Page 1

Galleri i fiskebutikken Kjersti Solberg Monsen og Johanna Rylander (biletet) har jobba hardt dei siste vekene for Onsdag 14. februar 2001 • Nr. 5 • Veke 7 • Årgang 56 • www.studvest.uib.no Returadresse: Parkvegen 1 • N-5007 BERGEN

UiB vil lokka til seg austlendingane Universitetet har dei siste åra slite med låge søkjartal. No vert det satsa stort på å lokka til seg studentar frå Austlandet. I mars kjem UiB til å ha eit bilag på 12 sider i Aftenposten.

– Avisa har rundt en million lesarar.Vi trur det er mange potensielle søkjarar i denne gruppa, seier informasjonsdirektør ved UiB, Morten Steffensen.

Reklamefolk er likevel skeptiske til Universitetet si satsing. – Det er bortimot umogeleg å ta opp kampen med Oslo, meiner Pål Spillum i reklamebyrået Take-Off. SIDE 5

Små kloke hoder

I Montesorribarnehagen «Knerten» har ungane full oversikt over partal og oddetal. Dei veit også korleis flagget til Kazakhstan ser ut, og korleis ein målar nonfigurativ samtidskunst. MIDTEN

– annsdominerte debattar

Stoffmisbrukarar i grenseland

Frøydis Olaussen i ROSSO meiner Studentersamfunnet har for få kvinner på programmet. – Vi driv ikkje kjønnskvotering, svarer leiar Ingrid Stranger-Thorsen (biletet).

20 prosent av alkohol- og stoffmisbrukarar har ei diagnose som grensepsykotiske. Anne Helene Skinstad har skrive ei doktoravhandling om diagnostisering av desse.

SIDE 17

SIDE 7

TIPS STUDVEST PÅ TELEFON 55 54 51 48 / 55 54 52 06


2

STUDVEST 28. februar 2001

S I D E TO

GODT. Birgit Grini nyter å spise laks fem ganger i uken. Foto: RIKKE CHRISTIANSEN

Lakseglade studiner 150 gram laks skal ned fem ganger i uka. 24 medisinstudiner er med på et fire måneders forskningsprosjekt om laksefôr. Julie Berge Larsen julieblarsen78@hotmail.com

– I prosjekt mathelse forsker vi på en ny type laksefôr som skal gi god effekt på blodet, forteller leder for prosjektet Rolf Berge. Laksen kommer fra Ewos oppdrettsanlegg og tilberedes av kokker på Haukeland sykehus. Den spises i personalkantina på Haukeland av 24 medisinstudenteralle jenter. Jentene har spist laks fem ganger i uka i snart fire måneder. – Det er utrolig godt, vi har sinnsykt gode kokker og jeg er ikke lei, sier Trude Bjørntvedt under en lakselunsj. Medstudentene rundt bordet

Studvest ANSVARLEG REDAKTØR: Erik Martiniussen NYHENDEREDAKTØR: Kristin Jansen KULTURREDAKTØR: Sindre Holme FOTOANSVARLEG: Siv Johanne Seglem NYHENDEJOURNALISTAR: Ingrid Åbergsjord Rolf Eldevik Ketil Raknes Håkon Opsund Halvor Dannevig Yngvil Berg

samtykker, de poengterer at det i tillegg er sosialt. Jentene får dessuten betalt for å være med. Da forsøkskaninene dro på kulltur til Marokko i november var to kokker med. Prosjektet måtte fortsette.

– Maten i Marokko var utrolig dårlig, så vi gikk ikke glipp av stort, forteller Trude Bjørntvedt. Lunsjbordet har ikke merket forskjell på formen etter laksedietten. – Vi vet ikke om vi spiser laks med «gammel» eller «ny» fôrtype.

ADRESSE: Parkveien 1, 5007 Bergen, Opp trappa ved Kilroy på Studentsenteret TELEFON: 55 54 51 48, 55 54 52 06 FAX: 55 32 84 05

Elisabeth Hægeland Gry-Irene Skorstad Frode Martin Nordvik Kristin Støle Grunde Grimstad Julie Berge Larsen Silje Dyregrov KULTURJOURNALISTAR: Helge Heradstveit Vigleik R. Mathisen Trond Anders Fossum Kjerstin Gjengedal Steinar Øie Camilla Ruhs Bjarte Brandal Kent Amundsen

Sigrid Sandvand Karoline Haugsvær Lene Borgen Bjørhei Torunn Todal Laberg Jon Stefansen Beate Magerholm Raymond Tungesvik Audun Hole FOTOGRAFAR: Ole Christian Aamot Annikken C. Mohr Åsta Ytre Anders Valde Lars M. Holand Rikke Firing Christiansen Hilde Lillejord

Dessuten var vi så spreke fra før, prøver Hildegunn Knapstad seg. Hun tror likevel at resultatene på de jevnlige kolestroltestene forandrer seg etter hvilken type fisk de spiser. Om tre uker er prosjektet over.

Ingen flere samlingstunder med laksen i sentrum. – Hvis resultatene er gode skal vi prøve virkningen av den sunne laksen på diabetikere og folk med fedmeproblemer, sier prosjektleder Rolf Berge.

E-POST: studvest@uib.no PÅ NETT: www.studvest.uib.no

Petter Franer Ola Kristoffer Øye June Skudje Skaar GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Geir Arne Årdal TEIKNAR: Christian S. Bergheim ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30

VEVS-ANSVARLEG: Arne Schjøren Beek FOTOSATS: Grafisk Forum TRYKK: Mediatrykk

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7 000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.


STUDVEST 28. februar 2001

3

MEININGAR

Kjenner du de hyggelige veilederne? Universitetsmiljøet er i faresonen når det gjelder seksuell trakassering. Studentenes avhengighetsforhold til veilederen gjør det vanskelig å reagere på sex-press.

INNSPEL Erik Martiniussen erik.martiniussen@student.uib.no

01. mars arrangeres fagkritisk dag, med temaet seksuell trakassering. Ikke uten grunn. I overkant av ti prosent av studentmassen mener de utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet fra veiledere eller forelesere. Dette er alarmerende tall. I klartekst betyr dette at flere studenter utsettes for mer eller mindre alvorlig sex-press fra de ansatte. De fleste tilfeller skjer på høyere grads nivå, og mange studenter går lenge med problemene før de våger å si ifra. Trakasseringen fortoner seg i alt fra milde former for tilnærmelser, til konkrete tilbud om sex. Alle slike former for tilnærmelser kan være vanskelig å forholde seg til for studenten. Også tilnærmelser av mindre alvorlig art er vanskelig å avvise i et avhengighetsforhold

Det er ofte de groveste tilfellene man tenker på når begrepet seksuell trakassering blir nevnt, men også milde former for tilnærmelser kan oppleves som trakassering. Felles for trakasseringen er maktmisbruket fra veileders side - kanskje uten at veileder selv er klar over at han/hun utnytter sin posisjon. Studentens avhengighetsforhold til veilederen gjør det svært vanskelig å vite hvordan en skal reagere på de enkelte tilnærmelser. Dette kan føre til at studentene tolerere mer enn normalt. Selv tilnærmelser av mindre alvorlig art kan være vanskelig å avvise når en er i et avheng-

ighetsforhold til en veileder. Det kan skape alvorlige dilemmaer for studenter som veiledere skal være seg bevisst. Det er bra at fagkritisk dag er viet til temaet. Men seksuell trakassering er noe Universitetet og de enkelte fakultet må forholde seg aktivt til mer enn én dag i året. Bevisstheten på problemet må bli større. Det er ikke slik at de som bedriver seksuell trakassering nødvendigvis er slibrige og sexfikserte eldre menn (selv om de også finnes). Vår påstand er at veiledere i de fleste tilfeller ikke er bevisst sin egen posisjon. Å veilede studenter med en hovedfagsoppgave er en krevende og utfordrende oppgave. Å opprettholde profesjonaliteten, samtidig som en skal hjelpe studenten kan være vanskelig. Men det spesielle makt- avhengighetsforholdet mellom veileder og student krever det. Vi etterlyser derfor egne kurs og skriftlig informasjonsmateriell for de som skal veilede på hovedfagsnivå. Det er veileders oppgave å ivareta profesjonaliteten i sitt eget arbeid, og er en ikke bevisst sin spesielle posisjon som veileder vil man heller ikke mestre oppgaven. Bevisstheten omkring seksuell trakassering må skjerpes på hele Universitetet. Det er ikke slik at trakassering er en sykdom som kan opereres bort ved et par enkle grep. De er resultat av makt- avhengighetsforhold som finnes i alle deler av samfunnet, men er spesielt synlige på Universitetet. Det er hvert enkelt fakultet og hver enkelt veileders ansvar å granske sine egne rutiner og sin egen arbeidsform. Det er ikke alltid den joviale omgangsformen føles like behagelig for den man skal undervise.

Sex eller ikkje sex? KO M M E N TA R To r u n n T. L a b e r g torunn_todal_laberg@hotmail.com

Den siste tidas mediebilete har vore prega av meir eller mindre skremmande framstillingar av ulik seksuell aktivitet, anten det no foregår på landsmøter i politiske parti, eller på Nygårdshøyden i seine nattetimar i helgene. Debatten rundt desse sakene har rasa for fullt i både aviser og TV dei siste vekene, og alle ser ut til å krinse rundt den same problemstillinga: korleis få ein valdtektsmann sikta og dømd? I dette høvet har fleire instansar retta sterk kritikk mot blant anna politi og påtalemyndigheiter, som visstnok

ikkje har dei rette haldningane eller kompetanse til å gjere ein god nok jobb i slike tilfelle. Men dette er ikkje noko eg har tenkt å ta stilling til akkurat no. Eg vil i staden fortelje om far min. I samband med at sex har kome i medias søkelys den siste tida, har han ringt meg opp eit par gonger for å diskutere dette med haldningar til sex blant unge og i samfunnet generellt. – Sex bør vere ein naturleg del av eit parforhold, seier han, og for å moderere dette litt gamalmodige utsagnet legg han ofte til at det i alle fall bør vere eit parforhold på gang mellom to menneske før dei tek til å ligge med kvarandre. – Jada, jada, pappa, seier eg og merkar meg generasjonskløfta

som ser ut til å vere i stadig vekst mellom generasjonane våre. Så freister eg forklare at ungdom i dag har ei oppfatting, om enn noko merkeleg, om at fridom er knytt til å ha sex med den du vil når du vil, og at sjølve hovudpoenget er å sleppe å involvere kjensler i det heile. – Men det er som det har gått sport i det, svarar han, for deretter å spørje for ente gong kva slike der «ei-natts-greier» heiter no igjen. «One-night-stands», pappa, svarar eg. «Det heiter one-nightstands.» Far min meiner det debatten i dag manglar er fokus nettopp på kvar sex eigentleg høyrer heime. – Det er ikkje rart, seier han, at det er vanskeleg for politiet å finne

ut når sex er friviljugt eller ikkje. Når folk knyter det å ha sex saman med fest og alkohol, så er det uungåeleg at grensene mellom det som eigentleg er friviljugt og ikkje, fort blir viska ut. Far min meiner å sjå ei utvikling der sex er iferd med å bli marknadsorientert. Unge menneske blir forbrukarar på ein seksuell marknad på same måte som dei er forbrukarar på den materielle marknaden, noko som fører til ei forflating av ein mellom-menneskeleg relasjon som bør tyde uendeleg mykje meir enn ei «ei-natts-greie». Og dette er noko marknaden sjølv veit å utnytte seg av. I alt frå motebilete til musikk vert det fokusert på sex. Til og med treningskjeda S.A.T.S. sende for ei tid attende ut ein

reklame der to unge menneske var avbilda tilsynelatande nakne og «i full gang», medan det var teikna inn ein PLAY-knapp midt på biletet. Og teksten nedanfor sa paradoksalt nok «ren og skjær treningsglede». Eg undrar difor om det far min freister uttrykkje eigentleg ikkje er så hårreisande gamalmodig? Finst det fridom i det å gå på fest for så å ende opp med å ha sex? I så fall er det merkeleg at folk automatisk set dette i samband med eit forholdvis stort konsum av alkohol. Eg har i alle fall aldri høyrt tale om nokon som har hatt one-nightstands edru. Har du? • Torunn T. Laberg er journalist i Studvest sin kulturredaksjon


4

NYHENDE

STUDVEST 28. februar 2001

Dårlig oppussing Tener milliardar på falske vitnemål Falske universitet på internett tener fleire milliardar på å selja falske vitnemål, og ta betalt for verdilause studium, skriv Bergens Tidende. Svindlinga er vanskeleg å avsløra, og dei fiktive lærestadene nyttar linker til mellom anna norske universitet og høgskular som bevis for at dei er seriøse. Det fins lite kunnskap i Norge om denne typen internett svindel. Sentralorganet for fleksibel læring i høgre utdanning (SOFF) vil no senda ut ei åtvaring til norske lærestader der dei fortel at dei vert brukte til å gje svindlarar legitimitet.

