Studvest 2005 16

Studvest på leiarplass

YTRING

Bekymringslaust

Baklengs til framtida LYD

LEIAR

ONSDAG 25. MAI 2005 - NR. 16 - ÅRGANG 61 - WWW.STUDVEST.NO

Studvests sommarlåtar

SIDE 3

VEKE 21

Mellom pamp og raddis Heidi Torkildson Ryste SIDE 6

SIDE 18

Kryp s.29

OMTALAR

STUDVEST

60 år • Herr Nilsson: Uimotståelege • Maximo Park: Gamalt nytt • Grimm: Skittent SIDE 38

– Museumsutstyr på laben Institutt for fysikk og teknologi brukar instrument frå 60-talet i undervisinga. – Dei høyrer ikkje heime i eit moderne laboratorium. Heilt utdatert og håplaust, seir instituttleiar Jan Petter Hansen. Ein ny rapport viser at det manglar 2,6 milliardar til forsking innfor naturvitskap.

SIDE 5

Foto: ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no

Klokkene ringer for dei Følg Anette Sofie og Torkell frå frieri til funky seremoni i sommarmagasinet. Les også om ein kung fu-meister som ryddar lik i Banda Aceh, 100.000 ulovlege krypdyr som lever midt blant oss, ein stjerneskapande musikkskulelærar og årets beste sommarlåtar.

SIDE 11-31

Clemet vil vurdera skulepengar Undervisingsminister Kristin Clemet ynskjer ein ny diskusjon om skulepengar for høgare utdanning, berre veker etter at den nye Universitets-

Festspel på Kvarteret

og høgskulelova vart vedteke. I denne vart gratisprinsippet lovfesta.

Provoserande, seier studentorganisasjonane.

SIDE 6

Festspela satsar stort på studentar i år, i samarbeid med Kvarteret. ASF og RF har fått midlar til å la kreativitet og ambisjonar flyta fritt.

SIDE 9

APARTE

25. mai 2005

STUDVEST

Amore, Liebe, Kjærlighet Hvis du etter x antall reality-konsepter fortsatt er sugen på kombinasjonen krangling og kjærlighet, tilbyr Griegakademiet musikalsk elskovskjefting på tre språk.

Tekst: FREDRIK BJØRGO fredrik@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvset.no

Dette er krangling som det er verdt å lytte til, nemlig sang: Trillende, perlende, trallende, akkurat som sjampanjen i den lille kaféen på scenen, hvor omlag ti musikkdramatikk-studenter synger seg gjennom et knippe krangle- og møtescener fra ulike operaer og operetter.

Og det foregår i noe mer høyverdige former enn i BigBrother.

– Hvor skal du møte greven i aften?

– I haven.

– Men grevinne, da!

Ja, kjærligheten kan beruse selv den dydigste grevinne til å gå med på et frekt, lite rendez-vous.

REGIE FRA KARLSRUHE

Det går på italiensk, tysk og norsk om hverandre, når griegakademikerne

FJONG. Dyden faller, vinen slukes og kjærligheten settes på prøve i Griegakademiets operaoppsetning. synger seg gjennom denne fyrrige kolasjen av Flaggermusen, La Boheme, Cosi fan tutte, Figaros bryllup, Elskovsdrikken, Die lustigen Weiber, Rinaldo, Maskeballet og Showboat.

– Ihr habt verliebte Augen, syngekniser en fin frue ertende over ka-

fébordet om sin venninnes forelskede øyne, noe som til slutt fører til en neglefil-duell!

I dag er det generalprøve og regien, som Marianne Bergløf ved operaskolen i Karlsruhe i Tyskland har øvd inn, sitter nesten perfekt.

Førsteamanuensis i sang, Hilde Haraldsen Sveen, som overvåker det hele, må stort sett bare rope: «Bra!», «Pust godt!» og «Drikk!»

DEILIG SOMMERFUGL

Unge, sarte Sigrun Braut trenger in-

gen ordre om å begrave sine sorger i rødvin. Hun er nettopp blitt dumpet av forloveden og har søkt tilflukt i Thea Næss´ kafé.

En horde fjonge primadonnaer med rosa Grace Kelly-skaut og mørke solbriller styrter inn, syngende av glede. Stakkars Sigrun flykter. Men det ligger alltid et kjærlighetseventyr på lur bak neste sving.

– Agnes, min deilige sommerfugl, deg vil jeg gjerne fange, synger Ole Morten Velde liflig mens han gjør kur til en blyg pike.

VENETIANSK BUSSELULL

Etter så mange kjærlighetseventyr gjenstår det bare å slenge seg på sofaen som en ekte La Boheme, slik Kristi Anna Isene gjør, og gi et syngeintervju.

– La storia mia in breve, synger hun om sin korte livshistorie, og musikken er så liflig at en tror en gynger behagelig av sted i en gondol på Canal Grande.

Helt til en forsmådd elskerinne slenger ut på tysk: – Grobian! S

Operakonsert • Grieg-akademiet framfører operapotpurriet «Milde himmel, jeg blir svimmel» i Prøvesalen på Nygård skole torsdag 26. mai og fredag 27. mai, klokken 11 og 21 begge

REDAKSJONEN

SORG. Selv lystige primadonnaer drukner sine sorger i rødvin fra tid til annen.

2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

ANSVARLEG REDAKTØR: Øyvind Lefdal Eidsvik Telefon: 48 18 26 56 NYHENDEREDAKTØR: Heidi Torkildson Ryste Telefon: 41 90 99 49 KULTURREDAKTØR: Ingebjørn Bleie Telefon: 414 34 464 FOTOREDAKTØR: Anniken C. Mohr Telefon: 456 62 169

NYHENDEJOURNALISTAR: Fredrik Bjørgo Ellen Marie Andersen Lars Kvamme Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Stine Irèn Myklebust Austgulen Signe Vinje Kari Wicklund Messel Petter Lønningen Line Adriana Anderssen Ingvild Kjølsdal

Målfrid Bordvik Sindre Øye Helgheim Siril K. Herseth KULTURJOURNALISTAR: Walter N. Wehus Anja Haukeland Eirin Eikefjord Frode Andersen Geir Kristiansen Frank Lande Ruth Hege Halstensen

Inger Vasstveit Ingrid Handeland Stina Steingildra Jon Holgersen Kristine Gabrielsen Karoline Vårdal Veslemøy Granås Anders Johansen Agnes Rokkan FOTOGRAFAR: Trond Sørås

Per Christian Solheim Marte Vike Arnesen Marthe Svantesvold Rune Ellertsen Jon Are Rakvåg Eirik Kjøde Ødegård Mathias Widgren GRAFISK UTFORMING: Simon Næsse Caroline Gannefors Trude H. Tenold

Tonje Høyberget Torill Henningsen Ingerid Silsand Alf Wold ILLUSTRATØRAR: Monika Tronstad Lina Beate Raknes Åshild Kanstad Johnsen ANNONSER: Trine Mjanger Tlf. 452 29 921

Caroline Gannefors Tlf. 934 96 714 annonse@studvest.no VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes internett@studvest.no STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

25. mai 2005

Sutre aleine

•• Kva ville du sagt om Kristin Clemet to månader etter EUavstemminga hadde sagt at det var på tide å ta ein ny diskusjon om EU? Slik føreslo ho sist veke å ta ein ny diskusjon om skulepengar for høgre utdanning. For tre månader sidan slo fleirtalet på Stortinget fast at gratisprinsippet skulle gjelde i den nye Universitets- og høgskolelova.

•• Vi meiner forslaget er ikkje reint lite frekt, og tyder kanskje på dårleg minne hos statsråden. Frå Ryssdalsutvalet i 2003 til Frp støtta gratis høgre utdanning ved juletider var det høglydt diskusjon om skulepengar.

•• Kristin Clemet må gjerne vere misnøgd med resultatet. Men Illustrasjon: ÅSHILD KANSTAD JOHNSEN / ashild@studvest.no

å føreslå ein ny diskusjon no, jamvel før lova trer i kraft, er å sutre på eit nivå langt under Clemets verdigheit. Det minner mest om når småbarn ikkje får viljen sin.

•• Clemet er ein modig politikar. Men å surmule på denne måten skadar berre ho sjølv og politikken hennar. Vi ynskjer ikkje å argumentere verken for eller mot skulepengar på leiarplass. Ikkje denne gongen. Vi vil ikkje ta opp hansken etter Clemet, og håpar ho får sutre aleine.

Spol framover •• «Baklengs inn i framtida?». Sett bort frå spørsmålsteiknet til slutt minner det litt om ein demonstrasjonsparole frå 70-talet.

Om forskarane hadde hatt sin eigen variant av 1. mai, ville nok realist-professorane gått under den fana.

Jeg kan ikke lenger med hånden på hjertet synge 17. mai er jeg så glad i.

•• Men «Baklengs inn i framtida?» er ikkje ein parole av vanleg sort. Det er ein rapport som omhandlar kvifor Norge ikkje er ein forskingsturbo på realfag og teknologi. Om at realfaga er det einaste fagområdet som får mindre midlar enn før. Og at etterslepet av vitskapleg utstyr er på nærare 3 milliard. Ein gigantisk sum.

Moro vi har fra morgen til kveld Stina Steingildra

•• Rapporten viser delvis at utviklinga er skulda Kvalitetsreformen. Når studentane ynskjer seg samfunnsvitskap, får samfunnsvitskapen meir pengar. Når Stortinget ikkje følgjer opp eigne målsetningar om til forsking og utvikling, blir realfaga særleg ramma.

•• Parole eller rapport? «Baklengs inn i framtida?» er begge deler, og viser igjen at Norge har ein lang veg att å gå for å kome på europeisk nivå i løyvingar.

Sommer kommer •• Eit sikkert teikn på at sommaren er nær: Studvest kjem ut med semesterets siste utgåve. For å minska saknet etter duggfriske nyhende og aktualitetar, gir vi deg 40 sider med lesestoff i eit utvida sommarnummer. Neste Studvest finn du i eit stativ nær deg 24. august. God sommar. Velkomen tilbake.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

STUDVEST FOR 60 ÅR SIDEN Foredragsholderen nevnte her subsidiepolitikken, og sa at varig statsstøtte til mindre lønnsomme næringer var like uheldig som nye permanente toller, og at hvis arbeidsledighetspolitikken skulle føre til mangel på arbeidskraft i de mest produktive næringer, måtte man om nødvendig gi et eller annet lovhjemmel til å overføre arbeidskraft fra de mindre lønnsomme næringer.

Foredraget høstet sterkt bifall som gjentok seg

Kulturjournalist stina@studvest.no

KOMMENTAR 17. mai 2005 ble ikke helt som andre 17. maier.

Grunnet min studenttilværelse trippet jeg rundt i en syntetisk kjole fra H&M, med turkis strass i ørene og glossy silk tights fra en pinseåpen dagligvareforretning. Jeg gikk ikke i tog, jeg spiste ikke is, jeg fikk ikke med meg et eneste korps spille nasjonalsangen, og jeg var ute av kjolen og trygt tilbake i dongeri før klokken ett. Og selv om jeg alltid har holdt 17. mai som et høydepunkt blant de 364 andre dagene, brydde jeg meg egentlig ikke.

Så jeg måtte spørre meg selv: Hva har skjedd med 17. mai?

Det jeg fikk med meg var nemlig dette: Et utall kramboder ved Festplassen som solgte plastvåpen, hårete, batteridrevne leketøy av det slaget som hvis du trykker på de riktige stedene - utgyter høyfrekvent, repetitiv støy.

Dårlige DVD'er til 50 kroner stykket, piratkopierte Best of-cd'er fra forrige

århundre, trange topper som lar tiåringers navler se dagens grelle lys og dessuten et lite innbydende assortiment fluoriserende EU-godteri.

Og det var absurde festligheter man kunne se - og ikke minst høre! - på Festplassen: DJ Hårfagre stod på vikingskipet (prislapp: 1 500 000) og lot vekselvis J-Lo og Spetakkel dundre ut over 14-åringene - mange lettere bedugget - som tygde nevnte godteri ikledd nevnte topper. Det minnet mer om en feilslått musikkfestival enn 17. mai - bare teltene manglet. Hadde

DJ Hårfagre stod på vikingskipet (prislapp: 1 500 000) og lot vekselvis J-Lo og Spetakkel dundre ut over 14-åringene - mange lettere bedugget. det enda kunne kalles et kommersielt forsøk på å reclaim the streets. Men nordmenn fremlegger ikke claims på noe som helst. Likegyldige og bekymringsfrie lar vi tivoli og sirkus invadere nasjonaldagen, liksom vi trekker

på skuldrene når julemarsipanen lanseres i oktober. Alt dette i skjønn forening med forbud mot samiske flagg - noe som raskt sender tankene til nazistenes tvilsomme praksis.

Så går vi her da, og feirer oss selv, er det det vi gjør? Nasjonaldagen skiller seg ikke ut fra en hvilken som helst «markedsdag», der butikkene og utestedene flyttes ut i gatene: Det var nok ikke få kronestykker som ble vekslet inn i plastleker og neonfargede klesplagg.

Flere av vennene mine ble hjemme for å lese til eksamen, nok et tegn på at dagen har mistet sin symbolverdi - særlig for oss som ikke er minst, og heller ikke har frydefulle små - og at den rett og slett er overflødig.

Spørsmålet er ikke hvorvidt vi trenger nasjonaldagen - for det gjør vi åpenbart ikke - men, hvis vi først skal ha den, hva vi vil den skal symbolisere og hvordan vi vil feire den.

Hvilke verdier vil vi sette i fokus? Et godt svar ville være respekt, integrasjon, nestekjærlighet, og toleranse.

Signalene vi sender ut er dessverre trangsynthet, intoleranse og en hemningsløs feiring av materialisme og egen lommebok. S

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN da viseformannen takket for det klare og orienter- Dette semesteret var det ca. 50 hyblar att til tilende foredrag. Den lite vellykte diskusjon som fulge, deling for kø-ståarar ved Studentsamskipnaden vidnet imidlertid om at foredraget hadde vært i i Bergen. Køen var på 60-70 kvinner og menn. tyngste laget.

I køen var det som vanleg livleg utover Etter diskusjonen gikk man over til allsang, som natta med gitarspel og allsang. Studvest stilte varte til midnatt. spørsmål om dei ikkje var skremde av forslaget om prisauke? Det viste seg at dei fleste stod (Fra spalten Aktive Studenters Forening, Studvest nr. der på bristande føresetnader: Dei kjende ikkje 2, 1945) til forslaget - eller dei rekna med at noko slikt

kunne bli vedteke.

På spørsmål om dei likevel ville ha Samskipnaden sitt tak over hovudet var svaret naturleg nok: «Vi må bu - koste kva det koste vil!» Altså: Ein kan ikkje velge mellom dei alternativ som ikkje er.

(Fra artikkelen «Hybelkø trass i prisstigning», Studvest nr. 1, 1975)

3

NYHENDE

25. mai 2005

STUDVEST

NYE REDAKTØRAR I STUDVEST Walter Wehus og Marte Vike Arnesen er tilsette som nye redaktørar i Studvest. Wehus har vore kulturjournalist i avisa sidan 2002, og tar over som kulturredaktør etter Ingebjørn Bleie. Han har før skrive for Fædrelandsvennen, Bergens Tidende og Natt og Dag. Arnesen har vore fotograf i Studvest i to år, og tar over etter Anniken C. Mohr. Studvest har fire redaktørar som jobbar på heiltid, og stillingane er på åremål.

PROFESSOR TILTALT FOR PUBVOLD En medisinprofessor skal ha kastet et ølglass i ansiktet på en pubgjest, og risikerer nå ubetinget fengselsstraff, skriver Bergens Tidende. Professoren har en sentral stilling i forskningsmiljøet ved Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus. Den 7. juni må han møte i tingretten, tiltalt for å ha skadet en annen manns helse.

HALVVEIS PENSJONSFORLIK Norsk Studentunion (NSU) er svært fornøyd med pensjonsforliket som ble undertegnet 19. mai, skriver NSU i en pressemelding. De parlamentariske lederne for Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti står bak forliket, hvor de vil at regjeringen skal vurdere pensjonsopptjening for studentene. - Nå ligger forholdene til rette for at det også i fremtiden vil lønne seg å ta høyre utdanning, uttaler Jørn A. Henriksen leder NSU.

Tabloid forskning Blant de tre største universitetene, er UiB desidert minst i media.

Det må forskerne ta en del av skylda for, mener UiB-forskere.

Tekst: HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

– En artikkel jeg skulle skrive om p-piller for menn, endte opp som en liten notis, fordi forskeren var så vanskelig, sa TV2-journalist Elin Sørsdahl under Nordiske Mediedager i Bergen i år.

Etter flere runder med forskeren, som ville bruke sitt eget, akademiske språk og ta forbehold i alle uttalelser, ga Sørsdahl opp å lage sak.

– Vi blir nok litt for nøye. Det ligger litt i det p-pille-eksempelet, sier Cathrine Bjorvatn, forsker ved

Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen (UiB).

Sammen med forskerne Helge Drange, Thor Øyvind Jensen og Rolf Mjelde presenterte hun sin egen forskning i stand-up-format for sensasjonshungrige-journalister.

TRENGER «KLIMASKEPTIKERE»

– Jeg har blitt oppringt av både TV2 og NRK og spurt om å stille som «klimaskeptiker». Da sier jeg nei. Det er ikke det jeg er, sier Helge Drange, professor ved Institutt for geofysikk.

– Det hender at saken er ferdig regissert på forhånd og journalisten

bare trenger et sitat som passer inn.

Det blir feil, sier Thor Øivind Jensen ved Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap.

De fire forskerne har alle blitt kontaktet av media, og til tross for noen uheldige episoder, er de stort sett fornøyd med hvordan forskningen deres er blitt fremstilt.

– Jeg synes media gjør en positiv jobb. «Kan» og «kanskje» blir til «vil» og «skal bli» på trykk, men vi skal ha respekt for den jobben media gjør, sier Drange.

– På mitt felt, som er korrupsjon, synes jeg media stort sett gjør en vel-

I den undertegnede avtalen står det at «Regjeringen vurderer pensjonsopptjening for studenter i lys av modellvalg og kommer tilbake med forslag»

NYE DOKTORGRADER Henry Wamani disputerer onsdag 25. mai for PhD-graden ved Universitet i Bergen med avhandlingen: «Malnutrition and child health inequalities». The case of Uganda and sub-Saharan Africa." En studie av underernæring og ulikheter i barnehelse. Tidspunkt og sted for disputasen: 25.05.2005, kl. 09:15, Auditoriet, Armauer Hansens Hus, Haukelands Universitetssykehus

dig god jobb. Forskerne på statsvitenskap er det verre med, sier Jensen som mener det er gjort altfor lite forskning på korrupsjon.

SØPPELBØTTEMYTEN

De fire mener bildet av den asosiale forskeren som helst tar med seg søppelbøtta inn på kontoret og lukker døren, er i ferd med å bli en myte.

– Forskningsformidling gjennom media er noe vi har diskutert mye, både hva som er bra og hva som er dårlig. Holdningen hos oss har myknet, og vi skjønner at dette er en arena vi må være på, sier Jensen Han har kontor litt bortenfor Frank Aarebrot. Som mediebrukere i Norge ikke kan ha unngått å legge merke til, er Aarebrot et kjent mediefjes. Og janteloven gjelder også blant forskere.

– Det blir selvfølgelig diskutert i kantina. Det var delte meninger om episoden der Kristoffer Schau spiser chips og dip av det amputerte beinet hans. Jeg synes det er greit, det er veldig tydelig at han da er gått ut av forskerrollen, sier Jensen.

INGEN PREMIERING

Stein Christian Mohn disputerer fredag 27. mai for den medisinske doktorgraden ved Universitet i Bergen med avhandlingen: «Ampicillin resistance in Enterococcus faecium; with emphasis on penicillin binding protein 5 (PBP5)» (En studie av motstandsdyktige sykehusbakterier).

Tidspunkt og sted for disputasen: 27.05.2005, kl. 09:15, Store auditorium, Sentralblokken, Haukeland Universitetssykehus.

At forskning er vanskelig tilgjengelig for folk flest, er en utfordring de ønsker å jobbe med.

– De fleste av oss brenner for det vi driver med, og da er det kjekt å få det ut, sier Cathrine Bjorvatn.

– Som forsker er det svært viktig å publisere og også formidle. Slik betaler vi tilbake for de offentlige midlene de fleste av oss er finansiert av, sier Drange.

– Det er bare synd at vi ikke blir premiert for å være i media, bare for å utgi vitenskapelige publikasjoner, sier professor Rolf Mjelde ved Institutt for geovitenskap. S

Momodou Jain disputerer 27. mai 2005 for dr. scient.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Focusing of electromagnetic waves into biaxial and unixial crystals. En studie av fokusering av lys i anisotrope krystaller. Tidspunkt og sted for disputasen: 27.05.2005, kl.

13:00, Auditorium 2, Realfagbygget.

Mediebildet • Tall fra medieovervåkningsbyrået Magenta, som dekker 4100 nyhetskilder i over 40 land, viser at det ble referert til Universitetet i Bergen (UiB) 4400 ganger i fjor.

FORELESER FIKK BRONSESVAMP Førsteamanuensis Astrid Kaufmann på Norges Handelshøyskole (NHH) er blitt tildelt Bronsesvampen for vårsemesteret 2005. Bronsesvampen er en hederspris som deles ut av studentene hvert semester for å hedre forelesere som gjør en ekstra innsats for bachelorstudentene på skolen.

Hun fikk prisen for sin evne til å engasjere studentene gjennom å prøve ut nye læringsformer, skriver NHHs internavis.

4

• Det ble referert til NTNU i Trondheim 5800 ganger og til Universitetet i Oslo 8800 ganger.

FIKK TERNINGKAST. Forskerne (f. v.) Cathrine Bjorvatn, Rolf Mjelde, Helge Drange og Thor Øivind Jensen prøvde å selge forskningen sin som førstesideoppslag for journalistene på Nordiske mediedager. Etterpå ble de vurdert av vaktsjef Ken Andre Ottesen i Bergensavisen. Drange fikk høyest uttelling: Terningkast seks og et «halleluja».

