Issuu on Google+

Fotballsparkande jentelus Saman med 114 andre lag deltok Jentelusene (biletet) på fotballcup i Bergen Racketsenter i helga. SIDE 13

Onsdag 31. januar 2001 • Nr. 3 • Veke 5 • Årgang 56 • www.studvest.uib.no Returadresse: Parkvegen 1 • N-5007 BERGEN

Nytt ex.phil. slit ut forelesarar Utslitne ex.phil.-forelesarar fortviler. Den nye seminarordninga har ført til eit umenneskeleg arbeidspress og uverdige arbeidforhold. I haust mangla dei både pc, telefon og kontor. Vegleiing av studentar skjedde i kantina.

– Eg har brukt over 1000 kroner av eiga lomme på internett-kafe for å retta oppgåver over mail, seier Tore Ferner, som underviste på Mat.nat.

Gro Rørstadbotten var òg forelesar på ex.phil. i haust. Ho seier det er uaktuelt å gå tilbake til liknande arbeidsforhold. – Eg åt samstudes som eg hadde vegleiing, og betalte telefonen sjølv, seier ho. SIDE 5

Illustrasjonsfoto: ANNIKEN C. MOHR

Heilt vanleg onsdag SIDE 6

UgleZ fram frå mosen

Profitterer på AIDS

Etter ein haust i dvale har studentgruppa UgleZ komme tilbake på banen. Styremedlem Tore Lirhus (biletet) ønskjer å restaurera tilbodet for homofile, lesbiske og bifile, og arrangerer fleire foredrag og ein piknik i løpet av våren.

AIDS- epidemien har drept 16 millionar menneske på under 20 år. No sel dei store medisinprodusentane medikament mot sjukdommen, men prisane er så skyhøge at dei fattigaste landa ikkje har råd.

SIDE 12

SIDE 7

TIPS STUDVEST PÅ TELEFON 55 54 51 48 / 55 54 52 06


2

STUDVEST 31. januar 2001

S I D E TO

Nye rockerom på Verftet VERFTET. Eit slags kollektiv for kultur og kunst. Begge foto: RIKKE CHRISTIANSEN

Hinderet for mange av Bergens unge lovande rockarar er mangelen på ein plass å øve. Dette har dagleg leiar i AKKS, Mona Størseth, gjort noko med i samarbeid med BRAK og Kulturhuset USF. Elisabeth Hægeland elihae@hotmail.com

Bergen har eit rikt rockemiljø med stort potensiale i framtidige musikarar. Men kva skal det vere godt for når dei berre får lov å øve ein gong i veka, og at dette er i ein muggen, helsefarleg kjellar? Det er rett og slett ikkje nok. Bør ikkje potensielle musikarar helst få ha ein plass der dei kan få øve så mykje dei vil?

Oppfordrar næringslivet Her i Bergen er faktisk berre ein sjettedel av behovet for øvingslokale dekt. Difor oppfordrar Størseth næringslivet til å leige ut fabrikklokale som ikkje er i bruk. Fabrikkeigarar er ofte redde for at rockeband skal feste og bråke for mykje, og er skeptiske til å leige ut. – Dette er det ingen grunn til, for det er svært mange seriøse band i Bergen som verkeleg vil satse hardt, meiner Størseth.

Storslagen opning

ROCKEDAME. Mona Størseth, dagleg leiar i AKKS, er ei positiv og engasjert dame i Bergens rockemiljø.

Studvest ANSVARLEG REDAKTØR: Erik Martiniussen NYHENDEREDAKTØR: Kristin Jansen KULTURREDAKTØR: Sindre Holme FOTOANSVARLEG: Siv Johanne Seglem

NYHENDEJOURNALISTAR: Ingrid Åbergsjord Rolf Eldevik Ketil Raknes Håkon Opsund Halvor Dannevig

ADRESSE: Parkveien 1, 5007 Bergen, Opp trappa ved Kilroy på Studentsenteret TELEFON: 55 54 51 48, 55 54 52 06 FAX: 55 32 84 05 Øystein Johannessen Yngvil Berg Elisabeth Hægeland Gry-Irene Skorstad Frode Martin Nordvik Julie Berge Larsen KULTURJOURNALISTAR: Helge Heradstveit Vigleik R. Mathisen Trond Anders Fossum Kjerstin Gjengedal Steinar Øie Camilla Ruhs Raymond Tungesvik Audum Hole

Datoen for «release» kjem an på kor mange frivillige som har tid til å legge lydfeller. Men Størseth vonar at det vil skje i slutten av februar.

– Dei tre nye øvingslokala på Verftet er ein viktig sigar for rockemiljøet i Bergen. Så det blir ein storslagen opningsfest når dei står klar til utleige, seier Størseth.

Fakta: •

AKKS starta i Bergen av Evy Sørensen i 1995. Hjelper musikkinteresserte av begge kjønn med kurs og kontaktformidling innan musikk. URL: www.akks.no

BRAK (Bergens rock-aktører) starta i 1997. Paraplyorganisasjon som fremmer interes sene for rockemiljøet i Bergen og omegn. URL: www.brak.no

Kulturhuset USF (Verftet) er eit samlande senter for alle typar kunst og kultur. URL: www.kulturhuset-usf.no

E-POST: studvest@uib.no PÅ NETT: www.studvest.uib.no

Bjarte Brandal Kent Amundsen Sigrid Sandvand Karoline Haugsvær Lene Borgen Bjørhei Torunn Todal Laberg Jon Stefansen Beate Magerholm

GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Geir Arne Årdal

FOTOSATS: Grafisk Forum

TEIKNAR: Christian S. Bergheim

FOTOGRAFAR: Ole Christian Aamot Annikken C. Mohr Åsta Ytre Rikke Christiansen Anders Valde Lars M. Holand

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7 000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

VEVS-ANSVARLEG: Arne Schjøren Beek

TRYKK: Mediatrykk


STUDVEST 31. januar 2001

AIDS INNSPEL Erik Martiniussen erik.martiniussen@student.uib.no

95 prosent av alle som er smittet av HIV bor i utviklingsland. SørAfrika regnes for å være et av de landene i verden hvor HIV/AIDSepidemien sprer seg raskest. 1.500 søraferikanere smittes hver dag! Behandlingen med flere ulike medisiner for å bremse utviklingen av AIDS koster 8.000 kroner i måneden, skriver 3. verden magasinet X. Det er en uoverkommelig pris i et land der månedsinntektene ligger på 1.700 kroner. Årsaken er at patentrettighetene til amerikanske selskaper som Glaxo Wellcome og Dupont Pharma gjør det mulig å overprise medikamenter. Sør-Afrika kunne produsert dem til en tiendedel av prisen. Det var i denne situasjonen SørAfrika vedtok en ny lov om lisensiert produksjon av «kopi medisiner» med samme innhold og effekt som Større deler av u-hjelpen må gå til fattigdomsbekjempelse.

de patenterte. Ifølge nyhetsbyrået IPS var amerikansk legemiddelindustri raskt ute med søksmål i sørafrikansk høyesterett, og sørget for rettslig påbud om å stanse produksjonen. USA har kritisert Sør-Afrika og truet med kraftige sanksjoner dersom man iverksetter produksjon av medikamenter der amerikanske selskaper har patentrettigheter. SørAfrika har henvist til Verdens Handelsorganisasjons regler om lisensiering i nød- og katastrofesituasjoner. Men det er ikke bare grådige selskaper som legger hindringer i vegen for å stanse AIDS-epidemien. Sør-Afrikas president Mbeki, har selv vært en hindring i arbeidet mot sykdommen. I lengre tid hevdet han

3

MEININGAR

Over 22 millioner mennesker er smittet av HIV-viruset i Afrika. Likevel vil USA iverksette sanksjoner mot Sør-Afrika dersom landet begynner produksjon av medikamenter.

at HIV-viruset ikke forårsaket AIDS. I stedet hevdet han at AIDS utvikles av andre mikrober ved hjelp av fattigdom og underernæring. Videre har Mbeki hevdet at AIDS-medisinen AZT er en konspirasjon fra de store amerikanske legeselskapene for å øke profitten. AZT er en standardmedisin for å hindre overføring av HIV fra mor til barn. AIDS legger i dag en effektiv hindring i vegen for utvikling på det afrikanske kontinent. Afrikanske ledere og amerikansk myndigheter kan ikke oppføre seg som om problemet ikke eksisterer. De afrikanske landenes nasjonalinntekter synker på grunn av epidemien. FNs program mot AIDS (UNAIDS) offentliggjorde nylig en undersøkelse som viser at nasjonalinntekten i for eksempel Zambia og Malawi kommer til å synke med henholdsvis 1,15 prosent og 0,7 prosent innen 2010 bare på grunn av AIDS. Følgende perspektiv er derfor helt nødvendig: HIV/AIDS-epidimien er resultat av en utviklingskatastrofe. Hardhendt økonomisk tilpassingspolitikk og gjeldskrise har de siste tiårene endret og forverret levevilkårene til fattige mennesker. En HIV/AIDS-strategi er derfor nødt til å endre de økonomiske rammebetingelsene. De politiske lederne i fattige land må stimuleres til å prioritere fattigdomsbekjempelse og nasjonale HIV-programmer. Slike programmer er ikke en utgiftspost, men en investering for det internasjonale samfunn. Slike programmer må styrke kvinners rettigheter, føre til strengere lovgivning mot seksuelle overgrep og stille krav til utenlandske investorer. For å få til dette må mye større deler av U-hjelpsmidlene benyttes til fattigdomsbekjempelse. Dette gjelder ikke minst Norge som har hatt tradisjon for å bevilge penger til store vannkraftprosjekter framfor enkle tiltak som kan bedre fattiges helse- og ernæringssituasjon.

