Page 1

STUDVEST ONSDAG 13. OKTOBER 2004 - NR. 23 - ÅRGANG 59 - WWW.STUDVEST.NO

VEKE 42

SIDE 11

Øydela masteroppgåver – Naive studiner Mat.-nat. fakultetet heiv i førre veke arbeidet til to biologistudentar. Fleire års jobbing er bortkasta.

Hovudjeger Elin Ørjasæter har intervjua hundrevis av NHH og BI-studiner som vil ha både toppleiarjobb og familie.

SIDE 8

SIDE 8 OG 9

Stadig fattigare Foto: JON ARE RAKVÅG / jon@studvest.no

På tre år har 4000 kroner forsvunne frå studentlommeboka. I Kristin Clemets forslag til statsbudsjett vil ho kutte enda meir. 1000 studentar demonstrerte tysdag på Torgallmenningen mot kutta. UiB-student Eilin Holtan Torgersen (i midten) kallar kuttet av reisestipend for urettferdig.

SIDE 4 OG 5

Soldatstudenten

Hurtigfilming I eit heftig 48-timars kappløp mot tida og andre deltakarar, laga 30 regissørar i helga sine bidrag til BIFF-utstillinga sin kortfilmkonkurranse.

SIDE 14 OG 15

Ville du ha reist som NATO-soldat til Kosovo og Afghanistan som eit ledd i studiane dine? Det gjer HF-studenten Heljar (22).

MIDTEN


N 2

NYHENDE SIDE 2 13. 21.oktober januar 2004 2004

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) NYHENDEJOURNALISTAR: 55 54 51Lefdal 48 (Nyhende) Øyvind Eidsvik 55 54 Gudvangen 52 21 (Kultur/Foto) Vidar Fax: 55 32Lundanes 84 05 Marianne Marie Palm PARKVEIEN 1 Kristoffer Stabrun 5007 BERGEN John Myraunet www.studvest.no Elisiv Gregersen Julie Irene Bjørk

Silje KjellevoldREDAKTØR: ANSVARLEG Vemund Jensen Linda Skjærvik Telefon: 986 69 048 Fredrik Bjørgo Jennifer Fossnes NYHENDEREDAKTØR: Eirik Meling Morten Fæste Telefon: 922 40 Strønen 160 Iselin Åsedotter KULTURREDAKTØR: KULTURJOURNALISTAR: Ingebjørn Bleie Ingebjørn414 Bleie Telefon: 34 464 Pål Hauff Hvattum FOTOREDAKTØR: Walter N.C.Wehus Anniken Mohr Silje Rørtveit Mundal Telefon: 456 62 169

Jørgen Eide NYHENDEJOURNALISTAR: Kristin Marie Øyvind Lefdal Berstad Eidsvik Anja Haukeland Fredrik Bjørgo Eirin Eikefjord Jennifer Fossnes Iselin Åsedotter Strønen Ragnhild K. Ultveit-Moe Ragnhild Kongsvoll Magnus M. Rognhaug Bård MonaOpsanger Sæther Evensen Ellen Andersen Stine Marie Helgesen Lars Kvamme Magnus Odéen Maren Næss Olsen Ingrid Sælensminde Yngve Garen Svardal FOTOGRAFAR: Heidi Torkildson Ryste

Mathias Danbolt Askill Harkjerr Halse Mari Ove Sundsbø Gert Mollestad TrondIrèn Sørås Stine Myklebust Austgulen Håkon Eikesdal KULTURJOURNALISTAR: Per Christian Solheim Pål Hauff Marte VikeHvattum Arnesen Walter N. Wehus GRAFISK UTFORMING: Anja Haukeland Ragnhild Thomsen Eirin Eikefjord Øystein Vidnes Magnus H. Rognhaug RoaldHelgesen Ramsdal Stine TrudeKleveland H. Tenold Lena

Torill Henningsen Frode Andersen Bente Vatn Geir Kristiansen Frank Lande ANNONSER: Ruth Halstensen GauteHege Tjemsland Inger55Vasstveit Tlf. 56 38 30 Ingrid55Handeland Fax: 32 97 99 Pål Skogrand annonse@studvest.uib.no VEVS-ANSVARLEG: FOTOGRAFAR: Per-Kristian Trond Sørås Nordnes FOTOSATS: Per Christian Solheim

GrafiskVike Forum Marte Arnesen Marthe Svantesvold Henrik Omtvedt Jenssen TRYKK: Rune Ellertsen Mediatrykk Tyrild Holt Jon Are Rakvåg STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag GRAFISK i eit opplagUTFORMING: på 7000. Studvest Simon Næsse vert gitt ut av Velferdstinget Caroline i Bergen,Gannefors som står utan Trude H. Tenold redaksjonelt ansvar. Tonje Høyberget

ILLUSTRATØRER: Monika Tronstad Lina Beate Raknes ANNONSER: Jørgen Yri Tlf. 938 09 069 Kari Misje-Wold Tlf. 977 10 235 Fax. 55 32 97 99 annonse@studvest.uib.no

VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

Anne blir kirketjener Jesu legeme ligger i fryseboksen, men det blir studentgudstjeneste likevel. Tekst: MAREN NÆSS OLSEN maren@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

SLUKKER LYS. Anne Aamlid (25) er ferdig med debuten som kirketjener. Neste søndag er hun på plass igjen, for å forberede kveldsmaten. Det er stille i Korskirken. Tannlegestudent Anne Aamlid har tent lysene. Salmebøkene ligger pent stablet og stolene står i beine rader. Klokken 19 skal hun ringe inn til studentgudstjeneste. Anne skal være kirketjener i Korskirken for første gang, og har 12 røde, grønne og svarte knapper å holde styr på. Knappene er merket kiming, slag og ringing, og styrer kirkeklokkene. Anne skal ringe i fem minutter, og slå tre slag, så er 2

gudstjenesten i gang. 260, 940, 268, 062, 249 og 596. Studentprest Morten Lystrup henger opp jernbeslåtte salmenummer på veggen. Det blir ingen karismatiske taler, gospelsang og veiving med armer under kveldens gudstjeneste. Bare god, gammeldags salmesang. GLEMTE JESU LEGEME

– Disse gudstjenestene er veldig tradisjonelle, men det er faktisk det mange studenter ønsker seg. Dessuten

KLOKKEKLANG. Klokkeren er blitt overflødig i Korskirken. Kirkeklokkene er elektriske, og kirketjener Anne Aamlid styrer panelet. passer det mange studenter bra å gå på gudstjeneste klokken syv om kvelden, sier Morten, og går for å skifte til prestekjole. Det er mye som skal forberedes før en gudstjeneste. Anne har bakt brødet til nattverden selv. – Men det ligger i fryseboksen til Leni, den andre studentpresten, forklarer Morten. Leni er bortreist, og ingen tenkte på at Jesu legeme lå innelåst hos henne. I stedet må menigheten klare

seg med papirtynt, pengeformet brød bakt av nonner. VEL BLÅST

– Det er forskjellig oppmøte hver gang. Forrige uke var det ikke så mange her, men det er kanskje fordi det var så dårlig vær, sier Anne. – La det ringe litt lenger, det er alltid noen som kommer litt seint, sier studentpresten. Anne trykker på knappene, og Jesus, utskåret i tre, ser en forbau-

sende ung forsamling stige inn gjennom kirkedøren. Et førtitalls studenter og en og annen pensjonist har funnet veien til Korskirken denne søndagen. Halvannen time senere er gudstjenesten over. Den lille forsamlingen bryter opp og går mot døren. Anne blåser ut stearinlysene, så er kveldens jobb overstått for kirketjeneren. Og presten er fornøyd: – Anne gjorde en kjempejobb. S


L LEIAR

13. oktober 2004

STUDVEST FOR 25 ÅR SIDEN

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN

– Kan det ikke være fordeler knyttet til et vekttallsystem? – Det positive er at studentene vil få større valgfrihet, og at faggrensene ikke trenger å være like rigide, sier Harald Jarning, studentrepresentant i universitetsstyret. Men han er kritisk til den nye ordningen. – Det vil føre til bedre kår for utviklingen av spesialistene, men det blir trangt for de som vil utvikle et helhetsperspektiv. Semesteret burde være minste studieenhet. Cand.mag.-graden bør kunne bestå av to, tre eller fire fag, og innenfor disse rammene bør en åpne for tverrfaglige studietilbud, sier han. (Fra artikkelen «Vekttallsordninga: Arsenikk mot forkjølelse?», Studvest nr. 14, november 1979.)

Bare 85 samtaler til Studentenes kontakttelefon i vårsemesteret gjør at arbeidsutvalget i Norsk Studentunion (NSU) nå vil legge ned tilbudet. Kontakttelefonen koster studentene 70.000 kroner i året. – Kontakttelefonen har i lengre tid vært drevet meget uryddig. De har fått flere henstillinger om å ordne opp uten at dette har blitt gjort, sier Kristin Sandereid i NSU. I tillegg til det lave innringertallet har kontakttelefonen hatt problemer med innbrudd. Hyppige låsbytter har ført til forvirring og telefonen har stått ubetjent flere netter. (Fra artikkelen «Mot slutten for kontakttelefonen?», Studvest nr. 11, 28 september 1994.)

Kuttismen n n Så var statsbudsjettet sluppet ut av posen og den årlige høstjakta på Kristin Clemet er i gang igjen. Forslagene for det kommende året er så gale at det ikke er godt for noe, skal vi tro pressemeldingene som hopet seg opp i innboksen utover uka. n n Spørsmålet er om den årlige foretéelsen der sytinga står i sentrum egentlig er formålstjenlig. Mon tro om ikke regjeringen forventer et unisont klagekor og lukker ørene inntil det etter noen uker roer seg. Men, la gå. Budsjettforslaget er ikke mye å rope hurra for hvis man er student. Fagre ord om satsing på kunnskapssamfunnet rimer ikke med tallene i budsjettet som utdanningsministeren presenterte sist onsdag. n n Studiestøtten står på stedet hvil. Hverken Norsk Studentunion eller Studentenes Landsforbunds lobbing mot regjeringen hadde noen effekt på dette punktet. Studentene får like mye som i fjor, noe som i realiteten betyr mindre å rutte med siden prisene som vanlig stiger. Ikke bare på grunn av den generelle prisstigningen, men også på grunn av én prosent i momsøkning. Den kanskje minst sosiale måten å øke skattene på, siden de fattigste i samfunnet relativt sett rammes hardest. I tillegg økes frikortgrensen hos legen med rundt tusenlappen, slik at sykdom i enda større grad blir en luksus de færreste studenter kan unne seg. n n Kutt ble det også rom til. Regjeringen kutter støtten som finansierer studentrabattene til NSB. Reisestipendet som skulle blitt brukt på de rabatterte reisene forsvinner også. Men med kutting av 4000 studieplasser og 46 millioner kroner mindre i støtte til bygging av nye studentboliger er det kanskje likegodt å bli hjemme ved gryta hennar mor? Billigere blir det ihvertfall. n n Nå er ikke budsjettet banket. Det skal igjennom Stortinget og da trenger man noe forhandlingsrom. En opprettholdelse av reisestipendet er vel forslaget som regjeringen lettest burde kunne svelge. Noen burde også hviske regjeringen noen ord i øret om hvordan man motiverer til innsats. Universitetene og høyskolene har hatt en markant økning i antall produserte studiepoeng de siste årene. Gjennom endringene kvalitetsreformen bragte gir økt studieproduksjon økte tilskudd. Da gir det feil signaler å kutte i antall studieplasser for å minske utgiftene et annet sted. n n Regjeringen kan ennå rette opp mange av feilene. Spørsmålet er om studentene er viktige nok velgere til at noen partier setter inn det tøffe skytset her. Mens vi venter, får vi i Studvest og andre på Studentsenteret trøste oss med at det endelig ble bevilget nok penger til å få revet denne skampletten på Høydens rygg.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Illustrasjon: Monika Tronstad

Luksusdyret våkner og andre uforutsette utgifter. Det trengs ikke mye hjerneaktivitet for å skjønne at dette blir et rimelig nitrist liv i verdens dyreste land. Likevel er det de som ofte og høylytt hevder at livet på studielån er glade dager. Jeg forstår at politikere som helst vil stramme inn pengesekken der det er mulig, kommer med slike grunnløse påstander.

dent som kjøper en genser på Hennes & Mauritz, tar en tur på Brød og Vin og noen halvlitere i uka. Lev gjerne på studiestøtten din Det er en populær myte at studenter hvis du klarer det, men ikke rakk er en bedagelig anlagt rase som ned på medstudenter som ønsker en fester seg gjennom studietida, kraftig levestandard nærmere resten av den subsidiert av staten. Nå skal vi strafnorske befolkningen. SIFO (Statens fes igjen. Institutt for forbruksforskning) Mens størsteparten av den normener at en person i Norge mellom ske befolkningen vil få 20 og 50 år trenger det enda bedre neste år, Lev gjerne på studiestøtten din hvis du klarer det, 6500 kroner i måneden skal studentene få det i tillegg til boutgifter men ikke rakk ned på medstudenter som ønsker verre. Studiestøtten blir og studiemateriell. en levestandard nærmere resten av den norske ikke økt, den blir heller Studiestøtten ligger ikke befolkningen. ikke justert i forhold i nærheten av dette. til prisstigningen og vi skal miste Men når det kommer fra Som foreldregenerasjonen til reisestipendet. Hvis regjeringen får studentenes egne rekker derimot, stadighet gjentar, er studietida det som den vil, vil du altså få enda undergraver det vår troverdighet. kanskje den beste i livet. Ikke fordi vi færre kroner å rutte med neste år. Terje Sander har i heftige lever fett på studielån, men fordi delDe siste ukene har det vært leserbrev argumentert for at dette tidsjobber eller støtte hjemmefra gjør flere leserinnlegg i Studvest som skal være mulig. Men er det egentlig det mulig å finansiere kostnadene hevder at det fint går an å leve et poeng for norske studenter å greie ved å være student. bare på studiestøtte. Jeg får bare seg på færrest mulig kroner? Det Det er en bragd å leve av ikke regnestykket mitt til å gå opp. er faktisk ikke en konkurranse om studiestøtte alene, men hvem gidder Etter et kjapt overslag over hva jeg hvem som har det verst, selv om stuå utføre den bragden når det ikke er har av faste utgifter, husleie satt til dentene ligger godt an. At vi i tillegg nødvendig, langt mindre behagelig? 3000 kroner og avgifter som lisens skal omtales som luksusdyr fordi vi De får i hvert fall ikke noe applaus tatt med for å være politisk korrekt, har behov for andre inntektskilder fra meg. S ender jeg på rundt 55.000 kroner. Av enn studiestøtten, blir latterlig og mine 80.000 har jeg da omtrent 2000 faller på sin egen urimelighet. kroner igjen å leve for i måneden. Slå opp på definisjonen av HEIDI TORKILDSON RYSTE Det skal dekke mat, klær, hygiene, luksusdyr i ordboka, og du finner heidi@studvest.no Nyhendejournalist i Studvest kino, en tur på byen i ny og ne garantert ikke en gjennomsnittsstu-

KOMMENTAR

3


N

NYHENDE 13. oktober 2004

MISTET EN STUDENTS EKSAMEN

BALI SKREMMER IKKE NORSKE STUDENTER

Ann-Kristin Håkenstad tok i vår eksamen i Pedagogisk sosiologi og nyere utdanningshistorie. Sensuren falt, og Håkenstad fikk karakteren D. Hun var misfornøyd og klaget dermed på karakteren, skriver Under Dusken. Klagen ble sendt inn innen fristen i midten av juli. Halvannen måned senere, 2.september, fikk Håkenstad den utrolige beskjeden: «Vi har mistet eksamenen din.» Håkenstad hadde nå tre valg. Hun kunne beholde sin opprinnelige karakter, ta eksamen på nytt, eller komme med kladden man får med seg etter avholdt eksamen. En kladd det ikke oppfordres til å ta vare på og som hun hadde kastet. Hun må da ta eksamenen på nytt.

Norske ex. phil.-studenter strømmer tilbake til Bali. Terrorangrepet mot paradisøya for to år siden skremmer ikke lenger norske studenter fra å gjøre studiedrømmen til virkelighet: et halvt års ex. phil.-studier på Bali. – Dersom du skal la være å dra fordi det har skjedd terroraksjoner, er du ikke trygg noe sted. Blir du hjemme har dessuten terroren vunnet, sier Gry Sagvold fra Oslo til VG. Ingen av de norske studentene ved Bali Studiesenter, som VG snakket med, frykter en ny terrorkatastrofe på den populære ferieøya. De første semestrene etter terrorangrepet var det nesten ingen studenter. Men skolen ga ikke opp. Og nå strømmer de norske studentene tilbake.

