Hts nr 3 2016

NR. 3 2016 • 37. ÅRG • STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

FORSIDEBILDET

Barn skal ikke gjøre arbeidet mor og far skulle gjort. Les mer side 4.

Foto: Per Fronth.

NR. 3 2016, 37. ÅRG • STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

Den nye gruppa i Fananga

Jobbskaperen i Kekirawa

Hvorfor skal vi drive utvikling og bistand?

SIDE 22

SIDE 10

SIDE 14

Det er servert

SIDE 6

Kakaobonden

SIDE 12

Drømmen kan ingen tar fra meg

SIDE 28

Fadder Jobber for dyrene og naturen

SIDE 15

SIDE 16

Lovet bort som 6-åring

Nye utfordringer i Sør-Sudan

SIDE 32

ActNow

SIDE 31

Når barnet er forsørgeren

SIDE 4

IC ECOLAB RD

EL

NO

REDAKTØR: Egil Mongstad JOURNALISTER: Egil Mongstad, Gro J. Kiledal, Asle Stalleland, Ingvild Misund, Ruwanthi Jayasundare, Lars Saaghus GRAFISK DESIGN: Oddvar Paulsen TRYKK: Unitedpress.no OPPLAG: 22.500 ADRESSE: Skippergata 5, Boks 414, 4664 Kristiansand TELEFON: 03002 GIVERKONTONUMMER: 3000.32.51000 FAX: 38 02 57 10 E-POST: postkrs@stromme.org Magasinet kommer med fire nummer i året. Ettertrykk anbefales med henvisning til Hjelp til Selvhjelp som kilde. Trykket på miljømerket, resirkulert papir.

3041

2

UnitedPress

0947

HJELP TIL SELVHJELP ISSN 0806-1602

HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

kontrollerer at innsamlede midler brukes riktig. Strømmestiftelsen forplikter seg til å fortelle deg at gaven har kommet frem, og gi deg fortløpende informasjon om arbeidet.

MILLIONAR HAR FRAMLEIS INGEN JOBB Å GÅ TIL Å ha eit arbeide å gå til betyr at du har ei inntekt, du har kollegaer, du er tiltrudd ei oppgåve og du har eit ansvar. Det betyr noko å ha eit arbeid å gå til. Ein blir stolt av det.

Har du utdanning og kan lese og skrive, er sjansen for å få ein god jobb også betre enn om du ikkje kan det.

Kan du lese og skrive kan du og studere, og sjansane til betre jobbar blir enda større. Ifylgje den Internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO, var 197 millionar menneske utan arbeid i 2015. Det var 27 millionar fleire enn for ni år sidan. Utsiktene for i år er at talet på arbeidslause vil auke, og nærare 200 millionar vil være utan arbeid.

Det er eit enormt problem, økonomisk og i eit tryggleiksperspektiv, at så mange menneske ikkje har arbeid. Økonomisk er kvar arbeidsledig eit tap for samfunnet. Tomme magar er også enkle å rekruttere til terror og kriminell aktivitet. Difor er jobbskaping, saman med utdanning, noko av dei viktigaste tiltaka me kan gjere i langsiktig bistand.

Svært mange menneske i utviklingsland arbeider i uformell sektor. Slike jobbar er, i fylgje ILO, ofte dårleg betalte, har ingen sosial tryggleik knytt til seg, og ofte er det liten produktivitet.

Dei aller fleste som i vår samanheng skaper seg eit arbeid, handlar om ho eller han som klarer å skape seg eit enkeltmannsføretak og skape seg ein jobb der ein kan syte for dagleg inntekt til seg og familien. Eit av dei aller første møta eg hadde med ein som hadde skapt seg ein jobb var mannen i eit av slumområda utanfor Nairobi. Stolt viste han meg korleis han kunne spe på inntekta med å reparere gamle og øydelagde paraplyar. No hadde han eit arbeid han kunne være stolt av.

Dette var bra for mannen og familien hans. I ettertid har eg møtt fleire hundre kvinner og menn som har gjort det same. Dei fleste av dei har sikra familien sin inntekt, klarer å betale for utdanning til borna, og kan kjøpe medisin når ein er sjuk. Nokre få av disse er blitt gründerar og arbeidsskaparar og har fleire tilsette.

Det er dei som på sikt vil endre lokalsamfunn føre til vekst i økonomien og gjere at fleire kjem ut frå fattigdom.

Jobb er viktig. I dette bladet kan du lese om Reshma i Nepal som har starta eigen skule der ho gjev leksehjelp til andre born i landsbyen. Ein jobb som for henne betyr at ho kan ta ekstraundervisning og nå målet sitt om høgare utdanning. Du kan også lese om handelsmannen Ddumba i Uganda som har bygd opp ein butikk og ein liten gard der han dyrkar kaffi, bananar og kakao og har to tilsette.

Han er blitt jobbskapar.

Det er ikkje vi som skal skape jobbane. Det må samfunna og den enkelte sjølv gjere. Det er ikkje vi som skal eller kan skape dei trygge rammevilkåra for å drive næringsverksemd, det må politikarane gjera. Det me kan gjera er å være med å gje fattige eit utgangspunkt, ei starthjelp til å begynne eit lite føretak, for seg sjølv eller med andre. Men alle veit me at fattige ikkje har den same tilgangen på lån eller pengar som det me har. Difor treng dei nettopp midlar til det, midlar som kan hjelpe dei i gang. Og det kan me gje dei.

Egil Mongstad redaktør

Strømmestiftelsen er utviklingsorganisasjonen som hjelper folk i gang. Som gir fattige mennesker starthjelp til å klare seg selv på egenhånd.

Vår erfaring er at milde gaver ikke hjelper folk ut av fattigdom. Derfor gir vi heller muligheter.

Utgangspunktet for vårt arbeid er knyttet til det kristne verdigrunnlaget med Jesu liv og lære som inspirasjon og rollemodell for nestekjærlighet.

Hjelp til Selvhjelp arbeider etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Våre verdier:

MENNESKEVERD, SOLIDARITET OG RETTFERDIGHET HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

3

Når barnet er forsørgeren Hvis mor og far hadde jobb med anstendig inntekt, kunne barnearbeidet avskaffes.

For fortsatt må millioner av barn gå på jobb istedenfor på skolen.

ASLE STALLELAND

Det er tidlig morgen i Nepal. Søskenflokken på seks trasker bortover veien med store sekker i hendene. Mens de mer privelegerte i landsbyen gjør seg klare for å gå på skolen, vet disse barna at denne dagen er som alle andre dager. For også denne dagen handler om å samle inn mest mulig søppel som skal leveres til resirkulering. Den yngste er kanskje fem år. Ingen av dem går på skole.

De er ikke alene om skjebnen sin. Ifølge FNs organisasjon for arbeidsliv, er det fortsatt 168 millioner barnearbeidere i verden i dag. Omkring halvparten av disse utfører det FN betegner som farlig arbeid. Når vi snakker om barnearbeid i denne sammenheng, er det ikke småjobber i hverdagen. Det er ikke noe galt i at barna må hjelpe til med husarbeidet og kanskje klippe plenen en gang imellom, like lite i Norge som i Nepal eller Uganda. Barn har imidlertid rett til utdanning, og rett til å få lov til å være barn som leker og utfolder seg.

Et barn skal forsørges, ikke være forsørgeren. Det er dette kampen mot barnearbeid handler om.

Det er mange ulike årsaker til barnearbeid.

Kulturelle forhold kan spille inn, og den lave kvaliteten på undervisningen i skolen

4

kan også være en svært negativ faktor.

Prisen for skolegang er høy i familier som trenger barnas arbeidskraft for å sikre at de samme barna ikke må legge seg sultne om kvelden. Om foreldrene da ser at barna ikke lærer noe nyttig på skolen, ender regnestykket i familien ofte opp med at barna heller bør skaffe mat på bordet enn å bruke tid på skolen. Dette jobber Strømmestiftelsen med i våre utdanningsprosjekter, der vi blant annet har fokus på lærerutdanning og foreldremedvirkning på barneskolene.

Fattigdom er imidlertid den viktigste årsaken til at så mange millioner barn jobber hver dag istedenfor å være på skolen. For å bekjempe barnearbeid, er det viktig at vi forstår de ofte tøffe realitetene som ligger bak valget når mor og far lar barna jobbe.

Foreldre sender ikke barna sine på jobb fordi de er slemme og ikke unner dem noe godt. Fattigdom handler om å ha få valg i livet. For mange er også samtlige alternativer dårlige. Når det dreier seg om å overleve fra den ene dagen til den neste, er barnearbeid et forståelig valg for desperate foreldre.

Jobbskaping blir kanskje det viktigste tiltaket for å bekjempe barnearbeid. Hvis

HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

foreldrene tjener nok penger til å forsørge familien, faller den viktigste grunnen til at barna skal jobbe – når de egentlig skulle være på skolen – bort. Når barnet arbeider istedenfor å ta utdanning, bidrar dette i den negative spiralen som fører til fattigdom.

Uten utdanning vil barna ofte havne i samme desperate situasjon som foreldrene på arbeidsmarkedet, og det blir en enorm utfordring å komme seg ut av fattigdom.

Derfor henger også Strømmestiftelsens innsats med å skape jobber til voksne og kvalitetsutdanning til barna så nøye sammen. Ved å skaffe voksne jobb med anstendig lønn, kan man forhindre barnearbeid. Ved å få barn inn i skolen og forbedre kvaliteten på deres læring, styrker man barnas muligheter til å kunne forsørge sine barn igjen når de blir voksne.

Fattigdommens onde sirkel blir dermed brutt.

> Et barn skal ikke være forsørgeren.

Her noen barn på vei for å samle søppel som de selger for å tjene noen rupi.

ILLUSTRASJONSFOTO: PER FRONTH

HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

5

REPORTASJE LONDON, ENGLAND

Edwin Gutierrez retter på kokkejakka, knepper kappene og åpner etuiet for knivene. Han er gategutten fra Bolivia som har inntatt topprestaurantene der han daglig pirrer smaksløkene til velstående britiske og internasjonale gjester. Både anerkjente The Savoy Hotel og eksklusive The Sloane Club i London står på lista over hoteller og restauranter han har kokkelert hos.

Det er servert

Edwin Gutierrez har gjort karriere i London, og arbeider i eksklusive restauranter i verdensbyen.

6

HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

EGIL MONGSTAD Eltham, London

E

dwin smiler. Han koser seg når det freser i panna og han kan boltre seg på kjøkkenet med ferske råvarer og eksotiske krydder. På kjøkkenet i leiligheten i Court Road i Øst-London disker han opp med nylaget kiche med and, og quinoa-salat med avocado.

– ALALAY viste meg veien til denne verdenen, sier Edwin Gutierrez. Det er Claudia (grunnleggeren av Alalay red. anm), og alle de andre som trodde på meg, som har gjort at jeg er der jeg er i dag, sier Edwin. I juni fylte han 41 år. Han har etablert seg med egen leilighet i London. Jobber er det nok av, og for tiden er han freelancekokk.

– Jeg trives, har det godt, og kan ikke tenke meg noe annet for tiden, sier 41-åringen.

IKKE MAMMA Men slik har det ikke alltid vært.

– Jeg hadde en god barndom. Pappa lekte mye med meg og søsknene mine. Han tok oss med på fotballkamper og var snill med oss. Han jobbet i militæret. Mamma var omsorgsfull og snill, men hun hadde et tøft liv. Hun hadde seks barn og jobbet hardt hele tiden. Jeg husker mamma som rettferdig og trist. Livet var ikke enkelt, forteller Edwin. >>> HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

7

REPORTASJE LONDON, ENGLAND

Savoy Hotel i London var Edwins arbeidsplass i flere år. En drøm å få jobbe her, sier Edwin.

>>>

– Den dagen mamma døde, raste verden sammen for meg. Pappa hadde funnet seg en annen kvinne, mitt søskenbarn, som flyttet inn til oss for å være hushjelp. Han ville at vi skulle kalle henne mamma. Jeg ville ikke. Jeg ble vanskelig for pappa. Det trygge i livet mitt nå var mamma og bestefar. Men en dag var ikke mamma mer. Pappa tok livet hennes. Hun var kanskje 39 år gammel. Jeg sluttet skolen. Jeg ville ikke ha noe med verken pappa eller min stemor å gjøre.

En gang reiste pappa bort. Han var borte en hel uke, og vi måtte være hjemme med henne. Jeg husker jeg kastet alle tingene hennes ut av huset. Pappa ble sint. Han slo meg hver dag, og truet oss, og sa at vi aldri måtte fortelle hva han hadde gjort til noen, for han hadde venner som kunne fikse alt.