• UiB jobber nå med en ny formidlingsstrategi som skal gjøre universitetet mer synlige i viktige massemedier.

Kilde: På Høyden (UiBs internavis) og Magenta.

STUDVEST

NYHENDE

25. mai 2005

– Vi underviser på et museum – Hvis du sammenligner oss med kirurger, har vi ikke skalpeller. Vi har knapt nok penn til å skrive resepter med, sier Jan Petter Hansen, leder for Institutt for fysikk og teknologi.

Tekst: HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

Etter å ha vandret mellom avskallet murpuss og rottegift-skilt i tunnelene under Realfagbygget, befinner vi oss blant en mengde store, gamle apparater.

– Dette er maskiner fra 60-tallet. De hører ikke hjemme i et moderne laboratorium, men blir fortsatt brukt av forskere og i undervisning, sier Hansen.

Han lever med konsekvensene av manglende satsing på forskning i Norge.

– Den forskningen vi ikke gjør nå, gjør at vi ikke sikrer Norges velstand i framtida. Vi spiser såkornet.

– LEVER PÅ 60-TALLET

Hansen fremhever at svartmalings-bildet han trekker frem ikke gjelder alle, men for de det gjelder er det ille.

Halvor Hobæk er professor i fysikk og har arbeidet ved UiB de siste 40 årene.

– Det er leit å måtte sette studentene til slikt utstyr. I 60-årene hadde vi en vekst i stillinger og bevilgninger på rundt 10 prosent årlig. Det lever vi på enda.

REGNER MED 100 MILLIONER

I stedet for å bruke tid på høyteknologisk forskning innen naturvitenskapen, bruker studenter

og ansatte mye av tiden til å flikke på utstyret for i det hele tatt å få det til å fungere.

– Det er marginalt hele veien, og det går på akkord med effektiviteten, sier Hobæk.

– Dette er i bruk i labøvelser for studenter.

Helt håpløst, helt utrangert, sier Hansen og viser frem nok en gammel maskin.

Bare på sitt eget institutt regner Hansen med at det trengs rundt 100 millioner for at forskningsutstyret skal holde høy internasjonal standard. S

Baklengs inn i framtida?

• Rapporten «Baklengs inn i framtida?» er lagt frem av Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag som består av representanter fra de matematisk-naturvitenskapelige fakultetene ved de seks universitetene og Høyskolen i Agder.

• Som eneste fagområde i Universitets- og høgskolesektoren (UoH) har matematikknaturvitenskap hatt en gjennomsnittlig nedgang innen driftsutgifter til forskning og utvikling (FoU).

• Utgifter til vitenskapelig utstyr per FoU årsverk har hatt en nedgang på omlag 25 prosent.

• Norge har den klart svakeste utviklingen for avlagte doktorgrader i matematikknaturvitenskap og teknologi i Norden.

• Norge har lenge hatt et mål om å nå et forskningsvolum som tilsvarer gjennomsnittet av OECD-landene, dvs. omkring 2,3 prosent (2001) av bruttonasjonalprodukt.

Vi har ennå ikke nådd dette målet.

• Norge publiserer lite fagstoff innen biokjemi, fysikk og kjemi.

• Les mer på http://www.uhr.no/nasjonalefakultetsmoter/realfagsressurser/

Mangler 2,6 forskningsmilliarder Deler av forskningsutstyret ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet stammer fortsatt fra 60-tallet. – Norge er dårligst i Norden når det gjelder ressurser til forskning, sier dekanus Dag Aksnes.

Tekst: SIRIL K. HERSETH siri@studvest.no

– Forskningsutstyret til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Mat.nat) er nedslitt og gammelt. Det er den samme laben i dag som på 60-tallet, sier Kristine Brevik, økonomiansvarlig på Mat.nat.

til å erstatte eksisterende utstyr, mens to tredjedeler skal brukes til å kjøpe helt nytt utstyr.

Hvilket betyr at det mangler betydelige mengder utstyr for øyeblikket.

– Regjeringen har satt av for lite penger til forskningsutstyr i flere år nå. Det er på tide at det gjøres noe med dette, sier Brevik.

Videre står det i rapporten at «en forskningsgruppes tilgang på avansert utstyr er avgjørende for om forskerne er attraktive som internasjonale samarbeidspartnere».

– Vi er ikke bare dårligst i Norden på forskning, men vi er også dårligere enn de andre OECD-landene. Norge bør ha flere ben å stå på enn bare olje og fisk, sier Aksnes.

TRENGER 70 PROSENT NYTT

I april i år offentliggjorde fakultetsmøte for realfag en undersøkelse av ressursutviklingen innen naturvitenskapelig og teknologisk forskning. I denne står det at Norge trenger 2,6 milliarder kroner til vitenskapelig utstyr for å komme opp på et akseptabelt nivå.

Av disse pengene skal en tredjedel brukes

MER TEORETISK

Bare i Bergen trengs det 200 millioner kroner om universitetet skal komme opp på et internasjonalt nivå.

– En dårlig utstyrssituasjon vil etterhvert føre til at undervisningen blir mer og mer teoretisk. Dette er alvorlig. Konsekvensene kan bli

FORTSATT I BRUK. – Dette er et museum som virker, sier Jan Petter Hansen om denne Van der Graaf-maskinen fra 60-tallet. De som brukes i dag får plass på et lite bord, men er fremdeles langt unna laboratoriene på Realfagbygget.

at de ferdig utdannede forskerne ikke er kapable til å forske innenfor en rekke sentrale felt, sier Aksnes. Årsaken til dette er at det er billigere for Universitetet å ha rene teoretiske fag i stedet for fag som krever teknisk utstyr.

– Universitetsfinansieringen gir kraftige incentiver for at undervisningen skal være billigst mulig. Mindre praktisk undervisning gir bedre økonomi, sier Aksnes. S

Lover mer penger Statssekretær i undervisnings- og forskningsdepartementet, Bjørn Haugstad, sier departementet ikke har tatt stilling til om behovet for penger til nytt utstyr er på nøyaktig 2,6 milliarder kroner.

– Vi har slått fast i forskningsmeldingen at mangel på avansert vitenskapelig utstyr er et problem i norsk forskning, og at vi må prioritere nytt utstyr i kommende år, sier Haugstad.

Videre sier han at «nok penger» alltid er er et spørsmål om prioriteringer.

– Forskningsbevilgningene, også til utstyr, har økt betydelig de senere årene. Hele tre mil-

liarder kroner bare under Bondevik II-regjeringen, sier Haugstad.

Han forklarer at innenfor denne økningen er det også funnet plass til betydelige beløp til utstyr. Men han presiserer at institusjonene har et eget ansvar for å prioritere midler til nytt utstyr innenfor den forskningsbevilgningen de rår over.

– Norge ligger internasjonalt høyt i offentlig finansiering av forskning. Men jeg ser at vi ligger dårlig an i Norden, sier statssekretæren. S

5

NYHENDE

25. mai 2005

Tar opp igjen skolepenger

På pressekonferansen etter å ha skrevet under på å gi Bologna-prosessen en sosial dimensjon, tok Kristin Clemet opp debatten om skolepenger.

Tekst: HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no Foto: ANNIKEN MOHR og EIRIK KJØDE ØDEGÅRD anniken@studvest.no og eirik@studvest.no

– Dette er provoserende av Clemet.

Denne debatten ble lagt død da gratisprinsippet ble grunnfestet gjennom Universitet- og høgskoleloven i vinter, så jeg skjønner ikke hvorfor hun tar opp skolepenger igjen, sier Jørn Henriksen, leder av Norsk Studentunion.

STUDVEST

denter.

– Vi ser det som veldig rart at denne debatten blir tatt opp igjen. Vi ser absolutt ikke at innføring av skolepenger vil tiltrekke flere studenter.

Gratis utdanning i Norge er helt avgjørende for å sikre prinsippet om lik rett til utdanning, sier Njål Bele, leder i Studentenes Landsforening.

– Clemet sikter til bedret økonomi hos institusjonene. Men all erfaring fra utlandet viser at dersom en innfører skolepenger kommer det mer penger fra studentene, og mindre fra myndigheten. Den økonomiske byrden flyttes over på studentene, sier Henriksen.

SOSIAL DIMENSJON

SKAL TILTREKKE STUDENTER

Utdanningsministre fra hele Europa var i forrige uke i Bergen for å diskutere videreføringen av Bologna-prosessen. Skolepenger var ikke et tema på møtet, men Kristin Clemet tok opp temaet på en pressekonferanse i etterkant av møtet. Clemet uttrykte et ønske om en mer nyansert debatt om skolepenger i Norge. Hun argumenterte også for at skolepenger vil gi bedre økonomiske rammer for høyere utdanning og tiltrekke flere stu-

Ministermøtet vedtok Bergenskommunikeét under samlingen i Bergen. Nytt fra møtet i Bergen er en såkalt sosial dimensjon som oppfordrer til å gjøre høyere utdanning tilgjengelig for alle, uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn.

– Vi er svært fornøyde med at den sosiale dimensjonen får så stor oppmerksomhet, dette var den viktigste saken for studentene. Det er svært viktig at høyere utdanning ikke bare blir tilgjengelig, men at rammene

SKREV UNDER BERGENSKOMMUNIKEÈT. Luxembourgs utdanningsminister Francois Biltgen og Kristin Clemet signerer. Borgermester Herman Friele (t.v) og rektor ved UiB, Kirsti Koch Kristensen, i bakgrunnen.

– Hvor er de norske studentene?

Heidi Torkildson Ryste Nyhetsredaktør heidi@studvest.no

KOMMENTAR Spørsmålet ble stilt av en tysk student som var i Bergen for å lage en dokumentarfilm om Bologna-prosessen. Han lurte på hvorfor det var så få norske studenter blant de flere hundre europeiske som var samlet i Bergen i forbindelse med ministermøtet og European Education Forum.

Jeg svarte at det kanskje hadde med eksamen å gjøre. Sannsynligvis hadde det ikke det. I forrige uke var Bergen sentrum for utdanningspolitikk i Europa. Og som den tyske studenten riktig observerte: De norske studen6

tene glimret med sitt fravær.

Det var noen som engasjerte seg.

Innenfor Hotel Norges vegger, kledd i dress sammen med Europas utdanningsministre, var studentpampene.

Utenfor sto de radikale studentene og protesterte. De store massene var ikke noen av stedene.

Kanskje de føler som meg, at de ikke passer inn hos noen av gruppene.

Ikke på ministermøtet med kanapeer, fri vin, dress og drakt. Men heller ikke blant radissene som ikke kan gjennomføre en demonstrasjon uten at noen blir arrestert. Misforstå meg rett, jeg er takknemmelig for at studentpampene prøver å påvirke Bologna-prosessen.

Og jeg er evig takknemmelig for at det finnes kritiske studenter som sier i fra. Med slagord som «Education not war» blir dere så uendelig lette å avfeie.

Resultatet blir en polarisering av

studentpolitikken som ikke inkluderer de fleste studenter. For de fleste studenter går hverken med dress eller palestinaskjerf. Dermed blir uengasjerte, norske studenter enda mer passifisert enn tidligere.

Og enda lettere å manipulere. Det kan komme godt med for Kristin Clemet når hun igjen tar opp temaet skolepenger. Det er ikke tilfeldig at dette temaet blir tatt opp gang på gang på gang. I vinter ble gratisprinsippet igjen lovfestet gjennom Universitetog høgskoleloven. Nå utfordres det igjen. Om vi ønsker at høyere utdanning fortsatt skal være gratis i framtida, må de store massene mobiliseres.

Studentpolitikerne kan med fordel virke mer samlende, men til syvende og sist kommer det an på oss selv. Om vi synes lik rett til utdanning er viktig, sier vi i fra. S

MARKERTE MOTSTAND. – Problemene vi har med innføring av skolepenger i Tyskland er et resultat av Bolognaprosessen, sier (f.h.)

Jenna Schumacher og Fabian Brinckman.

– Ikke overraskende – Det er noe som er galt når Kristin Clemet uten skrupler kan si så åpent at hun ønsker en debatt om skolepenger kort tid etter debatten om gratisprinsippet, sier Sigrid H. Melhuus, leder av Norsk Studentunion (NSU) i Bergen.

Hun mener studenpolitikerne som jobber opp mot regjeringen og statsråden ikke har vært flinke nok.

– Dette mener vi har ligget i luften lenge. Jeg er ikke overrasket i

det hele tatt, men sjokkert over at ingen andre har tatt dette alvorlig.

Da jobber de på feil måte, og det er ikke bra nok. Nå må studentpolitikerne stå sammen og se hva som er i ferd med å skje, sier Melhuus.

– Vi klarte å endre loven slik at gratisprinsippet ble sterkere. Dette var en viktig seier som vi er veldig fornøyd med, sier leder i NSU, Jørn Henriksen, som ikke har noen videre kommentar til Melhuus´ utspill. S

STUDVEST

NYHENDE

25. mai 2005

rundt også legger til rette. Ellers risikerer vi at mange studenter ikke klarer å fullføre utdanningen sin, sier Vanja Ivosevic, leder av ESIB, den europeiske paraplyorganisasjonen for studentunioner.

Jussaksjonen stagnerte:

DEMONSTRERTE

Studenter for bedring av Kvalitetsreformen er skuffet over aktiviteten til sine medstudenter.

Nå har de lagt saken på is inntil videre.

– Fakultetet har fjernet hjemmeeksamen og innført obligatorisk oppgave istedet. Men det tror jeg ikke er et utfall av vår aksjon. Jeg tror heller at fakultetet ikke har råd til sensureringen, mener Greve Hagfors.

Tekst: ELLEN MARIE ANDERSEN ellen@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

– TING ER IKKE ROSENRØDE

Også de norske studententpolitikerne på møtet var svært fornøyde. Det var derimot ikke studentene som demonstrerte utenfor møtet på Hotell Norge.

– ESIB er svært liberale til ideéne fra politikerne, og representerer ikke oss, sier Fabian Brinchman (21) fra Berlin.

Sammen med flere hundre studenter tok hun del i European Education Forum som foregikk parallelt med ministermøtet. Målet var å diskutere en alternativ utdanningspolitikk og utveksle erfaringer med Bologna-prosessen.

– Vi kan ikke stoppe prosessen, men vi kan forhåpentligvis endre den. I Tyskland har mer og mer byråkrati ved universitetene gjort at studentene har mindre mulighet til å delta i diskusjonene. Resultatet er at demokratiet blir svekket, sier Janna Schumacker (24) fra Hamburg. S

Bolognaprosessen • Kvalitetsreformen er den norske oppfølgingen av Bolognaprosessen.

– Skuffet over studentene

– Aksjonen førte med seg mye arbeid og lite respons, derfor har arbeidet stagnert, sier Jan Greve Hagfors.

Han er en av to som i desember i fjor startet gruppen «Studenter for forbedring av reformen». De ville få fakultetsledelsen til å høre etter. Dette ved å få studenter til å sende inn klager på eksamen og på den måten ramme fakultetet økonomisk.

Studvest skrev i januar i år at gruppen hadde fått rundt 130 medlemmer og at fakultetet hadde opplevd en økning i antall klager. Siden den gang har aksjonen stått på stedet hvil.

Av de punktene som gruppen ønsket å få igjennom har kun et fått gjennomslag.

Han er skuffet over fakultetsledelsen som kun har tatt kontakt med gruppen en gang.

– Det har vært litt lite dialog. Vi har nå 150 medlemmer, så vi hadde forventet at de ville være mer interessert i å snakke med oss, forteller Greve Hagfors.

Han peker derimot på at de hadde ønsket seg enda flere medlemmer en de hittil har oppnådd.

– Studentene er altfor lite engasjert. Det er ingen som har ytret ønske om å være med i gruppen og på den måten kunne påvirke fakultesledelsen. Det beste vi har oppnådd er et klapp på skulderen og oppmerksomhet rundt dette. På den måten har vi vist at ikke alt er rosenrødt ved Det juridiske fakultet, sier Greve Hagfors.

MOTSTRIDENDE TILBAKEMELDINGER

Dekanus ved Det juridiske fakultetet, Ernst Nordtvet, sier de fortsatt er åpen for dialog, men at de først og fremst forholder seg til de valgte studentorganer ved fakultetet.

– Vi har vanskeligere for å forholde oss til studentaksjoner utenom de valgte organer, sier Ernst Nordtveit.

Studvest skrev i januar at fakultetet hadde opplevd en stigning i antall klager på fem til ti prosent.

– Det er vanskelig å si om dette hadde direkte sammenheng med klageaksjonen. Det kan også ha med det nye karaktersystemet å gjøre, mener Nordtveit.

Han kan fortelle at studenter har tatt kontakt med ham for å fortelle at de er fornøyd med ordningen slik den er i dag.

– Studenter har sagt til meg at de er glad for denne reformen. Dette kan tyde på at aksjonsgruppen ikke har den støtten de trodde de hadde, sier Nordtveit. S

SVIKTET. Linn Olsen (t.v) og Kristine Burud gjorde ikke som aksjonsgruppen oppfordret til. De skrev ikke under på listen over medlemmer eller sendte inn klager for å ramme fakultetet økonomisk. – Vi er derimot helt enige i det gruppen står for, sier de.

• Hensikten med Bolognaprosessen er å opprette et felles europeisk område for høyere utdanning innen 2010.

– Greit med obligatorisk

• Et av hovedpoengene med Bolognaprosessen er derfor å gjøre europeiske grader sammenlignbare og utarbeide felles kvalitetsstandarder.

Jusstudentene Kristine Burud og Linn Olsen skrev ikke under på klageaksjonens lister. De synes det er greit med obligatorisk undervisning, men mener samtidig at aksjonsgruppen hadde godt grunnlag for å starte opp.

– Det er greit når Kvalitetsreformen fungerer så dårlig som den gjør i dag. Det er spesielt urettferdig at vi ikke får ta opp eksamen med det samme. I Oslo er det ikke på den måten, der får studentene ta opp eksamen allerede neste

• Fra 19. til 20. mai møttes Europas utdanningsminstre i Bergen og utarbeidet videreføringen av Bolognaprosessen.

Kilde: ESIB, www.bologna-bergen2005.no

semester, sier Olsen.

Begge er imot at det brukes kun en sensor til å evaluere eksamenen.

– Det har bare med økonomien å gjøre og det holder ikke, mener Olsen.

Både Burud og Olsen begynte på jusstudiene etter at Kvalietsreformen ble innført.

– Jeg tror nok det er de eldre studentene som er sterkt imot reformen og det den medfører. De har studert i flere år og har opparbeidet

seg andre studierutiner, sier Burud.

Hun angrer på at hun ikke klaget på sin eksamen.

– Men det var rett og slett ford jeg ikke var fornøyd. Men jeg ser absolutt poenget til aksjonsgruppen, sier Burud. S

7

NYHENDE

25. mai 2005

STUDVEST

Fra UiB til Colombia Helge Bjørlo tok permisjon fra jobben ved Universitetet i Bergen og jobbet gratis for Peace Brigades International (PBI) i Colombia et år. Siden har han aldri blitt ferdig med Colombia.

Tekst: LARS KVAMME lars@studvest.no

– Man blir veldig engasjert i de menneskene man jobber med. De fleste som reiser med Peace Brigades International (PBI) fortsetter å jobbe med organisasjonene de traff ute, eller andre som driver med tilsvarende arbeid, forteller Helge Bjørlo.

Våren 2003 søkte han permisjon fra jobben som konsulent ved Samfunnsvitenskapelig fakultet ved UiB, og samme sommer dro han til Medellin i borgerkrigsherjede Colombia for å jobbe ulønnet for PBI. DRAMATISK HVERDAG

– Metodene vi bruker varierer fra sted til sted.

I byene er vanligvis de vi beskytter trygge i hjemmene sine. På landsbyen bor vi hjemme hos dem vi ledsager. Der er det ikke uvanlig at de paramilitære kommer hjem til folk for å kidnappe, eller i verste fall drepe dem, forteller Line Isaksen.

Isaksen var PBI-frivillig i Colombia i et og et halvt år for fire år siden. Hun var stasjonert i

Colombia er ikke akkurat A4-landet når man skal velge utveksling, men man får desto mer igjen.

TILSTEDE. Personlig sikkerhet er ikke en selvfølge i alle land. Her ledsager en PBI-brigadist en kvinne i Medellin. (Foto: Privat) se. Vi var med på kontorene til organisasjonene og gjorde det kjent at disse ble ledsaget av oss. I seg selv gjorde dette arbeidet lettere for mange av dem, sier han.

INTERNASJONAL TRYGGHET

Helge Bjørlo, Seniorkonsulent, UiB

Barrancabermeja, en av byene hvor borgerkrigen herjer i gatene. I dag jobber hun blant annet for PBI Norge.

Helge Bjørlo var i storbyen Medellin.

– Vårt arbeid innebar mer politisk ledsagel-

Alle som reiser ut med PBI må gjennom et år med forberedelser i forkant. Likevel var ikke Line Isaksen forberedt på det som møtte henne i Colombia.

– De paramilitære var i ferd med å ta over byen og det var skyting i gatene, forteller hun.

– Konfliktbildet i Colombia er absurd. Det er paramilitære mot gerilja, hæren mot geriljaen og geriljaen mot de paramilitære og hæren.

Antall internt fordrevne øker hele tiden og politiske mord og kidnappinger er ikke uvanlig.

Ubevæpnede beskyttere Peace Brigades International (PBI) har siden 1981 jobbet med å ledsage menneskerettighetsorganisasjoner i konfliktområder. Ved å være tilstede skaper de trygghet for de lokal organisasjonene.

PBI er en politisk og religiøst uavhengig organisasjon som bruker aktiv ikke-vold for å beskytte menneskerettighetsorganisasjoner som jobber i konflikter. Konkret innebærer jobben fysisk og Studvest brings you the most important news in brief.

