Issuu on Google+

STUDVEST ONSDAG 7. MAI 2003 - NR. 14 - ÅRGANG 58 - WWW.STUDVEST.NO

Neste nummer med triveleg sommarmagasin VEKE 19

Nervane utanpå?

Ikkje redd for SARS Mange søkarar: Internasjonalt kontor ved Universitetet i Bergen melder om aukande interesse for studier i dei SARS-råka områda i Asia. Fleire av søknadane har kome inn etter at epidemien vart kjend. Men dei vil ikkje sende studentar til områda hvis ikkje WHO seier det er trygt.

Vel heime: Sam.pol.-student Gry-Irene Skorstad studerer mandarin ved Language and Cultural University i Beijing. Saman med resten av klassa vart ho sett i karantene av kinesiske styresmakter. Mandag kom ho heim til Norge fordi universiteta stengde. SIDE 4

Er du ein av dei som slit med eksamensnervar, stiv nakke og pulverkaffe-intox? Studvest er her for å hjelpe. Vi gir deg dei beste råda fram mot eksamen på SIDE 7

Skinnmager reform

Studentane vil stort sett berre merke Kvalitetsreforma som eit nytt gradssystem, og sjå heller lite til kvalitets-biten, meiner fleire i universitetsleiinga, mellom andre frå Sverre Spildo, assisterande universitetsdirektør. Dei får motsvar frå Departementet. SIDE 6

Foto: HENRIK O. JENSSEN

Simultankapasitet

Festivalmotoren Trossar eksamensangsten: Lars A. Fjetland og Tove Endresen (biletet) er to av studentane som har tatt fri frå eksamenslesing for å halde liv i festivalane i Bergen. Under Ole Blues har dei hatt ansvaret for banda som entra scena på Den Stundesløse. – Festivaljobbing gir meirsmak, og eg jobbar gjerne neste år også, seier Lars.

Manglar frivillege: Festspillene og Nattjazz er andre festivalar som nyttar frivillig arbeidskraft, og då i stor grad studentar. – Før har vi hatt ventelister med frivillige, i år må me annonsere etter folk, seier dagleg leiar i Nattjazz, Jon Skjerdal, som trur Kvalitetsreforma har mykje av skylda for den manglande interessen. SIDE 8

Rektor Kirsti Koch Christensen er ei travel dame som har det med å gjere fleire ting på ein gong. Men imellom papirarbeid og møte tek ho seg tid til å spise sushi og fabulere rundt ein av sine lidenskapar, lingvistikken. SIDE 9,10 OG 11


2

SIDE 2 7. mai 2003

ANSVARLEG REDAKTØR: Grunde Grimstad studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) NYHENDEREDAKTØR: 55 54 51 48 (Foto/Nyhende) Roald Ramsdal 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) KULTURREDAKTØR: Fax: 55 32 84 05 Marte Bjerke

STUDVEST

PARKVEIEN 1 5007 BERGEN www.studvest.no

FOTOREDAKTØR: Skjalg Ekeland

NYHENDEJOURNALISTAR: Ida Bergstrøm Øyvind Lefdal Eidsvik Vidar Gudvangen Stine Helgesen Sigrid Hagerup Melhuus Eirik Meling Ingvill Fjell Naterstad Frode Martin Nordvik Magnus Odéen Iselin Åsedotter Strønen Ingrid Sælensminde

Thomas Nicolai Wergeland Marianne Lundanes Rolv Christian Topdahl KULTURJOURNALISTAR: Ingebjørn Bleie Bjørn T. Bøe Mia Gill Camilla Krogli Hansen Pål Hauff Hvattum Trude Løtvedt Marie Palm

Maria Parr Gry Asp Solstad Raymond Tungesvik Bente Vatn Walter Wehus FOTOGRAFAR: Sveinung Bokn Anne Brun Lars M. Holand Henrik O. Jenssen Mathias Danbolt

Tomas Alf Larsen Erik Reitan Mari Sundsbø Trond Sørås

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 Fax: 55 32 97 99 annonse@studvest.uib.no

GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Ragnhild Thomsen Øystein Vidnes Åsta Ytre

VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden

EN REAL JOINT. Det gjelder å gjøre det skikkelig når du skal røyke i hasjmarsj. Det har gutta i «Green Panthers» forstått.

Kamp for hamp – Har du hørt om noen som røyker seg en rev og slår unga sine, eller? Studvest har vært på hasjmarsj. Tekst: MAGNUS ODÉEN magnus@studvest.no Foto: ANNE BRUN anne@studvest.no

– Vi kjemper for avkriminalisering av hasj til industrielt, medisinsk og rekreasjonelt bruk, sier Jan Andresen fra Normal (Norsk Organisasjon for Reform av Marihuanalovgivningen). Lørdag samlet de cirka 200 unge mennesker i Bergens første Marihuanamarsj. I 2000 endte en lignende demonstrasjon med gatekamper i Oslo. PAPIR OG PMS

– Pils er narkotika, roper gutta i «Green Panthers» når toget begynner å bevege seg. Gjengen har enkelte innslag av 68-ere, men består stort sett av tenåringer og unge, kledd i batikk og grovtstrikket tøy. Ifølge hasjmarsjdeltakere Studvest snakker

2

med, er det ikke grenser for hampens velsignelser. Vi blir forelest om plantefibre som gir bedre papir, behandling av Multippel Sklerose og PMS, og får høre hvordan hasjpåvirkede er oppmerksomme og snille sjåfører i motsetning til dem som har drukket alkohol. Tormod Egeland fra Ungdom Mot Narkotika har en annen versjon. – Marsjen skal de få holde, men informasjonen vil vi bestride, sier han. Sammen med Juvente deler de ut informasjon om hasjens farer. WOODSTOCK

Marsjen går i ujevnt tempo. Til tross for oppfordringer fra marsjledelsen er flere deltakere synlig beruset. Vi ender opp i Nordnesparken hvor enkelte forsøker å skape Woodstockstemning. Politiet ser vi ikke noen steder, bortsett fra lett paranoide spekulasjoner om hvem som er «undercoverpurk». Gutta fra Normal er tydelig fornøyd. Heretter blir det hasjmarsj hvert år lover de. S

JORDBRUKSPOLITIKK. Noe for Sponheim?

FOTOSATS: Grafisk Forum

TRYKK: Mediatrykk

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.


L

KOMMENTAR

Vår mann på Stortinget

LEIAR

Ill: Monica Tronstad

7. mai 2003

Å tute med dei ulvane som er ute GRUNDE GRIMSTAD ANSVARLEG REDAKTØR

Norske medier viser i det heile ei forbausande dårleg evne til å konsentrere seg om meir enn to, i høgda tre, tema i slengen. I staden for å finne på noko sjølv likar ein best å tute med dei ulvane som er ute, eit uttrykk som betyr noko slikt som å slenge seg på dei trendane som til ei kvar tid rår. Carl Ivar Hagen - partiformann av virke, sukkerselgar av yrke - er ein meister i dette. Norsk presse er ein god nummer to. Til dømes: For berre nokre korte veker sidan stod Norge på høgkant for å uttrykke si glede, eventuelt missnøye, over krigshandlingane i Irak. Det var knapt ikkje tid eller plass til å presse inn eit einaste ord om andre viktige ting. (Med nokre heiderlege unntak som Klassekampen, Dag og tid, Studvest og nokre fleire som mange likar å skryte av at dei les, sjølv om berre eit fåtal gjer det.) Og så: Tut-tut, seier det frå utlandet, no er det SARS-epedemi som gjeld. Og som ved eit trylleslag har vi nesten gløymt antikrigs-demonstrasjonar, solidaritetsaksjonar, born med avrivne hender og utarma uran.

No gjer ein sitt beste frå alle kantar for å innbille oss at det er SARS-viruset som er den store pesten. Det er ikkje for å vere frekk, men eg synest så tydeleg å hugse at det var antrax som skulle ta rotta på oss. Og ikkje lenge før det igjen var det ein kjempemeteoritt frå verdsromet. Og så var det noko med Ebola ein gong. Under krigen i Irak var vi ikkje stort betre. Berre nokre få var det som forsøkte å forklare oss at det faktisk gjekk føre seg saker i verda som var heilt på høgde med krig og bomber kva menneskeleg liding angår. Det var svoltkatastrofe i Afrika og i Kongo slaktar ein kvarandre framleis med macheter, eit inferno som dei siste åra har krevd 3,5 millionar liv. Og sør på Fillipinene driv dei og drep kvarandre utan at nesten nokon bryr seg. Det kan ha noko å gjere med at ein her til lands, med den eine foten heng fast i førestillinga om at nyhendeorgana skal vere meiningsberande. Om dette ikkje akkurat kan kallast eit særnorsk fenomen, så er det veldig framtredande i Norge i forhold til mange land som det er naturleg å samanlikne oss med. Det er vel resultat av at det ein har kalla aviser i Norge, historisk sett har vore

informasjons- og propagandaorgan, med sterk religiøs og/eller politisk tilknyting. Med andre foten har ein tatt steget ut av dette, og forsøkt å gi pressa ei friare stilling. Resultatet har vorte ei samanblanding av desse to, noko som har ført til noko som er endå verre: At alle avisene meiner akkurat det same og snur kappa etter den same vinden. Alle trykkjer dei same kritiske artiklane og dei same sinte lesarbrev. Under førre golfkrig hadde eg gleda av å bla litt i den tyske avisa Die Zeit. Over to heile sider hadde dei sett opp fire kronikkar om golfkrigen, men alle hadde diametralt motsett syn. Sjå, det er noko å bli klok av. Kvifor ser ein aldri slikt i norske media? I tillegg hadde dei god dekning av ei mengd andre saker. Det er ikkje akkurat lite stoff no heller. Kvar dag døyr det fleire menneske av malaria i Afrika enn det har døydd av SARS totalt. Kanskje hvis det kræsja tre/fire Boeing 747, hovudsakleg lasta med born, inn i Kilimanjaro kvar dag, hadde avisene skrive om det. Sjølvsagt hadde dei det. Born som døyr med eit brak i ein 747 har mykje større medietekke enn born som døyr av ein parasitt i små jordhytter rundt omkring.

Er vi tent med ei presse som ikkje greier å halde fokus lenger enn det tek FrP å skifte offisiell politikk? Det er ikkje for mykje å forlange at norsk presse presterer ei nokolunde haldbar utanriksdekning? I eit lite land som Norge består det stort sett berre i å skrive av utanlandske media - det burde jo vere enkelt nok. Det er mykje vi lurer på som brått berre vert borte frå nyhendebiletet. Korleis gjekk det med den hungersnauden i Nord-Korea? Kva blei det til med fascismen som var på frammarsj i Europa, den russiske mafiaen, narkotikahandelen i Columbia eller den økonomiske krisa i Japan og resten av Asia? Er det fred i Irland snart, er det nokon som veit det? Eg er fullstendig klar over at ei gjennomsnitts norsk hjerne berre har evne til å konsumere ei viss mengd informasjon kvar dag. Men det treng ikkje vere lange utgreiande kronikkar eller djupe analyser kvar gong. Det kan godt vere korte notisar: «SARS viste seg å vere kusma». Berre fortell meg kva som skjer!

Tilsynelatende bryr kun én stortingsrepresentant seg om hvordan studentene i Bergen har det. Han heter Arne Sortevik og sitter i kirke-, utdannings- og forskningskomitéen for Fremskrittspartiet. En rask opptelling på nettsiden til Stortinget viser at det kun er Sortevik som har lagt frem spørsmål om bergensstudentenes situasjon til Stortingets spørretime. Komitékollegene konsentrerer seg i stor grad om skole fremfor høyere utdanning. Og det virker som om verken Arbeiderpartiet eller SV aner at det finnes studenter i Bergen. I januar svarte Kristin Clemet Sortevik i spørretimen at hun ville prioritere nye studentboliger i Bergen. To dager senere fikk Oslo fire ganger så mye tilskudd. Dette føyer seg pent inn i en historie som viser at samskipnadene i Oslo har mottatt nær 60 prosent av midlene til studentboliger i Norge. Dette skjer til tross for at Bergen ligger på bunnivå i antall studentboliger per student, samtidig som samskipnaden i Oslo ikke greier å bli kvitt hyblene sine. Verken representantene fra Arbeiderpartiet eller Rolf Reikvam (SV), lederen i utdanningskomitéen, har stillt Kristin Clemet et eneste spørsmål om studentboliger, ikke en gang om studentboliger i Oslo, så langt i år. Vi kan føye på flere saker på denne listen. En av dem er nytt Studentsenter. Arne Sortevik er den eneste i utdanningskomitéen som har bedt regjeringen sette opp en oversikt over planlagte byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren. I denne oversikten får vi vite om vi fortsatt må leve med dagens betongkloss på Høyden, eller om rivekranene kommer. En annen sak Sortevik har tatt opp er fullfinansiering av Kvalitetsreformen. I likhet med de andre representantene er han redd for at en reform uten tilstrekkelig finansiering blir et skuebrød med ny fasong uten nytt innhold. Men han er den eneste av representantene fra oposisjonen som så langt har brakt saken opp i Stortingets spørretime. Hånden Fremskrittspartiet legger over studentenes skuldre er ikke fri for klamhet. Vi må ikke glemme at det var nettopp dette partiet som ble med på budsjettforliket med regjeringen, der pengene til et nytt Studentsenter ble hestehandlet bort. Det er det samme budsjettet som gjør at vi muligens til høsten like godt kan fjerne de ni første bokstavene i Kvalitetsreformen.