Hva sier Studenten? KO M M E N TA R Ø ys t e i n J o h a n n e s e n oejoha@yahoo.com

Benjamin Hermansen (15) ble i helgen stukket med kniv gjentatte ganger i mage og bryst. Nynazister skal angivelig ha utført drapet på gutten i Holmlia. Hva sier Studenten til dette? Den radikale forkjemperen som deltar i demonstrasjoner for folkerettigheter verden over; den som hiver seg inn i kuleregn dersom handlingen kan forandre noe; trendsetteren med solidaritetsfølelse og handlekraft; den som ikke nøler med å bryte loven når miljøforbrytelser oppdages, og ikke minst: den som har mulighet til å

mobilisere tusenvis av med-studenter til en maktdemonstrasjon i gatene, og vise hva fremtidens åndselite virkelig mener? Hva sier Studenten til høyrebølgen som raser over hele Europa, til Le Pen, til nazister, til undertrykking av sigøynere i Øst-Europa og til drapet i Holmlia? Drapet som avisene snart har glemt? Dette sier Studenten, den eneste med virkelig makt til å skape trender og forandre holdninger; Den eneste som virkelig kan vekke folks bevissthet om hva som skjer; Den eneste som kan tromme sam-

men titusener i en fei for en tanke det er verdt å tro på: «Uff da, dette var både trist og leit. Men hva kan jeg gjøre? Du, se den nye buksen min. Kostet bare 795,-! Skal du på Garage i kveld?» Hva skal til for å vekke studentens vrede? For liten stipendandel? Dyre busser? Dyrt øl? Gamle PC’er? Lite sex? Mye sex? Gjerrige foreldre? Tynne damer? Fete menn? Svar selv! Er Studenten blitt til en bortskjemt, pengefokusert og selvopptatt åndssnobb uten faste forbindelser til virkeligheten? Jeg bare

spør. Det er faktisk ikke slik at bestialske drap, rasisme, gjengvold, hooligans og sultende barn blir presentert i nyhetene for å underholde. Dette presenteres for å informere, blant annet samfunnsengasjerte studenter, om en utvikling som skjer akkurat nå. Tanken om å informere har sitt utgangspunkt i behovet for informasjon. Vi trenger å vite hvordan været blir i morgen, vi trenger å vite hvem som styrer landet og studielånsrenten, vi trenger å vite hva en urovekkende høyrebølge prøver

å gjøre med Studenten. Vi trenger å vite for å handle, ikke for å sukke og se kvasi-triste ut. Slike tanker høres kanskje ut som umodent hysteri. Ja, til og med latterlig og patetisk. Kanskje slike tanker rett og slett er gått av moten. Solidarisk: (adj.) (fra lat. In solidum, for det hele) felles ansvarlig, bundet av interessefellesskap; solidaritet, -en (samhørighet; samhold) • Øystein Johannesen er journalist i Studvests nyhetsredaksjon.


4

NYHENDE

STUDVEST 31. januar 2000

Tannleger uten karakterer Tannlegestudentene skal slippe å få karakterer. «Bestått» og «ikke bestått» tar over for den gamle karakterskalaen fra 6 til 12.

Det er likevel en viss forvirring rundt hva som faktisk er vedtatt. Det Akademiske Kollegium (DAK) opplyser at saken skal opp på neste møte, mens Det odontologiske fakultet mener at endringene i forhold til karakterer allerede er vedtatt.

annet en karakter for innsatsen på klinikken. Studentutvalget mener denne lett kan bli for subjektiv, og er glad de blir kvitt «trynetillegget».

Bedre læring

I Oslo har fakultetet gjort de samme endringene. Årets avgangskull i Oslo blir derfor de første som går ut med «bestått» på vitnemålet. Både Walter og Sjøblom mener det er naturlig å sammenligne med det andre tannlegestudiet i Norge. En viktig grunn til overgang til den nye ordningen i Bergen er at alle norske tannlegestudenter får en grad som er felles. – Det vil også være en fordel i konkurransen om arbeidsplassene, hevder Sjøblom.

Yngvil Berg yngvil.berg@student.uib.no

– Dette vil føre til mindre konkurranse og mer samarbeid. Hva en lærer blir viktigere enn karakterene, sier Esben Sjøblom, som er leder av studentutvalget på odontologi. Han innrømmer likevel at det kan føre til en svekket eksamen I den nye ordningen får tannlegestudentene kun bestått på vitnemålene, mens de enkelte fagene vil bli oppført uten eksamenskarakter. I tillegg vil det stå hvilken prosjektoppgave studenten har levert. Ordningen er en del av studieplanen for 1998, og de første studentene som får bestått vitnemål går ut om to år.

De ulike fagene integreres i undervisningsblokker gjennom hovedtemaer. Meningen er at studentene skal delta aktivt i læringsprosessen. Når undervisningen er tverrfaglig passer det bedre å vurdere studentene til bestått, eller ikke bestått. – Målet med den nye planen er nettopp å integrere de ulike fagområdene, sier Kristin Walter som er førstekonsulent ved Det odontologiske fakultet. Studentutvalget er fornøyd med den nye vurderingsformen. – Dette har vi jobbet for lenge, sier Esben Sjøblom. I det gamle systemet gis det blant

Nasjonal likhet en yrkesfordel

TANNLEGER. Snart får de bare «bestått» på vitnemålet sitt. Foto ÅSTA YTRE

Dyrere studentvelferd 15 til 20 prosent dyrere idrettskort og kantinemat. Det blir resultatet dersom tjenestene fra SIB blir momsbelagt. Ingrid Åbergsjord i_aabergsjord@hotmail.com

Første juli innføres det 24 prosent

moms på tjenester i Norge. – Prisene på kantinevarene vil stige med inntil 15 prosent, mens idretttskortet blir 20 prosent dyrere, varsler direktør Egil P. Pedresen i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Stortinget kan velge å frita Studentsamskipnaden fra tjenestemomsen dersom de ønsker det. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-

Stem i Bergen Rolf Eldevik postrolfen@yahoo.com

Valglovutvalget vil la studentene stemme der de bor. Innstilling foreligger i dag. Bakgrunnen for forslaget er at utvalget vil gjøre det lettere for studentene å bruke stemmeretten sin. Studentenes valgoppslutning ligger i dag langt under landsgjennomsnittet. Etter det Studvest kjenner til vil saken bli behandlet i slutten av februar. Det betyr at ordningen kan innføres allerede til høstens Stortingsvalg. Valgforsker Frank Aarebrot mener at dette vil kunne få konsekvenser for stortingssammensetningen.

Økt engasjement Audun Lysbakken (SV) er en av flere ungdomskandidater ved høstens valg som håper å dra fordel av en slik valglov.

Pedersen vil i Stortingets spørretime i dag motta et spørsmål fra stortingsrepresentant Bent Høie (H). Der vil Høie vite om finansministeren vil arbeide for at samskipnadens tjenester innenfor idrett og kantinevirksomhet fortsatt unntas for moms. Schjøtt-Pedersen sendte allerede mandag ut et skriftlig svar på spørsmålet.

– Det er svært vanskeig å tolke hva dette svaret innebærer. Finansministeren lover ingenting, sier Trond Bakke. Han er sekretær for studentsamsskipnadens felles organ Samskipnadsrådet. – De subsidierte kantinene og idrettskortene er et viktig velferdstilbud for studenter, som bør forbli fritatt fra moms, framholderer

Bakke. Tirsdag ble det klart at Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ønsker at idretstilbudene likevel skal fritas for merverdiavgift. Først i mars vil det bli klart om SiBs tjenester blir belagt med moms eller ikke

Ny forskerlinje på medisin

– Bypolitikk betyr mye for studentene og dette vil nok øke engasjementet, sier han. Likevel vil han ikke selv spekulere i sine egne sjanser for å bli valgt. Også Pål Berrefjord (Ap) tror også at en slik lov vil virke positivt på engasjementet i fylker med mange studenter og ungdom.

Behandlet i fem år Stortingsrepresentant Erna Solberg fra Høyre fremmet dette forslaget i fjor. Det ble da avvist fordi Finansdepartementet lovet endringer før jul. Dette har likevel ikke skjedd til tross for at saken har vært utredet i fem år. Valgforsker Aarebrot er ikke nådig i sin kritikk av dagens system. – Det er groteskt at studenter må stemme på feriestedet, mens andre kan stemme der de bor, sier han til Studvest.

65 prosent av alle leger i hele professorstillinger i Norge i dag er 60 år eller eldre. UiB vil ta opp kampen mot eldrebølgen. Gry-Irene Skorstad gry-irene.skorstad@student.uib.no

Det medisinske fakultet vil opprette en ny forskerlinje ved Universitetet i Bergen. Antallet leger med forskningskompetanse er synkende i Norge, og ved å opprette en egen forskerlinje håper man å rette opp i dette. Fakultetet håper å ta imot det første kullet høsten 2002, men mye arbeid gjenstår før den tid. – Vi har loddet stemningen blant studentene, og de virker gjennomgående positive. De har faktisk vært pådrivere under planleggingen, og dette tar vi som et godt tegn, sier Nils Erik Gilhus, prodekanus for forskning ved Det medisinske fa-

kultet. Den nye forskerlinja skal etter planen ha 15 plasser, men det vil ikke føre til at det blir flere studieplasser på medisin. Forskerlinja skal være et tilbud til studentene som begynner å studere på linje med alle andre. Målet er at flest mulig etter endt studium vil ta doktorgrad

Krevende studium – Studentene blir tatt opp til forskerlinja på like vilkår som andre søkere. Men arbeidsbyrden vil bli større. – Parallelt med det vanlige medisinstudiet må studenten ta 20 vekttall ekstra, noe som betyr arbeid på fridager, i helger og ferier. Siste fase i forskerutdanningen vil være ett år med fulltids forskningsarbeid. Tilsammen utgjør dette åtte års studium tatt over syv år, sier Gilhus. – Poenget er at studentene kan

forske i stedet for å ha vanlige deltidsjobber, og dette skal finansieres gjennom stipender. Dermed får de relevant arbeidspraksis og slipper å jobbe på Peppe’s i studietida, sier prodekanusen.