By Alexander Kemp

NEWS «WE ARE TEACHING IN A MUSEUM»

Studvest has visited UiB's mathematics and science building. Located within the old cellars is a lot of equip8

politisk ledsagelse av enkeltpersoner og organisasjoner. PBI jobber kun på oppfordring fra organisasjonene selv.

PBI Norge sender i dag brigadister til Colombia, Mexico, Guatemala og Indonesia.

Hvert år er det omlag fem nordmenn ute på oppdrag, de fleste av disse i Colombia.

INGEN DREPT

Det er spesielt for slike spente situasjoner PBI har utviklet sin spesielle arbeidsform.

– Vi beskytter rommet menneskerettighetsorganisasjonene jobber i, sier Bjørlo.

Isaksen peker på at internasjonal, fysisk tilstedeværelse på kontorene og i hjemmene til disse menneskene automatisk skaper høyere terskel for partene i krigen å begå overgrep.

FORTSATT ENGASJEMENT

Bjørlo er nå tilbake ved UiB. Som seniorkonsulent ved utvekslingskontoret Verdensrommet hjelper han studenter å komme seg ut i verden.

– Jeg var selv utvekslingsstudent i Colombia, og det var der engasjementet mitt for landet startet. Det er et land fullt av motsetninger, men med et fantastisk folk, sier Bjørlo. organisasjonserfaring, god kjennskap til språket i landet de søker seg til og være villig til å binde seg for 18 måneder av gangen. Nedre aldersgrense for å søke er 25 år.

Søknadsprosessen er lang og inneholder blant annet et ukeskurs i Spania. Det er i underkant av 20 land som sender brigadister til PBI-prosjekter, og organisasjonen er anerkjent med rådgivende status i FN. I områdene hvor PBI jobber er de godt kjent av alle partene i konfliktene og blir respektert. Ingen PBI-brigadister har blitt drept i konflikter.

I Colombia fikk han også for første gang kjennskap til PBI og jobben de gjorde med å støtte menneskerettighetsorganisasjoner i konfliktområder. I dag holder han kontakten med Colombia gjennom arbeidet sitt i Latinamerikagruppen og håper han kan spre kunnskap om arbeidet som skjer i Colombia og konflikten der gjennom dette.

Han håper også at han kanskje en dag får en student på døren som ønsker utveksling med Colombia.

– Jeg innser at Colombia ikke akkurat er A4 landet når man skal velge utveksling, men man får desto mer igjen for det, sier han. S

FÅR DEKKET UTGIFTER

PBI drives med midler fra fond og donasjoner.

I Norge støtter Utenriksdepartementet arbeidet i Colombia. Brigadistene selv får dekket alle utgifter og får et lite beløp hver måned til å leve for.

Gjennomsnittsalderen for PBI-brigadister ligger rundt 30 år. De fleste kommer aldri tilbake til jobbene de hadde før de dro ut, men går over i jobber som er relatert til arbeidet de gjorde i PBI. S Kilder: PBI Norge, pbi.no

For å bli PBI-brigadist må søkerne ha relevant

ment from the 1960´s. Much of it is still in use for research and teaching.

Jan Petter Hansen is in charge of the Faculty for Physics and Technology. He says that Norway has not provided adequate funding for research and technology. - The research we are missing out on, prevents us from ensuring the country's prosperity for the future. Hansen says this is the case on many areas, but

not all. He thinks that investments of about 100 million NOK are required to adequately improve standards at his department. Halvor Hobæk is professor of physics and has a career of 40 years at UiB. He says that a lot of time is spent maintaining equipment, which in course makes teaching less efficient.

Norway's investments for research are the lowest in the Nordic

region, and lower than many OECD countries.

Part of the policies for university funding is to make teaching as cheap as possible. As a consequence, conducting fewer experiments and lab classes, creates researchers which are less capable. S POPULARIZED RESEARCH

UiB has the least presence in the me-

dia of the tree largest universities in the country. Part of the «blame» belongs to researchers, according to UiB's own researchers. The university in Trondheim (NTNU) was mentioned 5800 times in the media last year, with the counterparts in Oslo and Bergen being referred to 8800 and 4400 times respectively.

The figures are according to the firm Magenta, which monitors 4100

STUDVEST

KULTUR

25. mai 2005

ROCK OG BAROKK. Festspillene på Kvarteret satser på kulturkræsj fra 26. mai til 4. juni. Ungdomskulen (i midten) spiller blant annet med Bergen Barokk. F.v.: Frode Thorsen, Øyvind Solheim, Frode Flatland, Hans Knut Sveen.

Kammerkræsj på Kvarteret Festspillene vil nå ut til ungdommen. En av satsingene er når kammermusikerne Bergen Barokk møter rockerne Ungdomskulen på lørdag.

– Vi kunne ikke blandet disse sjangrene uten å lage world music-suppe, forteller fløytist Frode Thorsen.

Istedet skal det tre mann sterke Bergen Barokk åpne kvelden med musikk «rett fra Ludvig XIVs hoff og Europas kaffehus på 1700-tallet.» Etter et sett overlater de scenen til Bergens nye rockefenomen Ungdomskulen. Veien er lang fra det relativt nydannede Ungdomskulen til barokke musikere som feiret tiårsjubi-

news sources in more than 40 countries. Reporters have claimed that researchers at UiB are hard to cooperate with. On the other hand, researchers decline from commenting and acting as a convenient part of larger news stories. S FROM UIB TO COLOMBIA

Helge Bjørlo volunteered to work in Columbia for one year without pay.

leum i fjor. Men selv om de i dag treffer hverandre for første gang, finner de raskt tonen.

– Det finnes jo noen ytre likheter mellom sjangrene, filosoferer Thorsen.

– Både rock og barokk har mye improvisasjon. Øyvind Solheim og Frode Flatland fra Ungdomskulen nikker anerkjennende.

– Vi spiller rent akustisk, forteller Thorsen.

– Og vi spiller rent elektrisk, skyter Solheim inn.

ANNERLEDES SAMARBEID

Festspillene på Kvarteret er et samarbeid mellom Festspillene,

He has been fascinated by the country since he stayed there as an exchange student. Bjørlo worked with Peace Brigades International (PBI).

Today he works for PBI Norway as one of his projects.

Bjørlo tells of having to protect people from paramilitaries by living with them. He says PBI protects surroundings so that human rights organizations can do their work.

Aktive Studenters Forening og Realistforeningen.

– Festspillene er interessert i å nå ut til studentene, og vi har satt sammen et bredt program i samarbeid med dem, sier Thea Berntsen i ASF. – Det skal være et sted der festspillmusikerne kan gjøre noe annerledes.

Fra 26. mai til 4. juni byr Kvarteret på klassisk og moderne musikk: Bugge Wesseltoft spiller jazz og klassisk sammen med Øystein Birkeland (cello) og Hans Christian Kjos Sørensen (slagverk). Mini-festspillene har til og med eget bestillingsverk av Nils Økland: Utgangspunktet er i Sternklangs melodier, med strykere av Per Zanussi og vokal av Fredrik

Today Bjørlo works as a coordinator for UiB's students who want to study abroad. Of course he welcomes anyone who wants to go to Colombia. - I realise that Colombia isn't the most typical country for exchange students, but one earns a lot from a stay there, he says. S

Saroea.

– STOR FALLHØYDE

– Vi har ikke gitt penger til Kvarteret, men vi har betalt for bookingene deres, forklarer Torill Dahl i Festspillene, som gjerne vil samarbeide med studenthuset igjen. Hun er heller ikke redd for å konkurrere med Nattjazz: – Artistene på Nattjazz er mer etablerte, og bortsett fra Bugge har vi mest klassisk- og folkemusikk.

Frode Thorsen håper at samarbeidet vil åpne noen dører for klassisk musikk blant studentene.

– Det er en glimrende idé, smiler han og blir støttet av Solheim og Flatland. Rockerne og barokkerne fortsetter med å diskutere forholdene

i Storelosjen.

– Jeg skal bare stå der med fløyten min, men chembaloen er veldig stor, funderer Thorsen.

Rockerne beroliger ham med at det både er stor scene og god akustikk i rommet.

Og der Ungdomskulen godt kan overdøve selv de mest bråkete publikummere med sin rytmiske rock, er det vanskeligere for et akustisk sett med kammermusikk.

– Fallhøyden er selvfølgelig stor, så dette blir spennende, smiler Thorsen.

S Tekst: WALTER N. WEHUS walter@studvest.no Foto: TROND SØRÅS trond@studvest.no

GÅR GRATIS PÅ VISNING FOR DEG I sommer vil Bergenstudenten hjelpe nye studenter som trenger et sted å bo. Prosjektet bergenstudenten.no startet opp i fjor, og er et samarbeid mellom Norsk Studentunion i Bergen, Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen, Norges Handelshøyskoles Studentforening NHHS og Studentparlamentet ved Norges Informasjonstekniske Høyskole.

Studentene som arbeider for Bergenstudenten i sommer, kan blant annet gå på visning for deg, gi råd om

leiekontrakter og leienivå, fortelle om geografi og transportmuligheter og andre boligspørsmål. Tjenestene er gratis og du kan benytte deg av dem fra 1. juni til 31. august.

– Noen av de viktigste tipsene til nye studenter er å ikke betale for å se annonser, alltid betale depositum inn på depositumskonto for huseiers regning og å være klar over at husleien ikke kan økes før det er gått et år, sier Erik Sandquist i NSU Bergen.

9

/ZU EFU C MHFOEF MBOETLBQFU -B UBOLFOF GMZ 4USFLL CFJOB QÌ GFSKB .FSL BU BMU HÌS QÌ TLJOOFS %V SFJTFS NFE ,ZTUCVTTFO

%FU HÌS BMMUJE FO CVTT IKFN 7J HJS SBCBUU UJM BMMF TUVEFOUFS TPN LK QFS UVS SFUVS CJMMFUU QÌ J OUFSOFUU ,K QFS EV C JMMFUUFO QÌ CVTTFO GÌS EV EFO WBOMJHF TUVEFOU S BCBUUFO QÌ %FU M OOFS TFH Ì TUVEFSF

XXX LZTUCVTTFO OP

#&3(&/o4503%o)"6(&46/%o45"7"/(&3

STUDVEST

25. mai 2005

MAGASIN

Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

Korrespondent-ekstra, side 12 | Idiotiutdrivaren Jørgen Strickert, side 14 | 12 solide, ikkje-plagsomme sommarlåtar, side 18 | Ljosteikning, side 19 | Kjole, slør, romantikk og utdrikkingslag, side 20 Blant geriljaer i Banda Aceh, side 22 | Nystarta idolskapar, side 26 | Har du noko du vil ha sagt til verda? Side 28 Krypdyr overalt, side 29 | Ballkontroll, side 30

11

MAGASIN

25. mai 2005

Kunsten å være rik

STUDVEST

Vårvemod Silje Kjellevold Studerer økonomi i Montreal, Canada

Plutselig var den der. Våren! Etter fem måneder i vinterland våknet vi en dag til knallblå himmel, plussgrader og smeltende snøkanter.

Det var ikke lenger minus 20, men pluss 20. Ikke lenger vinter, men nesten sommer. Endelig.

Stig Arild Pettersen Studerer arabisk ved American University i Cairo, Egypt.

Nærheten til det «virkelige» Afrika måtte utnyttes, og vi reiste til Etiopia, landet som kanskje er mer kjent for tørke, biaframager og Band Aid, enn for rastafarier, vakker natur, og enda vakrere kvinner.

Men Etiopias rykte som fattig er ikke tatt ut fra løse luften. Overalt var det mennesker som led av sykdom, sult og fattigdom. Og vi møtte på et dilemma som vi også kjente igjen fra livet i Kairo: Hva gjør man som latterlig rik omgitt av mennesker som lever på grensen mellom liv og død?

Jeg ønsker å gi til en av de mange tiggerne, men tenker at hvis jeg gir til en, så kommer tyve nye springende, og det neste kvarteret vil bare bli et mas av hender, unger og framvisning av sår og sykdom.

Men når man senere får tid til å tenke seg om, kommer den dårlige samvittigheten. Hva er viktigst? At jeg skal få unngå mas på ferien min, eller at disse barna skal få sitt eneste måltid i løpet av dagen? Er jeg så hjerteløs og egoistisk at jeg ikke kan se at deres behov er større og viktigere enn mine?

Vi har et moralsk ansvar for å hjelpe, heter det.

Og jeg er helt enig. Men hvor går grensa for mitt

personlige ansvar? Skal jeg droppe sommerplanene til fordel for å få sendt denne mannen til sykehuset for operasjon? Hjelper jeg ham, møter jeg uansett en ny rundt neste hjørne som jeg ikke får hjulpet.

Svart på hvitt virker det veldig kynisk, men jeg vet at de fleste andre norske studenter ville ha gjort det samme som meg: Nemlig å holde lånekassepengene sine for seg selv. Man kan bli sliten av følelsen av å være selvsentrert og grisk, og den dårlige samvittigheten sluker til tider den gode feriefølelsen. Jeg reiste jo hit for å se vakker natur og nyte livet. Men har jeg rett til å nyte livet med så mye menneskelig tragedie rundt meg?

Selvsagt hjalp vi mange, både med penger og mat. Og når jeg får ting på avstand er jeg sikker på at det er mange måter å hjelpe på lengre sikt som er mye bedre enn å gi til tiggere. Vi kan støtte aksjonsgrupper som jobber for å fjerne korrupte regimer og vi kan fjernadoptere barn i andre land slik at flest mulig får skolegang. For det har alle norske studenter råd til. Og sist, men ikke minst: Africa Unite! S

Fjernlys Pål Hauff Hvattum Studerer samanliknande politikk i Bordeaux, Frankrike

ILLUSTRASJONER: ÅSHILD KANSTAD JOHNSEN / ashild@studvest.no

12

«Det lyset der er 3000 år gammelt. Tenk dere det! Eldre enn Jesus, liksom. Det sier litt om den verden vi lever i».

STUDVEST

MAGASIN

25. mai 2005

Som i Bergen er derimot lukten av vår og sommer ensbetydende med eksamenstid. Ni måneder ved McGill University nærmer seg slutten og dagene er mer hektiske enn noen gang. Vi ønsker oss 36 timers døgn og blar boksider om kapp med klokka. Vi har aldri før lest så mange sider eller skrevet så mange ord. Tre eksamener på samme dag, eller fire essay på en uke – McGill viser ingen nåde. Til frokost blir det tørr cornflakes, for tid til å kjøpe melk har vi ikke.

Oppvasken hoper seg opp, og mauren får lov til å innvadere leiligheten vår i fred. Ei av jentene er så stresset at en kassakø i butikken får frem tårene. En annen så sliten at hun kaster opp før hun løper til eksamenslokalet i pysjbukse og

tøfler. Tid til å tørke opp får hun først etter at ukens fire eksamener er unnagjort. Vi drømmer oss tilbake til «Høyden» og lover hverandre at vi aldri mer skal klage på at vi har mye å gjøre.

Men samtidig som vi teller dager til sommerferie vurderer vi mulighetene for å bli igjen når utvekslingsåret er over. McGill har ikke fått sitt gode rykte ufortjent. Og hvem vil forlate Montreal i mai? I en by hvor kuldegradene synker langt under tredvetallet, og man halve året lever inntullet i ullgensere, skjerf og lue, blir vårløsning noe helt spesielt. Montreal nærmest bruser over av smil, liv og latter. Det vrimler av folk i gatene, bakgårdspubene har startet sommerserveringa og alle restauranter og kafeer har

flyttet bord ut på fortauet. Hockeybanene har blitt fjernet og fotballgutta har tatt over gressslettene. Solbrillemoten er kjempeaktuell, vintermoten kan endelig glemmes. Og alt til et bakteppe av dumpe rytmer fra Tam-Tam-festivalen og gatemusikanters gitarklimpring.

Så ofte vi kan hiver vi oss på bølgen. Og siste fredag i april er sommerferien faktisk der.

«Outdoorspuben» på McGill Campus er første stopp, deretter går det slag i slag med grillfester, pikniker, lange frokoster, billig øl, jazzkonserter og avskjedsfester. Vi nyter fridagene til fulle samtidig som ordet sommerferie med ett har fått en vemodig klang. «Utvekslingsboblen» sprekker når de første går på flyet til Europa.

Det er over! Om vi gleder oss til å komme hjem, gruer vi oss til å reise. Men returbilletten er allerede forandret utallige ganger, og Lånekassen sier kun to semestre. Så vi samler email-adresser, pakker kofferter og sier farvel til alt fra gode venner til husverten og mannen bak disken i den lille butikken på hjørnet. Forhåpentligvis gjelder ordtaket denne gangen også: «Borte bra, men hjemme best». S

Alex ligger på ryggen og skuer majestetisk opp på den glitrende himmelhvelvingen. En episk dis ligger og duver over den klukkende bekken.

Svakt i bakgrunnen summer noen lastebiler på vei til Spania i nattemørket. Den støtvise ynkingen fra campingvogna ved siden av, tyder på at den walisiske alenemoren ikke er alene i kveld.

«Ja, det minner meg om den dokumentaren jeg så på tv her om dagen. Om universet, jorda og vår eksistens. Om hvordan vi ikke kan vite noen ting liksom». Laura tar en slurk av vinflaska, knepper opp fleecejakka og ser ærbødig opp mot Karlsvogna. Robert spiller Cohen på kasse-

gitaren.

«Hvordan da?»

«Skjønner du ikke? Det handler om at vi ikke kan planlegge alt når vi ikke vet. Det handler om å leve i nuet. Ta sjansen. Det handler om å reise og å bli kjent med nye kulturer. Det gir så mye å møte nye mennesker».

Vi begynner å nærme oss essensen nå.

Semesteret i Bordeaux er over, og mellom teltene på campingplassen i den lille middelalderlandsbyen Alet les Bain er det tid for oppsummering og store tanker. Noen mil sørover raver konturene av Pyrineénes hvite topper, nedover de bratte

skråningene klamrer grønne vinranker seg fast i den golde jorda, bare brutt opp av et og annet vinslott i stein med slyngplanter på veggene. På gummimadrassen ligger en skokk briter, lettere bedugget av billig rødvin og dyp eksistensialisme, mens ruinene av det gamle klosteret lyser opp nattehimmelen og vitner om fordums storhet og rike tradisjoner. Lill tar bladet fra munnen.

«Men det handler jo også om å tørre å gi av seg selv. Om å spille musikk, eller å tørre å si at man er forelska, for eksempel».

Jeg ligger og prøver å oppsummere jeg også, men jeg klarer ikke å tenke på noe annet enn

vår kjære Ramsey fra Ålesund på vei inn i det første Big Brother-huset. «If you're not living on the edge, you take up too much space». Alle disse impulsene, alle disse menneskemøtene, hele denne følelsen av å begi deg ut på noe du ikke kjenner er vel og bra, men etter seks måneder i Bordeaux kommer jeg kanskje mest av alt til å huske at mine greske venner tar av seg t-skjorta når de spiser bakverk. S

13

MAGASIN

25. mai 2005

STUDVEST

En tenkende rebell Han droppet ut av gymnaset, reiste til Kurdistan for å skrive for Klassekampen, og satte nylig opp en marxistisk-leninistisk popmusikal. Møt Jørgen Strickert.

Det er lørdag 20.mars 1999. Ved Ringve videregående skole i Trondheim forbereder avgangselevene seg på russetid, jubalong og ikke minst eksamen. Blant dem skulle også Jørgen Strickert vært. Klistret obskøne merker på russedressen, drukket seg full og lest pensum.

I stedet befinner han seg ved en militærsperring, noen få mil nord for den kurdiske «hovedstaden» Diyarbakir. Sammen med reisefelle og Klassekampen-kollega, Espen Løkeland-Stai, er attenåringen på vei inn i de tyrkisk-okkuperte områdene for å rapportere fra den kurdiske nasjonaldagen, Newroz, neste dag.

SKOLELEI

«I skrivende stund har vi gått på skole i bare to uker, og nå begynner hardkjøret. Jeg grøsser og brekker meg ved tanken på tre nye år».

I et brev datert 1. september 1996 uttrykker den da seksten år gamle Jørgen sin misnøye med den pålagte skolehverdagen ved Ringve videregående i Trondheim.

– Jeg mente vel at videregående ikke kunne tilby noe særlig kvalitativt nytt, og at det dessuten fantes viktigere ting i verden enn å gå på skole.

– Som å redde verden, medgir Strickert.

I løpet av det neste året kommer han til den bråmodne erkjennelsen av at det viktige i verden skjer her og nå, og påfølgende høst velger han altså å forlate skolen.

Foreldrene var naturlig nok ikke overbegeistret for sønnens beslutning, men viste likevel stor forståelse.

– Ja, de var jo selv en slags kommunister, så et ungdomsopprør fra min side måtte i så fall ha vært å melde meg inn i Høyre, smiler Jørgen.

VED SISTE VEIPOST

Bak seg har de et titalls militære veisperringer.

Hver og en har vinket dem forbi uten problemer.

Men flaks varer sjelden evig.

Så der står de, ved siste militære veipost før reisens mål. Jørgen og Espen. Og prøver å forklare stempelet i Jørgens pass som sladrer om

at han også var her året før, og hvorfor telefonnummeret til Kurdistans nasjonale frigjøringskontor i Norge står i telefonboka de har med seg.

Natten tilbringes på steingulv i den provisoriske militærleiren, før de neste dag transporteres inn til Diyarbakir, hvor lange avhør hos terrorpolitiet venter.

FØRSTE FORSØK

Skoledagene erstattes altså av jobb på Nidar sjokoladefabrikk, samtidig som han engasjerer seg aktivt i Rød Ungdom og Kurdernes Venner.

I mars 1998 er han én av åtte personer fra Kurdernes venner som drar nedover for å overvære og delta i den kurdiske nyttårsfeiringa, Newroz.

Turen er organisert som en slags studietur, hvor deltakerne er ment å lære om kurdisk kultur. Men de er alle innforstått med den viktige rollen de innehar som vestlige observatører i en oversett konflikt.