RAMSDAL S ROALD Er nyhenderedaktør i Studvest


N

NYHENDE 7. mai 2003

NYE REDAKTØRER

AVVISER STUDENTER FRA SARS-OMRÅDER

Camilla Krogli Hansen (25) er ansatt som ny kulturredaktør i Studvest, mens Tomas Alf Larsen (22) blir ny fotoredaktør. Hansen er opprinnelig fra Mo i Rana, og studerer sosialantropologi grunnfag ved Universitetet i Bergen. Tidligere har hun tatt journalistutdanningen i Volda. Hun har jobbet i avisen i to semestere. Larsen, fra Stavanger, har studert teatervitenskap og vært i Studvest-redaksjonen i to semestere. De overtar stillingene etter Marte Bjerke og Skjalg Ekeland.

Det prestisjetunge Berkeley-universitetet i California i USA vil nekte å ta imot studenter fra de hardest rammede SARS-landene under årets sommerkurs. I sommer vil studenter fra Kina, Taiwan, Singapore og Hongkong bli nektet å studere ved universitetet. Hensikten med forbudet, er å forhindre spredningen av SARS. 500 studenter som har planlagt å studere ved Berkeley fra 27. mai, rammes av avgjørelsen. Studentene vil få pengene sine tilbake. Per i dag er det ikke meldt om noen SARS-smittede ved universitetet, som for tiden har 700 studenter fra de fire aktuelle landene. Dette melder nyhetsbyråene ANB-AP.

SARS skremmer ikke stude Bare én student fra Universitetet i Bergen har forlatt Kina av frykt for SARS. Samtidig melder Internasjonalt kontor ved UiB om økende interesse for å studere i Asia. Tekst: ROALD RAMSDAL roald@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN henrik@studvest.no

Ingenting tyder på at SARS-oppstyret har skremt bergensstudenter fra å reise til Asia. Førstekonsulent Charlotte Lillefjære ved Internasjonalt kontor forteller derimot at rekordmange UiB-studenter har søkt på studier ved Chinese University of Hong Kong til høsten. – Vi fikk inn søknader til Hong Kong etter at SARS var blitt kjent, forteller Lillefjære og mener at studentene ikke lar seg skremme så lett. Åtte personer har til nå søkt på studiet. FLERE I OMRÅDET

I dag befinner det seg åtte studenter fra UiB i Kina, tre i Hong Kong, tre i Shanghai og to i Kunming. I tillegg er to stykker i Singapore der det også har brutt ut SARS. Førstekonsulent Charlotte Lillefjære ved Internasjonalt kontor på Universitetet forteller at de ikke har noen studenter på utvekslingsprogrammer til Beijing, som ved siden av Hong Kong er et av stedene med flest SARS-tilfeller. Kun én av studentene i Hong Kong valgte å dra hjem på grunn av lungesykdommen. MISTER IKKE VEKTTALL

– Vi har vært i kontakt med de norske studentene, sier Lillefjære og forteller at det er opp til dem selv hva de vil gjøre. Hun sier også at hvis noen av dem skulle velge å reise hjem, så vil UiB ordne et opplegg så de ikke mister vekttall. Universitetet vet ikke hva som kommer til å skje i forhold til de som har søkt på studieprogrammer i Kina til høsten. De vet heller ikke hva som skjer med sommerkurset som pleier å bli arrangert for nordiske studenter ved Fudan Universitetet i Shanghai. – Vi krysser fingrene for høsten. Hvis ikke WHO (verdens helseorganisasjon) regner det for trygt å dra dit, vil vi heller ikke sende studenter, sier Lillefjære. Hun oppfordrer alle som har tenkt seg til Asia til høsten om å også tenke ut alternative planer. S 4

NØKTERN. Hovedfagsstudent i sammenliknende politikk, Gry-Iren Skorstad, har studert ved Language and Cultural University i Beijing siden august i fjor SARS er betydelig overdrevet.

Reiste fra Beijing Gry-Iren Skorstad kom mandag fra Beijing til Bergen. Det var ikke frykten for SARS som gjorde at hun forlot byen, men stengte dører på universitetet og i resten av byen. Tekst: ROALD RAMSDAL roald@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN henrik@studvest.no

– Vi skulle på Rolling Stones konsert, den var avlyst og da skjønte vi at et eller annet var galt, forteller hun. Dette var før SARS var offentliggjort i Kina. – Da helseministeren ble sparket var det et virkelig gjennombrudd. Og

da 1. mai ble avlyst skjønte folk at det virkelig var alvor, sier Skorstad. Hun holder på med en hovedfagsoppgave i sammenliknende politikk. I Beijing har hun vært siden august der hun har studert mandarin på statsstipend ved Language and Cultural University. Det var et av de siste universitetene som ble stengt i den kinesiske hovedstaden. Skorstad forteller at mens de kinesiske studentene ble holdt innestengt på universitetsområdet, fikk utenlandske studenter gå fritt inn og ut av universitetet med studentkort. HADDE SYMPTOMENE

Helt fritt fikk hun imidlertid ikke gå

etter at en jente i klassen ble syk. – På telefonen sa de at vi måtte komme på universitetet for helsesjekk. Da vi kom frem fikk vi beskjed om at vi måtte settes i karantene i tolv dager. Studentene hadde ikke med seg mer enn klærne de gikk i og fikk lov til å bli borte en time for å pakke. Hun forteller at de fikk beskjed om at de kom til å bli hentet om de ikke dukket opp igjen. – Jeg hadde SARS-symptomer og var ganske nervøs, forteller Skorstad. Hun testet imidlertid negativt og fikk gå ut. Da hadde hun vært i karantene i åtte timer.

STENGTE DØRER

Forrige mandag var det informasjonsmøte på universitetet, da møtte bare fire av 21 utenlandske studenter opp. Etter det stengte universitetet dørene. Flere kinesiske studenter som Skorstad har pratet med, sier de føler de sitter i fengsel, de får ikke slippe ut av universitetsområdet. – Mange er skremt når de ser hvor lite de kan stole på egne myndigheter. Imidlertid synes Gry-Iren å ha en nøktern holdning til det hele. Hun mener at dødeligheten ikke er så stor som man skal ha det til, og risikoen for å bli smittet er minimal.


DRONNINGEN GUDMOR I BERGEN

ISFIT-DELTAKERE «HOPPET AV»

Onsdag 7. mai skal dronning Sonja være gudmor til en diger plugg av et dåpsbarn. Det er ikke Maud Angelica som skal døpes her i byen, men Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttets flunkende nye forskningsfartøy - «G.O. Sars», melder På Høydene. Båten er den tredje i rekken av forskningsfartøy med dette navnet. I tillegg til dronning Sonja, er fiskeriminister Svein Ludvigsen til stede. – Til sommeren og høsten vil båten bli satt i vanlig toktaktivitet, både i Barentshavet og Norskehavet. Den skal drive med planktonovervåking og fiskerikartlegging, sier professor Rolf Mjelde, leder av Utvalg for nye fartøy ved UiB.

Flere utlendinger brukte i år Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) som påskudd for å komme inn i landet. Det kan skape store problemer for den internasjonale studentfestivalen framover. Leder Øystein Mørch i ISFiT 2003 sier til Under Dusken at det nå blir mye vanskeligere for neste festival å få visum til deltagerne. En mannlig deltager på ISFiT 2003 fra Sierra Leone har søkt asyl i Norge i etterkant. I tillegg er to til fire andre utenlandske statsborgere som har fått visum gjennom ISFiT forsvunnet. Disse personene oppholder seg trolig fremdeles i Norge, eller har tatt seg til andre europeiske land.

entene

Nytt prissystem på Kvarteret Skal du på Kvarteret, bør du huske å ta med studentbevis. Stedet ønsker en sterkere studentprofil, og har innført dyrere mat og drikke for folk som ikke er studenter. Tekst: INGRID SÆLENSMINDE ingrid@studvest.no Foto: TROND SØRÅS trond@studvest.no

Fra 1. mai innførte Kvarteret et toprissystem som innebærer at mat og drikke blir dyrere for kunder som ikke er studenter. Har du studentbevis eller ansatt-kort fra et lærested for høyere utdanning, er prisen den samme som tidligere. – Vi har den siste tiden hatt litt dårlig omsetning, derfor trengte vi å sette opp prisene. Samtidig skal Kvarteret være et sted som er billig for studenter. Ved å gi ekstratilbud til denne gruppen, håper vi å styrke Kvarterets profil som studentsted, forteller Guri Idsø Viken, informasjonsansvarlig på Kvarteret. – BARE POSITIVT

Viken tror det nye prissystemet blir positivt mottatt. – Det er lenge siden sist vi økte prisene. Vi har fått tilbakemelding tidligere fra studenter som ikke føler at Kvarteret er et hus for dem.

KAFFEKOS. – Å vise studentbevis er greit, mener Jo Torgersen, som alltid har kortet i lommen. For kunder uten studentkort koster det nå ti kroner mer for en kopp kaffe.

Det har vi forsøkt å gjøre noe med nå. I tillegg har vi innført billigere øl for studenter torsdag og fredag mellom 20 og 22, forteller Viken. Jo Torgersen, student og gjest på kvarteret, har ingen innvendinger mot de nye prisene.

– Jeg har alltid med studentbevis i lommen fordi jeg bruker det som nøkkelkort, så for meg fungerer systemet greit. Hvis det i tillegg blir billigere øl for studentene, er jo det bare positivt, mener Torgersen. Øyvind Festø, som jobber på

Kvarteret, tror systemet vil fungere greit. – Mitt inntrykk er at folk oppfatter den nye ordningen raskt. Vi får kanskje litt ekstraarbeid i starten, men å vise studentbevis blir nok fort rutine, tror Festø. S

Akademisk sommer

r. Hun mener frykten for å bli smittet av

Sommerkurs er en fin måte å kombinere utenlandsoppholdet med studier. – Jeg gleder meg til å få noe nytt ut av ferien, sier Magnus Thue (bildet). Tekst: SIGRID HAGERUP MELHUUS sigrid@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN henrik@studvest.no

KJEDELIG.

Den siste uka var kjedelig ifølge Skorstad. Hun forteller at det er ingenting å gjøre i Beijing, siden alt er stengt og folk stort sett holder seg innendørs. Selv benyttet hun sjansen til å besøke den kinesiske muren, som for en gang skyld var folketom. – Jeg ville blitt om ikke Universitetet hadde blitt stengt, der er det noe å gjøre hele tiden, jeg tror jeg ville blitt mer hysterisk av å sitte hjemme, sier hun.

6. juli reiser sammenliknende politikk-studenten og elleve andre studenter fra ulike fag ved Universitetet i Bergen (UiB) til San Francisco for å tilbringe sommeren ved University of Berkley. Det nyåpnede Verdensrommet, som er et informasjonssenter for utveksling ved UiB, administrerer reisen. – Det var på et informasjonsmøte om utenlandsstudier i februar jeg hørte om tilbudet, og bestemte meg for å søke, forteller Thue. Han synes UiB har gjort en god jobb med informasjon og tilrettelegging for studentene. – Jeg forventer meg et godt faglig innhold. Berkley er jo et

kjent universitet, sier Thue som skal ta 16 studiepoeng i løpet av sommeren. Sampolstudenten tror imidlertid ikke oppholdet blir særlig feriepreget. VERDENSROMMET HJELPER

Vi anbefaler studentene å reise på sommerkurs hvis opplegget er faglig bra, forteller Charlotte Lillefjære ved Verdensrommet. Hun og de andre ansatte har hjulpet studentene med veiledning i forhold til finansiering, boliger og selve søknadsprosessen. – Dette er et kurstilbud vi kan stå inne for. Det gjelder også kurset ved Fudan University i Shanghai som vi arrangerer med 17 andre nordiske universiteter, sier Lillefjære. Men desverre har ikke alle sommerkurs utover dette samme kvalitet. – Det er blant annet helt vesentlig om kurset arrangeres kun for betalende gjestestudenter, eller om det er en del av et tresemester-

system, der nivået tilsvarer universitetets vanlige nivå, forteller Lillefjære. INGEN FORKUNNSKAPER

Vanligvis kreves det ingen spesielle forkunnskaper for å kunne reise på sommerkurs, men man må ha avlagt studiepoeng tilsvarende et års studium. Dessuten anbefales gode språkkunnskaper.

