Studvest 2003 30

+

AKA ER ET TVERRFAGLIG MAGASIN FOR OG MED UNGE AKADEMIKERE.

+

REDAKTØR DETTE NUMMER: ELISABETH KOREN

MÅLET ER Å SKAPE ET FORUM FOR FAGLIG ENGASJEMENT OG ENTUSIASME.

+

REDAKSJON: OLE CHRISTIAN AAMOT, MARINA BAUER, MORTEN JOHANNES ERVIK,

NOVEMBER 2003 / NR 12

AKA

TVERRFAGLIG STUDENTLEKTYRE

PETTER FRANER, KJERSTIN GJENGEDAL, ØYVIND HALSKAU JR., SINDRE HOLME, LISE KRISTIANSEN, JON MAGNUS MOEN,ANEMARI NEPLE, MAGNE SANDNES, SARA TARALDSEN, ØYSTEIN VIDNES, ÅSTA YTRE

STUDVEST ONSDAG 26. NOVEMBER 2003 - NR. 30 - ÅRGANG 58 - WWW.STUDVEST.NO

+

TRYKKERI: MEDIATRYKK

+

OPPLAG: 7000

+

AKA UTGIS MED STØTTE FRA UNIVERSITETET I BERGEN, KULTURSTYRET OG STIFTELSEN FRITT ORD

+

WWW.AKA.UIB.NO

TEMA:

VEKE 48

RISIKO NESTE NUMMER + TEMA: SPRÅK + KOMMER I FEBRUAR+ TIPS + BIDRAG + SKRYT + DENG + AKA@UIB.NO + TIPS + BIDRAG + SKRYT + DENG + AKA@UIB.NO + TIPS + BIDRAG + SKRYT +

Tverrfagleg studentlektyre INNHOLD: KONSTRUERT VIRKELIGHET s3 + UTØVENDE MUSIKK SOM RISIKOSPORT s6 + AKADEMIET s11 + RISIKOLITTERATUR s23 +

UiB vil ha kopiavgift:

Gir deg rekninga Får universitetsdirektør Kåre Rommetveit (biletet) det som han vil, må alle UiB-studentar betale 400 kroner i året for papir dei får i undervisinga.

Issam Aarag, leiar i Bergen Sosialdemokratiske Studentlag, kallar det for skulepengar og oppfordrar til å boikotte framlegget.

SIDE 4

Sjukdom tel ikkje Synnøve Eimer må ta ex.phil.eksamen sjølv om ho er sjuk. I motsett fall må ho ta heile semesteret om igjen.

SIDE 5

Bygdebeats i byen Der rapparane i Amerika nyttar 9mm pistolar, slår bygdeungdomen frå seg med høygaflar. Hip-hopkidsa i Dörty Oppland (biletet) snakkar dialekt og er glade for at dei ikkje er frå Drammen.

SIDE 10

Bokhimmelen Det er der dei endar, dei eldste bøkene. I eit antikvariat. Og der lever dei godt.

MIDTEN

2

SIDE 2 26. november 2003

ANSVARLEG REDAKTØR: Grunde Grimstad studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) NYHENDEREDAKTØR: 55 54 51 48 (Foto/Nyhende) Roald Ramsdal 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) KULTURREDAKTØR: Fax: 55 32 84 05 Camilla Krogli Hansen

STUDVEST

PARKVEIEN 1 5007 BERGEN www.studvest.no

FOTOREDAKTØR: Henrik Omtvedt Jenssen

NYHENDEJOURNALISTAR: Øyvind Lefdal Eidsvik Vidar Gudvangen Stine Helgesen Eirik Meling Magnus Odéen Ingrid Sælensminde Marianne Lundanes Rolv Christian Topdahl Marie Palm Vemund Jensen Kristoffer Stabrun

John Myraunet Elisiv Gregersen Julie Irene Bjørk Silje Kjellevold Linda Skjærvik KULTURJOURNALISTAR: Ingebjørn Bleie Bjørn T. Bøe Pål Hauff Hvattum Gry Asp Solstad Bente Vatn

Walter N. Wehus Silje Rørtveit Mundal Jørgen Eide Kristin Marie Berstad Anja Haukeland Eirin Eikefjord Ragnhild K. Ultveit-Moe Magnus M. Rognhaug Mona Sæther Evensen FOTOGRAFAR: Mathias Danbolt

Mari Sundsbø Trond Sørås Håkon Eikesdal Ingrid Wik Per Christian Solheim Erlend Fernandez Magnus Vollset Marte Vike Arnesen

Trude H. Tenold Torill Henningsen

FOTOSATS: Grafisk Forum

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 Fax: 55 32 97 99 annonse@studvest.uib.no

TRYKK: Mediatrykk

GRAFISK UTFORMING: Ragnhild Thomsen Øystein Vidnes Tanja K. Haaland

VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

THE FINAL COUNTDOWN. Et av glansnumrene til Fotnotene. I dag med kun fire av ni dansere. Fra venstre: Carine Røkenes, Jan Egill Aarø, John Fredrik Tønnesen og Hanne Bore.

Fotnotene blir endelig overskrift Med varierende koordinasjon og alternative boybandmønstre fargelegger Fotnotene studentorkesteret Force Marsjør sine toner. Det blir ompa og litt rør.

Tekst: VEMUND JENSEN vemund@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

Torsdag ettermiddag.

Force Marsjør har begynt øvelsen inne på auditorium fire på Dragefjellet. De fire fotnotene som har dukket opp i dag, virrer på sin side rundt inne i jussorkesterets egen lille bar i Portnerboligen. De har ikke helt funnet formasjonene ennå. Små brune i hendene istedenfor dusker.

Den lille duskedansgruppa ble startet for 14 år siden. Orkesteret de akkompagnerer har 25-årsjubileum rett over jul. Dagens øvelse er forberedelse til en opptreden på Solstrand i Os tidlig i desember. 3.000-4.000 kroner koster hele ensemblet, 30 musikere og dansere.

– Vi er konkurransedyktige på pris. Mange 2

tusen billigere enn orkesteret på Handelshøyskolen, hevder Force Marsjør-dirigent Per Hosar.

80-TALLET

Klokka er blitt syv og musikantene er kommet inn i baren igjen for pause og påfyll.

Fotnotene har så vidt rukket en liten oppvisning inni baren. Främling og The Final Countdown på stereoanlegget ble sprang á la Svanesjøen, tremannspyramide, boblebad og handbanging. Alt på fire kvadratmeter og svært ukoordinert.

Det blir nok bedre i Os. DISTRAKSJONSMOMENT

– Våre musikalske evner strekker seg ikke så langt, innrømmer Hanne Bore. Om de er bedre til å danse vet ikke fotnotedanseren helt.

– Uansett spiller orkesteret så stygt at vi trenger noen til å stjele oppmerksomhet, sier Bore, forhåpentligvis spøkefullt, for når Force Marsjør drar i gang igjen etter pausen svinger det skikkelig. De kappekledte trøkker til med

både sang og musikk på studentorkesterklassikeren Ice cream.

Høy kappeføring og skeive parykker. S

BLÅSER OPP. Dirigent Per Hosar leder an med rød klarinett på klassikeren Ice cream.

L LEIAR

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN

STUDVEST FOR 25 ÅR SIDEN

Jusstudenter som har strøket tre eller flere ganger på tredje avdeling har fått sitt eget «terapitilbud». 39 studenter har i høst deltatt i det nye prosjektet. - Tredje avdeling på jus har fått et svært dårlig rykte, og er for mange blitt en psykose. Vi arbeider med denne ekstremgruppen for å vise at det går an å gjøre noe med de vanskelighetene mange studenter har i forbindelse med eksamen. Det sier Helge Haugen og Arild Raaheim, to sentrale aktører i kurstilbudet. (Fra artikkelen «Jusstudenter psykes opp», Studvest nr. 16, 1. desember 1993)

Det kan sjå ut som om innstrammingane i fyrste omgang har gått verst ut over studentøkonomien og studentsamskipnaden. Men der er ikkje tvil om at vi vil merka innstrammingane og når det gjeld det faglege. Situasjonen med overfylte mammutforelesningar, lite kollokvietilbod og manglande veiledning vil ikkje bli betre.

Tvert om vil nok innstrammingane merkast, linja til staten er meir rasjonell drift.

Når driftsbudsjettet er stramt, betyr det mindre å rutte med til kollokvier og studentprosjekt. Arbeidsfolk over heile landet har reist kampen mot krisepolitikken gjennom protastar og politiske streikar. Dette må vi fylgja opp. (Frå artikkelen «Kampen mot krisepolitikken!», Studvest nr. 18, 26. oktober 1978)

26. november 2003

Storebror ser deg – ikkje Universitetet skal kjøpe inn eit program for å avsløre dei som juksar på heimeeksamen ved å skrive av bøker eller oppgåver på internett. Det bør ikkje universitetet bruke for mange pengar på. Det er god grunn til å tru at den psykologiske effekten ved dette tiltaket vil vere den desidert største.

NRK hadde i si tid ein «peilebil» som køyrde rundt med antenne på taket og skulle avsløre dei som hadde tv utan å opplyse om det. Berre vrøvl sjølvsagt, det går ikkje an å peile ein tv. Men effekten var reell nok. Denne billege jippoen fekk inn fleire millionar lisenskroner til NRK. Internett er stappfullt av eksamensoppgåver og utgreiingar som andre studentar har skrive. Eit dataprogram greier ikkje å sjekke samtlege eksaminandar opp mot alle oppgåver som måtte ligge på internett.

I Nederland seier dei at avskrift på heimeeksamen har vorte redusert til null der ein har innført dette systemet. Det kan hende. Men denne nedgangen kjem nok helst av at studentane sin nervøsitet for at det no fins eit system for å avsløre dei.

Men, som med NRKs peilebil, vil den effekten vere reell nok.

Illustrasjon: Monica Tronstad

Betal papiret sjøl Universitetsdirektør Kåre Rommetveit vil innføre papirpenger ved Universitetet i Bergen, som de allerede har gjort ved Høgskolen i Bergen og Universitetet i Oslo. Han definerer papiret studentene får av universitetet som undervisningsmateriell slik som pensumbøker og blyanter.

På denne måten vil UiB kunne spare nesten sju millioner kroner i året.

Reaksjonene fra studentene er at «nå ryker gratisprinsippet». Det skal være gratis å studere ved norske universiteter, og slike avgifter bryter med dette.

Assisterende universitetsdirektør Sverre Spildo sier derimot at papiravgift slettes ikke truer gratisprinsippet, men vil ikke forklare hvorfor.

