Page 1

STUDVEST

VEKE 45

STUDVEST SØKJER JOURNALISTAR OG FOTOGRAFAR - Ring på telefon 55 54 52 06 - Stikk innom redaksjonen - Eller send søknad til Studvest, Parkvegen 1, 5007 Bergen

ONSDAG 7. NOVEMBER 2001 - NR. 27 - ÅRGANG 56 - WWW.STUDVEST.UIB.NO

Må betala sjølv

Slik blir studentsenteret Studentane får 25 meters sømjebasseng med seks baner. Det blir ekstra stor danse og aerobicsal.

Over halvparten av det Senteret tek sikte på å noverande studentsenteret samla flest mogeleg av velferdstilboda. Mellom anna vil kjem til å stå att, men fasaden vert heilt ny. du finna butikk, post, prest og psykolog i det nye bygget. Bygget kan tidlegast stå ferdig i 2005. SIDE 5

No er det slutt på at SiB betaler for legetimane dine. Mandag vedtok Velferdstinget at studentane ikkje lenger skal få igjen pengar for dei to første legebesøka i året. Det likar student Bjørn Magne Ørpetveit (biletet) dårleg.

SIDE 4

Fiendens andlet

For eit par år sidan var me i krig med dei. Korleis er høva for ungdom og studentar i det krigsherja Serbia? Studvest har møtt Marija Jovanovic og venene hennar, som nett har vitja Noreg.

SIDE 7

Studentane sitt val Foto: Ole Christian Aamot

Uviss framtid Det kan sjå stygt ut for SV-fakultetet si avis, «Samviten». I siste nummer var det kulturredaktør Kristine Jørgensen (biletet) som påtok seg redaktøransvaret. Det har ho ikkje tid til. No vil ho ha ein sjef. Så langt har ingen meldt seg. SIDE 11

Ei gruppe studentar mobiliserte i haust for at Rune Nilsen skulle verta vald til prorektor. Det klarte dei. Kven er denne mannen som klarar å få studentane til å springe til valurnene?

MITTEN


2

SIDE 2 7. november 2001

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 / 55 54 51 48 FAX: 55 32 84 05 ANSVARLEG REDAKTØR: Erik Martiniussen NYHENDEREDAKTØR: Kristin Jansen KULTURREDAKTØR: Erling Garatun

FOTOREDAKTØR: Åsta Ytre NYHENDEJOURNALISTAR: Håkon Opsund Halvor Dannevig Elisabeth Hægeland Norhild Joleik Håvar Eidslott Bente Helen Sæthre Hanna Norberg Sigurd Tonning Olsen

Grunde Grimstad Silje Dyregrov Roald Ramsdal Åge Avedal KULTURJOURNALISTAR: Ingrid Åbergsjord Karoline Huagsvær Rolf Eldevik Magnus Vågen Birkenes Trond Anders Fossum Bjarte Brandal

Beate Magerholm Raymond Tungesvik Audun Hole Egil Skogseth Mia Gill FOTOGRAFAR: Ole Christian Aamot Lars M. Holand Hilde Lillejord Petter Franer Ola Kristoffer Øye

Ingrid Samset Silje Risholm Andreas Hellesøy Trine Karin Flåte

GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Tormod Strømme

NY FORMGJEVING: Trond Greve Andersen Thord Veseth Foss

TEIKNAR: Christian S. Bergheim ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30

VEVS-ANSVARLEG: Martin G. Skjæveland FOTOSATS: Grafisk Forum TRYKK: Mediatrykk

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

VANSKELIG. For noen var det av og til ikke like lett å følge Lisbeths ordflom og bevegelser samtidig.

Trimmetid ALDRI SLITEN. Lisbeth danser, snakker og synger. Alt på en gang.

Ned en trapp og inn en dør på Vektertorget Treningssenter ligger aerobickrommet. Der inne dreper Lisbeth studenters slapphet en gang i uka. TEKST: HÅVAR EIDSLOTT eidslott@start.no FOTO: ÅSTA YTRE astaloco@yahoo.no

- Da setter vi i gang! Lisbeth Strømnes er leder og roper inn i headsettet. Er du klar? står det 2

THE END. Mattene kan brukes til å ta sit ups på. Eller få igjen pusten.

på en av jentenes t-skjorte. Og det er de. 20 jenter er fullstendig klare for 75 minutters avansert aerobickoreografi. Lisbeth danser bort til CD-spilleren og trykker på play. Og så braker det løs. Sofapotetenes verden forsvinner i et hav av discomusikk, stretchbukser og maskingeværkjappe kommandoer fra Lisbeth. – Oppvarming først! Høyre, venstre, hepp hepp! Lisbeths stemme går i takt med

musikken. Jentene går i takt med Lisbeth. Noen er en tanke usikre og stiller seg bakerst. Andre er proffe og erfarne og stiller seg helt fremst ved Lisbeth. Alle sammen snurrer rundt og går fra side til side. - Grapewine! Ett kvarter har fløyet og Lisbeth roper en ny kommando. Oppvarmingen er slutt. Intensiteten øker. Det skal trimmes på grapewinevis. Alle forstår og Lisbeth skifter mu-

MIDTPUNKTET. Lisbeth ser på seg selv i speilet. Alle andre ser på Lisbeth. sikk. På et blunk er stillheten igjen brutt. Og koreograferte bevegelser er i gang. Lisbeth pøser ut kommandoer. Armer og ben er i full propell. Musikken spiller hundrevis av beats i sekundet. Jentene tar av. De hopper og spretter. Gulvet rister. Alle roper et felles farvel til skoleslappe kropper. Men så er det plutselig slutt og alle strekker ut.

– Du vil ikke prøve en gang du da?, spør Lisbeth meg. I noen sekunder reflekterer jeg om hvorvidt det er kult eller teit å være eneste dansende gutt blant dusiner av jenter. Jeg lander til slutt på dette svaret: – Nei. S


L LEIAR

7. november 2001

KOMMENTAR

Studentsenteret i det blå Det blir faan ikke noe bra studentsenter nå heller.

ERIK MARTINIUSSEN,

ANSVARLIG REDAKTØR

En eller annen gang i framtiden vil det bli bygd. Vi snakker om det nye studentsenteret i Bergen. Stoltenbergregjeringen har ikke satt av en eneste krone til det nye bygget, men nå har uansett Statsbygg bestemt hva slags bygg vi vil få, når pengene en gang blir bevilget. Og da var det kanskje ikke så rart at en tok utgangspunkt i det billigste alternativet. Det nåværende Studentsenteret er en skam. Jeg vet hva jeg snakker om, Studvest har selv lokaler i det gamle nedslitte bygget. Inneklimaet

Når en skal bygge nytt Studentsenter, for de neste 30 årene med studentkultur, burde ikke prislappen spille særlig rolle.

er alvorlig dårlig, taket lekker og bygningsmaterialet er dekket av kreftfremkallende asbest. Bygget er dimensjonert for 5.000 studenter. I dag er det 25.000 studenter bare ved Universitetet. I tillegg kommer studentene ved Høyskolen som også er brukere av bygget. Eller skal vi si «kunne vært» brukere av bygget, hvis det hadde vært attraktivt å besøke det. For etter at postkontoret på Studentsenteret også ble stengt for en ukes tid siden er det ikke mer enn Kantina som tiltrekker studentene til bygget + en og annen forelesning. Vi syns derfor det er leit at når en endelig skal velge å bygge et nytt Studentsenter ikke velger å bruke mer penger for å få det best mulig. Det bygget som en gang skal bli bygd vil antakelig bli stående enda lenger enn det som står her i dag. Det betyr at det vil bli stående som et monumnet over vår tid. Da håper vi ikke det blir et monument over en stat som ikke tør å satse penger på studentene og framtida si, slik det nåværende bygget har blitt. Det konseptet som nå er valgt

som nytt Studentsenter er neppe det beste alternativet, selv om det er det billigste. Vi er klar over at mange mener det konseptet som er valgt er bra og inneholder mange av de funksjonene et nytt studentsenter bør ha. Likevel frykter vi at det er prisen som ligger til grunn for valget, og at senteret kunne blitt langt bedre med flere midler. Dette er ikke bare et bygg som skal være funksjonelt, og som skal kunne romme mange organisasjoner og mange aktiviteter. Det er også et bygg som studentene skal kunne trives i, et bygg som skal være rammen rundt et godt studentmiljø.

Vi tviler på at det konseptet som nå er valgt vil kunne fylle denne rollen. Da det nåværende Studentsenteret ble bygd, rev man en flott bygg som var i harmoni med de andre bygningene i Parkveien. Dette bør en rette opp igjen ved å gi tilbake et bygg av ypperste kvalitet fra vår periode. Forslaget Statsbygg har gått inn for innebærer at bare 30 prosent av den eksisterende bygningsmassen skal rives. Vi tviler på at dette kan bli så mye billigere enn å bygge alt på nytt. Vel kunne grunnmuren stått igjen, men vi er i tvil om hva en vil vinne på å la 70 prosent av dagens bygnigsmasse stå igjen. Ikke bare vil

en ha problemer med den gjenværende asbesten i bygget, som uansett må fjernes på et gitt tidspunkt. En må også skrape ut det som er av innmat i bygget og legge inn helt nye ventilasjonssystemer etc. Slik vi kjenner senteret kan dette koste mer enn det vil smake. Det er også fare for at senteret vil beholde mye av sitt nåværende lukkede preg. - Man burde ha langt høyere ambisjoner for et nytt studentsenter, har leder i Bergen Byformsenter, Anna Elisa Tryti, sagt til Bergens Tidende. Det er vi enige i. Riv røkla og bygg opp fra gunnen av! Det er vår anbefaling. S