Jeg bygde opp et enormt hat til ham og lovet meg selv at en dag skulle jeg ta ham.

Men nå hater jeg ham ikke lenger, men jeg vi aldri akseptere det han gjorde. Det har gått over 30 år siden den tristeste dagen i mitt liv. Jeg har et godt forhold til faren min nå. Nå synes jeg bare så uendelig mye synd på ham. Han er alene nå, og jeg vet at han hver dag angrer på det han gjorde, sier Edwin.

MINNENE – Jeg orket ikke livet med stemor og en pappa som kjeftet og slo. En dag tok jeg med meg en blå genser som mamma hadde strikket til meg, og så rømte jeg. Jeg kunne ikke være hjemme mer. Det var ikke mulig. Jeg ble gategutt, forteller han.

Edwin blander egg, smør og mel og elter det sammen med litt salt før han

8

Alalay har gjort meg til den jeg er, sier Edwin, som har gjort suksess i London.

pakker deigen inn i tynn plastfolie og legger den i kjøleskapet. Praten går om mat, oppskrifter og hvor mye glede det gir han å oppleve at maten han lager metter og gir glede.

– Mamma var flink til å koke. Når jeg skal kose meg koker jeg ris og blander i hvitløk og ferske grønnsaker slik hun gjorde så mange ganger. Det er duften av mamma, og noe av det som for meg tar vare på alle minnene etter henne, sier stjernekokken i London.

DEN VERSTE NATTEN Livet på gata var hardt. Men det skjedde også gode ting der, og gatelivet er et liv i løgn. Det er en illusjon og har ingen fremtid, sier Edwin og blir alvorlig. Han var rundt 11 – 12 år gammel da han havnet på gata. Han bodde i trær, under broer og i skjul flere steder.

Han ble kjent med farlige miljøer, møtte narkohaier, mafia og opplevde at venner ble borte. Uten at han sier det antyder han langt på vei at de såkalte cut-cut miljøene –organiserte gjenger som stjeler organer – tok flere av dem.

En dag ble han tatt av politiet. De var to – tre stykker og tok ham med til en kjeller i posthuset.

– Den natten er av alle, den verste natten i mitt liv. Det de gjorde med meg den natten kan jeg ikke snakke om. Det kommer for evig å forfølge meg, sier han. Blikket blir vått, og han vil ikke fortelle mer. Minnene er for vonde og opplevelsen et merke som aldri blir borte.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

– Det er vanskelig å forstå at mennesker kan være slik, sier han ettertenksomt og sårt.

ALALAY – Barndommen min var en helt vill opplevelse. Det som holdt meg i live var at jeg var så målbevisst på at gata ikke skulle få meg. Jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle drikke alkohol eller ta stoff. Jeg flyttet ofte for å finne nye miljøer. Jeg visste at dersom jeg ble lenge på et sted, ville det bli vanskeligere å flytte. Jeg bestemte meg for at jeg skulle overleve livet på gata, sier Edwin.

Han reinskjærer andebrystene og kverner over litt salt og pepper før han legger dem i en varm panne. Så heller han noen dråper olivenolje over og masserer dråpene forsiktig inn på hver side. Snart freser det fra panna.

– Det er Alalay som har gjort meg til den jeg er i dag. Alalay var min familie og Claudia min mor. Hun møtte meg på gata og gav meg aldri opp. Hun så aldri bakover, men alltid fremover. Jeg har stor respekt for henne. Hun kalte meg Edwinchito, «lille-Edwin», sier han og smiler. (Claudia er grunnlegger av Alalay og har vært drivkraften bak organisasjonen siden starten i 1989 red.anm.)

CLAUDIA En dag begynte han å koke for en Hare Krishna gruppe i La Paz. – Der gikk det bare i ren vegetarkost. En dag ble jeg så sulten på kjøtt at jeg kjøpte en

Det er Alalay som har gjort meg til den jeg er i dag.

Edwin byr på kiche med and hjemme i leiligheten i London.

kylling som jeg spiste om kvelden. Senere fant lederen av gruppa, en tysker, bena etter kyllingen i senga mi, og jeg ble kastet rett på dør. Det ble vel kanskje også fremtiden min, for da åpnet det seg nye sjanser. Jeg kokte for Alalay, og jeg kokte for Claudia. En dag fant Claudia en som ville betale for at jeg kunne utdanne meg som kokk. Han betalte, og jeg studerte gastronomi og kokkeyrket i to år. Jeg har aldri fått takket han for det han gjorde. Jeg vet heller ikke hvem denne personen er. Det er trist. Skulle gjerne møtt vedkommende og takket. Han åpnet nye dører for livet mitt, sier Edwin.

Edwin blander egg, kremfløte, vårløk, chorizo pølse, og rasper et godt stykke parmesanost som han har i. Så rører han alt sammen i en bolle og lar det hvile, før han senere skal helle det over kichen som nå er halvstekt og står og kjøler seg ned.

Fra Europa Hotel og Hotel Presidente i La Paz, gikk turen til Brasil. Han fikk jobb som suppesjef på en av de anerkjente restaurantene i byen.

– En soussjef utfordret meg til å skjære ut skulpturer i vannmeloner og gresskar. Jeg fikk et bilde av hvordan det skulle være.

Jeg gikk på markedet og kjøpte gresskar og meloner. Jeg øvde en hel natt, for dette hadde jeg aldri gjort før. Resultatet ble bra og det hjalp meg til nye, spennende jobber.

Jeg liker å utfordre meg og være kreativ og bruke hele meg i både det å lede et kjøkken, men også å utvikle kokekunsten min. Det er

Edwin på besøk i et av mottakshjemmene i Alalay i 2003.

På bildet til høyre ser vi Claudia Gonzales.

det som er drivkraften, ønsket om å få det til, sier Edwin.

THE SAVOY – London har alt. Her er det enorme muligheter. Men det kommer ikke av seg selv. Det er mye hardt arbeid, offer og innsats som skal til, sier Edwin som etter Brasil flyttet til hit.

I 2003 var Edwin sammen med Charles Tjessem, som det året vant Bocuse d’Or, og Strømmestiftelsen og lagde kokeboken «Mestermøte» Boken er senere gitt ut på spansk.

– Boka betydde mye. Da den ble oversatt, ble jeg plutselig mer etterspurt. Media ville snakke med meg, restauranter og soussjefer ville ha tak i meg. I London søkte jeg en jobb blant flere hundre andre på kjøkkenet i det anerkjente historiske hotellet The Savoy. Jeg fikk jobben. Det var helt fantastisk opplevelse, sier Edwin. Senere er det blitt andre jobber og andre hoteller. Nå sist, den eksklusive The Sloane Club. Nå jobber han selvstendig og kan ta de jobbene han selv vil.

– Det er mer lønnsomt, sier han.

Edwin kjenner på andebrystene som snart har den rette motstanden. Så tar han dem opp fra panna og lar dem hvile i 10 – 15 minutter før han skjærer dem opp.

jeg landet i London hadde jeg min erfaring og troen på meg selv, men jeg kunne svært dårlig engelsk. Det ble den første kampen, sier han på flytende engelsk.

Så kom det flere kamper. Men en dag løsnet det.

– Nå er jeg her. En drøm jeg har er at jeg en dag kan reise hjem til La Paz og åpne en restaurant og etablere et institutt der unge gutter og jenter kan lære å koke, og legge grunnlaget for å skape sine jobber. Og kanskje vil en av dem en vakker dag bli vinner av den kjente kokkeprisen Bocuse d’Or. Da ville på mange vis ringen være sluttet for meg, sier Edwin.

Han legger oppskårete filetene av de stekte andebrystene utover den ferdige kichen. Så heller han røra med krem, egg, vårløk og parmesan over og setter alt i stekeovnen. Noen minutter senere skjærer han fornøyd av et stykke og anretter på en tallerken med oppskåret avocado og en antydning olivenolje med persille.

– Det er servert, sier han fornøyd. •

DET ER SERVERT – Å ha en jobb er helt avgjørende. Uten jobb er du frarøvet muligheten til å velge. En jobb hjelper en til å skape, tenke og bli bedre og gir mulighet til å få del i ting du ikke trodde du kunne få. Da HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

9

JOBBSKAPER VEST-AFRIKA

Dans høyrer med når kvinnene møter prosjektkoordinator frå organisasjonen ANTBA, som driv arbeidet i landsbyen.

Den nye gruppa i Fananga Det er slutt på bilvegen. Sjåføren svingar til høgre og følgjer spora etter andre bilar.

Gradestokken kryp mot 40. Det er fleire månader sidan det regna her. Den tørre sanden legg seg fort, nesten som lett snø på bakruta. Etter ein halv time køyrer me inn på plassen utanfor landsbyens forsamlingshus. I dag er det møte i spare- og lånegruppa i landsbyen Fananga i Burkina Faso.

10

HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

D

et er smil, dans og latter ute på gardsplassen. Kvinner med born, kvinner utan born, eldre og yngre kvinner. Det er berre fire veker sidan dei starta gruppa som har fått namnet «saman er me sterke». Ein gong i veka har dei møte der dei låner, sparar, drøftar utfordringar og legg planar. I dag skal dei 25 medlemmane bestemma kor lang tid det skal gå før lånet skal være betalt attende, og kor mykje rente dei skal betale. Men først er det opprop og tid for å spare, og så for å låne. Eit kjærkome drag i lufta fer gjennom rommet, og svalar ned rommet nokre få augneblikk.

Kvinnene sit på golvet langs veggane. Borna kryp rundt, er på fanget eller klamrar seg til ho mor. Tre medlemmer kom for seint i dag og må betale bot. Det svir. Bota har dei bestemt sjølv, og er 200 cefa, om lag tre kroner, og ein vil helst ikkje komme for seint neste gong.

AVSTEMMING Diskusjonen går høglydt.

Etter nokre minuttar blir gruppa delt i tre.

Fem minuttar seinare kjem dei saman att.

To grupper meiner ein skal betale tilbake lånet etter tre månader, ei gruppe vil ha fem månader. Så er det avstemming. Alle blir samde om at tre månader er fint.

– Me ynskjer at så mange som mogeleg skal få låne raskt, difor vil me ha raske omløp på pengane, seier dei som vil ha tre månader.

Og slik blir det. Lånetida er tre månader, og etter ein ny runde med diskusjon i nye grupper blir ein også samd om renta. Sidan starten har gruppa spart 15 800 cefa (220 kroner).

LANGT TIL MARKNADEN – Eg vil at landsbyen vår skal utvikle seg, Fati Traore.

Me har så mange utfordringar, seier ho og nemner både skule, veg, helsesenter og vatn.

Eg trur det er mogeleg å løyse dette, og me kan være med å påverke det, seier ho. Fleire nemner at kvaliteten på varene dei produserer, og dermed òg prisen, blir kraftig redusert på grunn av dårleg veg og at det er langt til marknaden.

– Det tek over seks timar å gå til markanden, og minst to – tre timar på sykkel. Når me er fleire saman, er det enklare å ta opp disse utfordringane, seier ho.

Så er det tid for å låne. Nokre tar lån for å kjøpe millet, ei vil låne for å kjøpe kyllingar, og ei vil selje ris.

JOBBSKAPAR Sefo Konate er medlem i ei anna gruppe. Ho lånte pengar og skapte seg ein jobb for å selje brukt tøy.

– Før hende det det ofte at me ikkje kunne betale skulepengar til borna våre. Spare- og lånegruppa har endra dette. Her kan me alle gjera noko for å auke eigen inntekt.

Alle i denne gruppa har teke lån, seier Konate. Ho meiner det er svært viktig at medlemmane støttar opp og forsøkjer å forstår kvarandre. Det er store utfordringar i denne landsbyen. Men står me saman er det lettare å gjere noko med det. Dessutan har me lært oss tall, og no kan me òg skriva, det gjer oss tryggare i møte med dei utfordringane me har, seier ho.

– Me oppmodar alle i gruppene til å spare og låne. Men framleis er det fleire som ikkje

BURKINA FASO

Ouagadougou

tek lån fordi dei ikkje har noko å investere i eller forstår kva mogelegheit dette er gjev, fortel ei av leiarane for spare- og lånearbeidet i landsbyen. Økonomisk fattigdom og mangel på kunnskap er dei største utfordringane her. Ein marknad ville bety svært mykje for utviklingaw. Samstundes meiner ho det må ei endring av tenkjesett til for å få det til.

Mangel på utdanning er eit hinder både for økonomisk vekst og for utvikling av landsbyen. Dei fleste her meiner det er viktig med skulegong. Men få sender borna til skulen.