– Det er viktig for dem at «blekansikter» ser hva som foregår der nede, forklarer Strickert.

Okkupasjonsmakta er imidlertid ikke like enig, og etter å ha oppholdt seg en uke i Kurdistan blir gruppen med nordmenn oppsøkt på hotellet av tyrkisk politi, bedt om å pakke sakene sine, for så å bli eskortert ut av landet.

PSYKISK TORTUR

– Vi har bevis for at du har med geriljaen å gjøre.

Strickert prøver å forklare at de er kommet for å lære om kurdisk kultur.

– Dere skal nok få lære om kurdisk kultur ja, i ti år fremover, er svaret han får. En trussel som gjentas flere ganger under forhørene.

Når han spør etter Espen får han beskjed om at kollegaen er sendt hjem. Deretter sendes han tilbake til cellen.

Tyrkisk radio skurrer hele tiden i bakgrunnen, og med jevne mellomrom økes volumet til maks. Men selv ikke skrikende tyrkisk musikk overdøver dunkelydene og skrikene som kommer fra det polstrede rommet i etasjen over. Å «HORE FOR LATTER»

Etter ett år som journalist i Røros-avisa «Fjell Ljom», en periode som organisasjonssekretær i RU, siviltjeneste i Balder og jobben som annonseselger og kronikk/debatt-redaktør i

Klassekampen vender Jørgen nesen sørover mot Oslo i 2003.

Det tar ikke lang tid før den uavhengige teatergruppen Opplysningskontoret ser dagens lys, med Strickert som en av drivkreftene.

Målet er å lage folkelig politisk underholdning. Inspirert av blant annet Tramteateret på 70-tallet.

– Det er jo skremmende åpenbart hvordan politikk og kultur henger sammen, fastslår Jørgen.

Han er oppgitt over hvor mye idiotisk «kultur» som produseres.

– Mange i Norge gjør det man kan kalle «hore for latter», sukker han og trekker frem åpningen av humor-huset «Latter» på Aker Brygge, som han mener markerer det endelige punktum for meningsfullt opprør.

– Et eller annet må skje snart, fastslår han.

SKREMMESKUDD

Etter tre dager i tyrkisk fengsel blir de to nordmennene omsider fraktet til rettsbygningen i Diyarbakir, hvor den angivelige rettsaken skal finne sted.

Enda et avhør venter, etterfulgt av samtaler med en «dommer». Nye trusler om ti års fengsel fremsettes, før dommeren plutselig snur på femøringen og meddeler at rettsaken er avblåst.

Strickert og Løkeland-Stai får beskjed om å komme seg hjem.

Samme kveld sitter de på flyet til Istanbul.

Samtidig oppheves innreiseforbudet for utenlandske journalister.

UAVHENGIG AGENDA

Seks år etter arrestasjonen i Kurdistan, har Strickert ristet av seg den skremmende opplevelsen i Kurdistan. I skrivende stund er det Opplysningskontoret som er hovedprosjektet hans. Og på de nesten tre årene som har gått siden starten kan teatergruppen skryte av flere vellykkede oppsetninger.

I fjor vår kunne de blant annet by på en marxist-leninistisk pop-musikal. Som i tillegg til seks forestillinger i Oslo også ble satt opp i Trondheim, Bergen og Stavanger. Knut Nærum fra Nytt på nytt bidro med konsulenthjelp under arbeidet med forestillingen.

– Knut er RVer, så det var naturlig å gå til ham. Og han har ikke vært annet enn fabelaktig, skryter Strickert, som selv har valgt å melde seg

ut av partiet.

– Det føles vel så politisk viktig å drive med det jeg gjør nå, som å dele ut løpesedler for et parti, er hans forklaring.

– Vi prøver dessuten å ha vår egen politiske agenda.

DRIVER FOLKEOPPLYSNING

Den seneste oppgaven teatergruppen har sett seg nødt til å ta på seg, er å opplyse de av Oslos borgere som måtte ønske det, om hva som egentlig skjer rundt dem.

I slutten av hver måned spilles en oppsetning som tar for seg sannheten om det som har skjedd de siste fire ukene, sett med Opplysningskontorets øyne, på Skuret kulturpub på Grønland.

Etter å ha kunnet tilby månedlige forestillinger siden jul, begynner gruppa nå å få sin egen faste tilhengerskare.

– De fleste har vi jo rekruttert på den mest nedrige måte, smiler Jørgen og innrømmer at det fortsatt er mye familie og venner som fyller det lille lokalet under forestilling.

– Men vi begynner å ane konturene av at flere har fått opp øynene for det vi gjør, sier han fornøyd. Og forteller at de er booka til Litteraturfestivalen på Lillehammer i slutten av mai.

Men til tross for den gryende suksessen og den, i sin unge alder, imponerende CVen, har Strickert brukt mye tid på å angre på at han ikke fullførte videregående.

– Det har jo føltes som et handikap mange ganger, opplyser han.

– Det er jo ikke noe smart å ikke ha papirer på noe.

Studiekompetanse har han i alle tilfeller skaffet seg, etter å ha tatt flere fag som privatist og med fem års kombinert verneplikt, yrkes- og omsorgserfaring bak seg.

– Så det har jo ordna seg da, innrømmer han.

– Og jeg tror ikke jeg er noe dummere enn folk som har gått på gymnaset.

– Men jeg vil nok si til barn at de må fullføre skolen.

S Tekst: ANJA HAUKELAND anja@studvest.no Foto: TROND SØRÅS trond@studvest.no

STUDVEST

25. mai 2005

BETENKT. Han ble truet med ti års fengsel da han prøvde å smugle seg inn i Kurdistan. Nå jobber Jørgen Strickert for å få politikken inn og idiotien ut av dagens populærkultur.

MAGASIN

EXPERIENCE

IS

EVERYTHING

6ERDENS ST RSTE REISEBYRÍ FOR STUDENTER OG UNGDOM

3OMMERFERIE

6I NSKER ALLE VÍRE KUNDER EN

RIKTIG GOD SOMMER +ONTAKT OSS OM DU ENNÍ IKKE HAR

ORDNET SOMMERFERIEN

6I HAR MANGE GODE TIPS

n 3PRÍKSKOLER n &RIVILLIGHETSARBEID n 3TORBYFERIE

n /PPLEVELSESREISER

n !USTRALIA n %UROPAPASS

6ASKERELVEN n "ERGEN BERGEN STATRAVEL NO TLF WWW STATRAVEL NO

MAGASIN

25. mai 2005

STUDVEST

Sommarlydar «Papirsklip», Kim Larsen Anbefalt av Kristine Gabrielsen Finnes det noe bedre enn å plystre med til «Papirsklip» fra en slitt kassett på vei til Legoland? Som så mange andre sørlendinger hadde også min familie en dragning mot eksotiske Danmark og dansk popmusikk i sommerferien. Det ser ut til å ha vedvart. Røde pølser, Tuborg og en slager med Kim Larsen, og sommeren er komplett!

Merkelappen «sommarhit» får øyregangane til å slå knute på seg, og vekker vonde minner om Radio1, Topp20-turnéar og Kjartan. Spar deg sjølv for elendigheita, og fyll heller iPoden din med våre anbefalingar.

«Pounding», Doves Anbefalt av Anja Haukeland Quarten 2002: En muggen fyr i dongeriskjorte og grå lue entrer scenen på Idrettsplassen. Han mumler i mikrofonen, klør seg på lua og flakker med blikket. - For en dust, tenker jeg og merker at jeg nesten er bittelitt forelska. Når han begynner å synge er stemmen flat og låtene fabelaktige. Mannen er Jimi Goodwin, bandet er Doves og lua angivelig knabbet fra Badly Drawn Boy. Resten av sommeren akkompagneres av låta Pounding fra albumet The Last Broadcast.

«Six pacs», The Getaway People

«The Boy With the Arab Strap», Belle & Sebastian

Anbefalt av Frode Andersen

Anbefalt av Walter Wehus

Her ligger bekymringsløsheten lag på lag, refrenget nekter å slippe tak i hjernen din, og på toppen av det hele er det kjærlighet som er budskapet. Teksten beskriver livet på veien, og dette er en låt som kan anbefales på repeat og høyt volum gjennom hele bilturen ned til hytta på sørlandet.

Fra platen med samme navn kommer tidenes sommerlåt: det skotske høylandet møter middelhavet i en eksplosjon av behagelighet. Belle & Sebastian spiller blokkfløyte, kassegitar og synth med like stor selvfølge. Det er rullende som et blått sommerhav, duvende som en gresslette og småmelankolsk som en altfor lang busstur inn i skumringen. Anbefales ikke til øl, men en kopp (is)te passer utmerket.

«Surf's up», Beach Boys Anbefalt av Agnes Rokkan En varm sommerkveld, barfot og fremdeles med salt i håret. Man sitter på terrassen og funderer over dagen som har gått og kjenner lukten av nyklipt gress fra nabohagen. Mens solen varmer svakt på litt solbrente legger, glemmer man bekymringer i et øyeblikk, og synker inn i nostalgiske minner fra svunnen tid.

«If winter ends», Bright Eyes Anbefalt av Veslemøy Grønås Bright Eyes sin «If Winter Ends» er låten å sette på hvis du liker å tilbringe sommerdager på en shabby byaltan mens du spreller med nakne tær til alle som passerer i gata under. Låten, og plata forøvrig, kan best beskrives som skranglete sjarm krydret med endel ulyder og svart humor. Det er mørkt og søtt, og funker som bare det.

«Spit on a stranger», Pavement Anbefalt av Stina Steingildra «Min favorittsommerlåt» er den mest subjektive bedømming av musikk man kan utøve, der egne juni/juli/august-minner avgjør. Pavement leverer min ultimate sommermusikk: Slentrende, jaywalking, solbrun og bekymringsfri 90-talls gitarpoprock fra Malkmus i rutete skjorte. Sol på himmelen og is i mengder: I see the sunshine in you eyes/I'll try the things you'll never try/I'll be the one that leaves you high.

«Too good to be true», Sofa «Alright», Supergrass

Anbefalt av Frank Lande

Anbefalt av Karoline Vårdal

Det er ofte slik med sommerlåter at de egentlig ikke er ufattelig bra, men at du hørte dem på et perfekt lite øyeblikk i livet ditt.

Denne sangen er så tett knyttet til smaken av øl og lukten av strand, at jeg blir full og sandete hver eneste gang jeg hører den. Vokalen er myk og varm som en sval vind, melodien rufser deg i håret og gitaren klør deg på ryggen i det du myser opp mot solen og får litt vondt i øynene.

Låta er laus i moralen, og eit lite tilsnitt av galskap og fridom gjer denne låta til den ultimate sommarsang. Den avslappa holdningen er perfekt for sommaren, fyr opp ein røyk - eller slukk han - bare - feel aaaalright. Fungerer godt til grillfesten, eller som danse vilt-og-uhemmasang til sola står opp.

«Live Forever», Oasis Anbefalt av Ingebjørn Bleie «Surf Wax America», Weezer Anbefalt av Geir Kristiansen Sommeren trenger det rette soundtracket. Du kjører til stranda, vinduene nede, air conditioning på full bris, solbrillene på skeiva, solkrem i lufta – det er sommer og sol og moro, men det er ikke det samme uten, la oss si, Weezers solrike, sommerlette vestkyst-pop. Her handler dagene om «keg-parties» i hagen, biler, jenter, solskinn, forelskelse og surfing. Og som låtskriver Rivers Cuomo minner oss om: «The sea is foamin' like a bottle of beer».

Det er min sommer, ja.

«The Seed», The Roots Anbefalt av Eirin Eikefjord

18

Gyldne post-jobb-pils på Checkpoint mens The Seed omslynget lokalet reddet definitivt sommeren 2003 fra den kroniske bitterhet og misantropi som sommerjobb i servicenæringen gjerne induserer. Dessuten bør enhver minneverdig sommerlåt handle om sex, i en eller annen form. Sånn er det bare. The Roots trekker tematikken ut i sin ytterste konsekvens og synger om reproduksjon, herlig strippet for romantisk kliss og føleri.

Sommeren skal i utgangspunktet være sorgløs. Man er ferdig med all dritten, og skal gjøre det man ikke har hatt tid, råd eller lov til før (så lenge man klarer å snike seg unna sommerjobb). «Live forever» er en himmelstormende hymne om sorgløshet og optimisme, en hyllest til egen uovervinnelighet. Den gir traurig hverdagselendighet et spark der det svir og ser opp, ut og fram.

STUDVEST

MAGASIN

25. mai 2005

KALD SOM EN FISK. Som for å kjøle ned en vårvarm Bergen by, var det for noen uker siden på flere steder i sentrum lagt ut store isbiter i ulike formasjoner. Alt fra skjell, stener, tøybiter og som her en fisk, var frosset inn i isbitene Den venter nok på at isen skal smelte slik at den kan kravle seg ned fra Festplassen og ut i Lille Lungegårdsvann.

RIVNING. Trappa opp til den gamle kantinen fører nå ut i friluft.

Kaffebaren ligger i grus, og snart skal nye murer reise seg.

TROND SØRÅS

MARTHE SVANTESVOLD

KAN IKKE FLY. I dyrehagen i Rotterdam har de et eget hus for eksotiske fugler.

Duer, papegøyer, spurver og andre rare fugler lever sammen. Man kan snike seg innpå dem, ja, nesten ta på dem før de skvetter til og spaserer avgårde i motsatt retning.

MITT HJÄRTA BRINNER FÖR DIG. Att hitta den perfekta present är inte alls lätt.

Tycker dock att jag gjort ett gott försök till Valetine's day. Jesu bild komplett med ram och glödlampa 150:- Garanterad frälsning utlovas.

MATHIAS WIDGREN

MARTE VIKE ARNESEN

Lystegninger

INFRAVISJON. Now the world has gone to bed. Darkness won't engulf my head. I can se by infrared. How I hate the night. - Marvin the Paranoid Android JON ARE RAKVÅG

19

Et kyss, et utdrikningslag, en kjoleprøve, en bryllupsfotografering, et frieri, et ja.

– You may now kiss the bride, hvisker pastoren akkurat så høyt at hele salen hører det. Forsamlingen fniser.

Brudeparet også. De kommer seg raskt over beskjedenheten.

Salen klapper og hoier. Pastor Morten Askeland avrunder sin del av bryllupet.

– Herre, vi takker deg.

Brudeparet snur seg, klare til å gå ut av lokalene til Kristent Fellesskap.

Til funky trompetelektronika går de hånd i hånd nedover den røde løperen. De jubler som et vinnerpar.

STRYKEPRØVEN

Men først: La oss gå en uke tilbake i tid. Utenfor Godt Brød står den vordende bruden Anette Sofie Bjelke.

– Dette er virkelig første gang på lenge jeg har vært flau, sier hun.

På lørdag skal hun bli Anette Sofie Bernsen, gift med Torkell. Men før den tid har forloveren gitt Anette Sofie oppgaver til å bli pinlig berørt av. Med skiltet «under opplæring» på brystet skal hun stryke klesplagg for forbipasserende.

– Hun er så lite huslig av seg, og mangler erfaring med stryking av klær, forklarer forloveren, Anne Marie Møller.

Selv sitter Anne Marie og resten av utdrikningslaget godt beskyttet bak kaféens store vinduer og kan le godt. Etter flere desperate forsøk på å få kontakt med en som vil kle av seg i det sure været, får vordende fru Bernsen napp.

– Flaks at du kom hit i dag, da!

Men står det noe her om hvordan jakken din skal strykes, spør hun sin forbipasserende heldiggris, letende etter vaskelappen.

HIP UTGANG

KLAR FOR BLITZLYSET. Forlover Anne Marie Møller frisker opp lip-glossen til Anette Sofie Bernsen, født Bjelke, før hun skal ut til den ventende gjestemassen.

– Det er mye hardt arbeid å stelle i stand et bryllup, sier Torkell Bernsen.

Han og Anette Sofie har store planer for begivenheten.

– Planen er å forandre konseptet litt. Vi har mange kreative venner som

Den aller største dagen

stiller opp, sier Torkell. Brudeparet har ikke hørt noen av innslagene i seremonien, men stoler på at det skal bli bra. Ikke engang musikken til inngang og utgang har de hørt.

– Bare grunntonene og rytmen.

Jeg er litt hip-hop selv. Det hørtes bra ut.

Litt gjennomsnittlige er Torkell (31) og Annette Sofie (29) likevel. De er i typisk giftealder.

Felles for dem som kommer til brudekjolebutikkene er at de har blitt eldre i løpet av de siste førti år. Langt eldre. Mens den typiske brud i 1961 var mellom 20 og 24 år, er det nå hennes storesøster på nesten 30 som gifter seg. Også for mennene er gjennomsnittsalderen steget med fem år for de som gifter seg for første gang.

BARE ÉN RING

På femti år har antall bryllup i Norge sunket kraftig. Mens nær 28.000 giftet seg i 1950, var tallet for to år siden noen tusen mindre. Da har folketallet steget med over en million mennesker på samme tid. Så var kanskje det å ha papir på å kunne bo sammen viktigere i 1950 enn nå.

Etter en skikkelig dårlig periode for landets brudekjolebutikker på begynnelsen av 1990-tallet, har antallet siden vært noenlunde jevnt stigende.

Selv bodde ikke Anette Sofie og Torkell sammen før vielsen.

– Frieriet var godt planlagt. Jeg hadde kjøpt en ring, jeg hadde ikke penger til mer enn ring til henne, og bar rundt på den i dagesvis, forteller Torkell.

– Etter at jeg kom fra jobb, ba Torkell meg komme på besøk. Jeg kunne se at han hadde tent stearinlys i vinduet, og hadde en mistanke om at noe var på ferde. Da jeg kom inn så jeg at han hadde pyntet seg, og mistanken ble så sterk at jeg ble litt nervøs, forteller Anette Sofie.

– Jeg fridde da vi hadde kommet inn på rommet, sier Torkell.

– Jeg ropte «ja!», og så ble vi litt

sentimentale og utrolig glade. Deretter feiret vi med middag og en tur ut, sier Anette Sofie.

SKJØNNHETEN OG DVERGEN

Utenfor den kristne forsamlingens hus på Møllendal venter brudgommens bror på at brudeparet skal komme ut på trappen. Han har fått den ærefulle oppgaven å kjøre paret videre.

– For meg var det knyttet litt spenning til å ha det her i Kristent Fellesskap, sier Martin Bernsen.

– Jeg visste ikke hvordan det ville være i forhold til statskirken. Det var litt annerledes, vi kunne le i kirken, sier Martin, øyensynlig overrasket.

– Et veldig spesielt og fint bryllup, supplerer Lasse Michelsen, brudgommens kompis.

– Og den funky utgangsmusikken, den var jo genial, sier Martin.

– Essensen i bryllupet ligger i den, sier Lasse.

Etter mange klemmer, gratulasjoner og høylytte gledesutbrudd fra bruden, har vinnerparet omsider kommet ut døra. Såpebobler virvler i vinden.

Blitzlampene gir gjenskinn i kjolen.

– Kan vi få et sussebilde, roper noen i mengden.

– Dette er virkelig underholdningsbryllup nummer 1, sier Lasse.

Han arbeider på samme plass som Torkell og har hjulpet til med både grafisk utforming og interaktive show til bryllupet. De skal feire på Verftet med konserter utover kvelden. Merk flertallsformen.

Bror Martins bryllupskabriolet står klar, og Anette Sofie klatrer opp på bilkarmen, klar for nok en fotoseanse. Og oppdager høylydt at hun da jammen blir høyere enn sin mann.

– Jeg har fått meg en dverg, roper hun.

de fra 30-tallet. Kjolen var fantastisk.

Siden traff hun tilfeldigvis designeren Marit. De kom i snakk på en butikk, bryllupsplanene ble diskutert, og Marit ble spurt om hun kunne tenke seg å lage bryllupskjolen. Siden har de samarbeidet om utseende og stoffvalg.

– Modig gjort, sier Marit Kornberg selv.

– Hun visste jo ikke om jeg var flink eller ei.

S Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK og

SIRKELENS SLUTT KJOLEN FRA 1930

– Jammen er livet herlig!

Anette Sofie stråler. Som siste del av utdrikningslaget har hun endt opp på Scenario, butikken der designeren Marit Kornberg har sydd kjolen hennes.

– Tenk at jeg har så fantastiske venner som gjør dette for meg! Jeg begynner å skjønne at et bryllup er mer enn en slags bursdagsfeiring. Det er virkelig noe stort. Jeg har ikke fattet hvor stort det er tidligere.

Anette Sofie er i fyr og flamme, og poserer villig for fotografen i sin nye kjole. Idéen til kjolen kom fra sykehjemmet Anette Sofie jobbet på for noen år siden. På soverommet til en 90 år gammel dame hang et brudebil-

UTDRIKNINGSSTRYKING. Heldige Pål Kuttner får jakken varmebehandlet.

lørdag ettermiddag i Bergen. Klokken har så vidt passert 14. Gjestene sitter stivpyntede i forsamlingshuset. De fleste smiler. Noen gråter. På podiet står verdens lykkeligeste par, to forlovere og en pastor.

– Vil du, Torkell, ha Anette Sofie som hos deg står?

– Ja. Pastor Morten Askeland dulter kameratslig i brudgommen og smiler.

Tilbake til Kristent Fellesskap, en rolig

INGRID HANDELAND oyvind@studvest.no og ingrid@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

OPPDAGELSEN. – Jeg har fått meg en dverg, roper Anette Sofie.

PRØVEROMMET. Forlover Anne Marie Møller og kjoledesigner Marit Kornberg (midten) prøver ulikt stæsj. Bare det fineste er godt nok.

MAGASIN

25. mai 2005

STUDVEST

De reiste til Banda Aceh med kun et ønske om å hjelpe. Etter måneder med likrydding og tai chi-trening blant geriljagrupper, driver de nå sin egen hjelpeorganisasjon.

