Studvest 2002 04

STUDVEST

NOREGS MEST BITANDE VEKE 7

STUDENTAVIS

ONSDAG 13. februar 2002 - NR. 4 - ÅRGANG 57 - WWW.STUDVEST.NO

Kritisk til reform

Narmin Saber (biletet) vart kasta ut av Kvarteret av ei overivrig vakt, som ho oppfatta som svært valdeleg. Vakta låste seg inn på toalettet der Saber vaska seg, og lempa henne ut på gata, halvnaken og sjuk. No krev Saber ei orsaking frå Vaktetaten på

Kvarteret, etter den svært ubehagelege hendinga. Kvarteret legg seg langflate for kritikken, og seier at ifølge deira instruks skal ikkje vaktane legge hand på gjestane.

SIDE 5

Foto: INGRID SAMSET

Trakassert av Kvarteret-vakt Rosso er kritiske til den nye Kvalitetsreformen for høgare utdanning, og lagar no ei motmelding mot stortingsmeldinga.

Sigurd Bell (biletet) meiner studentane sin fridom forsvinn.

SIDE 4

Å byte tru

Margrethe Aase har bytt tru. Før det var ho i eksistensiell krise. Å konvertere frå ein religion til ein annan skjer gjerne ikkje over natta.

MIDTEN

Foto: SILJE B. RISHOLM

Godt gøymt

Fritidsforbetrarane Gleda var stor sist torsdag då Studentradioen fekk Bergensprisen som beste fritidsforbetrar i 2001.

– Dette er vår pris, og det er mange som er

med om han, sa ein opprømd studentradioredaktør Kristine R. Magnesen til Studvest.

SIDE 12

Det er ikkje all film som er like synleg.

Studvest har vore på Cinemateket og Medieverkstedet for å finne aktive filmskaparar.

SIDE 12

2

SIDE 2 13. februar 2002

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 / 55 54 51 48 FAX: 55 32 84 05 ANSVARLEG REDAKTØR: Ingrid Åbergsjord NYHENDEREDAKTØR: Kristian Aas KULTURREDAKTØR: Erling Garatun

FOTOREDAKTØR: Åsta Ytre

NYHENDEJOURNALISTAR: Håvar Eidslott Hanna Norberg Sigurd Tonning Olsen Grunde Grimstad Silje Dyregrov Roald Ramsdal Åge Avedal

Jørgen Eide Tove I. Huslende Gard Hopsdal Hansen Stine Helgesen Linda Nødseth Agnes Aaby Hirsch Hedda Lunder Bredvold KULTURJOURNALISTAR: Rolf Eldevik Trond Anders Fossum

JEG ØNSKER MEG APRIL...

Som menn har også steder sin tid. Men mens menn stort sett har én tid, har steder gjerne flere.

Tekst: GARD H. HANSEN/gard_hansen@yahoo.com Foto: ÅSTA YTRE/asta.ytre@student.uib.no

Denne siden skulle egentlig hete: «Er det ikke herlig å slå seg flat», og det skulle være en vinter-bejaende side full av olympisk ånd og friske, hvite bilder med fartsstriper. Men det snør ikke alltid på Voss når det regner i byen. Noen ganger blåser det i tillegg nordavind fra alle kanter på begge steder.

Derfor ble det heller en liten tur i Nordnesparken. Det er i hvert fall

gratis. Nordnes er et navn som har en vårlig klang av late, lune lesedager i skyggen av en totempæl og eksamen. Deretter er det sommer, sol og søndag i noen måneder før neset går i vinterdvale en gang i september.

I februar er parken et off-season kråkeland, som venter på en ny sesong full av rekeskall og rester fra et tusentalls engangsgriller.

Svømmebassenget er tomt og minigolfbanen er dekket av kvist og buskevekster. Om Nordnes likevel har sin sjarm og sin tid denne milde vinterdagen, skal jeg ikke svare på med ord, der lar jeg bildene overta.

Bjarte Brandal Beate Magerholm Raymond Tungesvik Egil Skogseth Mia Gill Elisabeth Hægeland Bjørn T. Bøe Karl Erik Bent Siw Ueland Einar Bjørshol Line Olaisen

FOTOGRAFAR: Lars M. Holand Petter Franer Ingrid Samset Silje Risholm Andreas Hellesøy Trine Karin Flåte Magne Sandnes Sissel Myklebust Ellen Bruzelius Backer Anne Brun

GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Tormod Strømme TEIKNAR: Christian S. Bergheim

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 VEVS-ANSVARLEG: Martin G. Skjæveland FOTOSATS: Grafisk Forum

TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

L LEIAR

13. februar 2002

KOMMENTAR

PFUEN VERNET BEDRIFT?

SEG SELV NOK INGRID ÅBERGSJORD ANSVARLEG REDAKTØR

Studenter tenker helst på seg selv.

Det viser i alle fall en undersøkelse som ble lagt frem ved Universitetet i Oslo i juni i fjor. Dermed falt myten om at studenter har høyere samfunnsengasjement enn andre borgere. Studentene ga uttrykk for at de ikke var engasjert i samfunns-, miljø-, politiske- eller religiøse spørsmål. Derimot var de opptatt av karrieren, og å få en jobb de trives i. På spørsmålet om hva studentene savnet nevnte de verken bedre helse eller økonomi. Ting som derimot be-

kymret dem var mer trivielle ting som om at venner eller kjæresten bodde langt vekk.

Dette fikk Kari Vigeland som gjennomførte undersøkelsen til å konkludere med at studentene har høy livskvalitet, men at de i liten grad er opptatt av annet enn seg og sitt. Vigeland sier at studenter tradisjonelt har skilt seg ut med mer ideologisk egasjement enn resten av befolkningen, men at de ifølge den siste undersøkelsen ikke gjør det lenger. Lavt samfunnsengasjement er forøvrig en trend i hele den vestlige verden, og manifesterte seg blant annet i rekordlav valgdeltakel-

se ved høstens Stortingsvalg, samt Studentrådsvalget ved Universitetet i Bergen.

Nå forsøker Norsk Studentunion i Bergen å reise kjerringa og invitererer samtlige studenter til å bli mer aktiv i studentpolitikken (se side 6).

All ære til dem for det. Innføringen av blant annet Kvalitetsreformen krever at tilstrekkelig mange studenter følger med og tar fellesansvar for at reformen faktisk blir et løft for kvaliteten på høyere utdanning. Om NSU lykkes med å aktivere flere studenter er det imponerende. Om de mislykkes er det overhodet ingen overraskelse.

DEMOKRATI PÅ STUDENTVIS NSUs Unionsmøte utsatte i forrige uke behandlingen av årets arbeidsprogram til sitt møte i mars.

Uenigheter mellom programutvalget og arbeidsutvalget har ført til at Unionsmøtets medlemmer ønsket bedre tid til å sette seg inn i de to forslagene. Resultatet er at de ansat-

te i NSU-Bergen styrer uten vedtatt arbeidsprogram i mer enn to måneder, før de får direktiver fra sitt høyeste valgte organ.

Dette viser noe av den handlingslammelsen som er innen studentdemokratiet. For at studentene skal begynne å engasjere seg ved

valg, bør man vise at de valgte representantene faktisk har noe å si når NSUs kurs skal meisles ut. To måneders drift uten vedtatt arbeidsprogram tyder ikke på det.

S

KRISTIAN AAS Er nyhetsredaktør i Studvest

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er «opprettet av Norsk Presseforbund og har til formål å overvåke og fremme den etiske og faglige standard i norsk presse (trykt presse, radio og fjernsyn)». Utvalget består av syv medlemmer, av dem er fire pressefolk og tre fremstående lekfolk.

Altså et flertall av pressefolk. Her begynner det å skurre for mitt vedkommende. Er det riktig at et kontrollorgan for en yrkesgruppe skal bestå av et flertall av gruppens egne? Her er det mulig at man får den samme «verne-om-sine-egne»holdningen som Det særskilte etterforskningsorganet for politisaker (SEFO) er blitt kritisert for å inneha.

Tallene på PFUs klagestatistikk motbeviser i hvert fall ikke dette. Av de 216 klagene som ble mottatt i 2001 fikk bare 48 av dem stempel for «brudd på god presseskikk». Ser man på resten av utviklingen fra 90-tallet har dette tallet ligget stabilt rundt 40, til tross for et klageomfang på nærmere 200 i gjennom-

snitt hvert år. Dette er for meg foruroligende få fellende uttalelser. Er virkelig pressen så etiske, ufeilbare og lite klanderverdig i sitt virke?

Eller ville man sett et annet tall for domfelte saker hvis antallet av pressefolk ble redusert til et mindretall?

Media har jo selv brukt mye spalteplass på å kritisere SEFOs vern om sine egne, men før de gjør det bør de kanskje se seg selv over skulderen til deres egne private, lille vernede bedrift. For hvorfor skal pressen være noe bedre egnet enn SEFO til å «holde orden i eget hus»?

Jeg slutter meg til dem som mener at dette er som å la bukken passe havresekken.

SILJE DYREGROV/ silje.dyregrov@student.uib.no

S Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

KULTURBLIKK BLIKK

UENGASJERTE STUDENTER Så er det blitt sagt igjen. Studenter flest er fullstendig uengasjerte.

Denne gang kommer klageropet fra Kvarteret. Det er overhodet ikke overraskende.

I forrige Studvest karakteriserer avtroppende leder, Erlend Skjørsæter, studenter flest som «fullstendig uengasjerte». Videre hevder han at «studenter flest ser ikke fordelen av å jobbe på Kvarteret». Det er fullt mulig, men det beviser ikke påstanden om at de er fullstendig uengasjerte.

Studenttilværelsen er ikke som den var. At studentene ikke i like stor grad som tidligere velger å stå i baren på Kvarteret eller jobbe med markedsføring, behøver ikke ha noe med mangel på engasjement å gjøre. Regjeringen har innført, og skal innføre, reformer som gjør at studentene i større grad vil tape penger om de stryker til eksamen.

Det kan altså ha med tid og penger å gjøre at studenter velger bort frivillig arbeid på Kvarteret.

Og jeg forstår at studenter velger betalt arbeid fremfor å jobbe på Kvarteret med dagens studielån og stipend. Selv om de da mister muligheten til å føle byråkratiet på kroppen. Jeg har selv jobbet på Kvarteret, og opplevde at byråkratiet drepte det meste av kreativitet.

Noe av problemet på Kvarteret er at hver gang det oppstår et problem blir det sett på som en hindring, og ikke som en utfordring.

Her må Kvarteret ta seg sammen og snart begynne med nytenkning.

Da vil flere studenter kanskje se fordelene ved å jobbe på Kvarteret.

S TROND ANDERS FOSSUM/ tronkis@online.no Er tilknytta Studvest sin kulturredaksjon

3

N

NYHENDE

BILLIGERE BARNEHAGEPLASSER

TVANGSPLASSERING

Fra og med 1. august settes alle satser i SiBs barnehager ned med kr. 240,-.

Bakgrunnen for dette er økte statlige tilskudd til barnehagene fra Barne- og familiedepartementet. Fra departementets side ble det understreket at økningen skulle bidra til lavere foreldrebetaling, og ikke til lavere eiertilskudd eller kommunale tilskudd, men til tross for denne oppfordringen er SiB likevel eneste private eier som følger Bergen Kommune og senker satsene.

Lederen i Stortingets utdanningskomite, SVs Rolf Reikvam, vil ikke at studenter som drar til utlandet selv skal bestemme studiested. Han sier til NRK at opphopningen av norske studenter ved bestemte institusjoner er uheldig, og mener utenlandsstudier bør baseres på avtaler mellom norske studiesteder og institusjonene i utlandet.

13. februar 2002

- Reform uten logikk Den nye Kvalitetsreformen for høyere utdanning møter motstand fra flere hold.

Frøydis Olaussen fra Rosso mener det er en klar logisk brist mellom begrepsbruken og innholdet i reformen.

Tekst: AGNES AABY HIRSCH agnes.hirsch@student.uib.no Foto: ÅSTA YTRE/ asta.ytre@student.uib.no

svikter i finansieringen må universitetene henvende seg til næringslivet, sier Bell. Han frykter dette kan få fatale følger for de små og smale fagene ved universitetet.