– Utenlandske universiteter har en helt annen undervisningsform, der det legges større vekt på deltakelse. Studentene må selv vurdere om de er kompetente til å delta på dette, sier Lillefjære. Hun mener sommerkurs er en fin måte å effektivisere studiene på. Les mer på www.uib.no/utveksling. S 5


N

NYHENDE

LÅNEKASSEN FORNYES

ELDRE PÅ VALIUM TENKER BEDRE

5. mai lanserte Lånekassen sitt nye nettsted, lanekassen.no. Det nye tilbudet inneholder alt du som student eller tilbakebetaler trenger å vite. Målet er at kundene skal kunne få informasjon, sende søknader og få utført andre tjenester døgnet rundt. – Vi er veldig fornøyd med nettstedet. Dette er et langt skritt fremover i arbeidet med å gi kundene våre god informasjon og service, og vi skal ikke stoppe her. Kundene våre skal stadig få nye tilbud på nettet, sier direktør Turid Hundstad i Lånekassen til HegnarOnline.

Når hjernen eldes ser, hører og husker man dårligere. Etter lengre tids forskning på aper mener amerikanske forskere at det hele kan løses med beroligende midler, melder Forskning.no. Det er ikke hjernecellene som svikter når gamle mennesker blir sløvere i tankegangen, det dreier seg bare om mangel på neurotransmitteren GABA. Det burde dermed være fullt mulig å behandle gamlingene med stoffer som øker GABA-nivået i hjernen. Det paradoksale er at slike stoffer i dag bare er å få i beroligende midler som valium.

7. mai 2003

Reform for dei få Berre juss- og ex.phil-studentar får auka rettleiing og mindre undervisningsgrupper etter sommarferien. Dei som allereie er studentar vil ikkje merke stort til Kvalitetsreforma. Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no Foto: SKJALG EKELAND skjalg@studvest.no

– Det blir tradisjonell undervisning, seier Sverre Spildo, assisterande universitetsdirektør ved UiB. Han er frustrert over den manglande finansieringa frå Kristin Clemets departement. – Dei som allereie er studentar vil ikkje merke Kvalitetsreforma som stort anna enn ein gradsreform, seier Spildo, og konstaterer at få studentar ved UiB vil få dei goda reforma legg opp til. Grunnen er 110 millionar kroner for lite frå Utdanningsog forskingsdepartementet. – For dei som allereie er studentar, blir det på same måte som i dag, med kateterundervisning og dei vanlege eksamensformene. JUSS PRIORITERT

Det er fyrstesemesterstudentane som blir best ivaretatt til hausten. – Innføringsstudia og juss er dei som har fått mest pengar, fastslår Spildo. For jusstudentane vil få den rettleiing og alternative undervisningsformer som reforma legg opp til. Derimot vil ikkje studentar ved Mat.-Nat.-, HF- og SV-fakulteta bli like kvalitetsreformerte. Dekanus Alf Erling Risa ved SV-fakultetet medgjev at studentane framleis stort sett vil vere samla i store grupper.

KVALITETSMANGEL. – Kvaliteten i kvalitetsreformen vil utebli, hevdar assisterande universitetsdirektør Sverre Spildo. – Vi har ikkje fått utvida kapasitet til å kunne følgje opp studentane slik vi skulle. I fyrste omgong er det kun fyrsteårsstudentane som får eit annleis tilbod, men vi kjem kanskje til å utvide til nokre studieprogram etter kvart. STRYK «KVALITET»

Universitetet i Oslo har dei same problema som Bergen. Utdanningsdirektør Torill Johansson er samd med Spildo. Ho

fryktar at hausten blir lite kvalitativ av seg. – Innhaldet i reforma blir vanskeleg å gjenomføre. Du kan stryke ordet kvalitet framfor reform. Men inntil vidare forutset vi at pengane kjem. Det er eit håp som raskt kan breste. Bjørn Haugstad, statssekretær i Utdannings- og forskingsdepartementet, seier at universiteta kan rekne dei manglande pengane som eit tapt slag.

– Dette er ein legitim kamp om å få midlar, men universiteta bør heller gå i seg sjølv og sjå etter uutnytta ressursar. Det er framleis mykje som kan verte meir effektivt, seier Haugstad, som ikkje meiner at ein reform som har kosta 19 milliardar står og fell på den halve milliarden som universiteta meiner dei manglar. S

DETTE ER SAKA ■ Studvest skreiv førre veke om universiteta sitt ynskje om 140 millionar kroner for å dekke auka løns- og prisvekst. ■ Utdanningsminister Kristin Clemet omtaler ynsjet som heilt urealistisk. ■ Inkludert dei 140 millionane, manglar universiteta ifølgje seg sjølve 500 millionar for å kunne gjennomføre Kvalitetsreforma. ■ UiB har fått 56 millionar til gjennomføringa av reforma, men treng 110 til. Kjelder: UFD og UiB.

Et nytt hjem Mandag var det innflyttingsfest i den nye boligen til Anne-Kathrine Vabø og Bente Beckstrøm Fuglseth på Nøstet. Tekst: ROALD RAMSDAL roald@studvest.no Foto: HENRIK OMTVED JENSSEN henrik@studvest.no

– Jeg skulle gjerne fått slått inn alle spikrene, sier en litt sliten Mats Rustøy. Han er student på Bergen Arkitektskole og har de siste ukene jobbet 14 til 15 timer hver dag for å få boligutstillingen på Nøstet ferdig. 6

– Vi har holdt på her siden sju i dag tidlig, det er ikke så lenge siden det ble ferdig, men plutselig var det masse folk rundt her, forteller han. Arkitektstudenten tar seg en canapé og ser utover. Rundt står masse folk som har møtt opp for å ta en titt på den ferdige utstillingen. – Jeg kunne gjerne bodd her, sier Helene Johnsen. Vi treffer henne i annen etasje der hun står og beundrer hengekøyen som er strategisk plassert foran et stort vindu. – Det er kjempebra at folk finner på dette.

Fuglseth og Vabø skal bo i huset i to måneder. Boligutstillingen skal vise at det er mulig å tenke både økonomisk og miljøvennlig når en bygger i en by. Ikke minst at det er plass til mye på liten plass, for eksempel tre studenter på fem parkeringsplasser. Rundt om i huset henger bilder og presentasjoner av andre alternative boliger både i Bergen og utlandet. Utstillingen er åpen så lenge beboerne er hjemme, og de lover å koke masse kaffe. Husbanken har allerede varslet at de kommer på besøk. S

BYGGEMESTER. Mats Rustøy har ikke fått slått inn alle spikrene.


T TEMA

FRA HØYSKOLE TIL UNIVERSITET

FEKK FEIL EKSAMEN

Stavanger er ikke den eneste byen som ivrer for å øke statusen på høyskolen sin. Om få år kan Norge ha dobbelt så mange universiteter som i dag. Flere høyskoler er nå på hugget, for om du kan kalle deg universitet i stedet for høyskole, vanker lovnader om penger og prestisje. Under Dusken melder at det ikke ligger noen politiske hindringer i veien for de aktuelle høyskolene. Institusjonene bør gi andre tilbud enn de nåværende universitetene gjør. Høyskolen i Stavanger har spesialisert seg på petroleumsteknologi.

Eit døgn ute i heimeeksamen fekk kriminologistudentane ved Universitetet i Oslo beskjed om at eksamen var annullert. Dette melder Universitas i siste nummer. Årsaka var at den utleverte oppgåva likna for mykje på ein tentamen som berre nokre av studentane hadde teke før. Det vart difor sendt ut ei ny oppgåve utan at fristen vart forlenga. – Det gjer det i alle fall lett å klage når eksamen er over, seier grunnfagsstudent Lillian Karlsen. Leiinga ved instituttet legg seg flate for kritikken og skuldar på reformarbeid og dårleg bemanning.

7. mai 2003

NEWS

Frykt og avsky på lesesalen Eksamenstips

Når eksamenspanikken prikker deg på skuldra er det kanskje på tide å begynne å lese. Eller å ta en skikkelig fest. Studvest gir deg studentenes egne eksamenstips.

FØR EKSAMEN

Tekst: FRODE MARTIN NORDVIK OG STINE HELGESEN frode@studvest.no stine@studvest.no Illustrasjon: MONCIA TRONSTAD monica@studvest.no

■ Sett deg inn i hovedtrekkene i pensum, diskuter stoffet kritisk med kollokvievenner. ■ Ikke bare sitt med hodet i bøkene, men tren på konkret oppgaveløsning. Få en venn

Det er vår. Det er eksamen, og for mange studenter dreier det seg om å få mest mulig inn i hodet på kortest mulig tid. Stine Aune og Ingeborg Morken ved NHH tilbringer hver eneste dag på lesesalen. I alle fall i tiden før eksamen.

til å leke eksamensvakt når du arrangerer test-eksamen hjemme på hybelen. Hvis du er ille ute og vet det, så les innledningen og konklusjonen i bøkene, det er ofte et minimum. ■ Miks business og pleasure i innspurten. Si til deg selv at dette skal gå bra, du har kontroll.

NY TAKTIKK

■ Stripugging kvelden før eksamen er en

– Vi har prøvd en ny taktikk dette semesteret, nemlig å lese jevnt hele semesteret, sier Stine. – Jeg tror det må være det aller beste eksamenstipset. Man slipper i alle fall unna mye av stresset på slutten av semesteret, skyter Ingeborg Morken inn. De to må medgi at stemningen på lesesalen og i kantinene kan bli intens etter hvert som eksamen nærmer seg. – Har dere noen tips til dem som ikke har lest jevnt? – Jeg tror det er viktig at man ikke hører for mye på hva andre spekulerer i. De andre studentene vet

dårlig idé. Se heller en film av typen actionkomedie. Bestill hyggelig wake up-call fra mamsen før du legger deg og teller sauer.

som regel ikke noe mer om hva som kommer på eksamen, mener Stine. – Den eneste som kan si noe om hva som kommer på eksamen er nok foreleser, sier Ingeborg. De to tror ikke det er noen vits å overdrive fordi om man skal ha eksamen neste uke. – Man må kjenne sine begrensninger. Man trenger ikke å sitte i14 timer på lesesalen, sier Stine.

det er viktig å holde seg i aktivitet i tiden før eksamen. - Det er viktig å komme seg litt ut, gjerne trene litt etter lange dager på lesesalen, hevder Ingeborg. Begge mener man bør fortsette å være sosial selv om eksamensperioden er i full gang. - Et godt eksamenstips er å ta en fest midt i den hektiske lesingen. Det er viktig, og man taper ikke noe særlig på det, bedyrer Stine Aune. S

Andre aktiviteter kan nevnes; bordtennis, kurong, backgammon, biljard, dart, badminton, mime-fantasi med mer.

Only one student from the University of Bergen (UiB) has left China due to fear of the SARS virus. Despite recent news, interest for studies in the Far East is increasing. So far, there are eight applications for the Chinese University of Hong Kong this autumn. Today, UiB has eight students in China, three in Shanghai, three in Hong Kong and two in Kunming. In addition, there are two students from UiB in Singapore, where SARS is present. UiB doesn’t know what will happen to those who have applied for the exchange programs in China this autumn. Charlotte Lillefjære of UiB’s Office of International Relations says they have nobody waiting to go to Beijing, where there has been a large number of SARS cases. Fortunately, nobody wants to go to China now, she says. According to Lillefjære, recommendations from the World Health Organization, WHO, will determine UiB’s actions.

■ Syng eller spill kampsangen din når du dusjer, for eksempel «Det er min dag i dag» med Åge Aleksandersen. ■ Mange liker å kle seg i «hjemmekoselige» klær på eksamen, men unngå helsetrøya og den slitne treningsbuksa stappet ned i et par tennissokker.

EKSAMENSDAGEN

TA EN FEST

■ Kapre den beste plassen i lokalet, langt

De to NHH-studentene mener også

unna Flittig-Lise som skribler høyt og frenetisk.

Fire på gaten: Hva er ditt beste eksamenstips?