Universitetsledelsen er på tynn is. De kan ikke gjemme seg bak at «alle andre gjør det» og ikke ta stilling til det prinsipielle i saken. Ryssdal-utvalget foreslo tidligere i høst at universitetene skulle få ta skolepenger dersom staten ikke fullfinansierer et studium. Det er akkurat dette ledelsen ved UiB sammen med HiB og UiO har gjort allerede; en sier en ikke har råd og skyver byrden over på studentene.

I Norge har vi råd til gratis offentlig utdanning - la Universitetet betale for papiret.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest skal vere ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis

Den dyre bussen KOMMENTAR Eg er ein av dei som bur slik til at busstransport gjerne vert ei dagleg hending. Det kostar pengar, alt for mykje studentpengar.

Med adresse i Søndre Skogveien, blir bussen titt og ofte eit naturleg val når eg skal ned i sentrum og menge meg. Det er ikkje spesielt komfortabelt eller supersonisk raskt, men det er tørrskodd og praktisk.

Heime kunne eg ha reist dei 18 kilometrane til familien si hytte for 24 kroner. I Bergen betaler eg 23 kroner for å komme meg på førelesning tre regntunge kilometer frå leilegheita. På bussen frå Høyanger til hytta ved Frivik sit det kanskje fem andre. På linje 5 og 6 frå Bergen sentrum i rushtida, må eg stå.

I dag kostar eit månadskort på buss i sentrumsringen 400 kroner. Hadde eg framleis vore gymnasiast i Sogn kunne eg ha reist fylket rundt med eit ungdomskort til 280 kroner.

Det handlar sjølvsagt om subsidier. Med slunken kasse i både kom-

munen og fylket, er det lite vi kan vente oss av lokale myndigheiter.

Trøsta får vera at busstakstane ikkje aukar ved nyttår, slik dei pleier. Det vi derimot kan håpe på, er at Storting og regjering snart set handling bak lovnader om auka kollektivsatsing. Regjeringa føreslo 30 millionar kroner ekstra til kollektivtrafikken i Bergen i framlegget til statsbudsjett, men det strekkjer neppe til.

– Eit felles og einsarta takstsystem, uansett reisestrekning, er noko Bergen bør vurdere, sa politisk rådgjevar i Samferdsledepartementet, Alfred Bjørlo, til Bergens Tidende i oktober.

Dette er slett ikkje noko dum idé. Med dagens soneinndeling kostar det flesk å ta buss. Bergen bør gå inn for eit sonefritt bussystem etter modell frå Oslo. Der betaler ein 20 kroner kor enn ein skal i hovudstaden. Geografiske føresetnader og infrastruktur skulle tilseie at Bergen ikkje bør vera dyrare enn Oslo.

Slik systemet er i dag, blir vi studentar nesten tvinga til å busette oss midt i sentrum. Er det dette

Bergen kommune vil? Eg trivst litt utanom sentrum, men med husleige på 3000 kroner og bussutgifter tilsvarande ein tank 95 blyfri, svir det meir enn det smakar.

Dermed fristar det ofte å ta bilen. Frå nyttår vil dette koste meg 15 kroner i bompengar, samt nærmare 20 parkeringskroner i timen.

Altså ikkje så lurt det heller. Det siste året har dessutan hundrevis av parkeringsplassar forsvunne i sentrum, medan den nye Klostergarasjen framleis er langt unna opningsdagen.

Ergo, det einaste lure er å busette seg i sentrum, selje bilen og drite i alt som rører seg i andre bydelar.

Eventuelt kan eg krysse fingrane å håpe på framleis gratis parkering i Solheimslien, billegare buss, eller rett og slett hente sykkelen som for tida står heime hos mor og far - og gi blaffen i heile Gaia! Eg trur eg satsar på det siste.

GUDVANGEN / vidar@studvest.no S VIDAR Journalist i Studvest sin nyhenderedaksjon

3

N

NYHENDE 26. november 2003

NTNU RØPET EKSAMENSRESULTAT

SPONSORSMELL FOR UKA

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet la ut studentnummer og navn på nettsider slik at hvem som helst kunne sjekke studentenes eksamensresultat. I tillegg kunne sensorer sjekke hvem sine oppgaver de rettet, melder Under Dusken. Det var fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk som la ut en funksjon som gjorde at man kunne taste inn et studentnummer på websiden deres og få navnet på studenten. De ansvarlige ved fakultetet beklaget og skyldte på menneskelig svikt, da Under Dusken gjorde dem oppmerksom på feilen. Funksjonen ble fjernet umiddelbart.

Ukestyret i Trondheim høster kritikk for at de lot våpenprodusenten Kongsberg-gruppen være «dagens bedrift» under UKA tidligere i høst, melder Under Dusken. Meningen var at våpenprodusenten skulle vise seg frem for fremtidens sivilingeniører. - Det er ikke UKAs oppgave å moralisere overfor norske studenter, sier avtroppende UKE-sjef Kristian Wright til Under Dusken. Han mener det er mange studenter ved Universitetet som kunne tenke seg å jobbe ved våpenfabrikken. - Vi har full forståelse for at mange har etiske dilemmaer med å gå på en slik bedriftspresentasjon. Men det er et frivillig arrangement som folk kan velge å gå på eller ikke, sier Wright.

Vil gi papiravgift til alle Universitetsdirektøren vil tvinge alle studenter ved UiB til å betale 200 kroner i semestet i kopi- og papirpenger, samme hvor stor papirmengde du mottar.

Tekst: ROLV CHRISTIAN TOPDAHL rolv@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

Hovedfagstudent Gro Bjerga synes forslaget virker veldig urimelig. Hun foretrekker å betale for det hun selv bruker: – Det vil jo variere fra fag til fag hvor mye papir du trenger. Tviler på at jeg kopierer for 200 kroner i semesteret, sier hun.

Bjerga er ikke alene. Leder for Bergen Sosialdemokratiske Studentlag (BSS), Issam Aarag, er også skeptisk til forslaget: – Dette slår beina under gratisprinsippet. Det er rett og slett skolepenger, freser han.

Aarag oppfordrer misfornøyde studenter til drastiske tiltak hvis forslaget blir vedtatt på Universitets styremøte torsdag:

– Jeg oppfordrer til betalingsboikott, truer han.

FLAT AVGIFT

Bakgrunnen for forslaget er at Universitetet har store utgifter til Kopinoravgift, kopiering og utskrifter på skrivere. Kopinoravgiften for 2003 er 5,6 millioner kroner. Kopinor er en privat organisasjon som sørger for inntekter til rettighetshavere når deres verk blir kopiert. Universitetsdirektør Kåre Rommetveit vil derfor at studentene selv skal dekke andelen som knytter seg til læringsmateriell for studentene, og avgiften på 200 kroner i semesteret skal være den samme enten du mottar ett eller hundre ark.

– Dette vil ramme veldig skjevt.

Studenter som får ett eneste pensumark i løpet av studietiden må allikevel betale snittbeløpet satt av universitetet, påpeker Aarag.

FØLGER TRENDEN

Assisterende universitetsdirektør, Sverre Spildo, forstår at dette er et upopulært forslag blant studentene, men forsvarer det med at UiB kun følger trenden ellers i landet.

– Det er vi som tilpasser oss Norge, ikke omvendt. Fast egenbetaling av kopi- og papirpenger har lenge vært praksis ved flere høyskoler, deriblant HiB, forklarer Spildo.

Han avviser en individuell betalingsordning fordi dette vil bli kostbart både for universitetet og studentene.

– Vi ønsker å redusere utgiftene så mye som mulig for både studentene og universitetet. En flat betalingsordning er derfor den beste løsningen, sier han. Spildo er uenig i at forslaget er i strid med gratisprinsippet, men kommer ikke med noen begrunnelse om hvorfor.

OSLO FØRST UTE

En flat egenbetalingsordning er allerede innført ved Universitet i Oslo (UiO). Men etter massivt press fra Studentparlamentet har universitetsledelsen endret kurs, og lover nå en mer individuell ordning fra neste høst av. Studentparlamentet har også planer om å gå til sak mot UiO. S

URIMELIG FORSLAG. Hovedfagsstudent Gro Bjerga foretrekker å betale for sine egne kopier.

Misfornøyde psykologistudenter Psykologistudentene ved UiB føler seg som annenrangs studenter. 1400 studenter på lavere grad er langt flere enn det finnes ressurser til.

Tekst: SILJE KJELLEVOLD siljek@studvest.no Foto: HÅKON EIKESDAL håkon@studvest.no

MISFORNØYDE STUDENTER. De synes foreleserne er flinke, men ellers er ikke Kaja Gjønnes, Berit Gravdal og Anne Grethe Tveit særlig fornøyde med studiehverdagen ved psykologi.

4

– Etter klokka ti er det umulig å finne lesesalplass, forteller førsteårs psykologistudent Kaja Gjønnes (20).

Hun har sammen med studievenninnene Berit Gravdal (21) og Anne Grethe Tveit (20) ofte måttet dra hjem eller til biblioteket i byen for å lese de dagene de har forelesninger fra åtte til ti. Kaos på forelesningene og mangel på informasjon er andre problemer. Ingen har

informert psykologistudentene om ledige plasser i Realfagsbyggets lesesal.

Studentenes misnøye med få data- og lesesalplasser og overfulle forelesninger bekreftes av Ødipus, grunnfagsutvalget ved psykologi. Ødipus mener også at seminarkapasiteten må forbedres. Bare 200 av 876 ex.phil-studenter ved fakultetet har hatt seminarplass i høst.

– Til tross for at psykologi er et fag de fleste burde ha med seg ut i arbeidslivet, er studentmassen nå blitt så stor at lukking bør vurderes, mener leder i Ødipus, Magnus Brodwall.

LUKKING VANSKELIG

Fakultetsdirektør ved Det psykolo-

giske fakultet, Audun Rivedal, forteller at det har vist seg svært vanskelig å lukke lavere grads psykologistudier.

Det er satt et tak på 800 studenter ved inntak gjennom Samordna opptak. Internt opptak ved universitetet gjør likevel at det i høst er nærmere 1400 studenter ved faget.

Rektor ved UiB, Kirsti Koch Christensen, minner om at det kom sterk kritikk fra studentene mot Universitetet da de prøvde å lukke enkelte populære fag for noen år tilbake.

FAKULTETET SER PROBLEMET.

Fakultetsdirektøren sier at fakultetet forstår misnøyen blant studentene. Han håper å få til en bedring fra neste høst.

