Studvest 2001 01

Studvest treng journalistar og fotografar! kontakt oss!

55 54 51 48 Onsdag 17. januar 2001 • Nr. 1 • Veke 3 • Årgang 56 • www.studvest.uib.no Returadresse: Parkvegen 1 • N-5007 BERGEN

Studentane får nytt treningssenter Endeleg skal studentane få betre treningstilhøve i sentrum. Styrkerommet på Studentsenteret blir erstatta av nye lokaler på Vektertorget. Allereie 12. februar opnar treningssenteret som mellom anna inneheld buldrevegg i sprøytebetong, spinningsal og heilt nytt apparatrom.

Prisen for å bruka det nye senteret vil liggja på 500 kroner per semester. Idrettssjef Bård Johansen trur at Studentskipnaden med dette vil kunne ta opp konkurransen med S.A.T.S. treningssenter.

– Vi ønskjer å nå fram til nye studentar som elles ville ha gått rett til dei kommersielle kjedene. Sidan vi har færre tilsette, og ikkje satsar så hardt på marknadsføring, kan vi halda låge prisar, seier idrettssjefen.

Løyser fritidsproblema dine Foto: ANNIKEN C. MOHR

MIDTEN

Kommersiell forsking?

Realiserer filmdraumen

Forskarane må lære seg å samarbeida betre med næringslivet.

– Forskingsresultata vert ikkje utnytta godt nok, seier professor Jan Fridtjof Bernt.

Line Sandsmark er ny leiar for Vestnorsk filmsenter. Ho vil støtta uetablerte filmskaparar og fremja samarbeid mellom akademikarar og filmbransjen.

SIDE 7

SIDE 15

TIPS STUDVEST PÅ TELEFON 55 54 51 48 / 55 54 52 06 E-POST: studvest@uib.no

2

STUDVEST 17. januar 2001

S I D E TO

Åh, de penga…

Studvest ANSVARLEG REDAKTØR: Erik Martiniussen NYHENDEREDAKTØR: Kristin Jansen KULTURREDAKTØR: Sindre Holme FOTOANSVARLEG: Siv Johanne Seglem ADRESSE: Parkveien 1 5007 Bergen Opp trappa ved Kilroy på Studentsenteret

TELEFON: 55 54 51 48 55 54 52 06 FAX: 55 32 84 05 E-POST: studvest@uib.no PÅ NETT: www.studvest.uib.no NYHENDEJOURNALISTAR: Ingrid Åbergsjord Elisabeth Risa Rolf Eldevik Ketil Raknes Håkon Opsund Halvor Dannevig Øystein Johannessen Yngvil Berg Elisabeth Hægeland Gry-Irene Skorstad Frode Martin Nordvik

LAANG KØ: Lånekassens kunder var mange, men køen gikk forholdsvis raskt unna.

6000 verdipapir med en samlet verdi på over 90 millioner lå klar da Studentkontoret torsdag begynte utdelingen av lån og stipend for dette semesteret.

KULTURJOURNALISTAR: Helge Heradstveit Vigleik R. Mathisen Trond Anders Fossum Kjerstin Gjengedal Steinar Øie Camilla Ruhs Bjarte Brandal Kent Amundsen Lene Borgen Bjørhei Torunn Todal Laberg Jon Stefansen Beate Magerholm Karoline Haugsvær Sigrid Sandvand

Øystein Johannessen oejoha@yahoo.no

FOTOGRAFAR: Ole Christian Aamot Annikken C. Mohr Åsta Ytre Anders Valde Lars M. Holand

For mange var det godt å få fylt opp kontoen etter magre tider og tomt kjøleskap. Kristin Veggeland var først på plass, en halv time før dørene åpnet.

- Jeg kommer tidlig fordi jeg har dårlig erfaring med lange køer. En gang gikk køen tvers gjennom Studentsenteret, sier hun og bruker sine aller siste kroner til en kopp kaffe.

Hun deler oppfatningen til mange om at stipendandelen er for lav: - Stipend og lån er for lite å leve av. Som student er man avhengig av å jobbe. Men nå skal studiene effektiviseres slik at det ikke blir tid til å jobbe. Da kan ikke lån og stipend holde seg på samme nivå som nå, mener hun.

GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Geir Arne Årdal TEIKNAR: Christian S. Bergheim

Kom tidlig!

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30

Studentkontoret oppfordrer alle til å hente lånet sitt før kontoret på studentsenteret stenger i februar.

- Her er det mer plass, og ting fungerer mer effektivt. Når verdipapirene flyttes ned til Studentkontoret, kan køene bli fryktelig lange, sier Pernilla Bollmann og deler ut nok et lån.

VEVS-ANSVARLEG: Arne Schjøren Beek FOTOSATS: Grafisk Forum TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7 000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

FØRST PÅ PLASS: Kristin Veggeland møtte tidlig opp for å hente lånet sitt på torsdag. – Disse køene kan bli lange, sier hun.

MAMMONS TJENER: Gro Nesheim har full kontroll og gir alle det de skal ha.

Foto: Lars M. Holand

STUDVEST 17. januar 2001

3

MEININGAR

Hva forsker vi for?

Et statlig utvalg vil nå anbefale forskerne å bli flinkere til å samarbeide med næringslivet. Men er det næringslivet som skal bestemme hva vi skal forske på i dette landet?

INNSPEL Erik Martiniussen erik.martiniussen@student.uib.no

Det er blitt gjentatt til det kjedsommelige. Norge bruker en langt mindre andel av BNP på forskning enn andre OECD-land.

Fram til i dag har forskerne valgt å vende seg til Stortinget når de trenger mer penger.

– Annus Horribilis, skrek lederen for Forskerforbundet fra podiet på Torgallmenningen i høst.

Utropet kom som et resultat av Stoltenberg-regjeringens budsjettforslag for 2001. Han mente budsjettet ville bety en saldering av norsk forskning.

Etter at Stoltenberg måtte gjøre kompromiss med sentrumspartiene fikk forskerne til slutt mer penger enn det som først var budsjettert.

Det er likevel ikke tvil om at landet fremdeles ligger langt etter målet om å nå gjennomsnittet av hva som blir bevilget til forskning i OECDlandene, innen 2005.

I denne ukens Studvest kan professor Jan Fridthjof Bernt røpe at forskerne i framtiden må bli mer næringslivsorienterte. Han leder et statlig utvalg som har fått i oppdrag å finne løsninger som kan gjøre forskningen mer lønnsom.

Den 21. desember hadde utvalget sitt siste møte, og nå gjenstår bare finpussen før utvalgets innstilling skal leveres til Kirke- undervisnings- og forskningsdepartementet (KUF).

Bernt mener norsk forskning til tider har havnet på «billigsalg» til kommersielle aktører. Han etterlyser et forskningsmiljø som er mer offensive ovenfor næringslivet.

Dette kan vi være enig i. I utgangsNæringslivet røver allerede til seg store deler av norske forskere og norske forskningsmidler punktet ser vi det som et gode at forskningen får flere bein å stå på.

Spørsmålet er hvordan dette skal gjøres. Det vil alltid være lett å skaffe ansatte til prosjekter som har god økonomisk avkastning. Like lett er det ikke å skaffe forskere til prosjekter som ikke har umiddelbar gevinst. Næringslivet røver allerede til seg store deler av norske forskere

og norske forskningsmidler. Hvis også universitetenes forskningsstab i framtiden skal danse etter deres pipe blir det fint lite igjen av grunnforskningen.

Det må ikke bli slik at det er den økonomiske avkastningen som styrer hva det skal forskes på her i landet. Det advarer også Jan Fridthjof Bernt mot.

– Den kommersielle forskningen

må bygge på, ikke komme i stedet for, en solid grunnforskning, sier han til Studvest. Spørsmålet er likevel om Berntutvalgets innstilling vil gi den utilsiktede effekt at forskerne i enda større grad rekrutteres til prosjektene med størst økonomisk gevinst. Derfor vil Berntutvalgets kommende innstilling også bli en utfordring for forskningsmiljøet.

Berntutvalget vil også foreslå at

det opprettes en form for serviceapparat rundt forskeren, som skal hjelpe ham i kommersialiseringsprosessen. Dette er vel og bra, men hvis institusjonene skal bygge opp slike serviceapparat rundt forskerne trengs det penger, og hvis ikke universitetene får øremerkede midler til dette må de hente det fra egne budsjett. Hvertfall i første omgang.

Da kan man spørre seg om ikke stu-

scenariet. For USA sin del er det nok en belastning at Saddam Hussein sitter med makten i Irak.

Ti år med sanksjoner og internasjonalt press har ikke gitt synlige tegn på at hans maktgrep er svekket. Det er heller tydligere tegn på at befolkningen lider som følge av handelsblokaden.

Saddam er også en tilnærmet perfekt fiende for USA. Han er enehersker over verdens fjerde største militærmakt, og er en maktsyk despot som bruker folkets lidelser som middel til å oppnå internasjonal sympati. Han er en fiende av Israel, USAs allierte i området, undertrykker kurderne og

har vist seg å være uberegnelig når det gjelder å vise miliær styrke.

Likevel sørger han ironisk nok for en form for stabilitet i området.

Om Saddam Hussein skulle bli styrtet er det vanskelig å spå hvem som skulle ta over. Derfor er det neppe reell vilje å påskynde et maktskifte.

For en påtroppende president som 50 millioner amerikanere ikke stemte på og et valgutfall det i ettertiden vil bli sådd tvil om kan det være behov for å demonstrere styrke og handlekraft. George W. Bush sin far, George Bush håpet i 1991 at en kvikk krig skulle gi ham nok oppslutning til å vinne neste

dentene etterhvert må lide, for det er sterke krefter som mener at universitetene skal bruke mer på forskning og mindre på utdanning.

Mer om saken side 7

Gjentar historien seg?

KO M M E N TA R Rolf Eldevik postrolfen@yahoo.com

Historien kan ofte vise til mange kuriositeter. At en sønn følger i sin fars fotspor er ofte å forvente, men ikke alltid like naturlig. For ti år siden gikk kong Olav bort og Harald ble vår nye konge. Dagen før hadde Gulfkrigen brutt ut. Saddam Hussein var utpekt som USAs viktigste fiende av daværende president George Bush. I Norge var Thorvald Stoltenberg utenriksminister.

Ved utgangen av denne uken vil

nok fremdeles Harald være konge av Norge. Saddam vil nok også mest sannsynlig holde makten i Irak. I USA vil tidligere president Bush sin sønn overta som president og i de viktigste posisjonene i sin regjering har George W. Bush sin fars gamle støttespillere fra Gulfkrigen. Tidligere forsvarssjef Dick Cheney er nå visepresident og tidligere forsvarssjef Colin Powell er nå utenriksminister. I Norge sitter forøvrig Thorvald Stoltenbergs sønn Jens og klamrer seg til makten. Kanskje eplet ikke faller så langt fra stammen?