Statsbudsjettet:

Tømmer lommeboka di På tre år vil du som student ha tapt minst 4000 kroner med Kristin Clemet ved makta. No vil ho også fjerne reisestipendet. Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

På oppdrag frå Studvest har Lånekassa rekna på kva studentar har tapt sidan 2002. Det året fekk studentane eit hopp i studiestøtta på 10.000 kroner. Men sidan den gong har ikkje støtta blitt regulert for prisstiging, slik den vart kvart år før Clemet tok til som minister. I følgje reknestykket til Lånekassa skulle det vore minst 4000 kroner meir i pengepungen til neste år, enn kva regjeringa legg opp til. Skulle du attpåtil ha ein lang reiseveg til Bergen, er heile 10.000lappen frå forfjor eten opp til neste år. Dermed har du like lite som du ville hatt på 90-talet. MYKJE MINDRE, LITT MEIR

Studiestøtta til Lånekassa vil forbli den same, føreslår utdanningsminister Kristin Clemet. I førre veke vart forslaget til statsbudsjett lansert, og her er hovudtrekka for studentane: n Reisestipendet i Noreg og Norden forsvinn. Opptil 7000 kroner. n Studiestøtta uforandra, ikkje regulert for prisstiging. 2000 kroner tapt. n Studentbustader kutta med nær 50 millionar. n Studentbarnehagar stryke av budsjettet. n Ein prosent høgre moms. n Men frikortgrensa aukar. Du kan no tene 30.000 kroner utan å betale skatt. 1750 kroner spart om du tener akkurat 30.000. – Studentene er ein av dei største taparane på dette budsjettet. Dei betalar sitt for at folk med velfødd lommebok skal kunne få skattelettar, seier Karita Bekkemellem Orheim, som sit i Stortingets utdanningskomité for Arbeiderpartiet. – REISESTIPENDET KJEM TILBAKE

Ho slår fast det leiaren i Norsk studentunion (NSU), Jørn A. Henriksen, hevdar: – Vårt smålåtne krav var å få forbli like fattige som i fjor. 4

MINUS. Det blir mindre til studentane neste år. - Studentane har det likevel betre no enn for ti år sidan, seier Kristin Clemet.

Levestandarden går opp for resten av samfunnet, medan den faktisk går ned for studentar, seier han. No vil NSU jobbe vidare på Løvebakken for å betre situasjonen. – Vi har tidlegare møtt stor forståing i partia, og trur det er realistisk at vi kan få tilbake reisestipendet i forhandlingane på Stortinget utover hausten, seier Henriksen. FRP ER PARTNER

Reisestipendet er ikkje den einaste måten Clemet sparar inn pengar på. Studentbustader skal det berre byggjast 370 av, og ikkje 1000, som er Stortinget sitt mål. På den måten sparar statsråden nær 50 millionar kroner. Studentbarnehagar er heilt radert ut i budsjettforslaget. Samstundes aukar meirverdiavgifta med ein prosent. Størst spenning knyttar det seg til kven regjeringa får som samarbeidspartner. Den mest sannsynlege samarbeidspartneren er Framstegspartiet, og Frps fraksjonsleiar i utdanningskomitéen, Arne

Sortevik, meiner det er viktig å få studiestøtta prisjustert. – Frp har før prøvd å få den justert, utan å lykkast. Men studiestøtta bør justerast automatisk kvart år, i staden for å bli ein årleg salderingspost for politikarar, seier Sortevik. – Men fyrst må vi få tid til å studere budsjettforslaget, seier han. Tida fram mot jul vil vise om regjeringas budsjettforslag får gjenS nomslag i Stortinget.

REISEPENGANE SOM FORSVINN Studere i Bergen, sa du? Desse pengane mistar du i året om du er frå ein av desse plassane og vil til Bergen.

n Trondheim: 4000,-

n Lesja: 2300,-

n Stavanger: 900,-

n Tromsø: 6800,-

n Kristiansand: 3100,-

n Alta: 7000,-

n Oslo: 1300,-

n Ålesund: 1700,-

Clemet: – Forsvarleg Utdanningsminister Kristin Clemet meiner kutta er forsvarlege, og grunngjev dei økonomisk. – Kutta er utslag av eit komplekst budsjett, og vi beklagar det. Men studentane har ein høg levestandard i dag, og har det langt betre no enn for ti år sidan, seier Kristin Clemet. Ho peikar òg på at tilbakemel-

dingane frå studentsamskipnader rundt om i landet har vist at det ikkje er naudsynt med midlar til studentbustader. – Samskipnadane har meldt tilbake at studentar heller vil ha litt dyrare hyblar, med litt betre fasilitetar. Det er heilt i orden, men eg veit ikkje om det er ei statleg oppgåve å

finansiere slike bustader. Statssekretær Bjørn Haugstad er heller ikkje direkte lykkeleg for at reisestipendet fell bort i budsjettforslaget. – Vi hoppar ikkje saltomortale for det kuttet. Det er eit av punkta vi gjerne skulle hatt pengar til. S


ULOVLIGE NATTLAND-BØTER

FÆRRE UNGE TAR UTDANNELSE

Som Studvest skrev for et par uker siden så begynte Studentsamskipnaden (SiB) i august med å kreve parkeringsavgift utenfor Nattland studentby. Nå viser det seg at deler av parkeringsområdet slett ikke tilhører SiB, men er kommunal grunn. Samskipnaden har dermed ikke rett til å avkreve parkeringsavgifter på dette området. – Flere studenter har i lengre tid hatt mistanke om at deler av parkeringsplassen er kommunal. Men SiB har bedyret at alt var i orden, sier Espen Edvardsen, tillitsvalgt for beboerne ved Nattland, til BT. Ove Foldnes, samferdselsdirektør ved Bergen kommune, bekrefter at deler av parkeringsområdet er kommunal eiendom. Han er sjokkert over at SiB har krevd parkeringsavgift på et område de ikke eier.

Antallet unge dansker uten utdannelse er begynt å øke, skriver den danske avisa Politiken. Mens antall unge uten utdannelse var 20,5 prosent i 2000 er den i år på 24,8 prosent. Det er høyere enn i mange andre europeiske land. – Om denne utviklingen fortsetter er det en katastrofal tendens. Vi er i gang med en systematisk produksjon av tapere. Hvis man ikke får en utdannelse i de unge år, er det markant større risiko for å bli marginalisert senere i livet, sier Torben Pilegård Jensen i Amternes og Kommunernes Forskningsinstitut (AKF). Han har lenge forsket på forholdene i denne «tapergruppen».

– Triksar bort pengar Færre studentar vil gamle Norge ha, foreslår Clemet i forslaget til statsbudsjett. 4000 heiltidsstudentar skal vekk for å spare pengar. – Triksing med tal, kallar Senterpartiets Rune Skjælaaen måten Clemet vil stanse pengane til universiteta og høgskulane. Med innføringa av kvalitetsreforma skulle skulane få pengar etter kor mange studiepoeng studentane tok. Og skulane har tatt oppgåva alvorleg, seier statistikken. Studentane produserte i gjennomsnitt to til tre studiepoeng meir i fjor enn året før. Det har ført til meir påskjønningspengar frå statskassa til skulane. Men ved å kutte talet på studentar set regjeringa ein stoppar for kor mykje pengar skulane kan få i påskjønning. – Regjeringa gir med den eine handa og tar med den andre. Kvalitetsreforma har tydelegvis blitt for dyr for regjeringa, seier leiaren i Stortingets utdanningskomité, Rolf Reikvam frå SV. – STRAFFAR OSS

Rådet for skulane som vil merke dette, Universitets- og høgskulerådet (UHR), er frustrerte over studentkutta. Leiaren for rådet, UiB-rektor Kirsti Koch Christensen, seier til Studvest at dette er å straffe universiteta og

høgskulane. – Eg er veldig forundra over studieplasskuttet. Det fungerer nett som eit kutt i rammeløyvingane. Regjeringa straffar oss for å produsere fleire studiepoeng, seier rektor. Ho gruar seg no til å finne kva plassar som skal kuttast ved UiB. Kutta i overføringar på grunn av reduksjonen i studiepoeng er for neste år på 78 millionar kroner. Men utrekningar UHR har gjort syner at dei 78 er blitt til 260 millionar i 2008, dersom reduksjonen i studentopptaket held fram.

«Prøv å leve som oss, Per Kristian Foss» Studentane var riktig spydige mot Kristin Clemet og kollegane hennar. Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

Oppunder 1000 studentar og skuleelevar møtte til demonstrasjonen mot

regjeringas forslag til statsbudsjett på tirsdag. Litt liv vart det då studentane taktfast og truleg litt ironisk takka Clemet for hennar innsparingar. Og sanneleg kunne ein ikkje sjå det rykke litt i munnvika til rektor ved UiB, Kirsti Koch Christensen. Studvest var diverre for langt unna til å høyre kva ho sa. Men appell

heldt ho, saman med representantar frå student- og elevorganisasjonar. Av dei 1000 stod Ragnhild Holm fremst. – Det kom ei gammal dame og sa at vi skulle skamme oss. Kanskje syns ho vi har det alt for godt, men skal ein vere heiltidsstudent må finansieringa vere god nok, seier ho. S

TUSEN FÆRRE I BERGEN

– Færre studentar inneberer også mindre kostnader, svarar Bjørn Haugstad i Utdannings- og forskingsdepartementet. – Er ikkje kuttet av studieplassar å straffe skular som har produsert fleire studiepoeng? – Nei, institusjonane får ei utteljing på 274 millionar for auken i studiepoeng, svarar statssekretæren. For Bergen sin del vil det innebere oppmot tusen færre studentar til neste år. Med 29.000 studentar er Bergen landets nest største studentby, og vil merke kutta godt. 400 færre heiltidsstudentar vil truleg bli konsekvensen ved UiB. Men sidan kvar student gjennomsnittleg tar 36 studiepoeng, blir det truleg 600-700 færre studentar til semesterstart neste august. S

Studentsenteret kjem Nye bygg stod høgt på ynskjelistene til både Universitetet og Høgskulen i Bergen. I statsbudsjettet kom det pengar til berre eitt av dei. Ein ting var UiB-rektor Kirsti Koch Christensen nøgd med etter framlegginga av statsbudsjett i Oslo: Rivinga av Studentsenteret fekk det naudsynte startskotet, med 30 millionar kroner føreslått løyvd. Nytt høgskulebygg på Kronstad står derimot på ei liste over bygg regjeringa prioriterer, men som dei ikkje gir pengar. Likevel er ikkje HiB-direktør Nils Mæhle heilt vonbroten. – Eg er absolutt optimistisk

med tanke på dei 40 millionane vi hadde håpt på. Anten kjem pengane via forhandlingane på Stortinget, eller over budsjettet til Statsbygg, seier Mæhle. Etter planen skal gravinga i jorda starte i 2007. Bygget skal huse heile Høgskulen, og er stipulert til 1,5 milliardar kroner. På same lista som høgskulebygget står også nytt bygg til Det odontologiske fakultet ved UiB. S

TAKKAR PENT. – Det er umogleg å leve godt på 8000 kroner i månaden, seier Ragnhild Holm (til venstre). 5


N

NYHENDE 13. oktober 2004

STUDIESTIPEND KUTTES

ULOVLIG JOBBINTERVJU

Det er slutt på studiestipendene på 10.000 kroner som Meltzerfondet hvert år delte ut til evnerike studenter. Nå kan heller studentene søke om mer støtte til prosjekter. – Fondet har overført midlene fra studiestipendet til prosjektstipendet fordi man ønsker at de tildelte midlene i større grad skal gå til faglige formål, sier Lars Narve Larsen. Han koordinerer fondets søknadsbehandling. Med denne endringen øker taket på prosjektstipendene fra 25.000 kroner til 75.000 kroner. Det er hovedsaklig master- og doktorgradsstudenter som får tildelinger fra Meltzerfondet. I tillegg må man være av Meltzerkvalitet – det vil si blant de ti prosent beste studentene. Søknadsfristen er 1. desember.

– Er du muslim? BI-studenten møtte et batteri av ulovlige religionsspørsmål på jobbintervju hos hodejegerselskapet Delphi Consulting. Jegeren var mer interessert i studentens fastevaner og vaskeferdigheter enn kunnskaper om økonomi, melder BIavisen Inside. Studenten, som er aktiv i studentsamfunnet på BI Sandvika ønsker å være anonym. – Jeg spurte om han ikke hadde kapasitet til å vaske her på kontoret. Jeg brukte uttrykket «negerjobb». Visst var det sårende, men det er et ord som vi vanligvis bruker om jobber som også nordmenn tar innimellom, sier Trygve Walstad, administrerende direktør i Delphi Consulting. Han angrer nå på spørsmålene han stilte.

Valgkjemperne Halvnakne grønne menn, hørespill på hele skolen, bannere, feite valgløfter og gratis mat. Tekst: EIRIK MELING eirik@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

Etter uker med rykter, hemmelighold og planlegging er det nå klart for valg på Handelshøyskolen. 59 verv i studentforeningen på NHH skal besettes, noen av dem er meget prestisjetunge. I den siste tiden har de forskjellige gruppene funnet de folkene de tror kan gjøre den beste jobben i de forskjellige vervene - i tillegg til å dra stemmer til gruppa. Arbeidet har gjerne begynt for lenge siden, men i den siste uka har det vært spesielt hektisk. TELT OG SEIGEMENN

Niklas Granlund står i spissen for gruppa som kaller seg «UKEN uten grenser», de er en av to grupper som ønsker å lede UKEN 2006. Niklas stiller til valg som leder. Han lover bråk på skolen de neste dagene. – Det gjelder å overraske, både studentene og de andre som stiller til valg. Han er derfor forsiktig med å fortelle hva de har planlagt i tilfelle eventuelle spioner fra den andre gruppa skulle lytte. Men inne på gruppas hovedkvarter føler han seg

LØFTER. Hørespill i gangene og fire kilo vossafår skal lokke NHH-studentene til å stemme på «Et ukehjem». Fra venstre: Henning Rio, Alexander Gundersen, Helle C. A. Andersen, Tomas Salthammer, Christian Haugsnes og Knut André Karlstad.

trygg og valgløftene sitter løst. – Vi vil ha telt til arrangementer og større konserter, og billigere øl i Klubben før og etter konsertene. Velferden til de som jobber gratis under arrangementet er også viktig, forteller han. Valgkampen vil bestå av bannere og plakater; som andre grupper vil de stå på stand og prate med studentene. Granlund lover i tillegg flere stunts, blant annet skal to av guttene i gruppa male seg med grønnmaling og dele ut seigmenn til NHH-studentene. TOPPLISTE

Christian Haugsnes, lederkandidat i den andre gruppa - «Et ukehjem», lover også konserttelt. – Det er helt klart realistisk med et telt for 2500 tilskuere slik at vi kan få enda større navn til UKEN. Haugsnes leder en gruppe med folk fra mange av organisasjonene ved skolen. Her er en fra studentavisa K7 Bulletin, en fra Teknisk Gruppe i tillegg til folk fra studentkor og orkestre. Valget av personer som skal være med i gruppa er svært viktig, ifølge Haugsnes. – For en måned siden satt en kamerat og meg opp en liste av folk som vi ønsket å ha med i et ukestyre, alle sa ja, så dette blir bra, sier han. S

PLAKATKUNST. Tidenes største plakat er blant virkemidlene «UKEN uten grenser» bruker for å få stemmen under valget onsdag til fredag. Fra venstre: Halvor Meyer Horten, Niklas Granlund, Olav Bjørgo, Christian Kallum, Christina Moe Hansen, Karoline Hoff og Kjetil Anfinnsen.

Uavklart for mammut-forelesninger Det er ennå ikke klart hva som skal erstatte store og lille auditorium når Studentsenteret forsvinner i halvannet år. FREDRIK BJØRGO fredrik@studvest.no

– Vi kan ikke utelukke at vi må leie lokaler utenfor Universitetet, sier seniorrådgiver i eiendomsavdelingen 6

ved Universitet i Bergen (UiB) Hans Ebbing. Studentsenteret blir revet like over nyttår og de fem nye klasserommene. Det lille auditoriet i Christies gate som skal avlaste i mellomtiden vil først stå ferdig i løpet av høsten neste år. – Vi kommer til å utnytte diverse auditorier rundt om på UiB maksi-

malt, særlig det lite brukte auditoriet på Realfagbygget. Men det er altså ikke sikkert at dette vil være nok, for vi vil selvsagt tilby studentene tilstrekkelig med forelesningsplasser, forteller Ebbing. – Vi har 700-1000 studenter på årsstudiet i psykologi og vi har allerede sett oss nødt til å kjøre doble forelesninger på Studentsenteret,

sier direktør Audun Rivedal ved Psykologisk fakultet. Han har ikke fått noe fullstendig svar på hva som vil skje etter nyttår, men håper inderlig det vil gå i orden, for han vil nødig at fakultetet kommer i den situasjonen at de må firedoble forelesningene. På Historisk-filosofisk fakultet har de heller ikke fått noen klar

plan om hvordan auditoriumbehovet skal dekkes, men de regner med at UiB vil finne en løsning. Matematisk-naturvitenskaplig fakultet regner med at en mer intensiv bruk av auditoriet på Realfagbygget vil dekke deres behov. S


JOURNALISTIKK PÅ UIB

NOBELPRISVINNER FRA NHH

Institutt for informasjons- og medievitenskap innfører tre nye bachelorprogrammer fra høsten 2005. Da kan instituttet tilby bachelor i journalistikk, film og tv-produksjon og nye medier, melder fakultetsavisa Samviten. Journalistikkfaget vil inneholde både praktiske og teoretiske emner og instituttlededelsen mener dette vil bli et svært attraktivt studium. Det planlegges et opptak på 20 studenter i året på hvert av de tre studieprogrammene. De vil erstatte dagens medievitenskap- og informasjonsvitenskap-programmer.

Finn K. Kydland fikk sammen med Edward Prescott årets nobelpris i økonomi. I begrunnelsen står det at de får prisen «for deres bidrag til dynamisk makroøkonomisk teori: den økonomiske politikkens tidskonsistens og konjunkturens årsaker». Nordmannen arbeider ved Norges Handelshøyskole og holdt forelesning da nobelvinneren ble annonsert i Stockholm. – Det er selvsagt med stor glede jeg mottok nyheten om at jeg har fått nobelprisen. Det er den største utmerkelse man kan få. Det er det ingen tvil om, sier professor Finn E. Kydland til NTB. 60-åringen er selv utdannet ved NHH, og han får prisen for arbeider som startet på midten av 1970-årene.