Dyre studenter Fakultetet mener en studieplass vil koste omkring 275.000 kroner. I tillegg trengs 1,5 millioner kroner til oppstart av linja. Finansieringsplanene er ikke klare, men dette er i utgangspunktet Kirke- Undervisnings- og Forskningsdepartementet sitt ansvarsområde. Fakultetet har bedt Det Akademiske Kollegium (DAK) om en tilslutning til planene, noe de fikk i november i fjor. Forskerlinja er et samarbeidsprosjekt mellom de fire universitetene i Norge, og det er viktig at fakultetene opptrer samlet overfor bevilgende myndigheter og andre institusjoner.

NHH vil ha Oslo-jenter

Fleire kvinner tek doktorgraden

87 prosent sjukepleiestryk

Om nokre veker får dei vidaregåande skulane i Oslo-området besøk av ei gruppe jenter frå Norges Handelshøyskole (NHH). Målet er å rekruttera fleire jenter frå Austlandet til skulen. – I fjor prøvde vi oss på ein generell jentekampanje, men det har vi ikkje råd til i år, seier studiedirektør Kurt Pedersen ved NHH. Statistikken viser at austlandsjentene er underrepresenterte ved skulen. – Dette ønskjer vi å gjera noko med, seier Pedersen.

I haustsemesteret var 43,1 prosent av dei som tok doktorgraden på UiB kvinner. Dette er den høgste talet nokon gong, heiter det i ei pressemelding frå Universitetet. Fredag mottok kandidatane diplomet sitt under doktorpromisjonen i Håkonshallen. Alle dei sju fakulteta har kandidatar som har disputert i haustsemesteret. Over halvparten tok doktorgrad ved Det matematisk-filosofiske fakultetet. Ni av dei tretti var kvinner.

Heile 87 prosent av sjukepleiestudentane ved Høgskolen i Levanger strauk i medikamentregning. Årsaken er dårlege matematikk-kunnskaper. – 37 prosent av elevane greidde ikkje å rekna om frå milligram til gram, seier faglærar og sensor Tore Tharaldsen. Faget medikamentregning skal læra å regna ut riktige medisindoser. Studentene selv mener at de får for lite undervisning i dette faget.


STUDVEST 31. januar 2001

5

NYHENDE

Utslitte forelesere på ex.phil

MYE EKSTRA ARBEID. Bjørn Olav Roaldseth er av de heldige som har eget kontor.

Flere av de timebetalte lærerne på den nye ex.phil. ordningen har elendige arbeidsforhold. – Vi hadde ikke kontor, ikke PC og ikke telefon, sier timelærer Gro Rørstadbotten. Halvor Dannevig og Håkon Opsund halvor.dannevig@student.uib.no og s989990@stud.nhh.no

– Arbeidsforholdene var helt under pari. Studentene fikk det bra, vi fikk det dårlig. Vi måtte selv ordne PCtilgang, og betale telefon av egen

lomme. Flere måtte spise samtidig som de hadde veiledning. Man kan ikke gå inn i disse arbeidsforholdene til høsten igjen, sier Rørstadbotten, som underviste ex.phil. for jus.

Jobbet som svin I høst ble det ansatt 16 lærere på timebetaling for å gjennomføre den nye seminarmodellen på ex.phil. Hver lærer underviste på seminaret fire timer i uka, og hadde i tillegg omtrent tre timer veiledning med hver student. Timelærerne ble ansatt for tre måneder på filosofisk institutt, som har ansvaret for ex.phil. – Jeg er kritisk til den store arbeidsmengden for timelærere, sier en av de andre timelærerne,

Foto: LARS MYHREN HOLAND

Bjørn Olav Roaldseth. – I noen av ukene varte veiledningen fra kl 09.00 til 18.00 ved siden av annet forskningsarbeide. Til tross for at jeg har stor sans for seminarmodellen, ble jeg både overarbeidet og utslitt. Han mener likevel at studentene lærer langt mer av denne arbeidsmetoden. – Men vi lærerne jobbet som svin, avslutter han.

Brukte egne penger Tore Ferner, som var timelærer på ex.phil. for Mat.nat., måtte bruke av sine egne penger for å gjennomføre undervisningsjobben. – Arbeidsforholdene har vært for dårlige. Det tok tid før vi fikk kon-

tor med PC og internett-tilgang. Jeg tror jeg brukte rundt 1000 kroner av egne penger på internettkafe for å se oppgaver studenter leverte på mail. Infrastrukturen for oss lærere var på ingen måte klar da vi begynte, sier Ferner.

Kjenner problemet – Vi er smertelig klar over problemet med arbeidsforhold. Samtidig er grunnen til de gode resultatene at lærerne har gjort en kjempeinnsats, sier instituttstyrer på filosofisk institutt Vigdis Songe Møller. Hun innrømmer at ordningen med veiledning ikke var godt nok gjennomtenkt og synes selv arbeidsforholdene var uakseptable. – Vi tar kritikken innover oss.

Dyrt å bli sykepleier i Bergen – Det er utrolig surt å bruke 750 kroner på månedskort når man skal ha praksis, sier sykepleierstudent Pål Børre Koppernes. Men ved høgskolen i NordTrøndelag får sykepleierstudentene reisen dekket. Ketil Raknes Ketil.raknes@student.uib.no

Koppernes har for tiden praksis ved Midtbygda Sykehjem i Åsane. Siden Høgskolen i Bergen ikke dekker reiser innen Bergen kommune er det Koppernes som sitter igjen med regningen. – Det er obligatorisk med 60 uker praksis i løpet av studiet. Hvis

jeg skal betale reisen selv må jeg ut med 10 til 12.000 kroner i løpet av studiet, sier en oppgitt Koppernes.

Gratis i Trøndelag Ved Høyskolen i Nord-Trøndelag slipper studentene langt billigere unna. – Våre regler sier at dersom studenten har praksis mer enn fem kilometer fra hjemstedet så dekker vi reisen, forteller Gudrun Veimo. Hun er praksisleder ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Koppernes er forarget over forskjellsbehandlingen ved norske høgskoler. – Det er meningsløst at det skal være dyrere å bli sykepleier i Bergen enn i Trøndelag. Det burde vært like regler, tordner han.

Reglene er greie Avdelingsdirektør ved sykepleierstudiet ved Høgskolen i Bergen, Asle Holte, synes reglene for reisedekning er helt greie. – Vi dekker bare reiser utenfor Bergen kommune. Det er de studentene som har de største kostnadene som skal ha dekning, sier han. Holte har heller ikke registrert spesielt stor misnøye blant studentene med dagens ordning. – Den nåværende ordningen ble vedtatt av høgskolestyret for tre-fire år siden, og det har ikke vært mange klager. Hvis studentene ikke er fornøyd får de be studenrepresentantene i Høyskolestyret om å ta opp saken, sier Holte. MISFORNØYD. Pål Børre Koppernes liker dårlig å betale opptil 12.000 i praksisperioden. Foto: RIKKE CHRISTIANSEN

Det er en forutsetning for ex.phil. prosjektet at arbeidsforholdene bedres. Vi skal legge oss i selen, sier hun.

Ny ex.phil.-modell: • Undervisning blir lagt opp rundt seminarer og personlig veiledning. • Prøveprosjektet i høst gjaldt ex.phil for jus og Mat.nat. • Rundt 240 studenter var med. • Gjennomsnittlig strykprosent for den tradisjonelle modellen i høst var 29,4 prosent, mens den for jus var 7,6 prosent og mat.nat. 6,1 prosent. • Den nye ordningen utvides til høsten.


6

NYHENDE

STUDVEST 31. januar 2001

En filosofistudent klamrer seg i stoisk ensomhet til en halvliter av det flytende brød på en av byens ølkneiper. Tre søte studiner i munter passiar over hvert sitt glass rødvin. Det er bare en helt vanlig onsdagskveld, blant mange, men hvorfor drikker vi egentlig?

SKÅL.

Foto: ANNIKEN C. MOHR

Pjolter til folket Frode Martin Nordvik og Kristin Jansen s001549@stud.nhh.no Kristin.jansen@student.uib.no

Arven fra de barbariske vikinger med mjødhornet høyt hevet ligger kanskje dypt nedfelt i oss alle, selv blant oss som aspirerer til akademiske titler. Myten og klagesangen om studenters fest og svir har da også et altfor velkjent refreng. – Unge mennesker som flytter hjemmefra får plutselig en mye større sosial frihet enn de har hatt tidligere. De forlater den gamle venneflokken, og kommer inn i et nytt sosialt miljø. Dette kan føre til et større alkoholkonsum, sier Knut Reinås som er leder i Forbundet Mot Rusgift (FMR). Han har i mange år jobbet med studentenes rusvaner, og mener at det er mange årsaker til at studenter begynner å drikke når de kommer til et nytt studiested. – Greit, vi drikker mye, men hvorfor er det slik?