OM INSPIRASJON OG TVANG Å skrive noen linjer i denne spalten er en takknemlig og høyst frivillig oppgave. Slik er det på noen måter også med eksamen. Utgangspunktet er alltid det samme; reproduksjon av tankesett og ideer fra siste semester eller så. Siden studier er selvvalgt er det ingenting å utsette på at din kunnskap skal bli satt på prøve. At skriftlig eksamen er en antikvarisk kunnskapsmåler er en annen sak. I mellomtiden trenger du inspirasjon. Det holder ikke å pugge stoffet og sette på autopiloten, men du må vise evne til nytenkning. Et takknemlig utgangspunkt å pløye pløyd mark, vil kanskje noen si. Lurer på hvor inspirerende det er for sensorene å lese samme smørjen opp og i mente. Endring av ordlyden i eksamensspørsmålene og skifte av noen pensumbøker fra tid til annen gir i mange fag neppe store variasjoner, eller? Siden skjønnsvurderinger er vanskelig å gardere seg mot, må sensuren derfor sees i en større sammenheng. Med et stort misforhold mellom studenter og forelesere er det ikke vanskelig å resonnere seg frem til at mange har et relativt høyt arbeidspress. Administrative oppgaver, forelesninger, samt publiseringspress for å mette akademiske ambisjoner kan gjøre sitt til at eksamens-oppgavene ikke får oppmerksomheten studentene føler de fortjener. Noen sensorer bruker kanskje en halvtime på sin mekaniske og brutale evaluering av din nyvunne kunnskap, andre bruker mindre. Å skille en 2,4 fra 2,3 kan derfor virke tilfeldig. Innføring av bokstav-karakterer vil også løse lite for adgangsregulerte fag. Bli derfor ikke overrasket om tallkarakterer overlever i en eller annen form. Vi venter spent på den bebudede universitets- og høgskole-reformen. Inntil da er inspirasjon redusert til en tvangstanke for de rette anledninger. Lykke til på eksamen!

ELDEVIK / postrolfen@yahoo.com S ROLF Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

3


N

NYHENDE

FÅ MELDER SEXTRAKASSERING

MILJØBOMBE PÅ BLINDERN

Bare en prosent av de som føler seg seksuelt trakassert ved UiO melder dette til Universitetsledelsen. - Vi har et kommunikasjonsproblem. Det har vært vanskelig å få ut informasjon om at det finnes et tilbud for dem som blir utsatt for seksuell trakassering, og at Universitetet ser alvorlig på problemet, sier likestillingsrådgiver ved UiO, Lise Christensen til Universitas.

Mange gamle lysrør ved Universitetet i Oslo inneholder konsendater med den farlige miljøgiften PCB, skriver Universitas. - Vi har flere ganger sett at kondensatorer lekker og da utgjør en stor miljøtrussel. PCB er litt flyktig, og det betyr at lekkasjer vil kunne spre seg i luft, sier Tom Erik Økland, miljøgiftrådgiver i Naturvernforbundet.

7. november 2001

Dyrere å bli syk Å gå til legen skal ikke lenger være gratis for studentene i Bergen. Nå må du selv betale for de to første legetimene i året. Tekst: SILJE DYREGROV Silje.Dyregrov@student.uib.no Foto: TRINE KARINE FLÅTE trine.flate@student.uib.no

– Jeg synes dette er smålig. Man må jo få noe igjen for at man betaler semesteravgift, sier Bjørn Magne Ørpetveit. Han står i informasjonsskranken på Studentsenteret for å få refundert beløpet fra sin andre legetime for året. Med den nye ordningen vil han ikke få en krone igjen. – Studentene har ikke mye å rutte med, så dette kan føre til at folk vil la være å gå til legen, sier Ørpetveit. IKKE LEGEVEGRING

Leder i Velferdstinget, Erik Sandquist, tror ikke at denne nye ordningen vil føre til at studentene vil vegre seg for å konsultere legen. – Da hadde vi aldri turd å foreslå det, sier Sandquist. Pengene som spares inn på den nye ordningen skal brukes til å styrke rådgivningstjenesten, og Studentenes Psykiske Helsetjeneste (SPH). Dette ble vedtatt av Velferdstinget på mandag. – Målet er å hjelpe dem som trenger det mest, slik at de ikke faller ut av studiet, sier Sandquist. Samtidig som det blir dyrere for

MINDRE LEGEBESØK. Færre vil gå til legen nå som det blir dyrere, mener Bjørn Magne Ørpetveit.

bergensstudentene å gå til legen øker semesteravgiften med 40 kroner. Dette skal blant annet dekke en generell økning i kostnadsnivået. GRATIS I OSLO

Studentene i Oslo har gratis lege

gjennom Helsetjenesten ved Universitetet, forutsatt at de velger denne tjenesten som fastlege. Administrasjons sekretær ved Helsetjenesten, Merete Grelland, synes at det er viktig at legekonsultasjoner er gratis for studenter.

– Studentene har så mange utgifter å tenke på, så det er viktig at slike helsetilbud er gratis, sier Grelland. Semesteravgifta i Oslo er høyere enn i Bergen. S

60 prosent rabatt For 398 kroner per månad får studentar og tilsette ved UiB tilbod om eit svært effektivt breiband. Normalprisen for samme bandbreidde er over 1000 kroner. Tekst: ELISABETH HÆGELAND elihae@hotmail.com

- For samme pris som tidlegare, kan studentar og tilsette ved UiB få abonnement på breiband med nesten tre-dobbelt så stor kapasitet. Ein vil få betale ein basispris på 398 kroner per månad for ei hastigheit på to Mbps. Dette er ein rabatt på 60 prosent i forhold til det andre må 4

betale, seier administrerande direktør i NextGen Tel, Olav Stokke. Fram til 1. november i år hadde studenter og tilsette ved UiB eit tilbod frå NextGen Tel der dei betalte for 10 månader per år med 640 Kbps hastigheit. No får altså UiB eit tilbod frå samme selskap der alle som er tilknytta Universitetet kan få ei mykje større internett-hastigheit til den samme prisen, og betale for eit heilt år. FLEIRE KAN DELE

IT-direktør ved UiB, Tor Bu, er godt fornøgd med denne breiband avtalen.

– For denne store bandbreidda er det eit svært godt tilbod. Det er spesielt gunstig for UiB-tilsette og studentar som kan dele linje med andre, meiner Bu. Olav Stokke i NexGen Tel meiner at det er greit å ha ei felles tilkobling i bufellesskap og i bygardar. – Vi har ei liberal haldning til at ein kan setje opp interne nettverk i private boligar. Så lenge det ikke brukast kommersielt og er i eit begrensa område kun for heimebruk, er dette akseptabelt, seier Stokke. Dersom fire deler eit abonnement blir det ein fast månadspris på

100 kroner, og i tillegg ein felles installasjonskostnad på 732 kroner. RASKARE

Med vanleg ISDN ligg hastigheita på 28,8 til 64 Kbps. Den høgaste hastigheita ein kan få med breiband i dag er ti Mbps. Med breiband er ein tilknytta internett 24 timar i døgnet og ein har 30 gongar raskare tilgang enn med vanleg ISDN. Ein kan då mykje raskare laste ned store filer, til dømes musikk- og filmfiler. Dess ferre som deler, dess raskare går det. S

FAKTA 1000 Kbps = 1 Mbps ISDN: under 100 Kbps Breiband: frå 200 Kbps til 8 Mbps NextGen Tel dekker 80 prosent av breiband-nettverket i Bergen.


- SENSUR I SAMSKIPNADEN

LO LANSERER NYTT STUDENTMEDLEMSSKAP

Landets studentsamskipnader bli stadig større og rikere, men studentene får mindre og mindre innsyn i hvordan de styres. Dette gjelder både forhandlinger om husleie, kantinepriser, barnehageplasser og andre velferdsgoder. - Sensur, sier Kjell Vesje i Norsk presseforbund til Under Dusken.

Ungdom har gjerne jobb ved siden av studier og skole. Som ferske arbeidstakere vet de ofte lite om hvilke regler som gjelder i arbeidslivet, og hvilke rettigheter de har. Det hender at arbeidsgivere utnytter dette.Erfaringene fra mange år med Sommerpatruljen viser at mange unge jobber under svært kritikkverdige forhold. Dette er noe av bakgrunnen for at LO nå altså lanserer studentmedlemskap.

Nytt gammalt studentsenter Det gamle studentsenteret vert slett ikkje vekke når det nye kjem. Langt over halvparten vil stå att! Tekst: KRISTIN JANSEN kristin.jansen@student.uib.no Foto: TOR HØVIK Bergens Tidende

- Fasaden blir fullstendig endra, men elles kjem vi berre til å riva 30 prosent av den noverande bygninga, seier prosjektansvarleg Grete Haugan Sætrang i Statsbygg. Fem arkitektkontor var med i konkurransen for det nye studentsenteret, og fredag falt dommen og «Nystemten» frå Lusparken Arkitekter AS frå Trondheim vart vinnaren. «Nystemten» er det forslaget som går inn for å behalda mest av det noverande studentsenteret. Det er også det billigaste av dei fem alternativa. Men prosjektleiaren avviser bestemt at dette har hatt noko å seia for juryvurderinga. - Vi meiner at det beste forslaget er valt. At det også kosta minst har ikkje gjort særleg mykje frå eller til, seier ho. Det nye studentsenteret vil bli noko mindre enn det som står i dag. Men betre plassutnytting vil få det til å virka større. - Vi får eit senter som vil fungera svært godt. Organiseringa av romma blir betre, og det skal bli lett for studentane å orientera seg, seier Haugan Sætrang. MØTEPLASS

Føremålet er at det nye studentsenteret i større grad enn i dag, skal bli ein møteplass for studentane. Velferdstilboda skal samlast på ein stad. Både studentprest, psykolog, butikk og eit flunkande nytt idrettsanlegg får plass i det nye studentsenteret. - Studentane får eit 25 meter langt symjebasseng med seks banar, fortel prosjektleiaren frå statsbygg.

NYSTEMT. Endeleg er det avgjort kva studentsenter vi får. JENTESENTER

I planlegginga av det nye idrettsanlegget er det teke spesielt omsyn til at det er fleire kvinner enn menn blant studentane. Mellom anna er det laga ekstra stor danse -og aerobicsal på bekostning av styrkerommet. Dessutan får jentene større garderobe. - Erfaringa viser at jentene er i fleirtal både generelt på Universitetet og i treningssalen. Vi tilpassar oss dennes situasjonen, seier Haugan Sætrang. Ho avviser at dette er tradisjonell kjønnstankegang. - Nei det er det ikkje. Vi har laga eit fleksibelt anlegg som er lett å forandra dersom studentane kjem til å endra treningsvaner.