Studentrepresentantene som sitter i Universitetets styringsgruppe for Kvalitetsreformen, Vibeke Eilertsen og Harald Misje, stiller seg

derimot undrende til Rossos synspunkt.

- Det er ingenting i reformen som tilsier at Universitetet kommer til å bli mer markedsorientert, den frie forskningen vil fortsatt stå i fokus, sier Eilertsen.

KONTROLLERT FRIHET

Den kommende moduliseringen av alle fag vil innebære hyppigere innleveringer og flere eksamener.

- Dette betyr bare at du har muligheten til å stryke oftere, og studentene kan kontrolleres i langt større grad enn tidligere. Friheten forsvinner, sier Bell.

Rossos kritikk mot reformen er ikke et forsvar for dagens utdanningssystem.

- Men det er ingen grunn til å rope halleluja straks en forandring er på vei, så lenge denne forandringen ikke er god nok for studentene, avslutter Bell. S

Olaussen og Sigurd Bell, også han medlem av Rosso, reagerer kraftig på NSUs framstilling av den nye utdanningsreformen i forrige nummer av Studvest, og savner en mer kritisk holdning. De understreker at langt fra alle er positive til den omstruktureringen som nå skjer. Rosso er i disse dager i ferd med å lage en motmelding til Kvalitetsreformen.

- NSU legger seg langflate for reformens tomme floskler, og setter ikke spørsmålstegn ved hva de flotte begrepene konkret fører til, sier Olaussen.

KVALITET = EFFEKTIVITET

En av de mange endringene i reformen er at lavere grad blir kortet ned fra dagens fireårige cand.mag til en treårig bachelorgrad.

- Å kalle dette kvalitet er en logisk brist, hevder Olaussen, og frykter at fordypning og økt forståelse blir nedprioritert til fordel for kravet om rask studieprogresjon. Hun mener det settes likhetstegn mellom kvalitet og effektivitet.

- Dette er en studiereform som er mer tilrettelagt for næringslivet enn for studenter flest, sier Olaussen.

ET MARKEDSRETTET UNIVERSITET

I meldingen står det at hver enkelt student skal få tettere oppfølging gjennom hele studieåret. Men Bell er ikke overbevist, fordi det ikke bevilges mer penger for at målene kan bli gjennomført.

- Hvis mappeevaluering skal bli et reelt tilbud kreves det økte ressurser til universitetene. Når Stortinget

KVALITET? Sigurd Bell og Frøydis Olaussen fra Rosso mener Kvalitetsreformen minsker studentenes frihet. Nå lager de motmelding.

Mindre ventetid på bussen Lei av å vente lenge på bussen? Bor du ved NHH eller Fantoft, slipper du nå å vente mer enn fem minutter på ukedagene.

Tekst: JØRGEN EIDE/ vekke@hotmail.com

Fra og med mandag 18. februar blir rutetilbudet hos Gaia Trafikk endret.

4

Målsetningen er at flere skal ta bussen. Undersøkelser som Gaia gjorde høsten 2000 viste at lite hyppige avganger var en av grunnene til at folk ikke tok bussen oftere, ifølge administrerende direktør Arne Buanes hos Gaia Trafikk.

Den nye ruteendringen fra Gaia gjør at de største studentbyene får

langt flere bussavganger. Best ut kommer studenter som bor langs strekningene fra NHH til sentrum, og fra Nesttun til sentrum. Her skal bussene nå komme hvert femte minutt. Bor du derimot langs strekningen fra Landås til sentrum, må du vente fem minutter lenger.

Verre er det hvis du bor i Øyjorden

eller i ytre deler av Fana. Her kan du måtte vente opp til 30 minutter mellom hver bussavgang utenom rushtiden, ifølge markeds- og informasjonssjef hos Gaia, Nicolay Leganger.

Han sier at de ikke har tenkt spesielt på studentene når de har lagt opp sine nye ruter.

- Vi har tenkt på å forbedre ho-

vedrutene våre, sier Leganger.

De nye avgangene skal gå mellom klokken 07.00 og 18.00. Etter dette tidspunktet er det dagens ruter som forsatt vil gjelde. Det blir heller ingen forbedringer i helgene. S

HUMOR SOM UNIVERSITETSEMNE

NEI TIL KVINNELIG PREST

Ved Universitetet i Oslo skal man nå begynne å ta humor mer på alvor, melder Svenska Dagbladet. Et seksukers-kurs i «Humor og kultur» ventes å inngå i universitetets kulturprogram fra og med neste vår. Kvinnen bak initiativet, professor Birgit Hertzberg Johnsen, forteller at det er mange som kan tenke seg å fordype seg i emnet bare for gøy, men at kurset vil være nyttig både for kulturarbeidere, pedagoger og andre som arbeider med barn og ungdom.

Det kristne studentlaget i Trondheim stiller strenge krav til sine ledere.

Studentprest Siv Limstrand synes homofili er greit, og dette er nok til at laget aldri har brukt Limstrand. Kvinnelige prester og homofili strider mot det Bibelen sier, og studentlagets formann, Vegard Tvedt, sier til Under Dusken at om han ikke følger dette føler han at han fornekter sin tro.

Valdeleg vakt på Kvarteret BI-student Narmin Saber vart kasta halvnaken ut frå Kvarteret av ei vakt ho opplevde som svært valdeleg. No etterlyser ho ei orsaking frå studenthuset.

Tekst: GRUNDE GRIMSTAD/ grunde@grimstad.as Foto: INGRID SAMSET/ ingrid.samset@cmi.no

Ein fredag i byrjinga av oktober i fjor kom Narmin og nokre vener til Stjernesalen for å dele ei flaske vin. I løpet av kvelden vart ho akutt dårlig, og fekk oppkast på kleda sine. Ei vakt ba henne då om å forlate lokalet, så ho gjekk inn på handikaptoalettet for å tørke av kleda.

Dette var vakta ikkje fornøgd med. Han låste seg inn på toalettet der Narmin hadde teke av seg BH, topp og jakke. Så bar han henne halvnaken gjennom folkemengda og ut på fortauet. Narmin måtte stå ein halvtime i drosjekø, kun iført ein tynn, enkeltknept cardigan.

- VAKTA OVERREAGERTE FULLSTENDIG

Narmin har vore fast gjest på Kvarteret i mange år. Ho vil ikkje annmelde denne saka, sjølv om det kunne vere grunnlag for å gjere det.

- Han tok meg praktisk talt på puppane, og alle som stod rundt kunne sjå det dei ville då han bar meg ut, seier ho.

Ho vil ikkje akkurat flagge dette som det verste som har skjedd i heile livet hennar. Men ho etterlyser ei orsaking, og at oppførselen til vakta vert forklart. Ho synest også det er merkeleg at dei ikkje ville oppgi namnet på vakta då ho klaga.

- Eg ser ikkje heilt kva slags trussel ei jente på 1,50 utgjer for sikkerheita på Kvarteret, seier ho.

EIGARS RETT

Ved ordensavdelinga i Politikammeret seier dei at det forekjem ein del valdsepisodar med vakter på utestadar, difor har dette vore eit satsings-

område. Dei har prøvd å kome problemet til livs ved å arrangere kurs for ordensvakter. For å kunne ta dette kurset må ein frå før ha plettfri vandel.

Ordensvakter og dørvakter skal sørge for å hevde eigars rett på utestadar, og kan ifølge lova bortvise og hindre uønska personar i å kome inn på utesteder. Men dei skal ikkje gå til handgripelegheiter. Dersom dette er nødvendig skal dei tilkalle politiet.

Reidun Helle ved Securitas seier at deira vakter prøvar å geleide uønska personar bort frå staden. Dei gjeng ikkje til handgripelegheiter, med mindre personen ikkje er i stand til å kome seg ut for eiga maskin.

FLATE FOR KRITIKKEN

Vaktetaten på Kvarteret beklagar sterkt det som har hendt i denne saka.

- Vakta har nok i dette tilfellet mistolka situasjonen, og trudd at gjesten var overstadig berusa. Men instruksen seier at vaktene uansett ikkje skal legge hand på gjestane. Vi har heilt klare bestemmelsar på dette, seier Unni Caspersen som er skjenkeansvarleg ved Kvarteret.

Alle vaktene som jobbar ved Kvarteret har gjennomgått ordensvaktkurset hjå Politiet. Grunnen til at denne klagen ikkje har vorte behandla før, trur ho dels er misforståingar og dels at huset har hatt mykje turbulens i administrasjonen i det siste. Ho seier at vaktene har svært klare føreskrifter om korleis dei skal opptre overfor gjestane.

- Først og fremst vil vi at Kvarteret skal vere ein triveleg stad for gjestane, seier Caspersen.

- Kva er eigentleg greia med at de ikkje kunne oppgi namnet på vakta?

- Det er ein bevisst politikk frå vår side at vi ikkje oppgir namnet på

TRAKASSERT: Narmin Saber kjenner seg dårleg behandla av vakten på Kvarteret.

vaktene i slike saker før dei er ferdigbehandla. Det kan forekome at

valdelege gjestar oppsøker vaktene privat, seier Caspersen. S

Får mappeevaluering likevel Protestene fra psykologistudentene nådde frem. Etter at Studvest skrev om underskriftskampanjen sist uke, snudde fakultetet.

Tekst: KRISTIAN AAS/ kristian.aas@student.uib.no

Grunnfagsstudentene på psykologi får likevel tilbud om mappeevaluering i sosial- og samfunnspsykologi.

Dette ble avgjort forrige uke. Etter at det ble klart at tilbudet ikke skulle fortsette, organiserte studentene en underskriftskampanje som samlet støtte fra nesten hele faget.

– Dette er helt supert, jubler initiativtakeren til kampanjen, studenten Ida Snefjellå. Over 200 studenter skrev under på oppropet Snefjellå forfattet i protest mot at det alternative studieopplegget ble fjernet.

I forrige nummer av Studvest sa fakultetsdirektør Audun Rivedal at

det var helt umulig for fakultetet å innføre ordningen igjen dette semesteret. Rivedal fortalte da at fakultetet hadde fått lovnader om midler til to nye stillinger som skulle arbeide med grunnfaget. Derfor var det muligheter for at den nye studieordningen kunne gjeninnføres til høs-

ten. Nå har de likevel snudd på flisa, og tilbyr mappeevaluering allerede i vår, til glede for de aksjonerende studentene.

Direktør Rivedal var ikke tilgjengelig for kommentar tirsdag. S

5

N

NYHENDE

ROKKANSENTERET ÅPNET

GERILJAPREGET REKLAMEKAMPANJE

8. februar ble Stein Rokkans senter for flerfaglige samfunnsstudier åpnet.

Senteret er et forskningssenter for eksternfinanisert samfunns- og kulturforskning i Bergen. Viktige forskningstema er velferdsforskning, demokratiforskning, forskning om helsetjenester og arbeidsliv samt forvaltningsforskning. Senteret samler betydelig forskningskompetanse og vil ha omlag 45 forskerårsverk i 2002.

Nettbokhandelen Bokkilden tar forbudte midler i bruk for å markedsføre sine bøker, skriver Universitas. Mellom 30 og 40 læresteder ble besøkt av militærkledde studenter som klistret opp reklame for bokhandelen. Bokkilden hadde ikke spurt Universitetet i Oslo om tillatelse, og universitetsledelsen karakteriserer fremgangsmåten som direkte frekk, men mangler sanksjoner for brudd på forskriftene.

13. februar 2002

NSU vil bli opnare NSU-Bergen vil ha fleire studentar ut av dvalen.

Studentorganisasjonen har nyleg fått i sving fire fagkomitear med full møterett for alle studentar. Målet er å gjere studentdemokratiet meir ope.

Tekst: ÅGE AVEDAL aage_avedal1@hotmail.com Foto: ÅSTA YTRE asta.ytre@student.uib.no

Dei fire nyoppretta fagkomiteane hos Norsk Studentunion-Bergen skal vere diskusjonsfora, innspelspartnar og vaktbikkje for studentpolitikarane. Møta i komiteane skal vere opne for alle studentar som har noko på hjartet, og som ynskjer å kome med innspel til kva studentpolitikarane skal jobbe med.