Diskriminering ved UIT Kvinner på veg opp i universitetssystemet i Tromsø vert utsett for trakassering av mannlege professorar, skriv avisa Nordlys. 90 prosent av professorane ved Universitetet er menn, og kvinnedelen har knapt rikka på seg dei siste åra. – Det er ein guteklubb som fører til diskrimminering av kvinner. Vi har eksempel på at enkelte vert utsette for grov personleg trakassering når dei søkjer på ei vitskapleg stilling, seier likestillingsleiar ved UiT, Tone Holmen.

Mistar røysteretta ved NTNU Dersom Studenttinget i Trondheim får det slik dei vil, mistar studentane ved NTNU røysteretta si ved rektorvalet til hausten, skriv Under Dusken. Studentpolitikarane ønskjer sjølve å røysta for studentane ved å fungera som valforsamling når Emil Spjøtvolls etterfølgjar skal veljast til hausten. Endre Jo Reite er styreleiar i Studentsamskipnaden i Trondheim, og er sjokkert over forslaget. – Heilt horribelt! Forslaget har jo ikkje vore ute til høyring ein gong. Ingen har uttalt seg i saka. samstundes vil dei ta røysteretta frå studentane. Eit forferdeleg forslag, rasar Reite.

Seminar på Høyteknologisenteret Studentorganisasjonane Stim, ved Institutt for Fiskeri -og Marinbiologi, og Heliks, ved Molekylærbiologisk Institutt arrangerer senimar på Høyteknologisenteret i dag. Seminaret setter fokus påvår felles framtid i et samfunn der nøkkelord som utvikling, progresjon og samarbeid er fremtredende. En rekke studenter vil presentere sine egne hovedfagsprosjekt. I tillegg vil flere bedrifter være representert.

Sydneshaugen skole blir for tiden kraftig rehabilitert. Likevel flasser malingen av de veggene som skal være ferdig oppusset. Silje Dyregrov

eller siden, så jeg skjønner ikke hvorfor de ikke retter dem opp nå når de har arbeidere på stedet, sier Misje i trappen opp til andre etasje. Maling og murpuss faller mot gulvet når han plukker på et av de mange hullene på veggen. – Dette er skikkelig skjøre greier, nikker han oppgitt mot oss.

Dyregs@hotmail.com

Nedprioritert – Det ser jo helt forferdelig ut, sier studentrepresentant i Det akademiske kollegium, Harald M. Misje, og rister oppgitt på hodet. Han peker rundt seg i vrimlearealet i første etasje på Sydneshaugen skole. På veggen foran oss er store deler av malingen flasset av, og i taket viser tydelige armeringsjern. – Får ikke håpe at oppussingen er ferdig. Det ser jo ikke akkurat fint ut, sier kantinedamen Elisabeth Nesøy i det hun passerer oss.

Uferdig bygg Vi befinner oss i en av de delene av skolen som skal være ferdig oppusset. Likevel finner vi svært mange mangler. – Disse feilene må rettes på før

Fungerende Universitetsdirektør Sverre Spildo kan ikke garantere at pengesekken gir rom for disse utbedringene på Sydneshaugen. – Jeg vil ikke love at det blir gjort noe med feilene, men jeg kan uansett love at det vil bli foretatt en grundig vurdering. Saken er foreløpig sendt over til Eiendomsavdelingen, så vi venter på en vurdering derfra, sier han. Marta Knapskog Skauge ved Eiendomsavdelingen understreker at hun ikke har glemt malingsavskallingen på Sydneshaugen skole, men at alt dette ikke har høyest prioritet i år – Den store rehabliliteringen er konsentrert om utvendig oppussing, nye vinduer, belysning, ventilasjon og brannsikring. I tillegg vil toalettene bli pusset opp, sier hun.

Får ettergitt studiegjeld

DÅRLIG. Harald Misje er misfornøyd med oppgraderingen som er gjort ved Sydneshaugen skole. Foto: RIKKE FIRING CHRISTIANSEN

Flere akademikere inn i næringslivet

Tungt byråkrati Norske masterstudenter får nå ettergitt studiegjeld på lik linje med hovedfagsstudenter. Dette har NSU oppnådd etter lang tid med lobbyvirksomhet. Rolf Eldevik postrolfen@yahoo.com

Aslaug Lunde er en av flere masterstudenter ved Universitetet i Bergen som inntil nå har fått ettergitt nesten 25.000 kroner mindre enn ordinære hovedfagsstudenter. Dette til tross for at opptakskriteriene og normert studietid er den samme. Da Lunde først tok opp saken med Lånekassen, møtte hun liten velvilje og gikk derfor andre veier. – Jeg tok kontakt med NSU for halvannet år siden. I november i fjor kom saken opp i Stortinget. Trond Giske syntes forskjellsbehandlingen var urimelig og ville foreta endringer. I januar ble reglene i Lånekassen omgjort, forteller Lunde.

En av de tillitsvalgte Lunde har hatt mest kontakt med er Brynjar Thorgersen, leder av NSU Bergen. Thorgersen forteller om et tungvint byråkrati med mye papirflyt, og mange saksbehandlere å forholde seg til. – Det avgjørende var likevel at vi fikk Stortingsrepresentant Rolf Reikvam (SV) til å stille Trond Giske spørsmål om saken. Da økte tempoet i saksbehandlingen raskt, sier en fornøyd NSU-leder.

Ikke tilbakevirkende kraft Selv om Lånekassens regelverk nå er endret er det ikke alle masterstudenter som blir tilgodesett. – Det som er synd er at de som har jobbet mest med saken ikke får nyte godt av den, sier Thorgersen, og sikter til at ordningen ikke har tilbakevirkende kraft. Fra Lånekassen får Studvest opplyst at det er vanlig at nye regelverk ikke er tilbakevirkende. – Studenter som tok eksamen i høst vil likevel få ettergivelse automatisk, sier informasjonssjef i Lånekassa Wenche Merli.

Fakta: Lånetakere som har fullført universitets- eller høyskoleutdanning tilsvarende ti eller flere semestre til normert tid kan få ettergitt en del av utdanningslånet til Lånekassen. For inneværende studieår (15.08.00 - 14.08.01) vil det kunne ettergis: -10 semestere kr 22.535.-11 semestere kr 34.890.-12 semestere kr 47.010.-13 eller flere kr 53.165.-

Akademikerne er på full fart inn i det private næringslivet, skal vi tro Knut Roppestad. Han er grunnlegger og mangeårig leder av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Halvor Dannevig Halvor.Dannevig@student.uib.no

I 1996 var nesten ingen av traineene i Norges største bedrifter akademikere. I fjor hadde over halvparten av traineene i Telenor, Orkla, Schibsted og Storebrand universitetsbakgrunn. Roppestad mener dette er et godt eksempel på trendene i dagens arbeidsmarked. – Akademikere vil bli stadig viktigere i næringslivet, sier Roppestad, som mener at en universitetsutdannelse er som skapt for dagens arbeidsmarked

Endret arbeidsmarked Roppestad poengterer at han ikke mener at universitene skal tilpasse seg arbeidsmarkedet. Istedet mener han at arbeidsmarkedet har utviklet seg slik at universitetsutdannelse er blitt mer aktuell enn før. – En universitetsutdannelse er svært godt i tråd med hva dagens arbeidsmarked krever, sier Roppestad, og trekker fram akademikerens evne til å arbeide selvstendig, møte nye utfordringer og behandle store mengder informasjon. Han tror at dette er egenskaper

som er svært verdifulle i et arbeidsmarked der arbeidstakere i økende grad møter stadig nye utfrodringer.

Økonomer ut og historikere inn? Offentlig sektor har tradisjonelt absorbert den største mengden med nyutdannede akademikere. Roppestad tror at det private næringsliv har et stort behov for akademikere, og at behovet bare vil øke i fremtiden. – De som ansetter folk i private bedrifter ansetter gjerne folk med samme bakgrunn som dem selv sier Roppestad. Han mener at bedrifter vil komme til å ha et stadig større behov for å ha ansatte med en bred og mangfoldig kunnskapsbase. Og da må bedriftene se seg om også andre steder enn på BI og NHH. Roppestad mener ikke at historikere og samfunnsvitere skal erstatte siviløkonomer og revisorer i næringslivet. Derimot tror han at det er viktig at bedrifter ansetter folk med variert bakgrunn. – Økonomer og historikere må jobbe side om side, sier Roppestad.

Karrieresenteret åpner: I anledning åpningen av Karrieresentet holder Knut Robbestad foredraget «Markedstilpasset? Vi?» 28. februar kl 15.00 i Storelosjen på Kvarteret


STUDVEST 28. februar 2001

5

NYHENDE

Flere slutter på HiB Rekordfå førfullfører utdanningen sin på Høgskolen i Bergen (HiB). Dårligst står det til på ingeniørutdanningen der kun halvparten fullførte på normert tid i fjor. Ingrid Åbergsjord Ingrid.Abergsjord@student.uib

Av de 385 studentene som ble tatt opp ved HiBs ingeniørutdanning i 1997 og skulle være ferdig i fjor, var det bare 52, 5 prosent som fullførte. Dette er det laveste tallet noensinne, viser ferske statistikker fra HiB.

Rektor bekymret – Når bare halvparten fullfører utdanningen på en så stor studieretning er det bekymringsfullt. Gjennomstrømningen er langt lavere enn det bør være, sier rektor Karl Olav Nummedal ved Høgskolen i Bergen. Totalt sett var det bare 72,9 pro-

sent av høyskolestudentene som fullførte på normert tid i år 2000. Nummedal bekrefter at også dette er et rekkordlavt tall. Best ut kommer Helse- og sosialfagene med en gjennomstrømningsprosent på 82,4 prosent, mens tilsvarende tall for Lærerutdanningen var 79,9.