Kan stå klar i 2005 UiB treng ti millonar kroner alt neste år dersom dei skal kunne starta bygginga hausten 2003. Kristin Jansen Kristin.jansen@student.uib.no

Det vart ikkje gitt løyvingar til nytt studentsenter då statsbudsjettet vart lagt fram tidlegare i haust. No håpar UiB på ti millionar neste år, for å kunna driva naudsynt forprosjektering. - Dersom det skal vera mogeleg å få bygget ferdig til 2005 er vi av-

hengige av desse ti millionane, seier eiendomsdirektør ved UiB Marta Knapskog Skauge. Sjølv om Stortinget tidlegare ikkje har vore særleg viljuge til å løyva pengar til nytt studentsenter, er eiendomsdirektøren optimistisk. - Ja, eg tenkjer positivt, og trur at vi får dei pengane vi treng neste haust, seier ho. Grete Haugan Sætrang i Statsbygg understreker at det er svært viktig at pengane kjem. - Dersom Stortinget heller ikkje

til neste år vil løyva pengar stoppar heile prosjektet opp, og vi må finna andre løysingar, seier ho. Trass i at bygginga altså kan starta alt hausten 2003 har eigedomssdirektøren enno ikkje funne ut kvar studentane skal vera når denne pågår. - Eg har ingen planar for det, nei. Men eg er sikker på at vi skal finna ut av det, seier Knapskog Skauge.

Kandidatundersøkelsen til karrieresenteret vil omfatte studentene både fra Universitetet, NHH og HiB.

penger, men dette er fremdeles ikke bestemt. Det er heller ikke avgjort hvem som skal gjennomføre undersøkelsen, men Tale Berntsen understreker at Karrieresenteret ønsker nær dialog med det eventuelle firmaet for å få utarbeidet et mer detaljert budsjett.

Hva skjer etter studietida? Hva slags jobber får studentene i Bergen når de er ferdige med utdanninga si? Det skal Karrieresenteret nå finna ut. Tekst: SIGURD TONNING-OLSEN OG KRISTIN JANSEN Sigurd_Tonning_Olsen@hotmail.com, Kristin.jansen@student.uib.no

Dersom det går slik Karrieresenteret vil kommer du snart til å få vite hva slags jobber du og medstudentene dine får, og hvor lang tid det tar før

drømmejobben er sikret. I tillegg får du vite om det er vanlig å reise hjem eller om de fleste blir på studiestedet etter studiene. På mandag fikk Karrieresenteret 50.000 kroner fra Velferdstinget slik at en kandidatundersøkelse kan gjennomføres. Undersøkelsen tar sikte på å tallfeste informasjon om hvordan arbeidsmarkedet er i forhold til de ulike fagretningene. Karrieresenteret ønsker også å avlive

en del myter om hvor akademikerne får jobb etter utanninga si. - Dette blir et meget bra verktøy for de som skal veilede studentene, sier Tale N. Berntsen, som er konsulent ved Karrieresenteret. FØRSTE GANG

Det er første gang at man forsøker å finne ut hva som skjer med studentene i Bergen når de er ferdige med å studere.

KLAR HØSTEN 2002

Tale Berntsen håper at undersøkelsen kan være klar allerede ved semesterstart 2002. Det er sannsynlig at undersøkelsen vil koste mer enn de 50.000 kronene som ble gitt av Velferdstinget. Trolig må hver enkelt utdanningsinstitusjon må bidra med

5


T TEMA

7. november 2001

Kva veit du om valet? Vi skal prøve å gjere systemet over studentorganisasjonane i Bergen litt meir forståeleg. Klipp ut kartet og heng det opp på dodøra. Pugg det og imponer i selskapslivet. Det er vanskelegare enn Platon sin filosofi - men lettare enn Det periodiske system.

STUDENTRÅDET - SR

UNIONSMØTET

Dette er det øvste organet for studentane ved UiB. Der sit 17 representantar som vert valde inn frå dei ulike fakulteta. Dei skal mellom anna velge dei to studentrepresentantane til styret ved UiB som heiter Det Akademiske Kollegium - DAK.

Er det øverste organet for NSU avdeling Bergen. Her er også Kunsthøgskulen (KhiB) og Bergen Arkitekt Skole (BAS) med. Dette utgjer NSU-Bergen. (NHH har eit eige lokallag av NSU.) Velferdstinget - Øvste organ for studentane i Studentsamskipnaden (SiB). Her er Høgskulen i Bergen (HiB), NHH, og Den Polytkniske Høgskulen (DPH).

GUNDE GRIMSTAD / grunde@grimstad.as

Velferdstinget

DAK - DET AKADEMISKE KOLLEGIUM

Styret for UiB. Her sit Rektor, Prorektor, fem vitenskapleg ansette, to teknisk/administrativt ansette, to studentar og to eksterne. SIB-STYRET Øvste organ og interesseorganisasjon for alle studentane i Bergen. Det er desse som styrer med semesteravgift, legerefusjon, bevilgning til Studvest, Studentradioen. NSU-AU ER ARBEIDSUTVALET

DAK (Det akademiske kollegium)

Unionsmøtet

Dei tilrettelegg saker for behandling i Studentrådet. Desse er lønna. VS er Velferdsstyret. Dei tilrettelegg saker for behandling i Velfedstinget.

NSU-AU (Arbeidsutvalet)

NHH

KHiB

Studentrådet

(Kunsthøgskolelen)

BAS

HiB

(Arkitekthøgskolen)

VS (Velferdsstyret)

NEWS ALMOST NEW CENTER

- Although the façade of the student center will be completely redone, only thirty percent of the existing building will be demolished, says Grete Haugen Sætrang, who is leader of the project. An architect firm from Trondheim won the design contract from among five competing firms. Though their proposal was the least expensive this was not the reason it was chosen, claims one of the building committee members. - We think the best entry won. The low cost had very little to do with this decision, Ms. Sætrang insists. The new student center is designed in such a way that students will hopefully use it more as a place to gather and socialize. Student welfare services will be all located there as well. The exercise facilities will be aimed more towards the needs of female students including a dance and aerobic room instead of a weight-lifting room. This center may be finished by 2005. COSTLY TO BE ILL

SiB-styret DPH (Den polytekniske høgskolen)

Studentrådet er med i Unionsmøtet. Unionsmøtet er med i Velferdstinget. Pilene viser kven som skal velge kva.

Fem om valget I dag er det valg igjen.Studvest loddar den generelle kunnskapen.

1. Kva skal vi stemme på på onsdag og torsdag? 2. Kva er Studentrådet?

3. Kva er Det akademiske kollegium - DAK? 4. Skal du stemme no?

Tekst GRUNDE GRIMSTAD grunde@grimstad.as Foto: OLA KRISTOFFER ØYE olakristoffer@hotmail.com

1. Neei... 2. .... 3. Inga konkret oppfatning. Dei jobbar vel for studentane går eg ut ifrå. 4. Ja, eg kjenner to som stiller til valg.

6

ODD RUNE HEGRENES(26), ADM.ORG. HOVUDFAG. ROLF HALSE(24), SOSIOLOGI GR.FAG.

1. Studentrådet. 2. Dei ulike fakulteta kjem i eit råd med Rektor. 3. Det er høgt oppe i alle fall. Dei har to studentrepresentantar som vert stemt ut i viktige saker. 4. - Sikkert ikkje. RH - Sikkert, eg stemte til og med på Prorektor.

ÅSE ØSTENSEN(25), SAM.POL. GRUNNFAG

ODDBJØRN VESTBØSTAD(26), SAMF.ØK.

1. Studentrådet. 2. Det er dei vi skal velge. Dei sit i Kollegiet. 3. Eit utvalg med representantar frå UiB, dei ansette og Studentrådet. 4. Veit ikkje - hvis det er greit å sette seg inn i.

1. Representantar til Studentrådet eller Supperådet. 2. Øvste organ for studentane i Bergen. Dei igjen vel representantar til DAK. 3. Øvste råd for UiB 4. Veit ikkje. Stemte ikkje på Prorektor, så oddsa er dårlege.

Dei korrekte svara er: 1. Kvart fakultet vel sine representantar til Studentrådet. 2. Det øvste organet for studentane ved Universitetet. 3. DAK er styret for Universitetet i Bergen.

HENRIK BARSTAD(20), ADM.ORG.

Doctor visits will no longer be free for students in Bergen, who must pay for the first two visits each year. - I think this is petty. You should get something back from paying the semester fee. Students don’t have a lot of money and this may keep some from visiting the doctor’s, says student Bjørn Magne Ørpetveit. The president of the Student Welfare Counsel, Erik Sandquist, does not believe that this new arrangement will discourage students from going to see a physician. - If this were the case we wouldn’t have dared make this proposal. The thought behind this change was to help those in the most need, so they don’t drop out of school, Mr. Sandquist says. The money saved by this new arrangement will instead go toward improving counseling services as well as Student Mental Health Services (SPH).

S RUSSELL SHULER


SOLIDARISKE. Søstrene Maja og Deana Milosevic engasjerer seg for serbisk ungdom.

ET BESKJEDENT HÅP FOR SERBIA MARIJA JOVANOVIC, MAJA MILOSEVIC OG DEANA MILOSEVIC ER PÅ BESØK I NORGE FOR Å STUDERE FRIVILLIG ORGANISASJONSARBEID. DE ØNSKER Å GI SERBISK UNGDOM EN MER MENINGSFULL HVERDAG. Sammen jobber de med å etablere et fritidssenter for ungdom i Beograd, Vega Youth Centre. – Serbisk ungdom har ingenting å gjøre, de er fullstendig overlatt til seg selv, hevder Marija. – De vokste opp under krigen, i isolasjon og med forestillingen om at verden hatet dem, fortsetter Maja.