– Vi har for lite engasjement

OPNAR. - Eg har stor tru på at fagkomiteane vil gje positive verknader for NSU-Bergen, seier NSU-leiar Torstein F. Lunde.

rundt studentdemokratiet. Vi ynskjer derfor å komme i diskusjon med fleire og dra fordelar av den kompetansen som finst blant studentane, seier Torstein F. Lunde, leiar i NSU-Bergen.

LAUS ORGANISERING

Dei fire fagkomiteane kjem til å jobbe med områda studentvelferd, nasjonal studentpolitikk, internasjonalt arbeid og universitets- og høgskulepolitikk. Dei 19 medlemene av Unionsmøtet til NSU-Bergen, skal vere faste medlemer av kvar sin komite. Møta i komiteane skal vere opne for alle studentar, og vil først og fremst fungere som eit diskusjonsforum, men også som saksførebuar for Unionsmøtet.

– Komiteane vil få ein laus struktur, og på møta kan ein stort sett ta opp dei sakene ein sjølv ynskjer, fortel Torstein F. Lunde.

Fagkomiteane skal etter planen halde møte eit par gongar i månaden, og det har blitt valt ein leiar til

kvar komite som skal ta seg av det administrative arbeidet.

HÅPAR PÅ FLEIRE ENGASJERTE

– Det første året må vi nok prøve oss ein del fram, men eg har stor tru på at dette vil gje positive verknader for NSU-Bergen. Samtidig håpar eg at det vil få fleire studentar til å engasjere seg i studentpolitikken, seier Lunde.

Han trur ikkje opprettinga av dei fire komiteane vil gjere studentdemokratiet meir uoversiktleg, sidan alle vedtak fortsatt blir gjort av Unionsmøtet.

– Det viktigaste no blir å få profilert tiltaket. Så får vi håpe at mange studentar finn vegen til møta, avsluttar leiaren i NSUBergen. S

Studentene svikter Kvarteret Kvarteret har problemer med å skaffe nok arbeidskraft.

Kvarterstyret spør seg nå hvorfor studenter ikke vil jobbe på studentenes eget sted.

Tekst: HÅVAR EIDSLOTT heidslott@start.no

– Vi jobber med prosjekter for å finne ut hvorfor studentene ikke er mer deltagende på Kvarteret. Jeg har ikke noe godt svar på dette spørsmålet, sier Erlend Torsvik, nyvalgt leder på Kvarteret.

Får ikke Kvarteret flere medarbeidere til Stjernesalen kan det bli

aktuelt å minske åpningstidene eller stenge en dag i uken. Det er ikke noe nytt problem at Kvarteret mangler folk, men det er først nå det får store konsekvenser.

– Mangelen på arbeidskraft har gått i bølgedaler, men problemet har vært tiltagende, sier Torsvik.

INTERNT

– Det er ikke noe enkelt miljø å komme inn i, sier Colleen Christiansen. Hun har jobbet ved Kvarteret i et halvt år og kan forstå hvorfor studenter vegrer seg for å

arbeide på studenthuset.

– Folk jeg har snakket med som sluttet etter et halvt år, føler de ikke har noe igjen for å jobbe her.

Kvarterets medarbeidere får gratis inngang i helgene, billigere konsertbilletter og billigere øl. Men den billige ølen må drikkes i internbaren hvor bare ansatte har lov til å oppholde seg.

– De som har jobbet lenge ved Kvarteret har dannet en hard kjerne som er vanskelig å komme i kontakt med, så det er sjelden jeg ser nye ansatte i internbaren, sier

Christiansen.

– Er det status blant medstudenter å jobbe på Kvarteret?

– Nei, langt i fra. Folk pleier å spørre meg om det bare er venneløse mennesker som ender opp med å jobbe der.

FÅ FORDELER

Stjernesalen trenger i dag ideelt sett 30 flere medarbeidere. Den tidligere medarbeideren Nils Endré Sjøberg sluttet på Kvarteret fordi han mener det er for få frynsegoder i forhold til at man jobber gratis. Sjøberg opp-

levde også at gruppeledere ble sure hvis man ikke hadde tid til å delta på planlagte arrangementer.

– Det er temmelig provoserende når folk blir forbannet fordi du ikke kan delta på et frivillig arrangement, sier Sjøberg, som presiserer at de han ellers jobbet sammen med var en svært hyggelig gjeng.

- Jeg oppfordrer studentene til å prøve oss. De vil lære mer enn de aner, avslutter Kvarteret-leder Torsvik. S

Næringslivsdag på Realfagsbygget Også i år arrangerte utvekslingsorganisasjonen IAESTE Næringlivsdagen på Realfagsbygget. Elleve bedrifter var representert på universitetet for å presentere seg sjølve for studentar og potensielt framtidige tilsette.

Tekst: LINDA NØDSETH linda_noedseth@hotmail.com

Det er femte året på rad at Næringlivsdagen vart arrangert ved 6

universitetet. IAESTE sitt formål med dagen er å hjelpe studentar til å orientere seg om karriere- og jobbmogelegheiter, i tillegg til å marknadsføre sin eigen organisasjon.

Arrangementet var ope for alle studentar, men bedriftene som var representert retta seg i all hovudsak mot mat.nat-studentar og studentar innan økonomi og administrasjon på Høgskulen og UIB.

MØTEPLASS FOR STUDENTAR OG NÆRINGSLIV

- Næringslivsdagen vert arrangert med det formål å få studentar og næringsliv til å møtast, fortel AnneKristin Stavrum, leiar i IAESTE i Bergen.

Stavrum har tidlegare oppfordra interesserte studentar til å ta med seg CV, og få ordna seg intervju med dei ulike bedriftene som er tilstades same dag.

– Vi har fått god respons frå stu-

dentane på dette tidlegare, seier ho.

Ho fortel også at responsen frå næringslivet har vore bra, men at det i år, grunna nedgangstider, var noko vanskelegare å få tak i interesserte bedrifter enn tidlegare.

-POSITIVT ARRANGEMENT

Ei av bedriftene som valte å vere tilstades under arrangementet er telekommunikasjonsfirmaet Nera.

Personalkonsulent Bjørg Fauske er godt nøgd med det:

– Dette er eit veldig positivt arrangement som vi har deltatt på i fleire år. Her får vi profilert bedrifta og tiltrekt oss interesante medarbeidarar, seier ho.

Fauske meiner at det er bra Næringslivsdagen trekk inn både høgskule og universitet.

– Vi deler ut søknadspapir for bedrifta på vår stand, og merkar at talet på jobbsøknandar aukar etter arrangement som dette. Dette ser vi på som svært positivt, avsluttar Fauske. S

NEWS ROUGH BOUNCER AT KVARTERET

One Friday early in October Narmin and a few friends went into Stjernesalen at Kvarteret to share a bottle of wine. Later that evening Narmin started feeling sick and threw up all over her clothes. After a guard asked her to leave, she went into the handicapped toilet to clean herself up. This was apparently not good enough for the guard. He proceeded to lock himself in the lavatory with Narmin, who was naked from the waist up. Then he carried her half-naked through the crowd and left her on the sidewalk. Lightly clad, she had to wait half an hour in the taxi queue.

Though she does not think this is the worst thing that has ever happened to her, she expects an apology. She thought it was odd that they would not tell her the bouncer's name when she complained.

– I'm not quite sure what threat a 1.5m tall girl could be to a security guard, she says with a smile.

ILLOGICAL REFORMS

The new higher-education reform aimed at improving academic standards is being questioned on several fronts. Frøydis Olaussen from the student political party, Rosso, perceives a distinctive cleft between the concept and content of the new reform.

– The Norwegian Student Union is just gobbling up this empty rhetoric, and isn't asking any questions about what these fine words will mean in concrete terms, says Olaussen. One of the many adjustments would include reducing the four-year Norwegian undergraduate degree, cand.mag, to a three year Bachelor's degree. Ms. Oluassen feels that a deeper understanding of subject matter will become secondary, for the benefit of a quicker progression of studies.

UNDERSJØISK? Dette skal bli kjelleren i det nye studentsenteret.

Råttent grunnlag Mugg, sopp og vannskadde regnskaper. Det var det vi fant på tur i Studentsenterets kjeller.

Tekst: ROALD RAMSDAL rramsdal@hotmail.com Foto: LARS MYHREN HOLAND headplanet_photos@hotmail.com

I bakgrunnen surrer lyden av en pumpe. Det er mørkt og fuktig.

Luften er vond å puste i. Vi går gjennom noen dører og kommer inn i et rom som bærer klart preg av vann. Mye vann. Det er tidevannskille på veggene.

På gulvet ligger en haug med permer. De bærer preg av et lengre opphold under vann. Det går så vidt å lese hva som står på den fuktige massen som en gang var papir. I et hjørne er det en haug med regnskapsbilag fra Studentsamskipnaden i Bergen. Permer med søknader om studentboliger holder på å gå i oppløsning. Alt er dekket av et klissete mugglag.

SOPPTUR

Gulvet er dekket av en seig, brun masse. Ark som tidligere var hvite har et svakt grønnskjær. Det lukter

kraftig av mugg. Her og der gror det sopp. Store gjennomsiktige sopper.

I et annet rom er gulvet strødd med mugne noter. En rad med skap står med åpne dører. Mens vi er der velter ett av skapene. Hele bunnen var råtten.

Her og der ligger en gammel uniform. Dette er de sørgelige restene av utstyret til Dragefjellet musikkorps.

SHORTER WAIT FOR BUSES

KJELLERFUKT

Det er dette som skal bli grunnlaget for det nye studentsenteret. Kun 30 prosent av den eksisterende bygningsmassen skal fjernes. Resten av konstruksjonene skal brukes om igjen, ifølge forslaget til Lusparken Arkitekter, vinnerne av Statsbyggs arkitektkonkurranse.

Kjell Kristiansen i Lusparken Arkitekter har ikke hørt om lekkasjene i kjelleren, men mener at dette ikke kommer til å få konsekvenser for det nye bygget.

– Hele bygget vil bli ribbet og betongen skal tørkes ut, sier Kristiansen.

MUGGENT. Slik ser det ut under dine føtter på Studentsenteret.

UPROBLEMATISK

Vi ringte eiendomsdirektøren ved Universitetet, Martha Knapskog Skauge. Heller ikke hun hadde først hørt om lekkasjeproblemene. Etter at hun snakket med sin avdeling kom det imidlertid frem at det har vært to lekkasjer de siste fem årene. Da var det opp til en halv meter vann i kjelleren. Selv har hun ikke vært i kjelleren på lang tid. Ifølge våre kilder

har det imidlertid stått vann i kjelleren gjennom hele sommeren.

Eiendomsdirektøren mener at fuktskadene er uproblematiske i forhold til at store deler av konstruksjonen skal brukes i byggingen av nytt Studentsenter.

– Problemene vil bli tatt hånd om i forhold til nybygget, avslutter Skauge. S

Tired of waiting for the bus? If you live at Fantoft or near NHH, you won't have wait more than five minutes. Starting Monday, February 18, Gaia Trafikk's bus schedule will be change in hopes of increasing the number of passengers. A survey Gaia Trafikk carried out in 2000 indicated that infrequent departures were one of the reasons why many chose not to take the bus, according to Gaia's managing director, Arne Buanes.

RUSSELL SHULER

7

Universitetet i Bergen Personal- og økonomiavdelingen Professor Jan A. Christensens minnefond Fra Professor Jan A. Christensens minnefond er det til utdeling kr. 5.000,-. Studenter ved Universitetet i Bergen, som er dyktige amatørmusikere, kan søke. Det forutsettes at søkerne spiller et orkesterinstrument, som de ønsker å utvikle videre, og at det ikke tas sikte på en profesjonell musikerkarriere.

Søknadsfrist : 27. februar 2002. Søknaden sendes til: Universitetet i Bergen, Personal- og økonomiavdelingen, Fondsforvaltningen, postboks 7800, 5020 Bergen

STUDVEST Har du stått på scenen med Helge Jordal?

Mens noen studenter sitter i kassa på Rimi, har andre deltidsjobb som bakparten av en hest ved Den Nationale Scene. Har du selv en jobb utenom det vanlige, eller kjenner du andre som fyller pungen på en utradisjonell måte?