ØNSKER SIKRING. Sylvi Cook Evjenth

UTRYGG KUNST. – Kunsten henger der det er så stor gjennomtrekk av folk at det er umulig å vite hvem som er hvem, sier Sylvi Cook Evjenth. Hun synes kunsten bør sikres bedre. Bildet er tatt på Griegakademiet.

Frykter kunstran ved UiB Kunstutvalgsleder Sylvi Cook Evjenth frykter at tyver kan forsyne seg av kunsten ved universitetet. – Mange bilder er bare å plukke ned fra veggen, mener hun. Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no Foto: MARTHE SVANTESVOLD marthe@studvest.no

– Det er jo umulig å vite hvem som er tyver blant alle som går rundt her. Jeg synes vi har et ansvar for å ta bedre vare på kunsten vår, sier førsteamanuensis Sylvi Cook Evjenth ved Seksjon for kunsthistorie ved

NEWS

Universitetet i Bergen (UiB). Hun leder også Utvalg for kunstnerisk utsmykning ved UiB, som på hennes initiativ nå vurderer hva som kan gjøres for å gjøre kunstverkene mer sikre. MUNCH-RAN ØKTE FRYKTEN

– Bakgrunnen for forslaget er en svak nagende følelse jeg har om at noe kan skje. Jeg har jo fått med meg Munch-tyveriet og oppslag om at Bergen kunstmuseum ikke har god nok oversikt over kunsten sin. Nå har vi ingen Munch-bilder her, men vi har mye annet, sier Evjenth. Hun mener at mange av bildene

er for dårlig festet, og derfor er enkle å ta ned fra veggen. De større kunstverkene er hun mindre bekymra for. – De mest kostbare gjenstandene er vel skulpturene, og de må en nærmest være sprengningsekspert for å få løs, sier Evjenth. Hun ser ikke for seg at Universitetet ansetter vakter til å passe på kunsten, men at de sørger for bedre mekanisk sikring i form av skruer. Evjenth understreker at hun ikke går og bekymrer seg for at tyverier kan skje når som helst, og sier at hun heller ikke kjenner til at kunst har blitt stjålet ved Universitetet.

VIL HA OVERSIKT

Daglig leder i Kunstentrepenørene, May Kristin Orderud, deler Evjenth sin oppfatning om at de mest verdi-

fulle verkene er store og vanskelige å stjele, og sier også at noen malerier ble flyttet eller bedre festet etter at firmaet påpekte mangelfull sikring. De dårligst sikra gjenstandene er ifølge Orderud små malerier og trykk som ikke har veldig høy enkeltverdi. – Men det er jo mange fine ting som det vil være trist å miste, sier hun. Utvalg for kunsterisk utsmykning besluttet tirsdag å søke Universitetet om midler til å kartlegge hvilke sikkerhetstiltak som trengs. Søknaden vil bli sendt når utvalget vet hvor mye kartleggingen vil koste. S

Studvest brings you the most important news in brief. By Alexander Kemp

Emptying your wallet In three years you'll have lost at least 4000 NOK under Kristin Clemet's rule. Now she wants to remove even more from students' budgets. This time, support for travel might be removed. Studvest has asked the State Educational Loan Fund, Lånekassen, to estimate how much students have lost since 2002, when allowances were raised by 10,000 NOK. However, there has been no adjustment for inflation since, like there was before

Avdelingsleder Per Ivar Bø ved tyveriavsnittet ved Hordaland politidistrikt sier at kunsttyverier ikke er et stort problem i Bergen, men oppfordrer de som eier kunst til å sikre den så godt som mulig. I 2002 ble alle kunstverkene på UiB registrert og katalogisert av firmaet Kunstentreprenørene, som består av to tidligere studenter ved Universitetet. Men verdien på de ulike gjenstandene er ikke kartlagt.

Clemet came to power. So according to Lånekassen, students come out at least 4000 NOK short next year. So students get worse conditions while the wealthy are favoured with tax cuts. The leader of student union NSU, Jørn A. Henriksen, says that their modest demand is to remain «as poor as last year».

– But while the rest of society sees an increase in the standard of living, students see a decrease, Henriksen says. Also, Clemet has reduced the number of new students' residences from 1000 to 370. The proposed state budget will be accepted or rejected before Christmas. S

SEVERAL YEARS' WORK IN THE BIN

UIB-ART MIGHT BE TARGETED

Last week two master degree students lost their material as it simply was thrown away. Their study hall was cleared and computers, notes, CDs and books were dumped. A 28 yearold student lost three year's work when his computer was cleared away and the contents of the hard drive removed. And a quota student from Costa Rica returned from his home country only to find his work had vanished. There has been problems like this several times before, caused by poor communication between students and faculty. S

There is concern about the security surrounding the art at the University. Several pieces can simply be removed from the walls and carried away. Initiative has been taken to increase security, triggered by the recent Munch robbery in Oslo. The intention is to fasten pieces properly, and continue without security guards. The objects that are easiest to remove are small paintings and impressions of lesser value. In 2002, an archive was established, registering all the art at UiB. S

7


N

NYHENDE 13. oktober 2004

UIB FORGUBBES – STIPENDIATENE KUTTES

1000 MISTER STUDIERETTEN PÅ HF OG SV

Syv av ti professorer og førsteamanuenser ved Universitetet i Bergen (UiB) er nå over 50 år. Gjennomsnittsalderen for professorer var i 2003 på 55 år, mens førsteamanuensene har noen flere år å gå på med en gjennomsnittsalder på knappe 50 år, melder På Høyden. I forslag til statsbudsjett for 2005, som ble lagt fram onsdag 6. oktober er det lagt opp til en halvering av nyopprettede stipendiatstillinger i forhold til i år. – Budsjettforslaget vil gjøre det enda vanskeligere å nå regjeringens mål om å øke tallet på nye doktorgrader per år fra 700 til 1100, fastslår rektor ved UiB, Kirsti Koch Christensen.

Studenter på HF og SV ved Universitetet i Oslo som ikke produserte noen studiepoeng i løpet av studieåret 2003/2004 mister plassen sin. Studentene på Matematisk–naturvitenskapelig fakultet (Mat.nat.) slipper derimot unna, melder Universitas. Studierettinndragelsen skjer automatisk, uavhengig av om grunnen er at de har strøket, ikke møtt til eksamen eller valgt å slutte å studere uten å ha meldt fra til Universitetet. Studenter kan fritas fra kravene ved å søke om studiepermisjon, men har de ikke det, ryker de ut. På Mat.nat. er man mer avventende enn HF og SV, og har ingen konkrete planer om å inndra studieretten til studenter som ikke produserer studiepoeng.

Ødela flere hovedfag Mat.-nat.-fakultetet ødela i forrige uke oppgavene til to masterstudenter. Flere års arbeid er borte. For tre år siden ble Universitetet saksøkt for tilsvarende makulering. EIRIK MELING eirik@studvest.no

Lesesalen til masterstudenter på biologi ble i forrige uke ryddet i det studentene skulle inn i en ny sal. Pcer, notater, cder og bøker ble kastet. En 28 år gammel student mistet tre års arbeid da pcen hans ble ryddet vekk og alt på harddisken ble slettet. Han er nå på Hardangevidda og gjør nytt feltarbeid. Studenten er derfor utilgjengelig for Studvest, En kvotestudent fra Costa Rica fikk tirsdag en like trist melding. Han kom da tilbake fra et feltarbeid i hjemlandet, uvitende om at flere måneders arbeid var ødelagt. Pensumbøker og andre private eiendeler var også kastet. Arbeidet som forsvant var notater han hadde gjort. Pcen hans ble heldigvis tatt vare på i det salen ble ryddet. DÅRLIG KOMMUNIKASJON

Studentene fikk beskjed om at salen skulle bli ryddet allerede i sommer. Men studenten som var i Costa Rica fikk bare mailer som ble skrevet på norsk, noe han ikke mestrer ennå. Biologistudent Kari Grutle sitter i fakultetsstyret på mat.-nat. Hun hadde også plass i samme salen,

men rakk å flytte ut før ryddingen skjedde. – Vi er veldig sinte her borte nå, for det har vært problemer med flytting før. Vi blir ikke tatt med på råd når det skjer. Grutle hadde gitt beskjed til fakultetsledelsen om at kvotestudentens ting lå på salen, men de tok ikke dette til følge. 70.000 I SEMESTERET

Dekanus Dag Aksnes ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet beklager det inntrufne. – Det er klart at feil har skjedd. Private eiendeler skal ikke kastes, sier han. Aksnes forteller at de vil hjelpe studentene slik at de ikke blir satt for langt tilbake i arbeidet etter dette. – Vi skal ha møter med studentene for å kartlegge skadene og finne ut hva vi kan gjøre for å hjelpe, sier han. Dekanus utelukker ikke at det kan komme søksmål mot fakultetet etter hendelsen. Spanskstudenten Ingunn Eidhammar fikk i 2001 slettet et halvt år av sitt hovedfag da Universitetet skulle rydde lesesalen hennes. Hun gikk da til erstatningssøksmål. Saken endte med forlik og hun fikk over 70.000 kroner av Universitetet. S

Hodejeger Elin Ørjasæter sier at kvinner mangler killerinnstinkt.

–Naive DISKUSJON. Andreas Sylthe (t.v.) Trond Simonsen, Kaja Barstad og Kaja Grepperud er uenige om hvorvidt kvinner har killerinstinkt. Barstad mener kvinner absolutt har det, men resten mener kvinner prioriterer familie framfor karriere.

Lister i siste liten KAMP MOT KLOKKA. Andreas Uhre (til venstre) og Sigrid Melhuus fra Radikal liste jobbet hektisk for å rekke å levere valglistene. Nominasjonsmøtet ble holdt samme formiddag som listefristen gikk ut. 8

De etablerte studentpolitikerne får likevel konkurranse i årets studentrådsvalg på Universitetet. Både røde og grønne studenter heiv seg rundt og fikset to helt nye lister.

Mest stressa var studentene bak Radikal liste. Gruppa hadde nominajonsmøte tirsdag klokka ett, tre timer før listefristen gikk ut. Radikal Liste vil ta Sosialistisk Venstreparti (SV) sin politikk inn i det bergenske studentdemokratiet.

Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

MER PARTIPOLITIKK

Noen dager tidligere ute var


VANSKELIGERE Å BLI VETERINÆR

VIL HA GRATIS LÆRERSTUDIUM

I år hadde Veterinærhøgskolen 1400 søkere til totalt 74 plasser. Nå vil Regjeringen gjøre nåløyet mye trangere. – Vi er overrasket og irritert, for å si det mildt. Planen var å bygge ut tilbudet med ti nye plasser. Nå må vi i stedet kutte med 20 prosent. Dette er meget dramatisk, sier rektor Lars Moe til Aftenposten. I statsbudsjettet foreslås det å kutte nesten 4000 norske studieplasser neste år. For Veterinærhøgskolen, som får beskjed om å spare bortimot en million kroner, betyr det følgende valg mellom pest og kolera: Enten å droppe 12 av de 60 plassene på veterinærmedisin. Eller å nøye seg med syv av disse plassene, men samtidig kutte samtlige 14 fra dyrepleierstudiet.

Professor Karl Øyvind Jordell ved Universitetet i Oslo frykter at det vil bli utdannet for få lærere ved innførselen av nye karakterkrav. – En del høyskoler, særlig i distriktene, vil få problemer med å skaffe et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere, sier han til Aftenposten. – Med flere halvtomme lærerutdanninger og et økende antall lærere som går ut i pensjon fra rundt 2010, vil lærermangelen bli akutt, varsler Jordell. – Flere flinke elever må stimuleres til å søke. Derfor foreslår jeg at lærerutdanningen gjøres gratis ved at staten tar seg av studielånet så lenge man arbeider som lærer, gjennom en nedbetaling over 20 år, sier han.

De unngår toppstillingene i norsk næringsliv.

NHH-jenter Så godt som alle jentene Studvest snakket med på NHH vil kombinere familieliv med en god karriere. Hodejeger Elin Ørjasæter kaller dem fryktelig naive. Tekst: GERT OVE MOLLESTAD gert@studvest.no Foto: TROND SØRÅS trond@studvest.no

– Jeg vil ha begge deler, både familie og karriere. Jeg mener det går fint an å kombinere dem, mener Kaja Barstad. Førsteårsstudenten sitter sammen med Andreas Sylthe, Trond Simonsen og Kaja Grepperud i kantina på NHH. Studvest har den siste uken snakket med mange kvinnelige studenter på NHH. Flertallet av jentene sier de vil både prioritere familie og en bra karriere. – Mange kvinnelige studenter vil både ha en god karriere og familie. Er dette realistisk? – Jeg vet ikke hva jeg skal si. Først tenker jeg: De aner ikke hva de prater om. Så tenker jeg: De får det fælt, sier hodejeger Elin Ørjasæter. LEVER I EN ILLUSJON

I sin jakt på toppledere har hun vært i kontakt med hundrevis av kvinner. På bakgrunn av dette har hun konkludert med at kvinner mangler killerinstinkt. Evnen til å ofre familie- og privatliv til fordel for karrieren. Ørjasæter mener at dagens kvinner går rundt med en forestilling om at de skal dele på arbeidsoppgavene i hjemmet. Her tar de fullstendig feil. Det er en illusjon

Miljølisten. Lista, som ble opprettet på initiativ fra Grønn Ungdom, har vært under planlegging siden semesterstart. Blant kampsakene i det foreløpige programmet står studentene sin mulighet til å velge vegetarmat, kildesortering og frie dataprogrammer med åpne kildekoder. Det fulle navnet til Radikal liste

er «Radikal liste - Sosialistisk venstreparti på UiB». Lista består av folk som enten er aktive i eller stemmer på SV, og politikken tar utgangpunkt i SV sitt arbeidsprogram. – Vi er veldig partipolitiske, og dermed forutsigbare. Jeg synes studenpolitikken er uoversiktlig nok fra før, og tror at det er derfor mange ikke stemmer. Vi håper å få noen ned

fra gjerdet, sier Sigrid Melhuus, som står øverst på Radikal liste. VIL IKKE KUPPE

Miljølisten samler representanter for både Grønn Ungdom, Unge Venstre og Sosialistisk Ungdom. Ingen av de tre øverst på lista har bakgrunn fra politiske partier. De samler seg om stikkordene valgfrihet, åpenhet og

at menn vil trå til på hjemmebane. De tradisjonelle kjønnsrollene er høyst levende, men blir først synlige når paret får barn. – Det er ingen selvfølge for menn å hjelpe til i hjemmet. Det er heller ingen selvfølge at menn vil slippe kvinnene til, mener Ørjasæter. Hun tror det viktigste kvinner kan gjøre er å snakke om forventninger med partneren på forhånd. NAIVE KVINNER

– Men det virker som kvinnene forventer likestilling i hjemmet. Er du overrasket? – Jeg er ikke det minste overrasket. Men kvinner er fryktelig naive av natur, og særlig på NHH, mener Ørjasæter. Hun baserer uttalelsene sine på intervjuer av siviløkonomer både fra BI og NHH. – Men nå høres jeg gammel og sur ut, ler Ørjasæter. Ørjasæter har følgende råd til kvinner som vil klatre i karrierestigen: – Hvis de ønsker seg en karriere, må de skaffe seg en mann som ikke har de største ambisjoner på jobben. Han må også være glad i å lage middag, forteller Ørjasæter. Hvis kvinnene får seg en mann som er like lite ambisiøs i hjemmet som på arbeidsmarkedet, er de ille ute. – Da har de skaffet seg et virkelig problem, knegger Ørjasæter. Det siste problemet er hvem kvinnene faller for.

tilgjengelighet. – Valgfrihet er en forutsetning for at folk skal kunne være miljøbevisste. Vi vil at folk skal få muligheten til å kildesortere, selv om ikke alle gjør det. Og vi vil ha bedre utvalg av vegetarmat, selv om ikke alle spiser det, sier Finn Røsland, som står øverst på lista. I likhet med Melhuus håper han

HODEJEGER: Elin Ørjasæter har intervjuet hundrevis av kvinner på jakt etter gode toppledere. Hun mener kvinner ikke har det som skal til for å bli toppleder, de mangler killerinnstinkt.