– Dette er ting me drøftar i gruppene. Me har sett at spare- og lånegruppene til dømes kjem med nye tankar om jordbruk, om solidaritet og fellesskap. Og me ser at dette positivt er med og endrar haldningar og endrar korleis lokalsamfunnet ser på seg sjølv og omgjevnaden, seier ho.

EGIL MONGSTAD Fananga, Burkina Faso

Kvinnene i Fananga vonar spare- og lånegrupper kan gjera livet i landsbyen betre.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

11

JOBBSKAPER UGANDA

Kakaobonde og handelsmann Josef Ddumba har tatt 10 lån. Han dyrker kaffe, kakaobønner og bananer, og i butikken selger han alle slags dagligvarer.

— Uten lån fra spare- og lånegruppa hadde jeg ikke fått dette til, sier 63 åringen i Nakitokolo.

J

osef er sekretær i spare- og lånegruppa Pewosa. I tillegg til å spare og låne tar de opp ulike tema og drøfter felles utfordringer. Det minste de kan spare hver gang er 7000 shilling (17 kroner) og det meste 70 000 shilling (170 kroner). Gruppa startet i 2012 og har nå 35 medlemmer og over 100 000 norske kroner i omløp.

– Gruppa har virkelig stor betydning i

12

lokalsamfunnet vårt. Det er som å høste fra et tre som bare vokser og vokser og gir mer og mer frukt, sier leder for gruppa Debora Nyanzi Nalongo.

For Josef Ddumba har spare- og lånegruppa gitt både arbeid, utfordringer og mye glede.

BLE ROBBET – I flere år hadde jeg ansvar for et lager og solgte elektroniske artikler på

HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

Makerere-universitetet i Kampala. Så bestemte jeg meg for å slutte. Jeg ville bruke eiendommen der jeg vokste opp, til å arbeide for meg sjøl. Jeg startet i det små og solgte poteter, kassava, matoke og andre saker som jeg dyrket, sier 63-åringen.

Stedet lå et stykke unna hovedveien og det var få kunder som kom hit. Ddumba leide derfor et lite stykke land nærmere hoved-

Josef Ddumba er handelsmann og bonde.

Han dyrker kakao, kaffe og bananer, og familien har fått et mye bedre liv etter at de begynte å spare i en spare- og lånegruppe han er med i.

som han innredet til butikk, og han startet å selge husholdningsvarer.

– Nå har vi vokst og vokst. Jeg har tatt opp flere lån, og fortsatt låner jeg, sier Ddumba og sorterer tomater i butikken sammen med kona Safina. I hyllene er det såpe, vaskemiddel, tørrmelk, parafin og poteter, smør og syltetøy, og mye annet. Og på bordet står det kaker og brød og flere andre varer.

– Jeg hørte på et radioprogram om hvordan spare- og lånegrupper kan hjelpe til med å skaffe penger til slike som oss som ikke kan låne i bank og heller ikke er med i mikrofinans.

Radioprogrammet han snakker om, drives av radiostasjonen CBS. En ukentlig sending med blant annet informasjon om spare- og lånegrupper er støttet av Strømmestiftelsen.

– For oss har dette hatt enorm betydning.

Vi har fått det mye bedre, og til og med området vi bor i er blitt bedre, sier handelsmannen, som er klar på at dette må fortsette. Det er vanskelig å låne i bank, og renta i banken er mye høyere enn hva den er i Pewosa, der det er en flat rente på 10 prosent og nedbetalingstiden fra seks til åtte måneder. veien og satte opp en liten hytte, der han solgte varene sine. Hver dag gikk han de seks kilometerne dit. Ofte kunne han oppleve at kiosken var robbet når han kom dit om morgenen, og han tapte mye penger på det.

– Jeg kunne tjene 5000 shilling (12 kroner) i uka. Men jeg ville mer. Da vi startet spareog lånegruppa jeg er med i, kom det plutselig andre muligheter til syne, sier han.

UTVIDET BUTIKKEN Medlemskapet i Pewosa har gjort at han har kunnet låne til å bygge ny butikk, og nytt hjem til seg og familien. I tillegg til butikken dyrker han kaffe, bananer og kakaobønner som han

selger. Bak butikken står kaffeplantene med modne bær, bananklasene er store og kakaobønnene henger grønne fra trestammene.

Kakaobønnene selger han for 20 kroner kiloet, en pris han er godt fornøyd med. Til sammen har han over åtte mål jord, og han har ansatt to personer som jobber for ham.

BLE SYK Tidlig på 1990 tallet ble Josef Ddumba smittet av HIV. – Jeg fikk behandling tidlig og lever godt med medisinene jeg får. Jeg er også med i en gruppe som reiser rundt og informerer om HIV, sier han.

– Før måtte jeg arbeide hardt og gjøre mye tungt arbeid. På grunn av sykdommen ble jeg tidlig trøtt. Nå tjener vi bra, jeg kan ansette folk til å arbeide for oss, og jeg behøver ikke arbeide så hardt som før, sier Ddumba.

På en normal dag kan han tjene 150 000 shilling, vel 350 kroner. Av det har han en netto fortjeneste på vel 70 kroner, noe han er godt fornøyd med.

– Vi har det bra nå. Vi har bra omsetning, og sammen med kona og familien har vi klart å skape en god jobb og inntekt til oss selv og noen få andre som jobber for oss.

Nå drømmer jeg om å kjøpe en varebil.

Det ville lette arbeidet vårt enda mer, sier Josef Ddumba. •

EGIL MONGSTAD Nakitokolo, Uganda

INSPIRERT AV RADIOPROGRAM Han begynte å spare. Etter noen måneder lånte han 200 000 shilling, ca. 500 kroner, og kjøpte 30 kyllinger. Disse solgte han litt senere og tjente 750 kroner på det. Det var nok til at han kunne få tak i en kontainer

> Nå tjener vi bra, jeg kan ansette folk til å arbeide for oss, og jeg behøver ikke arbeide så hardt som før, sier Ddumba som her sorterer tomater sammen med kona Safina.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

13

JOBBSKAPER SRI LANKA

Jobbskaparen i Kekirawa

For eit år sidan begynte Sujatha Kumari Weerasinghe (30, t.v. på bildet) på kurs for å lære å sy.

No driv ho si eiga systove. Og etter tre månader måtte ho tilsetje to kvinner frå nabolaget slik at ho kunne klare alle bestillingane ho fekk.

Kjolar, skjørt, skuleuniformer, blusar og jakker – du finn alt dette og meir til på bestillingslistene til Sujatha. Den unge entreprenøren i Kekirawa, ein liten by midt i landet nord for Colombo på Sri Lanka, har på eit år etablert seg med systove, to tilsette og fleire faste kundar. Bestillingane kjem frå tre faste oppkjøparar i Kandy og i byen Galnewa og frå kundar i nabolaget. På ein god månad kan ho no tene om lag 25 000 rupi, vel 1400 kroner. Det er ho stornøgd med.

– Dette har endra liva våre. No kan eg ta meg av mykje av dei daglege utgiftene og betale skulepengar for borna, seier Sujatha.

Og etter at arbeidarane har fått løna si, går mykje av overskotet tilbake til verksemda og til nye innkjøp av materiale og stoff.

Ho handlar om lag 30 kilo tøy kvar tredje månad. Prislappen på det er 1000 kroner.

Det hender òg at ho sjølv dreg til Colombo for å handle. Det kan løne seg, for då klarer ho ofte å prute ned prisen.

– Eg har klart å skape meg ein arbeidsplass og jobb til to andre kvinner. Det er eg stolt

14

av. Dei får betaling i slutten av veka ut frå kor mange plagg dei har sydd, seier ho.

Ei av jentene gjekk på sykurs saman med henne. Den andre, Susanthi Renuka, var tidlegare tekstilarbeidar. Ho mista jobben og var utan arbeid heilt fram til ho spurde om arbeid.

– Eg er glad eg kunne tilsetje ho, seier den unge arbeidsgjevaren.

– Eg trives så godt her. Eg tener meir her enn det eg gjorde før og me har fått det mykje betre økonomisk. Utan dette hadde eg ikkje hatt arbeid å gå til, seier Susanthi, og seier at det er mykje betre å arbeide her enn der ho var før.

– Her kan eg og ta ein pause for å hente barnet mitt på skulen, og eg kan tilpasse litt av dagen ut frå kva behov eg har. Det er nærast som eg var min eigen sjef og at dette var mi verksemd. Det motiverer og får meg til å yte enda meir for at dette skal lukkast for Sujatha, seier Susanthi stolt.

– Det betyr mykje for meg at dei trives og har det bra her, seier Sujatha som no vil lære meir om marknadsføring og korleis

HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

ho kan drive verksemda og kanskje utvide.

Ho har fått plass på eit kurs som ILO ( den internasjonale arbeidsorganisasjonen) skal setje i gang for nye unge og lovande entreprenørar.

– Draumen min er eit lite utsal, seier ho. Ho har òg planar om å kjøpe ei ny symaskin.

–Det er viktig å være oppdatert på trender og motebildet. Når eg er i byen og ser noko eg likar, både i stil og farge, tek eg ideane med meg heim og deler med dei andre. No er det viskose som er populært. Men sidan eg ikkje har utstyr til å sy det med, mister eg ein sjanse til å prøve det. Eg må få den symaskina snart, seier ho og smiler.

– Eg er stolt over det eg har fått til. Og eg har gjort det åleine. Før eg begynte med dette måtte eg spørje mannen min etter pengar. No slepp eg det. Dessutan betyr det mykje for meg at eg kan gje arbeid til to unge jenter. Det er fantastisk, seier Sujatha. •

EGIL MONGSTAD Kekirawa, Sri Lanka

REPORTASJE NEPAL Reshma Tharu (16 år) ser på meg med triste øyne.

— Jeg har sagt at jeg ikke vil dette, og fortalt at dersom de gir meg bort ødelegger de fremtiden min. Jeg vil ikke gifte meg nå, jeg vil studere.

Lovet bort som 6-åring – Jeg var bare en jentunge på seks-sju år da foreldrene mine lovet meg bort og bestemte hvem jeg skulle gifte meg med. Det er først nå, når jeg er blitt 16 år, at jeg har fått vite det, sier Reshma, som slett ikke vil gifte seg.

Foreldrene er fortvilet, og vet ikke helt hvordan de skal komme ut av det. Men 16-åringen holder på sitt.

– Jeg har hørt at han de vil jeg skal gifte meg med ble ferdig med tiende klasse for en stund siden, men etter det har jeg ikke hørt noe, så jeg vet ikke mye om hans. Jeg har aldri truffet ham, sier tenåringen.

Det er mange foreldre i landsbyen som ikke kan lese og skrive, og som ikke kan hjelpe barna sine med leksene. Derfor betyr «skolen» til Reshma så mye.

– Det er gøy å være lærer og en som folk ser opp til. I timene snakker jeg også om at gutter og jenter kan bli like flinke og at jentene også må behandles med respekt. Hos meg er de like mye verd, og guttene slipper ikke lettere unna slik de ellers ofte gjør i samfunnet vårt. Guttene må også være greie med jentene, ellers får de ikke komme hit, og

det virker. Så tenker jeg at jeg er med på å oppdra noen fremtidige ektemenn til å vise jenter respekt, sier Reshma Tharu, ei jente med mot og meninger, som jobber hardt for å nå sine mål, og som vil at verden skal bli mer rettferdig. Og ei jente som heller ikke vil gifte seg med en hun ikke kjenner eller har møtt før, og som håper foreldrene kommer på bedre tanker når det ser hva hun bidrar med inn i familien. • GRO J. KILEDAL Barewa, Nepal

Reshma er med i en samvadgruppe i landsbyen. Der snakker de mye om hva hun kan gjøre med dette.

– Jeg vil jo ikke gifte meg med en jeg ikke kjenner. Jeg har fortalt foreldrene min at om dette skal bli noe av så må de i alle fall la meg treffe han, og så må jeg selv få bestemme om jeg vil gifte meg eller ikke, sier Reshma.

Hun forteller at hun har forandret seg mye etter at hun ble med i Samvad.

– Før var jeg ikke så nøye med skolearbeid.

Nå vet jeg at dersom jeg vil studere må jeg ha gode karakterer. Engelsk og matte er to fag jeg strever med. Derfor tar jeg ekstraundervisning i disse to fagene. Karakterene min har blitt noe helt annet etter at jeg begynte med det, sier hun.

Penger til ekstraundervisningen må hun ordne sjøl. Foreldrene kan ikke betale.

Ekstratimene koster 32 kroner i måneden.