Ta kontakt med Studvest sjeldenjobb@hotmail.com

Studvest er på nett hver onsdag fra kl. 10.00.

WWW. STUDVEST.NO

EN TVILER FINNER HJEM I MØTE MED FILOSOFI OG MEDISIN BEGYNTE PRESTEDATTEREN MARGRETHE AASE (25) Å TVILE PÅ SIN PROTESTANTISKE BARNELÆRE. ETTER FEM ÅR SOM AGNOSTIKER KOM HUN UT AV KRISEN SOM KATOLIKK. Medisinerstudenten Margrethe Aase hadde en kristen oppdragelse, var aktiv kristen og faren var prest. At hun skulle bryte ut var for mange utenkelig. Derfor var det også vanskelig å fortelle at hun ikke lenger var troende.

– Jeg var redd for å fortelle at jeg var blitt agnostiker, men jeg sa det. De ble lei seg, men far var likevel aldri i tvil om at jeg skulle «komme tilbake». Jeg ville ikke såre dem, men ærlighet var viktigst for meg. Mange venner ble også skuffet, men det var nok jeg som var mest lei meg.

Hun opplevde imidlertid ikke noe brudd, verken med familie eller venner. Margrethe ble likevel deprimert og syk, og oppsøkte både prester, leger og filosofer. Tapet av mening var ikke enkelt å bære.

– Min far kontaktet til og med tidligere biskop Per Lønning for å vende meg tilbake. Han var imøtekommende og kjekk å snakke med, men de som forsto meg best var døde; Sartre og Heidegger.

FRITT FALL Margrethe har alltid hatt et nysgjerrig sinn og er vel belest. Som de fleste andre ønsker hun svar på de spørsmål hun stiller, og at rasjonalitet ikke alltid er forenelig med tro var derfor ofte vanskelig å akseptere.

– Allerede i tenårene syntes jeg det var vanskelig med absolutte sannheter. Etter to-tre måneder på ex.-phil. klarte jeg ikke å tro lenger.

Disseksjonen på medisinstudiet gjorde det også vanskelig å tro på det evige liv. Møtet med de døde var så definitivt. Det var da jeg ble betatt av filosofi.

10

Nettopp døden er også et tema som går igjen hos Heidegger og Sartre. Filosofien ga likevel ikke Margrethe så mange svar, men lærte henne å stille nye spørsmål. Med ett ble religionen satt i et annet lys. I lengre perioder isolerte hun seg, kun i selskap med Heidegger og Sartre og leste langt utenfor ex.-phil. pensum. Hun droppet også kjemiforelesninger for å gå på Heideggerseminarer. I denne perioden følte Margrethe at hun mistet fotfeste.

– Troen på Gud raste og dermed også troen på mening. Jeg fikk et destruktivt fokus og var i fritt fall. Jeg følte at det ikke var noen grenser, og når døden var så nær ble livet intenst. Øyeblikket var så stort. Jeg var en smule ustabil i denne perioden og fikk heller ikke sove om nettene. Du kan si jeg levde litt utsvevende.

VEIEN TILBAKE Til forskjell fra mange andre var Margrethe utadvendt i sin krisebehandling, og nådde en stadig dypere innsikt i sin egen krise. Søken etter mening var viktigst og det fragmentariske livet med en blanding av rasjonalitet og forkastet tro ble derfor etter hvert svært slitsomt. Diskusjonene og seminarene på Filosofisk poliklinikk, et tverrfaglig seminartilbud mellom medisin og filosofi, var til stor hjelp og betydde mye. Det var likevel ikke nok, og veien til trygg grunn var vanskelig.

– Jeg har en levende fantasi og var redd for å søke trøst i narkotika av frykt for psykoser.

Isteden gikk jeg til lege for å få sovemedisin. Jeg fikk ikke anti-depressiva, men tok ofte mange sovepiller. Det hendte derfor jeg var litt «dopet» når jeg kom til disseksjonssalen. Det var likevel to ting jeg ikke skulle gjøre i min krise. Det ene

var selvmord, og det andre var å havne i fengsel.

Denne fasen varte i nesten tre år, inntil hun besøkte kjæresten i Tyskland sommeren 2000. Da følte Margrethe at savnet av verdier og faste holdepunkter ble for sterkt. Søkingen måtte få en ende.

– Jeg orket ikke å leve uten verdier og en plattform å stå på. Derfor åpnet jeg Den svarte boken (Bibelen, journ.anm.). Jeg ønsket å tro, men klarte det ikke. Tilbake i Norge var jeg fremdeles tvilende. Jeg fikk makk av kristne forsamlinger og ble kvalm av Fadervår. Høsten 2000 bestemte jeg meg likevel for å høre på noe og leste gjennom annonsene i avisen før jeg bestemte meg for å gå til Kristkirken. Det var godt å være sammen med noen som tror, men jeg var utilpass med de ytre formene. Det var da jeg mintes en opplevelse jeg hadde i St. Paul kirke i mine ungdomsår.

FREDSFØLELSEN Det tok likevel noen måneder før Margrethe bestemte seg for å gå til St. Paul kirke. Datoen står klistret i hukommelsen. Kontrasten til de forkynnelsesfokuserte gudstjenestene i statskirken var stor.

– 18. februar 2001 besøkte jeg St. Paul. Idet jeg kom inn fikk jeg en stor fredsfølelse. Presten var lite overskyggende, nesten transparent. De formidler en fastsatt, eldgammel liturgi, i stedet for å øse av egne betraktninger, og det gjør den individuelle tilhører fri til selv å tolke tekstene inn i sitt eget liv. Slik var det mer alle de andre som skapte stemningen. Etter det har jeg vært der nesten hver søndag. Jeg kan ikke si hvorfor dette er sannere enn annet.

STØRRE INNSIKT. - Du blir mer toleran

Det var mange religiøse veier og Margrethe syntes det var problematisk å måtte velge bare en vei. Å godta en ny religion etter en så lang tvilsperiode var også svært vanskelig.

– Jeg tenkte: Pokker, hvorfor kunne jeg ikke valgt en protestantisk tro. Da hadde jeg sluppet å konvertere. Katolisismen er likevel en idealpakke jeg har et realistisk forhold til. Det er stor takhøyde her, fra mafiaen til brasilianske fotballspillere som slår kors før de skal ta straffespark.

Margrethe påpeker at sammenlignet med Den katolske kirkes spredning er Den protestantiske kirke temmelig eurosentrisk. At det finnes katolikker i alle verdenshjørner er slik sett en årsak til at takhøyden føles større i Den katolske kirke. At mange i dag har et apatisk forhold til kirken me-

nt når du har vært «utenfor huset», sier Margrethe Aase.

ner hun det kan være mange årsaker til.

– Mange forbinder kirken med moralisering og at de glemmer det svake mennesket.

Katolisismen har klarere rammer, men paradoksalt nok diskuteres det mer i den protestantiske kirken, for eksempel homofilidebatten.

- FANTASTISK Å VÆRE IRRASJONELL Selv om det var like før Margrethe sluttet på medisinstudiet, angrer hun ikke på at hun fortsatte.

Nå er hun fast bestemt på å bli allmennlege, men som katolikk vil ikke det bli helt uten problemer.

– Både abort og prevensjon er problematisk for en katolikk, men jeg må søke profesjonalitet med hensyn til slike spørsmål.

– Hvorfor er prevensjon så problematisk for

FORTVILELSEN. – Til og med Per Lønning prøvde å verve meg tilbake.

en katolikk?

– Intet skal forhindre den totale hengivelse.

Både mellom mann og kvinne, og mellom menneske og Gud, sier hun knapt før hun fører temaet videre og forteller hvordan hun synes at den katolske kirken gjør døden mer ufarlig. At helgenene på en måte gjør de døde mer levende.

– Jeg tror på stadig nye ting og bare nærværet gjør det så troverdig.

Margrethe forteller hvordan hun som katolikk ikke lenger trenger å begrunne enhver påstand. Som agnostiker følte hun seg stilt overfor et rasjonalitetskrav, men nå godtar hun at det er mye hun ikke kan forstå, men bare må akseptere.

Tiden har gitt henne en dypere psykologisk innsikt i sin tvilsperiode.

– Det er fantastisk å være irrasjonell. Det er greit å gjemme seg bak religionen og godta ting uten å kunne forklare det.

– Hva synes folk rundt deg nå, etter at du har funnet troen igjen?

– Far har sitt livsverk i statskirken, så han hadde selvsagt helst sett at jeg vendte tilbake der, men det viktigste for ham er at jeg tror. Vennene mine er nesten utelukkende positive. Noen stiller riktignok spørsmål til katolsk liv og lære.

– Hva føler du selv?

– Jeg har fått et annet forhold til en livsmening. Rent praktisk går jeg to til tre ganger i kirken i uken, ellers er alt som før. I krisen hadde jeg aversjoner mot de som uttalte seg om kristen sannhet, men nå er jeg mer tolerant. Du blir nok

mer tolerant når du har vært «utenfor huset».

Margrethe er likevel skeptisk til at religioner som den katolske skal bli gjenstand for trendbølger av konverteringsklare protestanter.

– Mange tiltales nok av det estetiske og romantiserende. Bare det å ha en eksistensiell krise er jo mote. Den katolske bølgen er slik sett overfladisk. Det viktigste er å føle å gjøre det riktige.

For meg var det å vende tilbake til moderkirken.

– Nå er jeg ikke alene lenger, sier Margrethe.

S Tekst: ROLF ELDEVIK / postrolfen@yahoo.com

Foto: INGRID SAMSET / ingrid.samset@cmi.no

11

K

KULTUR 13. februar 2002

HALD DET VERKELEG

«ELLING» NOMINERT

I ungdomshuset 1880 skal det haldast stor hip-hopmønstring 2. mars. Der kjem mellom anna Tungtvann, Whimsical, Fredo Fontana og Bergens eigne Teddy Touch og Scientific. Seinare på kvelden flyttar artistane bort på Kippers på Verftet for å halde fram under merkelappen «dugnad», som står i Michael Telleregi. Varselet for kvelden er låg bukseføring og ekstremt høg yo!-tettleik

Petter Næss sin film «Elling» er nominert til Oscar-prisen for beste utanlandske film i 2001. Men for at regissør Næss og Per Christian Ellefsen og Sven Nordin, som spelte hovudrollane i filmen skal få kjenne vekta av massivt gull i handa i Hollywood lyt dei lukkast i å stjele rampeljoset frå «Den fabelaktige Amèlie frå Montmartre». Andre nominerte er «Lagaan, «No Man’s Land» og «Son of the Bride».

SKJULT FILM FILMMILJØET I BERGEN ER NESTEN USYNLEG. ER STAVANGER SÅ MYKJE FLINKARE ENN OSS?

Amatørfilmskapar Leif Arild Lomheim var ein av dei som hadde gratis visningspremiere på Cinemateket sist torsdag. Filmen hans Et godt nyttår var blant dei fleire bidraga frå Medieverkstedet i Bergen. Hjå «Filmskaparar på veg» på Cinemateket kan kven som helst få vise sine produksjonar offentleg og gratis. På Medieverkstedet kan alle prøve seg som filmskaparar. Likevel er ikkje desse tilboda så godt kjend, korkje blant publikum eller filmskaparar.

FANN FRAM VED REIN SLUMP

FRÅ DET SKJULTE FILMMILJØ: Leif Arild Lomheim og Siv Mælen tenkjer tilbake på kalde vinternetter under innspelinga av Et godt nyttår.

- Ein kamerat foreslo at eg burde ta turen innom Medieverkstedet og prøve meg litt der, så eg tok ein telefon, og troppa opp på medlemsmøte, som det viste seg at dei held kvar veke.

– Du betalar ei semesteravgift på 520 kroner, og får så låne alt utstyr gratis. Det er som regel heller ikkje vanskeleg å få tilgong på utstyr og redigeringsrom, men det må så klart bookast på førehand. Reglane er ganske liberale, men eg kan nevne at etter at eg hadde redigert Et godt nyttår vart det innførd røykjeforbud på redigeringsromma...

Medieverkstedet viser nesten alle filmane som vert laga der på «Filmskaparar på veg», men Lomheim presiserer at å vise dei er kvar filmskapar sitt initiativ. Og det skrantar det ikkje på.

