Boys, Peaches), og det kan virkelig høres. Miksen har mer til felles med det man vanligvis forbinder med seig elektrorock og BBs instrumentalverden. Så okei, dette er ikke en standardoppskrift, men purister er sjelden morsomme lekekamerater uansett. S PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no

Les flere anmeldelser på www.studvest.no


STUDVEST

KULTUR

17. januar 2007

Kulturveka ■ UTELIV

Kulturjournalist, Studvest

Backyard: Lack of Elegance + Cederberg

VEKAS GODBIT

DNS, Store scene 20:00

FREDAG ■ MØTE

■ FILMKLUBB

Infomøte ASF Kvarteret 19:00

Onkel Vanja

■ UTELIV

Cinemateket USF 19:00

Mt Six + Lastname: Nguyen

Over grensen Cinemateket USF 21:00

Kvarteret 22:30

■ SCENE

Falne engler DNS, Store scene 20:00

■ MØTE

■ MØTE

Kakkmaddafakka

Infomøte RF

Hulen 22:30

Kvarteret 19:30

■ FILMKLUBB

Over grensen Legenden om Till

■ UTELIV

Cinemateket, USF 21:00

Kvarteret 21:00

The Weekend Starts Here Victoria 20:00

De Ambisiløse - premiere!

Islaja + Silje Nes

Lærerhøgskolen, Landås 19:00

Landmark 21:00

Falne engler

Melody Club

DNS, Store scene 20:00

Kvarteret 22:30

■ UTSTILLING

Galleri Fisk

■ SCENE

■ UTELIV

De Ambisiløse

Wineyard

Lærerhøgskolen, Landås 19:00

Garage 22:30

Naked: Akustisk jam

MÅNDAG

Café Opera 22:30

■ FILMKLUBB

■ UTSTILLING

SUNDAG ■ UTELIV

Gravmar & the Gravediggers

■ SCENE

Lærerhøgskolen, Landås 19:00

Mona Bentzen: 24 Umbrellas

■ UTELIV

Helhus: Salvatore, Møster og Myrvold

Cinemateket, USF 19:00

TORSDAG

De Ambisiløse

LAURDAG

Strædet 23:00

Kvarteret 19:00

107,8

Hulekonsert. Det ble ingen fjelltur på gutta i Kakkmaddafakka, men fredag spiller de opp til dans på Hulen. Arkivfoto: Kieran Kolle / kieran@studvest.no

Klubbsjur

Audun Hetland - eventyrer og student

STUDENTRADIOEN w w w . s r i b . n o

■ UTSTILLING

Falne engler

Café Opera 23:30

Gravmar & the Gravediggers er de stolte oppfinnere av musikksjangeren gravpunk. Med sine uhøytidelige tekster sparker de nedover i samfunnet mot det de kaller for «patetiske og hjelpesløse ofre» som satanister, mensamedlemmer og gamle folk. Ifølge undergrundsbandet er musikken definitivt ingenting for såkalte indienerder, som tar seg selv og musikken altfor seriøst. G&tGd er den siste tiden blitt spilt på radioen i USA og England, og de er blitt trykket til sitt bryst av Pyro og Harald Are Lund i P3 men de er uten tvil best live, og må oppleves!

■ SCENE

■ SCENE

Gamle Gundersen og Mari presenterer: Jørgen Sandvik

Hulen, fredag 22:00

■ MØTE

Café Opera 23:30

Garage 22:30

Oppdag gravpunken!

■ FILMKLUBB

Skurkeklubben presenterer: Magneten på norsk

ONSDAG Rolf Frøyland

■ UTELIV

17-23. JANUAR

Mona Bentzen: 24 Umbrellas

Liten Ida

Galleri Fisk

Gul jord

Søndagsjam

Cinemateket, USF 21:00

Garage 22:00

TYSDAG

Hulen 22:30

■ FILMKLUBB

Lost at Last Garage 22:30

■ SCENE

Forbrytelse og straff Cinemateket, USF

Falne engler

Cinemateket 19:00

■ SCENE

■ SCENE

Falne engler DNS, Store scene 20:00

De Ambisiløse

De Ambisiløse

Lærerhøgskolen, Landås 19:00

Lærerhøgskolen, Landås 19:00

DNS, Store scene 18:00

104,1

Søndager, kl. 23:15 på TVNorge

106,1Mhz

Spelelista

Den Nasjonale Studentradiolista er utarbeidd av studentradioane i Bergen, Oslo og Trondheim. Lista vert oppdatert kvar veke og inneheld til ei kvar tid ni likestilte songar.