Vil finne kur – Vi tar tallene alvorlig. Derfor vil vi for første gang prøve å få fakta på bordet om hva som er årsaken til at studenter slutter eller bruker

lengre tid enn normert, sier Nummedal. Høgskolen satte høsten 2000 ned et utvalg som skal kartlegge omfanget og årsaken til den negative trenden ved HiB. Utvalget skal levere delrapporter hvert semester frem til våren 2003. – Jeg ønsker ikke nå å spekulere i hva som er årsaken til de dystre tallene. Mange studenter faller fra første og andre semester, og det er kanskje her vi må gjøre eninnsatsen, sier Nummedal.

Fakta: Gjennomstrømmingsprosenten ved Høgskololen i Bergen (HiB) i 2000. Tallene viser hvor mange studenter som har gjennomført det påbegynte studiet sitt. Kilde HiB Ingeniørutdanningen Helse- og sosialfag Lærerutdaning

2000 52,5 82,4 79,9

1999 57,8 80,8 84,7

Grunnutdanningene sett under ett

72,9

74,4

Frykter storstillt ingeniørmanko Tallene er triste og bekymringsfulle. Konsekvensen kan bli at vi mangler 15.000 ingeniører om ni år, sier Arve Christensen i Norges største ingeniørorganisasjon, NITO.

Ingrid Åbergsjord Ingrid.Abergsjord@student.uib.no

– I dag er det mangel på ingeniører og gode muligheter til jobb over hele landet, sier Informasjonssjef i NITO, Arve Christensen. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det kan være et underskudd på 15.000 ingeniører i Norge i 2010. – Vi arbeider med å stimulere in-

teressen for ingeniørutdaningen hos elever i videregående skole. Det er flere nå enn før som begynner, men vi vet at mange faller fra, sier Christensen. – Det er vår oppgave nummer èn å holde på studentene. Vi vet at noe må gjøres, men vi er ikke sikker på hva som virker best, sier dekan Mons Monstad på ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Bergen.

– Vi vil tilby mer veiledning og kollokvievirksomhet, men dagens studenter har dårligere realfagskunnskaper, og færre studerer på heltid, så det er vanskelig å vite hva som skal til. Det virker som ingeniørutdanningene over hele landet sliter. På Høyskolen i Sogn og Fjordane mistet de en hel klasse i fjor, sier Monstad.

Færre konserter på Kvarteret Konflikten mellom driftsorganisasjonene og Kvarterstyret har lagt studentenes lørdagstilbud i grus. Ingrid Åbergsjord og Ketil Raknes Ingrid.Abergsjord@student.uib.no Ketil.raknes@student.uib.no

På et møte i Kvarterets Representantskap 19. februar ble det vedtatt at Kvarterstyret hadde handlet i strid med statuttene, da de arrangerte disco i Teglverket 20. januar. Ifølge statuttene har ikke Kvarterstyret selv lov til å drive kulturell eller sosial virksomhet.

Lørdagskrise I tillegg til statuttbruddene er kjernen i konflikten mellom Kvarterstyret og driftsorganisasjonene bruken av lørdagskveldene. Like etter jul brøt forhandlingene om lørdagskveldene sammen, først og fremst på grunn av uenighet om hvordan provisjonen av ølsalget skulle fordeles. I samtaler med Studvest hevder både Kvarterstyret og brukerorganisasjonene at det er motpartens feil at det ikke ble noen avtale, men Studvest nektes innsyn i detaljene fra forhandlingene. Resultatet er at studentene får et mye dårligere kulturtilbud dette semesteret. Leder i Studentersam-funnet, Ingrid Stranger-Thorsen, mener årsaken er bookingkaos og trege tilbakemeldinger på søknader om arrangementer. Hun får støtte av ASF-leder Terje Nørving. – Forrige semester hadde vi store navn som Kent, Teenage Fanclub og Ninja Tunes. På grunn av konflikten med Kvarterstyret

vil vi ikke kunne tilby noen store navn dette semesteret, sier han.

Håper å fortsette – Representantskapet mener Kvarteret drev med kulturell virksomhet da vi lot en DJ fra en av Arbeidsgruppene spille på en lørdagskveld. Dette har vært vanlig praksis på Huset, og har skjedd uten at noen har reagert. Men om Representantskapet skulle ønske å endre denne praksisen vil Kvarterstyret selvfølgelig rette seg etter dette, sier kvarterleder

Hans Martin Asheim. Han vil foreløpig ikke kommentere bråket på Kvarteret ytterligere. Sitter du som leder av Kvarterstyret etter 10. mars? – Personlig håper jeg i allefall det. Jeg er ikke sikker. Det er det ingen som er, sier Asheim.

–Barnslig og trist En av Bergens mest erfarne musikkjournalister refser organisasjonskulturen på Kvarteret. – Du skulle tro de hadde gått i lære hos Frp, sier Einar Engelstad. Ingrid Åbergsjord og Ketil Raknes ingrid.abergsjord@student.uib.no ketil.raknes@student.uib.no

Einar Engelstad, eller «Engelen» som han er kjent som i BTs spalter, har fulgt byens kulturliv i en mannsalder. Han er opprørt over måten konflikten på Kvarteret har utviklet seg på. – Det er trist at man har et studenthus med kjempepoten-

siale som ikke blir utnyttet. Det hele virker barnslig. Istedet for å løse konflikten virker det som om partene enten skal ha rett eller lage faenskap, sier «Engelen» med sin karakteristiske hese røst. Han er ikke overrasket over at denne konflikten kommer på Kvarteret. – Det kan ikke gå bra når CV-ryttere skal samarbeide med ildsjeler som har et brennende engasjement for det de driver med. Slik har Kvarteret surret og gått i fem år, men jeg trodde det var blitt bedre, sier «Engelen». Han tror ikke at skylden bare kan plasseres på én side. – Det dumme er at de bruker tiden på å krangle, og det taper kulturen i Bergen på, avslutter «Engelen».

LER AV KVARTER-ROT: – Jeg klarer ikke å forholde meg alvorlig til alt rotet på Kvarteret, sier Einar «Engelen» Engelstad. Foto: JUNE SKODJE SKAARD


6

NYHENDE

STUDVEST 28. februar 2001

ATTAC til Noreg Dersom du enno ikkje har høyrt om ATTAC, så rett opp seterygen og fest pysestrikken, for dette er ein organisasjon du kjem til å sjå mykje til framover. grunde@grimstad.as

nale pengetransaksjonar. I 1998, på bakgrunn av ein ledarartikkel i Le Monde Diplomatique, som gjekk inn for å innføre Tobinskatten, vart ATTAC (Associtaion for the Taxation of Transactions for the Aid of Citizens) starta i Frankrike. Organisasjonene har etter kvart nådd 20 land, og kjem no til Noreg.

Kvar dag køyrer ein professor på 83 år den gamle Hondaen sin, med hostande høggir, til det overfyllte kontoret sitt på Yale University, der han framleis jobbar med økonomiske problemstillingar som dei færraste av oss forstår noko av. 1961-1962 var han finansiell rådgivar for Kennedy-administrasjonen, og i 1981 fekk han Nobels minnepris i økonomi. Mannen heiter James Tobin, og i 1972 lanserte han tanken om ein skatt på internasjo-

Vil ta tilbake demokratiet

Ikkje berre grasrotrøyrsle

Den største handelsvara i verda i dag heiter pengar. Kvar dag vert det handla for ufattelege 1.8 billionar dollar globalt sett. Dette er over 15 gongar større enn verda si daglege verdiskaping. Ein stor del av dette er kortsiktige transaksjonar, gjort av spekulantar, svoltne på rask profitt. Dei som må betale prisen er små økonomiar som over natta, og heilt uforskyldt, kan bli tappa for penge-

Noko av det mest interessante ved organisasjonen er at han har vist seg å appellere til eit breidt publikum. I mange land har parlamenta sine eigne tverrpolitiske grupper av ATTAC. Organisasjonen vinn gehør i begge EU-leirane, hjå samfunnsvitarar, økonomar og folk med større sans for smørsyre og molotov-cocktails enn systemanalytisk debatt. Ein skatt så lav som 0,1 prosent

students came out the highest at 82.4 per cent, while the rate for those studying to become teachers was 79.9 per cent. – I don’t want to guess the reasons behind these appalling statistics. Many drop out during their first year, and maybe this is where we should concentrate our efforts, says Nummedal.

thanks to the lobbying efforts of the NSU. Like several Master’s students at UiB, Aslaug Lunde has had NOK 25,000 less reduced from her student debt than if she were a "hovedfag" student, even though enrollment criteria and duration of studies for Master’s and hovedfag students are identical. After finding the student loan office unwilling to listen to reason she had turn elsewhere. – I first contacted the Norwegian Student Union over a year-and-a-half ago. The issue was raised in Parliament last November. Trond Giske though

Grunde Gimstad

reservane sine i det dei freistar å halde økonomien sin stabil. Politikarane kan berre stå og sjå på at det dei trudde var ei berekraftig utvikling, renn ut mellom fingrane. I slike høve ligg ikkje makta lenger hjå politikarane, men hjå finanskapitalen, og ATTAC vil innføre det dei meiner er ein meir demokratisk økonomi.

vil i følge Tobin gi ei inntekt på 160-320 mrd. dollar årleg, Det ville vere nok til å dekke heile Verdsbanken sitt budsjett (1998: 184 mrd. dollar). Nokre av problema i samband med ei slik avgift, er at dei som sit med mest makt, finansinstitusjonane og dei store økonomiane, ikkje akkurat vil gå i bresjen for å innføre ein slik skatt. Dertil kjem problemet om kven som skal administrere det, og at mange meiner at skatten vil bomme på målet og i staden ramme dei positive investeringane. Her heime er det Morgenbladet som har teke initiativet til eit informasjonsmøte 1. mars, med det for auget å starte opp ATTAC i Noreg. Vil du vite meir om ATTAC, sjå www.attac.no/

Illustrasjonsfoto: PETTER FRANER

Dette er ATTAC: Underskrivarane til oppropet vil delta i, eller samarbeide med den internasjonale rørsla ATTAC. Ein vil føre ein fellers debatt, produsere og spreie informasjon og samarbeide om tiltak, både i eigne land, på eigne kontinent og internasjonalt. Målet er mellom anna å: • Stoppe internasjonal spekulasjon • Skattlegge kapitalinntekt • Straffe skatteparadis • Få større innsyn i og omkring investeringar i land med svak økonomi. • Etablere ei rettsleg ramme for bank og finansoperasjonar som ikkje skadar forbrukarane og innbyggjarane. • Sletting av den offentlege gjelda til land med svak økonomi.

news Record Low at HiB Only 52.2 per cent of engineer students at the College of Bergen (HiB) who enrolled in 1997 managed to complete their studies. According to HiB, this is an all time low. –There’s reason to be concerned when only half of the students finish their studies in such a key discipline as engineering. The turnover is much lower than it should be, says HiB president, Karl Olav Nummedal. In year 2000, only 72.9 per cent of HiB students completed their education on time, which is also a record low. Health and Social Care

Loan Debt Waived Norwegian Master’s degree students will now have part of their student loan debt waived along the same lines as "hovedfag" students,

that this practice was unfair and wanted changes. This January adjustments were made, says Lunde. Though those who took exams in the fall will receive a debt reduction, changes in policies at the student loan office are normally not retroactive.