– Dei som driv verkstaden er ein gjeng idealistar som gjer dette ubetalt. Det er eit

svært godt miljø, og folk støttar og hjelp kvarandre sjølv om eg hovudsakeleg konsentrerte meg om mitt eige prosjekt, seier Lomheim.

VENTING OG STJERNENYKKER Han legg trykk på at det er innspeling som er det mest gjevande.

– Redigeringa var eit helvete, sukkar han.

Skodespelarane ana han ikkje kvar han skulle få frå, men fekk høyre om Immaturus, og inviterte fire stykke frå studentteateret. Siv Mælen var ein av desse, og vart veldig glad for å bli spurd.

– Det er jo noko heilt anna enn det vi er van med på teater; du får høve til å spele på ein heilt annan måte. Det krev kroppsspråk og mimikk som er vesentleg ulikt frå scena, og det var deilig å kunne snakke lågt og fokusere på små ting som blikk. Regissøren var veldig engasjerande og gav god inspirasjon, og det v ar veldig lærerikt.

På spørsmål om kva som var negativt ved innspillinga, er ho ikkje i tvil. - Ventinga. Det var óg veldig kaldt, og Leif Arild hadde ikkje tenkt på å ha med dyner til oss! Eg græt når eg kom heim, tilstår ho (med eit smil), og skular stygt på Lomheim, som ler. -Stjernenykker, humrar han.

Så er det berre å slå fast at det faktisk finst eit filmmiljø også i Bergen, om enn ein smule usynleg. Kven veit, kanskje den neste Bergensbølgja er film?

S

Tekst: BJØRN T. BØE /bjorn.boe@student.uib.no Foto: MAGNE SANDNES /magne@magnesandnes.com

STUDENTRADIOEN TOK PRISEN UNDER BERGENSPRISEN FORRIGE TORSDAG STAKK STUDENTRADIOEN AV MED PRIS FOR «ÅRETS FRITIDSFORBEDRER», NOE ANSVARLIG REDAKTØR KRISTINE R. MAGNESEN ER MEGET GODT FORNØYD MED: – Jeg trodde ikke at vi skulle vinne.

Nominasjonen i seg selv var gledelig for oss.

Bergensprisen er gratismagasinet Natt&Dags årlige kåring av det beste innen kunst og kultur i Bergen i året som har gått. Studentradioen var nominert i klassen for «årets fritidsforbedrer» sammen med Bergen Internasjonale Filmfestival BIFF og Fløien festivalen. Studvest var også tilstede og snakket med vinnerne rett etter prisutdelingen. Og i disse OL-tider sier første spørsmål seg selv: – Hva føler du nå?

– Akkurat nå en intens glede. Dette er vår pris og det er mange som er med om den. Jeg er glad jeg er i radioen nå, sier redaktør Magnesen.

UHØYTIDELIG

Rød bidro sterkt til. At prisen er overfladisk er Magnesen ikke enig i: – Jeg synes showet er bra, og juryen har mange bra nominerte. Det er stas å få prisen, men det er mulig jeg ikke ville sagt det hvis vi ikke hadde vunnet, sier en lattermild redaktør.

– Vil dette ha noen betydning for Studentradioens videre drift?

– Prisen er en klapp på skulderen for det arbeidet radioen gjør, og det er bra at man anerkjenner universitetskulturen ut over det underholdningsmessige. Men vi kommer ikke til å bli noen Natt&Dag-radio sier Kristine R. Magnesen avslutningsvis.

Etter prisutdelingen var feststemte og glade redaksjonsmedarbeidere klare for feiring.

Og for Studvest er det bare å gratulere med prisen.

Formen på prisutdelingen er av det mer uhøytidelige slaget, noe de påtatt uforberedte konferansierene Sarah Natasha Melby og Erik

S raymond.tungesvik@student.uib.no

12

Tekst: RAYMOND TUNGESVIK/ Foto: SILJE RISHOLM /

VILL JUBEL. Studentradion tar av når anledningen byr seg. Bergenspris ser ut til å være en god anledning.

DRØMMER OM VANN

TUNGE TAKTER

I Bergen Tekniske Museum sin Trikkehall på Møhlenpris kan du i neste uke se stykket «Drømmer om vann», med friteatergruppen Carrusell. Stykket tar for seg utbrenthet. Hovedpersonen er en zoolog som tar med seg jobbstresset hjem, og hvilke vansker dette skaper for henne. Stykket er skrevet av Linn Ambjørnsen og Cathrine Lønnerød, og instruktør er Berit Eggen Solstad.

Det er metallmusikken som står i fokus når Akksuelt slipper til relativt nye og uprøvde band på scenen på Garage i kveld. De håpefulle bandene som skal i ilden er Octavia og The Entity.

Octavias musikk beskrives som tung og feminin. Av tidligere meritter kan de vise til oppvarming for Enslaved. The Entity har tidligere gått under navnet Eld, som var et slags folk-metalprosjekt, mens The Entity visstnok heller mer mot slikt som Seigmen og My Dying Bride.

SOKRATISK PALESTINA-DIALOG BERGEN KRISTELIGE STUDENTFORBUND HAR BEGITT SEG UT I «DE VANSKELIGE BIBELSTEDENE» - EN TEMASERIE SOM VIL UTFORSKE KONFLIKTENE MELLOM BIBELENS TEKSTER OG DAGENS SAMFUNN. Første etappe i dette kristne minefeltet var Palestina-spørsmålet. Nærmere 40 personer møtte opp sist onsdag på Kvarteret for å høre Rannfrid Thelle, postdoktor ved Teologisk Fakultet ved Universitetet i Oslo, innlede over temaet «Kan løftene i Bibelen legitimere Israels okkupasjon i dag?» Bare en slik tittel burde være nok til å tenne engasjementet enten man går med palestinaskjerf, davidsstjerne eller bare innehar en generell interesse for samtidspolitiske spørsmål.

KRISTELIG BIBELBRUK Men de som hadde forventet et utvetydig forsvar for Israels linje i Midtøsten og en påfølgende heftig og oppildnet debatt, ble skuffet.

Temamøtet viste seg derimot å foregå etter et sokratisk samtaleideal. Rolig og uanfektet tegnet Rannfrid Thelle opp et historisk bilde av jordspørsmålet. Linjene ble dratt fra de gammeltestamentlige tekstene til dagens situasjon, og hun forklarte hvordan de patriarkalske løftene om land og etterkommere også var et spørsmål om Israels identitet: Det å eie jord var i den kulturen ensbetydende med ens eksistens.

I dagens konflikt med palestinerne er det derimot ikke israelerne selv som påberoper disse

løftenes legitimitet, men kristne fundamentalister.

PROBLEMATISK STØTTE Thelle gjorde et tydelig utfall mot disse gruppene: – Jeg skjønner ikke hvordan man som kristen kan være så prosionistisk i forhold til Israel. Dette er jo ikke noe mål i seg selv for den kristne tro.

Videre pekte hun på at dette engasjementet for Israel og jødene er et nyere fenomen som begynte å gripe om seg i visse kristne kretser i løpet av det tyvende århundre. Man tar sikte på å fremskynde Guds plan om at jødene vender tilbake til Israel, men det er tydelig at denne «begeistringen er større blant de kristne enn blant jødene selv».

I salen kreves det en avklaring: Synes teologen det er problematisk for kristne å støtte Israel?

Svaret kommer kontant og umiddelbart.

– Jeg synes det er problematisk uansett.

Thelle er tydelig opprørt over støtten til Sharons politikk.

– Det er for øvrig USAs økonomiske og politiske støtte som gjør det mulig for Israel å opprettholde denne undertrykkende okkupasjonen av palestinerne.

DIALOG FREMFOR DEBATT Etter temamøtet slår vi av en prat med Mathias Kristiansen, Bergens landsstyrerepresentant i Forbundet. Han forteller at Forbundet i over tyve år har stått på palestinernes side i konflikten.

– Det er en klar forskjell på partene, og vi

KONTANT. Teolog Rannfrid Thelle (t.v) synes enhver støtte til Israels okkupasjon av palestinerne er problematisk. Til høyre Mathias Kristiansen fra Forbundet. velger å støtte de svakeste, nemlig palestinerne.

– Er du skuffet over at det ikke ble noen utagerende debatt i kveld, til tross for et så ømtålig tema?

– Nei, for det er slik vi vil ha det. Vi har en åpen teologisk profil og ønsker å gi rom for

spørsmål og samtale slik at man sammen kan komme fram til svar og utvikle standpunkt.

Polariserte debatter fører sjelden fram, sier Kristiansen.

S

Tekst: EINAR BJØRSHOL/ebjorshol@hotmail.com Foto: TRINE FLÅTE/ trine.flate@student.uib.no

UKEN UTEN STORE OVERRASKELSER MELANKOLI, RØLP, HIPHOP OG WHITE STRIPES. UKEN ER OVER OSS IGJEN. Fredag ble det lenge hemmeligholdte Ukenprogrammet sluppet blant pingvinene på Akvariet. Vi konstaterer spennvidde, men et temmelig sikkert løp. Ukens største navn er utvilsomt amerikanske White Stripes, som med platen «White Blood Cells» har fått gode anmeldelser fra en samlet musikkpresse og blir regnet som en av fjorårets beste utgivelser.

Bandet blir regnet som aktører i den nye rockevitaliseringen fra statene, sammen med band som The Strokes og Black Rebel Motorcycle Club.

kvelden med profilerte Tungtvann. Skøyerne fra Klubb Duplex leverer også konserter med Bare Egil Band, Black Debbath, Aslagitar og The Cumshots. Velkjente navn for mange, og en garantert morsom kveld.

MYE FRA BERGEN Bergen er godt representert med kometene Kings of Convenience, Sondre Lerche og mer tilbakelente Jan Eggum. I tillegg kommer flere oppvarmingsband fra Bergen, ispedd noen nykommere fra fjorårets by:Larm.

Hiphop-folket får også sitt allerede første

SIKKERT LØP Selv om Uken i år har et større aktivitetsnivå enn noen gang har de lært av tidligere års

ekstravaganse. Ikke så mange store utenlandske band, men med fokus på Skandinavia og Jimi Tenor fra Finland unngår de nok underskudd. Særlig spennende er det kanskje ikke, men nok til at vi anbefaler flere besøk til Uken 02.

S Tekst: RAYMOND TUNGESVIK/

raymond.tungesvik@student.uib.no og ROLF ELDEVIK/ postrolfen@yahoo.com Foto: PETTER FRANER/ petter.franer@student.uib.no

UKENS SPILLELISTE I MARS

Fredag Lørdag Søndag Mandag Tirsdag Onsdag Fredag Lørdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag

01.mars: 02.mars: 03.mars: 04.mars: 05.mars: 06.mars: 08.mars: 09.mars: 13.mars: 14.mars: 15.mars: 16.mars:

Pøbelvelde m/bla. Tungtvann The Ark Kings of Convenience Klubb Duplex St.Thomas Silver Bjørn Rosenstrøm Sondre Lerche Katthult og Jan Eggum White Stripes og Jimmy Tenor Bel Canto Silje Nergaard FERDIGPYNTET. Pingvinen Rocky (27) gleder seg også til Uken.

13

K

KULTUR

MAKT I SAMFUNNET Maktutredningen har allerede vært gjenstand for kritikk, først og fremst fra Espen Søbye i Statistisk Sentralbyrå. 14. mars møtes han og Siri Meyer til debatt i Studentersamfunnet. Hans kritikk har først og fremst gått ut på at maktutredningen selv bruker et maktmettet språk og selv er et uttrykk for makt.

Møtets tittel er «Makt og form - kan språket avsløre makta?».

13. februar 2002

OM EIT ÅR SKAL MAKTUTGREIINGA VERE FERDIG. KVA VIL DEN HA Å SEIE FOR SAMFUNNET?

DEN NORSKE STAT, DEN NORSKE MAKT Maktutgreiinga har som føremål å omfatte heile den norske forskningsaktiviteten innan makt og demokrati. Sidan den førre maktutreiinga, leia av Gudmund Hernes på 1970talet, har det politiske landskapet endra seg mykje. Gjennom eit skadeskote verdikommisjonsprosjekt, har regjeringa sett på dagsorden ei søkjing etter nye satsingsområde for å kapre folk sin gneist og merksemd. Verdiar var eit slikt område.