– Det jobbes med å skaffe studentene bedre PC-tilgang, blant annet ved å finne areal der bærbare PCer kan oppkobles, for-

LÅNEKASSEN REFORMERES

DYRERE UTENLANDSSTUDIUM

Regjeringen vil bruke 250 millioner for å gjøre Lånekassen bedre, melder Dagbladet. Målet er en mer fleksibel lånekasse med bedre tilgjengelighet og bedre service for kundene. Forslaget innebærer blant annet et nytt IKT-system og omorganisering. Hundre millioner skal komme i form av ekstra bevilgninger, resten gjennom gevinster av effektiviseringen. Verken store endringer i regelverket eller en privatisering av Lånekassen er tatt opp i forslaget.

Velferdsansvarlig Marte B. Barmoen i Norsk Studentunion er glad Lånekassen forblir offentlig.

– Jeg håper at effektiviseringen fører til kortere behandlingstid for de som søker om studielån, sier hun.

Fra neste høst blir deler av studiestøtten utenlandsstudentene nå får, gjort om til lån. Dette er et resultat av budsjettforliket mellom regjeringen og Arbeiderpartiet, melder Dagsavisen.

Regjeringen ønsker å gi støtte til alle typer utdanninger i utlandet i tillegg til å spare 50 millioner kroner bare neste år. Dette innebærer at en også kan få støtte utenlandsstudier i humanistiske, samfunnsvitenskapelige og realfag fra neste høst av. Baksiden er altså at støtten per student blir lavere. Et fireårig bachelorstudium ved Heriot Watt University i Skottland vil eksempelvis bli 104.000 kroner dyrere enn før.

Tvinges til eksamen tross sykdom

SYK. Sist uke skulle Synnøve Eimer tatt eksamen i både ex.phil og administrasjon- og organisasjonsvitenskap. Så ble hun syk. På adm.org. leverte hun legeerklæring og får konte på nyåret. Det gikk ikke på ex.phil.

Synnøve Eimer var syk og kunne ikke møte til forberedende eksamen sist onsdag. Hun er fremdeles syk. I dag er det konteeksamen. Men det er ingen bønn, stryker hun nå må hun ta hele semesteret på nytt.

Tekst: VEMUND JENSEN vemund@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN henrik@studvest.no

Sist onsdag skulle Synnøve Eimer endelig ta siste eksamen på forbere-

teller han.

Rivedal mener det også trengs mer lærekontakt og seminar for studentene.

– Men bare en enkelt seminartime mer i uka til hver student krever veldig store ressurser, sier han.

RESSURSTILDELING

En eventuell tildeling av mer ressurser til Psykologisk fakultet avgjøres av Universitetsstyret ved budsjettfordelingen torsdag. Det er budsjettert inn en økning i midler til gjennomføring av Kvalitetsreformen, som fakultetsdirektør Rivedal er rimelig fornøyd med. Tildeling av ressurser til driftskostnader skjer derimot først etter jul. S

dende, den såkalte breddetesten i beta på seminarmodellen. De muntlige fremføringene, obligatoriske oppmøter, semesteroppgave og breddetest i alfadelen - alt var bestått. Kun to hinder igjen.

Semesteroppgave og eksamen, eller breddetest, som det kalles, i beta.

LEGEERKLÆRING HJELPER IKKE

Så, lørdagen før eksamen: Influensa.

– Jeg fikk feber og det ene øyet mitt ble så oppblåst at jeg ikke kun-

ne se noe. Hadde jeg møtt på eksamen hadde jeg ikke en gang klart å lese oppgavene, snufser Eimer.

Men til tross for legeerklæring, fraværet blir registrert som ikke oppmøtt. Første sjanse til å komme over nest siste betahinder er brukt opp.

Den siste uken har hun vært nødt til å holde sengen. Først søndag kveld stablet hun seg opp på beina. Det har blitt særdeles lite lesing.

FORGJEVES ARBEID

Nå føler hun seg tvunget til å møte opp på konteeksamenen selv om hun ennå ikke er frisk. Alternativet er uansett verre. Alt hun har gjort på forberedende må gjøres om igjen.

– Jeg synes det er blodig urettferdig. De som er friske får to sjanser, mens jeg bare får en. Jeg har brukt mye tid på faget som nå kan vise seg å være forgjeves, sukker ex.phil-studenten. S

– Tøft, men slik er dessverre livet!

Seminarmodellen på ex.phil skulle gi studentene et bedre studietilbud.

Greit nok hvis du holder deg frisk. Blir du derimot syk, hjelper det ikke med legeerklæring engang.

LINDA SKJÆRVIK linda@studvest.no

Seminarmodellen på ex.phil har i motsetning til tidligere ingen avsluttende skoleeksamen, men en breddetest i hver av de to disiplinene, alfa og beta. Breddetestene er en av mange obligatoriske arbeidskrav som må bestås.

Men skulle du bli syk på breddetesten, hjelper det ikke med legeerklæring slik praksisen er på de

fleste institutt ved UiB. Der kan man få en utsatt eksamen tidlig neste semester, ved fremvisning av en gyldig legeerklæring.

BEDRE TILBUD ENN I FJOR

– Ex.phil er et lite fag. Alle kravene må bestås i løpet av ett semester.

Der er ikke mulig å dele det opp.

Med over tusen studenter er det umulig å ta hensyn til alle særtilfeller, sier Fredrik Bråten, prosjektkoordinator for ex.phil.

Bråten mener studentene har fått et bedre tilbud i år enn før. I år får man vite resultatet av breddetesten raskt. Og ny mulighet, hvis man stryker, allerede en uke senere.

Problemene melder seg altså ved

sykdom. Er du syk i over en uke, glipper begge breddetestene. Alt studenten har bestått i løpet av semesteret må tas om igjen.

– Men hva med studenter som er syke i over en uke?

– Det er jo synd for dem. Men slik er systemet, og det er det ikke noe å gjøre med.

NEDSTEMT I UNIVERSITETSSTYRET

Jørgen Kristiansen, studentrepresentant i universitetsstyret, mener reglementet til seminarmodellen straffer studentene.

– Vi kjempet for å endre disse reglene på styremøtet i april, men studentrepresentantene ble ned-

stemt på grunn av økonomiske hensyn.

Nå har universitetet fått 106 millioner kroner ekstra, så Kristiansen mener det bør være mulig å få til en bedre ordning.

– Vi vil samle inn dokumentasjon som vi kan fremlegge for å få en omkamp. Så jeg oppfordrer de som føler seg klemt mellom to stoler til å klage inn sin sak til oss, sier en kampklar Kristiansen.

Ex.phil-koordinator Bråten kan forstå at noen synes systemet er sneversynt og burde ha mer rom for skjønn.

– Det er tøft, men slik er dessverre livet. S

5

N

NYHENDE

KLAGE PÅ SENSUR TIL LITEN NYTTE

SINNSFORVIRRET STUDENT SKAMSLO PROFESSOR

Tre av fire klager på strykkarakter fører ikke til noen endring av karakter, viser en undersøkelse utført ved Norsk teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU), melder Dagbladet. Seksti prosent av de som stryker klager på resultatet. Av de som fikk forandret karakter fikk 13 prosent høyere og 11 prosent lavere karakter. Tall ved Universitetet i Bergen viser samme tendens. Hele 85 prosent av jusstudentene som klaget i løpet av en femårsperiode ble stående på samme karakter. Undersøkelsen ved NTNU viser at det er de svakeste sivilingeniørstudentene som klager oftest.

En 35 år gammel forhenværende student og psykiatrisk pasient skaper uhygge på Universitetet i Tromsø. Sist torsdag tok han seg inn privatboligen til en av professorene og banket ham opp, melder Nordlys. Han har kommet med trusler før, men disse har ikke blitt tatt helt på alvor. Enkelte ansatte føler nå behov for både trygghetsalarmer og selvforsvarskurs. Mannen er politianmeldt og har besøksforbud ved hele universitetsområdet. Han er begjært tvangsinnlagt for psykiatrisk behandling.

26. november 2003

Ukjente karakterkrav Både studenter og ansatte ved Universitetet i Bergen er usikre på hvordan de nye bokstavkarakterene skal bli gitt. Først 10. november ble det gitt retningslinjer for karaktergivning fra ledelsen ved universitetet.

Tekst: MARIE PALM, ØYVIND LEFDAL EIDSVIK OG VEMUND JENSEN marie@studvest.no, oyvind@studvest.no, vemund@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN henrik@studvest.no

Universitetsrektorene sendte ut et skriv til alle fakultetetene 10. november. Det tar opp en felles forståelse av det nye karaktersystemet.

– Det er ille at retningslinjer for karaktergivning kommer et halvt år etter at reformen ble innført, mener Gunnar Soleim, kontorsjef ved Institutt for informasjonsvitenskap (IFI).

Viserektor for utdanning, Leiv K. Sydnes, innrømmer at det første brevet med retningslinjer fra ledelsen ved UiB, først ble sendt 10. november. Men han sier at debatten rundt karaktersettingen har pågått i lang tid.

– Jeg har vanskelig for å forstå at det er mulig å ha vært fullstendig uinformert om bruken av det nye karaktersystemet, sier viserektoren.

Universitetene ønsker å få en statistisk fordeling av karakterene, basert på et landsgjennomsnitt, en såkalt normalfordeling av karakterene. For å få til dette, skal det opprettes nasjonale fagkomiteer med representanter fra alle universitetene.

UKJENT BREV

Arne Helgersen er studentrepresentant i både fakultetsstyret, instituttrådet ved informasjonsvitenskap og i studentutvalget ved SV-fakultetet.

Han forteller at skrivet fra universi-

ABC FOR VIDEREKOMNE. Viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen, Leiv K. Sydnes, tegner og forklarer hvordan en normalfordeling av bokstavkarakterer fungerer grafisk sett.

BOKSTAVKARAKTERER

tetsledelen ikke har vært oppe i noen av utvalgene.

– Informasjonen i denne saken har vært nærmest fraværende, hevder Helgersen.

På UiB sine nettsider for studentene ligger det ingen informasjon om hvordan de nye karakterene vil settes. På lavere grad går universitetene i sitt skriv inn for å benytte

normalfordeling i karaktergivningen, mens det fortsatt er uklart hvordan karakterene skal settes på høyere grad og opptaksregulerte studier. Det har blitt gitt enkle råd om karaktersettingen fra Universitet- og høgskolerådet, men det har ikke blitt lagt noen direkte føringer fra departementet.

– Meningen har hele tiden vært

at fagmiljøene selv skulle videreutvikle retningslinjene, sier viserektor for utdanning, Leiv K. Sydnes.

Flere fag, både åpne og lukkede, har allerede gitt sensur, uten at retningslinjene var kjent.