– Alkohol er en svært viktig del av mange sosiale arrangement på universiteter og høyskoler. Fra første dag møter ferskingene ølflaska. Fadderuka er blant annet preget av et stort ølkonsum, og hyppig festing. Dette gjør at premissene for studenttilværelsen blir lagt veldig tidlig, sier han. – Hvordan virker egentlig alkoholen på oss? – Alkoholen virker ikke likt på alle. Det som likevel er helt sikkert er at alkoholen ofte virker fordi vi forventer at den gjør det. Den sosiale settingen på en fest gjør at mange oppfører seg annerledes lenge før ølet begynner å gå i blodet. På samme måte kan man plutselig kjenne seg edru dersom det oppstår en uventet situasjon. – Drikker studenter mer enn andre? – En undersøkelse fra 1998 viser at de faktisk ikke gjør det. Dette har sammenheng med at stadig flere tar høyere utdanning. På den måten blir studentene likere og likere befolkningen ellers. Forskjellene var

sannsynligvis større for 30 år siden, sier Reinås. – Alt dette snakket om intellektuelle og kontinentale drikkevaner da, er det noe i det? – Både studenter og andre drikker mer i hverdagen enn tidligere.

achieved are due to the great effort by these teachers, says the head of studies for the department of philosophy, Vigdis Songe Møller. She admits that student advising was poorly organized, and that working conditions are unacceptable.

these travel expenses covered. Koppernes is presently doing his nurse internship at Midtbygda Hospital in Åsane. Because only travel to areas outside Bergen County is covered, Koppernes is stuck with the bill. Section leader at the school of nursing, Asle Holte, feels that the rules governing payment of travel expenses are completely acceptable. – We only cover travel outside Bergen County because this is where the largest expenses for students are incurred, he says. – The existing rules were made three or four years ago, and we ha-

Vi drikker vin til maten, og tar oss en øl etter jobb. Mye tyder likevel på at dette kommer i tillegg til den vanlige helgefylla. Sånn sett kan det virke som om alkoholkonsumet er i ferd med å bli større igjen, avslutter Reinås.

Kosmopolitter, hipstere og andre trendnisser har altså ikke helt klart å omvende den jevne students drikkevaner, og en knert i colaen er kanskje like vanlig som en chablis på damaskduk. De trenger vel helgefylla. De også.

Fakta: Av en stor undersøkelse, gjennomført i 1998 om studenter og rus, fremgår det at studenter som gruppe ikke drikker mer enn sine jevnaldrende. •

2833 studenter ble undersøkt

44 prosent av studentene drikker alkohol en gang i uken eller sjeldnere.

alkoholkonsumet er størst i aldersgruppen 21–24 år

de mannlige studentene drikker mest

Det innkalles med dette til ekstraordinær generalforsamling på Det Akademiske Kvarter søndag 4. Februar kl. 1500 i Storelosjen. Dagsorden: 1.Valg av ordstyrer og referent. 2. Godkjennelse av innkalling og dagsorden. 3.Valg

news Horrible Working Conditions Several of the hourly teachers hired for the new ex. Phil pilot project work under extremely poor conditions. – Students were treated well, but we weren’t. We had to arrange for our own PCs, as well as pay for the telephone from our own pocket. Many of us had to advise students during our lunch hour. These conditions can’t continue into the fall, says teacher Gro Rørstadbotten. – We’re painfully aware or the problems, and we realize that the positive results that have been

Expensive to Become a Nurse – It’s really annoying to have to use NOK 750 every month on a bus pass to do my internship, says nursing student Pål Børre Koppernes. However, at the College at North-Trøndelag, students have

ven’t gotten many complaints. If students aren’t happy with this then they should take it up with their student representative, he adds.

Dentists without Grades Dental students can stop worrying about their grades. A pass-fail system will replace the old 6–12 point system of grading. The various topics will be integrated into teaching-blocks based on central themes. The aim is for students to be active participants in the learning process. When learning is

interdisciplinary, it is easier to judge students’ performance on a pass-fail basis. Students are pleased with this new form for evaluation. In the old system, students were assigned a grade for their efforts in the clinic, which could easily be too subjective. Oslo has made these changes and it is hoped a standard grading system throughout Norway for dental students can be established. RUSSELL SHULER


K U LT U R

■ Foredrag. Studentersamfunnet har lansert et bra men litt ensidig vårprogram Se side 12

■ Astrologi. Det er tid for den ukentlige «Astrologen forteller». Denne uken har han tatt for seg månen. Se siste side

Big business AIDS-epidemien har drept 16 millioner mennesker på under 20 år. Det finnes medisiner som virker godt i kampen mot HIV og AIDS, men fattige land har ikke råd til dem. 95 prosent av alle som lever med HIV bor i fattige land. De store medisinfirmaene i verden holder til i Vesten, og selger medikamenter til vestlige priser. I følge Verdens Helseorganisasjon (WHO) tilsvarer et års forbruk av AIDS-medisiner 30 årsverk i utviklingsland. De høye prisene skyldes patenter som gir legemiddelfirmaer eneretten til å selge medisinene. – Sør-Afrika kan produsere de samme medisinene til en tiendel av dagens pris. Gjennom en avtale i Verdens Handelsorganisasjon tillates det at land i nød- og katastrofesituasjoner kan produsere medisinene selv, forklarer Trine Lise Gressløs, lokallagsleder i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) i Bergen. – Men da Sør-Afrika ville benytte seg av denne muligheten, reagerte USA med å true med kraftige sanksjoner dersom firmaer i landet startet produksjon av tvangslisensierte medisiner, forteller hun.

Ressursmangel I 1983 ble HIV, viruset som fører til AIDS (Aquired Immuno Deficency Syndrom) identifisert av den franske forskeren Luc Montagnier. HIV er et virus som angriper kroppens immunforsvar, og som dermed fører til en kraftig svekkelse av dette. AIDS er navnet på den tilstanden som gjør at kroppen ikke klarer å forsvare seg mot dødelige infeksjoner og kreftformer. Det ble etterhvert klart at Afrika sør for Sahara var den delen av verden som var hardest rammet av epidemien. Men myndighetene i mange afrikanske land gjorde lite de første årene for å stoppe den, og problemene ble skjøvet under teppet. – I dag har blant annet president Mbeki i Sør-Afrika erklært at problemet må gis topp prioritet, forteller Gressløs. Men mange helsearbeidere og økonomer mener likevel at regjeringen ikke har satt av tilstrekkelig med ressurser. En kortvarig behandling med medisiner for HIVpositive gravide kvinner reduserer sjansen for at barnet blir smittet med 50 prosent. President Mbeki kansellerte et slikt prosjekt i SørAfrika med den begrunnelse at den farmasøytiske industrien priser medisiner så høyt at det er umulig for regjeringen å gjøre dem tilgjengelig.

Holdningsendring I tillegg til at problemet med dyre medisiner må løses, mener Gressløs at en holdningsendring er avgjørende for å få bukt med AIDS-epi-

demien. – Både grasrota, media og myndigheter må være med i en felles holdningsendring i forhold til seksuell atferd. Kondom beskytter mot HIV, men ikke alle vet dette. Mangel på lese- og skrivekunnskaper hindrer folk i å forstå hvordan sykdommen smitter. Mange som dør av AIDS tror de dør av tuberkulose eller andre sykdommer, forteller Gressløs. Endring av kvinnefiendtlige holdninger er også viktige i kampen mot AIDS. Kvinners avhengighet av en mann som forsørger dem, gir dem en svak stilling i forholdet. Gressløs forteller om en undersøkelse gjort i Zambia, hvor kvinner fikk spørsmålet «Hva ville du gjort hvis du visste at mannen din hadde vært utro og blitt HIV-smittet?» Bare 11 prosent ville kreve at mannen brukte kondom i deres videre seksualliv. Kilder:Nord-Sør magasinet X SAIHs litteratur i forbindelse med OD2000 SIGRID SANDVAND sigsand@hotmail.com

Ny behandling av HIV-smittede Det norske legemiddelfirmaet Bionor AS er i ferd med å utvikle et medikament som gjør at HIV smittede kan leve med smitten uten å utvikle AIDS.

Helseorganisasjon. – Det å ivareta selskapets samla interesser er først og størst i ethvert selskaps styre. Børsnoterte firmaer har forpliktelser i forhold til sine aksjonærer. Noen leverer varer som angår folks helse, slik er det bare, sier Sørensen.

Administrerende direktør i selskapet, Birger Sørensen, mener at den fattige delen av verdens HIV-problem ikke kan løses av legemiddelselskapene. – Den fattige delen av verden har et gigantisk problem, men legemiddelselskap kan ikke løse dette. Det er naivt å tro at slike bedrifter skal tilpasse seg noe annet enn de rammevilkår og regler som er satt av de aktuelle myndigheter, mener Sørensen. Han tror konflikten må løses på et overnasjonalt politisk nivå, som for eksempel i FN og i Verdens

Noen vil hevde at farmasøytindustrien med vilje utvikler medisiner istedet for en vaksine. Én forebyggende vaksine har ikke det samme inntektspotensiale som lindrende medisiner. – Det finnes selskaper som har brukt flere milliarder dollar på utviklingen av forebyggende vaksine, uten resultater. Har en medisiner som virker og selger, går en for det først. Bionor AS sin nye behandlingsform er en type immunterapi som skal kontrollere virusinfeksjoner og eliminere sykdomsprogresjonen

Vaksinering

ved å stimulere immunsystemet med stoffer som spesifikt kan knyttes til det aktuelle viruset.