FJERNER FORDOMMER Hun forteller at da hun selv kom til Norge for første gang for to år siden, var det oppdagelsen av at hun ikke ble foraktet for sin nasjonalitet, som var mest verdifull. Nå ønsker hun å gi andre ungdommer den samme erfaringen. – Vi ønsker å snakke med dem og finne ut hva de vil så de kan få utvikle sine egne interesser, sier hun engasjert. Gjennom kurs og utvekslingsprogram, er målet at isolasjonen disse ungdommene har levd i, skal brytes. Men arbeidet er vanskelig, dels på grunn av den økonomiske situasjonen, dels på grunn av mistenksomhet i samfunnet. Det er derfor EYE-prosjektet (European Youth Exchange) er så viktig. Utvekslingsprogrammet

er et samarbeid mellom Vega, World Voices, Press og Skogn Folkehøyskole, og har som hovedformål å gi de sebiske studentene hjelp i den vanskelige startsfasen. – Det er en fantastisk mulighet til å knytte internasjonale kontakter og se det norske samfunnet fra innsiden, forklarer Maja entusiastisk. – Og så fjerner det fordommer, legger hun til. – Det er fint å kunne snakke med norske ungdommer om deres tanker og problemer, og finne ut at de er de samme som vi har; unge mennesker er unge mennesker overalt, sier Marija.

UTILFREDSE Samtidig ser hun at norske studenter har helt andre muligheter enn serbiske studenter til å ta ansvar for sin egen tilværelse. – Dere lever et liv som vi bare ser på TV, forklarer hun. I Serbia bor de fleste unge mennesker hjemme hos sine foreldre helt til de gifter seg og kanskje lenger. Selv om dette delvis er en kulturrelatert tradisjon, skyldes det først og fremst den økonomiske situasjonen.

– En vanlig månedslønn er bare akkurat nok til å dekke husleien, forteller Deana. – Dessuten finnes det knapt deltidsjobber som gjør det mulig å studere ved siden av, legger Marija til. Hun mener at situasjonen gir studentene en økende følelse av utilfredshet. – Vi blir på en måte aldri voksne fordi vi ikke egentlig trenger å ta ansvar for oss selv, sier hun. – I stedet blir vi voksne gjennom bomber og demonstrasjoner, legger Deana til.

JO HØYERE UTDANNING, DESS LAVERE LØNN Hun er 31 år og tilhører den generasjonen som begynte på studiene sine før krigen. Hun forteller at rundt 80 prosent av alle unge tok høyere utdanning mens hun selv studerte jugoslavisk litteratur. – Ettersom krisen slo om seg utover på 90tallet, innså flere og flere at utdannelsen de holdt på med kun ledet fram til dårlig betalte jobber, og sluttet. Nå studerer bare 50 prosent. Selv jobbet Deana i mange år som journalist. – En periode skammet jeg meg over å si hvor jeg jobbet fordi alle visste hvor dårlig de betalte meg, forteller hun. – Til slutt innså jeg at jobben var under min verdighet. Jeg kommer aldri til å gi opp journalistyrket, men inntil videre jobber jeg i annonseavdelingen for å tjene nok penger.

Med en god porsjon galgenhumor, ser de tre jentene det komiske i situasjonen; jo høyere utdanning du har, dess dårligere lønn får du. Men Maja har aldri vært på så mange fester som hun var under bombingen, og Marija opplyser at det dukket opp mengder av forlovede par og gravide kvinner i tiden etterpå. – Make love, not war - i praksis, ler Deana.

POLITISK ENGASJEMENT Serbiske studenter er generelt svært politisk aktive, og på dagsorden står utvisning av korrupte universitetsprofessorer. Det har vært svært utbredt å betale seg til en god eksamen og en omfattende kampanje for å avsløre og avskaffe korrupsjonen er nå i gang på de serbiske universitetene. Ettersom korrupsjon er et generelt problem i det serbiske samfunnet, er studentenes kamp bare en del av et større bilde. De ønsker myndighetenes oppmerksomhet, og regjeringen har vist seg positiv til initiativet. – Det nye politiske systemet muliggjør arbeidet vårt for en mer rettferdig utdanning. Forandring tar tid, men vi beveger oss i riktig retning, tror Marija.

KAROLINE HAUGSVÆR/karolineh@yahoo.com

S TRINE FLÅTE/trine.flate@student.uib.no

7


MED VIDÅPNE DØRER MOT VERDEN HAN VAR ODONTOLOGEN SOM IKKE KLARTE HOLDE FINGRA VEKK FRA BIOLOGIEN. FREMDELES ER RUNE NILSEN OVERALT, OG HAN ER NÅ KLAR TIL Å OVERTA SOM PROREKTOR VED UIB.

I Armauer Hansens hus på Haukeland, holder Senter for internasjonal helse til. Her finner vi påtroppende prorektor Rune Nilsens lille kontor. Vi blir installert i den lille sofakroken hans, ved et bord overlessa med hovedfagsoppgaver og beslekta publikasjoner. I en skål på bordet ligger vaniljekjeks og frister, og Nilsen spør oss om vi vil ha te. Imidlertid ringer telefonen hans før teen er klar, og når han er ferdig i telefonen har han visst glemt alt sammen. Vi tenker at det er like greit, og stiller ham i stedet spørsmålet: hva gjør egentlig en prorektor? Vi får vite at UiB styres av et valgt rektorat, som består av rektor og prorektor. Viserektor, med andre ord. Ikke verre, altså. Det er egentlig opp til rektorene sjøl hva slags arbeidsfordeling de foretar seg imellom. Men Nilsen er raskt over på å snakke om det som opptar ham mest av alt i verden universitetet som institusjon. - Jeg har en grunnleggende tro på at uni-

versitetet er samfunnets ryggrad. Vi er den kritiske kunnskapsproduksjonsenheten i samfunnet, det er vi som leverer hodene og hendene som skal drive samfunnsmaskineriet. Samtidig har vi hukommelse på kunnskap; jeg ser ikke noen andre institusjoner som kan sies å ha det.

KLASSESKILLER OG KORTBØLGERADIO Med den minimale interessen det i dag er for studentpolitikken, skal det lite til for å kuppe et rektorvalg. Nilsens motkandidat var den klare favoritten i forkant av valget, fordi han hadde solid støtte blant de ansatte ved UiB. Men i siste liten mobiliserte en gjeng studenter alt de kunne komme over av medstudenter, og fikk valgt Nilsen inn som prorektor. - Det er nok ikke riktig å kalle motkandidaten ledelsens favoritt. Men jeg tror en stor del av den vitenskapelige staben var trygge på ham. Jeg håper jeg gjør meg studentenes tillit verdig.

Rune Nilsen har lang rutine ved Universitetet. I 1968 kom han til Universitetet i Bergen fra industribyen Notodden i Telemark. Han gikk rett inn i et forskermiljø som, ifølge ham sjøl, hadde dørene vidåpne. Han fikk utdelt nøkler til laboratoriene, med beskjed om at han kunne komme og gå som han ville. Han møtte det Universitetet han hadde drømt om, og han håper at det stadig finnes. - Jeg drømmer om et universitet der studier og forskning ikke skilles fra hverandre. Undervisningssituasjonen må speile det livet studentene møter etter studiene. Jeg finleser nå, før jeg tiltrer som prorektor ved årsskiftet, strategiplanene til de ulike fakultetene. Alle er fulle av fine ord, om tverrfaglighet og grunnforskning. Det gjenstår å se om de egner seg til mer enn festtaler. Notodden under Nilsens oppvekst, sier han sjøl, var prototypen på et klassedelt samfunn. Han tegner et bilde av dette samfunnet

for oss: - Nede ved vannet lå industrien. Like ovenfor fabrikkene bodde de ufaglærte arbeiderne. På terrassen over der bodde de faglærte arbeiderne, og tjue meter ovenfor der igjen, bodde ingeniørene i en alt annet enn tilfeldig rangordning. Det var ikke tolerert at ens barn lekte på hverandres områder. Det var altså et fullstendig lukka klatresamfunn, forteller Nilsen. Den store hobbyen i barndommen var radiokommunikasjon. Han brukte store deler av ungdommen til å kommunisere på kortbølgenettet, og bygde sin første radiomottaker i sjuende klasse. - Det er fantastisk å tenke på nå, hvordan jeg da, midt under den kalde krigen, ikke hadde problemer med å kommunisere med folk i Sibir, Kasakhstan, Ungarn og Tanzania. Praten gikk mest i tekniske ting, men det er sjølsagt umulig ikke også å lære noe om andre kulturer, sier han


HELE VERDEN. - De faglige utfordringene for meg ligger utenfor Norge. Men det er her jeg vil bo, sier Rune Nilsen.

FANTOFT TIL NYGÅRDSTANGEN Nå lurer Nilsen på om studentene hans har forstått verdien av internett som kommunikasjonsmiddel over landegrensene. Og om hans eget Universitet har forstått det. - Har vi lagd en studiesituasjon som gjør at studentene lærer noe om den globaliserte kommunikasjonsvirkeligheten? Eller har de bare lært å laste resultatene til Manchester United og litt porno ved siden av? Jeg er ikke så sikker. Internasjonal orientering er noe Nilsen liker å snakke om. Han har sjøl jobba mye med forskningsmiljøer rundt om i verden. At så få norske studenter velger å bo på Fantoft studentby, kaller han fantasiløshet. - Studentene burde jo stå i kø for å bosette seg her! Her finner du en rikdom på intellektuell, kulturell og sosial erfaring som er helt unik, som ville utgjøre en enorm berikelse for mange studenter. Ser vi dette mangfoldet som en ressurs, eller ser vi det som et problem at det lukter hvitløk i gangene der? Og tenk å gå glipp av muligheten for å sykle til jobben! Vi nevner at det kanskje er nettopp avstanden som er problemet, og som gjør at de færreste studenter i det hele tatt vurderer muligheten for å bosette seg på Fantoft. Han innrømmer at det nok kan stemme. - Sånn sett, så burde vi vel få studentby-

en ned på Nygårdstangen. Men da måtte vi jo robbe Røkke først. Og det skulle jeg gjerne vært med på, altså!