Tilsynelatende er det ikke store endringer å spore i dette politiske

valg. Krigen vant han, men ikke valget.

Vi skal vel ikke bli altfor overrasket om det i løpet av året blir anlagt en ny kjapp krig i Gulfen.

Denne gang for å overbevise den folkelige amerikanske opinion om at den nye presidenten er nettopp sterk og handlekraftig -med god hjelp fra pappas støttespillere fra forrige Gulfkrig. Så får vi se hva han vinner, eller taper. Uansett blir nok Saddam sittende, om historien gjentar seg eller ikke.

• Rolf Eldevik er journalist i Studvests nyhetsredaksjon

4

NYHENDE

STUDVEST 17. januar 2001

Ni av ti stod på eksamen Færre stryker og karaktersnittet er høyere. Det er resultatet etter det første semesteret med seminarmodellen på ex.phil.

Ingrid Åbergsjord i_aabergsjord@hotmail.com

Mer enn ni av ti som fulgte den nye prøveordnigen på ex.phil besto eksamen i høst. På den tradisjonelle skoleeksamenen sto nesten syv av ti studenter. Dette er det beste resultatet på tre år.

den laveste siden 1997. Vi har forsøkt å ta mer ansvar for ex.phil studentene i høst ved å tilby seminarmodelle til studentene på mat.nat og juss fakultetet. Det innebar obligatorisk undervisning og mer veiledning underveis, framholder Aamodt.

Bedre enn laud Beste siden 1997 –Vi er veldig fornøyd med ex.phil resultatene totalt sett.

Seminarmodellen har vært meget vellykket, konkluderer en glad kontorsjef ved filosofisk institutt, Sidsel Aamodt.

–Er dere virkelig fornøyd med at 32,6 prosent av studentene som fulgte eksamensmodellen strøk?

–Dette er høy strykprosent, men

Studentene som fulgte den nye seminarmodellen kan også skilte med bedre karakterer. Snittkarakteren var 2,48 på prøveordningen, mens 2,71 var snittet på den tradisjonelle skoleeksamen. Det er omtrent som tidligere år.

Seminarmodellen som startet opp i høst har vært en suksess.

Likevel vil ikke vårens ex.phil studenter ha anledning til å følge

denne modellen.

–Dette var et prøveprosjekt. Men vi ønsker å vidreføre det fra og med neste semester. Da håper vi også at studenter fra flere fakulteter kan få

tilbud om å delta. Det har kun vært nye studenter ved mat.nat og jussfakultetet som hadde tilbud om å følge seminarmodellen i høst, opplyser Aamodt

Nå er det opp til Rådet for første semestersturier og vurdere om seminarmodellen skal gjeninnføres høsten 2001.

Fakta: Seminarmodellen på ex.phil innebærer at studentene må følge obligatorisk undervisning. I tillegg må de levere opgaver gjennom hele semesteret.

Kurset avsluttes med en to timer lang skoleeksamen. seminarmodellen ble avviklet for første gang i høst.

Resultater: ex.phil, høst 2000: Seminarmodell: Eksamensmodell:

Stryk:

Møtt:

Karaktersnitt:

6,7% 32,6%

239 1690

2,48 2,71

Ingen masseinnmelding Kollektiv innmelding i Studentenes Leieboerforening vart likevel ikkje aktuelt.

– Alle som har betalt semesteravgifta kan uansett få gratis juridisk rådgivning av oss, seier leiar Egil Olsvik.

Elisabeth Hægeland

Men det er sikkert mange fleire som har behov for det, meiner Olsvik.

elihae@hotmail.com

Det at alle studentane som har betalt semesteravgift skal meldast inn kollektivt i Leieboerforeninga, samanliknar Olsvik med at alle som bur på Os blir medlemmar av FrP. Tilbodet om gratis rådgivning starta 27. september i fjor, og foreininga har fått mange henvendelsar angåande buforhold og husleige.

Nytt styre Om ein månad skal det haldast generalforsamling der det skal veljast nytt styre. Her har alle studentar stemmerett, og Olsvik oppfordrar alle til å komme. Han meiner at studentane bør bli meir bevisste til kva som skjer med leigeforholda.

– Studentane sklir inn i rolla som

student. Då er det ofte lett å nedprioritere andre praktiske forhold i livet. Det er viktig at vi jobbar saman om dette, slik at studentar kan kreve samme type respekt som andre kundar, seier Olsvik.

Gratis boligformidling Eitt av måla i foreininga no er å få til ei gratis boligformidling. Dette er heilt klart eit stort behov, sidan prisane i fleire boligformidlingar er

skyhøge, og sidan mange opplever at dei ikkje får igjen noko for pengane. Nokon opplever til dømes å måtte betale 1000 kr og ikkje få gode nok leigetilbod.

Foreininga jobbar også med å få oppretta Husleienemda igjen. I dag må ein gjennom svært mange organ for å få reist ei sak, og det kan ta opp mot eit år for å komme igjennom.

Registrering til besvær Foran dette semesteret blir all semesterregistrering og eksamensoppmelding lagt til internett.

Semesterkortet blir tilsendt i posten etter tre dager. For mange studenter kom dette svært overraskende. Studvest spurte fem studenter om hva de synes om det nye registreringssystemet.

Rolf Eldevik postrolfen@yahoo.com

Ingrid Bircemuftuoglu, Religion grunnfag

Ronny Sunde, Infovit. mellomfag

Sturla Herfindal, Arbeids- og org. psykologi

Eirik Hansen, Historie mellomfag

–Jeg synes dette var et bedre opplegg. Det er sikkert ikke like bra for alle å vente tre dager på semesterkortet, men for meg er ikke det noe problem. Jeg visste dessuten om omleggingen så det var ikke noen overraskelse.

–Jeg synes det fungerte greit før.

Dessuten er det et litt omstendelig program.

–Jeg rotet fælt første gang jeg registrerte meg. Meldte meg opp til feil fag. Det kunne vært bedre veiledning.

–Det var enklere før. Dette er mer omstendelig, dessuten er det kjedelig å måtte vente tre dager på å få semesterkortet tilsendt.

Studvest beklagar

Best løn til middelmådige studentar

Nytt hovudfag på UiB

Studvest sitt siste nummer før jul kom vi i skade for å gje feile opplysningar i saka «Dop vanlig blant studentene». I artikkelen stod det at bruken av hasj hadde vorte femdobla dei siste fem åra. Dei rette opplysningane er at bruken har hasj har auka med ein femtedel, altså tjue prosent. Studvest beklagar feilen.

Det er ikkje særleg lønsamt å få toppkarakterar viser ei ny undersøking. Sivilingeniørar med middels karakterer får høgare løn etter endt utdanning enn dei flinkaste studiekameratane sine, skriv «Under Dusken». Det er professor Arne Mastekaasa ved Universitetet i Oslo som har samanlikna løn og karakterar for personar som tok høgare utdanning i Norge på 1980 -og 1990 talet.

Frå hausten av kan UiB som den einaste utdanningsinstitusjonen i Norden tilby eit heilt nytt hovudfag i genetisk vegleiing. Hovudfaget vert oppretta som ei resultat av at stadig fleire vel å gentesta seg, dermed blir også behovet for vegleiing større. Hovudfaget er eit samarbeid mellom Institutt for samfunnsmedisinske fag og Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin.

STUDVEST 17. januar 2001

5

NYHENDE

Nytt treningssenter

PARKERINGSHUS: Camilla Hovland og Bård Johansen i det gamle parkeringshuset på Vektertorget. En ny avdeling av Studentidretten er i ferd med å bli ferdig.

Foto: LARS MYHREN HOLAND

12. februar klokken ti åpner Studentidretten et nytt treningssenter på 900 kvadratmeter på Vektertorget.

Det blir Studentsamskipnadenes første kommersielt drevne treningssenter i Norge. Øystein Johannessen oejoha@yahoo.no

Et lån på fem millioner fra SiB har

gjort det mulig for Studentidretten å ta konkurransen fra private treningssenterkjeder på alvor. Det nye senteret er et ledd i en moderniseringsprosess, hvor blant annet de mye utskjelte treningsforholdene på Studentsenteret skal forbedres.

Satser stort Vektrommet på Studentsenteret skal flyttes ned til Vektertorget, hvor det vil bli supplert med mye nytt utstyr.

Norges første buldrevegg i sprøytebetong, eget apparatrom for kon-

disjonstrening, spinning-sal med 25 sykler, solarium, to badstuer og en liten kafé er noe av det studentene kan boltre seg i fra neste måned.

– Innredningen vil bli enkel og moderne, uten for mye fjas, sier idrettskonsulent Camilla Hovland.

Hun legger vekt på at innredningen skal være praktisk, samtidig som det skal være behagelig å oppholde seg der.

UTSKJELT: Det mye omtalte styrkerommet på Studentsenteret skal flyttes til Vektertorget.

Foto: LARS MYHREN HOLAND

vil være 500 kroner per semester.

Dette er 200 kroner mer enn på Studentsenteret. Det betyr at det ikke er mulig å bruke semesterkortet fra Studentsentert i de nye lokalene uten å betale 200 kroner ekstra.

I sommer skal prisen på alle SiBs treningssenter bli 500 kroner.

– Kjøper du et semesterkort til høsten kan du bruke det til alle våre sentre uten å betale noe ekstra, sier idrettssjef Bård Johansen.

Lave priser Prisen for å bruke det nye senteret

Mer til studentene 1,15 millioner mer til studentrettede tiltak og flere studieplasser på medisin og psykologi. Dette er noen av de viktigste endringene i årets budsjett for Universitetet i Bergen.

Halvor Dannevig halvor.dannevig@student.uib.no

I år vil Universitetet bruke 1,75 millioner kroner på studentrettede tiltak. Dette er en økning på 1,15 millioner kroner i forhold til i fjor. Det er det nye karrieresenteret som stikker av med den største potten, 700.000 kroner. Universitetet vil også bruke 100.000 til å utrede leseog skrivevansker, og 250.000 til å stimulere nye studietilbud

Førstesemesterstudiet blir fast ordning Universitetet ønsker å innføre prøveordningen med førstesemesterstudiet som fast ordning, og øker bevilgningene fra 800.000 til to millioner kroner. Det betyr at alle nye studenter i Bergen heretter skal få nyte godt av denne ordningen.