– For å klare det, har jeg startet en «lekse-hjelp skole». Hver dag kommer det 13 barn hjem til meg som jeg underviser i to timer. For det får jeg til sammen 650 rupi i måneden (52 kroner), nok til mine egne ekstratimer og litt til spare- og lånegruppa jeg er med i. Resten gir jeg til mor så hun kan kjøpe ris eller andre ting vi trenger.

Reshma Tharu er 16 år og nekter å gifte seg med en hun ikke kjenner. Hun vil heller studere og tjener penger som leksehjelp for å ta ekstraundervisning og få bedre karakterer.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

15

JOBBSKAPER KENYA

16

HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

< Gruppen jeg er med i, har endret livet mitt.

Nå sender vi barna på skolen og jeg betaler skolepengene, sier Gladys.

ASLE STALLELAND Mara Naboisho, Kenya

Jobber for dyrene og naturen Jobbskaping er selve grunnlaget i prosjektet for å skape balanse mellom mennesker, dyr og natur i området rundt Masai Mara.

-Før var jeg bare hjemme. Jeg hadde ingenting og gjorde ingenting. Jeg gikk på skole opp til 6. klasse og ble gift som 15-åring.

Det var faren min som bestemte det, jeg hadde ingenting å si. Trebarnsmoren Gladys Maurori (31) er blant masaiene som har fått et bedre liv gjennom spare- og lånegruppene Strømmestiftelsen og samarbeidspartneren Basecamp Foundation Kenya.

Siden gruppene ble startet har 1500 kvinner blitt med. For Gladys har dette betydd en helt ny hverdag.

STARTET BUTIKK – Da jeg fikk høre om spare- og lånegrupper, ble jeg med. Jeg fikk familien min til å selge en ku, så jeg kunne begynne å spare. På denne tiden var vi veldig fattige. Vi spiste bare ett enkelt måltid med grøt hver dag. Vi sendte barna på skolen, men de kom hjem hver dag fordi vi ikke betalte skoleavgiften. Jeg sparte 1000

shilling i måneden etter salget av kua, og etter et drøyt år, da jeg hadde spart 14 000 shilling, fikk jeg et lån på 25 000 shilling.

Med det lånet kjøpte jeg inn varer og startet en butikk. Det fantes ingen butikk fra før i området der jeg bor, så det går veldig bra med meg. Jeg tjener rundt 15 000 shilling i måneden og har ingen problemer med å betale tilbake lånet. Nå spiser vi godt, tre måltider hver dag, og kan ha både kjøtt, ris og grønnsaker når vi vil det. Barna går på skole, og jeg betaler skoleavgiften, sier hun stolt.

– I tillegg til butikken selger jeg bensin, har en liten kjøkkenhage der jeg dyrker grønnsaker og driver med kyllinger. Jeg betaler av og til andre kvinner for å ta med grønnsaker og selge på markedet, og kan på denne måten også hjelpe andre til en inntekt. I >>> framtida håper jeg å utvide butikken.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

17

>>>

– Folk respekterer meg på en helt annen måte enn før nå som jeg tjener penger og betaler barnas utdannelse.

ville dyr får sin del av gresset, og overbeite unngås. Grunneierne leier ut området på en 20 års kontrakt til safariselskaper. Disse betaler en pris per gjesteseng til Mara Naboisho Conservancy, som blir overført til den enkelte grunneiers konto hver måned. Beløpet er omtrent det samme som en lærerlønn i Kenya. Slik får de menneskene som hører til her sin del av de pengene turistene legger igjen.

NOMADER OG KVEGDRIFT Masaiene er opprinnelig et nomadefolk som har drevet kvegdrift i Kenyas ville naturområder i generasjoner, men har blitt mer stedfaste de senere årene. Tradisjonelt sett lever de i bevegelse, og flytter familier og kveg etter beiteområder. Konflikter oppstår derimot raskt når flere parter har interesser i samme området. For noen år siden ble masaifamiliene i området tildelt hver sin eiendom i Masai Mara av myndighetene i Kenya.

Eiendomsrett høres bra ut, men har ikke alltid vært noen god hjelp for mennesker som er vant med kvegdrift og nomadetilværelse.

Mange har solgt eiendommen sin til en altfor lav pris, og selv endt opp i slummen. På denne måten har masaier mistet sitt lokalsamfunn til fordel for turismen.

bebyggelse, kvegdrift og inngjerdinger ikke kommer i veien for de ville dyrenes vandringer mellom de store naturparkene Masai Mara og Serengeti. Det må også tilrettelegges for god beskyttelse av masaifamilienes kveg, og sikres at pengestrømmen fra turistnæringen også kommer lokalbefolkningen til gode.

RIKT DYRELIV For vår partner, Basecamp Foundation Kenya, var balansen mellom mennesker, dyr og natur det sentrale da de begynte arbeidet her. De samlet lokalbefolkningen og prøvde å finne den beste løsningen for alt levende i området. For det rike dyrelivet er det avgjørende at menneskelig

Dette var bakgrunnen for opprettelsen av Mara Naboisho Conservancy. Over 500 grunneiere i området ble enige om at landområdet de eide skulle være et conservancy (et naturvernområde), der det ikke er bosetninger for mennesker, og beiting er strengt regulert. Slik sikrer man at både kveg og

JOBBER Lars Lindkvist er opprinnelig svensk, men har bodd i Kenya de siste 15 årene og sammen med Judy Kepher-Gona ledet arbeidet med samlingen av Naboisho fra starten. Han forteller at jobber til masaiene er en av de viktigste utfordringene i arbeidet med å skape et område der mennesker, dyr og natur kan leve sammen i harmoni. – Jobbskaping er helt grunnleggende. Det at menneskene her tjener egne penger og tar egne økonomiske beslutninger er en forutsetning for den forandringen vi vil skape her, sier han.

Samlingen av 520 masaifamilier i Mara Naboisho Conservancy har i seg selv bidratt til en rekke jobber. Man regner med at verneområdet og turismen i seg selv har ført til omkring 300 jobber. En viktig del

Gladys i kjøkkenhagen der hun dyrker grønnsaker til eget bruk og som selger på markedet

18

HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

av det er Koiyaki Guiding School, Kenyas første skole for safariguider. Opptaket av studenter blir gjort ut fra karakterer og et intervju som skal vise hvilke holdninger du har til dyr og natur. Sist, men ikke minst, du må være fra området rundt Masai Mara.

Skolen har ført til en radikal endring i safariselskapenes rekruttering av guider.

Mens du tidligere oftest møtte folk utenfra kledd i «vestlig stil», er det nå masaier i sine tradisjonelle klær som kjører de fleste safaribilene. Og hvem har større forutsetning enn dem for å forstå naturen og dyrene her slik at turistene kan få se dyrene de har drømt om å se?

Blant de andre jobbene som Mara Naboisho Conservancy har medført, er kokker og servitører, jobber innen administrasjonen av verneområdet, og jobber med sikkerhet og forvaltning av natur og dyr.

TJENER PENGER I tillegg har altså spareog lånegruppene skapt et stort engasjement og gitt mange masaikvinner en varig jobb og inntekt. Da Strømmestiftelsen begynte å invitere masaikvinner til gruppene, var det stor skepsis. Mennene visste ikke hva spare- og lånegruppene var og fryktet de kunne miste sin kontroll over kvinnene. Det

tok ikke lang tid etter at gruppene var startet før de så at spare- og lånevirksomheten gav resultater. Kvinnene tjente penger så de kunne betale skolepenger for barna, mat og utgifter til helse. Interessen for å starte nye grupper ble enorm. Blant kvinner. Og blant menn. I dag er de første spare- og lånegruppene for menn startet i Mara Naboisho.

Nå vil Strømmestiftelsen og Basecamp Foundation Kenya ta jobbskapingen inn i en ny og enda mer spennende fase, forteller Lars Lindkvist.

– Vi trenger ideer om nye næringsveier.

Vi vil finne lett forståelige konsepter og skape jobber som gir merverdi, ikke minst i forhold til miljø. Solcellesystemer og miljøvennlige ovner er blant mulighetene.

MINE BARN SKAL FÅ UTDANNING Potensialet er utvilsomt der. Hittil har kvinnene spart millioner av kenyanske shilling.

Et annet viktig resultat av jobbskapingen for kvinner er at det skaper store og gledelige endringer innen familien, noe Gladys er blant de gode eksemplene på. Hun vil bruke posisjonen hun har opparbeidet seg til å være et godt eksempel og sikre barna en god framtid.

KENYA

NAIROBI Mara Naboisho

– I lokalsamfunnet vårt praktiseres dessverre fortsatt barneekteskap og omskjæring av jenter. Jeg synes dette er galt og ønsker å gå foran som et godt eksempel og vil ikke omskjære døtrene mine. De skal få utdanning, og ikke bli gift før de er ferdig utdannet og klare for å jobbe. Jeg kan ikke få til dette uten at mannen min er enig i det, og nå som jeg selv tjener penger til barnas utdanning har han gått med på dette. Drømmen min er at barna skal få universitetsutdanning og jeg vil gjøre mitt beste for å støtte dem, sier Gladys. •

De ville dyrene er en viktig ressurs for masaiene i Mara Naboisho Conservancy.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

19

SMÅTT & STORT FRA NÆRT OG FJERNT

Tormod Nuland (38) er ansatt som programrådgiver i Strømmestiftelsen og skal spesielt arbeide med Vest-Afrika og to store utdanningsprogram i den regionen.

Nuland er utdannet journalist. Han har tidligere arbeidet i Raftostiftelsen.

Han har i flere år arbeidet og bodd i Etiopia der han har vært ute for Fredskorpset, og senere ved den norske ambassaden i Etiopia.

Nuland har også jobbet for Norsk Folkehjelp og i Niger for FN-organisasjonen OCHA. Kristin Pedersen (39) er ansatt som controller i Strømmestiftelsen og skal arbeide med budsjettoppfølging, budsjetter, rapporter, og opp mot regionskontorene.

Pedersen er utdannet bedriftsøkonom fra Handelshøgskolen BI. Hun har tidligere jobbet i Norges Bank og i selskapet MHWirth i Kristiansand.

Alice Leland Høye (38) er ansatt i Strømmestiftelsen som leder av innsamlingsgruppa og skal spesielt arbeide med å rekruttere nye faste givere. Hun har en mastergrad i Utvikling og ledelse, fra utviklingsstudiet ved Universitet i Agder.

Hun har tidligere arbeidet for Norsk Luthersk Misjonssamband som prosjektleder for et bistandsprosjekt i Mongolia. Leland Høye kommer til Strømmestiftelsen fra en stilling som senterleder ved Lillesand senter.

Avtale i Myanmar

Strømmestiftelsen har skrevet under på en avtale med myndighetene i Myanmar om samarbeid for å fremme økonomisk utvikling blant fattige i landet. Avtalen ble signert med Myanmars nest største departement, departementet for jordbruk, vann og husdyrhold i hovedstaden Naypyidaw.

— Vi vil gi vår assistanse, vår kunnskap og vår ekspertise til Strømmestiftelsen for at arbeidet for å bedre fattige mennesker livsvilkår skal bli en suksess, sa statsråd Dr. Aung Thu (bildet). Han understreket at Strømmestiftelsens arbeid i Myanmar er helt i trå med myndighetenes arbeid for å hjelpe mennesker ut fra fattigdom.

Regiondirektør Nimal Martinus skrev under avtalen, og understrekte at arbeidet som alt er i gang i Pathein-regionen, sør i Myanmar, nettopp har sin oppmerksomhet rettet mot å utvikle gode levekår og kompetanseutvikling blant fattige. — Dette gjelder både økonomisk vekst, og for utdanNimal Martinus ning, sa han.

Martinus sier at avtalen er viktig for arbeidet i Myanmar og at dette også gir oss muligheter til å søke lokale ressurser for det arbeidet vi gjør der.

FOTO: ODDVAR PAULSEN

FOTO: EGIL MONGSTAD

FOTO: EGIL MONGSTAD

FOTO: EGIL MONGSTAD

Nyansatte

Økonomisk uavhengig

FOTO: EGIL MONGSTAD

Paula Acii er 21 år gammel og driver en liten frisørsalong i Gulu nord i Uganda. Etter at hun fullførte et «Bonga»-kurs, (et ni måneder langt dialog- og opplæringsprogram for jenter mellom 11 og 19 år som ikke har gått på skole) forsøkte hun seg som frisør.

Paula fikk aldri gå på skolen da hun var barn.

20

HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

Hun vokste opp med faren, som ikke ville bruke penger på utdanningen. Nå steller hun hår, har fire til fem kunder om dagen og tjener penger slik at søstrene kan gå på skolen.