HOVEDFAG UTEN VIRKELIGHETSFLUKT Den ekstreme spesialiseringen som et helt studieløp gjerne resulterer i, kan være et potensielt problem for studentenes generelle engasjement og helhetssyn på verden. For hvordan skal man klare både å tilegne seg en brei og omfattende basiskunnskap om verden, og samtidig skrive avsluttende hovedfagsoppgave på to hundre sider om noe som omtales på fire-fem linjer i et leksikon? - Jeg tror mange hovedfagsoppgaver kunne hatt andre dimensjoner. Og noen klarer også å beholde en vid horisont. Alt har med egne interesser å gjøre, men det er ikke nødvendig å forsvinne ut av verden, sier han. Han har en viss tro på at studentenes engasjement vil øke inn i framtida. Men det er i stor grad opp til studentene hvordan de velger å disponere tida si, mener han. - Universitetet i Bergen er en institusjon med unike tradisjoner. Det har alltid vært lave grenser mellom fakultetene her i byen, og tverrfaglighet har stått fremst i strategien siden tidlig på 80-tallet. Jeg er opptatt av å ta vare på disse tradisjonene. Et sentralt poeng for meg, er at studentene er olja i dette systemet! Uten studenter til å sette sitt preg

på forskningsmiljøene, er mye dømt til å stivne. Jeg veit ikke om studentene skjønner dette. Spørsmålet er om de ønsker å jobbe, eller bare vegetere på studielånet! Som prorektor får Nilsen også ansvaret med å legge til rette for Mjøs-reformen, som snart vil forandre mye av strukturen ved universitetene. Vil ikke fokuset på normert studietid, det å få studentene gjennom systemet så fort som mulig, gjøre det enda vanskeligere å få dem til å engasjere seg i for eksempel studentpolitikk og frivillig arbeid? - Jeg tror alt dette har å gjøre med hvordan en student disponerer tida. Alle har en forpliktelse til å strukturere livene sine, noe som sjølsagt også gjelder studenter. En må spørre seg: hvor lang tid bruker man hver dag til å se på Hotel Cæsar, hvor lang tid bruker man på å lese VG? Hvor mange studenter leser i det hele tatt tidsskrifter som Dag og Tid? Jeg håper det er flere enn en får inntrykk av.

SKOLETANNLEGEN AVGJORDE Mot slutten av intervjuet ringer telefonen til Nilsen igjen. Vi gir ham aller nådigst lov til å ta den. Det er sønnen hans som ringer; han studerer medisin i Trondheim. Føler Nilsen at han har lagt føringer på hva hans egne barn studerer? - Nei, det tror jeg ikke jeg gjør.

- Dette sier du, som er universitetsmann sjøl? Er det ikke ganske typisk at akademikere får barn som velger å gå samme vei som foreldrene? - Det er klart jeg har fortalt barna mine at universitetet er et spennende sted. Og jeg føler jo for eksempel at barna nå er trygge på at de kan spørre meg om faglige ting de lurer på. Sjøl fikk jeg høre på skolen: - Skal du begynne på universitetet? Du som kan bli dreier på Hydro! Men det viser seg at også Nilsen har hatt voksne forbilder for sitt eget studievalg. Han gir skoletannlegen skylda for at det var tannpleie som blei studieveien hans. - Skoletannlegen var den gode fotballspilleren på Snøgg. Vi gutta identifiserte oss med ham, vi heia på ham, gikk tur med ham - fikk en god følelse for ham. Og så da jeg hadde tatt valget og kom hit til Bergen for å studere, fant jeg ut at han var professor her, ved mitt eget fakultet! - Var det sånn at du kom hjem etter første skoledag og fortale mamma og pappa at du skulle bli tannlege når du blei stor? - Det er vel ikke så langt unna sannheten, avslutter Nilsen.

S Tekst: AUDUN HOLE / sir_ashley@yahoo.com Foto: ÅSTA YTRE/astaloco@hotmail.com


K

KULTUR 7. november 2001

NYTT ALBUM

FORFATTERSLIPP

Kåre Kalvenes, kjent fra band som Splean og Secret Mission, kommer akkurat nå ut med den nye platen «Sharkey’s Place». Jusstudenten Kalvenes står selv for musikken, og det er Svein Hovland som har skrevet tekstene. Platen gis ut på jusstudentens eget selskap. - Den bærer selvfølgelig preg av den musikalske ballasten jeg har bygget opp over 20 år, men den er nok vel så mye et produkt av vår egen tid også, sier Kalvenes i en kommentar til Studvest.

Denne uken avvikles Forfatterslippet, og ASF deltar med flere arrangementer på Kvarteret. I kveld kan du oppleve fire forfattere i Speilsalen, og i morgen holdes et eget lyrikerslipp i Stjernesalen. Fredag blir det både forfatterslipp og konsert i Teglverket, der blant andre Linn Ullmann, Ragnar Hovland og Jo Nesbø vil være å finne.

SAKSER OG SNURREBORD I VASKERELVEN KAN DU NÅ FÅ HÅRET KLIPT TIL TONENE AV COOL MUSIKK, SPILT AV EN VASKEEKTE DISCJOCKEY.

Vi kommer inn på Bryl og Vinyl, nyoppstarta frisørsalong i Bergen sentrum. det er ingen kunder i butikken akkurat da. - Hei, vi kommer fra Studvest, vi skal gjøre en sak på dere. - Å ja! Akkurat nå er det ingen kunder her, kanskje dere kan komme igjen seinere? Vi vurderer å gå, men akkurat da kommer en kunde inn. Han er kort på håret, og vi skjønner det er en bekjent som bare er inne for å stusse seg. Så da får vi gjort noe her allikevel.

SIN EGEN SJEF. En av fordelene er å kunne spille den musikken du vil på jobb. LEI AV PERMANENT Lokalet til Bryl og Vinyl består av fire frisørstoler, en sofaventekrok og to platespillere med en mikser imellom. Kunden setter seg, og frisør Angus setter på en chill hiphopplate. - Vi må ha noe rolig i bakgrunnen, sånn at dere kan stille spørsmål, sier han. - Hvordan kom dere på ideen om å starte denne sjappa? - Det begynte med at jeg slutta i jobben min hos en frisørsalong. Jeg var drittlei av å klippe gamle damer, sette permanent og den slags. Jeg tenkte at nå må jeg enten reise jorda rundt, eller så må jeg starte en egen bedrift. Det var vel økonomiske sonderinger som gjorde at jeg til slutt falt ned på det siste. - Men hvorfor akkurat kombinert frisør og platebar? - Nei, det var vel bare det at vi ville gjøre noe nytt. Jeg er bare frisør, og makkeren min Stian står for alt av platekjøp. Ellers er han innom her og spiller plater når han har lyst.

DET STÅR OM KÅKEN Hiphop-en snurrer på platespillerne, og det er lett å tenke seg at man er et helt annet sted enn i Bergen. Musikken og settingen gjør at man kan drømme seg vekk til for eksempel New York City. - Kan man få økonomien til å gå rundt i en geskjeft som denne? 10

- Akkurat nå er det heller dårlig stilt, økonomisk sett. Jeg tjener nok til å dekke husleia og avdragene på låna jeg har tatt opp. Har tatt opp sikkerhet i kåken min, så hvis Bryl og Vinyl går i dass, så ryker nok huset. Men jeg håper å kunne tjene litt penger etter hvert, så jeg slipper å måtte jobbe for noen andre igjen. Mens vi er inne, er platesnurreren ute. - Stian er blitt arbeidsledig i dag, så han er vel ute og ordner med den slags ting. Plutselig kommer en mann og en dame inn døra. Mannen bestiller seg time til klokka to, det blir bare knappe tre kvarter å vente. Man kan iallfall regne med rask ekspedering på Bryl og Vinyl. - Når det sitter folk her, som nå, kommer det alltid nye kunder til. Jeg tror jeg må begynne å leie inn noen som kan sitte her i åpningstida, sier Angus.

INGEN SAKSEHÅND. Angus er nok allikevel en bedre frisør enn Johnny Depp. VORSPIEL AV OG TIL Kaffemaskin har de ikke på Bryl og Vinyl. Men Angus drømmer om at de skal få det ganske snart. I og for seg er det vel kaffemaskin som mangler her. I utslagsvasken ligger det allerede en haug med stilige, små kaffekopper. - Å ja, de er fra en kveld vi drakk litt rødvin her, sier Angus. - Så dere pleier å ha vorspiel her? spør jeg.

- Jo da, det hender det. Mest fordi at da jeg starta opp her, måtte jeg ta med meg alt musikkutstyret mitt hjemmefra og hit. Rett før vi skal gå, kommer platesjef Stian inn døra. Han går rett bort til platespillerne og setter på en obskur mix av «Underwater Love». - Når kommer avisa ut? spør de før vi går. Vi informerer om utgivelsesdagen. - Å ja, da får vi kjøpe oss et eksemplar,

svarer Angus. Vi forteller dem at den er gratis, og at vi jobber gratis. De blir glade over å høre at det finnes andre ildsjeler også, der ute i verden.

Tekst: AUDUN HOLE / sir_ashley@yahoo.com

S Foto: HILDE LILLEJORD / hildelillejord@hotmail.com


METALFANSENS AFTEN

MENNESKELIG Å VÆRE OND

Tradisjonen tro smeller Hulen denne helgen til med Heavy Metal Festen 2001. Her oppfordres det til å finne fram det man måtte ha av gamle heavy-effekter i pubertetsgarderoben for å sette seg i den rette stemningen. Lost At Last har som før øvd inn en lang rekke heavy-klassikere, og i tillegg fått med seg gjestemusikere fra det ganske land. Dette kan bli tungt.