Den nye førstesemesterord-

ningen innebærer blant annet ex.phil. med obligatorisk oppmøte istedenfor eksamen og tettere oppfølging av studentene.

Nesten uendret budsjett Aps opprinnelige budsjettforslag ble møtt med sterke protester fra både ansatte og studenter ved Universitetet i Bergen. Takket være budsjettforhandlingene mellom Ap og sentrumspartiene fikk Universitetet beholde omtrent det samme

Konkurrerer med S.A.T.S. På S.A.T.S. Treningssenter i Lars Hillesgate er 3.000 av i alt 4.000 kunder studenter. Disse tallene kan nå forandre seg.

– Vi håper å nå frem til nye studenter som ellers vil gå direkte til de kjente kjedene. Fordi vi har færre ansatte, og ikke kjører så hardt på markedsføring, kan vi tilby priser langt under det vanlige, sier Johansen

budsjettet som i fjor.

Dermed blir det heller ikke de store endringene for fakultetene.

Unntakene er medisin og psykologi, som får ekstra midler til å opprette nye plasser på profesjonstudiene, og Griegakademiet som får 250.000 kroner til å kjøpe nytt utstyr.

NSU er fornøyd

de økte bevilgningene til studentrettede tiltak og førstesemesterstudie. Han vektlegger særlig at mottak av nye studenter er styrket, og at prøveordningen med førstesemesterstudiet nå blir en fast ordning.

Ellers synes han at budsjettet er som forventet: – Et stort gjesp, sier NSU-lederen

– Meget positivt, er NSU-leder Brynjar Thorgersens kommentar til

Endringene i budsjettet: 700.000 kroner til karrieresenter 250.000 kroner til stimulering av nye studietilbud 100.000 kroner til utredning av lese- og skrivevansker Mottak av nye studenter øker fra 300.000 kr til 400.000 kr Førstesemesterstudiet øker fra 800.000 til to millioner kroner Det medisinske fakultet får 4,5 millioner kroner til 30 nye studieplasser Det psykologiske fakultet får 1, 8 millioner kroner til 16 nye studeiplasser, og 500.000 kroner på grunn av mange studenter på lavere grad.

Griegakademiet får 250.000 kroner til nytt utstyr

Ikke mellomfag i år Trass et styrket budsjett blir det neppe mellomfag i psykolgi i år heller

vært et krav fra studentene, og har blitt vedtatt opprettet. Men det ser altså ut til at studentene må fortsette å vente i år også

Halvor Dannevig halvor.dannevig@student.uib.no

– Vi får problemer med å få til et 30 vektallsstudium på lavere grad, sier direktør Audun Rivedal ved Det psykologiske faktultet. Trass i et styrket budsjett er økonomien til fakultetet fremdeles presset.

Mellomfag i psykologi har lenge

Nye studieplasser Fakultetet får totalt 2,3 millioner kroner mer enn i fjor. Av dette er 1,8 millioner kroner øremerket 16 nye studieplasser på psykologistudiet.

De siste 500.000 kronene får fakultetet fordi det er så mange studenter på lavere grad.

Økte lønnsutgifter og andre økte utgifter spiser imidlertid opp mye av tillegsbevilgningene. Rivedal mener derfor at fakultetet i realiteten kun har en million kroner mer å rutte med i år.

Bedre enn fryktet Rivedal er likevel rimelig godt fornøyd med årets budsjett.

– I forhold til utgangspunktet er budsjettet rimelig bra, sier han. Han påpeker likevel at fakultetet likevel

ikke har nok midler til å få fullfinansiert de nye oppgavene det står ovenfor.

– Vi vil fremdeles ha en anstrengt økonomi sier han. Årets budsjett ble likevel bra nok til at fakultetet kan opprettholde den nåværende kvaliteten på lavere grads studiene. Dermed får psykologistudentene fremdeles nyte godt av gruppeundervisning.

6

NYHENDE

STUDVEST 17. januar 2001

Skaff deg din egen lege Dersom du ikke vil at legen skal avvise deg fordi han har for mange pasienter, eller feberen din ikke er høy nok, bør du velge en fastlege.

giver i kommunen.

Han håper at ordningen skal bidra til at studentene slipper å oppsøke legevakten når de blir syke.

Legevaktsjef i Bergen kommune, Frank Van Betten, bekrefter at studentene utgjør mange av dem som oppsøker legevakten.

Ingrid Åbergsjord i_aabergsjord@hotmail.com

Fra 1. juni neste år har du som pasient krav på en fastlege.

– Alle studenter har rett til å ønske en fastlege på det stedet de studerer, og jeg oppfordrer dem til å velge en lege der de oppholder seg mesteparten av året. De som har en kronisk sykdom, eller har barn, bør velge en fastlege i Bergen, sier Horn Johnsen i Rikstrygdeverket.

Fortsatt legevakt – I dag er det underdekning på leger i Bergen, noe som gjør at mange studenter må oppsøke oss når de blir akutt syke. Når fastlegeordningen kommer i gang, vil det komme 16-26 nye legestilinger i Bergen og bedre tilgangen. Men legevakten vil fortstt være åpen for dem som ikke har fastlege, sier Van Betten.

Alle får lege I midten av februar vil du få tilsendt en liste, der du i prioritert rekkefølge skal krysse av hvem du ønsker som din egen lege. Dersom du ikke velger navn på en lege, får du automatisk en fastlege på det stedet du har folkeregistrert adresse. Du må fysisk krysse nei, for ikke å bli en del av fastlegeordningen.

Lav ansiennitet

Illustrasjonsfoto: ANNIKEN C. MOHR

Fastlegene kan velge hvor mange pasienter de vil ha på sin liste. De får også bestemme 70 prosent av dem som står på listen deres.

– Studentene kan helt klart komme dårlig ut dersom de har ønske om en spesiell lege på lærestedet, siden de ofte ikke har gått til samme legen mer en noen få år og har lav ansiennitet. Men alle vil få et tilbud, lover Harald Åsen, bydelsoverlege og medisinsk faglig råd-

Faslegeordningen: Fastlegeordningen skal sikre alle mennesker i Norge en fast allmennlege, dersom de ønsker det.

Pasienten kan selv velge lege, uten hensyn til kommune- og bydelsgrenser, og har rett til å skifte fastlege inntil to ganger i året.

Fastlegen har ansvar for å skaffe vikar ved eget kortvarig fravær.

Legen kan ikke ha flere enn 2500, eller færre enn 500 pasienter på sin liste, og har mulighet til å begrense listen til 1500 pasienter.

Rikstrygdeverket regner med at det er 10.000-15.000 tilreisende studenter i Bergen. Disse har alle sammen rett til å velge fastlege her.

news New Training Center A loan from SiB has made the building of new training center for students possible. The center, which is due to open 12 February, will be 900 square meters and will be located at Vektertorget, near the university. The existing weight training room at the student center will be moved there, together with an array of new equipment, including the first climbing wall in Norway make from injected cement, a training equipment room, twenty-five stationary bikes, a solarium, two saunas, as well as a small café.

It will cost NOK 500 semester

to use the facilities, which is NOK 200 more than it costs to train at the student center.

– If you buy a semester training card this spring, you can use any of SiB’s training centers without any additional fee. We hope that new students who would otherwise go to a commercial training center will come here instead.

Because we aren’t paying for an aggressive marking campaigned, and we will have fewer employees, we’ll be able to offer training at a much lower price than elsewhere, says Bård Johansen.

Profitable Research According to the Bernt Commission’s findings, researchers should work more closely with industry, and should maintain control over the exclusive rights to their own patents.

Professor Jan Fridtjof Bernt believes that the results of scientific research are not used effectively, and that patent rights often end up in the hands of commercial interests at bargain prices. He would like to see an apparatus to help researchers through the process of commercializing their results.

A majority of members of the Bernt Commission have agreed

that researchers themselves should decide if their results should be commercialized, and how this should be done.

More for Students This year UiB will use NOK 1.75 million towards special measures aimed at helping students. This is an increase of NOK 1.15 million from last year. The new career center will get the largest share.

UiB plans on making the trial first semester arrangements for taking ex-phil permanent, and will increase funding to make this possible.

This means that course attendance will be obligatory, and students’ progress will be monitored more closely, instead of one final exam being given.

More funding at the school of medicine and department of psychology in order to increase student enrollment represents the only significant budgetary change.

RUSSELL SHULER

NYHENDE

STUDVEST 17. januar 2001

7

Forskning skal bli lønnsomt Forskerne må i framtiden samarbeide tettere med næringslivet. Målet er større lønnsomhet. Dette kommer fram i en ny rapport som legges fram i disse dager. Øystein Johannessen oejoha@yahoo.no

– Forskerne er lite profesjonelle i sin kontakt med næringslivet, sier professor Jan Fridthjof Bernt.

Han er leder for det statlige utvalget som har laget rapporten.

Bernt mener forskningsresultatene ikke blir utnyttet godt nok, og at rettighetene havner på billigsalg til kommersielle aktører.

Professoren vil ha et serviceapparat som hjelper forskerne i kommersialiseringsprosessen. Da kan forskning bli bedre butikk mener han.

Grunnforskningen må skjermes

BUSINESS: Prof. jur. Jan Fridthjof Bernt vil gjøre god forskning til god butikk. Da trengs det forandringer.

Foto: ANDERS VALDE

Til tross for utvalgets kommersialiseringsforslag mener Bernt at grunnforskningen ikke vil lide.

– Den kommersielle forskningen må bygge på, ikke komme i stedet for, en solid grunnforskning.

Veksten i den kommersialiserbare forskningen må skje på grunnlag av

de merinntekter denne kan generere, fremholder Bernt.

Forskerne får bestemme Et hovedtema i utvalgets arbeid har vært spørsmålet om hvem som skal ha råderetten over, og rettighetene til patenter bygget på forskningsresultater.

– Flertallet av medlemmene i Berntutvalget går nå inn for at forskeren selv skal få beholde retten til å bestemme om et forskningsresultat skal kommersialiseres, og hvordan dette skal gjøres, forklarer Bernt.

Institusjonen skal plikte å gi råd og bistand ved denne prosessen.

–Til gjengjeld skal institusjonen få en betydelig del av avkastningen på oppfinnelsen. I utgangspunktet er det snakk om to tredeler, fordelt med en tredel på institusjonen sentralt, og en tredel på det aktuelle fagmiljøet, sier han.

Berntutvalget: I Mjøsutvalgets innstillinger søkes det å knytte forskningsmiljøene ved universitenene tettere opp mot næringslivet.

Berntutvalget består av fem medlemmer, og er blitt bedt om å utrede hvordan dette kan gjøres.Tema for utredningen er bedre utnyttelse av forskning som kan gi grunnlag for næringsvirksomhet.