– Tradisjonelt forelsker kvinner seg i ambisiøse og mektige menn. Da har de kolliderende interesser, fortsetter Ørjasæter. SPISSE ALBUER

Kaja Grepperud er enig i at det trengs spisse albuer for å nå toppen. – Det handler om å ville opp og fram. Har du en toppstilling må du gi 100 prosent. Det kan du ikke når du har familie, tror Grepperud. – For å bli en toppleder må du vise engasjement. Da nytter det ikke å gå fra jobb klokken fire for å hente ungene i barnehagen. Jeg tror ikke de fleste kvinner er villige til å ofre familielivet. De har ikke killerinstinkt, fortsetter Grepperud. OLE BRUM-POLITIKK

-Jeg tror nok man må ofre privatlivet til en viss grad skal man være på toppen. Det gjelder både kvinner og menn, sier Stine Strand. Hun er NHH-student på tredje året og sitter i Kjernestyret. – Jeg er villig til å jobbe hardt en stund, men jeg er ikke villig til å ofre familie- og privatliv fullstendig, forteller Strand. Hun tror det varierer fra person til person hvor mye man er villig til å ofre for jobben, og at det ikke har så mye med kjønn å gjøre. – Mange sier ja takk begge deler, både familie og karriere. Det blir litt sånn Ole Brum-politikk. Jeg ønsker også å kombinere. Hvor realistisk det er gjenstår å se, sier Strand. S

å få stemmer fra noen studenter som ellers ikke ville ha stemt, sånn at valgoppslutninga totalt går opp. Verken Miljølisten eller Radikal liste ønsker å kuppe valget. – Vi vil i hovedsak supplere, ikke erstatte. Men hvis vi får mange stemmer tar vi det som et kompliment, og da får vi dessuten gjennomført mer, sier Melhuus. S 9


T TEMA

13. oktober 2004

YTRINGSFRIHEITSSEMINAR VED NYTT INSTITUTT

MOLEKYLÆRBIOLOGI FOR FOLK FLEST

Det nye Institutt for informasjons- og medievitskap ved Universitetet i Bergen vart oppretta i januar i år. Instituttet ynskjer å etablera eit forum der ein kan ha ein offentleg samtale om vilkåra for ytringsfriheita sine vilkår og utfordringar i dagens samfunn. I samarbeid med Raftostifinga, Fritt Ord og Bergens Tidende set dei difor opp eit ytringsfriheitsseminar. Fyrste paneldebatten er onsdag 13.oktober, med Einar Hålien, Kåre Valebrokk, Knut Helland og Jostein Gripsrud i panelet. Debatten vil finna stad kl 18:30 på Raftohuset. Seinare i haust vil mellom anna Francis Sejersted og Shabana Rehman koma.

Frå tysdag 19. oktober til torsdag 21. oktober arrangerer studentorganisasjonen ved molekylærbiologisk institutt, Heliks, ein seminarserie om tema som er av interesse for folk flest, og ikkje minst forståelege for folk flest. Desse vil finna stad på Høgteknologisenteret, i sørenden av Høyden, like ved Gamle Nygårdsbro. Mellom tema som vert tekne opp er genmodifisert mat, biologisk krigføring, molekylærbiologi i rettsmedisin (til dømes farskapssaker) og miljøvern. Det fyrste seminaret vil vera med Per Eystein Lønning frå Haukeland universitetssjukehus, og handla om etiske dilemma innan kreftforskning.

Bevisst egoist Hvilke idealer skaper egoismen? «Det er ikke av slakterens, bryggerens og bakerens velvilje vi forventer oss vår middag, men av hensynet til deres egeninteresse. Vi appellerer ikke til deres medmenneskelighet, men til deres egoisme» – Adam Smith. Markedsøkonomien oppfordrer mennesket til å handle egoistisk. Dette skal i sum være til fellesskapets beste. Faktisk hviler hele markedsøkonomien, med Adam Smith som grunnlegger, på et slikt handlingsmønster. EGOISTISKE MODER THERESA

Filosofen Lars Fr. Svendsen skiller mellom to typer egoisme som relateres til menneskets adferd: Psykologisk og etisk egoisme. Den psykologiske egoismen mener mennesket i seg selv er grunnleggende egoistisk, selv om det tilsynelatende handler uselvisk. Den psykologiske egoismen argumenterer for eksempel for at Moder Theresa kun ønsket å fremme sin status som katolsk helgen, og ikke oppriktig var engasjert i å hjelpe de fattige. Den etiske egoismen sier at mennesket bør handle selvisk. Den sier altså ikke noe om hvordan mennesket egentlig er, men lager retningslinjer for hvordan det ideelt sett bør opptre.

10

OGSÅ MEDFØLELSE

Adam Smith rettet markedsøkonomiens fokus mot etisk egoisme. Smith trodde ikke mennesket var grunnleggende egoistisk. Han påsto at det finnes ren medmenneskelighet, men at vår moral er tilpasset av de normene som allerede eksisterer i samfunnet. Her er menneskets selvsentrering en klar tendens. Denne forutsetningen la grunnlaget for at hans økonomiske modeller skulle bruke egoismen til samfunnets beste. – Smiths teori blir ofte misforstått, sier Alexander Cappelen, leder ved Senter for etikk og økonomi på NHH. – Det er korrekt at markedsøkonomien utnytter individuell egoisme for å sikre størst mulig verdiskapning. Smiths radikale idé var at aktører som forfølger sin egeninteresse innenfor et velregulert marked, ofte fremmer andres velferd mer effektivt altruister. Individuell egoisme kan dermed rettferdiggjøres som et virkemiddel for å oppnå det felles beste. «MEG OG DE ANDRE»

Altruismen hevder at mennesket først og fremst er en del av en større helhet. Man skal fokusere på fellesskapet foran hensynet til det enkelte individ. Markedsøkonomien kobler altså egoisme og altruisme. Kapitalismen er et system hvor menneskene har rett til å handle etter egen overbevisning

og egen fornuft. Likevel viser kapitalismen stadig eksempler på ufornuftig egoisme. Hvitvasking, korrupsjon, skatteparadis og grådige pensjonsordninger for næringslivsledere er slike eksempler som konsentrerer økonomiske verdier rundt dem med mest makt. Til tross for at Adam Smith på sin tid grunnla teorien om markedsøkonomien for å skape større likhet i samfunnet, er det tydelig at kapitalismen i dag mangler reguleringer som kan motvirke skjeve fordelinger av verdier. RAMMER FOR EGOISMEN

– Et slikt rammeverk er det myndighetene som må ta seg av, hevder Alexander Cappelen. – For at egeninteressen skal få en positiv rolle, må konkurransen mellom bedriftene i næringslivet reguleres. En slik regulering må være tydelige, og kan ta form av lovverk, miljøavgifter et cetera. Dersom rammeverket ikke er sterkt nok, kan egoismen føre til ødeleggende grådighet. I situasjoner med svak regulering er det derfor viktig at næringslivet, både bedriftsledere og eiere, tar et selvstendig etisk ansvar. Men dagens kapitalister er ikke tilhengere av myndighetenes reguleringer. En misforståelse utbredt også blant økonomer er at markedsøkonomien skiller mellom økonomi og etikk. Moralfilosofer på Smiths tid syntes påstanden om at individene kun skal pleie egne interesser var sjokkerende. Men Smith var professor i

etikk, og mente individualismen ville framdyrke etiske prinsipper og verdier som sikret individuell likhet og jevn fordeling av goder. ETISKE VERDIER?

Kapitalismens globale gjennomslag viser egoismen manifestert som materialisme. Denne forbruksmentaliteten er et fenomen som kan endre vårt samfunns felles verdigrunnlag. Sett nå at man kan støtte opp under markedsøkonomiens etiske forsvar av å maksimere egeninteresse, og Adam Smiths filosofiske syn på menneskets moral som et fenomen som tillæres gjennom samfunnets normer. Siden markedsøkonomien er så dominerende i vår samfunnsstruktur, kan det bli uunngåelig at økonomiens verdigrunnlag utvides til andre deler av samfunnet som ikke kun dreier seg om profittmaksimering. Signalene fra kapitalismen blir omgjort til samfunnsnormer som igjen vil påvirke enkeltmenneskets etiske verdier, og kan åpne for tro på den psykologiske egoismen. Slik vil selv Moder Theresa regnes som egoist, og egoismens idealer vil bli egoistene selv. Kilder: «Adam Smith: Liberalismens pionér» Av H. Chr. Garmann Johnsen, artikkel fra tidsskriftet Ama-gi, våren -99. «Etik og markedsøkonomi» av Jesper Jespersen, publisert 23.09.01. INGRID HANDELAND / ingridh@studvest.no S Tekst: Illustrasjon: LINA BEATE RAKNES / lina@studvest.no


STUDENTTIDSSKRIFT I OSLO FRYKTAR NEDLEGGJING

EIKANGER-BJØRSVIK MED BRITISKE STJERNER

Studentavisa i Oslo, Universitas, fortel at mange av studenttidsskrifta ved Universitetet i Oslo fryktar at dei får problem med dei nye utskriftskvotane. Ti tidsskrift i Oslo, seks i Bergen og tre i Trondheim har sendt brev til Universitetet i Oslo der dei peikar på at det å betala for eigne kopiar medfører store utgifter for redaksjonsmedlemmene. – Me slit frå før med å rekruttera studentar. Når me må leggja ut av eige lomme for å ta utskrifter, vert dette veldig vanskeleg. Me føler at me vert motarbeidde av Universitetet, seier Lars Tjelta Westlye i Impuls, tidsskriftet til psykologistudentane.

Eikanger Bjørsvik Musikklag skal halda konsert i Håkonshallen på fredag, og har fått celebre gjester med seg til Bergen, kan BT fortelja. Saman med musikklaget skal den britiske operastjerna Susan Bickley opptre. Ho har tidlegare samarbeidd med storheiter som London Philharmonic og BBC Sypmhony. Samarbeidet har kome i gang gjennom Eikanger-Bjørsvik sin tidlegare dirigent Elgar Howarth. – Me gler oss veldig. Det er alltid ei kjempeutfordring å spela med folk som er vant til å spela på heilt andre scener, seier Viggo Bjørge, leiar i Eikanger-Bjørsvik, til BT.

Rappfingra – This is insane! Donaldkreatør og høgt elska serieskapar Don Rosa (biletet) rista forbausa på hovudet og rulla med augene då han skulle setja seg ned og signera teikningar på Raptusfestivalen i helga. Køen fylte ut heile gangen og nedover trappa, med hyppige innslag av serienerdar i tenåra, nervøse niåringar som niheldt på donaldblada sine, og fedre som med dårleg skjult iver skubba sønene sine framfor seg. – Korkje eg eller Donald er i nærheita av å få så mykje oppmerksomheit i USA. Der er me nærmast ukjende begge to. At så mange er interesserte er heilt uvant for meg. I tillegg til å inneha mekkastatus hjå seriefantastar og samlarar, har Raptus også meir

eller mindre seriøse seminar og foredrag innimellom alle dei spandexkledde superheltane og snakkande dyra. Eit av dei artigaste på årets festival var tvekampen mellom Matt Brooker med digital penn og Mike Collins med vanleg, manuell penn. Etter vél ein halvtime der blekket spruta og pixlane blinka, vart Collins fyrst ferdig. Sigeren fekk likevel ein stygg bismak. – Sjå kva eg kan gjera, gliste Brooker, og skifta farge, storleik og tekstur på skaparverket sitt med eit par kjappe museklikk. – Bah...ein ting du uansett ikkje kan er å sniffa deg høg på dunsten frå tusjpennane, parerte Collins. S Tekst: INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG / jon@studvest.no

Kastes ut av ungdomshuset 1880 dom måtte presses ut hvis kommunen skulle få plass til studentorganisasjonene. Hennes overordnede, Henning Warloe, understreker at studentorganisasjonenes ve og vel ikke er kommunens ansvar. – Dette kommunale huset er ikke laget for å huse studentorganisasjoner. Det er ikke kommunens ansvar å holde et kulturtilbud for studenter, sier byråden for kultur. HYBEL-TV

SNART. Omkring 20 kvadratmeter har BSTV til rådighet. Men i januar må Marianne Hagland Westerlund og resten av gjengen ut.

Bergen kommune vil ikke lenger huse Bergen Student TV og Hulen. Fra nyttår står de to studentorganisasjonene på gata. I slutten av august fikk BSTV og Hulen beskjed fra 1880 om at de ikke lenger kunne leie lokaler på det kommunale ungdomshuset. De måtte ut fra de billige kontorlokalene siden «huset kun skal benyttes av unge».

– Kommunen har hverken gitt oss noen begrunnelse for utkastelsen eller svart på våre mailer. Jeg synes de har vært arrogante og utrolig rotete å forholde seg til, sier daglig leder i BSTV, Marianne Hagland Westerlund. Kommunen har ikke gitt dem noen klar beskjed om når de må være ute, men leder i seksjon for kunst og kultur, Øyvor Johnson, sier til Studvest at de to organisasjonene senest må være ute etter jul.

IKKE UNGE NOK

Ungdomshuset er ment for ungdom i alderen 15-25 år, en aldersgruppe hvor de fleste i Student TV og Hulen befinner seg. Men det hjelper lite i denne saken. – Det å ha eldre ungdom på huset, voksne egentlig, som ikke er bergensere heller, er mindre prioritert. Bergensere i alderen 15-19 år har hovedprioritet på 1880, sier seksjonslederen. Hun sier huset nå er så fullt at yngre ung-

Nå har organisasjonene gitt opp kommunen. – Hulen kommer til å sende en formell klage til kommunen og eventuelt anke avslaget igjen. Vi regner med avslag, men det kjøper oss tid, sier leder for Hulen, Hans Skretting. De to organisasjonene jobber med saken, men til nå har de ikke klart å få fatt på subsidierte eller gratis lokaler. BSTV har aksjer inne hos Høgskolen i Bergen. Høgskoledirektør Nils Mæhle sier til Studvest at så sant Høgskolen får gjort en tiltrengt ombygning i lokalene i Nygårdsgaten 112 og de andre studentorganisasjonene på skolen ønsker å få inn BSTV, er administrasjonen positiv. Hulen har ingen spesielle kontorlokaler på papiret. Hos Eiendomsavdelingen ved Universitetet i Bergen er det heller ingen hjelp å få. De har mer enn nok med å finne plasser til de som flytter ut av Studentsenteret når det rives. – Situasjonen er veldig kjip. Vi må finne noe nytt etter jul og det blir veldig dyrt for oss hvis vi må ut på det private markedet, sier Hulen-lederen. – Vi har til og med snakket sammen i redaksjonen om det er noen som har plass til redigeringsutstyret vårt hjemme i leiligheten sin, sier Hagland Westerlund. VEMUND JENSEN / vemund@studvest.no S Tekst: Foto: RUNE ELLERTSEN / rune@studvest.no

11


På h KFOR–bidraget, forsvarte seg med batonger og skjold. Heljar tenker tilbake på den skjebnesvangre dagen. Frykten, inntrykkene. – Da var det farlig. INGEN COWBOY

KLAR. Han var tidligere aktiv i Sosialistisk Ungdom, og alle kameratene er militærnektere. Nå ligger Heljar i hardtrening foran sin andre tjenesteperiode i NATO-styrkene. – Jeg vil gjøre noe som betyr noe, sier han.

For et halvt år siden var HF– studenten og KFOR–soldaten Heljar (22) en hårsbredd fra døden i Kosovo. Nå ligger han i hardtrening for innsats i Afghanistan.

Det var en vårdag i 2004. Stedet var Kosovo. Heljar stod på en usikret håndgranat, og det var to ting som gikk gjennom hodet hans. Det ene var at han var redd, redd for å dø. Det andre var at han ville ut igjen. Det siste greier han ikke å gi en forklaring på. Håndgranaten gikk ikke av. Heljar var heldig. Dette var 18. mars, dagen etter at helvete brøt løs i Kosovo. Fem år etter Kosovo-krigen er det fortsatt spenning mellom kosovoalbanerne og de serberne som er igjen i regionen. Et av de fattigste områdene i Europa. I dette landet rykket NATO inn med 40.000 soldater. Norge har

hele tiden vært en del av den internasjonale KFOR-styrken. Det var her Heljar befant seg. I Kosovo. Sør i Europa, ved Adriaterhavet, langt fra fedrelandet. I kongens klær. Han tenker tilbake. Han nærmet seg slutten av tjenesten, bare noen få måneder igjen. Situasjonen var rolig, alt var bra. Og så smalt det. Albanerne gikk til angrep på serberne. I byen Caglavica skulle tusenvis av albanere lynsje en serbisk enklave. KFOR-styrken stod beredt. Skudd ble løsnet fra mengden. Heljar og Norwegian Task Force, det norske

Historien starter 22 år tidligere. Året er 1982, Falklandskrigen preger nyhetene, Italia vinner fotball-VM, og Bjørn Borg er ikke lenger best på centrecourten. Men i Molde blir en liten pjokk født. Hans navn blir Heljar, etter bestefaren fra øya Island i havgapet. Politikk og fotball blir hans bane. Han deltar aktivt i Sosialistisk Ungdom, og ender opp på idrettslinja i rosenes by. Som 17–åring tar han et viktig valg. – Det var da jeg bestemte meg for at jeg skulle utenlands. Heljar nikker. Han husker det nå. At han fant et ekstrabilag i Dagbladet om NATOs innrykk i Kosovo. At han tok vare på bilaget. Det lå i kortene allerede da. Etter endt videregående setter han kursen for Setermoen. Her blir han mekanisert infanterist i kavaleriet. Og det er her panserbataljonen holder til, Norges bidrag til Kosovo. – Hvis du er motivert, gir militæret deg mye. Men det er ikke alle som takler tilværelsen, å stå opp seks hver dag for å vaske rommet og spise dårlig frokost. – Jeg kom tilbake etter tre ukers juleferie til en kald messe, dårlig pålegg og gammelt brød. Da lurte jeg på hva jeg egentlig gjorde her. Heljar smiler. Han tenker på kulda om vinteren, på 40 kuldegrader, på snø og jævelskap. – Man venner seg alltid til det, uten at man nødvendigvis liker det. Heljar lener seg fram, forklarer. Han forteller om det unike samholdet i militæret. En av de viktigste grunnene til at han trives så godt. – Det er mange fordommer, og liten kunnskap om jobben som blir gjort. Du beskytter tross alt folk, og setter livet ditt på spill. KRYSTALLNATT