Det hevder i alle fall filosofen Lars Fr. H. Svendsen, som har skrevet boken «Ondskapens Filosofi» om dette temaet som nylig kom ut. I kveld skal han selv innlede hos Studentersamfunnet, der han vil forklare hvorfor vi ikke kan få bukt med ondskapen i verden så lenge vi velger å definere den som demonisk og unaturlig. Svendsen har tidligere utgitt bøkene «Kjedsomhetens Filosofi» og «Kunst. En begrepsavvikling»

EXIT SAMVITEN? SAMVITEN, STUDENTAVISA PÅ SV-FAKULTETET, KOMMER IKKE UT MED FLERE NUMMER DETTE SEMESTERET. FÅR DE IKKE NY REDAKTØR SNART MÅ AVISEN I VERSTE FALL LEGGES NED. – Problemet er at det ikke er noen som er interessert i å ta på seg redaktørjobben, hverken av eksterne søkere eller internt i redaksjonen, sier en fortvilet fungerende redaktør, Kristine Jørgensen. Egentlig er hun kulturredaktør, men dette semesteret har hun hatt ansvaret for begge stillingene. Det er det slutt på nå.

IKKE ET HALVVEIS PROSJEKT – Jeg har prøvd å oppretteholde avisen i et halvt år nå, men jeg har ikke tid og kapasitet til å fortsette. Jeg er heller ikke interessert i at Samviten skal bli et halvveis godt gjennomført prosjekt. Avisen skal lages på skikkelig vis, og finner vi ikke noen løsning på dagens situasjon, så mener jeg at en nedleggelse kan være en nærliggende løsning, sier Kristine. – Trenger vi egentlig Samviten? – Ja, det gjør vi. Samviten leses av studentene, særlig av de på SV-fakultetet. Ledelsen på SV-fakultetet ønsker også at avisen skal eksistere i fremtiden. Vi setter ting i et samfunnsvitenskapelig perspektiv. Kristine Jørgensen forteller at et alternativ kan være å slå Samviten sammen med andre fakultetsaviser, men hun er enig i at dette ikke er den beste løsningen. Det er uansett en lang-

siktig løsning, som det både på SV-fakultetet og internt i Samviten-redaksjonen er skepsis til.

SYNKENDE ENGASJEMENT – Det er et problem i tiden at studenter ikke engasjerer seg lenger. Det er særlig innen det studentpolitiske arbeidet at rekrutteringen bare blir dårligere og dårligere, mener fakultetsdirektør på SV, Lise Gundersen, hun ser med triste øyne på en eventuell nedleggelse av Samviten. – Er det noe SV-fakultetet kan bidra med for å gjøre redaktørstillingen mer attraktiv? – Når det gjelder kompensasjon i form av vekttall, så må det avgjøres på det nasjonale plan. Vi kan heller ikke gi en redaktør økonomisk kompensasjon. Til det er budsjettet for stramt, og det ville uansett vært en sak for fakultetsstyret, avslutter fakultetsdirektøren, som virkelig beklager at det er så dårlig stilt med Samviten.

S Tekst: TROND ANDERS FOSSUM / tronkis@online.no

Foto: OLE CHRISTIAN AAMOT / ole.aamot@student.uib.no

TUR ON TOUR

TRENGER ETTERFØLGER. Kristine Jørgensen, fungerende redaktør for Samviten, håper at det snart melder seg noen som er interessert i å ta over som redaktør for Samviten.

I TRONDHEIM ER DET ROCK SOM GJELDER. TRONDHEIM UNDERGROUND RADIO VAR I HELGEN PÅ BESØK I BERGEN FOR Å VISE HVORFOR. Trondheim Underground Radio (TUR) er en internettradio som spiller musikken fra rundt 80 Trondheimsband, fra de helt ukjente til større band som Cadillac og Dipsomainiacs. – Intensjonen bak TUR er å vise hva som finnes av bra band i Trondheim, forteller Even Falland fra Trondheim Underground Radio. – Radioen er det bandene selv som driver og bestemmer over. Siden oppstarten i januar i år, har TUR over 200.000 innlogginger per uke. Grunnen er mangelen på gode musikksteder i Trondheim, mener Falland. – Etter at Veita Scene ble nedlagt, er det ikke noe konsertsted i byen som satser på konserter med til dels ukjente band, det er veldig synd for rockemiljøet i Trondheim, sier Falland.

– Det er noe av grunnen til at vi startet opp TUR. Men det som har skjedd på konsertfronten er at nye utesteder arrangerer rockekonserter, noe som er veldig positivt. TRONDHEIM OG ROCK

Trondheim har alltid hatt en stor og oppegående rockescene, helt fra dagene til Prudence med Åge Alexandersen og Terje Tysland, via hardrocken på 80-tallet med TNT og Stage Dolls, til Dum Dum Boys og Motorpsycho. – I Trondheim er det rock som er tingen. Det er alltid mye publikum på konserter med lokale band, og det er noe vi i TUR ønsker å bringe videre til resten av landet, forteller en entusiastisk Even. TUR driver sin virksomhet på to hovedom-

råder. Det ene er selve radiodriften. Det andre er å arrangere konserter utenfor Trondheim. – Vi ønsker å vise litt av det som skjer i Trondheim på andre steder i landet. Vi hadde et arrangement i på John Dee i Oslo i september, så dette Bergensbesøket blir den andre greien vi gjør så langt. DUGNADSBASERT

Radioen koster ingenting å drive, og de tjener ingenting. Bandene som ønsker å delta på konserter i regi av TUR må også gjøre sin del av jobben. Radioen har opparbeidet seg status i Trondheim, og sitter som trondheimsbandenes representant i Norsk Rock Forbund. I og med at de driver et rendyrket, idealistisk prosjekt har de knyttet til seg personer

med ulik kompetanse. – De som kan data gjør det, og sånne som meg har kontakter hos konsertstedene ellers i Norge, forteller Even som tidligere har vært bookingansvarlig hos Realistforeningen på Kvarteret her i Bergen. Bandene som var med til Bergen var Numbskull og Johndoe, og når de først var i byen spilte de både torsdag og lørdag på Kvarteret. – Vi planlegger en større happening til våren som kommer til å bli veldig bra, avslutter rockeren.

S RAYMOND TUNGESVIK/raymond.tungesvik@student.uib.no

11


KULTUR

12


Y

YTRINGAR 7. november 2001

LESARBREV

Vil du vera med å setja dagsorden for studentane? Har du ord for meningane dine? Skriv eit lesarinnlegg for Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00. Mottekne manuskript blir ikkje returnert. Innlegga kan bli forkorta.

ET NYTT SVAR TIL DANIEL I Studvest den 31. oktober kom Daniel Chapman med nye angrep på undertegnede og Objektivismen. Som sist var innlegget hans preget av usakligheter (for å si det mildt!). I veldedighetens ånd skal jeg likevel skjenke ham noen seriøse svar. Daniel beklager seg over at jeg ikke skjønte at han mente å «kritisere HELE objektivismen, og ALLE dens tilhengere». Fra Daniels «kritikk» er det tydelig at han ikke vet hva han uttaler seg om. Hvis hans eneste informasjon om Objektivismen er Studvest sitt intervju med undertegnede, må han derimot anses for å være unnskyldt. I intervjuet tillegges jeg en rekke meget uheldige formuleringer som ofte gav et feilaktig inntrykk av hva Objektivismen står for. Hvis Daniel ønsker å kritisere Objektivismen bør han først sette seg inn i hva filosofien vår faktisk går ut på. Boken Objectivism: The

Philosophy of Ayn Rand av Leonard Peikoff anbefales. Boken finnes ved UBB. Det er riktig som Daniel skriver at ikke alle afghanere er terrorister. Det er også sant at den afghanske sivilbefolkning har de samme rettighetene som alle andre mennesker. Herunder er retten til å leve uten å bli utsatt for vold. Men det Daniel må forstå er at det er ovenfor Taliban-regimet afghanerne må rette sine krav. Det er Taliban sin skyld at USA nå bomber Afghanistan. De uskyldiges blod er på Taliban sine hender, på samme måte som det var nazistenes skyld at sivile tyskere ble drept av de Alliertes bombing av Tyskland under den Annen Verdenskrig. Jeg håper også at Daniel ser det absurde i å kreve at man kun får forsvare seg dersom dette lar seg gjøre uten at uskyldige kommer til skade. Hvis vi skulle fulgt det prinsippet kunne våre fiender bare binde et

barn til hver av stridsvognene sine og deretter uforhindret erobre hele den siviliserte verden. Vær også oppmerksom på at det er en moralsk forskjell på det å målbevisst drepe uskyldige mennesker (som terroristene gjør), og det å tilfeldigvis drepe uskyldige i forbindelse med bombing av legitime militære mål. Ulykker skjer og det er tragisk, men de amerikanske pilotene er ikke forbrytere av den grunn. Det er viktig å forstå at ingen kan ha et liv som er upåvirket av den politikk som føres i det landet man bor. Å bo i et land som sponser anti-vestlige terrorister medfører en reell fare for at man kan bli bombet av Vesten. Det er bare slik det er. Politikk er et spørsmål om liv eller død. Det er en av grunnene til at man bør arbeide for å fremme politisk og økonomisk frihet. Diktatur er nemlig helseskadelig. Hva u-landenes fattigdom angår, henviser jeg til nettstedet vårt. Der

finner man et opptak fra debatten som Daniel dessverre valgte å gå glipp av. I BOFs innlegg nr. 3 på siden www.objektivist.com/debatt, finner man mitt svar på påstandene om at u-landenes fattigdom skyldes Vestens imperialistiske utbytting. Innlegget er også lagt ut som tekst. Daniel kritiserer også min angivelige påstand om at ingen vil falle utenfor i det kapitalistiske samfunn. Det er riktig av ham å kritisere dette åpenbart falske standpunktet, for journalisten har ikke gjengitt mine idéer korrekt. Mennesker er forskjellige og foretar forskjellige valg. I et fritt samfunn lar det seg derfor ikke gjøre å forhindre at enkelte skaper problemer for seg selv. Alternativet, et samfunn hvor staten detaljstyrer innbyggernes liv, er uholdbart. Det beste vi kan gjøre er å skape et samfunn hvor de som er motivert for det har muligheten til å arbeide seg ut av

problemene sine. Her passer det å nevne USA som Daniel trekker frem som et eksempel. I USA er gjennomsnittstiden folk befinner seg under fattigdomsgrensen 4 måneder. Dette vitner om den store sosiale mobilitet man finner i kapitalistiske samfunn. Hvis man faller, er det mulig å reise seg igjen. Det er også på sin plass å nevne at USA er på vei til å utvikle seg til en velferdsstat etter europeisk oppskrift. Dette er trist, for det er kapitalismen som gir enkeltmennesket den beste rammen for å skape seg et godt liv. Når staten blir ansvarlig for velferden, blir velferdstilbudene dårlige, dyre og få. Kapitalismen er det eneste systemet som er i stand til å skape et samfunn med høy grad av materiell velstand - for alle.