College Graduates in Business College graduates are infiltrating the private job market, according to Knut Roppestad, founder of the career center at the University of Oslo.

In 1996 almost no management trainee positions in Norway’s largest companies were filled by college graduates. Last year, almost half of these new positions were filled by someone with a university background. – A university education fits in nicely with the demands of today’s job market, says Roppestad. Academicians are able to work independently, are capable of facing new challenges and can process large amounts of information. Russell Shuler


K U LT U R

■ Larmonien. Studentorkesteret feiret 35 år i helga. Se side 12

■ Walk. Fire jenter som stomper og synger. Se side 13

Farlig begjær Hvordan opplever du det egentlig når professoren blunker til deg i gangen?

Fagkritisk dag 1. mars har i år temaet kvinne og kjønnsperspektiv. Et av fokusene blir satt på seksuell trakassering og maktmisbruk i forholdet mellom student og veileder. En undersøkelse fra 1994 viser at ti til elleve prosent av studentmassen følte at de fikk uønsket seksuell oppmerksomhet fra veiledere eller forelesere. Fagkritisk dag kan være opptakten til større fokus på problemstillingen. – Det behøver ikke være direkte seksualitet involvert, men intimitetsnivået mellom student og veileder kan oppleves for privat. Dette kan virke forstyrrende på hele situasjonen, forteller sjefspsykolog Frode Andreassen ved studentenes psykiske helsetjeneste. – Henvendelser fra studenter som opplever seksuell trakassering forekommer, men ikke ofte, forteller han. – Konflikter i student-veileder konstellasjoner av denne art er like gamle som veiledningens eksistens ved universitetet. Det vi opplever i dag er at kvinner som henvender seg er mer bevisste på grensesetting. De er mer selvhevdende nå enn før, mener Andreassen. Tone Wasbalc Melbye er like-stillingspolitisk ansvarlig i NSU arbeidsutvalg. Hun mener imidlertid at kvinner på ingen måte setter nok grenser. Hun tror at kvinner ofte kan bli møtt med at de overreagerer, og at anklager gjerne blir spøkt vekk. – Det trengs en bevisstgjøring rundt studenters rettigheter og veilederes roller og posisjoner, sier hun.

Ubehagelig oppmerksomhet Seksuell trakassering kan være vanskelig å definere, men det som er helt sikkert er at den spiller på kjønn, kropp og seksualitet. Den fø-les ubehagelig, nedverdigende eller truende. Det er dette som skiller seksuell trakassering fra for eksempel flørting. Flørting er gøy og hyggelig for begge parter, mens seksuell trakassering er ubehagelig for minst en av partene. Eksempler på seksuell trakassering kan være uvelkomne seksuelle antydninger, blikk, gester eller tiltaleord. Kommentarer om utseende og påkledning, eller bevisst kropps-

Illustrasjon: CHRISTIAN S. BERGHEIM

berøring og forslag om eller krav på sex kan også være eksempler på uønsket seksuell oppmerksomhet.

Tette bånd Professor Siri Meyer peker imidlertid på vanskelighetene med å nedsette regler eller lovfeste hva seksuell trakassering er. – For noen kan en tilnærming av et eller annet slag være ok i en gitt situasjon, mens det for andre kan oppleves som overgrep, sier hun og peker på noen grunner til hvorfor student-veileder situasjonen er utsatt for seksuell trakassering. – En veiledningssituasjon er ofte både et faglig og et personlig an-liggende. Det er vanskelig å gjøre et student-veileder forhold helt upersonlig. Den har gjerne en fortrolig omgangsform, ikke den distanserte «Herr professor» som preget tidligere omgangsformer mellom student og veileder, sier Meyer. Hun nevner at en ofte kan forestille seg at en er på likefot, men understreker at en ikke er det. – Maktforholdene mellom vei-leder og student er forskjellige. Et tett vennskapsbånd kan oppleves vanskelig for begge parter. Det handler også om å opprettholde en profesjonalitet. Jeg tror mange ikke er bevisste sine posisjoner, sier Meyer.

Henvendelse I 1996 ble det vedtatt i Det akademiske kollegium (DAK) at det påhviler veileder å sørge for den nødvendige profesjonelle distanse i veilednings- og undervisningssammenheng. De som opplever seksuell trakassering kan henvende seg til like-stillingsrådgiver ved Universitetet Anne Marit Skarsbø eller til likestillingspolitisk ansvarlig i NSU Tone Wasbalc Melbye. Disse kan ta opp saker uten at vedkommende må stå fram. I første omgang blir det aktuelle fakultet eller institutt kontaktet. Det er opp til studenten om henvendelsen skal gjøres til instituttet på et generelt grunnlag, eller om veilederen det gjelder skal kontaktes direkte. SIGRID SANDVAND sigsand@hotmail.com

Akademisk tragedie – En datamaskin kunne lese livet hvis alle ord og handlinger bare hadde én betydning. Livet ville vært fattigere, mener regissør Peter Cripps i Turboteateret. På fagkritisk dag 1. mars har Turboteateret premiere på stykket Oleanna av David Mamet. Stykket skal spilles på Universitetsbiblioteket, og det følges av en paneldebatt om de problemene stykket setter søkelys på. Stykket består av en rekke dialoger mellom en mannlig universitetsprofessor, John, og en av hans studenter, Carol. – Det er et provoserende stykke fordi hun ikke er politisk korrekt.

Hun bruker sexistisk argumentasjon i en situasjon hvor det ikke hører hjemme. Hun tar hans ord og handlinger og legger sin egen betydning i dem, uten å akseptere at de kan tolkes på flere måter, sier Cripps. Fagkritisk dag har denne gangen seksuell trakassering som tema, og dette blir også tatt opp i Oleanna. Men det er ikke det som er hovedpoenget, mener Cripps. – Stykket handler først og fremst om hvordan språket kan brukes til å få makt over andre. Sextrakassering er bare ett aspekt ved stykket, og kanskje ikke det viktigste. Mamet vil si at her er anklagen om sextrakassering et ekstremt våpen som brukes for å få makt. Det er en kvinnes ultimative våpen, på samme måte som voldtekt er mannens ultimative våpen for å få makt over noen. Carol prøver nemlig mange

andre ting først, for å få den reaksjonen hun vil ha. I Oleanna er det den mannlige professoren som er det tydelige offeret. Det er en pille som nok kan være bitter å svelge for mange kvinneaktivister. – Carol anklager sin lærer for sextrakassering, men her er det helt overdrevet. Han er langt fra perfekt, men hun overreagerer, mener regissøren. Og han legger til at her ligger den interessante dramatiske utfordringen. – Jeg synes ikke hun har noen grunn til å anklage ham for sextrakassering, for han kommer aldri med tilnærmelser. Men vi må prøve å bygge opp et troverdig psykologisk bilde av Carol som kan forklare hvorfor hun gjør det hun gjør. Stykket kulminerer med en klassisk krise der John blir avsatt som

følge av Carols anklager. Cripps mener at hans ulykke på sett og vis er selvforskyldt. – Han provoserer fram sin egen undergang fordi han ikke innser at han ikke kan kommunisere med henne på den måten han forsøker.

David Mamet sier at Oleanna er en tragedie. John innser til sist at det er hans feil, ikke fordi han har gjort det hun anklager ham for, men fordi han har feiltolket hennes signaler. KJERSTIN GJENGEDAL kjerstin.gjengedal@student.uib.no

Oleanna: • Premiere på Universitetsbiblioteket 1. mars kl. 1800. Fri entre, stykket følges av paneldebatt. • Panelet vil bestå av blant andre rektor Kirsti Koch Christensen, professor Siri Meyer og representanter fra NSU og Studentsamskipnaden. • Stykket spilles samme sted 2. og 3. mars, samt 5.-10. mars, alle dager kl. 1900. Etter den ordinære forestillingen tirsdag 6. mars vil stykket også spilles som forumteater. • Forumteater er en teaterform der publikum kan gripe inn og foran dre handlingen i stykket på en konstruktiv måte.


8

KONTROLLERES. – Vi er klar over at vi må sone den dommen vi har fått, men straffen strekker seg ut over fengselsoppholdet, sier Rikard.

Studier i isolasjon Under oppsyn av overvåkingskameraer og innenfor en gigantisk mur, leser Rikard og Holger til eksamen. De er studenter i fengsel.

EN HALVTIMES BUSSTUR utenfor Bergen sentrum, ligger Hylkje. Et barnevennlig turområde med fjell, jorder og snille hester i strømførende innhegninger. Litt høyere opp på himmelen, på den ene siden av hovedveien, rager gigantiske lysmaster og en flere meter høy mur. Innenfor muren ligger Bergen Fengsel. Vi går inn i fengselet. Passerer glattcellene på venstre hånd, og sikter oss inn på informasjonen for de besøkende som ligger rett frem. Vi leverer fra oss legitimasjonskort hos den strenge vakten, og guides forbi en mørklagt gymsal og inn i biblioteket. Låses inn og ut et par dører, og går i retning avdeling C, avdelingen for langtidssoning. Det er stille i fengselet. Den store luftegården er nedsnødd og tom, og de eneste lydene vi hører er lav monoton summing fra paranoide overvåkingskameraer og rasling i fangevokternes nøkkelknipper. Inne på avdeling C passerer vi gule celledører. Vi låses inn en glassdør og entrer skoleavdelingen. – VI TAPER TID. Men vi må prøve å plastre såret, snu det negative til noe positivt. Det er ille nok å være bak muren, sier Rikard. Sammen med Holger sitter han i en lyseblå sofa inne på et pauserom som ser ut som et hvilket som

helst pauserom på en hvilken som helst skole. I et hjørne står et kjøleskap med en gammel kaffetrakter oppå, og på veggene henger det masseprodusert kitsch. Men det er noe som skiller dette pauserommet fra andre pauserom. Forskjellen er at sikten ut vinduet her domineres av gittervinduer og en gigantisk mur. Vegg i vegg med pauserommet, i et ni kvadratmeter stort rom, sitter Rikard og Holger fra åtte til halv tre og leser fag. Rikard har vært innsatt i ni måneder, mens Holger har vært her i seks måneder mer. De to innsatte vil ikke at vi trykker deres fulle navn, og de vil ikke at vi skriver om dommen deres. Ting er vanskelige nok som de er. Rikard og Holger vil heller snakke om det å være student i fengselet. – Det er vanskelig fordi vi ikke får den input som vanlige studenter får. Vi savner muligheten til å konferere med andre og diskutere fag. Vi skulle gjerne hatt muligheten til å få besøk av studieveiledere og forelesere, sier Rikard. Holger og Rikard er per i dag de eneste på lukket avdeling som er immatrikulert ved Universitetet, men ingen av dem får gå på forelesning og kollokvier. De får heller ikke veiledning, og forelesningsnotater er det liten tilgang på. Rikard og Holger er langtidsfanger, og i myndighetenes øyne er de rømningsfarlige. Derfor må de lese på egen

hånd, og nøye seg med én time i luftegården hver dag. HOLGER BODDE I MEXICO I TI ÅR før han ble arrestert og puttet i fengsel. Han bestemte seg da tidlig for å få noe ut av oppholdet, og begynte å studere spansk for kanskje å kunne jobbe som tolk når han slipper ut. Rikard er utdannet lydtekniker fra tidligere, men har nå gått over til å studere seg selv på en måte. – Jeg våknet opp en dag og tenkte at det var på tide å bruke tiden til noe fornuftig. Jeg har alltid vært småkriminell, og spurte meg selv; Hvilke erfaringer har jeg som jeg kan bruke til noe fornuftig seinere i livet? Derfor måtte jeg studere kriminologi, det handlet jo om meg, sier Rikard. Han er velformulert og skarp i uttalelsene. Han snakker om ting han tydeligvis har tenkt ganske mye på. Rikard har brukt mye tid på å analysere den situasjonen han er i. – De som studerer på Universitetet leser masse pensum og teorier, men mangler erfaringer til å kunne forstå konsekvensene av dette systemet. Dere har egentlig ikke peiling. Jeg derimot, jeg kjenner systemet, også fra innsiden. RIKARD OG HOLGER FORTELLER at det å studere