SARS IS NO DETERRENT FOR STUDENTS

■ Ta med matpakke. Ikke møt opp for tidlig, det gjør deg bare stresset. ■ Peil deg ut en eksamensvakt som ser ut til å være kjapp i ganglaget. Har hun i tillegg en mormor-koselig look, kan tisseture-

NEW PRICE POLICY AT KVARTERET

If you plan to visit Kvarteret, remember to bring your student ID card! The establishment wants to enhance its profile as a students’ place. Starting May 1st, prices are now steep for non-students. - We have had slow sales recently, and therefore need to increase prices. At the same time we want to enforce our profile as a cheap place for students, says Guri Idsø Viken of the board at Kvarteret. Guests and volunteers at Kvarteret welcomes the new system.

ne bli riktig så trivelige. ■ Bruk godt innskrevne penner, ikke den

REFORM FOR THE FEW

simpleste plast-BICen med vinglete spiss.

Only students of law and examen philosophicum students will get more guidance and be taught in smaller groups after this year’s summer vacation. Poor funding is to blame for this. Sverre Spildo, who is assistant manager at UiB, says that current students won’t notice the ‘quality reform’ much apart from the new degrees. The reason for this is the lack of 110 million NOK from the government. The University of Oslo (UiO) has the same problem. Torill Johansson of UiO is afraid there will be few quality enhancements this autumn. - You can delete the word quality in front of reform, she says.

■ Disponer tiden fornuftig. Unngå å bli sittende fast i problemer underveis. ■ Hold deg til det det spørres om. Inngående kunnskaper om parringsakten til kjøttmeisen hjelper lite når oppgaven ber deg redegjøre for neo-feministiske strøm-

Ellen Marie Andersen, medievitenskap – Å ikke utsette lesingen til to uker før eksamen.

Kristopher Straus, sammenliknende politikk – Lese mye og slappe av.

ninger i Latvia. Får man tro. ■ Skriv kjapt, konsist og leselig. Roseborder kan sjelden forsvares. ■ Hvis du absolutt skal søle på besvarelsen, så søl noe som gir sensor et hint om hvor mye du har stridd og kjempet. Blod, svette og tårer kan funke, men kaffi eller colaskvetter imponerer ingen.

ETTER EKSAMEN ■ Oppsøk våtmarksområdet i sentrum, og slukk tørsten med likesinnede. Ha avtale klar før eksamen.

Pål Suseg, samfunnsøkonomi – Jeg har ikke hatt så mange eksamener, men jeg antar det lønner seg å lese jevnt og trutt.

Rebecca Aasmundsrud, geografi – Huske på å få nok luft og mosjon innimellom all lesingen.

ALEXANDER KEMP

7


K

KULTUR 7. mai 2003

DEN NYE KRIGEN

ILDSJEL PÅ LUFTA

BIN LADEN-EFFEKTEN

Datateknologi har skapt nye konflikter rundt kopirett, opphavsrettigheter og ytringsfrihet. De store selskapene kriger mot frivillige organisasjoner.

Kulturredaktør i Studentradioen, Gaute Zakariassen, har opplevd både strømbrudd og gjester som avlyser i siste sekund, men radiosending blir det alltid.

Arabisk har tredoblet studentmassen de siste fem årene. Silje Bürgin-Borch studerer arabisk, og skal tilbringe sommeren som student i Kairo.

SIDE 12

SIDE 14

SIDE 13

Frivillig festivalmoro Studentene er med på å holde liv i det brede festivaltilbudet i Bergen. Men også festivalarrangørene merker Kvalitetsreformen. I år har både Nattjazz og Festspillene hatt problemer med å skaffe nok frivillig arbeidskraft. Ole Blues-festivalen er nettopp slutt, og ble gjennomført takket være innsatsen til 100 frivillige arbeidere. Midt i eksamenstiden huser Bergen tre festivaler; Ole Blues, Festspillene og Nattjazz. Disse kan i stor grad takke studentene for sin eksistens. Uten frivillige, ingen festival. Tidligere har Nattjazz hatt ventelister med frivillige. I år må de annonsere for å få nok folk. Daglig leder i Nattjazz, Jon Skjerdal, gir Kvalitetsreformen skylden. Han har fått tilbakemeldinger fra studenter om at det nye arbeidspresset gjør interessen for frivillig arbeid mindre.

MORSOM JOBBING – Jeg er kanskje i seng klokka fem hver natt, men det tar en stund før jeg sovner, på grunn av piping i ørene etter konsertene, sier Lars A. Fjetland, og suppleres av Tove Endresen: – Og så ringer det kanskje et band og vekker deg igjen i halv ti tiden. Uttalelsene er ikke klagesang, bare konstatering av fakta. De to er frivillige på Ole Blues-festivalen, og for øyeblikket høye på musikk og jobbing. Vi sitter i et hjørne av Den Stundesløse og roper til hverandre. På scenen står Vibeke Saugestad. Det er lydprøve, og musikken er øredøvende. Teknikere i svarte t-skjorter sitter henslengt og ser på. Det skrus på knappene på miksepulten. I løpet av festivalen har Tove og Lars hatt ansvaret for alle de ni bandene som har entret scenen på Den Stundesløse. Fra bandet kommer til hotellet, og til det drar, passer de på at artistene har det bra, og at de kommer seg på scenen i rett tid. – Det er kjekt å jobbe. Og vi møter mange koselige mennesker, svarer Tove på spørsmål om hvorfor de gjør dette uten betaling, selv om det er lange arbeidstider og snart eksamen. – Vi blir kjent med bandene. Noen av artistene vil at vi skal spise med dem, og fortelle om hva vi driver med, og om Bergen. Vi har prøvd å huske gamle historiekunnskaper, men er fra Stavanger begge to, så det kan hende at bandene er 8

blitt litt feilinformert om bergenshistorien, smiler Lars.

NØDVENDIG MED FRIVILLIGE Kjersti Vikør fra festivalsekretariatet, kan fortelle at uten den frivillige innsatsen hadde det aldri blitt noen festival. – Vi har omtrent 100 frivillige, og skulle vi betalt timelønn til disse for alle de timene de arbeider, kunne vi bare ha glemt hele festivalen, sier hun. Omtrent 80 prosent av de frivillige er studenter, som tar seg av catering, bandansvar, rigging og scenekoordinering Kjersti selv tar hovedfag i sam.pol, og har lang erfaring som frivillig fra ASF på Kvarteret og en rekke festivaler. Hun får heller ikke lønn, men en liten kompensasjon for arbeidet med festivalen. Men da har hun også arbeidet fjorten timer om dagen i ukesvis.

MERKER KVALITETSREFORMEN Festspillene og Nattjazz er andre festivaler som er avhengig av frivillig arbeidskraft. Vanligvis er det ikke noe problem å skaffe folk. Men i år mangler Festspillene fortsatt halvparten av de statistene de trenger. – Vi sliter mer i år enn tidligere, forteller informasjonssjef Ole Bjørn Kringstad. Mange av de som blir spurt av Festspillene om å være statister, sier nei fordi de er midt i eksamenstiden. Jon Skjærdal har enda ingen formening om hva Kvalitetsreformen på sikt vil ha å si for Nattjazz. – Det er for tidlig å si noe om hvilken virkning dette vil få for festivalene på lang sikt, men det er klart vi vil få problemer hvis alle studentene blir opptatt med eksamen under festivalen. Jeg vet heller ikke om den manglende interessen vil gå ut over andre, faste kulturtilbud i Bergen som drives av frivillige, eller om det er noe som merkes best nå som det er så mange festivaler nesten samtidig. Vi skal nok klare å dekke behovet. Det er verre hvis studentene ikke tar seg tid til å gå på konsertene heller. Dette vil vi se først etter årets festival. Foreløpig er vi optimistiske, og har ikke begynt å

UTEN FRIVILLIGE, INGEN FESTIVAL. Kjersti Vikør understreker at uten frivillige studenter ville Ole Blues-festivalen aldri blitt en realitet. tenke på kriseplaner, sier han.

NYE ERFARINGER Tove har nettopp vært hjemme for å hente gitaren sin. Dee Lannon, countrysangerske og kveldens hovedartist, sin egen gitar er ødelagt, så hun får låne Tove sin. Problemer er til for å løses. Verken Tove eller Lars hadde erfaring fra festivalarbeid eller som

bandansvarlige fra før, men har begge jobbet lenge som frivillige i ulike organisasjoner. De fikk jobben gjennom kjente, og ante ikke at det skulle bli så mye å gjøre. Før de begynte å jobbe var det et kort informasjonsmøte, og så var det bare å kaste seg ut i det. Og det har gått over all forventning. De får skryt for innsatsen og har allerede måttet love å jobbe på festivalen neste år.

– Festivaljobbing gir mersmak, og jeg jobber gjerne neste år også, sier Lars. – I tillegg til at det har vært gøy, har jeg begynt å like blues og country. Jeg hadde ingen interesse for denne type mysikk før, men nå har jeg blitt litt frelst. Tekst: GRY ASP SOLSTAD/ gry@studvest.no

S Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN/ henrik@studvest.no


Ridder ved roret – Etter hvert har jeg vel innsett at tingene aldri vil falle til ro, sier rektor ved Universitetet i Bergen, Kirsti Koch Christensen. Hun suser inn i det store rommet, ser over post og epost, tilbyr oss kaffe, og sjekker timeplanen i samme hündvending. Bla om


SIMULTANKAPASITET. Mye må gjøres, helst på en gang. På kontoret til rektor en vanlig arbeidsdag, med besøk fra leder i NSU, Kamil Azar.

Det er tidlig morgen i huset på Muséplass 1. Vi er knapt innenfor dørene før andektigheten kommer sigende. Tjukk, mørk eik, malerier av gravalvorlige, gamle menn på veggene. En morsk ugle stirrer ned på oss fra et skap. – Ja, den blir ofte tatt med ut i parken når noen trenger et bilde av en ugle i en eller annen sammenheng, sier universitetsrektoren.

TUSEN TREFF – Jeg tror nok aldri jeg har truffet noen som har begynt ved Universitetet for å bli rektor. Og jeg hadde aldri kunnet forestille meg at jeg skulle ende opp her selv, verken i dette rommet eller i Bergen. Kirsti Koch Christensen er egentlig lingvist, men man merker lett at hun har vært rektor en stund. Det skal ikke mange stikkordene til, før hun legger ut om kvalitetsreform, læringsmiljø, vanskelige politikere, samfunnsansvar, og så videre. Søker man på Google etter navnet hennes, finner man et par-tre treff før 1999, da hun ble rektor. Etter 1999 finner man flere tusen. Møter, konferanser, kommentarer, intervju, og utredninger. Er det stress å være øverstkommanderende? – Jeg var jo prorektor før, så overgangen var gradvis. Arbeidsmengden går litt opp og ned, men jeg prøver å minne meg selv på at det nok er både enklere og morsommere å være rektor ved Universitetet i Bergen enn mange andre steder. Rektor ved Universitetet i Roma har

for eksempel over 100.000 studenter å holde orden på.

GJENNOMSNITTLIG STUDENT Kirsti vokste opp i Bærum utenfor Oslo. Faren var selvstendig næringsdrivende, moren journalist i Alle Kvinners Blad. Hun beskriver seg selv som en helt gjennomsnittlig elev og student. – Jeg visste før jeg ble russ at språk var tingen. Universitetet visste jeg heller lite om, men begynte der med det utgangspunkt å bli lektor. Det lå alltid i kortene at hele søskenflokken skulle ha en skikkelig utdannelse, uten at det var noe press. På 60-tallet gikk også universitetene over fra å være eliteinstitusjoner til å være folkeinstitusjoner. Man trengte ikke lenger føle seg som en pionér bare fordi foreldrene, slik som mine, ikke hadde universitetsutdannelse. Men beinveien til et liv som akademiker ble det derimot ikke. Etter cand.mag i 1964, gikk det plutselig fjorten år før neste grad tikket inn. – Hva skjedde der? – Ved cand.mag hadde jeg fått et barn, og etter det fikk jeg to til. Faktisk var jeg borte fra hele utdanningssystemet i åtte og et halvt år. Min eksmann var advokat, og vi flyttet mye rundt. Blant annet dro hele familien til Japan i to år. Jeg kunne ikke språket, og hadde ikke lov til å jobbe, så det ble til at jeg begynte på et kurs i japansk, og slik ble den interessen født. Etter hjem-

komst fortsatte jeg på japansk ved Universitetet i Oslo. – Hva med studentaktiviteter? – Jeg var aldri partipolitisk engasjert, men satt i diverse styrer og slikt. Jeg brukte mye tid i Studentersamfundet. Det var et veldig viktig talerør for studentene på den tiden. «Alle» gikk i Samfundet den gang. Det var fast hver lørdag, og så ble det gjerne noen livlige nachspiel utover kveldene etterpå.