— Det er viktig for meg at jeg har en jobb. Det gjør meg økonomisk uavhengig, sier 21-åringen.

Hjelp til selvhjelppris til Myanmar Innovative, grensesprengende og nytenkende løsninger på gamle utfordringer. Det er noe av begrunnelsen for at Strømmestiftelsen i år har valgt å gi Hjelp til Selvhjelpprisen til selskapet Proximity Design i Myanmar.

FOTO: EGIL MONGSTAD

– Veldig kjekt og uventet, sier en av grunnleggerne, Debbie Aung Din. I 2004 grunnla hun selskapet sammen med mannen Jim Taylor. Den 13. september var hun i Kristiansand for å motta prisen som er på 100 000 kroner.

Pengene skal brukes i et utviklingsprosjekt i samråd med Strømmestiftelsens internasjonale avdeling.

En av bøndene og kundene til Proximity er kjempefornøyd med hvordan pumpen letter arbeidet og sparer tid. Her med en av salgssuksessene til selskapet, en pumpe som har fått navnet elefantpumpen.

I Sin begrunnelse for tildelingen sier juryen at Proximity får prisen for sitt sosiale entreprenørskap, og sin innovative, moderne og nytenkende måte å bidra til å bekjempe fattigdom. Selskapet er kjent for å finne nye og moderne løsninger på gamle problemer.

Gjennom å bruke moderne design utvikler de, og produserer gode, robuste og billige løsninger på store utfordringer. En trø pumpe som distribuerer vann til åkrer på en enkel og tidsbesparende måte er blitt en av selskapets beste produkter. Det øker bondens inntekter dramatisk, og sparer tid og krefter for bøndene. Pumpene er billige og robuste. Enkle robuste lamper, ladet med solceller er et annet produkt som er miljøvennlig, og helsevennlig, ikke minst for barn og unge når de skal gjøre lekser og slipper dårlig lys fra sotende lamper. Nå kan du bruke rent klart lys fra lamper ladet med solseller.

Proximity Design startet opp i Myanmar i 2004 og har siden vokst til et stort selskap med mer enn 350 ansatte. Selskapet har forretninger og ansatte over nesten hele landet. Produktene de presenterer varierer fra trø pumper til landbruket, solceller og finansielle tjenester.

Vi ønsker at prisen kan være en motivasjon og en inspirasjon til å fortsette å være nyskapende. Vi vil at selskapet skal fortsette å bruke moderne design, og i dialog og samarbeid med brukerne, finne frem til nye, effektive og moderne løsninger på gamle og store utfordringer for bøndene i Myanmar, sier juryen for prisen.

Prisen deles ut i år for 12 gang. I juryen for prisen er leder: Dagrun Eriksen, Stein Hannevik, Hilde Strømme og Tina Sødal.

Konferansegave til den som har alt Hva gir du til foredragsholdere og andre bidragsytere som har fått både blomster og gaver når de har deltatt på konferanser - du gir du dem en historie.

Ideen kom fra Anette Strømsbo Gjørv, som er bor i Kristiansand, og er webredaktør og rådgiver ved Sørlandet sykehus.

FOTO: ANETTE STRØMSBO GJØRV

Da sykehuset tidligere i år gjennomførte to konferanser valgte de bort blomstene og satset på en historie. To kort med historier fra en gutt og en jente som er med i Strømmestiftelsens arbeid med Speed Schools i Vest Afrika, var gaven til dem som skulle ha en spesiell takk.

I følge Gjørv var det stor begeistring for dette. Begge historiene er fra Strømmestiftelsens Speed School program i Vest Afrika.

Utenpå konvolutten stod dette: Til deg som delte kunnskap med oss på konferansen «Pasienter- de viktigeste endringsagentene!» Her får du en fortelling som takk, og vi har sendt 250 kroner til barn som får kunnskap gjennom Speed Shools. Tilsvarende hilsen fikk de som bidrog på Fevikkonferansen 2016.

Og vi takker for kjempegod ide og for gaven til Speed School.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

21

KAFFEPRATEN

OLA GRYTTEN

– Vi har et etisk og moralsk ansvar for å hjelpe mennesker som har det vondt. I den vestlige verden har grunnlaget for å tenke slik sitt utspring i Bibelen, sier professor ved Institutt for samfunnsøkonomi og seksjon for økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole, Ola Grytten. Grytten er også professor II ved Hauge School of Management ved NLA – Høgskolen i Bergen.

Hvorfor skal vi drive utvikling og bistand?

Det er liv og røre i korridorene på Norges Handelshøgskole i Bergen. Nye studenter, nye ansikter og nye utfordringer skal snart møte de unge og håpefulle økonomene.

– Det er alltid slik når studentene kommer, sier Grytten og skjenker kaffe.

Han smaker på spørsmålet om hvorfor vi skal drive utvikling og bistand.

– I tillegg til det etiske ansvaret er det i vår interesse at andre har det bra, at det er jobber og at samfunn er stabile og har kjøpekraft. Vi lever i en internasjonal økonomi. Vi er avhengige av at andre kjøper varene og tjenestene våre. Derfor er det viktig at andre land blir velstående og kan handle med oss. Og når land blir mer velstående, blir det mindre kriminalitet, mindre korrupsjon og mindre forurensing. Det er altså en fordel for alle at flere blir med på laget, sier Ola Grytten.

At vekst er godt for miljøet, forklarer han med Kuznets kurve.

– I en vekstperiode vil forurensing øke. Når veksten har nådd toppen, blir det mindre forurensing og miljøskade fordi nasjonaløkonomien tillater at noe blir gjort med det, forklarer han.

– Men for å oppnå vekst, er det flere vilkår som må ligge i bunn, sier Grytten og nevner teknologi, produksjonsutstyr og kunnskap.

Handel og tilgang til markeder må være der.

Så må noen investere, korrupsjon må bort og så må det bygges institusjoner og ordninger som legger til rette for økonomisk vekst og arbeidsplasser. Mye av dette kan kun skje på et makronivå og gjennom politiske prosesser og tilrettelegging. Rettsikkerhet og privat eiendomsrett er også helt avgjørende for økonomisk vekst, sier økonomen, som sier det må politisk endring og et systemskifte til i mange land før dette kan skje.

– I vår verden er rettsikkerhet og likhet for loven nedarvet i den kristne etikken og den protestantiske lære. Dette er en felles arv vi har i Europa og Vesten. Da føydaltiden var over, var det mye som endret seg.

Opplysningstiden, og den protestantiske kristendommen, har vært helt grunnleggende for hvordan vi har utviklet oss, og avgjørende for vår vekst og velstand, slår professoren fast.

At det finnes land i for eksempel Afrika der kristendommen står sterkt, men den økonomiske veksten er liten og fattigdommen stor, forklarer Grytten med at de er yngre kristne nasjoner.

– Dette er også ofte land uten fungerende demokrati og rettssystem, med stor korrupsjon, og der det ikke er institusjoner og infrastruktur som fungerer. Men tar vi for oss land i Afrika der utgangspunktet stort sett er det samme, er det land der kristendommen står sterkest som gjør det best. Noen misliker at jeg sier dette, men slik er det nå, slår økonomiprofessoren fast.

Hvorfor er det viktig å skape jobber i disse landene?

– Det er ikke vi som skal skape jobbene, det må landene sjøl gjøre. Men vi kan investere, styrke institusjonene og være med å skape mulighetene. Folk må ha arbeid for at samfunn skal fungere. Da er de små, enkle jobbene der mor går til markedet og selger sine varer, der hun kjøper sin ris og sine klær, og tjener penger slik at hun kan sende barna sine på skolen, viktige for familien. Men de som endrer lokalsamfunn er de som blir arbeidsgivere og ansetter tre – fire og kanskje flere medarbeidere. De er viktige for samfunnet, og de betyr mye for oss. Arbeidsplasser og utdanning forebygger kriminalitet og terrorisme. Terrorisme føles bedre på tomme mager og hos dem med lite utdannelse. Det er mindre ekstremisme i den vestlige verden enn i den fattige verden. Det har med vel-

stand, politisk styresett, og delvis med religion og mentalitet å gjøre, slår Grytten fast.

Han er ikke i tvil om at mye av u-hjelpen ikke virker som den var tenkt. Og det er mye mikrofinans som ikke virker, men noe virker.

– Litt av problemet med mikrofinans var at den så fattigdomsbekjempelse kun fra produksjonssiden. Skal det fungere fullt ut, må også de andre strukturene og systemene være på plass. Korrupsjon er noe av det verste for økonomisk vekst. I noen land er den svarte økonomien like stor og kanskje større enn den hvite, sier Grytten. Han mener spare- og lånegrupper inkluderer en større del av markedet enn vanlig mikrofinans.

– Det når lenger ut og involverer både tilbud og etterspørselssiden på en annen måte enn tradisjonell mikrofinans, sier han.

– Hans Nilsen Hauge så på fattigdomsbekjempelse som et kall. Han investerte i handel, bank, skip, eiendom, skipsverft og mye mer. Han satte penger i store selskaper som skapte flere hundre arbeidsplasser. Han ville ikke bare gi kreditt, men opplæring, og den sosiale infrastrukturen var også viktig. For ham var det avgjørende at mentaliteten var ekte og at viljen til å gjøre noe også var i hjertet, sier Grytten.

Jobbskaping handler om å forholde seg til alle ledd. Det handler om å analysere markedet, leverandører, kunder, organisering av marked og å sette seg godt inn i forholdene der man er og tenke over at man opererer i et marked, i en økonomi i et samfunn og at man ikke operere med enkeltaktører.

– Og ofte kan det være mye mer effektivt å bore en brønn enn å legge internett, sier Ola Grytten. •

EGIL MONGSTAD Bergen

22

HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

Vi skal ikke skape jobbene, men vi kan investere og vĂŚre med ĂĽ skape mulighetene, sier professor Ola Grytten.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

23

40-åringen som vil mye mer

I år er det 40 år siden kapellan i Kristiansand domkirke, Olav Kristian Strømme døde.

I en årrekke hadde presten samlet inn penger til ulike formål i inn og utland.

Etter at Olav Kristian døde den 19. august 1976, ble arbeidet ført videre av familie og venner, der Gunnar Strømme hadde stor betydning for at Strømmestiftelsen ble opprettet. Den 21. september 1976 ble Strømmestiftelsen, eller Pastor Strømmes Minnestiftelse, stiftet. Siden har Minnestiftelsen blitt Strømmestiftelsen og store endringer har skjedd i arbeid og metoder på de årene som er gått siden starten. I dag er Strømmestiftelsen en stor organisasjon som arbeider i 13 land. Vi har 145 ansatte i inn og utland, og i 2015 samlet vi inn over 190 millioner kroner.

Vi har spurt våre fire regiondirektører hvordan Strømmestiftelsen har utviklet seg og hvilken betydning Strømmestiftelsen og det arbeidet vi gjør, har i deres region.

Vest-Afrika – regiondirektør Zakariya Abdou 1. Strømmestiftelsen er blitt en desentralisert organisasjon der hvert regionskontor har ansvar for den regionale driften.

Arbeidet i regionen er mer konsentrert til å omfatte utdanning, gjennom hurtigskoler (Speed School) og lokalt styrt mikrofinans gjennom spare- og lånegrupper. Vi har etablert et tett samarbeid med myndighetene i de tre landene vi arbeider i, og vi er viktige partnere når utdanningsmyndighetene i Burkina Faso, Niger og Mali skal utvikle sin utdanningspolitikk.

2. Vi har utviklet Speed School, som gir barn en ekstra sjanse til utdanning. Vi arbeider også med voksenopplæring, yrkesutdanning for ungdom og spare- og lånegrupper for voksne.

Strømmestiftelsen har vært arkitekt for et tverregionalt samarbeid om Speed School. Vi har vært med på å bygge opp en regional organisasjon mellom de tre regjeringene. Denne skal arbeide for å finansiere, koordinere, samordne og kvalitetssikre Speed School hos myndighetene og inn i skolene.

3. Strømmestiftelsen forandrer liv. Statlige og ikke statlige organisasjoner ser hvordan vi arbeider og vil samarbeide med oss. Vi tror at vi også i fremtiden vil ha et ansvar for å utvikle samarbeidet med myndigheter og partnere som FN og EU. Vi må også videreutvikle våre metoder og bli bedre på det vi gjør slik at vi kan nå ut til enda flere.

4. Politisk ustabilitet, sikkerhet, arbeidsledighet og naturkatastrofer.

Fra 1980 og frem til 2012 har Mali, Niger og Burkina Faso opplevd minst to militærkupp hver. På grunn av usikkerhet er mange barn ikke på skolen. Dette gjelder spesielt nå i områder nord i Mali.