9

SPANSK. Holger håper å kunne jobbe som tolk når han slipper ut.

ikke bare er viktig for å få vekttall og ha noe å fylle tiden med. Det er også viktig for å få tankene bort fra det faktum at de faktisk er fanger. – Det er viktig for oss å bli distrahert bort fra tankene om at vi sitter i fengsel, sier Holger. – I fengselet har vi nok av alt vi ikke trenger. Alt det materielle er i orden. Det er lett å bli passiv og venne seg til situasjonen som fange, men det er nettopp det som er farlig. Idet du har vent deg til situasjonen, er det desto vanskeligere å forberede seg til et normalt liv når du kommer ut. I fengselet går alle i flokk, og når du er i luftegården går alle i ring mot klokka. Det er ingenting her som stimulerer til selvstendighet, derfor blir det å studere også terapi fordi du får fokus over på deg selv, og forbereder deg på et liv når du kommer ut. Det er det som må være fokuset. Hva gjør vi når vi slipper ut?, sier Rikard. Han mener det er viktig å understreke at de som sitter inne over lang tid uten å gjøre noe, blir «skadet». For å få poengert dette ytterligere, satte Rikard opp en revy for de innsatte i fjor. En av sketsjene handlet om en som kom inn i fengslet som menneske og gikk ut som en grønnsak. – Det var ikke ledelsen så veldig glad for, men det var jo ikke dem vi lagde revyen for heller, sier Rikard.

Holger er enig i at det er viktig å ikke venne seg til den passive fengselstilværelsen. Men skal de klare det, må de isolere seg fra de andre fangene. – Du må ha jerndisplin, uten det har du ikke tjangs. Det er helt nødvendig å være kynisk og tenke kun på deg selv for å kunne gjennomføre et universitetsstudium her inne. Det hersker ingen akademisk ånd i fengselet, den må du skaffe selv, sier Holger. VI GÅR UT AV PAUSEROMMET, passerer et pcrom, og beveger oss inn på en liten lesesal med tavle og pulter. På veggen er det klistret opp noen plansjer. Hvem kontrollerer? Hvem kontrolleres? står det på plansjene. Det er kriminologipensum. Rikard har også reflektert en del over det norske fengselsvesenet. – Vi er jo klar over at vi må sone den dommen vi har fått, men straffen strekker seg ut over fengselsoppholdet. Vi blir jo straffet etter at vi kommmer ut også, sier Rikard. Han forteller at listen med hva han ikke kan jobbe med når han kommer ut, er lang som en dorull med knøttliten skrift. Det er unødvendig langt, mener han. – Jeg har begynt å lure på om en del av straffen er at vi ikke kan ha et ambisiøst forhold til livet vårt.

Systemet legger ikke opp til at vi skal kunne etablere oss når vi kommer ut. Da står du der med 300 kroner i hånda og en lang liste over hva du ikke kan gjøre. Da er det ikke så rart at mange havner utpå og returnerer til fengselet igjen, sier Rikard. Selv kunne han tenke seg å bli diplomat, men det yrket vil nok ikke bli strøket fra dorullen med det første. – Jeg regner med at jeg kommer til å måtte forske, men jeg har egentlig lyst til å jobbe med konfliktløsing. Jeg vil helst jobbe med mennesker, sier Rikard. DET BANKER ET PAR GANGER på døren. Vi har fått våre to timer i fengsel og blir bedt om å forlate de innsatte. Fengselsvakten lukker opp døren og drar fram det gedigne nøkkelknippet sitt. Hun låser oss ut døren til celleavdelingen og ut av avdeling C. Videre låses vi ut en port og kommer til slutt ut en rød jerndør. Vi går videre, helt til vi forsvinner ut av fokuset til de hvite overvåkningskameraene som fortsetter å surre innenfor muren. SINDRE HOLME sindre.holme@student.uib.no FOTO: SIV J. SEGLEM


Ring 810 00 500 for mer informasjon eller se www.bi.no/msc

Universitetet i Bergen Den sentrale studieadministrasjon

Den sentrale studieadministrasjon flytter Studentkontoret, Kontoret for utenlandske studenter, Opptakskontoret og Konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter flytter midlertidig fra Langesgate 1 og 3 til Studentsentret Dette gjør at kontorene holder stengt i perioden fra 1. til og med 8. mars 2001. Stengingen gjelder ikke skranken for utlevering av studielån/stipend. Studielån/stipend utleveres i denne perioden i Studentsentret, i det tidligere banklokalet. Fra og med 9. mars til og med 31. desember har kontorene følgende plassering: * Ekspedisjonen til Studentkontoret: Ved siden av Postkontoret. * Ekspedisjonen til Kontoret for utenlandske studenter og Konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter: Ved vindeltrappen, ved siden av Studentkontorets ekspedisjon. * Opptakskontoret holder til i Parkveien 9, 3. etasje.

Velkommen i nye midlertidige lokaler!

BUTIKKHJELP SØKES Til Steen-Hansen Maling as, fabrikkutsalg i Liamyren 6, Åsane og Conrad Mohrsv. 7 på Minde, søker vi etter ekstrahjelp til kundeekspedering og annet forefallende arbeid. Butikken selger maling og relaterte produkter til privatpersoner. Butikken har følgende åpningstider: Mandag - onsdag : 10 - 17 Torsdag - fredag : 10 - 19 Lørdag : 10 - 15 Det vi søker er en person / student over 20 år - som kan jobbe hver lørdag, og som har mulighet til å avløse ved sykdom og annet fravær i ukedagene, samt ved ferieavvikling. Opplæring vil bli gitt. Skriftlig søknad sendes : Steen-Hansen Maling as V/ Dag Mjelstad Ulsmågsveien 24 5224 Nesttun For nærmere informasjon kontakt : Steen-Hansen Maling AS Alice Hellevang,Tlf 55188450 Dag Mjelstad, Tlf 93232710


12

STUDVEST 28. februar 2001

K U LT U R Pornodebatt avlyst

Ny jazzelektronikk

Studentersamfunnets pornodebatt med den svenske filmskaperen Alexa Wolf og journalisten Petra Meyer, er avlyst. I stedet vil Samfunnet arrangere møte med tittelen «Den transatlantiske slavefart». Her vil professor Joseph Boubacar N’ Diaye snakke om omstendigheter og konsekvenser for slavehandelen og fokusere på hvordan den afrikanske kulturen har innvirket på den vestlige. Møtet holdes i Storelosjen på Kvarteret klokka 18.30 på torsdag.

Velvet Belly- vokalisten Anne Marie Almedal kommer til Bergen på fredag sammen med samplespesialisten Jan Bang. Bang har tidligere spilt med Bugge Wesseltoft og et flertall andre anerkjente norske jazzmusikere. Sammen med Eivind Aarseth på gitar, utgjør dette Pan M Orchestra, nok et spennende prosjekt som opererer i grenselandet elektronika/jazz. Pan M Orchestra går på scenen i Sardinen USF klokka 22.00.

Larm med sjarm Studentorkesteret til Universitetet er ikke som andre orkestre. De setter det sosiale foran pirk og disiplin. – Vel, vi utvikler oss nok ikke like mye musikalsk som mer seriøse orkestre, men vi har det utrolig gøy sammen, forteller Thorny Cesilie Andersen, leder for Musikselskabet Larmonien, studentorkesteret til Universitetet, som i de siste ukene har feiret 35-årsjubileum.

Geriljaspill På lørdag kunne du se Larmonien underholde og spille på forskjellige steder i Bergen sentrum. Foruten å spille folk varme på Torgallmenningen, skulle de gjøre noe de kaller for geriljaspill. Thorny forklarer. – Geriljaspill betyr at vi spiller på de minst logiske stedene. Vi bare stiller oss opp et sted hvor det ikke er vanlig for et orkester å spille, og så kjører vi i vei, ler Thorny. Den gang Larmonien ble stiftet 21. februar for 35 år siden, var det under ASF. De øvde på Hulen, men ble med over til Kvarteret da det ble åpnet for seks år siden. Nå øver de hver tirsdag ettermiddag i Støy på Kvarteret. Og etter øving så er det rett ned i puben i samme hus for de nærmere 30 medlemmene av Larmonien. – Vi er langt fra like seriøse som andre orkestre, men det tar vi igjen på det sosiale. For oss er det viktigste at det høres gøy ut fremfor perfekt. Det er langt fra terping alt som foregår på øvelsene. Vi setter det å ha det gøy foran pirk og disiplin, sier Thorny.

Scenekupping I løpet av 35 år må det jo være noen gode historier om Larmonien. Jentene trekker på smilebåndet, og

BURSDAGSBARN. Larmonien underholdt på Torgallmenningen lørdag formiddag.

vil gjerne fortelle om noe som skjedde rundt 1967. – Du skjønner, Ella Fitzgerald er æresmedlem av Larmonien. Det hele skjedde da Ella skulle ha en konsert her i Bergen. Medlemmer fra Larmonien hentet henne på flyplassen, men det var under konserten at det virkelig tok av. Larmonien tok nesten over hele konserten til Ella. De bare gikk opp på scenen og ble med og spilte, forteller Thorny og Marit Lønningen, som er administrerende direktør for

jubileumskomitteen, i munnen på hverandre. – Ellers så har vi nok ikke gjort oss særlig bemerket, mener Marit. – Men vi har jo gitt ut en cd og en sangbok. Sangboken inneholder forresten alle sangene som det er verdt å synge på en fest, hevder Thorny, stolt og bestemt.