SUSHIPIONÉR Etter arbeid følger vi henne hjem mot huset i Marken. Byen viser seg fra vrangsiden, med regn, blåst, og iltre buekorpstrommer rundt Lillelungeren. Men å være østlending i eksil har ikke vært noe problem. – Jeg har trivdes i Bergen fra dag én. Det blir jo sagt at det regner her fra jul til påske, og de to første årene jeg bodde her gjorde det faktisk det. Men jeg er veldig glad i både byen og fjellene rundt, og går mye på tur. Det er alltid noe nytt å oppdage. Og så er det våren, da, den er alltid like eksotisk og vakker for oss som kommer fra Østlandet, selv etter så mange år. Men på Fiskertorget blir rektor oppfattet som en raring. – Etter tiden i Japan har jeg selvsagt vært veldig glad i sushi. For ti år siden bare ristet torghandleren på hodet da jeg sa at jeg verken skulle koke eller steke fisken. Da jeg var nede og handlet for litt siden, fortalte han meg at det nå er stadig flere raringer som kommer og sier at

RIDDER. To stolte foreldre (til høyre) bevitner at datteren får St. Olavs Orden

de skal spise fisken sin rå.

SCHIZOFRENT Som rektor har hun møtt folk som dronningen av Jordan («en meget oppegående dame») og David

Trimble, og vært i land i Afrika vi knapt klarer å uttale navnet på. Men den hverdagen vi tar del i utover i uken består stort sett av møter. Med Norges Studentunion, Norges Forskningsråd, media, styret, eller


HANDLEKRAFTIG. På tur hjem til Marken.

sitter hun tilbakelent og lytter, og fingrer litt med brillene. En gang rekker hun å både demontere og remontere dem helt før hun tar ordet. Mye av tiden går med til å samordne standpunkter og strategier. Det blir ment mye og sagt mye før man kommer fram til hva man egentlig skal mene. – Vi har en schizofren tilværelse. De andre universitetene er både gode kollegaer, og våre største konkurrenter. Selv innad ved UiB kan ofte ulike prioriteringer kollidere. Uansett, det er veldig viktig å ta med studentene på råd. Politikerne hører ofte mer på dem enn oss.

BIG IN JAPAN

medarbeidere. En dag sitter to smånervøse studentrepresentanter ute i gangen og hvisker seg imellom. – Si det du. – Nei, det må du si.

Den strengt formelle, klartalte rektor, som må anmelde både husokkupanter og regjeringer (sistenvnte riktignok i Dagbladet, Bondevik fikk terningkast tre), er en annen enn den man treffer bak kulissene. Ofte

Selv om hun fortsatt underviser til tider, har hun vært mye mer administrator enn professor de siste årene, og hun savner faget sitt. Kausale strukturer i det japanske språk «egner seg ikke akkurat som selskapskonversasjon», som hun sier det selv, men lingvistikk er ikke bare pugging av obskure grammatiske regler. – Hvorfor kan vi si Det sitter en katt på trappen, men ikke Det sitter katten på trappen? Slikt kan vi undre oss over i lingvistikken. Selv har jeg jobbet en del med negasjon, da spesielt ordet ingen. Hva innebærer egentlig det begrepet? I tillegg kommer man ofte inn på både filosofiske og sosiale problemstillinger. I hvor stor grad er språk medfødt, hva har det å si for resten av samfunnet, og så videre. Det å forstå hvordan folk kommuniserer er kjempeviktig.

Engasjementet stiger, og Kirsti begynner å fortelle. – I Asia merker man sammenhengen mellom språk og samfunn spesielt godt. Folk der borte oppfører seg veldig, veldig forskjellig fra oss. Da er det ikke nok å skjønne språket, man må også kjenne til kulturen. For min del var det en god følelse i Japan å være et sted så langt hjemmefra, og likevel kjenne at jeg passet litt inn. Men jeg husker da jeg først kom bort dit. Jeg hadde øvd inn noen enkle setninger, og kunne de visst litt for godt. Jeg spurte etter veien til et sted på en bensinstasjon, og mannen bak disken begynte å prate i vei og tegne kart og greier. Jeg forstod ingenting.

SKOLEAVSLUTNINGEN Vi skal avtale noe angående fotografering da det kommer opp. Om det passer på torsdag? – Nei, ikke helt, svarer hun. – Du skjønner, da jeg skal få St. Olavs Orden, legger hun til i forbifarten, nesten unnskyldende. Hun nøler aldri så lite da vi spør hvordan det føles. – Vel, det er i hvert fall en klar anerkjennelse av at arbeidet vi gjør her er viktig. Men det er klart jeg setter pris på det, det gjør jeg jo. Det er torsdag ettermiddag. Universitetsstyret diskuterer krig og fred og sånn. Etter møtet utmanøvrerer Kirsti våre kollegaer fra nyhetsredaksjonen med et par meget knappe setninger, og går inn i heisen. Dørene har knapt slått igjen før

alvoret er borte og smilet på plass. Krigen er viktig, ja, men akkurat i dag er det lov å legge den til side en stakket stund. Turen går til Knut Fægris hus, et av disse gamle villapalassene på Høyden, med rosemalte vegger og forgylte trappegelendre. Alle er der. Staten, fylket, kommunen, Universitetet. Alle stiller imidlertid i andre rekke bak Kirstis foreldre, som sitter på hver sin praktstol midt i rommet. Det hele minner litt om en skoleavslutning. Lovordene hagler, som seg hør og bør ved slike anledninger. I takketalen rekker Kirsti både å kritisere media, sende et par krasse bemerkninger til de tilstedeværende politikerne, og få en liten klump i halsen. – Min far lærte meg at man alltid skal øve på taler, slik at man ikke blir så rørt av sine egne ord. Når det hele er over, slår vi av en prat med hedersgjestene Mor og Far Koch utenfor villaen. Og én ting har moren å si om sin datter: – Du kan snakke med henne om alt. Kirsti har beina på jorda, hun, det har hun alltid hatt. Hun lar seg ikke vippe av pinnen.

S

Tekst: INGEBJØRN BLEIE/ ingebjorn@studvest.no Foto: LARS M. HOLAND/ lars@studvest.no


T TEMA

7. mai 2003

– VINYLVANDALISME

NY LEDER AV ISFIT

Radio Nova, studentradioen i Oslo, har fått kraftig kritikk fra tidligere redaksjonsmedlemmer etter å ha lagt store deler av platesamlingen sin ut for salg. – Nå er Norges nest eldste platesamling rasert og ødelagt for alltid, sier tidligere redaktør Maria Hjelle Olsen. Under Radio Nova-festivalen ble rundt 80 prosent av den cirka 5.000 store platesamlingen lagt ut for salg. Dagens redaktør, Christine Viland, mener at radiostasjonen ikke har gjort noe kritikkverdig. – Vi gjorde dette som en gest overfor publikum, slik at platene blir tatt i bruk i stedet for å ligge og samle støv. Musikkredaksjonen plukket ut det de mente var av affeksjonsverdi for Radio Nova, og av økonomisk verdi, skriver studentavisen Universitas.

Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) har valgt ny leder. 21 år gamle Sæba Bajoghli tar over etter Øystein Mørch, som er overbevist om at studentfestivalen 2005 blir enda bedre enn i 2003. ISFiT er verdens største tematiske studentfestival og arrangeres hvert andre år med rundt 450 deltagere fra 105 land. – Festivalen er et lite bidrag som gir håp om en bedre verden, sier den nyvalgte lederen.

Kopikrigen Kan copyright true ytringsfridomen? Det er ein krig på gang der ute. Slagmarka er stereoen og pcen din. Den eine sida, store plate- og dataselskap, hevdar å kjempa for å sikra framsteg og innovasjon. Opposisjonen, for det meste frivillige organisasjonar som EFN (sjå faktaboks), hevdar å forsvara ytringsfridom og privatliv. Vern kring opphavsrettar er eit av dei viktigaste verktøya me har for å sikra utvikling og innovasjon i samfunnet. Ingen vil bruka pengar på å skapa noko nytt dersom dei ikkje kan tena innatt kostnadene. Med internett og digitale media oppstod tallause nye problem på dette området. Eksisterande lover var ikkje dekkjande, og ein durabeleg juridisk kamp starta.

UNDERHALDNINGSINDUSTRIEN R.I.P.? Det er særleg underhaldningsindustrien som har klaga si nød i denne saka. – Vi må ikkje gløyma kva dette dreier seg om, heile platebransjen er i ei global krise på grunn av ulovleg kopiering, er eit for tida mykje brukt utsegn frå EMI-direktør Per Eirik Johansen. Det anerkjente byrået Forrester Research har forska på problemet med nedlasting av filer. Dei ser at over halvparten av mp3-brukarar fortsatt nyttar like mykje pengar på musikk som dei gjorde før, og at mange ser på mp3 som eit høve til å finna ny og spennande musikk ein kan kjøpa seg etterpå. Dei viser òg til at nedgangen i platesalet i verda i stor grad skuldast at dei store selskapa har kutta heile 25 prosent i antal utgitte titlar dei siste to åra, eit tal selskapa lenge har halde hemmeleg. Film- og musikkbransjen er store, mektige, og ikkje minst rike. Ein ser no konturane av eit nytt system der utøvarar av musikk gjer alt sjølve. Pc-studio gjer produksjon både enkelt og billeg, og internett tillet ubegrensa marknadsføring. Når så musikken går frå å vera på eit fast medium (som cd/kassett) til å kun finnast digitalt, vil då platebransjen rett og slett verta overflødig? Artistar får gjerne rundt 20 prosent av utsalsprisen på ein cd, og kan dermed tena like mykje på å selja albumet sitt på nettet til 30 kroner. Industrien har lenge vore anklaga for å vera korttenkte som ikkje ser marknadsverdien i internett, men dei kjempar fortsatt innbitt mot denne utviklinga.

definitivt mest på grunn av piratkopiering. I Kina åleine vert det kvart år omsett ulovleg programvare for mange millionar. I USA har dei store selskapa gått saman og fått pressa gjennom lover som ifølgje motstandarane er forkledde sensurlover. Det er den noko kryptisk benevnte DMCA som er den store, stygge ulven. Denne lova gjer det mellom anna ulovleg å laga kopiar til eige bruk, og å lasta ned musikk og video frå «openbart ulovlege kjelder». EU har ei liknande lov på trappene (EUCD). Ifølgje DMCA er det no ulovleg å forska på slikt og publisera resultata, fordi det er i strid med opphavsretten å finna ut korleis ting fungerar. Kryptografen Ed Felten ved Princeton University i USA, vart i fjor trua med søksmål fordi han ville gje ut ei avhandling om svakheiter ved ulike kopisperrer. – Å diskutera feila ved ein ting, hjelper oss til å forstå den betre. DMCA gjer det ulovleg å ha akkurat den samtalen. Lova hindrar innovasjon og utvikling, seier han.

nye datamaskiner. Dette skal liggja og overvake alt som skjer i systemet. Hovudprinsippet er at det skal kunna oppdaga og frysa program som ikkje er godkjende. Selskapa seier det vil kunna gjera slutt på virus, ulovleg kopierte program og liknande, og at ingenting anna vil påverkast. Ross Anderson, tilsett ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Cambridge, er bekymra. – Kva om ting som bøker og elektroniske dokument hamnar på «ikkje godkjent»-lista. Med eit enkelt handgrep kan ein gjera desse uleselege over heile verda. Begge sider brukar store ord. For selskapa handlar det om enorme pengesummar og mange arbeidsplassar. EFF meiner det nye overvakingssystemet til og med går ut over nasjonal suverenitet. Det er høgst truleg Windows på pcane i regjeringsbygga i Bagdad og Nord-Korea. Om desse får bygd inn TCPA, og Microsoft dermed har sjansen til å stenga dei av, kan ein då stola på at styresmaktene i USA ikkje blandar seg inn?

ENORME PERSPEKTIV STORE BROR SLÅR AV PCEN DIN Og underhaldningsbransjen står ikkje aleine. Databransjen har lenge vore den som har tapt 12

Lover, som DMCA, kan vera vanskelege å handheva. Bransjen ynskjer å oppnå dette ved å byggja inn eit nytt program (TCPA) i alle

S

Tekst: INGEBJØRN BLEIE/ingebjorn@studvest.no Illustrasjon: MONICA TRONSTAD/monica@studvest.no

FAKTA ELEKTRONISK FORPOST NORGE (EFN.NO) Norsk motstykke til Electronic Frontier Foundation (eff.org), som kjempar for å bevara ytringsfridomen i digitale media.

DMCA Digital Millennium Copyright Act. Lov om opphavsrettar i USA, som mellom anna forbyr å bryta kopisperrer.

EUCD European Union Copyright Directive. Europeisk lov om opphavsrettar.

TCPA Trusted Platform Computing Alliance. System for å overvåka om det finst ulovleg materiale på ein pc. Heimeside: trustedcomputing.org. Sjå også againsttcpa.com.


