Issuu on Google+

STUDVEST ONSDAG 1. SEPTEMBER 2004 - NR. 17 - ÅRGANG 59 - WWW.STUDVEST.NO

UT I VERDA

SIDE 17

VEKE 36

Vil gje styreleiaren sparken Etter at styret i Studentsamskipnaden i Bergen stoppa vedtaket om utviding av Kvarteret har mange av studentpolitikarane i byen bestemt seg for å kaste styreleiaren. Styreleiar Eivind

Kildal meinte at utbyggingsvedtaket ikkje var behandla godt nok og utsette vedtaket. Velferdstinget er no nærmast delt på midten. Det er derfor usikkert korleis det heile ender.

SIDE 4

ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest

Alle vil på lufta

Dei siste vekene har det vore storinntak av nye folk i Studentradioen, slik det har vore i nær samtlege studentorganisasjonar i byen. Langt dei fleste melder om stor interesse. Berre Kvarteret og BTS treng litt ekstra. SIDE 7,12-13

Medisinsk lotteri

Til VM i fritt fall Torsdag kveld var det nervepirrande turnustrekning for medisinerstudentane i Bergen. Nummeret dei fekk avgjorde i praksis kvar i landet dei hamnar det siste halvanna året.

SIDE 9

UiB-studenten Erling Strømmen har brukt heile sommaren og mesteparten av studielånet til å hoppa i fallskjerm på Voss. Neste veke reiser han og to lagkameratar til VM i Brasil.

SIDE 15


2

SIDE 2 1. 21. september januar 2004 2004

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) NYHENDEJOURNALISTAR: 55 54 51Lefdal 48 (Nyhende) Øyvind Eidsvik 55 54 Gudvangen 52 21 (Kultur/Foto) Vidar Fax: 55 32Lundanes 84 05 Marianne Marie Palm PARKVEIEN 1 Kristoffer Stabrun 5007 BERGEN John Myraunet www.studvest.no Elisiv Gregersen Julie Irene Bjørk

Silje KjellevoldREDAKTØR: ANSVARLEG Vemund Jensen Linda Skjærvik Telefon: 986 69 048 Fredrik Bjørgo Jennifer Fossnes NYHENDEREDAKTØR: Eirik Meling Morten Fæste Telefon: 922 40 Strønen 160 Iselin Åsedotter KULTURREDAKTØR: KULTURJOURNALISTAR: Ingebjørn Bleie Ingebjørn414 Bleie Telefon: 34 464 Pål Hauff Hvattum FOTOREDAKTØR: Walter N.C.Wehus Anniken Mohr Silje Rørtveit Mundal Telefon: 456 62 169

Jørgen Eide NYHENDEJOURNALISTAR: Kristin Marie Øyvind Lefdal Berstad Eidsvik Anja Haukeland Fredrik Bjørgo Eirin Eikefjord Jennifer Fossnes Iselin Åsedotter Strønen Ragnhild K. Ultveit-Moe Ragnhild Kongsvoll Magnus M. Rognhaug Bård MonaOpsanger Sæther Evensen Ellen Andersen Stine Marie Helgesen Lars Kvamme Magnus Odéen Maren Næss Olsen Ingrid Sælensminde Yngve Garen Svardal FOTOGRAFAR: Heidi Torkildson Ryste

Mathias Danbolt KULTURJOURNALISTAR: MariHauff Sundsbø Pål Hvattum Trond Sørås Walter N. Wehus Håkon Eikesdal Pål Skogrand Ingrid Handeland Per Christian Solheim Silje Mundal MarteRørtveit Vike Arnesen Anja Haukeland GRAFISK UTFORMING: Eirin Eikefjord RagnhildH.Thomsen Magnus Rognhaug Øystein Vidnes Stine Helgesen RoaldKleveland Ramsdal Lena Trude Andersen H. Tenold Frode

Torill Henningsen Bente Vatn Geir Kristiansen FOTOGRAFAR: ANNONSER: Trond Sørås Gaute Tjemsland Per Christian Solheim Tlf. 55 56 38 30 Marte Vike Arnesen Fax: 55 32 97 99 Marthe Svantesvold annonse@studvest.uib.no Erik Reitan VEVS-ANSVARLEG: Henrik Omtvedt Jenssen Per-Kristian Nordnes Rune Ellertsen FOTOSATS:

Grafisk Forum GRAFISK UTFORMING: Simon Næsse Magnus Stern TRYKK: Trude H. Tenold Mediatrykk Torill Henningsen STUDVEST: ANNONSER: Studvest kjem ut kvar onsdag Jørgen Yri på 7000. Studvest i eit opplag Tlf. 069Velferdstinget vert938 gitt 09 ut av Kari Misje-Wold i Bergen, som står utan Tlf. 977 10 235 redaksjonelt ansvar. Fax. 55 32 97 99

annonse@studvest.uib.no VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes TRYKK: Mediatrykk

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

Russere på tokt

META-TURISME. Japanere er som kjent flittige fotografer. Selv ikke russiske gaster på tur slipper unna.

– Yhou wrhanth to come to ouhr boathr? Tekst og foto: ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no

I sofaen sitter tre marinegaster og gløtter på meg med blikk som sier: «Bli med meg kvinne!» Gjestene skåler i vin, øl og konjakk. Sigarettrøyken ligger som bergensk høstvær i kollektivet mitt i det jeg kommer hjem torsdag ettermiddag. – Jeg fant dem på gata, svarer Johan, min samboer forklarende, unnskyldende. – Jeg tok dem med meg hjem... Sett deg nå ned og drikk et glass med oss? – TWO PROBLEMS

TRIST. Alexey Velikiy (t.v.), Kostya Kozlenko og Maxim Krasnoselsky lengter hjem til mor Murmansk.

2

Dagen etter spaserer vi alle over Torgalmenningen. En japaner fotfølger oss inntil han får posere med de tre Donald Duckkloningene. Resultatet – Et foto med ham og de tre andre turistene sammen, får ham til å glise. Gastene rusler blidt rundt med digitalkamera, snakker om hjemlengsel og forteller om Russland. – In Russia we have only two problems: Fools and the roads, sier Kostya og de to andre nikker alvorlig mens de ser bekymret i asfalten.

TIL TJENESTE

På Tolbodkaien ligger skoleskipet Sedov. Tre master, to hundre russere og en skokk skuelystne bergensere. Alle sperrer øynene opp over dimensjonene på skuta før de betaler 30 kroner for å komme ombord. Presis klokken 18.40 blir jeg tatt i mot av tre trøtte gutter for «a special tour» ombord på verdens største skoleskip. Ned tre trapper ligger et lite museum. Falmede bilder og plaketter dokumenterer skutas liv tilbake til 1913. Inn til høyre en kino med et 25-tommers TV. Så får vi innblikk i dagliglivet ombord. De tre guttene setter seg på smale senger. En av dem må reise seg for at den andre skal kunne passere mellom sengene. Du kjenner sengefjærene når du sitter deg på dem. – You don´t have much privacy here? spør jeg forsiktig. – Privacy, what is that? De tre stusser over ordet. S


L LEIAR

1. september 2004

STUDVEST FOR 25 ÅR SIDEN

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN

Selvfølgelig er det plenty tilbud som er så godt som gratis i Bergen. Kunstopplevelser. Bergen offentlige bibliotek. Se på buekorps. Høre Divisjonsmusikken spille i Musikkpavillionen. I det hele tatt mangfoldige tilbud. Men hva hjelper det, om man nå står der ribbet og skrapet, og søker noe annet, noe som fordrer kjøpekraft? Nei, mangler du føde, ligger den mest diskrete løsningen i å kjenne sin besøkelsestid. Begynn med perifere slektninger, og et deg innover mot gruppen av venner (de tåler mindre i lengden). (Fra artikkelen «Hva får du gratis i Bergen?», Studvest nr. 12-13, oktober 1979.)

Den enes død, den andres brød. Boligmarkedet er sprengt, bolighaiene gnir seg i hendene og studentene fortviler. Nylig forlangte en hybelvert i Welhavensgate 3.000 kroner i måneden for ett eneste rom. Det er Birgitte Mathisen, informasjonskonsulent i Studentsamskipnaden, som forteller om dette grove tilfellet. – Heldigvis takker studentene stort sett nei til slike tilbud, sier hun. Hennes erfaring er at studenter ikke lar seg utnytte på denne måten. Men hun synes naturlig nok spekuleringen er betenkelig. (Fra artikkelen «3.000 kroner for ett rom: Hai i farvannet», Studvest nr. 9, 31. august 1994.)

Lite vil ha mer n n Nesten femti prosent av studentene er økonomisk sårbare, det vil si at de vil ha problemer med å betale en uforutsett regning på 5.000 kroner. Det viser en undersøkelse gjennomført ved universitetet og høgskolen i Trondheim. Det er grunn til å tro at det samme er tilfelle i resten av landet. Samtidig viser en undersøkelse analysebyrået Sentio har gjennomført for Studentenes Landsforbund (StL) at seks av ti studenter er avhengig av økonomisk støtte fra foreldrene. Videre viser den siste levekårsundersøkelsen fra Statistisk Sentralbyrå at den gjennomsnittlige norske student bruker omkring 130.000 kroner i året. Tallenes tale er klar: Lånekasse-støtten på 80.000 strekker ikke til for de fleste studenter. Drømmen om å gjenreise heltidsstudenten, et av målene ved innføringen av kvalitetsreformen, er død. Med dagens studiestøtte må man arbeide ved siden av studiene. n n Skal man ta utdanningspolitikerne våre på alvor, og det bør man vel, må de øke studiestøtten ved behandlingen av statsbudsjettet senere i høst. Ønsker de studenter som helt og holdent vier seg til studiene må bidraget fra Lånekassen økes dramatisk. Nå er det ikke slik at det er noe galt i ha en deltidsjobb. Det gir nødvendig arbeidserfaring og praksis i livet utenfor akademia og er viktig når man en gang er ferdig og skal søke jobb. Men det bør være slik at studenter kan velge om de vil ha en jobb ved siden av studiene. Ikke slik at de ikke klarer seg uten. n n StL, høgskolestudentenes interesseorganisasjon, setter nå igang kampanjen «Vreng lommene». Målet er at støtten til studentene skal økes med 20.000 kroner. Norsk Studentunion, som organiserer universitetsstudentene i Norge, er enig i at en økning må til, men mener StL sitt krav er urealistisk. Hvilken interesseorganisasjon som er mest realistisk skal være usagt. Det som derimot er sikkert er at manglende samordning StL og NSU imellom gir politikerne på Stortinget lettere spill. Det rettferdige kravet om økt studiestøtte må føres med felles front.

Hvem styrer hvem? n n Torsdagens Unionsmøte vil sannsynligvis vise at det er flertall for å kaste SiB-styreleder Eivind Kildal. Bare rett og rimelig hvis Bergens studentpolitikere mener Kildal ikke har handlet i tråd med studentpolitikernes ønske i behandlingen av Kvarteret-utvidelsen. Kildal stemte mot Velferdstingets vedtak fordi han ikke mente vedtaket var vel nok fundert. Han har et godt poeng. n n Men så lenge studentpolitikerne ikke er enig med ham i det har de kun én ting å gjøre; vise at det er studentpolitikerne som styrer Samskipnaden, ikke motsatt.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Illustrasjon: Monika Tronstad

Skralt med kveldsmat på Høyden utover ettermiddagen og kanskje også utover kvelden. Og det er ikkje alle av oss som bur i sentrum og kan springa heim og kokkelera mellom øktene på lesesalen og møta og aktivitetane i studentorganisasjonane. Sjølv om SiB sin mat slett ikkje er så god som maten hennar mor eller kanskje ikkje så mykje betre enn det du kokar i hop sjølv på ein dårleg dag, så er det av og til dagar då du får lyst på

velsmakande, men som hovudsakleg består av ris og andre ganske billige karbohydrat. SiB er i alle fall ikkje urimeleg gjerrige på proteinane. «Studentar lever ikkje av vekttal Det er eigentleg for dumt at me aleine», hevdar Studentsamskipnaden som eit stort og viktig universitet i Bergen (SiB) så fint i annonsane ikkje kan oppretthalda eit studentsine. Og det stemmer jo. For at vennleg mattilbud til flittige og me skal klara å svelga unna alle engasjerte studentar som sit på studiepoenga våre treng me noko lesesalen eller på organisasjonsromså grunnleggjande som mat. met utover kvelden. Kantinene rundt Derfor tykkjer eg det er underleg om på dei ulike fakulteta på Høyden at Studentsamskipnaden i gjer rett i å stenga før fem, førre semester byrja å stenga men det hadde vore ynskjeleg Det er eigentleg for dumt at me som eit middagsserveringa i Grillen om me kunne hatt ei sentral stort og viktig universitet ikkje kan på Studentsenteret allereie felleskantine for dei som vert oppretthalda eit studentvennleg matklokka fem, medan du tidleverande på Høyden ei stund til. tilbud til flittige og engasjerte studentar gare kunne få middag til sju, Kanskje me må venta heilt og øl heilt fram til halv ni. til kantina i det nye studentSjølv om me studentar ikkje har litt varm SiB-mat på eit litt seinare senteret står ferdig; men kvifor ikkje det så feitt som mange skuldar oss tidspunkt enn Medel-Svensson si la ei av dei kantinene som skal ta for å ha det, så kan det ikkje nektast middagstid. over for Grillen mens senteret vert for at me har fordelen av ein meir Og sjølv om SiB sin mat har bygd, halda langope, i tråd med fleksibel dagsrytme enn mange andre vorte utskjelt som både dyr og lite kvalitetsreforma si visjon om dei delar av befolkninga. Nokre dagar velsmakande, så trur eg nok at me hardtarbeidande heiltidsstudentane. S må me stå opp klokka sju som andre må innsjå at SiB ikkje er heilt på Tekst: FREDRIK BJØRGO slitarar for å rekkja fyrste førelesjordet når dei hevdar at dei er eit av fredrik@studvest.no Nyhendejournalist i Studvest ninga, mens andre dagar kan me dra dei billigaste alternativa i byen. På oss i nokre timar til. Ulempa er at me mange andre stader må du betala full då ofte må forskyva arbeidsdagen SiB-pris for mat som er omtrent like

KOMMENTAR

3


N

NYHENDE 1. september 2004

VELGER PENGER ELLER IDEALISME

KLAGET PÅ GOD KARAKTER - STRØK

Mens BI-studenter drømmer om formuer i finansverdenen, vil universitetsstudenter redde verden. Oppsummeringen av studentopptakene på BI og Universitetet i Oslo (UiO) forteller om to forskjellige virkeligheter. Utviklingen tyder på en polarisering i studiemotivene, skriver Dagsavisen. På BI blir studier som leder fram til jobber med gode lønnsvilkår, stadig mer populære. I en undersøkelse blant søkerne til førsteåret på BI sier seks av ti studenter at gode jobbmuligheter er den viktigste grunnen til å søke på skolen. På UiO er derimot de mer idealistiske fagene på offensiven. Søkertallene viser at internasjonale fag, samfunnsfag og språkstudier er på moten – studier som verken gir høy lønn eller nødvendigvis lett adgang til arbeidsmarkedet.

Lærerstudent Unni Rabben klaget på sin eksamenskarakter C for å forbedre totalkarakteren i pedagogikk. Resultat: Stryk. - Siden jeg ikke trodde jeg hadde noe å tape, så sendte jeg av gårde en klage. Og jeg hadde virkelig lyst på en B, forteller en opprørt sisteårsstudent ved Høgskolen i Oslo (HiO) til VG. - Det skal ikke være mulig å vurdere samme besvarelse så ulikt, sier Unni Rabben. Ekstern sensor Bjørg Solstad Rustad fikk oppgaven til vurdering. Hun begrunner strykkarakteren med at besvarelsen ikke inneholder noen teorier om undervisning, at læringsteoriene er for grunne og at den seks sider lange besvarelsen er for kort.

