OMTALAR
25. mai 2005
PÄ en helhuskveld pÄ Kvarteret i hÞst gikk jeg og vandret rundt i bygget, og streifet innom Speilsalen utpÄ natten en gang. Knapt to steg inne fikk banjotonene fra Herr Nilssons «The Rain Song» meg til Ä smÄdanse. Jeg fikk bare med meg denne ene sangen den kvelden, men var allerede frelst. 30. mai slippes debuten, og det er alt for sent. à la oss vente sÄ lenge pÄ en slik godbit er direkte uforskammet. Her er variasjon, inspirasjon, elevasjon og krig mot alt som heter melankoli og desperasjon. Av og til er de storslagne og allsyngende, oftest er de jordnÊre og banjo-
klimprende, hele tiden klarer de Ă„ lure fram et smil, selv pĂ„ dystergrĂ„ maidager i Bergen. Band som Herr Nilsson havner ofte i kategorien for upretensiĂžs skrangling, men pĂ„ «I m no Elivs» er bĂ„de arrangementer og produksjon solid gjennomfĂžrt. Noe umiddelbart slektskap er ikke lett Ă„ komme pĂ„, men vokalharmoniene og intstrumenteringen sender tidvis tankene hen pĂ„ The Coral. Lydbildet blir frisket opp av trompet, lekeorgler og bĂ„de sĂ„r og sorglĂžs vokal. Nevnte «The Rain Song» og «Music makes the demons go away» er formidable frontkjempere i en krig for popen, mot overfĂžleriske rockegubber og for at den nye leveregelen vĂ„r skal bli som tittelen men treffer pĂ„ halvveis inn i platen: «Everything fun is now allowed». S INGEBJĂRN BLEIE
ingebjorn@studvest.no
Maximo Park A Certain Trigger A B C D E F
MUSIKK
Fingeren pÄ avtrekkeren
Det tok si tid fÞr denne sette seg. Nokon var lettsidinge nok til Ä nemna at desse var dei nye Franz Ferdinand, sÄ den samanlikninga lÄg uvegreleg til grunn dei fyrste gongene «A certain trigger» snurra i spelaren, og fÞrte til skuffelse. Kanskje er det fordi eg tilfeldigvis har hÞyrt Ändsfrendane til Maximo Park fÞr eg fekk «A Certain Trigger» i hende, men det kjennest ikkje like originalt, like friskt, like utradisjonelt forfriskande. Ein kunne verta frelst pÄ Nirvana og Pearl Jam og meina at grunge var meininga med
livet og den sjefaste musikken der ute, for sĂ„ Ă„ sjĂ„ at den evolverte seg i hjel inn i eit Limp Bizkit-dunstande rapmetal-kaos. Fullt sĂ„ gale er ikkje pĂ„ nokon mĂ„te tilfellet Maximo Park. Dei har berre ikkje fullt den same evna til Ă„ trenga gjennom stĂžyen som sine sjangerkompisar i nevnte Franz Ferdinand, Bloc Party og Futureheads. Har du imidlertid ikkje fordjupa deg i nokon av desse banda, er «A certain trigger» ein meir enn god nok grunn til Ă„ gje sjangeren ein ny sjanse. Noko av det som er best pĂ„ denne plata, er dei smĂ„triste tekstane, som dessverre ikkje klarar Ă„ snika seg ut av skuggen av den smĂ„maniske punken ein har i musikken, og den flotte balladen «Acrobat», som, dog temaet er stole frĂ„ U2, viser breidde og framtidig potensiale. S INGEBJĂRN BLEIE
ingebjorn@studvest.no
Björk Debut KLASSIKER
MUSIKK
A B C D E F
Hulderpop
Hvis noen kan kalles popens hulder, mÄ det bli Björk. Jeg hadde mitt fÞrste mÞte med henne i 1993 da albumet Debut kom. Jeg beveger meg inn i en fantasiskog med enorme rosa furutrÊr som gjÞr at solstrÄlene sÄvidt sniker seg i mellom barnÄlene. Her inne likner trestubbene kaffekopper, og harene er store som bjÞrner mens bjÞrnene er smÄ som harer. PÄ en stein midt i et tjern sitter det ei jente med langt, ravnsvart hÄr, paljettkjole og sneakers. Hun vifter med armene og vil ha meg til Ä danse. Og jeg kan ikke la vÊre. Jeg