Vellykket utprøving – Medikamentet utvikles som et tradisjonelt legemiddel, og er ikke det en forbinder med en vaksine som forebygger, påpeker Sørensen. I nært samarbeid med Universitetet i Bergen og Haukeland sykehus har den første fasen i utprøvingen av den nye behandlingsformen vært vellykket. Ved å la elleve HIV smittede pasienter i Bergen teste medikamentet, har man funnet ut at behandlingen er sikker i bruk. Det gjenstår imidlertid flere trinn før en kommersiell lansering vil være mulig. Produktet vil tidligst være tilgjengelig på markedet i 2003. SIGRID SANDVAND sigsand@hotmail.com


0102 Shaft (Parks) 0502 Delikatessen (Jeunet/Caro) 0802 Bror (Balabanov) 1202 Bruden med det hvite håret (Yan- Tai) 1502 Erotic Tales (div..) 1902 The Killing (Kubrick)

Bergen Filmklubb

0102 Pop. øk 0602 Grenseløst marked 0702 Kunstneren Wilde 0802 Homo zappiens 1302 Siri, sol og storm 1402 Waltzing Valentine 1502 Gass eller vass? 1702 All that jazz 2002 Nord-Europas tikkende bombe 2102 Skrekk og gru 2202 Bestemor på anbud 2702 Lev Tolstoj 2802 Tatt og forlatt 0103 Shocking Truth 0303 Kom ut av dusjen! 0603 Knefall for Brüssel 0703 Smak og behag 0803 Typisk norsk å savne Gro 1303 En helt ny Jesus 1403 Livet som såpeopera 1503 Mediekrig i Midt-Østen 1703 Kikker-TV 2003 Litteratur og teori 2103 Fra text til txt 2203 Beruselse og straff 2403 Noche latina 2703 Sør-Afrika - still apart 2903 Åpen dato 3003 Fanden går i kloster, Matter out of place (USF) 3103 Fanden går i kloster, Matter out of place (USF) 3103 Passport-turnering 3103 Mamarazzi 0204 40 nihilistiske år? 0404 Film fra den andre siden 0504 Sikkerhetsr(æv)åd(ilter) 2104 Møte i ope landskap 2104 Skamreateret 2404 Fra solidaritet til supermarked 2504 Goth nok 2604 Paracet og paragrafer 0205 Byen med det rare i 0305 Brendan O`Leary 0805 Fra perserkrigene til Kypros 1205 Melodi Grand Prix

Studentersamfunnet


Foto: OLE CHRISTIAN AAMOT

Kulturkalendar

0802-1502 Vrangforestilling (BT- huset) 2502 Club Thalia (Kvarteret) 0903- 1103 Skuespillerteknikkkurs for alle interesserte (Kvarteret) 1303- 1503 Absurde dialoger (Café Opera) 3003- 0704 Mine barnslige venner (Kvarteret) 2804- 0605 Namnet (Kvarteret) 0105 Rød Club Thalia (Kvarteret)

Immaturus

0102 Ost & Vin 0202 Nancy 0302 Urusei Yatsura 0802 Palace of Pleasure 0902 Bjørn Berge 1502 Bertine Zetlitz 1602 Locomotives 2302 Big Bang 0103 Dandy Warhols 0203 Unni Wilhelmsen 1503 Realfagsdag, konsert: Dag Ingebrigtsen/ Trond Øien 2203 Nils Petter Molvær 3003 Jaga Jazzist 2004 Antirsistisk dag 0504 Rock Mot techno

Kvarteret

0202 Gluecifer+ Planet Nine 0302 Studentkro 0902 Hurra Torpedo 1002 Studentkro 1602 Red Harvest+ Zyclon 2802 Theatre Of Tragedy+ Lacuna Coil + Beseech

Hulen

2002 Julien Donkey- Boy (Korine) 2602 Sort katt, hvit katt (Kusturica) 0103 Overraskelse (hemmelig såklart) 0503 Liquid Sky (Tsukerman) 0803 The War Zone (Roth) 1203 Loners (Ondricek) 1503 Bound (Wachowski) 1903 Ensomme hjerter (Zambrano) 2203 Nytelsens indre sirkel (Svankmajer) 2603 Tolv edsvorne menn (Lumet) 2903 Frost (Kelemen) 0204 Atenlandet (Kelemen) 0504 Playtime (Tati) 1904 Beau Travail (Denis) 2304 Min beste fiende (Herzog) 2604 Spilleren Bob (Melville) 3004 12 Monkeys (GillianI 0305 The Big Sleep (Hawks) TBA Trash Nite (div)

Studvest


UNIVERSITETET I BERGEN Eiendomsavdelingen

NYE PARKERINGSOBLATER FOR STUDENTER 2001 For 2001 gjelder det nye parkeringsoblater for studenter. Studenter som vil ha parkeringsløyve for 2001 må søke om oblat ved å fylle ut egenmelding. Skjema og nærmere informasjon finnes på Eiendomsavdelingens vev-sider: http://www.uib.no/eia/parkering.htm Student-oblater for 2000 vil gjelde i en overgangsperiode fram til 15. februar 2001. Etter den dato kan biler som ikke har ny oblat bli tauet uten nærmere varsel for eiers regning og risiko


12

STUDVEST 31. januar 2001

K U LT U R Eksotisk fra Tromsø

Fredspris til burmesiske studenter Studentenes fredspris (ISFIT), som første gang ble arrangert for to år siden i Trondheim, blir i år tildelt en burmesisk studentorganisasjon. Lederen for organisasjonen Min Ko Naing, sitter fengslet på 12. året på grunn av sin rolle i folkeopprøret i 1988. Den nevnte lederen blir av burmesiske studenter sett på som et like viktig symbol som opposisjonsleder Aung San Suu Kyi. Prisen blir delt ut under studentfestivalen i Trondheim 8. mars.

Den anerkjente Tromsø Internasjonale Filmfestival er over, og noen av godbitene derfra dropper innom Bergen denne uken. Filmene Better than sex, House!, Den hvite dressen, The Price of milk og Wojaczek er alle titler som ikke har kommet på norske kinoer ennå og som kanskje heller aldri vil dukke opp der i fremtiden. Filmene vises på Cinemateket USF fredag til søndag.

Tilbake på programmet Etter en problematisk periode er UgleZ, studentgruppen for homser, lesber og bifile, igjen å finne på Kvarteret. Ildsjeler går nå inn for å restaurere et tilbud som det er stort behov for. Forrige semester sa et utbrent styre nok er nok, og takket for seg. Det ble gjort flere forsøk på å forhindre nedleggelse, men alt falt fra hverandre. – Vi prøver nå igjen, for det er et stort behov for en gruppe som UgleZ , sier Tore Lirhus, medlem av det nye styret.

inn i varmen. Vi gjør også små tingsom å møtes over en kopp te på Fincken hver onsdag fra halv åtte og utover. Slik får vi et fast, men uforpliktende møtested. Tekoppen blir gjerne til et par øl, og man blir kjent med medlemmene, og også miljøet Fincken har å tilby, sier Tore.

Et avslappet alternativ

Ta kontakt

– Mange kan oppleve Fincken-miljøet som skremmende, og UgleZ er da et godt alternativ. Her kan man bli kjent med homsemiljøet i Bergen på en uformell og avslappet måte. Dette er hovedsakelig en sosial gruppe for homser, lesber og bifile, men andre er også velkommen. Vi har ingen test i døren for å skille ut de heterofile... To fredager i måneden arrangeres det møter på Kvarteret. Dette skjer i form av vanlig sosial sammenkomst i et av husets mange rom, eller som temakvelder hvor en innleder legger til rette for debatt om et aktuelt tema. Debattene har vært populære og tiltrekker også studenter som ikke vanligvis deltar på de sosiale kveldene. Særlig oppslutning var det for en tid tilbake da innlederen var en amerikansk pastor som hevdet at han kunne kurere homofile. Pågangen var så stor at etternølerne måtte avvises i døra. Andre arrangementer finner også sted, og den årlige pikniken i vårsemesteret, har blitt en populær tradisjon. – Meningen er å ha den utendørs, men siden vi tross alt bor i Bergen, har det hendt at den har blitt flyttet

UgleZ er en forholdsvis liten undergruppe av Studentersamfunnet, og er uavhengig av Landsforeningen for lesbiske og homofile. De oppfordrer sterkt til at nye studenter skal ta kontakt, og presiserer at man ikke skal være redd for å oppsøke dem. Møtene er uforpliktende samlinger med en avslappet atmosfære, og det arbeides nå med et program som skal lokke flere tll møtekveldene. – UgleZ er i en god økonomisk situasjon. Som følge av støtte fra Kulturrådet, og andre viktige bidragsytere, kan vi i fremtiden leie inn gode foredragsholdere fra alle deler av landet. Dette semesteret tilbyr vi blant annet et foredrag av en hovedfagsstudent som har skrevet oppgave om homofili i idrett. Programmet er likevel ikke fastsatt, bemerker Tore, og forsikrer om at alle forslag mottas med glede. BEATE MAGERHOLM melody81@hotmail.com

SOSIALT. Fincken fungerer som fast møtested hver onsdag kveld, sier Tore Lirhus, styremedlem i UgleZ. FOTO: ÅSTA YTRE

Ubalansert i Samfunnet Studentersamfunnet har offentliggjort vårprogrammet sitt. Det er preget av gode navn og arrangement, men burde hatt en bredere fagpresentasjon.

De som har fulgt med noen år vet at Samfunnet ikke alltid har vært like flinke til å balansere mellom det smale og det brede, men dette semesteret ser bedre ut enn på lenge. I noen tilfeller er det riktignok heller navnene som kommer enn presentasjonen i Samfunnets program som

gjør at man får lyst til å gå, og man kan også stille spørsmål ved en del av de faglige valgene. At man til en debatt om massemedia og identitetsdannelse har invitert en medieviter, en journalist og en statsviter er vel og bra, men hvorfor ikke utvide det vante perspektivet med for eksempel en historiker, en sosiolog eller en litteraturviter?

relativt mye mediestoff er ikke noen overraskelse, men også økonomi, nasjonal politikk og internasjonale problemområder er gjengangere. Dette er selvsagt ikke en enkel balansegang, og totalt sett er det et godt og variert program Samfunnet presenterer.