Presser styrelederen Etter å ha stoppet vedtaket om å øke semesteravgiften for å bygge ut Kvarteret har SiBs styreleder Eivind Kildal satt sinnene i kok hos studentpolitikerne ved Universitetet. Tekst: EIRIK MELING eirik@studvest.no Foto: RUNE ELLERTSEN / rune@studvest.no

– Jeg har ingen tillit til Kildal lenger - han sier en ting og gjør det motsatte. Det sa Kjetil Nygård, velferdstingsmedlem fra Universitetet i Bergen, da det ble klart at styret i

med på å finansiere utbyggingen av Kvarteret. Ingjald Pilskog, fraksjonsleder for Sosialdemokratene i Velferdstinget, er også misfornøyd med SiB-lederen. – Det er klart at jeg har svekket tillit til ham når han ikke følger studentenes vedtak. Jeg kan ikke stole på at Kildal ikke også ved senere anledninger tar saken i egne hender når han er uenig i Velferdstingets vedtak, sier Pilskog. På et møte på torsdag skal studentpolitikerne ved Universitetet diskutere Kildals fremtid som SiB-styreleder. Her skal han selv få forklare hva SiB-styret egentlig vedtok. KVARTERET INFORMERER

PRESSET. Styreleder i SIB Eivind Kildal. Arkivfoto. studentsamskipnaden (SiB) stop pet Velferdstingets vedtak. Nå snakkes det høgt blant studentpolitikerne om å kaste Kildal og ansette en ny styreleder. Kjetil Nygård er blant de som ønsker å skifte ham ut. – Jeg er veldig kritisk til SiB-styrelederen. Han forkludrer studentenes klare vedtak om å være

Kildal sa til Studvest dagen før han stoppet vedtaket om økt semesteravgift at SiB-styret mest sannsynlig ville gjøre som sedvanen sier og støtte Velferdstingets vedtak. Etter styremøtet sa Kildal til Studvest at vedtaket kun var utsettende. – Vi er i utgangspunktet for en utbygging av Kvarteret, men representantene fra alle lærestedene må få ta del i prosessen først, sier Kildal. Han ønsker ikke å kommentere saken utover dette i Studvest. Som Studvest fortalte forrige uke ble økningen i semesteravgiften vedtatt mot alle stemmene til representantene til Norges Handelshøyskole og Høgskolen i Bergen. Nå har Kvarteret sendt ut planene til begge

BESTEMMER. Lederne for de største fraksjonene i Velferdstinget avgjør i praksis om Eivind Kildal vil fortsette som styreleder i SiB. Fra venstre: Kjetil Nygård, Ingjald Pilskog og Torstein Fjeldet Lunde.

lærestedene. Det skal i tillegg arrangeres et informasjonsmøte på Kvarteret for alle representantene i Velferdstinget. – INGEN MISTILLIT

Ikke alle studentpolitikerne slakter SiB-styrets vedtak. Torstein Fjeldet

Lunde, fraksjonsleder i Moderat Gruppe synes vedtaket er godt. – Så lenge SiB rekker å gjøre et vedtak som støtter Velferdstingets vedtak før saken skal opp i Universitetsstyret i oktober, så er utsettelsen SiB nå vedtok bra. Det hindrer turbulens idet representan-

tene fra NHH og HiB får vurdere Kvarterets utbyggingsplaner skikkelig, sier Fjeldet Lunde. Han ønsker ikke å kaste Kildal. – Jeg har ingen grunn til å ha mistillit til Eivind Kildal, sier Fjeldet Lunde. S

– Grundig forarbeid Jobben kan ryke Tekst: HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no

– Utvidelsesprosessen har gått i et helt greit tempo, og det har vært gjort et grundig forarbeid, sier styreleder ved Kvarteret, Odd Sevje. Han har ikke forståelse for at SiB-styret nå har utsatt utvidelsen. – Planene har ligget der hele tiden, men Kvarteret har kanskje vært for dårlig til å sende ut informasjon selv, sier Sevje. Han mener utsettelsen er uheldig og at det er studentkulturen i Bergen som får lide for at det nå vil ta lenger tid før Kvarteret blir utvidet. Et av hovedargumentene fra SiBstyret som utsatte utvidelsen, er at saksgangen har gått for fort, og at 4

studentene ved Handelshøyskolen (NHH) og Høgskolen i Bergen (HiB) har vært for lite involvert i prosessen. – Det er to år siden planene var ferdige. Vi har nå valgt å sende ut informasjon til alle, men det går litt på eget initiativ fra studentpolitikerne også, sier Sevje. Studentpolitikerne fra HIB og NHH mener de ikke bør betale for et tilbud de ikke bruker. – Det er jeg ikke enig i, studentene fra HIB og NHH bruker Kvarteret, vi ser dem her. Det er ikke en solid argumentasjon å stemme nei fordi en selv ikke bruker huset, sier Kvarteret-lederen. S

Tekst: EIRIK MELING eirik@studvest.no

For at Eivind Kildal skal kunne sparkes fra sin stilling som leder i SiB-styret må et flertall av representantene i Velferdstinget være enige om at de ikke har tillit til ham. Velferdstinget er det nærmeste en kommer et storting i studentpolitikken i Bergen. Her sitter det studenter fra alle utdanningsinstitusjonene som er med i SiB. Velferdstinget er Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) sitt øverste organ. De avgjør blant annet hvem som skal være styreleder i Samskipnaden. Etter at nåværende SiB-styreleder Eivind Kildal overrasket alle

med å stoppe vedtaket om å heve semesteravgiften har mange av representantene sagt at de vil kaste ham. Men etter det Studvest erfarer er det også mange som er uenige. Både representantene til HiB og NHH, og noen fra Universitetet er mot å kaste Kildal, selv om han har vært omstridt lenge. Av gruppene fra Universitetet er de fleste for å bytte ut Kildal. I og med at universitetsrepresentantene er i klart flertall i Velferdstinget kan de igjen overkjøre de andre lærestedene, og kaste styrelederen. Sosialdemokratene og Entrepenørene er de to største grupperingene fra Universitetet og begge

ønsker å kaste styrelederen, men de trenger støtte fra flere for at de skal få dette igjennom. Det er derfor vanskelig nå å si hva resultatet blir. Svaret får vi på torsdag da representantene fra UiB møtes og Kildal får forklare seg. Etter en diskusjon her vil vi få en pekepinn på om det innkalles til et ekstraordinært Velferdsting hvor hovedsaken er skifte av styreleder i SiB. S Sjekk ut http://www.studvest.no på fredag, så får du vite om styreleder Kildal skiftes ut.


PRISGAP PÅ STUDENTØLET

TILBYR STUDIER I JAPAN

Blåsnippene på BI kan kose seg med øl til 19 kroner halvliteren, mens studentene i Bergen må ut med 42 kroner for den samme pilsen. De fleste studentkroer har studievennlige priser på øl, men det er store forskjeller på hvor billige de er. VGs oversikt viser at prisen på en halvliter øl varierer med hele 23 kroner mellom det billigste og det dyreste stedet. På kroa Schougum ved Handelshøyskolen BI i Oslo koster det 19 kroner for en halvliter før klokken 22.00 og 28 kroner etterpå. På Kvarteret koster det 33 kroner før klokken 22.00 og 42 kroner etterpå.

Norges Handelshøyskole (NHH) har inngått en samarbeidsavtale med to universiteter i Japan – International University of Japan og Kobe University. – Siden vi tilbyr japansk ved NHH, har det lenge vært et sterkt ønske om å få til et samarbeid med japanske universiteter, sier universitetslektor Kristin Rygg som underviser i japansk ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon ved NHH. Avtalen er siste tilskudd til NHHs internasjonale nettverk, per i dag har skolen samarbeidsavtaler med hele 91 læresteder i 35 land.

– Maktesløse studentpolitikere Studentdemokratiet er preget av oligarkiske cvryttere og maktvegring, mener Jørgen Kinden Kristiansen som forrige uke trakk seg ut av det samme demokratiet. Tekst: EIRIK MELING eirik@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no

I et leserinnlegg i denne ukes Studvest går sosialdemokraten hardt ut mot politikerne han tidligere jobbet med. Kristiansen som blant annet har vært studentrepresentant i Universitetsstyret, trakk seg forrige uke fra alle verv på grunn av at Velferdstinget ikke gav mer støtte til UgleZ, foreningen for homofile og lesbiske studenter. Nå kritiserer han studentpolitikerne for ikke å bruke makten de har. – NSU og Velferdstinget må for eksempel bruke sin makt i SiB i boligpolitikken. Det holder ikke at de bare kjøper opp små bygårder - da blir boligene for dyre. En større satsing må til, sier han. MANGLER PROGRAM

Men Kristiansens kritikk går på mer enn boligpolitikk. Han lister opp for dårlig ansvar overfor minoriteter, for liten internasjonal solidaritet, for å akseptere uheldige forandringer i eksamensreglement og for lite helhetlige valgprogrammer. – De fleste listene går til valg på få saker og har ikke et skikkelig i valgprogram som basis, sier han.

SKUFFET. Jørgen Kinden Kristiansen er skuffet over hvordan studentdemokratiet fungerer i praksis. SLÅR TILBAKE MOT SEG SELV

Torstein Fjeldet Lunde, fraksjonsleder for Moderat gruppe i Velferdstinget, mener Kristiansens kritikk bommer. – Det er flere enn sosialdemokratene som har et skikkelig valgpro-

gram, sier Lunde. Han mener Kristiansens innlegg er et valgkamputspill før studentrådsvalget i november. NSU-leder Geir Pollestad mener det er bra om innlegget kan gi mer

engasjement i studentpolitikken, men mener Kristiansen kritiserer ting han selv burde ha tatt tak i. – Sosialdemokratene har nærmest hatt flertall i år og kritikken går derfor mest mot dem selv, sier

Pollestad. S Les Jørgen Kinden Kristiansens leserbrev på side 20.

Lang klagebehandling gjev problem Behandling av klager på karakterar kan ta svært lang tid på UiB. Det er eit stort problem for studentar som er avhengige av eit forbetra snitt for å koma inn på eit lukka studium. FREDRIK BJØRGO fredrik@studvest.no

– Eg ventar fortsett på brevet med resultatet av klaga mi, seier Inger Therese Holgersen, som avslutta bachelorgrada i medievitskap i vår. Ho søkte på master, men mangla 0,03 poeng for å koma inn. – Eg meinte at ein av karakte-

rane ikkje var rett, ba om grunngjeving og klaga. Men fordi sensuren fall så seint som 18. juni gjekk det lang tid før klagekommisjonen fekk behandla klaga. Heldigvis ringde eg instituttet i løpet av sommaren og spurde, og på fredag 20. august hadde dei endeleg fått resultatet. Fyrst då fekk eg vita at klaga var teken til følgje og at eg fekk fortsetta, seier den nybakte masterstudenten. TESTAR GRENSER

Holgersen sin plan B var å ta sosiologi på Universitet i Bergen (UiB), men ho spør seg korleis det skulle

gått om neste ynskje var eit studium i Finnmark eller i utlandet, og ho fyrst no fekk vita at ho måtte flytta. Inger Therese Holgersen si røynsle med klageapparatet er ikkje unik, korkje på SV-fakultetet eller på UiB. – Talet på klager har fordobla seg dei siste åra. For det fyrste er det mange fleire karakterar enn før å klaga på. For det andre ser det ut til at studentane er oppsette på å testa ut grensene til bokstavkarakterane. Så det er diverre ikkje uvanleg at ein klagar ikkje har fått brev i slutten av august, medgir fyrstekonsulent Tordis Davidsen på SV-fakultetet. Den omstendelege behandlinga

av klagene er óg ein av grunnane til at det tek så lang tid. Når sensuren har falle har du maks tre veker til å be om ei grunngjeving for karakteren. TRENG TID

Har du bede om grunngjeving har du så ei ny trevekersfrist på å klaga. Men om sensuren fell etter semesterslutt, som i år var 20. juni, så går ikkje fristane ut før etter semesterstart, i år 9. august. Og dermed kan det skje at klaga ikkje er ferdigbehandla før i september, dersom ein fyrst skal ha grunngjeving og så klaga.

– Me har óg problem med lang klagebehandling. Men det er ikkje så mykje me kan gjera. Kvalitetsreforma strekk semesteret ut, studentane har lange klagefristar og medlemmane i klagekommisjonen har rett på ferie, fortel fyrstekonsulent Ove Borge på det psykologiske fakultetet. – Dessutan opererer me ikkje med behandlingsfristar, for det er viktig at kommisjonane får nok tid på seg. Det er ikkje ønskjeleg at dei skal sjå på 40-50 klagar på berre halvanna veke, avsluttar Borge. S

5


N

NYHENDE 1. september 2004

SAMARBEIDER MED ZULULAND

FLERE TAR MASTERGRAD

Ein utvekslingsavtale mellom Universitetet i Bergen og University of Zululand (Unizul) i Sør-Afrika vart nyleg signert i Bergen, då ein delegasjon frå Unizul besøkte byen. Frå før har Universitetet i Bergen (UiB) utvekslingsavtalar med fem sør-afrikanske universitet, men Unizul er det første tradisjonelt svarte universitetet som inngår formelt samarbeid. Professor Nils Gilje ved Institutt for kulturstudiar og kunsthistorie, seier til På Høyden at avtalen er viktig. -Dersom vi berre fokuserer på dei tradisjonelt kvite universiteta, står vi, utan å ville det, i fare for å reprodusere ulikskapane frå apartheid-tida.

Stadig flere studenter søker seg til masterstudier ved Universitetet i Bergen. Bare fra i fjor høst har tallet på søkere til mastergradstudier økt med 26 prosent ved Universitetet i Bergen. Viserektor Leiv Sydnes er svært fornøyd med at flere søker seg til høyere utdanning. – Det har vært en stor økning på en god del fag. Og det er jo gledelig, sier han til NRK. Sydnes tror kvalitetsreformen kan være noe av årsaken til økningen i antall søkere. Nå når studietiden har blitt kortere på hovedfag for en del av fagene er det kanskje flere som tør å tenke på å ta et hovedfagsstudium, sier viserektoren.

Sendte Bergenstudenten på visning Einar Olav Holøyen slapp å reise til Bergen for å gå på visninger. Bergenstudenten gjorde det for ham. Tekst: MAREN NÆSS OLSEN maren@studvest.no Foto: TROND A. SØRÅS trond@studvest.no

Einar Olav Holøyen er godt fornøyd med hybelleiligheten på 30 kvadrat på toppen av Nattlandsfjellet. Da han kom til Bergen sto leiligheten klar til innflytting, fullt møblert. – Hvis det ikke hadde vært for Bergenstudenten.no måtte jeg reist til Bergen i sommer, bodd hos en kamerat og gått på visninger i en uke, sier Holøyen. Han har begynt på en praktisk-pedagogisk musikkutdanning ved Grieg-akademiet, og hadde aldri vært i Bergen før han flyttet hit for tre uker siden. Veiledningstjenesten Bergenstudenten er et nystartet tiltak for å bedre studenters vilkår på boligmarkedet. Det var første gang ferske studenter fikk tilbud om visningshjelp i sommer. FIKK HJELP PÅ DAGEN

– Jeg søkte egentlig bolig gjennom Studentsamskipnaden, men jeg var for gammel til å få tildelt bolig, så de foreslo Bergenstudenten.no, forteller Holøyen. Han gikk inn på websiden deres, fant frem til noen hybler på hybel.no, og ringte Bergenstudenten for å få hjelp videre. – De stilte opp, var hyggelige å prate med og gikk på visning for meg allerede neste dag. Jeg ville ha en hybelleilighet med eget kjøkken, bad og vaskemaskin, og sendte dem på to visninger, sier han. DYRT, MEN BRA

Holøyen fikk både muntlig tilbakemelding og digitale bilder fra de to leilighetene, og endte opp med å velge den fineste - og dyreste. – De som var på visning sa at leiligheten

var bra, og hvilke fasiliteter den hadde. De sa at den var i dyreste laget, men anbefalte meg å ta den hvis jeg hadde råd til den. Holøyen må ut med 4.500 kroner i måneden for herligheten, men er fornøyd likevel. Nå håper han flere studenter får det samme tilbudet. – Jeg har aldri vært borte i noe lignende, og syntes det var enormt bra. Men jeg syntes ikke jeg kunne utnytte Bergenstudenten og sende dem på mer enn to visninger, forklarer han. S

FORNØYD: Einar Olav Holøyen trives på sine 30 kvadrat. Han fikk hjelp av Bergenstudenten til å finne bolig i Bergen.