Janitsjarbesetning Larmonien består av musikanter på treblåsere, messinginstrument og

Foto: ANDERS VALDE

slagverk. De har ingen strykere med seg, men Marit forteller at alle er velkomne. Også de som spiller strykere. – Vi lærer gjerne opp folk som vil spille med oss. Selv om rekrutteringen gikk bra i høst, vil vi ha nye medlemmer. Kan du ikke skrive at vi har det veldig gøy sammen og at alle får lov til å være med, spør Thorny. – Vi skal til og med arrangere alternativ sydentur til Vannkanten. Det er litt mer økonomisk. Dessuten

spiller vi på 17. mai, ved forskjellige tilstelninger på Universitetet, og så er det noe som kalles smash. Det betyr at vi besøker studentorkestre i andre byer og spiller og har det gøy sammen med dem. Det er et klart høydepunkt, forteller Marit før hun må gå og forberede seg til resten av bursdagsfeiringen. TROND ANDERS FOSSUM tronkis@online.no

Ompa til vi dør Overbevisende opptreden fra Kaizers Orchestra på Hulen Kaizers holder stilen. Fine dresser og gassmasker er obligatorisk habitt når de jærske Tom Waits-entusiastene holder konsert på det som nesten må betegnes som hjemmebane. Ut fra undertegnedes deltakende observasjon kan det lett anslås at minst 75 prosent av de frammøtte på Hulen på fredag tilhørte Rogalands-regionen. Men det er dog ingen grunn til at Kaizers i tiden som kommer utelukkende vil være et regionalt og dialektalt fenomen, for det er lenge siden vi har sett et platekontraktsløst norsk band uttrykke en slik egenart og autoritet som det dette orkesteret utviste på Hulen. Musikalsk sett tilhører guttene

en sjelden flora innenfor samlebetegnelsen «rock», tenk deg en skillingsvise/balalaika-inspirert Tom Waits-hyllest med kontrabass, oljetønner og fuzzgitarer så er du kanskje i nærheten. Skulle du fremdeles ikke være helt overbevist, kan det tilføyes at Kaizers etterhvert har blitt et ganske drevent liveband. Med en utstråling og entusiasme som ihvertfall smittet over på denne anmelder.

by:Larm? Konserten ble avholdt på et tidspunkt da det som var av resterende norske rockehåp gjorde sine hoser grønne for bransjemafiaen under by:Larm i Tromsø. Hvorfor ikke Kaizers Orchestra tilbrakte helgen der oppe vet ikke jeg, men til neste år burde i hvert fall noen kjenne sin besøkelsestid og sørge for å invitere

Konsert: Hulen

Kaizers Orchestra

dem. Kaizers har nemlig en identitet og et musikalsk særpreg som svært få andre norske band er innehavere av. La gå at det er ganske enkelt å spore inspirasjonskildene i det disse guttene driver på med, men i dette tilfellet kan man heller snakke om en hyllest til sine forbilder enn et plagiat.

Ovebevisende Når det gjelder selve konserten, var den som sagt overbevisende. Selv om orkesterets sound kan virke litt ensformig til å begynne med, har de

OMPA. Kaizers Orchestra har et særpreg få andre band kan måle seg med. Foto: ÅSTA YTRE

låtmateriale som varierer fra triste pumpeorgelballader til up-tempo rockelåter. Og de ble godt hjulpet fram av et særdeles entusiastisk publikum som ikke ville la bandet gå av scenen før de hadde totalt tømt seg for låter å spille. Avsluttende anbefaling: Legg

igjen eventuelle fordommer og sjekk ut Kaizers Orchestra ved neste anledning. STEINAR ØIE steinar.øie@student.uib.no


STUDVEST 28. februar 2001

13

K U LT U R Fra Portland til Bergen

De har blitt sammenlignet med storheter som Velvet Underground og fått kjempekritikker for sitt siste album «Thirteen Tales From Urban Bohemia». Nå kommer det amerikanske stjernebandet Dandy Warhols til Bergen som en av veldig få store navn dette semesteret. Amerikanerne går på scenen i Teglverket på Kvarteret, torsdag klokka 23.00. Dette kan bli semesterets desidert største rockbegivenhet.

Fotografier i Galleri Fisk Fredag 2. mars vil fotografen Bendik Johnsen stille ut portretter i Galleri Fisk. Johnsen er det studentdrevne galleriets andre utstiller, og i denne utstillingen vil han vise 40 portretter av mennesker han har møtt i Bergens gater. «Å være en dårlig fotograf - fotografi som overgrep» er tittelen på utstillingen som vil bli projisert mot vinduene av galleriet. Åpningen finner sted på fredag.

Funky stomping

Skal skje: Studentersamfunnet

«Kom ut av dusjen!» Helhus, Kvarteret: lørdag 3. mars

Stampe, sjokke, spasere, sprade og stabbe. Jentegruppa Walk tar beina fatt når de stomper og synger. Den nystarta gruppa Walk består av kvartetten Wenche Nordhagen, Liv Sand, Astrid Magnus Eskeland og Kine Kringstad. På lørdag skal de opptre i Storelosjen på Kvarteret med musikk, tekst og rytmikk.

Stomping i smug

DE TRE S-ER. Walks firkløver Astrid Magnus Eskeland, Kine Kringstad,Wenche Nordhagen og Liv Sand synger, snakker og stomper.

Det snør og Walk skal øve ute, aller helst i bakgårder og i trange smug. De finner en forfallen bakgård. Taktfast synger og tramper de med beina fram og tilbake, og så snurrer de plutselig rundt. Det stikker fram noen nysgjerrige hoder i vinduene i husene omkring. De lurer nok på hva «disse syngedamene» holder på med i hagen deres. Hvis de hadde turt å spørre, ville Walk ha svart: – Vi er fire jenter som liker å synge, snakke og stompe. Det hele begynte med at jeg var på kurs i stomping, som er en form for moderne fleksibel stepping, sier Wenche. Walks sin bakgårdstomping er historisk korrekt. Stomp begynte nettopp i bakgårdene. Den eneste forskjellen er at Walk-jentene synger i tillegg. – Navnet Walk valgte vi, fordi vi tar utgangspunkt i bevegelse som gruppe. Vi arrangerer alt selv og kombinerer uttrykksformene rytmikk, tekst og musikk, forklarer Liv. Walk sitt låtmateriale er en miks av jazz, funk og soul. – Musikken velges fritt og uhemma, og Walk vrir og vender på det meste til jazz-lignende låter det er vår klang. Hele konseptet er litt fusion, nevner Kine. – Av kjente låter lager vi egne versjoner. En melodi kan få en helt ny tekst. Vi skal synge låten «Summertime», men vi legger til en annen tekst som er et utdrag fra boken «Elskede» av Toni Morrison.

Wenche, Kine og jeg synger melodien i bakgrunnen når Astrid leser teksten, sier Liv.

Litt Odd Walk har øvd i en og en halv måned og har ti innslag på programmet. – Alle i Walk har sunget i kor og i band tidligere. Alle i gruppa bidrar med styrke på ulike områder. Wenche har dyp stemme og er flink i stomping, Kine er veldig rytmisk og har en klar stemme, mens Liv er supersopranen. Jeg arbeider mye med tekst og teater, så vi lærer mye av hverandre, sier Astrid. Stomp er en del av det Walk gjør, men ikke det viktigste. Sangene er rytmiske og de stomper og klapper, men det er musikk, tekst og rytme sammen som er det sentrale. – Hele prosjektet er en rytmisk fortelling. Dette er like mye en forestilling som en konsert. En annerledes konsert kan man godt kalle det, der musikken binder det hele sammen. Hvis jeg skal forklare til noen jeg kjenner hva Walk driver med, ville jeg si at Odd Børretzen driver med noe sånt, forteller Wenche.

En herre med bass Walk har fått med seg en mannlig bassgitarist. – Det er fint med en bassist i lydbildet. Det er en bra motvekt til stemmene våre. Det er vårt favorittinstrument og det fungerer bra med litt dybde i lydbildet, forklarer Kine. På konserten i Storelosjen på lørdag skal syngingen og stompingen tas opp på minidisc. Da blir det demo på Walk-jentene. De skal trampe og synge som aldri før. CAMILLA RUHS camillaruhs@hotmail.com FOTO: OLA ØYE

Det var en gang... Hørt om Kong Rød fra Russland og sønnen hans, prinsen som ikke kunne snakke? Han som red og red i ett år og en dag, gjennom sorgens skog og en ørken av anger for å finne stedet der man ikke blir gammel, der man ikke kan dø og hvor tiden står stille. Vi befinner oss i Teglverket, Kvarterets mørke kjeller, en kald og gufsete februarkveld. Med tente stearinlys og spente tilhørere, er det duket for en ferd til de muntlige fortellingens fantasiverden. Studentersamfunnet har kalt arrangementet «Skrekk og gru».

Krikk, krakk – Som forteller er jeg avhengig av publikum, forklarer Heidi Dahlsveen og ser på oss med et utfordrende blikk. Hun har gjort det til et levebrød å fortelle. Som alltid når noen antyder for publikum at de må være aktive, begynner folk å vri seg litt på

stolene med nervøse bevegelser. Vi må vel ikke gjøre noe? – For å være sikker på at jeg har dere med meg, fortsetter Heidi, sier jeg krikk og så svarer dere krakk. – Krikk! Med latter og nøling, gjør publikum som hun sier, og først når hun er fornøyd, kan fortellingen begynne; det var en gang en mann... – Krikk! Det går nå opp for publikum at vi må følge med og med et lattermildt «krakk» forsikrer vi fortelleren om at hun har vår fulle oppmerksomhet. Dette begynner å bli skikkelig morsomt! Det er lett å se at de fleste tilhørerne nå er blitt grepet av fortel-

lingens magi; foroverbøyde, og med store øyne og åpne munner, lytter de og roper rett som det er «krakk» med en forbløffende spontanitet. Nesten som barn.

Publikum må snakke Heidi ser også ut til å ha forsvunnet inn i fortellingen. Med en skuespillers innlevelse og intense blikk gir hun liv til sine skikkelser. Men til forskjell fra skuespilleren, vil hun ha sitt publikum til å snakke. Vår mann i fortellingen blir tørst, og kona finner en brønn, men hva gjør man når man kommer til en brønn?, vil fortelleren vite. – Drikker…?, kommer det nølende fra en tilhører. – Nei, før det, spør Heidi. – Henter opp vann…? – Nei, man ser ned i brønnen. Og svusj, så datt øyet til kona ut. Heidis fortellinger er som en reise tilbake til barndommens fantastiske rike, der alt, alt i hele verden er

mulig. Vi godtar uten spørsmål det hun forteller, og det føles godt. Så veldig skummelt blir det aldri denne kvelden, men det er et særdeles hyggelig avbrekk fra en ellers rasjonell studiehverdag.

har skjedd: Studentersamfunnet

«Skrekk og gru» Teglverket, Kvarteret

KAROLINE HAUGSVÆR karolineh@yahoo.com FOTO: HILDE LILLEJORD

BERGTATTE. Tilhørerne lytter til Heidi Dahlsveens fortellinger i Teglverket.


14

Y TRINGAR

K U LT U R

STUDVEST 28. februar 2001

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest! Vi tek i mot diskettar, e-post, brev og faksar. Innleveringsfrist er fredag kl. 16.00. Mottekne manuskript blir ikkje returnert. Innlegg kan bli forkorta.