Barn og unge som ikke går på skole eller ikke har utdanning og arbeid, er sårbare og kan lett la seg rekruttere til illegale grupper og terrororganisasjoner.

80 prosent av innbyggerne i disse tre landene lever av jordbruk.

Endring i klimaet gjør at befolkningen opplever sulteperioder på grunn av flom eller tørke.

5. Strømmestiftelsen arbeider i tre av verdens fattigste land i Vest-Afrika. Vi har fortsatt mye å gjøre i regionen. Ønsket vårt er at vi en dag kan se flere og flere mennesker smile fordi Strømmestiftelsen var en av dem som gjorde at de klarte å komme ut fra fattigdom.

24

HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

Sør-Amerika – regiondirektør Susana Tapia Porras 1. Fra å være en veldedig organisasjon, har Strømmestiftelsen blitt en dyktig aktør som driver langsiktig og bærekraftig utvikling, helt i tråd med internasjonale utviklingsmål og politikk.

Vi er blitt mer profesjonelle og tydeligere på hvem det er vi skal jobbe for. Vi jobber også mer strategisk for å finne økonomiske ressurser lokalt som kan bidra til å øke budsjettene våre.

2. Å øke kunnskap og kompetanse hos våre partnere har vært og er en viktig prioritering.

Vi er blitt dyktigere på flere av våre fokusområder som barns rettigheter, utdanning, sosial kompetanse, tenåringer og utsatte kvinner. Vi har utviklet en tospråklig undervisningsmodell for barn som har Quechua som sitt morsmål, vi arbeider målrettet med ulike grupper for å redusere vold i hjemmene og overfor kvinner og barn. Vi har også flere steder utviklet et tett samarbeid med lokale myndigheter og institusjoner.

3. Strømmestiftelsen må fortsette å arbeide med de fattigste og bidra til at flere fattige får det bedre. Vi vil utfordre lokale ressurser til å bidra med finansiering av våre prosjekter. Vi må arbeide med lokale offentlige institusjoner og sammen med våre partnere påvirke politisk slik at fattige kan få det bedre.

4. Selv om den søramerikanske økonomien har vokst de siste årene, er det fortsatt stor ulikhet mellom folk. Stram økonomi gjør at folk er usikre på offentlige budsjetter. Usikkerhet om finansiering av prosjekter, både fra Strømmestiftelsen og andre økonomiske kilder, gjør at også våre partnere er urolige for fremtiden. Det blir utfordrende å planlegge langsiktig.

Vi må arbeide for en bærekraftig utvikling som utfordrer staten, privat sektor og sivilt samfunn til å være med å sette en sluttstrek for fattigdom. Og vi må gi miljøarbeid større oppmerksomhet.

5. Det er stor sosial og økonomisk ulikhet i Peru og Bolivia, og det er fortsatt store områder med stor fattigdom, sosial urettferdighet og sviktende skolesystemer. Vi har fortsatt en stor jobb å gjøre for å sikre barns oppvekst, forebygge vold og styrke kvinners plass og muligheter til å komme ut fra fattigdom. I vår region vil Strømmestiftelsen fortsette med å være en viktig aktør for å oppnå FNs bærekrafts mål frem mot 2030.

1.Hva er den største forandringen som har skjedd i Strømmestiftelsen siden du begynte i organisasjonen?

2.Hva vil du trekke fram som det mest viktige Strømmestiftelsen har gjort i din region?

3.Hvilken rolle ser du at Strømmestiftelsen vi ha i de neste ti-årene som kommer?

4.Hva er de største utfordringene din region møter i dag?

5.Hvorfor trenger vi Strømmestiftelsen?

Øst-Afrika – regiondirektør Priscilla Mirembe Serukka 1. Siden jeg kom til organisasjonen i 2003 har Strømmestiftelsen blitt større på alle vis.

Arbeidsmetodene våre og verktøyene er utviklet, budsjettene er større, og vi når ut til flere. Lokalt styrt mikrofinans gjennom spare- og lånegrupper, (CMMF) når bredt ut til svært fattige mennesker og virker effektivt også i områder det er vanskelig å arbeide i.

Når det gjelder utdanning, har vi beveget oss fra det som tidligere var direkte sponsing av barn, til en helhetlig tilnærming til lokalsamfunnet. Spare- og lånegrupper sammen med opplæringssenter for unge jenter gjennom det vi her kaller «Bonga», har stor effekt.

Målgruppene har også vokst. Mens vi før stort sett jobbet med barn og kvinner, blir flere og flere menn inkludert i arbeidet vårt.

Media har også blitt en viktig aktør i det vi gjør i Øst-Afrika.

Mens pengene før stort sett kom fra Norge og norske givere, er bildet nå mer sammensatt. Pengene kommer nå fra nordiske, europeiske og flere store internasjonale organisasjoner.

2. Strømmestiftelsen er kjent for å fokusere på fattige, og for at vi ikke gir milde gaver, men utfordrer folk til å ta ansvar for sin egen utvikling ut av fattigdom. Vi er også kjent for å være en respektert, ansvarlig og pålitelig partner som får til gode resultater, og for å ha null toleranse for korrupsjon.

3. Det er helt avgjørende at Strømmestiftelsen fortsetter å kjempe for de sårbare og mindre privilegerte i samfunnet, og fremme det sosiale ansvaret vi har.

4. Utfordringene blir å finne mer penger slik at vi kan nå lengre.

En annen utfordring er at vi får mer og mer penger som er øremerket. Det begrenser oss, og hvordan vi fritt kan bruke pengene der det er behov for det. Behovet for det vi gjør blir større, og vi har heller ikke nok ansatte til å møte utfordringene. Dessuten er kampen mot korrupsjon et område som krever ressurser og mye tid.

5. Strømmestiftelsen er fleksibel og går ofte inn i områder det er vanskelige å komme til, og der ingen eller få andre organisasjoner er. Vi arbeider for å styrke svake partnere og hjelper dem til å bli bedre slik at de kan få flere givere som kan støtte det viktige arbeidet de gjør.

Asia – regiondirektør Nimal Martinus 1. Strømmestiftelsen har blitt en mer profesjonell organisasjon og har utviklet seg til å bli en viktig aktør med en tydelig strategi for fattigdomsbekjempelse. Fra å være en mer veldedig organisasjon har Strømmestiftelsen i dag blitt mer effektiv og dyktig til å arbeide med årsakene til fattigdom.

2. I Asia har vi bygd opp et lag med dyktige medarbeidere som formidler kunnskap og kompetanse til våre samarbeidspartnere og til lokalsamfunn der vi arbeider. Våre medarbeidere har utviklet rammeverk, utviklingsverktøy og metoder som gjør at arbeidet vårt blir bedre. Strømmestiftelsen har fått et positivt omdømme blant partnere og blant ulike lands regjeringer. Vi blir sett på som nytenkende og innovative i vår tilnærming til fattigdomsbekjempelse.

3. Strømmestiftelsen vil være en viktig aktør og tilrettelegger, og en som kan arbeide med rammeverk og metoder for å styrke og utvikle fattige samfunn og lokalmiljø. Vi vil også fortsette å arbeide tett med våre samarbeidspartnere slik at de kan utvikle seg, bli selvstendige gode partnere og klare seg selv. Vi vil ha en sterk fokusering på å styrke lokalsamfunn og sivilt samfunn som vil bidra til å sikre økonomiske og sosiale rettigheter for fattige. Vi skal fortsette å investere i fattige lokalsamfunn og arbeide målrettet med fattige og underpriviligerte ungdommer. Strømmestiftelsen må bli en viktig stemme for å fremme godt styresett i privat sektor.

4. Politisering og økende korrupsjon er en stor utfordring i regionen. Samtidig skulle vi sett at det i flere land ble vist større vilje til å ta fattiges forhold på alvor. Mangel på gode styresett er store utfordringer i flere av landene vi jobber i. Klimaendringer og naturkatastrofer gjør fattige og lokalsamfunn mer sårbare, og det vil fortsatt være en utfordring.

5. Strømmestiftelsen vil bety mye i årene fremover. Vi vil fortsette å ha en viktig rolle å spille, ikke minst på grunn av vår innovative måte å arbeide på for å løse store utfordringer. Strømmestiftelsen vil fortsette å være en tydelig stemme for fattige og marginaliserte i samfunnet.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

25

Strømmestiftelsen i 2015

2015 var året da Strømmestiftelsen nådde ut til over 660 000 personer med skolegang, til unge og eldre, kvinner og menn gjennom spare- og lånegrupper, med programmene Samvad, Shonglap, Bonga, med Speed School og mye annet. Det er heller ikke før samlet inn og gitt så mye penger til Strømmestiftelsens arbeid som i 2015.

Tusen takk for samarbeidet! Samarbeid er nøkkelen til et godt resultat.

VIKTIGE TALL I 2015 • 660 833 personer har på ulike måter møtt Strømmestiftelsens arbeid og deltatt i spare- og lånegrupper, vært med i mikrofinans og opprettet egne inntektsbringende aktiviteter. Mange barn og unge fått en ny sjanse med Speed School og andre skole og utdanningstilbud, unge gutter og jenter har vært med i Samvad eller Shonglap, og voksne kvinner har fått lese- og skriveopplæring.

• 208 341 er tallet på unge mennesker under 18 år som enten har begynt på skolen, eller er i gang med å studere. Noen har startet en liten virksomhet som gir inntekt. De har lært om rettigheter og plikter i samfunnet.

• 471 674 er tallet på antall kvinner som på ulike måter har vært i kontakt med Strømmestiftelsens arbeid i 2015. De deltar i spare- og lånegrupper, er med i mikrofinans og flere har fått lese- og skriveopplæring, og lært om rettigheter og plikter i samfunnet.

• 190,2 millioner kroner er den totale summen av alle våre inntekter dette året.

• 82,2 millioner er antall kroner som ble samlet inn.

KORTE SITAT FRA ÅRSRAPPORTEN «For å oppnå best mulig effekt av prosjektene våre og for å styrke lokalsamfunn, fortsetter vi med å utvikle og bygge kunnskap og kapasitet hos våre samarbeidspartnere. Når vi nå snart er inne i de siste årene av strategiplanen vår, er hvordan vi kan bruke ny og moderne teknologi i vårt utviklingsarbeid en av de nye utfordringene.

Strømmestiftelsen har en klar målsetting om å styrke lokalsamfunn gjennom å etablere og utvikle fellesskapsbaserte organisasjoner, spare- og lånegrupper, Speed Schools, kvinneorganisasjoner, og Samvad og Shonglap, som er grupper for unge mennesker for samtale, dialog og utvikling».

«Vi har økt våre inntekter med om lag 12 prosent».

«Uavhengig av om våre inntekter kommer fra næringslivet, eller fra enkeltgivere; det er det personlige engasjementet og troen på en verden fri for fattigdom som er selve ryggraden i Strømmestiftelsens arbeid».

«Takk for at du velger Strømmestiftelsen! Vi håper at du fortsatt vil være med oss når vi nå sammen fortsetter arbeidet mot en verden fri for fattigdom».

• 78, 2 millioner kroner ble brukt på utdanning.

• 24,8 millioner kroner ble brukt på mikrofinans.

• 24,8 millioner kroner ble brukt på kapasitetsbygging og advocacy.

• 13 er tallet på hvor mange land vi arbeider i.

• 79 er tallet på hvor mange samarbeidspartnere vi har.

26

HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

Øyvind Aadland Generalsekretær

Testamentariske gaver 1938 Arrangement etc 4091

Netto finansposter 12.851

Andre driftsinntekter 1329 Katastrofe og rehabilitering 2451 Avtalegaver 39.485

Næringslivssamarbeid 18.279

Enkeltgaver 8171

Offentlige tilskudd 80.132

Tilskudd fra andre organisasjoner 21.450

Category 2015 2014 Offentlige tilskudd 80 132 70 945 Tilskudd fra andre organisasjoner 21 450 17 385 Enkeltgaver 8 171 8 665 Avtalegaver 39 485 38 362 Næringslivssamarbeid 18 279 11 438 Arrangement, skole- og artistsamarb. 4 091 3 320 Testamentariske gaver 1 938 5 164 Netto finansposter 12 851 3 696 Andre driftsinntekter 1 329 7 343 Katastrofe og rehabilitering 2 451 TOTAL 190 177 166 319 NOK 1000

NOK 1000

KOMMUNIKASJONSAVDELINGEN 2015 ble et godt år for Strømmestiftelsen.