Så kom juni 2003. Flyet var klart for avgang. Kosovo neste. 12 måneders tjeneste. Oppdraget til KFOR var å sikre tryggheten til befolkningen i Kosovo. Legge grunnlag for fortsatt vekst. Forebyggende arbeid med andre ord. Før han dro var han positiv til tjenesten. Heljar hadde en god følelse. – I Kosovo ble vi møtt med åpne armer


hengende håret og tilbudt slivo, det lokale brennevinet. Ingen av albanerne uttalte seg negativt til bombingen som hadde ødelagt landet og revet bort familier. Det skulle snart forandre seg. Skjebnedagen 17. mars i år forandret alt. En anonym reporter fra FN-forvaltningen beskrev det som en «krystallnatt». Og det var da soldatene fikk se hva som egentlig bodde i lokalbefolkningen. Heljar sukker. Han forteller om de samme vennlige albanerne som hadde åpnet seg og tilbudt ham slivo. – Nå brukte de ungene sine til å kaste stein og håndgranater mot oss. Det var en irrasjonell handling, de handlet ut av frustrasjon. Men det var jo vi som fikk dritten uansett. INGENMANNSLAND

Heljar rister oppgitt på hodet. Han har opplevd alt på nært hold. Han synes synd på lokalbefolkningen. – Landet er fattig, og selv om det blir brukt store ressurser fra internasjonalt hold, så tar det tid. Og det er en viss fare for at landet skal bli avhengig, sier Heljar. – De har ingen industri. Den eneste industrien de står for er bensinstasjoner som selger Red Bull og Snickers til soldatene. Regionen Balkan har alltid vært en krutttønne, og er siste del av Europa som er preget av konflikt. Situasjonen virker for tiden håpløs. – Det ligger og vipper. Det kan ordne seg, men hvis vi trekker oss ut, kan det fort bli lovløshet igjen. At det stormet rundt soldatene etter 17. mars var en selvfølge. Og Heljar innrømmer at han var redd flere ganger. – Hvis du ikke er redd, er du sinnsyk. Frykt er en naturlig reaksjon, det spørs bare hvordan du takler den. Det var ikke bare Heljar som var redd. Også familien var bekymret. Med god grunn. – Familien min var veldig mot at jeg skulle reise, men de respekterer valget mitt. Heljar forteller at broren var den eneste som til en viss grad synes det var ålreit at han reiste. Han mente det var en ålreit måte å se verden på. Kompisene er en annen historie. – De fleste av kompisene mine er militærnektere, så de stilte seg uforstående til mitt valg. STUDENTLIV

15. juli i år, noen uker før skolestart, var tiden i Kosovo omme. Turen gikk hjem, til en normal hverdag. – Det var rart og kjempegodt, men også litt trist, sier Heljar. I Bergen er det Europa-studier som står på timeplanen. Heljar ser på Kosovo–opphol-

det som en del av utdanningen sin, noe som vil gi ham gode erfaringer fra sikkerhetspolitikken i Europa. – Du får et annet perspektiv når du er ute. Jeg har troen på at du skal bruke litt tid på utdannelsen din, og oppleve ting som er relatert til faget ditt. En institusjon som NATO er relevant for Europa, og økonomien og sikkerhetspolitikken vår. Heljar stopper opp. Han tenker høyt. Livet er mye roligere hjemme. Rikere på mange måter. Men han er rastløs. Derfor vil han ut igjen. – Jeg har et ønske om å gjøre noe som betyr noe, og ha noen gode historier som jeg kan fortelle til barnebarna mine. NY UTFORDRING

Nå har han fått tilbud om å dra til Afghanistan. Han har takket ja. Han skal ut igjen. Utdanningen legger han på hylla imens. Etter jul setter han kursen for fjelllandet i Sentral–Asia. Men først er det to måneder på Setermoen med trening. Situasjonen i Afghanistan er like vanskelig som i Kosovo. Kanskje enda verre. Landet er preget av to parallelle militæroperasjoner. Nesten 25.000 amerikanske spesialsoldater driver en intens jakt på Osama bin Laden og hans terroristnettverk. Mens terrorister blir jaktet på i fjellene og på landsbygda, er det en fredsbevarende styrke som passer på hovedstaden Kabul. Det er her Heljar vil befinne seg en gang på nyåret. Sammen med over 5000 andre soldater. Men Afghanistan er tre ganger så stort som Bosnia, og der tok det 40. 0000 soldater for å få kontroll. Det er litt av en oppgave soldatene står ovenfor. – Afghanistan er kanskje langt borte, men vi må være bevisste og tørre å engasjere oss. Dette er nemlig noe som angår oss.

VIRKELIGHETEN. – Det er aldri sånn som på film. Uansett hvor mye du trener, er det alltid variabler som du ikke har tatt høyde for. Foto: Privat.

HÅPER PÅ FRAMGANG

Heljar rister på hodet. Litt oppgitt. Han mener at vi må ta et tak. 90 prosent av all heroin i Europa blir produsert i Afghanistan. Det angår selv oss nordmenn oppe i nord. – Det er bedre at vi er der, enn at vi ikke er der. Det er en ting han har lært. At alle forventninger slår feil, så han forventer alt annet enn det han forventer. Og det er viktig. 17. mars 2004 lærte ham at alt kan skje. Men håpet lever videre. Det er det som driver ham. Heljar håper på å se forandringer i Afghanistan. – Jeg håper å se framgang. Det var dritt å reise fra Kosovo når det var verre enn da vi kom.

S

Tekst: GEIR KRISTIANSEN / geir@studvest.no Foto: TROND SØRÅS / trond@studvest.no

SVARET. Det var når det herjet som mest at Heljar fant svaret. – Det var da jeg kjente på meg at jeg gjorde en forskjell.


K

KULTUR 13. oktober 2004

FORELESARPRISEN VED MAT.-NAT. TIL DAG TJØSTHEIM

ARITSTAR FRÅ JAZZLINJA I TRONDHEIM PÅ STÅOPPJAZZ

Kvart år delar Realistuvalet, studentutvalet ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, ut forelesarprisen til ein forelsear som har utmerka seg særleg positivt. For studieåret 2003/2004 har denne vorte tildelt Professor Dag Bjarne Tjøstheim på Matematisk institutt. Tjøstheim underviser i mellom anna statistikk, og har drive forsking innan tidsseriar, ikkje-lineære modellar og modellering innan fiskeriforskning.

Bergen har nyleg fått si eiga jazzlinje, oppretta på Greigakademiet. I Trondheim har dei derimot hatt ei slik linje lenge, og mange og kjente jazzmusikarar har spurunge ut av denne linja og miljøet rundt. The Core er blant dei fremste av desse. Medlemmane her er også kjent frå andre samanhengar som Urban Connection og Zanussi 5. Dei har også ei omfattande lista av gjesteartistar, som strekkjer seg frå Chick Korea og Pat Metheny til King Midas. Onsdag 13.10 spelar dei på Kvarteret på StåOppJazz.

PANG. Tor Kristian Liseth (t.v.) har avfyrt startskuddet og deltakerne i Bergen Videomaraton legger i vei.

Klar, ferdig, film! En tom filmkassett, et tema og 48 timer til rådighet. Værsågod, lag en film. – Man kan fortelle like mye ved å knuse en flaske som ved å sprenge en bombe. I Bergen Videomaraton har man dårlig tid, dermed må man gjøre ting enkelt. Beskjeden kommer fra Rolf Helge Thorsen. Han er tekniker, og gir noen råd på veien til de rundt 30 filmatletene som har møtt opp i lokalene til BIFF-utstillingen på Galleriet lørdag formiddag. 14

LØRDAG, 12.00. TORGALLMENNINGEN

Startskuddet avfyres. Produsent Alf Waage kunngjør temaet for historiens første Videomaraton i Bergen: MAKT. Så slippes de 16 gruppene med filmskapere løs med hver sin tomme DV-kasett og 23 timer til rådighet før de skal møte til redigering. Nicholas Sayer og kompisen Markus Scholz har laget noen filmer sammen før, mest til hobbybruk. Nå skal det lages hurtigfilm, og jeg får være flue på veggen. – Først må vi sette oss ned og tenke over

hva makt er for noe, sier Nicholas. Så ser han bort på meg. – Har du en penn forresten? LØRDAG, 12.15. CAFÉ PORTOFINO

Brainstorming. Markus skriver MAKT øverst på arket, så er det bare å la ideene hagle. Makt i ekteskapet, teknologiens makt, makt Donalds. – Nei, nei, det der McDonaldsopplegget er utrolig oppbrukt. Markus syns de skal fokusere på de nære ting, maktstrukturer som er kjente, men ikke overeksponerte.

– Den skjulte makta er mest interessant, mener Nicholas. Han er advokat, og kan sin maktutredning. Gutta vil bruke god tid på planleggingen. Ingenting hjelper hvis storyen suger. God tid er selvsagt relativt i maraton-sammenheng; et par kjappe timer tanke- og papirarbeid, så må de ut og filme før det fine høstlyset forsvinner. LØRDAG, 16.28. SKANSEN

Filmteamet har vært Bergen rundt i bil på jakt etter locations. Første scene er festet til tapen.


JAQUES DERRIDA ER DØD

VIL HA RØYKFRIE STUDENTHYBLAR

Den omstridte, men høgt akta filosofen Jaques Derrida døydde laurdag. Han var 74 år gammal, og døydde av kreft i bukspyttkjertelen. Derrida var fødd og oppvaksen i Algerie, men flytta til Frankrike som 19-åring. Han hadde ein svært omfattande produksjon, og var av betydning for så ulike felt som feminisme, etikk og språkfilosofi. Samtidig hadde han òg ein stadig dialog med estetiske kunstartar som målarkunst og arkitektur. Derrida lukka seg heller ikkje inne i den teoretiske verda; han var ein aktiv samfunnsdebattant og engasjerte seg kraftig i debattar om innvandringspolitikk, rasediskriminering og fundamentalisme.

Røykande bebuarar på studentbyane til Samskipnaden i Trondheim (SiT) kan verta kasta ut dersom eit nytt forslag hjå Velferdstinget vert vedteke. Dette melder studentavisa i Trondheim, Under Dusken. – Om folk absolutt vil røyka, kan dei gjera det ute. På den private marknaden er det jo heilt vanleg at hyblar er røykfrie. Dessutan har SiT Bolig som uttalt mål å leggja til rette for ein sunn livsstil. Med forslaget vil me gje SiT eit spark i rumpa, seier saksbehandlar Mari Husand i Velferdstinget til avisa.

TENKEBOKSEN. Før man kan begynne å filme, må man komme opp med den gode idéen.

«GERIATRIC POWER». Markus Scholz og Nicholas Sayer ender opp med å lage film om maktutøvelse blant den eldre garde.

De har bestemt seg for å belyse temaet ved hjelp av en gruppe som mer enn gjerne utøver sin makt på ulike måter, nemlig gamlingene. Nicholas er skuespiller, pensjonistuniformert med hatt, frakk og paraply. –Ja, og vi tenkte du kunne være plakatopphenger. Flue på veggen du liksom. Markus står bak kamera, jeg får noen kjappe instrukser, slentrer av gårde på ungdommelig pøbelvis, og stifter opp en plakat. Nicholas, alias gammel grinebiter, griper inn. Jeg får smake paraplyen.

før siste etappe. En aldri så liten bære- og riggedugnad senere er andreetasjen i Nordnes Bydelshus blitt redigeringslokale. – Vi har en litt dårlig nyhet til deg da, sier filmkompanjongene, morgenfriske men lettere slukøret. – Opptaket med deg på ble slettet i går... en god del opptak ble slettet faktisk. Digitalteknologien er lunefull av natur, så gutta har vært oppe med hanen og filmet på nytt.

SØNDAG, 12.00. NORDNES BYDELSHUS

SØNDAG, 17.20. FREMDELES NORDNES BYDELSHUS

Filmtiden er offisielt over, og Alf Waage står klar med en bil full av kabler, skjermer og annet datautstyr. Maratondeltakerne er selvsagt også til stede, mer eller mindre uthvilte

Luften er tung med et hint av innesperret datakropp. Men filmfolket ser ut til å trives, og foreløpig er det nesten litt skuffende lite stress og kaos.

Saken er BIFF Antagelig har Bergen Norges største filmfestival. Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) er i år flyttet fra Bergen Kino til Magnus Barfot. Det nyåpnede kinosenteret er holdt av utelukkende til BIFFs visninger en hel uke fra torsdag 14. oktober. Det var i 2000 at Bergen fikk sin egen filmfestival, som den gangen førte opp i underkant av 12.000 solgte billetter i regnskapet. I år budsjetterer de med 29.000 solgte, men festivalleder Tor Fosse opplyser om at de ønsker slå norgesrekorden på 31.000 fra filmfestivalen i Tromsø tidligere i år. – Vi vil vise at vi er Norges største filmfestival, sier Fosse entusiastisk. Filmene på programmet er sortert under 13 kategorier. Noen av disse er faste fra tidligere år, blant annet «Førpremierer», «Gay + Lesbian» og «Cinema Extraordinaire». Denne siste kategorien inneholder titler som har utmerket seg ved andre festivaler rundt om i verden.

Som vanlig er det også en del nye poster på programmet. I fjor var fokuset rettet mot filmer i grenseland, hvor grensene for sensur skulle prøves. I år er det dokumentargenren som vies størst oppmerksomhet. Dokumentarfilmene på programmet er fordelt i kategoriene «Globalisering», «Vestlandsk dokumentarfilm», «Fokus Latin-Amerika» og «Makt og Medier». Det er ikke bare filmvisninger på programmet. Det vil også bli avholdt to BIFF-seminar, ett under tittelen «Mediemanipulasjon: Med kamera som våpen» i tillegg til et seminar om ytringsfrihet. For de som måtte ha diskutert seg lei av slike problemstillinger, vil det fredag 15. oktober arrangeres «Digitalseminar: 3Danimasjon og spesialeffekter» i Magnus Barfots sal MB 5. To representanter fra selskapet som gjorde spesialeffektene for «The Chronicles of Riddick» kommer for å snakke blant annet om arbeidet deres med denne filmen.

S FRANK LANDE / frank@studvest.no

Noen har filmet at de snakker om sine tanker om makt, andre har latt seg inspirere av penger og prostitusjon. Nicholas og Markus har titulert sin film «Geriatric Power», og det er tid for rastepause med burger og pommes frites før finpussen tar til. De klarer ikke helt å se at de kan gjøre så mye mer, og regner med å være ferdig i god tid før fristen. Men mingling og koseprat med konkurrentene blir det ikke mye av. Her det konkurranse og fokus på eget produkt som teller. – Nei, det er ikke akkurat noen sosial event, bekrefter Markus. – Men artig er det likevel. MANDAG, 13.00. GALLERIET, 5.ETASJE

Etter to døgn er man i mål, som forøvrig er det samme som start, nemlig BIFF-utstillingen. Fullt

hus, og alle filmene skal vises. En av gruppene måtte bryte underveis, men det ble 15 kortfilmer. Og produsent Alf Waage er full av lovord. – Ja, vi er storfornøyd med både oppmøtet og gjennomføringen. Vi hadde faktisk ingen store tekniske problem heller. Det virker som om konkurranseformen falt i smak. Litt ekstra spenning blir det jo når du sitter og redigerer i samme rom som konkurrentene, og alle konkurrerer mot klokka. – Så er det selvsagt en ekstra gulrot med pengepremien da, tilføyer Waage. Vinneren av Videomaraton kåres av en fagjury som består av folk fra filmmiljøet i Bergen og BIFF. Heder, ære og 20.000 i klingende mynt vil bli utdelt under avslutningsarrangementet til BIFF 19.oktober. S

Tekst: BENTE VATN / bente@studvest.no Foto: RUNE ELLERTSEN / rune@studvest.no

Mangel på mangfold KOMMENTAR Om BIFF dog skulle prestere å slå norgesrekord i år, er det verdt å merke seg at de til en viss grad har «solgt seg» for å slå denne rekorden. Som Martha Otte, festivalsjef i Tromsø, uttaler er det ikke så imponerende å selge billetter til førpremierer på filmer som «Oppdrag Nemo». Denne filmen var, sammen med førpremieren på «Kill Bill Vol.1» et av fjorårets trekkplastre. Store titler, store navn, store budsjett. Er det slike egenskaper som skal prege en festivalfilm? Er ikke idéen med filmfestivaler at man skal få muligheten til å se filmer som ellers ikke vises på kino? Årets program er selvsagt spekket av sistnevnte type filmer, men inneholder også hele 27 førpremierer. Store Hollywoodfilmer som «Alien vs. Predator», og folkelige «Monstertorsdag» skal lokke oss til lerretene. Så heldige er vi faktisk, at vi får se «Monstertorsdag» et helt døgn før kinogjengere

ellers i Norge! Og siden BIFF-festivalen eies av Bergen Kino AS er med andre ord situasjonen den at Bergen Kino får muligheten til å vise en rekke filmer før konkurrentene, med sin egen festival som alibi. Om ikke for å øke sine besøkstall og selge mer billetter enn noen gang er det vanskelig å skjønne hvorfor store Hollywood produksjoner som «Collateral» er en del av årets BIFF-program. Som kategorien «Førpremiere» forteller oss, vil slike filmer uansett rulle over lerretet i nær fremtid. Disse filmene burde derfor vært erstattet med filmer som ikke har sluppet gjennom nåløyet og fått kinodistribusjon i Norge. Filmfestivaler er et sted hvor folk som er glad i film kan få vite litt om hva som finnes der ute. Vi trenger ikke BIFF til å fortelle oss at den nye Michael Mann-filmen med Tom Cruise i hovedrollen er på vei. Vi trenger BIFF til å trekke frem «usynlige» filmer, til å gi oss et større mangfold enn kinoene er i stand til. S

FRODE ANDERSEN / frode@studvest.no Kulturjournalist i Studvest

15


K

KULTUR 13. oktober 2004

INFORMASJONSVEKA FOR REALFAG

NOBELPRISVINNAR EBADI TIL ISFIT?