Det har ikke lykkes Studvest å få tak i andre enn Sydnes fra universitetsledelsen for kommentarer i denne saken. S

Adjektivene bestemmer Hva er en A og hva er en B? - Se på adjektivene, sier Leiv K. Sydnes, viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen.

Adjektivene som beskriver bokstavkarakterene går fra «fremragende prestasjon» om A til «tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer» om E. Over tid skal hver tredje student få karakterene A eller B. – Før var karakterskalaene på de 6

ulike fakultetene helt forskjellige. Nå blir beskrivelsen av karakterene det viktigste å gå ut i fra, mener Sydnes.

Spredningen innenfor fakultetene ved UiB var stor, men enda større for landet som helhet.

– NHH brukte en skala med ni tall, NTNU brukte bokstaver og andre skoler desimaltall. Nå er det mye lettere å sammenligne karakterer. Det er i alles interesse å ha likest mulig karakterer, sier Bjørn Haugstad, statssekretær i Utdanningsdepartementet.

– HULL I HODET

Hvordan bokstavene skal bestemmes, har derimot ikke en fast prosedyre. De fleste fag fordeler karakterene nært opptil en normalkurve. Andre fag, slik som realfaget perspektiver på fysikk, gir studentene enestående gode karakterer. Så gode, at om nivået holder seg også i år, vil 80 av de 93 studentene få A. – Å gi statistisk fordelte karakterer vil være hull i hodet, mener Egil Lillestøl ved Fysisk institutt.

– Det er meningsløst å gi flinke studenter dårligere karakterer enn hva de fikk i 2001. Skal vi gi statistisk korrekte karakterer, slik at bare ti prosent får A, blir det kaos, sier Lillestøl.

Fysisk institutt har kommet frem til at karakterene skal settes på samme måte som før, og ikke etter en normalfordelt skala.

– Slik karaktersetting blir over mitt lik, avslutter professor Lillestøl. S

Det nye karaktersystemet med bokstavkarakterer ble innført første juli 2003. Over tid skal karakterene på alle fag med normalt opptak bli jevnt fordelt, en såkalt normalfordeling. Universitetene og høgskolene ønsker en slik variasjon: A - 10% B - 25% C - 30% D - 25% E - 10% Her er kravene som blir stilt: A - Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet.

B - Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet.

C - Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.

D - Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler.

E - Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.

F - Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene (stryk).

Kilde: Universitets- og høgskolerådet

T

KULTUR 26. november 2003

SABBATSÅR GIR FÆRRE STUDIEAVBRUDD

FÅ STUDENTER SØKER HJELP FOR EKSAMENSNERVER

Studenter som venter et år eller to etter fullført gymnas før de begynner å studere gjør langt færre feilvalg, viser en undersøkelse gjort ved Handelshøjskolen i Århus i Danmark. Dette melder www.utdanning.ws. Bare 54 prosent av studentene som kom rett fra gymnaset gikk på Handelshøjskolen etter ett år. Av de som hadde hatt ett eller flere pauseår var hele 74 prosent fremdeles ved skolen ved første studieårets slutt. Doktorstipendiat ved Roskilde Universitetscenter, Camilla Hutters, mener undersøkelsen viser at den danske regjeringen har feil når den har som mål å få de unge raskest mulig i gang med høyere utdanning.

Pågangen ved helse- og sosialtilbudet i Studentsamskipnaden ved Høgskolen i Stavanger er lavere i eksamensperioden enn i midten av semesteret, melder Aftenposten. Mellom 100 og 200 av de 8.500 studentene ved HiS kontakter samskipnadens helsetilbud i løpet av året. - Tre av fire er jenter. Det kan tyde på at jenter synes det er lettere å søke hjelp enn guttene, mener Sissel Holmen, klinisk sosionom i Studentsamskipnaden. Ventetiden for studentene som trenger psykolog er to uker, i motsetning til nærmere ett år i det ordinære helsetilbudet.

Rare, rike onkler Er du datter av en fyrbøter av kondisjonert stand med interesse for havefrøavl, psykopater og knivens kulturhistorie? Da er det penger å tjene. Her har du en oversikt over legatene du garantert ikke får.

Tekst: MAGNUS ODÉEN magnus@studvest.uib.no Illustrasjon: MONIKA TRONSTAD

Legater er en viss sum penger som deles ut etter visse retningslinjer. Ofte er dette testamentariske gaver hvor giverens mer eller mindre sære interesser skal fremmes. Vi har bladd igjennom legathåndboken og funnet frem et knippe av de smalere legatene TRENGENDE MALEMESTERE

Malekostesvingere i nød trenger ikke bekymre seg for økonomisk ruin.

Malermestrenes landsforbund har opprettet et legat spesielt til trengende malemestere og deres etterlatte. Er det dårlig med malerkunnskapene, kan Major Gill og hustrus legat sørge for salt i grøten til ugifte, trengende døtre av offiserer. Eller kanskje er du verdig til å søke Foged Fredrik Collin Elsters fond til verdige og trengende ugifte kvinner av kondisjonert stand. Et siste håp når lånet ikke strekker til er Lanns legat for fyrvokterers og fiskeres barn. I tillegg til det noe sære yrkeskravet, forlanges medlemskap i en kristelig ungdomsforening. Vi er usikre på om fondet i det hele tatt deler ut penger.

PAPER FEES FOR EVERYONE

Now each student at UiB might have to pay 200 NOK a term for their use of copiers and printers.

This is regardless of the amount of paper actually consumed.

Master student Gro Bjerga thinks the proposition is unreasonable.

She prefers to pay according to consumption.

– The amount of paper you use can vary a lot. I doubt that my consumption equals 200 NOK a term, she says.

Bjerga is not alone. Issam Aarag, leader of Bergen’s Sosialdemokratiske Studentlag (BSS) says this opposes the free-ofcharge principle.

– This is simply charging students for their education, he argues: If this motion is agreed to, I will encourage people not to pay, Aarag says.

The background for the proposed introduction of these fees is UiB’s costs towards The Reproduction Rights Organisation of Norway. For 2003, this was 5.6 million NOK. This organization is a private one, the purpose of which is to ensure incomes to those whose material is being photocopied.

Students having to pay for paper and photocopying has been common practice at several colleges for a long time.

MUST TAKE EXAM DESPITE ILLNESS

Synnøve Eimer was ill and could not take exam last Wednesday.

Today there is a resit, but she is still ill. If she fails, she has to do the whole term all over again.

Despite a doctor’s notice she was marked as absent the first time.

She now feels forced to show up for the resit, without being recovered or well prepared. The alternative is worse anyway.

– This is unfair. I only get once chance because I was sick, she says: I have spent a lot of time which can prove to be wasted.

FREMRAGENDE SÆRINGER

Mange legater gir sine rause gaver til ungdom under utdanning, og spesielt de «fremragende» er favoritter.

Dessverre må du i de fleste tilfeller oppfylle noe spesielle krav. Det er raske penger å tjene for idrettsutøvere som kan dokumentere at de er fremgangsrike, og har diabetes type 1, det sørger Roche Norges idrettsfond for.

Gjensidige Nor gir golfstipend til lovende junior-golfere mellom 13-16, så da skulle lille Prebens golfkarriere være sikret.

Digger du alger, bør du sjekke ut Sunniva og Egil Baardseths legat.

Men vær på vakt: arbeid med benthosalger foretrekkes. Mindre konkurranse skulle det være om Fuhrs fond for Havefrøavlens fremme.

Bamsefondet gir stipend til en fremdragende kunstner eller fotograf med interesse for nærkontakt med dyr. I tillegg til den pene summen på 25.000, får vinneren 14 dager på hotell i innlandsnorge for virkelig å få

NEWS

THE ADJECTIVES RULE

kontakt med bamsefar. Heldige er også studentene ved universitetet i Oslo, som kan finansiere studiene med Baronesse Caspara von Racknitz legat til overlærer U. W. Møllers Minde, eller Den grevelige Hjelmstjerne-Rosencroneske Stiftelses midler KNIVER OG PSYKOPATER

Enkelte legater gir til dels heftige summer til dem som kan fremme hjertesaken til giveren.

Solvejg Wexelsen Eriksens legat

kan være kjekt å huske på for deg som er glad i kvinnesak, men pass på!

Du må være «skrivekyndig».

Foretrekker du andre måter å kommunisere på, er kanskje knivstipendet noe for deg. Det gis til en knivmaker som vil perfeksjonere eller spesialisere seg, eller til den som vil forske på knivens kulturhistorie. Disse kunnskapene kan komme godt med om du vil søke Tannlege Borghild Hildur Berges legat, det gis nemlig kun til dem som vil spre vitenskapelig eller populærvitenskapelig informa-

sjon om psykopater, lite vites om hvorfor Borghild Hildur ville gi sine penger til dette. Lyst på en gratis tur?

Uhlens legat fikser som regel en pen sum til din første esperantotur. Eller hvorfor ikke gjøre som Ludvig Daae Løvestad? Han sikret sin fremtid ved å gi stipend til alle som ville forske videre på doktoravhandlingen hans.

Legathåndboken er altså snarveien til easy money for trengende malemestere, algeforskere og idrettsfolk med diabetes type 1. S

What is the difference between an ‘A’ and a ‘B’? An ‘A’ describes a «brilliant» performance, while an ‘E’ means that «the basic requirements are fulfilled, but not more».

Over time, every third student will receive an ‘A’ or a ‘B’. Earlier, each faculty had its own grading system.

In most cases, grades are set according to a normal curve.

However, in some cases, most of the students are given remarkably good marks.

ALEXANDER KEMP

7

I bøkenes bakgård «Når det utkommer en ny bok, så les en gammel.»

HOLDER STILEN. Bøkene i hylla må sies å eldes med verdighet.

Minnes du yngre dager? Kanskje var det sen høst som nå. Kanskje var det planleggingsdag, og kanskje var bestevenninna eller bestekompisen din bortreist og hele dagen lå foran deg som et ubrukt ark klar til å bli fargelagt. Og i det du gnidde søvnen ut av øynene visste du nøyaktig hva du skulle bruke dagen til. Med nøkkelen i en hyssing rundt halsen og skolesekken lastet med verdifull valuta, var veien til bydelens egen bruktbokhandel kort. Her ble fatterns gamle Morgan Kane byttet ut med Penny-bøker, Sølvpilen eller det som åtte-ni år gamle hjerter ellers måtte begjære. Femten år og noen universitetsfag senere er kanskje ikke «Lesehesten» et like attraktivt alternativ. Hvor tar du da turen en regnværsdag?

«Når det utkommer en ny bok, så les en gammel.» Winston Churchill var kanskje inne på noe da han sa dette.