BERGENSTUDENTEN.NO n Rådgivningstjeneste for studenter på boligjakt i Bergen, opprettet av Norsk Studentunion n Bergenstudenten har tatt imot telefoner fra 1. juni til 1. september. n Fire boligagenter har tilbudt telefonrådgivning om boligspørsmål, og gått på visning for utenbysstudenter. n Nettstedet Bergenstudenten.no har hatt 7740 treff siden oppstarten 1. juni.

– Kan bli landsdekkende Bergenstudenten.no har hjulpet flere hundre studenter på boligjakt i Bergen. Til neste år kan tilbudet bli utvidet. Guro Haraldsen fra Norsk Studentunion er en av de som har gått på visninger for studenter i sommer. Hun er godt fornøyd med Bergenstudenten.no. – Vi er fire personer som har jobbet med prosjektet. Vi hadde flere hundre telefoner, og gikk på rundt førti visninger i sommer, forteller hun. Ikke alle som ringte til rådgivnings-

6

telefonen trengte noen til å gå på visning. Mange hadde spørsmål om leiekontrakter, hvilke rettigheter de har, og hvor de kunne finne boligannonser. TRAVELT I JULI OG AUGUST

Prosjektet rettet seg hovedsaklig mot utenbysstudenter som var nye i byen. Både Høgskolen, NHH og Universitetet har informert ferske studenter om tilbudet. I juni var det liten pågang, før det ble travelt i juli og august. – Vi hadde jevn bemanning hele sommeren, men kunne nok hatt flere til å gå på visninger i topperioden, sier Haraldsen.

BRUTALT BOLIGMARKED

Nå skal tilbudet evalueres. Haraldsen håper tilbudet kan fortsette, og kanskje utvides, til neste år. – Det har vært snakk om å få til et nasjonalt samarbeid for veiledning av studenter i boligspørsmål. Jeg tror det er behov for denne typen tjenester. Bolig er studentenes største utgift, og gjerne største problem. Boligmarkedet i Bergen er brutalt, og har lav dekningsgrad av studentboliger, sier hun. S

Tips oss! studvest@uib.no


KONSULENTSTUDENTER TAR OVER

ANBEFALER BONDEUNIVERSITET

Studenter kaprer konsulentoppdrag, og får studiepoeng i samme slengen. Universiteter og høyskoler tilbyr næringslivet billig arbeidskraft i form av studenter. De gjør samme jobben som profesjonelle konsulenter, men tar seg ikke like godt betalt, skriver Dagens Næringsliv. Gjennom prosjektforum skal studenter ut i arbeidslivet. De skal lære prosjektarbeid, organisasjonsteori og ledelse ved å utføre reelle prosjekter for oppdragsgivere i næringslivet, i det offentlige eller i en organisasjon. Prosjektforum eller lignende varianter brukes blant annet på Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI, NTNU og Norges Handelshøyskole. Studentene får 30 studiepoeng for arbeidet, tilsvarende et semester på skolebenken.

En enstemmig komité anbefaler at Norges Landbrukshøgskole (NLH) får status som universitet. Komiteen er satt ned av nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Den slo fast at NLH tilfredsstiller kravene. Rektor Knut Hove sier at universitetsstatus blir et ytterligere kvalitetsstempel for NLH. – En statusendring og navneendring vil bidra til at bredden i aktivitetene kommer bedre frem, sier Hove i en pressemelding. Han peker på at NLH er en stor og viktig aktør innen biovitenskapene. Der er landbruk, miljø, bioteknologi, økonomi, matvitenskap, arealbruk, arkitektur og akvakultur en integrert helhet.

Vil jobbe frivillig Bergensstudentene jobber mer enn gjerne frivillig i studentorganisasjoner. Kvalitetsreformen skremmer ikke. ELLEN MARIE ANDERSEN ellen@studvest.no

– Etter rekrutteringen i høst ble vi nødt til å sette opp ventelister på alle områder hos oss. Det var så mange som ville jobbe på Hulen at dette måtte bli løsningen, sier leder for Hulen, Hans Skretting. Ett år etter kvalitetsreformen ble innført later den generelle tendensen til å være at studentene fortsatt vil gjøre frivillig arbeid, til tross for krav om større innsats på det faglige plan. Eirik Løkke i Norsk Studentunion mener det ikke er noe problem å få studenter til å jobbe i organisasjoner. – Etter innføringen av kvalitetsreformen er min oppfating at en ikke merker noe til at

studentene faller ifra, snarere tvert imot, sier han. Løkke mener hovedproblemet ved kvalitetsreformen ligger i den obligatoriske oppmøtedelen reformen har medført. – Studentene er avhengige av å ha tid, derfor burde man fjerne det obligatoriske oppmøtet. En ser for eksempel at de på juridisk fakultet må være på skolen til klokken seks. Man burde få studere når man har tid og dermed få større mulighet til å jobbe og planlegge fremover, mener han. ALLTID BRA PÅ NHH

Informasjonsansvarlig ved Norges Handelshøyskole, Håvard Woldstad, skryter av engasjementet til studentene ved skolen. – Det har heller ikke i år vært noe problem å få folk til å jobbe i de forskjellige gruppene. Næringslivsutvalget ved skolen hadde for eksempel åtti søkere, der kun tolv fikk plass,

Vrengjer for meir pengar

sier Woldstad. NOE FRAFALL PÅ HIB

Bergen Teknikersamfund har noe vanskeligheter med å finne studenter som vil jobbe. Leder Rannveig Storebø sier at dette ikke er noe nytt. – Vi har hatt problemer med rekrutteringen de siste årene. Det er vanskelig å si hvorfor det er slik, men det virker som en generell tendens blant studentene, mener Storebø. Parlamentsleder John Erling Nordbø ved Høgskolen i Bergen, mener engasjementet generelt er bra. – Sammenlignet med i fjor er oppslutningen i år ikke noe dårligere. Vi er spesielt fornøyde med oppslutningen rundt lærerkroen. Kvalitetsreformen kommer til uttrykk gjennom en høyere frekvens av prøver og innleveringer, men oppslutningen er som den alltid har vært, sier Nordbø. S

Men Kvarteret mangler folk

Høgskulestudentane aksjonerer onsdag for meir pengar i studiestøtte. NSU meiner aksjonen er urealistisk. YNGVE GAREN SVARDAL yngve@studvest.no

Ei levekårsundersøking i 1998 viste at norske studentar treng rundt 110.000 kroner for å overleve. Justert for prisstigning er dette cirka 130.000 i 2004-kroner. Difor vil no høgskulestudentane sitt landsforbund (StL) ha auka støtta med 20.000 kroner i eit jafs. Studiestøtta er idag på 80.000 årleg. – Dette meiner me er heilt realistisk, seier Kristina Haugland. Ho er aksjonsleiar for StL i Bergen. – POLITIKARANE MÅ SJÅ VERDIEN I OSS

– Andre samfunnsgrupper får si inntekt indeksregulert, men ikkje me studentar. Kvar gong det er noko må me på barrikadane å kjempa for å få pengar, seier ho til Studvest. Haugland har stor tru på å få kravet igjennom hos politikarane. – No må snart politikarane sjå verdien i oss studentar. Kvalitetsreforma tilseier at studentane skal jobba med studiane 30 – 40 timar i veka, og i tillegg har mange studentar ekstrajobb. Enkelte jobbar så mykje som 30 timar i veka. Dette er ikkje haldbart, meiner ho. HELLER BILLEGARE BUSTAD

POPULÆR PUB. Roger Valhammer og Martin Eike kunne godt tenke seg å jobbe i puben på Kvarteret. Publeder Marit Andresen, synes det er flott med mannlige kolleger siden det er flest jenter som har meldt sin interesse hittil.

Mens andre fyller opp arbeidsplassene, sliter Kvarteret med å få frivillige studenter til å ta i et tak. Tekst: ELLEN MARIE ANDERSEN ellen@studvest.no Foto: MARTHE SVANTESVOLD / marthe@studvest.no

– Mitt inntrykk er at studenter til tider kan virke litt uengasjerte og tiltaksløse, sier Inger Berit Hagen, informasjonsansvarlig ved Kvarteret. Det har i år, sammenlignet med tidligere år, vært vanskeligere å få rekruttert nye studenter

på Kvarteret. – Noen av etatene ble fort fylt opp. De som derimot trenger folk er infoetaten, Stjernesalen og vaktetaten, sier Hagen. Stjernesalen mangler mange som vil jobbe frivillig. Dette har resultert i at kaféen ikke kan holde åpent så lenge som før. Leder for vaktetaten, Siv Hilde Berg, mener de etterhvert vil få fylt opp med frivillige. – Vi sliter litt nå. Vi mangler rundt ni stykker for å være det antall som vi trenger for at ikke hver enkelt må jobbe for mye, forteller hun.

Kvarteret forsøker å rekruttere studenter fra alle læringstitusjonene, men dette kan til tider være vanskelig å gjennomføre, innrømmer Hagen. Roger Valhammer og Martin Eike er to som kunne tenke seg en jobb på Kvarteret. – Vi er nye studenter her i Bergen og vurderer en jobb her, sier Valhammer. Begge kunne tenke seg å jobbe i puben. – Det er det som virker best for oss, i og med at det er mest kveldsarbeid der, sier Valhammer. S

«Vreng lommene» er i utgangspunktet ein aksjon i regi av høgskulestudentane sin organisasjon StL, men universitetsstudentane sin organisasjon stiller og opp med folk. – NSU støttar denne aksjonen, seier Geir Pollestad som er leiar for Norsk Studentunion (NSU) i Bergen. Pollestad er sjølv ein av appellhaldarane, men han har ikkje tru på å få gjennomført kravet om 20.000 kroner i auka støtte med dagens regjering. – Me vil heller ha ei indeksregulering av studiestøtta. Det var det som var meininga med førre auke i utdanningsbudsjettet, men dei pengane har regjeringa brukt til å finansiere kvalitetsreforma, fortel han. Sjølv om NSU er med og støttar denne saka har dei ei anna sak dei kjempar for, nemleg senking av bustadprisane. – Dette vil tene studentøkonomien like mykje. Med dagens press på bustadmarknaden her i byen vil ei auke i studiestøtta truleg føre til auka prisar på marknaden. Dette vil me prøve å unngå, seier Pollestad. S

7


N

NYHENDE

VIL HA BØSSEBÆRERE

UENIGHET OM KARAKTERKRAV TIL LÆRERNE

NSU-Bergen og Studentrådet ved UiB støtter opp om aksjonen «Dør til dør for Darfur». Røde Kors og Kirkens Nødhjelp har startet aksjonen, som også støttes av alle landets politiske ungdomspartiene i landet. NSU-leder Geir Pollestad oppfordrer alle studenter og ansatte ved UiB til å støtte aksjonen og være bøssebærere. Det skal være dør til dør aksjon i Bergen 9. september. Lørdag 11. september blir det innsamling i Bergen sentrum og ved forskjellige sentre i kommunen.

Utdanningsforbundet og Pedagogstudentene er uenige om opptakskrav til lærerutdanningen. Utdanningsforbundet støtter et forslag som ville ha ført til at nesten en av fire søkere ikke hadde kommet inn. Modellen innebærer at søkerne må ha minimum karakteren 3 i norsk og matematikk og 35 skolepoeng. Leder for Pedagogstudentene, Kathrine Hestø Hansen, sier til utdanning.ws at studentene ikke støtter forslaget om opptakskrav. – Vi ønsker i stedet at det blir stilt skikkelige krav til lærerstudentene underveis i studiet. Slik vi ser det, er det ikke karakterene du har når du begynner å studere som er viktigst, det er hva som skjer i løpet av studietiden. I dag er det litt for lett «å seile gjennom», sier Hestø Hansen.

1. september 2004

Krig på lesesalen Krig utkjempes i ulike former og av mer eller mindre forståelige grunner. På jussbygget er det lesesalsplassene som er stridstema. Okkupanter, som ønsker å være anonyme, invaderer nybygget og forrykker den etablerte lesesalsordenen. Tekst: EIRIN EIKEFJORD eirin@studvest.no Foto: MARTHE SVANTESVOLD marthe@studvest.no

– Jeg er trøtt som en strømpe! En lesesalsokkupant gjesper over dagens andre thermokopp kaffe. I fire dager på rad har hun vært på plass før halv åtte. – Jeg satser på utmattelsesteknikken og regner med å psyke henne ut i løpet av neste uke, sier hun. Før familiebildene kan henges opp, kaffekoppen gis sin faste plass på hyllen og skillevegger konstrueres må man hevde eiendomsrett til plassen. Dette er sikker sedvanerett blant jusstudentene på Dragefjellet. Sørger man for å være først på lesesalsplassen de første ukene av semesteret, er gjerne plassen sikret for resten av semesteret.

NEWS

TAKTIKK

– Jeg tenner lyset, henger jakka på stolen og dekker pulten med bøker for å vise at det er min plass. Og så bytter jeg sko og setter skoene ved siden av pulten. Andreårsstudenten må forsvare sitt territorium fordi noen prøver å krige til seg plassen hans. – Formålet er å skremme bort de andre. Jeg kommer til å sette opp noen nye ting som jeg ikke bryr meg om at blir kastet; fotballgutteting og plakater av Liverpool og sånn. – Det er mye ufin taktikk, sier en jente som ufrivillig er kastet inn i lesesalskampen. – Selv blir jeg skikkelig irritert når folk flytter tingene mine. Men man hører om folk som skriver sinte lapper, flytter andres bøker eller kaster dem på gulvet. Dessuten utveksles mange stygge blikk. KRIGSREGLEMENT

Lesesalskrigene har visse spilleregler. – «Først i tid, best i rett»-regelen gjelder, og de fleste respekterer at plassen er tatt dersom lyset står på om morgenen. Først vil si klokken syv. Det er det tidligste man kan komme inn; før det virker ikke nøk-

STRENGE REGLER. At reglementet påbyr jusstudentene å holde pultplaten ren skal hindre dem i å okkupere lesesalsplasser, kelkortet. Fakultetet innførte i år nytt lesesalsreglement. Kapasiteten til å håndheve det er imidlertid begrenset, og det er derfor vanskelig å unngå at folk ulovlig opptar lesesalsplasser. – Såfremt man ikke okkuperer pultflaten er det ikke i strid med lesesalsreglementet, sier Roger Sporsheim, leder i Juridisk Studentutvalg, Hvilket i praksis innebærer at personlige eiendeler fritt kan plasseres alle andre steder. – Men det er ikke meningen å åpne for at man skal kunne okkupere plasser, tilføyer Sporsheim.

KAMPÅND

– Selv om jeg er her så tidlig, får jeg ikke lest noenting. Vi er så trøtte at vi sitter og drikker kaffe i kantina resten av dagen, sukker en noe motløs okkupant. – Jeg har ikke tenkt å kapitulere, fortsetter hun. – Men det har tydeligvis ikke han heller. Jeg føler meg utbrent før semesteret er i gang. S

Studvest brings you the most important news in brief. By Alexander Kemp

SIBS BOARD UNDER PRESSURE The decision to increase the semester fee in order to do work on students' house Kvarteret was suspended by Eivind Kildal, chairman of the board of SiB.

IN CHARGE. Kjetil Nygård, Ingjald Pilskog and Torstein Fjeldet Lunde are three of the studentpoliticians who decide the future of SiB-chairman Eivind Kildal.

– I have no trust in Kildal, he seems to say one thing and does the opposite, says Kjetil Nygård. He is one of UiBs representatives in Velferdstinget. Nygårds reactions came when he learned that the board of the Student Welfare Organization (SiB) put an end to what Velferdstinget had decided. Student politicians now want to replace Kildal.

WILL WORK FOR FREE Bergens students want to do voluntary work and participate in extracurricular activities. The quality reform does not impose, it seems. – We had to put people on waiting lists, says Hans Skretting, who manages Hulen. That shows some of the interest students have for non-academic activities. Kvarteret is one of the 8

– Kildal makes a mess out of the students´ distinct decision to help funding improvements at Kvarteret, Nygård says. Student politicians will discuss Kildals future on a meeting this Thursday. Kildal will be present and will explain SiBs actions. The day before Kildal halted the settlement to increase the semester fee he told Studvest that SiBs board probably would

make the customary motion and agree with Velferdstinget. After the board meeting, Kildal told Studvest that they would delay, not suspend, Velferdstingets motion. Kildal says the board is positive to the development at Kvarteret. But he makes a point that all the representatives have to be heard in the matter, not only those from UiB.