Men kva er det samfunnet skal med ei utgreiing av ei makt som korkje vanlege folk eller statsministeren føler at dei har spesielt stor innverknad på? Hadde ikkje ei restrukturering av makta vore meir på sin plass?

- SKAPE EIT BEST MOGLEG SAMFUNN Professor Siri Meyer ved Universitetet i Bergen er ein av forskarane i den regjeringsoppnemnde gruppa som har ansvaret for maktutgreiinga. Ho legg ikkje skjul på at prosjektet skal kunne vere ein slags modell for samfunnsutviklinga.

– Politikarane ynskjer å kartleggje makta i samfunnet. Kva skal dei som styrer tenkje?

Korleis skal vi kunne skape eit best mogleg samfunn? Dette er spørsmål som ligg til grunn for maktutgreiinga, forklarar Meyer .

16

– I tillegg skal den også tale om korleis vanlege folk får kome til orde i samfunnsspørsmål, og kva desse tenkjer om staten.

UTGREIING ELLER UTBLÅSING? Hovudtemaet for maktutgreiinga er å sette søkjelyset på kva for vilkår som ligg til grunn for det norske folkestyret, og endringar i desse vilkåra, som følge av mellom anna internasjonalisering, teknologisk utvikling, miljøutfordringar, privatisering, desentralisering, likestilling, massemedia og meiningsdanning, det fleirkulturelle samfunnet, og kunnskapssamfunnet. Med andre ord, å analysere makt og demokrati i Noreg. Gjennom førebels elleve bøker, og meir enn 30 mindre skrifter, skal den regjeringsoppnevnte forskningsgruppa leia av professor Øyvind Østerud leggje til grunn korleis makta i samfunnet vert forvalta. Kven sit med makta? Kven definerer makta? Kva er makt?

- POLITISKE FORBRUKARAR På spørsmålet om kva makt er, har også Meyer vanskar med å definere omgrepet - kanskje med god grunn.

– Det finst mange ulike typar makt, noko vi dekkjer omstendeleg i Maktutgreiinga. Noko av det eg ynskjer å trekkje fram er at det finst

ein viktig dimensjon som er regelmessig oversett i maktanalyser, nemleg språket. I dag finn ein skilnadar mellom menneske i heilt andre register enn før. Vi kan snakke om konsum som ein identitetsmarkør i staden for klasse.

Vi er forbrukarar i politikken så vel som i marknadsamanheng. Dette språket gjer ikkje folk bevisste nok om dei vala dei gjer, og difor kan vi kanskje seie at «smaksopplysning» er ein del av maktanalysearbeidet vårt.

KULTURELL INNÅNDING Fagområde som jus, historie og økonomi står sentralt i Maktutgreiinga. Siri Meyer er sjølv kunsthistorikar.

– Noko av det som er interessant i å samanlikne denne maktutgreiinga med den førre er at denne tek for seg mange felt som ikkje var med i Gudmund Hernes si utgreiing, forklarar Meyer. Ho refererer til kulturelle vilkår som står for mykje symbolsk makt i samfunnet, som kyrkja, kunsten, vitskapen og idretten.

Meyer sine forskningsfelt er alle nye samanlikna med den gamle utgreiinga.

– Eg har til no jobba med identitetsmakt, konsummakt, avmakt og kunnskapsmakt, og held på med fleire bøker, mellom anna om tekstmakt og kulturmakt. Det at desse felta ik-

kje var med i den førre utgreiinga seier noko om korleis synet har endra seg, påpeiker ho.

– Maktfelt som tidlegare har vore «usynlege» er no heilt klare basar for makta. Maktutgreiinga vår er delt opp i spesialfelt, der vi har henta inn svært mykje hjelp utanfrå, frå fagfolk som er ekspertar på sine område. Desse får midlar til å arbeide med denne forskninga, og dermed er det eit stort nettverk av menneske med rett kompetanse som er med på å analysere dei ulike segmenta av maktsamfunnet, seier Meyer.

KONTROVERSIELLE EMNE Meyer er heller ikkje framand for at utgreiinga kjem til å bli enno meir kontroversiell når ho vert avslutta til neste år med ein større publikasjon, ein slags konklusjon, til hausten 2003.

– Eit av hovudmåla er å kunne setje igong diskusjonar, og ikkje minst prossessar, som kan hjelpe til med å betre samfunnet, forklarar ho.

– Vi ynskjer å auke bevisstgjeringa om kva for vilkår demokratiet har i det norske samfunn.

S

Tekst: BJØRN T. BØE / bjorn-boe@student.uib.no Teikning: CHRSTIAN C. BERGHEIM

LYRIKKTEVLING

K

«Ungdomsprisen i lyrikk i Hordaland» er ein nyskipa pris som skal delast ut blant skrivande ungdom under 30 år som er busett i Hordaland. Bak tevlinga står Ulvik Poesifestival - Olav H. Hauge-dagane, Venelaget Olav H. Hauge og Hordaland fylkeskommune. Prisen er på 10.000 kroner, og kan verte delt på fleire. For å ta del i tevlinga må du sende fem uprenta lyrikktekstar i tillegg til vanlege person

13. februar 2002

opplysningar. Fristen er 1. mai i år. Bidraga kan sendast til: Venelaget Olav H Hauge v/Britt Valland Rognsbakken 8 5701 VOSS

MANGE MENN OG MYE ALVOR MYE INTERESSANT, MEN NOE TOPPTUNGT OG MANDIG I STUDENTERSAMFUNNETS VÅRPROGRAM. Samfunnet har sluppet vårprogrammet, og det er tid for å merke av datoer for interessante debatter og kulturell og vitenskapelig input av ymse slag.

Under vignetten «upop» skjuler det seg tirsdagsmøter med et vitenskapelig innhold.

En del fremstår mest som rene presentasjoner eller problematiseringer av emner som Wittgensteins liv og filosofi, eller bakteriologisk krigføring i et historisk perspektiv, med bare én innleder. Andre med mer debattpotensiale, er «Mediemakt, kommersialisme og politikk», der medieviteren Sigurd Allern og BAredaktør Olav Terje Bergo skal innlede. Men de mer konfliktpregede møtene er sørgelig få.

Altså konflikt som i spenningsfylt, ikke som i kranglete. Litt mer uenighet, takk.

«Kultur»-delen på onsdager inneholder en god slump mat, drikke og litteratur. Det er bredde i programmet, som også omhandler skeptisisme, Rafaels bilder og Sartre. Men det er lite som er kontroversielt nok til å vekke et bredere engasjement. Unntaket her er kanskje

LESARBREV

«Med Vesten som den Andre», som skal presentere den muslimske verdens perspektiv på Vesten.

Torsdagsdebattene bør kunne bli livlige nok. Alle temaene vil nok engasjere mange studenter. Og møter om likestilling, religiøse privatskoler, verneplikten, borgerlønn og WTO burde kunne trekke debattvillige studenter nok. Det kunne gjort seg med et lekent innslag, men mindre seriøse temaer er det jo flere av på de andre møtedagene.

I fjor ble Samfunnet kritisert for å ha for få kvinner og for få studenter som innledere.

Kritikken ble imøtegått med at kjønnskvotering ikke ville bli aktuelt, og at å støvsuge høyden for hovedfagsstudenter ville bli for enkelt, dessuten ville de veie for lett. Målet er å ha de som tar avgjørelser som paneldeltagere, står det i programmet. Det er kanskje disse holdningene i kombinasjon som er årsaken til at årets program i så måte ikke er særlig annerledes enn sist vårs.

Av innledere totalt er det 43 menn og 10 kvinner.Det er 18 professorer og én lektor. Det er to stipendiater og en hovedfagsstudent.

Resten er stort sett forskere og stortingsrepresentanter, i tillegg til enkelte profesjonelle innen aktuelle yrker.

Det er ikke lett å finne kvinner, når man bare ser i de veletablerte meningsmiljøene.

Studenter hører ikke hjemme der. Men det er allikevel disse som er på vei opp, for å avløse gamle paradigmer.Hva med å finne den rette studenten til å utfordre innledere som ellers står alene for faktapresentasjon om et emne?

Kanskje ville det automatisk bli flere kvinner

av det, og mer debatt.

Det kan virke som om Samfunnets målsetting er at man skal kunne sitte der og tenke «ham har jeg sett på TV». Men hva om vi litt oftere fikk se et nytt fjes på TV og kunne utbryte «henne har jeg sett i Studentersamfunnet»?

S ERLING GARATUN / erling.garatun@student.uib.no

Vil du vera med å setja dagsorden for studentane? Har du ord for meningane dine? Skriv eit lesarinnlegg for Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00. Mottekne manuskript blir ikkje returnert. Innlegga kan bli forkorta.

PEDAGOGISK MYSTISISME? Svar på Barnehagesjef i SiB, Rune Fitje, sitt leserbrev i Studvest 06.02.02.

Linda Munkvold Tufta stiller seg i sin kronikk 30.01.02 kritisk til bruken av innsiktspedagogikk i SiBs barnehager, og stiller spørsmål ved at det «kostes støv av» Freuds teori på bekostning av «det som faglig sett anses som mainstream». Det er imidlertid vanskelig for oss å ta stilling til bruken av psykoanalytisk tankegods i barnehagenes pedagogiske opplegg, all den tid vi som utenforstående nektes innsyn i virksomheten.

Problemet med SiBs innsiktspedagogikk er at det er umulig å ta stilling til hvorvidt den tilfredsstiller de mest elementære krav til relevans og etterprøvbarhet. Faktisk vil vi gå så langt som å si at det er vanskelig for tilskuere til debatten å skjønne hva som debatteres. Og ansvaret for denne uklarheten må barnehagesjef Rune Fitje ta.

Tuftas hovedinnvending er at innsiktspedagogikken er uklar både med henhold til teoretisk forankring og praktisk nytteverdi. Fitje presenterer i Studvest 06.02.02 sitt svar til Tufta.

Dessverre evner han i liten grad å forholde seg til de kritiske momenter han blir konfrontert med. Han hevder at innsiktspedagogikken er trygt forankret i nyere pedagogisk tradisjon, og

«beviser» dette ved å ramse opp en rekke teoretikere. Med utgangspunkt i disse har man angivelig utarbeidet et «helhetsperspektiv som gir utgangspunkt for felles refleksjon og diskusjon».

Vi understreker at det ikke er noe galt med en målsetning om å danne enn felles teoretisk platform. Innleggets name-dropping av teoretikere tjener imidlertid ikke som noen garanti for at innsiktspedagogikkens helhetsperspektiv skal virke etter sine (riktignok edle) hensikter. Faktisk forteller den aktuelle sammenstillingen av navn oss ingen ting. Vi reagerer videre på det trivielle og selvinnlysende i Fitjes forsvarstale. Få fagfolk vil i dag si seg uenige i koblingen mellom kvaliteten på relasjonen og kvaliteten på pedagogikken, samt behovet for god tilknytning og samhandlingsforståelse. Problemet er bare at disse begrepene i seg selv sier svært lite, så lenge man ikke også forklarer hva de inneholder og hvordan man tenker seg at de skal kunne måles.

Videre mangler innlegget en begrunnelse for hvorfor nettopp innsiktspedagogikkens teoretiske rammeverk skulle være spesielt delaktig i den kvalitetsøkning Fitje mener å kunne påvise i SiB-barnehagene. En slik begrunnelse mener vi at både foreldre og fagfolk (for ikke å snakke om barnehageansatte) har krav på å få.

Som psykologistudenter har vi med stor in-

teresse fulgt debattene som i den senere tid har utspilt seg i tilknytning til hvilken kunnskap som skal gjelde som utgangspunkt for praksis på vårt eget fagfelt. Selv om denne debatten har handlet om hvordan effekten av terapi best kan studeres, mener vi å kunne se visse paralleller til den aktuelle problematikken. Et økende krav om evidensbasering av psykologers virksomhet har gjort upresise størrelser som «kvaliteten på relasjonen» til gjenstand for teoretisk drøfting og empirisk utforskning. Dette i motsetning til tidligere, da samspillsbegreper i større grad fikk stå uproblematiserte. Vi er fullt klar over at operasjonalisering og måling av slike begreper er spekket med metodologiske og vitenskapsteoretiske utfordringer. Det kan imidlertid ikke frita oss fra ansvaret for alltid i størst mulig grad å tydeliggjøre både vår teoretiske grunnholding og den betydning vi legger i ordene vi bruker.