På Norli har de billedkunst i de opplyste vinduene. Innenfor kjemper høstens nyutgivelser om kundenes oppmerksomhet. Mads Larsens «Pornopung» er en skjøge i sjokkrosa, og prinsessegemal Ari Behn kan friste med homoflørt og dekadense i Tanger. Her finner du bøkenes jetsettere. Ikledd skinnende omslag uten fingermerker. De stive permene knirker

motvillig første gang fremmede hender åpner for å ta en titt. Den lille diskré prislappen nederst på rumpa avslører at denne boken ikke har tenkt å ligge på nattbordet til hvem som helst i kveld.

«Student, sier du?» flirer jetset-bøkene overlegent. «Da bør du nok prøve i den andre hylla. Der holder fetteren min til. Paperback heter han. Eier ikke ryggrad og er langt løsere i permene, men selger seg billig.»

Men hvorfor ikke ta turen til et av de bortgjemte antikvariatene? Det er nemlig her du finner de virkelige bokskattene; De litt herja bakgårdsbøkene som omgir seg med en svak dunst av loft og tobakk. Fremmed, men allikevel familiær. Her residerer bøkene som har vært ute en vinternatt.

«Bøker forandrer seg ikke. Om tusen år er de akkurat som i dag, taler samme språk, utstråler samme varme.» (Eugene Field) Tar du til høyre ved Fløibanen finner du Bergensantikvariatet. To trapper ned, klemt mellom tapasrestauranten Éscalon og den kuriøse butikken som selger gamle kameraer.

DRØMMEJOBBEN. Harald Mikkelsen stortrives blant bøkene.

Antikvariatet er Bergens eldste og ble åpnet på 30-tallet. Etter å ha holdt stengt i nesten ett år, åpnet det igjen på sensommeren. En sur lørdag i november har den nye og fjerde eieren i rekken, Anne Marit Fagerli, tatt seg fri og er på reise. Ektemannen Trond Fagerli styrer skuta til madammen kommer hjem.

– Jeg er bare stand-in, smiler han unnskyldende. - Men bare spør hvis dere lurer på noe, så skal jeg prøve å hjelpe så godt jeg kan.

I hyllene står bøkene sirlig plassert alfabetisk og etter emne. Norsk historie, polarlitteratur, filosofi, oppslagsverk og skjønnlitteratur er noe av det du finner her. Gamle ukeblad fra 60-tallet er spredd utover et bord og «Detektivmagasinet» står i esker ved vinduet.

– Det meste er kjøpt inn fra dødsbo, men det hender også at privatpersoner kommer innom og selger, kan Fagerli fortelle. Og legger samtidig til at de på sikt håper det skal bli lønnsomt å drive stedet. – Det finnes jo et stort kundegrunnlag, sier han håpefullt.

Trond Sundet er en av dem som har funnet veien hit denne formiddagen. Den tidligere jusstudenten har nå gjort osloboer av seg, men han tar seg tid til et besøk hos Bergensantikvariatet nå som han besøker gamle trakter.

– Jeg syntes det er moro å stikke innom et antikvariat i ny og ne, sier han. Men det blir mest hvis jeg tilfeldigvis kommer forbi et. Ofte er de små og ligger godt gjemt.

Han går sakte langs hylleradene med skjønnlitteratur. Setter seg på huk og kikker gjennom et par esker med bøker som enda ikke er kommet på plass. Blar nysgjerrig gjennom noen eksemplarer.

– Jeg er ikke på jakt etter noe spesielt, men det går vel hovedsakelig i skjønnlitteratur, i tillegg til eldre juridiske fagbøker som ikke lenger er tilgjengelige andre steder. Man kan finne mye rart slike steder, smiler han.

Mens du skakker på hodet og lar en finger gli over slitne bokrygger, blir du nøye observert. Fra sort-hvitt-portrettene på de hvite veggene kaster kjentfolk som Einar Økland, Amalie Skram og Henrik Ibsen strenge blikk på nysgjerrige kunder. Bare Agnar Mykle smiler skjelmsk ned fra høyre i det du forlater butikken. Vel vitende om hvordan studenttilværelsen i Bergen kan arte seg.

«Den menneskelig natur er aldri så svak som i en bokhandel.» (Henry Ward Beecher)

SOL I NOVEMBER. Vindusutsillingen lokker frem høstsola.

I antikvariatet til Harald Mikkelsen er det stille. Stille som i graven, men langt hyggeligere.

Mikkelsen driver stedet på fjerde året og kan informere om at butikkens navn, Anubis, var navnet på den egyptiske guden, som i form av en sort sjakal ledsaget de døde i underverdenen.

Og mens du lister deg mellom hyllene som strekker seg fra gulv til tak, får du nesten følelsen av at dette er en slags bøkenes underverden.

– Jeg har alltid vært veldig opptatt av Egypt. Man må huske at mye av vår kultur kommer derfra, via romerne, sier Mikkelsen.

Og legger til at han har vært i Egypt seks ganger.

– Jeg har alltid vært veldig interessert i bøker, men har selv bakgrunn fra biologi, kjemi og sosialantropologi. Det jeg har lært om viktigheten av biodiversitet prøver jeg derimot å overføre til forretningen, smiler han lurt, og snakker seg varm om betydningen av litterært mangfold mens han ivrig viser vei mellom reolene.

– I denne seksjonen finner dere tilbudsbøkene, peker han. Èn bok for 30 kr, fem for en hundrelapp. Dette er bøker det finnes mange av, derfor jeg kan tillate meg å holde lave pri-

ser på dem. I disse hyllene finner du alt fra klassikere til litt lettere litteratur. Noe for enhver smak, reklamerer han i rette kremmerånd.

Det lille lokalet rommer tusenvis av bøker og er en snopebutikk for bokelskere.

– Skjønnlitteratur, spesielt klassikere som Ibsen og Hamsun selger alltid godt, mens andre bøker er det vanskeligere å selge.

Han trekker ut et eksemplar av ornitolog Hans Bergmans studier av fuglene på Papua Ny Guinea.

– Denne boken er jo midt i blinken for folk som er interessert i fugler, men allikevel er det ingen som har vist noe interesse for den, sier han undrende og tilføyer at selv liker han best Hamsun, Jack London og russiske storheter som Dostojevskij og Gorkij. Han har jo vokst opp med den russiske revolusjon, må vites.

«Bokskatten er som et åndelig tre som har styrke, og som skjenker sine kostelige frukter år etter år, fra slekt til slekt.» (Thomas Carlyle) Til tross for at lørdag er den store handledagen, er det få som tar turen innom Anubis.

Men hvem er det som frekventerer byens antikvariater? Er det bare sære samlere og lesehester fra litt.vit? I følge Harald Mikkelsen er ikke kundekretsen hans noe ensartet gruppe. Her kommer samlere på jakt etter alt fra polarlitteratur til førsteutgaver, studenter som søker åndelig føde og eldre nostalgikere som leter etter barndommens helter i bokform.

– Det som kjennetegner kundene er nok det at de er engasjerte. Boka engasjerer tankene, sier han med ettertrykk, og forteller smilende om eldre kunder opp i 80-årene som har en glød i blikket som hvisker bort alderen.

– Boka er et livseliksir!

Utenfor haster folk forbi. De færreste kaster et ekstra blikk på den sorte sjakalen som henger over butikkvinduet. Men du er egentlig like glad. For her inne er freden fullkommen.

Et øyeblikk faller du i staver foran barnehyllen, hvor fordums helter som Bobseybarna og Hardy-guttene står skulder mot skulder. Det neste sikler du drømmende over er en førsteutgave av Bocaccios Dekameronen til 400 kroner, trygt forvart i glasskap sikret med hengelås. Og før du forlater stedet er du kanskje et

par hundrelapper fattigere, men du føler deg allikevel rikere enn du var i går.

«Av alle døde ting, av alt det som mennesket har skapt, er bøker det som står oss aller nærmest, for de inneholder våre dypeste tanker, vår streben, vår indignasjon, vår lidenskap for sannheten og vår stadige tilbøyelighet til å begå feil. Men mest ligner de oss i sitt usikre grep om livet.» (Joseph Conrad) S

Tekst: ANJA HAUKELAND / anja@studvest.no Foto: MARI SUNDSBØ / mari@studvest.no

BYENS ANTIKVARIATER Anubis Antikvariat Kong Oscarsgate 43 Bergensantikvariatet Lille Øvregaten 2 Eikens Antikvariat Strandkaien 16 Hollendergaten Antikvariat Hollendergaten 13

K

KULTUR 26. november 2003

KJØP INGENTING DEN 29. NOVEMBER

DET NYE STYRET PÅ KVARTERET

Skjemmes Visa-kortet av slitasjestriper? Da er det kanskje på tide å tenke nytt. Lørdag 29.november feires Verdens kjøpefrie dag. Møter du opp på Torgallmenningen kan arrangørene Fremtiden i Våre Hender og Changemaker love pepperkaker, rettferdig handel-merket kaffe, alternative julegavelister og «føde for ånd og hjerne». Målet er å skape en kritisk bevissthet omkring forbruksmentaliteten og kjøpehysteriet før jul.

På Kvarterets generalforsamling sist søndag ble Odd Sevje fra ASF valgt som nye leder av Kvarterstyret (kvast). De seks andre styremedlemmene ble Line Sleen Grønstad, Aud Welde, Jon Eigil Thorsen, Leif Erik Thomassen, Inger Berit Hagen og Andreas Nordang Uhre. Det nye styret tiltrer 1. desember.

KIDSA. Defekt og OnklP fra Dörty Oppland er glade for at de ikke er fra Drammen.

Heppe te håppen Det står Portland på skjorta til Defekt, men det er bare ljug. Han og OnklP er fra Oppland, nærmere bestemt hip-hop kollektivet Dörty Oppland fra Lillehammer. De spilte på Kvarteret på lørdag, og er et av mange eksempler på at norsk hip hop virkelig har blitt nasjonal eiendom.

– Alle de store byene har hatt hip-hop-miljøer lenge, og nå ser vi at det kommer skiver ut av det også, sier Tommy Tee. Hans National Rap Show på Petre har spilt en del fra den norske hip-hop scena, som Dörty Oppland, Fremmed Rase fra Trondheim og Spetakkel på Bergensk.

NYE TIDER Det ville nok vært vanskelig å gi ut en skive på bergensk for fem år siden, tror Gest fra Spetakkel. Men hip-hopen har blitt større i Norge, og det åpner for nye måter å gjøre det på.

– Vi så at svenskene klarte det, og det er jo mye lettere å uttrykke seg på sitt eget språk. For lytterne kan det å høre hip hop på norsk gi en

annen tilnærming til og identifisering med tekstene.