HOUSE INSPECTORS few places where it´s difficult to get enough volunteers. Kvarterets Inger Berit Haugen says that students seem a bit uncommitted at times.

Einar Olav Holøyen didn´t have to come to Bergen to check out potential new places to live. Bergenstudenten did it all for him. Holøyen is pleased with the small 30 m2 apartment on Nattlandsfjellet. When he arrived in Bergen, it was furnished and all was set for him to move in. – Bergenstudenten were

very helpful, says Holøyen, who has never been in Bergen before. He received comments on the flat over the phone, as well as digital photographs from the two possible locations. He ended up choosing the nicest, and most expensive, of the two. Holøyen has to pay 4.500 NOK a month, and he is satisfied.


NY HØGSKOLE OG NYTT UNIVERSITET

KRITISERER STYRINGEN AV UNIVERSITETENE

NOKUT gikk mandag inn for at Menighetsfakultet skal bli vitenskapelig høgskole, mens Høgskolen i Stavanger ble godkjent som universitet, melder forskning.no. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) er en instans som legger føringer i prosessen, men det er Utdannings- og forsknings departementet som avgjør dette. Menighetsfakultetet fikk først nei i sin søknad, men kom med et tilsvar som NOKUT godkjente. For Høgskolen i Stavanger er veien langt kortere til oppgradering etter at NOKUT anbefaler at institusjonen blir universitet. Høgskolen i Stavanger er i dag blant landets aller største statlige høgskoler med 7. 000 studenter og 900 ansatte fordelt på tre fakulteter.

Universitetene får hard medfart av Riksrevisjonen, skriver Aftenposten. Den interne styringen holder ikke mål, fremgår det av en ny rapport. Universitets- og høyskolesektoren har de siste årene fått økt faglig, økonomisk og organisatorisk frihet. Dette stiller strengere krav til god intern styring, mener Riksrevisjonen. I rapporten «Virksomhetsstyring ved universitetene» konkluderer Riksrevisjonen med at ingen av universitetene styrer sin virksomhet godt nok. Ifølge Riksrevisjonen sliter universitetene med uklare ansvars- og myndighetsforhold, mangel på pålagte styringsdokumenter, uformaliserte kontrollfunksjoner og rutiner og fravær av mål og virkemidler i de interne styringssystemene.

Lottovinnaren på medisin – Dette overgår det meste, seier Hallstein Netland, som enno ikkje har greidd å fordøya seieren. -Det blir nok fest eit par timar no. Tekst: BÅRD OPSANGER bard@studvest.no Foto: TROND SØRÅS trond@studvest.no

– Me byrjar med eit femtal, seier Trude Folkestad, leder i turnuskomitéen og kveldens «premieutdelar». Ho har no byrja å skriva eit nummer i panna til Netland, slik ho har gjort på omtrent sytti andre i løpet av kvelden. Nummeret er kva nummer dei er i køen av turnusplassar i Noreg og kan få alvorlege konsekvensar for studentane. I praksis avgjer nummeret om morgondagens kirurgar, gynekologar og allmennlegar må læra seg samisk og frostskadar blir det einaste dei får behandla. Eller om dei kan velja ein annan plass som i utgangspunktet høyres meir fristande ut for dei fleste av oss det neste halvanna året. TALET ER FEM

– Og der stoppar me, seier Folkestad. Hallstein og resten av medisinstudentane bryt ut i jubel over bergenskullet sin heldigaste, som dermed er den femte i Noreg som får velja turnusplass. – No har eg ei veldig god kjensle, seier han og smiler nesten heilt rundt. Festen kan for alvor byrja. For mens sommarens lottoreklamar har oppfordra oss til å tenka lotto, er det ein heilt anna form for lotto som har prega tankane

LOTTOMILLIONÆR. Hallstein Netland følte seg som ein lottomillionær då han fekk veta at han er femtemann som får velja turnusplass på medisin i Noreg. I praksis betyr det at han kan vraka og velja blant Noreg sine sjukehus og distriktskontor.

til Bergen sine sjetteårs-studentar på medisin i sommar. Lotteriet er trekkinga av turnusplassar som vart avgjort torsdag. På medisin i Bergen har dei valt å laga ein fest ut av trekninga, og Studvest var invitert. LUKT AV MENNESKE

– Det lukter menneske her, seier Studvest sin utsende fotograf når

me nærmar oss det trange og mørke kjellarlokalet der trekninga skal føregå. Både lokalet og medisinstudentane er klamme og prega av den spente og nervøse stemninga. – Mykje står på spel, mange har mann og barn og det er ikkje alltid så veldig lett å ta praksis kor som helst når du har familie, seier Tuva Hegna, ein av medisinstudentane.

Truleg plass til alle 200 medisinstudentar sto utan turnusplass etter trekninga i januar. Dette semesteret ser ikkje dette ut til å verta eit problem. BÅRD OPSANGER bard@studvest.no

– Det ser faktisk ut til at me skal få eit overskot av plassar, utan at eg kan seia dette heilt sikkert, seier seniorkonsulent ved Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo, Eva Gretland. Dette semesteret ønska 397 medisinstudentar turnusplass ved

norske sjukehus og distriktskontor, og det var sett opp 394 plassar. Av desse plassane er det allereie utdelt tjue plassar til personar som av særeigne årsaker må vera ein spesiell stad i landet. Med andre ord er det venteliste for nokre av medisinstudentane i år óg.

– Det er likevel alltid nokon som av ein eller annan grunn ikkje vil ha plassen dei er tildelt, og dermed minskar lista, seier Gretland. Ho opplysar at allereie tysdag, då Studvest var i kontakt med ho, hadde minst ein trekt seg. Sølvi Bajo ved Statens autori-

JENTER OG JOIK

Dei fleste av dei frammøtte har allereie i eit par timar prøvd å bedøva sommarfuglane i magen, noko som gjer at galgenhumoren set laust. – Samejenta, utbryt ein medisinstudent til høg latter i forsamlinga, etter å ha fått utdelt nummeret 223. Litt seinare hamna ein i «over

300- klubben» og joiken brer seg fort i lokalet. Det er tydeleg kva landsdel dei fleste fryktar mest. Utestemmar har no byrja å dominera lokalet og dei fleste av studentane har no drukna sommarfuglane og er i toppform, uansett nummeret dei har fått. Ein kan tross alt drikka både for gleda og for å gløyme. S

KVA ER TURNUSTREKNING Kvart semester gjev ein datamaskin i Oslo alle medisinstudentane som skal ut i turnustjeneste i Noreg eit tilfeldig nummer. Nummeret avgjer kvar i rekkja dei er når turnusplassar vert utdelt. Med andre ord; den som får nummer 1, kan velja turnusplass først, den som er sist må berre ta den plassen som er igjen, uavhengig av landsdel.

sasjonskontor for helsepersonell trur og ventar at alle får plass. – Vi håper det ordnar seg. Me har auka talet på turnusplassar med nesten femti. I tillegg vart alle som sto på venteliste i førre semester til slutt tilbydde plass, sjølv om tilbodet for nokon kom veldig seint, seier

ho. Ho legg til at dei som ikkje tok plassen i førre semester var garantert plass no. S

9


K K ULTUR

WE STORMAR FRAM

MOP

I neste Natt&Dag vert WE slått stort opp og kalla Norges beste band. Rockarane frå Oslo, som klesmessig til tider kan minna om The Darkness, har blitt svært så populære med det nye albumet «Smugglers». Samtidig er singelen «Catch Electrique» ute, med ein video der blant andre Ane Dahl Torp er med. «Smugglers» vart skrive under to europaturnear i fjor, og spelt inn i Oslo. Med seg på plata har dei folk frå både Euroboys, Turboneger, Gluecifer, og Queens of the Stoneage.

På fredag spillte MOP eller Mash Out Posse hard core hip-hop for de mange fremøtte på Maxime. Lokalene var fulle, og et ungt publikum bidro sterkt til å skape god stemmning.

1. september 2004

Slik blir Kvarteret KVARTERETS UTBYGGING n Det Akademiske Kvarter ble etablert i 1992 under tittelen «Organisasjon Studenthus.» Bygningen skulle romme alle studentorganisasjonene i Bergen. n 150 Studentorganisasjoner skal fordeles på fem rom. Dette tilsier 30 organisasjoner per rom hver dag. n Kvarterstyret ønsker å tilby studentene en større bredde av arrangementer. Roligere tilstelninger som intimkonserter og debatter er problematisk å arrangere grunnet sjenerende støy fra andre rom. n Det har kommet forslag om å øke semesteravgiften for å hjelpe til med finansieringen av utvidelsen. Dette er foreløpig ikke vedtatt. n Anslåtte kalkyler på utbyggingen i bakgården er på omkring 23 millioner kroner. Vinterhage og ombygging i tredje etasje kommer utenom dette.

Lurer du på hvordan utbyggingen av Kvarteret vil bli? Her er Kvarterstyrets planer. Kvarterstyret vil bygge en konsertsal i bakgården, plassere en vinterhage i tredje etasje og forbedre flere av rommene i huset. Konsertsalen skal kunne romme arrangementer som filmfremvisning, teater, akustiske konserter og diskotek. Det vil bli installert et fleksibelt amfi, slik at ti stolrader, med femten stoler per rad, kan transporteres elektronisk inn og ut av lokalet. I tillegg skal det fastmonteres seter bakerst i rommet, og amfiet vil totalt inneholde 188 sitteplasser. Et galleri skal plasseres på hallens langside, og dette vil inneholde egen bar og flere sittegrupper.

LØSER PRAKTISKE PROBLEMER

Nybygget vil også romme flere lagre, garderober og tekniske rom, deriblant et eget verksted for vedlikehold av husets inventar. Til nå har det ikke vært rom for slike reparasjoner på huset. Det skal også installeres et bossug for å løse de praktiske problemene Kvarteret har med bossavhenting, noe som vil spare mye plass. I tillegg skal det lages et eget rom for kildesortering og installeres fjernvarme via en varmepumpeløsning. En annen viktig del av planleggingen blir å forbedre rømningsforholdene til hele bygningen ved å oppgradere og etablere nye rømningsveier. Konsertsalen vil ha inngang fra Kvarterets første etasje etter trapppen som går ned til

Teglverket. Fra andre etasje vil taket på salen ta form av en liten hage der arrangementer kan holdes i grønne og skjermede omgivelser. Her blir det også en gyllen mulighet for uteservering når været skulle gjøre dette attraktivt. VINTERHAGE MED ALDERSGRENSE

Ved siden av planene for bakgården jobber Kvarterstyret med planer om ombygging av tredje etasje. Der er planen å bygge en vinterhage på den uteplassen som i dag fungerer som terrasse. Dette vil åpne for flere rolige arrangementer, siden dette lokalet blir det mest støyskjermede utover den nye konsertsalen. En del ombygginger av rommene på tredje plan er også nødvendig for å gjøre disse mer anvend-

Lyst til å jobbe i Studvest? Kontakt oss på studvest@uib.no 10

bare. Enkelte av rommene, som opprinnelig var myntet på bandøvelser, er så dårlig lydisolerte at arrangementer her har sjenert gjester nede i Stjernesalen. Kvarterstyret ønsker å gjøre tredje etasje mer attraktiv for eldre studenter. Dette kan muliggjøres ved å innføre 21-års aldersgrense i vinterhagen, og denne idéen underbygger også Kvarterets utgangspunkt for hele utbyggingen: Å gjøre huset mer tilgjengelig for en større bredde av byens studenter, ikke bare dem på førsteårskullene. S

INGRID HANDELAND ingridh@studvest.no


LEGENDER TIL GRIEGHALLEN

MADCON MED NY SINGEL

Manfred Mann´s Earth Band og Status Quo, to band som snart er like gamle som dei er legendariske, skal vitja Bergen i henhaldsvis november og februar. Mann spelar på Maxime, medan Status Quo skal prøva å fylla opp Grieghallen. Fyrstenemnde nærmar seg førti år på farten, og var siste i Bergen i 1986. Status Quo er kjent for songar som «Whatever you want» og «In the army now». Konsertane vert arrangert av Ole Blues-festivalen.

Oslorapparane Madcon har via sitt eige selskap AA Recordings signert kontrakt med Bonnier Arnigo, og kjem snart med sin fyrste singel, som heiter Doo Wop. Madcon består av Critical og Kapricorn, som frå før er kjent gjennom samarbeid med Paperboys på hiten Barcelona. Sjølv om dei elles er uskrivne blad for dei fleste nordmenn, har dei delt scene med storheiter som 50 cent, Wu-tang clan og Destinys Child. Seinare i september skal dei til Barcelona og gjera ein konsert i FN-regi, saman med mellom anna Black Eyed Peas.

Hole in the Sky 2004

HELSVEIS. Hole in the sky-publikumet gjør ikke noe halvveis. Ingrid Bakke fra Oslo på Red Harvestkonsert. Det var svett, mørkt og tungt på Bergens konsertscener forrige uke. Den femte Hole in the sky-festivalen dundret løs rundt om i byen fra onsdag til lørdag. Og metalpublikummet er ikke av typen som gjør noe halvveis. Det var spiket hår, nagler både her og der, og sorte, sorte klær. Det sier noe om festivalens status at de hadde frivillige som hadde kommet helt fra USA for å jobbe gratis. Årets festival ble dedikert til minnet om

Thomas «Quorthon» Forsberg, som døde i juni i år. Han var hjernen bak bandet Bathory, og ansett som en av grunnleggerne av black metal-sjangeren. Med unntak av en avlysning på grunn av et band som kræsjet med turnebussen sin, gikk årets festival smertefritt for seg. Foto: TROND SØRÅS / trond@studvest.no

S Tekst: INGEBJORN BLEIE / ingebjorn@studvest.no

OVER. En tekniker med gassmasken, rett før Red Harvest-konserten.

UNDER. Her ser vi vokalisten i Red Harvest. Bandet spilte sanger fra sitt kommende album «Internal Punishment Programs».

Rekordmange æresdoktorar Det var ei høgtid av dei sjeldne i Håkonshallen sist fredag, då heile 103 nye æresdoktorar ved Universitetet i Bergen vart utnemnde. Rektor Kirsti Koch Christensen stod for tildelinga, saman med universitetsdirektør Kåre Rommetveit. – Det er forsking som er grunnlaget for Universitetet sin eksistens, fastslo rektor i talen sin. Mellom dei utvalde var professor emeritus Henry Valen (biletet), ein av landets mest markante samfunnsforskarar dei siste tiåra.

Hen kjente både rektor og direktøren frå før, og lausna litt opp på den stive, høgtidelege stemininga som råda. Mellom andre kjende namna var Gro Harlem Brundtland og Eva Joly. Joly og Valen deltok på forelesningar og debattar under sitt opphald i byen. Andre nybakte æresdoktorar var Angela Carmen Vincent frå England, Fadwa Abdel Rahman Ali Taha frå Sudan, og Arne Öhman frå Sverige. INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no S Tekst: Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM / per@studvest.no

11


For pene for Mari Laurent står midt på kjøkkengulvet med et glass rødvin i hånden og et smil like over haken. Hun er én av de som fikk jobb i Studentradioen forrige uke.