Hvis vi mener at noe virker bedre enn noe annet, må vi også kunne redegjøre hvorfor vi mener dette. Og ikke på noe tidspunkt bør det være mulig å nekte å legge de teoretiske kortene sine på bordet. Det er i forhold til dette ansvaret vi mener at Fitjes innlegg svikter.

Når en teoretisk modell settes ut i praksis, bør dette foregå på en systematisk måte. Videre er åpenhet en grunnleggende forutsetning både

for frembringelse og anvendelse av vitenskapelig kunnskap. Teorier og antakelser må være tilgjengelige for den som måtte ønske det, slik at de kan gjøres til gjenstand for kritikk og debatt.

I SiBs barnehager forblir imidlertid de grunnleggende pedagogiske og psykologiske antakelsene implisitte, og til dels skjult av trivialiteter på festtalenivå. Det er riktignok gledelig at Fitje på slutten av sitt innlegg inviterer fagmiljøene inn i barnehagene for å observere og å gi tilbakemelding. Likevel burde det være selvsagt at det også finnes tilgjengelig skriftlig materiale for andre som ønsker å sette seg inn i problemstillingene, enten disse er motivert av omtanken for egne barn eller bare av intellektuell nysgjerrighet.

Målet er ikke en fullstendig konsensus om retningslinjene for SiB-barnehagenes pedagogikk, men snarere en debatt om hva som bør utgjøre fundamentet for retningslinjene. Slik debatten har foregått til nå, har vi som tilskuere fått den paradoksale fornemmelsen av at innsiktspedagogikken forsøker å unndra seg innsyn.

PETTER FRANER INGRID KVESTAD PETTER ALEKSANDER OLSEN JON VØLLESTAD, STUDENTER PÅ PROFESJONSSTUDIET I PSYKOLOGI, UIB 17

Y

YTRINGAR 6. februar 2002

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique

LESARBREV

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 The Restroom 18.30 Aggresso!

19.00 Metal Daze

KULTUR

FREDAG TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Løpetid 18.00 Feita FM 18.00 Kitch 22 19.00 Snus

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

Vil du vera med å setja dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg for Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00. Mottekne manuskript blir ikkje returnert. Innlegga kan bli forkorta.

TRENGER DISSE STUDENTENE MER PENGER? En gang, for lenge, lenge siden, faktisk så lenge siden at ingen politikere husker det lenger, vedtok Stortinget at studiefinansieringen skulle følge gjennomsnittet av industriarbeiderlønnen.

Slik skulle man sikre at studentene hadde akseptable levekår og ikke sultet under studiet, eller ble gjeldsslaver etter studiet.

Dessverre for studentene ble det med de gode intensjonene, og snart kom 80-tallet og tok dem. De fikk ikke mer penger å leve for, men heller mindre stipend og mer lån. Og slik var det lenge. Helt fram til de tenkte at nok er nok, og gikk på barrikadene i -

93 og ropte at «Hernes må fjernes». Da var de sure, oppgitte og forbannede.

10 år etter «Hernes må fjernes», høsten 2003, skal en av de største reformene i høyere utdanning være på plass. Og allerede høsten 2002 skal den nye studiefinansieringen være på plass. Da får studentene 80.000 kr å leve for i de 10 månedene man er ment å studere.

Samtidig er størrelsen på studielånet avhengig av hvorvidt du står på eksamen eller ikke, men den debatten tas ikke opp her. Det jeg vil ta opp er et forsvar for at 80.000 kr er et stykke på vei til den studiefinansieringen vi

krever, men ikke mer enn et stykke på vei.

Et av målene med reformen av høyere utdanning er å gjenreise heltidsstudenten. Med det menes at det skal være mulig å studere, og bare det. Det skal ikke være nødvendig å ta seg en jobb ved siden av, fordi de 80.000 kr som studentene får som studiefinansiering skal dekke livsoppholdet i 10 måneder.

I -98 ble det gjennomført en stor levekårsundersøkelse om studentene.

Målsettingen med denne undersøkelsen var å definere hvor mye penger en student trenger i løpet av ett år for

å ha en akseptabel levestandard. De kom fram til at 110.000 kr var det en student trengte.

Hvis en normal student skal ha en akseptabel levestandard og være heltidsstudent, er han/hun altså nødt til å tjene 30.000 kr resten av året. Dette må for en stor del gjøres om sommeren eller i andre ferieperioder. En konsekvens av dette blir at det å være heltidsstudent også betyr at du ikke har ferie.

Så studentene står igjen med to valg: Enten tar du ferie, og må jobbe mens du studerer, eller så tar du ikke ferie og blir heltidsstudent.

Og derfor er 80.000 kr bare et stykke på veien mot 110.000 kr, som må være målet. Studenter har krav på ferie på lik linje med andre norske borgere.

Norsk Studentunion mener at man skal knytte studiefinansieringen til to ganger folketrygdens grunnbeløp, for å sikre en jevn og forutsigbar finansiering. Vi håper at politikerne ved neste korsvei vil se verdien av å investere i framtida.

MATS LARSSEN, NESTLEDER I NORSK STUDENTUNION

STUDENTERSAMFUNNET: ET STED DER MENN OG TOPPFOLK FÅR SETTE DAGSORDEN Studentersamfunnet har nå kommet med sitt vårprogram. I fjor kom vi i ROSSO med et leserbrev hvor vi kritiserte sammensetningen av kjønn og titler blant innlederne i programmet.

Siden dette tydeligvis ikke har blitt tatt til følge i programmet våren 2002, så kommer det her et nytt leserbrev.

Etter en gjennomtelling av Studentersamfunnets 53 innledere i

programmet er kjønnsfordelingen i vårens program 43 menn og 10 kvinner! Av disse 53 innlederne er professorer, stortingspolitikere, forfattere, forskere og politiske rådgivere godt representert. En hovedfagsstudent har klart å presse seg igjennom nåløyet til Samfunnet sammen med to stipendiater, men de er fryktelig aleine. Et nærliggende spørsmål er: Hva er det

Studentersamfunnet ønsker å være?

Nok et sted der menn og toppfolk får sette dagsorden og premissene for debatter? Dette kan lett bli resultatet slik som Samfunnet har lagt opp vårens løp. For det er innlederne som får satt dagsorden og lagt premissene for debattene uansett hva Samfunnet sitt styre mener.

Vi mener at Samfunnet bør være

et sted der studentene får sette premissene. Derfor bør studenter og andre folk uten flotte titler prege Studentersamfunnets program i større grad. Her er et forslag: I debatten 25. april under tittelen Demokrati-imperalisme kunne Samfunnet byttet ut stortingsrepresentanten fra FrP og forskeren fra Christian Michelsens Institutt, med ei fra SAIH og en student som

skriver hovedfagsoppgave om dette, for eksempel fra sammenlignende politikk Med en slik sammensetning av panelet vil terskelen for deltagelse være mindre, og debattene kan da få en breiere vinkling enn andre etablerte debattfora.

For det første ligner dette kravet det kravet som ble innvilget jødene under opprettelsen av staten Israel. Vi kan ikke innvilge den ene part det den andre part ikke blir innvilget. (Kravet palestinerne fremmer er i tid begrenset til de siste 50 år, i jødenes tilfelle dreide det seg om en adskillig lenger tidsperiode.) Dessuten må kravet oppfattes som et forhandlingsinnlegg, og jeg mener at det ikke går på selve for-

handlingsklimaet, slik som innleggsforfatterene hevder. Det er et rimelig krav, spesielt når det er innvilget den andre part ved en annen korsvei.

(Faktisk er det jo selve opprettelsen av Israel som har skapt dette flyktningproblemet.) Et forhandlingsklima blir skapt av alle parter i forhandlingen, så der må jeg gi forfatterene av innlegget rett. Vi må fokusere på både den israelske og palestinske siden.

Etter min mening blir det da meget viktig å trekke inn alle parter. Jihad og Hamas er også deltakere i denne konflikten. De burde altså også sitte rundt forhandlingsbordet. Men man forhandler vel ikke med terrorister.

fordi vi mener det er en forutsetning for økonomisk, sosial, politisk og kulturell frigjøring. 20 kroner er ikke mye! ( 20 kroner = 0,8 promille av studielånet, 1 McSnack, 1⁄2 øl på byen eller 1/3 tjuepakning eller.......)

Det er en fin mulighet for studenter i Norge gjennom SAIH-tierne å støtte studenter i sør sin rett til utdanning, og dermed deres rett til å bestemme over sin egen framtid. Du klager på manglende informasjon om prosjektene og hvordan du kan slippe å be-

tale de 20 kronene. SAIH Bergen arbeider kontinuerlig med å bedre informasjonen om arbeidet vårt. Vi har blant annet hatt stands i Grieghallen og på Studentsenteret. I tillegg henger det brosjyrer på infotavler.

Dessuten har vi annonse i Studentersamfunnets blad, her finner du hjemmeside og e-postadresse (Ta gjerne kontakt). Ved andre utdanningsinstituasjoner i Norge har det vært forsøkt flere forskjellige måter å gjøre det lettest mulig for de som ikke ønsker å

støtte prosjektene. Dagens ordning med tilbakebetaling har vist seg å føre til færrest misforståelser.

Pengene som kommer inn gjennom semestertierordningen går ikke til drift av lokallagene, men til prosjektene.

Verden er ennå ikke slik vi vil ha den. Det nytter å gjøre noe!

ALLMØTE I RADIKAL OG SOSIALISTISK STUDENTORGANISASJON (ROSSO)

LIKE VILKÅR I FORHANDLINGENE En gruppe mennesker skriver i Studvest 23. januar om det de ser på som en feilaktig klandring av Israel i å hindre fremmingen av «forhandlinger på reelle vilkår mellom israelske og palestinske myndigheter». De referer til et debattinnlegg fra Bergens Tidende 20.12.2001.

I innlegget i Studvest hevdes det at en tilbakeflytting av etterkommerne av de palestinske flyktningene,

som flyktet fra Israel etter opprettelsen av den jødiske staten i 1948, vil føre til en oppløsning av Israel som stat. Dette, som er et krav fra de palestinske myndighetene, blir i innlegget betegnet som et ikke-reelt forhandlingsvilkår. Forfatterene konkluderer med at «Det er her det internasjonale presset bør settes inn».

Jeg mener at det er flere problemer med et slikt standpunkt.

ANDRÉ MØLLERHAUG FOR PAX BERGENSIS Pax Bergensis er en organisasjon som sæker å fremme debatt og dialog om fredsrelvante tema.

DE MED TIERNE...

En liten kommentar til Kjetil Rokseths innlegg i Studvest nr.3 om semestertierordningen. Du lurer på om pengene kommer fram. SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond) sine prosjekter er støttet av NORAD, som stiller strenge krav til oppfølging. Dette er SAIH også veldig opptatt av. Blant annet har SAIH egne representanter med ansvar for å følge opp prosjektene ved jevnlig kontakt. I tillegg får lokallagene besøk fra forskjellige pro18

sjekter og kan på denne måten lære mer om prosjektene og knytte personlige kontakter. Som student i Norge har man mulighet til å få gratis utdanning, dette er ikke tilfelle alle steder i verden. For eksempel økte regjeringen i Zimbabwe i 2001 studieavgiften med 3.000 (tre tusen) prosent. Noe som i praksis utestenger store deler av befolkningen fra høyere utdanning. Dette er en effektiv måte å undertrykke på. SAIH sine prosjekter er rettet mot utdanning,

HELGA EKNES OG GUNN ELISABETH OLSEN, SAIH-BERGEN

UKAS ALBUM

UKAS LÅT

ELF POWER –

IMMORTAL - «Tyrants»

«The Winter Is Coming» (Shifty Disco/MnW)

(Nuclear Blast/Tuba) Bergens beste band leverer noe så koselig som en blackmetal-crossover i griserockgrenseland-cd. Seigt og riff-fett i den grad svartismetal kan bli det, og fy farao så herlig det høres. Bergens-bølgen trenger litt forurensning, Immortal stiller opp med oljesøl.