TOMM ARNTSEN, FORMANN, BERGEN OBJEKTIVIST FORENING

BOMBER REPARERER IKKJE EI SJUK VERD Terrorisme er eit symptom på ei sjuk verd der dei fattige blir fattigare og vald og undertrykking alt for ofte erstattar ei utstrekt hand, dialog og verkeleg rettvise. Verda blir ikkje heil av fleire bomber over Afghanistan. I staden for ein global turbokapitalsime treng verda verkeleg rettvise, i staden for meir valdsbruk treng verda brubygging og dialog. Krigen i Afghanistan er offisielt

ein krig mot terrorisme. At USA har støtta terrorisme i alle år, er vel kjent for dei fleste. Den såkalla kampen mot terrorisme må i så fall vera retta mot terror mot USA og deira allierte. Afghanistan er likevel ikkje berre interessant fordi Bin Landen held hus der. Nordvest for Afghanistan, i Aserbajdsjan, finst det olje. Dersom USA eller andre skal ha nytte av denne olja, må ho transporterast ut. Ein måte å gjera

STUDVEST

dette på er å leggja ein røyrleidning aust og sør gjennom Afghanistan og Pakistan og så lasta olja på skip til f.eks. Los Angeles eller San Francisco. Då treng USA eit regime dei kan «stola på». Taliban er ikkje eit slikt regime. Eit av dei største problema i dag er det enorme gapet mellom den rike og den fattige verda. Eit ekstremt døme kan vera kontrasten mellom dei svoltetrua, utbomba og lutfattige

bøndene i Afghanistan, og rikdomen i supermakta USA. Folk som ser sine kjære svelta i hel eller bli sprengt i filler, har grunn til å hata. Folk som ikkje har håp om arbeid, utdanning, helse og eit verdig liv for seg og sine i ei verd der det skulle vera nok til alle, har grunn til å hata. Det blir ikkje fred og forsoning av hat. Difor kan me ikkje akseptera ein verdsorden som set profitt føre menneske. Difor må me arbeida for ei rettvis

verd der det er nok til alle. Difor må me få kontroll over den globale kapitalismen sine ukontrollerte herjingar. Difor treng me ei demokratisk globalisering - ei globalisering nedanfrå. Berre rettvise skaper grunnlag for dialog - berre dialog skaper fred. Ei anna verd er mogleg!

ARNE LANGHELLE ATTAC HØYDEN

Studvest er ei avis av og for studentane ved Universitetet i Bergen. Velferdstinget er utgjevar, men står utan redaksjonelt ansvar. Studvest kjem ut kvar veke med eit opplag på 7000, og gjev ut 31 nummer i året.

ANSVARLEG REDAKTØR

NYHENDEREDAKTØR

Styret i Studvest lyser for perioden 10.01.02 til 10.12.02 ut stillinga som ansvarleg redaktør.

Styret i Studvest lyser for perioden 10.01.02 til 10.12.02 ut stillinga som nyhenderedaktør.

Ansvarleg redaktør har etisk, journalistisk og redaksjonelt ansvar for avisutgjevinga og er pålagt å arbeide i samsvar med Studvest sine statuttar, sitt eige program og Ver Varsam-plakaten. Ansvarleg redaktør er også dagleg leiar for Studvest, med oppgåver som adminstrativ leiing, økonomistyring og ansvaret for det tekniske utstyret i redaksjonen. Det vert forventa at søkjarane har god kjennskap til universitetsmiljø, høgskulemiljø og studentpolitikk. Det er eit krav at søkjarane har journalistisk røynsle, god skriveevne og god samarbeidsevne. Søkjarane til stillinga som ansvarleg redaktør skal leggje ved eit handlingsprogram for 2002. Handlingsprogrammet må ta for seg journalistisk profil, prioritering av stoffområde og organisering av arbeidet. Ansvarleg redaktør er bunden av handlingsprogrammet i tilsetjingsperioden.

Nyhenderedaktøren er ansvarleg for Studvest sin nyhenderedaksjon med 12 journalistar. Dette er ein viktig del av Studvest, og difor vert evna til å sile ut og grave fram godt nyhendestoff vektlagt. Nyhenderedaktøren må også kunne organisere og leie redaksjonen i dette arbeidet. God kjennskap til universitets- og høgskulepolitikk og god nyhendeteft er naudsynte kvalifikasjonar. Nyhenderedakøren er, saman med kulturredaktøren, dei næraste medarbeiderane til ansvarleg redaktør. Søkjarane til stillinga må ha gode samarbeidsevner. Søkjarane må leggje ved eit redaksjonelt og organisatorisk program for nyhenderedaksjonen sitt arbeid i 2002.

For informasjon kontakt ansvarleg redaktør Erik Martiniussen på telefon 55 54 52 06, eller ved kontoret til Studvest på Studentsentret. Søknader med CV, dokumentasjon på relevant røynsle, arbeidsprøver og handlingsprogram kan sendast til:

Båe stillingar vert kompensert med 110.000 kroner i året STYRET I STUDVEST PARKVEIEN 1 5007 BERGEN

Søknadsfrist 12. november


UKAS LÅT

UKAS ALBUM ALOG: «Duck-Rabbit» (Rune Grammofon/ECM) Rune Grammofon har endelig fått den oppmerksomheten de fortjener. Den oppmerksomheten vil ikke bli mindre etter dette mildt sagt grisegode albumet. Magisk er ordet som faller inn i mitt hode hver gang jeg lytter på herligheten, det er spekket med magiske rytmer og stemninger. Det er bare play-repeat-play inn i de sene nattetimer.Grompoeng for å inkludere datavokal uten at det blir cheesy eller flaut, men faktisk følsomt.

GOTAN PROJECT: «Època» (Yabasta!) Joda, på høy tid at noen slår et slag for tangoen, og vips! Der kommer Gotan Project inn i bildet. Det er både duket og satt til bords for slips-stram tango-funk. Hvor skriver jeg meg opp til tangokurs?

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

KRONIKK

De ansatte ved Universitetet har en så høy stemmeandel ved viktige valg ved UiB at det går ut over studentenes kår, mener Arild Helgøy fra De Liberale.

REKTOR OG ANDRE HUSOKKUPANTER I MUSÉPLASS 1 Du har helt sikkert gått forbi Muséplass 1. Den hvite bygningen hvor Universitetsledelsen holder til ligger på hjørnet, rett nedenfor Naturhistorisk Museum. Det stilige gamle herskapshuset er flott også på innsiden, hvor vakre malerier og teakpanel skaper en slags ærverdig stemning. Dette er selvfølgelig også meningen ettersom både rektor og hennes råd, Det Akademiske Kollegiet, holder til her. Det er de som bestemmer. De som representerer oss. Da er det naturlig at lokalene deres tar seg godt ut. Problemet er at de bestemmer og representerer oss uten at vi har bedt dem om det. Rektor blir «valgt» gjennom en valgordning som til forveksling likner 1700-tallets stenderforsamlinger i Frankrike, hvor bare de privilegerte hadde reell makt. Valgordningen gir Universitetets ansatte en stemmeandel på 2/3, selv om de til samen bare er rundt 2000 mennesker. De 17.000 studentene vektes m.a.o. slik at deres stemmer aldri har noe å si på mer enn 1/3 av valgresultatet. I rektors råd, er fordelingen enda skjevere. Her har de ansatte ni representanter mot studentenes to. Det uttalte argumentet bak disse ordningene er at det er de ansatte som vet best hvilke for-

LYSTEGNING: MORGENTÅKEDALEN Silje Båtvik Risholm

14

hold som er viktige å prioritere på Universitetet. Det beste eksempelet på at dette ikke er riktig, befinner seg snaue hundre meter fra Muséplass, i bygningen hvor de som ikke bestemmer holder til - i Studentsenteret. Svært få vil påstå at Studentsenteret er vakkert, verken på utsiden eller på innsiden. Utover en

opp. Forholdene er ikke bedre i de to auditoriene som er noen av Universitetets største og mest brukte. Det hjelper heller ikke at gulvplatene på scenegulvet i store auditorium ifølge Statsbygg er fulle av asbest. Det samme er flere av rørene rundt ventilasjonsanlegget. Asbest er ikke farlig så lenge plater og rør er hele, men ved slitasje

Så mye makt har de at når studentenes representanter reiser til Oslo for å snakke med politikere om Studentsenteret, får vi høre av dem at Universitetsledelsen uoffisielt heller ønsker penger til andre formål. mer allmenn oppfattning av at arkitekten burde vært torturert, er konstruksjonen lite miljøvennlig. Mange av fasadeplatene er fulle av asbest. Enkelte stedet er også veggene malt med maling som inneholder miljøgiften PCB. På innsiden er det kanskje først og fremst den dårlige ventilasjonen man legger merke til. En inneklima-undersøkelse viste nylig at det var direkte helsefarlig å oppholde seg i idrettsdelen. Med en bygning beregnet på 1/8 av dagens studenttall, sier det seg selv at det også blir en del slitasje. Til tross for dette, har studentsenteret siden det sto ferdig i 1971 aldri vært pusset

kan asbeststøv løsne. Dersom asbeststøv pustes inn, er det sterkt kreftfremkallende. Hadde slike forhold vært påvist på en normal arbeidsplass, hadde bygningen mest sannsynlig blitt stengt på dagen. Men studenter er ikke ansatte. Vi har ingen arbeidsmiljølov, vi har bare de rettighetene Universitetsledelsen vil vi skal ha. Universitetsledelsen vil ikke studentene vondt, og har gjort mye bra for studentene i Bergen. På 90-tallet arbeidet de frem bevilgninger fra Stortinget til SV-bygget, Dragefjellet, Psykologibygget samt BB, som for uinnvidde er medisinernes nybygg.