Mari har fått jobb i radioens filmprogram Kinosyndromet. Hun er på forspill med morgendagens kulturavdeling, men det er ingen som snakker om verken radio eller kultur. Om en fullstendig fremmed falt inn døren, kunne han blitt unnskyldt for å tro at dette var en helt vanlig studentfest. Men, det er det på ingen måte. Mari forklarer: – Tidligere hadde vi en lang diskusjon om film. Og film-musikk. HEKTISK UKE

Rekrutteringen startet på mandag i forrige uke. Studentradioen holdt åpent informasjonsmøte på Kvarteret, og alle som ønsket det, kunne få avtale nærmere intervju med redaksjonen. Intervjuene skulle gjøres ferdigt i løpet av uken. På fredag kveld skulle intervjuene oppsummeres, og jobber tildeles de som ble ansett som en ressurs for radioen. Torsdag ettermiddag møter Studvest Mari Laurent fem minutter før det er hennes tur til å gå i ilden. Er hun nervøs? – Nei, egentlig ikke. Huff, så varmt det er her inne, sier hun og tar av seg jakken mens hun ler en trillende latter. Intervjuet går veldig bra. Mari kan svaret på alle spørsmålene og smiler hele tiden. Men holder det? Har hun gjort alt riktig? RØYKLUKT

I følge nettsidene til Aetat er det viktig å selge seg selv når man er på jobbintervju. Arbeidsgiveren vil ofte vite hvorfor du har søkt stillingen, om du virkelig er interessert i å gjøre en god jobb, eller om du bryr deg mest om lønningsdagen. I Studentradioen er det riktignok ingen penger involvert, men det finnes andre ting enn selve radioarbeidet som kan motivere studenter til å søke jobb der. Foruten det med å møte nye mennesker, så er det de sagnomsuste internfestene som nevnes. I tillegg er det de som bare vil ha noe på cv-en. – Denne her luktet det røyk av, kan samfunnsredaktør Morten Ellingsen si når han føler en søker vil være med mest for å være med på noe. Tidligere radioerfaring er vel og bra, men det viktigste er at søkeren virker som om han eller hun har noe å tilføre radioen. Ansvarlig redaktør, Kristoffer Jul Larsen, forklarer: – Det viktigste er at de har noe å si, ikke om de klarer å si det. Formidling lærer de etter hvert. EN POTET!

SOSIALISERING. Ifølge eksperter er det viktig å være delta sosialt for å trives og lykkes i en ny jobb. 12

Overraskende nok starter redaksjonsmøtet presis klokken seks fredag ettermiddag. De fem redaktørene samler seg rundt et bord. På bordet ligger søknadene i en tykk bunke. Skrevet på dem er generell informasjon om søkeren, samt notater som ble tatt under intervjuet. Et digitalt fotoapparat som inneholder bilder av alle søkerne ligger også på bordet. Det er greit å ha et ansikt å feste søknaden til. – Utseende betyr mest, forklarer Morten. Han plukker opp en søknad og snakker til den, «Unnskyld, du er for pen og passer nok bedre i Student-TV.» Redaktør for teknikk, Jonas Røyem Ny, plukker opp den første søknaden i bunken og leser høyt et notat noen gjorde under intervjuet:


TV INTERVJU. Ketil og Jonas i et kort, seriøst øyeblikk.

– Bra mann. En potet! Han er spesielt opptatt av film, men kan brukes til alt. Samtalen går og det blir igjen tydelig at det viktigste ikke er at de har så mye erfaring, men at det virker som om folk har spesielle interesser som kan gjøre radioen bedre. Én søker er for kvalifisert. Han har nesten irriterende mye erfaring, noe som gjør det vanskelig å plassere ham i den riktige redaksjonen. Han er som en bakt potet med alt for mye tilbehør som bare faller av hele tiden. ALVORLIG MORSOMT

Jonas leser høyt fra neste søknad: – Frisk, interessert og original. – Ah, positive adjektiver, sier musikkredaktør Ketil Kinden Endresen, med et snev av sarkasme. – Hun var smart da, husker Kristoffer. – Var hun street-smart også? vil kulturredaktør Charlotte Myrbråten vite. – Joda, men du ville ikke hatt henne til å passe hunden din, hvis du skjønner hva jeg mener. Slik går samtalen. Det kan virke som om de bare sitter og kødder, men de avslutter alltid med en alvorlig tone. Alvoret forsvinner likevel som dugg for den berømte solen hver gang Jonas introduserer en ny søker. – Mari Laurent. Alle uttaler etternavnet hennes med en tilgjort fransk akksent minst tre ganger hver før Ketil går god for henne. Han har jobbet med Mari i forbindelse med studier og vet av erfaring at hun er både dyktig og pliktoppfyllende. Hun vil gjøre seg godt i Kinosyndromet enes de om. Jonas plasserer Mari i Charlottes kulturbunke, og går videre til neste søknad. – Ikke sjarmerende, leser han. Alle ler.

lyst til å gjøre når han kommer på luften. – Jeg vil bruke en hel time på å diskutere Cocktail sammen med en jeg kjenner fra Filmklubb-styret, sier han. Leiligheten i Parkveien er gigantisk. Den første halvtimen virker den nesten tom, men så kommer de forskjellige forspillene på plass og folk begynner å bevege seg sidelengs. Noen står stille mens andre flyter igjennom folkemengden og hilser på enda flere hender. En eller annen har funnet en Michael Jackson-plate, og forsøker å sette fyr på dansegulvet. Musikken dempes i det Kristoffer klatrer opp på spisebordet. Han vil si noen ord for å ønske alle velkommen. De er flere enn noen gang, sier han, og de skal lage den beste studentradioen noen sinne. Folk er med. De tror på ham. Alle klapper, musikken skrus opp og så blir det varmt på dansegulvet igjen. De holder det gående til langt på natt. HVERDAG

UTVELGELSESMØTE. Jonas viser Kristoffer og Morten et bilde av en potet.

Mari møter opp på Studentradioens kontor ti minutter før tiden på mandag. Redaktørene vimser frem og tilbake. Ingen har det spesielt travelt med å komme i gang. Hun virker mer nervøs nå enn hun var før intervjuet. – Det er jo sånn det skal være når det er noe helt nytt og spennende, sier hun og ler. Ansvarlig redaktør Kristoffer er på plass i dag også, og skal lede Mari og tre andre jenter igjennom første del av opplæringen. De ser ut til å være lettet over å høre at de alle begynner denne uken, men at det ikke forventes at de skal levere noen innslag før tidligst neste uke. I andre timen av opplæringen blir jentene sendt bort i selve studio. Der venter Morten. Han gir dem et lynkurs i lydredigering. Synes Mari det er vanskelig? – Det ser lettere ut enn det er, synes jeg, men jeg får det nok til etter hvert. Om hun får det til kan du selv bedømme. Kinosyndromet er på luften hver torsdag ettermiddag klokken fem. S

Tekst: FRANK LANDE / frank@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no

NOK NÅ. Ikke alt nytt er like spennende. Her blir det tydeligvis en detalj for mye for Mari.

NAZI-SYMBOLIKK OG MOTORSYKKELKJØRING

Det er lørdag kveld og Mari står lent inntil kjøkkenbenken med et smil like under nesen. Folk hilser, stiller spørsmål og forsøker å orientere seg i alle de nye ansiktene. Mari møter Kjetil Jakobsen som også skal jobbe i Kinosyndromet. Endelig er det noen som snakker om film: – ...nazi-symbolikk og motorsykkelkjøring, sier han. Det er slik film-entusiaster skal høres ut. Hvilken film er det han snakker om? Han er ikke helt sikker på tittelen, men vet at det er Peter Fonda som spiller hovedrollen. Easy Rider? – Nei, den har motorsykler, men ikke nazisymbolikk. Han tenker seg om, leter etter riktig tittel, og lyser opp når han endelig finner den: – The Wild Angels! FEST

På vei til festen får Mari høre hva Kjetil har

OPPLÆRING. Få studentorganisasjoner har så mange duppeditter som Studentradioen. Charlotte Maury-Aveline ser forvirret ut. 13


K

KULTUR 1. september 2004

NY KLUBB PÅ DEN STUNDESLØSE

PEACE BOAT I BERGEN

Mannen som i si tid starta opp Café Opera, HP Gundersen, er i ferd med å starta opp eit nytt konsept, saman med miljøet rundt Gjøa Studio. Namnet er Club Kameleon, og skal ha tilhaldsstad på Den Stundesløse. Som namnet tilseier, vil klubben ha ein skiftande musikkprofil. Alt frå eksperimentell elektronica, country, jazz, pop og rock vil få plass på Kameleon. Utgangspunktet er at Bergen manglar ein stad som famnar verkeleg breitt innan kunst og kultur. Det vil vera rundt tre-fire konsertar i veka, pluss klubbkonsept I helgane. Fyrst ut er Real Ones den 03.09, og Datarock dagen etter.

Sist torsdag var verdas einaste flytande universitet innom Bergen. Namnet er «Peace Boat», og om bord er ni hundre studentar frå sytten land. Det heile starta som eit prosjekt mellom nokre japanske venner, som ville ut i verda og sjå korleis folk eigentleg hadde det, i staden for å stola på det dei vart fortalt.

Kunstnarcampingen Kulturhuset Wrap leigar ut rom og utstyr til omreisande artistar.

– Kva er det dei driv med? spør eg. – Har ikkje peiling, seier Leo Preston og gliser. Me er i bakgarden til eit litt slite, gammalt hus borte ved Danmarksplass. Nokre performancekunstnarar har nettopp gjort sine underlege, utvalde sprell, og publikum trekkjer innatt i huset, formodentleg sjeleleg rikare. Saman med Veronica Thorseth driv Leo Kulturhuset Wrap, eit stykke oppe i Ibsens Gate. Namnet høyrest kanskje pretensiøst ut, men i bunn og grunn er det ikkje noko meir mystisk enn ein stad der kunstnarar og artistar kan leiga seg inn, og bruka lokala til atelier, øvingsrom, studio eller bustad.

kan det lett verta rot av. Ein kunne tru at eit foretak der kontoret har runde vindauge med oransje karmar ikkje var det sterkaste på administrasjon og organisering, men ifølgje Wilhelm går dette greit. – Det er intimt her. Me er mykje i lag med dei andre, et middag, har jam-sesjonar, og så vidare. Men sjølve arbeidet er privat. Når det trengs, kan eg og Roberto isolera oss i vår del, og jobba uforstyrra med våre eigne ting. Nettsidene til Wrap viser at dei har system på ting. Der ligg grundige lister over alt utstyr ein finn i verkstada og studioet, heilt ned til harddiskstorleiken på pcen. TIDLEGARE OLJETANK

ARTIST IN RESIDENCE

APEKATTER. Wilhelm Støylen og Roberto Elsava på jobb.

Førre veke heldt nokre målarar og ei performancegruppe til i Wrap. Utstillinga heng fortsatt, men lokala er no delvis overtekne av skodespelarar som skal ha ei framsyning på Teatergarasjen til helga. Oppe i andre etasje finn me dei to som er «Artist in residence» på Wrap for tida: Skodespelarane og dansarane Wilhelm Støylen og Roberto Eslava. Wilhelm er godt nøgd med lokala: – Me veit ikkje kvar ellers me skulle ha vore. For unge artistar som ikkje har fast inntekt, ikkje har eigne lokaler, og ikkje har masse kontaktar, er det få alternativ. Dei to har før i sommar vore med på Kong Arthur-spelet på Sunnmøre. No driv dei og førebur si eiga framsyning, som skal finna stad på Wrap. – Det var ein del av avtalen då me flytta inn her. Til vanlege prosjekt held det å betala leige, men for å vera Artist in residence, må ein søkja, forklara ideane sine og arbeidsfilosofien. Og ein må yta noko tilbake. Me gjer det i form av å ha framsyninga vår her. ORDEN I KAOS

UTSTILLING. Verandaen på Wrap fylt til randen av folk som vil sjå performance. 14

Medan Wilhelm sit og fortel om framsyninga deira, stikk Veronica hovudet inn for å høyra korleis det går, og avtala ein del praktiske ting. Huset er ikkje så veldig stort, og for mange kunstnarsjeler for tett saman på same staden,

Vivian og Leon overtok i 2001 huset frå BKK, som hadde brukt det som lager for olje og kol. Etter å ha forhandla fram ein avtale om fri leige frå kommunen, brukte dei to år på oppussing og reparasjonar, før dei opna i mars i fjor. – Me har stort sett fullt hus heile sommarhalvåret. Om vinteren er det mindre aktivitet. Det er færre ting som skjer i byen, og dermed færre som har interesse av å leiga seg inn her. I tillegg er det vanskeleg å halda heile huset varmt og komfortabelt om vinteren. Ein annan faktor er at dei fleste støtteordningar betalar ut om sommaren. Wrap er ein relativ nykomar på byens kulturarena, og har så langt hatt lite med dei etablerte kunstinstitusjonane å gjera. – Me hadde ei avgangsutstilling frå Kunstskulen her, forklarar Veronica, men det er det einaste konkrete samarbeidet me har hatt. Dette har òg litt med målsetjinga vår å gjera. Me ynskjer å vera til for dei som er uetablerte, unge, og som ikkje nødvendigvis har noka formell utdanning. – Ein slik stad er litt viktig for tidlegare studentar òg. På skulen har dei stort sett det dei treng, men når dei kjem ut i verda, treng dei sitt eige utstyr og ein stad å vera. Det har dei her. Tekst: INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no

S Foto: ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no


STUDENTRADIOEN MED NYTT NYHEITSMAGASIN

OPNINGSUTSTILLING PÅ GALLERI FISK

Studentradioen i Bergen satsar på aktualitet, og mellom nyskapingane på haustens program, er magasinet «Turbostudent», som i hovudsak omhandlar studentpolitikk. Den til tider tørre studentpolitikken har vorte svært aktuell den siste tida, i samband med utbyggingsplanane for Kvarteret. Turbostudent kan høyrast kvar måndag mellom sju og åtte, og også på studentradioen sine nettsider.

Haustens opningsutstilling på Galleri Fisk heiter «Herbarium», og er eit samarbeidsprosjekt mellom Marius Martinussen og Aleksi Wildhagen, frå henhaldsvis Kunstakademiet i Trondheim og Kunstakademiet i Helsinki. Begge driv med måleri, men der Martinussen refererer til fenomen innan populærkulturen som grafitti og design, er Wildhagen meir figurativ i stilen. Galleri Fisk er ope laurdag og sundag mellom tolv og fire.

Til VM i Free Flying – I årets VM skal me først og fremst samla erfaring, men om to år skal me vinna, seier dei tre i Free Flying-laget «Skywalkers», som er regjerande norgesmeistrar i fallskjermgreina. Onsdag 8. september reiser Mat.Natstudenten Erling Strømmen og dei to andre i «Skywalkers», Mathias Holt og Kristian Moxnes, til VM i Brasil for å konkurrera med rundt femten andre nasjonar om VM-tittelen i Free Flying. – Me har ingen forhåpningar om å vinna i år, men håpar at me iallfall kjem til finalen, seier Strømmen. KUNSTLØP I LUFTA

– Det er litt vanskeleg å forklara kva Free Flying er, men det vil seia å skapa ei historie i lufta på 45 sekund. Historia skal ha både markert start og avslutning, omtrent som kunstløp, forklarer Strømmen. Han fortel at Free flying er ein akrobatisk idrett, der ein til forskjell frå formasjonsflyging, står meir rett opp eller ned. – Ein får derfor mykje større fart og kraft, dessutan brukar ein meir kreativitet enn når ein flyg formasjon, seier Strømmen, som legg til at fart mellom 250 og 350 km/t ikkje er uvanleg. FÅ SKADAR

Dei tre meiner det er få skadar i idretten, men Holt er blant dei som har skada seg. – Fauk rett i ei telefonlinje og slo albogen ut av ledd, det var litt småvondt. Ein annan som har skada seg er Endre Jacobsen. I fjor hamna han i eit tre under landing og knuste ankel, kne og kjeve, og fekk i tillegg brot på fleire ribbein, men vert ikkje redd av det. – Nei, folk kjører jo bil etter å ha vore i bilulykke, dessutan er det mange fleire dødsulykker i til dømes dykking, seier han. – MENNESKET KAN FLY

Voss samlar kvar sommar folk frå heile verda som har fallskjerm som levebrød og livsstil. Ein av dei er Nils Predstrup frå Danmark, som er verdsmeister i den liknande greina Freestyle. Han seier Free flying og Freestyle er koordinasjonsidrettar der ein presenterer vinklar i lufta ved å fly. – Mennesket kan nemleg fly, ein må berre starta høgt nok, seier verdsmeisteren.