Spetakkel bruker mange lokale referanser i tekstene, for eksempel i låta «Hansadansen».

– Men sounden er ikke så lokal. Vi burde kanskje lage noe med Jan Eggum, sier han.

Gest trekker fram Bergens musikkmiljø som viktig.

– Og Internett har vært veldig viktig. Vi har brukt det til å spre musikken vår til flest mulig mennesker.

NY TEKNOLOGI Mye av grunnen til at hip-hop har livsbetingelser utenfor Oslo er nok ny teknologi, sier Uma fra nettstedet hip-hop.no.

– For det første er man, lik det eller ikke, ikke lenger avhengig av dyrt utstyr for å lage beats, det kan man gjøre på en vanlig PC. For det andre treffer man likesinnede på nettet, man kan diskutere, skaffe kontakter og laste ned musikk. Dessuten er det mange som distribuerer egne greier, for å spre musikken sin og for å få

Hurra! Nå kan man rappe om Hansa og høygafler.

tilbakemeldinger. Det har alltid vært viktig å lære av andre i hip-hop, og nettet kan kanskje ha en mentor-funksjon for en del yngre folk i distriktene.

9MM-PROBLEMET Dörty Oppland brukte internett aktivt for å spre musikken sin og skape seg et navn. Men hvor dörty er det egentlig på Oppland?

– ÆÆH! Det er dritdörty, det er så jævlig dörty ass. Det er hardt miljø på Lillehammer, flirer OnklP. På spørsmål om hvor viktig Lillehammer har vært for ham svarer han; – Jeg rapper om det jeg ser. Og når jeg er på Lillehammer, så ser jeg Lillehammer. Og når jeg er i Oslo, så ser jeg Lillehammer da også. Nei vent, det blei feil... Han prøver et eksempel i stedet: – Hvis noen er kjipe, har ikke vi noen 9mm, men vi har høygafler, så da angriper vi med det, og derfor har vi en låt som heter «Høygaffel».

SKRIKE UT – Det er moro at folk bruker stedet de kommer fra i musikken, mener Tommy Tee, men synes det kan bli litt for lokalt.

– Det er vel en greie man må gjennom, det å representere byen sin, og det er greit det, men kan altså bli litt for lokalt.

Spetakkel ser problemet og prøver å finne en balanse så musikken kan nå utover de sju fjellene også.

– Men hip hop handler jo mye om «kem så skrikar høyest, om kem man e’, og kor man kommar fra», påpeker de.

Men kan man skrike ut uansett hvor man kommer fra?

– Nei nei, fniser OnklP. Ikke hvis du er fra Drammen. Vi er så jævla glad vi ikke er fra Drammen. Dörty Drammen hadde ikke funka for fem øre!

Så får Lillehammergutta et kniseanfall, og intervjuet er over.

Tekst: MONA SÆTHER EVENSEN / mona@studvest.no

S Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN / henrik@studvest.no

10

BERGEN BANDSTAND PÅ KVARTERET

EUROPA RUNDT MED RESPIRATOR

Tradisjonen tro arrangerer Aktive studenters forening (ASF) Bergen Bandstand fredag 28. november. Målet er å vise fram representantene for den bergenske musikkframtida. Denne gangen er det de bergenske Zoom-vinnerne Syme, Plebs og ranværingene i Pole Vault som skal demonstrere hva som foregår under overflata i Bergensbølgen.

Nikolai Riis-Johannesen (20) og John Arild Lygren (23) har begge en uhelbredelig muskelsykdom som gjør dem svakere og svakere. De fikk med seg et filmteam fra TV2 og dro på sitt livs reise rundt omkring i Europa, der Metallica-konserten på Roskilde var ett av høydepunktene. Mandag ble dokumentaren om guttene vist på TV2, og det er også mulig å få den med seg på TV2s web-tv.

UKAS STUDIEKAMERAT

Studvest lar deg bli bedre kjent med en av dine medstudenter

DERFOR ER JEG EN GOD KAMERAT: - Jeg kan strikke tøfler til alle hvis de fryser på beina.

Sykepleierstudent Ragnhild Hjelmeland (22) liker å le mens hun strikker tøfler til sine venner. Hun er fra Lavik i Sogn og Fjordane, og mener at pastoren i Levende Ord, Enevald Flåten, er mer manipulerende enn 15 predikanter til sammen.

Akkurat nå: – Strikker jeg litt for å fortrenge eksamensangsten. Og så tenker jeg mye på jul, kos og flytting. Skal flytte til Møhlenpris når jeg er ferdig med eksamen, og flytting er jo et ork.

Kampsak: – Jeg syns folk bør stresse mindre.

Når man skal rekke over en million ting, er det lett for at alt blir veldig halvhjertet. Det er så mye bedre hvis man kan kose seg med det man holder på med. Så ha heller mer gøy med mindre ting, enn å stresse rundt og skulle rekke alt.

Dessuten er jeg veldig mot røyking.

Hobbyer: – Jeg liker å tro at jeg liker og trene.

Og det gjør jeg kanskje også når jeg holder på, men det er et ork å komme seg av gårde. Ellers synger jeg i kor og liker å gjøre litt kvasi-kreative ting som for eksempel å strikke og sy (vesken på bildet har hun laget selv). En god motvekt til all teori i studiet.

Når jeg blir stor skal jeg bli: – Passe rik og passe lykkelig, mens jeg reiser rundt i verden og koser meg.

Liker best: – Å le. Det er utrolig deilig å fjase og ha lange samtaler som betyr masse eller ingenting. Man trenger en god blanding av samtaler om ting man brenner for og samtaler som bare er om tull og tøys.

Beste band: – Akkurat nå er det Big Bang, Lisa Nilsson og Radka Toneff. Jeg liker musikk som er passe laidback og kan brukes både som bakgrunnsmusikk og de gangene du virkelig setter deg ned og lytter og leser tekster.

Liker minst: – Fint vær når man vil være inne.

Og middager man tror skal bli fantastiske, og som bare ender opp med å smake helt okei.

Beste film: – Så «Den fabelaktige Amelie» i går og var veldig fornøyd. Flygende og romantisk inspirasjon til et alternativt lykkelig liv.

Han/hun burde få så hatten passer: – Enevald Flåten, pastoren i Levende Ord. Mannen er jo mer manipulerende en 15 predikanter på samme tid. På grunn av han og Levende Ord-tv får Bergensere inntrykk av at det er slik alle kristne er. De ødelegger mye for andre kristne som prøver å lage et mer nyansert bilde av det å være kristen.

Ynglingsord: – Galefrans. Har hatt mye moro med ordet etter jeg så en film hvor det engelske uttrykket «madman» ble oversatt til dette.

Tekst: SILJE RØRTVEIT MUNDAL / siljem@studvest.no

S Foto: HÅKON EIKESDAL / hakon@studvest.no

Alarmnominerte på Kvarteret Alarmprisen skal ikke deles ut før i februar, men i neste uke kan du få med deg nominasjonsfesten.

Det er første gang det varmes opp til Alarmprisen med et eget nominasjonsparty, der alle de nominerte skal presenteres for offentligheten. Dette skal skje i Teglverket på Kvarteret onsdag 3. desember. På scenen står

Karin Park med fullt band, Karen Jo Fields med strykere, Spetakkel og Royal Rooster. Og alt dette er under ledelse av Rune Nilson fra NRK Lydverket.

De fem artistene som opptrer skal være tilfeldig valgt ut. Men kanskje ikke?

– Det er ikke usannsynlig at det finnes nominerte blant disse, men dette kan jeg selvsagt ikke si noe mer om, sier daglig leder av Alarmprisen, Svein Bjørge.

Alarmprisen ble opprettet som en motre-

aksjon til Spellemannsprisen for tre år siden.

Målet er å belønne og berømme den kvalitative norske popen og rocken. Cirka 70 norske musikk-kritikere står bak nominasjonene, fem nominerte i åtte forskjellige sjangere.

På nominasjonsfesten blir de nominerte presentert på storskjerm. Midnatt åpner nettstedet www.alarmweb.no for stemming, og det er åpent fram til dagen før prisen skal deles ut, den 14. februar i Teatergarasjen.

Prisutdelingen markerer avslutningen på

by:Larm.

At Alarmprisen legges akkurat til Bergen er ikke tilfeldig.

– Det er ingen tvil om at bergensbølgen ikke har tenkt å legge seg med det aller første.

Ingen andre norske byer er i nærheten av å produsere så mye god musikk som Bergen gjør for tiden. Derfor er det både naturlig og hyggelig å dele ut Alarmprisen her, sier Bjørge.

S CAMILLA KROGLI HANSEN / camilla@studvest.no

11

Y

YTRINGAR

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 i Blekk

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Metal Daze 19.00 Aggresso!

TORSDAG FREDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 Monitor 18.00 Feita FM 19.00 Electrolux 00.00 Nattsending

26. november 2003

LESARBREV

i

H

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Ideologisk

halvtime 14.00 15.30

Brunsj Akademia

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00.

Karakterkaos på jussen For to uker siden gikk juridisk fakultet ut i media og skrøt av den lave strykprosenten på jussen etter innføringen av Kvalitetsreformen. Etter å ha lagt om fra få og omfangsrike avdelingseksamener til flere og mindre omfattende kurseksamener, fikk man en strykprosent på null i kurset i erstatningsrett. I det andre kurset hvor sensuren nå foreligger, var strykprosenten lave 4,4 prosent.

Dette er vel og bra. En viktig del av Kvalitetsreformen var jo progresjon og vekttallsproduksjon, noe juridisk fakultet nå til de grader viser at de kan få til. Men dette er bare en side av saken. Den øvrige karakterfordelingen har ikke fakultetet flagget like høyt.

Prosentfordelingen på erstatningsrettskurset var følgende: A: 4,2 B: 17,8 C: 47,5 D: 27,1 E: 3,4. I kurset i kontraktsrett var fordelingen slik: A: 1,8 B: 8,8 C: 44,2 D:32,7 E: 8 Man ser altså at svært få får toppkarakteren A, noen flere sfår B, mens karakteren i midten omfatter en stor, grå masse på nesten halvparten av studentene. Dette er svært uheldig.

Arbeidsgivere og jusstudenter har vært vant til

en ekstremt finmasket skala, og man fryktet den store overgangen til en femtrinnsskala. Særlig har arbeidsgiverne uttrykt sin misnøye med at det etter karakterreformen blir mye vanskeligere å skille kandidatene fra hverandre. Når det nå viser seg at denne skalaen heller ikke blir brukt i ytterkantene forsterker dette de negative konsekvensene av en mindre gradert skala.