K

KULTUR 7. mai 2003

STUDENTHUS MED MILLIONUNDERSKUDD

ØL, ØL OG LØK

Studenthuset i Tromsø, Driv, sliter med et underskudd på nærmere en million kroner. Etter at underskuddsgarantien fra Universitetet og Høgskolen i Tromsø er tatt med, sto regnskapet for Driv fremdeles med 971.000 kroner i minus for 2002. Studentsamskipnaden dekker deler av beløpet, de to utdanningsinstitusjonene dekker det resterende. Også i fjor slet det unge studenthuset med et ekstraordinært underskudd på rundt 400.000 kroner. – Årsaken til det store underskuddet i år er omsetningssvikt. I tillegg har vi gjort mange investeringer og kjøpt inn en del nytt utstyr, sier daglig leder Cecilie Birkeland. En dårlig sommer sto imidlertid for det meste av underskuddet, melder studentavisen Utropia.

Åkrene ble trampet ned, gullet ble stjålet og munkene ble drept. Studentersamfunnet setter lørdag 10. mai fokus på vikingene, med konserter av bandene HOV og Lumsk. I tillegg bringer dr.med. Knut Gustav Wester sannheten om vikingenes hodeplagg. Alu! Alu! Laukar! ropte vikingen når de gikk i krig. Om det blir like mye øl, øl og løk på Helhus på Kvartetet gjennstår å se, men ta med hjelm for sikkerhets skyld.

UKAS ILDSJEL

Møt ildsjelene bak det brede kulturtilbudet til studentene i Bergen.

Hverdagen i Studentradioen kan være lunefull, men det skremmer ikke Gaute Zakariassen (24). Som kulturredaktør tøyer han stadig mulighetenes grenser for å kringkaste god radio til byens studenter.

porterer fra utelivet, og inviterer musikalske gjester.

Meritter som frivillig: – Det viktigste er å få sendevirksomheten til å gli smertefritt fra uke til uke. Alt kan skje, det gjelder spesielt direktesendinger. Saker kan falle igjennom, medarbeidere faller fra, gjester melder avbud, teknikken kan streike. Da er det bare å ta de nødvendige skippertakene. Det er utrolig hvordan ting løser seg!

Mengde frivillig arbeid i uka: – I alt vil jeg vel anslå en 10-15 timer hver uke med varierende grad av effektivitet.

Bakgrunn som frivillig: – Det var faktisk en venninne som «lurte» meg med, høsten 2000. Jeg startet som anmelder for filmmagasinet «Kinosyndromet». Kulturredaktør ble jeg høsten 2002. Utover dette har jeg vært aktiv i fotogruppen Expo på Kvarteret. ■ Dette er Studentradioen: – Studentradioen er et tilbud til studenter i Bergen og «likesinnede». Det vil si unge, oppegående mennesker med interesse for kultur som faller litt på siden av det andre medier tilbyr. Spesielt stolt er jeg av musikkprofilen vår. Ofte er vi først ute med å forutsi nye musikktrender. Samtidig tilbyr vi en rekke «nisjeprogrammer» for hardcore, goth og elektronika, metal og hip hop. Aktuelt akkurat nå: – Første fredag hver måned arrangerer Studentradioen radiokafé på Kvarteret. Dette er direktesendinger hvor det også er mulig for publikum å delta. Her lager vi programmer rundt aktuelle tema, arrangerer debatter, rap-

Visjoner og ambisjoner: – Om to måneder er min tid som kulturredaktør over. Det viktigste blir å samle alle tråder, slik at min etterfølger kan overta stillingen der jeg slapp. Til høsten blir det antakelig master i medievitenskap.

Mengde studier i uka: - Jeg fullførte cand.mag. til jul og studerer ikke for tiden. Til gjengjeld jobber jeg fulltid som sivilarbeider ved Cinemateket. Men da jeg studerte kunne det variere mellom alt fra fem til 20 timer i uken. Beste minne fra organisasjonslivet: – Studentradioens 20 årsjubileum i fjor var en stor opplevelse med tidenes direktesending fra Kvarteret og Torgallmenningen. Et annet høydepunkt må ha vært forrige radiokafé da kulturredaksjonen arrangerte en vaskekte battle mellom sitt eget hjemmelag og lokale freestylerappere. Det ble brutalt, men endte med en knepen seier til hjemmelaget. Verste minne fra organisasjonslivet: – Jeg kunne sikkert nevnt en rekke ting her, hadde jeg ikke fortrengt dem... Under forrige direktesending måtte vi tåle både strømbrudd og avbud i siste liten fra gruppen Absence Minded Quartet. Men vi trosset all motgang og laget radioshow av den! Noen ord til studentene i Bergen: – Hør på radio!!!

S

Teks: MIA GILL/mia@studvest.no Foto: SVEINUNG BOKN/sveinung@studvest.no

Dobbelt rått – Den første konserten i Bergen blir som å danse med en rå dame på din egen alder. Neste dag er du danselæreren for noen ekstremt mottakelige og entusiastiske elever, mener vokalist i Amulet, Torgny Amdam. Hardcorebandet Amulet gjester Bergen denne helga med to konserter. De kommer hit etter en intensiv turné i England, hvor de har besøkt syv byer på syv dager. Låter fra den nye plata Danger!Danger!, som kommer 4. august, blir selvsagt testet ut live.

– Så langt har responsen her i England vært bra, men folk virker overraska over nivået. De kan bare Solskjær, ikke sant! Men det er så mye frityr, øl og fotball her at jeg blir kvalm. Har møtt mye entusiastiske folk, men den jevne britiske «Geezer» kan du få billig av meg!

KASTA UT AV GARAGE Det å ikke dø i innbyrdes slåssing blir sett på som en utfordring av Amdam. Han håper å ikke bli kasta ut av Garage denne gangen, slik de har blitt alle de andre gangene de har gjestet byen. – Vi digger å spille i Bergen, det er mitt personlige favorittsted i Norge sammen med

Oslo, forteller vokalisten i oslobandet Amulet.

HAT OG RESPEKT Det forrige albumet Freedom Fighters gjorde Amulet kjent utover det norske hardcoremiljøet, og forventningene til den nye plata er store både hos fans og presse. – De siste to årene har vært preget av innspillinger og turneer. Det å bli ferdig med den nye skiva føltes stort for meg. Den er grommere enn Freedom Fighters og har for oss vært et forsøk på å skrive et klassisk rockealbum, forteller han. Han lover oss et energisk liveshow. Singel og video blir sluppet denne uka. – Vi har det dypeste hat og den dypeste

KONSERT AMULET Fredag 9. mai på Hulen Lørdag 10. mai på Ungdomshuset 1880

9. OG 10. MAI

respekt for publikummet vårt. Men man kan ikke ha for mye respekt, da kommer ikke attituden igjennom. Uten fansen er vi en dritbra skive og et råttent liveband, mener Torgny Amdam. S Tekst: MARIE PALM/marie@studvest.no

13


K

KULTUR 7. mai 2003

ANONYME VITNER

OSCAR-UTDELING

I debatten «Anonyme vitner» på Studentersamfunnet torsdag kveld, stilles viktige spørsmål rundt rettssikkerhet. Bakgrunnen for debatten er blant annet at Justisdepartementet nylig har hatt et forslag om begrensninger i tiltaltes og forsvarets innsyn i dokumenter og bevismateriale ute til høring. Forslaget kom etter den såkalte «heroinsaken», der en siktelse ble frafalt fordi påtalemyndigheten ikke ville gi siktede adgang til dokumenter av hensyn til egne kilder. Innledere er Arne Johannesen, leder i Politiets Fellesforbund, Jørn Holme, statssekretær (V) i Justisdepartementet og Knut Storberget, stortingsrepresentant fra Ap.

Tirsdag 13. mai feirer studentteateret Immaturus seg selv i Teglverket på Kvarteret. En underholdende og glamourøs galla er rammen rundt utdelingen av Immaturusprisene 03. Det skal deles ut priser i kategoriene hovedproduksjon, sideproduksjon, kvinnelig og mannlig hovedrolle og birolle, performer, regissør, scenograf, tekniker/effektmaker, kost/mask, produksjonsleder, og program/plakat. Juryen består av medlemmer av teateret. Prominente gjester er Helge Jordal, Morten Borgersen og Frank Aarebrot. Bandet Kniv og Taffel står for musikken.

Flykter til Midtøsten Bin Laden-, Bush- og Sharoneffekten har gjort at studentene formelig tyter ut av auditoriene og tømmer hyllene for pensumlitteratur på Midtøsten-studier de siste semestrene. – For arabisk sin del har det iallfall vært en tredobling av studenter på lavere nivå i forhold til for fem år siden, sier Joseph Noment Bell, professor i arabisk. Hans forklaring på økningen er ganske enkelt at Midtøsten har blitt et hetere tema i media, og at studiet har fått et godt rykte blant studentene. – Det som flere og flere oppdager, er at det arabiske språket er særdeles viktig for den islamske verden. For kommunikasjonen mellom Midtøsten og Vesten, er det viktig at både USA og Europa bygger opp krefter som forstår Midtøsten, og hvert enkelt land må bidra, understreker Bell. Men professoren tror ikke nødvendigvis man vil sitte igjen med flere arabiskeksperter selv om antall studenter blir stadig høyere. – Det er et paradoks at når etterspørselen etter et fag blir større, blir ofte tilbudet dårligere, mener han.

SATSINGSOMRÅDE Arabisk og Midtøstenkunnskap er et av Universitetet i Bergens satsingsområder. Som en følge av Kvalitetsreformen, er det blitt startet et nytt bachelorprogram i Midtøstenkunnskap. Det nye studieprogrammet er et samarbeid mellom historie, religionsvitenskap, arkeologi, sosialantropologi og arabisk. Opprinnelig er det 40 heldige Midtøsteninteresserte som skal kjøres gjennom til bachelorgraden på fem semester. Men det er også åpent for andre studenter til å stikke innom for å ta enkeltmoduler som del av andre studier. For en del år tilbake fikk man ikke vekttall for begynnerkurs i arabisk, og da var det selvsagt flere spesielt intresserte som valgte studiet. – Det har vært stor interesse for bachelor-

Språksommer i Kairo

programmet dette semesteret. Plutselig hadde man 100 stykker som møtte opp på forelesning, og 200 meldt opp til eksamen, forteller Anders Bjørkelo, professor i Midtøstenhistorie.

VIL IKKE LUKKE STUDIET Det blir derimot ikke lenge til det strammer seg til, dersom interessen holder seg oppe, og man om et par år har hundrevis av studenter som går parallelt på ulike trinn i og utenfor programmet. Det er tross alt kun en til to ansatte fra hvert av de fem instituttene som er med i Midtøstenprogrammet. – Vi kan ikke trylle, vi er ikke flere og vi blir ikke flere. Før eller senere tror jeg kanskje vi kommer til å møte veggen, antar Bjørkelo. Men han har ikke tro på at å lukke Midtøstenstudiene vil være løsningen. – De som ønsker å stikke innom må få lov til det, sier Bjørkelo.

VANSKELIGERE Å KOMBINERE Overgangen til nye studieprogram har også medført at studentene kun kan starte på arabisk på høstsemesteret. Noe som ifølge Bell kan by på problemer for studenter som vil kombinere arabisk med andre fag. – Arabisk er et fag som ikke står så godt på egne ben, det må kombineres med andre disipliner. Når man kun har opptak på høsten tar man ikke hensyn til studenter som vil bruke arabisk som et redskap innenfor fag som økonomi, politikk og liknende, mener Bell. – Vi har sympati for de på arabisk, men flertallet i komitéen har kommet fram til at dette er den beste løsningen for studentene, sier Bjørkelo. Han avslutter med å fortelle at man tross alt er i en forsøksperiode, og har blitt enige om å kjøre gjennom et kull eller to.

– Jeg elsker Kairo, det er nedslitt, støvete og bråkete 24 timer i døgnet, sier Silje Bürgin-Borch (22) (bildet), som med stjerner i blikket forteller at det er en vanesak å være i Midtøsten. – Jeg studerte i Israel for et år siden. Da innså jeg at situasjonen i Midtøsten ikke var som en fotballkamp mellom to parter, jeg fikk lyst til å vite mer om menneskene der, forteller Silje som går på delfag arabisk. Tidligere har hun tatt Midtøstenhistorie og statsvitenskap og studert den israelsk-arabiske konflikten og hebraisk. Det er ikke uvanlig for studentene ved arabisk å ta noen semestre i utlandet. Instituttet legger opp til at man kan reise ut for å ta mellomfaget, og akkurat nå er det tre studenter som befinner seg i Kairo. Silje synes opplegget på arabisk er veldig bra, man kan alltid spørre når man lurer på noe, og blir generelt tatt godt vare på. Men selv om arabisk ligger på topp når det gjelder antall undervisningstimer per uke, mener hun at det fremdeles er rom for enda mer oppfølging. – Arabisk blir et helt nytt konsept. Lydmønsteret er helt annerledes, man leser baklengs og uten vokaler, forteller Silje, som også kan hebraisk. Hun håper at dette er noe hun kan bruke når hun skal ut i jobb. Silje gleder seg veldig til en arabisk sommer. Opprinnelig var planen å reise til Jordan, men så dro hun på ferie til Kairo og ble hodestups forelsket i byen. Sammen med en annen arabiskstudent, skal Silje tilbringe to måneder ved American University of Kairo.