Ubalansert fagfokus

Noe av det er smalt slik det skal være, men her er også mange godbiter som enhver med interesse for politikk, kultur og samfunnsliv bør få med seg. Brendan O’Leary fra

Mens enkelte fagområder er overrepresenterte, er andre sterkt underrepresenterte, kanskje først og fremst realfagene og medisin. At vi finner

Et scoop og litt underholdning

London School of Economics and Politcal Science (LSE) er intet mindre enn et scoop, mens Mamarazzi live garantert kommer til å fylle Kvarteret 31. mars. For de som ikke har bestemt seg for om de skal melde seg inn i Samfunnet er det bare en ting å gjøre. Bli medlem, bla gjennom programmet og gå på arrangementene. BJARTE BRANDAL bjartebrandal@hotmail.com

Program:

Studentersamfunnet våren 2001


STUDVEST 31. januar 2001

13

K U LT U R

Stunts på postkontor og Sentralbadet

Populisme og skrullete økonomer

Det norske kunstnerkollektivet Kondens vil utføre ulike stunts i Bergen sentrum på fredag. De vil blant annet besøke SATS, Sentralbadet og Bergen kino, og søke svar på spørsmål som «Hvordan reagerer badegjestene i sentralbadet?» eller «Hva med gamle damer som med sine brune vesker hever pensjonen på det upålitelige postkontoret?». Materialet fra rundturen vil bli brukt i gruppas forestilling på BIT Teatergarasjen i midten av februar.

Studentersamfunnet har sitt åpningsmøte på torsdag og får da besøk av sosialøkonomen Preben Munthe fra Universitetet i Oslo. Han vil ta for seg mellomkrigstidens økonomer, og se med et skjevt blikk på den profesjon han selv bedriver. «I krisetider har populister og originale økonomer sin storhetstid», står det i Samfunnets presseskriv. Møtet holdes på torsdag klokka 19.15 i Storelosjen på Kvarteret.

Frekke finter, slappe sleivskudd og tøffe taklinger 17 baklengsmål og varierende innsats. Moroa var over for Jentelusene etter gruppespillet i helgens Løkkecup. – Åh nei, se på det såret her. Og jeg som hadde tenkt å gå med skjørt på byen i kveld da, fortviler Katrine Nilsen, Jentelusenes farligste skytter og takler. Jentelusene har akkurat spilt, og tapt, sin tredje kamp.

Lave ambisjoner og mange baklengs – Vi håper å kunne score et mål eller to. Vi er jo bare med på gøy og har ingen ambisjoner om å gå videre, forteller Anne Line Hordvik, lagets midtbanegeneral, før første kamp. Klokken er kvart over 12, Jentelusene trekker på seg sine røde topper, og entrer banen nonchalant. Her skal det scores mål. Det er iallfall målsetningen. Det viktigste er som kjent ikke å vinne, men å underholde. Så om det blir noen baklengs er ingen krise, bare det blir noen scoringer. På sidelinjen står Lillian Eriksen og banner. Det går ikke helt som Jentelusene hadde tenkt. I det hun bytter med Anne Line ligger de allerede under med tre mål. Motstanderen, Godt og Blandet, er mange hakk for gode. – Det er litt tidlig på dagen ennå, vi trenger en kamp eller to for å komme i gang, sier Anne Line, som til daglig studerer for å bli vernepleier. I det dommeren blåser av kampen har lærerskolestudent og keeper Silje Møgster plukket åtte baller ut fra målet, uten at noen henger noe særlig med hodet av den grunn. – Formen er ikke helt på topp. Vi trener jo ikke, hevder Anne Line. – Men forrige gang det var cup fikk vi jo et poeng, og scoret fire ganger, erindrer Cathrine Amundsen, teknikeren.

Mandarinmannen Ny kamp og jentene har mål i blikket. Nå skal det scores og vinnes. Banna bein. Det hele begynner bra. Etter kort tid har Martine Starefoss Andersen ballen ikke langt fra motstanderens mål. Men før hun får stokket beina er hun taklet og det som var en målsjanse ender med kontring og baklengs. Og derfra og inn er det spill mot et mål, Jentelusenes mål. Det blir 0-7. – Jaja, det går iallfall fremover, sier Katrine sarkastisk. – Jeg tror Jentelusene trenger mandariner, jeg. Ordene tilhører Eirik Berge, student ved BI. Han forteller at han er en slags materialforvalter for Hangovers FC, et annet lag i

TAKTIKK. Lillian (til venstre), Katrine, Cathrine og Silje diskuterer taktikk over røyk og cola i pausen.

Jentelusenes pulje. Men siden han er en sympatisk herremann, deler han ut mandariner og bananer til Jentelusene også. De trenger litt næring, mener han.

Taktikk To kamper igjen, og Jentelusene har innsett at det ikke blir noe sluttspill. Siden sluttspillet skal avvikles på søndag formiddag er det ingen som fortviler. Nå skal æren reddes og kjerringa reises. Jentelusene skal vise muskler. Og det hjelper. De holder buret rent lenge, keeperen har mange gode redninger. Også taklingene sitter. Katrine sender et par av spillerne på hodet over sidelinjen. Slikt blir det knuffing av. Men dommeren ordner opp som den autoritet han er. Kreftene tar slutt et par minutter før slutt, og det blir tap igjen. Men bare med ett mål nå. Mens seriøse spillere tøyer og bøyer i tiden mellom kampene, tusler Jentelusene ut for å røyke. Og prate taktikk. Taktikk for kvelden. – Vi har leid et hotellrom, vi skal ha vorspiel der, hele 14 personer, ler Lillian, lagets arbeidsjern og kommende psykolog. Til høsten vil hun nemlig begynne på psykologi grunnfag. De andre jentene har ennå ikke planene for kvelden klare, og bruker resten av pausen til å sende tekstmeldinger for å finne ut hva som skjer lørdag kveld. En fest for Jentelusene for å feire seg selv blir

Har skjedd: Bergen Racketsenter, Bønes

Radio 1 Løkkecup 26.-28. januar 115 lag deltok Arrangeres en gang i måneden

det ikke noe av. Til det var innsatsen for laber, understrekerer jentene.

Lagbilde Lagbilde må også taes. Men jentene lurer på om fotografen kan vente en halvtime slik at de blir litt mindre røde i fjeset òg, så de kan sminke seg først. Men nei, fotografen er nådeløs. Jentene stiller gladelig opp allikevel, og ser ut som en gjeng vinnere der de poserer på sitt sjarmerende vis. TROND ANDERS FOSSUM tronkis@online.no FOTO: ANDERS VALDE

BEINKROK. Det hjelper ikke med frekke finter for Lillian når motstanderen benytter ufine knep.


14

Y TRINGAR

K U LT U R

STUDVEST 31. januar 2001

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest! Vi tek i mot diskettar, e-post, brev og faksar. Innleveringsfrist er fredag kl. 16.00.

Ønsker vi studentkultur i Bergen??? Samskipnaden I forrige utgave av Studvest uttalte jeg meg om vilkårene for kultur på Det Akademiske Kvarter. Ølprovisjonsavtalen det ble referert til har ført til en stor konflikt mellom Kvarteret og de tilsluttede organisasjoner. Dette er imidlertid bare en side av den problematiske holdningen som råder grunnen på Kvarteret i dag, og som allerede har fått reelle konsekvenser for avvikling av kultur på huset. Da Kvarteret ble åpnet i 1994, så man resultatet av et langsiktig og omfattende arbeid både fra studentenes og universitetets side. En drøm om et kulturhus var blitt en virkelighet

vi i dag tar som en selvfølge. Verken på Kvarteret eller i studentmediene finnes det i dag noen prinsippdebatt om hvilket kulturhus vi ønsker eller hvordan dette skal drives. Er ingen lenger engasjert i Kvarteret? Kvarterets statutter sier at Kvarteret ikke skal drive kulturell drift, men kun legge til rette for kultur. Bergen Realistforening, Aktive Studenters Forening og Studentersamfunnet var sentrale medspillere da Kvarteret ble startet, og våre navn er i dag tett knyttet til Kvarterets. Dette fører til at et svekket omdømme for Kvarteret ødelegger tillit og troverdighet opparbeidet hos vårt publikum og

samarbeidspartnere gjennom en årrekke. Når jeg nå går ut og kritiserer driften på Kvarteret, er det fordi jeg mener den videre driften av huset kan få store konsekvenser for studentkulturen i Bergen som helhet. Flere forhold ved driften av Kvarteret bør være gjenstand for debatt: Kvarterstyret har et autoritetsproblem når det sliter med rekrutteringen og manglende tillit. I den nåværende situasjonen med kritisk underbemanning, er det uansvarlig og utrolig at økonomiansvarlig i styret har reist til sørlige strøk på ubestemt tid. Å se at husets beste rom reserveres til fagfester isteden for åpne arrangementer er fortvilende og et kulturelt problem

med konsekvenser for husets troverdighet. Det er trist når Stjernesalen ønsker å forby billettering til Stjernesalen og ikke ønsker faste arrangementer i kafeen fordi omsetningen går ned. Dobbeltbookinger Kvarterstyret forårsaker får økonomiske konsekvenser for organisasjonene. Ting er galt fatt når Kvarterets Representantskap med representanter for Generalforsamlingen, for første gang i huset historie irettesetter Kvarterstyret, og trer inn og overstyrer Kvarterstyret i provisjonsforhandlinger. Og Kvarteret har et helt klart problem når Kvarterstyret bagatelliserer problemene og lar dem få konsekvens for huset videre.