Nasjonalt fakultetsmøte for de juridiske fakultetene vedtok i vår at det skulle utarbeides felles nasjonale, kvalitative krav til de enkelte karaktertrinn. Det ble delegert dekanene ved fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø å utarbeide verbale beskrivelser til de enkelte bokstavene, med det utgangspunkt at den tradisjonelle grensen mellom laud og haud skulle bestå, og at skillet gikk mellom B og C. For å sikre at karakterskalaen også skulle bli brukt i toppen, ble det endelig bestemt at man over tid skal gi om lag 10 prosent av kandidatene toppkarakteren A. Nå ser man som sagt at 1,8 og 4,2 prosent av kandidatene hittil har fått A. Laudprosenten på de to kursene var på 10,6 og 22 prosent, noe som er noenlunde sammenfallende med resulta-

tene før reformen. I den andre enden av skalaen ser man at svært få kandidater blir stående med laveste ståkarakter. På de to eksamenene avholdt til nå har drøye fem prosent av studentene fått en E. Hvorfor er det så slik at man ikke bruker hele skalaen, men får en enorm samling av kandidater på midten? Hvorfor blir toppkarakteren nesten ikke gitt, til tross for en klar anmodning om dette i retningslinjene for sensuren?

Kvalitetsreformen skulle vel bedre resultatene for kandidater på alle nivåer?

Det er mye som tyder på at de studentene som nå har vært oppe til de enkelte kurseksamenene har blitt vurdert som om de har fullført den avdeling som faget tidligere hørte til. Det vil si at de som tok kurset i kontraktsrett II, som har studert juss i to år og sju måneder, har blitt vurdert som om de har fullført gamle 3. avdeling og vært på jussen i fire år. Og det er i så fall en særdeles uholdbar situasjon.

Forutsetningen må etter mitt skjønn være at kandidatene skal vurderes etter hvilke forutsetninger de har. Det betyr at man ved sensuren

må ta hensyn til hvor lenge studentene har studert juss, hvilket pensum de har, hvilken tid de har hatt til rådighet på det enkelte kurs og så videre.

Jeg håper likevel at verken studentene eller juridisk fakultet vil sitte på gjerdet å se an utviklingen videre. Jeg ber om at fakultetsledelsen vil svare meg på hvilken vurdering som er lagt til grunn ved sensuren på disse to kursene. Og dersom det er slik jeg antyder, at man blir sensurert som om man har fullført etter det gamle avdelingssystemet, vil jeg på det sterkeste oppfordre studentene å klage på sensuren på formelt grunnlag. Etter min mening bør fakultetet i et slikt tilfelle snarest endre denne uheldige praksisen, og samtidig gi kursene erstatningsrett og kontraktsrett II en ny og rettferdig sensur.

ROGER SPORSHEIM STUDENTREPRESENTANT I DET NASJONALE BOKSTAVKARAKTERUTVALGET FOR JURIDISKE FAG. (INNLEGGET ER KORTA NED, RED.)

Studentorganisasjonar utan magemål Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund har i sin kritikk av årets statsbudsjett skote ballen langt over mål. Sistnemnde langt høgare enn fyrstnemnde. Trass i gjennomslag for sine viktigaste krav, nemleg finansiering av «Kvalitetsreforma» og ei historisk auke av budsjettet til høgare utdanning, sit kritikken likevel laust. Studentorganisasjonane manglar fullstendig magemål. I staden for å kritisera utdanningsministeren for dårleg arbeid, bør dei senda roser i takksemd for god kjemping for finansiering av høgare utdanning i ei tid der måtehald er einaste medisin for å få fart på norsk økonomi.

Høgare utdanning i statsbudsjettet har fått ein auke på over åtte prosent samanlikna med saldert budsjett for 2003. 517 millionar kroner er

nye til finansiering av «Kvalitetsreforma». I tillegg aukar budsjettet for høgare utdanningsinstitusjonar med 200 millionar kroner.

Løyvingane til utvikling og forsking aukar med meir enn 1,1 milliardar kroner.

Altså: Ein svært god jobb av utdannings- og forskingsminister Kristin Clemet.

Likevel var ikkje auken nok til å dekka alle nye løyvingslovnader, samstundes som ein bevarte alle eksisterande ordningar. Dette måtte ein finna ei løysing på.

I år vart løysinga å endra studiefinansieringa. 40 prosent av lånet kan konverterast til stipend etter bestått eksamen. For 2003 er ordninga at 25 prosent av lånet automatisk vert konvertert til stipend, medan 15 prosent er avhengig av bestått eksamen. Denne endringa

Annonsere i Studvest?

Vi leses av over

10 000

studenter hver uke.

Ring 55 56 38 30 eller se våre nettsider for mer informasjon: www.studvest.no Rabatter for studentorganisasjoner.

medfører innsparingar på 133 millionar kroner.

Den nye ordninga råker ingen av dei særordningane som ligg i studiefinansieringa. Det vil seie at studentar som vert forsinka grunna fødsel, sjukdom eller funksjonshemming, ikkje får avkorting i sin stipenddel. Avkortinga gjeld kun dei studentar som studerer på vanlege vilkår.

Studentane får også moglegheit til å dekka inn etterslep i eksamenar ved å ta eksamenane opp att, eller ved å ta nye vekttal. Dette kan gjerast innan åtte år etter at konvertering skulle skjedd. Altså har studentar god tid til å ta att tapte studiepoeng, og til å få full konvertering. Å gjennomføra studia på normert tid er eit krav studentar må avfinna seg med. Det skulle berre mangla. Det kan ikkje vera staten si opp-

gåve å finansiera livsopphaldet til personar som, utan grunn, ikkje produserer det studiestipendet skal finansiera.

Likevel finn altså studentorganisasjonane det for godt å svinga pisken. Kan dei finna ein betre plass å kutta i eksisterande ordningar?

Studentorganisasjonane har vist at evne til slik heilskapstenking er mangelvare. Diverre. For studentane treng organisasjonar som på ein seriøs måte kan framføra krav og nye idear for å betre studenttilværet. Også i eit privilegert land som Noreg.

TORSTEIN FJELDET LUNDE FORMANN, HØYRES STUDENTERFORENING I BERGEN (INNLEGGET ER KORTA NED, RED.)

Miljømarked - “huset under broen” Bruktmarkedet Professor Hansteensgt. 55 Tlf. 55327866 Alt i brukt Åpningstid: 1000 - 1630 Torsdag: 1000 - 1900 Lørdag: 1100 - 1500

Kjøp miljøvennlige julegaver!

13

K

STUDENTRADIOEN

UKAS ALBUM

STUDENTRADIOEN

26. november 2003

PRESENTERER:

UKAS LÅT

Amen Andrews - «Remember This»

King Khan - «Smash Hits»

KRONIKK

KRONIKK

PRESENTERER:

Vicious Circle/VME

Rephlex/VME

Vår favorittcanadier er ikke Diana Krall, men en gal mann med høye ambisjoner. Etter å ha møtt en snakkende ulv i Nord-Amerikas skoger, skjønte King Khan at han måtte trå til skikkelig, og redde verden en gang for alle. Det gjør han gjennom sin messende Rhytm & Blues, med et funky band som er James Brown verdig. Med denne eksplosive hitparaden viser han at religiøsitet og puling i bunn og grunn er to sider av samme sak.

Luke Vibert aka Amen Andrews leker seg med spinnvill hardcorejungle, og viser at å avskrive denne musikkgenren som «så utrolig 1996» er like intelligent som å kalle Anne Holt vår tids store modernist. Sjelden har kombinasjonen av sløy britisk MC-drodling og trommemaskiner på speed funket bedre. Det er bare å bøye seg i dansegulvstøvet.

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Camilla Krogli Hansen på telefon 55 545221. Kronikkar vert honorert med kr. 500.

I den kinoaktuelle filmen Comandante blir den cubanske leiaren Fidel Castro intervjua av den US-amerikanske regissøren Oliver Stone. Når ein seier noko på eit gjeve språk, skriv ein seg samstundes inn i eit bestemt verdsbilete, seier Bjørn A. Bojesen i denne kronikken.

Ein språkforvirra Comandante Då underteikna såg filmen under Bergen internasjonale filmfestival, var kinosalen stappfull, så kombinasjonen er tydelegvis vellykka.

Ein kunne trudd at målet med ein dialog, eller eit «personleg intervju» som dette, var å nå fram, om ikkje til semje, så i det minste til ein felles meiningshorisont. Men så synest ikkje å vera tilfellet i Comandante: Castro og Stone snakkar ikkje direkte med kvarandre, dei gjer det via tolk. Stone seier noko på engelsk, tolken omsett til spansk, og vice versa. Og den norske tekstaren fôrar kinopublikummet med si tolking - om denne byggjer på dei spanske eller engelske replikkane, eller begge, er ikkje godt å seia. Nokre i salen tenkte kanskje impulsivt: Er han så dum, han Castro, at han ikkje ein gong har lært seg engelsk? (Eit lite fåtal tenkte: Er han så dum, han Stone, at han ikkje kan læra seg spansk?) Men stort sett var det vel heller få som grubla noko særleg over språkstoda. Underteikna var i så måte i den heldige situasjonen at han skjøna både engelsk og spansk, og i tillegg hadde eit tredje språk å reflektera med.

Det blei fort klart for meg at det språklege var ei like stor hindring for ei felles forståing mellom Stone og Castro som det reint ideolo-

LYSTEIKNING. Foto: Grunde Grimstad «Solvarm sommarcruising».

Tilbakeblikk på scootertreffet Gøteborg Run and Race, sommaren 2002.