S

Tekst: BENTE VATN/bente@studvest.no Foto: TROND SØRÅS/trond@studvest.no

Mediemenermania Denne helgen samles hele mediebransjen til den tredje mediekonferansen i Bergen. Media 2003 byr på mye spennende, og noe er til og med gratis og åpent for alle. Du kan blant annet få med deg et åpent møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU) som er et klageorgan som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Vanligvis skjer møtene bak lukkede dører, men på lørdag skal utvalget 14

behandle en reell klagesak for åpen scene, noe som burde være interessant for alle studenter som er opptatt av medier og mediemakt. Møtet er gratis og åpent for alle, og festivalen ønsker studenter spesielt velkommen. Saken som skal behandles gjelder en svømmehall som i Avisa Nordland er beskyldt for å nekte asylsøkere og mørkhudede adgang. Avisens førstesideoppslag om svømmehallen Lofothallen AS fikk daglig leder ved svømmehallen til å reagere. Avisen mener den har kildedekning god nok for påstanden. Det er PFU-leder og ansvarlig

redaktør i Avisa Nordland, Thor Woje, som er innklaget. Også Tønne-saken blir diskutert under festivalen. Etter medias dekning har blant andre Jens Stoltenberg reist spørsmål om pressen tar for lett på overgrep fra pressen selv. Under overskriften «Hvem skal granske granskerne» ber Stoltenberg om en mer aggressiv journalistikk mot pressen. Foruten Jens Stoltenberg, deltar Sigurd Allern, Jan Vincents Johannessen og Per Edgar Kokkvold i panelet under ledelse av Geir Rommetveit. Debatten

etterfølger det åpne PFU-møtet lørdag 9. mai i Peer Gynt Salen i Grieghallen. På scenen i Grieghallen legges det opp til et lite journalistisk rollespill om kongefamilien med en oppkonstruert, men slett ikke urealistisk historie. Og her er det publikum som bestemmer og avgir sine svar foran hver ny utfordring. Er det forskjell på seriøse aviser og sladderblader? Vil publikum mene at pressen går for langt? «Pomp, prakt og mediemakt» vil muligens gi deg noen svar lørdag 10. mai. S Tekst: RAYMOND TUNGESVIK/raymond@studvest.no


Universitet i Bergen

Engasjert i universitetets fremtid? Har DU lyst til å være studentrepresentant på heltid i Universitetsstyret høsten 2003 og våren 2004? Studentrådet skal 3. juni velge to studentrepresentanter til Universitetsstyret (tidligere DAK), UiBs øverste styringsorgan, for høsten 2003 og våren 2004. Alle registrerte studenter ved universitetet kan stille til valget, som foregår som listevalg. Det stilles ingen krav utover de formelle til hva slags lister som kan stille. For info om formelle kriterier og innleveringssted, se plakater eller kontakt valgstyret: valgstyret@nsu.uib.no.

Fristen for innlevering av lister er fredag 23. mai kl. 16.00. Universitetsstyret er Universitetet i Bergens øverste styringsorgan. Styret tar viktige beslutninger om forskning og utdanning. Studentrepresentantene skal være studentenes talerør i styret. Det daglige virket er omfattende og består bl.a. av saksforberedelser til styremøtene, seminar og kursvirksomhet, samt samarbeid med andre studenttillitsvalgte. Studentrepresentantene våren 2003 er Jørgen Kristiansen og Gunnveig Grødeland. Styret har sin egen nettside: http://www.uib.no/universitetsstyret/ Studentenes valgstyre


STUDENTRADIOEN

Y

MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 i Soft Science

YTRINGAR

107,8

104,1

106,1Mhz

ONSDAG TIRSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Aggresso! 19.00 Metal Daze

H HUMOR

TORSDAG FREDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 Akademia 18.00 Feita FM 19.00 Electrolux 00.00 NATTSENDING

7. mai 2003

i IMPORT

KULTUR

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Dødtid 14.00 Brunsj 15.30 Debatt fra Studentersamfunnet

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00.

LESARBREV

Min mammas leverpostei Da jeg åpnet kjøleskapet i dag morges ble jeg enda litt mer deprimert enn før. For noen dager siden leste jeg om matsminkedirektivene fra EU og om stoffene nitritt og nitrat. Dette er konserveringsmidler og brukes for å gi kjøtt en frisk farge. Ulempen er at stoffene kan reagere med kjøtt og omdannes til kreftfremkallende stoffer. Alle pakkene med kjøttpålegg i kjøleskapet vårt inneholdt nitritt. Dagen ble helgrå. Ute var det overskyet og regn. Samboeren hadde tven på for å få med seg de siste nyhetene fra Irak. Her er det ikke

blitt vasket på flere uker og det grå lyset flommet inn over de skitne gulvene. Jeg følte meg som en ussel mor. Ut av kroppen min kommer det to fullkomment vakre skapninger og så forer jeg dem med matsminket, kreftfremkallende pølse på frokostbrødskivene. Jeg syklet Trym i parken og satte meg på universitetet for å jobbe med oppgaven min. Noen timer velsignet ro med en kopp kaffe og sjokolade. Hjemme igjen bestod middagen av svinekjøtt, løk, fløte og ris. Det smakte godt men mistanken min var tilstede mens jeg tygget bitene.

Jeg har jo bare lyst til å være trygg i min egen stue! Heldigvis skrudde ingen på tven før barne-tv. Til slutt sovnet begge ungene og Anders fikk en frikveld med en studiekamerat på en helt vanlig torsdag. Telefonen ringte og det var mamma. Hun bor inni skogen på Sørlandet og snakker med meg om snømåking og koselige ting. Da jeg fortalte om «nitrittene» spurte hun om jeg ville ha oppskriften på hjemmelaget leverpostei. Den helgrå dagen var over. Ute var det velsignet mørkt og det gode humøret mitt var tilbake.

VÅRE ALTERNATIV TIL NYLIBERALISMEN

ATTAC - Konsekvensar av nyliberalistisk politikk. Fins det alternativ? Torsdag 8. mai vert det halde ope møte med debatt, om den nyliberale økonomiske politikken og dei multinasjonale avtalane. Fins det alternativ til den nyliberale verdsorden? Innleiar: Torstein Dale, siviløkonom og RV-politikar. Arrangørane stiller til paneldebatt. Tid: Torsdag 8. mai kl.18.30 Stad: Bergen Internasjonale Kultursenter (BIKS), Olav Kyrresgt. 28 i Festsalen. Arr: ATTAC Bergen og Hordaland, Bergen LO og omland, Bergen Framtiden i Våre Hender, Latinamerikagruppen i Bergen. VEL MØTT!

Annonsere i Studvest? Vi leses av over

10 000

studenter hver uke. Ring 55 56 38 30 eller se våre nettsider for mer informasjon: www.studvest.uib.no/annonser Rabatter for studentorganisasjoner. annonse@studvest.no 18

Vi planla at hun skal komme hit til høsten for å hjelpe oss med å partere en griseskrott eller saueskrott. Før hun kommer skal vi også plukke alle blåbærene i hagen slik at vi kan safte og sylte. Min mamma er helsemessig bra for meg og her kommer oppskriften hennes på leverpostei: 1 kg lever av svin, lam, e.l. (2 hekto svinespekk) 5 ansjos 1 stor løk 1-2 rå poteter 1 ss salt 1 ts pepper

1 ts timian 1 ts allehånde 2 laurbærblad Alt dette males 1-2 ganger. 2 dl melk eller fløte 1 dl mel Dette kokes opp og avkjøles litt. Ha i 2 egg og litt småhakket paprika. Rør de to blandingene sammen. Hell i små aluminiumsformer eller brødformer og kok det i vannbad i langpanne. 200 (C i 1 time og 15 minutter.

ANITA MYHRE ANDERSEN, BERGEN OG HORDALAND NEI TIL EU

Bryggeriarbeider Johannes J. Gjesdal og hustru Marie Gjesdal f. Ditmarsen legat www.gjesdals-legat.no Legatet kan bevilge stipendier til norske eller utenlandske universitets- eller akademisk høyskoleutdanning av unge menn eller kvinner, hvis fedre er – eller såfremt fedre er døde- var norske kroppsarbeidere. Stipendiatene må være født i Bergen, og stadig ha hatt fast bopel der, inntil de blir stipendiater. Under ellers like vilkår skal barn av arbeidere ved A/S Hansa Bryggeri, Bergen ha fortrinnsrett. Utdelingen skjer to ganger årlig, 9. januar og 8. august. Denne kunngjøring gjelder utdelingen 8. august 2003. Legatet skal bevilge stipendiater til studier med følgende institusjoner: Universitetet i Bergen, Oslo,Trondheim og Tromsø, Norges Handelshøyskole, Norges Landbrukshøyskole, Tannlegehøyskolen,Veterinærhøyskolen, Musikkhøyskolen, Idrettshøyskolen og parallelle institusjoner til disse i utlandet. Søknader sendes legatstyret under adresse: Hansa Borg Bryggerier ASA Boks 24 Kokstad 5863 BERGEN innen 1. juni 2003 på særskilt søknadsskjema som fås tilsendt ved henvendelser til legatstyret på samme adresse som angitt ovenfor. Søknadsskjema finne også på legatets hjemmeside.


STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

UKAS ALBUM

Four Tet: «Rounds» (Domino Recordings/MNW): Four Tet er kjent for å lage usedvanlig sosial og utadvent lofi-tekno på sitt britiske soverom. Avslappet leker han med primitive trommelyder, som minner mistenkelig om lyden av «gaffel mot kasserolle» og «kulepenn mot pappeske», og blander disse med nøye kalkulerte glipper og basale melodilinjer. Samtidig klamrer Four Tet seg respektfullt til de gamle og organiske fundamentene for gutteromsspilling: Den noe ustemte kassegitaren påklistret band-stickers og «en-finger-spilling» på mors svarte piano. Resultatet er pop-elektronikk, som er så catchy og gledesspredende at det nesten er ufint, sirlig utvannet med støy og atonalitet som iallfall fører til at besteforeldrene dine holder fingrene fra fatet.

KRONIKK

STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

UKAS LÅT

Radiohead: «There, There» (Parlophone/EMI) Det vil glede HF-gutter ikledt t-skjorte med bandtrykk og rockejenter med bønne-lue at den alltid like dunkle, misfornøyde og sutrete kvintetten Radiohead er tilbake. Den nye singelen «There, There» er hverken særlig nyskapende eller eksperimentell, til skuffelse for alle som hardnakket påstår at Radiohead alltid «presser grensene så sinnsyyykt». Tvert om er dette en klassisk og mørk popsang med imponerende dramatisk driv, dovent blues-riff og en Thom York som griner og hyler som en gammel katolsk dame i begravelsesopptog. Det er selvfølgelig nødvendig å drepe sine idoler, så også med Radiohead. Vi må bare vente til den nye plata kommer. Resten av playlista: http://studentradioen.uib.no

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Marte Bjerke på telefon 55 54 52 21. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

Å være syklist i Bergen er en risikosport. Sykkelveier er mangelfullt utbygd, vedlikeholdet av det som finnes er dårlig og syklistene må tråkle seg fram mellom bilister og fotgjengere - til sjenanse for alle parter. Resultatet er trafikkfarlige situasjoner og ikke minst at veldig mange lar sykkelen stå. I dag utføres bare tre prosent av reisene i Bergen med sykkel, mot hele 18 prosent i Trondheim! Dette skriver Arild Jensen og Anje Müller Gjesdal i Naturvernforbundet i Hordaland.