RADIOPROGRAM TORSDAG 17.00 Agenda 17.30 Musikkarkivet 18.00 Kinosyndromet 19.00 Plutopop

«Punkdrömmar» (Labrador Records)

The Shins «Wincing the night away» (Sub Pop)

BSTV starter opp igjen søndag 4. februar.

VEKAS LÅT

[ingenting]

VEKAS ALBUM

[ingenting] Punkdrömmar The Shins Australia The Kooks She moves in her own way I Was A King Across the ocean Justice Phantom King Midas West end boys Matt & Kim It’s a fact Matias Tellez She makes me feel !!! Heart of hearts Funguson Levelheaded

MANDAG 17.00 Agenda 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Agenda 17.30 Latinerhalvtimen 18.30 Hardcore 19.00 Plutopop

ONSDAG 17.00 Agenda 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Fuzz 19.00 Aggresso!

FREDAG 17.00 Agenda 17.30 God oppdragelse 18.30 Pult 19.00 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Move On Up 15.00 Studentradiolista 16.00 Ordet på gaten

SØNDAG 13.00 Gutter er gutter 14.00 Den Tredje Verden 14.30 Anno 1982 15.00 Brunsj 16.00 Akademia

31


APROPOS

S

Javel. Lese du? Ti meter foran meg ser jeg ham. Personen jeg ikke har snakket med på minst et halvt år, og som jeg vet at jeg må snakke med. Eller i hvert fall slå av et par ord med. Han vet det tydeligvis også, og senker farten idet blikkene møtes. Det kunne holdt med et lite «hei», men begge vet at det ville vært litt for uhøflig. – Javel. Æ du heima på julaferie? – Ja, nå har eg ferie. Alltid godt å komma heim en tur. – Ja, det kan eg tenka meg. Koss går det i Bergen då? – Jodå, alt æ godt i Bergen. Fin by det der. Så stiller jeg de lignende, obligatoriske spørsmålene som blir glemt sekundet de blir besvart, før samtalen ebber ut. – Jess. Men eg må meste komma meg vidare i handelen. Me snakkes. – Ja, me snakkes. Jeg går videre, men det går ikke lang tid før jeg på nytt skimter et kjent ansikt. Blikkene møtes. Farten senkes. – Javel! Æ du heima? Har du vært hjemme i jula har du sikkert vært borti en lignende samtale. Sånn er det bare. Treffer man folk man kjenner sånn passe, men som det er lenge siden man har snakket med, må man slå av en prat. Samme hvor unyttig samtalen er. Det er regelen. «Javel, æ du ude å handle?» er et spørsmål jeg ofte var vitne til fra posisjonen min bak kassen i Kiwi-butikken hjemme for en del år tilbake. Spørsmålet fikk nesten uten unntak samme svar: «Ja, eg må visst ha mat eg òg.» Alltid fulgt opp av en falsk, obligatorisk latter. Ordet «javel» blir som kjent brukt som substitutt for ordet «hei» i store deler av Rogaland. Selv om jeg til stadighet bruker det selv, må jeg innrømme at dette egentlig bare forsterker det meningsløse med hele innledningsspørsmålet. – Javel, du æ ude?! er det mange som sier om jeg treffer dem ute på byen. Hvorfor spør man om slikt? – Ja, eg æ ude. Eg står jo her med ei øl i handå. Rett framfor trynet ditt! Dette hadde vært det mest vettuge svaret. Men dette er det selvsagt ingen som svarer. Da er det jo ingen som gidder å spør deg neste gang om du er ute når du er ute. Og det er jo enda verre enn å bli spurt om du er ute - som i grunnen er et relativt enkelt spørsmål å besvare. Svarene er idiotsikre; kanskje er det nettopp derfor vi spør? Ingen vil kaste deg ut av bekjentskapsnettverket sitt dersom du klarer å svare godt for deg. Og dess større nettverk man har, jo lettere er det å svare på innledningsspørsmålene fra nye bekjentskaper, når de spør deg om du kjenner noen de kjenner fra hjemstedet ditt. For da kan du nemlig svare ærlig og enkelt: «Ja, han kjenne eg godt. Snakket med han i jula.»