Hva kan vel kalles ekte «indie» i disse dager?

Elf Power kan. Min «Tro på menneskeheten»-tellemaskin settes til +5, da det bevises at det enda går an å lage søt musikk uten at man får følelsen av å ha spist 3 tørre scones med rosiner.

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55 54 51 48. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

KRONIKK

Både studentene, Universitetet og byen har interesse av å engasjere seg i Kvarterets drift, ifølge Anders S. Gundersen, tidligere styremedlem ved Det Akademiske Kvarter.

TRENGER VI DET AKADEMISKE KVARTER? Det Akademiske Kvarter er studentkulturhuset i Bergen. Siden åpningen i 1995 har huset blitt drevet frem av ildsjeler uten annen belønning enn arbeidserfaring og en klapp på skulderen. I den siste tiden har rekrutteringen til styret for denne organisasjonen vært sviktende. Bryr ikke studentene i Bergen seg om Kvarteret?

Det Akademiske Kvarter er et unikt studenthus. Det drives på frivillig basis, og det daglige styret består av studenter som ikke mottar ett øre i kompensasjon for det ansvaret de tar på seg. Kvarteret gir studentene i Bergen rundt ett tusen alternativer til TV-titting hvert eneste år.

Dette er det rundt 400 frivillige mennesker som sørger for. Andre studentorganisasjoner står for gjennomføringen av arrangementene, mens Det Akademiske Kvarter legger alt til rette. Men få vil være med å drive huset! Dette er dessertgenerasjonen på sitt beste...

Som student er du som leser dette medlem av Det Akademiske Kvarter. Som det velferdstiltaket Kvarteret er, er det selvfølgelig at

den som betaler semesteravgift til SiB får bruke huset. Og alle som er medlemmer kan bestemme hvordan Kvarteret skal drives. Men det gjøres ikke! Hver eneste gang Det Akademiske Kvarter innkaller til Generalforsamling, må husets egne arbeidere ringe tanter og onkler og Fandens oldemor for at man skal samle hundre sjeler for å bli stemmedyktige. Trenger vi da et hus som ikke klarer å samle flere interesserte enn dette?

Mange som valgte Bergen som

besøkstall på over ti tusen hver eneste uke i studieåret. Skal vi bare la dette stedet sovne sakte, men sikkert inn?

I ansvarlige stillinger som ikke kompenseres eller lønnes er det vanskelig å få tak i interesserte mennesker. Er det slik vi vil ha det? Skal man ha betalt for alt man foretar seg, så er det mange som ikke har noe å gjøre i tiden som kommer...

Etter en lengre periode med svak rekruttering til KvarterStyret, må vi nå innse at vi har et problem. Skal

Kvarteret har råd til å gå med underskudd i noen år på grunn av tidligere god drift, men etter det må man regne med at det er slutt.

studiested framfor andre byer, gjorde det på grunn av det de hadde hørt om det gode studentmiljøet. Og hvor finner man dette miljøet? I «Klubben» på NHH? I kantina på Studentsenteret eller Sydneshaugen?

I de små, mørke kjellerrommene rundt omkring på diverse deler av høyskolen? Kvarteret har et ukentlig

man virkelig gå til det skritt at man lønner den daglige ledelsen i organisasjonen? Hvordan skulle man da få råd til å utvikle tilbudet til studentene? Og hvordan skulle man avgjøre hvem som gjør seg fortjent til å heve en slik lønn? Alle 400 som jobber ved Kvarteret gjør en fantastisk jobb. Alle som arbeider i en fri-

villig organisasjon skal ideelt sett bidra til en verdiskapning, så alle må vel være verd noe i kroner og øre? Er frivillig arbeid bortkastet tid? Eller er det slik at arbeidet ved Det Akademiske Kvarter ikke gir nok igjen i form av økt selvfølelse og erfaring?

Hvem er det egentlig som kan gjøre noe med situasjonen slik den er i dag? Kvarteret har råd til å gå med underskudd i noen år på grunn av tidligere god drift, men etter det må man regne med at det er slutt.

Det vil etter undertegnedes utsagn drepe myten om et godt og aktivt studentmiljø i Bergen fullstendig.

Universitetet har en unik mulighet til å gjøre det mer attraktivt å delta i studentorganisasjoner, for eksempel gjennom å la ulike verv kunne gå inn i studier som administrasjonsvitenskap og organisasjonspsykologi.

Det er ikke tvil om at Bergen som universitetsby blir skadelidende ved at velferdstilbud reduseres eller fjernes. Synkende antall søkere til byen er en naturlig konsekvens, noe Bergen Kommune og byens næringsliv bør ta alvorlig. Hvis UiB får

ett tusen færre nye studenter hvert år i tiden som kommer, betyr det omlag 70 millioner kroner i tapt omsetning for byen hvert eneste ett av disse årene. Og det er ignorant å tro at velferdstilbudet for studentene ikke er med i vurderingen når studentene velger studiested.

Oppfordringen til studentene er å forstå viktigheten av de forskjellige tilbud som vi i dag har, samt å samles i engasjement rundt dem.

Alle studenter som har betalt semesteravgift til SiB har møte- og stemmerett på Kvarterets Generalforsamling. Det er stort sett husets egne tillitsvalgte og funksjonærer som møter. Organisasjonene som bruker huset, glimrer stort sett med sitt fravær. Kvarteret kan være nødt til å kutte i driften, noe som rammer alle studentorganisasjoner. Vi er nødt til å ta ansvar for de tilbud vi benytter oss av, hvis ikke vil de forsvinne. Og det finnes få gode grunner til å ikke engasjere seg i studietilværelsen sin...

LYSTEGNING: AND Foto: Trine Flåte

19

APROPOS

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Frist: Måndag klokken 12.00.

KOR TOK STIPENDET VEGEN??

ONSDAG 13

– JO, RETT TILBAKE!

IN VINO VERITAS Samfunnet, Speilsalen, 19.15

For nokre veker sidan fekk eg eit lite oppløftande brev frå NRK Lisensavdelingen. Eg var vel ikkje akkurat åleine om dette, men i

RF, Teglverket, 20.00

SØNDAG 17

DAMENES AFTEN

KONSERT

Arme Riddere, Maos lille røde, 21.00

BØNNEMESSE Forbundet, Allégt. 40, 19.30

NESEGREVET Immaturus, Storelosjen, 19.30

alle fall: Å betale 887 kroner og 50 ører til statskanalen kjentes som eit aldri så lite

BIERSTUBE

AKKSUELT

FREDAG 15 NESEGREVET D`SOUND (AKK. JAZZ TURNÉ)

AKKS, Garage, 23.00

NESEGREVET

hardare etter å ha tatt ein kikk på siste kon-

Immaturus, Storelosjen, 19.30

TORSDAG 14 LIKESTILLING PÅ OVERTID

sank.

Samfunnet, Storelosjen, 19.15

ske stat tok eg til på eit reknestykke. Kor

TIRSDAG 19

MANDAG 18

FRA PEST TIL ANTHRAX

SWINGERS

NESEGREVET

Samfunnet, Speilsalen, 19.15

Filmklubben, 21.00

verdig liv som student i april, mai og juni Med ein demrande harme mot den nor-

Immaturus, Storelosjen, 19.30

ASF, Teglverket, 20.00

slag under beltestaden. Og slaget vart snøgt toutskrift, samtidig med at håpet om eit

S

Universitetets Symfoniorkester, Johanneskirken, 19.30

LØRDAG 16

NESEGREVET

STUDENTKRO

HULLET

Immaturus, Storelosjen, 19.30

Immaturus, Storelosjen, 19.30

Hulen, 22.00

Filmklubben, 21.00

mykje pengar syg eigentleg staten ut av

UKAS FJES

mitt spede studentbryst i løpet av eit semester?

Her er reknestykket (med omtrentlege

reikestolen

tal og prosentar for fem månader):

Kringkastingsavgift:

887,5

Moms på mat (5000x11,5%):

575,-

Moms på utemat (2000x23%):

460,-

Moms på brus/snacks (3000x23%):

690,-

Moms på anna nødv. (4000x23%):

920,-

Avgifter på pils o.l. (6000x50%):

3000,-

Skatt av husleige. Betalt indirekte gjennom huseigar. (14500x25%):

3625,-

Spypose, angrepiller og kondomer inkludert.

Navn: Ragnhild Muriaas (28) Aktuell fordi: Begynner denne uka som kollokvieleder for ferske grunnfagsstudenter på sammenliknende politikk.

Reising. Avgifter betalt indirekte gjennom transportselskap (3500x15%): 525,TOTAL SUM til den norske stat:

10 682,5

– Hmmm..., tenkte eg for meg sjølv. Men kor mykje sponsa den norske stat meg med i stipend dette halvåret?!? Jo, nesten nok til å dekkje lisensavgift, moms, skatt og avgifter: 10 650 kroner. Og kor mykje tener staten i renter på studielånet mitt?? Raseriet vart for stort. Eg klarte ikkje å samle meg om å knekke reknestykket.

Og her sit eg med ei ubetalt rekning frå NRK og føler meg snytt. Så, kjære Det Norske Rikets Stat: Takk skal du faen meg ha!!

VI HAR REGISTRERT: at «Elling» kan få gullstatue i mars, og vil bli distribuert til store deler av verden. Men ønsker vi egentlig å se Sven Nordin dubbet til tysk? at den såkalte studentavisa Under Dusken i Trondheim markedsfører seg med tittelen «Pudder og pulings» over hele førstesida.

Trønderhovedstaden er definitivt nord for moralsirkelen. at psykologistudenter, etter lang og hard kamp, får lov til å levere fire oppgaver i løpet av et halvår istedenfor en. Dere er heldige, dere. at neste Unionsmøte er flyttet til kjelleren på Studentsenteret. at røde grupperinger henger opp grønne plakater med bilde av svarte får rundt om på Universitetet.

Verden står ikke til påske i år.

at sær musikksmak og en radiokonsesjon er det som trengs for å få en Bergenspris. at Studentersamfunnet, som blir kritisert for å glemme likestillingen, denne uken har en debatt som stiller spørsmål ved nødvendigheten av likestilling. Taktisk klokt, spør du oss. at Universitetet i Oslo skal starte med humor-fag. Preikestolen er bemannet med arbeidssøkende, potensielle forelesere, så vi venter på telefon. at du kan kjøpe en date med en Bergen Bulldogs-spiller på auksjon i morgen. «Dette er veldedighet» skriver arrangørene. Veldedighet for basketgutta, må vel det være.

– Er du nervøs?

– Litt. Det er ei stund siden jeg tok grunnfaget selv. Heldigvis skal jeg ikke gi referat fra hver artikkel, men gi veiledning og trekke ut det essensielle. Det blir nok mest morsomt. Jeg har faktisk vært kollokvieleder på forprøven i metode før.

– Hva er det «kollviebarna» pleier å spørre om da?

– Masse praktiske spørsmål som når eksamen er for eksempel, og andre ting som jeg selv har begynt å ta for gitt.

– Hva skriver du hovedfagsoppgave om?

– Anerkjennesle av kulturelle tradisjoner og institusjoner i Sør-Afrika etter apartheid. Det er veldig spennende å jobbe med fordi det er gjort lite på det før.

– Når skal du levere?

– Kanskje om én eller to uker.

– Oi! – Jeg skal på siste veiledning i morgen, og da skal vi bestemme oss.

– Hva er det beste med å levere en hovedfagsoppgave?

– Da jeg begynte visste jeg veldig lite om emnet på forhånd. Nå har jeg funnet masse data på egenhånd, så det er nesten som et eget forskningsarbeid. På hovedfaget har jeg endelig muligheten til å si noe selv,og ikke bare reformulere ting som andre har skrevet før.

– Hvordan skal du feire innleveringen?

– Det blir fest. Også skal jeg kanskje holde konsert. Jeg spiller bassgitar i en gruppe som heter Østblokk. Vi har spilt sammen i ett år og lager vår egen musikk. Veilederen min har forståelig nok gitt meg litt øvingsforbud i det siste. Men det er også ganske fin avslapping å spille innimellom skrivingen.

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206