I dag er kontakten mellom institusjonene og næringslivet liten.

Det er ofte tilfeldig hvem som gjør hva for hvem, og hvordan gevinsten fordeles dersom et forskningsresultat gir økonomisk avkastning. Utvalget går blant annet inn for å innføre et regelverk som skal klargjøre fordelingen av eventuell avkastning.

Kronstad endeleg avgjort Trass i at Bergen kommune ville ha det nye samlokaliserande høgskulebygget på Damsgård, kunngjorde statsråd Trond Giske 18. desember at Høgskolen i Bergen skal ligge på Kronstad.

Elisabeth Hægeland elihae@hotmail.com

Både NSB, Statsbygg, Høyskolen i Bergen (HiB), studentane og studentparlamentet har no fått viljen sin. Byrådsleiar Anne Grete Strøm Eriksen seier til Studvest at kommunen nå vil tilpasse seg Kronstadavgjerda for å få tilstrekkege middel frå staten.

Byggestart i 2002?

Førebels er det berre bevilga 1 mill. til prosjektering og forarbeid før det skal arrangerast arikitektkonkurranse.

– Dette er eit milliardprosjekt.

Målet er å få det inn på budsjettet i 2002, seier rektor ved høgskolen, Karl Olav Nummedal.

Inneforstått håper han då at bygginga vil starte same år.

– Enno er det berre tomtesaka som er ferdig, understreker Nummedal.

Kirke-, undervisnings- og forskingsdepartementet (KUF) er i gang med å skrive oppdragsbrev til Statsbygg om bygginga. Dette er venta å vere klart i januar. Deretter skal NSB Eiendom, som disponerer tomta, og Statsbygg forhandle om byggingssaka.

Fare for datasammenbrudd i Lånekassen Gry-irene Skorstad gry-irene.skorstad@student.uib.no

Lånekassen trenger 300 millioner kroner til nytt datasystem.

– I verste fall kan systemet bryte sammen i løpet av få år, sier direktør i Lånekassen, Turid Hundstad.

Lånekassens datasystemer ble utviklet på midten av 80-tallet, og er i dag i ferd med å bryte sammen. Manglende ressurser har gjort at systemet er blitt justert og flikket på i takt med endringer i studiestøtteordningen, men dette er ikke lenger mulig. Systemene er etterhvert blitt så gamle at man i dag mangler folk med kompetanse på dem.

Lånekassens IT-utredning er nylig oversendt KirkeUtdannings- og Forsknings-departementet (KUF), med krav om 300

millioner kroner til opprustning av systemet.

Turid Hundstad understreker at systemet ikke skaper problemer for kundene i dag, men at en modernisering er nødvendig. Hun håper pengene til nytt datasystem vil komme på neste års KUF-budsjett.

Lånekassen har primært to ønsker når det gjelder det nye datasystemet. Dagens teknologi må tas i bruk, og det må satses på internett.

– Lånekassens 700 000 kunder er høyt utdannede, og flere og flere bruker nettet til å skaffe seg informasjon, sier Hundstad. Hun ønsker at kundene skal kunne søke om lån og betalingsutsettelser på nettet. Ingen i KUF ønsket å kommentere saken siden den fremdeles er til vurdering.

ENDELIG BESTEMT: Like før jul vedtok Trond Giske å leggja Høgskulen til NSB sin eigedom på Kronstad.

Foto: ANDERS VALDE

K U LT U R

■ Vårprogram. Bergen Filmklubb og Cinemateket USF er ute med vårprogrammet.

Se side 16

■ Hardcore. Mikal Tellé er i gang med sitt fjerde plateselskap.

Se side 16

Når jorda rører på seg I desember klirra koppane i skapa og folk på Vestlandet vart engstelege. Nokre hevda at det var ei oppleving dei aldri kom til å gløyme, andre sov seg gjennom heile episoden. Kva er eigentleg eit jordskjelv?

– Kort fortald er eit jordskjelv spenning i bergartane. Denne spenninga byggjer seg opp langsamt eller raskt, alt etter kor nær ein er ein platekant. Når spenninga vert utløyst, får ein eit fysisk brot i bergartane. Den energien som vert danna, fører til bølger gjennom jorda, og det er dette vi oppfattar som jordskjelv, seier Kuvvet Atakan, fyrsteamanuensis ved Institutt for den faste jords fysikk ved UiB.

Rystande sanning Norge er i geologisk forstand eit roleg land. Dei jordskjelva vi opplever på våre kantar er moderate i forhold til dei som råkar land som til dømes Tyrkia, Japan og Mexico.

– Mange opplevde difor jordskjelvet i havet utanfor Sotra i desember som skremmande, seier Atakan, men sjølv i norsk målestokk var dette skjelvet ikkje særskild kraftig.

– Kor kraftig er det sterkaste skjelvet som har vore registrert i Norge?

– Det er to skjelv som vert rekna som særleg kraftige.

Det eine råka Ranaområdet i Nordland i 1819.

Ranaskjelvet er estimert til 5,8 på Richters skala. Styrken på dette skjelvet er

eit overslag, basert på uttalelsar frå folk i samtida. I nyare tid er det skjelvet i Oslofjorden som er det sterkaste, det vart målt til 5,4. Dette råka store delar av Austlandsområdet i 1904.

– Kva vil det seie, at eit skjelv har ein styrke på 5,8?

– Eg kan gi deg eit døme. Styrken på den bomba som vart sprengd over Hiroshima tilsvarer eit skjelv på styrke seks. Tenk på dei øydeleggingane som denne bomba førde med seg. Richters skala er derimot logaritmisk...

– Logaritmisk?

– Det forklarast og best med eit døme.

Eit skjelv på seks vil ha ei forkastningslinje som er ti kilometer lang, med andre ord at jorda sprekk i 10 kilometers lengde.

Det skjelvet som råka Tyrkia i 1999 hadde ein styrke på 7,4, og ei forkastningslinje på 150 kilometer. Det vil seie at jorda sprekk i ei lengde som tilsvarer avstanden mellom Bergen og Haugesund.

Og sidan Richters skala er logaritmisk kan ikkje eit skjelv på seks og eit skjelv på 5,8 samanliknast direkte.

Flodbølger Det ein derimot kan seie, er at alle skjelv som har ein styrke på over 4,5 vil føre til større eller mindre skade på infrastruktur og bygningar. Skjelvet i Oslofjorden i 1904 til dømes, førde til at piper kollapsa og at det vart danna sprekker i murhus i Oslo og byane rundt fjorden. Norge som oljenasjon har i tretti år pumpa opp store mengder olje frå havbotnen, kan dette føre til ustabilitet i grunfjellet og dermed

jordskjelv?

– Store jordskjelv i havet som kan føre til tsunamiar, eller flodbølger, kan nok ikkje oljeutvinninga føre til. Det som kan skje, er det som skjedde på Ekofiskfeltet for nokre år attende.

– Og det var?

– Den ustabile kalkgrunnen under plattforma gjorde at heile installasjonen måtte pumpas opp for å hindre at den vart skeivare og skeivare. Men noko jordskjelv var det ikkje snakk om.

– Du nevnte tsunamiar, eller flodbølger, er dette noko som kan råke Norge?

– Tsunami er det japanske ordet for flodbølge. Slike flodbølger kan råke Norge om vi får eit kraftig jordskjelv ute i havet. Ein tsunami har faktisk råka Noreg minst ein gong som vi veit om, i det minste i geologisk tid.

– Når var det?

– Ei slik flodbølge råka Norge for rundt sju til ni tusen år sidan. Foranledningen var nok eit jordskjelv som førte til eit ras ute i havet, vest av Mørekysten. Dette enorme raset sette igong ei flodbølge som skylla over store delar av Vestlandskysten.

Arkeologar fann blant anna fiskeskjelett fleire meter over den naturlege vasstanden i dette tidsrommet. På bakgrunn av desse funna kunne ein gå ut frå at ei stor naturkatastrofe hadde inntruffe.

med stor jordskjelvaktivitet har ein prøvd seg med såkalla Early Warning Systems.

– Og det er?

– Det er eit system som blant anna er utprøvd i Tokyo, og andre tett busette område i jordskjelvstrøk. Eit slikt system kan til dømes merke rystingar, og sende beskjed til metroen og stanse metrotoga, slik at ein begrenser skadane eit eventuelt jordskjelv vil gjere. Problemet ligg i at om dei er for følsomme, og sender ut for mange falske alarmar vil folk til slutt ikkje tru på dei.

– Kor lang tid har ein på seg når sensorane merkar eit skjelv?

– Det er veldig avgjerande kva berggrunn eit jordskjelv rører seg i og kor langt borte ein er frå jordskjelvsenteret.

Det er og avgjerande kva bølger som vert danna. Ved ei type bølger vil dei bevege seg med fire kilometer i sekundet, ved ande bølger får ein rørsle på opp mot åtte kilometer i sekundet, så det nyttar med andre ord ikkje å springe frå dei.

– Når jordskjelvet råkar tett busette område, er det så mykje anna som er avgjerande for korvidt folk overlever. Kor gode husa er, infrastrukturen og beredskapen. Det beste ein kan gjere for å sikre seg mot jordskjelv er å vere godt førebudd på desse områda, avsluttar Atakan.

TEKST: VIGLEIK RØKKE MATHISEN vigleik@mailcity.com

Kva tid bør ein stikke av?

Sidan jordskjelv ofte fører med seg store materielle øydeleggingar, er det mogleg å varsle dei på førehand?

– Nei, det er ikkje mogleg. I område

TEIKNING: CHRISTIAN S. BERGHEIM

10

DE VIL AT DU SKAL jobbe gratis for dem. De skal sørge for at studentene får konsumert tilstrekkelig med øl og annen studentkultur, og de har sinnsykt mye å gjøre for tiden. Mens normale folk har brukt jula til å spise seg fete og glo tv, har Hans Martin Aasheim og Bjørnar Paulsen brukt ferien til å lese sakspapirer og forberede vårens happeninger. Bjørnar og Hans Martin er nemlig ledere for hvert sitt studentutested. Bjørnar har vært sjef for Hulen i ett år allerede, mens Hans Martin er å regne som fersking. Han ble valgt til leder for Det Akademiske Kvarter like før jul.

Er alt under kontroll?

– Nja, ikke helt.

Bjørnar og Hans Martin er begge 23 år gamle, og ingen av dem har spesielt mye organisasjonserfaring fra før. Mens Bjørnar er gammel hulevandrer, har Hans Martin en fortid som

øltapper i puben på Kvarteret. Bjørnar har tidligere sittet i fagutvalget på kjemi, mens Hans Martin har vært med i Club jur på jussen.