Resultatet ble 7,5 millioner kroner bedre enn året før.

• Sommerkampanjen i 2015 rekrutterte 397 nye givere.

• Jobbskaperkampanjen ble gjennomført i september.

Kampanjen ble gjennomført i Stavanger og var en oppfølger av kampanjen året før.

• Etter jordskjelvet i Nepal samlet Strømmestiftelsen inn nærmere 2,5 millioner kroner til nødhjelp og langsiktig gjenoppbygging av Nepal.

INTERNASJONAL AVDELING «I Sør-Amerika har Strømmestiftelsens arbeid med å styrke lokalsamfunnenes tilgang til inntekter også betydd mye sosialt. I Peru har for eksempel kvinners forening for entreprenørskap bidratt til at kvinner fra urbefolkningen har fått tilgang til yrkesopplæring og slik bedret sine inntekter. De har og vært med å sette fokus på vold i hjemmene, og med å gi hjelp og råd til kvinner som er utsatt for slik vold. Økonomisk frigjøring har gitt mange et nytt liv som beskytter både dem og barna». «Å kunne lese, skrive og regne kan være det første steget ut fra fattigdom. I Sør-Sudan støtter Strømmestiftelsen 620 grunnskoler som sikrer skolegang for litt over 41 000 jenter».

«I Vest-Afrika, der svært mange barn ikke går på skole, gir Speed School barna en ny sjanse til utdanning».

Strømmestiftelsen arbeider i noen av de mest korrupte landene i verden. Vi har nulltoleranse for korrupsjon, og i tråd med dette er antikorrupsjonsarbeid obligatorisk i våre prosjekter og hos våre partnere. I 2015 ble det avdekket fire korrupsjonssaker, som vi håndterte etter gjeldene policy i vårt anti-korrupsjonarbeid Dette er et kort lite utdrag fra rapporten som du i sin helhet kan finne på www.strommestiftelsen.no/arsrapporter. Rapporten er på engelsk. Ønsker du å få rapporten tilsendt, så ring oss på telefon 03002, eller send en e-post til postkrs@stromme.org, så sender vi til deg.

HVORDAN BRUKER VI PENGENE/2015 Formål (85,4%) Administrasjon (4,5%) Innsamling (10,1%)

FAKTA/FORMÅLSKOSTNADENE 2015 Internasjonalt prosjektarbeid (89,4%) Prosjektstøtte/oppfølging i Norge (7%) Informasjon, folkeopplysning utviklingsarbeid/-utdanning (3,6%)

HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

27

«Før kunne eg ikkje snakka engelsk, no kan eg snakka engelsk, Før kunne eg ikkje skriva, men no kan eg skriva, Før kunne eg ikkje lesa, - no kan eg lesa.

Takk!»

M

Draumen kan ingen ta frå meg!

ed klår stemme les 11 år gamle Ruta Nighty det vesle diktet ho har skrive. For få månader sidan var 11-åringen ikkje på skule, og ho kunne slett ikkje snakke engelsk.

No har ho fått smaken på kunnskap. Ho er spesielt glad i engelsk.

Ruta bur saman med mor si og seks søsken. Fattigdom gjorde at ho ikkje fekk begynne på skulen då ho skulle. Men jenteskulen som Strømmestiftelse driv saman med den lokale samarbeidspartnaren Support for Peace and Education Development Program (SPEDP) i Kayoto, like utanfor Morobo i Sør-Sudan, har gjort at 11-åringen har fått trua på at ho kanskje kan få ei utdanning likevel.

– Eg måtte være heime. Kvar dag såg eg venene mine gå på skulen.

Det var så leit. Mamma er fattig og kunne ikkje betale skulepengar

28

HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

for meg, fortel Ruta, som måtte være heime og gjere alle dei vanlege tinga som å hente vatn, finne ved, vaske opp, koke og gjere reint.

– Eg blei så lei meg. Mamma forstod det, men ho kunne ikkje gjera noko. Det ho tener på å selje kaker på marknaden kvar morgon er ikkje nok til at det kan dekka skulepengar for meg og bror min. For eg har ein bror som er her også, seier ho med eit stort smil, og er glad for at både ho og han blei vald ut til å gå her.

Draumen hennar er å fortsetje på skulen etter at ho er ferdig med dei tre åra ho kan gå her. Alt er gatis her. Det einaste foreldra må gjere er å kjøpe skuleuniform. I motsetnad til den offentlege skulen er det også lærebøker til alle elevane her. Etter tre år kan dei gå vidare til den offentlege skulen.

Fadder – Dette er mykje betre enn den offentlege skulen. Her lærer jo borna våre å lese og skrive, og me ser kor glade dei er. Dette er eit fantastisk tilbod. Fleire av oss har hatt born som har gått i den offentlege skulen. Men mange der kunne ikkje ein gong å skrive namnet sitt etter å ha gått der. Dette er kvalitet – her får dei kunnskap, og her får også born som er foreldrelause ein ny sjanse, seier fleire foreldre som me snakkar med. Dei har alle eit sterkt håp om at skulen kan fortsetje.

– Me skal i alle fall gjere vårt og bidra med det me kan for å få det til, seier dei.

Ruta går i første klasse i jenteskulen. Heime hjelper ho mamma, og lærer henne engelsk slik ho sjølv har lært på skulen. 30 prosent av dei 30 borna i klassen er gutar, og 12 av dei 30 elevane er foreldrelause, eller bur aleine med mamma, med andre sysken, eller med besteforeldre eller tante.

– Me er her for å lære, seier borna høgt i klassen og smiler.

Og her er ynskja om yrke og utdanning like variert som i ein norsk førsteklasse. Ein vil bli politi og ein vil bli sjåfør, ein vil bli pastor, ein doktor og ein av elevane vil bli tryggleiksoffiser. Ein drøymer om å bli musikar og andre vil pilot og lærar. Men berre ein har ein draum som ingen norsk førsteklassing vil ha – det er draumen om å bli president i Sør-Sudan.

Og Ruta drøymer om å bli pilot.

– Eg veit det tek lang tid. Men draumen om det er min, og den har eg, seier ho. •

Takk til deg som bryr deg om barn!

Bli fadder!

Hver natt sover det barn i en søppelhaug. De sulter, fryser og er ensomme. Noen blir kidnappet og solgt som slaver. Andre sniffer flybensin eller lim for å unnslippe en brutal virkelighet. Mange blir frarøvet fremtiden sin fordi de må jobbe og ikke får gå på skole.

Slik skal ikke barn ha det!

Som Hjertevenn-fadder gir du beskyttelse, trygghet, skolegang og en bedre barndom til alle barn i Strømmestiftelsens prosjekter i Afrika, Asia og Sør-Amerika.

For bare 9 kroner dagen (275 kroner måneden) gir du trygghet, skolegang og en bedre barndom til alle barn i våre prosjekter.

Gå til www.fadder.no Her i Hjelp til Selvhjelp vil du møte barn fra Afrika, Asia og Sør-Amerika. Du vil bli kjent med deres hverdag, deres gleder og mange utfordringer. Du får lese om barn som får hjelp på forskjellige måter, og barn som ennå ikke har fått denne sjansen.

Utan skulen SPEDP driv med støtte frå Strømmestiftelsen hadde ikkje Ruta Nighty fått skulegong. No kan ho ta igjen venene som fekk begynne på skulen før ho, og etter fortsetje med å ta utdanning.

Her er ho saman med fleire av dei andre elevene.

Fadder HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

29

JOBB SKAPER

JOBB SKAPER

STERKE MØDRE

VERDIGHET JOBB SKAPER

JOBB SKAPER

STOLTE FEDRE JOBB SKAPER

GOD HELSE

JOBB SKAPER

STABILE HJEM

BEDRE LIV JOBB SKAPER

JOBB SKAPER

EN TRYGG BARNDOM

SMIL

JOBB SKAPER

SAMFUNN

Du kan bli en Jobbskaper nå! jobbskaper.no eller ring 03002!

JOBB SKAPER

SELVTILLIT

GLOBALT FOKUS, LOKAL HANDLING RE:ACT Kristiansand: Denne gjengen er i alle fall ikke redd for å by på seg selv når målet er å engasjere andre ungdommer!

RE:ACT Volda: Målet er ikke at vi skal hjelpe dem, men at vi sammen skal inkludere hverandre.

RE:ACT har en visjon om en rettferdig og bærekraftig verden fri for fattigdom.

RE:ACT tror det er viktig å danne et fellesskap for å minne hverandre på at det fullt mulig å gjøre verden bedre gjennom små hverdagshandlinger.

Strømmestiftelsen ungdomsorganisasjon RE:ACT har lokallag i Oslo, Bergen, Trondheim, Haugesund, Volda og Kristiansand. Hovedfokuset for de ulike lokallagene varierer, men viktig for dem alle er fokuset på kulturforståelse og forbruk.

RE:ACT Volda er kanskje det beste av lokallagene når det kommer til integrering av våre nye landsmenn. I lang tid har de hatt turgrupper en gang i uka, svømmetrening for damene på mottaket og overnattingsturer. Gjengen i Volda er med andre ord glad i (kul)tur.

RE:ACT Haugesund startet opp i fjor høst av Markus Selsås. Han hadde vært med Strømmestiftelsen på prosjektreise, og

ble så inspirert at han startet opp RE:ACT. De har blant annet arrangert internasjonal middag der alle som kommer tar med seg mat fra sitt hjemland. Slik fikk de som kom oppleve mange ulike kulturer gjennom mat og sosialt samvær.

RE:ACT Trondheim driver også integreringsarbeid, men hovedfokuset er på forbruk. Gjengen i Trondheim synes det er flaut med forbrukersamfunn, og drar ofte ut på dumpsterdiving. Det går ut på å finne mat i kontainere som er kastet av butikker, som har gått eller snart går ut på dato. Og maten, ja den er som regel fortsatt fullt spiselig. Ikke bare fyller det opp kjøleskap og fryseboks, men får deg også til å lure på om det alltid er datostemplinga som skal styre om du kan spise maten eller ikke.

RE:ACT Oslo og RE:ACT Bergen er rutinerte på å servere bærekraftig middag. Da inviteres studenter og andre til middag laget av kun rettferdig produserte matvarer, til en billig penge. Under middagen holdes det gjerne en appell om matproduksjon

Bærekraftig-middag er sosialt, billig, rettferdig, godt og lærerikt!

eller forbruk, og forhåpentligvis blir gjestene inspirert til å endre sine matvaner i en mer bærekraftig retning!

RE:ACT Kristiansand er et relativt nytt lokallag. Lokallaget ble startet opp av en av Strømmestiftelsens ansatte, Øystein Venås Sørensen. Lokallaget har blant annet vært med å informere om RE:ACT, og snakket rettferdighet og kultur, ved å holde RE:ACTs undervisningsopplegg «ACT» på Agder folkehøyskole.

Alle lokallagene har egne Facebook-sider og hjemmesiden www.re-act.no anbefales dersom du vil følge med på hva RE:ACT driver med!

RE:ACT Trondheim: Fornøyde med dagens fangst, men oppgitt over at vakuumpakket fenalår og nøtter går ut på dato.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

31

Nye utfordringer i Sør-Sudan

ILLUSTRASJONSFOTO: MIRIAM HAGEN

Den siste tiden har nyhetsbildet igjen vært preget av konflikten i Sør- Sudan.

Flere hundre tusen mennesker er på flukt. Bare til Uganda er det de siste månedene kommet 250 000. Ifølge FN er det rekruttert 600 nye barnesoldater bare de siste månedene. Situasjonen er usikker og uoversiktlig.

S

trømmestiftelsen har flere store prosjekter, spesielt innen utdanning og lærerutdanning i dette landet, et land som trenger all den støtte og oppmerksomhet det nå kan få.

Etter flere ti-år med krig mot naboene i nord, ble Sør-Sudan i 2011 et selvstendig land. Optimismen var stor, håpet om at nå kunne de endelig se for seg en fremtid med fred var enda større, og gleden over å ha fått sitt eget land boblet over i dagene etter selvstendigheten. Men gleden varte ikke lenge. Bare to år skulle det gå før vennene ble fiender og kampene tok til. I desember 2013 var borgerkrigen en realitet. Tusenvis av flyktninger inntok veiene, nye massakre skjedde, mer vold, mer krig og mer død ble igjen hverdagen i SørSudan.

FOTO: EGIL MONGSTAD

– Denne gangen var situasjonen knyttet opp mot de to store stammene Dinka og Nuer, som gikk til krig mot hverandre. Etter lang tid ble en fredsavtale mellom de to gruppene fremforhandlet, noe som skjedde ikke helt uten et sterkt påtrykk fra verdenssamfunnet.