Hvilken jobb passer for deg? Har du noen gang lurt på hva utdannelsen din egentlig egner seg til om noe i det hele tatt? Svar ærlig, og få et ærlig svar. 1. HVILKET BLAD FORETREKKER DU? A. Sløsing med papir! Jeg leser bare bøker. B. Hva som helst bare det er dyrt og glossy. C. Se og Hør, og Hytteliv en sjelden gang, for inspirasjon til den fremtidige hytten på fjellet. D. Allers. 2. HVORDAN ER DRØMMEKOLLEGAEN? A. En interessant og utfordrende diskusjonspartner. B. Lettkledd med innflytelsesrike foreldre. C. Punktlig og pålitelig. D. Stille og normal, type veldig. 3. HVA SPISER DU HELST TIL LUNSJ? A. Økologisk vegetarpizza fra Helios. B. Som oftest sushi, men jeg kan klare meg med en tunfisksalat i krisetilfeller. C. Tre brødskiver med ost. Av og til varierer jeg faktisk med litt brunost. D. Dagens suppe i kantina.

4. DU TRIVES BEST I: A. Flagrende og fargerike gevanter. B. Dress. C. De samme klærne hver dag. D. Grått.

lv e s eg

td Tes

5. HVILKE AMBISJONER HAR DU? A. Internasjonal anerkjennelse for mitt forskningsarbeid om hvalrossens paringsmønster på Grønland på 1600-tallet. B. Ett ord: SJEF. C. Trygghet og familieliv. D. Ambisjoner?

7. PÅ EN FREDAGSKVELD LIKER DU Å: A. Lese og drikke en flaske rødvin. B. Jobbe/pule. C. Se på «Skavlan», for så å diskutere temaene videre med min forlovede. D. Drikke noe og dra på byen for å befruktes.

6. BARN ER... A. Det alt for mange av i verden; så jeg vil gjerne adoptere en liten håndfull fra Etiopia. B. Skitne og generelt fæle. C. Fantastiske små vesener som kan lære oss mye om verden. D. Litt dyre, men en Ken Roger eller en LillMarita eller tre skal jeg da få råd til, med litt månedlig hjelp fra staten og fedrene.

8. OM TI ÅR BOR DU I: A. Et kollektiv på Nygårdshøyden - for evig og alltid. B. En toppleilighet på Verftet eller evt. Sandviken Brygge. C. Et rekkehus i Åsane. D. Blokk, type sosialbolig.

RESULTATER:

Illustrasjoner: Lars-Oskar Dale / larso@studvest.no

Flest A:

Flest C:

Foreleseren.

Grunnskolelæreren.

Dersom du noen gang makter å ende studenttilværelsen, er det til fordel for en stilling på universitetet, der lykken er ditt eget kontor til å romme dine noen-og-tusen bøker, og dine egne forelesninger i et fag ingen interesserer seg for – bortsett fra deg, selvfølgelig. Se fram til et liv der alle synes du er en kronidiot, med unntak av Helge Østbye og (kanskje) morra di.

Idealistisk, positiv, tradisjonstro eller bare dum; Du gleder deg til fremtiden, da du skal oppfostre fremtidens snørrete små håp, stifte egen familie og kjøpe rekkehus. Du lever sikkert til du er hundre med dine sunne vaner og stabile livsstil, men herregud; så kjedelig som deg kan man vanskelig bli.

Flest B:

Flest D:

Jappen.

Kommunearbeideren.

Lykke til med skillsmissen(e). Jobb er livet ditt, og så lenge det gir til salt i grøten og Armani på dressen, gir du blanke faen i familien. Du er kapitalist på din hals, og spytter på tiggere og sosialister. Du har magesår før de 30, hjerteproblemer innen de 40, og er sannsynligvis død innen 50; hvorpå dine statusbarn, ekskone(r) og 20årige kjæreste står igjen rasende og bitre, overfor en årelang arvestrid.

Hva som helst i kommunen bør ligge i din liga, bare det er et sted på det laveste lønnstrinnet. Med ambisjoner lik null, og framtoning som en kunnskapsløs arbeiderklassefaen, er du like interessant som en middels nypotet. Takket være diverse velferdstilbud, vil du og dine fremtidige bastarder allikevel klare dere – så vidt.

ØMERKE ILJ T M

TIPS OSS! studvest@uib.no

24

59

1 Trykksak

9

Profile for Studvest

Studvest 2007 01  

Studvest 2007 01  

Profile for studvest
Advertisement