Bjørnar og Hans Martin nikker når vi spør om ledervervene tar mye tid. På Kvarteret er det 350 frivillige arbeidere rundt omkring på huset, mens Hulen har rundt 100 frivillige å holde styr på.

– Jeg må lære å delegere ansvar, har Hans Martin funnet ut.

– Det er så å si umulig å få fullstendig oversikt.

SELV OM DE utover i vårsemesteret må jobbe som hester og sitte med nesa plantet i sakspapirer, mener begge at det er verdt slitet selv om de ikke får fem øre for jobben.

– Egentlig ble jeg presset til å si ja til ledervervet, sier Bjørnar og smiler.

– Men jeg har allikevel ikke angret på at jeg ble sjef. Det er klart det tar mye tid og at det derfor lett kan gå utover studiene, men erfaringen er mye verdt fordi jeg får god ledererfaring og en del nyttige kontakter som jeg kan dra fordel av senere.

BJØRNAR og Hans Martin har ansvaret for to ganske ulike utesteder. Mens Hulen er Nordeuropas eldste rockeklubb med over 30 år på nakken, har Kvarteret bare holdt åpent i seks år.

På spørsmål om de ser på hverandre som konkurrenter, er begge to enige.

– Det er vi ikke. Vi har en ganske ulik profil, Kvarteret har et yngre publikum, mens Hulen baserer seg mye på stamkunder. Vi prøver å unngå å rappe kunder fra hverandre.

Det er klart det hender at arrangementer kræsjer, at ganske like arrangementer holdes begge steder på samme tid, men det ser

To gode

Disse to

SJEFER. Hans Martin til venstre og Bjørnar til høyre.

skal sørge for at du får ett fett semester. vi på som uheldig og prøver å unngå, er både Hans Martin og Bjørnar enige om.

Bjørnar mener Hulen representerer en nisje, og derfor ikke tiltrekker seg alle typer studenter.

– Vi har kjører bevisst på en ganske klar musikalsk profil og er vel å regne som et alternativt og nisjepreget utested. Det vil si at vi kanskje ikke har en så bred appell som det Kvarteret har.

Hulen blir kanskje ikke regnet som det mest progressive utestedet i byen heller?

– Nei, men jeg tror det er slik folk vil at Hulen skal være.

Bjørnar forteller at de en periode prøvde å hente inn kjente dj`s som for eksempel Bjørn Torske, men da kom det nesten ikke folk.

– Det er antageligvis ikke det folk vil høre på Hulen, tror Bjørnar.

Når det gjelder Kvarteret tror Hans Martin at de har mer gjennomstrømning av kunder enn det Hulen har.

– Det er i hovedsak yngre folk som går her, og mange forsvinner etterhvert og finner andre steder å gå når de har bodd i byen en stund, mener Hans Martin.

Men han ser det ikke som et stort problem at Kvarteret ikke holder på kundene sine.

– Nei, vi kan ikke vente å ha et tilbud til alle, sier Hans Martin.

DET ER KANSKJE litt enklere og mer oppløftende å være leder nå enn det var for noen år siden. Studentstedene har ikke lenger kniven på strupen for økonomien har bedret seg etter flere år med store knallrøde sifre. Både Hulen og Kvarteret har de to siste årene klart å snu sviende underskudd til pluss i regnskapet. Tiden hvor Hulen betalte regninger for vinduspuss til tross for at de ikke har et eneste vindu å pusse, er over skal vi tro Bjørnar. At det har kommet folk fra Handelshøyskolen inn i styret for å holde bedre kontroll på pengene har nok kanskje vært lurt.

– Ja, vi har de siste årene fått flere søkere derfra, og de har vist seg å gjøre en god jobb. Vi har kanskje fått litt strammere rutiner på ting, sier Bjørnar.

Dessuten fikk Hulen nattklubbstatus i fjor, noe som har gjort det enklere å arrangere konserter for eksempel.

– Ja, i begynnelsen merket vi en sterk økning i ølsalg og besøkende. Men etterhvert har heller folk kommet seinere på kvelden og gått innom Hulen etter at de har vært andre steder på byen. Men når vi arrangerer konserter er det en stor fordel å ha nattklubbstatus. Da kan vi selge øl også etter konsertene og slippe å jage folk ut fordi vi må stenge, sier Bjørnar.

Hans Martin legger til at Kvarteret lenge har forsøkt å få nattklubbstatus de også, men at det er vanskelig.

– Systemet er slik at noen må miste bevillingen for at vi eventuelt kan få nattklubbstatus. Og kommunen synes muli-

gens det er nok med at ett studentsted har fått lange åpningstider, tror Hans Martin.

OK. Vi har snakket en time. Uten at Bjørnar og Hans Martin har vært uenige om noe som helst. Og uten at de to har annonsert radikale omveltninger av de to vannhullene sine. For Bjørnar har ikke tenkt å gjøre noe spesielt med den mørke grotta si og Hans Martin synes det oransje huset fungerer greit.

Fotografen drar opp kameraet fra bagen. Hans Martin og Bjørnar må ut av Garage for å bli knipset. Men hvor skal bildene tas?

– Kan vi ikke ta bildene utenfor Kvarteret, foreslår Hans Martin.

– Glem det, svarer Bjørnar og peker på en vegg full av Hulenplakater.

– Foran den veggen her kanskje, spør han.

Hans Martin rister på hodet, det er helt uaktuelt. Istedet møtes de på halvveien. Side om side med hodeløse utstillingsdukker i et butikkvindu i Christies gate. Det er mye bedre. Litt ukomfortabelt, men definitivt bedre.

TEKST: SINDRE HOLME FOTO: ANNIKEN C. MOHR

naboer

PostScriptbilde 91983 M55 Studentkampanj_01.eps (Page 1 of 91983 M55 Studentkampanje)

ALLMØTE SØNDAG 21.01.2001 kl 18.00 på HULEN Førstkommende Søndag klokken 18.00 skal nytt representantskap for Hulen velges.

Representantskapet er Hulens øverste organ og velges for ett år av gangen.

Representantskapet har et overordnet ansvar for stiftelsens tilstand, og har det direkte tilsynet med at styrets disposisjoner er i overensstemmelse med stiftelsens vedtekter, og at vedtak gjort i representantskapet og økonomirådet følges opp.

Representantskapet har et særlig ansvar for å være styret behjelpelig med en langsiktig strategisk planlegging av driften i henhold til stiftelsens formål.

Representantskapet er ankeinstans for vedtak i styret. Representantskapet kan også avgjøre andre saker etter forespørsel fra (dvs. simpelt flertall i) styret.

Representantskapet er også ansvarlig for valg av styremedlemmer (herunder nødvendige suppleringsvalg).

Alle medlemmer av SiB og de personer som etter allmøtets definisjon er tilknyttet den daglige driften, eller har vært det, har stemmerett på allmøtet.

Styret ønsker alle velkommen.

VIL DU BLI SIVILØKONOM PÅ 2 ÅR I FRANKRIKE? - med bakgrunn i 3 års studier, uansett fag, da skal du komme til INFORMASJONSMØTE MANDAG 22. JANUAR KL. 14 -16, seminarrom 2, Jussbygget, Dragefjellet, Universitetet i Bergen.

Orientering ved representant for to av Frankrikes fremste handelshøyskoler: HEC og ESCP-EAP. Arrangør av møtet: Senter for universitets- og høgskolesamarbeid med Frankrike.(SUHF) Tlf. 22 85 68 33. Fax 22 85 70 72. www.uio.no/suhf

STUDVEST 17. januar 2001

15

K U LT U R

Bill.mrk: Filmskaper søkes Drømmer du om å skape en film? Da kan du ta kontakt med Vestnorsk filmsenter.

De sitter nemlig med midler som brukes til videreutvikling av lovende filmprosjekter og manus.

– Et nødvendig utgangspunkt for en film er et godt manus, og mitt arbeid går blant annet ut på å videreutvikle manus.

Dette sier Line Sandsmark som sitter som nyvalgt leder i det fremste støtteorganet for Vestlandets filmproduksjon. Det er lang tids studier og praktisk arbeid innen film og teater som har sikret Sandsmark en lederposisjon. Utdannelsen har hovedsakelig blitt tatt i USA og Paris, og hun kan i dag vise til en svært imponerende CV. Teoretiske fag som Litteraturvitenskap og Filmvitenskap kombinert med praktisk rettede fag som utøvende teater og skuespillerteknikk, har lært henne å jobbe med alt fra monologarbeid til distribusjon av film. Med denne erfaringen fra utlandet har hun vært en drivkraft for flere prosjekter i Norge.

Blant annet står hun bak animasjonsfestivalen som finner sted i Fredrikstad, og filmselskapet Kaliber som hun startet i 1999.

Ledervervet i Vestnorsk filmsenter ser hun på som spennende – Det er en stor utfordring å nå skulle sitte på andre siden av bordet. De menneskene jeg før har henvendt meg til for å søke økonomisk støtte til mine prosjekter, skal nå bli mine samarbeidspartnere.

Fra teori til praksis Vi som studerer ved Universitetet, kan til tider spørre oss selv om dette fører oss opp og fram i et praktisk rettet arbeidsliv. I filmproduksjon er denne kommunikasjonen mellom akademikere og utøvende filmskapere noe som må bedres.

– I andre land, for eksempel USA, er mennesker med akademisk bakgrunn svært ettertraktet i filmindustrien. I Norge kan det nesten virke som om det pågår en stille krig mellom filmvitere og filmskapere, sier Sandsmark.

Hun setter det akademiske perspektivet høyt. Det er et stort

sprang fra teoretiske fag som Medievitenskap til praktisk filmskapning, og man må være forberedt på å skape sin egen karrierestige. Det er ikke lengre en karakter som automatisk fører en videre, og man må derfor være forberedt på å være i en kontinuerlig skapende prosess.

– Ved å benytte resurssene som ligger i teoretisk kunnskap, kan filmskapere ta et steg tilbake og betrakte produksjonen på en ny måte.

Medievitere har store kunnskaper om film, og kan tilføre nye ideer, mener Sandsmark.

Hun presiserer at det ikke bare er Medievitenskap som kan komme til nytte i filmindustrien, men all kunnskap som danner grunnlag for filmens viktigste oppgave, å kommunisere en historie til publikum.

Bli kjent med miljøet Myten om filmskaperen forteller om et overkunstnerisk supermenneske. Gode filmideer føres derfor ikke ut i praksis fordi mange regner seg selv som inkompetente .