I FRITT FALL. Free flying laget «Skywalkers» i trening før VM. Foto: Martin Kristensen FALLSKJERMNERDAR

I motsetning til Predstrup, prøver dei tre i Skywalkers å kombinera hoppinga med studiar. – Problemet er pengar. Eg sette opp budsjett i ein månad for å sjå kva pengane gjekk til, og fann snart ut kvar eg måtte spara. For

å seia det slik, det var ikkje ost. No kallar alle vennene mine meg for fallskjermnerd, sidan eg enten er på Voss eller ikkje har pengar til å gå ut, seier Holt. – Mor er heller ikkje heilt nøgd med at studielånet går vekk i lufta, men dei har lært

seg å akseptera hoppinga og skjønner at det er ein stor del av livet mitt, legg Strømmen til. For meir info om fallskjermhopping og Free Flying, gå inn på www.skydivevoss.no S Tekst: BÅRD OPSANGER / bard@studvest.no

15


Rumble in Rhodos og Angora Static • Kvarteret Lørdag 4. september – Det er sjelden jeg oppdager rockeband som er til de grader på vei et sted. I Rumble In Rhodos tilfelle er det opp, opp og frem, frem, skriver Puls.no om fjorårets første smakebit fra Follogutta. Siden den gang har det gått fremover for Rumble in Rhodos. I løpet av svært kort tid har

ANMELDELSER

bandet opparbeidet seg et rykte som et av de beste livebandene i hovedstaden, og i august underholdt de Øyapublikummet på årets Klubbdag. Rumble in Rhodos spiller energisk indierock med klare hardcore og emo-referanser, og stiller i Speilsalen på Kvarteret kommende lørdag med

UKAS KONSERT sine gode venner i Angora Static. Angora Static var i våres på europaturne med Kaospilot og slapp rett før jul en strålende syv-tommer. Oppskriften er skitten, dynamisk og eksperimentell scremo. Konserten blir garantert verdt sine 30 kroner.

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak.

Prepubertal livsløgn

Paal you need is Love

Selma er 12 år og har inntatt en svært vitenskapelig holdning til kjærligheten. All empiri, som hovedsakelig utgjør tanten og onkelens turbulente samliv, taler for at det er best å ta avstand fra slikt kliss. I barnlig naivitet har hun derfor bestemt seg for å aldri innlate seg med gutter. Særlig ikke klassekameraten Andy. Denne avgjørelsen har hun i tillegg tatt på vegne av venninnene sine. Selvsagt er det påkrevd at en slik prepubertal livsløgn motbevises. At det må sørlandssommer, en stramt striglet svenske og et forutsigbart erkenorsk drama til er mer uheldig. Joda, absolutt småsøt. Bare synd at norsk film har viklet seg inn i nok en sart-om-den-første-kjærligheten-klisjé. Slitsom veslevoksenhet i replikkvekslingen,ove

Den norske trommeslageren med det elskverdige navnet er mer enn god til å spille trommer. Dersom Lars Ulrich fra Metallica er «god», så er Paal Nilssen-Love enda bedre. Han er faktisk så god at han egentlig ikke trenger å holde takten engang. Den amerikanske blåseren er mer enn god både på saksofon og klarinett. Dersom Bill Clinton er «god», så er Ken Vandermark er enda bedre. Ikke usannsynlig mye egentlig, men helt klart bedre. Nilssen-Love slår på den trommen han vil, når han vil. Vandermark spiller den tonen han vil, akkurat når han føler for det. Hvordan høres dette ut? Det høres litt ut som om de spiller to helt forskjellige sanger, men på en god måte. Det er usannsynlig forfriskende å høre en

FILM IKKE NAKEN Regi: Torun Lian Med: Julia Krohn, Bernhard Naglestad, Ane Dahl Torp, Robert Skjærstad m.fl.

A B C D E F rdreven hysteria personifisert av Ane Dahl Torp i stetanteformat og unaturlig pratsomhet om egen kroppsutvikling og gjør at "Ikke naken" aldri blir mer enn semi-sjarmerende. EIRIN EIKEFJORD / eirin@studvest.no

MUSIKK Paal Nilssen-Love, Ken Vandermark Dual Pleasure 2

A B C D E F plate hvor trommene ikke er redusert til å holde takten under en overbyggende melodi. Trommingen er så bra at Mister Clinton egentlig faller litt i bakgrunnen, uten at det gjør noe. Love er alt du trenger. Tekst: FRANK LANDE / frank@studvest.no

Neste stopp Amerika

Luftig Stavangerpop

Victor Navorski blir stoppet på grensen til USA med falskt pass, samtidig som et militærkupp gjør det umulig å reise hjem. Brått står han på flyplassen i New York med ugyldig pass og visum, og kan verken slippe inn i landet han har gitt et løfte om å besøke, eller dra hjem. Uskyldige Victor blir dermed hengende i limbo i flyterminalens ingenmannsland. Her må han improvisere et nytt liv i de mange månedene han venter på at krigen skal ta slutt. Vicor er et sjarmerende bekjentskap for de fleste i terminalen, og gjennom hans unike historie blir vi kjent med et lite persongalleri av ansatte som også kaller terminalen sitt andre hjem. Her finner vi den byråkratiske terminalsjefen, den indiske rengjørereren som får et kick av å se dumme folk falle på våte gulv, den latinamerikanske ungkaren som prøver å sjarmere den vakre tollassistenten gjennom

Alt for Egil er noe sjeldent så en norsk musikal med Kristoffer Joner i hovedrollen. I filmen blir det sangnumre når hovedpersonen Egils verden er på det heftigste. På soundtracket finner vi Kristoffer Joner og Morten Abel på vokalsiden, Kaizerbaronen Janove Ottesen på tekstsiden, og et svulmende lydbilde fra Jaga Jazzist-flinkis Lars Horntveth. De syv rene vokal-låtene på soundtracket veksler mellom melankolsk enkelhet, dyp kjærlighetspoesi og norsk, forfriskende pop på sitt beste. Morten Abels «Keep Yourself in Motion» er den gamle September When-helten på sitt beste, og på sommerlåten «Treffer deg når eg ser deg» er det befriende å høre popkongen vår på norsk igjen. Kristoffer Joner imponerer med en bra stemme som kler sangene. Spesielt «Undre på» og «Uten deg» er to flotte skjebnesanger. Men det er

FILM Terminalen Regi: Steven Spielberg Med: Tom Hanks, Catherine Zeta-Jones, Stanley Tucci

A B C D E F Victor, og ikke minst, den søte flyvertinnen som vår helt faller for. «Terminalen» er en søt og enkel film med sjarmerende karakterer og vittige historier. Tom Hanks er som vanlig strålende i en Forrest Gump-lignende rolle, men dessverre så ramler filmen inn i patriotiske plattheter mot slutten. Tekst: GEIR KRISTIANSEN / geir@studvest.no

Tøff type «Tøff i stige» utflettes i alle gråsoner innen organisk musikk. Første del av plata åpnes med elegant miks av gyngende beats og avant rock. Det er det repetitive med en dæsj gammelt sirkus-følelse som er tema. Dette binder den dansevennlige første delen sammen med den noe mer dystre og langstrakte del to av platen. I siste del av platen forsvinner desverre noe av trykket arrangementet i første del åpnet med. Noen foretrekker en klar form for flyt gjennom et helt album, og de vil gjerne ha den første gang de setter på plata. Det kommer ikke til å skje med «Tøff i stige». Men det er fortsatt enkelte spor man ikke kan unngå å merke seg, for eksempel «Bubbles». Den er herved min «get into the groove»-sang for høstens mange fredager. Det er umulig å være en døll «sitte 16

MUSIKK Diverse artiser. Alt for Egil filmmusikk Kong Tiki Records/Playground

A B C D E F likevel ingenting som kan måle seg med «24 timer i døgnet». En fantastisk poplåt og en av sensommerens store hiter. Soundtracket fra Alt for Egil byr på heftige harmonier og fine tekster. Vokalbiten funker veldig bra, men dessverre trekker den instrumentale delen ned helhetsinntrykket. Tekst: GEIR KRISTIANSEN / geir@studvest.no

Ekte jazz MUSIKK IO Tøff i stige Karisma Records

A B C D E F stille og lytte»-person når denne settes på. Hvis du er en av de som ikke har det super travelt med å hype eller avskrive, så anbefaler jeg deg å ha en Tøff i stige-session. Dette er voksen musikk laget på morro. Tekst: RUTH HEGE HALSTENSEN / ruth@studvest.no

Det er vanskeleg å overdriva kor mykje Miles Davis har betydd for jazzen. I løpet av sin femtiårige karriere drog han alt han fann av musikk med seg inn i si verd, både den klassiske jazzen, rytmar frå rocken, og impulsar frå elektronisk musikk. «And Horns» var den fyrste plata han gav ut etter «Birth of the cool», og var såleis dømt til å hoppa etter Wirkola. Men den gjer ingen dårleg innsats av den grunn. Dette er god, gammal jazz så herleg som ein får det. Frå den kjappe swingen i «Floppy» og «Willie the Wailer» til den langsame, drivande «Blue Room». Det er lite digital etterbehandling ute og går. Dei fleste innspelingane har ein del knitring og støy, men dette vert ein del av sjarmen.

MUSIKK Miles Davis Miles Davis And Horns

KLASSIKER Dette er legenda Davis slik ein høyrer han for seg, når ein ser han på dei gamle svart-kvitt bileta, i eit røykfylt rom, intens og avslappa på same tid, i eitt med trompeten og musikken. Tekst: INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no


STUDENTRADIOEN

UKAS ALBUM

PRESENTERER:

STUDENTRADIOEN

UKAS LÅT

PRESENTERER:

Gatas Parlament – «Fred, frihet & alt gratis!»

Nes – «Sing to You»

(Tee Productions)

(Fuck Subtle Recordings) Roner fra elektroduoen Roner & Tesen er tilbake i fødenavnets drakt. Torgeir Nes har kastet pumpeorgelet i en mixmaster sammen med 50 skrikende mus og toppet det hele med Gulrotsaus. Oppskriften er ny, forfriskende og fungerer glimrende til dristig magedans. Og aner vi lyden av en motorsag som er i gang med å starte? Plateselskapet Fuck Subtle Recordings har forlatt det fremmedgjørende glansete papiret og havnet på CD-R-kjøret. Det betyr billigere kvalitetsmusikk til massene og en voksende regnskog.

De revolusjonære brødrene Aslak og Elling fra Oslos røde østkant er tilbake. Provosert av staten, Georgie-boy og Kjell-Magne har Gatas Parlament laget en plate som ikke bare er tekstmessig bra, men også lydmessig. Med på demonstrasjonstoget har de nemlig fått en supergruppe hva lyd angår: Don Martin, Jester, Definite, Tommy Tee og Crazy Minister. Og bakerst i studio med en kopp kaffe og et fårete glis står også Jon Michelet (!).

KULTURVEKE Film

UTELIV

MØTER / UTSTILLING

Dementia 13

Moon Pedro

Datarock

Morgonbøn

USF, onsdag 01.09 og fredag 03.09, kl. 19:00 Arr.: Cinemateket

Garage, onsdag 01.09, kl. 22:00

Club Kameleon (Den Stundesløse) laurdag 04.09

Johanneskirken fredag 3.september, kl 09:00 Arr.: Studentmenigheten

Filmmusikk – Sounds From the Cinema

Buffalo 66 Studentsenteret, torsdag 02.09, kl. 21:00 Arr.: Filmklubben

Grieghallen, torsdag 02.09, kl. 19:30 Arr.:Bergen Filharmoniske Orkester

Filmskapere på vei

Torsdagspub

USF, torsdag 02.09, kl. 19:00 Arr.: Cinemateket

Hulen, torsdag 02.09, kl. 20:00

Eggstock Nachspiel Garage, laurdag 04.09, kl. 22:30

Messe

Paal Nilssen-Love og Bergmund Waal Skaslien

Prest er Erik Gjengedal. Kveldsmat med reker etterpå. Kapellet i Allégt. 40., fredag 03.09, kl. 19:30 Arr.: Bergen Kristelige Studentforbund

Storelosjen på Kvarteret, laurdag 04.09 Arr.: StåOppJazz

Ungdomskilden

Metropolis USF, onsdag 01.09 og tysdag 07.09, kl. 21:00 Arr.: Cinemateket

Club Kameleon (Den Stundesløse) torsdag 02.09, kl. 22:00

Spellbound

Goran Kajfes' Headspin

The Low Frequency in Stereo Teglverket på Kvarteret, laurdag 04.09 kl. 22:00 Arr.: ASF

Føremiddagsmesse Johanneskirken, onsdag 3.september, kl. 11:30 Arr.: Studentmenigheten

Maria Udd: SMS – svar meg snarest

Studentsenteret, måndag 06.09, kl. 21:00 Arr.: Filmklubben

USF, fredag 03.09 Arr.:Bergen Jazzforum

Groovie Ghoulies Garage, måndag 06.09, kl. 22:00

Visningsrommet på USF tir-fre kl. 12-18, lør-søn kl. 12-16

The Raven

Lysningen – assosiasjoner om lys

Ravi & Dj Løv

Kaptein Kaliber

USF, sundag 05.09 og tysdag 07.09, kl. 19:00 Arr.:Cinemateket

Teglverket på Kvarteret, fredag 03.09, kl. 21:00 Arr.: ASF

Club Kameleon (Den Stundesløse), tysdag 07.09

1984

Real Ones

Non-stop

Club Kameleon (Den Stundesløse) fredag 03.09

USF, sundag 05.09 og tysdag 07.09, kl. 21:00 Arr.: Cinemateket

PrøveRommet på Teatergarasjen måndag 06.09, kl. 20-01

Spisestedet På Høyden onsdag 01.09 til fredag 03.09

Kulturveka til Studvest er no å finna på internett. På studvest.no vil du finna ei konstant oppdatert oversikt over alt som skjer dei komande dagane. Her vil det også vera mogeleg for alle arrangørar å leggja til sine eigne tilstellingar som det passar dei.

KORRENSPONDENTEN

Ingrid Sælensminde i Frankrike

Uten ord Mannen i midtgangen stirret på meg med store, skrekkslagne øyne. Han hadde nettopp demonstrert hvor mange ord franskmenn kan fremføre i løpet av femten sekunder. Nå var han stum. Jeg hadde gjort det utilgivelige. Jeg hadde kapitulert. Jeg hadde stilt spørsmålet man ikke stiller til franskmenn. –Do you speak English? Med ønske om å bli flink i fransk hadde jeg satt meg på flyet mot Bordeaux, klar for ett år som erasmusstudent. Nå, da flyet skulle ta av fra München, virket fordypning i fransk fra videregående latterlig verdiløst. Jeg skjønte ingenting. Franskmannen flyttet blikket over på en bekjent lenger fremme i flyet og fiklet nervøst med avisen han hadde i hånden. Han jobbet tydelig med å finne på noe å si. Endelig

forstod jeg at han ville sitte ved siden av den andre mannen. Akkompagnert av lang remse «merci, merci, thank you, thank you» flyttet jeg meg fremover i flyet. På veien så jeg logoen på mennenes skuldervesker. De jobbet på HFfakultetet i Bordeaux. Det ble mitt første og siste forsøk på å snakke engelsk til tilfeldige franskmenn. Nede på jorden klarte jeg på stotrende fransk å finne frem i min nye studieby, til seks ukers språkkurs velsignet av Lånekassen. Franskmennene diskuterer hvordan de kan forbedre undervisningen i engelsk. De videregående skolene lærer elevene å skrive engelsk for å klare den store, avsluttende eksamenen. Muntlige øvinger er det lite av. Den gamle stereotypen om at franskmenn har en arrogant

holdning til andre språk stemte ikke med mannen på flyet. Han var som mange andre franskmenn – de er flinke i engelsk, så lenge de ikke trenger å si noe. Det er imponerende lærerikt å gå på franskkurs i Frankrike. Etter tre uker klarer jeg som regel å snakke om dagligdagse ting, men hver kveld er jeg utslitt etter å ha konsentrert meg intenst hele dagen. Tre uker før semesterstart er det ganske skremmende at jeg skal studere på fransk fra første dag på universitetet. Samtidig er det en spennende utfordring. For arroganse eller ikke, franskmennene holder godt fast ved språket sitt.

Studvest vil i haust presentera eit nytt korrespondetbrev i kvart nummer. Fem ulike studentar, i fem ulike land, vil gje deg sine inntrykk av det å reisa til eit anna land, og leva i ein annan kultur. Utover semesteret vil du kunna følgja kvar enkelt av korrespondentane etterkvart som dei finn sin plass på den nye studiestaden. Fyrst ut er Ingrid Sælensminde frå Frankrike. I neste nummer følgjer Monica Bøe frå Ecuador.