er bergtatt av de elektroniske rytmene. Den hulderske stemmen hennes treffer meg helt inn i hjerterota. Det er party i fantasiskogen og sola er blitt forvandlet til ei diskokule. Hun synger om Human behaviour mens hun hopper rundt pÄ den lille steinen. Hun fortstetter med Venus as a boy og jeg blir enda mer overbevist om at dette Þyeblikket vil forandre livet mitt. Jenta beveger seg over i ballader som fÄr meg til Ä grÄte. Come to me, synger hun forlokkende og sÄrt. Det er annerledes, mektig, symfonisk og trolsk. Plutselig forsvinner jenta ned i tjernet. Vannet dekkes av grÄ, tykk tÄke, og det blir dÞdsens stille. Diskokula er slÄtt av. Jeg trykker pÄ Repeat. S KRISTINE GABRIELSEN kristine@studvest.no
Et skittent moderne eventyr Grimm A B C D E F
FILM
Herr Nilsson I'm no Elvis
MUSIKK
Demonutdrivere
STUDVEST
Det var en gang to sÞsken, Jacob og Maria. Etter Ä ha blitt forlatt av faren, bestemmer de seg for Ä prÞve lykken i Spania. Og etter Ä ha kjÞrt moped langt og lenger enn langt. Grimm er noe sÄ sjeldent som en nederlandsk film pÄ norske kinoer. Og enda sjeldnere: det er en eventyrfilm med bÄde hard realisme og surrealistiske elementer. Prostitusjon, vÊpnet ran og organtyveri er noen av elementene som sÞskenparet roter seg opp i, bÄde som forbrytere og som ofre. NÄ skal det sies at de originale eventyrene til brÞdrene
Grimm var mye drÞyere enn Disney-versjonene, og det er disse eventyrene tittelen spiller pÄ. Det surrealistiske er ogsÄ ivaretatt. Den nederlandske vinteren forvandler seg til et solbrent Spania i en hÄndvending, fÞr filmens showdown foregÄr i en ekte amerikansk western-spÞkelsesby. Iblant er eventyret bÄde mÞrkt og moro, og noen vil kanskje til og med henge merkelappen «fandenivoldsk» pÄ filmen. Men den er ikke god nok til det. Nederlandske filmer pleier ikke Ä slÄ an noen andre steder enn Nederland. Om man har sett et par av dem skjÞnner man ogsÄ hvorfor. Det er vanskelig Ä la seg fange av den sÊre stemningen i Grimm, og selv om den har noen fine detaljer er det ikke noe du bÞr ofre en kinokveld pÄ. S WALTER N. WEHUS walter@studvest.no
Forresten Nummer 19 Jippi Forlag A B C D E F
SERIE
«Le Turkey: Douze points! La NorvÚge: Zero points!»
«Forresten» er nok norges minst ambisiÞse tegneseriehefte, og bÞr vel vurderes deretter. Likevel er det vanskelig Ä ikke bli skuffet over det ferske nummer 19. Greit nok at prosjekter som «Forresten» kan bidra til Ä dyrke fram en ny Tore Strand Olsen
eller ikke minst Jason, men da bÞr Jippi begynne Ä takke nei til enkelte hÄpefulle tegnere ogsÄ. Jeg skal la vÊre Ä nevne navn, men det ser ut som enkelte ikke en gang har giddet Ä investere i noe bedre tegneutstyr enn blyantene og papiret de bruker under forelesninger ved NTNU. Da er kanskje ikke drÞmmen om Ä bli serietegner sterk nok. For all del, bÄde blant de ferske og de mer garvede serieskaperne som bidrar til Forresten nr 19, er det mange som i alle fall holder et nivÄ over middels. Og det er tydelig at unge tegnere som SigbjÞrn Lilleeng og Tommy Grov kan
vÊre pÄ vei i riktig retning. Men det er bekymringsverdig at albumets eneste virkelige godbit («16 mirakler» av Birol Bayram) er Ä finne blant de tyrkiske seriene som utgjÞr nummerets «utenlandske avdeling». Det er Þnskelig at ansvarlig redaktÞr Erik Falk i fremtiden begynner Ä hÞre pÄ alle norsklÊreres mantra om «kvalitet framfor kvantitet», og gjÞr «Forresten» til et noe bedre seriehefte enn det for tiden er. ForhÄpentligvis uten Ä hente inn tegneserier fra andre land. S FRODE ANDERSEN frode@studvest.no
A: Nyskapende, ekstraordinÊrt og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. ⹠B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterÊre snopet. ⹠C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. ⹠D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels. ⹠E: StÄkarakter, men bare sÄ vidt. OppfÞlgerkvalitet. ⹠F: Rune Rudberg mÞter Aune Sand. Glemmesak. 38