– Denne myten må avlives. Det er tross alt ikke bare filmskapere som skal se film. Filmens viktigste oppgave er å kommunisere noe til et publikum, og det er derfor viktig å få tilbakemelding fra et større miljø.

Et tiltak gjort av Vestnorsk filmsenter for å bekjempe skillet mellom filmskaper og filminterressert, er å arrangere «Filmskapere på vei» på Verftet. Dette er en åpen filmvisning hvor alle er velkommen til å bidra med egne produksjoner, og man får muligheten til å bli kjent med miljøet.

– Det er viktig å møte opp på disse kveldene og få en tilbakemelding fra et publikum. Det er ingen grunn til å være redd for å vise sine prosjekter, og det er vanskelig å være kunstner dersom man er redd for å blottlegge seg selv, avslutter Sandsmark.

BEATE MAGERHOLM melody81@hotmail.com

FILM. – I Norge kan det nesten virke som om det pågår en stille krig mellom filmvitere og filmskapere, sier nyvalgt leder for Vestnorsk filmsenter Line Sandsmark.

FOTO: Anders Valde

Vekkgøymd kunst I siste nummeret før jul sette Studvest lys på den uheldige plasseringa av ulike kunstverk på Universitetsområdet.

Blir noko gjort?

– Det er klart det er i vår interesse å plassere kunstverka på stader der dei passar inn og kjem til sin rett, seier Sylvi C. Evjenth, leiaren i Utvalet for kunstnerisk utsmykking.

Evjenth ønskjer samstundes å presisere at all ny kunst som vert kjøpt inn av Universitetet i framtida vil bli nøye vurdert med hensyn til plassering, og då i samarbeid med dei eventuelle kunstnarane.

Lite ressursar Ho fortel vidare at Utvalet for kunstnerisk utsmykking per i dag ikkje har kapasitet til å kontrollere plasseringa av alle kunstverka som finst på Universitetsområdet, og at dei difor er heilt avhengige av innspel frå publikum.

– Slik stoda er no kan eg ikkje love at det blir aktuelt med noka befaring med det fyrste, seier ho, men legg til at viljen absolutt er tilstades

for nettopp dette.

Evjenth forklarar at dei som er med i Utvalet for kunstnerisk utsmykking verken har tid eller ressursar til å gjennomføre ei slik befaring, og ho oppfordrar difor både ansatte og studentar om å seie i frå dersom det er noko dei reagerer på i høve plasseringa av ulike kunstverk.

Ingen problem – Det at plasseringa av nokre kunstverk i ettertid har synt seg å vere uheldige, har ingenting med samarbeidsproblem eller konfliktar mellom ulike instansar å gjere, seier Evjenth.

Ho fortel at ein i farten kanskje ikkje tenkjer tilstrekkeleg gjennom ting og at praktiske problem og nye krav gjer at ein med tida mistar oversikta.

I neste veke skal Utvalet for kunstnerisk utsmykking halde eit møte der dei mest sannsynleg kjem til å ta opp nokre av desse problemstillingane.

– Alle er jo interessert i at dette skal bli betre, seier Evjenth avslutningsvis.

TORUNN T. LABERG torunn_todal_laberg@hotmail.com

16

STUDVEST 17. januar 2001

K U LT U R 2001 - en kunstodyssé

Konsertvåren på Kvarteret

Prøverommet, BIT Teatergarasjens tilbud til uetablerte kunstutøvere, starter opp og har sesongpremiere på mandag. Som tidligere vil programmet settes sammen av ulike stilarter innen kunsten. På mandag vil det blant annet bli mulig å få med seg en videoinstallasjon, hørespilldialog og performance. Årets utgave av Prøverommet vil gå annenhver mandag og opererer med slagordet «2001- en kunstodyssé».

Kvarteret har ennå ikke begynt å kjøre i gang vårprogrammet sitt, men Realistforeningen har noen navn spikret. Eskobar for eksempel, som har fått mye god omtale, kommer neste torsdag.

Ellers er velkjente Palace of Pleasure, overeksponerte Bertine Zetlitz og amerikanske Dandy Warhols klare til å innta Kvarterets Teglverk utover vinteren og våren.

Kraftig kost Fassbinders monumentale filmverk Berlin Alexanderplatz er på flere måter beskrivende for vårens program på Bergen Filmklubb og Cinemateket USF. Etter drøyt 16 timer i kinosetet kan man nok være både ør i hodet og ha vondt i kroppen, men du og du så godt det føles.

Tung europeisk film preger mye av Cinematekets program i vår, men bredden er likevel stor.

– Det kan nok være krevende å være medlem dette semesteret, men alt i alt føler vi at det er det mest solide programmet på lenge, melder styremedlem i filmklubben Ole Petter Bakken.

Den tyske Regissøren Rainer Werner Fassbinder er i tillegg til Berlin Alexanderplatz representert med sju filmer på Cinemateket i vår.

– Dette har vi prøvd å få til lenge. Fassbinder er en av europeisk filmhistories viktigste kunstnere. Han har laget noen av de vakreste og skjøreste kvinneportretter noensinne, sier Bakken om den homofile regissøren.

Bredde Også Andrej Tarkovskij, Orson Welles og Michelangelo Antonioni er viet stor plass.

– Vi synes det er viktig å plassere disse regissørene i en større filmhistorisk sammenheng, og vise at de har gitt oss mer enn henholdsvis Stalker, Citizen Kane og Blow up, melder Bakken.

Hvis en i tillegg nevner at vårens program blant annet inneholder fullstendige Jean Vigo og Roy Andersson-serier, en norsk science fiction-serie og høydepunkter fra Tromsø festivalen viser Cinemateket USF en imponerende bredde.

Film: Bergen Filmklubb og Cinemateket USF

«Vårprogram 2001» Etablerte klassikere og sterke premierer Også Bergen Filmklubb har et variert program. Klassikere som The big sleep, Ondt blod i vesten og The killing, er alle viktige å få med seg.

Men det er først og fremst på nyere filmer Bergen filmklubb imponerer.

Clare Denis´ trekantdrama Beau travail har høstet nærmest panegyriske kritikker verden over og kan bli et høydepunkt i vårens kinosesong.

Harmony Korine regnes av mange som den uavhengige amerikanske films nye wunderkind, og representeres i vårens program med sin Julien Donkey-boy. The war zone, Bror og Happiness er også sterke filmer som fortjener et større publikum.

Fred Keleman er representert med to filmer. Den tyske regissøren har imponert på filmfestivaler med sitt stilrene og visuelt minimalistiske utrykk, og blir å treffe før visningen av Aftenlandet.

Nok et program med stor bredde og sterke filmer altså, om enn noe mer krevende for publikum.

JON STEFANSEN Jon@stefansen.com DRØY. Bildet er hentet fra Berlin Alexanderplatz.

Satser på punk og hardcore Hardcoremiljøet i Norge og Bergen er dødt.

Det ønsker Mikal Tellé å gjøre noe med.

– Senere i år vil det bli gitt ut et samlealbum med norske hardcoreband på mitt eget plateselskap Primitive Records, sier Mikal Tellé.

Fire plateselskap Primitive Records er Tellés fjerde plateselskap, og også en ode til hans tidligere butikk, Primitive Records.

Mest kjent er Tellé Records, en label som omfavner mye av det mest spennende som skjer innen elektronisk musikk her til lands.

I fjor ga de blant annet ut en kritikerrost samleplate.

Mikal Tellé er en utrolig viktig person for musikkmiljøet i Bergen, uansett sjanger.

Han var med på å arrangere Fløien Festivalen, han står bak «Den elleville festen» som har vært arrangert tre ganger på Kvarteret, og snurrer av og til selv skiver som DJ Lakim. Og nå satser han altså på et plateselskap for punk og hardcore. Mikals målsetning for det kommende året er å knytte nye kon-

takter, og å forbedre det arbeidet han gjør for musikken i Bergen.

– Jeg håper å kunne tilføre noe til hardcoremiljøet og hardcoresjangeren ved å gi ut den samleplaten. Det begynner å dukke opp noen interessante nye band, i tillegg til de bandene som har spilt i en del år nå.

Selv er jeg veldig nysgjerrig på to ferske band fra bergenstraktene, Crash og Sickboy. Crash skal faktisk være oppvarmere for Elliot fra USA på Garage på lørdag. De er også aktuelle med en 7-tommer nå.

Jeg håper at samleskiven kan overbevise litt flere om at det faktisk finnes mye bra hardcore, opplyser Tellé.

Stigende interesse – Hvordan er interessen for konserter med punk- og hardcoreband?

– Folk kommer hvis jobben med promotering og PR i forkant gjøres riktig. Forrige semester så spilte både Fugazi, The Hives og The (International) Noise Conspiracy

her i Bergen; på Fugazi-konserten ble det solgt 400 billetter, og det er veldig bra, forteller Mikal Tellé.

– Jeg tror at interessen for punk og hardcore vil stige noe nå som mer aggresive band som amerikanske At the Drive-in gjør det så bra og får så mye oppmerksomhet, avslutter Tellé.

TROND ANDERS FOSSUM tronkis@online.no

STUDVEST 17. januar 2001

17

K U LT U R

Skranglete helgenrock Hulen åpnet forrige lørdag, men konsertpremiere blir nå på fredag. Da kommer den skranglete Neil Young- lignende lo- fi helten St. Thomas til Bergen. St. Thomas ga ifjor ut et debutalbum som etter mange kritikeres mening var et av årets beste utgivelser.

L

Hotell Stensson igjen Hvis du ikke fikk med deg høstens hovedproduksjon på Carte Blanche vil du få en ny mulighet denne uken. Fredag og lørdag, samt fredag den 26. og lørdag den 27., vil Danseteateret igjen sette opp Hotell Stensson. Med hele kompaniet på scenen har koreograf Ørjan Andersson skapt et spennende dansestykke med flere høydepunkter. Anderson har selv vært danser hos Batsheva kompaniet i Israel og har tidligere vært koreograf for svenske Cullbergballetten.

Søndag spiller han egenkomponert filmmusikk under Cinematekets visning av Carl Th. Dreyers stumfilmklassiker Presidenten.

På tide å se filmen kanskje, Jørgen?

yden av stumfilm

– Neida, det går nok greit, det meste er improvisasjon, sier Jørgen Larsson, fast stumfilmpianist for Cinemateket USF. – Vanligvis ser jeg filmene et par dager i forkant, tenker i en dag eller to, og spiller andre gang jeg ser dem. Oppskriften er noenlunde lik hver gang. Jeg bruker en improvisert ledemotivteknikk, som gjør at jeg ikke trenger å komponere mer enn rudimenter før fremføringen.