Med sverd over skulderen og iført tradisjonelle treningsdrakter, ankommer Kung-Fu-læremesteren Tony Brown, alias «Den enarmede drage», og hans elev David Skirnisson Kvarteret en tirsdags formiddag. Søvnige studenter sitter bøyd over frokost og kaffekrus i Stjernesalen, men de to har allerede rukket en lang treningsøkt med Tai Chi, og er klar for lunsj.

– Is it too early for beer, spør Tony.

– No, it's tree minutes past noon, so it's not too early, svarer David smilende. Og bestiller ciabattaer og to halvlitere.

Mellom studenter som preges av eksamensnerver, slentrende Kvarteret-medarbeidere og dypt konsentrerte sjakkspillere, begynner David og Tony å fortelle om sin tid som frivillige på Sumatra.

KONTAKTET MEDIA

SMIL. Tross katastrofen var lokalbefolkningen ved godt mot.

Da Tony hørte om flodbølgen i Sør-øst Asia andre juledag, bestemte han seg for å selge alt han hadde og reise ned til katastrofeområdet.

– Jeg tenkte: Her kan jeg bidra. Og bestemte meg for å reise, sier han.

Tony ringte David og fortalte om sine planer. David, som er utdannet sykepleier, mente at hans kompetanse ville være til stor nytte og valgte å ta fri fra jobben for å hjelpe til i katastrofeområdet. David og Tony kjente hverandre gjennom en av flere Kung-Fu skoler Tony Brown har startet, både i USA og i Skandinavia. David kontaktet

norsk media, og snart strømmet det inn telefoner fra personer som ville bidra med pengestøtte.

– Vi oppsøkte flere hjelpeorganisasjoner i dagene etter flombølgen, men ingen ville ha frivillig arbeidende. Det eneste de ønsket var penger. Men etter at NRK og flere aviser presenterte saken vår, fikk vi både billetter, forsikring og rundt 100 000 fra innsamlingsaksjoner, forklarer David.

REDDENDE ENGEL

Tony Brown satte seg på flyet fra Ohio. På setet ved siden av satt en muslimsk kvinne fra Malaysia, og på grunn av store forsinkelser med flyet havnet de i snakk. Etter en stund skjønte kvinnen at Brown verken visste hvor han skulle bo, hvem han skulle kontakte og hvordan han i det hele tatt skulle komme i gang med hjelpearbeidet i katastrofeområdene.

– Hun bestemte seg for å hjelpe oss, og har blitt med som hjelpearbeider siden. Siti Noraishah arbeidet i Indonesia, og var godt kjent.

Uten hennes kontakter og lokalkunnskaper, hadde vi ikke fått tilgang til alle de stedene og personene vi fikk kontakt med.

KORRUMPERT STYRE

Da de landet i Indonesia, dro de til den hardt rammede byen Banda Aceh på vestkysten av nordlige Sumatra, hvor antall omkomne var

MAKTESLØS. Denne båten ligger 6 km inn på land.

Balansen ette 22

STUDVEST

MAGASIN

25. mai 2005

SAMLET. Alle i hjelpegruppen: David Skirnisson, Andrea Navarrete, Finn Røstland, Siti Noraishah og Tony Brown.

rundt 250 000.

– Det tok 13-14 timer å kjøre til Banda Aceh, og mye av turen kjørte vi i stummende mørke. Det var den eneste gangen jeg var virkelig redd, for det var mange barn ute og lekte på veiene som det var vanskelig å få øye på, innrømmer David.

Vel fremme campet de på første og beste sted uten å ha oversikt over hvor de befant seg. Da de våknet neste morgen, viste det seg at de hadde slått opp teltene i hagen til byens guvernør. Rundt dem var flere titalls andre flyktninger som også hadde slått seg ned innenfor hagegjerdene.

– Men guvernøren satt fengslet i Djakarta, anklaget for korrupsjon, smiler Brown og legger til at Indonesia rangeres som det mest korrumperte land i verden etter India.

– Vi merket ikke stort til korrupsjonen blant innbyggerne vi møtte. Utenom en gang, da vi stod utenfor campen og delte ut kjeks til en mann. Like etterpå så vi at han hadde åpnet en bod bare få meter unna oss, der han stod og solgte kjeksene, ler David.

FLYKTNINGER I FJELLENE

Tony, David, sykepleieren Andrea Navarrete fra Chile, litteraturstudenten Finn Røstland fra Bergen, og den malaysiske kvinnen Siti Noraishah, dannet så organisasjonen Tsunami Relief Action Norway i Banda Aceh. Hjelpearbeidet deres bestod av opprydningsvirksomhet, og det ble samlet inn mange tusen livløse kropper hver dag. De fem utgjorde den eneste organisasjonen registrert under FN som arbeidet med å flytte lik, men samarbeidet også med organisasjoner om matrasjoner og medisinering. Det var svært viktig å få distribuert matforsyninger og medisiner til de voksende landsbyene oppe i fjellene, hvor de fleste overlevende hadde flyktet etter flodbølgen.

– Vi fikk laget en liste over alt som var nødvendig for de overlevende. Etter å ha kartlagt hva de trengte, fikk vi listen godkjent av byens myndigheter, forklarer David.

Men de tok seg også av de som hadde blitt skadet av kjempebølgen.

– En dag ble en mann på min alder kjørt til campen vår i ambulanse, sier David.

– Ambulansen tilhørte faren hans, som jobbet som bilmekaniker, og som hadde hatt ambulansen stående i garasjen i årevis. Da vi hentet mannen ut av bagasjerommet, var Koranen det eneste bilen var utstyrt med. Den skadede hadde brukket ryggen av de store vannmassene som flommet inn i hjemmet hans. Måten han hadde overlevd på var å binde seg opp i remmer under taket og vente på hjelp. Ambulansen var det eneste familien hadde igjen etter katastrofen.

UBRUKELIG HJELP FRA USA

Indonesiske myndigheter viste seg svært skeptiske til korrupte hjelpeorganisasjoner. I månedsskiftet januar-februar ble antall hjelpeorganisasjoner på Sumatra kuttet fra nitti til rundt tjue. Myndighetene hadde kastet ut dem de mente var useriøse. Indoneserne var spesielt skeptiske til amerikanere. Dette har sammenheng med at Bush-administrasjonen har stemplet alle som opponerer mot Indonesiske myndigheter som «terrorister», men også på grunn av

er flodbølgen 23

",!#+ 3!""!4( 5+ $ ! $ $+ $52!. $52!. 5+ &// &)'(4%23 53 '2%%. $!9 53 +%.4 3 3.//0 $/'' 53 "2)!. 7),3/. 53

OG MANGE m ERE BANDS

!5$)/3,!6% 53 #()# 53 #!2, #/8 5+ */(. $)'7%%$ 5+ &!.4½-!3 53 !2-!.$ 6!. (%,$%. 53 (±+!. (%,,342¾- 3 *5.)/2 3%.)/2 $+ &%-) +54) 4(% 0/3)4)6% &/2#% .)'

4(% -!23 6/,4! 53 -%7 $+ /54,!.$)3( $+ 4(% 2!6%/.%44%3 $+ 2¾9+3/00 . 3/.)# 9/54( 53 4(% 4%!23 5+ !,) &!2+! 4/52³ FEAT 4/5-!.) $)!"!4³ -, 6%,6%4 2%6/,6%2 53 4( %,%-%.4 FEAT #(5#+ &%.$%2 2)#()% 30)#% 452"5,%.#% *!- '/$ $ 53 !$$)#4)6% 46 5+ !,4%2 %'/ $ $)% !.!2#()34)3#(% !"%.$5.4%2(!,45.' " !.'5 '2, !4!& $+ !4(,%4% 5+ !54%#(2% 5+ %.:/ !6)4!"),% "/44!2) ) $%6%.$2! "!.(!24 53 4(% "% '//$ 4!.9!3 #!. "%!434%!+3 $ "* 2. "%2'% . ")+34/+ 2 '3934%- $+ ",/# 0!249 5+ ~ /3 3%,%4/2%3 $% &2%1Ä´.#)! "2! "2)'(4 %9%3 53 "2Â$n!2"!.$)$n )3, 952) "5%.!6%.452! #/, 4(% ",5% 6!. $+ ".%'!/ #!04!). #/-!4/3% $ #!242)$'% $+ )$! #/22 $+ *!-)% #5,,5- 5+ $!4!2/#+ . 4(% $%!23 #!. $%!4( &2/- !"/6% #!. $%3/2$%. 05",)#/ 6%. 4/5-!.) $)!"!4³ -, $)!, :%2/ $+ $*/3/3 +2/34 $+ 4(% $2%3$%. $/,,3 53 $5.'%. 3 $7) -%+!2 )$. %&4%2+,!.' $+ %.3,!6%$ . %27). 4(/-!3 $+ %3+/"!2 3 %6), .).% 5+ 4(% &!).4 53 &!): !,) &!): 0!+ &*¯2$% 6¯2,$%. -%$).! 3 &,/'').' -/,,9 53 &/52 4%4 5+ 4(% &5452%(%!$3 5+ 4(% '!-% 53 '!4!3 0!2,!-%.4 . ',)33 $+ 53 4(% '/ 4%!- 5+ 4(% (!5.4%$ 3 -)#(%,% (%.$%23/. $- (%33 )3 -/2% $+ 4(% ()$$%. #!-%2!3 #!. )+3#(%,4!3#(%, $+ ).4%20/, 53 )3)3 53 4(% )3+!2)/43 3 *!#+-!. . *)--9 %!4 7/2,$ 53 */% 425% $+ */(./33) 3 +!./ 5+ -/29 +!.4³ '5).%! +!2%. $+ +(/../2 53 +/././ .O #$ +± $+ +!!$! 0!44/. . 53 ,!#+ $+ ,!)$ "!#+ $+ - & -!#!#/ % -!(!,! 2!¹ "!.$! 2/- -!,$/2/2 *!0 53 -!2+ /.% 6)253 39.$)#!4% 5+ -!34/$/. 53 -%2#%.!29 $+ -%42)# ./)3% $+ -)-!3 $+ -).4 2/9!,% 5+ 4(% -)4#(%,, "2/4(%23 5+ -5')3/. )3, -9,/ 5+ .%7 #//, #/,,%#4)6% ")' "!.$ ., */!..! .%73/- 53 /( ./ /./ $+ /(/) 3/5.$3934%- FEAT $* & +2)34/"!, #/,/'.% $* *3, 4)- $2)6%2 -# " ,)6% &5+4 $ 6*3 $+ 5+ /04/ FEAT 4(/-!3 +.!+ #!234%. .)#/,!) $+ $ 4(% /4(%23 5+ 0!44/. 2!(:%, 53 4(% 0%2#%04)/.)343 53 0,!. " 5+ 0,!.4,)&% 53 0,%.! ,)"2% 02 4(% 0/.93 53 2!$)/ -5.$)!, 53 2!(:%, $* *3 53 #2!)' 2)#(!2$3 5+ 2//43 -!.56! 5+ -)+!%, 3)-03/. 3 ,634/2- $+ 3+! #5"!./ #5" 5+ 3+!-"!.+4 . 0%4%2 3/--%2 $+ 4(% 30!- !,,34!23 53 35"-)33)/. $+ 35.. / 53 36!24"!' $+ 39,6)% -!2+3 (!, $ 4()%6%29 #/20/2!4)/. 53 ,% 4)'2% 53 4)+%. *!( &!+/,9 #)6 4)-"5+45 $!-. 3 4).!2)7%. -, 4/#/42/.)# $ 4/+9/ 3+! 0!2!$)3% /2#(%342! *!0 42%.4%- ,,%2 FEAT 4 / - $+ 47/ ,/.% 37/2$3-%. 5+ 493 493 $+ 5.%80,/$%$ $+ 4/- 6%+ 5+ 7!22%. 35)#)$% $ 7!23!7 6),,!'% "!.$ 0,

7!2- 50 &2! *5.)

WWW ROSKILDE FESTIVAL DK

STUDVEST

MAGASIN

25. mai 2005

amerikanske holdninger.

– De første dagene etter flombølgen, fløy amerikanske helikoptre jevnlig over de mest ødelagte områdene. Folk hadde vinket og ropt på hjelp, men de turte aldri å lande, hevder Tony.

– Etter en stund, begynte de å kaste matforsyninger ned til de overlevende: «instant-noodles» og russisk spaghetti! Forestill deg å motta spaghetti som matforsyning når du verken har tilgang på vann eller elektrisitet, og du har sultet i flere dager!

TRUET MED MASKINGEVÆR

Tony Brown møtte skepsisen mot amerikanere på nært hold, selv om han selv hadde lært seg Acehdialekten under oppholdet. En dag kjørte han og noen andre frivillige en gruppe damer tilbake til fjellandsbyen de kom fra.

– Da vi kom fram, forsvant plutselig kvinnene, og vi ble møtt av en gruppe menn som truet oss ut av bilen med maskingevær. De førte oss inn i en lagerbygning, hvor de begynte å gå gjennom papirene våre. Siden jeg ikke hadde med papirene som viser at jeg er amerikansk statsborger, klarte jeg etter noen nervepirrende minutter, med maskingeværet rettet mot meg, å finne et vaksinekort fra Norge. Da jeg ga det til den ene soldaten, kastet han bare et raskt blikk på det, og sa «OK. Indonesia and Norway is OK», og vi pustet alle lettet ut. Jeg tok min første røyk etter den episoden.

Da hjelpearbeiderne kom hjem til campen, og fortalte hvor de hadde vært, fikk de vite at det var en landsby underlagt GAM-geriljaen, og at de hadde vært i livsfare. Likevel dro de tilbake neste dag med matforsyninger og sko til landsbyboerne.

INGEN KLAGER FRA DE RAMMEDE

De ble hele tiden møtt av innbyggere som ønsket kontakt.

– Flere fortalte at de hadde mistet all familie, alle venner, sitt hus og sin landsby, men likevel klarte de å smile og være hyggelige. Vi møtte mennesker som viste oss rundt på områder hvor alt hadde blitt jevnet med jorden, og som pekte ut ruinene som tidligere hadde vært deres hjem, forteller David.

– Indonesernes religion har nok stor betydning i en slik krise, skyter Brown inn.

– Deres trøst i at de vil gjenforenes med sin familie og sine venner etter døden, gjør at de har en annen innstilling til død og tap enn oss i den vestlige verden. Dersom vi hadde mistet både våre kjære, våre hjem, og alle våre materielle verdier hadde vi virkelig følt at vi mistet alt.

TAI CHI FOR Å AVBALANSERE

Siden Tony, David og de tre andre frivillige ikke hadde organisert seg under noen internasjonal organisasjon, fikk de tilgang på områder andre hjelpearbeidere ble stengt ute fra.

– Vi har nå startet vår egen organisasjon, registrert i Brønnøysund-registeret og under FN. NORAD har gitt oss 500 000 kroner for videre hjelpearbeid, og vi planlegger å reise tilbake snart for å hjelpe til med å bygge opp byen. Men det er viktig for oss å ikke bli for organiserte, for det innebærer mye papirarbeid, og mindre tilgang på områder i fjellene, påpeker de.

Det viktigste arbeidet nå er å engasjere innbyggerne i Banda Aceh i både jobb og fritidsaktiviteter. Organisasjonen har åpnet et ungdomshus i byen, hvor de planlegger å engasjere Banda Aceh-ungdommen med spill, filmfremvisning og musikk.

AKTIVITET.Tai Chi-treningene Tony og David arrangerte i Banda Ache ble fort fylt opp av folk som ønsket noe å gjøre.

– Vi merket godt hvor mye det betydde for dem å bli engasjerte med noe, da vi startet opp Tai Chi-trening morgen og kveld. I begynnelsen var vi bare et fåtall, men etter hvert har antall frivillige som deltar bare vokst og vokst. Med Tai Chi får de sjansen til å koble av, finne en balanse og

konsentrere tankene bort fra det de har opplevd og situasjonen de er i, avslutter Tony Brown.

S Tekst: INGRID HANDELAND ingridh@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

25

MAGASIN

25. mai 2005

STUDVEST

Drømmefa Idol har skapt ringvirkninger. Silje Bertelsen kan leve av fjortiser med en stjernedrøm.

– Opp med hånda de som vet hva de skal gjøre etter applaus!

Ei jente, for anledningen elev ved Rydell High School, svarer.

– Fryse?

– Riktig!

Vi er på musikaløving og Silje Bertelsen svinser rundt jentene, korrigerer armbevegelser, imiterer gutterollene og roper replikkene som blir glemt. Energisk og smilende, iført caps og joggebukse, løper hun bort til stereoanlegget. Ut dundrer slageren «Summernights» og på scenen står tolv jenter spredt utover. Hvor blir kjekka-

26

sen Danny Suco av?

– Som du ser finnes det ingen gutter her i dag, de er med neste gang, forklarer hun.

– Og, kjør!

Scenen er i gang. På litt keitete tenåringsvis veksler to av jentene replikker. Lett knising høres i bakgrunnen.

– Ikke guttesnakk når vi er på scenen, jenter, roper Silje strengt.

Siljes Sang og Drama startet i 2004 og består i dag av en vokalgruppe og en musikalgruppe.

Hun har til sammen 41 faste medlemmer hvor rundt 20 er med på musikalen Grease. Tidligere erfaring fra deltidsjobb som dramapedagog gav henne et kundegrunnlag i starten. I tillegg har hun selv spilt, regissert og administrert musikaloppsetninger på lærerskolen.

– At jeg ikke fikk jobb etter studiene gav meg nok et ekstra spark til å realisere drømmen om å starte musikkskole, sier Silje.

STJERNEDRØMMER

– Jeg skal bli filmstjerne, sier Anne.

Stolt forteller hun at hun spiller Sandy, hovedrollen i årets musikal.

Anne, Julie, Oda og Malin skal være med på Greaseoppsetningen. De er enige i at det er utrolig gøy å stå på en scene og vise seg fram.

– Og jeg skal bli musikalstjerne! Helst i Saturday Night Fever, for den er så kul, sier Julie. Oda vil heller bli danserinne.

Noen av dem var med på Siljes forrige oppsetning på Verftet, men de fleste er nye i gamet.

Stas er det også at musikalen har et par gutte-

roller.

– Hun er litt forelska, sier en av jentene og peker på Anne. Hun rødmer og snur seg vekk.

De andre jentene kniser.

– Men de er litt gamle. I det minste har vi noe å se på, sier Malin på 13.

Silje peker på Idol som en av årsakene til suksessen. Flere ungdom har et ønske om å være den neste superstjerna. Musikkundervisning blir et nyttig verktøy for å nå drømmen.

PREMIERESTRESS

– Jeg satte inn en annonse i avisen.

Responsen var enorm, sier Silje og tar en slurk av vannflaska.

I øvingslokalet på Landås har roen senket seg.

Elevene hennes har forlatt lokalet, klokka viser

STUDVEST

MAGASIN

25. mai 2005

GREASE IS THE WORLD. Entusiastisk underviser Silje M. Bertelsen sine unge musikkelever. 10-12.juni setter Siljes sang og Drama opp musikalen grease på Landås

brikken ni, og Silje er sliten.

– Jeg er på jobb hele tiden, tenker på den så lenge jeg er våken. Det er alltid noe som skal ordnes rett før premierer. Samtidig er det viktig å være raus i min situasjon som nyetablert aktør på markedet. Jeg er nødt til å være tilgjengelig, sier hun.

Jobben som musikk- og dramalærer for fjortisjenter krever mye energi og det er under en måned til premièredagen på Grease.

– Det var et vanvittig bra musikal- og revymiljø da jeg gikk på lærerskolen. Ikke mange er klar over det, sier hun og rydder sammen notearkene på pianoet. Noteskribleriene på tavla får stå til neste øving.

VIL EKSPANDERE

Kontaktene hun knyttet studietida har kommet godt til nytte i hennes nye business.

– Samboeren min er orkesterleder, ei god venninne er korinstruktør og en del kompiser er med og spiller i stykket. Jeg hadde aldri klart det alene.

I tillegg til dugnadshjelp fra studievenner har hun ansatt koreograf Hanne Kvaal.

– Vi leker litt med tanken på å slå oss sammen.

Men inntil da er hun et enkeltmannsforetak med ambisjoner.

– Drømmen er å ha et eget lokale med scene og scenelys, kostymelager og et par rom med piano. Og så må jeg få meg en som tar seg av det økonomiske, for jeg har aldri vært noen kløpper i matte, smiler hun.

Inntil videre låner hun Høyskolens lokaler og har privatundervisning i sin egen leilighet.

VIL GI SELVTILLIT

– Det beste ved å drive en musikalskole er å se jentene prestere på scenen. Jeg kjenner jeg meg veldig igjen. Kanskje du kan si at jeg lever min drøm gjennom jentene. Da jeg var tenåring fantes det ikke noe slikt tilbud.

– Men drømmen min var nok å bli musikalstjerne, en drøm som jeg tror forblir en drøm.

Med mindre det plutselig skulle dukke opp noe, sier hun og smiler.

Hun mener skolen hennes kan fungere som en selvtillitsbygger for ungdom. Kunsten er å ikke legge lista for høyt. Da skremmer du dem vekk.

MAGEFØLESE. Silje demonstrerer for Victoria Fredbo hvor viktig det er at samgen kommer fra magen.

– Nøkkelen ligger i en riktig balanse mellom det pedagogiske og det kunstneriske. Da kan virksomheten bli en positiv faktor for ungdom, og kanskje holde dem borte fra skadelige ting, avslutter hun.

S Tekst: KRISTINE GABRIELSEN kristine@studvest.no Foto: MARTHE SVANTESVOLD marthe@studvest.no

27

MAGASIN

25. mai 2005

STUDVEST

Sei kva du vil 1. Kva spørsmål ville du helst ha fått i «fem på gata»?

2. Kva ville du svart?

Edit Bugge (22) Master i Nordisk 1. Kva ville du ha forandra i verda om du hadde all makt?

2. Kvalitetsreformen!

Inger Rita Fure (20) Høgskulen, førskulelærar 1. Eg hatar å bli stoppa på gata og spurt om ting.