Papirpolitikk og papirproduksjon Studentpolitikk Studvest-redaktør Erik Martiniussen treff spikaren midt på hauet når han i sin leiarartikkel (nr. 6) skildrar tilstanden til studentorganiseringa ved UiB. Men la det likevel med ein gong vera sagt: Dei som «vi» har valt til representere oss er igrunn flinke folk med ideelle motiv for sitt engasjement. Så redaktøren sine hentydingar om at «... noen av studentpolitikerne ser på Velferdstinget som en skole der man skal øve seg i å bli politiker» er nok i beste fall eit malplassert

sleivspark. Derimot deler eg Martiniussen sin kritikk av dagens studentpolitiske system som altfor abstrakt, papirbasert og i heile tatt uengasjerande for studentar flest. Eg er jo framleis optimist med tanke på at masse fornuftig faktisk kan bli gjort gjennom studentdemokratiet, men sjølve systemet har forlengst utvikla seg til å bli eit slags studentbyråkrati der ei handfull studentbyråkratar liksom arbeider inne kontor og i diverse møterom for å forbetre vår studentkvardag. Studentorganiseringa nede på

grasrota har best føresetnadar til å mobilisere studentpolitisk engasjement. Aktive og oppegående fagutval er i så måte uhyre viktig. Ved Universitetet i Tromsø har eg sjølv positive erfaringar med paraplyorgan for fagutval i regi av studentutvala ved fakulteta. Mitt inntrykk er at terskelen for å hive seg med i studentpolitikken då vert mindre. Det er difor med undring eg registrerer at UiB ikkje har organisert slikt. Som tilskodar av nokre Unionsmøter og Velferdsting legg ein fort merke til at ei handfull personar sit med masse verv i diverse

plass for studentaktivisme, idealisme - og iallefall eit bra alternativ for dei som vil gjera anna enn berre studentbyråkratisk studentpolitisk arbeid.

styre og stell. Konsentrasjon av studentverv blant studentbyrokratar må nødvendigvis gjera at utadretta aktivitetar vert forsømt. Og når studentbyråkratane ikkje er flinke nok til å profilere seg eller å synleggjere handling, så uteblir definitivt studentar flest si interesse for det viktige arbeidet som faktisk må gjerast studentpolitisk. Å sitte i styremøte inne på møterom er vel og bra, men det er no utadretta studentaktivitetar som verkeleg er gøy. Ein kan sikkert seia masse løye om Rosso, men det er definitivt ein heilt kurant boltre-

HALLGEIR LØLAND TORPE STUDENT, ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI

Folks behov, ikke « det frie» markedet Er laissez-faire kapitalismen det samme som produksjon etter folks behov? Det later Arild E.Helgøy til å tro. I forrige Studvest skriver han om det frie markedets fortreffelighet. 1800-tallsøkonomen Adam Smith, forklarte hvordan statens fremste oppgave burde være å sikre profittene til næringslivet, inneforstått toppsjefenes privillegier. En av få utgiftsposter skulle være militæret, mens velferdsordninger, hvis de i det hele tatt var med, ble plassert temmelig langt ned på prioriteringslisten. I dag ser vi at Smith sine idèer får stadig mer fotfeste, i en situasjon der profittene og den økonomiske veksten globalt er syn-

kende. Det offentlige selger seg ut av Telenor, og også Universitetene og sykehusene er foreslått kommersialisert. Mjøs-utvalget ønsker at eksterne grupper, gjerne fra bestemte firma, kan ha flertall av styrerepresentanter i utdanningsinstitusjoner. Allerede i dag har Norsk Hydro innflytelse på geofysisk institutt. Sistnevnte er et eksempel på at et fritt marked er utopisk. Når tøylene slippes løs, vil de mektigste selskapene vinne fram. At bedrifter med mye kapital utkonkurrerer mindre firma eller kjøper dem opp, er et velkjent fenomen. Microsofts tilnærmete verdensmonopol på programvare er en konsekvens av det «frie» markedet. Telenors «folkeaksje», som relativt få kjøpte, endte opp med kjempegevinster til spekulanter og meglerhus. Det forteller

noe om sosialdarwinismen i dagens turbokapitalisme. Helgøy nevner Praha-demonstrasjonene mot IMF og Verdensbanken. Der er jeg litt enig med ham. Å knuse McDonaldsrestauranter hindrer ikke det kapitalistiske systemet å ekspandere. Problemet i Praha var dårlig mobilisering i fagbevegelsen, som igjen åpnet opp for mer individualistiske anarkister. Hadde arbeiderne, også i McDonalds, gått til streik mot møtet, hadde effekten vært helt annerledes, fordi de på toppen er helt avhengig av at folk jobber for dem. Når det er sagt hadde ruteknusingene et symbolsk innhold, siden McDonalds mange steder nekter de ansatte tariffavtale og tillater at barn lager leketøy for dem. Jeg har forståelse for de som lot sitt sinne gå

utover denne, på mange måter, undertrykkende giganten. Jeg håper protestene mot EU i Gøteborg i juni blir enda større og bedre! Når det gjelder stalinismens massedrap, som Helgøy nevner, er jeg helt med på at dette var terror. Men dette var regimer som ikke var sosialistiske, men tvert imot statskapitalistiske. Her var flertallet kraftig utbyttet, og produksjonen var slett ikke etter folks behov, men for å sikre en liten byråkratisk elite sine posisjoner. Landene fungerte også som enhetlige fabrikker, der konkurranse med vestlige land, blant annet gjennom våpenkappløpet, tok svært mange ressurser. Internasjonale Sosialister slåss for at alle som selger arbeidskraften sin til en sjef, om det er kontoransatte, sykepleiere eller fast-

food-arbeidere skal kontrollere egen arbeidssituasjon. Verden trenger en økonomi basert på folks behov, om det er medisiner eller skikkelige boliger osv., ikke laissez-faire kapitalisme.

THORLEIF BERTHELSEN FOR INTERNASJONALE SOSIALISTER

BA Det komiske og det tragiske forenes med stor virkning. Aftenposten Stort spill av Erik Hivju.... Dagbladet

Seks personer søker en forfatter Av Luigi Pirandello

På Småscenen til 24/3 Billettbestilling: 55 54 97 10 Billettservice: 22 82 81 37 dns@den-nationale-scene.no

Oversetter: Svein Selvig • Instruktør: Bentein Baardson • Scenograf/kostymedesigner: Ingeborg Kvamme •Komponist: Håkon Berge

...den levende opplevelsen

Annonsér

i

Ring Gaute Tjemsland: 55 56 38 30

Eva Tuft Design • Foto: Øystein Klakegg

Sosialisme


15

STUDVEST 28. februar 2001

KRONIKK

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Sindre Holme på telefon 55 54 51 48. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

Julenissen og fanden på veggen NSU skal prioritere bedre studiefinansiering som ny kampsak. Denne linja får støtte også i Studvest. Men å bruke studiefinansiering som fanesak er etter min mening like lurt som bruke en bøtte med stein som hangglider, skriver Niels Petter Pettersen, student ved Universitet i Bergen. Hvorfor mener NSU det er så viktig å bedre studiefinansieringa? Én vanlig måte å argumentere legger vekt på at den nåværende studiestøtta (jeg følger Lånekassas konvensjon og bruker «støtte» om lån og stipend til sammen) fører til at studenter må arbeide ved siden av studiene og - som en følge av det igjen - stryker på eksamen. Vanligvis er det det siste leddet i denne kjeden en ønsker å endre på; bedre strykprosenten, «gjeninnføre heltidsstudenten» e.l. Dette utgangspunktet er også godt dokumentert: Studenter bruker liten tid på studiene og tar i gjennomsnitt bare elleve vekttal pr. semester. Men hele resonnementet står og faller på hvor sikker forbindelsen mellom de tre størrelsene er: Hvor viktig er størrelsen på støtta i forhold til hvor mange som jobber ved siden av? og Hvor mye har lønna arbeid å si for høy strykprosent? NIFU-rapport 13/97 Hovedtrekk ved norsk studiefinansiering drøfter disse sammenhengene eksplisitt. Her står det at ca. 50 prosent jobber ved siden av studiene, og at gjennomsnittlig arbeidstid for disse er 12 timer pr. uke. Videre sier rapporten: – Selv om det naturlig nok var en klar sammenheng mellom tid til studier og tid brukt på inntektsgivende arbeid og andre forpliktelser, var heller ikke studieinnsatsen blant heltidsstudentene spesielt imponerende, ca. 30 timer. Dette indikerte klart at studieinnsatsen avhenger av

mange andre faktorer enn inntektsgivende arbeid (NIFU-rapport 13/97: Hovedtrekk ved norsk studiefinansiering, av P.O. Aamodt). Denne rapporten gir altså ikke grunnlag for å knytte en så entydig sammenheng mellom lønna arbeid og liten tid til studier som gjøres bl.a. i Studvest: – Hovedproblemet er at studententene studerer for lite og jobber for mye. Hvorfor? Fordi de ikke har råd til å la være. («Dette er ikke satsning», Studvest 22.10.00, av tidligere redaktør Astrid Urdal). Hva med sammenhengen mellom studiestøtte og arbeid ved siden av av studier? Leder av Studentenes landsforbund Audun Fledsberg sier: – Dagens studiefinansiering presser altfor mange studenter ut i deltidsjobb [min utheving] (Intervju i Dagsavisen 06.10.00). Men heller ikke denne bastante konklusjonen finner en støtte for i rapporten, som understreker «mangfoldet blant studentene, ikke bare i graden av sparsomhet og forbruk, men i reelle behov.» Min vurdering er derfor at dette argumentet ikke holder det det lover, dvs. å begrunne at det er helt nødvendig å bedre studiefinansieringa – men bare maler fanden på veggen. Hvilken konklusjon mener så NSU en kan trekke av dette? I en kronikk skriver NSU-leder Ine Saxvik at NSU ønsker «å knytte kostnadsnormen [total støtte, dvs. lån og stipend] opp til to ganger grunnbeløpet i Trygdekassen, noe

som tilsvarer studiestøtte på 98 180 kroner». Og ikke nok med det: «Gjeldsbyrden for de fleste studenter med norsk studiefinansiering er etter endt utdannelse svært høy [...] En økning av kostandsnormen må derfor komme i form av stipend» (Kronikk i Studvest 15.10.00). Framsatt på en seriøs måte kan dette høres plausibelt ut, men la oss se på talla: Hele økninga skal komme i form av stipend, altså som rent utlegg fra statskassa. Denne økninga blir 50 000 kroner pr. student i året (98 180 - 47 350, det vi nå får i lån). Totalt for alle studenter blir det 6.6 milliarder kroner i året (130.000 i høyere utdanning får stipend fra Lånekassen, tall fra Lånekassens nettsider). Det sier kanskje ikke en vanlig lommebok så mye, men vi kan sammenligne med at samla bevilgninger til de fire norske universitetene var på 1.5 milliarder i året. (Statsbudsjettet for 2000). Den summen som NSU krever at skal brukes på bedre studiefinansiering, kunne altså ha drevet de fire universitetene vi har nå - pluss 14 nye! Det mest realistiske håpet for en slik økning er vel at julenissen skal gi oss pengene. Denne sammenligninga viser problemet med å bedre studiefinansieringa: Å endre stipendandelen koster flesk. (Og hvis en bygger på NIFUs rapport om tilbakebetaling av studielån, virker det heller ikke som noen løsning å heve lånebeløpet; mange har store problemer med å klare gjeldsbyrden allerede.)

Et mer generelt eksempel viser at hvis hver student skal få 1000 kroner mer i mnd. som stipend, så vil det koste staten 1.3 milliarder i året, dvs. i størrelsesorden like mye som alle universitetene får til sammen. En kan altså velge om en vil gi hver student 1000 kroner mer i mnd. eller å doble tilskudda til universitetene. Og da må en spørre: Hva er viktigst for oss som studenter, hva vil vi prioritere - litt mer i lommeboka eller et mye bedre universitet? Hva blir konklusjonen? Jeg har forsøkt å peke på to ting: For det første at studiefinansieringa ikke er så dårlig som studentpolitikere vil ha det til. Min helt personlige vurdering er at de fleste studenter klarer seg - så vidt! - med studielån og det de tjener på sommerjobb, og at de ikke må jobbe ved siden av for å kunne studere. Det viser at behovet for å endre studiefinansieringa ikke er påtrengende. Det andre poenget er at hvis en skal endre studiefinansieringa ved å øke stipendandelen som er det eneste forsvarlige etter min mening - så vil det bli dyrt, så dyrt at en endring må være svært godt begrunna. Hva sitter vi igjen med? Vi har en studiefinansiering det er nesten umulig å endre vesentlig på, samtidig som begrunnelsen for å endre den ikke er særlig tungtveiende. Syns du det er riktig at din interesseorganisasjon, NSU, skal prioritere dette som en kampsak på studentenes vegne?