Informasjonsveka for realfag går av stabelen tysdag 12. til fredag 15. oktober. Arrangementet vil visa breidda i studietilbodet ved matnat-fakultetet, og vise studentane mogelege vegar mot yrkeslivet. Tysdag 12. klokka 10:15 startar det i auditorium 1 i Realfagbygget, med studieplanlegging og karrierevalg som tema. I løpet av veka blir det òg offisiell opning av dei nye pc-stovene ved prorektor Rune Nilsen, utlodding av minne-pinnar og skillingsbolle-servering. Utover i veka vert det ymse foredrag og presentasjonar på institutta.

I kjølvatnet av Menneskerettshuset sitt ti-års jubileum får president for ISFiT 2005, Sæba Bajoghli, møta fjorårets nobelprisvinnar frå Iran, Shirin Ebadi. Ein håpar å få Ebadi til Trondheim den 11.-20. februar 2005 for å overrekka Studentanes Fredspris. – Ebadi bør vera eit forbilde for alle iranske jenter, seier Bajoghli, som óg opprinneleg er frå Iran. Fjorårets fredsprisvinnar har jobba spesielt mykje med rettigheitene for kvinner og born i Iran. ISFiT er verdas største internasjonale studentfestival, med over 450 deltakarar frå over hundre land. Tema for neste års festival er utdanning.

VÅPENFRI. – Det finnes ingen væpnet løsning på konflikten i Colombia, sier Carlos Gaviria.

Vil forandre Colombia Geriljakrig, narkotikatrafikk, brudd på menneskerettigheter, politiske mord og korrupsjon. Dette er hverdagen i Colombia. Carlos Gaviria tror det finnes et alternativ. – Løsningen på konflikten i Colombia finner man ikke ved å bekjempe symptomene. Man må identifisere årsaken til konflikten og gjøre noe med den. I Colombia er det en fundamental sosial urettferdighet. Så lenge dette ikke blir tatt på alvor, vil ikke konflikten i Colombia ta slutt. Carlos Gaviria ligner på julenissen. Til å være en som blir omtalt som knallhard kommunist av sine politiske motstandere har han et jovialt vesen. Det er i det hele tatt svært lite som minner om blodig colombiansk politikk når Gaviria putter i seg den siste torskebiten på Kafé Opera, smiler og sier at Bergen er en kjempefin by. SAMFUNNSANSVARLIG AKADEMIKER

Professor Gaviria er i Bergen i anledning Latin-Amerikauken 2004, invitert av LatinAmerikagruppen i Bergen. Han er her i funksjon av å være senator for venstrealliansen Frente Social y Político i Colombia og fordi det mumles 16

at han kan være en aktuell presidentkandidat for venstresiden i Colombia ved valget i 2006. Selv er han ikke så overbevist. – Jeg ser ikke meg selv som presidentkandidat, men jeg er villig til å ta på meg ansvaret hvis det skulle være ønskelig. Det viktigste er at venstresiden stiller en samlende kandidat som kan fremstå som et realistisk alternativ til president Uribe, som vil stille til gjenvalg, sier Gaviria. Som professor i juss og filosofi gjennom en mannsalder er Gaviria en kjent akademiker i hjemlandet. Helst ville han holdt seg til det, men slik gikk det ikke. – Jeg ville egentlig ikke være senator heller, men jeg ser det som et ansvar å stille opp når mange nok ønsker meg.

– Geriljastyrkene FARC har i praksis innsatt de to siste presidentene i Colombia. Det har nemlig vært den militære konflikten, og de to kandidatenes løsningsforslag på denne, som har hatt størst påvirkningskraft på velgerne, sier Gaviria. Professoren har blitt varm i trøyen og et sted rett bak bestefarsfasaden skimtes politikeren som til daglig må ha med seg livvakter for å gå utendørs. Det er ikke mange presidentkandidater fra venstresiden som har overlevd en hel valgkamp i Colombia. – Nå har veien via dialog og veien via krig feilet. Nå er det på tide å ta tak i den sosiale urettferdigheten som skaper konflikten, sier Gaviria. NARKOTIKAPENGER

GERILJAPOLITIKK

På 1960-tallet ble den venstreorienterte geriljagruppen FARC og andre mindre geriljagrupper dannet. I dag er de fortsatt operative og driver konflikten i Colombia videre mot både regjeringsstyrkene og de paramilitære styrkene. Andres Pastrana, som var presidenten fra 1998 til 2002, forsøkte seg med en forhandlingsløsning på konflikten, mens dagens president, Alvaro Uribe, har valgt å sette hardt mot hardt.

Konflikten i Colombia er komplisert. Den blir ikke enklere av at den er gjennomsyret av narkotikapenger. – Både geriljaen, de paramilitære og sannsynligvis også deler av regjeringen har interesser i narkotikatrafikken, sier professoren. Selv har Gaviria stått for et av de mest radikale forslagene for å få bukt med problemet. – På lang sikt finnes det bare en løsning på narkotikaproblematikken. Produksjon,

distribusjon og konsum av narkotiske stoffer må legaliseres. Overalt. På denne måten kan trafikken kontrolleres. Dette er den eneste måten vi i de produserende landene kan kutte båndene mellom de væpnede gruppene og narkotikatrafikken. REALIST OG IDEALIST

Selv om Carlos Gaviria egentlig havnet litt ufrivillig i politikken, er han selv bevisst på sitt politiske ståsted. – I Colombia er det å være politiker på venstresiden relativt. Jeg befinner meg ikke langt til venstre i det politiske landskapet, men ser meg selv heller som en liberal sosialdemokrat. Det gir imidlertid liten mening i å snakke om personlige friheter så lenge det ikke eksisterer en mer rettferdig fordeling av rikdom innad i Colombia. Gaviria er ferdig med å flørte med fotografen og har drukket en kopp kaffe til. På vei ut døren for å diskutere den colombianske konflikten med en representant fra den amerikanske ambassaden i Oslo sier han: – Jeg er en idealist, men jeg vet forskjellen på drømmene mine og det jeg faktisk kan oppnå. LARS KVAMME / lars@studvest.no S Tekst: Foto: MARTE VIKE ARNESEN / marte@studvest.no


UKAS KONSERT

Den Elleville Festen IV- Grieghallen lørdag 16. oktober 25 konserter og 25 djs, samt det som kan krype og gå av bergensmusikere og kulturpersonligheter. På lørdag er vi alle invitert på den elleville festen til Mikael Tellé. Fokus vil som alltid rettes mot den lokale musikkscenen og programmet består av artister som Ralph

ANMELDELSER

Myerz and the Jack Herren Band, Ephemera, Magnet, Teebee, Sister Sonny og Kings of Convenience. I tillegg loves andre norske og internasjonale artister, som King Midas, Uusi Fantasia og Kim Hiorthøy, samt kinovisning av to rockedokumentarer (Metallica og Ramones).

Nå når Tellé Records fremtidige skjebne virker noe uforutsigbar, bør årets fest kunne bli en livlig nekrolog over en av Bergens viktigste kulturinstitusjoner. Men man vet aldri med Mikael Telle. Den forrige elleville festen i 1999, skulle også være den siste.

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak.

Reisebrev fra Brobdingnag

Post paradis

Alle husker barnefortellingen om Gulliver, den uheldige sjømannen som etter et skipsforlis blir tatt til fange av de bittesmå innbyggerne i Lilleputtland, og senere av kjempene i Brobdingnag. Noe de færreste er klar over er at boken egentlig inneholder fire slike fortellinger, og at Swift gjennom disse leverer herlig satire på politikk og religion i forfatterens samtid. Den tredje delen er blitt kalt en oppsamlingsdel der Swift angriper flere ting samtidig, og blir derfor omtalt som «svak». Den fjerde delen blir virkelig interessant, da Gulliver befinner seg i hestenes land. Hesten var på denne tiden et symbol på fornuften, og Gullivers vert har ofte store problemer med å forstå hva det er snakk om når begreper som «krig» dukker opp. Swift ble faktisk sperret inne på sine siste dager, stemplet som sinnssyk menneskehater.

Har du kommet til et punkt noen gang, hvor ingenting overhodet funker lenger? Det er nettopp det som hender i Disfigure Study. Karakterene må redefinere det mest vesentlige. Og det mest uvesentlige. Hver eneste bevegelse skal stusses på. Denne redefinereringen utføres av to tapte sjeler. Gjerne Adam og Eva møter white american trash. Det begynner med to slitne typer i campingstoler på en landevei. Bare at de ikke sitter på en landevei. De sitter i et teppeland, som omdannes ettersom hvilke situasjoner danserene befinner seg i. De forsøker å møte hverandre på ulike måter, hvor blant annet evolusjonen brukes som sjekketriks. Den tredje karakteren på scenen er den lyssky, men absolutt nødvendige lydmannen, som støtt og stadig kommer med kommentarer i margen av typen «Are we there yet?» Han, som dem og som oss, vil gjerne se hvor denne

LITTERATUR Gullivers Reiser Jonathan Swift

KLASSIKER Og selv om sykdommen nok var et faktum, var nok «menneskehater» en grov stigmatisering. Han var riktignok oppgitt over menneskene, og over vår manglende evne til å innse vår ufullkommenhet. Han kritiserer europeiske regenters generelle krigshissing og uttrykker bekymring over menneskets vilje til å produsere effektive og grusomme våpen. Disse temaene er langt i fra uaktuelle i dag, og dette gjør «Gullivers Reiser» til en bok som er å anbefale. S Tekst: FRODE ANDERSEN / frode@studvest.no

TEATER Disfigure Study Koreografi: Meg Stuart Med: Damaged Goods

A B C D E F ferden ender. Mens de tester ut seg selv og landskapets muligheter, blir han sittende igjen med oppgaven hele forestillingen begynte med, nemlig å redefinere seg selv. De har tatt på seg dyredrakter og flyktet til skogs, mens defineringen forblir et mysterium. Nesten som et eventyr. S Tekst: RUTH HEGE HALSTENSEN / ruth@studvest.no

Overfladisk og pregløs potpurri Kjedelige flinkiser Teppet går opp og de umiskjennelige tonene til Pippis temasang dundrer i gang. Flere hundre par øyne i salen stirrer forventningsfullt etter de røde flettene til selveste Pippilotta Rullegardinia Viktualia Krusmynte Efraimsdatter Langstrømpe. Jenten som flytter inn i Villa Villekulla med apen Herr Nelson. Høstens oppsetning på Den Nationale Scene har det meste som skal til for å vinne hjertene til Pippi-fans. Gjenkjennelig scenografi som fungerer, litt musikalsk tjuvlåning av melodilinjer fra Egners univers og ikke minst - gode skuespillere med stor innlevelse og mimikk. Likevel er det noe som skurrer. Kan hende det hele blir for mye. For historien om Pippi byr på så mange ingredienser, den er mildt sagt maksimalistisk som fantasien hos barn. Det er noe krampeaktig over forestillingen. Nærmest

TEATER Pippi Langstrømpe Instruktør: Hanne Tømta Med: Reny Marie Gaassand Folgerø, Øyvind Gran, Monica Hjelle

A B C D E F heseblesende jages vi fra hendelse til hendelse, noe som fører til at resultatet blir oppramsende. Muligens kunne det blitt bedre dersom man hadde valgt ut færre episoder. Pippis univers mangler nemlig ikke handling, utfordringen blir heller å etablere et mer tredimensjonalt bilde av sjørøverdatteren, som tross evig optimisme også kan være ensom og savne sin far. S Tekst: LENA KLEVELAND / lena@studvest.no

For halv maskin Med denne platen fullfører Thomas Dybdahl sin oktober-triologi. Det er kanskje like greit. Det er et tegn på musikalsk selvtillitt når Dybdahl nå har strippet ned lydbildet enda mer enn på fjorårets album, «Stray Dogs». Instrumentene er til tider så langt i bakgrunnen at melodien må bære seg helt selv. Noen ganger er det veldig vakkert. Andre ganger er det ikke veldig verken den ene eller det andre. «One day you`ll dance for me New York City» har flere gode låter. Ved siden av tittelsporet og «A Lovestory» fortjener «Don`t lose yourself» og «Piece» oppmerksomhet. De fem øvrige låtene er relativt intetsigende. «Henry», en duett med Silje Salomonsen, høres ut som en julesang. Jeg tror ikke det er meningen. En trilogi må sees i sin helhet. Der den før-

Med «Why I´m asking EP» viser Andreas Segrov Band at de er blant de absolutt flinkeste i klassen. Problemet er bare at bergensgutta verken er de mørke og mystiske i hjørnet eller de barske og brautende som får skrubbsår på knærne i friminuttet. Andreas Segrov og co. er dessverre ganske kjedelige. Og det til tross for at «Why I´m asking EP» er spekket med stemningsfull og smakfull country-poprock. Andreas Segrov har en vanvittig flott stemme som må tåle å høre de naturlige referansene til Jeff Buckley. Dette er et knippe pene låter, men det er bare så vanvittig mange som har vært i denne gata før. I tillegg til Buckley, har denne EPen for mye Jim Stärk, Thomas Dybdahl og andre singer/songwriter- referanser til at den kan kalles spesielt spennende.

MUSIKK Andreas Segrov Band Why I'm asking EP

A B C D E F Mest spennende er allikevel andresporet «The City», der de tradisjonelle pop-melodilinjene tidvis blir brutt opp og gitt en litt annen form med strykere og Jørstads steel guitar. Så vi får håpe at Andreas Segrov og co. kan droppe litt av flinkis- stempelet framover og vise at de også kan være best. S Tekst: PÅL HAUFF HVATTUM / pal@studvest.no

Amerikansk hønsefugl MUSIKK Thomas Dybdahl One day you`ll dance for me New York City CCAP

A B C D E F ste platens styrke var dens lekenhet, var det et solid helhetlig uttrykk som gjorde «Stray Dogs» så bra. Nå er Dybdahl blitt så trygg på sitt musikalske uttrykk at han ikke engang overrasker seg selv, langt mindre denne lytteren. Forhåpentligvis gir han seg selv større utfordringer neste gang. S Tekst: FRANK LANDE / frank@studvest.no

I Tim Burtons dystre Batman-univers var det kun en kvinne som kunne matche den store flaggermusen, og det var Catwoman i Michelle Pfeiffers skikkelse. Aldri har vel en kvinnekropp sett bedre ut i svart lær. Men atten år senere dukker det opp en ny Catwoman. Denne gang er det ikke Pfeiffer vi får øye på, men en ny heltinne, en viss Patience Phillips med dårlig frisyre og ødelagt lærdrakt som skal ta hevn på et kosmetikkfirma som lager en litt funky ansiktskrem. I filmsammenheng er dette en kalkun på høyde med Ed Wood´s «Plan 9 From Outer Space». Historien er like tynn som et Libressebind, humoren er tørr som en gammel pakke med Wasa knekkebrød, og det er like mange klisjeer som John Holmes hadde seksuelle partnere.

FILM Catwoman Regi: Pitof Med: Halle Berry, Benjamin Bratt, Sharon Stone

A B C D E F Og så noen ord til kattekvinnen vår. Kjære Halle Berry! Vi ser at du er ute og kjører. Vi vet at det smerter å vinne den gyldne statuen på grunn av den nakne kroppen din. Men det er ikke for sent. Glem «Gothika» og «Catwoman». Vi vil helst se deg i solstolen i «Swordfish».

S Tekst: GEIR KRISTIANSEN / geir@studvest.no

17


STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

UKAS LÅT

STUDENTRADIOEN

International Airport – Reunion of island goose

Rogue Wave – Be Kind & Remind

(Geographic/ Bonnier Amigo)

(Sub Pop/Bonnier Amigo) En brukerdose gitarpop er noen ganger å forakte. Sjelden får man stimuli i både hode og mage samtidig. Deilig er det da at Rogue Wave makter å være begge disse kroppsdelene på en gang. Elektronisk fuglekvitter og baklengs fele sammen med en popperle i avdøde Elliot Smiths ånd gjør denne hyrdestunden til mer enn en forbigående og gjennomsiktig glassdør.

KORRESPONDENTEN

UKAS ALBUM

PRESENTERER:

Er dette pop fra Bergen? Nei. Men 20 sekunder inn i åpningssporet på International Airports nye plate får en til å lure skremmende mye. Denne platen har forvillet seg fra et like regntungt sted, det skotske regnriket. God pop males tydeligvis helst ut fra våte byer. John Mcentire fra bl.a. Tortoise er produsent, og geleider bandet fra de brukte popklisjeene til et sted fylt med lydlek og blip-lyder.