I april 2016 vendte visepresident Riek Machar tilbake til Juba og ble innsatt på nytt som visepresident. En ny regjering kom på plass, og ministerpostene ble fordelt mellom president Salva Kiir og visepresident Riek Machar sine støttespillere. De fleste hadde håpet at dette ville være starten på noe nytt for landet, sier Lars Saaghus som er landansvarlig for Sør Sudan i Strømmestiftelsen.

32

Selv om flere av våre prosjekter går som vanlig, er situasjonen i Sør-Sudan vanskelig og kritisk. Flere lærerskoler har måttet stenge på grunn av situasjonen, sier Lars Saaghus.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

Men slik ble det ikke. Den 7. juli i år brøt det ut kamper mellom sikkerhetstyrkene til presidenten og visepresidenten. Bare i hovedstaden Juba ble det i løpet av 2-3 dager drept nærmere 300 mennesker, og flere hundre tusen flyktet, og mange tusen Uganda.

Hvordan er situasjonen for Strømmestiftelsens arbeid i Sør-Sudan?

– Konflikten er knyttet opp til spesielle regioner. I noen av områdene har våre partnere måtte stoppe arbeidet inntil videre. En av lærerskolene våre ble robbet for alt utstyr, og skolen er nå ikke i drift.

Fra en av de andre lærerskolene har vi fjernet mye verdifullt utstyr, som solceller. Det er klart at situasjonen skaper mye usikkerhet og gjør arbeidet i regionen svært vanskelig, sier Saaghus.

I likhet med flere andre internasjonale organisasjoner har også Strømmestiftelsen evakuert flere av sine medarbeidere ut av landet.

– Samtidig har vi lokalt ansatte som er på kontoret i Juba daglig og følger opp arbeidet så langt det er mulig. Og til tross for at det er svært vanskelig, så klarer vi å opprettholde arbeidet flere steder i landet, og våre medarbeidere gjør en fantastisk jobb. Når så mange er på flukt og situasjonen er som den er, er det viktigere enn noen gang at vi forsøker å gi tilbud til undervisning og arbeider videre med de programmene som det er mulig å arbeide med. Andre steder er det vanskelig og nærmest umulig, og vi har måttet stenge på grunn av sikkerhet og plyndring, sier Saaghus.

De fleste ansatte ved Strømmestiftelsens kontoret i Sør-Sudan er nasjonale, dette gjør det enklere for oss å ha personell i Juba. Det er likevel viktig for oss at de kan arbeide i sikkerhet. Å ivareta deres sikkerhet, det er det aller viktigste, sier Saaghus. • LARS SAAGHUS

Dagen reiseklubb er et samarbeid mellom Dagen, turoperatører som G Travel samt norske bistands- og misjonsorganisasjoner.

Sammen inviterer vi til unike reiseopplevelser. Reiser som forvandler liv. Velkommen ombord.

EN UNIK REISE TIL NEPAL

I SAMARBEID MED STRØMMESTIFTELSEN

PROGRAM: Dag 1, fredag 18. nov: AVREISEDAG Avreise fra Gardermoen kl 14.55 med Qatar Airways.

“Mektig og rørende” Bli med Strømmestiftelsen på en unik reise til Nepal. Turen vil by på mektige naturopplevelser, spennende kultur og gripende møter med modige mennesker Strømmestiftelsen samarbeider med i kampen mot fattigdom.

Turen til Nepal arrangeres av G Travel i samarbeid med Strømmestiftelsen og avisen Dagen. Reiseleder fra Strømmestiftelsen er Egil Mongstad som har arbeidet i Strømmestiftelsen i 17 år. Han er journalist og jobber som redaktør i Strømmestiftelsen. Egil har lang reiseerfaring og har vært flere ganger i Nepal. Øystein Samnøen fra Dagen deltar også som vertskap.

Dag 2, lørdag 19. nov: KATHMANDU og BHAKATAPUR Vi ankommer Kathmandu Internasjonale flyplass og blir ønsket velkommen av representant fra Strømmestiftelsen.

Ankomst hotell. Tur til Bhaktapur for by-sightseeing med besøk i Nyatpola Temple, og til det gamle kongelige palasset Golden gate. Middag med nepalsk kulturforestilling på Nepali Chulo. Vi overnatter på hotell i Kathmandu.

Dag 3, søndag 20. nov: Vi reiser til LUMBINI Vi kjører fra Kathmandu til Lumbini med turistbuss gjennom et svært vakkert landskap. Lumbini er fødestedet til Buddha, i sydlige Nepal ved grensen til India. Middag og overnatting på hotell.

Dag 4 - 5, mandag 21. nov - tirsdag 22. nov: LUMBINI Full dag med Strømmestiftelsen ved Samvad Centre.

Middag og overnatting på hotell.

Dag 6, onsdag 23. nov: LUMBINI/POKHARA Besøk av Lumbini, fødestedet til Buddha. Vi besøker Puskerni Pond, Garden Mayadevi Temple, og Ashoka Pillarm tempel.

Turen går videre til til Pokhara: Vakre landskap med elver, åssider og små landsbyer. Vi ankommer Pokhara for middag og overnatting på hotell. Kveldstur på markedet ved innsjøens bredder.

Dag 7, torsdag 24. nov: POKHARA Vi starter dagen med å beundre soloppgangen over Himalayafjellene. Vi besøker den vakre landsbyen Sarangot, 1592 m.o.h. Båttur på Phewa Lake hvor vi skuer utover Annapurna.

POKHARA er Nepals flotteste naturlige dal, en meget populær turistattraksjon. Vi skal også besøke den tibetanske leiren, Devi’s Fall, Mountain Museum og Lake Side Market.

Middag på hotellet.

Dag 8, fredag 25. nov: POKHARA/KATHMANDU Vi kjører fra Pokhara til Kathmandu med buss.

Vi stanser ved en elv og spiser lunsj. Ankomst Kathmandu.

Middag og overnatting på hotell.

TURFAKTA:

INFORMASJON OG PÅMELDING:

Sted: Nepal Dato: 18. – 29. november 2016 Vertskap: Egil Mongstad og Øystein Samnøen Pris for reisen: kr. 24.196,-

G Travel, Postboks 11, 4661 Kristiansand E-post: anne.grete.sundbo@gtravel.no Tlf: 381 25 652

Påmeldingsfrist: 1. oktober 2016

PRISEN INKLUDERER: Flyreise T/R OSL, hotellovernattinger i henhold til program, 3 måltider/dag, inngangsbilletter, buss, engelsktalende guide, tips og reiseleder. Flyskatt som pr 15.02.16 er kr 2.669,-.

TILLEGG: Reiseforsikring og vaksiner. Reise til/fra Gardermoen. Tillegg for enkeltrom: Kr. 4.800,-.

Flytur over Mount Everest dag 9 (valgfritt) kr. 2.300,-. Visumkostnad ca. kr 200,- (USD 25).

G Travel formidler gunstige priser på forsikring og innlandstransport etter behov: Tlf 381 25 652.

Forbehold om tid- og prisendringer, endringer i valutakurser og andre forhold vi ikke er herre over.

Dag 9, lørdag 26. nov: KATHMANDU Mulighet for morgentur med fly for å oppleve Mt. Everest fra luften (kr 2.300,- pr. person).

Deretter utforsker vi fargerike Kathmandu Durbar Square, det gamle kongelige palasset i Kathmandu, Temple of Living Godess Kumari, Jagannath Temple kjent for sine fargerike utskjæringer. Vi besøker Kasthmandap tempel, et treetasjes tempel bygget i 12. århundre. Tid til egen disposisjon etter lunsj. Middag på hotellet.

Dag 10, søndag 27. nov: KATHMANDU Vi går i Kathmandus gater og opplever byens attraksjoner og severdigheter. Sightseeing i egen buss med guide. Vi besøker blant annet det gamle tempelet Swyumbhunath, Stupa Boundhanath og Patan Durban Square.

Dag 11, mandag 28. nov: HJEMREISE Dagen til fri disposisjon frem til avreise ettermiddag. Flyavgang kl. 20.55. Ankomst OSL Gardermoen 29. nov. kl. 17.10.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

33

Kven er dei – alle dei andre dei utanfor som ser inn til meg – kvifor er dei så fattige?

Tekst: Egil Mongstad Foto: Oddvar Paulsen

34

HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

Generalsekretær Øyvind Aadland

40 ÅR I KAMPEN MOT FATTIGDOM

I september fyller Strømmestiftelsen 40 år. Dette feirer vi med en storstilt kampanje i Kristiansand – med fokus på jobbskaping.

Strømmestiftelsen har gått gjennom en rivende utvikling gjennom de 40 årene som har gått siden vi ble stiftet etter pastor Olav Kristian Strømmes død. Inspirasjonen er den samme som for 40 år siden – nestekjærlighet og et brennende engasjement for fattige. Mye har også forandret seg i verden siden 1976. En viktig endring i utviklingsarbeidet er at mens vi tidligere jobbet med veldedighet for å hjelpe de fattige, jobber vi nå sammen med de fattige for at de skal få oppfylt sine rettigheter på samme måte som oss.

Vi har innsett at den viktigste ressursen i arbeidet vårt er de fattige selv – menneskene i lokalsamfunnene der vi jobber. Det er når de tar ansvar for egen framtid at vi kan skape varige resultater som er valgt og eid av menneskene i landsbyene der vi jobber.

Hva er så kjernen i arbeidet til 40-åringen Strømmestiftelsen? For tre år siden jobbet vi ansatte i Norge og prosjektlandene våre sammen for å finne er ord som summerer opp kjernen i vårt arbeid. Ordet vi valgte var Jobbskaper. Det handler nemlig om å gi fattige mennesker den starthjelp de trenger for å skape sitt eget levebrød.

Satsingen på jobbskaper skapte umiddelbart stort engasjement internt både på kontoret i Kristiansand og hos våre mange medarbeidere ute. For nesten alt vi gjør av utviklingsarbeid handler om jobbskaping.

«Hjelp til Selvhjelp» har vært Strømmestiftelsens motto siden de tidlige dagene. Dette gjelder like mye i dag, og under kampanjen ser vi også fram til å dele ut årets «Hjelp til Selvhjelp-pris». Vinneren i år er en bedrift som har skapt en rekke jobber i ett av verdens fattigste land. Men det er ikke bare jobbene som er skapt som er årsaken til at Proxi-

mity Designs fra Myanmar ble valgt blant flere andre svært gode nominerte. Proximity Design lager produkter som gjør landbruket enklere og mer effektivt for fattige bønder.

De utvikler produktene sine i tett samarbeid med bøndene og selger til en pris som gjør at de fleste har råd til det.

Arbeidsledighetstallene i verdens fattige land er ikke så høye som man kanskje kunne vente. For de fleste har noe arbeid. Problemet er bare at de ikke tjener nok. Ikke minst gjelder det for mange av de millioner mennesker som har jordbruk som sin hovedinntekt. Proximity Designs viktigste jobb er derfor at de bidrar til å løfte bønder ut av fattigdom ved å gjøre jobben deres mer effektiv. Noe som helt konkret gir mer mat på bordet og mindre blodslit gjennom arbeidsdagen.

Når Strømmestiftelsen snakker om jobbskaping, handler det derfor ikke bare om å skape nye jobber. Det handler like mye om å hjelpe dem som har en jobb, men likevel er fattige, til å gjøre jobben bedre. Slik at barna kan få legge seg mette om kvelden og kan gå på skole istedenfor å jobbe.

Det bringer oss over på enda et fokus for oss i jubileumskampanjen vår. 168 millioner barn må jobbe, på måter barn aldri skulle trenge å gjøre. Fattigdom er den viktigste årsaken til barnearbeid. Derfor er en anstendig jobb og inntekt til mor og far det viktigste tiltaket vi kan bekjempe barnearbeid med.

40 år i kampen mot fattigdom. Færre er blitt fattige, men i en verden der det finnes nok til alle vil vi fortsette å jobbe alt vi kan for å sikre at alle får sin rettferdige del. Jobber til mor og far og skole til barna tror vi er svært viktige skritt på veien til en verden uten fattigdom. Kanskje målet kan bli nådd innen de neste 40 årene?

Derfor er en anstendig jobb og inntekt til mor og far det viktigste tiltaket vi kan bekjempe barnearbeid med.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2016 | www.strommestiftelsen.no

35

Familiens forsørger

168 millioner barn må jobbe for å overleve.

Slik skal det ikke være. Bli Jobbskaper!

jobbskaper.no / tlf. 03002

FOTO: PER FRONTH

- skal være mamma og pappa!