Hver rollefigur og hvert handlingsmønster i filmen får et eget tema, og ved hjelp av improvisasjon veves dette sammen til en helhet. De første gangene prøvde jeg å være vel-

dig forberedt før visningen, men det fungerer bedre med improvisasjon.

Det er i tillegg en del forskjell mellom ulike filmer. Tematikken i musikken bør tilpasses den tiden som beskrives på lerretet.

Mange prosjekter

Jørgen Larsson har spilt piano nesten hele livet, og prøver å fullføre sin musikalske utdannelse ved Griegakademiet til sommeren.

– Jeg har utsatt pianospillingen og utdannelsen i en stund for å jobbe for Bergen senter for Elektronisk Kunst (BEK). Det var

jeg med på å starte for et par år siden.

I tillegg spiller Larsson i improvisasjonsbandet der Brief, og jobber med prosjektet Discoetyder; et slags hardcore/industrial møter danserytmer konsept, ved hjelp av computerteknologi og piano. Selv med mange prosjekter gående er han glad for å få oppdrag som stumfilmpianist på Cinemateket USF. – Det er jeg fornøyd med. De beste stumfilmene er helt fantastiske. Die Nibelungen av Fritz Lang er et nærmest perfekt verk, og det er et privilegium å få lov til å komponere musikk til visninger av slike filmer. Jeg mener at mye av den beste kunsten lages i de første periodene av ett nytt kunstmedium. Da stumfilmene ble laget, hvis vi ser bort fra enkelte nyere stumfilmer som for eksempel Kaurismãkis Juha, var det et enormt eksperimen-

telt og kreativt pågangsmot blant regissørene. Dette har resultert i mange av filmhistoriens beste filmer, mener pianisten.

Larsson trekker frem en visning av den kinesiske Red Heroine, under Film fra sør-festivalen i Oslo som en spesiell opplevelse.

– Det var veldig god respons fra salen. Jeg hadde gjort en del research på forhånd og siden en stor del av publikum var kinesere kjente de igjen de gamle kinesiske temaene jeg hadde basert filmmusikken på.

God akkustikk Selv om pianisten også har gjort andre jobber i Oslo, liker han best å spille i Cinemateket USF-salen på verftet.

– Det er en sinnsvak akustikk i den salen. Det er nesten like virkningsfullt å bruke stillheten i den

Film: Cinemateket USF, søndag 21. januar

«Presidenten» av Carl Th. Dreyer

intime salen, som musikken, sier pianisten, som har fremført musikk for et tjuetalls stumfilmer for Cinemateket; Metropolis, Jeanne d’arc, Den siste mann, Nosferatu og The unknown, for å nevne noen.

Presidenten vises kommende søndag og tirsdag på Cinemateket USF. Den er verdt et besøk.

JON STEFANSEN Jon@stefansen.com FOTO: SIV SEGLEM/ CINEMATEKET USF

18

Y TRINGAR

K U LT U R

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest!

Vi tek i mot diskettar, e-post, brev og faksar. Innleveringsfrist er fredag kl. 16.00.

Er det viktig å jobbe for betre studiefinansiering?

Fi n a n s i e r i n g I desse dagar hentar vi Lånekassen sine kjipe gjeldsbrev. At ordet studiefinansiering ikkje eingong er nemnt i NSU-Bergen sitt arbeidsprogram 2000 er mildt sagt ein skandale!

Norsk Studentunion (NSU) sitt lokallag her i vest har sikkert høge tankar om at NSU sentralt skal ta seg av arbeidet med å betre dagens elendige studiefinasinering og at «rørsla» sine diverse programformuleringar vedtatt på landsting i Oslo liksom ivaretar dette.

Med utgangspunkt i dagens studiefinansiering har vi mindre å rutte med enn både minstepensjonistar og uføretrygda. I så måte er altså det vesle Lånekassen har å tilby oss langt under EU si fattiggdomsgrense. Kjipt, ikkje sant?

Ja, det er vel å bra å jobbe for betre studiefinasiering overfor sentrale styresmakter. Men det er ikkje nok.

Eg forventar at aktivt arbeid for betre studiefinasiering får høg prioritet i NSU-Bergen sit arbeidspro-

STUDVEST 17. januar 2001

gram for 2001. Også universitetsleiinga bør her vere sitt ansvar bevisst. Universitetetsstyret i Tromsø har gjort vedtak - i forfjor, så velkommen etter UiB! Gerd-Liv Valla er påtroppande LO-leiar og har hentyda kamp for betre studiefinasiering. Dette skjer altså i ei tid då det tildels studentfientlege Framstegspartiet herjar vilt på meiningsmålingane.

Tenk om Os-ordførar Terje Søviknes blir vår neste utdanningsminister!

Alle gode krefter må no dra igang ei brei folkerørsle som kan gi tyngde, nok politisk tyngde til at studiefinasieringa snart får eit skikkeleg løft. NSU-Bergen bør slutte seg til Aksjon velferdsstaten.

Studentenes Landsforbund (StL) og NSU bør forsette å forhandle om samanslåing. For når studentane samlast i landets neststørste organisering då må det jo bli fart i sakene.

HALLGEIR LØLAND TORPE, MEDLEM AV NSU-BERGEN SIN ARBEIDSPROGRAMKOMITE

Studvest søker fotografer og journalister Liker du å skrive eller ta bilder, og er litt flink til det også? Har du kanskje lyst til å bli journalist når du blir stor?

Uansett lærer du: • Å være sosial • Om studenttilværelsen i Bergen

Da er Studvest stedet for deg. Her får du testet journalistyrket.

Vi vil gjerne at du er: • En engasjert student med en viss oversikt over studentmiljøet • Skrivelysten eller fotolysten • Åpen for å få nye venner

Du finner mange tidligere Studvest’ere i riksmedia. Andre har ganske enkelt fått en morsom og utfordrende arbeidserfaring.

Hos oss finner du et bra faglig og sosialt miljø. Vi arrangerer kurs og hytteturer for journalistene og fotografene, og alle er snille og hyggelige. Du får også oppfølging og tilbakemeldinger på alt du gjør.

Men det tar ganske mye tid å jobbe som journalist eller fotograf hos oss. Regn i hvert fall med én arbeidsdag i uken. Det tar tid å lære håndverket.

Men det er vel anvendt tid. Som journalist lærer du: • Å uttrykke deg sikkert og godt skriftlig • Å beherske ulike skrivesjangere Som fotograf lærer du: • Å utvikle evner innen fotografering, samt å jobbe journalistisk

Slik går du fram hvis du tror dette er noe for deg: • Ring oss på telefon 55 54 51 48 eller 55 54 52 06 • Stikk oppom redaksjonen i annen etasje på Studentsenteret (opp trappen ved Kilroy) • Eller send oss en søknad i posten: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

STUDENTER FRA MAT.NAT, NHH, PROFESJONSSTUDIENE OG HIB OPPFORDRES TIL Å SØKE.

19

STUDVEST 17. januar 2001

KRONIKK

Vil du skrive ein kronikk i Studvest?

Ta kontakt med kulturredaktør Sindre Holme på telefon 55 54 51 48. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

STUDENTRADIOEN 107,8

104,1

KULTUR

Udødelige bølger i impulsenes tid «Video killed the radiostar.» Alle kjenner refrenget på poplåta til the Buggles fra 80tallet, tiåret da mediedebatten dreide seg om hva som var best av VHS og BETA. Men radioen overlevde denne og andre profetier, og er med inn i det neste årtusenet for fri eksos, skriver ansvarlig redaktør i Studentradioen, Torstein Brandrud.

I sin mest generelle betydning betyr radio overføring av informasjon ved hjelp av elektromagnetiske bølger. Teorien ble lansert i 1873 av J.C. Maxwell, og er antakelig det største fremskrittet på kommunikasjonsfronten både før og etter Internett og trykkekunsten.

En litt snevrere tolkning er radio som stasjoner og kanaler, så som P1, Studentradioen eller Radio Flisa. Siden sin inntreden på 20tallet har disse vært sentrale i mediebildet, og vært med å definere noen av de største begivenhetene dette århundret.

Vi hører fremdeles på radio.

Men radiolyttingen har endret seg, og det samme har sendingene. Fra å være midtpunktet i stuen på 20tallet, slik Tv-apparatene er det i dag, via en funksjon som nasjonslim under krigen og kanal for rock`n roll-opprøret på 50- og 60tallet, gjenspeiler radioen i dag det spenn og mangfold vi har i samfunnet for øvrig.

Radioens styrke i forhold til det skrevne ord ligger i at den er levende og på den måten virker mer autentisk. At televisjonskunsten ikke tok fullstendig knekken på sin blinde forgjenger skyldes at en radio krever langt mindre av brukerens oppmerksomhet enn et TV-apparat.

Teknologien ble redningslinen for radioen. Takket være at radioen

ble mindre og mulig å ha med seg stort sett over alt, har den overlevd som et medium man kan få informasjon av eller bli underholdt av mens man gjør noe annet. Man lytter til radioen i bilen, på jobben, mens man vasker opp, og noen klarer til og med å lese samtidig som de hører på radio. Med radio på internett kan man lytte til radiostasjoner over hele verden mens man surfer på leit etter nakenbilder av Britney Spears eller sitater fra George W. Bush, eller for den saks skyld skriver kronikker og annet rask.

Dette nye bruken av radioen har ført til at man lager radio på en annen måte. På 30-tallet satte man professorer eller liknende personer med høy informasjonsfaktor foran en åpen mikrofon og lot disse lese fra sitt manuskript. Radiokanalene var mikrofonstativer som ukritisk formidlet lyd. Skulle man få med seg innholdet måtte man konsentrere seg for ikke å falle av lasset.

En handling utenom lyttingen som for eksempel å sortere fisk eller vike for drosjer fra venstre ville nok raskt ført til at man mistet tråen.

I dag er de mest suksessrike kanalene derfor dem som spiller musikk, musikk og musikk, ispedd litt tomprat om trafikken og været, eventuelt ultraforkortede NTBmeldinger fra underholdningsver-

den. Mastodonten NRK er et hederlig unntak, som med sine milliardbudsjetter makter å lage kvalitativ god radio som folk vil høre på.

Men også her er det trekk som peker i retning av mer toner og mindre prat. Ungdomskanalen P3 har vært med å redde radioen med tanke på de kommende generasjoner, og denne er preget av langt mer musikk en P2 og P1. Samtidig er det som sies der av en så høy underholdningsfaktor at programlederne regnes blant landets største entertainere.

Man kan si at en slik utvikling fører til en forflatning av radiomediet, og man kan vanskelig sies å ha feil i det. Slik sett skiller radioen seg lite fra øvrige medier.