Mathias Danbolt studerer italiensk i Siena

Picasso i pyjamas Jeg kler av og på Picasso. Det har blitt en del av min nye hverdag. Men ikke bare Picasso. Pollock, Picabia og Pevsner skal også avkles. Og flere med dem. De får god behandling her disse gamle mennene. De vekkes og legges av unge friske sjeler som hjelper dem av og på med pyjamasen. På Peggy Guggenheim Collection i Venezia er det vi unge som passer på de gamle. Det er nærmere tretti av oss. Vi er alle studenter som nå driver et museum sammen. Hver morgen vrir vi søvnen ut av øynene, kler av de gamle mestrene og inntar våre posisjoner. Noen i billettluken, andre i garderoben, en gruppe som vokter i museet, en flokk på kontorene og noen må guide. Hver

dag forskjellige oppgaver. Alt som må gjøres på et museum gjør vi. Med litt hjelp fra noen faste ansatte, loser vi flokker med turister inn og ut av Peggy Guggenheims ringe bolig. Midt i denne byen full av gamle italienske kunstskatter er vårt lille museum med moderne europeisk og amerikansk kunst en av de store attraksjonene. Peggy Guggenheim Collection skiller seg ut fra andre museum i Venezia, akkurat som Peggy Guggenheim skilte seg ut fra de fleste andre i sin tid. Med interesse for menn og kunst - og med nok penger i banken - bestemte Peggy seg for å slå seg ned her med sin store kunstsamling for femti år siden. Etter å ha satt sitt preg på kunstscenen i London, Paris og New York med sine to kunstgallerier

og heftige kjærlighetsforhold fant hun roen i Casanovas hjemby i sitt palass på Canal Grande. Det begynte i det små ved at hun åpnet huset sitt for publikum tre dager i uken. Men nå etter hennes død er det ikke lenger Peggy som sitter og selger billetter ved inngangen, men vi studenter som selger og forteller om henne. Vi snakker, guider, skriver, leser, arkiverer, selger, holder vakt, kler av bilder og kler på bilder. Dagene er lange, og som Thomas Mann skrev i Death in Venice: «Art is an intensified life». For etter to uker har Peggys hjem også vært mitt hjem, og jobben kjennes på kroppen. Peggy sa at hun ikke var en kunstsamler, men at hun var et museum. Et museum har hun

i alle fall etter seg i dag, og et museum like intenst som livet hennes må ha vært. Mens vi holder våre daglige presentasjoner om Peggy for publikum, er det ofte dette intense folk vil høre om. Heller dèt enn kunsten. Hva skjedde egentlig mellom Peggy og Beckett, Ernst, Tanguy, Duchamp og Pollock? Hvordan Venezias kvinnelige Casanova behandlet sine menn i sin tid, kan vi ikke vite, men i dag blir de nå godt behandlet av oss. Og det som er sikkert er at Picasso og guttene er påkledd hver natt. Det skal jeg se til at de forblir også de neste to månedene. S

KULTURVEKE UTELIV

Studentkro Hulen, laurdag 16.10, kl 20:00

Cloroform

No Means No Garage, tysdag 19.10, kl 22:00

Hulen, onsdag 13.10, kl 22:00

StåOppJazz: The Hub

StåOppJazz: The Core

Kvarteret, laurdag 16.10, kl 22:00 Arr.:ASF&RF

Kvarteret, onsdag 13.10, kl 22:00 Arr.:ASF&RF

The Datsuns

Nystemten Banco Rotto, tysdag 19.10, kl 22:00

Garage, torsdag 14.10, kl 21:00

Euterpe

FILM

Hulen, torsdag 14.10, kl 22:00

Live Funk & Soul Fusion, sundag 17.10, kl 17:00

Karin Krog/Steve Kuhn Duo USF, fredag 15.10, kl 22:00 Arr.:Bergen Jazzforum

Magne Furuholmen DNS, sundag 17.10, kl 19:00

Maltri

Universitetets Symfoniorkester

Garage, fredag 15.10, kl 22:30

Lærarhøgskulen, sundag 17.10, kl 21:00

Khold

Ash

Kvarteret, fredag 15.10, kl 21:00 Arr.:ASF

Hulen, sundag 17.10 og måndag 18.10, kl 22:00

Andreas Segrov Band

Jam Garage, sundag 17.10, kl 22:30

Hulen, fredag 15.10, kl 22:30

Den Elleville Festen IV

Columbi Egg

Grieghallen, laurdag 16.10, kl 18:00

Ludvig Bar, Neptun Hotell, måndag 18.10, kl 20:30

Multipass

Franske Røster

Madam Felle, laurdag 16.10, kl 21:00

BIT Teatergarasjen, tysdag 19.10, kl 19:30

Tine Ågotnes

Naked (jam)

Madam Felle, laurdag 16.10, kl 21:00

Opera, tysdag 19.10, kl 22:00

Bistand med Bismak Kvarteret, torsdag 14.10, kl 19:15 Arr.: Studentersamfunnet

Tårnsalen – Lysverket, sundag 17.10, kl 13:00

Sixties Explotion

Hamsuns Noveller Kvarteret, ondag 13.10, kl 19:15 Arr.: Studentersamfunnet

Garage, laurdag 16.10, kl 22:30

Jern & Metal

MØTER / DIVERSE

C’est de l’art USF, onsdag 13.10, kl 19:00 Arr.: Cinematéket

Lost Paradise USF, onsdag 13.10, kl 19:00 Arr.: Cinematéket

Balkan Baroque USF, onsdag 13.10, kl 21:00 Arr.: Cinematéket

Morgonbøn Johanneskirken, fredag 15.10, kl 09:00 Arr.: Studentmenigheten

Are Kalvø Fincken, fredag 15.10, kl 19:00 Arr.: UgleZ

Amerikansk fest Kvarteret, fredag 15.10, kl 19:05 Arr.: Rosso

Michel Butor Mobile USF, onsdag 13.10, kl 21:00 Arr.: Cinematéket

City of God USF, sundag 17.10, kl 16:00 Arr.: Cinematéket

Keltisk Messe Korskirken, sundag 17.10, kl 19:00 Arr.: Studentmenigheten

Jorden kaller Ødegaard Kvarteret, tysdag 19.10, kl 19:15 Arr.: Studentersamfunnet

Kulturveka til Studvest er no å finna på internett. På studvest.no vil du finna ei konstant oppdatert oversikt over alt som skjer dei komande dagane. Her vil det også vera mogeleg for alle arrangørar å leggja til sine eigne tilstellingar som det passar dei.

18


STUDENTRADIOLISTA Studentradioene i Norge har gått sammen om å lage ei felles spilleliste. Hver uke blir denne oppdatert med tre nye låter.

KRONIKK

107,8

104,1

106,1Mhz

Julie Doiron – «Last night»

Hot snakes – «Reflex»

Jaa9&OnklP – «Brekk Det Ned»

Patrik Torsson – «Stora Bält-passagerna»

International Airport – «Association»

Strønen/Storløkken – «Humcrush»

The Go! Team – «Bottle Rocket»

Annie – «My Heartbeat»

Comets on Fire – «The Antlers of the Midnight Sun»

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Ingebjørn Bleie på telefon 55 54 52 21. Kronikkar vert honorert med kr. 500.

Horer De speider med kalde døde øyne, etter neste kunde. De har vanligvis altfor lite klær til å ferdes ute i Bergens høstvær. Jeg synes ofte synd på dem, kalde og forfrosne, og kunne ofte tenke meg å ta dem med på kafé. Spandere en kaffe, spørre dem om hvordan de havnet i denne ulykksalige situasjonen, og se om det finnes muligheter for å hjelpe dem ut. For det er da ingen som ønsker å ha det slik? Verken de eller oss ønsker da en verden hvor man selger seg på gaten? I stedet haster jeg (nesten alltid) videre til et tungt akademisk, og tungt teoretisk seminar. Hvorfor lærer vi aldri noe praktisk, noe som kunne hjelpe dem, sirkulerer i hodet mitt. Men når jeg ikke hjelper dem, henger det i det minste sammen med at jeg altfor mange ganger føler meg forulempet. Noen ganger titulerer de meg som «kamerat», andre ganger bare roper de «Hei, kom hit da!», eller

Når jeg passerer dem, sier de vanligvis bare priser, eller spør om jeg har tid til å prate. De fleste er velkledde, med et normalt utseende, selv om man kan se at det tar på å stå utendørs i allslags vær, skriver Sjur Hevrøy, student ved UiB.

«Har du tid til en prat eller?» Men er visse strukturer som ligger bak minst en 50-lapp i måneden», er jeg trenger ikke tjenestene deres. Jeg de stakkarsliges vink, rop og kniks i det ikke de saklige argumentene vet at tilbudet som er «spesielt for min retning. Men årsak-virkning er som rår. Det er selgerens jovialitet, meg», og tilpasset «mine behov» er her, som på de fleste andre områder, hans avvæpnende smil, og måten å det samme som Hansen på 40, og et komplekst fenomen. argumentere som får meg til å kaste vaktmesteren i blokka har fått. De Noen ganger har jeg ropt alle hemninger, og signere et hvitt ser ikke meg, og mine følelser, de ukvemsord etter dem. Dette har papir. Han (for det er oftest en han, ser bare penger, en vandrende lomkanskje vært på dager hvor deres hvilke kjønnsmessige implikasjoner mebok, for dem er jeg bare et stykke nærhet, deres berøringer, deres måte dette kan ha får vi la ligge til en kjøtt. Jeg er skapt for å konsumeres. å demonstrativt se meg i øynene annen gang) penetrerer min travelOg det nytter ikke å snakke med fra lang avstand sier: «Jeg har nok het med et smil, som jeg er tillært til dem om selvreså gjengjelde, og pekt. De har forvinner dermed De ser ikke meg, og mine følelser, de ser bare penger, en bløffende ofte selv min tillit. Kanskje vandrende lommebok, for dem er jeg bare et stykke kjøtt. valgt yrket. Man stryker han meg Jeg er skapt for å konsumeres. kan vel innvende på armen, kanskje at de har følt seg bare klapper han tvunget av Lånekassen, høye hussett deg, og vet at du har sett meg, mitt intellekt, men likefullt er han leier, eller kanskje høye klesutgifter så her slipper du ikke unna. Du har den aktive, jeg er den passive, og jeg for å kompensere for svak selvtillit. værsågod å prate med meg, så skal mottar argumentasjonspumpen som Hva vet vel jeg? Min kjennskap til vi se om jeg ikke får solgt meg idag styrer hans munn med åpne ører. Det sosiologisk og filosofisk teori, gjør og.», har irritert meg grenseløst. For er kanskje klissete, det er kanskje at jeg føler meg overbevist om at det er sakens kjerne. Når selgerne vått, og noen ganger litt hardt, men det er systematiske feiltrekk ved fra Combitel, Fjordkraft, Chess jeg hører på, og smelter som smør i vårt samfunn som har skylden, det eller andre frister meg til «å spare den imaginære omfavnelsen. «Noen

LIKER meg», tenker jeg, når selgeren kjæler med egoet mitt. Etterpå, når jeg går hjem alene, føler jeg meg tom. De lette berøringene, de gode hilsenene: Jeg vet at det i samme øyeblikk jeg forlater ham er andre som får den samme nytelsen. Jeg trodde det var slik at politiet hadde flyttet gatemennenes og gatepikenes salg til Strandgaten, ute av syne og ute av sinn. Men det er åpenbart at dette ikke blir fulgt opp. Så min bønn er dette: Kunne alle selgere vennligst memorere ansiktet der oppe til venstre på denne siden, slik at dere vet at jeg ikke er interessert i tilbudene deres? For jeg ser muligheter for at jeg blir så opphisset av deres pågåenhet at aktiv-passiv relasjonen snart vendes om til min fordel.

Lysteikning Sukkerspinn Foto: TROND SØRÅS

19


Y

YTRINGAR

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Turbostudent

107,8

TIRSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 18 .00 Monitor 19.00 Metal Daze

104,1

106,1Mhz

ONSDAG 17.00 Plutopop 18.30 1492 19.00 Aggresso!

13. oktober 2004

LESARINNLEGG

TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 18.00 Det Offentlige Rom 18.30 Studentradiolista 19.00 Electrolux 00.00-06.00 Nattsending

FREDAG 17.00 Helge 18.00 Feita FM

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Levende Ord 14.00 Statsråd 14.30 Brunsj 15.30 Akademia

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

Til Studvest - frå framtidig åndssnobb I Studvest sin forrige utgåve går Studvest sin kulturjournalist Eirin Eikefjord verkeleg inn for å bruke opp framandordboka for å bevise sin akademiske overlegenhet overfor studentar som er så teite at dei ser på og snakkar om reality-tv. Og ja, Eikefjord har rett i at reality-tv er eit problematisk konsept. Likevel kan ein diskutere kven som er mest foraktande overfor deltakarane i slike konsept av dei kapitalistiske produsentane deira og Erin Eikefjord. Realitydeltakarar er også menneske. I staden for å avfeie desse folka som pr-kåte ekshibisjonistar burde Eikefjord nytte si makt i pennen til å stille kritiske spørsmål ved realityprodusentane si utnytting av desse

ekshibisjonistane. Kvifor godtek me at folk som traktar etter femten minutts berømmelse for ein kvar pris blir offer for kyniske programprodusentar? Som kulturjournalist burde Eikefjord også vete såpass at populærkulturelle (ikkje lågkulturelle) uttrykk som realitytv er ein viktig del av alle moderne menneske sin kvardag, som ikkje kan eller bør ignorerast. Sidan kunstnarar som Andy Warhol byrja nytte massekulturen sine produkt for å skape postmoderne kunst har det Eikefjord kallar åndssnobbar og høgkulturelle kunst- og kunsthistoriestudentar visst såpass at det ikkje finnes noko som heiter elitekultur og lågkultur

lengre, men at dei begge påverkar einannan. Eikefjord er derimot ikkje åleine om sitt syn på realitysjangeren. Realitytv står også lågt i kurs hos resten av «åndseliten» i Noreg på grunn av sin overskriding av grensene mellom offentleg og privat, røyndom og fiksjon. Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland har mellom anna gått ut mot realitykonseptet 24-7 av redsel for at det trivialiserte og latterleggjorde det å finne ein livspartnar ved å vise denne prosessen på fjernsyn. Dei fleste realityprogram kan verke banale med sine intrigar og konflikter, men fakta er at mange av dei tek opp tema som er viktige for alle menneske. Ved å tematisere

det å finne kjærleiken, bli utsett for freistingar og å begå utroskap, set mange realitykonsept igang tankar hos sjåarane omkring det gode og det vonde i livet. Forteljingane i realitytv tek opp i seg tema frå folkekulturen si verd, og liknar slik eit eventyr eller ei segn med moderne tema innpakka i tradisjonell forteljarkunst. Realitytv er altså ikkje så mykje røyndom som fiksjon. Heller er ikkje sjangeren kun ein kanal for moralsk forderva kikkarar, sjølv om desse også sikkert finnes, sjangeren styrker derimot dei normative oppfatningar som me alle har blitt lært opp til å tru på, at ein ikkje skal vere utro og at det er ein grunn til at me har eit skilje

mellom offentleg og privat åtferd i vår siviliserte verd. Regelbrytarane i realitytv er slik med og bevarer den generelle kulturelle orden som Eikefjord sikkert er tilhengar av. Det som er direkte pinlig vil eg hevde, er ikkje at studentar følgjer med på det som skjer i verda rundt dei, men at Eikefjord som akademiker uttalar seg om noko som ho heilt klart ikkje har greie på. Siktar ho på ein jobb som rikssynsar i Søndagstabloid på TV2?

utsegn). ROSSO prioriterer ikkje berre å jobbe med studentpolitikk, men vil sette det i samanheng med politikk generelt. ROSSO vel også å jobba innanfor grunnleggande demokratiske fora som European Education Forum. Me vil få påpeika at ROSSO ikkje er eit parti, men ein organisasjon for radikale og sosialistiske studentar som vil ha fest og revolusjon i staden for vonløyse. Me er ikkje interesserte

i å gje ein i utgangspunktet lite demokratisk organisasjon som NSU sårt tiltrengt legitimitet ved å verta nyttige idiotar. Då vil me heller arrangera radikale Olympiske Leker for massane!

ASTRID TRANØY SNART MASTER I KULTURVITSKAP MED TEMAET «REALITY-TV»

Raddis-fri politikk? I førre nummer av Studvest vart det stilt spørsmål ved kvifor ikkje ROSSO stiller til val i studentparlamentet, og meiningane om dette var overraskande mange. Studvest framstillar det som om me har svikta våre ideal og våre potensielle velgarar, og går langt i å oppfordre oss til å ta ansvar. Spørsmålet vårt er då om ROSSO eigentleg har ei plikt til å stille til val? Leiaren har fått med seg at me

ynskjer å forandre studiesituasjonen (og ein heil del anna), og at me difor bør stille til val. Ein rask kikk på statsbudsjettet viser at NSU er ein organisasjon med svært liten innflytelse, til tross for massiv lobbyverksemd. Fleire studentbustadar og indeksregulert studielån og stipend har vore to av NSUs viktigaste saker. I statsbudsjettet vert det kutta i løyvingane til studentbustadar og studielån- og stipendutbetalingane

vert dei same som i 2002. I tillegg vert det lagt opp til at talet på studentar skal reduserast med 4000 på landsbasis og 400 her i Bergen. Godt lobba! Studvest påpeikar sjølv problemet med at NSU har liten legitimitet blant studentane, og at studentpolitikken er prega av stor einigheit. Det verkar nesten som om ROSSO skal gå inn for å redde debatten, (og gjerne komme med nokre sitatvennlege

ROSSO

Hvor er sosialdemokratene? Sosialdemokratene vant studentrådsvalget i 2004 og fikk nær halvparten av stemmene og sju representanter i Studentrådet. Alle ventet at dette skulle ende i en sosialdemokratisk dominans i studentpolitikken ved UiB. Det har langt fra skjedd, og en må spørre seg hvorfor? Et sentralt virkemiddel for å

ha makt i et demokratisk system er å være tilstede der beslutningene fattes. En gjennomgang av oppmøtet ved de åtte studentrådsmøtene til nå viser at sosialdemokratene i liten grad har vært tilstede. Av syv valgte representanter har de i snitt hatt fem representanter tilstede på møtene. Bare på tre møter

AV ASLAK HELGESEN

20

har de vært fulltallige og på to av disse er det blitt valgt folk til betalte fulltidsverv. Det kan selvfølgelig være tilfeldig På enkelte møter har sosialdemokratene vært kun to representanter som har giddet å stille opp for å ivareta sine velgeres interesser. Et representativt demokrati

som det vi har ved UiB innebærer at velgerne faktisk representeres, det har ikke vært tilfelle for de 800 studentene som stemte på Sosialdemokratisk Liste ved sist valg. Det må tas med at Grøn Liste har vært fulltallig på alle åtte møter dette året. Det nytter lite å love godt i val-

get når man ikke tar seg bryet med å stille opp på møtene for å kjempe for sine saker.