2. Eg hadde sikkert berre gått.

Silje Kjellevold (23) Samanliknande politikk 1. Har du hatt det fint på lesesalen i dag?

2. Jeg har ferie!

Ragna Hansen-Krone (22) Midtaustenkunnskap 1. Eg ville ha blitt spurt om noko som var lett å svara på.

2. Det heilt openbare svaret.

Einar Haukås-Eide (26) Medisin 1. Mottatt eller avslått dronning-gambit?

2. Avslått.

Martin Vatshelle (22) Matte 1. Kjekt om nokon spurte kva fag som har dei beste førelesingane.

2. Eg ville nok ha sagt MAT111.

Anton Aarag (22) Arabisk 1. Eg nektar å svara av frykt for å inkriminera meg sjølv.

2. Eg likar ikkje å verta spurt om ting.

Asgeir Paulen (23) Samfunnsøkonomi 1. Har alltid vore oppteken av damer, så eg ville ha blitt spurt kva slags damer ein bør halde seg vekke frå.

2. Dei typiske bærumsossane. Dei er så dyre i drift.

Anette Hvidevold (22) Biologi 1. Kvifor bør ein ikkje setja opp ein ny sesong med Idol?

2. Fordi det er forferdeleg trist å sjå patetiske tenåringar på tv som får hylande fjortisar til å digga seg.

Thomas Sørskår (21) Arabisk 1. Har du lyst på ei kremleiligheit, midt i byen?

2. Eg ville antakelegvis ha svart ja. Eventuelt «Jippi!»

Håvard Margido Aspen (32) Jobbar i Studentradioen 1. Kor lang kan ein raudrev verta?

2. Med eller utan hale?

Hilde Kristine Hvidevold (20) Havbruksbiologi 1. Kva heiter mor di?

2. Mor mi.

Aina T. Ryste (22) Høgskulen, førskulelærar 1. Kva skal du i ferien?

2. På Øya-festivalen

Sara Aspen (23) Miljø og ressursfag 1. Kva grenseforhold er det mellom Jan Mayen og Grønland?

2. Norge eig 57 prosent ut, Danmark eig 43 prosent ut.

Katrine Lekanger (22) Biologi 1. Kva er best av VHS og DVD? 2. VHS.

S Tekst: INGEBJØRN BLEIE ingebjorn@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

28

STUDVEST

MAGASIN

25. mai 2005

ULOVLEG. – Om eg tek slangen min til dyrlegen for å få hjelp, risikerar eg at den vert avliva, fortel «Lars».

100.0 e i h t e g i r t 00 utan ret Slangen har forlete paradis - og har saman med andre herptilar inntatt fleire tusen norske heimar.

I ein stor tank ved sidan av sofakroken har ein eit år gamal kongepyton funne husly. Slangen er saman med «Lars» busett i Bergen sentrum.

I det Studvest besøker dei to romkameratane, har «Lars» besøk av vener. Nokre blir urolege og ryggar mot døra, i det det blir klart at slangen skal ut av buret for fotografering og nermare undersøkjing.

Statistikk frå 2000 viser at det finnes mellom 11.000 og 100.000 herptilar (reptilar og amfibiar) i Noreg. Dette er mørketal. Kun 1000 er offisielt registrerte.

– Eg vil tru at det i dag er over 100.000 ulovlege herptilar her til lands, fortel Vålen Gånev, som er dagleg leiar for reptilweb.no.

Sidan 1977 har det vore ulovleg å halde slike dyr i Norge, utan dispensasjon.

I den store tanken i stova får slangen leve i eksotiske omgjevnader i det nødvendige klima.

– Slangen har det bra her. Den får det den treng av mat og har det som er nødvendig, fortel Lars, i det han forsiktig tar tak i slangen og løfter den ut av buret.

Med slangen utanfor sitt faste territorium

og klatrande i hendene til «Lars», kjem det fram at han ikkje har dispensasjon til å halde slangen. At «Lars» gjennom sitt val av husdyr er lovbrytar, bekymrar han mindre enn at slangen hans ikkje har nokon rettigheiter i Noreg.

– Sjølv om den er ulovleg, er den eit dyr på lik linje med andre.

– Kva skulle eg gjort om for eksempel slangen min blei sjuk? Ta sjansen på å gå til dyrelegen å få hjelp, men samstundes risikere at den blir avliva?

NEDPRIORITERING AV POSITIVLISTE

I 2003 fekk Mattilsynet i oppgåve å utarbeide ei positivliste for privat hald av herptilar. Arbeidet skulle ta til i 2005/2006. Innad i Mattilsynet har det blitt fatta ei avgjerd om å utsetje dette arbeidet til 2007.

– Vi har førebels prioritert andre ting framfor denne saka. Arbeidet med oppfylgjinga av Stortingsmeldinga er i gang, men det er over 120 vedtak som skal gjennomførast, og dette vil ta tid å utarbeide.

Det fortel Espen Engh som er tilsett i Mattilsynet, og er med i utviklinga av positivliste for herptilar. Engh forsikrar om at arbeidet vil ta til innanfor den fastsette tidsramma

2007-2008.

– Tendensen til å nedprioritere denne saka har vi sett i mange år. Mattilsynet nektar å ta stilling til spørsmålet om privat hald av herptilar, meiner Gånev.

GJEV IKKJE DISPENSASJON

Mattilsynet har ikkje gitt dispensasjonar for private til å halde herptilar. Dette førekjem sjølv om private kan dokumentere at dei er kompetente til å halde slike dyr.

– Vi er klar over at ulovleg herptilhald er eit problem i dag. Men om herptilar kan forsvarleg haldast i Norge, er noko som treng nærare utgreiing før eg kan svare på det, fortel Engh.

Mattilsynet grunngjev valet om å ikkje gje ut dispensasjonar med at dei vil avvente og sjå kva dyr som blir sett opp på positivlista.

– Det er Mattilsynet som sit med moglegheit til å gje dispensasjonar til å halde herptilar, men dei gjer det ikkje. Det fins norske innbyggjarar som har kompetanse til å halde herptilar, avsluttar Gånev.

S Tekst: KAROLINE VÅRDAL karoline@studvest.no Foto: JON ARE RAKEVÅG jon@studvest.no

29

MAGASIN

25. mai 2005

STUDVEST

Dollyball Dolly er glad i Norge, blant annet fordi nordmenn er dårlige i basket.

Navn: Dolly Housholder

Alder: 25 år Hva: Basketspiller og trener. Har trent BSIs Herre B-lag i to sesonger. Studerer fiskeri-biologi, og venter i dag på å få finansiert doktorgradsstudiene ved UIB. Fantofthallen en regntung torsdag: På parketten dabbes baller flittig av en gjeng gutter i vide, lange shortser. Inn fra høyre kommer en jente. Hun er høy, tynn og med lyse krøller. Under armen bærer hun en rød mappe. Raskt og målbevisst beveger hun seg mot guttene.

– Ok, da begynner vi, roper hun.

På BSIs herrelag er det amerikaneren Dolly Householder som er sjefen.

– Det var en del som rynket på nesen i starten, sier hun og smiler.

Kanskje ikke så rart siden hun er en sjeldenhet i basketsammenheng. Antall kvinnelige baskettrenere for herrer i Norge kan telles på en finger, og den heter Dorothy, eller Dolly blant venner.

AV MED KVINNEDRAKTA

– Da jeg sa ja til å trene herrelaget begynte jeg å tvile samme kvelden. Hvordan skulle jeg klare å trene gutter på samme alder som meg selv? Jeg måtte si til meg selv at jeg må være sterk og presse dem. Hvis jeg er for snill vil det aldri gå bra, forteller hun mens hun knytter lissene på de hvite basketskoene.

Hun blir med andre ord pent nødt til å legge vekk mange av sine feminine sider under treningene.

– Jeg er flink til å kjefte, så akkurat det går veldig fint.

Men på første trening la hun listen lavt, for sikkerhets skyld. Etter 20 minutter spurte hun høflig om de ville ha pause slik hun var vant til fra jentetreninger. Da ble hun møtt med «Hæ? Pause, nå?»

– Jenter og gutter er svært forskjellige i en treningssituasjon. Tempoet og nivået er mye høyere hos guttene, så jeg måtte omstille meg litt i starten.

KJENDISLIV I USA

Dolly komm e r

30

fra jordbruksstaten Indiana, som over alle stater forbindes med basketball. I byen Kendaville hvor hun vokste opp trekker skolelagene halvparten av byens 8000 innbyggere på kamp. På hver låvedør finnes en basketkurv.

Hun startet sin basketkarriere da hun var 6 år. Det ble hennes store lidenskap på barne- og ungdomsskolen, og lokalbefolkningen hyllet laget hennes som stjerner. Etter kamper kunne fremmede komme bort til henne på gata, for de visste godt hvem hun var.

– Mitt aller største basket-øyeblikk var da jeg var med pappa på jobb i 1995. Han er sportsjournalist og skulle dekke en Chicago Bulls-kamp.

Det var da Michael Jordan dunket fra tre-poengslinja og Shaquille O'Neal hoppet høyere enn himmelen. Dolly fikk sitte på parketten, rett ved basketkurven. Under kampen fikk hun til og med tatt på ballen. Det var stort for en basketfrelst 15-åring.

– Og jeg så Scotty Pippen i boxer, legger hun fornøyd til.

- Måten jeg trener på er nok mer påvirket av at jeg er amerikansk enn at jeg er kvinne

Men stjernefokuset har hun ikke sans for i dag. I basketball er det laget som er i sentrum, og både som trener og som spiller må du må ta hensyn til alle, også de dårligste.

Kanskje typisk jenter å tenke på den måten?

– Nei, sier hun bestemt. Jeg tenker slik fordi jeg alltid har vært en middels spiller, jeg var aldri stjerna på laget. Vi er til en hver tid fem spillere på banen som skal samarbeide. Lagsport er ikke for egoister og du vinner aldri en kamp på å være superstjerne, sier hun alvorlig.

Noe forøvrig det amerikanske herrelandslaget erfarte under forrige OL. De vant ikke på tross av at de var storfavoritter.

LANDET DER ALLE ER VINNERE

Kontrastene blir mange når vi ser over til sosialdemokratiske Norge. Dolly kom til Bergen i 2001 for å studere fiskeri-biologi.

Da hadde hun ikke spilt basket på fem år fordi hun var lei alvoret.

For å bli god må en spiller vie livet til basket og helst tenke basket 24 timer i døgnet. Det hadde hun ikke lyst til, men kunne tenke seg mosjon og et sosialt nettverk.

– For meg var det klart en fordel at basketball ikke er en stor sport i Norge. Plutselig var jeg den beste på laget. Det ble veldig «tjekt» å spille igjen, ler hun.

Kjekt, til tross for at Bergen er en by der Ulriken Eagels trekker bare 500 av byens 250.000 innbyggere på kamp. Her finnes få spillere med primadonnanykker slik det florerer av i NBA. – Felles for norsk og amerikansk basket er det sosiale aspektet, men i Norge er ikke det viktigste å vinne , og latter er et viktig del av treningen.

I dag er ikke lenger Pippen, Jordan eller O'Neal hennes forbilder, men den kvinnelige basketspilleren

Dawn Stayley.

Hun er en jordnær og sosialt engasjert dame som snart begynner å trene damelandslaget til USA. LIKER BEST MANNLIGE TRENERE

Treningen fortsetter. Den lyse stemmen hennes skiller seg kraftig ut i grøten av mannlige bassrøster. De er i gang med oppvarming.

Lay-ups, grunnleggende basketøvelser først. «En, to, tre, four, bra!» Litt amerikansk, litt norsk. Med hendene i siden og ørneblikk står hun og observerer sine soldater. «Remember to spread out! Spread-out!»

Stemmen stiger i desibel i takt med treningstempoet.

– Egentlig liker jeg ikke kvinnelige trenere spesielt godt fordi de er for myke og for snille. Jeg skal ærlig innrømme at det kan bli fryktelig slitsomt å spille jentebasket fordi det er så mye kjefting og grining hele tiden, skyter hun inn.

Paradokset i det hun sier, går opp for henne, men det er mye som tyder på at laget er fornøyd med hennes trenerstil. Hun har blitt tilbudt jobb neste sesong i tillegg til at Herre A også er interesserte. Guttene sier hun er engasjert og kan sine saker.

Kanskje hun har funnet den ideelle sammensetningen: amerikansk mot og kvinnelig intuisjon?

– Måten jeg trener på er nok mer påvirket av at jeg er amerikansk enn at jeg er kvinne.

LITT HØNEMOR

– Jeg har et ansvar overfor spillerne mine. Jeg må si i fra, for alle trenger tilbakemeldinger, både positive og negative, sier hun alvorlig.

Hun har hatt tilfeller med dårlig oppførsel og spillere som ikke har respektert måten hun trener på. Da må hun få dem ned på jorda igjen og får samtidig føle på sine myke sider.

– Det hender jeg går hjem fra trening og tenker masse på ting jeg har gjort og sagt. Kanskje jeg var for hard mot ham? Det er vel her jeg merker at jeg er en kvinnelig trener.

20 minutter av treningen har passert.

– Go and get something to drink, roper hun og guttene løper rødsprengte og svette til nærmeste vannkilde. Ingen protester denne gang.

S Tekst: KRISTINE GABRIELSEN kristine@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

Vinn lekker PC! Søk på nett før 1. juli Í

AuC:@6HH:C EG:H:CI:G:G/ :C@A:G: JI7:I6A>C<

C ha^eeZg Yj hi ^ `© e a¨gZhiZYZi# 9j [ g hkVgZi e h©`cVYZc Y^c gZii ]_Zb# EZc\ZcZ `dbbZg Y^gZ`iZ e `dcid ZiiZg Vi Yj ]Vg h^\cZgi# 9j `Vc kZa\Z [ k^`i^\Z WZh`_ZYZg e HBH d\ h^\cZgZ e >ciZgcZii# AZh bZg e lll#aVcZ`VhhZc#cd GZ\aZcZ [dg `dc`jggVchZc ÄccZg Yj e lll#aVcZ`VhhZc#cd Í

B Yj i^a aZ\Z4

GZV`idg >9

H^7 YZ``Zg Zc YZa Vk ji\^[iZcZ Y^cZ

=jh` [ e [³gi Z\ZcVcYZaZc ^ Ign\YZ`dcidgZih `k^iiZg^c\h`dgi ]kZg \Vc\ Yj Zg ]dh aZ\Z# ;dg WZi^c\ZahZg d\ bZg ^c[dgbVh_dc/ lll#h^W#j^W#cd

HijYZcikZa[ZgYZc

HijYZcihVbh`^ecVYZc ^ 7Zg\Zc lll#h^W#j^W#cd

KRONIKK

25. mai 2005

STUDVEST

LYSTEIKNING SOMMERIDYLL. Hvem skulle tro at sommeren er rett rundt hjørnet når du ser ut over Bergen i mai? Men i fjor. Det var tider. Edgar (t.v) og Herman gir oss en liten forsmak på hva som kanskje kommer.

Marte Vike Arnesen

Fagtermer - nyttige, men vanskelige Ingrid Simonnæs Fagspråk og interkulturell kommunikasjon, NHH

KRONIKK Dagens arbeidsdeling og spesialisering har i økende grad skapt skiller mellom lekmann og fagmann.

I det ene øyeblikket er vi fagmann på ett gitt område, i det andre øyeblikket er vi på et annet område lekmann.

Dette gjelder også bl.a. på rettsområdet som for andre enn jurister ofte er vanskelig tilgjengelig. Hvordan kan da lekmannen forstå en juridisk tekst og hva kan gjøres for å lette tilgangen? Dette er spørsmål som forfatteren tar opp i sin doktoravhandling Verstehensprobleme bei Fachtexten.

FAGTERMER − NYTTIGE, MEN VANSKELIGE

Den som leser juridiske tekster oppdager fort at fagtermer kan være et hinder i forståelsesprosessen. Fagtermer minner ofte om dagligdagse ord, men har fått en helt spesiell betydning innen jussen. Forståelsen er med andre ord også avhengig av at leser/ mottaker har tilstrekkelig kunnskap

på angjeldende rettsområde, ellers er kommunikasjonen dømt til å mislykkes med alle konsekvenser dette innebærer. Tenk bare på vilkårene i en forsikringsavtale. Dersom forsikringstager ikke har forstått omtalen av forhold som ikke dekkes av avtalen, er frustrasjonen desto større når skaden har skjedd. Det hjelper lite å påberope seg «jeg trodde at forsikringen min dekket ...».

ANALYSEOBJEKTET

Avhandlingen ligger i skjæringspunktet mellom språkvitenskap og rettsvitenskap og analyserer rettsavgjørelser som en spesiell type fagtekster. Dette gjøres med henblikk på forekomst og bruk av rettstermer som et eventuelt hinder i en kommunikasjonssituasjon med delt mottakergruppe. På den ene siden er dette fagfolk, advokaten og eventuelt (fag)dommer i neste instans, mot på den andre siden lekmannen.

Gjenstand for analysen er kun det skriftlig nedfelte resultat i form av tyske rettsavgjørelser, ikke den muntlige formidling/forklaring som måtte finne sted mellom advokaten og den domfelte eller saksøkte.

FAGTEKSTENS BYGGESTEINER

For å kunne forstå virkelighetens mangfold, tyr vi til kategorier, noe som gjør det enklere for oss å kommunisere med hverandre. Dette gjør

vi også når det er fagkunnskap vi skal kommunisere om. Sentralt står her terminologien som den disiplinen som beskjeftiger seg med fagtermer og deres innbyrdes relasjoner som en fagkommunikasjon er bygget opp rundt. En fagtekst karakteriseres av fagområdets spesifikke kunnskap i form av gjenstander, begrep og representasjonsformer samt deres gjensidige relasjoner. Relasjoner mellom f.eks. overbegrep og underbegrep kan visualiseres ved hjelp av

Dersom forsikringstager ikke har forstått omtalen av forhold som ikke dekkes av avtalen, er frustrasjonen desto større når skaden har skjedd. hierarkiske begrepssystem. Dette har vært kjent helt siden antikken, mens andre former for begrepssystemer er blitt utviklet i nyere tid. Hvilken type begrepsrelasjoner og begrepssystem som legges til grunn, avhenger av bl.a fagområdet og arbeidets formål.

Felles er likevel at begrepssystemene gir lekmannen en god innfallsport til å danne seg en første oversikt over sentrale begrep og språklige uttrykk innenfor et gitt fagområde.

I avhandlingen brukes det generiske begrepssystem til å belyse

minstekrav til innsikt i den fagkunnskapen lekmannen trenger dersom han/hun skal forstå de fagtermer som forekommer i rettsavgjørelsen. «Alle» vet hva en avtale er, men ikke alle vet forskjellen mellom f.eks. en kjøpsavtale og en avtale om verksleie, eller i en annen sammenheng mellom de forskjellige former for rettsmidler som finnes.

HENSYNET TIL MOTTAKER

I kommunikasjonsteorien er det kjent at «støy» av ulik karakter forhindrer at budskapet kommer (riktig) frem til mottaker. Dette gjelder tilsvarende i en fagkommunikasjonssituasjon der «støy»-faktoren ofte utgjøres av ukjente eller vanskelig forståelige fagtermer (med sine bakenforliggende begrep). Analysen viser at bruken av fagtermer klart influeres av hvem som er ment å være mottaker av budskapet. Når det gjelder juridiske tekster, har det hittil vært foretatt få empiriske undersøkelser i så måte. Ved rettsavgjørelser i underinstansen har dommeren en delt mottakergruppe å forholde seg til. Dette er annerledes ved rettsavgjørelser fra siste instans.

Der bortfaller som kjent muligheten til å anke saken videre, i hvert fall innenfor det nasjonale rettssystemet.

I en slik fagintern kommunikasjonssituasjon behøver derfor tekstprodusenten ikke ta samme hensyn til

lekmannen: han kommuniserer qua fagmann med jevnbyrdig fagmann.

Dette gjenspeiles i de analyserte rettsavgjørelser fra siste instans der en kan konstatere en klar tendens til å bruke fagtermer for det som i underinstansenes avgjørelser oftest var uttrykt gjennom parafraser. Det analyserte materiale styrker med andre ord en av hypotesene, nemlig at fagmannen - her dommeren - ved utarbeidelsen av rettsavgjørelsen tar hensyn til sin mottakergruppe.

PROBLEMKOMPLEKSET FORSTÅELIGHET

Når det gjelder forståeligheten av fagtekster, er dette et bredt sammensatt problemkompleks. Det finnes forskjellige fremgangsmåter som vanligvis brukes til å teste om en leser har forstått teksten som han/hun har lest.

Avhandlingen har ikke brukt tester eller testpersoner, men har argumentert for hypotesen om at parafraser er lettere forståelige for lekmannen enn fagtermene. Argumentasjonen bygger på en grundig lingvistisk analyse som viser gangen fra fagtermen i loven, dens (for)tolkning i bl.a. rettspraksis og kommentarverk til det konkrete enkelttilfelle i rettsavgjørelsen.

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Ingebjørn Bleie på telefon 55 54 52 21. Kronikkar vert honorert med kr. 500.

34

STUDVEST

DEBATT

25. mai 2005

Åpent brev til byråd Lisbeth Iversen Kjære Lisbeth Iversen I Bergens Tidende 13.mai uttaler du deg om reklamemengden i byen, og som byråd for byutvikling tar du til orde for at det offentlige rom skal selges til kommersielle aktører, mens kulturlivet skal jages bort.

Ifølge BT har Bergen kommune tatt seg råd til å lønne en person på heltid for å gå og rive ned plakater for kulturarrangementer. Selv om kommunens økonomi ikke er slik den burde være, prioriteres altså bekjempelse av kulturlivet. Hadde det

ikke vært bedre bruk av pengene om de faktisk gikk til å støtte ikke-kommersielle kulturaktiviteter? Ikke alle har råd til å annonsere i aviser eller andre medier, og da er mange avhengig av å få ut sitt budskap gjennom opphenging av plakater.