Problemene er så omfattende at det trengs en snuoperasjon der Kvarterstyret, tilsluttede organisasjonene, studenter og ikke minst studentmediene innser alvoret i situasjonen. Arbeidet gjennom 80 og 90 tallet resulterte i at vi i dag har et eget studentkulturhus. Spørsmålet vi i dag må stille oss er hvilket kulturhus vi mener Bergensstudentene om fem år fortjener og hvilken kultur vi ønsker Kvarteret skal romme? Bergen har mange sjenkesteder, men vi har bare ett kulturhus!

får kr. 750,- til bokkjøp i år 2001. Eg har ansvar for undervisning i nasjonallitteraturar frå eit kontinent som no i over femti år har imponert verda, og Norge, med sin poesi, med sin fantastiske og magiske forteljekunst, og med sine mange Nobelprisar i litteratur. Eg arbeider i all hovudsak med litteraturen i Peru, eg underviser dette semesteret om kvinnelitteratur frå Mexico og eg planlegg for 2001-2002 kurs og seminar om litteratur frå Cuba. I samband med kurs og seminar dette vårsemesteret 2001, om kvinnelitteratur frå Mexico, leverte eg i januar 2000 ei prioritert liste over bøker av kvinne-forfattarar frå Mexico som eg ville Universitetsbiblioteket skulle kjøpe inn, slik at dei kunne vere tilgjengelege for studentane våre i januar 2001.

Pr. 28. januar 2001 har eg ikkje fått ei einaste av desse bøkene. Men eg får joKr. 750,- til bokkjøp !!! vil ein heilt riktig og med budsjettet i hand kunne seie. Ja, det gjer eg. Og eg kan då finne stor nyting og glede i å kjøpe to bøker dette året også!!! Samstundes ser eg at Statens lånekasse for utdanning arbeider med satsar på kr. 5.300,- i året til bøker for ein student ved faget. I budsjettet står det også at eg får kr. 3000,- til reiser i 2001. Eg trur mest ikkje det er sant!!!! Eg har nett vore på forskingsopphald i Mexico, for å førebu meg på kurs og seminar med studentane ved vårt fag våren 2001, for å få kontakt med kollegaar som me kan innby til Bergen, og for å ha møte med eit forlag som skal gje ut ei bok eg skriv om litteraturen i Mexico. To framståande forskarar

frå Mexico kjem til Bergen i april 2001 for å halde førelesingar for studentane våre. Reisene deira er betalte av utanriksdepartementet i Mexico!!! Eit land i den tredje verda subsidierer slik undervisninga i eit av dei rikaste landa i verda!!!!! Eg var altså på forskingsopphald i Mexico i seks veker. Reise og opphald og bokkjøp kosta kroner 38.600,- Eg får kr. 3000,- frå budsjettet på den jobben eg har som professor ved Universitetet i Bergen. Eg har nesten betalt heile min faglege aktivitet sjølv!!!!! Og det er ikkje første gongen. Eg har ein arbeidsplass i Staten. Og eg må betale eigenandelar både på bøker og på reiser og til representasjon for at denne jobben skal fungere slik eg vil: Til beste for meg, for studentane våre og for faget vårt.

Foreldre i Norge betalar skatten sin. Så sender dei sine unge døtre og søner, i god tru og med stor tillit, til Universitetet i Bergen. Foreldre og besteforeldre, på min eigen alder, er stolte over utviklinga til ungdommen sin og vil dei det beste for all framtid. Ungdommen stiller med tenning, interesse og motivasjon til møte med eit spanande fag ved Universitetet i Bergen. Men så sviktar systemet. Og så sit professoren der fagleg stolt og trygg og sikker. Og et graut og syg på labben. Men han føler seg ikkje heilt bra. Han heller!

INGRID STRANGER-THORSEN LEDER, STUDENTERSAMF. I BERGEN

Ope brev Budsjett Til studentar, foreldre som har døtre og søner ved Universitetet i Bergen og besteforeldre so er stolte av borneborna som studerer ved Universitetet: Eg er professor ved eit framandspråkfag ved Universitetet i Bergen. Faget arbeider med Latinamerika, og eg er professor i latinamerikansk litteratur. Ungdom i Norge søker til dette faget, som held på å bli det største språkfaget ved Universitetet i Bergen, foreldre og besteforeldre betalar skatten sin og lit på systemet, og dei tilsette ved faget gjer så godt me kan for å møte interessa hjå norsk ungdom og syne respekt for skattebetalarane. Eg har nett får budsjett for oss på faget for 2001. Eg trur ikkje mine eigne augo!! Der står det at eg

BIRGER ANGVIK PROFESSOR VED SEKSJON FOR SPANSK SPRÅK OG LATNAMERIKASTUDIER Innlegget er forkorta (red.anm.).


15

STUDVEST 31. januar 2001

KRONIKK

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Sindre Holme på telefon 55 54 51 48. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

Støtt studentene i Zimbabwe! Betal støttetierne! Ditt bidrag til demokrati i Zimbabwe I tillegg til problemer med møte- og organisasjonsvirksomhet, sliter studentene i Zimbabwe med korrupsjon, dårlig administrasjon og dårlig økonomi. Flere av studentene lever på grensa til sult. Dette skriver leder Ellen Cathrine Kiøsterud, og informasjonsmedarbeider Sigurd Jorde i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). Det er sjelden gøy å ta eksamen, men hvor gøy ville det vært om du ikke fikk lov? I slutten av november nærmet eksamen seg for studentene ved University of Zimbabwe (UZ), Harare. Problemet var at professorene var i streik, og ingen ga studentene beskjed om det ble eksamen eller ikke. Hvis det ble eksamen, hvem skulle da rette dem? Dette, og mange andre spørsmål ville studentene ha svar på. Onsdag 15. november samlet mange av studentene seg på universitetsplassen for å stille krav til universitetsledelsen om informasjon. I en halv time surret de rundt på plassen, ingen ville starte møtet før man var mange nok. Da noen endelig samlet en flokk og begynte å ropte slagord, var responsen umiddelbar. Sikkerhetsvaktene på universitetet kjeppjagde studentene over hele plassen og møtet ble spredd for alle vinder. Skjold og hunder ble hentet inn, og opprørspolitiet tilkalt. Denne dagen skjedde det ikke mer. Noen få uker tidligere hadde tilsvarende forsøk på demonstrasjon- og møtevirksomhet blitt møtt med opprørspoliti og tåregass. Alle studentboligene ble gasset, og alle som kom i veien ble brutalt banket

opp. Dette inkludert blinde og gravide studenter, de eneste som ikke rakk å løpe unna. Zimbabwes politiske krise sluttet ikke med valget i juni i fjor. På tross av at det nye opposisjonspartiet MDC fikk mange plasser i parlamentet, er den politiske situasjonen like ustabil som før valget. Regjeringspartiet Zanu-PF, med president Robert Mugabe i spissen, har ingen planer om å dele makt eller innflytelse med opposisjonen. Istedet kjører de hardt på en splittende og ødeleggende jordreform for å bøte på tapt prestisje etter valget. Opposisjonen i Zimbabwe er svært mangfoldig og bredt sammensatt. Partiet Movement for Democratic Change ble stifta for ett drøyt år siden, og fikk stor oppslutning på svært kort tid. Bak MDC står sterke krefter som fagbevegelsen, kvinnebevegelsen, konstitusjonsbevegelsen, kirkelige organisasjoner og ikke minst studentene. MDC representerer demokratiet i Zimbabwe, mer enn det representerer partiinteresser. Studentene i Zimbabwe har hele tida vært en del av opposisjonen. De har vært blant de fremste til å få misnøyen og protestene ut på gata for å bli synlige. Ett talende eksem-

pel er at universitetet ble stengt og studentene raskt kastet ut i slutten av november. Den offisielle grunnen var den nevnte streiken blant undervisningspersonalet. Men mer sannsynlig var det ett grep for å sende studentene hjem før de planlagte masseaksjonene 1. desember. Et annet eksempel er Innocent Mpara, generalsekretæren for studentorganisasjonen Zimbabwe National Students Union (ZINASU), som ble utvist fra universitetet i november. Begrunnelsen var at han snakket på ett politisk møte på universitetsområdet, og at han hadde anklaget universitetsledelsen for korrupsjon, noe avisene seinere bekreftet. De politiske problemene i Zimbabwe gjenspeiler seg på universitetet. Studentenes svar har vært å samle seg i studentorganisasjonen ZINASU, som organiserer studenter ved de fleste universitet og høyskoler i Zimbabwe. Presidenten for studentrådet på UZ, Dewa Mavhinga, bekrefter alvorlige innskrenkninger for organisasjonsvirksomheten på universitetet. I tillegg til problemer med møte- og organisasjonsvirksomhet, sliter studentene med korrupsjon og dårlig administrasjon og økonomi.

Flere av studentene lever på grensa til sult. En uke etter at universitetet stengte var det fortsatt studenter som var strandet på området. De hadde ikke spist på flere dager, og hadde heller ikke penger til å komme seg hjem. Zimbabwe National Students Union er en av organisasjonen som mottar støtte fra norske studenter gjennom tierordningen på universitet og høyskoler i Norge. Hvert år er det studenter som stiller spørsmål ved SAIH-tierne og nytten av dem. Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond ble stiftet for 40 år siden, nettopp fordi norske studenter ønsket å kunne støtte studenter i andre land. SAIH-tierne ble en av løsningene, og er en god mulighet for oss til å støtte bedre studievilkår andre steder. ZINASU får støtte til å holde et kontor i Harare og Bulawayo. Resten er opp til studentenes eget initiativ. Støtten til ZINASU er også en mulighet norske studenter har til å sikre kompetente krefter til å bygge Zimbabwe i tida etter Mugabe, noe alle vil være enige om, både i Norge og Zimbabwe.

STUDENTRADIOEN 107,8

104,1

KULTUR

106,1 Mhz

MUSIKK

SAMFUNN

MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique TIRSDAG 17.00 apropoStudent 18.00 Punk Rush 19.00 Metal Daze ONSDAG 17.00 Limbo 18.00 Plutopop 19.30 Bokcaféen TORSDAG 17.00 Ergo 18.00 Kitch 22 19.00 Kinosyndromet FREDAG 17.00 Floora 18.00 Speedway LØRDAG 13.00 14.00 15.00 16.00

Livstidsmagasinet Alternatip! Goth og sånt… The Realness

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

UKAS ALBUM

LYSTEGNING The Third Eye Foundation «I POOPOO ON YOUR JUJU» (Domino/MusicNetwork) Denne plata består kun av remixer gjort sammen med andre artister. Spennet er stort: alt fra geniale popmelodier til evolverende minimalistpartier er med. Forskjellene til tross, har Matt Elliott skapt noe helhetlig og utfordrende du hargodt av å sjekke ut.