GEIR POLLESTAD GRØN LISTE


Y

Les flere leserbrev på studvest.no

YTRINGAR 13. oktober 2004

Svar til våre tyske lesere Studvests leserskare er mer mangfoldig enn en skulle tro! Da jeg skrev petitartikkelen om tyskerne og Olaf Rye (Studvest 22. september 2004) falt det meg ikke inn at noen av leserne kom til å være tyskere. Men det var de altså, og en av dem, Julli, gir i forrige Studvest uttrykk for at hun og andre landsmenn følte seg fornærmet av petiten. Dessuten setter hun spørsmålstegn ved mitt kjennskap til Tyskland og tysk kultur. I den forbindelse vil jeg bare opplyse om at jeg faktisk studerer tysk her på UiB, har besøkt Tyskland mange ganger, har møtt mange hyggelige folk der og generelt har

et ganske så avslappet forhold til tyskere. (Og i parentes bemerket: På skolen var jeg alltid den eneste i klassen som likte tyskfaget!) Da jeg sauset på med overdrevne tyske stereotyper var det utelukkende i ironisk hensikt, ikke for å fornærme noen. Fordi nordmenns forhold til Tyskland og tyskere stort sett er preget av en ekstrem likegyldighet, fyrte jeg opp med et helt tydelig antikvert tyskerhat, for å skape litt engasjement rundt general Ryes skjebne. I en privat e-post presiserer Julli at det var først og fremst min humoristiske omgang med Det tredje rikets forbrytelser hun fikk i vrang-

strupen. Jeg liker heller ikke spøk om gasskamrene og alle tragediene som nazismen førte med seg, men vil presisere overfor tyskere at den yngre generasjon i Norge ikke har noen problemer med å spøke med tyskernes overfall på Norge, deres helt vanvittig nedlatende begrunnelser for overfallet og det norske forsvaret. For samvittighetsfulle tyskere er dette naturligvis et mye sårere punkt, noe vi nordmenn har lett for å glemme. Gro kunne si: «Det er typisk norsk å være god!» og de aller fleste nordmenn var i grunnen enige. Da den tyske miljøvernministeren våget seg til å si at han var stolt over

å være tysk, ble det i følge Julli en opprivende debatt i forbundsdagen, for slikt kunne en jo verken si eller mene! Nettopp derfor var det jeg ble så glad da jeg kom over historien om Olaf Rye. Med fortellingen om de dansk-tyske krigene har vi endelig et tema hvor vi kan erte hverandre på gode naboers vis, uten å komme inn på historiens verste eksempel på menneskelig barbari. I Danmark har det lenge vært slik. Årstallet 1864 er i danmarkshistorien minst like viktig som 1940. Det var i nederlagets time i 1864 at myten om Norden ble utformet slik vi kjenner den i forestillingen

om Nordens uskyldsreine svaner, i Legoland-tanken om at «smått er godt» og i sosialdemokratiets devise om at «få skal ha for meget og færre for lidt». Andre verdenskrig ble dermed et eksempel på at tyskerne ville eie noe som hadde blitt skapt som en reaksjon mot dem selv. Det er dette vi nordmenn (hvorav mange har gått på folkehøgskoler, som nettopp hadde sitt utspring i den dansk-tyske konflikten) synes er så deilig ironisk at vi kan le av det.

I samme Studvest har jeg fått tilsvar fra Anette B. Moen, som legger frem en oversikt over eget forbruk, slik Nordbø utfordrer meg til å gjøre. Jeg ønsker ikke å gjøre dette til en debatt om mitt personlige forbruk, men vil prøve meg på en smule tallmagi for å illustrere mitt poeng. Hvis vi setter en gjennomsnittlig husleie+strøm til cirka 3000 kroner per måned vil en student sitte igjen med 3000 i måneden - det vil si 100 kroner dagen. Hvis noen kan påvise at det er umulig å klare seg fint på hundre kroner dagen, skal jeg legge meg flat. Men i mellomtiden

påstår jeg at dette er et spørsmål om prioriteringer, og studenter i Norge i dag tar ikke skade av å prioritere innenfor en ramme på hundre kroner dagen. Og da har jeg ikke en gang tatt med de ti tusen ekstra man får ved hver semesterstart, av hvilke bare 7000 kroner, som Nordbø skriver, går til studiemateriell. De resterende tretten kan brukes på hjemreiser, depositum, uforutsette utgifter m.m. Selvsagt kan man alltid ønske seg mer penger, og det ville ikke være vanskelig for noen student å bruke mer, men det er langt fra nød-

vendig. Hva med å bruke mer krefter på å agitere for offentlig regulering av husleiemarkedet i stedet, slik at vi kunne fått prisene ned på et anstendig nivå? Dette ville bedre studentenes økonomi, hindre hushaier i å berike seg på boligmangelen og dessuten komme mange andre til gode. Vanskeligere, men også mer konstruktivt enn å bare be om mer penger. P.S. Ærlig talt, Nordbø - «Folk flest»? (Innlegget er noe forkortet-Red.)

og busskort. Med et månedsbudsjett på 11 000 kroner har du fortsatt 7 000 kroner igjen til mat, klær, treningskort, studiemateriell, forsikringer, ferier (og ØL!). Er det noe å klage over? Selvsagt betaler mange mer for å bo sentralt, men det er er jo ingen menneskerett å ha råd til det. Til sammenlikning har en enslig minstepensjonist cirka 100 000 kroner å leve for på et helt år, og en nettolønn på 130 000 kr tilsvarer

en brutto arbeidsinntekt på rundt 160-170 000 kroner. Studenter er ikke rike, men vi må ikke synes så synd på oss selv. Det er flere andre som også har lite å rutte med og som heller ikke har student- eller honnør-rabbatter. Skandinavia har verdens kanskje mest generøse studiefinansiering.

særlig også siden antallet 19-åringer i de neste kullene vil øke med 20 prosent. I høst var det ingen ledige studieplasser ved Universitetet i Bergen etter opptakene. Antall søkere til høyere utdanning har økt med åtte prosent siden 2003. Om Clemet får det som hun vil, blir høyere utdanning forbeholdt de med de beste karakterene og største

lommebøkene Statsbudsjettet legger grunnlaget for et eliteuniversitet med lukkede fag og høyere opptakskrav. Regjeringen kutter 46 millioner til nye studentboliger, fjerner reisestipendet og indeksregulerer ikke studiestøtten i år heller.

FREDRIK HULTMAN BJØRGO NYHETSJOURNALIST I STUDVEST

Penger & sånn... I Studvest 29.09 fortsetter John Erling Nordbø å misforstå meg med påfallende stahet. Jeg prøver ikke å motbevise SIFOs utregninger, men å påpeke at SIFOs tall viser til gjennomsnittsforbruk, og ikke har den normative kvaliteten Nordbø gjerne vil tillegge dem. Når jeg brukte meg selv som eksempel var det for å kommentere hans påstand om at studiefinansieringen er så lav at den hindrer lik rett til høyere utdannelse. Nordbø mener jeg ikke har tall som underbygger min argumentasjon, men unngår å svare på den - han viker av for diskusjonen om

hva som er nødvendig studiestøtte ved å peke på gjennomsnittsforbruk, som om de to skulle være identiske. Mitt poeng er, Nordbø, at det er fullt mulig å leve godt på studiestøtten, og jeg ser ikke at du har et eneste argument som motbeviser dette. Tvert imot, i det du referer til en undersøkelse som viser at 51 prosent av studentene mener de har behov for å arbeide dokumenterer du at 49 prosent ikke føler dette behovet. Forstår de ikke hvor mye de trenger, eller viser dette at det er mulig å tilpasse sitt forbruksnivå i stedet for å jobbe?

TERJE SANDER STUDENT

Liten luksus som student? Annette B. Sander og John E. Nordbø skriver i Studvest 29. september at studentene sultefores av Lånekassen, og harselerer med Terje Sander sine påstander om at studiefinansieringen er mer enn bra nok. Jeg synes diskusjonen har sporet litt av. Det er ingen tvil om at studenter (som vil ha mer enn et tak over hodet og mat på bordet) tvinges til å jobbe knallhardt i feriene, eller ha deltidsjobb gjennom semesteret. Det er spesielt dyrt å bo i de

store studentbyene. Hvis målet er fulltidsstudenter er jeg derfor enig i at studiefinansieringen er helt urealistisk lav. Imidlertid tror jeg faktisk de fleste studenter forventer å måtte jobbe ved siden av studiene og/eller i feriene. På grunn av dette mener jeg de debatterte budsjettene er urealistiske for økonomien til den jevne student. Jeg har derfor laget et budsjett som viser en ganske normal studenthverdag. Inntekter: Jobber du i sommer-

ferien og litt nå og da i løpet av et år vil det være uproblematisk å tjene rundt 50-60 000 kroner brutto. Med beskjedne 7,8 prosent i skatt har du 50 000 kroner netto, på toppen av de 80 000 kronene man mottar årlig fra Lånekassa. 130 000 kroner i året er nesten 11 000 kroner i måneden det! Utgifter: Er du villig til å ta bussen, får du lett hybel og strøm til under 3000 kroner i måneden i Bergen. For 4000 kroner i måneden er det mulig å klare husleie, telefon

MARTIN H. AASNESS

Velkommen til Clemets elite-UiB Konsekvensene av regjeringens politikk er klar; Norge er ikke lenger et land som tilstreber lik rett til utdanning eller akademisk frihet. I budsjettet lagt frem av regjeringen onsdag, kan man lese at høyere utdanning i Norge har skiftet kurs. Tidligere var det et rådende prinsipp om at universitetene skulle være åpne for å sikre lik rett til utdanning. Slik er det ikke lenger.

Man har etter innføringen av kvalitetsreformen sett en sakte men sikker lukking av universitetene. Overgangen til å søke på fastlagte studieprogram har ført til at karakterkravene går opp og stadig flere fag får opptakskrav. Da styret ved Universitetet i Bergen vedtok sine strategiske prioriteringer for budsjettet 2005, lå det allerede klare føringer fra UFD.

Man ble gjentatte ganger bedt om å prioritere økt gjennomstrømming fremfor økt rekruttering. Før høyreregjeringens budsjett ble lagt frem hadde institusjonene et valg, det er nå borte. Regjeringen kutter i årets budsjett 4000 studieplasser på landsbasis. For UiB betyr dette 400 studenter mindre. I realiteten vil flere enn i dag få avslag på sine søknader,

JETTE CHRISTENSEN UIB-STYRET OG SOSIALDEMOKRAT

21


r

ge n e tr

S

st e v d u t S etser t h s y i n al n r jou

Yoga Vi oppfordrer spesielt studenter fra NHH og HiB til å søke. Kontakt nyhetsredaktør Eirik Meling: 922 40 160 eller eirik@studvest.no

Oppstart av nye kurs 26 og 28.10 – gratis prøvetimer 19.10.2004 Ashtanga/power yoga- Yoga/ avspenning- eller Yoga og meditasjon Studentpriser: kr 850 for ett kurs a 8 ganger / klippekort a 15 klipp kr 1 200,For beskrivelser/ kurstilbud og timeplan: se www.yogarommet.no Kurssted: Strandgaten 1, Bergen, 7 etg. Kontakt: Line Damli; post@yogarommet.no. el tlf 90 89 43 42


14.-20. OKTOBER 2004 PÅ BERGEN KINO www.filmweb.no/biff

Ab OVO

BIFF starter imorgen. Har du husket å kjøpe billett?


APROPOS

Det sprutet melk ut av nesen min og over hele frokostbordet da jeg leste det. Bergens Tidende kunne fortelle at en av Bergens forsteder var mer voldelig enn andre bydeler. Politiet sa at ungdommen der tenner på ting, gjengvoldtar og slåss. Hver eneste helg. Hvorfor akkurat der? Blir ungdommene der ute oppfordret til slike handlinger? Finnes det merkelige krefter gjemt i skogen som tvinger dem til å gjøre det? Det er vanskelig å si. Kanskje myndighetene har klusset med DNA-strukturen deres? Men nei. Politiet har en enkel, men urovekkende forklaring: alt dette tullet er en konsekvens av at kulturtilbudet er så dårlig der ute. Det er det han sier; ingen DNA-manipulasjon og ingen hjernevasking. Mangel på kulturtilbud, rett og slett. – Herregud, tenker jeg og tørker melken av bordet. Er det virkelig slik det henger sammen? Kan vi forhindre fremtidige branner, voldtekter og annen vold ved å bygge en kinosal, arrangere noen konserter og utvide det lokale biblioteket? Det høres slik ut. Kulturdepartementet innser at vi fortsatt er neandertalere, og at vi trenger hjelp til å holde instinktene under kontroll. Vi trenger å bli distraherte. Til det har vi kultur. For eksempel: Når jeg hver helg mest av alt har lyst til å voldta noen jeg slåss med og så tenne på dem, klarer jeg som regel å ta en kald dusj og gå på kino i stedet. Så kan man lure: Er politiets uttalelse kun gyldig for oss eller gjelder det hele verden? Det kan faktisk tenkes at vi nå har funnet det fremste våpenet i kampen mot terror; kulturformidling. Det er en herlig frekk påstand, men innlysende riktig: Terroristene har ikke tid til å lage bomber dersom de flyr på kino og konserter hele tiden. Det er greit å vite at det er en sammenheng mellom vold og kulturtilbudet i alle fall her i Norge. For hvis du skulle bli satt fyr på, voldtatt eller banket opp i løpet av neste år så vet du nå hvor du skal legge skylden; klag til Per Kristian Foss for manglende bevilgninger og Valgjerd Svarstad Haugland for dårlig prioritering.

S

Påskenøtter

Dr. Erich Dünster I sympati med studentar som ikkje ynskjer å ta seg råd til lækjarbesøk med sine små eller store problem, vil Institutt for Betrevitskaps eigen lækjar, Dr. Dünster, frå no av bidra med sin ekspertise så godt han kan. Sånn innimellom.

Institutt for Bedrevitenskap sin Doctor in Residence: Erich Dünster.

Kjære Dr. Dünster Eg er eksamensvakt på femtiande året no, og eg har dei siste tjue åra merka at eg har diverse tilbøyelegheiter ovanfor studentane eg er sett til å passa på. Desse udugelege, utakknemlege, ubrukelege, uengasjerte, ubeleste, ugne ungdomane får fram det verste i meg! For ikkje å snakka om alle dei som har opna opp tårekanalane og sytt seg til betre tid. Eg får lyst til å gje dei ein runde. Og i det siste har eg faktisk gjort det. Eg punkterar rullestoldekka. Eg trakkar på oksygenslangane til astmatikarane.

SYTETONEN STATSBUDSJETT SPESIAL!

– Kvar blir det av reduksjonen i studiestøtta? Me raddisar vil ha noko å klaga over! Me vil ha protestar og vera indignerte og utbasunera at me stakkars bærarar av framtida også fortenar ein Vespa i ny og ne, syter nokre fløypolitikarar. – No får det vera nok! Me har fått femti pressemeldingar for dagen

Når eg følgjer folk på do kviskrar eg «Du veit at du tapar mykje tid no» inn i øyra på dei. Er dette noko eg bør fortsetja med? Helsing Studenthatar og Eksamenssabotør

Kjære Studenthatar og Eksamenssabotør Me er mange som tenkjer som deg. La dei små svina få gjennomgå. Gje alt du har. Kjærleg Helsing Dr. Dünster.

om at alt går til helvete for absolutt alle, inkludert oss sjølve og vår gamle mor, og me er drit lei. Frå no av vil me berre gje spalteplass til folk som er nøgde med statsbudsjettet. Einaste som kvalifiserar så langt er NHH, syter nokre oppgitte avisredaktørar. – Eg ser feit ut i den eine vinkelen dei filmar meg frå på talarstolen. Er det rart ingen har respekt for tala eg legg fram? syter ein smågroggy

Per Kristian. – Ser at nokon folk er redde for at kunsten til Universitetet kan verta stolen. Eg går personleg inn for å gje ein heiderspris til vedkomande som kan fri oss frå det ondskapsdunstande rasket som heng i inngangen til Studentsenteret. La ulvane begravast djupt under betongen når dei riv denne asbestens høgborg, syter ein eller annan, og me seier oss hjartans einig.

kjempetilbud til studenter For deg som studerer teknologi og realfag og planlegger en master... Som studentmedlem i Tekna får du et forsprang! Vi hjelper deg med jobbsøking, ansettelse og til å få riktig lønn. Du får også gratis forsikring og Teknisk Ukeblad. Les om enda flere fordeler på www.tekna.no eller kontakt oss på dk.vest@tekna.no Studentmedlemskap koster bare kr 140 pr semester! for deg som studerer teknologi og realfag

www.designcompagniet.no

Den endelige løsningen

ØMERKE ILJ T M

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

24

59

1

9

Trykksak

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206

Studvest 2004 23