Og her kommer vi inn på et viktig og interessant punkt i debatten rundt mediene som formidler informasjonen i samfunnet vårt.

Informasjon som er med på å forme holdningene våre, så vel politisk som personlig, og som er selve grunnpilaren i vårt elskede demokrati. Har mediene som eneste oppgave å gi folket det folket vil ha, eller har de også en oppdragende rolle? Du blir det du spiser heter det. Akkurat nå bugner matfatet over, og du kan spise akkurat det du har mest lyst på, gitt at det finnes. Informasjonskosten bør også være variert for å være sunn, og det krever at tilbudet er variert.

En økt forflatning vil ha samme effekt på folks medievaner som Rema 1000 har på nordmenns middagsvaner: Radio Grandiosa sju dager i uka.

Må man innse at radioens rolle er redusert til støydemper/forsterker og vern mot stillheten, eller kan den være formidler av nyttig informasjon og unikt nyhetsperspektiv også inn i de nærmeste årene?

Løsningen for radioen er

Internett. Og ettersom Internettet blir stadig mer mobilt, vil de fleste kunne benytte seg av dette på en langt enklere måte. Å sende radio på Internett gjør kringkastingen global og har ingen plassbegrensninger. Mangfoldet vil bli utrolig.

Fremtiden er fine greier. Allikevel er realiteten at radioen bare vil kunne overleve på lytternes premisser.

Det enkle har appell hos massene. Slik er det bare, det er nærmest en sosiologisk lovmessighet.

Dermed vil det enkle radiobudskap, med enkel musikk som det aller enkleste, alltid ha stor oppslutning. I og for seg verken skummelt eller tragisk det, så lenge det ikke går ut over mangfoldet. Det er imidlertid vanskelig å unngå det, ettersom det stilles økende krav til økonomi, lønnsomhet og lyttertall, noe også Studentradioen så vel som NRK etter hvert har fått merke.

Et variert og mangfoldig mediebilde har imidlertid en nærmest uvurderlig verdi for et samfunn som har råd til det. I et samfunn preget av impulser i stadig økende takt er det lett å feie ting på havet fordi ingen hører på dem og lyttertallene ikke er høye nok. På den annen side er det sånn verden går fremover ved at man kvitter seg med det som ikke lenger har livets rett. Mediene utvikler seg slik sett også etter et slags darwinistisk prinsipp, og det er opp til radioen selv å møte de nye livsbetingelsene på best mulige måte. Radioteknologien er for genial til å være ubenyttet, og det er heller ingen grunn til å tro at den skal bli det.

106,1 Mhz

MUSIKK

SAMFUNN

MANDAG 17.00 Skumma Kultur med BokCaféen 19.00 Boutique Electronique TIRSDAG 17.00 apropoStudent 18.00 Punk Rush 19.00 Metal Daze ONSDAG 17.00 Limbo 18.00 Plutopop 19.30 Jazzonen TORSDAG 17.00 Ergo 18.00 Kinosyndromet 19.00 klubb Floora 20.00 00.00 Nattsending 06.00 FREDAG 17.00 Humor Reparatør 18.00 Speedway 20.00 LØRDAG 13.00 14.00 15.00 16.00

Livstidsmagasinet Alternatip!

Goth og sånt…

The Realness

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R) UKAS ALBUM

LYSTEGNING Elliott «FALSE CATHEDRALS» (Revelation Records) Elliott gjør Emo som få andre gjør det.

Restene av Falling Forward overbeviser på denne skiva, som er så vakker at det nærmest er en lidelse.

Kombinasjonen trøkk og følelser er ikke alltid like heldig, men her snakker vi eliten.

UKAS LÅT

Tortoise «SENECA» (Thrill Jockey/VoW)

SPIKERSUPPE.

Foto: OLE CHRISTIAN AAMOT

En særdeles god forsmak på Tortoises forestående album har kommet Studentradioen i hende.

Denne låta jazzer seg inn i en herlig naiv melodilinje man faller tvert for.

Umiskjennelig Tortoise allikevel, og dermed et gledelig gjenhør.

Tips Studvest 55 54 51 48 / 55 54 52 06 KULTUR VEKE

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests Kulturveke?

Ta kontakt med kulturredaktør Sindre Holme på telefon 55 54 51 48. Innleveringsfrist er mandag kl. 1200

studvest@uib.no • www.studvest.uib.no

ONSDAG 17

FREDAG 19 ST. THOMAS Tid: 22.00 Sted: Hulen

HAVET STIGER

HAVET STIGER Tid: 19.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Oddvar Einarson, Norge 1990

Tid: 19.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Oddvar Einarson, Norge 1990

L.A. CONFIDENTIAL Tid: 21.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Curtis Hanson, USA 1997

HOTELL STENSSON Tid: 20.00 Sted Carte Blanche

HOTELL STENSSON Tid: 20.00 Sted Carte Blanche

LØRDAG 20

SØNDAG 21

STUDENTKRO

PRESIDENTEN

Tid: 22.00 Sted: Hulen

Tid: 19.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Carl Th. Dreyer, Danmark 1918

L.A. CONFIDENTIAL

TIRSDAG 23 PRØVEROMMET Tid:22.00 Sted: BIT Teatergarasjen

PRESIDENTEN Tid: 19.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Carl Th. Dreyer, Danmark 1918

L.A. CONFIDENTIAL Tid: 21.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Curtis Hanson, USA 1997

Tid: 21.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Curtis Hanson, USA 1997

Astrologen forteller Helge Heradstveit arbeider med astrologi i nær relasjon til kunst, psykologi og filosofi.

Astrologien har han studert i tre semester ved en privatskole.

Kjære leser, vi er i januar og det er kaldt og litt hardt å være ute. Jeg vil gjerne ta frem noen stemninger, tanker og følelser som er i slekt med en spesiell energi som for tiden kommer litt ekstra sterkt ned til oss på jordkloden fra verdensrommet.

Stemninger, ja. Astrologer og astrologi-interesserte forbinder perioden vi er inne i nå med steinbukkens tegn. Men du kan gjerne kalle tidsperioden for energisone 10, hvis du vil være mer forsiktig. Jeg tenkte å snakke om denne egne menneskelige stemningen som har med vilje til realisere sine tanker og følelser i en fysisk form. En energi som symbolsk tilhører vinteren, en energi som vil ha materiell trygghet slik at en slipper å fryse. Vise personer i den gamle orienten, de gamle grekerne og vitenskapsfolk i renessansen var flinke til å ha en bevissthet og metode omkring å manifestere sine indre drømmer og ideer i fysisk virkelighet.

Hvis du er en person spesielt influert av steinbukken og henvender deg til en standard «spåing og juksemaker astrolog» kan du bli møtt med diverse utsagn. «Som steinbukk passer du til å drive butikk», «steinbukkene er ganske gjerrige» osv. Det der er ikke akkurat bra astrologi. Her i de bokstavene du leser nå, vil jeg imidlertid servere deg en liten berøring av det grunntem-

steinbukken

peramentet i steinbukken som vi vet er der.

Stemningen rundt steinbukken har med å velge ut arbeidsprosjekter i livet sitt, det å få fysiske strukturer selv på følelsesmessige og sosiale ting. En kan godt si at fysisk virkelighet har med hus, biler, penger og den slags å gjøre, men på et annet plan har fysisk realisering noe med hvor du velger å oppholde deg selv fysisk om dagene. Det har noe med tid å gjøre. For typiske steinbukkpersonligheter er det imidlertid sjelden tilfredstillende å sitte i en stol og bedrive løst prat i lengden. Når det som her, er snakk om å velge arbeidsprosjekter og å manifestere ting fysisk, pleier de typiske steinbukkpersonlighetene å få en slags ikke-verbal trausthet over seg, en tilstand de liker godt å være i. Dette var en liten berøring av det store temaet steinbukken, takk for meg for denne gang.

HELGE HERADSTVEIT

Kø!

Hver gang jeg går litt sent ut på byen, vet jeg at utenfor mitt stamsted står det en enorm kø og venter på meg. Dermed må jeg stålsette min lille kropp til tjue minutter blant to meter høye kjekkaser og parfymeosende, fnisende kvinner. Greit nok det. Det står en øl med mitt navn påskreven inne bak baren, så jeg kan være tålmodig, jeg.

Hadde det ikke vært for at noen av de ovennevnte åpenlyst klarer å snike seg inn i køen og at ingen gidder å protestere; – Hei, tosk! Hvis mitt navn står på ølen din når jeg kommer inn, så vanker det grisebank!

Roper jeg høyt inni meg.

Hvor vanskelig kan det egentlig være? Vi snakker om at èn person stiller seg bak en annen, slik at den som kom dit først, kommer først inn.

Verdens enkleste system, tilsynelatende. Jeg mener, det funka jo nærmest prikkfritt på barneskolen. Og da hadde vi i det minste en felles kømoral.

Riktignok en moral der de tøffeste fikk stå først, men dog, fremdeles en moral.

Nå er det slik at den lille moralen vi har igjen fra den tiden, stopper der jeg er plassert i køen. Den gjelder ikke hvis noen sniker seg inn bak meg.

Det får de andre bekymre seg over. Den gjelder heller ikke hvis det er kjentfolk som sniker. Problemet er at det alltid er noens kjentfolk som sniker.

Aldri mine selvfølgelig.

Jeg ser også at det fremdeles er de tøffeste i klassen som får lov å snike. Eller, det er vel snarere de som stod bakerst i linja på barneskolen som nå skal ta igjen. Et mobbeoffer.

Det er det jeg har blitt i mine studiedager.

Men den verste delen av køståing er engstelsen over at personen foran meg er den siste som slipper inn, selv om jeg faktisk aldri har opplevd det.

Engstelsen kommer særlig hvis jeg ikke er sammen med venner. Da begynner jeg å lure på om ikke raden ved siden av meg beveger seg litt raskere enn den jeg står i. Jeg får absurde tanker om at de kanskje blir utsolgt for øl og slikt. Jeg presser meg hardt inn i ryggen til den som står foran meg og får mistenkelige blikk tilbake.

Hva om det ikke er noen kjente der inne, er min neste tanke. Tjue minutter i kø for èn øl? Jeg vet ikke helt, jeg. Er det virkelig verdt det? Dermed er jeg kommet dit hvor jeg begynner å lure på om jeg bare skal gå hjem. Altfor sent selvfølgelig. Man står ikke et kvarter i kø for så å bare gå sin vei. Så jeg spisser albuene og slipper faktisk inn til slutt.

Vel inne stiller jeg meg i en ny kø for å finne ølen med mitt navn på. Klokken bak bardisken sier at det er tjue minutter til de stenger.