UKAS LÅT

Fizzarum «MICROPHORUS» (Domino/MusicNetwork) Plutselig gjør russerne seg gjeldende i den elektroniske musikkscenen, og hvilken låt! Med svevende delay-melodier i sprakete lydlandskap danser denne låta videre. Pop for harde sofaer. REFLEKSJONER.

Foto: OLE CHRISTIAN AAMOT


Tips Studvest 55 54 51 48 / 55 54 52 06 KULTUR VEKE ONSDAG 5 TROLLMANNEN FRA OZ Tid: 19.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Victor Fleming, USA 1939

WILD AT HEART Tid: 21.00 Sted: Cinemateket USF Regi: David Lynch, USA 1990

FILMSKAPERE PÅ VEI Tid: 19.00 Sted: Cinemateket USF Regi: div

POP. ØK Arr: Samfunnet Tid: 19.15 Sted: Storelosjen, Kvarteret Innleder Preben Munthe

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests Kulturveke? Ta kontakt med kulturredaktør Sindre Holme på telefon 55 54 51 48. Innleveringsfrist er mandag kl. 1200

BETTER THAN SEX Tid: 15.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Jonathan Teplitzky, Australia/Frankrike 2000

HOUSE! Tid: 21.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Julian Kemp, Storbritannia 2000

KAMPEN OM DE HELLIGE STEDER Arr: Forbundet Tid: 19.30 Sted: Allégaten 40 Innleder Rannfrid Thelle, dr. art. ved UiO

TORSDAG 1

SHAFT Tid: 19.30 Sted: Filmklubben, Studentsenteret Regi: Gordon Parks, USA 1971

Teplitzky, Australia/Frankrike 2000

DEN HVITE DRESSEN Tid: 17.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Lazar Ristovski, Jugoslavia 1999

THE PRICE OF MILK Tid: 19.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Harry Sinclair, New Zealand 2000

WOJACZEK

FREDAG 2 LØRDAG 3 GLUECIFER+ PLANET NINE

STUDENTKRO

Tid: 22.00 Sted: Hulen

Tid: 22.00 Sted: Hulen

NANCY

URUSEI YATSURA

Arr: ASF Tid: 23.00 Sted: Teglverket, Kvarteret

Arr: RF Tid: 23.00 Sted: Teglverket, Kvarteret

RADIOCAFÉ

BETTER THAN SEX

Tid: 17.00–20.00 Sted: Kvarteret

Tid: 15.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Jonathan

Tid: 21.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Lech J. Majewski, Polen 1999

SØNDAG 4

Regi: Julian Kemp, Storbritannia 2000

DEN HVITE DRESSEN Tid: 17.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Lazar Ristovski, Jugoslavia 1999

THE PRICE OF MILK Tid: 19.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Harry Sinclair, New Zealand 2000

MANDAG 5 DELIKATESSEN Tid: 19.30 Sted: Filmklubben, Studentsenteret Regi: Jean-Pierre Jeunet/ Marc Caro, Frankrike 1990

HOUSE! Tid: 21.00 Sted: Cinemateket USF

Tid: 20.00 Sted: BIT Teatergarasjen

TIRSDAG 6 APROPOS NICE Tid: 19.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Jean Vigo, Frankrike 1930

ZERO DE CONDUITE Tid: 19.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Jean Vigo, Frankrike 1933

L`ATALANTE Tid: 21.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Jean Vigo, Frankrike 1934

GRENSELØST MARKED

WOJACZEK Tid: 21.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Lech J. Majewski, Polen 1999

PRØVEROMMET

NOR/SØR -SEMINAR

Arr: Samfunnet Tid: 19.15 Sted: Speilsalen, Kvarteret

Arr: Kvinnefronten Tid: 18.00 Sted: Støy, Kvarteret

Astrologen forteller månen

Kjære leser. Jeg vil gjerne fortelle om hvordan månen påvirker deg og meg. Månens energi representerer det enkelte menneske sine aller innerste følelsesmessige behov, og det gjelder spesielt behovet for trygghet og tilhørighet. Månens plassering i ditt fødselsøyeblikk forteller en god del om hvilken oppfatning du har av din egen mor, faktisk ganske uavhengig av hvordan din mor virkelig er. Når et menneske blir født står altså månen i en bestemt posisjon på himmelen, og

den posisjonen er helt avgjørende for grunnstrukturen i den nyfødte sitt følelsesliv videre i livet. Psykologer som er universitetsutdannet i vår vestlige kultur vil nok si at folk sitt følelsesliv i stor grad kan formes gjennom livet. Men astrologisk kunnskap tilsier at ganske konkrete menneskelige behov er medfødte En viktig ting angående astrologi i Norge i dag, som jeg må ta med her, er at folk må slutte å koble faget til de lettsindige astrologispaltene i avisene og i mange ukeblader. Seriøs astrologi er et fag som eksisterer på grunn av vitenskapelige obeservasjoner og forsøk, mye av dette arbeidet er utført i Frankrike. Et av de stedene månen kan stå når noen blir født er i fiskenes tegn («fiskenes tegn» er bare et symbolsk navn på et geografisk sted ute i universet). Vedkommende får da

et behov for være drømmende og gjerne trekke seg litt tilbake for seg selv. Personen går gjerne skikkelig inn i sine fantasier, på samme tid som han eller hun prioriterer å være svært høflig og finslig i sosiale situasjoner. Andre folk med månen et annet sted, for eksempel i tyrens tegn, kan ha følelsesmessig behov for å ha materielle gjenstander av god kvalitet rundt seg, og finne tilfredstillelse i det. Tradisjonelle psykologer snakker ofte om folk som kompenserer for et vanskelig følelsesliv ved å kjøpe pene ting, men i astrologien opererer vi med en egen type menneskelig følelsesliv som i sin egentlige og naturlige form dreier seg mye om materiell velstand. Kjære leser, dette var en liten belysning av månens virkning på oss, takk for meg for denne gang. HELGE HERADSTVEIT saggitar@hotmail.com

Helge Heradstveit arbeider med astrologi i nær relasjon til kunst, psykologi og filosofi. Astrologien har han studert i tre semester ved en privatskole.

Ei bussreise I helga var eg på busstur og i det høvet kan eg med visse sei at å reise med buss er noko av det verste som finst. Det er trangt og varmt og humpete og ristete, og i tillegg kan eg vere sikker på at det sit eit digert menneske i setet framfor som finn det for godt å leggje seg omlag heilt ned i fanget mitt. Men det som absolutt ikkje er til å halda ut, må vere nakkestøttene på desse seta. Ikkje kan eg sitje normalt og ikkje kan eg liggje godt og er eg så syndig at eg somnar, så klarar eg ikkje røre hovudet til sidene i fleire timar etter at eg har vakna. Medan eg så sat der på bussen og tykkte eg hadde det fælsleg ilt, så sette bussjåføren på nyhendene på radioen. Dei same sakene som hadde rulla over meg tidlegare i veka, vart framstilte påny i oppgradert og revidert form. Søviknes (FrP) er visst ikkje pedofil, B-gjengen har fått nye ratatatata-våpen å likvidere A-gjengen med, ulvejakta er legal og illegal omkvarandre, medan bøndene gjer seg klare til kamp for sau, kvinner og born og nynazistane skal kringsetje alle boligfelt i Austlandsområdet der det bur menneske med brune auge. Og på bussen sat eg og humpa og skumpa og banna stilt. Og i frykt for å somne og deretter vakne opp att i ein halvt invalidisert tilstand, byrja eg setje desse «glovarme» nyhendesakene opp mot kvarandre. Og kva fekk eg? Ingenting! Folket i Velferdsstaten, og då alt frå meinigmann til politikarar og FrP-arar, pratar og pratar og høyrer på nyhende som allereie er repetert åtte gonger og pratar litt til, medan dei sukkar og ristar forfærda på hovuda sine. Fokus er fyrst på det eine, så på det andre. Ein eller annan populist luktar valkamp, og finn det for godt å slå neven i bordet ei stund. Politiet går ut med krigserklæringar mot gjengkriminaliteten i Oslo, og dagen etter blir ei fjorten år gamal jente knivstukken og drept. Og i mellomtida sit bøndene rundt omkring med skarpladde «ulvedreparvåpen», klare til dyst for «sparsauene-våre»-saka. Og det er då eg undrar om ikkje all energien som blir nytta på «ingenting» eigentleg kunne gjort nytte for seg i andre høve. Tenk berre om Carl Ivar hadde nytta ressursane sine på å kjempe mot til dømes illegale våpen, istaden for å krangle med Dag om kven som er dummast av dei to. Og kva om politiet faktisk hadde oppholdt seg ute blant A-og B-gjengen? Eller det beste av alt: kva om bøndene hadde brukt tid og krefter til å gjere folk trygge for folk i staden for sau trygg for ulv? Klaustrofobi og nakkevondt til tross, eg sette nok ting litt på spissen der eg sat. Men poenget er ikkje at Hagen skal ta jobben frå politiet eller at bøndene plutseleg skal redde verda. Eg skulle berre ønskje gubbane med slips kunne satt opp ei liste og fått orden på prioriteringane sine. Mitt forslag som siste punktet etter «stopp-valden» aksjonen, «nynazistar-er-ut» marsjen og «lat-ulven-leve» songen, er sjølvsagt forbetring av setene i alle landets bussar!


Studvest 2001 03