STUDENTRADIOEN 107,8

104,1

KULTUR

106,1 Mhz

MUSIKK

SAMFUNN

MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique TIRSDAG 17.00 apropoStudent 18.00 Punk Rush 19.00 Metal Daze ONSDAG 17.00 Limbo 18.00 Plutopop 19.30 Bokcaféen TORSDAG 17.00 KlubbFloora 18.00Radiokafé 20.00 live fra Kvarteret FREDAG 17.00 Floora 18.00 Speedway LØRDAG 13.00 14.00 15.00 16.00

Livstidsmagasinet Alternatip! Goth og sånt… The Realness

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

UKAS ALBUM

LYSTEGNING Cloroform «GO1» (DON KING REMIX) (Cloroform/Tuba) Stavangerguttene i Cloroform slipper snart skive utelukkende bestående av remixer. Don Kong har satt sitt preg på denne låta, en hak-upbeat-fornøyelse som banker seg inn i hjernebarken i takt med godsynthen og trommene til Cloroform.

UKAS LÅT

Raging Speedhorn «SUPERSCUD» Griseharde saker dette. Vokal med hardcore-attitude og metal/stoner-influert bakgrunnslyd gjør bandet navnet sitt verdig. Om du er sint eller glad, med Raging Speedhorn blir det bra, ikke drikk for mye Battery, da. PENDLERVISE.

Foto: LARS MYHREN HOLAND


Tips Studvest

55 54 51 48 / 55 54 52 06 studvest@uib.no

KULTUR VEKE ONSDAG28 5 ONSDAG ÅPNING AV KARRIERESENTE RET Tid:12.30 Sted:Karrieresenteret

RUNE ERAKER Tid:17.00 Sted:Grillen, Studentsenteret Foredrag av anerkjent dokumentarfotograf

ANGSTEN ETTER SJELEN Tid: 19.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Rainer W. Fassbinder, VestTyskland 1973

TATT OG FORLATT Arr:Samfunnet Tid:19.15 Sted:Teglverket, Kvarteret

EFFIE BRIEST Tid:21.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Rainer W. Fassbinder 1974

TORSDAG 1 THOMAS HYLLANDERIKSEN

Tid:17.00 Sted:Grillen, Studentsenteret Hylland-Eriksen forteller om boken «Øyeblikkets tyranni».

OLEANNA Tid:17.00 Sted: Universitetsiblioteket Med debatt etter forestillingen

REPLIKKSLEPPEFEST Tid:21.00 Sted:Maos lille røde, Kvarteret Tverrfaglig tidsskrift av hovedfagsstudenter ved HF og SV

OVERRASKELSE! Tid:19.30 Sted:Filmklubben, Studentsenteret Regi:?

DEN TRANSATLANTISKE SLAVEFART Arr:Samfunnet Tid:19.15 Sted: Storelosjen, Kvarteret

DANDY WARHOLS Arr:RF Tid:23.00 Sted:Teglverket, Kvarteret

TEATERSPORT

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests Kulturveke? Ta kontakt med kulturredaktør Sindre Holme på telefon 55 54 51 48. Innleveringsfrist er mandag kl. 1200 Arr:Immaturus Tid:23.00 Sted:Storelosjen, Kvarteret

FREDAG 2 OLEANNA Tid:19.00 Sted:Universitetsiblio teket

ANGSTEN ETTER SJELEN Tid: 19.00 Sted: Cinemateket USF Regi:Rainer W. Fassbinder, VestTyskland 1973

EFFIE BRIEST Tid:21.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Rainer W. Fassbinder 1974

GENERALFORSAMLING OG GENERALFEST Arr:Forbundet Tid:19.30 Sted:Allégaten 40

PAN M ORCHESTRA Arr:BJF Tid:22.00 Sted:Sardinen USF

UNNI WILHELMSEN Arr:ASF Tid: 23.00 Sted:Teglverket, Kvarteret

LØRDAG 3 OLEANNA Tid:19.00 Sted: Universitetsbiblioteket

STUDENTKRO MED PIXIESRELEASE Tid: 22.00 Sted:Hulen

KOM UT AV DUSJEN! Arr: Studentersamfunnet Sted:Helhus, Kvarteret Med Jentekvartetten Walk og elever fra Skrivekunstakademiet

SØNDAG 4 OLEANNA Tid:19.00 Sted:Universitetsbiblioteket

BOLWIESER Tid:19.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Rainer W. Fassbinder, VestTyskland 1977

MARIA BRAUNS EKTESKAP Tid:21.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Rainer W. Fassbinder, VestTyskland 1978

Tid:19.00 Sted: Universitetsiblioteket

BOLWIESER Tid:19.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Rainer W. Fassbinder, VestTyskland 1977

MARIA BRAUNS EKTESKAP Tid:21.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Rainer W. Fassbinder, VestTyskland 1978

KNEFALL FOR BRÜSSEL

MANDAG 5 FOREDRAG OM ATTAC I BERGEN Arr: Framtiden i våre hender Tid:19.00 Sted:Det grønne Loftet, Bryggen

LIQUID SKY Tid:19.30 Sted:Filmklubben, Studentsenteret Regi:Slava Tsukerman, USA 1983

ÅPEN HULE Tid: 22.00 Sted:Hulen

OLEANNA

TIRSDAG 6

Arr:Samfunnet Tid:19.15 Sted:Speilsalen, Kvarteret Innleder: Kai Krüger

Astrologen forteller Helge Heradstveit arbeider med astrologi i nær relasjon til kunst, psykologi og filosofi. Astrologien har han studert i tre semester ved en privatskole.

Smerten, som kom til deg. Men, det kom egentlig ikke noen smerte til deg. Det kom en forandring. Og den forandringen utløste noe i deg som vi i vår kultur kaller det negativt ladede ordet smerte. Det er ikke den alvorlige typen av smerte i livet jeg snakker om, den som har med de virkelige tragediene å gjøre, men smerten som er koblet til viktige valg i livet. Valgets kvaler. Valget av egen estetisk smak og sosialt miljø, for eksempel.

Kjære leser. Jeg tenkte å slå av en prat om himmellegemet chiron i dag. Litt inne i teksten skal jeg også si noen ord om psykologen og astrologen Stephen Arroyo. Den lille planetoiden chiron gir fra seg en spesiell energi, den gir fra seg smerte. Dette er en annen type smerte, noe som vi ikke helt vet hva vi skal kalle i den vestlige kultur. Når et menneske opplever chiron, kommer det en slags isende følelse, en følelse av å stikke seg litt på noen skarpe nåler. Hvis du stopper opp ved denne følelsen og reagerer avslappet, og ikke hysterisk, vil du kunne begynne å fokusere på sider ved deg selv som du har fortrengt,

chiron

og etter hvert realisere disse tingene i livet. Denne stemningen som chiron gir, omhandler å øke smerteterskelen sin. Når du ble født, stod chiron et bestemt sted på himmelen, og det stedet den stod sier mye om hvilket livsområde du har mer smerte enn øvrige steder i livet. Men, at smerten er evig, er ikke tilfelle. Til mer du er ærlig med deg selv og dine innerst ønsker, jo sjeldnere får du oppleve smerten. Amerikaneren Stephen Arroyo er en som har betydd mye for moderne astrologi. Han har arbeidet med bevisstgjøring om at astrologi ikke er en teoretisk sak, men noe som konkret er med deg og meg gjennom

livet. For å få dette synet gjennom er det klart at folk må få egne personlige erfaringer med faget sin gledesfremmende sannhetsverdi og ekthet. Noen annen måte å overbevise folk ville være moralsk betenkelig. Fra før av er det for øvrig nok av studier der folk legger kunnskapen til side når de har fritid. Kjære leser, dette var alt for denne gang, takk for meg. HELGE HERADSTVEIT saggitar@hotmail.com

Stakkaren og godguten For dei som ikkje fekk det med seg «Vil du bli millionær» på fredag eller lørdag, sender TV2 det i reprise på søndagen. Eg likar godt slike gameshow. Det er fint bakrus-tv som krev minimalt engasjement. Programmet søker å komme tett på deltakarane. Tida for treige kunnskapsguruar er over. No er det kjappe kryssklippingar frå stakkaren som svarer, godguten Wilborn og til dei næraste pårørande som gjeld. Slik vil TV2 gi oss fridom til å verte kjend med deltakarane. Naturleg krev formatet helst litt kvikke og mennesklege deltakarar. Kvikke, fordi det gjer seg godt med raske kommentarar på direkten. Mennesklege, fordi det er ingenting som er så godt tv som ein deltakar som rykkar så nær pengane at han kan lukte dei, for så å ryke ut rett få før han får skrive under på sjekken. I så måte var det programmet eg fekk meg, eit godt døme på ei gladsak med litt spaning. Drama direkte. Det byrja dårleg for den sympatiske mannen. Spørsmålet om kva yrke faren til Emil i Lønneberget hadde, vart i tøffaste laget. Dette var berre det fyrste spørsmålet. Ingen har visstnok ryke på det fyrste spørsmålet nokon gong. Rett nok har han hjelpemiddel som kan brukas, men ærleg talt, å bruke hjelpemiddel på det fyrste spørsmålet er beint fram pinleg. Han reddar seg i land. Faren til Emil var småbrukar i Småland. Så går det strake vegen. Den næraste pårørande følger spent med på pengegalloppen. Klipp, klipp, klipp. Frå Wilborn, til mannen, til den engstelege. Publikum klappar og Wilborn vert varm i trøya. Det er på tide å bli nærare kjent med kunnskapskløpparen, sympatisk og god tv som han er. Han har gått befalskulen, vil reise til Peru og han har ei søster i spotlighten som bit negler medan pengane rullar inn. Tohundretusen, trehundretusen, femhundretusen. Den sympatiske mannen er god, og klatringa fortset på pengestigen. No står det om millionen. Spørsmålet er ei verkeleg nøtt, han treng dei to siste hjelpemidla for å komme i mål. Ein trommevrivel, ein maskulin klem og den sympatiske mannen har vunne ein million kroner. Spenninga stig, vil han klare å nå to millionar og kultursidene i Dagbladet før kvelden er omme? Sjølvsagt ikkje. I det spenninga er på det tettaste og vi alle ventar på om han vil gå vidare eller la vere, då finn Wilborn tid til litt fotballpreik. Om Lyn, som visstnok er i andre divisjon. Om fotballaget Lyn preikar han lenge nok til at tida er ute. Lukta av pengar heng i lufta og vi må vente til neste fredag for å finne ut kva som skjer med den joviale mannen. Til då har nok TV2 funne nok sponsorkroner til å betale ut dei eventuelle millionane. VIGLEIK RØKKE MATHISEN

Studvest 2001 07  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you