Slik vi ser det, går du til frontalangrep på byens kulturliv. Skal hele kulturlivet dele på kun sju plakattavler? Har byråden noen som helst formening om hvor mange kulturarrangementer, utstillinger, møter og konserter det er i Bergen? - Vi registrerer

«Ukjent» kandidat Michelle Ingrid Greene fra Grøn Liste kommer i begynnelsen av juni til å bli valgt til studentrepresentant i Universitetsstyret. Studvest har i den anledning en kritisk lederartikkel om de «ukjente» kandidatene som kommer til å bli valgt. Studvest er i denne saken ute på tynn is.

For det første stod Greene på Grøn Liste ved Studentrådsvalget. Listen var en av to vinnerlister ved valget og det er naturlig at denne listen da får en representant i Universitetsstyret.

Det vil bli studentenes røst som blir fremført i styrerommet. For det andre blir det feil når Studvest fokuserer på at Greene stod på 13. plass på listen.

En av grunnene til at Grøn Liste ønsker Greene inn i Universitetsstyret var at hun fikk ble mange personlige stemmer og kom langt opp på listen. I tillegg har hun bred erfaring og gode egenskaper til å gjøre en god jobb for studentene.

at det er for mye reklame allerede, sier du til BT. Om du virkelig mener det du sier, hvordan kan du gå inn for at et privat selskap skal sette opp 500 reklamefinansierte busskur, bysykler, toaletter og reklamemontere i byen? Vi spør deg direkte: Har logikken druknet i hykleri? - Alt henger sammen med alt for å få en ren og estetisk vakker by, sier du til BT. Dermed er det klart for alle hva byrådet mener med «estetisk»: Et offentlig rom som ramme for store, kommersielle aktører, kjemisk renset for

spor av et fritt kulturliv. Det sittende byrådet legger seg paddeflatt for pengemakten, mens kulturlivet må lide. Vi spør deg, byutviklingsbyråd Lisbeth Iversen: Hvorfor ikke heller satse på langt flere kommunale oppslagstavler? Hvorfor ikke hjelpe kulturlivet fremfor å bekjempe det? Er det bare de med penger som skal ha tilgang til det offentlige rom?

MARIUS HILTON GRØNNE STUDENTER JOHANNA VATNE GRØNN UNGDOM

SONDRE BÅTSTRAND MILJØPARTIET DE GRØNNE

For det tredje er det viktig for oss å fokusere på at hun stod på listen vår i kraft av sin kompetanse, og i motsetning til de fleste andre som stod på lister ved Studentrådsvalget ikke hadde noen tilknytning til partipolitiske fraksjoner.

For det fjerde vil Greene jobbe ut fra det målsetningene som ligger til grunn for Grøn Liste sitt valgprogram og NSU Bergens arbeidsprogram.

Sistnevnte er omtrent en kopi av vårt program. Det vil bli studentenes røst som blir fremført i styrerommet, ikke en persons egeninteresser.

Studvest har derimot helt rett når de peker på det demokratiske problemmet som ligger i dagens valgordning. På sist møte i Studentrådet støttet flertallet et forslag fra Grøn Liste om at studentene i Universitetsstyret skal velges direkte av studentene fra og med 2006.

Vi jobber for å forbedre studentdemokratiet, men ber studentene ha forståelse på at det tar tid å rette opp alle feilene som Moderat Gruppe og Sosialdemokratene opp gjennom tidene har gjort.

GEIR POLLESTAD GRØN LISTE

Arrogante bergensarar Nærtakande, narrig eller karrig? Send meldinga til 1933 med kodeord Studvest. Tenesta kostar kroner 1.

Kvifor sømer det seg ikkje med hussko til mørk dress. Ludvik T. And Ghettoen Fantoft viser at UiBs utvekslingspolitikk er tragisk og feilslått! Anonym D uforståelege med sportsidioti: Kvifor sitta og ropa hurra for at nokon er så mykje betre enn deg sjølv? Anonym We hate the high the rain and we gant Bergensians!

prices, we hate hate the arroHilsen Fantoft

Når Kjetil Nygård kan sløse bort så mye penger på Svalbard, er d for galt at dere i Studvest ikke får betalt! Anonym Menn er lovens strengaste voktarar samtidig som dei set si ære i å bryta han. Hilsen Undrande Kven kan forklara meg kva d er i islam som får folk til å gå t hellig krig for han? Hilsen Undrande

Kollegieforum på Svalbard Som skrevet i Studvest utgitt 11. mai 2005, så har undertegnede og studentrepresentanter fra styrene ved UiTø, UMB (Tidligere Landbrukshøyskolen på Ås), NHH og UNIS (The University Centre in Svalbard) vært på en samling på Svalbard med Kollegieforum (KOF). Problemet med artikkelen er at den gir en meget ufullstendig fremstilling av fakta og KOF. Kollegieforum er et forum for oss som sitter som studentrepresentanter i styrene ved følgende institusjoner: UiB, UiO, NTNU, UiTø, NHH, UMB og UNIS. Formålet med forumet er tredelt: Det skal gi oss en møteplass for oss som sitter i samme posisjon for å utveksle erfaringer, et forum for å diskutere dagsaktuelle problemstillinger ved institusjonene og sist men ikke minst få foredrag og innspill fra ressurspersoner ved de forskjellige institusjonene. Kollegieforum har eksistert i flere år.

Artikkelene som Studvest har skrevet utelater et

viktig moment i saken. På kollegieforumene pleier man å ha en gjennomgang av hva som skjer på de forskjellige lærestedene, man tar opp saker som diskuteres på et eller flere læresteder og man forsøker å utnytte lokale ressurser til å holde foredrag og gi innspill til viktige saker på institusjonene. På de foregående KOF'ene har vi blant annet diskutert ledelsesformer ved institusjonene, både på topp, fakultets- og instituttnivå. Hva skjer når Stavanger blir universitet? Hva kan gjøres i forbindelse med entreprenørskap og innovasjon?

Vi har også utnyttet lokale kunnskaper og erfaringer med blant annet at UMB hadde innført ansatte instituttstyrere ved institusjonen for mange år siden. Vi fikk se studenthuset og studentaktivitetene ved NTNU og UMB da vi var der. Dette gir oss et bedre forståelse når de samme sakene kommer opp ved vår egen institusjon.

Programmet for Svalbardturen var noe løst

Om Studvest og mobbing I Studvest 18. mai d.å. kunne man lese på leserbrevsidene om hvordan to «Gorgoroth-fans» mobber Studvests dekning av en artistopptreden på Hulen. Lars Hellestræ og Nils Henry Rasmussen vier en halv side på å henge ut Studvest. Vi som er store fans av avisen, synes dette grenser mot regelrett mobbing.

Dette er ikke første gang Lars Hellestræ og Nils Henry Rasmussen driver tendensiøs journalistikk. Hør foreksempel hva sistnevnte sier om dramafilmen Spider-Man. «Almenheten, som mangler kritisk tenkeevne (og utdannelse), kommer til å elske filmen» (QED nr 3, 2002). Ooh, om du er så mye bedre enn andre burde du kanskje lære deg å skrive allmenn med to l'er først!

Nå er det altså Studvest som skal rakkes ned på.

Bak signaturene til Studvests journalister skjuler

det seg nok følsomme og kjærlig familiemennesker. Fellesnevneren er utstøtelse av dem som er annerledes. Spiderman handlet om en film om folk som var ulike andre, og da var den selvsagt dårlig! Når det gjelder tospannets nyeste mobbeoffer, ser vi at Studvests journalister også skiller seg litt ut fra oss andre. De kler seg annerledes og er meget glad i å skrive artikler gratis. Bak signaturene til Studvests journalister skjuler det seg nok følsomme og kjærlig familiemennesker.

Jeg har hørt fra sikre kilder at en av journalistene bor i en koselig båt som gynger mykt i solnedgangen!

Når det gjelder mobbingen av annerledestenkende, er nok ikke Lars Hellestræ og Nils Henry Rasmussen alene. Morgenbladet var også utstøtt av voksengenerasjonen da de fikk sitt gjennombrudd. Men useriøse QED-journalister skrev ikke

definert, men de viktigste momentene som hadde direkte med Svalbard å gjøre var: Vi skulle få en omvisning på UNIS og vi skulle få foredrag/presentasjoner av en av de lokale forskerne som skulle fortelle mer om institusjonen og de spesielle forholdene ved denne institusjonen.

Men som Studvest bevisst utelater i sin artikkel så fikk flyet problemer da det kom til Svalbard på torsdagen og kunne ikke lande, men måtte returnere til Tromsø. Vi var strandet 2 dager i Tromsø, og vi fikk ikke vite sikkert når flyet skulle gå videre til Svalbard før på fredags ettermiddag. Dette førte til at store deler av vårt program måtte utsettes eller avlyses. Grunnet at foredragsholder om NSU, Jørn Henriksen, leder av NSU, hadde tatt et annet fly til Svalbard, så var han ikke tilgjengelig. Og det sier seg ganske selv at omvisningen på UNIS som skulle vært på torsdagen ikke var mulig å avholde når vi var i Tromsø.

da mobbebrev til Morgenladet. Og se hvilken revolusjon avisen var med på innenfor pressehistorien! Vi tør påstå at vi om ikke lenge vil se en kommende Studvest- generasjon snu opp-ned på avisverdenen slik vi kjenner den.

Vi ser også nå frykten for annerledestenkende aviser bre seg i Norge, med Idol- VG, FotballDagbladet og Friele-BT som frontkjempere. Det er trist å se slikt blant unge studenter. Hvorfor de gjør dette mot uskyldige journalister, skjønner vi ikke.

Alle husker hvordan Benjamin mistet livet på grunn av rasistiske holdninger à la dem vi finner hos Lars Hellestræ og Nils Henry Rasmussen.

Benjamin så litt «annerledes» ut, og på grunn av dette ble han jaget i elven og druknet. Tenk litt på dèt! Det er ufattelig at slikt skjer i det 21. århundre. Det Lars Hellestræ og Nils Henry Rasmussen ikke forstår, er at bak signaturene i Studvest skjuler det seg følsomme og kjærlige hender, som

Grunnet at lørdagen og søndagen er fridager, og vi kom opp til Svalbard først på lørdagsettermiddagen, så måtte omvisningen utsettes til mandags morgen før flyet gikk. Foredraget om Svalbard måtte avlyses grunnet at det ikke var tid til å ta det på mandagen.

Artikkelene som Studvest har skrevet utelater et viktig moment i saken. Momentet som forklarer hvorfor kollegieforumet på Svalbard ble mindre utbytterikt enn det skulle ha vært. Nemlig at flyet ikke kunne lande på Svalbard, men måtte returnere til Tromsø.

Det at Studvest velger å se bort fra dette viktige momentet viser at Studvest er mer interessert i å skrive en tendensiøs artikkel, enn å få frem fakta og opplyse leseren.

KJETIL NYGÅRD STUDENTREPRESENTANT I UNIVERSITETSSTYRET, UIB

gjerne skriver en sak til de svake og små i samfunnet.

Vi tror Lars Hellestræ og Nils Henry Rasmussen vil bli mer vennligsinnet overfor Studvest hvis de kommer innpå dem. Vi i Studvest-fansen har opplevd avisen som svært imøtekommende og hjertevarme, og vi har ikke et vondt ord å si om dem. Bak de litt skumle signaturene skjuler det seg gode mennesker! Vi må alle huske det vi lærte som barn, nemlig at uansett hvor forskjellige vi er utenpå, er vi like innvendig. Og idet avisen spiller ut sin journalistikk over Bergen, kan vi kanskje ha i tankene at det lever en liten Studvest inni oss alle.

Vi vil avslutte innlegget med å si at vi støtter Studvest. Det er modig gjort å skrive alle artiklene som rokker ved maktens tinder.

SJUR HEVRØY OG KRISTIAN BYSHEIM STUDVEST-FANS

35

DEBATT

25. mai 2005

STUDVEST

Midlertidige ansettelser er studentvennlig!

Jeg registrerer at Askill Harkjerr Halse fra Studvest har begynt å filosofere om tiden etter studietiden.

At hans ideologi tilsier motstand mot midlertidige ansettelser er én ting. Verre er det at han mener at studenter som gruppe taper på at det blir flere midlertidige stillinger.

Nyutdannede som søker jobber oppdager raskt at relevant jobberfaring er en kritisk mangel på CVen. En slik erkjennelse skulle være nok til å overbevise enhver jobbsøker om at arbeidsgivere flest verdsetter jobberfaring. Studenter burde naturligvis ønske seg et fleksibelt arbeidsmarked der en kan få prøve ut sine evner etter endt studium.

Halse mener likevel at arbeidsgivere ikke skal få lov til å ta inn folk uten å garantere dem fast jobb; «skal få grundig oppfølging og nærmest garanti

om fast jobb i bedriften seinere». Det han soleklart overser er at lovpålagte krav om slike rettigheter vil tvinge arbeidsgivere til å være særdeles kritisk

Som ny på arbeidsmarkedet må en likevel se på midlertidig ansettelse som et skritt på veien. til hvem de tar inn. Denne personen kan jo bli værende i tredve år. Da vil det nok være fristende å ta inn en søker som har relevant erfaring og har bevist at hun fungerer i tilsvarende jobber. sStaten og det meste av andre offent-

lige arbeidsgivere har hatt ansettelsesstopp i flere år, og ansiennitet er avgjørende for hvem som får bli når en avdeling skal nedbemanne.

Gjennomsnittsalderen er latterlig høy, og nyutdannede sliter med å slippe til. Tilsvarende ordning er utbredt også i private bedrifter. Dette har tvunget seg fram gjennom press fra fagforeninger og statlig sosialdemokratisk eierskap. Hele systemet er bygget opp for å beskytte de som har kommet innenfor, men for unge menneskers karrieremuligheter vil det være direkte ødeleggende hvis midlertidige ansettelser ikke er et alternativ.

Faste ansettelser har sine fordeler både for arbeidsgivere og ansatte, og de ansatte har stort sett et mål om å oppnå fast ansettelse. Som ny på arbeidsmarkedet må en likevel se på midlertidig

ansettelse som et skritt på veien. Nye jobber og bransjer dukker opp hele tiden, så det er ingen grunn til å male fanden på veggen. Som nyutdannet student har man alle muligheter til å høste erfaring hos ulike arbeidsgivere slik at arbeidsgiver selv vil velge å gi fast ansettelse av frykt for å miste kompetansen.

Ha tro på egne evner, og slutt å forlange at andre skal tvinges til å gi deg rettigheter du ikke har gjort deg fortjent til! Lykke til med jobbsøkingen!

TORE DYNGELAND HØYRES STUDENTERFORENING I BERGEN (OG MIDLERTIDIG TILSATT I STATEN)

Studentvelferden under press Det lovmessige ansvaret for studentenes velferd ligger i dag på mange hender. Institusjonene har det lovmessige ansvaret for studentens helhetlige læringsmiljø. Helseforetakene har ansvar for deg dersom du for eksempel trenger psykolog eller sykehus. Kommunen du studerer i tilbyr også tjenester du skal kunne benytte deg av.

Det er allikevel stor forskjell på teori og praksis. Mye av det operative og finansielle ansvaret for studentvelferden har studentene selv tatt på seg gjennom utviklingen av sin egen samskipnad. I ditt tilfelle, Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). SiB driver i dag kantiner, drift og utvikling av nye studentboliger, studentbokhandelen Studia og studentvelferden. Sistnevnte drives i hovedsak ved hjelp av semesteravgiften.

Unge Høyre og andre vil avvikle samskipnaden. Kantiner og bokhandel er noe markedet ordner bedre og billigere. Helsetjenester som psykolog m.m. skal det offentlige ta seg av. Vanskelig å være uenig? Nei - det er ikke det! Gjennom samskipnadsloven har studentene rett til å kreve styreleder og styreflertall i sin egen velferdsorganisasjon. I Bergen har vi tradisjon for å gjøre dette, og på den

måten har studentene siste ordet i alt SiB foretar seg. Tror dere, som

Tror dere, som er motstandere av samskipnaden, at Norli og ISS vil gi studentene plass i styret? er motstandere av samskipnaden, at Norli og ISS vil gi studentene plass i styret?

Ny lov om universiteter og høyskoler er denne våren vedtatt av Stortinget. I utredningsarbeidet i forkant av dette lovvedtaket har behovet meldt seg for endringer (les: fjerning) av lovverket for studentsamskipnadene. Departementet setter i disse dager ned et utvalg som skal jobbe med problemstillingene i forhold til konkurranselovgivning og studentsamskipnadene. I dette utvalget vil studentene være representert. Det vil også utdanningsinstitusjonene og samskipnadene selv. Mandatet de skal jobbe etter er det departementet som bestemmer.

NSU-Bergen ser studentsamskipnadene som et verktøy for å beholde og styrke den velferden vi har bygget opp gjennom mange år.

SiB står ovenfor store utfordringer når det gjelder å forstå og handle i sammenheng med studentens endrede behov. Vi så nå sist at studentkafeene klarte å holde stengt flere steder nå i eksamensperioden, uten å innformere om dette. Dette er ikke akseptabelt og det har vi også gjort SiB oppmerksomme på.

Allikevel ønsker vi å beholde samskipnaden i verktøykassen til studentene. Vi håper heller at Unge Høyre, departementet og andre som et motstandere av samskipnaden vil hjelpe oss med å påvirke heleforetakene og kommunene til å ta sitt ansvar for studentene på alvor. Der er bare å ta kontakt med studentvelferden til SiB. De har bygget opp en uvurderlig kunnskap om studentens behov.

ERIK SANDQUIST NESTLEDER OG VELFERDSANSVARLIG, NSU-BERGEN

Etnosentrisme som humor Sist veke vart Studvest kritisert av Kjersti M. Teksum og Linda Kjosaas, masterstudentar i høvesvis utviklingsstudier og arabisk litteratur og kultur. I lesarbrevet «Ytringsfrihet til enhver pris?» blir vi kritisert for å publisere korrespondentbrevet til Stig Arild Pettersen, 9. mars i år.

Brevet frå Pettersen har tittelen «Etnosentrisme - my ass», og er, i følgje våre kritikarar, «gjennomsyret av intolerante og fordømmende meninger om det egyptiske folk.»

Dette er såpass grove skuldingar at vi vel å svare på kritikken. Som døme brukar Teksum og Kjosaas setninga «jeg sier bare at egyptere generelt er mindre intelligente enn de fleste andre

folkeslag jeg har møtt, inkludert vårt broderfolk,

At egyptarar er mindre intelligente enn jamvel svenskane, bør gi meir enn ein indikasjon på at dette er spøk. svenskene.»

Brevet frå Pettersen er, slik vi ser det, ein humoristisk tekst. Han ironiserer over kulturskilnadar og korleis det er lett å framheve sitt eige lands fortrinn. Setninga ovanfor er eit godt

døme på det: At ein student for alvor skal meine at egyptarar er mindre intelligente enn jamvel svenskane, bør gi meir enn ein indikasjon på at dette er spøk. Som studentavis er vi privilegerte med kanskje landets best utdanna lesarar, og vi rekna med at bruken av humor ville bli gjenkjent.

Så har tydelegvis ikkje skjedd, og det er vi dei fyrste til å orsake. Som andre tekstar, er også denne gjenstand for kritisk tolking av studentar både i Bergen og Kairo. I ettertid ser vi at teksten kunne vore betre redigert, slik at det humoristiske vart tydelegare.

Korrespondentbrevet vart lest av to redak-

tørar før trykk. Sjølv las eg teksten grundig, ettersom påstandane aleine og trekt ut av samanhengen er valdsame. Hadde brevet vore rasistisk motivert, slik enkelte har meint, ville det aldri blitt trykt i Studvest.

Derimot har vi stor tru på at eigne fordommar kan bli skildra på ein humoristisk måte, slik Pettersen har gjort gjennom dette korrespondentbrevet. Teksum og Kjosaas må gjerne meine at det er «forkastelig» å trykke det. Men, ærleg tala, det burde ringt ei bjelle.

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

AV ASLAK HELGESEN

36

ØYVIND LEFDAL EIDSVIK ANSVARLEG REDAKTØR I STUDVEST

0ROGRAM #ARPATHIAN &OREST

n 3TUDENTKRO MED POP ROCK QUIZ

n

*2 %WING

n

3TUDENTKRO MED POP ROCK QUIZ

n

4Â&#x2019;M (ODETS 4ANKER

777 (5,%. ./

3TUDENTKRO MED 0OP ROCK QUIZ HVER LÂ&#x2019;RDAG P» (ULEN m OTTE PREMIER n GOD STEMING DÂ&#x2019;RENE »PNER 1UIZ STARTER

,EIE (ULEN GROHEGE HULEN NO *OBBE P» (ULEN MONICAB HULEN NO

OMTALAR

25. mai 2005

På en helhuskveld på Kvarteret i høst gikk jeg og vandret rundt i bygget, og streifet innom Speilsalen utpå natten en gang. Knapt to steg inne fikk banjotonene fra Herr Nilssons «The Rain Song» meg til å smådanse. Jeg fikk bare med meg denne ene sangen den kvelden, men var allerede frelst.

30. mai slippes debuten, og det er alt for sent. Å la oss vente så lenge på en slik godbit er direkte uforskammet. Her er variasjon, inspirasjon, elevasjon og krig mot alt som heter melankoli og desperasjon. Av og til er de storslagne og allsyngende, oftest er de jordnære og banjo-

klimprende, hele tiden klarer de å lure fram et smil, selv på dystergrå maidager i Bergen.

Band som Herr Nilsson havner ofte i kategorien for upretensiøs skrangling, men på «I m no Elivs» er både arrangementer og produksjon solid gjennomført. Noe umiddelbart slektskap er ikke lett å komme på, men vokalharmoniene og intstrumenteringen sender tidvis tankene hen på The Coral. Lydbildet blir frisket opp av trompet, lekeorgler og både sår og sorgløs vokal.

Nevnte «The Rain Song» og «Music makes the demons go away» er formidable frontkjempere i en krig for popen, mot overføleriske rockegubber og for at den nye leveregelen vår skal bli som tittelen men treffer på halvveis inn i platen: «Everything fun is now allowed».