14

giske. For det første hadde samtalen sannsyngrunn, men det bortforklarer ikkje at det englegvis vore ein heilt annan utan den kvinneleelske ordet som Stone brukar når han skal ge tolken til stades. Mellom anna gir ho Stone spørja om homofile sine rettar på Cuba - gay alibi til å unngå den direkte konfrontasjonen har konnotasjonar («glad, lystig») som dei tilmed Castro, andlet til andlet – legg sjølv mersvarande spanske uttrykka ikkje har. ke til kor mange av spørsmåla som er stilte i Ein kan med rette hevda at Stone burde tredje person: Spør han kva han meinar om... lært seg spansk innan han drog på vitjing til For det andre har eit kvart språk to funksjoCuba, eller at dei begge burde lært seg eit nar: I tillegg til nøytralt den sosiale tredjeStone blir «vår» mann som freistar å funksjonen språk, a la trengja bakom det eksotiske og farleg (informasjonsesperanto. framande, her representert ved Castro. utveksling), Men nøyhar det også tral meiein kognitiv funksjon som gjer språkbrukaren ningsutveksling sel dårleg. Når ein film som i stand til å tolka og systematisera omgivnadar Comandante kan trekkja til seg så mykje puog røynsler. Det er eit klassisk høna-eller-egblikum, er det nettopp fordi regissøren distanget-spørsmål om det er verda som skaper serer seg ifrå Castro. Av di dei færraste kan språket, eller språket som skaper verda i hovuspansk eller har eit forhold til Cuba, medan da våre. I alle høve er det klart at ulike språk dei fleste kan engelsk og har eit eller anna forframhever ulike aspekt ved verda rundt oss hold til USA, blir Stone «vår» mann som freisspråk styrer, om ikkje tankane, så retningane tar å trengja bakom det eksotiske og farleg tankane våre tek. Om ein ikkje har eit eige ord framande, her representert ved Castro. Heilt sifor «blå», vil ein framheva andre aspekt ved dan me var små har me blitt fôra med angloahimmelen. Når Stone og Castro legg ulike ting merikansk språk og ditto verdsbilete. Det gjer i omgrep som «fridom» og «demokrati», kan at ein amerikanar som Stone har gode høve til det skuldast ulik kulturell/ideologisk bakå pumpa ut bodskapen sin i eteren, medan ein

person med annan språkleg-kulturell bakgrunn stiller mykje dårlegare. Men dette treng ikkje tyda at denne andre tek feil.

Når eg stiller meg skeptisk til noko som veldig mange menneske ser som ei velsigning, nemleg den tiltakande anglifiseringa av all mellomfolkeleg kommunikasjon, er det fordi eg meiner at folk ser seg blinde på det reint kommunikative, og undergrev dei meiningsskapande sidene ved språk. Når ein seier noko på eit gjeve språk, skriv ein seg samstundes inn i eit bestemt verdsbilete. Den engelske filosofen John Gray har uttrykt si mistru til utopiar - å tru at det (berre) finst éi sanning, éin riktig måte å styra samfunnet eller leva på, er ikkje berre misvisande, men også potensielt farleg. Når eg ser bilete av Kjell Magne Bondevik som sit på kontoret sitt og ser på CNN, eller Stone som klaskar Fidel på skuldra på beste Bush-vis, er det noko inni meg som roper varsko her!

APROPOS

Tannlegebesøk og harepusimitasjoner Jeg har heldigvis aldri vært plaget med tannlegeskrekk, skjønt min reguleringstannlege kan skremme vannet av de fleste.

Og jeg mener virkelig heldigvis, hvis ikke kunne jeg fortsatt vært utstyrt med det fascinerende overbittet som vakte stor glede i barneselskapene når jeg lekte hare.

Riktignok kunne det sikkert vakt litt oppmerksomhet hvis jeg fortsatt kunne imitere harer med skremmende naturtrohet, men det er spørs om jeg nødvendigvis ville dra så mange gutter mens jeg fremviste mine kunster.

Om jeg ikke anser meg selv for å være voksen ennå, føler jeg i hvert fall at jeg er et stykke forbi barndommen. Trodde jeg.

I det øyeblikket jeg satte meg ned i reguleringstannlegens stol, ble jeg redusert til en vanskelig tolvåring som ikke klarte å la være å spise harde ting.

Nok om det, jeg hadde glemt hvor ubehagelig slike besøk kan være. En ting er å bli overkjørt og behandlet som om jeg bevisst bet over strengen for å irritere henne. En annen ting er at jeg i et fryktelig øyeblikk innser, der jeg ligger rett ut, med kjeften så åpen som overhodet mulig, at hun har fullstendig makt over meg. Så fremt jeg ikke gir meg hen til å bite henne, har jeg ingenting å stille opp med.

At hun er en venn av familien og i de siste ti årene har spurt hvordan det går med min mor, MENS hun har hatt hånden sin og en rekke spisse gjenstander godt plantet langt inne i munnen min, får være sin sak, men da er det unødvendig å bli sur når jeg ikke svarer.

At hun mens hun titter inn i munnen min med tannlegespeilet og i en befalende, og langt fra bydende tone sier; Nå må VI puste gjennom nesen, hvis ikke kan ikke JEG se noe, er for drøyt. Det er greit at kongen sier «vi» og mener seg og folket, men at jeg skal dras inn i hennes personlige lille kongerike som den relativt forsvarsløse undersåtten jeg for øyeblikket er, blir i drøyeste laget for meg.

Det hele topper seg med at jeg får en limforsterkning som er en virkelig storgnager verdig. For som hun så nesevist påpeker «Jeg trenger åpenbart litt ekstra forsterkning».

Enden på det hele blir at jeg tusler lettere duknakket hjemover, med en klar følelse av at jeg kan bli så voksen jeg bare vil, enkelte barndomsautoriteter vil stadig kunne forfølge meg, og plassere med i kategorien «Ekte drittunge».

KULTURVEKE MØTER/DIVERSE FILMQUIZ Landmark, onsdag 26.11, kl. 21.

Arr.: Filmklubben.

HELAFTEN MED POESI, DRAMATIKK OSV. Storelosjen på Kvarteret, onsdag 26.11, kl. 20.

Arr.: Skrivegruppen i Immaturus.

ANGSTEN ETTER SJELEN USF, onsdag 26.11, kl. 21.

Arr.: Cinemateket.

I HIRED A CONTRACT KILLER USF, fredag 28.11 og søndag 30.11, kl. 19.

Arr.: Cinemateket.

DANCER IN THE DARK USF, fredag 28.11 og søndag 30.11, kl. 21.

Arr.: Cinemateket.

FORMIDDAGSMESSE Johanneskirka, hver onsdag kl. 1130.

Arr.: Studentmenigheten i Bergen.

MUSIKK ENTOMBED

KONSERT MED STUDENTKORET BLANDEDE AKADEMIKERE

Hulen, torsdag 27.11.

Storelosjen på Kvarteret, onsdag 03.12 og torsdag 04.12, kl. 1930.

FLIFLET HAMRE

UTSTILLING: STUDENTKAMP I COLOMBIA OG ZIMBABWE Realfagbygget, onsdag 26.11 til lørdag 29.11.

Arr.: SAIH.

VIDEOKUNST OG DJ Maos lille røde på Kvarteret, lørdag 29.11.

Arr.: Young Bergen Artists.

S Kryssord Loddrett: Løysingsord: Skriveog leseretardasjon

Teglverket på Kvarteret, torsdag 27.11, kl. 22.

Arr.: RF.

BERGENS BANDSTAND Teglverket på Kvarteret, fredag 28.11, kl. 22.

Arr.: ASF.

Vassrett: 1: Lagar ein brød av 2: Ikkje X 3: Ein raff fisk 4: Ein Gerhardsen 5: Mannl. forpl. organ 6: Ei studentavis 7: Kald mat

PAUL DI’ANNO (JERN&METALLIVE) Garage, fredag 28.11.

THE REPO MEN FILM JUHA Studentsenteret, torsdag 27.11, kl. 21.

Arr.: Filmklubben.

FORGOTTEN SILVER Studentsenteret, mandag 01.12, kl. 19.

Arr.: Filmklubben.

MEET THE FEEBLES Studentsenteret, mandag 01.12, kl. 21.

Arr.: Filmklubben.

LENINGRAD COWBOYS GO AMERICA USF, onsdag 26.11, kl. 19.

Arr.: Cinemateket.

På tur med Carl – Kven der? spør dama bak tryggingslenka, og peikar på fotografen med ei dobbeltløpa hagle.

– Øhh.. Hei, seier vi.

– Vi kjem frå Leikestoveredaksjonen.

Fotografen er så nervøs at han ristar.

– Journalistar altså, seier ho, og vi høyrer eit lite klikk i det ho løyser sikringa på hagla.

– Ikkje frå Klassekampen eller Aftenposten eller noko anna seriøst drit vel?

– Neida, vi kjem frå VG eller Se og Hør eller noko slikt, lyg vi.

Hagleløpet vert senka, og eit stivt smil breier seg over ansiktet.

– Skal de lage heime-hos-reportasje, kanskje?

– Nei vi skulle berre snakke litt med Carl.

– Carl kan ikkje vere med å leike, han er hjå dokteren med knekt nase. Det er den tosken Victor sin feil..

– Victor...?

– Ja, han kasta stein på døra vår og ropte at han skulle banke Carl, men Carl sa at han ikkje vil slost med slike gamlisar. Så sa Victor noko om mora til Carl, og Carl sa at dama til Victor var feit. Men då sparka Victor i framskjermen på bilen vår, som vi akkurat har lak-

Hulen, torsdag 28.11.

STUDENTKRO Hulen, lørdag 29.11.

BRISKEBY - UTSATT TIL VÅREN 2004 Kvarteret, 29.11.

AMUNDSEN Garage, lørdag 29.11.

WHYTE SEEDS (S) GRATISKONSERT Garage, mandag 01.12.

TRAVIS Haukelandshallen, tirsdag 02.12.

Arr.: Hulen.

ka opp att etter den episoden i slottstrappa, og drylte ei torv i veggen. Eg gjekk ut og prøvde å få han frå det, men då lugga han meg, og då tok Carl heilt av. Han storma ut av huset og lugga Victor, medan Victor kneip Carl på innsida av låret. Det var heilt forferdeleg, Carl fekk store blåmerker.

– Kva skjedde så?

– Så kom Jan Petersen og storebror til Victor. Dei hadde gøymt seg bak garasjen, men dei kom ikkje så langt for Victor kom uforvarande til å sparke Jan i skrittet i all tumulten, og Carl skalla ned broren til Victor så han blødde naseblod.

– Kvar er dei no då?

– Victor forstua foten då han trakka ned i eit hol i blomsterbeddet der ein Dagbladet-fotograf hadde gøymt seg. Jan trur eg ligg der bak huset endå.

ORSAKING

Etter at mange har klaga på kryssorda i dei to siste nummera av Leikestove, har vi bestemt oss for å tilsetje kryssordansvarleg att. Vi vonar at de no igjen vil verte fornøgde med kryssorda, og sende inn mange nye løysingar. Denne veka har vi ikkje fått inn nokon rette svar, men det vert høve til å sende inn løysingar på både kryssordet denne veka og førre veke til neste nummer. Vi trykker difor eit av løysingsforslaga til kryssordet i nr. 28.

Innsendaren kan gle seg til ei overrasking i posten.

Løysinga på kryssordet førre veke var MERINOSEU, og vi orsakar skrivefeilen.

Leikestove gir deg

Sex i kvardagen: I dag: Klitoris og orgasme

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206