INGRID SÆLENSMINDE / ingrid@studvest.no

17


K

K RONIKK KULTUR

STUDENTRADIOLISTA Studentradioene i Norge har gått sammen om å lage ei felles spilleliste. Hver uke blir denne oppdatert med tre nye låter.

1. september 2004

KRONIKK

Interpol – «Slow hands» The Go! Team – «The Power is on» The Libertines – «Can't stand me now» Nouvelle Vague – «Too drunk to fuck» The Lionheart Brothers – «Time river floaty»

Homelife – «A casa (The House)» Nes – «Sing to you» IO – «Bubbles» Kenneth Tiller – «A distinct Man»

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Ingebjørn Bleie på telefon 55 54 52 21. Kronikkar vert honorert med kr. 500.

Forskjell på folk? I går satt jeg og ventet på 20-bussen i Oslo. Ved siden av meg satt en fornem eldre herre med frue. – Spøkelse, sa han. – Hæh? tenkte jeg, men skjønte fort at han refererte til den unge kvinnen med skaut og flagrende gevanter som også ventet på bussen. Anne Bitsch er dansk og studerer ved Universitet i Oslo. Han skulle bare vite hvor liten trussel mot «de norske tradisjonene» denne kvinnen utgjør. Den største trusselen sitter til høyre, og ikke til venstre for ham. Jeg er en av de som er med på å sløre til det totale bildet av hvor mange personer med annen etnisk bakgrunn enn norsk landet reelt mottar. Som dansk tilhører jeg sammen med svenskene den største innvandrergruppen i Norge. Er man opptatt av å bevare «norskheten» burde man være seriøst skeptisk til den kulturelle påvirkningen jeg og mine landsmenn potensielt utøver. Etter å ha vært bosatt syv år i Norge har jeg gjort en del refleksjoner om forskjeller på nordmenn og dansker. Etter en sommer hvor tusenvis av nordmenn har vært i det hyggelige landet i sør, må det være på sin plass å bidra til en nyansering av den generelle oppfatningen av dansker som et fordomsfritt og tilbakelent folkeferd. Den fornemme herren med frue representerer nemlig kroneksemplet på den politiske utviklingen og kulturelle normdannelsen som finner sted i mitt akk så kjære hjemland. En utvikling som er ulik den vi opplever i Norge. Det har nylig vært en Irak-høring i Danmark

Lysteikning Kolsnes, april 2004. Nederlandske skipsbyggere slår ihjel tid med å fiske, mens båten de arbeider på gjennomgår testing på Kolsnes utenfor Bergen. Tekst og foto: TROND SØRÅS / trond@studvest.no

18

der man har drøftet bakgrunnen for Danmarks deltakelse i krigen. Statsminister Anders Fogh Rasmussens rasjonale for å gå i krig var i sin tid «begrunnet mistanke om masseødeleggelsesvåpen.» I forbindelse med denne høringen har flere stilt spørsmål til hvorfor Danmark i motsetning til Norge valgte å vekte «forebyggende krig» høyere enn forankring i folkeretten. Det tror jeg skyldes en fundamental forskjell på norsk og dansk nasjonal selvforståelse. Det danske folket krever en fast hånd. Det gjør også det norske folket i stigende grad. Forskjellen er ørliten, med den er der. Grunnen kan være at Norge har en historie med langvarig kamp for selvstendighet. Den norske selvoppfattelsen er formet av en forståelse for hva det vil si å være okkupert. I Danmark, derimot, har man i skiftende konstellasjoner opp gjennom historien hatt politisk hegemoni over både Sverige og Norge. Danmark har formet sin selvforståelse med et annet historisk utgangspunkt. Jeg tror at man finner noe av forklaringen

på forskjellene i norsk og dansk mentalitet hos media. Tonen i danske media atskiller seg markant fra den norske. Det gjelder på flere punkter, ikke bare i forhold til fremstillingen av innvandrere og Irak-krigen, men også i forhold til kvinner. Det gjelder spesielt i underholdningsbransjen. Også dette, forskjellen på norske og danske kvinner er noe som har slått meg. Norske kvinner, i hvert fall de jeg omgir meg med, er tøffe. De lar seg ikke pelle på nesa. De setter grenser og reagerer på sexistisk adferd. Man snakker om menns bruk av hersketeknikker, og det arrangeres såkalte bøllekurs for jenter. Vi er kommet så langt at det til og med reageres når Kristin Halvorsen i debatter med mannlige kolleger bruker en myk berøring til å stille motparten i sjakk. Det oppsiktsvekkende er at norske menn i motsetning til sine danske kjønnsfeller ser ut til å akseptere devisen om at vi ikke har likestilling. Jeg møter aldri en rynket panne når jeg forteller at jeg er feminst. Luksus å være kvinne i dette landet!

Luksus å være kvinne i dette landet!

For en stund siden leste jeg en interessant analyse av nettopp dette fenomenet i en dansk avis, Information. Skribenten lurte på hvorfor det har seg slik at nyfeminismen ikke har slått an i Danmark på samme måte som i Norge og Sverige. Grovt forenklet pekte han på at danske underholdningsprogrammer og komedieserier har en del av skylda. Humoren i danske underholdningsprogrammer er gjennomsyret av noe vi på dansk kaller: «drengerøvsmentalitet». Det er allment akseptert å skildre menn som kåte kaniner. Kvinner fremstår som blonde, lettere tilbakestående dotter som vimser rundt, uten at man helt forstår at de får lov å gå uten oppsyn fra støttekontakten sin. Humoren avspeiler på mange måter det mange forbinder med den liberale danske folkesjelen. Her tar vi ikke ting så høytidelig. Likestilling? Den har vi jo! Kjære nye landsmenn, vær snill å glemme forestillingen om dansker som et hyggelig pølsespisende og øldrikkende folkeferd. Slutt å tro at nordmenn er sunne turgåere med toppluer som digger brunost og lutefisk. Det er langt mer nyansert enn som så!


Y

YTRINGAR

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Turbostudent

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 18 .00 Monitor 18.30 1492 19.00 Aggresso!

1. september 2004

LESARINNLEGG

i

H

TORSDAG FREDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 Det Offentlige Rom 18.00 Feita FM 18.30 Studentradiolista 19.00 Electrolux 00.00 Nattsending

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Levende Ord 14.00 Statsråd 15.30 Akademia

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

Misvisende om Kvarteret-utbygging I forrige nummer av Studvest sto det om mindretallet i Velferdstinget sin misnøye med vedtaket om utbygging av Det Akademiske Kvarter(les: DAK). Av teksten kan det mistolkes som at de som stemte mot dette vedtaket, gjorde det på grunnlag av at de ønsket å bruke disse pengene på egne institusjoner, noe som er feil. I henhold til dissensen som lå mot vedtaket i Velferdstinget, tok denne utgangspunkt i at det ikke skulle være noen økning av semesteravgiften, med grunnlag i en utbygging av DAK. Det var også denne dissensen som falt, mot forslaget om en økning på 25 kroner i semesteravgiften i fem år for alle studenter i Bergen. Mindretallet sin gruppering i Velferdstinget, som utgjøres av utdanningsinstitusjoner tilkoblet SiB, bemerket også at det ikke forelå gode nok planer for en

slik utbygning av DAK. Noe som i ettertid har vist å holde mål, all den tid SiB-styret vedtok å utsette saken frem til bedre dokumentasjon forelå. Studentparlamentet var i sin tid medlem av gruppen som skulle utvikle planer for utbygging av DAK. Det som var tema den tiden vi deltok i denne gruppen var da hvilket forslag man skulle foretrekke ved en utbygging, men det var aldri et tema at dette skulle finansieres med en radikal økning av semesteravgiften. Problemet til Studentparlamentet den gang var at denne gruppen hadde rapporteringsmandat til NSU-Bergen. Dette ble så tatt opp som sak i Velferdstinget i mai, med forslag om å endre rapporteringsmandatet til Velferdstinget sitt styre. Forslaget ble den gang nedstemt, og vi bestemte da å trekke oss fra gruppen. På

det grunnlaget ble også Studentparlamentet tvunget til å tenke nytt i forhold til hvilken posisjon studentorganisasjonene ved HiB skulle ha i årene fremover, og begynte da å utvikle et lokalt program, som går frem mot Kronstad 2012. Når undertegnede blir feilsitert på at vi vil bruke alle økonomiske ressurser på å bygge opp ett samfunn på Kronstad, vil jeg gjerne informere om at det er åtte år til den nye høgskolen blir ferdig. Det som ble sagt i intervjuet med Studvest sin journalist, var at det for mange studenter ved HiB er viktig å styrke interne studentorganisasjoner frem mot Kronstad, slik at en har en god og sunn struktur, samt sterke lokale organisasjoner i tiden til høgskolen samles under ett tak. Undertegnede forstår at når man får et

tilbud fra UIB om å støtte en utbygging av DAK, kan det være fristende å ta forhastede beslutninger, noe som viser seg å være tilfellet i denne saken. Man kan selvfølgelig ikke pålegge SiB-styret å ta beslutninger i 30 millionersklassen med et prosjektgrunnlag lik null, selv om dette setter sterke følelser i sving hos enkelte, følelser som også kan se ut til å ha nådd langt inn i Studvest-redaksjonen. Ber innstendig om at alle involverte parter i prosjektet for utbygging av DAK, ikke blander kortene i fremtiden, og ser frem til en konstruktiv debatt om saken.

JOHN ERLING NORDBØ LEDER STUDENTPARLAMENTET OG AKTIV BRUKER AV DAK

Fahrenheit 9/11 – sannheten brenner Etter å ha lest anmeldelsen av denne filmen i Studvest og senere i Bergens Tidende, var det noe som luktet svidd: objektivitet. En anmelder bør helst ikke fungere som en slags pådriver av politisk budskap, men heller anmelde om en film er, vel, en bra film. Dessverre «i disse anti-USA tider» er dette kanskje ikke til å unngå, eller? Imidlertid ser det ut som VG og Aftenpostens anmeldelser har klart dette, med varierende suksess. Men denne svidde lukten begynner bare i disse anmeldelsene av filmen og fortsetter fra kilden: Fahrenheit 9/11, der sannheten brennes. Hvis du er av den mening at George W. Bush førte folk bak lyset om MØV, eller at han i det minste skulle ha vært litt mer kritisk når CIA-direktøren sa at bevisene for MØV var

en «slam dunk»... Så oppfordrer jeg deg til å anvende dette når du skal se denne filmen. Hvis Bush burde vært mer kritisk til den informasjonen han fikk servert av sin etterretningssjef, så burde du være kritisk til den informasjonen som Michael Moore serverer deg i denne filmen. Rettferdig? Dette er ingen dokumentarfilm. Som VGs anmelder skrev, «Fahrenheit 9/11 må ikke forveksles med en dokumentar. Den er mye mer en kommentar, til tider propagandistisk.» Jeg er enig, og ville sagt at den er ikke bare til tider propagandistisk, men en propagandafilm. Dette er det ikke bare meg som syns, men det er det Michael Moore selv har sagt. Hans formål med filmen er å fjerne Bush fra makten, det har han sagt bokstavelig talt. Ergo, filmen er en pro-

gandafilm, den sprer et budskap for et bestemt mål. Hvis du fremdeles ikke biter på at det er en propagandafilm, og ikke en dokumentar, la meg utlede et eksempel fra filmen. I et opprop av USAs «koalisjon av de villige» nevner (og latterliggjør) filmen syv land: Palau, Costa Rica, Island, Romania, Marokko, Nederland og Afghanistan. Men skal ikke et opprop inkludere alle i klassen? Hvor ble det av Storbritannia, Spania, Italia, Australia, Polen, Japan, Sør-Korea, og ikke minst vår skandinaviske venn Danmark? Hvis man ikke visste bedre, hadde man gått ut fra filmen i den tro at USA hadde en ufattelig uvesentlig koalisjon av lilleputtland uten militære bidrag. Nå er jo sannheten at USA faktisk har stått for det meste av koalisjonens styrker, men hvorfor

latterliggjøre og utelate fakta som forandrer hele sannheten? Er det dette en dokumentarfilm gjør? I think not. Denne teknikken brukes gjennom hele filmen: Brenn den delen av sannheten som ødelegger for bildet du prøver å skape. Moore satser på at du ikke vet bedre. Moore satser på at du aldri sjekker alt det han sier. Moore satser på at du ikke prøver å finne sammenhengen som han river alt ut fra. Moore satser på at du tar alt han sier for god fisk. Moore satser på at du skal tro, ikke tenke. Løgn og bedrag til side, nyt filmen. Moore er flink, men som jeg sa: Sannheten brenner.

er ikke bare signaleffekten som er bra, men det finnes også flere norske barn som trenger et hjem å vokse opp i. Her kan homofile bidra på like bra måtte som heterofile. Selv om ikke alle land i verden har kommet dit vi har kommet når det gjelder menneskerettigheter bør ikke vi

holde tilbake. Tvert imot bør vi vise vei.

GEORGE GOODING STUDENT

Ja til homoadopsjon Omsider ser det ut at en av de siste hindringene for likestilling mellom homofile par og heterofile par når det gjelder adopsjon vil bli borte. Det er ikke et sekund for sent, selv om en del holdninger blant det norske folk må mykes opp betraktelig før man kan si seg helt fornøyd.

Noen skjær i sjøen er det fortsatt. Det kan hende at homofile ikke får adoptere på grunn av at opprinnelseslandet til barna ikke tillater å adoptere barn til homofile foreldre. Jeg oppfordrer allikevel det norske folk og stortingspolitikerne om å støtte opp om loven. Det

TROND WATHNE TVEITEN NORGES LIBERALE STUDENTFORBUND.

AV ASLAK HELGESEN

19


Y

YTRINGAR 1. september 2004

LESARINNLEGG

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

Studentdemokratiet; oligarki, maktvegring og CV-ryttere På Velferdstingsmøtet den 23. august trakk jeg meg fra alle verv i studentdemokratiet, med umiddelbar virkning. Her er en kortfattet gjennomgang av grunnene til dette. I løpet av mine tre år i studentdemokratiet har jeg, sammen med Sosialdemokratisk Liste (SDL), forsøkt å reformere store deler av aktiviteten. Dette dreier seg for eksempel om nye valgordninger og nytt reglement for NSUBergen. Men aller viktigst er det at studentdemokratiet nå arbeider med et økt fokus på saker. Og vi har begynt å lansere egne prosjekter og saker som for eksempel «Studentby i Sentrum». Mot det både kommunen og Samskipnaden i Bergen (SiB) selv hevdet, har vi bevist at det er mulig å bygge hybler i sentrum for under 3.000 kr i leie per måned. Det skorter bare på det politiske i dette tilfellet. Jeg føler ikke lenger at det er mulig å få politisk gjennomslag for ytterligere nødven-

dige omlegginger i studentdemokratiet. Her er kort oppsummert min begrunnelse for at jeg trakk meg: 1.) Nominasjonsdemokrati. SDL stilte som eneste liste ved studentrådsvalget på ett helhetlig valgprogram og fikk 45 prosent av stemmene. Men når fraksjonen går bort fra sine valgløfter, og ikke gir listen mulighet til å fremforhandle en avtale som for eksempel økt status og bevilgning til UgleZ, er tilliten til de som stemte på oss brutt. Det blir min oppgave, som leder i Bergen Sosialdemokratiske Studentlag, å legge opp til at de navnene studentlaget velger å ha på listen fremover samsvarer med det valgprogrammet som velges. 2.) Studentdemokratiet bærer preg av maktvegring. – Hvorfor bruker ikke studentdemokratiet sin absolutte makt i SiB til å gjennomføre kostnadskutt, for å skape flere, bedre og billigere

tjenester? – Hvorfor har ikke studentdemokratiet arrangert en demonstrasjon, en underskriftskampanje eller pålagt SiB å jobbe for vår vedtatte «Studentby i Sentrum»? – Hvorfor tar ikke NSU initiativ til å endre reglementene til Universitetet? Vi kan vel ikke akseptere at fakultetene kan nekte ny eksamen og tvinge personer til å følge ny undervisning et senere semester, uansett sosial årsak til at de ikke fikk tatt eller strøk på den første eksamenen? Og hadde NSU våren 2003 ønsket det, hadde vi sammen stoppet dette allerede da. – Hvorfor tar ikke studentdemokratiet ansvar for minoritetene blant studentene, og gir dem likeverdige forhold til å lykkes i studiesituasjonen? Vi har en rekke vitenskapelige undersøkelser som blant annet viser hvordan barn av innvandrere, homofile og barn fra ikke-akademiske familier sliter med å lykkes. 3.) Forsamlingens suverenitet.