S INGEBJØRN BLEIE

ingebjorn@studvest.no

Maximo Park A Certain Trigger A B C D E F

MUSIKK

Fingeren på avtrekkeren

Det tok si tid før denne sette seg. Nokon var lettsidinge nok til å nemna at desse var dei nye Franz Ferdinand, så den samanlikninga låg uvegreleg til grunn dei fyrste gongene «A certain trigger» snurra i spelaren, og førte til skuffelse. Kanskje er det fordi eg tilfeldigvis har høyrt åndsfrendane til Maximo Park før eg fekk «A Certain Trigger» i hende, men det kjennest ikkje like originalt, like friskt, like utradisjonelt forfriskande.

Ein kunne verta frelst på Nirvana og Pearl Jam og meina at grunge var meininga med

livet og den sjefaste musikken der ute, for så å sjå at den evolverte seg i hjel inn i eit Limp Bizkit-dunstande rapmetal-kaos. Fullt så gale er ikkje på nokon måte tilfellet Maximo Park.

Dei har berre ikkje fullt den same evna til å trenga gjennom støyen som sine sjangerkompisar i nevnte Franz Ferdinand, Bloc Party og Futureheads. Har du imidlertid ikkje fordjupa deg i nokon av desse banda, er «A certain trigger» ein meir enn god nok grunn til å gje sjangeren ein ny sjanse.

Noko av det som er best på denne plata, er dei småtriste tekstane, som dessverre ikkje klarar å snika seg ut av skuggen av den småmaniske punken ein har i musikken, og den flotte balladen «Acrobat», som, dog temaet er stole frå U2, viser breidde og framtidig potensiale.

S INGEBJØRN BLEIE

ingebjorn@studvest.no

Björk Debut KLASSIKER

MUSIKK

A B C D E F

Hulderpop

Hvis noen kan kalles popens hulder, må det bli Björk. Jeg hadde mitt første møte med henne i 1993 da albumet Debut kom.

Jeg beveger meg inn i en fantasiskog med enorme rosa furutrær som gjør at solstrålene såvidt sniker seg i mellom barnålene. Her inne likner trestubbene kaffekopper, og harene er store som bjørner mens bjørnene er små som harer. På en stein midt i et tjern sitter det ei jente med langt, ravnsvart hår, paljettkjole og sneakers. Hun vifter med armene og vil ha meg til å danse. Og jeg kan ikke la være. Jeg

er bergtatt av de elektroniske rytmene. Den hulderske stemmen hennes treffer meg helt inn i hjerterota. Det er party i fantasiskogen og sola er blitt forvandlet til ei diskokule.

Hun synger om Human behaviour mens hun hopper rundt på den lille steinen. Hun fortstetter med Venus as a boy og jeg blir enda mer overbevist om at dette øyeblikket vil forandre livet mitt. Jenta beveger seg over i ballader som får meg til å gråte. Come to me, synger hun forlokkende og sårt. Det er annerledes, mektig, symfonisk og trolsk.

Plutselig forsvinner jenta ned i tjernet.

Vannet dekkes av grå, tykk tåke, og det blir dødsens stille. Diskokula er slått av. Jeg trykker på Repeat.

S KRISTINE GABRIELSEN kristine@studvest.no

Et skittent moderne eventyr Grimm A B C D E F

FILM

Herr Nilsson I'm no Elvis

MUSIKK

Demonutdrivere

STUDVEST

Det var en gang to søsken, Jacob og Maria.

Etter å ha blitt forlatt av faren, bestemmer de seg for å prøve lykken i Spania. Og etter å ha kjørt moped langt og lenger enn langt.

Grimm er noe så sjeldent som en nederlandsk film på norske kinoer. Og enda sjeldnere: det er en eventyrfilm med både hard realisme og surrealistiske elementer.

Prostitusjon, væpnet ran og organtyveri er noen av elementene som søskenparet roter seg opp i, både som forbrytere og som ofre. Nå skal det sies at de originale eventyrene til brødrene

Grimm var mye drøyere enn Disney-versjonene, og det er disse eventyrene tittelen spiller på.

Det surrealistiske er også ivaretatt. Den nederlandske vinteren forvandler seg til et solbrent Spania i en håndvending, før filmens showdown foregår i en ekte amerikansk western-spøkelsesby.

Iblant er eventyret både mørkt og moro, og noen vil kanskje til og med henge merkelappen «fandenivoldsk» på filmen. Men den er ikke god nok til det.

Nederlandske filmer pleier ikke å slå an noen andre steder enn Nederland. Om man har sett et par av dem skjønner man også hvorfor. Det er vanskelig å la seg fange av den sære stemningen i Grimm, og selv om den har noen fine detaljer er det ikke noe du bør ofre en kinokveld på.

S WALTER N. WEHUS walter@studvest.no

Forresten Nummer 19 Jippi Forlag A B C D E F

SERIE

«Le Turkey: Douze points! La Norvège: Zero points!»

«Forresten» er nok norges minst ambisiøse tegneseriehefte, og bør vel vurderes deretter.

Likevel er det vanskelig å ikke bli skuffet over det ferske nummer 19.

Greit nok at prosjekter som «Forresten» kan bidra til å dyrke fram en ny Tore Strand Olsen

eller ikke minst Jason, men da bør Jippi begynne å takke nei til enkelte håpefulle tegnere også. Jeg skal la være å nevne navn, men det ser ut som enkelte ikke en gang har giddet å investere i noe bedre tegneutstyr enn blyantene og papiret de bruker under forelesninger ved NTNU. Da er kanskje ikke drømmen om å bli serietegner sterk nok.

For all del, både blant de ferske og de mer garvede serieskaperne som bidrar til Forresten nr 19, er det mange som i alle fall holder et nivå over middels. Og det er tydelig at unge tegnere som Sigbjørn Lilleeng og Tommy Grov kan

være på vei i riktig retning. Men det er bekymringsverdig at albumets eneste virkelige godbit («16 mirakler» av Birol Bayram) er å finne blant de tyrkiske seriene som utgjør nummerets «utenlandske avdeling».

Det er ønskelig at ansvarlig redaktør Erik Falk i fremtiden begynner å høre på alle norsklæreres mantra om «kvalitet framfor kvantitet», og gjør «Forresten» til et noe bedre seriehefte enn det for tiden er. Forhåpentligvis uten å hente inn tegneserier fra andre land.

S FRODE ANDERSEN frode@studvest.no

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet.

• C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels.

• E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak.

38

KULTUR

25. mai 2005

Kulturveka

KULTURVEKA

25. MAI-1.JUNI

ONSDAG

TORSDAG

Martin Fröst Niklas Sivelöv

Jamming with Edward

Logen, 21:30

Kamelon, 22:00

Møreekspressen Café Contra Bar

Open mic News, 22:00

Festspillklubb

MAO Marita Jørstad / Velvet City

Shoot the dog Kamelon, 22:00

Studio Bergen, 21:30

USF Verftet, 21:00

Carte Blanches Festspillforestilling

Ugress Metro, 22:00

Fusion, 22:00

Da Vinci Kommoden

Kvarteret, 22:30

Kvarteret, 22:30

Naked (jam) Kvarteret, 22:30

Kvarteret, 22:30

Landmark, 20:00

DJ Eric Deem Mad & Hungry

Café Contra Bar, 23:00

Innhentet

INTRO-natt

BIT Teatergarasjen, 20:00

BIT-Teatergarasjen, 22:30 Kvarteret, 23:30

UBU

Peer Gynt DNS, 19:00

Studio Bergen, 21:30

Mad & Hungry David Fridlund

Madam Felle, 23:00

MÅNDAG

Garage, 23:30

Tor Endresen Rubinen, 22:00

The Underachievers Garage, 22:30

Cloroform

Peer Gynt

Jason Moran Bandwagon

DNS, 19:00

USF Verftet, 21:00

Carte Blanches Festspillforestilling

Festspillklubb

Peer Gynt

Last thursday Aud. Pi, Matematisk institutt, 19:00

Logen, 19:00

SNART

Carte Blanches Festspillforestilling BIT Teatergarasjen, 20:00

... er eksamen bare et vondt minne i en rus av sol og sommer.

Kvarteret, 22:30

BIT Teatergarasjen, 20:00

Radio Røynda

UBU

Madam Felle, 21:00

Studio Bergen, 21:30

Peer Gynt

UBU Studio Bergen, 21:30

Peer Gynt

DNS, 19:00

Radio Røynda

DNS, 19:00

Madam Felle, 21:00

Uteliv

104,1

•

Teater

Møte

106,1Mhz

VEKAS LÅT

Spelelista

A Taste of Ra – «Lovearth Song» Luigi Archetti – «Stück 21» Oneida – «Lavender» 22-Pistepirko – «Sister May» Junip – «Black Refuge» Hjálmar – «Varúð» Herr Nilsson – «Roger Moore» Raymond & Maria – «Redan i dag» The Stock Market – «Ton-Yeah»

Festspillklubb

Garage, 22:00

Festspillklubb

DNS, 19:00

Studentradioane i Norge har gått saman om å lage ei felles speleliste. Kvar veke blir denne oppdatert med tre nye låtar.

Kvarteret, 21:30

USF Verftet, 21:00

Peer Gynt DNS, 19:00

•

Funeral Diner

USF Verftet, 21:00

Kvarteret, 22:30

107,8

Abdullah Ibrahim

Jam

Logen, 21:30

BIT Teatergarasjen, 20:00

Festspillklubb

Backyard

Festspillklubb

Hulen, 22:30

UBU

Film

STUDENTRADIOEN

Bergen Barock

Garden of sounds

The Bad Plus

Festspela har stort sett vore litt utanfor studentane si interessesfære. Det er dyrt, hakket for finkulturelt og dessutan vert det opna av Kongen, og ein vil jo ikkje verta stempla som rojalistar. Då er det mykje betre å gå på sære jazzkonsertar i røykfylte kjellarar under Nattjazzen, med ein 60-70-årig neger frå USA som spelar trompet som ein gud.

Når så Festspela finn ut at dei skal satsa på å naska til seg litt av publikummet til Nattjazzen, gjer dei det med brask og bram.

Kvarteret har fått godt med ressursar og tilsynelatande frie tøylar, og har nytta sjansen godt. Både lokale, nasjonale og utanlandske artistar, både smalt og breidt. Heile spekteret frå Barock og Ungdomskulen, via danske Efterklang, til Odd Nordstoga, er verdt å få med seg. Og berre det at dei tek seg bryet med å frakta eit flygel inn på scena i Teglverket er grunn nok til å gå. Og så er det billeg. S

Landmark, 20:00

Club DJ Snufkin

JR Ewing

USF Verftet, 21:00

Logen, 20:00

Garage, 22:00

Kvarteret, 22:00

Pilota arkivsirkus

Alla gillar ju jazz

SUNDAG

Fensal, 19:00

Pilota arkivsirkus

Rosamunde Quartet

TYSDAG

Radio Røynda Madam Felle, 21:00

Madam Felle, 22:00

Silje Nergaard

Festspel på Kvarteret, frå 25. mai.

Fusion, 19:00

Kvarteret, 23:30

USF-plassen, 19:00

VEKAS GODBIT

Club Dj Snufkin

Kvarteret, 23:30

Garage, kl 22:30

USF-plassen, 17:00

Kamelon, 21:00

Efterklang

Los Fastidios

LAURDAG

Jam til minne om Stefan N. Jensen

Majorstuen og Brødrene Larsen

Café Contra Bar, 23:00

Opera, 23:00

Ablaze

Kvarteret, 22:30

Frank Xerox

Operamints

FREDAG

20-26.OKTOBER

Jack Johnson «Good People» (Brushfire Records)

Den tidligere verdensmesteren i surfing har lagt brettet på hylla og forfulgt en karriere i musikken isteden, med godt hell. På sin tredje soloplate «In Between Dreams» er det fortsatt det sommerlette og tilbakelente som dominerer det stemningsmessige lik som på de foregående album. Så også på Ukas låt; «Good People» backes opp smakfullt og stødig av en liten akustisk besetning bestående av trommer, bass, piano og gitar. Hasjpoplåta (og da skjønner du akkurat hva jeg mener) er en surfers betraktinger av en (media)verden gått av hengslene fra skyggen av en palme på Hawaii. Litt snålt blir det nødvendigvis, men meget behagelig.

VEKAS ALBUM

STUDVEST

A Taste of Ra «A Taste of Ra» (Häpna/Dotshop)

Svenskene har som alle nordmenn er pinlig klar over alltid vært overlegene når det kommer til musikk. Hvorfor er det mange grunner til, og de skal du slippe å få høre her. Sjekk heller ut Ukas Album. Det er selve kjernen av alle ting vi ikke klarer å få til i Norge. Albumet klarer mesterstykket å produsere sørgelige symfonier som du faktisk spisser ørene til. Vokalisten, hvis navn fortsatt er en gåte, synger som få andre. Han etterlater lytteren berørt av tekstene og sentimentet i stemmen. Opptakene er en kombinasjon av lo-fi og hi-tec og er med på å gjøre dette albumet ekstra spennende. Nedstrippet låter det like tett som det låter ærlig. Et sjeldent og unikt album.

Radioprogrammet MANDAG 17.00 I Plenum 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Levende ord 18.00 Electrolux 19.00 Metal Daze

ONSDAG 17.00 Plutopop 18.30 Latineralvtimen 19.00 Aggresso!

TORSDAG 17.00 Det Offentlige Rom 18.00 Kinosyndromet 19.30 Generalforsamlingen 00.00-06.00 Nattsending

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Sport 18.00 Helge 19.00 Monitor

LØRDAG 13.00 Studentradiolista 13.30 Utveksling 14.00 Livstidsmagasinet 15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Statsråd 14.00 Brunsj 15.00 Alternatip!

16.00 Akademia

39

APROPOS

S

Kvitteringer Er jeg blakk?

Jeg tømmer lommene, sitter og ser på skuffen med alt sammen i. Kontoutskrifter, krøllete kvitteringer, revne billetter, gulnede visautskrifter og falmede medlemskort med utbrukte årstall. På bunnen ligger lapper fra våren 2002.

Jeg hadde flust med penger den gang.

Trodde jeg. Og tid.

«Studia, 149 kr, Ex.phil-oppsummeringshefte», kjøpt tidlig i mai på Studentsenteret.

Det ble ikke fullt så mange vekttal på meg den våren som jeg hadde tenkt. Det har det vel aldri blitt.

Mye kan spores gjennom ølkjøp. Én eneste, knapt lesbar visautskrift er fra Danmarkskroen. Mai 02 den også. Beklager, dere to nybekjente jeg lurte inn dit. Men vi fant tonen, der og da, forenet mot fyllikene.

Det ble mange bra kvelder på grunn av den turen, til slutt. Men det er lenge siden forrige gang.

Senere; Gjestehuset med gjengen hver onsdag. Prisen har holdt seg på det samme hele tiden. 43 kroner. Nå har de pusset opp, rensket seg for brunhet, jaget oss vekk. Vet ikke helt hvor til.

Samtaleutskrifter. Noen nummer bare sendt melding til. Andre ringt til kort, på dagtid. Andre lenge, stort sett sent om natten. Inntil det ble taust. 700 kroner i mai, 250 kroner i juni. Sommeren har alltid vært i veien, den skiller, bryter opp.

Bussbilletter. Et helt lass. Bergenhjem, hjem-Bergen. En formue hver gang, men bestemor har alltid hatt en 200-lapp på lur. Sentrum til Fjellsiden, sentrum til Danmarksplass, sentrum til hver eneste fuckings 23-kronersperiferi jeg har hatt hybel i. Jeg er aldri utenfor sentrum lenger.

En eneste taxikvittering, 150 kroner, fra Fjellsiden til Høyden, i håp om å nå noen før de reiste. Hun reiste.

«695,-» på papirlappen fra Vektertorget, datostemplet en eller annen gang i august 03. Ned i sentrum grytidlig hver morgen, de åpnet klokken syv. Litt for å trene, litt fordi dusjen på hybelen ikke virket. Den utrolig søte jenta som alltid var der samtidig, som jeg aldri sa hei til, inntil jeg traff henne et helt annet sted.

Jeg har ingenting i igjen.

En ødeland, en big spender, uten en plan, ingen trygge investeringer, disse kronene har ikke gått inn i noe fond.

Shoppet som en jente på Ikea.

Ingen til å hjelpe å bære.

Tomt på kontoen.

Dårlig med angrefrist.

Ber ikke om pengene tilbake.

Ingen garanti.

Det er tomt. Over.

Jeg er blakk.

Høstens realiteter Konkurransen mellom studentmediene blir stadig tøffere.

Studvest har fått nyss om at Student-TV neste år håper å kapre hele tre nye seere, med en rekke «på kanten»-konsepter. Vi snakker da selvsagt om såkalt reality. Her er en fullstendig liste over konseptene som vurderes: «The Headmaster» Følg nyvalgt rektor Sigmund Grønmo i hans daglige kamp med dekaner, kontorsjefer og ymse styremedlemmer. Vil han klare å vinne departementets og studentenes gunst samtidig? Grønmo har som personlig eiendel valgt: En faks.

«The Responsible Editor» Ansvarlig redaktør i Studvest Øyvind Lefdal

SKJERMTROLL. Fra BSTVs nye storsatsning «The Responsible Editor». På kontoret til unge herr Eidsvik er hver dag en fest!

Eidsvik skal følges med kamera 24 timer i døgnet hele høsten. Han henter post! Han bestiller øl! Han hører på P2! Han sørger for at ølen drikkes! Og ikke minst: Han omsetter Studvestt-skjorter!

«The Bachelor» 14 semestre - én grad. Hvilke 180 av de 420 studiepoengene skal tas med i bachelorgraden.

Et vanskelig dilemma for en student fra førkvalitetstiden. Og kan man i dag ta ex.fac-modulen «Internett - kommet for å bli?» fra 1998 seriøst?

Dette uhyre spennende papirarbeidet må du ikke gå glipp av.

«The Master» Vil den engasjerte masterstudenten bli ferdig med graden sin i år, eller blir det mulighet for «The Master II» og «The Master III» kommende sesonger?

«The Ph.D» 400 nyutdannede medievitere. Ett doktorgradsstipend. Audition i Kristiansand, Oslo, Bergen og Tromsø. Vil Haugelands 627 fotnoter overmanne Espelands banebrytende forståelse av paraplystrukturen i norsk presse? Og når noen opp mot Kurt Nilsen?

«Spyplassen» Konserter som avlyses. Gjester som nekter å forlate lokalet. Alkoholiserte bartendere, oversvømmelse på do og snusfornuftige Studvestjournalister. På Det akademiske kvarter er hver dag en kamp. Og hvem er muldvarpen?

«Semesterregistrering - Kampen for tilværelsen» Milelange fotokøer. Ubetalte semesteravgifter.

Firesifrede PIN-koder sendt til feil adresse. Den

Akademiske «Morra Di»-vitser Man får det vel aldri så morsomt som når man er ung og våryr og sitter halvbrisen i solnedgangen og slenger akademisk belastede ufinheter om sine venners opphav!

Juridisk fakultet: Morra di er så feit at hun faller utenfor partsbegrepet i forvaltingsloven § 2!

Geologisk institutt: Morra di er så plattfot at ho kan kjenne jordkrumningen.

Kunsthistorie: Morra di er så triviell at kunsthistorikere stopper henne på gaten for å spørre om hun er en av Duchamps «readymades».

Filosofisk estetikk: Morra di er så stygg at Adorno brukte henne som eksempel på bruddestetikk!

Meteorologisk institutt: Morra di er så dum at hun tror cumulus er en kvegsykdom!

Filosofisk institutt: Morra di er så feit at det ville vært fullstendig

umulig for Descartes å tvile på at hun eksisterte.

Morra di er så feit at Platon ville måtte ha tenkt seg en helt egen idéverden bare for å få plass til ideen om rumpa hennes.

Teologisk institutt: Morra di er så gammel at da hun gikk på søndagsskolen hadde de bare det gamle testamentet!

Litteraturvitenskap: Morra di babler så mye og usammenhengende at hun får James Joyces modernistiske murstein «Ulysses» til å virke kort og konsis.

Misantropisk fakultet: Morra di er så stygg at det ikke er gøy en gang!

Lykke til på eksamen!

Dr Dünster.

som klarer å motta semesterkort og komme seg til banken innen 15. oktober vinner 40.000 kroner! (i lån) «Ekstrem påplussing» Hvilken av utdanningsinstitusjonene kan komme opp med et budsjett der driften utelukkende finansieres gjennom avgifter og gebyrer innbetalt av studentene (eller «snikskolepenger» om du vil)? NHH? UiB? HiB? KHiB? «71 grader pluss» Fire timer på lesesalen er ikke noe for pyser: Svette, slamrende dører og rennende neser.

Trommende fingre, ringende mobiler og obskøne skriblerier på alle pultene. Hvem holder ut lengst?

Sytetonen Onkel Antons siste sukk på dine vegne før sommeren. Alltid tilgjengelig på sytetonen@studvest. no eller kodeord studvest til 1933.

– Vi oppfordrer alle til å boikotte Legal og Spesial inntil de får seg en jævla kortterminal.

Vi er DRIT lei av å stå i den satans minibankkøen på 7-Eleven sammen med fulle, ubehøvlede tosker som skal ta ut 30 kroner for å komme inn på Garage. Vi lever i det 21. århundre, vi vil betale med kort, våkn opp og smell the caffé latte.

– Hvem har lagt Fotballpuben til denne siden av Torgalmenningen? Dette er helt klart en misforståelse. Spark svina tilbake til Bryggen der de hører hjemme.

– Kvarteret burde holde seg for gode til å reservere halve huset til noe så latterlig banalt som Idol-finalen. Greit nok at studenter som liker slikt finnes, men det er da ØMERKE ILJ T M ingen grunn til å slippe de så til de grader frem i lyset.

24

Sjekk Studvests morradi-ekstragavanza: studvest.no / morradi

59

1 Trykksak

9