På to hjul i Bergen Bergen har et stort potensiale for å øke sykkelandelen, med alle de fordelene det vil føre med seg. Sentrum er i dag overbelastet med trafikk, noe som gir problemer med luftforurensning og et ubehagelig bymiljø for fotgjengere og syklister. På toppen av dette er privatbilismen en stor kilde til utslipp av klimagasser. Utbygging av sykkelveier vil derfor være en viktig del av en mer miljøvennlig byplanlegging. Kombinert med fortetting og restriksjoner på privatbilismen vil en kunne redusere miljøskadelige utslipp og skape en by for folk, ikke biler. Utbygging av sykkelveier er samfunnsøkonomisk lønnsomt. De siste tiårene har imidlertid samferdselssektoren i Bergen blitt styrt etter målet om et såkalt «tjenlig veinett» noe som i realiteten har betydd en veiutbygging på privatbilens premisser. Dette har gått på bekostning av kollektivtransport og syklister. Men kanskje er ting i ferd med å snu? I vår har Byrådet sendt ut en

sykkelplan på høring som kan gi en under fem kilometer helst skal bruke kommende samlokaliseringen av etterlengtet forbedring for Bergens sykkel. Høgskolen i Bergen på Kronstad syklister. Planen inneholder tiltak Vi tror dette er et godt utgangsøker selvsagt også behovet for gode for 550 millioner, og 200 av disse er punkt for å få flere til å velge syksykkelveier på denne strekningen. finansiert gjennom Bergenskelen, og derfor er vi i hovedsak Andelen syklister er gjerne større programmet som trekker opp linjene godt fornøyd med planutkastet. Vår blant studenter enn blant resten av for utviklingen innen samferdsel i viktigste innvending er at utbygging befolkningen, og det er viktig å satBergen de neste 20 årene. av sykkelveier ikke settes tilstrekkese på de strekningene og gruppene Vi vil gjerne trekder man kan få ke fram tre prinsipper størst uttelling. Innenfor kollektiv-transporten har vi sett at satsing på i planen som vi mestudentrabatt har vært en suksess og det er grunn til å tro Innenfor kollekner er spesielt viktige: at det samme kan skje innenfor sykkel dersom man er tiv-transporten ■ Planen prioriterer villig til å prioritere de rutene som er aktuelle for studen- har vi sett at transportsyklister, det tene. satsing på stuvil si de som bruker dentrabatt har sykkel som sitt primære framkomstvært en suksess og det er grunn til å middel til arbeid, studiested og så lig i sammenheng med arealplanlegtro at det samme kan skje innenfor videre. Disse har ofte andre behov ging og lokalisering av store arsykkel dersom man er villig til å prienn dem som bare bruker sykkel til beidsplasser og studiesteder. oritere de rutene som er aktuelle for rekreasjon, og det er viktig å få efStjerneeksempelet på dette er at studentene. fektive traseer for denne gruppen. det ikke legges opp til å bygge sykNaturvernforbundet Hordaland ■ Planen prioriterer tiltak nærmest kelvei på strekningen Fantofter fornøyd med at det endelig ser ut sentrum. Det er der det er mest å Sentrum, en strekning som har til å komme tiltak for syklistene i hente, og det er der det er gjort svært stort potensiale for overgang Bergen. Tidligere planer har kanskje minst hittil. til sykkel med tanke på de mange vært bra, men de har aldri blitt ■ Planen bygger på visjonen om at studentene som bor på Fantoft stugjennomført. At det er satt av pengfolk som har en transportavstand på dentby og studerer i sentrum. Den er i Bergensprogrammet gjør at vi

nå er mer optimistiske, men selv om denne planen går gjennom er det et omfattende reguleringsarbeid som må gjøres før prosjektene kan gjennomføres. Derfor er det viktig at bergenspolitikerne minnes på sitt ansvar for byens syklister, slik at tiltakene som står i denne planene vil bli gjennomført og at det ikke blir bare pene ord på papir i en arkivskuff slik tidligere planer har blitt. Naturvernforbundet Hordaland vil derfor invitere alle som ønsker bedre forhold for syklistene og en mer miljøvennlig by til å ta med seg sykkelen og møte opp på Sykkelaksjonen på Torgalmenningen torsdag 15. mai kl 17.00. Sammen sykler vi en runde gjennom sentrum for å ta gaten tilbake og vise at sykkelen er kommet for å bli.

LYSTEIKNING Himmelvegen Foto: Sveinung Bokn

19


APROPOS

D-Strict in da samfunnshouse!

KULTURVEKE SALG AV HELSE OG VELVÆRE - APOTEKENE OG MARKEDSKREFTENE I NORGE Store aud., 3. etg. på Haukeland sykehus, onsdag kl. 19. Arr.: Filosofisk poliklinikk

ANONYME VITNER

Ungdomshuset 1880, søndag kl. 12 - 19. Arr.: NOAH og BAF

DEBATT, HOMOFILES RETTSVERN I NORGE Speilsalen på Kvarteret, fredag kl. 19. Arr.: UgleZ

ABSOLUTE FURNITURE Galleri Fisk, lørdag og søndag kl. 12 - 19. Arr.: 2. kl. møbel ved KHIB

BERGEN GAY PRIDE Diverse arrangement fra onsdag til lørdag, hovedsakelig på Fincken og Kvarteret.

Arr.: Immaturus

CHARLES BUKOWSKI’S TEKSTER «I´M ON FIRE WITHOUT A CHANCE» MUSIKK

ÅPENT MØTE OG DEBATT Konsekvenser av nyliberalistisk politikk, BIKS i Olav Kyrresgt. 28, torsdag kl. 18.30. Arr.: ATTAC Bergen og Hordaland, Bergen LO og omland, Bergen Framtiden i våre hender, Latinamerikagruppen i Bergen

S

FOLKEKJØKKEN, VEGANSK MAT

Teglverket på Kvarteret, torsdag kl. 22. Arr.: RF

Når åkeren er pløya og grisane fått mat Fiskefangsten sløya og middagen på fat Då burde eg ha sove men eg reiser likevel for da e D-Strict so skal spela på samfunnshuset i kveld

D-Strict no også i kyberrommet: www.ibi-ubu.com/d-strict

Kvarteret på søndag kl. 16 - 01. Arr.: SSF

UNCLES INSTITUTION

Hotel Terminus, lørdag kl. 18.

Om eg får med meg ei dame stikk me heim og set i gong Eg & ho skal ikkje sove og om slekta gjer heimen trong så finn me Volven fram, og parkerar i ein skråning Den kan brukast til mykje meir enn fyllekjør og råning....

SPILLKVELD

Storelosjen på Kvarteret, torsdag kl. 19.15. Arr.: Studentersamfunnet, debatt

BERGENSLITTERATURENS FESTKVELD

I samfunnshuset Kan du slå deg laus og fyra I samfunnshuset drikk me sprit med maursyra I samfunnshuset Finns det kvinnfolk som har gard I samfunnshuset vert guten til ein kar

Puben og Stjernesalen Arr.: Expo

Teglverket på Kvarteret, onsdag kl. 19.15. Arr.: Studentersamfunnet, kultur

«In da samfunnshouse»

Når beaten byrjar knalla og crewet er i form vert da heitere på scena enn på tur til Benidorm Og mens samfunnstoppar dissast og byfolket får pryl vert taket løfta opp av groupianes hyl

Bak Sentralbadet, 5. mai - 26. juni.

FRI UTSTILLING MØTER/DIVERSE

700 SIDER TROLLDOM Det er en oppspilt, nesten sint D-Man vi treffer etter støttekonserten for å hindre nedleggelse av Odda Fylkessykehus. «Eg skulle likt å sjå helseminister Høybråten slå seg ned ein stad der det er tre timar til nærmaste sjukehus», rasar han, før han ivrig fortsetter samtalen med to russejenter, om hvor viktig det er å stoppe befolkningsnedgangen i distriktene. I farten gir han oss teksten til deres nye schläger. En apolitisk hyllest til bygdelivets mangfold, fra D-Man og DJ Funky Fylkesordførar.

BOLIGUTSTILLINGEN 2003 - A4 ELLER SKAL VI BO PÅ NYE MÅTER?

Logen Bar, søndag og mandag kl. 20. Arr.: Stigespillerne

DEN SINNSYKE VAKTMESTEREN DEL II WRAP-huset, lørdag kl. 13 og søndag kl. 20. Arr.: Theatral

OLE PAUS Teglverket på Kvarteret, fredag kl. 23. Arr.: ASF

FILM

AMULET Hulen fredag kl. 23.30 og Ungdomshuset 1880 lørdag kl. 20.

STUDENTKRO MED MARILYN MANSON SNIKLYTT OG ROCKQUIZ

O’ BROTHER WHERE ART THOU? Speilsalen på Kvarteret, torsdag kl. 20. Arr.: Film og Vaffel

Hulen, lørdag kl. 22.

KANARIFUGLEN

ALU! ALU! LAUKAR!

SHANGHAI-TRIADEN

Helhus på Kvarteret, lørdag kl. 21. Arr: Studentersamfunnet.

Cinemateket, onsdag og fredag kl. 19.

Cinemateket, onsdag og fredag kl. 21.

BORTREIST PÅ UBESTEMT TID Cinemateket, søndag kl. 19.

TEATER IMMATURUSPRISENE 03

IKKE EN ENESTE Cinemateket, søndag kl. 21.

Teglverket på Kvarteret, tirsdag kl. 19.30.

TEIT NEDTELJING

På tur med Terje Regnet piskar mot buksebeinet og vinden tutar rundt øyrene på oss. Under ein svart paraply frå Nille, med halvparten av spilene knekt, som ei trassig røyst, som vågar gjere motstand mot ei ovmektig overmakt, står Terje, Martin, og vi tett saman. Vi hutrar alle, og Martin driv og testar ut grensene våre ved å strykje seg oppetter oss. – Slutt med det der, seier Terje, kjapt og bestemt, og Martin gjer seg, for ei lita stund. Vi skuar utover gravlunden. Det skarpe ljoset fargar graset skinnande grønt, medan resten av verda berre er grå. Vi kjenner oss som gangstarar i ei mafiagravferd, hadde det ikkje vore for dei raude russedressane våre. – Er du sikker på at dette er så lurt? spør vi Terje. – Hysj, det kjem til å funke, børstar han oss til side med. Han tek korkje auge frå betongklossen som ligg hundre meter borte - Os Ungdomsskule. – Æ sjøinna ikkje koffør atte vi står her og hæng, seier han Martin. - Kainn vi ikkje berre gå og forsyn oss? – Kjeften! glefsar Terje, og bryt konsentrasjonen, om enn så berre for eit sekund. Vi seier ingen ting, men veit at dette har han lært hjå onkel Carl Ivar, eller Kølla som dei kallar han, kompisane i partiet. Regnet ser ikkje ut til å ha nokon ende. Ein einsleg, liten russebil køyrer forbi. Terje ventar.., krøkjer seg ned, ventar..., ventar litt til..... Så legg han på sprang!

Det var ei skikkeleg teit nedteljing til jonsok de hadde i Leikestove for eit bel sidan, seier Reidunn på religionsvitskap. Ikkje nok med at Jonsok er ei skikkeleg teit høgtid, men det var ikkje ei skikkeleg nedteljing ein gong, sidan de berre hadde spalten ein gong. Eg vil oppmode dykk om å ta opp att denne nedteljinga.

Kryssord

VANSKAR HJÅ OPTIKAREN

– Eg tok nettopp ein synstest hjå ein optikar her i byen, fortel Lydia B. Wiig på folkloristikk grunnfag. – Etter å ha køyrt gjennom ein lang test i slik ein kikkeautomat der eg måtte seie kva fir ein O (og E og P og ein haug med andre av dei kjedelegaste bokstavane) eg såg skarpast, fekk eg ei ubehageleg kjensle av at nokre av dei same bileta kom tilbake. Altså at det til dømes var to Oar som eg hadde sett før som eg allereie hadde kome med fråsegn om før. Dermed sa eg kanskje at det var den venstre O-en som var skarpast den fyrste gongen, men då eg såg dei att sa eg kanskje at det var den høgre. Slike ting kan skje når ein er i tvil, noko må ein jo seie. Eg er slik ein som ikkje toler å ha det stille. Men eg tykkjer det er ein kritikkverdig framgangsmåte. Dersom det verkeleg er slik at det er dei same bileta som kjem tilbake, burde ein ha spela med opne kort og sagt det rett ut. Det er uheldig å narre folk på denne måten. Eg har alltids ryggrad til å bere det, men ein skal tenkje litt på dei som kjem etter oss, og som kanskje er litt meir fintfølande. Er det nokon som har meiningar om dette, så har Leikestove adressa mi, oppfordrar Wiig. – Korleis står det ellers til med folkloristikken, spør Leikestove. – Eg tykkjer opplegget her er teit, så eg trur eg skal ta eksamen i Oslo, avsluttar Lydia.

Vassrett: 1: Ikkje nei. 2: Camembert, Blue Castello, kvitost og brunost. 3: Ikkje kort

Send løysing til: Leikestove v/Studvest Parkveien 1 5007 BERGEN

Loddrett: 1: Løysingsord Løysinga i førre veke: Løysinga på kryssordet i førre veke var EGG. Irene Hjelle hadde sendt inn eit løysingsforslag som føreslo at løysingsordet skulle vere EGG, og det var heilt rett. Studvesteffekter kan hentast i redaksjonen.

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206


Studvest 2003 14