Det er Velferdstinget, Unionsmøtet og Studentrådet som til enhver tid skal bestemme politikken til studentdemokratiet. Det er et problem at det er de kompenserte tillitsvalgte som ser ut til å styre retningen på politikken. Og det er et problem at personer som innehar nøkkelposisjoner i studentdemokratiet også kan sitte med stemmerett i forsamlingen. Vi har en rekke eksempler på en slik sammenblanding av roller som det ikke er vilje til å endre på. Bergen Sosialdemokratiske Studentlag tar ikke lett på dette. Vi samler alle gode krefter og vi vil gjøre det som er nødvendig for å gjenreise tillit, demokratisere studentdemokratiet og fortsette kampen for lik rett til utdanning .

og anoreksi blant såpeoperaseende øyboere i Stillehavet: Snevre bilder av skjønnhet er en vestlig eksportvare, kampen om tankene en verdenskrig. Ingen er unntatt. Gratulasjonskort for 8-åringer, 2004: «Lookin' good at eight...» Noen vil selge deg friheten til å stå bøyd over dass og kaste opp frokosten din fordi mennesker du aldri har møtt har lagd en standard for

deg - urealistiske, kjedelige, latterlige idealer. Bøyer du deg for ikke å knekke, eller retter du ryggen og blir meid ned? Alle mennesker er vakre. Men noen må si det til dem før det er for sent.

JØRGEN KINDEN KRISTIANSEN LEDER FOR BERGEN SOSIALDEMOKRATISKE STUDENTLAG

Kroppen som koloni Hver eneste dag fylles hodet mitt med propaganda fra den såkalte skjønnhetsbransjen. Jeg trodde at min egen motstand ville duge som filter. Men kroppen min er like kolonisert som alle andres. Som Adorno og Horkheimer sa det alt i 1946: «Markedsføringens triumf i kulturindustrien er at forbrukere føler seg tvunget til å kjøpe og bruke produktene dens, selv om

de ser gjennom dem» (Enlightenment As Mass Deception). Det å si «Jeg er overvektig» med alvorlig mine på TV er den moderne bekjennelsen, hver ekstra kalori en synd, og frelsen kommer som en skalpell. Forbrukskulturen blander selvforakt med selvsentrering. En kule i hodet - fordi jeg fortjener det? Kvinner som bleker huden sin på det afrikanske kontinentet

ÅSNE HAGEN MASTERSTUDENT I SOSIOLOGI

Med rett til å vite

Utviding av Kvarteret

Det er lite bevissthet om produksjonsforholdene rundt klær som selges i Bergen. Dette kom fram etter en undersøkelse på Jack&Jones, Vincci, Hennes & Mauritz, Miss Sixty på Telegrafen og Fellini utført av Bergen Unge Venstre. I kun en av de fem spurte butikkene visste betjeningen noe om dongeribuksenes produksjonsegenskaper. Det bør være en forbrukerrett å vite hva man kjøper, også uten å bruke fire uker på graving og undersøkelser. Det trengs tilstrekkelig med produktinformasjon, og dermed reelle valgmuligheter. Det finnes idag en miljøinformasjonslov, som gir alle borgere rett til opplysninger både fra offentlige myndigheter og private virksomheter om forhold som har betydning for miljøet. På samme måte som miljøinformasjonsloven gir borgere muligheten til å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål, bør det nå opprettes en produksjonsinnsynslov som gir oss rett til informasjon om hvor, og av hvem klærne er blitt laget.

Lat studentar og andre som brukar Kvarteret - og som har eit ønske om at det skal utvidast - få betala rekninga sjølve. Legg på ølprisane, og lat oss andre vera i fred.

20

Daglig leder i en av butikkene fortalte at merkeleverandørene gir lite informasjon om disse forholdene. På grunn av merkevareprodusentens mange forskjellige underleverandører, går informasjonen mellom leddene tapt. Informasjon går tapt, eller så dekkes detaljene til når man søker nedover i produksjonsleddene. Dette er en farlig praksis fordi det tåkelegger de faktiske forhold: Hvem har kontrakter med slavearbeidsfabrikker, og hvem har det ikke? Det må oppnås åpenhet rundt produksjonsforholdene, det må være mulig å spore et klesplagg fra den ble sydd til den ligger ferdig i butikkhyllen. Som forbrukere og ansvarlige borgere har vi rett til å vite om klærne er produsert under verdige arbeidsforhold, slik at vi kan støtte de butikkene som produserer i overensstemmelse med menneskerettigheter, og under rettferdige handelsvilkår med sine underleverandører.

CLAUDIA LOPEZ BERGEN UNGE VENSTRE

ERLEND BALDERSHEIM STUDENT VED DET JURIDISKE FAKULTET


Bergen Byavis

SYKKELGJENNVINNING Tar vare på Deg, Din sykkel og Vårt miljø!

KJØP – SALG – INNBYTTE – KOMMISJON - SERVICE Ledige stillinger ved det nye Mohn-Sverdrup Senteret for Globale Havstudier og Operasjonell Oseanografi i Bergen. I løpet av de siste årene har modellerings- og datasassimileringsgruppen ved Nansen Senteret utviklet TOPAZ, et havvarslingssystem for Atlanterhavet og Arktis (http://topaz.nersc.no). Ved Nansen Senteret har vi nå etablert Mohn-Sverdrup Senteret for Globale Havstudier og Operasjonell Oseanografi. Senteret er finansiert i 5 år takket være en forskningsgave fra Trond Mohn, c/o Frank Mohn AS, Bergen. Senterets aktiviteter vil fokusere på videreutvikling, implementering og validering av moduler innen TOPAZ-systemet og videreføring av dette systemet for andre havområder globalt.

Flyttesalg, gi-bort-priser! Pacific Black Black n y pr is 3000,-

Alu.ramme Alu.ramme , Shimano 21 gir. gir. dobbelb unnet felg, dobbelbunnet felg, demper gaffel, gaffel,

NY!

Ledergruppen i den nye senteret er: Prof. Ola M. Johannessen, ola.johannessen@nersc.no, Direktør Dr. Laurent Bertino, laurent.bertino@nersc.no, Visedirektør Dr. Geir Evensen, geir.evensen@hydro.com, Forskningsdirektør II (deltid) Søknadsfristen er 21. september 2004. Send søknader til Ola M. Johannessen, ola.johannessen@nersc.no.

Lx-utstyr,27 gir, justerbar gaffel

Shimano Diore Lx, Bontrager, Hayescomp SKS Crusher, hydrauliske skivebremser, Rockshock Duke

: 1490,Vår pris

Aktiviteter inkluderer: • Storskala og høyoppløselig regional modellering • Utvikling og anvendelse av avanserte datasassimileringsmetoder • Koplet fysisk og økosystemsmodellering for bassengskala og kystområder.

Vår nåværende modellerings- og dataassimileringsgruppe, som består av 3 forskere og 5 PhD-studenter, vil bli slått sammen med Mohn-Sverdrup Senteret og vil til sammen utgjøre 18-20 ansatte.

Everest Climber LX -Vår pris: 1500,-

Trek 6700 -Vår pris: 7500,-

Vi søker etter 2 forskere/post-docs, 4 PhDs og 4 Masterstudenter til senteret.

For forsker/post-doc-stillingene krever vi en sterk bakgrunn innen hav/økosystemmodellering eller dataassimilering. PhD- og Masterstudentene kan ha både en oseanografisk og en mer teoretisk eller matematisk bakgrunn inkludert fjernmåling.

Priseksempel brukte

Priseksempel nye

Mer ida Scor pio n y pr is 990,-

Spokane 140 Veil. pris: 4000,-

Vår pris: 300,-

Vår pris:

2890,-

NY!

Alu Ramme, rst demper gaffel , 24 gir, promax skivebremser

Classic 7 Veil. pris: 4500,-

Vår pris:

2890,-

NY!

Concorde

San Remo

DBS Kilimanjaro 6 mnd gar anti Vår pris: 750,-

Alu Ramme, Shimano Nexus, 7 gir, 26’’hjul

Shimano acera acera utstyr

Veil. pris: 9000,-

Vår pris:

6490,-

Ramme:7005 dobbel butted - Gaffel:7005 alu - Gir:Shimano Tiagra - Ant.gir:27 - Bremser: Shimano Tiagra Krankhjul: Truativ elita - Utveksling:52/42/30 12/25 - Dekk:Continental Annet:Integrert styrelager

Dekk V-bremseklosser Lappesaker Olje(power up) Diodelykt

For spørsmål og mer informasjon, ta kontakt med en i ledergruppen.

kr kr kr kr kr

30,25,25,50,40,-

NY!

Skjermsett Wirelås Sykkelveske, 3delt Barnehjelm Voksenhjelm

kr kr kr kr kr

80,50,198,150,198,-

Hansker Bøylelås Slange Sykkelpumpe Bremse/girwire

kr kr kr kr kr

75,75,25,40,10,-

tlf: 55 90 25 95 • Nøstegaten 23/29 - www.sportpartner.no

• 21662

Spar penger på bok!

Her finner du oss:

Studias bokpakker gir deg flere bøker for færre kroner. Vi har spesielt gode tilbud på bokpakker i juss, psykologi, litteraturvitenskap, historie og sykepleie – kom innom og sjekk hvilke tilbud vi har for ditt fag!

avd. for medisin, psykologi og helsefaglig litteratur | vektertorget

hovedbokhandel inkl. juridisk litteratur | studentsenteret parkveien 1, 5007 bergen, tlf. 55 54 50 50

christiesgt. 13, 5015 bergen, tlf. 55 54 52 11/12

avd. for økonomisk litteratur | nhh helleveien 30, 5045 bergen, tlf. 55 95 93 73

Studia er bergensstudentenes egen fagbokhandel, og samarbeider tett med Universitetet og høyskolene. Derfor vet vi hvilke bøker du har på pensum, og vi er alltid oppdaterte på pensumendringer og anbefalt litteratur.

avd. for pedagogisk litteratur | hib landås landåssvingen 15, 5096 bergen, tlf. 55 29 26 64

avd. for teknisk litteratur | hib nygård

Hos Studia får du de riktige bøkene til riktig pris. Studia eies av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Overskudd fra Studia finansierer deler av SiBs øvrige velferdstiltak for studenter.

nygårdsgt. 112, 5008 bergen, tlf. 55 31 98 17

studentenes egen fagbokhandel www.studia.no


K^igZc\ZgcnZ_djgcVa^hiZg d\[did\gV[Zg# :gYj^ciZgZhhZgi4 IV`dciV`ibZYdhhe€/ hijYkZhi5j^W#cd! ia[#.-++.%)ZaaZg`dbdeedbad`VaZcZ k€gZe€HijYZcihZciZgZi# 22


Arrangør: BSI karate/Sib - Sted: Studentsenteret, lør- og søndagene fra kl 10-16 Ta med ledig treningstøy og gjerne mat og drikke - Hovedinstruktør: Heidi Enge, svart belte. Forhåndspåmelding ved betaling i infoluke ved gymsalene på Studentsenteret Pris 350,- for begge helgene. - Begrenset plass! - For spørsmål, ring 976 921 26


APROPOS

Om historier Hvor er historiene? Hvor er de store legendene, de som former folk og former verden samtidig? De som gjør folk til mer enn venner, mer enn brødre, mer enn elskere. Historiene der man når fram til noe, dreper dragen, kommer seg over havet, styrter imperiet, aldri lar seg knekke. Der man sitter rundt leirbålet i solnedgangen og har Klart Det. Er alle borte? Det kjennes slik. Selv aner jeg ikke hvor jeg kan finne en, bare en eneste en. Verden er liten, trygg, kjent, oversiktelig, de hvite flekkene er borte, det er ingen som kjemper mot nytt land lenger. Historier dukker ikke lenger opp i dagliglivet. Så da må man ut. Ut der det skjer, der noe skjer, finne det, komme midt oppi det, bli en del av det. Handle, gjøre, tenke, utføre, delta, og så, så er man plutselig i det; noe man har laget selv, skrevet seg inn i underveis, sneket seg inn mot slutten av et tilfeldig kapittel, for så å dukke opp oftere og oftere, snart på hver eneste side, helt til man til slutt er en av dem som når fram til siste avsnitt. Problemet er vel at historien ikke blir historie før akkurat der og da. Før akkurat nå, er det ingen historie, det er bare ting som skjer. Og da er vi tilbake ved det gamle diktum om at det er reisen som er målet. Noe som selvsagt bare er tull. Å komme til målet er en viktig del av en god reise. At man ikke vet hvor det er, eller når man kommer fram, gjør det ikke noe mindre viktig. Uansett. I en tid da de hvite flekkene er borte, ligger ens eneste håp i å få ting til å skje. Der det skjer noe vil det alltid kunne oppstå historier. Mer kan man ikke gjøre, før man sitter på endestasjonen. Da vil man kunne se hva som ble historier av og ikke. Hvilke av de som ble bra og dårlige, og så videre. Så er det å håpe at man har vært med i de som endte godt, og at noen har gjort plass til deg rundt leirbålet.

AMORØSE AKADEMIKERE Høgare utdanning kan vera ein einsam ting. Me går rundt i store auditorier, høyrer på forelesarar me knapt hadde kjent att på gata, og torer aldri å snakka med andre menneske før me har fått oss eit par øl. Etter at den SÅKALTE (folk ser ut til å ha gløymt dette) «Kvalitetsreforma» (viktig med hermeteikn her, folkens) pressar stadig fleire av oss

59

1 Trykksak

9

Kompatible? Jeg er en glad, imøtekommende sosiologistudent som liker turer i mark. Søker tilhenger av skog. Bill.mrk. «Whipme»

Nok nå Hei, du som skriver navnet og telefonnummeret mitt på alle dassene rundtom i byen. Jeg aner ikke hvem du er, men jeg er lei av å streke denne driten vekk. Slutt! Bill.mrk. «Thomas»

Reunion Vi er to faddere som leter fortvilet etter våre tapte fadderbarn. Det var en gjeng strøkne damer på biologi, pluss et par venninner. Vi mistet de fleste i 02-tiden på Verftet lørdag for et par uker siden. Resten forsvant på Garage neste kveld. Har noen sett dem, så gi lyd. Bill.mrk. «Fadderlig omsorg»

Gi meg håpet tilbake. Desillusjonert journalistspire søker ekte kjærlighet og varme etter å ha fått alle drømmer ødelagt på gonzoreportasje om sexcruise på Kypros i sommer. Bill.mrk «Amor Apocalypse»

Vit.ass. Sprek, rørslig stipendiat på jussen søker ung, smekker studine til saklig, faglig arbeid. Kvinner oppfordres til å søke. Bill.mrk. «Nice.ass.»

kjempetilbud til studenter For deg som studerer teknologi og realfag og planlegger en master... Som studentmedlem i Tekna får du et forsprang! Vi hjelper deg med jobbsøking, ansettelse og til å få riktig lønn. Du får også gratis forsikring og Teknisk Ukeblad. Les om enda flere fordeler på www.tekna.no eller kontakt oss på dk.vest@tekna.no Studentmedlemskap koster bare kr 140 pr semester!

www.designcompagniet.no

24

saman stadig oftare, har Institutt for Betrevitskap sin Seksjon for Sosialisering sett seg nøydde til å gjera noko for å betre tilhøva. For at DU skal sleppa å sitja og sjå ned i bordet under neste tvangskollokvie, gjev me deg: IfB sin SfS sine Kontaktannonsar:

Øyh! Hva er egentlig saken med alle disse siddisene i denne byen?!? De er jo overalt! Kunne vi ikke ha fått noen flere trøndere hit? Tenker du som jeg, så ta kontakt og bli med i Karskpimpers in Exile, avdeling Bergen. Bill.mrk. «Bart»

for deg som studerer teknologi og realfag

ØMERKE ILJ T M

S

Påskenøtter

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

Annonsere HER! 93 80 90 69 97 71 02 35


Studvest 2004 17