Dette er alle viktige studentbygg. Grunnen til at disse bevilgningene kom så fort, henger nok likevel sammen med at Universitetets ansatte har fått nye kontorer her. De universitetsansatte vil ikke arbeide i forhold som de vi kjenner fra Studentsenteret. Dette kravet får de gjennomslag for fordi de er beskyttet av en arbeidsmiljølov og fordi de har makt i Universitetets styrende organer. Så mye makt har de at når studentenes representanter reiser til Oslo for å snakke med politikere om Studentsenteret, får vi høre av dem at universitetsledelsen uoffisielt heller ønsker penger til andre formål. Så mye makt har de at når KirkeUndervisnings- og Forskningskomiteen var på besøk i fjor, fikk studentrepresentantene bare være til stede hvis vi lovte å ikke nevne Studentsenteret. Så mye makt har de at når studentrepresentantene ved en tilfeldighet fant Statsbygg-rapporten som beskriver asbestforekomstene på Studentsenteret, nektet de først for at den var reell og å utføre asbestmålinger i senteret. Bare en universitetsledelse som ikke trenger å stå til ansvar for studentene, har råd til å vise så lite engasjement i studentsentersaken. Skal

studentene sikres en bedre studenthverdag, må derfor vi også ha reelle demokratiske institusjoner som kan forsvare våre interesser. Universitetsledelsen må gjøres til våre representanter, ikke bare når de selv vil det, men hver gang studentene trenger dem. 6. og 7. november går studentene til valg på nytt Studentråd. Selv om dette rådet etter min mening ikke har fungert i senere år, ligger det her et stort potensial for engasjerte studenter som ønsker å gjøre noe for studentene. Mitt håp er at Studentrådet neste år, uavhengig av sammensetting, våger å gripe tak i dette potensialet, og tar kampen opp mot bedreviterne i Muséplass 1.


KULTURVEKE

APROPOS DE NÆRE TING En søndag for ikke veldig lenge siden var jeg på fotballkamp. Brann-Rosenborg. Suksesstørke mot seierskarsk. Med meg hadde jeg Atle, som helst ville vært på Nadderud for å se Stabæk akkurat denne søndagen. Mens vi ruslet oppover mot stadion denne kjølige formiddagen diskuterte vi kampene som skulle spilles. Utgangspunktet vårt var noe forskjellig siden både Brann og Stabæk kunne havne på 4. plass. Det eneste vi var enige om var at Rosenborg godt kunne tape. Jeg anslo turen til å ta rundt tyve minutter. Dette viste seg raskt å være feilslått, så da vi endelig kom frem var kampen igang. Derfor synes vi det var rart at kampprogrammene ennå var i salg. Kanskje ikke så rart da vi fikk sett oss rundt. Vi var tross alt ikke de eneste som var sene. Pussig nok virket det som de fleste hadde god tid. Jeg lurte på om det var noen som visste noe jeg ikke visste. Mine paranoide tendenser ble mer åpenbare da vi endelig kom inn på stadion. Det var ikke et menneske på banen. Et gløtt på stadionuret avslørte alt. Sommertiden, en fast gjenganger siden 1980, hadde tatt vinteren igjen. I likhet med noen tusen andre hadde jeg blitt lurt ut av sengen en time for tidlig. Kanskje like greit, for ellers hadde vi vel kommet for sent på ordentlig. Etter nærmere en times seigpining ble underholdningen endelig brakt på banen. Ikke lenge etter ønsket jeg meg tilbake til sengen. Atle, som forlengst hadde ordnet seg med mobil oppdatering fra Nadderud, var heller ikke fornøyd. Målene tikket inn i feil retning flere steder enn i Bergen. To timer senere ruslet vi slukøret hjemover igjen. Mens jeg og nitten tusen andre bergensere følte oss snytt ringte Atles mobil. Skuffelsen hans gikk raskt over i ekstase. «De har scoret. Hør jubelen», sa Atle og stakk mobilen og hele Nadderud opp i øret mitt. «Ikke faen», tenkte jeg. Stabæk vant på overtid og havnet på 4. plass. Brann på 7. Bare fotballfans vet gleden av skadefryd. Bare de vet hvordan det svir. Tenkte å minne ham om Branns 8-1 seier over Stabæk tidligere i år, men lot det være. Orket ikke. Tenkte på om det var mulig å få den tapte timen tilbake. Kanskje neste år.

S

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Erling Garatund på telefon 55545148. Frist: Mandag klokken 12.00.

MUSIKK KRØYT TORSDAG 8. NOVEMBER

SEID OG GOLDENBOY LØRDAG 10. NOVEMBER Tid: 22.00 Sted: Teglverket, Kvarteret Arr: RF

Tid: 20.00 Sted: Teglverket, Kvarteret Arr.: RF

Tid: 19.15 Sted: Storelosjen, Kvarteret Arr.: Samfunnet

LAS VEGAS KVELD FREDAG 9. NOVEMBER

MØTE

Tid: 19.00 Sted: Maos, Kvarteret Arr: UgleZ

POOR RICH ONES TORSDAG 8. NOVEMBER Tid: 22.00 Sted: Hulen

ALL VERDAS TID TYSDAG 13. NOVEMBER

FORFATTERSLIPPET ONSDAG 7. NOVEMBER

Tid: 19.15 Sted: Speilsalen, Kvarteret Arr: Samfunnet

HEAVY METAL FESTEN 2001 FREDAG 9. NOVEMBER

Tid: 19.00 Sted: Speilsalen, Kvarteret Arr: ASF

Tid: 22.00 Sted: Hulen

ONDSKAPENS FILOSOFI ONSDAG 7. NOVEMBER

JO NESBØ (FORFATTERSLIPP/KONSERT) FREDAG 9. NOVEMBER

Tid: 19.15 Sted: Teglverket, Kvarteret Arr.: Samfunnet

Tid: 19.00 Sted:Teglverket, Kvarteret Arr: ASF

UKAS FJES

JURYORDNINGEN PÅ TILTALEBENKEN TORSDAG 8. NOVEMBER

Tid: 20.00 Sted: Stort Aud., Studentsenteret Arr.: Filmklubben Regi: Wong Kar-Wai, Hong Kong 1995

FIGHT CLUB TORSDAG 9. NOVEMBER Tid: 22.00 Sted: Stort Aud., Studentsenteret Arr.: Filmklubben Regi: David Fincher, USA 1999

LIVETS BOK (HAL HARTLEY, USA 1998) FREDAG 9. NOVEMBER

FILM

Tid: 19.30 Sted: Allégt. 40 Arr: Forbundet

TUVALU MANDAG 12. NOVEMBER

FORFATTERSLIPP - LYRIKK TORSDAG 8. NOVEMBER Tid: 18.30 Sted: Det akademiske kvarter Arr: ASF

FALLEN ANGELS TORSDAG 9. NOVEMBER

90 MINUTTER 90-TALL TORSDAG 9. NOVEMBER Tid: 18.00 Stort aud. Studentsenteret Arr: Filmklubben Div. Sverige 1991 - 2000

Tid: 19.30 Sted: Stort Aud., Studentsenteret Arr: Filmklubben Regi: Veit Helmer, Tyskland 1999

Navn: Christopher Pettersen Aktuell fordi: Urnevakt under Studentrådsvalget Tekst: ERIK MARTINIUSSEN Foto: ÅSTA YTRE

– Hvordan har du det akkurat nå? – Har det bra. Har litt eksamensnerver. Burde kanskje lest i stedet for å sitte her som urnevakt. – Går det bra med urnevalget? – Det er ikke det helt store kjøret. Men vi har jo litt ekstra tid til å lese aviser og sitte å prate sammen. – Hvorfor er du urnevakt da? – Jeg visste det skulle være slike vakter, og så sitter jeg i studentutvalget ved SV-fakultetet. Vi arrangerer valg til fakultetsstyret samtidig, så det var greit å slå det sammen med studentrådsvalget. – Hatt noen ferie i det siste?

– Var i Danmark for noen måneder siden og besøkte en kamerat. Det var veldig bra. Men nå blir det mest eksamenslesning. – Ser fram til juleferien? – Julejobben, he, he? – Ja vel? – Jepp. Jeg har eksamen 21. Etter det skal jeg jobbe hele jula i Oslo. Jeg skal jo ha noe fri da, men det blir nok en god arbeidsøkt. – Hva har du på nattbordet for tida? – Der har jeg to vekkerklokker og en bok av Lars Saabye Christensen. Det er den siste boka hans, Halvbroren. Den handler om oppvekstmiljøet til to halvbrødre som vokser opp etter krigen, og deres liv fram til i dag. Dekker nesten 50 års

historie. Jeg er ikke helt ferdig med den. Jeg liker godt Lars Saabye Christensen. Er fra Oslo selv, og kan identifisere meg med gater og strøk som han beskriver. Dessuten har han et levende språk. Men den siste boka er ikke like god som Beatles. – Liker du å lese bøker? – Ja, jeg liker å lese. Jeg leser vel en ti skjønnlitterære bøker i året. Men for tiden går det mye i pensum. Når jeg ikke studerer kompenserer jeg for mange tapte måneder. – Er du noe sportsinteressert da? – Du tenker vel på fotball da? Ja, jeg er ganske interessert. Er ofte på Champions og ser kamper. Er Liverpool supporter. — Vært i England og sett noen kamper? – Vel. Jeg fikk et tilbud om å se kampen mellom Liverpool og Manchester United nå, men prislappen ble 10.000 kroner og da ble det uaktuelt. – Hvor var du da Norge slo Brasil i fotball VM i 1998? – Det var sankthansaften 98. Jeg var på hytte på Nesodden sammen med noen kamerater. Det var god stemning, nervøst.

S ROLF ELDEVIK / postrolfen@yahoo.com

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206

Studvest 2001 27  
Advertisement